12. juni -- Endr. i straffeloven og politiloven 2002
416
Møte onsdag den 12. juni kl. 12.40
President: Å g o t V a l l e
D a g s o r d e n (nr. 34):
1. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeloven og politiloven (tiltak mot ulovlig bruk av
kniv og skytevåpen)
(Innst. O. nr. 62 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 58 (2001­
2002))
2. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeloven og straffeprosessloven mv. (lovtiltak
mot terrorisme -- gjennomføring av FN­konvensjo­
nen 9. desember 1999 om bekjempelse av finansi­
ering av terrorisme og FNs sikkerhetsråds resolusjon
1373 28. september 2001)
(Innst. O. nr. 70 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 61 (2001­
2002))
3. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeprosessloven mv. (hurtigere straffesaksbe­
handling, varetektsfengsling i isolasjon mv.)
(Innst. O. nr. 68 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 66 (2001­
2002))
4. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
rettergangslovgivningen m.m. (bortfall av funksjons­
betegnelser på domstolene m.m.)
(Innst. O. nr. 61 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 65 (2001­
2002))
5. Referat
S a k n r . 1
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeloven og politiloven (tiltak mot ulovlig bruk av kniv
og skytevåpen) (Innst. O. nr. 62 (2001­2002), jf. Ot.prp.
nr. 58 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter,
og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Høyre 10 minutter, de øvrige gruppene 5 minutter
hver.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Carsten Dybevig (H) (ordfører for saken): Ot.prp.
nr. 58, om lov om endringer i straffeloven og politiloven
omfatter tiltak mot ulovlig bruk av kniv og skytevåpen.
Det foreslås i proposisjonen flere lovendringer for å be­
kjempe ulovlig bruk av våpen.
For det første fremmes det forslag til endringer i poli­
tiloven for å utvide adgangen til visitasjon etter våpen.
For det andre foreslås det å øke strafferammen for den
som bærer kniv på offentlig sted, og den som griper til
kniv under slagsmål, fra tre til seks måneder. Departe­
mentet foreslår også å heve strafferammen for ulovlig
befatning med skytevåpen og ammunisjon.
I de senere årene har voldskriminaliteten i større grad
enn tidligere blitt preget av våpenbruk, og særlig bruk av
kniv. De brutale overfallene i et diskotek i Moss, og nå
sist utenfor en nattklubb i Oslo, viser med all tydelighet
at behovet for innskjerping er til stede.
Stortinget vedtok sommeren 1999 en midlertidig § 10 a
i politiloven, som på nærmere vilkår gir politiet adgang
til å visitere personer på offentlige steder. I 1998 ble det
gjort straffbart uten aktverdig grunn å bære skytevåpen
på offentlig sted. I Innst. S. nr. 186 for 2000­2001 bad
justiskomiteen Regjeringen om å vurdere om strafferam­
men for å bære kniv på offentlig sted burde heves.
I forbindelse med høringsrunden om forslag til ulike
lovtiltak mot terrorisme inneholdt dette høringsnotatet
også forslag om å heve strafferammen for å bære og bru­
ke kniv, og for befatning med skytevåpen og ammuni­
sjon.
Straffeprosessloven hjemler bruk av tvangsmidler,
bl.a. ransaking, som ledd i straffeforfølgning. Dette for­
utsetter skjellig grunn til mistanke om at en straffbar
handling har funnet sted. Politiloven på sin side hjemler
inngrep for å forebygge lovbrudd.
Etter politiloven § 7 kan politiet på nærmere vilkår
gripe inn for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og
orden. I dagens § 10 a er det gitt en midlertidig regel om
utvidet adgang til visitasjon etter våpen. Visitasjon av
person skal kunne foretas på offentlig sted, i situasjoner
eller på steder hvor vold erfaringsmessig lett utøves, når
det er grunn til å undersøke om personen er i besittelse av
våpen. Visitasjon etter § 10 a skal i dag normalt foretas
som planlagt tiltak, og fortrinnsvis ved hjelp av teknisk
hjelpemiddel. Ny § 7 i politiloven gir mulighet til visita­
sjon uten teknisk hjelpemidler.
At politiet gis utvidede muligheter til visitasjon etter
våpen, og at strafferammen for å bære kniv og gripe til
kniv under slagsmål økes, gir allmennheten bedre be­
skyttelse mot de kriminelle. Politiet har vært uten nød­
vendige fullmakter til å ransake både personer og biler på
offentlig steder i den hensikt å avverge bruk av kniv og
skytevåpen.
Politiet gis nå mulighet til ikke bare å ransake perso­
ner, men faktisk også mulighet til å varetektsfengsle per­
soner om nødvendig. Dette er en nødvendighet på grunn
av den uprovoserte volden og de stadig lavere tersklene
som enkelte nå har for å bruke kniv og våpen under
slagsmål. Utvidede fullmakter til politiet og skjerpede
straffereaksjoner vil gi kriminelle klar beskjed om hvor
tålegrensen går. Det skal være nulltoleranse for bruk og
oppbevaring av kniver og skytevåpen i det offentlige
rom, både på kroppen og i biler plassert lett tilgjengelig.
Det er viktig å merke seg de prosessuelle forenklinger
som foreslås i forhold til dagens § 10 a, som innebærer
enklere beslutningsprosedyrer og en enklere beslutnings­
kompetanse for politiet i håndhevelsen av loven. Hensy­
net til å ha et effektivt og raskt reagerende politi nødven­
diggjør at beslutningskompetansen blir enklere enn i po­
litiloven § 10 a. Det vil i mange situasjoner, særlig om

12. juni -- Endr. i straffeloven og politiloven
2002 417
natten og i helgene, når overtredelsene ofte skjer, være
upraktisk for politiet med omstendelige formalprosedy­
rer for å visitere personer og kjøretøy.
Nødvendigheten av ransaking kan i mange tilfeller
oppstå akutt og til uforutsette tider, og det er også ulike
behov i de forskjellige politidistrikt. I tillegg varierer om­
fanget av kriminaliteten fra sted til sted. Det er derfor
helt nødvendig at departementet og Politidirektoratet gir
høringsuttalelsen fra Politiets Fellesforbund spesiell opp­
merksomhet, nemlig at beslutning om visitasjon bør fat­
tes av en person med tilstedeværelse og fagkompetanse.
På dette grunnlag ber komiteen departementet finne frem
til en delegering som er hensiktsmessig for de ulike poli­
tidistrikt, slik at evnen til å ransake biler og personer ikke
uteblir som følge av rigide interne rutiner i politiet.
Jan Simonsen går i sitt Dokument nr. 8­forslag mye
lenger enn proposisjonen og innstillingen når det gjelder
ransakingsmetoder og strafferammer. Simonsen ønsker
at det ikke skal stilles krav om sted eller situasjon hvor
vold erfaringsmessig lett utøves, eller om forutgående
samtykke fra politimesteren eller hans stedfortreder, eller
om benyttelse av tekniske hjelpemidler. En lovhjemmel
som favner så vidt, vil trolig krenke Den europeiske
menneskerettighetskonvensjons artikkel 8. Komiteens
flertall går derfor ikke inn for dette forslaget, men peker
på at flertallets innstilling, i tråd med departementet, for­
slag, har enkelte fellestrekk med Simonsens forslag.
De øvrige av Simonsens forslag, som i hovedsak inne­
bærer en betydelig heving av straffenivået for knivbruk
med legemskrenkelse eller død til følge, vil departemen­
tet komme tilbake til i oppfølgingen av Straffelovkom­
misjonens delutredning VII.
Arbeiderpartiet og SV foreslår en kvitteringsordning
for politiet ved visitering. En slik ordning vil bli unød­
vendig byråkratisk og tungt håndterlig for politiet, mener
komiteens flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti. En slik visitasjonsadgang gjen­
nomføres daglig ved norske flyplasser for å sikre trygg­
heten til de reisende. Parallelt kan en si at hensynet til of­
fentlig ro og orden veier tyngre enn personvernet i denne
sammenhengen. I tillegg er det kun på utsatte offentlige
steder, til spesielle tider og etter fullmakter fra operasjons­
leder eller vakthavende at en slik visitasjon foretas.
Fakta fra avgivelsen av proposisjonen, altså de forslag
som vil få flertall her i dag , er
-- at politiet gis utvidet adgang til visitasjon av kjøre­
tøyer og personer, politiloven §7 a
-- at utvidede etterforskningsmetoder, dvs. straffepro­
sessloven § 202b og c, som teknisk sporing og diver­
se virkemidler for å avdekke bakmenn og organisert
kriminalitet, blir vedtatt
-- at strafferammen heves fra seks til ti år for særdeles
skjerpende omstendigheter, for ulovlig anskaffelse
og/eller befatning med skytevåpen og ammunisjon,
straffeloven § 161
-- at strafferammen heves for den som ulovlig bærer
kniv på offentlig sted, straffeloven § 352 a, og den
som griper til kniv under slagsmål,
straffeloven § 385, fra bøter eller fengsel inntil tre
måneder til bøter eller fengsel inntil seks måneder,
eller begge deler. Samtidig vil den mistenkte kunne
pågripes og varetektsfengsles hvis ovennevnte vilkår
er oppfylt
I tillegg har Stortinget tidligere vedtatt etablering av et
nytt våpenregister slik at det vil vel også Regjeringen
komme tilbake til. Her inngår vel kanskje også en vurde­
ring av hvorvidt hagler ervervet før 1. oktober 1990 skal
inngå i et slikt register.
G e i r ­ K e t i l H a n s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Gunn Karin Gjul (A): Arbeiderpartiet støtter Regje­
ringens forslag om endringer i politiloven for å utvide
adgangen til visitasjon etter våpen og også endringene i
straffeloven som innebærer økning i strafferammen for
den som bærer kniv på offentlig sted og griper til kniv
under slagsmål, samt heving av strafferammen for ulov­
lig befatning med skytevåpen og ammunisjon.
Voldskriminaliteten er i større grad enn før preget av
våpenbruk, og særlig knivbruk. Bare i løpet av den våren
vi har vært gjennom nå, har vi vært vitne til flere drapssa­
ker der kniv har vært brukt som våpen. Det er derfor et be­
hov for at strafferammen blir skjerpet, men også for at po­
litiet får en utvidet mulighet til visitasjon og pågripelse.
Når det gjelder bruken av visitasjon, finnes det noen
yttergrenser vi ikke kan overskride. Den europeiske men­
neskerettighetskonvensjon -- EMK -- har i artikkel 8 en
bestemmelse som verner om privatlivet og familielivet.
Det å bli stanset på gata og bli visitert av politiet er i seg
selv et inngrep i privatlivet. For at inngrepet ikke skal
stride mot EMK, kreves det at visitasjonen foretas for å
oppnå ett eller flere av de målene som er nevnt i artikkel
8 (2). Det kreves at det er i samsvar med loven, og at det
er nødvendig i et demokratisk samfunn. Jeg mener det
forslaget Regjeringen har fremmet, holder seg godt in­
nenfor de grenser EMK oppstiller. Derimot er jeg ganske
overbevist om at det forslaget som Fremskrittspartiet
støtter, er et brudd med de grunnleggende menneskeret­
tighetene.
I 1997 gav Stortinget sin tilslutning til opprettelse av
et nasjonalt våpenregister. Det vil bidra til en betydelig
forenkling av politiets jobb og gi oss en oversikt over
hvor mye våpen som virkelig finnes her i landet. Politidi­
rektoratet mener at det i dag finnes nesten en million ure­
gistrerte våpen. Komiteen etterlyser nå dette våpenregis­
teret og ber om at det kommer på plass så raskt som mu­
lig. Flertallet, alle unntatt regjeringspartiene, mener dess­
uten at det er viktig å iverksette registreringsplikt for
hagler i forbindelse med etablering av våpenregisteret.
Flere rapporter har vist at mange personer med mino­
ritetsbakgrunn opplever å bli stoppet uforholdsmessig
ofte på gata av politiet. Det er ingen tvil om at en slik
type kontroll kan være en stor belastning for lovlydige
personer med minoritetsbakgrunn. Det har også myndig­
hetene erkjent. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti mener derfor det er på tide å få på plass en kvitte­
ringsordning for politiet når de foretar visitasjon.

12. juni -- Endr. i straffeloven og politiloven
Trykt 26/6 2002
2002
418
Dette forslaget er viktig av flere grunner. For det
første vil den som kontrolleres, kunne dokumentere
hyppigheten av kontrollene. For det andre vil man kun­
ne dokumentere overfor nye kontrollører når man sist
ble kontrollert. For det tredje vil vi oppfylle anbefalin­
gen fra Den europeiske kommisjonen mot rasisme og
intoleranse -- ECRI -- om å etablere et overvåknings­
system som kan sørge for at hyppigheten blir doku­
mentert. På den måten kan man få oversikt over omfan­
get av det problemet og hvordan det arter seg. Og for
det fjerde kan det gi politiet incentiver til å foreta nød­
vendige endringer dersom det viser seg at problemet er
reelt og omfattende.
Et slikt system har man allerede i England, og jeg me­
ner det nå er på tide at det også innføres det samme i
Norge. Det forundrer meg derimot at regjeringspartiene
ikke kan være med på et slikt forslag. Jeg kjenner til at
det fra regjeringshold tidligere har vært jobbet med et
slikt system, så forslaget skulle ikke være ukjent for dem.
Saksordføreren har i sitt innlegg nå kommet med be­
grunnelse for hvorfor man ikke kan være med på forsla­
get. Det var før denne debatten helt ukjent for oss, for de
har ikke lagt det inn i noen form for merknad, men be­
grunnelsen er at man mener at det blir for byråkratisk. Vi
stiller oss litt undrende til at det skal være så byråkratisk,
men vi hadde håpet at også flertallet kunne ha vært med
på et forslag som ville ha gjort tilværelsen langt enklere
for dem i Norge som har minoritetsbakgrunn, og også
kunne ha dokumentert om det faktisk er slik mange hev­
der, at politiet i uforholdsmessig mange tilfeller ber om
visitasjon av folk med minoritetsbakgrunn. Skulle det
vise seg at det ikke er riktig, vil også det være en doku­
mentasjon som er gunstig både for oss som politikere og
for myndighetene å ha, og også for å få bevist overfor
dem med minoritetsbakgrunn at så ikke er tilfellet.
Helt til slutt vil jeg ta opp det forslaget der Arbeider­
partiet er medforslagsstiller.
Presidenten: Representanten Gunn Karin Gjul har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Innledningsvis vil jeg si
at det er positivt at vi får et forslag som det som forelig­
ger her nå, slik at vi kan gjøre noen grep i forhold til den
økende kriminaliteten som vi ser. Den bør være til be­
kymring for alle, og spesielt for oss som bekler stolene i
denne salen. Når vi daglig leser i avisene om den økende
volden, må vi ta tak i dette. Dette er et totalbilde som bør
være til bekymring og langt på vei kanskje øke enda mer
innsatsen vår for å stoppe den kriminaliteten vi ser. Det
det handler om, er at politi, påtalemyndighet og kriminal­
omsorg må ha et verktøy slik at de kan gjøre jobben vide­
re i forhold til det Stortinget kommer med, og ikke minst:
Vi må ha en lovgivning som matcher dette. Og det er det
denne saken handler om.
For Fremskrittspartiets del er deler av det som ligger i
forslaget, bra, mens andre ting er altfor defensivt, ikke
minst det som gjelder visitasjon. Vi finner det underlig at
visitasjon primært skal foregå på steder hvor straffbare
handlinger vanligvis finner sted. Hvis det er sånn at man
vet hvor de finner sted, forutsetter vi at politiet bør være
der og forhindre det. Og hvis det er sånn at det legges fø­
ringer på hvordan det skal forstås, f.eks. at det er mindre
viktig å foreta visitasjon andre steder, synes vi det legger
for store føringer. Det som ligger i dette, og som bekym­
rer oss aller mest, er at vi oppfatter dette som en man­
glende tillit til politiet og den måten de utfører sin jobb
på, og det tar vi sterk avstand fra. Politiet er verktøyet
vårt for å sikre denne biten, og da må vi gi dem ramme­
vilkår og tillit som er nødvendig. For Fremskrittspartiets
del mener vi at vårt forslag til visitasjon er vesentlig bed­
re og ryddigere og vesentlig mer forenklet, og således
burde flertallet ha sluttet seg til det istedenfor det man nå
kommer til å gjøre. Vi har, som sagt, den nødvendige til­
liten til politiet.
Så over til bl.a. det som saksordføreren var inne på,
at man nå skulle skjerpe dette med å bære kniv og bruke
kniv. Vi synes ikke akkurat at seks måneders fengsel er
så veldig avskrekkende. Vi tror ikke noen blir skremt
av det, og med den soningskøen vi har i dag, er det ikke
noen fare for at folk faktisk må inn og sone. Man må ha
gjort noe atskillig mer alvorlig enn det for å komme inn
til soning. Selv om partiets tidligere justispolitiske tals­
mann har antydet at vi har blitt «soft», skal jeg for
Fremskrittspartiets del fjerne det inntrykket ganske fort.
Vi ønsker å øke strafferammen i straffeloven § 352 a til
ett års fengsel; vi synes seks måneder er altfor lite. Vi
ønsker tilsvarende en dobling i § 385, slik at straffen
blir inntil to år. Vi synes at det er merkelig at man skal
sidestille det å ha kniv med seg og det å bruke den. Vi
synes det er en vesentlig forskjell på de to elementene,
og således bør det være forskjellig vektlegging i straf­
ferammen. Det er -- iallfall for oss -- logisk. Og vi synes
at hvis man skulle bruke betegnelsen «soft» om noen
her, er det kanskje partiet som i utgangspunktet er nær­
mere oss politisk, som burde ha gått i seg selv, f.eks.
saksordføreren fra Høyre, som har hatt en høy medie­
profil og vist at man vil kriminaliteten til livs. Jeg er
ikke sikker på at man kommer den til livs, iallfall ikke
med dette forslaget.
Så har vi også tatt oss den frihet å ta opp til vurdering
det som går på totalstrafferammen for de mest alvorlige
sakene, altså der man i dag dømmes til 21 år. Det ønsker
vi å gjøre noe med. Vi vil nå ta opp et forslag som går på
at man kan idømmes opptil 30 års fengsel, og det har
sammenheng med den praksisen man har tillagt seg. Det
er jo sånn i Norge at man etter hvert har fått en praksis
som går på at man stort sett soner to tredjedeler av tiden.
Det skal selvfølgelig vurderes, og jeg vet Regjeringen
har fulgt det opp, men allikevel bekymrer det oss, for
med dagens praksis betyr det at da soner man ikke 21 år,
men 14 år. Det synes ikke vi noen ting om, og vi synes
det er en mangel på respekt for dem som blir utsatt for
disse lovbryterne, og ikke minst for den nærmeste fami­
lie til dem som blir utsatt for slike handlinger. Vi ønsker
derfor å fokusere på at strafferammen for de mest alvorli­
ge lovbruddene er for lav, og vi tar opp et forslag om at
den må økes til 30 år.

Forhandlinger i Odelstinget nr. 30
12. juni -- Endr. i straffeloven og politiloven
O 2001--2002
2002 419
(Ellingsen)
Så er det et annet moment som også bekymrer oss, og
det er det som går på betingede dommer i grove voldssa­
ker. Det er, som vi har skrevet i våre merknader, eksemp­
ler på voldtektssaker hvor man gjør deler av straffen --
kanskje halve, kanskje ¾ -- betinget, og det er etter vårt
skjønn ikke med på å gi folk et inntrykk av at Stortinget
faktisk mener noe med det når man legger strafferamme­
ne. Vi mener, som også Svein Slettan ved Universitetet i
Oslo har sagt, at «domstolene omgår straffeloven, og at
dette gjøres ved blant annet å gjøre deler av straffen be­
tinget». Vi mener i Fremskrittspartiet at dette helt klart
bryter med intensjonene som ligger bak, og vi tar derfor
opp forslag om at det skal være begrenset adgang til å
idømme betinget straff i grove voldssaker.
Presidenten: Jan Arild Ellingsen har tatt opp de for­
slagene han refererte til.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Først vil jeg si at SV
er veldig glad for de foreslåtte endringene som er kom­
met på initiativ fra departementet. Vi mener det er særde­
les viktig at det blir slått hardt ned på det å ta med seg
kniver på offentlige steder. Vi kan ikke se noen formil­
dende omstendigheter i den forbindelse.
SV var allerede i 1998, da revideringa av våpenloven
ble behandlet, veldig offensive i forhold til dette. Vi
fremmet en rekke forslag, som dessverre bare fikk våre
egne stemmer, og jeg forstår egentlig ikke hvorfor. For
de forslagene som vi fremmet, dreide seg om å begrense
antallet våpen og få bedre kontroll med hvilke våpen som
fins, og ikke bare om det som gjerne er Fremskrittsparti­
ets anliggende, å slå hardt ned på de menneskene som
bærer våpen etter at de har begynt å florere i samfunnet.
Vi mener at det må være mulig her å tenke begge tankene
på en gang -- at man både skal forsøke å begrense antallet
våpen og forebygge at skadene skjer, og slå hardt ned på
det etter at skaden har skjedd.
Vi syns det er veldig positivt at det nå blir en perma­
nent ordning at politiet skal få muligheten til å visitere
folk på gata. Vi er usikre i forhold til at politiet nå ikke
skal ha en særskilt opplæring før de skal foreta visitasjon,
men vi har valgt ikke å reservere oss i forhold til det.
3. juni i år var representantene Gunn Karin Gjul, Anne
Helen Rui og jeg sjøl på Grønland politikammer for å se
på beslaglagte våpen og for å ta en samtale med de politi­
folkene som har ansvaret for dette. Det man var opptatt
av, var om dette er hensiktsmessig for politiets egen del.
Det kan være hensiktsmessig i forhold til å gjøre det mer
effektivt, fordi man da slipper å innkalle noen som har
tatt slike kurs. Men jeg vil be statsråden -- og kanskje
først og fremst Politidirektoratet -- om å følge nøye med
på hvordan dette blir i praksis. For det kan også medføre
at politifolk som ikke vet nok om våpen, utsetter seg sjøl
og andre for fare.
Det var et eksempel som ble trukket fram da vi var på
besøk der, som gikk på spikerpistol, som ble avfyrt i van­
vare fordi man ikke visste hvordan dette fungerte. Og vi
så der våpen som vi ikke ante eksisterte, og som i ut­
gangspunktet ikke engang så ut som våpen. Det var ett
som så ut som en penn. Det er veldig viktig at de politi­
folkene som skal håndtere dette, er klar over hvordan dis­
se brukes, og hvordan man kan uskadeliggjøre dem, sånn
at man ikke utsetter andre for fare.
Jeg syns det er synd at vi ikke nå får flertall for våre
forslag, som jeg da vil ta opp, bortsett fra ett forslag, som
jeg vil omgjøre til et oversendelsesforslag. Det er forslag
nr. 1, om kvitteringsordning. De forslagene vi fremmer,
som bl.a. går på at vi ber Regjeringa foreslå endringer i
våpenloven, slik at ervervstillatelse for våpen må fornyes
hvert 5. år, og at det bør stilles krav om seks måneders
aktivt medlemskap i skytterlag før man får samtykke til
erverv av gevær, er forslag som jeg mener ville vært et
riktig og viktig skritt i retning av å forsøke å begrense an­
tallet våpen i samfunnet.
Å begrense antallet våpen har flere viktige misjoner,
som alle her er klar over. En side av den saken er også å
begrense antallet selvmord som begås med våpen. Politi­
direktoratet sjøl har sagt at det fins nesten 1 mill. regis­
trerte våpen i Norge. I tillegg fins det en mengde uregis­
trerte våpen.
Det jeg er veldig glad for, er at hele komiteen er med
på en merknad om at vi nå skal ha et sentralt databasert
våpenregister innen 1. januar 2003. Det er veldig bra at
vi også får flertall med Fremskrittspartiet og Arbeider­
partiet på at man skal etterregistrere hagler ervervet før
1. oktober 1990.
Når det gjelder kvitteringsordning, vil jeg komme til­
bake til det ved en seinere anledning, men en liten kom­
mentar til representanten Dybevig, som mener at dette er
en byråkratiserende ordning. Da vil jeg si at det tross alt
dreier seg om folks rettssikkerhet, og det må da gå foran
en eventuell byråkratisering.
Presidenten: Inga Marte Thorkildsen har tatt opp de
forslag hun refererte til.
Einar Holstad (KrF): «Stille etter drapet». Slik lød
en av overskriftene i Aftenposten 25. mai i år.
Det er fire år siden en ung mann ble skutt utenfor
Snorre Kompagniet. Drapet skapte voldsomme reaksjo­
ner.
Det er bare få uker siden en politimann ble skutt og
drept på åpen gate utenfor utestedet Galleriet. Hvor ble
det av fakkeltoget og den store politiske debatten? Hvor­
for ble det så stille? Saken fikk ikke noen særlig plass i
mediene. Politimannen var den fjerde som ble drept ved
et utested på få måneder. Hvorfor reiser vi oss ikke len­
ger og skriker når dette skjer? Begynner vi virkelig å
venne oss til at det skal være slik?
Ofte er det tilfeldige som rammes ved bruk av skyte­
våpen. Et skytevåpen i lomma kan bli brukt på grunn av
bagateller eller en tilfeldig irritasjon mot forbipasseren­
de. Vi kan ikke akseptere en så stor grad av usikkerhet og
utrygghet for deg og meg i dette samfunnet. Det skal
fortsatt være en folkerett her i landet å føle seg trygg når
vi ferdes gatelangs. Også for Kristelig Folkeparti er det
viktig å gi folk bedret trygghet for liv og helse gjennom å
30

12. juni -- Endr. i straffeloven og politiloven 2002
420
gi politiet økte muligheter til å hindre bruk av våpen i det
offentlige rom.
Norges Røde Kors, Kirkens Bymisjon og Ungdom
Mot Vold var raske til å fange opp engasjementet og mo­
bilisere for fire år siden. En uke etter drapet gikk 1 000
mennesker i fakkeltog for å markere avsky mot våpen­
bruk og vold. I front gikk regjeringsmedlemmer, Oslos
byrådsleder og byens politimester. Demonstrasjonen var
startskuddet for landsomfattende «Stopp volden»­arran­
gementer. Dette engasjementet har stilnet av. De som går
med våpen, må aldri få føle seg trygge. Folk flest har rea­
gert på hvorfor politiet ikke skal få drive all den kontrol­
len og overvåkingen de mener er nødvendig.
Straffelovens knivforbud ble vedtatt for ni år siden for
å forebygge voldskriminalitet. Paragraf 352 a setter for­
bud mot å bære kniv eller lignende skarpt redskap på of­
fentlig sted uten aktverdig grunn. Brudd på bestemmel­
sen straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder,
men intet tyder på at dette har vært nok til å skremme kri­
minelle fra å bruke kniv.
Daværende justisminister Hanne Harlem uttalte i
Stortingets spørretime for noe over et år siden at det ville
være aktuelt å vurdere en heving av strafferammen for
brudd på knivforbudet. Det var i tråd med signaler fra
justiskomiteen. Jeg vil gi honnør til justisminister Dørum
for å ha tatt tak i dette.
Det er bred enighet om at voldskriminalitet med kniv
er et økende problem. Samtidig må vi innrømme at mu­
ligheten for inntil tre måneders fengsel ikke har vært av­
skrekkende nok i forhold til de tøffe voldsmiljøene.
Gjengene har bare ledd av forbudet mot kniv på offentlig
sted.
Nå får politiet innfridd sitt krav om en strengere reak­
sjon. Det nye lovforslaget åpner for at overtredelse skal
kunne straffes med bøter eller fengsel i inntil seks måne­
der. Men kanskje enda viktigere: Politiet får hjemmel til
å smekke håndjernene på personer som blir tatt med
kniv. En slik pågripelseshjemmel krever en strafferamme
på minst seks måneder. En adgang til pågripelse og
fengsling vil etter Kristelig Folkepartis oppfatning kunne
hindre gjengoppgjør i Oslo.
La oss tenke oss at en voldelig person stadig tar med
seg kniv på et utested. Politiet har grunn til å tro at han er
ute etter å ta en bestemt person, og beslaglegger kniven.
Senere dukker han opp med nye kniver. Den eneste mu­
ligheten til å stagge ham, kan være å pågripe og fengsle
ham.
Det vil bli lettere for politiet å foreta såkalt visitasjon
av personer som skjuler våpen eller eksplosiver. En end­
ring av politiloven slik at tjenestemennene gis anledning
til å planlegge ransakelser av personer og kjøretøyer for å
få tak i ulovlige våpen, har vært etterspurt i lang tid. En
hovedbegrunnelse for forslaget er gjengkriminaliteten i
Oslo. De endringene som er foreslått i denne saken, vil gi
grunnlag for et betydelig fremskritt i bekjempelsen av
voldsbruk i ungdomsmiljøene.
Statsråd Odd Einar Dørum: I de senere årene har
voldskriminaliteten i større grad blitt preget av våpen­
bruk. Særlig gjelder dette å true med og bruke kniv i for­
bindelse med legemskrenkelser. Kriminalstatistikken for
1997­2001 viser at trusler med kniv og grov legems­
beskadigelse med kniv er de to formene for kriminalitet
som har økt mest i denne perioden. Bruk av og trusler
med skytevåpen er også i ferd med å bli et betydelig sam­
funnsproblem.
I fjor beslagla politiet over 500 skytevåpen. Dette er
en økning på ca. 16 pst. fra året før, og økningen fortset­
ter inn i første kvartal i år. Utviklingen tyder på at stadig
flere har tilgang til våpen, og at flere har våpen som en
del av sin daglige utrustning. Dette skaper igjen fare for
at det trues med eller brukes våpen ved voldsepisoder.
Sem­erklæringen, der Samarbeidsregjeringen forplik­
ter seg til å fremme tiltak mot bl.a. blind vold, viser at
Regjeringen fra første stund tok denne utviklingen på al­
vor. For å motvirke den negative utviklingen kommer jeg
som justisminister til å føre en politikk med nulltoleranse
for våpen i det offentlige rom.
I Ot.prp. nr. 58 ble det fremmet forslag om flere lov­
tiltak mot ulovlig bruk av våpen. Etter at proposisjonen
ble fremmet, har det funnet sted ytterligere alvorlige
voldsepisoder med bruk av kniv og skytevåpen.
Forslagene i proposisjonen er todelt. For det første
fremmes det forslag om å endre straffeloven. Regjerin­
gen foreslår å endre straffeloven § 161 slik at det blir
straffbart å skaffe skytevåpen eller ammunisjon i den
hensikt å begå en forbrytelse. I dag rammer dette straffe­
budet bare slik befatning med sprengstoff.
Regjeringen foreslår også at strafferammen i straffelo­
ven § 352 a og § 385 heves til bøter eller fengsel inntil
seks måneder eller begge deler. Straffebudene rammer
henholdsvis den som bærer kniv på offentlig sted, og den
som griper til kniv under slagsmål.
Endringene i straffeloven signaliserer i enda sterkere
grad at samfunnet skal reagere overfor denne type kri­
minalitet. Nye strafferammer vil bedre reflektere alvo­
ret i lovbruddene. Dessuten har forslagene straffepro­
sessuell betydning. Politiet gis flere virkemidler for
bedre å kunne bekjempe lovbruddene: Endringene i
straffeloven § 352 a og § 385 medfører en utvidet ad­
gang til å pågripe og eventuelt varetektsfengsle lovbry­
tere. Endringene i straffeloven § 161 medfører en utvi­
det adgang til å bruke utradisjonelle etterforskningsme­
toder. Politiet kan f.eks. overvåke et parti skytevåpen
ved teknisk sporing og dermed klarlegge hvem som er
involvert i aktiviteten. Dette kan igjen bidra til å avdek­
ke bakmenn og organisert kriminalitet, som er en priori­
tert oppgave for Regjeringen.
For det annet foreslås endringer i politiloven. Det
foreslås en ny § 7 a, som skal videreføre den midlertidige
bestemmelsen om visitasjon av person for å avdekke vå­
pen. Forslaget gir på nærmere vilkår politiet adgang til å
visitere person eller kjøretøy på utsatte steder og til tider
hvor det erfaringsmessig er fare for konflikter som kan
medføre bruk av våpen. La meg gjerne tilføye at jeg har
vært med på en slik kontroll, og det var ikke noe i den
kontrollen som tilsa at politiet ikke hadde de virkemidler
til rådighet som var nødvendig.

12. juni -- Endr. i straffeloven og straffeprosessloven
2002 421
Den midlertidige bestemmelsen blir i forslaget gjort
permanent og utvidet til også å gjelde visitasjon av kjøre­
tøy. Videre foreslås det å presisere at politiet også har ad­
gang til å visitere person eller kjøretøy som ledd i hånd­
hevelsen av den offentlige ro og orden.
Endringene i politiloven bygger på en rapport fra en
arbeidsgruppe med representanter fra bl.a. riksadvokat­
embetet og Oslo politidistrikt. De fleste høringsinstanse­
ne som uttalte seg til forslaget, støttet arbeidsgruppens
forslag. Flere pekte på at det er behov for ikke bare å vi­
dereføre visitasjonsadgangen, men også for å utvide den.
For de øvrige forslagene var høringsinstansene i hoved­
sak enig med arbeidsgruppen.
Som ledd i forberedelsen av lovforslaget vurderte jeg
også forslaget fra stortingsrepresentant Jan Simonsen om
tiltak for å begrense bruk av kniv til å skade andre men­
nesker, i Dokument nr. 8:48 for 2001­2002. Jeg kom til
at endringene ville være for vidtrekkende. Representan­
ten Simonsens forslag har imidlertid fellestrekk med det
forslaget til endringer i politiloven jeg nå har fremmet.
Jeg viser særlig til utvidet adgang til visitasjon for å av­
dekke våpen. Forslagene om heving av straffenivået for
knivbruk med legemskrenkelse eller død til følge vil jeg
komme tilbake til som ledd i oppfølgingen av Straffelov­
kommisjonens delutredning VII, der det bl.a. drøftes
nærmere hvordan strafferammene bør utformes.
Jeg vil også vurdere nærmere om vi har høye nok
strafferammer når det gjelder massedrap og terrorisme.
Det vil jeg komme tilbake til ved en naturlig anledning.
Samlet sett innebærer forslagene at Regjeringen vil
reagere overfor våpenbruk, og de gir politiet mer effekti­
ve virkemidler til å forebygge og etterforske lovbrudd­
ene.
La meg til slutt kort si noen ord om de spørsmål som
bl.a. representanten Thorkildsen har tatt opp. Det er nå lagt
fram en meget omfattende plan, utarbeidet i politiet, for å
bekjempe rasisme. Den har fått betydelig støtte og sympati
både innenfor politiets rekker og utenfor. Jeg er innstilt på
at denne ordningen skal virke før jeg vil vurdere ytterlige­
re tiltak, slik bl.a. representanten Thorkildsen nå foreslår i
forbindelse med den saken vi behandler i dag.
Jan Simonsen (uav): I proposisjonen kommer det
fram at evalueringen av politiloven § 10 a viser at de
fleste politidistrikt mener at det er unødvendig å ha en
begrensning når det gjelder hvor visitering kan finne
sted, til «steder hvor vold erfaringsmessig lett utøves», at
det anses som en svakhet at bestemmelsen ikke kan bru­
kes for tilfeldig visitasjon, og at beslutningsprosedyrene
er for tungvinte -- nøyaktig slik Fremskrittspartiet sa da
loven ble vedtatt.
Selv om det foretas noen mindre endringer av beslut­
ningsprosedyrer, og visitering av kjøretøy tas inn i loven,
vil loven fortsatt være uegnet til å løse problemet med
ungdom som bærer kniv eller skytevåpen. La oss anta at
en politipatrulje observerer en gjeng med ungdommer
som politiet positivt vet tilhører et kriminelt belastet ung­
domsmiljø, komme spaserende nedover f.eks. Hegde­
haugsveien i Oslo. Politiet har grunn til å tro at de går
med kniv ulovlig. Bør ikke da politiet ha anledning til å
stanse disse ungdommene, foreta en ransaking og ta fra
dem eventuelle våpen før de skyter noen? Regjeringens
lovforslag gir faktisk ikke denne lovadgangen. En forret­
ningsgate er ikke et sted «hvor slike straffbare handlinger
erfaringsmessig finner sted». Det er jo meningsløst!
Selvsagt må politiet ha adgang til å visitere alle personer,
uansett hvor de måtte befinne seg, som politiet tror kan
gå med ulovlige våpen, på samme måte som eksempelvis
tollerne kan undersøke alle personer som de tror er i ferd
med å ta med narkotika eller en flaske sprit for mye inn i
landet.
Det er ingen stor belastning for noen å bli visitert av
politiet dersom det skjer på en høflig og grei måte. Det er
langt bedre å risikere å bli stanset av politiet dersom vi
oppfører oss mistenkelig, enn det er å få en kniv i ryggen
fordi politiet er uten en effektiv adgang til å hindre ulov­
lig knivbruk.
Fremskrittspartiet har tatt opp mitt tidligere forslag,
og jeg er fornøyd med det. Noe skuffende er det derimot
at Fremskrittspartiet ikke vil gi adgang til livstidsstraff
for overlagt drap og kun vil begrense og ikke fjerne dom­
stolenes adgang til å idømme betingede straffer for grov
vold. Med dette tar jeg opp de to forslagene som er om­
delt på representantenes plasser.
Presidenten: Jan Simonsen har tatt opp de forslagene
han har referert til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 442)
S a k n r . 2
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeloven og straffeprosessloven mv. (lovtiltak mot ter­
rorisme -- gjennomføring av FN­konvensjonen 9. desem­
ber 1999 om bekjempelse av finansiering av terrorisme
og FNs sikkerhetsråds resolusjon 1373 28. september
2001) (Innst. O. nr. 70 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 61
(2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter,
Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti
10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­
tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 mi­
nutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Knut Storberget (A) (ordfører for saken): Kampen
mot terror er av det viktigste det sivile internasjonale

12. juni -- Endr. i straffeloven og straffeprosessloven 2002
422
samfunn står overfor. Terror rammer hardt og brutalt
uskyldige mennesker. Terroren utnytter menneskene der
vi er svakest. Anslagene kan få dramatiske og alvorlige
konsekvenser for hele samfunnet.
De fleste av oss har friskt i minne terrorangrepet i
New York 11. september i fjor. Forleden ble vi også gjort
kjent med mulige planer om alvorlige terrorangrep mot
Washington, som det er sannsynlig skal være stanset i ti­
de. Plutselig er terror blitt noe nært.
Noen ynder å kalle dagens lovendringsforslag for
«terrorlovene». Jeg syns det er en uheldig språkdrakt.
Det gir et inntrykk av at her foreslås en uttømmende til­
taksliste. Dagens lovendringsforslag er ikke noen ny
måte å bekjempe kriminalitet på. Forslagene utvikler og
forbedrer eksisterende lovverk. Uenighet om deler av be­
stemmelsene bør ikke i noen sammenheng tas til inntekt
for at en ikke er villig til å sette i verk tiltak. Snarere kan
det tvert imot dreie seg om at man mener at man allerede
har tilstrekkelige hjemler fra før, og at nye formuleringer
faktisk kan svekke bruken av de hjemlene vi har.
Jeg syns det er grunn til å gi ros til Regjeringa for å ha
tatt høringsinstansene på alvor, og at man i denne runden
har moderert forslagene betydelig. I hovedsak er det un­
dertegnedes mening at Regjeringa har funnet en god ba­
lanse mellom effektive tiltak og kravet til en rettssikker
lovgivning.
Kampen mot terror løses dessuten ikke bare gjennom
straffe­ og utlendingslovgivning alene. Årsakene til ter­
ror er bredt sammensatt og krever et bredt sett av virke­
midler. Disse årsakene må være vel så viktige i kampen
mot terror. Sentralt her er kampen for bedre global forde­
ling og et løft i levevilkårene til brorparten av verdens
befolkning. Vår egen beredskapskraft og etterretnings­
styrke er dessuten avgjørende. Vi straffer oss med andre
ord ikke vekk fra terrorens årsaker.
Den type lovgivning vi nå diskuterer, må derfor ikke
erstatte den nødvendige debatt og for så vidt heller ikke
tiltak for mer generelt å kunne redusere terrorens årsaker.
Debatten skal heller ikke skygge over det arbeid som må
gjøres internasjonalt, eksempelvis for en internasjonal
strafferettsdomstol og effektive etterforskningsressurser
internasjonalt. Kampen mot terror kan lett bli som nasjo­
nal miljøpolitikk. Suvereniteten ligger nasjonalt, mens
mulighetene ligger internasjonalt. Således trenger vi ab­
solutt en terrorens Kyoto­avtale med bindende mekanis­
mer. Regjeringas forslag om ny lovgivning om terror
kommer da også på bakgrunn av resolusjon og konven­
sjon i Sikkerhetsrådet i FN, og er et skritt i denne retning.
Det er særs viktig å følge opp våre internasjonale for­
pliktelser. Det er viktig med straffeskjerping. Vi trenger
nye lovbestemmelser bl.a. for å fange opp behovet for å
kriminalisere finansiering av terrorvirksomhet. Det er
samtidig av sentral betydning at denne kampen ikke står i
motsetning til grunnleggende menneskerettigheter. Kam­
pen mot terrorisme må ikke ta fra oss det terroren truer,
demokrati og rettssikkerhet.
Et flertall mener det er riktig å definere terrorhandlin­
ger. Etter Arbeiderpartiets oppfatning bør ikke definisjo­
nen av terrorisme bli for vid, og grensene må være syl­
skarpe. Folk og myndigheter må vite eksakt hvor grense­
ne går for den mulige, kraftige maktutøvelse man nå ber
om.
Det er også viktig at vi politikere ikke innfører vel­
mente lover som blir uhåndterlige i praksis. Da vil resul­
tatet være at politi og påtalemyndighet nøler med å ta i
bruk loven. Det er et tankekors at da Regjeringas forslag
var ute på høring, stod Riksadvokaten og landets dom­
mere på én side og politiet på den annen. Definisjonen
danner grunnlaget for domfellelser som kan innebære
lovens strengeste straff og åpne for utradisjonelle etter­
forskningsmetoder.
Arbeiderpartiet slutter seg i det alt vesentlige til de­
partementets avgrensning og oppbygging av terrorhand­
lingsdefinisjonen, straffeloven § 147 a, og er enig i de
handlinger som danner grunnlag for å bli karakterisert
som terrorvirksomhet. Mange handlinger vil falle uten­
for, men de fanges opp av andre lovbestemmelser, f.eks.
om alvorlig skadeverk. Begår terrorister f.eks. alvorlig
skadeverk, vil de fortsatt kunne straffes selv om den nye
terrorvirksomhetsbestemmelsen ikke fanger opp slik
virksomhet. Det vil derfor fortsatt være alvorlig straffbar
virksomhet som må finne andre straffebestemmelser enn
den vi nå diskuterer.
Vi deler også i stor grad betraktningene rundt hvilke
forsett gjerningspersonen må ha for å rammes av bestem­
melsene. Å karakterisere visse handlinger som skaper al­
vorlig frykt i befolkningen, slik lovutkastet skisserer,
som terrorhandlinger, er etter vår oppfatning en for vid
definisjon. Der hvor fryktelementet er nødvendig å kri­
minalisere, har vi allerede eksisterende straffebestem­
melser. Vi står med andre ord ikke overfor noe lovtomt
rom.
Flere av de handlinger som er beskrevet i bestemmel­
sen, vil også kunne sies å skape alvorlig frykt i befolk­
ningen uten dermed å kunne sies å være terrorvirksomhet
i ordets rette forstand, f.eks. omfattende pyromani i store
befolkningssentre. Lovens formulering i bokstav b) er av
den grunn for vid i forhold til det en terrorvirksomhet er
ment å rette seg inn mot.
For mye rettslig uklare standarder kan raskt bidra til
omfattende rettslige prosesser i praktiseringen av lovver­
ket og bidra til å skape mer usikkerhet om gjennomføring
av bestemmelsen. Dette kan igjen bidra til å passivisere
myndighetsutøverne i deres bruk av lovverket, noe som
ikke er ønsket. Det er bakgrunnen for at vi vil stemme
mot dette forslaget, § 147 a bokstav b).
Forberedelse til straffbar handling er i hovedsak ikke
straffbart etter norsk rett. Flere forberedelseshandlinger
er i dag kriminalisert i straffeloven der disse kan konkre­
tiseres. Eksempler er forfalsking av pass, oppbevaring og
tilvirking av sprengstoff, befatning med kniv og konven­
sjonelle og biologiske våpen uten tillatelse, og avtale --
forbund -- om bl.a. bombeattentater, kapring, langvarig
frihetsberøvelse, drap og grovere skadeverk.
Det er vanskelig å innføre noen generell forberedel­
sesbestemmelse. Det vil også stride mot norsk straffe­
rettstradisjon. Det er derfor klokt av Regjeringa ikke å
foreslå en slik generell bestemmelse. Det vil reise bety­

12. juni -- Endr. i straffeloven og straffeprosessloven
2002 423
delige problemer i forhold til bevisføring og avgrensning
å innføre en generell forberedelsesbestemmelse. Riksad­
vokaten har etter vår oppfatning med rette påpekt at man
i dag har tilstrekkelig hjemmel i lovgivningen som vil
ramme de forberedelseshandlinger som kan bli aktuelle,
og som man kan ha mulighet til å oppdage, etterforske,
bevisføre og pådømme. På den bakgrunn mener Ar­
beiderpartiet at den foreslåtte bestemmelsen om å inngå
forbund ikke er nødvendig, men kun egnet til å skape
uklarhet. Når Regjeringa mener å ha eksisterende lov­
hjemler som rammer forberedelseshandlinger begått av
én, rammer dette også selvfølgelig når det begås av flere
i fellesskap. Igjen -- vi står ikke overfor noe lovtomt rom,
og det er bakgrunnen for at vi vil stemme mot siste ledd i
bestemmelsens § 147 a.
Et flertall i justiskomiteen er enig med Regjeringa i
ikke å forsere det utvalgsarbeidet som er igangsatt om
politiets metodebruk. En slik vurdering bør nettopp fore­
tas med vanlig lovforarbeid og med nødvendig tid. Man­
ge vil også hevde at det viktigste nå er at politiet blir i
stand til å bruke de metoder man allerede har. Terroren er
internasjonal og kjenner ingen landegrenser. Terrorister
må kunne pådømmes også i Norge uavhengig av om
overtreder er norsk statsborger, og uavhengig av hvor
terrorhandlingen er begått. Terrorister kan således ikke
søke noen nødhavn. Dette lovforslaget sikrer dette.
Arbeiderpartiet foreslår å sende lovendringsforslaget i
utlendingsloven tilbake til Regjeringa. Det er grunn til å
vurdere så pass vidtgående forslag i samband med den
gjennomgangen som skal være av utlendingslovgivnin­
gen. Vi påtar oss dessuten som nevnt nå forpliktelser som
stat til å bidra til å straffeforfølge utenlandske statsborge­
re også for terrorhandlinger begått i andre land. Det å ut­
vise mennesker før rettskraftig dom foreligger, kan såle­
des være i strid med intensjonene om at hvert land for­
plikter seg til aktivt å delta i straffeforfølgelsen av terro­
rister. Vi har dessuten utleveringsinstituttet, som sikrer
mulighet for utlevering til en rekke stater for straffefor­
følgelse i andre land. Det er derfor gode grunner til å av­
vente en lovendring som åpner for utvisning før retts­
kraftig dom foreligger. Når rettskraftig dom foreligger,
hjemler eksisterende lover allerede utvisning.
Det viktige med dette lovforslaget er at en skjerper
kampen mot økonomien bak terroren. Finansstrømmene
kjenner heller ingen landegrenser. Den mulighet man nå
vil få til å båndlegge, er vidtgående, men nødvendig. Det
skal dessuten ikke være slik at penger skal ha like stort
krav på rettssikkerhet som mennesker. Det er nødvendig
å sikre at myndighetene effektivt kan båndlegge økono­
miske ressurser som knyttes til terror eller terrorister. Et
flertall i komiteen har dessuten innstilt på at mistanke om
finansiering av terror også gir grunnlag for slik båndleg­
ging. Her går vi således noe lenger enn Regjeringens for­
slag.
Samtidig er det viktig at rettssikkerheten sikres for
dem som rammes av slike vidtgående beskyldninger om
terror, og som rammes av båndlegging. Et flertall går
derfor inn og gir disse forsvarerbistand oppnevnt på det
offentliges bekostning uansett om siktede varsles eller ei.
Beskyldningene om tilknytning til terrorhandlinger og
båndleggingens alvorlige konsekvens taler for at siktede
skal gis denne rettigheten. Det er overraskende at regje­
ringspartiene ikke går inn for dette, men desto mer glede­
lig at Fremskrittspartiet faktisk støtter dette og sikrer
flertall for en slik rettssikkerhetsgaranti. Å være tøff mot
kriminalitet innebærer ikke nødvendigvis at man skal
slakke av på elementære rettssikkerhetsgarantier.
Flertallet mener det er avgjort viktig at ha et effektivt
strafferettslig vern mot private organisasjoner av militær
karakter og organisasjoner med sabotasjemål for øye.
Dette er organisasjoner flertallet mener vi overhodet ikke
har behov for i vårt organisasjonsdemokrati. Slike orga­
nisasjoner kan ofte brukes som basis for sterkt samfunns­
skadelig aktivitet og trenger verken lovens eller mennes­
kerettighetenes vern. Flertallet slutter seg for øvrig til be­
stemmelsens omfang hva angår trussel om terrorvirk­
somhet. Slike trusler skaper store problemer og
merkostnader for det sivile samfunn, og må tas på alvor.
Truslene i seg sjøl kan forårsake stor skade og imøte­
komme noe av terrorvirksomhetens målsetting, å sette
det sivile samfunn ut av spill.
Det er et godt utgangspunkt for Norges bidrag til kam­
pen mot terror vi i dag behandler. Det er et bredt flertall
for hovedlinjene i forslaget. Det er viktig. Slik blir inn­
satsen legitim og effektiv.
Til slutt tar jeg opp forslag fra Arbeiderpartiet i inn­
stillingen, med unntak av forslag nr. 5. Det er ikke nød­
vendig å ta opp dette forslaget, da vi vil bli gitt anledning
til å stemme imot deler av den aktuelle bestemmelse når
denne kommer til votering.
Presidenten: Knut Storberget har tatt opp de forslage­
ne han refererte til.
Carsten Dybevig (H): Kampen mot terrorisme er en
av de største utfordringene det demokratiske verdens­
samfunnet står overfor i dag. Da terroren viste sitt ansikt
i New York den 11. september 2001, ble en hel verden
klar over hva organiserte terrorgrupper er i stand til å ut­
føre av grusomheter, og frykten for nye anslag har siden
vært stor i hele den vestlige verden. Høyre er derfor
svært glad for at Regjeringen har lagt frem forslag til lov­
endringer som gjør oss i stand til å være i forkant av
planlegging av aksjoner eller finansiering av terrorvirk­
somhet. FN har vært en viktig pådriver for å få til et en­
hetlig regelverk om bekjempelse av terrorvirksomhet.
Sjelden har det vært større behov for et internasjonalt
forpliktende samarbeid for å forhindre at terroristene fritt
kan fortsette sin virksomhet.
Jeg er redd for at mange nå er i ferd med å glemme
TV­bildene fra New York. Al­Qaidas godt forberedte og
planlagte terroraksjon i New York satte en støkk i millio­
ner av mennesker. Terroristene er villig til å benytte de
mest usle og primitive metoder for å skremme og skape
stor frykt i befolkningen gjennom ekstreme og usle hand­
linger. Det nytter ikke, som Arbeiderpartiet og SV vil, å
definere seg bort fra kampen mot terrorisme. Ingen av
disse partier ønsker å støtte den nye bestemmelsen som

12. juni -- Endr. i straffeloven og straffeprosessloven 2002
424
vil straffe dem som skaper alvorlig frykt i befolkningen
med sine handlinger.
Nå viser de samme partiene nok en gang vei ved ikke
å støtte forslag som skal demme opp for terrorismens
grusomheter gjennom et sterkere lovverk rundt det terro­
ristene har som mål, nemlig å spre tilstrekkelig frykt slik
at demokratiene vil vise større imøtekommenhet overfor
deres ønsker. Høyre vil aldri på noen som helst måte ska­
pe tvil hos den norske befolkning eller i andre vestlige
demokratier eller hos terroristene om at terrorhandlinger
ikke aksepteres. Arbeiderpartiet og SV skaper tvil om
viljen til å lovregulere terrorhandlinger.
Kampen mot terror har bare så vidt begynt. Et svært
godt eksempel på dette er talen den amerikanske justis­
ministeren, John Ashcroft, holdt til det amerikanske folk
på mandag. Et systematisk og grundig arbeid fra ameri­
kansk etterretning har trolig hindret en ny, stor tragedie i
å finne sted på amerikansk jord. Al­Qaida­nettverket
planla nytt angrep, denne gangen mot Washington. En
bombe med radioaktivt materiale skulle sprenges. Tren­
ger vi et sterkere vitnesbyrd for å iverksette lovtiltak mot
terrorisme?
Jeg er forbauset over enkelte av Arbeiderpartiets
synspunkter i forbindelse med behandlingen av Regje­
ringens forslag. Vi må ha de nødvendige lovhjemler for
å kunne slå ned på terrorvirksomhet på norsk jord. Et av
de mest grunnleggende tiltak vil være å ha en klar defi­
nisjon av hva som er en terrorhandling. Arbeiderpartiet
ønsker bl.a. å ta ut deler av Regjeringens forslag fra ter­
rordefinisjonen. Forslaget til straffeloven § 147 a første
ledd bokstav b karakteriserer visse handlinger som ska­
per «alvorlig frykt» i befolkningen, som terrorhandlin­
ger. Dette forslaget går Arbeiderpartiet og SV imot. Vi­
dere går Arbeiderpartiet imot forslaget om et straffe­
sanksjonert forbud mot å inngå forbund om å begå en
terrorhandling.
Arbeiderpartiet fører isteden et korstog mot kapitalis­
men generelt. Det er jo ikke kapitalismen som er proble­
met. Det er jo en ren avsporing fra Arbeiderpartiets side.
I tillegg fører man en kamp mot skatteparadiser og valu­
taspekulasjon. Global finansiering er heller ikke proble­
met. Det er mulighetene til å skjule finansieringstransak­
sjoner som er problemet. Her kan terrorlover faktisk
være et incitament til å få fart på dette arbeidet.
Internasjonalt samarbeid skal ikke isoleres til kun å
gjelde kampen mot terror. Det er jo en selvfølge. Det er
da ikke et motsetningsforhold mellom å ville ha lover
mot terrorisme og å bekjempe internasjonal kriminalitet,
hvitvasking av penger, korrupsjon og fattigdom. Norge
deltar aktivt som aktør i FNs arbeid på disse feltene.
Fattigdomsproblemet løses ikke ved at de vestlige de­
mokratier lar være å reagere overfor terrorister og grup­
per som truer de vestlige demokratiers eksistens. Når det
gjelder global handel og fjerning av tollsatser, fjernet Re­
gjeringen senest i forslag til revidert nasjonalbudsjett
tollsatser på 630 produkter. Dette er en god begynnelse.
Tollsatser har ofte vært er en hindring for fattige regimer,
slik at de ikke får solgt sine varer i de vestlige markede­
ne.
Fattigdom løses aldri med isolasjon, som vil være den
beste grobunn for korrupte og udugelige ledere. Frihet­
ens pris, det vil si fri flyt av varer og tjenester, har gitt oss
økt levestandard i etterkrigstiden som et resultat av økt
global handel. Beste hjelp til den tredje verden er hjelp til
selvhjelp, ikke hjelp og økonomisk støtte som når den
forsvinner, lammer hele landet. Heller ikke nei til terror­
lover er noen hjelp for den tredje verden.
Så er spørsmålet: Hvem er terroristene? Og al­Qaida,
hvem er det? Bin Laden er en rik overklassegutt fra
Saudi­Arabia som finansierte støtte til et bandittregime i
Afghanistan. Og Mullah Omar, som innførte et middelal­
dersk torturregime der 25--30 pst. av befolkningen ble
drevet på flukt, og produserte i tillegg store mengder
opium som skulle flyte over i Vesten, og som skulle finansi­
ere både borgerkrig mot egne innbyggere og terrorvirk­
somhet over hele verden. Landet trenger nå utvikling og
støtte og ikke å bli styrt av utenlandske religiøse idealis­
ter eller terrorister. Religiøs eller ideologisk fanatisme
løses ikke alene ved å løse verdens fattigdomsproblemer.
FN er ansvarlig for å påse normalisering, og norsk støtte
militært i Afghanistan har vært helt nødvendig.
Spørsmålet blir da: Representerer disse terroristene
verdens fattige? Taler de de fattiges sak, når det eneste de
gjør, er å plyndre og jage folk på flukt? I tillegg står bin
Laden og Mullah Omar for misbruk både i ord og hand­
ling av islamsk tro. Dette har bestyrtet millioner av troen­
de muslimer verden over -- ikke minst i Afghanistans nye
overgangsregjering.
SV går imot stort sett hele proposisjonen. For meg
virker det som om venstresiden i norsk politikk bagatelli­
serer de alvorlige utfordringene verden står overfor i
kampen mot terror. Å tro at terroranslag aldri vil bli aktu­
elt i Norge, eller at kampen mot terror er over, er etter
min mening svært naivt. SV bruker sågar Amnesty Inter­
national og påstår at diktaturer vil finne på å innføre
norske terrorlover, og bruke det som en unnskyldning for
handlinger mot egne innbyggere. Glemmer SV at ut­
gangspunktet for alle lover i Norge, det som ligger i bun­
nen og som gjelder foran alle andre lover, er Grunnloven
§ 1 -- «Kongeriget Norge er et frit, selvstendigt, udeleligt
og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er indskræn­
ket og arvelig monarkisk.»?
SVs argumentasjon forsvarer jo indirekte diktaturers
rett til å bestemme over hvilke lover demokratier skal ha.
Våre terrorlover skal beskytte befolkningen mot fiendtli­
ge gruppers og personers muligheter til å true det norske
demokratiet. Straffelovens nye bestemmelser skal hindre
straffbare handlinger og skal sanksjonere mot dem. Lo­
ven er ikke konstruert for at staten selv skal begå straff­
bare handlinger. De nevnte diktaturer har jo i utgangs­
punktet brutt grunnleggende menneskerettigheter. Loven
må ses i sammenheng og ikke fragmentarisk, slik SV
ønsker å gjøre.
Å argumentere med at demokratiet selv, altså flertallet
av de folkevalgte her i dag, har en skjult agenda om å
svekke det norske folks frihet, er en grov tilsløring av sa­
kens realiteter. Flertallet er de facto svært opptatt av den
enkelte innbyggers rett til personvern.

12. juni -- Endr. i straffeloven og straffeprosessloven
2002 425
Norge er og skal være forpliktet til å følge de vedtatte
menneskerettighetskonvensjoner. Det er jo en selvfølge
for et moderne demokrati.
Terroristene jobber døgnet rundt, året rundt, slik de
har gjort i årtier. Deres kamp mot den vestlige samfunns­
formen er langt fra over.
En av de viktigste oppgavene den vestlige verden har,
er å gi sitt bidrag til at pengestrømmene til terroristene
kuttes. FN­konvensjonen og Regjeringens forslag til for­
bud mot finansiering av terrorisme er helt grunnleggende
for at Norge skal gi sitt bidrag for å kutte denne livsner­
ven.
Terroristene opererer på tvers av landegrensene.
Norge må aldri bli sett på som et fristed hvor man uten
større risiko kan planlegge og utføre terrorhandlinger.
Flertallet i komiteen, med unntak av Arbeiderpartiet og
SV, støtter derfor Regjeringens forslag om endringer i ut­
lendingsloven. Har en utenlandsk statsborger overtrådt
straffeloven §§ 147 a eller 147 b, skal dette kunne føre til
utvisning, til tross for at det ikke foreligger rettskraftig
dom.
Arbeiderpartiet er bekymret for at det gis for vide lov­
hjemler for å utvise potensielle terrorister. Hvor skal de
reise, og hvem skal dømme dem, er et av utsagnene.
Terroristene skal jages fra skanse til skanse. Det skal
ikke finnes noen trygg havn hvor man kan planlegge sli­
ke grusomheter som truer hele den vestlige samfunnsor­
den.
Jeg har lyst til å avslutte med et sitat av Ronald Rea­
gan som han hadde i forbindelse med en flykapringstra­
gedie på 1980­tallet: «You can run, but you can't hide».
Til slutt tar jeg opp de forslagene som Høyre og
Kristelig Folkeparti har fremsatt i innstillingen.
Å g o t V a l l e hadde her gjeninntatt president­
plassen.
Presidenten: Carsten Dybevig har tatt opp de forslag
han refererte til.
Jan Arild Ellingsen (FrP): At dette er en viktig sak,
er vel hevet over enhver tvil, og det viser vel også enga­
sjementet som har vært i komiteen da vi diskuterte dette.
Når vi tar opp ordet «terror», regner jeg med at de for­
skjellige av oss har ulike mentale bilder som popper opp
-- det være seg fra 11. september i fjor i USA eller fra
andre sammenhenger som man oppfatter som terror.
Hvis man ser på definisjonene, handler det altså om
skrekk­ og redselsherredømme.
Jeg skal også ta meg den frihet å referere til hva stats­
ministeren sa under sin redegjørelse her i fjor, da han re­
degjorde for terroranslaget. Statsministeren sa bl.a.:
«Vi må ikke glemme at det internasjonale samfunn
står overfor en hensynsløs motstander, som nøye og ni­
tidig har planlagt terroranslag for å drepe flest mulig
tusen sivile. Dette er en motstander som er villig til å
utføre de mest grufulle ugjerninger på nytt, og som har
ressurser og vilje til å gjøre det.»
Det er klart at med et slikt utgangspunkt er den jobben
vi skal gjøre her i dag, viktig, for det det handler om til
syvende og sist, er hvordan vi kan forebygge, slik at det
norske samfunn sikres mot terroranslag. Ikke minst er det
viktig at vi følger opp våre internasjonale forpliktelser.
FN har gjort de to vedtakene som ligger i resolusjonene
her, og som også legger føringer for Norge som med­
lemsnasjon.
Det er klart at vi er nødt til å ta et oppgjør med dette,
fordi denne typen handlinger rammer verdenssamfunnet,
de rammer og skader stater, og ikke minst rammer de
nede på enkeltmenneskets nivå. Det er totalt uaksepta­
belt. Derfor må vi gjennom lovverket vise til hvordan vi
ønsker at det skal være, og hvordan dette skal håndteres.
I forslaget som nå foreligger til § 147 a, er det en be­
skrivelse av hva man definerer under paragrafen. At det
har vært uenighet i komiteen, synes jeg er et pluss, for
det betyr at vi har ulike tanker om det, og vi er villig til å
drøfte de bitene som ligger der. Men personlig er jeg vel­
dig glad for den konklusjonen som til slutt er trukket, for
det vitner etter mitt skjønn, som sagt, om et engasjement.
Og det skal vi ta vare på.
Lovverket må utformes på en slik måte at politiet og
påtalemyndighetene har et grunnlag for å kunne gjøre sin
jobb. Det må være ryddig, det må være klart, og det må
være skarpt -- som andre har vært inne på tidligere her i
dag.
Så registrerer jeg med interesse at SV ikke vil være
med på å ta et internasjonalt ansvar sammen med FN for
å komme terrorismen til livs. SV sidestiller altså terroris­
me med andre lovbrudd og mener vi ikke trenger egen
lovgivning på det.
For Fremskrittspartiets del er dette en passiv og uak­
septabel holdning som etter vårt syn er totalt feilslått. Det
er en måte å forherlige terrorisme på og ikke fullt ut ta
avstand fra det. Man kan selvfølgelig si at det dekkes opp
innenfor det ordinære lovverket. Men likevel synes vi det
blir for defensivt, og man markerer heller ikke den inter­
nasjonale samordningen som det bør være å sette dette på
dagsordenen og kanskje søke å få en tilnærmet lik lov­
givning som gjør at man i fellesskap kan håndtere dette
best mulig.
Så drøftes det selvfølgelig også i lovforslaget det som
går på finansiering av terrorisme. Det er klart at midler,
økonomi, er det som gjør det mulig å få disse tingene til.
Ved å stramme inn tilgangen på cashflow, for her kan­
skje å bruke et dårlig begrep, vil man også redusere mu­
lighetene for terror og terroranslag. Det er også av de
overordnede bitene som vi må ta hensyn til når vi gjør
denne jobben. Det overordnede er selvfølgelig å ha et
lovverk og en så god forebygging at vi unngår å bli utsatt
for dette.
Man har også diskutert det som går på båndlegging.
Vi ser det for Fremskrittspartiets del akkurat likt. At be­
hovene er store, så vi. De som leste avisene i går etter­
middag, så jo at man nå var bekymret for smugling av
stoffer over grensen i Nord­Norge som kan brukes til
atomutvikling i Norge. Her er det stadig elementer som
dukker opp, som vi må sikre og ivareta.

12. juni -- Endr. i straffeloven og straffeprosessloven 2002
426
Et annet moment som saksordføreren også har vært
inne på, er dette med adgang til offentlig oppnevnt for­
svarer. Det er klart at for Fremskrittspartiets del var dette
en avveining. Hvor langt skal vi gå i forhold til å ivareta
den mistenkte, samtidig som vi skal kjøre en tøff linje?
Vår konklusjon ble at hele § 202 e skulle bli omfattet av
adgang til å få oppnevnt en offentlig forsvarer fordi man
også skal ivareta rettssikkerheten i denne sammenhen­
gen, samtidig som man har mulighet til å straffe hardt.
Så er det også slik at utlendingsloven diskuteres i
denne sammenhengen. Enkelte partier har sagt at man
ønsker å få den utsatt. Det ligger inne forslag på en del
punkter. For Fremskrittspartiets del er handlinger nevnt i
disse to lovhjemlene man i hovedsak diskuterer,
§§ 147 a og 147 b, av en slik alvorlighet at vi ikke øn­
sker at man overhodet skal vurdere noe som går på
skjønn i forhold til forholdsmessighet. En person som
begår denne type handlinger mot det norske samfunn,
har gitt et klart signal om at han ikke ønsker å være her.
Han ønsker ikke å være en del av det norske samfunnet.
Det får vi ta til etterretning, og så får vedkommende for­
late landet. Hvis det er slik at vedkommende har familie
i Norge og likevel velger å begå slike handlinger, forut­
setter jeg i alle fall at vedkommende har gjort seg opp en
vurdering av kostnadene ved å utføre en slik handling.
Slik bør det være. Når Stortinget gjør sine vedtak, har
den enkelte tenkt igjennom konsekvensene av det man
stemmer på. Slik må og skal det også være for andre. Vi
vil derfor gå imot ethvert forslag som ligger inne nå om
at det skal foretas en forholdsmessighetsvurdering før
bortvisning kan skje. På den bakgrunn vil vi selvfølgelig
gå imot forslaget til endring som Regjeringen har frem­
met i utlendingsloven § 29 annet ledd første punktum og
i § 30 tredje ledd. Vi fremmer også et forslag til endring
i utlendingsloven § 58, i tråd med dette. Jeg vil herved ta
opp det forslaget.
Så kan jeg heller ikke dy meg for å si litt mer om det
SV i sine merknader uttrykker bekymring for. Man er
opptatt av at det skal være en rettskraftig dom før utvis­
ning kan skje. Det er selvfølgelig SV i sin fulle rett til å
mene. Men det er vel slik at pr. i dag er det ikke et krav at
det skal være en dom. Det kan foretas et forvaltnings­
messig vedtak, og det er grunnlag godt nok. Med andre
ord regnes det ikke som straff å bli bortvist. At enkelte
som er kommet, nok vil hevde det motsatte, at det faktisk
føles som en straff, er på siden av saken. For vår del er
dagens system godt nok.
Et annet moment som SV i sine merknader uttrykker
bekymring for, er at en utlending som søker asyl i Norge,
kan nektes opphold dersom vedkommende ut fra en
sannsynlighetsbetraktning har deltatt i terrorvirksomhet i
et annet land. Det er klart at det kan være problematisk.
På samme tid kan vi heller ikke snu på det og si at Norge
skal være et fristed for alle, uansett hva man har gjort,
sett i et humanitært lys. Fremskrittspartiet vil overhodet
ikke være med på en slik merknad. Jeg går ut fra at SV
kommer til å kommentere dette senere i denne debatten.
For vår del er det overordnet at vi får et lovverk som er
funksjonelt og godt.
Så kan jeg ikke la være å komme inn på det som går
på metodevalg. Jeg blir litt fascinert, etter å ha hørt for­
rige taler, som drog seg opp til de store høyder, men ele­
gant hoppet over metodevalg. Det henger ikke på greip å
gå så høyt på banen uten å sjekke at livlinen faktisk hol­
der. For det gjør den ikke. Representanten har overhodet
ikke noen troverdighet i dette når han går så tøft ut, men
ikke har sjekket at man samtidig gir politi og påtale­
myndighet det verktøy som trengs, f.eks. i forhold til
romavlytting. Hvis man ser på innspillene vi fikk da vi
behandlet denne saken, mener jeg at PST har uttalt at
man ønsket å kunne bruke romavlytting som et verktøy.
Det har sammenheng med at man ser at den teknologiske
utviklingen går så fort at skal man kunne henge med, må
man også kunne bruke slike utradisjonelle etterforsk­
ningsmetoder. Men det er det kun Fremskrittspartiet som
har tatt innover seg. Flertallet skal her vente på Metode­
utvalget, slik at vi skal få vurdert dette samlet. Det er et
paradoks i seg selv. Hvis det er slik at man åpenbart vet
at en endring vil gjøre at man får tilført et verktøy og
styrket grunnlaget for den jobben man ønsker skal bli
gjort, hvorfor skal man da vente med å gjøre det? For oss
er dette igjen inkonsekvent. Hvis man regner med at
romavlytting vil kunne være et godt verktøy for politiet i
etterforskningen, relatert til §§ 147 a og 147 b, bør poli­
tiet få mulighet til å gjøre det. På nytt registrerer jeg at
flertallet har en mangel på tillit til det norske politiet. Det
har ikke Fremskrittspartiet. Det har vi overhodet ikke.
Hvis det er et område hvor man burde åpne for romavlyt­
ting, burde det være saker relatert til dette, noe annet er
defensivt og passivt etter vårt skjønn.
Så vil jeg avslutningsvis ta opp forslagene fra Frem­
skrittspartiet -- så er herved gjort.
Presidenten: Jan Arild Ellingsen har tatt opp de for­
slagene han refererte til.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg vil i dette innleg­
get konsentrere meg om å argumentere mot de forslagene
som er lagt fram fra Regjeringa -- ikke konsentrere meg
om de forslagene som vi har lagt fram som alternativer,
og som er inntatt i innstillinga.
SV vil advare mot enkle svar på internasjonale terror­
trusler. Vi vil advare mot at vi velger virkemidler i kam­
pen mot terror som ikke virker, eller som virker stikk i
strid med hensikten. Vi er bekymret for de tendensene vi
ser internasjonalt, hvor FNs terrorkomite, CTC, som skal
passe på at FNs medlemsstater følger opp sine forpliktel­
ser til å bekjempe terrorisme, mangler grunnleggende
menneskerettighetskompetanse, hvor USA og andre
vestlige land setter grunnleggende rettsstatsprinsipper til
side, hvor vårt eget justisdepartement «glemte» at Den
europeiske menneskerettighetskonvensjonen er ukrenke­
lig, og således går foran resolusjoner vedtatt i FNs sik­
kerhetsråd, og hvor udemokratiske regimer i enda sterke­
re grad enn før benytter seg av en retorikk som stempler
legitim opposisjon og motstand som terrorvirksomhet. Vi
er bekymret for tendensen til å akseptere -- eller stilltien­
de samtykke til -- at slik motstand får merkelappen «ter­

12. juni -- Endr. i straffeloven og straffeprosessloven
2002 427
ror» for at f.eks. USA skal få samle sin breie allianse,
bl.a. for å oppnå ryggdekning for å intervenere i Irak. Vi
tror at dette både på kort og lang sikt er veldig farlig for
oss alle sammen.
Colin Powell, den amerikanske utenriksministeren, sa
noe klokt. Han advarte mot å ta lett på Midtøsten­kon­
flikten fordi dette vil forsterke og videreføre hatet mot
USA, og dermed forsterke terrortrusselen mot den ameri­
kanske befolkning. Han ble imidlertid feid av banen av
dem som mente det viktigste nå er å sørge for at presi­
dentens bror, som altså stiller til gjenvalg i Florida, får de
stemmene han trenger fra amerikanske jøder og andre
som støtter israelerne i den krigslignende konflikten
mellom israelere og palestinere. I den forbindelse har
man valgt å benytte seg av et etter hvert ganske vanlig
våpen: terrorstemplingsvåpenet. Jeg skal komme tilbake
til dette.
Poenget er følgende: Det viktigste vi kan gjøre i kam­
pen mot terror, er å ikke vedta nye lovbestemmelser. De
lovene vi har, dekker stort sett voldelige anslag mot de­
mokratiet og dets verdier. Vi er altså ikke noe fristed for
terrorister hvis vi lar være å vedta de lovforslagene som
nå er kommet fram. Men det vi mangler, er derimot føl­
gende:
-- en politisk linje for fred, demokratisk utvikling og
beskyttelse av menneskerettighetene internasjonalt
-- en rettferdig utvikling i verden, hvor skillet mellom
fattige og rike land blir mindre, og hvor skillene inn­
ad i de enkelte landene også minskes
-- en forståelse og respekt for hverandres verdier og
holdninger
-- felles holdning mot spredning av våpen
-- en politikk for avskaffing av skatteparadisene
-- etterretning og informasjonsutveksling, basert på
grunnleggende rettsstatsprinsipper
-- en anerkjent internasjonal straffedomstol
-- åpenhet i finansmarkedene
I den forbindelse vil jeg bare nevne at i Innst. O. nr 47
for 2001­2002 fra finanskomiteen om lov om registrering
av finansielle instrumenter gikk de partiene som på en
måte her viser mest muskler -- Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre -- imot at vi skal få en
større åpenhet i våre egne finansmarkeder. Det syns jeg
er meget rart.
Men nå er det altså sånn at det er de nye terrorbestem­
melsene vi er her for å diskutere, terrorbestemmelser som
tross alt er langt bedre enn dem som ble sendt ut fra Jus­
tisdepartementet i første omgang, men som SV likevel
vil reservere seg mot. Hvorfor? Jeg skal forsøke å forkla­
re årsaken, og jeg vil i den forbindelse ha meg frabedt re­
toriske poenger som at SV ikke tar terrortruslene på al­
vor, eller at 11. september i fjor ikke gikk veldig inn på
oss, siden det var i USA dette hendte.
Det er en tendens internasjonalt, og det har vært en
tendens i Norge, til å bedrive hva som i feministisk ter­
minologi har vært kalt «hersketeknikker», men som her
kanskje best kan gå under betegnelsen «meningsterror».
Jeg vil faktisk påstå at SV er det partiet i Norge som har
tatt terrortruslene aller mest innover seg. Og vi har gjort
det i årevis, uten et 11. september å peke på, og uten å
komme med lovforslag for å få bukt med ondet. Vi har
gjort det i budsjettene våre, gjennom fordelingspolitik­
ken, i miljøspørsmål, i politiske standpunkter til interna­
sjonale konflikter som Midtøsten, som Afghanistan, som
Irak, som Colombia, for å nevne noen, og gjennom vår
kritiske holdning til USA, til det gamle Sovjet og til den
kalde krigen.
Så til lovforslaget. De nye terrorbestemmelsene som
skal vedtas her i dag, har for det første vært preget av
hastverksarbeid. Jeg vil riktignok berømme Justisdepar­
tementet og statsråden for å ha tatt innover seg mange av
de viktige motforestillingene som kom fram i hørings­
runden. Likevel: De nye bestemmelsene er svært uheldi­
ge, av flere grunner.
For det første er de unødvendige. Som sagt er de aller
fleste handlinger som er ramset opp i § 147 a, allerede
dekket av eksisterende lovverk, og med svært høye straf­
ferammer. Både Den Norske Advokatforening og Riks­
advokaten har påpekt dette, representanten Dybevig!
Man kan faktisk si det sånn at Norge har tatt terrortrusse­
len på alvor siden straffeloven ble utarbeidet i 1902. Det­
te er altså ikke noe nytt, og SV kan derfor ikke se at det
er behov for egne bestemmelser på dette punkt.
For det andre er det særdeles vanskelig, om ikke klin
umulig, å utarbeide en allment akseptert definisjon av ter­
rorvirksomhet. Vi har en mengde eksempler på at hva som
er terrorisme, er et politisk spørsmål i mange sammenhen­
ger. Vi trenger ikke å se lenger enn til Midtøsten for å få
bekreftet dette. Nettopp fordi en slik definisjon ikke kan
bli klar og tydelig, er det uheldig at vi vedtar den her i dag,
mot SVs stemmer, riktignok. Som Amnesty International
Norge har påpekt: At Norge vedtar uklare bestemmelser,
gir en uheldig signaleffekt utenfor landets grenser, til land
vi ikke ville like å sammenlikne oss med, og som begjær­
lig griper enhver mulighet til å skaffe seg legitimitet for å
slå ned på hva mange av oss vil karakterisere som legitim
motstand mot illegitim undertrykkelse. Jeg forstår ikke at
flertallet kan uttale i innstillingen at det er viktig at defini­
sjonen av terrorisme ikke må bli for vid, at grensene må
være skarpe, og samtidig stemme for en paragraf som nett­
opp er uklar, som nettopp ikke har grenser som er skarpe.
At den er uklar og uskarp, har jeg nok av eksempler på,
noen av dem er trukket fram under høringsrunden og i tida
som er gått etterpå.
Rett skal likevel være rett. Det er relativt lite sannsyn­
lig, sjøl om jeg ikke vil si at det er usannsynlig, at noen
noen gang vil dømmes etter den nye § 147 a . SV er der­
for særlig opptatt av andre sider ved de nye bestemmel­
sene, sider som det er mer nærliggende å tro kan få vidt­
rekkende konsekvenser for folk som uskyldig måtte ram­
mes, f.eks. gjennom overvåkning, utvisning eller mistan­
ke over lang tid som en følge av en paragraf jeg er sterkt
bekymret for at flertallet vedtar, slik den nå står, nemlig
§ 147 b. Politiets Sikkerhetstjenestes merknader i hø­
ringsrunden i forbindelse med straffeloven § 104 a har
ikke gjort meg mindre bekymret.
Jeg vil stille mine politiske motstandere i denne sa­
ken overfor følgende dilemma, og jeg skal ta meg sjøl

12. juni -- Endr. i straffeloven og straffeprosessloven 2002
428
som utgangspunkt: La oss tenke oss -- det er kanskje
vanskelig, men la oss tenke oss at jeg er somalier i Nor­
ge, med en svært fattig familie i Somalia som er avhen­
gig av meg for å overleve, for å skaffe livsviktige medi­
siner til min søster, for å skaffe utdanning til min bror.
Jeg bruker et av de uformelle banksystemene for å sen­
de over penger. Dersom det kan bevises at disse syste­
mene enten eies av en person eller et foretak som begår
eller forsøker å begå lovbrudd, slik de er beskrevet i
§ 147 a, at en terrorist har kontroll over disse systeme­
ne, eller at de som eier banksystemene, handler på veg­
ne av eller på instruks fra en som vil falle inn under ter­
rordefinisjonen, vil jeg kunne dømmes til inntil ti års
fengsel. Det som må sannsynliggjøres, er at jeg benyttet
meg av disse banksystemene til tross for at jeg visste at
disse var involvert i terrorvirksomhet på en eller annen
måte, men det kreves ikke at det var min hensikt å støtte
opp om denne virksomheten. Altså: Jeg har valget
mellom å sende penger til min familie og risikere å bli
dømt for overtredelse av § 147 b, eller ikke å sende de
livsviktige pengene, og på den måten falle inn under be­
tegnelsen «lovlydig borger». Jeg har hørt det har vært
sagt før at det jo finnes andre og amerikanske banksys­
temer som kan benyttes til dette formålet. Men mange
somaliere er ikke villige til å benytte seg av disse, av to
grunner: De tar høye avgifter, og de er amerikanske.
Kan vi forstå det? Jeg kan forstå det. Hvem som er ter­
rorist, er nemlig, til en viss grad i hvert fall, avhengig
av øyet som ser, av egne erfaringer, av politiske oppfat­
ninger. Jeg oppfatter Israel som en statsterrorist når de
gang på gang går inn i Jenin, når de oppfører seg på den
måten som de gjør overfor palestinske barn, når de med
hensikt lar folk få lide, ikke lar folk få mulighet til å få
seg en jobb, ikke få mulighet til å få seg en framtid. Pa­
lestinere i Norge med familie og venner i Jenin og i
Gaza oppfatter Israel definitivt som en statsterrorist, og
USA også. Store deler av verdens befolkning oppfatter
USA som en statsterrorist. Og det kan jeg forstå, på
samme måte som jeg forstår at tsjetsjenerne oppfatter
Russland som en statsterrorist, eller at østtimoreserne
oppfatter Indonesia som en statsterrorist. Jeg syns deri­
mot at det er uforståelig at dette ikke er tatt med i be­
traktningen av det store flertallet her i forkant av denne
debatten. Det hadde vært meget interessant om vi hadde
fått en situasjon hvor f.eks. Israel­venner i Norge an­
meldte det norske utenriksdepartement for finansiering
av terrorvirksomhet, fordi UD har gitt penger til de pa­
lestinske selvstyremyndighetene.
Jeg gikk inn på det danske Folketingets hjemmeside
og leste deler av referatene fra høringene og debattene
som foregikk der. Og der var det nettopp en professor i
jus som pekte på dette: Hva ville skje dersom han sendte
honoraret han fikk for det foredraget som han holdt i Fol­
ketinget, til PLO -- når PLO av USA er definert som ter­
rorister? Og når man da ikke kunne gi ham svar på dette,
mente han, og jeg siterer:
«Det er svinsk at behandle borgerne sådan.»
Presidenten: Vil representanten ta opp forslaget?
Inga Marte Thorkildsen (SV) (fra salen): Ja, jeg vil
ta opp forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Ven­
streparti og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti.
Presidenten: Inga Marte Thorkildsen har da tatt opp
de forslagene hun refererte til.
Einar Holstad (KrF): Kristelig Folkeparti tar SV på
alvor i denne debatten. Men samtidig tror jeg, når repre­
sentanten Thorkildsen definerer staten Israel som stats­
terrorist, at hun ved det setter seg selv litt på sidelinjen i
debatten.
Verden er ikke hva den en gang var. 11. september
2001 er en dato som sent vil glemmes. Denne datoen er
noe av årsaken til at vi i dag behandler lovtiltak mot ter­
rorisme. Men det er ikke den eneste grunnen. Terror har
alltid vært til stede i verden -- om enn i forskjellige for­
mer eller uttrykk. Men tidligere opplevde vi det kanskje
som noe fjernt, noe som ikke angikk oss. Etter
11. september var det mange som ikke lenger følte seg så
uberørt.
La det være helt klart: Terror er et virkemiddel som
ikke hører hjemme i noe demokratisk samfunn. Derfor er
det også riktig å bekjempe terrorismen, og det kan hende
at vi må ta i bruk sterke virkemidler.
Saken i dag dreier seg om å følge opp og gjennomføre
FN­konvensjonen av 9. desember 1999 om bekjempelse
av finansiering av terrorisme og FNs sikkerhetsråds reso­
lusjon 1373 28. september 2001.
Kristelig Folkeparti mener det er viktig at Norge føl­
ger opp de internasjonale forpliktelser vi har. Det er også
av stor betydning at vi søker å harmonisere våre lover
med andre lands lover. Det vil gjøre det enklere å skape
felles front mot terrorisme. Det er viktig å være klar over
at vi har med sterke og kyniske krefter å gjøre. Kristelig
Folkeparti er av den oppfatning at det går an å være et
humanistisk samfunn, som legger vekt på den enkeltes
rettigheter, samtidig som man kan være med på en effek­
tiv bekjempelse av terrorisme og terrorister.
Det høringsutkastet som departementet sendte ut,
skapte svært mye debatt. Mange kom med sterke mot­
forestillinger til utkastet. Dette har ført til at departemen­
tet har endret utkastet, og slik forslaget er lagt fram for
Stortinget, har vi ingen betenkeligheter med å støtte det.
Etter vår oppfatning er det ingen motstrid mellom dette
forslaget og grunnleggende menneskerettigheter.
Det finnes allerede bestemmelser i norsk rett som
rammer handlinger som kan karakteriseres som terror­
virksomhet. Kapring, fare­ og skadeforvoldelse, legems­
beskadigelse og drap er selvfølgelig straffbare handlin­
ger. Det kan likevel være gode grunner for å ha en egen
terrorbestemmelse i straffeloven. Som departementet
også sier i proposisjonen, kan det virke inkonsekvent å
kriminalisere finansiering av terrorhandlinger uten å ha
«noe uttrykkelig straffebud mot terrorhandlinger i seg
selv». Hva som er terrorhandlinger, bør derfor defineres i
en egen bestemmelse.
Som en følge av høringen har departementet endret
det opprinnelige utkastet. Det er en forutsetning at hand­

12. juni -- Endr. i straffeloven og straffeprosessloven
2002 429
lingen er begått med et spesielt forsett, slik det går fram
av § 147 a. Det er den faktiske handlingen og ikke det
bakenforliggende formålet som er avgjørende for om
handlingen er en terrorhandling eller ikke. Det politiske,
religiøse eller ideologiske motivet for handlingen er ikke
trukket inn i definisjonen. Det kommer også klart fram
av forslaget at det ikke skal ramme rettmessige aksjoner
for å frigjøre folk fra undertrykkende eller udemokratis­
ke regimer. Det skal selvfølgelig være lov til å gi uttrykk
for andre meninger, også via forskjellige aksjonsformer,
uten at det blir kategorisert som terrorisme.
Det er ikke bare handlinger begått i Norge som ram­
mes av paragrafen, også terrorhandlinger begått i utlan­
det skal kunne pådømmes i Norge. Dette er viktig for å få
til en effektiv bekjempelse av terroren. Kristelig Folke­
parti støtter også forslaget til strafferamme. Vi synes det
er et viktig poeng at strafferammen settes høyt, ikke bare
fordi dette er alvorlige forbrytelser, som krever en klar
reaksjon, men også fordi det gir mulighet til å ta i bruk
ekstraordinære etterforskningsmetoder. Det er nødvendig
i disse sakene.
Når vi vil bekjempe terroren, er det ikke minst viktig å
slå ned på finansieringskildene. Penger er av avgjørende
betydning for hvordan terroren gir seg utslag. Den terror­
virksomheten som skjedde 11. september i fjor, krevde
store ressurser. Klarer vi å stoppe finansiering, er vi langt
på vei i terrorbekjempelsen. Derfor støtter vi departe­
mentets forslag til ny § 147 b. Også i slike saker vil det
være adgang til å ta i bruk ekstraordinære etterforsk­
ningsmetoder. Kristelig Folkeparti mener også her at det
ikke finnes noen motstrid mellom forslaget til § 147 b og
folkerettslige prinsipper eller den enkeltes rettssikkerhet.
Vi vil også understreke det som står i merknadene, at de
rettssikkerhetsgarantier som naturlig melder seg ved
bruk av tvangsmidler mot enkeltmennesker, ikke i sam­
me grad gjør seg gjeldende når det dreier seg om for­
muesgoder.
For at det ikke skal være noen som helst tvil om at det
skal være adgang til å båndlegge formuesgoder, ikke
bare hos dem som mistenkes for å drive terrorvirksom­
het, men også hos dem som mistenkes for å delta i fi­
nansiering av terrorvirksomhet, bakmennene, har komi­
teen foreslått at straffeprosessloven § 202 ikke bare skal
henvise til § 147 a, men også til § 147 b. Det er viktig å
ha muligheten til å båndlegge etter anmodning fra andre
stater. I kampen mot terrorismen må landene stå
sammen. Hvis vi lar landegrensene bli hindringer for ter­
rorbekjempelse, gjør vi ikke jobben vår -- men sørger for
at terroristene lettere kan få gjort sin jobb!
Departementet har også foreslått endringer i utlen­
dingslovens regler om utvisning. Det skal være mulig å
utvise utlending som har overtrådt § 147 a eller § 147 b,
selv om det ikke foreligger rettskraftig dom.
Kristelig Folkeparti ser at det kan være motforestillin­
ger mot en slik bestemmelse. Men det er svært spesielle
tilfeller det dreier seg om, handlinger med store og alvor­
lige konsekvenser for et samfunn. Vi har en forpliktelse
til å ta hensyn til alle de andre i samfunnet vårt som føl­
ger demokratiske spilleregler og oppfører seg ordentlig.
Hensynet til innbyggerne og rikets sikkerhet må veie
tungt. Det skal vurderes om utvisning vil være et ufor­
holdsmessig tiltak overfor den det gjelder. Som departe­
mentet også påpeker, vil en utlending som ved utsendelse
risikerer å utsettes for tortur, umenneskelig eller nedver­
digende behandling eller straff, ikke bli utvist med hjem­
mel i de foreslåtte utvisningsbestemmelsene. Loven skal
selvfølgelig anvendes i samsvar med de internasjonale
regler som Norge er bundet av. Vi går altså ikke «helt av
skaftet» i vår kamp mot terror!
Kristelig Folkeparti støtter også forslaget til endringer
i § 104 a i straffeloven. Det dreier seg bl.a. om å danne,
delta eller rekruttere medlemmer til en privat organisa­
sjon av militær karakter eller støtte en slik organisasjon.
Det skal også være straffbart å ha medlemmer under 18
år.
Som en enstemmig komite gir uttrykk for, er dette or­
ganisasjoner som det ikke er behov for i vårt demokrati.
Slike organisasjoner kan brukes som basis for sterkt sam­
funnsskadelig aktivitet, som ikke har krav på lovbeskyt­
telse eller beskyttelse med utgangspunkt i menneskeret­
tighetene.
Når det gjelder spørsmålet om ytterligere ekstraordi­
nære etterforskningsmetoder, viser Kristelig Folkeparti
til at det ikke er lenge siden vi var med på å gi politiet
nye metoder. Vi vet ennå ikke hvilke effekter disse meto­
dene har. I tillegg har Regjeringen satt ned to utvalg for å
se på politiets metodebruk. Vi har merket oss at både
Riksadvokaten og Lund­utvalget frarår å endre loven nå.
Kristelig Folkeparti mener det er riktig å la utvalgene få
utføre arbeidet sitt før vi vedtar å gi politiet muligheten
til å benytte flere nye metoder.
Det er vanskelige avveininger som gjøres i slike saker
som den vi behandler i dag. Enkeltmenneskets rettigheter
kan komme i konflikt med storsamfunnets interesser. Sa­
ken i dag har skapt mye debatt. Det har vært sunt, og det
har også fått konsekvenser for det endelige resultatet.
Kristelig Folkeparti er klar i sin vurdering av at det vi i
dag vedtar, kan vi stå for. Menneskerettighetene har ikke
tapt i dag. Vi mener lovforslaget ivaretar den nødvendige
balanse mellom enkeltmenneskets interesser og storsam­
funnets behov. Derfor kan vi anbefale Odelstinget å følge
den fremlagte innstillingen.
Statsråd Odd Einar Dørum: Kampen mot terroris­
me stiller verdenssamfunnet overfor store utfordringer.
Terroranslaget mot USA 11. september viste på en gru­
oppvekkende måte hvor sårbart vårt moderne samfunn
er, og hvor hensynsløst enkelte er villig til å gå fram for å
fremme sine mål.
Siden terrorismen er internasjonal, må også bekjem­
pelsen av terrorisme skje på tvers av nasjonale grenser.
FN har derfor vedtatt flere konvensjoner og resolusjoner
som skal ramme terrorisme og finansiering av terrorisme,
og som Norge har sluttet seg til. Lovforslagene i den
foreliggende proposisjonen gjennomfører resten av Nor­
ges folkerettslige forpliktelser på dette området.
Det har vært viktig for meg å utforme forslagene slik
at de lojalt og tydelig oppfyller Norges internasjonale

12. juni -- Endr. i straffeloven og straffeprosessloven 2002
430
forpliktelser. Samtidig må ikke lovtiltakene gjøres så
inngripende at de i for stor grad griper inn i de verdiene
vi ønsker å beskytte. Lovtiltak må balanseres mellom det
å beskytte samfunnet og det å unngå inngrep i samfunns­
godene vi ønsker å beskytte, som f.eks. rettssikkerhet,
personvern, ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og forenings­
frihet og andre grunnleggende menneskerettigheter. Jeg
vil imidlertid advare mot at diskusjonen overforenkles,
slik at det fremstår som om menneskerettighetene ubetin­
get kommer under sterkere press når tiltak mot terroris­
me innføres. Passivitet i bekjempelse av terrorisme kan
også være et brudd på menneskerettighetene.
Prosessen med lovarbeidet har vist hvor vanskelig det
er å finne et modus vivendi. I ettertid kan det konstateres
at enkelte av forslagene som ble sendt på høring, nok var
for vidtrekkende. I saker som denne er høringen særlig
verdifull, fordi synspunkter fra vidt forskjellige ståsteder
bidrar til å finne den riktige balansen i departementets
endelige forslag.
Det endelige lovforslaget faller i fire hoveddeler:
For det første foreslår departementet en ny straffebe­
stemmelse om terrorisme som uttrykkelig retter seg mot
terrorhandlinger. Formålet er å markere klart i loven at
slike handlinger står i en særstilling. Definisjonen av­
grenser dessuten virkeområdet for de andre lovtiltakene
mot terrorisme. Uten en definisjon hadde det vært nød­
vendig å gi mer generelle regler. Definisjonen bidrar der­
med til at lovtiltakene ikke får et videre nedslagsfelt enn
formålet tilsier.
For det annet foreslår departementet et nytt straffebud
om finansiering av terrorisme. Bestemmelsen rammer
det å skaffe til veie økonomiske midler til finansiering av
terrorhandlinger, og det å stille midler til rådighet for ter­
rorister.
For det tredje foreslår departementet nye regler om
båndlegging av midler. Forslaget innebærer at påtale­
myndigheten på nærmere vilkår kan frata siktede rådig­
heten over formuesgoder, for å forhindre at de brukes til
finansiering av terrorhandlinger. For å trygge rettssikker­
heten foreslår departementet at en beslutning om bånd­
legging alltid må bringes inn for forhørsretten for stad­
festelse. Båndlegging kan heller ikke besluttes for mer
enn fire uker om gangen. Etter utløpet av denne perioden
må saken på ny bringes inn for forhørsretten.
For det fjerde inneholder proposisjonen forslag om å
utvide reglene om bortvisning og utvisning til også å om­
fatte dem som har overtrådt de nye bestemmelsene i
straffeloven §§ 147 a og 147 b, eller noen som har gitt
trygt tilholdssted til slike personer.
Lovforslagene departementet sendte på høring 20. de­
sember 2001, har som kjent vakt stor debatt. Mange har
vært kritiske. Selv om deler av kritikken bygde på mis­
forståelser, kom mange med verdifulle innspill som var
nyttige under lovforberedelsen. Departementet har f.eks.
tatt på alvor at definisjonen av terrorhandlinger kunne
gjøres mer presis og mindre vidtfavnende. Den har imid­
lertid aldri rammet politiske demonstrasjoner eller frigjø­
ringskamper. Også bestemmelsen om planlegging og for­
beredelse av terrorhandlinger er vesentlig innskrenket,
men vi har, som det er påpekt av enkelte, foreslått en
egen forbundsbestemmelse.
Jeg har merket meg at komiteen foreslår å utvide re­
glene om båndlegging til også å omfatte straffeloven
§ 147 b, om finansiering av terrorisme. Grunnen til at
Justisdepartementet ikke foreslo en tilsvarende avgrens­
ning, var at slike handlinger i det alt vesentlige vil kunne
rammes som medvirkning til overtredelse av straffeloven
§ 147 a. Jeg har imidlertid forståelse for komiteens for­
slag, og ser ingen avgjørende betenkeligheter ved det.
Jeg er glad for at Stortingets justiskomite i all hoved­
sak har sluttet seg til forslaget, som innebærer et viktig
bidrag i kampen mot terrorisme.
For å være best mulig rustet til å foreta slike vurderin­
ger også i fremtiden, vil jeg under det nordiske justismi­
nistermøtet senere i juni foreslå at det opprettes en nor­
disk arbeidsgruppe for å identifisere problemstillinger og
verdivalg som lovtiltakene mot terrorisme har aksentuert.
Jeg vil også foreslå at arbeidsgruppen skal komme med
forslag om hvordan grunnleggende menneskerettigheter
kan forenes med behovet for lovregler som beskytter
samfunnet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
André Kvakkestad (FrP): Vi er alle enige om at det
er viktig å bekjempe terrorisme. Og selv om mye av det
som det snakkes om, er straffebestemmelser når terror­
handlinger har blitt foretatt, er det kanskje vel så viktig å
få avslørt terrororganisasjoner før de får satt i gang sin
terrorvirksomhet.
I den sammenheng er det interessant å se hvilke meto­
der man ønsker å kunne benytte seg av. Det er åpenbart
at Regjeringen og statsråden etter en ny runde ikke øns­
ker å få muligheter for romavlytting. Det interessante i
den sammenheng er at hvis vi får beskjed fra andre land,
f.eks. fra Frankrike, hvor romavlytting er lovlig, vil vi i
Norge benytte oss av den informasjonen. Men Norge får
altså ikke selv mulighet for å innhente samme informa­
sjon, basert på samme metode. Det vil si at vi gir terror­
organisasjoner et bedre vern for sin aktivitet i Norge enn
det vern de får i utlandet.
Når man ser behovet for å bekjempe terrorisme, og at
terrorisme er internasjonalt -- det er det samme for en ter­
rororganisasjon hvor den har sitt utklekningssted for ter­
rorhandlinger -- kan statsråden da se at dette med å be­
grense etterforskningsmidlene i forhold til §§ 147 a og
147 b nærmest kan fremstå som en invitasjon til terroror­
ganisasjoner om å komme til Norge for å etablere seg, for
da slipper man slike plagsomme metoder som kan hindre
deres aktivitet?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er vel ingen gitt å
finne ut hvor noen beveger seg som vil begå terror. Jeg
vil ta skarp avstand fra at det er gitt noen invitasjon til
Norge, og summen av de forslag som ligger på bordet her
i dag, bl.a. det også å kunne reagere etter utlendingslo­
ven, slik som Regjeringen har fremmet forslag om, vil
ivareta de hensyn vi har.

12. juni -- Endr. i straffeloven og straffeprosessloven
2002 431
Når vi nå ikke har gått inn på etterforskningsmetoder,
er det fordi vi har en gjennomgang av disse metodene un­
der ett, ikke bare i tilknytning til at en faktisk har en egen
etterforskningssak, men at en også går inn på forebyg­
gende forhold. Forebyggende forhold oversatt til folkelig
norsk betyr overvåkning. I den sammenheng satte den
forrige regjeringen ned et utvalg under ledelse av Odd
Jarl Pedersen. Dette utvalgets innstilling vil være ferdig
ved kommende årsskifte. Det faller sammen med den
innstilling som skal avgis fra det såkalte Lund­utvalget,
om straffelovens bestemmelser om Rikets sikkerhet og
statsoverhodets sikkerhet. Vi fant det naturlig, som også
en rekke av høringsinstansene har vært inne på, bl.a.
Riksadvokaten, at vi da ser alle metodene i en sammen­
heng. Da vil Stortinget få metodene samlet, og Stortinget
vil få en sjanse til å kunne se metodene i forhold til ter­
rorbekjempelse og andre former for kriminell aktivitet i
samfunnet. Det har vært min hensikt at Stortinget skulle
få dette samlet.
La meg uten å gå inn på detaljer si det slik at de etter­
forskningsmetodene man i dag har, bl.a. når det gjelder
kommunikasjonskontroll, og de ferdigheter deler av poli­
tiet har utviklet for å bruke dem, gir et godt innblikk i
mange grupper -- kombinert med godt, gammeldags spa­
ningsarbeid. Det er summen av metoder som gir oversikt
og kunnskap, ikke minst det at borgere i et land bestem­
mer seg for å si fra når noe er galt. Det er min oppfatning
at norske borgere, uansett bakgrunn og hudfarge, er inn­
stilt på å avgrense seg og bekjempe denne terroren. Det
inntrykket har jeg hatt før, og jeg har ikke fått det svek­
ket. Men som sagt: Politimetodene vil Stortinget få en
mulighet til å vurdere samlet, og jeg synes at det er en
riktig fremgangsmåte.
Knut Storberget (A): Jeg sa i mitt innlegg, og har
sagt det også tidligere, at jeg mener at noe av det viktigste
elementet i det lovforslaget vi i dag behandler, er mulighe­
tene for det offentlige til å angripe økonomien bak terror.
Det er særdeles vanskelig, men allikevel er det særdeles
nødvendig. Og vi får i hvert fall to redskaper i forhold til
det, vi får et klart forbud mot finansiering, og vi får også
båndleggingsadgang. Jeg er veldig overrasket over at Sosi­
alistisk Venstreparti for så vidt har valgt å sette seg på si­
delinjen her i forhold til denne problemstillingen. Men jeg
skal la det ligge. Med et så inngripende virkemiddel som
båndlegging er, vil det -- når prosessen har startet -- i seg
sjøl ligge en beskyldning om deltakelse i eller befatning
med terrorvirksomhet, og det vil også for så vidt kunne
ramme vedkommende rimelig hardt økonomisk, ved at
midler blir båndlagt, stilt utenfor disposisjon.
Mitt spørsmål til justisministeren er: Hva er årsaken
til at Regjeringa ikke har valgt å innrømme dem som blir
satt i en slik prosess, fri forsvarerbistand fra første stund?
Er det noen spesiell grunn til det? Vil ikke det bidra til
nettopp å øke debatten om uholdbarheten i disse lovfor­
slagene og således om menneskerettighetene og spørs­
målet om rettferdig rettergang? Er det noen spesiell
grunn til at man har valgt ikke å gå inn på det forslaget
som flertallet her i Stortinget går inn for?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg kan godt se at re­
presentanten Storbergets spørsmål representerer et di­
lemma. Vi valgte ikke å gjøre det, slik som det er gjort
rede for i proposisjonen, men jeg konstaterer at et flertall
i Stortinget har en annen oppfatning. Det vil jeg selvføl­
gelig ta med meg. Det er en serie slike dilemmaer når
man går inn på de spørsmålene som er oppe her, og jeg
skal ikke gå videre inn på detaljer i avveiningene nå. Jeg
synes ikke det er riktig.
Jeg synes det viktigste faktisk er å holde fast på det
som representanten Storberget la vekt på, at vi får virke­
midler for å angripe pengestrømmen bak terrororganisa­
sjonene, inkludert muligheten til båndlegging. Men det
er jo slik at for å gå inn i disse sakene må man ha et
grunnlag for å gjøre det. Og det grunnlaget kreves det
både et særlig godt etterforskningsarbeid og en innsats
for å lykkes med. Og det at vi nå har bestemmelsene, vil
ikke frita noen, etterforskningsmessig eller på annen må­
te, for å opptre slik at man faktisk har en sak. Så kan man
gjøre en vurdering av når rettshjelpsmidler skal komme
til rådighet. Flertallet har gjort en vurdering som jeg selv­
følgelig tar til etterretning.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Først må jeg bare få
lov til å si til representanten Storberget at vi overhodet
ikke har satt oss på sidelinja i denne saken. Vi har tvert
imot fremmet alternative forslag, fordi vi mener det er
viktig å få bukt med finansieringen av dette. Vi vet også
at vi er bundet av internasjonale resolusjoner og konven­
sjoner på dette området.
Men replikken går altså til statsråd Dørum. Jeg var i
stad så vidt inne på Counter Terrorism Committee, som
er FNs komite for bekjempelse av terrorisme, og som
skal overvåke at medlemslandene følger opp sine inter­
nasjonale forpliktelser. Jeg har lest et brev som Amnesty
International Norge har sendt til statsråden, og jeg regner
med at statsråden har lest dette brevet. Det går på at de er
bekymret for at denne komiteen ikke besitter menneske­
rettighetskompetanse. Ut fra det har SV fremmet et for­
slag om at vi ber Regjeringa om å jobbe for at CTC tilfø­
res menneskerettighetkompetanse. Dette forslaget samler
ikke annen støtte enn vår egen. Det synes jeg er trist, men
jeg vil likevel be om at statsråden sier noe om hvorvidt
han kommer til å følge opp dette eller ikke.
I tillegg syns jeg det er bekymringsfullt å se at CTC
har kritisert Norge for å ha for lav maksimumsstraff, og
for at vi ikke ønsker å sende ut mennesker sånn uten vi­
dere. Jeg lurer på om det er en sammenheng her. Regje­
ringa ønsket i sitt høringsnotat ikke at vi skulle foreta en
forholdsmessighetsvurdering når det gjelder å sende ut
kriminelle utlendinger, noe Regjeringa gikk tilbake på.
Har det sammenheng med den kritikken som kom fra
CTC?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg er iallfall ikke
kjent med at vi har gjort noen annen vurdering i denne
saken enn at det skal herske forholdsmessighet. Det er et
grunnleggende rettsprinsipp. Det har ført til at Frem­
skrittspartiet har kritisert oss for ikke å gå langt nok. Men

12. juni -- Endr. i straffeloven og straffeprosessloven 2002
432
vi har altså skjerpet lovgivningen i forhold til dagens
rettstilstand når det gjelder bortvisning og utvisning. Vi
har gjort rede for at vi beholder forholdsmessighet. Det
er et meget grunnleggende rettsprinsipp, og skulle vi fra­
vike det, ville vi måtte gjøre rede for det. Vi har ikke
gjort det.
Når det gjelder menneskerettighetsspørsmålene, sa
jeg jo på slutten av innlegget mitt at jeg på det nordiske
justisministermøtet ville foreslå en nordisk gruppe for å
identifisere problemstillinger og verdivalg og spesielt se
på hvordan grunnleggende menneskerettigheter kan fore­
nes med behovet for lovregler. Jeg vil selvfølgelig også
være opptatt av å gå inn i den debatten også i andre sam­
menhenger. Det har jeg allerede vært opptatt av, bl.a. ved
kontakt med EUs organer i Brussel -- representanter fra
Europaparlamentet bl.a. -- fordi jeg ser dette som viktig.
Jeg konstaterer at det føres en slik debatt i Europa. Jeg
konstaterer at den debatten også føres i USA, bl.a. i den
amerikanske kongressen.
Det sier seg selv at når vi nå har fått 11. september på
avstand, har også disse sidene ved debatten kommet
fram. Det synes jeg er viktig. Men jeg sa også i innlegget
mitt at passivitet mot terrorisme i seg selv også vil kunne
representere et brudd på menneskerettighetene. Det er
derfor Regjeringen har fremmet summen av de forslage­
ne som blir behandlet i dag, og hvor vi i det alt vesentlige
får tilslutning. Det var jo nettopp disse avveiningene som
var sentrale for oss under høringen. Jeg oppfattet at den
tankegangen også råder, i hvert fall i den kontakten vi har
hatt med europeiske representanter.
Jeg «lytter» selvfølgelig til alle høringsbrev, men jeg
har også merket meg at Amnesty i og for seg uttrykte seg
på den måten, selv om de ikke deler ut karakterer, at det
vi stod for, kunne passere. Det tar jeg til etterretning når
det gjelder organisasjonens syn. Jeg hadde også møte
med representanter for Amnesty da jeg var i Brussel, på
samme måte som jeg har hatt møte med representanter
for det politiske liv i EU, altså både kommisjonen og par­
lamentet.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Gunn Karin Gjul (A): Arbeiderpartiet støtter kam­
pen mot terror, og vi mener det er behov for lovbestem­
melser for å sette i verk tiltak for å forebygge og finansi­
ere terrorhandlinger. Det er viktig å følge opp våre inter­
nasjonale forpliktelser, og det er viktig med en straffe­
skjerping. Men det er samtidig av helt sentral betydning
at denne kampen ikke står i motsetning til grunnleggende
menneskerettigheter, som f.eks. folks rettssikkerhet. Det
må derfor ikke bli en motsetning mellom borgernes be­
skyttelse og ivaretakelse av rettssikkerheten. Kampen
mot terror må ikke ta fra oss det terroren truer med å ta
fra oss, nemlig demokrati og rettssikkerhet. Da taper vi
alle sammen.
Jeg er glad for at statsråd Dørum har lyttet til hørings­
instansene og endret betydelig på forslaget sitt. Det var
en klok snuoperasjon. Vi må utvise forsiktighet i denne
type lovgivning og ha is i magen. Det er bedre å ta en
ekstra runde eller to, slik at man treffer presist. Det vil
jeg gi statsråden honnør for at han gjort.
Jeg er også glad for at justisministeren har endret lov­
forslaget når det gjelder terrordefinisjon, som han har
snevret inn betydelig. Dessuten var det viktig at forslaget
om å innføre et generelt forbud mot planlegging av ter­
rorhandlinger ble forkastet. Dette ville ha vært et grunn­
leggende brudd på norske rettstradisjoner.
Definisjonen av terrorisme må ikke bli for vid, og
grensene må være sylskarpe. Den skal jo danne grunnla­
get for domfellelser som kan innebære lovens strengeste
straff. Legalitetsprinsippet i strafferetten, som legger til
grunn at ingen kan straffes uten ved lov, gjør kravet til
klar definisjon særs viktig. Folket og myndighetene må
dessuten få vite eksakt hvor grensene går for den kraftige
maktutøvelsen man nå ber om. Det er også viktig at vi
politikere ikke innfører velmente lover som blir helt
uhåndterlige i praksis. Da vil politi­ og påtalemyndighe­
ter nøle med å ta loven i bruk. Arbeiderpartiet foreslår
derfor en ytterligere innsnevring av terrordefinisjonen
for å ivareta nettopp de hensyn, slik at loven blir mest
mulig presis og mest mulig håndterlig å praktisere.
Amnesty International fastslår i sin årsrapport at
11. september førte til et alvorlig tilbakeslag i arbeidet
med menneskerettigheter verden over. Organisasjonen
advarer derfor kraftig mot effekten av kampen mot terror
som ble iverksatt etter angrepene mot USA den 11. sep­
tember. Jeg har stor forståelse for Amnestys advarsler.
Deres uttalelser bør fungere som en alarmklokke. De på­
peker videre at det er blitt lettere for statsledere i mange
land å trakassere grupper under dekke av å føre en kamp
mot internasjonal terrorisme.
Årsakene til terror er bredt sammensatt og krever uli­
ke typer virkemidler. Terrorisme finner næring i fattig­
dom og i smutthull og mangler i globalt samarbeid og re­
gelverk. Både for å bekjempe fattigdom og for å bekjem­
pe terrorisme er det derfor helt nødvendig med økt inter­
nasjonalt samarbeid. Det er viktig at vi nå bruker
debatten rundt terrorismen til å styrke FNs rolle og til å
styrke internasjonalt samarbeid og avtaler. I og med at
Norge sitter i FNs sikkerhetsråd, har vi et spesielt ansvar,
og vi har ikke minst en spesiell mulighet til å få satt men­
neskerettigheter på dagsordenen i FN. Dessverre viser
Regjeringen manglende interesse for å forsøke å få til økt
global styring.
Arbeiderpartiet ønsker primært å sende tilbake forsla­
get til utlendingsloven om å gjøre det mulig å utvise mis­
tenkte uten at det foreligger en rettskraftig dom. Det kan
ikke være sånn at UDI og Utlendingsnemnda ved et for­
valtningsvedtak skal kunne bestemme om en person er
skyldig i en terrorhandling eller ikke. I strafferetten kre­
ver vi at det skal kunne bevises med nesten hundre pro­
sent sannsynlighet at en person er skyldig. Når det gjel­
der terrorhandlinger begått av norske innbyggere som
ikke har norsk statsborgerskap, skal det altså holde at det
foreligger en sannsynlighetsovervekt. Mitt spørsmål til
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er: Hva i all ver­
den skulle tilsi at ikke disse menneskene har det samme
krav på rettssikkerhet som enhver annen borger? Jeg

12. juni -- Endr. i straffeloven og straffeprosessloven
2002 433
hadde i hvert fall ventet meg at partiet Venstre, som har
lange og gode tradisjoner for å beskytte borgerne mot
overgrep fra staten og kjempe for rettssikkerheten, ville
ha ment noe annet. Men her synes det altså som om pa­
nikken fra 11. september har tatt fullstendig overhånd.
Det kan i hvert fall ikke være sånn at statsråd Dørum og
Venstre mener at rettssikkerhetsgarantien spiller en
mindre rolle bare fordi folk har en annen etnisk bakgrunn
enn den vi andre nordmenn har.
Det er viktig at ikke kampen mot terror står i motset­
ning til grunnleggende menneskerettigheter, samtidig
som vi følger opp våre internasjonale forpliktelser. Jo
mer man sikrer menneskerettigheter, demokrati og retts­
sikkerhet, jo større er sjansen for at det ikke blir konflik­
ter som gir næring til terrorhandlinger.
Trond Helleland (H): (komiteens leder) Hvis det hadde
vært slik at panikken hadde grepet Regjeringen etter
11. september, så hadde vi antakelig ikke hatt denne sa­
ken på bordet i dag. Nettopp det at Regjeringen så raskt
har fulgt opp, og nettopp det at Regjeringen -- både gjen­
nom dette lovforslaget og gjennom Sårbarhetsmeldingen
som ligger til behandling i Stortinget -- har kommet raskt
på banen, viser at Regjeringen faktisk gjør noe, og det er
viktig. Så når representanten Gunn Karin Gjul er bekym­
ret for at panikken skulle ha grepet Regjeringen, tror jeg
heller det må være andre den har grepet.
Verden vil ikke bli den samme igjen etter terrorangre­
pet mot USA. Det verst tenkelige ble plutselig en realitet,
og en hel verden måtte forholde seg til et nytt trusselbil­
de.
Kampen mot terrorisme kan bare vinnes gjennom en
bred og langsiktig strategi, med bruk av et bredt spekter
av virkemidler, både militære, politiske, diplomatiske,
rettslige, finansielle og humanitære. FN har spilt en svært
viktig rolle i utformingen av de virkemidler et samlet in­
ternasjonalt samfunn må ta i bruk, både for å kutte pen­
gestrømmene som finansierer terroren, og for å sørge for
rettsregler slik at man kan slå ned på terrorvirksomhet.
Terrortrusselen i Norge har blitt vurdert til å være
middels til liten. Men det er viktig å ikke bli naive, vi må
ta våre forholdsregler mot det som synes utenkelig.
Norge har klare folkerettslige forpliktelser som må føl­
ges opp. FN har spilt en helt sentral rolle i det internasjo­
nale samfunns felles kamp mot terroren, som rammer en­
keltmennesker og truer demokrati og samfunnsstruktur.
Sist mandag ble vi igjen minnet om at al­Qaida­nett­
verket arbeider nådeløst og målrettet for å ramme enda
flere uskyldige, og at ingen metoder synes å være uteluk­
ket i terrorkrigføringen. Pågripelsen i USA understreker
behovet for at også Norge må ha de nødvendige lovhjem­
ler og den nødvendige beredskap for å være best mulig
rustet for å hindre en katastrofe. Jeg vil gi ros til justismi­
nister Dørum som var raskt på banen etter at dette ble
kjent, og varslet en gjennomgang av norske beredskaps­
planer mot bl.a. radioaktive terrorbomber. Etter
11. september er det lagt ned et stort og grundig arbeid
fra Regjeringens side for å sørge for den nødvendige be­
redskap og for å sikre at vi overholder våre folkerettslige
forpliktelser.
Derfor er vi i Høyre glad for at et bredt flertall i komi­
teen støtter departementets forslag om et straffebud i
straffeloven § 147 a, som uttrykkelig retter seg mot ter­
rorhandlinger. Etter forslaget anses bestemte særlig gro­
ve straffbare handlinger som terrorhandlinger, dersom de
utføres med et særlig forsett. Er formålet med en slik
handling f.eks. å forstyrre viktige samfunnsfunksjoner
eller skape alvorlig frykt i en befolkning, vil dette falle
inn under terrordefinisjonen.
Jeg vil understreke behovet for å ha en slik definisjon,
da dette bl.a. får konsekvenser for hvilke etterforsknings­
metoder som er disponible: forbud mot finansiering av
terrorisme, båndlegging og frysing av midler samt utvis­
ning av utlendinger som er involvert i terrorvirksomhet.
Lovforslaget er utarbeidet etter mønster fra våre nor­
diske naboer og de øvrige europeiske land. For Høyre og
Regjeringen er det viktig at vi får en felles forståelse av
når vi står overfor terrorisme, da terroren ikke kjenner
noen landegrenser. Dette er også helt grunnleggende for
å hindre at Norge blir sett på som et land det er lett å
styre og begå terrorhandlinger fra. Norge skal aldri bli et
fristed for terrornettverk.
Det er nødvendig å bekjempe terrorismen med ulike
metoder og midler. Å bekjempe finansieringen bak terro­
rismen er helt nødvendig i en verden der terrorismen blir
stadig mer global. I Regjeringens forslag vil våre folke­
rettslige forpliktelser være vel ivaretatt, både når det gjel­
der forbudet mot finansieringen av terrorisme, og når det
gjelder adgangen til båndlegging og frysing av slike mid­
ler.
Dette lovforslaget er et viktig bidrag for å bekjempe
terroren. Menneskerettigheter og rettssikkerhet er grun­
dig ivaretatt, og lovendringene gir oss virkemidler for å
verne nettopp disse verdiene mot angrep fra organisert
terrorisme.
Presidenten: De talere som fra nå av får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Til tross for turbofart
på innlegget i stad ble jeg ikke ferdig med alt jeg skulle
si. Dere får ha meg unnskyldt at jeg må ta i hvert fall én
treminutter.
Jeg må si noe til de foreslåtte endringene av utlen­
dingsloven. Det ble sagt her fra representanten Ellings­
ens side at det ikke er noe nytt det som nå foreslås, at det
kun kreves et forvaltningsvedtak. Jo, det er noe nytt.
Fram til nå har det vært slik at hvis man utgjør en sikker­
hetsrisiko for staten, så kan man utvises. Men den be­
stemmelsen brukes nesten aldri. Det man nå gjør, er å ut­
vide den. Det som er vanlig, og det som er et viktig prin­
sipp, gjennom likhet for loven og at man er uskyldig inn­
til det motsatte er bevist, er nemlig at man skal ha en
rettskraftig dom før man er å anse som skyldig. Det går
man altså bort fra her. Da syns jeg det er betimelig å stil­
le spørsmålet: Er det da slik at likhet for loven og viktige

12. juni -- Endr. i straffeloven og straffeprosessloven
Trykt 26/6 2002
2002
434
rettssikkerhetsprinsipper som gjelder oss, ikke gjelder for
utlendinger? Jeg syns faktisk at det er helt uholdbart.
Det som opprørte meg enda mer, var at departementet
i høringsrunden ikke engang ønsket å ta hensyn til men­
neskelige sider ved dette. Det syns jeg faktisk at man
skal, og man bør i hvert fall gjøre det dersom man har
tenkt å sende folk ut av landet uten at de er dømt først.
Det ønsker ikke Fremskrittspartiet -- og det forundrer
meg ikke.
Jeg er nødt til å be statsråden om en ting. Jeg har fått
en henvendelse fra en jusprofessor som har vært aktiv i
høringsrunden i forhold til dette, som bad om at det ble
slått fast i denne sal noe som er kommet fram i en be­
tenkning fra Folketinget i Danmark. Den lyder bl.a. slik:
«S, V, KF, SF, RV og EL» -- som altså er ulike par­
tier fra høyre til venstre -- «ønsker at fremhæve, at be­
grebet terrorisme er defineret i forhold til den legitime
stat, der bygger på de universelle værdier: menneskets
værdighet, frihed, lighed og solidaritet, respekt for
menneskerettighederne og de grundlæggende friheds­
rettigheder. Den legitime stat bygger på princippet om
demokrati og retsstatsprincippet. Terrorisme utgør en
trussel for demokratiet, den frie udøvelse av mennes­
kerettighederne og den økonomiske og sociale utvik­
ling.»
De slår altså med dette fast at opprør mot en makt som
ikke respekterer grunnleggende demokratiske verdier om
menneskelige rettigheter, ikke kan omfattes av terrorde­
finisjonen. Noen vil kanskje synes at dette er totalt unød­
vendig. Det mener i hvert fall ikke den professoren som
tok kontakt med meg i går. Jeg mener heller ikke det er
unødvendig. Jeg syns det er viktig at vi sammen kan slå
fast dette i denne debatten, og jeg ber om at statsråden
toucher innpå dette i sitt siste innlegg.
Carsten Dybevig (H): En av de viktigste oppgavene
den vestlige verden har, er å gi sitt bidrag til at penge­
strømmen til terroristene kuttes. FN­konvensjonen og
Regjeringens forslag til forbud mot finansiering av ter­
rorisme er helt grunnleggende for at Norge skal gi sitt bi­
drag til å kutte denne livsnerven. Lovendringene har til
dels sitt utspring i FN­konvensjonen fra 1999 om be­
kjempelse av finansiering av terrorisme samt Sikkerhets­
rådets resolusjon fra september 2001. FN har vært en
viktig pådriver for å få til et enhetlig regelverk om be­
kjempelse av terrorvirksomhet. Sjelden har det vært stør­
re behov for et internasjonalt forpliktende samarbeid for
å forhindre at terroristene fritt skal kunne drive sin virk­
somhet, derfor er det også foreslått ny § 147 b i straffelo­
ven -- som altså går på at man er mot finansiering av ter­
rorhandlinger. Dette stemmer altså Sosialistisk Venstre­
parti imot. De sier det er unødvendig at man får slik ny
paragraf.
Internasjonalt samarbeid skal ikke isoleres til kun å
gjelde kampen mot terror -- det skal det selvfølgelig ikke.
Det er ikke noe motsetningsforhold mellom å ville ha lo­
ver mot terrorisme og bekjempe både internasjonal kri­
minalitet, hvitvasking av penger, korrupsjon og også fat­
tigdom. Så når representanten Inga Marte Thorkildsen
trekker frem at noen ikke ønsker og ikke vil bruke visse
typer banker fordi det strider mot ens egen ideologiske
oppfatning, er jo nettopp hensikten med disse lovene at
man skal ha regelverk mot banker som finansierer terror­
virksomhet. Er det da SVs oppfatning at man aksepterer
at visse banker skal drive finansiering av terrorvirksom­
het? Det kan da umulig være slik? I tillegg til det var det
et langt resonnement vedrørende Israel, Indonesia, Russ­
land og en rekke staters såkalte terrorvirksomhet. Jeg må
si at det kan vel ikke være slik at selvmordsaksjonister
inne i Israel skal få lov til å drive fritt med sine aksjoner?
Det kan umulig være god politikk i forhold til å bekjem­
pe terrorvirksomhet. God politikk må det jo være å be­
kjempe slik aktivitet, slik at menneskerettene også aksep­
teres internt i Israel. Det må gjelde menneskeretter også
for disse menneskene, ikke bare for den ene siden.
Da vil jeg få lov til å spørre SV: Det er kommet en
rapport -- fra David Halevys bok «Inside the PLO» -- om
PLOs formue, som har tatt et sprang opp til 440 milliar­
der kr det siste året. Formuen kontrolleres fullt og helt av
Arafat og muligens to nære medarbeidere, og PLO beta­
ler hvert år minst 1,3 milliarder kr til Arafats nettverk av
private konti. Er dette en type virksomhet som også SV
ønsker å granske, eller er dette en virksomhet som er OK
for SV? Vi må være prinsipielle i forhold til kampen mot
terrorisme, og vi må være prinsipielle i forhold til hva
slags type finansiering vi ønsker at banker skal få lov til å
drive. Vi kan ikke skille ut og si at noen stater skal få
gjøre dette, og andre skal ikke få gjøre det. Her må vi
være prinsipielle og ha én holdning hele veien.
G e i r ­ K e t i l H a n s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Det som er godt å se på
slutten av denne saken, er at SV etter mitt skjønn stort
sett står alene i denne saken. Det synes jeg er betryggen­
de. Jeg synes det er betryggende at et flertall tar innover
seg at det er et behov for å vise at terrorisme skal be­
kjempes, og at det er behov for et lovverk som synliggjør
det, og ikke minst at man derigjennom ivaretar sine inter­
nasjonale forpliktelser. Men det registrerer jeg at SV
fremdeles ikke ønsker.
Og så er man på nytt veldig opptatt av hvordan pale­
stinerne har det. Det er det en menneskerett å være opp­
tatt av. På samme tid er man da tilsvarende mindre be­
kymret, virker det som, over det som skjer i Israel, og
menneskelige selvmordsbombere der. Det synes jeg er et
paradoks, ikke minst med tanke på at SV bruker å angri­
pe Fremskrittspartiet for våre holdninger, som visstnok
sprer fremmedfrykt. Da blir mitt spørsmål tilbake til SV:
Hvis det er sånn at Fremskrittspartiet sprer fremmed­
frykt, hva med SVs holdninger overfor jødene i så måte?
Det virker ikke akkurat som om SV er spesielt opptatt av
den siden, men har en noe skjev politisk tilnærming til si­
tuasjonen i Midtøsten.
Og så den sedvanlige redselen for USA. Den har ikke
vi, iallfall, og det bør heller ikke overraske representan­
ten Inga Marte Thorkildsen. Hvis det er et land som har

Forhandlinger i Odelstinget nr. 31
12. juni -- Endr. i straffeloven og straffeprosessloven
O 2001--2002
2002 435
(Ellingsen)
tatt tak og stilt opp på den vestlige verdens side hver
gang det har vært behov for det, har det visselig vært
USA. Og vi trenger ikke gå så langt tilbake for å se nød­
vendigheten av det. Når Europa har gått i ring og lurt på
hva en skal gjøre, har USA handlet, og så har Europa
kommet diltende etter. Vi kan også gå tilbake til vår egen
historie og se hva for noen bidrag vi har fått derfra. Jeg
synes det er en mangel på respekt for en av verdens le­
dende stater. Representanten burde ta innover seg at det
ikke kan være fornuftig.
Så jeg registrerer at SV har en dobbeltmoral som jeg
på det sterkeste vil ta avstand fra, men jeg er jo på sam­
me tid glad for å få bekreftet at avstanden mellom oss og
SV, iallfall i denne saken, er stor.
Knut Storberget (A): Som saksordfører må jeg si at
jeg er glad for den debatten vi har hatt i salen her. Jeg sy­
nes den har vært balansert og for så vidt også god, med
ett unntak, og det er de til dels harde utfall som represen­
tanten Dybevig kom med mot alle som har avvikende
forslag til det Høyre selv går for, og som uttrykker for­
bauselse over slike forslag. Han slår oss nærmest i hart­
korn med dem som ikke vil støtte kampen mot terror, og
mener at det Arbeiderpartiet bedriver, skulle være et
korstog mot kapitalismen. Jeg opplever det faktisk slik at
representanten Dybevigs første innlegg var et korstog for
kapitalismen. Man fritar seg elegant fra det ansvar en­
hver i denne salen har for å gå inn i problemstillinger
som for så vidt alle partier har gått inn i, både spørsmålet
om forsvarerbistand og spørsmålet om grensedragning --
det er veldig vanskelige grensedragninger i forhold til
planleggingsaspektet, ganske vanskelige grensedragnin­
ger i forhold til spørsmålet om utvisning -- og avrunder
det hele nærmest med at terroristene skal jages fra skanse
til skanse. Det er utrolig enkelt fra denne talerstol å kom­
me med slike uttalelser. Men problemet er jo at vi faktisk
har påtatt oss en internasjonal forpliktelse til ikke å la
Norge være en trygg havn for terrorister, og i det ligger
det også at vi har et ansvar og en plikt til å straffeforfølge
dem som måtte komme til Norge. De endringer som re­
presentanten Dybevig sjøl nå er med på å vedta, bidrar jo
til at vi kan straffedømme her i Norge utlendinger som
begår straffbare handlinger i utlandet, og da er det ikke så
lett å følge argumentasjonen eller retorikken eller utsagn­
ene fra representanten Dybevig om at disse skal jages fra
skanse til skanse. Skal vi følge opp et slikt regelverk og
gjøre det effektivt, ja da er det faktisk spørsmål om i
hvilken grad vi klarer å iretteføre slike saker når det in­
ternasjonale samfunnet krever det av oss. Det er ikke sik­
kert det er automatisk rett at vi skal sende dem tilbake til
det landet hvor man f.eks. har base for den terrorvirk­
somhet som man driver med.
Dette er komplisert, og jeg er glad for at i hvert fall
den øvrige justiskomite har gått inn i disse problemene
med så stor seriøsitet, slik at denne debatten har blitt slik
den faktisk har blitt.
Så til det som jeg oppfatter som det viktigste -- komi­
teleder Helleland var også inne på det -- å skape en felles
forståelse for det regelverket som vi her har diskutert. Jeg
tror det er avgjørende viktig. Og da må debattnivået he­
ves utover det rene russeavisnivået som vi fikk servert
innledningsvis.
Presidenten: Inga Marte Thorkildsen får ordet til en
kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Til spørsmålet fra
Dybevig i stad:
Selvfølgelig, vi ønsker alltid granskning og full åpen­
het omkring sånne typer transaksjoner. Men det som er et
poeng her, er at vi må prøve å sette inn ressursene på å få
tatt bakmennene. Der kommer jo mitt poeng inn i forhold
til somalierne. Det er ikke noe poeng å skulle ta en tilfel­
dig somalier som står i det dilemmaet som jeg skisserte,
poenget er jo å ta dem som står bak, dem som er ansvarli­
ge, og ikke en som ikke har til hensikt å støtte opp om
terrorisme.
Og så spør representanten Dybevig om det skal være
opp til enhvers ideologiske overbevisning. Men vi lever
da virkelig ikke i et ideologisk vakuum, gjør vi det? Det
finnes noen som har et større hegemoni enn andre, og
dette ble jo nettopp belyst i stad i forhold til diskusjonen
om Israel og Palestina. Hvem er det som har hegemoniet
til å definere hvem det er som er terrorist, og hvem som
ikke er en terrorist? Der er kjernen i problemet, og det er
årsaken til at vi i SV har stilt oss sånn som vi har gjort.
Statsråd Odd Einar Dørum: Saksordføreren holdt
en rolig tone, og jeg synes at det har debatten også holdt.
Men det er heller ingen grunn til å trekke tonen veldig
høyt opp på utlendingsloven. Vi har etter utlendingslo­
ven ganske vide fullmakter i dag, og vi har det i forhold
til kriminalitet som er mindre alvorlig enn det som er te­
maet i salen i dag. Jeg minner om det. Og når vi diskute­
rer den kriminaliteten, så pleier det stort sett å være enig­
het om at man skal reagere, bl.a. etter Annette Thommes­
sens ord om at hvis man misbruker gjestfriheten på et
tidspunkt hvor man ikke holder til her, så skal det reage­
res. Så jeg oppfatter at det vi har gjort, er en viktig presi­
sering som henger sammen med terrordefinisjonen. Så
kan man godt være uenig i det, det er helt fair. Men vi har
altså vide fullmakter, og vi har ikke veket unna den for­
holdsmessighet som er gjort gjeldende, og som Frem­
skrittspartiet har kritisert regjeringspartiene for.
Når det så gjelder et par temaer som er tatt opp av re­
presentanten Thorkildsen: Det er jo ikke slik at man trek­
kes inn i f.eks. et finansielt ansvar, dvs. man rammes
ikke hvis man ikke vet, og man rammes ikke ved hvilken
som helst samhandling. Og skulle man vite at et finansi­
eringssystem misbrukes til noe -- ja, da var vel det faktisk
på tide at det internasjonale samfunn satte seg ned og
fant ut hvordan man kunne sikre ansvarlige borgere å få
sine midler overført på en skikkelig måte. Det fins det
mange kanaler for, og det er nettopp i en sånn situasjon
at borgere bør melde fra slik at de skal være trygge for
det de ønsker å oppnå på en fredelig og fornuftig måte,
kan sikres. Det å ha en åpen debatt om det tåler vi godt
31

12. juni -- Endr. i straffeprosessloven mv.
(hurtigere straffesaksbehandling, varetektsfengsling i isolasjon mv.)
2002
436
som samfunn, slik at de uskyldige kan fremme sine gjer­
ninger, uten å risikere å bli blandet inn i formål hvor
noen kunne misbruke dem.
Så er det stilt et alminnelig spørsmål på basis av de­
batten i det danske Folketinget. Jeg vil bare slå fast at
den lovgivningen som er fremmet her i dag, ligger innen­
for rammen av alle de internasjonale konvensjoner som
vi respekterer og bygger på. Og jeg sa i innlegget mitt at
passivitet kan i seg selv være et menneskerettighetsbrudd
i forhold til terrorvirksomhet. Jeg har tatt opp i proposi­
sjonen, til min erindring -- og også i mitt innlegg -- at det
aldri har vært hensikten å ramme politiske demonstrasjo­
ner eller frigjøringsbevegelser. Men det er klart at hvis en
bevegelse som -- la oss nå si -- ANC, som vi aksepterte
fullt ut som en frihetsbevegelse, hadde funnet ut at for å
kjempe kampen i Sør­Afrika skulle man ha gjort det når
som helst og hvor som helst og med et hvilket som helst
virkemiddel, hadde man sprengt rammen. Og for å ta et
historisk eksempel: Jeg definerer ikke Rote Armee Frak­
tion som en frigjøringsbevegelse, selv om de kanskje
selv ville ha definert seg som det.
Så vi må jo kunne føre en reflektert politisk debatt om
hvem som holder seg innenfor selv en vid form for det
demokratiet tåler, og hvem som med en selvbestaltet mo­
ral mener at de kan ta seg til rette når som helst og hvor
som helst og ikke følger noen spilleregler. Den debatten
tåler vi. Det er derfor vi har rettsinstanser: for at de skal
trekke grensen i forbindelse med den debatten. Ingen av
de grensene oppheves ved lovgivningen her i dag. De
grensene vil eksistere som en del av den offentlige debatt
i samfunnet, og de vil eksistere som en del av den debat­
ten som knytter seg til behandling i rettssalene. Og skal
man inn i en rettssal, er det fortsatt slik også etter dagens
lovgivning, at for å ha en sak, må man ha et vitne, og
man må også ha tilstrekkelig bevis for å fremme en sak.
Rettsstaten oppheves ikke ved dagens behandling på noe
punkt, men den strekker seg inn på områder hvor ikke
lovløsheten skal få lov til å råde.
Knut Storberget (A): Jeg vil bare presisere når det
gjelder spørsmålet om utlendingsloven: Det er helt på det
rene, i hvert fall fra Arbeiderpartiets side, at vi mener at
terrorister skal utvises. Jeg er også helt enig med statsrå­
den i at det er langt mindre alvorlige straffbare handlin­
ger som kan lede til utvisning, men det som har vært
prinsippet, som vi har tangert i debatten i dag, er spørs­
målet om når utvisning skal skje, og på bakgrunn av hva,
og ikke spørsmålet om hvilken handling man har begått.
Det er helt på det rene at man i dag kan utvises for å ha
begått skadeverk eller en eller annen voldshandling som
ikke har noen terrortilknytning, og det støtter vi i Arbei­
derpartiet. Vi mener også at det er viktig at man har ut­
visningsadgang overfor dem som bryter disse bestem­
melsene. Men spørsmålet er: Skal man kreve at det fore­
ligger en rettskraftig dom før det skjer? Det er jo et prin­
sipp man må innføre i større grad, når flertallet åpner for
at man ikke skal ha rettskraftig dom. Man overlater den­
ne veldig vanskelige avgjørelsen til en helt annen type
saksbehandling enn den man har i domstolene, hvor man
får både kontradiksjon og muligheten til å ha sitt forsvar
og også til å føre sine motargumenter.
La det ikke herske noen tvil om at Arbeiderpartiet
også mener at man skal ha adgang til å utvise terrorister,
men det er spørsmål om når og på bakgrunn av hva.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 444)
S a k n r . 3
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeprosessloven mv. (hurtigere straffesaksbehandling,
varetektsfengsling i isolasjon mv.) (Innst. O. nr. 68
(2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 66 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter,
og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Høyre
10 minutter og de øvrige grupper 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Linda Cathrine Hofstad (H) (ordfører for saken):
Norge har vært en av verstingene i klassen når det gjelder
bruk av varetekt. Jeg setter det litt på spissen, men det er
neimen ikke langt unna sannheten. For vi kan ikke bare
unnlate å se sannheten i øynene, nemlig at norske lov­
bestemmelser om varetektsfengsling og praktisering av
reglene har vært kritisert av internasjonale kontroll­
organer.
Både Den europeiske torturovervåkingskomite og
FNs torturkomite har vært opptatt av bruken av isolasjon
og restriksjoner ved varetektsfengsling. FNs menneske­
rettskomite har uttrykt bekymring for urimelig lang vare­
tektsfengsling i enkelte saker. Det er på høy tid at Stor­
tinget i dag vedtar denne proposisjonen, som er en svært
god proposisjon, og som komiteen på de fleste punkter
stiller seg samlet bak. Det gleder meg spesielt at Frem­
skrittspartiet bidrar til flertall for samtlige av Regjerin­
gens forslag.
I denne proposisjonen fremmer Justisdepartementet
mange forslag til endringer i straffeloven og i straffepro­
sessloven. De fleste forslagene har som formål å sikre en
hurtigere straffesaksbehandling, slik at man kan oppnå
en mer effektiv strafferettspleie. En mer effektiv straffe­
rettspleie kan styrke både straffens preventive effekt og
tilliten til rettssystemet.
Men vi skal også i dag vedta forslag med andre for­
mål. Det viktigste forslaget er kanskje endringene i regle­
ne om varetekt.
I juni 1999 oppnevnte Justisdepartementet to arbeids­
grupper som fikk i oppdrag å se nærmere på saksbehand­
lingstiden i straffesaker. I proposisjonen behandles de
fleste øvrige forslag til lovendringer som de to arbeids­
gruppene har foreslått.

12. juni -- Endr. i straffeprosessloven mv.
(hurtigere straffesaksbehandling, varetektsfengsling i isolasjon mv.)
2002 437
Det er mange gode og viktige forslag som vi i dag skal
vedta, først og fremst det jeg vil begynne med, som er
noe av det som er det viktigste for Høyre i denne propo­
sisjonen, nemlig endringene i bruken av varetekt.
En enstemmig komite er tilfreds med at departementet
foreslår endringer som vil sikre at Norge faktisk skal
overholde sine folkerettslige forpliktelser, da norske lov­
bestemmelser og praksis ved varetekt og isolasjon til nå
har vært kritisert av internasjonale kontrollorganer. Ko­
miteen vil understreke at en effektiv straffesaksbehand­
ling både vil styrke straffens preventive effekt og øke til­
liten til rettssystemet, og er tilfreds med at arbeidet har
resultert i mange forslag som samlet kan øke effektivite­
ten i straffesakskjeden.
I dag stiller ikke loven noen absolutt lengstefrist for å
fremstille pågrepne personer for retten. Den ene arbeids­
gruppen foreslår at fremstillingsfristen for varetekt for­
lenges til fire dager fra pågripelse. Tanken bak forslaget
er at en lengre fremstillingsfrist totalt sett vil medføre
færre fengslinger og færre døgn i arrest.
Departementet uttalte i høringsnotatet at de var enig i
at en lengre fremstillingsfrist kan bidra til å redusere den
samlede varetektstiden, og gikk inn for en utvidelse i en
prøveperiode på tre år. Departementet foreslo under tvil
at fremstillingsfristen utvides til 72 timer. Der skal vi
huske at Den europeiske menneskerettskonvensjon artik­
kel 5 nr. 3 tilsier at i tillegg til den absolutte fristen vide­
reføres kravet om at en fremstilling må skje snarest mu­
lig.
Høringsuttalelsene er her delt i synet på om fremstil­
lingsfristen bør forlenges eller ikke. Men det foreslås i
proposisjonen at fremstillingsfristen utvides til tre dager
etter pågripelse, og at fristen er absolutt. Den som er sik­
tet, skal straks løslates hvis fremstillingen ikke kan skje
innen den absolutte fristen. Det presiseres videre i loven
at kjæremål over kjennelser om varetektsfengsling skal
behandles snarest mulig.
Komiteen mener en utvidet fremstillingsfrist vil gi po­
litiet bedre tid til å etterforske for å få sikret bevis eller
sjekket den mistenkte ut av saken, slik at varetekt blir
unødvendig. I tillegg vil retten få et bedre grunnlag for å
vurdere fengslingsspørsmålet. Komiteen slutter seg til
forslaget om at denne fristen skal være absolutt, og at det
fremdeles skal stå i loven at fremstilling må skje snarest
mulig. Komiteen ønsker også at det gjennomføres en et­
terkontroll av endringene i fremstillingsfristen for å vur­
dere om endringene har virket etter intensjonene.
Jeg vil også understreke at jeg har stor tro på at disse
lovendringene på sikt vil føre til færre varetektsdøgn.
En pågrepet person har i dag som hovedregel ikke
krav på forsvarer på det offentliges bekostning før han
eventuelt fremstilles for varetektsfengsling. Bare dersom
«særlige grunner taler for det», kan retten oppnevne en
forsvarer til å bistå den siktede før fremstilling. I proposi­
sjonen er det foreslått at den siktede skal ha krav på for­
svarer på det offentliges bekostning dersom han ikke løs­
lates senest dagen etter pågripelse.
Komiteen mener dette vil utgjøre en viktig kontroll­
funksjon så lenge de som er siktet, ikke har vært fremstilt
for retten. Det at den pågrepne får oppnevnt en forsvarer
tidligere, vil være en motvekt til de negative sidene ved
en utvidet fremstillingsfrist. Forsvareren kan virke som
en pådriver overfor politiet og påtalemyndigheten og vil
til en viss grad få innsikt i etterforskningen. Komiteen er
også enig i forslaget om at det bør være adgang for påta­
lemyndigheten til å oppnevne forsvarer. Prinsippet om
fritt forsvarervalg vil ellers bli lagt til grunn.
I proposisjonen drøftes mulighetene for å innføre nor­
malfrist på 14 dager, som man har gjort i Sverige, bl.a.
fordi det kan sikre en bedre fremdrift i politiets etterforsk­
ning. Komiteen støtter flertallet av høringsinstansene og
departementet, som mener dette vil påføre domstolene,
politiet og påtalemyndighetene merarbeid. Antallet frem­
stillinger vil øke og legge beslag på store ressurser, og
dagens system har den fleksibilitet man ofte er avhengig
av under etterforskningen av kompliserte saker. Men ko­
miteen vil understreke at adgangen til å sette fristen til
fire uker bør brukes med varsomhet.
I saker mot unge lovbrytere og i saker der de som er
siktet, sitter i varetekt, melder det seg spesielle behov
som gjør det ekstra viktig med en rask behandling av sa­
ken. Komiteen understreker at en pådømmelse skal skje
raskt etter lovbruddet, noe som vil øke straffens preventi­
ve effekt.
Komiteen er kjent med at reglene om det frie forsva­
rervalg bidrar til å forsinke mange straffesaker. Fordi det
ofte er et fåtall profilerte forsvarsadvokater som ønskes
av et større antall siktede, er komiteen enig i at det blir en
oppmyking av vilkårene for at retten skal kunne utnevne
en annen forsvarer, da det kan bidra til at saker blir av­
viklet hurtigere.
Komiteen har merket seg at det er et problem for poli­
tiet at vitner og mistenkte unnlater å møte til politiavhør
etter innkalling. Dette legger beslag på ressurser hos po­
litiet og fører til forsinkelse i fremdriften av sakene. Ko­
miteen mener at innføringen av møteplikt for vitner og
mistenkte til en viss grad vil avhjelpe problemet, og at
vitner har en moralsk plikt til å bidra med opplysninger
som kan oppklare forbrytelser, men ønsker ikke å lovfes­
te en forklaringsplikt overfor politiet.
Komiteen er kjent med at naskeri er et økende pro­
blem og påfører handelsnæringen og forsikringsselska­
pene store økonomiske tap hvert år. Det er videre bekym­
ringsfullt at mange starter tidlig med denne typen lov­
brudd, og kanskje fortsetter med alvorligere former for
kriminalitet.
Komiteen er delt i dette forslaget. Jeg har veldig vans­
kelig for å forstå Arbeiderpartiets og Sosialistisk Ven­
strepartis store bekymring når det gjelder dette. Det er litt
merkelig at det for disse partiene er greit for private å på­
gripe personer som stjeler varer for over 2 000 kr, men
hvis de nasker noe som koster under 2 000 kr, så skal det
ikke være mulig for private å pågripe. Jeg har veldig
vanskelig for å skjønne argumentasjonen til Arbeiderpar­
tiet og SV når det gjelder den prinsipielle siden av denne
saken.
For Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet
ser vi, i likhet med departementet, visse betenkeligheter

12. juni -- Endr. i straffeprosessloven mv.
(hurtigere straffesaksbehandling, varetektsfengsling i isolasjon mv.)
2002
438
med å gi private adgang til å pågripe og holde tilbake
naskere. Men vi har kommet til at det likevel er riktig å
gå inn for at private kan pågripe, siden naskere sjelden
blir strafferettslig forfulgt, og en pågripelsesadgang kan
virke preventivt. Særlig veier høringsuttalelsene fra Bar­
neombudet og Barne­ og familiedepartementet tungt. De
mener at dette er et viktig tiltak for å unngå at mange
unge naskere fortsetter en kriminell løpebane, og det var
i denne saken avgjørende på mange punkter for Høyre,
Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet.
Gunn Karin Gjul (A): Arbeiderpartiet er enig i at det
er behov for betydelige forbedringer innenfor norsk
strafferettspleie, både av hensyn til rettshåndhevelsen og
ikke minst av hensyn til enkeltmennesker som møter sys­
temet enten som siktet eller som fornærmet.
Både for siktede og for fornærmede er tida fra hand­
lingen blir avdekket til en eventuell påtale blir tatt ut av
særdeles stor betydning. Det er derfor en viktig forbed­
ring når det blir satt tidsfrister for saksbehandlingstida i
straffesaker. Regjeringen foreslår nå at fristen for å frem­
stille en pågrepet person for retten utvides til tre dager.
I henhold til dagens lovgivning skal en pågrepet per­
son
«snarest mulig og så vidt mulig dagen etter pågripel­
sen»
fremstilles for forhørsretten. Men loven stiller ikke noen
absolutt frist for å fremstille pågrepne personer for retten.
I henhold til Den europeiske menneskerettighetskon­
vensjon -- EMK -- artikkel 5 nr. 3 har den som er arres­
tert, rett til «promptly» å bli fremstilt for domstolen. Det
er ingen tvil om at det nye forslaget er i yttergrensen for
hva Den europeiske menneskerettsdomstol godkjenner.
Arbeiderpartiet vil likevel støtte forslaget, fordi denne
bestemmelsen gjøres absolutt, og fordi den sannsynlig­
vis vil medføre at behovet for varetektsfengsling blir
redusert.
Vi er tilfreds med at Regjeringen legger opp til at det
skal foretas en etterkontroll som vil kartlegge om utvi­
delsen har resultert i redusert behov for varetektsfengs­
ling. Skulle det vise seg at det ikke leder hen til færre va­
retektsfengslinger, mener Arbeiderpartiet og SV at alt da
taler for å gå tilbake til den gamle fremstillingsfristen. Vi
mener at dette forslaget beveger seg på grensen for hva
EMK tillater, og skal det i det hele tatt kunne forsvares å
ha en så lang tidsfrist, må intensjonen om mindre vare­
tektsfengsling slå til.
Selv om fremstillingsfristen nå utvides til tre dager,
skal det fremdeles stå i loven at fremstillingen skal skje
så raskt som mulig. En enstemmig komite mener det bør
utvises varsomhet med å vente med fremstillingen i så
lang tid som fristen åpner for. Vi mener den bare bør bru­
kes i svært kompliserte saker.
Den største uenigheten i komiteen finner vi i spørsmå­
let om privates rett til å pågripe naskere. Arbeiderpartiet
går imot forslaget om å heve strafferammen for nasking
med den hensikt å komme over seksmånedersregelen og
dermed oppfylle strafferammevilkåret i straffeprosesslo­
ven § 171. Endres strafferammen i naskeribestemmelsen,
vil politiet få en generell adgang til å pågripe naskere, og
private og andre vil på de samme vilkårene som politiet
få rett til å pågripe naskere dersom de «treffes eller for­
følges på fersk gjerning eller ferske spor».
Denne utvidelsen av adgangen for private til å pågripe
er Arbeiderpartiet imot. Vi har de siste månedene sett en
rekke eksempler fra regjeringspartiene på at de ivrer etter
å gi privatpersoner maktmidler. Vi har sett det i forhold
til at private vaktselskaper skal få anledning til å ta seg
av fangetransport, militære skal få i oppgave å uttran­
sportere asylsøkere, og ansatte i Oslo Sporveier skal få
myndighet til å holde igjen trikkesnikere.
Vi mener det er politiets oppgave å utøve makt over­
for privatpersoner. Jeg er betenkt over at det nå åpnes for
at private vaktselskaper og andre i større og større grad
skal få løpe rundt og leke politi.
Reglene for pågripelse er kompliserte og skjønnsmes­
sige og derfor svært vanskelig for private å håndtere. Vi
mener faren er stor for at naskere blir pågrepet i større ut­
strekning enn det loven åpner for, og dermed for at det
blir brukt mer makt og tvang enn det som er lovlig. Det
kan derfor resultere i at den som foretar pågripelsen, selv
kommer i et strafferettslig ansvar.
Vi er også uenig med representanten Hofstad i at dette
er virkemiddel for å forebygge ungdomskriminelle. Fak­
tum er at man ikke har mulighet til å pågripe ungdom un­
der 15 år, og man skal også være svært restriktiv med å
pågripe ungdom under 18 år. Så dette er ikke i det hele
tatt tiltak man kan bruke overfor ungdomskriminelle.
Dessuten, en undersøkelse foretatt i Follo viser at
30 pst. av dem som i dag blir tatt for nasking, er uskyldi­
ge. En test på om dette er et godt forslag, er å tenke gjen­
nom hvordan du selv ville ha reagert dersom en overivrig
vekter uten grunn pågriper deg og beskylder deg for nas­
king. Ville du syntes det var trivelig å gå tilbake til den
butikken senere? Og hva om naboen din så deg da du
uten grunn ble fysisk ført bort av en vekter? Hensynet til
folks rettssikkerhet bør stå sterkere enn butikknæringens
behov for å sikre profitt.
Et siste moment som er avgjørende viktig for Arbei­
derpartiet, er at det i de største byene, hvor de kriminelt
belastede miljøer er blitt svært tunge, er en stor risiko
knyttet til det å pålegge butikkansatte å pågripe naskere.
Jeg mener det er uansvarlig å pålegge den unge jenta som
har nattarbeid på 7­Eleven, å holde igjen folk som stjeler
sigaretter.
Helt til slutt vil jeg fremme det forslaget som Ar­
beiderpartiet er medforslagsstiller til.
Presidenten: Gunn Karin Gjul har tatt opp det forsla­
get hun refererte til.
André Kvakkestad (FrP): Det alt vesentlige av for­
slagene er tilpasning til forpliktelser Norge har påtatt seg
internasjonalt. Disse forslagene har saksordføreren rede­
gjort for på en veldig god måte, og jeg ser da ikke noe
behov for å gå nærmere inn på dette.
Men det er en sak og et forslag som skaper en viss ue­
nighet, og det er spørsmålet om naskeri. Jeg merker meg

12. juni -- Endr. i straffeprosessloven mv.
(hurtigere straffesaksbehandling, varetektsfengsling i isolasjon mv.)
2002 439
at Arbeiderpartiet og SV i sine merknader ser det slik:
«Faren for at naskere blir pågrepet i større utstrekning
enn det loven åpner for,» er problemet. Man har vel da
denne frykten for at for mange personer blir gjort ansvar­
lig for sine kriminelle handlinger. Det er vel noe man i
og for seg ser i en del debatter, at gjerningsmannen er
viktigere enn offeret.
Spørsmålet blir om man skal ha mulighet til å foreta
en privat pågripelse. Det gjelder altså en mulighet til å
foreta en privat pågripelse, ikke som Arbeiderpartiet på­
står, at noen blir pålagt å gjøre det. Det er intet i forslaget
som pålegger butikkansatte å gjøre noe som helst, der­
som de anser at det er andre mer hensiktsmessige løsnin­
ger, eller dersom deres sikkerhet på noen som helst måte
vil være truet.
Det er interessant at Arbeiderpartiet ønsker å ha den
nåværende beløpsgrense som avgjørende for hvorvidt
man kan pågripe eller ikke. Man ser en del i Oslo at nas­
kere spekulerer i hvilket beløp man nasker for, for på den
måten å slippe unna ubehagelige situasjoner. Det må
kanskje være vel så prinsipielt vanskelig for Arbeider­
partiet at den prisen og den beløpsgrensen man opererer
med, avhenger av hvordan en spesiell vare, eller flere va­
rer, er priset i den enkelte butikk -- altså kan det å naske
et antall varer i én butikk bety pågripelse fordi butikken
er dyr, mens det å naske samme antall varer i en annen
butikk betyr at man ikke kan pågripes, fordi butikken har
priset varene noe lavere. Jeg er noe usikker på om denne
prisberegningen skal anses for å være avgjørende for om
man kan pågripe eller ikke.
Noe annet som er interessant i merknadene til Arbei­
derpartiet, er at man ikke anser naskeri som noe problem,
fordi man kan pågripe ved serienaskeri, altså der det er
gjentakelse. Jeg vil gjerne vite hvordan Arbeiderpartiet
ser på muligheten for at en butikkansatt eller en vekter
skal vite hvorvidt vedkommende er en gjenganger eller
ikke. Ved naskeri, skal man da først spørre: Har De gjort
dette før? I så fall kan jeg pågripe Dem. Hvis ikke, må
jeg dessverre la Dem gå. Jeg er litt usikker på om det kra­
vet som Arbeiderpartiet stiller til klare retningslinjer for
måten å forholde seg på når det gjelder rettstilstanden,
blir styrket gjennom Arbeiderpartiets argumentasjon og
forslag, eller ikke. Jeg ser det slik at det er greiere å se på
nasking som nasking, og så får man forholde seg til det.
Det å forholde seg til hvorvidt beløpet er 2 400 kr eller
2 600 kr, eller hvorvidt vedkommende har nasket i en bu­
tikk før eller ikke, vil nok skape mer forvirring enn klar­
het.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Først vil jeg slutte
meg til det som ble sagt fra representanten Gunn Karin
Gjul, i og med at våre to partier, Arbeiderpartiet og SV,
står sammen i det aller meste av det som kommer fram i
denne innstillinga, bortsett fra det som går på isolasjons­
bestemmelser. Men det skal jeg komme tilbake til snart.
Jeg syns det er veldig viktig å understreke at utvidel­
sen av tidsfristen for hvor lenge man kan sitte i varetekt,
ikke overskrider det Den europeiske menneskerettighets­
konvensjon tillater. I hvert fall fra SVs side støtter vi un­
der tvil forslaget om å utvide fristen til tre dager. Men vi
forutsetter dersom det viser seg når man har foretatt en
evaluering av denne utvidelsen, at varetektstida ikke har
gått ned, at man går tilbake til den gamle ordningen, eller
finner på nye ordninger som gjør at ikke fangene blir mer
skadelidende enn det som strengt tatt er nødvendig.
Jeg har lyst til å bruke tida mi til å snakke om isola­
sjonsbestemmelsene. Det fins nesten ingen andre land
enn Norge som praktiserer full isolasjon, i hvert fall ikke
blant de landene som vi liker å sammenligne oss med.
Da jeg var og besøkte noen psykologer som jobber tett
innpå innsatte, fortalte de meg om en episode der en inn­
satt hadde sittet i over ett år fullstendig isolert og kom ut
igjen fra fengslet med en drapsliste. Han var blitt så ag­
gressiv at han hadde lyst til å drepe. Derfor er det ikke
riktig, som det ble sagt fra representanten Kvakkestad i
stad, at dette bare dreier seg om hvorvidt man ønsker å ta
parti for offeret eller for gjerningsmannen. Fra SVs side
er det forferdelig viktig at vi i kriminalpolitikken også
setter folk i stand til å komme tilbake til samfunnet uten å
være fulle av psykiske problemer, fulle av aggresjon og
fulle av atferdsproblemer som gjør at de blir kjørt rett ut i
kriminaliteten igjen, og som skaper en fare for oss andre,
som faktisk skal møte disse menneskene.
Når det gjelder isolasjonsbestemmelsene, var det fris­
tende for SV å fremme et forslag om at vi skal gå bort fra
full isolasjon, at man fra nå av heller skal kunne praktise­
re kun delvis isolasjon. Jeg skal forklare lite grann om
hvorfor.
Helsetilstanden er dårligere blant innsatte enn blant
den øvrige befolkningen. Tor Gamman skriver i Tids­
skrift for Den norske lægeforening, nr. 18/1995, at isola­
sjon synes å forverre en på forhånd etablert sykdom samt
øke behovet for behandling og innleggelse i sykehus. I
tillegg er selvmord vanligst i de lukkede soningsformene,
spesielt er varetekt og isolasjon en stor belastning.
Ifølge lege Dag Fosmark, som er tidligere fengselsle­
ge ved Bredtveit fengsel, er akutte isolasjonssyndromer
som konsentrasjonsproblemer, nedsatt hukommelse,
ødelagt døgnrytme og søvnproblemer vanlig for dem
som sitter i isolasjon. Det samme er mareritt, angstanfall
og selvdestruktiv atferd, som i verste fall kan få dødelig
utgang, noe vi har sett altfor mange tilfeller av.
Etter en til to måneder kan plagene gli over i et kro­
nisk isolasjonssyndrom, der plagene blir mer uttalte, i til­
legg til at de ikke går over, selv om isolasjonen opphører.
Da er det jamen betryggende å vite at innsatte under 18
år ikke kan sitte isolert i mer enn to måneder sammen­
hengende. Hvor mange liv ødelegger vi totalt unødig
med dette? Og for hvor mange innsatte ødelegger vi mu­
ligheten til å komme tilbake til samfunnet på en skikkelig
måte, slik at ikke andre igjen også blir skadelidende, for­
di de har hatt så sterke traumatiske opplevelser i fengsle­
ne at de ikke er i stand til å fungere normalt? De som jeg
fortalte om i stad, bestemmer seg for at de i hvert fall
skal ta hevn. Det er ingen som bryr seg om dem allikevel,
de klarer ikke å fungere i samfunnet og blir derfor presset
ut i kriminalitet. I tillegg mener vi at dette bryter med ar­
tikkel 5 i menneskerettighetserklæringen:

12. juni -- Endr. i straffeprosessloven mv.
(hurtigere straffesaksbehandling, varetektsfengsling i isolasjon mv.)
2002
440
«Ingen skal utsettes for tortur eller grusom, umen­
neskelig og nedverdigende behandling eller straff».
Are Høidal, som er direktør ved Oslo kretsfengsel, ut­
talte til Dagsavisen den 4. mars i år:
«Det vi må sørge for, er at ingen får skade av å sitte
isolert på varetektscella, men at de føler at de får nød­
vendig oppfølging fra de ansatte til tross for isolasjo­
nen.»
Hvordan stemmer dette overens med ovennevnte le­
ges påpeking av skadevirkninger, torturkomiteens kritikk
og forskning som er gjort på området? Er det mulig ikke
å bli skadet? Jeg vil be statsråden se nærmere på dette
neste gang vi kommer tilbake til denne saken.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Spørsmålet om
Norges bruk av varetekt har vært mye debattert, ikke
minst fordi internasjonale kontrollorganer som Den euro­
peiske torturovervåkningskomite og FNs torturkomite
har kritisert måten Norge benytter varetekt på.
Kristelig Folkeparti vil understreke at det er viktig for
Norge å praktisere varetektsfengsling på en måte som er i
overensstemmelse med våre folkerettslige forpliktelser.
Slik reglene er i dag, skal en pågrepet person «snarest
mulig og så vidt mulig dagen etter pågripelsen» framstil­
les for forhørsretten. Menneskerettsdomstolen har vur­
dert det slik at grensen for hvor lenge en person kan være
varetektsfengslet før framstilling skjer, varierer fra sak til
sak, men at framstilling -- alternativt løslatelse -- etter fire
dager er helt på grensen av hva som kan godtas.
Man kunne være fristet til å tro at hvis vi skal stramme
inn på varetektsbruken, bør vi i alle fall ikke forlenge
fristen for å framstille pågrepne personer for retten. Men
det er etter Kristelig Folkepartis mening sannsynlig at en
noe lengre frist enn det vi har i dag, kan være med på å
effektivisere ordningen, og i praksis føre til færre dager i
varetekt for den som pågripes. Grunnene til det er flere,
bl.a. vil politiet få mer tid til å etterforske saken, slik at
det raskere blir klart om det er tilstrekkelig grunn til mis­
tanke eller ikke. Etterforskningen kan komme så langt på
tre dager at det ikke lenger er fare for bevisforspillelse,
og politiet vil ha bedre muligheter for å undersøke alter­
nativer til fengsling, f.eks. behandlingstilbud.
Et annet punkt som jeg vil understreke, er at det fak­
tisk vil bli lettere for retten å sette krav til politiets fram­
drift og arbeid når fristene er noe lengre. Det er selvføl­
gelig også motforestillinger mot å innføre lengre frister.
Vi er ikke blinde for dem. Men departementet foreslår
også andre endringer som skal minske ulempene for den
pågrepne, f.eks. vil siktede ha krav på forsvarer på det of­
fentliges bekostning dersom han ikke er løslatt senest da­
gen etter pågripelsen. Forsvareren vil være med og kon­
trollere at saken blir forsvarlig behandlet og kan være en
pådriver overfor politi­ og påtalemyndighet. Det er ikke
alltid det vil være praktisk mulig å få retten til å oppnev­
ne forsvarer. I Kristelig Folkeparti er vi derfor tilfreds
med at også påtalemyndigheten får adgang til å oppnev­
ne forsvarer.
Vi er også enig i at det ikke bør settes noen maksi­
mumsgrense for varigheten av varetekt, og at fristen til å
varetektsfengsle for fire uker av gangen bør beholdes. En
kortere frist kunne føre til merarbeid for politi og påtale­
myndighet.
Jeg må også nevne noen av de andre viktige endringe­
ne vi i dag går inn for.
Kristelig Folkeparti støtter at det i saker som angår
unge lovbrytere og der siktede er undergitt varetekts­
fengsel, settes konkrete frister for når hovedforhandlin­
ger skal være påbegynt. I disse tilfellene er det spesielt
viktig at sakene ikke trekker i langdrag. En hurtig saks­
behandling kan kanskje være med på å forhindre unge
eller nye -- eller kanskje en kombinasjon -- lovbrytere fra
en videre kriminell karriere.
En enstemmig komite går inn for å gjøre visse be­
grensninger i retten til det frie forsvarervalg. Det gjør vi
fordi det noen ganger er viktigere at saken kommer opp
til behandling enn at siktede får velge forsvarer på øvers­
te hylle. Det er en kjensgjerning at noen forsvarere av ty­
pen rikskjendis er ønsket av et stort antall siktede. Når
siktede likevel får mulighet til å velge blant dyktige, men
mindre profilerte advokater, er ikke siktedes rettssikker­
het i fare, og det er viktig at sakene ikke blir liggende i
systemet.
Kristelig Folkeparti synes det er fornuftig med en et­
terkontroll av lovendringene som vil kunne være med på
å belyse de reelle konsekvensene av ordningen. Etterkon­
troll er også viktig for å fastslå om vi faktisk oppnår det
vi ønsker å oppnå. Dersom det ikke skulle være tilfellet,
vil Kristelig Folkeparti være åpen for å vurdere spørsmå­
let på nytt.
Det er bra at vi nå får vedtatt endringer i straffepro­
sessloven som vil medføre en mer effektiv og hurtigere
straffesaksbehandling. Både justiskomiteen, departemen­
tet og mange andre som arbeider med denne typen saker,
har vært opptatt av å gjøre noe med dagens system. Det
sier seg selv at det er uheldig, både for offer og for gjer­
ningsmann, dersom en straffesak blir liggende måneder
og år før det skjer noe. Kristelig Folkeparti er glad for at
vi i dag har tatt et skritt på veien til en bedre straffesaks­
behandling.
Statsråd Odd Einar Dørum: Justisdepartementet har
over lang tid arbeidet med tiltak for å korte ned saks­
behandlingstiden. Dette viktige arbeidet har vært høyt
prioritert. Raskere behandling av straffesaker bedrer mu­
ligheten for oppklaring og domfellelse. Videre er det
grunn til å tro at en hurtig behandling styrker effekten av
straffen. Det er særlig viktig at unge lovbrytere dømmes
raskt. Dessuten reduseres belastningen for den fornær­
mede, som raskere vil kunne legge straffesaken bak seg.
Arbeidet med å sikre en raskere straffesaksbehandling
har skjedd på mange fronter: ved lovendringer, rutine­
endringer, kompetansetiltak og IT­tiltak foruten riksad­
vokatens direktiver om saksbehandlingstiden.
Tallet på hvor mange som ble straffet i fjor, tyder på
at de tiltakene som allerede er iverksatt, har virket.
43 000 personer ble straffet her i landet i 2001. Det er en
økning på 56 pst. fra året før. Nå er det viktig å viderefø­
re og styrke denne tendensen ved å gjennomføre den sis­

12. juni -- Endr. i rettergangslovgivningen m.m
2002 441
te gruppen av lovtiltak som skal øke tempoet i straffe­
saksbehandlingen.
Først til de foreslåtte reglene om bruken og varigheten
av isolasjon under varetekt.
Isolasjon kan være en stor belastning for den fengsle­
des psykiske helse. Derfor mener jeg at det, i motsetning
til i dag, bør være retten som beslutter om en person skal
isoleres. I tillegg foreslår jeg at retten skal fastsette en
tidsfrist for isolasjonen på maksimalt to uker. Fristen kan
forlenges av retten, normalt med to uker av gangen.
For å hindre at isolasjonen går ut over den fengsledes
psykiske helse, bør det fastsettes en maksimumsgrense
for hvor lenge en person kan holdes isolert. Grensen bør
være avhengig av hvor alvorlig forbrytelse vedkommen­
de er siktet for.
Forslaget til regulering av bruk av isolasjon ble pre­
sentert for FNs torturkomite da Norge ble eksaminert den
6. og 7. mai i år. Komiteen var tilfreds med forslaget.
Så til tiltakene for å øke tempoet i straffesaksbehand­
lingen.
Jeg går for det første inn for at fristen for fremstilling
for fengsling unntaksvis kan forlenges til tre dager. Hen­
sikten er å redusere behovet for varetektsfengsling. Poli­
tiet skal få tid til å sjekke en siktet ut av saken og sikre
viktige bevis før fremstillingsfristen går ut. I en del saker
vil det dermed ikke lenger være behov for å varetekts­
fengsle den siktede.
Det er en klar forutsetning for forslaget at bruken av
politiarrest ikke skal øke. I dag er instruksen at overfø­
ring fra politiarrest til fengsel skal skje senest dagen etter
at retten har avsagt fengslingskjennelse. For å sikre at en
utvidet fremstillingsfrist ikke fører til utvidet bruk av po­
litiarrest, er det tatt inn en forskriftshjemmel i forslaget
til § 183. Dermed kan det gis forskrift om hvor raskt den
fengslede må overføres fra politiarrest til fengsel etter
pågripelsen.
Samtidig er det, som enkelte talere har vært inne på,
foreslått innført en evaluering av ordningen etter ett år
som skal fullføres etter to år. Det er et raskere opplegg
enn det man foreslo før, for å være sikker på at forslaget
virker etter hensikten, og at man ikke går fram på en
måte som krenker viktige rettssikkerhetshensyn.
For det andre foreslår jeg at det skal innføres frister
for å avholde hovedforhandling. I de sakene der den sik­
tede er under 18 år eller er varetektsfengslet, skal hoved­
forhandlingen normalt påbegynnes innen seks uker etter
at saken kom inn for tingretten, og åtte uker etter at an­
ken til lagmannsretten ble besluttet henvist.
Videre fremmer jeg et forslag om at det frie forsvarer­
valget begrenses noe. Årsaken er at en del siktede velger
populære forsvarere, som ikke har mulighet til å stille i
retten før om lenge. Valget av forsvarer bør ikke føre til
en forsinkelse av betydning av saken. Men hovedregelen
vil fremdeles være fritt forsvarervalg.
På etterforskningsstadiet går jeg inn for at vitner får
plikt til å møte for politiet. Derimot foreslår jeg ikke at
vitnene skal ha plikt til å forklare seg. Først når man har
evaluert virkningene av møteplikten, har man grunnlag
for å vurdere om det også er behov for forklaringsplikt.
Stortinget har allerede behandlet flere lovsaker som
skal sikre hurtigere straffesaksbehandling. Med den lov­
saken som nå er til behandling, er det meste av lovarbei­
det avsluttet i denne omgangen. De spørsmål som gjen­
står, er det gjort rede for i proposisjonen. Departementet
vil imidlertid også i tiden framover følge utviklingen
nøye.
La meg så knytte noen bemerkninger til slutt til debat­
ten om naskeri. Det må være grunn til å minne om, slik
det også er trukket fram i proposisjonen, at den form for
borgerarrest som her er omtalt, eksisterer allerede i dag
på gitte vilkår. Det som skjer, er at det gis en anledning
til det, men det er en anledning. Og anledningen er ikke
slik at man f.eks. kan holde noen tilbake over lengre tid,
det gjelder klare spilleregler for det.
Grunnen til at dette temaet reises, er todelt. For det
første er naskeri et betydelig problem for handels­ og ser­
vicenæringen, ikke minst i bykjernen i våre store byer.
For det andre er det situasjoner hvor kanskje spesielt
unge lovbrytere ved at de blir utsatt for en reaksjon, kan
bli stoppet veldig tidlig i sin karriere. Det at du blir utsatt
for en reaksjon, betyr ikke at du behandles på en uklok
måte. Det viktigste er at du blir sett tidlig, slik at det som
kunne ende galt, det som kunne ende i en langt alvorlige­
re sak, reageres det på. Det er iallfall fra mitt ståsted et
viktig hensyn, sammen med det hensynet som ligger i at
vi ikke kan ha den rettstilstand at det bare er å sette en
kultur hvor man kan forsyne seg og tro at man kan slippe
unna med det. Men som sagt: Det er veldig klare regler
for den ordningen som er fremmet, og de vil vi selvfølge­
lig følge.
Når jeg ikke har gått inn for en legitimasjonsplikt, er
det rett og slett fordi det ikke er alle som går med legiti­
masjonspapirer på seg. Jeg vil i hvert fall ikke gå inn for
obligatorisk bæring av legitimasjonspapirer i Norge.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 449)
S a k n r . 4
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
rettergangslovgivningen m.m. (bortfall av funksjonsbe­
tegnelser på domstolene m.m.) (Innst. O. nr. 61 (2001­
2002), jf. Ot.prp. nr. 65 (2001­2002))
André Kvakkestad (FrP) (ordfører for saken): Den­
ne innstillingen er enstemmig, så det blir neppe noen
nevneverdig debatt om dette.
Dette er en forlengelse av ønsket om forenkling, som
også må ses i forhold til at man ønsker ett sted å kunne
henvende seg, og én adresse å sende sine henvendelser
til. Og så får domstolene selv internt vurdere hvordan de
har sin ordinære arbeidsfordeling.
Grunnen til at jeg valgte å ta ordet, er at det spesielt
fra Oslo har kommet spørsmål om det vil være hensikts­
messig å foreta denne justeringen før en har tatt stilling
til hvordan de tre førsteinstansdomstolene i Oslo skal or­
ganiseres i fremtiden. I den forbindelse er det gitt depar­

12. juni -- Votering i sak nr. 1 2002
442
tementet en mulighet for å løse dette ved å la Oslo få ut­
sette dette til denne avgjørelsen er tatt, og jeg går ut fra at
departementet vil komme til å se nøye på det og etter­
komme dette. Og så vil selvfølgelig Oslo naturlig falle
inn når det eventuelt er riktig tid.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 453)
Å g o t V a l l e gjeninntok her presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering i fem minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal da votere i sakene
nr. 1-- 4.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram ti forslag.
Det er
-- forslag nr. 1, fra Gunn Karin Gjul på vegne av Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 2--5, fra Jan Arild Ellingsen på vegne
av Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 6--8, fra Inga Marte Thorkildsen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 9 og 10, fra Jan Simonsen.
Presidenten tar først for seg forslagene nr. 1, 4, 5, 7, 8,
9 og 10.
Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Ven­
streparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
kvitteringsordning for politiet som sikrer at personer
som visiteres får en kvittering på stedet, hvor type kon­
troll, dato for kontrollen, tid, sted og tjenestenummer
til den som kontrollerer, framgår av kvitteringen.»
Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag slik at strafferammen for de alvorligste forbry­
telsene i straffeloven økes fra 21 års fengsel til 30 års
fengsel.»
Forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
forslag for å begrense domstolenes adgang til å idøm­
me betinget straff i grove voldssaker.»
Forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreslå endringer i vå­
penloven slik at ervervstillatelse for våpen må fornyes
hvert 5. år.»
Forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre våpenforskriften
slik at det stilles krav om 6 måneders aktivt medlem­
skap i skytterlag før man får samtykke til erverv av ge­
vær.»
Forslag nr. 9, fra representanten Jan Simonsen, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag slik at overlagt drap kan straffes med fengsel på
livstid, og forsettelig drap kan straffes med fengsel i
inntil 30 år.»
Forslag nr. 10, fra representanten Jan Simonsen, ly­
der:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
forslag slik at det ikke blir adgang til å idømme betin­
get straff i grove voldssaker.»
Presidenten: Disse forslagene blir i samsvar med for­
retningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i straffeloven og politiloven (tiltak mot
ulovlig bruk av kniv og skytevåpen)
I
Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr. 10
(straffeloven) endres slik:
§ 161 skal lyde:
Med fengsel inntil 6 år straffes den som i den hensikt
å begå en forbrytelse, anskaffer, tilvirker eller oppbeva­
rer
a) skytevåpen, våpendeler, ammunisjon eller spreng­
stoff, eller
b) særlig utstyr for å tilvirke eller anvende slike gjen­
stander.
Under særdeles skjerpende omstendigheter kan feng­
sel inntil 10 år idømmes.
Medvirkning straffes på samme måte.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 352 a første punktum skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge
deler straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt på
offentlig sted bærer kniv eller et lignende skarpt redskap
som er egnet til bruk ved legemskrenkelser.
§ 385 skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge
deler straffes den som under slagsmål griper til kniv eller
annet særlig farlig redskap.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag.
Det er forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget ly­
der:
«I Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902
nr. 10 (straffeloven) gjøres følgende endringer:
§ 352 a første punktum skal lyde:
Med fengsel inntil 1 år straffes den som forsettelig
eller grovt uaktsomt på offentlig sted bærer kniv eller

12. juni -- Votering i sak nr. 1
2002 443
lignende skarpt redskap som er egnet til bruk ved le­
gemskrenkelser.
§ 385 skal lyde:
Med fengsel inntil 2 år straffes den som under
slagsmål griper til kniv eller annet særlig farlig red­
skap.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 64 mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.44.03)
Videre var innstillet:
II
Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven)
endres slik:
§ 7 annet ledd skal lyde:
Politiet kan i slike tilfeller blant annet regulere ferdse­
len, forby opphold i bestemte områder, visitere person
eller kjøretøy, uskadeliggjøre eller ta farlige gjenstander i
forvaring, avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer,
påby virksomhet stanset eller endret, ta seg inn på privat
eiendom eller område eller påby områder evakuert.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
Ny § 7 a skal lyde:
§ 7 a. Visitasjon for å avdekke våpen
Politiet kan på offentlig sted visitere person eller kjø­
retøy når det er grunn til å undersøke om noen er i besit­
telse av eller oppbevarer våpen. Slik visitasjon kan bare
foretas for å hindre straffbare handlinger som krenker
noens liv, helse eller frihet, og bare
a) i situasjoner eller på steder hvor slike straffbare
handlinger erfaringsmessig finner sted, eller
b) i situasjoner eller på steder hvor det er grunn til å
anta at noen planlegger eller forbereder slike straff­
bare handlinger.
Visitasjonen skal gjennomføres så hensynfullt og
skånsomt som mulig.
Med våpen menes i denne paragrafen våpen og andre
gjenstander som omfattes av våpenlovgivningen, kniv
eller lignende skarpt redskap som det er forbudt å bære
på offentlig sted, jf. straffeloven § 352 a, og andre farlige
gjenstander som kan tas i forvaring etter politiloven § 7.
Beslutningen om visitasjon i medhold av paragrafen
her treffes av politimesteren eller den han bemyndiger.
Beslutningen skal nedtegnes og begrunnes skriftlig, så
vidt mulig før visitasjon skjer. Beslutningen skal gjelde
for et nærmere angitt tidsrom.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag.
Det er forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget ly­
der:
«I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven)
skal ny § 7 a lyde:
Politiet kan på offentlig sted visitere person eller
kjøretøy når det er grunn til å undersøke om noen er i
besittelse av eller oppbevarer våpen. Med våpen me­
nes skytevåpen eller våpen det er forbudt å inneha i
medhold av våpenlovgivningen. Videre menes kniv
eller lignende skarpt redskap som er forbudt å bære på
offentlig sted i medhold av straffeloven § 352 a, eller
farlige gjenstander som kan tas i forvaring i medhold
av politiloven § 7.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 64 mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.44.44)
Videre var innstillet:
Overskriften i § 10 skal lyde:
§ 10. Etterfølgende visitasjon m.v.
§ 10 a oppheves.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstre­
parti, som gjelder lov om skytevåpen og ammunisjon, tas
opp til votering. Forslaget lyder:
«I lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammu­
nisjon m.v. gjøres følgende endring:
§ 33 første ledd første punktum skal lyde:
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer be­
stemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes
med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder, hvis ikke
overtredelsen rammes av et strengere straffebud.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 66 mot
10 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.45.20)
Videre var innstillet:
III
Loven trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

12. juni -- Votering i sak nr. 2 2002
444
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram tolv for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Carsten Dybevig på vegne
av Høyre og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 3, fra Knut Storberget på vegne av Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 4, fra Knut Storberget på vegne av Ar­
beiderpartiet
-- forslagene nr. 6 og 7, fra Jan Arild Ellingsen på vegne
av Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 8--12, fra Inga Marte Thorkildsen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti
Presidenten gjør oppmerksom på at Arbeiderpartiets
forslag nr. 5, som står i innstillingen, ikke er framsatt.
Forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta nødvendige lov­
endringer slik at romavlytting kan benyttes i forbindel­
se med etterforskning av straffbare forhold relatert til
straffeloven §§ 147 a og 147 b.»
Forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringa arbeide for at CTC, FNs
Counter Terrorism Committee, tilføres menneskeret­
tighetskompetanse.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv.
(lovtiltak mot terrorisme -- gjennomføring av
FN­konvensjonen 9. desember 1999 om bekjempelse av
finansiering av terrorisme og FNs sikkerhetsråds resolu­
sjon 1373 28. september 2001)
I
I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende
endringer:
§ 12 første ledd nr. 3 bokstav a skal lyde:
a) hører blant de som omhandles i denne lov kapittel 8,
9, 10, 11, 12, 14, 17, 18, 20, 23, 24, 25, 26 eller 33,
eller §§ 135, 141, 142, 144, 147 a, 147 b, 169, 192 til
195, 197 til 199, 202, 203, 204 første ledd bokstav d,
222 til 225, 227 til 235, 238, 239, 242 til 245, 291,
292, 294 nr. 2, 317, 326 til 328, 330 siste ledd, 338,
367 til 370, eller 423, og i hvert fall når den
§ 12 første ledd nr. 4 bokstav a skal lyde:
a) hører blant dem som omhandles i denne lov §§ 83,
88, 89, 90, 91, 91 a, 93, 94, 98 til 104 a, 110 til 132,
147 a, 147 b, 148, 149, 150, 151 a, 152 første jf annet
ledd, 152 a, 152 b, 153 første til fjerde ledd, 154, 159,
160, 161, 169, 174 til 178, 182 til 185, 187, 189, 190,
192 til 195, 217, 220, 221, 222 til 225, 227 til 229,
231 til 235, 238, 239, 243, 244, 256, 258, 266 til 269,
271, 276, 291, 292, 324, 325, 328, 415 eller 423 eller
loven om forsvarshemmeligheter §§ 1, 2, 3 eller 5,
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag. Det
er forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget ly­
der:
«I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende
endringer:
§ 12 første ledd nr. 3 bokstav a skal lyde:
a) hører blant de som omhandles i denne lov kapit­
tel 8, 9, 10, 11, 12, 14, 17, 18, 20, 23, 24, 25, 26 eller
33, eller §§ 135, 141, 142, 144, 147 b, 169, 192 til 195,
197 til 199, 202, 203, 204 første ledd bokstav d, 222 til
225, 227 til 235, 238, 239, 242 til 245, 291, 292, 294
nr. 2, 317, 326 til 328, 330 siste ledd, 338, 367 til 370,
eller 423, og i hvert fall når den
§ 12 første ledd nr. 4 bokstav a skal lyde:
a) hører blant dem som omhandles i denne lov
§§ 83, 88, 89, 90, 91, 91 a, 93, 94, 98 til 104 a, 110 til
132, 147 b, 148, 149, 150, 151 a, 152 første, jf. annet
ledd, 152 a, 152 b, 153 første til fjerde ledd, 154, 159,
160, 161, 169, 174 til 178, 182 til 185, 187, 189, 190,
192 til 195, 217, 220, 221, 222 til 225, 227 til 229, 231
til 235, 238, 239, 243, 244, 256, 258, 266 til 269, 271,
276, 291, 292, 324, 325, 328, 415 eller 423 eller loven
om forsvarshemmeligheter §§ 1, 2, 3 eller 5,»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstil­
lingen med 63 mot 13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.47.31)
Videre var innstillet:
§ 104 a skal lyde:
Den som danner eller deltar i en privat organisasjon
av militær karakter eller som rekrutterer medlemmer til
eller støtter en slik organisasjon, straffes med fengsel
inntil 2 år. Råder organisasjonen eller dens medlemmer
over forråd av våpen eller sprengstoff, har organisasjo­
nen medlemmer under 18 år, bruker den personer under
18 år under fiendtligheter eller foreligger det andre sær­
lig skjerpende omstendigheter, er straffen fengsel inntil 6
år.
På samme måte straffes den som danner, deltar i, re­
krutterer medlemmer til eller støtter en forening eller
sammenslutning som har til formål ved sabotasje, makt­
anvendelse eller andre ulovlige midler å forstyrre sam­
funnsordenen eller å oppnå innflytelse i offentlige anlig­

12. juni -- Votering i sak nr. 2
2002 445
gender dersom foreningen eller sammenslutningen har
tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler.
§ 132 b skal lyde:
Den som handler i strid med pålegg om taushet fast­
satt i medhold av straffeprosessloven §§ 200 a, 202 g,
208 a, 210 a, jf 208 a eller 210 c, straffes med bøter eller
med fengsel inntil 2 år.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
Ny § 147 a skal lyde:
En straffbar handling som nevnt i §§ 148, 151 a, 151 b
første ledd jf. tredje ledd, 152 annet ledd, 152 a annet
ledd, 152 b, 153 første til tredje ledd, 153 a, 154, 223 an­
net ledd, 224, 225 første eller annet ledd, 231 jf. 232,
eller 233 anses som en terrorhandling og straffes med
fengsel inntil 21 år når handlingen er begått med det for­
sett
a) å forstyrre alvorlig en funksjon av grunnleggende be­
tydning i samfunnet, som for eksempel lovgivende,
utøvende eller dømmende myndighet, energiforsy­
ning, sikker forsyning av mat eller vann, bank­ og
pengevesen eller helseberedskap og smittevern,
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de
går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 66 mot 10 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.48.11)
Videre var innstillet under ny § 147 a:
b) å skape alvorlig frykt i en befolkning, eller
Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 49 mot 27 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.48.36)
Videre var innstillet under ny § 147:
c) urettmessig å tvinge offentlige myndigheter eller en
mellomstatlig organisasjon til å gjøre, tåle eller unn­
late noe av vesentlig betydning for landet eller orga­
nisasjonen, eller for et annet land eller en annen mel­
lomstatlig organisasjon.
Straffen kan ikke settes under minstestraffen som er
bestemt i straffebudene som er nevnt i første punktum.
Med fengsel inntil 12 år straffes den som med slikt
forsett som nevnt i første ledd, truer med å begå en
straffbar handling som nevnt i første ledd, under slike
omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle al­
vorlig frykt. Får trusselen en følge som nevnt i første
ledd bokstavene a, b eller c, kan fengsel inntil 21 år
idømmes. Medvirkning straffes på samme måte.
Presidenten: Her vil presidenten gjøre oppmerksom
på en rettelse. Setningen etter bokstav c som begynner
med «Straffen kan ikke...», hører til i første ledd.
Sosialistisk Venstreparti har varslet at de også her går
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse -- bi­
faltes med 66 mot 10 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.49.15)
Videre var innstillet under ny § 147:
Med fengsel inntil 12 år straffes den som planlegger
eller forbereder en terrorhandling som nevnt i første
ledd, ved å inngå forbund med noen om å begå en slik
handling.
Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti har varslet at de går imot innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 49 mot 27 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.49.37)
Videre var innstillet:
Ny § 147 b skal lyde:
Med fengsel inntil 10 år straffes den som fremskaffer
eller samler inn penger eller andre formuesgoder, med
det forsett at formuesgodene helt eller delvis skal finansi­
ere terrorhandlinger eller andre overtredelser av § 147 a.
På samme måte straffes den som stiller penger eller
andre formuesgoder, eller banktjenester eller andre fi­
nansielle tjenester til rådighet for
a) en person eller et foretak som begår eller forsøker å
begå lovbrudd som nevnt i § 147 a,
b) et foretak som noen som nevnt i bokstav a eier eller
har kontroll over, eller
c) et foretak eller en person som handler på vegne av
eller på instruks fra noen som nevnt i bokstavene a
eller b.
Medvirkning straffes på samme måte.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag. Det
er forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget ly­
der:
«Ny § 147 b skal lyde:

12. juni -- Votering i sak nr. 2 2002
446
Med fengsel inntil 10 år straffes den som fremskaf­
fer eller samler inn penger eller andre formuesgoder,
med den hensikt at formuesgodene helt eller delvis
skal finansiere overtredelser som nevnt i straffeloven
§§ 148, 151 a, 151 b første ledd, jf. tredje ledd, § 152
annet ledd, § 152 a annet ledd, § 152 b, § 153 første til
tredje ledd, § 153 a, § 154, § 223 annet ledd, § 224,
§ 225 første eller annet ledd, § 231, jf. § 232, eller
§ 233.
På samme måte straffes den som stiller penger eller
andre formuesgoder, eller banktjenester eller andre fi­
nansielle tjenester til rådighet for
a) en person eller et foretak som begår eller forsø­
ker å begå lovbrudd som nevnt i første ledd,
b) et foretak som noen som nevnt i bokstav a eier
eller har kontroll over, eller
c) et foretak eller en person som handler på vegne
av eller på instruks fra noen som nevnt i boksta­
vene a eller b.
Medvirkning straffes på samme måte.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstil­
lingen med 63 mot 13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.50.12)
Videre var innstillet:
II
I lov 3. mars 1961 nr. 1 om utlevering av lovbrytere til
Danmark, Finland, Island og Sverige gjøres følgende
endringer:
§ 12 første ledd første punktum skal lyde:
Til fremme av undersøkelsen og for å sikre utlevering
kan de tvangsmidler som er nevnt i straffeprosessloven
kap 14, 15, 15 a, 15 b, 16, 16 a og 16 b anvendes i sam­
me utstrekning som i saker angående lovovertredelser av
tilsvarende art som forfølges her i riket.
§ 16 første ledd første punktum skal lyde:
Overfor den som i en av de stater som er nevnt i § 1 er
etterlyst for straffbar handling som etter denne lov kan
begrunne utlevering, kan det anvendes tvangsmidler etter
straffeprosessloven kap 14, 15, 15 a, 15 b, 16, 16 a og 16 b
i samme utstrekning som i saker angående lovovertredel­
ser av tilsvarende art som forfølges her i riket.
III
I utleveringsloven 13. juni 1975 nr. 39 gjøres følgende
endringer:
§ 15 nr. 1 første punktum skal lyde:
Til fremme av undersøkelsen og for å sikre utlevering
kan de tvangsmidler som er nevnt i straffeprosessloven
kapitler 14, 15, 15 a, 15 b, 16, 16 a og 16 b anvendes i
samme utstrekning som i saker angående lovbrudd av til­
svarende art som forfølges her i riket.
§ 20 nr. 1 første punktum skal lyde:
Når en person i fremmed stat er siktet, tiltalt eller
domfelt for en straffbar handling som kan begrunne utle­
vering etter denne lov, kan tvangsmidler etter straffepro­
sessloven kapitler 14, 15, 15 a, 15 b, 16, 16 a og 16 b an­
vendes overfor ham i samme utstrekning som i saker an­
gående lovbrudd av tilsvarende art som forfølges her i ri­
ket, såframt kompetent myndighet i den fremmede stat
ber om det før utleveringsbegjæring er framsatt.
§ 24 nr. 1 skal lyde:
Til bruk for straffesak i fremmed stat kan det på be­
gjæring bestemmes at tvangsmidler som nevnt i straffe­
prosessloven kapitler 15, 15 a, 15 b, 16, 16 a, 16 b og 17,
skal kunne anvendes på samme måte som i saker om lov­
brudd av tilsvarende art som forfølges her i riket.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
IV
I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres føl­
gende endringer:
§ 100 a første ledd skal lyde:
Når forhørsretten behandler en sak etter §§ 200 a, 202 c,
202 e, 208 a, 210 a, 210 c, 216 a eller 216 b, skal retten
straks oppnevne offentlig forsvarer for den mistenkte.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag. Det
er forslag nr. 1, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forsla­
get lyder:
«I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres
følgende endring:
§ 100 a første ledd skal lyde:
Når forhørsretten behandler en sak etter §§ 200 a,
202 c, 202 e annet ledd, 208 a, 210 a, 210 c, 216 a eller
216 b, skal retten straks oppnevne offentlig forsvarer
for den mistenkte.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti bifaltes inn­
stillingen med 44 mot 32 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.50.55)
Videre var innstillet:
Nytt kapittel 15 b skal lyde:
Kapittel 15 b. Båndlegging av formuesgoder.

12. juni -- Votering i sak nr. 2
2002 447
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 202 d.
Når noen med skjellig grunn mistenkes for overtredel­
se av eller forsøk på overtredelse av straffeloven §§ 147 a
eller 147 b, kan sjefen eller den stedfortredende sjefen
for Politiets sikkerhetstjeneste, eller en statsadvokat, be­
slutte å båndlegge formuesgoder som tilhører
a) den mistenkte
b) et foretak som den mistenkte eier eller har kontroll
over, eller
c) et foretak eller en person som handler på vegne av
eller på instruks fra noen som nevnt i bokstav a eller
b.
Formuesgoder som er nødvendige til underhold av
den beslutningen retter seg mot, hans husstand eller
noen han forsørger, kan ikke båndlegges.
Beslutningen skal være skriftlig, identifisere den mis­
tenkte og kort beskrive grunnlaget for beslutningen.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag. Det
er forslag nr. 10, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget
vedrører innledningen i første ledd og lyder:
«I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres
følgende endringer:
Ny § 202 d første ledd, innledningen, skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for overtre­
delse av eller forsøk på overtredelse av straffeloven
§ 147 b, kan sjefen eller den stedfortredende sjefen for
Politiets sikkerhetstjeneste, eller en statsadvokat, be­
slutte å båndlegge formuesgoder som tilhører»
V o t e r i n g :
1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti til innled­
ningen i første ledd bifaltes innstillingen med 62 mot
14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.51.38)
2. Komiteens innstilling til resten av § 202 d bifaltes
enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 202 e.
Påtalemyndigheten skal snarest mulig og senest innen
syv dager etter at den har truffet beslutning etter § 202 d,
bringe saken inn for forhørsretten, som ved kjennelse av­
gjør om beslutningen skal opprettholdes. Domstolloven
§ 149 første ledd gjelder tilsvarende. Opprettholder
retten beslutningen, fastsetter den samtidig en bestemt
tidsfrist for båndleggingen. § 185 første ledd gjelder til­
svarende. Før retten treffer kjennelsen, skal den mistenk­
te og andre som saken gjelder, varsles og gis anledning
til å uttale seg.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag.
Det er forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti. Forslaget lyder:
«I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres
følgende endring:
Ny § 202 e første ledd skal lyde:
Påtalemyndigheten skal snarest mulig og senest in­
nen syv dager etter at den har truffet beslutning etter
§ 202 d, bringe saken inn for forhørsretten, som ved
kjennelse avgjør om beslutningen skal opprettholdes.
Også mistenkte og dennes forsvarer kan kreve at det
blir holdt rettsmøte til behandling av spørsmålet om
båndlegging. Domstolloven § 149 første ledd gjelder
tilsvarende. Opprettholder retten beslutningen, fastset­
ter den samtidig en bestemt tidsfrist for båndleggin­
gen. § 185 første ledd gjelder tilsvarende. Før retten
treffer kjennelsen, skal den mistenkte og andre som sa­
ken gjelder, varsles og gis anledning til å uttale seg.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti bifaltes innstillingen med 45 mot 31 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.52.20)
Videre var innstillet under § 202 e:
Er det strengt nødvendig av hensyn til etterforsknin­
gen, kan retten beslutte at varsel som nevnt i første ledd
skal unnlates og underretning om kjennelsen utsettes. I
så fall skal retten i kjennelsen sette en frist for når under­
retning skal skje. Fristen skal ikke overstige fire uker,
men kan forlenges av retten ved kjennelse med inntil fire
uker om gangen. Når fristen løper ut, skal den mistenkte
og andre som saken gjelder, underrettes om kjennelsen
og om at de kan kreve at retten avgjør om båndleggingen
skal opprettholdes.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 202 f.
Dersom retten beslutter å båndlegge formuesgoder
etter § 202 d, skal påtalemyndigheten snarest mulig vur­
dere om det er grunnlag for å ta beslag eller heftelse i
formuesgodene, jf. kapittel 16 og 17. Dersom vilkårene
for å båndlegge ikke lenger er oppfylt, skal båndleggin­
gen uten ugrunnet opphold oppheves. Båndleggingen fal­
ler senest bort når saken er endelig avgjort.
§ 202 g.
Påtalemyndigheten kan pålegge andre enn dem som
er nevnt i § 122 første og annet ledd å yte nødvendig bi­
stand for å båndlegge et formuesgode. Er det aktuelt å
begjære utsatt underretning etter § 202 e annet ledd, kan

12. juni -- Votering i sak nr. 2 2002
448
påtalemyndigheten pålegge andre enn dem som er nevnt
i § 122 første og annet ledd å bevare taushet om beslut­
ningen om å båndlegge formuesgodet inntil utsatt under­
retning blir gitt. Når taushetsplikten har opphørt, skal
påtalemyndigheten snarest mulig varsle den som har fått
slikt pålegg.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
V
I finansieringsvirksomhetsloven 10. juni 1988 nr. 40
gjøres følgende endring:
§ 2­17 tredje ledd første punktum skal lyde:
Dersom en finansinstitusjon har mistanke om at en
transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar
handling, eller til forhold som rammes av straffeloven
§ 147 a eller § 147 b, plikter den å foreta nærmere under­
søkelser for å få bekreftet eller avkreftet mistanken.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag. Det
er forslag nr. 11, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget
lyder:
«I finansieringsvirksomhetsloven 10. juni 1988
nr. 40 gjøres følgende endringer:
§ 2­17 tredje ledd første punktum skal lyde:
Dersom en finansinstitusjon har mistanke om at en
transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar
handling, eller til forhold som rammes av straffeloven
§ 147 b, plikter den å foreta nærmere undersøkelser for
å få bekreftet eller avkreftet mistanken.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstil­
lingen med 62 mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.53.10)
Videre var innstillet:
VI
I utlendingsloven 24. juni 1988 nr. 64 gjøres følgende
endringer:
Presidenten: Her foreligger to avvikende forslag. Det
er forslag nr. 2, fra Høyre og Kristelig Folkeparti, og for­
slag nr. 4, fra Arbeiderpartiet.
Presidenten vil først ta opp forslag nr. 4, fra Arbeider­
partiet, som går ut på at saken under VI sendes tilbake til
Regjeringen. Forslaget lyder:
«Ot.prp. nr. 61 (2001­2002) om lov om endringer i
straffeloven og straffeprosessloven mv. (lovtiltak mot
terrorisme -- gjennomføring av FN­konvensjonen
9. desember 1999 om bekjempelse av finansiering av
terrorisme og FNs sikkerhetsråds resolusjon 1373
28. september 2001) lovforslaget VI om endringer i ut­
lendingsloven -- sendes tilbake til Regjeringen.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 55 mot 21 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.53.58)
Knut Storberget (A) (fra salen):President!
Presidenten: Knut Storberget -- til stemmeforklaring.
Knut Storberget (A): Siden vårt tilbakesendingsfor­
slag har falt, vil jeg anbefale vår gruppe å støtte innstil­
lingen, og også forslag nr. 2, fra Høyre og Kristelig Fol­
keparti.
Videre var innstillet:
§ 29 første ledd bokstav d skal lyde:
d) når hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig,
§ 29 første ledd ny bokstav e skal lyde:
e) når utlendingen har overtrådt straffeloven §§ 147 a
eller 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen
som utlendingen kjenner til at har begått en slik for­
brytelse.
§ 30 annet ledd skal lyde:
Utlending som fyller kravene til å få bosettingstillatel­
se, kan bare bortvises eller utvises
a) når hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig,
jfr. § 29 første ledd bokstav d,
b) når utlendingen har sonet eller er ilagt straff for for­
hold som etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i
tre år eller mer eller som gjelder overtredelse av straf­
feloven §§ 162 og 317 jfr. 162, og dette er skjedd for
mindre enn fem år siden i utlandet eller for mindre
enn ett år siden her i riket. Tilsvarende gjelder ved
ilagt særreaksjon som følge av straffbare forhold som
nevnt,
c) når utlendingen har overtrådt straffeloven §§ 147 a
eller 147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen
som utlendingen kjenner til at har begått en slik for­
brytelse, jfr. § 29 første ledd bokstav e.
§ 58 tredje ledd skal lyde:
Utlending som omfattes av EØS­avtalen, kan utvises
når utlendingen har overtrådt straffeloven §§ 147 a eller
147 b, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlen­
dingen kjenner til at har begått en slik forbrytelse.
Nåværende tredje til sjuende ledd blir fjerde til nytt åt­
tende ledd.
Presidenten: Arbeiderpartiet støtter innstillingen,
mens Sosialistisk Venstreparti går imot.

12. juni -- Votering i sak nr. 3
2002 449
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 66 mot 10 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.55.07)
Presidenten: Forslag nr. 2, fra Høyre og Kristelig Fol­
keparti, tas opp til votering. Forslaget lyder:
«I utlendingsloven 24. juni 1988 nr. 64 gjøres føl­
gende endringer:
§ 29 annet ledd første punktum skal lyde:
Utvisning etter første ledd bokstav a, b, c og e be­
sluttes ikke dersom det i betraktning av forholdets al­
vor og utlendingens tilknytning til riket vil være et
uforholdsmessig tiltak overfor utlendingen selv eller
de nærmeste familiemedlemmene.
§ 30 tredje ledd skal lyde:
Utvisning etter annet ledd bokstav b eller c besluttes
ikke dersom det i betraktning av forholdets alvor og ut­
lendingens tilknytning til riket vil være et uforholds­
messig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmes­
te familiemedlemmene.»
Arbeiderpartiet vil støtte forslaget, og presidenten for­
moder at Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
vil gå imot. -- Det stemmer.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti bifaltes
med 49 mot 27 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.55.47)
Presidenten: Presidenten vil nå ta opp forslag nr. 7,
fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«I utlendingsloven 24. juni 1988 nr. 64 § 58 gjøres
følgende endringer:
Nåværende tredje ledd blir fjerde ledd.
Nåværende fjerde ledd blir femte ledd og skal lyde:
Med unntak for tilfeller som nevnt i tredje ledd
besluttes ikke utvisning dersom det i betraktning av
forholdets alvor og utlendingens tilknytning til riket
vil være et uforholdsmessig tiltak overfor utlendin­
gen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.
Femte til sjuende ledd blir sjette til nye åttende
ledd.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 63 mot 13
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.56.17)
Videre var innstillet:
VII
I politiloven 4. august 1995 nr. 53 gjøres følgende
endring:
§ 17 b første ledd nr. 5 første punktum skal lyde:
5. sabotasje og politisk motivert vold eller tvang, eller
overtredelser av straffeloven §§ 147 a og 147 b.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag. Det
er forslag nr. 12, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget
lyder:
«I politiloven 4. august 1995 nr. 53 gjøres følgende
endringer:
§ 17 b første ledd nr. 5 første punktum skal lyde:
5. sabotasje og politisk motivert vold eller tvang,
eller overtredelser av straffeloven § 147 b.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstil­
lingen med 62 mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.56.49)
Videre var innstillet:
VIII
I lov 15. juni 2001 nr. 65 om gjennomføring av Roma­
vedtektene gjøres følgende endring:
§ 16 oppheves.
IX
Ikrafttredelse
Loven her trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt
oppheves provisorisk anordning 5. oktober 2001 om for­
bud mot finansiering av terrorisme m.m.
Fra det tidspunkt lov .... om endringer i rettegangslov­
givningen m.m. (bortfall av funksjonsbetegnelser på
domstolene m.m.) trer i kraft, skal henvisningen til for­
hørsretten i straffeprosessloven § 202e, første ledd end­
res til tingretten.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 66
mot 10 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.57.31)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Gunn Karin Gjul satt
fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti.

12. juni -- Votering i sak nr. 3
Trykt 26/6 2002
2002
450
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til lov
l o v
om endringer i straffeprosessloven mv.
(hurtigere straffesaksbehandling, varetektsfengsling
i isolasjon mv.)
I
I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres disse endrin­
ger:
§ 60 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Har frihetsberøvelsen skjedd i fullstendig isolasjon,
skal det gis et ytterligere fradrag som svarer til én dag
for hvert påbegynte tidsrom av 2 døgn som den dømte
har vært underlagt fullstendig isolasjon.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 391 a annet ledd skal lyde:
Straffen for naskeri er bøter eller fengsel inntil 6 må­
neder eller begge deler.
Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti har varslet at de ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 45 mot 31 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.58.36)
Videre var innstillet:
II
I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres disse
endringer:
§ 59 a nytt fjerde ledd skal lyde:
Den som vedtaket retter seg mot, skal underrettes om
klager som innen klagefristens utløp er kommet fra noen
som nevnt i annet ledd nr. 2 eller nr. 3. Gjelder klagen en
beslutning om å unnlate påtale eller om å frafalle en på­
begynt forfølgning mot en siktet, må melding om omgjø­
ring være sendt siktede innen tre måneder etter at påtale­
myndigheten mottok klagen.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
§ 74 sjette ledd skal lyde:
Ellers kan en forfølging bare tas opp på ny ved omgjø­
ring av overordnet myndighet etter § 75 annet ledd, ved
avgjørelse i klagesak etter § 59 a eller når vilkårene for
gjenopptakelse er oppfylt.
§ 75 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Fristen gjelder selv om beslutningen ikke er truffet av
kompetent påtalemyndighet.
§ 76 tredje ledd skal lyde:
Saker ved lagmannsrett og tingrett som gjelder forbry­
telse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år,
eller sak hvor påtalemyndigheten vil påstå idømmelse av
særreaksjon, skal under hoved­ og ankeforhandling føres
av en statsadvokat. Forhøyelse av maksimumsstraffen på
grunn av gjentakelse, sammenstøt av forbrytelser eller
anvendelse av straffeloven § 232 kommer ikke i betrakt­
ning. Når særlige grunner foreligger, kan en advokat, en
polititjenestemann som tilhører påtalemyndigheten, eller
en fullmektig ved riksadvokatembetet føre en slik sak.
Beslutningen om å overdra saken til en fullmektig ved
riksadvokatembetet treffes av riksadvokaten. For øvrig
treffes avgjørelser etter tredje punktum av den påtale­
myndighet som har påtalekompetansen. Utenfor hoved­
eller ankeforhandling kan statsadvokaten overlate til en
advokat eller polititjenestemann som tilhører påtalemyn­
digheten, å føre saken. Det samme gjelder når siktede i
retten har gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av
de øvrige opplysninger i saken, og saken ikke kan med­
føre fengsel i mer enn 10 år. Annet punktum gjelder til­
svarende.
§ 98 nytt første ledd skal lyde:
Er siktede pågrepet, skal han så vidt mulig ha forsva­
rer straks det er klart at han ikke vil bli løslatt innen 24
timer etter pågripelsen.
Nåværende første til tredje ledd blir annet til nytt fjerde
ledd. Det nye fjerde ledd skal lyde:
Oppnevningen faller bort når pågripelsen eller vare­
tektsfengslingen opphører, med mindre retten treffer an­
nen bestemmelse etter § 100.
§ 102 første ledd skal lyde:
Forsvarer for den enkelte sak eller det enkelte retts­
møte oppnevnes av retten. Forsvarer etter § 98 første
ledd kan også oppnevnes av påtalemyndigheten. Har sik­
tede fremsatt ønske om en bestemt forsvarer, skal denne
oppnevnes. En annen forsvarer kan likevel oppnevnes
dersom oppnevnelsen av den ønskede forsvareren vil
føre til forsinkelse av betydning for saken, herunder til
overskridelse av fristen for å avholde hovedforhandling i
§ 275 annet ledd annet punktum. Det samme gjelder der­
som forholdene ellers gjør det utilrådelig å oppnevne for­
svareren.
§ 103 annet ledd første punktum skal lyde:
Er det ikke anledning til å oppnevne en av de faste
forsvarere, kan det oppnevnes en annen som kunne ha
vært valgt til forsvarer.
§ 107 b første ledd skal lyde:
Advokat for fornærmede oppnevnes av retten. Ønsker
fornærmede en bestemt advokat, skal denne oppnevnes.

Forhandlinger i Odelstinget nr. 32
12. juni -- Votering i sak nr. 3
O 2001--2002
2002 451
Retten kan likevel oppnevne en annen advokat dersom
oppnevnelsen av den ønskede advokaten vil føre til for­
sinkelse av betydning for saken, herunder til overskridel­
se av fristen for å avholde hovedforhandling i § 275 an­
net ledd annet punktum. Det samme gjelder dersom for­
holdene ellers gjør det utilrådelig å oppnevne advokaten.
Fornærmede skal gjøres kjent med reglene om godtgjø­
relse til advokaten.
§ 115 nytt tredje ledd skal lyde:
Er det grunn til å frykte at et vitne vil utebli uten gyl­
dig forfall fra en hovedforhandling som han er lovlig
innkalt til, og uteblivelse vil føre til en ikke uvesentlig
forsinkelse av saken, kan retten straks treffe beslutning
etter første ledd. § 88 annet ledd annet, tredje og fjerde
punktum gjelder tilsvarende.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Presidenten vil nå ta opp forslaget fra
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som gjelder
§ 173 første ledd nytt annet punktum. Forslaget lyder:
«I straffeprosessloven gjøres følgende endring:
§ 173 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder den som påtreffes på fersk gjer­
ning, og som på forlangende fra fornærmede eller re­
presentant for denne nekter å gi bevis for sine persona­
lia.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 45 mot 31 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.59.17)
Videre var innstillet:
§ 183 første ledd skal lyde:
Vil påtalemyndigheten beholde den pågrepne, må den
snarest mulig og senest den tredje dagen etter pågripel­
sen fremstille ham for forhørsretten på det sted der frem­
stilling mest hensiktsmessig kan skje, med begjæring om
fengsling. Domstolloven § 149 første ledd gjelder ikke
ved beregning av fristen. Er fremstilling for forhørsretten
ikke skjedd dagen etter pågripelsen, skal grunnen til det
opplyses i rettsboken. Kongen kan gi nærmere regler om
bruken av politiarrest. § 187 a gjelder tilsvarende.
§ 185 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Påtalemyndigheten skal også kortfattet gjøre rede for
den etterforskning som er foretatt siden forrige rettsmø­
te, og for hvilken etterforskning som gjenstår.
§ 186 annet ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:
Retten kan også bestemme at den fengslede ikke skal
ha adgang til aviser eller kringkasting eller at han skal
utelukkes fra samvær med bestemte andre innsatte (del­
vis isolasjon). Retten kan overlate til påtalemyndigheten
å bestemme hvilke innsatte den fengslede skal utelukkes
fra samvær med.
Annet ledd nåværende fjerde og femte punktum blir tredje
ledd. Nytt fjerde ledd skal lyde:
§ 187 a gjelder tilsvarende.
Nåværende tredje ledd blir nytt femte ledd, som skal lyde:
Ellers gjelder reglene i straffegjennomføringsloven
kapittel 4.
Ny § 186 a skal lyde:
Retten kan ved kjennelse beslutte at den fengslede skal
utelukkes fra fellesskap med de andre innsatte (fullsten­
dig isolasjon) når varetektsfengsling er besluttet etter
§ 184 annet ledd, jf. § 171 første ledd nr. 2, og det er
nærliggende fare for at den fengslede vil forspille bevis i
saken dersom han ikke holdes isolert. Er den siktede un­
der 18 år, kan isolasjon besluttes bare hvis det er særlig
påkrevet.
Retten skal fastsette en bestemt tidsfrist for isolasjo­
nen. Fristen skal være så kort som mulig, og må ikke
overstige 2 uker. Den kan forlenges ved kjennelse med
inntil 2 uker om gangen. Dersom etterforskningens art
eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prø­
ving etter 2 uker vil være uten betydning, og den siktede
er fylt 18 år, kan fristen forlenges med inntil 4 uker om
gangen.
Den fengslede kan ikke holdes isolert i et sammen­
hengende tidsrom på mer enn
a) 6 uker når siktelsen gjelder en straffbar handling
som kan medføre straff av fengsel inntil 6 år. Forhøy­
else av maksimumsstraffen på grunn av gjentakelse
eller sammenstøt av forbrytelser kommer ikke i be­
traktning. Dersom siktelsen gjelder flere straffbare
handlinger som samlet kan føre til en straff av mer
enn 6 års fengsel, og tungtveiende hensyn gjør det
nødvendig, kan den fengslede likevel holdes fortsatt
isolert utover 6 uker.
b) 12 uker når siktelsen gjelder en straffbar handling
som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 år.
Bokstav a annet punktum gjelder tilsvarende. Der­
som tungtveiende hensyn gjør det nødvendig, kan den
fengslede holdes fortsatt isolert utover 12 uker.
Fengslede under 18 år kan under ingen omstendighe­
ter holdes isolert i et sammenhengende tidsrom på mer
enn 8 uker.
§ 186 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 230 nytt annet ledd skal lyde:
Selv om et vitne ikke har forklaringsplikt etter første
ledd, plikter vitnet etter innkalling å møte på politista­
sjon eller lensmannskontor i det politidistrikt hvor han
bor eller oppholder seg for å avklare om han er villig til
å forklare seg for politiet. Det samme gjelder for mis­
tenkte. §§ 110, 112, 113 og 114 gjelder tilsvarende så
langt de passer. Påtalemyndigheten kan beslutte at en
mistenkt eller et vitne skal avhentes for straks å fremstil­
32

12. juni -- Votering i sak nr. 3 2002
452
les dersom den mistenkte eller vitnet har fått innkallin­
gen lovlig forkynt for seg eller på annen måte har fått
kjennskap til innkallingen, og har uteblitt uten gyldig for­
fall.
Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje til nytt femte
ledd.
§ 248 første ledd bokstav b skal lyde:
b) en overtredelse av vegtrafikkloven § 22 første ledd jf.
§ 31, og siktede innen retten erklærer seg skyldig
etter siktelsen, eller
§ 272 første ledd bokstav c skal lyde:
c) om å avskjære bevisførsel under hovedforhandlin­
gen, eller om å nekte å utsette hovedforhandlingen av
hensyn til bevisførselen,
§ 272 nytt fjerde ledd skal lyde:
Før retten avgjør hvorvidt det skal holdes rettsmøte
etter første ledd bokstav c, kan den be partene gjøre
skriftlig rede for hvorfor det påberopte bevis ønskes ført.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
§ 275 skal lyde:
Retten fastsetter så snart som mulig tid og sted for
hovedforhandlingen og underretter påtalemyndigheten
og forsvareren, samt fornærmedes advokat i saker som
nevnt i § 107 a. Om ikke særlige forhold er til hinder,
skal hovedforhandling berammes senest to uker etter at
saken kom inn til tingretten, jf. § 262 første punktum,
eller anke til lagmannsretten er henvist til ankeforhand­
ling, jf. § 325.
Hovedforhandling skal avholdes så snart som mulig.
Om ikke særlige forhold er til hinder, skal hovedforhand­
lingen være påbegynt innen seks uker etter at saken kom
inn til tingretten, og innen åtte uker etter at anke til lag­
mannsretten er henvist til ankeforhandling, dersom den
siktede
a) var under 18 år da forbrytelsen ble begått, eller
b) er varetektsfengslet når saken berammes.
Blir en frist som nevnt i første eller annet ledd ikke
holdt, skal grunnen opplyses i rettsboken.
Påtalemyndigheten sørger for at innkalling til hoved­
forhandling blir forkynt for tiltalte, vitner og sakkyndige,
og for at tiltalte og vitner som ikke er på frifot, blir brakt
til rettsstedet.
Vil tiltalte eller hans forsvarer innstevne vitner til
hovedforhandlingen, gjelder reglene i § 270 tredje ledd
tilsvarende. Erstatning for utgifter kan også gis når vitner
møter frivillig, og når det møter sakkyndige som ikke er
oppnevnt.
§ 276 annet ledd skal lyde:
I saker som er særlig omfattende eller hvor andre sær­
lige grunner foreligger, kan domstolens leder bestemme
at retten skal settes med to fagdommere og tre meddom­
mere. Beslutningen kan ikke angripes ved kjæremål eller
brukes som ankegrunn. Dersom noen av rettens medlem­
mer får forfall etter at hovedforhandlingen er begynt,
gjelder domstolloven § 15 første ledd tilsvarende.
§ 276 fjerde ledd skal lyde:
Retten kan ikke settes med dommerfullmektig i sak
om forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer
enn 6 år. Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av
gjentakelse, sammenstøt av forbrytelser eller anvendel­
sen av straffeloven § 232 kommer ikke i betraktning.
§ 292 annet ledd første punktum skal lyde:
Ellers kan bevis som er for hånden, bare nektes ført
når beviset
a) gjelder forhold som er uten betydning for dommens
innhold,
b) gjelder forhold som allerede er tilstrekkelig bevist,
eller
c) åpenbart ikke har noen beviskraft.
Annet punktum oppheves. Nåværende tredje og fjerde
punktum blir annet og tredje punktum.
§ 293 skal lyde:
Retten kan nekte å utsette forhandlingene av hensyn
til bevisførsel når den finner at bevisførselen vil føre til
en forsinkelse eller ulempe som ikke står i rimelig for­
hold til bevisets og sakens betydning.
Føres et bevis som motparten ikke har fått tilstrekke­
lig varsel om, har han krav på utsettelse, hvis ikke bevi­
set er uten betydning for dommens innhold.
§ 310 tredje ledd skal lyde:
Har den ankeberettigede tjenestemann i påtalemyn­
digheten ikke vært til stede ved domsavsigelsen, løper
fristen for påtalemyndigheten fra den dag da dommen er
kommet inn til dennes kontor. Fristen løper likevel se­
nest ut fire uker etter at dommen kom inn til den påtale­
myndighet som er ankeberettiget, eller som utførte akto­
ratet.
§ 327 første ledd annet punktum skal lyde:
For saker i Høyesterett gjelder ikke bestemmelsene i
§ 275 første ledd annet punktum og annet ledd annet
punktum.
§ 336 nytt fjerde ledd skal lyde:
En ankesak kan heves dersom det har gått mer enn to
år siden siktede erklærte anke og ankeforhandling ikke
er holdt fordi det har vært umulig å innkalle siktede eller
fordi siktede har hatt gyldig forfall. Avgjørelsen tas ved
kjennelse. Kjæremålsfristen løper fra det tidspunktet
kjennelsen er avsagt. Dersom siktede har forsvarer, har
også forsvareren rett til å påkjære kjennelsen.
§ 380 nytt annet ledd skal lyde:
Kjæremål over avgjørelser om hvorvidt en siktet skal
varetektsfengsles, skal behandles snarest mulig.

12. juni -- Votering i sak nr. 4
2002 453
§ 474 første ledd tredje punktum skal lyde:
Generaladvokaten, førstekrigsadvokaten og krigsad­
vokaten har samme kompetanse som politimesteren til å
ta ut tiltale.
III
I straffegjennomføringsloven 18. mai 2001 nr. 21 gjø­
res disse endringer:
§ 46 annet ledd skal lyde:
Kriminalomsorgen skal prioritere tiltak for å avhjelpe
negative virkninger av isolasjon etter straffeprosessloven
§ 186 annet ledd og § 186 a.
§ 48 oppheves.
§ 52 skal lyde:
For øvrig gjelder bestemmelsene i denne loven så
langt det er forenelig med beslutninger om restriksjoner
eller isolasjon etter straffeprosessloven §§ 186 og 186 a.
§§ 12, 15, 16, 20, 33, 35, 36 og 41 til 45 i loven her gjel­
der ikke.
IV
Ikrafttredelses­ og overgangsbestemmelser
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De en­
kelte bestemmelser kan settes i kraft til forskjellig tid.
Endringen i straffeloven § 60 gjelder for saker som
blir pådømt i tingretten eller i forhørsretten etter ikraft­
tredelsen.
Endringen i straffeprosessloven § 59 a gjelder for kla­
ger over påtalevedtak som blir fattet etter ikrafttredelsen.
Endringene i straffeprosessloven §§ 186 og 186 a har
ikke betydning for beslutninger om delvis eller fullsten­
dig isolasjon som er fattet før ikrafttredelsen.
Endringene i straffeprosessloven § 275 gjelder for sa­
ker som kommer inn til retten etter ikrafttredelsen.
Endringen i straffeprosessloven § 310 gjelder for
dommer som avsies etter ikrafttredelsen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (bortfall av
funksjonsbetegnelser på domstolene m.m.)
I
I følgende bestemmelser skal henvisningene til begre­
pet forhørsrett endres til henvisninger til begrepet ting­
rett:
1. lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffe­
lov (straffeloven), § 28b første ledd første og annet
punktum og annet ledd første punktum, § 30 annet
ledd første punktum, § 33 annet ledd, § 37c annet
ledd, § 37d annet ledd tredje punktum og § 39g tredje
ledd tredje og fjerde punktum
2. lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstollo­
ven) § 213 femte ledd
3. lov 3. mars 1961 nr. 1 om utlevering av lovbrytere til
Danmark, Finland, Island og Sverige § 11 første
punktum og § 17 tredje ledd første punktum
4. lov 15. november 1963 om fullbyrding av nordiske
dommer på straff m.v. § 11 annet ledd og § 19 første
ledd første punktum
5. lov 18. juni 1965 nr. 4 Vegtrafikklov § 24a tredje
ledd og § 33 nr. 5 annet punktum
6. lov 5. juni 1970 nr. 35 om utlevering for å få iverksatt
vedtak om frihetsinngrep truffet av myndighet i annet
nordisk land § 6 første ledd første punktum og § 7
første ledd første punktum
7. lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere
m.v. § 17 nr. 1 første punktum, § 17a nr. 3 tredje
punktum og § 21 nr. 2 annet punktum
8. lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straf­
fesaker (straffeprosessloven) § 76 femte ledd, § 183
første ledd første punktum, § 184 første ledd første
punktum og § 216e første ledd
9. lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram § 7
annet ledd fjerde punktum
10. lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 37c
tredje ledd annet punktum
11. lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervs­
virksomhet (konkurranseloven) § 6­2 annet ledd
første punktum
12. lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff
mv. (straffegjennomføringsloven) § 44 annet ledd
første punktum og tredje ledd tredje punktum
13. lov 15. juni 2001 nr. 63 om endringer i straffepro­
sessloven m.v. (gjenopptakelse) del II (endringer i
straffeprosessloven) § 398 b første ledd annet punk­
tum.
II
I følgende bestemmelser skal henvisningene til begre­
pet forhørsrett endres til henvisninger til begrepet rett:
1. lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffe­
lov (straffeloven) § 37d tredje ledd første punktum
og § 54 nr. 1 første punktum og nr. 2 første ledd
første punktum

12. juni -- Votering i sak nr. 4 2002
454
2. lov 3. mars 1961 nr. 1 om utlevering av lovbrytere til
Danmark, Finland, Island og Sverige § 17 tredje ledd
tredje punktum
3. lov 5. juni 1970 nr. 35 om utlevering for å få iverksatt
vedtak om frihetsinngrep truffet av myndighet i annet
nordisk land § 5 femte ledd, § 7 første ledd tredje
punktum og annet ledd første punktum og § 8 første
ledd første punktum
4. lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere
m.v. § 17 nr. 1 annet punktum og § 25 nr. 4 første
punktum
5. Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straf­
fesaker (straffeprosessloven) § 99 første punktum,
§ 100a første ledd, § 183 første ledd annet punktum,
§ 187 første ledd annet punktum, § 205 annet ledd
første punktum, § 216j tredje ledd første punktum,
§ 222a annet ledd første punktum og § 222b fjerde
ledd første punktum
6. lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 41
fjerde ledd fjerde punktum
7. lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervs­
virksomhet (konkurranseloven) § 6­2 annet ledd
annet punktum
8. lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff
mv. (straffegjennomføringsloven) § 7 bokstav f)
første punktum og § 58 annet ledd.
III
I følgende bestemmelser skal henvisningene til begre­
pet skifterett endres til henvisninger til begrepet tingrett:
1. lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstollo­
ven) § 106 nr. 5 og § 110 annet ledd første punktum
2. lov 21. februar 1930 om skifte § 2 første ledd, over­
skriften til 2net kapitel, § 8 første ledd første, tredje
og fjerde punktum, annet ledd første punktum, fjerde
ledd, sjette ledd og sjuende ledd første punktum, § 9,
§ 11 første ledd, annet ledd første og annet punktum
og tredje ledd, § 12a første ledd, § 33 første punktum,
§ 53 første ledd, § 54 første ledd, § 70 første ledd
første punktum, § 71 nr. 4 annet punktum, § 84 første
ledd, § 91b tredje punktum, § 91c første punktum,
§ 91d annet punktum, § 95 første ledd første punk­
tum, § 110a første ledd og annet ledd første punktum,
§ 110b første ledd første punktum og § 125 annet
ledd første punktum og fjerde ledd første punktum
3. lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing § 13 femte ledd
4. lov 15. desember 1950 nr. 4 om fiendegods § 4 annet
ledd sjette punktum
5. lov 4. februar 1960 nr. 1 om boligbyggelag § 9 første
ledd tredje punktum og annet ledd første punktum,
§ 32 første ledd annet punktum, § 33 annet ledd, § 35
annet ledd tredje punktum, § 51 første punktum, § 53
annet ledd første punktum, § 56 annet ledd første
punktum og sjette ledd første punktum, § 59 annet
ledd første punktum, § 63 tredje ledd første punktum
og § 64a tredje ledd tredje punktum
6. lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag § 8 fjerde ledd
annet punktum, § 12 første ledd tredje punktum og
annet ledd første punktum, § 55 første ledd annet
punktum, § 77 annet ledd første punktum, tredje ledd
annet punktum og sjuende ledd første punktum, § 79
annet ledd første punktum, § 83 tredje ledd første
punktum og § 84a tredje ledd tredje punktum
7. lov 23. mars 1961 nr. 1 om forsvunne personer m.v.
§ 2 første ledd første punktum, § 3 tredje ledd første
punktum, § 11 annet ledd annet punktum og § 13
første punktum
8. lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 16
annet ledd
9. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver § 9 første ledd bokstav b, § 20 første ledd bok­
stav b, § 24 første ledd første og annet punktum, § 25
første ledd første punktum og § 33 første ledd
10. lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige § 6 annet ledd
annet punktum
11. lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 27 annet
ledd første punktum
12. lov 19. juni 1970 nr. 59 om handverksnæring § 14
tredje punktum
13. lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. § 9 annet ledd
fjerde punktum, § 10 fjerde punktum, § 14 første
ledd og annet ledd annet punktum, § 19 tredje ledd
første og annet punktum, § 68 første ledd første
punktum og annet ledd annet punktum, § 70 første
ledd første og annet punktum og annet ledd første
punktum og § 75 første ledd annet punktum
14. lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet
§ 32 nr. 1 annet punktum og nr. 4 annet, tredje og
fjerde punktum
15. lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for
lønnskrav ved konkurs m.v. § 10 første ledd tredje
punktum
16. lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd § 4
tredje ledd
17. lov 3. juni 1977 nr. 57 om sterilisering § 4 fjerde ledd
18 lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant § 5­1 bokstav b og
§ 5­11 annet punktum
19. lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m. § 5 tredje
ledd første punktum
20. lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp § 27 tredje
ledd første punktum
21. lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barne­
lova) § 36 tredje ledd
22. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 16
første ledd første punktum og første ledd nr. 1 og
nr. 3 annet punktum, § 17 første ledd første punktum,
§ 20 annet punktum og § 22 første ledd nr. 3
23. Lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og kon­
kurs (konkursloven) § 2 første ledd første og tredje
punktum og annet ledd første punktum, overskriften
til § 4, § 4 første ledd, § 18 første ledd, § 35 første
ledd, § 38a første ledd annet punktum, overskriften
til § 45, § 45 første ledd første punktum, § 52 tredje
ledd, § 66 første ledd, § 67 første ledd første punk­
tum, § 75 første ledd første punktum og tredje ledd
første punktum, § 85 tredje ledd annet punktum, § 88
tredje ledd, overskriften til § 99, § 99 første ledd,

12. juni -- Votering i sak nr. 4
2002 455
§ 101 første ledd første punktum, § 114 annet ledd
første punktum, § 120 første ledd, overskriften til
§ 121, § 121 første ledd første punktum, § 122 første
ledd tredje punktum, § 123 annet ledd første og tredje
punktum, overskriften til § 130, § 130 første ledd
første punktum, § 142 første ledd, § 143 første ledd,
overskriften til § 146, § 146 første ledd første, annet
og tredje punktum og annet ledd første punktum,
overskriften til § 149, overskriften til § 150, § 150,
§ 152 første ledd første punktum og annet ledd, § 154
første ledd, § 157 første ledd første punktum og
§ 158 første punktum
24. lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dek­
ningsrett (dekningsloven) § 1­1 første ledd, § 1­2
første ledd, § 1­4 første og annet ledd og § 2­9 annet
punktum
25. lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og
kommandittselskaper (selskapsloven) § 2­38 (4)
første og annet punktum, § 2­41 (2) første punktum,
§ 3­5 (5) første punktum og § 3­20 (2) tredje punk­
tum
26. lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet
§ 5­8 annet ledd første punktum, § 6­1 annet ledd
første punktum, § 10­1 tredje ledd første punktum og
§ 10­5 annet ledd første punktum
27. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner § 2a­15 annet ledd
28. lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler § 17­1
femte ledd første og annet punktum og § 17­2 første
ledd første punktum
29. lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og
innbo når husstandsfellesskap opphører § 2 fjerde
ledd
30. lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap § 8 første ledd,
§ 32 annet ledd første punktum, § 57 første ledd bok­
stav c tredje punktum, § 71 annet ledd første punk­
tum og § 90 første punktum
31. lov 10. april 1992 nr. 42 om endringer i lønnsgaran­
tiloven, konkursloven og dekningsloven del V nr. 1
32. lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven)
§ 3­24 annet ledd første punktum og § 3­25 annet
ledd første punktum
33. lov 9. desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar § 13
fjerde ledd første punktum og femte ledd annet punk­
tum
34. lov 22. desember 1995 nr. 80 om endringer i lov av
4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper m.v. (EØS­til­
pasning) del VIII nr. 7 tredje ledd første punktum
35. lov 22. desember 1995 nr. 85 om europeiske økono­
miske foretaksgrupper ved gjennomføring av EØS­
avtalens vedlegg XXII nr. 10 (rådsforordning (EØF)
nr. 2137/85) (EØFG­loven) § 4 første ledd, annet
ledd og tredje ledd første punktum
36. lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap
§ 57 annet ledd tredje punktum
37. lov 22. november 1996 nr. 66 om statens jernbanetra­
fikkselskap § 57 annet ledd tredje punktum
38. lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for
banker og offentlig administrasjon m.v. av finansin­
stitusjoner § 4­9 (3) fjerde punktum og § 4­10 (2)
annet punktum
39. lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eiersek­
sjonsloven) § 34 annet ledd
40. lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjelo­
ven) § 5­8 (2) første punktum, § 5­12 (1) tredje punk­
tum, §5­25 (2), overskriften til § 5­26, § 5­26 (1),
§ 5­27 (1), § 7­3 (2) første punktum, overskriften til
§ 8­4, § 8­4 (1) første punktum, § 12­6 nr. 2 tredje
punktum, § 13­15 (2) annet punktum, § 13­16 (2),
overskriften til § 16­14, § 16­14 (1) og (2) annet
punktum, overskriften til kapittel 16 II, overskriften
til § 16­15, § 16­15 (1), § 16­16 (3), overskriften til
§ 16­17, § 16­17 (1), § 16­18 (1), § 16­19 (2) tredje
punktum, overskriften til § 18­3, § 18­3 (1) og (2) og
§ 21­2 nr. 4 annet punktum og nr. 22 tredje punktum
41. lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper
(allmennaksjeloven) § 5­8 (2) første punktum, § 5­12
(2) første punktum, § 5­25 (2), overskriften til § 5­26,
§ 5­26 (1), § 5­27 (1), § 6­39 første punktum, § 7­3
(2) første punktum, overskriften til § 8­4, § 8­4 (1)
første punktum, § 12­6 nr. 2 tredje punktum, § 13­16
(2) annet punktum, § 13­17 (2), overskriften til § 16­
14, § 16­14 (1) og (2) annet punktum, overskriften til
kapittel 16 II, overskriften til § 16­15, § 16­15 (1),
§ 16­16 (3), overskriften til § 16­17, § 16­17 (1),
§ 16­18 (1), § 16­19 (2) tredje punktum, overskriften
til § 18­3, § 18­3 (1) og (2) og § 21­2 nr. 19 tredje
punktum
42. lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selska­
per § 34 fjerde ledd første punktum og sjette ledd
tredje punktum
43. lov 3. september 1999 nr. 72 om endringer i konkurs­
og pantelovgivningen m.v. del XIII ikrafttredelses­
og overgangsbestemmelser nr. 2.
IV
I følgende bestemmelser skal henvisningene til begre­
pet skifterett endres til henvisninger til begrepet rett:
1. lov 21. februar 1930 om skifte § 2 tredje ledd, § 5
første punktum, § 6 første ledd, § 8 sjuende ledd
femte punktum, § 11 fjerde ledd, § 13 første ledd
første og annet punktum og annet ledd, § 14 første
ledd og annet ledd første punktum, § 15, § 16 første
ledd og annet ledd første punktum, § 17 første og
annet punktum, § 18 første ledd første punktum, § 19,
§ 21, § 23, § 24 første ledd, § 25, § 26, § 27 første
punktum, § 29 første ledd første og annet punktum,
§ 30 annet ledd, § 31 første og tredje ledd, § 32 første
ledd første punktum og tredje ledd, § 33 annet punk­
tum, § 34 annet ledd første punktum, § 40 annet ledd,
§ 53 annet ledd, § 54 annet ledd, § 55 første og annet
ledd, § 56, § 61 første ledd annet punktum og femte
ledd annet punktum, § 70 annet ledd, § 77 første og
tredje punktum, § 78 første ledd første punktum, § 79
første ledd annet punktum, § 80 første ledd første
punktum og annet ledd annet punktum, § 81 annet
punktum, § 82 tredje ledd første punktum, § 83, § 85
annet ledd, § 86 første ledd annet punktum, § 87a

12. juni -- Votering i sak nr. 4 2002
456
annet ledd, § 88 første ledd første punktum og annet
ledd første punktum, § 89 annet punktum, § 91 første,
annet og tredje ledd, § 91a første ledd annet punktum
og annet ledd første punktum, § 91c annet punktum,
§ 91d tredje punktum, § 91e første og annet punktum,
§ 91f første ledd, § 92, § 93, § 95 første ledd tredje
punktum, § 96, § 97, § 98 tredje ledd annet punktum,
§ 110a annet ledd annet punktum, § 110b første ledd
annet punktum og annet ledd første og annet punk­
tum og § 110c første ledd første punktum og tredje
ledd
2. lov 4. februar 1960 nr. 1 om boligbyggelag § 53
femte ledd annet punktum, § 56 annet ledd annet
punktum, tredje ledd, sjette ledd annet punktum, sju­
ende ledd første punktum og åttende ledd og § 59
annet ledd annet, tredje og fjerde punktum og fjerde
ledd første punktum
3. lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag § 8 fjerde ledd
tredje og fjerde punktum, § 56 annet ledd, § 57 annet
ledd annet punktum, § 73 første punktum, § 75 annet
ledd første punktum og femte ledd annet punktum,
§ 77 annet ledd annet punktum, tredje ledd tredje
punktum, fjerde ledd, sjuende ledd annet punktum,
åttende ledd første punktum og niende ledd og § 79
annet ledd annet, tredje og fjerde punktum
4. lov 23. mars 1961 nr. 1 om forsvunne personer m.v.
§ 2 første ledd tredje punktum og annet ledd første,
annet og tredje punktum
5. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver § 25 første ledd annet punktum og § 33 annet
ledd og tredje ledd første punktum
6. lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige § 6 tredje ledd
første punktum
7. lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. § 11 første ledd
første punktum, § 13 første ledd annet punktum og
annet ledd annet punktum, § 15 første og annet punk­
tum, § 16 første ledd første punktum og annet ledd,
§ 68 annet ledd første punktum og tredje ledd og § 73
tredje ledd første punktum
8. lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straf­
fesaker (straffeprosessloven) § 222 første ledd første
punktum
9. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 17
første ledd femte punktum og annet ledd
10. lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og kon­
kurs (konkursloven) § 2 annet ledd annet punktum,
tredje og fjerde ledd, § 3 første ledd, § 4 annet ledd,
tredje ledd første punktum og fjerde ledd første og
annet punktum, § 5 første og annet ledd, § 6 første
ledd første og annet punktum og annet ledd annet
punktum, § 7 første og fjerde ledd, § 8 første ledd
første punktum, annet ledd og tredje ledd første og
annet punktum, § 9 fjerde ledd, § 10 første ledd og
annet ledd annet og tredje punktum, § 11, § 13 første
og annet ledd, § 16 tredje ledd tredje og fjerde punk­
tum, § 17 fjerde ledd annet punktum, § 18 annet ledd
første punktum, § 19 annet ledd annet punktum, § 22
annet ledd første punktum, § 27 annet og tredje ledd,
§ 31 annet ledd annet og femte punktum, § 38a
tredje ledd første punktum, § 40 annet ledd første
punktum, § 42 nr. 3) annet punktum, § 46 første
ledd, annet ledd tredje og femte punktum, tredje ledd
og fjerde ledd, § 47 første ledd første punktum og
annet ledd første punktum, § 48, § 49, § 50, § 51
første ledd og annet ledd første punktum, § 52 første
ledd første punktum, § 53 første ledd, § 54 første
ledd, § 56 første ledd, § 57 første og annet ledd, § 58,
§ 63 første ledd annet punktum, § 65, § 66 annet
ledd, § 67 tredje ledd, § 68, § 70 første ledd, annet
ledd og tredje ledd første punktum, § 71 første ledd
første punktum, annet ledd første og annet punktum
og tredje ledd, § 72 første ledd første punktum, § 76
tredje ledd, § 77 første, annet og tredje ledd, § 78
første ledd, annet ledd, tredje ledd første punktum og
femte ledd, § 79 første, tredje og femte ledd, § 80
første ledd første punktum, annet ledd første punk­
tum, tredje ledd, fjerde ledd, femte ledd tredje punk­
tum og sjette ledd, § 82, § 83 første ledd første punk­
tum, tredje ledd første, annet og tredje punktum,
fjerde ledd, § 84 tredje ledd første og annet punktum,
§ 86 annet ledd annet punktum, § 90 første ledd,
tredje ledd første og annet punktum, fjerde ledd
første og annet punktum, § 92 første ledd, § 93 første
ledd første punktum og annet ledd, § 96 annet ledd
første punktum, § 97 første punktum, § 99 annet
ledd, § 101 tredje ledd, § 102, § 105 første ledd,
annet ledd og fjerde ledd første og annet punktum,
§ 106 første ledd første og annet punktum, § 107
annet ledd, § 108 annet ledd, § 109 første ledd første
punktum, § 113 tredje punktum, § 114 annet ledd
annet punktum og tredje ledd annet punktum, § 115
annet punktum, § 117a tredje ledd første punktum og
fjerde ledd første og tredje punktum, § 118 annet
ledd første og annet punktum, § 119 fjerde ledd,
§ 121 annet ledd første og annet punktum, § 122
annet ledd første punktum, § 124 første ledd første
og annet punktum, § 125 første ledd første og fjerde
punktum, § 126 første ledd og tredje ledd første og
annet punktum, § 127 annet ledd, § 128 første ledd
første punktum og tredje ledd første punktum, § 130
første ledd fjerde og femte punktum og annet ledd
første punktum, § 132 annet, tredje og fjerde ledd,
§ 134 første punktum, § 135 første ledd annet punk­
tum og tredje ledd første, annet og tredje punktum,
§ 138 første ledd første og annet punktum, § 139 før­
ste, annet og tredje punktum, § 140 annet ledd, § 142
tredje ledd annet punktum og fjerde ledd, § 143
annet ledd annet punktum, § 149 første ledd tredje
punktum og tredje ledd første og annet punktum,
§ 151, § 154 annet ledd, fjerde ledd og sjette ledd,
§ 156 første punktum, § 157 første ledd annet punk­
tum, tredje ledd første punktum og femte ledd og
§ 159 annet punktum
11. lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dek­
ningsrett (dekningsloven) § 1­1 annet ledd første
punktum, § 1­2 annet ledd og fjerde ledd første punk­
tum, § 2­10 første ledd annet punktum, § 2­11 annet
ledd, § 2­12 første ledd, § 2­13, § 2­14 første punk­

12. juni -- Votering i sak nr. 4
2002 457
tum, § 7­5 tredje og fjerde ledd og § 9­2 annet ledd
nr. 2)
12. lov 8. juni 1984 nr. 60 om ikrafttredelse av ny gjelds­
forhandlings­ og konkurslovgivning m.m. del III
nr. 1
13. lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og
kommandittselskaper (selskapsloven) § 2­41 (2)
annet punktum og § 3­5 (5) annet og tredje punktum
14. lov 23. desember 1988 nr. 104 om produktansvar § 3­
7 (1) tredje punktum
15. lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap § 32 annet ledd
annet punktum, § 60 første ledd bokstav c og § 71
annet ledd annet og tredje punktum
16. lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven)
§ 3­24 annet ledd annet punktum og tredje ledd og
§ 3­25 annet ledd tredje punktum
17. lov 22. desember 1995 nr. 85 om europeiske økono­
miske foretaksgrupper ved gjennomføring av EØS­
avtalens vedlegg XXII nr. 10 (rådsforordning (EØF)
nr. 2137/85) (EØFG­loven) § 4 tredje ledd annet
punktum
18. lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjelo­
ven) § 5­12 (1) fjerde punktum, § 5­26 (2), (3) første
punktum og (4) første og tredje punktum, § 5­27 (2)
første punktum, § 7­3 (3) første og annet punktum,
§ 8­4 (1) annet punktum, (2) og (3), § 12­6 nr. 2
fjerde og femte punktum, § 13­15 (3) og (4), § 16­14
(3) første og annet punktum, § 16­15 (2) og § 16­17
(2) første punktum
19. lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper
(allmennaksjeloven) § 5­12 (2) annet og tredje punk­
tum, § 5­26 (2), (3) første punktum og (4) første og
tredje punktum, § 5­27 (2) første punktum, § 6­39
annet punktum, § 7­3 (3) første og annet punktum,
§ 8­4 (1) annet punktum, (2) og (3), § 12­6 nr. 2
fjerde og femte punktum, § 13­16 (3) og (4), § 16­14
(3) første og annet punktum, § 16­15 (2) og § 16­17
(2) første punktum
20. lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selska­
per § 34 fjerde ledd annet punktum.
V
I følgende bestemmelser skal henvisningene til begre­
pet namsrett endres til henvisninger til begrepet tingrett:
1. lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstollo­
ven) § 213 fjerde ledd
2. lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges
godtgjørelse m.v. § 12 nr. 3 første punktum
3. lov 12. juni 1931 nr. 1 i henhold til konvensjonen
mellem Norge og Sverige om visse spørsmål vedrø­
rende vassdragsretten av 11. mai 1929 § 28 nr. 4
tredje punktum
4. lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige § 15 annet ledd
femte punktum og tredje ledd annet punktum
5. lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) § 39 annet
ledd første punktum og tredje ledd første punktum
6. lov 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for
boliger § 14 første ledd fjerde punktum og § 15 første
ledd fjerde punktum
7. lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet
§ 47 nr. 2
8. lov 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon og om for­
kjøpsrett for det offentlige ved erverv av fast eien­
dom (konsesjonsloven) § 20 første ledd tredje punk­
tum
9. lov 20. desember 1974 nr. 68 om vegfraktavtaler § 43
tredje ledd første punktum
10. lov 10. juni 1977 nr. 71 om anerkjennelse og full­
byrding av nordiske dommer på privatrettens område
§ 9 nr. 1
11. lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barne­
lova) § 48 fjerde punktum
12. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 5a
nr. 3 første punktum, § 15 første ledd første punktum,
annet ledd første punktum og tredje ledd nr. 2 og
§ 27b første ledd
13. lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dek­
ningsrett (dekningsloven) § 7­3a annet ledd og § 7­
10 tredje ledd
14. lov 8. juli 1988 nr. 72 om anerkjennelse og fullbyrd­
ing av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar
mv og om tilbakelevering av barn § 13 (1) og § 20 (1)
første punktum
15. lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap § 93 første ledd
annet punktum
16. lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og
midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) § 2­
1 første ledd, § 2­2 annet og tredje ledd, § 2­5 annet
ledd første punktum, § 2­7 annet punktum, § 2­9
første og annet punktum, § 2­11 bokstav a og b, § 3­
1 første ledd femte punktum, § 5­16 første ledd
første punktum, overskriften til kapittel 6, § 6­1
første ledd første punktum, annet ledd første punk­
tum og tredje ledd første punktum, overskriften til
§ 6­3, § 6­3 første ledd første punktum, § 7­ 3 tredje
ledd første punktum, § 7­12 annet ledd første og
annet punktum, § 7­26 første punktum, § 9­12
første ledd første punktum, § 11­3 første ledd og
annet ledd første og annet punktum, § 11­15 tredje
ledd første og annet punktum, § 11­20 annet ledd
første og annet punktum, § 11­28 annet ledd tredje
punktum og femte ledd annet punktum, overskriften
til § 11­29, § 11­29 første og annet ledd, overskrif­
ten til § 11­30, § 11­30 første ledd og fjerde ledd
annet punktum, § 11­34 første ledd tredje punktum,
§ 11­47 første ledd, § 11­50 fjerde ledd annet punk­
tum og femte ledd første punktum, § 11­51 annet
ledd annet punktum og fjerde ledd annet punktum,
§ 12­3, § 13­3 annet ledd annet og tredje punktum
og tredje ledd første og annet punktum, § 13­8 annet
ledd annet punktum, § 13­14 første ledd, § 14­3 før­
ste ledd første og annet punktum, § 14­18 første
punktum og § 15­3 første ledd første og annet punk­
tum
17. lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen
gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordnings­
loven ) § 1­1 annet punktum, overskriften til § 2­7,
§ 2­7, overskriften til § 3­1, § 3­1 første ledd, § 5­1

12. juni -- Votering i sak nr. 4 2002
458
annet ledd annet punktum, overskriften til § 5­3, § 5­
3 første ledd første punktum og overskriften til § 5­4
18. lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven)
§ 3­50 annet ledd fjerde punktum
19. lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) § 97
fjerde ledd første punktum og § 118 annet ledd tredje
punktum
20. lov 9. desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar § 13
sjette ledd annet punktum
21. lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste § 17
femte ledd annet punktum
22. lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eiersek­
sjonsloven) § 27 første ledd tredje punktum.
VI
I følgende bestemmelser skal henvisningene til begre­
pet namsrett endres til henvisninger til begrepet rett:
1. lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) § 39 tredje
ledd annet punktum og fjerde ledd annet punktum
2. lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og
midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven § 2­5
annet ledd annet og tredje punktum, § 2­12 første
punktum, § 3­2 annet ledd første punktum, § 3­3
første punktum, § 5­16 første ledd sjette og åttende
punktum, annet ledd annet og tredje punktum, § 6­1
annet ledd fjerde punktum, § 6­3 annet ledd første og
annet punktum, § 6­4 første ledd første punktum og
annet ledd første og annet punktum, § 6­5 første ledd
første og tredje punktum og annet ledd, § 6­6 første
ledd første og annet punktum, annet ledd første og
annet punktum og fjerde ledd første og annet punk­
tum, § 7­3 tredje ledd annet og tredje punktum, § 8­
20 tredje ledd tredje punktum, § 8­21 tredje ledd
tredje punktum, § 9­12 fjerde ledd første og annet
punktum, § 9­13, § 11­7 første ledd første punktum,
§ 11­8 første ledd, annet ledd annet punktum, tredje
ledd og fjerde ledd, § 11­9 første ledd første punk­
tum, annet ledd første og annet punktum, tredje ledd
første og tredje punktum og fjerde ledd første punk­
tum, § 11­10 annet ledd første, annet, tredje og fjerde
punktum, § 11­11 første ledd første punktum og
annet ledd tredje og fjerde punktum, § 11­12 første
ledd og annet ledd første punktum, § 11­13 første
ledd første og annet punktum, annet ledd annet punk­
tum og tredje ledd første punktum, § 11­14 første
ledd første og annet punktum, annet ledd femte punk­
tum og tredje ledd, § 11­18 første ledd annet punk­
tum, § 11­19 annet ledd første punktum og tredje
ledd, § 11­20 annet ledd tredje punktum, § 11­26
første ledd annet punktum og annet ledd første og
annet punktum, § 11­27 første ledd første punktum,
§ 11­28 femte ledd tredje punktum, § 11­29 tredje
ledd første, annet og tredje punktum, § 11­31 annet
ledd første punktum, § 11­32 annet ledd første og
annet punktum, § 11­33 første ledd første punktum
og annet ledd første punktum, § 11­34 annet ledd
tredje punktum, § 11­36 første ledd første punktum,
§ 11­39 tredje ledd annet punktum, § 11­40 tredje ledd
annet punktum, § 11­43 første ledd første punktum,
§ 11­44 første ledd tredje punktum og annet ledd
åttende punktum, § 11­45 første ledd annet punktum
og annet ledd bokstav c, § 11­51 første ledd første
punktum, 11­52 første ledd første og annet punktum
og annet ledd første punktum, § 11­54 annet ledd før­
ste punktum og tredje ledd annet punktum, § 11­55
første ledd annet punktum og tredje ledd første punk­
tum, § 11­56 første ledd første punktum og annet ledd
første punktum, § 11­58 første ledd første punktum og
annet ledd annet punktum, § 11­60 første punktum,
§ 11­61 første ledd annet punktum, § 11­62 første
ledd, § 11­63 bokstav a, § 12­5 annet ledd første og
tredje punktum, § 12­6 tredje ledd annet punktum,
§ 13­7 første ledd annet punktum og annet ledd første
punktum, § 13­8 fjerde ledd første punktum, § 13­14
annet ledd annet og tredje punktum, § 13­16 første
ledd annet punktum, § 14­16 tredje punktum og
§ 15­14 første ledd tredje punktum
3. lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen
gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsordningslo­
ven ) § 3­1 annet ledd første og annet punktum, § 3­
4 tredje ledd, § 4­6 tredje ledd annet punktum, § 4­7
fjerde ledd annet punktum, § 5­1 tredje ledd annet
punktum, § 5­3 første ledd annet punktum, annet ledd
fjerde punktum og tredje ledd tredje punktum, § 5­4
første ledd første og annet punktum og annet ledd
første og annet punktum, § 6­1 første ledd, annet
ledd, tredje ledd første punktum og fjerde ledd og
§ 6­2 første og annet punktum
4. lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven)
§ 3­50 annet ledd femte punktum.
VII
I følgende bestemmelser skal henvisningene til begre­
pet vergemålsrett endres til henvisninger til begrepet rett:
lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse § 2 tredje
ledd første punktum og fjerde ledd, § 14 første ledd, § 15
første ledd, § 22 annet ledd, § 23 første punktum, § 24
annet punktum, § 26 første og tredje ledd, § 31, § 34 første
punktum og § 36.
VIII
I følgende bestemmelser skal henvisningene til begre­
pet skjønnsrett endres til henvisninger til begrepet rett:
1. lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes
Sjødygtighed m.v. § 29 første ledd, § 30, § 32 første
punktum og § 33 første ledd
2. lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjons­
saker § 54 tredje ledd annet punktum
3. lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall,
bergverk og annen fast eiendom m.v. § 2 nr. 17 annet
ledd fjerde punktum
4. lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsregulerin­
ger § 10 nr. 4 annet ledd fjerde punktum, § 16 nr. 3
annet ledd annet punktum og § 20 nr. 1 første ledd og
nr. 2 annet punktum
5. lov 21. mars 1952 nr. 1 om avståing av grunn m.v. til
drift av ikke mutbare mineralske forekomster § 10
annet ledd første punktum

12. juni -- Votering i sak nr. 4
2002 459
6. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver § 42 annet punktum
7. lov 14. juni 1985 nr. 77 plan­ og bygningslov § 43
nr. 3
8. lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven)
§ 7­18 tredje ledd
9. lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) § 487
første ledd annet punktum, overskriften til § 488,
§ 489 første ledd annet punktum og § 490 annet ledd
10. lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjelo­
ven) § 4­26 (4) første punktum
11. lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper
(allmennaksjeloven) § 4­25 (4) første punktum.
IX
I lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse gjøres
følgende endringer:
§ 2 første ledd skal lyde:
Hvorvidt nogen i henhold til foregaaende paragraf
skal sættes under vergemaal, eller hvorvidt saadant ver­
gemaal atter skal ophæves, avgjøres av tingretten.
§ 4 skal lyde:
Begjæringen skal angive de Grunde og Beviser, hvor­
til den støttes, og indgives til tingretten paa det Sted,
hvor den, der begjæres umyndiggjort, har sit Værnething.
Er den, som begjæres umyndiggjort, fraflyttet Riget,
uden at han dog har tabt sin norske Statsborgerret, kan
Begjæringen indgives til tingretten paa det Sted, hvor
han her sidst havde Bopæl.
§ 32 første ledd første punktum skal lyde:
Andragendet skal angive de Grunde og Beviser, hvor­
til det støttes, og indgives til tingretten paa det Sted, hvor
den Umyndiggjorte har sit Værnething.
X
I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straf­
felov (straffeloven) gjøres følgende endringer:
§ 54 nr. 3 skal lyde:
Dersom den domfelte begår en straffbar handling i
prøvetiden, og tiltale blir reist eller saken begjært pådømt
ved tilståelsesdom innen seks måneder etter at prøvetiden
gikk ut, kan retten gi en samlet dom for begge handlinger
eller særskilt dom for den nye handlingen.
Blir det avsagt særskilt dom for den nye handlingen,
kan retten også endre den tidligere betingete dommen
slik som bestemt i nr. 1.
§ 75 tredje ledd første punktum skal lyde:
Dom på inndragning kan fullbyrdes etter domfeltes
død, såframt det besluttes ved kjennelse av den rett som
har pådømt saken i første instans, eller av den tingrett
som saken hører under etter straffeprosessloven § 12 når
inndragningen er vedtatt ved forelegg.
XI
I lov 22. mai 1902 nr. 13 Militær Straffelov skal § 20
annet punktum lyde:
For øvrig får reglene om rettighetstap i den alminneli­
ge straffelovs §§ 29­32 tilsvarende anvendelse.
XII
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstollo­
ven) gjøres følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
Særdomstoler er:
1. jordskifterettene;
2. de skjønnsretter som er nedsatt etter plan­ og byg­
ningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 60;
3. de overordentlige domstoler, som nedsettes etter
§ 29;
4. konsulrettene i utlandet
5. Riksretten
For de domstoler som er nevnt under nr. 1­4, gjelder
denne lov om ikke annet er bestemt. For Riksretten gjel­
der den ikke.
§ 12 tredje ledd skal lyde:
I saker hvor det blir gitt informasjon som etter sikker­
hetsloven er skjermingsverdig, skal det alene delta dom­
mere som har nødvendig klarering og er autorisert for
den aktuelle sikkerhetsgrad. Nærmere regler om klare­
ring og autorisasjon kan gis av Kongen.
§ 12 fjerde ledd oppheves.
§ 20 tredje ledd første punktum skal lyde:
Dessuten kan Kongen oppnevne en særskilt dommer
til en eller flere bestemte straffesaker eller til å styre
skjønn, ekspropriasjonssaker eller saker som reises under
ett etter lov om rettergangsmåten for tvistemål § 23 a, når
det er påkrevet fordi saken er vidløftig eller fordi forret­
ningene bør ledes av samme dommer i flere domssokn.
§ 21 tredje ledd skal lyde:
I saker hvor det blir gitt informasjon som etter sikker­
hetsloven er skjermingsverdig, skal det alene delta dom­
mere som har nødvendig klarering og er autorisert for
den aktuelle sikkerhetsgrad. Nærmere regler om klare­
ring og autorisasjon kan gis av Kongen. Om klarering og
autorisasjon av meddommere gjelder § 91 annet ledd.
§ 21 fjerde ledd oppheves.
§ 91 annet ledd skal lyde:
Lagrettemedlemmer og meddommere som skal delta i
en sak hvor det blir gitt informasjon som etter sikkerhets­
loven er skjermingsverdig, skal forbigås dersom de ikke
kan klareres og autoriseres for den aktuelle sikkerhets­
grad. Nærmere regler om klarering og autorisasjon kan
gis av Kongen.

12. juni -- Votering i sak nr. 4 2002
460
§ 129 første ledd skal lyde:
I straffesaker må ingen gjengi offentlig noe av for­
handlingene i rettsmøte utenfor hovedforhandlingen,
med unntak for saker om tilståelsesdom etter straffepro­
sessloven § 248.
§ 163a annet ledd skal lyde:
Følgende myndigheter foretar forkynning postalt etter
reglene i denne bestemmelse: De alminnelige domstoler,
jordskifterettene, forbrukertvistutvalget, påtalemyndig­
heten, namsmenn, lensmenn og fylkesmenn.
XIII
I lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjons­
saker gjøres følgende endringer:
§ 12 annet ledd skal lyde:
Skjønnsmenn oppnevnes blant dem som har kyndig­
het i det skjønnet gjelder, med sikte på å få en sammen­
setning som sikrer en allsidig vurdering og tilstrekkelig
kjennskap til lokale forhold.
§ 37 annet ledd skal lyde:
Finner den rett som skal avholde overskjønn at saken
uriktig er behandlet av den underordnede skjønnsmyn­
dighet, skal den ved kjennelse oppheve underskjønnet og
avvise saken fra underskjønnsmyndigheten.
XIV
I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsregulerin­
ger skal § 20 nr. 1 første punktum lyde:
Skjønnsmenn bør fortrinnsvis oppnevnes blant dem
som har kjennskap til sådanne jord­ og skogbruksforhold
som er av særlig betydning i vedkommende distrikt.
XV
I lov 31. mai 1918 nr. 4 om avslutning av avtaler, om
fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer gjøres føl­
gende endringer:
§ 21 annet ledd skal lyde:
Fuldmagten ophører fra det tidspunkt, fuldmagtsgive­
rens dødsbo tages under offentlig skiftebehandling.
§ 24 skal lyde:
Selv om fullmaktsgiveren er gjort umyndig eller hans
bo som dødsbo eller konkursbo er kommet under offent­
lig skiftebehandling, kan fullmektigen likevel i kraft av
fullmakten foreta de rettshandler, som er nødvendige for
å beskytte den umyndiggjorte eller boet mot tap, inntil
vergen eller bestyrelsen kan vareta deres tarv.
XVI
I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard gjøres følgende
endringer:
§ 7 skal lyde:
Svalbard hører under den tingrett som Kongen fast­
setter.
§ 9 oppheves.
§ 10 annet ledd skal lyde:
Er saken særlig viktig, kan Kongen etter begjæring av
en part bestemme at en skjønnsstyrer som oppnevnes av
Kongen og to skjønnsmenn skal avgi skjønnet. Over­
skjønn avgis i så fall av fem skjønnsmenn og styres av en
skjønnsstyrer som Kongen oppnevner.
XVII
I lov 21. februar 1930 om skifte gjøres følgende end­
ringer:
§ 1 skal lyde:
Offentlig skifte­ og arvebehandling hører under ting­
retten.
§ 4 skal lyde:
Ingen kan være dommer i skiftesak når han selv er
loddeier eller legatar i boet. Står en dommer i sådant for­
hold til en loddeier eller legatar som nevnt i lov om dom­
stolene § 106 nr. 2­6, kan han ikke forrette uten samtyk­
ke av alle loddeierne.
Dommer i skiftesak kan heller ikke nogen være, når
andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket
til å svekke tilliten til hans uhildethet. Navnlig gjelder
dette når nogen loddeier krever at han av den grunn skal
vike sete.
Ved behandlingen av rettstvister er dommeren ugild i
samme utstrekning som ved søksmål.
§ 7 skal lyde:
Kongen kan gi regler om innberetning fra dommerne
til vedkommende departement om de boer som står un­
der rettens behandling.
Uteblir innberetningen, kan departementet overfor
dommeren anvende en tvangsmulkt stor kr. 50,00 for den
første måned og kr. 100,00 for hver av de følgende må­
neder. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 10 skal lyde:
En tvist kan ikke avgjøres av tingretten etter reglene i
denne lov, dersom den etter ufravikelige vernetingsregler
hører under en annen domstol eller må behandles etter
andre prosessregler.
§ 12 skal lyde:
Er sak, før offentlig skiftebehandling ble åpnet, anlagt
ved en annen domstol eller etter andre prosessregler enn
etter denne lov, kan den fortsettes.
§ 20 skal lyde:
Når sak anlegges ved en annen domstol eller etter
andre prosessregler enn etter denne lov, kan tingretten
saksøke og saksøkes på loddeiernes vegne i boets anlig­
gender, medmindre saken gjelder fordringer som loddei­
erne svarer for.

12. juni -- Votering i sak nr. 4
2002 461
Overskriften til fjerde kapittel skal lyde:
4de kapitel. Skiftetvister og tingrettens avgjørelser
§ 22 skal lyde:
Bestemmelsene i tvistemålslovens første, annen og
fjerde del får, forsåvidt de passer, og ikke annet er be­
stemt, tilsvarende anvendelse på tvister for tingretten un­
der offentlig skiftebehandling, dog således at det med
hensyn til bevis, bevisførsel og protokollasjon gjelder
samme regler som under hovedforhandling i tvistemål.
For adgangen til å opptre som prosessfullmektig gjelder
tvistemålsloven § 44 tredje ledd. Ved behandling av tvis­
ter i søksmåls former og ved anke og kjæremål gjelder
tvistemålsloven § 44 annet ledd.
Reises der tvist om krav som er fremsatt av en loddei­
er, er som hans motpart kun de å anse som har bestridt
kravet. Besluttes det ellers ikke å reise skiftetvist om et
anmeldt krav, er beslutningen ikke til hinder for at en
loddeier som er uenig i beslutningen reiser tvist om kra­
vet når dette skjer uten ugrunnet opphold. Tingrettens av­
gjørelse av kravet er i alle tilfelle bindende for samtlige
loddeiere.
§ 30 første ledd skal lyde:
En skiftetvist, som hører under tingretten, kan bringes
inn for den gjennom søksmål, såfremt det på grunn av
rettsspørsmålets art eller de opplysninger som kreves, an­
ses hensiktsmessigst, at tvisten behandles i et søksmåls
former, og retten gir samtykke.
§ 31 annet ledd annet punktum skal lyde:
Men ellers kommer de almindelige regler om søksmål
i tvistemålsloven til anvendelse, hvis ikke annet følger av
bestemmelsene i denne lov.
§ 57 skal lyde:
Når det er åpnet offentlig skifte, treffer den tingrett
som skifter boet avgjørelse om midlertidig forføyning
etter reglene i ekteskapsloven § 91. Retten kan også av
eget tiltak treffe slik avgjørelse.
§ 76 første ledd skal lyde:
Samme virkning som anmeldelse overensstemmende
med proklamaet har det:
1) at loddeierne erkjenner fordringens riktighet overfor
kreditor eller tingretten,
2) at fordringen er blitt anmeldt under gjeldsforhandling
eller konkurs i skyldnerens bo, forutsatt at dødsfallet
inntrådte før gjeldsforhandlingen eller konkursen ble
avsluttet,
3) at sak er anlagt mot loddeierne.
§ 95 annet ledd første punktum skal lyde:
Etter at tingrettens avgjørelse er begjært, kan sak ikke
anlegges ved andre domstoler eller etter andre prosess­
regler enn etter denne lov.
§ 104 første ledd skal lyde:
Bestrides en anmeldt fordring eller en påstått tinglig
rettighet, avgjør tingretten tvisten. Søksmål til inntale av
andre krav enn massefordringer og tinglige krav kan ikke
reises ved andre domstoler eller etter andre prosessreg­
ler enn etter denne lov.
§ 105 annet ledd skal lyde:
I de første seks måneder etter dødsfallet kan tvangs­
dekning i boets eiendeler etter tvangsfullbyrdelsesloven
kapittel 8 til 12 heller ikke skje uten samtykke fra den
tingrett som behandler eller har behandlet boet.
§ 108 annet ledd første punktum skal lyde:
Dersom et krav som er anmeldt for tingretten bestri­
des, og sak ikke er anlagt ved en annen domstol eller
etter andre prosessregler enn etter denne lov, kan loddei­
erne kreve at tingretten avgjør tvisten.
XVIII
I lov 14. juli 1950 nr. 10 om valutaregulering skal § 5
tredje ledd lyde:
Kjem det opp tvist om kva verdet i utanlandsk mynt
skal setjast til når dei reknar verdet om til norske pengar,
skal ei skjønsnemnd på 3 mann oppnemnde av forman­
nen i Høgsteretten fastsetja verdet. Formannen i skjøns­
nemnda skal fylla vilkåra for å vera domar.
XIX
I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkre­
ving av skatt gjøres følgende endringer:
§ 48 nr. 2 skal lyde:
Staten er saksøker ved tvangsfullbyrdelse, midlertidig
sikring, konkursbegjæring m.v. i forbindelse med inn­
driving og sikring av krav etter denne lov. Statens parts­
stilling som saksøker i slik sak utøves av skatteoppkreve­
ren. Ved overføring av tvist til søksmåls former etter
tvangsfullbyrdelsesloven med avgjørelse av grunnlaget
for skattekravet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 6­6
tredje ledd, gjelder reglene om utøvelse av partsstillingen
i nr. 3 tilsvarende.
§ 48 nr. 5 annet punktum skal lyde:
Etter utløpet av fristen kan ligningsavgjørelse heller
ikke bringes inn til prøving ved tingretten i sak om
tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring.
§ 48 nr. 6 annet punktum skal lyde:
Ved tvist for tingretten i sak om tvangsfullbyrdelse
eller midlertidig sikring gjelder dette tilsvarende, slik at
forføyningen stadfestes for det beløp som vil fremgå av
ny likning i samsvar med kjennelsen eller dommen.
XX
I lov 29. mai 1953 nr. 1 om rett for handverkarar o.a.
til å selja ting som ikkje vert henta skal § 4 annet punk­
tum lyde:

12. juni -- Votering i sak nr. 4 2002
462
Det same gjeld når eit slikt spørsmål er til avgjerd hjå
namsstyremaktene.
XXI
I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eige­
dom skal § 15 lyde:
Kostnad som føresegnene i dette kapitel fører med
seg, skal søkjaren bera.
Søkjaren skal dessutan svara motparten dei utgiftene
som var naudsynlege til å taka vare på baten hans i saka.
Dette gjeld òg utgift i klagesak, med unntak for tilfelle
der motparten til søkjaren har klaga utan god grunn. Av­
gjerd om sakskostnader etter leden her skal takast av
skjønsstyremakta eller, dersom det ikkje vert halde skjøn,
av Kongen.
Tar det lang tid før saka vert avgjort, kan motparten
krevja at naudsynlege utgifter som han har hatt over ei
viss tid i saka, heilt eller delvis skal verta betalt av søkja­
ren. Vert partane ikkje samde om slik betaling, kan kvar
ein av dei krevja at Kongen -- eller styringsorgan med
fullmakt etter § 5 -- tek avgjerd om dette. Etter at det er
kravd skjøn, er det skjønsstyremakta som tek slik av­
gjerd.
Utgifter som søkjaren har betalt etter tredje leden
kjem til frådrag når det vert fastsett kva søkjaren skal be­
tala etter paragrafen her.
Kvar annen søkjar enn staten lyt gjeva trygd for an­
svaret han kan få etter paragrafen her.
Kostnad som søkjaren er pålagt å svara etter fyrste og
andre leden, kan søkjast inn etter reglane om fullføring
av orskurdar.
XXII
I lov 23. mars 1961 nr. 1 om forsvunne personer m.v.
skal § 1 første ledd lyde:
Når en person er forsvunnet under slike omstendighe­
ter at det ikke er rimelig grunn til å tvile på at han er død,
kan tingrettsdommeren bestemme at dette uten videre
skal legges til grunn. Opplysninger og bevis legges frem
for dommeren i den rettskrets hvor den forsvunne hadde
sin siste kjente bopel, eller, hvis noen bopel ikke kan på­
vises, hvor han hadde sitt siste kjente oppholdssted.
Dommeren avgjør ved kjennelse om beviset skal tas for
godt.
XXIII
I lov 18. juni 1965 nr. 4 vegtrafikklov skal § 31a fjer­
de ledd lyde:
Ileggelse av gebyr kan innklages for tingretten in­
nen en fastsatt frist. Blir klage fremsatt etter utløpet
av fristen, skal den avvises med mindre retten finner
at oversittelsen hverken kan legges eier eller bruker
av kjøretøyet til last og klagen er fremsatt så snart det
var mulig. Retten kan oppheve ilagt gebyr hvis den
finner at vilkårene for ileggelse ikke forelå. Avgjørel­
sen treffes ved kjennelse og kan påkjæres. Ileggelse
av gebyr kan ikke prøves under tvangsinndrivelse av
gebyret.
XXIV
I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 51 annet ledd skal lyde:
I bo hvor det utstedes proklama plikter loddeiere,
tingrettsdommer, testamentfullbyrder og andre som yter
hjelp ved skifteoppgjøret å gi de opplysninger som av­
giftsmyndighetene finner nødvendige for å avgjøre om
boet skylder avgift etter denne lov.
§ 61 første ledd annet punktum skal lyde:
Ved tvist for tingretten i sak om tvangsfullbyrdelse
eller midlertidig sikring gjelder det tilsvarende, slik at
forføyningen stadfestes for det beløp som vil fremgå av
ny fastsettelse i samsvar med kjennelsen eller dommen.
XXV
I lov 5. juni 1970 nr. 35 om utlevering for å få iverk­
satt vedtak om frihetsinngrep truffet av myndighet i an­
net nordisk land skal § 5 tredje ledd lyde:
Vedtaket kan ikke uten samtykke fullbyrdes før friste­
ne for å klage eller kreve rettslig prøving er ute. Klage
eller krav om rettslig prøving etter § 6 har oppsettende
virkning.
XXVI
I lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk skal § 56 lyde:
Gransking
Saksøkte plikter å finne seg i at det til bruk for skjøn­
net foretas slike granskinger av eiendommen som
skjønnsmyndighetene finner nødvendig. Volder gran­
skingen tap eller ulempe, fastsettes erstatningen for dette
under skjønnet.
XXVII
I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åseteret­
ten skal § 68 første punktum lyde:
Blir odelstaksten oppheva utan å bli heimvist, må den
part som vil ha ny takst, setje fram krav om det innan 4
veker etter at opphevingsorskurden er blitt endeleg.
XXVIII
I lov 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt skal
§ 1 første ledd lyde:
Etter reglane i denne lova kan personar som ved inn­
kallinga har fylt 18 år og er busette og oppheld seg i Dan­
mark, Finland, Island eller Sverige, påleggast å møte som
vitne her i landet for dei vanlege domstolane og jordskif­
terettane.
XXIX
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommu­
nane skal § 23 lyde:
Føresegnene i lov nr. 2 frå 21. november 1952 § 48,
nr. 5, 6 og 7, gjeld på tilsvarande vis for søksmål og tvi­
star for tingretten i sak om tvangsfullføring og mellom­
bels sikring om eigedomsskatt. Kommunen er part i sa­
ker om eigedomsskatt.

12. juni -- Votering i sak nr. 4
2002 463
XXX
I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres føl­
gende endringer:
§ 18 første ledd nr. 1 skal lyde:
1) fra en eller begge parter i saker etter lov om ekte­
skap, lov om skifte annen del jf. kap. 4 eller barneloven
kap. 5, 6 og 7, herunder også tvangsfullbyrdelse og mid­
lertidig sikring.
§ 20 første ledd første punktum skal lyde:
I saker etter lov av 28. november 1898 om umyndig­
gjørelse skal tingretten, dersom den finner det nødven­
dig, av eget tiltak gi fri sakførsel til den som er begjært
umyndiggjort eller som begjærer et vergemål opphevet.
XXXI
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straf­
fesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:
§ 5 annet ledd oppheves.
§ 74 annet ledd annet punktum skal lyde:
Tiltale må i så fall være reist eller begjæring om tilstå­
elsesdom fremsatt innen ett år etter påtaleunnlatelsen.
§ 74 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Tiltale må i så fall være reist eller begjæring om tilstå­
elsesdom fremsatt innen tre måneder etter utløpet av prø­
vetiden.
§ 76 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Det samme gjelder for rettsmøter utenfor hovedfor­
handling.
§ 150 første ledd skal lyde:
Når gransking skal finne sted utenfor hovedforhand­
ling, kan rettslig granskingsforretning holdes av den ting­
rett som saken hører under etter § 12.
§ 233 annet punktum skal lyde:
Har han gitt en uforbeholden tilståelse og saken kan
pådømmes ved tilståelsesdom, spørres han om han sam­
tykker i slik pådømmelse.
§ 238 annet ledd første punktum skal lyde:
Konsulretten kan foreta rettslige avhør og andre en­
keltstående rettshandlinger, men har ikke dømmende
myndighet.
§ 248 skal lyde:
Etter begjæring fra påtalemyndigheten og med sikte­
des samtykke kan tingretten pådømme en sak uten tilta­
lebeslutning og hovedforhandling (tilståelsesdom), når
retten ikke finner det betenkelig og saken gjelder
a) en straffbar handling som ikke kan medføre fengsel i
mer enn 10 år, jf. annet ledd, og siktede innen retten
har gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av de
øvrige opplysninger,
b) en overtredelse av vegtrafikkloven § 22 jf. § 31, og
siktede innen retten erklærer seg skyldig etter siktel­
sen, eller
c) en overtredelse av vegtrafikkloven § 24 første ledd jf.
§ 31, og siktede innen retten erklærer seg skyldig
etter siktelsen.
Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av gjenta­
gelse, sammenstøt av forbrytelser eller anvendelsen av
straffeloven § 232 kommer ikke i betraktning.
Har siktede forsvarer, skal denne få anledning til å ut­
tale seg før saken blir tatt opp til doms.
Sak om særreaksjon kan ikke pådømmes ved tilståel­
sesdom.
§ 432 annet ledd skal lyde:
Når en sak avgjøres ved tilståelsesdom, kan borgerli­
ge krav bare pådømmes i den utstrekning retten finner
dem utvilsomme.
§ 441 skal lyde:
Avgjørelse om erstatning for saksomkostninger tas i
dommen eller i den kjennelse som avslutter saken. Er slik
avgjørelse ikke truffet, eller innstilles forfølgningen uten
dom eller kjennelse, kan krav om saksomkostninger brin­
ges inn til avgjørelse ved kjennelse av den rett som har
hatt saken, eller om ingen rett har hatt saken, den tingrett
som saken hører under etter § 12. Kravet settes fram in­
nen en måned etter at det ble adgang til det. Før avgjørel­
sen treffes, skal motparten ha hatt anledning til å uttale
seg.
§ 447 annet ledd skal lyde:
Er saken avsluttet uten rettslig prøving av bevisene
vedkommende skyldspørsmålet, settes kravet fram for
den tingrett som saken hører under etter § 12.
§ 448 første ledd skal lyde:
For skade eller annen ulempe som andre enn siktede
er påført ved gransking, ransaking, beslag, telefonkon­
troll etter kapittel 16 a eller annen forføyning under sa­
ken, kan den tingrett som saken hører under etter § 12,
eller den rett som har besluttet forføyningen, tilkjenne er­
statning, når det etter forholdene fremstiller seg som ri­
melig.
§ 466 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Når særlige grunner foreligger, kan enhver tingrett
foreta rettslige avhør og andre enkeltstående rettshand­
linger, samt avsi tilståelsesdom.
§ 476 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder ved rettsmøter utenfor hovedfor­
handling.
XXXII
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres
følgende endringer:

12. juni -- Votering i sak nr. 4 2002
464
§ 8 første ledd skal lyde:
Det skal betales 5 ganger rettsgebyret for søksmål,
herunder overføring av tvist til søksmåls former, ved
tingrett (inngangsgebyr). Varer hovedforhandlingen mer
enn én dag, påløper i tillegg 3 ganger rettsgebyret pr. dag
til og med dag fem og deretter 4 ganger rettsgebyret pr.
dag. Det samme gjelder for behandling av anke over dom
avsagt i forliksrådet, jf tvistemålsloven § 296 og av anke
over rettsforlik inngått i forliksrådet, jf tvistemålsloven
§ 286. For behandling av ankesak som tillates fremmet,
betales ved lagmannsrett og ved Høyesterett 24 ganger
rettsgebyret. Varer hovedforhandlingen mer enn én dag,
påløper i tillegg 3 ganger rettsgebyret pr. dag til og med
dag fem og deretter 4 ganger rettsgebyret pr. dag. Avgjø­
res anken uten at ankeforhandling blir holdt, betales
halvparten av fullt inngangsgebyr.
§ 8 annet ledd skal lyde:
For motsøksmål, intervensjonssøksmål og regressøks­
mål betales inngangsgebyr som for særskilt sak. Ved an­
kebehandling gjelder tilsvarende regel. For ny behand­
ling etter at begjæring om oppfriskning eller gjenoppta­
kelse er tatt til følge, betales inngangsgebyr og tillegg
som for særskilt sak.
XXXIII
I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og kon­
kurs (konkursloven) gjøres følgende endringer:
§ 145 skal lyde:
Tingrettens saklige kompetanse
Det hører under tingretten å avgjøre:
1) spørsmål om åpning og innstilling av gjeldsforhand­
ling og andre spørsmål om gjeldsforhandling som
loven har lagt til den;
2) alle spørsmål som gjelder åpning og gjennomføring
av offentlig akkordforhandling og konkurs.
Det hører under den tingrett som har behandlet be­
gjæring etter nr. 1 eller 2 å avgjøre:
3) tvist om hvorvidt anmeldt masse­ eller konkursfor­
dring skal godkjennes, og om dens størrelse og prio­
ritet;
4) tvist om hvorvidt en fordring vedrører en gjeldsfor­
handling, forutsatt at gjeldsnemnda har samtykket i
at tingretten avgjør tvisten.
Tingretten kan dessuten avgjøre spørsmål om omstø­
telse som ikke etter en ufravikelig vernetingsregel hører
under en annen domstol.
Bostyreren eller bostyret hvis det er oppnevnt kredi­
torutvalg, kan med tingrettens samtykke avtale at en tvist
som nevnt i første ledd nr 3 skal avgjøres ved søksmål
for en annen domstol som er kompetent etter de vanlige
vernetingsregler, eller ved voldgift. I så fall gjelder be­
stemmelsene i § 154 tilsvarende. For øvrig kan annet ver­
neting ikke avtales i de tilfeller som nevnt i første ledd.
Andre krav mot et konkursbo kan bringes inn for ting­
retten etter reglene i denne lov når de ikke etter ufravike­
lig vernetingsregel hører under en annen domstol eller
må behandles etter andre prosessregler.
Skyldneren kan bringe sitt krav etter § 76 inn for ting­
retten etter denne lov, eller ved ordinært søksmål etter
tvistemålslovens regler.
§ 148 skal lyde:
Habilitet
Skyldneren eller den som står i slikt forhold til ham
som nevnt i lov om domstolene § 106 nr. 2­6, kan ikke
være dommer i sak etter denne lov. Lov om domstolene
§ 109 gjelder tilsvarende.
Dommer kan heller ikke noen være når det foreligger
andre særegne omstendigheter som er egnet til å svekke
tilliten til dommerens uhildethet. Særlig gjelder dette når
skyldneren eller en fordringshaver krever at dommeren
skal vike sete.
Ved behandlingen av rettstvister er dommeren inhabil
i samme utstrekning som i tvistemål.
For rettsvitne, protokollfører og stevnevitne gjelder
reglene i lov om domstolene § 110, likevel slik at de ikke
blir inhabile i større utstrekning enn etter de regler som
gjelder for dommere etter første til tredje ledd i denne pa­
ragraf. Reglene i første punktum gjelder tilsvarende for
den som utfører forseglings­ og registreringsforretninger
for tingretten.
Lov om domstolene §§ 111­121 gjelder tilsvarende.
XXXIV
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dek­
ningsrett (dekningsloven) skal § 2­10 første ledd første
punktum lyde:
Dersom tvangsdekning ved tvangssalg eller tvangs­
bruk av fast eiendom eller leierett i fast eiendom (her­
under aksje, andelsbrev, pantebrev eller annet atkomst­
dokument med tilknyttet leierett) vil medføre at skyldne­
ren taper retten til nødvendig bolig for seg eller sin fami­
lie, kan tingretten på begjæring ved kjennelse bestemme
at tvangsdekning bare kan gjennomføres hvis det blir
skaffet skyldneren eller skyldnerens familie en annen bo­
lig som med hensyn til beliggenhet, størrelse, pris og
andre forhold tilfredsstiller rimelige krav.
XXXV
I lov 15. juni 1984 nr. 74 om befordring av personer
og gods på jernbanene i henhold til Overenskomst av
9. mai 1980 om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF)
skal § 5 første ledd annet punktum lyde:
Begjæring om fullbyrding rettes til Oslo byfogdembe­
te.
XXXVI
I lov 14. juni 1985 nr. 62 om Verdipapirsentral skal
§ 3­6 lyde:
Tingretten og namsmannen
Tingretten kan foreta registrering av konkurs og
umyndiggjørelse direkte i Verdipapirsentralen. På tilsva­
rende måte kan namsmyndighetene registrere tvangsfull­
byrdelse og midlertidig sikring. Disse myndigheter har
full innsynsrett i alle fondsaktiver en saksøkt eller umyn­
diggjort har registrert i Verdipapirsentralen.

12. juni -- Votering i sak nr. 4
2002 465
XXXVII
I lov 23. desember 1988 nr. 104 om produktansvar
skal § 3­7 (1) annet punktum lyde:
Det samlete oppgjør må godkjennes ved kjennelse av
Oslo skifterett og byskriverembete.
XXXVIII
I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende
endringer:
§ 7 bokstav e annet ledd skal lyde:
Bevis for at den tidligere ektefellen eller den registrer­
te partneren er død, føres som regel ved attest fra en
innenlandsk eller utenlandsk offentlig myndighet. Kan
slik attest ikke skaffes, kan partene legge sine opplysnin­
ger og bevis fram for vedkommende tingrettsdommer, jf
skifteloven § 8 andre jf første ledd. Hører skiftet ikke un­
der norsk tingrett, kan spørsmålet bringes inn for ting­
rettsdommeren på det stedet der ekteskapsvilkårene prø­
ves. Retten avgjør ved kjennelse om bevisene skal god­
tas. Kjennelsen kan påkjæres av den som avgjørelsen går
mot. Er bevisene godtatt, skal retten gi melding til fyl­
kesmannen, som kan påkjære kjennelsen.
§ 91 annet punktum skal lyde:
Når det er åpnet offentlig skifte, treffer den tingrett
som skifter boet avgjørelsen, jf. skifteloven § 57.
XXXIX
I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og
midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) gjøres føl­
gende endringer:
§ 2­8 skal lyde:
Tingretten
Tingretten behandler saker om tvangsfullbyrdelse og
midlertidig sikring i sin rettskrets.
Under retten hører de saker som loven legger til ret­
ten, klager over namsmannens avgjørelser og handlemåte
etter § 5­16, og dessuten saker som retten av særlige
grunner beslutter å overta fra namsmannen.
§ 3­5 tredje ledd skal lyde:
Krav om erstatning etter denne paragrafen kan gjøres
gjeldende for tingretten i en sak om opphevelse av sik­
ringen, eller ved ordinært søksmål etter tvistemålslovens
regler.
§ 8­20 annet ledd femte punktum skal lyde:
Søksmålet reises for tingretten for den rettskrets der
namsmannen har sitt kontor, eller for den domstol som
saken hører under etter tvistemålsloven.
§ 8­21 første ledd tredje punktum skal lyde:
Søksmålet reises for tingretten for den rettskrets der
namsmannen har sitt kontor, eller for den domstol som
saken hører under etter tvistemålsloven.
§ 8­21 annet ledd femte punktum skal lyde:
Søksmålet reises for tingretten for den rettskrets der
namsmannen har sitt kontor, eller for den domstol som
saken hører under etter tvistemålsloven.
§ 11­35 sjette ledd skal lyde:
Krav etter fjerde og femte ledd avgjøres av tingretten
ved kjennelse dersom kravene kan avregnes i kjøperens
krav på tilbakebetaling av kjøpesummen eller i krav som
avregnes i tilbakebetalingskravet. For øvrig gjøres krav
etter fjerde og femte ledd gjeldende ved ordinært søks­
mål etter tvistemålslovens regler. Søksmålet kan reises i
den rettskrets der tvangssalget er gjennomført.
§ 11­39 annet ledd femte punktum skal lyde:
Søksmålet reises for den tingrett som har behandlet
tvangssalget eller for den domstol som saken hører un­
der etter tvistemålsloven.
§ 11­40 første ledd tredje punktum skal lyde:
Søksmålet reises for den tingrett som behandlet
tvangssalget eller for den domstol som saken hører un­
der etter tvistemålsloven.
§ 11­40 annet ledd femte punktum skal lyde:
Søksmålet reises for den tingrett som behandlet
tvangssalget eller for den domstol som saken hører un­
der etter tvistemålsloven.
XL
I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) skal
§ 2 første ledd første punktum lyde:
Når noen som eier norsk skip eller aksje eller andel i
selskap som nevnt i § 1, er død, beholder skipet sin na­
sjonalitet så lenge dødsboet står under skiftebehandling
ved norsk tingrett, uten hensyn til arvingenes nasjonali­
tet.
XLI
I lov 15. juni 2001 nr. 62 om endringer i domstolloven
m.m. (den sentrale domstoladministrasjon og dommer­
nes arbeidsrettslige stilling) del I skal § 20 nytt annet
ledd første punktum lyde:
Domstoladministrasjonen kan oppnevne en særskilt
dommer til en eller flere bestemte straffesaker eller til å
styre skjønn, ekspropriasjonssaker eller saker som reises
under ett etter lov om rettergangsmåten for tvistemål
§ 23 a, når det er påkrevet fordi saken er vidløftig eller
fordi forretningene bør ledes av samme dommer i flere
domssokn.
XLII
I lov ... om registrering av finansielle instrumenter
(verdipapirregisterloven) skal § 8­2 nr. 3, første og annet
punktum lyde:
Tingretten og namsmannen har rett til å få opplyst
hvilke registrerte finansielle instrumenter som tilhører en
saksøkt, en skyldner eller en umyndiggjort, og om det er
øvrige begrensede rettigheter i disse. Retten, bostyrer og

12. juni -- Referat
Trykt 26/6 2002
2002
466
leder av gjeldsnemnd som er oppnevnt av retten, har rett
til å få alle opplysninger som er registrert om en konkurs­
skyldner eller en skyldner som er under gjeldsforhand­
ling, eller om en avdød ved skifte av insolvent dødsbo,
herunder alle opplysninger om finansielle instrumenter
som er innført i verdipapirregisteret.
XLIII
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til ulik tid.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 5
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 16.05.