5. juni -- Midlertidig lov om fortrinnsrett og ventelønn for arbeidstakere ved Arbeidsforskningsinstituttet
2002 293
Møte onsdag den 5. juni kl. 12
President: Å g o t V a l l e
D a g s o r d e n (nr. 30):
1. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47
om kontroll med markedsføring og avtalevilkår
(markedsføringsloven)
(Innst. O. nr. 48 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 43 (2001­
2002))
2. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om end­
ringer i lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti
for lønnskrav ved konkurs mv. m.m.
(Innst. O. nr. 50 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 53 (2001­
2002))
3. Innstilling frå kommunalkomiteen om lov om end­
ring i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og ar­
beidsmiljø mv. (informasjon om ledige stillinger)
(Innst. O. nr. 49 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 64 (2001­
2002))
4. Innstilling fra kommunalkomiteen om midlertidig
lov om fortrinnsrett og ventelønn for arbeidstakere
ved Arbeidsforskningsinstituttet
(Innst. O. nr. 55 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 73 (2001­
2002))
5. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om end­
ringer i lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister m.m.
(Innst. O. nr. 52 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 46 (2001­
2002))
6. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om end­
ringer i utlendingsloven
(Innst. O. nr. 59 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 48 (2001­
2002))
7. Referat
Presidenten: Representanten Inge Lønning vil fram­
sette et privat lovforslag.
Inge Lønning (H): På vegne av representanten Ågot
Valle og meg selv vil jeg fremsette forslag om endring i
lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for
forvaltningen.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen om lov om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47 om
kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markeds­
føringsloven) (Innst. O. nr. 48 (2001­2002), jf. Ot.prp.
nr. 43 (2001­2002))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 306)
S a k n r . 2
Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endrin­
ger i lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for
lønnskrav ved konkurs mv. m.m. (Innst. O. nr. 50 (2001­
2002), jf. Ot.prp. nr. 53 (2001­2002))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 307)
S a k n r . 3
Innstilling frå kommunalkomiteen om lov om endring
i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmil­
jø mv. (informasjon om ledige stillinger) (Innst. O. nr. 49
(2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 64 (2001­2002))
Sigvald Oppebøen Hansen (A) (ordførar for saka):
Dette lovendringsforslaget er ein konsekvens av at
EØS­komiteen den 12. mai 2000 avgjorde å innlemme
rådsdirektiv 1999/70/EF om mellombels tilsetjing.
Lovendringa går ut på å innføre ein ny § 55 G i arbeids­
miljølova om at arbeidsgivaren skal informere arbeidsta­
karane om ledige stillingar i verksemda. Med andre ord vil
dette sikre at alle tilsette skal få informasjon om ledige stil­
lingar. Regjeringa går her lenger enn kravet i direktivet,
som berre krev dette for mellombels tilsette, og eg synest
det er grunn til å gi Regjeringa honnør for det.
Eg vil presisere at denne lovendringa ikkje inneber føre­
rett til ledige stillingar, men ei rein informasjonsplikt
for arbeidsgivarane. Bakgrunnen for dette er å unngå dis­
kriminering av mellombels tilsette i forhold til fast tilset­
te.
Vidare vil lovendringa setje rammer for ukritisk bruk
av mellombelse tilsetjingar. I tillegg vil deltidstilsette
gjennom den informasjonsplikta som nå blir gjennom­
ført, ha ei større moglegheit til å utvide sin stillingsbrøk.
Og det er positivt.
Komiteen helsar lovendringa velkommen og sluttar
seg til dei endringane som er føreslegne. Eg registrerer at
departementet definerer omgrepet «alle arbeidstakarar»
til også å gjelde dei som er i omsorgspermisjon, og eg vil
berre be statsråden om å stadfeste at dette også gjeld dei
som er sjukmelde/langtidssjukmelde, at dei òg kjem inn
under det samme omgrepet.
Statsråd Victor D. Norman: Det er en selvfølge at
de som er sykmeldte og langtidssykmeldte, men som
fortsatt er ansatt i bedriften, også omfattes av begrepet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 308)
S a k n r . 4
Innstilling fra kommunalkomiteen om midlertidig lov
om fortrinnsrett og ventelønn for arbeidstakere ved Ar­
beidsforskningsinstituttet (Innst. O. nr. 55 (2001­2002),
jf. Ot.prp. nr. 73 (2001­2002))

5. juni -- Endr. i arbeidstvistloven 2002
294
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 308)
S a k n r . 5
Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endrin­
ger i lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister m.m. (Innst.
O. nr. 52 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 46 (2001­2002))
Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at
ordføreren for saken har sete i Lagtinget, slik at Hans
Kristian Hogsnes får ordet istedenfor ham.
Hans Kristian Hogsnes (H): Det er bred enighet i
kommunalkomiteen om de viktige trekkene i forslagene
til endringer i arbeidstvistloven og i lønnsnemndloven
som ligger i Ot.prp. nr. 46. De foreslåtte endringer base­
rer seg på innstillingen fra Utvalget for tarifforhandlings­
systemet, det som er mest kjent som Stabel­utvalget, i
NOU 2001:14 «Vårens vakreste eventyr...?» fra april i
fjor. Her er forhandlingsordningen og rammeverket for
lønnsforhandlinger i kommunal, statlig og privat sektor
nærmere analysert.
Forslaget til lovendringer innebærer endringer i ar­
beidstvistloven kapittel 8 om megling. Dette vil medføre
en effektivisering av meglingsprosessen. Blant forslage­
ne vil jeg nevne at arbeidstvistloven endres slik at meg­
lingsmannen bare kan foreslå at meglingsforslag for flere
fag kan regnes som en helhet dersom meglingsmulig­
hetene er uttømt og tariffpartene ikke motsetter seg slik
kobling.
Videre vil Riksmeklingsmannen gis mulighet til å har­
monisere meglingsfristene i kommunesektoren og statlig
sektor. Riksmeklingsmannen kan også delegere retten til
å nedlegge forbud mot arbeidskamp til en annen meg­
lingsmann. Videre lovfestes dagens praksis når det gjel­
der fastsetting av frist for å holde uravstemning over meg­
lingsforslag, der fristen kan fastsettes av Riksmeklings­
mannen i samråd med partene. Lovfesting blir det også
av plikten til varsling av arbeidskamp etter at meglings­
forslag er forkastet ved uravstemning.
Det kan også være grunn til å nevne at det foreslås
endringer i lønnsnemndloven som innebærer en utvidelse
av antallet medlemmer i Rikslønnsnemnda fra syv til ni
når nemnden skal løse tvister etter arbeidstvistloven.
Dette gir rom for at LO og NHO blir fast representert og
vil sikre kontinuitet og bredt kunnskapsnivå i nemnden.
Derimot fremmes det ikke forslag, slik et flertall i
Stabel­utvalget anbefalte, om rett for meglingsmannen til
å påby organisasjonene å sende meglingsforslag til urav­
stemning blant medlemmene. Årsaken til dette er den
sterke motstanden forslaget møtte i høringsrunden. Det
fremmes heller ikke forslag om fredsplikt ved uravstem­
ninger som partene selv beslutter skal gjennomføres --
dette fordi partene legger slik fredsplikt til grunn i urav­
stemningssituasjoner.
Komiteen viser for øvrig til at Arbeidsrettens uavhen­
gighet er et uomtvistelig prinsipp, både etter nasjonal rett
og folkeretten, og komiteen er enig med departementet i
å endre arbeidstvistloven § 10 slik at Arbeidsrettens for­
mann og nestformann blir embetsmenn.
Mer som en kuriositet kan jeg også få nevne at en
samlet komite ber Regjeringen komme med forslag om å
bytte ut titlene formann og nestformann med leder og
nestleder i disse lovene og i eventuelle andre lover hvor
titlene formann og nestformann fortsatt benyttes.
Med unntak av et forslag om en mindre endring i lov­
teksten er det en enstemmig kommunalkomite som råder
Odelstinget til å vedta endringene i lov av 5. mai 1927
nr. 1 om arbeidstvister m.m.
Jeg tillater meg også å fremme forslaget fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti om en endring
i § 35 nr. 7 tredje punktum, som skal lyde:
«Dersom avstemningsresultatet ikke foreligger in­
nen fristen, anses meglingsforslaget som vedtatt.»
Presidenten: Hans Kristian Hogsnes har tatt opp det
forslaget han refererte til.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Arbeidarpartiet stør
i all hovudsak Regjeringa sitt forslag til endringar i ar­
beidstvistlova og lønsnemndlova. Derfor har eg berre be­
hov for eit etter måten kort inlegg for å kommentere eitt
punkt som står omtala under 3.4 i innstillinga, og som er
knytt til forslag til endring av § 35 nr. 7 tredje punktum.
Eg viser her til at departementet gjer framlegg om å
innføre ein lovregel om at eit meklingsforslag skal sjåast
på som vedteke dersom svarfristen ikkje blir halden. Det­
te går Arbeidarpartiet imot, ikkje på eit reint prinsipielt
grunnlag, men fordi me ikkje kan sjå at dette spørsmålet
er grundig nok utgreitt og grunngitt. Me kjem derfor til å
stemme mot det punktet.
Torbjørn Andersen (FrP): Selv om det er et rimelig
omfattende forarbeid som er gjort i denne sak, både gjen­
nom en egen NOU og en egen proposisjon fra Regjerin­
gens side, munner det hele ut i et noe heller magert for­
slagsmaterial fra Regjeringens side. Men kanskje er det
like greit.
Fra Regjeringens side har man lyttet til flere av de
innvendinger og synspunkter som er kommet fra partene
i arbeidslivet. Således er det ikke blitt noen bemerkelses­
verdig store endringer Regjeringen fremmer forslag om i
det gjeldende lovverket denne gang.
Fremskrittspartiet er i all hovedsak enig i de vurderin­
ger og de forslag som fremmes i Ot.prp. nr. 46. Frem­
skrittspartiet har selvsagt stor forståelse for at partene i
arbeidslivet skal ha et overordnet ansvar i tariff­ og
lønnsforhandlingene for selv å komme fram til enighet i
eventuelle tvister på dette området. Jeg vil bare for or­
dens skyld få understreke at Fremskrittspartiet selvsagt
vil bevare streikeretten, og at vi selvsagt også er for full
organisasjonsfrihet i arbeidslivet. Men jeg vil også få be­
nytte denne anledningen til å understreke at etter Frem­
skrittspartiets syn bør retten til å være uorganisert være
like sterk som retten til å være organisert, og at begge
disse viktige forhold bør være lovfestet.

5. juni -- Endr. i arbeidstvistloven
2002 295
Fremskrittspartiet mener at de parter som streiker eller
iverksetter lockout, selv har et stort og avgjørende ansvar
for å løse eventuelle konflikter i arbeidslivssammenheng,
gjennom forhandlinger og megling, altså før man even­
tuelt må gå til tvungen lønnsnemnd. Men Fremskrittspar­
tiet mener allikevel at ingen organisasjon bør kunne kre­
ve uforbeholden arbeidsnedleggelse av sine medlemmer
ved en bedrift der det er flertall mot streik blant de ansat­
te. Fremskrittspartiet vil hevde at de respektive bedrifts­
klubber og ansatte ved en bedrift selv må kunne ha rett til
å reservere seg mot å delta i landsomfattende streiker
dersom det ikke er flertall for å streike ved den enkelte
bedrift, og vi fremmer derfor forslag om dette.
Fremskrittspartiet mener også at det er fornuftig at
Riksmeglingsmannen skal kunne påby å sende meglings­
forslaget til uravstemning, og at det bør være fredsplikt i
avstemningsperioden. Vi fremmer også forslag om dette.
Fremskrittspartiet mener dessuten at man bør vurdere
streikeretten for spesielle grupper som har en spesiell
maktposisjon eller er i en monopolsituasjon. Jeg vil også
få legge til at vårt syn er at lønnsforhandlinger fortrinns­
vis bør foregå i den enkelte bedrift, og ikke først og
fremst sentralt. Bedriftsmessige og ikke bransjemessige
lønnsforhandlinger vil ofte være bedre tilpasset virksom­
hetens inntjeningsevne og konkurranseevne. Lokale for­
handlinger er derfor en fordel for de ansatte ved at man
på bedriftsnivå får en mulighet til bedre å ivareta sin
egen arbeidsplass for fremtiden.
Avslutningsvis vil jeg få ta opp Fremskrittspartiets to
forslag som er tatt inn i innstillingen.
Presidenten: Torbjørn Andersen har tatt opp de for­
slagene han refererte til.
Karin Andersen (SV): SV er også i hovedsak for­
nøyd med den innstillingen som foreligger, bortsett fra
når det gjelder ett forslag der vi deler Arbeiderpartiets
syn.
Men i tilknytning til saken har SV, sammen med Senter­
partiet, valgt å peke på noen problemstillinger som
oppstår når man ser på hvilke kampmidler man har i ar­
beidslivet. Der er de norske og de svenske reglene noe
forskjellige, og det kan slå veldig forskjellig ut. For den
svenske ordningen er det slik at arbeidskampadgangen
ikke er begrenset til hel eller ubetinget arbeidsnedleggel­
se. Det kan f.eks. være tidsbegrenset, rullerende streik,
blokade av overtid, ansettelsesblokade og vegring av
ikke­essensielle arbeidsoppgaver. Dette spørsmålet ble
behandlet i Stabel­utvalget, der flertallet gikk inn for det
som er dagens regel, mens et mindretall ønsket den
svenske modellen.
Hvis man fikk til en slik løsning, ville det styrke ar­
beidskampredskapene. Det vi har sett, er at de aller fleste
streiker, særlig de i offentlig sektor, blir stoppet veldig
fort, rett og slett fordi man ikke er i stand til å stoppe ar­
beidet uten at liv og helse blir satt på spill. Det dreier seg
om grupper -- f.eks. hjelpepleiere og annet omsorgs­ og
helsepersonell -- som absolutt hadde trengt noen muskler
for å fremme sine interesser. Fordi arbeidskampen i disse
tilfellene nesten kun rammer tredjeperson, ser myndighe­
tene seg svært ofte nødt til å stoppe dette med én gang --
og i realiteten har disse gruppene da nesten ikke noe
streikevåpen de kan bruke.
SV mener derfor at det hadde vært bra om man hadde
fått sett på mer fleksible arbeidskampformer. Det er også
en internasjonal trend at man er på vei vekk fra store, tra­
disjonelle streiker -- der mange er involvert og alle taper
mye -- der man kunne greid å opprettholde arbeidskamp
uten at man samtidig rammer tredjeperson på en slik
måte som man gjør i dag. Derfor har SV fremmet et for­
slag om å få utredet dette nærmere. Det har vi ikke fått
flertall for nå, men vi mener at dette er noe flere burde se
på og ha interesse av.
I tillegg til dette har SV reist spørsmålet om streikeret­
ten bør lovfestes. Vi har ikke fremmet forslag om det nå.
Det er for tidlig. Men vi har varslet at det er et tema som
vi mener bør drøftes nærmere, og at vi vil komme tilbake
til dette i et eget forslag til høsten.
Da tar jeg opp det forslaget som er inntatt i innstillin­
gen.
Presidenten: Karin Andersen har tatt opp det forslaget
hun refererte til.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar i komiteen):
Stabel­utvalet med utgreiinga «Vårens vakreste eventyr
...?» analyserte forhandlingsordninga og rammeverket i
kommunal, statleg og privat sektor. Forslaga frå Arbeids­
rettsrådet frå 1996 vart vurderte, og enkelte endringar
vart føreslegne.
Innst. O. nr. 52 viser at det er brei støtte for Regjerin­
ga sine forslag til oppfølging. Det skulle vel elles berre
mangla ettersom Regjeringa har valt å følgja opp på om­
råde med brei semje i utvalet, noko som synest naturleg.
Saker som omhandlar partane i arbeidslivet, krev òg opp­
bakking frå dei same partane.
Senterpartiet meiner, som SV, at det er grunn til å sjå
nærare på dagens modell for bruk av streik. Vi har bak
oss ei sak i Odelstinget tidlegare i vår der Regjeringa
greip inn med tvungen lønsnemnd. Då gjaldt det sjuke­
pleiarstreiken. Sjukepleiarane streika som følgje av dei
vilkåra dei fekk ved statleg overtaking av spesialisthelse­
tenestene. Eit fleirtal av høyringsinstansane var i forkant
av denne proposisjonen kritisk til bruken av tvungen
lønsnemnd og til at utvalet ikkje kom med forslag til end­
ring av norsk praksis. Dagens modell gjer at grupper i
dette samfunnet har avgrensa streikerett. Det gjeld helse­
personell, politi og ingeniørar innan elforsyning. Prest­
ane har fråskrive seg retten, men vi kan òg nemna andre
grupper.
Eit mindretal i Stabel­utvalet reiser spørsmålet om å
sjå nærare på den svenske modellen. I nabolandet vårt er
arbeidskampen ikkje avgrensa til heil og full arbeidsned­
legging. Tidsavgrensa, rullerande streik, blokade av
overtid og tilsetjing samt vegring av ikkje­essensielle ar­
beidsoppgåver er der ein utveg. Kanskje vil innføring av
avgrensa kamptiltak auka forhandlingsviljen, og kanskje
vil moglegheita for konflikter av denne typen påverka

5. juni -- Endr. i utlendingsloven 2002
296
forhandlingsløpet og innebera at partane i utgangspunk­
tet er meir kompromissviljuge. Ei slik ordning fungerer i
alle fall både i Finland og i Sverige, og det er òg andre
land som vurderer ei endring. Vi ynskjer ein slik modell
nærare utgreidd. Ei slik form for arbeidsnedlegging vil
ikkje ramma tredjepart i same grad som full arbeidsned­
legging vil. Det kan innebera færre tapte arbeidsdagar,
og det kan faktisk innebera kortare konfliktperiodar. For­
slaget synest i dag berre å ha støtte frå SV og Senterparti­
et. Eg vil likevel utfordra statsråden til å sjå nærare på
det.
Statsråd Erna Solberg: Som kjent bygger forslagene
fra odelstingsproposisjonen på NOU 2001:14 «Vårens
vakreste eventyr ...?», nemlig utredningen fra det såkalte
Stabel­utvalget, som har gått gjennom det tarifforhand­
lingssystemet vi har.
Mitt utgangspunkt er at en konflikt mellom arbeidsgi­
ver og arbeidstaker ikke er de offentlige myndigheters
ansvar, heller ikke rammene rundt det, eller hvordan
konfliktformene skal være. Utgangspunktet er at dette er
et forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og deres
organisasjoner. Vi skal selvfølgelig ha et lovrammeverk
som sørger for hvordan meglingsinstitusjonene fungerer,
og hvilke prinsipper som gjelder, men de som utvikler
systemet, bør i stor grad være partene i arbeidslivet. Der­
for baserer også denne proposisjonen seg på at de forslag
som Stabel­utvalget fremmet i flertalls­ og mindretalls­
konstellasjoner, som det ikke ble gitt videre oppfølging
på i høringsrunden, heller ikke er fremmet. Vi synes at
disse reglene bør ha relativt stor aksept både på arbeids­
giver­ og arbeidstakersiden hvis myndighetene skal lov­
regulere eller gjøre endringer i disse.
I så måte synes jeg både innleggene fra SV og Senter­
partiet har berørt mange interessante problemstillinger,
men jeg synes på en måte ikke at det er Stortinget eller
Regjeringens rolle å gå inn i disse problemene. Jeg synes
at et initiativ på det området skal komme fra partenes si­
de. Hvis de føler at dagens streikesystem og forhand­
lingssystem ikke gir gode og hensiktsmessige nok kamp­
midler og konfliktløsningsmidler, så mener jeg egentlig
at det ligger hos dem å finne frem til nye metoder. Da vil
jeg som statsråd være med på å følge det opp i den grad
noe av dette må inn i lover og regler og inn i lov om ar­
beidstvister. Men jeg synes ikke at dette er et område
hvor vi på politisk plan i Stortinget skal være de som er
førende når det gjelder hvordan eventuelle konfliktmeto­
der skal være. Jeg synes, som sagt, at det er opp til parte­
ne å ta et initiativ til det. Hvis det er et problem med da­
gens lover og regler, er det kanskje nettopp de som burde
fremme spørsmålet, også overfor Regjeringen.
La meg så si noe til det andre punktet som det har
vært en viss diskusjon om, og som jeg forstår at et flertall
i komiteen ikke har fremmet, men som et mindretall i ko­
miteen, som har et flertall i salen bak seg, vil fremme,
nemlig Regjeringens forslag om en frist: Hvis man ikke
har avgitt svar til Riksmeklingsmannen innenfor fastsatt
frist, anses meglingsforslaget som vedtatt. Komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet skri­
ver at de mener at forslaget er en prinsipiell endring i reg­
lene for uravstemning som ikke bør foretas uten en
grundigere utredning, og det vises da til arbeidstvislo­
vens historie angående lovfesting av avstemningsregler.
Det uttales også at ingen av partene har bedt om en slik
endring. Derfor vil jeg gjerne få lov til å presisere at det
var et samlet Stabel­utvalg som stod bak dette forslaget
på bakgrunn av et innspill til utvalget fra riksmeklings­
mann Reidar Webster. Fordi en slik lovendring ble ansett
som helt uproblematisk, er ikke forslaget drøftet spesielt
verken i innstillingen eller i proposisjonen. Forslaget gri­
per ikke på noen måte inn i organisasjonenes rett til å av­
tale egne avstemningsregler, men det er en praktisk løs­
ning på et problem som oppstår hos Riksmeklingsman­
nen fra tid til annen. Jeg mener derfor at dette forslaget
bør støttes, fordi det utvalget som er partssammensatt
faktisk er det utvalget som har foreslått det.
For å si noe om formann, nestformann og bestemmel­
ser for å gjøre dette kjønnsmessig nøytralt, så vil Regje­
ringen gjerne se nærmere på det. Det er relativt mange
endringer i mange paragrafer som skal til. Vi har varslet
at vi ønsker å foreta en teknisk og språklig modernisering
av denne lovgivningen, som også Stabel­utvalget mente
var nødvendig. Vi ønsker gjerne å få lov til å gjøre disse
lovendringene samtidig, slik at vi slipper å ha to runder
med lovendringer i Stortinget som ikke er av politisk ka­
rakter, men som gjelder rent språklige og tekniske ting.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 309)
S a k n r . 6
Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endrin­
ger i utlendingsloven (Innst. O. nr. 59 (2001­2002), jf.
Ot.prp. nr. 48 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter for hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av Regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlis­
ten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3
minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Første taler er Karin Andersen, som får ordet på vegne
av sakens ordfører.
Karin Andersen (SV): Odelstingsproposisjon nr. 48
er i hovedsak en oppfølging av Innst. S. nr. 197 for 2000­
2001 fra i fjor vår, da vi behandlet stortingsmeldingen
om flyktning­ og asylpolitikken.
Komiteen er i hovedsak enig i forslagene som Regje­
ringen kommer med, men det er noen ulike synspunkter
på innretning og vekting av de ulike områdene. Jeg skal
forsøke å gå gjennom dette, men vil overlate til de ulike
fraksjonene å argumentere for sine synspunkter.

5. juni -- Endr. i utlendingsloven
2002 297
For det første går man inn på å definere hva som skal
være «sterke menneskelige hensyn» i håndteringen av ut­
lendingsbestemmelsene, og at det også kan være å ta
hensyn til andre enn den som faktisk søker om arbeidstil­
latelse. Vi er veldig glade for at det blir tatt hensyn til
det. Jeg tror vi alle sammen husker f.eks. historien om en
dame på Sørlandet som gjerne ville ha inn en helsearbei­
der fra Sri Lanka, der lovverket var slik at det var umulig
å ta hensyn til henne, men bare til om denne helse­
arbeideren hadde asylgrunn. Det hadde han selvfølgelig
ikke, men det var egentlig ingen gode grunner til å nekte
ham det annet enn at regelverket var for stramt. Her åp­
ner Regjeringen opp. Det er nok flere av oss som mener
at UDI har hatt en større mulighet til å bruke skjønn enn
det de har gjort i mange av disse sakene, men fordi de har
fått sterke politiske pålegg om å være restriktive, tror jeg
det er helt riktig det Regjeringen har gjort, nemlig å åpne
opp for at man skal definere dette på en ny måte for å ty­
deliggjøre det rommet UDI har for å ta slike hensyn.
Så skal det innføres utfyllende regler for hvem som
må anses for å være flyktning. Det er helt nødvendig. Det
er behov for å gi klarere politiske føringer for hvilke
prinsipper som skal legges til grunn for innvilgelse av
asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Utlendings­
myndighetene har nå i praksis all innflytelse på dette, og
det er presedensen av de vedtak man har gjort, som har
skapt rettsgrunnlaget. Opprettelsen av Utlendingsnemn­
da har forsterket dette. I forbindelse med opprettelsen av
den sa daværende stortingsrepresentant Erna Solberg,
som nå er minister for området, at hun oppfattet at det
politiske flertallet som ønsket denne innretningen, ønsket
det fordi man ville slippe unna det politiske ubehaget
med en del av disse sakene og kunne både påvirke saken
og ta ansvar for praksis. Slik er det ennå, og det kunne jo
være interessant å høre hva ministeren mener om dette
nå, og om hun har endret syn. I hvert fall er det i tillegg
til det som vi har behandlet nå, et stort behov for å gi po­
litisk innsyn i hvordan nemnda behandler saker, og om
den behandlingen utvikler seg i tråd med de politiske
premissene som er lagt. Men nå er det da slik at disse be­
stemmelsene om vilkårene for å defineres og anses som
flyktning, skal nedfelles i en forskrift, og det er positivt.
Flertallet sier at dette også kan nedfelles i en lov etter
hvert, hvis man ser at det er behov for det, men har her
ikke konkludert ennå.
En av de store, viktige sakene som det er nødvendig å
få inn i denne forskriften, gjelder temaet kjønnsbasert
forfølgelse. Det har vært altfor mange stygge saker om
det, der kvinners situasjon overhodet ikke blir tatt hensyn
til, og der forfølgelsen i seg sjøl er like grov og like farlig
og ofte initiert eller i hvert fall ikke estimert av de myn­
digheter som egentlig har ansvaret for å sørge for at dette
ikke skjer. Vi er derfor veldig glade for at Regjeringen
åpner opp for dette, men er likevel litt i stuss på hva Re­
gjeringen mener når de er tilbakeholdne med å gi et helt
tydelig signal på at dette skal inn nå, og at det skal slås
fast én gang for alle at dette skal være et prinsipp som
gjelder. Høyre og Kristelig Folkeparti, altså regjerings­
partiene, sier bare at Regjeringen skal «tydeliggjøre at
kjønnsbasert forfølgelse er en reell asylgrunn». Det er
vanskelig for oss andre å forstå hva det egentlig betyr, så
hvis statsråden har en god forklaring på hva som er for­
skjellen mellom å skrive dette i en forskrift og det å tyde­
liggjøre det, kunne vi kanskje begynne å diskutere hva
som er realiteten i det. Jeg håper inderlig at det ikke betyr
at Regjeringen ikke har tenkt å følge dette opp i praksis.
I tillegg er det enighet i komiteen om at det skal leg­
ges et kumulativt prinsipp til grunn. Man kan nemlig
være forfulgt på mange forskjellige områder uten at én
grunn er grunn nok i seg sjøl, men summen av alle grun­
ner kan gi grunnlag for asyl. Det er vi svært glade for.
Så til noe vi er bekymret for fra SVs side. Å gi flere
asyl i forhold til dem vi gir opphold på humanitært
grunnlag, har vært et poeng. Det var det også under be­
handlingen av asylmeldingen i fjor vår. Men i merknads
form skriver nå regjeringspartiene at de vil se på hvordan
praksis utvikler seg «i land det er naturlig å sammenligne
seg med», og da har jeg lyst til å spørre regjeringspartie­
ne hvilke land de finner det naturlig å sammenligne seg
med. Er det Østerrike, er det Danmark, er det Nederland
-- hvilke land er det vi skal sammenligne oss med når vi
ser på praksis framover? Jeg vil bare minne om at Høy­
kommissæren for flyktninger har advart meget sterkt mot
å legge seg på et minsteminimum, men ønsker et beste
praksis­opplegg isteden innenfor Schengen og Europa.
I tillegg ønsker SV at flyktninger skal få fastsatt sin
status som flyktning etter tilrådinger fra Høykommissæ­
ren, og ikke etter at de er kommet til landet.
Jeg vil ta opp forslag nr. 1 i innstillingen.
B j a r n e H å k o n H a n s s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Kari Lise Holmberg (H): På bakgrunn av tragiske
enkeltepisoder i innvandrermiljøene har utlendingspoli­
tikken kommet sterkt i søkelyset denne stortingssesjo­
nen. Stortinget har diskutert en rekke Dokument nr. 8­
forslag. Regjeringen har grepet fatt i de mange og dags­
aktuelle problemstillingene, vært offensive og tatt grep
om utviklingen. Fra Høyres side er vi svært tilfredse med
at kommunalministeren og Regjeringen både arbeider på
tvers av departementene og fremmer saker etter grundige
gjennomganger og konsekvensutredninger.
Allerede den 14. desember 2001 nedsatte Samarbeids­
regjeringen et lovutvalg som skulle vurdere utlendingslo­
ven og fremme forslag til ny lovgivning på området. Fra
vår side har det under debattene vært viktig ikke å for­
skuttere enkeltavgjørelser, men på en rekke områder av­
vente lovutvalgets konklusjoner og forslag. Arbeidet
med en helhetlig gjennomgang av utlendingsloven pågår
fortsatt, men Regjeringen ser nå behov for å gjennomføre
visse endringer, foruten også å sette fokus på kjønnsba­
sert forfølgelse.
Jeg vil først ta for meg endringen i § 11. Forslaget
innebærer kun en presisering av at dette gjelder dem som
har fått innvilget arbeids­ eller oppholdstillatelse som
kan fornyes. Også Oslo politidistrikt påpeker i sin hø­
ringsuttalelse at lovendringsforslaget kun er en presise­

5. juni -- Endr. i utlendingsloven 2002
298
ring og innebærer ingen realitetsendring. Høyre er enig
med departementet i at det vil være meningsløst å legge
opp til at søknader som det ikke er hjemmel til å innvilge,
skal ha rett til å belaste saksapparatet, som fra før lider
under ressursmangel og store restanser. Det må være rik­
tig å slå fast at søkere uten rett til fornyelse i utgangs­
punktet skal forlate Riket ved tillatelsens utløp.
Flyktningkonvensjonens definisjon av en flyktning er
inkorporert i utlendingsloven § 16. Høyre er enig i at det
er behov for å gi klarere politiske føringer for hvilke
prinsipper som skal legges til grunn for innvilgelse av
asyl eller opphold på humanitært grunnlag. Vi gir derfor
vår tilslutning til endringsforslaget i § 16, som innebærer
hjemmel til å gi utfyllende regler om vilkårene for å an­
ses som flyktning. Dette ikke minst på bakgrunn av at
Norge har fått kritikk fra flyktningkommissæren for at
andelen asylsøkere som innvilges asyl, er forholdsvis lav
i forhold til andelen som får opphold på humanitært
grunnlag. Grenseoppgangen mellom disse to formene for
innvilgelse trenger en gjennomgåelse. Jeg imøteser der­
for departementets arbeid med å utlyse et forskningspro­
sjekt som nettopp skal vurdere grensegangen mellom
asyl og oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
Med hensyn til om vilkårene for å få asyl i framtiden
bør gjøres i forskrifts eller i lovs form, mener vi det er
riktig å avvente resultatet fra utvalget som gjennomgår
utlendingsloven i sin helhet. Inntil denne avklaringen er
ferdig, deler vi Regjeringens syn på at prinsippene ned­
felles i forskrift.
Opposisjonen mener at kjønnsbasert forfølgelse ikke
er en reell asylgrunn i dag. Dette er vi ikke helt enig i, og
jeg vil vise til at vi har retningslinjer som slår fast at for­
følgelse på grunnlag av kjønn kan falle inn under Flykt­
ningkonvensjonen. Justisdepartementet slo på prinsipielt
grunnlag fast at forfølgelse på grunn av kjønn og seksuell
orientering skal kunne danne grunnlag for asyl i retnings­
linjer av 13. januar 1998. Retningslinjene legger opp til
at utlendingsmyndighetene skal være mer åpne for at
også kjønnsbasert forfølgelse kan åpne for flyktning­
status. Men det er viktig å presisere at det må være en år­
sakssammenheng mellom forfølgelsen og en eller flere
av de fem grunnene gitt i Flyktningkonvensjonen, som er
rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosi­
al gruppe eller politisk oppfatning.
Vi viser ellers til at Regjeringen arbeider aktivt både
for å forhindre kjønnsbasert forfølgelse i Norge og for å
tydeliggjøre at kjønnsbasert forfølgelse danner grunnlag
for asyl her i landet, og senest 17. mai fikk Regjeringen
overlevert tiltaksrapporten fra den nedsatte arbeidsgrup­
pen.
Per Sandberg (FrP): Dette er vel ikke den saken
man skal ta den store prinsipielle debatten på, men jeg
finner det likevel riktig å holde et lite innlegg.
Det er jo slik at i dagens situasjon er det 40 millioner
mennesker på flukt i verden. 25 millioner av disse er på
flukt i sitt eget land. Under halvparten er da flyktninger
under FN­status, altså mennesker som har flyktet over
egne landegrenser eller til et naboland. Slik jeg forstår
fungerende saksordførers argumenter og også represen­
tanten fra Høyre, ligger det nå blant flertallet en forstå­
else for at Norge i mer eller mindre grad skal åpne for at
de menneskene som er på flukt i eget land, også skal få
flyktningstatus og muligheter for opphold i Norge. Og
det skjer i en situasjon der storting og regjering er godt
kjent med at Norge i dag har store problemer med inte­
grering, bosetting, asylmottak, illegal innvandring osv.
Jeg trenger ikke nødvendigvis si så mye mer om det,
men det resulterer i hvert fall i at Fremskrittspartiet ber
om å få lov til å stemme mot endringene i § 16 første
ledd. For ut fra det som blir sagt her, har jeg en mistanke
om at flertallet i denne sal og Regjeringen nå ønsker å li­
beralisere og åpne for at flere kan få asyl i Norge, og det
vil ikke Fremskrittspartiet være med på.
Jeg synes at Norge på et selvstendig grunnlag skal få
lov til å bestemme hvem som skal få opphold i Norge.
Slik tolker jeg også FNs høykommissær, som gir uttrykk
for at han forstår at land i Skandinavia og Europa nå har
satt søkelyset på en viss form for innstramning.
Det er viktig at vi får den store prinsipielle debatten nå
til høsten, da vi håper at lovutvalget vil legge fram sin ut­
redning. Det som blir viktig for oss da, er å klargjøre de­
finisjonene -- klargjøre hva asylinstituttet skal stå for, hva
en asylsøker er, hva en flyktning er, og hva en arbeids­
innvandrer er. For i debatten i Norge nå virker det som at
alle blir definert som flyktninger og på en måte skal ha
krav på opphold i Norge. Derfor har også Fremskrittspar­
tiet fremmet et forslag om at Flyktningkonvensjonen bør
revideres, og ber Regjeringen ta et initiativ for å få til det
i FN. Vi kan ikke basere en flyktningpolitikk på en kon­
vensjon fra etterkrigsårene. Det er en helt annen situasjon
vi har i dag, hvor storparten av flyktningene faktisk er
økonomiske flyktninger, altså mennesker som søker et
bedre land å bo i. Og det er det ingenting negativt med.
Men når vi har 40 millioner mennesker på flukt, kan det
ikke være slik at Norge på en måte skal stå med åpne dø­
rer mens resten av Europa strammer inn. Da kan vi selv
se for oss hvilke konsekvenser det vil få for Norge.
Når FN definerer en flyktning som en overførings­
flyktning, altså en som er godkjent av FN, har Frem­
skrittspartiet sagt at da skal Norge være med på å stille
plasser til rådighet for slike flyktninger. Men da skal vi
også ta innover oss det FN sier i forhold til asylsøkere:
Det er enkeltpersoner som på eget initiativ har forflyttet
seg fra sitt eget land og kommer til Norge og kakker på
døren og ber om asyl på et eller annet grunnlag. Det er
jo den problematikken FNs høykommissær også peker
på når han sier at vi bruker asylinstituttet for lite. Hvis
vi skulle ha brukt asylinstituttet på alle som har fått
opphold i Norge, hadde nok også FNs høykommissær
blitt fornøyd. Og arbeidsinnvandring, som Regjeringen
nå ønsker å liberalisere og åpne for, vil jeg definere
som dagens asylinnvandring. Det ønsker nå Regjerin­
gen på en måte å definere om til arbeidsinnvandring i
neste runde.
Men som jeg sa innledningsvis, den store prinsipielle
debatten får vi til høsten når lovutvalget legger fram sin
innstilling.

5. juni -- Endr. i utlendingsloven
2002 299
Så vil jeg fremme det forslaget som er inntatt i innstil­
lingen, og jeg håper at presidenten fikk med seg at Frem­
skrittspartiet ønsker å stemme mot endringene i § 16
første ledd.
Å g o t V a l l e hadde her gjeninntatt president­
plassen.
Presidenten: Det er notert. Representanten Per Sand­
berg har tatt opp det forslaget han refererte til.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg viser til at det
har vært en diskusjon rundt at andelen asylsøkere som får
innvilget asyl, er forholdsvis lav i forhold til andelen som
får opphold på humanitært grunnlag. Jeg tror det er riktig
at vi ikke nå tar stilling til en eventuell utvidelse av flykt­
ningbegrepet slik det blir praktisert i dag. Vi vil altså fra
flertallets side avvente det til lovutvalgets arbeid er klart,
og vil da komme tilbake til det spørsmålet.
Det andre temaet som jeg har lyst til å knytte noen
korte merknader til, er behovet for en gjennomgang av
regelverket for å beskytte mot kjønnsbasert forfølgelse.
Det har i vår vært en stor debatt om kjønnsbaserte spørs­
mål knyttet til innvandringspolitikken. Det er viktig at vi
har et regelverk som sørger for en slik beskyttelse. Fra
Arbeiderpartiets side er vi positive til Regjeringens ar­
beid for at kjønnsbasert forfølgelse skal være en reell
asylgrunn, og mener at det må nedfelles i den nye for­
skriften. Det er viktig at Regjeringen snarest må utarbei­
de og legge fram forslag til tiltak for å beskytte dem som
er utsatt for slik forfølgelse.
Så er det fra komiteens side reist spørsmål om forhol­
det til bosetting i en del helt særskilte tilfeller. Det er vik­
tig at vi har klare regler som hindrer ren spekulativ boset­
ting i Norge. Derfor mener komiteens flertall helt klart at
vi ønsker å opprettholde selve loven uendret. Imidlertid
har vi sett tilfeller, bl.a. at en operasanger med norsk fa­
milie ikke har hatt mulighet til å få bosettingstillatelse på
grunn av at hun ikke har langt nok opphold i perioder
osv. Det er viktig at vi ser nærmere på praksis innenfor
rammen av det lovverk som i dag gjelder, der man har et
internasjonalt yrke, sterke familiebånd til Norge, og der
det eventuelt er åpenbart at det ikke er snakk om spekula­
tiv bosetting, men at det faktisk er en følge av at ved­
kommende har et internasjonalt yrke som forutsetter
lengre opphold i det internasjonale miljøet.
Det er bakgrunnen for at flertallet fremmer forslag
hvor man ber Regjeringen om å klargjøre praksisen i bo­
settingssaker ved forskrift som presiserer hva som kan
regnes som rimelighetsgrunner, samtidig som vi under­
streker at vi vil opprettholde loven, og med det også å ha
klare regler som forhindrer spekulasjon.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Denne odelstingspropo­
sisjonen er eit bevis på at verda går framover. Mange vik­
tige prinsipp som har vore til debatt, vert her tekne tak i.
Forfølging har tradisjonelt vore forbunde med opposi­
sjonell politisk verksemd i diktatoriske land. Denne sor­
ten forfølging er diverre ikkje utrydda. Men vi veit at for­
følging med fare for liv og helse ikkje berre vert utført av
styresmakter, men av grupper, av mafia og endåtil av ei­
gen familie, og at årsakene både kan vera religiøse, til­
høyring til minoritetar og til og med kjønn. Difor er
Kristeleg Folkeparti glad for at kjønnsbasert forfølging
er komen på dagsordenen. At tiltak vil verta iverksette
for å forhindra at slikt skjer i Noreg, og at Regjeringa vil
gjera tydeleg at kjønnsbasert forfølging er asylgrunn, er
bra.
Vi har for så vidt ein streng flyktningpolitikk. Men det
er viktig at lova og skjønnsavgjersler ikkje støyter mot
det som folk meiner er sunn fornuft. Difor er det positivt
at Regjeringa vil vurdera korleis «sterke menneskelige
hensyn» også knytt til andre enn søkjaren bør vektleg­
gjast ved søknad om arbeidsløyve. Underteikna hugsar
spesielt ei sak i Trøndelag i så måte, der eit eldre ektepar
var heilt avhengige av ein god ven frå eit austeuropeisk
land.
Eg trur vi kan unngå noko av det som oppfattast som
molbosaker ved å få dette på plass. Det kan for så vidt
også gjelda forslaget under B om å klargjera kva som
vert rekna som «rimelighetsgrunner» ved busetjingsløy­
ve. No vil ingen i denne salen endra lova. Kristeleg
Folkeparti og Regjeringa meiner av lova gjev opning for
rimeleg romsleg skjønn ved vurderinga av «rimelighets­
grunner».
Det er vanskeleg å laga forskrifter ut frå enkeltsaker.
Men den enkeltsaka som eg trur er grunnlag for dette for­
slaget, og som det også har vore stilt spørsmål til Regje­
ringa om, framstår som ei molbosak. For så vidt er eg
einig med siste talar her. Av og til skulle eg ynskja at det
stod over ei kvar lov: Det er lov til å bruka sunn fornuft.
Eg håpar og eg jobbar for at saka om den operasongar­
inna som ynskjer å busetja seg i fedrelandet, og liknande
saker -- om dei skulle finnast -- får ein lukkeleg slutt,
sjølv utan nye forskrifter. Det eg synest er skuffande, er
at Arbeidarpartiet og for så vidt også Framstegspartiet,
ikkje ser behovet for at arbeidsinnvandring også må vera
mogleg for ufaglærte. Det er stor mangel på arbeidskraft
i enkelte bransjar, ikkje minst i Kyst­Noreg, der eksport­
industrien står sterkt. Og har ein ikkje arbeidsfolk inna­
lands, må ein kunna henta dei ute. Noka stor innvandring
vert det ikkje av dette, er eg redd. Og før ein får aksept
for å henta arbeidskraft ute, skal arbeidsgjevar ha lyst
stillinga ledig innalands. Dermed vil det heller ikkje verta
innvandring til fortrenging for arbeidslause eller yrkes­
hemma.
Av alle asylsøkjarar er det berre ca. 2 pst. som får inn­
vilga asyl i Noreg. Sjølv om mange får opphald på huma­
nitært grunnlag, er prosenten med innvilga asyl vesentleg
mindre enn i noko av våre naboland. Noreg har fått kri­
tikk frå Høgkommissæren for sin praksis, og Kristeleg
Folkeparti ynskjer fråvær av slik kritikk i framtida.
Kristeleg Folkeparti meiner at det er viktig at norsk
praksis på dette punktet er i samsvar med våre internasjo­
nale forpliktingar etter flyktningkonvensjonen, og at Re­
gjeringa dermed må korrigera praksis om den er i utakt.
Vi er fornøgde med at det no er gripe tak i problem­
stillinga.

5. juni -- Endr. i utlendingsloven 2002
300
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar for komiteen):
Nokre kommentarar frå Senterpartiet til fem punkt i inn­
stillinga:
For det fyrste: Vi er samde i at Regjeringa fastset i ei
føresegn kven det er som skal ha status som flyktning. Vi
synest at Regjeringa bør bruka dette høvet til å rydda opp
når det gjeld dei påpeikingar som fleire gonger er komne
frå FNs høgkommissær for flyktningar, om at så få vert
innvilga asyl i Noreg i forhold til dei som får opphald på
humanitært grunnlag.
Så vil eg i denne samanhengen òg seia at Senterpartiet
skal vera med i den fyrste fleirtalsmerknaden på side 4
andre spalte i innstillinga, som peikar på økonomiske og
administrative forskjellar når det gjeld status, og som òg
etterlyser behovet for ei ordning med supplerande stønad
til pensjonistar med kort butid i Noreg -- eit forslag som
Senterpartiet i regjering i si tid tok initiativ til, men som
enno ikkje har vorte realisert.
Senterpartiets andre punkt er ei støtte til Regjeringa
sine tiltak for å motverka kjønnsbasert forfølging, for å
styrkja rettstryggleiken, informasjonen og asylprosedy­
ren i slike saker.
Så tek vi opp forslaget som har fått fleirtal i innstillin­
ga, men som står i fare for å verta nedstemt i salen. Det
gjeld ei klargjering av praksis ved behandling av søkna­
der om busetjingsløyve. Statsråden har i eit svar av
31. januar 2002 på eit skriftleg spørsmål stadfesta at ein
kan ta omsyn til rimelege grunnar ved slike søknader. No
er det enkeltsakene som viser praksis. Bakgrunnen for
spørsmålet er ein person med eit internasjonalt yrke som
har sterk tilhøyrsle til Noreg og har heile familien sin her,
men som på grunn av dette same yrket ikkje oppfyller
kravet om sju månader i Noreg i løpet av tre år. Og så har
eit intervju med UDI i Aftenposten vist at denne kan­
regelen som det er opning for, ikkje vert praktisert. Og eg
må seia at eg faktisk stiller meg uforståande til den delen
av Anita Apelthun Sæle sitt innlegg som gjekk på dette.
Ho understreka at det var lov å bruka sunn fornuft, ja, ho
ville faktisk ha det inn i lovverket at det var lov å bruka
sunn fornuft. Det er det òg i Stortinget! Det er lov å bru­
ka sunn fornuft og stemma for eit forslag som openbert
vil få så få konsekvensar, men som vil ha stor betydning
for dei få som det gjeld.
Det fjerde punktet gjeld arbeidsinnvandring. Vi kjem
tilbake til våre standpunkt i samband med revidert na­
sjonalbudsjett, for der har Regjeringa varsla fleire end­
ringar, men lat meg seia: Regjeringa skapar no eit inn­
trykk av at ho vil opna for arbeidsinnvandring som kan
ramma alle dei arbeidslause, alle dei yrkeshemma og
alle dei som ber om å få eit arbeid og i dag ikkje har
høve til det. Det er faktisk til saman 147 000 av dei. Re­
gjeringa skapar det inntrykket òg fordi ho kuttar i Aetat,
ho kuttar i den oppfølginga som er nødvendig for å sik­
ra fleire av dei som ønskjer arbeid i Noreg i dag, høve
til det.
Det femte punktet er menneskelege omsyn. Eg vart så
glad då eg såg at Regjeringa faktisk no ville sjå på men­
neskelege omsyn. Desse to sakene som allereie har vore
nemnde, frå Sør­Trøndelag og Sørlandet/Setesdal, har vi
vore opptekne av, og det er fint at det no vert gitt høve på
det området.
Å ta menneskelege omsyn handlar faktisk om noko
langt meir. Oppfordringa mi til Regjeringa er no: Rydd
opp i det som i dag er praksis i asylsaker der barnefamili­
ar er involverte. Der har de verkeleg ein ugjort jobb å
gjera, og der må det takast meir menneskelege omsyn
enn ein har gjort i høve til alle dei barnefamiliane som i
dag -- heilt uskjønleg for mange lokalsamfunn -- vert hiv­
ne ut av landet.
Presidenten: Representanten Magnhild Meltveit
Kleppa har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Erna Solberg: Innstillingen viser at det er
oppslutning om Regjeringens forslag. Det er jeg selvføl­
gelig glad for. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet har innledningsvis benyttet anled­
ningen til å markere sin motstand mot en oppmyking av
regelverket for arbeidsinnvandring. Jeg kan forsikre dis­
se medlemmene om at de vil få rik anledning til å disku­
tere akkurat dette spørsmålet senere. Regjeringen sender
i disse dager ut et problemnotat om dette, der vi inviterer
til synspunkter på en rekke spørsmål. Med utgangspunkt
i dette notatet og synspunkter fra høringsrunden, vil vi
komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag.
Jeg har bare lyst til å si til representanten Magnhild
Meltveit Kleppa at det er vel ikke slik at det er Regjerin­
gen som skaper et inntrykk av at dette skal gå på bekost­
ning av arbeidsledige i Norge. Jeg tror det er opposisjo­
nen som hjelper til og skaper det inntrykket. Vi har der­
imot hele tiden sagt at vi er opptatt av at vi ikke skal gjøre
det, og dermed legge større byrder på arbeidsgivere som
velger å importere arbeidskraft fra utlandet.
Regjeringen har foreslått at det skal utarbeides for­
skrifter som presiserer kriteriene for å få flyktningstatus.
Hensikten i denne omgangen er å gjøre regelverket tyde­
ligere og mer forutsigbart. Hensikten er verken å utvide
eller innskrenke forståelsen av hvem som er flyktning.
Dette er et sentralt spørsmål som vurderes av lovutvalget
som gjennomgår utlendingsloven. Men jeg ser ikke bort
fra at en klargjøring og presisering av kriteriene for flykt­
ningstatus kan føre til at noen flere rent faktisk får flykt­
ningstatus. Jeg har imidlertid lyst til å minne om at vi alt­
så har et lovutvalg, og vi har et forskningsarbeid som
skal se på om det i dag er folk som får opphold på huma­
nitært grunnlag, som burde hatt flyktningstatus, for å få
en kontroll på om regelverket vårt og praksisen vår føl­
ger riktige linjer.
Flertallet i komiteen har sluttet seg til Regjeringens
forslag. Forskriftene skal presisere og klargjøre kriterie­
ne for flyktningstatus, mens lovutvalget skal vurdere
grensesnittet mellom flyktningstatus og opphold på hu­
manitært grunnlag. Konsekvensene av om den enkelte
får flyktningstatus eller opphold på humanitært grunnlag
er først og fremst knyttet til opptjeningsreglene for folke­
trygden. De som får opphold på humanitært grunnlag, er
likestilt med alle nordmenn som har oppholdt seg lenge i
utlandet. De har ikke fulle trygderettigheter før etter 40

5. juni -- Endr. i utlendingsloven
2002 301
års botid. For dem som har flyktningstatus, er det gjort et
unntak fra denne hovedregelen. Flertallet viser til at Stor­
tinget har bedt Regjeringen iverksette en ordning for sup­
plerende støtte til pensjonister med kort botid i Norge.
Regjeringen tar sikte på å legge frem et forslag om dette
for Stortinget ved årsskiftet 2002/2003.
Fremskrittspartiet foreslår at Regjeringen arbeider for
at man i FN starter arbeidet med revisjon og fornying av
Flyktningkonvensjonen. I forbindelse med 50­års jubileet
for Flyktningkonvensjonen i fjor ble nettopp dette gjort.
Høykommissæren satte i gang en meget omfattende pro­
sess i år 2000, hvor formålet nettopp var å vurdere kon­
vensjonens relevans i en annen tid. Jeg deltok selv på et
møte i desember i fjor med representanter fra de land som
har ratifisert konvensjonen. Hovedkonklusjonen etter den­
ne meget omfattende prosessen var at konvensjonen fort­
satt har relevans, og at konvensjonen gir tilstrekkelig rom
for fleksibilitet i forhold til dagens situasjon.
Flertallet i komiteen mener det er behov for å sikre
kvinners rettsstilling i asylsaker og for å gjøre asylprose­
dyren mer kjønnssensitiv. Det vises til uttalelser fra UDI
om at man legger mindre vekt på forhold som kan regnes
som kjønnsbasert forfølgelse i tilfeller der informasjonen
ikke legges frem med en gang. I likhet med komiteen har
jeg forståelse for at det kan være svært vanskelig å fortel­
le om denne typen overgrep. Jeg vil imidlertid understre­
ke at UDI strekker seg langt for å legge til rette for at
denne typen forfølgelse blir avdekket. Dette arbeidet har
vært intensivert de senere årene.
For øvrig arbeider Regjeringen aktivt for å tydeliggjøre
at kjønnsbasert forfølgelse danner grunnlag for asyl i
Norge. Når vi sier tydeliggjøre, er det fordi både Flyktning­
konvensjonen og dagens norske regelverk faktisk sier at
kjønnsbasert forfølgelse er grunnlag for asyl. Men vi vil
komme tilbake til dette når vi legger frem forslag til for­
skrifter som presiserer kriteriene for flyktningstatus.
Jeg vil gjerne si noen ord til slutt om én spesiell sak:
praksis når det gjelder behandling av søknad om boset­
tingstillatelse. Et komiteflertall, bestående av Arbeider­
partiet, SV og Senterpartiet, ber oss om å klargjøre prak­
sisen i saker om bosettingstillatelse ved forskrift som
presiserer hva som kan regnes som rimelighetsgrunner.
Som kjent er det nedsatt et utvalg som har fått i opp­
drag å utrede og utarbeide forslag til ny utlendingslov.
Utvalget har blitt bedt om å se på akkurat disse forholde­
ne også. Utvalget skal sluttføre sitt arbeid innen 31. de­
sember 2003. Blant de spørsmål utvalget vil måtte se på,
er reglene for bosettingstillatelse. Jeg må si at jeg ser det
da som lite hensiktsmessig å sette i gang et parallelt ar­
beid på dette området i departementet. (Presidenten klub­
ber.)
Jeg har lyst til å understreke at det gjelder ikke spørs­
målet om hvorvidt en utlending skal få bo eller arbeide
her i landet. Det er et spørsmål om han skal ha en forny­
else hvert år, eller slippe å fornye tillatelsen hvert år.
Presidenten: Det er ikke lett å holde tiden alltid -- det
er vi alle klar over.
Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP): Det første jeg vil utfordre stats­
råden på, er det hun sier om at vi må regne med å få noen
flere flyktninger. Hva innebærer «noen», og hvem vil det
gå på bekostning av når vi vet at vi er nødt til å stramme
inn?
Statsråden vet også at EU skal ha et toppmøte om 14
dager. På dagsordenen der står det felles asyl­, innvan­
drings­ og flyktningpolitikk. Vi vet også at de store state­
ne innenfor Europa ved sine toppledere har gitt signal om
at de nå er interessert i å stramme inn på alle disse områ­
dene.
Mitt spørsmål til statsråden blir da: Er Regjeringen
villig til også å slutte seg til, eller i hvert fall se på de
endringene og ta det innover seg, når utlendingsloven
skal behandles endelig høsten/vinteren 2002--2003?
Så vil jeg få lov til å kommentere følgende: Vi vet at
enkelte kulturer, tradisjoner og også religioner medfører
forfølgelse. Det er en sannhet. Når vi da ser og hører at
representanter her i dag, også statsråden faktisk, er villi­
ge til å åpne for å definere bl.a. kjønnsbasert forfølgelse
og at det skal tillegges større vekt i forhold til å få opp­
hold i Norge -- dette også knyttet opp mot mitt hovedinn­
legg, der jeg var inne på at det er 40 millioner flyktninger
i verden i dag -- så blir mitt enkle spørsmål rett og slett:
Hvem er det som ikke kan defineres som en reell søker,
eller som ikke er berettiget til opphold i Norge etter
hvert, når vi altså skal åpne for større og større mulighe­
ter, bakgrunn og årsaker til å søke opphold i Norge?
Vi vet jo at det er partier også i salen her som ønsker
at homofile skal få lov til å komme inn under den samme
rettigheten. Mitt spørsmål er: Hvem er det som ikke kan
søke opphold i Norge med flyktning­ eller asylgrunn?
Statsråd Erna Solberg: Det viktigste styrende for
vår asyl­ og flyktningpolitikk er den konvensjonen som
vi har undertegnet, og som sier noe om hvilke rettigheter
asylsøkere og flyktninger har. Det vil være grunnrammen
for hvordan vi kommer til å praktisere og utvikle også
vår asyl­ og flyktningpolitikk i årene fremover.
Når det gjelder arbeidet i EU, har ikke vi gått gjennom
alle forslagene som ligger der, men de forslagene til di­
rektiver som EU har hatt, anser vi faktisk for å kunne for­
bedre situasjonen for Norge. Der er en rekke forslag om å
forbedre behandlingen av asylsøkere i land som i dag har
et dårlig mottaksystem for asylsøkere. Det vil kunne av­
hjelpe presset mot landene i Nord­Europa hvis en del av
landene i Sør­Europa kommer til å ha en bedre behand­
ling av asylsøkere, for vi vet at en del av dem forflytter
seg og søker senere andre steder. En bedre generell be­
handling av asylsøkere og flyktninger vil altså være et
gode for Norge hvis hele EU finner frem til en slik poli­
tikk. Men rammene for dette vil uansett ligge i det vi har
forpliktet oss til i forhold til konvensjonen.
Så til spørsmålet om alle får lov til å få beskyttelse
fordi vi nå åpner for bl.a. kjønnsbasert forfølgelse, at vi
har gjort det og kommer til å presisere det. Jeg synes
egentlig at den opplevelsen vi hadde i forbindelse med
drapet i Kristiansund, viser hva det er vi snakker om.
Dette var altså en av de få personene i dette landet som

5. juni -- Endr. i utlendingsloven 2002
302
hadde fått asyl på grunnlag av kjønnsbasert forfølgelse,
fordi hun umulig kunne bli værende i eller sendes tilbake
til Afghanistan, med en familie og en mann hun hadde
forlatt på grunn av mishandling, og som altså truet med å
ta hennes liv. Han klarte det altså på norsk jord. Det bur­
de vise at ikke hvem som helst kan komme hit og søke om
asyl. Man skal ha behov for beskyttelse. Det at man ikke
får beskyttelse i hjemlandet sitt mot den forfølgelsen
man opplever, skal legge grunnlaget for om man skal få
bli i Norge eller ikke -- ikke nødvendigvis kultur og tradi­
sjon, men rett og slett at hjemlandet ikke klarer å gi be­
skyttelse.
Karin Andersen (SV): Jeg vil spørre statsråden om
det ikke er slik at sjøl om hun nå mener at man i prinsip­
pet ikke har utvidet muligheten til å få asyl i Norge, så er
de endringene vi gjør i dag, egnet til at flere kan få inn­
vilget asyl, og at det i så fall blir færre som får opphold
på humanitært grunnlag, og at det er hovedendringen
som skjer.
Det andre som er knyttet til denne forskriften, er jo at
man forsterker det politiske handlingsrommet og ansva­
ret for den praksisen som blir ført, i og med at Regjerin­
gen faktisk nå gis hjemmel til å lage en forskrift som det
er politisk mulig å forandre hvis man ser at praksis er helt
i strid med det man mener er riktig. SV er veldig glad for
det, for vi oppfatter at Regjeringen trenger et slikt hand­
lingsrom, og Stortinget trenger at Regjeringen har et slikt
handlingsrom, slik at det blir mulig å finne fram til løs­
ninger på akutte saker som man ser bærer aldeles galt av
sted, slik vi har sett til nå. Jeg vil be statsråden bekrefte
det, og at dette på en måte er å fri seg litt fra det hun
mente da hun sjøl var stortingsrepresentant, og karakteri­
serte det som skjedde ved opprettelsen av Utlendings­
nemnda, som en politisk ansvarsfraskrivelse.
Så har jeg behov for å utfordre statsråden på noe av
det hun sa i innlegget sitt også, fordi regjeringspartiene i
innstillingen ikke beskriver situasjonen slik som statsrå­
den gjorde, nemlig at det ville være bra for alle hvis alle
land i Europa la seg på beste praksis. Komiteens med­
lemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti sier nemlig
bare at man skal sammenligne norsk praksis med «tilsva­
rende praksis i land det er naturlig å sammenligne seg
med». Jeg spør da: Hvilke land er det? Er det Nederland?
Er det Danmark? Hvilke land er det naturlig å sammen­
ligne seg med? Og er det slik at Regjeringen vil la seg
presse til dårligste praksis og ikke presse de andre til bes­
te praksis?
Statsråd Erna Solberg: Jeg tror ikke at Høyres eller
Kristelig Folkepartis medlemmer i komiteen mener at det
er praksisen i Hellas eller Italia som vi mest naturlig
sammenligner oss med. Det er land som ville hatt en be­
tydelig bedre behandlingspraksis -- ikke asylkriterier,
men behandlingspraksis -- av asylsøkere hvis EU hadde
fått ny politikk.
Jeg mener altså at det er rom innenfor behandlingen
av asylsaker som vi kan bruke. Vi skal vite at hvis vi bru­
ker det rommet veldig utvidet og ikke konsentrerer oss
om dem som virkelig har behov for beskyttelse, men om
veldig mange andre også, vil vi, hvis vi har en helt anner­
ledes politikk, få en økonomisk kostnad knyttet til det.
Mitt utgangspunkt er at vi i hovedsak følger Høykom­
missærens anbefalinger og egen nasjonal politikk på det­
te området. Det tror jeg også at Høyres og Kristelig Folke­
partis medlemmer i komiteen mener.
Jeg har lyst til å minne om at det er en del land som
har ligget foran oss når det gjelder spørsmålet om tredje
gruppes forfølgelser, kjønnsbasert forfølgelse. Det er
f.eks. slik at vårt naboland i vest, Storbritannia, har høy­
esterettsdommer som bl.a. har utvidet grunnlaget for asyl
for kvinner som har blitt forfulgt, f.eks. fra Pakistan, på
grunn av at retten har gått foran og definert regelverket.
Vi skal følge med i regelverksendringene, men vi skal
alltid ta de nasjonale selvstendige valgene for hva vi øns­
ker å gjøre. Men jeg tror også at vi skal være ærlige, for
skal vi finne på helt andre nasjonale vurderinger, vil det
ha en kostnad.
Etter at vi fulgte Høykommissærens anbefalinger når
det gjaldt kurdere fra Nord­Irak, har tilstrømmingen til
Norge stoppet. I samme periode fikk Sverige, som ikke
hadde gått inn for den type prinsipiell politikk, 6 000 fle­
re søkere. Det viser jo noe, og det gjorde at den svenske
regjeringen i april fattet vedtak om endringer. Det viser
også at handlingsrommet vårt reelt sett alltid vil være be­
grenset hvis alle andre land fører en annen politikk.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg må dessverre
konstatera at statsråden ikkje vil klargjera kva som skal
vera rimeleg grunn når ein skal leggja praksis for søknad
om busetjingsløyve. Statsråden viser til eit lovarbeid som
skal vera ferdig i desember 2003, sjølvsagt med påføl­
gjande arbeid, som tek tid, før det kjem ei sak til Stortin­
get. Ho kunne ha presisert i forskrift dei same krava til
busetjing ved busetjingsløyve som f.eks. ved statsborgar­
skap, krav om grunn til fråvere, eller rett og slett innført
ein praksis som det i dag er rom for i lovverket, at UDI
ved behandling av saker kan ta omsyn om det er rimelege
grunnar.
Så nokre fleire ord omkring situasjonen for enkelte
ungar i Noreg med dagens praksis. Nokre av oss i komi­
teen hadde eit sterkt møte, bl.a. med ordføraren i min na­
bokommune, Suldal, tidlegare denne veka. Der er det no
tre barnefamiliar som har vore på flukt i fleire år -- med
til saman ni barn -- som har fått beskjed om at dei ikkje er
ynskte i dette landet. Det er foreldre som har arbeid, det
er sjukdom involvert, og det er arbeidsgivarar som har
behov for arbeidskraft. Arbeidsgivarane forstår ikkje det­
te, slett ikkje i forhold til dei signala som statsråden elles
gir når det gjeld arbeidsinnvandring. Lokalbefolkninga
forstår ikkje at statsråd Frafjord Johnson kan stå på FNs
talarstol og tala varmt for og halda fram FNs barnekon­
vensjon, når den same konvensjonen ikkje blir følgd i
Noreg. Vil statsråden her ta noko initiativ?
Statsråd Erna Solberg: Til det siste vil jeg bare si at
vi altså har klargjort -- og Stortinget vedtok i lovs form
før sommeren i fjor -- at vi ikke fra Norge skal gi arbeids­

5. juni -- Endr. i utlendingsloven
2002 303
tillatelse, oppholdstillatelse, til personer som har søkt om
og fått avslag på asyl.
Jeg tror det er veldig viktig å skille arbeidsinnvand­
ring og innvandringsspørsmålene knyttet til arbeid, fra
asylinstituttet. Det er mange slike enkeltskjebner, og det
vil bli enda flere hvis vi ikke hadde holdt det skillet høyt.
Det er greit å si at vi skal ta menneskelige hensyn. Det
som står i innstillingen, dreier seg ikke om det. Dette
dreier seg om hvem man skal ta menneskelige hensyn til,
nemlig om man, f.eks. i andre saker, skal legge til grunn
behovene til en person som bor i Norge. Vi har på en
måte ikke åpnet for en diskusjon om dette på andre områ­
der.
Jeg skjønner godt at mange reagerer på det når folk er
i jobb -- også på andre måter. Jeg tror vi av og til er nødt
til å si at dette er viktig av preventive hensyn for at vi
ikke skal få store, nye tilstrømninger -- da blander vi altså
sammen i et sammensurium de som har behov for be­
skyttelse, og det som er arbeidsinnvandring, noe som
gjør at det er veldig vanskelig å la f.eks. asylsøkere være
i jobb i fremtiden når de bor på mottak. Vi måtte sann­
synligvis stoppet det hvis vi skulle gjort dette. Og det vil
etter min mening være negativt for integreringen.
Så til påstanden om at vi ikke vil klargjøre: Vi sier jo
at vi skal klargjøre. Vi skal lage en ny lov, og vi skal gå
igjennom alle disse lovreglene og komme med et nytt re­
gelverk. Det regelverket vil komme til Stortinget til be­
handling sannsynligvis i løpet av 2004. Vi kan ikke love
akkurat når det kommer før vi vet hva innholdet blir, og
før vi vet hvor omdiskutert innholdet blir. Men jeg har
lyst til å si at dette altså gjelder én enkeltsak. Personene
får lov til å være i Norge -- de har arbeid, de har opp­
holdstillatelse i Norge, men de får ikke permanent boset­
tingstillatelse. Hvis det er sånn at vi skal presse frem et
eget arbeid med regelverksutvikling på kortere tid på
grunn av denne saken, vil det forsinke arbeidet med vel­
dig mange andre saker i et departement som for øyeblik­
ket er presset i forhold til å få frem regelverksendringene.
Så jeg synes dette er overproporsjonalt i forhold til sa­
kens størrelse.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Statsråden repre­
senterer ei regjering der fleire representantar står på den­
ne talarstolen -- representantar for denne regjeringa -- og
understrekar behovet for eit enklare regelverk på mange
område. Eit enklare regelverk gjeld særleg for næringsli­
vet, kan det sjå ut til.
Til dette med busetjingsløyve: Det er verken endring i
lovverket eller så veldig mykje grunnarbeid som skal til,
for det det handlar om, er faktisk for statsråden å ta det
ansvaret som ho har i forhold til å klargjera ein praksis
som Stortinget for lengst har gitt si tilslutning til. Det er
det det handlar om. Det handlar om ei enkeltsak -- og tru­
leg nokon fleire, for det er nokon fleire som på same må­
ten har eit internasjonalt yrke, eller som har ein ektefelle
som har det, og som altså må søkja om igjen og om igjen
for å få opphald i Noreg for ein viss periode om gongen.
Eg håpar at statsråden merkar seg av dei innlegga som
har vore her i dag, at det faktisk er eit fleirtal i denne sa­
len som ynskjer ei endring på dette området. Det skulle
ikkje vera nødvendig å gå den vegen statsråden nemner.
Det kan altså vera ei mellombels klargjering, og så kjem
lovutvalet etter at det har gått år -- for statsråden har stad­
festa at det vil gå år.
Så, i forhold til moglegheita for å søkja om arbeid i
Noreg for dei som har fått avslag på sin asylsøknad her:
Det er altså slik at det er tre parti -- SV, Senterpartiet og
Kristeleg Folkeparti -- som har stilt seg positive til det.
Det betyr at om statsråden opnar for det -- ho har vore
romsleg på andre område -- så har ho faktisk moglegheit
til å ta eit initiativ til å endra den loven. Men hovudsaka i
min replikk er altså: Vil statsråden ta noko initiativ i for­
hold til barn som har vore på flukt over fleire år, som har
slått rot i Noreg, og som lokalsamfunna vil skal få vera
her?
Statsråd Erna Solberg: Jeg er sterkt for et enklere
regelverk. Det er ikke sånn at det er bare å instruere om
en praksis; etter de nye reglene som følger av den nye
utlendingsloven og endringene der, må det altså skrives
en forskrift. Den må være juridisk krystallklar på hvem
man ekskluderer fra det. Vi kan ikke lage én lovregel
som bare skal gjelde én enkeltsak, når vi har sluttet å ha
politisk innblanding i enkeltsakene. Dette synes jeg er
en relativt vanskelig måte å drive politikk på: først å
ekskludere for politisk innblanding i enkeltsakene, og
så lage nye forskrifter som dreier seg om bare én en­
keltsak.
Det at man skal søke hvert år, betyr altså at man må
møte én gang i året hos politiet og få et nytt stempel.
Målt opp mot at man skal forsere arbeidet med et regel­
verk i Kommunaldepartementet for å komme ett, eller
kanskje et og et halvt, år tidligere med et nytt regelverk
for å løse dette, er mitt forenklingsvalg at vi faktisk ven­
ter på det lovutvalget som lager en helt ny lov, og som
også vil gjøre at vi får nye forskrifter.
Når det gjelder barn, har vi et regelverk som sier at
enkeltsakene behandles, og vi har et UDI og et UNE. En­
keltsakene behandles bl.a. ut fra regelverket om humani­
tært opphold. Det betyr at barns tilknytning og situasjon
er blant de ting som vurderes tungt når UDI og UNE be­
handler spørsmålene om opphold i Norge. En hoved­
grunn for at mange får ja til opphold på humanitært
grunnlag er i den sammenheng situasjonen for barn og
barnefamilier. Jeg ser ikke noen grunn til å lage noe nytt
regelverk nå knyttet til dette, spesielt ikke for saker som
nå er avslått og der vi mener at folk kan reise tilbake
igjen til hjemlandet sitt og bidra til å bygge opp igjen lan­
dene på Balkan, istedenfor å bli værende i Norge. Selv­
følgelig er det bedre for barna å bli her i Norge, men det
er ikke ensidig vekt på barn (presidenten klubber), det er
en avveining om det vil bli en for stor belastning for dem
eller ikke å reise tilbake, som er spørsmålet når det gjel­
der om de skal få bli her.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
tre minutter.

5. juni -- Endr. i utlendingsloven
Trykt 19/6 2002
2002
304
Karin Andersen (SV): SV deler statsrådens syn på at
det er de som har asylgrunn, som skal få asyl i Norge,
men asylsaksbehandlingen i Norge tar forferdelig lang
tid. Mange sitter og venter i årevis, blant disse er mange
barnefamilier, og det er der skjønnet svikter, det er der de
menneskelige hensynene ikke blir tatt i stor nok grad.
Det er rom for å ta det hensynet, men jeg registrerer at
statsråden ikke er villig til å flagge politisk at det kanskje
hadde vært lurt å gjøre det, det hadde vært menneskelig å
gjøre det. Nå ser det nemlig ut som at man er villig til å
prioritere mange ressurser, både Politiets og endog For­
svarets ressurser, for å få ut disse barnefamiliene, mens
en del av dem som faktisk er kriminelle og skaper et pro­
blem, ser det ikke ut til at man har ressurser til å priorite­
re. Dette er en oppfatning som ikke bare er min og SVs.
Folk ringer til meg hver eneste dag og spør hvorfor i all
verden det er sånn. Det går på rettsoppfatningen løs hos
veldig mange enkeltmennesker, og i kommuner som har
lagt alt til rette for å ta imot disse familiene, gi barna en
god skole, integrere dem. Det er egentlig ingen grunn til
at de skal reise, for det er myndighetenes ansvar at dette
har tatt lang tid. Så hvis man hadde vært litt mer men­
neskelig og romslig i noen av disse sakene, hadde man
også fått større forståelse i bredden hos befolkningen
for de strenge tiltakene man må på plass med der det
trengs.
Så til Fremskrittspartiet, som peker på at det er 40
millioner flyktninger i verden. Ja, det er det, og av dem
er det faktisk svært få som kommer til Norge. Hvis
Fremskrittspartiet virkelig hadde vært opptatt av flykt­
ningene og ikke bare av hva vi gjør, hadde de vært med
da Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV i går sa at
vi burde jobbe mye sterkere med et byrdefordelings­
prinsipp i flyktningpolitikken gjennom FN, bl.a. for å
sørge for at alle land, også de rike, tar sitt ansvar. Nå er
det sånn at det er de fattigste landene som tar de store
byrdene, det er der det er millioner på millioner av
flyktninger. Så er det noen av de aller rikeste landene
som bare tar noen, og de går i flyktningleirene til FNs
høykommissær og plukker de mest ressurssterke og de
med høyest utdanning. Det er et rått spill, og Frem­
skrittspartiet burde være med og sørge for at FN jobbet
for et byrdefordelingsprinsipp.
I tillegg er det grunn til å påpeke at når det dreier seg
om kjønnsbasert forfølgelse, viser det Fremskrittspartiets
-- jeg vet ikke om jeg skal kalle det -- janusansikt; det er
vel det peneste jeg kan kalle det. Det er ikke hensynet til
at kvinner blir forfulgt, som gjør at Fremskrittspartiet en­
gasjerer seg i disse sakene på norsk jord. De engasjerer
seg fordi noen menn av utenlandsk opprinnelse begår en
kriminell handling i Norge, ikke fordi kvinner blir under­
trykt og forfulgt på grunn av kjønn.
Statsråd Erna Solberg: Vi skal bosette 8 800 perso­
ner som har fått opphold i Norge. Det betyr faktisk at det
tas hensyn. Det er mange som får opphold i Norge. Ho­
vedparten får opphold på humanitært grunnlag. Da er det
ikke riktig å si at det ikke tas hensyn til f.eks. barn, van­
skelige situasjoner eller lang tid i Norge. Det er det mot­
satte som faktisk skjer. Jeg har et ønske om at vi skal bo­
sette færre, for vi bosetter for mange som ikke bosetter
seg her fordi de har et beskyttelsesbehov, men fordi de
har vært her lenge og saksbehandlingen har vært for lang.
Derfor prioriterer Regjeringen å få ned saksbehandlings­
tiden, både i første instans og i klageinstansen, og å få
sortert bedre i køen, slik at vi får raskt unna de mest
grunnløse søknadene, og så bruker vi litt lengre tid på de
andre sakene. Men alle sammen skal være så lenge at det
skal være fullt mulig å returnere både for familien og for
barna etter at saksbehandlingen er ferdig. Vi bruker mye
ressurser på dette nettopp for å få ned saksbehandlingsti­
den. Men å si at vi i Norge ikke tar hensyn, at vi ikke har
en humanitær politikk når det gjelder asyl­ og flyktning­
spørsmål -- det har vi faktisk. Vi tar rimelig godt hensyn,
vi har en enkeltsaksbehandling som er uhildet i forhold
til politiske signaler og styring og politiske kontakter,
men også det embetsverket tar i dag sterke hensyn, ikke
minst til barnas situasjon og situasjoner knyttet til helse.
Men vi må også sette foten ned slik at folk ikke utnytter
systemet for å fortsette å bli og selv skaper en situasjon
som gjør at det ikke blir mulig å returnere etter hvert.
Derfor må vi kanskje være noe mer firkantet i forhold til
raskt å sende folk ut når man er ferdig med saken deres,
slik at vi nettopp forhindrer at den menneskelige belast­
ningen blir enda større.
Per Sandberg (FrP): Når jeg i utgangspunktet ikke
ønsket en prinsippdebatt, var det fordi jeg trodde debat­
ten skulle foregå i litt mer skikkelige former. Men når re­
presentanten Karin Andersen på en usaklig måte med en
gammel SV­metode igjen prøver å analyse og fremstille
Fremskrittspartiet på en helt annen måte enn det vi står
for, blir jeg nødt til å ta ordet.
Jeg er klar over at SV ønsker flere hundre tusen flykt­
ninger og asylsøkere til Norge, noe som ville forverre si­
tuasjonen -- ja, vi greier ikke heller å se det for oss. Når vi
ikke greier å integrere 7 000--8 000 mennesker i året, så
vil SV gjøre det med flere hundre tusen. Det er vi klar
over.
Vi vet også at SV ønsker mildere straffer, mens vi
ønsker strengere straffer. Det er innvandrerjentene, som
jeg regner med at Karin Andersen prøvde å peke på, vi
ivaretar gjennom strengere straffer, strengere innvand­
ring, strengere krav til familiegjenforening, nei til handel
med unge jenter og gutter. I vinter prøvde SV å innbille
disse jentene at de også ønsker innstramming her, men da
det kom til realitetene, stod SV på sine gamle standpunkt
og var ikke med på slike tiltak. Når disse jentene oppda­
ger dette, er det ganske enkelt å slutte at Fremskrittspar­
tiet er det eneste partiet som står fast ved slike lovnader
overfor disse jentene.
Når det gjelder kjønnsbasert forfølgelse, ønsker vi
ikke å være med på å åpne for at det skal være en grunn
til å komme til Norge og få asyl eller opphold, mens SV
ønsker det -- ærlig nok fra SV, men vi ønsker det altså
rett og slett ikke, fordi vi tror at det vil forverre situasjo­
nen for dem som allerede bor i Norge, og dem som vil
komme hit.

Forhandlinger i Odelstinget nr. 22
5. juni -- Endr. i utlendingsloven
O 2001--2002
2002 305
(Sandberg)
Og så er det litt artig når SV og Karin Andersen prø­
ver seg med byrdefordelingsprinsippet. Hvem er det her i
salen som har bevilget penger til de fattige landene for at
de skal kunne ta de byrdene som de har fått gjennom
flyktningene? Jeg viser bare til Afghanistan, der Frem­
skrittspartiet stod i spissen for å bevilge en halv milliard
for å avhjelpe situasjonen. Stemte SV for det? Nei, de
stemte imot. Så her tror jeg vi må sortere kortene litt.
Så til noe jeg syns er interessant. Jeg tror helt sikkert
at Karin Andersen får en hel masse telefoner og masse
mailer fra folk. Jeg vet ikke hva «mange» er i hennes øy­
ne, men jeg, som representerer Fremskrittspartiet, kan i
hvert fall fortelle at jeg aldri i verden har fått så mange
telefoner og så mange mailer og så mange brev som om­
handler dette området, og det er fra folk flest. Nå er det
sånn at jeg representerer et parti som på meningsmålin­
gene har 25 pst., mens SV har 15--16 pst. Ut fra de be­
traktningene har jeg en større del av folket bak meg i
mine meninger enn det SV og Karin Andersen har. Det er
jo det som er litt av poenget.
Når vi kommer til høsten og vinteren (presidenten
klubber) og vi får den store, prinsipielle debatten, håper
jeg at SV og Karin Andersen også har blitt mer påvirket
av de unge jentene og guttene som nå lider under SVs
politikk.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal avstå frå å
kommentera siste innlegget, bortsett frå å seia at det er ei
stor grad av semje i alle parti unnateke Framstegspartiet
om store delar av flyktning­ og asylpolitikken.
For min del ynskjer eg i forhold til det som statsråden
sa i sitt siste innlegg, å understreka at Senterpartiet støttar
ein restriktiv innvandringspolitikk. Vi har gitt vår støtte
til fleire forslag frå Regjeringa for å sikra ulik behandling
av søknader alt etter om det er såkalla openbert grunn­
lause søknader eller om det er folk som -- like openbert --
har behov for vern. Vi har bidrege til tilføring av ressurs­
ar for å få ned saksbehandlingstida, og har støtta andre
tiltak for at ein skal bli meir effektiv.
Men vi er urolege i forhold til det fokus som no er
nettopp på gruppa openbert grunnlause i forhold til dei
som verkeleg treng merksemd, som treng ei grundigare
saksbehandling enn dei mange gonger har vore utsette
for, og som treng styrkt rettstryggleik. Det var jo det som
var formålet med oppnemninga av Utlendingsnemnda.
Men det er dessverre gjennom saksbehandlinga som vi
får del i via engasjerte personar i enkelte lokalsamfunn,
eksempel på at rettstryggleiken ikkje synest å vera vare­
teken godt nok. Saksbehandlinga synest ikkje å vareta
omsyn som skulle vore varetekne ut frå den moglegheita
som i dag ligg føre til å ta menneskelege omsyn. Det er
ikkje slik at menneskelege omsyn slik det vel kunne bli
forstått at statsråden plutseleg framstilte det, er noko som
Regjeringa tek initiativ til no. Regjeringa tek no, etter­
som eg forstår, initiativ til å utvida omgrepet «menneske­
lige hensyn» til òg å gjelda arbeidsforhold. Men frå før
ligg det altså i lovverket ei moglegheit til å ta menneske­
lege omsyn. Det er der det er eit sterkt ynske både frå
Senterpartiet og frå andre om at statsråden spelar meir på
lag med dei lokalsamfunna som ho er heilt avhengig av i
framtida for å få forståing for å busetja fleire flyktningar.
(Presidenten klubbar.) Då er det nokre barnefamiliar som
ho hadde tent på ikkje hadde fått avslag.
Presidenten: Presidenten må bare bemerke at det er
flere nå som tøyer taletida. Presidenten har stor forståelse
for det, men vil allikevel be alle om å holde den tildelte
taletida.
Karin Andersen (SV): Det er noen innlegg som er så
usaklige at de kanskje burde bli forbigått i stillhet. Men
jeg har bare behov for å slå fast følgende når det dreier
seg om kjønnsbasert forfølgelse i Norge: SV har fremmet
de forslagene som Human Right Service la fram, nemlig
om å få nedsatt en arbeidsgruppe for å se på familiegjen­
forening og alder og for å få se på søskenbarnekteskap og
for at helseundersøkelser skal være for alle barn og ung­
dommer og ikke bare for en spesiell gruppe. I tillegg bur­
de kanskje Fremskrittspartiet låne øre til Human Right
Service, som nettopp tar sterkt til orde for at kjønnsbasert
forfølgelse skal være asylgrunn. De vet jo hva det dreier
seg om, de vet jo hva dette er. Og de ser at til og med
noen av dem som får lov til å komme hit til landet, greier
vi ikke å beskytte. Det vil jo være en av de svære utford­
ringene når vi får en forskrift som sier at vi skal gi be­
skyttelse på det grunnlaget -- å greie å beskytte også da.
Men i veldig mange land er det en politisk handling at
kvinner tar egne valg, at de vil ha utdanning, at de i noen
tilfeller ønsker skilsmisse, og at de ikke finner seg i vold,
tvang og mishandling -- det er en trussel mot det beståen­
de. Sjøl om lovverket kanskje av og til er på deres side,
opplever de altså land som ikke er villig til å beskytte
dem.
Og så peker Fremskrittspartiet 50 år tilbake i tida og
sier: Se på krigen! Da var det liksom ordentlige flyktnin­
ger, da fantes det grunner som var mye bedre enn dem
disse kvinnene har, og vi må se på Flyktningkonvensjo­
nen helt på nytt, for nå er flyktningene ikke reelle nok og
verdige nok. Jeg kan ikke skjønne at dette ikke er en reell
og verdig grunn, som vi som et sivilisert land er nødt til å
ta innover oss. Den jobben vi gjør her i Norge, blir helt
pulverisert hvis vi ikke har en enhetlig holdning på dette
gjennom vår flyktningpolitikk, gjennom vår politikk
hjemme og gjennom vår utenrikspolitikk, også gjennom
vår jobb i internasjonale organisasjoner og i FN. Så her
tror jeg Fremskrittspartiet faktisk er nødt til å revurdere
sitt syn, for det står rett og slett ikke til troende at man er
så opptatt av dette temaet bare det er innenfor Norges
grenser, og at man skal greie å bekjempe dette ondet --
for det er det, det er et stort onde -- bare ved å føre en
restriktiv innvandringspolitikk her i landet. Det mest pa­
radoksale med dette er jo at de jentene som Fremskritts­
partiet nå sier de vil beskytte, ikke ville vært her hvis
Fremskrittspartiets politikk hadde blitt gjennomført, og
de av dem som hadde vært her, skulle jo akt på huet ut.
Så at dette skal være så veldig mye bedre enn SVs poli­
tikk på dette området, er svært vanskelig å forstå. SV er
22

5. juni -- Voteringer 2002
306
altså opptatt av at vi skal følge Flyktningkonvensjonen,
og vi oppfatter altså at kjønnsbasert forfølgelse er en re­
ell asylgrunn.
Presidenten: Per Sandberg har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad.
Per Sandberg (FrP): Først: Nei, Fremskrittspartiet er
ikke opptatt bare av Norge. Derfor har vi også fremmet
forslag i denne salen, og jeg utfordret altså statsråden tid­
ligere i dag på om vi kanskje skal tilslutte oss de pro­
grammene som EU nå er i ferd med å utarbeide, som fak­
tisk går i retning av det Fremskrittspartiet har foreslått i
denne salen.
Så til forskjellen, den kommer fram her: SV har altså
foreslått en arbeidsgruppe for å vurdere og utrede noe
som vi vet er et stort problem. Fremskrittspartiet har
foreslått endringer, lovendringer, mens SV ønsker å vur­
dere i det vide og det brede. Det som er essensen i dette,
er at SV tror de skal gjøre verden bedre med at alle disse
menneskene, 40 millioner mennesker som er forfulgt,
skal få lov til å emigrere til Norge. Realiteten er ikke slik.
Fremskrittspartiet tror at hvis vi skal gjøre verden bedre,
må vi jobbe gjennom vår utenrikspolitikk og gjennom
den type kanaler, og ikke la disse menneskene komme til
Norge, for da gjør vi i hvert fall ikke verden bedre.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 310)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget går da til votering.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med
markedsføring og avtalevilkår
(markedsføringsloven)
I
I lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsfø­
ring og avtalevilkår (markedsføringsloven) gjøres føl­
gende endringer:
§ 2 tredje ledd oppheves. Nåværende § 2 fjerde og femte
ledd blir nytt tredje og fjerde ledd.
Kapittel II a skal lyde:
Kapittel II a. Garantier o.l.
§ 9 c. Bruk av garantier o.l. overfor forbrukere
Det er forbudt i næringsvirksomhet å bruke ordet ga­
ranti eller tilsvarende uttrykk ved omsetning av varer,
tjenester eller andre ytelser, dersom mottakeren ikke gis
rettigheter i tillegg til de rettighetene han eller hun ellers
har, eller dersom slike rettigheter begrenses.
Ved markedsføring av garantier skal det opplyses om
vesentlige begrensninger i garantien. Dersom det opply­
ses om garantitiden i markedsføringen, skal det også
opplyses om lovens lengstefrist for reklamasjon etter den
aktuelle lovgivningen.
§ 9 d. Krav til garantivilkår i forbrukerforhold
Ytes det garanti, skal det på en tydelig og lettfattelig
måte opplyses om følgende i garantivilkårene:
a) garantiens innhold, herunder eventuelle begrensnin­
ger og særlige betingelser
b) at forbrukerens rettigheter etter aktuell og nærmere
angitt lovgivning kommer i tillegg til garantien, og at
disse rettighetene ikke berøres av garantien
c) hva som er nødvendig for å benytte garantien, her­
under garantiens varighet og geografiske virkeområ­
de samt garantigiverens navn og adresse
d) lengstefristen for reklamasjon etter aktuell og nær­
mere angitt lovgivning, dersom den er lengre enn ga­
rantitiden
e) at det uansett kan reklameres på ytelsen i sin helhet
etter aktuell og nærmere angitt lovgivning, dersom
garantien er begrenset, for eksempel ved at garanti­
en kun gjelder en del av ytelsen eller bare deler av ut­
bedringskostnadene dekkes av garantien.
Der markedsføringen forut for avtaleinngåelsen er
rettet til norske forbrukere, skal garantivilkårene være
utformet på norsk.
Før avtaleinngåelsen skal garantigiveren opplyse for­
brukeren om garantien og at forbrukeren har rett til å få
garantivilkårene utlevert. Når forbrukeren ber om det,
skal han eller hun motta garantivilkårene lesbart og lag­
ret på papir eller et annet varig medium som forbrukeren
råder over.
Nåværende kapittel II a, §§ 9 c, 9 d og 9 e blir nytt ka­
pittel II b, §§ 9 e, 9 f og 9 g.
§ 9 f skal lyde:
§ 9 f. Adgang til å bringe saker inn for Forbrukerombu­
det og Markedsrådet
Utenlandske myndigheter og organisasjoner som er
oppført på listen over godkjente institusjoner som i hen­
hold til EØS­avtalens bestemmelser offentliggjøres av
EU­kommisjonen i De Europeiske Fellesskapers Tiden­
de og i EØS­tillegget til dette, kan bringe sak inn for For­
brukerombudet og Markedsrådet med sikte på å få ned­
lagt forbud mot handling som nevnt i § 9 e.
§ 9 g første ledd skal lyde:
Departementet godkjenner norske myndigheter og or­
ganisasjoner som kan opptre som part i sak i andre EØS­
stater med sikte på å få nedlagt forbud mot handling som
nevnt i § 9 e. Departementet underretter EFTAs overvåk­
ningsorgan om de utpekte myndigheters og organisasjo­
ners navn og formål, med sikte på oppføring på listen
nevnt i § 9 f.

5. juni -- Voteringer
2002 307
§ 12 første ledd første, annet og tredje punktum skal lyde:
Markedsrådet kan forby en handling som rådet finner
er i strid med en bestemmelse gitt i eller i medhold av ka­
pittel I eller § 9 c, når det finner at inngrep tilsies av hen­
syn til forbrukerne, eller, i forhold til § 1 annet ledd av
hensyn til likestilling mellom kjønnene. Markedsrådet
kan også forby part for Markedsrådet å bruke vilkår som
nevnt i kapittel II eller som ikke oppfyller kravene i § 9 d,
eller foreta handlinger som tilsikter slik bruk. Markedsrå­
det kan videre forby en handling som strider mot bestem­
melser som nevnt i § 9 e første ledd, hvis handlingen er
foretatt i næringsvirksomhet i Norge og handlingen ska­
der forbrukernes kollektive interesse i en annen EØS­
stat.
§ 13 første ledd første punktum skal lyde:
Forbrukerombudet skal, ut fra hensynet til forbruker­
ne, føre tilsyn med at det ikke skjer markedsmisbruk i
strid med en bestemmelse gitt i eller i medhold av kapit­
tel I eller § 9 c.
§ 13 annet ledd skal lyde:
Forbrukerombudet skal også føre tilsyn med, og gjen­
nom forhandlinger med næringsdrivende eller deres or­
ganisasjoner bidra til, at vilkår som nevnt i kapittel II
eller som ikke oppfyller kravene i § 9 d, ikke nyttes til
skade for forbrukerne.
§ 13 tredje ledd skal lyde:
Forbrukerombudet kan på anmodning fra myndighet
eller organisasjon som nevnt i § 9 f, med sikte på å verne
forbrukernes kollektive interesser i en annen EØS­stat,
behandle saker vedrørende handlinger som nevnt i § 9 e
første ledd.
§ 13 sjette ledd første punktum skal lyde:
Med samtykke av Markedsrådets formann kan For­
brukerombudet forelegge for Markedsrådet en sak av
prinsipiell karakter knyttet til overtredelse av §§ 1­5 eller
§ 9 c, eller til overtredelse av forskrifter gitt i medhold av
lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting § 3­1
tredje ledd.
§ 16 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder vedtak etter §§ 12 og 14 som retter
seg mot overtredelse av bestemmelser i kapittel II a.
Nåværende første ledd annet, tredje og fjerde punk­
tum blir første ledd tredje, fjerde og femte punktum.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 14. desember 1973 nr. 61 om stats­
garanti for lønnskrav ved konkurs m.v. m.m.
I
I lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for
lønnskrav ved konkurs m.v. gjøres følgende endringer:
§ 6 skal lyde:
Når staten dekker krav etter garantien, trer den inn i
arbeidstakerens krav mot arbeidsgiveren og hans bo.
Dette gjelder selv om vilkårene for utbetaling av lønns­
garantien ikke forelå. Ved virksomhetsoverdragelse kan
staten også rette regresskrav mot den nye arbeidsgive­
ren, jf. arbeidsmiljøloven § 73 B nr. 1.
§ 7 skal lyde:
Arbeidstakere som tar arbeid for en arbeidsgiver som
de vet eller burde vite er ute av stand til å dekke de lø­
pende lønnsforpliktelser, kan nektes dekning. Dekning
kan også nektes dersom arbeidstakerne vet eller burde
vite at forutsetningen for et ansettelsesforhold eller an­
settelsesvilkår eller endring i en arbeidsavtale er at krav
helt eller delvis skal dekkes over statsgarantien.
Det samme gjelder dersom arbeidstakeren står i et
slikt forhold til arbeidsgiveren at dekning av kravet over
statsgarantien må anses som urimelig.
II
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dek­
ningsrett gjøres følgende endringer:
§ 7­11 fjerde ledd fjerde punktum skal lyde:
Har arbeidstakeren ikke fått annet arbeid, kan divi­
dende bare kreves dersom arbeidstakeren innen 14 dager
har meldt seg hos arbeidsformidlingen som arbeids­
søker, forutsatt at vedkommende har hatt mulighet til det.
Dividende kan ikke kreves dersom arbeidstakeren ikke
tar imot tilbud om passende arbeid.
§ 9­3 første ledd nr. 1 første og annet ledd skal lyde:
Etter de fordringer som er nevnt i § 9­2, skal følgende
fordringer dekkes:
1) Fordring på lønn eller annet arbeidsvederlag i skyld­
nerens tjeneste, unntatt :
a) vederlag som tillitsmann når skyldneren er en
sammenslutning eller en stiftelse,

5. juni -- Voteringer 2002
308
b) vederlag til arbeidstaker som har hatt eierandel i
virksomheten på minst 20 prosent,
c) vederlag til arbeidstaker som har vært daglig
leder,
d) vederlag til arbeidstaker som har vært styremed­
lem, unntatt arbeidstakernes valgte representan­
ter.
Unntakene etter bokstavene b­d omfatter vederlag
som er opptjent mens arbeidstakeren var i slik posisjon.
Vederlag etter bokstav b og d kan likevel gis fortrinnsrett
dersom arbeidstakeren sannsynliggjør at han ikke har
hatt vesentlig innflytelse over driften i virksomheten.
§ 9­3 første ledd nr. 2 første ledd skal lyde:
2) Fordring på opptjent feriegodtgjøring for inntil 30
måneder som tilkommer arbeidstaker som ikke
omfattes av nr 1 a­d.
III
1. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
2. Loven gjelder bare for boer der begjæring om kon­
kurs kommer inn til skifteretten etter lovens ikrafttre­
delse, for forsikringsselskaper og banker der vedtak
om å sette institusjonen under offentlig administra­
sjon treffes etter dette tidspunkt, insolvente dødsboer
der dødsfallet finner sted etter dette tidspunkt og
insolvente selskaper der kjennelse om tvangsavvik­
ling i medhold av aksjeloven § 16­15 og allmenn­
aksjeloven § 16­15 er avsagt etter dette tidspunkt.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endring i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern
og arbeidsmiljø m.v. (informasjon om ledige stillinger)
I
I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeids­
miljø m.v. skal ny § 55 G lyde:
Arbeidsgiver skal informere arbeidstakerne om ledige
stillinger i virksomheten.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om fortrinnsrett og ventelønn for
arbeidstakere ved Arbeidsforskningsinstituttet
§ 1 Formål
Formålet med denne loven er å gi overgangsbestem­
melser for arbeidstakernes rettigheter i forbindelse med
omdanning av forvaltningsorganet Arbeidsforsknings­
instituttet til aksjeselskap.
§ 2 Lovens virkeområde
Denne loven gjelder for ansatte i forvaltningsorganet
Arbeidsforskningsinstituttet som, ved omdanning av in­
stituttet til aksjeselskap, går over til dette aksjeselskapet.
§ 3 Fortrinnsrett til ny stilling. Ventelønn
Tjenestemannsloven § 13 nr. 2 til nr. 6 om fortrinns­
rett til annen statsstilling og rett til ventelønn skal gjelde
for arbeidstakere som blir oppsagt av grunner som nevnt
i tjenestemannsloven § 13 nr. 1 bokstavene a, b og c, og
som var omfattet av disse bestemmelsene før overgan­
gen. Eventuelle ventelønnskostnader skal dekkes av sel­
skapet selv gjennom refusjonsplikt.
§ 4 Ikrafttredelse og opphør
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Lo­
ven opphører å gjelde tre år senere.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.

5. juni -- Voteringer
2002 309
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Hans Kristian Hogsnes på vegne av
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Torbjørn Andersen på vegne
av Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 4, fra Karin Andersen på vegne av Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
lovforslag slik at riksmeglingsmannen kan påby en or­
ganisasjon å sende meglingsforslaget til uravstemning
og at det bør være lovfestet fredsplikt i avstemnings­
perioden.»
Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortingen ber Regjeringen fremme nødvendige
lovforslag slik at den enkelte bedriftsklubb selv gjen­
nom uravstemning kan godta eller motsette seg ar­
beidsnedleggelse som er bestemt sentralt.»
Forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere nær­
mere om någjeldende ordning med plassoppsigelse
som vilkår for iverksettelse av streik/lockout bør end­
res til et system med konfliktvarsel etter svensk møn­
ster.»
Forslagene blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister
m.m.
I
I lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister gjøres føl­
gende endringer:
§ 10 nr. 1 og 2 skal lyde:
1. Arbeidsretten skal bestå av en formann, en nestfor­
mann og fem andre medlemmer.
2. Arbeidsrettens formann og nestformann er embets­
menn. De øvrige fem medlemmene og minst to vara­
medlemmer for hvert av rettens sju medlemmer opp­
nevnes av Kongen for tre år. Fire medlemmer med
varamedlemmer oppnevnes etter innstilling som i
§ 11 bestemt.
§ 10 nr. 3 annet ledd skal lyde:
Arbeidsrettens formann og nestformann skal dessuten
oppfylle de betingelser som er foreskrevet for høyeste­
rettsdommere. Det tredje medlem som det ikke avgis inn­
stilling om etter § 11, må ikke inneha sådan stilling eller
sådant verv, at han kan betraktes som representant for
noen av partene.
§ 27 a nr. 2 tredje ledd og ny nr. 3 skal lyde:
Riksmeglingsmannen kan la en kretsmeglingsmann
eller en efter § 27, annet ledd, opnevnt meglingsmann
foreta undersøkelser eller megling som foran nevnt. Har
en kretsmeglingsmann eller særskilt meglingsmann opp­
nevnt etter § 27 annet ledd ledet meglingen, skal han
snarest mulig sende riksmeglingsmannen beretning om
saken. Denne skal inneholde det endelige meglingsfor­
slag, hvis sådant er fremsatt.
3. Vedtak etter dette kapitlet truffet av riksmeglings­
mannen eller annen meglingsmann oppnevnt etter
loven her, kan ikke påklages.
§ 29 nr. 2 femte ledd skal lyde:
Hvis det nedlegges forbud mot arbeidsstans i tvist
hvor kommune, fylkeskommune eller sammenslutning av
slike er part, jf. kommuneloven § 28, kan riksmeglings­
mannen samtidig bestemme at de frister som følger av
tjenestetvistloven § 14 tredje ledd og § 17 første og annet
ledd skal gjelde for meglingen.
Nåværende § 29 nr. 2 femte ledd blir nytt sjette ledd.
§ 29 ny nr. 3 skal lyde:
3. Riksmeglingsmannen kan overlate til en annen
meglingsmann oppnevnt etter § 27 første eller annet
ledd å forby arbeidsstans etter reglene i nr. 2.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet
§ 35 nr. 6 til 9 og nye nr. 10 og 11 skal lyde:
6. Dersom et meglingsforslag underkastes avstemning,
skal meglingsmannen i samråd med partene sette
frist for når avstemningsresultatet skal foreligge.
7. Partene skal gi meglingsmannen skriftlig melding om
forslaget vedtas eller forkastes. Forkastes det, skal
meldingen gi opplysning om antallet av stemmer for
og imot forslaget og om antallet av stemmeberetti­
gede.
8. Dersom meglingsforslaget forkastes og melding om
arbeidsoppsigelse etter § 28 nr. 1 står ved lag, kan
arbeidsoppsigelsen iverksettes med 4 dagers varsel
mellom partene. Partene kan i tariffavtale avtale kor­
tere frist.
9. Finner meglingsmannen at en konfliktsituasjon bør
løses under ett for flere fag, kan meglingsmannen

5. juni -- Voteringer 2002
310
foreslå at meglingsforslag for disse fag skal regnes
som en helhet, således at avgjørelsen av om forsla­
gene er vedtatt, skal treffes på grunnlag av det sam­
lede antall stemmer og stemmeberettigede i de fag
som på denne måte er slått sammen. Før meglings­
mannen foreslår samlet avstemning over meglings­
forslag, skal meglingsmulighetene være uttømt. Et
fag kan ikke tas med i en samlet avstemning hvis
tariffpartene motsetter seg det.
10. Intet må offentliggjøres om avstemningsresultatene,
før meglingsmannen har kunngjort hovedresultatet.
11. For avstemninger som gjelder sjøfolk i utenriks fart,
kan reglene i nr. 4 og nr. 5 tillempes ved tariffavtale
mellom partene eller, hvis sådan avtale ikke er opp­
rettet, etter riksmeglingsmannens nærmere bestem­
melse.
Presidenten: Til § 5 nr. 7 tredje punktum foreligger et
forslag, nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, og det voteres først over forslaget. Presidenten
regner med at Venstre støtter dette forslaget. -- Det bekref­
tes.
Forslaget lyder:
Ǥ 35 nr. 7 tredje punktum skal lyde:
Dersom avstemningsresultatet ikke foreligger in­
nen fristen, anses meglingsforslaget som vedtatt.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti bifaltes med 43 mot 35 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.52.23)
Presidenten: Det voteres så over komiteens innstilling
til § 35 nr. 6 til 9 og nye nr. 10 og 11.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 36 nr. 1 blir § 36.
§ 36 nr. 2 oppheves.
§ 38 annet og tredje ledd og nytt fjerde ledd skal lyde:
Riksmeglingsmannen, så vel som den meglingsman­
nen som har behandlet saken, kan når som helst gjenopp­
ta meglingen.
Er det gått en måned etter at meglingen ble sluttet,
uten at tvisten i mellomtiden er løst, skal meglingsman­
nen gjenoppta kontakt med partene med henblikk på å få
avsluttet konflikten. Er et meglingsforslag til behandling
hos partene, skal meglingsmannen vente til behandlingen
er avsluttet.
Om partenes plikt til å møte til megling gjelder regle­
ne i § 21 nr. 1 og 2 tilsvarende.
II
I lov 19. desember 1952 nr. 7 om lønnsnemnd i ar­
beidstvister skal § 2 lyde:
Rikslønnsnemnda skal ha en formann og åtte andre
medlemmer.
Formannen og fire medlemmer, med personlige vara­
menn, blir oppnevnt av Kongen for tre år. Ett av medlem­
mene skal representere arbeiderinteresser, og ett ar­
beidsgiverinteresser. I tillegg utpeker partene i den en­
kelte tvist hver to medlemmer av nemnda, med unntak for
saker etter tjenestetvistloven § 26 og § 26 a der partene i
den enkelte tvist hver utpeker ett medlem av nemnda. Ut­
peker en part ikke sine medlemmer innen den frist som
formannen har satt, blir medlemmene oppnevnt av ved­
kommende departement.
Ved avgjerd av nemnda stemmer ett medlem fra arbei­
dersiden og ett fra arbeidsgiversiden. Ett av medlemme­
ne som er utpekt av partene i den enkelte tvist stemmer,
med mindre han med samtykke av det faste medlem for
vedkommende partsinteresser overfører sin stemmerett
til denne. Partene skal ved utpekingen bestemme hvilke
av medlemmene som skal stemme.
Med partenes samtykke kan formannen i Rikslønns­
nemnda avgjøre at nemnda i en tvist blir satt med tre
medlemmer og med ham selv eller ett av de andre faste
medlemmer som ikke representerer partsinteresser, som
formann. Partene i tvisten utpeker ett medlem hver.
III
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Karin Andersen på vegne av Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslag nr. 2, fra Per Sandberg på vegne av Frem­
skrittspartiet
Forslaget fra Fremskrittspartiet lyder:
«Stortinget ber Regjeringen arbeide for at man i FN
starter arbeidet med en revisjon og fornying av flykt­
ningkonvensjonen.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

5. juni -- Voteringer
2002 311
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til lov:
A .
L o v
om endringer i utlendingsloven
I
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres føl­
gende endringer:
§ 11 tredje ledd skal lyde:
Utlending som søker om fornyelse av arbeidstillatelse
eller oppholdstillatelse som kan fornyes, kan få fortsatt
opphold på samme vilkår inntil søknaden er avgjort og
har rett til dette dersom utlendingen søker senest en må­
ned før tillatelsen utløper.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 16 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Kongen kan ved forskrift gi utfyllende regler om vilkå­
rene for å anses som flyktning.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 67 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.54.05)
Videre var innstillet:
§ 21 annet ledd skal lyde:
Utlendingsdirektoratet avgjør også om den som gis
innreisetillatelse som overføringsflyktning, jfr. § 22, skal
gis status som flyktning. Når dette avgjøres etter inn­
reise, skal direktoratet legge tilbørlig vekt på om søkeren
hadde grunn til å regne med å bli behandlet som flykt­
ning.
Presidenten: Til annet punktum foreligger et avviken­
de forslag. Det er forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
Ǥ 21 annet ledd annet punktum skal lyde:
Når dette avgjøres etter innreise, skal direktoratet i
slike saker innvilge status som flyktning dersom søker
hadde grunn til å regne med å bli behandlet som dette.»
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til § 21 første punktum bifaltes
enstemmig.
2. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til § 21 annet punktum og forslaget fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet bifaltes innstillingen
med 62 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.54.49)
Videre var innstillet:
§ 48 første ledd annet punktum skal lyde:
For utlending som omfattes av EØS­avtalen eller
EFTA­konvensjonen, er det gitt særlige regler i kapittel 8.
Overskriften til kapittel 8 skal lyde:
Kapittel 8. Særlige regler for utlendinger som omfat­
tes av Avtale om Det europeiske økonomiske samar­
beidsområde (EØS­avtalen) og Konvensjon om oppret­
telse av Det europeiske Frihandelsforbund (EFTA­kon­
vensjonen)
§ 50 første til tredje ledd skal lyde:
Utlending som omfattes av EØS­avtalen eller EFTA­
konvensjonen, kan uten tillatelse reise inn i riket og ta
opphold eller arbeid her i inntil tre måneder, eller inntil
seks måneder dersom utlendingen er arbeidssøkende.
Opphold i annet nordisk land kommer ikke til fradrag
ved beregning av oppholdstiden.
Utlending som nevnt i EFTA­konvensjonen vedlegg K,
jf. Tillegg 1 artikkel 16 (b)(ii) kan uten tillatelse reise inn
i riket og yte tjenester i inntil 90 arbeidsdager pr. kalen­
derår.
Utlending som omfattes av EØS­avtalen eller EFTA­
konvensjonen og som tar opphold eller arbeid i riket ut­
over tidsperiodene nevnt i første ledd, må ha oppholdstil­
latelse. Utlending som nevnt i annet ledd som yter tjenes­
ter utover 90 arbeidsdager pr. kalenderår, må ha ar­
beidstillatelse etter bestemmelsene i kapittel 2. Kongen
kan ved forskrift fastsette unntak fra kravet om opp­
holdstillatelse og gi regler om plikt til å gi melding til
myndighetene.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt
femte ledd.
§ 51 første ledd skal lyde:
Utlending som omfattes av EØS­avtalen eller EFTA­
konvensjonen med unntak av utlending som nevnt i § 50
annet ledd, har etter søknad rett til oppholdstillatelse der­
som reisedokumentet søkeren er innreist på legges frem,
og det dokumenteres at søkeren
a) er arbeidstaker som er omfattet av lov 27. november
1992 nr. 112 om gjennomføring i norsk rett av EØS­
avtalens vedlegg V punkt 2 (rådsforordning (EØF)
nr. 1612/68) om fri bevegelighet for arbeidstakere
m.v. innenfor EØS,
b) skal drive ervervsvirksomhet eller skal være yter
eller mottaker av tjenester i riket,
c) oppebærer tilstrekkelige faste periodiske ytelser eller
har tilstrekkelige egne midler, og søkeren omfattes

5. juni -- Referat 2002
312
av en sykeforsikring som dekker alle risikoer under
oppholdet i Norge, eller
d) er utdanningssøkende og opptatt ved en godkjent ut­
danningsinstitusjon. Det er et vilkår at formålet med
oppholdet hovedsakelig er å gjennomføre en yrkes­
rettet utdanning, at søkerens underhold er sikret og at
søkeren avgir en erklæring om det, og at søkeren er
omfattet av en sykeforsikring som dekker alle risiko­
er under oppholdet i Norge.
§ 57 første ledd første punktum skal lyde:
Ved innreise eller innen sju dager etter innreise i riket
kan det treffes vedtak om å bortvise utlending som om­
fattes av EØS­avtalen eller EFTA­konvensjonen,
§ 57 tredje ledd skal lyde:
Dersom sak om bortvisning etter første ledd ikke er
reist innen sju dager, kan utlending som omfattes av
EØS­avtalen eller EFTA­konvensjonen og som ikke har
oppholdstillatelse, bortvises etter vedtak av Utlendings­
direktoratet etter reglene i første ledd bokstav b, c eller d.
Kongen kan ved forskrift legge vedtaksmyndighet til po­
litimesteren eller den politimesteren bemyndiger.
§ 58 første ledd skal lyde:
Utlending som omfattes av EØS­avtalen eller EFTA­
konvensjonen, kan utvises når hensynet til offentlig or­
den eller sikkerhet tilsier det.
§ 58 tredje ledd skal lyde:
Utlending som omfattes av EØS­avtalen eller EFTA­
konvensjonen, kan også utvises når utlendingen ikke fyl­
ler vilkårene for opphold etter §§ 51 til 53.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kon­
gen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven
trer i kraft til forskjellig tid.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen om å klargjøre praksisen i
bosettingssaker ved forskrift som presiserer hva som kan
regnes som rimelighetsgrunner.
Presidenten: B blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
S a k n r . 7
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 13.55.