Forhandlinger i Odelstinget nr. 19 4. juni -- Verdipapirregisterloven O 2001--2002 2002 257 Møte tirsdag den 4. juni kl. 11.45 President: Å g o t V a l l e D a g s o r d e n (nr. 29) : 1. Innstilling fra finanskomiteen om lov om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) (Innst. O. nr. 47 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 39 (2001­ 2002)) 2. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i skatteloven (ny ettårsregel) (Innst. O. nr. 46 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 50 (2001­ 2002)) 3. Innstilling frå finanskomiteen om lov om endring av lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner mv. (omdanning av spareban­ ker til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap) (Innst. O. nr. 57 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 59 (2001­ 2002)) 4. Referat S t a t s r å d P e r ­ K r i s t i a n F o s s over­ bragte 7 kgl. proposisjoner (se under Referat). S a k n r . 1 Innstilling fra finanskomiteen om lov om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) (Innst. O. nr. 47 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 39 (2001­ 2002)) Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­ denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­ tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 mi­ nutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte med inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og etter inn­ legg fra medlemmer av Regjeringen. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Heidi Larssen (H) (ordfører for saken): Først må jeg få lov til å rette opp en skrivefeil i innstillingen. På side 56, annen spalte, under kapittel 3, står det «§ 3­11». Det riktige skal være «§ 3­1» -- det sier seg selv at 1 kommer før 11. Det er tre hovedelementer i den saken vi skal behand­ le nå: For det første er det forslag til ny lov om verdipapir­ register med opphevelse av dagens monopol for Verdi­ papirsentralen, som erstattes med et konsesjonskrav for virksomheter organisert som allmennaksjeselskap. For det andre er det omdannelse av Verdipapirsentra­ len til allmennaksjeselskap, forslag om salg av selskapet og opprettelse av et finansmarkedsfond av deler av denne salgsgevinsten sammen med de 90 mill. kr fra salget av Børsen. For det tredje er det endringer i verdipapirhandelloven med bl.a. forslag om å senke flaggegrensen fra 10 pst. til 5 pst. For å begynne med forslag til ny lov: Det er en en­ stemmig komite som støtter hovedintensjonene i loven, nemlig å legge til rette for en sikker, ordnet og effektiv registrering av finansielle instrumenter og rettigheter til slike. Det er av sentral betydning for tilliten til verdipa­ pirmarkedet at investorene faktisk får levert de finansiel­ le instrumentene som erverves, og at ikke andre kan kre­ ve rett til de samme instrumentene i ettertid. Flertallet i komiteen -- samarbeidspartiene, Arbeiderpartiet og Frem­ skrittspartiet -- er også enig i at monopolet til Verdipapir­ sentralen avvikles og erstattes med et konsesjonskrav. Og flertallet -- nå riktignok noe mindre, bestående at samarbeidspartiene og Fremskrittspartiet -- går også inn for at verdipapirregistre skal være organisert som all­ mennaksjeselskap, og dermed også at Verdipapirsentra­ len blir omdannet til aksjeselskap. Verdipapirsentralen og det norske verdipapirmarkedet står overfor viktige utfordringer, bl.a. som følge av økt kapitalflyt over grensene og den teknologiske utfordrin­ gen. Opphevelse av monopolet vil legge til rette for at norske verdipapirregistre kan møte disse utfordringene, og det vil legge bedre til rette for mer effektive løsninger enn i dag. Det er noe underlig -- og så vidt jeg kan skjønne, et linjeskifte -- at Arbeiderpartiet ikke går inn for aksjesel­ skapsmodellen og omdanning av Verdipapirsentralen. For det er nøyaktig den samme begrunnelsen for å om­ danne Verdipapirsentralen som det var for å omdanne Børsen. Og det gikk jo som kjent Arbeiderpartiet inn for. Det er fristende å sitere litt fra flertallsmerknadene i innstillingen til børsloven: «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at forslaget om omgjøring av Oslo Børs til et aksjesel­ skap anses som vesentlig for å sette institusjonen i stand til å konkurrere effektivt om investorer og utste­ dere.» Det heter videre: «Flertallet vil vise til at nasjonale monopoler for­ svinner dels som følge av teknologiske endringer som berører børsvirksomheten direkte, og dels som følge av en sterkere tendens til internasjonalisering av fi­ nansmarkedet.» Og flertallet sier videre at «Oslo Børs er blitt hengende etter i denne utviklingen, blant annet som følge av en foreldet organisasjons­ form.» Hvis vi bytter ut «børs» med «verdipapirregistre», er argumentasjonen helt lik. Det er de samme problemstil­ linger VPS har nå, som Børsen hadde da. 19 4. juni -- Verdipapirregisterloven 2002 258 Hva som får Arbeiderpartiet til å mene noe annet nå enn den gang, kan man jo bare lure på. Konkurransen, den teknologiske utviklingen og internasjonaliseringen har i hvert fall ikke blitt mindre på disse halvannet årene. På et par punkter til i loven er det uenighet i komiteen. Det ene er reglene for forvalterregistrering. Forvalter­ registrering innebærer at investors beholdning av finan­ sielle instrumenter er registrert på konto i forvalters navn -- altså ikke i eget. Først vil jeg presisere at det foreslås strengere regler enn etter dagens regelverk for hvem som kan opptre som forvalter, forvalteres opplys­ ningsplikt og hvilke sanksjoner som skal kunne anven­ des overfor forvaltere som ikke oppfyller sine forplik­ telser. Jeg vil også understreke at forvaltere har den samme opplysningsplikt overfor myndighetene som re­ gisteret har. Hele komiteen er enig med departementet om fort­ satt å tillate forvalterregistrering av utenlandske inves­ torers innehav av finansielle instrumenter. Flertallet -- samarbeidspartiene og Fremskrittspartiet -- ønsker også å åpne for forvalterregistrering av norske investorers innehav av alt annet enn aksjer. Det kan være gode praktiske grunner for at man overlater forhold knyttet til investeringer til en forvalter, ikke minst fordi flere og flere -- også nordmenn -- investerer i flere og flere land. Og hvis det ikke er særlig tungtveiende grunner, bør vi ikke ha andre regler i Norge enn det som er van­ lig i utlandet, og vi bør ikke ha andre regler for nord­ menn enn for utlendinger. Når det gjelder om det bør tillates forvalterregistrering av norske investorers innehav av aksjer, er vi enig med departementet i at det bør utredes nærmere, da det kan være tungtveiende grunner for ikke å tillate det. Det prin­ sipielle utgangspunktet bør imidlertid være at det ikke skal skilles mellom utenlandske og norske investorer. Derfor har også samarbeidspartiene bedt departementet vurdere om likestillingen kanskje bør føre til et forbud mot all forvalterregistrering i Norge. Men det skal altså meget sterke argumenter til for det. Det neste spørsmålet hvor det er uenighet, er spørsmå­ let om innsyn i registrene. Innledningsvis peker komiteen på at det er blitt større åpenhet i finansmarkedene den siste tiden, og at det kan være gode grunner for at all­ mennheten får vite hvem som eier viktige verdier i sam­ funnet. Flertallet -- samarbeidspartiene og Fremskrittspartiet -- peker på at full innsynsrett ikke er vanlig internasjonalt og således kan bli en konkurranseulempe både for det norske verdipapirmarkedet, for det norske finansmarke­ det som sådant og for konkurransen mellom aktørene i fi­ nansmarkedet. Derfor ønsker vi å videreføre gjeldende regler om begrenset innsyn i verdipapirregisteret, men ber samtidig departementet vurdere nærmere noen spørs­ mål knyttet til innsyn for å se om det bør åpnes for større åpenhet. Flertallet går altså inn for å omdanne Verdipapirsen­ tralen til et allmennaksjeselskap og så selge det. Salget av Verdipapirsentralen vil utgjøre et ikke ube­ tydelig beløp. Finansdepartementet har, etter å ha innhentet uttalelse fra Justisdepartementet, foreslått at bokført verdi av sel­ skapet -- rundt 100 mill. kr -- ikke går inn i statskassen, men tilføres et finansmarkedsfond. Resten av salgssum­ men kan gå inn i statskassen. Dette er samarbeidspartiene og Senterpartiet enig i. Fremskrittspartiet ønsker at hele salgssummen skal overføres til finansmarkedsfondet, og Arbeiderpartiet og SV hadde nok foretrukket at hele summen kunne overfø­ res til statskassen, men tar Justisdepartementets uttalelse til etterretning. Avkastningen av midlene i finansmarkedsfondet skal anvendes til forskning, utdanning og allmenn informa­ sjon knyttet til finansmarkedene. Flertallet ber departe­ mentet ta særlig hensyn til behovet for økt kunnskap om aksjemarkedet generelt og aksjesparing spesielt. Flertallet er ikke helt fornøyd med departementets for­ slag til styresammensetning. Vi ber derfor departementet sørge for en bredere representasjon i styret, hvor både de store aktørene på markedet, aksjespareforeninger o.l. og forskningsmiljøene får plass, og hvor ingen gruppering får flertall. Til slutt: Departementet foreslår i samme proposisjon enkelte endringer i verdipapirhandelloven, hvor det vik­ tigste er å senke flaggegrensen fra 10 pst. til 5 pst., dvs. at investorer må melde fra til Børsen hvis de erverver mer enn 5 pst. av aksjene i et selskap. En enstemmig komite støtter dette forslaget, som gjør at vi kommer på linje med de andre nordiske landene og de fleste EØS­landene. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ranveig Frøiland (A): Når det gjeld monopolet, går Arbeidarpartiet inn for å oppheva det, det sa saksordføra­ ren greitt. Så var saksordføraren veldig overraska over at Ar­ beidarpartiet ikkje var med på å villa gjera Verdipapir­ sentralen til eit AS. Vi har verkeleg diskutert det nøye igjennom, og vi stilte faktisk spørsmål til finansministe­ ren om å få argument for å gjera det eller framleis halda på ein stiftelse. Og då skriv finansministeren i eit brev til komiteen: «Departementet har ikke informasjoner som tyder på at VPS er «lite effektivt, ikke ivaretar sikkerheten eller på andre måter ikke er velfungerende» i forhold til sin nåværende virksomhet og organisasjon.» Og det er klart at når vi ikkje får eitt argument frå fi­ nansministeren for korfor Verdipapirsentralen må gjerast til eit AS, meiner vi faktisk at med ein stiftelse kan over­ skotet verta kanalisert tilbake igjen til brukarane i form av lågare prisar, og det går ikkje an i eit aksjeselskap. Så det er ingen argumentasjon i proposisjonen som tilseier at her bør ein laga eit AS, dette kan ein vareta på den må­ ten som ein gjer med ein stiftelse i dag. Så har eg lyst til å stilla saksordføraren eit anna spørs­ mål, og det går på openheit i eit demokratisk samfunn, kven i samfunnet som eig kva verdipapir. Eg må seia at eg skjønar ikkje at ikkje regjeringsfraksjonen kunne vera 4. juni -- Verdipapirregisterloven 2002 259 med på forslaget om å be Regjeringa sjå på reglar i for­ hold til dette med openheit for offentleg innsyn i verdipa­ pirregistera. Eg trur ikkje vegen fram er å halda det luk­ ka, eg trur vegen vidare er openheit, og då må vi finna reglar for det. Og det skuffar meg at ikkje regjeringsfrak­ sjonen er med på det. Heidi Larssen (H): Ranveig Frøiland sa at de ikke hadde fått noen argumenter fra finansministeren for å omdanne Verdipapirsentralen til et aksjeselskap og åpne for at aksjeselskapsmodellen blir det normale i denne sammenhengen. Da tror jeg ikke de har lest godt nok, og heller ikke lest godt nok de papirene som foreligger fra departementet. Vi vet jo at verdipapirmarkedet står over­ for viktige utfordringer, ikke minst som følge av kapital­ flyten og teknologiske utfordringer, og det er helt klart at aksjeselskapsmodellen er mye mer effektiv i å legge til rette for løsninger som kan ta inn i seg disse utfordringe­ ne man står overfor. Det var akkurat det samme man sa i forbindelse med børsloven. Flertallet, som Arbeiderpar­ tiet var med i, så vidt jeg kan lese av innstillingen, mente også at Verdipapirsentralen burde omgjøres til et aksje­ selskap den gangen. Når det så gjelder åpenhet, mener vi nok at vi bør ha samme regler for innsyn i verdipapirregistrene som de som gjelder i utlandet, og at vi ikke har andre regler i Norge enn man har andre steder. Det er for at vi skal ha de samme konkurransebetingelsene her som andre har. Men, som sagt, vi har også bedt departementet vurdere nærmere noen spørsmål knyttet til innsyn, bl.a. i obliga­ sjoner, hvor det kan være grunner til å ha en noe større åpenhet enn det vi har i dag. Siv Jensen (FrP): Da Stortinget før valget behandlet børsloven, en tilsvarende sak som denne, hvor man skul­ le omdanne Oslo Børs til aksjeselskap, var dommen fra lovavdelingen en helt annen enn den er nå knyttet til hvordan man skulle håndtere salgsvederlaget, og i hvil­ ken grad staten kunne konfiskere vederlaget. Da var Høyre enig med Fremskrittspartiet i at det var urimelig at staten krevde inn disse midlene enten de hadde adgang til det eller ikke. I denne saken har lovavdelingen kommet til en annen konklusjon, nemlig at man ikke kan trekke inn hele vederlaget, og så argumenteres det meget grun­ dig med hvordan man kan utmåle det man kaller «erstat­ ning», altså hvor mye penger man kan fordele til et fond, og hvor mye penger staten da eventuelt kan ende opp med. Jeg syns at det minner betydelig om prinsippløshet fra Høyres side når de i løpet av et drøyt år kan ha endret oppfatning så dramatisk i et spørsmål som jeg anser for å være prinsipielt. Gjennom hele lovavdelingens betenkning driver man altså og leter etter argumenter for hvordan man kan hente penger inn i statskassen. Da blir mitt spørsmål til Heidi Larssen om det er slik at også hun mener at dette er mid­ ler som statskassen har behov for, eller om det kanskje kunne hende at disse midlene gjennom å bli brukt til å styrke finansmarkedsfondet i større grad ville bidra til en raskere utvikling av det man ønsker å oppnå gjennom etableringen av dette fondet, og den kompetansespred­ ningen som faktisk ligger i intensjonene bak fondet. Jeg syns dette vitner om prinsippløshet, og jeg kunne godt tenke meg å høre Heidi Larssens forklaring på hvor­ dan Høyre i løpet av ett år har endret syn så totalt. Heidi Larssen (H): Det er riktig, som representanten Siv Jensen sa, at Høyre sammen med Fremskrittspartiet i forbindelse med børsloven gikk inn for at hele provenyet fra salg av børsen skulle gå inn i et finansmarkedsfond. Det ble det ikke flertall for. Flertallet ønsket at 90 mill. kr skulle kunne brukes i dette finansmarkedsfon­ det. Vi tar til orientering at det faktisk var et flertall som ville noe annet enn vi ville da. Derfor synes vi det er helt greit det Justisdepartemen­ tet nå sier, at den bokførte verdien av selskapet, altså rundt 100 mill. kr, går inn i dette fondet sammen med de 90 mill. kr fra børsfondet. Resten av salgssummen går da inn i statskassen. Hvis vi ser på merknadene, finner vi at det er det som det er flertall for i denne saken, og det sy­ nes vi er et helt rimelig kompromiss også nå. Øystein Djupedal (SV): Hvis det er mulig å si at det har kommet noe positivt ut av 11. september, er det bl.a. det at det i stigende grad verden over nå er et ønske om større grad av innsyn i hemmelige konti og i forvaltning av penger. Dette har gjort at veldig mange land nå revur­ derer sin lovgivning knyttet til både muligheten til for­ valterregistrering og også muligheten til å ha hemmelige konti i skatteparadiser osv. Skatteparadiser ligger langt utenfor denne saken, så det skal jeg ikke komme inn på. Men det som forbauser meg veldig, er at her velger Regjeringen og stortingsflertallet å gå i helt motsatt ret­ ning av det man burde ha gjort. Man tillater her forvalter­ registrering, som i praksis betyr at en investor kan være skjult for offentligheten, men også for det selskapet man velger å investere penger i -- så langt med unntak av ak­ sjer, men ellers skal alle mulige andre tenkelige verdipa­ pirer kunne være hemmelige. Den internasjonale trenden er faktisk motsatt, og som det -- forbilledlig -- står i et brev fra finansminister Per­ Kristian Foss til Arbeiderpartiets stortingsgruppe 6. mai -- og nå er vi på det som heter «Financial Action Task Force», som er en arbeidsgruppe for å komme økono­ misk kriminalitet til livs: «Ett av temaene under den pågående revisjonen av anbefalingene er økt gjennomsiktighet i verdipapir­ registreringen og identifiseringen av reelle eiere av verdipapirer.» Grunnen til dette er åpenbar: Det er fordi at det å være skjult eier i seg selv kan bety at enten er det økonomisk kriminalitet bak, eller så er det selvfølgelig usikkerhet rundt dette. Det som da er min utfordring til sakens ordfører, er: Den eneste begrunnelsen som står for hvorfor dette skal være sånn, så langt jeg klarer å oppfatte det, er at man mener at det sentrale argumentet for forvalterregistrering er at dette er vanlig internasjonalt. Det betyr at man har 4. juni -- Verdipapirregisterloven 2002 260 ingen nasjonale, substansielle politiske argumenter for hvorfor dette hemmeligholdes og skal videreføres. Sam­ tidig som Per­Kristian Foss og den norske regjering altså sitter og diskuterer åpenhet rundt forvalterregistrering in­ ternasjonalt, går man her mange, mange skritt tilbake, skritt som man advarer mot fra Økokrim og fra Kredittil­ synet -- fra alle kompetente norske miljøer advarer man mot dette. Heidi Larssen (H): Representanten Djupedal sier at man går mange skritt tilbake. Det er jo ikke riktig. Jeg må få lov til å presisere at det foreslås strengere regler enn dagens regelverk for hvem som kan opptre som for­ valter, forvalters opplysningsplikt og hvilke sanksjoner som skal benyttes overfor dem. Jeg vil også understreke, som jeg også gjorde i mitt innlegg, at forvaltere har den samme opplysningsplikten overfor myndighetene som registeret har. Så en kan si at noe verre er det ikke, det er kanskje litt mer tungvint. Det jeg synes er litt spesielt med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er at man tillater forvalterregis­ treringer av utenlandske investorer, men ikke av norske. Man forskjellsbehandler dem, og det synes jeg kanskje er litt spesielt. For det kan, som jeg sa, også være gode, praktiske grunner til at man overlater -- også for norske investorer -- forhold knyttet til investeringer til en forval­ ter fordi man ofte investerer i flere og flere land, og at det kan være greit og praktisk, faktisk, å ha noen til å ordne opp for seg. Vi i samarbeidspartiene har også sagt at vi ber depar­ tementet vurdere om denne likestillingen av norske og utenlandske investorer bør føre til et forbud mot all for­ valterregistrering hvis det også er trenden det går i inter­ nasjonalt. Så hvis det internasjonale markedet går mot et forbud mot forvalterregistrering, synes jeg det er rimelig at vi følger opp det her. Men jeg synes kanskje det mest merkelige i denne saken er at man gjør forskjell på nors­ ke og utenlandske investorer i Norge. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Ranveig Frøiland (A): Først vil eg få gjera merksam på at det på side 47 i innstillinga er nokre ord for mykje i komitemerknaden frå Arbeidarpartiet og SV, der det står at «Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti tar til et­ terretning at Justisdepartementet har vurdert loven slik at ikke hele vederlaget for salg av VPS kan over­ føres statskassen. Disse medlemmer understreker at Sosialistisk Venstreparti ville foretrukket ...» Orda «understreker at Sosialistisk Venstreparti» kan strykast, og ordlyden vert då: «Disse medlemmer ville foretrukket ...» -- Vi har ikkje rydda godt nok i komiteen, dessverre, men vi gjer det no. Når det gjeld monopol og omorganisering til AS, går Arbeidarpartiet òg inn for å avvikla monopolet og erstat­ ta dette med konsesjonskrav. Vi ønskjer likevel ikkje å omdanna Verdipapirsentralen til eit allmennaksjeselskap. Fleire av høyringsinstansane er òg i tvil om den nors­ ke verdipapirmarknaden er stor nok til at det er rom for fleire verdipapirregister. Det er derfor sannsynleg at sjølv om monopolet vert oppheva, vil det framleis berre vera eitt verdipapirregister i Noreg. I Arbeidarpartiet meiner vi derfor at dersom Verdipapirsentralen framleis faktisk vil vera eit monopol -- vi går inn for å oppheva det -- er det betre for alle praktiske føremål at selskapet er organi­ sert som ein stiftelse, der overskotet blir kanalisert tilba­ ke til brukarane i form av lågare prisar enn om det var eit aksjeselskap. Arbeidarpartiet meiner at å oppheva mono­ polet og opna moglegheit for andre aktørar i seg sjølv vil verka disiplinerande på Verdipapirsentralen. Som eg sa i ein replikk til saksordføraren, har vi stilt spørsmål til finansministeren om korleis Verdipapirsen­ tralen i dag fungerer, og eg siterer frå brevet igjen: «Departementet har ikke informasjoner som tyder på at VPS er «lite effektivt, ikke ivaretar sikkerheten eller på andre måter ikke er velfungerende» i forhold til sin nåværende virksomhet og organisasjon.» Det er klart at ein står overfor viktige utfordringar, som saksordføraren peika på, men det er ingen ting i dag som tilseier at dei ikkje kan klara dei utfordringane ved å vera ein stiftelse. For meg fortonar det seg som at ei om­ organisering til AS meir er eit ideologisk spørsmål enn at det er bruk for det i høve til praktiske behov som verdi­ papirregisteret har. Når det gjeld forvaltarregistrering, føreslår Regjeringa å tillata at utanlandske investorar framleis skal kunna re­ gistrera aksjar, obligasjonar og andre finansielle instru­ ment via ein forvaltar. Regjeringa føreslår vidare å opna for at norske investorar kan registrera obligasjonar, deri­ vat og andelar i verdipapirfond gjennom ein forvaltar. Vidare vil altså Regjeringa at forbodet mot forvaltar­ registrering av aksjar skal førast vidare, men dette må ut­ greiast nærare. Arbeidarpartiet meiner, i motsetning til Regjeringa, at det er tungtvegande grunnar til å gå mot ei utviding av moglegheita for å registrera finansielle instrument via ein forvaltar. Derfor har vi gått mot Regjeringas forslag. Vi vil heller ikkje opna for at norske investorar skal kunna registrera aksjar via forvaltar. Derfor er det unødvendig for vår del at dette vert utgreidd nærare. Det er viktig å veta kven som er den reelle eigaren for å ha tilsyn med verdipapirmarknaden. Auka bruk av for­ valtarar i registreringa av finansielle instrument vil gjera det vanskelegare å få oversikta over eigarforholda i ver­ dipapirmarknaden. Dette vil igjen gjera det vanskelegare å ha tilsyn med forbodet mot innsidehandel, meldeplikts­ reglane, forbodet mot marknadsmanipulasjonar, etterlev­ inga av reglane om flagging og tilbod i verdipapirhandel­ loven, kontroll med institusjonar under tilsyn som ban­ kar, forsikringsselskap og verdipapirforetak, eigarav­ grensingsreglar og kvitvasking. Vi meiner faktisk vidare at skattestyresmaktenes moglegheit til å ha kontroll òg vert svekt, og at moglegheitene for skatteunndraging kan auka. Det tek tid å innhenta informasjon hos forvaltar, og mange forvaltarar har problem med å halda oversikt over dei reelle eigarane. Eg har lyst til å visa til Økokrims høyringsutsegn, der dei seier: 4. juni -- Verdipapirregisterloven 2002 261 «Gjeldende forskrifter med direkte registrering av eier­ skapet er med på å gi en hurtig, effektiv og tilnærmet diskret behandling av slike saker. ØKOKRIM stiller seg tvilende til at dette vil kunne opprettholdes ved overgang til forvalterregistrering, selv om forvalterne etter utvalgets syn skal pålegges plikt til å opplyse om de reelle eiernes identitet.» Dette påpeikar altså Økokrim, og eg trur at det hadde vore bra dersom heile komiteen hadde sagt at dette er ei så stor innvending at vi bør prøva å vera forsiktige. Det gjer ikkje regjeringsfraksjonen, og dei får sjølvsagt støtte frå Framstegspartiet. Det finst ingen dokumentasjon på at registrering på namn i rettigheitsregister er byrdefullt eller kostbart. Så seier Regjeringa vidare: «Det sentrale argumen­ tet for forvalterregistrering er at dette er vanlig interna­ sjonalt.» -- Og då må vi gjera det som ein gjer interna­ sjonalt. Så spør vi igjen Regjeringa om desse forholda. Då får vi brev frå Regjeringa, der ein seier at FATF, der Noreg er medlem, no reviderer sine anbefalingar, og eit av temaa er at verdipapirmarknaden bør verta meir gjennomsiktig. Eg vil sitera frå brevet frå finans­ ministeren: «Ett av temaene under den pågående revisjonen av anbefalingene er økt gjennomsiktighet i verdipapir­ registreringen og identifiseringen av reelle eiere av verdipapirer. FATF har funnet at mangel på gjennom­ siktighet vedrørende eierskap og kontroll av ulike juri­ diske personer er et problem for etterforskningen av mistanker om hvitvasking. FATF mener at slikt mis­ bruk kan forhindres ved å øke nivået av «transparens» (gjennomsiktighet).» Arbeidarpartiet er heilt samd med Regjeringa i at Noreg bør støtta ei utviding av desse anbefalingane frå FATF, som vil bidra til å auka klårleiken og gjennomsik­ tigheita i verdipapirmarknaden. Men det er inkonsekvent av Regjeringa å støtta internasjonale reglar for å gjera ei­ garforholda i verdipapirmarknaden meir oversiktlege og klåre og samtidig føreslå nye reglar i Noreg som tilslører dette med eigarforholda. På bakgrunn av hendingane internasjonalt dei siste åra er det veldig vanskeleg å forstå at Regjeringa ønskjer å føreslå reglar som alle høyringsinstansar som driv med kriminalitetsnedkjemping, har gått imot. Her synest eg at ein skulle ha vore føre var. Det er ikkje noko grunnlag for å gjera dette no. Derfor har Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet sagt at dette er vi imot. Til slutt: I eit demokratisk samfunn er det veldig vik­ tig med openheit om eigarforholda i samfunnet, å kunna sjå kven som eig kva for verdipapir. Det er det veldig viktig at ein no får innsyn i. Derfor bør det opnast for of­ fentleg innsyn i verdipapirregistra. Då er det sjølvsagt behov for nokre køyrereglar for korleis dette skal funge­ ra. Eg hadde eit håp om at heile komiteen, heile Stortin­ get, kunne be Regjeringa koma tilbake med forslag til reglar, slik at offentlegheita skulle få eit innsyn i verdipa­ pirregistra. Eg må seia at eg er veldig overraska over at ein berre antydar at dette kan vera nødvendig. Her kunne ein sagt: Ja, dette er nødvendig -- dette vil vi vera med på. I eit demokratisk samfunn er det viktig med openheit, og det er viktig at ein kan begynna å sjå kven som eig kva. Eg tek opp forslaget frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, som står på side 55 i innstillinga. Presidenten: Ranveig Frøiland har tatt opp det forsla­ get hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Siv Jensen (FrP): I forrige replikkordskifte var re­ presentanten Frøiland veldig opptatt av å skape inntrykk av at Arbeiderpartiet var opptatt av brukerfinansieringen, at den skulle holdes lavest mulig, og det var begrunnel­ sen for at Arbeiderpartiet ikke ville gå over til et all­ mennaksjeselskap, men ville beholde stiftelsesformen. Men for å trekke denne oppfatningen om brukerne litt lenger: Hvordan har det seg da at Arbeiderpartiet synes det er helt rimelig at salgsprovenyet knyttet til omdan­ ningen, og derved salget, skal tilfalle statskassen, når man vet at dette salgsprovenyet er bygd opp basert på en virksomhet som i sin helhet har vært brukerfinansiert? Synes Ranveig Frøiland at det er rimelig at midler som er brukerfinansiert, bare helt uten grunn skal trekkes inn i statskassen, og hvordan harmonerer det med det hun selv sa for ikke veldig lenge siden om Arbeiderpartiets tilsy­ nelatende opptatthet av forbrukerne? Ranveig Frøiland (A): Eg gjentek, så godt eg kan, at i forhold til omorganiseringa til eit AS ser vi ikkje nokon tungtvegande argument for at ikkje Verdipapirsentralen kan vera ein stiftelse, slik som i dag, med omsyn til å gje­ ra det som er nødvendig for dei å gjera. Vi har ikkje noko ideologisk forhold til eit AS. Ein kan gjera det innafor stiftelsesforma, slik det er i dag, og når finansministeren faktisk òg seier at dette fungerer veldig fint, har vi ingen grunn til å omdanna, og då kan overskotet altså kanalise­ rast tilbake til brukarane. Når det gjeld det andre forholdet som representanten Jensen tek opp, seier vi at vi synest at det hadde vore ri­ meleg at dette gjekk inn i statskassa, men vi har ikkje noko forslag om det. Vi aksepterer det som fleirtalet gjer der, og kjem til å gå inn for det i lag med fleirtalet, for dei vurderingane som Justisdepartementet har gjort, sluttar vi oss til. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Siv Jensen (FrP) (komiteens leder): På svært mange områder i denne innstillingen er Fremskrittspartiet enig med regjeringsfraksjonen. Jeg synes saksordføreren re­ degjorde forbilledlig for de ulike standpunktene, så jeg vil i det følgende konsentrere meg om de områder hvor Fremskrittspartiet har avvikende synspunkter og forslag. Når det gjelder spørsmålet om eierbegrensninger, vil Fremskrittspartiet gjennom denne innstillingen nå slutte seg til departementets forslag til verdipapirregisterloven § 5­2 første ledd, men vi mener likevel at det er nødven­ dig å komme tilbake til dette i forbindelse med behand­ 4. juni -- Verdipapirregisterloven 2002 262 lingen av eierbegrensningsregler for finansinstitusjoner. Dette har vært et sentralt spørsmål lenge, og det er varslet en sak om dette i løpet av relativt kort tid. Vi kan ikke se tungtveiende grunner for at man skal operere med ulike eierbegrensningsregler for ulike deler av en næring som man i all hovedsak kan kalle finansnæring. Vi mener der­ for det er god grunn til å se nærmere på dette når den sa­ ken kommer til behandling i Stortinget. Når det gjelder forvalterregistrering, er Fremskritts­ partiet i all hovedsak enig med regjeringspartiene, men vi er skeptisk til at det i det hele tatt vil bli overveid å innfø­ re et forbud mot all forvalterregistrering, som kommer frem av flertallets merknader i innstillingen. Det er ikke uten videre slik at det vil være veldig klokt, og Frem­ skrittspartiet vil faktisk advare mot at departementet bru­ ker altfor mye tid på dette i tiden som kommer. Så til kap. 9.4, som går på registreringsvirksomheten. Fremskrittspartiet er glad for at komiteen har sluttet seg til et innspill fra oss om at kopi av beholdningsoversikten til ligningsmyndighetene fra registrene fortsatt skal sen­ des ut som årsoppgave til investorene, og at denne fort­ satt skal være gebyrfri. Men vi står alene om et forslag om å endre § 6­7 annet ledd første punktum. Fremskritts­ partiet viser til at Verdipapirsentrallovutvalget la til grunn at rettighetshaverne har behov for en årlig behold­ ningsoversikt for å få oversikt over formuen. Departe­ mentet foreslår en regel om at årlig beholdningsoversikt skal sendes ut, uavhengig av rettighetshavernes ønske, og med rett for verdipapirregisteret til å kreve vederlag. Vi vil vise til at ligningsloven bestemmer at skattyter skal ha kopi av de opplysninger som verdipapirregisteret sender ligningsmyndighetene. Vi antar at dette er til­ strekkelig for det store flertall av investorer og mener at det bør være frivillig om man skal motta årlig behold­ ningsoversikt utover det som følger av ligningsloven. Dette gjelder enda mer når det faktisk er snakk om å måt­ te betale for en oppgave som man ikke har bedt om å få. Så til et svært sentralt spørsmål, nemlig omdannelsen av Verdipapirsentralen til allmennaksjeselskap og anven­ delse av salgsprovenyet. For det første kan ikke Frem­ skrittspartiet se at det er nødvendig med en toårsfrist for selve omdanningen. Vi mener det må åpnes for andre ak­ tører så snart som mulig, og at Verdipapirsentralen til­ svarende bør omdannes slik at konkurransen blir på like vilkår, og har tillatt oss å fremme forslag om dette. Vi er selvsagt av den oppfatning at tidspunktet for salg av aksjene må gjøres etter vurderinger av når høyest pris kan oppnås, ikke minst fordi vi også mener at hele salgsprovenyet skal tilføres finansmarkedsfondet. Da Odelstinget behandlet børsloven, mente Fremskrittspar­ tiet også da at salgsprovenyet ikke skulle konfiskeres av statskassen. I denne saken har lovavdelingen kommet til en annen konklusjon enn de gjorde i forbindelse med omdanning av børsen. Da er og blir det urimelig at staten skal tildeles deler av salgsprovenyet fra en virksomhet som i sin helhet har vært bygd opp og finansiert av bru­ kerne. Det er heller ikke noe relevant argument at det kan synes problematisk sett med departementets øyne å finne frem til rettferdige modeller for å fordele salgsprovenyet tilbake til brukeren, og at man derfor finner det mer hen­ siktsmessig å gi midlene tilbake til staten. Det høres for meg ut som om man rett og slett ikke finner det bryet verdt å vurdere hvilke muligheter man har, og heller kry­ per til korset og erkjenner at staten like gjerne kan rappe disse pengene. Fremskrittspartiet mener likevel at den løsningen som Regjeringen har kommet frem til, er bedre enn ingen løs­ ning i det hele tatt, hvilket betyr at vi godt kan stemme subsidiært for § 12­2 tredje ledd annet og tredje punk­ tum. Det er jo selvsagt ikke slik at vi er imot at det over­ føres midler til et finansmarkedsfond, vi skulle gjerne sett at overføringen var betydelig større enn det flertallet legger opp til. Vi registrerer videre at departementet ikke finner grunn til å foreslå unntak for flaggeplikten for forsik­ ringsselskap. Vi kan ikke se at dette er tilstrekkelig be­ grunnet og mener faktisk det er gode grunner for å regu­ lere særlig livsforsikringsselskapers flaggeplikt i tillegg til verdipapirforetaks. Fremskrittspartiet foreslår derfor å inkludere en forskriftshjemmel for dette i den nye verdi­ papirhandelloven § 3­2 åttende ledd. Jeg tar med dette opp Fremskrittspartiets forslag i inn­ stillingen. Presidenten: Siv Jensen har tatt opp de forslagene hun refererte til. Øystein Djupedal (SV): La meg først ta opp de for­ slag som SV er medforslagsstiller til sammen med Senterpartiet og Kystpartiet. Jeg vil også gjøre oppmerk­ som på en liten feil i innstillingen, som jeg antar også gjelder for Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Ved en inku­ rie tror jeg det står at vi skal stemme imot §§ 8­1, 8­2 og 8­3. Det er ikke riktig. Vi har riktignok et annet forslag knyttet til de samme paragrafene, men disse tre paragra­ fene har vi for så vidt ingenting imot. Så til sakens innhold. I denne perioden har det vel så langt neppe vært eksempler på en klarere ideologisk pri­ vatisering enn det vi nå er vitne til. For det fins altså in­ gen gode argument for hvorfor denne privatiseringen skal foretas. Regjeringens eneste argument er at dette er vanlig internasjonalt, men det er i begrenset grad mulig å si at det er riktig, fordi tendensen internasjonalt er at man ønsker større innsyn og åpenhet knyttet til denne typen register. Og hva er et verdipapirregister? Er det et inves­ teringsobjekt, eller er det noe annet? Et verdipapirregis­ ter er i utgangspunktet en nøytral registrering av eiere av ulike former for verdipapir. Det betyr at denne registre­ ringen selvfølgelig må oppfattes av alle aktører, av sam­ funn, myndigheter, som en nøytral aktør som ikke på noen måte kan beskyldes for, ikke engang antydningsvis, å ha andre motiver enn det som måtte ligge i registrering­ ens egenart. Hvis man tenker seg en parallell til dette, ville det bety det samme som at man privatiserte Biltilsynet og sa at kjøretøykontroll skal eies av Volvo, Saab, Mercedes og hva det ellers måtte være av bilmerker, og man ville komme i en uheldig dobbeltrolle ved at man har eierskap 4. juni -- Verdipapirregisterloven 2002 263 samtidig som man skal ha den offentlige myndighetskon­ trollen. Dette er for så vidt ikke noe standpunkt som SV eller Arbeiderpartiet har kommet på helt av seg selv. Dette har vært den måten man har nærmet seg dette problemet på fra offentlige myndigheter i all tid. Derfor har ikke et un­ derbruk av SV, men Justisdepartementet sagt følgende i høringsuttalelse: «Hovedformålet med et verdipapirregister er å do­ kumentere forskjellige aktørers rettigheter til for­ muesgoder. Denne hovedfunksjonen har også tilsva­ rende registre som grunnbøkene for fast eiendom og de forskjellige rettighetsregistrene for ulike typer løs­ øre (skip, luftfartøyer mv.). Alle disse registrene dri­ ves i dag av staten. Hensikten med slike rettighetsre­ gistre er at de på nøytral måte skal ivareta kryssende interesser mellom forskjellige aktørgrupper, blant an­ net avhendere og erververe av de aktuelle formuesgo­ der, panthavere, avhendernes og erververnes kredito­ rer, offentlig skatte­ og tilsynsmyndigheter osv. Der­ som et verdipapirregister skal tilby registertjenester på kommersiell basis har man etter Justisdepartemen­ tets syn i utgangspunktet ikke like god sikkerhet for at alle aktørers interesser blir ivaretatt på en upartisk måte som der dette utføres av en selvstendig offentlig instans.» Dette er det som Justisdepartementet uttaler, og den prinsipielle tilnærming til hva et verdipapirregister er. Det betyr at det man her legger opp til, er en ren ideolo­ gisk privatisering av et register som skal være nøytralt og upartisk, som nå dessverre kan komme i en situasjon der det kan stilles spørsmål ved deres upartiskhet og nøytra­ litet. Så skulle man kanskje tro at verdipapirregistreringen vi i dag har, ikke har vært dyktig nok på et eller annet felt, at dette verdipapirregisteret ved praktisk anvendelse i virkeligheten hadde vist seg ikke å være godt nok, men så er heller ikke tilfellet. Finansministeren har skrevet følgende i brev til komiteen: «Departementet har ikke informasjoner som tyder på at VPS er «lite effektivt, ikke ivaretar sikkerheten eller på andre måter ikke er velfungerende» i forhold til sin nåværende virksomhet og organisasjon.» Da har man torpedert alle tenkbare argument for hvor­ for man skal privatisere verdipapirregistreringen. Da står man igjen med følgende forhold, som i grunnen er det eneste forhold, og det oppfattet jeg også gikk veldig klart fram av saksordførerens innlegg, nemlig at det visstnok er en internasjonal trend, og at dette ønsker Høyre fordi dette er en del av Høyres privatiseringsideologi. Jeg synes at argumentene for dette er ualminnelig sva­ ke. De er ualminnelig svake, og sjelden har vi sett svake­ re argument for hvorfor man ønsker å privatisere et of­ fentlig register, som skal være nøytralt og upartisk i alt sitt vesen, og som alle aktører, helt uavhengig av hvilken posisjon man måtte ha i verdipapirmarkedet, har den samme tillit til. Man burde snarere, sett fra SVs ståsted, ha gått motsatt vei, fra stiftelse og over til at dette ble et rent offentlig anliggende, slik som alle andre tenkbare, sammenliknbare register i vårt samfunn er, nemlig at det er offentlig myndighetskontroll over dette, og på den må­ ten sørger man for at alle har den samme nøytralitet til alle ulike aktører. Så litt om det materielle innholdet i dette. Det som da også er forbausende i dette, er at man går flere skritt i feil retning i forhold til det som man burde ha gjort. Det be­ tyr at det burde ha vært slik, helt uavhengig av om man velger å privatisere eller ikke, at man i hvert fall sørget for at det fantes åpenhet, innsynsmulighet, større grad av det som internasjonalt kalles for «transparency». «Trans­ parency» er det ordet som vi fra norsk side og også inter­ nasjonalt bruker stadig mer knyttet til innsynsmulighet, innsynsrett, muligheten til å se hvem som faktisk eier, hvem som faktisk prøver å skjule f.eks. økonomisk kri­ minalitet. I alt norsk bistandsarbeid er «transparency» noe av det viktigste, altså innsyn i de ulike lands disposi­ sjon av de pengene Norge gir. I alt arbeid for å bekjempe økonomisk kriminalitet internasjonalt er åpenhet, «trans­ parency» en av de viktigste posisjonene, ikke bare i Norge, men i hele den vestlige verden, nettopp fordi man ønsker å ha innsyn i eventuelle konti eller annen transak­ sjonsvirksomhet som kan finansiere terror. Man skulle tro at etter det som skjedde 11. september, hadde større deler av Stortinget tatt innover seg alvoret i dette. Isteden velger man her å gå helt motsatt vei, nemlig at man skal ha muligheten til forvalterregistrering, slik at man frem­ deles har muligheten til å holde skjult de som er de reelle eiere i et selskap. Dette gjelder for ansatte, det gjelder for pressen, men ikke minst gjelder dette for myndigheter. Både Kredittilsynet og Økokrim som er de to offentlige instanser som vi har oppnevnt for å ivareta samfunnets behov for å bekjempe økonomisk kriminalitet, advarer meget sterkt mot det vi her ser. La meg bare kort få lov til å sitere hva Økokrim sier, og dette er gjengitt i proposisjonen som er lagt fram for Stortinget: «Gjeldende forskrifter med direkte registrering av eierskapet er med å gi en hurtig, effektiv og tilnærmet diskret behandling av slike saker. ØKOKRIM stiller seg tvilende til at dette vil kunne opprettholdes ved overgang til forvalterregistrering, selv om forvalterne etter utvalgets syn skal pålegges plikt til å opplyse om de reelle eiernes identitet.» Det systemet vi har, har vært et effektivt, operativt system for Økokrim og også for Kredittilsynet. De øns­ ker større åpenhet. I denne innstillingen går flertallet, med Regjeringens og Fremskrittspartiets støtte, motsatt vei. Man skal ha mer hemmelighold og gjøre det vanske­ ligere for offentlige myndigheter å få innsyn. Etter mitt syn er dette et skritt i fundamentalt feil retning. Det som burde ha ligget i dette, var selvfølgelig en større grad av mulighet for å bekjempe økonomisk krimi­ nalitet, få innsyn i hvem som er de reelle eiere. Bare i lø­ pet av de siste årene når det gjelder norsk næringsliv og spekulasjoner i pressen om hvem som eier de ulike for­ mer for verdipapir som har innflytelse på eierskap i be­ drifter, vil man se at innsynsretten hadde vært en god ting. Innsynsretten hadde vært en god ting, og det er det 4. juni -- Verdipapirregisterloven 2002 264 som er SVs utgangspunkt, og det er også derfor vi sterkt advarer mot det Stortinget her gjør. Det er kanskje ikke noen grunn til å dramatisere dette. Samtidig advarer vi sterkt mot dette. For å si det veldig uhøytidelig: Vi skjønner ikke bæret av hvorfor man gjør dette. Alle saklige, faglige argument går helt imot. Det eneste Regjeringen har kommet opp med av argumenter, er at dette er vanlig internasjonalt, som i enhver annen debatt ville vært et svært tynt argument. Alle kompetente høringsorgan som uttaler seg om dette spørsmålet, adva­ rer mot dette. Likevel velger man å gjøre det. Da er argu­ mentet at dette skal være et aksjeselskap, slik at det skal være mulig for andre aktører å komme inn og etablere konkurrerende verdipapirregistre, dette ut fra en blind tro på at konkurranse er svaret på alt. Sannsynligheten for at dette skjer, er jo forsvinnende liten. Det har ikke skjedd i noe annet sammenlignbart land, og vil heller ikke skje i Norge, rett og slett fordi det norske verdipapirmarkedet er for lite. Det betyr at her har man igjen lagt en slags snever ideologisk begrunnelse til grunn, og så skal det være mulig for hvem som helst å kunne etablere et alter­ nativt register, og så skal man skape konkurranse om det­ te i den tro at kostnadene dermed skal gå ned for disse som registrerer verdipapirer. Noe mer naivt enn dette er det vel vanskelig å tenke seg. Jeg må si (presidenten klubber) at når man skal oppsummere denne saken om noen år, håper jeg ikke at det har skjedd dramatiske ting. Jeg håper at (presidenten klubber igjen) stortingsflertallet vil se at den retning SV har pekt på, hadde vært den rikti­ ge å gå i dag. Presidenten: Presidenten ber om at representanten holder seg til den tilmålte taletid. Øystein Djupedal (SV) (fra salen): Unnskyld, presi­ dent. Presidenten: Øystein Djupedal har tatt opp de forslag han refererte til. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Den saka me hand­ samar i dag, handlar i hovudsak om to viktige forhold: for det første om ein skal oppheva det monopolet som Verdipapirsentralen har i dag, og erstatta det med eit konsesjonskrav, og for det andre om Verdipapirsentralen skal omorganiserast til eit aksjeselskap. Men eg vil presisera at sjølv om dette handlar om to forhold, er det etter mitt skjøn også to sider av same sak, for dette heng nøye saman. For å forstå det me gjer no, er det viktig å sjå litt på det som skjer og har skjedd rundt oss når det gjeld teknologi og økonomisk samkvem spe­ sielt i den vestlege verda i dei siste åra. Dei siste 10--20 åra har det vore ei stadig oppmjuking av regelverket når det gjeld kapitalflyt, både i Noreg og mellom Noreg og utlandet, ikkje minst etter at EØS­avta­ len kom. I den same perioden har òg teknologien gjort store framsteg. For berre 10 år sidan var f.eks. Internett heilt ukjent. Desse endringane gjer også at me treng ver­ dipapirinstitusjonar som kan ta vare på verdipapirhande­ len gjennom både tenlege og trygge ordningar i ein ny marknadssituasjon. Det er det som er det fremste formå­ let med omlegginga. Me kan ikkje lenger mura Noreg inne gjennom ei monopolordning. Me pliktar å gje aktør­ ane i marknaden dei reiskapane dei treng for å gjera ef­ fektive og trygge handlar, også utover landets grenser. Når me opphevar monopolet, må me gje Verdipapir­ sentralen ei formålstenleg organisasjonsform som gjer at dei kan operera i denne marknaden på ein mest mogleg effektiv og funksjonell måte. Å avvikla monopolet og å gjera Verdipapirsentralen om til eit aksjeselskap er altså, som eg sa, to sider av same sak. Å gjera Verdipapirsen­ tralen om til eit aksjeselskap gjev Verdipapirsentralen dei beste moglegheitene for å kunna konkurrera. Det gjev òg eit betre grunnlag for å samarbeida med f.eks. andre nordiske verdipapirregister. Elles er det, som òg departe­ mentet viser til, slik at om marknaden er open, vil sjølve trusselen om nye konkurrentar gjera at selskapet vil hal­ da prisane sine på eit moderat nivå. Når det så gjeld spørsmåla om registreringsplikt, om forvaltarregistrering, om teieplikt og innsynsrett i verdi­ papirregistret, må eg seia at eg har ei viss forståing for ein del motførestellingar som er reiste. Eg ser at det i en­ kelte av desse spørsmåla kan vera interessekonfliktar mellom samfunnsinteresser og marknadsinteresser. Eg meiner likevel at Regjeringa her har funne ein god balan­ se mellom desse omsyna. Elles er dette eit område der det er stadig utvikling, og eg er trygg på at Regjeringa vil følgja godt med og koma tilbake med eventuelle justerin­ gar om det skulle visa seg å vera nødvendig. Eg trur også at etter den siste tids hendingar vil det her verta gjort ein del internasjonalt, m.a. gjennom FATF, som alt er nemnt, som gjer kva dei kan for at ein kan finna gode løysingar. Alt i alt -- Kristeleg Folkeparti stiller seg bak den tilrå­ dinga som ligg føre i denne saka. Morten Lund (Sp): Senterpartiet gikk imot at Børsen ble et børsnotert selskap. Vi ønsket et nøytralt redskap der alle aktører stiller likt. Det er tross alt en institusjon som skal kontrollere at kjøreregler følges. Nå sitter DnB med 10 pst. av aksjene i Oslo Børs, og Hydro sitter med 8 pst. av aksjene. Børsgebyrene ble økt betydelig i år. Det var det plass til i forhold til gebyrer ved nabobørsene våre. En liten Oslo Børs har vært drevet effektivt. Nå blir aksjeomset­ ningen dyrere for at eierne skal tjene mer. De små aktø­ rene er de som taper på det. Senterpartiet er sterkt uenig i omleggingen til AS og børsnotering av Verdipapirsentra­ len. Dagens verdipapirsentral fungerer godt. Motforestil­ lingene mot omdanningen er mange fra vektige instanser som har deltatt i høringer og utredninger. Den børsnoter­ te Verdipapirsentralen kan bli et nytt og mer lukket mo­ nopol. Jeg tror at en vei tilbake eller en korrigering av be­ slutningen som man nå tar, blir vanskelig. Mange har vært opptatt av å beholde en norskeid og norskbasert verdipapirsentral. Senterpartiet er redd for at den tjenesteyting som er knyttet til utstedelse og omset­ ning av norske verdipapirer i Norge, vil bli redusert. Vi kan oppleve at den nye verdipapirsentralen blir oppkjøpt, 4. juni -- Verdipapirregisterloven 2002 265 og at vi får fusjoner, eller at det blir utenlandske etable­ ringer som overtar tjenester i Norge. Ved endringer framover vil nasjonale ønsker og be­ hov bli mindre vektlagt, herunder mulighet for offentlig innsyn og tilsyn. I denne saken taper spørsmålet om åpenhet og innsyn. Loven gjør det lettere å hvitvaske penger, er det mange som sier. Stortingsflertallet lar investorer gjemme seg bak en forvalter som ikke trenger å oppgi hvem han opp­ trer på vegne av. I denne omgang gjelder det obligasjoner og derivater. Noen ganger er det Økokrim som ikke får svar like lett. I vinter var det de andre eierne i Kværner som strev­ de, fordi man har hatt slike regler i utlandet ganske lenge. Norsk Presseforbund mener det er brudd med demo­ kratiske prinsipp å innføre økt hemmelighold. «Offentlig innsyn er helt avgjørende for at en fri og uavhengig pres­ se skal kunne avdekke kritikkverdige forhold i finans­ markedet», skriver Norsk Presseforbund. Norge går med denne del av lovendringen i motsatt retning av det som skjer i andre land, etter de signaler som vi har fått. Senterpartiet er opptatt av at finansmarkedsfondet, som nå blir opprettet, skal bidra med midler også fil folkeopp­ lysning og grunnutdanning knyttet til aksjemarkedet gene­ relt og aksjesparing spesielt, og vi er glad for at det er et flertall for det i den innstillingen som vi nå drøfter. Så vil jeg til slutt bare foreta en liten endring når det gjelder innstillingen på side 47, der Senterpartiet har en merknad sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og der det står at vi støtter § 12­2 tredje ledd an­ net til fjerde punktum. I fjerde punktum står det at «Verdi­ papirsentralen skal deretter avvikles». Senterpartiet støt­ ter ikke fjerde punktum. President: Det er da notert. Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg konstaterer med til­ fredshet at det er et flertall i komiteen som ifølge innstillin­ gen i det vesentlige slutter opp om Regjeringens forslag. Det er dissens i spørsmålet om selskapsform for VPS. La meg si det slik at de som hadde trodd de skulle lokke meg ut i en voldsom ideologisk debatt knyttet til begre­ pet «allmennaksjeselskap», tror jeg nok kommer til å bli skuffet. Jeg ser ikke noe ideologisk i dette i det hele tatt. Jeg ser det som et hensiktsmessighetsspørsmål -- dvs. jeg ser det som et ledd i en linje med sikte på å møte fremti­ dens utfordringer i et marked under sterk forandring. Jeg vil si at jeg bruker nøyaktig samme argumenter som Ar­ beiderpartiets statsråd brukte for å gjøre tilsvarende med børsen. Og jeg registrerer at alle argumenter som den gang ble brukt av Arbeiderpartiet, nå brukes av regje­ ringspartiene og av Fremskrittspartiet, mens Arbeider­ partiet har snudd. Det er vel ikke slik at børsen fungerte utilfredsstillen­ de før omdanning. Faktisk var argumentene den gangen fra Arbeiderpartiet for å velge allmennaksjeselskapsfor­ men at man så bedre muligheter for at børsen ville funge­ re tilfredsstillende i fremtiden. I forhold til et par spørsmål som reises, har jeg lyst til å si at jeg merket meg at et flertall i komiteen ber depar­ tementet «utrede nærmere spørsmål knyttet til innsyn for obligasjoner både for allmennheten og obligasjonsutste­ der». Det skal vi gjøre. På tilsvarende måte vil jeg kom­ mentere det faktum at komiteen har understreket viktig­ heten av at det legges opp til en rask og effektiv klagebe­ handling. Når det gjelder salgsinntekter ved omdanning av VPS, har jeg merket meg at et flertall i komiteen støtter Regje­ ringens forslag om at den del av vederlaget som svarer til «summen av verdien av VPS' enkelte eiendeler isolert sett, fratrukket sentralens forpliktelser», overføres til et finansmarkedsfond. Dette flertallet er enig i at det opp­ rettes et felles fond for disse pengene og pengene som ble overført i forbindelse med salget av Oslo Børs. Videre har komiteens flertall understreket at fondets midler «skal anvendes til forskning, utdanning og all­ menn informasjon knyttet til finansmarkedsspørsmål». Flertallet har vist til at «det er behov for økt kunnskap om aksjemarkedet generelt og aksjesparing spesielt». Det er jeg enig i. Dette er et meget vidt område. Flertallet har også uttrykt enkelte synspunkter vedrørende sammenset­ ning av fondets styre. Dette tar jeg til etterretning. Jeg vil ta hensyn til dette ved utforming av fondets vedtekter og sammensetning av fondets styre. Jeg vil bare avslutningsvis si om den debatten som har knyttet seg til om Norge her går i motsatt retning av den internasjonale trend, at det er å snu det fullstendig på ho­ det. Her går Norge i en retning som internasjonalt sett er helt gjennomgående. Jeg tror det er rett å si -- og det er ikke på vegne av denne regjerings relativt korte innsats, men på vegne av et stortingsflertall som gjennom flere år har vært opptatt av åpenhet og kontroll -- at på dette om­ rådet ligger Norge i forkant internasjonalt. Det er frem­ hevet også ved en rekke anledninger. Når det gjelder åpenhet, var det vel representanten Djupedal som brukte ordet «transparency», som vi fra norsk side bruker om dette. Og det dekker jo den internasjonale debatten. Det er helt presist. I denne debatten ligger faktisk Norge i for­ kant og fremheves ofte som et eksempel i forhold til hva andre land planlegger å gjøre. Det er her overhodet ikke tale om skjulte eiere. Kontrollmyndighetene vil ha fullt innsyn. Jeg legger også vekt på at det har en egenverdi at norske investorer kan operere i det norske og, så langt det er mulig, det internasjonale marked på samme betingelse som gjelder internasjonalt. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Øystein Djupedal (SV): Det var interessant at stats­ råden mente at dette ikke var et «ideologisk» spørsmål, men et «hensiktsmessighetsspørsmål». Hvis det var riktig, ville det vel bety at mange av de aktørene som er nødt til å forholde seg til verdipapirre­ gisteret, skulle være enige i at det var hensiktsmessig at dette ble organisert på denne måten, rett og slett fordi alle de ulike aktørene -- det være seg alt fra Statistisk sentral­ byrå, Økokrim og Kredittilsynet til Justisdepartementet, 4. juni -- Verdipapirregisterloven 2002 266 eller hvem det nå måtte være -- mente at dette var en hen­ siktsmessig måte å organisere dette på. Det påfallende er jo at de gjør ikke det. Det er jo det som er det påfallende. Det er ingen av disse aktørene som mener -- og det er de som forholder seg til dette registeret, eller for den saks skyld Presseforbundet -- at dette er en hensiktsmessig måte å organisere registeret på. Tvert imot advarer alle, uten unntak, som er opptatt av dette, mot denne måten å organisere registeret på. Man ser at det rett og slett blir mindre åpenhet, at det kan være kryssende hensyn med denne form for eierskap når dette privatiseres, og at man dermed kan reise tvil om dette registeret er nøytralt. Vi får virkelig håpe at dette blir et nøytralt register, for all del. Mitt ønske er ikke at det ikke skal være det. Men bare det at det kan reises som en problemstilling, er i seg selv uheldig for verdipapirregistrering. Hensikten med dette, som Justisdepartementet er veldig klar på i sin hø­ ringsuttalelse, som også er nevnt i innstillingen, er rett og slett bare å dokumentere forskjellige aktørers rettigheter til formuesgoder. Det er dette registerets hovedhensikt -- og at alle dermed skal ha det samme forhold til dette, den samme nøytralitet. Jeg blir forbauset når man sier at dette er hensiktsmessig. Ja vel, da må man vise til hvilke aktø­ rer som mener det, bortsett fra dem som er i dette marke­ det som aktører, som eier verdipapir, for de kan ha man­ ge skjulte agendaer som gjør at de synes dette er hen­ siktsmessig. Det å kjøpe seg inn i dette kan rett og slett være en pengeplassering. Jeg må utfordre statsråden på dette: Hvordan kan dette være en hensiktsmessighetsbe­ traktning når det ikke er noen andre enn Regjeringen som mener det? Statsråd Per­Kristian Foss: Replikanten starter med å si at dette ikke er et ideologisk spørsmål. Med referanse til mitt innlegg må jeg si at «dette» bare dekker spørsmå­ let om organisasjonsform. Det finnes flere ideologiske elementer her, bl.a. det syn, som SV alltid gir uttrykk for, at det er viktig at vi internasjonalt isolerer oss mest mulig og går i takt med internasjonale minoriteter. Det er et syn jeg ikke deler. Det er nok et ideologisk spørsmål, i hvert fall tøtsjer det det. Når det gjelder valg av organisasjonsform, tror jeg ikke det i og for seg er så dumt å legge en viss vekt på hva de som opererer i markedet og som faktisk bruker tjenesten, mener. Jeg registrerer at det mener SV ellers, stort sett. Hva Statistisk sentralbyrå måtte mene, er selv­ følgelig interessant, men de er ikke primært en aktør her. At Presseforbundet kunne ønsket seg andre regler, er mu­ lig, men det er ikke primært av tabloide hensyn at det er viktig med kontroll og innsyn på dette området, det er av hensyn til kontrollorganenes innsyn. Det vil med dette opplegget være fullt ut tilfredsstillende. Når man velger organisasjonsform tror jeg det er vik­ tig å ikke se tilbake på hva som har skjedd. Da ser man ikke hva som kommer av fremtidige teknologiske utford­ ringer. Dette er et marked under sterk forandring, hvor ny teknologi kommer til å bli introdusert sterkt. Jeg tror det er bra at monopol oppheves, og at aktørene må skjer­ pe seg. Det er ikke sikkert det blir mange private aktører, men forvissningen om at det kan bli det, er i seg selv nok til at aktøren, eventuelt aktørene, skjerper seg og gir best mulige tjenester. Jeg er ikke så veldig overrasket over SVs argumenta­ sjon i denne saken, de følger i grunnen et tradisjonelt mønster, men at Arbeiderpartiet plutselig snur på argu­ mentene i forhold til de argumenter de brukte i børs­ saken, er jeg noe mer overrasket over. Øystein Djupedal (SV): Jeg skal ikke gå inn i en lang polemikk med finansministeren. Jeg vil bare advare ham mot å være platt og vulgær, slik jeg oppfatter hans siste innlegg. Dette er rett og slett en vulgarisering av standpunkt og vulgarisering av en debatt. Dette er et spørsmål som har stor ideologisk interesse, prinsipiell in­ teresse og hensiktsmessighetsinteresser, der det finnes ulike syn som står mot hverandre. De argumentene som Regjeringen og statsråden, i sitt meget knappe innlegg, legger til grunn, er ikke av substansiell karakter. Man sier at det finnes en internasjonal trend som gjør at dette er nødvendig. Men la meg bare sitere statsråden selv, som har skrevet følgende til komiteen: «Departementet har ikke informasjoner som tyder på at VPS er «lite effektivt, ikke ivaretar sikkerheten eller på andre måter ikke er velfungerende» i forhold til sin nåværende virksomhet og organisasjon.» Det betyr at det er ingenting i veien for at VPS i da­ gens organisasjonsform kan inngå i et internasjonalt samarbeid, og det gjør det da virkelig også. Det er ikke organisasjonsformen som sådan som i dag hindrer VPS i å gjøre det man mener er riktig å gjøre for at denne regis­ treringen skal være nøytral og objektiv også internasjo­ nalt. Det er ikke organisasjonsformen som hindrer dette. Det som er poenget, og det er hele utgangspunktet og grunnen til at så mange viktige aktører, også Justisdepar­ tementet, advarer mot dette, er at man på ulike felt når det gjelder innsyn, kryssende interesser eller hva det måt­ te være, kan komme i tvil om verdipapirregistret har den nøytralitet som et slikt register selvfølgelig skal ha. Jeg vil sterkt advare mot den form for debatt som statsråden legger opp til. Jeg håper at han avstår fra det i framtiden, og at han ser at de argumentene som SV kommer med i innstillingen, ikke bare er SVs argumenter, men også de­ les av en rekke av de tunge aktørene. Det betyr etter mitt skjønn at de argumentene statsråden startet med, at SV isolerer seg fra Europa og allierer seg med minoriteter, bidrar til en form for debatt som en ansvarlig statsråd, med all respekt, bør avstå fra. Presidenten: Presidenten vil bemerke at å omtale statsråden som vulgær ikke er særlig parlamentarisk. Øystein Djupedal (SV) (fra salen): Det gjaldt debatt­ formen. Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg er i grunnen helt immun mot representanten Djupedals skjellsord. Livet er for kort til å bry seg om slikt. 4. juni -- Endr. i skatteloven (ny ettårsregel) 2002 267 Når det gjelder råd om debattform, er jeg like immun. Min karakteristikk av SV akter jeg å fortsette med. Jeg har til gode, etter 20--25 års parlamentarisk praksis, å se at SV følger noen vesentlig internasjonal trend. Men det er jo mange år igjen. På spørsmålet om hva som er sagt om VPS, står jeg ved alt i brevet som er sitert en rekke ganger. Men selv om en institusjon fungerer godt i dag, er det ikke dermed sagt at den vil fungere godt overfor nye, fremtidige utford­ ringer. Nøyaktig det samme kunne vært sagt om Oslo Børs. Den har fungert godt, og det var ikke den daværen­ de regjerings eller stortingsflertallets oppfatning at Oslo Børs fungerte utilfredsstillende, og at man derfor måtte velge en allmennaksjeselskapsform, men at det var en bedre form med hensyn til å møte fremtidige utfordrin­ ger. Det er en substansiell argumentasjon, uansett hva som sies. Institusjonen selv er enig i dette, og den som har skoen på, har av og til en del poenger som man bør legge vekt på. I forhold til den diskusjonen som også SV har vært innom, om at det i Norge skulle vært den særregel at man ikke skulle ha anledning til å registrere seg under forvalt­ ning, så må jeg si at det ville jo ført til at man diskrimine­ rer norske investorer. Det må også sies at reglene om re­ gistrering, slik de er i dag, er meget lette å omgå, bl.a. ved bruk av utenlandske datterselskaper og derivater. Skal man gå inn i et internasjonalt marked og vurdere reg­ ler, særlig hvis man er en liten nasjon, så bør man også kikke litt på realitetene. Og realitetene er at omgåelses­ mulighetene i dag er så store at reglene har liten hensikt. Derfor er det viktig å følge det som er et internasjonalt regelverk. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til re­ plikk. Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 273) S a k n r . 2 Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i skatteloven (ny ettårsregel) (Innst. O. nr. 46 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 50 (2001­2002)) Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Arbeiderpartiet, 5 minutter til de øvrige gruppene og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Tore Nordtun (A) (ordfører for saken): Den såkalte ettårsregelen innen skattelovgivningen vår er ikke så en­ kel som man kanskje i utgangspunktet skulle tro. Dagens regel er at en alminnelig skatterett i Norge faller bort un­ der et midlertidig utenlandsopphold dersom skattyter oppholder seg i utlandet i mer enn ett år sammenheng­ ende og kan dokumentere å være skattepliktig som innenlandsboende i oppholdslandet. De nye fritaksbestemmelsene foreslås begrenset til å gjelde skatt på lønnsinntekt ved arbeid utenfor riket un­ der et utenlandsopphold. Med andre ord: Kravet om at skattyter må dokumentere skatteplikt som innenlandsbo­ ende i oppholdsstaten, videreføres ikke i de nye bestem­ melsene. Når det gjelder oppholdstid utenfor Norge, vil dagens krav om ett års opphold i utlandet bli opprettholdt. Mind­ retallet, som består av Fremskrittspartiet og Kystpartiet, har egne synspunkter på det og vil fremme forslag om at det innføres en 6­månedersregel i stedet for den foreslåt­ te 12­månedersregelen. Det er viktig å presisere at bestemmelsene ikke kom­ mer til anvendelse der Norge har eksklusiv beskatnings­ rett til inntekter. Det er ved tidligere budsjettbehandlin­ ger her i salen sagt at en i lovforslaget skal ta hensyn til humanitære organisasjoners virksomhet i utlandet. For å ivareta dette hensynet vil loven omfatte skatt på all lønnsinntekt, herunder naturytelser fra private arbeidsgi­ vere uavhengig av oppholdsstatens interne skattelovgiv­ ning, og uavhengig av om det skjer faktisk beskatning i oppholdsstaten. Her vil jeg presisere at flertallet i komi­ teen har gått spesielt inn på omtalen av arbeidsgiverav­ gift i proposisjonen, og jeg viser her til punkt 6.15 og til brev fra Finansdepartementet der det gjøres ytterligere rede for reglene om arbeidsgivers plikt til å betale ar­ beidsgiveravgift etter folketrygden med forskrifter. Det fremgår også av brev fra Sosialdepartementet til Stortin­ get at de har gitt forskrift forankret i Stortingets trygde­ vedtak for 2002, og at forskrift med tilsvarende innhold har vært gitt også for tidligere år. Videre fremgår det at denne forskriften har en ordlyd som er «mindre heldig», som vi skriver, idet den forutsetter at det finnes unntak fra plikten til å betale arbeidsgiveravgift, men at et slikt unntak, etter det departementet kjenner til, og som de har tilskrevet oss i brev om, faktisk ikke eksisterer. Her me­ ner komiteen at de uklare forskriftsbestemmelsene kan ha bidratt til å skape usikkerhet knyttet til omfanget av plikten til å betale arbeidsgiveravgift o.l., og at praktise­ ringen av reglene dermed kan ha blitt uensartet. Komi­ teen forutsetter at det blir ryddet opp på dette feltet, og at disse uklarhetene nå fjernes. Komiteen har også gått inn i andre deler av proposi­ sjonen. Komiteens flertall mener at det er viktig med vis­ se likhetsprinsipper, at vanlig lønn og utbetalinger av fol­ ketrygden likestilles -- altså lønn for utført arbeid når det først er tale om arbeid som er påbegynt, et reelt arbeids­ forhold som skattyter ikke har forutsatt eller planlagt skal avbrytes eller opphøre med sykepenger e.l. Flertallet vi­ ser også til at skattyter faktisk må oppholde seg i utlan­ det. Når en av hovedbegrunnelsene i ettårsregelen er å hindre at norske bedrifters rammevilkår i utlandet svek­ kes, må man anta at de arbeidsavtalene som inngås for utenlandsoppholdet hensyntar virkningen av ettårsrege­ 4. juni -- Endr. i skatteloven (ny ettårsregel) 2002 268 len, og at skattyter således har behov for forutberegnelig­ het også på dette punkt. Det er derfor flertallet understre­ ker at ytelser fra folketrygden som kompenserer direkte for bortfall av inntekt som skattyter hadde forventet fra det midlertidige arbeidsoppholdet, i utgangspunktet må regnes som lønnsinntekt. Dette er et viktig punkt som må tas med i det videre arbeidet. Jeg vil også si at det har vært vanskelig for komiteen å trenge inn i denne saken. Vi har hatt høringer -- og der har det kommet fram ulike synspunkter -- og vi har hatt brevveksling med departementet. Det har komiteen måt­ tet ha. Men fra komiteens side har det ligget i bunnen at det må fokuseres på en forenkling og en forbedring av dagens regelverk og -- ikke minst -- på det som gjelder bedriftenes konkurransehensyn, og at reglene skal være rimelige og rettferdige. Det er overskriftene i det arbeidet vi har lagt ned i denne innstillingen. Fra en del bedrifters synspunkt -- noe som også frem­ kom i høringen -- var det tvil om hvorvidt dette var en forenkling osv. Det ble hevdet at dette nok kunne være en forverring. Men la det være helt klart: Fra komiteens side har hensikten vært -- som sagt -- en forenkling, en hensyntagen til bedriftenes konkurranseevne og at regle­ ne skal være rimelige og rettferdige. Det gjelder spesielt dette punktet om krav til dokumentasjon, som ikke er så sterkt. Det må etter vår oppfatning i alle fall være en for­ bedring som ligger inne på dette feltet. Det er etter vårt syn viktig at regelendringene marke­ rer fokusering på konkurransedyktige løsninger for en stadig mer mobil arbeidskraft med base i Norge, som vi vil få, og at det ikke bare innebærer løsninger som grad­ vis gjør andre lands regler mer attraktive for et interna­ sjonalt fokusert og konkurransedyktig næringsliv. Dette får være mine avslutningsord i denne saken. Jeg ser ikke bort fra at vi kanskje må komme tilbake til dette igjen dersom det ikke fungerer slik som jeg nå har tatt til orde for på slutten av mitt innlegg. Gjermund Hagesæter (FrP): For Framstegspartiet er det viktig å ha eit mest mogleg oversiktleg og enkelt skattesystem. På den måten kan ein nemleg redusere kostnadene ved å administrere regelverket til eit mini­ mum. Eit for komplisert skattesystem krev store adminis­ trative kostnader, både privat og offentleg, for å hand­ heve regelverket. Eg er einig med saksordføraren i at det er positivt at ein reduserer kravet om dokumentasjon av skatteplikt som innanlandsbuande i eit anna land. Utover dette er det ikkje så mykje positivt i denne pro­ posisjonen. Den sterkaste innvendinga vi har, er at den alternative fordelingsmetoden er for komplisert og for vanskeleg å praktisere. Og det er det ikkje berre Fram­ stegspartiet som meiner. Skattebetalarforeininga skreiv følgjande om den alternative fordelingsmetoden i ei ut­ segn våren 2001: «Etter Skattebetalerforeningens oppfatning er det­ te en svært komplisert beregningsmåte som vil kreve betydelig ressursbruk fra ligningsmyndighetenes side og som vi, etter erfaring fra praktisering av den nor­ diske avtalen, vet at skattyterne har store problemer med å forstå. Ønsker man å vektlegge et enkelt sys­ tem bør lønnsinntekter heller unntas helt, uten at be­ skatning av øvrig inntekt påvirkes (fordelingsmeto­ den).» Heller ikkje departementet legg skjul på at denne me­ toden er komplisert, men ein prøver i ei brevveksling -- som saksordføraren var inne på -- å rette opp litt av det inntrykket. I eit brev av 30. april til saksordføraren, Tore Nordtun, prøver departementet å vise ein del praktiske eksempel på korleis den alternative fordelingsmetoden fungerer. Men allereie den 6. mai kjem det eit nytt brev frå departementet, og der står det følgjande: «Jeg viser til brev av 25. april 2002 fra Finanskomi­ teen og mitt svarbrev av 30. april d.å. Skatteberegningene beregnet etter den alternative fordelingsmetoden (metode 2) inneholder dessverre enkelte feil.» Og vidare: «Fordeling av skatten på norsk og utenlandsk inn­ tekt er foretatt for personinntekten og den alminnelige inntekten under ett, fordelt etter forholdet mellom brutto utenlandsk inntekt/brutto hjemlig inntekt og samlet brutto inntekt. Denne fordelingen er korrekt når man fordeler skatten på personinntekten. Fordelingen av skatten på alminnelig inntekt skal imidlertid forde­ les etter netto alminnelig inntekt. Fordelingen av skatt på henholdsvis norsk og utenlandsk inntekt må derfor foretas separat for personinntekten og den alminnelige inntekten.» Så følgjer til slutt: «I tillegg finnes enkelte summeringsfeil.» Med dette skrivet frå departementet burde vel all tvil omkring korleis denne regelen skal praktiserast, vere rydda av vegen. Mitt poeng er: Når ikkje eingong departementet greier å forstå desse reglane ved første forsøk, kan ein vanske­ leg vente at bedrifter som har tilsette mellombels i utlan­ det, skal forstå dei. Framstegspartiet ønskjer derfor ei forenkling av desse reglane ved at progresjonen i dei til­ sette sine inntekter i Noreg blir tatt vare på ved at person­ frådrag, minstefrådrag og botnfrådrag i toppskatten vert avkorta, slik at ein berre gir frådrag i forhold til talet på månader som den tilsette har opphalde seg i Noreg i løpet av inntektsåret. I tillegg går vi inn for ein seksmånadersregel i staden for den føreslegne tolvmånadersregelen. Ein seksmåna­ dersregel vil likestille norske bedrifter i forhold til kon­ kurrentane deira i mange land og dessutan redusere det administrative meirarbeidet ved utanlandsopphald. Ei slik endring vil derfor betre konkurransevilkåra for norsk næringsliv som denne regelen får følgjer for, og ho vil også leggje forholda betre til rette for at arbeidstakarane kan få auka kompetanse ved å arbeide i utlandet. På bakgrunn av denne gjennomgangen vil eg derfor fremje Framstegspartiet og Kystpartiet sitt forslag i inn­ stillinga. Presidenten: Gjermund Hagesæter har tatt opp det forslaget han refererte til. 4. juni -- Endr. i finansieringsvirksomhetsloven 2002 269 Bjørg Tørresdal (KrF): Innledningsvis vil jeg si at regjeringspartiene støtter saksordfører i denne saken. Dagens regelverk for skattytere som oppholder seg midlertidig i utlandet, har kompliserte og uheldige sider. De endringene som vi gjør i skatteloven i dag, i den så­ kalte ettårsregelen, vil gjøre det enklere for norske ar­ beidstakere og bedrifter i utlandet. Blant annet fjernes det vanskelige dokumentasjonskravet, og det settes klarere grenser for hjemmebesøk. Etter dagens ettårsregel faller den alminnelige skatte­ plikten til Norge bort når skattytere oppholder seg mid­ lertidig i utlandet i minst ett år og i tillegg dokumenterer at han er skattepliktig i oppholdslandet. Vi går nå inn for å erstatte gjeldende ettårsregel med en ny bestemmelse som fritar lønnsinntekter i utlandet fra skatt i Norge der­ som skattyter har et sammenhengende arbeidsopphold i utlandet på minst ett år. Vilkåret om dokumentert skatte­ plikt i oppholdsstaten faller altså bort. Dette gjør det enk­ lere for arbeidstakere generelt. Men det vil spesielt bli enklere for yrkesgrupper som har hatt problemer med å oppfylle dokumentasjonskravet, f.eks. misjonærer og hjelpearbeidere. Dokumentasjonskravet har vært problematisk både for skattyterne og ligningsetaten. Enkelte stater har f.eks. ikke et fungerende skattesystem, eller de er uvillige til å utstede en slik dokumentasjon. Det store flertall av misjo­ nærer og hjelpearbeidere har også tidligere fått den lig­ ningsbehandling som samsvarer med det som nå foreslås i ny ettårsregel, nemlig ikke skatteplikt til Norge. Det er svært positivt at vi nå får på plass skattefritaket slik det har vært praktisert ved de fleste ligningskontor. Flertallet i finanskomiteen har pekt på urimeligheten i den uensar­ tede praksis som har vært når det gjelder skattlegging av misjonærer og hjelpearbeidere de siste år, og vi forutset­ ter at det nå ordnes opp slik at skattyterne får en rimelig behandling. Arbeidsopphold og skattefri lønn i utlandet skal ikke endre på forholdet til den norske folketrygden. I forslaget til ny ettårsregel videreføres den gjeldende ordning om at utenlandslønnen medfører trygdeavgift og arbeidsgiver­ avgift, selv om lønnen for øvrig er skattefri. Det har kommet fram at tidligere forskriftsbestem­ melser i forhold til arbeidsgivers plikt til å betale ar­ beidsgiveravgift har vært uklare. Gjennom mange år har det vært en praksis at det ikke har blitt betalt ar­ beidsgiveravgift for den lønn som misjonærer og hjelpe­ arbeidere har mottatt under utenlandsoppholdet. Den­ ne praksis har vært basert på og i samsvar med Stortin­ gets intensjoner i forhold til bistandsarbeid og huma­ nitære organisasjoner. Jeg forutsetter at dette klargjøres i nye forskrifter, og vi regner med at Regje­ ringen vil komme tilbake til dette ved en egnet anled­ ning. Vi må kunne forvente klare regler og ensartet prakti­ sering av forskriftene. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 286) S a k n r . 3 Innstilling frå finanskomiteen om lov om endring av lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og fi­ nansinstitusjoner mv. (omdanning av sparebanker til ak­ sjeselskap eller allmennaksjeselskap) (Innst. O. nr. 57 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 59 (2001­2002)) Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Kristelig Folkeparti, 5 minutter til hver av de øvrige grup­ pene og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) (ordførar for saka): Med si tradisjonsrike lokale og regionale tilknyting har spare­ bankane i langt på veg mot 200 år spela ei viktig og ve­ sentleg rolle både i person­ og bedriftsmarknaden. Denne lokale og regionale nærleiken har ført med seg naturlege tilpassingar etter kvart som tider og tilhøve har skifta. Historia viser at òg sparebankane har hatt sine kri­ setider, men sparebankideen har overlevd. Kanskje nett på grunn av denne blandinga av tradisjon og nærleik vert det ofte engasjement -- og litt temperatur -- når endringar som gjeld sparebankane, skal drøftast. Sett frå min synsstad er det me no står føre, ein konse­ kvens av den utviklinga me har sett gjennom dei to siste tiåra. Grovt skissert har me gjennom denne perioden fått ei todeling i den norske sparebankstrukturen, med ei gruppe der einingane har vorte store gjennom samanslå­ ingar, og ei anna gruppe, som stort sett har valt å halda fram som mindre, sjølvstendige einingar. Gjennom den­ ne todelinga har me òg fått ei viss differensiering når det gjeld nisjeval og kundegrunnlag. Sparebankane representerer ein viktig del av finans­ marknaden og finansnæringa. Det ønskjer me at dei òg skal gjera i framtida. Difor er det frå tid til anna viktig å korrigera næringa sine rammevilkår, slik at den til kvar tid er så tilpassa dei aktuelle utfordringane som mogleg. Spørsmålet om å gje dei sparebankane som ønskjer det, høve til å omdanna seg til aksjeselskap vart grundig drøfta i februar i år, då Stortinget handsama Kredittmel­ dinga 2000. Denne handsaminga enda opp med at eit stort fleirtal sa ja til omdanningsadgang for sparebankar dersom dette vart kombinert med eit fornuftig oppkjøps­ vern og ei styrking av grunnfondsbevisa si stilling. Re­ gjeringa vart beden om å koma attende med ein odels­ tingsproposisjon i tråd med dette. Det er denne proposi­ sjonen Odelstinget no har til handsaming. I proposisjonen vert det føreslege å opna for at spare­ bankar kan omdannast til aksjeselskap eller allmenn­ aksjeselskap. Det vert vidare føreslege at vedtak om om­ danning kan treffast av sparebanken sitt forstandarskap 4. juni -- Endr. i finansieringsvirksomhetsloven 2002 270 med tilslutning frå minst to tredjedelar av dei gjevne stemmene. Aksjar som ikkje går til grunnfondsbeviseiga­ rane ved ombyte av grunnfondsbevis til aksjar, skal gå til ein stiftelse som skal regulerast etter finansieringsverk­ semdslova. Stiftelsen sitt hovudføremål skal vera å for­ valta eigardelen i den omdanna sparebanken. I proposisjonen vert det m.a. føreslege at stiftelsen skal ha eit langsiktig og stabilt føremål med eigarska­ pen sin, og at den skal vidareføra sparebanktradisjonen. Det vert òg føreslege at tilsette eller tillitsvalde i stiftel­ sen ikkje kan vera tilsette eller tillitsvalde i den omdan­ na sparebanken. Det vert vidare føreslege at stiftelsen må eiga 10 pst. eller meir for å koma inn under finan­ sieringsverksemdslova, og for at den omdanna spare­ banken skal kunna bruka ordet «spare» eller «spare­ bank » i sitt firmanamn. Det vert òg føreslege at endrin­ gar i stiftelsen sine vedtekter og vedtak om at stiftelsen skal selja aksjar i den omdanna sparebanken, krev to tredjedels fleirtal. Fleirtalet meiner at ein bl.a. gjennom dei nemnde til­ taka har teke høgde for ei sunn og god vidareføring av sparebanktradisjonen, òg i ein omdanna sparebank, sam­ stundes som desse tiltaka vil gje eit fornuftig oppkjøps­ vern. I tillegg til at utbytteskatten alt er avvikla, vert det i proposisjonen føreslege at likningsverdien av grunn­ fondsbevis skal setjast til 65 pst. av kursverdi/salsverdi, og at grunnfondsbeviseigarane kan velja inntil 40 pst. av forstandarskapet i sparebanken. Alt dette vil gje ei bety­ deleg styrking av grunnfondsbeviset si stilling. Det er klårt at eit stort fleirtal av sparebankane -- det gjeld òg dei store -- ikkje ønskjer å gjera bruk av omdan­ ningstilgjenget dersom grunnfondsbeviset framleis fram­ står som eit attraktivt eigenkapitalinstrument. Difor er dei tiltaka som eg nett nemnde, så viktige. Me har vidare merka oss at departementet vil vurdera nærare eit forslag frå Sparebankforeningen om endring av reglane for ut­ byttefordeling i grunnfondsbevisføresegna. Ei slik even­ tuell endring vil ytterlegare vera med på å gjera grunn­ fondsbeviset til eit reelt alternativ til aksjar når det gjeld eigenskapar som eigenkapitalinstrument. Det er eit stort fleirtal som stiller seg bak hovudtrekka i denne proposisjonen. Det er òg eit mindretal som har kome til andre konklusjonar. Eg reknar med at mindreta­ let vil gjera nærare greie for sine standpunkt og sine kon­ klusjonar. I Kristeleg Folkeparti er me trygge for at dei endring­ ane som me no er i ferd med å gjera, vil føra med seg ei modernisering og ei tilpassing som vil fornya og styrkja den totale sparebankverksemda i Noreg. Ranveig Frøiland (A): Saksordføraren gjorde greie for denne saka på ein så god måte at det dekkjer alle mei­ ningane som Arbeidarpartiet måtte ha, og eg har difor ik­ kje behov for å seia så mykje. Men eg synest det er viktig å gjenta at sparebankane no har fått høve til å omdanna seg til AS, og eg trur ikkje det vil måtta gå ut over struk­ turen på ein slik måte som mange har sagt at det vil gjera, at det vil vera negativt for dei små sparebankane. Men det er klart at det er heilt nødvendig å sjå på grunnfonds­ beviset i denne samanhengen. Det som er lagt inn i merknaden her frå heile komi­ teen om at ein ber Regjeringa sjå på reglane for utbytte­ fordeling i grunnfondsbevisføresegna, er svært viktig. Det har eg forstått at Regjeringa er innstilt på å gjera, og det er i grunnen berre det eg vil streka under. Når vi frå Arbeidarpartiet i ein eigen merknad seier at dei tiltaka som no vert sette i verk, vil vera tilstrekkelege, meiner vi faktisk inklusiv det som eg nett sa, å sjå på reglane for ut­ byttefordeling i grunnfondsbevisføresegna. Desse tinga må sjåast i samanheng. Eg meiner at det som no er lagt fram i proposisjonen som oppfølging av den kredittmeldinga vi handsama i februar då vi i prinsippet sa ja til forslaget, og dei merk­ nadene som komiteen har lagt inn for å gjera det forsla­ get som kom frå Regjeringa, ytterlegare betre, vil ta vare på ein slik struktur i sparebankane som heile finansmark­ naden vil vera tent med i framtida. Heilt til slutt vil eg ta opp forslaget frå Arbeidarparti­ et, SV og Senterpartiet. Presidenten: Representanten Ranveig Frøiland har tatt opp det forslaget hun refererte til. Siv Jensen (FrP): Regjeringen legger opp til at det er Kongen som skal sette vilkår for å godkjenne omdannel­ sen, herunder vilkår knyttet til vedtektene. Det betyr at Regjeringen ser for seg en ganske omfattende adgang til på denne måten å regulere omdannede sparebanker ut­ over det som følger av de lovregler som nå blir gitt av Stortinget. Omdanning av sparebank til aksjeselskap gjør at insti­ tusjonen underlegges den regulering som Stortinget tidli­ gere har fastsatt for forretningsbanker. Etter vår mening vil vi gjerne understreke at dette ikke bør være hensikten, nemlig at en omdannet sparebank i utgangspunktet skal operere under rammevilkår som avviker fra dem som gjelder for andre banker underlagt samme rammelovgiv­ ning. Jeg vil understreke at det må være utgangspunktet når det eventuelt skal settes vilkår for omdanningen. Det er også slik, hvis man går videre til spørsmålet om regulering av gjennomføring og virkning av omdannin­ gen, at det bare i unntakstilfeller kan være aktuelt å inn­ føre andre begrensninger på eierinnflytelsen enn det som følger av stiftelsesmodellens fordelingsordning og av de alminnelige reglene for slike institusjoner som da vil gjelde. Fremskrittspartiet mener at Regjeringen i forbindelse med vurderingen av eierbegrensning og eierkontroll i fi­ nansinstitusjoner må komme tilbake med forslag til lov­ regler som også gjelder for omdannede sparebanker. Så til virksomheten til selve stiftelsen. Det kan vans­ kelig bli snakk om stemmegivning i bankens generalfor­ samling all den tid første punktum ikke regulerer annet enn salg av aksjer, som er et eierspørsmål som er banken helt uvedkommende. Fremskrittspartiet slutter seg til synspunktene i annet punktum, men vi vil vise til at både lovforslaget og omtalen i proposisjonen er upresise på 4. juni -- Endr. i finansieringsvirksomhetsloven 2002 271 dette punkt. Vi foreslår derfor en bestemmelse som presi­ serer at dersom det er morselskapets generalforsamling som skal treffe beslutning om salg av aksjer i banken, skal stiftelsens stemmegivning avgjøres av generalfor­ samlingen i stiftelsen. Jeg har også lyst til å understreke at Fremskrittspartiet ikke er enig med finansministeren når han skriver følgen­ de til Fremskrittspartiets stortingsgruppe 3. mai: «... vil være naturlig å sette som vilkår at morsel­ skapets vedtekter presiserer at det er generalforsamlin­ gen i morselskapet ... som skal behandle et eventuelt spørsmål om salg eller annen avhendelse av aksjer.» Så litt til de enkelte paragrafene: Jeg har lyst til å hen­ vise til § 2--21 annet punktum, som bestemmer at grunn­ fondsbeviseierne kan bli tilført kontanter i stedet for ak­ sjer i forbindelse med omdanningen. Fremskrittspartiet viser her til brev fra finansministeren til Fremskrittsparti­ ets stortingsgruppe, og vil for så vidt slutte seg til det fi­ nansministeren skriver. Men jeg har lyst til å understreke viktigheten av at de som innløses, ikke skal stilles dårli­ gere enn de som får aksjer. Og dette er sentralt, for hvis man skal velge å gi kontantoverføringer for enkelte av grunnfondsbeviseierne, må de få utbetalt den reelle ver­ dien som de de facto ville fått hvis de hadde fått aksjer i stedet for penger. Så litt om skatt: Det er overraskende at skattemessige forhold ikke er omtalt i denne proposisjonen når finans­ ministeren i brevet til komiteen nettopp peker på det uheldige i at omdanning av sparebanker hindres av uhen­ siktsmessige skatteregler, bl.a. manglende adgang til overføring av skatteposisjoner. Fremskrittspartiet forut­ setter at den praksis som gjelder lemping etter skattelo­ ven ved aksjeombytte, også vil bli fulgt ved bytte av grunnfondsbevis mot aksjer i den omdannede banken. Helt til slutt tar jeg opp det forslaget som Fremskritts­ partiet har fremmet i innstillingen. Presidenten: Siv Jensen har tatt opp det forslaget hun refererte til. Øystein Djupedal (SV): Debatten om sparebanke­ nes mulighet til å omdanne seg til aksjeselskap -- den rent prinsipielle tilnærming til dette -- hadde Stortinget knyt­ tet til kredittmeldingen. Jeg skal derfor ikke gjenta denne debatten, for det var en lang og også en til dels avklaren­ de debatt. La meg bare kort si at bakgrunnen for at Stortinget nå har fått denne saken til behandling, er i utgangspunktet Gjensidige NORs ønske om å omdanne seg til en aksje­ bank. Gjensidige NOR er Norges nest største sparebank. Det er en konstellasjon som har vokst fram gjennom man­ ge år innenfor de gamle regimene, altså innenfor spare­ banklovens muligheter, slik at de har som sådanne ikke vært til hinder for at det er mulig for sparebanker å bedrive -- skal vi si -- endringer i tråd med markedets ønske om å bli større. Gjensidige NOR er som sagt Norges nest største finanskonsern og er dermed en betydelig aktør. Vår bekymring har vært at vi synes at den formen for eierskap som sparebankene har, har vært en hensiktsmes­ sig måte å organisere en del av vårt bankvesen på, som har fungert tilfredsstillende overfor finansiering av lokalt og regionalt næringsliv spesielt, men også for vanlige borgeres mulighet til å få lån til de ulike behov man måt­ te ha. Vi registrerer nå at flertallet vil gi Gjensidige NOR adgang til dette -- eller: Det man egentlig gir, er en gene­ rell adgang. Det kan bety at vi over tid vil stå overfor en situasjon der sparebankvesenet, slik vi kjenner det histo­ risk, i verste fall vil avvikles. Forhåpentligvis vil ikke dette skje. Det er mitt ønske at man fremdeles klarer å ivareta grunnfondsbevisene, som riktignok er en sær­ egenhet, men som allikevel er et verdipapirinstrument som over tid har gitt god avkastning til dem som har in­ vestert i det -- ja sågar bedre avkastning enn totalindek­ sen på Oslo Børs gjennom perioden 1995--2001. Det be­ tyr at verdipapirfond som sådanne er et godt papir hvis man tenker avkastning. Men vi også aksepterer og innser at dette internasjonalt ikke er et verdipapir som er veldig lett salgbart, rett og slett fordi det er ukjent. Det betyr at vi har gitt vår tilslutning til at man skal komme tilbake med en vurdering av hvordan grunnfondsbevisene kan gjøres mer attraktive, men vi er nok overrasket over at man er såpass beskjeden som man her er. Derfor har vi fra SVs side, noe som også flere partier har sluttet seg til, ytret ønske om at man må se hvordan dette utvikler seg, og om det ikke er andre tiltak som også kan iverksettes for at grunnfondsbevisene som sådanne blir enda mer at­ traktive. La meg så ta opp de forslag som SV har sammen med andre i denne innstillingen. Den store debatten har vi, som sagt, hatt tidligere. Nå gjenstår det i grunnen bare å se hvordan utviklingen vil bli. Det er jo et håp om at presset fra sparebankene om å omdanne seg ikke blir så sterkt som man kanskje har grunn til å frykte, og at man­ ge sparebanker allikevel vil velge den form for eierskap som man i dag har, og ikke føler seg presset til å omdan­ ne seg til aksjesparebank. Grunnlaget for å frykte at det kan skje, er stort, simpelthen fordi Gjensidige NOR er en så totalt dominerende aktør innenfor omsetning av grunnfondsbevis, og det betyr at når disse nå vil gå over til aksjer, vil det være veldig få større enheter igjen -- om noen -- som vil ha denne form for grunnfondsbevis. Men dette vil det bare være opp til framtiden å vise. Vi får håpe at sparebankvesenet som sådant klarer også den omstillingen, og at sparebankvesenet på tross av at Gjen­ sidige NOR vil forsvinne til en annen type eierskap, vil leve og ha gode kår til gavn for norske forbrukere og norsk næringsliv. Presidenten: Øystein Djupedal har tatt opp de forsla­ gene han refererte til. Morten Lund (Sp): Regjeringen og støttespillerne her i Stortinget har sørget for en kjapp behandling av om­ danningsadgangen for sparebankene til AS og det lov­ verket som trengs -- men ikke fort nok, ifølge en kom­ mentar i media til DnBs oppkjøp av Storebrand. Det var nok Gjensidige NOR de hadde mest lyst på, men de had­ de ikke tid til å vente så lenge, ble det sagt. 4. juni -- Endr. i finansieringsvirksomhetsloven Trykt 19/6 2002 2002 272 Hvis situasjonen er slik at Gjensidige NOR ikke slår seg til ro med de endringene som nå skjer, men blir for­ retningsbank og etter hvert en del av noen andre, er det et underlig resultat av denne behandlingen. Sparebanksys­ temet er, etter min mening, for viktig til å bli undergravd, slik som det da vil bli. Jeg synes situasjonen er forunder­ lig. For ett år siden sa Kristelig Folkeparti og Venstre at de var sterkt imot å gi sparebankene adgang til å bli AS. Og det er ikke noe annet som har endret seg, enn at Høyre har blitt regjeringspartner. Det er svært mange rundt i landet som er skuffet over den helomvendingen. De forbedringene av grunnfondsbevisenes stilling som nå må skje, kunne ha vært gjennomført uansett. Senterpartiet vil spesielt peke på en ønsket lemping av grunnfondsbevisforskriftens begrensning når det gjel­ der fordeling av utbytte mellom grunnfondsbeviskapi­ talen og den såkalte eierløse ansvarlige kapitalen. Senterpartiet synes at det som Sparebankforeningen her argumenterer for, bør bli gjennomført. Vi ser fram til at bankene får den økte fleksibilitet og så kan bestemme en annen fordeling enn det som følger av andelen av ka­ pitalen. Oppkjøpsappetitten innenfor bank og finans er øken­ de. De siste fire--fem årene har det også vært nærmest fritt fram for dem som har lyst, og som har tilgang på ka­ pital. Det har ikke vært mange politiske hindringer i vei­ en. Drivkraften er at det i enkelte tilfeller er mye mer å tjene på å lede og eie en oppkjøpskandidat enn det er å drive en bank på en god måte. På ti år er antall ansatte i bank og finans redusert fra 40 000 til 30 000. Senterpartiet mener det er på tide å un­ dersøke hvor store omkostningene og gevinstene har vært -- hvem som har tapt, og hvem som har vunnet. Det er på tide å få et grunnlag for å drøfte om vi har godt nok lovverk og andre politiske verktøy for å ivareta interesse­ ne til dem som taper. Fagforbundet, Finansforbundet, sier at kuttene innen­ for bank og forsikring har gitt dårligere tilbud til kunde­ ne. Kundetilfredsheten har gått ned, køene har blitt leng­ re, og det har blitt dårligere tilbud, spesielt for dem som ønsker et fysisk tilbud i banken -- det å møte folk. «Fusjon er ikke omkostningsfritt», er overskriften på Aftenpostens lederartikkel med tema SAS/Braathens og DnB/Storebrand. Et av utsagnene der er at det tas mindre hensyn til dem som taper, enn til dem som vinner. Senterpartiet kommer til å fremme forslag om en un­ dersøkelse om virkningene av den fusjonens oppkjøps­ bølge, som vi er midt inne i. Sparebankene, særlig de små og bitte små, bidrar til at det finnes reell konkurranse utenfor de mest sentrale steder. De har de beste tilbudene til kundene i svært mange tilfeller. Det vil finnes et opp­ kjøpsvern også etter denne lovendringen, men betydelig svakere enn før. De som ønsker at banken skal bli en bit i et børsselskap, får lettere spill enn det de har hatt før. Er­ faringene fra Sverige viser hvor fort endringene kan skje når en slik demning først brister. Jeg håper inderlig at sparebankene i sine egne vedtek­ ter beholder -- eller innfører -- regler som gir et bedre oppkjøpsvern enn det som lovverket nå kommer til å gi. May Britt Vihovde (V): Dagens behandling av Ot.prp. nr. 59 er ei oppfølging av behandlinga av kreditt­ meldinga tidlegare i vår, der eit klart fleirtal gjekk inn for å opna for å omdanna sparebankar til aksjeselskap. Venstre si haldning er den same no som då. Sparebankane er viktige for å kunna gi eit godt finan­ sielt tilbod, både til privatpersonar og til næringslivet over heile Noreg. Spesielt er sparebankane sine tilbod viktige for mindre bedrifter og næringslivet i Distrikts­ Noreg. Vi meiner dei forslaga som er lagde fram, på ein god måte ivaretek omsynet til det behovet eit stort finanskon­ sern som Gjensidige NOR har for eigenkapital, samstun­ des som dei sikrar at dei bankane som ønskjer det, kan få behalda si sparebankorganisering. Dermed vil vi klara både å gi gode vilkår og sikra kapitaltilgangen for dei største bankane, samstundes som vi ivaretek omsynet til og vidareutviklar dei mange mindre sparebankane. For å sikra dette gjekk komiteen under behandlinga av kredittmeldinga i februar inn for å styrkja grunnfondsbe­ visa si stilling og sikra eit godt oppkjøpsvern for spare­ bankar som ønskjer å omdanna seg til aksjesparebankar. Begge desse omsyna er godt ivaretekne i den proposisjo­ nen vi handsamar i dag. Regjeringa har òg samarbeidd med m.a. sparebankforeiningane i arbeidet med proposi­ sjonen. Mellom anna dreiar det seg om å lovfesta at stift­ inga skal ha eit stabilt og langsiktig eigarskap, og at det skal stillast krav om kvalifisert fleirtal ved sal av aksjar i banken, på same måte som det blir stilt krav til endringar i vedtektene. Slik komiteen har bede om, blir det òg foreslått tiltak for å styrkja grunnfondsbevisa si stilling. Mellom anna skal grunnfondsbevisa verdsetjast til 65 pst. av kursver­ dien, på lik linje med aksjar som ikkje er noterte på ho­ vudlista til Oslo Børs. Som tidlegare sagt, er Venstre oppteken av at dei mange mindre sparebankane blir sikra gode vilkår. Dette er også årsaka til at vi har vore skeptiske til å opna for omdanning. Men vi meiner at dei tiltaka som her kjem for å styrkja sparebankane sin posisjon, er tilstrekkelege, slik at også vi har gått inn for at det blir opna for omdan­ ning. Usemja mellom komiteen sitt fleirtal og mindretalet går ikkje på betydninga av eit sterkt sparebankvesen, men på korleis vi best kan sikra og vidareutvikla spare­ bankane som eit godt tilbod til både den einskilde borga­ ren og næringslivet. Vi meiner dei forslaga Regjeringa her har foreslått, og som eit breitt fleirtal i komiteen slut­ tar seg til, ivaretek dette på ein god måte. Statsråd Per­Kristian Foss: Formålet med omdan­ ningsadgangen er å legge til rette for at sparebankene skal stå friere til å velge den form for innhenting av kapi­ tal som de finner mest hensiktsmessig. Det innebærer, etter min oppfatning, at de sparebanker som ønsker å be­ nytte denne adgangen, vil tilføre markedet økt konkur­ ransekraft. Det er en fordel for forbrukere, enten de be­ finner seg i lønnstakergruppen eller blant gruppen av be­ drifter. Forhandlinger i Odelstinget nr. 20 4. juni -- Votering i sak nr. 1 O 2001--2002 2002 273 (Statsråd Foss) Hoveddebatten om dette tok vi i forbindelse med Stor­ tingets behandling av kredittmeldingen i februar. Debat­ ten i dag har på mange måter vist -- kanskje med unntak av ett innlegg -- at det er en veldig nøktern tilnærming til dette, at sparebankene vil benytte den adgang det nå åp­ nes for, med vett og forstand. Den tilliten til sparebank­ vesenet er jeg glad for at det nå gis uttrykk for fra et bredt flertall i Stortinget. I proposisjonen er det i tråd med dette foreslått en ge­ nerell adgang til omdanning av sparebanker til «aksjesel­ skap eller allmennaksjeselskap», som vi var inne på. Rammeverket for en slik omdanning følger av loven og er bygd på gjeldende regler for omdanning av gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger. Omdanning av sparebanker er imidlertid en omfattende prosess. Som for de fleste større konsesjoner, vil det være behov for at det stilles vilkår for å ta hensyn til særskilte forhold. Det kan f.eks. stilles vilkår som sikrer at grunnfondsbeviseierne og andre interessenter gis tilstrekkelig informasjon om omdanningen og virkningen av denne. Det kan også være behov for at det stilles krav til innholdet i de nye institu­ sjonenes vedtekter. Jeg finner det imidlertid ikke naturlig at slike regler tas direkte inn i loven. Lovforslaget inneholder også tiltak for styrking av grunnfondsbevisenes stilling. Utbytteskatten er allerede fjernet, og formueskatten for grunnfondsbevis foreslås redusert. Det foreslås videre regler som styrker grunn­ fondsbeviseiernes representasjonsrett i sparebankenes forstanderskap. Når det gjelder adgangen til å utdele utbytte, forutset­ ter en slik endring i tilfelle en forskriftsendring. Jeg vil se nærmere på dette spørsmålet. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 288) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1--3. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det satt fram fem for­ slag. Det er: -- forslag nr. 1, fra Ranveig Frøiland på vegne av Arbei­ derpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet -- forslagene nr. 2 og 3, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kyst­ partiet -- forslagene nr. 4 og 5, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven­ streparti, Senterpartiet og Kystpartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om reg­ ler som gir offentligheten innsyn i verdipapirregist­ re.» Dette forslaget blir i samsvar med forretningsorden­ ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt v e d t a k t i l l o v om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) og endringer i enkelte andre lover I Lov om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) Kapittel 1. Innledende bestemmelser § 1­1 Lovens formål Lovens formål er å legge til rette for sikker, ordnet og effektiv registrering av finansielle instrumenter og rettig­ heter i slike instrumenter med de rettsvirkninger som er bestemt i denne lov. § 1­2 Verdipapirregisterets utfyllende regler Et verdipapirregister skal fastsette regler for virksom­ heten i henhold til bestemmelsene i denne loven. Reglene skal godkjennes av Kredittilsynet. § 1­3 Definisjoner Med verdipapirregister menes i denne lov foretak med tillatelse etter denne lov til å drive registrering av finansi­ elle instrumenter. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kapittel 2. Rett og plikt til registrering i et verdipapirregister § 2­1 Finansielle instrumenter som skal innføres i verdi­ papirregister Følgende finansielle instrumenter skal innføres i et verdipapirregister som nevnt i § 3­1: 1. aksjer og tegningsrettigheter i norske allmennaksje­ selskaper, og 2. norske ihendehaverobligasjoner. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om plikt til å innføre finansielle instrumenter i et verdipapir­ register, herunder regler som presiserer, utvider og inn­ skrenker plikten etter første ledd. Presidenten: Til første ledd foreligger et avvikende forslag. Det er forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder: «I lov om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) skal § 2­1 første ledd lyde: Følgende finansielle instrumenter skal innføres i et verdipapirregister som nevnt i § 3­1: 1. aksjer og tegningsrettigheter i norske allmennaksje­ selskaper, 20 4. juni -- Votering i sak nr. 1 2002 274 2. opsjons­ eller terminkontrakter eller tilsvarende rettigheter som ikke er notert på norsk børs og som er knyttet til finansielle instrumenter notert på norsk børs, og 3. norske ihendehaverobligasjoner.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 2­1 første ledd og forslaget fra Sosialistisk Venstre­ parti, Senterpartiet og Kystpartiet bifaltes innstillingen med 66 mot 14 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.55.29) Presidenten: Det voteres så over annet ledd. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 2­2 Finansielle instrumenter som kan innføres i verdi­ papirregister Andre finansielle instrumenter som nevnt i verdipapir­ handelloven § 1­2 annet ledd kan innføres i et verdipapir­ register, med de rettsvirkninger som følger av denne lov. Departementet kan bestemme at registrering av rettighe­ ter i enkelte finansielle instrumenter ikke skal gis de rettsvirkninger som følger av denne lov. Departementet kan i forskrift fastsette at andre formuesobjekter kan inn­ føres i et verdipapirregister. Innføring etter første ledd kan ikke skje dersom det al­ lerede er utstedt et dokument som representerer det fi­ nansielle instrumentet på en måte som kan komme i strid med det som følger av denne loven. Innføring etter første ledd kan likevel skje dersom slikt dokument makuleres, legges i sikker forvaring eller på annen måte sikres mot å komme i omsetning. Når det finansielle instrumentet er innført i et verdipapirregister, har ikke lenger dokument som nevnt i første punktum rettsvirkninger som kan komme i strid med denne loven. Departementet kan gi nærmere regler om innkalling av dokumenter ved over­ gang til innføring i et verdipapirregister. Innføring etter første ledd kan ikke skje dersom det fi­ nansielle instrumentet allerede er innført i et annet norsk verdipapirregister, eller i et utenlandsk register med retts­ virkninger som kan komme i strid med det som følger av denne loven. Innføring i strid med bestemmelsen i første punktum er uten rettsvirkninger etter kapittel 7. § 2­3 Beslutning om innføring i verdipapirregister Dersom annet ikke er bestemt i eller i medhold av lov, beslutter utstederen av finansielle instrumenter om disse skal innføres i et verdipapirregister. Verdipapirregistre skal fastsette nærmere regler om hvem som skal anses som utsteder. Et verdipapirregister kan ikke nekte innføring med mindre registerets virksomhetsområde ifølge vedtektene er begrenset eller registeret for øvrig har saklig grunn for nektelse. § 2­4 Nærmere regler om innføring Verdipapirregisteret fastsetter regler om innføring i registeret og om fremgangsmåten der et finansielt instru­ ment ikke lenger skal være innført i verdipapirregisteret. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kapittel 3. Krav om tillatelse mv. § 3­11 Vilkår for å drive virksomhet som verdipapir­ register Virksomhet som består i registrering av finansielle in­ strumenter med de virkninger som bestemt i denne lov, kan bare drives av foretak med tillatelse fra departemen­ tet. Et verdipapirregister skal være organisert som all­ mennaksjeselskap, og skal oppfylle de krav som følger av denne lov. Annet ledd gjelder ikke utenlandske verdipapirregis­ tre som oppfyller krav i regler gitt av departementet. Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at § 3­ 11 i innstillingen skal rettes til § 3­1. Det voteres først over første ledd. Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse -- bi­ faltes med 66 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.56.19) Presidenten: Det voteres så over annet og tredje ledd. Her har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 44 med 37 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 13.56.47) Videre var innstillet: § 3­2 Søknad om tillatelse Søknad om tillatelse skal inneholde de opplysninger som er av betydning for behandling av søknaden og som viser at de lovbestemte krav er oppfylt. Departementet kan be om ytterligere opplysninger. Vedtak om tillatelse skal meddeles søkeren snarest mulig og senest seks måneder etter at søknaden ble mot­ 4. juni -- Votering i sak nr. 1 2002 275 tatt. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt da slike opplysninger ble mottatt. § 3­3 Endring og tilbakekall av tillatelse Departementet kan helt eller delvis endre, herunder sette nye vilkår for, eller tilbakekalle tillatelse til å drive verdipapirregister dersom: 1. verdipapirregisteret ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir uttrykkelig avkall på tillatel­ sen, eller har opphørt å drive registeret i mer enn seks måneder, 2. verdipapirregisteret har fått tillatelsen ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter, 3. verdipapirregisteret ikke lenger oppfyller de vilkår som kreves for tillatelsen, 4. verdipapirregisteret foretar alvorlige eller systema­ tiske overtredelser av bestemmelser gitt i eller i med­ hold av lov, 5. mislige forhold hos verdipapirregisteret gir grunn til å frykte at en fortsettelse av virksomheten kan skade allmenne interesser, eller 6. verdipapirregisteret ikke etterkommer pålegg gitt av Kredittilsynet. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 66 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.57.13) Videre var innstillet: § 3­4 Virksomhet i utlandet Et verdipapirregister som skal utøve virksomhet i ut­ landet ved etablering av datterselskap eller filial, skal melde dette til Kredittilsynet. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kapittel 4. Selskapsrettslige bestemmelser § 4­1 Styre og ledelse Et verdipapirregister skal ha et styre med minst fem medlemmer. Daglig leder kan ikke være medlem av sty­ ret. Styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk deltar i ledelsen av verdipapirregisteret skal ha relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring, ha en hederlig vandel og for øvrig ikke ha utvist utilbørlig adferd som gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil kunne ivaretas på forsvarlig måte. Verdipapirregisteret skal gi Kredittilsynet melding ved endring av styrets sammensetning, skifte av daglig leder eller andre personer som faktisk deltar i ledelsen av virksomheten. Meldingen skal så vidt mulig gis på for­ hånd, og inneholde nødvendige opplysninger om kvalifi­ kasjoner, yrkeserfaring, vandel, samt verv eller stilling i annen virksomhet. Kredittilsynet kan gi pålegg om at endringen ikke skal iverksettes dersom endringen kan antas å medføre at kravene i annet ledd ikke oppfylles. § 4­2 Kontrollkomité Verdipapirregister skal ha kontrollkomité på minst tre medlemmer som velges av generalforsamlingen. Kon­ trollkomiteen skal føre tilsyn med at foretaket følger lo­ ver, forskrifter og konsesjonsvilkår, samt vedtekter og vedtak truffet av foretakets organer, og skal vurdere sik­ kerhetsmessige forhold ved virksomheten. Generalfor­ samlingen skal fastsette instruks for kontrollkomiteen. Instruksen skal godkjennes av Kredittilsynet. Kontroll­ komiteen skal gi melding til generalforsamlingen og Kredittilsynet om sitt arbeid. Kredittilsynet kan gi nær­ mere forskrift om sammensetningen av og virksomheten til verdipapirregistres kontrollkomité. § 4­3 Vedtekter Verdipapirregisterets vedtekter og endringer i disse skal godkjennes av departementet. Departementet kan gi forskrift om vedtektenes innhold. § 4­4 Internkontroll mv. Styret skal fastsette retningslinjer for internkontroll og forvisse seg om at internkontrollen etableres, gjennomfø­ res og dokumenteres på en forsvarlig måte i samsvar med styrets retningslinjer og pålegg. Kredittilsynet kan gi for­ skrift med nærmere bestemmelser om internkontroll. Daglig leder skal sørge for at internkontroll etableres og gjennomføres i henhold til lov og forskrifter. Det sam­ me gjelder for styrets vedtatte retningslinjer og pålegg. Styret skal fastsette retningslinjer for ansattes og til­ litsvalgtes handel med finansielle instrumenter og for an­ sattes og tillitsvalgtes habilitet. Styret skal også fastsette retningslinjer for ansattes og tillitsvalgtes adgang til å inneha verv i selskaper som har innført finansielle instru­ menter i verdipapirregisteret. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om de forhold som nevnt i annet og tredje ledd. § 4­5 Kapitalforhold Et verdipapirregister skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra omfanget og risikoen ved foretakets virksomhet. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hva som skal regnes som foretakets ansvarlige kapital, samt om minstekrav til ansvarlig kapi­ tal. § 4­6 Vedtak om sammenslåing, deling og avhendelse av virksomhet Vedtak om avhendelse av en vesentlig del av foreta­ kets konsesjonspliktige virksomhet skal treffes av gene­ 4. juni -- Votering i sak nr. 1 2002 276 ralforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Departementet avgjør i tvilstilfelle om en avhendelse omfatter en vesentlig del av den konsesjonspliktige virk­ somheten. Vedtak som nevnt i første ledd og vedtak om fusjon og fisjon av foretaket etter allmennaksjeloven skal med­ deles departementet. Departementet kan innen tre måne­ der fra den dag melding er mottatt nekte sammenslåing, deling eller avhendelse, samt sette vilkår for gjennomfø­ ringen av transaksjonen eller endre den konsesjon som foreligger. Vedtak som nevnt i første punktum kan ikke gjennomføres før utløpet av perioden nevnt i annet punk­ tum. Kapittel 5. Virksomhets­ og eierbegrensnings­ regler mv. § 5­1 Virksomhetsbegrensninger I tillegg til verdipapirregistrering kan et verdipapir­ register bare drive annen virksomhet som har naturlig sammenheng med verdipapirregistrering og som ikke svekker tilliten til verdipapirregisterets integritet og uav­ hengighet. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler og treffe enkeltvedtak om hvilken virksomhet et verdipapirregister kan drive. Kredittilsynet kan pålegge foretaket å drive tilknyttet virksomhet som nevnt i første ledd i eget foretak. Annen konsesjonspliktig virksomhet skal alltid drives i eget foretak. Et verdipapirregister kan ikke være deltaker i annet foretak med ubegrenset ansvar for foretakets forpliktel­ ser, ha eiendeler i annen næringsvirksomhet eller ha slik innflytelse som nevnt i allmennaksjeloven § 1­3 annet ledd, dersom dette svekker verdipapirregisterets integri­ tet og uavhengige stilling. Presidenten: Her har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 44 mot 37 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.57.51) Videre var innstillet: § 5­2 Eierbegrensninger Ingen kan eie aksjer som representerer mer enn ti pro­ sent av aksjekapitalen eller stemmene i et verdipapir­ register. Likestilt med aksjeeie regnes erverv av rett til å bli eier av aksjer når dette må anses som reelt erverv av aksjene. Departementet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra første ledd, og sette vilkår for slikt vedtak. Begrensningene i første ledd er ikke til hinder for at et verdipapirregister eies 100 prosent av et foretak med hoved­ kontor i Norge som ikke driver annen virksomhet enn å forvalte eierinteresser i datterselskaper, når datterselska­ pene ikke driver annen virksomhet enn verdipapirregist­ rering eller virksomhet som har naturlig sammenheng med dette. Første ledd gjelder tilsvarende for foretak som eier verdipapirregisteret. Departementet kan gi tillatelse til at et norsk eller utenlandsk verdipapirregister eller et annet foretak kan ha eierandeler som representerer inntil 25 prosent av aksje­ kapitalen eller stemmene i et verdipapirregister som ledd i en strategisk samarbeidsavtale mellom foretakene ved­ rørende verdipapirregistrering. Avtalen må være vedtatt av generalforsamlingen i det eide verdipapirregisteret med flertall som for vedtektsendring, så lenge avtalen gjelder. Dersom en aksjeeier besitter aksjer i strid med reglene i paragrafen her, kan departementet fastsette en frist for å bringe eierforholdet i overensstemmelse med loven. Der­ som denne fristen overskrides, kan departementet selge aksjene etter reglene om tvangssalg av omsettelige verdi­ papirer så langt de passer. Tvangsfullbyrdelsesloven § 10­6 jf. § 8­16 kommer ikke til anvendelse. Vedkom­ mende aksjeeier skal varsles om at tvangssalg vil bli foretatt to uker før salg foretas. Inntil eierforholdet er brakt i orden etter femte ledd kan aksjeeieren for den del av aksjene som overstiger til­ latt nivå, ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve utbytte og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse. Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­ ti og Senterpartiet har varslet at de går imot annet, tredje og fjerde ledd. V o t e r i n g : 1. Komiteens innstilling til § 5­2 første ledd bifaltes enstemmig. 2. Komiteens innstilling til § 5­2 annet, tredje og fjerde ledd bifaltes med 45 mot 36 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.58.26) 3. Komiteens innstilling til § 5­2 femte og sjette ledd bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 5­3 Stemmerettsbegrensninger På generalforsamlingen i et verdipapirregister kan in­ gen stemme for mer enn 10 prosent av stemmene i fore­ taket eller for mer enn 20 prosent av de stemmene som er representert på generalforsamlingen. Reglene i denne paragraf gjelder ikke på generalfor­ samling i verdipapirregister som omfattes av bestemmel­ sene i § 5­2 annet, tredje og fjerde ledd. § 5­4 Konsolidering av eierandeler Likt med aksjeeierens egne aksjer regnes i forhold til reglene i § 5­2 og § 5­3 de aksjer som eies eller overtas av: a) aksjeeierens ektefelle eller en person som aksjeeieren bor sammen med i ekteskapslignende forhold, 4. juni -- Votering i sak nr. 1 2002 277 b) aksjeeierens mindreårige barn samt mindreårige barn til en person som nevnt i bokstav a som aksjeeieren bor sammen med, c) selskap hvor aksjeeieren har slik innflytelse som nevnt i allmennaksjeloven § 1­3 annet ledd, d) selskap innen samme konsern som aksjeeieren, og e) noen som det må antas aksjeeieren har forpliktende samarbeid med når det gjelder å gjøre bruk av rettig­ hetene som aksjeeier. Departementet avgjør i tvilstilfelle om aksjer som ak­ sjeeieren ikke eier skal likestilles med egne aksjer etter reglene i første ledd. Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­ ti og Senterpartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 44 mot 37 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.58.55) Videre var innstillet: Kapittel 6. Registrering av rettigheter til finansielle instrumenter § 6­1 Registreringsberettigede Berettiget til å melde registrering er den som ifølge re­ gisteret fremstår som berettiget, eller den som godtgjør at retten er gått over til ham. Berettiget til å melde slettelse av panterett eller annen heftelse er den berettigede etter heftelsen. Slik slettelse kan også skje dersom det godtgjøres at rettigheten er falt bort. Utstederen av et finansielt instrument er berettiget til å melde slettelse av instrumentet fra registeret, dersom det godtgjøres at det finansielle instrumentet er opphørt å ek­ sistere på grunn av innfrielse eller annet forhold. Berettiget til å melde registrering er videre enhver som etter annen lovgivning har rett eller myndighet til å stifte eller overføre rettigheter i eller til finansielle in­ strumenter uten samtykke av den som er nevnt i første ledd. § 6­2 Enkeltkonti og forvalterkonti Med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov, kan finansielle instrumenter registreres på enkeltkonti som tilhører de enkelte investorer, eller på forvalterkonti for to eller flere investorer. Registeret plikter å opprette investor­ eller forvalterkonti til registrering av finansielle instrumenter som er innført i registeret. Verdipapirregisteret kan i sine regler bestemme at vis­ se typer finansielle instrumenter bare skal kunne registre­ res på enkeltkonti, og at det må opprettes egne konti for bestemte formål. § 6­3 Forvalterkonti Det skal fremgå av registeret at en konto er en forval­ terkonto, og hvem som forvalter kontoen. Forvalteren må være godkjent av Kredittilsynet. Departementet kan gi forskrift om godkjennelse og tilbakekall av godkjennelse av forvalter. Forvalteren har fullmakt til å råde over beholdninger på kontoen med bindende virkning for investor, og for øvrig med slike rettsvirkninger som er bestemt i kapittel 7. Finansielle instrumenter som tilhører forvalteren, kan ikke være registrert på forvalterkonto som forvaltes av vedkommende. I forhold til reglene i § 6­8 og § 8­2 reg­ nes forvalteren som innehaver av finansielle instrumen­ ter på forvalterkonto. På en forvalterkonto kan det ikke registreres finansielle instrumenter som tilhører forvalte­ ren selv. Forvalter plikter å gi opplysninger om de reelle eierne i samme omfang og på samme måte som verdipapirregis­ teret plikter å gi opplysninger etter § 8­2 eller annen lov. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om for­ valterens opplysningsplikt og plikt til oppbevaring av opplysningene. Dersom et norsk verdipapirregister er forvalter av en forvalterkonto i et annet norsk verdipapirregister, gjelder reglene i kapittel 7 ved overføringer mellom forskjellige beholdninger på forvalterkontoen. Departementet kan gi nærmere regler om dette. For øvrig har overføringer av finansielle instrumenter mellom forskjellige beholdnin­ ger på samme forvalterkonto ikke rettsvirkninger etter kapittel 7. § 6­4 Sanksjoner ved brudd på reglene i § 6­3 Dersom noen forvalter en forvalterkonto uten god­ kjennelse etter § 6­3 første ledd, eller godkjennelsen trekkes tilbake, kan Kredittilsynet kreve kontoen sperret. Ved sperring mister forvalteren retten til å disponere over de finansielle instrumentene som er registrert på kontoen, herunder til å motta utbetalinger knyttet til de finansielle instrumentene med frigjørende virkning for betaleren. Sperringen er ikke til hinder for gjennomførin­ gen av transaksjoner som er godkjent av Kredittilsynet. Første ledd gjelder tilsvarende dersom en forvalter ikke oppfyller sin plikt til å gi opplysninger etter § 6­3 fjerde ledd. § 6­5 Organisering av registreringsvirksomheten Verdipapirregisteret fastsetter regler om organiserin­ gen av registreringsvirksomheten, bruk av eksterne regis­ terførere, adgang til å foreta registreringer direkte i regis­ teret, krav til dokumentasjon av identitet, og fullmakts­ forhold. § 6­6 Retting og sletting av opplysninger fra rettighets­ registeret Registeret skal rette feil i en registrering dersom det finner at registreringen er uriktig. Verdipapirregisteret kan slette opplysninger fra rettig­ hetsregisteret dersom de åpenbart er uten betydning. Opplysninger som er slettet fra rettighetsregisteret skal oppbevares i minst ti år. 4. juni -- Votering i sak nr. 1 2002 278 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 6­7 Endringsmeldinger og beholdningsoversikter Verdipapirregisteret skal sende melding til rettighets­ havere ved enhver endring i registeret som kan ha betyd­ ning for deres rettigheter, med mindre noe annet er av­ talt. Tilsvarende gjelder andre som har meldt en registre­ ring. Verdipapirregisteret skal én gang i året sende rettig­ hetshavere en oversikt over deres beholdning av eller ret­ tigheter i registrerte finansielle instrumenter. Det skal framgå av oversikten også andre opplysninger som kan ha betydning for deres rettigheter. Verdipapirregisteret fastsetter nærmere regler om en­ dringsmeldinger og beholdningsoversikter. Presidenten: Til annet ledd første punktum foreligger et avvikende forslag. Det er forslag nr. 4, fra Fremskritts­ partiet. Forslaget lyder: «I lov om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven) skal følgende bestemmelser lyde: § 6­7 annet ledd første punktum: Verdipapirregisteret skal én gang i året sende rettig­ hetshavere en oversikt over deres beholdning av eller rettigheter i registrerte finansielle instrumenter, med mindre noe annet er avtalt.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 68 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.59.35) Presidenten: Det voteres så over paragrafens øvrige ledd og punktum. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 6­8 Opplysninger som skal fremgå av registeret Registeret skal inneholde opplysninger om de finansi­ elle instrumentene og om innehavere av rettigheter til disse. Departementet gir forskrift om hvilke opplysninger etter første ledd som skal fremgå av registeret, og om hvordan opplysningene skal sammenstilles. § 6­9 Vederlag for registeringstjenester Departementet kan i forskrift gi regler om verdipapir­ registerets vederlag for registreringstjenester. Kapittel 7. Rettsvirkninger av registrering § 7­1 Kolliderende rettigheter En registrert rettighet går foran en rettighet som ikke er registrert eller som er registrert på et senere tidspunkt. En eldre rettighet går uten hensyn til første ledd foran en yngre rettighet, dersom den yngre rettigheten er erver­ vet ved avtale og erververen av den yngre rettigheten ved registreringen kjente eller burde kjent til den eldre rettig­ heten. En eldre rettighet går uten hensyn til første ledd foran en yngre rettighet, dersom den yngre rettigheten er erver­ vet ved arv. Rettighetsregisteret skal fastsette regler for når en ret­ tighet er registrert. Reglene skal godkjennes av departe­ mentet. § 7­2 Mangler ved avhenderens rett Når en rettighet som er ervervet ved avtale er regist­ rert etter § 7­1, kan det ikke gjøres gjeldende mot erver­ veren at avhenderens rett ikke var i samsvar med registe­ rets innhold. Dette gjelder ikke dersom erververen var eller burde ha vært kjent med avhenderens manglende rett da rettigheten ble registrert. Første punktum gjelder ikke konflikter mellom kolliderende rettigheter som nevnt i § 7­1. § 7­3 Utstederens innsigelse Når en rettighet som er ervervet ved avtale er regist­ rert etter § 7­1, kan ikke utstederen av andre finansielle instrumenter enn aksjer og grunnfondsbevis gjøre gjel­ dende mot erververen innsigelser som nevnt i gjeldsbrev­ loven § 15. Innsigelsen kan likevel gjøres gjeldende der­ som erververen var eller burde ha vært kjent med utste­ derens innsigelse da rettigheten ble registrert. Gjelds­ brevloven § 18 gjelder tilsvarende. Utstederen kan i alle tilfelle gjøre gjeldende innsigel­ ser som nevnt i gjeldsbrevloven §§ 16 og 17. § 7­4 Frigjørende betaling Utbetaling fra en skyldner til den som etter registeret er berettiget til å motta betaling på forfallstidspunktet i henhold til registerets innhold er frigjørende for skyldne­ ren, selv om mottakeren ikke hadde rett til å ta imot beta­ ling. Dette gjelder ikke dersom skyldneren var eller bur­ de ha vært kjent med betalingsmottakerens manglende rett da utbetalingen fant sted. Kapittel 8. Taushetsplikt og innsynsrett § 8­1 Taushetsplikt Tillitsvalgte, ansatte og revisor i et verdipapirregister plikter å hindre at noen får adgang eller kjennskap til det som de i sitt arbeid får vite om noens forretningsmessige eller personlige forhold, hvis ikke noe annet følger av denne eller annen lov. Det samme gjelder andre som ut­ fører arbeid eller oppdrag på vegne av et verdipapirregis­ ter. 4. juni -- Votering i sak nr. 1 2002 279 Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten, oppdraget eller vervet. § 8­2 Innsynsrett Uten hinder av taushetsplikten etter § 8­1 gjelder følg­ ende om rett til å få opplysninger fra et verdipapirregis­ ter: 1. En kontohaver har rett til å få alle opplysninger som er registrert på kontoen. 2. En panthaver eller rettighetshaver til en annen begrenset rettighet registrert på en konto, har rett til å få alle opplysninger som er registrert på kontoen som kan ha betydning for rettigheten. 3. Skifteretten, namsmyndighetene og vergemålsretten har rett til å få opplyst hvilke registrerte finansielle instrumenter som tilhører en saksøkt, en skyldner eller en umyndiggjort, og om det er øvrige begren­ sede rettigheter i disse. Skifteretten, bostyrer og leder av gjeldsnemnd som er oppnevnt av skifteretten, har rett til å få alle opplysninger som er registrert om en konkursskyldner eller en skyldner som er under gjeldsforhandling, eller om en avdød ved skifte av insolvent dødsbo, herunder alle opplysninger om finansielle instrumenter som er innført i verdipapir­ registeret. Tilsvarende gjelder for leder av adminis­ trasjonsstyret for finansinstitusjon oppnevnt av Finansdepartementet eller Kredittilsynet. 4. Enhver har rett til å få opplysninger som er registrert om et finansielt instrument, med mindre noe annet følger av lov eller forskrift. 5. Dersom noen med hjemmel i lov har krav på opplys­ ninger og opplysningene finnes i et verdipapirregis­ ter, har vedkommende rett til å få disse opplysnin­ gene fra verdipapirregisteret. § 8­3 Vederlag Verdipapirregisteret kan kreve vederlag for utlevering av opplysninger til kontohavere, rettighetshavere og an­ dre, herunder ved utlevering av endringsmeldinger og beholdningsoversikter. Dette gjelder likevel ikke for opplysninger offentlige myndigheter har krav på i med­ hold av lov eller forskrift. Kapittel 9. Erstatningsansvar, sikkerhetsstillelse, klage § 9­1 Registerets erstatningsansvar Verdipapirregisteret er ansvarlig for økonomisk tap noen påføres som følge av feil som er oppstått i tilknyt­ ning til registreringsvirksomheten. Dette gjelder ikke dersom registeret godtgjør at feilen skyldes forhold uten­ for registerets kontroll som registeret ikke med rimelig­ het kunne ventes å unngå eller overvinne følgene av. For annet økonomisk tap er verdipapirregisteret an­ svarlig dersom tapet skyldes uaktsomhet fra registerets side eller hos noen registeret svarer for. Erstatningsansvar som nevnt i første ledd omfatter kun direkte tap, og slikt ansvar er i alle tilfelle begrenset til 500 millioner kroner for samme feil. § 9­2 Sikkerhetsstillelse Verdipapirregisterets erstatningsansvar etter § 9­1 skal til enhver tid være dekket av forsikring eller annen garantistillelse til fordel for tredjemann. Sikkerhetsstil­ lelsen skal være godkjent av Kredittilsynet. § 9­3 Skadelidtes medvirkning Har skadelidte selv forsettlig eller uaktsomt forårsaket eller medvirket til skaden, kan erstatningen nedsettes eller bortfalle. § 9­4 Behandling av erstatningskrav Krav om erstatning skal behandles etter reglene i § 9­5. Erstatningskrav skal fremsettes overfor verdipapirregis­ teret. Oppnås det ikke enighet mellom partene om kravet, bringes saken inn for klagenemnden. § 9­5 Klage Verdipapirregisteret skal opprette en uavhengig kla­ genemnd som behandler klager over avgjørelser som er truffet av verdipapirregisteret eller en representant for re­ gisteret. Klagen skal fremsettes overfor verdipapirregis­ teret. Verdipapirregisteret kan selv ta klagen til følge eller fremsette forslag til løsning overfor klageren. Regler om klagenemndens oppnevning og sammen­ setning skal fastsettes av verdipapirregisteret. Klagenemnden skal avvise klagen dersom saken kla­ gen gjelder er brakt inn for domstolene. Enhver med rettslig klageinteresse kan klage. Klage­ nemnden kan beslutte at en klage ikke skal tas under be­ handling, dersom den finner at det spørsmålet klagen rei­ ser bør fremmes til avgjørelse for domstolene. Klagen må fremsettes innen tre uker fra den dag kla­ geren har eller burde ha fått kjennskap til det forhold kla­ gen gjelder. Klagenemnden kan etter begjæring fra klageren be­ slutte at klagen skal registreres på samme måte som en begrenset rettighet. Dersom noen har opptrådt som motpart eller kan be­ traktes som motpart i klagesaken, skal vedkommende så vidt mulig gis anledning til innen rimelig tid å uttale seg før klagenemnden treffer avgjørelse i klagesaken. Melding om at en avgjørelse er påklaget skal sendes til alle med registrerte rettigheter i de finansielle instru­ mentene klagen gjelder dersom klagen kan ha betydning for vedkommendes rettigheter. Tilsvarende melding skal sendes registrerte rettighetshavere og de som har opp­ trådt som part i klagesaken når denne er avgjort. Bringes klagenemndens avgjørelse inn for domstolene skal megling i forliksrådet ikke finne sted. Kapittel 10. Tilsyn og straff § 10­1 Tilsyn Foretak som driver verdipapirregister er underlagt til­ syn av Kredittilsynet etter lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. 4. juni -- Votering i sak nr. 1 2002 280 § 10­2 Opplysningsplikt overfor Kredittilsynet Verdipapirregister og selskap i samme konsern har plikt til å gi de opplysninger som Kredittilsynet krever om forhold som angår foretakets virksomhet, samt til å fremvise og utlevere til Kredittilsynet dokumentasjon som angår virksomheten. Tilsvarende gjelder overfor den som handler på vegne av verdipapirregisteret. § 10­3 Pålegg fra Kredittilsynet Kredittilsynet kan gi verdipapirregister pålegg om ret­ ting dersom foretaket opptrer i strid med lov, bestemmel­ ser gitt med hjemmel i lov eller egne regler og forret­ ningsvilkår. Tilsvarende gjelder overfor den som handler på vegne av verdipapirregisteret. Tilsvarende gjelder også dersom foretakets ledelse eller styremedlemmer ikke oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring som fastsatt i § 4­1. § 10­4 Straff Tillitsvalgte, ansatte og revisor i foretak som driver verdipapirregister og som forsettlig eller uaktsomt over­ trer bestemmelsene i denne lov eller i forskrifter gitt med hjemmel i loven, eller som medvirker til slik overtredel­ se, straffes med bøter og under særlig skjerpende om­ stendigheter med fengsel inntil tre måneder, hvis hand­ lingen ikke går under noen strengere straffebestemmelse. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kapittel 11. Avvikling mv. § 11­1 Avvikling Vedtak om å oppløse eller avvikle virksomheten i et verdipapirregister treffes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring, med mindre noe annet følger av lov. Vedtaket skal godkjennes av departemen­ tet, som kan sette vilkår for godkjennelsen. Vedtak om oppløsning eller avvikling av et verdipapir­ register skal offentliggjøres i Norsk lysingsblad og minst to riksdekkende aviser. § 11­2 Meldeplikt Styret og daglig leder i et verdipapirregister har hver for seg plikt til å melde fra til Kredittilsynet hvis det er grunn til å frykte at: 1. det vil kunne oppstå svikt i verdipapirregisterets evne til å oppfylle sine forpliktelser etterhvert som de for­ faller, 2. det er inntrådt forhold som kan medføre alvorlig til­ litssvikt eller tap som vesentlig vil svekke eller true soliditeten, 3. verdipapirregisteret ikke vil være i stand til å utføre konsesjonspliktige registreringsfunksjoner. Hvis verdipapirregisterets revisor blir kjent med for­ hold nevnt i første ledd, skal denne gi slik melding til Kredittilsynet som nevnt i første ledd, med mindre ved­ kommende har fått bekreftelse fra Kredittilsynet på at slik melding allerede er gitt. Meldingen skal inneholde opplysninger om institusjo­ nens likviditets­ og kapitalsituasjon, og gjøre rede for grunnen til vanskelighetene. § 11­3 Offentlig administrasjon Reglene i lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsord­ ninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner kapittel 4 gjelder så langt de passer. Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­ ti og Senterpartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 43 mot 37 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.00.33) Videre var innstillet: Kapittel 12. Ikrafttredelses­ og overgangsregler § 12­1 Ikrafttredelse Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. På sam­ me tid oppheves lov 14. juni 1985 nr. 62 om Verdipapir­ sentral. Verdipapirsentralen må innen ett år fra lovens ikrafttredelse søke om tillatelse etter denne lovs kapittel 3. Departementet kan gi nærmere overgangsregler. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 12­2 Omdannelse av Verdipapirsentralen Verdipapirsentralen skal innen to år fra ikrafttredelsen av loven her omdannes til allmennaksjeselskap, jf. lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper. Omdannelse skal skje ved at Verdipapirsentralens eien­ deler og forpliktelser overdras til et nystiftet allmennak­ sjeselskap mot at Verdipapirsentralen får aksjene i sel­ skapet som vederlag. Kreditorer etter de overførte for­ pliktelser kan ikke kreve dekning på grunn av omdannel­ sen eller motsette seg omdannelsen. Aksjene i det nystiftede selskapet eller i foretak som nevnt i § 5­2 tredje ledd, skal selges. Den del av vederla­ get ved salget som svarer til bokført egenkapital i Verdi­ papirsentralen skal overføres til et finansmarkedsfond. Den overskytende del av vederlaget overføres til staten. Verdipapirsentralen skal deretter avvikles. Bokført egenkapital som nevnt i tredje ledd skal frem­ gå av en avslutningsbalanse utarbeidet av Verdipapirsen­ tralen tidligst fire uker før overdragelse som nevnt i an­ net ledd. Avslutningsbalansen skal utarbeides etter de 4. juni -- Votering i sak nr. 1 2002 281 samme prinsipper som siste årsregnskap til Verdipapir­ sentralen, og være godkjent av en revisor. I tillegg skal avslutningsbalansen godkjennes av departementet. Verdipapirsentralen skal utarbeide en plan for omdan­ nelsen som skal godkjennes av departementet. Departe­ mentet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om om­ dannelsen og salg av aksjene. Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 4, fra Fremskrittspartiet til første ledd samt til tredje ledd annet og tredje punktum. Forslaget lyder: «§ 12­2 første ledd: Verdipapirsentralen skal innen tolv måneder fra ikrafttredelsen av loven her omdannes til allmenn­ aksjeselskap, jf. lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmenn­ aksjeselskaper. § 12­2 tredje ledd annet og tredje punktum skal lyde: Vederlaget skal i sin helhet overføres et finansmar­ kedsfond. Verdipapirsentralen skal deretter avvikles.» Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpar­ tiet og Kystpartiet har varslet at de går mot innstillingen, med unntak av at Senterpartiet støtter innstillingen når det gjelder tredje ledd annet og tredje punktum. Det voteres først over forslaget fra Fremskrittspartiet, som gjelder første ledd samt tredje ledd annet og tredje punktum. V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 52 mot 26 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.01.36) Presidenten: Så voteres over innstillingens første og annet ledd og tredje ledd første punktum. Her vil Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet stemme imot. Presidenten har forstått det slik at Fremskrittspartiet nå støtter innstillingen subsidiært. Siv Jensen (FrP) (fra salen): Ikke første ledd. Presidenten: Da får vi votere først over første ledd. V o t e r i n g : 1. Komiteens innstilling til § 12­2 første ledd ble med 50 mot 31 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.02.32) 2. Komiteens innstilling til § 12­2 annet ledd og tredje ledd første punktum bifaltes med 43 mot 38 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.03.25) Presidenten: Tredje ledd annet og tredje punktum tas opp til votering. Her vil Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 47 mot 34 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.04.13) Presidenten: Tredje ledd fjerde punktum og fjerde og femte ledd tas opp til votering. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpar­ tiet og Kystpartiet vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 43 mot 38 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.04.41) Videre var innstillet: Kapittel 13. Endringer i andre lover § 13­1 Endringer i andre lover Fra den tid loven trår i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: 1. I lov 17. juli 1953 nr. 2 om erstatning for krigsskade på eiendom og interesse skal § 3 tredje ledd tredje punktum lyde: Departementet kan også gi samtykke til at det for lå­ net utstedes ihendehaverobligasjoner eller obligasjoner registrert i et verdipapirregister. 2. I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kreditt­ institusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven) gjøres følgende endringer: Ny § 1 første ledd nr. 11 skal lyde: verdipapirregistre § 1 første ledd nr. 11 til 15 blir ny nr. 12 til 16. § 7 første ledd tredje punktum skal lyde: Taushetsplikten etter denne bestemmelse og forvalt­ ningslovens bestemmelser gjelder ikke overfor Norges Bank eller tilsynsmyndigheter i andre EØS­ land som fø­ rer tilsyn som nevnt i § 1 første ledd nr. 1­6 eller nr. 14, eller tilsyn med forvaltningsselskap for verdipapirfond. § 7 første ledd fjerde punktum skal lyde: Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at Kredit­ tilsynet gir opplysninger til børs med tillatelse etter børs­ loven § 1­2, et verdipapirregister eller oppgjørssentral som nevnt i verdipapirhandelloven §§ 2­3 eller 4­8, om forhold som er nødvendig for utførelsen av disse institu­ sjonenes lovbestemte oppgaver. § 9 annet ledd skal lyde: Fordelingen innen de gruppene som er nevnt i § 1 første ledd nr. 1, 2, 6, 8 og 15 skjer på grunnlag av stør­ relsen av institusjonenes forvaltningskapital ved begyn­ nelsen av året eller på det tidspunkt institusjonen kom­ mer under tilsyn, likevel slik at departementet for hvert år fastsetter et minste og et høyeste beløp som kan utlik­ 4. juni -- Votering i sak nr. 1 2002 282 nes på den enkelte institusjon innen hver gruppe. For en forretningsbank som er stiftet etter forretningsbank­ lovens § 4 tredje ledd, kan det fastsettes et særskilt beløp etter omfanget av tilsynsarbeidet. Fordelingen innen de gruppene som er nevnt under § 1 første ledd nr. 3, 4 og 12 skjer på grunnlag av størrelsen av premieinntekt for direkte forsikring avsluttet i Norge. Departementet kan likevel for hvert år fastsette et minste og et høyeste beløp som kan utliknes på den enkelte institusjon innen hver gruppe. Fordelingen innen de grupper som omfattes av § 1 første ledd nr. 5, 7, 9, 10, 11, 13 og 14 skjer etter reg­ ler som fastsettes av departementet. Når tilsynet følger av § 1 annet ledd eller annen særskilt lovhjemmel, jf. § 1 første ledd nr. 16, skjer fordelingen innen den enkelte gruppe etter regler som fastsettes av departementet. Ut­ likningen skal utføres av tilsynet, men skal godkjennes av departementet. 3. I lov 25. juni 1965 nr. 2 om adgang til regulering av penge­ og kredittforholdene skal § 15 lyde: Kongen kan ved forskrift bestemme at lån mot utste­ delse av ihendehaverobligasjoner eller obligasjoner re­ gistrert i et verdipapirregister, eller lån som ellers gis av flere långivere sammen, ikke skal kunne tas opp uten etter samtykke fra Kongen. 4. I lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer skal § 5 nr. 1 lyde: 1. Når det er utstedt gjeldsbrev for en fordring, eller for­ dringen er registrert i et verdipapirregister, er forel­ delsesfristen 10 år, bortsett fra senere forfalt rente eller selskapsutbytte og senere forfalte terminytelser som omhandlet i § 6. 5. I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant gjøres følgende endringer: § 1­1 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Verdipapirregistre og Løsøreregisterets motorvogn­ register regnes ikke som realregistre. § 1­6 annet ledd første punktum skal lyde: Den som har pant i verdipapirer, finansielle instru­ menter registrert i et verdipapirregister, innløsningspapi­ rer eller enkle pengekrav, kan kreve og motta renter, ut­ bytte og avdrag som forfaller mens panteretten består. Overskriften til kapittel 4 skal lyde: Kap. 4. Avtalepant i verdipapirer, finansielle instrumen­ ter registrert i et verdipapirregister, aksjer, enkle penge­ krav m.m. Overskriften til § 4­1 skal lyde: Verdipapir og finansielle instrumenter registrert i et verdi­ papirregister § 4­1 tredje ledd skal lyde: (3) Finansielle instrumenter registrert i et verdipapir­ register kan pantsettes ved registrering i verdipapirregis­ teret, jf verdipapirregisterloven. Overskriften til § 4­2a skal lyde: Aksjer som ikke er registrert i et verdipapirregister § 4­2a første ledd skal lyde: (1) Aksjer som ikke er registrert i et verdipapirregis­ ter, kan pantsettes med mindre noe annet er fastsatt i sel­ skapets vedtekter. § 4­4 annet ledd skal lyde: (2) Som enkelt pengekrav regnes pengekrav som ikke er knyttet til verdipapir, finansielle instrumenter regist­ rert i et verdipapirregister eller innløsningspapir. Overskriften til § 5­7 skal lyde: Utlegg i verdipapir, finansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister, innløsningspapir, aksjer eller en­ kle krav § 5­7 tredje ledd skal lyde: (3) Utleggspant i aksjer som ikke er registrert i et verdi­ papirregister, får rettsvern etter reglene i § 4­2a annet ledd. § 5­7 sjette ledd skal lyde: (6) Utleggspant i finansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister får rettsvern ved registrering i ver­ dipapirregisteret, jf verdipapirregisterloven. 6. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (lig­ ningsloven) gjøres følgende endringer: § 6­5 nr. 1 skal lyde: 1. Verdipapirregistre skal ukrevet gi ligningsmyndig­ hetene oppgave som viser den enkelte investors sam­ lede beholdning av finansielle instrumenter pr 1. januar og 31. desember siste år, eller ved oppret­ telsen eller oppgjør av kontoen i løpet av året. Opp­ gaven skal også vise årlig avkastning på finansielle instrumenter. § 6­5 nr. 2 skal lyde: 2. Departementet kan ved forskrift bestemme at verdi­ papirregistre ukrevet eller etter ligningsmyndighete­ nes anmodning skal gi oppgave som viser registrerte transaksjoner på en eller flere av investors verdipapir­ konti i en bestemt periode. I § 6­16 bokstav c skal "Verdipapirsentralen" endres til "verdipapirregistre". 7. I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endringer: § 1­2 første ledd nr. 4 skal lyde: depotmottaker: foretak under offentlig tilsyn som oppbevarer verdiene som inngår i et verdipapirfond og mottar innbetalinger og forestår utbetalinger for fondets regning. 4. juni -- Votering i sak nr. 1 2002 283 § 5­1 første ledd første punktum skal lyde: Alle finansielle instrumenter, likvider og andre aktiva som inngår i et verdipapirfond, skal oppbevares eller fø­ res på konti i et verdipapirregister av én depotmottaker. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 6­4 nytt fjerde ledd skal lyde: En forvalter kan føres inn i den fortegnelse som er nevnt i første ledd i stedet for andelseier etter nærmere regler gitt av Kongen. Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­ ti, Senterpartiet og Kystpartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 43 mot 38 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.05.23) Videre var innstillet: 8. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og kon­ kurs (konkursloven) gjøres følgende endringer: § 36 første ledd nr. 3 skal lyde: 3) et verdipapirregister, dersom det er registrert rettig­ heter der som gjeldsnemnda mener tilhører skyldne­ ren, og § 79 tredje ledd nr. 2 skal lyde: 2) et verdipapirregister, dersom det er registrert rettig­ heter der som bostyreren mener er omfattet av boets beslagsrett. 9. I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak skal § 5­3 tredje punktum lyde: Gjelder registerførerens vedtak emisjon av finansielle instrumenter, skal også verdipapirregisteret underrettes. 10. I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner skal § 2­15 første ledd bokstav b lyde: b) pant i bankinnskudd, ihendehaverobligasjoner eller obligasjoner registrert i et verdipapirregister, 11. I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) gjøres følgende endringer: § 1­8 første ledd annet punktum skal lyde: Verdipapirregistre og Løsøreregisterets motorvogn­ register regnes ikke som realregistre § 7­13 første ledd annet punktum skal lyde: Det samme gjelder realregistrerte formuesgoder, fi­ nansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister, aksjer og adkomstdokumenter til leierett til husrom som saksøkte er registrert eller meldt som eier av. § 7­14 annet punktum skal lyde: Det samme gjelder realregistrerte formuesgoder, fi­ nansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister, aksjer og adkomstdokumenter til leierett til husrom som en tredjeperson er registrert eller meldt som eier av. § 7­20 fjerde ledd skal lyde: Ved utlegg i finansielle instrumenter som er registrert i et verdipapirregister, registrerer namsmannen omgåen­ de at bare namsmannen kan disponere kontoen. § 7­20 femte ledd første punktum skal lyde: Ved utlegg i aksjer som ikke er registrert i et verdipapir­ register, underretter namsmannen snarest selskapet og forbyr selskapet å betale eller yte til saksøkte. Overskrift til kapittel 10 skal lyde: Tvangsdekning i finansielle instrumenter, pengekrav m m § 10­3 første ledd tredje punktum skal lyde: Ved begjæring om dekning i finansielle instrumenter som er registrert i et verdipapirregister eller immaterial­ rettigheter som kan registreres i særskilt register, skal ut­ skrift fra vedkommende register legges ved begjæringen istedenfor utskrift fra Løsøreregisteret. Overskrift til kapittel 10 II skal lyde: Tvangsdekning i finansielle instrumenter § 10­4 første ledd første punktum skal lyde: Tvangsdekning i omsettelige verdipapirer som nevnt i verdipapirhandelloven § 1­2 tredje ledd og i finansielle instrumenter som er registrert i et verdipapirregister, skjer ved salg av formuesgodet gjennom medhjelper. § 10­5 første ledd skal lyde: Når tvangssalg av finansielle instrumenter er beslut­ tet, skal namsmannen registrere at bare namsmannen kan disponere kontoen hvis dette ikke allerede er gjort. § 15­9 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Tilsvarende gjelder for rettigheter registrert i et verdi­ papirregister eller i et særskilt register for immaterialret­ tigheter. 12. ...... 13. I lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finans­ institusjoner skal § 4­5 tredje ledd annet punktum lyde: Vedtaket skal meldes til Foretaksregistret, registreres i et verdipapirregister og tinglyses i de rettskretser der institusjonen har fast eiendom. 14. I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjelo­ ven) gjøres følgende endringer: 4. juni -- Votering i sak nr. 1 2002 284 § 2­2 første ledd nr. 9 skal lyde: 9. om selskapets aksjer skal registreres i et verdipapir­ register. Overskriften til § 4­4 skal lyde: Registrering av aksjer i et verdipapirregister § 4­4 skal lyde: Er selskapets aksjer registrert i et verdipapirregister, gjelder reglene i lov om allmennaksjeselskaper om slik registrering for aksjene. Overskriften til § 4­11 skal lyde: Overgang fra aksjeeierbok til aksjeeierregistrering i et verdipapirregister og omvendt § 4­11 første ledd første punktum skal lyde: Dersom et aksjeselskap har besluttet at selskapets ak­ sjer skal registreres i et verdipapirregister, skal selskapet varsle om at den som aksjeeierboken angir som aksjeeier, vil bli registrert som eier for det antall aksjer aksjeeierbo­ ken viser, med mindre det godtgjøres at en annen er ak­ sjeeier. § 4­11 tredje ledd første punktum skal lyde: Dersom et aksjeselskap har besluttet at selskapets ak­ sjer ikke lenger skal være registrert i et verdipapirregis­ ter, skal selskapet varsle om at den som er angitt som ak­ sjeeier i aksjeeierregisteret, vil bli innført i aksjeeierbo­ ken som eier for det antall aksjer aksjeeierregisteret vi­ ser, med mindre det godtgjøres at en annen er aksjeeier. § 4­11 tredje ledd fjerde punktum skal lyde: Rettigheter i en aksje som er registrert i et verdipapir­ register, anses ved overgangen til aksjeeierboken som meldt til selskapet med den prioritet rettighetene har etter registreringen i verdipapirregisteret. § 4­11 fjerde ledd skal lyde: Kongen kan gi forskrift om fremgangsmåten ved overgang fra aksjeeierbok til aksjeeierregister i et verdi­ papirregister og ved overgang fra aksjeeierregister i et verdipapirregister til aksjeeierbok. 15. I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer: § 4­4 første ledd skal lyde: Når et allmennaksjeselskap er stiftet, skal styret uten opphold sørge for at det opprettes et aksjeeierregister for selskapet i et verdipapirregister. Opprettes aksjeeier­ registeret før selskapet er registrert i Foretaksregisteret, skal dette angis. Når registrering i Foretaksregisteret er foretatt, skal styret straks melde dette til verdipapirregis­ teret. § 4­7 skal lyde: Tidligere eier skal sørge for at det straks etter eierskif­ te sendes melding til verdipapirregisteret om dette. § 4­8 annet ledd annet punktum skal lyde: Når registrering i Foretaksregisteret er foretatt, skal styret straks melde dette til verdipapirregisteret. § 4­10 første ledd nye tredje og fjerde punktum skal lyde: Et annet norsk verdipapirregister kan etter forskrift gitt av Kongen opprette et delregister som føres inn i ak­ sjeeierregisteret på vegne av aksjeeier. § 4­5 gjelder til­ svarende for delregisteret. § 4­11 første ledd skal lyde: (1) Selskapet skal ha et tegningsrettsregister i det ver­ dipapirregisteret selskapets aksjer er registrert i. § 4­11 tredje ledd første punktum skal lyde: Tegningsrett som nevnt skal også registreres på konto som rettighetshaveren har i et verdipapirregister. § 4­13 første ledd skal lyde: Om rettsvirkninger av registrering i et verdipapir­ register gjelder reglene i verdipapirregisterloven §§ 7­1, 7­2 og 7­4. § 4­13 annet ledd annet punktum skal lyde: Annen utdeling enn utbytte er likevel bare frigjørende i forhold til en senere godtroende erverver dersom den er registrert på aksjeeierens konto i et verdipapirregister. § 4­13 tredje ledd annet punktum nr. 2 skal lyde: 2. unnlatt registrering skyldes feil i et verdipapirregis­ ter. § 4­16 første ledd annet punktum skal lyde: Styret skal snarest mulig etter at ervervet er meldt til verdipapirregisteret, avgjøre om samtykke skal gis. § 4­16 fjerde ledd skal lyde: (4) Er erververen ikke underrettet om at samtykke er nektet innen to måneder etter at melding om ervervet kom inn til verdipapirregisteret, anses samtykke å være gitt. § 4­20 første punktum skal lyde: Når verdipapirregisteret mottar melding etter § 4­7, skal det straks varsle selskapet. § 4­23 første ledd annet punktum skal lyde: Meldingen må være kommet frem til selskapet senest to måneder etter at verdipapirregisteret eller i tilfelle sel­ skapet fikk melding om eierskiftet som nevnt i § 4­20. § 10­6 skal lyde: Fortrinnsrett til å tegne nye aksjer skal innføres i teg­ ningsrettsregisteret i verdipapirregisteret etter reglene i § 4­11. 4. juni -- Votering i sak nr. 1 2002 285 § 12­6 nr. 4 annet punktum skal lyde: Utdelinger som skjer i forbindelse med kapitalnedset­ tingen, skal registreres på aksjeeierens konto i verdipapir­ registeret. § 13­18 tredje ledd skal lyde: (3) Utbetaling av vederlag i annet enn aksjer til aksje­ eiere i selskap som er registrert i et verdipapirregister, skal registreres på aksjeeierens konto i verdipapirregiste­ ret. § 13­18 fjerde ledd tredje punktum skal lyde: Har det eller de overdragende selskapenes aksjer vært registrert i et verdipapirregister, skal det overtakende selskapet også oppbevare en utskrift av aksjeeierregiste­ ret, slik dette er ved registreringen av fusjonen i Fore­ taksregisteret. § 16­9 tredje ledd skal lyde: (3) Utdelingen skal registreres på aksjeeierens konto i verdipapirregisteret. 16. I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer: Overskriften til § 9­6 skal lyde: Handel i finansielle instrumenter som er registrert i et verdipapirregister § 9­6 skal lyde: Verdipapirforetak skal registrere handler med regis­ trerte finansielle instrumenter i et verdipapirregister samme dag som avtale inngås. § 12­2 fjerde ledd skal lyde: Kredittilsynet kan uten hinder av taushetsplikt kreve å få de opplysninger det finner påkrevet i sin kontrollvirk­ somhet fra et verdipapirregister på den måten Kredittil­ synet finner hensiktsmessig. 17. I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regn­ skapsloven) skal § 2­4 annet ledd nr. 4 lyde: 4. oppgaver fra et verdipapirregister over verdipapir­ beholdning. 18. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­ tekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: Overskriften til § 4­14 skal lyde: Ihendehaverobligasjon, obligasjon registrert i et verdi­ papirregister og lignende verdipapir § 4­14 skal lyde: Ihendehaverobligasjon, obligasjon registrert i et verdi­ papirregister og lignende verdipapir verdsettes til kurs­ verdien, eller til antatt omsetningsverdi dersom kursen ikke er notert. § 10­34 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Er selskapet registrert i et verdipapirregister, jf. verdi­ papirregisterloven §§ 2­1 og 2­2, kan melding sendes av verdipapirregisteret. 19. I lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer m.v. gjøres følgende endringer: § 4­4 annet ledd skal lyde: Dersom finansielle instrumenter som nevnt i verdi­ papirhandelloven § 1­2 annet ledd er stilt som sikkerhet etter første ledd, og retten til de finansielle instrumentene er registrert i et register, en konto eller i et verdipapir­ register i en EØS­stat, skal lovgivningen i dette landet være bestemmende for rettighetene til innehaver av sik­ kerhetsstillelsen. 20. I lov 17. november 2000 nr. 80 om børsvirksomhet m.m. (børsloven) gjøres følgende endringer: § 3­6 fjerde ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra taushetsplikten overfor annen børs, ver­ dipapirregister, oppgjørssentral, autorisert markedsplass og utenlandske tilsynsmyndigheter. § 5­11 annet ledd første punktum skal lyde: Børs kan kreve at verdipapirregistre og oppgjørssen­ tral uten hinder av taushetsplikt gir slike opplysninger som er nødvendige for at børsen skal kunne oppfylle sine plikter etter første ledd. II I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer: § 1­5 skal lyde: Med oppgjørsvirksomhet menes yrkesmessig virk­ somhet som består i å tre inn som part eller på annen måte garantere for oppfyllelse av avtaler som gjelder handel med finansielle instrumenter som nevnt i § 1­2 annet ledd og forpliktelser vedrørende lån av finansielle instrumenter. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 3­2 første ledd skal lyde: Fører et erverv til at erververens andel av aksjer og/el­ ler rettigheter til aksjer som er notert på norsk børs når opp til eller passerer 1/20, 1/10, 1/5, 1/3, 1/2, 2/3 eller 9/10 av aksjekapitalen eller en tilsvarende andel av stem­ mene i selskapet, skal erververen melde ervervet til bør­ sen. Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpar­ tiet. Forslaget lyder: «I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjø­ res slik endring: § 3­2 første ledd skal lyde: Fører et erverv til at erververens andel av aksjer og/ eller rettigheter til aksjer som er notert på norsk børs 4. juni -- Votering i sak nr. 2 2002 286 når opp til eller passerer 1/20, 1/10, 3/20, 1/5, 1/4, 1/3, 2/5, 1/2, 2/3 eller 9/10 av aksjekapitalen eller en tilsva­ rende andel av stemmene i selskapet, skal erververen melde ervervet til børsen.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet bifaltes innstillingen med 64 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.06.27) Videre var innstillet: § 3­2 nytt sjuende ledd skal lyde: Første til sjette ledd gjelder tilsvarende for grunn­ fondsbevis. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 3­2 nytt åttende ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra reglene i denne paragrafen for verdipapirforetak. Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 5, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjø­ res slik endring: § 3­2 nytt åttende ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra regle­ ne i denne paragrafen for verdipapirforetak og livsfor­ sikringsselskaper.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 68 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.07.06) Videre var innstillet: § 9­4 tredje ledd annet punktum skal lyde: Denne bestemmelsen gjelder ikke for tegningsretter eller kjøpsretter som utstedes på like vilkår, samtidig og i en gitt mengde dersom utsteder eier de underliggende verdipapirene, eller der utstedelse av kjøpsretter eller salgsretter oppfyller nærmere vilkår fastsatt i forskrift av departementet. III I lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer mv. gjøres følgende endringer: § 4­2 skal lyde: § 4­2 Rettsvern for avtaler om avregning og oppgjør Avtaler om avregning og oppgjør kan gjøres gjelden­ de etter sitt innhold selv om det innledes insolvens­ behandling hos en deltaker i systemet når oppdraget er lagt inn i systemet før det er innledet insolvensbehandling. Tidspunktet for når et oppdrag skal anses lagt inn i systemet skal avtales mellom deltakerne i systemet. Det samme gjelder tidspunktet for når retten til å tilbakekalle ordrer er bortfalt. Norges Bank kan for interbanksyste­ mer fastsette nærmere regler om når oppdrag skal anses lagt inn i systemet etter første ledd. Kredittilsynet kan fastsette slike regler for verdipapiroppgjørssystemer. Dersom et oppdrag blir lagt inn i systemet etter at det er innledet insolvensbehandling etter første ledd, og opp­ draget gjennomføres samme dag som insolvensbehand­ ling innledes, gjelder første ledd tilsvarende dersom av­ regningssentralen, sentral motpart eller oppgjørsbanken etter oppgjørstidspunktet kan godtgjøre at de ikke hadde eller burde hatt kunnskap om at insolvensbehandling var innledet da oppdraget ble lagt inn i systemet. IV Endringene under II og III trer i kraft fra den tid Kon­ gen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte be­ stemmelsene skal tre i kraft til ulik tid. Kongen kan gi overgangsbestemmelser. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten har Gjermund Hagesæter på vegne av Fremskrittspartiet og Kystpartiet satt fram ett forslag. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endringer i skatteloven (ny ettårsregel) I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 2­1 fjerde ledd tredje punktum oppheves. 4. juni -- Votering i sak nr. 2 2002 287 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: II § 2­1 nytt åttende ledd skal lyde: a) En person som nevnt i første ledd som har et arbeids­ opphold utenfor riket av minst tolv måneders sam­ menhengende varighet, kan kreve den samlede skatt nedsatt med et beløp som tilsvarer den delen av skat­ ten som faller på lønnsinntekt ved arbeid utført uten­ for riket under arbeidsoppholdet der. Når det gjelder lønn mottatt fra den norske stat, unntatt lønn i anled­ ning tjenester som er ytet i forbindelse med forret­ ningsvirksomhet, kan nedsettelse etter forrige punk­ tum også kreves når personen har flere arbeidsopp­ hold utenfor riket, som hver er av minst seks måneders sammenhengende varighet, og som til sammen utgjør minst tolv måneder innenfor en perio­ de på 30 måneder. b) Kortvarige opphold i riket anses ikke å avbryte et sammenhengende arbeidsopphold etter bokstav a. Slike opphold i riket må ikke overstige seks dager i gjennomsnitt hver hele måned. Skyldes oppholdet i riket forhold som var upåregnelige da arbeidsopp­ holdet ble påbegynt og som verken personen eller dennes arbeidsgiver rår over, er den tilsvarende grense ni dager. c) Bestemmelsen i bokstav a kommer ikke til anvendelse for: 1. inntekt som i henhold til overenskomst med annen stat bare kan skattlegges i Norge. 2. inntekt ved arbeidsopphold som hovedsakelig fin­ ner sted utenfor andre staters territorium. Opphold på annen stats kontinentalsokkel i forbindelse med arbeid knyttet til undersøkelse av eller utnyttelse av ressurser knyttet til havbunnen eller undergrunnen på denne kontinentalsokkel, likestilles med ar­ beidsopphold på annen stats territorium. d) For så vidt gjelder lønn mottatt fra den norske stat, unntatt lønn i anledning tjenester som er ytet i forbin­ delse med forretningsvirksomhet, gjelder bestemmel­ sen i bokstav a bare skatt til kommune og fylkeskom­ mune. e) Med «riket» og «Norge» menes i dette ledd norsk ter­ ritorium og virkeområdet for lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekom­ ster m.v. § 1 første ledd bokstav a. f) Bestemmelsene i dette ledd kommer ikke til anvendel­ se for personer som nevnt i femte ledd. Presidenten: Til § 2­1 bokstav a) foreligger et avvi­ kende forslag fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet. For­ slaget lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: § 2­1 nytt åttende ledd bokstav a skal lyde: a) En person som nevnt i første ledd som har et ar­ beidsopphold utenfor riket av minst seks måneders sammenhengende varighet, er fritatt for skatt på lønns­ inntekt ved arbeid utført utenfor riket under arbeids­ oppholdet der i fall lønnsinntekten beskattes der. Der­ som lønnsinntekt ved arbeid utført utenfor riket ikke blir skattlagt på grunn av lovgivningen eller adminis­ trativ praksis der, er lønnsinntekten fritatt for skatt der­ som arbeidsoppholdet utenfor riket er av minst 12 må­ neders sammenhengende varighet.» V o t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstillin­ gen til § 2­1 bokstav a) og forslaget fra Fremskritts­ partiet og Kystpartiet bifaltes innstillingen med 68 mot 13 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.08.30) 2. Komiteens innstilling til bokstavene b), c), d), e) og f) bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 2­1 nytt niende ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler for gjennomføringen av bestemmelsen i åttende ledd og be­ stemmelser om fritak fra skattlegging i Norge i skatteav­ taler med andre stater. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Presidenten vil her la votere over forsla­ get fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet når det gjelder §§ 6­32 og 15­4. Forslaget lyder: «§ 6­32 nytt fjerde ledd annet punktum skal lyde: For skattyter som omfattes av § 2­1 åttende ledd bokstav a, avkortes nedre og øvre grense for minstefra­ draget etter det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret skattyteren har oppholdt seg i riket. § 15­4 åttende ledd annet punktum skal lyde: For skattyter som omfattes av § 2­1 åttende ledd bokstav a, reduseres personfradraget slik at det gis per­ sonfradrag svarende til det antall hele eller påbegynte måneder skattyteren har oppholdt seg i riket.» (Uro i salen) Hill­Marta Solberg (A) (fra salen): Jeg tror det er nødvendig å ta dette en gang til, for det viser seg å være tvil om voteringstemaet. Presidenten: Vi skal stemme over forslaget fra Frem­ skrittspartiet og Kystpartiet når det gjelder §§ 6­32 og 15­4. Er det da klart? Hill­Marta Solberg (A) (fra salen): Ja. 4. juni -- Votering i sak nr. 3 Trykt 19/6 2002 2002 288 V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ble med 68 mot 13 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.09.52) Videre var innstillet: § 16­28 annet ledd oppheves. III Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2003. Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Ranveig Frøiland på vegne av Arbei­ derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslag nr. 2, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosi­ alistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslag nr. 3, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­ partiet Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet lyder: «Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak som kan gi en ytterligere styrking av grunnfondsbevisene som egenkapitalinstrument for ikke omdannede spareban­ ker.» Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap) I I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer: Overskrift til kapittel 2 avsnitt III skal lyde: III Omdannelse av finansinstitusjoner til aksjeselskap og allmennaksjeselskap § 2­18 første ledd nr. 2 og nytt nr. 3 skal lyde: 2. kredittforeninger, 3. sparebanker. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­ tiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 66 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.11.39) Videre var innstillet: § 2­19 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Kongen kan sette nærmere vilkår for godkjennelsen, herunder vilkår knyttet til vedtektene i den omdannede institusjonen og dens morselskap. Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder: «I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirk­ somhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endring: § 2­19 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Kongen kan sette nærmere vilkår for godkjennel­ sen.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet bifaltes innstillingen med 66 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.12.15) Videre var innstillet: § 2­19 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde: Sparebanker kan likevel bare omdannes etter reglene i første punktum bokstav b. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­ tiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 66 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.12.49) Forhandlinger i Odelstinget nr. 21 4. juni -- Votering i sak nr. 3 O 2001--2002 2002 289 Videre var innstillet: § 2­19 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde: I omdanningsvedtaket kan det bestemmes at kunder med rett til aksjer under en fastsatt grense skal tilføres kontanter i stedet for aksjer. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 2­19 femte ledd nytt annet punktum skal lyde: I slike tilfeller kan aksjer til stiftelsen, kundene og grunnfondsbeviseierne deles ut direkte fra morselskapet. § 2­19 sjette ledd nytt tredje punktum skal lyde: I sparebanker treffes vedtaket av forstanderskapet. Nåværende tredje og fjerde punktum blir nye fjerde og femte punktum. § 2­19 nytt syvende ledd skal lyde: Stiftelsen som er opprettet ved omdanningen av en sparebank skal ha et langsiktig og stabilt formål med sitt eierskap i den omdannede sparebanken eller dens mor­ selskap og videreføre sparebanktradisjonen. § 2­21 skal lyde: § 2­21 Grunnfondskapital Grunnfondsbeviseierne skal tilføres en andel av det samlede antall aksjer som tilsvarer forholdet mellom de­ res andel av grunnfondsbeviskapitalen og egenkapitalen på omdannelsestidspunktet. I omdannelsesvedtaket kan det bestemmes at grunnfondsbeviseiere med en andel av grunnfondsbeviskapitalen under en fastsatt grense skal tilføres kontanter i stedet for aksjer. § 2­22 tredje ledd skal lyde: Vedtektene skal inneholde regler som angir: 1. stiftelsens firma, 2. kommunen hvor stiftelsen er hjemmehørende, 3. stiftelsens formål, 4. hvordan stiftelsens midler skal kunne plasseres, 5. antallet styremedlemmer og hvordan styret skal dan­ nes og suppleres, 6. hvilke andre organer enn generalforsamling og styre stiftelsen eventuelt skal ha, hvordan organene dan­ nes og suppleres, og hvilken myndighet og hvilke oppgaver disse skal ha, 7. grunnkapitalens størrelse, 8. valg av medlemmer til generalforsamlingen, 9. når generalforsamlingen skal holdes, 10. hvordan vedtektene endres, 11. anvendelse av årsoverskudd og dekning av eventuelt underskudd, 12. avvikling av stiftelsen, 13. hvordan formuen skal disponeres ved avvikling. § 2­22 fjerde ledd skal lyde: Vedtektene kan også inneholde bestemmelser om be­ grensning av det antall stemmer et medlem kan avgi på generalforsamlingen. I en stiftelse som er opprettet ved omdannelse av en sparebank krever vedtektsendring til­ slutning fra to tredeler av alle medlemmer som har rett til å møte på generalforsamlingen. For slike stiftelser gjelder også at ingen av medlemmene av generalforsam­ lingen kan være personer som er ansatt eller har tillits­ verv i den omdannede sparebanken eller et annet selskap i samme konsern som den omdannede sparebanken. Det skal legges vekt på at medlemmene avspeiler den omdan­ nede institusjonens kundestruktur og andre interesse­ grupper. I slike stiftelser skal minst halvparten av med­ lemmene av generalforsamlingen velges av og blant den omdannede institusjonens kunder. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­ tiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 66 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.13.30) Videre var innstillet: § 2­22 sjette ledd skal lyde: På generalforsamlingen har et medlem rett til å få be­ handlet spørsmål som han melder skriftlig til styret innen en uke før møtet holdes. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 2­22 nytt syvende ledd skal lyde: Ansatt eller tillitsvalgt i stiftelsen kan ikke være ansatt eller tillitsvalgt i den omdannede institusjonen eller et annet selskap i samme konsern som den omdannede in­ stitusjonen. § 2­23 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: Kongen kan gi nærmere regler om slike grunnfonds­ bevis. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­ tiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 66 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.14.07) 21 4. juni -- Votering i sak nr. 3 2002 290 Videre var innstillet: § 2­23 nytt fjerde ledd skal lyde: I en stiftelse som er opprettet ved omdanning av en sparebank må en beslutning om salg av aksjer i den om­ dannede sparebanken eller dets morselskap treffes av ge­ neralforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Beslutning i morselskapet til den omdannede spareban­ ken om salg av aksjer i banken krever tilslutning fra stif­ telsens generalforsamling med flertall som for vedtekts­ endring. En stiftelse som er opprettet ved omdanning av en sparebank kan ta opp lån begrenset oppad til ti pro­ sent av stiftelsens kapital eksklusiv innlån. Slike stiftelser kan kun utstede grunnfondsbevis eller oppta lån etter til­ slutning fra stiftelsens generalforsamling med flertall som for vedtektsendring. Ved utdeling av gaver til all­ mennyttige formål fra slike stiftelser gjelder reglene i lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker § 28 tilsvarende. Vedtektene kan fastsette strengere regler enn det som føl­ ger av første og annet punktum. Presidenten: Til annet punktum foreligger et avviken­ de forslag fra Fremskrittspartiet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har varslet at de går mot innstillingen. Det voteres derfor først over forslaget fra Fremskrittspar­ tiet og deretter over innstillingen. Forslaget fra Frem­ skrittspartiet lyder: «I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirk­ somhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endring: § 2­23 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Tilsvarende gjelder beslutning om stiftelsens stem­ megivning på morselskapets generalforsamling, der­ som denne skal treffe beslutning om salg av aksjer i den omdannede sparebanken.» V o t e r i n g : 1. Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 69 mot 12 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.14.50) 2. Komiteens innstilling bifaltes med 65 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.15.18) Videre var innstillet: I § 2­24 skal overskriften lyde: Sammenslåing og avvikling av virksomhet V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 2­24 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde: Vedtak om å avvikle eller slå sammen en stiftelse som er opprettet ved omdanning av en sparebank krever til­ slutning fra stiftelsens generalforsamling med flertall som for vedtektsendring. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­ tiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 16 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.16.05) Videre var innstillet: § 2­24 tredje til femte ledd skal lyde: Hvis stiftelsen ved sammenslåing av to finansinstitu­ sjoner hvorav den ene tidligere er omdannet etter avsnitt III i loven her, velger å opprettholde virksomheten, skal kretsen av stemmeberettigede utvides til å gjelde hele den sammenslåtte finansinstitusjon. Ved sammenslåing av to finansinstitusjoner som beg­ ge tidligere er omdannet etter avsnitt III i loven her, av­ gjør Kongen om de to stiftelsene skal slås sammen, med mindre en av stiftelsene treffer vedtak om å avvikle virk­ somheten. Reglene i første og annet ledd og § 2­22 gjel­ der tilsvarende. Ved sammenslåing eller avvikling etter alternativene ovenfor kan Kongen bestemme at stiftelsens formue skal fordeles på den omdannede finansinstitusjonens kunder og på hvilken måte dette skal gjennomføres. Fordelingen skal skje etter de samme prinsipper som etter § 2­19 tred­ je ledd bokstav a. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 2­24 nytt sjette ledd skal lyde: Reglene i kapitlet her gjelder ikke for en stiftelse som er opprettet ved omdanning av en sparebank, hvis stiftel­ sen eier mindre enn ti prosent av aksjene i den omdanne­ de sparebanken eller i tilfelle i den omdannede spare­ bankens morselskap. II I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgen­ de endringer: § 1 tredje ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde: Sparebank som er omdannet etter bestemmelsene i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kapittel 2 avsnitt III, kan fortsette å benytte ordet «sparebank» og ordet «spare» i sitt firma. Dette gjelder likevel ikke dersom stiftelsen som er opp­ rettet ved omdanningen, faller inn under § 2­24 sjette ledd i den nevnte loven. Nåværende annet punktum blir nytt fjerde punktum. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­ tiet har varslet at de går imot. 4. juni -- Votering i sak nr. 3 2002 291 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 66 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.16.48) Videre var innstillet: § 8 annet ledd femte punktum skal lyde: I sparebank som har utstedt omsettelige grunnfonds­ bevis, jfr. 2 annet ledd velges minst en femdel og ikke mer enn to femdeler av forstanderskapets medlemmer og varamedlemmer av eierne av grunnfondsbeviseierne etter nærmere bestemmelser i vedtektene. § 8 fjerde ledd tredje punktum skal lyde: I sparebank som er dannet ved sammenslutning av sparebankeid forretningsbank og sparebank, kan Kongen tillate at inntil to femdeler av forstanderskapets medlem­ mer og varamedlemmer velges av sparebanker som eier grunnfondsbevis. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 28 første ledd annet punktum skal lyde: Inntil 25 prosent av gjenværende overskudd kan like­ vel brukes til allmennnyttige formål. § 47 nytt femte ledd skal lyde: Paragrafen her gjelder ikke når sparebanker omdan­ nes etter bestemmelsene i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kapittel 2 avsnitt III. III I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker gjøres følgende endring: § 1 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: Loven gjelder for banker som er omdannet etter be­ stemmelsene i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansierings­ virksomhet og finansinstitusjoner kapittel 2 avsnitt III. IV I lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finans­ institusjoner gjøres følgende endring: § 2­1 nytt femte punktum skal lyde: En sparebank som er omdannet etter bestemmelsene i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kapittel 2 avsnitt III, skal være med­ lem av Sparebankenes sikringsfond med mindre stiftelsen som er opprettet ved omdanningen, faller inn under § 2­24 sjette ledd i den nevnte loven. V I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­ tekt (skatteloven) gjøres følgende endring: § 11­22 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde: Overdragende sparebanks og gjensidige livsforsi­ kringsselskaps skatteposisjoner, herunder fremførbare underskudd etter skatteloven § 14­6 og ubenyttede godt­ gjørelsesfradrag etter skatteloven § 10­12 fjerde ledd på tidspunktet for overføring, kan tillates overført. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­ tiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.17.24) Videre var innstillet: VI I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­ tekt (skatteloven) gjøres følgende endring: § 4­12 sjette ledd skal lyde: Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikrings­ selskap, kreditt­ og hypotekforening og selveiende finan­ sieringsforetak verdsettes til 65 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 65 prosent av den antatte salgsverdi. VII Endringen under VI trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2003. Loven for øvrig gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de en­ kelte bestemmelsene til forskjellig tid. Kongen kan gi overgangsbestemmelser. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Presidenten går ut fra at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å stemme mot lovens overskrift og loven i sin helhet. -- Det nikkes. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 62 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.18.07) Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Vi er da kommet igjennom en omfattende votering i sakene nr. 1--3. 4. mai -- Referat 2002 292 S a k n r . 4 Referat 1. (129) Statsministerens kontor melder at 1. lov om endringer i skattelovgivningen (Besl. O. nr. 44 (2001­2002)) -- er sanksjonert under 31. mai 2002 Enst.: Vedlegges protokollen. 2. (130) Lov om endringer i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (Ot.prp. nr. 85 (2001­2002)) 3. (131) Lov om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, for­ deling og bruk av energi m.m. (energiloven) (Ot.prp. nr. 86 (2001­2002)) 4. (132) Lov om endring i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurens­ ningsloven) (Ot.prp. nr. 87 (2001­2002)) Enst.: Nr. 2, 3 og 4 sendes energi­ og miljøkomi­ teen. 5. (133) Lov om endring i lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer m.v. (Ot.prp. nr. 88 (2001­2002)) Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen. 6. (134) Lov om endring i lov av 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. (havne­ og farvannsloven) (Ot.prp. nr. 90 (2001­2002)) 7. (135) Lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) (Ot.prp. nr. 91 (2001­ 2002)) Enst.: Nr. 6 og 7 sendes samferdselskomiteen. 8. (136) Lov om endring i alkoholloven (likebehand­ ling av øl og annen drikk med lavere alkoholinnhold enn 4,76 volumprosent) (Ot.prp. nr. 89 (2001­2002)) Enst.: Sendes sosialkomiteen. Møtet hevet kl. 14.20.