Forhandlinger i Odelstinget nr. 16
Em. 7. mai -- Brann­ og eksplosjonsvernloven og endr. i arbeidsmiljøloven
O 2001--2002
2002 213
Møte tirsdag den 7. mai kl. 18
President: B e r i t B r ø r b y
D a g s o r d e n (nr. 26):
1. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om vern
mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og
om brannvesenets redningsoppgaver (brann­ og eks­
plosjonsvernloven) og om endringer i arbeidsmiljø­
loven
(Innst. O. nr. 45 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 28 (2001­
2002))
2. Referat
S t a t s r å d V i c t o r D . N o r m a n over­
brakte 4 kgl. proposisjoner (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om vern
mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om
brannvesenets redningsoppgaver (brann­ og eksplosjons­
vernloven) og om endringer i arbeidsmiljøloven (Innst.
O. nr. 45 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 28 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter for hver partigruppe og 5 minutter for statsråden.
Videre blir det foreslått at det gis anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talelisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Torbjørn Andersen (FrP) (ordfører for saken):
Odelstinget behandler i dag Innst. O. nr. 45 for 2001­
2002, jf. Ot. prp. nr. 28 for 2001­2002 om lov om vern
mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om
brannvesenets redningsoppgaver og om endringer i ar­
beidsmiljøloven.
I denne odelstingsproposisjonen fremmer Arbeids­ og
administrasjonsdepartementet forslag til en helt ny lov
for brann­ og eksplosjonsvernområdet. Lovens formål er
å verne liv, helse og miljø mot ulykker i forbindelse med
brann, eksplosjon eller ulykker med transport av farlig
gods. Loven gjelder alminnelige plikter til å forebygge
brann og eksplosjon samt sentral og lokal organisering
og gjennomføring av slik forebygging. Loven gjelder
også for all håndtering og transport av farlig gods på land
samt krav til beredskap og innsats overfor akutte ulykker
der brannvesenet har en innsatsplikt.
Den nye loven er en rammelov som kan utfylles av
forskrifter på de respektive områder som loven omtaler.
Den nye loven skal erstatte de tre gjeldende lovene på
området for brann­ og eksplosjonsvern. De tre lovene
som dermed blir opphevet når den nye loven trer i kraft,
er som følger:
-- lov av 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt
væsker og gasser under trykk
-- lov av 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer
-- lov av 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v.
Videre foretas enkelte endringer i lov av 4. februar
1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.
Det er i all hovedsak en samlet kommunalkomite som
gir sin tilslutning til lovforslaget som er behandlet i Innst.
O. nr. 45 for 2001­2002. Komiteen mener den foreslåtte
samordningen av de gjeldende lover innebærer en styr­
king og en mulighet for en mer effektiv og riktigere res­
sursbruk i arbeidet med å forebygge og begrense omfan­
get av de forhold lovforslaget gjelder for.
Komiteen mener også at forslaget til ny lov på dette
området representerer en effektivisering og en forenkling
av det gjeldende lovverket.
Norge har i mange år figurert på eller helt nær toppen
av internasjonale brannskadestatistikker. Årsaken til det­
te synes det vanskelig å finne noen klar og entydig for­
klaring på, og tross betydelig offentlig og privat innsats
over flere år for å begrense antall branner og brannskader
i Norge ligger Norge fortsatt stabilt høyt på internasjona­
le brannskadestatistikker.
Lover og regler på dette området er bl.a. av disse
grunner blitt gjenstand for omfattende revisjon de senere
årene som et ledd i arbeidet med å skape en mer effektiv
innsats i det brannforebyggende og brannskadebegren­
sende arbeidet på det nasjonale plan.
Det er et meget grundig lovforarbeid som ligger bak
forslaget til ny brannlov som vi behandler her i dag. Alle­
rede i 1994 ble det i et forprosjekt i regi av Direktoratet
for brann­ og eksplosjonsvern -- nå Direktoratet for
brann­ og elsikkerhet -- konkludert med at de tre gjelden­
de lovene på brann­ og eksplosjonsområdet måtte revide­
res.
I 1996 ble så et bredt sammensatt utvalg med repre­
sentanter fra bl.a. KS, LO, NHO, departementer og di­
rektoratet nedsatt med det mandat å foreslå en helt ny lov
ifølge forprosjektet til Direktoratet for brann­ og eksplo­
sjonsvern. Dette utvalgets innstilling ble så avlevert i de­
sember 1998 og sendt ut på høring til over 100 sentrale
høringsinstanser. Etter høringsrunden kom det fram at
det var bred enighet om lovrevisjonen og dens innhold,
selv om det fra departementets side ble foretatt visse end­
ringer i forhold til utvalgets innstilling som et resultat av
den omfattende høringsrunden.
Risikoanalyser og internkontroll skal ifølge den nye
loven bli sentrale begrep i den framtidige beredskaps­ og
sikkerhetsplanleggingen. Risikobasert tilsyn er dessuten
ment å gi en mer effektiv utnyttelse av tilsynsressursene,
ved at tilsynsmyndighetene kan prioritere økt innsats der
risikoen for at uhell kan inntreffe, er størst.
I den grad det er dissens i komiteen vil jeg få nevne at
det bare er komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti som vil åpne for at et uav­
hengig tredjepartsorgan kan føre tilsyn på direktoratets
vegne. De samme partiene mener også at kommunene
skal stå fritt til å velge hvem som skal drifte det lokale
brannvesen, enten det er offentlige eller private aktører.
16

Em. 7. mai -- Brann­ og eksplosjonsvernloven og endr. i arbeidsmiljøloven 2002
214
Jeg viser for øvrig til proposisjonens og innstillingens
innhold i sin helhet, der det er grundig redegjort for en
lang rekke områder som det vil ta for lang tid for saks­
ordføreren å gjennomgå i dette altfor korte innlegget.
Med dette anbefaler jeg komiteens tilråding til lov og
forslag til vedtak som er tatt inn i innstillingen, og håper
herved at departementet og komiteen har gitt et godt bi­
drag til det viktige arbeidet å bringe antall branner og
ulykker nedover i Norge i fremtiden, slik at vi kan nå de
målsettinger som er nedfelt i St.meld. nr. 41 for 2000­
2001.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Arbeidarpartiet er
positive til å slå saman dagens tre lover til ei slik at ein
forenklar lovverket, vidare til at transport av farleg gods
og storulykker blir forankra i lova.
I all hovudsak er Arbeidarpartiet einig i proposisjonen
sitt innhald, men på enkelte punkt har me eit anna syn
enn Regjeringa. Eg skal her kort gjere greie for vårt syn
på desse områda.
Når det gjeld brannvesenet, er det viktig at dette fram­
leis er eit kommunalt ansvar. Der kommunane blir for
små, bør ein stimulere aktivt til interkommunalt sam­
arbeid.
Det offentleges tilsynsrolle må ikkje bli svekt. Derfor
vil ikkje Arbeidarpartiet stø framlegget om å setje bort
tilsynsverksemda til private konsulentar. Dette grunngjev
me med at ein her ser ein fare, ved ein vanskeleg habili­
tetsgang. Dersom t.d. eit konsulentfirma driv med brann­
tekniske konsultasjonar og analyse av risiko, kan ein risi­
kere at dei i neste omgang vil utøve tilsyn med sitt eige
arbeid. Dette er etter vår meining uheldig, sjølv om det
blir teke høgde for at det blir stilt strenge kompetanse­ og
habilitetskrav.
Arbeidarpartiet ønskjer ikkje å gjere innskrenkingar i
høve til gjeldande rett og aksepterer at beredskapsoppgå­
ver kan overlatast til faste, etablerte beredskapsorganisa­
sjonar innan forsvar, industrivern, flyplassar o.l. -- med
andre ord i samsvar med dagens praksis. Arbeidarpartiet
ønskjer at denne tolkinga skal gjerast gjeldande i høve til
§ 9 i lova.
Når det gjeld systematisk helse­, miljø­ og tryggleiks­
arbeid, er eg glad for at dette blir nedfelt i lova og ikkje
berre gjennom forskrifter. Eg vil vidare peike på at der­
som dette skal ha nokon effekt, må området bli styrkt,
dvs. at styremaktene må følgje opp med ulike kontrolltil­
tak slik at ulovlege gjeremål blir oppdaga, og at dei blir
slegne hardt ned på.
Det som forundrar meg litt, er at dei branntekniske
krava til bygningar og drift der det er levande dyr, er
langt svakare enn krava til bygg som skal ta seg av slakt,
altså døde dyr. Det er med andre ord eit skilje mellom le­
vande og døde dyr. Derfor ber ein samrøystes komite om
at Regjeringa så raskt som råd gjer ei vurdering av dette
og eventuelt fremjar tiltak på området.
Lovutkastet legg opp til ei tilpassing til kommunelova
når det gjeld etablering og drift av brannvesenet. I så
måte er det gjort framlegg om at brannsjef som særlovs­
stilling fell bort. Dette er ikkje Arbeidarpartiet einig i.
Me meiner at denne stillinga, som skal vere den øvste ad­
ministrative etatsleiaren, ikkje skal vere ein del av den
vanlege kommunale leiargruppa underlagt administra­
sjonssjefen i kommunen. Ei delegering vil i tillegg vere
både byråkratisk og komplisert. Her skal ein også vere
merksam på problemstillingar knytte til habilitetsspørs­
målet. Eg tenkjer her på at administrasjonssjefen og den
politiske leiinga i kommunen administrerer kommunale
bygningar og anlegg. Ein kan kome i konflikt med lova
når ein er eigar og samtidig skal vere forvaltar av lova.
Med andre ord kan det vere ein fare for at rollene kan bli
blanda dersom ein fjernar særlovsstillinga som brannsjef.
Når det gjeld spørsmålet om å innføre ytterlegare ge­
byr og avgifter for lokale offentlege tilsynsoppgåver,
finn Arbeidarpartiet det ikkje føremålstenleg å innføre
dette nå.
Til slutt vil eg varsle at Arbeidarpartiet vil røyste mot
§ 31 tredje ledd.
Kari Lise Holmberg (H): Sakens ordfører, Torbjørn
Andersen, redegjorde greit for komiteens innstilling, og
siden det er en stort sett samlet komite som står bak den­
ne saken, skal jeg kun orientere om et par momenter der
Høyre og Kristelig Folkeparti har egne merknader.
Det ene punktet er brann i forhold til omsorgsboliger.
Der vil Høyre og Kristelig Folkeparti presisere at revisjo­
nen av forskriftene i 1997 i seg selv ikke medførte end­
ringer i bestemmelsene om omsorgsboliger. Det sies i
veiledningen til forskriftene:
«Når det gjelder omsorgsboliger, hvor det forutset­
tes å bo sterkt pleietrengende personer, kan det være
nødvendig å plassere disse i risikoklasse 6.»
Det stilles altså i dag bygningsmessige krav på linje
med kravene til pleieinstitusjoner. Brannvesenet har i
dag både rett og plikt til å gi pålegg om avhjelpende
brannsikringstiltak, slik at boligene blir brannsikkerhets­
messig forsvarlige. Det synes på denne bakgrunn litt for­
underlig at et flertall i komiteen vil fjerne skjønnet og
dermed pålegge kommunene økte utgifter.
Det andre punktet jeg vil trekke fram, gjelder brann­
sjefstillingene. Når det gjelder brannsjefstillingen som
særlovsstilling, har dette med lokalt selvstyre å gjøre.
Kommuneloven legger i stor grad opp til at det skal være
opp til kommunen selv å avgjøre kommunens organise­
ring og hvem som skal inneha de forskjellige stillingene i
kommunen. Disse føringene er lagt til grunn for retnings­
linjer for statlig regelverk som er rettet mot kommunene.
Når det gjelder området brann­ og eksplosjonsvern,
bør vi avveie kommunelovens prinsipper mot behovet
for å legge statlige føringer som sikrer innbyggerne et
visst minstenivå av sikkerhet og beredskap i tilfelle
brann. Det synes ikke riktig å fjerne kravene til kvalifika­
sjoner når det gjelder leder av brannvesenet og innsats­
personellet, men vi ser det som unødvendig at brannsjef­
stillingen som særlovsstilling blir videreført.
Kommunene må uavhengig av om det er en brannsjef
eller kvalifisert leder av brannvesenet, delegere myndig­
het til vedkommende. Loven stiller krav til kommunenes
dokumentasjonsplikt i forbindelse med tilsyn, og delege­

Em. 7. mai -- Brann­ og eksplosjonsvernloven og endr. i arbeidsmiljøloven
2002 215
ring av tilstrekkelig myndighet er et vesentlig punkt i et
slikt tilsyn.
Det synes heller ikke logisk å tillate private brann­
vern, men likevel kreve at kommunen skal ha brannsjef i
tradisjonell forstand. Vi vil åpne for private brannvern,
og vi vil fristille kommunene.
Høyre synes nok i denne saken at komiteens flertall på
disse punktene overkjører kommunene med statlig de­
taljstyring.
Karin Andersen (SV): I all hovedsak er SV enig i
den innstillingen som foreligger. På noen punkter er vi
uenig, og der sammenfaller våre synspunkter stort sett
med Arbeiderpartiets -- så jeg vil konsentrere meg om
noen få punkter der det er noe uenighet.
SV har i denne saken, som i den forrige saken vi be­
handlet i Stortinget, lagt vekt på at det må være tilstrek­
kelig kontroll og tilsyn i forhold til at lov­ og regelverk
skal følges. Det er spesielt viktig på disse områdene, for­
di effekten av manglende brannsikkerhet er katastrofal.
Det å forebygge brann går også på at man øker risikoen
for å bli tatt i ulovligheter. Da er det mange flere som føl­
ger det faktiske regelverket, og brann unngås.
Så til punktet om sikring av omsorgsboliger. Det er
dessverre en realitet at mange av disse omsorgsboligene
ikke har tilstrekkelig brannberedskap. Det vi vet, er at
slike boliger bebos av mennesker som har ulike fysiske
forutsetninger -- de fleste av dem har mindre fysiske for­
utsetninger -- for å klare en akutt krisesituasjon ved en
brann, både når det gjelder å orientere seg, og når det
gjelder å komme seg ut ved egen hjelp. SV har derfor
vært av dem som har ønsket å «fjerne skjønnet», som
Høyre sier, og ta mest hensyn til brannsikkerheten, som
vi gjør i alle andre situasjoner. Vi syns det er uaksepta­
belt at vi skal ta en større risiko i forhold til eldre perso­
ner som bor i omsorgsboliger bygd før 1997, enn vi gjør i
forhold til personer som bor i nye. Vi vet at her forelig­
ger det, for å si det sånn, en objektiv hjemmel for brann­
vesenet til å gå inn, men i realiteten er det flere av disse
boligene som etter vårt syn ikke har tilstrekkelig brann­
vern.
Når det gjelder driftsbygninger der det oppholder seg
levende dyr, er SV veldig glad for at det initiativet vi tok
til å fokusere på dette, har blitt fulgt opp av en enstem­
mig komite. Det er jo et paradoks at det er slik, som
Oppebøen Hansen sa, at det er større brannsikkerhet for
de dyrene som er slaktet, enn for de dyrene som faktisk
lever -- i den forbindelse hører vi dessverre stadig om sto­
re dyretragedier. Det er et av de store problemene vi har i
landet når det gjelder dyrevern og dyrs velferd og helse.
Så til de punktene der det er mer prinsipiell uenighet
om sjølve loven. Det dreier seg om dette med muligheten
til å sette ut tilsynsoppgaver, og også drift av brannvern,
til private. SV har et prinsipielt syn her: Vi ønsker ikke
slik privatisering. Det har også noen praktiske begrunnel­
ser, for vi mener at hvis man skal kunne hindre at brann
oppstår, og slukke den fort, er det en fordel å ha et tett
samarbeid mellom dem som går på vakt, og dem som fø­
rer branntilsyn. I tillegg er det viktig med fleksible orga­
nisasjonsformer, slik at de som går på vakt, kan utføre
brannsyn i perioder -- og vice versa. En slik utveksling
gir brannfolk en bedre og bredere erfaringsbakgrunn og
hever deres kompetanse. En kommunal beredskap og et
privat brannsyn vil vanskeliggjøre et slikt samarbeid og
en slik kompetanseheving som vi mener er viktig.
Å styrke brannberedskapen og det forebyggende ar­
beid mener vi er viktig. Utviklingen av et stadig bedre
brannsyn og brann­ og ulykkesberedskap skjer best i
samarbeid mellom politiske myndigheter, ansatte og inn­
byggere i den enkelte kommune. Privatisering vil etter
vårt syn føre til at ansvaret for brannsikkerheten pulveri­
seres.
Så til hvordan man skal forholde seg til den konkrete
lovteksten. Vi har i brevveksling med departementet ikke
greid å komme fram til noen lovtekst som kan ivareta
vårt syn på en god måte -- man skal ikke klage for mye,
men akkurat i denne saken har det gått rimelig tregt med
de svarene som vi skulle få til komiteen for å få hjelp til
dette. Det er av den grunn vi nå finner det riktig å presi­
sere hva det er vi mener med vår motstand mot privatise­
ring, og også velger å markere det ved å stemme mot
§ 31 tredje ledd. Det er jo ikke for å markere at man i
prinsippet ønsker å fjerne all mulighet til å samarbeide
med andre, f.eks. Forsvaret, industrivern og flyplasser,
men det er rett og slett fordi vi ikke har fått forslag til en
lovtekst fra departementet som dekker det vi faktisk me­
ner.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Det brenn mykje i
Noreg, altfor mykje. Den nye loven om vern mot brann,
eksplosjon og ulykker med farleg stoff er derfor viktig. I
petroleumsindustrien i Nordsjøen, som Stortinget har
diskutert tidlegare i dag, er nullfilosofi den rådande tan­
ken -- tanken er altså at ulykker skjer ikkje, dei vert val­
da. Eg håpar at samordninga og forenklinga som vert eit
resultat av denne saka, vil vera eit steg i riktig retning
slik at skadar og tragediar kan reduserast.
Regjeringa får -- som normalt -- fleirtal for sine priori­
teringar, men litt er det å seia. Komiteen ber Regjeringa
syta for at pålagt ansvar og regelverk i arbeidsmiljøloven
ikkje må vera innbyrdes motstridande. Norsk Brannbe­
fals Forbund meiner nemleg at nødretten kjem i konflikt
med ulike vernereglar. Eg vil understreka at nødverje er
nødverje, og då gjer ein det ein kan, oftast meir heldigvis,
og slik må det framleis vera. Men at ein fjernar slike
motsetningar, er viktig. Loven legg opp til at det skal ut­
arbeidast risikoanalysar, og det er viktig at desse vert
bygde opp over ein felles og riktig mal, slik at ein oppnår
lik risikovurdering i landet. Brann betyr ofte både ein
økonomisk og ein kjenslemessig katastrofe. Derfor er det
som det skal vera når kvar og ein er pliktig til å yta assi­
stanse når det er påkravd.
Heile komiteen påpeikar -- rett nok i to forskjellige
merknader -- at omsorgsbustader der det bur pleietren­
gande, må ha tilfredsstillande brannsikring. Lik risiko­
vurdering er ganske viktig i så måte òg, slik at det faktisk
vert vist eit sant bilete av det som skjer ute. Men eg trur
at brannvesenet har dei nødvendige reiskapane og tek på

Em. 7. mai -- Brann­ og eksplosjonsvernloven og endr. i arbeidsmiljøloven 2002
216
alvor at dei har ansvar for at bustader skal vera tilfreds­
stillande tryggingsmessig, spesielt når det bur folk som
ikkje har full evne til å bevega seg i desse bustadene.
Komiteen er samla i synet på at levande dyr skal ha
brannsikkerheit minst på linje med dyr som slakt. Eigent­
leg er det ein merkeleg mangel i lovverket som her vert
avdekt, og det skal det verta retta på.
Eit fleirtal i Stortinget støttar forslaget om å opna for
at Direktoratet for brann­ og elsikkerhet kan nytta eit
uavhengig tredjepartsorgan til å føra tilsyn på sine veg­
ner. Strenge krav til kompetanse og habilitet skal det
sjølvsagt vera. Men det gjeld uansett om tilsynet er privat
eller offentleg.
Til sist: Det er ein samla komite som seier nei til ytter­
legare gebyr og avgifter no. Det er liksom ikkje klima for
fleire avgifter for tida, og det synest eg er bra.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar for komiteen):
Senterpartiet støttar seg i hovudsak til dei forslaga
som ligg føre. Saksordførar Torbjørn Andersen har på
ein ryddig måte gjort greie for det omfattande arbeidet
som har føregått forut for ny lov om brann, eksplosjon og
ulykker med farleg stoff og om brannvesenets rednings­
oppgåver.
Nokre få kommentarar frå Senterpartiet si side.
For det fyrste: Korleis skal brannvernet organiserast
lokalt? Vi meiner at brannvernet lokalt skal ha ansvar for
administrasjon, forvaltning, myndigheitsutøving, føre­
byggjande arbeid og brann­ og eksplosjonsvern. Det skal
vera ei offentleg oppgåve. Vi går difor imot ei lovendring
som sidestiller bortsetjing av brannvernoppgåver til pri­
vate verksemder.
Eg må føya til at det i fleire kommunar i dag er eit
nært samarbeid både mellom bedriftsinternt brannvesen
og kommunen og mellom offentlege instansar, f.eks.
Forsvaret og Luftfartsverket. Det vil vi gjerne skal fort­
setja, og vi meiner det òg talar for at kommunane fram­
leis skal ha ansvaret. Vi i Senterpartiet er for interkom­
munalt samarbeid på mange område, også på dette.
Det er spørsmål om kommunane framleis skal ha ein
eigen brannsjef. Eg skjønar at ein på det området kan stil­
la spørsmålet om det er å gripa inn i kommunanes eigne
saker og kommunanes eiga organisering å halda fast ved
det. På eit så tydeleg og viktig område, der det er viktig
til kvar tid å veta kven det er som har ansvaret, kven det
er som har myndigheit, går vi for vår del inn for at kom­
munane framleis skal ha ein eigen brannsjef.
Vi ynskjer dagens organisasjonsstruktur vidareført når
det gjeld tilsyn. DBE er den statlege fagmyndigheita, og
kommunane har det overordna lokale tilsynsansvaret. Vi
er difor ueinige i at eit uavhengig tredjepartsorgan skal
kunna føra tilsyn på DBE sine vegner.
Vi ynskjer at dei eldre, dei pårørande, lokale folkeval­
de og innbyggjarane elles skal kjenna tryggleik i forhold
til omsorgsbustader anten dei er bygde før eller etter
1997. Vi er innforstått med at når vi i dag gjer eit fleir­
talsvedtak i forhold til at kommunane skal sikra dei om­
sorgsbustadene som er bygde før 1997, må vi òg vera oss
bevisste og følgja opp med nødvendige midlar.
Under høyringane i komiteen vart fokus sett på m.a.
brannfare og kor hyppig brann oppstår i driftsbygningar.
No er det ein samla komite som går inn for at Regjeringa
skal leggja fram
«en vurdering av forslag til tiltak og eventuelle lov­
endringer som er nødvendige for å sikre levende hus­
dyr brannsikkerhet minst på linje med de virksomhe­
tene som håndterer dyrene som slakt».
Senterpartiet er med på det i komiteen. Eg vil likevel
setja søkjelyset på det positive arbeidet som føregår i
landbruket sjølv for tida. Det er oppretta ein eigen
brannvernkomite -- ei samanslutning av brannverns­ og
landbruksorganisasjonar, styresmakter og forsikrings­
selskap -- og år 2002 er utpeikt som Landbrukets brann­
vernår. Der er målet ein kraftig auke i iverksette brann­
sikringstiltak og ein merkbar nedgang i talet på brannar
i landbruket og tap av husdyr. Det vert fortalt at etter­
spørselen t.d. etter brannvernsanlegg er langt større enn
installasjonskapasiteten. Eg synest det er viktig å be
statsråden ta med i si vurdering av kva tiltak som må
setjast i verk, at det faktisk innanfor landbruket sjølv er
teke viktige initiativ no i 2002, som vert vidareførte i
2003.
Og så heilt til slutt må eg få melda frå Senterpartiet si
side at vi kjem til å stemma imot § 31 tredje ledd.
A s m u n d K r i s t o f f e r s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Statsråd Victor D. Norman: Forslaget til ny lov
samler tre lover til én lov, om vern mot brann, eksplosjon
og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets red­
ningsoppgaver, og vil medføre en kraftig reduksjon i an­
tall forskrifter. Vi oppfatter det slik at regelverket på
brann­ og eksplosjonsvernområdet vil fremstå som mer
moderne, hensiktsmessig og brukervennlig.
Vi syns det er gledelig at kommunalkomiteen ved sin
innstilling slutter seg til de forslag og prinsipper som er
lagt til grunn i proposisjonen, og at den tilrår at loven
vedtas av Odelstinget.
Jeg merker meg også at komiteen anbefaler Stortinget
å be Regjeringen så raskt som mulig og senest i budsjett­
proposisjonen for 2003 legge fram en vurdering av for­
slag til tiltak for å sikre husdyr brannvern på linje med de
virksomhetene som håndterer dyrene som slakt. Det
skulle bare mangle.
Jeg er opptatt av brannsikkerheten ved husdyrhold.
Det er bakgrunnen for at det i inneværende år er lagt opp
til en særskilt satsing på dette området i samarbeid
mellom sentrale myndigheter og andre berørte aktører.
Som komiteen selv påpeker, og som siste taler også
nevnte, er 2002 lansert som Landbrukets brannvernår.
Blant aktivitetene inngår informasjonstiltak, seminarer
og mye annet. I forbindelse med det etablerte samar­
beidet mellom Direktoratet for brann­ og elsikkerhet og
Statens bygningstekniske etat ser vi også på behovet for
ytterligere skjerpelse av de bygnings­ og branntekniske
krav til driftsbygninger i landbruket. Vi er således allere­
de i gang med tiltak og en vurdering av eventuelle inn­

Em. 7. mai -- Votering
2002 217
skjerpinger i regelverket, og jeg vil, slik som komiteen
ber om, komme nærmere tilbake til dette, senest i forbin­
delse med budsjettet for 2003.
Jeg registrerer Norsk Brannbefals Landsforbunds be­
kymring for situasjoner der nødretten kan komme i kon­
flikt med ulike verneregler i arbeidsmiljøloven og intern­
kontrollforskriften, og at de rettslige konsekvensene er
uklare, selv om jeg i utgangspunktet deler Apelthun
Sæles vurdering av at nødretten må gå foran. Jeg vil vur­
dere denne problemstillingen og rapportere til Stortinget
på en hensiktsmessig måte.
Jeg merker meg at komiteen mener at det må utarbei­
des forskrifter og eventuelt veiledninger som angir krite­
rier for en korrekt risikovurdering.
Komiteen tar i innstillingen opp en problemstilling
som opptar mange, nemlig brannsikkerheten i omsorgs­
boliger, helseinstitusjoner osv. Dette er en problemstil­
ling som opptar også meg og Regjeringen som helhet.
Det er derfor gledelig å kunne si at det foregår et interde­
partementalt samarbeid for å sikre fokus på denne bru­
kergruppen, som jo er meget utsatt dersom det skulle inn­
treffe en brann. Det arbeidet denne gruppen holder på
med, er i seg selv viktig. I denne sammenheng vil det
også være naturlig å gjennomgå regelverket og praktise­
ringen av regelverket.
Komiteen har i sin behandling av utkast til ny lov også
diskutert kommunens ansvar for brannvesenet. Det er, og
vil fortsatt være, et kommunalt ansvar å sørge for at inn­
byggerne har et velfungerende og kompetent brannvesen.
Det er ikke dermed sagt at kommunen er den eneste som
kan drive brannvesenet med tanke på forebyggende og
beredskapsmessige oppgaver. Flere kommuner har løst
det ansvaret de har etter loven, ved bl.a. interkommunalt
samarbeid eller ved å sette bort beredskapsoppgavene til
en etablert beredskapsorganisasjon. Industribrannvesenet
på Raufoss er ett eksempel på dette. Både mulighetene
og kommunens fortsatte formelle ansvar er tydeliggjort i
den nye lovteksten.
Uansett hvem som står for den daglige driften, skal
brannvesenet ha et kompetent mannskap og en kompe­
tent ledelse. Jeg har imidlertid ikke ansett det for nødven­
dig å opprettholde brannsjefstillingen som særstilling.
Det følger først og fremst av prinsipper for styring av
kommunene at vi ønsker færrest mulige særlovsstillinger
for å styrke det kommunale selvstyret. Men den kompe­
tansen som brannsjefen har pr. i dag, skal ikke forringes.
Det står tydelig i loven at brannvesenets mannskaper skal
ha den nødvendige kompetansen for å inneha de forskjel­
lige typer av stillinger. Det er ingenting i veien for at
man kaller lederen for brannvesenet for «brannsjef».
Uansett tittel vil vedkommende likevel være avhengig av
å få delegert tilstrekkelig myndighet til seg.
Etter at odelstingsproposisjonen ble lagt fram for
Stortinget, har Finansdepartementet besluttet at det skal
gjøres en gjennomgang av alle statlige gebyr­ og avgifts­
ordninger. Jeg er derfor enig med komiteen i at det ikke
er hensiktsmessig å innføre ytterligere gebyrer og avgif­
ter i forhold til det som ligger i lovverket i dag. Siden
Finansdepartementet har varslet en prinsipiell gjennom­
gang av gebyrer og avgifter, kan jeg si meg enig i at den­
ne problemstillingen nok bør vurderes på nytt når gjen­
nomgangen er ferdig.
Til slutt: Loven med underliggende forskrifter er ment
å skulle tre i kraft 1. juli i år. For Svalbard må lovens
ikrafttredelse utsettes. Dette er bl.a. av hensyn til en til­
strekkelig kvalitetssikring av det forskriftsregelverket
som også skal gjelde overfor utenlandske bosettinger.
For Svalbard er gjeldende brannregelverk hjemlet i Sval­
bardloven, lov om brannfarlige varer og lov om eksplosi­
ve varer. For Svalbard vil dette regelverket oppheves på
et senere tidspunkt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torbjørn Andersen (FrP): Med hensyn til det som
statsråden sa om brannsjefstillingen som særlovsstilling,
er det slik at et flertall i komiteen har gitt uttrykk for at
det vil beholde det som vi har i dag på det området. Da
vil jeg gjerne spørre statsråden om han vil ta hensyn til
de flertallsmerknader som er i innstillingen, og som
Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet
står bak. Det synes jeg absolutt han burde gjøre. Det har
jo vært snakk om en kompetent ledelse, og det har vært
snakk om at det lokale selvstyret er viktig. Men Oppe­
bøen Hansen redegjorde for en del av det synet som vi
har på det området, og spørsmålet er om statsråden vil ta
hensyn -- og det bør han gjøre -- til det som flertallet gir
uttrykk for i sin merknad i forhold til akkurat dette med
brannsjefstillingen som særlovsstilling.
Statsråd Victor D. Norman: Uten å ha spesielt lang
erfaring på området tror jeg jeg vil understreke at jeg all­
tid har oppfattet det slik at klare meningsytringer fra et
flertall i Stortinget er det fornuftig for både statsråder og
regjeringer å ta hensyn til. På den annen side er det vel
også slik at inntil Stortinget har gitt uttrykk for en klar
mening, er det god skikk for statsråder å gi uttrykk for
sitt syn på saker i debattene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sak nr. 1.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike
vedtak:
A
om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig
stoff og om brannvesenets redningsoppgaver
(brann­ og eksplosjonsvernloven)

Em. 7. mai -- Votering 2002
218
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1. Formål
Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og ma­
terielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker
med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker.
§ 2. Saklig virkeområde
Loven gjelder alminnelige plikter til å forebygge
brann og eksplosjon samt sentral og lokal organisering
og gjennomføring av brann­ og eksplosjonsvernsarbei­
det.
Loven gjelder også ulykkes­ og skadeforebyggende
plikter i forbindelse med håndtering av farlig stoff og ved
transport av farlig gods på land, samt krav til beredskap
og innsats overfor akutte ulykker der brannvesenet har en
innsatsplikt.
Kongen kan fastsette forskrifter for Forsvaret som av­
viker fra denne loven når særlige grunner tilsier det.
§ 3. Stedlig virkeområde
For Svalbard, Jan Mayen og bilandene gjelder loven i
det omfang og med de stedlige tilpasninger Kongen be­
stemmer.
Denne loven gjelder ikke for den virksomhet som
foregår i sjøområder i forbindelse med undersøkelser et­
ter, utvinning og utnyttelse av naturforekomster på hav­
bunnen eller i dens undergrunn i indre norske farvann,
norsk sjøterritorium og den del av kontinentalsokkelen
som er undergitt norsk statshøyhet.
Kongen kan bestemme i hvilket omfang denne loven
skal gjelde på norske skip og flyttbare innretninger.
§ 4. Definisjoner
a) Med byggverk menes bygning, konstruksjoner og an­
legg.
b) Med farlig gods menes varer definert i de til enhver
tid gjeldende rekommandasjoner fra De forente na­
sjoner om transport av farlig gods.
c) Med farlig stoff menes i denne lov:
-- brannfarlig stoff: fast, flytende eller gassformig
stoff, stoffblanding, samt stoff som forekommer i
kombinasjoner av slike tilstander, som i kraft av
sitt flammepunkt, kontakt med andre stoffer,
trykk, temperatur eller andre kjemiske egenskaper
representerer en fare for brann,
-- eksplosjonsfarlig stoff: fast, flytende eller gassfor­
mig stoff, stoffblanding, samt stoff som forekom­
mer i kombinasjon av slike tilstander, som i kraft
av sine egenskaper lett vil kunne forårsake eksplo­
sjon ved støt, gnidning, eller ved kontakt med
tennkilder eller andre stoffer,
-- trykksatt stoff : annet fast, flytende eller gassfor­
mig stoff eller stoffblanding enn brann­ og eksplo­
sjonsfarlig stoff, som er under trykk, og som der­
ved kan representere en fare ved ukontrollert ut­
slipp.
d) Med håndtering menes enhver omgang med farlig
stoff slik som tilvirkning, oppbevaring, behandling,
transport, lasting, lossing, erverv, handel, innførsel,
utførsel, overføring, bruk og tilintetgjøring.
e) Med produkt menes:
-- farlig stoff, eller ferdige varer hvor slikt stoff er en
bestanddel og hvor de farlige egenskaper fortsatt
er fremtredende,
-- innretninger, utstyr, apparater, emballasje og an­
net som benyttes ved håndtering av de farlige stof­
fene eller i forbindelse med transport av farlig
gods,
-- innretninger, utstyr, apparater og annet som er be­
regnet på deteksjon, varsling eller bekjempelse av
brann, eksplosjon eller annen skade.
f) Med virksomhet menes ethvert offentlig og privat
foretak uansett om foretaket er etablert med henblikk
på forretningsmessig fortjeneste eller ikke.
g) Med storulykke menes en hendelse som har en ukon­
trollert utvikling og som umiddelbart eller senere
medfører alvorlig fare for mennesker, miljø eller ma­
terielle verdier.
Kapittel 2. Alminnelige plikter
§ 5. Den enkeltes plikt til å forebygge og begrense
skadevirkningene ved brann, eksplosjon og annen
ulykke
Enhver plikter å vise alminnelig aktsomhet og opptre
på en slik måte at brann, eksplosjon og annen ulykke
forebygges.
Enhver plikter ved brann, eksplosjon eller annen ulyk­
ke straks å underrette de som er utsatt for fare og ved be­
hov varsle nødalarmeringssentral. Det samme gjelder
ved overhengende fare for en slik hendelse.
Enhver som oppholder seg nær en brann, eksplosjon
eller annen ulykke plikter etter evne å gjøre det som er
mulig for å begrense skadevirkningene.
Enhver plikter å delta i brannvesenets rednings­ og
slokkearbeid når innsatsleder krever det, samt stille eien­
dom, bygninger, materiell og eventuelt personell til dis­
posisjon for slik innsats. Det kan gjøres inngrep i den en­
keltes materielle verdier dersom dette er nødvendig for å
gjennomføre redningsinnsats eller begrense skade. Inn­
grep i privates eiendom kan likevel bare foretas dersom
dette er nødvendig for å sikre liv eller verne verdier som
er større enn det som går tapt eller står i fare for å gå tapt
ved inngrepet.
Departementet kan gi forskrifter om den enkeltes plikt
til å forebygge og begrense skadevirkningene ved brann,
eksplosjon og andre ulykker.
§ 6. Forebyggende sikringstiltak og vedlikehold
Eier av byggverk, område, transportmiddel, produk­
sjonsutstyr, annen innretning eller produkt plikter å sørge
for nødvendige sikringstiltak for å forebygge og begren­
se brann, eksplosjon eller annen ulykke.
Eier og bruker av byggverk, område, transportmiddel,
produksjonsutstyr, annen innretning eller produkt plikter
å holde bygningstekniske konstruksjoner, sikkerhetsinn­
retninger og øvrige sikringstiltak til vern mot brann, eks­

Em. 7. mai -- Votering
2002 219
plosjon eller annen ulykke i forsvarlig stand og påse at
disse til enhver tid virker etter sin hensikt.
Eier eller bruker skal etter en eventuell brann, eksplo­
sjon eller annen ulykke sørge for vakthold og andre nød­
vendige sikringstiltak når leder av brannvesenet krever
dette.
Departementet kan gi forskrifter om eiers og brukers
plikter til rapportering, sikringstiltak, vedlikehold og
vakthold etter denne bestemmelsen.
§ 7. Tiltak ved store arrangementer
Den ansvarlige for store arrangementer, utstillinger,
forestillinger, møter og andre tilstelninger skal i god tid
før arrangementet sende melding til lokal tilsynsmyndig­
het, dersom arrangementet skal avholdes i et byggverk
eller på et område som normalt ikke benyttes til denne
type arrangementer.
Ved melding om arrangementer kan kommunen kreve
de opplysninger som er nødvendige for å vurdere faren
for brann, og fastsette de nødvendige brannsikringstiltak
og begrensninger, herunder krav til ansvarshavende ar­
rangør.
Kommunestyret selv kan gi lokale forskrifter med
nærmere bestemmelser om meldeplikten.
§ 8. Systematisk helse­, miljø­ og sikkerhetsarbeid
Virksomheter plikter å gjennomføre et systematisk
helse­, miljø­ og sikkerhetsarbeid (internkontroll) for å
sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne loven
overholdes. Tilsynsmyndigheten kan bestemme at også
andre skal gjennomføre systematisk helse­, miljø­ og sik­
kerhetsarbeid. Det skal kunne dokumenteres overfor til­
synsmyndighetene at loven, forskrifter og enkeltvedtak
blir etterlevet.
Departementet kan gi forskrifter om systematisk hel­
se­, miljø­ og sikkerhetsarbeid.
Kapittel 3. Kommuners plikter og fullmakter
§ 9. Etablering og drift av brannvesen
Kommunen skal sørge for etablering og drift av et
brannvesen som kan ivareta forebyggende og bered­
skapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sik­
ker måte.
Kommunen skal gjennomføre en risiko­ og sårbar­
hetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset
de oppgaver det kan bli stilt overfor.
Leder av brannvesenet og øvrig personell skal ha de
kvalifikasjoner som er nødvendige for å kunne ivareta
brannvesenets oppgaver på en forsvarlig måte.
To eller flere kommuner kan avtale å ha felles brann­
vesen eller felles ledelse av brannvesenet. Kommunen
kan gjennom avtale overlate brannvesenets oppgaver og
ledelse helt eller delvis til en annen kommune, virksom­
het e.l. Kommunen må i slike tilfeller etablere ordninger
som sikrer at all myndighetsutøvelse etter loven skjer un­
der kommunens formelle ansvar.
Departementet kan gi forskrifter om etablering og
drift av brannvesenet, og om krav til personellets kvalifi­
kasjoner.
§ 10. Dokumentasjon
Kommunen skal dokumentere at plikten etter § 9 før­
ste, annet og tredje ledd er oppfylt.
Dokumentasjonen inkludert risiko­ og sårbarhetsana­
lysen og eventuelle avtaler inngått etter § 9 fjerde ledd,
skal sendes sentral tilsynsmyndighet.
Departementet kan gi forskrifter om dokumentasjons­
plikten.
§ 11. Brannvesenets oppgaver
Brannvesenet skal:
a) gjennomføre informasjons­ og motivasjonstiltak i
kommunen om fare for brann, farer ved brann, brann­
verntiltak og opptreden i tilfelle av brann og andre
akutte ulykker
b) gjennomføre brannforebyggende tilsyn
c) gjennomføre ulykkesforebyggende oppgaver i for­
bindelse med håndtering av farlig stoff og ved trans­
port av farlig gods på veg og jernbane
d) utføre nærmere bestemte forebyggende og bered­
skapsmessige oppgaver i krigs­ og krisesituasjoner
e) være innsatsstyrke ved brann
f) være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det
er bestemt med grunnlag i kommunens risiko­ og sår­
barhetsanalyse
g) etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i
sjøområder innenfor eller utenfor den norske territo­
rialgrensen
h) sørge for feiing og tilsyn med fyringsanlegg.
Kommunen kan legge andre oppgaver til brannvese­
net så langt dette ikke svekker brannvesenets gjennomfø­
ring av oppgavene i første ledd.
Departementet kan gi forskrifter om brannvesenets
oppgaver.
§ 12. Fullmakter ved brann og andre ulykkessituasjoner
Leder av brannvesenet
a) har ledelsen av brannbekjempelsen,
b) har skadestedsledelsen ved andre ulykkessituasjoner
inntil ledelsen overtas av politiet,
c) har ordensmyndighet inntil politiet kommer til stedet,
d) kan rekvirere eiendom, bygninger, materiell og per­
sonell innenfor rammen av § 5 fjerde ledd,
e) kan pålegge eier eller bruker av eiendom som har
vært utsatt for brann, eksplosjon eller annen ulykke å
sørge for vakthold og andre nødvendige sikringstil­
tak.
Fullmaktene i første ledd gjelder tilsvarende for den
som i lederens sted har innsatsledelsen på brann­ eller
ulykkesstedet.
Departementet kan gi forskrifter om fullmakter og
plikter for leder av brannvesenet ved brann, eksplosjon
og andre ulykker.

Em. 7. mai -- Votering 2002
220
§ 13. Særskilte brannobjekter
Kommunen skal identifisere og føre fortegnelse over
byggverk, opplag, områder, tunneler, virksomheter m.m.
hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store ska­
der på helse, miljø eller materielle verdier.
Kommunen skal sørge for at det føres tilsyn i bygg­
verk m.m. som nevnt i første ledd for å påse at disse er
tilstrekkelig sikret mot brann. Tilsynet skal omfatte alle
forhold av betydning for brannsikkerheten, herunder
bygningsmessige, tekniske, utstyrsmessige og organisa­
toriske brannsikringstiltak og forhold av betydning for
gjennomføring av brannbekjempelse og øvrig rednings­
innsats.
Kommunen skal overfor sentral tilsynsmyndighet
kunne dokumentere hvordan tilsyn med byggverk m.m.
som nevnt i første ledd, som kommunen eier eller bruker,
er gjennomført, og hvordan eventuelle pålegg er fulgt
opp.
Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift eller
enkeltvedtak bestemme at det skal føres tilsyn med andre
byggverk m.m. enn de som er omfattet av første ledd.
Departementet kan gi forskrifter om tilsyn med sær­
skilte brannobjekter.
§ 14. Ytterligere sikringstiltak og beredskap
Kommunen kan pålegge nødvendige brannverntiltak i
enkelttilfeller for ethvert byggverk, opplag, områder,
tunneler m.m.
Sentral tilsynsmyndighet kan pålegge eier av ethvert
byggverk, opplag, områder, tunneler m.m som anses å
utgjøre en ekstraordinær risiko innen kommunen, å etab­
lere en egen brann­ og ulykkesberedskap, eller bekoste
og vedlikeholde en nødvendig oppgradering av det kom­
munale brannvesen.
Departementet kan gi forskrifter om ytterligere sik­
ringstiltak og beredskap etter denne bestemmelsen.
§ 15. Samarbeid mellom kommuner
Kommunene skal samarbeide om lokale og regionale
løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppga­
ver med sikte på best mulig utnyttelse av samlede ressur­
ser.
Departementet kan gi pålegg om samarbeid mellom to
eller flere kommuner for gjennomføring av krav fastsatt i
eller i medhold av loven.
Brannvesenet i enhver kommune skal etter anmod­
ning fra innsatsleder på skadestedet yte hjelpeinnsats ved
brann, eksplosjon og annen ulykke i andre kommuner så
langt det er mulig under hensyn til egen beredskap.
Departementet kan gi forskrifter om lokalt og regio­
nalt samarbeid til løsning av forebyggende og bered­
skapsmessige oppgaver.
§ 16. Nødalarmeringssentral
Sentral tilsynsmyndighet kan pålegge en kommune å
etablere en nødalarmeringssentral for mottak av meldin­
ger om branner og andre ulykker innen en fastsatt region
som kan omfatte flere kommuner. De kommuner som
omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til
nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære
sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentra­
len.
Nødalarmeringssentralen skal bemannes, utrustes og
opereres slik at den til enhver tid fyller behovet for mot­
tak og registrering av nødmeldinger, alarmering av
mannskaper og kommunikasjon med innsatsstyrkene og
den som melder ulykken. Etablering og drift skal sam­
ordnes med øvrige nødalarmeringssentraler for helse og
politi.
Departementet kan gi forskrifter om etablering og
drift av nødalarmeringssental for mottak av meldinger
om branner, eksplosjoner og andre ulykker, herunder
krav til personellets kvalifikasjoner.
§ 17. Tjenesteplikt i brannvesenet
Kommunen kan i særskilte tilfeller pålegge enhver
myndig person bosatt i kommunen tjenesteplikt i brann­
vesenet dersom dette er nødvendig for å sikre at brannve­
senet skal kunne gjennomføre oppgavene pålagt i denne
loven.
Departementet kan gi forskrifter om tjenesteplikt i
brannvesenet.
§ 18. Politiattest
Det kan kreves politiattest både ved vanlig tilsetting
og ved pålegg om tjenesteplikt i brannvesenet. Det sam­
me gjelder for personell i virksomhet som etter avtale
helt eller delvis utfører brannvesenets oppgaver.
Kapittel 4. Plikter i virksomhet
§ 19. Sikkerhet i virksomhet
Virksomheter skal sørge for at sikkerheten i forhold til
brann, eksplosjon, håndtering av farlig stoff og transport
av farlig gods på veg og jernbane blir ivaretatt på en for­
svarlig måte. Sikkerhetshensyn skal være integrert i alle
virksomhetens faser, herunder planlegging, etablering,
drift og avvikling.
Virksomheter skal gjøre arbeidstakere og andre som
utfører oppgaver i eller på vegne av virksomheten kjent
med plikten i henhold til § 25 i denne loven. Virksomhe­
ten skal gi opplæring slik at alle arbeidsoppgaver kan
gjennomføres på en sikker måte både ved normal drift og
ved unormale situasjoner og driftsbetingelser. Opplærin­
gen skal også omfatte rutiner og forholdsregler ved ulyk­
ker.
Plikten til å sørge for at sikkerheten i virksomheten
blir ivaretatt ligger hos ledelsen.
§ 20. Sikkerhetsnivå i virksomhet med farlig stoff m.m.
Virksomheter har plikt til å sørge for at enhver hånd­
tering av farlig stoff og farlig gods skjer på en slik måte
at mennesker, miljø og omgivelser er tilfredsstillende
sikret. Risikoen skal være redusert til et nivå som med ri­
melighet kan oppnås.
Sikkerhetsnivået etter første ledd skal etableres gjen­
nom tekniske og organisatoriske tiltak i virksomheten,
eventuelt i kombinasjon med arealmessige begrensninger

Em. 7. mai -- Votering
2002 221
i området rundt denne, og dokumenteres overfor sentral
tilsynsmyndighet.
Arealmessige begrensninger fastsettes etter bestem­
melsene i plan­ og bygningsloven. Uttalelse fra sentral
tilsynsmyndighet skal innhentes før arealmessige be­
grensninger fastsettes.
Kostnader forbundet med etablering av arealmessige
begrensninger, herunder eventuelle kostnader ved eks­
propriasjon, bæres av virksomheten.
Departementet kan fastsette forskrifter om nivåer og
kriterier for akseptabel risiko.
§ 21. Beredskapsplikt
Virksomheter som
a) håndterer farlig stoff,
b) utgjør en særskilt brann­ eller eksplosjonsrisiko, eller
c) transporterer farlig gods på veg eller jernbane
og som omfattes av særskilte kriterier fastsatt i forskrift,
skal etablere en tilstrekkelig egenberedskap med tilhøren­
de varslings­ og innsatsplaner.
Utgjør virksomheten en risiko for en storulykke, kan
sentral tilsynsmyndighet bestemme at beredskapen etter
første ledd også skal omfatte områdene nær virksomhe­
ten.
Beredskapen og innsatsplanene skal være tilpasset ri­
sikoen, være samordnet med den offentlige beredskapen
og bli oppdatert ved behov.
Departementet kan gi forskrifter om krav til egenbe­
redskap, herunder bestemmelser om opplæring og øving
av personell.
§ 22. Plikt til rapportering og oppfølging
Virksomheter som nevnt i § 21 første ledd bokstav a
og c skal etablere et system for registrering av ulykker og
hendelser som kunne ha ført til en ulykke. Slike ulykker
og hendelser skal rapporteres til sentral tilsynsmyndig­
het.
Rapporten skal inneholde en analyse av årsaken til
hendelsen og opplyse om hvilke tiltak virksomheten vil
iverksette for å forhindre slike hendelser i fremtiden.
Departementet kan gi forskrifter om krav til registre­
ring og rapportering etter denne bestemmelsen, herunder
prosedyrer for rapportering og krav til rapportens inn­
hold.
§ 23. Særskilt informasjonsplikt for virksomhet med
storulykkepotensial
Virksomheter som nevnt i § 21 første ledd bokstav a
og som utgjør risiko for storulykke, skal informere be­
folkningen i områdene rundt virksomheten om de farlige
stoffene som håndteres og om risikofaktorene knyttet til
disse. Det skal også informeres om forholdsregler ved en
eventuell ulykke med slike stoffer. Informasjonen skal
gis i en lettfattelig form og jevnlig oppdateres og gjentas.
Departementet kan gi forskrifter om virksomhetens
informasjonsplikt.
§ 24. Innhenting av uttalelser fra befolkningen rundt
virksomhet som utgjør en storulykkesrisiko
Under planlegging av virksomhet som nevnt i § 21
første ledd bokstav a og som utgjør risiko for storulykke
skal virksomheten innhente og legge vekt på uttalelser
fra befolkningen i området rundt virksomheten om loka­
lisering og planlagte beredskaps­ og sikkerhetstiltak.
Eksisterende virksomhet skal innhente og legge vekt
på uttalelser fra befolkningen i området rundt virksomhe­
ten dersom det foretas endringer som får betydning for
beredskaps­ og sikkerhetstiltakene.
Departementet kan gi forskrifter om plikten til å inn­
hente uttalelse etter denne bestemmelsen.
§ 25. Arbeidstakeres plikt til å fremme sikkerheten
Arbeidstakere skal utføre sine arbeidsoppgaver i sam­
svar med gjeldende sikkerhetsbestemmelser i lover, for­
skrifter og interne prosedyrer for å forebygge branner,
eksplosjoner og andre ulykker, og aktivt medvirke til å
fremme sikkerheten i virksomheten.
Departementet kan fastsette forskrifter om arbeids­
takeres plikter etter denne bestemmelsen.
Kapittel 5. Krav til produkter
§ 26. Formålstjenlige og betryggende produkter
Produkter som benyttes ved håndtering av farlig stoff
og farlig gods skal være utført slik at de er formålstjenli­
ge og sikre. De skal til enhver tid være i slik stand at det
ikke oppstår fare for brann, eksplosjon eller annen ulyk­
ke. Montering skal være utført fagmessig og betryggen­
de.
Produkter som benyttes ved deteksjon, varsling eller
bekjempelse av brann, eksplosjon eller annen ulykke skal
være formålstjenlige og betryggende utført og montert,
og til enhver tid være i slik stand at de virker som forut­
satt.
Departementet kan gi forskrifter om krav til produkter
og krav til den som produserer, leverer, importerer eller
markedsfører produkter, herunder krav om kvalitet og
godkjenning av de stoffer som omfattes av loven, forbud
mot eller påbud om bruk av produkter.
§ 27. Forskrifter om krav til merking m.m.
Departementet kan gi forskrifter om krav til advar­
selsmerking og annen merking av produkter og farlig
gods, samt om krav til sikkerhetsdatablad og stoffregis­
ter.
Kapittel 6. Gebyr, kompensasjon og erstatning m.m.
§ 28. Forskrifter om avgift, gebyr, betalingssatser m.m.
Departementet kan gi forskrifter om avgifter, gebyr
og betalingssatser til dekning av utgiftene forbundet med
gjennomføringen av tilsynsmyndighetenes oppgaver
etter denne loven.

Em. 7. mai -- Votering 2002
222
Kommunestyret selv kan fastsette lokal forskrift om
gebyr for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyrings­
anlegg.
Avgifter og gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 29. Erstatning for deltakelse i brannvesenets rednings­
og slokkearbeid
Kommunen skal betale
a) erstatning for skade på personer som har blitt pålagt
å delta i brannvesenets rednings­ og slokkearbeid.
Lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring
gjelder tilsvarende
b) erstatning for tapt arbeidsfortjeneste for pålagt delta­
kelse i rednings­ og slokkearbeidet
c) erstatning for skade på eiendom eller materielle ver­
dier som følge av inngrep eller rekvisisjon etter loven
d) erstatning for rekvirert materiell.
Eier av objekter og eiendommer som rednings­ og
slokkeinnsatsen har rettet seg mot og andre som har sær­
lig tilknytning til objektet kan ikke kreve erstatning som
nevnt i første ledd.
Departementet kan fastsette forskrifter om erstatning
etter denne bestemmelsen.
§ 30. Kompensasjon og utgiftsfordeling mellom
kommuner
En kommune som mottar bistand fra en annen kom­
munes brannvesen skal yte kompensasjon for bistanden
med mindre det er inngått særskilt avtale om annet.
Omfatter en brann, eksplosjon eller annen ulykke om­
råder i to eller flere kommuner, skal de utgiftene som på­
løper dekkes av kommunene i fellesskap.
Fylkesmannen fastsetter kompensasjon og utgiftsfor­
deling mellom kommuner for ethvert mellomværende
med grunnlag i denne loven dersom kommunene ikke
selv kommer til enighet.
Departementet fastsetter kompensasjonen eller ut­
giftsfordelingen dersom kommunene ligger i forskjellige
fylker og fylkesmennene ikke kommer til enighet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
Kapittel 7. Tilsyn, håndheving og sanksjoner m.m.
§ 31. Sentral tilsynsmyndighet
Kongen kan bestemme hvem som på sentralt nivå skal
føre tilsyn med at bestemmelsene gitt i eller i medhold av
denne loven blir overholdt.
Tilsynsmyndigheten kan etter anmodning fra kommu­
nen bistå kommunen ved gjennomføringen av pliktig til­
syn etter § 32.
Tilsynsmyndigheten kan la andre offentlige eller pri­
vate sakkyndige føre tilsyn på sine vegne.
Kongen kan bestemme at én tilsynsmyndighet skal
koordinere de offentlige tilsynsaktivitetene vedrørende
helse, miljø og sikkerhet ved store industriutbyggings­
prosjekter og ved eksisterende anlegg som omfattes av
denne loven.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­
ti og Senterpartiet har varslet at de vil gå imot tredje ledd.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til § 31 første og andre ledd bi­
faltes enstemmig.
Komiteens innstilling til § 31 tredje ledd bifaltes med
42 mot 27 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.46.39)
Komiteens innstilling til § 31 fjerde ledd bifaltes en­
stemmig.
Videre var innstillet:
§ 32. Lokal tilsynsmyndighet
Kommunen skal føre tilsyn på de områder som går
frem av denne loven eller av forskrifter gitt i medhold av
denne.
§ 33. Tilsynsmyndighetens rett til å kreve opplysninger
Enhver som er underlagt tilsyn etter denne loven skal
når tilsynsmyndigheten krever det og uten hinder av
taushetsplikten legge frem de opplysninger som anses
nødvendige for utøvelsen av tilsynet. Tilsynsmyndighe­
ten kan bestemme i hvilken form opplysningene skal gis.
Opplysninger som nevnt i første ledd kan også kreves
fra andre offentlige tilsynsmyndigheter uten hinder av
den taushetsplikt som ellers gjelder. Opplysningsplikten
gjelder bare de opplysninger som er nødvendige for at
tilsynsmyndigheten skal kunne utføre sine oppgaver etter
loven.
§ 34. Tilsynsmyndighetens rett til adgang m.m.
Tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha uhindret ad­
gang til ethvert sted og til enhver innretning og kjøretøy
tilsynsmyndigheten finner nødvendig for å føre tilsyn
etter denne loven. Om nødvendig kan det kreves bistand
fra politiet for å sikre slik adgang. Politi og kontrollper­
sonell fra vegkontorene kan stanse kjøretøy i forbindelse
med kontroll av transport av farlig gods.
Tilsynspersonellet skal legitimere seg i samsvar med
forvaltningsloven § 15 og om mulig sette seg i kontakt
med representant for eier eller bruker av tilsynsobjektet,
og med representant for arbeidsgiver og hovedverneom­
bud ved tilsyn i virksomhet.
Eier, bruker, arbeidsgiver eller representant for disse
har rett til, og kan pålegges, å være til stede under kon­
trollen. Tilsynspersonellet kan bestemme at retten ikke
skal gjelde ved intervju av arbeidstaker eller dersom
slik tilstedeværelse ikke kan gjennomføres uten vesent­
lig ulempe eller uten at formålet med kontrollen settes i
fare.

Em. 7. mai -- Votering
2002 223
§ 35. Tilsynsmyndighetens rett til å innhente prøver
Tilsynsmyndigheten kan kreve at den som eier, tilvir­
ker, innfører eller markedsfører et produkt skal fremleg­
ge en representativ prøve av produktet eller iverksette de
undersøkelser som finnes nødvendige for å vurdere pro­
duktets egenskaper, virkninger eller egnethet. Tilsvaren­
de gjelder når det er nødvendig for å avgjøre om et pro­
dukt faller inn under loven. Tilsynsmyndigheten kan selv
sette i verk slike undersøkelser eller foreta nødvendig
prøvetaking og kontroll av produktet.
Første ledd gjelder tilsvarende i forhold til avsender,
mottaker eller transportør av farlig gods.
Kostnadene bæres av den som kravet om undersøkel­
ser, prøvetaking og kontroll er rettet mot. Departementet
kan likevel bestemme at kostnadene skal fordeles på fle­
re eiere, tilvirkere, importører eller markedsførere, eller
at de helt eller delvis skal dekkes av det offentlige. Krav
på refusjon av kostnadene er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 36. Tilsynsmyndighetens plikt til å avgi rapport etter
tilsyn
Tilsynsmyndigheten skal gi skriftlig rapport til den
som er ansvarlig for tilsynsobjektet om resultatet av kon­
trollen med mindre tungtveiende hensyn tilsier noe an­
net. Etter tilsyn i virksomhet hvor det er krav om verne­
ombud skal hovedverneombud ha kopi av rapporten.
§ 37. Pålegg og forbud mot bruk
Tilsynsmyndigheten gir de pålegg og treffer ellers de
enkeltvedtak som er nødvendige for gjennomføringen av
bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven. Det
skal settes en frist for når pålegget skal være utført.
Dersom pålegg ikke oppfylles innen fristen, kan til­
synsmyndigheten helt eller delvis stanse virksomheten
eller helt eller delvis forby bruken av vedkommende
byggverk, område, produkt mv.
Ved overhengende fare kan tilsynsmyndigheten stan­
se virksomheten eller forby bruken av vedkommende
byggverk, område, produkt mv. selv om pålegg ikke er
gitt.
Om nødvendig kan tilsynsmyndigheten kreve bistand
fra politiet for å sikre gjennomføring av vedtak etter an­
net og tredje ledd.
§ 38. Tilbakekall av produkt m.m.
Dersom et produkt kan medføre en uakseptabel risiko
for brann, eksplosjon eller annen ulykke eller for øvrig
ikke tilfredsstiller kravene i § 26, kan tilsynsmyndighe­
ten fatte vedtak om å tilbakekalle produktet fra brukere
eller distributører. Den kan også stanse innførsel, pro­
duksjon, salg og markedsføring. Tilsynsmyndigheten
kan selv iverksette slike tiltak og kreve kostnadene dek­
ket av den som har fått pålegg om slike tiltak.
§ 39. Tvangsmulkt
I pålegg etter denne loven kan det fastsettes en løpen­
de tvangsmulkt for hver dag/uke/måned som går etter ut­
løpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget,
inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastset­
tes som en engangsmulkt. Sentral tilsynsmyndighet kan
frafalle påløpt tvangsmulkt.
Tvangsmulkt ilagt av kommunen tilfaller kommunen.
§ 40. Tvangsgjennomføring
Tilsynsmyndigheten kan utferdige forelegg mot den
som unnlater å etterkomme pålegg eller forbud som er
gitt med hjemmel i denne lov. Med forelegg menes her et
nytt pålegg om at det tidligere pålegget eller forbudet
skal etterleves innen en frist som fastsettes i forelegget.
Forelegget skal gi opplysninger om bestemmelsene i an­
net ledd og skal, så langt mulig, forkynnes for den det er
rettet mot.
Den forelegget er rettet mot, kan reise søksmål mot
det offentlige for å få forelegget prøvet. Blir søksmål
ikke reist innen 30 dager fra forkynnelsen, har forelegget
samme virkning som en rettskraftig dom, og kan fullbyr­
des etter reglene for dommer.
Forelegget kan ikke påklages.
Blir pålegget i rettskraftig dom eller dermed likestilt
forelegg ikke etterkommet, kan vedkommende tilsyns­
myndighet selv besørge eller få besørget at pålegget utfø­
res for regning av den som dommen eller forelegget er
rettet mot, uten at det er nødvendig med kjennelse etter
tvangsfullbyrdelsesloven § 13­14.
Ved overhengende fare kan pålegget fullbyrdes etter
reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 13­14 uten at dom
eller forelegg kreves.
§ 41. Klage
Departementet er klageinstans for vedtak truffet av
eller på vegne av sentral tilsynsmyndighet eller av andre
offentlige organer i medhold av § 31.
Sentral tilsynsmyndighet er klageinstans for vedtak
truffet av kommunestyret eller fylkesmannen. For andre
vedtak truffet av kommunen gjelder forvaltningslovens
§ 28 annet ledd.
§ 42. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lo­
ven, sentrale eller lokale forskrifter eller enkeltvedtak
fastsatt i medhold av denne loven, eller som medvirker til
dette, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 måne­
der.
Den som legger hindringer i veien for undersøkelser
som offentlig myndighet iverksetter etter denne loven,
eller unnlater å yte pliktig bistand eller gi opplysninger
som kreves for utførelsen av tilsynet etter denne loven,
straffes med bøter såfremt forholdet ikke rammes av et
strengere straffebud.
Kapittel 8. Avsluttende bestemmelser
§ 43. Utfyllende forskrifter
Departementet kan fastsette forskrifter om
a) ledelsens plikter i virksomhet, herunder tekniske og
organisatoriske tiltak, samt dokumentasjon av slike
b) krav til håndtering av farlig stoff, herunder krav til
innretninger, apparater og lignende, meldeplikt, kri­

Em. 7. mai -- Votering 2002
224
terier for tillatelser og godkjenninger, krav til opplæ­
ring og krav om sertifikater
c) virksomheter som utgjør risiko for storulykke
d) transport av farlig gods på land, herunder bestemmel­
ser om lasting, lossing, meldeplikt, kontroll på veg,
jernbane og i virksomhet, sikkerhetsrådgiver i virk­
somhet samt om utstyr og hvilke instanser som kan
godkjenne og kontrollere slikt utstyr, og om krav til
opplæring og opplæringsordninger.
§ 44. Overgangsbestemmelser
Forskrifter, vedtekter og andre bestemmelser gitt i
medhold av lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige va­
rer samt væsker og gasser under trykk, lov 14. juni 1974
nr. 39 om eksplosive varer og lov 5. juni 1987 nr. 76 om
brannvern m.v. gjelder inntil videre i den utstrekning de
ikke strider mot denne loven her eller bestemmelser gitt i
medhold av den. Det samme gjelder tillatelser, godkjen­
ninger, samtykker m.m. så langt tilsynsmyndigheten ak­
septerer dette.
§ 45. Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
§ 46. Endring i andre lover
Fra det tidspunkt loven trer i kraft gjøres følgende
endringer i andre lover:
1. I lov 18. juni 1965 nr. 4 vegtrafikkloven gjøres føl­
gende endringer:
§ 7 nytt tredje ledd skal lyde:
Vegdirektoratet kan bestemme at transport av visse
typer farlig gods kun skal være tillatt på visse veger, til
visse tider eller på andre særlige vilkår. Vegdirektoratet
kan gi vegkontoret adgang til å gjøre unntak fra slik for­
skrift.
§ 18 oppheves.
§ 36 nr. 1 bokstav f) skal lyde:
f) regler gitt i medhold av § 7 tredje ledd blir vesentlig
overtrådt eller pålegg gitt i medhold av disse ikke blir
etterkommet.
§ 36 nr. 2 bokstav b) skal lyde:
b) har brukt kjøretøy med vesentlig overlast, eller med
farlig gods i strid med bestemmelser gitt i eller i med­
hold av denne lov, eller med uforsvarlig plassert last,
eller på veg der kjøretøyet ikke må kjøre etter gitte
bestemmelser om aksel­ og boggilast, lengde, bred­
de, høyde m.m, eller
2. Lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt
væsker og gasser under trykk oppheves.
3. Lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer opphe­
ves.
4. I lov av 8. februar 1980 nr. 2 om pant skal § 6­1 (2)
bokstav b) lyde:
b) feieavgift etter brann­ og eksplosjonsvernloven § 28
annet ledd
5. Lov 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v. oppheves.
6. I lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jern­
bane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane
m.m. (jernbaneloven) skal § 5 annet ledd oppheves.
7. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 13­
9 bokstav a) og b) lyde:
a) de som er utskrevet til tjeneste i brannvesenet etter
brann­ og eksplosjonsvernloven § 17
b) de som på forlangende eller tilsigelse yter hjelp etter
brann­ og eksplosjonsvernloven § 5
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B .
L o v
om endringer i lov 4. februar 1977 nr. 4 om
arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.
I
I lov 4.februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeids­
miljø m.v. gjøres følgende endringer:
§ 34 første ledd skal lyde:
Barn som er under 15 år eller skolepliktige etter lov
om grunnskolen og den vidaregående opplæringa (opp­
læringslova), må, utenom de tilfeller som er nevnt i § 35,
ikke nyttes til arbeid som går inn under denne lov.
§ 35 første ledd bokstav b) skal lyde:
b) at barn som har fylt 14 år, men fortsatt er skolepliktig,
kan nyttes til arbeid som ledd i barnets skolegang
eller i praktisk yrkesorientering, når arbeidet ikke
kan være skadelig for barnets helse eller utvikling.
Det opplæringsprogram arbeidet inngår i skal være
godkjent av skolemyndighetene.
§ 36 første ledd skal lyde:
Arbeidstiden for personer under 18 år skal legges slik
at den ikke hindrer skolegang, eller hindrer dem i å dra
nytte av undervisningen.
§ 36 annet ledd skal lyde:
For barn som er under 15 år eller er skolepliktig, må
den alminnelige arbeidstiden ikke overstige 2 timer i

Em. 7. mai -- Referat
2002 225
døgnet og 12 timer i uken. På undervisningsfrie dager
kan den daglige arbeidstiden heves til 7 timer. I perioder
med skoleferie på minst en uke må den alminnelige ar­
beidstiden ikke overstige 7 timer i døgnet og 35 timer i
uken.
§ 36 syvende ledd skal lyde:
Direktoratet for arbeidstilsynet kan fastsette nærmere
regler om unntak fra 2 timers og 12 timers grensen i an­
net ledd for kulturelt eller lignende arbeid, herunder
fastsette vilkår. Direktoratet for arbeidstilsynet kan gi
nærmere unntak fra reglene i tredje og fjerde ledd i særli­
ge tilfeller dersom det finnes saklige grunner for det, her­
under fastsette vilkår.
§ 37 annet ledd skal lyde:
Ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig
skal ha en arbeidsfri periode enten mellom kl 2200 og kl
0600 eller mellom kl 2300 og kl 0700. Arbeid mellom kl
2100 og kl 2200 eller arbeid mellom kl 2100 og kl 2300
er nattarbeid og må ikke drives i andre tilfeller enn nevnt
i § 42 og i § 43.
§ 38 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiver skal sørge for at ungdom som settes til
nattarbeid i henhold til § 37 tredje ledd skal gis tilbud om
helsekontroll.
§ 39 første ledd skal lyde:
Personer under 18 år skal ha hvilepause i minst 30 mi­
nutter, om mulig sammenhengende, dersom den daglige
arbeidstiden overstiger 41/2 time.
§ 39 annet ledd skal lyde:
Barn som er under 15 år eller er skolepliktig, skal ha
en sammenhengende hvileperiode på minst 14 timer for
hver periode på 24 timer. Ungdom mellom 15 og 18 år
som ikke er skolepliktig, skal ha en sammenhengende
fritid på minst 12 timer for hver periode på 24 timer.
II
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
C.
Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig og se­
nest i statsbudsjettet for 2003, legge frem en vurdering av
forslag til tiltak og eventuelle lovendringer som er nød­
vendige for å sikre levende husdyr brannsikkerhet minst
på linje med de virksomhetene som håndterer dyrene
som slakt.
Presidenten: C blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
S a k n r . 2
Referat
1. (111) Statsministerens kontor melder at
1. lov om utenrikstjenesten (Besl. O. nr. 31 (2001­
2002))
2. lov om endringer i lov 14. juni 1912 nr. 1 om an­
læg av taugbaner og løipestrenger og lov 11. juni
1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, her­
under sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m.
(jernbaneloven) (Besl. O. nr. 47 (2001­2002))
-- er sanksjonert under 3. mai 2002
Enst.: Vedlegges protokollen.
2. (112) Lov om endringar i skatte­ og avgiftslovgivin­
ga mv. (Ot.prp. nr. 75 (2001­2002))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
3. (113) Lov om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om
grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Om
skolemiljøet til elevane) (Ot.prp. nr. 72 (2001­2002))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen.
4. (114) Midlertidig lov om fortrinnsrett og ventelønn
for arbeidstakere ved Arbeidsforskningsinstituttet
(Ot.prp. nr. 73 (2001­2002))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen.
5. (115) Lov om yrkestransport med motorvogn og far­
tøy (yrkestransportlova) (Ot.prp. nr. 74 (2001­2002))
Enst.: Sendes samferdselskomiteen.
6. (116) Forslag fra stortingsrepresentantene Gunn
Olsen og Asmund Kristoffersen om lov om endringer
i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­
trygdlovens regler om pleiepenger til et medlem med
omsorg for et barn som er innlagt i helseinstitusjon)
(Dokument nr. 8:123 (2001­2002))
Enst.: Sendes sosialkomiteen.
Møtet hevet kl. 18.50.