23. april -- Endr. i tjenestetvistloven 2002
204
Møte tirsdag den 23. april kl. 13.40
President: Å g o t V a l l e
D a g s o r d e n (nr. 24):
1. Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om end­
ringer i lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner
og løipestrenger og lov 11. juni 1993 nr. 100 om an­
legg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnel­
bane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven)
(Innst. O. nr. 40 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 47 (2001­
2002))
2. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endringer i lov 18. juli 1958 nr. 2
om offentlige tjenestetvister
(Innst. O. nr. 42 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 38 (2001­
2002))
3. Referat
S t a t s r å d V i c t o r D . N o r m a n over­
brakte 6. kgl. proposisjoner (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om end­
ringer i lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og
løipestrenger og lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og
drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og for­
stadsbane m.m. (jernbaneloven) (Innst. O. nr. 40 (2001­
2002), jf. Ot.prp. nr. 47 (2001­2002))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 206)
S a k n r . 2
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endringer i lov 18. juli 1958 nr. 2 om
offentlige tjenestetvister (Innst. O. nr. 42 (2001­2002), jf.
Ot.prp. nr. 38 (2001­2002))
Eirin Faldet (A) (ordfører for saken): Først vil jeg få
rette opp en feil i innstillingen, på side 7, første spalte,
der det står: «Lovens § 29 siste ledd og tjenestemanns­
organisasjons krav på hovedtariffavtale.» Det skal stå:
«Lovens § 29 første ledd og tjenestemannsorganisasjons
krav på hovedtariffavtale.»
Så ved en inkurie: På samme side, side 7, nederst,
første spalte, heter det i en merknad: «Komiteen forutset­
ter også at det må framgå tydelig» osv. Dette gjelder ikke
hele komiteen. Høyre og Kristelig Folkeparti skal ut av
den merknaden.
Som følge av at stillingshjemmelsystemet ble endelig
opphevet av Stortinget fra oktober 2001, har henvisnin­
gen i loven til organisert statsstilling mistet mye av sin
betydning. Det foreligger ikke lenger organiserte stats­
stillinger i budsjettmessig sammenheng, idet statlige
virksomheter innenfor sine budsjettmessige rammer står
fritt til å inndra og opprette stillinger.
Antall overenskomstlønte arbeidstakere er i de senere
år betydelig redusert, og det tradisjonelle skillet mellom
tjenestemenn og de såkalte statsarbeidere er nærmest
borte. Det foreslås derfor at tjenestetvistlovens omfangs­
bestemmelse igjen knyttes til det opprinnelige hovedvil­
kår fra 1958, «ansatt i statens tjeneste». Lovens krav vil
da være at arbeidstakeren må være helt eller delvis ansatt
i statens tjeneste.
Komiteen viser til at endringene som foreslås, gjelder
tjenestemannsorganisasjonenes forhandlingsrett i statlig
sektor. Vilkårene for å få forhandlingsrett er nedfelt i
tjenestetvistloven §§ 3, 4 og 6. Slik rett har tjeneste­
mannsorganisasjoner, hovedsammenslutninger og yrkes­
organisasjoner, så fremt vilkårene er oppfylt.
Utvalget for tarifforhandlingssystemet har også frem­
met forslag om endringer i arbeidstvistloven, og det har
vært vurdert om man burde avvente endringer i arbeids­
tvistloven før man fremmet forslag om endringer i tje­
nestetvistloven. Men som følge av betydelige endringer
på organisasjonssiden i statlig sektor ble saken fremmet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at der­
som en hovedsammenslutning eller organisasjon -- her­
under yrkesorganisasjon -- fyller vilkårene for forhand­
lingsrett, får også underavdelingene rett til forhandlinger
om avgrensede, lokale spørsmål for så vidt disse under­
avdelinger ikke opptar medlemmer utenfor hovedsam­
menslutningen eller organisasjonen. Avledet forhand­
lingsrett får enhver tjenestemannsorganisasjon som er
medlem av en hovedsammenslutning, det samme gjelder
yrkesorganisasjoner når lovens vilkår er oppfylt.
Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet har mer­
ket seg at Tarifforhandlingsutvalget er av den oppfat­
ning at bestemmelsen må endres til bare å gjelde hoved­
sammenslutninger, og at utvalget legger til grunn at for­
handlingsretten for en yrkesorganisasjon må begrenses
til kun å omfatte de lønns­ og arbeidsvilkår som har na­
turlig sammenheng med det yrkesbegrep som er lagt til
grunn.
LO Stat og YS­Stat støtter lovendringsforslag i hø­
ringsrapporten om å følge opp utvalgets forslag slik at
den avledede forhandlingsretten i tjenestetvistloven § 4
siste ledd endres til å gjelde tjenestemannsorganisasjoner
og underavdelinger av hovedsammenslutninger. Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig med ut­
valget som har utarbeidet høringsrapporten og foreslår at
avledet forhandlingsrett kun skal gjelde for ikke forhand­
lingsberettigede tjenestemannsorganisasjoner som er
medlem av en hovedsammenslutning, jf. § 3 tredje ledd.
Det er også slik at en forhandlingsberettiget tjeneste­
mannsorganisasjon som er medlem av en hovedsammen­
slutning, har ingen rettslig interesse av å ha avledet for­
handlingsrett. Arbeiderpartiet foreslår derfor endring av
lovens § 4 siste ledd.
Lovens § 11 første ledd sondrer mellom hovedtariff­
avtaler og særavtaler. Forhandlingssystemet i det statlige
tariffområdet er basert på partenes frie valg med hensyn
til hva som skal reguleres i hovedtariffavtalen, og hva
som skal utskytes til særavtaler.

23. april -- Endr. i tjenestetvistloven
2002 205
Regjeringens vurdering er at etter gjeldende rett beror
det på hovedtariffavtalen hva som kan være gjenstand for
særavtale.
Det vises i denne sammenheng til en dom i Arbeids­
retten inntatt i ARD 1999 side 44. Retten la enstemmig
til grunn at hva som er forhandlingsgjenstand i tariffperio­
den, og således kan undergis behandling etter lovens reg­
ler om særavtaler, vil bero på «hovedtariffavtalens om­
fang og hva som er regulert gjennom den». Når hovedta­
riffavtalen regulerer et spørsmål om lønns­ og arbeidsvil­
kår, og den ikke uttrykkelig eller forutsetningsvis åpner
for at den kan fravikes gjennom særskilte forhandlinger,
har den enkelte tariffbundne part ikke krav på at interes­
setvistspørsmål i tariffperioden blir behandlet etter lo­
vens regler for særavtaler og heller ikke undergis vold­
giftsbehandling.
Komiteen støtter Regjeringens vurdering i dette tilfel­
let.
Komiteflertallet er av den oppfatning at dagens ord­
ning når det gjelder krav om tariffavtale, fungerer bra og
bør fortsette. Når partene ved avslutning av tariffavtale
ikke oppnår enighet om bestemte forhold nevnt i § 29
første ledd, kan tvisten bringes inn for Statens lønnsut­
valg. Slike tvister kan etter annet ledd, dersom partene er
enige om det, bringes inn for særskilt nemnd som har
samme avgjørelsesmyndighet eller en generell utvidet
bruk av særskilt nemnd.
Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet viser til at
det ikke er foreslått endringer på dette feltet. Det kan til­
synelatende virke som om dagens bestemmelse er klar­
gjørende, men det kan se ut som at det er utviklet en
praksis hvor behandling i særskilt nemnd nesten ikke
forekommer. Vi mener at når det gjelder tvister som opp­
står, særlig i forbindelse med endring/oppretting av sær­
avtaler, og som er såpass komplekse, vil saken best bli
belyst gjennom særskilt nemnd. Vi ber derfor Regjerin­
gen ta dette med når man skal vurdere spørsmålet videre.
Komiteen støtter forslaget om at tjenestetvistlovens
omfangsbestemmelse igjen knyttes til det opprinnelige
hovedvilkår fra 1958, «ansatt i statens tjeneste». Lovens
krav vil da være at arbeidstakeren må være helt eller del­
vis ansatt i statens tjeneste. Med helt eller delvis ansatt
menes at vedkommende må være ansatt i en heltids­ eller
deltidsstilling. Men det forutsettes også at det må framgå
tydelig av forarbeidene at det foreligger enighet mellom
partene før statstjenestemenn tas ut av tjenestetvistlovens
virkeområde.
Komiteens flertall mener det må ligge objektive krite­
rier til grunn for å oppnå forhandlingsrett, og vil advare
mot å gi Kongen eller vedkommende departement mulig­
het til på skjønnsmessig grunnlag å gi forhandlingsrett til
organisasjoner som ikke ellers oppfyller lovens vilkår
om representativitet.
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til
forslag om å endre § 3 slik at en får en likestilling
mellom tjenestemannsorganisasjoner og yrkesorganisa­
sjoner, og mener at rapporten som ble utarbeidet i forkant
av forslag til lovendringene, er mer dekkende. Vi vil der­
for fremme følgende forslag til § 3 tredje ledd:
Ǥ 3 tredje ledd skal lyde:
Landsomfattende organisasjoner som organiserer
arbeidstakere fra ett yrke og som opptar medlemmer
både i og utenfor statstjenesten, kan av Kongen eller
vedkommende departement gis forhandlingsrett om
nærmere fastsatte lønns­ og arbeidsvilkår såfremt or­
ganisasjonen har minst 200 tjenestemenn som med­
lemmer og disse utgjør minst halvparten av tjeneste­
mennene i landet innenfor vedkommende yrke.»
Jeg brukte så vidt lang tid fordi dette er en vanskelig
sak. Jeg prøvde etter beste pedagogiske evne å gjennom­
gå de endringer som foreligger.
Jeg tar opp forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialis­
tisk Venstreparti som er tatt inn i innstillingen.
Presidenten: Takk for den pedagogiske gjennomgan­
gen.
De endringene i innstillingen som saksordføreren
gjorde rede for, er også registrert.
Eirin Faldet har tatt opp det forslag hun refererte, og
det forslaget hun refererte til.
Sonja Irene Sjøli (H) (komiteens leder): Her gjelder
det å bruke sine pedagogiske evner, for dette er sannelig
ikke enkelt.
Jeg vil innledningsvis også få vise til det som sakens
ordfører var inne på, nemlig at det ved en inkurie på side
7, første spalte nederst, står: «Komiteen forutsetter» osv.
Der skal også Fremskrittspartiet og Senterpartiet ut,
sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti.
Staten og det offentlige står foran et stort og viktig
moderniseringsarbeid. Det er bred enighet i Stortinget
om at modernisering av det offentlige er nødvendig, selv
om vi ikke er enige om alle virkemidlene. Det er mange
grunner til at moderniseringsarbeidet er viktig, og jeg vil
kort nevne tre:
For det første er det hensynet til brukerne av offentli­
ge tjenester, og at offentlig sektor må bli mer fleksibel og
mer serviceinnstilt overfor brukerne.
For det andre er det hensynet til skattebetalerne. Som
skattebetalere skal vi kunne kreve at de økonomiske res­
sursene brukes så effektivt og godt som mulig.
For det tredje er det hensynet til de ansatte, som har
krav på gode arbeidsvilkår.
Det er dette tredje hensynet -- hensynet til de ansatte --
vi diskuterer her i dag. Vi skal endre lov om offentlig tje­
nestetvist slik at den blir bedre tilpasset dagens arbeids­
marked. Men det handler også om at staten kan sikre seg
stabile forhandlingspartnere i tarifforhandlingene. Det er
en fordel for alle parter.
Regjeringens forslag til endringer i lov om offentlig
tjenestetvist er velfunderte og grundig gjennomarbeidet.
Arbeidet ble i sin tid startet av sentrumsregjeringen, fulgt
opp av Stoltenberg­regjeringen og ble brakt i havn av
Samarbeidsregjeringen. Forslagene har også bred støtte i
organisasjonene.
Siden loven ble vedtatt i 1958, har mye endret seg i
samfunnet og i arbeidslivet. De seneste årene har vi også
sett relativt store endringer innenfor arbeidstakerorgani­

23. april -- Voteringer 2002
206
sasjonene. En gammel kjempe som AF forvitret og ble
borte. I stedet har vi fått nye organisasjoner som Akade­
mikerne og UHO. Når vi opplever så store endringer i ar­
beidsmarkedet, er det viktig at vi søker å ivareta prinsip­
pene og de lange linjene.
For staten som arbeidsgiver er det viktig at den har
forutsigbare og representative forhandlingspartnere. Der­
for er det i dagens arbeidsmarked naturlig med en skjerp­
else av vilkårene for forhandlingsrett, slik Regjeringen
foreslår. Men la meg for ordens skyld nevne at organisa­
sjoner og hovedsammenslutninger som har forhandlings­
rett etter dagens kriterier, får beholde den, fordi loven,
som kjent, ikke gis tilbakevirkende kraft.
Høyre og Kristelig Folkeparti støtter alle de forslag
som Regjeringen har lagt fram. Vi mener endringene er
fornuftige tilpasninger til et moderne arbeidsmarked.
Men jeg må si jeg stiller meg litt undrende til noen av
merknadene og forslagene fra Arbeiderpartiet og SV.
Når det gjelder Regjeringens forslag om å kunne føre
ansatte i staten ut av lovens virkeområde, vil Arbeider­
partiet og SV legge til grunn at dette kun skal kunne skje
under full enighet mellom partene. Jeg har lyst til å på­
peke at denne endringen av loven kun vil gjelde for noen
viktige, men relativt små grupper av ansatte i staten, som
i noen tilfeller likevel vil være ansatt under særlige vil­
kår. Det kan dreie seg om f.eks. ledere og dommere.
Det er ikke nødvendigvis hensiktsmessig at disse helt
spesielle gruppene skal høre til under loven, og det kan
heller ikke være nødvendig med full enighet fra alle or­
ganisasjoner i slike saker. Men i all omorganisering i sta­
ten bør det selvsagt være slik at staten som arbeidsgiver
må søke å være lydhør overfor de ansattes synspunkt. For
sikkerhets skyld vil jeg presisere at dette forslaget ikke
dreier seg om statens mulighet til å omorganisere statlig
virksomhet, og eventuelt skille ut statlig virksomhet i
f.eks. aksjeselskap.
Arbeiderpartiet og SV foreslår i § 3 å føre inn en rett i
loven for Kongen eller vedkommende departement til å
gi en yrkesorganisasjon forhandlingsrett dersom lovens
vilkår ellers er oppfylt. Det vil kunne føre til at regjerin­
gen på subjektivt grunnlag kan beslutte å gi en organisa­
sjon forhandlingsrett. Men dette strider mot folkerettslige
krav om objektivitet og forutsigbarhet i forhold til for­
handlingsretten. Forhandlingsretten må ikke gjøres til
gjenstand for politiske vurderinger og skjønn. Dette er et
forslag vi selvsagt ikke kan støtte.
Det siste forholdet gjelder § 29. Dersom partene under
avslutningen av forhandlingene om en tariffavtale ikke
kommer fram til enighet om lønnsplasseringer o.l., kan
hver av partene bringe tvisten inn for Statens lønnsut­
valg. Lønnsutvalget er bredt sammensatt og er i stand til
å vurdere sakene på en god og helhetlig måte. Det er slik
at dersom begge partene er enig i det, kan en tvist i dag
bringes inn for en særskilt nemnd. Arbeiderpartiet og SV
tar til orde for en mulighet til å bringe en tvist inn for en
særskilt nemnd etter krav fra en av partene.
På grunn av sammensetningen i særskilt nemnd i for­
hold til sammensetningen i Statens lønnsutvalg vil dette
gi andre muligheter til å vinne igjennom med sine krav
mot staten som arbeidsgiver. Det kan leses som en in­
struks fra Stortinget om i større grad å medvirke til bruk
av særskilt nemnd.
Etter samarbeidspartienes oppfatning fungerer dagens
ordning bra, og da er det ingen grunn til å endre dagens
regler på dette punktet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 207)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1
og 2.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taug­
baner og løipestrenger og lov 11. juni 1993 nr. 100 om
anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane
og forstadsbane m.m. (jernbaneloven)
I
1. I lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og
løipestrenger gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om anlæg av taugbaner og løipestrenger mv.
Nåværende § 1 A blir § 1 a.
§ 1 b skal lyde:
Departementet kan føre tilsyn med at anleggets del­
systemer og sikkerhetskomponenter oppfyller de grunn­
leggende kravene som følger av Norges forpliktelser i
henhold til EØS­avtalen, samt at sikkerhetskomponente­
ne har nødvendig merking.
Departementet kan pålegge den som bringer i omset­
ning et delsystem eller en sikkerhetskomponent, å be­
grense anvendelsesområdet, forby bruk eller tilbakekalle
delsystemet eller sikkerhetskomponenten fra markedet,
dersom det foreligger risiko for at delsystemet eller sik­
kerhetskomponenten ikke oppfyller de grunnleggende
kravene. Det samme gjelder dersom en sikkerhetskompo­
nent ikke har nødvendig merking. Enhver plikter å gi de­
partementet de opplysninger det krever for å utføre sine
oppgaver, samt for samme formål å gi departementet ad­
gang til lokaler og utstyr knyttet til delsystem eller sik­
kerhetskomponent.
Departementet kan overlate myndighet etter første og
annet ledd, til offentlig eller privat institusjon som nevnt
i § 1 a.
Kostnadene ved tilsyn i medhold av denne bestemmel­
sen, kan kreves dekket av den som kunne fått pålegg etter
annet ledd.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om tilsyn
med omsetning av og om grunnleggende krav til delsys­

23. april -- Voteringer
2002 207
temer og sikkerhetskomponenter, samt om merking av
sikkerhetskomponenter.
Denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for kabel­
baner.
§ 14 tredje ledd skal lyde:
Kostnader med tilsyn etter § 1 a og § 1 b er tvangs­
grunnlag for utlegg.
2. I lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av
jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane
m.m. (jernbaneloven) gjøres følgende endring:
§ 12 skal lyde:
§ 12. (Tilsyn med omsetning av samtrafikkomponen­
ter m.v.)
Tilsynsmyndigheten kan pålegge den som bringer i
omsetning et delsystem eller en samtrafikkomponent, å
begrense anvendelsesområdet, forby bruk eller tilbake­
kalle delsystemet eller samtrafikkomponenten fra marke­
det, dersom det foreligger risiko for at delsystemet eller
samtrafikkomponenten ikke oppfyller de grunnleggende
kravene. Enhver plikter å gi tilsynsmyndigheten de opp­
lysninger den krever for å få utført sine oppgaver, samt
for samme formål å gi tilsynsmyndigheten adgang til lo­
kaler og utstyr knyttet til delsystem eller samtrafikkom­
ponent.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om tilsyn
med omsetning av delsystemer og samtrafikkomponen­
ter.
II
Denne lov trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag, forslagene nr. 1 og 2, fra Eirin Faldet på vegne av
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige
tjenestetvister
I
I lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister
gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Denne lov gjelder arbeidstakere ansatt i statens tje­
neste.
§ 1 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Kongen kan bestemme at arbeidstakere nevnt i første
og annet ledd ikke skal omfattes av loven.
Før det treffes avgjørelse i medhold av annet og tredje
ledd, skal den hovedsammenslutning eller organisasjon
som disse arbeidstakere er tilsluttet, være gitt adgang til
uttalelse.
§ 1 nåværende tredje ledd blir nytt femte ledd.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 3 skal lyde:
Hovedsammenslutning av tjenestemannsorganisasjo­
ner og yrkesorganisasjoner har forhandlingsrett såfremt:
1. den har minst 20.000 tjenestemenn som medlemmer
og
2. de tilsluttede forhandlingsberettigede tjenestemanns­
organisasjoner og yrkesorganisasjoner (jf. annet og
tredje ledd) representerer minst 5 virksomheter
eller
1. den har minst 40.000 tjenestemenn som medlemmer
og
2. de tilsluttede forhandlingsberettigede tjenestemanns­
organisasjoner og yrkesorganisasjoner (jf. annet og
tredje ledd) representerer minst 3 virksomheter.
Tjenestemannsorganisasjon har forhandlingsrett så­
fremt:
1. den omfatter tjenestemenn i en virksomhet eller i en
tjenestegren,
2. har minst 50 tjenestemenn som medlemmer og
3. medlemstallet utgjør minst halvparten av tjeneste­
mennene i landet i vedkommende virksomhet eller
tjenestegren.
Landsomfattende organisasjon som organiserer ar­
beidstakere fra ett yrke og som opptar medlemmer både i
og utenfor statstjenesten, har forhandlingsrett såfremt
den har minst 200 tjenestemenn som medlemmer og dis­
se utgjør minst halvparten av tjenestemennene i landet
innenfor vedkommende yrke.
Hovedsammenslutning av tjenestemannsorganisasjo­
ner og landsomfattende organisasjon som organiserer
arbeidstakere fra ett yrke har forhandlingsrett, såfremt
hovedsammenslutningen eller organisasjonen var regist­
rert som forhandlingsberettiget per 1. januar 2002 og
fremdeles oppfyller de vilkår som da gjaldt.

23. april -- Referat 2002
208
Presidenten: Til § 3 tredje ledd foreligger et avviken­
de forslag, nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti. Forslaget har følgende ordlyd:
Ǥ 3 tredje ledd skal lyde:
Landsomfattende organisasjon som organiserer ar­
beidstakere fra ett yrke og som opptar medlemmer
både i og utenfor statstjenesten, kan av Kongen eller
vedkommende departement gis forhandlingsrett om
nærmere fastsatte lønns­ og arbeidsvilkår såfremt or­
ganisasjonen har minst 200 tjenestemenn som med­
lemmer og disse utgjør minst halvparten av tjeneste­
mennene i landet innenfor vedkommende yrke.»
V o t e r i n g :
1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til § 3 tredje ledd og forslaget fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med
46 mot 27 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.06.32)
2. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd bi­
faltes enstemmig.
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag
nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, til
§ 4 siste ledd. Forslaget har følgende ordlyd:
Ǥ 4 siste ledd skal lyde:
Hvis en hovedsammenslutning fyller vilkårene for
forhandlingsrett, får også underavdelingene rett til for­
handling om avgrensede, lokale spørsmål.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 41 mot 31 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.07.06)
Videre var innstillet:
§ 6 nr. 1 første ledd skal lyde:
Når en forhandlingsberettiget organisasjon krever
opptatt forhandlinger, skal den fremsette sine krav i re­
kommandert brev til det departement eller den myndig­
het som vedkommende tjenestemenn administrativt hø­
rer under, når kravene gjelder tjenestemenn under et en­
kelt departement. Landsomfattende organisasjon som or­
ganiserer arbeidsstakere fra ett yrke (yrkesorganisa­
sjon), skal fremsette sine krav i rekommandert brev til
det departement eller den myndighet Kongen bestem­
mer.
§ 6 nr. 3 skal lyde:
Landsomfattende tjenestemannsorganisasjon av
undervisningspersonell i grunnskolen og videregående
opplæring kan fremsette sine krav i rekommandert
brev overfor det departement som statens lønnssaker
hører under, såfremt organisasjonen har over 20.000
medlemmer og representerer minst halvparten av under­
visningspersonellet i grunnskolen og videregående opp­
læring.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 3
Referat
1. (98) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget
har antatt Odelstingets vedtak til
1. lov om personnavn (navneloven) (Besl. O. nr. 42
(2001­2002))
2. lov om endringer i lov om foretakspensjon, inn­
skuddspensjonsloven og enkelte andre lover
(kombinerte pensjonsordninger mv.) (Besl. O.
nr. 43 (2001­2002))
3. lov om endringer i skattelovgivningen (Besl. O.
nr. 44 (2001­2002))
4. lov om endringer i lov 23. februar 1996 nr. 9 om
tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner
og i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og
arbeidsmiljø m.v. (Besl. O. nr. 45 (2001­2002))
-- og at lovvedtakene er sendt Kongen.
2. (99) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i lov 20. desember 1974 nr. 73
om dyrevern (Besl. O. nr. 39 (2001­2002))
-- er sanksjonert under 19. april 2002
Enst.: Nr. 1 og 2 vedlegges protokollen.
3. (100) Lov om endringer i rettergangslovgivningen
m.m. (bortfall av funksjonsbetegnelser på domstole­
ne m.m.) (Ot.prp. nr. 65 (2001­2002))
4. (101) Lov om endringer i straffeprosessloven mv.
(hurtigere straffesaksbehandling, varetektsfengsling
i isolasjon mv.) (Ot.prp. nr. 66 (2001­2002))
Enst.: Nr. 3 og 4 sendes justiskomiteen.
5. (102) Lov om endringer i lov 17. april 1970 nr. 21
om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidsta­
kere (Ot.prp. nr. 67 (2001­2002))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen.
6. (103) Lov om endringer i lov 4. februar 1960 nr. 2
om borettslag og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eiersek­

23. april -- Referat
2002 209
sjoner (eierseksjonsloven) (Ot.prp. nr. 63 (2001­
2002))
7. (104) Lov om endringer i lov 4. februar 1977 nr. 4
om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (informasjon
om ledige stillinger) (Ot.prp. nr. 64 (2001­2002))
Enst.: Nr. 6 og 7 sendes kommunalkomiteen.
8. (105) Lov om endringer i lov 2. juni 1989 nr. 27 om
omsetning av alkoholholdig drikk mv. og i enkelte
andre lover (oppheving av tilvirkningsmonopolet for
brennevin) (Ot.prp. nr. 68 (2001­2002))
Enst.: Sendes sosialkomiteen.
Møtet hevet kl. 14.10.