Forhandlinger i Odelstinget nr. 13
Em. 9. april -- Endr. i lov om foretakspensjon, innskuddspensjonsloven
og enkelte andre lover
O 2001--2002
2002 169
Møte tirsdag den 9. april kl. 19
President: Å g o t V a l l e
D a g s o r d e n (nr. 22):
1. Innstilling frå finanskomiteen om lov om endringer i
lov om foretakspensjon, innskuddspensjonsloven og
enkelte andre lover (kombinerte pensjonsordninger
mv.)
(Innst. O. nr. 35 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 33 (2001­
2002))
2. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
skattelovgivningen
(Innst. O. nr. 34 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 34 (2001­
2002))
3. Innstilling fra forsvarskomiteen om lov om endringer
i lov 23. februar 1996 nr. 9 om tjenestegjøring i inter­
nasjonale fredsoperasjoner og lov 4. februar 1977
nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv.
(Innst. O. nr. 30 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 35 (2001­
2002))
4. Referat
S t a t s r å d P e r ­ K r i s t i a n F o s s over­
brakte 10 kgl. proposisjoner (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling frå finanskomiteen om lov om endringer i
lov om foretakspensjon, innskuddspensjonsloven og en­
kelte andre lover (kombinerte pensjonsordninger mv.)
(Innst. O. nr. 35 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 33 (2001­
2002))
Heidi Grande Røys (SV) (ordførar for saka): Innstil­
linga frå finanskomiteen til lov om kombinerte pensjons­
ordningar er ei oppfølging frå innstillinga til endringar i
lov om innskottspensjon og lov om foretakspensjon, der
fleirtalet bad Regjeringa kome tilbake til Stortinget med
ei vurdering av å leggje innskottspensjon på toppen av
ein ytingspensjon, altså ei kombinert ordning. Arbeidar­
partiet og SV var ikkje med i fleirtalet den gongen, og
SV vil heller ikkje denne gongen røyste for forslaget.
Fleirtalet derimot er godt nøgd med Regjeringa sitt fram­
legg og støttar dette. Innstillinga omhandlar òg andre for­
hold, men eg vil la det liggje sidan det stort sett er semje
om desse i komiteen.
Det har skjedd ein revolusjon innanfor pensjonsfor­
sikringane i privat sektor dei siste åra. Vi har fått lov om
foretakspensjon, lov om innskottspensjon, opning for pa­
rallelle ordningar, og no opnar fleirtalet for at ein òg skal
kunne kombinere desse ordningane. Desse lovene om te­
nestepensjonar er viktige bidrag for å byggje ned skiljet
mellom dei arbeidstakarane som har tenestepensjonsord­
ningar i arbeidsforhold, og dei som ikkje har. Medan alle
arbeidstakarane i offentleg sektor har gode og garanterte
tenestepensjonsordningar, er det berre kvar tredje arbeids­
takar i privat sektor som har tenestepensjonsordningar i
tillegg til folketrygda. At folk er opptekne av pensjonane
sine, ser vi f.eks. ved at det no har vorte eit sentralt spørs­
mål i vårens lønsoppgjer.
Systemet for supplerande pensjonsordningar har,
sjølv om det er relativt ferskt, vorte svært omfattande, og
det vil ta tid før både arbeidstakarar, arbeidsgivarar og
dei andre aktørane i marknaden har opparbeidd seg
kunnskap om og ikkje minst oversikt over det nye syste­
met og korleis det verkar. Fleire av høyringsinstansane er
positive til kombinerte pensjonsordningar, og det er for
så vidt naturleg ut frå at ein del vil kome til å tene pengar
på det. Men ein bør òg merke seg at fleire av høyringsin­
stansane åtvarar mot å innføre ordninga no. NHO uttryk­
kjer skepsis til å innføre ei så pass komplisert ordning
med det dei kallar ein marginal verknad. Forbrukarrådet
peikar på at både den enkelte arbeidstakar og små og
mellomstore verksemder vil finne det vanskeleg å hans­
kast med kombinerte ordningar nettopp på grunn av
kompleksiteten i regelverket.
Fleirtalet viser i denne samanhengen til at ein har ei
avgjerd som stiller krav til foretaket om å gi arbeidstakar
skriftleg oversikt over regelverket for kvar enkelt pen­
sjonsordning. Men det er jo akkurat slik informasjon som
viser seg så vanskeleg å forstå. Kor vanskeleg det er å
skaffe seg oversikt over eigen pensjon, synest eg på ein
framifrå måte har vorte biletleggjort av tidlegare statsmi­
nister og finansminister Jens Stoltenberg. Han fortel om
sin eigen far, Thorvald, som kjem til søndagsmiddag
med skriv og brev om pensjonane sine utan å kunne for­
stå kva som står der. Og heller ikkje sonen, Jens Stolten­
berg, med sin bakgrunn kan forklare eller forstå innhal­
det i breva. Det er eit viktig poeng. Pensjonsregelverket
er vorte så komplisert at den enkelte umogleg kan ha
oversikt over eiga pensjonsdekking, kva rettar han har,
og kva pengar han vil få ut når han vert pensjonist. Det
bør gi oss grunn til å ha litt is i magen med tanke på å
innføre endå fleire komplekse ordningar.
Mange aktørar i finansmarknaden står klare med nye
produkt som dei vil selje, og konkurransen om kundane
kan forventast å verte endå større. Men spørsmålet er om
denne mengda av aktørar vil ha måtehald nok til å gi kor­
rekt og enkel informasjon om ordningane.
Eit pensjonssystem som er enkelt, oversiktleg og på­
rekneleg, er òg ei av målsetjingane for den regjerings­
oppnemnde pensjonskommisjonen, leia av Sigbjørn
Johnsen. Men når ein no opnar for kombinerte ordnin­
gar, kan det opprettast nærast eit uendeleg tal kombina­
sjonsvariantar, og det kan difor vere vanskeleg å få
oversikt over kva konsekvensar desse kan ha, altså stikk
i strid med målsetjingane om eit oversiktleg og enkelt
system.
Ein annan grunn til å gå imot kombinerte ordningar er
at desse vil bryte med prinsippet om lik behandling i pen­
sjonsordningar. Norsk Kommuneforbund gjorde for to--
tre år sidan ein studie av ein rapport frå EU­kommisjo­
nen, den såkalla Colcon­rapporten, som er ein gjennom­
gang av pensjonsordningane i alle EU­land pluss Noreg.
Kommuneforbundet konkluderte allereie då med at ingen
andre land har ordningar som kan samanliknast med våre
pensjonsordningar. Vi hadde allereie då fått det mest li­
13

Em. 9. april -- Endr. i lov om foretakspensjon, innskuddspensjonsloven
og enkelte andre lover
2002
170
berale pensjonssystemet i heile Europa -- og det var altså
før kombinerte ordningar var omsnakka innført.
Departementet skriv i sine vurderingar at det neppe vil
vere mogleg å utforme eit regelverk for kombinerte ord­
ningar som sikrar at det ikkje vil oppstå utilsikta ulikskap
når det gjeld samla ytingar for medlemer som elles kan
jamførast. Ja, departementet går så langt at dei skriv at
det i praksis ikkje vil vere mogleg å fastsetje krav til pen­
sjonsordningane som i hovudsak gjer at høvetalsprinsip­
pet og generelle krav om lik handsaming kan la seg gjen­
nomføre i kombinerte ordningar.
For oss i SV er høvetalsprinsippet svært sentralt i pen­
sjonssystemet, og med bakgrunn i det og det eg elles har
gjort greie for, vil vi difor gå imot forslaget om kombi­
nerte ordningar.
Ranveig Frøiland (A): Pensjonar var eit tema i førre
stortingsperiode, og kjem vonleg til å verta det endå meir
i denne perioden når den store utgreiinga kjem. Saksord­
føraren har gjort greie for denne saka på ein grei måte, så
eg vil berre ta for meg dette med kombinerte pensjons­
ordningar, som er det som ein er litt ueinig om.
I Regjeringa sitt forslag i proposisjonen går dei inn
for at ein i lovverket skal opna for at òg kombinerte
pensjonsordningar skal få skattefrådrag. Kombinerte
ordningar vil seia pensjonsordningar som består av
både ein ytingsbasert pensjon og ein innskotsbasert
pensjon.
Det er reglar om lik handsaming av medlemer i ord­
ninga både når det gjeld ytingsbaserte og innskotsbaserte
pensjonar, altså høvetalsprinsippet. Desse reglane tillèt at
pensjonsordningar kompenserer for at ein ytingsgrad i
folketrygda vert senka med auka løn, men tillèt inga for­
skjellshandsaming utover det. Det er t.d. ikkje mogleg
for bedrifter å tilby arbeidarane i bedrifta ei ordning med
60 pst. yting, medan funksjonærar får 66 pst. og får skat­
telette for dette. Men for kombinerte ordningar er det eit
problem at sjølv om høvetalsprinsippet vert brukt i kvar
av ordningane, gjev ikkje dette likehandsaming. Grunnen
til det er at når fordelingsprofilen i folketrygda blir jamna
ut i begge ordningane, så vert dei høgtlønte overkompen­
serte. Det betyr at medlemer med høg løn får relativt my­
kje betre pensjon enn medlemer med låg og middelshøg
løn. For kombinerte ordningar må det derfor lagast reglar
som sikrar at dei to ordningane til saman gjev ein relativt
like god pensjon for alle. Fordi ei innskottsbasert ordning
og ei ytingsbasert ordning er svært forskjellig, er dette
vanskeleg. I praksis er det omtrent ikkje mogleg å utfor­
ma reglar som sikrar likehandsaming i alle moglege
kombinasjonar og ordningar.
I lova vert det gjort framlegg om ein formålsparagraf
som krev likehandsaming, samt at departementet skal ut­
forma forskrifter. Arbeidarpartiet har tidlegare gått imot
å tillata kombinerte ordningar, og hovudgrunnen har vore
at det ikkje er mogleg å sikra at alle tilsette på ein ar­
beidsplass får tilbod om ei relativt like god pensjonsord­
ning. Eit anna argument har vore at ordninga er kompli­
sert, og at det kan verta vanskeleg for medlemene å få
oversikt over pensjonsrettane sine.
Men i høyringsutsegna er det mange som går inn for
kombinerte ordningar. LO gjekk òg i høyringsutsegna
inn for kombinerte ordningar, men understreka at dei ik­
kje må føra til urimeleg ulik handsaming av medlemene i
ordninga. Arbeidarpartiet har stilt spørsmål til departe­
mentet om korleis dei kan sikra likehandsaming. Det har
vore ein lang korrespondanse med innvikla spørsmål og
endå meir innvikla svar. Men finansministeren seier seg
einig og understrekar fleire gonger i svaret at dette med
høvetalsprinsippet er viktig i det vidare arbeidet når ein
skal utforma forskriftene.
I Arbeidarpartiet konstaterer vi at det er fleirtal for
kombinerte pensjonsordningar i dette stortinget, og at det
var fleirtal for det i det førre. Vi er i utgangspunktet posi­
tive til at ein skal sjå på dette med kombinerte ordningar
no når finansministeren er så positiv til likehandsaming
og understrekar det.
Arbeidarpartiet har eit forslag i dag som går på ei litt
anna formulering i § 2­12, der vi føreslår at «regelverket
i pensjonsordningene skal utformes slik at forskjellsbe­
handling mellom arbeidstakere unngås» osv., mens Re­
gjeringa føreslår at «regelverket i pensjonsordningene
skal utformes med sikte på at forskjellsbehandling
mellom arbeidstakere unngås». Eg synest at vi har kome
veldig langt, ikkje berre i å møta Regjeringa, men etter
det som finansministeren understreka i brevet sitt, er vi
faktisk meir i tråd med finansministeren enn det forslaget
er. Eg undrar meg veldig over kvifor ikkje Regjeringa og
regjeringspartia kan vera med på å sikra at ein kan unngå
ulik handsaming så langt som råd er.
Eg lurer på kva slags omsyn det er viktig å taka i vare
når ein ikkje kan stemma for vårt forslag. Eg føler at eg
ikkje har fått svar på det. Vi har frå Arbeidarpartiet si
side prøvd å vera imøtekomande. Sjølv om vi veit at det
er fleirtal for denne saka uavhengig av oss, meiner vi det
hadde vore viktig med ei nokolunde brei semje i Stortin­
get for kombinerte ordningar. Men når det er slik uvilje
frå regjeringspartia si side her til å vera med på å sikra
det som vi alle er opptekne av, mest mogleg likehandsa­
ming, då vert eg veldig usikker. Eg er derfor veldig spent
på kva som vert sagt her i dag. Vi har vårt eige forslag frå
Arbeidarpartiet si side om at det skal utformast slik at
«forskjellsbehandling mellom arbeidstakere unngås». Eg
håpar at det er intensjonen til regjeringspartia òg, men
det er framleis veldig uklart for meg.
Eg tek opp forslaget frå Arbeidarpartiet.
Presidenten: Representanten Ranveig Frøiland har
tatt opp det forslaget hun refererte til.
Heidi Larssen (H): Som saksordføreren sa, behand­
let Stortinget i forrige periode en rekke lover og lovend­
ringer om pensjon. Flertallet i Stortinget bad den gangen
om at departementet skulle komme tilbake med forslag
om kombinerte pensjonsordninger, og vi er selvfølgelig
tilfreds med at det er fulgt opp.
Samarbeidspartiene er også tilfreds med at et bredt
flertall på Stortinget er enig i dette. Det er bare SV og
Kystpartiet som ikke har funnet grunn til å støtte forsla­

Em. 9. april -- Endr. i skattelovgivningen
2002 171
get, et forslag som de fleste høringsinstansene er positive
til. NHO går imot, og en ny allianse har oppstått mellom
NHO og SV. Det er jo litt forunderlig at SV ikke støtter
forslaget som kan gjøre at flere arbeidstakere får bedre
pensjonsordninger i arbeidsforhold enn de ellers ville ha
fått. Arbeiderpartiet har skjønt det. For kombinerte ord­
ninger åpner for større valgfrihet for det enkelte foretak
og for den ansatte. Det kan altså være en fordel ved kom­
binerte ordninger at man kan få en form for spredning av
risiko ved at størrelsen på pensjonsutbetalingene fra den
innskuddsbaserte og den ytelsesbaserte ordningen er
knyttet til ulike forhold, henholdsvis verdiutviklingen på
underliggende aktiva og fremtidig lønnsvekst.
Jeg er enig med saksordføreren, fra SV, om at syste­
met for supplerende pensjonsordninger er omfattende og
at regelverket er komplisert, og ingen vil vel ha noe imot
om Pensjonskommisjonen eller andre klarer å forenkle
regelverket. Men dette er da ikke noe argument for å gå
imot ordningen, som er ønsket. Foretakene er jo lovpå­
lagt å gi arbeidstakerne skriftlig oversikt over regelverket
for den enkelte pensjonsordning.
En annen grunn til at SV går imot forslaget, er at kra­
vet om forholdsmessighet og likebehandling kan være
vanskelig å gjennomføre fullt ut. Departementet vil imid­
lertid utforme reglene slik at forskjellsbehandling unngås
så langt det er mulig når det gjelder samlet pensjon sett i
forhold til lønn og tjenestetid, og slik at de høytlønte ikke
får en større prosentandel av lønnen i pensjon enn lavt­
lønte. Men er det klokt å la prinsippet om total forholds­
messighet overskygge alt annet? Jeg tror ikke det.
Vi fra samarbeidspartiene er litt usikre på hva Ar­
beiderpartiet legger i særmerknaden og forslaget sitt på
dette punktet. Er hensikten fra Arbeiderpartiet å skjerpe
kravet, eller er det bare en klarere formulering? Vi mener
at det kan være uheldig å endre bestemmelsene i forhold
til slik det er foreslått fra departementets side, med de av­
veiningene og vurderingene som ligger bak. Det er bak­
grunnen for at samarbeidspartiene ikke støtter Arbeider­
partiets forslag. Vi er altså helt enige i intensjonen. De­
partementet bør prøve å utforme regler som gjør at for­
holdsmessigheten og likebehandlingen kan komme
lengst mulig.
Til sist: Når det gjelder forslaget fra Fremskrittspartiet
om å be Regjeringen fremme supplerende endringsfor­
slag for å sikre retten til opptjente ytelser for medlemmer
i pensjonsordning uten utstedelse av fripoliser, går alle,
minus Fremskrittspartiet, mot dette. Bakgrunnen er at fri­
poliser skal behandles likt uansett om man fortsetter i
pensjonsordningen eller ikke. Fripoliser skal altså holdes
utenfor pensjonsordningens midler. Det er bakgrunnen
for at vi heller ikke støtter dette forslaget.
Siv Jensen (FrP) (komiteens leder): I sitt innlegg prob­
lematiserte saksordfører ganske mye rundt forholdene
med de private pensjonsordningene, og det kan for så
vidt de fleste være enig i. Men jeg har lyst til å si at de
proposisjonene som Odelstinget har fått seg forelagt til
behandling etter at vi hadde de to virkelig store pensjons­
sakene, nemlig lov om foretakspensjon og lov om inn­
skuddspensjon, i all hovedsak er oppfølging av vedtak
som er fattet av et flertall i denne sal. Det var helt nød­
vendig i og med at vi fikk svært omfattende lovendringer
som både krevde sin lovmessige tilpasning og ytterligere
utredning på en del punkter der hvor stortingsflertallet
fant sammen. Ett av forholdene er nettopp dette med
kombinerte pensjonsordninger, som et flertall bl.a. i
Innst. O. nr. 110 for 2000­2001 bad om å få.
Fremskrittspartiet deler også oppfatningen om beho­
vet for kombinerte ordninger, og har vært en pådriver for
å få det til, ikke minst fordi, som også saksordfører nevn­
te, det er svært mange arbeidstakere som ikke har pen­
sjonsordninger utover folketrygdordningen. Men nettopp
ved å øke fleksibiliteten i systemene legger man til rette
for at flere vil få. Før vi vedtok lov om innskuddsbasert
pensjon var det altså én million arbeidstakere som stod
helt uten private ordninger. Da er det faktisk vår oppgave
å legge lovverket til rette slik at flere vil kunne få det,
gjennom at vi har fleksible og varierte ordninger som
også gir arbeidsgivere på små arbeidsplasser rom for og
råd til å gi sine ansatte kurante pensjonsordninger.
Fremskrittspartiet har en dissens, og det gjelder § 8­1
annet ledd, som vi vil gå imot. Vi er opptatt av at admi­
nistrasjonskostnadene knyttet til fripolisene skal bli la­
vest mulig. Hele poenget med fripoliser er å sikre at med­
lemmene av en pensjonsordning ikke taper rett til allere­
de opptjente ytelser når pensjonsordningen lukkes, opp­
hører eller endres på annen måte. En sikring av denne
retten kan faktisk bestå ved at dekningene blir stående
som fullt betalte i ordningen som rettighetshaveren er
medlem av, selv om det ikke utstedes en fripolise.
Jeg vil derfor også ta opp Fremskrittspartiets mindre­
tallsforslag i innstillingen.
Presidenten: Siv Jensen har tatt opp det forslaget hun
refererte til.
Debatten i sak nr. 1 er dermed avsluttet.
(Votering, se side 175)
S a k n r . 2
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
skattelovgivningen (Innst. O. nr. 34 (2001­2002), jf.
Ot.prp. nr. 34 (2001­2002))
Tore Nordtun (A) (ordfører for saken): Til behand­
ling i Odelstinget har vi nå Innst. O. nr. 34, som bygger
på Ot.prp. nr. 34 om endringer i skattelovgivningen for
kraftverksbeskatningen. Finanskomiteen har nok hatt en
del problemer med å trenge skikkelig inn i Ot.prp. nr. 34,
og vi har derfor måttet korrespondere en god del med
statsråden om innholdet. Men vi har nå kommet fram til
en innstilling, en flertallsinnstilling, som vi behandler her
i kveld.
I kraftreformen i 1996 ble det gitt en del overgangsreg­
ler som innebar at kraftforetakene kunne velge å få fast­
satt skattemessig inngangsverdi på særskilte, fysiske
driftsmidler pr. 1. januar 1997 først og fremst med ut­

Em. 9. april -- Endr. i skattelovgivningen 2002
172
gangspunkt i gjenanskaffelsesverdier beregnet av Norges
vassdrags­ og engergidirektorat.
Jeg vil understreke at ved kraftskattereformen av 1996
fikk alle kraftforetak, dvs. både tidligere prosentlignede
og regnskapslignede kraftforetak, anledning til å velge
om skattemessige inngangsverdier på foretakenes sær­
skilte driftsmidler skulle basere seg på faktiske anskaf­
felseskostnader, den såkalte historiske kost, eller på gjen­
anskaffelsesverdier fastsatt av NVE.
Så har det oppstått den situasjon at NVEs fastsettelse
av gjenanskaffelsesverdi i henhold til de fastsatte over­
gangsregler, som vi vedtok i 1996, er blitt underkjent av
overligningsnemnda for Sentralskattekontoret for storbe­
drifter. Ved takseringen har NVE på enkelte punkter fra­
veket kostnadsgrunnlaget som var nedfelt i NVEs publi­
kasjoner 19/95 og 20/95. Etter denne nemndas syn var
det ikke adgang til slike fravik.
Jeg vil understreke at i kraftreformen og den debatten
vi hadde den gang, var utgangspunktet Samlet Plan og de
metodene som ble brukt i forhold til Samlet Plan.
Et viktig element i kraftskattreformen for valg av
overgangsregler var den skattemessige inngangsverdien
for driftsmidlene og at den ble ivaretatt.
Det er, som det heter, «dagens uavklarte rettstilstand».
Når denne «tilstanden» er oppstått, er det etter min og
flertallets oppfatning lovgivers plikt å justere loven slik
at den virker etter sin hensikt, som i 1996. For de fleste
kraftforetak vil lovforslaget innebære en videreføring av
dagens skattemessige verdier, og vil følgelig ikke kreve
ytterligere innsats fra skattyterne eller ligningsmyndig­
hetene.
Vedtaket flertallet fatter i dag, skal medføre likebe­
handling av alle kraftforetak for 2001 og senere inntekts­
år. Ulemper må veies opp mot de fordeler dette lovforsla­
get vil innebære.
Jeg vil understreke to forhold: Oppnåelse av likebe­
handling av samtlige skattytere i form av fastsettelse av
skattemessige inngangsverdier basert på de samme prin­
sipper med virkning for senere inntektsår, og avklaring
og avgrensning av ytterligere ressursbruk for skattyterne
og ligningsmyndighetene knyttet til eventuell endring av
ligning, omberegning og etteroppgjør for senere inntekts­
år.
Det er i denne sammenheng viktig å presisere at da­
gens vedtak ikke vil gripe inn i behandlingen av den på­
gående overprøvingen av ligningene for tidligere inntekts­
år. Tvistene som står for ligningsmyndighetene og dom­
stolsapparatet, vil gjelde inntektsårene 1997--2000. Det
er for disse årene at rettstilstanden ikke er avklart.
I flertallsmerknadene understreker en at slik proposi­
sjonens innhold er og etter de innspillene finanskomiteen
har fått under arbeidet sitt, er det naturlig at Regjeringen
kommer tilbake til Stortinget med en redegjørelse for og
vurdering av utfallet av disse skattesakene.
Spørsmål om en større grad av individuell behandling
spesielt for elvekraftverk, har vært reist under høringene
og i debatten i komiteen. Høringene har vist at for enkel­
te verk har det for vesentlige forhold utover dammer og
det byggetekniske ved elvekraftverkene vært reist spørs­
mål om individuell behandling. Derfor bør Finansdepar­
tementet i den videre behandling av saken foreta vurde­
ringer av om enkelte typer driftsmidler som er mindre
egnet for en sjablonmessig metode, bør utvides til også å
gjelde små tunneler og kontrollanlegg osv.
Stortinget må forutsette at dette er saker Regjeringen
må ta hensyn til ved utarbeidelsen av forskriftene.
Jan Tore Sanner (H): Samarbeidspartiene slutter seg
til innlegget fra saksordfører. Vi står sammen om merk­
nadene i denne saken.
La meg bare understreke at Regjeringens forslag og
innstillingen fra flertallet vil fjerne usikkerheten og ulik­
heten i den skattemessige behandling for kraftforetakene,
noe som var et av hovedmålene og forutsetningen ved
reformen i 1996. Som saksordfører også understreket, vil
dette for de aller fleste innebære en videreføring av da­
gens skattemessige verdier.
Det må være lovgivers plikt og også rett å gripe inn i
de foreliggende uklarheter for å begrense skattemyndig­
hetenes ressursbruk, avklare flytende rettstilstander og
unngå betydelig ressursbruk ved altomfattende ombereg­
ninger av gjenanskaffelsesverdien, den såkalte GAV, og
inngangsverdier.
Overgangsreglene fra 1996 gav et opprinnelig valg for
kraftforetakene mellom historisk kost på anleggene og
NVEs GAV­beregning. Det er også et viktig moment at
Stortingets vedtak om bruk av GAV som alternativ til
historisk kost ved kraftskattereformen ikke var en mål­
setting som skulle påvirke kraftselskapenes inntjening
eller deres investeringsevne på noen måte.
Mindretallet i komiteen legger i sine merknader mest
vekt på at saken ikke har vært på høring, og at dette er et
brudd på utredningsinstruksen. Flertallet, og også depar­
tementet, mener at høring ikke har vært nødvendig i den­
ne saken, og at det neppe ville ha bidratt til annet enn å
belyse foretakenes egne påstander om hva de skattemes­
sige inngangsverdier burde være, og konsekvensen av
disse påstander, mens Stortinget i 1996 hadde vedtatt at
kompetansen til å fastsette GAV var lagt til NVE og ikke
til den enkelte skattyter.
Jeg vil benytte anledningen til å takke saksordfører for
godt arbeid og også godt samarbeid om en ganske kom­
plisert sak.
Gjermund Hagesæter (FrP): Til liks med både ord­
føraren for saka og representanten Sanner ønskjer også
eg å fokusere på første delen av proposisjonen, det som
gjeld skattemessig inngangsverdi på driftsmidlar for
kraftforetak. Den delen av proposisjonen synest vi er
nokså spesiell.
Det Odelstinget nemleg i denne delen av proposisjo­
nen blir bedt om å gjere, er å lovheimle metodeendringar
som etter overlikningsnemndas vurdering er i strid med
gjeldande lov. Med andre ord betyr dette at dagens prak­
sis, som altså etter overlikningsnemndas syn er i strid
med gjeldande lov, blir foreslått lovheimla ved at ein
endrar skatteloven. I staden for å rette opp dagens praksis
slik at den blir i tråd med gjeldande lovverk, vel ein altså

Em. 9. april -- Endr. i skattelovgivningen
2002 173
å endre skatteloven for å sikre at dagens praksis blir lov­
leg. Dette er etter Framstegspartiets oppfatning ein vel­
dig uheldig måte å gå fram på.
Det vart nemnt både frå saksordføraren og frå repre­
sentanten Sanner at vi har ein uavklara rettstilstand.
Saksordføraren var inne på det, og representanten Sanner
peika også på den usikkerheita som rår i dag. Då vil eg jo
berre minne om at den såkalla uavklara rettstilstanden
kan utmerkt og lett fjernast ved at NVE for framtida legg
likningsnemnda sitt vedtak til grunn for sin praksis når
det gjeld taksering av desse driftsmidla.
Eit anna problem, som også representanten Sanner
var inne på, er at denne saka ikkje har vore ute til høy­
ring før departementet la den fram for Stortinget.
Grunngjevinga for dette var at ei slik høyring i dette til­
felle var openbert unødvendig. Framstegspartiet er ik­
kje einig i finansministeren og Finansdepartementet si
vurdering her. Vi meiner derfor at utkastet til odels­
tingsproposisjon med fordel burde vore sendt ut til
høyring.
Trass i det faktum at proposisjonen vart lagd fram for
Stortinget den 21. desember 2001, innser vi at ei slik
høyring, og dermed ei utsetjing av tidspunktet for fram­
legging, ville medført at endringa ikkje kunne ha blitt
gjord gjeldande frå og med skatteåret 2001. Om dette
også har vore ei medverkande årsak til at høyring ikkje
har funne stad, seier likevel departementet ikkje noko
om.
Saka er heller ikkje så opplyst som den burde ha vore.
Mellom anna er det ikkje noka tilfredsstillande saksut­
greiing om kva for økonomiske konsekvensar lovendrin­
ga vil gi. Det er heller ikkje sagt noko om korleis vedta­
ket vil påverke framtidige investeringar innanfor kraft­
sektoren og dermed heller ikkje om korleis vedtaket vil
påverke framtidig strømpris. Med andre ord er proposi­
sjonen altfor dårleg utgreidd til at det i det heile er for­
svarleg for Odelstinget i dag å gjere eit vedtak om end­
ring av skattelova.
På bakgrunn av dette vel derfor Framstegspartiet å gå
imot forslaget i proposisjonens kapittel 1 om ny § 18­8 i
skattelova.
Morten Lund (Sp): Rettstilstanden når det gjelder
reglene om skattemessig inngangsverdi på avskrivbare
fysiske driftsmidler som er særskilte for kraftforetak, har
vært uklar. Derfor er det i utgangspunktet prisverdig at
Regjeringen fremmer forslag til løsning og avklaring på
denne situasjonen.
Regjeringens forslag har imidlertid ikke vært på hø­
ring. Det er opplagt uheldig at dette ikke er gjort i en sak
der det senere har vist seg at det er svært mange viktige
innsigelser, og der det tidsmessig hadde vært fullt mulig
å få til en normal høringsrunde.
I Senterpartiet har vi ingen forståelse for finansminis­
terens vurdering når han hevder at en slik høring i dette
tilfellet hadde vært «åpenbart unødvendig». Jeg vil heller
snu på det og si at det i denne saken hadde vært åpenbart
nødvendig med en høring, når departementet i proposi­
sjonen på side 8 sier:
«Departementet har ikke grunnlag for å fastslå om
de samlede provenyeffekter av forslaget vil være posi­
tive eller negative.»
-- Altså det som har med statens inntekter å gjøre.
Senterpartiet kan ikke se at Regjeringens utrednings­
plikt er oppfylt i denne saken. Dersom det foreligger ve­
sentlig usikkerhet med hensyn til beregningsgrunnlaget,
burde nemlig utredningsinstruksens krav om «anslag
både for minimums­ og maksimumsalternativer» komme
inn med full tyngde.
Bruddet på utredningsinstruksen bekreftes også av
professor dr.jur. Eivind Smith, som i en juridisk betenk­
ning utført for E­CO Energi AS sier at vi trygt må kunne
slå fast at proposisjonen er framlagt i strid med viktige
deler av utredningsinstruksen. Det høres for meg veldig
klart ut.
I første del av finansministerens brev av 12. februar
2002 til Arbeiderpartiets stortingsgruppe, pkt. 2.1, slås
det klart og tydelig fast at man ikke har noen oppfatning
om hvor store beløpsmessige økninger eller endringer
lovforslaget vil kunne innebære i ulike henseender. Dette
er nok en bekreftelse på at departementet ikke har opp­
fylt sin plikt til å utarbeide anslag for maksimums­ og
minimumsalternativer, slik instruksen viser til at det skal
gjøres i de tilfeller der det foreligger vesentlig usikker­
het. Dermed har heller ikke Regjeringen gitt Stortinget
noe grunnlag for å bedømme viktige konsekvenser av det
forslaget som Odelstinget er invitert til å fatte.
Senterpartiet mener derfor at Stortinget ikke kan ta
stilling til og fatte vedtak i denne saken før man bl.a. har
fått nærmere kjennskap til hvilke økonomiske konse­
kvenser et slikt vedtak vil få. Opplysninger som ikke
fremkommer i departementets saksutredning, tyder på at
flere kraftselskaper kan få betydelige skatteskjerpelser på
grunn av lovendringen. Det burde vi sørge for at vi kjente
til før vi fattet vedtak. Det er også uklart hvilken betyd­
ning en eventuell slik skatteskjerpelse vil få med tanke
på fremtidige investeringer og fremtidig strømpris for
forbrukerne.
Det er vanskelig å se at eierne av eldre kraftverk i rea­
liteten hadde noen reell mulighet til å kunne benytte seg
av faktiske og dokumenterte kostnader, fordi det ville
vært svært vanskelig å fremskaffe slike tall på grunn av
tiden som er gått. Dersom en del av disse investeringene
også er blitt tatt over driften i kommunale regnskaper, vil
dette ytterligere redusere muligheten til å fremskaffe sli­
ke tall. Det er derfor grunn til å tro at spesielt eierne av
gamle kraftverk ikke har hatt noe reelt valg mellom to al­
ternativer, men er prisgitt det ene alternativet og dermed
også NVEs metode for taksering.
Det er også grunn til å peke på at vi ikke ville hatt en
uavklart rettstilstand i dag dersom NVE nøyaktig hadde
benyttet de metoder for taksering som lovgiver har forut­
satt. Den uavklarte rettstilstanden kan derfor fjernes for
fremtiden ved at NVE foretar ny taksering i tråd med
lovgivers vedtak.
Det er etter vår mening dessuten prinsipielt uheldig å
foreslå endringer av lovverket for å sikre at omtvistet
praksis ikke skal være i strid med gjeldende lovverk.

Em. 9. april -- Endr. i lov om tjenestegjøring i internasj. fredsoperasjoner
og arbeidsmiljøloven
2002
174
Dette kan gi et uheldig signal om at det ikke alltid er like
viktig å følge Stortingets lovvedtak. Ekstra uheldig er
dette når forslaget til lovendring kommer etter at overlik­
ningsnemnda for Sentralkontoret for storbedrifter har til­
sidesatt de endringer i beregningsmetoden for fastsettelse
av skattemessig inngangsverdi som NVE har foretatt.
Det er på denne bakgrunn Senterpartiet vil gå imot
forslaget i proposisjonens kapittel 1 om ny § 18­8 i skat­
teloven.
Heidi Grande Røys (SV): Saksordføraren, Tore
Nordtun, har på ein glimrande måte gjort greie for det
som er fleirtalets og også SVs standpunkt i denne saka,
men eg tenkte eg berre skulle utdjupe litt det som har
vore SVs vurderingar i forhold til tilrådinga slik den ligg.
SV vurderte òg eventuelt å be om å sende saka ut på
høyring. Eg er for så vidt einig i ein del av det som både
Hagesæter og Morten Lund sa om at ein absolutt burde
det. Men når ein ser på omfanget av det og tida det ville
ha teke dersom ein skulle ha gjort det no, fann ikkje vi i
SV at det var ein god måte å løyse det på. Ein del av
brevvekslinga som har foregått med finansministeren, vi­
ser jo òg at eit stort fleirtal av skattytarane i all hovudsak
er einige og godt fornøgde med den GAV­fastsetjinga som
er gjord, og har ikkje klaga. Og det at vi heller ikkje har
høyrt eit pip frå LVK, som jo veit å kjenne si gjestingstid i
dette huset når vi snakkar om skattlegging av kraftverk, gir
meg for så vidt ei god magekjensle for at veldig mange av
skattytarane er godt fornøgde. Eg reknar ikkje med at dei
er veldig glade, men dei kan iallfall leve med å måtte beta­
le den skatten som dei er vortne pålagde.
Dei som har klaga, har ein uavklart situasjon. Dei får
saka si behandla i rettssystemet. Det skal ikkje vi blande
oss bort i. Men eg synest fleirtalet på ein veldig god måte
har kome desse skattytarane i møte gjennom at ein i ein
merknad ber Regjeringa kome tilbake med ei vurdering
av og ei utgreiing om utfallet når retten har sagt sitt. Det
er då ein kan gjere det. Då forventar eg jo at Regjeringa
òg tek innover seg den avgjerda som retten kjem fram til.
Då vil det vere fullt mogleg for oss å gjere vedtak i for­
hold til dei som eventuelt har fått medhald i retten. Men
det veit vi ingenting om, og det skal vi heller ikkje meine
så mykje om, for det er retten si oppgåve.
Eg vil òg prøve å dempe redselen litt for at dette skal
kunne påverke framtidige investeringar og kraftprisar. Vi
snakkar altså om 15 skattytarar, og vi snakkar om rundt
160 som ikkje har klaga, slik at dimensjonen på dette i for­
hold til at straumprisen vert påverka, trur eg vi skal dempe
lite grann. Det er nok andre ting som bør reknast med. Så
SV lever godt med fleirtalets innstilling, som vi stør.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 178)
S a k n r . 3
Innstilling fra forsvarskomiteen om lov om endringer
i lov 23. februar 1996 nr. 9 om tjenestegjøring i interna­
sjonale fredsoperasjoner og lov 4. februar 1977 nr. 4 om
arbeidervern og arbeidsmiljø mv. (Innst. O. nr. 30 (2001­
2002), jf. Ot.prp. nr. 35 (2001­2002))
Gunnar Halvorsen (A) (ordfører for saken): Odels­
tingsproposisjonen som innstillingen fra forsvarskomi­
teen er basert på, legger fram to forslag til endringer i
henholdsvis fredstjenesteloven og arbeidsmiljøloven.
Komiteens innstilling er enstemmig på alle punkter og i
samsvar med Regjeringens forslag. Som saksordfører vil
jeg derfor bare kort redegjøre for noen forhold ved inn­
stillingen.
Den første endringen går på kontraktsperiodens leng­
de. I dagens situasjon kan man ikke binde seg for en
lengre kontraktsperiode enn to år, og tidsrommet for ak­
tiv tjenestegjøring må ikke overstige ett år. En enstem­
mig komite støtter Forsvarsdepartementets forslag om å
utvide maksimumsgrensen for kontraktstidens lengde fra
to til tre år og grensen for den aktive tjenesteperioden in­
nenfor kontraktsperioden fra ett til to år.
Under dette punktet er det en enstemmig komite som
støtter Forsvarsdepartementets vurderinger om at det er
behov for en større grad av fleksibilitet når det gjelder
kontraktsregimet, og at forsvarssjefen må kunne stå fritt
til å tilpasse kontraktsregimet etter militære behov, ope­
rative krav og en vurdering av den aktuelle operasjon i
hvert enkelt tilfelle.
I denne sammenheng finner jeg også grunn til å peke
på at en enstemmig komite legger til grunn som en forut­
setning at korporaler og menige som inngår kontrakter på
nytt grunnlag, ikke skal miste studieplassen som følge av
en utvidet tjenestetid.
Den andre delen av forslaget går på endringer i lov om
arbeidervern og arbeidsmiljø. Også her støtter en enstem­
mig komite Forsvarsdepartementets forslag om å utvide
retten til permisjon til 24 måneder. Komiteen har også
enstemmig støttet forslaget om å ta reglene om rett til
permisjon ut av arbeidsmiljøloven § 65 A nr. 1 og 2 og i
stedet innføre en ren permisjonsbestemmelse som en ny
§ 33 E i arbeidsmiljøloven.
La meg bare avslutningsvis vise til en enstemmig
merknad knyttet til et punkt om at arbeidstakere som
ønsker å fortsette i en stilling man blir permittert fra,
plikter å varsle arbeidsgiveren om dette før tjenesten be­
gynner. Komiteen har her påpekt hvilket ansvar dette be­
tyr for Forsvaret, samtidig som det ikke må bli slik at
åpenbare misforståelser og manglende informasjon gir
arbeidsgiveren et rent formelt grunnlag for oppsigelse.
Med dette som grunnlag anbefaler jeg komiteens en­
stemmige innstilling.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 179)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal så votere i sakene
nr.1­3.

Em. 9. april -- Voteringer
2002 175
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er:
-- forslag nr. 1, fra Ranveig Frøiland på vegne av Ar­
beiderpartiet
-- forslag nr. 2, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­
partiet
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme eventuelle
supplerende endringsforslag til lov om foretakspen­
sjon for å sikre retten til opptjente ytelser for medlem­
mer i pensjonsordning uten utstedelse av fripoliser. Ut­
stedelse av fripoliser til fratrådte medlemmer av pen­
sjonsordning endres ikke.»
Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov om foretakspensjon,
innskuddspensjonsloven og enkelte andre lover (kombi­
nerte pensjonsordninger mv.)
I
I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres
følgende endringer:
Kapittel 2 nytt avsnitt III skal lyde:
III. Kombinerte pensjonsordninger
§ 2­12 Adgang til å ha kombinerte pensjonsordninger
(1) Et foretak som har ordning med ytelsesbasert al­
derspensjon etter loven her, kan supplere denne med en
pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, eller en
pensjonsordning med engangsbetalt alderspensjon etter
loven her (kombinerte pensjonsordninger).
(2) For kombinerte pensjonsordninger etter første
ledd gjelder følgende:
a. samtlige ansatte som omfattes av regelverkets be­
stemmelser om medlemskap i pensjonsordningen
med ytelsesbasert alderspensjon, skal være medlem
av begge pensjonsordningene,
b. innskuddspensjonen eller den engangsbetalte alders­
pensjonen skal utgjøre et tillegg til ytelsene i den
ytelsesbaserte alderspensjonsordningen,
c. regelverket i pensjonsordningene skal utformes med
sikte på at forskjellsbehandling mellom arbeidstake­
re unngås så langt det er mulig når det gjelder samlet
pensjon sett i forhold til lønn og tjenestetid i foreta­
ket,
d. et foretak kan ikke samtidig ha kombinerte pensjons­
ordninger og parallelle pensjonsordninger etter § 2­
9 eller innskuddspensjonsloven § 2­10.
(3) Kongen kan fastsette nærmere regler om utformin­
gen av kombinerte pensjonsordninger. Det kan fastsettes
regler om at innskuddene det enkelte år til sikring av inn­
skuddspensjon eller engangsbetalt alderspensjon ikke
skal overstige en fastsatt prosent av lønn sett i forhold til
pensjonsnivået i den ytelsesbaserte pensjonsordningen.
(4) Dersom pensjonsordningens administrasjonsre­
serve ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene knyttet
til utstedelse av fripoliser ved opprettelse av kombinerte
pensjonsordninger etter paragrafen her, skal de reste­
rende kostnadene først dekkes av midler i premiefondet
og deretter ved innbetaling fra foretaket dersom midlene
i premiefondet ikke er tilstrekkelige.
(5) Foretaket kan tegne uførepensjon enten i tilknyt­
ning til den ytelsesbaserte pensjonsordningen eller i til­
knytning til begge pensjonsordningene i den kombinerte
ordningen. Den samlede kombinerte ordningen skal leg­
ges til grunn ved fastsettelse av uførepensjonens størrel­
se etter § 6­3 første ledd. Dersom uførepensjonen er teg­
net kun i tilknytning til foretakets ytelsesbaserte pen­
sjonsordning, skal det fastsettes i regelverket at det skal
ytes et tillegg til den uførepensjon som fastsettes på
grunnlag av størrelsen på den ytelsesbaserte alderspen­
sjonen.
(6) Et foretak kan ikke ha premie­ eller innskuddsfri­
tak ved uførhet knyttet til bare en av pensjonsordningene.
(7) Foretaket kan tegne pensjon til etterlatte enten i
tilknytning til den ytelsesbaserte pensjonsordningen eller
i tilknytning til begge pensjonsordningene i den kombi­
nerte ordningen. Den samlede kombinerte ordningen kan
legges til grunn ved fastsettelse av etterlattepensjonens
størrelse etter kapittel 7. Dersom etterlattepensjonen er
tegnet kun i tilknytning til foretakets ytelsesbaserte pen­
sjonsordning, kan det fastsettes i regelverket at det skal
ytes et tillegg til den etterlattepensjon som fastsettes på
grunnlag av størrelsen på den ytelsesbaserte alderspen­
sjonen. Innskuddspensjonsloven § 7­4 femte ledd gjelder
tilsvarende ved kombinerte pensjonsordninger dersom
etterlatt ektefelle, registrert partner eller samboer gis
pensjon etter reglene i innskuddspensjonsloven § 7­4
tredje ledd.
Presidenten: Til annet ledd bokstav c foreligger et av­
vikende forslag, nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Sosialistisk
Venstreparti og Kystpartiet har varslet at de går mot hele
§ 2­12.
Det voteres derfor først over forslaget fra Arbeider­
partiet. Forslaget lyder:
«I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjø­
res følgende endring:
§ 2­12 annet ledd bokstav c skal lyde:
regelverket i pensjonsordningene skal utformes slik
at forskjellsbehandling mellom arbeidstakere unngås
så langt det er mulig når det gjelder samlet pensjon sett
i forhold til lønn og tjenestetid i foretaket.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 54 mot 12 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.51.38)

Em. 9. april -- Voteringer 2002
176
Presidenten: Det voteres så over komiteens innstilling
til § 2­12.
Presidenten har forstått det slik at Arbeiderpartiet vil
stemme for innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 10 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.52.16)
Videre var innstillet:
§ 8­1 annet ledd skal lyde:
(2) Midler knyttet til fripolise omfattes ikke av pen­
sjonsordningens midler.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 54 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.52.44)
Videre var innstillet:
§ 10­3 første ledd ny bokstav g skal lyde:
g. kostnad i henhold til § 2­12 fjerde ledd.
§ 10­3 annet ledd skal lyde:
(2) Foretaket kan ikke bruke midler i premiefondet til
formål som nevnt i første ledd bokstav b til d, f og g, med
mindre premiefondet fortsatt vil være tilstrekkelig til å
sikre at årets premie og premien for neste år blir betalt.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet
har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 10 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.53.22)
Videre var innstillet:
II
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgen­
de endringer:
Kapittel 2 nytt avsnitt III skal lyde:
III. Kombinerte pensjonsordninger
§ 2­13 Adgang til å ha kombinerte pensjonsordninger
Et foretak som har ordning med ytelsesbasert alders­
pensjon etter lov om foretakspensjon, kan supplere denne
med pensjonsordning etter loven her i samsvar med be­
stemmelsene gitt i eller i medhold av lov om foretakspen­
sjon § 2­12.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet
har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 10 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.54.00)
Videre var innstillet:
§ 7­4 femte ledd skal lyde:
(5) Har etterlatt ektefelle, registrert partner eller sam­
boer som gis pensjon etter reglene i tredje ledd, også rett
til pensjon etter forsikring tegnet etter § 2­4 første ledd,
gjelder reglene om ervervsprøving i lov om foretakspen­
sjon §§ 7­5 og 7­6. I så fall anses pensjon etter reglene i
tredje ledd som ervervsinntekt.
§ 9­3 annet ledd skal lyde:
(2) Foretaket kan ikke bruke midler i innskuddsfondet
til formål som nevnt i første ledd bokstav b og c, med
mindre innskuddsfondet fortsatt vil være tilstrekkelig til
å sikre at forpliktelser som nevnt i første ledd bokstav a
blir dekket for inneværende og neste år.
III
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­
tekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6­46 første ledd bokstav f skal lyde:
f. kostnad i henhold til lov om foretakspensjon §§ 2­12
fjerde ledd, 15­5 syvende ledd og 15­6 fjerde ledd.
IV
I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittin­
stitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv.
(kredittilsynsloven) gjøres følgende endringer:
§ 9 første ledd første punktum skal lyde:
Utgiftene ved tilsynet skal utliknes på de institusjoner
som i henhold til § 1 eller annen særskilt lovhjemmel er
under tilsyn i budsjettåret.
§ 9 første ledd tredje punktum skal lyde:
Utgiftene ved tilsynet med overholdelsen av de almin­
nelige bestemmelser om verdipapirhandel, og utgifter
ved tilsynet med overholdelsen av lov 17. november 1999
nr. 95 om betalingssystemer mv., utliknes etter størrelsen
på beløpene etter fordelingen etter foregående punktum.
§ 9 annet ledd første punktum skal lyde:
Fordelingen innen de gruppene som er nevnt i § 1
første ledd nr. 1, 2, 6, 8 og 14 skjer på grunnlag av stør­
relsen av institusjonenes forvaltningskapital ved begyn­
nelsen av året eller på det tidspunkt institusjonen kom­
mer under tilsyn, likevel slik at departementet for hvert

Em. 9. april -- Voteringer
2002 177
år fastsetter et minste og et høyeste beløp som kan utlik­
nes på den enkelte institusjon innen hver gruppe.
§ 9 annet ledd femte punktum skal lyde:
Fordelingen innen de grupper som omfattes av § 1
første ledd nr. 5, 7, 9, 10, 12 og 13 skjer etter regler som
fastsettes av departementet.
§ 9 annet ledd sjette punktum oppheves.
§ 9 annet ledd syvende og åttende punktum blir nye sjette
og syvende punktum.
V
Lov 15. mars 1991 nr. 2 om Statens Banksikringsfond
oppheves.
I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker gjøres
følgende endringer:
§ 3 annet ledd siste punktum oppheves.
§ 11 fjerde ledd siste punktum oppheves.
I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner gjøres følgende endring:
§ 2­2 annet ledd nr. 7 skal lyde:
7. Statens Bankinvesteringsfond eier mer enn 10 pro­
sent av aksjekapitalen i norske banker eller selskap
som nevnt i § 2­2 annet ledd nr. 2 som eier bank.
I lov 29. november 1991 nr. 78 om Statens Bank­
investeringsfond gjøres følgende endringer:
§ 4 første ledd annet og tredje punktum oppheves.
§ 5 første ledd bokstavene d og e oppheves.
I lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger
for banker og offentlig administrasjon mv. av finansinsti­
tusjoner gjøres følgende endringer:
§ 2­15 første ledd annet punktum skal lyde:
Fem medlemmer med personlige varamedlemmer vel­
ges av generalforsamlingen.
§ 4­3 annet ledd første punktum skal lyde:
Gjelder det en bank eller annen kredittinstitusjon, skal
Kredittilsynet gi melding til Norges Bank og det sik­
ringsfond institusjonen er medlem av.
I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres
følgende endringer:
§ 2a­1 første ledd nr. 6 skal lyde:
6. Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, Husban­
ken, Folketrygdfondet, Norges Bank og Statens
Bankinvesteringsfond,
§ 2a­4 siste punktum skal lyde:
Departementet kan i forskrift gjøre tilsvarende unntak
for ansatte i Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond,
Husbanken, Norges Bank og Statens Bankinvesterings­
fond.
§ 4­3 annet ledd skal lyde:
§ 4­1 gjelder ikke for Statens Bankinvesteringsfond.
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­
tekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 2­30 første ledd bokstav k nr. 3 oppheves.
VI
I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. gjøres
følgende endringer:
Nytt kapittel 9 skal lyde:
Kapittel 9. Forskjellige bestemmelser
§ 9­1 Plikt til å utarbeide adskilte regnskaper mv.
For å bidra til kontroll med at bestemmelsene i EØS­
avtalen artikkel 59 blir overholdt, kan Kongen fastsette i
forskrift at foretak som offentlige myndigheter har gitt
særlige eller eksklusive rettigheter eller som er tillagt
oppgaven å utføre tjenester av allmenn økonomisk betyd­
ning og mottar statsstøtte uansett form, herunder subsi­
dier, stønad eller kompensasjon, knyttet til denne tjenes­
ten og som dessuten driver andre former for virksomhet,
for hvert regnskapsår skal utarbeide en oppgave med re­
sultatoppstilling for de forskjellige deler av virksomhe­
ten. Kongen kan gi nærmere regler om utforming, revi­
sjon, registrering, dokumentasjon og oppbevaring av sli­
ke oppgaver. Kongen kan også gi regler om innsendings­
plikt til offentlige myndigheter av oppgaver som nevnt i
første punktum og om innsyn for offentlige myndigheter
og andre i registrerte regnskapsopplysninger og regn­
skapsmateriale.
Plikten etter første ledd gjelder uavhengig av om fore­
taket er regnskapspliktig etter denne lov.
Nåværende kapittel 9 blir nytt kapittel 10.
Nåværende §§ 9­1 til 9­4 blir nye §§ 10­1 til 10­4.
VII
I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres
følgende endring:
§ 14­3 annet ledd nr. 1 skal lyde:
1. overtrer § 2­2, §§ 2a­1 til 2a­7, § 2­6 tredje ledd, § 3­
1, § 5­1, § 5­7, § 5­8, § 6­1 første ledd, § 6­5, § 7­1,

Em. 9. april -- Voteringer 2002
178
§ 7­11, §§ 8­2 til 8­8, §§ 9­3 til 9­8, § 11­3 eller
§ 12­2,
VIII
Ikrafttredelse
Loven del I til III og V trer i kraft fra den tid Kongen
fastsetter. Loven del IV trer i kraft straks, med virkning
for utlikningen for 2001. Loven del VI og VII trer i kraft
straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i skattelovgivningen
I
I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkre­
ving av skatt gjøres følgende endringer:
§ 11 nr. 1 skal lyde:
Når den skattepliktige ikke legger fram skattekort og
arbeidsgiveren heller ikke på annen måte har fått de opp­
lysninger som fremgår av skattekortet, skal det foretas
forskottstrekk med 50 pst. Det samme gjelder når det
skal foretas forskottstrekk i ytelser etter folketrygdloven
kapittel 4, 8, 9, 10, 11 og 14. Forskottstrekk i andre ytel­
ser som nevnt i § 5 e, foretas med 30 pst.
§ 33 nr. 2 skal lyde:
Skattetrekk etter bestemmelsene i denne paragraf set­
tes i verk ved at det i rekommandert brev eller på annen
påviselig måte gis arbeidsgiveren eller den som foretar
utbetalingen på vegne av arbeidsgiveren, pålegg om å
holde trekkbeløpet tilbake. Trekkpålegget gjelder også
for det organ som utbetaler dagpenger under arbeidsløs­
het etter folketrygdloven kapittel 4 og sykepenger etter
folketrygdloven kapittel 8.
II
I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av under­
sjøiske petroleumsforekomster m.v. gjøres følgende end­
ring:
§ 6 nr. 3 første ledd nytt annet og tredje punktum skal
lyde:
Statens partsstilling utøves av Oljeskattekontoret.
Skattebetalingsloven § 48 nr. 4 annet og tredje punktum
gjelder tilsvarende.
Gjeldende annet til fjerde punktum blir nytt fjerde til
sjette punktum.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
III
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inn­
tekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
Ny § 18­8 skal lyde:
§ 18­8 Skattemessig inngangsverdi for avskrivbare fysis­
ke driftsmidler som er særskilte for kraftforetak
For driftsmidler som pr. 1. januar 1997 inngikk i skatt­
yters åpningsbalanse med skattemessig inngangsverdi
fastsatt etter lov 28. juni 1996 nr. 41 om endringer i lov
18. august 1911 om skatt på formue og inntekt Over­
gangsregel til §§ 19 e, 26 c, 136 annet ledd A nr. 1 første
ledd eller B, skal gjenanskaffelsesverdi beregnet av Nor­
ges vassdrags­ og energidirektorat tilsvare de verdier
som ble fastsatt og rapportert av direktoratet i 1997 etter
§ 2­7 i forskrift 20. januar 1997 nr. 79 om fastsettelse av
skattemessige inngangsverdier pr. 1. januar 1997 for
særskilte driftsmidler i kraftforetak.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Kystpartiet har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 51 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.55.16)
Videre var innstillet:
IV
Endringene under I trer i kraft straks.
Endringen under II trer i kraft straks med virkning for
rettssaker hvor stevning er innkommet etter ikrafttreden.
Endringen under III trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2001.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.

Em. 9. april -- Referat
2002 179
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 23. februar 1996 nr. 9 om tjeneste­
gjøring i internasjonale fredsoperasjoner og i lov 4. feb­
ruar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.
I
I lov 23. februar 1996 nr. 9 om tjenestegjøring i inter­
nasjonale fredsoperasjoner gjøres følgende endringer:
§ 3 tredje og fjerde ledd skal lyde:
En kontraktsperiode skal ikke overstige tre år, og den
aktive tjenesteperiode skal innenfor kontraktsperioden
samlet ikke overstige to år.
Kongen kan ved særskilte behov gjøre unntak fra be­
stemmelsen i tredje ledd.
II
I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeids­
miljø m.v. gjøres følgende endringer:
Ny § 33 E skal lyde:
§ 33 E. Rett til fri ved militærtjeneste m.v.
1. En arbeidstaker har rett til permisjon ved pliktig
eller frivillig militærtjeneste eller liknende allmenn ver­
netjeneste.
Det samme gjelder ved frivillig tjenestegjøring av til­
sammen 24 måneders varighet i styrker organisert av
norske myndigheter for deltakelse i internasjonale freds­
operasjoner, såfremt arbeidstaker snarest mulig etter å
ha inngått bindende avtale om tjenestegjøring i slike
styrker varsler arbeidsgiver om dette.
2. Arbeidstaker som ønsker å fortsette i stillingen etter
tjenestegjøringen, plikter å varsle arbeidsgiver om dette
før tjenesten begynner.
Arbeidsgiver plikter ikke å ta arbeidstaker tilbake i
arbeid før en måned etter mottak av varsel om fra hvil­
ken dag arbeidstaker kan gjenoppta arbeidet.
§ 65 A skal lyde:
§ 65 A. Oppsigelsesvern ved militærtjeneste m.v.
1. Arbeidstaker kan ikke sies opp på grunn av permi­
sjon etter § 33 E. Ved permisjon etter § 33 E nr. 1 annet
ledd, omfatter oppsigelsesvernet også perioder hvor ar­
beidstakeren ikke er fraværende fra arbeidet.
2. Oppsigelse som finner sted umiddelbart før eller in­
nenfor det tidsrom arbeidstakeren er fraværende fra ar­
beidet på grunn av permisjon etter § 33 E, skal ansees å
ha sin grunn i dette forholdet, dersom ikke noe annet gjø­
res overveiende sannsynlig.
3. Ved tvist om en oppsigelses rettmessighet etter
denne paragraf får bestemmelsene i § 61 og § 62 tilsva­
rende anvendelse. Har arbeidstaker oversittet fristene for
å kreve forhandling eller gå til søksmål, kan retten gi
oppreisning for fristoversittelsen, dersom arbeidstakeren
krever det og retten finner det rimelig.
Overskriften Kapittel VIII A. Utdanningspermisjon
utgår.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 4
Referat
1. (82) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget
har antatt Odelstingets vedtak til
1. lov om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om
grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
(opplæringslova) (Besl. O. nr. 38 (2001­2002))
2. lov om endringer i lov 20. desember 1974 nr. 73
om dyrevern (Besl. O. nr. 39 (2001­2002))
3. lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten
mellom Norsk Sykepleierforbund og Arbeidsgi­
verforeningen NAVO i forbindelse med den stat­
lige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten 1. ja­
nuar 2002 (Besl. O. nr. 40 (2001­2002))
4. lov om endringer i folketrygdloven (tiltak for å re­
dusere sykefravær mv.) (Besl. O. nr. 41 (2001­
2002))
-- og at lovvedtakene er sendt Kongen.
2. (83) Statsministerens kontor melder at
1. lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten
mellom Norsk Sykepleierforbund og Arbeidsgi­
verforeningen NAVO i forbindelse med den stat­
lige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten 1. ja­
nuar 2002 (Besl. O. nr. 40 (2001­2002))
2. lov om endringer i folketrygdloven (tiltak for å re­
dusere sykefravær mv.) (Besl. O. nr. 41 (2001­
2002))
-- er sanksjonert under 22. mars 2002

Em. 9. april -- Referat 2002
180
3. (84) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endring i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjø­
farten (sjøloven) (Besl. O. nr. 36 (2001­2002))
-- er sanksjonert under 5. april 2002
Enst.: Nr. 1--3 vedlegges protokollen
4. (85) Lov om endring av lov 10. juni 1988 nr. 40 om
finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner mv.
(omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller all­
mennaksjeselskap) (Ot.prp. nr. 59 (2001­2002))
Enst.: Sendes finanskomiteen
5. (86) Lov om endringer i straffeloven og politiloven
(tiltak mot ulovlig bruk av kniv og skytevåpen)
(Ot.prp. nr. 58 (2001­2002))
Enst.: Sendes justiskomiteen
6. (87) Lov om endringar i lov 3. juni 1977 nr. 50 om
arbeidstiden på skip m.m. (EØS­tilpasning) (Ot.prp.
nr. 51 (2001­2002))
7. (88) Lov om endringer i lov 14. desember 1973 nr.
61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.
m.m. (Ot.prp. nr. 53 (2001­2002))
Enst.: Nr. 6 og 7 sendes kommunalkomiteen
8. (89) Lov om endringer i lov 9. februar 1973 nr. 6 om
transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av
lik m.m. (Ot.prp. nr. 52 (2001­2002))
9. (90) Lov om endringer i lov 19. november 1982 nr.
66 om helsetjenesten i kommunene og i enkelte andre
lover (forenkling av statlig regelverk rettet mot kom­
munesektoren m.v.) (Ot.prp. nr. 54 (2001­2002))
10. (91) Lov om endringer i legemiddelloven og i lov
12. januar 1995 nr. 6 om medisinsk utstyr (Ot.prp. nr.
55 (2001­2002))
11. (92) Lov om biobanker (biobankloven) (Ot.prp. nr.
56 (2001­2002))
12. (93) Lov om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om
vern mot tobakkskader (Ot.prp. nr. 57 (2001­2002))
13. (94) Lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte
andre lover (Ot.prp. nr. 60 (2001­2002))
Enst.: Nr. 8--13 sendes sosialkomiteen
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Møtet hevet kl. 20.