14. mars -- Lov om lønnsnemndbehandl. av arb.tvisten mellom Norsk Sykepleierforbund
og NAVO i forbindelse med den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten 1. jan. 2002
2002 141
Møte torsdag den 14. mars kl. 11.20
President: A s m u n d K r i s t o f f e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 19):
1. Innstilling frå kommunalkomiteen om lov om lønns­
nemndbehandling av arbeidstvisten mellom Norsk
Sykepleierforbund og Arbeidsgiverforeningen
NAVO i forbindelse med den statlige overtakelsen av
spesialisthelsetjenesten 1. januar 2002
(Innst. O. nr. 38 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 41 (2001­
2002))
2. Referat
S t a t s r å d E r n a S o l b e r g overbrakte 1.
kgl. proposisjon (se under Referat).
Presidenten: Før sakene på dagens kart tas opp til be­
handling, vil presidenten meddele at innstillingen til sak
nr. 1 ikke har ligget ute i den reglementsbestemte tid --
dvs. 48 timer. Med hjemmel i forretningsordenens § 32,
vil presidenten foreslå at Odelstinget likevel behandler
denne saken nå.
-- Det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling frå kommunalkomiteen om lov om lønns­
nemndbehandling av arbeidstvisten mellom Norsk Syke­
pleierforbund og Arbeidsgiverforeningen NAVO i forbin­
delse med den statlige overtakelsen av spesialisthelsetje­
nesten 1. januar 2002 (Innst. O. nr. 38 (2001­2002), jf.
Ot.prp. nr. 41 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar i komiteen og
ordførar for saka): Denne saka handlar om lov om tvun­
gen lønsnemndhandsaming av arbeidstvisten mellom
Norsk Sykepleierforbund og arbeidsgjevarorganisasjo­
nen NAVO ved statleg overtaking av spesialisthelsetene­
sta. Det er ei spesiell sak. Staten har overteke ansvaret
for sjukehusdrifta. Staten har dermed òg overteke ar­
beidsgjevaransvaret for store arbeidstakargrupper. Staten
har ført forhandlingar. Mellom Sykepleierforbundet og
NAVO førte ikkje forhandlingane fram.
Eit breitt fleirtal i komiteen, alle unnateke SV, støttar
Regjeringa sitt forslag og eg reknar med at mindretalet
kjem til å gjera greie for sitt syn. Det har vore lita tid til å
arbeida eventuelle merknader inn i innstillinga, difor fyl­
gjande kommentar frå mi side:
Norsk Sykepleierforbund har gjennom streiken vist
noko som er vel kjent frå før: helsepersonell er nøkkel­
personell. Sjukepleiarane har ute blant folk flest oppnådd
sympati og forståing for sine krav. Det kan synast
uskjønleg at statleg overtaking skal medføra ulik løn av­
hengig av kva statleg sjukehus ein blir tilsett ved, og om
det er før eller etter 1. januar. Det kan òg synast uskjøn­
leg at vegen å gå for sjukepleiarar som vil ha høgare løn,
er gjennom vikarbyrå og private tilsetjingsforhold.
Stortinget har dei seinaste åra vedteke ei rekkje omfat­
tande helsereformer. Dei kan berre realiserast til beste for
pasientane ved tilstrekkeleg tilgang på kompetent helse­
personell. Mangelen på kvalifisert personell er i dag eit
hinder for god kapasitetsutnytting og for kapasitetsutvi­
ding på fleire område innan norsk helsevesen. Stabil og
kompetent arbeidskraft vil vera det beste grunnlaget for
eit godt helsestell, der pasientane sine behov er i sen­
trum, og der ressursane blir nytta på ein effektiv og flek­
sibel måte. Så har òg Stortinget gjentekne gonger un­
derstreka nettopp dette, f.eks. nemner eg for det fyrste at
i samband med handsaminga av Budsjett­innst. S. nr. 11
for 2000­2001 gjorde Stortinget fylgjande samrøystes
vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en ny hand­
lingsplan med ytterligere rekrutterings­ og stabiliser­
ingstiltak for sykepleiere og annet helsepersonell samt
tiltak for å fremme mer fleksibel arbeidsdeling mellom
personellgrupper. Handlingsplanen må også inneholde
tiltak for hvordan man får flere utdannede sykepleiere
tilbake til sykepleieryrket.»
Og i budsjettinnstillinga som gjeld for inneverande år,
vart følgjande forslag vedteke:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en ny hand­
lingsplan for rekruttering av helsepersonell 2002­2005
der det legges vekt på konkrete tiltak for å rekruttere
sykepleiere og annet pleie­ og omsorgspersonell og på
å stabilisere bemanningssituasjonen.»
Slik eg les Statens helsetilsyn sin rapport av 5. mars,
finn eg grunn for å påpeika at det ikkje kan vera heilt på
sida å reisa spørsmål ved om det ikkje òg er sjølve grunn­
bemanninga -- altså at den er så låg som den er -- og kan­
skje av og til den meir enn streiken, som skaper tilhøve
på grensa til det uforsvarlege. Det kviler eit stort ansvar
på Regjeringa for å følgja opp Stortinget sine klare ved­
tak for å sikra kvalifisert helsepersonell.
Ved statleg overtaking av eigarskapen til sjukehusa
var føremålet, gjennom å samla verkemiddelbruken på ei
hand å betra tilgjenget og effektiviteten i helsevesenet.
Det kan i dag konstaterast at ved innfasinga av sjukehus­
reforma er diverre ikkje rammevilkåra for alle dei tilset­
te, herunder heller ikkje naudsynt harmonisering av avta­
leverket, på plass og løyst som ein del av reforma.
Noreg har ratifisert fleire ILO­konvensjonar som ver­
nar streikeretten. Eg deler departementet si vurdering av
tolkinga frå ILO sine eigne organ, som tilseier at inngrep
i streikeretten berre kan tillatast dersom streiken set liv,
helse eller personleg tryggleik i fare for heile eller store
delar av innbyggjarane.

14. mars -- Lov om lønnsnemndbehandl. av arb.tvisten mellom Norsk Sykepleierforbund
og NAVO i forbindelse med den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten 1. jan. 2002
2002
142
Ved handsaminga av politilova i Stortinget i 1993 var
det fleire parti, inklusiv Senterpartiet, som gjekk imot å
gi streikeretten tilbake til politiet. Vi meinte streikeretten
ikkje ville bli reell. Det same spørsmålet kan faktisk rei­
sast når det gjeld tilsette i helsesektoren. Her er det behov
for å skapa større tillit mellom styresmaktene og organi­
sasjonane. Her er det behov for eit forhandlingsklima
som over tid medverkar til opphøyr av ein uverdig kon­
fliktsituasjon.
Helsetilsynet konkluderer med at ein ikkje lenger kan
utelukka at streiken vil medføra fare for liv og helse. Det
er særleg grunn til å merka seg situasjonen for Helse
Sunnmøre HF Ålesund sjukehus og utsegner frå Helse
Førde der det heiter at dei ikkje lenger kan gi eit forsvar­
leg tilbod om naudsynt helsehjelp.
Fleirtalet i komiteen finn ikkje å kunna overprøva
Helsetilsynet sin rapport, og vi gir difor vår tilslutning til
Regjeringa si tilråding.
Hans Kristian Hogsnes (H): Streikeretten er en
anerkjent rettighet i norsk rett og vernet i folkeretten, og
samfunnet må finne seg i de problemer en streik medfø­
rer. Det har imidlertid vært allmenn enighet i Norge om
at det er grenser for hvor alvorlige skadevirkninger som
kan aksepteres. Det er det denne saken handler om. Folke­
retten tillater inngrep i streiker som kan sette liv, helse og
personlig sikkerhet i fare for befolkningen.
Jeg velger her å forholde meg til og ta på alvor de vur­
deringer Statens helsetilsyn har gjort av konsekvensene
av sykepleierstreiken. I rapporten fra 5. mars i år uttalte
Helsetilsynet at de nå ikke lenger kunne utelukke at strei­
ken ville kunne medføre fare for liv og helse, noe som
også ble forsterket av enkeltmeldinger fra stadig flere
urolige pasienter og pårørende rundt om i landet. Strei­
ken hadde vart i seks uker og 1 190 sykepleiere ved 28
sykehus var tatt ut i streik, og ny opptrapping var varslet.
Helsetilsynets vurderinger var gjort på grunnlag av rap­
portene fra de regionale helseforetakene, og forholdene i
Helse Midt­Norge og Helse Vest ble særlig fremhevet.
Konklusjonen var klar: Det var grunn til å varsle om at
de ikke lenger kunne utelukke at streiken ville kunne
medføre fare for liv og helse. Når vi i tillegg vet at parte­
ne ikke hadde lyktes med å innlede nye forhandlinger,
var det svært mye som pekte i retning av at vi stod over­
for en nokså fastlåst konflikt, der streiken kunne bli svært
langvarig.
Det er kort og godt grunnlaget for at regjeringspartie­
ne i Stortinget støtter at konflikten mellom Norsk Syke­
pleierforbund og arbeidsgiverforeningen NAVO nå blir
løst uten ytterligere arbeidskamp. Dette kommer også
klart til uttrykk i den foreliggende innstillingen fra kom­
munalkomiteen, der Høyres og Kristelig Folkepartis
medlemmer sammen med medlemmene fra Arbeiderpar­
tiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet ikke har noen
merknader, men slutter seg til lovforslaget fra Regjerin­
gen.
Heikki Holmås (SV): Ja, det hender vi får kjeft og
blir anklaget for å blande oss inn mellom partene i ar­
beidslivet, f.eks. når vi mener at man bør ha en like­
lønnspott i forbindelse med lønnsoppgjøret og den type
ting. Men jeg føler at i forhold til partene i arbeidslivet
er det vi som har det mest ryddige forholdet i denne sa­
ken her.
Vår oppfatning er at den aktive bruken av tvungen
lønnsnemnd som forskjellige regjeringer bruker i forhold
til konfliktene i arbeidslivet, gjør at partene ikke i stor
nok grad selv prøver å finne løsninger gjennom forhand­
linger. Dette betyr at partene lett kan spekulere i at Re­
gjeringen griper inn med lønnsnemnd. Det er da vi vil
understreke at partene selv har ansvaret for å finne fram
til løsninger gjennom frie forhandlinger, og mener at hvis
vi hadde hatt en høyere terskel for å gripe inn med lønns­
nemnd, ville det medført et større press på partene for å
inngå omforente avtaler.
SV mener at bemanningssituasjonen i helsesektoren
generelt er sånn at det er veldig lite eller ingenting å gå
på før krise oppstår. Dette er ikke en situasjon som opp­
stod under streiken. Bemanningskrisen i helsesektoren er
noe som har oppstått over lang tid på grunn av for knap­
pe budsjetter og for liten satsing på å sørge for skikkelig
med personellressurser. Vi vil påpeke at med en så lav
bemanning som det er på mange sykehusavdelinger, kan
arbeidsgivere f.eks. ved ikke å sende begrunnede dispen­
sasjonssøknader for personer og funksjoner i konflikt­
situasjoner, provosere fram en tvungen lønnsnemnd.
Hvis man ser på det brevet som Helsetilsynet har sendt til
NAVO 15. februar 2002, der det går fram at NAVO selv
ikke er sikker på sine rutiner for å ivareta liv og helse un­
der streiken og har bedt Helsetilsynet om bistand til å
etablere gode nok rutiner, ser man at Helsetilsynet gir ut­
trykk for at dette er partenes eget ansvar.
Det går videre fram av korrespondansen mellom
Norsk Sykepleierforbund og NAVO at praksis har vært
at NAVO søker dispensasjon fra streiken for grupper av
ansatte. Denne metoden gjør at det i prinsippet er umulig
å streike fordi det forutsettes at det gis dispensasjon til
alle streikende på en arbeidsplass.
Sykepleierforbundet opplyser at dispensasjonssøkna­
dene behandles av lokale streikeledere, og at de gir dis­
pensasjon på navngitte personer og oppgaver, vakter og
funksjoner som omfattes av plassoppsigelsen for å unngå
fare for liv og helse. Ut fra dette ser det ut til for oss at
det er rutinene til arbeidsgiver v/NAVO som har satt helse­
foretakene i en vanskelig situasjon, og at en annen prak­
sis er mulig for å unngå at liv og helse kommer i fare. Da
blir det feil fra storting og regjering å gripe inn etter vår
oppfatning.
Vi vil også fokusere på at når Helsetilsynet sa at de
ikke lenger «kunne utelukke at streiken ville kunne med­
føre fare for liv og helse», er det etter mitt skjønn en
langt svakere formulering enn den som har blitt brukt fra
Helsetilsynet ved tidligere anledninger. Dette understre­
ker igjen at hvis NAVO gjør jobben sin som part i en
konflikt, vil det ikke bli fare for liv og helse, og da unn­
går vi bruken av tvungen lønnsnemnd. Og det er etter vår
oppfatning god nok grunn til å gå imot bruken av tvun­
gen lønnsnemnd i dette tilfellet.

14. mars -- Votering
2002 143
Statsråd Erna Solberg: Den frie forhandlingsretten
med adgang til bruk av kampmidler er en grunnleggende
demokratisk rettighet. Det er min og Regjeringens opp­
fatning at det er partene i arbeidslivet som skal ha ansva­
ret for inntektsoppgjørene og arbeidsfreden. Dette inne­
bærer at de belastninger som en arbeidskonflikt medfø­
rer, er noe resten av samfunnet må akseptere. Det er
imidlertid allment akseptert at retten til bruk av arbeids­
kamp ikke er ubegrenset. Det går en grense. I konflikten
mellom Norsk Sykepleierforbund og arbeidsgiverfore­
ningen NAVO ble denne grensen nådd da streiken etter
hvert fikk en varighet som ville kunne medføre fare for
liv og helse.
Da Sykepleierforbundet iverksatte streiken 22. januar
var den i utgangspunktet på et nivå som ikke innebar
noen umiddelbar fare for liv og helse. Situasjonen ble
riktignok vanskelig for pasienter som fikk utsatt polikli­
nisk undersøkelse og behandling, men det ble ikke rap­
portert om livstruende eller andre alvorlige konsekven­
ser. Streiken ble imidlertid trappet opp løpende i de føl­
gende ukene, slik at 1 190 sykepleiere ved i alt 28 syke­
hus var i streik 1. mars. På dette tidspunkt hadde
konflikten vart i seks uker.
Statens helsetilsyn hadde i sine løpende rapporter i
stadig sterkere grad gitt uttrykk for bekymring, først og
fremst fordi det blant pasienter som ventet på diagnose,
var en risiko for at den forlengede ventetiden ville kunne
innebære fare for liv og helse. I tillegg ble stadig flere pa­
sienter som stod i kø for å få stilt diagnose lagt inn på
sykehus som øyeblikkelig hjelp­pasienter. Dette ville
etter hvert kunne medføre alvorlige kapasitetsproblemer.
Statens helsetilsyn rapporterte om kvelden 5. mars at de
ikke lenger kunne utelukke at streiken ville kunne med­
føre fare for liv og helse. De viste i sin rapport bl.a. til si­
tuasjonen ved Ålesund sentralsjukehus, der streiken ram­
met planlagt utredningsvirksomhet. Dette gav økt risiko
for forsinket diagnostikk og behandling for bl.a. kreft­
pasienter.
Jeg hadde et møte med partene fredag 1. mars hvor
jeg oppfordret dem til å undersøke mulighetene for å gå
inn i nye forhandlinger. Partene hadde flere møter de på­
følgende dagene, men fant ikke noe grunnlag for videre
forhandlinger. Streiken hadde på dette tidspunktet vart i
seks uker, og alt tydet på at konflikten skulle bli svært
langvarig. Regjeringen så da ingen annen mulighet enn å
fremme forslag om bruk av tvungen lønnsnemnd for å
stanse streiken, basert på de opplysninger som da var
fremkommet 5. mars fra Statens helsetilsyn.
I et nytt møte med partene om kvelden 5. mars infor­
merte jeg dem om Regjeringens beslutning, og henstilte
til Norsk Sykepleierforbund om å gå tilbake til arbeidet.
Sykepleierforbundet imøtekom dette og avblåste streiken
umiddelbart. Alle medlemmer som hadde vært i streik,
var tilbake på jobben i løpet av onsdag 6. mars.
Regjeringen er av den oppfatning at tvungen lønns­
nemnd skal begrenses i størst mulig grad. I utgangspunk­
tet vil det derfor være der liv og helse er truet vi vil gripe
inn. Spørsmålet om og eventuelt når det skal gripes inn i
en arbeidskonflikt vil alltid være vanskelig, og må bero
på en konkret vurdering av den enkelte konflikt. På bak­
grunn av de konklusjoner som ble trukket av Statens hel­
setilsyn i forhold til denne konflikten, følte imidlertid
Regjeringen at den etter hvert ikke hadde noe valg. Både
på kort og lang sikt ville en fortsatt streik fått dramatiske
konsekvenser, og det var ingen tegn til at partene i kon­
flikten ville kunne komme frem til en forhandlingsløs­
ning.
Problemet med å få et varsel om at man ikke lenger
kan utelukke at det kan være fare for liv og helse, er selv­
følgelig at det blir en politisk beslutning å vurdere om
man skal gå videre hvis man ikke har fått et helt klart råd.
Å gå videre kunne betydd at liv hadde gått med. Det var
et problem knyttet til organiseringen av streiken, ikke
bare fordi NAVO hadde problemer med å få iverksatt
sine dispensasjonssystemer, men også på grunn av det
faktum at man på forhånd ikke kunne vurdere om det var
gjort uttak som ikke ville imøtekommes gjennom dispen­
sasjoner, noe som kunne medføre at man ikke stod der
med god nok bemanning på et gitt tidspunkt. Det var en­
keltepisoder hvor Statens helsetilsyn var inne og sørget
for at arbeidsgiver og arbeidstaker kom i dialog og fikk
løst disse i løpet av hele streiken.
For meg og for Regjeringen var det avgjørende at i det
øyeblikket det kunne stilles spørsmål ved om det var for­
svarlig, kunne ikke Regjeringen sjonglere med spørsmå­
let om menneskers liv eller menneskers varige helse­
skade.
Så er det i denne debatten tatt opp noen viktige spørs­
mål som dreier seg om problemene generelt i helsesekto­
ren. Det er åpenbart at det er lav bemanning, og det er
åpenbart at det er mangel på sykepleiere og helseperso­
nell generelt i Norge. Derfor er Regjeringen enig i at vi
skal ha en utvikling, ta et bedre rekrutteringsgrep og ha
andre virkemidler, for å få flere helsearbeidere i årene
fremover og ikke minst på sykepleiersiden. Men jeg har
lyst til å understreke at denne saken dreier seg ikke om
rollen som eier av sykehusene, eller om det politiske an­
svaret for å drive sykehusene. I denne saken agerer vi,
både storting og regjering, som de som skal gripe inn for
å sikre at pasientene ikke lider unødig overlast i forhold
til en arbeidskonflikt som pågår.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 1.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sak nr. 1.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom
Norsk Sykepleierforbund og Arbeidsgiverforeningen
NAVO i forbindelse med den statlige overtakelsen av
spesialisthelsetjenesten 1. januar 2002

14. mars -- Referat 2002
144
§ 1
Tvisten mellom Norsk Sykepleierforbund og Arbeids­
giverforeningen NAVO i forbindelse med den statlige
overtakelsen av spesialisthelsetjenesten 1. januar 2002
skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.
Reglene i lov 19. desember 1952 nr. 7 om lønns­
nemnd i arbeidstvister får tilsvarende anvendelse.
§ 2
Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeids­
stans eller blokade til løsning av tvisten.
§ 3
Loven her trer i kraft straks.
Loven opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har av­
sagt kjennelse i tvisten.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de
vil gå imot.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 56
stemmer for komiteens innstilling og 10 stemmer mot.
(Voteringsutskrift kl. 11.45.00)
Arne Lyngstad (KrF) (fra salen): President! Jeg stem­
te feil. Jeg stemte mot, jeg skulle stemt for.
Presidenten: Da blir stemmetallene 57 for og 9 mot
komiteens innstilling, som derved er vedtatt.
Det voteres over lovens overskrift og loven i sin hel­
het.
Presidenten regner med at SV også her vil stemme
imot.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 58
mot 9 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 11.45.47)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 2
Referat
1. (69) Statsministerens kontor melder at
1. lov om barnetrygd (barnetrygdloven) (Besl. O. nr.
33 (2001­2002))
-- er sanksjonert under 8. mars 2002
Enst.: Vedlegges protokollen
2. (70) Lov om registrering av finansielle instrumenter
(verdipapirregisterloven) (Ot.prp. nr. 39 (2001­
2002))
Enst.: Sendes finanskomiteen
Møtet hevet kl. 11.50.