Forhandlinger i Odelstinget nr. 10
26. feb. -- Endr. i opplæringslova
O 2001--2002
2002 133
Møte tirsdag den 26. februar kl. 11.50
President: G e i r ­ K e t i l H a n s e n
D a g s o r d e n (nr.17):
1. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen om lov om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61
om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
(opplæringslova)
(Innst. O. nr. 27 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 30 (2001­
2002))
2. Referat
S t a t s r å d K r i s t i n C l e m e t overbrakte
1 kgl. proposisjon (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om lov om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om
grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæ­
ringslova) (Innst. O. nr. 27 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 30
(2001­2002))
Eva M. Nielsen (A) (ordfører for saken): Proposisjo­
nen gjelder ulike endringer i opplæringsloven med tilhø­
rende forskrifter. Lovforslaget følger opp Stortingets
vedtak om at KRL­faget i grunnskolen skal hete kristen­
doms­, religions­ og livssynskunnskap, jf. Innst. S.
nr. 240 for 2000­2001.
Videre foreslås en endring slik at ansvaret for skyss av
førskolebarn overføres fra fylkeskommunene til kommu­
nene. Dette er for å gi rom for større samordning.
Hovedelementet i saken er likevel spørsmålet om
hvem som skal stå ansvarlig for opplæring av pasienter i
medisinske institusjoner etter at staten nå har overtatt an­
svaret for disse. Skal fylkeskommunene fortsatt ha an­
svaret, eller bør det gå over til staten etter sykehusrefor­
men? En samlet komite viser til at det er behov for å av­
klare hvorvidt staten eller fylkeskommunen skal ha det
framtidige juridiske, faglige og økonomiske ansvaret for
opplæring av pasientene. Vurderingen av dette har vært
ute på en relativt bred høringsrunde. Det gav som resultat
at 25 av instansene går inn for statlig ansvarsovertakelse,
og 24 går inn for at fylkeskommunen skal ha ansvaret
slik som i dag. Dette mener ti av fylkeskommunene og
opplæringsorganisasjonene. Flere av instansene vektleg­
ger at de nye helseforetakene først bør finne sin form og
ha et godt grep om de helsefaglige utfordringene før man
vurderer å pålegge dem opplæringsansvar. Komiteens
flertall sier seg etter en samlet vurdering enig i at fylkes­
kommunen fortsatt skal oppfylle retten til å gi spesialpe­
dagogisk hjelp, gi grunnskoleopplæring og videregående
opplæring for klienter i sosiale og medisinske institusjo­
ner. Fylkeskommunen organiserer i dag opplæringsvirk­
somheten litt ulikt. Det finnes eksempler på at kommu­
nen der institusjonen ligger, driver all undervisning, og at
fylket gjennom samarbeidsavtaler kjøper denne tjenes­
ten. Flertallet ser det som viktig at gode og fleksible løs­
ninger videreføres. En prolongering av dagens ordning
vil heller ikke skape behov for nye administrative enhe­
ter.
Det er et poeng i denne saken at samme forvaltnings­
nivå bør ha ansvaret for opplæringa både i sosiale og me­
disinske institusjoner, dette fordi en del pasienter er elev­
er begge steder. Flertallet har videre sluttet seg til at det
blir gjennomført en fullstendig gjennomgang av opplæ­
ringsvirksomheten ved de medisinske institusjonene,
deriblant institusjonene under kapitlene 221 og 243, samt
at ansvaret etter opplæringsloven for skyss av skolebarn
overføres fra fylkeskommunene til kommunene.
Som nevnt innledningsvis vil Odelstinget i dag følge
opp Stortingets vedtak om at KRL­faget skal hete «Kris­
tendoms­, religions­ og livssynskunnskap». Arbeiderpar­
tiet foreslo i Innst. S. nr. 240 for 2000­2001 at faget skul­
le hete «Tro og livssyn». Da vi ikke fikk flertall for dette,
tar Arbeiderpartiet stortingsflertallets vedtak til etterret­
ning, og fremmer ikke noe endringsforslag i dag.
Jan Olav Olsen (H): Som saksordføreren har gjort
greit rede for, gjelder saken tre endringer i opplæringslo­
ven: spørsmålet om hvilken instans som skal ha opplæ­
ringsansvar for pasienter i de tidligere fylkeskommunale
helseinstitusjonene, endring av navnet på KRL­faget og
overføring av ansvar for skyss av førskolebarn fra fylkes­
kommune til kommune.
Høyre slutter seg til komiteens tilråding til vedtak. Vi
er enig i at ansvaret for opplæring i medisinske institu­
sjoner fortsatt skal ligge hos fylkeskommunen. Den vik­
tigste begrunnelsen for vårt standpunkt er at det er fyl­
keskommunene som har det generelle ansvar for videre­
gående opplæring, som har fagkompetanse og et ferdig
utbygd apparat til å håndtere dette området. Det er viktig
at det ikke bygges opp nye administrative enheter for å ta
ansvar for et saksområde som allerede er ivaretatt gjen­
nom eksisterende apparat. Det er også viktig at et fylkes­
kommunalt ansvar vil gi større sammenheng mellom det
opplæringstilbudet som gis før, under og etter institu­
sjonsoppholdet, altså et best mulig tilbud til den enkelte
elev. For Høyre er det viktig at dette organiseres slik at
det blir best for enkelteleven. Fra Høyres side ser vi der­
for ingen grunn til å gjøre endring i det ansvarsforhold
som er i dag. Et flertall av de fylkeskommuner som har
uttalt seg i saken, er også enig i denne konklusjonen.
Når det gjelder spørsmålet om skyss av førskolebarn,
er vi fra Høyres side enig i at dette overføres til kommu­
nene. Dette vil være i tråd med det finansielle ansvars­
prinsippet, og et klart flertall av de kommunene som har
uttalt seg i høringen om saken i forbindelse med St.meld.
nr. 31 for 2000­2001, har også sagt seg enig i at kommu­
nene skal få dette ansvaret.
Jeg vil imidlertid vise til flertallsmerknaden fra komi­
teen som viser til Sem­erklæringen, der det står at Samar­
beidsregjeringen vil fremme forslag om å «overføre an­
svaret for skoleskyss for grunnskoleelever til kommune­
ne». For å få fram totalkostnadene ved endringer i skole­
strukturen -- det vil som oftest si nedlegging av skoler --
vil en slik ansvarsoverføring være viktig. Siden dårlig
10

26. feb. -- Endr. i opplæringslova 2002
134
økonomi er den vanligste begrunnelse for endring av
skolestrukturen, må det være viktig at de totale kostnade­
ne blir synliggjort, og dette mener vi bedre vil kunne sik­
res ved også å legge skoleskyssansvaret for grunnskole­
elever til kommunene. Flertallet forutsetter at Regjerin­
gen så raskt som mulig vil fremme forslag om nødvendig
endring av opplæringsloven også på dette punkt i tråd
med Sem­erklæringen, som ble lagt fram ved regjerings­
skiftet, og vi mener at dette bør kunne skje relativt raskt.
Ursula Evje (FrP): Saksordføreren har gitt en god
redegjørelse om sakens innhold.
Ett av hovedelementene i saken er knyttet til nettopp
fylkeskommunen. Fylkeskommunen er et forvaltningsor­
gan som Fremskrittspartiet pr. i dag står alene om å ville
fjerne. Ansvaret for en rekke oppgaver har det siste året
blitt flyttet fra fylkeskommunene til staten, mens det vir­
ker som om opplæring i medisinske institusjoner er et an­
svar som skal legges til fylkeskommunene også i fremti­
den, for at de fortsatt skal ha livets rett.
Det er med en viss undring vi registrerer at Høyre er
med i dette flertallet. Flertallet i komiteen bruker som be­
grunnelse at fylkeskommunen besitter kunnskap og kom­
petanse som er så mye bedre enn det staten vil kunne
skaffe til veie. Oppfatningen til flertallet synes å være
løst fundamentert og bedre egnet til seigpining istedenfor
et presist og enkelt grep. Et vedtak om nedleggelse av
fylkeskommunen vil klargjøre ansvars­ og ansettelses­
forhold for opplæringen både for elevene og de ansatte.
Etter Fremskrittspartiets syn er det flertallet gjør, å gi
kunstig åndedrett for å opprettholde det organisatorisk
unødvendige mellomleddet i forvaltningen enda litt len­
ger, mens man leter etter andre gode ideer som vil hindre
en helt nødvendig effektivisering og kostnadsrasjonalise­
ring. De ansatte og deres kunnskaper er de samme enten
de har fylkeskommunen eller staten som arbeidsgiver.
Det er ikke slik at staten ikke kan bygge opp et sterkt fag­
lig miljø til å ta hånd om undervisningen ved de medi­
sinske institusjoner. Fylkeskommunen er og vil fortsette
å være et fordyrende og bortkastet forvaltningsledd.
Det vi muligens kan være enige om, er at det blir gjen­
nomført en fullstendig gjennomgang av opplæringsvirk­
somheten ved de medisinske institusjonene, deriblant in­
stitusjonene under kapitlene 221 og 243. Forslaget i
Ot.prp. nr. 30 om at staten kan gi pålegg om opplæring i
enkelttilfeller er også så selvsagt at det burde ha vært
unødvendig å påpeke dette i innstillingen. Hvis ikke sta­
ten kan gi pålegg, skulle det være meget interessant å vite
hvem som til syvende og sist kan styre opplæringen.
For Fremskrittspartiet er det viktig at brukernes retts­
sikkerhet er ivaretatt på en fullverdig og sikker måte.
Men i dag fremstår lovverket dessverre som utilstrekke­
lig og mangelfullt, for brukernes rettssikkerhet ser slett
ikke ut til å være ivaretatt verken av staten, fylkeskom­
munene eller kommunene. I beste fall er dette en glipp
fra et flertall da loven ble vedtatt. Men siden viljen og
evnen til korreksjoner synes å sitte langt inne, er nok en
slik vurdering vel optimistisk.
Fremskrittspartiet mener at retten til å gi pålegg alle­
rede eksisterer, for det kan ikke være slik at barna har
plikt til å ta imot opplæring -- selv om de ikke lærer så
mye, ei heller å lese og skrive. Det er rimelig klart at kva­
litativt innhold og garanti for at man tilegner seg de en­
kleste basiskunnskaper, er et lotteri på ulike skoler. Får
man en engasjert og dyktig lærer, er mye vunnet. Takk
for at det finnes mange gode, engasjerte og dyktige lære­
re! Er man som bruker ikke heldig med læreren eller le­
delsen på den skolen man blir beordret til, er barnets
rettssikkerhet i fare, også fordi loven er utformet på en
slik måte at det er skolens ansatte og pedagogisk­psyko­
logisk tjeneste og ikke eleven eller elevens foresatte som
skal definere hvilket opplæringsnivå det er rimelig å ar­
beide fram imot.
Når det gjelder dekning av skyssutgifter, kan dette
skje etter vurdering av avstand eller som en selvstendig
vurdering av fare. Dette synes å være greit, men praksis
viser at avstandsbegrepet ofte blir tøyd både vidt og
bredt. Noen kommuner tolker loven slik at avstanden
regnes fra dør til dør, andre tolker loven slik at avstanden
gjelder fra nærmeste holdeplass til skolens nærmeste hol­
deplass. Hvis en elev f.eks. har to kilometer å gå til den
nærmeste bussholdeplassen, vil en slik fortolkning virke
meningsløs for foreldrene basert på avstandsbegrepet, og
enda mer meningsløs når vurdering av faremomentet
ikke er tatt med i det hele tatt. Farebegrepet tolkes også
ulikt fra kommune til kommune. Ved nedleggelse av
grendeskoler er det klart at dersom det økonomiske an­
svaret for skyss av skolebarn også i sin helhet overføres
til kommunene, vil mange av de økonomiske argumente­
ne som blir brukt av kommunene for å legge ned, falle
bort. Da må administrasjonen som saksbehandler se de
reelle kostnadene i sammenheng.
Dette bildet er ikke fullkomment, for de totale sam­
funnskostnadene, f.eks. merutgifter og ekstra tidsforbruk
for foreldrene ved skolefritidsordning, foreldremøter
m.m. i forhold til skolen, synliggjøres ikke overhodet.
Fremskrittspartiet hadde håpet at den sittende regje­
ring raskt ville fremme nødvendige lovforslag, slik at en
fragmentering av lovarbeidet -- som det vi behandler i
dag -- ikke hadde forekommet. Ønskene og handlingene
er omtalt og understreket i Sem­erklæringen, som slår
fast at det skal fremmes forslag om å overføre ansvaret
for skoleskyss for grunnskoleelever til kommunene.
Fremskrittspartiet har i sitt program en helt annen mo­
dell for skole og opplæring enn det flertallet er talsperso­
ner for. Modellen er basert på kvalitet, kvalitetssikring
og elevens rettssikkerhet, og på at nødvendige penger for
å gi opplæring på et høyt kvalitetsnivå følger den enkelte
elev.
I tillegg har Fremskrittspartiet gjennom mange år hatt
et meget sterkt ønske om å fjerne fylkeskommunene som
et kunstig og helt unødvendig organisatorisk mellom­
ledd. Fremskrittspartiet vil derfor gå imot de endringene i
odelstingsproposisjonen om opplæringslovens paragrafer
som sementerer fylkeskommunens ansvar og eksistens­
grunnlag. Dette gjelder §§ 13­2 og 13­3.

26. feb. -- Votering
2002 135
Arne Lyngstad (KrF): Kristelig Folkeparti er med
på flertallsinnstillingen i dagens sak, og jeg skal bare kort
begrunne det.
I Kristelig Folkeparti er vi enig i at fylkeskommunene
fortsatt skal oppfylle retten til å gi opplæring for klienter i
sosiale og medisinske institusjoner. Det er slik i dag. Dette
er en videreføring, og vil derfor ikke være noe nytt. Det
avgjørende er imidlertid at fylkeskommunalt ansvar trolig
gir bedre sammenheng mellom opplæringstilbud som blir
gitt før, under og etter institusjonsopphold, og dermed vil
tilknytningen til det ordinære skoleverket bli bedre ivare­
tatt. Det er viktig av hensyn til eleven, og helt i tråd med
ønsket om å ha brukeren i fokus. Slik sett er jeg litt over­
rasket over at Fremskrittspartiet gjør denne debatten til et
spørsmål om fylkeskommunens framtid. Ellers slutter jeg
meg til det som saksordføreren har sagt om dette.
Det andre spørsmålet gjelder ansvaret for skyss av før­
skolebarn etter opplæringsloven, om det også skal overfø­
res til kommunene. Kristelig Folkeparti er enig også i det.
Her må vi se det i sammenheng med ønsket om å overføre
ansvaret for all skoleskyss til kommunene, slik det politis­
ke grunnlaget for Samarbeidsregjeringen, Sem­erklærin­
gen, legger opp til. Kristelig Folkeparti mener det lettere
vil synliggjøre alle samfunnskostnader knyttet til nedleg­
gelse av grendeskoler, når vi får ansvaret over på kommu­
nene. Her registrerer jeg med tilfredshet at Kristelig Folke­
parti og Fremskrittspartiet er helt enige.
Når det gjelder KRL­faget, støtter vi lovendringen, for
det gir faget et mer dekkende navn.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget går da til votering.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunn­
skolen og den vidaregåande opplæringa
(opplæringslova)
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vida­
regåande opplæringa (opplæringslova) blir det gjort føl­
gjande endringar:
§ 2­3 første ledd første punktum skal lyde:
Grunnskoleopplæringa skal omfatte kristendoms­, re­
ligions­ og livssynskunnskap, norsk, matematikk, fra­
mandspråk, kroppsøving, kunnskap om heimen, samfun­
net og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring.
Overskrifta til § 2­4 skal lyde:
Undervisninga i faget kristendoms­, religions­ og livs­
synskunnskap. Fritak frå religiøse aktivitetar m.m.
§ 2­4 første, andre og tredje leddet skal lyde:
Undervisninga i kristendoms­, religions­ og livssyns­
kunnskap skal
-- gje grundig kjennskap til Bibelen og kristendommen
som kulturarv og evangelisk­luthersk tru,
-- gje kjennskap til andre kristne kyrkjesamfunn,
-- gje kjennskap til andre verdsreligionar og livssyn,
etiske og filosofiske emne,
-- fremje forståing og respekt for kristne og humanistis­
ke verdiar og
-- fremje forståing, respekt og evne til dialog mellom
menneske med ulik oppfatning av trudoms­ og livs­
synsspørsmål.
Kristendoms­, religions­ og livssynskunnskap er eit
ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar.
Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande.
Den som skal undervise i kristendoms­, religions­ og
livssynskunnskap, skal ta utgangspunkt i grunnskolen sin
føremålsparagraf i § 1­2 og presentera kristendommen,
dei ulike religionar og livssyn ut frå sin eigenart. Dei
same pedagogiske prinsipp skal leggjast til grunn for un­
dervisninga i dei ulike emne.
§ 4A­4 første leddet skal lyde:
For opplæringa etter dette kapitlet gjeld §§ 13­1 til
13­3 a.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
Overskrifta til § 13­2 skal lyde:
Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskole­
opplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande
opplæring i sosiale institusjonar
§ 13­2 første leddet skal lyde:
Fylkeskommunen skal oppfylle retten til grunnskole­
opplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande
opplæring i sosiale institusjonar som fylkeskommunen
har ansvaret for å drive.
Ny § 13­3 a skal lyde:
Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskole­
opplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande
opplæring i helseinstitusjonar som regionale helseføre­
tak eig.
Fylkeskommunen skal oppfylle retten til grunnskole­
opplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande
opplæring etter lova her for pasientar i helseinstitusjo­
nar som det regionale helseføretaket, oppretta etter hel­
seføretakslova § 8, eig i fylkeskommunen. Helseføretaket
skal sørgje for nødvendige lokale med inventar og utstyr
til opplæringa.
Departementet gir nærmare forskrifter eller pålegg i
enkelttilfelle om ansvaret til fylkeskommunen.

26. feb. -- Referat 2002
136
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 52 mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.15.37)
Videre var innstillet:
§ 13­4 første leddet skal lyde:
Kommunen er ansvarleg for skyss av grunnskole­
elevar og vaksne som har rett til skyss på grunn av særleg
farleg eller vanskeleg skoleveg. Kommunen er ansvarleg
for å oppfylle retten til skyss av førskolebarn etter § 7­6.
Kommunen skal oppfylle retten til reisefølgje og tilsyn
for førskolebarn, grunnskoleelevar og vaksne. Elles er
fylkeskommunen ansvarleg for skyss, reisefølgje og til­
syn etter reglane i kapittel 7. Kommunane betaler refu­
sjon etter persontakst for grunnskoleelevar og vaksne
som blir skyssa av fylkeskommunen.
II
Endringane i § 13­2 og ny § 13­3 a trer i kraft straks.
Dei andre endringane trer i kraft til den tid Kongen
fastset. Dei enkelte reglane i lova kan setjast i verk til
ulik tid.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 2
Referat
1. (63) Lov om endring i lov 18. juli 1958 nr. 2 om of­
fentlige tjenestetvister (Ot.prp. nr. 38 (2001­2002))
Enst.: Sendes familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen.
2. (64) Geir Johan Gjerde, Gjerdsvika, sender skriv da­
tert 6. februar 2002 med anmodning om riksrettstil­
tale mot tidligere landbruksminister Bjarne Håkon
Hanssen på grunn av den vanskelige økonomiske si­
tuasjonen i landbruket.
Enst.: Henlegges.
Møtet hevet kl. 12.16.