19. feb. -- Lov om notarius publicus
2002 115
Møte tirsdag den 19. februar kl. 13.30
President: Å g o t V a l l e
D a g s o r d e n (nr. 15):
1. Innstilling fra justiskomiteen om lov om notarius pu­
blicus
(Innst. O. nr. 29 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 23 (2001­
2002))
2. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i lov
24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) (samtyk­
ke til godkjenning av, og gjennomføring i sjøloven
av, endringer i den internasjonale konvensjon
27. november 1992 om erstatning for oljesølskade og
den internasjonale konvensjon 27. november 1992
om opprettelse av et internasjonalt fond for erstatning
for oljesølskade -- økt ansvar for skade ved oljesøl fra
oljetankskip)
(Innst. O. nr. 26 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 32 (2001­
2002))
3. Innstilling frå familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endringar i lov 28. juni 1957 nr. 12
om pensjonstrygd for fiskere mv.
(Innst. O. nr. 28 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 10 (2001­
2002) og Ot.prp. nr. 99 (2000­2001))
4. Referat
S t a t s r å d O d d E i n a r D ø r u m over­
brakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra justiskomiteen om lov om notarius pu­
blicus (Innst. O. nr. 29 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 23
(2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter,
og at taletiden blir fordelt med 5 minutter på hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Carsten Dybevig (H) (ordfører for saken): I Ot.prp.
nr. 81 for 2000--2001 la Regjeringen frem et forslag til
lov om notarius publicus. Ifølge Dokument nr. 11 for
2000--2001 ble forslaget ikke behandlet av det forrige
storting. I Ot.prp. nr. 23 fremmes forslaget på nytt -- med
noen få endringer av lovteknisk karakter i forhold til det
opprinnelige forslaget.
Notarius publicus er i norsk rett pålagt flere ulike opp­
gaver, bl.a. å foreta vigsler og registrere partnerskap, og
er gitt en generell kompetanse til å gi notarialbekreftel­
ser. Det sentrale er at det som bekreftes, er faktiske for­
hold.
Norsk lovgivning har i dag ingen generelle bestem­
melser som angir notarius publicus' oppgaver og kompe­
tanse eller notarialforretningenes rettsvirkninger. Be­
stemmelsene er spredt i ulike lover og er til dels også
ulovfestet rett.
I proposisjonen fremmes forslag til en ny lov om nota­
rius publicus som bygger på NOU 1999:22 Domstolene i
første instans, der det konkluderes med at notarialforret­
ninger som hovedregel fremdeles bør ligge under dom­
stolene i første instans. De fleste høringsinstansene slut­
tet seg til dette, med unntak av Trondheim byrett og Ind­
re Follo herredsrett, som mener at notarialoppgaver er en
forvaltningsoppgave som bør tas ut av domstolene. Ko­
miteen er av den oppfatning at kompetansen inntil videre
bør ligge under domstolene.
Gjeldende rett er også at bl.a. politimestrene i Rjukan,
Vest­Oppland og Sør­Varanger har notarialkompetanse.
På grunn av de store avstandene i Finnmark og den tette
kontakten med Russland vil det være en ulempe for be­
folkningen i Sør­Varanger å måtte reise 340 km til Vadsø
og tilbake for enkle notarialbekreftelser. Komiteen har
derfor foreslått at politimesteren i Sør­Varanger politi­
distrikt gis notarialmyndighet i saker som vigsler og re­
gistrering av partnerskap samt i notarialforretninger i
grenserelaterte saker. Komiteen fremmer dette som for­
slag for å unngå enhver tvil om at dette er det minimum
av notarialkompetanse politimesteren i Sør­Varanger må
ha. Det er opp til departementet hvordan man løser dette i
praksis.
Notarius publicus' oppgaver og kompetanse har tidli­
gere vært regulert i mange ulike lover og forskrifter, og
rettstilstanden har vært uoversiktlig både for dem som
skal utøve kompetansen, og for publikum. Lovforslaget
innebærer en samling av notarius publicus' kompetanse i
én lov og inneholder ingen endringer i den saklige kom­
petansen.
Komiteen anbefaler Odelstinget å slutte seg til lovfor­
slaget, som ikke vil ha merkbare økonomiske eller admi­
nistrative konsekvenser. Lovforslaget er i tråd med komi­
teens ønske om å forenkle lovverket og gjøre det mer
oversiktlig for brukerne.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det gjeldende regel­
verket om notarius publicus er uoversiktlig. Hovedfor­
målet med å gi en ny lov er å avhjelpe usikkerheten om
hvilke oppgaver notarius publicus har, og hvordan de
skal utføres. Det viktige er derfor ikke å endre de gjel­
dende regler, men å systematisere og lovfeste gjeldende
rett på en måte som gjør reglene lettere tilgjengelig. Jeg
mener dette oppnås ved å samle de grunnleggende kom­
petanse­ og saksbehandlingsregler i én lov med tilhøren­
de forskrift.
Oppgaven som notarius publicus utføres av flere:
-- Ved lov er oppgaven pålagt dommere ved tingrette­
ne, norske utenrikstjenestemenn og Sysselmannen på
Svalbard.
-- Tre politimestere er notarius publicus i kraft av kon­
gelige resolusjoner.
-- Dessuten har lensmennene og enkelte andre i visse
tilfeller begrenset notarialkompetanse til å utføre en­
kelte notarialforretninger.

19. feb. -- Endr. i fiskerpensjonsloven mv. 2002
116
Notarius publicus er i norsk rett pålagt en rekke kon­
krete arbeidsoppgaver, hvor de viktigste er å utføre vigs­
ler og registrere partnerskap. Loven vil ikke innebære
noen endringer av disse oppgavene. Notarius publicus
har i tillegg en generell adgang til å gi notarialbekreftel­
ser. De vanligste er bekreftelse av underskrift, kopibe­
kreftelser og bekreftelse av kompetanse. Reglene for no­
tarialbekreftelser er i dag stort sett ulovfestet. Loven vil
på dette området være en lovfesting av gjeldende rett.
På samme måte som i dag vil Kongen ha hjemmel til å
gi nærmere bestemmelser om notarius publicus' virksom­
het. Dette omfatter tildelinger av notarialmyndighet og
saksbehandlingsregler. Tildelinger av notarialmyndighet
er i dag gitt ved flere kongelige resolusjoner og forskrifter,
mens de generelle saksbehandlingsregler i hovedsak er å
finne i ulovfestet praksis. Alt dette vil heretter bli samlet i
en forskrift, slik også sakens ordfører presenterte det.
Notarialforretninger er i dag med få unntak gebyrfrie.
Det foreslås ikke å utvide gebyrplikten, og loven vil der­
for ikke ha økonomiske konsekvenser av betydning.
Justiskomiteen ønsker at politimesteren i Sør­Varan­
ger politidistrikt fortsatt skal ha notarialmyndighet i sa­
ker som gjelder vigsler og registrering av partnerskap,
samt i notarialforretninger i grenserelaterte saker. Be­
grunnelsen angis bl.a. å være «reiseavstanden til tingret­
ten». Det synes således å være praktiske hensyn som an­
føres, særlig knyttet til reiseavstanden i forbindelse med
vigsler.
Jeg har tenkt å følge opp Stortingets vedtak ved å til­
dele politimesteren i Sør­Varanger myndighet som nota­
rius publicus i den forskrift som skal gis i medhold av lo­
ven. Av praktiske og lovtekniske hensyn vil dette gjøres
ved å gi politimesteren full kompetanse som notarius pu­
blicus.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 117)
S a k n r . 2
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i lov
24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) (samtykke til
godkjenning av, og gjennomføring i sjøloven av, endrin­
ger i den internasjonale konvensjon 27. november 1992
om erstatning for oljesølskade og den internasjonale kon­
vensjon 27. november 1992 om opprettelse av et interna­
sjonalt fond for erstatning for oljesølskade -- økt ansvar
for skade ved oljesøl fra oljetankskip) (Innst. O. nr. 26
(2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 32 (2001­2002))
Finn Kristian Marthinsen (KrF) (ordfører for sa­
ken): Det hørtes unektelig noe komplisert ut da presiden­
ten leste opp innstillingens overskrift. Jeg kan forsikre at
innholdet er atskillig enklere enn det overskriften skulle
tilsi.
Det handler i praksis om at man har et erstatningsbe­
løp med en øvre grense i tilfelle et oljetankskip -- som alt­
så har olje også i tankene sine, ikke bare som drivstoff --
skulle være så uheldig å gå på grunn og forurense. Erstat­
ningen som man da må kunne forvente blir brukt til opp­
rydding av dette oljesølet, må være så stor at den dekker
de faktiske utgiftene. Med tanke på framtiden er det vik­
tig at vi ikke kommer i en situasjon hvor avgrensningsbe­
løpet for erstatningsansvaret er så lavt at det ikke vil dek­
ke de faktiske kostnadene. Derfor foreslås det i denne
proposisjonen at man hever dette beløpet med ca. 50 pst.
Det synes en enstemmig komite er et meget godt forslag,
og vi vil derfor anbefale at Odelstinget gir sitt samtykke
til det.
Statsråd Odd Einar Dørum: Vi har hittil ikke hatt
noen tilfeller av store oljesøl fra oljetankskip i Norge --
heldigvis. De oljesølsulykkene vi har hatt i Norge, som
har vært ille nok, har knyttet seg til andre typer skip, og
skadevirkningene har vært relativt små sett i forhold til
scenarioer man har sett i enn rekke andre land med olje­
tankere som har forulykket.
Ulykken med oljetankeren «Erika» utenfor Frankrike
i desember 1999 viser hvor katastrofal en slik ulykke kan
være, både for miljøet og for næringer som baserer seg
på det aktuelle kystområdet.
At denne type oljesølskatastrofer kan skje også ved
våre kyster en dag, er imidlertid noe vi ikke kan uteluk­
ke. Og når det skjer, må vi være beredt. Det er ikke minst
av stor betydning å sørge for at de sjørettslige ansvarsreg­
lene for slike oljesøl er gode, og særlig at de gjeldende
ansvarsgrensene til enhver tid er høye nok.
Oljesølsproblematikken er internasjonal og må løses i
internasjonale fora. Jeg er derfor meget glad for at FNs
sjøfartsorganisasjon, IMO, hvor Norge er en meget aktiv
deltaker, nå har vedtatt en slik økning av oljesølsansvaret
som foreslås gjennomført i det lovforslaget som Odelstin­
get har til behandling, og som saksordføreren presenterte.
Forslaget innebærer at Norge gir sin tilslutning til at
ansvarsgrensene i de internasjonale IMO­konvensjonene
for oljesøl fra oljetankskip økes betydelig, med hele
50,37 pst.
Jeg regner med at en tilstrekkelig mengde land vil støtte
IMOs vedtak, slik at endringene trer i kraft. I så fall vil øk­
ningen være i kraft fra 1. november 2003. En slik økning
er nødvendig, og jeg er derfor meget glad for at komiteen
har gitt sin tilslutning til departementets forslag.
Forslaget er en milepæl, men ikke noen hvilepute. Re­
gjeringen vil fortsette Norges stadige arbeid i IMO med å
sørge for at de internasjonale reglene for dekning av olje­
sølskader til enhver tid er i en slik utviklingsprosess som
problemfeltet krever.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 118)
S a k n r . 3
Innstilling frå familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endringar i lov 28. juni 1957 nr. 12 om
pensjonstrygd for fiskere mv. (Innst. O. nr. 28 (2001­
2002), jf. Ot.prp. nr. 10 (2001­2002) og Ot.prp. nr. 99
(2000­2001))

19. feb. -- Voteringer
2002 117
Magnar Lund Bergo (SV) (ordfører for saken):
Denne saken ble lagt fram for Odelstinget i forrige sesjon,
men ble ikke behandlet. Det er derfor nødvendig at saken
nå kommer opp til ny behandling.
Pensjonstrygden er en ordning med tidligpensjon,
som i dag gir alderspensjon fra 60 til 67 år. Fiskerpensjon
kan løpe ved siden av inntekt fra arbeid i yrket, som for
denne aldersgruppen ofte vil være redusert i forhold til
tidligere.
Departementet foreslår å oppdatere fiskerpensjonslo­
ven, slik at reglene der det går fram at trygdekontorene er
de lokale organene for pensjonstrygden for fiskere, nå
blir opphevet. En foreslår at Rikstrygdeverket fortsatt
skal ha det overordnede ansvaret for pensjonstrygden, og
at det blir lovfestet å gi regler om den daglige administra­
sjonen ved kongelig resolusjon. Garantikassen for fiskere
i Trondheim kan således fortsette med den daglige admi­
nistrasjonen av pensjonstrygden.
Det er videre foreslått å oppheve reaksjonsregelen om
å stryke yrkesfiskere som ikke betaler medlemspremie til
trygden, fra blad B i fiskermanntallet. Det blir isteden
gitt en regel om at krav på medlemspremie er tvangs­
grunnlag for utlegg.
Flertallet i komiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet,
viser ellers til Ot.prp. nr. 99 for 2000­2001 og støtter for­
slag til lov om endringer i lov 28. juni 1957 nr. 12 om
pensjonstrygd for fiskere mv., og har ellers ingen merk­
nader.
Jeg regner med at Fremskrittspartiet vil redegjøre for
sine merknader.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Som det vil fremgå av våre
merknader, er Fremskrittspartiets hovedanliggende i den­
ne saken at ordningen bør gjøres frivillig. Vi viser til at
frivillige løsninger på dette området har fungert tidligere,
og at det også er en kostnadsmessig side ved inndriving
av små beløp.
Vi vil også vise til at Fremskrittspartiet tidligere i
Stortinget har tatt opp forholdene for fiskere som blir
uføre før fylte 60 år. Det gjør vi igjen i denne innstillin­
gen.
Jeg vil understreke at Fremskrittspartiet er tilhenger
av opphevelse av § 1 andre ledd, og, som det vil fremgå
av innstillingen, foreslår vi en ny formulering av denne
paragrafen.
For øvrig viser jeg til innstillingen og tar opp Frem­
skrittspartiets forslag.
Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har
tatt opp de forslagene han har referert til.
Karl­Anton Swensen (Kp): Fiskerpensjonsordnin­
gen er en ordning som finansieres av fiskerne selv gjen­
nom produksjonsavgiften. På denne bakgrunn er Kyst­
partiet mot en samordning mellom fiskerpensjon og ufø­
repensjon fra folketrygden. Derfor vil Kystpartiet støtte
forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, som går ut på at fis­
kere som blir uføretrygdet før fylte 60 år, får tilbakebetalt
innbetalt premie til pensjonstrygden for fiskere.
Statsråd Ingjerd Schou: Forslagene til endringer i
lov om pensjonstrygd for fiskere, som Odelstinget be­
handler i dag, ble lagt fram av Stoltenberg­regjeringen og
videreført av denne regjeringen. Jeg er enig i forslagene
og konstaterer med tilfredshet at også komiteflertallet
støtter dem.
Som det fremgår av proposisjonen og innstillingen, er
pensjonstrygden for fiskere en pliktig tidligpensjonsord­
ning for personer som har fiske og fangst som hovedyr­
ke. Ordningen finansieres av næringen selv, men staten
garanterer for pensjonene.
Ved å gå bort fra å stryke fiskere som ikke betaler
pensjonspremie, fra fiskermanntallet, fjernes koblingen
mellom pensjonspremien og andre sosiale ordninger og
rettigheter for fiskerne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
at pensjonstrygden for fiskere skal være frivillig. Etter
min oppfatning bør man legge avgjørende vekt på syns­
punkter fra fiskerne selv. Pensjonstrygden er en pliktig
ordning i dag, og fiskernes organisasjoner ønsker at den
skal fortsette som det.
Det offentlige utvalget som er i gang med å utrede
pensjonstrygden for fiskere, skal bl.a. vurdere en over­
gang til en fondsbasert ordning med opptjening av indi­
viduelle rettigheter. Det vil være naturlig å vurdere
spørsmålet om ordningen skal være pliktig eller ikke på
ny når utvalgets utredning foreligger og har vært på hø­
ring.
Både sjømenn og fiskere har tidligpensjonsordninger.
En del sjømenn har også hatt noen tid som yrkesfiskere,
og jeg er tilfreds med at adgangen til å legge sammen
medlemstid i disse ordningene utvides, slik at det vil
kunne ytes fiskerpensjon for medlemstid ned til 52 uker i
slike tilfeller.
Når det gjelder forslaget til Fremskrittspartiet om å til­
bakebetale pensjonspremie til uføretrygdede fiskere, vil
jeg igjen vise til utvalget som er i arbeid. Utvalget skal
bl.a. vurdere samordningen med uførepensjon fra folke­
trygden. Regjeringen vil også komme tilbake til dette
spørsmålet i forbindelse med behandlingen av utvalgets
utredning.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 119)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1--3.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike
vedtak:
A.
l o v
om notarius publicus
§ 1 Notarius publicus
Utføringa av notarialforretningar høyrer under tingret­
ten. Har eit domssokn fleire domstolar, fastset Kongen

19. feb. -- Voteringer 2002
118
kva domstol notarialoppgåvene skal høyre under. Dom­
marane ved embetet er notarius publicus.
For Svalbard er Sysselmannen notarius publicus.
I utlandet er norsk utanrikstenestemann eller den han
eller ho gjev fullmakt, notarius publicus.
Kongen kan ved forskrift gje andre notarialkompetan­
se.
Kongen kan gje forskrift om delegasjon av notarial­
kompetanse.
§ 2 Notarialforretningar
Notarialforretningar er utføring av dei oppgåvene som
er lagt til notarius publicus i lov eller forskrift, mellom
anna å utføre vigslar og registrere partnerskap, ta opp
veksel­ og sjekkprotestar og gje notarialstadfestingar,
som stadfesting av underskrift og rett kopi.
Dersom notarius publicus skal ta imot forsikring, kan
forsikringa bli teken imot etter reglane i domstollova
§ 141.
Kongen kan gje forskrift om den praktiske utføringa
av notarialforretningar.
§ 3 Notarialstadfestingar
Notarius publicus har til oppgåve å gje stadfestingar.
Stadfesting blir gjeve for faktiske forhold notarius publi­
cus kan stå inne for er rette. Stadfesting for anna enn fak­
tiske forhold kan bli gjeve i særlege høve.
Notarius publicus kan avvise krav om notarialstadfes­
ting dersom notarialstadfestinga etter norsk eller utan­
landsk rett ikkje har særleg beviskraft, eller notarialstad­
festinga av andre grunnar ikkje er nødvendig.
Notarius publicus skal avvise krav om notarialstadfes­
ting for handlingar eller dokument som strir mot norsk
lov eller sømd eller som kan bli utnytta på ein uaksepta­
bel måte i reklame eller annan kommersiell samanheng.
Notarius publicus kan avvise krav om notarialstadfes­
ting der krava til utføring ikkje står i rimeleg høve til be­
hovet for forretninga.
§ 4 Habilitet
Om habilitet for notarius publicus gjeld reglane i for­
valtningslova kapittel 2.
§ 5 Kjæremål
Dersom ikkje anna er fastsett i eller i medhald av lov,
kan avgjerd under notarialforretningar påkjærast til lag­
mannsretten. For kjæremål gjeld reglane i tvistemålslova
og domstollova dersom ikkje anna følgjer av andre til
sjette leddet.
Kjæremålet høyrer under lagmannsretten i lagdømet
der notarius publicus har sete. For avgjerd teken av norsk
notarius publicus i utlandet er Borgarting lagmannsrett
kjæremålsinstans. For avgjerd teken av Sysselmannen på
Svalbard som notarius publicus er Hålogaland lagmanns­
rett kjæremålsinstans.
For den som har fått underretning om avgjerda, er
fristen for å påkjære avgjerda ein månad frå den dag ved­
komande mottok meldinga. For andre er fristen ein må­
nad frå den dag då vedkomande har fått eller burde ha
skaffa seg kjennskap til avgjerda, likevel ikkje ut over tre
månader frå tidspunktet avgjerda blei teken.
Er fristen for kjæremål gått ut, gjeld forvaltningslova
§ 31 tilsvarande.
Notarius publicus skal leggje saka til rette for kjære­
målsretten og gjere greie for saka på forsvarleg måte.
Om dekning av sakskostnader frå det offentlege gjeld
forvaltningslova § 36 første leddet og tredje leddet første
og andre punktumet tilsvarande.
§ 6 Ikraftsetjings­ og overgangsføresegner
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
Frå same tid blir lov av 14. august 1918 nr. 4 om ret­
tergangsordningens ikrafttræden §§ 6­8 oppheva.
Tildelingar av notarialkompetanse i medhald av lov
om rettergangsordningens ikrafttræden § 6 første leddet
gjeld inntil dei blir oppheva.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen gi politimesteren i Sør­
Varanger politidistrikt notarialmyndighet i saker som
gjelder vigsler og registrering av partnerskap, samt i no­
tarialforretninger i grenserelaterte saker.
Presidenten: Komiteens innstilling blir i samsvar med
forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endring i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten
(sjøloven)
I
I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) skal
§ 194 første ledd lyde:
Eierens ansvar etter § 191 er begrenset til 4.510.000
SDR for skip med tonnasje som ikke overstiger 5000
tonn. For skip med tonnasje på mer enn 5000 tonn økes
ansvarsgrensen med 631 SDR pr. tonn over 5000 tonn.

19. feb. -- Voteringer
2002 119
Ansvarsgrensen kan likevel ikke i noe tilfelle overstige
89.770.000 SDR.
II
Stortinget samtykker i godkjenning av resolusjonene av
IMOs juridiske komité 18. oktober 2000 med vedtak om
endringer i protokollen av 1992 som endrer den interna­
sjonale konvensjon om erstatning for oljesølskade, 1969,
og med vedtak om endringer i protokollen av 1992 som
endrer den internasjonale konvensjon om etablering av et
internasjonalt fond for erstatning for oljesølskade, 1971.
III
Del I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Del II
trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Ulf Erik Knudsen på
vegne av Fremskrittspartiet satt fram forslagene nr. 1 og
2.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
endringer i pensjonstrygden for fiskere slik at fiskere
som blir uføretrygdet før fylte 60 år får tilbakebetalt
innbetalt premie til pensjonstrygden for fiskere.»
Dette forslag blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringar i lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjons­
trygd for fiskere mv.
I
I lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere
blir det gjort desse endringane:
§ 1 andre ledd blir oppheva.
Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
Ǥ 1 andre ledd skal lyde:
Ordningen med pensjonstrygd for fiskere er frivillig.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 59 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.53.52)
Videre var innstillet:
§ 6 nr. 1 andre og tredje ledd skal lyde:
For den som har minst 52 premieuker, kan opptjente
pensjonsgivende fartsmåneder etter lov 3. desember
1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn medregnes for
å nå opp i minstekravet på 750 premieuker.
Med de unntak som følger av fjerde til sjette ledd gir
fra og med 1971 medlemskapet rett til godskriving av 52
premieuker i kalenderåret uansett om medlemmet i hele
året eller bare en del av det har vært sysselsatt i fiske­ og
fangstnæringen, jf. likevel § 2.
Noverande tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte
ledd.
§ 6 nr. 1 nytt sjette ledd skal lyde:
Premieuker godskrives ikke for tidsrom som det tross
varsel ikke er betalt medlemspremie for.
§ 8 første ledd skal lyde:
Alderspensjon ytes fra og med kalendermåneden etter
den måned pensjonisten fyller 60 år, dog ikke for lengre
tid tilbake enn de siste tre år før den måned hvori krav
som nevnt i § 24 er mottatt av trygdens organer.
§ 13 skal lyde:
Trygdens organer kan avslå et krav om pensjon og
holde tilbake eller stanse en innvilget ytelse helt eller
delvis dersom vedkommende
a) mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller
b) holder tilbake opplysninger som er viktige for rettig­
heter eller plikter etter denne loven.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 16 nytt nr. 3 skal lyde:
Dersom medlemspremie ikke er betalt ved forfall, skal
medlemmet svare renter etter lov 17. desember 1976
nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. Krav på
medlemspremie er tvangsgrunnlag for utlegg.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går
imot.

19. feb. -- Referat 2002
120
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.54.34)
Videre var innstillet:
§ 17 blir oppheva.
§ 20 første punktum blir oppheva.
§ 22 skal lyde:
Pensjonstrygden administreres sentralt av Rikstryg­
deverket. Kongen gir forskrift med nærmere bestemmel­
ser om trygdens administrasjon.
§ 23 blir oppheva.
§ 24 nr. 1 skal lyde:
Krav om pensjon etter denne lov skal settes fram
skriftlig og på skjema fastsatt av Rikstrygdeverket.
§ 24 nr. 2 blir oppheva.
Gjeldande nr. 3 blir nr. 2.
§ 28 blir oppheva.
§ 29 skal lyde:
Offentlig myndighet og pensjons­ eller trygdeordnin­
ger plikter uten godtgjørelse og uten hinder av eventuell
taushetsplikt å gi de opplysninger som trygdens organer
trenger for å sikre riktig behandling av saker etter denne
lov.
II
I lov 3. desember 1951 nr. 2 om pensjonstrygd for
skogsarbeidere blir det gjort desse endringane:
§ 35 andre ledd skal lyde:
Ved avvikling av pensjonstrygden pr. 31. desember
2005, skal resterende fondsmidler anvendes etter regler
som fastsettes av Kongen.
§ 52 skal lyde:
Denne lov oppheves 1. januar 2006.
III
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons­
og trygdeytelser, skal § 6 tredje ledd lyde:
Denne paragrafen gjelder ikke for pensjonstrygden for
sjømenn og pensjonstrygden for fiskere, se likevel lov
3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn
§ 4 nr. 1 andre ledd bokstav a og lov 28. juni 1957 nr. 12
om pensjonstrygd for fiskere § 6 nr. 1 andre ledd.
IV
Lova tek til å gjelde 1. mars 2002.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 4
Referat
1. (61) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget
har antatt Odelstingets vedtak til
1. lov om endringer i lov 12. mai 1972 nr. 28 om
atomenergivirksomhet og lov 12. mai 2000 nr. 36
om strålevern og bruk av stråling (Besl. O. nr. 30
(2001­2002))
2. lov om utenrikstjenesten (Besl. O. nr. 31 (2001­
2002))
3. lov om endring i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern
mot forurensninger og om avfall (forurensnings­
loven) og lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale
vass­ og kloakkavgifter (Besl. O. nr. 32 (2001­
2002))
4. lov om barnetrygd (barnetrygdloven) (Besl. O.
nr. 33 (2001­2002))
5. lov om endring i lov 4. desember 1992 nr. 127 om
kringkasting. (Vederlag for konsesjon) (Besl. O.
nr. 34 (2001­2002))
-- og at lovvedtakene er sendt Kongen.
Enst.: Vedlegges protokollen.
2. (62) Lov om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 35 om
fri rettshjelp (Ot.prp. nr. 37 (2001­2002))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
Møtet hevet kl. 13.55.