7. feb. -- Barnetrygdloven 2002 99 Møte torsdag den 7. februar kl. 12.35 President: Å g o t V a l l e D a g s o r d e n (nr.13): 1. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om lov om barnetrygd (barnetrygdloven) (Innst. O. nr. 24 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 11 (2001­ 2002), jf. Ot.prp. nr. 57 (2000­2001)) 2. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om lov om endring i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting (Vederlag for konsesjon) (Innst. O. nr. 21 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 19 (2001­ 2002)) 3. Referat S a k n r . 1 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­ komiteen om lov om barnetrygd (barnetrygdloven) (Innst. O. nr. 24 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 11 (2001­ 2002), jf. Ot.prp. nr. 57 (2000­2001)) Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­ nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter, og at taletiden blir fordelt med 5 minutter på hver gruppe. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Eirin Faldet (A) (ordfører for saken): I de 55 årene som har gått, har loven en rekke ganger vært flikket på ved at nye bestemmelser har blitt tatt inn. Barnetrygden er den viktigste overføringsordningen til barnefamiliene, og blant annet derfor foreslår departe­ mentet at barnetrygden fremdeles skal reguleres i egen lov. Forslaget til ny lov innebærer ikke store materielle endringer, men på enkelte områder er det foreslått for­ enklinger av regelverket som gir reglene et litt annet inn­ hold enn etter gjeldende rett. Formålet med barnetrygden er å bidra til å dekke ut­ gifter til forsørgelse av barn. Det foreslås at barnetrygd­ loven skal gjøres mer kjønnsnøytral med hensyn til hvem som har rett til stønad når barnet bor sammen med begge foreldrene. Barnetrygden foreslås utbetalt til den som sø­ ker. En slik endring vil være i tråd med lovgivningen på tilgrensende områder. I og med at barnetrygden for nyfødte som hovedregel automatisk tilstås barnets mor, vil det fortsatt være mo­ ren som i de aller fleste tilfeller mottar barnetrygden. Det vil imidlertid ikke være noe til hinder for at barnetrygden utbetales til far hvis foreldrene ønsker det. Det foreslås at retten til barnetrygd ved opphold i ut­ landet knyttes opp til hvorvidt barnets foreldre er trygdet i Norge etter reglene i folketrygdloven. Alle familier med nær tilknytning til Norge i form av trygdetilknytning vil etter dette kunne oppebære rett til barnetrygd under uten­ landsopphold. Dagens regelverk gir slike rettigheter bare til utvalgte grupper. Komiteens flertall sier seg enig i at retten til å dele barnetrygd i de tilfellene der foreldrene har avtalt at bar­ net skal ha delt bosted, skal lovfestes. En forutsetning for deling vil være at det foreligger en avtale mellom barnets foreldre etter reglene i barneloven § 35 a, der det klart fremgår at barnet skal ha delt bosted. Barnetrygden vil i disse tilfellene kunne deles med 50 pst. til hver av forel­ drene forutsatt at de fremsetter krav om dette. Det foreslås forenklinger i regelverket for rett til bar­ netrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall, altså utvidet barnetrygd. Det sentrale vilkåret for rett til utvi­ det stønad blir at den enslige forsørgeren bor alene med barn uten å kunne dele husholdningsutgiftene med ekte­ felle eller samboer. Selv om det i forslaget brukes andre begreper enn det som legges til grunn i dagens regelverk, er intensjonen bak reglene den samme. Det er den av bar­ nets foreldre som har barnet boende fast hos seg og som er enslig forsørger, som skal nyte godt av utvidet barne­ trygd. Barne­ og familiedepartementet foreslår at samme re­ gler for utbetaling og disponering av barnetrygd skal gjelde for barn i fosterhjem og barnevernsinstitusjon som for barn ellers. Barnetrygd skal da utbetales til barnets fosterforeldre eller til den barnevernsinstitusjon der bar­ net bor, og barnetrygden vil også for disse barna være et tilskudd til løpende underhold. Komiteens flertall er enig i dette fordi dette er i sam­ svar med likhetsprinsippet. Barn skal ha like rettigheter uavhengig av hvem som har omsorgen. Helt fra barnetrygden ble vedtatt i 1946 og frem til 1. mai 2000 ble det gitt barnetrygd for barn under 16 år. Med virkning fra 1. mai 2000 ytes barnetrygd fram til barnet fyller 18 år. Hvis barnets foreldre er skilt eller se­ parert, utbetales stønaden til den av foreldrene som barnet bor fast hos. Det er i dag lagt til grunn i praksis at barnetrygden kan deles dersom det er godtgjort at den ene av foreldrene har barnet hos seg i minst 40 pst. av totaltiden. Det kan oppstå problemer i praksis knyttet til kravet om at foreldrene i tillegg til å være enige om en avtale om delt bosted etter barneloven § 35 a også må være eni­ ge om at barnetrygden skal deles. Departementet har etter en nærmere vurdering kommet til at det ikke bør stilles krav om at foreldrene i tillegg til å være enige om avtale om delt bosted også må være enige om at barne­ trygden skal deles. For Arbeiderpartiet er barnets beste overordnet alt an­ net. Arbeiderpartiet signaliserte i Stoltenberg­regjerin­ gens budsjettforslag for 2002 at vi vil gjennomgå hele systemet for beregning av sosialhjelp i 2002. Arbeider­ partiet vil avvente spørsmålet om hvorvidt barnetrygden skal anses som inntekt i forbindelse med beregning av 7. feb. -- Barnetrygdloven 2002 100 sosialhjelp, slik at dette kan vurderes ved en helhetlig gjennomgang. Jeg vil ta opp et forslag som er utdelt på representan­ tenes bord, på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet: «Stortinget ber Regjeringen om en helhetlig gjen­ nomgang av systemet for beregning av økonomisk so­ sialhjelp, herunder en vurdering av hvorvidt barne­ trygd og kontantstøtte skal anses som inntekt i forbin­ delse med beregning av sosialhjelp.» Presidenten: Representanten Eirin Faldet har tatt opp det forslaget hun refererte. Afshan Rafiq (H): Saksordfører Eirin Faldet har nå gitt en god redegjørelse. Det er bred enighet om denne loven i komiteen, men jeg vil likevel knytte noen korte kommentarer til noen av forslagene som ligger i proposi­ sjonen fra Regjeringen. Som saksordfører også var inne på, har dagens barne­ trygdlov ikke vært gjenstand for noen total gjennomgang siden den ble vedtatt i 1946, men den har blitt flikket på ved at nye bestemmelser har blitt tatt inn. Derfor har den­ ne loven vært preget av tungt og gammelmodig språk og dårlig struktur, noe som gjør den vanskelig å praktisere på en fullgod måte. Det er derfor på tide med en regelfor­ enkling og en målrettet barnetrygdordning tilpasset da­ gens behov, noe denne proposisjonen vil bidra til med en enkel og oversiktlig lov som er forståelig og tilgjengelig for stønadsmottakerne, samtidig som den blir enklere å praktisere for trygdeetaten. I proposisjonen slås det fast at formålet med barne­ trygden er at den skal virke inntektsutjevnende til fordel for barnefamiliene, og at den skal bidra til å dekke utgif­ ter til forsørgelse av barn. Vi er derfor enig med departe­ mentet i at dette er et sterkt argument for å beholde bar­ netrygdordningen i egen lov, og at den ikke blir inkorpo­ rert i folketrygdloven. Når det gjelder de sentrale endringsforslagene i pro­ posisjonen, er Høyre veldig glad for at det foreslås at bar­ netrygden skal gjøres kjønnsnøytral, dvs. at det ikke vil være noe hinder for at barnetrygden utbetales til far hvis foreldrene ønsker det. Vi mener at dette er et riktig skritt i retning av reell likestilling mellom foreldrene. Det er også positivt at alle familier med nær tilknyt­ ning til Norge i form av trygdetilknytning etter dette kan oppebære retten til barnetrygd under utenlandsopphold. Dette vil bl.a. bidra til å løse de problemene som spesielt norske barnefamilier som flytter innenfor EØS­området, møter med dagens regelverk. Det er også viktig at regelverket for barnetrygd er til­ passet delte omsorgsløsninger, som stadig flere foreldre velger etter samlivsbrudd. Høyre er derfor veldig positiv til at det med dette åpnes for at barnetrygden kan deles mellom foreldrene når det foreligger en avtale om at bar­ net skal bo 50 pst. av tiden hos hver av foreldrene. Til slutt vil jeg understreke at vi er veldig glad for bl.a. den forenklingen departementet legger opp til i re­ gelverket for retten til utvidet barnetrygd, hvor grunntan­ ken fortsatt er at det er den av barnets foreldre som har barnet boende fast hos seg og som er enslig forsørger, som skal nyte godt av denne ordningen. Når det gjelder forslaget fra Arbeiderpartiet, kommer Høyre ikke til å støtte det. Karin S. Woldseth (FrP): Det er alltid bra når man endrer for å forenkle, og det er gjort i deler av det lovfor­ slaget som nå ligger til behandling. At man har et formål, en intensjon med loven, er bra, og selv om det kan synes unødvendig, er det en viktig presisering at barnetrygden skal gå til å dekke utgifter til forsørgelse av barn. At loven skal gjøres mer kjønnsnøytral, er vel heller ikke å forakte, da man på denne måten gir fedrene en mu­ lighet til å bli mer synlige i forhold til barnet og dermed også til å styrke sin posisjon. Når det gjelder barn som er bosatt utenfor Norge, sy­ nes Fremskrittspartiet at loven fremdeles er noe uklar. Vi ønsker å presisere at det er barn av norske statsborgere og borgere bosatt i EØS­området, og ingen andre, som har rett til barnetrygd. Dette er for å sikre at de som mot­ tar barnetrygd og bor i utlandet, faktisk har rettmessig krav på denne. Ellers har Fremskrittspartiet med glede registrert at det nå fra departementet gis en aksept for at barna faktisk koster like mye uansett om de bor 50 pst. av tiden hos den ene eller den andre av foreldrene etter et samlivs­ brudd. Dette er et skritt i riktig retning, men Fremskritts­ partiet mener at for at dette skal bli en riktig kostnadsfor­ deling, bør man utbetale barnetrygd etter den prosent­ andel av samvær den enkelte forelder har med barnet sitt. Og mener man noe med at barna har rett til to foreldre, må man legge forholdene til rette og stimulere til økt samvær. Derfor fremmer Fremskrittspartiet forslag om at Regjeringen fremmer de nødvendige lovendringsforslag som skal til for å gjøre dette mulig. Når det gjelder barn som er bosatt i institusjon eller hos fosterforeldre, foreslås det i lovendringen at barne­ trygden nå skal tilfalle den institusjon eller den foster­ familie barnet bor hos. Men saken er den at i prisen som kommunene betaler til institusjonen, ligger allerede kost­ nadene for å ha barnet der. Og når det gjelder fosterfami­ lier, står vanligvis utgiftsdekning til barnet som egen post. Det er med andre ord allerede tatt høyde for at bar­ net koster noe, og at fosterhjemmet får dekket denne ut­ giften gjennom barnevernet. I tillegg til at en rekke barn ikke oppholder seg lenge på samme institusjon eller hos den samme fosterfamilie, dessverre, synes dette ikke som noen forenkling av utbe­ taling av barnetrygden -- snarere tvert imot. Man ender vel opp med å måtte ansette flere i trygdeetaten bare for å holde oversikt over hvor de barna det offentlige har an­ svaret for, befinner seg, og hvem som skal ha utbetalt barnetrygd. I en del tilfeller beholder også foreldrene barnetryg­ den til tross for at barna befinner seg på institusjon og dermed heller ikke koster noe for foreldrene. Dette synes Fremskrittspartiet er urimelig, og vi fremmer derfor føl­ gende forslag: 7. feb. -- Barnetrygdloven 2002 101 «Stortinget ber Regjeringen ved lovendringsfor­ slag, sørge for at så snart vedtak om omsorgsovertakel­ se er fattet og iverksatt, skal utbetalingen av barne­ trygd til den av foreldrene som måtte motta den stan­ ses, inntil barnet er tilbakeført til vedkommende.» Når det så gjelder forslaget fremsatt av Arbeiderpar­ tiet ved representanten Eirin Faldet, kan ikke Frem­ skrittspartiet slutte seg til dette, men regner med at Re­ gjeringen kommer tilbake til det i familiemeldingen. Det er svært ulik praksis i Norge når det gjelder hvorvidt bar­ netrygden skal regnes som inntekt eller ikke. Blant annet i Bergen, der jeg kommer fra, regnes ikke barnetrygden inn. Den blir holdt utenom. Så det er et behov for gjen­ nomgang av forskriftene som allerede finnes, og for å få en strengere kontroll med at kommunene har lik praksis. Dermed fremmer jeg de tre forslagene som ligger i sa­ ken. Presidenten: Representanten Woldseth har tatt opp de forslagene hun refererte til. May Hansen (SV): Dagens barnetrygdlov har ikke vært gjenstand for noen total gjennomgang siden den ble vedtatt i 1946. Forslaget til ny lov er en enklere lov som er mer forståelig. Barnetrygden er den viktigste overfø­ ringsordningen til barnefamiliene, og vi er enig med de­ partementet i at barnetrygden skal reguleres i egen lov. Formålet med barnetrygden er å dekke utgifter til for­ sørgelse av barn. Barnetrygden har ikke vært pris­ eller lønnsjustert siden 1996. SV vil ikke at barnetrygden skal brukes som salderingspost, og vi fremmet forslag i bud­ sjettet i fjor om at barnetrygden automatisk skulle pris­ justeres hvert år. Dette fikk vi dessverre ikke flertall for. Barnetrygden er det viktigste og mest målrettede tilta­ ket for kontantoverføring til barnefamiliene, og det er meget uheldig at den er avhengig av en årlig budsjettbe­ handling. SV fremmet også i budsjettet, som et ledd i å bedre situasjonen for fattige barnefamilier, økt barne­ trygd for tredje og fjerde barn, og vi mener at det er uri­ melig å regne barnetrygden som inntekt ved beregning av sosialhjelp. Det er positivt at departementet vil jobbe for å stadfes­ te at barnetrygden skal dekke utgifter til forsørgelse av barn, og at den ikke skal beregnes som en rettighet i for­ hold til arbeidstaker, på samme måte som andre trygde­ ytelser. Ved behandlingen av Innst. O. nr. 51 for 2000­2001 stemte SV og Senterpartiet mot lovendringen som gir mulighet for at en EØS­borger bosatt i sitt hjemland skal få rett til norsk barnetrygd uten at barnet eller familien noensinne har satt sine ben på norsk jord. SV mener at barnetrygden skal administreres som tid­ ligere for barn som ikke oppfostres hos sin familie. Men for barn som oppfostres hos fosterforeldre, bør det være muligheter for en forenkling av regelverket for bruk av barnetrygd i samarbeid med barnevernet. Vi ønsker in­ gen endring, for regelverket her synes uklart. Departe­ mentet foreslår på den ene siden at det skal foretas en gjennomgang av systemet for fosterhjemsgodtgjørelse for å forhindre at fosterforeldre får dekket de samme ut­ giftene dobbelt, i form av både fosterhjemsgodtgjørelse og barnetrygd. Dette skal ses under ett når det gjelder fosterforeldre. Men hva departementet mener om barnevernsinstitu­ sjoner, virker meget uklart. Det departementet sier, er at barnetrygden skal dekke utgifter knyttet til forsørgelse av barn, men man signaliserer ikke den samme gjennom­ gangen av barnetrygd og tilskudd til barnevernsinstitu­ sjoner. Det kan virke som om institusjonene her får et til­ legg som er barnets, og som man ikke må dokumentere bruken av. Mange av barnevernsinstitusjonene er meget kostbare, og her får de da en tilleggsinntekt. SV mener at så lenge det er så mange usikkerhets­ momenter, bør man ikke endre regelverket, men nytte barnetrygden til ekstraordinære utlegg og oppsparing på egen konto som utbetales når barnet er 18 år, slik praksi­ sen hittil har vært. Praksisen med at mor beholder barne­ trygden til tross for at hun har mistet omsorgen for bar­ net, er uheldig. Barnetrygden bør stanses når vedtak om omsorgsovertakelse er gjort og tiltak satt i verk. SV er enig i at det er nødvendig å lovfeste retten til å dele barnetrygd i de tilfellene der foreldrene har delt bo­ sted, med 50 pst. til hver. Som sagt vil SV at barnetrygden skal holdes utenfor beregning av sosialhjelp. Vi støtter selvfølgelig det for­ slaget vi er med på sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om en gjennomgang av systemet for å få en vurdering av hvorvidt barnetrygd og kontantstøtte skal anses som inntekt ved beregning av sosialhjelp. Vi vil også signalisere at SV vil støtte forslag nr. 3, fra Frem­ skrittspartiet. Eli Sollied Øveraas (Sp): Senterpartiet støttar lovpro­ posisjonen. Derfor skal eg knyte berre eit par korte kom­ mentarer til innstillinga. Eg har merka meg at det i fleire debattar har kome sig­ nal frå departementet, frå regjeringshald, om å halde kontantstøtta utanfor inntekta ved berekning av sosial­ hjelp. Dei same signala har eg ikkje registrert når det gjeld barnetrygd. Som vi alle veit, spør ikkje sosial nød etter alder. To tenåringsbarn kan vere vel så ressurskrev­ jande som to barn under tre år. I motsetning til kontantstøtta vil barnetrygda kome alle barn til gode. Det synest eg er viktig å merke seg all den tid vi veit at det er 70 000 barn som lever under det vi definerer som fattigdomsgrensa. Derfor vil eg be stats­ råden merke seg det forslaget som er sett fram av repre­ sentanten Faldet, og be om at det blir vurdert seriøst frå departementet i det vidare arbeidet som gjeld utrekning av sosialhjelp. Statsråd Laila Dåvøy: Den 24. oktober 1946 ble bar­ netrygden vedtatt av et enstemmig storting etter en lang og til dels opprivende debatt som hadde pågått i nærmere 30 år. Barnetrygden blir gjerne karakterisert som vår før­ ste universelle trygdeordning, med samme ytelse til alle uansett inntekt. I årene som har gått, har barnetrygden vært den viktigste og største overføringsordningen til 7. feb. -- Barnetrygdloven 2002 102 barnefamiliene og et sentralt virkemiddel for å kompen­ sere for merutgifter knyttet til forsørgeransvar for barn. Som en tilpasning til det faktum at de aller fleste i våre dager tar utdanning utover grunnskolen, ble barne­ trygden utvidet til 18 år fra 1. mai 2000. I 1998 innførte vi en ordning med automatisk tilståelse av barnetrygd til nyfødte, noe som har bidratt til en mer brukervennlig barnetrygdordning. Innlemming av forsørgerfradraget i barnetrygden fra og med 2001 har bidratt til en forenk­ ling av overføringsordningene. Det forslaget til ny barne­ trygdlov som Odelstinget har til behandling i dag, vil bi­ dra til ytterligere forenkling. Regjeringen ønsker å videreføre barnetrygden som en generell, ikke behovsprøvd stønadsordning som skal om­ fatte alle barn og komme alle barnefamilier til gode. Gjeldende barnetrygdlov har aldri tidligere vært gjen­ stand for noen total gjennomgang. I de 56 årene loven har eksistert, har den en rekke ganger vært flikket på ved at nye bestemmelser er tatt inn. Dette har ført til at loven og forskriftene er unødvendig omfangsrike og at regel­ verket har dårlig struktur. Som følge av dette startet de­ partementet i 1998 opp arbeidet med en totalrevidering av regelverket med sikte på en mer tidsmessig barne­ trygdlovgivning. Ved revideringen av barnetrygdloven er det lagt til grunn de samme prinsipper og mål som i arbeidet med ny folketrygdlov. Hovedmålet har vært å utforme regelver­ ket slik at det blir mest mulig tilgjengelig for brukerne og lettest mulig å praktisere for trygdeetaten. Et enkelt og klart språk og inkorporering av forskriftene i loven har vært de viktigste virkemidlene. Lovforslaget har vært på offentlig høring og har gjen­ nomgående fått bred støtte i høringsrunden. Jeg er glad for at også komiteen slutter seg til forslaget, selv om det er noe uenighet om enkelte punkter. Jeg er svært fornøyd med at vi nå får en barnetrygdlov som er mer kjønnsnøytral i sin utforming enn nåværende lov. Etter dagens regelverk er barnetrygden en morsord­ ning, og den nye loven innebærer en modernisering på dette punktet. Når barnet bor sammen med begge forel­ drene, skal foreldrene selv kunne bestemme hvem av dem som skal være mottaker av barnetrygden. En annen viktig nyvinning er at retten til barnetrygd ved utenlandsopphold skal knyttes opp til hvorvidt bar­ nets foreldre er trygdet i Norge etter reglene i folketrygd­ loven. Alle familier med nær tilknytning til Norge i form av trygdetilknytning vil få rett til barnetrygd under uten­ landsopphold. Dagens regelverk gir slike rettigheter bare til utvalgte grupper, og det har ikke vært rettferdig. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å begrense muligheten til å motta barnetrygd ved uten­ landsopphold ved å oppstille vilkår om norsk statsbor­ gerskap eller EØS­statsborgerskap. Statsborgerskap er etter min mening ikke det beste kriterium på hvorvidt barnet har tilknytning til Norge. De som er medlem i fol­ ketrygden, bidrar til trygdens finansiering, og vilkåret om medlemskap i folketrygden sikrer på en bedre måte enn statsborgerskap at alle med nær tilknytning til Norge får rett til barnetrygd. Dagens særregler for utbetaling og disponering av barnetrygd for barn i fosterhjem og insti­ tusjon foreslås opphevet. Barnetrygden vil da også for disse barna bli et tilskudd til løpende forsørgelse. Et mindretall i komiteen foreslår at det ikke skal utbetales barnetrygd for barn som det offentlige har ansvaret for. Et slikt forslag bryter med prinsippet om at barnetrygden skal være en generell stønadsordning som omfatter alle barn. Det foreslås at retten til å dele barnetrygden når barnet har delt bosted, skal lovfestes. For å få en mest mulig en­ kel og håndterbar regel legges det opp til at det skal fore­ tas en deling av barnetrygden med en halvpart til hver av foreldrene hvis det foreligger avtale om delt bosted etter barnelovens regler. Fremskrittspartiet tar til orde for at barnetrygden skal følge prosentandelen ved samvær. En slik regel ville for det første være svært tung å adminis­ trere. Dessuten sier ikke samvær med barn nødvendigvis noe om hvordan utgiftene til barnets underhold fordeles mellom foreldrene. En avtale om delt bosted etter barne­ lovens regler forutsetter derimot en deling av underholds­ utgiftene, og deling av barnetrygden med en halvpart på hver harmonerer godt med dette. Alt i alt tror jeg at den nye barnetrygdloven vil bli et hensiktsmessig verktøy som kan bidra til at barnetrygden også i fremtiden kan forsvare sin posisjon som selve grunnpilaren i overføringsordningene til barnefamiliene. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Eirin Faldet (A): Dette er en innstilling med veldig bred enighet. På tvers av alle partilinjene er vi enig i stort sett alt sammen her. Men siden dette med utbetaling har kommet opp som et forslag, vil jeg spørre hvordan utbe­ talingene praktiseres når vedtaket om omsorgsovertakel­ se er fattet og iverksatt. Hvordan skjer det? Er det grunn­ lag for å tro at utbetalingene ikke sporenstreks går til ret­ te omsorgsperson? Siden dette har kommet opp, tillater jeg meg å spørre om det. Slik jeg har forstått det, er det den til enhver tid registrerte omsorgsperson og omsorgs­ institusjon som skal ha midlene. Da vil jeg høre om det er erfaringer med at det skjer på en annen måte, og at det er grunnlag for å tro at pengene utbetales til feil omsorgs­ person. Statsråd Laila Dåvøy: Reglene er slik at når om­ sorgsovertakelse er vedtatt, mister foreldrene retten til barnetrygd. Det er reglene. Og når fosterbarn flyttes, gis det melding til folkeregister og trygdekontor. Det har vi ikke fått noen melding om at er et problem. Vi trenger sånn sett ikke å gjøre noe for å påse at dette skjer. Det er ordninger som er godt ivaretatt. Karin S. Woldseth (FrP): Da skal jeg få oppdatere statsråden litt. I Bergen er dette faktisk et stort problem. Det er barnevernskontorene i de ulike byene og kommu­ nene som skal melde fra til trygdekontoret om at vedtak om omsorgsovertakelse er fattet. På grunn av særdeles stort arbeidspress og stor arbeidsmengde på barneverns­ kontorene blir ikke dette gjort, og man får barnetrygd 7. feb. -- Barnetrygdloven 2002 103 urettmessig ganske lenge. Det kan gå mange måneder før det blir varslet til trygdekontoret. Bergen trygdekontor sa under en samtale at det kanskje kunne sette litt fart i dem hvis vi fikk dette inn i loven. Så til statsborgerskap -- det er her jeg hadde tenkt å stille et spørsmål til statsråden. Vi har sagt at statsborger­ skap er et viktig virkemiddel, og vi kan se på det også som et økonomisk virkemiddel for å unngå at mindreåri­ ge blir sendt til foreldrenes hjemland for å tvangsgiftes. Kan ikke statsråden også se at dette kan være et virke­ middel som gjør at vi kanskje får bukt med en del av de tingene som er oppe i tiden akkurat nå? Statsråd Laila Dåvøy: Når det gjelder det første, er ikke jeg kjent med at det i Bergen har vært slike proble­ mer, men det er klart at jeg som statsråd kanskje bør ta kontakt i forhold til å få undersøkt dette. Det skal jeg gjø­ re. Når det gjelder statsborgerskap, kan jeg vel egentlig bare gjenta det jeg har sagt, at jeg skjønner Fremskritts­ partiets problemstilling og kanskje nå enda mer bakgrun­ nen for hvorfor man foreslår det. Men når vi har sett på det, og når jeg har gått inn i det de senere dagene, har jeg også funnet at det er bedre at dette hjemles for dem som har en tilknytning til Norge gjennom trygden, og at det bare å ha statsborgerskap muligens kan gjøre at flere fak­ tisk vil ha rett til barnetrygd. Så jeg er ikke så sikker på om forslaget er så godt. May Hansen (SV): Jeg har et spørsmål til statsråden. Barn i fosterhjem og i barnevernsinstitusjoner får bar­ netrygd i dag, men man må da dokumentere bruken av pengene. De blir eventuelt brukt til sykler, bunader osv. i samråd med barnevernet. Det departementet nå foreslår, er at det skal foretas en gjennomgang av systemet med fosterhjemsgodtgjørelse for å forhindre at fosterforeldre får dekket de samme utgiftene dobbelt opp, både i form av fosterhjemsgodtgjørelse og barnetrygd. Men det er ganske uklart hva departementet mener om barneverns­ institusjonene. Mener man det samme der? Når skal man ha denne gjennomgangen? Og skal man ha den samme gjennomgangen for barnevernsinstitusjonene? Det er mange institusjoner i dette landet som er meget kostbare. Skal dette da være en ekstragevinst som man skal slippe å føre dokumentasjon for? Statsråd Laila Dåvøy: Nå har vi jo de vanlige tilsyns­ reglene når det gjelder å følge med barnevernsinstitusjo­ ner og det man bruker midler til. Det som står i proposi­ sjonen, og som departementet har sagt, er at tilskudd til barnevernsinstitusjoner skal ses på i sammenheng. Det betyr at når man legger inn barnetrygden som en støtte knyttet til barna, vil det selvfølgelig gjøre at også institu­ sjonene sånn sett har mer å rutte med. Departementet har ikke hatt spesifikke planer til nå om gjøre dette på noen annen måte. Men det står litt om det i proposisjonen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Bent Høie (H): Jeg vil kommentere forslaget fra Eirin Faldet på vegne av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. I høst påla disse partiene sammen med Fremskritts­ partiet Regjeringen å la kontantstøtte regnes som inntekt i forbindelse med beregning av sosialhjelp. Jeg regner med at når en nå ønsker at Regjeringen skal utrede det en selv har pålagt den å gjennomføre, er det fordi en har be­ gynt å tvile på sitt eget tidligere standpunkt. I så fall føl­ ger de opp en tradisjon for disse partier i denne saken. La meg minne om hva representanten Karita Bekkemellem Orheim sa i Stortinget 10. mars 1999: «Synes ikke statsråden det blir et moralsk spørsmål når rike, velstående familier får kontantstøtte, mens sosialhjelpsmottakerne mister den?» Bekkemellem Orheim reagerte kraftig på at 80 pst. av kommunene regnet kontantstøtten som inntekt: «Kontantstøtten går ikke til både fattig og rik så len­ ge vi ser at kommunene praktiserer så ulikt som de gjør. (...) Meningen med kontantstøtten var vel ikke at den skulle redusere kommunenes sosialutgifter?» I forbindelse med utjevningsmeldingen fikk dette standpunkt støtte fra alle partiene, med unntak av Frem­ skrittspartiet. Et klart flertall gav uttrykk for at kontant­ støtten ikke skulle regnes som inntekt ved beregning av sosialhjelp. Dette fulgte den nye regjeringen, med sosial­ minister Ingjerd Schou, opp og foreslo i statsbudsjettet at kontantstøttemottakerne skulle få den samme valgfrihet som andre gjennom å beholde kontantstøtten. Dette rea­ gerte Arbeiderpartiets nye sosialpolitiske talsperson, Bjarne Håkon Hanssen, på. Han gikk sammen med Fremskrittspartiet og de andre partiene som nå står sammen med Eirin Faldet, og fikk flertall for at kontant­ støtten skulle regnes som inntekt. Dette ble vedtatt 12. desember. Men nå ser det ut som om Arbeiderpartiet er i ferd med å snurre rundt sin egen akse. Eller er partiet heller ikke i denne saken enig med seg selv? Bjarne Håkon Hanssen var nemlig bekymret for at summen av kontant­ støtte og sosialhjelp skulle bli så høy at sosialhjelpsmot­ takerne ikke skulle bli motivert til å søke arbeid. Den po­ litiske avstanden mellom hans og Karita Bekkemellem Orheims uttalelser her er vel sannsynligvis så lang som det går an å bli på en norsk politisk skala. Men hva er intensjonen bak representanten Faldets forslag? En kunne bli forledet til å tro at hun vil ha Regjeringen til å utarbeide argumenter mot og utrede konsekvensene av Bjarne Håkon Hanssens fornyelse av Arbeiderpartiets sosialpolitikk. Det er i denne saken faktisk bare Fremskrittspartiet utenom regjeringspartiene som har vært konsekvent i dette spørsmålet. De har stått konsekvent på det stand­ punkt som Bjarne Håkon Hanssen har. Men hva er Arbeiderpartiets standpunkt? Karin S. Woldseth (FrP): Vi skal fortsette å være konsekvente, og derfor kan vi ikke støtte det forslaget som foreligger fra Arbeiderpartiet. Vi mener altså at det 7. feb. -- Barnetrygdloven 2002 104 ligger i forskriften til lov om sosiale tjenester, og i forar­ beidene til loven, at barnetrygden skal regnes inn. Det som er svært uheldig, og som er et faktum, er at det er ulik praksis i landet. I Trondheim regnes barne­ trygden ikke inn som en del av inntekten, i Bergen regnes den ikke inn, men i Oslo regnes den inn. Dette blir forfer­ delig urettferdig, det blir en uheldig praksis. Jeg håper at statsråden nå følger dette opp og sørger for at forskrifte­ ne og intensjonene med lov om sosiale tjenester blir fulgt -- og at hun gir innspillet videre til sin regjering. Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg vil presisere at Senter­ partiet er, har vore og skal vere konsekvent på dette om­ rådet. Vi har gått og vil gå inn for at barnetrygda skal haldast utanfor ved utrekning av sosialhjelp. Problemet er jo at frå regjeringspartia og frå Samar­ beidsregjeringa har dei gjentatte gonger frå denne talar­ stolen sagt at dei vil vurdere kontantstøtta. Så det ligg fast. Dette forslaget går jo på ei vurdering av kontantstøt­ ta, og vi kjem altså med eit tillegg og seier at det skal vere ei vurdering av om barnetrygda bør haldast utanfor. Fleire gonger, dersom eg ikkje hugsar feil, har det under debatten vore uttalt at det vil bli vurdert frå departemen­ tet om kontantstøtta skal haldast utanfor. Eirin Faldet (A): Jeg spratt litt opp fra stolen, for jeg følte at Bent Høie hadde en replikk til Arbeiderpartiet. Jeg syns ikke Bent Høie skal bruke kreftene sine på å være bekymret for hva Arbeiderpartiet mener. Jeg er mer bekymret for hvordan vi skal komme i mål med å gjøre det best mulig for barnefamiliene. Det er faktisk sånn at når det søkes om sosialhjelp, regnes det litt ulikt, og der­ for ønsker vi en bred gjennomgang. Vi er fullstendig klar over hva vi har vært med på, men hvis det er slik at vi kan komme i land med å gi barnefamiliene bedre vilkår, og ikke minst gi sosialhjelpssøkerne bedre vilkår, ber vi kun om en gjennomgang. Og det har jo alle partiene i valgkampen sagt at de er interessert i! Så jeg skjønner ikke Bent Høies bekymring. Og så til representanten fra Fremskrittspartiet, Karin Woldseth: Her har det nok ikke vært noen lettvint og grei avgjørelse ettersom jeg skjønner, for Karin Woldseth har i utgangspunktet sagt at hun ønsker en bred gjennom­ gang av sosialhjelpsmottakernes økonomi. Så det har nok kanskje endret seg noe fra i går til i dag. Bent Høie (H): Først til representanten fra Senterpar­ tiet, som påstår at partiet har vært konsekvent i denne sa­ ken når det gjelder å holde barnetrygden utenfor i bereg­ ning av sosialhjelp. I forbindelse med utjevningsmeldin­ gen, som ble fremlagt av en senterpartistatsråd, gikk både statsråden og Senterpartiet i komiteen inn for at barne­ trygden fortsatt skal regnes med som inntektsgrunnlag, men at kontantstøtten bør holdes utenfor. Der kan jeg re­ ferere fra komiteens merknader. Når det gjelder Arbeiderpartiet og representanten Eirin Faldet, er det bemerkelsesverdig at noe som en var skråsikker på var til det beste for sosialhjelpsmottakerne den 12. desember -- rett før jul -- har en nå begynt å tvile på, for det må jo være årsaken til at en ønsker å utrede konsekvensene. Men jeg er helt enig i at det viktigste er å sikre barnefamiliene bedre vilkår, og ut fra det Eirin Faldet sa, kunne en tro at Eirin Faldet mente at Regjeringens forslag, at kontantstøtten holdes utenfor, gir barnefamili­ ene bedre vilkår. Det betyr at Eirin Faldet står på at Regjeringens politikk er bedre for barnefamiliene enn Bjarne Håkon Hanssens politikk. Eirin Faldet (A): President! Presidenten: Et lite øyeblikk, Eirin Faldet, det er flere som har meldt seg på underveis. Per Sandberg, deretter Eirin Faldet. Per Sandberg (FrP): Det er kanskje like godt at re­ presentanten Faldet venter, så får hun vel enda mer kjøtt på beinet til sitt innlegg. For det var Faldets innlegg som fikk meg også til å ta ordet. For det første må jeg rette opp en ting: Fremskrittspartiet har aldri ønsket en gjen­ nomgang av sosialklientene, så det er en direkte feilopp­ lysning. Så la jeg merke til at Faldet i sitt tidligere innlegg var veldig opptatt av at man hadde et mål, og det var å legge til rette for barnefamiliene. Da blir jeg, må jeg si, litt frustrert, for barnefamiliene mottar ca. 34 milliarder kr i overføringer pr. år. Om ikke det skulle være nok, stiller jeg et spørsmål ved den andre siden av dette: Hvorfor er ikke det nok? Jo, det er fordi Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har vært veldig lite opptatt av den andre si­ den, altså de tyngende avgiftene og skattene som barne­ familiene faktisk har. Jeg har ikke på noe område regist­ rert at Arbeiderpartiet i de kommunene som Arbeiderpar­ tiet styrer, har vært opptatt av at kommunale avgifter knekker ryggen på barnefamiliene. Jeg har heller ikke re­ gistrert at Arbeiderpartiet har vært opptatt av at avgiftene på strøm, som utgjør 60--70 pst. av strømregningen, knekker ryggen på barnefamiliene, og at barnefamiliene har utgifter bare til bilavgifter på i gjennomsnitt 20 000 kr i året. Så jeg tror nok at den delen av overførin­ gene som går til barnefamiliene, er stor nok i seg selv, men poenget er: Når vi overfører nærmere 34 milliarder kr til barnefamiliene -- i direkte overførin­ ger -- tar staten tilbake alt dette i form av skatter og avgif­ ter. Da er min oppfordring både til Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet: Er det ikke kanskje på tide å begynne å se på den siden også, istedenfor hele tiden å konsentrere seg om en overføringspolitikk som indirekte er med på å styre familienes atferd? Vi legger jo ikke opp til at barne­ familiene skal få noen valgfrihet eller noen muligheter til å styre familien selv. Det er resultatet av den formen for overføringspolitikk som Arbeiderpartiet står for. Og nå vil de altså legge enda mer til rette på det området gjen­ nom at enkelte inntekter som de overfører til barnefami­ liene, skal holdes utenfor ved beregning av en annen overføring som familiene får. Det synes jeg er meget merkelig. Ville det ikke vært mye lettere å legge til rette for familiene slik at de slapp å komme i en situasjon der de måtte be om offentlig støtte i form av sosialstønad? 7. feb. -- Endr. i kringkastingsloven (Vederlag for konsesjon) 2002 105 Årsaken til at de ber om sosialstønad, er jo i stor grad at de ikke greier de offentlige regningene, altså skatter, av­ gifter, strøm og kommunale avgifter. Vi burde heller ha kikket på det, og det anbefaler jeg også Arbeiderpartiet å gjøre. Eirin Faldet (A): Nå vet jeg at Fremskrittspartiet har en ordfører i Os -- og jeg vet ikke hvordan det står til med avgiftslette. Det er vel faktisk slik at det er tungt å være ordfører i kommuner, og det er tungt for mange familier å måtte gå veien til et sosialkontor for å få hjelp. Det er ikke noen overføringer til barnefamilier med sosialhjelp. Det er noe barnefamilier må søke om på individuelt grunnlag. Jeg regner med at representanten har lest forslaget, og der står det faktisk «Stortinget ber Regjeringen om en helhetlig gjennomgang». Hva er det som er så galt med det? Vil ikke Fremskrittspartiet ha en helhetlig gjennom­ gang? Det er bare det vi ber om, og de signalene vi har fått fra barne­ og familieministeren og sosialministeren i denne regjeringen, er at de er veldig interessert i å gjøre det best mulig. Så jeg skjønner ikke hva som er proble­ met med å be om en vurdering. Det har faktisk skjedd før i Stortinget, også med støtte fra Fremskrittspartiet. May Hansen (SV): Jeg skal ikke gå inn på skattepoli­ tikken -- dette er en debatt om barnetrygden, så skattepo­ litikken kan vi ta en annen gang. Men Regjeringen er jo spesielt opptatt av fattigdomsproblematikken. SV har fremmet forslag for å bedre situasjonen for fattige famili­ er, og barnetrygden er en av de tingene vi kan gjøre noe med -- prisjustert barnetrygd, økt barnetrygd for andre og tredje barn, og at barnetrygden skal holdes utenfor når man beregner sosialhjelp. Vi har sagt det samme hele ti­ den. Det forslaget som ligger på bordet her, at man må se på dette i sammenheng, er helt naturlig når vi nå også skal evaluere kontantstøtten. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 107) S a k n r . 2 Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­ miteen om lov om endring i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting (Vederlag for konsesjon) (Innst. O. nr. 21 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 19 (2001­2002)) Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­ nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter, og at taletiden blir fordelt med 5 minutter på hver gruppe. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Endelig blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Ulf Erik Knudsen (FrP) (ordfører for saken): Det er ikke akkurat en omfattende sak vi skal behandle i dag. Den tar for seg ett enkelt tema, en lovhjemmel for å kre­ ve vederlag for konsesjon. På dette feltet er det heller in­ gen uenighet å spore i innstillingen. I den grad man har uenighet, er dette i forhold til vederlagets størrelse, og hvilken anvendelse man skal ha av disse pengene. Frem­ skrittspartiets syn er at vederlaget er satt for høyt, og vi mener at fordelingen av midlene skal gjøres i forbindelse med Stortingets behandling av budsjettet. Jeg vil videre nøye meg med å vise til utdypingen av disse punkter i merknadene som foreligger i innstillin­ gen, og ta opp Fremskrittspartiets forslag. Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har tatt opp det forslaget han refererte til. Magnar Lund Bergo (SV): I dag skal vi, som Ulf Erik Knudsen sa, ikke diskutere programproduksjon, programinnhold eller finansiering av fjernsyn. Det vi dis­ kuterer i dag, er business. Vi snakker om god business -- for det er det TV 2 er. TV 2 har gjennom konsesjonsvil­ kårene helt unike rettigheter og muligheter innenfor riks­ dekkende reklamefinansiert kringkasting i Norge. De har faktisk monopol på riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn. En slik markedsposisjon er en ønskeposisjon for for­ retningsdrift. TV 2 kan ta langt høyere pris for sin rekla­ meplass enn de andre reklamebaserte fjernsynskanalene, nettopp fordi de er de eneste som er riksdekkende. Det eneste som kreves av mottakerne, er at de har et fjernsyn og antenneforhold som kan ta imot tv­signaler. Folk som har fjernsyn, må betale lisens for å få lov til å ha et fjernsyn i huset. Det er fastslått i forskrifter om fjernsynsmottakere. Det er dette som er årsaken til at de som f.eks. ikke får inn NRK2­sendingene, likevel må be­ tale full lisens. Men det betyr også at selv om lisensen går til NRK, så er det indirekte også en lisens som dekker TV 2­sendingene. TV 2 tjener godt. De tjener meget godt. Derfor er det ikke mer enn rett og rimelig at TV 2 betaler noe tilbake til staten for sine unike markedsandeler og privilegier. Det synet deles av alle partier i Stortinget. Det er bare uenig­ het om hvor mye det er rimelig at TV 2 skal betale for sine rettigheter, og hva de inntektene staten får, skal gå til. SV skiller seg fra de andre partiene når det gjelder hvor mye vi mener at TV 2 kan og skal betale i vederlag for konsesjonen. Alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, er enige om å tilby TV 2 valget mellom enten å betale et engangsvederlag på 500 mill. kr eller å betale et engangs­ beløp på 150 mill. kr i tillegg til et årlig fast vederlag pluss en inntektsavhengig del. Flertallet går inn for Regjeringens forslag om et årlig vederlag på 25 mill. kr pluss en inntektsavhengig del. SV mener at det er riktig og viktig at TV 2 må bud­ sjettere med et vederlag av en viss størrelse, fordi staten med sine rammevilkår begrenser konkurransen til fordel nettopp for TV 2. Regnskapene til TV 2 viser gode resul­ 7. feb. -- Endr. i kringkastingsloven (Vederlag for konsesjon) Trykt 19/3 2002 2002 106 tater -- ja så gode resultater at TV 2 i 2000 betalte 20 kr i utbytte pr. aksje eller 52 mill. kr til aksjonærene. Den modellen som flertallet i komiteen har vedtatt, åpner for at TV 2 slik sett kan slippe unna med å betale kun 25 mill. kr i vederlag pr. år. SV mener at et årlig vederlag på 25 mill. kr er for lavt, og foreslår et vederlag på 100 mill. kr pluss en inntekts­ avhengig del. SV mener at konsesjonsvederlaget i sin helhet skal øremerkes til film og tv­produksjoner og til­ skudd til lokalkringkasting og andre kulturformål. Utsiktene for reklamefinansiert fjernsyn vil med SVs modell kunne gi et løft for tilskudd til disse formålene på samme måte som tippemidlene finansierer idrett, kultur og forskning. Med SVs modell ville kulturbudsjettet fått et løft som ingen kulturminister så langt har klart å plusse på i den årlige budsjettkampen. Flertallet vil dessverre bare litt av det samme. Det er lett å fastslå at auksjonsprinsippet er ubrukelig ved tildeling av konsesjon, selv om det er kommersielle konsesjonssøkere. Det mener stortingsflertallet også. SV vil legge til at auksjonsprinsippet heller ikke må brukes i framtiden ved tildeling av konsesjoner ved riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn eller radio og eventuell utbyg­ ging av bakkenettet. Jeg vil til slutt ta opp SVs forslag i innstillingen. Presidenten: Representanten Magnar Lund Bergo har tatt opp det forslaget han refererte til. Åse Wisløff Nilssen (KrF): Lovforslaget som i dag blir drøftet, har sammenheng med fornyelsen av konse­ sjonene til reklamefinansiert landsdekkende allmenn­ kringkasting. Disse konsesjonene gir rett til å benytte knappe frekvensressurser og har vist seg å være svært verdifulle. Hjemmelen til å kreve inn vederlag for slike konsesjoner må være klar. Kristelig Folkeparti er derfor godt fornøyd med at stortingsflertallet sørger for en slik entydig hjemmel i kringkastingsloven. Som kjent ble konsesjonen for analogt riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn for perioden 2003­2009 i ok­ tober 2001 gitt til TV 2 AS. Selskapet betalte ved tilde­ lingen 150 mill. kr til statskassen. TV 2 er i konsesjonen også forpliktet til å betale 25 mill. kr til Norsk filmfond hvert år i konsesjonsperioden. TV 2 må i tillegg betale en årlig sum til statskassen. Denne summen vil avhenge av inntektene til TV 2. I lovforslaget er det lagt opp til at den nye lovregelen også skal kunne benyttes til å sette vilkår om at det skal betales vederlag for konsesjonen til riksdekkende rekla­ mefinansiert radio. Kristelig Folkeparti legger til grunn at slike vilkår kan tas inn i den nye radiokonsesjonen som skal gjelde fra 2004. Vi er kjent med at departemen­ tet nå forbereder utlysning av radiokonsesjonen, og at de­ partementet ikke har tatt stilling til vederlagsnivå og inn­ krevingsmåte for radiokonsesjonen. Kristelig Folkeparti regner med at det på samme måte som for fjernsynskon­ sesjonen bl.a. vil bli vurdert om det er mest formålstjen­ lig å kreve inn et engangsvederlag for radiokonsesjonen, eller om man bør kreve inn et engangsvederlag og i til­ legg ha vilkår om årlig betaling i konsesjonsperioden. Lokalradio og lokalfjernsyn kan stå i fare for å bli ta­ pere på grunn av den økte mediekonkurransen. Jeg viser bl.a. til at de kommersielle radio­ og TV­kanalene sender svært mye utenlandsk stoff. Det er viktig å sikre et mang­ fold i programtilbudet. Kristelig Folkeparti vil understre­ ke at vi søker virkemidler for å fremme mangfoldet i pro­ gramtilbudet. Det bør etableres en konsesjonsavgift ved ny utlysning av den kommersielle radiokanalen på sam­ me måte som for TV­konsesjon, som kan gå til en støtte­ ordning for lokalmedier. Kristelig Folkeparti mener at det bør etableres en konsesjonsavgift som uavkortet kan gå til et fond for norske musikk­ og dramaproduksjoner, jf. ordninger i Sverige og Finland. Når det gjelder tildelingsmetode, vil Kristelig Folke­ parti ikke støtte auksjonsprinsippet. Vi regner med at statsråden kommer tilbake til Stor­ tinget med spørsmålet om det bør kreves vederlag ved tildeling av konsesjon til riksdekkende digitale kringkas­ tingssendinger i bakkenett. I motsetning til analog kring­ kasting er digital kringkasting noe vi har liten erfaring med her i landet. Hjemmelen bør kunne benyttes til vil­ kår om vederlag også for slike konsesjoner. Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av at en kulturpolitisk tenkning må ligge til grunn for vilkår om programprofil og dekningsgrad når det gjelder kring­ kastingskonsesjonene. I den nye fjernsynskonsesjonen til TV 2 AS ble allmennkringkastingskravene skjerpet i for­ hold til dagens vilkår. Når vi først snakker om konsesjon, vil jeg ta opp de døves tilgang til informasjon og samfunnsdebatt. I de­ sember 2000 ble vi kjent med resultatene i undersøkelsen til Hilde Maria Haualand, som har kartlagt døves bruk av medier, spesielt fjernsyn og aviser. Jeg er enig med for­ skeren når hun beskriver dette som et demokratisk pro­ blem. Fjernsynsselskapene bør ta på alvor at døve har sitt eget språk og legge inn tolking til tegnspråk som en fast prosedyre når man sender debattprogram i fjernsynet. Kristelig Folkeparti mener dette må være ett av konse­ sjonsvilkårene for selskaper som vil drive landsdekkende allmennkringkasting. Vilkårene for den nye konsesjonsperioden for analog riksdekkende radio bør generelt være mer presise enn de som gjelder i dag. Dette må selvsagt gjøres på en måte som ikke krenker viktige prinsipp om redaksjonell selv­ stendighet og ytringsfrihet. Eli Sollied Øveraas (Sp): Senterpartiet støttar i hovud­ sak innstillinga, men vi stiller oss noko spørjande til merknadene frå departementet til vedtaket til kringkas­ tingslova § 2­1 andre ledd. Vi finn det på side 5 øvst i andre spalte i proposisjonen: «Departementet kan fastsette vederlaget på den måte departementet finner hensiktsmessig, bl.a. ved bruk av auksjon.» Dette kan verke noko forvirrande i høve til det vedta­ ket Stortinget fatta ved behandlinga av Budsjett­innst. S. nr. 2 for 2000­2001, om at vederlaget ikkje skal fastset­ Forhandlinger i Odelstinget nr. 8 7. feb. -- Votering i sak nr. 1 O 2001--2002 2002 107 (Øveraas) jast ved auksjon. Eg håpar at statsråden i innlegget sitt, dersom ho skal ha eit innlegg, kan bidra til å oppklare det som eg oppfattar som sjølvmotseiande. Senterpartiet meiner det er viktig å styrkje kulturbud­ sjettet. Det kan i dag nesten synast som om det er like viktig for mennesket at staden der ein bur, har eit godt kulturrykte som eit tilbod om arbeidsplass. Behovet for midlar til lokale og regionale kulturbygg er stort. Den kulturelle skulesekken vart redusert med nesten 30 pst. under budsjettbehandlinga før jul. Frivillige lag og orga­ nisasjonar gjer ein kjempejobb rundt om i det ganske land, for å nemne nokre eksempel. Senterpartiet meiner at heile avgiftsprovenyet ved innføring av konsesjonsvederlag bør tilfalle kultursekto­ ren. Gjennom å gjere Statens medieforvaltning sjølvfi­ nansierande vil ein kunne frigjere midlar som kan kome heile Kultur­Noreg til gode. Det er eit paradoks at ein i Noreg, ifølgje Statistisk sentralbyrå sitt hefte, Kultursta­ tistikk, nyttar ein mindre del av statens totale utgifter til kultur nå enn for ti år sidan. I 1990 utgjorde statens kul­ turutgifter 0,61 pst. av dei totale utgiftene, medan det i 2000 ligg på 0,5 pst. Senterpartiet sitt framlegg vil bidra til eit viktig og riktig steg i rett lei. Eg vil heilt til slutt setje fram Senterpartiet sitt forslag. Presidenten: Representanten Eli Sollied Øveraas har tatt opp det forslaget hun refererte til. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg hadde ei­ gentleg ikkje tenkt å ta ordet i debatten, for dette er ei reint teknisk sak, og det er stor semje om det som er lagt fram i saka. Men når representanten frå Senterpartiet tar fram den eine setninga om auksjon, vil eg minna om at det ikkje var den noverande regjeringa som la fram denne pro­ posisjonen. Det var den førre regjeringa. Eg er heilt imot at vi skal bruka auksjon, så det blir ikkje aktuelt. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 110) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1 og 2. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for­ slag. Det er: -- forslagene nr. 1--3, fra Karin S. Woldseth på vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 4, fra Eirin Faldet på vegne av Arbeider­ partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme lovendrings­ forslag slik at retten til barnetrygd for barn bosatt uten­ for Norge kun skal gjelde barn av norske statsborgere og borgere i EØS­området.» Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendig lovendringsforslag slik at hver av foreldrene kan få ut­ betalt barnetrygd ut fra den prosentandel som deres samvær med barnet tilsier.» Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen ved lovendringsforslag sørge for at så snart vedtak om omsorgsovertakelse er fattet og iverksatt, skal utbetalingen av barnetrygd til den av foreldrene som måtte motta den, stanses inntil barnet er tilbakeført til vedkommende.» Forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven­ streparti og Senterpartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen om en helhetlig gjen­ nomgang av systemet for beregning av økonomisk so­ sialhjelp, herunder en vurdering av hvorvidt barne­ trygd og kontantstøtte skal anses som inntekt i forbin­ delse med beregning av sosialhjelp.» Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorden­ ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om barnetrygd (barnetrygdloven) Kapittel 1. Formålet med barnetrygden § 1 Formål Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter til forsør­ gelse av barn. Barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall, utvidet barnetrygd, jf. § 9, skal bidra til å dekke merutgif­ ter en enslig mor eller far har som følge av at vedkom­ mende bor alene med barnet i en egen husholdning. Kapittel 2. Vilkår for barnetrygd § 2 Hvem som har rett til barnetrygd Foreldre som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4. Annen omsorgsperson eller barneverninstitusjon som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barne­ trygd dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4. Hvis foreldrene ikke bor sammen og skriftlig har av­ talt delt bosted i samsvar med barneloven § 35 a andre ledd, kan hver av foreldrene få rett til 50 prosent barne­ trygd, hvis de fremsetter krav om dette. Et vilkår for rett til barnetrygd er at barnet ikke har inngått ekteskap etter lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap eller registrert partnerskap etter lov 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap. Likestilt er utenlandsk ekte­ skap eller partnerskap som anerkjennes i Norge. § 3 Barnetrygd på Svalbard Loven gjelder for barn som oppholder seg på Svalbard og som er medlem i folketrygden etter folketrygdloven § 2­3. 8 7. feb. -- Votering i sak nr. 1 2002 108 § 4 Bosetting i riket m.m. Et barn anses som bosatt i riket når barnet a) fødes i riket og moren ved fødselen har oppholdt seg eller skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder, b) skal oppholde seg i riket i mer enn 12 måneder, c) fødes under morens utenlandsopphold, dersom mo­ ren er å regne som bosatt i riket eller fyller vilkårene om medlemskap i folketrygden etter § 5, eller d) adopteres etter norsk lov under adoptivforeldrenes utenlandsopphold, og adoptivforeldrene er å regne som bosatt i riket eller fyller vilkårene om medlem­ skap i folketrygden etter § 5. Det er et vilkår for rett til barnetrygd at barnet og den barnet bor fast hos har lovlig opphold i Norge. Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke er ment å vare mer enn 12 måneder, regnes barnet fortsatt som bo­ satt her. Dette gjelder likevel ikke dersom barnet skal oppholde seg i utlandet mer enn seks måneder per år i to eller flere påfølgende år. Barn som har søkt asyl i Norge, eller som er barn av personer som har søkt asyl her, anses tidligst som bosatt i riket fra og med den kalendermåneden det er gjort vedtak om å gi asyl eller oppholdstillatelse i Norge. § 5 Krav om medlemskap i folketrygden for rett til barne­ trygd for personer utenfor Norge Ved utenlandsopphold som fører til at vilkårene i § 4 ikke lenger er oppfylt, gis det likevel rett til barnetrygd når både barnet og den barnet bor fast hos under uten­ landsoppholdet er medlemmer i folketrygden etter folke­ trygdloven § 2­5 eller § 2­8. Hvis barnet bor i utlandet sammen med begge sine foreldre, må barnet og begge foreldrene være medlem­ mer i folketrygden som nevnt i første ledd. Hvis barnet bor i utlandet og ikke fyller vilkårene i § 4, foreligger det ikke rett til barnetrygd, selv om forel­ drene er bosatt i Norge. Departementet kan gi forskrifter om dispensasjon fra reglene i denne paragrafen. § 6 Arbeidstakere i Norge og på kontinentalsokkelen Bestemmelsene i EØS­avtalens vedlegg VI nr. 1 og 2 (Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og Rådsforordning (EØF) nr. 574/72 mv.) får tilsvarende anvendelse på en arbeidstaker mv. som arbeider med leting etter eller ut­ vinning av olje, gass eller andre naturressurser på den norske delen av kontinentalsokkelen, som om vedkom­ mende hadde arbeidet på norsk territorium. § 7 Barn av arbeidstaker ved utenlandsk representasjon eller annen administrativ tjenestegren Det gis ikke barnetrygd for barn som har fast bosted hos arbeidstaker ved utenlandsk representasjon eller an­ nen administrativ tjenestegren her i riket, med mindre vedkommende er norsk statsborger eller fast bosatt her og betaler skatt til Norge av sin arbeidsinntekt. Det gis likevel barnetrygd for barn av ektefelle eller samboer til utsendt arbeidstaker ved utenlandsk repre­ sentasjon eller annen administrativ tjenestegren her i ri­ ket når ektefellen eller samboeren helt eller delvis forsør­ ger barnet og betaler skatt i Norge av sin årlige arbeids­ inntekt som overstiger to ganger folketrygdens grunnbe­ løp. § 8 Unntak ved rettigheter i utenlandske trygdeordninger m.m. Departementet gir forskrifter med nærmere bestem­ melser om unntak fra retten til barnetrygd i tilfeller hvor det foreligger tilfredsstillende dekning fra utlandet. Kapittel 3. Barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall (utvidet barnetrygd) § 9 Vilkår for rett til utvidet barnetrygd Det foreligger rett til utvidet barnetrygd i de tilfeller der barnets foreldre er ugift, skilt eller separert og ikke bor sammen i en felles husholdning. Utvidet barnetrygd kan også gis til gjenlevende ektefelle. Det gis ikke utvi­ det barnetrygd dersom søkeren bor i samme boenhet som den andre av barnets foreldre. Utvidet barnetrygd kan likevel gis i tilfeller der forel­ drene er gift, hvis den som setter fram krav godtgjør at a) samlivet mellom ektefellene har vært hevet i minst 6 måneder (faktisk separasjon), b) den ene ektefellen har vært forsvunnet i minst 6 må­ neder. Tilsvarende gjelder for forsvunnet samboer eller partner, eller c) ektefellene er midlertidig separert ved kjennelse etter ekteskapsloven § 92. Det foreligger ikke rett til utvidet barnetrygd i tilfeller der barnas foreldre vanligvis bor sammen, men der de midlertidig bor atskilt som følge av arbeid, utdannelse e.l. Bestemmelsen i denne paragrafen gjelder tilsvarende for annen omsorgsperson som barnet bor fast hos og som fyller vilkårene i denne paragrafen. Det foreligger ikke rett til utvidet barnetrygd for sær­ kullsbarn dersom stønadsmottakeren a) inngår ekteskap, b) lever i et ekteskapslignende forhold i en felles hus­ holdning uten felles barn og har levd slik i minst 12 av de siste 18 måneder, eller c) har eller får felles barn med en person som han eller hun lever sammen med i et ekteskapslignende for­ hold i en felles husholdning. Kapittel 4. Barnetrygdens størrelse og utbetaling § 10 Barnetrygdens størrelse Barnetrygd gis med de beløp som fastsettes av Stor­ tinget. § 11 Stønadsperiode Barnetrygd gis fra og med kalendermåneden etter at retten til barnetrygd inntrer og tidligst med virkning fra kalendermåneden etter at barnet er født. Barnetrygd gis for opptil tre år før den kalendermåne­ den da kravet ble satt fram, dersom vilkårene for rett til 7. feb. -- Votering i sak nr. 1 2002 109 stønad var oppfylt i denne perioden. Barnetrygden utbe­ tales til og med kalendermåneden før barnet fyller 18 år. Dersom retten til barnetrygd faller bort tidligere, stanses utbetalingen ved utgangen av den kalendermåneden ret­ ten til barnetrygd faller bort. § 12 Utbetaling av barnetrygd Barnetrygden utbetales etterskuddsvis hver måned av trygdekontoret. Barnetrygden utbetales til den som har rett til stønad. I de tilfeller der barnetrygden tilstås auto­ matisk etter reglene i § 14, utbetales barnetrygden til bar­ nets mor hvis ikke foreldrene har gitt trygdekontoret melding om at barnetrygden skal utbetales til barnets far. Hvis foreldrene bor sammen og begge søker om barne­ trygd, utbetales stønaden til moren. Trygdekontoret kan i særlige tilfeller bestemme at barnetrygden skal utbetales til en annen som skal sørge for at den kommer barnet til gode. Dersom vilkårene i § 2 tredje ledd er oppfylt, kan hver av foreldrene få utbetalt barnetrygd med 50 prosent av den stønaden hver av dem utløser rett til. § 13 Tilbakekreving etter feilaktig utbetaling Dersom noen har mottatt barnetrygd etter denne loven i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves til­ bakebetalt. Barnetrygd kan også kreves tilbake når stø­ nadsmottakeren eller noen som har handlet på hans eller hennes vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangel­ fulle opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalin­ gen skyldes feil fra trygdeetatens side og støttemottake­ ren burde ha forstått dette. I andre tilfeller enn nevnt i første ledd kan det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalin­ gen fant sted og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Kravet om tilbakebetaling etter dette leddet er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig. Et beløp som blir krevd tilbake etter første ledd, kan enten dekkes ved trekk i fremtidig barnetrygd eller inn­ drives etter bestemmelsene i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt. Kapittel 5. Saksbehandling m.m. § 14 Krav om barnetrygd Barnetrygd for barn som fødes i Norge ytes automa­ tisk, uten at krav må settes fram. Krav må likevel settes fram på skjema fastsatt av Rikstrygdeverket, dersom a) barnets mor ikke er registrert som bosatt i Norge i henhold til lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregis­ trering, b) barnet er eldre enn seks måneder når rett til barne­ trygd inntrer, selv om barnet tidligere har vært beret­ tiget til barnetrygd fra Norge, c) stønadsmottakeren har krav på barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall, utvidet barne­ trygd, etter § 9, eller d) retten til barnetrygd skal vurderes etter EØS­avtalens regler eller regler i andre trygdeavtaler. Når krav om barnetrygd må settes fram skal kravet i alminnelighet settes fram av den som barnet bor fast sammen med. Når barnet bor sammen med begge forel­ drene, setter en av disse fram kravet. I de tilfeller der begge foreldrene fyller vilkårene for rett til barnetrygd etter § 2 tredje ledd må begge foreldre­ ne fremsette krav om barnetrygd dersom de ønsker delt utbetaling. § 15 Hvem avgjør søknad om barnetrygd. Klage og anke Trygdekontorets vedtak etter barnetrygdloven kan påklages til fylkestrygdekontoret. Et vedtak gjort av fol­ ketrygdkontoret for utenlandssaker kan påklages til Riks­ trygdeverket. Et vedtak i klagesak kan ankes inn for Trygderetten. Fristen for klage og anke er seks uker. Et vedtak etter barnetrygdloven kan ikke bringes inn for de alminnelige domstolene før mulighetene til å klage og anke er nyttet fullt ut. § 16 Saksbehandling Ved behandlingen av saker etter loven her gjelder reg­ lene i forvaltningsloven, likevel slik at reglene i folke­ trygdloven § 20­8, § 21­4, § 21­9, § 21­10 første ledd, § 21­11 og § 21­12 gjelder så langt de passer. Kapittel 6. Plikter for den som krever eller mottar barnetrygd § 17 Stønadsmottakerens opplysningsplikt Den som mottar barnetrygd plikter straks, og senest innen 14 dager, å underrette trygdekontoret om endringer i forhold som kan ha betydning for retten til barnetrygd og størrelsen på denne. Trygdeetaten kan kreve at stønadsmottakeren gir de opplysninger og leverer de erklæringer og attester som er nødvendige for at trygdeetaten skal kunne vurdere om vedkommende fortsatt har rett til barnetrygd. § 18 Uriktige opplysninger m.m. -- følger for barnetrygden Et krav om barnetrygd kan avslås og en løpende stø­ nad kan stanses dersom a) det ikke blir gitt opplysninger som blir krevd, eller det blir gitt uriktige opplysninger eller fortiet opplys­ ninger av betydning, eller b) vedkommende ikke retter seg etter pålegg som er gitt med hjemmel i denne loven. Kapittel 7. Administrative bestemmelser § 19 Administrative organer Barnetrygden administreres sentralt av Rikstrygdever­ ket, regionalt av fylkestrygdekontorene og lokalt av tryg­ dekontorene. 7. feb. -- Votering i sak nr. 2 2002 110 Kapittel 8. Finansiering m.m. § 20 Finansiering Trygdeetatens utgifter til utbetaling av barnetrygd og til administrasjon av barnetrygden dekkes av statskassen. § 21 Hvem som disponerer tilskuddet på vegne av staten Staten stiller forskuddsvis og senest på betalingstids­ punktet de nødvendige midler til dekning av trygdens ut­ gifter til rådighet for Rikstrygdeverket. Trygdeetaten skal holde barnetrygdens midler regn­ skapsmessig adskilt fra andre midler som den har til rå­ dighet. Kapittel 9. Forskjellige bestemmelser § 22 Avtaler med andre land Kongen kan inngå gjensidige avtaler med andre land om rettigheter og plikter etter denne loven. Herunder kan det gjøres unntak fra lovens bestemmelser. § 23 Straff for å gi uriktige opplysninger og for ikke å gi nødvendige opplysninger Den som mot bedre vitende gir uriktige opplysnin­ ger, eller holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven, kan i tillegg til de sanksjoner som følger av § 13 og § 18, straffes med bøter hvis forholdet ikke går inn under strengere straffebud. Rikstrygdeverket eller den det gir fullmakt begjærer påtale. § 24 Forskrifter Departementet kan gi forskrifter om gjennomføringen av denne loven. Kapittel 10. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. § 25 Ikrafttredelse Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme dato blir lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barne­ trygd opphevet. § 26 Overgangsbestemmelser For den som har satt fram krav og fyller vilkårene for barnetrygd etter lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barne­ trygd før denne loven trer i kraft, gjelder følgende over­ gangsbestemmelser: 1. Foreldre som ved lovens ikrafttredelse ikke lever sammen, men deler den daglige omsorgen for barn og mottar eller har rett til delt utbetaling av barne­ trygd, vil kunne fortsette med denne ordningen inntil det blir fremsatt krav om endring av den delte utbeta­ lingen. 2. Den som ved lovens ikrafttredelse mottar eller har rett til barnetrygd under utenlandsopphold etter reglene i forskrifter om fravikelse av vilkåret i lov om barnetrygd av 24. oktober 1946 § 1 første ledd om at barnet skal være bosatt i riket, kan motta stønaden inntil saken tas opp til revisjon. 3. Barnetrygdmidler for fosterbarn og barn i institusjon, som ved lovens ikrafttredelse er oppspart etter reglene i forskrifter om hvem som skal ha retten til barnetrygd for barn som ikke blir oppfostret hos sine foreldre eller adoptivforeldre, overføres til barnet dersom barnet er 18 år, eller til barnets verge. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for­ slag. Det er: -- forslagene nr. 1 og 2, fra Ulf Erik Knudsen på vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 3, fra Magnar Lund Bergo på vegne av So­ sialistisk Venstreparti -- forslag nr. 4, fra Eli Sollied Øveraas på vegne av Senterpartiet Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at vederlag for konsesjon for riksdekkende reklamefinansiert kringkasting i sin helhet skal tilfalle statskassen. Be­ vilgninger til norsk film­ og fjernsynsproduksjon fore­ tas ut fra ordinære budsjettprioriteringer i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjett.» Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen før neste konsesjons­ runde legge frem sak for Stortinget ved regulering av beløp for vederlag for konsesjon til riksdekkende kringkasting.» Forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder: «Stortinget ber Regjeringen øremerke det samlede konsesjonsvederlaget til media­ og kulturformål.» Forslag nr. 4, fra Senterpartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen øremerke det foreslåtte engangsbeløpet og den inntektsavhengige delen av konsesjonsavgiften til drift av Statens Medieforvalt­ ning og tilskudd til lokalkringkasting. De midler som frigjøres ved at Statens Medieforvaltning blir gjort selvfinansierende tilfaller kulturbudsjettet.» Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorden­ ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. 7. feb. -- Referat 2002 111 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endring i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kring­ kasting. (Vederlag for konsesjon) I I lov av 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting gjøres følgende endringer: § 2­1 annet ledd skal lyde: Departementet gir konsesjon til drift av kringkasting og lokalkringkasting. Det kan settes vilkår for konsesjon, herunder at det for konsesjon til drift av riksdekkende re­ klamefinansiert kringkasting skal betales vederlag. Kon­ gen kan gi forskrifter om konsesjonstildelingen og om konsesjonsvilkår, herunder om bruk og bortfall av konse­ sjon, om konsesjonsområder og eierskapsbegrensninger og om fastsetting og innkreving av vederlag som nevnt i annet punktum. Kongen kan i forskrift gi regler for når en kringkaster skal følge norske kringkastingsregler. Kon­ gen kan også gi forskrifter for å oppfylle Norges interna­ sjonale forpliktelser. II Denne lov trer i kraft fra det tidspunkt Kongen be­ stemmer. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. S a k n r . 3 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 13.50.