Forhandlinger i Odelstinget nr. 6
Em. 13. des. -- Endr. i aksjelovgivningen m.m.
O 2001--2002
2001 81
Møte torsdag den 13. desember kl. 20.55
President: G e i r ­ K e t i l H a n s e n
D a g s o r d e n (nr. 8):
1. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
aksjelovgivningen m.m.
(Innst. O. nr. 16 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 7 (2001­
2002))
2. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endringer i markedsføringsloven
(Innst. O. nr. 17 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 14 (2001­
2002), jf. Ot.prp. nr. 91 (2000­2001))
3. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om tilbaketrekking av Ot.prp. nr. 15 (2001­
2002) om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100
om barneverntjenester
(Innst. O. nr. 13 (2001­2002), jf. Ot.meld. nr. 3
(2001­2002))
4. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endringer i lov 28. august 1992
nr. 103 om pengespill mv.
(Innst. O. nr. 18 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 2 (2001­
2002))
5. Referat
S a k n r . 1
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
aksjelovgivningen m.m. (Innst. O. nr. 16 (2001­2002), jf.
Ot.prp. nr. 7 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 40 minutter,
og at taletiden blir fordelt med fem minutter på hver grup­
pe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Carsten Dybevig (H) (ordfører for saken): De forsla­
gene vi skal behandle i dag, er nærmest et lite oppsam­
lingsheat av mindre endringer i flere lover som vedrører
næringslivet.
Det foreslås endringer i reglene for åpningsbalanse
ved stiftelse av selskaper og ved omdanning fra aksjesel­
skap til allmennaksjeselskap. Endringen innebærer en
forenkling for næringslivet i forhold til de bestemmelse­
ne som har vært gjeldende så langt -- samtidig som den
nye bestemmelsen fanger opp en praksis som allerede
har vært fulgt en tid.
Endringen av egenkapitalkravet ved kapitalnedsettel­
se er en presisering av lovbestemmelsen, slik at det ikke
skal oppstå misforståelser.
Disse endringene burde være uproblematiske for alle.
Også endringen i kravet til revisjon av mellombalan­
ser ved fusjon innebærer en forenkling for næringslivet.
Fra krav om full revisjon går vi nå over til å kreve be­
grenset revisjon. Kravene til dokumentasjon ved slike fu­
sjoner er uansett omfattende -- og det bør de selvsagt væ­
re, slik at alle får den informasjonen som de har krav på.
Den endringen som her er foreslått, vil ikke innebære
noen endring i kravene til informasjon, kun en noe enkle­
re og mer effektiv kontroll av det som fremlegges.
Forslaget om en hjemmel i forsikringsavtaleloven for
å kunne fastsette forskrifter om taksering ved skadeopp­
gjør i forsikring har sitt utgangspunkt i Stortinget. I 1996
bad et flertall her i salen om å få vurdert en uavhengig
klagenemnd. Regjeringen har konkludert med ikke å an­
befale en slik nemnd, men altså i stedet åpne for forskrif­
ter. Dette slutter komiteen seg til, i likhet med høringsin­
stansene.
Den siste endringen som nå foreslås, innebærer en til­
pasning til EØS­regelverket. Her finner komiteen grunn
til å understreke behovet for at norsk lovverk raskt tilpas­
ses EØS­regelverket når det avdekkes uoverensstemmel­
ser. Dette er et selvstendig poeng, som ikke minst vedrø­
rer norsk næringslivs betingelser og muligheter til å kun­
ne forholde seg til et klart og forutsigbart regelverk.
Selvsagt skal normal saksbehandling følges, og vi skal ta
oss tid til å kvalitetssikre det vi gjør. Men med den forut­
setningen i bunnen er det viktig at vi sørger for å holde
tempoet oppe og unngår unødvendige forsinkelser og ut­
settelser.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg er tilfreds med at
en enstemmig komite har sluttet seg til samtlige av for­
slagene i proposisjonen. Endringene er i stor grad av tek­
nisk art og kan ikke anses som kontroversielle. Det har
også høringen av forslagene vist.
Endringene av aksjeloven og allmennaksjeloven inne­
bærer at det vil bli enklere å gjennomføre stiftelse, fu­
sjon, fisjon og omdanning fra aksjeselskap til allmennak­
sjeselskap. Et par av forslagene gjelder også rettsavkla­
ringer som har vært etterlyst. Alle disse endringene må
ses som positive for næringslivet.
Endringen av allmennaksjeloven § 14­10 gjør at loven
bringes i samsvar med EUs sjette selskapsdirektiv. End­
ringen får nok ikke så stor praktisk betydning, siden be­
stemmelsene regulerer situasjoner som sjelden oppstår.
At norsk regelverk tilfredsstiller våre forpliktelser etter
EØS­avtalen, er imidlertid i seg selv viktig.
Jeg er glad for at komiteen slutter seg til forslaget i
proposisjonen som gjelder taksering av tingskader i for­
sikring. Vi er vel alle enige om viktigheten av at forbru­
kerne får et korrekt forsikringsoppgjør, og at det ikke
skal være for kostbart eller byrdefullt på andre måter å få
overprøvd forsikringsselskapets taksering av en skade.
Komiteen er enig i departementets konklusjon om at det
ikke er hensiktsmessig å opprette en egen klagenemnd
for taksering av tingskader. Blant annet fordi det vil være
vanskelig -- eller kanskje til og med umulig -- å basere
seg på skriftlig saksbehandling når man skal taksere en
tingskade, mener jeg at dette er en riktig vurdering. Jeg
viser her til at også Forbrukerrådet gav uttrykk for dette
under høringen.
6

Em. 13. des. -- Tilbaketrekking av Ot.prp. nr. 15 (2001--2002) om endr. i barnevernsloven 2001
82
Jeg er opptatt av forbrukernes stilling i forbindelse
med forsikringsoppgjør, og mener at det kan være
grunn til å styrke forbrukervernet i forhold til selskape­
ne på dette området. Det beste vil etter mitt syn være
om forsikringsnæringen i samarbeid med forbruker­
myndighetene på frivillig grunnlag kan finne fram til
løsninger som ivaretar hensynet til forbrukerne på en ri­
melig måte. Ved at det nå vedtas en forskriftshjemmel i
forsikringsavtaleloven, gis vi imidlertid mulighet til å
innføre tvingende regler om takseringsspørsmål dersom
forsikringsnæringen ikke selv tar et ansvar for dette.
Jeg vil følge utviklingen og vil sørge for å gjøre bruk av
forskriftshjemmelen i samsvar med intensjonene hvis
det er påkrevd.
Harald Espelund (FrP): Odelstingsproposisjonen og
innstillingen gjelder endringer i aksjelovgivningen m.m.,
og justisministeren sa -- korrekt -- at dette var noe komi­
teen var enig i. Fremskrittspartiets del av komiteen hadde
sine merknader, og det er de jeg har tenkt å kommentere
litt. Spesielt i dette som kalles «m.m.», ligger det noen
momenter som jeg har lyst til å ta fram.
Fremskrittspartiet slutter seg også til endringer av for­
sikringsavtaleloven § 8­2, der Regjeringen får en for­
skriftshjemmel. Det er positivt at en vil følge med i forsik­
ringsselskapenes praksis når det gjelder saksbehandlin­
gen og fordeling av kostnadene i forbindelse med takse­
ring o.l. Det var egentlig det jeg oppfattet at
justisministeren sa i sitt innlegg.
Vi har merket oss at Finansnæringens Hovedorganisa­
sjon også har anmodet sine medlemmer om å dekke ut­
giftene der selskapet krever skjønn -- en oppfordring som
selskapene ser ut til å følge. Det er et godt bidrag, selv
om oppfordringen først kom etter at arbeidet med å vur­
dere egen klagenemnd kom i gang.
Når det gjelder saksbehandling og taksering, kan be­
hovet for å kreve dette også komme fra den skadelidte
forbruker. Reglene vil da være at hver av partene bærer
sine kostnader. Dette kan bety at enkelte vegrer seg for å
kreve skjønn, av frykt for de kostnader dette kan medfø­
re. Antakeligvis kan en da havne i en situasjon der enkel­
te går glipp av en økt forsikringserstatning. På denne
bakgrunn ønsker Fremskrittspartiet at Regjeringen også
følger utviklingen i det tilfelle forbrukerne krever skjønn.
Det vil være viktig å se om enkelte taper sine rettigheter
grunnet regelen om fordeling av kostnadene. Like inter­
essant vil det være å følge med på hvordan selskapene
forholder seg i saker der forbrukerne krever skjønn, og
resultatet blir en ikke uvesentlig endring av forsikrings­
oppgjøret i forbrukernes favør. Jeg regner med at justis­
ministeren og hans departement er like interessert i å føl­
ge opp også denne delen i prosessen.
Så må jeg si at siden jeg har sittet her i salen og fulgt
med i debatten, har jeg også lyst til å vise til punkt 1.4 i
innstillingen. Tidligere i dag hadde man jo oppe i Stortin­
get dette med aksjeloven og hvilken betydning den
egentlig hadde, og her står det i punktet «Økonomiske og
administrative konsekvenser»:
«Endringene av aksjeloven og allmennaksjeloven,
antas å ha positive økonomiske og administrative kon­
sekvenser».
Kanskje det gjelder også i andre sammenhenger.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 85)
S a k n r . 2
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endringer i markedsføringsloven
(Innst. O. nr. 17 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 14 (2001­
2002), jf. Ot.prp. nr. 91 (2000­2001))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 86)
S a k n r . 3
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om tilbaketrekking av Ot.prp. nr. 15 (2001­2002)
om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barne­
verntjenester (Innst. O. nr. 13 (2001­2002), jf. Ot.meld.
nr. 3 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir
fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter,
Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti
10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet
5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Trond Giske (A): Arbeiderpartiet mener det er synd
at Regjeringen har trukket odelstingsproposisjonen om
barnevernsinstitusjoner som ble fremmet av Stoltenberg­
regjeringen.
Barn som plasseres i barnevernsinstitusjon, er ofte i
en spesielt utsatt og sårbar situasjon. Derfor må vi raskest
mulig sikre at det ikke benyttes institusjoner som ikke på
en tilfredsstillende måte kan ivareta disse vanskelige
oppgavene, og som ikke har en forsvarlig standard faglig
og materielt. Det var bakgrunnen for at Stoltenberg­re­
gjeringen i juni oversendte et lovforslag til Stortinget om
å innføre klare kvalitetskrav til alle barnevernsinstitusjo­
ner. Forslaget skulle gjelde for både offentlige institusjo­
ner og institusjoner som eies og drives av private aktører.
Forslaget innebar at det skulle innføres en særskilt
godkjenningsordning for rent private institusjoner. Før
forslaget ble fremmet for Stortinget, hadde 64 hørings­

Em. 13. des. -- Tilbaketrekking av Ot.prp. nr. 15 (2001--2002) om endr. i barnevernsloven
2001 83
instanser avgitt uttalelse, og forslagene fikk generelt stor
tilslutning blant høringsinstansene.
Årsaken til at barn og unge i kortere eller lengre perio­
der må bo i barnevernsinstitusjon, kan være sviktende
omsorg i hjemmet og/eller at barnet har utviklet atferds­
problemer. Mange av barna har derfor behov for både
omsorg og behandling, og det er av stor betydning for de­
res framtidige utvikling at de institusjonene som benyt­
tes, er i stand til å ivareta det enkelte barns særskilte be­
hov. Hovedtyngden av dagens barnevernsinstitusjoner,
ca. 60 pst., eies og drives fremdeles av det offentlige. Pri­
vate organisasjoner eller stiftelser eier de resterende
40 pst. Det omfatter både ideelle og humanitære organi­
sasjoner og kommersielle private aktører.
Kvaliteten på barnevernsinstitusjonene i landet er va­
rierende både når det gjelder de offentlige og de private
institusjonene. De siste årene har det vært gjort mye fra
det offentliges side for å luke bort de dårligste tilbudene,
men selv om de fleste barnevernsinstitusjonene nå repre­
senterer gode og trygge omsorgsbaser for de barna og
ungdommene som bor der, er det like fullt en kjensgjer­
ning at det fortsatt fins unntak. Derfor ønsker Arbeider­
partiet at det innføres klare kvalitetskrav til alle barne­
vernsinstitusjoner. Slike kvalitetskrav må bl.a. inneholde
bestemmelser om faglige krav til institusjonsvirksomhe­
ten, krav til bemanning og til de ansattes kompetanse.
Det vil videre bli stilt visse minimumskrav til materielle
forhold, som f.eks. at institusjonenes bygninger og utstyr
er tilpasset barns alder og behov. Etter forslaget ville in­
stitusjoner som ikke oppfyller kvalitetskravene, ikke len­
ger bli benyttet.
Som nevnt er det også foreslått en særskilt godkjen­
ningsordning for de rent private barnevernsinstitusjone­
ne. For å kunne bli godkjent må en privat institusjon dri­
ves i samsvar med barnevernsloven og lovens forskrifter,
og den må oppfylle de fastsatte kvalitetskravene. Institu­
sjonen må ellers drives på en forsvarlig måte. Det er også
foreslått at det i forbindelse med godkjenningen kan tas
hensyn til behovet for den aktuelle institusjonen i fylket.
I dag har enkelte fylker en overbelastning når det gjelder
institusjonsetableringer, mens andre fylker har få institu­
sjonsplasser i forhold til behovet i eget fylke.
Arbeiderpartiet mener at det er viktig å sikre en rime­
lig fordeling av institusjoner i landet, slik at flest mulig
barn og unge får tilbud om institusjonsplass i eget hjem­
fylke, med mindre det av hensyn til barnet selv er behov
for avstand. Forslaget innebærer at det i forbindelse med
godkjenningen skal kunne tas hensyn til at behovet for
institusjoner i fylket vil kunne bidra til en bedre institu­
sjonsfordeling mellom fylkene.
Kvalitetskrav og godkjenningsordningen er ett av fle­
re virkemidler som skal bidra til at kvaliteten ved barne­
vernsinstitusjonene blir god nok. En godkjenningsord­
ning er en forhåndsklarering av en institusjon, men den
vil ikke kunne fastslå institusjonens kvalitet en gang for
alle. Det vil derfor også etter at godkjenningsordningen
eventuelt hadde trådt i kraft, vært nødvendig å føre et ak­
tivt tilsyn med institusjonene. I lovforslaget oppretthol­
des derfor de gjeldende bestemmelsene om tilsyn med
institusjonene. Etter disse bestemmelsene skal fylkes­
mannen føre tilsyn med både offentlige og private insti­
tusjoner. Fylkesmannen skal påse at institusjonene drives
i samsvar med regelverket. Det innebærer, dersom for­
slaget hadde blitt vedtatt av Stortinget, at fylkesmannen
ville hatt ansvar for å føre tilsyn med at institusjonene
oppfyller de til enhver tid gjeldende kvalitetskrav. Som
ledd i tilsynsansvaret har fylkesmannen, dersom han fin­
ner at driften er uforsvarlig, hjemmel til å pålegge institu­
sjonene å rette slike forhold ved institusjonen, og til å
nedlegge driften.
Jeg tror at fastsatte kvalitetskrav og godkjenningsord­
ningen vil gjøre tilsynsoppgaven enklere. Ikke minst vil
fylkesmennene med dette få klarere kriterier for å sjalte
ut institusjoner som ikke møter spesifikke krav, eller som
drives uforsvarlig, på bekostning av både rettssikkerhet,
omsorgsnivå og utviklingsmuligheter for de barn og
unge som er plassert i institusjonene.
De barna som havner i barnevernsinstitusjoner, har
ofte vært gjennom mye vondt. Derfor er det viktig at vi
sørger for at de får et best mulig tilbud, og at de får den
tryggheten som de kanskje aldri har opplevd. Den god­
kjenningsordningen vi foreslo, var nettopp rettet inn mot
å sikre den tryggheten. Det haster med å sørge for at alle
barnevernsinstitusjonene har den kvaliteten som kreves.
Derfor hadde det vært viktig at vi hadde behandlet dette
lovforslaget nå, og derfor er det synd at Regjeringen har
trukket det, for det betyr at det vil ta enda lengre tid før
disse barna skal være helt sikre på å få den tryggheten
som de så inderlig trenger og har fortjent.
Karin S. Woldseth (FrP): Vi har ikke tenkt å ta den­
ne debatten nå, fordi vi har stor respekt for at denne sa­
ken ønskes trukket. Endringene gjelder i stor utstrekning
private barnevernsinstitusjoner, hvem som skal være
godkjenningsinstans for disse, og hvilke kriterier de skal
godkjennes etter. Når Regjeringen velger å trekke propo­
sisjonen, er vel ikke dette så rart, tatt i betraktning at sa­
ken først kom som et endringsforslag fra arbeiderpartire­
gjeringen.
At vi trenger en endring av barnevernstjenesteloven,
kan vel ikke være diskutabelt, og kanskje burde Regje­
ringen ta en skikkelig gjennomgang av hele loven om
barnevernstjenester, for det er åpenbart at det kan være
noen mangler ved denne loven.
Giske sa mye fornuftig, men som sagt velger vi å ta
denne debatten når vi har et forslag om lovendring som
sak. Vi håper at saken kommer raskt tilbake til Stortin­
get, slik at den kan være ferdigbehandlet i vårsesjonen.
May Hansen (SV): Det å plassere et barn eller en
ungdom på en barnevernsinstitusjon etter tvangsvedtak
er et av de mest omfattende ansvar et samfunn kan påta
seg overfor enkeltmennesker. Det ligger alvorlige ting til
grunn før slike vedtak fattes. Uansett er det slik at det of­
fentlige med barneloven i hånd tar over ansvaret og om­
sorgen for barnet eller ungdommen når det blir fattet et
slikt tvangsvedtak.

Em. 13. des. -- Tilbaketrekking av Ot.prp. nr. 15 (2001--2002) om endr. i barnevernsloven 2001
84
Det kan ikke understrekes nok at det offentlige må
være helt sikker på at man kan gi barnet eller ungdom­
men et tilbud som er tilpasset det enkelte barnet, og
ikke minst at barnevernsinstitusjonen har visse standar­
der, og at personalet har kvalifikasjoner og kan gi om­
sorg og andre tilbud som barnet eller ungdommen tren­
ger. Det offentlige har ikke hatt kapasitet og har heller
ikke prioritert å bygge ut det offentlige tiltaksapparatet
slik at det dekker behovet for barnevernsinstitusjoner.
Mange institusjoner drives derfor i privat regi. Dessver­
re er det ikke slik at det konsekvent inngås avtaler
mellom fylkeskommunen og institusjonene, og vi vet at
det bor barn og unge i private institusjoner som bl.a.
ikke får den skolegangen de har krav på. Vi har altfor
mange enkelteksempler på at barn og unge er plassert i
hjem eller på institusjon uten at det offentlige har vur­
dert plasseringen godt nok. Derfor er det ikke til å for­
stå at Regjeringen velger å trekke tilbake Ot.prp. nr. 15
for 2001­2002 fra Stoltenberg­regjeringen, hvor man
foreslår en godkjenningsordning for institusjonene. Det
kan i beste fall karakteriseres som vikarierende argu­
menter når Bondevik II­regjeringen bruker argumentet
at departementet utreder en ny organisering av fylkes­
kommunens oppgaver.
Det haster med en slik godkjenningsordning. Vi kan
ikke akseptere at ett eneste barn eller én eneste ungdom
plasseres feil, enten på grunn av mangel på kvalifisert
personale, at det ikke finnes tilstrekkelig skoletilbud
eller andre mangler. Vi kan i verste fall gjøre større ska­
de enn problemet var i utgangspunktet for dem det her
gjelder.
Jeg håper at Regjeringa kan revurdere sin holdning og
gå inn i en godkjenningsordning for institusjonene. Der­
som en slik godkjenningsordning fører til at enkelte bar­
nevernsinstitusjoner blir nedlagt, kan det i noen tilfeller
være meget bra. Men Regjeringa kan ikke bruke sin
skepsis mot en godkjenningsordning for barnevernsinsti­
tusjoner for å sikre at alle institusjonene skal fortsette
uansett. Sosialistisk Venstreparti ønsker seg også et
mangfold av ulike former for plassering av barn, men vi
mener at det må settes klare kvalitetskrav.
Jeg vil poengtere at Sosialistisk Venstreparti vil fort­
sette å være vaktbikkje for de barn og unge som plasseres
på barnevernsinstitusjoner. Vi gir oss ikke før vi er sikre
på at hver og en får et tilstrekkelig godt omsorgstilbud og
et skoletilbud.
Avslutningsvis vil jeg gjøre Stortinget ekstra opp­
merksom på den prekære situasjonen fylkesmennene er i.
Etter lovendringen i 1993 ble fylkesmennene pålagt å
føre tilsyn med institusjonene. Det skjer nå daglig brudd
på regelverket rundt omkring hos fylkesmennene. Det er
et sterkt misforhold mellom de lovpålagte tilsynsbesøk
og det at fylkesmannen daglig må kutte ut å gjennomføre
disse besøkene grunnet manglende økonomi og mangel
på tilførte ressurser.
Dette misforholdet setter rettssikkerheten i fare for de
aller svakeste gruppene i samfunnet. Vi tar Regjeringas
tilbaketrekking av Ot.prp. nr. 15 til etterretning, med den
klare forutsetning at det utredningsarbeidet som departe­
mentet nå gjør i forhold til fylkesmennenes rolle som
godkjenningsmyndighet, har førsteprioritet.
Eli Sollied Øveraas (Sp): Først vil eg understreke at
etter Senterpartiet sitt syn må det ved regjeringsskifte
vere opp til den påtroppande regjeringa å velje om ein vil
trekkje saker som er framlagde av avtroppande regjering.
Senterpartiet tar derfor dette til etterretning.
Når det gjeld sjølve innhaldet i Ot.prp. nr. 15, har
Senterpartiet tidlegare vore i mindretal med tanke på det
vi kan kalle kvalitetssikring og godkjenning av alle typar
barnevernsinstitusjonar. Vi har forslag som vi har fått
nedstemt i Stortinget. Det synet som vi har hatt tidlegare,
har vi framleis, og det som kom frå regjeringa Stolten­
berg når det gjeld innhaldet, var positivt og gledeleg.
Barn som har behov for eit opphald i ein barnevernsinsti­
tusjon, har krav på at kvalitetsstempelet er i orden. Der­
for vil eg understreke at det er viktig at denne saka får
svært høg prioritet i departementet, at den kjem raskt til­
bake til Stortinget, og der nettopp kvalitetssikring bør
vere eit nøkkelord.
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg mener også, i likhet med
dem som har hatt ordet til nå, at det er helt nødvendig at
det settes inn tiltak for å styrke kvaliteten i barnevernsin­
stitusjonene -- dette fordi kvaliteten på institusjonstilbu­
dene er sterkt varierende. Selv om mange barnevernsin­
stitusjoner skal representere gode og trygge omsorgstil­
bud for barn og unge, er det en kjensgjerning at noen kan
og bør bli mye bedre. Barn som av ulike grunner har be­
hov for å bo i en barnevernsinstitusjon i en kortere eller
lengre periode i oppveksten, har alle behov for -- og krav
på -- et kvalitativt godt institusjonstilbud. Jeg mener der­
for det er nødvendig å stille klare kvalitetskrav til barne­
vernsinstitusjonene, og at det bør innføres en særskilt
godkjenningsordning for private institusjoner, slik det
ble foreslått i Ot.prp. nr. 15 for 2001­2002 fra Stolten­
berg­regjeringen.
Grunnen til at denne proposisjonen nå trekkes tilbake,
er at departementet for tiden utreder en eventuell ny or­
ganisering av fylkeskommunenes oppgaver på barne­
vernsområdet. Dette arbeidet er en oppfølging av
St.meld. nr. 31 for 2000­2001 om oppgavefordeling
mellom kommune, fylke og stat og Stortingets behand­
ling av denne. Jeg viser til Innst. S. nr. 307 for 2000­
2001. Utredningen om fremtidig organisering av fylkes­
kommunenes oppgaver på barnevernsområdet ble igang­
satt under forrige regjering og har blitt videreført under
den sittende. Arbeidet er i gang, og det vil bli tatt stilling
til den fremtidige organiseringen og oppgavefordelingen
så raskt som mulig.
I Ot.prp. nr. 15 som ble fremmet for Stortinget av re­
gjeringen Stoltenberg, er fylkeskommunen foreslått som
godkjenningsmyndighet for private institusjoner. I den
pågående utredningen om oppgavefordeling vil organise­
ring av fylkeskommunens oppgaver på barnevernsområ­
det vurderes. I den forbindelse kan spørsmålet om god­
kjenningsmyndighet måtte vurderes på nytt. Jeg mener
derfor spørsmålet om fremtidig organisering og oppga­

Em. 13. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 85
vefordeling må avklares før det vedtas lovendringer som
gjelder godkjenningsordningen.
Et forslag om hjemmel for departementet til å stille
kvalitetskrav til alle barnevernsinstitusjoner, samt forslag
om en godkjenningsordning for private institusjoner, vil
bli fremmet for Stortinget på nytt når Regjeringen har tatt
stilling til omorganiseringsspørsmålet. Dersom det blir
besluttet å legge fram et forslag for Stortinget som inne­
bærer en ny organisering, vil forslaget om kvalitetskrav
og godkjenningsordning, herunder godkjenningsmyndig­
het, tas inn i dette forslaget, slik at Stortinget kan se disse
spørsmålene i sammenheng. Hvis det besluttes å opprett­
holde dagens organisering, vil forslaget til godkjennings­
ordning og kvalitetskrav fremmes for Stortinget umid­
delbart etter at denne avklaringen er gjort.
Den pågående utredningen innebærer noe forsinkelse
når det gjelder innføring av kvalitetskrav og godkjen­
ningsordning. Så vidt jeg kan se, hadde en slik utsettelse
kanskje også vært nødvendig dersom regjeringen Stol­
tenberg hadde blitt sittende. Jeg antar at det også for den
forrige regjeringen hadde vært behov for å se disse spørs­
målene i sammenheng. Jeg skal imidlertid gjøre hva jeg
kan for at forsinkelsen ikke blir lengre enn helt nødven­
dig. Spørsmålet om fremtidig organisering har høy prio­
ritet i departementet, og jeg skal komme tilbake til Stor­
tinget med en avklaring så raskt som overhodet mulig.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 87)
S a k n r . 4
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endringer i lov 28. august 1992 nr. 103
om pengespill mv. (Innst. O. nr. 18 (2001­2002), jf.
Ot.prp. nr. 2 (2001­2002))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 87)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1--4.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringar i aksjelovgivinga m.m.
I
I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvalt­
ningssaker (forvaltningsloven) skal § 18 fjerde ledd lyde:
Annet ledd gjelder ikke saksframlegg med vedlegg
som blir gitt til et kommunalt eller fylkeskommunalt fol­
kevalgt organ.
II
I lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer
skal § 21 nr. 3 tredje punktum lyde:
Nr. 2 tredje punktum gjelder tilsvarende.
III
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dek­
ningsrett (dekningsloven) skal § 1­3 andre ledd nytt and­
re punktum lyde:
Fristdagen ved avvikling etter konkurslovens og dek­
ningslovens regler av aksjeselskaper i medhold av aksje­
loven § 16­14, jf. § 16­18, og av allmennaksjeselskaper
etter allmennaksjeloven § 16­14, jf. § 16­18, er dagen da
skifteretten traff kjennelse om å overta ansvaret for av­
viklingen.
IV
I lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler vert
det gjort følgjande endringar:
I § 8­2 skal paragrafoverskrifta lyde:
§ 8­2 (fastsetting og utbetaling av erstatning)
§ 8­2 nytt tredje ledd skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi regler om saksbehandlingen
og kostnadsfordelingen ved taksering av skade i forbin­
delse med skadeoppgjør.
V
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjelo­
ven) vert det gjort følgjande endringar:
§ 1­4 første ledd skal lyde:
(1) Følgende regler om morselskap gjelder også når
morselskapet er allmennaksjeselskap: § 3­9, § 6­5,
§ 6­16 første ledd, § 8­5, §§ 8­7 til 8­10 og § 9­8.
§ 1­4 andre ledd første punktum skal lyde:
Følgende regler om datterselskap gjelder også for dat­
terselskap med utenlandsk morselskap: § 4­26, § 6­16
første ledd, § 8­7 første og annet ledd, §§ 8­8 til 8­10,
§ 9­1 første ledd og § 9­8.
§ 1­4 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Reglene i §§ 4­26 og 6­16 gjelder ikke for utenlandsk
datterselskap.
§ 2­8 andre ledd nye fjerde og femte punktum skal lyde:
Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om kra­
vet til åpningsbalanse. I forskriften kan det gjøres unntak
fra reglene i første til tredje punktum.
§ 12­2 andre ledd første punktum skal lyde:
Beslutning som nevnt i § 12­1 første ledd nr 2 eller 3
kan ikke gjelde større beløp enn at det etter nedsettingen
er full dekning for den gjenværende aksjekapitalen og
selskapets bundne egenkapital etter § 8­1 første ledd.

Em. 13. des. -- Votering i sak nr. 2 2001
86
§ 14­10 nytt andre punktum skal lyde:
§ 13­22 gjelder likevel slik at hvis det er flere overtak­
ende selskaper som deltar i fisjonen, er et overtakende
selskap ikke ansvarlig for forpliktelser som er pådratt av
andre overtakende selskaper.
§ 15­1 andre ledd andre punktum skal lyde:
Allmennaksjelovens regler om redegjørelse i § 2­6 og
åpningsbalanse i § 2­8 gjelder tilsvarende, likevel slik at
åpningsbalansen med revisors erklæring tidligst skal
være datert åtte uker før generalforsamlingens beslut­
ning.
VI
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper
(allmennaksjeloven) vert det gjort følgjande endringar:
§ 1­4 første ledd skal lyde:
(1) Følgende regler om morselskap gjelder også når
morselskapet er aksjeselskap: § 3­9, § 6­5, § 6­16 første
ledd, § 6­35 femte ledd, § 8­5, §§ 8­7 til 8­10 og § 9­8.
§ 1­4 andre ledd første punktum skal lyde:
Følgende regler om datterselskap gjelder også for dat­
terselskap med utenlandsk morselskap: § 4­25, § 6­16
første ledd, § 8­7 første og annet ledd, §§ 8­8 til 8­10,
§ 9­1 første ledd og § 9­8.
§ 1­4 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Reglene i §§ 4­25 og 6­16 gjelder ikke for utenlandsk
datterselskap.
§ 2­8 andre ledd nye fjerde og femte punktum skal lyde:
Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om kra­
vet til åpningsbalanse. I forskriften kan det gjøres unntak
fra reglene i første til tredje punktum.
§ 12­2 andre ledd første punktum skal lyde:
Beslutning som nevnt i § 12­1 første ledd nr 2 eller 3,
kan ikke gjelde større beløp enn at det etter nedsettingen
er full dekning for den gjenværende aksjekapitalen og
selskapets bundne egenkapital etter § 8­1 første ledd.
§ 13­8 nr. 3 tredje punktum skal lyde:
Kongen kan ved forskrift fastsette unntak fra og gi
nærmere regler om kravet til mellombalanser, og kan
fastsette andre krav til revisjon av mellombalanser enn
det som følger av annet punktum.
§ 14­10 nytt andre punktum skal lyde:
§ 13­23 gjelder likevel slik at hvis det er flere overtak­
ende selskaper som deltar i fisjonen, er et overtakende
selskap ikke ansvarlig for forpliktelser som er pådratt av
andre overtakende selskaper.
VII
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Kongen kan
setje i verk dei einskilde føresegnene til ulik tid. Endring­
ane i del I, II og IV gjeld likevel straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i markedsføringsloven
I
I lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsfø­
ring og avtalevilkår gjøres følgende endringer:
Nytt kapittel II a skal lyde:
Kapittel II a Handlinger som skader forbrukernes kollek­
tive interesser
§ 9 c Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapitlet får anvendelse på
handlinger som strider mot bestemmelser som i henhold
til EØS­avtalen beskytter forbrukernes kollektive interes­
ser slik bestemmelsene er gjennomført i norsk rett, forut­
satt at handlingen er foretatt i næringsvirksomhet i
Norge og har virkning i en annen EØS­stat eller den er
foretatt i næringsvirksomhet i en annen EØS­stat og har
virkning i Norge.
Departementet fastsetter i forskrift hvilke bestemmel­
ser som til en hver tid beskytter forbrukernes kollektive
interesser etter første ledd.
§ 9 dAdgang til å bringe saker inn for Forbrukerombudet
og Markedsrådet
Utenlandske myndigheter og organisasjoner som er
oppført på listen over godkjente institusjoner som i hen­
hold til EØS­avtalens bestemmelser offentliggjøres av
EU­kommisjonen i De Europeiske Fellesskapers Tidende
og i EØS­tillegget til dette, kan bringe sak inn for For­

Em. 13. des. -- Votering i sakene nr. 3 og 4
2001 87
brukerombudet og Markedsrådet med sikte på å få ned­
lagt forbud mot handling som nevnt i § 9 c.
§ 9 e Godkjenning av myndigheter og organisasjoner
Departementet godkjenner norske myndigheter og or­
ganisasjoner som kan opptre som part i sak i andre EØS­
stater med sikte på å få nedlagt forbud mot handling som
nevnt i § 9 c. Departementet underretter EFTAs overvåk­
ningsorgan om de utpekte myndigheters og organisasjo­
ners navn og formål, med sikte på oppføring på listen
nevnt i § 9 d.
Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere
regler om godkjenning etter første ledd.
§ 12 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Markedsrådet kan videre forby en handling som stri­
der mot bestemmelser som nevnt i § 9 c første ledd, hvis
handlingen er foretatt i næringsvirksomhet i Norge og
handlingen skader forbrukernes kollektive interesse i en
annen EØS­stat.
Nåværende tredje og fjerde punktum blir fjerde og
femte punktum.
§ 13 nytt tredje ledd skal lyde:
Forbrukerombudet kan på anmodning fra myndighet
eller organisasjon som nevnt i § 9 c, med sikte på å verne
forbrukernes kollektive interesser i en annen EØS­stat,
behandle saker vedrørende handlinger som nevnt i § 9 c
første ledd.
Nåværende tredje, fjerde, femte, sjette og syvende
ledd blir fjerde, femte, sjette, syvende og åttende ledd.
§ 14 første ledd første punktum skal lyde:
Forbrukerombudet kan treffe vedtak om forbud som
nevnt i § 12 første ledd, første, annet, tredje og fjerde
punktum dersom det ikke er oppnådd frivillig ordning, og
Forbrukerombudet antar at det vil medføre ulempe eller
skadevirkning å avvente Markedsrådets vedtak.
§ 16 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder i vedtak etter § 12 første ledd tred­
je punktum og § 14 første ledd første punktum.
Nåværende annet og tredje punktum blir tredje og
fjerde punktum.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteens hadde innstillet:
Ot.meld. nr. 3 (2001­2002) -- om tilbaketrekking av
Ot.prp. nr. 15 (2001­2002) om lov om endringer i lov 17.
juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester -- vedlegges pro­
tokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 28. august 1992 nr. 103
om pengespill m.v.
I
I lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. gjø­
res følgende endringer:
§ 6 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Styret tilsetter administrerende direktør og fastsetter
direktørens lønn og andre tilsettingsvilkår.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.35.50)
Videre var innstillet:
§ 14 skal lyde:
Lotteritilsynet skal føre tilsyn med at selskapets virk­
somhet foregår i samsvar med lov og spilleregler, her­
under avgjøre hvilke kuponger og innsatser som er beret­
tiget til premie. Lotteritilsynet fastsetter instruks for til­
synsvirksomheten.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen fastsetter.

Em. 13. des. -- Referat 2001
88
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 5
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 21.40.