Forhandlinger i Odelstinget nr. 5
Em. 11. des. -- Endr. i permitteringslønnsloven
O 2001--2002
2001 65
Møte tirsdag den 11. desember kl. 19
President: Å g o t V a l l e
D a g s o r d e n (nr. 7):
1. Innstilling frå kommunalkomiteen om lov om end­
ringer i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under
permittering m.m.
(Innst. O. nr. 12 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 17 (2001­
2002))
2. Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i
folketrygdloven og i enkelte andre lover
(Innst. O. nr. 14 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 4 (2001­
2002) og Ot.prp. nr. 27 (2001­2002))
3. Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i
smittevernloven og i enkelte andre lover
(Innst. O. nr. 15 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 26 (2001­
2002))
4. Referat
S t a t s r å d D a g f i n n H ø y b r å t e n over­
brakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat).
Presidenten: Representanten Eirin Faldet vil framset­
te et privat lovforslag.
Eirin Faldet (A): Jeg vil få lov til å fremsette et for­
slag fra stortingsrepresentant Karita Bekkemellem Or­
heim og meg selv om godkjenning av barnevernsinstitu­
sjonene i forslag til lov om endringer i lov av 17. juli
1992 nr. 100 om barnevernstjenester.
Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik vil
framsette et privat lovforslag.
Harald T. Nesvik (FrP): Jeg vil på vegne av repre­
sentanten Morten Høglund og meg selv fremme forslag
om endring i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av
alkoholdig drikk m.v.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling frå kommunalkomiteen om lov om endrin­
ger i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permitte­
ring m.m. (Innst. O. nr. 12 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 17
(2001­2002))
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Denne saka er på
mange måtar ein del av statsbudsjettet for 2002. Slik sett
er ein reduksjon av lønsplikt under permittering i prinsip­
pet vedteke. Det Odelstinget i dag skal gjere, er å ta stil­
ling til forslaget til lovendring.
Litt om dagens permitteringslov: Den pålegg arbeids­
gjevar lønsplikt for permitterte arbeidstakarar i ein ar­
beidsgjevarperiode på tre dagar. Deretter blir det ytt dag­
pengar etter folketrygda i inntil 52 veker før arbeidsgje­
var på ny får lønsplikt.
Denne saka vart fremja av regjeringa Stoltenberg og
halden ved lag av den nye samarbeidsregjeringa. I propo­
sisjonen blir det gjort framlegg om å redusere trygdeperi­
oden frå 52 til 26 veker. Det vil medføre at arbeidsgjevar
vil få lønsplikt att etter ein trygdeperiode på 26 veker.
Det å vere permittert inneber at arbeidstakar mellom­
bels blir løyst frå arbeidsplikta utan at arbeidsgjevar blir
løyst frå lønsplikta. Det vil seie at arbeidsavtala skal gjel­
de slik at arbeidstakarar som er permitterte, både har rett
og plikt til å ta opp att arbeidet når tida for permittering
er over.
Bruk av permitteringsregelen varierer mykje. Det kan
vere store konjunktursvingingar i enkelte bransjar, eller
det kan vere andre uheldige årsaker til at arbeidsgjevar
må gå til det steget å permittere.
Dagens lovverk inneber altså at arbeidsgjevar i perio­
dar med låg aktivitet t.d. kan velte sine lønsplikter over
på trygdesystemet. Eg meiner at det er viktig å ha ei slik
ordning, både for bedriftene og for arbeidstakarane. Men
eit altfor generøst regelverk kan på den andre sida føre
med seg at for mykje av dagens arbeidskraft blir kanali­
sert til dei næringane som har desse store svingingane.
Eit anna resultat av eit for generøst regelverk kan vere at
talet på permitteringar aukar, fordi det blir billegare for
arbeidsgjevarane.
Komiteen meiner at ein reduksjon i trygdeperioden lik
den som det er gjort framlegg om, vil innebere at arbeids­
gjevar på eit mykje tidlegare tidspunkt vil ta stilling til
om bedrifta har behov for arbeidskrafta i bedrifta. Der­
med vil ein også tru at arbeidstakarar som er permitterte,
vil kome attende til arbeid på eit mykje tidlegare tids­
punkt, med andre ord kome tidlegare og raskare i arbeid.
Eg vil presisere at når Odelstinget nå går til det steget
å stramme inn lønsplikta under permittering, er det viktig
å følgje utviklinga på arbeidsmarknaden nøye. Og der­
som situasjonen på arbeidsmarknaden blir vanskeleg,
med omfattande permitteringar og negative konsekven­
sar for arbeidstakarane, så vil komiteen ta atterhald om at
ein kan kome attende til lova og om nødvendig endre
den.
Til slutt: Komiteen har motteke kopi av eit brev frå
NHO til arbeids­ og administrasjonsministeren der NHO
gir uttrykk for tvil om desse endringane også er tenkt å
gjelde for permitteringar som er iverksette før 1. januar
2002. Frå mi side tolkar eg lovframlegget slik at det ikkje
er grunn til å frykte dette. Ei endring av lova som skal
gjelde frå 1. januar 2002, har ikkje tilbakeverkande kraft
dersom det ikkje er sagt noko anna om det i proposisjo­
nen eller i komiteen si innstilling. Derfor er det mi klare
oppfatning at dei nye reglane berre skal gjelde for per­
mitteringar som skjer etter 1. januar 2002. Permitteringar
før den tida skal rette seg etter dagens lov -- nemleg ein
trygdeperiode på 52 veker.
For å få klarleik i dette vil eg oppfordre statsråden til å
ta ordet og svare på det spørsmålet som NHO har stilt,
slik at både komiteen og departementet har ei lik tolking
av dette.
5

Em. 11. des. -- Endr. i folketrygdloven og i enkelte andre lover 2001
66
Kari Lise Holmberg (H): Etter at denne saken ble
avgitt, har det kommet en henvendelse som Høyres med­
lemmer i kommunalkomiteen finner grunn til å videre­
formidle.
Henvendelsen kommer fra asfaltbransjen, en bransje
som er sesongbetont og avhengig av så vel klimatiske
forhold som geografi. For bedriftene i denne bransjen er
det helt sentralt å beholde utlært arbeidskraft, slik at ar­
beidstakerne begynner igjen i bedriftene ved ny sesong.
Det vil være svært problematisk for disse bedriftene å
holde arbeidstakerne permittert dersom ytelsen fra folke­
trygden reduseres til 26 uker, og det sies at alternativet
for bedriftene vil kunne bli oppsigelse.
Nå er det slik at virkningene i bransjen av sesong­
svingningene antas å være av midlertidig karakter. Sta­
tens Vegvesen Produksjon AS vil selv ha en egeninteres­
se i at man setter helårsvedlikehold ut på anbud når man
etter omorganiseringen skal konkurranseutsette drift og
vedlikehold.
Nedsettelsen til 26 uker vil i en overgangsperiode
være svært uheldig for asfaltbransjen. Det vil derfor fra
bransjens side bli tatt kontakt med departementet om
denne problemstillingen, og vi vil fra vår side be departe­
mentet være positiv til en dialog med disse bedriftene.
Statsråd Victor D. Norman: Når det gjelder spørs­
målet om tilbakevirkende kraft, er det klart at dagpenger
under arbeidsledighet er en rettighetsbasert livsoppholds­
ytelse for den enkelte, og et vedtak om dagpenger har
derfor etter departementets og min mening et veldig
sterkt vern. Jeg legger derfor til grunn at loven ikke skal
gis tilbakevirkende kraft. Og jeg kan opplyse om at de­
partementet allerede ved brev til Aetat Arbeidsdirektora­
tet av 9. november i år underrettet om at permitterte ar­
beidstakere som mottar et vedtak om dagpenger under
permittering før 1. januar 2002, skal kunne gå ut permit­
teringsperioden på 52 uker.
Når det gjelder spørsmålet om asfaltarbeidere, er det i
lønnspliktloven i dag én gruppe arbeidstakere som er
unntatt fra loven, og det er arbeidstakere i fiskefored­
lingsbedrifter. Det har sammenheng med de mange kort­
varige svingningene i råstofftilgangen der. Det er klart
det er mange arbeidsområder som er underlagt større og
mindre sesongsvingninger. Å lage ytterligere unntak for
flere grupper enn for arbeidstakere i fiskeforedlingsbe­
driftene er ikke ønskelig. Men jeg har lyst til å understre­
ke at jeg har merket meg at det i innstillingen fra komi­
teen presiseres at det er viktig å følge utviklingen i denne
saken nøye og om nødvendig endre loven dersom endrin­
gen vil føre til store negative konsekvenser for arbeidsta­
kerne, eller dersom arbeidsledigheten blir så stor at det
skaper problemer. Og jeg synes spørsmålet om asfaltar­
beiderne er et av de spørsmålene vi skal følge nøye i
kjølvannet av iverksettelsen av loven. Jeg skal for øvrig
også merke meg komiteens øvrige merknader.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 71)
S a k n r . 2
Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i
folketrygdloven og i enkelte andre lover (Innst. O. nr. 14
(2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 4 (2001­2002) og Ot.prp.
nr. 27 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter,
og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige gruppene 5 mi­
nutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Første taler er Asmund Kristoffersen, da sakens ord­
fører, Britt Hildeng, sitter i Lagtinget.
Asmund Kristoffersen (A): Ot.prp. nr. 4 og Ot.prp.
nr. 27 inneholder en rekke forslag til lovendringer. Flere
av dem er av rent lovteknisk karakter og justeringer i for­
hold til tidligere lovvedtak. Disse endringene vil jeg i li­
ten grad berøre, men heller kommentere en del forslag til
lovendringer som følger av det budsjettet som vi nå be­
handler parallelt.
Ønsket om å gjøre noe for dem som er dårligst økono­
misk stilt, har gått som en rød tråd gjennom hele høstens
budsjettbehandling. Det preget Stoltenberg­regjeringens
budsjettframlegg, og det preget oppfølgingen fra Bonde­
vik­regjeringen.
Flere av lovendringene som nå fremmes, har som sik­
temål å bedre økonomien for grupper som generelt har
det vanskelig. Andre lovforslag handler om å skape stør­
re trygghet for grupper som til nå har falt mellom flere
stoler, og som således har kommet i økonomiske krisesi­
tuasjoner ved sykdom eller arbeidsløshet.
I flere sammenhenger har komiteens oppmerksomhet
vært rettet mot barns oppvekstvilkår. Komiteen har pekt
på at særlig yngre uførepensjonister med forsørgeransvar
for barn kan ha det vanskelig økonomisk. Komiteen ut­
trykker derfor sin tilfredshet med forslag om endring i
folketrygdloven som tar sikte på å bedre økonomien til
barnefamilier der hvor begge eller én av foreldrene er
pensjonister.
En enstemmig komite slutter seg til forslaget om å øke
barnetillegget til alders­ og uførepensjonister fra 30 pst.
til 40 pst. av grunnbeløpet, hvilket innebærer en økning
på 5 136 kr årlig pr. barn.
Ut fra samme argumentasjon gir komiteen sin enstem­
mige tilslutning til forslaget om at enslige forsørgere
med funksjonshemmede eller langvarig syke barn skal ha
full stønad til barnetilsyn også når det gis forhøyet hjel­
pestønad på grunn av barnets sykdom eller funksjons­
hemning. Komiteen mener at det på denne måten også vil

Em. 11. des. -- Endr. i folketrygdloven og i enkelte andre lover
2001 67
legges bedre til rette for at enslige forsørgere skal kunne
få mulighet til utdanning og arbeid.
Regjeringen følger opp forslag vedtatt i forbindelse
med utjamningsmeldingen, der det ble pekt på at unge
mennesker som ble alvorlig syke, ikke hadde samme
økonomiske trygghet som andre i vårt samfunn, fordi
vårt lovverk ikke fanget opp ungdom i en utdanningsfa­
se. Dette innebærer at det kan oppstå vanskelig økono­
miske situasjoner når perioden for omgjøring av lån til
stipend er utløpt, og fram til en kan motta rehabiliterings­
penger. På denne bakgrunn foreslår departementet å inn­
føre en særordning for unge under utdanning, slik at re­
habiliteringspenger kan gis umiddelbart etter at perioden
for omgjøring av stipend utløper.
Det fremmes forslag om endringer i folketrygdloven
§§ 3­27 og 3­28 som innebærer gunstigere pensjonsreg­
ler for langtidspasienter i institusjon. Hele komiteen slut­
ter seg til Regjeringens forslag.
Under langvarig institusjonsopphold med fri forplei­
ning fra det offentlige blir folketrygdens ytelser til livs­
opphold redusert. Ved budsjettbehandlingen i 1997 ble
imidlertid pensjonsreduksjonen avviklet i somatiske sy­
kehus. En slik reduksjon har imidlertid ikke tilkommet
pasienter i psykiatriske sykehus.
Etter departementets oppfatning er det rimelig at pasi­
enter som er i et behandlingsopplegg med sikte på ut­
skrivning, sidestilles med pasienter med opphold i soma­
tiske sykehus, men at langvarig boopphold sidestilles
med opphold i somatiske sykehjem, slik at trygdeytelsene
reduseres på samme måte som ved somatiske sykehjem.
Departementet foreslår imidlertid at det er først ved lang­
tidsopphold over ett år at pensjonen skal reduseres.
I dag er det relativt stor forskjell på det minstebeløpet
som pasienter ved ulike heldøgnsinstitusjoner får behol­
de, avhengig av om det er statlige eller kommunale insti­
tusjoner.
Komiteen uttrykker imidlertid at pasientbetalingen i
statlige og kommunale institusjoner bør være noenlunde
lik. Komiteen slutter seg derfor til forslaget om å bedre
den økonomiske situasjonen for langtidspasienter i de
statlige institusjonene ved å øke minstebeløpet der med
516 kr.
En gjenlevende ektefelle under 67 år har på visse vil­
kår rett til etterlattepensjon som skal avkortes mot ar­
beidsinntekt.
Ved flere anledninger har et stortingsflertall under­
streket betydningen av å motivere gjenlevende ektefeller
til å forsørge seg selv ved eget arbeid. Departementet har
på denne bakgrunn foreslått at pensjonen for etterlatte
under 55 år skal reduseres ut fra forventet inntekt som
minst svarer til to ganger grunnbeløpet. Det skal imidler­
tid kunne gjøres unntak hvis etterlatte har rimelig grunn
til å ha lavere inntekt. Slike unntaksgrunner kan være be­
hov for utdanning, omsorg for små barn eller manglende
arbeidsmuligheter. Komiteens flertall har sluttet seg til
forslaget, idet man understreker at forslaget bygger på
gjeldende praksis og således er en skjerping, men ikke en
endring, av gjeldende prinsipper.
Ved flere anledninger har komiteen og Stortinget pekt
på betydningen av mer fleksibilitet i forholdet mellom
arbeid og trygd. En har også pekt på betydningen av at
flere eldre har ønske om å være lenger i arbeidslivet, men
at de har behov for en noe løsere tilknytning enn hel eller
halv stilling. Men for eldre som for yngre må det være et
poeng at alt arbeid skal lønne seg. Dagens regler om at
pensjonister mellom 67 og 70 år får sin pensjon redusert
med 40 pst. dersom de tjener mer enn 1 G, begrenser
motivasjonen for å arbeide mer. Det er derfor gledelig at
departementet nå følger opp forslaget fra Stortinget om å
øke inntektsgrensen til 2 G for dem som er mellom 67 og
70 år, før pensjonen avkortes.
Som sagt inneholder denne samleproposisjonen en
rekke forslag til endringer. Jeg har valgt å kommentere
noen av disse. Med dette anbefaler jeg komiteens innstil­
ling.
Harald T. Nesvik (FrP): Regjeringen har ved frem­
leggelsen av disse to proposisjonene lagt opp til en rekke
endringer i folketrygdloven. Selv om de aller fleste er
mer eller mindre av tilpasningsmessig art, er det i tillegg
lagt opp til en del endringer som må sies å være av prin­
sipiell karakter. Jeg vil derfor få lov til å knytte noen
kommentarer til de endringer der Fremskrittspartiet har
et annet syn enn Regjeringen.
Det legges i proposisjonen opp til gunstigere pen­
sjonsregler for langtidspasienter i institusjon, og dette
støtter Fremskrittspartiet. Det er imidlertid grunn til å
merke seg at man har forskjellig regelsett ut fra hvilken
type institusjon det gjelder. Dette er etter Fremskrittspar­
tiets mening ikke hensiktsmessig, og på denne bakgrunn
ønsker Fremskrittspartiet at regelverket skal gjennomgås
med sikte på at det endres slik at en får de samme avkor­
tingsbestemmelsene for alle institusjoner.
Vederlagsforskriftens bestemmelser om fribeløp har
ikke vært justert siden 1980­tallet. Dette har ført til at de
som rammes av denne forskriften, må sies å ha kommet
særs dårlig ut de senere år. Fremskrittspartiet vil derfor
fremme forslag om at fribeløpet økes til 12 000 kr.
Når det gjelder de endringer som er foreslått i sank­
sjonsbestemmelsene for enslige forsørgere, vil Frem­
skrittspartiet stemme imot disse på grunn av at dette vil
kunne medføre merarbeid for trygdeetaten når det gjelder
rutiner og oppfølging, samtidig som det ikke vil ha noen
vesentlig betydning for brukeren.
Det legges i proposisjonen opp til en innskrenkning av
retten til etterlattepensjon, til tross for at det allerede i
dag er sterke begrensninger i retten til å motta denne pen­
sjonsytelsen i form av samordning og behovsprøving.
Fremskrittspartiet vil ikke medvirke til at det gjennomfø­
res en ytterligere innstramming på dette feltet og vil der­
for stemme imot forslaget til endring.
Det er gledelig at Regjeringen nå følger opp vedtaket
som ble fattet i forbindelse med behandlingen av Doku­
ment nr. 8:84 for 2000­2001, fra Siv Jensen og meg selv,
om å stimulere eldre arbeidstakere til videre deltakelse i
arbeidslivet.

Em. 11. des. -- Endr. i folketrygdloven og i enkelte andre lover 2001
68
Den endringen som det legges opp til, der fribeløpet
økes fra 1 G til 2 G ved kombinasjon av arbeidsinntekt
og alderspensjon før fylte 70 år, er riktignok bare et steg i
riktig retning. Fremskrittspartiets medlemmer i komiteen
har derfor fremmet forslag om at pensjonister skal ha rett
til sin fulle og rettmessige pensjon ved fylte 67 år uten
avkorting for eventuelle øvrige inntekter.
Fremskrittspartiet kan ikke si seg enig i at minst mulig
ressurskrevende gjennomføring skal kunne gå foran hen­
synet til personvernet og publikums interesser, og vil på
denne bakgrunn stemme imot Regjeringens forslag om å
lovfeste en hjemmel til å innhente og registrere opplys­
ninger om kontonummer også for personer som ikke er
stønadsmottakere.
Fremskrittspartiet kan heller ikke godta at det gis
hjemmel til å sløyfe forhåndsvarsel når det gjelder bruke­
ligheten av registrerte kontonummer. For øvrig vil Frem­
skrittspartiet slutte seg til forslagene til endringer og for­
enklinger på dette området.
Jeg vil til slutt få ta opp de forslag der Fremskrittspar­
tiet står alene eller sammen med andre, og som er inntatt
i innstillingen.
Presidenten: Harald T. Nesvik har tatt opp de forsla­
gene han refererte til.
Olav Gunnar Ballo (SV): SV er glad for at barnetil­
legget nå blir økt til 40 pst. av grunnbeløpet i folketryg­
den, sånn som forslaget i utjamningsmeldingen la opp til.
SV er også glad for at man nå i forbindelse med be­
handlingen av statsbudsjettet har fått til -- ikke minst på
grunn av SV -- en ytterligere økning av barnetillegget fra
neste år ved at man setter inn 70 mill. kr på det området.
Det er klart at barnetillegget vil målrettet kunne virke
inn mot de familier som står svakest rustet rent økono­
misk, og det er derfor viktig at man får økning av den ty­
pen tillegg.
Vi står sammen med Senterpartiet om et forslag som
jeg også vil fremme her. Vi understreker at man bør se på
og prøve å øke en rekke av de tillegg som målrettet kan
nå de svakeststilte gruppene, og ber om at man vurderer
en økning av grunnbeløpet i folketrygden og de mest
vanlige tilleggene med sikte på å redusere behovet for
supplerende sosialhjelp for trygdemottakerne. Da er det
naturligvis viktig også å se på hvordan spesielt de yngste,
barn og unge, kan nås med målrettede justeringer i tilleg­
gene.
Vi har sett hvordan det tidligere har vært forskjeller i
pensjonsreduksjonen mellom ulike grupper av langtids­
pasienter. Man har behandlet psykiatriske pasienter og
pasienter innenfor somatikken ulikt. Nå rettes det opp, og
det syns vi er bra.
Det er likevel formuleringer knyttet til loven som kan
skape uklarheter med hensyn til hvorfor man fortsatt be­
handler grupper ulikt. I likhet med foregående taler ser vi
det som et mål å fjerne forskjellsbehandlingen -- pen­
sjonsytelser skal være uavhengig av om man ligger på en
kommunal, en fylkeskommunal eller en statlig institu­
sjon. Så selv om man får til lovendringer her, er det fort­
satt en vei å gå. Man bør få til en total utligning også
etter SVs syn når det gjelder pensjonsreduksjon for ulike
grupper.
Det finner nå også sted en harmonisering av arbeids­
giverperioden ved at den utvides også for selvstendig
næringsdrivende. Jeg vil understreke at SV var mot utvi­
delse av arbeidsgiverperioden begge gangene det skjedde
i forrige stortingsperiode. Men vi oppfatter det samtidig
som urimelig dersom man skal ha en forskjell i arbeids­
giverperioden mellom arbeidstakere og selvstendig næ­
ringsdrivende. Det som skjer her når et flertall går inn for
at arbeidsgiverperioden skal være lengre, altså 16 dager,
er at den da blir lik for de to gruppene.
Jeg noterer meg at Senterpartiet argumenterer imot,
for så vidt noe oppsiktsvekkende, i og med at de jo tidli­
gere har gått inn for utvidelse av arbeidsgiverperioden.
Men nå argumenterer de altså imot. Vi er uenig i et sånt
resonnement -- perioden må være lik for begge gruppene
hvis man først har gått inn for at den skal forlenges for
den ene gruppen.
Det blir innstramning i forhold til ytelser knyttet til et­
terlattepensjonen. Det er vi i SV også uenig i. Vi ser sta­
dig vekk at samordning av og innstramning i pensjons­
ordningene kan bidra til å undergrave den generelle tilli­
ten til offentlige pensjoner. I tillegg vil naturligvis en fa­
milie basere seg på de felles inntekter man har, spesielt i
situasjoner der man også har barn. Etter SVs syn skal
man da være forsiktig med å stramme mye inn i forhold
til dem som er igjen når noen faller fra. Vi går derfor mot
det forslag som her foreligger når det gjelder endring av
loven knyttet til etterlattepensjonen.
Jeg har tatt opp det forslag som SV har sammen med
Senterpartiet. De øvrige forslag er, så langt jeg kan se, al­
lerede tatt opp.
Presidenten: Olav Gunnar Ballo har tatt opp det for­
slaget han refererte til.
Ola D. Gløtvold (Sp): I Ot.prp. nr. 4 og Ot.prp. nr. 27
fremmes flere lovendringer som jeg bare kort skal kom­
me inn på her, men jeg vil si litt om de praktiske følger
av en del av disse endringene.
En samlet komite slutter seg til at barnetillegget for al­
ders­ og uførepensjonister skal økes med 10 prosenten­
heter og dermed skal utgjøre 40 pst. av grunnbeløpet i
folketrygden. Dette er i tråd med intensjonene som lå i
utjamningsmeldingen. Samtidig er vi glad for at det nå
blir en økning i barnetillegget gjennom den bevilgningen
som er gjort på 70 mill. kr i statsbudsjettet. Imidlertid vil
de barnefamilier som måtte få økt prosentandel i barne­
tillegget gjennom trygden, men som har så dårlig økono­
mi at de må få supplerende sosialhjelp, ikke få dette til­
legget som en reell økning i sin økonomi.
Vi mener at trygdens ytelser må være på et slikt nivå
at det i de aller fleste tilfeller ikke skal være behov for
supplerende sosialhjelp. Dette ville også forenkle det of­
fentliges arbeid med støtte­ og tilskuddsordninger for de
mest vanskeligstilte.

Em. 11. des. -- Endr. i folketrygdloven og i enkelte andre lover
2001 69
Senterpartiet foreslår derfor sammen med SV at Re­
gjeringen vurderer grunnbeløpet i folketrygden og de
mest vanlige tilleggene med sikte på å redusere behovet
for supplerende sosialhjelp for trygdemottakere.
Senterpartiet ber også, sammen med SV og Frem­
skrittspartiet, Regjeringen utarbeide nye retningslinjer
for reduksjon av pensjonsytelser til personer med lang­
tidsopphold i kommunal eller fylkeskommunal institu­
sjon som likestiller brukere i slike institusjoner.
Når det gjelder gjennomarbeidingen av og debatten
om utjamningsmeldingen, ble søkelyset satt på den van­
skelige økonomiske situasjonen som unge mennesker og
studenter med alvorlige sykdommer kan komme i. Vi er
derfor glad for at det nå foreslås innført en særordning
for denne gruppen, slik at rehabiliteringspenger kan gis
umiddelbart etter at perioden for omgjøring av lån til sti­
pend utløper, og vi støtter dette forslaget.
Vi er imidlertid forbauset over at ingen andre partier
enn Senterpartiet går imot at egenrisikoperioden for sy­
kepenger for selvstendig næringsdrivende skal utvides.
For alle andre skal sykelønnsordningen være fredet fram
til 2005. Utvidelsen for selvstendig næringsdrivende som
nå foreslås, vil gi ytterligere belastning for denne grup­
pen og bety forverrede rammebetingelser for dem som
prøver å skape eller opprettholde sin egen arbeidsplass.
Mange snakker varmt for en slik arbeidsplasspolitikk og
verdiskaping, men her undergraves denne utviklingen.
Det er ikke riktig som representanten Ballo sa, at dette
jamstiller gruppene. Arbeidsgiverperioden skal være lik,
sa Ballo, men her er faktisk arbeidsgiver, altså den selv­
stendig næringsdrivende, også arbeidstaker, og det er in­
gen annen arbeidstaker som har 16 dagers egenandelspe­
riode.
Senterpartiet vil gå imot en slik politikk og stemmer
derfor imot §§ 8­34 og 8­36 første og andre ledd.
Senterpartiet vil også stemme imot Regjeringens for­
slag om en innskrenkning av retten til etterlattepensjon.
Det er allerede sterke begrensninger i retten til å motta
etterlattepensjon i form av samordning og behovsprø­
ving, og vi vil ikke medvirke til en ytterligere innstram­
ning av en ytelse som både den avdøde og den etterlatte
har kalkulert med skulle komme.
Senterpartiet vil også understreke at den foreslåtte re­
gelendringen ikke er fullstendig, og at det derfor i stor
grad overlates til forvaltningen å utferdige utfyllende
regler på området. I sum er den foreslåtte endringen ikke
akseptabel.
Jeg er glad for at vi nå får en lovendring i tråd med det
som Senterpartiet gikk inn for i vår, med hensyn til at
pensjonister mellom 67 og 70 år i større grad skal kunne
kombinere arbeid og trygd ved at fribeløpet økes fra 1 til
2 G.
Når det gjelder Regjeringens forslag om at Rikstryg­
deverket skal ha lovfestet hjemmel til å innhente og regi­
strere opplysninger om kontonummer også for personer
som ikke er stønadsmottakere, vil Senterpartiet gå imot
dette. Vi vil også gå imot hjemmelen for å sløyfe for­
håndsvarsel når det gjelder brukeligheten av registrerte
kontonummer.
Senterpartiet mener personvernhensynet må bety mye
også i en slik sak, og at nytten og innsikten som Regje­
ringen påberoper seg, ikke er så stor at det oppveier dette
hensynet. I den sammenheng vil jeg også vise til hva Da­
tatilsynet og Justisdepartementet har sagt i den forbindel­
se.
Til slutt vil jeg klargjøre at Senterpartiet, i tråd med
resten av komiteen, støtter forslaget om hjemmel i loven
til å gi overgangsforskrifter. Men sammen med Frem­
skrittspartiet og SV vil vi understreke at de grupper som
omfattes av bestemmelsen, ikke må komme dårligere ut i
forhold til nåværende samordningsregler når det gjelder
beløpet etter samordning.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Begge de to lovpro­
posisjonene Odelstinget i dag behandler, er i hovedsak en
oppfølging av utjamningsmeldingen, som den forrige
Bondevik­regjeringen la fram. Jeg er derfor tilfreds med
at også Stoltenberg­regjeringen fulgte opp en del av disse
forslagene i Ot.prp. nr. 4 for 2001­2002. Jeg er spesielt
glad for at den nåværende regjering har fått gjennomslag
for de forbedringene som ble lagt fram i Ot.prp. nr. 27 for
2001­2002.
Regjeringen arbeider med en langsiktig tiltaksplan
mot fattigdom. I dette arbeidet er vi særlig opptatt av
vanskeligstilte barn og barnefamiliers situasjon. Det vi
behandler i dag, er de første skrittene.
Uførepensjonister med forsørgeransvar for barn er en
gruppe som svært ofte har dårlige levekår, og mange har
lav inntekt over tid. Økningen av barnetillegget er derfor
et målrettet og godt tiltak for å bedre levevilkårene for
fattige barnefamilier. Stoltenberg­regjeringens forslag
om å øke tillegget fra 30 til 35 pst. av grunnbeløpet me­
ner vi ikke var tilstrekkelig, og det er derfor med tilfreds­
het vi konstaterer at det er flertall for vårt forslag om å
øke tillegget til 40 pst.
Uførepensjonister med barn kan få en inntektsned­
gang når den andre av foreldrene dør. Det er derfor posi­
tivt at komiteen også slutter seg til Regjeringens forslag
om at det blir adgang til barnetillegg selv om barnet får
rett til barnepensjon.
En del pasienter i psykiatriske sykehus har det vans­
kelig økonomisk. For å unngå at trygden reduseres er det
enkelte som avbryter nødvendig behandling. Forslaget
om at pensjon ikke skal avkortes for behandlingsopplegg
under ett år vil kunne forhindre dette. Dessuten vil forsla­
get i større grad likestille psykiatriske pasienter med pa­
sienter i somatiske sykehus, noe som er et selvstendig
poeng.
En økning av minstebeløpet for beboere som bor i in­
stitusjoner lenger enn et år, synes rimelig. Det er også her
likhetshensyn som er viktige.
Mindretallet ber Regjeringen utarbeide nye retnings­
linjer for reduksjon av pensjonsytelser som likestiller
brukere i ulike institusjoner. Vi skal være klar over at det
er en forskjell mellom reduksjon av trygd under opphold
i statlige og fylkeskommunale institusjoner på den ene
siden og den direkte egenbetaling som finner sted til
kommunene i kommunale institusjoner, på den andre si­

Em. 11. des. -- Endr. i folketrygdloven og i enkelte andre lover 2001
70
den. Jeg er imidlertid enig i at det er behov for en gjen­
nomgang av disse ulike regelverkene, ikke minst med
henblikk på forenkling.
Også minstebeløpet i de kommunale institusjoner øker
samtidig med økningen av folketrygdens grunnbeløp. Det
er likevel riktig at det såkalte fribeløpet på 6 000 kr har
stått stille. Jeg regner med at vederlagsbetalingen for opp­
hold i kommunale institusjoner og omsorgstjenester er
spørsmål som vil bli nærmere vurdert i løpet av noen tid.
For å motivere til økt selvforsørging blant yngre etter­
latte er det foreslått å skjerpe noe på kravet til forventet
yrkesaktivitet for personer med pensjon eller overgangs­
stønad som gjenlevende ektefelle. Mindretallet peker på
at den foreslåtte regelendring i for stor grad overlater til
forvaltningen å utferdige utfyllende regler på området.
De mener også det er uakseptabelt og overraskende at
departementet foreslår å innføre begrensninger i adgan­
gen til etterlattepensjon for løpende tilfeller.
La meg presisere at det fortsatt er adgang til full pen­
sjon. Dette vil særlig være aktuelt for etterlatte som f.eks.
har små barn, eller som ikke har forutsetninger for å ta
arbeid. Siden ordningen i stor grad er en presisering av
gjeldende rett, bør den gjelde også for løpende tilfeller.
Men det er samtidig lagt inn en rimelig omstillingstid på
ett år for alle, og lengre tid for den som trenger tid til ut­
danning o.l.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Harald T. Nesvik (FrP): I forbindelse med behand­
lingen av Dokument nr. 8:84 for 2000­2001, fra Siv Jen­
sen og undertegnede, fattet Stortinget følgende vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2002 legge frem forslag om å heve gren­
sen for arbeidsinntekt som pensjonister mellom 67 og
70 år kan ha uten avkorting i pensjonen, fra 1 til 2 gan­
ger folketrygdens grunnbeløp, og eventuelle andre
endringer i lov om folketrygd som belønner den som
ønsker å bidra med sin arbeidskraft etter fylte 67 år.»
I denne saken følger man opp del én av dette forsla­
get, dvs. hevingen fra 1 til 2 G. Det at man nå har fått
gjennomslag for at denne gruppen kan jobbe litt mer, er
veldig positivt, slik at vi får utnyttet denne høykompeten­
te arbeidskraften enda mer enn vi kan i dag. Men det står
videre at man ber Regjeringen legge fram forslag om
«eventuelle andre endringer i lov om folketrygd som be­
lønner den som ønsker å bidra med sin arbeidskraft etter
fylte 67 år». Vil helseministeren se videre på dette, med
henblikk på den situasjonen vi er i pr. i dag, der vi innen­
for en del områder, særlig innenfor kompetansekrevende
virksomhet, har mangel på arbeidskraft? Spørsmålet mitt
er da om helseministeren nå vil legge ytterligere til rette
for dem mellom 67 og 70 år, som etter lang tjeneste i vel­
dig stor grad innehar den kompetansen som den enkelte
virksomhet har behov for, og om han vil bidra til å forbe­
dre systemet ytterligere på dette området.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Forslaget om gunsti­
gere avkorting av alderspensjonen mot arbeidsinntekt før
fylte 70 år vil stimulere eldre arbeidstakere til å stå len­
ger i arbeid.
Fremskrittspartiet ber Regjeringen om å legge fram
forslag for Stortinget om endringer som «gir pensjonister
rett til sin fulle og rettmessige pensjon ved fylte 67 år
uten avkorting for eventuelle øvrige inntekter». I den for­
bindelse vil jeg benytte anledningen til å minne om at det
først er ved fylte 70 år at folketrygden gir en ubetinget
rett til alderspensjon, og at videre pensjonsopptjening av­
sluttes.
Så til representanten Nesviks spørsmål. Det er klart at
det hele tiden må være en vurdering av på hvilken måte
samfunnet kan avveie hensynet til å sikre muligheten for
pensjon og retten til pensjon og samtidig muligheten til å
stå lenger i arbeid for dem som ønsker det. Det er en sær­
lig aktuell problemstilling i tider hvor det er knapphet på
arbeidskraft. I så måte regner jeg med at departementet
løpende vil vurdere om det er behov for andre tiltak enn
det som er fremmet i denne sammenheng, uten at jeg her
og nå vil varsle noe på departementets vegne.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg vil gå inn på forslaget om
at sykelønnsordningen skal harmoniseres, som det heter i
proposisjonen, og at egenrisikoperioden for selvstendig
næringsdrivende skal utvides. Det sies at dette er en like­
behandling, og at arbeidsgiverperioden skal være lik.
Men det er jo ingen likebehandling all den tid disse per­
sonene også er arbeidstakere og får en egenperiode på 16
dager som man må finansiere selv. Jeg synes dette er en
feil vinkling av både den ene og den andre regjeringen
som har lagt fram dette forslaget. Jeg har lyst til å spørre
helseministeren, som representerer en regjering som sier
at det er viktig med positive rammevilkår for verdiska­
ping og for privat næringsvirksomhet, om han ikke ser
denne forskjellen når det gjelder spørsmålet om likebe­
handling, at det likevel er en ulikhet her, og at det der­
med gir forverrede rammevilkår for selvstendig nærings­
drivende.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Arbeidsgiverperioden
for arbeidstakere ble utvidet fra 14 til 16 kalenderdager
fra 1. april 1998. Selvstendig næringsdrivende og frilan­
sere har rett til sykepenger fra trygden etter 14 dager fra
og med den dagen sykdommen oppstod. Dette kalles
ventetid. Selvstendig næringsdrivende og frilansere må i
denne sammenheng anses å være sine egne arbeidsgive­
re, og departementet har derfor ment at det er hensikts­
messig at ventetiden for disse gruppene harmoniseres
med arbeidsgiverperioden. Det er klart at man kan trekke
likhetsbegrepet for langt i en slik sammenheng. Det er
forskjellige grupper det er snakk om, og derfor er det
også forskjellig regelverk. Men ulike ventetider kompli­
serer regelverket, og forslaget er først og fremst begrun­
net i et ønske om å harmonisere reglene i loven. Forsla­
get vil bety en administrativ forenkling i de tilfeller der
en person samtidig har inntekt både som arbeidstaker og
som næringsdrivende eller frilanser.
Hovedpoenget med forslaget er den administrative
forenkling som dette faktisk gir, og jeg synes det må

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 1
2001 71
være et poeng i det store og komplekse regelverk vi har
på folketrygdens område, at man søker å få til forenklin­
ger der man med rimelighet kan få det til.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som nå får ordet, har en taletid på inntil 3
minutter.
Olav Gunnar Ballo (SV): Dette blir på mange måter
en replikk, ikke til statsråden, men til Senterpartiet. Jeg
har problemer med å forstå den distinksjonen som det her
legges opp til når det gjelder arbeidsgiverperioden for ar­
beidstakere og for selvstendig næringsdrivende. Jeg må
nesten be om at Senterpartiet presiserer det. Det var un­
der regjeringen Bondevik I man fikk en utvidelse. Den
var da vitterlig Senterpartiet medlem av. Er det slik at
Senterpartiet i utgangspunktet var for en utvidelse av ar­
beidsgiverperioden så lenge det bare gjaldt arbeidstakere,
men imot at det skal berøre arbeidsgivere som sådan som
selvstendig næringsdrivende, eller er det egentlig slik at
Senterpartiet hele tiden har vært imot utvidelse av ar­
beidsgiverperioden, men ble påtvunget det under regje­
ringen Bondevik?
Ola D. Gløtvold (Sp): Det er interessant med replikk­
ordskifte også i denne debatten. Jeg hadde ikke regnet
med at vi skulle ha det her, men jeg skal gjerne ta den.
Arbeidsgiverperioden ble utvidet, det er riktig. Men
samtidig er det helt klart at man her har det forholdet at
arbeidsgiver og arbeidstaker er en og samme person. Jeg
regnet med at representanten Ballo så det. I den debatten
som vi har hatt, i hvert fall det siste året, har man sagt at
man skal frede sykelønnsordningen, slik at man ikke skal
belaste arbeidstaker mer enn det man har gjort, og så må
vi prøve å få ned sykefraværet. Det gjelder i alle sam­
menhenger. Så regner jeg med at Ballo er enig i at det må
man også prøve å få til i forbindelse med selvstendig næ­
ringsdrivende og enkeltpersonsbedrifter.
Dette er poenget vårt, at vi ikke skal belaste arbeidsta­
ker og arbeidsgiver, som her er samme personen, med en
større egenbetaling og egenrisikoperiode enn det vi gjør
fra før. Jeg er også litt bekymret over at dette ofte går ut
over gründere, kvinnelige arbeidsplasser og det verdiska­
pingsprogrammet som man har snakket om nå, hvor man
skal prøve å få flere som kan skape sin egen arbeidsplass
og kanskje være sin egen lykkes smed. Rammevilkårene
for dette vil være atskillig vanskeligere med denne end­
ringen, som først og fremst, når jeg har anledning til å si
det, begrunnes med en administrativ forenkling, men det
er enkeltpersonsbedrifter og små selvstendig næringsdri­
vende som må betale mye av den administrative forenk­
lingen, etter min mening.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 72)
S a k n r . 3
Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i
smittevernloven og i enkelte andre lover (Innst. O. nr. 15
(2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 26 (2001­2002))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 77)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1--3.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt
under permittering m.m.
I
I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permitte­
ring skal § 3 (2) første ledd første punktum lyde:
Arbeidstaker som i løpet av de siste 18 måneder har
vært helt eller delvis permittert uten lønn i 26 uker til
sammen, har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra
arbeidsgiver for den overskytende permitteringstid.
II
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­
trygdloven) skal § 4­7 annet ledd lyde:
Dagpenger kan ytes i inntil 26 uker i løpet av en perio­
de på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos
samme arbeidsgiver.
III
I midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov
6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjø­
res følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt
under permittering
Del II nr. 2 oppheves.
IV
Loven trer i kraft 1. januar 2002.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 2 2001
72
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for­
slag. Det er:
-- forslag nr. 1, fra Harald T. Nesvik på vegne av Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet
-- forslag nr. 2, fra Olav Gunnar Ballo på vegne av So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 3 og 4, fra Harald T. Nesvik på vegne
av Fremskrittspartiet
Presidenten tar først for seg disse forslagene.
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide nye retnings­
linjer for reduksjon av pensjonsytelser til personer
med langtidsopphold i kommunal eller fylkeskommu­
nal institusjon som likestiller brukere i slike institusjo­
ner.»
Forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å vurdere grunnbe­
løpet i folketrygden og de mest vanlige tilleggene med
sikte på å redusere behovet for supplerende sosialhjelp
for trygdemottakere.»
Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at reduksjon
av pensjonen til personer med langtidsopphold i kom­
munal eller fylkeskommunal institusjon ikke skal inn­
treffe før etter ett års opphold, og fribeløpet skal være
minst kr 12 000.»
Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag for
Stortinget om endringer i lov om folketrygd som gir
pensjonister rett til sin fulle og rettmessige pensjon ved
fylte 67 år uten avkorting for eventuelle øvrige inntek­
ter.»
Forslagene blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­
trygdloven) gjøres følgende endringer:
I § 3­25 fjerde ledd første punktum skal tallet «30» endres
til «40».
§ 3­25 femte ledd skal lyde:
Det ytes ikke barnetillegg hvis barnet har inntekt, in­
kludert kapitalinntekt, som er større enn grunnbeløpet.
I § 3­26 femte ledd bokstav b og c skal tallet «30» endres
til «40». I bokstav c skal tallet «75» endres til «85».
§ 3­27 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Ytelsene omregnes bare dersom oppholdet antas å vil­
le vare mer enn ett år inkludert hele innleggelsesmåne­
den.
§ 3­28 første ledd skal lyde:
Reduserte ytelser som nevnt i § 3­27 skal under opp­
hold i institusjon utgjøre 25 prosent av grunnbeløpet
pluss 10 prosent av tilleggspensjonen. Ytelsen skal like­
vel utgjøre minst 45 prosent av grunnbeløpet.
I § 5­8 overskriften og andre ledd skal betegnelsen «fysi­
kalsk behandling» endres til «fysioterapi».
§ 5­16 femte og sjette ledd skal lyde:
Trygden dekker ikke utgifter til ambulansebil, ambu­
lansebåt eller luftambulansetransport. Utgiftene dekkes
etter lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
Departementet gir forskrifter om stønad etter denne
paragrafen, herunder om dekning av reiseutgifter i andre
tilfeller enn nevnt i denne paragrafen, om dekning av ut­
gifter ved valg av sykehus etter pasientrettighetsloven.
§ 8­12 første ledd første punktum skal lyde:
Når en arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende
eller frilanser har mottatt sykepenger fra trygden i til
sammen 248 dager i de siste tre årene, opphører retten til
sykepenger fra trygden.
§ 8­12 andre ledd andre punktum skal lyde:
Ved vurderingen av om medlemmet har vært helt ar­
beidsfør, ses det bort fra perioder der vedkommende har
mottatt sykepenger i arbeidsgiverperioden eller fra for­
sikringen for selvstendig næringsdrivende og frilansere
for de første 16 kalenderdagene.
§ 8­14 andre ledd skal lyde:
Reisetilskott ytes tidligst fra og med 17. dag etter at
arbeidsuførheten oppstod.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 8­34 andre ledd skal lyde:
Det ytes ikke sykepenger for de første 16 kalenderda­
gene regnet fra og med den dag arbeidsuførheten oppstod
(ventetid). Ved ny arbeidsuførhet innen 16 kalenderda­
ger etter at trygden har ytt sykepenger, regnes det ikke ny
ventetid.

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 2
2001 73
§ 8­36 første ledd bokstav b skal lyde:
b) sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnla­
get fra 17. sykedag, eller
§ 8­36 andre ledd andre punktum skal lyde:
Vilkåret om opptjeningstid gjelder ikke dersom søk­
naden om forsikring blir satt fram innen 16 kalenderda­
ger etter at vedkommende var sykepengedekket som ar­
beidstaker, som frilanser med forsikring etter § 8­39 eller
som arbeidsløs etter § 8­49.
Presidenten: Senterpartiet har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 4 stemmer.
Videre var innstillet:
§ 8­38 andre ledd skal lyde:
Det ytes ikke sykepenger for de første 16 kalenderda­
gene regnet fra og med den dag arbeidsuførheten oppstod
(ventetid). Ved ny arbeidsuførhet innen 16 kalenderda­
ger etter at trygden har ytt sykepenger, regnes det ikke ny
ventetid.
§ 8­39 første ledd første punktum skal lyde:
En frilanser kan mot særskilt premie tegne forsikring
for tilleggssykepenger for de første 16 kalenderdagene.
§ 8­39 andre ledd andre punktum skal lyde:
Vilkåret om opptjeningstid gjelder ikke dersom søk­
naden om forsikring blir satt fram innen 16 kalenderda­
ger etter at vedkommende var sykepengedekket som ar­
beidstaker, som næringsdrivende med forsikring etter
§ 8­36 første ledd bokstav c eller som arbeidsløs etter
§ 8­49.
§ 8­39 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Dersom en frilanser samtidig har rett til sykepenger
som arbeidstaker fra en arbeidsgiver i de første 16 kalen­
derdagene, ytes sykepenger fra forsikringen på grunnlag
av differansen mellom sykepengegrunnlaget etter § 8­30
første ledd og den pensjonsgivende årsinntekten etter
§ 8­30 andre ledd.
§ 8­49 første ledd første punktum skal lyde:
Til et medlem som mottar dagpenger under arbeids­
løshet, eller som opptjener ventetid etter § 4­9, ytes det
sykepenger fra og med den dag medlemmet blir arbeids­
ufør.
§ 8­49 nytt andre ledd skal lyde:
Til et medlem som er oppsagt og mottar etterlønn uten
arbeidsplikt og som har påfølgende rett til vartpenger
etter lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse,
ventelønn etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenes­
temenn m.m., eller etter en særlov med tilsvarende ord­
ning, kan det ved arbeidsuførhet ytes sykepenger fra det
tidspunkt vartpengene eller ventelønnen var forutsatt å
komme til utbetaling.
Nåværende andre, tredje, fjerde og femte ledd blir nye
tredje, fjerde, femte og sjette ledd.
Innholdsfortegnelse i kapittel 10 skal lyde:
Bestemmelser om
-- formål står i § 10­1
-- generelle vilkår står i §§ 10­2 til 10­4
-- stønad til bedring av funksjonsevnen står i §§ 10­5 til
10­7
-- rehabiliteringspenger står i §§ 10­8 til 10­15
-- forholdet til andre folketrygdytelser som skal sikre
inntekt, står i § 10­16
-- forholdet til annen lovgivning står i § 10­17
-- rehabiliteringspenger ved yrkesskade står i § 10­18
§ 10­8 tredje ledd bokstavene e, f og ny bokstav g skal ly­
de:
e) tidligere har mottatt rehabiliteringspenger, og igjen
blir arbeidsufør på grunn av en annen sykdom innen
seks måneder mens vedkommende er i arbeid uten å
ha opparbeidet seg rett til sykepenger fra trygden på
nytt,
f) må avbryte yrkesrettet attføring etter kapittel 11 på
grunn av sykdom, eller
g) er student under 26 år og har vært sammenhengende
arbeidsufør i minst 20 uker på grunn av alvorlig syk­
dom.
Innholdsfortegnelse i kapittel 11 skal lyde:
Bestemmelser om
-- formål står i § 11­1
-- generelle vilkår står i §§ 11­2 til 11­6
-- meldeplikt står i § 11­7
-- attføringsstønad står i § 11­8
-- attføringspenger står i §§ 11­9 til 11­17
-- forholdet til andre folketrygdytelser som skal sikre
inntekt, står i § 11­18
-- forholdet til annen lovgivning står i § 11­19
-- attføringspenger ved yrkesskade står i § 11­20
§ 11­4 første og andre ledd skal lyde:
Det er et vilkår for rett til attføringsstønad etter § 11­8
at medlemmet er mellom 16 og 67 år.
Det er et vilkår for rett til attføringspenger etter § 11­9
at medlemmet er mellom 19 og 67 år.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 15­8 skal lyde:
Når det yngste barnet har fylt tre år, er det et vilkår for
rett til overgangsstønad etter § 15­6 andre, femte og åt­
tende ledd at den enslige moren eller faren enten

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 2 2001
74
a) er under utdanning som utgjør minst halvparten av
utdanning på full tid,
b) er i arbeid som utgjør minst halvparten av full tid,
c) er tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssø­
ker, se § 4­5 og § 4­8 første, andre og tredje ledd,
d) etablerer egen virksomhet, se § 4­6 tredje ledd, eller
e) er brukerkontakt.
Trygdekontoret kan sette som vilkår for rett til over­
gangsstønad etter første ledd bokstav c at den enslige
moren eller faren i tillegg til å være tilmeldt arbeidsfor­
midlingen, deltar på motivasjonskurs, arbeidsmarkeds­
tiltak og/eller tar imot tilbudt arbeid.
Selv om vilkårene for rett til overgangsstønad i denne
paragrafen ikke er oppfylt, gis det likevel overgangsstø­
nad hvis den enslige moren eller faren ikke har en til­
fredsstillende barnetilsynsordning og dette ikke kan til­
skrives vedkommende selv. Det samme gjelder når den
enslige forsørgeren eller barnet har en sykdom som hind­
rer forsørgeren i å ta arbeid eller utdanning. Sykdommen
må dokumenteres med legeerklæring.
Departementet gir forskrifter om anvendelsen av be­
stemmelsene i denne paragrafen. Det kan herunder gjø­
res unntak fra utbetalingsbestemmelsene i § 22­12.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.54.28)
Videre var innstillet:
§ 15­14 andre ledd oppheves.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 17­8 nytt andre ledd skal lyde:
En gjenlevende ektefelle som ikke har fylt 55 år, for­
ventes å få en arbeidsinntekt på to ganger folketrygdens
grunnbeløp etter en overgangsperiode på ett år etter
dødsfallet. Dette gjelder likevel ikke dersom det er en ri­
melig grunn til at den gjenlevende ektefellen har en lave­
re inntekt. Kravet til forventet arbeidsinntekt gjelder ikke
dersom den gjenlevende ektefellen fyller vilkårene for
rett til overgangsstønad etter § 17­6.
Nåværende andre, tredje og fjerde ledd blir nye tredje,
fjerde og femte ledd.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 49 mot 25 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.55.06)
Videre var innstillet:
§ 17­10 nytt andre ledd skal lyde:
Ytelser etter dette kapittel kan gis selv om dødsfallet
skjer mer enn fem år etter skilsmissen, dersom den skilte
personen var helt eller delvis forsørget av bidrag. Ved
avgjørelsen skal det legges vekt på varigheten av ekte­
skapet og den skilte gjenlevende personens alder.
§ 19­6 tredje ledd første punktum skal lyde:
Alderspensjonen skal ikke reduseres hvis den pen­
sjonsgivende årsinntekten er mindre enn to ganger
grunnbeløpet.
§ 22­10 fjerde ledd bokstav b skal lyde:
b) attføringsstønad (§ 11­8)
§ 22­12 sjette og syvende ledd oppheves.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 22­18 første ledd skal lyde:
Utbetaling skal skje ved overføring til en bankkonto
her i landet dersom mottakeren har eller oppretter en slik
konto. Dersom vedkommende mottar flere ytelser som ut­
betales av trygdens organer, skal ytelsene utbetales til
samme konto. Trygdens organer kan kreve opplysninger
om kontonummer fra annet offentlig organ uten hinder av
taushetsplikt og opprette et register over kontonumre.
Innhentingen av kontonummer og opprettingen av et re­
gister kan omfatte også kontonumrene til personer som
ikke får utbetalinger som nevnt.
§ 22­18 fjerde ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av
denne paragrafen, og kan bestemme at visse saker eller
typer av saker skal unntas fra bestemmelsene i første og
andre ledd. Det kan videre bestemmes at kontonummer
innhentet med hjemmel i første ledd tredje og fjerde
punktum skal kunne nyttes ved utbetaling av ytelser uten
forhåndsvarsel til mottakeren.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 49 mot 25 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.55.46)

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 2
2001 75
Videre var innstillet:
§ 22­19 (ny) skal lyde:
§ 22­19 Utbetaling av små beløp
Dersom en stønad som gis som et engangsbeløp ut­
gjør mindre enn 50 kroner, skal stønaden ikke utbetales.
Dersom medlemmet innen 6 måneder får rett til ytterlige­
re stønadsbeløp, og summen av stønadsbeløpene utgjør
minst 50 kroner, kan vedkommende kreve at beløpene
slås sammen og utbetales under ett. Bestemmelsene i
første og andre punktum gjelder for alle stønader som
administreres av trygdens organer eller utbetales av
dem.
II
I lov 23. juni 2000 nr. 55 om endringer i folketrygdlo­
ven gjøres følgende endringer:
Endringene i § 10­14 andre ledd bokstav b oppheves.
Endringene i § 11­15 andre ledd bokstav b oppheves.
§ 15­14 første ledd første punktum skal lyde:
Overgangsstønad etter dette kapitlet faller bort i den
utstrekning vedkommende mottar ytelser til livsopphold
fra folketrygden i form av pensjon eller overgangsstønad
som gjenlevende ektefelle, alderspensjon, uførepensjon,
foreløpig uførestønad eller tilsvarende ytelser fra utlan­
det.
Ikrafttredelses­ og overgangsbestemmelser i lovens del
IV pkt. 5 skal lyde:
Endringene i folketrygdloven §§ 15­9 og 16­8 trer i
kraft 1. januar 2002.
Endringen i § 17­8 tredje ledd trer i kraft 1. januar
2002, og blir nytt fjerde ledd.
Endringene i folketrygdloven § 15­14 trer i kraft 1. ja­
nuar 2002 for nye tilfeller. For tilfeller hvor overgangs­
stønad til enslig forsørger er samordnet med rehabilite­
ringspenger, eller vilkårene for begge ytelsene er oppfylt
per 31. desember 2001, trer endringene i kraft 1. januar
2003.
III
I lov 30. juni 2000 nr. 57 om endringer i folketrygdlo­
ven gjøres følgende endringer:
§ 10­16 andre ledd bokstav b skal lyde:
b) i den utstrekning medlemmet får barnepensjon etter
kapittel 18
§ 10­18 andre ledd skal lyde:
Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den del av
uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det
ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkes­
skaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den
totale uførheten.
§ 11­16 andre ledd skal lyde:
Attføringspengene ytes uten reduksjon for innleggel­
sesmåneden og den påfølgende måneden. Deretter blir
attføringspengene redusert med 50 prosent. Den årlige
utbetaling av attføringspengene skal likevel ikke være la­
vere enn 50 prosent av grunnbeløpet.
§ 11­18 andre ledd bokstav b skal lyde:
b) i den utstrekning medlemmet får barnepensjon etter
kapittel 18.
§ 11­20 andre ledd skal lyde:
Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den del av
uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det
ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkes­
skaden, når denne delen utgjør under 30 prosent av den
totale uførheten.
IV
I lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering
for militærpersoner gjøres følgende endringer:
§ 18 nr. 1 tredje ledd skal lyde:
Har invaliden rett til foreløpig uførestønad eller over­
gangsstønad fra folketrygden som inneholder tilleggs­
pensjon, gjelder bestemmelsene i første ledd på samme
måte. For rehabiliteringspenger, attføringspenger og
overgangsstønad til enslige forsørgere gjelder første ledd
første punktum for den delen av ytelsen som overstiger
folketrygdens grunnbeløp. Dersom rehabiliteringspenge­
ne, attføringspengene eller overgangsstønaden er gra­
dert eller redusert for inntekt, skal det ved samordningen
legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.
§ 18 nr. 1 sjette ledd skal lyde:
Dersom det ytes foreløpig uførestønad eller over­
gangsstønad fra folketrygden som inneholder tilleggs­
pensjon, gjelder bestemmelsene i fjerde ledd på samme
måte. For rehabiliteringspenger, attføringspenger og
overgangsstønad til enslige forsørgere gjelder fjerde ledd
første og andre punktum for den delen av ytelsen som
overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom rehabilite­
ringspengene, attføringspengene eller overgangsstøna­
den er gradert eller redusert for inntekt, skal det ved
samordningen legges til grunn et forholdsmessig redu­
sert grunnbeløp.
V
I lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering
for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner gjøres føl­
gende endringer:
§ 23 nr. 1 tredje ledd skal lyde:
Har invaliden rett til foreløpig uførestønad eller over­
gangsstønad fra folketrygden som inneholder tilleggs­
pensjon, gjelder bestemmelsene i første ledd på samme
måte. For rehabiliteringspenger, attføringspenger og
overgangsstønad til enslige forsørgere gjelder første ledd
første punktum for den delen av ytelsen som overstiger

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 2 2001
76
folketrygdens grunnbeløp. Dersom rehabiliteringspenge­
ne, attføringspengene eller overgangsstønaden er gra­
dert eller redusert for inntekt, skal det ved samordningen
legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.
§ 23 nr. 1 sjette ledd skal lyde:
Dersom det ytes foreløpig uførestønad eller over­
gangsstønad fra folketrygden som inneholder tilleggs­
pensjon, gjelder bestemmelsene i fjerde ledd på samme
måte. For rehabiliteringspenger, attføringspenger og
overgangsstønad til enslige forsørgere gjelder fjerde
ledd første og andre punktum for den delen av ytelsen
som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom reha­
biliteringspengene, attføringspengene eller overgangs­
stønaden er gradert eller redusert for inntekt, skal det
ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig re­
dusert grunnbeløp.
VI
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
gjøres følgende endring:
§ 36 første ledd andre punktum skal lyde:
Ytelser fra folketrygden som er nevnt i folketrygdlo­
ven § 17­8 fjerde ledd er likestilt med arbeidsinntekt.
VII
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordningen for
apoteketaten gjøres følgende endring:
§ 19 første ledd andre punktum skal lyde:
Ytelser fra folketrygden som er nevnt i folketrygdlo­
ven § 17­8 fjerde ledd er likestilt med arbeidsinntekt.
VIII
I lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd
gjøres følgende endringer:
§ 12 nr. 3 fjerde ledd skal lyde:
Dersom den skadede har rett til foreløpig uførestønad
eller overgangsstønad fra folketrygden som inneholder
tilleggspensjon, gjelder bestemmelsene i annet ledd på
samme måte. For rehabiliteringspenger, attføringspen­
ger og overgangsstønad til enslige forsørgere gjelder an­
net ledd første punktum for den delen av ytelsen som
overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom rehabilite­
ringspengene, attføringspengene eller overgangsstøna­
den er gradert eller redusert for inntekt, skal det ved
samordningen legges til grunn et forholdsmessig redu­
sert grunnbeløp.
§ 19 nr. 1 tredje ledd skal lyde:
Dersom det ytes foreløpig uførestønad eller over­
gangsstønad fra folketrygden som inneholder tilleggs­
pensjon, gjelder bestemmelsene i annet ledd på samme
måte. For rehabiliteringspenger, attføringspenger og
overgangsstønad til enslige forsørgere gjelder annet
ledd første punktum for den delen av ytelsen som oversti­
ger folketrygdens grunnbeløp. Dersom rehabiliterings­
pengene, attføringspengene eller overgangsstønaden er
gradert eller redusert for inntekt, skal det ved samord­
ningen legges til grunn et forholdsmessig redusert
grunnbeløp.
IX
I lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderet­
ten gjøres følgende endringer:
§ 6 nr. 2 skal lyde:
2. Dersom både Trygderettens leder og nestlederen har
forfall, skal den eldste i ansiennitet av de andre juri­
disk kyndige medlemmer gjøre tjeneste i lederens
sted eller, dersom Trygderetten er inndelt i avdelin­
ger, det juridisk kyndige medlemmet som har lengst
ansiennitet som avdelingsleder.
§ 12 nr. 2 skal lyde:
2. Det organ som har truffet det påankede vedtaket,
skal, med de unntak som departementet bestemmer,
være ankemotpart ved behandlingen av anken i Tryg­
deretten. Rikstrygdeverket skal likevel være anke­
motpart for vedtak truffet av trygdekontoret etter
andre lover enn folketrygdloven og barnetrygdloven.
I § 14 andre ledd skal ordet «leder» endres til «adminis­
trator».
§ 25 skal lyde:
Hvis Trygderettens kjennelse er til gunst for den ank­
ende part, skal retten pålegge ankemotparten helt eller
delvis å erstatte de nødvendige utgifter som saken har
medført for den ankende part, inkludert utgifter som
Trygderetten er ansvarlig for etter bestemmelsene i lov
av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp.
Hvis den ankende part åpenbart uten grunn har frem­
satt eller opprettholdt anke, kan retten bestemme at ved­
kommende helt eller delvis skal bære de utgifter som an­
ken har medført for Trygderetten og ankemotparten.
Saksomkostninger tilkjennes bare når parten har
krevd det. Retten tar avgjørelse om saksomkostninger i
den kjennelse som avslutter saken.
Rettens avgjørelser om saksomkostninger kan påkjæ­
res separat. Bestemmelsene i tvistemålsloven § 181 gjel­
der tilsvarende. Kjæremålsrett er den lagmannsrett som
er nevnt i § 23 andre ledd i loven her. Fristen for å er­
klære kjæremål er fire uker fra den dag vedkommende
mottok underretning om avgjørelsen.
X
Ikrafttredelses­ og overgangsbestemmelser
1. Endringene i folketrygdloven §§ 5­8, 8­49 første ledd
og 22­18, endringene i trygderettsloven §§ 6, 12, 14
og 25 og endringene i lov 23. juni 2000 nr. 55 om
endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover,
trer i kraft straks.
2. Ny § 22­19 i folketrygdloven trer i kraft 1. januar
2002 og gis virkning for stønadsbeløp som ikke er
utbetalt pr. 31. desember 2001.

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 3
2001 77
3. Endringene i lov 30. juni 2000 nr. 57 om endringer i
lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd og i enkelte
andre lover §§ 10­18, 11­16 og 11­20 trer i kraft
straks. Endringene i § 11­18 trer i kraft 1. januar 2002
og gjøres gjeldende for nye tilfeller. Endringene i
§ 10­16 trer i kraft 1. januar 2002 for nye tilfeller, og
for tilfeller hvor rehabiliteringspenger er samordnet
med etterlatteytelser eller vilkårene for begge ytel­
sene er oppfylt pr. 31. desember 2001 trer endringene
i kraft 1. januar 2003.
4. Endringene i folketrygdloven §§ 5­16, 10­8 tredje
ledd bokstav e og f, 11­4, 15­14, 17­8 og 22­10 trer i
kraft 1. januar 2002. For etterlatte som mottar ytelser
pr. 31. desember 2001 trer endringen i § 17­8 i kraft
1. januar 2003. Endringene i §§ 8­12, 8­14, 8­34,
8­36, 8­38 og 8­39 trer i kraft 1. januar 2002 og skal
gjelde for nye tilfeller. Endringene i §§ 8­49 andre
ledd og 10­8 tredje ledd ny bokstav g trer i kraft
1. januar 2002 og skal gjelde for nye tilfeller. Endrin­
gene i folketrygdloven § 19­6 trer i kraft 1. januar
2002 og skal gjelde også for løpende tilfeller. Endrin­
gene i innholdsfortegnelsene til folketrygdloven
kapittel 10 og 11 trer i kraft 1. januar 2002.
5. Endringene i lovene om krigspensjonering for mili­
tærpersoner § 18, krigspensjonering for hjemmestyr­
kepersonell og sivilpersoner § 23 og yrkesskade­
trygdloven §§ 12 og 19 trer i kraft 1. januar 2002.
Departementet fastsetter overgangsregler i forskrift.
6. Endringene i lov om Statens Pensjonskasse § 36 og
lov om pensjonsordningen for apoteketaten § 19 trer
i kraft 1. januar 2002.
7. Endringene i folketrygdloven §§ 3­25, 3­26, 3­27,
3­28 og 17­10 trer i kraft 1. mai 2002. Endringene i
§§ 3­25 og 3­26 gis virkning for barnetillegg som
utbetales for tidsrom etter 30. april 2002. Endringen
i § 17­10 omfatter dødsfall som har funnet sted tidli­
gere, men ytelsen utbetales tidligst med virkning fra
ikrafttredelsestidspunktet.
8. Endringene i folketrygdloven §§ 15­8 og 22­12 trer i
kraft 1. august 2002.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i smittevernloven og i enkelte andre lover
I
I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakkskader
(tobakkskadeloven) gjøres følgende endring:
§ 7 skal lyde:
Sosial­ og helsedirektoratet skal i alminnelighet uttale
seg før departementet treffer bestemmelse etter denne
lov. Sosial­ og helsedirektoratet skal undersøke virknin­
gen av tiltak som settes i verk i medhold av loven.
Produsenter, importører og forhandlere av tobakksva­
rer samt deres fellesorganer plikter å gi departementet de
opplysninger som det krever for at Sosial­ og helsedirek­
toratet skal kunne utføre sine gjøremål. Opplysninger
som er gitt departementet i henhold til denne paragraf
kan det gi videre til Sosial­ og helsedirektoratet. Den
som mottar slike opplysninger skal med de begrensnin­
ger som følger av hans gjøremål etter loven iaktta taushet
om drifts­ eller forretningsforhold som det vil være av
konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hen­
syn til den som opplysningen angår. Taushetsplikten skal
ikke være til hinder for utveksling av informasjon (sam­
ordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret.
II
I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i
kommunene (kommunehelsetjenesteloven) gjøres føl­
gende endring:
§ 6­3 annet ledd skal lyde:
Uten hinder av taushetsplikt kan Statens Helsetilsyn
eller den det gir myndighet kreve opplysning om helse­
tjenesten i kommunen og dens pasienter som er påkrevet
for oversikt, kontroll og tilsyn. Statens Helsetilsyn eller
den det gir myndighet kan foreta inspeksjon og undersø­
kelse også av journal og opptegnelser m.v. Statens helse­
tilsyn kan forelegge innhentede opplysninger for andre
sakkyndige til uttalelse.
III
I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme
sykdommer (smittevernloven) gjøres følgende endringer:
§ 1­3 første ledd nr. 4 skal lyde:
alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom:
et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfat­
tende tiltak. Sosial­ og helsedirektoratet kan i tvilstilfelle
avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmenn­
farlig smittsom sykdom.

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 3 2001
78
§ 2­2 åttende ledd skal lyde:
Når det er nødvendig for iverksetting av tiltak eller for
oversikt og kontroll i forbindelse med smittsomme syk­
dommer, kan kommunelegen, fylkeslegen, Sosial­ og
helsedirektoratet og Statens helsetilsyn kreve opplysnin­
ger fra offentlige kilder eller privat helsetjeneste uten
hinder av lovbestemt taushetsplikt.
§ 2­3 sjette ledd skal lyde:
Ved utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, eller
når det er fare for slikt utbrudd, og når det er nødvendig
av hensyn til smittevernet, kan Sosial­ og helsedirektora­
tet med øyeblikkelig virkning pålegge personer som
nevnt i første ledd midlertidige meldings­ og varslings­
plikter som fraviker fra forskrifter etter fjerde ledd uten
hinder av lovbestemt taushetsplikt.
§ 3­7 fjerde og femte ledd skal lyde:
Sosial­ og helsedirektoratet kan pålegge et laboratori­
um eller en institusjon å utføre kartleggingsundersøkel­
ser som nevnt i andre ledd når dette anses påkrevd av
hensyn til smittevernet.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmel­
ser om gjennomføringen av undersøkelser etter denne
paragraf, og om bruken av resultatene, herunder plikt for
laboratorier/institusjoner til å gi melding om analysefunn
uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.
§ 3­8 fjerde ledd skal lyde:
Når det ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig
smittsom sykdom er nødvendig å vaksinere befolkningen
eller deler av den med en gang for at folkehelsen ikke
skal bli vesentlig skadelidende, kan Sosial­ og helsedi­
rektoratet påby vaksinering etter andre ledd og tiltak
etter tredje ledd.
§ 3­9 første ledd bokstav e skal lyde:
at undersøkelser eller analyser skal gjøres slik Sosial­
og helsedirektoratet bestemmer, og at de må foretas av
noen som Sosial­ og helsedirektoratet har godkjent,
§ 4­1 annet og tredje ledd skal lyde:
Ved et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom
sykdom og når det er avgjørende å få satt tiltak i verk
raskt for å motvirke overføring av sykdommen, kan Sosi­
al­ og helsedirektoratet treffe vedtak som nevnt i første
ledd for hele landet eller for deler av landet.
Har kommunestyret eller Sosial­ og helsedirektoratet
truffet vedtak om tiltak etter første eller andre ledd som
den ansvarlige ikke retter seg etter, kan kommunestyret
sørge for at tiltakene blir satt i verk. Kommunestyret kan
sørge for iverksetting av tiltakene også dersom den an­
svarliges holdning eller atferd kan medføre at iverkset­
tingen blir forsinket, eller dersom det er uvisst hvem som
er den ansvarlige. Tiltakene gjennomføres for den an­
svarliges regning, kommunen hefter for kravet om veder­
lag.
§ 4­1 sjette ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmel­
ser om de forskjellige tiltak, herunder fastsette krav til
metoder og midler som skal brukes og til kvalifikasjoner
hos de personer som skal sette i verk tiltak. I forskrift kan
det også fastsettes bestemmelser om plikt til løpende
gjennomføring av tiltak som nevnt i første ledd bokstav
e.
§ 4­2 tredje ledd skal lyde:
Fylkeslegen avgjør klage over vedtak. Når legene som
skal gjøre vedtak etter andre ledd er uenige, skal fylkes­
legen delta i avgjørelsen. Sosial­ og helsedirektoratet av­
gjør klagen når fylkeslegen har vært med i første instans.
En klage har ikke utsettende virkning på iverksetting av
vedtak etter denne paragrafen.
§ 4­4 annet ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift fastsette begrensninger
og andre nærmere bestemmelser om innførsel, transport
og annen håndtering av smittefarlig materiale som kan
bety en fare for overføring av smittsom sykdom til men­
nesker.
§ 4­6 annet ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om
transport av lik innenfor landet og fra og til utlandet, og
fastsette hygieniske bestemmelser i forbindelse med
gravferd, herunder minimums­ og maksimumskrav til
emballering og hvilke opplysninger som transportør, be­
gravelsesbyrå og andre kan kreve.
§ 4­8 første ledd skal lyde:
Ved et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom
sykdom kan departementet eller Sosial­ og helsedirekto­
ratet pålegge ethvert innenlandsk massemedium å ta inn
meldinger til hele befolkningen eller avgrensede grupper
av den.
§ 4­9 tredje ledd skal lyde:
Helsepersonell har plikt til å følge Sosial­ og helsedi­
rektoratets pålegg etter § 7­10 om at en allmennfarlig
smittsom sykdom skal forebygges, undersøkes, behand­
les, eller pleies etter bestemte faglige retningslinjer, eller
at undersøkelser eller analyser skal gjøres slik Sosial­ og
helsedirektoratet bestemmer eller bare må gjøres av noen
som Sosial­ og helsedirektoratet har godkjent.
§ 5­3 fjerde ledd skal lyde:
I sammenheng med forlengelse av isoleringstiden kan
det vedtas tvungen medikamentell behandling når dette
kan redusere isoleringstiden vesentlig. Tvungen medika­
mentell behandling kan bare gjennomføres når den kan
gjøre en smittet person smittefri og er uten fare eller stør­
re ubehag. Departementet kan i forskrift fastsette nærme­
re bestemmelser om behandlingen.

Em. 11. des. -- Votering i sak nr. 3
2001 79
§ 5­4 tredje ledd skal lyde:
Når særlige forhold krever det, kan smittede personer
isoleres i andre institusjoner godkjent av Sosial­ og hel­
sedirektoratet.
§ 5­5 tredje ledd skal lyde:
Sosial­ og helsedirektoratet kan selv reise sak for
nemnda.
§ 7­4 skal lyde:
§ 7­4 Fylkeslegens oppgaver
Fylkeslegen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot
allmennfarlige smittsomme sykdommer, og skal holde
Statens helsetilsyn og Sosial­ og helsedirektoratet orien­
tert om forholdene i fylket. Jfr. lov av 30. mars 1984 om
statlig tilsyn med helsetjenesten.
§ 7­9 skal lyde:
§ 7­9 Nasjonalt folkehelseinstitutt
Nasjonalt folkehelseinstitutt er statens smitteverninsti­
tutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal overvåke den na­
sjonale og delta i overvåkingen av den internasjonale
epidemiologiske situasjonen, drive forskning på smitte­
vernområdet og sikre nødvendig vaksineforsyning og
vaksineberedskap, herunder egen vaksineproduksjon.
Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gi bistand, råd, vei­
ledning og informasjon til kommunale, fylkeskommuna­
le og statlige institusjoner, helsepersonell og befolknin­
gen om smittsomme sykdommer, smittevern og valg av
smitteverntiltak, herunder i forbindelse med:
-- oppklaring og kontroll av utbrudd av smittsom syk­
dom i og utenfor helseinstitusjoner,
-- antimikrobiell resistensutvikling,
-- laboratorieundersøkelser innenfor områdene medi­
sinsk mikrobiologi, infeksjonsimmunologi og ento­
mologi og
-- skadedyrbekjempelse.
§ 7­10 skal lyde:
§ 7­10 Sosial­ og helsedirektoratets oppgaver
Gjennom råd, veiledning, opplysning og vedtak etter
loven skal Sosial­ og helsedirektoratet medvirke til at be­
folkningens behov for tjenester og tiltak blir dekket i for­
bindelse med smittsomme sykdommer.
Når det er nødvendig for å sikre et effektivt og for­
svarlig smittevern, kan Sosial­ og helsedirektoratet be­
stemme at kommuner, fylkeskommuner eller statlige in­
stitusjoner skal organisere eller utføre nærmere bestemte
tjenester eller tiltak, samarbeide, eller følge nærmere be­
stemte retningslinjer.
På tilsvarende måte som etter foregående ledd kan So­
sial­ og helsedirektoratet pålegge helsepersonell å følge
nærmere bestemte faglige retningslinjer.
Ny § 7­10 a skal lyde:
§ 7­10 a Statens helsetilsyns oppgaver
Statens helsetilsyn skal ha det overordnede tilsynet
med at den kommunale, fylkeskommunale og statlige
virksomheten er i samsvar med loven og med forskrift
eller enkeltvedtak med hjemmel i loven.
Dersom virksomheten drives på en måte som er i strid
med loven, forskriftene eller enkeltvedtak med hjemmel i
loven, og dette kan ha skadelige følger for pasienter eller
andre, eller på andre måter er uheldige eller uforsvarlige,
kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette forholdene.
IV
I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomfø­
ring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) gjø­
res følgende endringer:
§ 3­11 overskrift og første ledd første punktum skal lyde:
§ 3­11 Klage til Sosial­ og helsedirektoratet
Sosial­ og helsedirektoratet kan etter klage endre kon­
trollkommisjonens vedtak om ikke å innlegge en person
som søkes overført fra annen institusjon eller anstalt.
§ 3­11 tredje ledd skal lyde:
Klageretten til Sosial­ og helsedirektoratet i saker
som er nevnt i første ledd, utøves av pasienten eller ved­
kommende faglig ansvarlige, eller av den innsatte eller
den ansvarlige fengselsmyndighet. De som kan klage,
kan også be om overføring som nevnt i første ledd og kan
klage vedtaket inn for kontrollkommisjonen.
§ 5­8 annet ledd skal lyde:
Ved uenighet om vilkåret for tilbakeføring er oppfylt,
bringes saken inn for Sosial­ og helsedirektoratet for av­
gjørelse.
V
I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helse­
personelloven) gjøres følgende endring:
§ 53 skal lyde:
§ 53 Tildeling av autorisasjon, lisens og spesialistgod­
kjenning
Sosial­ og helsedirektoratet gir autorisasjon, lisens og
spesialistgodkjenning mot nærmere fastsatt godtgjørelse.
Sosial­ og helsedirektoratet kan delegere myndighet til å
gi spesialistgodkjenning til private yrkesorganisasjoner.
Sosial­ og helsedirektoratet kan nekte en søker autori­
sasjon, lisens eller spesialistgodkjenning hvis det forelig­
ger omstendigheter som ville gitt grunnlag for tilbakekall
etter § 57.
Vedtak etter bestemmelsens foregående ledd er en­
keltvedtak etter forvaltningsloven.

Em. 11. des. -- Referat
Trykt 8/1 2002
2001
80
Hvis det er grunn til å tro at tilbakekallsgrunn forelig­
ger, kan Sosial­ og helsedirektoratet pålegge helseperso­
nell å underkaste seg undersøkelser som omtalt i § 60.
VI
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 4
Referat
1. (45) Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker
med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppga­
ver (brann­ og eksplosjonsvernloven) og om endrin­
ger i arbeidsmiljøloven (Ot.prp. nr. 28 (2001­2002))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen.
Møtet hevet kl. 20.