4. des. -- Endr. i rettsgebyrloven (diff. av rettsgebyret) 2001 24 Møte tirsdag den 4. desember kl. 13.20 President: Å g o t V a l l e D a g s o r d e n (nr. 6): 1. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i lov om rettsgebyr (differensiering av rettsgebyret) (Innst. O. nr. 10 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 3 (2001­ 2002)) 2. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr (Innst. O. nr. 9 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 25 (2001­ 2002)) 3. Innstilling frå justiskomiteen om lov om endringar i rettergangslovgjevinga m.m. (namn på fyrsteinstans­ domstolane m.m.) (Innst. O. nr. 7 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 24 (2001­ 2002)) 4. Innstilling fra finanskomiteen om skatte­ og avgifts­ opplegget 2002 -- lovendringer (Innst. O. nr. 3 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 1 (2001­ 2002), Ot.meld. nr. 2 (2001­2002) og Ot.prp. nr. 21 (2001­2002)) 5. Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i diverse lover for å fjerne hindringer for elektronisk kommunikasjon (Innst. O. nr. 6 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 108 (2000­ 2001) og Ot.prp. nr. 9 (2001­2002)) 6. Innstilling fra næringskomiteen om tilbaketrekking av Ot.prp. nr. 12 (2001­2002) om lov om endring av lov 8. juni 1962 nr. 4 om dyrehelse (husdyrloven) og lov 13. juni 1997 nr. 54 om tiltak mot sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr (fiskesykdomsloven) (Innst. O. nr. 5 (2001­2002), jf. Ot.meld. nr. 1 (2001­ 2002)) 7. Innstilling fra næringskomiteen om lov om opphe­ ving av lov 3. juni 1938 nr. 4 om utførselsforbud for levende rev, skogmår mv. (Innst. O. nr. 8 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 20 (2001­ 2002)) 8. Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror (Innst. O. nr. 11 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 22 (2001­ 2002)) 9. Referat S a k n r . 1 Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i lov om rettsgebyr (differensiering av rettsgebyret) (Innst. O. nr. 10 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 3 (2001­ 2002)) Knut Storberget (A) (ordfører for saken): Grunnen til at jeg tar ordet som saksordfører i saken, er mindretalls­ forslaget fra Fremskrittspartiet. Men siden jeg står her, vil jeg også vedrørende sjølve hovedforslaget påpeke at én ting i Norge er å ha rett, en annen ting er å få rett. Og med dette forslaget, som det heldigvis er flertall for, dif­ ferensierer man rettsgebyret slik at det for så vidt blir ri­ meligere å bringe en sak inn for rettssystemet, hvis man klarer å holde seg innenfor en rasjonell behandling av sa­ ken over én dag. Men som Stortinget er kjent med, er det mange andre utfordringer når det gjelder å få igjennom saken sin i forhold til kostnadsnivået, som vi ikke berører i dette lovendringsforslaget. Det er også et annet moment i forhold til dette lovend­ ringsforslaget som en samlet justiskomite påpeker, og som jeg også vil understreke her. Det er den utfordring som nå ligger i forhold til de store sivile sakene som ver­ serer i mange domstoler i Norge, i at utgiftene ved å dri­ ve gjennom disse sakene faktisk ikke blir reflektert gjen­ nom gebyrordningen. Det bør man kunne se nærmere på. Tunge saker hvor begge parter opererer med sakførsels­ kostnader på over ½ milliard kr, bl.a. i Stavanger byrett, bør kunne innebære at man også bidrar til å dekke noen av disse kostnadene for det offentlige når saker går i et halvt til ett år, med masse dokumenter osv. Vi ber Regje­ ringa komme tilbake til Stortinget med dette, alternativt at man gjennom Tvistemålsutvalgets innstilling ser nær­ mere på denne problematikken. Så til Fremskrittspartiets forslag. Det kan kanskje nå synes behagelig å begynne å peke på grupper som ikke skal betale rettsgebyr. Det er pekt på pasientskadesakene og også på saker som dreier seg om overprøving av for­ valtningsvedtak. Bakgrunnen for at et flertall går mot dette, er bl.a. at dette rettsteknisk er en uegnet måte å løse problematikken på, fordi man har rettshjelpslovgivning hvor man bl.a. også gir fritak for rettsgebyr når det er be­ hov for det. Det kan man prøve både i forhold til forvalt­ ningssakene og i forhold til pasientskadesakene. Det andre er at jeg tror ikke alle er enige i at alle pasi­ entskadesaker og alle forvaltningssaker hvor privatper­ soner er part, bør fritas for rettsgebyr. Det kan være gans­ ke ressurssterke personer som bringer slike saker inn, og som ikke vil betinge noe fritak. Det siste elementet som gjør at man ikke går inn på den løsningen som Fremskrittspartiet har valgt, er i stor grad av mer avgrensningsproblematisk art. Det vil være ikke bare byråkratisk, men også vanskelig å avgrense slik Fremskrittspartiet foreslår, i forhold til pasientskade og forvaltningsvedtak. Det er bakgrunnen for at flertallet ikke har gått inn for det forslaget som foreligger. André Kvakkestad (FrP): Fremskrittspartiet støtter intensjonen om å differensiere rettsgebyret, og vi er eni­ ge om at det nok vil være et godt prinsipp -- som vi slutter oss til. Så blir spørsmålet om vi i Norge kan unne oss et par unntak fra denne differensieringen, dersom man føler at man har et behov for det. Det er spesielt på to områder hvor også høringsinstansene har tatt dette opp. Det ene gjelder personskader -- jeg går ut fra at det var det saksordføreren mente å henvise til, og ikke pasient­ skader -- hvor spesielt LO har vært opptatt av at dette er saker som er svært viktige for de enkelte personer, som i og for seg også kan ta en del dager i hovedforhandlinger, og derfor kan få en viss grad av gebyrbelastning. Og det 4. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2002 -- lovendringer 2001 25 vil være svært uheldig dersom saker om personskader ikke tas opp til behandling fordi de som har blitt utsatt for en slik skade, ikke føler at de har muligheter til å ta de økonomiske konsekvenser av gebyrmessig art. Et annet spørsmål er enkeltmenneskets mulighet til å få prøvet sin rett i forhold til offentlige forvaltningsved­ tak. Dette er jo nettopp en ventil som er svært viktig i en situasjon hvor det offentlige både skaper regelverket, for­ valter det og til slutt bestemmer hvordan det skal prakti­ seres. Da er en domstolsbehandling veldig viktig. Nå er det også slik at den rettstekniske siden her nep­ pe kan være svært vanskelig. Det er fullt mulig å beregne dette når man ser hva saken inneholder, og man kan slik sett også se hva som faktisk blir behandlet. Kostnads­ messig er dette av departementet beregnet til 600 000 kr i forhold til forvaltningsvedtak og ikke så veldig mye mer enn et par millioner kroner i forhold til personskader, så jeg stiller meg i hvert fall noe undrende til at det skal være et problem for statskassen, selv om det helt klart kan være et stort problem for de enkeltmennesker det omhandler. Med bakgrunn i dette tar jeg opp vårt forslag, som er referert i innstillingen. Presidenten: André Kvakkestad har tatt opp det for­ slaget han refererte til. Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg skal nøye meg med å knytte to korte merknader til denne saken. Når det for det første gjelder det forhold at justiskomi­ teen i sin innstilling til proposisjonen ber komiteen om at departementet kommer tilbake til Stortinget, alternativt via Tvistemålsutvalgets arbeid, for å vurdere om prosess­ kostnadene for domstolene i ressurskrevende og langva­ rige saker, særlig mellom næringsdrivende, i større grad bør reflekteres i rettsgebyret, vil departementet komme tilbake til dette i forbindelse med Tvistemålsutvalgets ar­ beid med gjennomgang av den sivile rettergangsordning. Av justiskomiteens innstilling går det fram at alle unntatt Fremskrittspartiet er enige i de foreslåtte endrin­ ger i lov om rettsgebyr. Komiteens medlemmer fra Frem­ skrittspartiet mener at en differensiering av rettsgebyret i saker om personskade og saker enkeltpersoner anlegger for å få overprøvet forvaltningsvedtak vil kunne gi uhel­ dige utslag, og foreslår at denne type saker unntas fra reg­ lene om differensiering av rettsgebyret. Det har vært vurdert om det ut fra rimelighetsbetrakt­ ninger er behov for å gjøre unntak fra reglene om diffe­ rensiering for denne type saker, men det ble ikke funnet grunn til det. Det antas at forslaget ikke vil føre til at rettsgebyret blir så høyt at det vil kunne virke rettsfor­ nektende i det store antall saker hvor hovedforhandlin­ gen kun varer en dag eller to. For endagssakene vil retts­ gebyret i alle instanser reduseres i forhold til dagens sat­ ser. Det vises videre til rettsgebyrloven som hjemler ge­ byrfritak for visse sakstyper, uavhengig av partenes økonomi, samt lov om fri rettshjelp som gir en videre hjemmel for gebyrfrihet når rettshjelpslovens vilkår er oppfylt. Dessuten vil et forslag som det som er fremmet av komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, kunne gi en mer komplisert bestemmelse som også kan åpne for tvister om hvilke saker som faller inn under unntaket. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. S a k n r . 2 Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr (Innst. O. nr. 9 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 25 (2001­2002)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 39) S a k n r . 3 Innstilling frå justiskomiteen om lov om endringar i rettergangslovgjevinga m.m. (namn på fyrsteinstansdom­ stolane m.m.) (Innst. O. nr. 7 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 24 (2001­2002)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 39) S a k n r . 4 Innstilling fra finanskomiteen om skatte­ og avgifts­ opplegget 2002 -- lovendringer (Innst. O. nr. 3 (2001­ 2002), jf. Ot.prp. nr. 1 (2001­2002), Ot.meld. nr. 2 (2001­ 2002) og Ot.prp. nr. 21 (2001­2002)) Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­ denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Frem­ skrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 mi­ nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra finansministeren og tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne for hver partigruppe og etter eventuelle innlegg fra øvrige medlemmer av Regje­ ringa. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­ til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Tore Nordtun (A) (ordfører for saken): Innst. O. nr. 3 for 2001­2002, som omhandler skatte­ og avgiftsoppleg­ get, viser at det er et bredt flertall for en rekke av de om­ rådene som er tatt opp av både Bondevik II­regjeringen og den forutgående Stoltenberg­regjeringen, mens vi skiller lag på en del andre, spesielt på skatteområdene som har sterk fordelingsmessig betydning. Jeg vil ta opp Arbeiderpartiets forslag til skatte­ og avgiftsopplegg, for­ slag der Arbeiderpartiet står alene eller sammen med andre. 4. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2002 -- lovendringer 2001 26 En rekke undersøkelser har vist at inntektene i Norge er blitt stadig mer ulikt fordelt på 1980­ og 1990­tallet. Mesteparten av denne økte inntektsforskjellen har skjedd på 1990­tallet. Den viktigste årsaken til dette er den ster­ ke inntektsveksten blant tidelen av dem med høyest inn­ tekt, noe som har sin direkte årsak i at aksjeutbyttet og realisasjonsgevinstene økte kraftig i denne perioden. Det en også kan konstatere, er at inntektsveksten har vært svak blant dem med lave inntekter. Nå legger regjeringen Bondevik II opp til å fjerne ut­ bytteskatten. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har sluttet seg til dette, noe som eksempelvis vil gi de hundre personene med høyest inntekt over 1,5 mill. kr i skattelettelse. De 3 000 personene med de høyeste inn­ tektene får en skattelettelse på gjennomsnittlig 190 000 kr, mens inntekter under 300 000 kr får null i skattelettelse. Arbeiderpartiet er blitt kritisert for avtale­ brudd fordi vi nå ikke går inn for å fjerne utbytteskatten. En må være klar over at forutsetningen fra Arbeiderparti­ ets side for å kunne fjerne utbytteskatten var at en fikk et nytt og bedre system for nærings­ og kapitalbeskatning på plass. Først da kunne vi fjerne utbytteskatten og even­ tuelt delingsmodellen. Regjeringen gir ytterligere skattelettelse til dem som har mest fra før, eksempelvis i sine forslag til endringer i reglene for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold. Re­ gjeringspartiene og Fremskrittspartiet går nå inn for en ytterligere liberalisering som gjeninnfører en skattekre­ ditt som først og fremst kommer bedriftsledere og høyt­ lønte til gode. Regjeringen Bondevik II fant heller ikke rom for å fjerne investeringsavgiften før 1. oktober 2002, til tross for at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre kritiserte re­ gjeringen Stoltenberg sterkt for å utsette fjerning av in­ vesteringsavgiften da statsbudsjettet ble lagt fram. Regje­ ringen Bondevik II har på dette området prioritert noe annet foran fjerningen av investeringsavgiften. Også for Bondevik var dette denne gangen viktigere enn å følge opp et stortingsvedtak eller en avtale med andre partier. Innstillingen fra flertallets side bærer preg av flere vedtak som fordelingsmessig går i gal retning. Til tross for løfter gitt skriftlig før valget går regjeringspartiene og Fremskrittspartiet mot økte fradrag for fagforeningskon­ tingenten opp til 1 800 kr -- kanskje ikke så stort beløp, men det er et alvorlig signal når en tar i betraktning at det gis skattelettelser opp mot 3,4 milliarder kr totalt sett. Jeg hadde forventet at sliterne hadde blitt mer tilgodesett fra regjeringspartienes og Fremskrittspartiets side. I dette tilleggsbudsjettet presenterer Bondevik II­re­ gjeringen nye anslag for den økonomiske utviklingen. Anslagsendringene gir økte inntekter på til sammen 1,2 milliarder kr. Arbeiderpartiet er forbauset over at det­ te økte handlingsrommet fra regjeringspartienes side ikke mer målrettet settes inn mot dem som har minst i vårt samfunn. Arbeiderpartiet vil også bruke dette mål­ rettet og heve satsen i minstefradraget fra 22 til 24 pst., noe som vil gi skattelettelse til dem som har under 195 000 kr i inntekt. Bondevik II­regjeringen gir skatte­ lettelse til dem som har over denne summen. Videre får pensjonister med lave og middels pensjo­ ner en betydelig skattelettelse. En enslig pensjonist med 150 000 kr i pensjonsinntekt vil få en skattelettelse på 2 200 kr. Arbeiderpartiet går inn for en rekke ulike tiltak som har betydning for de svakest stilte i vårt samfunn. Det aller viktigste sett fra Arbeiderpartiets side er en om­ fattende utbygging av velferdssamfunnet for alle. Det er det viktigste tiltaket mot fattigdom. Skattesystemet vårt må ha noen hovedmålsettinger. Det skal legge opp til en økonomisk politikk som har som utgangspunkt arbeid for alle og en rettferdig forde­ ling, det skal videreutvikle det norske velferdssamfunnet og bidra til en bærekraftig utvikling. Det er krevende. Det er samtidig helt avgjørende at selve skattesystemet utformes slik at det ivaretar fordelingshensyn, slik den norske velferdsmodellen er kjent for. Rettferdighet og brei oppslutning om en relativt stor offentlig sektor tilsier at de som har de største faktiske inntekter, skal bidra mest til fellesskapet. Presidenten: Tore Nordtun har tatt opp de forslagene han refererte til. Heidi Larssen (H): For omtrent ett år siden ble det i denne sal vedtatt skatte­ og avgiftsøkninger som mangler sidestykke i norsk historie. Norge var på vei til å bli et skattepolitisk annerledesland. Arbeiderpartiets skattepo­ litiske talsperson, Britt Hildeng, sa da også i debatten: «Regjeringens skatteopplegg er dristig og tar tak i viktige skattepolitiske utfordringer. Det svarer på de utfordringer velferdssamfunnet står overfor, i den for­ stand at det gir grunnlag for økte inntekter, ...» I dette utsagnet ligger nok noe av forskjellen mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Mens Høyre mener at vi bør ha konkurransedyktige, dvs. lavere, skatter og avgifter for å øke vekstkraften i økonomien, for så å forbedre vel­ ferdssamfunnet, mener Arbeiderpartiet at å utvide skatte­ grunnlaget og å øke skatte­ og avgiftsnivået er måten man får mer penger til velferdssamfunnet på -- også på lang sikt. Det interessante er imidlertid at Arbeiderpartiet i år har skjønt at de var på ville veier i fjor og foreslår i år re­ duksjon i skatte­ og avgiftsnivået. Men det måtte en re­ gjering bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre til for å få et budsjett med en ny skattepolitisk kurs. Sem­erklæringen har klare ambisjoner om skatte­ og avgiftslettelser. Budsjettet for 2002 er første etappe, og Regjeringen har kommet langt på tre uker. Fremskritts­ partiet mener det er altfor lite, men selv finanskomiteens leder, Siv Jensen, mener at det er et steg i riktig retning. I finansdebatten i forrige uke var det en diskusjon mellom Arbeiderpartiets og Høyres parlamentariske le­ dere om det virkelig er slik at alle inntektsgrupper kom­ mer bedre ut med samarbeidspartienes forslag. Det rikti­ ge er at for inntekter i de to laveste inntektsklassene, dvs. for alle med bruttoinntekt opp til 120 000 kr, kommer man likt ut med Arbeiderpartiets og samarbeidspartienes opplegg. 4. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2002 -- lovendringer 2001 27 Men for alle inntekter utover dette vil man komme bedre ut med samarbeidspartienes opplegg, ifølge Statis­ tisk sentralbyrås modell for beregning av fordelingsvirk­ ninger. Redusert boligskatt, fjerning av flypassasjerav­ giften og merverdiavgift på kjøretøyopplæring mer enn oppveier det at Arbeiderpartiet har lagt inn litt mer enn oss i økt minstefradrag. Med andre ord: Ingen kommer dårligere ut med sam­ arbeidspartienes skatte­ og avgiftsopplegg enn med Ar­ beiderpartiets opplegg, og åtte av ti nordmenn kommer bedre ut. Det betyr at de med helt vanlige inntekter, ja til og med de med temmelig lave inntekter, vil få merkbar skatte­ og avgiftslettelse med det opplegget samarbeids­ partiene har lagt frem -- også sammenliknet med det jus­ terte skatte­ og avgiftsopplegget Arbeiderpartiet har fore­ slått. Men det var vel heller ikke å vente at Arbeiderpar­ tiet skulle kunne konkurrere med oss på dette området! Jeg har sagt det før, og jeg gjentar det gjerne: Jeg er glad for at Samarbeidsregjeringen oppfyller Arbeiderpar­ tiets løfter fra i fjor om å fjerne dobbeltbeskatningen av aksjeutbytte, når de ikke klarte det selv. Det er alltid in­ teressant å registrere at Arbeiderpartiet er imot noe de har vært for tidligere. For eksempel sa finanskomiteen i forbindelse med et Dokument nr. 8­forslag i 1998: «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra So­ sialistisk Venstreparti, viser til departementets grundi­ ge gjennomgang av de negative følger det vil få for norsk økonomi og eierskap hvis man innfører dobbelt­ beskatning av aksjeutbytte.» Det er helt riktig sagt, og det burde også Arbeiderpar­ tiet ha fulgt nå. Boligskatt har vært og er et yndet debattema. Den vi­ ser også klassiske skillelinjer og standpunkter. Samar­ beidsregjeringen hever bunnfradraget til 80 000 kr og øker ikke ligningsverdien med 5 pst. Arbeiderpartiet er imot dette, og Fremskrittspartiet går meget lenger i lettel­ ser. I vår vedtok Stortinget at ligningsverdien av boliger skulle begrenses til 30 pst. av omsetningsverdien. Var taksten kommet høyere, kunne man klage. I den forbin­ delse foreslo Stoltenberg­regjeringen å opprette et regis­ ter i hver kommune over takstmenn som skulle brukes ved klage på takst. Jeg ber Regjeringen merke seg at fler­ tallet i finanskomiteen, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet, ikke finner noen grunn til å øke byråkratiet på dette punkt. Vi ser ingen grunn til å opprette et slikt register, da både eiendomsmeglere og takstmenn bør kunne avgi takster for fastsettelse av lig­ ningsverdi. Det er ikke alle finansministere som vil få en bestem­ melse i skatteloven oppkalt etter seg. Jeg tror Schjøtt­ Pedersen vil få det -- lex Schjøtt­Pedersen. Den går ut på at man kan frasi seg de skattemessige fordelene som bo­ stedsreglene for rikspolitikere fra Finnmark og Nord­ Troms gir. En enstemmig komite åpner nå muligheten for at disse personene kan betale mer skatt hvis de vil. Etter det jeg har sett i avisene de siste dagene, ser det ikke ut til at det blir et rush av politikere som vil benytte seg av denne adgangen. Selv SV, som i andre saker ved­ rørende betingelser for stortingsrepresentanter har gått høyt på banen både fra denne talerstol og i media, sier at de ikke kommer til å benytte seg av den. Er det forskjell her på liv og lære? I mange av de forslagene som foreligger, er det tre forslag i tre retninger. Arbeiderpartiet står stort sett sammen med SV og Senterpartiet på den ene siden, Fremskrittspartiet på den andre siden, og samarbeidspar­ tiene står i midten. Men på et par områder avviker dette mønsteret. Er det unntaket som bekrefter regelen? Det ene er avgiftsreduksjonen på sprit, hvor Arbeiderpartiet går lenger enn Samarbeidsregjeringen og senker avgiften med 17,5 pst., mot vårt forslag på 15 pst. Det andre er forslaget om å øke satsen i minstefradraget. Her går Senterpartiet og Kystpartiet lengst, og hvor Fremskritts­ partiet faktisk ikke har sagt ja til en skattelette for dem med de laveste inntektene som alle de andre partiene har sagt ja til. Det hadde jeg ikke trodd jeg skulle oppleve. Til slutt: Ved en inkurie har Høyre, Kristelig Folke­ parti og Venstre glemt å fremme tre forslag i innstillin­ gen. Forslagene er kommentert og tatt hensyn til i bud­ sjettet, men selve forslagene til vedtak mangler. Jeg tar herved opp forslagene nr. 16, 17 og 18, og for øvrig disse partiers forslag i innstillingen. Presidenten: Heidi Larssen har tatt opp de forslagene hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Torstein Rudihagen (A): Høgre framstiller seg som eit næringslivsvennleg parti, og bruker sine skatte­ og av­ giftstiltak for å underbyggje det. Samtidig ser ein at for å finansiere det blir alt som har med regional utvikling å gjere, kutta på. Det gjeld SND, både tilskotsordninga og høgrisikolåneordninga, det gjeld kommunale nærings­ fond, og det gjeld regionale utviklingsfond. Spørsmålet er: Trur Høgre at desse skatte­ og avgiftslettane kan hjel­ pe næringslivet særleg ute i distrikta, og at dette er god nok erstatning for det som blir kutta? Eg ser i dagens GD, ei Lillehammer­avis, eit oppslag om Vågå kommune, som nå har store problem når det gjeld næringslivet. Dei har hatt eit kommunalt nærings­ fond tidlegare. Nå har dei søkt om 800 000 kr på grunn av at ein stor møbelfabrikk med veldig mange arbeids­ plassar er i ferd med å gå dukken der oppe. I svaret sitt viser kommunalministeren til desse skatte­ og avgiftslett­ ane, m.a. at flypassasjeravgifta skal fjernast og likeså ut­ bytteskatten. Ja, kva hjelp er det for ei næringsbedrift som ligg langt oppi Vågå, i at ein fjernar flypassasjerav­ gifta? Da trur eg at ein skal sjå litt nærare på kartet. Utbytteskatten bør òg Høgre forklare, og korleis den kan ramme næringslivet. Da den blei innført, blei det lagt inn ei skjerming på den måten at dersom ein tek ut eit ut­ bytte og reinvesterer i anna næringsverksemd, blir det ik­ kje utbytteskatt. Med andre ord: Dette er ikkje noko ar­ gument for at utbytteskatten låser inne kapitalen. Spørs­ målet er: Meiner Høgre at desse tiltaka med skatte­ og avgiftslette som dei skisserer, er gode nok for nyska­ 4. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2002 -- lovendringer 2001 28 pingsbedriftene og andre bedrifter som strevar ute i Dis­ trikts­Noreg? Heidi Larssen (H): Ja, vi tror at skatte­ og avgiftslet­ telser er veien å gå for å bedre næringslivets rammebetin­ gelser, både i distriktene og i sentrale strøk. Vi har, som jeg sa i mitt innlegg, ikke kommet langt nok med dette. Ut fra Sem­erklæringen vil vi gå enda lenger og gjøre det enda bedre for næringslivet, men vi har kommet et godt stykke på vei. Der er vel også litt av forskjellen mellom Arbeiderpartiet og samarbeidspartiene. Vi mener at be­ drifter og enkeltpersoner vet hvordan man kan bruke pengene til beste for arbeidsplasser, for bedrifter og for seg selv, og at ikke alt må inn i den offentlige kassen, som så skal levere ut igjen. Det er ikke bare staten som skal vite og kan vite hvilke tiltak og bedrifter som skal støttes. Vi tror faktisk at bedriftene i vel så stor grad grei­ er å foreta denne investeringen til beste for bedriftene, ar­ beidsplassene og dermed for folket. Vi tror altså at det å fjerne dobbeltbeskatningen av ak­ sjeutbytte ikke er usosialt, snarere tvert imot. Vi mener at vi trenger kapital som kan settes inn i nye arbeidsplasser, og den beste sosialpolitikken vi vet, er å skape arbeids­ plasser. Vi er vel også av den oppfatning at Norge tren­ ger flere kapitalister, ikke færre, og at vi trenger flere pri­ vate kapitalister, ikke bare statskapitalismen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Gjermund Hagesæter (FrP): Framstegspartiet er opp­ tatt av å få til eit lågare, flatare og enklare skattesystem enn det vi har i dag. Vi ser på dette som eit middel for å skape større økonomisk fridom, få til meir verdiskaping og dermed også leggje grunnlaget for betre velferd for den enkelte. Våre skatteforslag vil også redusere offent­ lege administrative kostnader for innkrevjing av skatt, og medføre at fleire kan stå økonomisk på eigne bein. Sær­ leg dei med låge inntekter slit i dag med eit altfor høgt skattetrykk. Den viktigaste profilen i Framstegspartiets opplegg for inntektsskatt i 2002 er derfor innføring av høgare per­ sonfrådrag og minstefrådrag, noko som vil ha størst ef­ fekt for dei med låge inntekter. Det er derfor ikkje riktig, slik føregåande talar frå Høgre prøvde å framstille det, at vi ikkje gjer noko for dei med dei låge inntektene. Tvert imot er det dei som er høgast prioritert hos oss. Framstegspartiet er positiv til at innslagspunktet for toppskatten i klasse 1 er auka til 320 000 kr, men denne skatten rammar framleis ca. 740 000 lønsmottakarar. Re­ gjeringa har ikkje foreslått endring av innslagspunktet for toppskatt i klasse 2, og dette betyr ei reell skjerping av toppskatten i klasse 2, noko som vi ikkje kan aksepte­ re. Vi foreslår derfor å heve innslagspunktet for toppskat­ ten til 350 000 kr i klasse 1 og 403 000 kr i klasse 2. Det såkalla fiskar­ og sjømannsfrådraget har vore uen­ dra på 70 000 kr sidan 1992. Ved å leggje til grunn gjen­ nomsnittleg årslønn sidan 1992 og anslått lønnsvekst for 2001--2002 skulle frådraget vore på om lag 105 000 kr. Dette har forverra dei økonomiske vilkåra for norske sjø­ folk og truleg bidratt til at vi i dag har færre sjøfolk enn vi elles ville hatt. Vi ønskjer at frådraget i første omgang blir auka til 85 000 kr. Særfrådraget for eldre har heller ikkje vore regulert på fleire år. Også i år foreslår Regjeringa ei vidareføring av frådraget på 17 640 kr, noko som betyr ein reell nedgang i verdien av frådraget. Framstegspartiet meiner at eldre og uføre fortener å ta igjen det tapte av fleire års mang­ lande regulering, og vil foreslå at frådraget blir sett til 25 000 kr. Når det gjeld formuesskatt, er det Framstegspartiets klare haldning at dette er ei uheldig dobbeltskattlegging som bør fjernast. Den høge formuesskatten i Noreg aukar også risikoen for utanlandsk oppkjøp av norsk industri, dette fordi formuesskattlegginga som regel gjer det bil­ ligare å eige norske bedrifter frå utlandet enn frå Noreg. Formuesskatten gjer også at eigarane kan bli tvinga til å ta ut kapital av bedriftene for å betale skatt. For privat­ personar utgjer formuesskatten ein stadig større del av den totale skattlegginga. Dette rammar dei som har lagt vinn på å spare og leggje pengar til side. Vi meiner at ei snarleg nedtrapping av formuesskatten er nødvendig, og foreslår derfor at den statlege formuesskatten blir halvert frå og med 2002 ved at all formue under 800 000 i klasse 1 og 830 000 i klasse 2 blir fritatt for statleg formues­ skatt, og at skattlegginga for formue utover desse beløpa blir redusert med 25 pst. Framstegspartiet er positiv til at Samarbeidsregjeringa går inn for ein reduksjon i skattlegginga av fordelen av å bu i eigen bustad. Dette er ei sak som Framstegspartiet lenge har stått åleine om å kjempe for. Bustaden er kjøpt for pengar som alt er skattlagde, samtidig som det er be­ talt forskjellige typar avgift på kjøp av materialar til byg­ ningen. Vi ønskjer at skattlegging av fordelen ved å bu skal fjernast over fire år, og foreslår derfor ein reduksjon på 25 pst. for budsjettåret 2002. Framstegspartiet ser det også som viktig å redusere skattetrykket for bedrifter, dette fordi eit fritt, sjølvsten­ dig og verdiskapande næringsliv er avhengig av dette for å kunne hevde seg i ein konkurranseutsett marknad. Næ­ ringslivet og enkeltmennesket er utsette for eit utal av ty­ par skattar, og det er summen av desse som i stor grad bestemmer om bedriftene er konkurransedyktige. Der­ som Noreg held på eit skattenivå som er høgare enn ni­ vået i våre konkurrentland, vil dette openbert redusere verdiskapinga i Noreg. Ei særnorsk høg skattlegging vil også medføre kapitalflukt og dermed tap av norske ar­ beidsplassar og stigande arbeidsløyse. Av røynsle veit vi også at ei utvikling med stigande arbeidsløyse kan vere svært vanskeleg å snu dersom vi ikkje handlar raskt. Framstegspartiet tar også sterk avstand frå skattereforma sin delingsmodell som favoriserer den passive eigarska­ pen på kostnad av det aktive. Framstegspartiet synest også det er bekymringsfullt at Noreg bruker ein så mykje lågare del av brutto nasjonal­ produkt til forsking og utvikling enn gjennomsnittet i OECD. Det er først og fremst den private forskinga som er mindre i Noreg enn i andre land som det er naturleg å 4. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2002 -- lovendringer 2001 29 samanlikne med. Forsking og utvikling er ei investering for framtida, og vi trur derfor at kvar krone som blir in­ vestert i FoU, vil gi meir tilbake i form av auka verdiska­ ping. Vi er derfor positive til skatteincentiv som stimule­ rer til auka FoU, og støttar derfor fullt ut Hervik­utvalets forslag der bedriftene får trekkje frå 25 pst. av FoU­ut­ giftene. Framstegspartiet er derfor imot dei avgrensing­ ane i forhold til storleik på verksemd og prosentsats som Regjeringa har foreslått. Framstegspartiet er positiv til den forbetra opsjons­ skattlegginga som Samarbeidsregjeringa har foreslått. Forbetring i opsjonsskattlegginga er m.a. viktig for ut­ viklinga av kunnskapsbaserte bedrifter der det er nød­ vendig med eit ekstra incitament utover ordinær lønn. Opsjonsordningar kan derfor bidra til at bedriftene sine lønskostnader blir haldne nede, noko som kan vere spe­ sielt viktig i ein oppstartsfase. Ved opsjonstildeling vil tilsette tene på at bedrifta går godt og aukar overskota. Dette vil vere ei betre ordning enn at leiarane får «fall­ skjerm» når bedrifta går dårleg, slik vi har sett enkelte eksempel på. Vi beklagar sterkt den foreslåtte skatteskjerpinga både for firmabil og for kjøregodtgjersle. Skatteskjerpinga verkar både lite gjennomtenkt og dårleg grunngitt. For­ slaget inneber at sjablongregelen for fordelen ved privat bruk av firmabil skal aukast frå 10 000 km til 13 000 km pr. år. Departementet grunngir denne auken med at kjøre­ lengda med personbil utgjer 13 500 km pr. år. Men i dette gjennomsnittet ligg både yrkeskjøring og kjøring mellom heim og arbeid. Dette medfører at ein auke til 13 000 km vil medføre at den tilsette blir skattlagd for ei privatkjøring som er høgare enn gjennomsnittet, noko som heilt klart er urimeleg. Framstegspartiet er sjølvsagt imot denne skatteskjerpinga. Samtidig foreslår Regjerin­ ga skatteskjerping ved bruk av privatbil til yrkeskjøring ved at fordelsskattlegginga skal starte allereie ved 4 000 km. Det synest her som om Regjeringa har fokusert på dei variable kostnadene ved bilhald og ikkje på at bilhald også medfører faste kostnader. Mange som er avhengige av privatbil i sin jobb, f.eks. heimehjelp/heimesjuke­ pleiarar, har måtta investere i bil nr. 2 i familien for å kunne utøve sin jobb. Når Regjeringa no endrar desse fø­ resetnadene for bruk av privat bil i arbeid, kan dette redu­ sere rekrutteringa til slike yrke. Framstegspartiet ønskjer derfor å behalde skattlegginga av kilometergodtgjersla som den er. Vi ser positivt på at Regjeringa foreslår å reversere nokre av dei innstrammingane som skjedde hausten 1999 og 2000 når det gjeld avskriving på ulike driftsmiddel. Fordi Noreg framleis har mindre gunstige avskrivings­ satsar enn våre naboland, er det likevel nødvendig å gå lenger og reversere heile denne innstramminga. Fram­ stegspartiet foreslår derfor at alle avskrivingssatsane blir sette til 1999­nivå. Dette inneber m.a. auke i avskrivings­ satsane for saldogruppene c) og d), som omfattar høves­ vis lastebilar og produksjonsmaskiner. På bakgrunn av denne gjennomgangen vil eg hermed på nytt fremje Framstegspartiets endringsforslag frå fi­ nanskomiteen. Presidenten: Gjermund Hagesæter har tatt opp de for­ slagene han refererte til. Heidi Grande Røys (SV): Vi i SV var godt fornøgde i fjor då vi endeleg fekk fleirtal i denne salen for å innfø­ re skatt på aksjeutbytte på mottakarens hand. Omsider fekk vi gjennomslag for tankegangen om at den største uretten i skattereforma for 1992 var den store forskjellen i skatt på arbeid og skatt på kapital, og at den viktigaste grunnen til at forskjellane i Noreg har auka på heile 1990­talet, er at kapitalinntektene er skeivt fordelte, og at dei i tillegg har hatt ei svært gunstig skattlegging. Dessverre foreslår Samarbeidsregjeringa i dette bud­ sjettet å oppheve denne ordninga. Vi i SV synest det er alvorleg. Det stiller Noreg i ein heilt spesiell situasjon in­ ternasjonalt, sidan alle land som vi kan samanlikne oss med, med unntak av eitt eller to land i heile OECD­områ­ det, har denne skatten, som faktisk er rimeleg å ha. At skattefritt utbytte er den enkeltårsaka som har gjort at forskjellane aukar her i landet, vart grundig dokumentert av den førre regjeringa som Kristeleg Folkeparti var medlem i, gjennom utjamningsmeldinga. At Kristeleg Folkeparti no er med på å fjerne det mest presise verke­ middelet for å skattleggje dei som har mest rygg til å bere det, synest vi er veldig leit. Fordelingsprofilen ved å opp­ heve aksjeutbytte er nemleg svært dårleg. Det er altså sånn at dei som er rikast av oss, har stor glede av det. Fi­ nansdepartementet har sjølv rekna ut at dersom ein for­ deler skattereduksjonen sjablongmessig etter utbytte, vil dei 84 nordmennene som tok ut utbytte i 1999, få ein gjennomsnittleg skattelette på 1,7 mill. kr. Dette står i grell kontrast til det ein gjer for dei fattige. SV foreslår, som kjent, at aksjeskatten skal førast vida­ re og skjerpast, men det er sjølvsagt ikkje nok for å få til ein god fordelingsprofil. Skal ein drive omfordeling, må ein syte for gode og treffsikre tiltak for dei som har minst. Skatteprofilen i SVs forslag er slik at dei med inn­ tekt under 300 000 kr får skattelette med vårt opplegg. Vi fører vidare linja med å knyte grensene for toppskatt til folketrygdas grunnbeløp, G. Dette betyr auka innslags­ punkt for trinn 1 med ca. 20 000 kr, mens innslagspunk­ tet for trinn 2 vert redusert. Meirprovenyet dette gir oss, saman med delar av den auka kapitalskatten, nyttar vi til å auke botnfrådraget. Vi aukar grensa for minstefrådraget til 49 500 kr, og set grensa for frådrag til 23 pst., slik at særleg dei med dei lågaste inntektene vil tene på det. Lønsfrådraget au­ kar vi frå dagens 31 800 kr til 36 100 kr. Dette vil vere særleg gunstig for arbeidstakarar med låg løn. For å få ei meir rettferdig fordeling av skattebyrda mellom arbeidsinnsats og kapitalinnsats går vi i SV òg inn for å auke den alminnelege skattesatsen frå 28 til 29 pst. Dette vil føre til at verdien av rentefrådraget au­ kar. Delar av dette meirprovenyet brukar vi til å fjerne delar av dokumentavgifta og til å lage ei ordning med differensiert årsavgift på bil. Vi aukar òg botnfrådraget i formuesskatten til 200 000 kr. Vi har bak oss ein valkamp i haust som hadde stor merksemd på skattelette, og nærast ein konkurranse i 4. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2002 -- lovendringer 2001 30 sporten var: Kor mykje vil ein heve toppskatten? Men det vi skal vere klar over, er at toppskatten i stor grad er en mannfolkskatt. 97 pst. av oss damer tente i 1999 under dei 300 000 kr, altså godt under den grensa som no får fleirtal som toppskattgrense. Då er det min audmjuke på­ stand at hadde fleire kvinner vore med i debatten om skattelette, så hadde ein nok fokusert meir på dei låge inntektene framfor dette med toppskatt. Det er nemleg f.eks. ved å auke botnfrådraget ein vil gi incentiv for dei med låge inntekter til å jobbe meir. Undersøkingar viser at endringar i skatt og inntekt gjennom å redusere eller fjerne toppskatt har lite å seie for dei som allereie er i fullt arbeid. Det er dei som i utgangspunktet tener minst, og det er altså i stor grad kvinner, som ein kan stimulere til å jobbe meir via skattelette. Her ligg det eit betydeleg potensial for å auke arbeidstilbodet, og her legg SV inn sin innsats. SV går òg imot Regjeringas forslag om lette i skatt­ legginga av opsjonar i arbeidsforhold. Liberaliseringa har klare og uheldige sider: Det vert gjeninnført ein skat­ tekreditt som fyrst og fremst kjem bedriftsleiarane og dei høgtlønte til gode. Ved fleire høve har folks misnøye med dei auka leiarlønene kome til uttrykk. Erfaringar m.a. frå USA viser at opsjonsordningar betyr mykje for lønsutviklinga til leiarane, og den forsterkar forskjellen mellom leiarar og vanlege arbeidarar. Dette forslaget frå Regjeringa vil føre til skattelette for dei som løyser inn eller sel opsjonar, og ei lågare skattlegging av opsjonar vil oppmuntre til auka bruk av slike ordningar. Dermed vil forskjellane i Noreg verte forsterka. SV reagerer òg negativt på at regjeringa Bondevik halverer fagforeiningsfrådraget samanlikna med forsla­ get frå regjeringa Stoltenberg. Dette meiner vi viser ei klart negativ haldning til fagforeiningane, og vi synest det er merkeleg at ein ikkje har funne rom til dette innan­ for ei ramme der ein skryter av å ha funne rom for ytter­ legare 3,4 milliardar kr i skattelette. Når det gjeld næringsretta forsking, har SV valt å vi­ dareføre den såkalla FUNN­ordninga, og vi aukar denne med 400 mill. kr i vårt alternative budsjett framfor å gå på oppretting av ei skatteincentivordning, som Regjerin­ ga foreslår. FUNN­ordninga har berre eksistert eit halvt års tid, men er svært vellukka. Den er føreseieleg, den er ubyråkratisk, lite ressurskrevjande og rask. Noreg ligg på botnen når ein ser på innovasjonssat­ sing, samanlikna med andre OECD­land. Nettopp på denne bakgrunnen vart FUNN­ordninga oppretta, leia av Forskningsrådet og SND. På rekordtid har 400 bedrifter inngått to­, tre­ og fireårskontraktar med eksterne forsk­ ingsmiljø. I verste fall må mange av desse bedriftene no avbryte sine forskings­ og utviklingsprosjekt. Dette er ikkje berre uheldig, men det er også veldig lite langsik­ tig. Ei tilskotsordning fungerer langt betre enn skatte­ incentiv, fordi mange av desse bedriftene ikkje har den nødvendige likviditeten til å gå inn i langsiktige forsk­ ingsprosjekt. Små og mellomstore bedrifter vert i stor grad styrte ut frå tilgjengeleg likviditet. Den foreslåtte skatteincentivordninga gir berre resultatmessig effekt, men har ingen likviditetsmessige tilskot til å dekkje inn prosjektkostnader. Det går òg relativt lang tid frå ein puttar pengar inn i FoU til det gir ein positiv kontant­ straum tilbake. Eit kontanttilskot vil difor kunne vere av­ gjerande for om ein i det heile kan setje i gang med forskingsverksemd. Svært mange av spørsmåla til finanskomiteen denne hausten har tatt opp akkurat denne problemstillinga. Mange små og mellomstore bedrifter kan ikkje nytte seg av ordningar med skatteincentiv, fordi dei ikkje har den likviditeten som er nødvendig for å møte den negative kontantstraumen som ei FUNN­ordning vil føre med seg. Mange av bedriftene viser til at dei før FUNN­ordninga ikkje hadde vore i stand til å kjøpe forskingstenester frå instituttsektoren, fordi det tradisjonelle verkemiddel­ apparatet gjennom Forskingsrådet ikkje fanga opp ein del av desse prosjekt­ og utviklingsforslaga. Gjennom FUNN­ordninga har ein altså lukkast i å auke forskings­ innsatsen i næringslivet, og ein har nådd fram til dei be­ driftene som normalt ikkje ville kome inn under dei ordi­ nære programma. Elles vil eg òg berre kommentere ytterlegare dette med føreseielege rammevilkår. Dei siste åra har det i statsbudsjetta vore ganske store endringar i avskrivingssatsane. Dette gir i liten grad ein føreseieleg situasjon. Det er viktig å operere med ei av­ skrivingstid som reflekterer den faktiske verdiforringin­ ga. SV bad difor i finansinnstillinga Regjeringa om å leg­ gje fram eit forslag til ein gjennomgang av avskrivings­ satsane med dette som mål. Men dessverre fekk ikkje det fleirtal. Til slutt berre ein kommentar til det som ser ut til å vere den nye regjeringa sin politiske handlingsregel: at det offentlege sin andel av ressursane i samfunnet ikkje skal auke. Dette meiner vi er å la dogmatikken ta full­ stendig overhand. For SV er utgangspunktet at vi må vur­ dere kva oppgåver fellesskapet har ansvar for å løyse, for deretter å organisere oppgåvene på ein best mogleg måte. Det norske skattesystemet er omfordelande, dei som te­ ner mest, skal betale den største andelen i skatt. Dette er ein sentral del av den norske velferdsstatens grunnlag, og det er dette SV ynskjer å føre vidare og forsterke i vårt økonomiske opplegg for neste år. Eg tar opp SV sine forslag i innstillinga. Presidenten: Hilde Grande Røys har tatt opp de for­ slagene hun refererte til. Bjørg Tørresdal (KrF): Debatten i dag er en oppføl­ ging og konsekvens av debatt og vedtak i Stortinget tirs­ dag og onsdag i forrige uke. Odelstinget skal i dag vedta de lovendringene som er nødvendige for å følge opp det vedtatte budsjettet. Det er likevel noen områder som for­ tjener å bli omtalt også i Odelstinget. Regjeringspartiene foreslår å videreføre det maksima­ le fradrag for fagforeningskontingent, fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner og fradrag for medlems­ kontingent til næringsorganisasjoner på 900 kr i 2002. 4. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2002 -- lovendringer 2001 31 Fra Kristelig Folkeparti vil vi understreke at det er viktig og sentralt å legge til rette for frivillige organisasjoner. Og jeg ser det som svært positivt at det er kommet signa­ ler fra Regjeringen om å arbeide videre med ulike tiltak som kan bedre de økonomiske rammebetingelsene for frivillige organisasjoner, bl.a. gjennom muligheten for inntektsfradrag for gaver. Et annet område som angår folk flest, er ligningstaks­ tene for fast eiendom, dvs. hus og hjem. Samarbeidsre­ gjeringen har som målsetting å ta bort fordelsbeskatnin­ gen for å bo i eget hus i løpet av de kommende fire år. Takst på fast eiendom vil fremdeles være nødvendig så lenge formuesbeskatningen blir opprettholdt. Særfradraget for dem som tar ut alderspensjon eller mottar lovbestemt uførestønad/pensjon, vil bli økt til 1 530 kr pr. måned, dvs. 18 360 kr pr. år. Dette særfra­ draget for alder og uførhet har en god og viktig sosial be­ tydning. Avskrivningssatsene er en svært viktig del av ramme­ vilkårene for næringslivet. Avskrivningssatsene må gjen­ speile den reelle verdiforringelse over tid. Etter hvert som den teknologiske utvikling går framover, er det der­ for nødvendig å vurdere nivået på satsene ved ulike tids­ punkt. Prinsippet om den faktiske verdiforringelse må ha bærende gjennomslag. Et annet område som betyr mye for nyskaping og vi­ dereutvikling i næringslivet, er anledningen til å få fra­ drag i utlignet skatt i forbindelse med forskning og utvik­ ling. De foreslåtte endringer i avgrensingsreglene for å kunne nyttiggjøre seg denne ordningen er betydelig bed­ re enn det som ble foreslått av Stoltenberg­regjeringen. Ut fra Kristelig Folkepartis syn ville det ha blitt for trange rammer for mange bedrifter om forslaget fra re­ gjeringen Stoltenberg hadde blitt stående. Denne ordnin­ gen vil styrke incentivene for investering i FoU fra be­ driftenes side. Ved å heve taket på størrelsen på de virk­ somheter som skal omfattes av fradragsretten, kan en ikke lenger følge henvisningene til regnskapsloven § 1­6, fordi det innebærer at allmennselskap under taket på an­ tall tilsatte vil kunne komme inn under ordningen. Dette er det tatt hensyn til ved lovutformingen. Norge ligger lavt på statistikken over andel av BNP til forsknings­ og utviklingsarbeid. Det skyldes bl.a. at forsk­ ningsinnsatsen fra næringslivet har vært relativt lav. Med denne ordningen håper vi det vil komme en forandring til det bedre på dette området. I forbindelse med merverdireformen ble det vedtatt et generelt unntak for undervisningstjenester. Dette unnta­ ket omfatter også fritidsrettet undervisning. Men kjøre­ opplæring var ikke med i unntaket. Regjeringspartiene foreslår også å unnta kjøreopplæring fra merverdiavgifts­ plikten, slik at undervisningstjenester generelt vil være unntatt merverdiavgift. Kjøreopplæring gjennom trafikk­ skoler er med på å gi unge bilførere kunnskap og trafikk­ forståelse. Omfattende kjøreopplæring er investering i kompetanse og sikkerhet for unge bilførere. Momsfrita­ ket vil stimulere til opplæring gjennom kjøreskoler. De fleste unge som tar kjøreopplæring, er skoleung­ dom og studenter. Kristelig Folkeparti mener også det er viktig at momsfritaket for kjøreopplæring er en god av­ giftslette for ungdom og deres familier. I forbindelse med Regjeringens forslag om å avvikle flypassasjeravgiften fra 1. april 2002 er det ikke lenger grunnlag for å opprettholde den gunstige særordningen som nullsats for luftfarten i merverdiavgiftssystemet innebærer. Omleggingene må ses samlet, og de gir en samlet lettelse for luftfarten. I dag er helsetjenester unntatt fra den generelle mer­ verdiavgiften. Flere alternative behandlingsformer er omfattet av unntaket for helsetjenester. I Sem­erklærin­ gen står det at Regjeringen vil legge fram en stortings­ melding om alternativ medisin. For Kristelig Folkeparti er det positivt at det arbeides for å utvide merverdiav­ giftsgrunnlaget for helsetjenester. Regjeringen foreslår som kjent å fjerne dobbeltbeskat­ ningen på aksjeutbytte. Det var en klar forutsetning i budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspar­ tiene for 2001 at utbytteskatten bare skulle gjelde for 2001. Nå følger Samarbeidsregjeringen opp avtalen. Dobbeltskattleggingen av aksjeutbytte er et av flere ledd for å skaffe risikovillig kapital til næringslivet. Dette sy­ nes vi i Kristelig Folkeparti er rett og viktig. Det betyr en styrking av rammebetingelsene for norsk privat eierskap, samtidig som det vil bidra til at overskuddet i bedriftene kan investeres i gode næringsprosjekter som gir samfun­ net størst mulig verdiskaping. Jeg vil peke på at komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår i justeringen av Regjeringens budsjett å øke satsen i minstefradraget til 23 pst. Dette vil innebære lavere gjennomsnittsskatt for ca. 1 million skatteytere. Så til slutt: Vi har behov for fornying, forenkling og effektivisering av offentlig sektor. Målet med dette må være å sikre gode tjenester og mest mulig velferd for alle. Den enkelte skal ha trygghet for at en får de offentlige tjenester en har krav på når en trenger det. Kristelig Folke­ parti vil ha en offentlig sektor som er brukerorientert, serviceinnstilt, effektiv og innrettet mot borgernes høyst ulike behov og ønsker. Et av tiltakene som kan bidra til dette, er konkurranseutsetting av enkelte oppgaver. Kommunene har ingen merverdiavgift på egenproduserte tjenester. Hvis det reelt skal være mulig å konkurranseut­ sette enkelte tjenester, må kjøp av tjenester fra private bedrifter ha samme konkurransevilkår som offentlig egenproduksjon av tjenestene. Vi foreslår at ordningen med momskompensasjon utvides til også å gjelde ren­ hold fra 1. januar 2002. For Kristelig Folkeparti er det en grense for hvilke of­ fentlige tjenester det er som kan konkurranseutsettes. Det må først og fremst være tekniske tjenester og tjenester som har konkrete, målbare resultater. Det er viktig at en fortsatt skal ha en høy kvalitet på offentlige tjenester. Ef­ fektivisering og konkurranseutsetting vil nettopp kunne frigjøre ressurser i form av penger og arbeidskraft til vik­ tige offentlige velferdsoppgaver eller kjerneoppgaver som barnevern, opplæring og omsorg. Presidenten: Det blir replikkordskifte. 4. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2002 -- lovendringer Trykt 18/12 2001 2001 32 Ranveig Frøiland (A): Skatt er eit viktig fordelings­ spørsmål. Derfor har vi i Arbeidarpartiet gjeve mest skat­ telette til dei som tener minst, mens Kristeleg Folkeparti har prioritert å gje skatteletten til dei som tener mest. Dei 3 000 som har høgast inntekt, får ein skattelette på 1,5 mill. kr, mens dei som har ei inntekt på under 300 000 kr, får ingenting. Det er klart at denne skatteletten som Kristeleg Folke­ parti prioriterer, går ut over næringslivet i distrikta, for når ein skal prioritera den sektoren med skattelette, har ein ikkje så mykje pengar til verkemiddel til SND. Og dei som vert hardast ramma, er dei små bedriftene som kanskje ikkje er etablerte, som kanskje er nyetablerte, men som treng litt meir støtte -- dei får alvorlege kutt. Så det er hardt for distrikta å få den skatteletten som Kriste­ leg Folkeparti har gjeve dei. Det er veldig mange småbe­ drifter som seier at den skatteletten ikkje på nokon måte kan vega opp det som ein tapar i tilskot frå staten. Men det er ein skatt Kristeleg Folkeparti kunne vore med og gjort litt betre for vanlege folk, og det er frådrag for fagforeiningskontingenten, som regjeringa Stolten­ berg heva til 1 800. Nei, sa Kristeleg Folkeparti, dei van­ lege skal vi i alle fall ikkje tilgodesjå! I valkampen sa Bondevik at storleiken på skatteletten som Høgre ville gje, ikkje var aktuell for Kristeleg Folke­ parti. No høyrde vi Heidi Larssen sa at svaret er skatte­ lette, kva er spørsmålet! Kjenner ikkje Kristeleg Folke­ parti seg ukomfortabel med denne skatteletten som ram­ mar distrikta så hardt? Bjørg Tørresdal (KrF): Det er ingen stor overraskel­ se at det fra representanten Ranveig Frøiland kommer innspill overfor Kristelig Folkeparti når det gjelder utbyt­ teskatten, eller dobbeltbeskatningen på aksjeutbytte. Men jeg gjentar at det var faktisk en forutsetning i bud­ sjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene -- med Kristelig Folkeparti -- at det skulle være en midler­ tidighet. Hvis en ser isolert på denne skatten, kan det være noe rett i det representanten sa, men det er riktigere å se på alle skatter og avgifter under ett. Og da er det slik at opp­ legget fra regjeringen Bondevik også tilgodeser de med de laveste inntekter. En må se samlet på det, og ha en god fordeling på de skattelettelsene som er foreslått. Det er viktig -- jeg er enig med Arbeiderpartiet i det -- at en får en god fordeling av skatte­ og avgiftslettelsene, men da må man altså se samlet på dette. Kristelig Folkeparti kjørte ikke en valgkamp hvor en tok bølgen for skattelettelser alene. Kristelig Folkeparti hadde en valgkamp hvor vi gikk ut og sa at vi ønsket både en heving av minstefradraget og å gjøre noe med skatten for folk flest. I Samarbeidsregjeringen har vi funnet fram til en løs­ ning i budsjettet hvor man både ser på generelle skatte­ og avgiftslettelser og prøver å følge opp de viktige hjerte­ sakene for Kristelig Folkeparti. Per Erik Monsen (FrP): Representanten Tørresdal var på slutten av sitt innlegg inne på et tema hvor -- slik i hvert fall jeg har oppfattet det -- Kristelig Folkeparti har opptrådt noe schizofrent de siste årene. Jeg snakker om momskompensasjonsordningen som ble innført i 1995. Der var Kristelig Folkeparti veldig klare sammen med Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre på at man skulle ha en generell ordning, og de hadde en meget god argumen­ tasjon for det. Siden har Kristelig Folkeparti i Stortinget to ganger gått imot en utvidelse av momskompensasjons­ ordningen, som nå representanten Tørresdal snakker for­ holdsvis begeistret om -- igjen. Det er da grunn til å lure på om Kristelig Folkeparti endelig har bestemt seg for hva de ønsker å gjøre med momskompensasjonsordnin­ gen. I år er det nemlig aktuelt å utvide med renhold. Men mitt spørsmål er egentlig: Vil Kristelig Folkepar­ ti være med på å la oss få en generell ordning og la kom­ munene selv være med på å bestemme hva de vil konkur­ ranseutsette? Vil de sørge for at pengene går til den eta­ ten eller til den avdelingen som har bestilt og betalt tje­ nestene? Og vil de også være med på en ordning som gjør at pengene kommer fram i rimelig tid, i hvert fall ve­ sentlig raskere enn de gjør i dag, som det tar to år? Bjørg Tørresdal (KrF): Kristelig Folkeparti har ikke et schizofrent forhold til dette med konkurranseutsetting, men vi vurderer saken nøye, fordi vår velferd er allsidig. Den består både av tjenester som er lette og riktige å kon­ kurranseutsette, og av tjenester som ikke er så resultat­ orienterte. Jeg vil i mitt svar vise til Sem­erklæringen. Det er en viktig debatt som foregår, og viktige vurderinger som blir foretatt i Samarbeidsregjeringen, om hvilke tjenester det er hensiktsmessig å konkurranseutsette. Kristelig Folkeparti ønsker en bevisst holdning, fordi velferden gjennom konkurranseutsetting skal forbedres, ikke forringes. Tore Nordtun (A): Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet i replikkordskiftet, men siden Bjørg Tørresdal nevnte dette med skatt på aksjeutbytte og viste til avtalen mellom Ar­ beiderpartiet og sentrum, vil jeg opplyse Bjørg Tørresdal om at det er helt riktig at Arbeiderpartiet hadde en avtale med sentrum om skatt på aksjeutbytte. Det er også riktig at det står i avtalen at den var midlertidig, men det var en forutsetning for den midlertidigheten, nemlig at Stortin­ get skulle få til behandling en omtale av skattesaker som gjaldt næringslivet, bl.a. av delingsmodellen. Etter at det­ te var blitt gjennomgått og de vedtak som var nødvendi­ ge, var blitt fattet, skulle skatt på aksjeutbytte eventuelt falle bort. Det var altså en forutsetning for den avtalen vi hadde med sentrum, som nå sentrum behendig løper fra uten å omtale forutsetningen for den. Det vi etterlyser, er at Bjørg Tørresdal skal være litt mer presis i sin omtale av hva egentlig den avtalen gikk ut på. Den gikk ikke bare ut på midlertidighet, men det var en forutsetning for midlertidigheten som sentrum og Arbeiderpartiet var enige om, at vi skulle få en sak om delingsmodellen og en ny form for næringslivsbeskat­ ning til behandling i Stortinget. Forhandlinger i Odelstinget nr. 3 4. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2002 -- lovendringer O 2001--2002 2001 33 Bjørg Tørresdal (KrF): I avtalen mellom Arbeider­ partiet og sentrumspartiene var midlertidigheten viktig. Ja, det er riktig at den skulle avløses av et alternativ, men mitt svar blir et spørsmål til Arbeiderpartiet: Hva har Ar­ beiderpartiet gjort for å finne et godt alternativ til dette? Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg viser til finans­ innstillinga, til finansdebatten og til merknader i denne innstillinga som gir eit meir utfyllande bilete av Senter­ partiet sitt skatte­ og avgiftsopplegg, m.a. når det gjeld tema som utbytteskatt og endringar i opsjonsskatten, og at vi vil vidareføra FUNN­ordninga. Så vil eg ta opp forslaga nr. 13 og 14 og knyta nokre få kommentarar til dei. Forslag nr. 13 er med på å un­ derstreka det som vi har sett gjennom heile finansinnstil­ linga, at for Kristeleg Folkeparti er Senterpartiet bytt ut med Høgre. Det førre innlegget som vi høyrde her frå Kristeleg Folkeparti, gjorde tydeleg greie for at det er viktigare for Kristeleg Folkeparti med skattelette no til dei som har mest frå før, enn å lyfta dei som har minst. For i forslag nr. 13 kunne nemleg Regjeringa imøtekoma endå meir dei som tener minst i dette samfunnet, for forslag nr. 13 omhandlar innrettinga på minstefrådraget. Så eg vil opp­ moda finansministeren dersom han ikkje no finn å kunna støtta dette i denne omgangen, iallfall til å ta dette med i det vidare arbeidet sitt. Det er nemleg slik at for dei som tener minst, betyr prosentsatsen i minstefrådraget meir enn det å heva minstefrådraget. Regjeringa har tatt eit lite grep. Senterpartiet føreslår ei endring frå 22 pst. til 27,5 pst. Det betyr at ein som te­ ner 150 000 kr, får ei skattefri inntekt på 8 000 kr meir enn i dag. Det betyr altså fleire tusen kroner i auka skat­ tefri inntekt i forhold til både det som er dagens og det som blir morgondagens satsar. Så omhandlar òg forslag nr. 13 situasjonen for einper­ sons hushald. Senterpartiet meiner at vi som samfunn bør ta på alvor at det her for det fyrste er eit aukande tal ein­ persons hushald, og for det andre at det blant dei er ei gruppe som har låg inntekt, og som etter måten må bruka meir av inntekta si på buutgifter. I innstillinga til kom­ munalkomiteen ser vi nærare på avgiftssystemet, eit av­ giftssystem som i større grad enn i dag reflekterer for­ bruk. Men vi ynskjer òg eit skattefrådrag for einpersons hushald, og set då grensa for inntektsfrådraget til 150 000 kr, slik at eit fyrste trinn i det frådraget blir 500 kr til neste år. Så til forslag nr. 14, som omhandlar avskrivingsregla­ ne. Det er jo slik at næringslivet òg på det punktet har vorte utsett for etter måten stor uvisse. Senterpartiet ynskjer å retta opp noko av det som skjedde i fjor, då det vart føretatt store endringar i budsjettet. Difor har vi fremja forslag nr. 14. Vi ynskjer òg at Regjeringa går nøye gjennom avskrivingsreglane, slik at ein kan få eit system som er i tråd med det som er reell verdireduksjon. Eg beklagar sterkt at Kristeleg Folkeparti heller ikkje finn grunn til å sjå på det i denne omgangen, sjølv om eg veit at dei -- på same måten som Senterpartiet -- har fått mange innspel og reaksjonar i forhold til det. Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa har tatt opp de forslagene hun refererte til. May Britt Vihovde (V): Regjeringa har med dette budsjettforslaget vist at det er mogleg å kombinera viktig satsing på auka velferd med lågare skattar og avgifter. I tillegg til auka innsats når det gjeld fattigdomsnedkjem­ ping, rusomsorg, kollektivtrafikk, beredskap mot terror, miljøvennleg energiforsking, utdanning og frivillige or­ ganisasjonar, blir skattar og avgifter for privatpersonar og næringsliv reduserte med nærare 12 milliardar kr. Det er viktig for Venstre at Regjeringa med denne heilskapen har sikra at budsjettet har fått både ein god miljøprofil og ein god sosial profil, og at det blir gitt betre vilkår for næringslivet. Større skatte­ og avgiftsreduksjonar kjem både privat­ personar og næringslivet til gode. Næringslivet sine frå­ drag for forsking og utvikling blir utvida, slik at fleire be­ drifter kan nyta godt av ordninga. Dobbeltskattlegginga av utbytte og flypassasjeravgifta blir fjerna. Fordelsskatten på bustad blir redusert ved at ein hevar botnfrådraget. Det blir løfta i botn, og om lag 37 000 flei­ re bustadeigarar slepp skatt. Anslagsvis 1 million skattytarar med låg inntekt får redusert marginal­ og gjennomsnittsskatten ved at satsen i minstefrådraget blir auka. Pensjonistskattlegginga blir betre, også med høgare skattefri nettoinntektsgrense. I snitt får kvar skattytar ein skatte­ og avgiftslette på ca. 1 800 kr med regjeringspartia sitt forslag. For dei al­ ler lågaste inntektene har samarbeidspartia og Arbeidar­ partiet om lag like lettar, mens regjeringspartia gir størst skatte­ og avgiftslette for alle inntekter over 126 000 kr. Arbeidarpartiet har i budsjetthandsaminga valt å slutta seg til fleire av våre forslag om redusert skatt for lågtløn­ te og for pensjonistar. Dette er positivt. Regjeringa foreslår å betra ordninga med opsjonar i arbeidsforhold og dermed ytterlegare forsterka ramme­ vilkåra for næringslivet. Regjeringa gjennomfører også forbetringar i momsre­ forma, slik at køyreskular og drift av tryggleiksalarmar blir fritatt frå moms. Sem­erklæringa slår vidare fast at fleire helsetenester skal vera unntatt frå moms. Venstre vil arbeida for at alle seriøse, alternative helsetenester skal bli unntatt frå moms, slik anna medisinsk behand­ ling allereie er. Momskompensasjonsordninga for kommunesektoren blir utvida, slik at reinhald kjem med frå 2002. Dermed er vi endå eit steg vidare mot likebehandling av kjøp av tenester frå private og av eigenproduksjon av tenester. Venstre har som målsetting at det skal sikrast full likebe­ handling, og at det blir gjennomført så snart det lèt seg gjera. Venstre er òg særs nøgd med at dei frivillige organisa­ sjonane får ytterlegare 100 mill. kr og dermed er fullt ut kompenserte for kostnadene ved momsreforma. 3 4. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2002 -- lovendringer 2001 34 Utbytteskatten har frå delar av opposisjonen plutseleg nærast blitt gjord til eit spørsmål om ein er solidarisk eller ikkje. Lat meg sitera kva partia uttalte då spørsmålet om dobbeltskattlegginga av utbytte var oppe i Stortinget i 1998: «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra So­ sialistisk Venstreparti, viser til departementets grundi­ ge gjennomgang av de negative følger det vil få for norsk økonomi og eierskap hvis man innfører dobbelt­ beskatning av aksjeutbytte. Flertallet er enig med departementet når man under­ streker at en ekstra utbytteskatt vil diskriminere aksje­ utbytte i forhold til f.eks. bankinnskudd som ikke be­ skattes når pengene tas ut av banken. En slik dobbelt­ beskatning av utbytte vil dessuten trolig føre til at ak­ sjeeierne velger å tilbakeholde overskuddet istedenfor å betale det ut. Utbytte som deles ut til privatpersoner og andre foretak kan brukes i alternative anvendelser som styrker verdiskapningen og gir bedre samfunns­ messig avkastning.» Dette var haldninga til både Arbeidarpartiet og Senterpartiet inntil for få år sidan. Den gongen var det viktig å ta omsyn til norsk økonomi, norsk næringsliv og norske arbeidsplassar. Nå er symbolpolitikken og det å «ta dei rike» blitt viktigare. For Venstre og dei andre regjeringspartia er framleis omsynet til norsk næringsliv og norske arbeidstakarar det viktigaste. Karl­Anton Swensen (Kp): Kystpartiet har et eget forslag vedrørende fondsavsetning for eiere av fiskefar­ tøy. Det begrunnes med at svingningene innenfor inntekt og avkastning i all hovedsak er naturgitt. Derfor bør næringsaktørene innen fiskeriene ha mulighet til å foreta fondsavsetning i gode tider for å bygge opp egenkapital og reserver til å møte dårlige tider og til å investere i nye fartøy og i utstyr, som er særdeles kapitalkrevende. Jeg vil for øvrig vise til mitt innlegg i finansdebatten i forrige uke, og vil på denne bakgrunn fremsette forslag nr. 15, som Kystpartiet har fremmet i innstillingen. Presidenten: Karl­Anton Swensen har tatt opp det forslaget han refererte til. Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg har merket meg merknadene fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om ligningstakster, boliger og register i kommunene, og skal følge dette opp. I denne debatten og finansdebatten sett under ett har all oppmerksomhet stort sett konsentrert seg om utbytte­ skatten. Det er jeg på mange måter tilfreds med. Det innebærer jo at Stortingets flertall på mange måter sier seg tilfreds med skatte­ og avgiftslettelser på budsjett­ opplegget for 2002 på samlet i overkant av 12 milli­ arder kr. Det er bra å ha en slik støtte i Stortinget, selv om ikke alle uttaler det like klart. Debatten om fordelingsprofilen ved en endring av ut­ bytteskatten er en merkelig debatt. Det var en avis som for en tid tilbake, i forrige stortingsperiode, stilte med­ lemmer av Stortingets finanskomite følgende spørsmål: Du har ti bananer i kjøleskapet, du tar ut en banan, hvor mange bananer har du da? Svaret er fortsatt ti. Mange sier at fordelingsprofilen ved å endre utbytteskatten er slik at de rike blir mindre rike. Det er ikke nødvendigvis sant. Dette er en frivillig skatt. Det er en skatt på utbytte hvis man tar ut utbytte. Hvis man ikke tar ut utbytte, for­ blir formuen formodentlig uendret ved at den står i be­ driften. Tar man ut utbytte, må man altså betale skatt, men man kan fortsatt bli rikere av det hvis man kan plas­ sere i bedre investeringer for bedriften. Så fordelingsdis­ kusjonen av dette er høyst tvilsom. Den geografiske profilen har også vært betvilt. Jeg må da iallfall si at hvis man er opptatt av geografien, bør man stemme mot utbytteskatt. Det betyr at kapital frigjø­ res fra bedrifter, som så kan omsettes fritt. Og det er in­ gen geografiske begrensninger på anvendelse av utbytte. Det var en del som under finansdebatten var opptatt av at de personer som har utbytte, til en viss grad er geo­ grafisk konsentrert. Ja, det er nok riktig, men det er ingen begrensninger på deres bruk av midlene. Hvis de derimot ikke tas ut, står de i bedrifter som nok er mer geografisk konsentrert. Hvis man er opptatt av at også distriktene skal få adgang til ny kapital til ny vekst, bør man gjøre som finansminister Gudmund Restad i sin tid talte for, og som også denne regjering taler for, og fjerne utbytteskat­ ten. Jeg skal ikke ta opp diskusjonen om hvem som har erstattet hvem i regjeringen -- det tror jeg er rimelig tyde­ lig på Regjeringens sammensetning. Jeg skal bare under­ streke at denne regjering er enig med foregående finans­ minister Gudmund Restad, foregående finansminister Sigbjørn Johnsen -- og jeg kunne fortsette slik -- i synet på utbytteskatt. Når det gjelder momskompensasjon til kommunene, er det riktig at dagens system har betydelige svakheter. Det foreligger et behandlet forslag i Stortinget om å utvi­ de ordningen til også å gjelde renholdstjenester. Det var Senterpartiet i sin tid med på å pålegge den daværende regjering å utrede, men stemte så imot. Derfor foreligger forslaget som et lovforslag, og kan meget lett iverksettes ved det forslaget som nå blir vedtatt, formodentlig uten Senterpartiets stemmer. Når det gjelder en bredere utvidelse av momskompen­ sasjonsordningen, krever det et mer omfattende arbeid. Det arbeidet har Regjeringen igangsatt. Grunnen til at det blir mer omfattende, er at man nå også har innført tjeneste­ moms. En rekke sektorer som ikke tidligere var moms­ belagt, blir det altså heretter, og kommuner vil ofte kom­ me i en vanskelig situasjon. Ideen med denne bredere utredning er at vi i løpet av 2002 skal kunne legge frem et bedre system, som ikke har dagens svakheter ved for sen kompensasjon, og hvor man må ta sektor etter sektor. Det ideelle ville være om man fant frem til et system som gjorde at kommunene stod fullstendig fritt i momsspørsmålet til å velge om de ville konkurranseutsette eller utføre arbeid i egen regi. Selve momskompensasjonsspørsmålet berører jo ikke konkurranseutsetting. Det bare berører friheten til kom­ munene til å velge på et grunnlag som er likt økonomisk. 4. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2002 -- lovendringer 2001 35 Jeg registrerer også at Arbeiderpartiet fortsatt stem­ mer imot at det skal være momsfritak for kjøreopplæring. Jeg har noen vanskeligheter med å se i innstillingen og på andre måter argumentasjonen for at akkurat denne bi­ ten av undervisningssektoren spesielt skal underlegges tjenestemoms. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Tore Nordtun (A): Jeg skal la debatten om utbytte­ beskatning ligge nå. Jeg vil bare vise til finansminister­ ens egne brev til finanskomiteen, hvor det klart fremgår hvordan fordelingsvirkningen av å fjerne utbytteskatten er. Så vil jeg spørre finansministeren om behovet for inn­ dekning også av skatteforslagene. I Sem­erklæringen står det ganske klart at man vil gå inn for en skatte­ og av­ giftslette på omkring 25 milliarder kr. I tillegg kommer fjerning av investeringsavgiften, og dette beløper seg sik­ kert til et sted i overkant av 30 milliarder kr. I finansde­ batten var handlingsrommet i budsjettpolitikken vår ganske mye framme, og slik jeg forstod finansministeren predike den gang, gikk bl.a. dette med hva som bestem­ mer handlingsrommet, på skatteinntektene, den økono­ miske veksten og bruken av oljefondet. Hvordan ser fi­ nansministeren på disse tingene framover, når vi ved nes­ te budsjettbehandling antakelig får en betydelig oppføl­ ging, som naturlig er, av Sem­erklæringen? Hvor vil egentlig da de eventuelle kuttene komme? Er det i offent­ lig sektor, er det innenfor velferdssystemet vårt? Eller skal vi gå i retning av fordelingen som det legges en del opp til nå? Hvordan vil man håndtere disse spørsmålene fordelingsmessig? Og er finansministeren enig i at den utgiftsveksten vi ser innenfor offentlig sektor -- jeg ten­ ker da på en del av de forpliktelsene gjennom trygdelov­ givningen osv. som vi har påtatt oss -- kommer til å sluke en god del av handlingsrommet vårt? Hvor kommer da inngrepene, holdt jeg på å si, innen skatte­ og avgiftsni­ vået i neste runde, innenfor det handlingsrommet? Statsråd Per­Kristian Foss: Vi behandler nå skatte­ og avgiftsopplegget for 2002 -- lovendringer -- og Arbei­ derpartiets skattepolitiske talsmann er så fornøyd med det, forstår jeg, at han spør om hva vi vil gjøre med bud­ sjettet for 2003. Jeg kan vel si at det arbeidet er etter gammel tradisjon allerede innledet, men er i en svært be­ gynnende fase, så jeg tør ikke si noe om profilen på bud­ sjettet for 2003 utover å bekrefte det replikanten også var inne på, nemlig at de automatiske utgiftsøkningene i trygdesektoren er et problem. Vi har den samme hold­ ning til det som den foregående regjering, at det er viktig å begrense denne automatiske utgiftsveksten. Et av flere virkemidler er samarbeidsavtalen om å få ned sykefravæ­ ret. Det finnes flere virkemidler som vil bli tatt frem etter hvert og eventuelt forelagt Stortinget. Jeg forstår at representanten ikke vil diskutere forde­ lingsvirkningen av utbytteskatten. Han viste til brev fra Finansdepartementet. Det kan man godt gjøre. Når man spør om hva de som har utbytte, tjener, får man jo svar på det. Hvis man hadde spurt om hva de som får støtte fra f.eks. SND, tjener, ville man også fått svar på det. Jeg tror ikke at det er noen dristig antakelse å si at de nok vil befinne seg innenfor omtrent samme inntektssjikt. Gjermund Hagesæter (FrP): Framstegspartiet ser med uro på den utviklinga som vi har no med ei aukande arbeidsløyse, som etter dagens aviser nærmar seg 70 000. Vi er likevel rimeleg trygge på at det skatte­ og avgifts­ opplegget som vi hadde i vårt alternative budsjett, ville ha vore eit godt verkemiddel for å hindre ei stigande ar­ beidsløyse. Vi er også redde for at dersom det ikkje blir sett i verk raske, effektive tiltak mot arbeidsløysa, kan ho bli varig, og det kan bli svært vanskeleg å snu den utvik­ linga. Og då er spørsmålet mitt: Er finansministeren samd i at utviklinga når det gjeld arbeidsløysa, er bekym­ ringsfull, og at skatte­ og avgiftslette er eit godt verke­ middel for å kjempe mot henne? Er finansministeren samd i at stigande arbeidsløyse medfører at det er fornuftig og riktig å bruke meir pengar til skatte­ og avgiftslette enn dersom arbeidsløysa hadde vore stabil? Statsråd Per­Kristian Foss: Enhver økning av ledig­ heten er bekymringsfull. De endringer vi har sett den sis­ te måneden, gir ingen grunn til dramatikk i seg selv. Sva­ ret på siste spørsmål er ja -- det hadde vært grunn til dras­ tiske skatte­ og avgiftsreduksjoner hvis problemet hadde vært mangel på etterspørsel. Det var det f.eks. i ameri­ kansk økonomi. Det var et drastisk fall i etterspørselen. Derfor gikk man til bl.a. drastiske rentesenkninger for å få etterspørselen opp. Ferske tall tyder på at det kan gi ef­ fekt, og det mest drastiske virkemiddel brukt i ameri­ kansk økonomi, er rentenedsettelse. Det er ingenting som overbeviser meg om at Frem­ skrittspartiets økonomiske opplegg er et bedre opplegg for rentenedsettelse enn regjeringspartienes. Jeg har hel­ ler ikke sett noen økonom utenfor dette hus mene det samme. Vi hadde en to dagers finansdebatt hvor et av te­ maene var å etterlyse fra Fremskrittspartiet hvilke øko­ nomer man har som belegg for å si at å bruke mer penger i en økonomi med full kapasitetsutnyttelse, skulle gi ren­ tesenkning. Man ble svar skyldig også den gang, og det tror jeg man vil forbli en stund. Det er viktig å dosere ba­ lansert når man har en situasjon i en økonomi der kon­ kurranseutsatt sektor er det mest kritiske, men hvor man samtidig har full kapasitetsutnyttelse. Det er dette med å ha to tanker i hodet samtidig som er ganske viktig når man skal styre en slik økonomi som vi har i Norge. Heidi Grande Røys (SV): Eg var ikkje heilt ferdig med utbytteskatten, sjølv om Arbeidarpartiet for så vidt var det. To av regjeringspartnarane til finansministeren, Kristeleg Folkeparti og Venstre, la fram utjamningsmel­ dinga sist dei sat i regjering. Og utjamningsmeldinga trekte fram skattefritt utbytte som den viktigaste enkelt­ årsaka til at inntektsforskjellane auka på 1990­talet. Når Regjeringa no vel å fjerne skatten på aksjeutbytte, korleis 4. des. -- Skatte­ og avgiftsopplegget 2002 -- lovendringer 2001 36 har regjeringa Bondevik då tenkt å jamne ut forskjellane? Eller er det ikkje eit poeng for Regjeringa å jamne ut inn­ tektsforskjellar? Og så har eg eit spørsmål til. I valkampen var statsråd Foss og hans parti opptatt av å auke innslagspunktet for toppskatten vesentleg, og då mykje meir enn til det ni­ vået som no er vedtatt. Ja, vi forstod det vel nesten slik at Høgre helst ville ha fjerna heile toppskatten, noko som ville hatt ein kostnad på om lag 15 milliardar kr. Når Re­ gjeringa no har gjort så dramatiske kutt i dei distriktsretta verkemidla -- som SND, fraktutjamning, regionale og kommunale næringsfond, avgiftskompensasjon for eks­ pressbussar, jordbruksavtalen osv. -- for å få på plass skatteletten for i år, då skulle eg jo ynskt at finansminis­ teren kunne lette litt på sløret og seie oss kor han har tenkt å kutte neste år, når han skal gjennomføre valløfta sine. Det vil jo ikkje eingong vere nok å fjerne heile jord­ bruksavtalen for å få på plass slike summar. Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg tror jeg skal la slø­ ret være der det er. Jeg forstår at det i debatten har vært flere forsøk på å lette på sløret om budsjettet for 2003, men jeg tror vi skal la det ligge, bortsett fra følgende synspunkt: Fullt så statisk er ikke økonomien. Vi forut­ setter en vekst, vi forutsetter et uttak av Petroleumsfon­ det etter handlingsregelen, og da er det midler til disposi­ sjon til flere gode formål. Regjeringens holdning til utjamningsmeldingen er i alle fall at det er viktigst å gjøre de fattige rikere, ikke å gjøre de rike fattigere. Jeg forstår på representantens inn­ legg at SV faktisk også er opptatt av det, for det var et meget fornuftig innlegg som ble holdt om FoU­støtte til bedriftene. Det er riktig at det er flere måter å gjøre det på: Én måte er gjennom skatt, og en annen er gjennom FUNN­ordningen, direkte tilskudd. Hvis man er opptatt av at definisjonen på de rike er folk som eier bedrifter, så blir jo ikke de noe fattigere av at man gir dem et tilskudd eller man gir dem en skattelet­ telse. Det er ulike virkninger av det. Jeg har lyst til å leg­ ge til at det ikke er slik at bedrifter som ikke er i skatte­ posisjon, ikke kan benytte ordningen. Hvis fradraget blir større enn betalt skatt, får man resten refundert. Så den svakheten som representanten i sitt hovedinnlegg påpek­ te, er der faktisk ikke. Jeg er imidlertid enig i at det er all grunn til å diskutere åpent om en skatteordning eller en tilskuddsordning er best. Men fortsatt blir fordelingsvirk­ ningen den samme -- det går til bedriftene. Så heller ikke SVs representanter kommer utenom at hvis man vil gjøre noe for dem som eier bedrifter, fordi man vil stimulere dem til å gjøre mer med sine bedrifter og trygge arbeids­ plassene, har det faktisk den fordelingsvirkningen at det nok er de rikeste ti prosentene inntektsmessig i samfun­ net som nyter godt av det. Det synes jeg man bare skal erkjenne, og si at det er fordi man vil trygge jobbene, ikke fordi man skal styrke lommeboka til noen få i sam­ funnet. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg registrerer at fi­ nansministeren tar tidlegare finansminister Gudmund Restad til inntekt for sitt syn på ei rekkje område, og sidan Restad ikkje har høve til å delta i denne debatten, kjenner eg behov for å presisera to forhold i høve til fi­ nansministeren sitt innlegg. For det fyrste: Når det gjeld utjamningsmeldinga, var Gudmund Restad ein sentral aktør i utarbeidinga av den. Han var den som leverte pre­ missane, som fortalde om utviklinga når det gjaldt skatt, og som difor òg var viktig i samband med utjamnings­ meldinga sin femte strategi. Det var jo fem strategiar. Eg skal ikkje ta meg tid til å gå gjennom alle desse no, men ein viktig bit for å sikra ei meir rettferdig fordeling var eit meir rettferdig skattesystem. Restad var òg med i den stortingsgruppa som gjorde budsjettavtale i fjor, og der nettopp premissane frå Senterpartiet, som Tore Nordtun her tidlegare har un­ derstreka, var at om utbytteskatten skulle fjernast, skulle det vera i samanheng med ein gjennomgang av resten av skatteregimet for næringslivet. Eg vil be finansministe­ ren ta seg ein runde til distriktsbedrifter og spørja kva som betyr mest for dei -- fjerning av utbytteskatten eller fjerning av SND i høve til risikokapital. Og så til mitt spørsmål: Finansministeren vil gjera dei fattige rikare. Vil han som eit ledd i det arbeida endå meir for eit meir rettferdig skattesystem, f.eks. ved å sjå på innretninga, prosentsatsen i minstefrådraget, i høve til å auka minstefrådraget? Statsråd Per­Kristian Foss: Ja, denne regjeringen er for et mer rettferdig skattesystem. Men jeg vil ta et lite forbehold. Når representanten Kleppa sier at det innebæ­ rer å øke prosentsatsen og ikke beløpet, har jeg lyst til å legge til at det representanten da bør overveie, er om det er klokt å stille folk i disse inntektsgruppene overfor økt marginalskatt ved å jobbe mer. Det er ikke sikkert at det er et stimulerende system. Så man må også ta det i be­ traktning når man velger om man på det laveste inntekts­ trinn vil øke pensjonsfradraget, øke minstefradraget -- eventuelt ved beløp eller prosent. Jeg henviste til tidligere finansminister Gudmund Re­ stad på to konkrete punkter. Det ene er utbytteskatten, der jeg fastholder at den skulle være midlertidig i påven­ te av en skattereform, som den tidligere regjeringen aldri la frem forslag om. Jeg viste også til representanten Re­ stad når det gjaldt den plan Regjeringen nå har for å like­ behandle kommunene mer når det gjelder moms. Og jeg har sittet så pass lenge på Stortinget at jeg i alle fall kan vise til Stortingets tidligere drøftelser, der representanten Restad, før han ble finansminister, var en varm tilhenger av nettopp dette. Det foreligger nå bl.a. et forslag om å utvide ordnin­ gen til å omfatte renhold. Det er en ordning som repre­ sentanten Restad og Senterpartiet den gang talte varmt for. Jeg skal ikke avslutte med å snakke om hvem som har byttet politikk, men bare minne om disse historiske fakta. Presidenten: Før sist inntegnede taler, Per Erik Mon­ sen, får ordet, vil presidenten gjøre oppmerksom på at den reglementsmessige tida er ute. Presidenten foreslår at det­ 4. des. -- Endr. i lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 2001 37 te møtet fortsetter inntil dagens kart er ferdigbehandlet. -- Det anses vedtatt. Per Erik Monsen (FrP): Jeg stilte tidligere i dag et spørsmål til representanten Tørresdal fra Kristelig Folke­ parti angående momskompensasjonsordningen, og i den forbindelse brukte jeg ordet «schizofren» om Kristelig Folkepartis opptreden i den saken. Jeg fikk ikke veldig mye ut av svaret, men for å presisere hva jeg mente, var det at Kristelig Folkeparti i 1995, sammen med Venstre og representanter fra Fremskrittspartiet og Høyre, argu­ menterte meget sterkt for en generell ordning. Siden har de to ganger stemt imot enhver utvidelse av ordningen, men nå er de altså for en utvidelse og forhåpentligvis en generell ordning. Jeg må si at finansministerens innlegg beroliget meg vesentlig mer enn det svaret jeg fikk fra Kristelig Folkeparti. Det ser ut som om den saken skal gå i orden. Fremskrittspartiet gikk imot merverdiavgiftsrefor­ men. Vi ønsket ikke å utvide avgiftsgrunnlaget til også å inkludere tjenester, men vi var positive til å redusere merverdiavgiften på mat. Videre advarte vi mot tempoet reformen skulle gjen­ nomføres i, fordi vi mente at en slik omfattende reform først burde behandles i Stortinget gjennom en generell melding hvor Stortinget tok stilling til hovedprinsippene. Fremskrittspartiet mente også at reformarbeidet var pre­ get av hastverk, og at konsekvensene for ulike næringer var lite gjennomtenkt. Det som har skjedd i etterkant av reformen, har dessverre vist at vi hadde rett. Det har vist seg at det har vært betydelige avgrensningsproblemer, og bransjer har opplevd konkurransevridning. Det har derfor vært nødvendig med en rekke endringer fordi reformen ikke var skikkelig utredet. En rekke slike endringer skal vi ta stilling til i dag. Fremskrittspartiet slutter seg til de foreslåtte unntakene innen kultur, billettformidling, un­ dervisningstjenester, helsetjenester og trygghetsalarmtje­ nester, og spesielt er vi tilfreds med at Regjeringen nå foreslår at også kjøreopplæring skal få momsfritak på linje med andre undervisningstjenester. At kjøreopplæ­ ring ble behandlet annerledes enn andre undervisnings­ tjenester var urimelig og rammet i første rekke unge med dårlig råd. Forslaget om å fjerne ordningen med merverdiavgift med nullsats som ble innført for personbefordring med fly fra 1. juli i år, vil Fremskrittspartiet gå imot. Når de­ partementet argumenterer for en endring bl.a. med at hele persontransportområdet bør likebehandles for å unn­ gå konkurransevridning mellom ulike transportformer, faller dette på en måte på sin egen urimelighet. Det burde være nok å vise til overføringene til NSB for å se at det er betydelig forskjellsbehandling av transportformer, og at bedrede betingelser for flytransport bare vil bidra til å ut­ jevne disse forskjellene. Når det gjelder alternativ medisin, er Fremskrittspar­ tiet forundret over at Regjeringen ikke legger fram for­ slag til utvidelse av unntak for merverdiavgift, særlig med tanke på det som tidligere er sagt fra regjeringsparti­ ene. Investeringsavgiften er vedtatt opphevet med virkning fra 1. april 2002. Når nå Stoltenberg­regjeringen og Sam­ arbeidsregjeringen foreslår ikke å gjennomføre dette stortingsvedtaket, oppfattes det som et gedigent løfte­ brudd fra næringslivet som har trodd at et stortingsvedtak var til å stole på og har innrettet seg etter det. Det snakkes ofte og vakkert fra denne talerstol om viktigheten av forutsigbare rammebetingelser for næ­ ringslivet. Dette løftebruddet er et grovt eksempel på det motsatte, og Fremskrittspartiet ønsker ikke å være med­ skyldig i det. Presidenten: Presidenten vil bemerke at medisinske uttrykk som schizofren egner seg dårlig i politiske debat­ ter. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 43) S a k n r . 5 Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i diverse lover for å fjerne hindringer for elektronisk kom­ munikasjon (Innst. O. nr. 6 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 108 (2000­2001) og Ot.prp. nr. 9 (2001­2002)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 56) S a k n r . 6 Innstilling fra næringskomiteen om tilbaketrekking av Ot.prp. nr. 12 (2001­2002) om lov om endring av lov 8. juni 1962 nr. 4 om dyrehelse (husdyrloven) og lov 13. juni 1997 nr. 54 om tiltak mot sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr (fiskesykdomsloven) (Innst. O. nr. 5 (2001­ 2002), jf. Ot.meld. nr. 1 (2001­2002)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 63) S a k n r . 7 Innstilling fra næringskomiteen om lov om opphe­ ving av lov 3. juni 1938 nr. 4 om utførselsforbud for le­ vende rev, skogmår mv. (Innst. O. nr. 8 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 20 (2001­2002)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 63) S a k n r . 8 Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jord­ bruksvaror (Innst. O. nr. 11 (2001­2002), jf. Ot.prp. nr. 22 (2001­2002)) Aud Gaundal (A) (ordfører for saken): Denne saka er en direkte oppfølging av de flertallsvedtak som er fattet i 4. des. -- Votering i sak nr. 1 2001 38 forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 19 for 1999­2000 Om norsk landbruk og matproduksjon, samt Ot.prp nr. 69 for 2000­2001 Lov om endringer i lov 21. januar 2000 nr. 7 om kornforvaltning m.v. Med bakgrunn i disse vedtakene er det et flertall som nå støtter forslaget til lovendringer. De nødvendige end­ ringene i omsetningsloven for å endre sammensetningen av Omsetningsrådet er derfor uproblematiske. Likeså det med å legge korn inn under omsetningslovens virkeom­ råde. Det er imidlertid, slik departementet sier i proposisjo­ nen og som også komiteens flertall påpeker, nødvendig å redusere rådets størrelse. Med bakgrunn i at loven bør tre i kraft ved årsskiftet, ser komiteen også at dette kan være et for omfattende arbeid å ta nå. Komiteen ser at denne prosessen må ta litt tid, men ikke for lang tid. Rådet blir nå tross alt utvidet fra 15 til 19 medlemmer, og det er mange som i høringsuttalelsene har sagt at rådet blir for stort. Jeg mener derfor at jo raskere denne prosessen går, jo raskere har man mulighet til å få et mer effektivt råd. Utover disse betraktningene har komiteens flertall in­ gen merknader til de foreslåtte lovendringene. Øystein Hedstrøm (FrP): Dette kom brått på. Jeg skal være rask. Det fremlegges et forslag i denne saken om lovendrin­ ger som vil gi en ny sammensetning i Omsetningsrådet. I tillegg skal kornsektoren innlemmes i loven. Fremskritts­ partiet har ved tidligere anledninger argumentert sterkt imot dette. Vi har hele tiden hevdet at det ikke kan være riktig å gi produsentinteressene flertall i Omsetningsrå­ det så lenge norske forbrukere tvinges til å kjøpe dyre monopolproduserte varer, samtidig med at skattemidler brukes til direkte subsidier i milliardklassen. Når grense­ vern og produksjonssubsidier opprettholdes på et høyt nivå, bør konsumentinteressene og skattebetalerne gis flertall i rådet i stedet for dagens bukken til havresekken­ politikk. Fremskrittspartiet er også uenig i innføringen av en samvirkebasert markedsregulering på kornsektoren. En sammenblanding av roller som dette vitterlig vil være, både markedsregulering og forretningsmessig drift, ser vi på som uheldig i en situasjon hvor det er ønskelig med økt konkurranse og innovasjon i markedet. På denne bak­ grunn vil vi motsette oss forslagene til lovendringer. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8. (Votering, se side 63) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, sa presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1--8. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har André Kvakkestad satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endring i lov om rettsgebyr (differensiering av rettsgebyret) I I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endring: § 8 skal lyde: Det skal betales 5 ganger rettsgebyret for søksmål ved herreds­ og byrett (inngangsgebyr).Varer hovedforhand­ lingen mer enn én dag, påløper i tillegg 3 ganger rettsge­ byret pr. dag til og med dag fem og deretter 4 ganger rettsgebyret pr. dag. Det samme gjelder for behandling av tvist som foretas i søksmåls former for herreds­ og by­ rett i egenskap av skifterett eller namsrett, av anke over dom avsagt i forliksrådet, jf. tvistemålsloven § 296 og av anke over rettsforlik inngått i forliksrådet, jf. tvistemåls­ loven § 286. For behandling av ankesak som tillates fremmet, betales ved lagmannsrett og ved Høyesterett 24 ganger rettsgebyret. Varer hovedforhandlingen mer enn én dag, påløper i tillegg 3 ganger rettsgebyret pr. dag til og med dag fem og deretter 4 ganger rettsgebyret pr. dag. Avgjøres anken uten at ankeforhandling blir holdt, betales halvparten av fullt inngangsgebyr. Presidenten: Til § 8første ledd foreligger et avvikende forslag fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjø­ res følgende endring: § 8 første ledd skal lyde: Det skal betales 5 ganger rettsgebyret for søksmål ved herreds­ og byrett (inngangsgebyr). For andre sa­ ker enn saker om personskade og saker der enkeltper­ soner er part eller har anlagt sak for å få overprøvet et forvaltningsvedtak, påløper i tillegg 3 ganger rettsge­ byret pr. dag til og med dag fem og deretter 4 ganger rettsgebyret pr. dag dersom hovedforhandlingen varer mer enn én dag. Det samme gjelder for behandling av tvist som foretas i søksmåls former for herreds­ og by­ rett i egenskap av skifterett eller namsrett, av anke over dom avsagt i forliksrådet, jf. tvistemålsloven § 296 og av anke over rettsforlik inngått i forliksrådet, jf. tviste­ målsloven § 286. For behandling av ankesak som tilla­ tes fremmet, betales ved lagmannsrett og ved Høyeste­ rett 24 ganger rettsgebyret. For andre saker enn saker om personskade og saker der enkeltpersoner er part eller har anlagt sak for å få overprøvet et forvaltnings­ vedtak, påløper i tillegg 3 ganger rettsgebyret pr. dag til og med dag fem og deretter 4 ganger rettsgebyret pr. dag dersom hovedforhandlingen varer mer enn én dag. Avgjøres anken uten at ankeforhandling blir holdt, be­ tales halvparten av fullt inngangsgebyr.» 4. des. -- Votering i sakene nr. 2 og 3 2001 39 V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 63 mot 11 stemmer (Voteringsutskrift kl. 15.19.23) Videre var innstillet: For motsøksmål, intervensjonssøksmål og regressøks­ mål betales inngangsgebyr som for særskilt sak. Ved anke­ behandling gjelder tilsvarende regel. For ny behandling etter at begjæring om oppfriskning eller gjenopptakelse er tatt til følge, betales også som for særskilt sak. Er en sak fra ankeinstansen hjemvist eller henvist til ny behandling, betales ikke nytt gebyr for behandlingen. Blir søksmålet eller anken avvist, nektet fremmet eller hevet, betales 2 ganger rettsgebyret. Blir søksmålet eller anken avvist på grunn av manglende gebyrbetaling, beta­ les ikke gebyr. I de tilfeller saken trekkes eller forlik inngås senest 4 uker før hovedforhandling, betales 2 ganger rettsgebyret. Trekkes saken tilbake eller forlik inngås på et senere tidspunkt eller under hovedforhandling, eller uteblivel­ sesdom avsies, betales halvparten av fullt gebyr. For be­ regning av 4­ukersfristen gjelder reglene i domstolloven § 146 annet ledd tilsvarende. Femte ledd gjelder tilsvarende dersom dom blir avsagt på grunnlag av partenes enighet. For behandling av kjæremål, motkjæremål og krav om gjenopptakelse betales 6 ganger rettsgebyret. Blir kjæremål avvist, nektet fremmet eller hevet, betales 2 ganger rettsgebyret. Blir kjæremål avvist på grunn av manglende gebyrbetaling betales ikke gebyr. For kjære­ mål til herreds­ og byrett over avgjørelser tatt i forliksrå­ det betales 2 ganger rettsgebyret. II Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endring i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr I I lov 17. desember 1982 nr. 86 skal § 1 annet ledd lyde: Gebyret beregnes med utgangspunkt i et grunngebyr kalt rettsgebyret. Dette utgjør kr 670. II Loven trer i kraft 1. januar 2002. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endringar i rettergangslovgjevinga m.m. (namn på fyrsteinstansdomstolane m.m.) I I følgjande føresegner skal tilvisingane til omgrepet he­ rads­ og byrett endrast til tilvisingar til omgrepet tingrett: 1. lov 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. § 27 og § 34 tredje leddet fyrste punktumet 2. lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstol­ loven) § 1 nr. 4, § 10 tredje leddet fyrste, andre og fjerde punktumet, § 19 andre leddet fyrste punktu­ met, tredje leddet, fjerde leddet fyrste punktumet og femte leddet, § 20 fyrste leddet, § 21 fyrste leddet, § 22, § 25 fyrste leddet, § 44 fyrste leddet andre punk­ tumet, § 46 andre leddet fyrste punktumet, § 47 fyrste leddet andre punktumet, § 55 fyrste leddet og andre leddet andre punktumet, § 63 fyrste leddet fyrste punktumet, § 74 andre punktumet, § 75 fjerde punk­ tumet, § 80 andre leddet fyrste punktumet, § 82 fyrste leddet fyrste punktumet, § 86 fyrste leddet fyrste punktumet og tredje leddet andre punktumet, § 99 fyrste leddet andre punktumet, § 166 andre leddet tredje punktumet og § 223 fyrste leddet andre punk­ tumet 4. des. -- Votering i sak nr. 3 2001 40 3. lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) § 2, § 3 nr. 1, § 44 andre leddet fyrste punktumet, § 69 andre leddet fyrste punktumet, § 74 andre leddet fyrste punktumet, § 99 andre leddet, § 99a fyrste leddet, § 199 fyrste punk­ tumet, § 199a fyrste leddet fyrste punktumet, § 222 fyrste leddet andre punktumet, § 229 fyrste leddet fyrste punktumet og andre leddet, § 252 tredje leddet fyrste punktumet, § 268, § 287 fyrste leddet fyrste punktumet, § 296 fyrste punktumet, § 298 andre led­ det fyrste punktumet, § 299 fyrste punktumet, § 323, § 325 fyrste leddet, § 374 andre leddet andre punktu­ met, § 409 fyrste leddet andre punktumet, § 438 fyr­ ste leddet tredje punktumet, § 455, § 456 fyrste leddet fyrste punktumet, § 457 fyrste punktumet, § 458 andre leddet, § 465 andre leddet, § 472 fyrste leddet fyrste og andre punktumet, § 475 fyrste leddet og § 476 fjerde leddet tredje punktumet 4. lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjons­ saker § 5 fyrste leddet, § 10 andre leddet, § 12 fyrste leddet andre punktumet, § 13 andre punktumet, § 14 fyrste leddet fyrste punktumet og tredje leddet fyrste punktumet, § 15 andre leddet, § 20a andre punktu­ met, § 24 andre leddet, § 31 fyrste leddet, § 33 andre leddet, § 33a fyrste leddet andre og tredje punktumet og tredje leddet tredje punktumet, § 34 fyrste leddet, § 45 andre leddet fyrste punktumet, § 47 andre punk­ tumet, § 54b andre leddet og § 58 fyrste leddet andre punktumet 5. lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. § 28 tredje led­ det fyrste punktumet 6. lov 14. august 1918 nr. 2 om utdrag i tvistemål og straffesaker § 10 andre leddet fyrste punktumet 7. lov 14. august 1918 nr. 4 om rettergangsordningens ikrafttræden § 4 fyrste og andre leddet og § 6 fyrste leddet 8. lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister § 7 nr. 3 fyrste og tredje punktumet, nr. 4 fyrste og andre punktumet, nr. 5 og nr. 6, § 26 nr. 1 fyrste punktumet, overskrifta til § 26b, § 26 b nr. 1 og nr. 3 tredje punktumet og § 46 nr. 2 femte punktumet 9. lov 21. februar 1930 om skifte § 1 og § 31 andre led­ det andre punktumet 10. lov 5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten i riks­ rettssaker § 9 andre leddet fyrste og andre punktumet 11. lov 27. mai 1932 nr. 2 om veksler § 73 fyrste leddet 12. lov 27. mai 1932 nr. 3 om chekker § 56 13. lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing § 1 fyrste leddet andre punktumet og §19 fyrste leddet 14. lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold § 10 15. lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkre­ ving av skatt § 48 nr. 3 femte og sjette punktumet 16. lov 26. juni 1953 nr. 8 om oppfinnelser av betydning for rikets forsvar § 9 fyrste leddet andre punktumet 17. lov 18. desember 1959 nr. 1 om mortifikasjon av skuldbrev m.v. § 4 andre leddet fyrste punktumet 18. lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag § 17 fyrste leddet andre punktumet, § 19 tredje leddet tredje punktumet og § 34a fjerde leddet fjerde punktumet 19. lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker § 42 20. lov 3. mars 1961 nr. 5 om fellesmerker § 5 andre led­ det 21. lov 5. mai 1961 om grannegjerde § 17 fyrste leddet andre punktumet 22. lov 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) § 16 fjerde leddet fyrste punktumet 23. lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten § 18 24. lov 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger § 14 fyrste leddet tredje punktumet og § 15 andre leddet fyrste punktumet 25. lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter § 63 fyrste og andre leddet 26. lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 3­9 tredje punktumet og § 3­10 tredje leddet 27. lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 72 nr. 1 andre punktumet 28. lov 29. mai 1970 nr. 33 om mønster § 41 fyrste og andre leddet 29. lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesret­ ten § 60 fyrste leddet fyrste punktumet 30. lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeids­ miljø m.v overskrifta til § 61B, § 61B fyrste leddet og § 61C fyrste leddet fyrste punktumet 31. lov 28. april 1978 nr. 18 om behandling av forbruker­ tvister § 11 fyrste leddet fyrste punktumet, andre led­ det og fjerde leddet andre punktumet 32. lov 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjøn­ nene § 15 fyrste leddet fjerde punktumet 33. lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift § 27 fyrste leddet 34. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 23c fyrste leddet fyrste punktumet 35. lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jord­ skifteloven) § 18 fyrste punktumet 36. lov 6. mars 1981 nr. 5 om barneombud § 4 tredje led­ det andre punktumet 37. lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barne­ lova) § 13 fyrste leddet, § 28 fyrste leddet tredje punktumet og § 36 femte leddet 38. lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straf­ fesaker (Straffeprosessloven) § 5 fyrste og andre led­ det, § 6 nr. 1 og 2, § 76 andre leddet fyrste, andre og tredje punktumet, tredje leddet fyrste punktumet og fjerde leddet fyrste punktumet, § 96 andre og tredje leddet, § 109 fyrste leddet fyrste punktumet, § 109a fyrste leddet fyrste punktumet, § 130a sjette leddet andre punktumet, § 261 tredje punktumet, § 274 fyr­ ste leddet andre punktumet, § 275 fyrste leddet andre punktumet, overskrifta til kapittel 22, § 306 fyrste leddet, § 322 fyrste leddet, § 331 fjerde leddet, § 447 tredje leddet andre punktumet, § 466 andre leddet fyrste, tredje og fjerde punktumet, § 470 fyrste leddet andre punktumet og § 476 tredje leddet og fjerde led­ det fyrste punktumet 4. des. -- Votering i sak nr. 3 2001 41 39. lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 5a nr. 2, overskrifta til kapittel 2 B, § 8 fyrste leddet fyrste og andre punktumet, sjuande leddet fjerde punktumet og § 10 nr. 11 40. lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og kon­ kurs (konkursloven) § 145 fyrste leddet og § 154 femte leddet andre punktumet 41. lov 7. juni 1985 nr. 51 om utmarkskommisjon for Nordland og Troms § 13 fjerde leddet andre punktu­ met 42. lov 14. juni 1985 nr. 77 Plan­ og bygningslov § 50 nr. 2 andre punktumet og § 60 andre leddet fyrste punk­ tumet og fjerde leddet andre punktumet 43. lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler § 20­1 tredje punktumet 44. lov 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av domfelte § 13 fyrste punktumet og § 16 45. lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 6A­7 tredje leddet, overskrifta til § 6A­9, § 6A­9 fyrste leddet og fjerde leddet, § 9­10 fyrste leddet fyrste punktumet, andre leddet fyrste punktu­ met og fjerde leddet fyrste punktumet 46. lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) § 2­8 fyrste leddet 47. lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett § 29 fyrste og andre leddet 48. lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 3­22 andre leddet fyrste punktumet 49. lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven) § 7 fyrste punktu­ met og § 8 fyrste leddet tredje punktumet 50. lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) § 20 andre leddet fyrste punktumet, § 35 andre leddet fyr­ ste punktumet, § 118 fyrste leddet andre punktumet, § 305 fyrste leddet fyrste punktumet og § 476 fyrste leddet 51. lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 5­2 femte leddet tredje punktumet, § 5­ 3 femte leddet andre punktumet og § 5­9 fyrste punk­ tumet 52. lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler § 43 nr. 1 fyrste punktumet 53. lov 25. august 1995 nr. 57 om pakkereiser (pakke­ reiseloven) § 10­5 fyrste leddet fyrste punktumet og andre leddet tredje punktumet 54. lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirk­ somhet § 8­6 andre leddet og fjerde leddet andre punktumet 55. lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eiersek­ sjonsloven) § 16 andre leddet fyrste punktumet 56. lov 13. juni 1997 nr. 43 om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m (bustadoppføringslova) § 64 tredje leddet tredje punktumet 57. lov 26. mars 1999 nr.17 om husleieavtaler (husleielo­ ven) § 12­2 andre leddet fyrste punktumet og tredje leddet fyrste og tredje punktumet 58. lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finans­ oppdrag (finansavtaleloven) § 4 (5) 59. lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomfø­ ring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) § 5­6 andre leddet fyrste punktumet, § 6­4 andre leddet andre punktumet, tredje leddet og niande leddet fyr­ ste punktumet 60. lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser § 7 fyrste leddet. II I følgjande føresegner skal tilvisingane til omgrepet herads­ og byrettsdommar endrast til tilvisingar til om­ grepet tingrettsdommar: 1. lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstol­ loven) § 54 andre leddet og § 109 2. lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) § 287 fyrste leddet tredje punktumet 3. lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing § 1 fyrste leddet fyrste punktumet 4. lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift § 57 fjerde leddet tredje punktumet 5. lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av under­ sjøiske petroleumsforekomster m.v. § 6 nr. 1 b fyrste leddet 6. lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeids­ miljø m.v. § 61B fyrste leddet 7. lov 14. juni 1985 nr. 77 Plan­ og bygningslov § 60 andre leddet tredje punktumet III I lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse skal § 2 andre leddet fyrste punktumet lyde: Denne skal bestaa av sorenskriveren -- eller, hvor der i tingretten er flere dommere, en av disse -- som formand samt to av forliksmændene efter rækkefølgen i oppnæv­ nelsen. IV I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstol­ loven) vert gjort følgjande endringar: § 19 fyrste leddet skal lyde: Tingrettene skal ha en sorenskriver som leder og så mange tingrettsdommere som til enhver tid er bestemt. Det kan også utnevnes en nestleder. Har lederen og nest­ lederen forfall, skal den eldste av de andre dommerne gjøre tjeneste, så lenge ingen annen er oppnevnt. § 71 fyrste leddet fyrste punktumet skal lyde: I hvert domssogn skal det være to alminnelige utvalg av meddommere for tingrettssaker, ett for kvinner og ett for menn. V I lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister skal § 46 nr. 3 andre punktumet lyde: For tingrettssaker efter denne lov får rettens formann og meddommerne skyss­ og kostpenger efter de regler som ellers gjelder for slike saker. 4. des. -- Votering i sak nr. 3 2001 42 VI I lov 17. januar 1997 nr. 11 om endringer i straffelo­ ven m.v. (strafferettslige utilregnelighetsregler og sær­ reaksjoner) vert gjort følgjande endringar i del I: 1. Lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffe­ lov (straffeloven): § 39 b andre leddet tredje punktumet skal lyde: Påtalemyndigheten fremmer saken for tingretten, som avgjør den ved dom. § 39 b fjerde leddet andre punktumet skal lyde: Senest tre år etter siste rettskraftige dom skal påtale­ myndigheten enten beslutte opphør av reaksjonen eller bringe saken inn for tingretten, som avgjør om reaksjo­ nen skal opprettholdes. § 39 e fyrste leddet tredje punktumet skal lyde: Sak om forlengelse reises ved tingretten senest tre måneder før forvaringstidens utløp. § 39 f andre leddet skal lyde: Når den domfelte eller kriminalomsorgen begjærer løslatelse på prøve, fremmer påtalemyndigheten saken for tingretten, som avgjør den ved dom. § 39 g femte leddet fyrste punktumet skal lyde: Dersom den løslatte i prøvetiden alvorlig eller gjentatt bryter fastsatte vilkår, eller særlige grunner ikke lenger tilsier prøveløslatelse i medhold av første ledd annet punktum, kan påtalemyndigheten bringe spørsmålet om gjeninnsettelse inn for tingretten. 2. Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straf­ fesaker (straffeprosessloven): § 76 tredje leddet fyrste punktumet skal lyde: Saker ved lagmannsrett og tingrett som gjelder for­ brytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, eller sak hvor påtalemyndigheten vil påstå idømmelse av særreaksjon, skal under hoved­ og ankeforhandling føres av en statsadvokat. § 76 tredje leddet sjuande punktumet skal lyde: Saker for tingretten om forseelser føres som regel av polititjenestemenn som hører til påtalemyndigheten. i del II: Nr. 3 tredje punktumet skal lyde: Saken må bringes inn for tingretten før lengstetiden løper ut. Nr. 5 fyrste punktumet skal lyde: For dom på sikring som ikke er satt i verk når loven trer i kraft, skal påtalemyndigheten såvidt mulig innen ett år etter lovens ikrafttredelse innstille sikringstiltaket eller reise sak for tingretten med påstand om idømmelse av særreaksjon etter straffeloven §§ 39, 39 a eller 39 c. VII I lov 15. juni 2001 nr. 62 om endringer i domstolloven m.m. (den sentrale domstoladministrasjon og dommer­ nes arbeidsrettslige stilling) gjerast følgjande endringar: Lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstollo­ ven): § 10 andre leddet skal lyde: Førstelagmannen kan tilkalle dommere fra tingrettene i lagdømmet til å ta sete i retten. Når særlige grunner foreligger, kan førstelagmannen også tilkalle dommere ved tingrettene og lagmannsretten i et annet lagdømme dersom de er villige til å gjøre tjeneste. Retten kan ikke settes med mer enn en tilkalt dommer eller pensjonist som er konstituert etter § 55 f uten når en av lagmanns­ rettens dommere uventet får forfall. Til behandling av anke eller kjæremål tilkalles ikke dommere fra den ting­ rett som har behandlet saken i første instans. § 19 fjerde leddet fyrste punktumet skal lyde: Hvor saksmengden gjør det påkrevet, kan tingrettene etter bestemmelse av domstoladministrasjonen deles i avdelinger. § 25 fyrste leddet skal lyde: Domstoladministrasjonen fastsetter ett eller flere faste rettssteder for tingrettene. § 55 fyrste leddet skal lyde: Dommere til Høyesterett, lagmannsrettene og tingret­ tene utnevnes som embetsmenn av Kongen etter Grunn­ loven § 21. § 55 b andre leddet andre punktumet skal lyde: Til dommerembeter i tingretten og i lagmannsretten gir domstollederen skriftlig uttalelse. § 55 d skal lyde: Midlertidige dommere til Høyesterett, lagmannsrett­ ene og tingrettene kan bare konstitueres eller tilsettes i de tilfeller som er nevnt i §§ 55 e til 55 g. § 63 fyrste leddet fyrste punktumet skal lyde: I ethvert lensmannsdistrikt og i enhver kommune eller del av kommune som ikke hører til lensmannsdistrikt, skal det være ett hovedstevnevitne og så mange hjelpe­ stevnevitner som tingretten fastsetter. § 121 b skal lyde: En dommer i Høysterett, lagmannsrettene og tingret­ tene kan ikke utøve rettshjelp til stadighet eller mot veder­ lag. § 121 c fyrste leddet skal lyde: En dommer i Høyesterett, lagmannsrettene og tingret­ tene må søke om godkjenning for sidegjøremål 1. om kan medføre at dommeren mer en leilighetsvis kan bli inhabil 4. des. -- Votering i sak nr. 4 2001 43 2. som kan medføre at arbeidet i dommerstillingen hemmes eller sinkes 3. i kollegiale forvaltningsorganer hvor det er sannsyn­ lig at avgjørelser kan bli brakt inn for domstolene til overprøving 4. i privat eller offentlig næringsvirksomhet 5. i private tvisteløsningsnemnder og 6. om oppnevning som medlem av voldgiftsrett. § 121 e fyrste leddet fyrste punktumet skal lyde: Sidegjøremål for dommere i Høyesterett, lagmanns­ rettene og tingrettene skal registreres. § 236 fyrste leddet skal lyde: Tilsynsutvalget kan treffe vedtak om disiplinærtiltak når en dommer i Høyesterett, lagmannsretten og tingret­ tene forsettlig eller uaktsomt overtrer de plikter som stil­ lingen medfører, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk. § 239 andre leddet fyrste punktumet skal lyde: Partene i saken kan bringe Tilsynsutvalgets vedtak inn for tingretten ved søksmål. § 239 tredje leddet tredje punktumet skal lyde: Ved behandlingen i tingretten og lagmannsretten skal retten settes med meddommere. VIII I lov 15. juni 2001 nr. 63 om endringer i straffepro­ sessloven m.v. (gjenopptakelse) vert gjort følgjande end­ ringar: Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straf­ fesaker (straffeprosessloven): § 261 andre punktumet skal lyde: Begjæringen settes frem for tingretten, som også be­ handler saken på nytt hvis gjenopptakelse blir besluttet. § 400 andre leddet fyrste punktumet skal lyde: Er dommen som skal gjenopptas avsagt av tingretten, sender kommisjonen sin avgjørelse til lagmannsretten, som peker ut en tingrett med tilgrensende rettskrets til å behandle begjæringen. IX Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten er det satt fram 18 for­ slag. Det er: -- forslag nr. 1, fra Heidi Larssen på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 2, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeider­ partiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet -- forslag nr. 3, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeider­ partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslag nr. 4, fra Heidi Larssen på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 5, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeider­ partiet -- forslag nr. 6, fra Heidi Grande Røys på vegne av So­ sialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslag nr. 7, fra Gjermund Hagesæter på vegne av Fremskrittspartiet og Kystpartiet -- forslagene nr. 8--10, fra Gjermund Hagesæter på veg­ ne av Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 11 og 12, fra Heidi Grande Røys på vegne av Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 13, fra Magnhild Meltveit Kleppa på veg­ ne av Senterpartiet og Kystpartiet -- forslag nr. 14, fra Magnhild Meltveit Kleppa på veg­ ne av Senterpartiet -- forslag nr. 15, fra Karl­Anton Swensen på vegne av Kystpartiet -- forslagene nr. 16--18, fra Heidi Larssen på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak til lover: A L o v om endringer i lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkre­ ving av skatt gjøres følgende endringer: I § 23 nr. 1 tredje punktum skal lyde: For sjømenn som er skattlagt etter skatteloven § 2­3 første ledd blir restskatt under kr 2.000 ikke å innkreve. § 24 nr. 3 skal lyde: Reglene i denne paragrafen får tilsvarende anvendelse når det forskottstrekk som skal godskrives den skatte­ pliktige er større enn den utliknede skatten, likevel slik at sjømenn som er skattlagt etter skatteloven § 2­3 første 4. des. -- Votering i sak nr. 4 2001 44 ledd ikke har krav på å få tilbakebetalt beløp som er un­ der kr 2.000. § 31 nr. 1 første punktum skal lyde: Skattepliktige som ikke betaler forskottsskatt, rest­ skatt, etterskottsskatt eller annen utliknet skatt, og ar­ beidsgiver eller selskap som nevnt i § 5 A som unnlater å foreta og sende oppgjør for forskottstrekk eller annet trekk innen forfallstidens utløp, skal svare renter av belø­ pet etter nærmere regler som fastsettes av departementet. § 43 nr. 5 skal lyde: Inntektsfradrag gitt i medhold av skatteloven § 15­5 om særskilt fradrag i alminnelig inntekt i Finnmark og Nord­Troms skal bare belastes staten. II § 36 annet ledd skal lyde: For krav fastsatt ved sentral ligning etter ligningslo­ ven § 2­4 nr. 1 bokstav a kan skatteoppkreveren etter de­ partementets bestemmelse holde forretning for utleggs­ pant i hele riket. § 48 nr. 1 annet punktum skal lyde: Departementet bestemmer hvem som skal være skatte­ oppkrever for krav fastsatt ved sentral ligning etter lig­ ningsloven § 2­4 nr. 1 bokstav a. III Endringene under I trer i kraft straks. Endringene un­ der II trer i kraft 1. juli 2002. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: B L o v om endringer i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse ga­ ver gjøres følgende endringer: I § 1 femte ledd skal lyde: Kongen, Dronningen, den nærmeste arveberettigede til tronen i hvert etterfølgende slektsledd og disse perso­ ners ektefeller, samt disses felles barn som ikke er fylt 20 år ved utgangen av det år arve­ eller gaveerverv skjer, er unntatt fra plikten til å svare arveavgift for arv og gaver. § 11 A skal lyde: § 11 A. Verdsettelse av ikke­børsnoterte aksjer og an­ deler i ansvarlig selskap og kommandittselskap. Verdien av ikke­børsnoterte aksjer settes til 30 pst. av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets sam­ lede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter skatteloven § 4­12 tredje og femte ledd. Andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap verdsettes på tilsvarende måte. Ikke­børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til 30 pst. av aksjenes antatte omset­ ningsverdi, eller til 30 pst. av aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formues­ verdi slik denne fastsettes etter skatteloven § 4­12 fjerde og femte ledd når den avgiftspliktige krever dette. Den avgiftspliktige kan likevel velge at verdien settes til aksjens eller andelens forholdsmessige andel av sel­ skapets samlede skattemessige formuesverdi. Verdsettelsestidspunktet etter denne paragraf er 1. ja­ nuar i det år rådigheten erverves. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning for arv og gave hvor rådigheten erverves 1. januar 2002 eller senere. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: C L o v om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer: I § 5 første ledd nr. 1 bokstav a skal lyde: Opphavsmannen ved egen utnyttelse av opphavsrett til egne litterære og kunstneriske verk. Det samme gjel­ der for omsetning ved mellommann i opphavsmannens navn. § 5 b første ledd nr. 1 skal lyde: Helsetjenester, herunder tjenester som nevnt i folke­ trygdloven §§ 5­4 til 5­12, samt ambulansetjenester ut­ ført med særskilt innrettet transportmiddel. Unntaket om­ fatter også tanntekniske tjenester. Unntaket omfatter også formidling av helsetjenester. § 5 b første ledd nr. 2 skal lyde: Sosiale tjenester, herunder tjenester som nevnt i sosial­ tjenesteloven § 4­2, samt tjenester i barne­ og ungdoms­ institusjoner. Unntaket omfatter også formidling av sosiale tjenester. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: 4. des. -- Votering i sak nr. 4 2001 45 § 5 b første ledd nr. 3 skal lyde: Undervisningstjenester og formidling av slike tjenes­ ter. Loven gjelder likevel for kjøreopplæring. Presidenten: Her er det en feil i innstillingen, og det er omdelt et forslag, nr. 16, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, som er en beriktigelse av innstillingen. Senere i innstillingen under bokstav K på side 72 kommer et for­ slag om opphevelse av andre punktum. Andre punktum skal derfor ikke være med her. Forslag nr. 16 er det, etter hva presidenten har forstått, enstemmig tilslutning til. Forslaget lyder: «I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer: I § 5 b første ledd nr. 3 første punktum skal lyde: Undervisningstjenester og formidling av slike tje­ nester. II. Endringene under I trer i kraft straks.» V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 5 b første ledd nr. 5 skal lyde: Tjenester i form av rett til å overvære teater­, opera­, ballett­, kino­ og sirkusforestillinger, konsert­ og idretts­ arrangementer, utstillinger i gallerier og museer, samt adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentra. Unn­ taket omfatter også formidling av slike tjenester. § 5 b første ledd ny nr. 14 skal lyde: Tjenester i form av kunstnerisk fremføring av ånds­ verk og formidling av slike tjenester. Unntaket omfatter også tjenester som er en integrert og nødvendig del av denne fremføringen. § 5 b annet ledd skal lyde: Unntaket for helsetjenester, sosiale tjenester og under­ visningstjenester omfatter også andre tjenester og varer som institusjonen m.v. omsetter som et naturlig ledd i ytelsen av disse tjenestene. Unntaket omfatter også utleie av arbeidskraft for utøvelse av de tjenester som omfattes av første ledd nr. 1, 2 eller 3. Unntaket omfatter også for­ midling av arbeidskraft for utøvelse av de tjenester som omfattes av første ledd nr. 1. II Endringene under I trer i kraft straks. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: D L o v om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommu­ nane gjøres følgende endringer: I § 8 A­1 første ledd første punktum skal lyde: Kommunefordeling av grunnlaget for eigedomsskatt for kraftanlegg med kraftstasjon med installert effekt på eller over 1.000 kW sett i drift pr. 1. januar 1997, skal byggje på plasseringa pr. 1. januar 2000 av slike særskil­ te driftsmiddel i kraftanlegget som nemnt i § 1­1 andre leden i forskrift av 20. januar 1997 nr. 79 om fastsettelse av skattemessige inngangsverdier pr. 1. januar 1997 for særskilte driftsmidler i kraftforetak og det fastsette gjen­ anskaffingsverdet (GAV) for slike driftsmiddel etter re­ glane i kapittel 2 i same forskrift. § 8 A­1 første ledd siste punktum skal lyde: GAV for reguleringsanlegg med tilhøyrande drifts­ middel skal fordelast mellom alle kraftanlegg som har kraftstasjonar med installert effekt på eller over 1.000 kW som ligg nedanfor reguleringsanlegget, i høve til re­ gistrerte energiekvivalenter registrert hos Norges vass­ drags­ og energidirektorat for desse kraftstasjonane pr. 1. januar 2000. § 8 A­1 annet ledd siste punktum skal lyde : Slik korrigering vert første gong gjennomført med verknad for eigedomsskatteåret 2003. § 8 A­1 nytt sjette ledd skal lyde: (6) Som GAV etter denne paragraf skal reknast dei verdiar som vart fastsett av NVE og rapportert i 1997 og i 2001 etter § 2­3 i forskrift av 20. januar 1997 nr. 79 om fastsettelse av skattemessige inngangsverdier pr. 1. janu­ ar 1997 for særskilte driftsmidler i kraftforetak, jf. § 2 nr. 2 i forskrift av 20. desember 2000 nr. 1343 om kommune­ fordeling av grunnlaget for eigedomsskatt for kraftan­ legg. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2001. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: E L o v om endring i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) 4. des. -- Votering i sak nr. 4 2001 46 I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (lig­ ningsloven) gjøres følgende endring: I § 6­2 nr. 1 bokstav b skal lyde: pensjon, føderåd i skog­ og jordbruk, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs­ og av­ løsningsbeløp for slike ytelser, underholdsbidrag, fød­ selspenger, omsorgspenger ved adopsjon, dagpenger un­ der arbeidsløshet, sykepenger o.l. ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren, II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 11. oktober 2001. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: F L o v om endringer i lov 8. januar 1993 nr. 2 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift I lov 8. januar 1993 nr. 2 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer: I Endringene i del I § 27 første og tredje ledd og § 29 tredje ledd oppheves. Del III nr. 1 og 3 oppheves. Del III nr. 2 blir nr. 1 og nr. 4 blir nr. 2. II Endringene under I trer i kraft straks. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: G L o v om endringer i lov 28. juni 1996 nr. 41 om endringer i lov 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt I lov 28. juni 1996 nr. 41 om endringer i lov 18. au­ gust 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt gjøres føl­ gende endringer: I Overgangsregel til § 26 c tredje punktum, nytt annet punktum skal lyde: Som selskapets skattemessige verdi av selskapets di­ rekte eller indirekte eide aksjer eller selskapsandeler i kraftforetak, regnes aksjens eller andelens forholdsmes­ sige andel av kraftforetakets skattemessige verdier pr. 1. januar 1997. Overgangsregel til §§ 19 e, 26 c og 136 andre leden A nr. 3 andre leden nytt siste punktum skal lyde: Inngangsverdi for aksjer eller selskapsandeler i kraft­ foretak settes til aksjens eller selskapsandelens forholds­ messige andel av kraftforetakets skattemessige åpnings­ balanse pr. 1. januar 1997. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 1997. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: H L o v om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­ trygdloven) gjøres følgende endringer: I § 3­15 annet ledd bokstav a skal lyde: pensjon, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsord­ ning i arbeidsforhold, engangs­ og avløsningsbeløp for slike ytelser, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6­47 bokstav c. § 23­2 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde: Plikten til å svare arbeidsgiveravgift gjelder også en­ gangsbeløp til avløsning av rett til pensjon i arbeidsfor­ hold som ikke er sikret ved premie og tilskudd. § 23­3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde: pensjon, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsord­ ning i arbeidsforhold, engangs­ og avløsningsbeløp for slike ytelser, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6­47 bokstav c. II § 24­1 første, andre og tredje ledd skal lyde: For et medlem som etter skatteloven anses for å være bosatt i Norge, fastsettes den pensjonsgivende inntekten, trygdeavgiften og pensjonspoengene av ligningsmyndig­ hetene for den kommunen der medlemmet anses bosatt ved skatteligningen for vedkommende inntektsår. 4. des. -- Votering i sak nr. 4 2001 47 Når det gjelder inntekt som er skattepliktig til Sval­ bard, fastsetter ligningsmyndighetene for Svalbard den pensjonsgivende inntekten, trygdeavgiften og pensjons­ poengene. For et medlem som er bosatt utenfor Norge og som er norsk statsborger og arbeidstaker i den norske stats tje­ neste, fastsetter ligningsmyndighetene for Oslo den pen­ sjonsgivende inntekten, trygdeavgiften og pensjonspo­ engene av lønn fra staten. Det samme gjelder for et med­ lem som er norsk statsborger og arbeidstaker hos en slik person. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: III § 23­3 fjerde ledd skal lyde: Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn 23 000 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst av den del av inntekten som overstiger 23 000 kroner. Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag. Det er forslag nr. 11, fra Sosialistisk Venstreparti. Forsla­ get lyder: «I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­ trygdloven) gjøres følgende endring: I § 23­3 fjerde ledd skal lyde: Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn 34 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger 34 600 kroner. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstil­ lingen med 66 mot 10 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.27.21) Videre var innstillet: IV Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med 11. oktober 2001. Endringen under II trer i kraft straks. Endringen under III trer i kraft straks med virk­ ning fra og med inntektsåret 2002. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: I L o v om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­ tekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 12­2 bokstav b skal lyde: pensjon, føderåd samt livrente som er ledd i pensjons­ ordning i arbeidsforhold. Som personinntekt regnes like­ vel ikke barnepensjon til barn som ikke er fylt 17 år ved utløpet av inntektsåret og etterlønn og etterpensjon etter § 5­40 første ledd. II § 11­21 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: Overdragende skattyters utlignede naturressursskatt til fremføring etter skatteloven § 18­2 fjerde ledd siste punktum og negative grunnrenteinntekt til fremføring etter skatteloven § 18­3 fjerde ledd på tidspunktet for overføring av kraftverk, kan overføres tilsvarende. § 11­22 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde: Overdragende skattyters utlignede naturressursskatt til fremføring etter skatteloven § 18­2 fjerde ledd siste punktum og negative grunnrenteinntekt til fremføring etter skatteloven § 18­3 fjerde ledd på tidspunktet for overføring av kraftverk, kan tillates overført. III § 2­30 første ledd bokstav g nr. 1 og 7 skal lyde: 1. Petoro a.s. 7. Regionalt helseforetak og helseforetak § 2­30 første ledd bokstav k nytt nr. 5 skal lyde: 5. Boligbyggelagenes sikringsfond § 4­12 fjerde ledd skal lyde: Ikke­børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 65 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i lig­ ningsåret. Aksjen skal verdsettes etter tredje ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selska­ pets skattemessige formuesverdi. § 4­12 femte ledd skal lyde: Departementet kan a. gi forskrift om beregning av aksjeverdien i tredje ledd, og om dokumentasjonskrav etter fjerde ledd, b. fastsette skjema til bruk ved beregningen, c. ved forskrift bestemme at ikke­børsnotert aksje som er undergitt annen kursnotering, verdsettes som be­ stemt i første og annet ledd, d. ved forskrift gi bestemmelser om samordning av verdsettelse av ikke­børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper mellom forskjellige likningskontorer og skattefogdkontorer. 4. des. -- Votering i sak nr. 4 Trykt 18/12 2001 2001 48 § 6­40 tredje ledd skal lyde: Det gis fradrag for renter av fondsobligasjoner som kan likestilles med kjernekapital etter de vilkår som er fastsatt i lov eller i medhold av lov. Nåværende tredje til femte ledd blir fjerde til sjette ledd. § 10­11 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde: Avkastning på fondsobligasjoner nevnt i § 6­40 tredje ledd anses ikke som utbytte. Nåværende fjerde punktum blir nytt femte punktum IV Overskriften til § 5­40 skal lyde: § 5­40 Pensjon mv. § 5­40 annet ledd skal lyde: Som skattepliktig inntekt anses engangs­ og avløs­ ningsbeløp og andre kapitalytelser fra pensjonsordning, føderåd og livrente som er ledd i pensjonsordning i ar­ beidsforhold. § 12­2 bokstav b skal lyde: pensjon, føderåd, livrente som er ledd i pensjonsord­ ning i arbeidsforhold og engangs­ og avløsningsbeløp for slike ytelser. Som personinntekt regnes likevel ikke barne­ pensjon til barn som ikke er fylt 17 år ved utløpet av inn­ tektsåret og etterlønn og etterpensjon etter § 5­40 første ledd. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Før vi går videre i voteringen, vil presi­ denten gjøre oppmerksom på at forslagene til endringer i skatteloven fra Ot.prp. nr. 21 ikke er innarbeidet i forsla­ gene fra Ot.prp. nr. 1. Dette gjør voteringen noe mer kom­ plisert. Men de mindretallsforslagene som ikke blir tatt opp under I, vil bli tatt opp under K senere i innstillingen. Videre var innstillet: V § 2­30 første ledd bokstav a skal lyde: Kongen, Dronningen, den nærmeste arveberettigede til tronen i hvert etterfølgende slektsledd og disse perso­ ners ektefeller, samt disses felles barn som ikke er fylt 20 år ved utgangen av inntektsåret § 3­1 syvende ledd nytt fjerde punktum skal lyde: Departementet kan i forskrift bestemme at personer som nevnt i første punktum kan frasi seg nærmere angitte skattemessige lempninger som gjelder for bosatte i Finn­ mark og Nord­Troms. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 5­13 første ledd første punktum skal lyde: Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes på grunnlag av en antatt årlig privat kjørelengde på 13 000 km med tillegg av kjøring mellom hjem og arbeidssted. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 11 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.29.09) Videre var innstillet: § 5­31 ny bokstav c skal lyde: skattefradrag etter § 16­40 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 6­12 annet ledd første punktum skal lyde: Reduksjon etter første ledd skal ikke overstige 75 pro­ sent av de beregnede samlede kostnadene ved bilholdet. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 11 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.29.51) Presidenten: Presidenten vil her la votere over to for­ slag. Det er forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, til §§ 6­19, 6­20 og 6­50. Forslaget lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: § 6­19 annet ledd fjerde punktum skal lyde: Fradrag kan enten gis med inntil 1 800 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn. § 6­20 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fra­ dragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret. § 6­50 fjerde ledd skal lyde: Fradrag etter reglene i denne paragraf gis bare når gaven utgjør minst 500 kroner i det året da gaven er gitt. Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne Forhandlinger i Odelstinget nr. 4 4. des. -- Votering i sak nr. 4 O 2001--2002 2001 49 (Presidenten) paragraf og fagforeningskontingent med til sammen 1 800 kroner årlig. For skattyter som krever fradrag for kontingent til arbeidsgiverforening eller yrkes­ og næ­ ringsorganisasjon etter § 6­19 med to promille av sam­ let utbetalt lønn gis det ikke fradrag etter denne be­ stemmelsen. For andre som krever fradrag etter § 6­19 gis det maksimalt fradrag for gaver etter denne para­ graf og kontingent etter § 6­19 med til sammen 1 800 kroner årlig.» Og det er forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet, til §§ 6­20 og 6­50 -- § 6­81 i forslaget vil bli tatt opp senere under K. Forslaget lyder: «I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 6­20 oppheves. § 6­50 fjerde ledd skal lyde: Fradrag etter reglene i denne paragraf gis bare når gaven utgjør minst 500 kroner i det året da gaven er gitt. Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 1 800 kroner årlig.» V o t e r i n g : 1. Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 61 mot 13 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.30.55) 2. Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­ parti, Senterpartiet og Kystpartiet ble med 40 mot 36 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.31.27) Videre var innstillet: § 6­31 første ledd bokstav c oppheves. Nåværende bokstav d og e blir bokstav c og d. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Presidenten vil her la votere over tre for­ slag til § 6­32 første ledd første punktum. Det voteres først over forslag nr. 13, fra Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder: «I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: § 6­32 første ledd første punktum skal lyde: Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 27,5 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6­ 31. Ny underkapitteloverskrift skal lyde: Fradrag i skatt for personlige skattytere Ny § 16­1 skal lyde: § 16­1 Særskilt fradrag i skatt for enslige i enperson­ husholdning Det gis et særskilt fradrag i skatt på 500 kroner til enslige i enpersonhusholdning. Departementet gir nærmere regler til utfylling og gjennomføring av den­ ne paragraf, herunder om definering av enpersonhus­ holdning. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002.» V o t e r i n g : Forslaget fra Senterpartiet og Kystpartiet ble mot 6 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Arbei­ derpartiet: «I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: § 6­32 første ledd første punktum skal lyde: Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 24 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6­ 31. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 56 mot 20 stem­ mer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.33.08) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, Forslaget lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 6­32 første ledd første punktum skal lyde: Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 23 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6­ 31. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002.» Presidenten antar at de øvrige grupper nå støtter dette forslaget subsidiært. V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kriste­ lig Folkeparti og Venstre bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 6­32 første ledd fjerde punktum skal lyde: Stortinget kan fastsette en særskilt nedre grense for minstefradrag som beregnes av og gis i inntekt som om­ fattes av § 6­31 første ledd a, c eller d eller annet ledd. 4 4. des. -- Votering i sak nr. 4 2001 50 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 6­44 første ledd annet punktum skal lyde: Fradraget er begrenset til den del av beløpet som over­ stiger 9 200 kroner. Presidenten: Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kyst­ partiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 17 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.34.20) Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet til §§ 6­60 og 6­61. Forslaget lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: § 6­60 første ledd skal lyde: Skattyter som i minst 130 dager av inntektsåret per­ sonlig har drevet eller deltatt i fiske eller fangst på ha­ vet eller langs kysten, gis fradrag med inntil 30 pst. av netto arbeidsinntekt av fisket eller fangsten, begrenset til 85 000 kroner. § 6­61 første ledd skal lyde: Sjøfolk gis fradrag med inntil 30 pst. av inntekten ombord, begrenset til 85 000 kroner.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ble med 63 mot 13 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.34.55) Videre var innstillet: § 14­41 første ledd bokstav g, h og i skal lyde: g. anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrusting i kraftforetak h. bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv. i. forretningsbygg. Fjerde ledd siste punktum skal lyde: I gruppene e, f, g, h og i føres hvert enkelt driftsmid­ del på egen saldo. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 14­43 første og annet ledd skal lyde: (1) Saldo for driftsmidler m.v. som nevnt i § 14­41 første ledd kan avskrives med inntil følgende sats: a. kontormaskiner og lignende -- 30 prosent b. ervervet forretningsverdi -- 20 prosent c. vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede -- 20 prosent d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumen­ ter, inventar m.v. -- 15 prosent e. skip, fartøyer, rigger m.v. -- 14 prosent f. fly, helikopter -- 12 prosent g. anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak -- 5 prosent h. bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv. -- 4 prosent i. forretningsbygg -- 2 prosent (2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for saldo for bygg med så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 8 prosent. Presidenten: Her foreligger to avvikende forslag. Det er forslag nr 7, fra Fremskrittspartiet og Kystpar­ tiet: «§ 14­43 første og annet ledd skal lyde: (1) Saldo for driftsmidler mv. som nevnt i § 14­41 første ledd kan avskrives med inntil følgende sats: a. kontormaskiner og lignende -- 30 pst. b. ervervet forretningsverdi -- 30 pst. c. vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede -- 25 pst. d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instru­ menter, inventar mv. -- 20 pst. e. skip, fartøyer, rigger mv. -- 20 pst. f. fly, helikopter -- 12 pst. g. anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak -- 5 pst. h. bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningsste­ der mv. -- 4 pst. i. forretningsbygg -- 2 pst. (2) Bygg nevnt under h og i som er lokalisert i kom­ mune eller del av kommune som pr. 31. desember i inntektsåret omfattes av det geografiske virkeområdet for distriktspolitiske virkemidler som forvaltes av Sta­ tens nærings­ og distriktsutviklingsfond og av fylkes­ kommunene kan avskrives med dobbel sats. Forhøyet avskrivningssats gjelder også for saldo for bygg med så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 10 pst.» Og det er forslag nr. 14, fra Senterpartiet: «I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 14­43 første og annet ledd skal lyde: 4. des. -- Votering i sak nr. 4 2001 51 (1) Saldo for driftsmidler mv. som nevnt i § 14­41 første ledd kan avskrives med inntil følgende sats: a. kontormaskiner og lignende -- 30 pst. b. ervervet forretningsverdi -- 20 pst. c. vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede -- 20 pst. d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instru­ menter, inventar mv. -- 15 pst. e. skip, fartøyer, rigger mv. -- 14 pst. f. fly, helikopter -- 12 pst. g. anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak -- 5 pst. h. bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningsste­ der mv. -- 4 pst. i. forretningsbygg -- 2 pst. (2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for a. bygg med så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 6 pst. b. fiskefartøyer. Saldo for slikt fartøy kan avskrives med inntil 20 pst. c. driftsmidler som omfattes av første ledd h og som eies av næringsdrivende i jordbruk og skogbruk som hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 § 31 skal eller kan levere årsoppgave for beregning av mer­ verdiavgift, og for bortforpaktere som med hjem­ mel i forskrift 22. august 1973 nr. 3 kan registreres i merverdiavgiftsmanntallet. Saldo for disse drifts­ midlene kan avskrives med inntil 6 pst. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002.» Det voteres først over forslaget fra Senterpartiet, der­ etter alternativt mellom innstillingen og forslaget fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet. V o t e r i n g : 1. Forslaget fra Senterpartiet ble mot 5 stemmer ikke bifalt. 2. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet bifaltes innstillingen med 64 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.36.22) Videre var innstillet: § 14­44 tredje ledd første punktum skal lyde: Ved realisasjon av driftsmiddel i saldogruppe e til i skal gevinst eller tap føres på gevinst­ og tapskontoen, jf. § 14­45. Fjerde ledd første punktum skal lyde: For gevinst på driftsmiddel i saldogruppe e til i reali­ sert ved brann eller annen ulykke eller ved ekspropria­ sjon m.v. gjelder § 14­70 så langt den passer. § 14­45 annet ledd første og annet punktum skal lyde: Grunnlaget for årets inntekts­ eller kostnadsføring er saldo fra forrige år etter inntekts­ eller kostnadsføring, tillagt gevinster ved realisasjon av driftsmidler i gruppe e til i i inntektsåret, jf. § 14­44 tredje ledd, samt den delen av gevinst som ikke skal inntektsføres direkte etter § 14­44 fjerde ledd. Tilsvarende skal tap ved realisasjon av drifts­ midler i gruppe e til i i året fradras i saldoen. § 16­11 femte, syvende og åttende ledd oppheves. § 18­6 femte ledd skal lyde: Ved realisasjon av driftsmidler som nevnt i første ledd, gjelder tilsvarende bestemmelser som for driftsmid­ ler som nevnt i § 14­41 første ledd e -- i, jf. § 14­44. VI Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2000. Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2001. De får virkning fra samme tidspunkt også for overdragende skattyters ubenyttede skatteposi­ sjoner etter skatteloven §§ 18­2 fjerde ledd siste punktum og 18­3 fjerde ledd pr. 1. januar 2001 etter overføring av kraftverk gjennomført etter 1. januar 1997. Nærmere re­ gler om ikraftsetting og gjennomføring av lovendringen fastsettes av departementet i forskrift. Endringene under III trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001. Endringene under IV trer i kraft straks med virkning fra og med 11. oktober 2001. Endringene under V trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: J L o v om endring i lov 21. desember 2000 nr. 114 om opphevelse av lov 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer mv. I lov 21. desember 2000 nr. 114 om opphevelse av lov 19. juni 1969 nr. 67 om avgift på investeringer mv. gjø­ res følgende endring: I Del II skal lyde: Loven trer i kraft 1. oktober 2002, med unntak av §§ 6 og 7 som oppheves fra det tidspunkt Kongen bestemmer. II Endringen under I trer i kraft straks. 4. des. -- Votering i sak nr. 4 2001 52 Presidenten: Fremskrittspartiet og Kystpartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble med 64 mot 12 stemmer bi­ falt. (Voteringsutskrift kl. 15.37.29) Videre var innstillet: K L o v om endringer i skatte­ og avgiftslovgivningen (endret skatte­ og avgiftsopplegg 2002) I I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer: § 5 b første ledd nr. 3 annet punktum oppheves. Presidenten: Arbeiderpartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 20 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.38.20) Videre var innstillet: § 5 b første ledd ny nr. 15 skal lyde: Tjenester som gjelder drift av trygghetsalarmer. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 14 annet ledd nr. 5 annet ledd første punktum skal lyde: Avgift skal ikke svares av personkjøretøy til bruk i yr­ kesmessig utleievirksomhet. Presidenten: Arbeiderpartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 20 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.38.58) Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 17, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forsla­ get er omdelt i salen og lyder: «I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer: I § 5 b første ledd nr. 9 annet punktum oppheves. § 14 annet ledd nr. 5 tredje ledd oppheves. § 16 første ledd nr. 14 oppheves. § 16 første ledd nr. 15 blir nr. 14. II Endringene under I trer i kraft med virkning fra 1. april 2002.» Fremskrittspartiet har varslet at de støtter forslaget subsidiært. V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre bifaltes med 40 mot 36 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.39.36) Videre var innstillet: II I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres føl­ gende endring: § 23­2 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde: Det skal også betales arbeidsgiveravgift av overskudd på kjøregodtgjørelse som er fritatt for beskatning på grunn av kort kjørelengde. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 65 mot 11 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.40.14) Videre var innstillet: III I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­ tekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: § 5­14 tredje ledd bokstav a første punktum skal lyde: Fordel ved innløsning eller salg av rett til erverv av eller salg av aksje eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold, regnes som fordel vunnet ved arbeid etter § 5­ 10. § 5­14 tredje ledd bokstav b skal lyde: Departementet gir forskrift om tidfesting av og bereg­ ning av det enkelte års skattepliktige inntekt etter bokstav a. Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 41 mot 35 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.40.54) 4. des. -- Votering i sak nr. 4 2001 53 Presidenten: Presidenten vil her la votere over fem forslag. Det voteres først over det gjenstående av forslag nr. 8 og over forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 8 lyder: «§ 6­81 første ledd bokstav a skal lyde: a. Fra og med den måned skattyter fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 2 083 kroner pr. påbegynt måned. Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag som en enslig. § 6­81 annet ledd skal lyde: Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12­16 eller uføre­ pensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 2 083 kro­ ner pr. påbegynt måned. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002.» Forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet, lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: § 7­11 første ledd bokstav a skal lyde: Prosentinntekten beregnes til 1,875 pst. av eien­ dommens ligningsverdi 1. januar i ligningsåret etter fradrag som fastsatt i bokstav d. For den delen av lig­ ningsverdien som før fradrag overstiger 451 000 kro­ ner, skal inntekten likevel beregnes til 3,75 pst. § 7­12 sjette ledd bokstav a skal lyde: Prosentinntekt beregnes med 1,875 pst. av andel av eiendommens ligningsverdi 1. januar i ligningsåret etter fradrag som fastsatt i § 7­11 d. For den delen av andel av ligningsverdi som før fradrag overstiger 451 000 kroner, skal inntekt likevel beregnes med 3,75 pst.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 65 mot 11 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.41.49) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Kyst­ partiet. Forslaget lyder: «I I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: § 7­11 første ledd bokstav d første punktum skal ly­ de: Ved beregning av nettoinntekt etter bokstav a skal det gjøres et fradrag på 200 000 kroner i ligningsverdi­ en. Ny § 8­7 skal lyde: § 8­7 Fondsavsetning for eiere av fiskefartøy Skatteyter som driver fiskerivirksomhet med eget fiskefartøy, eller som leier ut slikt fartøy til andre som benytter fartøyet i fiskerivirksomhet, kan kreve fra­ drag i alminnelig inntekt for avsetning til fond etter re­ glene i denne bestemmelse. Avsetningen er begrenset oppad til 30 pst. av årets alminnelige inntekt av virksomhet som nevnt i foregå­ ende ledd. Krav om avsetning må fremmes innen utløpet av selvangivelsesfristen. Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelse­ ne over, skal legges til skatteyterens inntekt for det året midlene disponeres, og senest ved ligningen for det femte året etter at det ble gitt fradrag for beløpet. Departementet gir forskrift til utfylling og gjen­ nomføring av denne bestemmelsen. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002.» V o t e r i n g : Forslaget fra Kystpartiet ble mot 1 stemme ikke bifalt. Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 6­81 første ledd bokstav a første punktum skal ly­ de: Fra og med den måned skattyter fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 530 kroner pr. påbegynt måned. § 6­81 annet ledd skal lyde: Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12­16 eller uføre­ pensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 530 kro­ ner pr. påbegynt måned. § 7­11 første ledd bokstav d første punktum skal ly­ de: Ved beregning av nettoinntekt etter bokstav a skal det gjøres et fradrag på 80 000 kroner i ligningsverdi­ en. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002.» Det voteres først over forslaget til § 6­81. Fremskritts­ partiet og Kystpartiet har her varslet at de støtter forsla­ get. Deretter voteres det over forslaget til § 7­11. Presi­ denten har forstått det slik at Framskrittspartiet, Sosialis­ tisk Venstreparti og Kystpartiet nå støtter dette forslaget. V o t e r i n g : 1. Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre til § 6­81 bifaltes med 41 mot 35 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.42.47) 2. Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Høyre til § 7­11, bifaltes med 51 mot 25 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.43.32) 4. des. -- Votering i sak nr. 4 2001 54 Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Sosi­ alistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 10­12 første ledd skal lyde: Godtgjørelse fastsettes til mottatt utbytte multipli­ sert med 11/28 av aksjonærens skattesats for alminne­ lig inntekt. For personlig skattepliktige og dødsbo i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke fastsettes godtgjørelse til 7,5/24,5 av ak­ sjonærens skattesats. § 10­32 annet ledd annet punktum skal lyde: Er beløp fastsatt etter § 10­34 positivt, skal inn­ gangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10­37 og realisasjon ved overføring av ikke børsnotert aksje til selskapet som har utstedt aksjen, reguleres med 11/28 av beløpet. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 66 mot 10 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.43.59) Videre var innstillet: § 10­12 første ledd skal lyde: (1) Med godtgjørelse menes mottatt utbytte multipli­ sert med aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt. Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­ ti og Senterpartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 41 mot 35 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.44.34) Videre var innstillet: § 10­12 annet ledd oppheves. Nåværende tredje, fjerde og femte ledd blir henholds­ vis andre, tredje og fjerde ledd. Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 3, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder: «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: § 10­12 annet ledd skal lyde: I følgende tilfeller fastsettes godtgjørelsen til mot­ tatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats for hele utbyttet: a. Mottaker av utbytte er et selskap mv. som nevnt i § 2­2 første ledd. b. Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt utbyttet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes aksjonæren fra selskapet eller fra selskap dette direkte eller indirekte har eierandel i, i det inn­ tektsår utbytte utdeles. Likestilt med aktiv aksjonær er skattyter som den aktive skal identifiseres med etter § 12­11. Ved indirekte eie eller ved identifika­ sjon etter § 12­11 tas det bare hensyn til personinn­ tekt som ikke har gitt grunnlag for full godtgjørelse for skattyter som er tilordnet personinntekt fra sel­ skapet.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet bifaltes innstillingen med 41 mot 35 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.45.11) Videre var innstillet: § 10­32 annet ledd skal lyde: (2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdien, eventuelt med opp­ eller nedregulering med et beløp fast­ satt etter § 10­34 eller § 10­35. Anskaffelsesverdien settes til det beløp skattyter har betalt for aksjen dersom ikke annet er bestemt. Presidenten: Her har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 41 mot 35 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.45.44) Videre var innstillet: § 16­40 med deloverskrift skal lyde: Fradrag i skatt for kostnader til forskning og utvikling § 16­40 Skattefradrag for kostnader til forskning og ut­ vikling (FoU­fradrag) (1) Skattyter som driver virksomhet gis fradrag i skatt og trygdeavgifter for 20 prosent av kostnader til forsk­ nings­ og utviklingsprosjekt etter bestemmelsene i denne paragraf, dersom virksomheten i inntektsåret oppfyller to av følgende tre vilkår; a. virksomheten har mindre enn 80 millioner kroner i salgsinntekt, b. virksomheten har mindre enn 40 millioner kroner i balansesum, c. virksomheten har færre enn 100 ansatte. 4. des. -- Votering i sak nr. 4 2001 55 (2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, der­ som de også er fradragsberettiget etter kapittel 6: a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings­ og ut­ viklingsprosjekt godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 4 millioner kroner i inntektsåret. b. Skattyters kostnader til forsknings­ og utviklingspro­ sjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 8 millioner kro­ ner i inntektsåret. Samlet fradragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige dette beløpet. (3) Det kan også gis fradrag etter annet ledd ved sam­ arbeidsprosjekter mellom flere skattytere når prosjektet er godkjent av Norges forskningsråd. Ved slike prosjek­ ter gjelder kostnadsrammen pr. prosjekt, fordelt på del­ takerne etter deltakerandel. (4) For selskap som nevnt i § 2­2 annet ledd gjelder kostnadsrammen også for selskapet. (5) I konsern etter aksjeloven § 1­3 og allmennaksje­ loven § 1­3 skal prosjekter med innbyrdes sammenheng behandles som ett prosjekt. Fradragsgrunnlaget behand­ les da som i tredje ledd annet punktum. (6) Overstiger fastsatt fradrag den utliknede skatt, skal det overskytende beløp utbetales ved avregnings­ oppgjøret etter skattebetalingsloven. (7) Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av denne paragraf, herunder gi regler om godkjennelse av prosjekter og institusjoner, om hva som regnes som forsknings­ og utviklingskostnader og om saksbehandlings­ og klageregler for godkjenningsord­ ningen. Nåværende § 16­40 med deloverskrift blir ny § 16­ 50. Presidenten: Til første ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 7, fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet. For­ slaget lyder: «§ 16­40 første ledd skal lyde: (1) Skattyter som driver virksomhet som omfattes av regnskapsloven § 1­2, gis fradrag i skatt og trygde­ avgifter for 25 pst. av kostnader til forsknings­ og ut­ viklingsprosjekt etter bestemmelsene i denne para­ graf.» Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har et alter­ nativ i form av et nytt lovforslag til denne paragraf, for­ slag nr. 6. Forslaget lyder: «Vedtak til lov om tilskott til forsking og utvikling i næringslivet § 1 Det vert gitt tilskott til forsking og utvikling i næ­ ringslivet frå Noregs forskingsråd i høve til reglane i denne lova. § 2 Tilskott vert gitt til verksemd som etter dei to siste årsrekneskapa oppfyller to av dei tre følgjande vilkåra: a) verksemda har mindre enn 80 mill. kroner i salsinn­ tekt, b) verksemda har mindre enn 40 mill. kroner i balan­ sesum, c) verksemda har færre enn 250 tilsette. § 3 Det vert gitt tilskott til dekning av 25 pst. av kostna­ dene i tilknyting til: a) Eigenutført forskings­ og utviklingsprosjekt god­ kjend av Noregs forskingsråd opptil 4 mill. kroner pr. år. b) Forskings­ og utviklingsprosjekt utført av forsk­ ingsinstitusjonar godkjend av Noregs forskingsråd opptil 8 mill. kroner pr. år. Samla tilskott etter bok­ stav a og b skal ikkje overstige dette beløpet. Tilskott kan òg verte gitt ved samarbeidsprosjekt mellom fleire sjølvstendige verksemder når prosjektet er godkjend av Noregs forskingsråd. Ved slike pro­ sjekt gjeld tilskottsramma pr. prosjekt, fordelt på del­ takarane etter deltakarandelar. I konsern etter aksjelova § 1­3 og allmennaksjelova § 1­3 skal prosjekt med innbyrdes samanheng hand­ samast som eit prosjekt. Tilskotet vert da handsama som i andre ledd andre punktum. § 4 Departementet kan gje forskrift til gjennomføring og utfylling av lova, slik som reglar om godkjenning av prosjekt og institusjonar, om kva som skal reknast for kostnad til forskings­ og utviklingsprosjekt, og om reglar for sakshandsaming og klage med omsyn til ord­ ninga for godkjenning av prosjekt.» Presidenten vil først la votere over forslaget fra Frem­ skrittspartiet og Kystpartiet, og deretter alternativt mel­ lom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. V o t e r i n g : 1. Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet til § 16­40 første ledd ble med 64 mot 12 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.46.46) 2. Ved alternativ votering mellom innstillingen og for­ slaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet bifaltes komiteens innstilling med 61 mot 15 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 15.47.17) Videre var innstillet: § 19­2 femte ledd første punktum skal lyde: Til bestemmelsen i § 5­14 tredje ledd bokstav a, gjel­ der følgende overgangsregler for rett til erverv eller salg av opsjoner ervervet i inntektsårene 1996­ 2001: Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­ ti og Senterpartiet har her varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 41 mot 35 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.47.53) Videre var innstillet: 4. des. -- Votering i sak nr. 5 2001 56 IV Endringene under I trer i kraft med virkning fra 1. ja­ nuar 2002. Endringene under II trer i kraft fra 1. januar 2002. Endringene under III trer i kraft straks med virk­ ning fra og med inntektsåret 2002. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet under IV: Næringsdrivende som driver kjøreopplæring plikter å tilbakeføre en forholdsmessig del av fradragsført inngå­ ende merverdiavgift av personkjøretøy anskaffet i perio­ den fra 1. juli 2001 til 1. januar 2002. Tilbakeføringsbe­ løpet skal utgjøre fradragsført inngående merverdiavgift redusert med 1/36 for hver hele måned kjøretøyet har vært registrert i denne perioden, regnet fra tidspunktet for registreringen av kjøretøyet. Beregning av merverdiav­ gift tas med på omsetningsoppgaven for 6. termin 2001. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmel­ ser om tidspunktet for innbetaling av beløpet som skal tilbakeføres. Presidenten: Arbeiderpartiet har her varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 20 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.48.27) Presidenten: Da gjenstår det å votere over forslag nr. 4, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og forslag nr. 10, fra Fremskrittspartiet. Det voteres først over forslag nr. 10, fra Fremskritts­ partiet. Forslaget lyder: «I lov av 17. februar 1995 nr. 9 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner m.v. gjøres følgende endring: I § 2 ny nr. 3 til 9 skal lyde: 3. Renhold. 4. Vikar­ og bemanningstjenester. 5. Kantinetjenester. 6. Kjøkken­ og cateringdrift innen helse og omsorgs­ sektoren. 7. Vakt­ og alarmtjenester. 8. Vaktmestertjenester. 9. Billettsalg og tilhørende tjenester til bomstasjoner tilknyttet veier, broer og tunneler. II Endringen trer i kraft 1. januar 2002.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 65 mot 11 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.48.55) Presidenten: Forslag nr. 4, fra Høyre, Kristelig Folke­ parti og Venstre, tas opp til votering. Forslaget lyder: «I I lov 17. februar 1995 nr. 9 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner m.v. gjøres følgende endring: § 2 ny nr. 3 skal lyde: 3. Renhold. II Endringen trer i kraft 1. januar 2002.» Fremskrittspartiet har her varslet subsidiær støtte. V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre bifaltes med 40 mot 36 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.49.37) Presidenten: Det voteres over lovenes overskrifter og lovene i sin helhet. V o t e r i n g : Lovenes overskrifter og lovene i sin helhet bifaltes en­ stemmig. Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt Lagtinget. Videre var innstillet: L Ot.meld. nr. 2 (2001­2002) -- om tilbaketrekking av deler av Ot.prp. nr. 1 (2001­2002) Skatte­ og avgiftsopp­ legget 2002 -- lovendringer -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Dermed skulle sak nr. 4 være ferdigbe­ handlet. Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til: l o v om endringer i diverse lover for å fjerne hindringer for elektronisk kommunikasjon I I lov 31. oktober 1946 nr. 2 om mål og vekt gjøres føl­ gende endringer: § 11 første ledd nytt sjette punktum skal lyde: Omjustering kan også rekvireres ved bruk av elektro­ nisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryg­ 4. des. -- Votering i sak nr. 5 2001 57 gende metode for å sikre at rekvisisjonen er mottatt av distriktets justerkammer. § 49 første ledd første punktum skal lyde: Ethvert redskap som er innlevert til justervesenet til justering eller for å godkjennes til justering, skal av re­ kvirenten avhentes innen to måneder etter at underret­ ning om at det er ferdigbehandlet av justervesenet, er sendt ham i rekommandert brev eller ved bruk av elek­ tronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryg­ gende metode for å sikre at underretningen er mottatt. II I lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner skal § 1 nytt fjerde og femte ledd lyde: Krav i eller i medhold av loven her om utferdigelse av dokument, bruk av blanketter, krav om underskrift eller lignende, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kom­ munikasjon. Bruk av elektronisk kommunikasjon ved underretning om et vedtak fra et forvaltningsorgan er bare tillatt når den vedtaket retter seg mot uttrykkelig har godtatt dette. III I lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister gjøres følgende endringer: § 6 nytt nr. 5 skal lyde: 5. Når det i denne paragraf er bestemt at krav, brev, gjenpart e.l. skal sendes i rekommandert brev, kan dette også gjøres ved bruk av elektronisk kommuni­ kasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at varselet er mottatt. § 11 annet ledd skal lyde: Innen en uke etter at en tariffavtale er underskrevet, skal den registreres i det departement som statens lønns­ saker hører under. Avskrift eller elektronisk versjon av tariffavtalen sendes innen 2 uker etter nevnte tidspunkt til riksmeglingsmannen. § 12 nytt tredje ledd skal lyde: Når det i denne paragraf er bestemt at oppsigelse eller gjenpart skal sendes i rekommandert brev, kan dette også gjøres ved bruk av elektronisk kommunikasjon der­ som det er benyttet en betryggende metode for å sikre at varselet er mottatt. IV I lov 25. juni 1965 nr. 1 om forpakting gjøres følgende endringer: § 3 nytt tredje ledd skal lyde: Kravet i første ledd om at avtalen skal vere skriftleg er ikkje til hinder for at avtalen kan gjerast ved bruk av eit elektronisk medium dersom partane er samde om det og a) heile innhaldet i avtalen er tilgjengeleg for partane når avtalen vert gjort, og b) det er nytta ein trygg metode for å autentisere avta­ leinngåinga og sikre innhaldet av avtala. Ny § 3 a skal lyde: § 3 a. Bruk av elektronisk kommunikasjon mellom partane til forpaktingsavtalen Krav i denne lova om at oppseiing, heving, melding eller liknande skal gis skriftleg, er ikkje til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon dersom partane er samde om dette. V I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvalt­ ningssaker (forvaltningsloven) gjøres følgende endrin­ ger: § 2 første ledd ny bokstav g og h skal lyde: g) skriftlig: også elektronisk melding når informasjo­ nen i denne er tilgjengelig også for ettertiden; h) nedtegning, nedskriving og protokollering: også elektronisk nedtegning når dette oppfyller hensynene bak nedtegningen i like stor grad som nedtegning på papir. Ny § 15 a skal lyde: § 15 a (elektronisk kommunikasjon) Kongen kan gi forskrift om elektronisk kommunika­ sjon mellom forvaltningen og publikum og elektronisk saksbehandling og kommunikasjon i forvaltningen, her­ under nærmere regler om a) hvilken elektronisk adresse eller informasjonstjenes­ te som skal benyttes, b) signering, autentisering, sikring av integritet og kon­ fidensialitet, c) kvittering for mottak av elektroniske meldinger, d) krav til de produkter, tjenester og standarder som kan benyttes, e) forvaltningens rett til å sperre for brukere som mis­ bruker data ment for signering, autentisering, sikring av integritet eller konfidensialitet, og om hva som skal regnes som misbruk. § 16 annet ledd skal lyde: Forhåndsvarslet skal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde det som anses påkrevd for at parten på forsvarlig måte kan vareta sitt tarv. I regelen gis for­ håndsvarsel skriftlig. Det skriftlige forhåndsvarslet kan gis ved bruk av elektronisk kommunikasjon når mottake­ ren uttrykkelig har godtatt dette og har oppgitt den elek­ troniske adressen som skal benyttes for slikt formål. Er det særlig byrdefullt å gi skriftlig underretning, kan un­ derretningen gis muntlig eller på annen måte. § 20 fjerde ledd tredje punktum oppheves. § 27 første ledd skal lyde: Det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, skal sørge for at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig. Underretning skal gis av det forvaltningsorgan 4. des. -- Votering i sak nr. 5 2001 58 som har truffet vedtaket, hvis ikke særlige grunner tilsier at dette overlates til et annet organ. I regelen gis under­ retning skriftlig. Den skriftlige underretningen kan gis ved bruk av elektronisk kommunikasjon når mottakeren uttrykkelig har godtatt dette og har oppgitt den elektro­ niske adressen som skal benyttes for slikt formål. Er det særlig byrdefullt for forvaltningsorganet å gi skriftlig un­ derretning, eller haster saken, kan underretning gis munt­ lig eller på annen måte. I så fall kan en part kreve å få vedtaket skriftlig bekreftet. Underretning om vedtaket kan helt unnlates for så vidt underretning må anses åpen­ bart unødvendig og vedtaket ikke medfører skade eller ulempe for vedkommende part. § 30 første punktum skal lyde: For at klage skal være fremsatt i tide, er det nok at er­ klæringen før utløpet av fristen er avgitt til postoperatør som skal sørge for å få sendingen frem til forvaltningsor­ ganet, til offentlig tjenestemann som har fullmakt til å ta imot erklæringen eller er kommet frem til den elektronis­ ke adresse som forvaltningsorganet har oppgitt for mot­ tak av elektroniske klager. § 32 skal lyde: Erklæring om klage skal: a) fremsettes for det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket; dersom muntlig klage er tillatt, skal erklæ­ ringen settes opp skriftlig av vedkommende forvalt­ ningsorgan; b) være undertegnet av klageren eller hans fullmektig eller være autentisert som fastsatt i forskrift, eller i medhold av forskrift, jf. § 15 a; c) nevne det vedtak som det klages over, og om påkre­ vet gi opplysninger til bedømmelse av klagerett og av om klagefrist er overholdt; d) nevne den endring som ønskes i det vedtak det klages over. Erklæringene bør også nevne de grunner klagen støt­ ter seg til. Inneholder en erklæring om klage feil eller mangler, setter forvaltningsorganet en kort frist for rettelse eller utfylling. Erklæring om klage kan fremsettes ved bruk av elek­ tronisk kommunikasjon dersom det forvaltningsorganet som skal motta klagen, har lagt til rette for dette. VI I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesret­ ten gjøres følgende endringer: § 20 nytt fjerde ledd skal lyde: Tilbod og svar etter fyrste stykket kan gjerast ved bruk av eit elektronisk medium dersom partane er samde om det. § 27 nytt sjette ledd skal lyde: Skriftleg leigeavtale etter femte stykket kan gjerast ved bruk av eit elektronisk medium dersom partane er samde om det. VII I lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsin­ ket betaling m.m. skal § 2 første ledd nytt tredje punktum lyde: Påkrav kan sendes ved bruk av elektronisk kommuni­ kasjon dersom skyldneren uttrykkelig har godtatt dette. VIII I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeids­ miljø (arbeidsmiljøloven) skal § 58 A nr. 3 tredje punk­ tum lyde: Slikt varsel skal leveres til arbeidstakeren personlig eller sendes i rekommandert brev til arbeidstakerens opp­ gitte adresse eller ved bruk av elektronisk kommunika­ sjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at varselet er mottatt. IX I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant (panteloven) gjøres følgende endringer: Ny § 1­17 skal lyde: § 1­17 Bruk av elektronisk kommunikasjon Krav i eller i medhold av loven her om at varsel, mel­ ding, bekreftelse, samtykke eller liknende skal gis skrift­ lig, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunika­ sjon. § 3­17 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Avtale om salgspant kan inngås elektronisk dersom det er benyttet en betryggende metode for å autentisere avtaleinngåelsen og sikre avtalens innhold. X I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelo­ va) skal § 12 tredje ledd lyde: Førelegget skal sendast til den utlagde faren i rekom­ mandert brev eller ved bruk av elektronisk kommunika­ sjon dersom det er nytta ein betryggande metode for å si­ kre at førelegget er mottatt. XI I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres følgende endringer: § 7­2 femte ledd nytt annet punktum skal lyde: Prospektet kan oversendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon, dersom mottageren ønsker dette. Ny § 7­5 skal lyde: § 7­5 Bruk av elektronisk kommunikasjon mellom ver­ dipapirfondet og andelshaver Hvis ikke noe annet følger av loven her, kan verdipa­ pirfondet bruke elektronisk kommunikasjon når det skal gi meldinger, varsler, informasjon, dokumenter, under­ retninger og liknende etter denne loven til en andelsha­ ver, dersom andelshaveren uttrykkelig har godtatt dette. Når en andelshaver skal gi meldinger mv. etter denne loven til verdipapirfondet, kan han eller hun gjøre dette 4. des. -- Votering i sak nr. 5 2001 59 ved bruk av elektronisk kommunikasjon til den e­post­ adressen eller på den måten selskapet har oppgitt for dette formålet. XII I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak gjøres følgende endringer: § 1­1 nytt fjerde ledd skal lyde: Krav i eller i medhold av loven her om underskrift eller om at klage, underretning eller liknende skal gis skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommu­ nikasjon. § 4­3 annet ledd oppheves. § 6­2 nytt femte ledd skal lyde: Registerføreren skal kunngjøre opplysninger som nevnt i rådsdirektiv 68/151/EØF gjennom Brønnøysund­ registrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon med en gang de er registrert. XIII I lov 21. juni 1985 nr. 82 om kredittkjøp m.m. skal ny § 3 a lyde: § 3 a Bruk av elektronisk kommunikasjon Krav i eller i medhold av loven her om at opplysnin­ ger skal gis skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elek­ tronisk kommunikasjon, dersom kjøperen eller kontoha­ veren ønsker det. Krav om at en avtale etter loven her skal inngås skrift­ lig, er ikke til hinder for at avtalen inngås ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom kjøperen eller konto­ haveren ønsker det, og a) avtalens innhold i sin helhet er tilgjengelig for kjøpe­ ren eller kontohaveren og b) det er benyttet en betryggende metode for å autenti­ sere avtaleinngåelsen og sikre avtalens innhold. XIV I lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) gjøres følgende endringer: Ny § 1­5 skal lyde: § 1­5 Bruk av elektronisk kommunikasjon mellom sel­ skapet og deltakerne (1) Hvis ikke noe annet følger av loven her, kan sel­ skapet bruke elektronisk kommunikasjon når det skal gi meldinger, varsler, informasjon, dokumenter, underret­ ninger og likende etter denne loven til en deltaker, der­ som deltakeren uttrykkelig har godtatt dette. (2) Når en deltaker skal gi meldinger mv. etter denne loven til selskapet, kan han eller hun gjøre dette ved bruk av elektronisk kommunikasjon til den e­postadressen eller på den måten selskapet har angitt for dette formå­ let. § 2­11 tredje ledd nytt fjerde punktum skal lyde: Første punktum er ikke til hinder for at deltakeren bruker elektronisk kommunikasjon dersom det er benyt­ tet en betryggende metode for å autentisere avsenderen. § 2­30 tredje ledd første punktum skal lyde: Overdrageren kan skriftlig på papir anmode selska­ pets kreditorer om å bli fritatt for ansvar. § 2­35 annet ledd første punktum skal lyde: Den som trer ut kan skriftlig på papir anmode selska­ pets kreditorer om å bli fritatt for ansvaret. § 3­4 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde: Første punktum er ikke til hinder for at andeler tegnes på et elektronisk dokument, forutsatt at det også tilbys tegning på fysisk dokument dersom en tegner krever det. Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum. § 3­27 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: § 1­5 gjelder tilsvarende. Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum. XV I lov 20. juni 1986 nr. 35 om mesterbrev i håndverk og annen næring skal § 5 annet ledd annet punktum lyde: Er fastsatt årsgebyr ikke betalt innen én måned etter påkrav i rekommandert brev eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at meldingen er mottatt, bortfaller ret­ ten til å kalle seg mester. XVI I lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav gjøres følgende endringer: § 9 første ledd bokstav a skal lyde: a) etter kravets forfall ha sendt skyldneren skriftlig var­ sel på papir om at inkasso vil bli satt i verk, og § 10 første ledd første punktum skal lyde: Når et krav er mottatt til inkasso og betalingsfristen i inkassovarsel etter § 9 er løpt ut, skal inkassatoren sende skyldneren en skriftlig oppfordring på papir (betalings­ oppfordring) om enten å betale eller å komme med innsi­ gelser mot kravet innen en frist på minst 14 dager. XVII I lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyn­ dighet skal ny § 49 a lyde: Krav i eller i medhold av loven her om at forklaring, rapport, meddelelse, samtykke, eller annet skal være skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommu­ nikasjon. Krav om rekommandert brev er ikke til hinder for elektronisk kommunikasjon dersom det er benyttet en betryggende metode for å sikre at meldingen er mottatt. 4. des. -- Votering i sak nr. 5 2001 60 Bruk av elektronisk kommunikasjon ved underretning om et vedtak er bare tillatt når den vedtaket retter seg mot uttrykkelig har godtatt dette. XVIII I lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling gjøres følgende endringer: § 2­3 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Eiendomsmegler kan kreve at eiendomsmeglerbrevet utstedes på papir. § 3­2 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Kunden kan kreve at oppdragsblanketten utstedes på papir. § 3­8 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde: Kjøpekontrakten kan utferdiges elektronisk dersom både kjøper og selger uttrykkelig har godtatt dette. XIX I lov 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring skal § 15 tredje ledd nytt annet punktum lyde: Lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler § 20­3 gjelder tilsvarende. Nåværende annet og tredje punktum blir nye tredje og fjerde punktum. XX I lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler skal ny § 20­3 lyde: § 20­3 Bruk av elektronisk kommunikasjon Krav om skriftlighet i eller i medhold av loven her er ikke til hinder for at selskapet gjør bruk av elektronisk kommunikasjon dersom den som skal motta dokumentet, uttrykkelig har godtatt dette. Det samme gjelder for and­ re bestemmelser i eller i medhold av loven her om at det skal gis eller sendes opplysninger, melding, varsel eller liknende. XXI I lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger (bygdeallmenningsloven) gjøres følgende endringer: § 2­4 skal lyde: Ved forpaktning av eiendom med tilliggende bruks­ rett, skal det fremgå av en forpaktningsavtale om forpak­ teren helt eller delvis skal utøve bruksrett i allmenningen. Bruksretten kan ikke utøves av forpakteren hvis ikke for­ paktningsavtalen har minst to års varighet. Leieforhold som ikke er forpaktning etter lov av 25. juni 1965 nr. 1 om forpakting, gir ikke leietakeren noen bruksrett i allmenningen. § 2­5 tredje ledd skal lyde: Ved eierskifte og ved andre begivenheter som medfø­ rer endringer med hensyn til utøvelse av bruksretten eller stemmerett ved allmenningsstyrevalg (forpaktning, fra­ flytting, avvikling eller gjenopptagelse av jordbruksdrift, inngåelse eller oppløsning av ekteskap, dødsfall m.v.), skal det gis underretning til allmennningsstyret. XXII I lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsall­ menningene (statsallmenningsloven) gjøres følgende endringer: § 2­4 skal lyde: Ved forpaktning av eiendom med tilliggende virkes­ rett, skal det fremgå av en forpaktningsavtale om forpak­ teren helt eller delvis skal utøve bruksrett i allmenningen. Virkesretten kan ikke utøves av forpakteren hvis ikke forpaktningsavtalen har minst to års varighet. Leieforhold som ikke er forpaktning etter lov av 25. juni 1965 nr. 1 om forpakting, gir ikke leietakeren noen virkes­ rett i allmenningen. § 2­5 tredje ledd skal lyde: Ved eierskifte og ved andre begivenheter som medfø­ rer endringer med hensyn til utøvelse av virkesretten eller stemmerett ved allmenningsstyrevalg (forpaktning, fraflytting, avvikling eller gjenopptagelse av jordbruks­ drift, inngåelse eller oppløsning av ekteskap, dødsfall m.v.), skal det gis underretning til allmennningsstyret. XXIII I lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regn­ skapsførere (regnskapsførerloven) skal § 7 annet ledd nytt annet punktum lyde: Skriftlig advarsel kan gis ved bruk av elektronisk kom­ munikasjon når mottageren uttrykkelig har godtatt dette. Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum. XXIV I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) skal ny § 101 a lyde: § 101 a Bruk av elektronisk kommunikasjon Krav i kapitlet her om at tilkjennegivelse, underret­ ning, varsel eller liknende skal gis skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon dersom partene uttrykkelig har godtatt det. XXV I lov 9. desember 1994 nr. 64 om løysingsrettar gjøres følgende endringer: I § 5 skal overskriften lyde: § 5 Avtaleform og bruk av elektronisk kommunikasjon Nytt tredje ledd skal lyde: Krav etter §§ 10, 12 eller 13 om at tilbod, varsel eller krav skal vere skriftleg, er ikkje til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon om partane er samde om det. 4. des. -- Votering i sak nr. 5 2001 61 XXVI I lov 23. februar 1996 nr. 9 om tjenestegjøring i inter­ nasjonale fredsoperasjoner skal ny § 1 a lyde: § 1 a Bruk av elektronisk kommunikasjon Krav i eller i medhold av loven her om at kontrakt, er­ klæring, klage eller annet skal være skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. Bruk av elektronisk kommunikasjon ved underretning om et vedtak er bare tillatt når den vedtaket retter seg mot uttrykkelig har godtatt dette. XXVII I lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansin­ stitusjoner gjøres følgende endringer: § 2­3 nytt tredje punktum skal lyde: Informasjonen kan gis ved bruk av elektronisk kom­ munikasjon dersom kunden ønsker dette. § 4­12 første ledd nytt tredje punktum skal lyde: Underretning kan sendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom vedkommende uttrykkelig har godtatt dette. § 4­13 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde: Kunngjøringen kan sendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom forsikringstakeren eller den for­ sikrede uttrykkelig har godtatt dette. Tidligere tredje, fjerde og femte punktum blir fjerde, femte og nytt sjette punktum. XXVIII I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste skal ny § 6 a lyde: § 6 a Bruk av elektronisk kommunikasjon Krav i eller i medhald av lova her om at melding, opp­ seiing, krav eller liknande skal gjerast skriftleg, er ikkje til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon mellom partane om dei er samde om det. Krav i eller i medhald av lova her om at ei avtale skal settast opp skriftleg, er ikkje til hinder for bruk av elek­ tronisk kommunikasjon dersom partane er samde om det. XXIX I lov 13. juni 1997 nr. 42 om kystvakten skal ny § 2 a lyde: § 2 a Bruk av elektronisk kommunikasjon Krav i eller i medhold av loven her om at beslutning, rapport eller annet skal være skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. Bruk av elektronisk kommunikasjon ved underretning om et vedtak er bare tillatt når den vedtaket retter seg mot uttrykkelig har godtatt dette. XXX I lov 13. juni 1997 nr. 43 om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m. (bustadoppføringslova) skal ny § 6 a lyde: § 6 a Bruk av elektronisk kommunikasjon Krav i lova her om at avtale eller melding mv. skal vere skriftleg, er ikkje til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon om forbrukaren uttrykkeleg har godtatt dette. XXXI I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjelo­ ven) gjøres følgende endringer: § 4­26 tredje ledd annet punktum skal lyde: Dersom tilbudet rettes skriftlig på papir til alle aksje­ eiere med kjent adresse, og i tillegg kunngjøres i Norsk lysingsblad og i en avis som er alminnelig lest på selska­ pets forretningssted, kan det fastsettes en frist for den en­ kelte aksjeeier til å komme med innsigelser mot eller av­ slå tilbudet. § 5­2 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: Hvis fullmakten legges frem ved bruk av elektronisk kommunikasjon, skal det være benyttet en betryggende metode for å autentisere avsenderen. Nåværende annet og tredje punktum blir nye tredje og fjerde punktum. § 10­7 første ledd nytt tredje punktum skal lyde: Annet punktum er ikke til hinder for at aksjer tegnes på et elektronisk dokument, forutsatt at det også tilbys tegning på fysisk dokument, dersom en aksjetegner kre­ ver det. § 10­18 nytt annet punktum skal lyde: § 10­7 første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende. Nåværende annet og tredje punktum blir nye tredje og fjerde punktum. Ny § 18­5 skal lyde: § 18­5 Bruk av elektronisk kommunikasjon mellom selskapet og aksjeeierne (1) Hvis ikke noe annet følger av loven her, kan sel­ skapet bruke elektronisk kommunikasjon når det skal gi meldinger, varsler, informasjon, dokumenter, underret­ ninger og liknende etter denne loven til en aksjeeier, der­ som aksjeeieren uttrykkelig har godtatt dette. (2) Når en aksjeeier skal gi meldinger mv. etter denne loven til selskapet, kan han eller hun gjøre dette ved bruk av elektronisk kommunikasjon til den e­postadressen eller på den måten selskapet har angitt for dette formå­ let. XXXII I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer: 4. des. -- Votering i sak nr. 5 2001 62 § 4­25 tredje ledd annet punktum skal lyde: Dersom tilbudet rettes skriftlig på papir til alle aksje­ eiere med kjent adresse, og i tillegg kunngjøres i Norsk lysingsblad og i en avis som er alminnelig lest på selska­ pets forretningssted, kan det fastsettes en frist for den en­ kelte aksjeeier til å komme med innsigelser mot eller av­ slå tilbudet. § 5­2 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: Hvis fullmakten legges frem ved bruk av elektronisk kommunikasjon, skal det være benyttet en betryggende metode for å autentisere avsenderen. Nåværende annet og tredje punktum blir nye tredje og fjerde punktum. § 10­7 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Første punktum er ikke til hinder for at aksjer tegnes på et elektronisk dokument, forutsatt at det også tilbys tegning på fysisk dokument, dersom en aksjetegner kre­ ver det. Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum. Ny § 18­5 skal lyde: § 18­5 Bruk av elektronisk kommunikasjon mellom selskapet og aksjeeierne (1) Hvis ikke noe annet følger av loven her, kan sel­ skapet bruke elektronisk kommunikasjon når det skal gi meldinger, varsler, informasjon, dokumenter, underret­ ninger og liknende etter denne loven til en aksjeeier, der­ som aksjeeieren uttrykkelig har godtatt dette. (2) Når en aksjeeier skal gi meldinger mv. etter denne loven til selskapet, kan han eller hun gjøre dette ved bruk av elektronisk kommunikasjon til den e­postadressen eller på den måten selskapet har angitt for dette formålet. XXXIII I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel skal § 5­11 annet ledd nytt fjerde punktum lyde: Prospektet må foreligge i papirformat. XXXIV I lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikker­ hetstjeneste gjøres følgende endringer: § 3 nytt annet ledd skal lyde: Krav i eller i medhold av loven her om at meddelelse eller annet skal være skriftlig, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon, forutsatt at dette ikke vil stride mot bestemmelser gitt i eller i medhold av lovens §§ 11 -- 14. § 6 nytt tredje ledd skal lyde: Bruk av elektronisk kommunikasjon ved underretning om et vedtak er bare tillatt når den vedtaket retter seg mot uttrykkelig har godtatt dette. XXXV I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv. (regnskap­ sloven) skal § 3­7 tredje ledd nytt tredje punktum lyde: Kravet kan sendes ved bruk av elektronisk kommuni­ kasjon til den e­postadressen eller på den måten selska­ pet har oppgitt til dette formålet dersom det er benyttet en betryggende metode som autentiserer avsender og sikrer kravets innhold. XXXVI I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) gjøres følgende endringer: § 5­3 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde: Dokumentasjon som nevnt kan skje elektronisk når det er benyttet en betryggende metode som autentiserer den ansvarlige og sikrer dokumentets innhold i lang tid. § 5­4 nytt annet punktum skal lyde: Brev kan sendes elektronisk når det er benyttet en be­ tryggende metode som autentiserer avsender og sikrer dokumentets innhold i lang tid. § 7­1 tredje ledd annet punktum skal lyde: Forhåndsvarsel kan oversendes ved bruk av elektro­ nisk kommunikasjon dersom mottageren uttrykkelig har godtatt dette. Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum. § 10­2 nytt tredje punktum skal lyde: Opplysninger som nevnt kan oversendes elektronisk når det er benyttet en betryggende metode som autentise­ rer avsender og sikrer dokumentets innhold. XXXVII I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomfø­ ring av psykisk helsevern skal ny § 1­8 lyde: § 1­8 Bruk av elektronisk kommunikasjon Bestemmelser i eller i medhold av loven her som kre­ ver eller forutsetter skriftlighet eller underskrift, er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. Dette gjelder også meldinger, varsel og lignende til pasient eller dennes nærmeste, såfremt vedkommende uttrykkelig har godtatt bruk av elektronisk kommunikasjon. XXXVIII I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (fore­ takspensjonsloven) gjøres følgende endringer: § 2­5 annet ledd annet punktum skal lyde: Oversendelse kan skje ved bruk av elektronisk kom­ munikasjon dersom det er benyttet en betryggende meto­ de som autentiserer avsender og sikrer kravets innhold. Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum. § 2­8 annet ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde: Krav om skriftlighet i eller i medhold av loven her er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. Opplysninger som har betydning for arbeidstakers pen­ sjonsrettigheter kan likevel bare gis ved bruk av elektro­ 4. des. -- Votering i sakene nr. 6--8 2001 63 nisk kommunikasjon dersom den enkelte arbeidstaker har gitt uttrykkelig samtykke til dette. § 4­7 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde: Fripolise kan utstedes elektronisk dersom arbeidsta­ keren uttrykkelig godtar dette. XXXIX I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgen­ de endringer: § 2­7 annet ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde: Krav om skriftlighet i eller i medhold av loven her er ikke til hinder for bruk av elektronisk kommunikasjon. Opplysninger som har betydning for arbeidstakers pen­ sjonsrettigheter kan likevel bare gis ved bruk av elektro­ nisk kommunikasjon dersom den enkelte arbeidstaker har gitt uttrykkelig samtykke til dette. § 6­2 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde: Pensjonskapitalbeviset kan utstedes elektronisk der­ som arbeidstakeren uttrykkelig godtar dette. XL Ikrafttredelse Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstillet: Ot.meld. nr. 1 (2001­2002) -- om tilbaketrekking av Ot.prp. nr. 12 (2001­2002) om endring i lov 8. juni 1962 nr. 4 om dyrehelse (husdyrloven) og lov 13. juni 1997 nr. 54 om tiltak mot sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr (fiskesykdomsloven) -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 7 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om oppheving av lov 3. juni 1938 nr. 4 om utførselsforbud for levende rev, skogmår m.v. I Lov 3. juni 1938 nr. 4 om utførselsforbud for levende rev, skogmår m.v. oppheves. II Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 8 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endringer i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror I I lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror gjøres følgende endringer: § 1 skal lyde: Fyremålet med lova er gjennom samyrke å fremja um­ setnaden av kjøtt av storfe, kalv, sau, reinsdyr og fjørfe, flesk, korn og oljefrø, mjølk, smør, ost, egg, pelsdyr­ skinn, reinsdyrskinn og hagebruks­ og gartneriprodukt. § 2 første og annet ledd skal lyde: For å fremja fyremålet etter § 1 skal det vera eit om­ setningsråd med 19 medlemer. Landbruksdepartementet oppnemner medlemer med personlege varamedlemer for kvar av desse: Norges Bondelag Norsk Bonde­ og Småbrukarlag Forbrukarrådet Handelens og Servicenæringens Hovedorganisasjon Coop NKL BA Tine Norske Meierier Norsk Kjøttsamvirke Prior Norge Norske Felleskjøp Norkorn 4. des. -- Referat Trykt 18/12 2001 2001 64 Norges Pelsdyralslag Gartnerhallen A/L Norsk Nærings­ og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Barne­ og familiedepartementet Arbeids­ og administrasjonsdepartementet Hoff Norske Potetindustrier Norsk landbrukssamvirke Ein felles representant for Kjøttbransjens Landsfor­ bund, Norges Frukt­ og Grønnsaksgrossisters Forbund, Fjørfebransjens Landsforening og Meieribransjens Landsforbund Landbruksdepartementet § 3 første ledd annet punktum skal lyde: Rådet er vedtaksført når 10 medlemer møter. § 5 annet ledd skal lyde: På grunnlag av dette kan Kongen for upp til 1 år um gongen leggja på avgifter ved umsetnaden av kjøtt av storfe, kalv, sau, reinsdyr og fjørfe, mjølk, egg, flesk, korn og oljefrø, pelsdyrskinn, reinsdyrskinn og hage­ bruks­ og gartneriprodukt etter dei føresegnene som er nemde nedanfor. II Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 12 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.53.05) Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. Presidenten regner med at Fremskritts­ partiet også her vil stemme imot. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 55 mot 11 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.53.36) Presidenten: Lovveddtaket vil bli sendt Lagtinget. S a k n r . 9 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 15.55.