22. nov. -- Endr. i petroleumsskatteloven mv. 2001 8 M�te torsdag den 22. november kl. 11.20 President: B e r i t B r � r b y D a g s o r d e n (nr. 4): 1. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av under� sj�iske petroleumsforekomster mv. (petroleumsskat� teloven) (Innst. O. nr. 2 (2001�2002), jf. Ot.prp. nr. 16 (2001� 2002)) 2. Referat S t a t s r � d P e r � K r i s t i a n F o s s over� brakte 5 kgl. proposisjoner (se under Referat). S a k n r . 1 Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersj�iske petroleumsforekomster mv. (petroleumsskatteloven) (Innst. O. nr. 2 (2001�2002), jf. Ot.prp. nr. 16 (2001� 2002)) Presidenten: Etter �nske fra finanskomiteen vil presi� denten foresl� at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik p� gruppene: Arbeiderpartiet 15 minutter, H�yre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter og Senter� partiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning til replikkordskifte p� inntil tre replikker etter de enkelte innlegg. Videre vil presidenten foresl� at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Torbj�rn Hansen (H) (ordf�rer for saken): Statoil og de andre rettighetshaverne har i lang tid vurdert utvin� ning av gassreserver i feltene Sn�hvit, Askeladd og Al� batross, ogs� kalt Sn�hvit�feltet, i Barentshavet. Barentshavet og Sn�hvit�feltet ligger langt fra gass� markedet p� kontinentet. Feltet ligger ogs� langt fra ek� sisterende infrastruktur i form av r�rledning for transport av gassen til markedet. Gass fra Sn�hvit er derfor plan� lagt ilandf�rt p� Melke�ya ved Hammerfest i Finnmark via 160 km r�rledning. Gassen skal deretter nedkj�les til flytende form i et storskala nedkj�lingsanlegg, et s�kalt LNG�anlegg, hvorfra gassen fraktes med skip til marke� det. Dette er det f�rste storskala LNG�prosjektet i Europa. LNG er den eneste realistiske m�ten � utvinne gassres� sursene i nord p�. Selv om virksomheten faller inn under petroleumsskatteloven, er dette en radikalt annerledes form for produksjonsvirksomhet enn den vi ser i Nord� sj�en i dag. Innst. O. nr. 2 for 2001�2002, om lov om endringer i petroleumsskatteloven, inneb�rer at utgifter til erverv av r�rledning og produksjonsinnretning kan avskrives skat� temessig med inntil 33 1 /3 pst. pr. �r n�r form�let, etter godkjent plan for utbygging og drift og anlegg og drift etter petroleumsloven, er produksjon og r�rlednings� transport av gass som skal nedkj�les til flytende form i nytt storskala nedkj�lingsanlegg. Forslaget ble opprinnelig fremmet av Stoltenberg�re� gjeringen, men er ikke trukket av Samarbeidsregjerin� gen. Lovendringen inneb�rer at utgifter til erverv av drifts� midler kommer raskere til fradrag enn det som f�lger av gjeldende regler i petroleumsskatteloven. Etter de almin� nelige reglene kan utgifter til erverv av r�rledning og produksjonsinnretning avskrives skattemessig med inn� til 16 2 /3 pst. pr. �r, med tilsvarende sats for inntektsf�� ring av gevinst og fradragsf�ring for tap. Lovendringen er generell og tar ikke endelig stilling til Sn�hvit�prosjektet som s�dant. En forutsetning for ut� bygging av Sn�hvit er at det foreligger en godkjent plan for utbygging og drift etter petroleumsloven. Den lov� endringen Odelstinget behandler i dag, inneb�rer ikke en godkjenning av Sn�hvit�prosjektet, kun en endring av de skattemessige rammevilk�rene for slike prosjekter. Samarbeidsregjeringen har omtalt Sn�hvit�prosjektet i Sem�erkl�ringen. Det er videre uttalt at det vil komme en sak fra Regjeringen om plan for utbygging og drift av Sn�hvit f�r kommende �rsskifte. Saken er forventet fer� digbehandlet f�r mars 2002. Det er i denne saken den konkrete vurderingen av de ulike sidene ved Sn�hvit� prosjektet blir foretatt. I Ot.prp. nr. 16 er derfor ikke milj�� messige eller andre sider ved utbygging i Barentshavet gjennomg�tt. Saken er likevel avgitt av Regjeringen i samsvar med den �vrige behandlingen av utbygging i Barentshavet. Begrunnelsen for lovendringen er at konkurransedyk� tige rammevilk�r er en forutsetning for bygging av denne type LNG�anlegg. Denne typen utbygging er av meget stor betydning for norsk verdiskaping fra gassutvinning. En utbygging gir verdiskaping for lokalsamfunnet gjennom etablering av et stort antall arbeidsplasser i en region som trenger vekst. Investeringene vil v�re de st�rste i nordnorsk historie, n�rmere ansl�tt til 35 milli� arder kr. I utbyggingsfasen vil prosjektet kreve 25 000-- 30 000 �rsverk. Driften av anlegget p� land vil resultere i om lag 500 �rsverk totalt. Den distriktspolitiske betyd� ningen for Finnmark og Hammerfest�regionen av � f� gjennomf�rt en utbygging i Barentshavet er enorm. En utbygging vil ogs� gi verdiskaping for staten gjen� nom skatteinngang. Lovendringen gir forskyvning av be� skatning, men skatteinngangen er fremdeles betydelig dersom prosjektene f�r forventet inntjening. Skattesatsen p� virksomheten er 78 pst., som for �vrig petroleums� virksomhet, og etter tre �r vil resultatene som beskattes, ikke ha fradrag for avskrivninger. Hvis Sn�hvit oppn�r forventet l�nnsomhet, ansl�s totale skatteinntekter til det norske samfunnet av partnerne i prosjektet til n�rmere 50 milliarder kr over hele prosjektets l�petid. For det tredje vil den teknologiske kompetanse i norsk gassindustri bli f�rt et langt steg videre. Denne typen sto� 22. nov. -- Endr. i petroleumsskatteloven mv. 2001 9 re, landbaserte LNG�anlegg vil v�re de f�rste av sitt slag i Norge og i Europa. Slike anlegg er teknologisk meget avansert, og bygging og drift av slike anlegg vil tilf�re norsk olje� og gassindustri betydelig kompetanse og der� med �kt konkurransekraft internasjonalt. Og: En utbygging av det s�kalte Sn�hvit�feltet vil v�re den f�rste utbyggingen av petroleumsforekomster i Barentshavet. Utbyggingen vil medf�re etablering av in� frastruktur i omr�det, som kan lette utvinning av andre gassforekomster i Barentshavet. L�nnsomheten i LNG�prosjekt er forventet � v�re god. Investeringsomfanget som f�lge av avstanden til markedene og manglende infrastruktur medf�rer likevel lavere skattbarhet enn �vrig virksomhet som omfattes av den generelle lovbestemmelsen i petroleumsskatteloven. Etablering av storskala LNG�anlegg inneb�rer som nevnt etablering av en ny type gassutvinning i Norge og i Europa. Omfanget av virksomheten er betydelig. Sn�hvit forventes alene � ha en omsetning p� totalt 140 milliarder 2001�kroner. Det er ikke unaturlig at Stortinget avklarer skattemessige rammevilk�r for en ny type petroleums� virksomhet p� norsk sokkel gjennom en lovendring. Forslaget inneb�rer alts� at den skattemessige av� skrivningstiden halveres. P� den annen side er det en for� utsetning i Ot.prp. nr. 16 at LNG�anlegget p� land faller inn under petroleumsskatteregimet med 78 pst. skatte� sats. Alternativt kunne slike anlegg hatt vanlig industri� skatt p� 28 pst. De �konomiske konsekvensene av at avskrivnings� tiden reduseres fra seks til tre �r, er at staten f�r lavere skatteinntekter de f�rste tre �rene og tilsvarende h�yere inntekter de neste tre �rene, sammenlignet med gjeldende regelverk. N�verdien av endrede avskrivningsregler iso� lert sett er estimert til � tilsvare ca. 4 pst. av samlede av� skrivbare investeringer. Samarbeidsregjeringen �nsker med dette � gi langsik� tige, forutsigbare og konkurransedyktige rammevilk�r for utvinning og eksport av gass fra LNG�anlegg p� norsk sokkel. Flertallet i finanskomiteen, som er alle utenom Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, stiller seg bak forslaget. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet g�r i sine merknader imot forslaget, og jeg regner med at de vil be� grunne sine standpunkt i sine innlegg. For regjeringsfraksjonen er det spesielt gledelig at et bredt, tverrpolitisk flertall i komiteen stiller seg bak ram� mebetingelser som �pner for et nytt kapittel i norsk pe� troleumsvirksomhet. Jeg vil med dette anbefale Odelstinget � slutte seg til komiteens innstilling. Presidenten: Det blir replikkordskifte. �ystein Djupedal (SV): Jeg kan ikke annet enn � gi honn�r til saksordf�reren for en gjennomgang der man bruker s�pass mange positivt ladede ord om et prosjekt som ut fra en helt vanlig betraktning fra partiet H�yre aldri burde ha v�rt realisert. Hvis man ser bort fra for� hold knyttet til ressursforvaltning, alts� fiskeri i Barents� havet, og hvis man ser bort fra alle de milj�argumentene som taler mot at dette skal realiseres, men kun holder seg til dagens tekst, er det interessant � se at H�yre i den f�rste saken etter at den nye petroleumsskatteloven ble vedtatt, dispenserer fra det som for H�yre bestandig har v�rt et hellig prinsipp, nemlig like konkurransevilk�r uavhengig av selskap og uavhengig av n�ring. Det er ganske interessant � se at prinsippl�sheten her gj�res n�rmest til en dyd, og det man da legger merke til, er f�l� gende: Man g�r alts� her fra H�yres side inn med selektive statlige skattesubsidier til et prosjekt som selskapet selv ut fra enhver betraktning har ment var ul�nnsomt. Statoil hadde lagt dette prosjektet i en skuff for lenge siden, inn� til en eller annen politiker fra Finnmark, en tidligere finansminister, plukket det opp igjen og s�rget for at man fikk en skattesubsidie som gjorde at dette prosjektet plut� selig ble l�nnsomt. Dette prosjektet er en statlig subsidie p� ca. 2 milliarder kr. Jeg kan komme litt tilbake til hvor� dan denne summen fremkommer, men uten disse 2 milli� arder kr lagt inn i statlige skattesubsidier, hadde dette prosjektet aldri v�rt realisert fra Statoils side. For Statoil har hele tiden hevdet at det finnes ikke �konomi i dette. Og det gj�r det jo heller ikke -- verken fra et samfunns� messig st�sted eller fra et bedriftsmessig st�sted finnes det �konomi. Mitt sp�rsm�l til saksordf�reren er da: Er dette en endring i H�yres generelle skattepolitikk? Me� ner H�yre plutselig n� at man skal drive med selektive skattesubsidier til enkeltselskaper og enkeltn�ringer? Er dette et prinsipp H�yre har tenkt � videref�re n�r vi snakker om andre bedriftsetableringer, andre selskap som synes at de gjerne skulle hatt et suger�r inn i stats� kassa? Torbj�rn Hansen (H): Det er mye i Djupedals inn� legg som man kunne tenke seg � kommentere. Jeg vil ta fatt i sp�rsm�let f�rst. N�r det gjelder unntak fra petrole� umsskatteloven, er det naturlig � gj�re det n�r man f�r inn en helt ny type industri p� den norske sokkelen. Dette er en teknologi og en utvinningsform som ikke har v�rt brukt i Europa f�r i det hele tatt, og det er naturlig at Stortinget i forbindelse med innf�ring av den type ny teknologi ser n�rmere p� de skattemessige rammevilk� rene. For �vrig er det feil som Djupedal sier, at prosjektet ikke er l�nnsomt, at det ikke burde v�rt gjennomf�rt. Prosjektet er i henhold til den planen om utbygging og drift som er levert inn, meget l�nnsomt b�de for staten og for utbygger. N�r det gjelder unntak fra petroleumsskat� teloven, er dette ikke et nytt fenomen. Dette har v�rt gjort tidligere i forbindelse med ny produksjonsvirksom� het. Det ble gjort i 1983 i forbindelse med et vanninjek� sjonsprosjekt p� Ekofisk, og det fikk for s� vidt ingen f�lger i form av presedenseffekter i ettertid. S� det er helt naturlig for H�yre at man ser p� rammevilk�rene for en helt ny type gassutvinningsindustri i Norge. �ystein Djupedal (SV): Det er klart at n�r man gj�r prinsippl�shet til en dyd, er det mulig � argumentere slik man her gj�r. Men betyr det at en hvilken som helst ny 22. nov. -- Endr. i petroleumsskatteloven mv. 2001 10 n�ringsvei i Norge som en eller annen har lyst til � eta� blere, og som H�yre har sympati for, i utgangspunktet kan forvente skattesubsidier? Betyr det at dette prinsip� pet om LNG�anlegg i den form vi her kjenner det, er noe nytt? Hvis man n� -- jeg holder prinsippl�shet utenfor -- tar tak i det som er skattelovgivningens generelle be� stemmelser: H�yre mener vel ikke egentlig at vi, hvis man skal starte p� noe helt nytt, som ikke finnes her fra f�r, kan dispensere fra de generelle retningslinjene i skat� teloven fordi vi mener at dette er s� positivt -- hvis det ikke finnes bedrifts�konomisk l�nnsomhet i dette? Det er jo det som er realiteten. Ut fra gjeldende skatteregler fin� nes det ikke bedrifts�konomisk l�nnsomhet i dette. Da hadde Statoil og de andre gjort dette for lenge siden, helt uavhengig av skattesubsidier. S� gir vi dem alts� 2 milli� arder kr p� veien og sier v�r s� god, start! Men poenget er at dette hadde aldri blitt startet hvis ikke Stortinget hadde gjort den typen ting. Det som er det interessante, er at H�yre her innf�rer noe helt nytt i sin generelle n� ringspolitikk og sin generelle skattepolitikk, nemlig skat� tesubsidier i en sak der man �nsker ting etablert �penbart av helt andre �rsaker. I dagens innstilling til Odelstinget under punkt 1.3, Departementets vurderinger og forslag, st�r det at man �nsker � �pne Barentshavet for gassvirk� somhet og oljevirksomhet. Det er det som er hele begrun� nelsen, selvf�lgelig, men det sier man jo egentlig ikke h�yt her i salen heller. Begrunnelsen er at man �nsker � bruke betydelige skattesubsidier for � f� i gang olje� og gassvirksomhet i et omr�de som til n� ikke har v�rt kom� mersielt utnyttet. Mitt poeng er da: Hvis en annen n�ringsgrein som ikke er olje og gass, kommer til Stortinget med et �nske om skattesubsidier for � starte en ny virksomhet, kan da denne n�ringsgreinen eller dette selskapet i utgangs� punktet forvente H�yres st�tte? Er dette en prinsippl�s� het som man har tenkt � videref�re til andre saker, eller er dette en prinsippl�shet som kun gjelder Statoil? Og det er jo et ganske pussig poeng at det er statens eget oljesel� skap H�yre her �nsker � favorisere. Torbj�rn Hansen (H): Det er mange p�stander i det� te innlegget fra representanten Djupedal, for det f�rste at prosjektene ikke er bedrifts�konomisk l�nnsomme. Da tar man utgangspunkt i petroleumsskattesatsen p� 78 pst. Det er naturlig at Stortinget, n�r man har den type tung beskatning av petroleumsutvinning, ser n�rmere p� de skattemessige rammevilk�rene n�r det kommer inn en helt ny type naturgassutvinning. Det ble ogs� p�st�tt at det ligger inne skattesubsidier p� 2 milliarder kr. Det er ikke korrekt. Jeg registrerer med interesse at SV her baserer b�de innlegget og merk� naden p� et oppslag i finansbladet �Kapital�. Hvis man ser p� de beregningene som er gjort av Finansdeparte� mentet, og som ogs� st�ttes av faglige utredninger, utgj�r endringen i beskatningen av dette Sn�hvit�prosjektet un� der 1 milliard kr, bare til informasjon. Det er ikke et ge� nerelt prinsipp for H�yre at man skal lage spesialregler for all type n�ringsvirksomhet, men her er det alts� snakk om en stor, ny, omfattende utvinning av naturgass, og i den anledning er det naturlig at vi ser n�rmere p� de skattemessige rammevilk�rene for det. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Tore Nordtun (A): Statoil og de andre rettighetshav� erne har i lengre tid vurdert utvinning av gassreserver i feltene Sn�hvit, Askeladd og Albatross, og jeg er glad for at den forrige regjeringen, regjeringen Stoltenberg, la til rette for at vi kunne komme i gang i dette omr�det. Jeg er videre glad for at den sittende regjering f�lger opp det� te. N�r det s� gjelder den videre skjebnen til dette feltet, f�r vi komme tilbake til det i Stortinget n�r hele saken om produksjon, utvinning og drift kommer opp. Men for dem som n� �nsker � g� i gang i dette omr�det, er det viktig � vite hvilke rammebetingelser de skal ha. Skulle en komme til den konklusjon at en vil �pne for petroleumsvirksomhet i Barentshavet med p�f�lgende ressursutnyttelse, vil det �penbart kunne ha store ring� virkninger for hele denne landsdelen. Det vil komme til � bli den st�rste industrireisingen i Finnmark noensinne. I tillegg vil denne store industrireisingen legge grunnlaget for � ta naturgass i bruk i Finnmark. Skulle anlegget bli bygd, noe jeg inderlig h�per, vil det bli det f�rste LNG� anlegget i Norge, ja i Europa. Det har store framtidsper� spektiver i seg. La meg ogs� knytte et par kommentarer til det som har med nye rammebetingelser � gj�re. Vi har n� til be� handling lov om skattlegging av undersj�iske petrole� umsforekomster, dvs. om utbygger, i dette tilfellet Statoil med partnere, skal f� raskere fradrag p� sine driftsmidler enn de ellers ville f�tt etter den gjeldende petroleumslo� ven. I dag kan r�rledning og produksjonsinnretning avskri� ves skattemessig med inntil 16 2 /3 pst. pr. �r. Forslaget som vi i dag har til behandling, vil inneb�re at r�rled� ning og produksjonsinnretning kan avskrives skattemes� sig med inntil 33 1 /3 pst. pr. �r. Det har v�rt reist sp�rs� m�l om staten taper mye p� en slik omlegging. Anlegget vil n� bli nedskrevet over tre �r istedenfor seks �r i de or� din�re reglene i petroleumsskatteloven, noe som vil inneb�re lavere inntekter for staten de f�rste �rene og til� svarende h�yere inntekter i de tre derp� f�lgende �rene. Det har i denne forbindelse ogs� v�rt reist sp�rsm�l om hvilke andre konsekvenser utbyggingen vil f� i dette omr�det. Jeg tenker da spesielt p� det milj�messige, her� under fiskeri osv. Dette er sp�rsm�l som denne innstillin� gen ikke inneholder grundige nok analyser av. Det er sp�rsm�l som vi skal komme tilbake til i Stortinget n�r vi skal ta stilling til hele utbyggingen, og det blir klargjort. S� er det blitt reist sp�rsm�l om l�nnsomheten i pro� sjektet, og jeg h�rte i replikkordskiftet nettopp at l�nn� somheten ikke var p� plass uten at vi gjorde denne vrien i skatteloven, som en sa. Det er etter min oppfatning ikke riktig. Utbygger sier at det allerede i dag er l�nnsomhet med den gjeldende petroleumsskatteloven. Men utbygger sier videre at risikoen i dette prosjektet er s� h�y at det vil v�re form�lstjenlig � ha et annet avskrivningssystem, 22. nov. -- Endr. i petroleumsskatteloven mv. 2001 11 slik at man er sikker p� at dette vil v�re bedre b�de for staten og utbygger. Det mener jeg er riktig, og jeg h�per inderlig at innstillingen f�r et solid flertall. Vi st�tter flertallsinnstillingen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Heidi S�rensen (SV): Jeg merker meg at represen� tanten Nordtun framhever at det ikke er foretatt noen grundig analyse av de store milj�messige konsekvenser dette prosjektet vil inneb�re. Vi snakker her om en prin� sipiell �pning av Barentshavet S�r for petroleumsvirk� somhet. Da man �pnet Barentshavet S�r for letevirksomhet i 1989, gjennomf�rte man konsekvensanalyser for lete� virksomhet, og da satte man begrensninger som innebar at man i nesten halvparten av �ret ikke skulle f� lov til � drive med petroleumsvirksomhet i det aktuelle omr�det. N� �pner man alts� for subsidiering av et prosjekt som inneb�rer hel�rsdrift, i det omr�det hvor man da bare kunne lete etter olje og gass halvparten av �ret. I tillegg kommer at dette prosjektet medf�rer en �kning av norske CO 2 �utslipp p� 900 000 tonn. Jeg vil gjerne sp�rre representanten Nordtun om han synes det er greit at vi som storting skal vedta � subsidie� re et prosjekt f�r vi har behandlet om vi i det hele tatt skal gjennomf�re et slikt kontroversielt prosjekt rent milj�� messig. Tore Nordtun (A): Vi er i et meget f�lsomt omr�de milj�messig. Jeg er helt enig med replikanten i at vi m� ha en n�ye overv�king av dette og vite hva vi gj�r. Men det er ikke det sp�rsm�let vi har til behandling i dag. Det sp�rsm�let skal tas grundig opp n�r den s�kalte PUD�en -- plan for produksjon, utvikling og drift -- kommer til Stortinget. S� f�r vi da ta den politiske debatten om hva framtiden skal v�re for Barentshavet n�r det gjelder den� ne nye industrien. Men vi har jo gitt tillatelse til forsking i Barentshavet p� visse omr�der, for � se hvilke ressurser vi har og vil ha til disposisjon i dette omr�det. Da er det ogs� viktig � gi beskjed om hvilke rammebetingelser vi �nsker for dem som vil ta fatt og utvikle disse viktige ressursene for landsdelen og nasjonen. Hvor stor �pning vi har, hvilke milj�messige konsekvenser det vil f�, hvor store CO 2 �ut� slippene vil v�re osv., vil jeg komme tilbake til n�r vi f�r denne saken til behandling. I dag er det petroleumsskat� teloven og en justering av avskrivningssystemet vi har til behandling. S� f�r vi se hva resultatet blir for utbyggerne. Og n�r vi da i neste omgang f�r hele saken til Stortinget, f�r vi ta debatten om fiskeriene, om milj�et osv. Jeg kunne g�tt inn p� dette og sagt noe om hvordan disse in� stallasjonene i Barentshavet skal v�re, hvis det blir en re� alitet, men det syns jeg ikke denne saken med det grunn� lag vi i dag har i Stortinget, inviterer til. �ystein Djupedal (SV): At H�yre i dette sp�rsm�let er prinsippl�st, overrasker meg, for det er et eklatant brudd p� det H�yre i sin alminnelighet st�r for. At Arbeiderpartiet velger � dispensere fra de generelle skat� tebestemmelsene, overrasker meg ikke, for Arbeiderpar� tiet er tradisjonelt prinsippl�st i alle slike sp�rsm�l. Men hvis man tar Nordtuns resonnement om at her finnes det l�nnsomhet, men risikoen er for stor og derfor m� staten gi subsidier s� man skal v�re sikker p� at man f�r gevinst fra selskapets side, m� jeg sp�rre representan� ten Nordtun: Hvis jeg hadde tenkt � starte en p�lsebod, og jeg tror det finnes l�nnsomhet i dette prosjektet, jeg tror jeg skal selge nok p�lser til at jeg skal f� et utkomme av denne p�lseboden, og jeg g�r til Nordtun og sier at jeg er usikker, risikoen er ganske stor for at det kanskje ikke er l�nnsomhet i dette, og derfor vil jeg gjerne ha en skatte� subsidie p� veien s� jeg er helt sikker p� at min p�lse� bod g�r med overskudd, hva ville Nordtun da ha sagt? Hvis man i utgangspunktet skal gj�re den typen resonne� ment i forbindelse med skattelovgivningen som hr. Nord� tun n� gj�r seg til talsmann for, kommer vi selvf�lgelig helt galt av sted. Det vet Nordtun, og det er derfor han f�� ler seg sv�rt ubekvem med denne innstillingen. Det er derfor komiteens flertall ikke har skrevet et eneste ord i denne innstillingen. De har bare sluttet seg til departe� mentet, for hvert ord man skriver i en innstilling, vil kun� ne bli brukt mot en i neste runde. Selvf�lgelig er dette et eklatant brudd p� alt i alminne� lig norsk skattelovgivning. Hvis man tar utgangspunkt i hvordan petroleumsskatten kom opp i et av de siste ved� tak Stortinget gjorde f�r sommeren, var denne saken s� viktig at fraksjonslederne i finanskomiteen hele vinteren og v�ren var i Finansdepartementet for � avklare alle uavklarte sp�rsm�l, slik at det ikke fremstod som det var tvil n�r dette ble vedtatt i Stortinget -- og med store dis� senser. Det hadde gitt et usikkert signal til markedet, til selskapene, hvis det ble stor debatt om v�r petroleums� skattelovgivning. S� kommer den f�rste saken p� bordet etterp�, og at Arbeiderpartiet der er prinsippl�st, har vi visst fra lang tid tilbake, men at stortingsflertallet skal dispensere fra alminnelig skattelovgivning -- og s�rlig hr. Nordtun, som jo er skatteeksperten i Arbeiderpartiet -- er meget, meget nedsl�ende. Tore Nordtun (A): Jeg m� innr�mme n�r Djupedal snakker om sin p�lsebod, at jeg hadde v�rt bekymret hvis det var Djupedal som s� meg komme i k�en og han skulle selge meg en p�lse, for hva som var inni p�lsen. Men til dette at vi skulle v�re prinsippl�se i alle slike sp�rsm�l: Arbeiderpartiet er overhodet ikke prinsippl�st i denne saken. Det er ikke en subsidie, en direkte inn� spr�yting, vi g�r inn med her, overhodet ikke. Vi invite� rer til en endring i avskrivningsreglene for denne type ut� bygging, slik at man kan gis muligheten til det n�r risiko� en er s� stor. Denne saken er knyttet til en eneste sak i petroleumsskattelovgivningen, og det er til LNG�anlegg. Det vil ikke bli slik at kreti og pleti langs hele Norske� kysten som driver petroleumsutvikling, kan p�berope seg denne paragrafen, overhodet ikke. Det er ett anlegg, det er et LNG�anlegg, og det er det eneste slike anlegget i hele Nord�Europa. Vi har v�rt med tidligere og laget spesielle l�sninger for � f� tingene til, bl.a. p� Ekofisk� 22. nov. -- Endr. i petroleumsskatteloven mv. 2001 12 feltet. Jeg m� si til Djupedal at jeg er stolt over � v�re med p� en skattelovgivning som kan f� ting til � fungere i Norge, f� virksomheter i gang og sysselsettingen opp og skape velferd i samfunnet. �ystein Djupedal (SV): Jeg skj�nner at det er sv�rt vanskelig for Arbeiderpartiet � snakke om prinsipielle si� der i et slikt sp�rsm�l hvor man s� definitivt fraviker det som er Arbeiderpartiets alminnelige politikk. Men jeg vil likevel tillate meg � v�re litt prinsipiell igjen. Hvis jeg skal starte en p�lsebod med p�lser av struts -- jeg vet ikke om det finnes strutsep�lser i Norge, men la meg bare si at det ikke finnes -- og jeg mener at det finnes et stort mar� ked for dette, det finnes ingen andre strutseprodusenter eller strutseselgere i hele Norge, jeg er den f�rste som gj�r dette, men risikoen er ganske stor, mener Nordtun da at jeg skal f� en skattesubsidie fordi jeg tar den risiko� en med noe helt nytt? Det er denne grensel�se prinsipp� l�sheten knyttet til at man sier at det er bare ett LNG�an� legg i Norge! Dette er for �vrig feil, det finnes et annet lite anlegg, men det er ikke det viktige. Poenget er at det� te selvf�lgelig vil skape presedens i lovgivningen. Det betyr at andre typer anlegg -- ikke n�dvendigvis LNG�an� legg, men en ny type anlegg som kommer i Nordsj�en, som ikke finnes fra f�r -- vil kunne komme og si: Ja, men se p� Sn�hvit da, der gav dere glatt bort 2 milliarder kr for � f� dette i gang, det betyr at vi vil ha det samme. Det er denne presedensvirkningen, det er denne prinsippl�s� heten som Nordtun i enhver annen sammenheng i skatte� lovgivningen advarer sterkt imot, og som ikke minst den tidligere finansministeren advarer sterkt imot, jeg reage� rer p�. Hele grunnlaget for skattelovgivningen er at det ikke skal finnes all verdens smutthull og skattesubsidier og hva det ellers m�tte v�re, som Nordtun her gj�r seg til talsmann for. Jeg har ingenting imot, saklig sett, hvis man ser bort fra alle milj�� og ressursstandpunkt, at det er mulig � starte virksomhet der det ikke finnes virksomhet f�r. Men da m� man ta utgangspunkt i de generelle skattebe� stemmelsene som her finnes. La meg da bare avslut� ningsvis sp�rre Nordtun: Er han enig i at denne skatte� subsidien ligger p� anslagsvis ca. 2 milliarder kr? Og er han enig i at dette anlegget aldri ville ha v�rt realisert hvis ikke staten hadde gitt denne gaven til Statoil? Tore Nordtun (A): Jeg f�ler det ikke helt bekvemt n�r vi hele tiden sammenlikner utbyggingen av Sn�hvit� feltet med en p�lsebod. Djupedal utvider n� p�lseboden til � omfatte struts. Jeg m� si at det er litt forskjell her i dimensjoner. Jeg forholder meg i innstillingen ikke til en p�lsebod, men til Sn�hvit�anleggene som det er tenkt skal f�re til en industriutvikling i Nord�Norge, i Finn� mark, i Barentshavet. Det er snakk om det som er kjernen her, slik som jeg oppfattet Djupedals sp�rsm�l til meg: Er vi p� en glideskala n�r det gjelder skattepolitikken in� nenfor denne virksomheten? Har vi ingen prinsipper? Etter min oppfatning har vi meget solide og gode prinsip� per i petroleumsskattelovgivningen i Norge. Petroleums� beskatningen har ligget fast over mange, mange �r, og senest i v�r stadfestet Stortinget med overveldende fler� tall at den ligger ganske fast framover. N�r det s� gjelder dette anlegget som vi snakker om i dag, viser jeg bl.a. til Ot.prp. nr. 16, side 3, f�rste spalte midt p� siden, der det er helt tydeliggjort og helt klart at dette gjelder LNG�anlegg, alts� flytende gassanlegg. De har vi ikke mange av n�, og det er knyttet til dette. Vi gj�r en endring i skattelovgivningen p� avskrivnings� reglene i forhold til denne type anlegg, som gj�r at risikoen ikke skal bli s� stor. Det er i dag l�nnsomt med den skat� telovgivningen som vi har, det vil bli det �g, men vi tar h�yde for en viss risiko i dette omr�det. S� vi kan si at hvis det milj�messige osv. er p� plass, skal iallfall ogs� rammebetingelsene ligge p� plass, slik at dette ikke skal bli til hinder for � drive en utvikling p� dette omr�det. Jeg gleder meg til neste debatt sammen med Djupedal -- hvis denne saken kommer til Stortinget, noe jeg h�per -- n�r vi skal snakke om det milj�messige perspektivet i forbindelse med produksjon, utviding og drift. Da skal vi ta det oppgj�ret. Presidenten: Presidenten vil uttrykke at vanligvis er vel det st�rste problemet i p�lseboden � velge mellom wiener og grill. Replikkordskiftet er dermed avsluttet. Gjermund Hages�ter (FrP): Denne saka som vi har til behandling i dag, er ei viktig sak, spesielt for dei nord� legaste delane av Noreg. Det saka dreier seg om, er om vi skal godta nedskriving over tre �r i staden for seks �r for storskala LNG�anlegg i Noreg. Dette betyr mindre skatte� inntekter dei tre f�rste �ra og tilsvarande meir skatte� inntekter dei tre neste �ra. Etter ei noverdiberekning vil dette bety eit teoretisk, lite skattetap for staten og ein teo� retisk skattegevinst for utbyggjar. Denne endringa er likevel n�dvendig for at vi skal f� lagt dei �konomiske rammevilk�ra til rette for utbygging av denne typen anlegg i Noreg. I f�rste omgang dreier dette seg om, som nemnt, at vi �nskjer � leggje forholda til rette for utbygging av Sn�� hvit�feltet. Alt tyder nemleg p� at dersom vi ikkje aukar avskrivingssatsane som foresl�tt i innstillinga, vil vi hel� ler ikkje f� til ei utbygging av Sn�hvit�feltet, med dei konsekvensane det har. Inntektene fr� heile dette anleg� get skal som nemnt ogs� skattleggjast med 78 pst. og ik� kje med 28 pst. � framstille dette som ei subsidiering er derfor etter mi oppfatning i beste fall ei misforst�ing av kva dette dreier seg om. Det er nemleg ikkje snakk om noka overf�ring av subsidiar eller offentlege midlar til dette prosjektet. Kontantstraumen g�r nemleg utelukkan� de den motsette vegen i form av skatteinntekter til det of� fentlege. Dersom vi ikkje aukar avskrivingssatsane, vil vi ikkje f� realisert prosjektet og heller ikkje f� inn skatte� inntekter p� prosjektet. Dersom vi derimot aukar avskrivingssatsane, vil vi f� realisert prosjektet og ogs� f� inn titals milliardar i ekstra skatteinntekter som sikkert kan komme godt med, i den grad vi ein eller annan gong inn i framtida finn rom for � bruke noko av desse pengane. 22. nov. -- Endr. i petroleumsskatteloven mv. 2001 13 I tillegg til dette vil prosjektet gi arbeid til mange. Det vil gi kompetanseoppbygging, og det vil vere ei vitamin� innspr�yting for store delar av Nord�Noreg. Nord�Noreg treng ogs� fleire bein � st� p�, og i s� m�te er dette eit kj�rkomme prosjekt, som kan skape mange positive ringverknader. For oss som er opptatt av verdiskaping og Distrikts�Noreg, er dette ei veldig god sak. Det kan der� for ikkje vere dei �konomiske sidene som gjer at SV, Senterpartiet og eventuelle enkeltrepresentantar fr� andre parti er imot dette prosjektet. Eg oppfattar det slik at enkelte av motstandarane bru� ker denne saka, som dreier seg om ei endring av petrole� umsskatteloven, til � stanse eit prosjekt som dei av s�r� eigne milj�messige omsyn er imot. Det er faktisk litt in� teressant, for d� innr�mmer jo desse representantane ogs� at skattlette gir auka verdiskaping og nye arbeids� plassar. Det siste er noko som Framstegspartiet er einig i og kan slutte oss til, men vi �nskjer alts� ein realisasjon av dette prosjektet. Framstegspartiet vil derfor st�tte inn� stillinga om auka avskrivingssatsar for denne typen an� legg. �ystein Djupedal (SV): Dette er et prosjekt som ald� ri b�r realiseres, kort og godt fordi det ikke finnes sam� funns�konomisk eller bedrifts�konomisk l�nnsomt -- verken fra et �kologisk st�sted eller fra et st�sted knyttet til ressursforvaltning. Kort sagt er dette et prosjekt som Statoil i utgangspunktet la i skuffen fordi prosjektet had� de stor risiko og ingen l�nnsomhet ved seg, inntil noen politikere gjerne skulle sikre seg gjenvalg og drog det opp av skuffen og s�rget for de n�dvendige skattesubsi� dier, som gjorde at dette prosjektet i Odelstinget i dag sannsynligvis f�r denne skattelettelsen som man s� lenge har �nsket. Dette er en betydelig skattelettelse til ett selskap, og det er en betydelig dispensasjon fra den alminnelige skat� teregelen. I tidligere replikkordskifter i dag har jeg pr�vd � p�peke hvor urimelig denne skattesubsidien er, og hvor grensel�st prinsippl�se enkelte kan v�re for � f� realisert prosjekter. La meg derfor f� lov til � sitere litt fra det kjente SV� organet Kapital, som i et nummer for ikke s� lang tid til� bake hadde en artikkel med f�lgende overskrift: �Regje� ringen ville subsidiere Sn�hvit: To ubevilgede milliar� der�. Jeg siterer fra artikkelen: �Finansdepartementet har foresl�tt � bevilge nesten to milliarder kroner i skattelette til Sn�hvit�prosjektet. De har bare unnlatt � nevne bel�pet. Finansdepartementet har foresl�tt � endre skatte� reglene for Sn�hvit�feltet utenfor Finnmark. Mor� somt nok later departementet som om endringen er generell. I virkeligheten er den skreddersydd for Sn�hvit. Finansdepartementet vil verken bekrefte tall eller innr�mme at de i det hele tatt har regnet p� effekten av endringene i avskrivningsreglene. Tidligere finans� minister Karl Eirik Schj�tt�Pedersen p� sin side mener at skatteletten til Sn�hvit�feltet er p� en milliard kroner. Det er riv, ruskende galt. Det eneste vi finner i innstillingen til Stortinget fra Odelstinget er at n�verditapet av endringen, med en risikofri diskonteringsrente, er beregnet til � v�re fire prosent av de totale investeringene. Men fire prosent av Sn�hvit�investeringene p� 35 milliarder er ikke �n milliard, men 1,4 milliarder. Bruker vi en risikojustert rente, som Statoil m� bruke, �ker effekten til nesten to milliarder ... Dobbelt s� mye som Schj�tt�Pedersen selv mener.� Jeg kunne for s� vidt ha sitert videre fra en ellers ut� merket artikkel i Kapital, men dette underbygger det som er poenget mitt, og som er poenget i dagens debatt. Det finnes mange sterke argumenter i tilknytning til ressurs� forvaltning og milj� som gj�r at dette prosjektet aldri b�r realiseres, men ut fra en helt alminnelig skattemessig de� batt, som dette da kanskje i hovedsak er, b�r det ikke rea� liseres. I tillegg til subsidien p� 2 milliarder kr for � f� i gang et prosjekt som er ul�nnsomt, vil dette ogs� ha andre samfunnsmessige kostnader. Disse knyttes spesielt til ut� slippene av CO 2 som vil bli i prosjektet. SV stilte den 18. oktober Finansdepartementet et sp�rsm�l som lyder: �Kan departementet gi et anslag p� de samfunns� messige kostnadene ved � redusere �vrige CO 2 �utslipp i Norge tilsvarende de totale CO 2 �utslippene fra utvin� ningen av Sn�hvitgassen, inkludert LNG�anlegget?� Finansdepartementet skriver et langt svar, men jeg skal lese konklusjonen: �Hvis disse gjennomsnittskostnadene legges til grunn,� -- og da er det snakk om en kostpris p� 125 kr, slik det er lagt til grunn i Gr�nn skattekommisjons ut� regninger -- �kan den samfunns�konomiske kostnaden ved � redusere utslippene� -- alts� i det �vrige Norge -- �med ytterligere 0,9 millioner tonn CO 2 �ekvivalenter gjennom tiltak i Norge ansl�s til om lag 360 millioner 2001�kroner i Alternativet med en internasjonal avtale og 890 millioner 2001�kroner i Alternativet med na� sjonal gjennomf�ring.� S� skriver departementet lakonisk nederst at dette vi� ser hvor viktig det er � f� til en Kyoto�avtale. Og det er vi enig i. S� m� man forutsette at dette skal tas nasjonalt, for dette er tross alt nasjonale utslipp. SV er helt for at det finnes ulike internasjonale avtaler for dette, men hoved� tyngden av v�re utslipp m� tas nasjonalt. Det betyr at vi i tillegg til de to milliardene som vi skal subsidiere dette anlegget med, vil f� en samfunnsmessig kostnad p� et sted mellom 360 mill. kr og 890 mill. kr i 2001�kroner. Da n�rmer vi oss snart 3 milliarder kr i skatter og ulike subsidier som samfunnet for �vrig m� dekke av dette prosjektet. S� kan man jo sp�rre seg hvorfor -- og det m� jeg jo si ogs� er litt uklart, n�r man h�rer de ulike som forsvarer dette prosjektet. Grunnen til at man �nsker dette, er selv� f�lgelig at man �nsker � �pne Barentshavet for kommer� siell olje� og gassproduksjon. Det man her �nsker � gj�� re, er � gi en betydelig subsidie i starten for � f� p� plass et r�ranlegg, f� p� plass de f�rste installasjonene og gj�re 22. nov. -- Endr. i petroleumsskatteloven mv. 2001 14 det rimeligere i neste omgang � knytte seg til dette eksi� sterende anlegget, og p� den m�ten f� en betydelig aktivi� tet i Barentshavet. Det er jo det langsiktige m�let. Og her pr�ver man � late som at dette er ting man skal komme tilbake til, knyttet til den meldingen som Regjeringen har varslet om hvordan de ressurs� og milj�messige forhold i Barentshavet skal h�ndteres. Men hvis man tenker helt praktisk og logisk p� dette, gir man i dag en tillatelse til � �pne et havomr�de for kommersiell utnyttelse som etter v�r vurdering og etter de fleste faginstansers vurdering aldri skulle ha v�rt �p� net. Det er jo da ikke uten grunn at samtlige faginstanser som har uttalt seg om dette prosjektet, advarer mot det -- Statens forurensningstilsyn og alle innenfor det som he� ter milj�organisasjoner, og som har uttalerett, i tillegg til det som dreier seg om fiskeri og ressursforvaltning, fra Fiskarlaget og hele veien nedover. Det er heller ikke s�nn at man st�r der og tar b�lgen oppe i Finnmark for alle disse angivelige arbeidsplassene som her skal komme. Tvert imot er motstanden i Finnmark betydelig, og det er jo fordi Hammerfest lever av fisk. Hammerfest lever av fisk, og det gj�r Finnmark i sin alminnelighet ogs�. Risiko� momentene ved kommersiell gass� og oljeutvinning i et av verdens mest s�rbare havomr�der er sv�rt store. Det er grunnen til at Finnmarks befolkning er meget tvi� lende til om dette prosjektet b�r realiseres. For i det �ye� blikket det skjer et eller annet i Barentshavet knyttet til dette -- la det v�re forurensning, la det v�re utslipp, la det v�re hva det m�tte v�re -- har selvf�lgelig eksporten av v�r fisk mye d�rligere vilk�r. I tillegg kommer det som et relativt �penbart poeng, at dette over tid selvf�lgelig ogs� kan �delegge ressurs� grunnlaget, slik at fiskeriene, som i dag er en viktig b�rebjelke i n�ringslivet i Finnmark, vil ha f�rre ben � st� p�. Barentshavet er et av verdens aller viktigste gyte� omr�der for den nordarktiske torsken. I tillegg til alle de argumenter man n� ellers har anf�rt mot dette anlegget, er det kanskje det viktigste, sett fra et nasjonalt st�sted. For det betyr at dette havomr�det ikke bare er norsk, det er et felles havomr�de for hele verden som m� forvaltes i takt med de beste �kologiske tradisjoner vi har, til glede for Norge, til glede for andre land, og til glede for kommen� de generasjoner. Vi snakker om et ekstremt vanskelig havomr�de, knyttet til meteorologi, med en gjennomsnittlig b�lge� h�yde p� over to meter gjennom hele �ret -- p� det verste selvf�lgelig langt over det. Det betyr at i det �yeblikket det skjer et eller annet, vil det tross all tenkbar teknologi som i dag eksisterer, v�re sv�rt vanskelig � pr�ve � mi� nimalisere et utslipp. N� har flere her sagt at man skal komme tilbake til alle disse sp�rsm�lene p� en senere tid, og det skal selv� f�lgelig SV med glede ogs� gj�re. Men det finnes s� langt jeg klarer � se, ikke et eneste substansielt argument for at Odelstinget i dag skal gj�re det vedtaket man gj�r. Hvis man hadde hatt de pengene som man her �nsker � investere, i Finnmark, ville enhver annen tenkbar inves� tering gi flere arbeidsplasser, st�rre ringvirkninger for n�ringslivet og st�rre stabilitet for lokalbefolkningen n�r det gjelder arbeidsplasser -- og ikke minst i et �kologisk perspektiv gi mindre fare for at det skulle medf�re st�rre utslipp. Denne debatten kommer SV gjerne tilbake til, men la meg allikevel avslutte med f�lgende, som jo er SVs hovedpoeng i dagens odelstingsdebatt: Hvis denne prinsippl�sheten som H�yre og Arbeider� partiet n� st�r i spissen for knyttet til selektiv n�rings� st�tte til ett selskap, til �n bransje, kan danne presedens, ser SV med glede fram til det. Vi er ikke prinsipielt mot� stander av � gi selektiv n�ringsst�tte n�r det kan v�re n�dvendig. Men i dette prosjektet er det aldeles h�rrei� sende, s�rlig med tanke p� at det siste Stortinget gjorde i v�r, var � vedta en ny petroleumsskattelov der f�lgende prinsipp var hellig: Det som er l�nnsomt f�r skatt, skal v�re l�nnsomt etter skatt. Det som er ul�nnsomt f�r skatt, skal v�re ul�nnsomt etter skatt. Her dispenserer man fra det f�rste, hellige prinsipp i petroleumsskattelov� givningen, som var s� viktig at b�de jeg, hr. Nordtun, fru Jensen og hr. B�rge Brende, som den gang satt i finans� komiteen, gjentatte ganger var i Finansdepartementet for � s�rge for at det ikke ble br�k i Stortinget n�r denne sa� ken kom, for det kunne gi et uklart signal til markedet. Vi m�tte ikke ha store dissenser i det som gjaldt den norske stats viktigste enkeltinntektskilde. Og det var vi selvf�l� gelig enig i. I den f�rste saken Odelstinget f�r p� sitt bord, velger s� det samme flertall � dispensere fra det som var et veldig hellig prinsipp s� sent som i juni i �r. P� vegne av SVs gruppe vil jeg allerede melde, som presidenten selvf�lgelig har forst�tt, at vi vil g� mot da� gens innstilling. Vi har ikke behov for egne forslag, for disse endringene i skatteloven mener vi ikke b�r vedtas. Presidenten: Det skal vi ivareta ved voteringen. Det blir replikkordskifte. Gjermund Hages�ter (FrP): Eg stiller sp�rsm�l ved ordbruken til Djupedal n�r det gjeld omgrepet subsidiar. Uansett er dette eit prosjekt, om ein f�r realisert det, som vil medf�re at vi f�r titals milliardar i skatt til det offent� lege. Og alt tyder p� at dersom ein ikkje f�retar denne endringa i avskrivingssatsane, vil ikkje desse pengane til� flyte det offentlege. Det er alts� inga overf�ring av mid� lar fr� det offentlege til utbyggjaren, likevel seier repre� sentanten Djupedal at ein subsidierer, og at det er sam� funnet som m� dekkje desse subsidiane. Eg synest dette er ein interessant bruk av omgrepet subsidiar. Eg lurer d� p�, n�r Sosialistisk Venstreparti f.eks. f�resl�r skattelette til dei lavtl�nte: Reknar ein d� dette som ei form for sub� sidie eller yting, eller gjeld det berre n�r det er skattelette eller endring i avskrivingssatsane for n�ringslivet? Er det berre d� det er snakk om subsidiar, eller er det p� andre skatteomr�de �g? �ystein Djupedal (SV): Dette er ikke en filologisk debatt -- selv om jeg ogs� gjerne deltar i dem -- men be� grepet subsidier dreier seg selvf�lgelig om unntak fra ge� nerell lovgivning. I det �yeblikket jeg gir meg selv skatte� 22. nov. -- Endr. i petroleumsskatteloven mv. 2001 15 lettelser, men ikke de andre rundt meg som jeg ellers skal likebehandle, snakker vi om subsidier. Dagens N�ringsliv skrev f.eks. den 19. oktober under overskriften �Stopp Sn�hvit� at det er litt dr�yt � subsi� diere klimautslipp. Begrepet subsidier er selvf�lgelig det eneste riktige begrepet i denne sammenhengen, fordi en m� gi en skat� telettelse som de facto er en subsidie for � f� i gang et prosjekt. Hadde det v�rt som hr. Nordtun i en tidligere replikk til meg sa, at dette prosjektet er l�nnsomt, men det er stor risiko ved det, derfor m� vi gi det en skattelet� telse, s� er det selvf�lgelig det samme som at staten taper de inntektene som staten ellers ville f�tt -- ergo er dette en subsidie. Og dette er ikke en filologisk debatt. Dette er en rent praktisk, politisk debatt. Mitt utgangspunkt har hele tiden v�rt f�lgende: Det er nettopp denne dispensasjonen, denne subsidien, i den ge� nerelle skattelovgivningen som er det mest alvorlige med dette. Det vil selvf�lgelig danne presedens for andre an� legg. Det er jo derfor Statoil n� sannsynligvis gj�r dette. For Statoil er ikke entusiastisk for det. Statoil ser risikoen ved det. Men Statoil har merket det politiske presset fra s�rlig Arbeiderpartiet og H�yre for � f� i gang dette. Det Statoil selvf�lgelig ogs� ser, er f�lgende: I det �yeblikket Stortinget dispenserer fra den generelle skattelovgivning �n gang, kan vi selvf�lgelig f� det til en gang til. Og det vil v�re i selskapets interesse. Derfor g�r Statoil n� inn og realiserer dette prosjektet, men med mange bange anelser inni seg, for de vet utmerket godt at risikoen, ikke bare �konomisk, men kanskje s�rlig knyttet til det � star� te kommersiell utbygging i et s� s�rbart havomr�de, er stor. Og i det �yeblikket det smeller i Barentshavet, er det ikke Stortinget som sitter med ansvaret, da er det Statoil som operat�r som sitter med ansvaret. Derfor fins det ingen entusiasme for dette i Statoil. Gjermund Hages�ter (FrP): Eg m� f�rst seie at det� te er ei generell endring, Elles f�lte eg ikkje at eg fekk svar p� det siste sp�rs� m�let som eg stilte til hr. Djupedal, om Sosialistisk Venstre� parti reknar all skattelette, f.eks. ogs� til dei lavtl�nte, som ei form for subsidie, eller om dette berre gjeld n� ringsverksemd. �ystein Djupedal (SV): Jeg vet ikke hvor grundig jeg skal ta dette. Det som ligger i subsidieelementet i det� te, er endring i avskrivningsregler, og de er generelle. Avskrivningsreglene er generelle, og ikke spesielt knyt� tet til LNG�anlegg. Det betyr selvf�lgelig at n�r man end� rer avskrivningsreglene her, s� kan man gj�re det fordi man sier dette gjelder et LNG�anlegg, og ikke noe annet. Men det er klart at avskrivningssatsene for Nordsj�en er akkurat som avskrivningssatser generelt. Det har finans� komiteen brukt betydelig tid p� de siste �rene. N�r det gjelder kontormaskiner, enhver investering, har skatte� loven en avskrivningstid. Hvis man endrer avskrivnings� tiden for kontormaskiner for ett selskap, og sier at det gjelder en spesiell type kontormaskin, det gjelder ikke generelt, s� er det selvf�lgelig en skattemessig subsidie som ligger i dette. Og det vil man i sin alminnelighet ikke gj�re. Det som er interessant her, er at man argumenterer med at dette gjelder et LNG�anlegg, det finnes ingen andre slike anlegg. Men hvis man ser p� den generelle konkurransepolitikken som Norge er underkastet gjen� nom E�S�avtalen og andre avtaler, er dette helt i grense� land, om ikke over grenseland. Jeg vil anta at man etter EUs konkurranselovgivning -- hvis man ikke kan bruke andre argumenter -- vil si: Ja, dette er i strid med det ge� nerelle konkurransereglementet som fins. Det er ikke veldig ofte jeg bruker den type argument fra Stortingets talerstol, men jeg sier det rett og slett fordi dette viser hvordan departementet bruker denne bestemmelsen for et LNG�anlegg som en gummistrikk for � pr�ve � unndra seg generelle konkurransebestemmelser som departe� mentet i sin alminnelighet ellers er de sterkeste forsvare� re av. Det som er interessant � se, er at til og med Frem� skrittspartiet, som generelt er for andre rammebetingelser enn det SV er, men selvf�lgelig for like rammebetingel� ser, her er akkurat like prinsippl�se som resten av Stor� tinget -- akkurat like prinsippl�se! Vi synes at disse ar� beidsplassene i Finnmark er s� uendelig viktige at vi bryr oss ikke om hvilke prinsipper man i alminnelighet ellers snakker om i denne sal. Det er mitt hovedpoeng, og der� for b�r dette ikke realiseres. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Bj�rg T�rresdal (KrF): Flertallet i komiteen, inklu� dert medlemmene fra Kristelig Folkeparti, har gitt sin til� slutning til forslaget til endringer i petroleumsskattelo� ven i Ot.prp. nr. 16. De foresl�tte endringer i loven g�r i hovedsak ut p� en dobling av avskrivingssatsene for investeringer i forbin� delse med produksjon og r�rtransport av gass som skal nedkj�les til flytende form. Det inneb�rer lavere skatte� inntekter for staten de f�rste �rene og tilsvarende h�yere de neste �rene. Dette gir et tap for staten og en tilsvaren� de gevinst for selskapene. Forslaget til endringer i petroleumsskatteloven legger til rette de skattemessige rammebetingelsene for feltut� bygginger som forutsetter bygging av storskala LNG�an� legg, slik som i planene for utbygging av Sn�hvit�feltet. Det er viktig � presisere at lovforslaget kun omhandler de skattemessige forhold, ikke de milj�messige vurderin� ger ved en utbygging. De milj�messige vurderinger er en egen sak. Med forslaget til endringer av petroleumsskat� teloven legges de �konomiske rammebetingelsene. Jeg vil peke p� at ogs� de milj�messige innvendingene skal f� en grundig behandling i en egen sak, og at innvendin� gene fra aktuelle fagmyndigheter blir tatt hensyn til. Det er ingen grunn til � legge skjul p� at det ved sp�rsm�let om utbygging av gassfeltet Sn�hvit er en vanskelig vurdering som det knytter seg mange dilem� maer til. P� den ene siden representerer utbyggingen en mulighet for den nordlige landsdel til � h�ste fruktene av petroleumsaktiviteten og de ressursene dette landet er 22. nov. -- Endr. i petroleumsskatteloven mv. Trykt 18/12 2001 2001 16 rikt p�, som andre landsdeler og distrikter har hatt stor glede av. P� den andre siden er det grunn til � rette stor oppmerksomhet mot de utfordringer utbyggingen repre� senterer n�r det gjelder hensynet til milj�et. Det er fra flere hold reist kritikk over mangelfull konse� kvensutredning og over at man i saksbehandlingen ikke har tatt tid til � behandle de milj�messige innvendingene fra h�ringsinstansene. Gjennom forhandlingene p� Sem ble partiene som ut� gj�r Samarbeidsregjeringen, derfor enige om � forskyve prosjektet i tid, slik at man kunne ta mer tid p� � g� gjen� nom de milj�messige innvendingene fra h�ringsinstanse� ne og ta hensyn til disse i den videre behandlingen. P� bakgrunn av en slik gjennomgang og behandling der innvendingene blir tatt hensyn til, kan Kristelig Folke� parti akseptere Sn�hvit�prosjektet og de forslag til endringer i petroleumsskatteloven som er lagt fram i Ot.prp. nr 16. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Heidi S�rensen (SV): Denne saken handler om end� ring av petroleumsskatteloven. Endringer av skatteloven er kanskje noe av det som i aller st�rst grad p�virker om vi f�r en mer milj�vennlig utvikling, eller om vi g�r i motsatt retning. Vi har nesten ingen tyngre virkemidler enn skatter og avgifter n�r vi skal p�virke utviklingen for framtiden. Kristelig Folkeparti er blant de mange partie� ne p� Stortinget som i sitt program sier at de �nsker en gr�nn skattevridning -- mer skatt p� forbruk og forurens� ning, og mindre skatt p� arbeid og kapital. N�r vi n� ved� tar � subsidiere et prosjekt som kan v�re milj�farlig i Barentshavet, og som inneb�rer et utslipp p� 900 000 tonn CO 2 , er dette det motsatte av en gr�nn skattevridning. Jeg har lyst til � sp�rre Kristelig Folkeparti: Betyr det ingenting at vi n� vedtar subsidiene f�rst, og s� skal vi komme tilbake etterp� og snakke om de milj�messige konsekvensene? Er det ikke slik at endringer i skatte� reglene er det som avgj�r om vi f�r �kt forurensning, eller om vi f�r en mer milj�vennlig utvikling? Eller er det slik at Kristelig Folkeparti har gitt opp � snakke om en gr�nn skattevridning? Bj�rg T�rresdal (KrF): Det er vel kjent, og det er in� gen grunn til � legge skjul p�, at det har v�rt stor skepsis til Sn�hvit�utbyggingen i Kristelig Folkeparti. Jeg forst�r sp�rsm�let til representanten, men det er viktig � skille mellom to saker. Dette handler om skattelovgivningen. Utbyggingen skal f� en milj�messig vurdering. Repre� sentanten fra SV er fullstendig klar over at det har og vil v�re et flertall i denne sal som er positiv til utbygging. Det har det v�rt b�de f�r og etter valget. Kristelig Folke� parti kan velge � stille seg utenfor, eller � v�re med og p�virke slik at de milj�messige innvendingene f�r en grundig behandling, og at innvendingene fra myndighe� tene blir tatt hensyn til. Kristelig Folkeparti har p� de premissene og med det utgangspunkt gitt et konstruktivt bidrag i Sem�erkl�ringen, og legger alts� opp til at en milj�messig vurdering vil skje. Jeg antar at ogs� SV er glad for at man har lagt en slik vurdering inn i behandlin� gen. Jeg tror vi skal skille mellom dette og de gr�nne skat� ter, og ta debatten som g�r p� milj�, n�r den debatten kommer. Heidi S�rensen (SV): SV er selvsagt alltid glad for at de milj�messige konsekvensene blir utredet mer grundig enn det det var lagt opp til i utgangspunktet. Jeg m� si til representanten fra Kristelig Folkeparti at jeg ofte skj�nner, og har forst�else for, de strategiske vurderinger det partiet gj�r for � f� til mest mulig milj�� politikk. Men i dette tilfellet har jeg vanskelig for � f�lge resonnementet. Her g�r man alts� inn for en subsidie av et prosjekt som vil slippe ut 900 000 tonn CO 2 . Vi m� huske p� at et av Naturkraft AS' gasskraftverk p� Vest� landet ville ha sluppet ut 1,1 million tonn CO 2 , alts� litt mer enn det planlagte LNG�anlegget. Det er et sp�rsm�l jeg har stor respekt for at statsminister Bondevik valgte � g� p�. Hvorfor man h�ndterer denne saken s� annerledes enn det man gjorde med de ordin�re forurensende gass� kraftverkene p� Vestlandet er det for meg ubegripelig � forst�. Og s� er det n� vi diskuterer om vi skal ha en mil� j�vennlig eller en ikke milj�vennlig skatteinnretning, som da ligger til grunn for om vi skal �ke forurensningen eller ikke. Bj�rg T�rresdal (KrF): Jeg vil gjerne gjenta det jeg sa innledningsvis. Det var etablert et flertall for Sn�hvit� prosjektet i denne sal, og Kristelig Folkeparti �nsker � v�re med og p�virke, slik at vi f�r tatt de milj�messige vurderingene. Det er rett at det er viktig for Kristelig Folkeparti � v�re med i milj�debatten, og det er rett for Kristelig Folke� parti fortsatt � ha et standpunkt n�r det gjelder foruren� sende gasskraftverk -- og det holder vi fast p�. Men jeg tror ogs� man har forst�else for i SV at n�r det er et etab� lert et flertall, er det viktig � v�re p� banen og s�rge for en runde til som vil gi en milj�messig vurdering. Og det er Kristelig Folkepartis milj�bidrag. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Morten Lund (Sp): Senterpartiet vil g� imot den foresl�tte endringen av petroleumsskatteloven. Vi mener, som SV, at de prinsippene som nylig er vedtatt for skatt� legging av petroleumsvirksomhet skal f�lges ogs� i den� ne saken. Vi er redd for smitteeffekten av ikke � fasthol� de det prinsipp som det ble bred enighet om, etter en om� fattende prosess, og i s� n�r fortid. Ogs� oljeselskapene ber om forutsigbare rammevilk�r, og b�r f� det. Den infrastruktur som denne proposisjonen omhand� ler, i f�rste rekke for utbygging av Sn�hvit�feltet, vil if�l� ge proposisjonen ogs� �lette utvinning av andre gass� forekomster i denne delen av den norske kontinentalsok� kelen�, som det st�r. Senterpartiet har programfestet at olje� og gassutvin� ning i Barentshavet ikke skal godkjennes. Vi mener vide� re at det m� stilles krav om at s�knader om leteboring Forhandlinger i Odelstinget nr. 2 22. nov. -- Endr. i petroleumsskatteloven mv. O 2001--2002 2001 17 (Morten Lund) skal inneholde en utredning om bl.a. milj�konsekvense� ne ved hel�rsdrift. S� vidt jeg skj�nner, sier SFT n� klart fra om at de innleverte konsekvensanalysene knyttet til driftss�knaden n�r det gjelder Sn�hvit�feltet, ikke p� noen m�te holder m�l. Senterpartiet synes det er sv�rt betenkelig at flertallet vil vedta �konomiske stimulanser til en utbygging som senere kan f� tommelen ned av hensyn til havmilj�et og gyte� og oppvekstomr�der for viktige fiskebestander. Jeg h�per inderlig det er slik at det finnes vilje blant flertallet til � vurdere saken skikkelig n�r den kommer, med disse milj�konsekvensene utredet. Men jeg er ikke helt sikker p� at det er tilfellet. Det er et sv�rt s�rbart og verdifullt omr�de vi snakker om. Ogs� fisken gir arbeidsplasser og ringvirkninger, og det er ringvirkninger og arbeidsplasser som er langsiktig basert. Karl Eirik Schj�tt�Pedersen (A): Enkelte utbyggin� ger av gassfelt vil ha en slik avstand til markedene at de vanskelig kan bringe gassen fram i r�r, slik vi tradisjonelt har gjort. Storskala LNG�teknologi gj�r det mulig � fore� ta utbygginger der feltene ligger langt fra markedene og langt fra allerede etablerte gassr�rledninger. Det er ikke tidligere bygd storskala LNG�anlegg i Norge. Samtidig viser internasjonale erfaringer at utbyg� ging av slike anlegg ofte ligger slik til at det er s�rskilte regler for beskatningen av slike anlegg. De lovendringene som Odelstinget i dag ser ut til � gi sin tilslutning til, inneb�rer generelle endringer i lovgivningen for erverv av r�rledning og produksjons� innretning for slike storskala LNG�anlegg, som dermed ogs� vil gjelde senere utbygging av storskala LNG� anlegg andre steder enn det som n� er det mest aktuel� le. Det f�rste prosjektet hvor reglene f�r betydning, er jo en eventuell utbygging av Sn�hvit�prosjektet i Barents� havet. En utbygging av Sn�hvit vil �pne Barentshavet for petroleumsaktivitet. Sn�hvit er det f�rste prosjektet i Barentshavet. Dersom det realiseres, vil det v�re med p� � �pne en ny petroleumsprovins p� norsk sokkel. Ar� beiderpartiet ser p� prosjektet som en viktig mulighet til ogs� � dra den nordligste landsdelen med i norsk gassaktivitet. I tillegg til den nasjonale betydning som det har at man f�r tilgang til de gassressursene som er i omr�det, har en eventuell utbygging ogs� betydelige regionale virkninger med hensyn til b�de arbeidsplasser, infra� struktur og n�ringsvirksomhet. En utbygging av Sn�hvit�feltet vil v�re den st�rste in� dustriutbygging som noen gang er gjennomf�rt i Nord� Norge. Kysten av Finnmark har hatt nedgang b�de i sys� selsetting og i befolkning. Bygging av en LNG�fabrikk vil kunne gi en direkte sysselsettingsvirkning p� ca. 180 personer, og konsekvensanalysene viser at en utbygging trolig vil gi en sysselsettingseffekt p� mellom 300 og 400 arbeidsplasser. I tillegg kommer mulig ytterligere indus� triaktivitet. Arbeiderpartiet ser positivt p� en eventuell utbyg� gingsmulighet. Selvsagt skal man vurdere grundig de uli� ke aspektene n�r planen for utbygging og drift kommer til behandling, men v�rt utgangspunkt er positivt. Arbei� derpartiregjeringen gjorde det derfor ogs� klart at man ville legge aktivt til rette for utvikling av olje� og gassak� tivitet i nord. Jeg er glad for den brede enigheten som er om be� handlingen av denne saken i dag. Regjeringen Bondevik har stilt seg bak den proposisjonen som ble framlagt av regjeringen Stoltenberg, og et samlet storting, med unn� tak av Senterpartiet og SV, gir alts� sin tilslutning til l�s� ningene. Samtidig er det viktig � p�peke noen grunnleggende feil i de resonnementer som er framf�rt av representan� ten Djupedal her i dag. For det f�rste p�standen om at dette er et prosjekt som ikke er l�nnsomt. Det er selv� sagt helt galt. Dette er et prosjekt som er l�nnsomt f�r skatt, og det er l�nnsomt etter den ordin�re petroleums� beskatning. Men det er et felt med en stor risiko, i et nytt omr�de. Jeg registrerer videre at representanten Djupedal gir uttrykk for at det her er snakk om subsidier. Nei, det er det ikke. Denne utbyggingen beskattes med 78 pst. -- 78 pst. -- skatt. Den vil etter det jeg har f�tt ansl�tt, gi en skatteinntekt til samfunnet p� mellom 40 og 50 milliar� der kr. Alternativet dersom man ikke hadde en utbyg� ging, er at det norske samfunnet ikke hadde f�tt tilgang til disse midlene, som gj�r det mulig � styrke det norske velferdssamfunnet. Jeg registrerer ogs� at representanten Djupedal snak� ker om at man dispenserer fra petroleumsskatteregimet. Det gj�r man selvsagt ikke. Stortinget gir petroleums� skattelovgivningen. Og man endrer petroleumsskattelov� givningen i dag slik at man legger opp til andre avskriv� ningssatser for LNG�anlegg enn for andre investeringer. Det er prinsipielt ikke noe annet enn at man har ulike av� skrivningssatser for ordin�re bygg og anlegg, for forret� ningsbygg og for bygg med en forenklet konstruksjon. Kort sagt: Resonnementet om den ber�mmelige p�lsebua faller p� sin egen urimelighet. Jeg er glad for at vi i dag f�r en avklaring av ramme� vilk�rene for utbyggingen av LNG�anlegg i Norge, en avklaring som gir grunnlag for en ny aktivitet i et omr�de som er sv�rt avhengig av at man f�r styrket grunnlaget for n�ringsaktivitet, sysselsetting og bosetting. Presidenten: Det blir replikkordskifte. �ystein Djupedal (SV): Det er ganske interessant � h�re en tidligere finansminister gj�re prinsippl�shet til en dyd i sitt innlegg n� ved � vise til at dette ikke er skattesubsidier, at dette er l�nnsomt b�de f�r og etter skatt, og at det st�r Stortinget til enhver tid helt fritt � gj�re de endringer som dette medf�rer, knyttet til av� skrivningssatser. Egentlig er det litt skuffende -- for � v�re helt �rlig. Grunnen til at dette realiseres her, er at dette er et pro� sjekt som man fra Arbeiderpartiets side �nsker, for � 2 22. nov. -- Endr. i petroleumsskatteloven mv. 2001 18 �pne Barentshavet for kommersiell olje� og gassvirksom� het. Dermed m� man gi en liten startpakke, en slags mor� gengave, for at man skal v�re sikker p� at dette kommer i gang. Hvis det virkelig var slik som hr. tidligere finans� minister n� pr�ver � legge det ut som, hvorfor i all ver� den skal staten da gi disse subsidiene p� 2 milliarder kr? Hvorfor skal man endre avskrivningssatsene slik at dette skal bli mer l�nnsomt? Hvorfor skal man sette en diskon� teringsrente p� 4 pst., som er omtrent halvparten av det Statoil i sin alminnelighet ville ha valgt, i et s� risikofylt prosjekt? Man gj�r selvf�lgelig alt dette for at dette prosjektet skal realiseres. At man dispenserer fra de alminnelige konkurransereglene, er ogs� hevet over tvil, for selv om dette er et LNG�anlegg og det ikke finnes tilsvarende LNG�anlegg, finnes det jo mange andre r�rgater som det g�r an � sammenlikne med. Det velger man alts� ikke, rett og slett fordi man skal bruke alle de muligheter som m�tte finnes for � f� i gang et anlegg som man �n� sker skal gi store ringvirkninger i Finnmark. Istedenfor � si helt �rlig og rett ut at dette velger vi, skriver vi det ikke i proposisjonen, vi h�per ingen legger merke til det, og s� h�per vi at det g�r igjennom, slik at vi kan f� dette i gang. Dette er prinsippl�shet p� h�yt niv�. Og det er spesielt skuffende � se at en tidligere finansminister fra Arbeider� partiet, som ellers har gjort prinsipper i skatteloven og s�rlig i petroleumsskatteloven til en dyd, var den som la dette fram for Stortinget f�r sommeren, der det var s� uendelig viktig at Stortinget var enig f�r man kom til sa� len. Karl Eirik Schj�tt�Pedersen (A): Det har kommet mye feil fra representanten Djupedal i dag. Det ene er sp�rsm�let om de virkninger dette med skatteendringer f�r for det ene prosjektet som man disku� terer, Sn�hvit. Der er det �penbart feil, som flere talere har v�rt inne p�. Det andre er p�standen om at det her er snakk om et ul�nnsomt prosjekt. Det er det ikke. Dette er et l�nnsomt prosjekt -- det er til og med et l�nnsomt prosjekt etter 78 pst. skatt. Men det er et prosjekt som bygges ut i et omr�de hvor det ikke tidligere er installasjoner. Det betyr at det har en st�rre risiko enn annen utbygging har, og det er en ny teknologi som s� langt jeg er kjent med, i andre deler av verden ogs� omfattes av andre skatteregler enn andre typer utbyggingsteknologi innenfor olje� og gassvirksomheten. Det denne endringen inneb�rer for det enkelte pro� sjektet som man trekker fram -- jeg understreker at det er en generell endring av skatteloven -- er at det blir mer l�nnsomt og mer robust i forhold til risiko. Men det er ikke riktig slik Senterpartiet og SV skriver i innstillin� gen, at det g�r over fra � v�re ul�nnsomt til � bli l�nn� somt. S� framg�r det av innlegg og replikker fra represen� tanten Djupedal at man beskatter alt n�yaktig likt og av� skriver alt n�yaktig likt i det norske skattesystemet. Men det er ikke riktig. Man snakker om en subsidie og en dis� pensasjon. Her er det jo snakk om et prosjekt som har 50 pst. s�rskatt i tillegg til den ordin�re beskatning. Men det aller vesentligste i forhold til diskusjonen om p�lsebu osv.: Det er jo ikke slik at alle investeringer i Norge avskrives med samme sats. Petroleumsinvesterin� ger generelt avskrives med en annen sats enn andre in� vesteringer, f.eks. i bygg og anlegg. Det er tre--fire ulike satser. Jeg har merket meg at representanten Djupedal i innstillingen til budsjettet foresl�r � endre avskrivnings� satsene, og han foresl�r at det skal v�re ulike avskriv� ningssatser for ulike typer bygg. Heidi S�rensen (SV): Representanten Schj�tt�Peder� sen understreket at dette er generelle skattebestemmelser som skal gjelde LNG�anlegg -- i dette tilfellet LNG�an� legg utenfor eksisterende r�rledningsstruktur, alts� ved� r�rende plassering -- og p�pekte at Sn�hvit�prosjektet utenfor Finnmarkskysten vil v�re det f�rste anlegget som vil kunne nyte godt av denne generelle bestemmel� se. Det er da interessant � se for seg hvilke andre steder vi for framtiden kan f� lignende LNG�anlegg som skal f� den samme type skattesubsidier. Hvis jeg skal pr�ve � re� flektere rundt det, m� det eventuelt v�re i forhold til om man finner et stort gassfelt utenfor Lofoten, om man fin� ner et utenfor Vester�len, eller, hvis ikke det blir gassr�r� ledning til Baltikum, kanskje utenfor Kristiansand -- eller hvis man �pner Barentshavet nord, kan det komme et LNG�anlegg p� Svalbard. Er det denne framtiden Schj�tt�Pedersen mener at vi n� legger til grunn, er jo dette en mye st�rre milj�skandale enn om det bare skulle gjelde Sn�hvit�prosjektet. Karl Eirik Schj�tt�Pedersen (A): Vi diskuterer ikke i dag milj�messige vurderinger av et enkeltprosjekt. Vi diskuterer ikke i dag hvor vi skal drive petroleumsaktivi� tet p� norsk sokkel. Vi diskuterer om vi, n�r vi st�r over� for investeringer i LNG�anlegg i Norge for f�rste gang, skal foreta justeringer i v�r petroleumsskattelovgivning, i erkjennelsen av at slike LNG�anlegg etableres der det er langt til markedet, og at de tradisjonelt har andre skatte� messige rammebetingelser rundt om i verden enn det andre installasjoner som er n�rmere markedet, har. Og da mente regjeringen Stoltenberg -- og jeg er glad for at regjeringen Bondevik har sluttet seg til det, og at et stort flertall i Stortinget ser ut til � slutte seg til det -- at n�r vi n� ser for oss at det kan bli aktuelt � komme med stor� skala LNG�anlegg i Norge, mener man at det er rimelig at de skal ha en noe annen avskrivningssats enn andre typer investeringer i petroleumsvirksomheten. Men det er alts� ikke prinsipielt forskjellig fra at vi har ulike avskriv� ningssatser for maskiner, for biler, for bygg og anlegg -- for forretningsbygg, for landbruksbygg, for bygg med enkel konstruksjon osv. Og jeg har registrert at SV st�r bak et forslag i Budsjett�innst. S. nr. 1 for 2001--2002, hvor man foresl�r at det skal v�re ulike avskrivningssat� ser for ulike typer investeringer. Slik er det ogs� innenfor petroleumsskattesystemet -- man �pner for at det skal v�re ulike avskrivningssatser for LNG�anlegg, p� grunn av den spesielle beskaffenhet 22. nov. -- Endr. i petroleumsskatteloven mv. 2001 19 de har i forhold til andre typer investeringer som det er avskrivning av. �ystein Djupedal (SV): Dette begynner � bli en in� teressant �velse, det m� jeg innr�mme. Det vi er med p� i finansinnstillingen, er � g� tilbake p� det som Schj�tt�Pedersen og andre gjorde p� Plaza i sin tid, der den nye regjeringen n� g�r tilbake p� avskriv� ningssatsene til slik som det var f�r dette budsjettforliket. Det har vi gitt v�r tilslutning til. Vi har i utgangspunktet aldri st�ttet dette, s� det er en klok endring som den nye regjeringen har gjort. Ellers i sin alminnelighet er vi selvf�lgelig enige om at ting avskrives over forskjellig tidshorisont. Men det vi her snakker om, er at man mener at �n spesiell type r�r� gate knyttet til �n spesiell gass skal ha en annen form for avskrivning enn en tilsvarende r�rledning et annet sted, men da med et annet innhold. Det er jo denne forskjellen som gj�r at dette i forhold til den alminnelige avskriving og skattelovgivning selvf�lgelig er � dispensere fra det som er den generelle skattelovgivning. Og det er interessant � legge merke til hvordan Schj�tt�Pedersen n� kontinuerlig pr�ver � snakke seg rundt dette og si at det finnes forskjellige avskrivnings� satser rundt i verden. Rundt i verden finnes det substansielt hundre forskjellige petroleumsskatteregi� mer -- selvf�lgelig. Og det har da vel aldri v�rt det som er utgangspunktet for norsk skattelovgivning. Det som er utgangspunktet for petroleumsskattelovgivning, er likebehandling. Staten skal ha en grunnrente pluss litt ekstra -- og likebehandling. Alle selskaper skal vite at de skal behandles likt, helt uavhengig av hva de gj�r. Dette har v�rt prinsippet i norsk skattelovgivning i alle �r, og det ble innskjerpet senest i sommer, ved at det som er l�nnsomt f�r skatt, skal v�re l�nnsomt etter skatt. Her velger man eksplisitt � si at ved dette pro� sjektet er det s� stor risiko at vi m� gi en skattesubsidie p� 2 milliarder kr. Men n�r ble risiko et element i skat� telovgivning? Skattelovgivning forholder seg rett og slett til investeringer, til hvordan det skal avskrives, og til hvordan staten skal f� sine inntekter. I det �yeblik� ket man bringer risiko inn som et moment, kan en hvil� ken som helst n�ringsdrivende si at dette har ingen pr�vd f�r, her er det en risiko, jeg m� ha en skattesubsi� die, men jeg tror det er l�nnsomt. Poenget er at Statoil vet at det er en s� stor risiko knyttet til milj�faktorer og til �konomi at hadde det ikke v�rt for at stortingsfler� tallet hadde puffet dem, hadde de aldri villet realisere dette prosjektet. Karl Eirik Schj�tt�Pedersen (A): For det f�rste blir det ikke mer riktig at representanten Djupedal gjennom� g�ende gjentar sine 2 milliarder kr. Det er fullstendig feil og har ingenting med virkeligheten � gj�re. Det andre er: Jeg sa ikke at det var ulike avskrivnings� satser rundt omkring i verden, men jeg sa at LNG�anlegg gjennomg�ende har en noe annen beskatning enn andre typer olje� og gassinstallasjoner. Det er en realitet som har sammenheng med at de gjennomg�ende ligger anner� ledes til i forhold til markedet, og at de inneb�rer en an� nen teknologi og andre typer investeringer. S� er det alts� ikke slik at det er den nye regjeringen, det var den forrige regjeringen som foreslo endringer i avskrivningssatsene. Vi mente faktisk ogs� at det var tatt noe hardt i p� Plaza. Jeg registrerer at det i den nye regje� ringen er blitt en sport � understreke hvem som ikke har g�tt veldig mye inn for hva. Det var vitterlig ikke Ar� beiderpartiet som presset frem at vi m�tte foreta endrin� ger i avskrivningssatsene. La det ligge. Men det som er det vesentlige her, er at SV ikke setter noen sp�rsm�ls� tegn ved det at det er ulike avskrivningssatser p� ulike in� vesteringer. Her snakker vi jo ikke om at det er �n type r�rgater til LNG�anlegg og �n type r�rgater for annen transport av gass. Vi snakker om en samlet investering, en samlet installasjon, fra utvinning og opp til den fored� ling som foreg�r i LNG�anlegget. Det er vitterlig en an� nen type investering, en annen type prosjekt enn ved and� re typer petroleumsaktivitet. Da konstaterer jeg at et stort flertall i Stortinget mener at denne aktiviteten er sv�rt spesiell. P� samme m�te som man skiller mellom ulike avskrivningssatser i bygg og anlegg -- for forretnings� eiendom og for bygg med enkle installasjoner, og for den saks skyld hadde regimet fra 1999 ulike satser ettersom forretningsbygget l� i distriktet eller i sentrale str�k -- sier man at LNG�anlegg er s� spesielt at man mener at det skal v�re noe h�yere avskrivningssats p� investering i LNG�anlegg enn p� andre investeringer i petroleums� virksomheten. Det gir et grunnlag for � utvikle en viktig ny aktivitet i Norge, basert p� LNG. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Statsr�d Per�Kristian Foss: Denne odelstingspropo� sisjonen er fremmet av regjeringen Stoltenberg. Samar� beidsregjeringen har ikke trukket den, og stiller seg der� for bak proposisjonen. Jeg synes ogs� det er gledelig at proposisjonen har f�tt en bred tilslutning ved Stortingets behandling, fra regjeringspartiene, fra det tidligere regje� ringspartiet og fra Fremskrittspartiet. Dette er ikke en behandling av Sn�hvit�feltet, men det er en generell endring som kan muliggj�re en utbygging av Sn�hvit�feltet. Det vil glede meg i s�rdeleshet om dette kan realiseres. For en som som representant har fulgt Stortingets behandling av oljevirksomheten i man� ge �r, m� jeg si at det vil v�re s�rdeles gledelig om olje� virksomheten n� ogs� f�r ringvirkninger i Nord�Norge, knyttet til dette feltet. Jeg skal bare kommentere et par av innvendingene som er reist fra mindretallet i komiteen. SV reiser sp�rs� m�let om lovforslaget kan v�re i strid med det man anf�� rer som internasjonale konkurranseregler. N� finnes det ikke slike, men hvis man sikter til E�S�regelverket og er bekymret for det, deler jeg den oppfatning som er kom� met til uttrykk i proposisjonen, om at i henhold til E�S� avtalen er de endringer som her er gjort p� generell basis, ikke i strid med reglene om ulovlig statsst�tte. Man har ogs� reist sp�rsm�let om feltet er l�nnsomt f�r utbygging. Svaret p� det sp�rsm�let er: Ja, det er det. 22. nov. -- Endr. i petroleumsskatteloven mv. 2001 20 If�lge plan for utbygging og drift av selskapsgruppen er prosjektet ogs� l�nnsomt f�r skatt. Man kan alltids filo� sofere over hva endringer ville ha f�rt til hvis man ikke hadde gjort dem. Skal man legge til grunn det premiss -- som jeg alts� ikke er enig i, men man kan jo for eksemp� lets skyld gj�re det -- som representanten Djupedal gir uttrykk for, at feltet aldri vil bli bygd ut, ja, da er det her en betydelig skattegevinst dersom feltet blir bygd ut. Jeg ser frem til en debatt om ti �r, hvor representanter fortel� ler om de 40--50 milliarder kr som str�mmer inn fra Finnmark som skatt fra Sn�hvit�feltet. Da kommer sik� kert ogs� debatten om hvorfor vi trekker s� mye skatt ut av en landsdel. Jeg vet ikke hvem som kommer til � f�re den debatten, men jeg har en sterk f�lelse av at represen� tanten Djupedal eventuelt ogs� kan delta p� den siden. Norsk petroleumsskattelovgivning har egentlig ligget fast gjennom ganske mange �r, og har samlet bred tilslut� ning. Til grunn for denne endringen ligger det alts� ogs� en politisk vurdering, at det er �nskelig � legge til rette for utvinning av petroleum i de nordligste omr�dene, med de regionale og �konomiske ringvirkninger som det ventelig vil f�. I den aktuelle situasjonen er utbygging av gassforekomster langt fra eksportr�rsystemene p� norsk sokkel avhengig av nedkj�ling av gassen til LNG og vi� deretransport med skip til markedene. Lovforslaget om gunstigere avskrivningsregler m� vurderes i denne spesi� elle konteksten. Vedtakelse av s�rlige avskrivnings� regler p� LNG�tilknyttede investeringer skulle derfor ikke gi grunnlag for noen forventning om at utbygging av andre olje� og gassforekomster som ikke er LNG�baserte, skal kunne undergis et annet skatteregime enn de almin� nelige petroleumsskattereglene. Presidenten: Det blir replikkordskifte. �ystein Djupedal (SV): La meg f�rst f� berolige fi� nansministeren: Om ti �r b�r ikke jeg sitte i denne sal, og det tror jeg heller ikke finansministeren b�r. Det kan jo v�re til beroligelse for det norske folk i dag. La meg ogs� si at n� skal jeg ikke ta ordet mer i denne debatten, men jeg vil bare f� lov til � stille finansministeren et sp�rsm�l som jeg oppfatter som det sentrale. Finansministeren aksepterer resonnementet om at det� te er statsst�tte. Men som han sier: Dette er ikke i strid med de alminnelige konkurranseregler som gjelder for EU. Det betyr at finansministeren i hvert fall �pent er� kjenner at dette er en statsst�tte, ergo en subsidie, som de �vrige debattanter i dag som har talt for dette prosjektet, har latt som det ikke er -- ikke minst tidligere finansmi� nister Schj�tt�Pedersen, som laget et finurlig resonne� ment om hvorfor dette ikke er statsst�tte. Men det er selvf�lgelig det det er -- det vet jo alle! Det vet Statoil, det vet selvf�lgelig alle som kjenner til dette, ellers had� de det ikke blitt realisert. Men la meg stille finansministeren f�lgende sp�rsm�l: Han presiserer at dette er l�nnsomt, helt uavhengig av skatt. Jeg har sett det forel�pige utbyggingsprospektet fra Statoil, og det er klart at det finnes l�nnsomhet i det under gitte forutsetninger, at det ikke blir overskridelser, og at alt g�r p� skinner. Men Statoil vet selvf�lgelig at ikke alt g�r p� skinner. Vi kan bare ta �sgard som et ek� sempel. Det gikk ikke akkurat p� skinner, men likevel var det l�nnsomt etter skatt, p� tross av en overskridelse p� 35 milliarder eller enda mer til slutt. Poenget her er f�lgende: Mener H�yre at det � legge inn en risikovurde� ring fra myndighetenes side, er et relevant argument i en skattedebatt om realisering av prosjekter? Har H�yre her dispensert fra sin helt alminnelige holdning til skatt? Eller mener man faktisk at risiko i utgangspunktet skal b�res av investor, og ikke av samfunnet for �vrig? Det mener jo H�yre i alle andre sammenhenger. Man �nsker lavere skatt generelt. Det er en annen diskusjon. Men jeg mener at det er investor som skal b�re risiko. Det er jo det som ligger i hele kapitalismens natur, selvf�lgelig. I dette tilfellet dispenserer man fra det ved � si at risikoen skal skattebetalerne ta. Er dette et generelt standpunkt fra finansministeren? Statsr�d Per�Kristian Foss: Hvis man gjengir meg galt, kan man komme med de underligste sp�rsm�l. Jeg har ikke brukt uttrykket �statsst�tte� om denne re� gelen. Det jeg har vist til, er E�S�avtalens regler om statsst�tte, fordi det var et fors�k p� en velvillig tolkning av hva mindretallet mener n�r de sier at det er i strid med internasjonale konkurranseregler. Alts�: Det finnes ikke internasjonale konkurranseregler, vi er i og for seg heller ikke bundet av konkurranseregler i E�S�avtalen, vi er bundet av visse regler som ofte oppfattes som det, og de omtales som reglene mot ulovlig statsst�tte. Den generel� le skatteendringen som her foretas, er ikke i strid med E�S�regler p� dette omr�det. Representanten gjentar stadig at det dreier seg om en skattelette for Statoil. Det er en misforst�else. Det er ikke en skatteendring knyttet til spesielle selskaper, det er en generell endring for LNG�anlegg. Hvem som enn m�tte eie dette omtalte anlegget, er det uansett de samme skat� teregler som gjelder for alle selskaper som deltar i Sn�� hvit�gruppen. Til slutt f�lgende synspunkt: Jeg forst�r det slik at SV mener at avskrivningsregler er hellige, og aldri kan for� andres i skattelovgivning. Det er for meg et relativt nytt prinsipp. Men jeg mener � huske at SV har v�rt med p� dette selv. Da PC�en kom, s� vi ikke alle p� den som en gravemaskin. Det var en maskin det ogs�, men da m�tte man legge til rette for avskrivningsregler for PC�er -- for� di PC�en kom. Man fortsatte ikke som om det skulle dreie seg om en spinnemaskin. P� andre omr�der har vi g�tt ytterligere i retning av differensiering i avskriv� ningsregler. Jeg mener � huske at SV flere ganger har v�rt med p� � differensiere avskrivningsregler -- ikke av� hengig av hvordan bygget s� ut, men hvor det l� i landet. S� avskrivningsregler er nok ikke noe av det som det hol� des mest fast ved i skatteregler. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil tre minutter. 22. nov. -- Votering 2001 21 Heikki Holm�s (SV): Jeg ville ha ordet, for jeg fulgte debatten og ble s� sint at jeg var n�dt til � ta et treminut� tersinnlegg. Det er et par ting her som gjelder helt enkle �konomiske forhold, som jeg synes det er viktig � gripe fatt i. Det ene er hele denne debatten om avskrivningsregler og alt dette, som Per�Kristian Foss n� hadde en elegant avrunding p�. Det viktige her er � tenke: Hva kommer f�rst? Hvilken debatt kommer f�rst? Er det debatten om at vi i Norge trenger et LNG�anlegg og derfor lager kjempegode avskrivningsregler for LNG�anlegg? Eller g�r debatten i denne rekkef�lgen: Vi vil ha Sn�hvit, og derfor m� vi finne noen avskrivningsregler som gj�r at det blir mulig � bygge ut Sn�hvit? Det er jo ingen som har fulgt denne debatten, som tror at saken er at vi i Norge p� d�d og liv trenger mange LNG�anlegg. Saken er at det er noen som �nsker � f� bygd ut Sn�hvit�anleg� get. Derfor setter man i gang med noen herlige avskriv� ningsregler for LNG�anlegg som passer Sn�hvit�oppleg� get som h�nd i hanske. S�nn er det, og ferdig med den sa� ken! Man kan si hva man vil om det, men at det er en subsidiering av dette anlegget, kan det -- s�nn som debat� ten har utviklet seg -- ikke v�re noen tvil om. S� vil jeg si en ting om det med avskrivningsregler som representanten Hages�ter var inne p� tidligere, nemlig at det avskrives bare litt mer f�rst, s� avskrives det litt mindre senere, og det skulle jo bli -- hva var det han sa -- tilsvarende mindre etterp�. Men alle som sitter i finanskomiteen, burde vite at n�verdiene av disse av� skrivningene er st�rre jo tidligere de kommer. Jo tidlige� re man f�r avskrivningene, jo mer gunstig er de for et sel� skap som er i skatteposisjon. S� at dette er gunstig, burde det heller ikke v�re noen tvil om. Og s� til noe som ikke har v�rt oppe i debatten tidli� gere. Skattepolitikken bruker vi overfor selskaper for � si noe om hvor vi �nsker at investeringene skal komme. Vi m� jo forutsette at oljeselskapene som s�danne har en be� grenset investeringskapital de kan bruke. Den kan man f.eks. investere enten i videreutvinning av de oljefore� komstene man allerede har, eller i utbygging av noen konsesjoner man allerede har p� sokkelen. Det m� man forutsette at Statoil eller andre oljeselskaper vil gj�re med de oljepengene de har, dersom ikke den norske stat n� g�r inn og sier: Vi vil heller at dere skal kanalisere in� vesteringskapitalen til Sn�hvit�feltet, for der gir vi dere ekstra gunstige skatteregler. Og det er jo det vi gj�r. N�r noen sier at vi m� v�re veldig glad for de inntektene som kommer i fremtiden, er jo sannheten den at disse inntek� tene ville kommet uansett. N� f�r vi dem derfra i stedet, og det er egentlig mindre �nskelig. Statsr�d Per�Kristian Foss: Det er jo interessant � h�re at avskrivningsregler betegnes som �kjempegode� eller �herlige�. Slikt er ikke Finansdepartementet vant til � h�re, men jeg tar det med meg. Jeg vil ikke si det var� mer, men jeg tar det med meg. Jeg tror nok representanten har rett i at skatteregler har noe � si for hvor investeringene kommer. Hvis vi i Norge har definitivt d�rligere skatteregler for LNG�an� legg enn andre land, tror jeg representanten har helt rett i at da kommer de ikke i Norge. S� representanten kan ha helt rett i at hvis vi ikke hadde foretatt denne endringen, ville Statoil kanskje investert i andre anlegg innenfor olje� sektoren i Aserbajdsjan, Nigeria, Mosambik, Angola eller andre steder. Eller: Investeringene i LNG for � fylle et marked -- et internasjonalt marked -- ville kanskje kommet til Indonesia, som allerede har kjempestore LNG�anlegg for internasjonal eksport. S� jeg er faktisk glad for at vi n� f�r skatteregler som gj�r oss konkurran� sedyktige ogs� p� LNG�siden, slik at anleggene kan komme i Norge, ikke bare i andre land. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se nedenfor) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Odelstinget g�r da til votering. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstillet til Odelstinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringer i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersj�iske petroleumsforekomster m.v. (petroleumsskatteloven) I I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av under� sj�iske petroleumsforekomster m.v. gj�res f�lgende end� ringer: � 3 bokstav b nytt tredje punktum skal lyde: Utgifter til erverv av driftsmidler som nevnt i foreg� ende punktum kan kreves avskrevet med inntil 33 1 /3 pst. pr. �r fra og med det �r utgiften er p�dratt, n�r form�let i henhold til godkjent plan for utbygging og drift og s�r� skilt tillatelse til anlegg og drift etter petroleumsloven er produksjon, r�rledningstransport og behandling av gass som skal nedkj�les til flytende form i nytt storskala ned� kj�lingsanlegg. Gjeldende tredje punktum blir nytt fjerde punktum. � 3 bokstav f annet ledd nytt tredje punktum skal lyde: Ved realisasjon av driftsmiddel som nevnt i � 3 bok� stav b f�rste ledd tredje punktum skal gevinst inntektsf�� res med minst 33 1 /3 pst. pr. �r og tap v�re tilsvarende fradragsberettiget. Gjeldende tredje punktum blir nytt fjerde punktum. II Endringene trer i kraft straks med virkning for utgifter p�dratt fra og med inntekts�ret 2001 til erverv av drifts� middel omfattet av prosjekt beskrevet i plan for utbyg� ging og drift og anlegg og drift etter petroleumsloven godkjent etter utgangen av 2000. 22. nov. -- Referat 2001 22 Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpar� tiet har varslet at de vil g� imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 14 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.06.57) Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo� ven i sin helhet. Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ogs� her vil stemme imot. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 62 mot 14 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.07.37) Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. S a k n r . 2 Referat 1. (36) Tilbaketrekking av Ot.prp. nr. 15 (2001�2002) om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (Ot.meld. nr. 3 (2001�2002)) Enst.: Sendes familie�, kultur� og administrasjons� komiteen. 2. (37) Lov om notarius publicus (Ot.prp. nr. 23 (2001� 2002)) 3. (38) Lov om endringar i rettergangslovgjevinga m.m. (namn p� fyrsteinstansdomstolane m.m.) (Ot.prp. nr. 24 (2001�2002)) 4. (39) Lov om endring i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr (Ot.prp. nr. 25 (2001�2002)) Enst.: Nr. 2--4 sendes justiskomiteen. 5. (40) Lov om endringer i lov 10. juli 1936 nr. 6 til � fremja umsetnaden av jordbruksvaror (Ot.prp. nr. 22 (2001�2002)) Enst.: Sendes n�ringskomiteen. 6. (41) Lov om endringer i smittevernloven og i enkelte andre lover (Ot.prp. nr. 26 (2001�2002)) Enst.: Sendes sosialkomiteen. M�tet hevet kl. 13.10.