Forhandlinger i Odelstinget nr. 52
7. juni -- Endr. i jernbaneloven
O 2000­2001
2001 745
Møte torsdag den 7. juni kl. 13.40
President: G u n n a r S k a u g
D a g s o r d e n (nr. 44):
1. Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om end­
ringer i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift
av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og for­
stadsbane m.m. (jernbaneloven)
(Innst. O. nr. 107 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 73
(2000­2001))
2. Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om end­
ringer i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel
(Innst. O. nr. 108 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 82
(2000­2001))
3. Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om end­
ringer i lov 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunika­
sjon (teleloven)
(Innst. O. nr. 121 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 87
(2000­2001))
4. Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om end­
ringer i lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av
forbruksvarer m.v.
(Innst. O. nr. 109 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 88
(2000­2001))
5. Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om end­
ringer i lov 22. november 1996 nr. 65 om statens
postselskap og i lov 22. november 1996 nr. 66 om
statens jernbanetrafikkselskap
(Innst. O. nr. 122 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 89
(2000­2001))
6. Innstilling frå samferdselskomiteen om lov om om­
danning av Jernbaneverkets kommersielle televirk­
somhet til aksjeselskap
(Innst. O. nr. 120 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 93
(2000­2001))
7. Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer
i lov 17. juni 1932 nr. 6 om kvalitetskontroll med
landbruksvarer mv. (Hjemmel for norsk merkeord­
ning for landbruksprodukter)
(Innst. O. nr. 117 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 85
(2000­2001))
8. Innstilling frå næringskomiteen om lov om endringar
i lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. og i
einskilde andre lover
(Innst. O. nr. 95 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 76 (2000­
2001))
9. Innstilling frå næringskomiteen om lov om endringer
i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. og lov
14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk
(kontrolltiltak)
(Innst. O. nr. 116 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 92
(2000­2001))
10. Innstilling fra næringskomiteen om lov om endring i
lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr
m.v. (vederlag ved tildeling av konsesjoner for mat­
fiskoppdrett av laks og ørret)
(Innst. O. nr. 123 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 65
(2000­2001))
11. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om end­
ringer i utlendingsloven
(Innst. O. nr. 128 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 96
(2000­2001))
12. Innstilling frå kommunalkomiteen om lov om end­
ring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om end­
ring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under per­
mittering
(Innst. O. nr. 129 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 97
(2000­2001))
13. Referat
S a k n r . 1
Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om end­
ringer i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av
jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane
m.m. (jernbaneloven) (Innst. O. nr. 107 (2000­2001), jf.
Ot.prp. nr. 73 (2000­2001))
Jorunn Ringstad (Sp): Eg skal ikkje gjere debatten
lang i denne saka, det er jo i hovudsak ein samla komite
som står bak merknadene. Eg vil berre ta ordet for å stre­
ke under at når Senterpartiet signaliserte i Nasjonal trans­
portplan at vi ville støtte eit forslag om å danne ein felles
ulykkeskommisjon for jernbane og luftfart, støttar vi
sjølvsagt no Ot.prp. nr. 73, der ein foreslår å utvide man­
datet for Havarikommisjonen for sivil luftfart til òg å
omfatte undersøkingar av ulykker og hendingar i jern­
banesektoren.
Senterpartiet har ikkje innvendingar mot dei tilpas­
singane som no blir gjorde, men eg har lyst til å under­
streke at i Senterpartiet ser vi dette som fyrste trinn på
vegen til å få ein samla havarikommisjon som skal ta for
seg alle dei fire ulike transportgreinene. Sjølv om det ik­
kje er to ulykker som er like, anten det er innafor same
transportgrein eller ulike transportgreiner, vil erfaringar
som ein fast ulykkeskommisjon opparbeider seg, vere
verdifulle og nyttige i arbeidet etter større ulykker. Difor
tar eg ordet no berre for å understreke at eg håpar at ar­
beidet med å kome vidare på neste trinn, til ein felles
ulykkeskommisjon, går vidare, og at dei erfaringane ein
no får med å ha ein ulykkeskommisjon for to av trans­
portgreinene, blir tekne med vidare i arbeidet som skal
gjerast.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg må si meg veldig
godt fornøyd med at Senterpartiet her gjør helomven­
ding. Dette er jo et forslag som Fremskrittspartiet frem­
met som et Dokument nr. 8­forslag, om at de fire trans­
portsektorene skulle samles i en felles havarikommisjon,
og vi ville gjøre det etter mønster og mål fra USA. Vi
mente at det ville være det billigste, det beste og det sik­
reste å ha alle transportområder samlet i én kommisjon.
Så jeg må bare si velkommen etter til Senterpartiet, det er
en del andre som har kommet etter tidligere.
Men jeg synes det er merkverdig at man skal ta dette
steg for steg, istedenfor å gå ut og gjøre det på en enkel,
grei måte og lage denne kommisjonen én gang for alle,
52

7. juni -- Endr. i teleloven 2001
746
og ikke drive sånn og legge én og én gren inn og skape
en masse byråkrati og ha en masse planer her fram og til­
bake. Men det er i hvert fall et skritt på veien.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: La meg først si meg
tilfreds med at vi her får tilslutning til de forslag som er
fremmet i denne proposisjonen. Når det gjelder spørsmå­
let om å utvide Havarikommisjonen for sivil luftfarts an­
svarsområde, så er vi svært opptatt av at det kan skje på
en slik måte at Havarikommisjonen for sivil luftfart fort­
satt kan ha den legitimitet og den posisjon som den har,
og at den kompetanse kommisjonen har, kan videreføres
og utvikles nå også til å omfatte jernbaneområdet.
Når det gjelder spørsmålet om en kommisjon for hele
transportsektoren, så arbeider Regjeringen med dette
spørsmålet. Det framgår også av proposisjonen. Og Re­
gjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med
dette på en egnet måte når vurderingene og utredningene
er sluttført.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 1.
(Votering, se side 778)
S a k n r . 2
Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om end­
ringer i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel (Innst. O.
nr. 108 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 82 (2000­2001))
Rigmor Kofoed­Larsen (KrF) (ordfører for saken):
I proposisjonen blir det vist til at proposisjon om ny
yrkestransportlov vil bli noe forsinket, bl.a. med bak­
grunn i høringsrunde. På bakgrunn av denne forsinkelsen
har altså departementet valgt å fremme et særskilt forslag
til endringer i samferdselsloven.
I proposisjonen blir det gjort framlegg om å differen­
siere «drive»omgrepet noe, med sikte på å lette arbeidet
med å avdekke ulovlig transport uten løyve for person­
og godstransport.
Endringene i samferdselsloven som vi sannsynligvis
vedtar i dag, vil bli innarbeidet i utkast til lov om yrkes­
transport, som senere vil bli lagt fram for Stortinget.
Utviklingen den senere tiden har vist at omfanget av
ulovlig transport har økt, og manglende mulighet til kon­
troll og oppfølging av lovbruddene kan ha medvirket til
økningen.
Komiteen har i forhold til § 5 merket seg at det er
større usikkerhet knyttet til omfanget av ulovlig gods­
transport, og at dagens lovformulering gjør det vanskelig
å påvise ulovlig transport ved kontroll. Hele komiteen
deler målsettingen om å legge bedre til rette for kontroll
og oppfølging, og slutter seg til forslaget til lovendring.
Når det gjelder § 7, som bl.a. omfatter ulovlig person­
transport med pirattaxi, så er det ikke minst denne saken
vi har fått mye tilbakemelding på fra folk flest og også
fra næringen selv, selvfølgelig. Vi er kjent med at omfan­
get av ulovlig persontransport med pirattaxi sannsynlig­
vis har økt ganske mye, og at manglende mulighet for
kontroll og oppfølging kan være medvirkende årsak til
økningen. Derfor er komiteen helt enig i at det er viktig
at mulighetene for kontroll og oppfølging blir bedre.
Komiteen har en enstemmig tilråding i denne saken.
Eirin Faldet (A): Det er lett å forbigå i stillhet en sak
om «endringer i lov» osv., særlig når en enstemmig ko­
mite har sluttet seg til departementets forslag. Og «diffe­
rensiering av driveomgrepet» i samferdselssektoren er
det neppe særlig mange som skjønner noe av. Når jeg
likevel bruker litt tid nå, er det for å understreke hva den­
ne saken egentlig handler om.
Vi mennesker har som kjent ganske kort hukommelse,
så jeg tillater meg å minne om at vi for en tid tilbake kun­
ne registrere at omfanget av ulovlig transport med pirat­
taxi førte til noen fæle episoder. Da dette skjedde, var det
ikke måte på hva som måtte gjøres, og det ble etterlyst
tiltak fra mange hold.
Nå gjør vi noe. Denne regjeringen har tatt tak i det
som ble krevd både fra politiet, og ikke minst fra Norges
Taxiforbund, som selvsagt er fortvilet over den belast­
ningen dette er for taxinæringens renommé. Derfor forut­
setter jeg da også at politiet nå benytter seg av den mulig­
heten de får, og slår ned på piratdrosjevirksomheten.
Samtidig skjer det en endring for næringstransport
med lastebil, der det også blir enklere å kontrollere at
løyvebetingelser overholdes.
For å si det kort er dette en lenge etterlengtet endring
fra lastebilnæringens side, og den bidrar til mer ryddige
forhold innen dette området når den i dag blir vedtatt. Jeg
er derfor glad for de vedtakene som nå blir gjort, og er
sikker på at det vil bidra til mer ordentlige forhold innen
transportbransjen både for person­ og varetransport.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 2.
(Votering, se side 780)
S a k n r . 3
Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om end­
ringer i lov 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunikasjon
(teleloven) (Innst. O. nr. 121 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr.
87 (2000­2001))
Oddvard Nilsen (H) (komiteens leder og ordfører for
saken): Denne saken er på en måte en stor sak, men den
er likevel liten, fordi det stort sett er enighet i komiteen
om alt som står her. Det er på mange måter noe nytt, for
det har nok vært rimelig stor strid i denne sal om telelo­
ven tidligere. Vi har brukt ord som «virksom konkurran­
se» tidligere. Jeg opplever det slik at det som nå skjer, er
en justering av teleloven nettopp opp mot det, for å sørge
for at det er en virksom konkurranse i denne bransjen
som er en av de sterkeste vi har, og som også er en av de
største økonomiske verdiskaperne som vi kan se i vår tid.
Derfor er selve Ot.prp. nr. 87 nærmest en klargjøring
av begreper og definisjoner for å bringe loven mer i sam­
svar med utviklingen i internasjonal terminologi på tele­
området. Det er bred enighet i hele komiteen om de end­
ringene som skal vedtas.

7. juni -- Endr. i teleloven
2001 747
Det er likevel to områder hvor det er en substansiell
diskusjon -- men man er dog enig. Det går på auksjon ved
tildeling av telelisenser. Det har jo ikke vært anvendt i
norsk telepolitikk frem til nå. Nå gis det altså en hjemmel i
forskriften for at man kan anvende auksjon. Men komiteen
har også sagt at fremtidig bruk av auksjon må forelegges
Stortinget, dersom man anvender det i vesentlige saker.
Det andre området er fremføringsretten, som har vært
en mulighet som Telenor har hatt opp til nå. Med det an­
tall selskaper og med den liberalisering som man nå ser i
bransjen, er det åpenbart at man ikke kan ha 30--40 per­
soner som står i hagen din og forlanger å få grave. Den
eneste fornuftige løsningen på det er den som departe­
mentet har valgt, nemlig at framføringsretten oppheves,
at ingen har den, og hver enkelt må da søke i hvert enkelt
tilfelle. Jeg tror det er den eneste praktikable løsningen
på dette. Komiteen er også enig i at det er den mest prak­
tikable måten å gjøre det på.
Kari Manger (A): Når Stortinget nå har fått tele­
loven opp til revisjon, er det fordi vi atter en gang har opp­
levd at utviklingen innenfor telesektoren går veldig raskt.
Selv om loven trådte i kraft så sent som i 1996, har den
allerede blitt endret flere ganger. De senere årene har vi
hatt en utvikling og en dynamikk innenfor tele­ og IKT­
området som jeg tviler på at vi finner i noen annen sek­
tor. Endringene innenfor Telenor og ikke minst Regjerin­
gens eNorge­plan er andre viktige eksempler på at regje­
ring og storting virkelig ønsker å møte disse utfordringe­
ne offensivt.
Selve lovendringene som i dag er til behandling, er
ikke de mest kontroversielle politisk sett. Som nevnt av
saksordfører, støtter en enstemmig komite alle Regjerin­
gens endringsforslag. Med unntak av noe ulik innfalls­
vinkel i forhold til auksjonsprinsippet for telelisenser, er
alle merknader også enstemmige. Jeg ønsker å benytte
anledningen til på komiteens vegne å takke saksordføre­
ren for et godt arbeid og en god og ryddig prosess under
behandlingen av saken.
Jeg skal ikke i innlegget gå inn på alle endringene i lo­
ven, men vil konsentrere meg om det vi ser på som de
viktigste endringene, nemlig lovhjemlingen av å ta i bruk
auksjonsprinsippet ved tildeling av telelisenser, samt
opphevingen av den såkalte spesielle framføringsretten
Telenor til nå har hatt.
Når det gjelder auksjonsprisnippet, er uenigheten i ko­
miteen ikke særlig stor, selv om det er et flertall og et
mindretall. Komiteen er enig om at prinsippet skal lov­
hjemles. Komiteen er også enig om at bruk av auksjon
som hovedregel skal forelegges Stortinget. Og ikke minst
er komiteen enig om at den utviklingen vi har sett i en del
europeiske land hvor auksjon er brukt som hovedprin­
sipp ved tildeling av lisenser for nye nett, først og fremst
de såkalte UMTS­lisensene, har vært lite heldig. Det fin­
nes flere eksempler på at de aktørene som vant lisenser,
har pådratt seg store gjeldsproblemer, og man har ikke
fått sikret de samme mulighetene for utbyggingskrav,
dekning og hastighet som en anbudskonkurranse ville
ha medført.
Grunnen til at en enstemmig komite likevel åpner for
en lovhjemling av dette prinsippet, er først og fremst at
lisenstildeling er noe som ikke bare gjelder for nye nett. I
behandlingen av statsbudsjettet for 2001 gikk et bredt
flertall i Stortinget inn for at ledige frekvenser i såkalte
annen generasjons mobilnett -- 900­ og 1 800­frekvens­
båndet -- i løpet av 2001 tildeles ved auksjon. De eksiste­
rende mobiloperatørene i dette nettet er i sine konsesjo­
ner pålagt betydelige dekningsforpliktelser, og har en
dekning på om lag 94 pst. av befolkningen. I slike tilfel­
ler ser vi at det ikke vil være noen lett oppgave å stille
fornuftige krav ved anbud, og auksjon må da kunne bru­
kes. Selvfølgelig er valg av auksjon som tildelingsprin­
sipp ikke til hinder for at vi fortsatt skal kunne stille krav
både til søkernes kompetanse, seriøsitet og økonomi.
La meg kort kommentere komiteens enstemmige til­
slutning til Regjeringens forslag om å avskaffe den spesi­
elle adgangen tilbydere med dekningsforpliktelse har i
dag til selv å kunne treffe vedtak om ekspropriasjon, den
såkalte framføringsretten. Enkelt sagt er dette en rett som
først og fremst har eksistert for Telenor, og den har vært
begrunnet i de spesielle krav selskapet gjennom konse­
sjonen har til leveringsplikt når det gjelder tjenester.
Det har vært innvendt mot denne retten at den har fun­
gert konkurransevridende, og det er nok mulig at den
ikke har vært med på å fremme like konkurransevilkår.
Som følge av den teknologiske utviklingen er det stadig
vanskeligere å skille mellom infrastruktur som er spesielt
knyttet til leveringsplikten, og tjenester som også går ut­
over denne. Når vi i tillegg får opplyst at denne rettighe­
ten kun er brukt i få, om noen, tilfeller siden loven trådte
i kraft, tyder dette på at bestemmelsen bør oppheves.
Så har noen krevd at for å oppnå like konkurransevil­
kår bør vi i stedet for å oppheve denne retten, utvide den
til å omfatte alle aktører på markedet. Jeg er redd for at
dette vil gi en helt uholdbar situasjon. Vi har i dag om lag
40 registrerte teleselskaper, og selv om vi stiller krav til
dekning og størrelse, vil et slikt forslag likevel kunne
føre til at et betydelig antall aktører når som helst med lo­
ven i hånd kan komme og grave opp hagen din, for å set­
te det litt på spissen. Jeg tror ikke at det er særlig ønske­
lig. Derfor har en enstemmig komite valgt å støtte Regje­
ringen i at § 10­2 første ledd bør oppheves. Jeg vil like­
vel understreke at vi har et ansvar for å sikre framføring
av telenett over hele landet. Jeg forutsetter derfor at de­
partementet ved eventuelle behandlinger av ekspropria­
sjonstillatelse etter § 10­2 annet ledd er seg bevisst dette
ansvaret og bidrar til at opphevingen av denne framfø­
ringsretten ikke medfører vesentlige forsinkelser eller
hindre for samfunnsmessig viktige nettutbygginger.
Til slutt vil jeg understreke at de endringer vi vedtar i
dag, bidrar, som også saksordføreren var inne på, til et
lovverk og en ramme for statlig teleforvaltning som brin­
ger oss mer i takt med situasjonen på telemarkedet og
den teknologiske utviklingen. Det vil ikke overraske meg
så veldig mye om vi om få år på nytt må behandle end­
ringer i denne loven, ikke fordi vi gjør noe galt og vedtar
noe galt i dag, men fordi utviklingen på denne sektoren
gjør at vi stadig må fornye også telepolitikken for å møte

7. juni -- Endr. i teleloven 2001
748
nye utfordringer. Og jeg vil understreke at vi på alle må­
ter fortsatt må sørge for å være i forkant på dette områ­
det.
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt president­
plassen.
Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er særlig den
sterke markedsmessige og teknologiske utviklingen i tele­
sektoren som er grunnlaget for de foreslåtte endringene
og tilføyelsene i teleloven som ble lagt fram for Stortin­
get i begynnelsen av mai i år. Jeg er glad for at komiteens
innstilling, som Odelstinget i dag behandler, viser at det i
komiteen er enstemmig støtte til så godt som alle de en­
dringsforslag som proposisjonen inneholder. Jeg ser det
slik at dette også avspeiler at det er bred enighet om tele­
politikken, og tror at nettopp dette er grunnleggende vik­
tig for vekst og utvikling i sektoren. Bare på ett punkt re­
gistrerer jeg at det er dissens i komiteen, og det skal jeg
få lov til å komme litt tilbake til.
Gjeldende telelov trådte i kraft i 1996 og er senere
endret i 1998 og 1999 i forbindelse med deregulering av
telesektoren. Den raske utviklingen i telesektoren etter at
Stortinget vedtok å oppheve gjenværende eneretter fra
1. januar 1998, gjør det ønskelig med ytterligere tilpassing
av lovens bestemmelser til en situasjon med stadig flere
aktører og et øket tjenestetilbud.
I proposisjonen foreslås det ellers en del endringer
som gjelder frekvensplanlegging og tillatelser til fre­
kvensbruk. Innføringen av nye regler om radio­ og tele­
terminalutstyr gir grunn til noen endringer i telelovens
bestemmelser på dette området. Lovendringsforslagene
gjenspeiler også utvidet virksomhet for Post­ og teletilsy­
net på EMC­området, Elektromagnetisk kompatibilitet,
og når det gjelder Radiostøykontrollens virksomhet, som
tilsynet tidligere har fått overført fra Telenor.
Jeg finner særlig grunn til å peke på at man i proposi­
sjonen foreslår å endre reglene om framføringsrett i tele­
loven. Dette gjør vi for å sikre større grad av likebehand­
ling mellom aktørene på området. Jeg er spesielt glad for
at komiteen enstemmig slutter seg til forslaget om å opp­
heve den spesielle retten som enkelte aktører har hatt til
selv å beslutte eiendomsinngrep. Framføringsveiene --
kanalanlegg, tunneler og rør for kabler, master og platt­
former for radioantenner mv. -- utgjør en stor kostnads­
komponent ved anlegg av ny teleinfrastruktur. Det vil
være ressursbesparende og gi stordriftsfordeler dersom
man i større grad enn i dag kan sikre nye tilbydere av in­
frastruktur tilgang til eksisterende ressurser for framfø­
ring og få til en bedre koordinering ved nybyggingsakti­
vitet. Dette reiser imidlertid mange problemstillinger. I
henhold til Regjeringens handlingsplan for bredbånds­
kommunikasjon skal forutsetningene for å få til felles ut­
nyttelse av eksisterende og nye framføringsveier for te­
lenett utredes nærmere. Som omtalt i proposisjonen har
Samferdselsdepartementet for dette formål nedsatt en
bredt sammensatt arbeidsgruppe med representanter for
berørte offentlige myndigheter og markedsaktørene.
Hovedspørsmålet arbeidsgruppen utreder, er rettslige og
praktiske forutsetninger for å få til felles framføring. Jeg
vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte når ar­
beidsgruppen senere i år har avsluttet sitt arbeid.
Samferdselsdepartementet forbereder nå arbeidet med
å tildele ytterligere frekvenser for bruk til annengenera­
sjons mobilsystemer. I forbindelse med behandlingen av
statsbudsjettet for 2001 bestemte Stortinget at tildeling
skal skje ved bruk av auksjon. Dette er lagt til grunn i de­
partementets arbeid med tildelingen, og behovet for for­
utsigbare rammevilkår for aktørene tilsier at en holder
seg til det som Stortinget har bestemt om tildelingsmåte.
Jeg er derfor glad for at et stort flertall i komiteen fortsatt
ser bruk av auksjon som en hensiktsmessig tildelings­
form i forhold til de tillatelser det nå er aktuelt å tildele til
bruk av radiofrekvenser. Samferdselsdepartementet leg­
ger opp til å finne fram til en auksjonsform som er tilpas­
set etterspørselen og betalingsviljen i markedet for de le­
dige frekvensressursene. I arbeidet vil departementet
også se hen til erfaringene fra andre land som har gjen­
nomført tilsvarende frekvensauksjoner. Men dette er en
bransje i stor forandring, det viser ikke minst erfaringer
fra andre land. Dermed vil jeg peke på den usikkerhet
som også ligger i bruk av auksjonsprinsipper, men vi vil,
som nevnt, videreføre dette arbeidet med sikte på en auk­
sjon i løpet av høsten 2001.
Jeg har for øvrig merket meg komiteens forutsetning i
forhold til framtidig bruk av auksjon som tildelingsmåte,
og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det
eventuelt måtte bli aktuelt i forhold til tildeling av tilla­
telser til bruk av frekvenser til framtidige større sam­
funnsviktige systemer.
Men for å være helt ærlig er det ikke mindretallet jeg
er mest overrasket over her, men Fremskrittspartiet, som
er med på flertallsinnstillingen. Som de fleste vil huske,
var dette partiet i april i fjor med i en enstemmig komite
som gikk inn for at UMTS­lisensene skulle tildeles etter
anbudsprinsippet. En måned senere gjorde partiet kuven­
ding da revidert nasjonalbudsjett ble behandlet, og ville
ha auksjon. Partiet budsjetterte sågar med milliardinntek­
ter fra en slik auksjon i sitt budsjettopplegg for revidert
nasjonalbudsjett 2000.
I dag ser vi at partiet på nytt har snudd, og er med i det
flertallet som slår fast at vårt valg av anbudsprinsippet
ved tildeling av UMTS­lisensene var en riktig vurdering.
Enten er det slik at partiet nå for annen gang på ett år har
skiftet syn i dette spørsmålet, eller så må Fremskrittspar­
tiets syn være avhengig av om saken behandles i sam­
ferdselskomiteen eller om den behandles i finanskomite­
en. Forutsigbarhet er ikke under noen omstendighet til
stede.
Avslutningsvis vil jeg peke på, som også omtalt i pro­
posisjonen, at Samferdselsdepartementet høsten 2000
gjennomførte en tidlig høring i markedet og blant utvalg­
te offentlige myndighetsorganer av åtte reguleringsfor­
slag fra EU, den såkalte Review 1999­pakken, som med
ett unntak er ment å skulle tre i kraft i fellesskapet fra 1.
januar 2002. Departementet arbeider nå med oppfølgin­
gen av denne høringen, og vil for øvrig følge prosessen i
EU så tett som mulig. Som følge av EØS­avtalen vil re­

7. juni -- Omdanning av Jernbaneverkets kommersielle televirksomhet til aksjeselskap
2001 749
sultatet av EUs regelverksgjennomgang også få betyd­
ning for norsk regelverk. De lovendringsforslag som nå
framlegges, tar ikke opp i seg eventuelle lovendringer
som måtte bli nødvendige som følge av EUs Review
1999. Dette vil jeg komme nærmere tilbake til i framlegg
til Stortinget når en ser resultatet av behandlingen av re­
guleringsforslagene i EU.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 780)
S a k n r . 4
Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om end­
ringer i lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av for­
bruksvarer m.v. (Innst. O. nr. 109 (2000­2001), jf. Ot.prp.
nr. 88 (2000­2001))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 785)
S a k n r . 5
Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om end­
ringer i lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postsel­
skap og i lov 22. november 1996 nr. 66 om statens jern­
banetrafikkselskap (Innst. O. nr. 122 (2000­2001), jf.
Ot.prp. nr. 89 (2000­2001))
Marthe Scharning Lund (A) (ordfører for saken): I
forbindelse med omdanningen av de tidligere forvalt­
ningsbedriftene Postverket og NSB til egne rettssubjek­
ter ble det vedtatt særlover som bygger på den alminneli­
ge aksjelovgivningen. Samtidig ble det bestemt at en
skulle videreføre ordningene på personalsiden i henhold
til tjenestemannsloven og tjenestetvistloven. Disse be­
stemmelsene omhandler krav til tilsettingsprosedyrer og
oppsigelsesfrister samt fortrinnsrett til ny jobb i staten og
ventelønnsrettigheter. De slår bl.a. også fast at de nye
selskapene er en del av det statlige tariffområdet.
BA­selskapene går i dag gjennom store omstillings­
prosesser for nettopp å kunne konkurrere i markeder
som stiller store krav til fleksibilitet og effektivitet. Der­
for er det nå foreslått å oppheve de fem paragrafene som
omhandler disse bestemmelsene. Forslaget er sendt ut på
høring, og et klart flertall av høringsinstansene har vært
positive. Jeg finner det også riktig å nevne at et stort fler­
tall av selskapenes ansatte har ønsket disse endringene,
nettopp for å gi selskapene en sjanse til å få samme ram­
mevilkår som konkurrentene.
Komiteen er enstemmig på alle punkter med ett unn­
tak, og det gjelder § 63, som omhandler fortrinnsrett og
ventelønn. Vi vet at selskapene i dag gjennomgår en for­
midabel omstilling og nedbemanning. Bare i Posten
Norge BA vil over 5 000 årsverk forsvinne de neste fire
årene. Dette har krevd og vil kreve mye både av ledelsen
og de ansatte i selskapene. En av grunnene til at omstil­
lingen kan gjennomføres på en så lite smertefull måte
som mulig, er nettopp det gode samarbeidet mellom ar­
beidsgiver og arbeidstaker.
Flertallet ønsker at § 63, som omhandler fortrinnsrett
og ventelønn, oppheves med virkning først fra 1. januar
2005. Det har vært viktig for flertallet å bidra til at det
store omstillingsarbeidet som pågår i selskapene, går så
godt som mulig. Mange tusen arbeidsplasser skal bort,
og det er derfor viktig at vi gir arbeidstakerne i disse
selskapene den tryggheten det er å beholde fortrinnsret­
ten og ventelønn gjennom omstillingsperioden fram til
2005.
At et mindretall, bestående av Høyre og Fremskritts­
partiet, har signalisert at de ønsker å oppheve denne pa­
ragrafen i dag, får de selv stå for. Men det forundrer
meg at disse partiene ikke ser verdien av et godt og dy­
namisk samarbeid mellom arbeidstakere og arbeidsgi­
vere. Det bør også være et tankekors at så godt som alle
høringsinstanser har sluttet seg til forslaget fra departe­
mentet om opphevelse av fortrinnsrett og ventelønn
først i 2005.
Komiteen mener at det er viktig å gi Posten Norge BA
og NSB BA så gode vilkår som mulig, slik at de er i
stand til å konkurrere i et marked i stadig forandring, og
slik at de kan finne fleksible løsninger for selskapene i
fremtiden.
Jeg anbefaler med dette innstillingen.
Thore Aksel Nistad (Frp): Jeg skal på vegne av
Høyre og Fremskrittspartiet få lov til å legge fram det
forslag som er tatt inn i innstillingen på side 3.
I tillegg vil jeg få bemerke at NSB BA og Posten BA
har spesielle rammevilkår. Vi mener at de ikke skal ha
det. Vi mener at de skal omdannes til aksjeselskap, og
at de skal ha like betingelser som andre. Høyre og
Fremskrittspartiet påpeker også at det i dag ikke er
noen grunn til å ha disse særreglene om at de skal ha
ventelønn -- man sier at det er 5 000 som blir ledige --
og det gjelder både NSB og Posten. Vi mener at mulig­
heten for å få arbeid i dag er så stor at vi ikke vil gå inn
for å beholde § 63, men mener at den paragrafen bør
oppheves.
Presidenten: Thore aksel Nistad har tatt opp det for­
slag han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 785)
S a k n r . 6
Innstilling frå samferdselskomiteen om lov om om­
danning av Jernbaneverkets kommersielle televirksomhet
til aksjeselskap (Innst. O. nr. 120 (2000­2001), jf. Ot.prp.
nr. 93 (2000­2001))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 786)

7. juni -- Endr. i lov om kvalitetskontroll med landbruksvarer mv. 2001
750
S a k n r . 7
Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer
i lov 17. juni 1932 nr. 6 om kvalitetskontroll med land­
bruksvarer mv. (Hjemmel for norsk merkeordning for
landbruksprodukter) (Innst. O. nr. 117 (2000­2001), jf.
Ot.prp. nr. 85 (2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 50 minutter,
og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige gruppene 5 mi­
nutter hver og en av de uavhengige representantene 5 mi­
nutter.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Morten Lund (Sp) (komiteens leder og ordfører for
saken): Næringskomiteen gir i den innstilling som nå de­
batteres, sin tilslutning til departementets forslag om en
ny merkeordning for matvarer. Departementet gis full­
makt til å vedta de forskrifter som trengs for å etablere
merkeordningen, for å føre kontroll og straffe dem som
ikke følger reglene, samt kreve inn gebyrer for å finan­
siere ordningen.
Det er bred enighet i komiteen, og det har det også
vært i høringsrunden. Og på samme vis er det enighet om
verdiskapingsprogrammet for matproduksjon, som ven­
telig vil framskaffe et mangfold av nisjeprodukter som
kan være aktuelle for denne merkeordning, som baseres
på produktets geografiske opprinnelse, tradisjon og egen­
art.
Det økte mangfoldet som nå framelskes med betydeli­
ge offentlige stimulanser, er godt i samsvar med interna­
sjonale mattrender. Stadig flere forbrukere vil etterspørre
mat fra egen matkultur og være villig til å betale ekstra
for den, samtidig som man ønsker å blande egen mat­
kultur med det man får prøvd fra andre land. Samtidig
er forbrukerne opptatt av produktidentitet og produkt­
informasjon -- og framfor alt kravet om at maten er
trygg.
Merkeordningen skal imøtekomme disse krav og for­
ventninger fra forbrukerne, samtidig som det skal åpne
større markeder for nisjeprodukter med en definert opp­
rinnelse, f.eks. «Lofotlam», produkter med spesielt sær­
preg som kan defineres godt, f.eks. egg fra frittgående
høns og fjellslaktet tamrein eller produkter med en tradi­
sjonell tillagingsmåte, der gammelost fra Sogn eller sur­
pølse fra Røros kan være eksempler.
Drivkraften for dem som søker om å få en merke­
beskyttelse på et produkt, er muligheten til å få en høyere
pris pr. enhet og å få solgt en større mengde. Først når
merket er godt innarbeidet og butikkene rydder plass i
hyllene fordi kundene spør, kommer resultatene. Enkelte
høringsinstanser har advart med hensyn til at de små
nisjeproduktene vil og bør finne andre presentasjonsmåter.
Undertegnede hører til dem som tror det kreves en større
økonomisk innsats enn de 3--4 mill. kr pr. år som statsrå­
den har antydet i brev til komiteen. Jeg vil derfor be om
at den økonomiske innsatsen blir vurdert fortløpende.
Samtidig tror jeg at det må øves et visst press mot matvare­
kjedene, slik at de rydder plass for disse produktene før
kundene kommer og maser.
Proposisjonen forteller at det er et lite antall produkter
som er merket etter en slik ordning i våre nærmeste na­
boland, bare fire i Sverige og tre i Danmark. Frankrike
har 120 produkter og Italia 100. Samtidig forteller propo­
sisjonen at enkelte av produktene har fått et stort interna­
sjonalt marked, og på det viset satt et sted på verdenskar­
tet.
Komiteen har ikke denne våren hatt tid til å møte
mange av de småaktørene som er i gang. Jeg vil spå at
den nye næringskomiteen vil bli like mye opptatt av de
nye bittesmå meieriene som nå startes med spennende
nye oster, som denne komiteen har vært av de gammel­
dagse nymeieriene som kopierer Tine­produkter. Jeg
snakket forleden med en ny meierieier, som er en av 218
medlemmer i Norsk Gårdsmat. Den gården selger nå til
Berlin og til en butikkjede i Finland, og til Mega på
Steinkjer. 300 geléglass har i løpet av seks--sju år blitt til
30 000. Denne gjengen lager nå egen engrosenhet, og
alle er på Internett. De selger for hverandre og åpner
markedskanaler.
En annen aktør fra Røros, «Mat fra Fjellregionen»,
har pekt på faren for at mangfoldet kan bli redusert der­
som produksjonsmåten må standardiseres for å tilfreds­
stille hygienekrav som setter sperre for en tradisjonell
framstillingsmåte. Jeg håper vi nå blir enige om å sikre
den hygieniske kvaliteten i det ferdige produktet uten å
måtte forby produksjonen. Vi har alle sett at andre land,
med det samme regelverk som oss, tillater romslige av­
vik når årelang erfaring viser at det går bra. På samme vis
som vi tillater tørking av fisk på hjell, tillates trehyller
under parmesanosten og Parma­skinken.
På dette punkt synes det å være uenighet i komiteen.
Jeg er overrasket over at Arbeiderpartiet, Høyre og
Fremskrittspartiet ikke er enig i at typiske tradisjons­
produkter som seterost og setersmør må kunne slippes ut på
markedet når alle hygieniske krav til varen er i orden.
Likeså at man ikke er med på at det må arbeides for at fjell­
slakting av tamrein skal kunne reetableres, når fjell­
slakting av villrein kan foregå av amatører og selges til
restauranter. Dette dreier seg om å ta vare på kvalitet. Trai­
lertransport av rein til slakteriet ivaretar ingen av disse
forhold etter min mening.
La meg også få tilføye at jeg har ESA­sjef Knut
Almestads ord på at unntaksmuligheten i EU­direktivene
også gjelder for Norge, for landbruksprodukter så vel
som for fiskemottak. Han påstår at det ikke er EU­krave­
ne som stenger små norske fiskemottak, men vår egen
tolking av dem. Senterpartiet håper at Stortinget etter
hvert kan gi Næringsmiddeltilsynet lov til å være på parti
med dem som skaper mangfold og blåser liv i mattradi­
sjonene.

7. juni -- Endr. i lov om kvalitetskontroll med landbruksvarer mv.
2001 751
Jeg vil få fremme det forslaget som står i innstillin­
gen, som jeg senere vil be om tid til å begrunne.
Presidenten: Morten Lund har tatt opp det forslaget
han refererte til.
Karin Kjølmoen (A): Saken vi behandler i dag, er en
naturlig oppfølging fra myndighetenes side av de trender
som gjør seg gjeldende blant forbrukerne i Norge og i
Europa for øvrig. Forbrukerne etterspør i dag større
mangfold enn tidligere, og stadig flere er villig til å beta­
le ekstra for kvalitet. Det er også en naturlig oppfølging
av verdiskapingsprogrammet for matproduksjon, som
Stortinget har gitt sin tilslutning til. Merkeordningen vil
være en integrert del av dette programmet. Som kjent
skal verdiskapingsprogrammet legge til rette for primær­
produsenter og næringsmiddelbedrifter som utvikler spe­
sialiserte matvarer av høy kvalitet for salg i markeder
med høy betalingsvillighet. Regionale produkter og tje­
nester skal utvikles til å gi et bærekraftig og vesentlig bi­
drag til verdiskaping i regionene. Dette vil styrke pri­
mærnæringenes rolle som produsenter av kollektive go­
der som levende bygder, vakre kulturlandskap, lokal sys­
selsetting, matkultur mv.
Hensynet til forbrukernes valgmulighet og valgfrihet
på matområdet er en annen hovedpilar. Målet er å øke
forbrukernes frihet til å velge innenfor et større mangfold
av produkter og å styrke forbrukernes rett til informa­
sjon.
Det legges opp til å utforme et nasjonalt regelverk
med utgangspunkt i EUs regelverk. Blant annet med tan­
ke på framtidig eksport av norske spesialiteter synes det­
te fornuftig. Det er også verdt å merke seg at forbruker­
nes etterspørsel etter kvalitetsprodukter har økt ved at
EUs merkeordning stiller krav til produktkvaliteten.
For komiteens flertall har det på denne bakgrunn vært
viktig å understreke betydningen av at listen for godkjen­
ning ikke legges lavere enn i EU­land. Dette betyr ikke at
ikke Norge bør få fram et langt større spekter av kvali­
tetsprodukter enn det antallet som er godkjent innen EU
pr. i dag.
Flertallet presiserer at det må være et siktemål at den
norske ordningen skal stå sentralt i utviklingen av norske
kvalitetsprodukter, og at den skal gi muligheter for de
produsentene som satser på å utvikle og markedsføre
spesialiserte produkter med et lokalt særpreg.
Den ordningen som nå innføres, vil gjelde for de pro­
dukter som faller inn under landbrukskvalitetslovens virke­
område, dvs. varer som er framstilt ved husdyr­ eller
planteproduksjon, samt viltvoksende vekster. Fiskeripro­
dukter vil dermed falle utenfor ordningen. Jeg har imid­
lertid merket meg at departementet vil vurdere en utvi­
delse av hjemmelen til å omfatte andre matvarer og andre
produkter på et senere tidspunkt. Etter min oppfatning vil
det være mye positivt å hente ved en slik utvidelse.
Ifølge departementet vil en statlig ordning være riktig
for å sikre redelig frambud og for å sikre at det stilles
strenge krav til de produsentene som ønsker å benytte
seg av ordningen. Dette er jeg helt enig i. Etter mitt syn
er dette en forutsetning for at ordningen skal få den nød­
vendige integritet og tillit. De personer som skal foreta
godkjenning av produkter som skal merkes, må være
uavhengige og ikke ha økonomiske interesser i produkte­
ne.
Også i denne sammenheng er naturlig nok spørsmålet
om finansiering et tema. Etter mitt syn har departementet
foreslått en balansert løsning. Det kan ikke være noe å si
på at brukerne er med på å betale for en ordning som tar
sikte på å øke verdiskapingen. Samtidig er det klart at for
høye gebyrer vil kunne virke hemmende, spesielt for nye
bedrifter og bedrifter som vil forsøke å reetablere lokale
produkter som er forsvunnet i de senere tiårs rasjonalise­
ring av primærproduksjon og næringsmiddelindustri. Det
er derfor betryggende at departementet vil ta dette i be­
traktning ved den endelige utformingen og driften av
ordningen.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg vil først gripe tak i
noen av de formuleringene og meningene som saksord­
føreren førte i marken med hensyn til den nye nærings­
komiteens interesse for dette området, f.eks. lokalpro­
duksjon og småmeierier rundt omkring i det ganske land.
Det er faktisk sånn at vi i Norge har nedlagt utrolig mange
meierier rundt omkring i henhold til meieriselskapsloven,
og der driftige bønder og lokale krefter har vært villige til
å drive dette videre, men der Tine Norske Meierier har satt
foten ned. Så her har vi latt muligheter gå fra oss.
Og vi bør blikke litt utover vår egen navle, og se hva
som skjer både i og utenfor EU når det gjelder f.eks.
småskalameierier. Mange steder har de lokale produksjo­
ner med spesialiteter som de selger til den lokale befolk­
ningen, til turister og andre. Det går helt utmerket! Det er
et vell av muligheter, og det er en slik utvikling vi må
prøve å gripe fatt i her i Norge også.
Det norske matvaremarkedet har utviklet seg i to hoved­
retninger de siste årene. Den ene kjennetegnes ved et
generelt krav om billigere mat -- det har næringskomiteen
vært veldig opptatt av. Den andre hovedretningen er den
stigende etterspørselen etter spesialprodukter, og da til
relativt høye priser. Slike spesialprodukter kan både være
norsk tradisjonsmat og importerte spesialiteter.
Mye kan tyde på at vi for spesialprodukter basert på
tradisjon og særpreg vil se et voksende marked. Derfor er
det viktig at norske produsenter tar tak i de mulighetene
de selv har til å produsere de spesialproduktene og spesial­
sorteringene som markedet etterspør.
Ved behandlingen av landbruksmeldingen for et års
tid siden ble det lagt vekt på tiltak som kunne gi en bedre
utnyttelse av markedsmulighetene. Og videre ble det gitt
uttrykk for lønnsomhetsoppnåelse ved salg av landbruks­
produkter som en betydelig forutsetning for en langsiktig
matproduksjon. Meldingen var også opptatt av økt frihet
for forbrukerne til å velge innenfor et stort produktmang­
fold. Den merkeordning det nå legges opp til, kombine­
rer disse to hensyn. Produktene som omfattes, kan gi be­
dret lønnsomhet for produsentene, samtidig som forbru­
kerne får flere valgmuligheter med en kvalitetssikring for
at produksjonskriteriene faktisk overholdes.

7. juni -- Endr. i lov om kvalitetskontroll med landbruksvarer mv. 2001
752
Erfaringer fra andre land tilsier at etablering av en ny
norsk merkeordning for landbruksprodukter basert på
geografisk opprinnelse, tradisjon og egenart vil være en
ønskelig vei å slå inn på. Erfaringene er at EUs merke­
ordninger, der det stilles krav til produktkvaliteten, har
resultert i økt etterspørsel etter kvalitetsprodukter. Og
produsentene har også oppnådd trygghet ved at de pro­
duktene som er godkjent, gis beskyttelse.
Fremskrittspartiet ser det som positivt at den foreslåtte
merkeordningen gis tilknytning til verdiskapingspro­
grammet for matproduksjon. Siden dette programmet er
bredt anlagt, er det viktig at også den planlagte merke­
ordningen tar høyde for dette gjennom å gi muligheter
både for småskalaprodusenter og produksjon av større
volumer av spesialiserte matvarer av høy kvalitet. Det
må legges til rette for at primærprodusenter, men også
andre, f.eks. en del næringsmiddelbedrifter, skal kunne
utvikle sine spesialiteter og nå ut til et marked med høy
betalingsvillighet.
Det er et stort behov for en norsk merkeordning for
landbruksprodukter. Selv om det legges opp til strenge
kriterier for å få en betegnelse beskyttet, er en slik merke­
ordning møtt med betydelig interesse alt i dag. Derfor
vil man gjennom bestemmelsene det legges opp til, kun­
ne trekke utviklingen i samme retning som målene i da­
gens landbrukspolitikk. Spesialproduktene vil både være
viktige supplement for økonomien på norske gårdsbruk,
og på samme tid være viktige bidrag i utviklingen av
norsk matproduksjon. Forbrukerne får dessuten mer
kunnskap og nye vaner. Det må reflekteres i hvordan
regelverket bygges opp rundt matproduksjonen.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg noterer med
tilfredshet at næringskomiteen har sluttet seg til Regje­
ringens forslag om etablering av en ny statlig merkeord­
ning for landbruksprodukter basert på geografisk opprin­
nelse, tradisjoner og egenart, og at hjemmelsgrunnlaget
gis ved fullmaktsbestemmelse i lov av 17. juni 1932 om
kvalitetskontroll med landbruksvarer m.v.
Den norske merkeordningen Regjeringen foreslår, vil
være en integrert del av Regjeringens verdiskapingspro­
gram for matproduksjon, som er et program for innova­
sjon og mangfold på matområdet. Programmet skal legge
til rette for primærprodusenter og næringsmiddelbedrif­
ter som utvikler matvarer av spesiell kvalitet for salg i
markeder hvor det kan tas ut en merverdi som følge av
økt betalingsvillighet. Dette er elementer ved landbruks­
politikken som har vært relativt lite fremtredende i etter­
krigstiden, men som nå tas i bruk for å stimulere til ny­
skaping, omstillingsevne og konkurranse. Erfaringer fra
andre land viser jo at slike merkeordninger kan føre til
økt valgmulighet for forbrukerne samt bedre informasjon
om matvarens opprinnelse og kvalitet.
Når det gjelder merkeordningens virkeområde, omfat­
ter lovendringen i utgangspunktet varer som er fremstilt
ved husdyr­ og planteproduksjon samt viltvoksende vek­
ster. Jeg konstaterer at næringskomiteen påpeker at pro­
dukter av innenlandsfisk skal inkluderes i ordningen, og
vil følge opp dette.
Merkeordningen vil bli utformet i form av en generell
forskrift som inneholder et helt spekter av vilkår og orga­
nisatoriske bestemmelser. Det vil deretter bli utarbeidet
spesielle bestemmelser for hvert produkt som blir be­
skyttet.
I Regjeringens forslag går det fram at det legges opp
til strenge kriterier for å få en betegnelse beskyttet. Jeg
konstaterer at næringskomiteens flertall er enig i dette.
Jeg er videre glad for komiteens tilslutning til Regjerin­
gens modell for finansiering av merkeordningen.
Jeg konstaterer også med tilfredshet at næringskomi­
teens flertall deler Regjeringens syn på viktigheten av at
den nye merkeordningen ivaretar forbrukernes krav, og
at det forutsettes at produktene tilfredsstiller kravene i
hygieneregelverket. Jeg vil legge til at det er her dreier
seg om regler som vi er bundet av i medhold av EØS­av­
talen. Det er riktig som næringskomiteen viser til, at de­
taljerte hygieniske krav til produksjonsmåte ofte opple­
ves som en begrensning for dem som ønsker å starte opp
med småskalaproduksjon, og når det gjelder å reetablere
trygge produkter med lokalt særpreg. Det er derfor, slik
næringskomiteens også peker på, behov for en individu­
elt tilpasset og risikobasert utøvelse av tilsyn ved hånd­
hevelse av dette regelverket.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen..
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Morten Lund (Sp): Det er til gjensidig glede, tror
jeg, at det nå opprettes flere meierier enn det legges ned.
Representanten Hedstrøm var inne på hvorfor de ble ned­
lagt, og mener at det er bøndene som har gjort det. Jeg
tror ansvaret for det er delt -- at politikken også har vært
slik at de ble tvunget til å gjøre det.
Jeg bad om ordet for å si litt om det temaet som Sen­
terpartiet tar opp i en egen merknad, nemlig ønsket om
en egen merkeordning som handler om sunnhet i mat­
varene. Vi har mange merkeordninger allerede, og vi får da
en ny en, og jeg er overbevist om at vi også kommer til å
få en merkeordning som angår sunnhet i matvarene. Når
en lager til dette, er det viktig at en tilpasser det slik at
det ikke blir for mange organ som skal passe på, at en
skal klare å bruke det samme organet til å passe på ulike
ordninger. Det kan bli forvirrende for forbrukerne hvis
det blir et virvar av merker og ulike aktører som skal ut
og kontrollere dette. Men interessen i dag for produkter
og matvarer som det står «helsekost» på, er så stor at vi,
som andre land, kommer til å få ordninger som gjør at
det kan stå på matvarene at dette inneholder stoffer som
er bra for helsen din.
Komiteen ble ved besøk på MATFORSK gjort kjent
med at forskerne vet at enkelte matvarer inneholder stof­
fer som har slike funksjoner, at komponenter i visse næ­
ringsstoffer kan forebygge kreft og hjerte­/karsykdom­
mer. Omsetningen av helsekost øker mer enn noe annet.
Samtidig har vi en lov om legemidler som forbyr at det

7. juni -- Endr. i saltvannsfiskeloven og råfiskloven
2001 753
angis i en annonse eller på et næringsmiddel at dette er et
produkt som er bra for helsen din. Jeg mener vi skal opp­
heve det forbudet og i stedet få en ordning med kontroll og
dokumentasjon av at det som påstås fra produsenten, er
rett. Det har noen av nabolandene våre fått. Foreløpig har
ikke EU påbudt det, men jeg synes godt at vi kan starte en
prosess for å få til dette uten at det kommer som ordre fra
EU. Derfor fremmer Senterpartiet følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram
forslag om en ordning som tillater bruk av helsepåstan­
der ved merking og markedsføring av næringsmidler.»
Jeg vet at næringsmiddelindustrien er interessert i og
opptatt av dette. De kommer til å sette inn store forsk­
ningsmidler for å komme videre, for å finne ut mer om
dette, og de vet at de er nødt til å dokumentere sine på­
stander veldig godt. Jeg mener at dette skal kunne gjøres
uten at det settes et negativt stempel på ubearbeidede
matvarer, at de ikke skal bli mindreverdige.
Jeg er litt overrasket over at regjeringspartiet ikke er
med på dette, ettersom jeg vet at det arbeides med planer
om å sette i gang dette i enkelte regjeringskontor.
Presidenten: Representanten Morten Lund har tatt
opp det forslaget han selv refererte.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 786)
S a k n r . 8
Innstilling frå næringskomiteen om lov om endringar
i lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. og i ein­
skilde andre lover (Innst. O. nr. 95 (2000­2001), jf.
Ot.prp. nr. 76 (2000­2001))
Erling Brandsnes (A) (ordfører for saken): Forsla­
get til endringer i lov om jordskifte er fremmet først og
fremst for å gi jordskifteretten klare hjemler for å gjen­
nomføre store makeskiftesaker, slik som Stortinget har
forutsatt. Eksempel på en slik sak er Rødsmoen, Rena
leir. Dessuten får jordskifteretten hjemmel til å holde
grensegangssak for grenser som gjelder offentligrettslige
råderettsinnskrenkninger. Noen endringer i odelsloven, i
lov om grannegjerde, i vegloven og i lov om særlige råde­
retter over fremmed eiendom er også tatt med i Ot.prp.
nr. 76.
Etter lovendringen vil jordskifteretten øke sin kompe­
tanse til å holde avtaleskjønn også for erstatningsareal
som ligger utenfor selve jordskiftefeltet. Dette skjønnet
kan holdes som en del av jordskiftesaken. Dette skjedde
ved etableringen av Rena leir, og en evaluering av Chris­
tie­utvalget konkluderer med at denne saken ble taklet på
en svært vellykket måte.
Borgarting lagmannsrett og Agder lagmannsrett stiller
i sine høringsnotat spørsmål ved forholdet mellom det
ordinære domstolsapparatet og jordskifteretten. Ettersom
jordskifteretten ytterligere øker sin kompetanse i saker
som tradisjonelt har vært behandlet i det ordinære dom­
stolsapparatet, finner lagmannsretten det betimelig å rei­
se dette spørsmålet. Til dette er å si at Regjeringen har
oppnevnt et utvalg for å vurdere jordskifterettens framti­
dige stilling og funksjon. Dette utvalget, Løken­utvalget,
skal avgi innstilling innen 1. juni 2002.
Det blir i våre dager fort spørsmål om hvorvidt lov­
endringer og regelendringer fører til forenklinger. Om
det er det å si at om det i denne saken ikke er de helt store
forenklingene, så finnes det også elementer av det her.
For det første skal jordskifteretten kunne settes med to
meddommere i stedet for fire hvis de to dommerne både
er medlem av skjønnsmannsutvalget og medlem av med­
dommerutvalget. For det andre kan jordskifteretten fatte
et rettsfastsettende vedtak med en gang dersom partene
er enig i vedtaket. Det betyr at en unngår unødig korre­
spondanse etter selve forhandlingene og vedtaket i jord­
skifteretten.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 787)
S a k n r . 9
Innstilling frå næringskomiteen om lov om endringer
i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. og lov
14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk (kontrolltil­
tak) (Innst. O. nr. 116 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 92
(2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 50 minut­
ter, og at taletiden fordeles slik:
Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige grupper 5 mi­
nutter hver og en av de uavhengige representantene 5 mi­
nutter.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Rita Tveiten (A) (ordførar for saka): Stortinget har
nyleg høyrt fiskeriministeren si utgreiing om lovkrenkin­
gar i fiskerinæringa, og debatterte same temaet den
8. mai. Debatten den gongen viste stor semje, og i dag føl­
gjer Stortinget opp med ei rekkje endringar i lov om salt­
vassfiske og i lov om omsetjing av råfisk. Eg vil under­
streka at komiteen er samstemt i denne saka, noko som er
ein stor styrke når ein tenkjer på kor høgt lydnivået kring
fiskefusksakene har vore i media og elles dei siste måna­
dene.
Fiskeressursane våre høyrer til det norske folket i fel­
lesskap. Kven som har rett til å fangsta på desse ressurs­
ane, er regulert gjennom fiskerilovgjevinga vår. Ved
handsaminga av St.meld. nr. 51 for 1997­1998, om Per­
spektiver på utvikling av norsk fiskerinæring, uttalte
Stortinget at Noreg skal vera fremst i verda når det gjeld
m.a. fiskeriforvalting.
Noreg er eit lite land, men ei stormakt når det gjeld
fiskeri, medrekna at me er ein av verdas største ekspor­
tørar av sjømat. Det er klår samanhang mellom det å luk­

7. juni -- Endr. i saltvannsfiskeloven og råfiskloven 2001
754
kast med marknadsarbeidet og det at det er tiltru til dei
forvaltingsregima me nyttar oss av i Noreg.
Det er vidare heilt avgjerande for kvotetilrådingane
frå år til år at utrekningsmodellane vert fylde med pålite­
lege og fullstendige data. Uregistrerte uttak gjer eit slikt
arbeid umogeleg, noko som er heilt uakseptabelt. Det
slår dessutan tilbake på næringsutøvarane ved at det før
eller seinare kan bety ei krise ved at ulike fiskebestandar
syner eit så lavt nivå at det kan verta nødvendig med dra­
matiske kutt i kvotetilrådingane -- og i verste fall full
stopp i det aktuelle fisket.
Det er positivt at det no vert innført ei ordning der fis­
karar og mottak på land eller fartøy som tek imot fang­
sten, må ferda ut og underskriva eit dokument med rele­
vante opplysingar -- ein landingssetel -- også når fisken
vert levert med tanke på at omsetjinga skal skje på eit
anna tidspunkt enn landingstidspunktet. Eit døme kan
vera levering til eit frysehotell. Heile poenget er at myn­
digheitene må ha kunnskap om den mengda fisk som
faktisk er tatt opp, for å kunna utøva ei forsvarleg forval­
ting av fiskeressursane våre.
Det er grunn til å minna om at dei levande marine res­
sursane er fornybare, men ikkje uuttømmelege, og at
hausting og anna verksemd difor må utøvast og regule­
rast både på kort og lang sikt. Dette står og fell med hald­
ningane knytte til hausting av levande ressursar i eit
langsiktig perspektiv. Eg meiner departementet bør vur­
dera å innføra eit eige ressurssertifikat for den som sit
med ansvaret om bord på det einskilde fiskefartøyet. I dag
trengst det eit utvida kompetansefelt for å styrkja haldnin­
gane knytte til utnytting av våre marine ressursar. Ein måte
å gjera dette på er å stilla krav om også fiskerifagleg kom­
petanse i tillegg til den reint navigasjonsmessige.
I arbeidet med å skjerpa kontrolltiltaka er det bruk for ein
del større og mindre endringar i fleire lover innan fiskerilov­
gjevinga. Ein samla komite legg til grunn at den fiskerilov­
gjevinga me endar opp med, skal ha nødvendig legitimitet
og vera av eit omfang og på eit detaljeringsnivå som både
sikrar ei berekraftig ressursforvalting og er utforma slik at
fiskarane har høve til å halda seg innanfor lova i det som er
normal utøving av deira virke. Det same må gjelda andre
yrkesutøvarar innan fiskerinæringa, t.d. i fiskemottaka.
Det må takast i bruk eit sett av reaksjonsmåtar i arbei­
det med å koma fiskefusket til livs, og sanksjonane må
stå i forhold til lovbrota. Sanksjonane må klart avspegla
at kostnadene ved å bryta regelverket er større enn vin­
sten av slik verksemd. Det må nyttast strenge sanksjonar
når tillitsbrotet mellom fellesskapet og den einskilde
konsesjons­ og løyvehavar er av særleg grov karakter.
Sanksjonen kan i slike tilfelle òg vera at løyve til å kjøpa
fisk, driva fiske eller anna tilknytt aktivitet vert inndrege
for kortare eller lengre tidsrom, eller på permanent basis.
Det er grunn til å minna om at slike reaksjonar har det
vore veldig få av til no.
Det er naturleg at fiskeriverksemder, anten dei er å
finna til sjøs eller på land, må omfattast med same form
for innsyn som andre verksemder, også når det gjeld
bakomliggjande dokumentasjon av forretningsdrifta. Det
same gjeld straffereaksjonar. Dette er ei naturleg utvik­
ling ettersom fiskerisektoren er forventa å få ei rivande
utvikling i åra som kjem, men det vil ikkje vera fri eta­
bleringsrett, jf. både deltakarlova og råfisklova.
Spelereglane skal altså vera tydelege, slik at nærings­
utøvarane og samfunnet har klart føre seg kva som er
kontrakten dei imellom.
Jon Lilletun (KrF): Eg vil slutte meg til det saksord­
føraren i sitt innlegg framførte på vegner av komiteen.
Det er viktig at vi i ei slik sak har ein samrøystes komite.
Noreg har teke på seg store oppgåver og har store
visjonar om korleis vi skal oppfattast internasjonalt. Då
må vi ha ei forvalting som har tillit. Difor kan det vere
grunn til å sjå på historia, om vi for lenge har akseptert
og høyrt diverse rykte utan at vi i tilstrekkeleg grad har
røkt etter om rykta hadde noko føre seg eller ikkje.
Når saka fyrst eksploderte, vil eg gje ros i forhold til
den måten som fiskeriministeren greip tak i saka på, og
eg vil rose den dialogen som er ført med næringa. Eg sy­
nest òg at framlegga som er komne her i dag, verkar til­
fredsstillande, og at reaksjonsmåtane er gode -- men dei
må handhevast.
Difor skal eg ikkje oppta meir av Stortingets tid i for­
hold til denne saka, berre tilrå innstillinga og håpe at vi
ikkje om nokre år skal oppleve at vi får same typen erfa­
ringar, men at vi gjennom det vedtaket vi gjer i dag, har
forvalta næringa på ein måte som gjer at vi har oppretta
tilliten igjen internasjonalt.
Ivar Kristiansen (H): Det er all grunn til å gi honnør
til departementets oppfølging i en sak som har fått veldig
stor oppmerksomhet og fokusering. Det såkalte fiske­
fusket fikk jo toppet sin aktualitet like rundt årsskiftet.
Høyre forlangte fiskeriministerens redegjørelse i Stor­
tinget. Den fikk vi. Det er fra Høyres side bare å slå fast
at vi er fornøyd med den oppfølgingen -- og med tempoet
i oppfølgingen -- som har funnet sted fra departementets
side. I dette tilfellet kan Fiskeridepartementet fremstå
som et godt eksempel overfor andre departementer når
det gjelder å holde tempoet i en viktig sak oppe.
Saksordføreren har på en grei måte redegjort for
komiteens oppfatning, og det meste av det hun var inne på,
slutter vi oss selvfølgelig til.
Departementet må i oppfølgingen av forskriftene til
loven sørge for at aktørene på en oversiktlig måte får
kjennskap til de reglene og de tiltak som blir iverksatt.
Da vil jeg bare henlede oppmerksomheten på at oppføl­
gingen av kontrolltiltak ikke må bære preg av at man
utilsiktet skaper lovbrudd, og at det ikke må være regler
som skaper unødvendige lovbrytere og lovbrudd, men at
man har ordninger og regler, f.eks. når det gjelder begre­
pet «bifangst», slik at kontrollen med og oppmerksomhe­
ten på de små ting ikke stjeler oppmerksomheten fra det
som er alvorlig, det som er viktig.
Derfor slutter Høyre seg til de foreslåtte tiltak som ko­
miteen i dag legger frem forslag om.
Øystein Hedstrøm (Frp): Dette lovforslaget om kon­
trolltiltak innen fiskerisektoren dreier seg i all hovedsak

7. juni -- Endr. i saltvannsfiskeloven og råfiskloven
2001 755
om en utvidet kontrolladgang når det gjelder mottak,
transport og omsetning av fisk og fiskeprodukter i områ­
der -- eller overfor fartøyer -- som er underlagt norsk ju­
risdiksjon. Ikke bare tiltak, men strengere reaksjoner skal
iverksettes for å stoppe ulovlighetene.
Dette er også en konkret oppfølging med bakgrunn i
den redegjørelse som fiskeriministeren 3. mai i år holdt
om fiskejuks og tiltak i den forbindelse. Vi fikk informa­
sjon om tiltak som var iverksatt, og om tiltak som skulle
gjennomføres. Komiteens innstilling bebuder støtte til
departementets forslag.
Uttalelsene til fiskekjøper Odd Lorentzen i Dagbladet
21. november i fjor om storstilt fiskejuks utløste kraftige
reaksjoner. Opplysningene om at store trålfangster ble
lastet rett om bord i trailere uten å være registrert noen
steder, fikk fart på våre myndigheter. En uke senere var
Fiskeridepartementet ute med en pressemelding og vars­
let økt kontrollvirksomhet og strengere reaksjoner fra
myndighetenes side. Fiskeriministeren hadde fått sann­
synliggjort at det foregår juks og ulovligheter av et slikt
omfang at det ikke kan aksepteres.
I redegjørelsen for Stortinget ble det presentert statis­
tikker fra Fiskeridirektoratet som viste at antallet reak­
sjoner, inndragninger, advarsler og anmeldelser på slut­
ten av 1990­tallet har økt med 3­6 pst. i forhold til midt­
en av 1990­årene. Direktoratet anslår at kvotejukset kan
ligge på fra 0 til 20 pst. av bokført fangst, alt etter hvilket
fiskeri det dreier seg om. Med en bokført førstehåndsver­
di på 10 milliarder kr årlig tyder dette på omgåelser i et
så stort omfang at det utgjør betydelige verdier. Det er
bakgrunnen for at alle politiske miljøer slutter opp om be­
hovet for tiltak. Det er en erkjennelse av at kontrollbeho­
vet er til stede, og at det er ønskelig å øke kontrollen og
gjennomføre strengere reaksjoner fra myndighetenes side.
Når det er sagt: Det er viktig å se de lovforslag som nå
presenteres, i sammenheng med den fiskeripolitikken som
føres i dag. Mange autoriteter i fiskerinæringen er overbe­
vist om at overkapasiteten i fiskeflåten er hovedårsaken til
det omfattende fiskejukset. De norske kvotene kunne vært
tatt opp med to tredjedeler av den eksisterende flåten. Det
er derfor viktig å ta ondet ved roten, nemlig å redusere
overkapasiteten i fiskeriene. Heldigvis er det stadig flere
som innser at det er et behov for omfattende endringer i
forvaltningen av hele næringen. Da må markedsmekanis­
men i større grad tas i bruk. Et marked vil avdekke hvor
mange det er plass til i næringen hvis det skal gi både aktø­
rer og samfunn tilfredsstillende avkastning.
Leif Helge Kongshaug (V): Jeg vil bare kort få slutte
meg til den rosen som departementet har fått i denne sa­
ken. Det er jo slik at det har vært sterkt fokus på fiske­
juks det halvåret som er gått, og som det er sagt her, eks­
ploderte det etter de avsløringene som fant sted. Men
det er en kjent sak at det har foregått over lengre tid. Det
har vært en god oppfølging av redegjørelsen, og de tilta­
kene som nå foreligger, er gode. Det har også vært en
god prosess, med høringer og deltakelse fra de impliserte
i næringen.
Nå er det slik at fiskerinæringen er en gjennomregu­
lert næring -- vi har et detaljert regelverk. Slik må det væ­
re. Vi har overkapasitet, som flere har nevnt, og ved
overkapasitet og gode priser fristes man selvfølgelig til å
foreta seg ting som en ikke bør. Uavhengig av det må det
være en klar målsetting å få et så enkelt regelverk som
mulig, men likevel hensiktsmessig. Jeg ber om at man
går igjennom regelverket med det i tankene at regelver­
ket ikke er slik at det er vanskelig å komme utenom det å
kunne bli lovbrytere i enkelte sammenhenger. Et enkelt
regelverk og et hensiktsmessig regelverk er viktig.
Det er også behov for en sterk kontroll på området.
Det jeg vil appellere til statsråden om, er å utnytte de sys­
temer og de organer som vi allerede har i dag -- jeg tenker
her på salgslagene, som har rutiner og har apparater og
system som gjør at nettopp salgslagene kan være en god
medspiller i forbindelse med denne saken. Det er viktig
nå å spille på den infrastrukturen som allerede fins, og
ikke nødvendigvis opprette helt ensidige, offentlig orga­
ner ved siden av de systemene som allerede er der. Så
min appell er: Se på de systemene som allerede fins i
salgslagene i dag, og se om ikke de kan utnyttes i et godt
samarbeid med det offentlige!
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Statsråd Otto Gregussen: Det som gjorde at jeg ville
gripe ordet i denne saken, var at det er flere av represen­
tantene som har påpekt behovet for å få til et enklere
regelverk. Det er jeg veldig enig i. Det er veldig viktig at
regelverket skal være både enkelt og forståelig og aksep­
tert av næringsutøverne. Derfor kjører vi prosesser i
næringen hvor vi så langt som vi klarer, involverer de aktive
organisasjonene i beslutningsprosessene, og dette skal vi
fortsette med.
Men jeg vil allikevel si at kanskje det viktigste vi skal
jobbe med i fremtiden for å komme dette uvesenet til
livs, er holdninger. Hvis vi skaper en holdning i nærin­
gen om at alle sammen har et ansvar for ikke å sage over
den grenen som vi sitter på, skaper vi et mye, mye bedre
grunnlag for å få til en effektiv kontroll og for at fiskeri­
reguleringene rent faktisk blir slik vi har tenkt. Det er den
største utfordringen. Den ligger på oss som fiskerimyn­
digheter, men den ligger i stor grad på de aktive utøverne
i næringen i alle ledd.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9,
og den er da ferdigdebattert -- på en veldig positiv måte,
har presidenten registrert.
(Votering, se side 789)
Tiden for formiddagsmøtet er omme, og vi starter et­
termiddagens møte kl. 18 med sak nr. 10.
Møtet hevet kl. 15.

Em. 7. juni -- Endr. i fiskeoppdrettsloven 2001
756
Møte torsdag den 7. juni kl. 18
President: G u n n a r S k a u g
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 44)
S a k n r . 1 0
Innstilling fra næringskomiteen om lov om endring i
lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v.
(vederlag ved tildeling av konsesjoner for matfiskopp­
drett av laks og ørret) (Innst. O. nr. 123 (2000­2001), jf.
Ot.prp. nr. 65 (2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten begrenses til 1 time og 15 mi­
nutter, og at taletiden blir fordelt slik:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Kristelig Folkeparti 10
minutter, Høyre 10 minutter, Fremskrittspartiet 5 minut­
ter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5
minutter, Venstre 5 minutter, Tverrpolitisk Folkevalgte 5
minutter og en av de uavhengige representantene 5 mi­
nutter.
Videre vil presidenten foreslå -- under sterk tvil -- at
det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replik­
ker med svar etter innlegg av hovedtalerne for hver parti­
gruppe og fem replikker med svar etter innlegg fra med­
lemmer av Regjeringen.
Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på taler­
listen utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3
minutter.
­ Det anses vedtatt.
Ivar Kristiansen (H) (ordfører for saken): Føringene
for dagens debatt om vederlag for oppdrettskonsesjoner
ble i realiteten lagt under fjorårets budsjettforhandlinger
og budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrums­
partiene. Det er derfor disse partiene som står bak fler­
tallsinnstillingen. Her foreslås det at det skal tildeles 35
konsesjoner i første tildelingsrunde, med mulighet for å
øke tallet til 40 dersom departementet finner det forsvar­
lig. Flertallet mener videre at det skal innkasseres et veder­
lag på i utgangspunktet 5 mill. kr pr. konsesjon, og leg­
ger til grunn at en nytildelt konsesjon ikke kan overdras i
løpet av en 10­årsperiode.
Flertallet legger flere føringer i innstillingen hva an­
går hvilke kriterier som skal benyttes ved tildeling av
konsesjoner. Det samme flertallet ber i innstillingen de­
partementet utrede nærmere en ordning med arealavgift.
Det samme gjelder spørsmålet om produksjonsavgift.
Departementet blir også satt til å utrede nærmere avgifts­
spørsmål ved videresalg av konsesjoner.
Fra Høyres side er det bare å slå fast at vi er skuffet
over så vel proposisjonen som flertallsinnstillingen fra
komiteen. Årets tildelingsrunde er den første siden 1989.
Høyre mener at flertallspartiene legger seg på en linje
med svært beskjedne ambisjoner på vegne av næringen.
Høyre ønsker som et minimum å øke antallet nye konse­
sjoner til 50. Tallet 35, som Arbeiderpartiet og sentrums­
partiene legger seg på, tilsvarer knapt halvparten av den
årlige lakseproduksjonsvekst. Rent bedrøvelig mener
Høyre det er når Arbeiderpartiet og sentrum har plukket
ut norsk oppdrettsnæring som en næring der aktørene fra
nå av må forvente å betale en høy pris på inngangsbillet­
ten. Norsk oppdrettsnæring må videre fra nå av belage
seg på å bli utsatt for nye avgifter. Høyre går mot at det
skal innkasseres et vederlag til statskassen for nye konse­
sjoner. Vi er også imot at norsk oppdrettsnæring skal bli
utsatt for særnorske, nye avgifter, som vil ha det som re­
sultat at næringen risikerer å redusere sin internasjonale
konkurransedyktighet. Vederlag og høye avgifter vil
heve den finansielle terskelen for å etablere seg i nærin­
gen. Særlig for de mange hundre gründere og mindre
oppdrettere med begrenset egenkapital som ønsker å
komme i gang med oppdrettsvirksomhet eller å utvide et
lite anlegg, kan det bli vanskelig å skaffe tilstrekkelig fi­
nansiering.
Jeg tror hele norskekysten i dag vil legge merke til
sentrumspartienes fullstendige knefall for Arbeiderparti­
ets avgifts­ og reguleringspolitikk. Etter Høyres oppfat­
ning vender man blikket bort fra de muligheter norsk
oppdrettsnæring har til å kunne bli en solid vekstnæring i
deler av Norge som preges av tilbakegang i befolknin­
gen, og som sårt trenger stimuli til ny næringsvirksom­
het.
Høyre ønsker i utgangspunktet å innføre full etable­
ringsfrihet i oppdrettsnæringen og går derfor imot å ta
vederlag for nye konsesjoner. Så lenge konsesjonssyste­
met består, går Høyre imot å nedfelle ikke­kommersielle
kriterier ved tildeling av nye konsesjoner, som kjønn, et­
nisk tilhørighet og hvor mange konsesjoner søkeren har
fra før osv. Ved fri etablering kan alle med tilgang til en
godkjent oppdrettslokalitet drive oppdrett. Derfor vil
Høyre erstatte dagens konsesjonssystem med en god­
kjenningsordning der det stilles krav til miljø, dyrehelse
og faglig kompetanse. En slik politikk vil sørge for at det
er markedet og tilgangen på egnede kystarealer som set­
ter grenser for vekstmulighetene i næringen.
Inntil markedsadgangen til EU er forbedret, er vi inn­
til videre bundet opp til produksjonsbegrensninger for
laks. Spørsmålet som vi før eller siden må stille oss, er
hvor lenge vi skal binde oss opp til de begrensninger som
lakseavtalen med EU innebærer. Dagens norske opp­
drettspolitikk som føres i regi av Arbeiderpartiet og sen­
trumspartiene, gir som resultat at veksten i lakseproduk­
sjonen er langt større utenfor landets grenser enn innen­
for. En svært stor del av veksten i utlandet er det faktisk
norske aktører som står bak. Selv den norske stat, med
tidligere Statkorn i spissen, investerer med det samme
stortingsflertalls velsignelse i disse tider milliardbeløp
utenfor landets grenser.
Jeg er redd for at dagens stortingsbehandling neppe
vil redusere norske aktørers interesse for å satse ute. I
dag ser det ut til at oppdrett på verdensbasis vokser med
rundt 10 pst. pr. år. Til sammenligning har den årlige
veksten i Chile de siste årene vært på hele 25 pst. En av
grunnene til at mange norske selskaper vender blikket

Em. 7. juni -- Endr. i fiskeoppdrettsloven
2001 757
mot Chile og Canada, er de langt enklere systemene for
tildeling av produksjonstillatelser. Den chilenske fiskeri­
ministeren sier bl.a. at landets eksportpotensial innen
oppdrett i løpet av en tjueårsperiode vil komme opp imot
180 milliarder kr pr. år. I år 2000 utgjorde den chilenske
eksporten rundt 9 milliarder kr. Til sammenligning vet vi
at Norge eksporterte laks og ørret for vel 13 milliarder kr
siste år. Chile har nå en målsetting om at en søker bør ha
svar på sin søknad i løpet av tre til seks måneder. Målset­
tingen i Chile er at det i prinsippet skal bli fritt frem for
oppdrett, unntatt i områder der det eksplisitt er nedlagt
forbud. Her hjemme går det ti til tolv år mellom tilde­
lingsrundene, med det utfall at konsesjoner er blitt de re­
neste verdipapirer, som kan omsettes med betydelige
milliongevinster.
Få land har de klimatiske og miljømessige mulighete­
ne for havbruk som Norge. Imidlertid vil norsk laks i sta­
dig større grad komme til å møte hardere internasjonal
konkurranse i markedet, og i stor grad fra laks som nors­
ke eierinteresser står bak. Skadevirkningene av Arbeider­
partiets og sentrums politikk er videre at de skyhøye am­
bisjonene som vi har på vegne av norsk fiskerinæring,
må reduseres så lenge mulighetene i markedet er begren­
set, etableringene er begrenset, og videreforedling av
norsk fisk i hovedsak skjer utenfor landets grenser. For
andre fiskeslag enn laks bør det så raskt som mulig åpnes
for full etableringsfrihet.
Høyre har i utgangspunktet sluttet seg til prinsippet
om å opprette nasjonale laksevassdrag. Høyre vil gå noe
mer nennsomt til verks enn forslagene fra Villaksutval­
get. Dette gjelder spesielt mulighetene for oppdrett i Øst­
Finnmark. Det er stillstand i utviklingen av lakseopp­
drettsnæringen i Øst­Finnmark i påvente av behandlin­
gen av Villaksutvalgets innstilling. Høyre ber derfor Re­
gjeringen i kommende tildelingsperiode om å sørge for at
det tildeles konsesjoner i Øst­Finnmark.
Vi vet at det i år produseres rundt 500 000 tonn opp­
drettslaks i Norge. Det er nær det dobbelte av den totale
norske kjøttproduksjonen. Til sammenligning vet vi at
det totale kyllingoppdrett i Europa ligger på anslagsvis
35 mill. tonn. For norsk laks er mulighetene enorme, og
markedet likeså. Det er stort -- det er enormt. La derfor
ikke norsk reguleringsiver dempe tempoet, ambisjonene
og mulighetene for denne suksessfulle næringen, som
skal gire opp livet langs norskekysten.
Til slutt tar jeg opp de forslag som Høyre er med på
og står bak, som er referert i innstillingen.
Presidenten: Ivar Kristiansen har tatt opp de forslag
han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Rita Tveiten (A): Det er fint om me får litt tempera­
tur i denne salen i dag, for i næringskomiteen er me i den
heldige situasjonen at me er einige om det meste. Så ein
slik debatt kan friska opp. I den samanheng vil eg ha ein li­
ten replikk til den talaren som nettopp var på talarstolen.
Ivar Kristiansen var inne på at moglegheitene i mark­
naden er avgrensa. Det har han heilt rett i. Det er slik at
Noreg har valt å stå utanfor EU, som er hovudmarknaden
vår. Difor har me måtta ta innover oss ein del reguleringar
som det er vanskeleg for oss på eigen kjøl å komma for­
bi. Eg vil gjerne spørja representanten Kristiansen om
korleis han vil få til full etableringsfridom og samtidig
overhalda dei avtalane som me har med EU når det gjeld
produksjon av laks.
Representanten Kristiansen var òg inne på at det no
vil verta ein høg pris på inngangsbilletten for å koma inn
i oppdrettsnæringa, og at det er ti­tolv år sidan det sist
vart tildelt nye konsesjonar. Meiner representanten Kristian­
sen at det er ein låg pris på inngangsbilletten for å
koma inn i oppdrettsnæringa i dag? Det er slik at skal no­
kon nye koma inn, må dei kjøpa eit selskap som har ein
konsesjon. Etter det eg kan lesa i fiskeripressa, kostar eit
slikt løyve lett mellom 20 mill. kr og 30 mill. kr, kanskje
opp i 40 mill. kr. Eg går ut frå at med det nivået som me
no legg oss på, vil det vera moglegheiter for fleire. Det er
viktig at Kristiansen svarer på desse spørsmåla. Kva vil
konsekvensen vera av Høgre sin politikk med full etable­
ringsfridom? Trur han at det er noko oppdrettsnæringa i
Noreg ynskjer seg på det noverande tidspunktet?
Ivar Kristiansen (H): Jeg tror nok at man vil kunne
risikere å få litt ulike svar alt etter hvem man spør. Spør
man de som er inne i næringen i dag, som har fått sine
konsesjoner, i hovedsak i utgangspunktet uten noen form
for vederlag, og som også får glede av den årlige tildelte
vektsten i fôrkvoten, vil nok de muligens synes at det er
greit at de nye som skal inn, betaler en inngangsbillett for
å komme inn i denne næringen.
Men spør vi de mange, mange hundre som bor i lokal­
samfunn langs kysten, og som har en forventning og en
tro på at de kan bidra til å skape næringsvirksomhet langs
kysten, som vi alle sammen vet det er et sterkt behov for,
og som må kunne få lov til å utvikle seg, særlig i de om­
rådene av landet som er mest velegnet til å drive opp­
drettsvirksomhet -- det er jo et paradoks at disse mer eller
mindre er de områdene som har den største tilbakegang
eller gal alderssammensetning i utgangspunktet -- vil nok
disse gi et annet svar, vil jeg tro, enn at det skal være
nødvendig å betale 5 mill. kr for å komme inn og få til­
delt konsesjon før man starter med de øvrige anleggsin­
vesteringer, som ganske sikkert vil kunne komme opp i
flere titalls millioner. I hvert fall snakker vi om 15­
20 mill. kr før man er i gang.
Vi ønsker å slippe denne næringen fri. Vi har en stor
tro på aktørene innenfor denne næringen. Vi har tro på at
de i like stor grad er i stand til å forvalte vekst, utvikling
og markedskunnskap som norske politikere er til å styre
denne næringen og denne veksten.
Vi ser også at sågar muligheten som vi i denne sal har
til å øke antall konsesjoner, ønsker man heller ikke å bru­
ke. Derfor er dette blitt en sak som preges mer av be­
grensninger enn av å se på muligheter.
Randi Karlstrøm (KrF): Vi i denne salen har store
forventninger til norsk havbruk. Vi har sågar ved veldig
mange anledninger sagt at vi forventer at havbruksnærin­

Em. 7. juni -- Endr. i fiskeoppdrettsloven 2001
758
ga skal overta etter oljen. Da må også denne næringa
være innstilt på at når den tid kommer, må den være med
og gi et tilsvarende verdibidrag til samfunnet. Men det er
ennå langt fram før denne næringa skal overta etter oljen.
Vi er i starten av et eventyr.
Det som denne saken gjelder, er: Hva vil vi med norsk
havbruk? Hva vil vi med kystsonen? Hva gjør vi med
alle interessekonfliktene, og hva gjør vi med de raske
strukturendringene som skjer? Hva gjør vi for å sikre det
lokale eierskapet?
Markedssituasjonen er ikke så enkel. Vi har lakseav­
talen som skal forhandles. Vi har begrensninger på fôr
som vil inntre i ganske nær framtid. Da er det helt ufor­
ståelig for meg at Høyre vil oppheve oppdrettsloven og
relevante lover og sikre full etableringsfrihet innenfor
oppdrett av marine fiskeslag. Jeg kan ikke skjønne at den
etablerte næringa er interessert i et slikt frislepp. Det kan
trekke ut botnen i det som denne næringa, disse aktørene
har vært med og bygd opp gjennom de siste 20­30 år.
Mener Høyre virkelig at vi i dag kan oppheve oppdretts­
loven, og at næringa kan leve med den markedssituasjo­
nen vi da vil påføre dem?
Ivar Kristiansen (H): Jeg er redd for at Høyre ikke
kan dele det utall av bekymringer som enkeltrepresentan­
ter og partier er i stand til å fremføre i denne sak i denne
sal. Det vil overhodet ikke være aktuelt for Høyre å skul­
le ha en slik utvikling langs kysten innenfor en næring
som så til de grader har potensial og er skjeftet for en
sunn og god vekst, at vi skal kjøre med handbremsen på,
attpå til med så fullt kjør på bremsen og så mange be­
kymringer at man ser at norske aktører i dag, med den
norske stat i spissen, finner større og bedre muligheter
for vekst, utvikling og satsing utenfor landets grenser.
Det blir ikke noe annet enn de reneste festtaler når
man snakker om det store potensialet denne næringen har
og skal ha, hvis man ikke er villig til å åpne for de mulig­
heter som flere hundre, kanskje tusen dyktige folk langs
norskekysten har forventninger til. Høyre mener at har
man de miljømessige forholdene på plass, hvor kvalitet
på lokalisering, kunnskap og veterinærmessige forhold er
på plass, må folk få lov til å sette i gang.
Det motsatte, som jeg ser mellompartiene gjør, er å
binde seg fast til EU­masten. EU skal få lov til å bestem­
me veksten i fôrkvote. EU skal få lov til å bestemme an­
tall nye konsesjoner. EU skal få lov til å bestemme minste­
pris. Jeg er redd for at da blir det med ambisjonene
som med festtalene. De kan gjentas med suksess nokså
mange ganger, men jeg er ikke sikker på at de som står i
køen av søknader for å komme i gang, synes dette er noe
særlig gøy å høre på i det uendelige.
Morten Lund (Sp): Å høre Høyre beskrive situasjo­
nen for havbruksnæringen er som å høre Høyre beskrive
situasjonen for Norge utenfor EU. Alle andre ser at ut­
viklingen i næringen er positiv. Den er rett og slett even­
tyrlig -- på samme viset som at det ikke er noe problem
for Norge at vi ikke ble medlem av EU, tvert imot.
Hvis vi beholder den veksten i omsetning som vi har i
dag innenfor havbruksnæringen, når vi lett målet på 200­
300 milliarder kr i 2020. Så sterk vekst er det faktisk. Jeg
tror at det vil være andre begrensninger enn det at det er
det offentlige som styrer, som vil bestemme hvor langt vi
når innenfor denne næringen, bl.a. hva naturen kan tåle,
og hva vi kan komme borti av sykdommer.
Næringskomiteen har hatt mye kontakt med nærin­
gen, med utøvere innenfor næringen, i de årene jeg har
vært med her. Jeg har ikke møtt noen som deler Høyres
bekymringer, og som deler Høyres ønske om at ingen
skal regulere denne næringen. Jeg har ikke møtt noen.
Jeg vil da spørre Ivar Kristiansen: Hvem er det innenfor
næringen som ønsker at det han har uttrykt fra denne ta­
lerstolen, skal skje?
Så har jeg et spørsmål i tillegg. Det gjelder situasjo­
nen vi har hatt, der et gratis konsesjonspapir har blitt ut­
delt, og så har det vært anledning til å selge det for 20­
30 mill. kr så snart en har fått anlegget på beina. Synes
Høyre det er greit at det nå blir innført en ordning som
begrenser mulighetene til å selge videre et gratis papir, et
konsesjonspapir som skal gi rett til å drive oppdrett, slik
at det blir lettere for dem som etablerer seg i næringen, at
det blir mindre behov for kapital i næringen enn det had­
de blitt hvis en skulle hatt fritt salg av dette?
Ivar Kristiansen (H): Noen ganger gjøres det gode
forsøk på å rette baker for smed. Jeg føler meg ikke så
veldig truffet i denne sammenheng i dag. Men jeg tror
man bommer på skiva når man mener at Høyre må ta et
slags ansvar for at vi i dag har et system hvor oppdretts­
konsesjoner fremstår som de reneste gavebrev. Vi har
vært mot konsesjonssystemet. Hadde Høyres politikk fått
lov til å gjelde på dette området, hadde vi ikke hatt disse
utvekslingene og salg av gavebrev eller oppdrettskonse­
sjoner, som har gjort det umulig for de små, lokale grün­
derne å komme inn i næringen. For en må ha sterk finan­
siell ryggrad for å være i stand til å komme inn i nærin­
gen, rent bortsett fra de tiårsperiodene som går mellom
hver tildelingsrunde.
Jeg har en mistanke om og tror egentlig at sentrums­
partiene i utgangspunktet har hatt veldig god lyst til langt
på vei å følge Høyre i dagens innstilling og dagens de­
batt. Men det vil sikkert bli nye spill og nye sjanser etter
hvert som tiden går.
Jeg har bare lyst til å replisere til representanten Lund
at det vil være umulig i løpet av en kort replikk å svare på
de tusen spørsmål og bekymringer som fremsettes. Jeg er
ganske sikker på at de 6 000­8 000 arbeidsplassene hvor
det bearbeides norsk fisk i EU­sonen, er arbeidsplasser
som nokså mange kystsamfunn heller kunne tenkt seg å
ha i sving i sine lokalsamfunn til glede og inntekt for
dem som bestyrer de samme lokalsamfunn. Men vi får
nok sjansen til nye omkamper og nye diskusjoner om disse
spørsmålene. Jeg håper bare at man ser at veksten innenfor
denne næringen nå er mye større utenfor landets grenser
enn innenlands. Det bør bekymre flere enn Høyre.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Em. 7. juni -- Endr. i fiskeoppdrettsloven
2001 759
Rita Tveiten (A): Oppdrettsnæringa har potensial til
verkeleg å verta ei stornæring. Eg tenkjer då ikkje berre
på laks og aure, men på oppdrett av mange ulike marine
artar i tillegg til dyrking av skjel. Det er viktig at Stortin­
get har ei aktiv og pådrivande haldning for at oppdretts­
næringa skal kunna veksa seg stor og kraftig. For Ar­
beidarpartiets vedkomande har me eit brennande ynske om
at dette skal skje, og me vil arbeida aktivt for at det skal
skje.
Formålet med oppdrettslova er å medverka til at opp­
drettsnæringa kan få ei balansert og berekraftig utvikling
og verta ei lønsam og livskraftig distriktsnæring.
Me kan slå fast at oppdrettsnæringa er inne i ein fase
der den er erfarings­ og kunnskapsbasert, og næringa har
som sagt eit enormt produksjonspotensial. Utløysinga av
dette potensialet er heilt avhengig av utviklinga på mark­
nadssida, ikkje minst når det gjeld EU og deira nye søkjar­
land. Det er nemleg slik at sjølv om me har eit stort
produksjonspotensial, har me ein liten marknad her hei­
me hjå oss.
Produksjonsveksten er kontrollert av styresmaktene
for å gje meir stabilitet og høve til planlegging for næ­
ringsutøvarane. Dette skjer i fyrste rekkje ved hjelp av
fôrkvotar og avgrensa vekst når det gjeld nytildelingar
av konsesjonar. Det er derfor heilt på sin plass å seia at
risikofaktorane ved å etablera seg i næringa i dag er
monaleg mindre enn ved tidlegare konsesjonstildelin­
gar.
Konsesjon for matfiskoppdrett av laks og aure gjev i
realiteten ein verna rett til næringsutøving. Dei seinare
åra har det i tillegg vore høve til å overdra oppdrettssel­
skap med konsesjonar mellom næringsutøvarar mot beta­
ling. Dette er konsesjonar som i si tid er tildelt vederlags­
fritt. Derfor er det slik at konsesjonen ikkje lenger berre
har verdi som ein produksjonsmoglegheit, men òg som
eit reint verdipapir. Då er det etter mi meining, etter
Arbeidarpartiet si meining og etter fleirtalet si meining
heilt rimeleg at også fellesskapet får sin rettmessige del
av denne verdien. Likevel vil dei fleste av innbyggjarane
langs kysten aldri få ein konsesjon som dei kan driva næ­
ringsutøving på, eller eventuelt omsetja på eit eller anna
tidspunkt.
Fleirtalet har sett vederlaget pr. konsesjon til
5 mill. kr, men samstundes kan ulike objektive kriterium
resultera i frådrag på denne summen. Dette kan m.a. vera
binding til lokale vidareforedlingsverksemder, plikter i
høve til utvikling av oppdrett av nye artar, lokalisering
langt frå marknadene og mangelfull infrastruktur. Dette
vil for nokre sitt vedkomande kunna bety at prisen på ein
konsesjon vert tilnærma null.
Fleirtalet legg til grunn at nytildelte konsesjonar ikkje
kan overdragast i løpet av dei ti fyrste åra etter tildelings­
vedtaket, men at det i dette tidsrommet skal vera høve for
Fiskeridirektoratet til på bakgrunn av søknad i særlege
tilfelle å gjera unntak. Eg vil likevel presisera her at det
er viktig at Fiskeridepartementet lagar reglar som stoppar
kreative forsøk på å omgå Stortinget sin klare intensjon
på dette området, og eg ber om at fiskeriministeren even­
tuelt kommenterer det på eit seinare tidspunkt i debatten.
Fleire har i media i den seinare tida gitt uttrykk for at
dei er redde for at oppdrettsnæringa skal verta eit avgifts­
offer. Når fleirtalet i innstillinga ber departementet ut­
greia nærmare ei ordning med arealavgift eller avgift på
produksjon som skal leggjast fram for Stortinget, er det
ikkje dermed sagt at dette er avgifter som skal innførast.
Eg vil her og no signalisera sterkt at i ei slik vurdering
må ein sjå nærmare på kva slags verknad slike avgifter
vil ha på konkurransekrafta til norsk oppdrettsnæring. I
tråd med at det no vert innført eit vederlag for konsesjon­
ane, må me rekna med at det er aktuelt at departementet
utgreier nærmare ei avgift ved vidaresal av konsesjonar.
Eg vil gjenta at oppdrettsnæringa ikkje treng å mista
nattesøvnen av redsel for at nettopp dei skal verta det nye
avgiftsofferet. Nei! Me skal ha vekst, og me skal ha ut­
løysing av det potensialet som me alle ser. Det er den
klare meldinga frå Arbeidarpartiet si side.
Fleirtalet er samd i at det skal delast ut nye konsesjo­
nar med jamne mellomrom framover, og i ein takt som
høver til marknadsutviklinga, og meiner det er rimeleg at
den årlege veksten vert delt med om lag like stor vekst i
dei eksisterande konsesjonane ved auke i fôrkvoten, og
ved at det vert utdelt nye konsesjonar.
Det er grunn til å minna om at oppdrettsnæringa er ein
vesentleg bidragsytar i arbeidet med å sikra næringsakti­
vitet og busetnad på kysten, og me meiner derfor at det er
prinsipielt rett at konsesjonane skal bindast til den kom­
munen der dei er tildelte. Likevel må det finnast ei op­
ning for at ei eventuell flytting kan godkjennast av Fiske­
ridirektoratet. Tildelinga av konsesjonar skal ha eit lokalt
forankringspunkt ved at dei verksemdene som har den
beste integrasjonen med anna næringsverksemd i områ­
det, skal prioriterast.
Fleirtalet er altså samde i at det skal tildelast 35 kon­
sesjonar i fyrste tildelingsrunde, men med høve for de­
partementet til å auka talet til 40 om dei finn det forsvar­
leg. Dette gjer me for at det skal vera ein fleksibilitet og
eit høve til å møta ei eventuell utvikling på marknadssida
i løpet av det fyrste året.
Det har vore viktig for oss at me får til ei fordeling av
dei nye konsesjonane som gjer at me får tatt i bruk pro­
duksjonspotensialet også i område av landet der havbruk
i dag er lite utbygt. Det betyr, slik eg ser det, at ingen av
landsdelane er utelukka frå å få tildelt konsesjonar, for
det er mange område i dei ulike landsdelane som har lita
utbygging av oppdrettsnæring, men som har produk­
sjonspotensial.
Eg har personleg vore opptatt av å få kvinnedelen opp
på eigarsida i oppdrettsnæringa, og eg er glad for at det
har vorte fleirtal for at dette skal takast omsyn til ved til­
deling av konsesjonar. Dette har også mykje å seia i eit
distriktsperspektiv, for dersom det ikkje er kvinnelege ar­
beidsplassar, vert ikkje karane verande lenge heller.
Eg vil minna om at det har vore semje om at dei med
ein til to konsesjonar og nyetablerarar skal prioriterast
ved tildelingane. Eg har lyst til å presisera at me har ei
rekkje aktørar som sit med denne mengda konsesjonar i
dag, men som tidlegare har hatt ei vesentleg større
mengd konsesjonar og har selt seg ned, og eg finn grunn

Em. 7. juni -- Endr. i fiskeoppdrettsloven
Trykt 28/6 2001
2001
760
til å minna om at det ikkje er slik at desse kan rekna med
å få spesiell prioritet.
Langs kysten vår ser me at det er ein god del vidarefor­
edlingsverksemder som er sårbare på grunn av svingin­
gar i prisar på råstoffet på laksesida. Dette gjer at det kan
verta ustabile arbeidsplassar for dei som skal jobba i vi­
dareforedlingsindustrien. Derfor er fleirtalet opptatt av at
det vert sett nærmare på om desse verksemdene kan verta
tildelt konsesjonar, slik at dei kan ha tilstrekkeleg råstoff
til rasjonell drift. Det er faktisk eksempel på at ein ar­
beidsplass på merdkanten kan generera ti arbeidsplassar i
vidareforedlingsindustrien. Det vil det vera veldig mange
lokalsamfunn som vil setja pris på.
Det har vore fleire rundar om kva for kriterium som
skal leggjast til grunn for at ein kommune skal komma på
tale når det gjeld å få konsesjonar, og fleirtalet har funne
grunn til å leggja vekt på dette med godkjende kystsone­
planar ved tildeling av konsesjonar. Det er ikkje eit abso­
lutt krav, men det er viktig for oss ut frå at det har vore
interessekonfliktar langs kysten mellom dei som har meir
tradisjonell nytte av kysten, og dei som no vil auka på
gjennom meir oppdrett.
Eg har til slutt lyst til å minna om at når det knip som
verst i spørsmålet om vederlag for konsesjonar på laks og
aure, skal ein ikkje gløyma å minna dei som nødvendig­
vis må bli skuffa når dei ikkje får konsesjon i denne om­
gangen, om at det finst høve når det gjeld andre artar, og
at det er ei målsetjing for oss at me skal lykkast med flei­
re artar i oppdrett. I den samanhengen kan me kanskje
læra noko av Austen, som faktisk har opptil 200 ulike
artar i oppdrett, mens me har lykkast stort sett med to. Så
me har eit potensial. Me har ein lang veg å gå, me har
store moglegheiter, me kan læra andre noko, men jam­
men kan me læra noko av andre også.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ivar Kristiansen (H): Arbeiderpartiets fiskeripolitis­
ke talskvinne avsluttet i Østen -- og det synes jeg var
ganske interessant -- med henvisning både til antall arter
og muligheter innenfor havbeite og oppdrett. Kan det
tyde på at noen av de signalene som hun har fått med seg
fra Østen, kan overføres til Norge? Eksempelvis når det
gjelder nye arter innen marin sektor -- jeg tenker ikke på
laks, men på hvitfisk/skalldyr -- vil det kunne være aktu­
elt for Arbeiderpartiet å vurdere å fjerne dagens konse­
sjonsordning for disse typer oppdrettsarter og gjøre som
Høyre foreslår og innføre en godkjenningsordning der de
miljømessige forholdene er på plass? Jeg går ut fra at
man er godt kjent med at det er mange som ønsker å
komme i gang og som har ambisjoner og tiltakslyst også
på dette området.
Det andre jeg vil spørre om, går på representanten
Tveitens forsøk på å berolige dagens oppdrettere med at
man ikke behøver å frykte de avgiftene som denne næ­
ringen kommer til å bli pålagt. Én ting er at flertallet inn­
fører et vederlag på 5 mill. kr for å få oppdrettskonse­
sjon, men man skal utrede spørsmålet om produksjonsav­
gift, om arealavgift og om omsetningsavgift, i tillegg til
det finurlige -- sannsynligvis ikke gjennomførbare -- be­
grepet om ti års bindingstid. Er det slik at man ikke me­
ner noe med å la departementet sette i gang utredningene
av alskens nye avgifter, som oppdrettsnæringen etter min
oppfatning har all grunn til å frykte?
Rita Tveiten (A): Eg vil begynna med å seia at Ar­
beidarpartiet meiner alvor når me seier at me vil ha ei opp­
drettsnæring opp og stå, med moglegheiter til å utvikla
seg og ta i bruk det potensialet som ligg langs kysten vår.
Det har me vore ein pådrivar for, kanskje den viktigaste
pådrivaren på myndigheitssida i det heile, me meiner
noko med det, og det vil oppdrettsnæringa òg oppleva i
framtida. Derfor vil eg roa oppdrettarane med at det ikkje
med Arbeidarpartiet si hjelp kjem til å verta innført av­
gifter som gjer at oppdrettsnæringa skal måtta utvikla seg
med store konkurranseulemper.
Det er likevel sånn at me har fleire som ynskjer å bru­
ka arealet langs kysten. Me har reaksjonar på at konse­
sjonar som har vorte tildelte gratis, kan seljast med stor
forteneste for dei få som har vore så heldige å få denne
konsesjonen i si tid. Så det har noko med at me skal for­
valta dette på vegner av fellesskapet, og at fellesskapet
skal ha sin del. Men eg vil halda på at dei som driv med
norsk oppdrettsnæring, ikkje treng å liggja vakne om nat­
ta fordi dei er redde for at Arbeidarpartiet vil knusa dei
med avgifter.
Så til spørsmålet om me vil fjerna dagens konsesjons­
ordningar når det gjeld kvitfisk. Det er svært viktig for
oss at me får ei balansert utvikling òg når det gjeld kvit­
fisk, og at aktørane er seriøse og kan vera med lenge og
verkeleg skapa stabile arbeidsplassar. Derfor meiner me
at det må vera konsesjonsordningar som f.eks sikrar at
dei som søkjer, kan visa til at dei har yngel som dei kan
ala opp. Det vil me halda på -- det er ikkje for å leggja ein
dempar, men for å ha ei berekraftig utvikling.
Øystein Hedstrøm (Frp): Representanten Tveiten
var inne på at fellesskapet måtte få tilbake sin andel. Men
det er vel slik at oppdrettsnæringen alt i dag betaler sine
skatter og avgifter på lik linje med annen næringsvirk­
somhet? Vi har også en rekke særordninger som virker i
norsk oppdrettsnærings disfavør. Jeg skal nevne noen av
dem. De betaler 2 pst. toll til EU på fersk og frossen fisk,
og 13 pst. på gravet og røkt laks. Vi har en eksportavgift
på 3 pst., og vi har særnorske produksjonsbegrensninger,
som fôrkvoter og tetthetsbestemmelser. Vi har altså sær­
norske konkurransevridende rammebetingelser alt i dag.
Det går bra det, nå når vi har oppgangstider i denne næ­
ringen. Men alle som har fulgt den, vet at det går opp og
ned, og at våre konkurrenter, som har langt bedre ram­
mebetingelser, nå er i ferd med å posisjonere seg.
Det er da jeg må spørre representanten Tveiten, når
man ønsker å utrede en arealavgift, eventuelt en produk­
sjonsavgift, og sier at dette ikke skal belastes oppdretts­
næringen: Er det slik at når vi får en nedgangskonjunktur
i oppdrettsnæringen i Norge og marginene blir svært
små, så ønsker representanten Tveiten å fjerne eller redu­
sere denne produksjonsavgiften, i en periode der det blir

Forhandlinger i Odelstinget nr. 53
Em. 7. juni -- Endr. i fiskeoppdrettsloven
O 2000­2001
2001 761
(Hedstrøm)
beintøft for oppdrettsnæringen, altså en fleksibel produk­
sjons­ eller arealavgift?
Rita Tveiten (A): Det stemmer at oppdrettsnæringa
òg betalar skatt og avgifter. Det stemmer òg at det er sær­
avgifter for Noreg i den forstand at me ligg utanfor EU.
Norske styresmakter brukar mykje krefter og midlar på å
skaffa oss betre marknadstilgang. Så veldig mykje av
svaret til representanten Hedstrøm går på at dette er av­
hengig av kva slags vilkår me kan få i forhold til det som
skal vera marknaden for fisken vår. Eg ser at det er land
som har betre rammevilkår enn Noreg, bl.a. fordi dei er
del av ein marknadsfellesskap som me står utanfor. Det er
noko som Arbeidarpartiet har gjort ganske mykje for å
retta på, nemleg å leggja til rette for aktive EU­søknader,
som det dessverre ikkje har vorte eit ønskt resultat av.
Når det gjeld spørsmålet om desse avgiftene skal gå
opp og ned i forhold til kva situasjon oppdrettsnæringa er
i til kvar tid, så er det fleirtalet sitt ynske at desse spørs­
måla skal utgreiast akkurat med det for auge å få alle fak­
ta på bordet. Eg trur det er ein generaltabbe berre å sjå på
at oppdrettsnæring i løpet av dei siste åra har hatt god
inntening. Me har hatt mange magre år. Eg gler meg stort
over at oppdrettsnæringa tener gode pengar i dag, det har
den bruk for for å kunna møta ei vanskeleg tid framover.
Og det er ikkje slik at Arbeidarpartiet legg til rette for at te­
ner dei ei krone, så skal halvparten inn til oss, f.eks. Men
me ynskjer å få spørsmålet utgreidd, og eg føler meg trygg
på at Fiskeridepartementet, som kjenner denne næringa
særs godt, vil gjera det på ein skjønsam og grei måte.
Jon Lilletun (KrF): Når representanten Rita Tveiten
seier at ho har eit brennande ynske om at denne næringa
skal gå godt framover, så er det eigentleg lett å tru henne.
For det er stor tyngd bak engasjementet i forhold til det.
Og ein har då i innstillinga skrive seg saman ut frå ynsket
om å få det til. Og slik som representanten Tveiten sa no,
er det òg Kristeleg Folkeparti si haldning at vi ikkje skal
tilføre store skattebyrder, men samstundes skal ein sjå
både internasjonalt og nasjonalt på ein heilskap. Nokre
har då ei arealavgift eller ei produksjonsavgift, derfor
skal det utgreiast. Eg har i tilknyting til det to spørsmål
til representanten Tveiten med tanke på korleis vi skal sjå
det framover, for sjølvsagt har vi ikkje teke standpunkt i
dag i forhold til om ein skal innføre det som skal ut­
greiast eller ikkje.
Dersom det skulle bli ei produksjonsavgift, ville då
representanten Tveiten synast det var naturleg at den i så
fall kom lokalsamfunnet og infrastrukturen lokalt til go­
de? Det er det fyrste spørsmålet. Og det andre er: Er re­
presentanten Tveiten samd i at vi skal sjå alle desse av­
giftene i samanheng, inkludert det vederlaget som vi i
dag vedtek å innføre -- at det òg skal sjåast i den større
samanhengen når vi har fått desse utgreiingane?
Rita Tveiten (A): No har eg alltid syntest at det har
vore nyttig å ha ei viss tyngd, og den ynskjer eg å leggja
på òg i denne samanhengen.
Når det gjeld spørsmålet om eventuelle avgifter kan
gå til lokalsamfunnet, så vil eg seia at me har ordningar i
Noreg der staten samordnar inntektsmoglegheitene for
kommunane, slik at dersom ei slik avgift kjem kommu­
nane direkte til gode, vil det få den konsekvensen at
det blir samordna her i huset på eit seinare tidspunkt, og
det veit eg at det er nokså brei semje om, og at ulike re­
gjeringar gjer.
Eg synest det er viktig akkurat ut frå dei spørsmåla
som representanten Lilletun stiller, at me får ei total vur­
dering av kva som er fornuftig å gjera, kva konsekvens­
ane av dei ulike grepa vil vera, slik at me ikkje rushar
med å leggja avgifter på denne næringa som me alle vil
skal veksa og blomstra og utvikla seg, at det vert gjort
lausrive og kvar for seg. Eg synest det er heilt naturleg at
me i ein slik samanheng må sjå alle dei avgiftene som vil
bli utgreidde under eitt. Det må vera føremålet her. Der­
for har eg lyst til å gjenta at oppdrettsnæringa treng ikkje
å mista nattesøvnen av redsel for at Arbeidarpartiet, og
eg vil òg drista meg til å seia dei som står bak fleirtalet
her, vil knusa denne næringa med eit urimeleg nivå når
det gjeld avgifter. Det er det ikkje grunn til.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Randi Karlstrøm (KrF): Oppdrettsnæringa er en
av våre viktigste vekstnæringer. De mest optimistiske
spår at inntektene fra denne næringa om en del år skal
overstige inntektene fra petroleumsvirksomheten. I til­
legg er denne næringa, i motsetning til petroleumsnæ­
ringa, basert på forvaltning av en fornybar ressurs -- ja,
den er ei tusenårsnæring.
Slik næringa er organisert i dag, reguleres omfanget
av produksjonen i Norge gjennom antall konsesjoner og
gjennom fôrkvoter. Kristelig Folkeparti mener det fort­
satt er behov for å regulere produksjonen i næringa. Vi
ønsker en vekst, men ikke en ukontrollert vekst. Vi øns­
ker ikke at næringa på ny skal oppleve økonomiske pro­
blemer, som den gjorde for noen få år siden.
Det er ikke gitt at økonomien i denne næringa vil
forbli som i dag. Vi registrerer at Høyre og Fremskritts­
partiet ønsker å fjerne begrensninger på antall konsesjo­
ner og gi fri etableringsrett. Vi tror ikke dette er veien å
gå. Det vil ramme alle de som allerede er i næringa, og
ikke minst de som de siste årene har betalt en høy pris for
å komme inn.
Så lenge antall konsesjoner er begrenset, vil den som
har en konsesjon, sitte med et verdipapir. Verdien vil va­
riere med markedet. Forventet inntektspotensial vil være
avgjørende.
Fra Kristelig Folkepartis side mener vi at det er riktig
at den som får et slikt verdipapir, og som får disponere
arealer som i utgangspunktet tilhører fellesskapet, betaler
noe for det. Vi har hatt som utgangspunkt at vi vil se en
betaling ved tildeling av konsesjon i sammenheng med
eventuell avgift på produksjon, en avgift på videresalg og
en arealavgift. Vi ønsker ikke at næringa skal skattes i
hjel. Vi vil gi næringa vilkår slik at den kan utvikle seg
videre, også i internasjonal konkurranse. Vi er stolt av at
53

Em. 7. juni -- Endr. i fiskeoppdrettsloven 2001
762
norsk havbruksnæring hevder seg så godt internasjonalt.
Men vi har den oppfatning at det er en stor fordel å kunne
se ulike skatteformer i sammenheng før en trekker en en­
delig konklusjon om hvilken skatteform en mener er
tjenlig for denne framtidsnæringa.
Det var bakgrunnen for at vi i budsjettavtalen med Ar­
beiderpartiet bad om å få utredet vederlag ved tildeling
og produksjon. Når proposisjonen vi har fått i denne om­
gang, konsentrerer seg om vederlag ved tildeling, har det
komplisert forhandlingene mellom oss. Derfor er vi for­
nøyd med at vi er enig med Arbeiderpartiet om å få utre­
det også andre skatteformer. Og la meg gjenta: Det skal
ikke bety at vi skatter i hjel denne næringa. Dette bør
også ses i sammenheng med det tilretteleggingsarbeidet
som både kommune og stat må være villige til å stille
opp med framover for denne næringa.
Til høsten skal det deles ut konsesjoner. De som får
konsesjonene, får et verdipapir. Og som en representant
tidligere sa, vil det være mange som vil bli skuffet over
at de ikke får konsesjon. Det er i og for seg rimelig at de
som får konsesjon, betaler. Fra Kristelig Folkepartis side
har vi vært opptatt av at vederlaget ikke skal bli en så dyr
inngangsbillett at en rekke aktører settes på sidelinja.
Derfor er vi glad for at vi har fått en maksimalpris på
5 mill. kr. Og enda viktigere for oss er det at vi har fått slått
fast at det på særskilte, objektive kriterier skal gis en la­
vere pris. Dette vil f.eks. kunne gjelde aktører som får
forpliktelser i forhold til leveranser til lokal viderefored­
lingsindustri. Med videreforedlingsindustri forstår jeg
her slakteri eller videreforedling av fiskeråstoffet på an­
nen måte. Kriteriet for lavere pris kan også gjelde dersom
konsesjonen er lokalisert slik at det i seg selv gir redusert
markedsverdi. Det kan gjelde dersom en får forpliktelser
i forhold til oppdrett av nye arter. Dette vil gi et ekstra in­
centiv i arbeidet med å utvikle oppdrettsnæringa videre
fra laks og ørret til andre arter. I kombinasjon med andre
kriterier kan også nyetablering vektlegges som et argu­
ment for redusert pris. Og dersom vi mener at denne næ­
ringa skal være ei framtidsrettet næring, må det være
svært viktig å få flere kloke hoder og flere gründere inn i
næringa. Vi har i dette spillet i prinsippet prioritert den
gruppen som har lav egenkapital, og vi har viktige dis­
triktspolitiske argumenter for å gjøre det.
Disse kriteriene for reduksjonene i pris er viktige mo­
menter for Kristelig Folkeparti. Det gir oss mulighet til å
sikre de små familiebedriftene i denne næringa. Det gir
oss mulighet til å styrke den lokale forankringen og legge
til rette for lokal verdiskaping. Primært ønsket vi ikke
noen inngangsbillett. Vi ønsket primært en avgift på pro­
duksjon og videresalg -- eller en arealavgift eller et
grunnrentebeskatningssystem -- og at en del av dette
skulle tilfalle kommunene, som etter hvert nå får et be­
tydelig ansvar for å legge til rette for denne næringa.
De begrensningene og rabattkriteriene vi har fått på
plass, har imidlertid gjort vederlaget ved tildeling ak­
septabelt for oss. Det havbrukspolitiske kompromisset
prioriterer de små aktørene og det lokale eierskapet og
gjør det lettere for bedrifter med lav egenkapital å få
konsesjoner.
Det som var avgjørende for Kristelig Folkeparti når vi
aksepterte vederlag ved tildeling, var restriksjonen på vi­
deresalg. Det at ikke konsesjonene -- og heller ikke eier­
andeler i selskap som eier konsesjonene -- skal kunne
omsettes de første ti årene etter tildeling, var utrolig vik­
tig for oss, ja faktisk avgjørende. Vi er overbevist om at
det vil sikre større diversitet i næringa, og at det vil styr­
ke den lokale tilhørigheten, særlig når en holder dette
sammen med det som sentrumspartiene og Arbeiderpar­
tiet er enige om at skal vektlegges ved tildeling.
Vederlaget for konsesjon skal betales inn til staten i
første omgang. Vi mener dette forplikter staten ytterlige­
re til i større grad å tilrettelegge for denne næringa med
hensyn til infrastruktur som veier og mobiltelefonnett,
som faktisk for mange i denne næringa er et stort pro­
blem.
Fra Kristelig Folkepartis side har vi pekt på bl.a. areal­
avgift som en mulig skatteform i framtida. Vi har i
den sammenheng ønsket å se på mulighetene for at også
de kommunene og lokalsamfunnene som stiller areal til
disposisjon, skal få noe igjen. Det ville f.eks. kunne bidra
til utvikling av næringslivet i kommunen dersom inntek­
ter fra en eventuell arealavgift gikk til et kommunalt eller
regionalt næringsfond. Dette er bare ideer som vi vil sen­
de med Regjeringen når dette oppdraget skal utføres.
Vi ønsker ikke et system der en avgift som vil svinge
med markedssituasjonen, skal gå inn som et ordinært til­
skudd til kommunens drift. Det ville være svært uheldig.
Men vertskommunene vil få et stort ansvar når det gjel­
der tilrettelegging for havbruksnæringa. De vil også få
et stort ansvar når det gjelder å avklare de brukskonflik­
tene vi nå får i kystsonen i stadig økende grad. Og det vil
også i stadig større grad være behov for å samordne bruk
av sjøarealene mellom kommunene.
Vårt utgangspunkt og vår skepsis til vederlag ved til­
deling er bl.a. knyttet til at det gir en inngangspris for de
nye i næringa, mens det for dem som allerede har en
konsesjon, er forutsatt at de får tildelt økning i fôrkvote
vederlagsfritt. Dette innebærer en forskjellsbehandling
mellom de etablerte og de nye som vi ikke var begeistret
for.
I og med det sentrum og Arbeiderpartiet nå er enige
om, har vi redusert denne forskjellsbehandlingen vesent­
lig. Vi har også slått fast andre viktige prinsipper knyttet
til tildeling av konsesjonene og til utviklingen i næringa.
Vi er derfor tilfreds med det som i dag får flertall, og
tror at de kommende konsesjonsrunder kan bidra til økt
verdiskaping, og at de kan være med og styrke det lokale
eierskapet langs kysten. Og vi er svært enig i at veksten
framover i denne næringa må styres med nye tildelinger
og fôrkvoter i forholdet 50--50. Vi synes det er utrolig
viktig at vi sikrer det lokale eierskapet når det gjelder
denne ressursen.
Så vil jeg bare helt til slutt komme med noen kom­
mentarer til de forslagene som er lagt fram fra SV.
Når det gjelder forslag nr. 4, vil vi stemme for det,
selv om det i prinsippet er med i utredningsoppdraget
som vi har vært med og gitt Regjeringen, der grunnrente­
beskatning er en del av utredningen om produksjon.

Em. 7. juni -- Endr. i fiskeoppdrettsloven
2001 763
Når det gjelder forslag nr. 5, synes vi det hadde vært
veldig greit å få en utredning om hjemfallsrett. Vi har
diskutert det i prosessen. For en viss andel av disse kon­
sesjonene f.eks. kan en hjemfallsbetingelse være en mu­
lig måte.
De andre forslagene har vi mer problemer med å
stemme for, dem vil vi stemme imot.
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ivar Kristiansen (H): I virkeligheten hadde repre­
sentanten Karlstrøm et sterkt engasjement i sitt innlegg
mot innføring av vederlag, og jeg forstår godt argumen­
tene bak hennes engasjement.
Jeg tror at også representanten Karlstrøm må ha stilt
seg selv spørsmålet: Hva vil Kristelig Folkeparti si til en
gründer eksempelvis i en eller annen utkantkommune i
Finnmark, eller en annen kommune, som kunne ha tenkt
seg å søke konsesjon -- i , som sagt, en typisk fraflyttings­
kommune, som dog er meget velegnet miljømessig til
oppdrett -- men som ikke har 5 mill. kr på innerlomma og
heller ikke er i stand til å tilfredsstille de mange mulighe­
ter for å få rabatt, ut fra kjønnshensyn, etnisk hensyn,
eller en som vil sette i gang med annen type oppdretts­
virksomhet, enn si starte videreforedling? Hva svarer re­
presentanten Karlstrøm en som kanskje istedenfor å ha
5 mill. kr på innerlomma sitter med et studielån?
Dette er et system som avler det motsatte av det repre­
sentanten Karlstrøm er inne på, å snakke om behov for
lokalt eierskap. Dette er et system som dyrker finurlige
bakspill på eierskap.
Og hva er det som er magisk med tallet 35? Hvor­
for kan man ikke legge seg på tallet 50, som Høyre har
foreslått som et minimum? Det ville kunne åpne for litt
større muligheter, bl.a. i hennes eget hjemfylke, hvor vi
vet at det er mange med kunnskap og velegnede lokalite­
ter som kunne ha tenkt seg å sette i gang med oppdrett av
laks.
Randi Karlstrøm (KrF): Nå er det slik at mange av
dem som søker, mange av dem som ønsker å få konse­
sjon, vil bli skuffet, fordi det faktisk bare er noen få kon­
sesjoner som skal deles ut, i forhold til hvor mange som
er interessert. Og selv 50 vil mange oppleve som for få.
Når det gjelder avveiningen mellom om man skal øke
volumet med konsesjoner eller fôrkvote, har en også det
hensyn å ta at hvis en deler ut for mange konsesjoner, vil
interessen hos de sterke i næringa være stor for å kjøpe
opp små selskap, fordi de da vil få mindre produksjons­
økning gjennom fôrkvoter. Så dette bør man balansere.
Når det gjelder valget vi hadde mellom Arbeiderparti­
ets opplegg, der vi fikk et tak på 5 millioner, og Høyres
frislepp, var valget greit når vi fikk bindingstida på ti år.
Den som har et godt hode og en konsesjon i handa og
går i banken, kan få lån til å kjøpe en slik konsesjon.
Prisfastsettingen av den konsesjonen skal også vurderes
opp mot hva det er mulig å skaffe kapital til.
Jeg har veldig tro på at når det gjelder disse avveinin­
gene og vurderingene som skal skje når de få konsesjo­
nene skal deles ut, er man interessert i å dele dem ut på
en slik måte at man skaper mest mulig i de lokalsam­
funnene som man prioriterer. Og jeg har tiltro til at man i
de avveiningene og de vurderingene som skal gjøres,
prioriterer dem med en og to konsesjoner, man prioriterer
gründere, man prioriterer dem som driver med lokalfor­
edling i dag.
Øystein Hedstrøm (Frp): Representanten Karlstrøm
var inne på at selv om man var en liten gründer innenfor
denne næringen lokalisert til distriktene og hadde studie­
lån eller hva det var, kunne man jo bare gå i en bank og
låne penger -- 5 millioner! Representanten Karlstrøm vet
sikkert også at det er en god del andre ting som må inves­
teres. Man skal ha dette fram, det skal opp og stå og gjø­
res konkurransedyktig. Man skal ha en avkastning av in­
vesteringene. Vi vet at næringen, selv om den i dag og i
noen år har gått meget bra, kan komme inn i lavkonjunk­
turer, og det er klart at dette vil bli en ekstra barriere som
den lille gründeren eller industrialisten ute i distriktene
må over, og det vil selvfølgelig være mye vanskeligere.
Jeg setter spørsmålstegn ved hvordan dette er i for­
hold til Kristelig Folkepartis distriktsprofil. Man gjør det
jo her -- i hvert fall slik jeg ser det, og mange vil se det --
vanskeligere for gründerne i distriktene, og særlig de
små, å kunne etablere seg. Vi vet også at Kristelig Folke­
parti i hvert fall har gitt uttrykk for at man vil ha en vari­
ert struktur i denne næringen. Vil det ikke nå bli lettere
for de større og ressurssterke å utvikle seg, og at man da
ikke vil få de ringvirkningene som Kristelig Folkeparti
ønsker i distriktene? Det er det ene.
Jeg er også litt forbauset over det linjeskiftet som
Kristelig Folkeparti har gjort i saken, for tidligere, slik
jeg oppfattet det, var de relativt sterkt imot en veder­
lagsordning. Nå forfekter de den, de snakker om 5 mill.
kr og også om å utrede arealavgifter. Jeg vil gjerne ha
en forklaring på hva som er grunnlaget for det linjeskif­
tet.
Randi Karlstrøm (KrF): Det må være en logisk brist
her, for etter det jeg leser av innstillingen, vil jo represen­
tanten Hedstrøm oppheve hele konsesjonsordningen og
dermed virkelig legge til rette for de store og de sterke.
Jeg har vært veldig opptatt av at gründerne skal få mu­
lighet til å slippe inn i næringa, og jeg mener at vi også
har lagt opp til å åpne for at nettopp det vil skje. Vi har
nå for andre gang klart å stoppe forslaget om auksjoner­
ing -- det er nå dødt og begravet -- og vi har fått en pris.
Jeg har snakket med en del i næringa som sier: Ja, vi
kan betale 5 mill. kr, det er ikke noe problem, men vi vet
om noen som bor lenger ut, som vil få problemer. Men så
sier jeg: Ja, men vi har jo prioritert de og de kriteriene, vi
har faktisk prioritert gruppa med lav egenkapital. Ja vel,
men da er faktisk denne ordningen distriktspolitisk godt
spiselig!

Em. 7. juni -- Endr. i fiskeoppdrettsloven 2001
764
Vi må være klar over at det som lå på bordet, og det
som har vært diskusjonen, har vært en utdeling av disse
konsesjonene til priser på titalls millioner kroner, og vi
har nå fått et system der vi faktisk målrettet kan tildele
disse konsesjonene som kan skape mest mulig distrikts­
politikk og gi mest mulig lokal verdiskaping. Vi har også
sikret at de verdiene som vi investerer i disse samfunne­
ne, blir i disse samfunnene i ti år framover. Og den tida
trenger vi til å tenke oss om og finne ut hvordan vi skal
styre denne ressursen på en best mulig måte for samfun­
net Norge og for Kyst­Norge.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Øystein Hedstrøm (Frp): Regjeringen vil endre opp­
drettsloven slik at det kan innføres en ordning med veder­
lag ved tildeling av nye oppdrettskonsesjoner for laks
og ørret. Bakgrunnen for forslaget er å gi muligheter for
nye aktører til å etablere seg innenfor oppdrettsnæringen
gjennom tildeling av 30--35 nye oppdrettskonsesjoner for
laks og ørret til høsten.
Fremskrittspartiet vil motsette seg Regjeringens for­
slag om vederlag ved tildeling av tillatelse til matfisk­
oppdrett av laks og ørret. Det betyr at vi er uenig i Arbeider­
partiets og sentrumspartienes føringer i innstillingen
om dette. Vi ønsker heller ikke å åpne for areal­ og pro­
duksjonsavgifter. Siden det ikke foreligger knapphet ver­
ken på lokaliteter eller ressurs for disse arter, vil det på
lang sikt ikke være noen form for ressursrente på dette
området. Oppdrettsnæringen betaler tilbake til samfunnet
på samme måte som andre næringer, og det er ikke
grunnlag for innføring av vederlag eller ytterligere be­
skatning.
At det eksisterer en betalingsvillighet og en markeds­
pris for konsesjoner for oppdrett, er ikke et særnorsk fe­
nomen. Det har sammenheng med en rekke forhold, som
f.eks. bedriftsøkonomiske vurderinger, strategi og pris­
forventninger. Det er også av betydning at det foreligger
begrensninger i tildelingen av nye tillatelser, og at antal­
let operative selskaper for oppdrett av laks og ørret er
synkende. Men dette gir ingen begrunnelse for å innføre
et vederlag. Eksempelvis har ingen av konkurrentlande­
ne, som Chile eller Skottland, innført den type vederlag
det her er snakk om -- selv om de også har noen ordnin­
ger, men totalt sett er rammebetingelsene langt bedre. Et
vederlag vil kunne bidra til å holde de høye konsesjons­
prisene oppe i Norge slik at de forblir på et særnorsk ni­
vå, noe som vil svekke konkurranseevnen på lang sikt.
Det vil også bidra til å tappe næringen for viktig egenka­
pital.
Fremskrittspartiet mener det er for strenge vilkår for
tildeling av konsesjon for oppdrett, og at det virker nega­
tivt for næringen. Da vil det være langt bedre å avvikle
eller liberalisere denne lovgivningen. Både i år og i fjor
har de selskaper som har tillatelse til oppdrett av laks og
ørret, fått over 20 pst. høyere produksjonskapasitet på
grunn av økte fôrkvoter, tilsvarende mer enn 150 nye
konsesjoner -- på to år. Jeg skal ikke komme inn på om
dette er en fornuftig og ansvarlig produksjonsvekst i hen­
hold til våre internasjonale forpliktelser i denne sammen­
heng, men det viser at det er rom for ekspansjon, og at
det er mulig å endre politikk og praksis.
Nye etableringer av et visst omfang vil kunne ha posi­
tive effekter, ikke minst når det gjelder å bedre den inter­
nasjonale konkurranseevnen. Å ta vederlag for et begren­
set antall nye tillatelser kan få en motsatt effekt. Frem­
skrittspartiet ønsker primært å få opphevet oppdrettslo­
ven og få den erstattet med en liberal godkjenningsordning.
Begrensningene skal kun være de som følger av for­
urensning og veterinære hensyn.
Vi har hele tiden vært imot å ha et konsesjonssystem
for fiskeoppdrett. Her er vi på linje med Næringslovut­
valget, som foreslo å oppheve oppdrettsloven. Noen av
begrunnelsene for utvalget var at dette kunne gjøres uten
å komme i konflikt med ønsket om næringsaktivitet i dis­
triktene. For det første er næringen allerede etablert man­
ge steder langs kysten. For det annet vil naturlige forhold
tilsi etablering i distriktene, uten regulering. For det tred­
je vil andre reguleringer, f.eks. sykdomslovgivningen,
ikke tillate en uheldig konsentrasjon av næringsaktivite­
ten. Vi føler derfor at vi er på trygg grunn når vi har et
forslag om å oppheve denne loven. Hensikten må være å
etablere liberale ordninger som gjør det attraktivt å satse
arbeidskraft og kapital i denne vekstnæringen -- det er det
dette dreier seg om -- og da vil den komme styrket ut. Det
vil ikke være flertall i denne sal for å oppheve oppdretts­
konsesjonsloven. Vårt subsidiære standpunkt er å få libe­
ralisert konsesjonsvilkårene og overføre konsesjonsmyn­
digheten til den enkelte kommune. I den forbindelse bør
det vurderes om kommunene bør gis en stimulans for å
legge til rette for oppdrettsvirksomhet gjennom en kom­
pensasjonsordning.
Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag, referert i
innstillingen.
Presidenten: Representanten Hedstrøm har tatt opp
det forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Rita Tveiten (A): No er det ein gong slik at me har ei
konsesjonsordning i Noreg når det gjeld oppdrett av laks
og aure. Representanten Hedstrøm viste til at det ikkje vil
vera fleirtal i denne salen for å oppheva ordninga. Det
har han rett i, den vil nok stå ved lag ganske lenge. Re­
presentanten Hedstrøm var òg inne på at marknadssitua­
sjonen vil vera vanskeleg for oss i ganske lang tid fram­
over.
På bakgrunn av desse to erkjenningane kunne det vera
interessant å høyra representanten Hedstrøm si vurdering
av korleis ein skal kunna forsvara og forklara for dei som
bur langs kysten, som aldri vil kunna få ein oppdretts­
konsesjon, at den som er så heldig å få nærast ein lotto­
kupong med garantert gevinst frå staten, ikkje skal måtta
betala noko for den endå det faktisk er slik at dei kan sel­
ja den og kassera inn gevinsten. Er det etter representan­
ten Hedstrøm si meining ei rettferdig ordning? Eg stiller
ikkje dette spørsmålet ut frå eit bakteppe av misunning,
men ut frå at det må vera nokolunde rettferd for dei som

Em. 7. juni -- Endr. i fiskeoppdrettsloven
2001 765
bur i dette landet, for eit konsesjonspapir er trass alt eit
gode som nokre få får av oss alle for å drifta på eit områ­
de som i utgangspunktet er fellesskapet si eige.
Øystein Hedstrøm (Frp): Dette spørsmålet er det for
meg relativt enkelt å svare på.
Enhver regulering, enhver begrensning eller inn­
skrenkning, enhver avgift, enhver kostnad vil selvfølge­
lig være lettere å overkomme for dem med ressurser.
Man kan være aldri så dyktig, bo i distriktene, ha kunn­
skaper osv., men man vil aldri kunne klare å overkomme
det i forhold til de store når det gjelder kompetanse, kapi­
tal og andre verdier -- innsatsfaktorer som må settes inn
for å utvikle en oppdrettskonsesjon -- så lenge man har
den ordningen. Jo flere slike ordninger Arbeiderpartiet
og andre partier går inn for, jo vanskeligere gjør de det
for den lille kvinne og mann i distriktene som ønsker å
etablere seg som gründer eller industrialist innenfor opp­
drettsnæringen.
Jeg leste noe interessant i Aftenposten i går, skrevet
av professor Ottar Brox. Det er ikke så ofte Fremskritts­
partiet og jeg er enig med Ottar Brox, men her er vi fak­
tisk enige, og jeg vil gjerne sitere det han skriver:
«Det er stor uenighet i Stortinget om prisen på nye
havbrukskonsesjoner. Men våre folkevalgte burde hel­
ler benytte sjansen til å kaste hele det pillråtne konse­
sjonssystemet på historiens skraphaug. ... Det er svært
sannsynlig at mange unge med solid praksis i havbruk
ville finne det lønnsomt å starte for seg selv om konse­
sjonssystemet blir plassert der det hører hjemme -- på
historiens skraphaug. I dag klager næringens organer
over dårlig rekruttering til oppdretteryrket. Det er lett
å tenke seg at årsaken er den samme som i kystfisket:
Når muligheten til å få egen båt eller egne mærer er
stengt av det statlige byråkrati, går interessen for fis­
ker­ eller havbrukskarrièrer mot null.»
Her er faktisk Brox og Fremskrittspartiet enige.
Leif Helge Kongshaug (V): Fremskrittspartiet går
primært inn for en avvikling av konsesjonsordningen,
som da skal erstattes av en liberal godkjenningsordning.
Det kan ikke herske tvil om at dette må føre til at en får
en ganske stor etablering av oppdrettsaktivitet langs kys­
ten, noe som i sin tur vil føre til økt oppdrettsvolum --
selvfølgelig -- og mer fisk på markedet. Er det slik at det­
te forslaget er framsatt under gitte forutsetninger, f.eks.
den forutsetningen at vi er medlem av EU og dermed kan
gjøre det på den måten? Eller er det slik at den lakseavta­
len som vi har i dag, er en avtale som en ikke skal ta hen­
syn til? Vi kjenner godt til i historien hva som hendte,
med dumpinganklager som skyldtes overproduksjon i
forhold til markedet og lave priser, og som da førte til til­
tak mot Norge.
Ser representanten Hedstrøm at nettopp en fri etable­
ring kan få slike konsekvenser? Eller er forslaget hans
fremmet under den forutsetning at vi er medlem av EU?
Øystein Hedstrøm (Frp): Som jeg tidligere har
nevnt, er vi i Fremskrittspartiet ikke bare enig med Ottar
Brox i denne saken, men også med Næringslovutvalget,
som mente at det var på sin plass å oppheve denne konse­
sjonsloven. Det sa de for en god del år siden, med vekti­
ge begrunnelser. Jeg rekker ikke å komme mer inn på det
i et kort replikksvar. Men jeg synes representanten
Kongshaug i sin replikk til meg som Venstre­mann og li­
beraler ser veldig store problemer og ikke muligheter.
Lakseavtalen vet vi utgår neste år, og da bør jo norske
myndigheter ha en offensiv holdning til å få markedet til
å fungere. Vi kan ikke se bort fra at det er visse protek­
sjonister innenfor EU som ønsker å videreføre en viss be­
grensning, men da mener jeg -- og har synspunkter på det
på vegne av Fremskrittspartiet -- at vi gjennom forhand­
linger bør få markedet til å fungere. Vi kan f.eks. for­
handle om å bytte markedsadgang for europeiske matva­
rer mot markedsadgang for norsk fisk og norsk opp­
drettslaks.
Jeg har fulgt med i Venstres økonomiske politikk
gjennom mange år, og jeg skjønner ikke at man mener at
en tilpasning når det gjelder produksjon og omsetning av
oppdrettsfisk gjennom offentlig myndighet, ikke er dømt
til å mislykkes. Myndighetene vil aldri kunne ha sikker
kunnskap eller bedre forutsetninger for å vurdere mar­
kedsutviklingen enn næringen selv. Derfor ønsker vi å
fremme forslag i tråd med det Næringslovutvalget bl.a.
har sagt, om å oppheve denne loven og overlate det til
ekspertene. De reguleringene og mekanismene myndig­
hetene har tilført næringen gjennom mange år, har ikke
virket i riktig retning, og derfor bør vi prøve noe annet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Morten Lund (Sp): Jeg har kalt det som legges fram
i innstillingen i dag, for et gjennombrudd for en ny hav­
brukspolitikk.
Jeg er så optimistisk at jeg tror det blir slik at vi fram­
over kommer til å fokusere på lokalt eierskap og på lokal
verdiskaping som grunnlag for bosetting langs kysten,
der vi har de fenomenale ressursene, for det er kystsonen
som er ressursen. Denne omleggingen av havbrukspoli­
tikken burde ha skjedd for fem år siden. Jeg har fått man­
ge positive reaksjoner på det vi har fått til i næringskomi­
teen i denne saken. Jeg er sikker på at vi kommer til å få
en lang kø av søkere blant de prioriterte gruppene som vi
har sagt skal få disse konsesjonene. Vi kommer til å få en
lang kø, ikke fordi så mange har spart seg opp 5 mill. kr
eller 10 mill. kr, men fordi de ser mulighetene her, og
fordi de som kan skaffe dem finansiering, ser de gode
mulighetene.
Det er gledelig at vi nå har avklart at det skal deles ut
inntil 40 nye konsesjoner. Det har mange ventet på svært
lenge. Vi har en flott kyst med mange muligheter, vi har
dyktige folk som har lært seg dette med oppdrett, og vi
har folk med optimisme. Vi har en situasjon der fisken
som produseres, er velkommen på de store markedene,
og vi har et godt salgsapparat som virkelig lykkes med å
selge oppdrettsfisken vår.
Det er gledelig at det ikke blir fritt fram å selge disse
konsesjonspapirene videre med stor fortjeneste, med det

Em. 7. juni -- Endr. i fiskeoppdrettsloven 2001
766
resultatet at eierskapet flyttes bort fra fjæresteinene til
blankpolerte fasader i store byer. En konsesjon årgang
2001 gir rett til å drive oppdrett på en lokalitet, ikke en
rett til å selge den videre som et verdipapir for flere titalls
millioner. Dette sikrer lokalt eierskap. Vi har satt en ti­
årsgrense for videresalg av en konsesjon og av andeler i
de selskapene som blir involvert.
Systemet med lokalt eierskap fører gevinsten tilbake
til å skape annen virksomhet eller enda mer av den sam­
me. Den skaper nye arbeidsplasser, og forhåpentligvis
kommer vi i gang med oppdrett av flere arter ved at disse
pengene reinvesteres. Og kommunene vil få sine skatte­
inntekter fra arbeidsplassene. Så er det slik at det er stor
konkurranse om disse verdifulle arealene. Derfor er det
viktig at det kommer skatteinntekter tilbake til kommu­
nene, og at innbyggerne der ser at dette blir det noe igjen
av.
Dette med lokal eiertilknytning skal være et varig
krav til de nye konsesjonene. Jeg kommer fra en kommu­
ne der vi har fått nye eiere inn i de siste årene av den pe­
rioden da det har vært om å gjøre å få kjøpt mest mulig til
de store selskapene, og det har ikke på noe vis -- ikke på
noe vis --vært positivt. Vi har mistet mange, mange ar­
beidsplasser, holdningen til oppdrettsnæringen har blitt
annerledes, den har blitt mer negativ, og det har blitt
langt dårligere resultater i oppdrettsnæringen.
Det er gledelig at de som nå skal få disse konsesjone­
ne, er de som ikke har gjort det til levebrød å kjøpe og
selge konsesjoner. Det er de som har avslått tilbud, og
som har nektet å selge seg ut og slutte med det som de
har vært så engasjert i, som nå skal få disse konsesjone­
ne. Og de kommer til å melde seg for å få flere -- det er
jeg sikker på. De har drevet godt, de har gått kveldsrun­
dene sine for å passe på at det går bra i anlegget, og de
har drevet sammen med familien sin. Noe av det vi må få
gjort framover, er å få gjort generasjonsskiftet lettere for
dem som sitter med verdifulle anlegg. Å få bort arveav­
giften ved slike generasjonsskifter bør være et mål i den
kommende perioden. Det at det er de som får de nye kon­
sesjonene, er den beste garantien mot de smarte videre­
salg som motstanderne av denne ordningen skriver om i
avisene om dagen. Og jeg vil understreke overfor statsrå­
den at det er viktig at Stortingets intensjoner om at kon­
sesjonene ikke skal selges videre i den første tiårsperio­
den, følges opp.
Så skal det gis konsesjoner til noen nyetablerte. Og
det trengs rekruttering, og det trengs en mulighet for dem
som starter på skolen, til å få sine egne anlegg og kunne
starte for seg selv. Det vil kanskje bli de små foredlings­
bedriftene som får en konsesjon i tillegg til anlegget sitt,
som skaper de fleste nye arbeidsplassene.
Karin Andersen (SV): Først vil jeg få ta opp de for­
slagene som er omdelt i salen.
SV ser også at det er store muligheter i oppdrettsnæ­
ringa framover, og derfor er vi veldig opptatt av å ta vare
på miljøet som denne oppdrettsnæringa skal leve i, slik at
den har framtidsmuligheter, og slik at ikke noe skade
skjer. Vi er glade for det meste av det som kommer fra
flertallet i saken, og vi støtter flertallets innstilling. Vi er
enig i at nytildelt konsesjon ikke skal overdras de ti førs­
te åra. Sjøl om vi ser at det absolutt er problemer knyttet
til eiendomsoverdragelse og overdragelse av konsesjon i
denne næringa, ønsker vi å gi departementet oppdraget
med å forsøke å få dette til.
Når det dreier seg om diskusjonen om hva det er som
skal avgiftsbelegges -- de fleste er vel enige om at man
her på en eller annen måte skal dra inn noe av merverdi­
en til fellesskapet, og at man her beslaglegger fellesska­
pets areal og områder som man kan få lov til å dra nytte
av -- er det i innstillingen reist forslag om at det skal fore­
tas en utgreiing av en arealutgift og også en utgreiing av
avgift på videresalg av konsesjon. SV har et forslag der
vi ber Regjeringen om å legge fram en analyse av omfan­
get av grunnrenteinntekt i oppdrettsnæringa. Represen­
tanten Karlstrøm sa i sitt innlegg at hun mente at dette
var komiteens oppdrag til Regjeringen, og at dette lå inne
i tenkinga. Hvis det er slik, er selvfølgelig SV veldig for­
nøyd med det, og kommer til å trekke forslaget. Men det
hadde vært fint å få kommentarer på det f.eks. fra andre
representanter for flertallet eller fra statsråden, slik at vi
får klarhet i dette spørsmålet.
SV ser det slik at hvis man får utredet dette grundig og
får sett på de ulike mulighetene, kan det også på sikt
være mulig å gå vekk fra en ordning med vederlag, altså
at man ser på det å ta ut inntekter når det er et overskudd,
og ikke på forhånd. Da får man også mindre problemer i
forhold til det som har vært nevnt her om at noen kan ha
vanskeligheter med å reise kapital nok til å komme inn i
næringa.
Vi har også fremmet et forslag om å få utredet hjem­
fallsretten, noe vi mener er nødvendig. Hvis man har en
ordning med vederlag, så må man også ta konsekvensen
av det når man utreder en slik hjemfallsrett. Vi ønsker at
det vurderes, for vi tror at man da kan håndtere situasjo­
nen med videresalg og hvem det er som skal dra nytte av
disse konsesjonene, på en bedre måte enn det man kan
med dagens system.
SV har ikke noe ønske om nå å ta stilling til antall nye
konsesjoner som skal tildeles. Vi ønsker at det først skal
foreligge en miljøkonsekvensanalyse for de områdene
hvor man skal drive oppdrett. Ut fra det synes vi det er
mer riktig å ta stilling til det. Da kan det, som flertallet si­
er, både bli færre og faktisk også flere konsesjoner. Det
er etter SVs mening miljøet som skal sette grenser for
dette.
Når det gjelder åpning for å kunne drive lakseoppdrett
i Neiden og Tana, er SV svært skeptisk til det. Vi har be­
handlet saken før. Vi ønsker å sette en bremse på det og
avvente tildeling inntil lakseutvalgets innstilling har blitt
endelig behandlet.
Vi fremmer også forslag til § 6 nytt tredje ledd. Det
gjør vi fordi vi mener at en miljøkonsekvensanalyse av
tillatelsene skal gjennomføres før det kan åpnes for mat­
fiskoppdrett. Vi er klar over at det skal foreligge god­
kjente kystsoneplaner for disse områdene, og har sett litt
på hva som ligger i det. Etter vårt syn ser det ut til at man
tar god høyde for miljøstatus for tiden, men at det er

Em. 7. juni -- Endr. i fiskeoppdrettsloven
2001 767
vanskelig å se at slike kystsoneplaner, slik de er nå, tar
høyde for den eventuelle merbelastning oppdrett kan
medføre. For at dette skal gå bra, ønsker vi å ha et slikt
tillegg.
Presidenten: Karin Andersen har tatt opp de forslage­
ne hun refererte til.
Leif Helge Kongshaug (V): Norge har verdens beste
naturgitte forutsetninger for å produsere ren, sunn mat fra
havet på bærekraftig vis. Vi eksporterer sjømat til mer
enn 150 land, og ingenting tyder på at vi har nådd top­
pen. Verdiskapingspotensialet i de marine næringene er
sannsynligvis på flere hundre milliarder kroner.
Venstre og de andre partiene i sentrumsregjeringen
tok mange viktige initiativ for å utvikle havbruket. Hav­
bruk ble blinket ut som et av våre fire viktige forsknings­
områder. Et godt havmiljø er en grunnleggende forutset­
ning for vekst i havbruksnæringen. Næringen selv har
gjort fantastiske miljøframskritt det siste tiåret, men det
gjenstår ennå viktige miljøutfordringer som rømming og
utslipp av kobber. Likevel er det de ytre truslene som er
klart mest alvorlig. Venstre forventer av hensyn til hele
Kyst­Norge at Regjeringen gjør sitt ytterste for å hindre
at det åpnes for transport av radioaktivt avfall langs norske­
kysten, og for å stoppe de radioaktive utslippene fra
det britiske gjenvinningsanlegget Sellafield. Ikke bare er
disse miljøtruslene alvorlige i seg selv, men de kan også
skade Norges renommé som eksportør av ren mat.
I forbindelse med budsjettbehandlingen var Venstre
med på å si nei til oppdrettsauksjoner i frykt for at det
bare skulle være de kapitalsterke som nådde opp i tilde­
lingen. For Venstre er det viktig at havbruksnæringen har
et spredt og variert eierskap og rammevilkår som sikrer
nyetableringer, nye ideer og nye driftskonsept. Opp­
drettsnæringen må fortsatt ha rom for gründere som
brenner for nye ideer, og hvor eieren er aktiv og knyttet
til lokalsamfunnet. Oppdrettsnæringen er en av våre vik­
tigste distriktsnæringer, ja kanskje den aller viktigste.
Oppdrettskonsesjoner skal brukes til lokal verdiska­
ping, og skal ikke være spekulasjonsobjekt. Det har vært
en overordnet målsetting for flertallet i komiteen. Ved
denne nye tildelingen, opptil 40 konsesjoner om departe­
mentet finner det forsvarlig, er det mulighet for både å sik­
re eksisterende virksomhet og få en betydelig lokal ver­
diskaping. Det kan skje ved at konsesjoner blir gitt til
dem som har binding til lokale videreforedlingsbedrifter.
Én konsesjon nå, i tillegg til den ene eller de to som de
har fra før, vil kunne føre til en rasjonell bedriftsstørrel­
se, dette med tanke på stabilitet for de ansatte og en jevn
råstofftilførsel for en eventuell tilknyttet viderefored­
lingsbedrift.
Ved tildeling er det også viktig å ta hensyn til søkere
som har ønske om utvikling av oppdrett av nye arter, og
søkere som vil være med og drive næringen framover
gjennom stå på­vilje og gode ideer.
Når flertallet legger opp til en bindingstid på konse­
sjonene, er det ut fra at når en søker har fått en eksklusiv
rett fra storsamfunnet til å drive oppdrett, skal ikke denne
retten selges videre som et forretningsmessig spekula­
sjonsobjekt.
Jeg registrerer at et mindretall ønsker å tildele 50 nye
konsesjoner. Ingen kan med sikkerhet si hva som er det
riktige tallet sett i forhold til framtidig marked og framti­
dig produksjon. Problemet er at konsesjoner som tildeles
i dag, vil gi fisk på markedet først om nærmere tre år.
Derfor er det viktig å vise ansvarlighet. Ingen er tjent
med en ny situasjon med overproduksjon, fall i priser og
dumpinganklager. Den som ikke lærer av historien, står i
fare for å få den repetert, er det et ordtak som heter. Fler­
tallet har lært av historien og viser ansvarlighet i antall
nye tildelinger.
Det er og vil bli et sterkt press på våre kystområder.
Det må være en klar forutsetning før tildeling av nye
konsesjoner at lokaliteten er avklart gjennom kommu­
nens arealplan for sjøområder. Det kan i mange tilfeller
være konflikter i arealbruken på sjøen. Det norske folk
har kultur for og tradisjonelle rettigheter i forbindelse
med relativ fri ferdsel til sjøs. Kommuner som tilretteleg­
ger for oppdrett og har konsesjoner i sitt sjøområde, bør
kunne få en kompensasjon for det. Dette må utredes nær­
mere, som flertallet går inn for. For Venstres del signali­
seres det at den kompensasjonen skal være lav, ja så lav
at den er underordnet i konkurransemessig sammenheng.
Videre er det viktig at den kompensasjonen går til kom­
muner, og slik sett er en drivkraft for tilrettelegging av
gode oppdrettslokaliteter og gode planer som fører til en­
gasjement i lokalmiljøet.
Presidenten: Neste taler er statsråd Otto Gregussen.
Presidenten gjør oppmerksom på at i henhold til presiden­
tens papirer har statsråden en taletid på 5 minutter. Ar­
beiderpartiet har flere minutter igjen av sin tildelte taletid,
og presidenten vil derfor foreslå at statsråden får 10 mi­
nutter. -- Det anses vedtatt.
Statsråd Otto Gregussen: Takk, president! Verdier
fra havet er Norges fremtid. Med felles innsats skal vi re­
alisere verdiskapingspotensialet i havbruksnæringen. I
dette arbeidet har Regjeringen og Stortinget et felles an­
svar for å sikre at havbruksnæringen får stabile, langsik­
tige og forutsigbare rammebetingelser.
Innstillingen fra næringskomiteen bidrar på flere må­
ter til nettopp å gi forutsigbarhet for næringsutøverne.
Spesielt vil jeg trekke fram prinsipputtalelsen om at den
årlige veksten bør deles cirka likt mellom økning i fôr­
kvoten og tildeling av nye konsesjoner. Dette er en viktig
avklaring som gir større forutsigbarhet med hensyn til
mulighet for vekst i eksisterende konsesjoner i årene som
kommer.
Næringskomiteens innstilling gir uttrykk for en fort­
settelse av gjeldende havbrukspolitikk. Som ved tidligere
tildelinger av konsesjoner følger hoveddelen av tilde­
lingskriteriene av bestemmelsen i oppdrettsloven § 6 a,
nemlig at virksomheten skal medvirke til en positiv ut­
vikling i distriktet og for næringen. De rammer for tilde­
ling som komiteen har trukket opp, er i hovedsak en fort­
settelse av tidligere praksis, både når det gjelder kriterier

Em. 7. juni -- Endr. i fiskeoppdrettsloven 2001
768
for tildeling og binding av konsesjoner til den enkelte
kommune.
Jeg tør påstå at satsing på havbruk gjennom forskning
og næringsutvikling er den beste investeringen vi kan
gjøre for å utvikle næringslivet og sikre livskraftige sam­
funn langs kysten. I denne sammenhengen gir nye lakse­
og ørretkonsesjoner mulighet for nyetablering og utvik­
ling av eksisterende næringsliv.
Jeg tar sikte på at utkast til tildelingsforskrift kan sen­
des på høring i slutten av juni. Dersom alt går etter pla­
nen, kan forskriften vedtas i månedsskiftet august/sep­
tember, og konsesjonene utlyses i løpet av september.
De aktuelle fylkeskommunene vil spille en viktig rolle
når det gjelder den geografiske fordelingen av konsesjo­
nene i det enkelte fylke. Jeg tar sikte på at vi i tiden fram
til utlysing av konsesjonene vil ha en dialog med de aktu­
elle fylkene med sikte på at konsesjonene skal tildeles til
områder hvor de vil gi størst samfunnsmessig nytte.
Vederlag ved tildeling av konsesjoner er et nytt ele­
ment i havbrukspolitikken. Dette gir nye utfordringer for
forvaltningen i den kommende tildelingsrunden.
Krav om bindingstid vil sikre at konsesjonene ikke
blir spekulasjonsobjekter, men tildeles aktører som har
intensjoner om aktiv drift og videreutvikling av hav­
bruksnæringen. Bindingstid knyttet til konsesjoner må
antas å være et effektivt hinder for strukturtilpasninger i
næringen knyttet til disse konsesjonene. Komiteen har
gitt anvisning på en bindingstid på ti år. Dette er en inn­
stramming av de vilkår om binding som tidligere har
vært praktisert. Ved retildelingen i Troms og Finnmark
ble f.eks. bindingstiden satt til tre år.
Ti år er imidlertid relativt lang tid for en næring som
denne. Hvis vi går ti år tilbake i historien til lakse­ og ør­
retoppdrett, vil vi se at det har vært både svært gode og
også svært magre år. Dersom den senere utvikling fører
til problemer knyttet til f.eks. kapitaltilgang, tilsvarende
den situasjonen som foranlediget lovendringen i 1991,
legger jeg til grunn at dette vil være slike særlige forhold
som gjør at Fiskeridepartementet kan gjøre et unntak fra
bindingstiden. Dette er imidlertid ikke et signal om noen
form for svekkelse av den bindingen som Stortingets
flertall går inn for.
Vederlaget skal være på 5 mill. kr pr. konsesjon. Fra
dette skal det gjøres fradrag ut fra objektive kriterier.
Næringskomiteen nevner som eksempel på slike kriterier
bl.a.:
-- binding til lokale videreforedlingsvirksomheter
-- plikter i forhold til utvikling av nye arter
-- lokalisering
For næringsutøverne vil det være av stor betydning at
vederlaget er kjent allerede ved søknad om konsesjon.
Jeg vil derfor legge opp til at differensiering av vederla­
get gjøres ved utlysing av konsesjonene ut fra at nærings­
utøverne for å komme i betraktning må oppfylle gitte ob­
jektive kriterier som også gir grunnlag for redusert veder­
lag. På denne måten kan vi sikre at prisen pr. konsesjon
blir objektivt riktig i forhold til en utgangspris på
5 mill. kr, samtidig med at næringsutøverne gis forutsig­
barhet med hensyn til prisen pr. konsesjon.
Jeg vil for øvrig benytte anledningen til å informere
Stortinget om at jeg i dag -- i formiddag -- mottok et nytt
såkalt åpningsbrev fra ESA vedrørende oppdrettsloven
og den lokale tilknytningen. I det nye åpningsbrevet opp­
rettholder for så vidt ESA sitt tidligere standpunkt, men
med en noe annen begrunnelse. Denne gangen hevdes
det at dette er et brudd på artikkel 40, dvs. reglene om fri
bevegelse av kapital. Vi vil også denne gangen få to må­
neder på oss til å besvare dette brevet.
Jeg er opptatt av at nye laksekonsesjoner skal bidra til
at vi kan ta hele kysten i bruk. Konsesjonene vil derfor
gå til områder av Norge der det er stort potensial for
havbruk, men liten virksomhet i dag. Allerede i
St.meld. nr. 33 for 1999­2000 ble det uttalt at Regjerin­
gen ikke ville følge Villaksutvalgets innstilling om å
legge forbud mot oppdrett av laks og ørret i hele Øst­
Finnmark. Villaksutvalgets forslag om en oppdrettsfri
sone i hele Øst­Finnmark vil bli foreslått erstattet av to
soner, i Tanafjorden og i fjordsystemet utenfor Neiden­
vassdraget. Dette er i hovedsak sammenfallende med
dagens såkalte sikringssoner. Dette innebærer at det
både vil være mulig og høyst sannsynlig at Øst­Finn­
mark blir tilgodesett med nye konsesjoner for oppdrett
av laks og ørret.
Næringskomiteen ber departementet om å utrede nær­
mere en ordning med arealavgift eller avgift på produk­
sjon samt avgifter ved videresalg av konsesjoner. Slike
særavgifter for havbruksnæringen reiser flere prinsipielle
juridiske, økonomiske og politiske spørsmål. Jeg mener
at spørsmålet om næringens avgiftsbelastning bør under­
gis en helhetlig gjennomgang, hvor en ser på den totale
avgiftsbelastningen for havbruksnæringen. I dette arbei­
det må en også ta i betraktning eksisterende særavgifter
som eksportavgift og FoU­avgift. Jeg mener at en slik ut­
redning best kan gjøres i regi av et offentlig utvalg. Et
helt naturlig utgangspunkt for en slik utredning vil være
en vurdering av hvorvidt det oppstår såkalt grunnrente i
næringen.
Odelstinget behandler i dag forslag om endring i opp­
drettsloven for å gi hjemmel til å ta vederlag ved tildeling
av konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret. Selv
om tildeling av nye lakse­ og ørretkonsesjoner er en vik­
tig sak, må vi også fokusere på at havbruksnæringen om­
handler mye mer enn lakse­ og ørretoppdrett.
Det skal tildeles om lag 35 nye konsesjoner i innevæ­
rende år. Det sier seg selv at dette ikke er nok til at alle
kystkommuner kan tilgodeses i første omgang. Selv om
det i årene framover vil komme jevnlige konsesjonstilde­
linger, bør ingen sette seg passivt ned og vente på neste
konsesjonstildeling. Jeg er overbevist om at skjell og
marine fiskearter som kveite, torsk og steinbit i framtiden
vil utgjøre en stadig viktigere del av havbruksnæringen. I
disse delene av havbruksnæringen er det, som jeg har
gjort rede for i en interpellasjonsdebatt den 19. mai i fjor,
tilnærmet fri etablering. Når jeg sier tilnærmet fri etable­
ring, skyldes dette bl.a. at hensynet til helse, miljø og an­
nen bruk av området skal vurderes før konsesjon til hav­
bruksvirksomhet kan tildeles. Jeg vil oppfordre kommu­
ner og næringsaktører til å gjøre krafttak sammen for å få

Em. 7. juni -- Endr. i fiskeoppdrettsloven
2001 769
i gang næringsvirksomhet i nye områder. Vi har nye hav­
brukseventyr i vente -- det gjelder å gripe mulighetene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Randi Karlstrøm (KrF): Det er et kriterium for ra­
batt når det gjelder lokal foredling, og jeg har lyst til at
ministeren utdyper litt sin forståelse av det. Jeg sa i mitt
innlegg at innbefattet i dette, slik jeg forstår det, er også
slakteri, som for mange regioner kanskje vil være den
eneste muligheten til å drive foredling.
Når det gjelder spillet mellom det som bør gi grunnlag
for rabatt, og det som er den prioriterte målgruppen, blir
jeg litt usikker når ministeren sier at utlysinga skal skje i
forhold til de objektive kriteriene, der bl.a. den gruppen
som har én til to konsesjoner, ikke er nevnt. Så hvis mi­
nisteren kunne utdype litt mer spillet mellom de to fakto­
rene, den ene som går på kriteriet for rabatt, og den andre
som går på hvilken målgruppe som er prioritert. For vi
har i flere saker her i salen prioritert gruppen med én til
to konsesjoner, de som driver bearbeiding og gründere,
dvs. den gruppen med lav egenkapital. Jeg ville gjerne ha
hatt en utdyping av de to punktene.
Statsråd Otto Gregussen: Det poenget jeg ville ha
fram når det gjaldt koblingen mellom kriterier og verdi,
var at hvis man vil være ryddig i denne prosessen, må
man være enig om hvilke kriterier man skal prioritere, og
hvilke kriterier som skal kunne gi en rabatt på prisen; de
tingene bør henge rimelig sammen. Og da mente jeg -- og
mener fortsatt -- at det er riktig at man på forhånd sier fra
at kriterium slik og slik bør gi grunnlag for en rabatt slik
og slik. Et kriterium kan være, slik representanten Karl­
strøm sa, at man driver annen lokal foredling. Det kan
være et slakteri, som hun sier, men det kan også helt klart
være annen fiskerivirksomhet, f.eks. en filetbedrift, et
skjelloppdrettsanlegg eller andre ting. Dette må på en
måte kunne tillegges vekt. Det samme gjelder det forhold
at man har én eller to konsesjoner fra før. Hvis man kom­
mer til at dette objektivt sett er noe som også betinger at
prisene på disse konsesjonene bør være lavere, bør man
avklare dette på forhånd, grunngi det objektivt, slik at
dette er kjent når utlysingen finner sted.
Ivar Kristiansen (H): Man kan kanskje ikke konklu­
dere med at statsråden har lidd noe totalt nederlag på
veien fra å være aktiv pådriver for å innføre et auksjons­
system i forbindelse med tildeling av oppdrettskonsesjo­
ner -- på den måten at den som betaler mest, får gevinsten
-- til på mange måter nærmest å bli reddet av gongongen
ved at Opseth får dradd mellompartiene inn i folden ved
å henvise til den ulykksalige budsjettavtalen som sier at
man ender opp med et såkalt vederlag. Pikant blir det
nesten når man nå i dag får redegjort for at ESA på nytt
igjen henviser til artikkel 40, hvor de tildelingsprosedy­
rer som flertallspartiene har lagt opp til, nærmest blir vis­
ket ut med et pennestrøk hvis ESA får det som de vil. I
utgangspunktet var det jo fra før av lagt opp til såpass
mange kryssende hensyn som hadde som sluttsum at det
ikke lot seg forene. Så på den måten kan man si at det
ville ha vært umulig å nå målet.
Jeg har to spørsmål til statsråden.
Det første går på at flere talere fra sentrum og Ar­
beiderpartiet har henvist til at oppdrettsnæringen ikke
skal skattes og avgiftsbelegges i hjel. Nå er det som kjent
en grense et sted, fra at man er høyst oppegående til at
man ikke er i stand til å trekke pusten mer. Men hvor set­
ter statsråden grensen for hvor oppdrettsnæringen skal
møte sitt pustebesværsproblem? Det var punkt 1.
Punkt 2: Lakseavtalen med EU renner ut om ca. et års
tid. Hva slags strategi har Regjeringen lagt opp til i møte­
ne/forhandlingene med EU i forbindelse med lakseavta­
len?
Statsråd Otto Gregussen: Først til spørsmålet om
det nye som er kommet fra ESA. Dette er på en måte en
prosess som er formell. Man har hatt én innvending --
som ikke er den samme som denne -- basert på artikkel
31. Nå har man kommet med en annen innvending basert
på artikkel 40. Vi kan ikke på forhånd trekke den konklu­
sjonen at ESAs vurdering av dette er riktig. Det forrige
de kom med, har vi bestridt, og vi har to måneder på oss
til å svare på dette.
Det er selvfølgelig umulig å svare på et spørsmål om
hvor grensen går for når noen blir skattet i hjel. Det blir
også nærmest uinteressant når man ikke har intensjon om
å gjøre det, men at intensjonen helt sikkert er å sørge for
at man gjennom alle virkemidler i næringen får en leven­
de og livskraftig næring.
Jeg vil også si at man ikke uten videre skal forutsette
at alle offentlige inngrep og tiltak er til næringens disfa­
vør, f.eks. de pengene man krever inn i såkalte markeds­
føringsavgifter. Her har man nettopp fått publisert under­
søkelser som går på effekten av dette, effekten av at fel­
lesskapet tar et tak. Og effekten er god, den er positiv.
Man får 2 kr igjen til næringen for hver krone man har
investert i markedsføring gjennom en pålagt avgift.
Vår strategi for å bli kvitt lakseavtalen er at vi skal
skape de beste mulige, de best mulig forutsigbare, vilkår
for næringen. Vi kjører en prosess hvor vi analyserer ef­
fekten av det som har skjedd, hvor vi ser på hvilke tiltak
som eventuelt kan komme istedenfor dette. Ingen må tro
at lakseavtalen er inngått frivillig, det var en tvang. Nå
skal vi lete etter konstruktive måter å komme oss videre i
denne prosessen på.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg vil fortsette i samme
spor som Kristiansen og der han slapp når det gjaldt lakse­
avtalen som utløper neste år.
Det positive med denne avtalen har vel vært, ut fra de
signalene jeg har fått, at den har gitt en viss arbeidsro og
visse forutsigbare rammebetingelser, og fôrkvotene har
vært den regulerende mekanismen. Men det har vært
ganske formidable kostnader for næringen totalt sett,
bl.a. med innrapportering. Vi vet også at minsteprisene
har vært i utakt med verdensmarkedet, og vi har hatt den
berømmelige eksportavgiften på 3 pst.

Em. 7. juni -- Endr. i fiskeoppdrettsloven 2001
770
Nå er det mange i næringen som håper -- også statsrå­
den og Regjeringen -- at vi kan nulle ut denne avtalen til
neste år og få et mest mulig fritt marked for våre produk­
ter, konkurranse på mest mulig like vilkår, og jeg forstår
jo at Regjeringen gjør visse forpostfektninger for å få et
mest mulig gunstig resultat for Norge til neste år. Men
det som kunne være interessant å få høre, er om man har
mottatt noen signaler fra EU om man fortsatt ønsker en
avtale, og om det er visse «ting» man kunne gjøre for å
blidgjøre dette etablissementet for at vi skal kunne bedre
markedsadgangen for norsk laks.
Statsråd Otto Gregussen: Jeg tror det er riktig å si at
de fleste i norsk laksenæring er tilfredse med at de fikk
lakseavtalen, fordi den faktisk har virket positivt for oss.
Vi har i avtalens levetid maktet å øke både volumet fra
norsk oppdrettsnæring og prisen samtidig. Det er ekstra­
ordinært, og det skal vi være svært tilfredse med. Minste­
prisen har i en veldig kort periode vært i utakt, men vi
har faktisk -- gjennom lakseavtalen -- vært i stand til å
heve prisen.
Vi har selvfølgelig diskutert med EU hva fortsettelsen
på dette skal være. Men situasjonen er rent faktisk at man
har et formelt regelverk som på en måte styrer hva fort­
settelsen kan bli. Vi er dømt for dumping, og lakseavta­
len er en erstatning for dette. Man foretrakk lakseavtalen
framfor ca. 14 pst. toll. Når dette regimet, som gjelder i
fem år, utløper, kommer det automatisk en såkalt «re­
view», hvor man gjennomgår situasjonen og ser om dum­
ping har funnet sted.
Som jeg har sagt før i denne salen, er det en litt mer­
kelig logikk i dumpingsaker. Den er nemlig slik at der­
som tiltaket har virket, er det bevist at det har vært dum­
ping. Det er ikke rimelige vilkår for den anklagede, men
slik er det. Men det er klart: Vi må kjøre en prosess med
EU­kommisjonen og med de partene som la denne saken
på bordet, nemlig skotske og irske fiskeoppdrettere. Jeg
kan forsikre om at vi er i god dialog med dem. Jeg kan
også forsikre om at de er klar over hvilke kort de har på
hånden. Vi må da gjøre de forberedelsene vi kan for å få
nåværende ordning erstattet med noe som er friest mulig
for norsk havbruksnæring.
Morten Lund (Sp): Jeg synes Gregussen er en meget
heldig statsråd. Det er optimisme i havbruksnæringen, og
det fins spennende muligheter langs kysten. Selv om det
er lite fisk igjen i det tradisjonelle fisket, er det verre i
andre land som vi ligger i nærheten av.
Og så er han så heldig at han har et storting som pas­
ser på at han ikke skal få ordet på seg for at det var han
som innførte auksjoner når det gjelder laksekonsesjoner!
Han er nå kommet i en situasjon der han er på parti med
dem som bor i fjæra, og som ønsker å få starte på nytt, de
som har strevet litt, men som ikke har solgt konsesjonene
sine, som har kommet i gang, og som er veldig glade for
det som har skjedd. Jeg vil spørre statsråden om det er
noen som har henvendt seg til ham blant dem som hører
til de prioriterte gruppene, og sagt at nå trekker vi oss; vi
vil ikke stå i den køen på grunn av det som næringskomi­
teen har sagt i denne saken.
Så litt over til det vederlaget som skal fastsettes rela­
tivt fort før denne tildelingen skal skje. Det er objektive
kriterier som skal kunne gi en rabatt, og det er vel bl.a.
fordi ESA passer på oss, at vi må være nøye med hva det
skal legges vekt på, og hvor stor den rabatten skal være.
Jeg vil tro det er helt nødvendig også å utnytte spillerom­
met slik at en i andre tilsvarende saker senere kan si at
det er objektive kriterier vi bygger på. Jeg vil tro at de
som mest fortjener en rabatt, og som bør ha det, er de
som starter helt på nytt. Det er de som tar den største risi­
koen, de som ikke er i gang fra før, som har en liten
egenkapital, og som starter på en ny plass. Er statsråden
enig i det? Og kan han da antyde noe om hvor stor rabatt
en slik nykommer bør kunne få?
Statsråd Otto Gregussen: Jeg vil gjerne bemerke at
jeg alltid har følt meg på parti med dem som er født og
bor i fjæra. Og dem synes jeg det er fint at også Stortin­
gets flertall føler et ansvar for.
Jeg har ikke registrert at noen har trukket seg fra sin
interesse for å få nye havbrukskonsesjoner som følge av
den flertallsinnstillingen som ligger her. Og ærlig talt --
det skulle bare mangle!
Så over til hvilke kriterier som skal gi hvilken rabatt.
Det er svært viktig det som representanten Lund peker
på, at disse skal være objektive, slik at de ikke represen­
terer noen risiko for at noen skal blande seg inn i dette.
Jeg er enig med representanten Lund i at nyetablering
kanskje vil være det som er forbundet med størst risiko.
Men så vil risikoen variere med hvor nyetableringen fin­
ner sted. Den vil også kunne variere med hvilke andre
kriterier som er knyttet til dette. Hvis en f.eks. både er lo­
kalisert langt fra øvrig virksomhet, er nyetablerer og
f.eks. vil påta seg en forpliktelse til å komme i gang med
oppdrett av andre arter, burde det gi grunnlag for en
ganske stor rabatt. Men for meg på dette tidspunkt å påta
meg å angi rabattene i kroner eller prosenter, det er dess­
verre ikke mulig.
Karin Andersen (SV): Først vil jeg få takke statsrå­
den for avklaringa i forhold til spørsmålet om grunnrente­
inntekt, at det blir en naturlig del av det utregnings­
grunnlaget som ligger hos Regjeringen. Derfor er det
grunn for meg til å trekke forslag nr. 4.
Men jeg har behov for å stille statsråden noen spørs­
mål. Det dreier seg om det han tok opp om nytildeling av
konsesjoner, og at de nå skulle komme dit som de sam­
funnsmessig ville ha mest nytte. Jeg kunne da tenke meg
å spørre statsråden om han deler SVs syn på at det er na­
turlig at Nord­Norge blir tilgodesett på en særskilt måte,
fordi de har både forutsetning og også et stort behov for å
få en stor andel av de nye konsesjonene?
Så vil jeg også be om statsrådens vurdering av de mil­
jøkrav som er stilt til kystsoneplanene, om statsråden
vurderer det slik at de er gode nok og vil være det i fram­
tida når antallet konsesjoner øker. Ser statsråden at det på

Em. 7. juni -- Endr. i utlendingsloven
2001 771
noen områder er behov for å styrke miljøsida i oppdretts­
næringa framover?
Til slutt, hvis statsråden får tid, vil jeg be han gå litt
nærmere inn på situasjonen i Øst­Finnmark og si litt om
Regjeringens planer for å utvikle oppdrettsnæringa der.
SV er veldig bekymret for situasjonen der og har i prin­
sippet vært enig med Villaksutvalget. Det var ikke helt
tydelig for denne representanten i hvert fall hva som
egentlig lå i statsrådens utgreiing av hvordan Regjerin­
gen tenker seg at oppdrettsnæringa i Øst­Finnmark skal
utvikles?
Presidenten: Representanten Karin Andersen har
trukket forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti.
Statsråd Otto Gregussen: Som jeg sa i mitt innlegg,
vil vi legge vekt på at konsesjoner skal tildeles der det er
få fra før, og der de gjør stor samfunnsmessig nytte. Slike
områder fins over alt, i alle deler av landet, men de fins
altså faktisk spesielt i Nord­Norge. Der har vi de største
områdene som ikke er tatt i bruk i det hele tatt. For å pre­
sisere dette, så er også litt av grunnlaget for dette det forsla­
get fra Rieber­Mohn­utvalget om at hele Øst­Finnmark
skulle fredes. Vi er kommet fram til at dette ikke er nød­
vendig. Det kan etter vår oppfatning ikke forsvares av
hensyn til villaksbestanden, og det blir da irrasjonelt å
pålegge en fremtidsnæring denne type restriksjoner. Der­
for ligger det an til at det blir restriksjoner i Tanafjorden
og i et område rundt Neiden, som det også går fram av
mitt skriftlige svar til komiteen. For øvrig vil det bli fritt.
Når det gjelder miljøkrav, stilles det miljøkrav til hver
enkelt konsesjon, til hver enkelt lokalitet, som tillates.
Man gir en utslippstillatelse basert på hva man forventer
at konsesjonen vil ha av påvirkning på det omliggende
miljøet.
Jeg sa også i min havbrukspolitiske redegjørelse for
en tid siden at vi skal endre systemet etter hvordan vi ut­
nytter konsesjonene, ved at vi i hovedsak skal ta hensyn
til de miljømessige belastninger som et oppdrettsanlegg
medfører. Dette kan enkelt måles i anlegget, rundt anleg­
get og langt fra anlegget. Det gjør man ved at man ser på
bunnfaunaen, hvilke livsbetingelser den har. Det er et
bedre system enn dagens system, som avgrenses ved et
volum. Det vil også gi fiskeoppdretterne en bedre mulig­
het til å sørge for at hver enkelt fisk har den plassen den
trenger for å trives og ha det godt i fangenskap.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Modulf Aukan (KrF): Til liks med mange i denne
salen er Kristeleg Folkeparti interessert i at oppdrettsnæ­
ringa skal ha gode levelege vilkår for ei sunn utvikling i
tida framover. Det er ikkje slik som enkelte har hevda i
denne debatten, at Noreg skal ha dårlegare rammevilkår
enn andre land. Norskekysten er unik frå naturen si side
når det gjeld naturvilkår for akvakultur.
Næringskomiteen var på besøk i Canada for tre år
sidan. Der hadde komiteen m.a. møte med norske aktørar
i denne næringa. Ein sa det slik: Kysten av Canada og
Alaska kunne eigna seg godt til oppdrett, men der bur ik­
kje folk, og det er ikkje vegar på kysten vår, slik som i
Noreg! På dette området er Noreg unikt. Det bur folk på
kysten, og her er det infrastruktur.
Framstilling av fôr er i ferd med å verta ein av nøkkel­
faktorane for at næringa skal kunna ha ei naturleg utvik­
ling. Utviklinga med dyrking av fiskefôr på norsk jord er
i startgropa. Dette kostar pengar, men det gjev eit utruleg
stort utviklingspotensial.
At ein no opnar for nye konsesjonar, er eit fornuftig
standpunkt. Men nær fortid har vist oss at ein konsesjon
ikkje automatisk er lik suksess. Dette er krevjande, og
fallgruvene er mange.
Denne saka er eit godt døme, synest eg, på at ei sak
finn si løysing i Stortinget. Auksjon vert avvist, og ram­
mevilkåra vert til å leva med for produsentane.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr.
10.
(Votering, se side 791)
S a k n r . 1 1
Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endrin­
ger i utlendingsloven (Innst. O. nr. 128 (2000­2001), jf.
Ot.prp. nr. 96 (2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 50 minut­
ter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 15 minutter, de øvrige gruppene 5 mi­
nutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Erna Solberg (H) (ordfører for saken): La meg få lov
til å begynne med noen formalia.
Jeg vil gjerne få lov til å rette opp noe i innstillingen.
På side 3, under punkt 2.2 Komiteens merknader, har de
partiene som står bak flertallet, et ønske om at en i 10.
linje stryker «og lignende». Dette er ikke en premiss for
det vedtaket som vil bli fattet etter denne debatten.
Jeg vil samtidig også få lov til å ta opp forslag nr. 3,
på vegne av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som er utdelt i
salen, og opplyse om at dette er et forslag som står i mot­
setning til komiteens tilråding i innstillingen. Flertallet
som står bak tilrådingen i innstillingen, har trukket denne
og legger til grunn at man i stedet går inn for forslag nr. 3
under voteringen.

Em. 7. juni -- Endr. i utlendingsloven 2001
772
Bakgrunnen for disse formalia er at da komiteen av­
gav innstilling, var vi ikke enige om hvordan § 6 i utlen­
dingsloven skulle formuleres, og det ville heller ikke
fremkomme noe klart flertall ved voteringen for det som
var kjernen i spørsmålet, nemlig hvilke typer arbeidstilla­
telser det skal være lov til å søke om fra Norge hvis man
først har lovlig opphold her. Striden har stått mellom det
Regjeringen foreslo, at man bare skulle kunne søke om
arbeidstillatelse som spesialist, mens de øvrige partier
som nå står bak forslag nr. 3, også ønsket at andre grup­
per skulle kunne søke om arbeidstillatelse. I praksis er
det i Norge i dag sesongarbeid det kan søkes om.
Bakgrunnen for hele forslaget om endringer i § 6 er
ønsket om å fjerne det jeg vil kalle noen av molboreglene
i norsk lovgivning, som har gitt en rekke eksempler på at
personer som har kommet hit fordi de har vært interessert
i å lære seg norsk, eller har ønsket å se hvordan Norge er,
og som faktisk har hatt en kompetanse vi har ønsket å be­
nytte oss av i en situasjon der vi mangler arbeidskraft,
ikke har hatt mulighet til å kunne søke om arbeidstillatel­
se fra Norge, fordi loven har spesifisert at man må søke
fra sitt hjemland når man kommer fra et land utenfor
EØS­området. Derfor er vi glade for den lovendringen
som blir vedtatt i dag. Vi er glade for at vi til slutt kom til
enighet om en paragraf som gjør at vi ikke får den type
molboeksempler i fremtiden -- iallfall i betraktelig mind­
re grad. Det kan jo være et og annet punkt der det dukker
opp noen vurderinger av denne type også fremover.
Utgangspunktet for Høyre har vært at vi ved sesjonens
start i år fremmet fire forslag i Dokument nr. 8:4 om libe­
ralisering og enklere arbeidsinnvandring. Ett av de fire
forslagene var forslag om å endre utlendingsloven slik at
man kunne få lov til å søke om arbeidstillatelse fra Norge.
Samtidig har altså Regjeringen i sitt arbeid for å libe­
ralisere og gjøre det enklere å søke om arbeidstillatelse,
bl.a. for å avhjelpe UDI i dets arbeidsbelastning, fremmet
forslag om en rekke endringer, hvorav én er lik en av de
endringene som Høyre hadde forslag om i Dokument
nr. 8:4, som vi behandlet i mars, og som det flertallet som nå
står bak endringene i § 6, den gangen gav sin prinsipielle
tilslutning til, nemlig at en skulle få lov til å søke fra
Norge. Det betyr sannsynligvis ikke at forferdelig mange
flere kommer til Norge fordi man får lov til å søke fra
Norge. Det betyr først og fremst at vi har gjort det enkle­
re, greiere og litt lettere for folk som først har en interes­
se for Norge, å finne ut av om dette er et land som de kan
tenke seg å jobbe i. Det er faktisk etter vår mening rime­
lig viktig i en situasjon der vi mangler arbeidskraft, og
der vi trenger å være attraktive for alle typer arbeidskraft
hvis vi skal sørge for å skape både større økonomisk
vekst og en bedre utvikling i årene fremover.
Det andre forslaget som denne innstillingen omhand­
ler, er knyttet til oppfølgingen av vårt medlemskap i
Schengen­avtalen og til Dublinkonvensjonen, nemlig
lovhjemlingen av fingeravtrykktaking for politiet for inn­
melding til Eurodac. Etter flertallets mening -- og her går
skillelinjene i komiteen stort sett i forhold til de skillelin­
jene som var når det gjaldt Schengen­avtalen og Dublin­
konvensjonen -- er dette et vesentlig og godt virkemiddel
som vi trenger, bl.a. for å sikre oss mot såkalt asylshop­
ping, slik at vi kan konsentrere ressursene våre om asyl­
behandlingen av dem som er faktiske asylsøkere for førs­
te gang i Norge, og at vi ikke skal oppleve det vi opple­
ver av og til, at personer har søkt tidligere både i to og tre
land som har rimelig like regler. Jeg har lyst til å under­
streke: Det betyr ikke at vi endrer regelverket for norsk
asylpolitikk gjennom dette, men at vi konstaterer at det er
behov for samordning av disse reglene i fremtiden.
Presidenten: Representanten Erna Solberg har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Så vidt presidenten forstår, har representanten trukket
forslaget til endringer i § 6 i innstillingen.
Forslaget vil bli behandlet på reglementsmessig måte.
Berit Brørby (A) (komiteens leder): Jeg skal bare, i
likhet med Erna Solberg, som var svært tilfreds med det
vi nå skal vedta, få uttrykke at vi også deler tilfredsheten
over at endringene i § 6 i utlendingsloven nå får en noe
annen utforming.
Jeg vil samtidig ta avstand fra det uttrykket represen­
tanten Solberg brukte når det gjaldt deler av reglene,
nemlig at det var «molboregler». Jeg synes ikke det pas­
ser å bruke det om lover og regler som vi har laget her i
Stortinget, men ser at enkelte lover og regler trengs å for­
nyes og tilpasses en litt annen virkelighet.
I og med at vi nå har endret innstillingen, vil jeg trek­
ke forslag nr. 1. Alle partier, unntatt Fremskrittspartiet,
står bak dette.
Presidenten: Representanten Brørby har trukket for­
slag nr. 1.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Fyrst vil eg visa til det
som saksordføraren har sagt, og så vil eg i mitt innlegg
berre ta opp ei av problemstillingane, nemleg den som
har vore diskutert mest.
Dette er ei oppfølging av tidlegare vedtak i Stortinget,
og Kristeleg Folkeparti synest det er svært positivt at vi
har fått eit nytt forslag og ei ny innstilling på bordet i
dag, der Arbeidarpartiet sluttar seg til sentrum, Høgre og
SV sin måte å tenkja på. Det betyr at ei ordning som har
verka spesielt -- eg skal ikkje bruka ordet «molboaktig» --
uforståeleg og urimeleg, no vert monaleg mjuka opp ved
at både sesongarbeidarar og spesialistar kan søkja om ar­
beidsløyve frå norsk jord.
Vi treng arbeidskraft, men det er temmeleg komplisert
å finna jobb, få tilsetjing og få arbeidsløyve frå «Langt­
vekkistan». Dyrt er det òg. No kan altså fagarbeidarar
som t.d. jobbar i havbruk eller fiskeriindustrien samt alle
som kan kalla seg spesialistar, søkja arbeid mens dei er i
Noreg. Det er bra.
Men Kristeleg Folkeparti er ikkje nøgd. Vi meiner at
det er ei minimumsløysing som er vald. Det er framleis
urimeleg, og eigentleg merkeleg, at ein person som søk­
jer om asyl, men som får avslag fordi ho eller han ikkje
vert trudd -- kanskje fordi dei ikkje kan dokumentera at
dei er forfølgde -- ikkje kan søkja arbeid og på den måten

Em. 7. juni -- Endr. i utlendingsloven
2001 773
få vera i Noreg «på eigen kjøl». Dei fleste land som for­
følgjer og trakasserer sine borgarar, er forresten ikkje så
nøye med at det skal la seg dokumentera.
Personen eg no snakkar om, kan vel vera spesialist,
men får altså ikkje lov til å arbeida i Noreg fordi han
meiner seg forfølgd i heimlandet. Dersom det er behov
for arbeidskrafta, må det vera uvesentleg for søknaden
om arbeidsløyve på kva måte vedkomande har reist til
Noreg, eller kvifor vedkomande har reist til Noreg.
Men for å vera positiv til slutt: Opninga for at norske
utanriksstasjonar skal kunna innvilga søknad om arbeids­
løyve, er bra, og det kan bety at køen i UDI ikkje vert
større. Det er nemleg viktig at arbeidsløyvet vert gjeve på
kort tid, slik at bedrifter som treng folk, får det, utan å
måtta venta i månader på eit offentleg stempel.
Carl I. Hagen (Frp): Denne saken er jo en naturlig
oppfølging av tidligere debatter, allmenne debatter, om å
liberalisere og åpne for mer arbeidsinnvandring ved å
endre rutinene.
Jeg vil først og fremst vise til Fremskrittspartiets hold­
ninger i de debattene og de innstillingene, nemlig at vi
ikke har det samme behovet for og ønsket om en liberali­
sering og oppmyking som de øvrige partiene har. Særlig
har jo Høyre og Venstre vært foregangspartier når det
gjelder i langt større grad å åpne opp for arbeidsinnvand­
ring. Og etter hva jeg hørte i en debatt for noen dager si­
den, sa også Arbeiderpartiets Leif Lund at det forslaget
som nå er droppet, og som kom fra Høyre, i realiteten
ville bety nærmest fri arbeidsinnvandring.
Nå er selvsagt det fellesforslaget noe mindre vidtgå­
ende, kan man si, men etter vårt syn ikke særlig endret.
Vi vil ikke stemme for det siste forslaget, heller ikke ville
vi ha stemt for forslaget fra Arbeiderpartiet i innstillin­
gen, som for så vidt var det beste. Det forslaget er jo
trukket, og jeg ser ingen grunn til å ta opp igjen innstil­
lingen, for den innebærer i realiteten også en oppmyking.
Vi ser det fortsatt slik at en stor del av dem som går i
bresjen for å få økt arbeidsinnvandring til Norge, i reali­
teten ønsker å importere billig arbeidskraft. At mange ar­
beidsgivere som kanskje nå må by opp lønningene for å
få tiltrukket seg kvalifisert, eller spesiell, arbeidskraft,
svært gjerne vil ha fri arbeidsinnvandring for å kunne
holde lønningene nede og tjene bedre, skjønner jeg godt,
men vi ser ingen grunn til at det skal være situasjonen. Vi
vet ikke hva situasjonen i det norske arbeidsmarkedet er
om ett år, to år, fem år eller åtte år. Vi får basere oss på
det som er den naturlige utviklingen i vår befolkning, og
så får vi i langt større grad når det måtte være nødvendig
og ønskelig med frembringelse av flere varer og tjenes­
ter, kjøpe det i utlandet.
Jeg tror man ser bort fra de problemer som kan oppstå
i samfunnet med en for stor arbeidsinnvandring. Asylinn­
vandringen til Norge er i dag allerede så stor -- den er nå i
den senere tid blitt betydelig igjen -- at vi ikke bør øke ar­
beidsinnvandringen i tillegg. De sesongarbeiderne som
kommer til Norge om sommeren, er ikke noe særlig pro­
blem når det er slik at de returnerer etterpå. Det er stor
forskjell mellom permanent arbeidsinnvandring og midler­
tidig sesongarbeidskraft.
Jeg vil varsle at vi vil stemme imot det forslaget som
vel er det eneste som er igjen, om å endre § 6 fjerde, fem­
te, nytt sjette, sjuende og åttende ledd. Vi vil altså stem­
me imot.
Så vil jeg få lov til å ta opp Fremskrittspartiets forslag
i innstillingen, idet vi egentlig har store problemer med å
forstå hvorfor man når det gjelder dette med å ta finger­
avtrykk, § 37 fjerde ledd, bare går inn for at det «kan
tas». Vi synes det burde være obligatorisk, at det «skal
tas». Det ville være mer i samsvar med Schengen­tenk­
ningen -- man skal identifisere, man skal gjøre det man
kan for å hindre at man blir lurt av falske forklaringer.
Vi synes det er en mer fornuftig måte å gjøre det på.
Vi står altså fast på vår holdning i disse spørsmålene.
Jeg har merket meg at Leif Lund har den samme oppfat­
ningen som vi har, nemlig frykt for sosial dumping, frykt
for at man egentlig ønsker å skaffe seg billig arbeids­
kraft. Vi har mange måter vi kan omorganisere Norge på
når det gjelder å utnytte vår arbeidskraft mer fornuftig
enn vi gjør i dag. Vi har fortsatt en altfor høy arbeids­
ledighet, og det er fortsatt mulig å frigjøre arbeidskraft
gjennom en modernisering og rasjonalisering samt å kjø­
pe varer og tjenester i utlandet fremfor å endre karakte­
ren av det norske samfunn.
Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har tatt
opp det forslag som han har referert til.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Til denne saka ber­
re nokre korte kommentarar frå Senterpartiet.
I dag lanserer Regjeringa forslag som skal innebera at
staten sjølv tilset fleire med minoritetsbakgrunn. Det er
bra. Statsråden presenterer dette som tiltak mot rasisme.
Det er eg einig i, og det er nødvendig med slike tiltak. Eg
vil be statsråden no følgja opp endå meir i eigne rekkjer.
Det er for mange eksempel på korleis folk som vender
seg til UDI, blir møtt. Det er for mange eksempel på
kven som blir møtt med eit avslag, til at ikkje òg desse
forholda er eksempel på rasisme som skulle vore rydda
vekk.
Vi er einige i og glade for det forslaget som blir fram­
lagt i dag, og som samlar eit breitt fleirtal. Vi oppfattar
dette som eit minimum. Det var så langt Regjeringa kun­
ne koma på den korte tida som var igjen av vårsesjonen.
Vi hadde gjerne sett at forslaget hadde gått lenger.
Vi nemnde då St.meld. nr. 17 vart behandla, og lik­
eins desse fire forslaga frå Høgre som galdt arbeidsinn­
vandring, kva som skjer i praksis for nokre asylsøkjarar
som får avslag: Dei er allereie inkluderte i eit lokalsam­
funn. Det er til og med eksempel på både legar, tannle­
gar, lærarar og ufaglærte som har eit arbeid, og som kun­
ne fylla ein jobb. Dei har ei utdanning eller har erfaring
til å kunna fylla ein jobb i eit lokalsamfunn, og lokalsam­
funna sjølve slår ring om dei det gjeld.
Vi hadde gjerne sett at forslaget i dag òg opna for at
asylsøkjarar som har fått avslag, hadde moglegheit til å

Em. 7. juni -- Endr. i utlendingsloven 2001
774
søkja før dei reiste ut av landet. Vi kan håpa på at statsrå­
den på eit seinare tidspunkt kjem tilbake til akkurat det.
Når det gjeld sesongarbeidskraft, sa Carl I. Hagen at
det ikkje representerte noko problem når ein reiste tilba­
ke etter utført jobb. Eg vil nok understreka at i svært
mange tilfelle er nettopp denne gruppa med på å bidra til
å motarbeida rasisme. Dei er med på å bidra til større
kunnskap om kvarandre og større kjennskap til forhold i
ulike land og gir grunnlag for at ein faktisk kan leva betre
side om side med ulik kulturell bakgrunn og med ulik
hudfarge.
Karin Andersen (SV): SV støtter det forslaget som
er lagt fram, men i likhet med representanter både fra
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener vi at det er
behov for å gå noe lenger. Blant annet har forholdet for
dem som har fått avslag på asyl, vært nevnt. Vi har dis­
kutert flere ganger i denne salen om disse skal få opphold
på humanitært grunnlag fordi de har arbeid. SV er svært
uenig i det, for det dreier seg om asylinstituttet. Men vi
ser ingen grunn til at folk som er her på lovlig måte og
ikke av andre grunner har diskvalifisert seg, skal stilles i
en annen situasjon enn andre mennesker som er her, med
de kvalifikasjoner som man nå åpner for. Det mener vi er
urimelig. Men det har vært så kort tid på denne behand­
lingen at det ikke har vært mulig på noen seriøs måte å få
laget noe lovforslag som kunne dekket dette. Derfor vil
vi komme tilbake til det seinere.
Fremskrittspartiet har i tråd med sin tradisjon vært
oppe og holdt et foredrag om sin egen redsel for mennes­
ker som kommer fra andre land enn våre aller nærmeste.
SV deler overhodet ikke denne frykten. Vi syns tvert
imot at det er positivt at folk har lyst til å komme og bo
og jobbe i Norge. Det er en del av en moderne globalisert
verden, som vi syns ikke bare spesialister skal få nyte
godt av. Dette dreier seg om at det er lange tradisjoner i
Norge for -- og det tror jeg forsterker seg framover -- at
norske statsborgere har lyst til å reise og bosette seg i
andre land og jobbe der. Dette er faktisk ikke mer skum­
melt enn som så.
Jeg reagerer ganske kraftig på at det blir sagt at ønsket
om en åpnere innvandringspolitikk bunner i at man øns­
ker billigere arbeidskraft. SV tror jeg ikke kan mistenkes
for det, for vi er svært opptatt av at lover, regler og for­
hold i arbeidslivet skal være ordnet, og har også vært
svært opptatt av å gi fagbevegelsen det rom den skal ha
for nettopp å sørge for at arbeidskraften ikke blir utnyttet
og blir utsatt for urimelig behandling. På den arenaen har
Fremskrittspartiet vært fullstendig fraværende, og også
når det dreier seg om omsuten for dem som er uten ar­
beid, må jeg få lov til å minne om at det har vært reist
ganske mange forslag som kunne ha bedret situasjonen
for dem, uten at Fremskrittspartiet har syntes at det har
vært noen prioritert oppgave å bruke penger på å få det
til. Det har vel heller vært slik at hensikten med Frem­
skrittspartiets politikk har vært å skaffe billigere norsk
arbeidskraft, altså at arbeidskraften i Norge skal selge
seg billigere og godta dårligere forhold, for på den måten
å kunne løse noe av det Fremskrittspartiet ser på som et
problem.
Så til det siste, Eurodac og fingeravtrykk. Senter­
partiet og SV har prinsipielle motforestillinger mot norsk
tilknytning. Vi frykter det som kan skje i forbindelse med
denne tilknytningen, nemlig at det er strengeste asylprak­
sis som blir gjeldende. Hele dette systemet legger jo opp
til det, og i tillegg går man inn for f.eks. å oppbevare finger­
avtrykk av asylsøkere som har fått innvilget asyl, i
svært mange år etterpå. Det henger på en måte i utgangs­
punktet noe mistenkelig ved det, og jeg må si jeg misli­
ker svært dårlig at de som har fått asyl eller flyktning­
status i Norge, skal bli utsatt for en slik langvarig mistenke­
liggjøring som en registrering i dette systemet er. Vi øns­
ker derfor å stemme mot disse paragrafene.
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg er glad for oppslutnin­
ga om oppmjukinga av regelverket, som jeg i likhet med
flertallet mener er helt nødvendig på dette området. Og
etter å ha hørt representanten Hagen her i stad på taler­
stolen, føler jeg i hvert fall behov for å si at vi trenger fle­
re mennesker innenfor mange bedrifter og sektorer i Norge.
Da har vi en utfordring både i forhold til å sysselsette
de mange ledige blant gruppa innvandrere i Norge med
kompetanse og ressurser, som vi burde hatt i jobb, og
også i forhold til å være mer fleksibel og åpen for å kun­
ne ta inn folk fra andre land, for i det hele tatt f.eks. å
kunne utføre deler av helse­ og eldreomsorgen der vi
ikke greier å dekke opp med innenlandsk arbeidskraft --
og det er vel noe som jeg hører, i andre sammenhenger i
hvert fall, at Fremskrittspartiet er opptatt av. Men vi har
altså et regelverk som er laget i en annen tid enn den vi
lever i i dag, og da er det nødvendig å gjøre de endringer
som nå skjer.
Jeg er glad for at det har blitt bred enighet omkring
både spesialister og sesongarbeidskraft -- jeg føler bare
behov for å si noen få ord i forhold til det. Når Arbeider­
partiet i utgangspunktet var skeptisk til å ta inn sesong­
arbeidskraft, var ikke det fordi vi på noen måte har hatt
noen prinsipielle motforestillinger mot det, men det var
rett og slett ut fra ei vurdering av den situasjonen som for
tida er i Utlendingsdirektoratet. Men når forslaget nå ble
justert slik at det ble enighet, og noe ble tatt vekk fra det
opprinnelige forslaget fra de andre partiene, føler vi at
dette er et forslag som er bra, og jeg er glad for at det er
enighet om det. Det ville ha vært merkelig, synes jeg,
hvis ikke de partier som faktisk er for oppmjuking, kunne
bli enige om noe, og at det var de som ville minst, som
skulle få bestemme.
Så har jeg bare lyst til å kommentere det Carl I. Hagen
sa i forhold til Leif Lund, i og med at Leif Lund er med­
lem av Lagtinget og avskåret fra å si noe i Odelstinget.
Jeg er sikker på at Leif Lund ville ha sagt noe slikt som at
det å plassere Leif Lund på samme parti som Carl I. Hagen
i forhold til denne saken, er helt feil. Når Leif Lund
har argumentert i denne saka, har det vært mot et annet
forslag enn det det nå er blitt enighet om, bare slik at det
også er sagt.

Em. 7. juni -- Endr. i utlendingsloven
2001 775
Så har jeg lyst til å kommentere merknaden som fore­
ligger fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialis­
tisk Venstreparti om at det er behov for å gi asylsøkere
som har fått avslag på asylsøknad, mulighet til å søke ar­
beidstillatelse mens de er her i landet. Som jeg har gitt
uttrykk for ved flere anledninger, mener jeg det ville ha
vært en fullstendig uholdbar asylpolitikk at asylsøkere
som har greid å skaffe seg jobb her i landet, skulle få bli,
mens de som ikke hadde greid å skaffe seg arbeid, bare
skulle reise hjem igjen. Det er derfor med tilfredshet at
jeg konstaterer at det ikke er flertall for et slikt forslag.
Når det så gjelder et annet spørsmål, som dreier seg
om at også ufaglærte fra land utenfor EØS­området som
har fått jobb i Norge som ikke kan fylles av innenlandsk
arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS­området, burde
kunne få arbeidstillatelse, har Regjeringa, som Stortinget
er kjent med, nå igangsatt et arbeid med å nedsette et lov­
utvalg for en bred gjennomgang av utlendingsloven. Sikte­
målet må her også være ei forenkling og ei oppmjuking
av regelverket. Hvorvidt en i betydelig større grad enn i
dag skal åpne for ufaglært arbeidskraft, bør etter vår me­
ning eventuelt utredes grundig, og det er viktig at forsla­
get om dette sendes på høring, slik at alle berørte interes­
ser blir hørt.
For tida utreder Regjeringa ytterligere tiltak med sikte
på at det skal bli enklere å få utenlandsk arbeidskraft hit.
Jeg er bl.a. innstilt på at utlendinger som har studert her i
landet, også skal kunne ta seg arbeid etterpå. Det har vist
seg at mange utenlandske studenter ikke reiser tilbake til
hjemlandet for å ta arbeid der. De drar gjerne til andre
vestlige land hvor arbeidskraften deres er etterspurt, og
da mener jeg at de like godt kan få mulighet til å arbeide
her i landet. Kvoteordningen for sesongarbeidstillatelse
blir med det første utvidet fra å gjelde jord­ og hage­
bruksnæringa til å omfatte hele landbruksnæringa og
skognæringa også.
Så vil jeg bare orientere om at UDI har denne våren i
samarbeid med arbeidsmarkedsetaten gjennomgått saks­
behandlingsrutinene i flere kategorier søknader med sik­
te på forenklinger. Det er helt nødvendig. Det arbeidet er
nå helt i sluttfasen, og det legges opp til at sakene i langt
mindre grad skal sendes fra UDI til arbeidsmarkeds­
etaten for uttalelse. Arbeidsmarkedsetaten skal gi UDI opp­
daterte, bransjevise oversikter over eventuell ledighet.
De enkelte sakene behøver derfor ikke å sendes rundt, og
saksbehandlingstida vil på den måten bli kortere, for å
nevne noen av de tiltakene som det akkurat nå jobbes
med.
Jeg føler meg overbevist om at denne satsinga som vi
nå gjør, vil gi seg utslag i at saksbehandlinga blir mer ef­
fektiv, og at saksbehandlingstida går ned. Det vil derved
bli mer attraktivt, tror jeg, for utlendinger å søke arbeids­
tillatelse i Norge, og det er arbeidskraft som er etterspurt
i mange bedrifter og virksomheter rundt om i landet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Erna Solberg (H): Jeg hører at statsråden sa at Leif
Lund hadde polemisert mot et annet forslag enn det som
blir vedtatt her i dag. Jeg vil minne om at det andre for­
slaget ikke innebar noen begrensning i type arbeidstilla­
telse. Loven har bare to typer arbeidstillatelser slik regel­
verket er utformet i dag, og det er arbeidstillatelse som
spesialist eller arbeidstillatelse som sesongarbeider. Så i
så måte er det akkurat samme realinnhold i det som blir
vedtatt i dag, som det flertallet faktisk har snakket om
hele tiden. Men jeg skjønner at det tilsynelatende kan
være behov for -- med de sterke ord og uttrykk som blir
brukt her enkelte dager -- å forsøke å lage et skille mel­
lom det.
Så har jeg et konkret spørsmål til statsråden. Vi har i
løpet av våren fått pressemeldinger og uttalelser om
ganske mange endringer som skal skje. Og i den oversik­
ten vi fikk i forbindelse med behandlingen av St.meld.
nr. 17 for 2000­2001, om asyl­ og innvandringspolitik­
ken og situasjonen i UDI, var det forslaget vi behandler
nå i dag, altså endringen i utlendingsloven, forutsatt å
skulle ta lengst tid fordi det krevde en full lovbehandling.
Jeg lurer på om statsråden anser seg ferdig med de forenk­
lede forskriftsarbeidene, og når hun har tenkt å la denne
loven tre i kraft, slik at man i fremtiden vet hva forenk­
lingene blir -- altså om det finnes en tidsplan når det gjel­
der endringen i utlendingsforskriften i forhold til alle de
signalene som har vært gitt i løpet av våren.
Det er nemlig slik at ved siden av å jobbe med innstil­
lingene, blir stortingsrepresentanter også fort informa­
sjonssentral, siden UDI er litt sprengt. Og det forekom­
mer at pressemeldinger er gått ut for tre­fire måneder si­
den, men at folk fortsatt lurer på når disse forskriftene
faktisk vil bli implementert, for de sitter med saker hvor
de venter på tidspunktet for når de kan behandles.
Statsråd Sylvia Brustad: Det som ble varslet gjen­
nom pressemeldinger tidligere i vinter, var målsettinga
om at alt skal være iverksatt innen utgangen av dette året.
Det betyr ikke at vi sitter stille og venter på at nyttårs­
skiftet kommer, for å si det på den måten, og jeg er glad
for at vi greide å få behandlet denne saken på rekordtid
her i huset, slik at vi nå kan få satt i gang dette fortere
enn om vi nødvendigvis hadde måttet vente helt til høs­
ten. Det samme gjelder forskriftene. Alt jobbes det nå
med på høygir, og så fort det er praktisk mulig, vil vi
både iverksette lover og implementere forskrifter. Det er
også en del av de forslagene som ble lagt fram her i vin­
ter, som det verken trengs lov­ eller forskriftsendring til,
dvs. at det altså bare gis beskjed om at det skal skje -- og
det skjer, for å si det på den måten. Det er vel det klareste
svaret jeg kan gi nå. Men jeg kan garantere at dette job­
bes det med på høygir, og vi iverksetter alt sammen så
fort det er praktisk mulig.
Carl I. Hagen (Frp): Så vidt jeg skjønner fra media,
har statsministeren i dag lagt frem en del nye synspunk­
ter, bl.a. varslet at det blir gitt et pålegg til alle statlige
etater om at de skal invitere minst én med innvandrer­
bakgrunn blant søkermassen til intervju når vedkommen­
de har de formelle kvalifikasjoner som skal til for en jobb
som er utlyst. Noe av årsaken til dette skal være at det er

Em. 7. juni -- Endr. i utlendingsloven
Trykt 28/6 2001
2001
776
mange kvalifiserte utlendinger og også innvandrere med
norsk statsborgerskap som har problemer med å skaffe
seg jobb. Derfor må man ha en spesiell innsats og gi et
pålegg -- altså positiv diskriminering av en gruppe, og
derved også en slags stigmatisering som jeg synes er
uheldig. Jeg vil gjerne spørre statsråden hvordan dette ri­
mer med hennes påstand om at vi trenger flere utlendin­
ger med god kompetanse. Hvordan kan det være slik,
hvis norske bedrifter og det offentlige roper etter kvalifi­
sert arbeidskraft, som det er mangel på, og som vi derved
bør gjøre det lettere å få til landet, at man hevder at nøy­
aktig den samme gruppen har store problemer med å
skaffe seg jobb i dag? Jeg får ikke de tingene til å rime.
Så vil jeg gjerne spørre statsråden om noe av det som i
dag er blitt offentliggjort -- jeg har altså bare hørt det gjen­
nom media -- vil bli lagt frem for Stortinget til behand­
ling før det blir gjennomført? Eller er det slik å forstå at
man mener man har dekning for de tingene som nå kan­
skje blir gjennomført, i Stortingets behandling av visse
meldinger? Jeg vil gjerne vite i hvilken grad man mener
at man kan sende ut sirkulære om positiv diskriminering
og legge retningslinjer for hvorledes søknader fra utlen­
dinger eller personer med innvandrerbakgrunn skal be­
handles -- at alltid én skal inviteres til jobbintervju, selv
om den etatssjef og de som vanligvis forestår dette, fin­
ner det mer naturlig å innkalle andre norske til jobbinter­
vju.
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg tror ikke det kan herske
noen tvil om at det foregår en ganske omfattende diskri­
minering også på arbeidsmarkedet i Norge, bevisst eller
ubevisst. Når vi ser at det er enkelte som ikke får jobb
fordi de går med skaut på hodet, når arbeidsledigheten
blant innvandrere er omtrent tre ganger så høy som blant
befolkninga for øvrig -- enda vi vet at mange av dem
både kan godt norsk, har god kompetanse, og vi samtidig
vet at mange sektorer skriker etter arbeidskraft -- da er
det noe som ikke er som det skal være. Det ønsker ikke
Regjeringa å sitte stille og se på. Det er noe av bakgrun­
nen for -- som Hagen her har sagt -- at vi i dag har fram­
lagt tolv konkrete tiltak som vi mener må til for å prøve å
gjøre noe med den diskriminering som vi ser tendenser
til i Norge i dag.
To av de punktene dreier seg direkte om arbeidsmar­
kedet, og det var ikke helt presist som Hagen nå sa, men
jeg har forståelse for at det bare er hørt via media, og da
er det ikke alltid at det er presist. Det vi foreslår, er føl­
gende:
«Alle statlige etater skal ha i sine stillingsannonser
en formulering som oppfordrer personer med minori­
tetsbakgrunn til å søke stillingen».
Det andre er:
«Departementene skal» -- som et ettårig forsøkspro­
sjekt -- «innkalle minst én kvalifisert søker med mino­
ritetsbakgrunn til intervju for hver stilling som utly­
ses».
-- Én kvalifisert søker.
Dette mener jeg er et helt nødvendig tiltak, fordi vi ser
altfor ofte at innvandrere ikke engang når fram til inter­
vju. Vi ser at mange har vært nødt til å bytte navn for å
bli innkalt til intervju, og jeg mener at staten bør gå foran
med et godt eksempel. Det er det vi forsøker å legge opp
til gjennom disse tiltakene.
Når det så gjelder spørsmålet om det er noe av dette
som må til Stortinget, kan det hende at et par av de tinge­
ne må til Stortinget. Det gjelder bl.a. et forslag som
dreier seg om endringer i borettslagsloven osv. Det må til
Stortinget. Når det gjelder hva departementene gjør, an­
ser jeg at det er noe som departementene kan bestemme.
Ivar Østberg (KrF): I debatten om Regjeringens
stortingsmelding om asyl­ og flyktningpolitikk pekte jeg
på at Regjeringen i proposisjonen om Dublinkonvensjo­
nen, at utenrikskomiteen i sin innstilling og at statsråden
i sitt svar på et spørsmål fra komiteen bekreftet at norsk
politikk var at formålet med Dublinkonvensjonen bl.a. er
å motvirke at asylsøkere blir henvist fram og tilbake mel­
lom statene uten å få søknaden behandlet. Dublinkonven­
sjonen regulerer ikke innholdet i et lands asylpolitikk,
bare prosedyreregler. Flertallet i utenrikskomiteen ville
understreke at en medlemsstat stod fritt til å behandle en
asylsøknad, selv om den ikke har plikt til det etter Dublin­
konvensjonen.
Jeg påpekte at i et oppslag i Aftenposten hadde UDI
gitt uttrykk for at asylsøkere fikk kun én sjanse. Er det
dette statsråden tar opp i Ot.prp. nr. 96 når «asylshop­
ping» omtales? Er det en ny politikk Arbeiderpartiet og
statsråden da peker på, og som har fått et flertall i komi­
teen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og Frem­
skrittspartiet, til å gi uttrykk for at man nå vil kunne
hindre «asylshopping»? Jeg etterlyste statsrådens hold­
ning til det UDI hadde uttalt, siden dette var klart i strid
med det statsråden selv, både i proposisjon og i svar på
spørsmål fra komiteen, hadde gitt uttrykk for. Varsles det
nå en ny politikk i forbindelse med «asylshopping»?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg håper jeg skjønte
spørsmålet, men man får ha meg unnskyldt hvis jeg ikke
gjorde det helt. Det legges ikke opp til noen ny politikk
fra Regjeringas side. Vi kan, som jeg også har sagt tidli­
gere fra denne talerstolen, føre vår flyktning­ og innvand­
ringspolitikk slik vi mener er riktig.
Så har vi hatt mange diskusjoner, både i forbindelse
med disse sakene og også, som det er sagt, om utenriks­
politiske saker, om Schengen og Dublinkonvensjonen
osv., og det er kjente skillelinjer. Men vi har ikke tenkt å
legge opp til noen ny politikk utover det det er orientert
om tidligere.
Når det så gjelder spørsmålet om oppslaget i Aften­
posten og direktøren i UDI, vil jeg si at det vil jeg se nær­
mere på før jeg uttaler meg bastant om det. Men det er
ikke lagt opp til en ny politikk fra Regjeringas side.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Statsråden er nøye
med i sine innlegg å distansera seg frå Framstegspartiet
sin politikk. No stadfesta ho det faktum at det er Høgre,
Framstegspartiet og Arbeidarpartiet som står saman når
det gjeld Schengen og Eurodac.

Forhandlinger i Odelstinget nr. 54
Em. 7. juni -- Endr. i utlendingsloven
O 2000­2001
2001 777
(Meltveit Kleppa)
I denne innstillinga er det òg eit anna punkt der Fram­
stegspartiet sikrar Regjeringa fleirtal for sitt syn. Det er i
spørsmålet om det skal setjast eit tak på talet på spesialis­
tar/fagarbeidarar som kan innvilgast arbeidsløyve utan
individuell arbeidsmessig vurdering. Mitt fyrste spørs­
mål vil då gå på dei vurderingane som ligg bak her: Kva
er det som gjer at ho ser dette nødvendig? For det andre:
Kvar vil ho setja dette taket?
Så føler eg eit behov for å følgja opp det svaret som
statsråden gav til Erna Solberg, og som går på iverk­
setjing av desse endringane i utlendingslova. Statsråden
seier -- prisverdig nok -- at ho vil setja dette lovverket i
verk så fort som mogleg, utan å presisera dette nærare.
Dersom ho er så interessert i å setja endringane i verk så
raskt som mogleg, skulle ein tru at ho kunne ha ei fram­
drift utover å bruka desse orda. Mitt konkrete spørsmål
vil vera: Vil så raskt som mogleg innebera at sesong­
arbeidarar som er i Noreg denne sommarsesongen, vil ha
høve til å søkja om forlengt arbeidsløyve?
Statsråd Sylvia Brustad: Det å sette et tak er fra
Regjeringas side først og fremst ment som en praktisk løs­
ning, i stedet for å ha en arbeidsmarkedsmessig vurde­
ring av hver enkelt sak. Vi har sett mange enkelteksemp­
ler på det, saker som har dratt ut i tid og gjort at man
ikke har fått de folkene man har trengt. Et av de verste
eksemplene jeg har sett, er en sak om australske sjuke­
pleiere ved Sentralsykehuset i Hedmark, som har tatt om
ikke år, så iallfall usigelig mange måneder, og som har
gjort at de sjukepleierne aldri kom dit. En av grunnene til
at så skjedde, var den arbeidsmarkedsmessige vurderinga
vi har pr. i dag, og at det tok altfor lang tid å drive og sen­
de sakene mellom de ulike etatene. Slik kan vi ikke ha
det.
Fra vår side er det ikke slik at dette taket skal være ab­
solutt. Dersom det er behov for mer arbeidskraft enn det
taket som til enhver tid settes, er det selvfølgelig slik at
man må kunne røre på det taket. Det er det ene.
Når det gjelder framdriftsplan, er det klart at vi har en
framdriftsplan. Når jeg ikke tør å være helt konkret nå, er
det fordi det er fare for, fordi jeg ikke husker datoen nøy­
aktig i hodet, at jeg kan informere Stortinget feil. Det tar
jeg ikke sjansen på. Derfor sier jeg at vi skal gjøre det så
raskt som mulig. Så vil jeg heller sørge for å sjekke og få
den riktige datoen og måneden, og så melde tilbake til
Stortinget på en egnet måte. Det er ikke noe annet som
ligger i det. Det er overhodet ikke noe forsøk på ikke å
iverksette det så raskt som overhodet mulig. Det ber jeg
om å bli trodd på.
Karin Andersen (SV): Jeg har behov for å spørre
statsråden litt om hvorfor asylsøkere med avslag på søk­
nad ikke kan bli behandlet på samme måte som andre
som ønsker å søke en slik tillatelse.
Statsrådens svar i stad tydet på at hun kanskje hadde
misforstått det dit hen at vi som har påpekt dette, mener
at de personene dette dreier seg om, skal innvilges asyl
på det grunnlag at de har fått arbeid. Det er overhodet
ikke tilfellet. Det er bare slik at vi mener at de kan søke
om arbeidstillatelse slik som andre. Vi sier ikke at de skal
få det. Vi mener at de skal få den samme vurdering som
de andre som søker. Så lenge de har passert inn i Norge
på lovlig vis -- og det er jo lovlig å komme til Norge som
asylsøker -- er det vanskelig å forstå hvorfor de skal be­
handles annerledes. For i praksis kan jo denne arbeids­
kraften være akkurat like nyttig og kjærkommen som an­
nen arbeidskraft. Det er personer som er i landet, som
kanskje endatil kan norsk og er godt tilpasset lokalsam­
funnene sine og kanskje også har vært i jobb og har vist
seg å være meget gode medarbeidere. Det er litt vanske­
lig å få tak i det reelle innholdet i hvorfor statsråden er så
skeptisk til dette og mener at det så åpenbart må behand­
les på en annen måte, og at det på en måte har noe med
asyl­ og flyktningpolitikken å gjøre. Jeg vil understreke
igjen så sterkt jeg kan fra SVs side at vi har tatt sterkt til
orde nettopp mot at man skal gi mennesker opphold
f.eks. på humanitært grunnlag fordi de har fått jobb eller
er godt tilpasset et lokalsamfunn. Vi mener at de bør få
lov til å søke om arbeidstillatelse på linje med andre når
vi åpner for det.
Statsråd Sylvia Brustad: Nå legger vi ikke opp til at
alle skal få lov til å søke om arbeidstillatelse i Norge
gjennom dette forslaget. Det er det viktig for meg å under­
streke. Dessuten mener jeg det er veldig viktig å skille
mellom den vanlige asyl­ og flyktningpolitikken og det
vi nå snakker om, som er arbeidsinnvandring. Jeg mener
faktisk at det ville blitt en helt håpløs situasjon hvis de
asylsøkere som får avslag på sin asylsøknad fordi de ikke
har behov for beskyttelse i Norge, ikke skulle dra hjem.
Det mener jeg på en måte er den ene sida av politikken
som iallfall denne regjeringa står for. Den andre sida er
hvorvidt vi skal ta inn spesialister og sesongarbeidere
som arbeidsinnvandrere på andre kriterier. Det er et prin­
sipp som iallfall vi mener at en bør holde høyt i hevd, vi
mener at en bør skille de to tingene. Hvis ikke er jeg redd
for at vi får en helt annen og ukontrollerbar situasjon i
forhold til det som er situasjonen i dag. Det tror jeg ikke
er ønskelig. Jeg tror alle er tjent med at vi har litt orden i
sysakene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Erna Solberg (H): Jeg føler bare behov for å knytte
merknader til to ting, fordi fem minutters taletid fort blir
kort. Det ene gjelder spørsmålet om tak. Statsråden svar­
te at alternativet til ikke å ha et tak ville være å ha indivi­
duell behandling hver gang. Det er ikke det mindretallet
sier. De sier at man på en måte må ha lister over hvor det
er et behov i arbeidsmarkedet. Så må politiet godkjenne
det. I det øyeblikket det anmeldes fra Aetat at det nå er
dekning i arbeidsmarkedet på dette området, bør de føres
av listen, og så må man gå til individuell behandling. Slik
sett oppfatter jeg at vårt forslag egentlig er mindre
byråkratisk enn det Regjeringen legger opp til. Jeg tror
54

Em. 7. juni -- Voteringer 2001
778
man skal tenke om igjen, om det ikke vil være vel så
fleksibelt som et tak som skal være der og så kanskje løf­
tes, heller å ha mulighet til raskt å omstille seg på den
måten.
I tillegg har jeg lyst til å si at på sykepleiersiden tror
jeg at én ting er spørsmål knyttet til den individuelle ar­
beidsmarkedsvurderingen, for vi synes det er veldig rart
at den skal ta så lang tid. Men det som oppleves som det
største problemet knyttet til de tingene, er at for å få ar­
beidstillatelse må man være godkjent som sykepleier i
Norge, og for å være godkjent som sykepleier i Norge,
må man ha et kurs, som man ikke får før man har ar­
beidstillatelse i Norge. Det kalles en catch 22­situasjon.
Det er et system det er umulig å komme seg ut av, for
man kan ikke gå på det kurset før man har fått arbeidstil­
latelse, og da må man komme til Norge på en annen må­
te. Problemkomplekset knyttet til det har Stortinget bedt
om at man skal komme tilbake til i budsjettet i høst, med
en gjennomgang av godkjenningsproblematikken knyttet
til sykepleiere. Alle sykehusene sier jo at det håpløse er
at dette kurset ikke kan gis før man faktisk har fått ar­
beidstillatelse. Det vil innebære en nødvendig avbyråkra­
tisering å få gjort noe med denne kursvirksomheten og få
det til å passe, slik at man raskere kan få oppfylt ønsket
vårt om å få flere sykepleiere fra andre land.
Det andre punktet jeg ville ta opp, er spørsmålet knyt­
tet til asylinstituttet. Jeg er ikke så redd for om en person
som har vært her og hatt en jobb, hadde fått arbeidstilla­
telse, selv om han hadde fått avslag. Det er ikke der jeg
føler dette utfordrer asylinstituttet. Det som er problemet,
er at ulikt regelverk skaper signaler i resten av verden.
Og det som fort ville skjedd, var at Norge ble oppfattet
som et veldig populært land å være jobbsøker i, for man
kunne melde seg som asylsøker, så kunne man bo gratis
på statens bekostning på flyktningmottak og motta lomme­
penger inntil man hadde funnet seg en jobb som man
så kunne søke på. Det er rett og slett litt naivt, synes jeg,
ikke å se denne siden av det hele. Det ville rimelig raskt
ha undergravd hele respekten for asylinstituttet og syste­
met.
Grunnen til at vi ikke kan ha det sånn, er rett og slett
at vi tar vare på asylsøkerne som kommer til Norge, gjen­
nom bolig, opphold og et aktivitetstilbud. Jeg tror at selv
om det er mange enkelteksempler på bedrifter etc. hvor
det kanskje hadde vært det greieste at vi hadde sagt ja i
dag, f.eks. til noen av kosovoalbanerne som absolutt
gjør en kjempeinnsats i lokalsamfunnet og andre steder,
hadde vi altså skapt en signalvirkning. Og det er ikke så
vanskelig å se hvordan den signalvirkningen blir for
andre land hvor det er utakt i kriteriesystemet for hvem
som får lov til å søke asyl. Komiteen var i Irland, hvor
de som stod på listen over hvem som søkte asyl i Irland,
var fra helt andre land enn i resten av Europa. Hvorfor?
Fordi lovreglene var helt annerledes enn det vi har i
Norge.
Litt mindre naivitet hadde vært lurt akkurat i det
spørsmålet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 11.
(Votering, se side 792)
S a k n r . 1 2
Innstilling frå kommunalkomiteen om lov om endring
av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov
6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering
(Innst. O. nr. 129 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 97 (2000­2001))
Presidenten: Før sak nr. 12 tas opp, vil presidenten
gjøre oppmerksom på at denne innstillingen ikke har lig­
get ute i den reglementsbestemte tid, dvs. 48 timer. Med
hjemmel i forretningsordenens § 32 vil presidenten fore­
slå at Odelstinget likevel behandler denne saken nå. -- Pre­
sidenten kan ikke se at det er kommet noen innvendinger
mot dette forslaget, og det anses derfor vedtatt.
Ingen har bedt om ordet til sak nr. 12.
(Votering, se side 793)
G u n n a r S k a u g gjeninntok her presidentplas­
sen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, sa
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1--
12.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og
drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og for­
stadsbane m.m. (jernbaneloven)
I
I lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jern­
bane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m.
(jernbaneloven) gjøres følgende endringer:
§ 11 skal lyde:
§ 11 (Tilsyn m.v.)
Jernbaner er underlagt tilsyn fra departementet eller
den myndighet som departementet bestemmer. Enhver
plikter å gi tilsynsmyndigheten de opplysninger den kre­
ver for å utføre sine oppgaver, samt for samme formål å
gi tilsynsmyndigheten adgang til anlegg, utstyr og annet
materiell knyttet til jernbanevirksomheten. Tilsynsmyn­
digheten kan gi pålegg om korrigerende tiltak.
Tilsynsmyndigheten kan påby stans av driften helt
eller delvis når sikkerhetsmessige hensyn krever det. Om
nødvendig kan den kreve politiets hjelp til å gjennomføre
påbudet.

Em. 7. juni -- Voteringer
2001 779
Departementet kan videre tilbakekalle tillatelse gitt i
medhold av loven ved brudd på vilkår eller krav som er
satt for virksomheten.
§ 12 skal lyde:
§ 12 (Tilsyn med omsetning av samtrafikkomponenter
m.v.)
Tilsynsmyndigheten kan pålegge den som bringer i
omsetning en samtrafikkomponent, å begrense anvendel­
sesområdet, forby bruk eller tilbakekalle komponenten
fra markedet, dersom det foreligger risiko for at kompo­
nenten ikke oppfyller de grunnleggende kravene. Enhver
plikter å gi tilsynsmyndigheten de opplysninger den kre­
ver for å utføre sine oppgaver, samt for samme formål å
gi tilsynsmyndigheten adgang til lokaler og utstyr som er
knyttet til samtrafikkomponent.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om tilsyn
med omsetning av samtrafikkomponenter.
Nåværende § 12 blir ny § 14.
§ 13 skal lyde:
§ 13 (Tvangsmulkt)
I pålegg fra tilsynsmyndigheten kan det fastsettes en
løpende tvangsmulkt for hver dag som går etter utløpet
av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, og
frem til pålegget er oppfylt. Tilsynsmyndigheten kan fra­
falle påløpt tvangsmulkt.
Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til
hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke
kostnader det antas å medføre.
Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om fastset­
telse og beregning av tvangsmulkt samt om frafallelse av
ilagt mulkt.
Nåværende § 13 blir ny § 15.
Nåværende § 13 a blir ny § 16.
Kapittel V skal lyde:
Kapittel V. Undersøkelse av jernbaneulykker
§ 17 (Undersøkelsesmyndighet)
Inntreffer det en jernbaneulykke som medfører at
noen avgår ved døden eller at det skjer betydelig skade
på person, på jernbanemateriell, kjørevei, på eiendom
utenfor jernbanen eller på miljø, skal den myndighet
som departementet bestemmer, foreta undersøkelse.
Det samme gjelder når det har vært alvorlig fare for
slik ulykke, eller for jernbanesikkerheten for øvrig. Under­
søkelsene har til formål å søke å klarlegge hendelses­
forløp og årsaksforhold, samt å utrede forhold av be­
tydning for å forebygge ulykker og bedre jernbanesik­
kerheten.
Departementet kan gi nærmere bestemmelser om under­
søkelsesmyndigheten.
§ 18 (Undersøkelsesmyndighetens rettigheter)
Enhver plikter på forlangende å gi undersøkelsesmyn­
digheten de opplysninger han sitter inne med om forhold
som kan være av betydning for undersøkelsen. Dette gjel­
der uten hensyn til taushetsplikt som ellers påhviler ved­
kommende.
Undersøkelsesmyndigheten har rett til å nytte privat
grunn og kan kreve å få undersøke og ta i besittelse ma­
teriell, vrakrester, dokumenter og andre ting i den ut­
strekning den trenger det for å kunne utføre sitt verv.
Den kan påby legeundersøkelse etter reglene i luftfarts­
loven § 6­11 tredje ledd. Om nødvendig kan undersøkel­
sesmyndigheten kreve hjelp av politiet.
Undersøkelsesmyndigheten kan også, om det finnes
nødvendig for undersøkelsen, kreve bevisopptak etter reg­
lene i lov om rettergangsmåten for tvistemål.
Undersøkelsesmyndigheten skal i samsvar med nær­
mere forskrifter som departementet gir, så vidt mulig un­
derrette materiellets eier og -- om materiellet brukes av
en annen enn eieren -- dets bruker, samt forsikreren og
andre som saken angår, om undersøkelsen og gi dem ad­
gang til innen undersøkelsen avsluttes å fremkomme med
det de finner påkrevd for å vareta sin tarv. De interesser­
te har rett til, i den utstrekning det kan skje uten hinder
for undersøkelsen, å være til stede ved denne og gjøre
seg kjent med dokumentene.
Forklaringer avgitt i henhold til første ledd kan kun
brukes til jernbanetryggingsmessige formål. Opplysnin­
ger fremkommet under forklaringer avgitt i henhold til
første ledd kan ikke brukes som bevis mot den som har
avgitt forklaringen, i en senere straffesak mot vedkom­
mende.
§ 19 (Meldeplikt i forbindelse med jernbaneulykke)
Den som driver jernbanevirksomhet plikter straks å gi
nærmeste politimyndighet eller undersøkelsesmyndighe­
ten melding om jernbaneulykke som nevnt i § 17. I tillegg
skal tilsynsmyndigheten varsles.
Meldeplikt til nærmeste politimyndighet eller under­
søkelsesmyndighet har også den som blir vitne til en
jernbaneulykke, dersom vitnet etter omstendighetene ikke
har grunn til å anta at slik melding er unødvendig.
Departementet kan gi nærmere bestemmelser om melde­
plikt etter paragrafen her.
§ 20 (Fjerning av vrakrester m.v.)
Jernbanemateriell og kjørevei som er forulykket,
vrakrester eller andre ting fra et slikt materiell og spor
etter ulykken må ikke fjernes eller røres uten tillatelse av
undersøkelsesmyndigheten eller politiet, med mindre det
er nødvendig for å redde eller avverge fare for liv eller
eiendom eller for å hindre at noe som har betydning for
undersøkelsen, går til grunne eller forsvinner.
§ 21 (Fjerning av vrakrester utenfor kjøreveien m.v.)
Dersom jernbanemateriell eller deler av kjørevei er
havnet utenfor kjøreveien, eller vrakrester eller andre
ting fra et slikt materiell er til hinder for den alminnelige
ferdsel eller på annen måte til ulempe for allmennheten

Em. 7. juni -- Voteringer 2001
780
eller er til fare for folk eller eiendom, og eieren ikke fjer­
ner det eller på annen måte retter forholdet, kan politiet
sette en frist til å gjøre det. Oversittes fristen, kan politiet
la det nødvendige foretas på eierens bekostning.
Er eieren ukjent, eller er det av hensyn til ferdselen
eller av annen grunn nødvendig å skride inn straks, kan
politiet sette i verk tiltak som nevnt i første ledd uten at
det gis eieren noen frist.
Nåværende kapittel V blir nytt kapittel VI.
Nåværende § 14 blir ny § 22.
Nåværende § 15 blir ny § 23.
Nåværende § 16 blir ny § 24.
II
Loven trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel
I
I lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel gjøres følgen­
de endringer:
§ 5 nr. 1 skal lyde:
1. Den som mot vederlag vil drive godstransport med
motorvogn med tillatt totalvekt 3.500 kg eller meir,
må ha løyve frå departementet, jf. likevel § 8. Det
same gjeld den som utfører godstransport mot veder­
lag med motorvogn som elles er friteken frå kravet til
løyve i medhald av § 8 nr. 1, når transporten kan sjå­
ast som ledd i næringsverksemd.
§ 7 nr. 1 skal lyde:
1. Den som mot vederlag vil drive persontransport med
motorvogn utanom rute, må ha løyve frå fylkeskom­
munen, jf. likevel § 8. Det same gjeld den som utfører
persontransport mot vederlag på liknande måte som
drosje når tilbod om transport vert retta til ålmenta
på offentleg plass.
II
Kongen fastset kva tid lova skal ta til å gjelde.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 23. juni 1995 nr. 39 om
telekommunikasjon (teleloven)
I
I lov 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunikasjon
(teleloven) gjøres følgende endringer:
§ 1­1 første ledd første punktum skal lyde:
Loven omfatter all telekommunikasjonsvirksomhet,
herunder radiokommunikasjon, og annen tilsiktet utstrå­
ling av elektromagnetiske bølger, utilsiktet utstråling fra
telekommunikasjon og annen utstråling som kan forstyr­
re telekommunikasjon.
§ 1­3 bokstav d skal lyde:
d) tilgang til offentlig telenett og offentlig teletjeneste
§ 1­4 første ledd bokstav e skal lyde:
e) samvirke mellom tjenester når det er berettiget
§ 1­4 første ledd bokstav f oppheves.
§ 1­4 annet ledd skal lyde:
Telemyndigheten kan gi forskrifter om ytterligere
grunnleggende krav og for å sikre grunnleggende krav.
§ 1­6 bokstav b, c, g, h, j og k skal lyde:
b) sluttbruker: person, foretak, sammenslutning eller
offentlig organ som inngår avtale om tilgang til tele­
nett eller teletjeneste til egen bruk eller utlån
c) telenett: nett for transport og fordeling av signaler
mellom termineringspunkter ved hjelp av elektro­
magnetiske bølger i fritt rom, kabelforbindelser, radio­
utstyr, svitsjer eller annet formidlingsutstyr
g) teleterminalutstyr: produkt eller deler av produkt
som kan nyttes til telekommunikasjon og som er be­

Em. 7. juni -- Voteringer
2001 781
regnet for direkte eller indirekte tilknytning til grense­
snitt i offentlig telenett
h) radioutstyr: produkt eller deler av produkt, som til­
siktet utstråler eller mottar elektromagnetiske bølger
overført i fritt rom, med unntak av produkt som bare
mottar kringkastingsprogram
j) samlokalisering: felles bruk av eiendom i form av lo­
kaler, master, føringsveier for kabler m.m. som nyt­
tes eller vil bli nyttet til plassering av utstyr for tele­
kommunikasjon
k) offentlig telefontjeneste: offentlig telefontjeneste som
består av direkte formidling og svitsjing av sanntids
tale gjennom offentlig svitsjet fast eller mobilnett,
slik at sluttbruker ved bruk av fast eller mobilt tele­
terminalutstyr får mulighet til å kommunisere via et
nettermineringspunkt med andre sluttbrukere.
§ 2­1 tredje ledd skal lyde:
Telemyndigheten kan ved forskrift fastsette nærmere
bestemmelser om etablering og drift av konsesjonsplikti­
ge telenett og teletjenester, om avgrensning av det eller
de relevante markeder i forbindelse med fastlegging av
tilbydernes markedsandel, om nett og tjenester som til­
bys i tilknytning til slik virksomhet, om konsesjonsplik­
tens omfang, om at andre samfunnsviktige telenett og tele­
tjenester, herunder slike som gis tillatelse til bruk av fre­
kvenser i medhold av kap. 5, skal være konsesjonsplikti­
ge av hensyn til oppfyllelse av nasjonale behov for
telekommunikasjon og om tildelingsmåte for konsesjo­
ner som kan avvike fra den alminnelige behandlingsmå­
ten etter reglene i lov 10. februar 1967 om behandlings­
måten i forvaltningssaker.
§ 2­2 første ledd bokstav f skal lyde:
f) krav til leveringsvilkår og unntak fra offentliggjorte
vilkår
§ 2­3 skal lyde:
§ 2­3 Tilgang til offentlig telenett og offentlig teletjeneste
Tilgang til offentlig telenett, offentlig telefontjeneste
eller overføringskapasitet skal tilbys allmennheten av til­
byder som har sterk markedsstilling for vedkommende
nett og tjeneste. Leveringsvilkårene skal ikke diskrimine­
re noen, være bygget på saklige kriterier og være lett til­
gjengelige for allmennheten.
Telemyndigheten kan gi forskrifter om tilgang til of­
fentlig telenett og offentlig teletjeneste.
§ 3­2 skal lyde:
§ 3­2 Nummerplaner og tillatelse til bruk av nummer
Telemyndigheten kan fastsette nummerplaner og pla­
ner for navn og adresser for telenett og teletjenester og gi
tillatelse til bruk av nummer, nummerserier, navn og
adresser i samsvar med disse. Telemyndigheten kan gi
pålegg om plikt til å ta i bruk nummerplaner og planer
for navn og adresser.
Telemyndigheten kan gi forskrifter om tillatelse til
bruk av nummer, navn og adresser og om bruk av nummer­
planer og planer for navn og adresser.
§ 3­3 første ledd skal lyde:
Telemyndigheten kan pålegge tilbyder av offentlig tele­
tjeneste å ta i bruk standarder eller på annen måte tilpasse
tjenestetilbudet med sikte på samvirke med telenett eller
teletjeneste.
Tittelen i § 3­4 skal lyde:
Krav til tilbyder om tilgang til offentlig telenett og of­
fentlig teletjeneste
§ 3­4 første ledd bokstav d, e, g, m og ny bokstav n skal
lyde:
d) register over sluttbrukere og tilbydere som kjøper tele­
tjeneste
e) system for nummeropplysning og etablering, drift og
finansiering av felles system for nummeropplysning
g) ordning for forbrukerklager
m) funksjonshemmedes behov for tilgang til telenett og
tilpasset teleterminalutstyr
n) offentliggjøring av tekniske data for tilbudt grense­
snitt.
§ 3­6 skal lyde:
§ 3­6 Tillatte bruksbegrensninger
Tilbyder av offentlig telenett og teletjeneste skal gjen­
nomføre nødvendige bruksbegrensninger i telenett og tele­
tjeneste i nødssituasjoner som innebærer alvorlige trus­
ler mot liv eller helse, sikkerhet eller offentlig orden eller
fare for sabotasje mot nett eller tjeneste.
Telemyndigheten kan pålegge tilbyder å gjennomføre
bruksbegrensninger i telenett og teletjeneste av hensyn til
rikets sikkerhet, håndheving av konsesjonsplikt eller
andre viktige samfunnsinteresser.
Tilbyderen kan straks frakoble radio­ og teleterminal­
utstyr når det er nødvendig av hensyn til telekommunika­
sjonssikkerhet eller telenettets integritet og dersom han
uten forsinkelse tilbyr alternativ løsning. Kostnadene
med å tilby alternativ løsning bæres av tilbyder.
Telemyndigheten kan gi tilbyder av offentlig telenett
og offentlig teletjeneste tillatelse til å gjennomføre bruks­
begrensninger av nett og tjenestefunksjoner på grunn av
andre forhold enn de som er nevnt i første ledd. Telemyn­
digheten kan gi tilbyder tillatelse til å nekte tilkopling
eller å frakople radio­ og teleterminalutstyr som ikke til­
fredsstiller grunnleggende krav etter § 1­4 første ledd
bokstav a, c, d eller annet ledd, eller som forårsaker ska­
delig interferens eller alvorlig skade på telenett.
Frakopling skal straks varsles telemyndigheten. And­
re bruksbegrensninger skal så fremt det er mulig, varsles
før bruksbegrensningen gjennomføres. Tilbyder skal gi
telemyndigheten, berørte sluttbrukere og andre berørte
tilbydere begrunnet varsel. Berørte sluttbrukere og tilby­
dere skal gis rett til å uttale seg.

Em. 7. juni -- Voteringer 2001
782
Bruksbegrensning etter første ledd skal avbrytes så
snart nødssituasjonen er over og etter tredje ledd og fjer­
de ledd annet punktum så snart sluttbruker godtgjør at
nødvendig tillatelse foreligger eller ulovlig radio­ og tele­
terminalutstyr er frakoplet nettet.
Telemyndigheten kan gi forskrifter om bruksbegrens­
ninger.
Ny § 3­8 skal lyde:
§ 3­8 Ugyldighet
Avtale i strid med loven eller med vedtak etter loven
er ugyldig mellom partene.
Ugyldigheten rekker bare så langt plikter etter loven
er overtrådt, med mindre det etter avtaleloven § 36 vil
være urimelig å gjøre resten av avtalen gjeldende.
Tittelen i kapittel 4 skal lyde:
Kap. 4. Om tillatt utstyr, innførsel, omsetning og bruk
§ 4­1 oppheves.
§ 4­2 skal lyde:
§ 4­2 Rett til å besitte, omsette og ta i bruk radio­ og tele­
terminalutstyr
Radio­ og teleterminalutstyr som omfattes av interna­
sjonal overenskomst Norge har sluttet seg til, og som
oppfyller krav etter slik overenskomst, kan besittes, om­
settes og tas i bruk. Slike krav omfatter grunnleggende
krav etter § 1­4 første ledd bokstav a, c, d, § 1­4 annet
ledd og krav til prosedyrer og merking. Frekvenstillatel­
se etter kapittel 5 må om nødvendig foreligge.
Besittelse, omsetning og bruk av radio­ og teletermi­
nalutstyr som ikke omfattes av slik overenskomst krever
utstyrstillatelse fra telemyndigheten. Telemyndigheten
kan nekte tillatelse dersom utstyret ikke oppfyller de
grunnleggende krav etter § 1­4 første ledd a, c, d eller
annet ledd. Det kan stilles vilkår for utstyrstillatelse eller
gjøres unntak fra kravet om tillatelse.
Den som er registrert etter forskrift fastsatt med hjem­
mel i § 4­6, kan innføre radio­ og teleterminalutstyr selv
om kravene i første og annet ledd ikke er oppfylt
§ 4­3 oppheves.
§ 4­4 skal lyde:
§ 4­4 Tilbakekall av utstyrstillatelse
Telemyndigheten kan trekke tilbake tillatelse etter
§ 4­2 annet ledd dersom utstyret ikke oppfyller de grunn­
leggende krav etter § 1­4 første ledd a, c, d eller annet
ledd eller andre vesentlige forutsetninger for utstyrstilla­
telsen bortfaller.
Ny § 4­4 a skal lyde:
§ 4­4 a Anrop til nødmeldingstjeneste
Anrop til nødetatenes nødmeldingstjeneste fra telefon
direkte eller indirekte tilknyttet offentlig telefontjeneste
skal kunne foretas uten vederlag og uten bruk av mynt,
kort, kode eller annet tilgangsmiddel. Nummer til nød­
meldingstjeneste skal være oppslått og godt synlig i eller
ved allment tilgjengelig teleterminal for telefontjeneste.
Ny § 4­4 b skal lyde:
§ 4­4 b Geografisk lokalisering av nødanrop
Tilbyder av offentlig telefontjeneste og eier av privat tele­
nett skal uten betaling fra sluttbruker sikre at telefonnum­
mer og nødvendige opplysninger for geografisk lokalise­
ring av nødanrop overføres for alle anrop til nødetatene.
Det samme skal gjelde selv om sluttbruker har avtale om
hemmelig telefonnummer eller har reservert seg mot frem­
visning av anropende nummer hos oppringt sluttbruker.
§ 4­5 oppheves.
§ 4­6 skal lyde:
§ 4­6 Forskrifter
Telemyndigheten kan gi forskrifter om krav til og vil­
kår for omsetning og bruk av radio­ og teleterminalut­
styr, om registrering av forhandlere av slikt utstyr, om
krav til teknisk kontrollorgan og om krav vedrørende an­
rop til nødmeldingstjeneste, herunder om krav om geo­
grafisk lokalisering, og om unntak fra dette kravet.
Tittelen i kapittel 5 skal lyde:
Kap. 5. Om frekvensplanlegging, tillatelse og vilkår for
frekvensbruk
§ 5­1 oppheves.
§ 5­2 skal lyde:
§ 5­2 Frekvensplanlegging
Telemyndigheten fastsetter planer for bruk av det
elektromagnetiske frekvensspekteret. Det kan blant annet
tas hensyn til hensiktsmessig bruk av frekvensspekteret,
faren for forstyrrelser og fremtidige frekvensbehov.
Telemyndigheten kan gi forskrifter om frekvensplan­
legging.
§ 5­3 skal lyde:
§ 5­3 Tillatelse til bruk av frekvenser
Frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteret
kan ikke tas i bruk uten tillatelse av telemyndigheten. Til­
latelse gis innenfor rammen av faktisk eller planlagt bruk
av frekvenser. Utstyr for telekommunikasjon kan bare
bruke frekvenser slik telemyndigheten gir tillatelse til.
Det kan knyttes vilkår til tillatelse, blant annet om
sendereffekt, plassering av utstyr, båndbredde og tilknyt­
ning til offentlig telenett.
For radioutstyr kan det også settes vilkår om dek­
ningsområde.
Telemyndigheten kan bare nekte å gi tillatelse som
nevnt i første ledd når det følger av formål som angitt i
§ 1­3, eller av grunnleggende krav etter § 1­4 første ledd

Em. 7. juni -- Voteringer
2001 783
a, c, d og annet ledd, eller dersom det ikke er gitt annen
nødvendig tillatelse etter loven.
Telemyndigheten kan gi forskrifter om bruk av fre­
kvenser, herunder om fritak fra kravet om tillatelse.
§ 5­4 oppheves.
§ 5­5 skal lyde:
§ 5­5 Tilbakekall av frekvenstillatelse
Telemyndigheten kan trekke tilbake tillatelse etter
§ 5­3 første ledd på grunnlag som nevnt i § 5­3 tredje
ledd, dersom andre vesentlige forutsetninger for tillatelse
bortfaller eller når det følger av internasjonal overens­
komst som Norge har sluttet seg til.
Tittelen i kapittel 6 skal lyde:
Kap. 6. Forskrifter. Krav om tillatelse og registrering av
installatør m.v.
§ 6­1 oppheves.
§ 6­2 oppheves.
§ 6­3 oppheves.
§ 6­5 skal lyde:
§ 6­5 Kabel­TV­nett
Telemyndigheten kan gi forskrifter om anlegg, drift
og bruk av kabel­TV­nett.
§ 6­7 skal lyde:
§ 6­7 Krav om registrering og tillatelse for installatør
Telemyndigheten kan gi forskrifter om at den som til­
byr installasjon eller reparasjon av telenett, herunder ka­
bel­TV­nett, eller utstyr for telekommunikasjon, skal ha
tillatelse. Det samme gjelder den som i næringsøyemed
foretar installasjon eller reparasjon til eget bruk. Installa­
tør kan pålegges å melde seg inn i særskilt register. Tele­
myndigheten kan tilbakekalle tillatelse dersom installa­
tør eller reparatør i sin virksomhet ikke overholder krav
fastsatt i eller i medhold av denne lov.
§ 7­1 første ledd skal lyde:
Telemyndigheten fører tilsyn med at kravene fastsatt i
eller i medhold av denne lov er oppfylt, herunder tilsyn
med avtaler mellom tilbydere av offentlig telenett eller
teletjeneste og mellom tilbyder og sluttbruker.
§ 7­2 første ledd skal lyde:
Den som er utsatt for kontroll plikter å sørge for at tele­
myndigheten har uhindret adgang til virksomheten eller
til lokaler der utstyr for telekommunikasjon finnes.
§ 7­4 skal lyde:
§ 7­4 Pålegg om retting og endring m.v.
Dersom telekommunikasjonsvirksomhet ikke oppfyl­
ler kravene fastsatt i eller i medhold av loven, kan tele­
myndigheten påby at ulovlige forhold rettes eller opphø­
rer innen en fastsatt frist. Det kan også gis påbud om vil­
kår som må oppfylles for at virksomheten skal være i
samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av loven.
Dersom slike påbud ikke etterleves, kan tillatelse gitt i
henhold til loven trekkes tilbake.
Telemyndigheten kan påby tiltak for å hindre utstrå­
ling som forstyrrer telekommunikasjon. Det kan bare på­
bys tiltak som etter en samlet vurdering av hensynet til
den som forstyrrer, den som blir forstyrret og samfunns­
messige interesser, best sikrer kommunikasjonen og som
ikke er uforholdsmessig.
§ 7­5 første ledd skal lyde:
Telemyndigheten kan gjennomføre stenging av tele­
nett og teletjeneste eller bringe bruk av utstyr for tele­
kommunikasjon til opphør når det ikke foreligger tillatel­
se som loven påbyr eller når påbud etter § 7­4 ikke etter­
kommes. Det samme gjelder når virksomheten kan med­
føre vesentlige trusler mot helse eller sikkerhet.
§ 7­6 skal lyde:
§ 7­6 Forbud mot omsetning. Tilbakekall
Dersom bruken av radio­ og teleterminalutstyr kan
medføre trusler mot de grunnleggende krav etter § 1­4
første ledd a, c, d, § 1­4 annet ledd eller er i strid med
§ 5­3, kan telemyndigheten kreve at produsent, importør
eller forhandler opphører med å omsette slikt utstyr og
gjennomfører tiltak for å kalle tilbake omsatt utstyr. Tele­
myndigheten kan forby tilbud og omsetning av utstyr
som ikke er i samsvar med fastsatte merkekrav, jf. § 4­2.
§ 7­7 første ledd skal lyde:
Telemyndigheten kan gi pålegg om at det i telenett og
ved tilbud om teletjeneste skal gjennomføres sikringstil­
tak av hensyn til rikets sikkerhet, personvernet, taushets­
plikt eller andre viktige samfunnsinteresser og herunder
at det skal formidles meldinger fra statsmyndigheter når
det har vesentlig betydning. Det samme gjelder overfor
innehaver av radioutstyr og installatører. Omkostninger
og tap i forbindelse med tiltakene bæres av den som
gjennomfører dem. Pålegg om sikring kan gis uten for­
håndsvarsel.
Tittelen i kapittel 8 skal lyde:
Kap. 8. Kontroll med tilgang til offentlig telenett og
offentlig teletjeneste. Klage
Tittelen i § 8­1 skal lyde:
Kontroll med tilgang til offentlig telenett og offentlig
teletjeneste
§ 8­1 første og annet ledd skal lyde:
Enhver som har rettslig interesse i saken, kan bringe
spørsmålet om en tilbyder av tilgang til offentlig telenett
eller offentlig teletjeneste har opptrådt i strid med krave­
ne om levering av tilgang inn for telemyndigheten til av­
gjørelse.

Em. 7. juni -- Voteringer 2001
784
Berørt sluttbruker og tilbyder kan bringe spørsmål om
endring eller opphør av tjenester inn for telemyndighe­
ten, som kan pålegge tilbyder av tilgang til offentlig tele­
nett eller offentlig teletjeneste å utsette tidspunktet for
oppsigelse av avtalen i henhold til § 3­5.
§ 8­1 sjette ledd skal lyde:
Innbringelsesadgangen etter første ledd må være be­
nyttet før den særskilte meglingsprosedyren fastsatt i
EU­direktiver, som er gjort til en del av EØS­avtalen, om
tilgang til offentlig telenett og offentlig teletjeneste kan
påberopes ved melding til telemyndigheten og EFTAs
overvåkningsorgan.
§ 9­1 annet ledd skal lyde:
Opplysningene kan kreves utlevert skriftlig eller
muntlig innen en fastsatt frist fra den enkelte eller fra
grupper av ervervsdrivende, organisasjoner m.v. Dersom
fristen ikke overholdes, kan tillatelse i henhold til loven
trekkes tilbake.
§ 9­2 første ledd skal lyde:
Telemyndigheten kan uten hinder av forvaltnings­
loven § 13 første ledd nr. 2 offentliggjøre opplysninger
om avtaleforholdene til tilbyder av offentlig telenett eller
teletjeneste for å sikre at kravene om tilgang til offentlig
telenett og offentlig teletjeneste er oppfylt. Det skal tas
hensyn til den ervervsdrivendes berettigede interesse i å
bevare forretningshemmeligheter. Det kan ikke offentlig­
gjøres opplysninger om tekniske innretninger eller løs­
ninger.
§ 9­3 første ledd første punktum skal lyde:
Tilbyder av tilgang til telenett eller teletjeneste og in­
stallatør plikter å bevare taushet om innholdet av tele­
kommunikasjon og andres bruk av telekommunikasjon,
herunder opplysninger om tekniske innretninger og
framgangsmåter.
§ 9­3 annet og tredje ledd skal lyde:
Taushetsplikt etter første ledd gjelder også for alle
som utfører arbeid eller tjeneste for tilbyder av tilgang til
telenett eller teletjeneste, teleinstallatør, teknisk kontroll­
organ eller telemyndigheten. Taushetsplikten gjelder
også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller
arbeidet.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at det gis opplys­
ninger til påtalemyndigheten eller politiet om registrert
navn, adresse, telefonnummer eller datakommunika­
sjonsadresse. Det samme gjelder ved vitnemål for retten.
Ny § 9­4 skal lyde:
§ 9­4 Utlevering av opplysninger underlagt taushets­
plikt til annen telemyndighet mv.
For å oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor an­
nen stat eller internasjonal organisasjon kan telemyndig­
heten uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi telemyn­
digheter i andre stater opplysninger som er nødvendige
for å fremme håndhevelsen av norsk eller vedkommende
stats eller organisasjons teleregulering.
Ved utlevering av opplysninger etter første ledd skal
telemyndigheten stille som vilkår at opplysningene bare
kan formidles videre med samtykke fra telemyndigheten,
og bare for formål som samtykket omfatter.
Kongen kan gi forskrift om utlevering av opplysninger
etter første ledd.
§ 10­1 første ledd og nytt annet ledd skal lyde:
Telemyndigheten kan gi forskrifter om gebyr for for­
valtningsvirksomhet i medhold av loven, og for registre­
ring og vedlikehold av registre som opprettes i medhold
av loven.
Vedtak om gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Annet, tredje og fjerde ledd blir tredje, fjerde og nytt
femte ledd.
§ 10­2 første til fjerde ledd skal lyde:
Kongen kan gjøre vedtak om eller gi samtykke til eks­
propriasjon av eiendomsrett eller bruksrett til fast eien­
dom for anbringelse av telenett og utstyr for telekommu­
nikasjon.
For å ivareta det offentliges eller sluttbrukernes inter­
esser i en hensiktsmessig utnyttelse av ressurser til tele­
kommunikasjonsformål, kan Kongen gjøre vedtak om
eller gi samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller
bruksrett til telenett og utstyr for telekommunikasjon. I
denne sammenhengen kan Kongen vedta eller gi samtyk­
ke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrett til
fast eiendom som nyttes i driften av telenett og utstyr for
telekommunikasjon.
Det skal ytes vederlag for den byrden ekspropriasjons­
vedtaket antas å påføre eieren eller den bruksberettigede.
Dette gjelder likevel ikke hvis formålet er å knytte eien­
dommen til offentlig telenett. Vederlagets størrelse fast­
settes ved skjønn, med mindre partene blir enige. I lens­
mannsdistrikt skal skjønnet avholdes som lensmanns­
skjønn. Kongen kan likevel gjøre vedtak for den enkelte
sak om at skjønnet skal avholdes som rettslig skjønn.
Skjønnet har ikke oppsettende virkning for gjennomfø­
ringen av ekspropriasjonsvedtaket.
Eier eller bruksberettiget kan kreve at telenett og ut­
styr for telekommunikasjon flyttes eller fjernes fra eien­
dommen, når dette er nødvendig av hensyn til en hen­
siktsmessig utnyttelse av eiendommen eller bruksretten.
Med mindre det oppnås enighet skal kravet avgjøres ved
skjønn. Det samme gjelder eventuelle krav på tilbakebe­
taling av vederlag ifølge fjerde ledd i forbindelse med
kravet om endring eller flytting.
Sjette og syvende ledd blir femte og sjette ledd.
§ 10­2 åttende ledd blir syvende ledd og skal lyde:
Det kreves særskilt tillatelse etter veglov 21. juni
1963 nr. 23 for å anbringe telenett eller utstyr for tele­
kommunikasjon over, under, langs eller nær offentlig
veg, når dette er fastsatt i veglova.

Em. 7. juni -- Voteringer
2001 785
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 18. desember 1981 nr. 90 om
merking av forbruksvarer m.v.
I
I lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av for­
bruksvarer m.v. gjøres følgende endringer:
Ny overskrift til kapittel 3 skal lyde:
EØS­regler om miljøinformasjon
Ny § 6 a skal lyde:
For å gjennomføre Norges forpliktelser etter EØS­av­
talen kan Kongen gi forskrift om at opplysninger som har
betydning for forbrukerens vurdering av varens energi­
og ressursbruk eller virkning på miljøet, også skal tas
inn i markedsføring av det aktuelle vareslag.
Nåværende § 6 a blir ny § 6 b.
II
Loven trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har Thore Aksel Nistad
satt fram et forslag på vegne av Høyre og Fremskrittspar­
tiet.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 22. november 1996 nr. 65 om
statens postselskap og i lov 22. november 1996 nr. 66 om
statens jernbanetrafikkselskap
I
I lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap
og i lov 22. november 1996 nr. 66 om statens jernbane­
trafikkselskap gjøres følgende endringer:
§ 60 oppheves.
§ 61 oppheves.
§ 62 oppheves.
§ 64 oppheves.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II
I lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap
og i lov 22. november 1996 nr. 66 om statens jernbane­
trafikkselskap gjøres følgende endring:
§ 63 oppheves med virkning fra 1. januar 2005.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag
fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«I lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postsel­
skap og i lov 22. november 1996 nr. 66 om statens
jernbanetrafikkselskap gjøres følgende endring:
§ 63 oppheves.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet bifaltes inn­
stillingen med 54 mot 19 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.19.28)
Videre var innstillet:
III
Lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap
§ 63 og lov 22. november 1996 nr. 66 om statens jernbane­
trafikkselskap § 63 gis følgende tilføyelse:
Bestemmelsen her gjøres gjeldende for arbeidstakere
som på ikrafttredelsestidspunktet er ansatt i et av sær­
lovselskapene, ved overføring til nytt selskap i forbindel­
se med eventuelle utskillelser av deler av særlovsel­

Em. 7. juni -- Voteringer 2001
786
skapenes virksomhet. Denne bestemmelsen gjelder frem
til 1. januar 2005.
IV
Denne loven trer i kraft fra den dato Kongen bestem­
mer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om omdanning av Jernbaneverkets kommersielle
televirksomhet til aksjeselskap
§ 1 Formål
Formålet med denne loven er å regulere visse over­
gangsspørsmål i forbindelse med omdanning av Jernbane­
verkets kommersielle televirksomhet BaneTele til aksje­
selskap.
§ 2 Overføring av privatrettslige forpliktelser
Overføring til aksjeselskapet av forpliktelser knyttet
til de deler av Jernbaneverkets kommersielle televirk­
somhet omdanningen gjelder, har frigjørende virkning
for staten.
Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke
motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at over­
føringen utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.
§ 3 Overføring av offentlige rettigheter, konsesjoner, til­
latelser m.v.
Offentlige rettigheter, konsesjoner, tillatelser med vide­
re som gjelder den virksomheten som skal omdannes, blir
fra omdanningstidspunktet overført til aksjeselskapet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 4 Overgangsbestemmelser for de ansattes rettigheter
Bestemmelsen i denne paragraf gjelder ansatte i Jern­
baneverkets forretningsenhet BaneTele som ved utskil­
lingen av BaneTele til eget aksjeselskap, blir ansatt i sel­
skapet.
Tjenestemannsloven § 13 nr. 2 til nr. 6 om fortrinns­
rett til annen statsstilling og ventelønn skal i tilfelle som
nevnt i første ledd fremdeles gjelde for arbeidstakere
som blir oppsagt av grunner som nevnt i tjenestemanns­
loven § 13 nr. 1 bokstavene a, b og c, og som var omfat­
tet av disse bestemmelsene før overgangen. Fortrinnsret­
ten til annen statsstilling og retten til ventelønn etter for­
rige punktum gjelder i tre år etter ansettelse i BaneTele
AS.
Presidenten: Her har Høyre og Fremskrittspartiet
varslet at de ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 54 mot 19 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 21.20.20)
Videre var innstillet:
§ 5 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten har Morten Lund satt
fram et forslag på vegne av Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram
forslag om en ordning som tillater bruk av helsepåstan­
der ved merking og markedsføring av næringsmidler.»
Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 17. juni 1932 nr. 6 om
kvalitetskontroll med landbruksvarer m.v. (Hjemmel for
norsk merkeordning for landbruksprodukter)

Em. 7. juni -- Voteringer
2001 787
I
I lov 17. juni 1932 nr. 6 om kvalitetskontroll med
landbruksvarer mv. gjøres følgende endringer:
§ 2 femte ledd skal lyde:
Kongen kan gi forskrifter om gebyr for ytelser og tje­
nester som utføres i medhold av denne lov. Ved forsinket
betaling av gebyr skal det betales rente i samsvar med
lov 17. desember 1976 nr. 100 om forsinket betaling
m.m. Gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Ny § 2 a skal lyde:
Kongen kan gi forskrifter om beskyttelse og bruk av
produktbetegnelser og varebetegnelser, inkludert bl.a.
geografiske betegnelser, samt regler for erstatning ved
urettmessig bruk av slike betegnelser. Herunder kan
Kongen gi forskrifter som innskrenker registreringsad­
gangen i medhold av lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemer­
ker og lov 3. mars 1961 nr. 5 om fellesmerker, og be­
grenser rettigheter gitt i eller i medhold av samme lover
dersom det ikke har innkommet innsigelse mot at en be­
tegnelse beskyttes i henhold til forskrifter gitt i medhold
av denne lov.
§ 4 nytt annet ledd skal lyde:
Den som forsettlig bruker en beskyttet betegnelse i
strid med forskrifter gitt i medhold av § 2 a straffes med
bøter eller fengsel i inntil 3 måneder. Medvirkning straf­
fes på samme måte.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringar i lov 21. desember 1979 nr. 77
om jordskifte o.a. og i einskilde andre lover
I
I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a.
(jordskifteloven) vert det gjort følgjande endringar:
§ 6 fjerde ledd skal lyde:
I samband med sak etter første til tredje ledd kan part­
ane avtale at jordskifteretten held skjønn ved friviljug av­
ståing av grunn, bruksrett eller ved friviljug avgrensing
av eigarrådvelde for eigedom som heilt eller dels skal
nyttast til erstatning og som ikkje omfattast av jordskifte.
I andre høve enn nemnt i første til tredje ledd, kan jord­
skifteretten halde avtaleskjønn som eiga sak.
§ 6 b første ledd skal lyde:
Skjønn jordskifteretten held som eiga sak med heimel
i § 6 fjerde ledd andre punktum eller i anna lov følgjer reg­
lane for rettslege skjønn i lov 1. juni 1917 nr. 1 om
skjønn og ekspropriasjonssaker.
§ 6 b andre ledd første punktum skal lyde:
I saker etter § 6 første, andre, tredje og fjerde ledd
første punktum gjeld lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og
ekspropriasjonssaker §§ 4, 8, 20 a, 26, 27, 42, 48, 50, 52,
53, 54 -- 54 b, 55, 57 og 58.
§ 9 nytt sjuande til niande ledd skal lyde:
I saker etter § 6 første, andre, tredje og fjerde ledd
første punktum skal retten setjast med fire oppnemnde
jordskiftemeddommarar. Lov 1. juni 1917 nr. 1 om
skjønn og ekspropriasjonssaker § 11 første ledd andre og
tredje punktum og andre til fjerde ledd gjeld tilsvarande.
Halvparten av jordskiftemeddommarane ved jordskiftet
skal oppnemnast frå utvalet etter § 14 i same lova. For at
retten skal kunne setjast med to jordskiftemeddommarar,
er det ein føresetnad at dei er med både i utvalet som er
nemnt i § 8, og i utvalet etter lov 1. juni 1917 nr. 1 om
skjønn og ekspropriasjonssaker § 14.
I saker etter § 6 a skal meddommarane til vanleg opp­
nemnast frå utvalet etter § 14 i lov 1. juni 1917 nr. 1 om
skjønn og ekspropriasjonssaker.
§ 12 i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropria­
sjonssaker gjeld tilsvarande i saker etter bestemmelsene
som er nemnt i sjuande og åttande ledd.
§ 17 a nytt femte ledd skal lyde:
Når partane er samde om det, kan retten i særlege
høve fatte vedtak som nemnt i fjerde ledd straks. Vilkåra
er at vedtaket er lese opp for partane i eit rettsmøte, og
at dei seier frå seg retten til forkynning etter fjerde ledd.
§ 17 noverande femte ledd vert nytt sjette ledd.
§ 28 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:
Det skal ikkje takast omsyn til avvik mellom grunnver­
di før og etter skiftet med mindre nokon kan påførast tap
eller det ligg føre særlege grunnar.
Nytt tredje ledd skal lyde:
Ved voldgiftsavtale med heimel i § 85 andre ledd kan
skiftegrunnlaget i skog avtalast mellom partane.
§ 61 andre ledd tredje til femte punktum skal lyde:
Vedtak etter § 87 første punktum i saker etter § 6 førs­
te til fjerde ledd første punktum kan ankast til lagmanns­

Em. 7. juni -- Voteringer 2001
788
retten når det gjeld rettsbruk og sakshandsaming. Det
same gjeld for vedtak etter § 62 femte og sjette ledd i sa­
ker der jordskiftelova held skjønn etter § 6 første til tred­
je ledd. I saker som nemnt i § 6 b andre ledd første punk­
tum kan rettsbruken, sakshandsaminga og erstatningsut­
målinga ankast til lagmannsretten.
§ 63 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Fristen for rettsfastsetjande vedtak som er handsama
etter § 17 a femte ledd, skal reknast frå vedkomande
rettsmøte.
§ 74 andre ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Når det vert krevd grensegangssak etter § 88 første
ledd første punktum eller andre ledd første punktum i
samband med nye grenser ved offentleg regulering av
eigarrådvelde, skal vedkomande offentlege styresmakt
betale sideutgifter i samsvar med andre ledd andre og
tredje punktum.
§ 76 nytt fjerde ledd skal lyde:
Når det vert krevd grensegang etter § 88 første ledd
første punktum eller andre ledd første punktum i sam­
band med nye grenser ved offentleg regulering av eigar­
rådvelde, ber vedkomande offentlege styresmakt kostna­
dene.
§ 85 skal lyde:
Jordskifte halde av ein jordskiftedommar med heimel
i voldgiftsavtale, har same verknaden som offentleg jord­
skifte. Over slikt jordskifte kan det ikkje nyttast rettsmid­
del etter kap. 7. Kostnadene ved slik sak skal gjerast opp
og betalast som for offentleg jordskifte.
Det same gjeld for friviljug makeskifte halde av ein
jordskiftedommar med heimel i voldgiftsavtale når make­
skiftet vert gjennomført i samsvar med føresegnene i
jordskiftelova, med unntak av § 1, og voldgiftsavtala
kjem i staden for offentleg oreigning eller regulering av
eigarrådevelde. Føresegnene i kapittel 8 gjeld så langt
dei høver.
Partane kan ikkje gjere avtale om voldgift etter andre
ledd i dei høva som er nemnt i §§ 6 første til fjerde ledd
første punktum og 6 a.
§ 88 første ledd første punktum skal lyde:
Eigar kan krevje at jordskifteretten i særskild sak skal
klarleggje, merkje av og beskrive eigedomsgrenser,
grenser for alltidvarande bruksrett eller grenser for of­
fentleg regulering av eigarrådvelde.
§ 88 andre ledd første punktum skal lyde:
Når det gjeld grensegang for alltidvarande bruksrett
og offentleg regulering av eigarrådvelde, kan og bruks­
rettshavar og offentleg styresmakt krevje grensegang.
II
I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åseteret­
ten vert det gjort følgjande endringar:
§ 16 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Når jord ved jordskifte blir overført frå ein eigedom til
ein annan, eller bruksrett blir avløyst med eit grunnstyk­
ke, gjeld det som er sagt i første stykket tilsvarande. Når
nokon ved makeskifte etter lov 21. desember 1979 nr. 77
om jordskifte o.a. § 85 andre ledd overlet odlings­ eller
odelsjord mot å få ny eigedom som det kan hevdast odel
til, skal den odelsrettslege stillinga for eigaren, odlaren
eller dei som har odelsrett, vere den same i høve til den
nye eigedomen som dei hadde i høve til den gamle. Det
er ein føresetnad at eigedomen ein tek over ved makeskif­
tet, er odelsfri eller blir det som følge av makeskiftet etter
forrige punktum.
Jord som blir lagt til ein eigedom som tilleggsjord
etter reglane i lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr. 23,
går inn under odel eller odling på den eigedomen jorda
blir tillagt. Dette gjeld og om jorda er gått over ved frivil­
jug handel, når fylkeslandbruksstyret har godkjent kjøpet
av di kjøparen bør få tilleggsjord, og jorda -- dersom det
er odelsjord -- er gjort odelsfri i samsvar med reglane om
odelsfrigjering.
§ 32 første ledd nytt andre punktum skal lyde:
Når nokon i bytte for odelsjord ved makeskifte etter
lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. § 85 and­
re ledd tek over eigedom som det ikkje kan hevdast odel
til, fell eldre odelsrett bort på den eigedomen eigaren
gjev frå seg.
III
I lov 5. mai 1961 om grannegjerde skal § 16 andre
ledd første punktum lyde:
I områder som er lagt ut som landbruks­, natur­ og fri­
luftsområder i medhald av plan­ og bygningslova § 20­4
nr. 2 eller er regulert til slik bruk eller vern og i uregulert
område, held jordskifteretten skjønet dersom rekvirenten
set fram krav om skjøn for jordskifteretten i samband
med sak etter jordskiftelova § 6 første til fjerde ledd førs­
te punktum eller som eiga sak.
IV
I lov 21. juni 1963 nr. 23 skal § 60 andre ledd første
punktum lyde:
I områder som er lagt ut som landbruks­, natur­ og fri­
luftsområder i medhald av plan­ og bygningslova § 20­4
nr. 2 eller er regulert til slik bruk eller vern og i uregulert
område, held jordskifteretten skjønnet etter kap. VII der­
som rekvirenten set fram krav om skjønn for jordskifte­
retten i samband med sak etter jordskiftelova § 6 første
til fjerde ledd første punktum eller som eiga sak.
V
I lov 29. november 1968 om særlege råderettar over
framand eigedom skal § 19 andre ledd første punktum ly­
de:
I områder som er lagt ut som landbruks­, natur­ og fri­
luftsområder i medhald av plan­ og bygningslova § 20­4
nr. 2 eller er regulert til slik bruk eller vern og i uregulert
område, held jordskifteretten skjønnet dersom rekviren­

Em. 7. juni -- Voteringer
2001 789
ten set fram krav om skjønn for jordskifteretten i sam­
band med sak etter jordskiftelova § 6 første til fjerde ledd
første punktum eller som eiga sak.
VI
Loven trer i kraft frå den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 9
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 3. juni 1983 nr. 40
om saltvannsfiske m.v. og lov 14. desember 1951
nr. 3 om omsetning av råfisk (kontrolltiltak)
I
I lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. gjøres
følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
For norske statsborgere og personer bosatt i Norge får
denne lov anvendelse:
a) i farvann under norsk jurisdiksjon,
b) i farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon på
norsk fartøy som driver fiske eller fangst, eller som
mottar eller transporterer fisk,
c) i farvann under fremmed stats fiskerijurisdiksjon der­
som det fiskes eller drives fangst med norsk fartøy,
men bare for så vidt gjelder kapitlene II, III, X og
§ 24. Kongen kan bestemme at også andre deler av
loven skal gjelde for norske fartøy i slike farvann,
d) på det norske fastland i forbindelse med omlasting,
landing, transport, oppbevaring og ved kontroll av
omsetning av fisk som nevnt i § 2 første ledd.
§ 1 fjerde ledd skal lyde:
For andre enn de som går inn under de foregående
ledd, får kapitlene V, VI, VIII, IX og X anvendelse i far­
vann som nevnt i første ledd bokstav a. Forskrifter fast­
satt etter kapittel II får anvendelse i disse farvann for de
som er nevnt i foregående punktum når det er uttrykkelig
bestemt. For andre enn de som går inn under de foregå­
ende ledd, får kapitlene IX og X og forskrifter fastsatt
etter kapittel II dessuten anvendelse i farvann som nevnt
i første ledd bokstav b i den utstrekning dette følger av
overenskomst med fremmed stat, eller det drives fiske
eller fangst med statsløst fartøy. I forskrift fastsatt etter
kapittel II kan også bestemmes at § 11 skal få tilsvarende
anvendelse.
§ 2 første ledd skal lyde:
Denne lov gjelder for fiske i sjøen med unntak av fis­
ke etter anadrome laksefisk. Med fisk forstås her også
pigghuder og skall­ og bløtdyr (krepsdyr og skjell). Lo­
ven gjelder også omlasting, landing, transport, oppbeva­
ring og ved kontroll av omsetning av fisk.
§ 4 første ledd ny bokstav t) skal lyde:
t) faktorer for beregning av rund vekt fisk som landes,
produseres, oppbevares eller transporteres.
§ 9 første ledd første punktum skal lyde:
Departementet kan ved forskrift pålegge eier eller
bruker av fiske­ og fangstfartøy å gi oppgave til fiskeri­
administrasjonen og salgsorganisasjonene over fangst­
kvantum, størrelsessammensetning, fiskeslag, fangsttid,
fangstområde, fiskeredskap, fangstens verdi, og oppgi
avgang fra fangstfeltet, ankomst havn, til hvem og til
hvilken anvendelse fangsten skal leveres og regnskap for
fartøyets drift.
§ 9 a skal lyde:
Departementet kan ved forskrift pålegge enhver som
mottar, oppbevarer eller omsetter fangst fra norsk eller
utenlandsk fartøy å gi oppgaver og opplysninger om
fangstuttak til fiskeriadministrasjonen og til vedkom­
mende salgsorganisasjon. Det samme gjelder når fangst
overføres fra fiskefartøyet til annet fartøy. Departemen­
tet kan ved forskrift pålegge enhver som oppbevarer eller
omsetter slik fangst,
a) å ha utstyr for kontroll av fangstmengden,
b) å stue fangst på bestemt måte, og
c) å ha tegninger og beskrivelse av oppbevaringsrom
og binger, samt dokument med oversikt over hvordan
fangst er stuet.
Departementet kan ved forskrift bestemme at enhver som
mottar slik fangst skal gi fiskeriadministrasjonen eller
vedkommende salgsorganisasjon forhåndsvarsling om
fiskefartøys anløp.
§ 11 tredje ledd skal lyde:
Blir død eller døende fisk fanget i strid med bestem­
melser i denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av
denne lov, ilandført frivillig eller etter påbud, tilfaller
fangsten eller dens verdi vedkommende salgsorganisa­
sjon. Det samme gjelder dersom fisk blir levert i strid
med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.
Vedtak om inndragning treffes av Fiskeridirektoratet.
Departementet kan gi forskrift om at salgsorganisasjonen
kan gi vederlag for omkostningene når det er åpenbart at
fangsten ikke var tilsiktet. § 7 fjerde ledd får tilsvarende
anvendelse. Departementet kan for det enkelte fiskeri ved

Em. 7. juni -- Voteringer 2001
790
forskrift bestemme at den fangst eller fangstverdi som til­
faller salgsorganisasjonen, skal reduseres.
§ 45 første til fjerde ledd skal lyde:
Fiskeridirektoratet skal føre kontroll med at bestem­
melsene i loven her og i lov 17. desember 1976 nr. 91 om
Norges økonomiske sone § 3, § 4 og § 7 bokstav b, lov
17. juni 1966 nr. 19 om Norges fiskerigrense og om for­
bud mot at utlendinger driver fiske m.v. innenfor fiskeri­
grensen, lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av
råfisk og lov 24. juni 1994 nr. 34 om registrering som
kjøper i første hånd av råfisk m.v., samt forskrifter gitt i
medhold av disse lovene, blir overholdt.
Fiskeridirektoratet skal under sin kontrollvirksomhet
gis uhindret adgang til fartøy og rederikontor, samt hos
enhver som i ervervsøyemed er i besittelse av fisk bereg­
net på oppbevaring, transport eller omsetning og hos de
som er i besittelse av dokumenter vedrørende slik fisk.
Fiskeridirektoratet skal, hos enhver som omfattes av
annet ledd, gis uhindret adgang til å kontrollere regn­
skap og andre relevante dokumenter og opplysninger
uansett hvordan disse oppbevares, og skal gis uhindret
adgang til relevante gjenstander. Ansvarshavende eller
dennes representant skal gi Fiskeridirektoratet nødven­
dig bistand og opplysninger, legge fram relevante gjen­
stander og dokumenter m.m., bekrefte kopier, dataut­
skrifter, lagerlister m.m., og tillate merknader i fangst­
dagbok, mottaksjournal og lignende. Ansvarshavende
eller dennes representant skal undertegne den rapporten
inspektøren setter opp, men kan påføre rapporten de
merknader som finnes nødvendig.
Fiskeridirektoratet kan stanse og undersøke fartøy og
steder som nevnt i annet ledd. Ansvarshavende for fartøy
kan pålegges å stanse fiske og fangst og å trekke trål og
annen fiskeredskap. Fiskeridirektoratet kan under sin
kontrollvirksomhet trekke redskap og forankring til slike.
Fiskeridirektoratet kan plombere redskap, lasterom og
andre oppbevaringsrom for fisk og fiskeprodukter og
oppbevaringssteder for dokumenter, relevante opplys­
ninger og gjenstander. Fiskeridirektoratet kan om nød­
vendig kreve hjelp av politiet for å få utført kontrollen.
Nåværende tredje til sjette ledd blir femte til åttende
ledd.
§ 45 a skal lyde:
Salgsorganisasjon som har vedtekter godkjent i med­
hold av lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av rå­
fisk, skal utføre kontroll med at loven her og forskrifter
fastsatt i medhold av loven blir overholdt. Kontrollen
etter foregående punktum skal være begrenset til opplys­
ninger som naturlig følger av salgsorganisasjonens virk­
somhet etter lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning
av råfisk, særlig kontroll med at fangstuttak og landet
fangst er i samsvar med bestemmelser fastsatt i medhold
av §§ 4, 5, 5 a, 6 og 11 i loven her.
Departementet kan gi forskrift om kontroll som utøves
etter første ledd og om rapporterings­ og kontrollrutiner.
§ 53 første og annet ledd skal lyde:
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmel­
ser gitt i eller i medhold av denne lov eller medvirker til
det, straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder
dersom forholdet ikke rammes av et strengere straffebud.
Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel i
inntil 2 år anvendes.
Ved overtredelse foretatt av utenlandske fartøyer
utenfor sjøterritoriet, får fengselsstraff ikke anvendelse.
Det kan heller ikke ilegges subsidiær fengselsstraff for
det tilfelle at ilagt bot ikke betales. Fengselsstraff kan
likevel anvendes etter reglene i første ledd dersom dette
følger av avtale med fremmed stat, eller fartøyet er stats­
løst.
II
I lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk
gjøres følgende endringer:
§ 7 første ledd skal lyde:
Salgsorganisasjon som er godkjent i medhold av lo­
vens § 2, skal føre kontroll med at bestemmelsene i denne
lov og forskrifter gitt i medhold av loven, blir overholdt.
Kontrollen omfatter også råfisk som blir landet, herunder
overført fra fiskefartøyet til annet fartøy eller overført til
oppdrett eller havbeite, uten at omsetning finner sted.
§ 9 skal lyde:
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmel­
ser gitt i eller i medhold av denne lov eller medvirker til
det, straffes med bøter. For overtredelse av bestemmelse
gitt i medhold av § 7 annet ledd kan bøter eller fengsel i
inntil 6 måneder anvendes, eller i inntil 2 år dersom det
foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, med
mindre bestemmelsen selv fastsetter at fengselsstraff ikke
kommer til anvendelse.
Overtredelse anses som forseelse. Forsøk straffes på
samme måte som fullbyrdet overtredelse.
III
Denne lov trer i kraft straks.
Presidenten: Representanten Steinar Bastesen har gitt
uttrykk for at han her ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes mot 1
stemme.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Em. 7. juni -- Voteringer
2001 791
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte for­
slag. Det er:
-- forslag nr. 1, fra Ivar Kristiansen på vegne av Høyre,
Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen
-- forslag nr. 2, fra Ivar Kristiansen på vegne av Høyre
-- forslag nr. 3, fra Øystein Hedstrøm på vegne av
Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen
-- forslagene nr. 4--8, fra Karin Andersen på vegne av
Sosialistisk Venstreparti.
Under debatten har Karin Andersen trukket forslag
nr. 4.
Presidenten tar først for seg forslagene nr. 1, 2, 3, 5, 6
og 7.
Forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og repre­
sentanten Terje Knudsen, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen tildele 50 oppdretts­
konsesjoner for laks og ørret i den forestående tilde­
lingsrunden.»
Forslag nr. 2, fra Høyre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til
endringer i oppdrettsloven og andre relevante lover
som sikrer full etableringsfrihet innenfor oppdrett av
ørret og marine fiskeslag.»
Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og representanten
Terje Knudsen, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skall­
dyr m.v. oppheves.»
Forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede hjemfallsrett av
konsesjoner til staten ved opphør, og fremme forslag
om dette til Stortinget.»
Forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avvente avgjørelsen
om antall nye konsesjoner til miljøkonsekvensanalyse
for nye områder med matfiskoppdrett er gjennomført.»
Forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avvente tildeling av
konsesjoner for lakseoppdrett i Neiden og Tana til
lakseutvalgets innstilling har blitt endelig behand­
let.»
Presidenten: Disse forslagene blir i samsvar med for­
retningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endring i lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk,
skalldyr m.v. (vederlag ved tildeling av
konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret)
I
I lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr
m.v. gjøres følgende endring:
§ 6 nytt annet ledd skal lyde:
Departementet kan kreve vederlag ved tildeling av til­
latelser til matfiskoppdrett av laks og ørret. Departemen­
tet kan ved vedtak fastsette vederlagets størrelse for den
enkelte tillatelse.
Nåværende § 6 annet og tredje ledd blir tredje og nytt
fjerde ledd.
Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet og represen­
tanten Terje Knudsen har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 52 mot 21 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.23.55)
Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag
nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
Ǥ 6 nytt tredje ledd skal lyde:
Før nye områder kan åpnes for matfiskoppdrett,
skal en miljøkonsekvensanalyse av tillatelsene først
gjennomføres.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 4 stem­
mer ikke bifalt.
Videre var innstillet:
I
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Her er det en liten feil i innstillingen. I
rettes til II.
Steinar Bastesen (TF) (fra salen): Jeg ønsker å stem­
me mot II.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse -- bi­
faltes mot 1 stemme.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
Ønsker Høyre, Fremskrittspartiet og representanten
Terje Knudsen og kanskje også Steinar Bastesen å stem­
me imot også lovens overskrift? -- Det bekreftes.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 53
mot 21 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.25.09)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Em. 7. juni -- Voteringer
Trykt 28/6 2001
2001
792
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er:
-- forslag nr. 2, fra Carl I. Hagen på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 3, fra Erna Solberg på vegne av Arbeider­
partiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, er trukket.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i utlendingsloven
I
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres føl­
gende endringer.
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag
nr. 3, fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Dette forslaget
erstatter § 6 i innstillingen, som altså er trukket.
Forslaget lyder:
«§ 6 fjerde, femte, nytt sjette, sjuende og åttende
ledd skal lyde:
Utlending med adgang til å oppholde seg i riket i tre
måneder eller mer, kan søke fra riket om arbeidstilla­
telse som spesialist eller sesongarbeider. Dette gjelder
likevel ikke utlending som oppholder seg i riket i for­
bindelse med søknad om asyl eller i påvente av utreise
etter avslag på asylsøknad.
For utlending som søker om arbeidstillatelse på
annet grunnlag enn som spesialist eller sesongarbeider,
må første gangs arbeidstillatelse være gitt før innreise.
Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravene i
fjerde og femte ledd og gi nærmere regler om frem­
gangsmåten ved søknad om arbeidstillatelse.
Første gangs oppholdstillatelse må være gitt før
innreise. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra
dette kravet for utlending som har særlig tilknytning til
riket eller når det foreligger særlige rimelighetsgrun­
ner og gi nærmere regler om fremgangsmåten ved søk­
nad om oppholdstillatelse.
Vedtak om arbeidstillatelse og oppholdstillatelse
treffes av Utlendingsdirektoratet. Kongen kan ved for­
skrift gi politiet myndighet til å avgjøre søknad om ar­
beidstillatelse og innvilge søknad om oppholdstillatelse.
Kongen kan ved forskrift gi norsk utenriksstasjon myn­
dighet til å innvilge søknad om arbeidstillatelse.»
Fremskrittspartiet har her varslet at de ønsker å stem­
me imot.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti bifaltes
med 61 mot 10 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.26.28)
Videre var innstillet:
§ 37 fjerde ledd skal lyde:
Det kan tas fotografi og fingeravtrykk av utlending
som
a) ikke kan dokumentere sin identitet eller det er grunn
til å anta at utlendingen oppgir falsk identitet,
b) søker asyl eller en tillatelse etter loven,
c) har fått avslag på søknad om asyl eller tillatelse etter
loven, eller
d) er bortvist eller utvist eller som antas å oppholde seg
ulovlig i riket.
For behandling av fingeravtrykk i henhold til avtale
mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om
kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er
ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som frem­
legges i Norge, Island eller en medlemsstat, gjelder reg­
lene i § 37 e.
§ 37 c tittel og første ledd skal lyde:
§ 37 c Kompetanse og fremgangsmåte ved tiltak som
nevnt i §§ 37 fjerde og sjette ledd og 37 e
Beslutning om at det skal tas fotografi eller fingerav­
trykk som nevnt i §§ 37 fjerde ledd og 37 e, treffes av po­
lititjenestemann eller Utlendingsdirektoratet.
Ny § 37 e skal lyde:
§ 37 e Behandling av fingeravtrykk. Eurodac
Som ledd i samarbeidet i henhold til avtale mellom
Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier
og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvar­
lig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i
Norge, Island eller en medlemsstat, kan fingeravtrykk tas
av utlending som har fylt 14 år og som
a) søker asyl,
b) uten å bli bortvist, blir anholdt i forbindelse med
ulovlig passering av en ytre Schengen­grense, eller
c) oppholder seg ulovlig i riket.
Sammen med fingeravtrykkene kan det samles inn føl­
gende opplysninger: Dato for den dag fingeravtrykkene
ble tatt, sted og dato for fremleggelsen av asylsøknad,
kjønn og opprinnelsesstat. Opplysningene skal overføres
til en sentralenhet for fingeravtrykksopplysninger.
Personopplysningsloven gjelder for behandlingen av
opplysningene hvis ikke annet er bestemt i lov eller for­
skrift. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om be­
handling av opplysningene, herunder om overføring av
opplysninger til sentralenheten, lagring, sammenlikning
med andre opplysninger, overføring av resultatene av
slik sammenlikning, sikkerhet, sperring og sletting av
opplysninger, samt regler for å sikre korrekte og oppda­
terte opplysninger.
Presidenten: Presidenten vil her først la votere over
forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, til innledningen. For­
slaget lyder:
«Innledning til § 37 fjerde ledd skal lyde:

Forhandlinger i Odelstinget nr. 55
Em. 7. juni -- Referat
O 2000­2001
2001 793
(Presidenten)
Det skal tas fotografi og fingeravtrykk av utlendin­
ger som »
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 60 mot 12
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.26.56)
Presidenten: Det voteres så over komiteens innstilling
til § 37 fjerde ledd samt nye §§ 37 c og e.
Her har Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
varslet at de ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.27.28)
Videre var innstillet:
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kon­
gen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven
trer i kraft til forskjellig tid.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 12
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om
endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under per­
mittering
I
I midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov
6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering skal
del II nr. 2 lyde:
Loven opphører å gjelde 31. desember 2001.
II
Loven trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 1 3
Referat
1. (148) Forslag fra stortingsrepresentantene Per Sand­
berg og John I. Alvheim om lov om endringer i lov
8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova)
(Saker om farskap skal avgjøres ved DNA test.) og
lov om endring i lov 13. august 1915 nr. 6 om retter­
gangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven). (Saker
om farskap skal avgjøres etter reglene i barnelova.)
(Dokument nr. 8:129 (2000­2001))
2. (149) Forslag fra stortingsrepresentantene Per Sand­
berg og Per Roar Bredvold om lov om endringer i lov
om pengespill 28. august 1992 nr. 103. (Etter at det
er foretatt fondsavsettelser skal selskapets overskudd
fordeles med en halvdel til idrettsformål og en halv­
del til kulturformål) (Dokument nr. 8:130 (2000­
2001)
Enst.: Nr. 1 og 2 sendes familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen.
Møtet hevet kl. 21.30.
55