6. juni -- Lov om helseforetak m.m. 2001
666
Møte onsdag den 6. juni kl. 11.15
President: G u n n a r S k a u g
D a g s o r d e n (nr. 43):
1. Innstilling fra sosialkomiteen om lov om helsefore­
tak m.m.
(Innst. O. nr. 118 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 66
(2000­2001))
2. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen om lov om endringer i barnelova, forskotte­
ringsloven og i enkelte andre lover (nye regler for be­
regning av barnebidrag m.m.)
(Innst. O. nr. 127 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 43
(2000­2001))
3. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeloven og i enkelte andre lover (endring og
ikraftsetting av strafferettslige utilregnelighetsregler
og særreaksjoner samt endringer i straffeloven
§§ 238 og 239)
(Innst. O. nr. 113 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 46
(2000­2001))
4. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeprosessloven mv. (gjenopptakelse)
(Innst. O. nr. 114 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 70
(2000­2001))
5. Referat
S a k n r . 1
Innstilling fra sosialkomiteen om lov om helseforetak
m.m. (Innst. O. nr. 118 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 66
(2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer, og at
taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 45 minutter, Kristelig Folkeparti 15
minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi­
nutter, Senterpartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstrepar­
ti 10 minutter, Venstre 5 minutter og Tverrpolitisk Folke­
valgte 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Asmund Kristoffersen (A) (ordfører for saken): Det
er først og fremst pasientene som får glede av at
Arbeiderpartiet nå får flertall for Regjeringens reforme­
ring av spesialisthelsetjenesten. Endelig får vi et red­
skap der en har mulighet til å få slutt på et uverdig
svarteperspill mellom fylkeskommune og stat ved at
staten overtar eierskapet fullt og helt for de offentlige
sykehusene og organiserer driften gjennom helsefore­
tak.
Helseforetakene er velferdsprodusenter og skal ikke
drives med økonomisk overskudd eller utbytte som for­
mål.
-- Å levere helsetjenester skal være et offentlig ansvar.
-- Finansieringsansvaret plasseres ett sted -- hos staten.
-- Organisering av f.eks. sykehusene som selvstendige
helseforetak, 100 pst. eid av staten gjennom de regio­
nale helseforetakene, gir ansvar og myndighet der
driften utføres.
-- Gjennomføringen av de nasjonale helsepolitiske mål
vedtatt av Stortinget, sikres ved at helseministeren
har myndighet til gjennom foretakene å sette dette ut
i livet i hele landet.
-- De ansattes representasjon i foretaksstyrene gis langt
større innflytelse enn dagens ordning medfører.
-- De ansattes rettigheter skal videreføres og sikres
gjennom gjeldende avtaleverk og pensjonsavtaler og
-- det er viktig -- én felles arbeidsgiverorganisasjon.
-- Brukerinnflytelsen blir bedre i dag ved at det lov­
hjemles at virksomhetene får plikt til å etablere ord­
ninger der en systematisk og planlagt innhenter bru­
kernes erfaringer og synspunkter.
-- Det blir for første gang i norsk lov forbud mot å pri­
vatisere de offentlige sykehusenes kjernevirksomhet.
-- Salg av sykehus kan kun gjennomføres etter vedtak i
Stortinget.
-- Et sykehus eller et helseforetak kan ikke gå konkurs.
Det at staten overtar det hele og fulle ansvar, er ikke et
opplegg som påskjønner privatisering eller nedleggelse.
Det er derimot et opplegg for å ruste opp det offentlige
helsevesenet til å møte folks framtidige behov.
Det er sagt at denne helsereformen er den største re­
formen etter Harald Hårfagres samling av Norge. Mange
vil mene at det er å ta munnen litt for full. Men at vi går
inn i en betydelig reformtid i det norske helsevesenet,
kan neppe bestrides.
Tidligere helseminister Gudmund Hernes la uttrykket
«Pasienten først» til grunn for sine utredninger og for­
slag, noe som er videreført gjennom utviklingen av pasi­
entrettighetslovgivningen. Dette har gitt pasientene stør­
re innflytelse gjennom rett til helsetjeneste, klar klage­
adgang og fritt sykehusvalg. Den som måtte tro at dette
ikke påvirker helsetjenestene, velger å stikke hodet i san­
den.
Samtidig har jeg gjennom mange år i sosialkomiteen
merket en stadig sterkere diskusjon om uklare ansvars­
forhold. Det er også reist mer påtrengende spørsmål om
vi får det optimale ut av personell­ og ressursinnsatsen i
helsevesenet.
Med en legedekning i den absolutte verdenstopp -- i
2000 293 innbyggere pr. yrkesaktiv lege -- og helseutgif­
ter også helt i verdenstoppen -- nr. 3 i verden etter USA
og Sveits, målt i forbruk pr. innbygger -- er det et para­
doks at vi har lange ventelister, korridorpasienter og
pasienter som må sendes ut av landet for å få kurant
behandling.
Selv om vårt helsevesen er meget bra, må en på bak­
grunn av det jeg så langt har sagt, se etter forbedringer.
Selv om den statlige overtakelse av eierskap og ansvar i

6. juni -- Lov om helseforetak m.m.
2001 667
seg selv ikke løser noe, er dette etter Arbeiderpartiets syn
en nødvendig forutsetning for å få til hardt tiltrengte for­
bedringer.
Forskerne forteller oss om økende behov for helsetje­
nester, der følgende faktorer har betydning:
-- den medisinsk­teknologiske utvikling
-- alderssammensetningen av befolkningen -- en går
mot en stadig eldre befolkning og flere eldre eldre
-- helsetilstanden i befolkningen
-- inntektsøkningen i samfunnet -- de fleste av oss blir
rikere og rikere
-- og i nær framtid: den betydning som genteknologi,
genterapi og stamcelleforskning kan få for både diag­
nostisering og behandling av folks sykdommer
Jeg er meget godt tilfreds med at stortingsflertallet gir
tilslutning til helheten i helsereformen -- en viktig forut­
setning for å videreføre alt som er godt i norsk helse­
vesen, og forbedre det som ikke er godt nok.
Det er selvsagt ikke uproblematisk at mange ulike
grupperinger ikke er enig i alle deler av helsereformen.
Jeg skjønner at enkelte grupper ansatte føler usikkerhet
når en skal foreta en stor reform i helsetjenesten. Derfor
påhviler det storting, regjering og de etter hvert nye fore­
taksledelsene å sikre de ansatte minst like gode arbeids­
vilkår som det de har i dag. Arbeidstakerorganisasjonene
må sørge for at representasjonen i styrene fordeles på de
aktuelle arbeidstakergrupper, jeg tenker ikke minst på de
grupper som både i dag og i framtiden kan være mest ut­
satt, dvs. de som arbeider utenfor det som kalles kjerne­
virksomhet.
Det er også viktig at en får en mest mulig enhetlig og
felles tjenestepensjonstilknytning, slik at en ikke får
uheldige innbyrdes konkurranseforhold på pensjonsom­
rådet.
Når det gjelder selve innholdet i helsereformen, er or­
ganiseringen i helseforetak helt sentral. Det er viktig at
organiseringen blir slik at staten ivaretar sin eieroppgave
uten at det bygges opp sentrale byråkratier.
Penger og personell må settes inn der pasientene er,
med stor frihet og stort ansvar for helseforetakene, slik at
ressursene utnyttes godt. De regionale helseforetakene
har bl.a. ansvar for at regionen har et mest mulig kom­
plett spesialisthelsetjenestetilbud til sin befolkning. Dette
betyr et skille mellom den overordnede planleggingsstra­
tegi, som er de regionale helseforetakenes ansvar, og den
operative drift, som legges til helseforetakene, enten det
nå er flere sykehus eller virksomheter som samarbeider
og går inn i ett foretak, eller det er enkeltvirksomheter
som utgjør helseforetaket.
Jeg er tilfreds med at det ikke er tilslutning til det jeg
har oppfattet å være Høyres tanke om et eget bestillings­
organ. Så langt jeg kan se, er erfaringene fra England,
som har et slikt system, ganske skremmende. Der er det
bygd opp et enormt bestillingsbyråkrati. Det må være
slik som det i hovedsak er i dag, at den aller viktigste be­
stilleren blir primærlegen, som sammen med sin pasient
velger behandlingstilbud ut fra den pasientrettighetslov­
givning som nå er på plass, og er tatt i bruk.
Kjernepunktet i reformen er at ansvar og beslutninger
legges så nær pasienten og personalet som mulig. Derfor
har jeg sagt at denne reformen i høy grad er en ansvars­
reform, der det ikke skal være så lett for noen å fraskrive
seg ansvar. De regionale helseforetakene følger dagens
inndeling i helseregioner. Dette er bra og gir gode mulig­
heter til å videreføre det som alt er gjort gjennom det re­
gionale helseplanarbeidet. Om framtiden måtte kreve en
annen inndeling, er det en fullmakt som gjennom denne
loven blir delegert til den til enhver tid sittende regjering.
Som jeg i stikkords form nevnte i starten, kan ikke sa­
ker av vesentlig betydning gjennomføres uten helse­
ministerens eller Stortingets godkjenning og vedtak. Årsa­
ken er enkel. Foretakene utfører ikke næringsvirksomhet,
men ivaretar interesser av grunnleggende betydning for
velferden i samfunnet.
Jeg er også glad for at reformen inneholder en bestem­
melse som hindrer aksjedannelse av de offentlige syke­
husenes kjernevirksomhet, og at kjernevirksomheten skal
skjermes fra utskilling og privatisering. Jeg vil tro at
foretakene også ser seg tjent med selv å drive annen virk­
somhet, som f.eks. kjøkkentjeneste, tekniske tjenester
m.m. Jeg tror dagens praksis fra sykehusene viser at det
er klokt, og at det kan være lønnsomt.
Jeg vet at brukerorganisasjonene gjerne ville hatt di­
rekte representasjon i styrene. Jeg tror at brukerne kan­
skje får minst like stor innflytelse gjennom de forplikten­
de samarbeidsorganer som etableres. Jeg forventer at de
ulike regionale helseforetakene tar dette på alvor og eta­
blerer de organer som det nå blir gitt lovhjemmel for,
dvs. har en formalisert kontakt med brukerorganisasjone­
ne og representanter for forbrukerne. Deres erfaring er
viktig å ha med videre i spesialisthelsetjenesten.
Ved siden av den politiske styring som nå skjer fra
storting og regjering, er det i lovforslaget foreslått regio­
nale rådsorgan, eventuelt sammensatt av sentrale regio­
nale politikere. Dette organet er tiltenkt viktige funksjo­
ner i forhold til de regionale strategier og planer og vil gi
muligheter for regional innflytelse når det gjelder de
langsiktige linjer i utviklingen av helsetilbudet i regio­
nen. Samtidig vet vi at Stortinget trolig vil vedta en opp­
gavefordeling som tilfører fylkeskommunene større an­
svar på planleggingssiden, og at vi også i det kan legge
inn den helsepolitiske planleggingen.
Jeg hadde ventet at flere partier, ikke minst sentrums­
partiene, hadde støttet dette. De har på en meget høyrøs­
tet måte påstått at denne reformen led av et lokalpolitisk
og politisk demokratisk underskudd. Jeg tar avstand fra
det. Vi som sitter i denne sal, er jammen politisk valgt,
det vet alle som har vært gjennom nominasjon og videre
arbeid i Stortinget. Jeg fratar meg ikke retten til å være
folkevalgt og dermed kunne utøve innflytelse på helse­
politikken.
Jeg lurer på hva regionenes og fylkeskommunenes po­
litikere sier dersom disse partiene, som jeg nevnte, skulle
stemme ned opprettelsen av dette rådsorganet. Jeg vil
langt på vei kalle det for en uvennlig handling i forhold
til fylkespolitikerne.

6. juni -- Lov om helseforetak m.m. 2001
668
Med denne reformen på plass er Helse­Norge klar for
den europeiske spesialisthelsetjenestens Champions Lea­
gue!
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Are Næss (KrF): Det lovforslag vi i dag behandler,
er blitt kalt den største reform siden Harald Hårfagre.
Sammenligningen svikter på mange punkter. Harald Hår­
fagre må ha vært en betydelig personlighet, og han tok
den tid som var nødvendig for å gjennomføre sitt pro­
sjekt. Statsråd Tønne er ikke mer Harald Hårfagre enn
det jeg er, det kan alle se, og han har valgt å kjøre sitt
prosjekt igjennom på uansvarlig kort tid, og derfor også
på en måte som gjør at han skyver problemene foran seg.
Og når Harald Hårfagre innlemmet Vestlandet i Norge,
hadde jo dette klare fordeler, i alle fall for resten av Nor­
ge. Denne loven vil vise seg ikke å være til fordel for
noen del av landet.
Det er likevel en omfattende og radikal endring som
foreslås, og det er bemerkelsesverdig at jo mindre peiling
Arbeiderpartiets helseministere har på helsevesenet, des­
to større reformer dukker de opp med. Her synes det å
være en årsakssammenheng.
Dette lovforslaget innebærer et helsepolitisk tidsskil­
le, og ikke bare i det ytre, ved at Arbeiderpartiet slår inn
på en linje der de må støtte seg til Fremskrittspartiet og
Høyre, ja, der disse partier jubler for forslaget som et ut­
trykk for at Arbeiderpartiet endelig er begynt å føre høy­
residens helsepolitikk. Dette er ikke bare et spørsmål om
organisering av sykehusene og spesialisthelsetjenesten
for øvrig. For under slike endringer ligger det, bevisst
eller ubevisst, alltid en ideologi, et tankesett som sier noe
om hvilke verdier man bygger på. Derfor blir kampen om
en omfattende organisasjonsendring i helsevesenet også
det vi med et litt pretensiøst uttrykk kan kalle en kamp
om helsevesenets «sjel».
Sentrumsregjeringen la fram en stortingsmelding om
verdier i helsevesenet. Det var første gang verdispørsmål
i denne sammenheng ble tatt opp til grundig gjennom­
gang og debatt. Meldingen fikk stor og bred tilslutning.
Men noen innvendte at det her var mye ord. Ja, det er
bare det at ordene er viktige, fordi nettopp ordene for­
midler verdiene, formidler det vi står for. Da blir kampen
om ordene, kampen om begrepene, viktig, fordi disse be­
grepene som bygger på de ulike ideologier, former vår
forståelse f.eks. av helsevesenet.
Denne proposisjonen er på mange måter teknokrat­
enes og økonomenes inntogsmarsj i helsevesenet. Den er
et forsøk på å gjøre deres begrepsverden styrende.
Hva vil vi så med helsevesenet? Svarer vi med helse­
vesenets språk eller med kremmerspråket? Debatten om­
kring lovforslaget og de ulike merknadene i innstillingen
tydeliggjør dette. Fra høyresiden har begreper som «be­
stiller» og «utfører» fått en framtredende plass. Dette er
mytologiske begreper fra Høyres himmel, eller fra krem­
merverdenen, men det blir vel samme sak. Det er ikke
helsevesenets språk. Helsevesenets språk er: pasienten i
sentrum, mennesket i sentrum. Lovforslagets språk er:
økonomisjefen i sentrum, eller kanskje byråsjefen i de­
partementet?
Kristelig Folkeparti er mot hele dette lovforslaget. Vi
har merket oss at det også er holdningen til nesten alle
yrkesorganisasjoner tilknyttet helsevesenet. Organisasjo­
nene kan selvsagt mistenkes for egeninteresse, men det
kan ikke være hele forklaringen. Jeg har arbeidet i eller
nær helsevesenet i godt over 30 år, og jeg har jobbet
sammen med mange representanter fra mange ulike yr­
kesgrupper. Det de alle har hatt felles, er at de har vært
på pasientens side, med en innsats ofte langt utover krav i
henhold til regelverk og arbeidstid. Det er disse mennes­
kene som er mot dette lovforslaget.
Slik Kristelig Folkeparti ser det, er det bare en god of­
fentlig helsetjeneste som kan gi oss den hjelp vi trenger,
når vi trenger den, og der vi trenger den. Når det gjelder
spesialisthelsetjenesten, har det vokst fram en erkjennel­
se av at fylkeskommunene på mange måter er for små
enheter, samtidig som staten på mange måter er for fjern
for mange beslutninger som må tas. Etter vår mening er
helseregionene et tjenlig nivå i denne sammenheng, og
det har utviklet seg et godt faglig og politisk samarbeid
mellom fylkeskommunene i de fem helseregionene. Det­
te samarbeidet ønsker Kristelig Folkeparti å bygge videre
på. Fylkeskommunene har vist at de kan samarbeide, og
sentrumsregjeringens forslag til tilknytningsregler for sy­
kehusene burde fått blitt utprøvd i helseregionene.
Kristelig Folkeparti ønsker et helsevesen, en spesia­
listhelsetjeneste, der folkevalgte politikere har og tar po­
litisk ansvar. Dette lovforslaget fjerner folkevalgt innfly­
telse til fordel for en modell med styrer som er ansvarlige
direkte mot departementet og helseministeren. I denne
modellen blir Stortinget det eneste folkevalgte kontroll­
organ. Så blir det sagt at Stortinget så allikevel skal gi de
overordnede helsepolitiske retningslinjer. Det er sant, og
det er sannelig en stor og tidkrevende nok oppgave for
Stortinget. Men konsekvensen av dette lovforslaget blir
at enten må Stortinget i tillegg ta de helsepolitiske avgjø­
relser som nå tas i fylkeskommuner og helseregioner,
eller så blir disse avgjørelsene tatt administrativt av fore­
taksstyrer og departement. Og jeg går ikke med på at det
her er snakk om «faglige» avgjørelser. Dette dreier seg
om politikk. Det er politiske og ikke faglige avgjørelser
når en skal velge om det skal bygges et sykehus på det
ene eller det andre sted, og om den ene eller annen form
for virksomhet skal ligge til dette eller til et annet syke­
hus. Slike avgjørelser bør tas av representative og an­
svarlige politiske organer med nærhet til pasienten, ikke i
Stortinget og fremfor alt ikke i foretaksstyrer eller i de­
partement. Hovedproblemet er altså ikke statlig eierskap
i seg selv, men måten dette eierskap skal utøves på.
Kristelig Folkeparti er imot hele loven, og det har vi
gitt klart uttrykk for. Vi har imidlertid også gjort klart at
dersom vi ved vår stemmegivning på noe punkt kan
hindre at loven blir så dårlig og etter vårt syn så uhen­
siktsmessig som den i utgangspunktet er, vil vi gi vår
støtte til det minst dårlige alternativ. For eksempel vil vi
støtte brukerrepresentasjon i foretaksstyrene ved at pasi­

6. juni -- Lov om helseforetak m.m.
2001 669
entorganisasjonene gis anledning til å velge et styremed­
lem. Dette har vært et klart ønske fra organisasjonene.
Dette ønsket vil vi gjerne etterkomme, selv om jeg for
min del vil advare alle og enhver mot å la seg represente­
re i disse styrene, hvor de etter min mening uansett vil få
en gisselfunksjon.
En slik gisselfunksjon vil også medlemmer i de fore­
slåtte regionale rådsorgan få. Disse rådene er et snedig
knep for å få helsepolitisk debatt ut av folkevalgte orga­
ner med beslutningsmulighet og inn i «supperåd», som
ingen reell innflytelse vil ha. Jeg håper disse rådene ikke
blir vedtatt opprettet. Hvis de blir det, vil jeg også her ad­
vare mot at en lar seg lure til å delta i disse.
Saksordføreren la stor vekt på disse rådsorganene og
stilte spørsmål spesielt til sentrumspartiene om hva fyl­
kespolitikerne ville si hvis vi skulle stemme ned disse
rådsorganene. Jeg kan berolige saksordfører med at vi
her har vært i kontakt med våre fylkespolitikere, og vi
har fått entydige råd om at disse ikke ønsker at den helse­
politiske debatten og beslutningene blir tatt ut av de ek­
sisterende folkevalgte organer og brakt inn i disse råde­
ne, som altså ingen innflytelse har.
Til slutt vil jeg ta opp de mindretallsforslag som Kris­
telig Folkeparti fremmer sammen med Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti.
Presidenten: Presidenten vil påpeke at supperåd nep­
pe er et helt passende uttrykk i det parlamentariske språk.
Are Næss (KrF) (fra salen): Det stod i anførselstegn.
Men man kunne jo sagt råd med henblikk på inntak av
flytende næringsmidler.
Presidenten: Det kunne man sikkert ha gjort.
Representanten Are Næss har tatt opp de forslag han
refererte til.
Annelise Høegh (H): Etter den sammenhengende
klagesang som representanten Næss nå fremførte, min­
nes jeg en replikkveksling fra 1970­tallet mellom davæ­
rende statsminister Trygve Bratteli og en representant --
jeg tror det var en annen Kristelig Folkeparti­represen­
tant -- som ville helle en dråpe malurt i begeret i en de­
batt, hvorpå statsminister Bratteli gikk opp og sa: Ærede
president! Hvorfor bare en dråpe av en slik væske som
representanten synes å ha slik rikelig tilgang til? (Mun­
terhet i salen) Det rant meg, som sagt, i hu.
Ellers hadde jeg tenkt å åpne med å si: endelig. Ende­
lig skal det blir slutt på spill og ansvarsfraskrivelse i
norsk helsevesen. Endelig skal pasientenes behov for
rask og effektiv behandling der det er ledig kapasitet, gå
foran lokalpolitiske hensyn og ansattes hensyn. Endelig
skal Norge bli ett helserike. Det er på høy tid. Altfor len­
ge har andre interesser enn pasientenes fått dominere i
helsepolitikken. Derfor sliter vi med altfor lang ventetid
for mange behandlinger. Det er bare når storting og re­
gjering får det direkte ansvaret for bevilgninger, priorite­
ringer og funksjonsfordeling gjennom en nasjonal syke­
husplan, at vi kan sikre likeverdig behandling uansett
hvor en bor i landet. Det er bare når sykehusene blir fri­
stilte som egne rettssubjekter, at de kan gjøre gagns ar­
beid uten utidig innblanding i daglige driftsprioriteringer
fra politisk hold. Derfor er de helsepolitiske argumentene
for statlig ansvar for fristilte sykehus så åpenbare.
Dette er likevel bare ett ledd i en langt mer omfattende
reformprosess, som begynte med innføring av innsats­
styrt finansiering og fritt sykehusvalg. For norsk helseve­
sen har lenge vært overmodent for reformer, og det er
riktig som Næss var inne på, at det er Høyre og Frem­
skrittspartiet som har gått i bresjen. Men vi er glade for at
Arbeiderpartiet har kommet etter. Statlig ansvar er et
nødvendig, men ikke et tilstrekkelig skritt på veien til å
friskmelde norsk helsevesen. Høyres videre plan er klar:
1. Den innsatsstyrte finansieringen, ISF, må forhøyes til
minst 60 pst., og selvsagt skal den gå direkte til syke­
husene.
2. Nasjonalt statlig ansvar må kombineres med stor
grad av lokal frihet for det enkelte sykehus innenfor
de vedtatte økonomiske og helsepolitiske rammer.
Med dagens vedtak er dette i beste fall uklart, i verste
fall opp til hvor «innblandingskåt» den til enhver tid
sittende helseminister er.
3. Skillet mellom statens rolle som bestiller og utfører
av helsetjenester må lovfestes. Dette er ikke ord som
ikke passer i helsevesenet. Are Næss må være lite
kjent i den helsepolitiske debatt utenfor denne sal
dersom han ikke har hørt dette både fra pasientrepre­
sentanter og ulike yrkeskategorier i helsevesenet. Og
derfor har Høyre fremmet lovforslag om at det
offentliges plikt til å sørge for at befolkningen har til­
gang til kvalitativt gode helsetjenester, legges til stat­
lige forvaltningsorganer i helseregionene. Dette bør
være et direkte politisk ansvar, slik vi ser det.
4. På sikt bør flere statlige sykehus kunne overtas av
ideelle, frivillige eller andre private interesser. Slik
vil det bli mer konkurranse om å gi det beste helsetil­
budet, og nye tanker og ideer vil lettere kunne vinne
frem.
Det avgjørende for Høyre er å fastholde det offentlige
ansvaret for finansiering, prioritering og funksjonsforde­
ling av helsetjenesten. Vi tror dette ansvaret vil bli klare­
re og mer fremtredende dersom staten må konsentrere
seg om denne oppgaven. Da blir det ikke så viktig, nem­
lig, om det er offentlige eller private som eier og driver
sykehusene. Privatisering vil det iallfall ikke bli når sy­
kehusvesenet/helsevesenet skal 100 pst. offentlig finan­
sieres. Den viktigste styringen vil ligge i de helsepolitis­
ke og økonomiske rammene storting og regjering gir til
sykehusene.
Det har tatt lang tid for et flertall på Stortinget å kom­
me frem til erkjennelsen av at denne statlige ansvarsre­
formen er best for at det skal være pasientinteressene,
ikke lokalpolitikken eller ansattes behov som skal stå i
sentrum for helsepolitikken.
For å være litt personlig har min familie kjempet for
dette siden 1969. Den gang var Jo Benkow saksordfører
for sykehusloven, men han fikk ikke stortingsgruppen
med seg på statlig ansvar. Det fikk heller ikke Christian

6. juni -- Lov om helseforetak m.m. 2001
670
Erlandsen eller undertegnede på 1980­tallet. Men etter
stadig sterkere krav om statlig ansvar fra så vel pasient­
organisasjoner som helsefaglige og profesjonelle miljøer,
har dette synet vunnet gjennom i Høyre.
Det er vanskeligere for et parti med en historie som
ansvarlig for styring av helsevesenet å legge om politik­
ken, enn for partier uten slik ballast. Derfor var det natur­
lig nok Fremskrittspartiet som var først ute -- ære være
dem for det. Sistemann så langt er Arbeiderpartiet. Men
jeg har jo lagt merke til at motkreftene også i det partiet
har vært mange. Derfor har det krevd både mot og handle­
kraft av helseministeren å legge frem dagens lov om
helseforetak. Det vil jeg gjerne takke helseminister Tøn­
ne for, selv om Høyre har en del vesentlige innvendinger
til deler av forslaget.
Det er likevel et stort flertall som står bak dagens inn­
stilling. Det er bra. Men flertallet burde etter Høyres me­
ning vært mer robust. Dersom vi hadde arbeidet oss mer
sammen og kommet frem til en felles forståelse av sen­
trale paragrafer som regulerer salg av sykehusvirksom­
het, utskilling av medisinske funksjoner og samarbeid
med private, så ville loven blitt mer robust. Høyre bekla­
ger derfor at Arbeiderpartiet ikke har vist vilje til dette.
Forklaringen er vel at allerede før Tønne la frem sitt
lovforslag, var representanten Alvheim ute og lovet det
subsidiær støtte! Forstå det den som kan. Hvorfor skulle
da Arbeiderpartiet forhandle? Ingen kan vel egentlig for­
tenke dem i at de foretrekker å få flertall for det aller
meste urørt.
En svært viktig endring er det likevel blitt: De regio­
nale helseforetakene skal ikke selv drive sykehus. Alle
sykehus skal være egne helseforetak. Slik blir rollene ty­
deligere.
Men hvorfor ville ikke Fremskrittspartiet sammen
med Høyre forhandle om en egen bestillerorganisasjon?
De skriver selv i sine merknader at de vil lovfeste et eget
bestillerorgan, men de gjør det ikke. Hvorfor vil de ikke
ha felles merknader om forståelsen av viktige paragrafer
om å skille ut deler eller selge sykehus? Hvorfor er de
ikke med på å gi pasientene representasjon i sykehussty­
rene?
Jeg har fundert en del over dette, men kommet til at
det finnes egentlig ingen gode svar på disse spørsmålene.
For hvorfor skulle Alvheim sette til side viktige prinsip­
per om å skille bestiller­ og utførerrollen og brukerrepre­
sentasjon? På det spørsmålet finnes det bare ett svar, og
det er ikke særlig godt: Det må ha vært Alvheims person­
lige ønske å stå mest mulig samen med Arbeiderpartiet i
denne saken, slik at han kan si at det først og fremst er
Fremskrittspartiet som berger reformen. Fristelsen ble
vel for stor -- fristelsen til å sette den snevre partiinteres­
sen foran pasientinteressen. Jeg sier velbekomme. Alv­
heim kan også si til han blir blårød i ansiktet at bestiller­
organet nå ligger i de regionale helseforetakene, men hva
hjelper det, når problemstillingen er fraværende i Arbei­
derpartiets merknader, og saksordfører så klart i sitt inn­
legg tok avstand fra at dette var en hensiktsmessig form?
Så over til et annet kapittel, nemlig Kristelig Folke­
parti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartis felles
merknader. Hvordan er det mulig for to partier, altså
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, og for så vidt også
Venstre, så ettertrykkelig å snu ryggen til Bondevik­re­
gjeringens sykehuspolitikk? Det er bare et år siden helse­
minister Høybråten la frem lov om fylkeskommunale
sykehusselskaper. Nå er det så en kan få inntrykk av at
foretak er det nye banneordet i Kristelig Folkeparti. For
maken til merknader! Her stemples foretaksorganisering
som et «markedsorientert sykehusvesen» der pasientene
er å betrakte som et «produkt». De sier videre at dette
«strider mot menneskesynet og fagetikken for de fleste»
og gjør «at vi står overfor en fremmedgjøring, som alle­
rede har fått betydning for fagfolks manglende oppslut­
ning og identifikasjon med de foreslåtte helseforetake­
ne». Her heter det videre at «sykehusreformen vil styrke
de profesjonelle markedsøkonomiske miljøene innen
helsevesenet på bekostning av brukerinteressene og om­
sorgs­ og medisinfaglig innflytelse». Det er ikke småtte­
ri!
Det har visst gått det såkalte utvidede sentrum hus for­
bi at pasientorganisasjonene faktisk støtter reformen,
både statlig ansvar og foretaksformen for sykehusene. At
enkelte av de ansattes organisasjoner med Kommunefor­
bundet i spissen og en del fylkestingspolitikere maner til
kamp mot reformen, kan man saktens forstå. Men at
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre går mot
bruker­ og pasientinteressene og ensidig gjør seg til tals­
menn for ansatte og lokale folkevalgtes interesser, er
oppsiktsvekkende, for å si det mildt. Og om presidenten
tillater, vil jeg si at for en som studerte på Blindern, Uni­
versitetet i Oslo på 1960­ og 1970­tallet, er det nærmest
som et «déja vu» å lese merknadene fra det såkalte sen­
trum. Argumentasjon og ordbruk er som tatt ut av gamle
AKP (m­l)­brosjyrer. Det er merkelig at slikt skulle finne
veien inn i merknader fra Kristelig Folkeparti. Men ver­
den forandrer seg -- ikke alltid til det bedre, tydeligvis.
Med dagens vedtak plasseres ansvaret og eierskapet
for sykehusene endelig hos staten. Og det er, som saks­
ordfører sa, en opprustning av det offentlige helsevese­
net. Og jeg vil tilføye: Det er en opprustning av offentlig
finansiering og overordnet styring av norsk helsevesen,
og det går det ikke an å kalle «privatisering», selv om
man i en fjern fremtid skulle komme til at samtlige syke­
hus var eiet og drevet av andre enn staten. Så lenge staten
har det overordnede finansieringsansvar og den overord­
nede styring gjennom prioriteringer og funksjonsforde­
ling, vil det være -- og bestå som -- et offentlig ansvar.
Det vil Høyre være garantist for.
Allikevel er dagens reform, slik vi ser det, et godt ut­
gangspunkt. Men det er en del som gjenstår, for statlig
eierskap er ingen garanti mot underskudd ved sykehuse­
ne og krav om etterbevilgninger i løpet av året fordi syke­
husene, eller nå helseforetakene, mener de bevilgnin­
ger de har fått, er for små. De ekstrabevilgninger som vil
bli gitt til Rikshospitalet, er bare ett eksempel på det. Jeg
vil gjerne si at når jeg er tilhenger av statlig ansvar for
sykehusene, er det på tross av og ikke på grunn av den
hittil statlige styring av Rikshospitalet, for ikke å snakke
om Radiumhospitalet, som snart faller sammen.

6. juni -- Lov om helseforetak m.m.
2001 671
De regionale helseforetakene vil i større grad enn fyl­
keskommunene kunne sammenlikne effektivitet og drift
ved sykehusene og stille krav ut fra det. En modell som
skiller bestiller­ og utførerrollen, slik Høyre foreslår, vil­
le bidratt til ytterligere klarhet gjennom bedre vilkår for å
konkurrere sykehusene imellom. Og ikke minst ville vårt
forslag, hvor bestillerorganet må inngå avtale med syke­
husene i forhandlingene mellom sykehusene og bestiller­
organet, bidratt til å klarlegge hvilke tjenester som skal
leveres, og til hvilken pris. For noe av det som i dag gjør
det så vanskelig å kunne si og være sikker på hvor langt
bevilgningene våre rekker, er at ingen egentlig vet hva de
enkelte ting koster. De små private og frivillig eide syke­
husene vi har, vet mer om det. Det at de får bestå og får
inngå avtaler, vil være med på å fremtvinge det som vil
være helt avgjørende for å få et helsevesen som vi vet
hva koster, nemlig å få prissatt de enkelte tjenester. Det
håper jeg faktisk det vil være et flertall for i denne sal å
få frem.
Så vil jeg -- litt overraskende vil noen si -- avslutte
med et godt sitat som jeg fant i Kristelig Folkeparti, Sen­
terpartiet og SVs merknader. Der heter det nemlig at
«forslaget til ny lov om helseforetak er noe annet og
langt mer enn det å overføre fylkeskommunenes nå­
værende eierskap av sykehusene til statlig eierskap.
Det er et systemskifte der eierskapets betydning redu­
seres kraftig ved at de nåværende offentlig eide syke­
husene juridisk sett blir selvstendige foretak».
Ja, akkurat slik bør det bli! Derfor stemmer Høyre for
reformen.
Jeg tar opp de forslag til ytterligere forbedringer som
Høyre har enten alene eller sammen med andre.
Som man har sett, har det sneket seg inn noen feil i
enkelte av disse forslagene. På side 33 i innstillingen har
jeg funnet en feil som jeg gjerne vil rette. Her mangler
det et «ikke», og det kan jo være skjebnesvangert.
I spalte én tredje linje heter det: «Disse medlemmer
viser til at flertallet nå går inn for dette ...» Det skal stå:
«Disse medlemmer viser til at flertallet ikke nå går inn
for dette ...»
Med disse ord anbefaler jeg flertallsinnstillingen på de
punkter Høyre er med.
Presidenten: Annelise Høegh har tatt opp de forslag
hun refererte til.
I løpet av kort tid har to representanter nå brukt begre­
pet «anførselstegn». Anførselstegn er et aldeles strålende
grammatikalsk virkemiddel. Men presidenten vil advare
hvis man tror at bruk av dette åpner for innføring av ord
eller begreper i det parlamentariske språk som hittil har
hatt svært trange kår.
John I. Alvheim (Frp) (komiteens leder): La meg inn­
ledningsvis få lov å gi min anerkjennelse til saksordfører
for en ryddig saksbehandling av proposisjonen i komi­
teen og for en grundig og god fremføring av saken i ple­
num her i dag.
Det kunne være fristende å bruke det meste av min
taletid til å imøtegå den til dels sterke og meningsløse
kritikk mot sykehusreformen fra eksterne motkrefter og fra
mindretallet i den foreliggende innstilling. Jeg skal imid­
lertid bare avlegge motkreftenes general, RV­politiker og
professor hr. Gilbert, en kort visitt. Han påstår nemlig det
uhørte i sin såkalte motmelding at forslaget om statlig syke­
husdrift er et politisk kupp, og at fremtidige pasienter
med kroniske lidelser i henhold til statlig sykehusdrift
går en usikker og uforutsigbar tid i møte.
Professor Gilbert har nok god greie på hva som ligger
i begrepet kupp. Han står for en politikk hvor væpnet re­
volusjon også er et redskap for å nå politiske mål. For oss
andre, som jobber innen demokratiske politiske partier,
er kupp og revolusjon totalt ukjente begreper. Jeg vil per­
sonlig karakterisere den såkalte motmeldingen som et
makkverk som på en utilbørlig måte bruker pasientene i
et politisk spill som skaper frykt og utrygghet.
Mindretallet har i den foreliggende innstilling sterkt
fokusert på den knappe tiden en har hatt både under hør­
ingen av reformen og under saksbehandlingen i Stortin­
get. Jeg vil da minne mindretallet om at det er ikke et
ukjent fenomen for sosialkomiteen å ha knapp behand­
lingstid i store saker.
Slik Fremskrittspartiet har sett det, var det nødvendig
når først forslaget fra Arbeiderpartiet om statlig sykehus­
overtakelse var lansert, å få denne reformen på plass så
fort som mulig for å unngå uheldige virkninger i det
vakuum som ville oppstå hvis det tok for lang tid. Ja, jeg vil
si det så sterkt at det var tvingende nødvendig å få en
særdeles rask saksbehandling når først standpunktet var
tatt fra Regjeringens side og en kunne forvente at refor­
men ville få flertall i Stortinget.
Odelstinget skriver i dag helsepolitisk historie av for­
mat. I dag, 6. juni 2001, blir Norge samlet til ett helse­
rike. Det skulle altså ta nærmere 1200 år fra Norge ble
samlet til ett rike ved slaget ved Hafrsfjord til nåværende
helseminister Tore Tønne fikk samlet Norge også til ett
helserike. Jeg gratulerer!
For Fremskrittspartiet og meg personlig er dette en
gledens dag, og det samme vil være tilfellet for fremtidi­
ge pasienter i spesialisthelsetjenesten. Fremskrittspartiet
får i dag gjennomslag for den desidert største helsepoli­
tiske sak partiet har hatt på sin dagsorden siden det ble
stiftet i 1973. Fra det tidspunktet reformproposisjonen
kom til Stortinget, har det vært et overordnet mål for
Fremskrittspartiets stortingsgruppe å sørge for at refor­
men ble vedtatt, og at statlig sykehusdrift kom på skinne­
ne fra 1. januar 2002. Hyggelig er det også å konstatere
at Fremskrittspartiet under komitebehandlingen av reform­
proposisjonen har hatt betydelig innflytelse på det resul­
tat som i dag foreligger i innstillingen.
I innstillingen har Fremskrittspartiet fått gjennomslag
for kanskje den viktigste prinsipielle endringen i forhold
til proposisjonens utgangspunkt, nemlig å skille bestiller­
rollen fra utførerrollen i de nye foretaksmodellene. Dette
har skjedd ved en endring i §§ 1, 2 og 9, hvor det nå slås
fast i loven at de regionale helseforetakene skal opprette
helseforetak, altså produsentenheter, og at de regionale
helseforetak selv ikke skal yte helsetjenester, slik det var
lagt opp til opprinnelig.

6. juni -- Lov om helseforetak m.m. 2001
672
Fremskrittspartiet har også fått gjennomslag for en ut­
videt system­ og forvaltningsrevisjon fra Riksrevisjonens
side, noe som var helt påkrevd etter vårt syn. Og endelig
har vi fått endret på loven når det gjelder å utarbeide in­
dividuelle behandlings­ og omsorgsplaner for pasientene,
en oppgave som var tiltenkt det regionale helseforetaket,
men som nå naturlig blir liggende i selve helseforetake­
ne.
Det er andre vesentlige områder, som også represen­
tanten Annelise Høegh har vært inne på, der det kunne
vært interessant å få endringen, men dette var det vi opp­
nådde i forhandlingene med Arbeiderpartiet. Særlig vil
jeg fremheve forbudet mot å selge og skille ut enheter i
sykehusene som utøver spesialisthelsetjenester. Dette
forbudet kan hemme rasjonell effektiv sykehusdrift i ti­
den fremover, noe jeg tror pasientene ville ha profittert
på. Dette er imidlertid et spørsmål som vi vil komme til­
bake til ved en senere anledning.
Jeg har med forundring registrert, også her i dag, den
kritikken som er reist mot Fremskrittspartiet og meg per­
sonlig for ikke å ha vært tøff nok i forhandlingene med
Arbeiderpartiet. Og jeg er fristet til å stille spørsmål til
Høyre og representanten Annelise Høegh: Hva har
Høyre fått til av endringer i den opprinnelige proposisjo­
nen, utover at Høyre har falt ned på det resultat som
Fremskrittspartiet forhandlet frem?
Som tidligere sagt tok Fremskrittspartiet ganske tidlig
det standpunkt at her var det partiets overordnede mål å
få sykehusreformen på skinnene fra 1. januar 2002, og vi
var dermed ikke innstilt på å lage krisesituasjoner der en
kunne risikere at Arbeiderpartiet gikk i forhandlinger
med sentrumspartiene for en tilpasset reform som sen­
trumspartiene kunne akseptere, men som ville gitt et
langt dårligere resultat enn det som nå foreligger. Slik jeg
ser det, er den foreliggende innstilling kun en grov ram­
me av prinsipiell karakter for statlig fremtidig sykehus­
drift, og det blir rikelig og god anledning til å komme til­
bake til mange ulike spørsmål i tiden fremover for å få en
mest mulig effektiv statlig sykehusdrift.
Med statlig enhetlig ansvar for den offentlige syke­
husdriften i landet vil vi i langt større grad enn hittil kun­
ne oppfylle de helsepolitiske målsettinger som er nedfelt
i Nasjonal helseplan, nemlig likeverdige behandlingstil­
bud i hele landet uavhengig av bosted og personlig øko­
nomi. Dette er målsettinger som det ikke har vært mulig
å oppnå ved et desentralisert ansvar for sykehustjeneste­
ne med 19 ulike helseriker.
En annen vesentlig endring som nå skjer ved statlig
eier­ og driveransvar, er at vi nå får slutt på den ansvars­
fraskrivelse og det svarteperspill som har vært gjennom­
ført mellom forvaltningsorganene, fylkeskommunene og
staten, hvor fylkeskommunene i stor utstrekning har
brukt lange ventelister som et pressmiddel for å få tilført
større ressurser. I denne sammenheng vil jeg sterkt un­
derstreke den endring som nå skjer i forhold til ansvars­
fordelingen. Tidligere var det slik at ethvert spørsmål fra
sosialkomiteens medlemmer om uakseptable forhold ved
den fylkeskommunale sykehusdrift ble besvart av ulike
helseministre med at dette kunne helseministeren ikke
blande seg bort i, fordi dette var et fylkeskommunalt an­
svar -- og lenger kom man aldri.
Det nye som jeg ser på som særdeles viktig, er at
helseministeren nå får et personlig ansvar i forhold til
Stortinget, og må kunne svare og ta den kritikk som
kommer, og blir nødt til å gjøre noe med kritikken direk­
te overfor Stortingets representanter fra denne talerstol.
Statlig sykehusdrift organisert som helseforetak med
profesjonelt ikke­partssammensatt styre vil også etter
mitt skjønn gjøre det langt enklere å foreta en nødvendig
intern omorganisering i det enkelte sykehus for i større
grad å ansvarliggjøre både ledelse og fagpersonell sett i
forhold til pasientbehandling. Gjennomgangen av den in­
terne organiseringen ved det enkelte helseforetak kan
nok for mange profesjoner bli en smertelig prosess, men
det er en prosess som etter mitt skjønn må gjennomføres
så raskt som mulig for å utnytte ressursene til pasient­
behandling på en best mulig måte. Ved organisering av
sykehusene i helseforetak og som selvstendige juridiske
enheter, vil det være lettere å ansvarliggjøre foretakenes
ledelse og styre på en langt bedre måte enn ved den for­
valtningsmodell som vi har hatt med fylkeskommunal
drift.
Fremskrittspartiet er lite fornøyd med at den fremtidi­
ge finansieringsordning ikke er utredet og endret i propo­
sisjonen. Det eneste som ligger i proposisjonen, er at fi­
nansieringsordningene i store trekk skal videreføres som
i dag, og at den innsatsbaserte finansieringen fortsatt skal
innbetales til de regionale helseforetakene, tidligere fyl­
keskommunene. Det siste bryter etter min mening med
prinsippet om fristilling av sykehusene og ansvarsplasse­
ring i det enkelte foretak.
Jeg vil på vegne av Fremskrittspartiet advare helse­
ministeren mot å dra med seg nissen på lasset når styrene
i de regionale helseforetakene skal oppnevnes. Jeg vil
også advare sterkt mot at det bygges opp et for sterkt
byråkrati rundt og i de regionale helseforetakene -- et
byråkrati som kanskje i tillegg skal rekrutteres fra de
fylkeskommunale helseetater.
Den samme bekymringen har jeg i forhold til forslaget
om å etablere et regionalt rådgivningsorgan, noe jeg ikke
kan se det skulle være noe som helst behov for -- et organ
som i tillegg så langt jeg kjenner til, fortrinnsvis skal be­
stå av politikere i fylkeskommunene. Jeg har ingen tro på
at dette organet vil ha noen som helst funksjon av positiv
karakter.
Jeg er kjent med at pasientorganisasjonene er misfor­
nøyd med at de ikke får en lovfestet rett til å være repre­
sentert i helseforetakenes styre. Jeg var selv i utgangs­
punktet opptatt av dette, men ved nærmere gjennomtenk­
ning er dette ikke forenlig med profesjonelt ikke­parts­
sammensatt styre, som det nå legges opp til i forhold til
helseforetakene. At styrene ikke er partssammensatt, be­
tyr at de enkelte styremedlemmene kun representerer seg
selv og ikke særinteresser. Ifølge proposisjonen forutset­
tes det imidlertid at styremedlemmene skal være perso­
ner som har bred kompetanse innen ledelse og økonomi
og brukerkompetanse. Det er således etter min mening
ikke noe i veien for at et styremedlem som er medlem av

6. juni -- Lov om helseforetak m.m.
2001 673
en pasientorganisasjon, og i tillegg har de andre nødven­
dige egenskaper, kan velges til et foretaksstyre. En sty­
rerepresentant som skulle representere særinteresser,
kunne fort bli, som tidligere sagt, et gissel i et ikke­part­
sammensatt styre. Brukerinteressene er de siste år bety­
delig styrket i den nyere helselovgivningen, særlig vil jeg
påpeke rettighetsloven, og dette må også et foretaksstyre
fullt ut ta hensyn til. Videre er det også i proposisjonen
spesielt understreket hvilke forpliktelser helseforetakene
har i forhold til å konsultere og informere pasient­ og
brukerorganisasjonene ved planlegging og drift.
Til slutt vil jeg gi uttrykk for min store skuffelse over
at ikke tannhelsetjenesten og rusomsorgen nå kom med
ved overgang fra fylkeskommunal til statlig sykehusdrift.
For begge disse offentlige tjenestene kan vi risikere me­
get uheldige virkninger av det vakuum som begge disse
tjenestene nå vil måtte befinne seg i det første året. Jeg er
derimot godt fornøyd med at Regjeringen nå skal utrede
spørsmålet om hvorvidt en bør flytte behandlings­ og re­
habiliteringsansvaret for stoffavhengige over fra sosial­
loven til helselovgivningen. Dette har jeg kjempet for i
flere år.
Jeg har merket meg at mindretallet i sine merknader
begrunner sin motstand mot den statlige foretaksmodel­
len med mangel på folkevalgt styring, og at man tar store
ord i bruk, som «demokratisk underskudd». Ja, man tilla­
ter seg til og med å anføre at
«enkeltpersoner, interesseorganisasjoner og faggrup­
peringer mister muligheten til å stille lokale politikere
til ansvar for helsetilbudet».
Jeg kunne være fristet til å spørre mindretallet: Har
det noen gang hendt at fylkeskommunale politikere er
stilt til ansvar for alle de miserene vi har opplevd i det of­
fentlige helsevesenet de siste 25 år? Jeg har ikke regist­
rert det. Har disse partiene noen gang tatt til orde for å
stille noen som helst til ansvar under den fylkeskommu­
nale sykehusdriften? For den enkelte pasient tror jeg ikke
det har noen betydning hvem som eier og driver det en­
kelte sykehus, bare pasientene får god behandling til rett
tid uten unødvendig venting. Jeg tror heller ikke den en­
kelte pasient verken nå eller i fremtiden er særlig opptatt
av det såkalte demokratiske underskuddet -- et begrep
som ble lansert av Senterpartiet i EU­debatten. Dette er --
jeg vet ikke om jeg kan bruke ordet, men jeg tør likevel --
med respekt å melde floskler.
Til slutt tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i inn­
stillingen. Som anført i innstillingen vil Fremskrittspar­
tiet etter at vårt eget forslag og forslag der vi står
sammen med andre, er falt, stemme for proposisjonen.
Presidenten: Representanten Alvheim har tatt opp de
forslag han refererte til.
Det er en veldig frisk språkbruk her i dag. Jeg tror hel­
ler ikke «floskler» er blant de ord vi skal bruke fra denne
talerstol.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Dagen i dag er ein
stor dag for dei som vil privatisera eit av dei aller vikti­
gaste velferdsgoda i samfunnet vårt, sjukehusbehandlin­
ga.
I dag får Arbeidarpartiet, eller meir presist Arbeidar­
partiet si leiing, det som dei trur dei vil. Dei kallar det ei
helsereform, dei kallar det ei sjukehusreform -- honnør­
ord. Ord kan brukast til så mangt, og i dette tilfellet kan
det visa seg at ordbruken inneber meir ei tildekking enn
ei klårgjering av den prosessen som ligg i dagens lovfor­
slag.
Mange trur at vi i dag får statlege sjukehus. Det er ei
sanning med visse modifikasjonar. I same augneblinken
som staten tek over som eigar, gir staten eigarskapen frå
seg til sjølvstendige føretak, utan regional­ eller lokal­
politisk forankring. Då blir resultatet sjukehus styrte som
helsebutikkar. Det er stor fare for at lønsemda, ikkje
pasienten, blir sett i høgsetet. Det er ikkje sikkert at helse­
politikk lenger blir eit mål, det kan bli eit middel for å
tena pengar, for å halda budsjetta. Pasientane kan då bli
ei potensiell inntektskjelde, det syter marknadsmekanis­
mane i innsatsstyrt finansiering og DRG­systemet for.
Andre pasientar med komplekse og samansette diagnosar
som burde oppleva forbetringar i forhold til dagens situa­
sjon, kan koma til å møta lukka dører. Dei fell utanfor
prioriteringa på grunn av krav om lønsemd og budsjett­
balanse.
Dette er sjølvsagt ei «worst case»­beskriving, men
som ei berømt dame har sagt før meg: Vi kjenner lusa på
gangen. Det skal vera profesjonelle styre, dei lokale råda
skal berre ha ein rådgivande funksjon. Brukargruppene
har mista sine viktige kanalar for påverknad, lokale folke­
valde er fråtekne innsyn i og ansvar for befolkninga si
helse og innbyggjarane sitt behandlingsbehov. Helseopp­
gåvene skal i stor grad fordelast etter anbods­ og konkur­
ranseprinsipp -- eg siterer frå Ot.prp. nr. 66, kap. 4.19.3:
«De regionale helseforetakene vil som oppdragsgi­
vere kunne velge om anskaffelsen skal skje gjennom
anbudskonkurranse eller gjennom konkurranse gjen­
nom forhandlinger.»
Det er all grunn til uro. Det er all grunn til å forventa
at ein om kort tid, kanskje berre eit par år, høyrer innlegg
i denne salen der ein krev ytterlegare profesjonalisering
av styra -- eit nytt honnørord for dei som vil privatisera
velferdstenestene våre. Då har ikkje økonomistyringa
blitt slik som fleirtalet føreset i dag. Då vil dei same par­
tia etterspørja krefter i sjukehusstyra som «verkeleg kan»
dette med økonomistyring. Då treng vi å få private kref­
ter inn; dei har ein heilt annan kompetanse, vil kanskje
politikarar frå Framstegspartiet, Høgre og Arbeidarpartiet
hevda. Då treng vi berre ei «lita» endring i den lova
som i dag blir vedteken -- men berre ei bitte lita endring i
fyrste omgang. Sjukehusa blir delprivatiserte -- ja sjølv­
sagt under den magiske grensa på 50 pst. Men 50 pst. del­
eigarskap vil kanskje heller ikkje vera nok for dei mest
privatiseringshungrige.
Med eitt vedtak kan så det statlege ansvaret for sjuke­
husdrifta og spesialisthelsetenesta privatiserast. Nok er
ikkje nok -- jamfør ei rekkje debattar om statleg eigar­
skap, der staten blir omtala som ein gjenstridig eigar som
dei profesjonelle styremedlemene helst må unngå.

6. juni -- Lov om helseforetak m.m. 2001
674
Fristillinga frå forvaltninga er eit av dei viktigaste
prinsippa for denne helsereforma, har helseminister Tore
Tønne gjenteke fleire gonger. Eit lokaldemokrati som
kan synast brysamt, blir borte. Fakkeltoga i Egersund og
i Narvik blir ikkje lenger så synlege eller så plagsame.
Ordføraren kan gå til sengs utan bekymring; ho kan ikkje
gjera så mykje frå eller til dersom det blir snakk om ned­
legging av lokalsjukehus.
Fristilte føretak har litt ulike resultat å visa til når det
gjeld tenester for folk, særleg i distrikta. Det er ein tanke­
vekkjar at akkurat i dag, på denne tida, avgir kommunal­
komiteen ei stortingsinnstilling om distrikts­ og regional­
politikk, samtidig som lov om helseføretak, med dei føl­
gjene det kan få for distrikta, blir vedteken i Odelstinget.
Eg viser til det som har skjedd i NSB og Posten etter at
dei vart juridisk sjølvstendige særlovsselskap i 1996.
Langsiktig fagleg tenking og samfunnsnyttige omsyn har
måtta vika for kortsiktige grep for betre «inntening». I
fyrste omgang fekk mange betre posttenester. I desse da­
gar blir det meldt at følgjene av Post i Butikk er innsnev­
ring av tenestetilbodet -- men det inneber ikkje særleg
høglydt sjølvkritikk frå dei som var ivrigast etter å få
denne modellen.
Senterpartiet er ikkje nøgd med dagens tilbod i Helse­
Noreg. Sjukehusa treng ei betre organisering internt. Det
er òg behov for meir samhandling mellom sjukehusa. Ein
gjennomgang av dei arbeidsoppgåvene som skal utførast
i avdelingane i sjukehusa slik at rett person kjem på rett
plass, er heilt nødvendig. Den samla kompetansen må
nyttast betre enn i dag. Det må bli tilført tilstrekkeleg
støttepersonell slik at både legar, sjukepleiarar, hjelpe­
pleiarar og omsorgspersonell i større grad blir gitt høve
til å ta direkte del i pasientbehandlinga, og ikkje blir be­
lasta med tilleggsfunksjonar som har andre målsetjingar
enn omsorg for pasienten. Og så trengst det nok meir
midlar, det kan det ikkje vera tvil om.
For meg ser det ut som om sjølve pasientbehandlinga
har blitt sett til sides i denne saka. Den ser ikkje ut til å
vera nærmare drøfta, heller ikkje andre land sine dyre­
kjøpte erfaringar. Det ein best kan samanlikna med, er
den modellen for sjukehusdrift som New Zealand innfør­
te i 1993. Den reforma, blir det sagt, har gitt dyrare og
dårlegare helsetenester, og i siste nummer av British Me­
dical Journal står det at New Zealand no prøver å stilla
klokka tilbake til tida før 1993.
I Senterpartiet undrar vi oss over at Regjeringa går så
fort fram i denne saka, at Regjeringa ikkje vil ta seg tid
til ein grundig offentleg debatt. Kvifor ikkje diskutera er­
faringane frå andre land som England, New Zealand,
Sverige eller Spania når lov om helseføretak betyr så sto­
re endringar for helsestellet vårt, som med eitt vedtak i
dag blir lyfta ut av lokal­ og regionalpolitisk forankring?
Ved nærmare ettertanke ser vi at det ikkje er rart at
Regjeringa vel hurtigtempo i denne saka. Ei gjennom­
drøfting, meir tid til refleksjon og ein breiare demokra­
tisk prosess ville heilt sikkert stikka nokre kjeppar i hjula
for Regjeringa. Solide organisasjonar som er politisk nær
Regjeringa, har prøvd nær sagt med alle middel å bremsa
tempoet og varsla om faresignal for framtida. Men dei
har møtt døve øyre. At Framstegspartiet og Høgre frydar
seg i dag, er det ingen som undrar seg over. Dei har vun­
ne ein ideologisk siger over Arbeidarpartiet i dag. Vi blir
stadig minte om at ideologiane er døde, men marknads­
ideologien ser ut til å leva og anda òg i dag.
Helsetenester er ikkje som andre varer. Det er ikkje
gitt at styringsprinsipp som fungerer på andre område, vil
fungera i helsesektoren. Det er vel ganske sikkert at be­
driftsøkonomiske prinsipp ikkje vil gi meir helse for pen­
gane.
Dei nye honnørorda no er bestillarrolle og utførar­
rolle. Felles kjenneteikn for modellane er lukka føre­
taksmønster, slik som helseføretaka som blir vedtekne i
dag, auka del av stykkprisfinansiering, aukande byrå­
kratisering, aukande ventelister og privatisering -- fyrst
av støttefunksjonar og mindre sentrale tenester, så av
pleie og omsorg og etter kvart av kompliserte medisinske
tenester -- aukande barrierar for dei med kompliserte
lidingar eller store omsorgsbehov, raskare utskriving og
større byrder på fyrstelinetenesta, auka press på persona­
le, færre pleiarstillingar, aukande brukarbetaling. (Presi­
denten klubbar)
-- Eg vil seinare koma tilbake til resten av innlegget
mitt, men berre seia til slutt at det ikkje er eit mål for meg
å få rett i mine spådommar -- eg skal vera glad dersom eg
tar feil. Men eg er uroleg i forhold til det vedtaket som
blir gjort i dag.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg skal prøve å holde
meg til høvisk tale her fra talerstolen i dag, selv om det
kunne være fristende å gjøre noe annet.
SVs primære standpunkt er at fylkeskommunene fort­
satt skal drive sykehusene. Vi erkjenner imidlertid at det
er et flertall i Stortinget som går inn for statlig overtakel­
se. SV har derfor ønsket på en mest mulig konstruktiv
måte å påvirke prosessen og synliggjøre at man kan gjøre
valg, slik at man når staten overtar, får en reell statlig
innflytelse over driften av sykehusene. Dilemmaet med
Regjeringens helsereform er nemlig etter SVs syn nett­
opp at man får en svekket offentlig styring. Man svekker
folkevalgtes kontroll med de beslutninger som skal tas,
man svekker brukernes innflytelse, og man svekker også
de overordnede målsettingene for et helhetlig helsevesen.
Det vi også registrerer, er at dette foregår i et tempo
som gjør det veldig vanskelig for ulike både organisasjo­
ner og virksomheter å sette seg inn i intensjonen med re­
formen og også å kunne påvirke den i en retning som
man ville se seg tjent med. Derfor har SV støttet et for­
slag som sosialkomiteen behandlet, og som også mel­
lompartiene var enig i, om at hele reformforslaget burde
ha vært sendt tilbake til Regjeringen og ut på en ny hø­
ringsrunde, og så burde man først ha fått seg forelagt det
i det nye stortinget etter valget. Dessverre var det ikke
flertall for det, og det gjør at man får en behandling av
loven i den form som den foreligger fra Regjeringen.
Med utgangspunkt i det og med alle de svakheter som
ligger i lovforslaget, har SV søkt å utarbeide sitt eget lov­
forslag for å synliggjøre at det finnes andre valg -- valg i
retning av en forvaltningsmodell i stedet for en foretaks­

6. juni -- Lov om helseforetak m.m.
2001 675
modell. Vi fremmer dermed endret lovforslag til de fleste
paragrafene, og der vi har beholdt paragrafene uendret,
har vi gjort det ut fra forutsetningen om vedtak der vi
ønsker det endret, slik at alt må ses under ett. Man kan
ikke i forhold til SVs forslag sette dette opp paragraf mot
paragraf.
En god illustrasjon på hvor raskt dette går, og hvor lite
muligheter det er for å se på konsekvensene av lovforsla­
get og også på konsekvensene av det endrede lovforsla­
get, er at når SV ber om en teknisk gjennomgang og bi­
stand fra departementet i forhold til det vi foreslår, er det
ikke mulig rett og slett fordi det blir tidsknapphet om­
kring det. Regjeringen uttrykker i sitt svarbrev datert
28. mai at et slikt arbeid vil være relativt omfattende og
tidkrevende. Det kan vi naturligvis bekrefte, og det har vi
også sagt hele tiden: Et slikt arbeid er nødvendigvis om­
fattende og tidkrevende. Nettopp derfor burde man selv­
følgelig ikke gjennomføre det med den hastighet som
Regjeringen her legger opp til.
SV registrerer at parallelt med at man nå foretar end­
ringer av eierskapet til sykehusene i det tempo man gjør,
og med alle de betenkelighetene som det gir grunnlag
for, foreslår Regjeringen også uttalte omorganiseringer
av den statlige forvaltningen, med reduksjon fra elleve til
tre helseetater, og det gjør man uten at man engang fore­
legger saken for den aktuelle fagkomite, uten at den aktu­
elle fagkomite engang er høringsinstans når den behand­
les av finanskomiteen, og man gjør det som en bisak i
forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det er også et
symptom på hva slags politikk og hva slags endringspoli­
tikk Arbeiderpartiet har gitt seg inn på når det gjelder
helsevesenet.
Det vi ser, er at Fremskrittspartiet blir den vesentligste
støttespilleren i forhold til helsereformen. Det vil ikke
overraske meg og SV om også de endringene som nå vil
skje av helseetatene, skjer med den samme hastighet uten
at Stortinget får tid til å drøfte det i detalj, og med støtte
fra Fremskrittspartiet, uten at brukere tas med på råd,
uten at ansatte tas med på råd, uten at man får høringer i
fagkomiteen -- i det hele tatt uten at det er muligheter for
på en anstendig måte å påvirke resultatet i retning av noe
som kunne blitt mye bedre.
Sykehusreformen følger i et spor der det avtegner seg
et mønster. Tidligere har vi sett at posttjenestene, at tele­
tjenestene og at Statoil i stadig større grad har vært fri­
koblet fra statlig styring i retning av aksjemarkedet. Post­
og teletjenestene var tidligere viktige støttefunksjoner og
viktige infrastrukturtiltak i lokalsamfunn, både for å
ivareta bosetting og for å støtte opp under andre arbeids­
plasser, og kunne dermed ikke betraktes bare ut fra snev­
re lønnsomhetsprinsipper. Man ser altså at det skjer end­
ringer der det nettopp er lønnsomhetsbetraktningene som
kommer inn. Det man kan se konturene av når det gjelder
sykehusreformen, er akkurat det samme. Derfor er denne
reformen, slik SV ser det, ikke primært en reform der det
er staten som overtar et ansvar, men det er en reform der
det offentlige ansvaret reduseres.
Arbeiderpartiets linjeskift når det gjelder helsepolitik­
ken, tydeliggjøres når man i innstillingen ser både hva
partiet gir sin støtte til, hvem de henter støtten fra, og
ikke minst også hva man ser at Arbeiderpartiet ikke kan
gå inn på å støtte. Utrolig nok, vil jeg si -- og det tror jeg
ikke er uparlamentarisk -- går Arbeiderpartiet mot en of­
fentlig koordinerings­ og formidlingssentral for formid­
ling av ledig behandlingskapasitet ved sykehusene. I ste­
det baseres altså formidlingen nå på en privat profitt­
basert formidling i regi av GetMedic. Og vi har hørt at
helseministeren ikke klarer å ta stilling til om det er be­
tenkelig eller ikke -- det skal man se litt an. Først får man
altså et fritt sykehusvalg i dette landet, der folk skal kun­
ne velge mellom ulike sykehus uten at man har satt i
stand et rådgivende organ i regi av det offentlige, og så
skal man -- utrolig nok, og i regi av Arbeiderpartiet --
nærmest med en skuldertrekning kunne mene at dette er
greit, folk får betale for den tjenesten hvis de skal ha de
rådene, og i utgangspunktet kommer vi ikke til å ta noe
initiativ til at det offentlige skal stå for den typen tjenes­
ter. Det sier mye.
Arbeiderpartiet støtter altså i innstillingen ikke forsla­
get om utvikling av en felles arbeidsgiverpolitikk for å
rekruttere og beholde arbeidskraft i det offentlige helse­
vesenet. Det sier mye. Arbeiderpartiet går mot en grun­
dig, uavhengig evaluering av sykehusreformen når refor­
men har vært i drift i to år. Det sier mye. Arbeiderpartiet
går mot at brukerne skal være representert i styrene. Det
gjør også Fremskrittspartiet, noe John I. Alvheim tidlige­
re overfor TV 2 har karakterisert som en tabbe. Det er jo
en tabbe som lett lar seg rette opp i dag, hvis John I. Alv­
heim i fullt alvor mener at det var en tabbe, men jeg for­
står at han har kjørt versjon 2 her i dag, og kanskje vil ta
versjon 3 senere i dag i denne salen. Men det er klart at
med utgangspunkt i at Fremskrittspartiet har hatt en så
høy profil på nettopp brukermedvirkning, og at brukerne
skal trekkes med på råd, gir det grunn til ettertanke også
når det gjelder Fremskrittspartiet og deres egentlige helse­
politikk, når man ikke engang vil ha brukerne med i
styrene.
SV aksepterer, som jeg har sagt, at et flertall ønsker
statlig overtakelse av sykehusene, selv om vi i utgangs­
punktet er uenig i det. Men vi ønsker å legge klare pre­
misser for overtakelsen. Vi ønsker en reell folkevalgt
kontroll over spesialisthelsetjenesten. Det kan oppnås
gjennom at Stortinget får en nøkkelrolle i den framtidige
driften av sykehusene og den øvrige spesialisthelsetje­
nesten. SV foreslår dermed en nasjonal helseplan som
skal inneholde detaljer for sykehusdriften, både hva slags
medisinsk behandling som det offentlige skal utføre,
hvordan den medisinske behandlingen skal prioriteres,
hvordan finansieringen av sykehusdriften skal være, og
hvordan den skal knyttes opp i de enkelte helseregionene
til de ulike typene virksomhet og pasientbehandling. Vi
ønsker også at Stortinget skal vedta kvalitetsstandarder i
forhold til sykehusbehandlingen, inkludert akseptert ven­
tetid. Vi ønsker at antallet sykehus og plasseringen av
dem skal bestemmes av Stortinget, og vi ønsker å sikre
økonomiske rammer for forskning og utdanning innenfor
spesialisthelsetjenesten i regi av Stortinget. Ved at man
legger så skarpe føringer fra Stortingets side under folke­

6. juni -- Lov om helseforetak m.m.
Trykt 22/6 2001
2001
676
valgt kontroll, mener vi i SV at man også kan gi større
grad av frihet til de ulike regionale foretakene og de syke­
husene som skal ligge under dem, til bl.a. låneopptak,
til budsjettansvar, til i det hele tatt å forestå den virksom­
heten som Stortinget har bestemt premissene for. Ut fra
den overordnede målsettingen har SV fremmet sitt eget
lovforslag. Vi understreker både gjennom § 1 og det til­
taket som nasjonal helseplan vil være, at dette skal være
en forvaltningsmodell, ikke en foretaksmodell, slik man
har sett modeller på når det gjelder fylkeskommunale og
kommunale foretak. Vi understreker også det med gjen­
nomgående brukerrepresentasjon og har for å fjerne en­
hver uklarhet også kommet med et endringsforslag i dag
der det går tydelig fram at vi også skal ha brukere med i
datterforetakene, ikke bare i de regionale foretakene. Vi
har i forslag til § 32 understreket at Stortinget må være
med og ta avgjørelsen dersom det blir snakk om nedleg­
gelse, flytting eller salg av sykehusvirksomhet, med vel­
dig sterke føringer for det. Vi er enig i at Riksrevisjonen
skal ha en sterkere kontroll med foretakene enn det som
forelå i det opprinnelige forslaget, og støtter derfor for­
slaget til ny § 46. Vi mener også at man skal styrke ret­
tighetene for fylkeskommunene eller -- hvis de ikke ek­
sisterer lenger -- for kommunene der de ulike sykehusene
ligger, dersom staten ikke nyttiggjør seg det til det tenkte
formål.
Presidenten: Presidenten er litt usikker på om det ble
tatt opp noe forslag.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg tar opp de forslagene
vi har fremmet i innstillingen.
Presidenten: Olav Gunnar Ballo har da tatt opp de for­
slag han refererte til.
Leif Helge Kongshaug (V): Som kjent er Venstre
ikke representert i sosialkomiteen, og vi har derfor ikke
hatt anledning til å gi uttrykk for våre standpunkter gjen­
nom merknader. Venstres holdning er for det meste og i
forhold til overordnede prinsipper sammenfallende med
Kristelig Folkepartis og Senterpartiets holdning -- og i
denne saken for en stor del også SVs. Disse partiers for­
slag vil få Venstres støtte.
Venstre har lenge vært opptatt av å få til modernise­
ring og forenkling av offentlig sektor, slik at det brukes
mindre på byråkrati og skjemavelde og mer på å gi folk
gode tjenester. Det er tilsynelatende også Arbeiderparti­
ets og høyresidens intensjon. Det som er skremmende
ved disse partienes modernisering, er at det så godt som
alltid medfører sentralisering av arbeidsplasser, makt og
kompetanse. Standardoppskriften synes å være å samle
mest mulig makt på færrest mulig hender, organisert
lengst mulig bort fra dem som skal bruke offentlige tje­
nester.
Lov om helseforetak, som behandles i dag, blir med
rette av mange omtalt som en sak om kommersialisering
av sykehusene. Denne saken blir sett på og karakterisert,
også av helseministeren, som en av de største reformene
siden Harald Hårfagres tid. Den gjelder den viktigste de­
len av hele vårt velferdssamfunn, den gjelder oss alle --
som pasienter og pårørende -- den gjelder 100 000
arbeidstakere, den gjelder et årsbudsjett på 35 milliarder
kr, den gjelder avskaffelse av den viktigste delen av det
lokale folkestyret gjennom 160 år og er den største sen­
traliseringen av politisk makt i vår historie. Dette er en
kjempestor sak med uante konsekvenser.
Helseministeren har ikke kunnet legge fram noen doku­
mentasjon på at hans måte å organisere sykehusvesenet på
er bedre for pasientene og samfunnet enn den måten som
har vokst fram til nå i vårt land og i våre naboland, og som
har brakt de nordiske lands helsevesen i fremste rekke.
Hovedspørsmålet er: Er staten en god driver?
Det finnes i høringsdokumentet ikke i det hele tatt kri­
tiske spørsmål til statsdrift, det finnes ingen dokumenta­
sjon på hva som konkret vil bli annerledes og bedre med
statsdrift. Det som legges fram, er ren synsing og minner
om den udokumenterte tro på statsdrift som mange hadde
for 50 år siden. Min påstand er at staten stort sett er en
dårligere driver av velferdsproduksjon enn kommuner og
fylker. Ikke i noe land har statsdrift vært særlig vellyk­
ket. Det er et stort feiltrinn å overføre sykehusene til sta­
ten. Det vil føre til en dårligere og dyrere spesialisthelse­
tjeneste.
Så er det noen som tror at det skal bli mer penger når
staten overtar. Det er ingen grunn til å tro at det offentli­
ge forbruket totalt kan økes som en følge av denne refor­
men. Skal det skje, må det bli på bekostning av midler til
f.eks. vei, luftfart, NSB, undervisning, forsvar osv. Det er
interne prioriteringer som må gjøres.
Så sies det at besparelsene skal komme ved at stats­
drift skal gi mer effektiv sykehusdrift. Det er ikke angitt
et eneste eksempel på hvor den første kronen skal spares
i den sammenheng. Jeg frykter at statsdrift av spesialist­
helsetjenesten vil bli dyrere enn drift i fylkesregi. Faren
er at vi får mindre helse for hver krone og mer byråkrati.
Det er på de enkelte avdelinger og på de enkelte syke­
hus at møtet med pasienten skjer. Det er der den medi­
sinske og pleiefaglige kompetansen finnes. Det er glede­
lig å merke seg at små sykehus kommer godt ut i denne
sammenheng.
Venstre er redd for at for stor avstand mellom en sent­
ral ledelse og den enkelte sykehusavdeling vil føre til
uryddige forhold og mangel på nærhet og god kontakt.
For Venstre er folks nærhet til styringen av velferdstje­
nestene et verdivalg, ikke et teknisk spørsmål. For Venst­
re er en desentralisert sykehusstruktur viktig, hvor mak­
ten og ansvaret ligger lokalt.
Det lokale folkelige engasjementet har vært avgjøren­
de for framveksten av vårt sykehusvesen. Og et reelt folke­
valgt styre med nærhet til brukerne er fortsatt et godt
fundament å bygge videre på. Så min oppfordring til slutt
er at når oppgjøret, ifølge flertallsvedtaket, skal skje
overfor fylkeskommunene, må det gjøres på en ryddig og
god måte, der fylkeskommunens interesser blir ivaretatt.
Statsråd Tore Tønne: Den sak Odelstinget nå be­
handler, atskiller seg fra de fleste andre saker ikke bare

Forhandlinger i Odelstinget nr. 47
6. juni -- Lov om helseforetak m.m.
O 2000­2001
2001 677
(Statsråd Tønne)
på grunn av sin størrelse, men også på grunn av kom­
pleksitet og konsekvenser.
Saken omfatter hele spesialisthelsetjenesten i Norge,
med et hundretalls store og små enheter, om lag 100 000
ansatte og samarbeidsrelasjoner til hele den øvrige helse­
og sosialsektor.
Den griper inn i og endrer forutsetningene for styring
og ledelse av de største og mest komplekse organisasjo­
ner vi har i det norske samfunn -- organisasjoner preget
av et krevende samspill mellom ulike profesjoner og
mellom mennesker og teknologi -- som skal levere noen
av de viktigste og mest avanserte tjenester til hele befolk­
ningen.
Saken vil ha umiddelbare og langsiktige konsekvenser
for ansvar og ansvarsutøvelse, for rollefordeling mellom
ulike aktører, og for mulighetene til videre utvikling av
en av de viktigste sektorer i samfunnet. Alt i alt har den
dermed meget stor betydning for alle pasienter og poten­
sielle pasienter, dvs. for hele befolkningen, som skal ha
likeverdig tilgang til gode helsetjenester når de trenger
det, uavhengig av alder, kjønn, økonomi, etnisk tilhørig­
het, bosted osv. Det er dette hele denne saken dreier seg
om.
Men selv om saken er meget omfattende, er den selv­
sagt ikke altomfattende i den forstand at den tar for seg
absolutt alt som må endres og forbedres i norsk helseve­
sen. Enkelte har forsøkt å gjøre et poeng av dette, ved å
etterlyse alle nødvendige tiltak som ikke er behandlet i
den fremlagte proposisjonen. Det er for øvrig de samme
som samtidig hevder at proposisjonen er altfor omfatten­
de og komplisert.
Like selvsagt som at en slik sak ikke kan omfatte ab­
solutt alt, er det at et vedtak om å endre eier­ og organisa­
sjonsforhold ikke vil føre til en umiddelbar løsning på
alle problemer i sektoren. Det har vært understreket
hele tiden. Fra enkelte hold er det likevel anført nær­
mest som et ankepunkt mot forslaget. Man kan jo bli
fristet til å spørre om hva slags vedtak det er som skulle
ha slike effekter. Men det forhold at en ikke kan fore­
speile umiddelbare løsninger på alle problemer, kan vel
heller ikke være et argument for ikke å gjennomføre
noen tiltak. Den eierskaps­ og organisasjonsreform som
er foreslått, skal først og fremst etablere bedre forutset­
ninger for at vårt samfunn kan møte utfordringene og
dermed bedre løse problemene som preger helse­ og sy­
kehussektoren.
Hvis jeg skulle trekke frem noen forhold som er av
stor betydning for disse forutsetningene, vil jeg først
peke på klargjøringen av ansvaret for sykehussektoren.
Den mest umiddelbare virkning av denne saken er at det­
te ansvaret samles på statens hånd, representert ved helse­
ministeren, og bli underlagt Stortingets demokratiske
kontroll. All erfaring viser at oppsplitting av ansvar er
kime til uklarhet om ansvar og gir mulighet for å skyve
ansvar mellom forskjellige aktører. Dette har vært et
gjennomgangsproblem i sykehussektoren, hvor eier­
ansvaret er fordelt på 19 forskjellige fylkeskommuner samt
staten, og dessuten er splittet på en kunstig og komplisert
måte mellom ansvaret for selve eierbeslutningene og an­
svaret for finansieringen. Dette blir det nå slutt på.
Jeg har registrert at mellompartiene og SV i sin merk­
nad sier at Stortinget nå «vil måtte forholde seg til helse­
ministeren» i alle saker underlagt politisk styring. Ja, det
var liksom meningen, det. Hvem andre skulle Stortinget
egentlig forholde seg til i slike saker?
Det andre forhold som jeg vil trekke frem, er at denne
eierskaps­ og organisasjonsreformen innebærer langt
bedre forutsetninger for nasjonal samordning, f.eks. av
anskaffelser, investeringer og ressursbruk. Dermed blir
også mulighetene til å utlikne de store og til dels uaksep­
table forskjeller i behandlingstilbud i landet, f.eks. mel­
lom landsdeler, ja sågar mellom sykehus i samme lands­
del og helseregion, bedre.
Jeg sier ikke at dette vil skje av seg selv, nærmest auto­
matisk av lovvedtaket, men forutsetningene etableres.
Igjen vil jeg understreke at det blir helt tydelig hvem som
har ansvaret for at dette skjer. Det uheldige har jo vært at
disse store forskjellene har fått bestå gjennom lang tid, til
tross for målet om likeverdighet i tilbudene og uten at
noen har kunnet stilles til ansvar.
De bedrede forutsetninger for samordning vil også gi
forutsetninger for bedre utnyttelse av ressursene i sekto­
ren. Jeg har lagt merke til at enkelte ser på effektiv res­
sursutnyttelse i denne sektoren som et uttrykk for «be­
driftsøkonomisk tankegang» og «markedsliberalisering».
Jeg synes det er ganske utrolig og viser etter mitt syn at
de verken ønsker å forholde seg til effektiv ressursbruk
eller til de begreper, f.eks. bedriftsøkonomi, som vi bru­
ker i denne sammenheng. Representanten Meltveit Klep­
pa uttrykte nylig at ord kan brukes til så mangt. Det er
riktig det, jeg synes hun selv demonstrerte det på en for­
treffelig måte.
Vi ligger på topp i verden når det gjelder å bruke res­
surser i norsk helsesektor. Det bør vi også gjøre. Men vi
bør da også ha som ambisjon å være i fremste rekke når
det gjelder å få mest mulig ut av disse ressursene. Noe
annet er en sløsing med fellesskapets ressurser. Det vil
jeg betegne som direkte uetisk. Men få ut i form av hva?
Selvsagt ikke i form av et overskudd til fordeling til eier­
ne, slik forholdet vil være og skal være innenfor bedrifts­
økonomisk tenkning. Nei, få det ut i form av mer, bedre,
mer likeverdige, kvalitetsgode tjenester til befolkningen.
Loven fastlegger at staten som eier skal organisere sitt
eierskap i regionale helseforetak og helseforetak. Dette
er viktig av mange grunner, bl.a. fordi det gir en klar og
ryddig rolledeling mellom eier og eieransvar, styre og
styreansvar og ledelse og ledelsesansvar. Det gir også
klare rutiner og spilleregler for det viktige samspillet
mellom disse. Når man også legger stor vekt på ledelse
og organisering i sykehusene, mener jeg man bør også
tillegge denne rolledelingen og rolleforståelsen langt
større vekt enn hva det har vært mulighet og tradisjon for
i forvaltningen. Norsk offentlig forvaltning er meget god
når den driver med forvaltning, men jeg tror nok de fleste
vil være enig i at den virksomhet som utøves ved sykehu­
sene, ikke er en forvaltning, og derfor heller ikke bør
organiseres som det.
47

6. juni -- Lov om helseforetak m.m. 2001
678
Dette er ikke det samme som fristilling. Jeg la merke
til at representanten Kleppa demonstrerte ordbruken ved
å hevde at jeg gjentatte ganger har pekt på at det er fristil­
ling fra forvaltningen som er viktig. Jeg vet ikke hvor
hun har det fra. Jeg bruker aldri det begrepet. Jeg tror
ikke hun vil finne det i den proposisjonen som er frem­
lagt heller.
Jeg har lest de merknader som er kommet også fra
mellompartiene og SV i denne saken. Jeg synes de er
ganske sterke i å beskrive den svartedauden som vil ram­
me land og folk dersom en endring som det som her fore­
slås, blir gjennomført. Jeg bruker ikke tid på å gå nærme­
re inn på det, men jeg synes det er ganske sterkt når man
sågar trekker andres menneskesyn inn som noe som lig­
ger bak et forslag om å organisere på denne måten.
Jeg skal ikke trekke sammenlikningene til Harald
Hårfagre lenger enn det som er gjort her tidligere. Bare
en ting: Jeg tror at han i en slik situasjon ikke ville ha
trukket seg tilbake og bedt om videre utredninger og hø­
ringer før han hadde gått videre!
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Are Næss (KrF): Jeg merker meg at også helseminis­
teren bruker begrepet ansvarsfraskrivelse som det vik­
tigste begrep for å beskrive norsk helsevesen. Jeg mener
det er feil.
Så sier han at Stortinget må forholde seg til helsemi­
nisteren. Det skal vi selvfølgelig. Problemet er jo bare at
dersom denne reformen gjennomføres, må også saker
som nå ordnes politisk i fylkeskommunene og helseregi­
onene, bringes inn for Stortinget dersom de skal ha noen
politisk behandling. Jeg vil hevde at Stortinget ikke er
egnet til dette, og knapt nok har kapasitet til det.
Jeg vil stille helseministeren to spørsmål, som Arbeider­
partiet i innstillingen ikke synes å ha noen mening om.
Kanskje statsråden har en mening.
Mindretallet er bekymret for de private virksomheter
som i dag er inne i det offentlige helsetilbudet, og som nå
frykter fremtiden i forbindelse med den statlige overta­
kelse. Mindretallet skriver at de vil understreke viktighe­
ten av at det inngås avtaler med disse institusjonene, slik
at de fortsatt blir en del av tjenestetilbudet. Dette fremgår
ikke tydelig av proposisjonen, og jeg vil spørre statsrå­
den om han er trygg på at disse fortsatt vil bli en del av
dette tilbudet.
Så er det et forslag fra mindretallet om en offentlig
koordinerings­ og formidlingssentral for ledig behand­
lingskapasitet, som gir gratis formidling av informasjon
om behandlingskapasiteten. Høyre og Fremskrittspartiet
har fremmet et motsatt forslag, der en ber Regjeringen
inngå avtale med GetMedic eller andre private tilsvaren­
de informasjonssystemer. Arbeiderpartiet har ikke noen
mening om dette i innstillingen. Har statsråden en me­
ning?
Statsråd Tore Tønne: Når det gjelder det første av
representanten Næss' spørsmål, kan jeg med en gang be­
rolige med at de foretak som her etableres, vil tre inn, for
det første, i de etablerte avtaler med slike private helsein­
stitusjoner, og det vil også inngås nye avtaler der det er
hensiktsmessig for å fremme de overordnede helsepoli­
tiske mål, uavhengig om de nåværende eiere har hatt sli­
ke avtaler eller ikke. Jeg vet allerede at det er flere som
har savnet slike avtaler, og som har bedt om at de får det.
Jeg kan ikke dy meg for å nevne at de fleste av de pri­
vate aktørene som Næss her viser til, har valgt å organi­
sere sine virksomheter i foretak, uten at jeg mener at det
av den grunn er noen grunn til å trekke deres menneske­
syn i tvil. Så vi vil ikke ha noen betenkeligheter med å
inngå slike avtaler med de foretak som det offentlige nå
etablerer.
Når det så gjelder spørsmålet om å organisere infor­
masjonsvirksomheten til befolkningen om tilbudene ved
de enkelte sykehus, for dermed å understøtte loven og
målet om fritt sykehusvalg, er det vel en grunn til at det
ikke er nærmere omtalt i denne proposisjonen, for så vidt
som den jo ikke omhandler det spørsmålet. Men jeg kan
heller si at det for det første ikke er noen tvil om, i den
utstrekning min holdning er blitt trukket i tvil, at det er et
offentlig ansvar å sørge for at det blir tilfredsstillende in­
formasjon om dette. Hvordan det offentlige skal organi­
sere det ansvaret i fremtiden, må det være grunn til å
drøfte og mulighet til å drøfte og utrede nærmere. Vi er
jo nå i ferd med å etablere de nødvendige informasjons­
systemer. I den sammenheng må det også være fullt mu­
lig å samarbeide med private aktører i markedet.
Annelise Høegh (H): Jeg vil gjerne takke helseminis­
teren for et godt innlegg, og understreke at Høyre og
Arbeiderpartiet er enige om at det er en viktig side ved
denne reformen å tydeliggjøre ansvar, å plassere ansvaret
hos storting og regjering og ha en tydelig rolledeling
mellom helseforetakene, de regionale helseforetakene og
regjering og storting. Det er derfor at sykehusene nå blir
egne foretak, som skal drives profesjonelt innenfor de
økonomiske og helsepolitiske rammer som storting og
regjering trekker opp.
Som jeg var inne på i mitt innlegg, synes vi fra Høyres
side at Arbeiderpartiet i for liten grad har vært opptatt av
de politiske myndigheters ansvar for å sørge for at be­
folkningen får tilgang til nødvendige og kvalitativt gode
helsetjenester til en riktig pris, og at ressursene sånn sett
brukes effektivt. Det er jo nettopp denne oppmerksomhe­
ten om sørge for­plikten som gjør at Høyre har foreslått
et eget bestillerorgan som skal opptre ryddig og ha den
rollen på statens vegne som det er også å kunne opptre
ryddig og uhildet overfor de få og små private bidrag
som finnes. Hva er Arbeiderpartiets begrunnelse for å av­
vise dette? For det å sørge for helsetjenester for befolk­
ningen, er jo en oppgave som skal gjøres, uansett om den
ligger i foretaket, eller den ligger i en regional statsfor­
valtning. Så noe stort byråkrati, slik saksordføreren var
inne på, behøver det jo langt fra å bli. Det er det ingen
som ønsker, aller minst vi.
Men når Arbeiderpartiet plasserer dette ansvaret i de
foretakene, er det da likevel en liten uvilje hos helse­
ministeren mot det direkte politiske ansvaret for dette?

6. juni -- Lov om helseforetak m.m.
2001 679
Og til slutt: Hvilket syn har helseministeren på Frem­
skrittspartiets mening, nemlig at bestillerorganet nå lig­
ger i de regionale helseforetakene? Er dette en rimelig
forståelse av flertallsinnstillingen?
Statsråd Tore Tønne: Det er også min forståelse av
det som er fremlagt i proposisjonen og i innstillingen, at
det sørge for­ansvar, den bestillerfunksjon som represen­
tanten Høegh her viser til, er tillagt de regionale helse­
foretakene. De regionale helseforetakene er imidlertid i
denne rollen direkte underlagt eieren ved helseministe­
ren, som igjen vil stå til ansvar overfor Stortinget. Jeg
mener at når det gjelder å sørge for at hele befolkningen
får likeverdig tilgang til gode helsetjenester over hele
landet, er det, når det kommer til det politisk overordne­
de ansvar for det, et sentralt ansvar som helseministeren
må stå for, og som Stortinget må overprøve til enhver tid.
Derfor mener jeg at det er riktig politisk nivå når det or­
ganiseres på denne måten.
Så kan man si: Hvorfor kan man ikke organisere det i
et særskilt organ og et forvaltningsorgan, som er foreslått
fra Høyres side? Jeg vil jo ikke si at det ikke er mulig,
men jeg mener altså at man med denne organiseringen
får for det første etablert et skille mellom det regionale
helseforetaket som bestiller, og leverandører, hva enten
de nå er helseforetak eller f.eks. andre leverandører av
helsetjenester. For det annet mener jeg at erfaringene fra
land som det er blitt vist til tidligere også, som har etab­
lert et klarere skille enn det det her er, eller i hvert fall et
større skille enn det her er foreslått, ikke frister til å gå
den veien på det nåværende tidspunkt.
G u n n a r S k a u g hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Harald T. Nesvik (Frp): I en del innlegg her i dag
har et av hovedpunktene i denne saken vært brukerrepre­
sentasjon i de enkelte styrer. Og da vil jeg også i den for­
bindelse lese litt fra innstillingens merknader til § 21 Sty­
rets sammensetning mv., der Høyre, Fremskrittspartiet
og Arbeiderpartiet sier:
«Flertallet vil understreke at det er viktig at det tas
hensyn til brukerinteressene i styrene.»
Det står det til den paragrafen.
Og i forbindelse med § 36 har Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet følgende merknad:
«Flertallet forventer at helseforetakstyrene og de
regionale styrer etablerer formalisert kontakt med
representanter for pasienter og brukere.»
Så vidt jeg i hvert fall kan forstå, må det være slik at
nå må man sørge for at brukerinteressene blir hørt i disse
sakene. Man må sørge for at de får fremført sitt budskap,
og at man hører på det budskapet. Og samtidig, når man
ser på hvordan styrer skal sammensettes, er det jo heller
ingenting i veien for at personer som også er brukere av
helsevesenet, kan sitte i styrer -- snarere tvert imot, for
det er jo en del av den kompetansen som ligger der -- ikke
slik at man i lovs form gir organisasjonene rettigheten til
å sitte i styrer, men det er personenes egne egenskaper
som skal være utslagsgivende for en eventuell styreplass.
Spørsmålet mitt til helseministeren blir: Kan helse­
ministeren bekrefte at det inntrykket som jeg har av det
som står her, er korrekt? Og i tillegg: Vil helseministeren
garantere for det som står i disse merknadene, at bruker­
representantenes og brukergruppenes interesser vil bli
ivaretatt med denne proposisjonen?
Statsråd Tore Tønne: Jeg kan bekrefte det represen­
tanten Nesvik her ber meg bekrefte, når det gjelder inn­
trykket av hva som ligger bak de formuleringer som han
refererte til. Brukerinteressene og brukerkompetansen,
vil jeg si, er meget viktige når det gjelder den framtidige
styring av de foretak og de virksomheter det her er snakk
om. Derfor legger vi også stor vekt på at det lovfestes at
foretakene skal etablere systemer for innhenting av bru­
kernes synspunkter i alle spørsmål som gjelder utvikling
av helsetilbudene i de områder som de er ansvarlige for.
Det kan jeg garantere for vil skje, og -- igjen -- det vil
også være helseministerens ansvar å sørge for at det
skjer.
Når det så gjelder representasjon i styrene, er det også
riktig at det selvfølgelig ikke er noe til hinder for -- tvert
imot, vil jeg si -- at det i styrene sitter personer som har
erfaringer og kompetanse fra et brukersynspunkt. Det er
viktig med bredde og breddekompetanse i de styrer som
etableres, og jeg vil også føle et ansvar for å sikre at det
er kompetanse som omfatter brukerkompetanse. Men
noe annet er det å gå til en situasjon hvor personer er sty­
remedlemmer, og samtidig representerer organisasjoner
andre eller interesser enn det de er satt til å representere
ved oppnevning, nemlig ved sin egen kompetanse å re­
presentere, som de fremste tillitsvalgte, foretakets inter­
esser og de mål som eieren har trukket opp for virksom­
hetene. Det er et riktig sammensatt styre, slik vi ser det,
det skal ikke være partssammensatt eller på noen måte
representere andre.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): I St.meld. nr. 31,
som gjeld Oppgavefordelingsutvalet og ansvarsfordel­
inga mellom stat, kommune og fylke, og også i kommu­
neproposisjonen legg Regjeringa vekt på den eigenver­
dien det har at den enkelte innbyggjar har høve til å
påverka tenesetilbodet. Eit viktig grep der er, ifølgje
Regjeringa, at avgjerdene skal takast så nær brukaren
som mogleg.
I denne saka ser det ut til at Regjeringa går motsett
veg, når organiseringa blir slik at det er gjennom dei fem
regionforetaka vedtaka skal fattast. Eg registrerer det
helseministeren no seier når det gjeld brukargrupper og
påverknad. Eg synest han sjølv, når han stadfestar korleis
styret skal samansetjast, fortel at brukarane vil oppleva ei
vesentleg endring. Det fyrste brukargruppene her opplev­
de, gav jo ikkje noko godt bod om vidareføringa -- dei
vart oversedde i høyringsprosessen.
Eg vil ta eit eksempel frå mitt eige fylke, revmatikara­
ne, som er ei stor gruppe blant kronikarane. Dei har i dag
ein god dialog i høve til fylket sitt helseutval. Dei har lo­

6. juni -- Lov om helseforetak m.m. 2001
680
kale folkevalde å halda seg til. Når fylkeskommunen ik­
kje kan oppfylla alle deira ynskje, har det sjølvsagt fyrst
og fremst med at fylkeskommunen ikkje kan påverka
eigne inntekter. Men i dag har dei altså ein god dialog.
Dei kan jamvel kvart fjerde år skifta ut dei lokale folke­
valde som føretar prioriteringane i Rogaland.
Etter Tore Tønne sin modell skal altså brukarane no
halda seg til eit regionforetak i Bergen der dei ikkje har
direkte representasjon. Det må jo vera ei forverring og
ikkje ei forbetring når det gjeld brukarpåverknad?
Statsråd Tore Tønne: For det første må jeg ta av­
stand fra påstanden om at brukerorganisasjonene er over­
sett i høringsprosessen. Dette har vært en meget omfat­
tende høring. Jeg kjenner ikke til andre saker innenfor
helse­ og sosialsektoren som har hatt en videre hørings­
prosess enn det det er snakk om her. Jeg har gått igjen­
nom det som har vært gjort også under tidligere helsemi­
nistre og sosialministre i viktige saker, og jeg kan på in­
gen måte akseptere en påstand om at brukerorganisasjo­
ner ikke er blitt hørt når det gjelder utarbeidelsen av det
lovforslaget som nå er til behandling.
Jeg kan heller ikke akseptere at det at man går fra en
situasjon hvor det ikke er noen bestemmelser om bruke­
res og brukerorganisasjoners rettigheter, til en situasjon
hvor man lovfester at det skal etableres et system for re­
gelmessig innhenting av brukernes synspunkter på spørs­
mål som har med utvikling av helsetilbudene å gjøre i de
områder hvor de er, på noen måte kan fremstilles som en
forverring av situasjonen. Men igjen er dette et spørsmål
som representanten tidligere har tatt opp: Bruken av ord
kan jo være så mangt.
Jeg kan være fristet til å stille et spørsmål tilbake. In­
nenfor det nåværende eierskapsystemet er det jo i enkelte
tilfeller, men bare i enkelte tilfeller, etablert styrer for syke­
husene. Det kunne være interessant å høre om repre­
sentanten Kleppa kunne nevne noen eksempler på at det i
disse styrene er oppnevnt representanter for brukerinsti­
tusjonene. Kunne hun i hvert fall nevne ett eksempel?
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg la merke til at statsrå­
den tok i bruk klipp og lim­teknikken for å få mindretal­
lets merknader til å fremstå som minst mulig reflektert, i
stedet for å gå inn på de helt konkrete innvendingene
som han faktisk kom med i sted. Jeg understreker at det
med formidlingssentraler burde det være viktig å få på
plass, nettopp fordi befolkningen nå har et fritt sykehus­
valg, og fordi man står overfor store endringer. Så regis­
trerer jeg gang på gang at når statsråden kommer inn på
det, er han rimelig upresis -- eller fremstillingen man får,
er at om det så er private som driver det, ser han ikke de
store betenkelighetene ved det.
Jeg har tidligere registrert at statsråden f.eks. når det
gjelder finansieringskilder for framtidig sykehusdrift,
ikke har store motforestillinger mot delvis reklamefinan­
siering -- slik man nå ser tilbøyeligheter til ved Region­
sykehuset i Trondheim. Jeg skulle ønske at statsråden
hadde et mye høyere presisjonsnivå knyttet til hva han vil
med den statlige sykehusdriften, i stedet for at han søker
å gjøre merknader og kritikker og den tilnærmingen man
nå har, til en type latterlige merknader som går på men­
neskesyn.
Jeg registrerer at Rikshospitalet i år kommer ut med et
underskudd som de selv angir til 270 mill. kr. Og jeg re­
gistrerer at ved Rikshospitalet -- som altså er et statlig sy­
kehus, og har vært et statlig sykehus så lenge jeg har vært
klar over at det har eksistert et sykehus som heter Riks­
hospitalet -- der statsråden allerede i dag har fullmakter
til å kunne gjøre mye med driften, ser man at bare en
sånn enkel ting, for å nevne et eksempel, som de trans­
seksuelle, som etter krav om behandlingstilbud fra Stor­
tinget i over ett år, ennå ikke har fått det. Kan statsråden
rent konkret forklare hva årsaken kan være til at det vi i
dag har av statlige sykehus, med Rikshospitalet som et
godt eksempel, ikke muliggjør at statsråden griper inn og
får effektuert Stortingets vedtak, nemlig at man skulle ha
et behandlingstilbud for de transseksuelle -- som et godt
eksempel på konsekvensene av statlig sykehusdrift?
Presidenten: Presidenten vil bemerke at begrepet
«latterlige merknader» etter presidentens oppfatning be­
veger seg på kanten av parlamentariske uttrykk.
Statsråd Tore Tønne: Jeg forsøker, i motsetning til
representanten Ballo, å forholde meg til det denne saken
dreier seg om. Det er altså en innstilling fra sosialkomi­
teen om lov om helseforetak m.m. Jeg har sånn sett ikke
til hensikt å gå inn på situasjonen for de transseksuelle
ved Rikshospitalet, eller for den saks skyld ulike tenkba­
re ordninger for å utøve det offentlige ansvar for at be­
folkningen får god og riktig informasjon om tilbudene
fra de forskjellige sykehusene innenfor det offentlige
helsevesen.
Jeg skulle gjerne gått gjennom de merknader som re­
presentanten Ballo mente jeg bare har klippet og limt fra,
men de er så omfattende at det ville sprenge all taletid
om en skulle gjøre det fullstendig. Jeg ønsker heller in­
gen latterliggjøring -- unnskyld uttrykket -- av det som
står her i en generell merknad, når jeg summerer dette.
Det er i grunnen også summert bra i merknaden selv,
hvor det fremgår -- da tydeligvis i motsetning til det for­
slag som Regjeringen har fremmet, og som det er flertall
for:
«Disse medlemmer mener at helsevesenet blir best
når det bygger på en solidarisk tankegang.»
Jeg må skyte inn: Det mener undertegnede også. Man
peker på hva som vil vederfares oss dersom vi går inn på
dette. Det vil bli -- nå refererer jeg litt kjapt igjen, det er
litt klipp og lim, det må være det -- en overgang til mar­
kedsløsninger, det vil føre til større ulikheter, mindre
samarbeid, økte utgifter, mer administrasjon, lavere prio­
ritering, dårligere vilkår og sterkere misnøye. Jeg lurte en
stund på om noe var uteglemt her, men jeg har kommet
til at det meste som kan skje av elendighet, nå er med.
Det var oppi dette jeg også ville si: En ting er å fremhol­
de en slik dommedag, men jeg synes ærlig talt det blir
sterkt når man også antyder at det er de annerledes ten­

6. juni -- Lov om helseforetak m.m.
2001 681
kendes menneskesyn som her ligger til grunn, og som
ikke er akseptabelt.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Kjell Magne Bondevik (KrF): Dette er en stor sak --
endring av eierskap for våre sykehus og de organisatoris­
ke endringer som følger av det. Det avgjørende etter mitt
syn er likevel ikke eierskapsspørsmålet, men hvordan vi
kan gi pasientene det tilbudet de har krav på. For pasien­
ten er det egentlig knekkende likegyldig om det er stat,
fylke eller andre som eier et sykehus, det avgjørende er at
de får den behandlingen de trenger. Derfor vil jeg også
minne om, selv om vi nå behandler eierskapssaken i dag,
hvor viktig det er at regjering og storting følger opp de
planer vi har vedtatt, om opptrapping av innsatsen på de
områdene hvor forsømmelsene er størst. Jeg tenker på
kreftomsorgen, jeg tenker på psykiatrien, og jeg tenker
på anskaffelse av bedre og mer moderne utstyr til våre
sykehus -- tiltak som kan bidra til å kutte helsekøer, lind­
re smerte og helbrede.
Denne reformen betyr i realiteten at viktige beslutnin­
ger blir flyttet vekk fra folkevalgte organ med nærhet til
brukerne -- pasientene. Jeg er redd for at det kan føre til
et demokratisk underskudd i vår sykehuspolitikk. Effek­
tiviteten understrekes, og det er viktig. Men vi vet alle at
helsetjenestene vel så mye er et spørsmål om kvalitet
som kvantitet. Vi har tidligere behandlet en egen stor­
tingsmelding om verdier i helsetjenesten. Men jeg vil
også i forbindelse med denne reformen peke på at vi på
mange måter står ved et slags paradigmeskifte når det
gjelder helsevesenets møte med brukerne -- av flere grun­
ner. Noen av dem er de nye helselovene, nytt eierskap,
som vi behandler i dag, mer bevisste brukere, økt kon­
kurranse med det private, kompleksiteten i det faglige,
etiske og teknologiske landskap osv. Vi vet at det er
mange innenfor helsevesenet som peker på at helseperso­
nalet ofte har mangelfull etisk og moralsk kompetanse i
møte med disse nye utfordringene. Motkreftene til syste­
matisk verdiarbeid og styrket fokus på de myke og nære
verdiene i helsetjenesten er sterke. Mitt håp er at staten
stiller resultatkrav i form av etiske oppgjør, på lik linje
med produksjonsmål og økonomiske resultat. Jeg håper
dette også vil være noe som vil telle med i det videre ar­
beid med sykehusreformen.
Jeg tror for min del at utfordringene når det gjelder le­
delse og intern oppgavefordeling ved sykehusene, er mer
avgjørende enn eierskap når vi skal utvikle økt kvalitet
og effektivitet. Sentrumsregjeringen la til rette for dette,
bl.a. ved at fylkeskommunene kunne velge ulike organi­
sasjonsmodeller, som kunne gi deres sykehus en friere
stilling, under fylkeskommunalt eierskap.
Spesialisthelsetjenesten og sykehustilbudet må ses i
sammenheng med primærhelsetjenesten. Jeg er redd for
at denne samordningen kan bli vanskeligere ved den mo­
dell som nå velges, med sykehusstyrer uten en politisk
forankring og forvaltningsnivåer som har ansvaret for
henholdsvis primærhelsetjenesten og sykehustjenesten,
som det er stor avstand mellom. Jeg tror alt i alt at dette
ikke er nøkkelen til et bedre og mer effektivt sykehus­
vesen i landet vårt.
Saken har også for øvrig en interessant politisk side.
Arbeiderpartiet advarer ofte sterkt mot høyrepartienes
politikk når det gjelder utviklingen av velferdssamfun­
net. Det er derfor politisk interessant at det nettopp er fra
høyrepartiene arbeiderpartiregjeringen henter støtten i
denne velferdspolitiske saken, og aller mest entusiastisk
støtte fra Fremskrittspartiet.
Jeg tror uansett standpunkt i denne saken i dag at vi
gjør klokt i å få en nøktern gjennomgang og en evalue­
ring av erfaringene og resultatene med det nye eierskapet
og den nye organisasjonsmodellen etter en tid. Det kan
vel ingen være redd for, verken de som måtte tro at dette
er den store løsningen på vårt sykehusvesens problemer,
som jeg av og til får inntrykk av at noen tror, eller de som
måtte tro at det er den store ulykken eller undergangen.
En saklig og nøktern gjennomgang som kunne lede opp
til en stortingsmelding -- slik sentrumspartiene har fore­
slått -- i 2004, har jeg vanskelig for å skjønne hvorfor
noen har imot at vi skal få. Jeg registrerer at verken Ar­
beiderpartiet eller høyrepartiene er med på dette forsla­
get. Det er fortsatt muligheter for det, og jeg vil stille
meg undrende hvis disse partiene som utgjør flertallet i
dagens sak, vil motsette seg en slik nøktern gjennom­
gang.
Hill­Marta Solberg (A): Saken som er til behandling
her i dag, føyer seg inn i rekken av store reformer innen­
for offentlig sektor som Regjeringen har lagt fram for­
slag om. Også denne reformen vil bli vedtatt.
Bare i vår har Stortinget behandlet politi­ og dom­
stolsreformen, landets utvikling som olje­ og gassnasjon,
nytt petroleumsskattesystem, nye retningslinjer for den
økonomiske politikken og flere andre saker av stor be­
tydning. Regjeringen har også lagt fram flere reformer --
bl.a. omorganiseringen av Forsvaret, ny oppgaveforde­
ling mellom de ulike forvaltningsnivåene og reformen av
høyere utdanning -- som skal behandles her i salen de
nærmeste dagene.
Den saken som behandles i dag, er likevel spesiell.
Knapt noen sektor har så stor betydning for folks hver­
dag som helsesektoren. Knapt noen offentlige tjenester
legger beslag på så store ressurser som våre sykehus. Av
et statsbudsjett på om lag 500 milliarder kr går om lag 40
milliarder kr til sykehussektoren.
Norge er et av de landene i verden som bruker mest
ressurser på helsetjenester, inkludert omsorgstjenestene.
I 1998 utgjorde de totale helseutgiftene i landet vårt
8,9 pst. av BNP -- noe som plasserer Norge på sjetteplass
blant OECD­landene. Legetettheten hos oss ser ut til å
nærme seg verdenstoppen, med 293 innbyggere pr. yrkes­
aktiv lege i 2000.
Etter alt å dømme er det denne sektoren som har hatt
størst vekst i Norge på 1990­tallet. Derfor er det så viktig
at vi på dette området foretar nødvendige reformer slik at
vi kan sikre bedre utnyttelse av ressursene, bedre tjenes­
ter til befolkningen og mer likeverdige tilbud rundt om i
landet. Det går fram av innstillingen at et flertall på Stor­

6. juni -- Lov om helseforetak m.m. 2001
682
tinget nå får vedtatt Regjeringens forslag, med mindre
justeringer.
Formålet med denne reformen er å få bedre sykehus
for befolkningen. Tilgangen til helsetjenester skal sikres,
uavhengig av bosted og økonomi. Status for denne sekto­
ren i dag er mange pasienter på venteliste og stor mangel
på helsepersonell. Gjennom statlig overtakelse og orga­
nisering i foretak vil staten komme i en helhetlig ansvars­
posisjon for spesialisthelsetjenesten. Nå samles sektoran­
svaret, finansieringsansvaret og eierskapet på én hånd.
Det gir staten en bedre styringsevne på de områdene hvor
det er nødvendig.
Målsettingen om likeverdige helsetjenester er på langt
nær oppfylt i dag. Det er f.eks. store forskjeller i ventetid
for behandling av samme lidelse over fylkesgrensene,
særlig innenfor psykisk helsevern. Det er også store geo­
grafiske forskjeller i medisinsk praksis innenfor de en­
kelte områder. Med andre ord: Dagens helsevesen gir
ikke et likeverdig tilbud uavhengig av hvor du bor.
Innstillingen viser at de partiene som støtter loven har
en svært ulik tilnærming til sykehussektoren. Felles er
det likevel at både Arbeiderpartiet, Høyre og Frem­
skrittspartiet har lagt avgjørende vekt på behovet for re­
former for å øke kapasiteten i helsesektoren, og samtidig
legge til rette for god statlig styring og kontroll over
sykehusene. Men høyrepartiene ønsker primært pri­
vatisering og konkurranseutsetting, også av helsetje­
nestene.
For Arbeiderpartiet er det uaktuelt med en slik tode­
ling av det som i dag er felles velferdsgoder. Her skal
ikke tilbudet være avhengig av lommeboka og profitten
bestemmende for produksjonen. Tilgangen på helsetje­
nester skal være uavhengig av bosted og økonomi, som
sagt, og det er ikke aktuelt å la privat kjøpekraft bli sty­
rende for helsetjenestetilbudet. Gjennom statlig styring
og kontroll skal befolkningens rettigheter til et likeverdig
helsetilbud sikres og forbedres. Dette er det reformen
handler om.
Det går et viktig ideologisk skille mellom Arbeider­
partiet og høyrepartiene på dette punktet -- det tror jeg
egentlig alle er enige om. Likevel viser innstillingen at
det nå er disse tre partiene som først og fremst har tatt an­
svaret for å fornye helsesektoren. Sentrumspartiene har,
noe uforståelig, stilt seg helt på sidelinjen når denne vik­
tige reformen vedtas i dag, en reform som i mange år
framover vil være førende for den videre utvikling innen
helsesektoren.
Denne holdningen hos sentrumspartiene blir stående i
et noe underlig lys, særlig med tanke på hva sentrums­
partiene tidligere har ment om organisering og drift av
sykehusene. Muligheten for fylkeskommunene til å styre
sykehusene som fristilte kommunale sykehusselskap ble
nemlig innført for noe over ett år siden -- etter forslag fra
sentrumsregjeringen. Da gikk sentrumspartiene til og
med inn for aksjeselskap som driftsform for sykehus i
visse situasjoner.
Arbeiderpartiet var og er fremdeles imot en organise­
ring som aksjeselskap, noe som først og fremst er egnet
for alminnelig forretningsdrift med fokus på eierens av­
kastning. Etter vårt syn er ikke organisering som almin­
nelig aksjeselskap egnet for drift av offentlige sykehus.
Det framstår som usikkert hva som nå egentlig er Kriste­
lig Folkepartis og resten av sentrums begrunnelse for å
gå så massivt imot organisering som egne selskap, når
Kristelig Folkeparti med Dagfinn Høybråten som helse­
minister var for kommunale sykehusselskap og sågar for
aksjeselskap i gitte situasjoner. Og med denne nære poli­
tiske historie i bakhodet var det merkelig å høre repre­
sentanten Næss' svulmende raljering med helseminis­
teren og med reformen som vedtas i dag. Jeg satt da til­
bake med et opplagt spørsmål: Representerer represen­
tanten Næss samme parti som tidligere helseminister
Høybråten? Og jeg satt også og lurte på hva representan­
ten Næss i så fall mente om tidligere helseminister Høy­
bråtens menneskesyn.
Tre bestemmelser i loven som i dag blir vedtatt, peker
seg ut som særlig viktige som trygghet for et sterkt of­
fentlig helsevesen framover. For første gang blir det fast­
satt et lovforbud mot delprivatisering og salg av sykehus­
virksomhet. Lovens § 43 fastsetter et forbud mot å skille
ut virksomheter som yter spesialhelsetjeneste, dvs. kli­
niske og medisinske og andre helsefaglige servicefunk­
sjoner ved offentlige sykehus. Lovens § 32 fastsetter at
sykehusvirksomhet ikke kan selges uten Stortingets sam­
tykke. Det er første gang at dette fastsettes i norsk lov.
I lovens § 30 fastsettes at saker av vesentlig betydning
ikke skal kunne avgjøres i helseforetaket. I praksis betyr
dette at større saker skal gå til storting og regjering. For
eksempel kan ikke et sykehus etter den nye loven nedleg­
ges bare med en lokal beslutning. Det er første gang at
lokalsykehusene på denne måten får et vern mot nedleg­
gelse. Dette er gode nyheter for de mange lokalsykehuse­
ne rundt om i landet.
Odelstinget skal i dag vedta en helhetlig organisa­
sjons­ og ansvarsreform for spesialisthelsetjenesten -- sy­
kehusene. Reformen vil skape klarere ansvars­ og rolle­
fordeling enn det som har vært mulig å etablere med da­
gens struktur og eierskap.
Det legges bedre til rette for politisk styring og for
produksjon av helsetjenester. Dette vil brukerne -- be­
folkningen -- tjene på. Med de ulikheter, ventelister og
manglende utnyttelse av ressurser som vi har i dag, må
reformen ses på som en nødvendig forutsetning for et
bedre helsevesen i fremtiden. Odelstinget fatter derfor et
svært viktig lovvedtak i dag.
Karin Lian (A): Det er viktig å understreke at statlig
eierskap i seg selv ikke løser de grunnleggende proble­
mer og de nye utfordringer innen sykehusbehandling.
Det viktige er at foretakene får fullmakt til å organise­
re sin virksomhet og sin ordinære drift uten at staten skal
detaljstyre. Men denne friheten skal ikke kunne brukes til
å skape usunne konkurranseforhold. Helseforetakene må
følge de nasjonale helsepolitiske mål og prioriteringer.
Helseforetakene skal også stille strenge krav til god le­
delse, med vekt på reell kompetanse og på evnen til å
motivere sine medarbeidere og få til samarbeid i hele
foretaket.

6. juni -- Lov om helseforetak m.m.
2001 683
Statens eieransvar og organisering av sykehusene i
helseforetak er virkemidler som klargjør ansvaret på en
helt annen måte enn dagens system gjør. Ledelsens an­
svar vil bli tydeligere sammenliknet med den forvalt­
ningsorganiseringen som vi har i dag.
Når statens overføringer til helseområdet går til regio­
nene istedenfor til fylkene, kan penger til helseformål
ikke lenger blandes med penger til andre sektorer. Dette
er en klar forbedring fra tidligere, som helt tydelig vil
vise hvilke ressurser som nå stilles til rådighet for helse­
vesenet.
Jeg vil bruke en del av mitt innlegg til å si noe om et
område som ikke er tatt med i statens ansvar i denne om­
gang. Det gjelder tannhelsetjenesten. Fylkeskommunen
skal fortsatt ha sektoransvaret, fordi spørsmålet om stat­
lig overtakelse skal utredes nærmere. I Sosial­ og helse­
departementets høringsnotat om statlig overtakelse av
spesialisthelsetjenesten ble høringsinstansene bedt sær­
skilt om synspunkter som knytter seg til fremtidig sektor­
ansvar, eierskap og driftsform for tannhelsetjenesten. Tre
alternative løsninger ble skissert:
-- fortsatt fylkeskommunalt ansvar
-- kommunalt ansvar
-- statlig ansvar
Av de 300 høringssvarene som kom inn i forbindelse
med notatet om helseforetak, hadde 65 av dem uttalelser
om tannhelsetjenesten. Om lag halvparten anbefalte at
staten overtar eierskapet og sektoransvaret, på samme
måte som for spesialisthelsetjenesten. Resten fordelte seg
likt mellom kommunalt ansvar og fylkeskommunalt an­
svar.
Det viktigste argumentet for statlig overtakelse er
hensynet til likeverdige tjenestetilbud til de etter loven
prioriterte gruppene. I tillegg er det et viktig argument at
dagens rekrutteringsproblemer synes vanskelige å løse
med den nåværende fylkeskommunale forankring. De
som uttalte at tannhelsetjenesten bør bli kommunal, var
innforstått med at enkelte kommuner må samarbeide for
å kunne tilby tjenester som de er pålagt etter tannhelselo­
ven. Argumentasjonen for kommunal tannhelsetjeneste
bygger på at tjenesten er å betrakte som en primærhelse­
tjeneste som kan sidestilles med allmennlegetjenesten.
Flere av dem som anbefalte kommunalt sektoransvar,
foreslo en delt løsning, der spesialisttannhelsetjenesten
overføres til staten sammen med den øvrige spesialisthelse­
tjenesten. Den resterende firedel som uttalte seg om
tannhelsetjenesten, anbefalte at den skulle forbli fylkes­
kommunal. De fleste føyde til at de ønsket en grundigere
vurdering av denne tjenesten før det ble tatt beslutning til
forankring.
I og med at Regjeringen har besluttet at spørsmålet
om statlig overtakelse av tannhelsetjenesten skal utredes
nærmere, vil jeg benytte anledningen til å vise til de do­
kumenter sosialkomiteen behandlet i Stortinget 5. april i
år, hvor komiteen bl.a. påpekte den nære sammenhengen
mellom sykdom i munnhulen og sykdom ellers i krop­
pen. Mangelen på tannleger i distriktene ble også grundig
fokusert.
Det er behov for mer informasjon og for bruk av tann­
pleiere som kan forebygge sykdom i munnhulen og ska­
der på tennene. Flere eldre beholder sine egne tenner, og
også denne gruppen bør få bedre hjelp til tannbehand­
ling, uavhengig av om de bor på institusjon eller i sitt
eget hjem.
Jeg er glad for at det blir en ny runde, med et nytt hø­
ringsnotat, slik at tannhelsetjenesten får den samme
grundige vurderingen som andre helsetjenester. Det er
svært viktig at de ulike helsetjenester blir vurdert så likt
som mulig.
Inga Balstad (A): Dette er en stor sak, som angår
spesialisthelsetjenesten vår, og som jeg håper og tror vil
vise seg å gi positiv effekt for den enkelte bruker av disse
tjenestene. Jeg har ikke den samme evne som represen­
tanten Meltveit Kleppa til å se inn i glasskulen og svart­
male fremtiden, men jeg vet i hvert fall at Norge nå nær­
mer seg verdenstoppen når det gjelder legetetthet, mens
vi har lange ventelister. Fylkeskommunene har gjort så
godt de har kunnet, innenfor de rammer de har disponert.
Men ansvarsforholdene har vært uklare, og det har muli­
gens ført til at ressurser som settes inn, utnyttes dårlig.
Når vi nå får en organisering i regionale helseforetak,
er det av stor betydning at en får et styre som er godt for­
ankret i regionen. Dette styret skal oppnevnes av fore­
taksmøtet, som når det gjelder de regionale foretakene, er
departementet. Styret skal settes sammen slik at medlem­
mene til sammen har den kompetanse som skal til for å
ivareta foretakenes oppgaver. Det betyr at det må finnes
kompetanse på områder som helse, økonomi, ledelse,
m.m. De ansattes representasjon i styret er selvsagt sikret
i loven. Brukerinteressene mener vi også er godt ivaretatt
gjennom lovens § 36, der det slås fast at representanter
for pasienter og andre brukere skal bli hørt når meldinger
og planer utarbeides. Det slås også fast i loven at pasient­
organisasjonenes innflytelse på planarbeidet må kanali­
seres inn i formelle prosesser. Det er viktig at bruker­
synspunkter kommer til foretakene så tidlig som mulig i
planleggings­ og kvalitetssikringsprosesser. Å komme
inn først ved styrebehandling kan være i seneste laget.
Gjennom de lovparagrafer som regulerer dette, mener vi
at brukernes interesser blir godt ivaretatt, og vi vil følge
med i foretakenes oppfølging på dette punktet.
I styrene ville pasientorganisasjonene muligens fått
bare én representant, mens de nå får formaliserte kanaler
der alle har krav på å bli hørt. Som representant i et slikt
styre er vi vel også alle brukere, og vil absolutt føle det
som en styrke å få innspill fra alle som har erfaringer
med helsetjenestene.
Forskning og utvikling av ny teknologi, sammen med
tilbakemeldinger fra brukere, er uhyre viktig for å kunne
opprettholde og forbedre gode tilbud.
I tillegg til at medlemmene i styrene for de regionale
helseforetakene skal ha lokal forankring, ligger det i for­
slaget fra departementet at det skal være et regionalt råd.
I Arbeiderpartiet er vi forundret over at vi ikke får støtte
fra sentrum på dette punktet. Selv om det er uenighet om

6. juni -- Lov om helseforetak m.m. 2001
684
reformen, trodde jeg det var innlysende at det er dem
som sikrer den lokale forankringen.
Representanten Bondevik mente at det kunne bli et
dårligere samarbeid med primærhelsetjenesten. Jeg ser
for meg at det regionale rådet kunne vært den linken som
nå er borte. Dette er viktig for oss, siden rådene er sam­
mensatt av politikere som kan ivareta den regionale og
fylkeskommunale innflytelsen på utviklingen av spesia­
listhelsetjenesten.
I rådsorganets oppgaver er det innbakt den plikt det
regionale helseforetaket har til å innhente råd i forbindel­
se med planarbeidet. På denne måten kunne en ha sikret
at regionale, politiske organer fikk innflytelse på foretak­
enes virksomhet.
Diskusjon om sykehusstruktur har til nå i for stor grad
vært en diskusjon om antall sykehus, og i for liten grad
en diskusjon om funksjonsfordeling. Flertallet i komiteen
understreker at vi i overskuelig framtid har bruk for alle
de sykehus som finnes i dag, men at sykehusene på lik
linje med all annen virksomhet må være forberedt på
endringer i oppgaver og ansvar. Dette vil, uansett eierfor­
hold, komme som en følge bl.a. av den teknologiske ut­
vikling innenfor det medisinske området.
I Norge har vi høyt kompetent helsepersonell, dyktige
forskere, høyt utviklet teknologi og mange helseinstitu­
sjoner med lang erfaring. Dette skulle, sammen med den­
ne reformen, gjøre at vi er godt rustet til å ta oss av fram­
tidige utfordringer i helsevesenet.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Bent Høie (H): Det viktigste i denne saken er etable­
ringen av sykehusene som selvstendige foretak. Dette gir
et stort potensial for å utløse stor kreativitet i sykehus­
sektoren. Sykehusenes tjenester innebærer store kunn­
skapsorganisasjoner, som er preget av høy kompleksitet
og store krav til endringskompetanse.
Styring lar seg i slike organisasjoner vanskelig gjen­
nomføre gjennom detaljerte regler og en stram hierarkisk
struktur. Foretaksorganiseringen er derfor et viktig virke­
middel for å sette sykehusene selv i stand til å løse sine
utfordringer. Ved å gi det enkelte foretak og deres ledere
klarere ansvar, mandat og fullmakter, kan en få i gang
veldig mange positive prosesser. Derfor støtter Høyre
denne endringen. Men vi er bekymret for at den ansvars­
fraskrivelsen som helseministeren beskrev i sitt innlegg,
vil fortsette ved at de regionale helseforetakene overtar
fylkeskommunens rolle på grunn av at en ikke har vært i
stand til å få flertall for å skille bestiller­ og utførerfunk­
sjon.
Hill­Marta Solberg gjorde i sitt innlegg forsøk på å
skape inntrykk av at Arbeiderpartiet var den fremste ga­
rantisten for et offentlig helsevesen. Det er feil. Det er
nemlig Høyre og Fremskrittspartiet, altså den såkalte
høyresiden i norsk politikk, som går inn for å lovfeste
«sørge for­prinsippet» i forhold til at det er staten som
skal sørge for den enkeltes rett til å få behandling, og
lovfeste denne. Arbeiderpartiet strekker seg ikke lenger
enn at de går inn for at det offentlige skal drive og eie.
Det er derfor høyresiden som er den beste garantisten for
at den enkelte pasient får den behandlingen som en har
behov for. Det er derfor overraskende at Fremskrittspar­
tiet i denne saken velger å operere på egen hånd, uten å
gå i allianse med Høyre, for å få gjennomført en større
del av vår felles politikk.
I denne debatten har det blitt trukket en del paralleller
til Harald Hårfagre, som samlet Norge til ett rike. Men
det er veldig synd at statsråd Tønne ikke møtte en vest­
lending i Fremskrittspartiets helsepolitiske talsperson,
for da hadde han blitt møtt med betydelig strengere krav
om hva som er til beste for pasientene. Den eneste vest­
lendingen i denne saken har vært Annelise Høegh fra
Høyre.
Carl I. Hagen (Frp): Det er, som flere har sagt, en
stor dag for Fremskrittspartiet, ved at vi får samlet Helse­
Norge til ett rike. Jeg tror det er 20 år siden vi begynte å
skrive om disse tingene. Derfor er vi veldig tilfreds med
at man nå har kommet godt i gang ved at ansvaret for sy­
kehusene blir samlet.
Ellers er det to interessante observasjoner jeg har gjort
i forbindelse med debatten, og også før debatten. Den
ene er at Arbeiderpartiet har brukt den samme argumen­
tasjonen som oss når det gjelder svarteperspillet som
opphører -- at man ikke skylder på hverandre, men at an­
svaret for sykehusene samles ett sted. Det lover godt hvis
statsråd Tore Tønne kan formidle de samme synspunkter
til sosialministeren. For når man har oppdaget svarteper­
spillets negative virkninger på ett område, kan vi kanskje
få det overført til et annet viktig område, nemlig eldre­
omsorgen, hvor det er nøyaktig de samme prinsippene.
Vi har eksempler på en vedvarende mangel på sykehjem,
og sosialministeren står her og sier at det er et kommu­
nalt ansvar. Det er derfor vi har problemer når det gjelder
sykehjem. Hvis vi hadde samlet finansieringsansvaret for
dem slik som vi gjør når det gjelder sykehusene, i stats­
budsjettet, ville ikke sosialministre kunne gi slike svar
for fremtiden. Så jeg håper at Arbeiderpartiet snart vil
tenke gjennom dette prinsippet også når det gjelder de
andre områdene, særlig eldreomsorgen.
Så sa Kjell Magne Bondevik at det egentlig ikke be­
tydde så mye om det var en ny eier av sykehusene. Det
spilte ikke noen rolle hvem som eide sykehusene. Det var
tilbudet, og at det var godt og forsvarlig, som var det av­
gjørende. Og det er interessant. Tenk da om Kristelig
Folkeparti og Kjell Magne Bondevik kunne akseptere at
den innsatsbaserte stykkprisfinansieringen også stilles til
rådighet hvis private institusjoner og sykehus foretar
operasjoner! Det kunne også vært interessant om Tore
Tønne kunne forklare Stortinget hvorfor det ikke er slik
at ISF­finansiering av de forskjellige satsene også kan gå
til private sykehus. Selv om de ikke får grunnbevilgnin­
gen som andre får, må de i hvert fall kunne få innsatsstyrt
finansiering hvis de foretar operasjoner som de kan gjø­
re. Og hvis Kjell Magne Bondevik har oppdaget at det
ikke er hvem som eier noe, som er viktig, men hvordan
man gjør det, burde han kanskje få et helt annet syn gene­

6. juni -- Lov om helseforetak m.m.
2001 685
relt på konkurranseutsetting. På mange sektorer er det
private bedrifter og organisasjoner som kan tilby produk­
sjon av tjenester, som burde kunne inviteres inn når det
er staten som skal være betaler.
Så disse to tingene synes jeg er meget, meget viktige.
Så det er nå bare å få Arbeiderpartiet til å skjønne at den
samme argumentasjonen som saksordføreren her brukte,
også bør brukes i forbindelse med eldreomsorgen, og
Kjell Magne Bondevik er blitt en prinsipiell tilhenger av
konkurranseutsetting, og at det ikke spiller noen rolle
hvem som eier aksjene eller eier et foretak.
Harald T. Nesvik (Frp): Først en liten visitt til repre­
sentanten fra Høyre som uttalte seg om vestlendinger.
Fremskrittspartiet har to vestlendinger i sosialkomiteen,
og det er sikkert også derfor Fremskrittspartiet har fått
gjennomslag for sine syn, mens Høyre ikke har fått
gjennomslag for det de påpeker er uheldig at andre ikke
har fulgt etter på. Så Fremskrittspartiet har i hvert fall
fått på plass en modell der det nå er et skille mellom be­
stiller­ og utførermodellen. Helseministeren har også
påpekt her at det regionale foretaket skal ha en bestil­
lerfunksjon, mens foretaket faktisk skal ha en utfører­
funksjon -- som sagt, det regionale skal ikke yte helse­
tjenester selv.
Så litt til begynnelsen av debatten. Jeg satt først og
hørte på representanten Næss, og jeg må si at jeg egentlig
hadde store problemer med å følge representanten Næss
på alle punkter, unntatt ett, for på ett punkt er jeg nemlig
enig med representanten Næss. Jeg skal prøve ikke å bru­
ke så mange ord som må settes i anførselstegn, men bru­
ke den korrekte betegnelsen, slik som Næss gjorde når
det gjaldt de regionale rådene, at det mer er råd som har
som formål å innta flytende føde. Der er jeg faktisk enig
med representanten Næss, og jeg ser fram til voteringen i
salen senere i dag.
Men så etter en liten stund trådte representanten Mel­
tveit Kleppa opp på denne talerstolen, og det minte meg
mer om et gufs fra fortiden. Jeg må si at etter å ha hørt
det innlegget begynte jeg å lure. Men jeg skjønte jo da
hvorfor det virker som om Senterpartiets representanter
stadig mer går i retning SV i en del saker i forhold til
hvor de tidligere har stått. En representant fra et parti
som egentlig helt har meldt seg ut av debatten, går opp
på talerstolen her og snakker om hva dette vil innebære.
Det er en stor dag for dem som vil privatisere, sa repre­
sentanten Meltveit Kleppa. Vel -- det er ikke det. Det
foreligger ingen privatisering her. Dette er å innføre et
virkemiddel slik at vi kan møte framtiden innenfor helse­
vesenet. Man løser ikke alle problemer med en statlig
overtakelse, men det blir et virkemiddel. Det kan hende
representanten Meltveit Kleppa ser for seg muligheten
for selv å komme i statsrådsstolen en gang til, og at det
derfor vil være en fordel at man ikke endrer dette, for da
kan jo statsråden fortsette med å si: Dette er ikke mitt an­
svar, dette er fylkeskommunens ansvar, og dermed kan
ikke jeg rammes av denne kritikken.
Dette er en viktig dag for Helse­Norge. Vi har fått på
plass et viktig virkemiddel, slik at vi kan møte framtiden.
Det er en viktig sak for pasientene, for det som er hoved­
hensikten her, er nettopp å sette pasientene i fokus.
Det neste som vi må få på plass for at dette skal kunne
begynne å fungere, er at vi -- og det er et standpunkt som
bare Fremskrittspartiet og Høyre tidligere har inntatt --
må få en juridisk bindende rett til behandling. Da får vi
det neste virkemiddelet på plass.
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt president­
plassen.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): En samlet ko­
mite sier at det skal være folks behov som skal styre ut­
viklingen av velferdstjenestene, ikke den enkeltes økono­
mi eller ønske om å tjene penger. Kristelig Folkeparti
støtter dette. Men det finnes private sykehus drevet av
kristne eller humanitære organisasjoner som har tjeneste
og ikke fortjeneste som hovedmål. Disse har fått lite opp­
merksomhet i proposisjonen.
Jeg synes det er merkelig at Høyre og Fremskrittspar­
tiet ikke støtter en komitemerknad som understreker vik­
tigheten av at det inngås avtaler med de institusjonene
som i dag drives av private, og som nå er inne i de offent­
lige helseplanene, slik at de fortsatt blir en del av tjenes­
tetilbudet.
Jeg er glad for statsrådens svar i dag. Arbeiderpartiet
har skiftet sykehuspolitikk. I 1997 var helseminister Her­
nes tydelig i at fylkeskommunen skal eie og drive syke­
husene. To år senere bekreftet Arbeiderpartiet det samme
da vi vedtok ny lov om spesialisthelsetjenesten. Det kan
vel ikke være slik at en skifter sykehuspolitikk hver gang
en skifter helseminister.
Det er skapt kjempestore forventninger til reformen.
Ifølge saksordføreren blir det slutt på både helsekøer og
ansvarsfraskriving om staten overtar eierskapet. Staten
eier i dag Rikshospitalet, og det kan vel neppe betegnes
som noe mønsterbruk.
Regjeringen sier at velferdsstaten må videreutvikles
og fornyes. Da er det underlig at statsråd Giske avviser
foretaksmodellen for universitetene fordi han ønsker
større offentlig styring. Statsråd Tønne ønsker tydeligvis
ikke det samme.
Kristelig Folkeparti mener at sykehusreformen fører
til sentralisering av makt. Den foreslåtte reformen endrer
ikke på antall beslutningsnivåer. Det som er nytt, er at ni­
vået nærmest brukeren ikke underlegges direkte folke­
valgt styring.
Styrene i de regionale helseforetakene skal utnevnes
av helseministeren. Det ser ut til at medlemmene bør ha
mer økonomisk kompetanse enn faglig eller politisk.
Brukerne er heller ikke ivaretatt på en god nok måte.
De statlige sykehusene blir landets største arbeids­
plass, og jeg deler den bekymring som Norsk Kommune­
forbund og en enstemmig LO­kongress har gitt uttrykk
for. Det er merkelig at vi i dag skal beslutte å innføre en
modell som f.eks. England og New Zealand nå går bort
fra.
Helt til slutt: Jeg håper at helseministeren har merket
seg at når ledelsen for de regionale helseforetakene skal

6. juni -- Lov om helseforetak m.m. 2001
686
etableres, er begge Agder­fylkene enige om at når det
gjelder helseforetak i sør, er Arendal det beste alternativ.
Asmund Kristoffersen (A): Jeg skal først få lov til å
gjøre oppmerksom på en feil i flertallsinnstillingen når
det gjelder § 46, om Riksrevisjonen. I forslaget, slik som
det foreligger i innstillingen, skulle tredje ledd erstatte
proposisjonens første ledd. Dette har i innstillingen blitt
to ulike ledd. Nå er dette rettet opp i et beriktiget forslag,
nr. 19, som legges fram. Alle de berørte partier er innfor­
stått med denne korreksjonen, som er en rettelse i forhold
til det som bør skje her.
Så til åpningssalven fra representanten Næss. Helse­
ministeren kan forsvare seg selv, men jeg vil si at jeg sy­
nes at den karakteristikk som ble gitt her, var uverdig tale
fra denne talerstol. Med hvilken rett kan representanten
karakterisere vår helseminister som kunnskapsløs? Jeg
har nå vært åtte år i sosialkomiteen, jeg har opplevd fire
helseministere, og jeg kan forsikre nasjonen og represen­
tanten Næss om at denne helseministeren tåler å måle seg
med alle de andre -- også han som representerte Kristelig
Folkeparti for halvannet års tid siden.
Både representanten Alvheim og representanten
Høegh var inne på et viktig punkt da de nevnte at de re­
gionale helseutvalg ikke skal drive virksomhetene. De
presiseringer som Høyre og Fremskrittspartiet ønsket,
understøtter og klargjør organiseringen av helseforetake­
ne, noe som også lå til grunn i proposisjonen. Jeg kan
forsikre disse representantene om at det har vært en for­
utsetning at dette skulle skje, og at den presiseringen som
ble foretatt i komiteen -- og dette blir nå vedtatt i Odels­
tinget -- er helt grei.
Siden dette kanskje er den siste debatten representan­
ten Annelise Høegh deltar i her, i alle fall som stortings­
representant, har jeg lyst til å si at det som ble sagt her fra
hennes side, var verdt å lytte til. Det var mindre verdt å
lytte til en del av det jeg hørte fra andre representanter
her. Jeg er litt forundret over det ordvalget som brukes
fra denne talerstolen -- det må jeg si. Jeg har nevnt ett ek­
sempel -- flere kunne vært nevnt, men jeg skal la det lig­
ge.
Så må jeg også si, med referanse til det som ble sagt
om skifte av helsepolitikk, at Arbeiderpartiets langsiktige
helsepolitikk bestemmes av våre landsmøter og de pro­
gramvedtak som vi gjør der. I dag oppfyller vi et viktig
punkt i det programmet som ble vedtatt for trekvart års
tid siden, ved at vi nå vedtar denne reformen. Det er jeg
veldig glad for at vi har fått til, med støtte fra andre parti­
er.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Lat meg fyrst gjera
eit forsøk på ei oppklaring i forhold til replikkvekslinga
mellom meg og helseministeren. Min replikk var ikkje
eit innlegg for at revmatikarane i Rogaland skulle ha del­
taking i det regionale føretaket. Min replikk var fyrst og
fremst meint å understreka den forskjellen som er når det
gjeld dagens system, der brukarorganisasjonane i praksis
skal ha ein tett dialog med eit folkevalt fylkeskommunalt
nivå.
Så til Hill­Marta Solberg i forhold til organisering og
dei endringar i syn som ho meiner har funne stad. Lat det
vera heilt klart frå Senterpartiet si side: Det som vi
ynskjer, og som vi meiner ville vore ei betre organise­
ring, er eit fylkeskommunalt forankra føretak, der sjølve
føretaket er forankra i lokale folkevalde som ansvarsha­
vande. Eg synest å minnast at det her er leiande helsepo­
litikarar frå Arbeidarpartiet som har skifta syn under­
vegs. Gunhild Øyangen og Asmund Kristoffersen var vel
begge i utgangspunktet svært skeptiske til den modellen
som vart lansert av Tore Tønne.
Så til Nesvik: Eg vil berre minna om at Kristeleg Folke­
parti, Senterpartiet og SV står saman i sine merknader,
og det er ikkje noko linjeskifte her frå Senterpartiet si si­
de, om han kan lesa det ut av det eg sa. Men eg registre­
rer ut frå det han sa i sitt innlegg, at det her kan liggja eit
lite skifte. Det vedtaket som vert gjort i dag, er ikkje ei
endring og eit fyrste skritt i retning av privatisering. Det
roar dei av oss som er urolege for det.
Så vil eg via den siste delen av innlegget mitt til
spørsmål som i dag er uavklarte. Eg skal la barnevernet
og rusfeltet liggja, men eg vil berre seia at eg er glad for
at Regjeringa der tar seg betre tid enn det den har gjort
når det gjeld det som vert vedtatt i dag.
Eg vil utfordra helseministeren på dei tilsette sin situ­
asjon, og at han legg til rette for at arbeidstakarorganisa­
sjonane vert sikra reell medverknad og innverknad på alle
ledda i omorganiseringsprosessen.
Inge Lønning (H): Norsk helsevesen har store ressur­
ser i form av kompetanse og fremragende fagfolk, og der
er store kapitalinvesteringer i utstyr. Vår største utford­
ring består i at vi pr. i dag ikke klarer å få det ut av de
samlede ressursene som vi kunne og burde få. En av
grunnene til det er at vi har hatt et beslutningssystem som
inviterer altfor mange av aktørene til å investere kreftene
sine i å plassere ansvaret et annet sted enn der de selv be­
finner seg til enhver tid. Det er ikke et spesielt produktivt
beslutningssystem.
Det viktigste fremskrittet ved den reformen som blir
vedtatt i dag, er at den tydeliggjør sammenhengen mel­
lom makt og ansvar. Det er i sin alminnelighet en fordel
at makt og ansvar følges ad. Det har hele tiden vært slik
at den økonomiske makt ligger hos staten. At også ansva­
ret tydeliggjøres på statens hånd, er etter mitt skjønn et
skritt i riktig retning.
La meg også føye til at reformen kunne ha blitt ve­
sentlig mer gjennomgripende, og med vesentlig større ut­
sikter til å gi et helt vellykket resultat, dersom regjerings­
partiet også hadde våget å trekke den logiske konse­
kvens, nemlig at tre forvaltningsnivåer med fordel kan
forenkles til to, og at vi kan klare oss uten fylkeskommu­
nen når den viktigste oppgaven som fylkeskommunen i
dag ivaretar, faller bort.
Men la meg så føye til at én ting som forbauser meg,
er at den samme regjering som argumenterer godt og
overbevisende for at optimal ressursutnyttelse krever at
de enkelte institusjonene selvstendiggjøres i størst mulig
grad og får sitt eget ansvar, samtidig ønsker å gjennom­

6. juni -- Lov om helseforetak m.m.
2001 687
føre en helt parallell reform når det gjelder høyere utdan­
ning, hvor man argumenterer nøyaktig motsatt av det
man gjør når det gjelder sykehusreformen.
Det står i en bok som jeg har et visst kjennskap til, at
et hus som kommer i strid med seg selv, ikke kan bli stå­
ende. Det er en løfterik profeti.
John I. Alvheim (Frp): La meg gi min fulle tilslut­
ning til det siste taler sa når det gjaldt dette med ansvars­
plassering.
Jeg er også vestlending og har deltatt i kampen om å
samle Norge til ett helserike, men vestlendingen Are
Næss rømte og deltok ikke i denne kampen. Det er for­
skjellen mellom meg og representanten Are Næss.
Ellers må jeg si at når Bondevik stiller seg spørrende
til hvorfor det skulle være Høyre og Fremskrittspartiet
som skulle sikre flertall for denne reformen, må han ha
fulgt dårlig med i timen i de årene han har sittet på Stor­
tinget og også Fremskrittspartiet har vært representert. Er
det noen partier i denne sal som i alle år har forsøkt å
komme med nye innspill for å bedre situasjonen i vårt
helsevesen, med utgangspunkt i pasientenes behov, så er
det nettopp de to høyrepartiene. Jeg må si at jeg er veldig
glad for det resultat som i dag foreligger i den aktuelle
innstillingen. Jeg er like forundret over at sentrumsparti­
ene har plassert seg totalt på sidelinjen, og ikke har villet
være med på noe konstruktivt samarbeid for å få denne
reformen best mulig. Det er også et tankekors, men det
viser etter mitt syn og etter min erfaring med disse partie­
ne gjennom flere år at de egentlig overhodet ikke har
noen helsepolitikk, men forholder seg til det gamle, det
tradisjonelle og det såkalte trygge.
Og så må jeg få lov å komme tilbake til representanten
Are Næss' innlegg. Det gjorde meg rett og slett vondt. Er
det mulig å trekke mitt menneskesyn, mine verdispørs­
mål, i tvil i forbindelse med den helsepolitikken jeg har
stått for på vegne av mitt parti gjennom alle disse årene?
Hvordan er dette mulig? Glemmer pasientene, ble det
sagt. Dette er så grovt at det burde faktisk vært usagt av
representanten Are Næss, og jeg vil si det så sterkt: Jeg
skal for fremtiden ha meg frabedt denne karakteristikk av
mitt menneskesyn og mitt partis menneskesyn i noen
som helst politisk debatt. Jeg aksepterer det rett og slett
ikke, for det er så til de grader urettferdig og usant at jeg
kan nesten ikke finne ord for det!
Annelise Høegh (H): Det siste Alvheim sa, og for så
vidt det meste, kan jeg gi min fulle tilslutning til. Jeg tror
ikke det er et skille i menneskesynet som gjør at det er
skiller i synet på dagens sak.
Alvheim sa også at han er veldig glad i dag. Det er jeg
også, men jeg skulle så gjerne vært enda litt gladere.
Når Alvheim spurte litt retorisk i sitt første innlegg
om hva Høyre har fått til utover det Fremskrittspartiet
har fått til, er dessverre svaret på det: ingen ting. Det er
jammen ikke vår skyld! Problemet har vært at Frem­
skrittspartiet spilte fra seg kortene før spillet var i gang,
ved å si hva de subsidiært ville godta. Og hvorfor i all
verden skulle da Arbeiderpartiet forhandle om mer enn
de måtte. Det sørgelige resultat av en ellers god dag er at
vi, Høyre og Fremskrittspartiet, i fellesskap kanskje kun­
ne ha oppnådd mer. Men fordi Fremskrittspartiet har
valgt å sette, som jeg sa, snevre partiinteresser foran pa­
sientinteressene, har vi ikke oppnådd mer enn vi har.
Men det er i alle fall en begynnelse -- en god begynnelse.
Så til Åse Gunhild Woie Duesund, som etterlyste
hvorfor ikke Høyre ville støtte at man skal inngå avtale
med de private som i dag er en del av helsetjenesten og
innenfor de regionale helseplaner. Det er selvfølgelig
ikke riktig at Høyre ikke går inn for det, det har vi skre­
vet i våre egne merknader, og det fremgår av vårt lovfor­
slag. Problemet er at Kristelig Folkeparti og resten av
mellompartiene ikke har villet gå inn i denne saken og
stiller seg utenfor, slik også Alvheim og flere andre har
vært inne på.
I motsetning til, om ikke så mye Woie Duesund, men
iallfall Are Næss, så holdt Kjell Magne Bondevik et rolig
og balansert innlegg, vil jeg si, som på en helt annen
måte varslet at her er man kanskje i en ikke altfor fjern
fremtid villig til å gå inn i denne problematikken på en
mer positiv måte enn mellompartienes hovedtalsmenn i
dag har gitt uttrykk for. Selvsagt er Høyre villig til å eva­
luere ordningen, men kanskje ikke etter to år, rent bort­
sett fra at vi får en årlig evaluering gjennom den helse­
planen som de regionale helseforetakene skal legge frem.
Jeg vil takke saksordføreren for de vennlige ordene.
Det er alltid godt å høre når en snart skal slutte. Jeg synes
derfor det var litt synd at Arbeiderpartiets parlamentaris­
ke leder, Hill­Marta Solberg, falt for fristelsen til å si noe
som er helt galt, nemlig at Høyre, og for så vidt også
Fremskrittspartiet, vil privatisere helsevesenet. Det er i
grunnen å bruke samme type retorikk som mellompartie­
ne har gjort her i dag. Det er ingenting i dagens innstil­
ling som tilsier det, snarere tvert imot: Vi ønsker en full
statlig finansiering og fullt statlig eierskap av helsevese­
net. Da kan man ikke si at man går inn for noen privatise­
ring.
Olav Gunnar Ballo (SV): Det har i det alt vesentlige
vært enighet om målsettingene for det norske helsevese­
net på et overordnet nivå: at man skal skape likeverdig­
het, uavhengig av alder, økonomi og bosted for den en­
kelte. Det er uenighet om de virkemidlene som skal tas i
bruk for å nå målsettingen.
Når det gjelder sykehusvesenet og hvordan det skal
organiseres, mener i hvert fall jeg og SV at de valgene
man nå tar, på mange måter er et verdivalg bort fra den
målsettingen. Konsekvensene vil veldig fort bli at man
ikke skaper likeverdighet. Man skaper ikke jevn forde­
ling av tilbudet. Man mister den folkevalgte kontrollen
som kunne gitt den konsekvensen. Man sikrer ikke bru­
kermedvirkningen, som også har kunnet bidra til dette på
en konstruktiv måte. Man åpner i for stor grad for at
kommersielle aktører kommer inn. Dette virker sentralis­
erende, og man får større tilbudsforskjeller.
Det å ikke påpeke denne type konsekvenser vil være
en total svikt. Jeg må si at jeg er ganske overrasket over å
se, når man påpeker faren for denne type konsekvenser,

6. juni -- Lov om helseforetak m.m. 2001
688
med hvilken indignasjon bl.a. statsråden går inn i disse
motforestillingene. Det måtte være mye mer konstruktivt
hvis statsråden kunne se på realitetene og prøve å søke å
svare på problemstillingene på en overbevisende måte, i
stedet for å trekke fram, som jeg ser det har vært gjort her
flere ganger, betraktninger helt grepet ut av sin sammen­
heng. Når jeg tar opp dette med Rikshospitalet, er det
fordi at det er en problemstilling. Rikshospitalet er på
statens hender, og likevel ser vi at det er betydelige
driftsproblemer i dag. Vi ser en overskridelse i størrelses­
orden 270 mill. kr. Vi har sett en utbyggingsfase og en
etableringsfase for det nye Rikshospitalet med manglen­
de statlig styring med hele prosjektet. Vi ser i dag at spe­
sielle grupper av pasienter som Rikshospitalet har et be­
handlingsansvar for, greier de ikke å ta behandlings­
ansvaret for på en forsvarlig måte. Ansvaret for at den
behandlingen skal gjennomføres, er plassert hos statsråden
allerede i dag. Likevel nekter statsråden å gå inn i pro­
blemstillingen når man bruker det som et eksempel i for­
hold til statlig overtakelse. Jeg og SV er overbevist om at
det kan være både fordeler og ulemper knyttet til en stat­
lig overtakelse, men det blir veldig viktig å legge førin­
ger for den statlige overtakelsen som sikrer fortsatt stat­
lig styring.
Jeg må si, når denne debatten nå begynner å nærme
seg avslutning, at jeg synes det er synd at ikke statsråden
i større grad går inn og konkretiserer hva han vil med
denne reformen, og hvordan man skal sikre likeverdighe­
ten, i stedet for at man tar bruddstykker av teksten grepet
ut av sin sammenheng for å søke å svekke motargumen­
tene.
Are Næss (KrF): Det er ikke lett å gjøre alle til lags.
Når en blir beskyldt for å ha rømt fra kampen og samti­
dig for å ha holdt et innlegg som gjorde vondt, er det
etter mitt skjønn litt vanskelig å kombinere.
Kristelig Folkeparti har ikke rømt fra denne kampen.
Vi har et annet standpunkt enn representanten Alvheim og
Fremskrittspartiet, og vi har ikke meldt oss ut av dette.
Jeg merket meg ellers at representanten Alvheim
brukte en del av sitt innlegg til å karakterisere den såkalte
motmeldingen som et makkverk. Etter min mening -- jeg
har bare et relativt overfladisk kjennskap til denne mel­
dingen -- gir den likevel en grundig gjennomgang, med
referanser og henvisninger bl.a. til forhold i andre land,
noe som gjør at den på mange måter etter mitt syn er mer
seriøs enn den proposisjonen vi har fått fra Regjeringen.
Annelise Høegh lurte på om foretak er det nye banne­
ordet i Kristelig Folkeparti. Nei, det er det ikke, vi bruker
verken gamle eller nye. Det er riktig at dette ordet også er
benyttet av sentrumsregjeringen, men det var i en helt an­
nen sammenheng, nemlig da daværende helseminister
Dagfinn Høybråten la fram den såkalte menyen for ulike
former for sykehustilknytning for fylkeskommunen. Det­
te var, som sagt, en helt annen modell, og er ikke
sammenliknbart.
Når det gjelder pasientorganisasjonene, som Annelise
Høegh også nevnte, støtter vi, som Høyre, deres repre­
sentasjon i helseforetakstyrene.
Når det gjelder min angivelige uverdige tale, som
saksordføreren påpekte, vil jeg bare replisere at jeg har
overhodet ikke kalt helseministeren kunnskapsløs. Det
jeg har påpekt, er at statsrådene Gudmund Hernes og
Tore Tønne kanskje har et mer perifert kjennskap til hel­
sevesenet enn f.eks. Arbeiderpartiets tidligere helsemi­
nister Werner Christie.
Jeg vil også ha meg frabedt den mistenkeliggjøring
som representantene John I. Alvheim og Hill­Marta Sol­
berg og også helseministeren gjorde seg skyld i. Jeg har
ikke sagt noe som helst verken om eget eller andres men­
neskesyn. Det som står i innstillingen, er at det å betrakte
en pasient som et produkt strider mot menneskesynet og
fagetikken for de fleste. Og det tror jeg det må kunne
være alminnelig enighet om.
Så har Kristelig Folkeparti, som sagt, ikke meldt seg
ut. Vi har registrert at SV fremmer forslag om å organise­
re spesialisthelsetjenesten som forvaltningsforetak. Det
er ikke vår modell, men det er et velment forsøk på å vin­
kle proposisjonens lovforslag i en annen retning. På en­
kelte områder er det klart bedre enn proposisjonen, og
Kristelig Folkeparti vil stemme for SVs forslag til §§ 21,
25 og 32. Vi vil også stemme for forslag nr. 10, fra
Høyre og SV, og forslaget til § 22 første ledd annet
punktum i forslag nr. 11, fra Høyre. På grunn av konse­
kvensene vil vi også stemme subsidiært for innstillingens
forslag til vedtak til § 32 og stemme for § 46.
Presidenten: Hr. Alvheim har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad, begrenset til ett minutt.
John I. Alvheim (Frp): Jeg skylder Høyre et svar i
forbindelse med representanten Annelise Høeghs første
innlegg. Det var dette med å skille mellom bestillerrolle
og utførerrolle. Vi har ikke sett på dette på samme måten
som Høyre, som vil ha et eget organ på utsiden av syste­
met. Vi tror et slikt organ ville bli veldig byråkratisk og
ganske kostbart. Vi har imidlertid tro på at når vi får skilt
rollene, og det regionale helseforetak ikke skal utøve hel­
setjenester vil det være naturlig at dette organet overtar
bestillerrollen, og derfor er vår innstilling til saken slik
som den nå foreligger.
Ellers er det mulig det at jeg er en for dårlig spiller,
men den spillestilen jeg har, den ønsker jeg å ha også i
fortsettelsen.
Jeg har to konkrete spørsmål til helseministeren, hvis
han skal ha ordet senere: Tempoplanen -- når kan vi for­
vente at etableringen av helseforetak og regionale helse­
foretak og lokaliseringen er på plass?
Presidenten: Også representanten Høegh har hatt or­
det to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset
til ett minutt.
Annelise Høegh (H): Til Alvheims siste innlegg vil
jeg bare si at dette selvfølgelig ikke er noe «spill». Slik
sett var mitt ord ikke så godt valgt i sted. Men det jeg sy­
nes vi skylder våre ideer, det jeg synes vi skylder pasien­
tene, det jeg synes vi skylder dem som har satt oss i denne

6. juni -- Endr. i barnelova, forskutteringsloven og i enkelte andre lover
2001 689
salen, er å slåss for alle våre synspunkter så hardt vi kan
inntil det sier stopp. Og det føler jeg ikke at Fremskritts­
partiet har gjort i denne saken. Vi vet ikke hvor langt vi
kunne ha kommet dersom vi hadde stått sammen i for­
handlinger med Arbeiderpartiet. Det har Fremskrittspar­
tiet ikke ønsket å gjøre. De ønsket å ha den rollen alene.
Det har vi registrert, og det er jo riktig som Alvheim sier,
at de ønsket en bestillerrolle, ikke et eget organ, slik vi
har gått inn for.
Jeg har ingenting imot å avsløre at Høyre tok kontakt
med Fremskrittspartiet i løpet av komitebehandlingen og
sa at vi var villige til å drøfte Fremskrittspartiets modell
dersom de var villige til å snakke med oss. Det ble avvist
-- altså kom vi ikke lenger. Det beklager jeg, men for øv­
rig har det vært en god dag.
Presidenten: Statsråd Tore Tønne har en taletid på
inntil 3 minutter.
Statsråd Tore Tønne: På tre minutter er det ikke mu­
lig å gå gjennom alle de kommentarer som har kommet
og de spørsmål som har vært reist her. Jeg vil forsøke å
svare på noen.
Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor representanten Ballo
mener det er relevant i denne saken, som er omfattende
nok som den er, å gå inn på en nærmere redegjørelse for
forholdene ved Rikshospitalet, for øvrig etter en styrings­
modell som jeg aldeles ikke har brukt som eksempel til
etterfølgelse. Derfor har jeg også i denne proposisjonen
foreslått en helt annen styringsmodell. Når han så etterly­
ser hva jeg egentlig vil, kan jeg gi kortversjonen, og ber
om at han da følger med: Det som er poenget med dette,
er for det første å sørge for et klart entydig, utvetydig, an­
svar for sykeshussektoren. Dernest er det mitt mål å få
mer ut av de store felles ressurser som settes inn i sekto­
ren, mer i form av flere, bedre og mer likeverdige helse­
tjenester til hele befolkningen.
Når det gjelder det spørsmålet fra representanten Alv­
heim som kom til slutt, så er det hensikten, dersom man
nå fatter et vedtak som det ligger an til i denne saken, at
etablering av de regionale helseforetak, oppnevning av
styre og fastleggelse av lokalisering av disse vil skje før
sommeren, slik at de skal være i stand til å gjennomføre
dette i løpet av annet halvår på en slik måte at reformen
kan tre i kraft som forutsatt fra årsskiftet av.
Jeg må igjen benytte anledningen til å kommentere
dette med at ord kan brukes til så mangt, som represen­
tanten Meltveit Kleppa tok opp. Det som forbauset meg,
er for så vidt ikke først og fremst den merkelige ordbru­
ken hun selv illustrerte. Det jeg synes er egnet til forbau­
selse, er at en valgt lovgiver i selveste Odelstinget kan gi
uttrykk for en slik mangel på respekt for selve lovgiv­
ningsprosessen og dens resultat, som jeg synes det lå i
hennes innlegg. Når hun tillegger oss her karakteristika
for loven, ord og uttrykk, som det ikke finnes fnugg av
grunnlag for, verken i lovforslagets bokstav eller ånd, så
synes jeg det blir noe merkelig.
Helt til slutt: Jeg er vekselvis blitt kritisert for ikke å
ha studert forholdene i New Zealand og England og for
ikke å ha kopiert dem. Ingenting av det er riktig, vi har
selvfølgelig gjort det. Men om jeg skulle gjøre Aasmund
Olavsson Vinjes ord til mine, så må det være ved avslut­
ningen å si:
«Dei største tankar vi alltid få
av verdsens det store vit;
men desse tankar dei brjotast må,
lik strålar av soli, som alltid få
i kvar si bylgje ein annan lit.»
Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa har hatt ordet
to ganger, og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1
minutt.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg kan sjølvsagt
ikkje ha på meg at eg i mitt innlegg har vist mangel på re­
spekt for lovgjevingsprosessen. Eg må i tilfelle be om ein
dokumentasjon på det. Eg meiner tvert imot at eg har
lagt vekt på at prosessen burde ha vore meir omfattan­
de, teke lenger tid og gitt grunnlag for drøfting og re­
fleksjon på ein annan måte enn det som den framdrifta
som Regjeringa her har lagt opp til, gir. Det høyrer jo
med at framdrift og høyringsprosessar osv. er langt
meir omfattande i saker som betyr langt mindre for dei
mange, enn det den store saka som vi behandlar i dag,
gjer.
Eg meiner i tillegg at eg i innlegget mitt faktisk har
klargjort betre enn helseministeren den respekten som eg
meiner vi alle bør ha for det lokale folkestyret.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 712)
Representanten Oddbjørg Ausdal Starrfelt, som har
vært permittert, har igjen tatt sete.
S a k n r . 2
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen om lov om endringer i barnelova, forskotterings­
loven og i enkelte andre lover (nye regler for beregning
av barnebidrag m.m.) (Innst. O. nr. 127 (2000­2001), jf.
Ot.prp. nr. 43 (2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir
fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Kristelig Folkeparti 10
minutter, Høyre 10 minutter, Fremskrittspartiet 10 mi­
nutter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti
5 minutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Det blir videre foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.

6. juni -- Endr. i barnelova, forskutteringsloven og i enkelte andre lover 2001
690
Trond Helleland (H) (ordfører for saken): Det er en
samlet komite som viser til at departementet endelig har
lagt fram et forslag til nytt regelverk om barnebidrag,
etter at dette første gang ble sendt på høring i september
1996.
Få saker vekker så sterkt engasjement hos de berørte
som bidragsregelverket. Det er derfor bra at Regjeringen
har klart å legge fram et forslag til regelverk som tar ut­
gangspunkt i dagens situasjon, en situasjon der det vanli­
ge er at begge foreldre er yrkesaktive.
Komiteen viser til at etter gjeldende rett fastsettes bi­
draget som hovedregel i prosent av den bidragspliktiges
inntekt, uten at det tas hensyn til den faktiske under­
holdskostnaden for barnet, samvær med barnet eller bi­
dragsmottakers inntekt. Selv om hovedregelen om at bi­
draget fastsettes som en fast prosentsats av den bidrags­
pliktiges inntekt er enkel, blir bidraget i 90 pst. av tilfel­
lene likevel fastsatt av det offentlige. I følge SSB er
91 pst. av de bidragspliktige menn, og 93 pst. av bidrags­
mottakerne kvinner. De bidragspliktige betaler i snitt bi­
drag til 1,43 barn.
Komiteen mener at den offentlig administrerte bi­
dragsordningen, i sammenheng med offentlige støtteord­
ninger, i stedet for å stimulere til konflikt må sette begge
foreldrene i stand til å utøve omsorg for sine barn, uav­
hengig av foreldrenes livssituasjon.
Komiteen understreker behovet for en bidragsmodell
som alle parter vil oppleve som rimelig og rettferdig, og
som sikrer at begge foreldre deler på omsorgen og opp­
fostringen av barna så rett og rimelig som mulig. En slik
bidragsmodell vil føre til økt betalingsvilje og mindre
konflikter mellom foreldrene, noe som i alle fall barna vil
profittere på.
Disse formuleringene er det etter min mening gledelig
at hele komiteen står bak. Det betyr at et samlet storting
nå ser det urimelige i dagens bidragsordning, hvor det
bare er bidragsbetalerens inntekt som er avgjørende for
bidragets størrelse. At det nå er samstemmighet om be­
hov for en ny bidragsordning, som understreker begge
parters ansvar for barns oppfostring og en modell som
demper konfliktene mellom foreldrene, er viktig. At et
mindretall da velger å ta utgangspunkt i en annen modell
for å nå dette målet, anser jeg som mindre viktig i denne
sammenheng.
Så til en liten teknisk detalj: Komiteen viser til et brev
fra departementet av 23. mai 2001, hvor § 5 Forskottets
størrelse første ledd tredje punktum blir endret og skal
lyde:
«I tilfeller som nevnt i § 3 tredje ledd andre punk­
tum gis alltid fullt forskott med mindre bortfallsrege­
len i § 4 tredje ledd kommer til anvendelse.»
Komiteen har sluttet seg til denne presiseringen.
Og så videre til komiteens flertall: Alle unntatt
Fremskrittspartiet har sluttet seg til forslaget om å end­
re skatteloven slik at bidragsmottaker ikke lenger skal
skatte av bidraget, og at bidraget ikke skal kunne trek­
kes fra i den bidragspliktiges skattepliktige inntekt.
Etter dette flertallets oppfatning innebærer dette en klar
forenkling.
Et stort flertall i komiteen, Arbeiderpartiet, Kristelig
Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg
at grunnprinsippene i forslaget til nye regler har fått bred
tilslutning fra høringsinstansene. Etter dette flertallets
oppfatning er dagens regler dårlig tilpasset en tid da det
er vanlig at begge foreldrene deltar i arbeidslivet og har
egen inntekt. Reglene oppmuntrer heller ikke den bi­
dragspliktige, som i de fleste tilfeller er far, til samvær
med barnet.
Flertallet viser til at samvær i dag ikke har betydning
for bidragets størrelse. Konsekvensen av det er at den bi­
dragspliktige gjennom samvær også bidrar til å dekke de
løpende underholdskostnadene. For bidragspliktige med
dårlig økonomi kan det å klare å betale bidrag gå på be­
kostning av den økonomiske muligheten til samvær med
barnet. Flertallet vil understreke at forsørgelsesplikten
for barn i utgangspunktet er et privat anliggende, og at
bidrag som hovedregel kan og bør avtales og betales uten
at offentlige myndigheter blir trukket inn. Dette flertallet
slutter seg til de prinsipper departementet har satt opp for
et regelverk om barnebidrag:
1. Barnets behov for midler til forsørgelse skal deles
mellom foreldrene etter økonomisk evne.
2. Regelverket skal oppmuntre til fortsatt omsorg fra
begge foreldrene.
3. Det skal legges til rette for private avtaler om bidra­
get.
Bidragspliktens formål skal være å sikre barnet under­
holdsmidler der barnet ikke bor sammen med begge for­
eldre, og at bidragets størrelse bør stå i forhold til barnets
behov. I den foreslåtte kostnadsmodellen ivaretas dette
ved at bidraget fastsettes med utgangspunkt i hva det fak­
tisk koster å forsørge barnet, og at disse utgiftene til un­
derhold fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter
deres inntekter. Bidraget skal prøves mot den bidrags­
pliktiges bidragsevne og deretter reduseres for utgiftene
under avtalt eller fastsatt samvær.
Flertallet viser til at departementets forslag bygger på
et utkast som ble sendt på høring i juni 1999, men at det
er foretatt enkelte forenklinger i forhold til dette for å
unngå millimeterrettferdighet og et for komplisert regel­
verk.
Dette flertallet slutter seg til at utgangspunktet for
fastsettelsen av bidrag skal være kostnaden ved å gi bar­
net et rimelig godt underhold, og at SIFOs standardbud­
sjett for forbruksutgifter legges til grunn for dette, med et
tillegg for boutgifter. Underholdskostnaden skal så for­
deles mellom foreldrene etter inntekt. For å unngå at bi­
draget må endres ofte, slutter flertallet seg til at det fast­
settes fem alternative andeler av underholdskostnaden
som den bidragspliktige må dekke, avhengig av forholdet
mellom foreldrenes inntekter. For begge foreldre skal
brutto personinntekt pluss netto kapitalinntekt over
10 000 kr legges til grunn. Den bidragspliktige vil få fra­
drag i bidraget for avtalt eller offentlig fastsatt samvær
med barnet. Samværet kategoriseres i fire samværsklas­
ser, fra to--tre netter pr. måned til 14--15 netter pr. måned.
Dette flertallet slutter seg også til at folketrygdloven
endres slik at mottakere av overgangsstønad beholder

6. juni -- Endr. i barnelova, forskutteringsloven og i enkelte andre lover
2001 691
hele det fastsatte bidraget, og at reglene om forskottering
endres slik at forskotteringsbeløpet reduseres i forhold til
bidragsmottakers inntekt.
Flertallet viser også til at departementet opprettholder
forslaget fra høringsnotatet om å prøve den bidragsplikti­
ges forholdsmessige andel av underholdskostnaden mot
betalingsevne, noe flertallet slutter seg til. Vi er videre
enig i at det ikke skal fastsettes et minstebidrag.
Flertallet slutter seg til at bidraget skal indeksregule­
res årlig, og at de enkelte sjabloner knyttet til under­
holdskostnaden, justeres årlig basert på indeksregulering
eller oppdatert statistikk. Sjablonen for forbruksutgifter
følger SIFOs årlige justeringer.
Vi vil understreke at bidrag som hovedregel kan og
bør avtales uten at offentlige myndigheter blir involvert.
Flertallet slutter seg derfor til at det innføres et gebyr for
offentlig fastsettelse av bidrag for å redusere antall saker
med offentlig fastsettelse av bidraget, samtidig som det
vil gi en viss dekning av utgiftene i de tilfeller der bidra­
get blir fastsatt eller endret av det offentlige.
Flertallet ber også Regjeringen sørge for at det blir gitt
informasjon om de nye reglene med oppfordring om å la
disse danne grunnlag for private avtaler om bidrag så
snart de er vedtatt. Selv om det vil gå noe tid før reglene
kan iverksettes, bør det med henvisning til at nye regler
vil tre i kraft, oppfordres til å inngå private avtaler med
utgangspunkt i det nye regelverket.
Det er nødvendig med en slik helhetlig omlegging av
bidragsreglene. Dette vil gi et mer rettferdig regelverk.
Det har i høringsrunden vært bred tilslutning til en ny
modell med nye prinsipper for fastsettelse av bidrag. Det
har imidlertid vært ulike synspunkter på de ulike faktore­
ne som legges til grunn for bidragsfastsettelsen, og hvil­
ken vekt disse skal gis. Flertallet vil ikke se bort fra at det
kan bli nødvendig med enkelte justeringer etter at regel­
verket er prøvd i praksis. Flertallet ber departementet
vurdere behovet for justeringer etter at regelverket har
trådt i kraft og har fått virke en tid.
Det har vært en lang prosess før et forslag til nye bi­
dragsregler endelig ble lagt fram for Stortinget. Etter
flertallets oppfatning bør det nye regelverket tre i kraft så
snart som mulig. I proposisjonen antydet departementet
at det ville ta fire år før de nye reglene kunne tre i kraft,
fordi Rikstrygdeverket trenger tid til forberedelse. En
slik ventetid fant komiteen uakseptabel, og vi ser posi­
tivt på at departementet og Rikstrygdeverket etter en
grundigere vurdering har presentert et alternativ hvor
implementering kan skje ett år og ni måneder raskere
enn forutsatt i proposisjonen, fra 1. oktober 2003. Price­
waterhouseCoopers har foretatt en uavhengig verifi­
kasjon av Rikstrygdeverkets planer for implementering
av det nye bidragsregelverket og vurdert situasjonen
slik at det er få muligheter for raskere implementering
uten at dette vil gå på bekostning av kvaliteten i pro­
sjektet.
Etter flertallets mening bør loven tre i kraft så snart
som mulig, og flertallet ber om at departementet sammen
med Rikstrygdeverket fortsatt vurderer muligheter for å
sikre raskere implementering.
Et annet flertall viser til at det i høringsnotatet ikke ble
foreslått satt noen grense for hvor stor del av den bi­
dragspliktiges inntekt som skal kunne gå til å betale bi­
drag. Dette flertallet mener det er riktig å sette en slik
grense for å unngå en uforholdsmessig stor bidragsbe­
lastning i tilfeller der den bidragspliktiges inntekt er lav,
og det skal betales bidrag for flere barn. I proposisjonen
foreslås det å sette en øvre grense for samlet bidrag til
25 pst. av bidragspliktiges inntektsgrunnlag.
Dette flertallet viser også til at en av målsettingene
med de nye reglene er:
«Barnets behov for midler til forsørgelse skal deles
mellom foreldrene etter økonomisk evne og så rett og
rimelig som mulig.»
Det er på høy tid at vi får et nytt bidragsregelverk. Det
er det ingen uenighet om. Det er naturlig at det ved inn­
føring av et nytt regelverk, basert på en annen modell enn
den gamle, vil være en rekke spørsmål og påpekinger
knyttet til usikkerhet om hvordan den nye ordningen vil
se ut for den enkelte. Det viktige er imidlertid at et bredt
flertall i dag slutter seg til den nye ordningen, og samti­
dig er åpne for justeringer dersom det skulle vise seg at
den nye ordningen slår spesielt urimelig ut for enkelte.
Så vil jeg legge til at mindretallet har en annen mo­
dell, og jeg regner med at den blir presentert av represen­
tanter for mindretallet.
Jon Olav Alstad (A): Det er slutten på en lang pro­
sess vi innleder i dag. Daværende statsråd Grete Berget
var den første som både forstod de problemer som er
med dagens bidragsordning, og som tok initiativ til å få
gjort noe med dem. Siden den gang er det blitt utarbeidet
flere forslag til hvordan man skulle klare å forbedre da­
gens ordning for å rette opp de svakhetene som lå i syste­
met. Enden på visa ble å lage et helt nytt system, som er
basert på helt andre kriterier enn dagens system.
Det skjedde på mange måter en endring i den politiske
agendaen på midten av 1990­tallet. Da hadde vi i flere år
prøvd både pisk og gulrot for å få flere mannfolk til å ta
større ansvar hjemme og i omsorgen for sine barn. Det
skjedde selvfølgelig fordi det politiske flertallet mente
det var viktig for barna å ha to foreldre. Uten å gå for
mye inn i det, kan det vel også slås fast at vi hadde man­
ge negative erfaringer med fedre som ikke stilte opp for
sine barn, både før og etter samlivsbrudd.
Først fikk vi fedrekvoten, og det er tydelig at både den
og en generell fokusering på farsrollen har gjort at stadig
flere mannfolk nå tar del i sine barns liv. Det skulle bare
mangle, vil mange si, men det var ingen selvfølge for
bare et tiår siden. Arbeiderpartiet startet et arbeid allere­
de da for å komme dit vi er i dag. Vi ser at flere fedre del­
tar, vi ser at flere tar ansvar, men samtidig også at det er
et stykke igjen. I erkjennelsen av det er det også viktig å
huske på det politiske arbeidet som er nødt til å skje pa­
rallelt for å få enda flere til å stille opp.
Det har dukket opp problemer underveis, og noe av
det første vi oppdaget, var at systemene som avgjør for­
holdet mellom mor og far etter et samlivsbrudd, bygger
på at bidragsbetaler ikke deltar i sine barns liv, mens bi­

6. juni -- Endr. i barnelova, forskutteringsloven og i enkelte andre lover
Trykt 22/6 2001
2001
692
dragsmottaker er den parten som trenger beskyttelse.
Systemene vi har laget, og omverdenen, ikke minst dom­
stolene, syntes -- og synes -- å videreføre denne holdnin­
gen, selv i en situasjon der vi ser at det har skjedd store
endringer i ansvarsforholdene bare i de siste ti årene.
Derfor er det bare naturlig at vi nå lager et system som
bidrar til å likestille partenes økonomiske ansvar for sine
barns oppvekst, og som samtidig både legger til rette for
og stimulerer til at begge foreldrene tar ansvar for barna
etter et samlivsbrudd. Dagens ordning er faktisk med på
å undergrave denne målsettingen, og det er ingen tvil om
at flertallet i denne salen mener det ikke er i tråd med det
vi mener er barnas beste.
Det måtte altså et helt nytt system til for å finne gode
løsninger som gjør at mor og far begge tar et ansvar både
økonomisk og ikke minst gjennom samvær med sine
barn. Derfor lages det nå et system som tar utgangspunkt
i de kostnader det medfører å ha barn. Derfor blir det
også helt feil å skulle prøve å sammenligne det nye syste­
met med det gamle. Det nye systemet handler først og
fremst om at barna har krav på to foreldre også etter et
brudd. Slik virket ikke det gamle systemet.
Å skulle lage økonomiske beregninger over hvem som
blir vinnere, og hvem som blir tapere, får de som synes
det er viktig, stelle med. For Arbeiderpartiet har det vik­
tigste vært å komme fram til et system som gjør at barna
settes først og får mulighet til å ha kontakt med begge
foreldre også etter et samlivsbrudd.
Derfor er det også riktig å si at dagens lovendringer
føyer seg inn i den politiske linjen som statsråd Berget
trakk opp med innføringen av fedrepermisjonen, ikke
bare slik at fedrene ble stimulert til å være hjemme
sammen med sine barn, men også slik at det ble mulig
for mannfolk å ha et pressmiddel eller en unnskyldning
overfor arbeidsgivere og omgivelser som syntes det var
teit med mannfolk som stilte opp for sine barn.
Det kan sies mye om prosessene bak dagens lovend­
ring, ikke minst om hvorfor det tok så lang tid når man
allerede hadde sett problemene i 1995. Hyppige statsråd­
skifter er en av grunnene. Jeg vil aldri glemme de eple­
kjekke kommentarene daværende barneminister Svarstad
Haugland hadde da hun tok over statsrådplassen: Hun
skulle i hvert fall ikke bruke så lang tid som Arbeiderparti­
ets tidligere statsråder med å få laget et nytt system. Da
hun gikk av, hadde hun brukt lengre tid enn de andre til
sammen, uten at det var vedtatt noe nytt system. Derfor er
det en fjær i hatten for den nåværende barne­ og familie­
ministeren at forslaget lå der allerede før det var gått ett år.
Så er det ikke alle som blir fornøyd med de vedtak vi
gjør i dag heller, og det kunne ha vært mye som kunne ha
vært gjort annerledes. Et eksempel på det er bruken av
faktiske utgifter kontra sjablonger. Men det ville ha skapt
et svært byråkratisk system, som ville ha vært uhåndter­
lig. Og med tanke på den tiden det tar å innføre dette sys­
temet, ville et enda mer komplisert system bidratt til yt­
terligere tidsforskyvninger. Nå er det på tide å få til end­
ringene som vi ser vil bidra til å skape et bedre system.
Det er flere ting jeg er glad for i det forslaget som lig­
ger her. Overgangsstønaden skal ikke lenger avkortes
mot bidraget. Det vil bidra til at de som har de laveste
inntektene blant bidragsmottakere, vil få lettelser i sin
hverdag. Mange har karakterisert det gamle systemet
som et statlig ran, og det er ikke bestandig så enkelt å se
hvorfor den ordningen er der. Men nå skjer det endringer
som vil få store økonomiske følger i positiv retning for
nettopp den gruppen som tjener minst blant mødrene,
som det i all hovedsak gjelder.
Samtidig skjer det endringer i forhold til reising, som
også skal bidra til at barna lettere kan opprettholde kon­
takten med begge foreldrene. Med deling av reisekostna­
dene vil vi ikke bare oppleve at det blir enklere økono­
misk for bidragsbetaler, som oftest far, å opprettholde
kontakten og stille opp for barna. Det er også et håp om
at begge foreldrene heretter vil sette barnas beste i frem­
ste rekke når det er aktuelt å bytte bosted. I dag er det
nok altfor lett å glemme barna oppe i det hele.
Så vil det ta en tid før de nye reglene kan gjelde, noe
som skyldes tekniske og praktiske årsaker. Det ble anty­
det fire år, men vi klarte i løpet av behandlingen å få det
ned til i overkant av to år. Samtidig er det også klart for
den som ser etter, at loven faktisk kan virke slik at fedre­
ne kan risikere å bli skjøvet enda mer ut av sine barns liv
av økonomiske grunner. Det er ikke et spørsmål vi kan
klare å løse gjennom bidragsordningen, men det er mulig
å gjøre det på andre måter. Det har vi tid til å finne ut av
fram til nyordningen trer i kraft. Og det regner jeg med at
vi kommer sterkere tilbake til.
Ola T. Lånke (KrF): Kristelig Folkeparti er glad for
at Stortinget i dag endelig behandler viktige og nødven­
dige endringer i bidragsordningen, forskotteringsordnin­
gen etter lov om bidragsforskott, forslag om oppheving
av de særlige beskatningsreglene for barnebidrag etter
lov om skatt av formue og inntekt og forslag om opphe­
ving av refusjonsregelen ved utbetalt overgangsstønad
etter lov om folketrygd.
Nå har saksordfører Trond Helleland gitt en veldig
fyldig og god redegjørelse, og også siste taler, Jon Olav
Alstad, så det er kanskje ikke behov for å si så mye, for
vi står jo for det samme. Allikevel føler jeg at jeg må si
litt om dette.
Det er ingen tvil om at denne lovendringen har vært
imøtesett med stor forventning. Og det er heller ingen
tvil om at de foreslåtte endringene vil være av stor betyd­
ning og få konsekvenser i hverdagen for mange mennes­
ker. Mange har kanskje sukket litt oppgitt over at det har
tatt så lang tid å utarbeide et nytt regelverk på dette om­
rådet. Ja, det har tatt lang tid, og det har vært nødvendig.
Det er et svært komplisert regelverk vi behandler i dag,
og det er ikke uten grunn at flere regjeringer, inklusive
sentrumsregjeringen, har lagt ned mye arbeid på dette
området for å gjøre det så bra som mulig. Representanten
Alstad gav ros til nåværende statsråd for å ha klart å få
dette gjennom på denne korte tiden, og jeg vil slutte meg
til det. Jeg føler likevel at det kanskje er naturlig å trekke
en liten parallell til det som vi ofte ser i naturen, at noen
sår, andre vanner og atter andre igjen høster inn. Slik vil
det også være i politikken.

Forhandlinger i Odelstinget nr. 48
6. juni -- Endr. i barnelova, forskutteringsloven og i enkelte andre lover
O 2000­2001
2001 693
(Lånke)
Men dette er et vanskelig og ømtålig spørsmål. Bi­
dragsspørsmål skal jo som kjent avgjøres i situasjoner
hvor sterke følelser er involvert, og ofte er det sterke
konflikter mellom partene. I tillegg har bidragsreglene
betydelig økonomiske konsekvenser for det offentlige.
Det er derfor naturlig at det må arbeides grundig og
langsiktig slik at de viktige og vanskelige avveininger
som skal gjøres, blir mest mulig holdbare. Vi erkjenner
at dagens samlivsmønstre stiller andre krav enn tidligere,
da de fleste barn som tidligere hadde krav på bidrag, var
født av mødre som var alene med barnet fra fødselen av.
Nå er det mer vanlig at de som har behov for bidrag, er
barn med foreldre som flytter fra hverandre eller skiller
seg. Det at det er langt mer vanlig at begge foreldre,
menn og kvinner, nå har inntektsgivende arbeid, er også
en stor endring det må tas hensyn til i bidragsregelverket.
Det er fremfor alt viktig at bidragsordningen svarer til
dagens og ikke gårsdagens utfordringer. Dagens samfunn
krever et bidragsregelverk tilpasset de utfordringer vi ser
i dag, og Kristelig Folkeparti støtter derfor opp under
målene som er lagt til grunn for de nye reglene.
Et viktig og grunnleggende spørsmål som nå må be­
svares før man diskuterer detaljer, er: Hva skal være det
bærende prinsipp i beregning av bidrag? Utmålingsregle­
ne har endret seg underveis, i takt med de behov for end­
ring som er fanget opp av berørte parter, og dagens mo­
dell, prosentmodellen, har vært gjenstand for endringer.
Allikevel har det i økende grad blitt gitt uttrykk for at da­
gens ordning ikke fungerer tilfredsstillende for mange.
Det ble tydeligere og tydeligere at det var behov for
andre helt grunnleggende grep. Jeg er derfor tilfreds med
at den modellen sentrumsregjeringen valgte å bygge regel­
verket for nye bidragsregler på, er videreført av regje­
ringen Stoltenberg.
Sentrumsregjeringen hadde valget mellom to ulike
modeller da det skulle sendes ut et høringsnotat om for­
slag til endringer i bidragsregelverket i 1999. Sentrums­
regjeringen valgte kostnadsmodellen, da viktige prinsip­
per som at begge foreldre har et likeverdig ansvar for
både omsorg og forsørging av barnet, utgiftene bør deles
mellom foreldrene etter økonomisk evne så rettferdig
som mulig, og ikke minst: Barnets behov for underhold
må tillegges vekt.
Selv om det av noen er pekt på svakheter også ved det
regelverk som vedtas i dag, er Kristelig Folkeparti enig i
de grunnleggende prinsippene: Bidraget skal fastsettes
ved at utgiftene til underhold fordeles forholdsmessig
mellom foreldrene etter deres inntekter, og bidraget skal
prøves mot bidragspliktiges bidragsevne, og deretter
reduseres for utgiftene under avtalt eller fastsatt sam­
vær.
Selve kostnadsmodellen bygger jo på hva det faktisk
koster å forsørge et barn. Dette faktum begrunner bidra­
gets størrelse på en konkret måte overfor foreldrene, og
det mener Kristelig Folkeparti er et godt poeng. Dessuten
sikrer dette prinsippet at barnet får et forsvarlig under­
hold uansett foreldrenes inntektsnivå. Det er av stor be­
tydning at barn i minst mulig grad lider under eventuelle
konflikter mellom foreldrene, eller lider på grunn av et
lite tilpasset regelverk.
Kristelig Folkeparti er også fornøyd med at proposi­
sjonen så klart understreker at forsørgelsesplikt for barn i
utgangspunktet er et privat anliggende, og at bidrag som
hovedregel kan avtales og betales uten at det offentlige
blir involvert. For disse vil barnelovens regler om bidrag
være retningsgivende. Og der det offentlige fastsetter bi­
draget, er det svært viktig at vi har et klart og rettferdig
regelverk.
Som nevnt er det kommet innsigelser også mot det
foreslåtte regelverk. Fra Kristelig Folkepartis side mener
vi det er viktig å lytte til disse motforestillingene, selv
om vi samtidig står fullt og helt inne for den foreslåtte
kostnadsmodellen.
Et så komplisert regelverk vil selvfølgelig alltid kunne
ha noen utilsiktede, uheldige konsekvenser. Det er også
klart at det er et problem at regelverket er så komplisert
at mange vil ha problemer med fullt ut å forstå det. Til
det er å si: Vi vil heller ha et komplisert regelverk som i
stor grad tar hensyn til individuelle variasjoner når det
gjelder folks liv, enn et enkelt regelverk som ikke tar in­
dividuelle hensyn. Men for å sikre oss mest mulig mot
eventuelle uheldige konsekvenser av regelendringen, la
Kristelig Folkeparti inn en merknad, som vi har fått fler­
tall for i komiteen, hvor vi sier at
«Dette flertallet har merket seg at bl.a. Aleneforeldre­
foreningen (AFFO) og NTL har hevdet at enkelte
grupper kan komme dårlig ut med de nye reglene. Det
er en målsetting for dette flertallet at den nye ordnin­
gen i best mulig grad ivaretar de som har lavest inntek­
ter. Dette flertallet ber om at denne problemstillingen
blir vurdert løpende og at eventuelle urimelige utslag
blir forsøkt justert.»
Kristelig Folkeparti er glad for at et flertall er med og
påpeker nødvendigheten av en løpende evaluering av
ordningen, slik at eventuelle svakheter kan rettes opp un­
derveis.
Jeg håper derfor at dette kan oppleves som en gledens
dag for de mange som har ventet på en bedre og mer rett­
ferdig bidragsordning. Nå får vi vente på at implemente­
ringen blir gjennomført, og håpe at det ikke oppstår unø­
dige forsinkelser, slik at ventetiden blir kortest mulig.
G u n n a r S k a u g hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Per Sandberg (Frp): La meg først si at Fremskritts­
partiet er meget tilfreds med at det nå etter ti års debatt
omkring nye bidragsregler endelig er fremlagt forslag til
nye regler. Selv om det forslaget som ligger til behand­
ling, ikke er optimalt, vil det være en klar forbedring i
forhold til eksisterende ordning. Jeg vil ikke la det være
usagt: Her har det vært usedvanlig mye trenering. Hvem
man skal gi ansvaret for at man nesten har brukt ti år på å
endre bidragsregelverket, er ikke godt å si, men det er en
realitet at de fire siste regjeringene har signalisert at det
skulle komme forslag om nye bidragsregler til Stortinget.
Jeg registrerer at representanten Alstad nå sier at den sis­
48

6. juni -- Endr. i barnelova, forskutteringsloven og i enkelte andre lover 2001
694
te regjeringen bare har brukt ett år, men hvis vi går tilba­
ke i tid, ser vi at det har tatt mye lengre tid enn som så.
Jeg vil heller ikke unnlate å minne om at det fremlagte
forslaget innbefatter stort sett endringer i samsvar med
Fremskrittspartiets forslag fra 1996 og Fremskrittspartiets
forslag som ble nedstemt i Stortinget i februar i innevæ­
rende år.
Det er ingen tvil om at eksisterende bidragsordning
sammen med barneloven har ført til at det økonomiske
vinningsaspektet stimulerer til en kamp om hvem som
får barna etter samlivsbrudd. Dette er et offentlig sank­
sjonert og strukturelt overgrep mot barn og familier, og
det strider klart mot internasjonale konvensjoner om fa­
milie og barn, ratifisert av Norge. Forslaget som ligger
på bordet i dag, vil på en mye bedre måte sette begge for­
eldrene i stand til å utøve omsorg for sine barn, uavhen­
gig av foreldrenes livssituasjon, men noe usikkerhet er
det fortsatt, og det er derfor komiteen samstemmig øns­
ker å følge utviklingen videre.
Den nye bidragsordning vil gi begge skikkede foreld­
re samme mulighet til å skape et likeverdig hjem og like­
verdige oppvekstvilkår for barna. Deres faktiske omsorgs­
utgifter må fordeles i henhold til deres faktiske utøvelse
av omsorg i forhold til skattelovgivningen. Alle faktiske
utgifter, som reiseutgifter for samvær/omsorg og alle of­
fentlige støtteordninger, må innrettes slik at de støtter
begge foreldres mulighet til å utøve en normal foreldre­
rolle.
Bidragsmodellen baserer seg i større grad på grunn­
tanken om at begge foreldrene er likeverdige, med felles
ansvar for omsorg og oppfostring av barna. Dette krever
at en tar hensyn både til inntekter og til utgifter i forbin­
delse med begge foreldrenes likeverdige omsorg for bar­
na.
Det er allikevel bekymringsfullt at proposisjonen fort­
satt innehar et snev av manglende likeverdstanke. Utfor­
mingen av den foreliggende proposisjonen styres fortsatt
for mye av hvem som får tildelt barnets faste bosted, og
ikke ut fra den faktiske omsorgen som begge foreldre
yter for barnet. Det er påfallende at departementet i sin
saksutgreiing ikke har vært villig til å gå inn på diskusjo­
nen om ved hvilket samværsnivå barnet utløser økte hus­
holdskostnader også hos samværsforelder.
Her vil jeg peke på at det i proposisjonen er lagt opp til
at det er bestemmelsesretten over barnet og ikke faktisk
omsorg som styrer bidragsnivået, jf. at det i proposisjo­
nen på side 41 presiseres:
«Det avgjørende skillet mellom delt bosted og utvi­
det samvær refererer seg ikke til tid, men til avgjørel­
sesmyndighet. Ved utvidet samvær bor barnet fast
sammen med den ene av foreldrene.»
Fremskrittspartiet ønsker at faktisk omsorg i større
grad likestilles med økonomisk bidrag. Derfor har Frem­
skrittspartiet fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen om å foreta en grundig
vurdering av bestemmelsene om delt bosted når barne­
loven revideres.»
Det er faktisk slik at de fleste parter vil komme guns­
tig ut med den nye ordningen, hvis man selv ønsker det.
Det offentlige vil få en gevinst ved at bidragsordningene
baseres på felles omsorg, hvor foreldrene selv deler på
utgiftene og avlaster hverandre, slik at de kan delta både i
arbeid og utdanning. Ut fra tallmaterialet i Velferdsmel­
dingen, sidene 123­125, antas det at den årlige offentlige
innsparingen vil kunne ligge i størrelsesorden 500 mill.
kr.
En likeverdig behandling av foreldrene også i økono­
misk sammenheng vil bedre samarbeidet mellom foreld­
rene. Forslaget stimulerer også foreldrene til å bo i nær­
heten av hverandre, fordi reiseutgiftene er foreslått delt
mellom foreldrene. Men det er noe uklart hvordan en
inndriving av slike kostnader skal skje, spesielt der hvor
konflikter hindrer dette. Fremskrittspartiet foreslår der­
for:
«Stortinget ber Regjeringen om å legge frem for
Stortinget flere alternative modeller for innkreving av
reisekostnader for reiser mellom foreldrenes hjem.»
Et annet moment som Fremskrittspartiet mener bør
vies oppmerksomhet, er samværs­ og omsorgssabotasje.
Det er en realitet at samværsboikott/omsorgssabotasje
forekommer i 20--40 pst. av barnefordelingssakene etter
samlivsbrudd. Fremskrittspartiet mener at det ved slik sa­
botasje bør vurderes hvorvidt kutt i bidraget kan benyttes
som en sanksjonsmulighet. En slik ordning vil føre til et
større press på begge foreldre til å opptre i tråd med bar­
nets beste og sikre barnets rett til to foreldre. Her vil jeg
også vise til Dokument nr. 8:44 for 1998­99 fra Frem­
skrittspartiet når det gjelder dette problemet, hvor Frem­
skrittspartiet foreslo at samværssabotasje måtte føre til
tap av samvær.
Proposisjonen legger vekt på samværsavtaler. Mange
sliter allikevel med å få til slike avtaler av forskjellige år­
saker. Uansett er det helt urimelig at en bidragspliktig
skal være pålagt å betale bidrag når samværet blir boikot­
tet. Fremskrittspartiet mener derfor at der hvor det ikke
foreligger skriftlig samværsavtale, skal bidraget fastset­
tes som ved vanlig samvær etter barnelovens bestemmel­
ser.
Ved å stimulere til barnas likeverdige samvær med
begge foreldre, vil en også hindre at en av foreldrene blir
tilsidesatt og ikke orker å kjempe videre for kontakten
med sine barn, som jo er et vesentlig tap for barna. En
positiv utvikling her vil også redusere antall foreldre som
etter en stund ikke stiller opp for sine barn. Foreldre som
ikke utøver samvær/omsorg, må også i forhold til forsla­
get betale høyere bidrag enn de foreldre som stiller opp.
Fremskrittspartiet viser til at det er en målsetting å
sørge for at foreldre som stiller opp, slipper å betale dob­
belt, som de gjør i dag. Derfor er det viktig at en tar hen­
syn til kostnadene ved å ha barn og til de faktiske sam­
værs­/omsorgsdager. En slik bidragsordning, med ut­
gangspunkt i de faktiske utgiftene til barna, vil ikke bare
føre til bedre betalingsvilje hos begge foreldrene, men
forhåpentligvis også føre til flere private avtaler, og for­
håpentligvis også til mindre administrasjonskostnader
for det offentlige. Jeg registrerer imidlertid at forslaget
kun tar bidragsmottakers boutgifter med i beregnings­
grunnlaget. Fremskrittspartiet mener at enten bør begge

6. juni -- Endr. i barnelova, forskutteringsloven og i enkelte andre lover
2001 695
parters boutgifter legges til grunn, eller så bør boutgifter
ikke være en del av beregningsgrunnlaget overhodet.
Fremskrittspartiet forventer at begge foreldres bokostna­
der dekkes av den enkelte og dermed tas ut av bereg­
ningsgrunnlaget. Fremskrittspartiet foreslår dette.
Bidraget som fastsettes, skal ikke være gjenstand for
skattefradrag på bidragspliktiges hånd og skal følgelig
heller ikke være gjenstand for beskatning på mottakers
hånd, fordi ordningen konsentrerer seg om de faktiske ut­
giftene og ikke skal være et skjult ektefellebidrag, slik
som i dagens ordning. Fremskrittspartiet støtter i ut­
gangspunktet dette, men det kan virke som om det vil slå
ugunstig ut i flere tilfeller, og at det i mange tilfeller bi­
drar til at bidragets størrelse øker. I den sammenheng vil
jeg vise til brev fra statsråden i dag, 6. juni, som bekref­
ter at særlig de med inntekter mellom 200 000 kr og
350 000 kr vil få økt bidrag, selvfølgelig basert på ordi­
nært samvær. Øker samværet, vil selvfølgelig bidraget
også reduseres. Kostnadene til barna skal tross alt uansett
dekkes ut fra det som er netto inntekt. Slik sett kunne
man i utgangspunktet ønske at bidraget skulle fastsettes
ut fra netto lønn. Men da dette kan virke noe byråkratisk,
mener Fremskrittspartiet at fradragsretten videreføres
inntil videre. Vi foreslår derfor:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere/utrede konse­
kvenser ved at skattefradraget opprettholdes på bi­
dragsyters hånd, og ikke skattlegges på mottakers
hånd.»
Videre vil jeg peke på at maksimumsbidraget vil øke
hvis skattefradraget forsvinner. Jeg hadde derfor ønsket
at Regjeringen ville finne fram til ordninger som sørget
for at maksimumsbidraget kompenseres hvis skattefra­
draget forsvinner. Når det gjelder Regjeringens forslag
om ekstrabidrag for dem som måtte ha høye inntekter, vil
Fremskrittspartiet sterkt gå imot dette. Dette bryter direk­
te med kostnadsmodellens intensjoner og er mer et inn­
tektsutjevnende forslag. Her foreslår Fremskrittspartiet at
dette tas ut.
Et annet viktig moment i forslaget er at refusjonsord­
ningene i forbindelse med overgangsstønaden fjernes.
Det vil fremme private avtaler og hindre at staten har
egeninteresse av å få bidraget innkrevd. Fremskrittsparti­
et mener i tillegg at private avtaler ei heller skal kunne
overprøves av staten ved forvaltningsvedtak, slik det blir
gjort i dag gjennom trygdekontor og innkrevingssentral.
Foreldre må være enige om en endring, eller endringer
må kunne fastsettes av fylkesmann eller domstol hvis
private avtaler ikke lenger er ønskelig. Forvaltningsmak­
ten, som ofte synes å bli utøvd ut fra den enkelte saksbe­
handlers private skjønn, er i dag en alvorlig trussel mot
rettssikkerheten for den utvidede familien, ikke minst for
barna. Her har Fremskrittspartiet et forslag.
Til slutt når det gjelder stordriftsfordeler: Det er en
kjensgjerning at barn nr. 2 osv. ikke «koster» det samme
som barn nr. 1 i underhold. Dette har Regjeringen ikke
lagt til grunn i beregningsgrunnlaget. Her vil jeg vise til
SIFOs beregninger, som viser klare besparelser fra fjerde
familiemedlem. Fremskrittspartiet foreslår derfor at
SIFOs prinsipper for stordriftsfordeler også legges til
grunn for beregning av bidraget.
Presidenten: Presidenten antar at Sandberg også vil ta
opp de forslagene han har henvist til.
Per Sandberg (Frp): De forslagene som jeg ikke tok
opp i innlegget, fremmer jeg nå.
Presidenten: Per Sandberg har tatt opp de forslagene
han refererte til.
Anne Enger Lahnstein (Sp): Den loven som Odels­
tinget behandler i dag, er svært viktig. Den angår mange
mennesker, både barn og foreldre, og den har vært imøte­
sett med spenning i mange år. Det henger selvsagt
sammen med at dagens regler åpenbart har skjevheter
ved seg, og at regelverket er så komplisert at det er kre­
vende å finne gode alternative modeller.
La meg slå fast at jeg faktisk tror at alle i denne sal vil
bidra til ordninger som i utgangspunktet har barnas beste
som siktemål, og som samtidig gjør det mulig for begge
foreldrene både å ha kontakt med barnet og yte sitt for å
sikre barnets og egen livssituasjon. Spørsmålet er bare
om denne gode vilje fører til riktig resultat i dag. Jeg er
redd for at flertallet tar feil.
Det er skjevheter ved dagens lovgivning. Det er ikke
tvil om at mange bidragsytere med rette har opplevd situa­
sjonen som urettferdig. For det første bør betydelig
samvær telle med ved utregningen av bidrag, og for det
andre er det rimelig at begge foreldres inntekt -- både bi­
dragsyter og bidragsmottaker -- tas med i vurderingen og
i fastsettingen av bidragets størrelse.
Den såkalte kostnadsmodellen som Regjeringen har
foreslått, og som flertallet slutter seg til i dag, vil gi nye
skjevheter. Det var selvsagt velbegrunnet at instanser
som Barneombudet, Redd Barna, Likestillingsrådets fler­
tall, Rikstrygdeverket og et flertall av fylkesmennene
støttet en forbedret prosentmodell da saken ble sendt ut
på høring første gang i 1996. Til tross for dette valgte
den regjering som jeg selv var medlem av, i et nytt utkast
til høring i 1999 å legge kun én modell, nemlig kostnads­
modellen, til grunn. De fleste høringsinstanser tok dette
til etterretning, men mange uttrykte fortsatt at de var kri­
tiske til å bruke kostnader som utgangspunkt for bidrags­
fastsettelsen. Det var høringsinstanser som Barneombu­
det, Redd Barna, Likestillingsombudet, Offentlig Familie­
vernkontorers Organisasjoner og NOVA. Slikt gjør
inntrykk på meg.
Mange regneeksempler viser dessuten at den nye ord­
ningen vil slå skjevt ut. Det virker som om de endringer
som nå vil bli vedtatt, gir lettelser til dem som har ganske
mye fra før, men vil øke belastningene for dem som sliter
tyngst. Dessuten, og det er det viktigste, det å ta utgangs­
punkt i kostnader, medfører at barnet -- uten at jeg tror at
det er hensikten -- blir framstilt som «en vare med fastsatt
pris», som Barneombudet sier det. Det er ikke bra. Alt
omgjøres til penger på en utgiftsside og en inntektsside.

6. juni -- Endr. i barnelova, forskutteringsloven og i enkelte andre lover 2001
696
Barnets beste må ha forrang i alle disse sakene, og det er
det hensynet vi først og fremst må sikre å ivareta.
Om man så velger kostnadsmodellen, er det klart at
kostnadene varierer. Vi vet at både barnehagepriser, bo­
ligpriser og andre kostnader er ulike fra sted til sted.
Dessuten bør barnet ha glede av foreldrenes inntektsnivå.
Og det var vel meningen ikke bare å sikre bidrag ut fra
gjennomsnittsbetraktninger, som etter min mening må bli
galt.
Som det framgår av innstillingen, står representanten
fra SV, Ågot Valle, representanten fra Kystpartiet, Inger
Stolt­Nielsen, og jeg fra Senterpartiet sammen om å gå
imot den foreslåtte nyordningen. Vi fremmer på vår side
forslag om en justering, eller rettere sagt en forbedring av
dagens prosentmodell, og forbedringen må skje på føl­
gende områder:
Det er riktig at det blir tatt hensyn til betydelig sam­
vær. Det vil være nødvendig at begge foreldres inntekt
trekkes inn i beregningen av bidraget. Vurdering av bi­
dragsevne er også viktig. Bidraget må kunne settes til
0 kr.
Jeg kan ikke se at det er noe som skulle hindre en slik
justert modell -- tvert imot virker det både mer rettferdig
og enklere enn forslaget om en kostnadsmodell. Først og
fremst mener jeg at det vil være det beste for barnet.
Dessuten mener jeg det er viktig å se at alle disse sakene
er individuelle, og at det også må gis rom for betydelig
grad av bruk av skjønn, noe som Norsk Tjenestemanns­
lag understreket i høringen i komiteen.
Når det gjelder foreslåtte forenklinger av skattefor­
hold, har jeg ingen innvendinger mot det. Derimot kan
jeg ikke se at det er klokt å innføre et gebyr på offentlig
fastsetting av bidrag og endring av slikt. Selvsagt er det
en fordel med frivillig avtale. Problemene knytter seg jo
først og fremst til de situasjoner der det er konflikt, og
der man ikke finner fram til ordninger. Da trenger man
hjelp av en nøytral instans, et tilbud, uten at det dermed
blir et gebyr og således en skatt på den type tjenester.
Så vil jeg på vegne av Ågot Valle, Sosialistisk Venstre­
parti, Inger Stolt­Nielsen, Kystpartiet og meg selv ta opp
det forslag som er i innstillingen.
Presidenten: Anne Enger Lahnstein har tatt opp det
forslag hun refererte til.
Rolf Reikvam (SV): Representanten Lånke håpet at
dette skulle bli en gledens dag for dem som har ventet på
en ny lov. Og det er grunn til å tro at dette blir en «gle­
dens dag» for en del bidragspliktige med høy inntekt, for
det er de som kommer ut som vinnerne etter disse endrin­
gene som vil bli gjort i dag.
Det er også ganske imponerende å høre representan­
ten Sandberg som knapt er opptatt av barnas situasjon,
men som stort sett konsentrerer sitt innlegg om den bi­
dragspliktige, som som oftest er en mann.
Når Odelstinget vedtar en ny modell for barnebidrag,
er taperne i første rekke barna, men også en stor gruppe
bidragsmottakere. Vinnerne i dag er de bidragspliktige
med god betalingsevne. Bidragspliktige med lav inntekt
kommer dårligere ut av Regjeringens forslag, og det er et
paradoks at det var situasjonen for denne gruppen som
var utgangspunktet for disse nye reglene og denne nye
modellen. De som var utgangspunktet, de vi hadde som
mål, er altså de som kommer ut som taperne.
Barna er taperne fordi kostnadsmodellen medfører at
barna defineres som «en vare med fastsatt pris», jf. Barne­
ombudets påstand. Det tas ikke hensyn til at det er store
variasjoner i boutgiftene. Boutgiftene kalkuleres til å
være de samme, uansett om en bor i Oslo eller i Finn­
mark. Det tas heller ikke hensyn til at det er store varia­
sjoner i den levestandarden barna hadde før skilsmissen.
Det er Statens institutt for forbruksforsknings gjennom­
snittlige standardbudsjett som skal legges til grunn for
beregningene av normen. Med andre ord skal barn av
skilte foreldre koste det samme, uansett hva de kostet før,
mens barn som bor sammen med sine foreldre, selvsagt
skal nyte godt av begge foreldrenes økonomi.
Det finnes forskningsbasert kunnskap om skilsmisse
og barns situasjon etter en skilsmisse. Jeg vil henvise til
forsker Kari Moxnes, som har funnet ut og dokumentert
at en av årsakene til at barn lider etter en skilsmisse, er
sterk reduksjon i økonomien i barnets hushold. Det er en
av de viktigste grunnene til at en skilsmissesituasjon blir
spesielt vanskelig.
Alt utover en «rimelig» sats må betales av bidrags­
mottaker. Den bidragspliktige, ofte en far, kan fortsatt ha
et høyt forbruk uten å dele med sine barn. Og hva kan det
bety for en mor som har lav inntekt i utgangspunktet?
Dersom den bidragspliktige etablerer seg på nytt, får nye
barn og ikke er villig til å sørge for å betale bidrag slik at
barna kan ta del i hans levestandard, kan dette lett føre til
at disse barna blir hva vi kan kalle «fattigunger». Vi vet
at det er en stor del fattige barn i vårt samfunn som lider,
og at dette gjør noe med barns selvfølelse.
Så vil sikkert representanter for flertallet, spesielt Ar­
beiderpartiet, si at fedre med god råd automatisk vil beta­
le ekstra til barna sine. Det kan kanskje skje, men når vi
ser engasjementet og entusiasmen hos organisasjoner
som organiserer bidragspliktige foreldre, er det ikke
grunn til å tro at de vil stå i køen for å yte ekstra og frivil­
lige beløp til sine barn.
Dagens prosentmodell fungerer ikke godt nok. Det
har også Anne Enger Lahnstein understreket. Vi ønsker å
gjøre endringer i dagens prosentmodell, for vi tror at den
er vesentlig bedre enn det alternativet som blir lagt fram.
Våre endringer i prosentmodellen går på at bidragsplikti­
ge med lav inntekt må bli beskyttet på andre måter enn i
dag, og at mye samvær må få konsekvenser for bidraget.
Med disse endringene i prosentmodellen er vi ganske sik­
re på at den ville være en vesentlig bedre modell enn den
som i dag blir vedtatt.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Flere regje­
ringer og mange statsråder har vært involvert i arbeidet
med nytt bidragsregelverk. Jeg er glad for at et flertall i
komiteen slutter seg til forslaget som nå foreligger. Jeg
vil også vise til den grundige redegjørelsen som saksord­
føreren har gitt. Jeg er glad for at et flertall i komiteen

6. juni -- Endr. i barnelova, forskutteringsloven og i enkelte andre lover
2001 697
understreker at det å forsørge barn i utgangspunktet er et
privat anliggende, og at bidrag som hovedregel bør avta­
les og betales uten at offentlige myndigheter trekkes inn.
Dagens regelverk tar utgangspunkt i far som hoved­
forsørger og mor som omsorgsperson. Forslaget til ny bi­
dragsordning er et mer tidsriktig regelverk, det fremmer
barnets beste, og det fremmer likestilling. Jeg vil på det
aller sterkeste ta avstand fra den fremstillingen som SV
gir av dette framlegget og innstillingen fra et klart flertall
i komiteen. Det at en gjør dette til et spørsmål om en fast­
satt pris på barn, vil jeg ta kraftig avstand fra. Dette
handler faktisk om at vi mener at det koster å ha barn
også etter et samlivsbrudd, og det forplikter begge foreld­
rene etter samlivsbruddet.
Jeg vil innledningsvis få bemerke at jeg bruker «mor»
om bidragsmottaker og «far» om bidragspliktig. Dette er
ikke i likestillingens ånd, men jeg gjør det for enkelhets
skyld.
Først litt til hva dette forslaget ikke er:
-- Det er ikke et forslag som skal løse fattigdomsproble­
matikken i Norge. Det vil fortsatt være slik at enkelte
foreldre vil ha behov for vårt generelle sosiale sikker­
hetsnett.
-- Det er heller ikke et forslag som skal frata foreldre det
udiskutable ansvaret de har for å forsørge egne barn
økonomisk.
Derimot er dette et forslag som har følgende målset­
ting:
-- Begge foreldre skal bidra til barnets forsørgelse etter
økonomisk evne, og dette bør skje på en så rettferdig
måte som mulig.
-- Reglene skal oppmuntre til aktiv omsorg fra begge
foreldrene.
-- Reglene bør være så entydige og enkle som overho­
det mulig.
-- Flest mulig bidrag bør avtales og administreres av
partene selv.
Forslaget til nye regler tar utgangspunkt i hva det kos­
ter å ha et barn, mors og fars inntekt samt samvær med
barnet. Den nye ordningen innebærer også at det tas hen­
syn til flere elementer enn i dag. Det har vært viktig å
legge fram regler som har blitt til i skjæringspunktet mel­
lom millimeterrettferdighet og en økonomisk og admi­
nistrativt håndterbar ordning. Forslaget innebærer også at
vi nuller ut noen ordninger. Fedre vil ikke lenger få fra­
drag på skatten, og mødre vil ikke lenger måtte skatte av
bidraget.
Jeg vil kort minne om at forslaget som Regjeringen
her legger fram, består av mange ulike komponenter og
endringer i barnelov, skattelov, folketrygdlov og forskot­
teringslov som til sammen utgjør en helhet. Regjeringen
legger også vekt på å få en så kostnadsnøytral reform
som overhodet mulig.
Vi har vært opptatt av hvordan de aller fattigste kom­
mer ut. Jeg vil få gjenta at dette ikke er en ordning som
tar sikte på å løse fattigdomsproblemene i Norge. Det er
dessuten slik at når en omfordeler mellom personer som i
utgangspunktet ikke har det for godt, vil det mange gan­
ger føles urettferdig.
Før det endelige bidraget regnes ut, foretas det en bi­
dragsevnevurdering av far. Da legger vi de samme prin­
sippene til grunn som vi gjør ved gjeldsordningsloven.
Jeg mener at forsørging av eget barn skal være en høyt
prioritert utgift. Og jeg kan vanskelig forsvare at gjeld til
andre skal prioriteres høyere enn bidrag til eget barn selv
om en har dårlig råd.
Vi endrer reglene om bidragsforskott. Mødrene med
lavest inntekt vil få et større bidragsforskott, de med mid­
dels inntekt vil få netto det samme som i dag, de rikere
vil få noe redusert, mens det for de aller rikeste vil bort­
falle.
Det er også gledelig å konstatere at komiteen slutter
seg til en oppheving av det som kalles 30/70­regelen. Det
er urimelig at staten skal trekke tilbake den støtten som
skal gå til barnet. Mødre som mottar overgangsstønad, er
de fattigste av de enslige forsørgerne. Deres barn kom­
mer styrket ut av dette.
En av intensjonene med forslaget til nye regler er at
bidraget skal bli mer rettferdig ved at beregningen tar ut­
gangspunkt i hva det koster å forsørge et barn. Når det
skal innføres en ny ordning, vil det alltid være slik at
noen vil få økt sitt bidrag, mens andre vil få redusert bi­
draget. Regjeringen vil imidlertid fastsette overgangs­
regler for å gjøre overgangen til nye regler så skånsom
som mulig for dem som får større endringer i sitt bidrag.
Jeg har dessuten lyst til å tilføye at det uavhengig av
bidragsordning vil være den enkelte mor og far som av­
gjør på hvilken måte ens egen levestandard skal komme
barnet til gode. Far kan fritt bruke mer penger på sitt
barn.
Vi har lagt fram et forslag til regelverk som vi mener
gir et riktig balansepunkt mellom rettferdige regler og
praktisk håndtering. Det er et forslag med en sosial pro­
fil, og det vil forhåpentligvis føre til at det blir flere som
avtaler bidrag på egen hånd enn i dag.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Trond Helleland (H): Jeg vil gi statsråden ros for at
hun så raskt klarte å få fram det nye regelverket for bi­
drag. Det første som kom opp da denne saken ble lagt
fram, var at det ville ta fryktelig lang tid å iverksette det­
te regelverket -- fire år, som proposisjonen sier. Statsrå­
den har åpenbart presset på for å få denne tidshorisonten
ned, og nå er det altså 1. oktober 2003 som er den fastsat­
te dato. Ser statsråden noen muligheter for en raskere
innføring, slik at en kan få på plass det nye regelverket
før? Og hva gjør statsråden for å sørge for at dette skjer i
hvert fall til det tidspunkt som nå er fastsatt, og at det
ikke blir nye utsettelser?
Så har jeg et annet spørsmål. Som flertallet i komiteen
peker på, er det viktig at det nye regelverket, når det nå
blir vedtatt i dag, blir gjort kjent for dem som eventuelt
skiller lag, slik at -- som er komiteens utgangspunkt --
flest mulig inngår private avtaler og forsøker å finne ut
av betaling av bidrag, fordeling av omsorg osv. på egen
hånd, uten at det offentlige skal trekkes inn. Det er grunn­
elementet i den nye bidragsordningen. Hva vil stats­

6. juni -- Endr. i barnelova, forskutteringsloven og i enkelte andre lover 2001
698
råden gjøre for å få de nye bidragsreglene kjent og infor­
mere ut slik at flest mulig kan ta utgangspunkt i de nye
reglene dersom de havner i den situasjonen at de skiller
lag?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg forstår
at Stortinget reagerte på gjennomføringen av bidragsord­
ningen, og at fire år høres urimelig lenge ut. Det departe­
mentet har jobbet etter i denne saken, er de beregningene
som er gjort av Rikstrygdeverket, som er den instansen
som har den reelle kunnskapen og kan gjøre den beste
vurderingen av gjennomføringen av ordningen. Vi har
hatt en veldig god dialog med RTV i denne saken, og vi
har fått forsikringer. Som representanten også nevnte i
sitt hovedinnlegg, er planene kvalitetssikret av et uav­
hengig konsulentbyrå. Forutsatt at de informasjonene
som departementet har fått av RTV, er korrekte, mener vi
at vi kan si at gjennomføringen vil kunne skje fra 1. okto­
ber 2003. Men det er ingen tvil om at dette er en meget
stor og komplisert ordning. Det er svært mange lover og
ulike elementer som skal legges inn, så det kan selvfølge­
lig skje ting underveis i prosessen som jeg i dag ikke har
oversikt over. Men med alle de forbeholdene vil jeg si at
jeg har i hvert fall fått den tryggheten ved gjennomgan­
gen med RTV at etaten vil gjøre sitt til at denne ordnin­
gen skal iverksettes så raskt som mulig. Så får vi se det
som positivt hvis datoen kan fremskyndes noe.
Så til det siste representanten spør om, nemlig infor­
masjon. Det er departementet opptatt av, for mye av vit­
sen nå er at privatpersoner går inn på de ordningene som
skal iverksettes fra 1. oktober 2003, og begynner å bruke
de ordningene. Vi har jo ikke et system fra det offentlige
klart før den tid, slik at det vil være lite bistand å få fra
det offentlige. Men vi håper at flest mulig vil benytte seg
av denne ordningen etter i dag, og vi vil også ta ansvar
for et informasjonsopplegg på det.
Per Sandberg (Frp): Jeg vil også åpne med å gi
statsråden ros, særlig i forhold til innholdet i hennes inn­
legg. Jeg deler også hennes inntrykk av representanten
Reikvams innlegg.
Min replikk kommer i kjølvannet av representanten
Hellelands. Jeg setter pris på at statsråden også legger
vekt på at de som nå eventuelt ønsker å gå inn på private
avtaler, skal få lov til å basere seg på loven selv om den
ikke trer i kraft umiddelbart. Jeg har fått mange henven­
delser i den forbindelse, og spørsmålet jeg ønsker å stille,
går på dette med at overgangsstønaden nå ikke skal av­
kortes i forhold til bidrag. Mitt spørsmål er: Er det nå slik
at de som ønsker å inngå private avtaler, eksempelvis ba­
sert på delt omsorg, 50­50, kan gjøre det med full tiltro til
at overgangsstønaden ikke blir avkortet, selv om bidraget
på en måte faller bort ut fra det nye reglementet?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg vil bare
igjen understreke det jeg sa i mitt svar til representanten
Trond Helleland. Stortinget er kjent med og vet nå selv
hva innstillingen sier, og da må en også selvfølgelig ha
trygghet for at den biten følges opp. Jeg tror ikke jeg gir
kommentarer utover det.
Ola T. Lånke (KrF): Vi gjør vel klokt i å møte disse
problemene som måtte oppstå i forbindelse med en slik
bidragsordning, med en viss ydmykhet. Vi har vel erfa­
ring for at alle utregningsmodeller har svakheter og kan
ha utilsiktede virkninger. Det vet vi både fra kommune­
sammenheng og andre sammenhenger, og slik vil det vel
antakelig være her også. Det er klart at mange av oss er
blitt litt urolige over de henvendelsene som er kommet
den senere tid om feilberegninger osv., ting som har gjort
oss litt urolige over ikke minst situasjonen for de svakes­
te, at de vil komme dårlig ut. Dette er også påpekt her i
salen i dag. Jeg la inn en merknad i innstillingen-- som
det er blitt flertall om -- som går ut på at vi ønsker en lø­
pende evaluering. Jeg mener vel også at det kan skje pa­
rallelt med implementeringen i Rikstrygdeverket, og jeg
har lyst til å spørre statsråden om hun vil ha et våkent øye
med dette. Jeg skjønner at det har vært foretatt en eks­
tern, uavhengig gjennomgang av dette allerede, men det
kan vel være behov for å gjøre ytterligere undersøkelser
med tanke på å få denne ordningen så treffsikker og god
som mulig før den trer i kraft om ett år og ni måneder.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg vil si at
jeg deler absolutt representanten Lånkes synspunkt om at
vi skal tilnærme oss dette feltet med en ganske stor grad
av ydmykhet, for det er ingen tvil om at det er mye følel­
ser rundt det -- det er mange som blir berørt. Samlivs­
brudd er det verste en kan oppleve i livet, og det handler
om kampen også for kjærlighet til egne barn. Det er in­
gen tvil om at vi kan se svakheter etter hvert som vi får
mer kunnskap om den konkrete virkningen av enkelt­
deler i dette, og det er derfor jeg har sagt at det vil være vik­
tig med en evaluering. Så vi vil selvfølgelig følge denne
prosessen nøye fra departementets side, og også korrige­
re kursen underveis, men jeg synes det er grunn til å si at
vi nå har vedtatt en del hovedprinsipper som må være
bærende for den nye ordningen, slik at det vil være vans­
kelig om vi begynner å ta ut noen enkeltkomponenter
som gjør at hele reformen vil bli seende helt annerledes
ut. Men vi skal ha evaluering, og det vil vi komme tilba­
ke igjen til på et senere tidspunkt, når ordningen får vir­
ket en stund.
Anne Enger Lahnstein (Sp): To ganger i sitt innlegg
la statsråden vekt på at det ikke var fattigdomsproblema­
tikken man hadde tenkt å møte med denne omleggingen.
Det er jo en interessant uttalelse fra en sosialdemokratisk
regjering. Og jeg lurer på om man ikke blir litt betenkt
over de oppslagene og de utregningene som har kommet
fra NTL, og som gav følgende oppslag i Dagsavisen den
25. mai, nemlig at de rike får bidragskutt, mens fattige
fedre må betale mer for barna sine:
«Rike bidragspliktige, i all hovedsak fedre, kan
komme til å tjene rått på de nye bidragsreglene. Fattige
fedre risikerer å komme enda dårligere ut enn nå.»
Jeg vil gjerne ha statsrådens kommentar til dette.

6. juni -- Endr. i barnelova, forskutteringsloven og i enkelte andre lover
2001 699
I tillegg sa statsråden at man hadde gått bort fra dette
med økonomisk millimeterrettferdighet. Jeg mener at
man med disse sjablonmessige gjennomsnittsbetraktnin­
gene på både barnepass, husleie osv., kommer i en situa­
sjon hvor det blir ganske firkantete regler. NTL har også
lagt stor vekt på dette med større bruk av skjønn, og jeg
har lyst til å utfordre statsråden på om hun føler seg for­
trolig med at det faktisk er lagt opp til gjennomsnittsbe­
traktninger på husleie i dette landet -- om det er tilfreds­
stillende. Ser statsråden at de som taper på det, nettopp er
de som først og fremst trenger hjelp?
Til slutt har jeg lyst til å utfordre statsråden på dette
med forholdet mellom det som fremmer barnets beste, og
det som fremmer likestilling. Stort sett mener også jeg at
det er to sider av samme sak, men ikke alltid. Og jeg me­
ner at det under denne nye bidragsordningen ligger en
tanke om delt omsorg, kanskje til og med en mulighet for
å dømme til delt omsorg. Jeg mener at det likestillings­
messig kanskje er en god idé, men det tjener slett ikke
barns interesser. Kunne Karita Bekkemellem Orheim si
litt om det?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg er glad
for å få anledning til å svare nettopp på det spørsmålet,
for hvis det hadde vært slik at dette var en ordning for på
et vis å gjøre noe med fattigdomsproblemet, hadde det
vel også vært slik at både Senterpartiet og SV hadde lagt
inn store summer for å hjelpe disse gruppene når et sam­
livsbrudd var et faktum. Men det gjør heller ikke disse
partiene. Og det handler jo faktisk om at en er nødt til å
fordele i forhold til den situasjonen en opplever ved et
samlivsbrudd, og så må vi bygge på det sosiale sikker­
hetsnettet vi har i vårt samfunn for de gruppene som
kommer aller dårligst ut.
Derfor vil jeg veldig sterkt ta avstand fra at det at Ar­
beiderpartiet ikke nå legger inn store millionbeløp for å
hjelpe de gruppene som opplever samlivsbrudd, og som
har lave inntekter, betyr at vi ikke er opptatt av dem som
kommer aller dårligst ut. Vi har nettopp tatt høyde for at
de enslige forsørgerne som har det vanskeligst, vil kom­
me mye bedre ut med dagens ordning. Så jeg syns ikke
det er holdepunkt for å si det representanten Lahnstein
her hevder.
Så vil det selvfølgelig også være slik når vi skal legge
fram store reformer, at det vil være en avveining i for­
hold til hva vi kan klare å få til av praktiske, håndterbare
ordninger også for dem som sitter ute i den ytre etaten og
skal prøve å få til dette i praksis. Og da kan det godt være
slik at vi burde hatt millimeterordninger der vi gikk inn
og vurderte bokostnadene til den enkelte. Men det depar­
tementet har gjort, er å ta utgangspunkt i SIFOs bereg­
ninger, vi har gjort det ved å ta et gjennomsnitt, og vi me­
ner at det skjer på en forsvarlig måte.
Så til det siste representanten sa, dette med delt om­
sorg og barnas behov. Det er litt interessant å se på hvem
som uttaler seg veldig sterkt i denne debatten. Det er ofte
de som har opplevd et samlivsbrudd selv, og som har hatt
forsørgeransvaret for barn alene. Jeg tror at det som må
være viktig for oss som politiske parti i den tiden vi går
inn i, faktisk er å lytte til de barna som har opplevd et
samlivsbrudd. Vi må fokusere mer på barnas behov og
ikke de voksnes egne behov for kontakt med egne barn --
som selvfølgelig er likelig fordelt mellom mor og far.
Rolf Reikvam (SV): Det har aldri vært noen aktuell
problemstilling å legge inn de store millionbeløp som
statsråden nå kommenterte. Det som er saken, og som
har vært saken for oss, er å få et system som er rettferdig,
der bidragspliktige betaler en rimelig andel til sine barn,
slik at barna ikke må redusere sitt forbruk og sin leve­
standard dramatisk. Det er det vi snakker om.
Vi mener heller ikke at denne ordningen skal løse fat­
tigdomsproblemene. Det er ingen som har vært i nærhe­
ten av å si noe slikt. Det vi må være opptatt av, er at vi ikke
lager en ordning som skaper nye fattige barn. Det bør vi i
alle fall være opptatt av. Vi kan kanskje være i ferd med
å skape en ordning og lage et system som kan føre en del
barn over i fattigdom -- som ikke ville skjedd med den
tidligere ordningen.
Dette er et forslag med sosial profil, sa statsråden og­
så. Det undrer det meg at hun sier. For vi har fått bereg­
ninger -- så kan vi selvsagt diskutere om de er korrekte,
og det kan sikkert settes mange spørsmålstegn ved en del
av beregningene -- som helt klart viser at her er det skjev­
heter. De som blir vinnerne i dette systemet, og de som
får redusert sin bidragsplikt -- når vi går bort fra den
gamle ordningen med prosentberegning og over til en
kostnadsnorm -- er bidragspliktige med høye inntekter.
Det er et uomtvistelig faktum, går jeg ut fra. Og dette er
ikke bare tilfeldig, men det er en ganske systematisk
skjevhet. Mener statsråden at det er en riktig sosial pro­
fil at de med høye inntekter og høyt forbruk skal betale
mindre, og dermed redusere bidraget, slik at barna ikke
får del i det forbruket som de selv har muligheten til å
beholde?
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg tror jeg
har lyst til å begynne med å si at dagens ordning fører til
meget store konflikter. 40 pst. av alle sakene avgjøres
ved skjønn, og den tar heller ikke høyde for at far er om­
sorgsperson og mor yrkesaktiv. Dette mener jeg sier noe
om et system som helt klart har overlevd seg selv.
Mye av kritikken mot dagens regelverk har også gått
på at det ved bidragsberegningen utelukkende tas hensyn
til bidragspliktiges inntekt og ikke til barnets behov. For
å sikre at barn av bidragspliktige som tjener svært godt,
skal få ta del i bidragspliktiges levestandard, er det fore­
slått et tilleggsbidrag der bidragspliktige tjener mer enn
ca. 616 000 kr pr. år. Det vil i dag være mulighet for å gi
større bidrag til barnet hvis det er ønskelig. Men det vil
også være slik at hvis man hadde gitt 10 000 kr i bidrag,
hadde man ikke hatt noen garanti for at mor ville bruke
de pengene på barnet. Vi vet at til syvende og sist er det vi
som foreldre som har ansvar for å sørge for at vi gir bar­
na våre nødvendige ressurser, både mat, klær og selvføl­
gelig også kjærlighet og annen omsorg. Derfor tror jeg
det blir en avveining hva staten kan gå inn og dirigere,
men vi må ha et system som tar utgangspunkt i barnas

6. juni -- Endr. i barnelova, forskutteringsloven og i enkelte andre lover 2001
700
behov, og det er det Regjeringen har lagt fram med dette
forslaget.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Det vart litt tempe­
ratur i saka til slutt, det skal replikkar til.
Eg vil takka saksordføraren, representanten Helleland,
for samarbeidet og for godt arbeid med proposisjonen.
Arbeidarpartiet sitt forslag til bidragsreglar var godt, og
det er i Stortinget eit breitt fleirtall som støttar det. Det
var også eit breitt fleirtal i høyringane som støtta end­
ringane.
Når bidragspliktige prøver å skaffa seg sympati ved å
seia at «nåverdien av mine bidrag er ca. 2. mill kr», kjem
dei til feil person dersom dei kjem til meg. Å sjå på eigne
barn som ein utgiftspost, har eg inga forståing for, anten
barna bur hjå mor, hjå far eller hjå begge. For meg er det
klinkande klart at begge foreldra har ansvar for, etter ev­
ne, å forsørgja sine eigne barn. Det er bare når dei ikkje
på nokon måte kan klara det, at det offentlege må gje
støtte.
Eg stiller meg sjølvsagt bak innlegga til representantar
frå alle partia som står bak fleirtalet. Eg har bare nokre få
kommentarar i tillegg.
Nokre har snakka om denne saka som den bidrags­
pliktige si sak, som fedrane si sak. Det er det ikkje. Det
er barna si sak. Nokre mødrer vil koma betre ut, nokre
fedrar vil koma betre ut -- og motsett. Dei fedrane som vil
koma betre ut, er først og fremst dei som tek mykje an­
svar og gjev mykje omsorg til barna sine. Dette er ikkje
anna enn rett og rettferdig. Det kan ikkje vera slik at alt
som slår negativt ut for ei eller fleire mødrer, er feil. Det
trur eg ikkje ein gong dei som i komiteen har kalla seg
jentegeriljaen, SV, Senterpartiet og Kystpartiet, meiner.
For meg som ein gammal likestillingsaktivist frå tid­
leg på 1970­talet er det ein heilt naturleg konsekvens av
dette no å støtta og stimulera fedrar til å delta i barna sin
oppvekst på alle moglege måtar og å stå på krava. Det
kjempa me for, og her har verda gått framover mange
steg. At nokre mødrer ser på forslaget til endringar for bi­
drag som eit svik fordi dei kjem dårlegare ut økonomisk,
eller fordi dei i større grad må dela ansvaret med far,
også etter skilsmissa eller samlivsbrotet, endrar ikkje det­
te for meg. Me som kjempa for at fedrar skulle delta i
heimen, for barna si skuld, for mødrene si skuld, men òg
for fedrane si skuld, møter no utfordringar. Fedrane tek
meir ansvar og krev i aukande grad sin rett som resultat
av dette. Dei krev lengre fedrepermisjon, meir samvær
etter samlivsbrot og eit meir rettferdig regelverk for bi­
drag. Då må me stilla opp. Difor er eg stolt over at Ar­
beidarpartiet har lagt fram ei sak mange har venta på lenge,
og at eg som farmor på godt over 50 er med på desse lov­
endringane i dag.
På den andre sida må me vera balanserte og ta omsyn
til både mor og far. Eg tykkjer Framstegspartiet går langt
i å tala fedrane si sak einsidig og kanskje like ukritisk
som nokre av mine medsøstre frå 1970­talet har talt mød­
rene si sak.
Fattige foreldre eller foreldre med dårleg råd vert ik­
kje mindre fattige når dei skil seg og må klara to hushald­
ningar med dei same pengane og eventuelt litt ekstra barne­
trygd og litt mindre skatt. Det tek heller ikkje denne re­
forma mål av seg til å endra, som før er sagt. Men der er
eit par unntak. I tillegg til at det ikkje vert teke refusjon i
overgangsstønaden framover, noko som vil koma dei fat­
tigaste bidragsmottakarane til gode, vil bidragsytarar
med inntekt under 124 000 kr sleppa å betala bidrag, og
dei opparbeider seg ikkje gjeld. Det finst sikkert døme på
at bidragsytarar ikkje kan klara seg med så små inntekter,
men det er det ikkje bidragssystemet, men sosialhjelps­
systemet som må ordna opp i, som for andre i tilsvarande
situasjonar.
Det har i media kome fram døme frå NTL og Alene­
foreldreforeningen på at folk med dårleg økonomi kjem
dårlegare ut enn med dagens ordning. Det kan godt vera
det er nokre døme på det, men det er ikkje hovudtrenden.
Fleirtalet i komiteen viser til at målsettingane for dei nye
reglane er:
«Barnets behov for midler til forsørgelse skal deles
mellom foreldrene etter økonomisk evne og så rett og
rimeleg som mulig.»
Fleirtalet seier vidare:
«Det er en målsetting for dette flertallet at den nye
ordningen i best mulig grad ivaretar de som har lavest
inntekter. Dette flertallet ber om at denne problemstil­
lingen blir vurdert løpende og at eventuelle urimelige
utslag blir forsøkt justert.»
Samlivsbrot er ofte tøft for både vaksne og barn. De­
ling av ein familie gjer det naudsynt med klåre og gode
avtalar for å redusera barna sine problem knytte til eit
samlivsbrot mest mogleg. Men det er samansett, og det
handlar om sterke kjensler, ulike syn og ulike behov. Det
finst sjeldan enkle løysingar på slike kompliserte pro­
blem, ordningar som får 100 pst. støtte frå alle involver­
te. I eit slikt perspektiv har framlegget fått svært brei
støtte. No står det bare att at framdrifta vert minst så rask
som Rikstrygdeverket sitt siste alternativ tyder på.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil tre minutter.
Jon Olav Alstad (A): Jeg hørte et innlegg her i stad
der man var opptatt av å framstille dette som om det er
bidragsbetalere med god inntekt som er vinnerne, og at
det er barna som er taperne. Komiteen har mottatt brev i
dag som det kunne ha vært veldig greit å få lest opp, som
viser at slik er ikke verden.
Så opplever jeg at SV går i den fella at de ser på dette
lovverket som vi i dag lager, som inntektsutjevning, og
ikke noe som er barnas beste. Igjen, både i innlegg og i
replikker, er man opptatt av hvem som blir vinnerne øko­
nomisk. Arbeiderpartiet har først og fremst vært opptatt
av å lage et system som sørger for at nå er det barna for
en gangs skyld som skal bli vinnerne. Da må vi sette beg­
ge foreldrene i stand til å følge opp barna etter et sam­
livsbrudd, og det gjør det nye systemet. Det gjør ikke det

6. juni -- Endr. i barnelova, forskutteringsloven og i enkelte andre lover
2001 701
gamle systemet, og det gjør ikke det systemet som SV og
Senterpartiet fremmer forslag om i dag.
Så har man fra SVs side vært mye opptatt av de fattige
barna. Det kan være grunn til å minne om at dette ikke er
en sosiallov, men en lov som skal stimulere til og som
skal gjøre det mulig at barna kan ha et forhold til begge
foreldrene etter bruddet. Så synes jeg SV på en bedre
måte bør belegge hvordan dette systemet gjør det mulig å
produsere flere fattige barn. Jeg tror at dette brevet også
viser at det faktisk bidrar til det motsatte i mange tilfeller.
Så blir jeg litt forundret når jeg opplever at det eneste
partiet som prøver å framstille nyordningen slik at barnet
blir en vare, er Senterpartiet. Resten av oss har prøvd å ta
utgangspunkt i at vi skal lage et system som innebærer at
barna har krav på to foreldre, også etter et samlivsbrudd,
og vi legger opp til systemer som ivaretar barna, ikke
motsatt. Så opplever man at Senterpartiet prøver å fram­
stille dette som at barna blir en handelsvare. Det får stå
for deres regning. De er foreløpig de eneste jeg har hørt
som har gjort det.
Ellers var Senterpartiet opptatt av at begge foreldres
inntekt skal telle med. Den modellen som de legger opp
til, vil innebære at bidragsmottakerne gjennomgående vil
få lavere bidrag, og bidragsbetalere vil slippe billigere
unna over hele linja. Det har ikke Arbeiderpartiet vært
opptatt av i det hele tatt. At et parti så til de grader byg­
ger sin politikk på tabloide oppslag, i dette tilfellet fra
Dagsavisen, er ikke en metode som Arbeiderpartiet vil
prøve seg på å kopiere heller.
Så bare en liten kommentar til de forslagene som vi
har fremmet, så slipper jeg å ta det i en stemmeforklaring
senere. Forslag nr. 1, fra Senterpartiet, SV og represen­
tanten Stolt­Nielsen, går Arbeiderpartiet imot, fordi vi
mener at det ikke er til det beste for barna.
Forslag nr. 2 vil vi be om blir oversendt til Regjerin­
gen, for vi er veldig enig i at det må bli et bedre system
for rådgiving og veiledning etter samlivsbrudd. Det vil vi
også følge opp i forbindelse med barneloven. Det er jo
der det må tas.
Forslagene nr. 3 og 4, fra de samme, vil vi selvsagt gå
imot.
Så vil jeg be om at forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet,
blir oversendt, slik at det er mulig for Regjeringen å job­
be videre med det og se på ulike muligheter i forbindelse
med revideringen av barneloven, slik at en ikke utelukker
noen løsninger.
Når det gjelder forslag nr. 6 om reisekostnader, er vi
ikke uenige i at det kan bli et problem, men vi oppfatter
det slik at det her er snakk om privatrettslige forhold som
staten ikke skal blande seg inn i. Det er litt interessant å
legge merke til at Fremskrittspartiet ønsker det motsatte.
Forslagene nr. 7--11 vil vi gå imot.
Presidenten: Presidenten vil bare for ordens skyld si
at når vi kommer til voteringene, vil presidenten foreslå at
disse forslagene som det er referert til nå, blir oversendt
Stortinget i henhold til reglementet. Om man trenger yt­
terligere stemmeforklaringer, kan de i så fall tas i Stor­
tinget.
Per Sandberg (Frp): Representanten Reikvam etter­
lyser ut fra mitt innlegg hva som er til barns beste. Men
jeg må si at det lar jeg ikke gå inn på meg, for når repre­
sentanten Reikvam ikke lytter til innlegget, kan han hel­
ler ikke forvente at han hører noe, for hele mitt innlegg var
basert på hva som er til barns beste. Men jeg forstår det
slik at når SV snakker om alle disse bidragsyterne, som
representanten Reikvam ønsker å kalle fedre, er poenget
at disse fedrene over lang tid blir forhindret i å ha omsorg
for sine barn. Det forslaget til bidragsordning som nå lig­
ger på bordet, innebærer nettopp at disse fedrene, bi­
dragsyterne, vil få bedre mulighet til å ha omsorg for sine
barn, altså til det beste for barna.
Det samme vil jeg si om de såkalte vinnerne som re­
presentanten Reikvam er så veldig opptatt av. Det er jo
de samme som i en årrekke har betalt dobbelt bidrag og
til dels meget høye bidrag, som overstiger alle de kostna­
dene som vedrører det å ha barn.
Det er også en annen ting som er merkelig, og det er at
de høye bidragene som disse fedrene har betalt, jo faktisk
har gått til statskassen. De har ikke kommet barna til go­
de. Derfor går en i det forslaget som ligger på bordet nå,
inn for å fjerne refusjonsordningen, slik at alle midler går
til barna, til barnas beste. Men jeg forventer ikke at SV
skal ta det innover seg. De vil fortsatt behandle dette som
en sosiallov eller som en inntektsutjevning. Det må tas på
andre områder, under det som heter bidragsordning.
Representanten Ausdal Starrfelt beskyldte på en måte
meg for å snakke fedres sak. Ja, det blir jo automatisk fed­
re som en taler for, når en vet at de utgjør 95 pst. av bi­
dragsyterne, da blir det naturligvis det. Det er altså slik at
tusenvis av fedre, som jeg sa tidligere, er blitt fratatt mu­
ligheten til omsorg for sine barn. Det er en realitet at det
er tusenvis av barn, mellom 60 000 og 70 000 barn, som
ikke har sett den ene av foreldrene sine de siste 12 måne­
dene, mye på grunn av en bidragsordning som fører til at
den ene ikke har råd til det.
Det er betegnende at i komiteen er det en viss kvinne­
gerilja som er imot dette forslaget. Det er representantene
fra SV, Senterpartiet og Kystpartiet. Det bevitner bare at
de handler slik man gjorde for 20--30 år siden, og man
innser altså ikke at samværsformer i dag er av en helt an­
nen karakter enn de var på den tiden.
Presidenten: Odelstingets president vil minne om at
det nå går på overtid, men siden så sterke begrep nå ble
brukt, tillater presidenten ytterligere to innlegg.
Rolf Reikvam (SV): Representanten Sandberg slapp
jo katta ut av sekken da han la ut om alle de med høye
inntekter som betaler så voldsomt mye, og som nå ende­
lig skulle få lov til å slippe med lavere bidrag.
Utgangspunktet er det at en har barn som har en leve­
standard, et bestemt forbruksmønster, og så etter en
skilsmisse vil de aller fleste måtte redusere sitt forbruk
og sin levestandard. Og vi vet på bakgrunn av forskning
at dette er en ekstrabelastning etter en skilsmisse.
Så har vi en del bidragsytere som har rimelig god
levestandard og et rimelig høyt forbruk, og vårt utgangs­

6. juni -- Endr. i straffeloven og i enkelte andre lover 2001
702
punkt er at de skal dele dette med sine barn. Det er tenk­
ningen bak en prosentmodell, i motsetning til en kost­
nadsmodell, der en tar utgangspunkt i sjablongkostnader
og så fastsetter en norm ut fra det.
Vi erkjenner også, som vi har sagt, at det må foretas
noen justeringer av dagens lovverk for å skjerme bi­
dragspliktige med lav inntekt. Vi sier helt klart at det må
vi gjøre noe med, fordi det slår urimelig ut. Men vi ser
ingen grunn til å legge opp til et system der de med høye
inntekter skal slippe å dele sitt forbruk med sine egne
barn, for det er det vi her snakker om. Dette er ikke sosial­
lovgivning, det er heller ikke utjevning, det er ikke det
vi snakker om, men vi snakker rett og slett om hvordan
vi skal få til en rettferdig fordeling av inntektene mellom,
i dette tilfellet, bidragspliktige og barna.
Anne Enger Lahnstein (Sp): Jeg måtte bare få kom­
me med en kort merknad til det siste innlegget fra repre­
sentanten Sandberg.
Jeg begynte mitt innlegg i dag med å peke på at jeg
tror at alle i denne sal er opptatt av barnas beste, men at
jeg dessverre mener at flertallet tar feil. Men når Sand­
berg begynner å karakterisere mindretallet, og nærmest
legger i sin karakterisering at vi ikke skulle være me­
ningsberettiget fordi vi har levd en stund, vil jeg si at der
tar representanten Sandberg helt feil. Erfaring er bra å ha
med seg i politiske vurderinger, og det at jeg har levd en
stund har lært meg bl.a. at man ikke skal være naiv når
det gjelder konflikter knyttet til det som betyr mest for
oss, nemlig vårt forhold til barna.
Jeg mener at den modellen som flertallet her går inn
for, som er basert på sjablongmessige kostnader, gjen­
nomsnittskostnader, og hvor barna på en måte blir en ut­
giftsside og en inntektsside for både bidragsyter og bi­
dragsmottaker, er gal, og jeg tror at det vil vise seg fram­
over. Og så har jeg ingen grunn til å sette spørsmålstegn
ved mine ærede medrepresentanters motiver, og jeg fra­
ber meg at man gjør det ved mine.
Presidenten: Med denne merknaden avslutter Odels­
tinget behandlingen av sak nr. 2.
(Votering, se side 731)
S a k n r . 3
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeloven og i enkelte andre lover (endring og ikraftset­
ting av strafferettslige utilregnelighetsregler og særreak­
sjoner samt endringer i straffeloven §§ 238 og 239)
(Innst. O. nr. 113 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 46 (2000­
2001))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten begrenses til 1 time, og at tale­
tiden blir fordelt slik:
Arbeiderpartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti
15 minutter, de øvrige grupper 5 minutter hver og en av
de uavhengige representantene 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) (ordfører for sa­
ken): Den enstemmige innstilling vi skal vedta i dag, er
oppfølging og endring i forhold til lov av 17. januar 1997
nr. 11. Den gang vedtok Stortinget nye regler om straffe­
rettslig utilregnelighet. Det vedtok også nye regler om
særreaksjonene forvaring og overføring til tvunget psy­
kisk helsevern. Fordi Stortinget på det tidspunktet var i
tvil om psykiatrien og kriminalomsorgen hadde den nød­
vendige kapasitet til å kunne ivareta de særreaksjons­
dømte på en tilfredsstillende måte, ble det vedtatt at tids­
punktet for lovens ikraftsetting skulle fastsettes i egen
lov. Det skjer i den innstillingen vi vedtar i dag, og tids­
punktet settes til 1. januar 2002. Det betyr at Odelstinget
nå forutsetter at kapasiteten både innenfor psykiatrien og
kriminalomsorgen er tilfredsstillende eller vil bli det når
loven trer i kraft, slik at vi oppfyller lovens intensjon
med å ta hånd om de særreaksjonsdømte på en tilfreds­
stillende måte. Denne forutsetning er ufravikelig.
I loven av 17. januar 1997 nr. 11 vedtok Stortinget reg­
ler om særreaksjonene forvaring og tvunget psykisk
helsevern. I tillegg til disse vedtar vi i dag regler om sær­
reaksjonen tvungen omsorg. Denne vedtas i stedet for
den tidligere foreslåtte særreaksjon for psykisk ut­
viklingshemmede lovbrytere som ikke straffedømmes.
Når det gjelder hvem som skal idømmes de ulike sær­
reaksjonene, vil det grovt sett skje slik: Tvunget psykisk
helsevern blir den lovbryter dømt til som var psykotisk
eller bevisstløs i gjerningsøyeblikket, og derfor utilreg­
nelig. Tvungen omsorg idømmes psykisk utviklingshem­
mede i høy grad, dvs. stort sett personer med IQ under
55, og som av den grunn ikke kan straffes.
Forvaring kommer i stedet for det som tidligere het
sikring.
Hvor skal så de som er dømt til særreaksjoner, være?
De som er idømt tvungen omsorg, skal som hovedregel
gjennomføre denne i en fagenhet, og det er viktig at sær­
reaksjonen iverksettes straks påtalemyndigheten har gitt
melding om at dommen er rettskraftig. Fagenheten må
knyttes til en større institusjon som kan gi faglig og ad­
ministrativ støtte. Dessuten må denne større institusjonen
ha erfaring med kontroll av personer som kan være farli­
ge. Det økonomiske ansvaret er statlig. I første omgang
blir det etablert én slik fagenhet, ettersom erfaringen så
langt tilsier at det ikke vil være noe stort antall som
idømmes tvungen omsorg.
Dersom hensynet til den domfelte tilsier det og sikker­
hetshensyn ikke taler imot, kan fagenheten inngå avtale
med en kommune eller andre om at en del av særreaksjo­
nen kan gjennomføres der. Men hele komiteen vil meget
sterkt understreke at jo større gjentakelsesfaren er for ny
kriminalitet, desto større krav må det stilles til sikker­
hetstiltakene. Ja, dersom vurderende instans i det hele
tatt er i tvil om forsvarligheten ved å la en særreaksjons­

6. juni -- Endr. i straffeloven og i enkelte andre lover
2001 703
dømt gjennomføre deler av den tvungne omsorgen uten­
for fagenheten, bør man ikke gå for en slik ordning.
Men uansett om gjennomføringen skjer innenfor fag­
enheten eller utenfor etter avtale, som jeg nevnte, så er
det staten som skal dekke utgiftene. Komiteen er klar
over den faglige uenighet som er avdekket gjennom hø­
ringsuttalelsene om hvem som skal ha ansvaret for gjen­
nomføringen av reaksjonen tvungen omsorg, likedan
uenigheten om hvorvidt den bør gjennomføres i en sentral
fagenhet, på regionalt plan eller i kommunene. Men vi
har samstemt sluttet oss til at staten bør ha hovedansvaret
for tiltak som primært har som hensikt å sikre samfunnet
mot alvorlige forbrytelser. Vi mener også at det ligger
utenfor kommunenes naturlige ansvarsområde å stå an­
svarlig for gjennomføringen av en idømt reaksjon som
skal være et alternativ til straff, uansett lovbryterens
sinnstilstand og evnenivå.
På hvilken måte kan samfunnet være sikker på at vi
sikrer oss mot gjentatte forbrytelser fra utilregnelige,
psykisk utviklingshemmede lovbrytere? Eller spurt på en
annen måte: Hvor lang tid vil det være normalt å tilbrin­
ge i en fagenhet? Komiteen mener, som departementet,
at det ikke går an å gi noe standardsvar på et slikt spørs­
mål. Det vil måtte skje en fortløpende faglig iakttakelse
med individuelle vurderinger. Verken normaltid eller
lengstetid er derfor aktuell problemstilling. Fordi forhol­
dene er slik, er det svært viktig med god ekspertise og
høy faglig kvalitet på vurdering av risiko for farlighet,
for å unngå uriktige beslutninger. Som jeg nevnte innled­
ningsvis, forutsetter komiteen at den faglige kunnskap og
ekspertise på dette området er til stede og stadig utvikles
når loven trer i kraft fra kommende årsskifte.
Spørsmålet om hvordan vi kan få til den best mulige
rehabilitering av den domfelte, er vanskelig å besvare ab­
solutt. Det viser også svarene fra høringsinstansene som
anbefalte ulike løsninger. Gjennom innstillingen har vi
på visse betingelser sagt ja til muligheten for å gjennom­
føre tvungen omsorg utenfor fagenheten, fordi det kan­
skje vil medføre bedre rehabiliteringsmuligheter for den
domfelte. Selv om de fleste høringsinstansene sa noe an­
net, ser vi noe hold i frykten for at når vi etablerer en
sentral fagenhet, så vil det kunne føre til en oppblom­
string av vanskelig og utfordrende atferd hos den enkelte.
Dette er det viktig å ha et våkent øye og et lyttende øre
for. Det kan i så fall bli aktuelt å opprette flere fagenheter
for bl.a. å avhjelpe ulempene i forhold til avstanden til
den domfeltes normale nærmiljø.
Hvilke rettigheter har den domfelte? For det første de
rettigheter som ligger i at han eller hun får den individu­
elt tilpassede oppfølging fra fagenheten som kan gi reha­
bilitering av vedkommende, slik at faren for gjentakelse
blir fjernet. For det andre kan den domfelte kreve at dom­
stolen årlig vurderer om særreaksjonen kan opphøre. For
det tredje skal retten hvert tredje år vurdere spørsmålet
om opphør, uavhengig av om den domfelte har bedt om
det. Og for det fjerde kan påtalemyndigheten til enhver
tid beslutte opphør av reaksjonen.
Når justiskomiteen nå til forskjell fra det som står i
Innst. O. nr 33 for 1996­97 går imot at påtalemyndighe­
ten skal ha en adgang til rettslig overprøving av vedtak
om at en særreaksjonsdømt skal overføres fra fagenheten
til f.eks. en kommune, begrunner vi det med Riksadvo­
katens uttalelse, som vi gir vår tilslutning. Man skal være
varsom med å gi påtalemyndigheten en form for løpende
oppfølgingsansvar hva gjelder sikkerheten ved gjennom­
føring av særreaksjonen. Det ansvaret er og bør være hos
den faglig ansvarlige.
Selv om loven gir den som dømmes til tvungen om­
sorg, en del rettigheter, så griper den like fullt dramatisk
inn i den enkeltes personlige forhold. Når komiteen føl­
ger proposisjonens forslag, forutsetter vi at lovforslaget
er vurdert opp mot Den europeiske menneskerettighets­
konvensjon og funnet å ligge innenfor denne.
En annen endring vi foretar i dag, er beslutningen om
å erstatte nåværende sikringsbestemmelser med forva­
ring. Forvaring er en tidsubestemt straff som idømmes
tilregnelige lovbrytere der tidsbestemt straff ikke anses
tilstrekkelig til å verne samfunnet. Forvaring skal kunne
idømmes på grunnlag av ett lovbrudd, men vanligvis vil
det skje ved gjentakelse av en alvorlig forbrytelse. En
samlet komite understreker at psykiatri og fengselsvesen
må samarbeide godt for å treffe de beslutningene som
både gir lovbryteren det best egnede rehabiliteringstilbud
og samfunnet den optimale sikkerhet.
Den tredje særreaksjonen handler om tvungent psy­
kisk helsevern. Dette idømmes en lovbryter som var psy­
kotisk eller bevisstløs i gjerningsøyeblikket, og dermed
utilregnelig. Også i dette tilfellet skal særreaksjonen bru­
kes fordi den er nødvendig for å verne samfunnet.
Justiskomiteen har også vurdert hva som kan gjøres i
forhold til en gruppe utilregnelige personer som begår
mindre alvorlig kriminalitet, men som ikke desto mindre
er et stort problem for samfunnet. Vi er klar over at de­
partementet mener lov om psykisk helsevern vil være eg­
net til å regulere nevnte lovbrytere og deres situasjon når
loven trer i kraft. Likevel er komiteen av den oppfatning
at personer som begår klart samfunnsskadelig kriminali­
tet, ikke må bli gående uten et tilbud, og fremmer derfor
forslag i overensstemmelse med dette.
Når vi fra nyttår får forvaring i stedet for sikring, vil
vi få en overgangsperiode hvor det gjelder to ordninger
side om side. Men det er ønskelig å få idømte sikrings­
dommer konvertert til de nye særreaksjonene så snart
som mulig. Komiteen støtter derfor forslaget om at sik­
ring som er satt i verk, kan fortsette til lengstetiden er
gått ut med mindre den domfelte krever at sikringstilta­
ket innstilles, eller at det reises sak om konvertering til en
av de nye særreaksjonene.
I overgangsreglene som ble vedtatt i lov 17. januar
1997 nr. 11, framgår det at sikringsdommer som er av­
sagt før loven trer i kraft, faller bort innen ett år etter
ikrafttredelsen. Dersom påtalemyndigheten fortsatt me­
ner det er behov for en særreaksjon, må den reise sak for
herreds­ eller byretten med påstand om idømmelse av
særreaksjon før sikringsdommen er falt bort. Komiteen
er enig i at omgjøringssak bør reises innen ett år etter at
det er satt fram begjæring om det. Men komiteen avviser
at ettårsfristen gjøres absolutt, og det skal heller ikke

6. juni -- Endr. i straffeloven og i enkelte andre lover 2001
704
knyttes rettsvirkninger til om den i enkelttilfeller skulle
bli oversittet.
Angående innholdet i forvaringen slutter komiteen
seg til departementets synspunkter og forslag. Til proble­
matikken omkring prøveløslatelse av forvaringsdømte er
det kommet innspill til saksordfører fra bl.a. Stine Sofies
stiftelse. Man er engstelig for at det skal bli automatikk i
prøveløslatelser, hvor man tar mer hensyn til den dømte
enn til samfunnet. Komiteen vil på nytt peke på nødven­
digheten av faglig forsvarlige vurderinger samt under­
streke betydningen av en tett og god oppfølging fra Krimi­
nalomsorgen overfor dem som prøveløslates.
Når det gjelder reglene om strafferettslig utilregnelig­
het og særreaksjoner samt prøveløslatelse av forvarings­
dømte, mener komiteen det er riktig å gjennomføre etter­
kontroll, slik at neste storting gis mulighet til å vurdere
ordningene. For øvrig går komiteen ut fra som en selvføl­
ge at det i etatene skjer en fortløpende evaluering av re­
gelverket og dets praktiske konsekvenser.
Det siste punktet jeg vil omtale fra proposisjonen, er i
en helt annen gate enn det så langt nevnte, nemlig spørs­
målet om det er behov for endringer i reglene om uakt­
somt bildrap. I 1988 inkluderte Stortinget også uaktsomt
drap ved bruk av motorvogn i straffeloven § 239. Men
det gikk relativt kort tid før man reagerte på at praksis
hadde ført til at selv den minste uoppmerksomhet fra en
bilfører kunne føre til påtale og dom for uaktsomt drap.
Departementet gav da uttrykk for at det i første rekke vil­
le være opp til Riksadvokaten å treffe avgjørelse om en
justering gjennom påtalepraksis. Men Riksadvokaten
mente at påtalemyndigheten ikke burde ta ansvaret for og
styre en slik kursendring. Som svar på interpellasjon fra
undertegnede 31. mai 1999 uttalte justisministeren at
både Høyesterett og Riksadvokaten hadde gitt signaler
om at praksis var i ferd med å bli endret. Stortinget la i
debatten vekt på at ikke hvilken som helst uaktsomhet
eller avvik fra idealatferden skulle føre til domfellelse for
aktsomt drap. Men både da, tidligere og senere har vi un­
derstreket som et ufravikelig krav til enhver bilfører at
hensynet til sikkerhet i trafikken krever skjerpet opp­
merksomhet for å unngå alvorlige ulykker.
Det er sannsynlig at bruken av betegnelsen «uaktsomt
drap» i seg selv er en utfordring til den alminnelige retts­
følelsen når den brukes om trafikkulykker forårsaket av
edrue bilisters hverdagsatferd i trafikken. Betegnelsen
passer best når den brukes på voldsforbrytelser som en­
der med døden. Komiteen er derfor enig i at så lenge det
ikke er tale om kvalifisert uaktsomhet, ville en mer tref­
fende og mindre belastende betegnelse være «dødsfall
voldt ved uaktsom kjøring». Vi støtter departementets be­
traktninger om at en mindre presisering i loven kan være
veien å gå i denne omgang for å bevege oss mot det som
er lovgivers intensjon. For øvrig bør Straffelovkommi­
sjonen vurdere aktsomhetskravet i straffeloven §§ 237--
239.
Ane Sofie Tømmerås (A): Jeg er glad og lettet over
at vi nå endelig setter i verk reglene for forvaring av de
tilregnelige, tvungent psykisk helsevern for de utilregne­
lige og tvungen omsorg for de psykisk utviklingshemme­
de som er kriminelle og farlige. Det har tatt mange år fra
vi hadde de første utredningene på dette området og fram
til i dag. Det er mer enn fire år siden Stortinget vedtok de
reglene som vi nå iverksetter. Det har skjedd en del ting
siden vedtakelsen av reglene.
For det første har helsevesenet blitt satt bedre i stand
til å ta imot de som blir dømt. Dessuten har Kriminalom­
sorgen utviklet seg stort i positiv retning, og loven har i
dette iverksettelsesforslaget også noen endringer som
gjør den enda bedre. Og alt dette er jo veldig bra. Det er
ganske grusomt at vi i løpet av disse årene har sett flere
eksempler på at vi trenger et bedre system enn det vi har
i dag, og at vi burde hatt det på plass for lenge siden. Vi
må ha en mye bedre forvaring av farlige kriminelle, en­
ten de er friske, syke eller psykisk utviklingshemmet. Vi
må ha en bedre forvaring for å beskytte samfunnet på en
enda bedre måte og ha et opplegg som kan bidra til å gjø­
re menneskene ufarlige når de en dag kommer ut. Dagens
sikringssystem er lite hensiktsmessig i så måte. Dessuten
er det et veldig uheldig tosporet system vi har, med straff
og sikring, hvor vi sier at sikring ikke er straff. En kan jo
spørre dem som på tiende året sitter på sikring på Ila, om
de ikke føler det som straff.
Tilregnelige farlige folk skal ikke være ute, men de
skal også ha en rettssikkerhet, og det blir mye bedre med
det nye forvaringssystemet. Syke folk hører ikke hjemme
i fengsel. Utilregnelige folk bør ikke straffes. Det er jo
ingen mening i å straffe noen som er utilregnelige og
ikke ser konsekvensene av sine egne gjerninger eller ikke
forstår dem. Men de må likevel passes på, og de må be­
handles. Og det kan vi nå.
Det har blitt fremstilt i media som om dette nye regi­
met vil føre til kortere soning for noen, men det er jo galt.
Fortsatt kan en risikere å bli sittende på livstid hvis en
fortsetter å være vurdert som farlig. Og nå er det dom­
stolene som skal ta avgjørelsen om de fortsatt vil være
farlige. Komiteen understreker at det er viktig at vi sik­
rer en god kompetanse for vurdering av om folk er far­
lige.
Saken lå i to og et halvt år i justiskomiteen før vi ved­
tok de forrige reglene. Det viser at det var en vanskelig
sak politisk, men den var også vanskelig fordi det ligger
mange medisinskfaglige vurderinger og holdninger bak,
hvor det var til dels profesjonskamp, og hvor forskjellige
holdninger kom til uttrykk. Jeg tror at det vi nå iverkset­
ter, er en veldig bra balansegang mellom de ulike hold­
ningene, og et bra opplegg for å nå det overordnede må­
let. Men vi må ikke tro at vi har funnet fasiten én gang
for alle. Utviklingen må følges nøye, vi må dra erfaringer
av systemet vi nå iverksetter, og komme med mulige
endringer.
Underveis i prosessen er det jo allerede endret syn.
For eksempel var Statens helsetilsyn i forrige runde
svært skeptisk til at kommunene skulle ha ansvaret for
omsorgen for psykisk utviklingshemmede. Nå har vi hatt
gode erfaringer med sikringsdømte som kommunene har
ansvaret for. Nå går heller høringsinstanser og er skeptis­
ke til å skulle ha en sentralfaglig enhet.

6. juni -- Endr. i straffeloven og i enkelte andre lover
2001 705
Vi har gjort en endring i vilkåret for å bli idømt forva­
ring. Vi sier at det ikke lenger skal være en gjentatt for­
brytelse, det holder at en har gjort noe grusomt én gang,
og det er fare for gjentakelse. Vi sklir også på det områ­
det som går på hvorvidt flere arter forbrytelser som util­
regnelige gjør, skal kunne være grunnlag for å kunne
idømme tvungen omsorg, og ber Regjeringen se nærmere
på det.
Jeg tror også det er en ting til som må vurderes på ny
når vi har trukket noe erfaring, og det gjelder en sikker­
hetsventil for gråsonefolka -- de som ikke kan ta ansvar
for egne handlinger fordi de har en alvorlig psykisk lidel­
se, men ikke er psykotiske, de som er psykisk utviklings­
hemmede i lettere grad, eller de som har en kombinasjon
av dette. Vi ønsket fra Arbeiderpartiets side ved forrige
runde, da vi vedtok reglene, å ha en fakultativ straffefri­
hetsregel. Dessverre gikk ikke den igjennom i Stortinget.
Men jeg tror, når vi har vunnet noe erfaring, at det må
være et tema som vi tar opp til ny vurdering.
Tor Nymo (Sp): Jeg var med i justiskomiteen i for­
rige periode da det ved lov av 17. januar 1997 ble vedtatt
nye regler om strafferettslig utilregnelighet og om særre­
aksjonene forvaring og overføring til tvungent psykisk
helsevern.
Komiteen var den gang sterkt i tvil om psykiatrien og
kriminalomsorgen hadde den nødvendige kapasitet til å
kunne ivareta oppgavene med å ta hånd om de særreak­
sjonsdømte på en tilfredsstillende måte. Stortinget be­
stemte derfor at tidspunktet for lovens ikraftsetting skulle
fastsettes i egen lov.
Stortinget vedtok ikke Regjeringens forslag i Ot.prp.
nr. 60 for 1995--96 om særreaksjonen tvungen omsorg
for psykisk utviklingshemmede lovbrytere som ikke
straffedømmes. I stedet vedtok Stortinget å be Regjerin­
gen legge fram et nytt lovforslag basert på et statlig an­
svar. I Senterpartiet er vi derfor svært tilfreds med at Re­
gjeringen har lagt fram et lovforslag i tråd med det fler­
tallet i Stortinget bad om, at psykisk utviklingshemmede
som ikke kan straffes, i høy grad kan idømmes særreak­
sjonen tvungen omsorg, og at staten skal ha ansvaret for
dem som blir dømt til tvungen omsorg.
Det er grunn til å merke seg at tvungen omsorg etter
forslaget bare kan opprettholdes når vilkåret om gjenta­
kelsesfare fortsatt er oppfylt. Den domfelte og de andre
klageberettigede skal årlig kunne få domstolsprøvd
spørsmålet om opphør av særreaksjonen. Lovforslaget
omfatter bestemmelser som sterkt griper inn i den enkel­
tes personlige forhold.
Senterpartiet er også tilfreds med at fagenheten bør
knyttes til en regional sikkerhetsavdeling innenfor det
psykiske helsevernet. Det er viktig å understreke betyd­
ningen av at fagenheten blir knyttet til en større institu­
sjon som kan gi faglig administrativ støtte, og som har
erfaring med kontroll av personer som kan være farlige.
Komiteen har sluttet seg til departementets forslag til
endringer i reglene om forvaring. Forvaring er en tids­
ubestemt straff som idømmes tilregnelige forbrytere. Det
er grunn til å merke seg at forvaring i hovedsak bare bør
idømmes ved gjentakelse av en alvorlig forbrytelse, og at
gjentakelse ikke skal være et vilkår.
Forvaring skal også kunne idømmes på grunnlag av
ett lovbrudd, da det ikke kan utelukkes at enkelte tilreg­
nelige forbrytere allerede etter å ha begått en alvorlig for­
brytelse, kan ha vist en så farlig atferd at det av hensyn til
beskyttelsen av samfunnet må kunne reageres med forva­
ring dersom tidsbestemt straff ikke anses å være tilstrek­
kelig.
Endringene i reglene om forvaring innebærer ikke
noen utvidelse i forhold til gjeldende regler om sikring.
Komiteen viser til at særreaksjonen overføring til
tvungent psykisk helsevern kan idømmes en lovbryter
som var psykotisk eller bevisstløs i gjerningsøyeblikket,
og dermed anses som utilregnelig. En forutsetning for å
kunne idømme denne reaksjonen er at det er nødvendig
for å verne samfunnet, og at lovbryteren har begått eller
forsøkt å begå visse typer alvorlige forbrytelser. Det
må også være nærliggende fare for gjentakelse av lov­
brudd.
Komiteen har i den forbindelse spesielt merket seg
høringsuttalelsen fra Troms politidistrikt om hvilke lov­
brudd som kan gi grunnlag for å idømme denne særreak­
sjonen. Komiteen har merket seg at utilregnelige perso­
ner som begår mindre alvorlig kriminalitet, også kan ut­
gjøre et stort problem for samfunnet.
Svært gledelig for meg er det at en enstemmig komite
deler Troms politidistrikts syn om at samfunnet har be­
hov for beskyttelse også mot mindre alvorlige forbrytel­
ser begått av utilregnelige, særlig dersom den ellers
straffbare aktiviteten blir svært plagsom, omfattende og
intens. Komiteen viser til at departementet mener at lov
om psykisk helsevern er bedre egnet til å regulere disse
situasjonene. Komiteen er ikke uenig i en slik vurdering,
men etter komiteens oppfatning er det viktig at personer
som begår klart samfunnsskadelig kriminalitet, ikke blir
gående uten et tilbud. Komiteen ønsker derfor en sikker­
hetsventil mot dette i loven.
I Senterpartiet er vi fornøyd med at en enstemmig ko­
mite foreslår:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en endring i
straffeloven, slik at utilregnelige lovbrytere som begår
klart samfunnsskadelig kriminalitet i større grad enn i
dag skal kunne idømmes tvungent psykisk helsevern
eller tvungen omsorg.»
Dette åpner helt klart for en mulighet til å imøtekom­
me de sterke ønskene fra Troms politidistrikt. Det er jeg
svært fornøyd med.
Statsråd Hanne Harlem: Lovvedtaket om ikraftset­
ting av særreaksjonsreformen fra 1. januar 2002 setter
strek for et langvarig lovarbeid.
Allerede i 1957 anmodet Justisdepartementet Straffe­
lovrådet om å overveie forslag om revisjon av straffelov­
ens regler om sikring og forvaring. Utredningen kom i
1974. Både Straffelovkommisjonen og Særreaksjonsut­
valget har deretter vurdert spørsmålene i sine utrednin­
ger. Justisdepartementet fremmet saken overfor Stortin­
get i 1994, og det ledet til vedtak i Stortinget i desember

6. juni -- Endr. i straffeprosessloven mv. 2001
706
1996. Stortinget bestemte at tidspunktet for lovens ikraft­
setting skulle fastsettes i egen lov, og det er en slik lov
Odelstinget i dag behandler. Denne forhistorien tyder på
at dette området ikke er noen enkel materie.
Med de nye særreaksjonene på plass vil flere lovbry­
tere være sikret en adekvat reaksjon, samtidig som sam­
funnets behov for beskyttelse er ivaretatt. Reformen
innebærer at det tosporede systemet med straff og sikring
for tilregnelige lovbrytere oppheves. Forvaringen skal ha
et annet innhold enn fengselsstraff. Helsevesenet får plikt
til å ta imot utilregnelige lovbrytere, og den såkalte
«asylsuvereniteten» oppheves. Domstolene skal jevnlig
prøve grunnlaget for særreaksjonene.
Jeg er glad for at komiteen slutter seg til forslaget om
å fjerne vilkåret om at en tilregnelig lovbryter må ha be­
gått eller forsøkt å begå en alvorlig forbrytelse tidligere,
for å bli idømt forvaring. Man kan ikke utelukke at en­
kelte lovbrytere allerede etter å ha begått én alvorlig for­
brytelse som krenket andres liv, helse eller frihet, har vist
en så farlig atferd at det bør kunne reageres med forva­
ring.
Med forvaringen innføres en i prinsippet tidsubestemt
straff. Også etter gjeldende rett kan lovbrytere bli sitten­
de på sikring livet ut, men sikring regnes ikke som straff.
En dom på fengsel i 21 år og sikring i 10 år konverte­
res etter overgangsreglene til forvaring. Det skal settes en
tidsramme for forvaringen. Den rammen domstolen førs­
te gang fastsetter, kan ikke overstige 21 år, men forvarin­
gen kan deretter forlenges med inntil fem år av gangen li­
vet ut.
Sikring kan utholdes i anstalt eller i frihet. Forvaring
skal utholdes i anstalt, mens løslatelse på prøve vil ivare­
ta de hensynene som sikring i frihet gjør i dag, nemlig en
gradvis overgang til et liv i frihet der det er grunn til det.
Men nettopp fordi en forvaringsdom er basert på fare for
gjentakelse av alvorlige forbrytelser, er det selvfølgelig
helt sentralt at sikkerheten blir et avgjørende moment i
vurderingen av både om og hvordan en eventuell løsla­
telse på prøve skal gjennomføres.
Strafferettslige særreaksjoner er inngripende sank­
sjonsmidler. De bør derfor reserveres for de alvorligste
lovbruddene. Jeg har likevel forståelse for at også mindre
alvorlige lovbrudd begått av utilregnelige lovbrytere --
der man jo ikke kan reagere med straff -- kan være til stor
skade og plage for samfunnet, særlig der den ellers straff­
bare aktiviteten er særlig omfattende og intens. Jeg tror
derfor det kan være grunn til å se nærmere på hvordan
dette problemet skal løses, slik det også er varslet i pro­
posisjonen. Jeg har derfor forståelse for at Stortinget ber
Regjeringen vurdere nærmere om straffeloven bør endres
slik at utilregnelige i større grad skal kunne idømmes en
særreaksjon. Men jeg viser til at også endringer i lov om
psykisk helsevern kan være et alternativ ved vurderin­
gen.
For å unngå at reglene om sikring og de nye reglene
om særreaksjoner skal løpe parallelt i lang tid, ble det i
proposisjonen foreslått bestemte overgangsregler for ek­
sisterende sikringsdommer. Komiteen har foreslått end­
ringer i disse overgangsreglene som gjør at en eventuell
oversittelse av den ettårsfristen som Regjeringen foreslo,
ikke skal lede til at sikringen bortfaller. Jeg slutter meg
til komiteens forslag, som kombinerer en rask overgang
til det nye systemet med at sikringstiltak ikke bortfaller
utilsiktet.
Det er ikke tvil om at det er omfattende endringer i
vårt straffereaksjonssystem Odelstinget i dag synes å vil­
le vedta skal settes i kraft. Det blir spennende og utford­
rende for flere deler av vårt justisvesen. Vi må være for­
beredt på å følge dette nøye og gjøre endringer dersom vi
ser at det er behov for det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 734)
S a k n r . 4
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeprosessloven mv. (gjenopptakelse) (Innst. O. nr. 114
(2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 70 (2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten begrenses til 55 minutter, og at
taletiden fordeles slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter,
de øvrige gruppene 5 minutter hver og én av de uavhen­
gige representantene 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Tor Nymo (Sp) (ordfører for saken): I proposisjonen
foreslår departementet en revisjon av straffeprosessloven
kap. 27 om gjenopptakelse. Det foreslås opprettet en
egen kommisjon som skal behandle begjæringer om
gjenopptakelse av straffesaker. Kommisjonen skal selv
ha ansvar for å utrede sakens faktiske og rettslige sider
og avgjøre om gjenopptakelse skal tillates. Dersom kom­
misjonen beslutter at saken skal gjenopptas, skal saken
behandles på nytt av en annen domstol enn den som avsa
den angrepne dommen.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen foreslår en
omlegging av ordningen med gjenopptakelse. En slik
endring vil etter komiteens oppfatning styrke den gene­
relle rettssikkerheten i samfunnet. Komiteen vil under­
streke at også domstolene kan begå feil med det resultat
at uskyldige har blitt dømt, og vil her særlig vise til Li­
land­saken.
Komiteen vil understreke at den foreslåtte ordningen
ikke må oppfattes eller utvikle seg til å bli en ekstra anke­
ordning for straffesaker. Det må fortsatt være det ordi­
nære domstolssystemet som vurderer straffespørsmålet,
og vilkårene må være oppfylt for at gjenopptakelse skal
tillates.
Komiteen vil vise til at Stortinget under behandlingen
av Dokument nr. 8:64 for 1993­94 fattet følgende vedtak:

6. juni -- Endr. i straffeprosessloven mv.
2001 707
«Dokument nr. 8:64 for 1993­1994 om forslag fra
stortingsrepresentantene Jan Simonsen og Tor Nymo
om opprettelse av en domstol (klagerett) for gjenopp­
takelsesbegjæringer, vert å oversenda Regjeringa til
utgreiing og uttale.»
Komiteen vil vise til at Justisdepartementet i forbin­
delse med høringen til ovennevnte forslag av flere hø­
ringsinstanser ble oppfordret til å undersøke et fjerde al­
ternativ der en vurderer å opprette en gjenopptakelses­
kommisjon etter engelsk mønster. Komiteen er tilfreds
med at dette alternativet har blitt utredet, og at det frem­
mes et selvstendig forslag om gjenopptakelse av straffe­
saker, slik det foreligger i Ot.prp. nr. 70 for 2000­2001. I
dag er det den domstolen som har avsagt den kritiserte
dommen, som i første instans skal avgjøre spørsmålet om
gjenopptakelse. Komiteen mener at dette i enkelte tilfel­
ler i seg selv kan gi grobunn for tvil om bakgrunnen for
at en begjæring om gjenopptakelse blir avvist. Det er der­
for etter komiteens mening av avgjørende betydning at et
annet organ eller en annen domstol behandler begjærin­
ger om gjenopptakelse, og ikke den domstolen som i ut­
gangspunktet avsa den kritiserte dommen, slik det er i
dag.
Det er grunn til å understreke at rettsvesenet selvsagt
hele tiden må gjøre sitt ytterste for å unngå at noen blir
uskyldig dømt i det hele tatt. Komiteen viser til at det på
1990­tallet var flere store saker hvor gjenopptakelse førte
til full frifinnelse, bl.a. i Rødseth­saken og i Liland­sa­
ken. Komiteen er derfor meget tilfreds med at Regjerin­
gen i proposisjonens pkt. 7 gjennomgår vurderingene
etter granskingen av Liland­saken, og mener det er svært
viktig at de anbefalinger og utredninger som er kommet
som følge av dette arbeidet, følges opp snarest mulig.
Komiteen merker seg at departementet mener det ikke er
avgjørende konstitusjonelle betenkeligheter knyttet til
det å opprette en slik kommisjon, og legger dette til
grunn.
Komiteen vil understreke behovet for at en gjenoppta­
kelseskommisjon kan arbeide uavhengig og uten at noen
har hjemmel til på noen måte å instruere kommisjonen i
dens arbeid. Komiteen er derfor tilfreds med at Regjerin­
gen foreslår å organisere kommisjonen som et uavhengig
forvaltningsorgan.
Komiteen mener etter dette at det er argumenter som
taler for å gi kommisjonen en noe større adgang til å un­
dersøke saker av eget tiltak enn det legges opp til i pro­
posisjonen. Komiteen vil derfor be departementet vurde­
re behovet for -- og ønskeligheten av -- å utvide kommi­
sjonens kompetanse til å undersøke saker av eget tiltak
på et senere tidspunkt når den nye ordningen har fått vir­
ke en tid. Komiteen vil understreke at selve beslutningen
om gjenopptakelse alltid må baseres på begjæring fra
domfelte, med mindre kommisjonen beslutter gjenoppta­
kelse i en sak der domfelte er en avdød person.
Komiteen mener at kommisjonens sammensetning
bør være bred, og er derfor tilfreds med at departementet
foreslår at to av kommisjonsmedlemmene ikke skal ha
juridisk bakgrunn. Komiteen er videre tilfreds med at
kommisjonens sekretariat blir styrket med bl.a. etterforsk­
ningskompetanse.
Komiteen mener det er viktig at kommisjonens leder
får en reell mulighet til å lede det daglige arbeidet i kom­
misjonen og til å styre arbeidet med sakene. Komiteen
mener dette best kan sikres ved at kommisjonens leder
engasjeres på full tid.
Komiteen deler departementets oppfatning i forhold
til straffeprosessloven § 100 annet ledd om bruk av for­
svarer. Komiteen viser til at kriteriet for å få dekket utgif­
tene til forsvarer etter bestemmelsen er at særlige grun­
ner må tale for det. Komiteen understreker at selv om
kommisjonen har et veiledningsansvar, vil det kunne
foreligge behov for forsvarer. Komiteen forutsetter at de­
partementet ikke legger en for streng tolkning av gjel­
dende bestemmelse til grunn når det gjelder å dekke ut­
giftene til forsvarer i saker om gjenopptakelse. Komiteen
mener dette er ett av punktene det er viktig å følge opp
ved etterkontrollen.
Komiteen har imidlertid notert seg at flertallet av hø­
ringsinstansene ikke går inn for en ordinær overprø­
vingsadgang, og viser til at ordningene både i Danmark
og England er at kommisjonens vedtak er endelig. Det
må også tas i betraktning at sakene tidligere har vært be­
handlet etter en ordning med tre instanser.
Komiteen støtter derfor departementets vurdering, at
det skal gjelde de samme reglene for domstolsprøving av
kommisjonens avgjørelse som for domstolsprøving av
andre typer forvaltningsvedtak.
Komiteen slutter seg til departementets forslag om at
kommisjonen, i de tilfellene hvor gjenopptakelse tillates,
skal sende saken til lagmannsretten, som etter å ha latt
partene uttale seg bestemmer hvilken sideordnet domstol
som behandler saken.
Komiteen er enig i at den overordnede domstolen skal
kunne avgjøre at en annen sideordnet domstol enn nabo­
domstolen skal kunne behandle en sak dersom særskilte
grunner taler for dette.
Komiteen mener at en etterkontroll eller foreløpig
evaluering bør finne sted senest ett år etter at kommisjo­
nen har startet sitt virke, slik at eventuelle mangler i form
av ressurser eventuelt straks kan bli rettet opp. For øvrig
synes komiteen at en bredere evaluering bør skje etter tre
års virketid, og at denne evalueringen bør legges fram for
Stortinget med eventuelle forslag til endringer hvis eva­
lueringen klart påpeker mangler og/eller forhold som bør
endres.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen nå gir en orien­
tering om granskingen og oppfølgingen av det videre
arbeidet knyttet til erfaringene etter Liland­saken. Komi­
teen ser det som svært viktig at de svakheter som ble av­
dekket under Liland­saken, resulterer i konkrete tiltak
der regler og praksis forbedres for å søke å forhindre til­
svarende justismord i framtiden.
Komiteen mener det i utgangspunktet er mye som ta­
ler for at man bør ta lydopptak fra straffesaker, og imøte­
ser departementets evaluering 1. august 2001 av den på­
gående prøveordningen.

6. juni -- Endr. i straffeprosessloven mv.
Trykt 22/6 2001
2001
708
Komiteen er meget tilfreds med at det er avgitt en
egen utredning om de rettsmedisinsk sakkyndige i straf­
fesaker. Komiteen viser til at de sakkyndige har en sær­
deles viktig og sentral rolle i straffesaker, og ser ikke bort
fra at de sakkyndiges innflytelse øker etter hvert som
straffesakene blir mer omfattende og komplekse. Det er
derfor meget betimelig at det nå er laget en utredning
som retter seg mot de sakkyndiges rolle, og komiteen ber
departementet prioritere oppfølgingen av denne utred­
ningen høyt.
Komiteen har også med tilfredshet merket seg at det
foreslås en endring i straffeprosessloven § 438 slik at
Høyesterett i spesielle tilfeller gis adgang til å tilkjenne
også andre enn siktede omkostninger dersom en straffe­
sak blir gjenopptatt. Komiteen bemerker at det var en
svakhet under behandlingen av Liland­saken at de som
bistod Liland, og som i avgjørende grad medvirket til at
saken kunne gjenopptas, ikke kunne få dekket sine om­
kostninger. Dette er nå rettet opp.
Til slutt vil jeg gjøre oppmerksom på at det er blitt en
trykkfeil i lovvedtaket på side 15 i innstillingen. Det som
nå står som første punktum i straffeprosessloven § 395
tredje ledd, skal være første punktum i annet ledd. Videre
skal ordet «øvrige» i tredje ledd annet punktum flyttes til
det som blir annet ledd annet punktum.
Helt til slutt vil jeg på vegne av komiteen berømme
departementet for godt politisk håndverk.
Jan Petter Rasmussen (A): Denne saken represente­
rer et meget viktig justispolitisk steg i rettsstaten Norge.
Jeg er meget glad for at Regjeringen har fått bred støtte
for sitt forslag om opprettelse av en egen kommisjon som
skal behandle begjæring om gjenopptakelse av straffesa­
ker.
Det er ingen tvil om at en egen gjenopptakelseskom­
misjon vil styrke den generelle rettssikkerheten i samfun­
net. Selv om utgangspunktet selvfølgelig er at det er per­
soner som er skyldig i det de er tiltalt for, som skal døm­
mes, har vi ingen garanti for at uskyldige ikke kan bli
dømt. I den forbindelse er det nok å vise til de sakene
som saksordføreren allerede har vært inne på.
Ved behandlingen her i dag avsluttes et arbeid som
har pågått i flere år. Allerede i 1990 fremmet Arbeider­
partiets Jørgen Kosmo et forslag om utvidelse av adgan­
gen til å gjenoppta straffesaker, og representantene Jan
Simonsen og Tor Nymo foreslo i Dokument nr. 8:64 for
1993--94 å opprette en domstol for gjenopptakelsesbe­
gjæringer.
Justisdepartementet har undersøkt og arbeidet med
flere ulike alternativer for hvordan gjenopptakelsessaker
skal behandles, og hvem som skal behandle begjæringen
om gjenopptakelse.
Jeg oppfatter det slik at både Jan Simonsen og Tor
Nymo mener at det foreliggende forslag er enda bedre
enn det de selv foreslo.
Det har stor betydning for tilliten til gjenopptakelses­
kommisjonen at den skal arbeide uavhengig. Kommisjo­
nen skal derfor organiseres som et uavhengig forvalt­
ningsorgan som ikke kan instrueres av Regjeringen.
Kommisjonen blir tillagt et hovedansvar for å kartlegge
faktiske og rettslige sider av den sak som begjæres gjen­
opptatt, for så å avgjøre om saken skal behandles på nytt.
Det er viktig å understreke at kommisjonen ikke er
noen domstol, den skal behandle selve gjenopptakelses­
begjæringen.
En annen meget viktig side ved dagens forslag er at en
sak som er besluttet gjenopptatt, ikke skal behandles av
den samme domstol som først behandlet saken, men av
en sideordnet domstol, slik at en best mulig er sikret en
uavhengig behandling når saken kommer opp på nytt.
Til slutt til et meget viktig punkt, nemlig forholdet til
jurysystemet: I og med at en juryavgjørelse ikke er be­
grunnet, er det ikke senere mulig å vite hvilke faktiske og
rettslige forhold en juryavgjørelse er bygd på. Dette van­
skeliggjør vurderingen av om det er grunn til gjenoppta­
kelse. Derfor er det et meget viktig steg vi tar når et fler­
tall i komiteen nå ber Regjeringen vurdere om det er mu­
lig å endre straffeloven slik at det enten innenfor dagens
jurysystem eller ved bruk av meddomsrett eller på annen
måte kan komme klarere fram enn i dag hvilke rettslige
og faktiske forhold skyldspørsmålet baseres på. En slik
vurdering ser vi fram til, for da tror jeg at man får et enda
bedre grunnlag å vurdere en gjenopptakelse på.
Når det gjelder de øvrige punkter i saken, viser jeg til
saksordførerens grundige gjennomgang.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Dette er en viktig
dag i norsk straffeprosesshistorie. Når vi i dag oppretter
en kommisjon for gjenopptakelse av straffesaker, er det
slutten på en lang prosess. Denne saken har stått på kartet
lenge -- helt siden begynnelsen av 1990­tallet, som vi
hørte.
Spørsmålet om gjenopptakelse av straffesaker var
også en prioritert oppgave for regjeringen Bondevik, og
både tidligere justisminister Aure og tidligere justismi­
nister Dørum brukte mye tid på å utrede saken.
Hvorfor har vi vært så opptatt av dette?
Det norske rettssystemet er bra -- det må vi kunne si.
Men det norske rettssystemet er ikke feilfritt. Det er det
da heller ingen andre områder i samfunnet som er. Der
det finnes mennesker, vil det bli begått feil -- små eller
store feil, ofte eller sjelden, det kan variere, men feil vil
bli begått. Det har vi jo også sett. Her er det nok å nevne
Rødseth­saken eller Liland­saken, slik saksordføreren
gjorde. Derfor må vi ha et sikkerhetsnett som kan fange
opp de tilfellene hvor feil er begått. Dagens system gjør
det til en viss grad. Det vises tydelig av den undersøkel­
sen departementet har foretatt, der det går fram at 14,3
pst. av alle begjæringer om gjenopptakelse ble tatt til føl­
ge. Totalt endte 40 saker med full frifinnelse i rettssyste­
met i perioden 1992--1999.
Den ordningen som vi har hatt hittil, har imidlertid
vært utsatt for en viss kritikk. Det er den samme domsto­
len som avsa dom i saken, som skal ta stilling til begjæ­
ring om gjenopptakelse. Den dommeren eller de dom­
merne som avsa dommen, kan ikke delta i avgjørelsen av
om saken skal gjenopptas. Selv om mange dommere kla­
rer å skille sak og person, er det ikke til å unngå at det

Forhandlinger i Odelstinget nr. 49
6. juni -- Endr. i straffeprosessloven mv.
O 2000­2001
2001 709
(Marthinsen)
oppstår kritikk mot en slik ordning. For noen vil det være
vanskelig å ha tillit til en slik behandling. Kristelig Folke­
parti vil understreke betydningen av at vi har en ord­
ning som inngir tillit hos befolkningen, og derfor har det
vært riktig å gjøre endringer på dagens ordning.
Noen vil kanskje si at siden spørsmålene rundt gjen­
opptakelse av straffesaker har vært diskutert siden begyn­
nelsen av 1990­tallet, er det på høy tid at vi nå får en av­
gjørelse. Det kan man selvfølgelig synes, men vi vil også
understreke at nettopp fordi man har gått så mange runder
i saken, er resultatet blitt bra. Kristelig Folkeparti me­
ner at den foreslåtte ordningen -- med en gjenopptakel­
seskommisjon som skal behandle spørsmålene -- vil
være en ryddig og grei ordning, som helt klart vil styrke
rettssikkerheten til dem som kommer i kontakt med
rettssystemet vårt.
Vi har selvsagt ikke glemt hensynet til offeret. Det
kan være en belastning for offeret om saken på ny tas
opp til behandling når alle trodde at saken var opp­ og
avgjort. Komiteen støtter derfor forslaget om at offeret
skal få anledning til å uttale seg og til å få innsyn i sakens
dokumenter, både mens saken pågår, og etter at saken er
avsluttet. Hensynet til offeret og den belastning en
gjenopptakelse av saken kan påføre henne eller ham,
må veies opp mot viktigheten av at den rette personen
er blitt straffet for gjerningen. Ingen er tjent med at feil
person straffes for en forbrytelse, ikke engang offeret i
saken. Et visst sikkerhetsnett må vi ha, og da er det
viktig at dette sikkerhetsnettet er så finmasket som mu­
lig. Det mener Kristelig Folkeparti vi nå får i denne sa­
ken.
Jeg går ikke nærmere inn på selve organiseringen av
kommisjonen og saksbehandlingen. Det har saksordføre­
ren gjort på en grundig måte.
En del av Ot.prp. nr. 70 omhandler Liland­saken. Den
saken er et slående eksempel på at ikke alt går som det
skal i straffesaker. Det er tidligere gjort endringer i straf­
feprosessen for å rette opp noen av de skjevhetene som
Liland­saken avdekket. Med dagens vedtak er de fleste
av svakhetene i systemet rettet opp. Jeg har ingen illusjo­
ner om at vi ikke vil få gale avgjørelser også i framtiden,
men det er mitt håp at dagens endringer skal bedre situa­
sjonen ganske mye.
Rolf Reikvam (SV): Det er grunn til å gi ros både til
departementet og til komiteen for den viktige endring
som i dag blir gjort. Det er viktig å lage et regelverk som
kan fange opp feil som blir begått.
Vi har likevel -- til tross for ros -- to justeringer i for­
hold til komiteens innstilling. Komiteens forslag går ut
på at det kun er uttalelser fra FNs menneskerettighets­
komite som skal kunne føre til gjenopptakelse av en sak,
dersom den finner at rettsavgjørelsens innhold eller saks­
behandlingen er i strid med en folkerettslig regel som
Norge er bundet av.
Justisdepartementet har vurdert å innta uttalelser også
fra andre FN­komiteer, FNs rasediskrimineringskomite
og FNs torturkomite, men har kommet fram til at de ikke
vil ta dette inn i loven. Departementet begrunner dette
med at de har lite erfaringer med disse to FN­organene.
Vi mener at dette burde ha vært tatt inn i loven, og det
er flere grunner til det. Vi har underskrevet og er bundet
av de konvensjonene som disse to komiteene har sprun­
get ut av. Dersom norsk rett og domsavsigelse er i strid
med torturkonvensjonen og rasediskrimineringskonven­
sjonen, kan også mye tale for at norsk rett ikke er i sam­
svar med konvensjoner vi har ratifisert. Dessuten er det
jo en sannhet med modifikasjoner at vi ikke har erfaring
med disse to komiteene. Torturovervåkingskomiteen har
gjentatte ganger uttalt at deler av norsk varetektspraksis,
med brev­ og besøksforbud, er i strid med konvensjonen,
så vi har jo hørt fra dem med ujevne mellomrom. Rase­
diskrimineringskomiteen har Norge erfaringer med ved
at komiteen gjentatte ganger har kritisert Norge for å
ikke straffeforfølge rasistiske ytringer i henhold til straf­
feloven § 135. Vi har altså erfaring med disse to komite­
ene og vet stort sett hvorledes de fungerer og arbeider, så
det burde være grunnlag for å ta inn i loven at også ut­
talelser fra dem skal gi grunnlag for å gjenoppta en sak.
Vi mener at påtalemyndigheten bør være mer aktiv i
forhold til § 135, og ved å opptre balansert og troverdig
ved økt bruk av § 135 bør det også være mulighet for
gjenopptakelse av slike saker, ut fra et rettssikkerhets­
synspunkt. Ut fra dette mener vi at dette burde ha vært
tatt inn i tvistemålsloven § 407 og straffeprosessloven
§ 391. Jeg fremmer i den anledning forslagene nr. 1 og 2,
som er omdelt.
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Representanten Reikvam har tatt opp de
forslag han refererte til.
Jan Simonsen (Frp): Jeg skal være ganske kort. Det
er ikke noen vits i å gå inn i detaljene i saken, for jeg sy­
nes saksordføreren har redegjort ganske grundig for dem.
Jeg har bare lyst til å si at Fremskrittspartiet i alle år
har vært opptatt av å forebygge justismord, opptatt av
rettssikkerhet og selvfølgelig opptatt av å rette opp ska­
der som eventuelt har vært begått mot uskyldige som er
blitt dømt for noe de ikke har begått. Derfor foreslo jeg
sammen med representanten Nymo allerede i 1993 en
ordning med egen gjenopptakelsesdomstol. Det ble ikke
vedtatt den gangen, men det satte i gang en prosess som
nå er sluttført med dette forslaget om en gjenopptakelses­
kommisjon.
Når jeg nå tar ordet, er det egentlig bare for å under­
streke at jeg er svært fornøyd med resultatet av det initia­
tivet og den prosessen vi satte i gang i 1993. Selv om det
har tatt noe tid, er resultatet, nemlig denne gjenopptakel­
seskommisjonen, vesentlig bedre enn det vi opprinnelig
foreslo, nemlig bare en egen gjenopptakelsesdomstol.
Jeg føler derfor at vi i dag kan sette en sluttstrek, og at vi
har fått et resultat som vi kan være stolte av. Jeg vil takke
både justisministeren og andre som har arbeidet denne
saken frem.
49

6. juni -- Endr. i straffeprosessloven mv. 2001
710
Kristin Krohn Devold (H) (komiteens leder): Jeg slut­
ter meg også til dem som er positive til at vi har fått bred
enighet om gjenopptakelseskommisjonen, og jeg synes
også vi kan koste på oss å gi litt ros til både Tor Nymo og
Jan Simonsen, som har vært blant initiativtakerne til den
saken som ligger foran oss i dag.
Det er gledelig at vi på denne måten nå får styrket
rettssikkerheten til dem som er urettmessig dømt, og det
er også grunn til å legge vekt på at høringsinstansene
jevnt over har vært svært positive til det forslaget som
ble fremlagt av Regjeringen.
Det har imidlertid vært ett unntak når det gjelder syns­
punkter fra høringsinstansene. Det gjelder Dommerfor­
eningen, som fremhevet at det ville bli svært vanskelig
for en gjenopptakelseskommisjon å vurdere de bevisene
som ble lagt til grunn i forrige ledd, der den foreliggende
dommen ble foretatt av en jury. Det var også Jan Petter
Rasmussen fra Arbeiderpartiet inne på.
Jeg synes derfor det er gledelig at vi har fått bred enig­
het i justiskomiteen om at vi på denne bakgrunn vil vur­
dere juryordningen på ny. Det gir oss en mulighet til å
øke rettssikkerheten for samtlige. Jeg vil også minne om
at det er ikke unaturlig når man endrer lovverket for én
del av rettssystemet, at man også ser på om det er korrekt
å justere andre deler av lovverket tilsvarende. Det har
Stortinget gjort før. I 1989 ble kriteriene for når man
skulle bruke jury, endret. Det ble da foretatt den endring
at det kun skulle gjelde for alvorlige forbrytelser med
mulig strafferamme på over seks år, og da to­instansord­
ningen ble vedtatt i 1993, sa det utvalget som hadde utre­
det to­instansordningen at de klart anbefalte at juryord­
ningen ble avviklet. Det har vært grunn til å bruke tid, og
det har vært grunn til å verne om systemer som har virket
godt hittil, men det er altså gledelig at det blir flertall for
å utrede om vi kan få et enda bedre system.
Det er også gledelig at vi får fremlagt forslag i stats­
budsjettet til høsten om å gjøre lydbåndopptak i norske
domstoler til en permanent ordning, og det har det også
vært enstemmighet om i komiteen.
Jeg vil avslutningsvis si at dette er den siste debatten
der denne justiskomiteen deltar, og det er derfor hyg­
gelig å benytte anledningen til å takke hvert enkelt
medlem spesielt. Det har vært fire særdeles hyggelige
år. Jeg vil også takke statsråden for et meget godt sam­
arbeid.
Statsråd Hanne Harlem: Å bli uskyldig dømt i en
straffesak er en ulykke for den som rammes, for familien
og for resten av samfunnet. Det er derfor viktig at proses­
sen innrettes slik at færrest mulig dømmes med urette.
Dette stiller krav til saksbehandlingen på alle trinn av sa­
ken.
Et eksempel på det er bevisreglene. Ingen kan døm­
mes med mindre det er bevist ut over enhver rimelig tvil
at tiltalte er skyldig. Selv om man kanskje ville fått flere
riktige dommer med et noe lempeligere beviskrav, er det
bred enighet om at det tross alt er bedre at noen skyldige
går fri, enn at uskyldige dømmes til straff. På dette punkt
er reglene slik de må være.
Men selv om det stilles strenge krav til bevisene, og
reglene for øvrig er betryggende utformet, er det ikke
menneskelig mulig å unngå at feil skjer. Nettopp derfor
er det viktig at reglene om gjenopptakelse fanger opp
eventuelle feil. Dagens regler er etter mitt syn -- og etter
Odelstingets syn, slik jeg skjønner det -- ikke gode nok
på dette punkt.
Den største svakheten er at ansvaret for sakens opp­
lysning hviler på domfelte selv. Den som begjærer gjen­
opptakelse, må selv godtgjøre at lovens vilkår er oppfylt.
Dette innebærer bl.a. at jo mer ressurssvak domfelte er,
desto vanskeligere er det å få saken gjenopptatt i praksis.
I flere av de sakene som har vært gjenopptatt i den senere
tid, har den domfelte hatt bistand av private ildsjeler for å
få sin sak gjenopptatt.
En annen svakhet ved reglene er at det er den samme
domstolen som avsa den opprinnelige dommen, som
også skal vurdere spørsmålet om gjenopptakelse. En slik
ordning kan skape grobunn for mistanke om at kollegiale
hensyn påvirker avgjørelsen. Dette vil kunne svekke tilli­
ten til rettspleien, uansett om det er hold i mistanken eller
ikke.
Disse svakhetene gjør det etter mitt syn riktig å endre
dagens regler. Det må i større grad enn før bli et sam­
funnsansvar å avdekke uriktige domfellelser. Ansvaret
for sakens opplysning bør flyttes fra den domfelte til
samfunnet. I tillegg er det viktig å skape distanse mellom
den instans som avsa straffedommen, og den instans som
skal vurdere spørsmålet om gjenopptakelse. Det er for å
ivareta disse hensynene Regjeringen foreslo at begjærin­
ger om gjenopptakelse skal avgjøres av en uavhengig
kommisjon med selvstendig ansvar for sakens opplys­
ning.
Så tar gjerne jeg også med en honnør til dem som også
i tidligere år har vært opptatt av å få til endringer i disse
reglene.
Jeg er glad for at justiskomiteen i all hovedsak har
sluttet seg til forslaget, som innebærer en historisk end­
ring av norsk straffeprosess. Den brede enigheten under­
streker viktigheten av å styrke rettssikkerheten til dem
som begjærer gjenopptakelse av straffesaker, og i lys av
den kritikk som er rettet mot dagens regler, er dette et
viktig signal å sende.
Jeg har merket meg komiteens forslag i tilknytning til
lydopptak av straffesaker, og komiteens synspunkter på
juryordningen. Jeg vil senere komme tilbake til Stortin­
get om dette. Visse sider ved juryordningen er for øvrig
allerede under vurdering i departementet, som ledd i ar­
beidet med en hurtigere straffesaksavvikling.
I tillegg til forslaget om å opprette en gjenopptakel­
seskommisjon inneholder proposisjonen også andre for­
slag som bør nevnes særskilt.
Av størst prinsipiell betydning er forslaget om at
brudd på Norges folkerettslige forpliktelser i større ut­
strekning skal gi rett til gjenopptakelse. Dette er en ve­
sentlig utvidelse, og utvidelsen går i to retninger, både
brudd på traktatfestede saksbehandlingsregler og uttalel­
ser fra FNs menneskerettighetskomite skal gi ubetinget
rett til gjenopptakelse. Jeg har merket meg at SV har

6. juni -- Endr. i straffeprosessloven mv.
2001 711
fremmet forslag om også å ta med FNs torturovervåk­
ningskomite og FNs rasediskrimineringskomite. Jeg har
lyst til å understreke, som det står i proposisjonen, at
Regjeringen var i tvil på dette punkt, men mente at det
foreløpig ikke burde utvides. Jeg har også lyst til å under­
streke at spørsmålet her ikke er om uttalelser fra FNs
rasediskrimineringskomite eller FNs torturovervåknings­
komite kan gi grunnlag for gjenopptakelse, men om de
skal gi en ubetinget rett til det. Allerede i dag kan uttalel­
ser fra disse gi grunnlag for gjenopptakelse.
Det er allerede nå en omfattende utvidelse vi gjør.
Spørsmålet er om vi skal gå enda lenger. Det er ingen tvil
om at Norge er bundet av de konvensjonene som rasedis­
krimineringskomiteen og torturovervåkningskomiteen
overvåker. Spørsmålet er om vi skal kunne likestille de
avgjørelsene de foretar i individuelle saker, om både
sammensetningen, saksbehandlingen og vurderingen når
det gjelder den individuelle sak, er av en slik art at vi kan
likestille det med dommer fra internasjonale domstoler
eller menneskerettighetskomiteen. Vår vurdering er altså
at dette bør vi høste noe mer erfaring med, og at vi må ha
mer erfaring med nettopp den individuelle klageordnin­
gen, før vi konkluderer med at man skal innføre en ube­
tinget rett til gjenopptakelse også fra disse to komiteer.
Jeg understreker at det må være en foreløpig vurdering,
som vi bør komme tilbake til etter at erfaringene er høs­
tet.
Presidenten: Neste taler er Jørn L. Stang, som har en
taletid på inntil 5 minutter. Han er hittil sist inntegnede ta­
ler.
Jørn L. Stang (Frp): Det er en ære i seg selv å få lov
til å holde det siste innlegget i en justissak fra justiskomi­
teen for perioden 1997­2001.
Saksordføreren hadde en grundig og effektiv redegjø­
relse for saken. Det gir meg bedre tid til å påpeke ting
som jeg er veldig opptatt av, og det gjelder muligheter
for lydbåndopptak i en rettssal. Et prøveprosjekt med
lydopptak av hovedforhandlinger i straffesaker skal være
ferdig evaluert innen 1. august i år, og prosjektet ble satt i
gang i 1997.
En samlet komite foreslår at Stortinget ber Regjerin­
gen i statsbudsjettet for 2002 redegjøre for ordningen
med lydopptak i rettssaler, og fremme eventuelle forslag
om en permanent ordning med lydopptak av hovedfor­
handling i straffesaker. Jeg er av den mening at uten et
tilbud om lydbåndopptak i Norges rettssaler vil man nær­
mest kunne svekke rettssikkerheten. Alle landets dom­
stoler bør ha muligheter for opptak av rettsforhandlinger,
ikke bare noen spesielt utvalgte. Det gjelder også mer ut­
strakt bruk av protokollering av utsagn i retten.
Verken i Orderud­saken eller i Baneheia­saken er det
blitt brukt lydbåndopptak i retten. Lydbåndopptak vil
gjøre det lettere å avsløre usannheter i retten. Det vil kun­
ne gjøre det vanskeligere for de tiltalte og vitner å endre
forklaringer. Noen vitner kan skremmes eller trues til
falsk forklaring eller plutselig få dårlig hukommelse. I
saker som har merkelappen «organisert kriminalitet», er
visst ikke slikt uvanlig.
Mange vitner avgir falsk forklaring uten at det faktisk
får konsekvenser. Her må det komme hardere dommer­
reaksjoner. De siste 10--20 årene har det utviklet seg en
ukultur som gjør at aktørene i retten avgir falsk forkla­
ring fordi de vet at de neppe risikerer noe, og dette til
tross for at det er straffbart å lyve for en norsk domstol. I
lengden kan man ikke ha en kultur som langt på vei ak­
septerer løgn i rettspleien. Det må derfor innføres nye til­
tak, noe også Advokatforeningen, blant flere, har etter­
lyst i flere sammenhenger. Det er således nødvendig at
det gjøres lydbåndopptak av forhandlingene både i straf­
fesaker og også på sikt i sivile saker. Forhåpentligvis vil
mange kvie seg for å lyve hvis de vet at det blir gjort
opptak av alt de sier. Falske forklaringer og usannheter
bør politianmeldes slik at saken blir etterforsket. Det må
rett og slett bli mer ubehagelig å lyve i en norsk rettssal.
Dette bidrar man til ved bl.a. å stemme for tilrådingens
IV B.
Som tidligere meddommer i herreds­ og byretten har
jeg stor forståelse for den anmodningen som kommer fra
komiteflertallet, unntatt Fremskrittspartiet, om at det bør
komme klarere fram enn det gjør i dag, hvilke rettslige
og ikke minst faktiske forhold avgjørelsen av skyldspørs­
målet er basert på.
Helt til slutt vil jeg understreke at den foreslåtte ord­
ningen i forbindelse med gjenopptakelsessaker ikke må
oppfattes som å være eller utvikle seg til å bli en ekstra
ankeordning for straffesaker. Det må fortsatt være det or­
dinære domstolssystemet som vurderer straffespørsmå­
let, og vilkårene må være oppfylt for at gjenopptakelse
skal tillates.
Presidenten: Presidenten må nok skuffe representan­
ten Stang. Han får likevel ikke siste ordet i denne omgan­
gen.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Jan Petter Rasmussen (A): Nå skal det jo foregå
ting senere i dag, så jeg håper ikke det blir en lang kamp
om å ha det siste ordet i saken.
Bare en kommentar til det forslaget fra SV som fore­
ligger her. Justisministeren har begrunnet hvorfor en ikke
utvider § 407 i tvistemålsloven og § 391 i straffeprosess­
loven til å gjelde FNs torturovervåkningskomite og FNs
rasediskrimineringskomite.
Dette er, som justisministeren sa, nøye vurdert, og un­
der tvil har en ikke tatt det med i denne omgang. Jeg sy­
nes en skal vurdere dette veldig nøye, og alt det en nå
gjør, skal vurderes nøye underveis. En skal ha en evalue­
ring av dette etter en tre års tid, og da vil dette bli løpen­
de vurdert. I og med at dette tema drøftes såpass nøye i
meldingen, vil jeg be SV om å gjøre dette om til et over­
sendelsesforslag.
Rolf Reikvam (SV): Nå ser det ut som jeg skal få sis­
te ordet i en debatt i en justissak, og det er jo hyggelig.

6. juni -- Votering i sak nr. 1 2001
712
Forslaget vårt er egentlig veldig godt, og det er for
godt til å bli nedstemt. Jeg tar til etterretning at vi sann­
synligvis ikke får noen støtte for dette forslaget i og med
at det har vært drøftet grundig i komiteen, og da jeg ikke
vil ha det nedstemt, gjør jeg det om til et oversendelses­
forslag.
Justisministerens argumentasjon om at vi må vinne er­
faring, har jeg ikke så stor sans for, fordi vi har jo en del
erfaring og vet ganske mye allerede. Hvilken ny erfaring
og erkjennelse vi kan komme til, er jeg derfor litt usikker
på, men jeg ber henne likevel ta det med seg og søke ny
kunnskap og ny erfaring, og så regner jeg med at hun
kommer tilbake ved et senere høve med et godt forslag.
Presidenten: Representanten Reikvam har da gjort sitt
forslag om til et oversendelsesforslag.
Representanten Reikvam fikk også siste ordet i denne
debatten.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 740)
G u n n a r S k a u g gjeninntok her presidentplas­
sen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal da votere i sakene
nr.1--4.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram 19 for­
slag. Det er:
-- forslagene nr. 1--5, fra Are Næss på vegne av Kriste­
lig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti
-- forslagene nr. 6--9, fra Annelise Høegh på vegne av
Høyre og Fremskrittspartiet
-- beriktiget forslag nr. 10, fra Annelise Høegh på veg­
ne av Høyre og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 11--13 og 17, fra Annelise Høegh på
vegne av Høyre
-- forslag nr. 14, fra John I. Alvheim på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslagene nr. 15, 16 og beriktiget forslag nr. 18, fra
Olav Gunnar Ballo på vegne av Sosialistisk Venstre­
parti
-- beriktiget forslag nr. 19, fra Asmund Kristoffersen på
vegne av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti
Presidenten vil først referere forslagene nr. 1, 2, 3, 4,
5, 8 og 9.
Forslag nr. 1, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen basere sin framtidige
helsepolitikk på det lovverket som er vedtatt for spesia­
listhelsetjenester, og de planer som ble ferdig utarbei­
det i den enkelte helseregion i løpet av 2000.
Samarbeid og bedre koordinering mellom de enkel­
te helseregioner, mellom de enkelte institusjoner og
mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenes­
ten må tilrettelegges og klargjøres gjennom utarbeidel­
se av en nasjonal helseplan der alle deler av helsevese­
net blir gjennomgått og samordnet.
I forbindelse med utarbeidelse av en slik nasjonal
helseplan må også finansieringsordningene gjennom­
gås og forbedres; det samme gjelder ressursspørsmåle­
ne når det gjelder investeringsbehov, personellbehov,
forskning og utdanning.»
Forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette en offentlig
koordinerings­ og formidlingssentral for ledig behand­
lingskapasitet som gir gratis formidling av nødvendig
informasjon om behandlingskapasiteten i spesialist­
helsetjenesten.»
Forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utvikle en felles ar­
beidsgiverpolitikk for å rekruttere og beholde arbeids­
kraft i det offentlige helsevesen.»
Forslag nr. 4, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen iverksette en grundig,
uavhengig evaluering av sykehusreformen etter andre
driftsår. Evalueringen skal munne ut i en stortingsmel­
ding høsten 2004.»
Forslag nr. 5, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om at eventuell statlig
overtakelse av psykiatriens førstelinjetjeneste (vernet
botilbud, poliklinikker utenfor sykehus m.m.) og bar­
ne­ og ungdomspsykiatrien utredes, herunder samar­
beid med primærhelsetjenesten. Ansvars­ og eien­
domsforhold til disse helsetjenestene skal inntil videre
ikke endres.»
Forslag nr. 8, fra Høyre og Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at den inn­
satsbaserte finansieringen av sykehustjenester (ISF)
utbetales direkte til det enkelte helseforetak i samsvar
med produksjon av tjenester.»
Forslag nr. 9, fra Høyre og Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen inngå avtale med Get­
Medic eller andre private som tilbyr et fungerende in­
formasjonssytem for formidling av ledig kapasitet ved
norske og utenlandske sykehus, slik at norske pasien­
ter kan få reell mulighet til å benytte retten til fritt sy­
kehusvalg.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget.
Før vi går til votering over komiteens tilråding, vil
presidenten foreslå at det voteres over de mindretallsfor­
slag som ikke er sendt Stortinget, og vi starter med for­
slagene fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 15, fra Sosialistisk Venstreparti, med unn­
tak av §§ 21, 25 og 32, lyder:

6. juni -- Votering i sak nr. 1
2001 713
«I lov om helseforetak m.m. skal følgende bestem­
melser lyde:
Loven skal hete:
Lov om forvaltningsforetak for spesialisthelsetje­
nesten (helseforetaksloven)
§ 1 første ledd, innledningen skal lyde:
Lovens formål er å bidra til å oppfylle de målsettin­
ger som er nedfelt i gjeldende nasjonal helseplan ved­
tatt i Stortinget, spesialisthelsetjenesteloven § 1­1 og
pasientrettighetsloven § 1­1, ved
§ 1 første ledd punkt 2 skal lyde:
2. at det legges til rette for at de regionale helseforeta­
kene kan organisere sine sykehus og andre helsein­
stitusjoner som helseforetak.
§ 1 tredje ledd skal lyde:
Helseforetakene har et offentlig ansvar som ikke
kan delegeres til kommersielle aktører i markedet, jf.
§ 3 nr. 3. Helseforetakene er en del av den offentlige
forvaltningen.
§ 2 annet ledd annet punktum skal lyde:
Regionalt helseforetak legger til rette for eller yter
spesialisthelsetjenester, forskning, undervisning og
andre tjenester som står i naturlig sammenheng med
dette.
§ 3 nr. 1 skal lyde:
1. forvaltningsforetak for spesialisthelsetjenesten:
foretak
Nr. 1 og 2 i proposisjonenes lovforslag blir nr. 2 og
3.
§ 3 nr. 4 skal lyde:
4. kommersiell aktør: privat virksomhet med over­
skudd i driftsresultat som hovedmålsetting.
§ 5 overskrift og første ledd skal lyde:
§ 5 Forholdet til nasjonal helseplan og annen lov­
givning
Stortinget vedtar en nasjonal helseplan hvert fjerde
år som er bindende for foretakene og primærhelsetje­
nesten. Planen skal minst angi:
-- Hva slags medisinsk behandling det offentlige skal
utføre, og hva som ikke skal utføres av det offentli­
ge
-- Hvordan den medisinske behandlingen skal priori­
teres mellom spesifiserte pasientgrupper
-- Hvilke pasientgrupper som skal falle inn under fi­
nansiering med rammetilskudd, innsatsstyrt finan­
siering eller en kombinasjon av disse, og adgangen
for de regionale helseforetakene til å benytte seg av
slike tilskuddsinstrumenter
-- Kvalitetsstandarder for sykehusbehandlingen, her­
under ventetid for diagnostiserte pasienter
-- Antallet og den geografiske plasseringen av foreta­
kene
-- De økonomiske rammene for forskning og utdan­
ning innen spesialisthelsetjenesten.
Første til femte ledd i lovforslaget blir annet til sjet­
te ledd.
§ 5 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Prinsippet om meroffentlighet skal gjelde fullt ut
for foretakenes virksomhet.
§ 6 skal lyde:
§ 6 Partsstilling
Foretaket har ikke selv rettigheter eller plikter, og er
ikke selv part i avtaler med private eller offentlige
myndigheter uten at det foreligger fullmakt til dette.
Foretaket har heller ikke selv partsstilling overfor and­
re myndigheter uten at det foreligger fullmakt til dette.
Fullmakt for de regionale helseforetakene gis av de­
partementet. Fullmakt for foretakene gis av det regio­
nale helseforetaket.
Foretakene er underlagt staten når det gjelder parts­
stilling overfor domstolene.
Departementet kan gi forskrift om fullmakter for
foretakene.
§ 9 første ledd første punktum skal lyde:
Styret selv i regionalt helseforetak kan treffe vedtak
om å opprette helseforetak.
§ 34 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Meldingen om en slik plan for fremtidig virksomhet
skal godkjennes av departementet før den iverksettes.
§ 35 første ledd annet og tredje punktum skal lyde:
Minst halvparten av rådets medlemmer skal være
folkevalgte i det regionale området. De folkevalgte re­
presentantene oppnevnes i samarbeid mellom fylkes­
kommunene innen det regionale helseforetakets geo­
grafiske område.
Annet punktum i proposisjonens lovforslag blir
fjerde punktum.
§ 40 første ledd skal lyde:
Etter fullmakt fra eier representerer styret foretaket
utad og tegner dets firma.
§ 42 andre ledd skal lyde:
Foretak kan ikke inngå permanent samarbeid om le­
vering av helsetjenester med kommersielle aktører, jf.
denne lov § 3 nr. 4.
§ 43 første ledd annet punktum skal lyde:
Laboratorie­ og røntgenvirksomhet anses her å yte
spesialisthelsetjeneste.»
Forslag nr. 16, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. skal § 4­1
tredje ledd lyde:
Ved vurderingen av om godkjenningen skal gis, kan
det blant annet legges vekt på om samfunnsmessige
eller faglige hensyn taler for at helseinstitusjonen eller
helsetjenesten godkjennes, om helseinstitusjonen eller
helsetjenesten er omfattet av nasjonal helseplan, jf. lov
... om helseforetak § 5, og planer utarbeidet av regio­
nale helseforetak, jf. lov ... om helseforetak § 34, og
om de tjenester som skal ytes pasientene, synes for­
svarlige.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5
stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 15, fra
Sosialistisk Venstreparti, når det gjelder §§ 21 fjerde ledd,
25 og 32.

6. juni -- Votering i sak nr. 1 2001
714
I § 32 faller andre ledd nå bort, da det ikke lenger er
aktuelt etter at § 3--4 er falt. Forslaget lyder:
Ǥ 21 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:
I helseforetak skal minst halvparten av styremed­
lemmene som velges av foretaksmøtet, ha tilknytning
til det geografiske området foretaket hører under.
Tredje punktum i proposisjonens lovforslag blir
fjerde punktum.
§ 25 andre ledd andre punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke et styremedlem som er valgt etter
§§ 22 eller 23 og brukerrepresentant oppnevnt etter
§ 21.
§ 32 skal lyde:
§ 32 Salg, flytting og nedleggelse av sykehusvirk­
somhet
Sykehusvirksomhet kan ikke selges, flyttes eller
nedlegges uten Stortingets samtykke.»
Det vil samtidig bli votert over beriktiget forslag nr. 18
til § 21 annet ledd. Dette forslaget er ikke innlevert til reg­
lementsmessig tid, men presidenten foreslår at det likevel
tas opp til votering. -- Det anses vedtatt. Forslaget lyder:
Ǥ 21 andre ledd skal lyde:
«Et av styremedlemmene i foretakene utpekes av de
landsomfattende pasientorganisasjonene. Ved opp­
nevnelsen av styret tar eier hensyn til kandidater inn­
stilt av rådsorganet opprettet etter § 35».»
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har varslet at de
støtter de nevnte forslagene. Presidenten har forstått at
det også gjelder Venstre.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 56
mot 27 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 17.19.41)
Presidenten: Forslag nr. 14, fra Fremskrittspartiet, tas
opp til votering. Forslaget lyder:
«I lov om helseforetak m.m. skal § 53 punkt 6 første
ledd annet og tredje punktum lyde:
Videre overtar staten alle formuesposisjoner som er
knyttet til virksomhetene offentlige sykehusapotek og
alle formuesposisjoner som er knyttet til offentlige til­
tak for rusmiddelmisbrukere. Staten ved regionale helse­
foretak overtar alle formuesposisjoner som er knyttet
til offentlig tannhelsetjeneste.
Tredje, fjerde og femte punktum i lovforslaget blir
fjerde, femte og sjette punktum.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 11
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 17.20.01)
Presidenten: Det voteres samlet over følgende forslag
fra Høyre: Forslag nr. 11 med unntak av § 22 første ledd
annet punktum, samt forslagene nr. 12, 13 og 17.
Forslag nr. 11, fra Høyre, lyder da:
«I lov om helseforetak m.m. skal følgende bestem­
melser lyde:
Overskriften til kapittel 2 skal lyde:
Kapittel 2 Ansvaret for å sørge for spesialisthelse­
tjenester
§ 6 skal lyde:
§ 6 Ansvaret for å sørge for spesialisthelsetjenester
Statens ansvar for å sørge for at befolkningens gis
nødvendig spesialisthelsetjeneste ivaretas gjennom
statlige kontorer i helseregionene.
For å oppfylle dette ansvaret skal de statlige region­
kontorene inngå avtaler med offentlige sykehus og
andre tjenesteytere om kjøp av helsetjenester til en
kvalitet og pris som er forsvarlig.
Kapitlene 2­15 i proposisjonens lovforslag blir ka­
pitlene 3­16, og §§ 6­54 i proposisjonens lovforslag
blir §§ 7­55.»
Forslag nr. 12, fra Høyre, lyder:
«I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. skal følgen­
de bestemmelser lyde:
§ 2­1 Statens ansvar for spesialisthelsetjenesten
Staten har det overordnede ansvar for at befolknin­
gen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste.
Staten skal sørge for at befolkningen tilbys nødven­
dig spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, her­
under:
1. sykehustjenester
2. medisinske laboratorietjenester og radiologiske tje­
nester
3. akuttmedisinsk beredskap og
4. medisinsk nødmeldetjeneste: luftambulansetjeneste
og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt.
Dette ansvaret ivaretas gjennom statlige regionkon­
torer, som inngår avtaler med offentlig eide sykehus
eller andre tjenesteytere, jf. lov om helseforetak § 6.
Departementet kan i forskrift stille krav til tjenester
som omfattes av denne loven.
Proposisjonens forslag til §§ 2­1b, 2­1c og 2­1d blir
§§ 2­1a, 2­1b og 2­1c.
Nåværende § 5­5 blir § 4­2 og skal lyde:
§ 4­2 Legefordeling
Departementet kan hvert år fastsette:
1. antall nye spesialiststillinger innen hver medisinsk
spesialitet som kan opprettes ved helseinstitusjo­
ner og helsetjenester som mottar tilskudd til drift
og vedlikehold fra helseforetak eller statlige regi­
onkontor,
2. antall nye hjemler for avtaler om drift av privat spe­
sialistpraksis som kan opprettes av hvert statlige re­
gionkontor, og
3. antall nye spesialistlegestillinger innen hver medi­
sinsk spesialitet som kan opprettes ved statlige hel­
seinstitusjoner og helsetjenester.
Antall nye stillinger og avtalehjemler som nevnt i
første ledd angis som en samlet ramme for hver enkelt
helseregion fordelt på de ulike medisinske spesialiteter.
De statlige regionkontorene fordeler stillingene
nevnt i første ledd. Departementet kan sette vilkår for
tildelingen.

6. juni -- Votering i sak nr. 1
2001 715
Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler
til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.
Nåværende § 6­6 blir § 5­2 og skal lyde:
§ 5­2 Refusjonskrav mot det statlige regionkontoret
i pasientens bostedsregion
Behandlings­ og forpleiningsutgifter skal dekkes av
det statlige regionkontoret i pasientens bostedsregion,
jf. § 5­1. Til gjennomføring av psykisk helsevern dek­
kes også andre utgifter av det statlige regionkontoret i
pasientens bostedsregion.
Det statlige regionkontoret i pasientens bostedsre­
gion skal dekke utgifter til behandling og forpleining:
1. Når det i henhold til internasjonal overenskomst
foreligger rett til å reise til utlandet for å få nødven­
dig behandling. Dette gjelder også når andre norske
myndigheter har forskottert beløpet overfor uten­
landsk tjenesteyter,
2. når utgifter til sykehusbehandling i utlandet finansi­
eres av folketrygden etter folketrygdloven § 5­ 22.
Utgiftene dekkes i samme utstrekning som om be­
handlingen hadde funnet sted i Norge.
Departementet kan gi forskrift om beregning av ut­
gifter som nevnt i første og annet ledd, og kan fastsette
samme refusjonssatser for en eller flere grupper av in­
stitusjoner.
Utgifter til laboratorie­ og røntgentjenester dekkes
bare av det statlige regionkontoret i pasientens bo­
stedsregion, jf. § 5­1, dersom dette følger av avtale
mellom det statlige regionkontoret i bostedsregionen
og den som yter slike tjenester. De statlige region­
kontorene skal gjøre kjent hvilke medisinske labora­
torier og røntgeninstitutt de har avtale med. Departe­
mentet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
finansieringen av laboratorie­ og røntgentjenester,
herunder overgangsordninger.
Nåværende § 7­4 blir § 6­3 og skal lyde:
§ 6­3 Veiledningsplikt overfor kommunehelsetje­
nesten
Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjo­
ner som omfattes av denne loven, eller som mottar til­
skudd fra statlige regionkontor til sin virksomhet, skal gi
kommunehelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger
om helsemessige forhold som er påkrevet for at kommu­
nehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov
og forskrift.»
Forslag nr. 13, fra Høyre, lyder:
«I lov om pasientrettigheter skal § 2­1 lyde:
§ 2­1 Rett til nødvendig helsehjelp
Pasienten har rett til øyeblikkelig hjelp.
Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra kom­
munehelsetjenesten.
Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesi­
alisthelsetjenesten som skal gis innen en individuelt
fastsatt medisinsk begrunnet frist.
Dersom pasienten ikke får behandling fra spesia­
listhelsetjenesten innen fristens utløp, skal det statlige
regionkontoret sørge for at pasienten innen samme
kostnadsramme får tilgang til behandling ved annen
offentlig eller godkjent privat helseinstitusjon i riket
eller i utlandet på det offentliges regning.»
Forslag nr. 17, fra Høyre, lyder:
«I lov om helseforetak m.m. skal § 53. nr. 6 første
ledd lyde:
Fra og med ikraftsettingen av denne loven har sta­
ten ved regionale helseforetak, rett og plikt til å overta
alle formuesposisjoner som er knyttet til offentlige
virksomheter som er nødvendige for spesialisthelsetje­
nestene somatisk helsevern, rehabiliterings­ habilite­
ringstjenester, ambulansetjenester og offentlige tiltak
for rusmiddelmisbrukere som er organisert etter spesia­
listhelsetjenesteloven. Staten ved regionale helsefore­
tak overtar alle fylkeskommunalt eide formuesposisjo­
ner som er knyttet til universitets­ og høgskolefunksjo­
ner. Overtakelsen skal omfatte alle rettigheter og plikter
som er knyttet til de virksomheter som overtas. Lov av
6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast
eiendom, får ikke anvendelse på overtakelsen.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre ble med 72 mot 10 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 17.20.33)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 11, fra
Høyre, når det gjelder § 22 første ledd annet punktum.
Forslaget lyder:
«§ 22 første ledd annet punktum skal lyde:
I helseforetak skal styret ha minst syv medlemmer
hvorav ett av medlemmene skal oppnevnes av pasient­
organisasjonene når de ansatte har representasjon i for­
hold til § 24 annet ledd.»
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har
varslet at de støtter forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 44 mot 39 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 17.21.03)
Presidenten: Det voteres over beriktiget forslag
nr. 10, fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget
lyder:
«I lov om helseforetak m.m skal § 51 fjerde ledd
lyde:
Ved opphør av virksomhet i foretak eller når byg­
ninger eller eiendom ikke lenger brukes til sykehusfor­
mål hjemfaller disse til fylkeskommunen, eller kom­
munen dersom fylkeskommunen er avskaffet.
Fjerde og femte ledd i proposisjonens lovforslag
blir femte og sjette ledd.»
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har
varslet at de støtter forslaget.

6. juni -- Votering i sak nr. 1 2001
716
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti ble
med 45 mot 37 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 17.21.38)
Presidenten: Forslagene nr. 6 og 7, fra Høyre og
Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslag nr. 6 lyder:
«I lov om helseforetak m.m. skal følgende bestem­
melser lyde:
§ 32 skal lyde:
§ 32 Salg av sykehusvirksomhet
Regionalt helseforetak og/eller helseforetak kan
ikke selge sykehus som er gitt godkjenning etter lov
om spesialisthelsetjenesten m.m. § 4­1, uten Stortin­
gets samtykke.
§ 43 første og andre ledd skal lyde:
Foretak kan eie hele eller deler av virksomhet som
yter spesialisthelsetjenester og som er organisert med
begrenset ansvar.
Foretak kan eie virksomhet som yter spesialisthelse­
tjenester sammen med andre enn foretak. Dersom flere
foretak eier virksomhet som yter spesialisthelsetjenes­
ter sammen, kan virksomheten organiseres som et an­
svarlig selskap eller i medhold av selskapsloven eller
som selskap med begrenset ansvar.»
Forslag nr. 7 lyder:
«I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. skal § 4­1
tredje ledd lyde:
Ved vurderingen av om godkjenningen skal gis, kan
det legges vekt på om faglige hensyn taler for at helse­
institusjonen eller helsetjenesten godkjennes, om helse­
institusjonen eller helsetjenesten er omfattet av planer
utarbeidet av det regionale helseforetak jf. lov ... om
helseforetak § 34, og om de tjenester som skal ytes
pasientene, synes forsvarlige.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 62
mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 17.22.00)
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om helseforetak m.m. (helseforetaksloven)
Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser
§ 1 Lovens og helseforetakenes formål
Lovens formål er å bidra til å oppfylle de målsettinger
som er nedfelt i spesialisthelsetjenesteloven § 1­1 og pa­
sientrettighetsloven § 1­1, ved
1. at det opprettes regionale helseforetak som etter
eiers retningslinjer skal planlegge og organisere spe­
sialisthelsetjenesten og legge til rette for forskning og
undervisning,
2. at det legges til rette for at de regionale helseforeta­
kene skal organisere sine sykehus og andre helsein­
stitusjoner som helseforetak.
Helseforetakenes formål er å yte gode og likeverdige
spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de
trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi
og etnisk bakgrunn, samt å legge til rette for forskning og
undervisning.
§ 2 Lovens virkeområde
Denne loven gjelder for regionale helseforetak og helse­
foretak.
Regionalt helseforetak er virksomhet som eies av sta­
ten alene og som er opprettet i medhold av § 8. Regionalt
helseforetak legger til rette for spesialisthelsetjenester,
forskning, undervisning og andre tjenester som står i na­
turlig sammenheng med dette.
Helseforetak er virksomhet som eies av regionalt helse­
foretak alene og som er opprettet i medhold av § 9.
Helseforetak yter spesialisthelsetjenester, forskning, un­
dervisning og andre tjenester som står i naturlig sammen­
heng med dette.
Loven gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen. Kongen
kan bestemme at den helt eller delvis skal gjelde på
Svalbard og Jan Mayen og kan fastsette nærmere regler
under hensyn til de stedlige forhold, herunder regler som
fraviker bestemmelser i denne lov.
§ 3 Definisjoner
I denne lov menes med:
1. foretak: regionale helseforetak og helseforetak
2. eier: staten ved departementet i regionale helseforetak
og staten ved regionale helseforetak i helseforetak.
§ 4 Helseregioner
Riket inndeles i så mange helseregioner som Kongen
bestemmer. I hver helseregion skal det være ett regionalt
helseforetak.
Staten skal organisere sitt eierskap til virksomheter
som yter spesialisthelsetjeneste og tjenester som står i
naturlig sammenheng med dette etter denne loven.
§ 5 Forholdet til annen lovgivning
Forvaltningsloven gjelder for foretakenes virksomhet.
I saker om ansettelse, oppsigelse eller andre personalsa­
ker kommer likevel bare forvaltningslovens kapittel 2 og
3 til anvendelse. Departementet er klageinstans for en­
keltvedtak truffet av foretakene, når ikke særskilt klage­
instans er fastsatt i lov eller forskrift. Departementet kan
gi forskrift om hvem som skal være klageinstans for en­
keltvedtak fattet av foretakene.
Offentlighetsloven gjelder for foretakenes virksom­
het.
Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister og
lov 4. mars 1983 nr. 3 om statstjenestemenn m.m. gjelder
ikke for foretak.

6. juni -- Votering i sak nr. 1
2001 717
Konkurs og gjeldsforhandling etter konkursloven kan
ikke åpnes i foretak. Foretakenes eiendeler kan ikke være
gjenstand for utlegg eller arrest.
Foretakene regnes som offentlige organer etter lov
4. desember 1992 nr. 126 om arkiv § 2 bokstav g.
Kapittel 2 Partsstilling og ansvar
§ 6 Partsstilling
Foretaket har selv rettigheter og plikter, er part i avta­
ler med private og offentlige myndigheter og har parts­
stilling overfor domstoler og andre myndigheter.
§ 7 Ansvar for foretakets forpliktelser
Eier hefter ubegrenset for foretakets forpliktelser.
En fordringshaver må først gjøre krav gjeldende mot
foretaket. En fordringshaver som har krevd foretaket for
klar og forfalt gjeld som ikke er betryggende sikret, kan
gjøre kravet gjeldende mot eieren. For å gjøre kravet
gjeldende mot eieren må fordringshaveren tidligst fire
uker etter første påkrav sende ytterligere et påkrav til den
opprinnelige skyldneren med betalingsfrist på minst fire
uker, og betaling må ikke være mottatt innen utløpet av
fristen.
Kapittel 3 Stiftelse og vedtekter
§ 8 Opprettelse av regionale helseforetak
Kongen i statsråd treffer vedtak om å opprette regio­
nalt helseforetak. Vedtaket skal uttrykkelig benevne
foretaket som regionalt helseforetak og skal inneholde
foretakets vedtekter. Det skal dessuten inneholde be­
stemmelser om:
1. hvem som skal være medlemmer av styret, herunder
styrets leder og nestleder,
2. hvem som skal være foretakets revisor,
3. statens innskudd, herunder hvilke sykehus og andre
institusjoner foretaket skal overta ved opprettelsen.
Det regionale helseforetaket er stiftet når Kongen har
truffet vedtak etter første ledd.
§ 9 Opprettelse av helseforetak
Utøvende virksomhet skal organiseres som helsefore­
tak. Styret selv i regionalt helseforetak treffer vedtak om
å opprette helseforetak. Vedtaket skal uttrykkelig benev­
ne foretaket som helseforetak og inneholde foretakets
vedtekter. Det skal dessuten inneholde bestemmelser om:
1. hvem som skal være medlem av styret, herunder sty­
rets leder og nestleder,
2. hvem som skal være foretakets revisor,
3. eierens innskudd.
Helseforetaket er stiftet når styret i det regionale helse­
foretaket har truffet vedtak etter første ledd.
§ 10 Vedtekter for regionale helseforetak
Regionalt helseforetak skal ha vedtekter som i det
minste skal angi:
1. det regionale helseforetakets navn,
2. den helseregion det regionale helseforetaket omfat­
ter,
3. det regionale helseforetakets formål,
4. den kommune der det regionale helseforetaket skal
ha sitt hovedkontor,
5. antall styremedlemmer, eller laveste og høyeste
antall styremedlemmer,
6. helsepolitiske, utdanningspolitiske og forskningspo­
litiske målsettinger og hovedoppgaver, samt nær­
mere bestemmelser om universitets­ eller høgskolens
rettigheter i tilknytning til disse oppgavene,
7. rammer for låneopptak, jf. § 33,
8. hvilke saker eller typer av saker som skal forelegges
departementet, jf. § 30,
9. nærmere regler om melding til departementet om
foretaket og foretakets virksomhet, jf. § 34.
Alle foretakene skal ha en og samme arbeidsgivertil­
knytning. Kongen i statsråd bestemmer hvilken arbeids­
givertilknytning foretakene skal ha. Vedtektene skal angi
hvilken arbeidsgivertilknytning Kongen har bestemt at
foretakene skal ha.
§ 11 Vedtekter i helseforetak
Helseforetak skal ha vedtekter som i det minste skal
angi:
1. foretakets navn,
2. det regionale helseforetak som eier helseforetaket,
3. foretakets virksomhet, herunder hvilke helsetjenester
som skal ytes, og hvilke undervisningsoppgaver og
forskningsoppgaver helseforetaket skal ha, samt nær­
mere bestemmelser om universitetets­ eller høgsko­
lens rettigheter i tilknytning til disse oppgavene,
4. den kommune der helseforetaket har sitt hovedkon­
tor,
5. antall styremedlemmer, eller laveste og høyeste
antall styremedlemmer,
6. helsepolitiske, utdanningspolitiske og forskningspo­
litiske målsettinger og oppgaver,
7. nærmere regler om rapportering til eieren om foreta­
ket og foretakets virksomhet,
8. rammer for låneopptak, jf. § 33,
9. hvilke saker eller typer saker som skal forelegges
departementet, jf. § 30,
10. hvilken arbeidsgivertilknytning helseforetaket skal
ha, jf. § 10 annet ledd.
§ 12 Vedtektsendringer
Endringer i vedtektene vedtas av foretaksmøtet.
§ 13 Registrering i Foretaksregisteret
Foretak skal meldes til Foretaksregisteret senest tre
måneder etter at vedtak om å opprette foretak er truffet.
Kapittel 4 Foretakets kapital
§ 14 Foretakets egenkapital
Foretaket skal ha en egenkapital som står i forsvarlig
forhold til foretakets virksomhet.

6. juni -- Votering i sak nr. 1 2001
718
Hvis det må antas at foretakets egenkapital er lavere
enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virk­
somheten, skal styret straks behandle saken. Styret skal
innen rimelig tid varsle eieren, og gi denne en redegjørel­
se for foretakets økonomiske stilling, og foreslå tiltak
som vil gi foretaket en forsvarlig egenkapital.
§ 15 Disponering av foretakets midler
Disponering av foretakets midler besluttes av fore­
taksmøtet etter forslag fra styret, eller med styrets sam­
tykke.
Kapittel 5 Foretaksmøtet
§ 16 Foretaksmøtets myndighet mv.
Eieren utøver den øverste myndighet i foretaket i fore­
taksmøtet. Eieren kan ikke utøve eierstyring i foretaket
utenom foretaksmøtet.
Departementet kan utenfor foretaksmøtet sette vilkår
for bevilgninger til regionale helseforetak.
§ 17 Ledelsens rett og plikt til å være til stede i foretaks­
møtet
Styreleder og daglig leder skal være til stede i fore­
taksmøtet. Ved forfall skal det utpekes en stedfortreder.
Andre styremedlemmer kan være til stede i foretaksmø­
tet.
Styremedlemmer og daglig leder har rett til å uttale
seg i foretaksmøtet.
§ 18 Innkalling til foretaksmøtet
Eieren innkaller til foretaksmøte og bestemmer inn­
kallingsmåten. Innkallingen skal skje med minst en
ukes varsel, med mindre kortere frist i særlige tilfeller
er nødvendig. Til møtet innkalles daglig leder, styrets
medlemmer og dessuten revisor som reviderte foreta­
kets årsregnskap, dersom de saker som skal behandles
er av en slik art at revisors nærvær kan være ønskelig.
Revisor skal ellers innkalles når Riksrevisjonen krever
det. Etter innkalling har revisor plikt til å møte i fore­
taksmøtet.
Innkallingen skal klart angi de saker som skal behand­
les i foretaksmøtet. Forslag om å endre vedtektene skal
gjengis i innkallingen.
Foretaksmøtet kan ikke treffe vedtak i andre saker enn
de som er nevnt i innkallingen, med mindre samtlige av
de som har rett til å være tilstede etter § 17 samtykker i
det. Det kan ikke gis samtykke til å vedta andre endringer
i vedtektene enn de forslagene til endringer som er gjen­
gitt i innkallingen.
§ 19 Saksbehandlingen i foretaksmøtet
Foretaksmøtet ledes av styrets leder.
Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll for
foretaksmøtet. Foretaksmøtets beslutninger skal gjengis i
protokollen. Protokollen skal undertegnes av møtelede­
ren og en annen person som velges blant de tilstedevæ­
rende. Er noen av de som etter § 17 har rett til å være til
stede uenig i eierens beslutning, skal deres oppfatning fø­
res inn i protokollen.
Kapittel 6 Foretakets styre og daglig ledelse
§ 20 Foretakets ledelse
Et foretak ledes av et styre og en daglig leder.
§ 21 Styrets sammensetning mv.
Styret skal ha minst fem medlemmer. I helseforetak
skal styret ha minst syv medlemmer når de ansatte har re­
presentasjon i henhold til § 23 annet ledd.
Foretakets daglige leder kan ikke være medlem av
styret. Daglig leder av et helseforetak kan ikke være
medlem av styret i det regionale helseforetaket som eier
helseforetaket.
Styremedlemmene velges av foretaksmøtet med de
unntak som følger av §§ 22 og 23. I regionalt helsefore­
tak skal styremedlemmene som velges av foretaksmøtet,
ha tilknytning til den regionen som foretaket hører under.
Styremedlemmenes godtgjørelse fastsettes av foretaks­
møtet.
Styret skal ha en leder og en nestleder som velges av
foretaksmøtet. Det kan bestemmes i vedtektene at styret
velger leder og nestleder blant de styremedlemmene som
foretaksmøtet har valgt.
§ 22 Ansattes styrerepresentasjon i regionalt helseforetak
Inntil en tredel og minst to av styrets medlemmer med
varamedlemmer skal velges av og blant de ansatte i regio­
nalt helseforetak og helseforetak som regionalt helse­
foretak eier.
Kongen kan gi forskrift om valget, herunder om vilkår
for stemmerett og valgbarhet, valgmåten og om avgjørel­
se av tvister om valget, samt om bortfall av vervet som
styremedlem.
§ 23 Ansattes styrerepresentasjon i helseforetak
I helseforetak som har flere enn 30 ansatte, kan et fler­
tall av de ansatte kreve at inntil en tredel og minst to av
styrets medlemmer med varamedlemmer, velges av og
blant de ansatte.
Har helseforetaket flere enn 200 ansatte, skal de an­
satte velge ett styremedlem og varamedlem i tillegg til
den representasjon som følger av første ledd. Det kan
inngås avtale mellom helseforetaket og fagforening som
omfatter to tredeler av de ansatte eller et flertall av de an­
satte, om at de ansatte i stedet for dette styremedlemmet
skal velge to observatører og varamedlemmer.
Kongen kan gi forskrift om beregningen av antall an­
satte, herunder om bruk av gjennomsnittstall. § 22 annet
ledd gjelder tilsvarende.
§ 24 Tjenestetid
Styremedlemmene velges for to år. I vedtektene kan
det fastsettes kortere eller lengre tjenestetid, likevel ikke
lengre enn fire år. Kortere tjenestetid kan fastsettes ved
suppleringsvalg.

6. juni -- Votering i sak nr. 1
2001 719
Et styremedlem blir stående inntil nytt styremedlem er
valgt selv om tjenestetiden er utløpt.
§ 25 Opphør av styreverv før tjenestetiden er utløpt
Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett
til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Styret og den som
har valgt styremedlemmet skal gis rimelig forhåndsvar­
sel.
Et styremedlem kan avsettes av den som har valgt styre­
medlemmet. Dette gjelder ikke et styremedlem som er
valgt etter §§ 22 eller 23.
§ 26 Styremøter
Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte
som det trengs. Medlem av styret og daglig leder kan
kreve at styret sammenkalles.
Med mindre styret i det enkelte tilfellet bestemmer
noe annet, har daglig leder rett og plikt til å være til stede
og rett til å uttale seg på styremøter.
Styremøter ledes av lederen, eller i hans fravær, av
nestlederen. Er ingen av disse til stede, velger styret selv
sin møteleder.
Ved styremøter skal det føres protokoll som under­
skrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer.
Styremedlem eller daglig leder som er uenig i styrets be­
slutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen.
§ 27 Vedtaksførhet og flertallskrav
Styret har vedtakskompetanse når mer enn halvparten
av samtlige styremedlemmer er til stede. Styret kan ikke
treffe beslutning med mindre alle medlemmer av styret
så vidt mulig er gitt mulighet til å delta i behandlingen av
saken. Har et styremedlem forfall og det finnes varamed­
lem, skal varamedlemmet gis mulighet til å møte.
Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de
møtende har stemt for, dersom ikke annet er fastsatt i
vedtektene. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme
avgjørende. De som stemmer for et forslag, må likevel
utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer
for at forslaget skal anses som vedtatt.
Ved valg og ansettelser anses den valgt eller ansatt
som får flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme
at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall
av de avgitte stemmene. Står stemmetallet likt ved valg
av styreleder, nestleder eller møteleder, avgjøres valget
ved loddtrekning.
Kapittel 7 Styrets oppgaver og kompetanse. Råds­
organer
§ 28 Styrets oppgaver
Forvaltningen av foretaket hører under styret som har
ansvar for en tilfredsstillende organisering av foretakets
samlede virksomhet.
Styret skal fastsette budsjett og planer for foretakets
virksomhet.
Styret skal holde seg orientert om foretakets virksom­
het og økonomiske stilling. Det skal føre tilsyn med at
virksomheten drives i samsvar med målene som er ned­
felt i § 1, foretakets vedtekter, vedtak truffet av foretaks­
møtet og vedtatte planer og budsjetter.
I regionalt helseforetak omfatter styrets plikter etter
tredje ledd også helseforetak som foretaket eier.
Styret skal sørge for at bokføring og formueforvalt­
ning er gjenstand for betryggende kontroll.
§ 29 Styrets tilsyn med daglig leder
Styret skal føre tilsyn med daglig leder og kan fastset­
te instruks for denne.
§ 30 Saker av vesentlig betydning
Foretaksmøtet i regionalt helseforetak treffer vedtak i
saker som antas å være av vesentlig betydning for foreta­
kets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger
eller oppgaver. Det samme gjelder andre saker som antas
å ha prinsipielle sider av betydning eller som antas å kun­
ne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger. Hvilke sa­
ker foretaksmøtet i regionalt helseforetak skal fatte ved­
tak i etter denne bestemmelsen fastsettes det nærmere be­
stemmelser om i vedtektene.
I helseforetak skal saker som nevnt i første ledd fore­
legges departementet, som eier, av styret i det regionale
helseforetak som eier helseforetaket.
§ 31 Salg av foretakets faste eiendommer mv.
Vedtak om å pantsette eller avhende fast eiendom
treffes av foretaksmøtet etter forslag fra styret.
Når foretaksmøtet i helseforetak skal fatte vedtak etter
denne bestemmelsen, skal saken legges fram for fore­
taksmøtet i det regionale helseforetaket før vedtak fattes.
Det kan i vedtektene gjøres unntak fra denne bestemmel­
sen i tilfeller hvor eiendommens verdi ikke overstiger et
nærmere bestemt beløp.
Presidenten: Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosia­
listisk Venstreparti og Venstre har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 26 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.22.43)
Videre var innstillet:
§ 32 Salg av sykehusvirksomhet
Sykehusvirksomhet kan ikke selges uten Stortingets
samtykke.
Presidenten: Etter at forslagene til denne paragrafen
er falt, har presidenten forstått at alle partier nå støtter inn­
stillingen.
Annelise Høegh (H) (fra salen): President! Nei, Høyre
ønsker å stemme mot den paragrafen.
Presidenten: Presidenten har da misoppfattet det. Men
etter denne klargjøringen fra Annelise Høegh skal vi
votere over § 32.

6. juni -- Votering i sak nr. 1 2001
720
John I. Alvheim (Frp) (fra salen): President! Det sam­
me gjelder for Fremskrittspartiet.
Presidenten: Ja vel. Det skal da voteres over innstil­
lingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 22 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.23.46)
Videre var innstillet:
§ 33 Lån og garantier
Foretak kan ikke ta opp lån, med mindre det er sær­
skilt fastsatt i vedtektene at det skal ha slik adgang. Ved­
tektene skal fastsette ramme for låneopptak.
Foretaket kan ikke stille garanti eller pantsette sine eien­
deler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.
§ 34 Årlig melding om virksomheten mv. i regionalt helse­
foretak
Regionalt helseforetak skal hvert år utarbeide en mel­
ding om foretaket og foretakets virksomhet som foreleg­
ges departementet. Meldingen skal også omfatte de helse­
foretak som det regionale helseforetaket eier.
Meldingen skal blant annet redegjøre for virksomhe­
ten i det foregående år, herunder skal det redegjøres for
gjennomføringen av krav departementet har stilt til virk­
somheten. Meldingen skal inneholde en plan for virk­
somheten i de kommende år.
Nærmere regler om meldingens innhold og frist for å
forelegge den for departementet fastsettes i vedtektene.
Presidenten: Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosia­
listisk Venstreparti og Venstre har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 27 stemmer
(Voteringsutskrift kl. 17.24.18)
Videre var innstillet:
§ 35 Rådsorganer
Regionale helseforetak skal ha et regionalt rådsorgan.
Rådet skal ha en rådgivende funksjon for regionale helse­
foretak i utarbeidelse av plan i henhold til § 34 annet ledd
annet punktum.
Sametinget oppnevner et råd som skal ha en rådgiven­
de funksjon for regionale helseforetak i utarbeidelse av
plan i henhold til § 34 annet ledd annet punktum. Dette
rådet skal uttale seg om spørsmål vedrørende spesialist­
helsetjenesten som berører den samiske befolkningen.
Departementet kan gi forskrift om rådsorganenes
funksjon, oppnevning og sammensetning.
Presidenten: Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskritts­
partiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet at
de går mot innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 48 mot 35 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 17.24.55)
Presidenten: Ettersom § 35 nå er forkastet, vil presi­
denten be om Odelstingets bemyndigelse til å foreta nød­
vendige endringer i paragrafforskyvninger og paragraf­
henvisninger. -- Det anses vedtatt.
Videre var innstillet:
§ 36 Pasienters og andre brukeres innflytelse
Regionalt helseforetak skal sørge for at representanter
for pasienter og andre brukere blir hørt i forbindelse med
utarbeidelse av plan i henhold til § 34 annet ledd annet
punktum.
Regionalt helseforetak skal sørge for at virksomheter
som yter spesialisthelsetjenester og andre tjenester som
hører naturlig sammen med dette, etablerer systemer for
innhenting av pasienters og andre brukeres erfaringer og
synspunkter.
Kapittel 8 Daglig leder
§ 37 Daglig leder
Foretaket skal ha en daglig leder som tilsettes av sty­
ret, som også fastsetter daglig leders lønn. Styret treffer
vedtak om å si opp eller avskjedige daglig leder.
§ 38 Daglig leders myndighet
Daglig leder forestår den daglige ledelsen av foretaket
og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt.
Daglig leder i regionalt helseforetak skal også føre til­
syn med helseforetak som det regionale helseforetaket
eier, og skal påse at virksomheten der er i samsvar med
det regionale helseforetakets vedtekter og vedtak truffet
av foretaksmøtet og styret.
Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter
foretakets forhold er av uvanlig art eller av stor betyd­
ning. Slike saker kan daglig leder bare avgjøre når styret
i den enkelte sak har gitt daglig leder myndighet til det,
eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten ve­
sentlig ulempe for foretakets virksomhet. Styret skal i så
fall snarest underrettes om saken.
Daglig leder skal sørge for at foretakets registrering
og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er i samvar
med lov og forskrifter og at formueforvaltningen er ord­
net på betryggende måte.
§ 39 Daglig leders rapportering til styret
Daglig leder skal minst hver fjerde måned gi styret
skriftlig underretning om foretakets virksomhet. I regio­
nalt helseforetak skal underretningen også omfatte virk­

6. juni -- Votering i sak nr. 1
2001 721
somheten til de helseforetak som det regionale helsefore­
taket eier. Det skal særlig redegjøres for foretakets stil­
ling og utvikling i forhold til vedtatte planer og budsjet­
ter.
Kapittel 9 Foretakets representasjon utad
§ 40 Foretakets representasjon
Styret representerer foretaket utad og tegner dets firma.
Styret kan gi styremedlem eller daglig leder rett til å
tegne foretakets firma. Vedtektene kan begrense styrets
myndighet etter forrige punktum og også selv gi bestem­
melser om fullmakt som der nevnt.
Daglig leder representerer foretaket utad i saker som
faller inn under dennes myndighet etter § 38.
§ 41 Overskridelse av representasjonsretten
Har noen som representerer foretaket utad etter regle­
ne i § 40 ved disposisjon på selskapets vegne gått ut over
sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for foreta­
ket når foretaket godtgjør at medkontrahenten forsto eller
burde ha forstått at myndighet ble overskredet, og det vil­
le stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.
Kapittel 10 Organisering av samarbeid med andre
mv.
§ 42 Samarbeid med andre
Foretak skal samarbeide med andre når dette er nød­
vendig for å fremme foretakets formål eller det er pålagt
eller forutsatt i lovgivningen. Foretaket kan også samar­
beide med andre når dette er egnet til å fremme de opp­
gaver og målsettinger foretaket skal ivareta.
§ 43 Ansvarsform for virksomhet eid av foretak
Foretak kan ikke eie hele eller deler av virksomhet
som yter spesialisthelsetjenester og som er organisert
med begrenset ansvar.
Foretak kan ikke eie virksomhet som yter spesialist­
helsetjenester sammen med andre enn foretak. Dersom
flere foretak eier virksomhet som yter spesialisthelse­
tjenester sammen, skal virksomheten organiseres som et
ansvarlig selskap i medhold av selskapsloven.
Når det er egnet til å fremme foretakets formål, kan
foretaket eie virksomheter som ikke yter spesialisthelse­
tjenester alene eller sammen med andre. Slike virksom­
heter skal organiseres som selskaper med begrenset an­
svar.
Kapittel 11 Regnskap, revisjon og kontroll
§ 44 Regnskap mv.
Regnskapslovens bestemmelser gjelder for foretak.
Årsregnskap og årsberetning skal godkjennes av fore­
taksmøtet.
§ 45 Revisjon
Foretak skal ha revisor som velges av foretaksmøtet.
Foretaksmøtet godkjenner revisors godtgjørelse.
Annelise Høegh (H) (fra salen): President! Vi ønsker å
gå imot § 43.
Presidenten: Presidenten endrer da voteringsoppleg­
get slik at vi voterer over innstillingen når det gjelder § 36
kap. 8­10, og §§ 37­42 samt §§ 44 og 45 i kap. 11.
Vi kommer tilbake til § 43 etter denne voteringen.
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Venstre har varslet at de går mot innstillingen
under de refererte paragrafer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 26 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 17.26.36)
Presidenten: Vi voterer så over § 43.
Høyre sammen med Kristelig Folkeparti, Senterparti­
et, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet at de
går imot denne paragrafen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til § 43 bifaltes med 46 mot 36
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.27.15)
Videre var innstillet:
§ 46 Riksrevisjonens kontroll
I regionalt helseforetak, helseforetak og heleide dat­
terselskaper til slike foretak, har Riksrevisjonen rett til å
kreve de opplysninger den finner påkrevd for sin kon­
troll, så vel fra foretaket selv som fra den revisor som re­
viderer årsregnskapet. Riksrevisjonen kan, i den utstrek­
ning som finnes nødvendig, selv foreta undersøkelser i
foretaket. For øvrig kan Stortinget fastsette regler om
Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens
interesser i foretaket og herunder fastsette hvilke doku­
menter m.m. som skal sendes Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen skal varsles og har rett til å være til
stede i foretaksmøte i foretak, og tilsvarende møte i hel­
eide datterselskaper.
I regionalt helseforetak, helseforetak og heleide dat­
terselskaper til slike foretak, har Riksrevisjonen rett til å
kreve de opplysninger den finner påkrevd for sin kon­
troll, så vel fra daglig leder som fra styre og revisor.
Riksrevisjonen kan i den utstrekning den finner det nød­
vendig, selv foreta undersøkelser i foretaket og selskaper
som er heleid foretak inkludert systematiske undersøkel­
ser av foretakets økonomi, produktivitet, måloppnåelse
og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger.
Når samarbeidet i henhold til § 2 etableres, har Riksrevi­
sjonen samme rett til innsyn og informasjon som det
foretaket mottar eller kan innhente fra disse. For øvrig
kan Stortinget fastsette regler om Riksrevisjonens kon­
troll.

6. juni -- Votering i sak nr. 1 2001
722
Presidenten: Her er det omdelt et beriktiget forslag,
forslag nr. 19, fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar­
tiet og Sosialistisk Venstreparti, som erstatter innstillin­
gen. Dette forslaget er ikke innlevert til reglementsmessig
tid, men presidenten foreslår at det likevel tas opp til vo­
tering. -- Det anses vedtatt.
Forslaget lyder:
Ǥ 46 Riksrevisjonens kontroll
I regionalt helseforetak, helseforetak og heleide
datterselskaper til slike foretak har Riksrevisjonen rett
til å kreve de opplysninger den finner påkrevd for sin
kontroll, så vel fra daglig leder som fra styre og revi­
sor. Riksrevisjonen kan i den utstrekning den finner
det nødvendig, selv foreta undersøkelser av foretakets
økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut
fra Stortingets vedtak og forutsetninger. Når samar­
beidet i henhold til § 42 etableres, har Riksrevisjonen
samme rett til innsyn og informasjon som det foretaket
mottar eller kan innhente fra disse. For øvrig kan Stor­
tinget fastsette regler om Riksrevisjonens kontroll.
Riksrevisjonen skal varsles og har rett til å være til
stede i foretaksmøte, og tilsvarende møte i heleide dat­
terselskaper.»
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har
varslet at de støtter dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspar­
tiet og Sosialistisk Venstreparti bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
Kapittel 12 Oppløsning og avvikling
§ 47 Vedtak om oppløsning
Foretaksmøtet treffer vedtak om oppløsning av foreta­
ket.
§ 48 Avviklingsstyre mv.
Når foretaksmøtet har truffet vedtak om oppløsning
etter § 47, skal det snarest velges avviklingsstyre og gis
nærmere regler om avviklingsmåten. Avviklingsstyret
velger selv leder og nestleder hvis ikke foretaksmøtet har
gjort det.
Når avviklingsstyret er valgt, trer det ordinære styret
ut av funksjon.
Beslutning om oppløsning skal straks meldes til Fore­
taksregisteret. Foretaksregisteret skal samtidig med re­
gistrering av meldingen kunngjøre beslutningen og vars­
le foretakets fordringshavere om at de må melde seg til
foretaket innen to måneder. Fristen regnes fra siste kunn­
gjøring. Kunngjøringen skal rykkes inn to ganger med
minst en ukes mellomrom i Norsk lysingsblad og en avis
som er alminnelig lest på stedet.
Når varslingsfristen overfor kreditorene er utløpt og
foretakets forpliktelser eventuelt er dekket, skal avviklings­
styret legge et skriftlig forslag til avviklingsoppgjør frem
for foretaksmøtet til godkjenning.
Når avviklingsoppgjøret er godkjent av foretaksmøtet,
skal avviklingsstyret straks melde fra til Foretaksregiste­
ret om at foretaket er avviklet.
§ 49 Ansvar etter avviklingen
Etter at foretaket er avviklet, svarer i regionalt helse­
foretak staten og i helseforetak det regionale helseforeta­
ket som eide foretaket, overfor kreditorer som ikke har
fått dekning.
Krav som forfaller innen tre år etter det tidspunktet da
avviklingen av foretaket ble registrert i Foretaksregiste­
ret, foreldes senest tre år etter registreringen, men likevel
ikke tidligere enn seks måneder etter forfall. For øvrig
gjelder de alminnelige reglene om foreldelse.
For krav som forfaller etter utløpet av treårsfristen,
gjelder foreldelseslovens alminnelige regler.
Kapittel 13 Erstatningsansvar
§ 50 Erstatningsansvar
Styremedlem, daglig leder og medlem av avviklings­
styret plikter å erstatte tap som vedkommende forsettlig
eller uaktsomt har voldt foretaket, foretakets eier eller
andre under utførelsen av sin oppgave.
Erstatningsansvar etter første ledd kan lempes etter
lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 5­2.
Beslutning om at foretaket skal gjøre ansvar gjelden­
de, treffes av foretaksmøtet.
Kapittel 14 Omdanning
§ 51 Omdanning
Fylkeskommunal og statlig virksomhet eller del av
slik virksomhet kan overføres til regionalt helseforetak
eller helseforetak ved at eiendeler, rettigheter, herunder
offentlige tillatelser, og forpliktelser som er knyttet til
virksomheten, overføres som en helhet til foretaket.
Overføring til foretaket av forpliktelser knyttet til fyl­
keskommunen og staten har frigjørende virkning for den­
ne. Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke
motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at over­
føringen utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.
Det skal ikke betales dokumentavgift etter § 6 i lov
12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, omregis­
treringsavgift etter § 1 i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgif­
ter vedrørende kjøretøy og båter eller rettsgebyr etter
§§ 21 og 24 i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr
i forbindelse med omdanninger i medhold av denne be­
stemmelsen.
Det som er bestemt i paragrafen her, gjelder tilsvaren­
de ved overføring av virksomhet til foretak etter loven
her fra heleid fylkeskommunalt og statlig selskap eller
foretak.
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder også ved
overføring av virksomhet mellom regionalt helseforetak
og mellom foretak etter loven her. Forrige punktum med­
fører ingen begrensninger i ansvaret etter § 7.

6. juni -- Votering i sak nr. 1
2001 723
Kapittel 15 Ikraftsettings­ og overgangsbestemmelser.
Endringer i andre lover
§ 52 Ikraftsetting
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig
tid.
§ 53 Overgangsbestemmelser
1. Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.
2. Dersom regionalt helseforetak opprettes før bestem­
melsen om statens ansvar for spesialisthelsetjenester,
jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten
m.m. § 2­1, trer i kraft, skal fylkeskommunene gi sta­
ten nødvendig innsyn i og tilgang til fylkeskommu­
nens virksomhet.
3. Tjenestemannsloven § 13 nr. 2 til 6 om fortrinnsrett
til annen statsstilling og ventelønn skal ved omdan­
ning av den statlige spesialisthelsetjenesten til stat­
lige helseforetak fortsatt gjelde for arbeidstakere som
blir sagt opp på grunn av forhold som nevnt i tjeneste­
mannsloven § 13 nr. 1 bokstavene a, b og c. For­
trinnsrett til annen statsstilling og ventelønn etter
første punktum opphører tre år etter omdanning til
helseforetak. Første og annet punktum gjør ingen
innskrenkninger i rettighetene arbeidstakeren har
etter arbeidsmiljøloven §§ 60 nr. 2 og 67.
4. Regionale helseforetak trer inn i og overtar fylkes­
kommunenes rettigheter og plikter etter avtaler som
foreligger ved lovens ikraftsetting mellom fylkes­
kommuner og legespesialister og spesialister i klinisk
psykologi, om hel eller delvis godtgjøring av utgifter
til drift av privat praksis.
5. Staten dekker delvis utgiftene til renter og avdrag for
byggearbeider ved private sykehus som har inngått i
en regional helseplan og har mottatt tilskudd til drift
og vedlikehold fra en fylkeskommune dersom:
a) byggearbeider anslått til samlet mer enn 50 milli­
oner kroner er godkjent av departementet før
lovens ikraftsetting, eller
b) byggearbeider anslått til samlet mindre enn 50
millioner kroner er vedtatt av fylkestinget før
lovens ikraftsetting.
Dersom fylkeskommunen har avtale med syke­
huset om å dekke tilsvarende utgifter til renter og
avdrag som nevnt i første ledd, trer staten inn i
denne avtalen i fylkeskommunens sted i stedet for
å foreta utbetaling til sykehuset etter bestemmel­
sene i første ledd.
Kongen kan gi forskrift om beregning og utbeta­
ling av statens tilskudd etter første ledd.
6. Fra og med ikraftsettingen av denne loven har staten
ved regionale helseforetak, rett og plikt til å overta
alle formuesposisjoner som er knyttet til offentlige
virksomheter innen spesialisthelsetjenestene soma­
tisk helsevern, psykisk helsevern, rehabiliterings­ og
habiliteringstjenester, medisinsk nødmeldetjeneste
og ambulansetjenester. Videre overtar staten alle for­
muesposisjoner som er knyttet til virksomhetene
offentlige sykehusapotek og alle formuesposisjoner
som er knyttet til offentlige tiltak for rusmiddelmis­
brukere og som er organisert etter spesialisthelsetje­
nesteloven. Staten ved regionale helseforetak overtar
alle fylkeskommunalt eide formuesposisjoner som er
knyttet til universitets­ og høgskolefunksjoner. Over­
takelsen skal omfatte alle rettigheter og plikter som
er knyttet til virksomhetene. Lov 6. april 1984 nr. 17
om vederlag ved oreigning av fast eiendom, får ikke
anvendelse på overtakelsen.
Dersom det åpenbart ikke er naturlig sammenheng
mellom en virksomhet og rettigheter som er knyttet
til virksomheten, kan det besluttes at staten ikke har
rett eller plikt til å overta slike rettigheter dersom det
er rimelig at fylkeskommunen eller kommunen
beholder dem.
7. Dersom det i forbindelse med overføring til staten av
rettigheter og plikter, som nevnt i nr. 6 første ledd,
overføres gjeld eller andre forpliktelser knyttet til
virksomhetene, er det frigjørende for fylkeskommu­
nen og kommunen.
Kreditor og andre rettighetshavere kan ikke mot­
sette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den
utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.
8. Det skal ikke betales dokumentavgift etter § 6 i lov
12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, omre­
gistreringsavgift etter § 1 i lov 19. juni 1959 nr. 2 om
avgifter vedrørende kjøretøy og båter eller rettsgebyr
etter §§ 21 og 24 i lov 17. desember 1982 nr. 86 om
rettsgebyr i forbindelse med statens overtakelse av
formuesposisjoner som er en direkte følge av denne
loven.
9. Både staten og vedkommende fylkeskommune kan
kreve at spørsmål som gjelder nærmere klargjøring
og konkretisering av hvilke formuesposisjoner staten
har rett og plikt til å overta fra den enkelte fylkes­
kommune etter nr. 6 første og annet ledd, skal avgjø­
res av en nemnd. Nemnda vurderer ikke hvilke kon­
krete gjeldsforpliktelser staten har rett og plikt til å
tre inn i. Hvilke regionale helseforetak som skal
overta de enkelte formuesposisjoner besluttes av
departementet.
Nemnda skal ha syv medlemmer. Departementet
oppnevner tre medlemmer og varamedlemmer for
disse til nemnda. Kommunenes Sentralforbund opp­
nevner tre medlemmer og varamedlemmer for disse
til nemnda. I tillegg utpeker førstelagmannen i Borgar­
ting leder for nemnda og leders varamedlem. Nemn­
das leder og leders varamedlem skal ha de egen­
skapene som er foreskrevet for dommere, se dom­
stolsloven § 53, jf. § 54 annet ledd.
Nemndas avgjørelse, som treffes ved kjennelse,
skal være begrunnet.
Utgiftene til nemndas virksomhet fastsettes og
dekkes av departementet. Departementet kan gi nær­
mere regler for nemndas virksomhet.
10. Spørsmål om rettigheter og plikter etter nr. 6 første
og annet ledd, kan ikke bringes inn for de alminne­

6. juni -- Votering i sak nr. 1
Trykt 22/6 2001
2001
724
lige domstoler før muligheten til å få saken avgjort av
nemnd opprettet etter nr. 9 annet ledd, er nyttet.
11. Klage over beslutninger truffet i medhold av denne
loven, gir ikke oppsettende virkning for statens ret­
tigheter og plikter etter nr. 6.
§ 54 Endring i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endrin­
ger i andre lover:
1. I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sy­
kepleiere gjøres følgende endring:
§ 1 første ledd første punktum skal lyde:
Offentlig godkjente sykepleiere ansatt i privat, fylkes­
kommunal eller statlig virksomhet omfattet av lov 2. juli
1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. og lov ...
om helseforetak m.m., skal være medlemmer i pensjons­
ordningen for sykepleiere.
2. I lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet
gjøres følgende endring:
§ 49 første ledd første punktum skal lyde:
Kongen kan bestemme at regionale helseforetak og
kommunale og fylkeskommunale myndigheter i det om­
råde et atomanlegg er eller blir oppført, eller i fareområ­
det omkring, skal samarbeide med innehaveren om sik­
ringstiltak til vern for befolkningen i området.
3. I lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd
gjøres følgende endring:
§ 14 første ledd første punktum skal lyde:
Regionale helseforetak skal organisere sykehustjenes­
ten slik at kvinnen innen helseregionen til enhver tid kan
få utført svangerskapsavbrudd, jf. lov om spesialisthelse­
tjenesten m.m. § 2­1a.
4. I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i
kommunene gjøres følgende endringer:
§ 1­4 femte ledd skal lyde:
Kommunen skal samarbeide med fylkeskommune, re­
gionalt helseforetak og stat slik at helsetjenesten i landet
best mulig kan virke som en enhet.
§ 5­1 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om at kommunen på
nærmere fastsatte vilkår skal dekke utgifter for pasienter
som er ferdigbehandlet, men som oppholder seg i syke­
hus eid av foretak etter lov ... om helseforetak m.m. i på­
vente av et kommunalt tilbud.
5. I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak
gjøres følgende endringer:
§ 2­1 første ledd nr. 10 skal lyde:
Regionalt helseforetak og helseforetak, jf. lov om ...
helseforetak m.m.
Nåværende § 2­1 første ledd nr. 10 blir ny nr. 11.
Overskriften til § 3­9 skal lyde:
statsforetak, regionalt helseforetak og helseforetak
Innledningen til § 3­9 første ledd skal lyde:
For statsforetak, regionalt helseforetak og helsefore­
tak skal registeret inneholde opplysninger om:
§ 3­9 nytt annet ledd skal lyde:
For helseforetak skal registeret dessuten inneholde
opplysninger om hvilket regionalt helseforetak som eier
foretaket.
§ 4­4 bokstav a skal lyde:
Bekreftet gjenpart av stiftelsesdokument og bekreftet
utskrift av protokollen fra generalforsamlinger som viser
meldte opplysninger i aksjeselskap, allmennaksjesel­
skap, annet selskap med begrenset ansvar, forening og
annen innretning; stiftelsesavtalen i ansvarlig selskap,
kommandittselskap og europeisk økonomisk foretaks­
gruppe, selskapsavtalen for interkommunalt selskap, for
stiftelser den disposisjonen som danner grunnlaget for
stiftelsen og bekreftet gjenpart av vedtak om opprettelse
av regionalt helseforetak og helseforetak.
§ 4­4 bokstav e første punktum skal lyde:
Erklæring fra revisor om at de opplysninger som er
gitt om innbetaling av aksjekapital, selskapskapital i
kommandittselskap, jf. § 3­3 nr. 6 og 7, grunnkapital i
stiftelse og innskuddskapital i statsforetak, interkommu­
nalt selskap, regionalt helseforetak og helseforetak er
riktige.
6. I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til firma og andre
forretningskjennetegn (firmaloven) gjøres følgende end­
ringer:
§ 2­2 ellevte ledd skal lyde:
Firma for regionalt helseforetak skal inneholde ordene
regionalt helseforetak eller forkortelsen RHF. Firma for
helseforetak skal inneholde ordene helseforetak eller HF.
Nåværende ellevte ledd blir nytt tolvte ledd.
7. I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.
gjøres følgende endringer:
§ 2­4 skal lyde:
§ 2­4 Fylkeskommunens og det regionale helseforeta­
kets ansvar
Fylkeskommunen er ansvarlig for at de oppgaver som
den er pålagt etter §§ 7­1 til 7­4 blir utført.
Regionalt helseforetak er ansvarlig for at de oppgaver
som statens spesialisthelsetjeneste er pålagt etter kapittel
6A blir utført.
§ 2­5 annet ledd første punktum skal lyde:
Departementet kan kreve at kommunale og fylkes­
kommunale organer som hører under denne loven samt

Forhandlinger i Odelstinget nr. 50
6. juni -- Votering i sak nr. 1
O 2000­2001
2001 725
regionale helseforetak og helseforetak som utfører tje­
nester som hører under denne loven, uten hinder av taus­
hetsplikten gir de opplysninger og meldinger som er nød­
vendige for at departementet kan utføre sine oppgaver
etter første ledd.
§ 6A­6 første ledd annet punktum skal lyde:
Statens spesialisthelsetjeneste skal bistå ved utformin­
gen og gjennomføringen av tiltakene.
§ 6A­7 første ledd annet punktum skal lyde:
Vedtaket skal samtidig sendes statens spesialisthelse­
tjeneste, verge eller hjelpeverge og pårørende som kan
avgi uttalelse til fylkesmannen.
§ 6A­10 annet ledd annet punktum skal lyde:
Rapporten sendes fylkesmannen, statens spesialist­
helsetjeneste, verge eller hjelpeverge og pårørende.
§ 6A­12 skal lyde:
§ 6A­12 Regionalt helseforetaks plikter
Regionalt helseforetak plikter å sørge for at spesialist­
helsetjenesten har den kompetansen og bemanningen
som er nødvendig for å yte forsvarlig bistand til kommu­
nene ved tiltak etter dette kapitlet.
§ 6A­13 skal lyde:
§ 6A­13 Statens spesialisthelsetjeneste
Reglene i dette kapitlet gjelder tilsvarende for ansatte
i statens spesialisthelsetjeneste når de deltar i tiltak etter
kommunale vedtak etter § 6A­6.
Som ledd i spesialisthelsetjenestens utførelse av opp­
gaver etter § 6A­6, kan statens spesialisthelsetjeneste
treffe vedtak om bruk av tvang og makt i medhold av reg­
lene i dette kapitlet. Saksbehandlingsreglene i dette ka­
pitlet gjelder så langt de passer.
8. I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og
midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) gjøres føl­
gende endringer:
Overskriften til § 1­2 skal lyde:
Krav mot staten, fylkeskommuner, kommuner, inter­
kommunale selskaper, regionale helseforetak og helse­
foretak.
§ 1­2 annet ledd skal lyde:
Pengekrav mot en kommune, fylkeskommune, et in­
terkommunalt selskap, regionalt helseforetak eller helse­
foretak kan ikke tvangsfullbyrdes etter kapittel 7 eller
sikres etter kapittel 14, jf. kommuneloven § 52, lov om
interkommunale selskaper § 23 og lov ... om helseforetak
§ 5.
9. I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme
sykdommer gjøres følgende endringer:
§ 4­2 annet ledd skal lyde:
Vedtak etter første ledd skal gjøres av kommunelegen
sammen med legen som det regionale helseforetaket har
utpekt etter § 7­3 tredje ledd.
§ 5­8 første ledd første punktum skal lyde:
Hastevedtak etter § 5­2 kan gjøres av kommunelegen
sammen med den legen som det regionale helseforetaket
har utpekt etter § 7­3 tredje ledd.
§ 6­1 første ledd annet punktum skal lyde:
Smittevernhjelp er å anse som en del av rett til nød­
vendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten og spesia­
listhelsetjenesten, jf. pasientrettighetsloven § 2­ 1 første
og annet ledd.
§ 7­3 skal lyde:
§ 7­3 Det regionale helseforetakets ansvar
Det regionale helseforetaket skal sørge for at befolk­
ningen i helseregionen med hensyn til smittsom sykdom
er sikret nødvendig spesialistundersøkelse, laboratorie­
undersøkelse, poliklinisk behandling og sykehusbehand­
ling, forsvarlig isolering i sykehus, og annen spesialist­
helsetjeneste.
Det regionale helseforetaket skal utarbeide en plan
om det regionale helseforetakets tiltak og tjenester for å
forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de
blir overført.
Det regionale helseforetaket skal utpeke en sykehus­
lege som kan gjøre vedtak etter §§ 4­2 og 5­8 sammen
med kommunelegen.
§ 7­11 skal lyde:
§ 7­11 Forskrifter om organisering, samarbeid, oppgaver,
utgiftsfordeling og smittevernberedskap
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om
samarbeid, og om hvilket ansvar og hvilke oppgaver
kommuner, fylkeskommuner og regionale helseforetak
skal ha etter denne loven, kommunehelsetjenesteloven
og lov om spesialisthelsetjenesten m.m. i forbindelse
med smittsomme sykdommer.
Departementet kan bestemme at lov 23. juni 2000
nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap helt eller delvis
skal gjelde på tilsvarende måte når det er påkrevd av hen­
syn til smittevernet, bl.a. for å kunne pålegge kommuner,
fylkeskommuner, regionale helseforetak og helseperso­
nell nødvendig smittevernberedskap. Departementet kan
i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om beredskap
og beredskapsplaner i forbindelse med et alvorlig ut­
brudd av en allmennfarlig smittsom sykdom.
10. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 5­4 annet ledd første punktum skal lyde:
Stønad til legehjelp gis bare dersom legen har fast­
legeavtale med kommunen, jf. kommunehelsetjeneste­
loven § 5­1, eller avtale om driftstilskott med regionalt
50

6. juni -- Votering i sak nr. 1 2001
726
helseforetak, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelse­
tjenesten m.m. § 2­1a tredje ledd.
§ 5­7 annet ledd skal lyde:
Stønad til psykologhjelp gis bare dersom psykologen
har avtale om driftstilskott med regionalt helseforetak, jf.
lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. §
2­1a tredje ledd.
§ 5­16 første ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder når et medlem må reise til en helse­
stasjon eller et familievernkontor, og når et medlem må
reise i forbindelse med en helsetjeneste som omfattes av
lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m.
og som dekkes av et foretak etter lov ... om helseforetak
m.m.
§ 5­20 første ledd skal lyde:
Trygden dekker de godkjente driftsutgiftene til enkel­
te institusjoner som ikke inngår i plan utarbeidet av regio­
nalt helseforetak etter lov ... om helseforetak m.m. § 34.
§ 18­8 første ledd første punktum skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for barn
som mottar pensjon, og som har rett til fri forpleining un­
der langtidsopphold i en helseinstitusjon under statlig
ansvar.
11. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­
tekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 2­30 bokstav g nytt nr. 7 skal lyde:
7. Regionalt helseforetak og helseforetak
Presidenten: Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosia­
listisk Venstreparti og Venstre har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 25 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.28.43)
Videre var innstillet:
12. I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 1­2 første ledd skal lyde:
Loven gjelder for spesialisthelsetjenester som tilbys
eller ytes i riket av staten og private, når ikke annet føl­
ger av de enkelte bestemmelser i loven.
§ 1­2 fjerde ledd oppheves.
Ny § 2­1 skal lyde:
§ 2­1 Statens ansvar for spesialisthelsetjenester
Staten har det overordnede ansvar for at befolkningen
gis nødvendig spesialisthelsetjeneste.
Presidenten: Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosia­
listisk Venstreparti og Venstre har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 26 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.29.11)
Videre var innstillet:
Nåværende § 2­1 blir § 2­1a og skal lyde:
§ 2­1a De regionale helseforetakenes ansvar for spesia­
listhelsetjenester
De regionale helseforetakene skal sørge for at perso­
ner med fast bopel eller oppholdssted innen helseregio­
nen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon,
herunder
1. sykehustjenester,
2. medisinske laboratorietjenester og radiologiske tje­
nester,
3. akuttmedisinsk beredskap og
4. medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste
og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt.
Det regionale helseforetaket plikter å yte hjelp ved
ulykker og andre akutte situasjoner i helseregionen.
Tjenester som nevnt i første ledd kan ytes av de regio­
nale helseforetakene selv, eller ved at de inngår avtale
med andre tjenesteytere.
Departementet kan i forskrift stille krav til tjenester
som omfattes av denne loven.
Presidenten: Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterparti­
et, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet at de
går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 46 mot 36 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.29.40)
Videre var innstillet:
Nåværende § 2­1a blir § 2­1b og skal lyde:
§ 2­1b Beredskapsplan
Det regionale helseforetaket skal utarbeide bered­
skapsplan etter lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig
og sosial beredskap for institusjoner og tjenester som det
regionale helseforetaket skal sørge for, jf. § 2­1a i denne
lov. Beredskapsplanen skal samordnes med kommune­
nes, fylkeskommunenes og de andre regionale helsefore­
takenes beredskapsplaner.
Nåværende § 2­1b blir § 2­1c og skal lyde:
§ 2­1c Bistand ved ulykker og andre akutte situasjoner
Dersom forholdene tilsier det, skal helsetjenesten til
det regionale helseforetaket yte bistand til andre regio­
nale helseforetak ved ulykker og andre akutte situasjo­
ner. Anmodning om bistand fremmes av det regionale
helseforetaket som har bistandsbehovet.

6. juni -- Votering i sak nr. 1
2001 727
Det regionale helseforetaket som mottar bistand etter
første ledd, skal yte kompensasjon for utgifter som på­
dras til det regionale helseforetaket som bidrar med
hjelp, med mindre noe annet er avtalt.
Nåværende § 2­1c blir ny § 2­1d og skal lyde:
§ 2­1d Det regionale helseforetakets adgang til å dispo­
nere helsepersonell i enkelte akutte situasjoner
Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsa­
ker ekstraordinær pågang av pasienter, kan det regionale
helseforetaket pålegge helsepersonell som tjenestegjør i
det regionale helseforetaket og institusjoner som det re­
gionale helseforetaket eier, å utføre nærmere tilvist ar­
beid.
Departementet kan pålegge lege å delta i lokal red­
ningssentral.
Nåværende § 2­2 oppheves.
Nåværende § 2­3 blir § 2­2.
Nåværende § 2­4 blir § 2­3 og skal lyde:
§ 2­3 Departementets bestemmelser om lands­ og flerre­
gionale funksjoner og markedsføring av spesialist­
helsetjenester
Departementet kan ved forskrift eller i det enkelte til­
felle gi bestemmelser om:
1. lands­ og flerregionale funksjoner og
2. markedsføring av tjenester som omfattes av denne
loven, herunder forbud mot visse former for mar­
kedsføring.
Nåværende § 2­5 blir § 2­4 og skal lyde:
§ 2­4 Ventelisteregistrering
Departementet kan gi forskrifter om
1. føring av ventelister over pasienter som søker og har
behov for helsehjelp som omfattes av denne loven,
2. ansvar for å skaffe registrerte pasienter innenfor
visse prioriterte pasientgrupper helsehjelp på offent­
lig institusjon, samt pasienters rett til selv å skaffe
slik helsehjelp, og
3. regionale helseforetaks rapporteringsplikt for aktivi­
tetstall.
Nåværende § 2­6 blir § 2­5 og skal lyde:
§ 2­5 Individuell plan
Helseforetaket skal utarbeide en individuell plan for
pasienter med behov for langvarige og koordinerte til­
bud. Helseforetaket skal samarbeide med andre tjeneste­
ytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for pasi­
entene.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmel­
ser om hvilke pasientgrupper plikten omfatter, og om
planens innhold.
§ 3­1 annet ledd skal lyde:
Regionale helseforetak skal utpeke det nødvendige
antall helseinstitusjoner eller avdelinger i slike institu­
sjoner innen helseregionen med tilsvarende plikt overfor
pasienter som trenger psykiatrisk helsehjelp.
§ 3­5 skal lyde:
§ 3­5 Om deltakelse i undervisning og opplæring
De regionale helseforetakene skal sørge for at beho­
vet for undervisning og opplæring av helsefaglige elever,
lærlinger, studenter, turnuskandidater og spesialister
dekkes innen helseregionen.
Departementet kan gi forskrifter om plikten til å delta i
undervisning og opplæring, herunder om private helsein­
stitusjoners plikt.
Nåværende § 2­7 blir ny § 3­10 og skal lyde:
§ 3­10 Opplæring, etterutdanning og videreutdanning
Virksomheter som yter helsetjenester som omfattes av
denne loven, skal sørge for at ansatt helsepersonell gis
slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er
påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid
forsvarlig.
Nåværende § 2­8 blir ny § 3­11 og skal lyde:
§ 3­11 Om informasjon
Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, har
plikt til å gi videre den informasjon som er nødvendig for
at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter, jf. lov
om pasientrettigheter § 2­1, § 2­2, § 2­ 3, § 2­4 og § 2­5.
Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, har
plikt til å gi slik informasjon som pasienten har rett til å
motta etter lov om pasientrettigheter § 3­2 siste ledd.
Departementet kan gi forskrift om det nærmere inn­
hold i informasjonsplikten etter første og annet ledd.
Overskriften til kapittel 4 skal lyde:
Kapittel 4 Godkjenning av helseinstitusjoner og helsetje­
nester. Legefordeling
§ 4­1 tredje ledd skal lyde:
Ved vurderingen av om godkjenningen skal gis, kan
det blant annet legges vekt på om samfunnsmessige eller
faglige hensyn taler for at helseinstitusjonen eller helse­
tjenesten godkjennes, om helseinstitusjonen eller helse­
tjenesten er omfattet av planer utarbeidet av regionale
helseforetak, jf. lov ... om helseforetak m.m. § 34, og om
de tjenester som skal ytes pasientene synes forsvarlige.
Nåværende § 5­5 blir ny § 4­2 og skal lyde:
Presidenten: Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosia­
listisk Venstreparti og Venstre går imot.

6. juni -- Votering i sak nr. 1 2001
728
Annelise Høegh (H) (fra salen): President! Hvor langt
gikk presidenten nå?
Høyre har varslet at vi vil gå imot § 4­2 -- jeg hørte
ikke om presidenten gikk så langt.
Presidenten: Presidenten har veldig god oversikt over
voteringsopplegget, og vi kommer altså tilbake til § 4­2
etter denne voteringen.
Annelise Høegh (H) (fra salen): Ja vel!
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 26 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.31.16)
Videre var innstillet:
§ 4­2 Legefordeling
Departementet kan hvert år fastsette:
1. antall nye spesialistlegestillinger innen hver medisinsk
spesialitet som kan opprettes ved helseinstitusjoner
og helsetjenester som mottar tilskudd til drift og ved­
likehold fra et regionalt helseforetak eller fra staten,
2. antall nye hjemler for avtaler om drift av privat spe­
sialistpraksis som kan opprettes av hvert enkelt
regionale helseforetak og
3. antall nye spesialistlegestillinger innen hver medi­
sinsk spesialitet som kan opprettes ved statlige helse­
institusjoner og helsetjenester.
Antall nye stillinger og avtalehjemler som nevnt i
første ledd angis som en samlet ramme for hver enkelt
helseregion fordelt på de ulike medisinske spesialiteter.
De regionale helseforetakene fordeler stillingene som
nevnt i første ledd. Departementet kan sette vilkår for
fordelingen.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler til
utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.
Presidenten: Her har Kristelig Folkeparti, Høyre,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Venstre
varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 47 mot 36 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.31.46)
Videre var innstillet:
Nåværende §§ 5­1, 5­2, 5­3 og 5­4 oppheves.
Overskriften til kapittel 5 skal lyde:
Kapittel 5 Finansiering
Nåværende §§ 6­1, 6­2 første, andre og tredje ledd og
6­3 oppheves.
Nåværende § 6­5 blir § 5­1 og skal lyde:
§ 5­1 Pasientens bostedsregion
Som bostedsregion skal regnes den helseregion der
pasienten har sin faste bopel. Dersom pasienten ikke har
fast bopel, skal den helseregion hvor vedkommende har
sitt faste oppholdssted regnes som bostedsregion.
For pasient som oppholder seg i institusjon eller privat
forpleiningssted hvor oppholdsutgiftene helt eller delvis
dekkes av det offentlige etter denne loven, skal forholde­
ne på den tid da vedkommende ble mottatt i institusjon
eller forpleiningssted legges til grunn.
Inntil et barn fyller 16 år har barnet samme bostedsre­
gion som foreldrene eller som den av foreldrene barnet
lever hos eller senest levde hos. For barn som fyller 16 år
under opphold i institusjon eller forpleiningssted som
nevnt i annet ledd, skal det ved fortsatt opphold legges til
grunn samme bostedsregion som før barnet fylte 16 år.
Departementet avgjør i tvilstilfeller hvor en pasient
har bostedsregion.
Nåværende § 6­6 blir § 5­2 og skal lyde:
§ 5­2 Refusjonskrav mot det regionale helseforetaket i
pasientens bostedsregion
Det regionale helseforetakets behandlings­ og forplei­
ningsutgifter skal dekkes av det regionale helseforetaket
i pasientens bostedsregion, jf. § 5­1. Det samme gjelder
utgifter til behandling og forpleining som ytes av andre
tjenesteytere etter avtale med det regionale helseforeta­
ket i pasientens bostedsregion, jf. § 2­1a. Til gjennomfø­
ring av psykisk helsevern dekkes også andre utgifter av
det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion.
Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregi­
on skal dekke utgifter til behandling og forpleining:
1. når det i henhold til internasjonal overenskomst fore­
ligger rett til å reise til utlandet for å få nødvendig
behandling. Dette gjelder også når andre norske
myndigheter har forskottert beløpet overfor uten­
landsk tjenesteyter,
2. når utgifter til sykehusbehandling i utlandet finansi­
eres av folketrygden etter folketrygdloven § 5­22.
Utgiftene dekkes i samme utstrekning som om
behandlingen hadde funnet sted i Norge.
Departementet kan gi forskrift om beregning av utgifter
som nevnt i første og annet ledd, og kan fastsette samme
refusjonssatser for en eller flere grupper av institusjoner.
Utgifter til laboratorie­ og røntgentjenester dekkes
bare av det regionale helseforetaket i pasientens bosteds­
region, jf. § 5­1, dersom dette følger av avtale mellom
det regionale helseforetaket i bostedsregionen og den
som yter slike tjenester. De regionale helseforetakene
skal gjøre kjent hvilke medisinske laboratorier og rønt­
geninstitutt de har avtale med. Departementet kan i for­
skrift gi nærmere bestemmelser om finansieringen av la­
boratorie­ og røntgentjenester, herunder overgangsord­
ninger.
Nåværende § 6­7 blir § 5­3.
Nåværende § 6­8 blir § 5­4.

6. juni -- Votering i sak nr. 1
2001 729
Nåværende § 6­9 blir § 5­5 og skal lyde:
§ 5­5 Pasienters egenbetaling
Departementet kan gi forskrift om:
1. pasienters betaling for poliklinisk behandling ved
institusjon, hos legespesialist og spesialist i klinisk
psykologi, herunder fritak for betaling ved forsinket
behandling/undersøkelse eller kontroll,
2. pasienters betaling for bestilt time som ikke benyttes
ved poliklinikk, hos legespesialist og spesialist i kli­
nisk psykologi,
3. adgang til å bestemme at pasienter som oppholder
seg i langtidsinstitusjoner helt eller delvis skal dekke
25 prosent av forpleiningsutgiftene når dette finnes
rimelig etter pasientens økonomiske kår. Det kan
ikke tas refusjon i kontantytelser som pasienten
oppebærer etter folketrygdloven og heller ikke i mid­
ler som skriver seg fra slike ytelser.
Nåværende § 6­2 fjerde ledd blir ny § 5­6 og skal lyde:
§ 5­6 Innhenting av driftsopplysninger
Departementet kan kreve seg forelagt budsjett, regn­
skap og andre opplysninger om drift av offentlig finansi­
ert spesialisthelsetjeneste.
Overskriften til kapittel 6 skal lyde:
Kapittel 6 Taushetsplikt, opplysningsplikt og veilednings­
plikt
Nåværende § 7­1 blir § 6­1.
Nåværende § 7­2 blir § 6­2.
Nåværende § 7­4 blir § 6­3 og skal lyde:
§ 6­3 Veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenes­
ten
Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjo­
ner som omfattes av denne loven, eller som mottar til­
skudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, skal
gi kommunehelsetjenesten råd, veiledning og opplysnin­
ger om helsemessige forhold som er påkrevet for at kom­
munehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter
lov og forskrift.
Nåværende § 6­4 oppheves.
Overskriften til kapittel 7 skal lyde:
Kapittel 7 Pålegg
Nåværende § 8­1 blir § 7­1 og skal lyde:
§ 7­1 Pålegg
Dersom helsetjenester som omfattes av denne loven
drives på en måte som er i strid med loven eller bestem­
melser gitt i medhold av den, og driften antas å kunne ha
skadelige følger for pasienter, kan Statens helsetilsyn gi
pålegg om å rette forholdene. Dersom Statens helsetilsyn
finner det nødvendig, kan det gis pålegg om stenging av
helseinstitusjonen.
Pålegg som nevnt i første ledd skal inneholde en frist
for når retting skal være utført.
Pålegg som nevnt i første ledd kan påklages til eller
omgjøres uten klage etter reglene i forvaltningsloven ka­
pittel VI av det departementet Kongen bestemmer. Kla­
gen skal gis oppsettende virkning, hvis ikke Statens hel­
setilsyn bestemmer at vedtaket straks skal iverksettes.
Nåværende § 7­3 oppheves.
Overskriften i kapittel 8 skal lyde:
Kapittel 8 Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser, end­
ringer i andre lover m.m.
Nåværende § 9­1 blir § 8­1.
Nåværende § 9­2 blir ny § 8­2.
Nåværende § 9­3 blir ny § 8­3 og skal lyde:
§ 8­3 Pasienter i privat forpleining under det psykiske
helsevernet
De regionale helseforetakene plikter å opprettholde
ordningen med privat forpleining som omtalt i lov om
psykisk helsevern av 28. april 1961 nr. 2.
Privat forpleining som tvungent psykisk helsevern
kan bare videreføres for den enkelte pasient dersom vil­
kårene etter § 3­3 og § 3­9 i lov 2. juli 1999 nr. 62 om
etablering og gjennomføring av tvungent psykisk helse­
vern (psykisk helsevernloven) er oppfylt.
Kongen gir nærmere forskrifter om gjennomføringen
av den private forpleiningen, herunder bruken av forplei­
ningskontrakter og ansvaret for den medisinske oppføl­
gingen av pasientene.
Nåværende § 9­4 blir ny § 8­4.
13. I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomfø­
ring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)
gjøres følgende endringer:
§ 3­11 første ledd skal lyde:
Statens helsetilsyn kan etter klage endre kontrollkom­
misjonens vedtak om ikke å innlegge en person som sø­
kes overført fra annen institusjon eller anstalt. Klageord­
ningen gjelder bare overføringer som søkes for pasienter
under tvungent psykisk helsevern og bare for:
a. pasienter i institusjoner for døgnopphold som er god­
kjent for tvungent psykisk helsevern. Overføring
mellom institusjoner for døgnopphold under samme
regionale helseforetak omfattes likevel ikke av kla­
geordningen.
b. innsatte i fengselsvesenets anstalter.

6. juni -- Votering i sak nr. 1 2001
730
§ 5­2 skal lyde:
§ 5­2 Vedtak om behandlingsansvaret
Det regionale helseforetaket i domfeltes bostedsregi­
on avgjør hvilken institusjon som skal ha behandlings­
ansvaret for den domfelte. Kongen kan ved forskrift over­
føre kompetansen etter denne bestemmelsen til en annen
myndighet.
Det regionale helseforetaket har ansvaret for at det
tvungne psykiske helsevernet settes i verk umiddelbart
etter at dommen er rettskraftig.
Presidenten: Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosi­
alistisk Venstreparti og Venstre går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 26 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.32.09)
Videre var innstillet:
14. I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasi­
entrettighetsloven) gjøres følgende endringer:
§ 2­1 fjerde ledd skal lyde:
Retten til helsehjelp gjelder i offentlig finansiert spe­
sialisthelsetjeneste i riket og andre tjenesteytere i den ut­
strekning regionale helseforetak eller helseforetak har
inngått avtale med disse om tjenesteyting, og innen de
grenser som kapasiteten setter.
Presidenten: Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpar­
tiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 46 mot 37 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.32.34)
Videre var innstillet:
§ 8­2 første ledd første punktum skal lyde:
Staten skal sørge for at det er et pasientombud i hvert
fylke.
15. I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (hel­
sepersonelloven) gjøres følgende endringer:
§ 18 første ledd første punktum skal lyde:
Helsepersonell med autorisasjon eller lisens i privat
virksomhet skal gi melding til kommune eller regionalt
helseforetak når de åpner, overtar eller trer inn i virksom­
het som er omfattet av loven.
16. I lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial
beredskap gjøres følgende endringer:
§ 1­3 første ledd skal lyde:
Denne lov gjelder for:
a) den offentlige helse­ og sosialtjeneste,
b) private som i henhold til lov eller avtale tilbyr helse­
og sosialtjenester til befolkningen,
c) private som uten formell tilknytning til kommune,
fylkeskommune, regionalt helseforetak eller staten
tilbyr helse­ og sosialtjenester,
d) næringsmiddelkontrollen, herunder offentlige og pri­
vate laboratorier,
e) vannverk,
f) apotek, grossister og tilvirkere av legemidler.
§ 2­2 første ledd første punktum skal lyde:
Kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak
og staten plikter å utarbeide en beredskapsplan for de
helse­ og sosialtjenester de skal sørge for et tilbud av el­
ler er ansvarlige for.
§ 5­1 annet punktum skal lyde:
Departementet kan videre bestemme at en slik virk­
somhets ressurser innen helse­ og sosialtjenesten, her­
under personellressurser, skal stilles til rådighet for en
kommune, en fylkeskommune, et regionalt helseforetak
eller staten.
§ 6­1 annet ledd skal lyde:
Departementet kan pålegge kommuner, fylkeskommu­
ner og regionale helseforetak å yte hel eller delvis refu­
sjon av utgifter etter første ledd.
17. Lov 8. september 2000 nr. 77 om fylkeskommunale
sykehusselskaper (sykehusselskapsloven) oppheves.
18. I lov 16. mai nr. 24 om helseregistre og behandling
av helseopplysninger (helseregisterloven) gjøres føl­
gende endringer:
§ 3 fjerde ledd oppheves.
§ 6 annet ledd skal lyde:
Regionale helseforetak og helseforetak, kommune og
annen offentlig eller privat virksomhet som tar i bruk be­
handlingsrettede helseregistre, er databehandlingsansvar­
lig for opplysningene. Foretaket og kommunen kan dele­
gere databehandlingsansvaret.
§ 7 annet ledd femte punktum skal lyde:
Det regionale helseforetaket er databehandlings­
ansvarlig for opplysningene, med mindre noe annet er
bestemt i forskriften.
§ 10 skal lyde:
Særlig om plikt til å innrapportere data til statistikk
Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak
pålegge regionale helseforetak og helseforetak, fylkes­
kommuner og kommuner å innrapportere avidentifiserte
eller anonyme data til statistikk, herunder gi nærmere re­
gler om bruk av standarder, klassifikasjonssystemer og
kodeverk.

6. juni -- Votering i sak nr. 2
2001 731
Presidenten: Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosi­
alistisk Venstreparti og Venstre går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 26 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.32.59)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
Ønsker Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialis­
tisk Venstreparti og Venstre å stemme imot? -- Det be­
kreftes av hovedtalsmann Are Næss.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 56
mot 26 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.33.31)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram 11 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1­4, fra representanten Anne Enger
Lahnstein på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og representanten Inger Stolt­Nielsen.
-- forslagene nr. 5­11, fra Per Sandberg på vegne av
Fremskrittspartiet.
Presidenten vil først referere forslagene nr. 1 og 2, fra
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten
Inger Stolt­Nielsen.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa arbeide videre med da­
gens prosentmodell som grunnlag ved utrekning av
barnebidrag. Følgende prinsipp legges til grunn:
-- Betydelig omfang av samvær gir rett til nedsetting
av bidraget.
-- Når bidragsmottaker tjener vesentlig bedre enn bi­
dragspliktig, eller bidragspliktig har lav bidragsev­
ne, kan bidrag utregnes etter skjønn ved at det tas
hensyn til bidragspliktiges bidragsevne.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa ta initiativet til et lavter­
skeltilbud der familier i krise som følge av samlivs­
brudd, kan få økonomisk rådgiving og veiledning i for­
hold til konflikthåndtering.»
Presidenten refererer videre forslagene nr. 5, 6 og 8--
11 fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å foreta en grundig
vurdering av bestemmelsene om delt bosted når barne­
loven revideres.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å legge frem for
Stortinget flere alternative modeller for innkreving av
reisekostnader for reiser mellom foreldrenes hjem.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å ikke regne med
bidragsmottakers bokostnader i beregningsnøkkelen
for beregning av barnebidrag.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere/utrede konse­
kvenser ved at skattefradraget opprettholdes på bi­
dragsyters hånd, og ikke skattlegges på mottakers
hånd.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å ta ut § 12 i utkast
til forskrift om fastsetjing og endring av fostringstil­
skot.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge SIFOs «stor­
driftsfordeler» til grunn for beregningsgrunnlaget av
bidraget.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i barnelova, forskotteringsloven og i
enkelte andre lover (nye regler for beregning av
barnebidrag m.m.)
I
I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelo­
va) gjøres følgende endringer:
§ 44 b første og andre punktum skal lyde:
Reisekostnadane ved samvær skal delast mellom for­
eldra etter storleiken på inntektene deira der foreldra ik­
kje blir samde om noko anna. Dersom særlege grunnar
gjer det rimeleg, kan retten fastsetje ei anna fordeling av
reisekostnadane.
§ 52 andre ledd skal lyde:
Til særlege utlegg så lenge underhaldsplikta varer,
kan foreldra påleggjast å yte særtilskot. Det er eit vilkår
at utlegga er rimelege og naudsynte og ikkje går inn un­
der dei utgiftene som det løpande fostringstilskotet skal
dekke. Krav om særtilskot må setjast fram innan eit år
etter at dei særlege utlegga kom på. Departementet kan
ved forskrift gje utfyllande reglar om særtilskot.
§ 53 andre og tredje ledd skal lyde:
Vil barnet etter fylte 18 år halde fram med slik skule­
gang som må reknast som vanleg, har det krav på penge­
tilskot for den tid skulegangen varer ved. Det skal fastset­
jast ei tidgrense for krav på tilskot etter denne regelen.
Foreldra kan også påleggjast å yte tilskot til anna vi­
dareutdanning dersom det er rimeleg etter interessene og
givnaden til barnet, høvet til å skaffe seg midlar til vi­
dareutdanninga på anna vis og tilhøva elles. Det skal
fastsetjast ei tidgrense for krav på slike tilskot.

6. juni -- Votering i sak nr. 2 2001
732
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 54 første og andre ledd skal lyde:
Foreldra kan gjere avtale om fostringstilskot til bar­
net.
Dersom dei ikkje vert samde, kan kvar av dei krevje at
tilskotsfuten tek avgjerd om tilskotet. Dette kan dei gjere
jamvel om dei opphavleg har gjort avtale om tilskotet,
men slik at løpande tilskot berre skal endrast dersom reg­
lane i lova vil medføre ei endring på meir enn 10 pro­
sent. Departementet kan gje forskrift om gebyr der til­
skotsfuten tek avgjerd om fastsetjing og endring av fost­
ringstilskot.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag nr. 7,
fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«I lov om barn og foreldre skal § 54 første, andre og
tredje ledd lyde:
Foreldra skal gjere avtale om fostringstilskot til bar­
net.
Der kor dei ikkje vert samde blir fostringstilskotet
fastsett som om barnet har delt bustad.
Dersom foreldra ikkje blir samde om fostringstil­
skotet skal saka avgjerast av domstolen.»
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og represen­
tanten Inger Stolt­Nielsen har varslet at de går imot andre
ledd tredje punktum i komiteens innstilling.
Det voteres derfor først over forslaget fra Fremskritts­
partiet til første, andre og tredje ledd.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 69 mot 13
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 17.35.06)
Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til § 54 første ledd og andre
ledd første og andre punktum bifaltes enstemmig.
2. Komiteens innstilling til § 54 andre ledd tredje punk­
tum bifaltes med 68 mot 13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.35.36)
Videre var innstillet:
Nåverande åttende ledd oppheves.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
Ny § 54 a skal lyde:
§ 54 a Offentleg utmåling av fostringstilskot
Tilskotsfuten skal fastsetje tilskotet slik at fastsette ut­
legg til forsyting av barnet (underhaldskostnadene) vert
delte mellom foreldra etter storleiken på inntekta deira.
Tilskotet skal likevel ikkje fastsetjast til eit høgare tilskot
enn at tilskotspliktige har att fastsette midlar til eige un­
derhald mv. (bidragsevnevurderinga). Tilskotet skal som
hovudregel reduserast for skriftleg avtalt eller offentleg
fastsett samvær. Har foreldra avtala delt bustad etter
lova § 35 a, gjeld særskilte reglar.
Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar
om utmåling av fostringstilskot etter lova her.
Presidenten: Til første ledd tredje punktum foreligger
et avvikende forslag nr. 3, fra Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og representanten Inger Stolt­Nielsen.
Forslaget lyder:
«I lov om barn og foreldre skal § 54 a første ledd
tredje punktum lyde:
Tilskotet skal som hovudregel reduserast for skrift­
leg eller offentleg fastsett samvær, der dette samværet
er av eit vesentleg omfang.»
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og represen­
tanten Inger Stolt­Nielsen har dessuten varslet at de går
imot første ledd første punktum, og det voteres først over
dette punktum.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til § 54 a første ledd første punk­
tum bifaltes med 69 mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.36.14)
Presidenten: Det voteres så alternativt mellom innstil­
lingens første ledd tredje punktum og forslaget fra Senter­
partiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Inger
Stolt­Nielsen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til § 54 a første ledd tredje punktum og forslaget fra Sen­
terpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten
Inger Stolt­Nielsen bifaltes innstillingen med 70 mot 12
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.36.34)
Presidenten: Det voteres så over paragrafens øvrige
ledd og punktum.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til § 54 a øvrige ledd og punk­
tum bifaltes enstemmig.

6. juni -- Votering i sak nr. 2
2001 733
Videre var innstillet:
§ 56 andre ledd skal lyde:
Indeksreguleringa gjeld også for beløpet som er fast­
set etter lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott
(forskotteringsloven) § 5 første stykket.
§ 58 nytt andre ledd skal lyde:
Der tilskotspliktige med fleire barn ikkje har full til­
skotsevne eller samla tilskotsplikt er høgare enn ei viss
prosent av inntekta, kan avgjerdsorganet av eige tiltak
foreta samla forholdsmessig fastsetjing av tilskota til
barna. Dette gjeld i alle typer saker der det kjem minst
eit krav om førstegangsfastsetjing, klage eller endring
eller der tilskotsfuten av eige tiltak kan ta opp eitt krav.
Regelen gjeld uavhengig av om tilskotspliktige har barn
med same tilskotsmottakar eller fleire tilskotsmottaka­
rar. Lova §§ 54 andre ledd og 57 første ledd gjeld til­
svarande. Departementet kan ved forskrift gje utfyllan­
de reglar om samla forholdsmessig fastsetjing av til­
skot.
§ 59 første, andre og tredje ledd skal lyde:
Tilskotsfuten kan utan opphald fatsetje eit førebels til­
skot. Hastar det, kan slik avgjerd takast utan at motpar­
ten får seie si meining.
Tilskotsfuten kan etter krav ta førebels avgjerd om å
setje ned tilskot utan at motparten får seie si meining.
Dette gjeld dersom tilskotsfuten finn det klårt at vilkåra
for det er til stades.
Førebels avgjerd etter første og andre stykket gjeld frå
og med den månaden kravet om fastsetjing eller endring
vart sett fram. Slik avgjerd kan fullførast straks om ikkje
anna er fastsett, og gjeld berre til det ligg føre ei endeleg
avgjerd i saka.
Nåværende femte ledd blir fjerde ledd.
II
I lov 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av under­
holdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven) skal § 3 førs­
te ledd lyde:
Innkrevingssentralen skal alltid kreve inn det samlede
underholdsbidrag dersom bidragsmottakeren får utbetalt
bidragsforskott etter reglene i lov 17. februar 1989 nr. 2
om bidragsforskott (forskotteringsloven).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
III
I lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (for­
skotteringsloven) gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
§ 1 Formål
Formålet med bidragsforskott er å sikre at barn som
omfattes av loven her etter nærmere regler får utbetalt et
underholdsbidrag fra det offentlige hver måned.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag nr. 4,
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og represen­
tanten Inger Stolt­Nielsen.
Forslaget lyder:
«I lov om bidragsforskott skal § 1 lyde:
Formålet med bidragsforskott er å sikre at barn her
får utbetalt et visst minsteunderholdsbidrag fra det of­
fentlige hver måned.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
representanten Inger Stolt­Nielsen bifaltes innstillingen
med 64 mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.37.09)
Videre var innstillet:
§ 4 nytt tredje ledd skal lyde:
Retten til forskott faller bort dersom inntekten til den
som har rett til å motta forskott på vegne av barnet over­
stiger 320 ganger fullt bidragsforskott per barn per må­
ned. Departementet gir forskrift om hva som skal regnes
for forskottsmottakers inntekt.
Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Tverrpolitisk Folkevalgte har varslet at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstillingen bifaltes med 69 mot 11 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 17.37.31)
Videre var innstillet:
§ 5 skal lyde:
§ 5 Forskottets størrelse
Departementet fastsetter det beløp som kan utbetales
som fullt bidragsforskott per barn. Forskott gis med 100,
75 eller 50 prosent av fullt forskott, avhengig av for­
skottsmottakers inntekt. I tilfeller som nevnt i § 3 tredje
ledd andre punktum gis alltid fullt forskott med mindre
bortfallsregelen i § 4 tredje ledd kommer til anvendelse.
Den som setter fram krav om forskott som skal fastset­
tes ut fra mottakers inntekt, eller som er tilstått slikt for­
skott, skal selv dokumentere sine inntektsforhold i den ut­
strekning og på den måte som bidragsfogden bestemmer.

6. juni -- Votering i sak nr. 3 2001
734
Dersom det ikke legges fram slik dokumentasjon, kan
krav om forskott avslås eller tilstått forskott stanses.
Departementet kan gi forskrift om hva som skal reg­
nes for inntekt etter paragrafen her og om inntektsgren­
sene for å kunne få 100 eller 75 prosent av fullt forskott.
Inntektsgrensene skal fastsettes under hensyn til antall
barn som forskottsmottakeren forsørger og under hensyn
til om vedkommende er samboer eller bor alene sammen
med barna.
Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og representanten Inger Stolt­Nielsen har varslet at de går
imot første ledd andre punktum samt andre og tredje ledd.
Det voteres først over de nevnte ledd og punktum.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til § 5 første ledd andre punk­
tum samt andre og tredje ledd bifaltes med 71 mot 12
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.38.01)
2. Komiteens innstilling til første ledd første og tredje
punktum bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 6 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:
Det kan da ytes forskott på bidrag fra hver av forel­
drene, svarende til fullt bidragsforskott fra hver av dem.
IV
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­
trygdloven) gjøres følgende endringer:
§§ 15­10 og 22­9 oppheves.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
V
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­
tekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 5­43 første ledd ny bokstav h skal lyde:
h. Barnebidrag og særtilskudd etter barneloven kapittel
7 og bidragsforskudd etter forskotteringsloven.
Presidenten: Her har Fremskrittspartiet varslet at de
vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 71 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 17.38.40)
Videre var innstillet:
§ 6­32 annet ledd annet punktum skal lyde:
Det gis særskilt fradrag i pensjon o.l. til barn, og i ek­
tefelletillegg etter folketrygdloven.
Nåværende tredje punktum oppheves.
VI
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan iverksette de enkelte bestemmelser til ulik
tid.
Departementet kan gi nærmere overgangsregler.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak:
A .
l o v
om endringer i straffeloven og i enkelte andre lover
(endring og ikraftsetting av strafferettslige utilregnelig­
hetsregler og særreaksjoner samt endringer i
straffeloven §§ 238 og 239)
I
1. Lov 17. januar 1997 nr. 11 om endringer i straffe­
loven mv. (strafferettslige utilregnelighetsregler og
særreaksjoner) trer i kraft 1. januar 2002.
2. Lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennom­
føring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)
kapittel 5 trer i kraft 1. januar 2002.
II
1. I Alminnelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr. 10
(straffeloven) gjøres følgende endring:
§ 39 a skal lyde:
På samme vilkår som nevnt i § 39 kan en lovbryter
som er straffri etter § 44 annet ledd, idømmes tvungen
omsorg.
Tvungen omsorg skal utholdes i en fagenhet innen
spesialisthelsetjenesten som er innrettet for formålet.
Hvis hensynet til den domfelte tilsier det og sikkerhets­
hensyn ikke taler mot det, kan fagenheten etter nærmere

6. juni -- Votering i sak nr. 3
2001 735
forskrift som Kongen gir, inngå avtale om gjennomføring
av omsorgen utenfor fagenheten.
Den domfelte kan holdes tilbake mot sin vilje og hen­
tes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og
med bistand fra offentlig myndighet. Fagenheten har det
overordnete ansvaret for gjennomføringen av tvungen
omsorg, også når særreaksjonen gjennomføres utenfor
fagenheten.
Ved gjennomføring av dom på tvungen omsorg gjel­
der følgende bestemmelser i psykisk helsevernloven til­
svarende så langt de passer:
a) kapittel 1, kapittel 4 med unntak av §§ 4­5 annet ledd,
4­9 og 4­10, og kapittel 6 med forskrifter når særre­
aksjonen gjennomføres i fagenheten. Bestemmelsen i
§ 4­4 annet ledd annet punktum gjelder likevel bare i
den utstrekning det er fastsatt i forskrift gitt av Kon­
gen.
b) kapittel 1 og kapittel 6 når særreaksjonen gjennom­
føres utenfor fagenheten.
Kongen kan gi forskrift om at sosialtjenesteloven ka­
pittel 6A skal gjelde tilsvarende. Kongen kan gi særlige
regler om saksbehandlingen.
Kongen gir forskrifter med nærmere bestemmelser om
gjennomføringen av tvungen omsorg, herunder bestem­
melser om hvilke vedtak som kan overprøves etter regle­
ne i tvistemålsloven kapittel 33.
§ 73 a skal lyde:
Idømt forvaring faller bort ved foreldelse etter de
samme frister som for frihetsstraff. Fristen beregnes etter
lengden av den tidsrammen som er fastsatt etter § 39 e
første ledd første punktum. Idømte særreaksjoner for
utilregnelige, jf. §§ 39 og 39 a, faller bort ved foreldelse
etter 20 år. §§ 71 siste ledd, 72 og 73 gjelder tilsvarende
så langt de passer.
Nåværende § 73 a blir ny § 73 b.
2. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straf­
fesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endring:
§ 188 annet ledd skal lyde:
I stedet for fengsling kan retten treffe beslutning om
plassering i institusjon eller kommunal boenhet. Slik
plassering kan bare skje dersom institusjonen eller kom­
munen samtykker. Retten kan beslutte at siktede som er
psykisk utviklingshemmet og antas å være utilregnelig,
skal plasseres i en fagenhet for tvungen omsorg, jf. straf­
feloven § 39 a. Når den siktede skal oppholde seg i insti­
tusjon eller kommunal boenhet, kan retten fastsette at
den siktede skal kunne holdes tilbake der mot sin vilje og
hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang
og med bistand fra offentlig myndighet.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
3. I lov 17. januar 1997 nr. 11 om endringer i straffelo­
ven mv. (strafferettslige utilregnelighetsregler og
særreaksjoner mv.) gjøres følgende endringer:
I del I gjøres følgende endringer:
Nr. 1 endres slik:
I endringene i Alminnelig borgerlig Straffelov 22. mai
1902 nr. 10 (straffeloven) gjøres følgende endringer:
§ 15 skal lyde:
De alminnelige straffer er:
fengsel,
forvaring,
hefte,
samfunnsstraff og
bøter.
I særlige tilfelle anvendes rettighetstap som nevnt i
§ 29.
Rettighetstapet kan idømmes ved siden av eller iste­
denfor annen straff. Det kan dog ikke tre istedenfor an­
nen straff når loven har fastsatt en frihetsstraff på minst 1
år for handlingen.
§ 39 første ledd første punktum skal lyde:
Når det anses nødvendig for å verne samfunnet, kan
en lovbryter som er straffri etter § 44 første ledd overfø­
res til tvungent psykisk helsevern, jf. psykisk helsevern­
loven kapittel 5.
§ 39 nr. 1, første punktum skal lyde:
Lovbryteren har begått eller førsøkt å begå en alvorlig
voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse,
ildspåsettelse eller en annen alvorlig forbrytelse som
krenket andres liv, helse eller frihet, eller kunne utsette
disse rettsgodene for fare.
§ 39 b første og annet ledd skal lyde:
Tvungent psykisk helsevern etter § 39 og tvungen om­
sorg etter § 39 a kan bare opprettholdes når vilkåret om
gjentakelsesfare i § 39 nr. 1 eller nr. 2 fortsatt er oppfylt.
Den domfelte, dennes nærmeste eller den faglig an­
svarlige ved den institusjonen som har behandlings­
ansvaret for den domfelte, kan begjære opphør av reak­
sjonen. Hvem som er den domfeltes nærmeste, avgjøres
etter psykisk helsevernloven § 1­3 annet ledd. Påtalemyn­
digheten fremmer saken for herreds­ eller byrett, som av­
gjør den ved dom. Behandlingen av saken skal påskyn­
des.
§ 39 c skal lyde:
Når en tidsbestemt straff ikke anses tilstrekkelig til å
verne samfunnet, kan forvaring i anstalt under kriminal­
omsorgen idømmes i stedet for fengselsstraff når vilkåre­
ne i nr. 1 eller nr. 2 er oppfylt:
1. Lovbryteren finnes skyldig i å ha begått eller forsøkt
å begå en alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbry­
telse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller en annen
alvorlig forbrytelse som krenket andres liv, helse
eller frihet, eller utsatte disse rettsgodene for fare. I
tillegg må det antas å være en nærliggende fare for at
lovbryteren på nytt vil begå en slik forbrytelse. Ved
farevurderingen skal det legges vekt på den begåtte

6. juni -- Votering i sak nr. 3 2001
736
forbrytelsen eller forsøket sammenholdt særlig med
lovbryterens atferd og sosiale og personlige funk­
sjonsevne. Det skal særlig legges vekt på om lovbry­
teren tidligere har begått eller forsøkt å begå en for­
brytelse som nevnt i første punktum.
2. Lovbryteren finnes nå skyldig i å ha begått eller for­
søkt å begå en mindre alvorlig forbrytelse av samme
art som nevnt i nr. 1, og har tidligere begått eller for­
søkt å begå en forbrytelse som nevnt der. I tillegg må
det antas å være en nær sammenheng mellom den tid­
ligere og den nå begåtte forbrytelsen, og faren for til­
bakefall til en ny forbrytelse som nevnt i nr. 1 må
antas å være særlig nærliggende.
§ 39 f annet ledd skal lyde:
Når den domfelte eller kriminalomsorgen begjærer
løslatelse på prøve, fremmer påtalemyndigheten saken
for herreds­ eller byrett, som avgjør den ved dom.
§ 39 f fjerde ledd skal lyde:
Når påtalemyndigheten samtykker i prøveløslatelse,
kan slik løslatelse besluttes av kriminalomsorgen.
§ 39 g skal lyde:
Ved prøveløslatelse av retten kan det settes vilkår som
ved betinget dom, jf. straffeloven § 53 nr. 2 til 5.
Retten kan også sette som vilkår at den domfelte skal
følges opp av kriminalomsorgen. Når særlige grunner til­
sier det, og institusjonen eller kommunen har samtykket,
kan retten også sette som vilkår at den domfelte skal ha
opphold i institusjon eller kommunal boenhet utover ett­
årsfristen i § 53 nr. 3 bokstav g. Når den domfelte skal
oppholde seg i institusjon eller kommunal boenhet, kan
retten fastsette at den domfelte skal kunne holdes tilbake
der mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nød­
vendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet.
Ved prøveløslatelse av kriminalomsorgen kan det set­
tes vilkår som nevnt i straffeloven § 53 nr. 2, nr. 3 bok­
stav a til g, nr. 4 og nr. 5. Det kan også settes som vilkår
at den domfelte skal følges opp av kriminalomsorgen.
Den domfelte skal på forhånd få adgang til å uttale seg
om vilkårene. Om endring av fastsatte vilkår og forlen­
gelse av prøvetid gjelder reglene i straffeloven § 54 nr. 1
tilsvarende. Den løslatte kan begjære at forhørsretten
treffer kjennelse om at vilkår som nevnt i første ledd an­
net punktum skal oppheves eller endres, jf. straffeloven
§ 54 nr. 1. Slik begjæring kan tidligst fremmes ett år etter
at dommen om prøveløslatelse eller forhørsrettens siste
kjennelse var endelig. Reglene om forsvarer i straffepro­
sessloven kapittel 9 gjelder tilsvarende.
Dersom institusjonen eller kommunen trekker sitt
samtykke etter første ledd annet punktum tilbake, gjen­
innsettes den løslatte.
Dersom den løslatte i prøvetiden alvorlig eller gjentatt
bryter fastsatte vilkår, eller særlige grunner ikke lenger
tilsier prøveløslatelse i medhold av første ledd annet
punktum, kan påtalemyndigheten bringe spørsmålet om
gjeninnsettelse inn for herreds­ eller byrett. Dom på gjen­
innsettelse må være avsagt innen tre måneder etter utlø­
pet av prøvetiden. Har den løslatte blitt fulgt opp av kri­
minalomsorgen, skal kriminalomsorgen gi uttalelse før
det blir avsagt dom. Reglene om forsvarer og om pågri­
pelse og fengsling i straffeprosessloven kapittel 9 og ka­
pittel 14 gjelder tilsvarende. Det samme gjør straffeloven
§ 54 nr. 2 annet ledd.
§ 132 annet og tredje ledd skal lyde:
På samme måte straffes den som bevirker eller med­
virker til at noen ved flukt eller ved å holdes skjult eller
utgis for en annen person søkes unndratt forfølgning eller
straff for en straffbar handling eller særreaksjon.
På den som har handlet i hensikt å unndra seg selv
eller noen av sine nærmeste fra forfølgning, straff eller
særreaksjon, kommer straff ikke til anvendelse.
Nr. 3 endres slik:
I endringen i lov 8. desember 1950 nr. 3 om norsk
riksborgarrett gjøres følgende endring:
§ 10 femte ledd skal lyde:
B. Borgar i nordisk avtaleland som
1. ikkje har fått borgarretten der ved borgarrettsløyve,
2. har fylt 18 år,
3. har hatt fast bustad i riket dei siste 7 åra og
4. ikkje i den tida er dømd til fridomsstraff og heller
ikkje til overføring til tvungent psykisk helsevern
etter straffelova § 39 eller tvungen omsorg etter
straffelova § 39 a,
får norsk borgarrett når han gjev inn melding til fyl­
kesmannen om at han vil vera norsk borgar. Fyresegnene
i § 5 gjeld på tilsvarande måte.
Nr. 4 endres slik:
I endringene i fengselsloven 12. desember 1958 nr. 7
gjøres følgende endringer:
§ 10 første ledd skal lyde:
Personer som er dømt til forvaring eller som etter
psykisk helsevernloven § 5­6 er besluttet overført til an­
stalt under kriminalomsorgen, innsettes i særlig anstalt
eller i ressursavdeling i fengsel. Hvis det finnes hensikts­
messig for å kunne gjennomføre en gradvis overgang til
et liv i frihet, kan forvaringsdømte overføres til annen
fengselsavdeling. Det samme gjelder for personer som
etter psykisk helsevernloven § 5­6 er besluttet overført til
anstalt under fengselsvesenet såfremt de samtykker. Når
særlige grunner tilsier det, kan forvaringsdømte starte
soningen i fengsel.
§ 12 skal lyde:
Hvis det finnes hensiktsmessig på grunn av vedkom­
mendes helbred, sinnstilstand, arbeidsevne, tilpasnings­
evne eller andre særlige grunner, kan en person som ut­
holder fengselsstraff, overføres til særlig anstalt, pleiean­
stalt, hybelhus under Kriminalomsorg i frihet, kursted
eller annen behandlingsinstitusjon. I særlige tilfelle kan
det bestemmes at straffullbyrdelsen skal ta til i behand­
lingsinstitusjon som nevnt i første punktum.

6. juni -- Votering i sak nr. 3
2001 737
Personer som er dømt til forvaring, kan på samme vil­
kår overføres til pleieanstalt, kursted eller annen be­
handlingsinstitusjon såfremt ikke behovet for å beskytte
samfunnet mot nye lovbrudd taler mot det. Den domfelte
skal kunne holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake
ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand
fra offentlig myndighet.
§ 13 skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapittel kommer når ikke annet
er sagt, til anvendelse på innsatte som i kriminalomsorg­
ens anstalter utholder frihetsstraff eller er overført fra
tvungent psykisk helsevern til anstalt under kriminalom­
sorgen etter psykisk helsevernloven § 5­6.
Nr. 5 oppheves.
Nr. 6 oppheves.
Nr. 7 enderes slik:
I endringene i lov 11. juni 1971 nr. 52 om strafferegis­
trering gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
I et Strafferegister som omfatter hele riket, tas inn
opplysninger om dommer, vedtatte forelegg og andre av­
gjørelser som går ut på:
1 Frihetsstraff, samfunnstraff, rettighetstap eller utset­
telse med å idømme straff.
2. Bot for forbrytelse.
3. Overføring til tvungent psykisk helsevern etter straf­
feloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven
§ 39 a, eller anbringelse i arbeidshus.
4. Betinget påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven
§ 69 i sak om forbrytelse.
§ 6 nr. 6 skal lyde:
Betinget dom når dommen er avsagt mer enn 5 år før
attesten blir utstedt. Det samme gjelder dom på overfø­
ring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39
når det ikke har skjedd overføring til anstalt under krimi­
nalomsorgen etter psykisk helsevernloven § 5­6 eller
tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a, og reaksjonen
har opphørt, samt dom på bemyndigelse til anbringelse i
tvangsarbeid eller kursted når bemyndigelsen ikke har
vært brukt.
§ 6 annet ledd første punktum skal lyde:
Har en person flere dommer på ubetinget fengsel i 6
måneder eller mer, ungdomsfengsel (arbeidsskole),
tvangsarbeid, overføring til tvungent psykisk helsevern
etter straffeloven § 39, tvungen omsorg etter straffeloven
§ 39 a eller forvaring, tas alle disse dommer med i attes­
ten selv om bare en av dem skal tas med etter reglene i
første ledd.
Nr. 8 oppheves.
Nr. 9 endres slik:
I endringene i lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergang­
småten i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgen­
de endringer:
§ 2 første ledd nr. 1 skal lyde:
1) sak om overføring til tvungent psykisk helsevern
etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter
straffeloven § 39 a,
§ 76 tredje ledd første punktum skal lyde:
Saker ved lagmannsrett og herreds­ eller byrett som
gjelder forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i
mer enn 6 år, eller sak hvor påtalemyndigheten vil påstå
idømmelse av særreaksjon, skal under hoved­ og anke­
forhandling føres av en statsadvokat.
§ 96 femte ledd skal lyde:
Vil påtalemyndigheten påstå idømt en særreaksjon,
skal siktede alltid ha forsvarer under hovedforhandlin­
gen.
§ 147 første ledd annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke ved foreløpige erklæringer som
nevnt i § 165 fjerde ledd.
Ny § 147 a skal lyde:
I saker der det kan bli lagt ned påstand om dom på
overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffelo­
ven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a,
skal påtalemyndigheten underrette den eller de rettspsy­
kiatrisk sakkyndige om dette. De sakkyndige skal straks
etter at de har avgitt den rettspsykiatriske erklæringen,
underrette fylkeshelsesjefen om saken. De sakkyndige
skal gi råd om hvilken institusjon den siktede bør inn­
skrives ved, jf. psykisk helsevernloven §§ 5­2 og 5­3.
Endringen i § 157 annet ledd oppheves.
§ 165 første og nytt annet ledd skal lyde:
Dersom retten finner det nødvendig for avgjørelsen av
saken, kan den beslutte at siktede skal underkastes retts­
psykiatrisk undersøkelse ved oppnevnte sakkyndige.
Siktede skal alltid undergis rettspsykiatrisk undersø­
kelse når det er aktuelt å idømme
1. overføring til tvungent psykisk helsevern etter straf­
feloven § 39,
2. tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a,
3. opprettholdelse av reaksjon som nevnt i nr. 1 og 2
etter straffeloven § 39 b, eller
4. overføring til anstalt under kriminalomsorgen etter
psykisk helsevernloven § 5­6.
Nåværende annet og tredje ledd blir nytt tredje og fjerde
ledd.
§ 171 annet ledd skal lyde:
Når det er reist sak om overføring til tvungent psykisk
helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg
etter straffeloven § 39 a, eller det er sannsynlig at slik

6. juni -- Votering i sak nr. 3 2001
738
sak vil bli reist, kan pågripelse skje uansett om straff kan
idømmes, såfremt vilkårene i første ledd for øvrig fore­
ligger. Det samme gjelder når det er avsagt dom på over­
føring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen om­
sorg.
Endringen i § 196 oppheves.
Endringen i § 216 a oppheves.
§ 248 fjerde ledd skal lyde:
Sak om særreaksjon kan ikke pådømmes i forhørsrett.
§ 251 første ledd skal lyde:
Er det grunn til å anta at siktede er i en tilstand som
nevnt i straffeloven § 44 og innkalling til hovedforhand­
ling blir unnlatt etter reglene i § 84 annet ledd, kan det
bare fremmes sak om overføring til tvungent psykisk hel­
severn etter straffeloven § 39, tvungen omsorg etter
straffeloven § 39 a eller om inndragning.
§ 288 tredje ledd første punktum skal lyde:
Det skal alltid avsis kjennelse som nevnt dersom vil­
kårene ellers er til stede for det og den videre forhandling
må utsettes for at tiltalte kan bli underkastet mentalobser­
vasjon i tilfelle der avgjørelsen om dette har utstått etter
reglene i § 165 tredje ledd.
§ 391 nr. 3 skal lyde:
når det opplyses en ny omstendighet eller skaffes
frem et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnel­
se eller avvisning eller til anvendelse av en mildere
strafferegel eller en vesentlig mildere rettsfølge. I sak
hvor det ikke er idømt frihetsstraff, overføring til tvun­
gent psykisk helsevern etter straffeloven § 39, tvungen
omsorg etter straffeloven § 39 a eller rettighetstap, kan
det ikke påberopes nye opplysninger eller bevis som
vedkommende burde ha gjort gjeldende på et tidligere
tidspunkt.
Nr. 10 endres slik:
I endringene i utlendingsloven 24. juni 1988 nr. 64
gjøres følgende endringer:
§ 29 første ledd bokstav c skal lyde:
når utlendingen her i riket er ilagt straff eller særreak­
sjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff i mer
enn tre måneder eller flere ganger i løpet av de siste tre år
er ilagt fengselsstraff,
Endringen i § 30 oppheves.
Endringen i § 58 oppheves.
Nr. 11 endres slik:
I endringen i lov 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av
domfelte gjøres følgende endring:
§ 5 annet ledd skal lyde:
Fullbyrding i Norge av en utenlandsk straffereaksjon
mot en utilregnelig person kan bare skje etter dom på over­
føring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven
§ 39, eller til tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a.
Del II endres slik:
Nr. 3 til 7 skal lyde:
3. Sikringstiltak som er satt i verk når loven trer i kraft,
kan fortsette inntil lengstetiden i sikringsbemyndigel­
sen løper ut eller krav som nevnt i annet punktum
eller nr. 4 er rettskraftig avgjort. Hvis påtalemyndig­
heten mener at særreaksjon fortsatt er nødvendig
etter utløpet av lengstetiden, må den reise sak med
påstand om idømmelse av særreaksjon etter straffelo­
ven §§ 39, 39 a eller 39 c. Saken må bringes inn for
herreds­ eller byretten før lengstetiden løper ut. Ret­
ten avgjør ved dom om det skal idømmes særreak­
sjon som nevnt.
4. Den som er idømt sikring, kan kreve at påtalemyn­
digheten innstiller sikringstiltaket eller reiser sak
med påstand om idømmelse av særreaksjon etter
straffeloven §§ 39, 39 a eller 39 c. Sak skal så vidt
mulig reises innen ett år etter at kravet er satt fram.
Nr. 3 siste punktum gjelder tilsvarende.
5. For dom på sikring som ikke er satt i verk når loven
trer i kraft, skal påtalemyndigheten såvidt mulig
innen ett år etter lovens ikrafttredelse innstille sik­
ringstiltaket eller reise sak for herreds­ eller byretten
med påstand om idømmelse av særreaksjon etter
straffeloven §§ 39, 39 a eller 39 c. Nr. 3 siste punk­
tum gjelder tilsvarende.
6. For en domfelt som er idømt både straff og sikring,
kan påstanden i sak som nevnt i nr. 3, 4 og 5 begren­
ses til at den domfelte skal anses som prøveløslatt
etter §§ 39 f og 39 g. Reglene om gjeninnsettelse i
§ 39 g fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.
7. Inntil den nye dommen er rettskraftig eller sikrings­
dommen er falt bort, gjelder straffeloven § 39 slik
den lød før ikrafttredelsen av lov 17. januar 1997 nr.
11 for gjennomføringen av sikringsdommen.
4. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygd­
loven) gjøres følgende endringer:
§ 3­29 første ledd skal lyde:
Til en person som mottar ytelser til livsopphold etter
kapittel 12, 16, 17 eller 19, og som sitter i varetekt, soner
straff eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorg­
ens anstalter, gis reduserte ytelser etter bestemmelsene i
§§ 3­27 og 3­28.
§ 6­8 første ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder for et medlem som sitter i varetekt,
soner straff eller utholder særreaksjon i en slik institu­
sjon eller boform eller i en av kriminalomsorgens anstal­
ter.

6. juni -- Votering i sak nr. 3
2001 739
§ 8­54 første ledd skal lyde:
Et medlem som sitter i varetekt, soner straff eller ut­
holder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter,
har ikke rett til sykepenger.
§ 10­13 første punktum skal lyde:
Et medlem som utholder varetekt, straff eller særre­
aksjon i anstalt under kriminalomsorgen, har ikke rett til
rehabiliteringspenger.
§ 11­14 skal lyde:
§ 11­14. Attføringspenger under opphold i fengsel
Retten til attføringspenger faller bort når et medlem
utholder varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under
kriminalomsorgen.
§ 13­12 første ledd skal lyde:
Følgende personer er yrkesskadedekket:
a) medlemmer som er under behandling i en helseinsti­
tusjon som er offentlig godkjent etter sykehusloven,
b) medlemmer som er under behandling i en rehabilite­
ringsinstitusjon, når utgiftene til oppholdet dekkes av
det offentlige,
c) medlemmer som er under opplæring i en offentlig
godkjent attføringsinstitusjon,
d) medlemmer som soner frihetsstraff eller utholder
særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter,
e) medlemmer som utfører samfunnsstraff etter straffe­
loven § 28 a,
f) medlemmer som sitter i varetekt.
§ 18­10 første ledd skal lyde:
Til en person som sitter i varetekt, soner straff eller ut­
holder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter,
ytes det redusert barnepensjon etter bestemmelsene i
§§ 18­8 og 18­9.
5. I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomfø­
ring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)
gjøres følgende endringer:
§ 5­6 overskrift skal lyde:
Overføring til anstalt under kriminalomsorgen
§ 5­6 første ledd første punktum skal lyde:
Etter begjæring fra den faglig ansvarlige, jf. § 5­3, kan
retten bestemme at den domfelte skal overføres fra tvun­
gent psykisk helsevern til anstalt under kriminalomsor­
gen, når særlige grunner taler for det.
6. I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff
mv. (straffegjennomføringsloven) gjøres følgende end­
ringer:
§ 12 nytt annet punktum skal lyde:
Den domfelte skal kunne holdes tilbake mot sin vilje
og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med
tvang og med bistand fra offentlig myndighet.
Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.
§ 15 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder for personer som etter psykisk hel­
severnloven § 5­6 er besluttet overført til anstalt under
kriminalomsorgen såfremt de samtykker.
Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.
III
I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straf­
felov (straffeloven) gjøres følgende endringer:
§ 238 skal lyde:
Den som uaktsomt ved bruk av våpen, ved motorvogn
eller på annen måte forvolder betydelig skade på legeme
eller helbred, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3
år.
§ 239 skal lyde:
Den som uaktsomt ved bruk av våpen, ved motorvogn
eller på annen måte forvolder en annens død, straffes
med fengsel inntil 3 år eller under særdeles skjerpende
omstendigheter inntil 6 år. Under særdeles formildende
omstendigheter kan bøter anvendes.
IV
1. Del I og II trer i kraft 1. januar 2002. Del II pkt. 3 nr.
4 gjelder midlertidig til lov 18. mai 2001 nr. 21 om
gjennomføring av straff mv. (straffegjennomførings­
loven) trer i kraft.
2. Del III trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B .
Stortinget ber Regjeringen vurdere en endring i straf­
feloven, slik at utilregnelige lovbrytere som begår klart
samfunnsskadelig kriminalitet i større grad enn i dag skal
kunne idømmes tvungent psykisk helsevern eller tvun­
gen omsorg.
Presidenten: B blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

6. juni -- Votering i sak nr. 4
Trykt 22/6 2001
2001
740
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Rolf Reikvam satt
fram forslagene nr. 1 og 2, på vegne av Sosialistisk Ven­
streparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«I lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten
for tvistemål (tvistemålsloven) gjøres følgende end­
ring:
§ 407 første ledd nr. 7 innledning til bokstav a) skal
lyde:
7. når en internasjonal domstol eller FNs menneske­
rettighetskomite, FNs torturovervåkningskomite eller
FNs rasediskrimineringskomite i sak mot Norge har
funnet at»
Forslag nr. 2 lyder:
«I lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten
i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende
endring:
§ 391 nr. 2 innledning til bokstav a) skal lyde:
2. når en internasjonal domstol eller FNs menneske­
rettighetskomite, FNs torturovervåkingskomite eller
FNs rasedikrimineringskomite i sak mot Norge har
funnet at»
Rolf Reikvam (SV): Forslagene har ikke vakt særlig
«åtgaum» her i dag. Vi ønsker ikke forslagene nedstemt,
de er for gode til det, så derfor har vi bare én mulighet,
nemlig å trekke forslagene. Det er herved gjort.
Presidenten: Rolf Reikvam har trukket forslagene nr.
l og 2, fra Sosialistisk Venstreparti.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak:
A
l o v
om endringer i straffeprosessloven mv.
(gjenopptakelse)
I
I lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for
tvistemål (tvistemålsloven) gjøres følgende endringer:
§ 407 første ledd nr. 7 skal lyde:
7. når en internasjonal domstol eller FNs menneske­
rettskomité i sak mot Norge har funnet at
a) avgjørelsen er i strid med en folkerettslig regel
som Norge er bundet av, og ny behandling må
antas å burde føre til en annen avgjørelse, eller
b) saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjø­
relsen er i strid med en folkerettslig regel som
Norge er bundet av, hvis det er grunn til å anta at
saksbehandlingsfeilen kan ha virket bestemmende
på avgjørelsens innhold, og gjenopptakelse er
nødvendig for å bøte på den skade som feilen har
medført.
§ 409 første ledd annet punktum skal lyde:
Er dommen avsagt av forliksrådet, settes begjæringen
frem for herreds­ eller byretten.
Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.
II
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straf­
fesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:
§ 261 skal lyde:
Om gjenopptakelse av sak som er avgjort ved vedtatt
forelegg, gjelder reglene i kap 27 tilsvarende så langt de
passer. Begjæringen settes frem for herreds­ eller byret­
ten, som også behandler saken på nytt hvis gjenopptakel­
se blir besluttet.
§ 282 annet til fjerde ledd skal lyde:
Begjæringen må settes frem innen utløpet av ankefris­
ten, og behandles av den rett som har avsagt den angrep­
ne dom. Er dommen påanket, stilles anken i bero inntil
begjæringen om ny behandling er avgjort. For øvrig gjel­
der reglene i §§ 308, 309, 318 første ledd og 319 annet
ledd tilsvarende.
Begjæringen må angi grunnlaget for ny behandling.
Inneholder begjæringen ingen grunn som kan føre til ny
behandling etter reglene i første ledd, avsier retten straks
kjennelse om at begjæringen forkastes. Avgjørelsen kan
tas av rettens formann.
Dersom begjæringen ikke straks forkastes, forelegges
den for motparten til uttalelse. Begjæringen avgjøres ved
kjennelse uten muntlig forhandling. Retten kan likevel
innhente ytterligere opplysninger og holde bevisopptak
etter reglene for bevisopptak utenfor hovedforhandling.
Reglene om forsvarer i § 97 første punktum gjelder til­
svarende. Avgjørelsen kan tas av rettens formann. Parte­
ne skal få uttale seg om innhentede opplysninger.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
§ 391 nr. 2 skal lyde:
2. når en internasjonal domstol eller FNs menneske­
rettskomité i sak mot Norge har funnet at
a) avgjørelsen er i strid med en folkerettslig regel som
Norge er bundet av, og ny behandling må antas å
burde føre til en annen avgjørelse, eller
b) saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørel­
sen er i strid med en folkerettslig regel som Norge er
bundet av, hvis det er grunn til å anta at saksbehand­
lingsfeilen kan ha innvirket på avgjørelsens innhold,
og gjenopptakelse er nødvendig for å bøte på den
skade som feilen har medført.
§§ 394­400 skal lyde:
§ 394.
Begjæringen settes frem for kommisjonen for gjen­
opptakelse av straffesaker (gjenopptakelseskommisjo­
nen). Begjæringen må angi den avgjørelsen som angri­

Forhandlinger i Odelstinget nr. 51
6. juni -- Votering i sak nr. 4
O 2000­2001
2001 741
pes, grunnlaget for gjenopptakelse og bevis av betydning
for saken.
Dersom særlige grunner taler for det, kan kommisjo­
nen bestemme at en avgjørelse som retter seg mot en av­
død person, skal gjenopptas uten at noen har begjært
det.
§ 395.
Kommisjonen skal ha fem faste medlemmer og tre va­
ramedlemmer som tiltrer ved forfall. Kommisjonens le­
der, nestleder, ett annet fast medlem og to av varamed­
lemmene skal ha juridisk embetseksamen.
Kommisjonens medlemmer og varamedlemmer opp­
nevnes av Kongen i statsråd for en periode på 3 år med
adgang til én gjenoppnevning. Dersom kommisjonen el­
lers ikke vil være vedtaksfør, kan stedfortredere for kor­
tere tid eller for en enkelt sak oppnevnes av departemen­
tet.
Kommisjonens leder utnevnes av Kongen i statsråd
for en periode på 5 år uten adgang til gjenutnevning.
Kommisjonens øvrige avgjørelser kan bare angripes ved
kjæremål eller anke der det er uttrykkelig sagt i loven.
Avgjørelsen treffes med alminnelig flertall hvis den ikke
tas av kommisjonens leder eller nestleder.
Kongen i statsråd kan fastsette nærmere regler om
kommisjonens lokalisering, arbeidsmåte og administra­
sjon. For øvrig bestemmer kommisjonen selv sin arbeids­
måte og tilsetter et nødvendig antall saksforberedere.
Kommisjonen kan ikke instrueres om sin utøving av myn­
dighet.
§ 396.
Kommisjonens medlemmer og andre som handler på
vegne av den, kan ikke delta i behandlingen av en sak når
personen ville ha vært ugild som dommer etter reglene i
domstolloven §§ 106­108.
Har noen tidligere handlet i saken for eller på vegne
av kommisjonen, er vedkommende ugild bare dersom vil­
kårene i domstolloven § 108 er oppfylt.
De øvrige reglene i domstolloven kapittel 6 gjelder til­
svarende så langt de passer.
Kommisjonens medlemmer og andre som handler på
vegne av den, har taushetsplikt etter reglene i domstollo­
ven § 63 a.
§ 397.
Kommisjonen har plikt til å veilede den som begjærer
gjenopptakelse, slik at han eller hun kan vareta sitt tarv
best mulig. Kommisjonen skal av eget tiltak vurdere om
siktede har behov for veiledning.
Kommisjonen kan oppnevne offentlig forsvarer for
siktede når særlige grunner tilsier det. Reglene i §§ 101­
107 gjelder i så fall tilsvarende.
Gjelder begjæringen en avgjørelse som etter sin art
ikke kan gjenopptas, eller inneholder den ingen grunn
som etter loven kan føre til gjenopptakelse, kan kommi­
sjonen uten nærmere behandling forkaste begjæringen
etter reglene om kjennelse. Det samme gjelder hvor be­
gjæringen av andre grunner åpenbart ikke kan føre frem.
Avgjørelsen kan tas av kommisjonens leder eller nestle­
der.
Dersom begjæringen ikke forkastes etter reglene i
tredje ledd, forelegges den for den annen part. Dersom
den foreløpige prøvingen bygger på andre opplysninger
enn dem som fremgår av begjæringen, skal også disse
forelegges for partene til uttalelse før avgjørelsen treffes.
Dette gjelder likevel ikke opplysning som siktede ikke har
rett til å gjøre seg kjent med etter § 264, eller som stam­
mer fra parten selv.
§ 398.
Kommisjonen skal av eget tiltak sørge for at saken er
så godt opplyst som mulig før den avgjør om begjærin­
gen skal tas til følge. Avgjørelsen skal forberedes og av­
gjøres uten ugrunnet opphold. Kommisjonen kan innhen­
te opplysninger på den måten den anser hensiktsmessig,
jf. §§ 398 a og 398 b, og avholde muntlige høringer.
Dersom kommisjonen under saksforberedelsen inn­
henter eller mottar opplysninger av betydning for avgjø­
relsen, skal siktede og påtalemyndigheten gjøres kjent
med opplysningene og få uttale seg om dem. Plikten til å
informere siktede gjelder likevel ikke for opplysninger
som vedkommende ikke har rett til å gjøre seg kjent med
etter § 264.
Om dokumentinnsyn gjelder §§ 28, 242 og 264 tilsva­
rende. Kommisjonen kan unnta fra innsyn dokumenter
som den selv har utarbeidet for sin interne saksforbere­
delse.
§ 398 a.
Kommisjonen kan innkalle siktede til avhør etter re­
glene om bevisopptak utenfor hovedforhandling. Minst
tre av kommisjonens medlemmer må være tilstede under
avhøret. Reglene i kapittel 8 gjelder tilsvarende.
Kommisjonen kan innkalle vitner til avhør etter regle­
ne om bevisopptak utenfor hovedforhandling. Minst tre
av kommisjonens medlemmer må være tilstede under av­
høret. Reglene i kapittel 10 og § 234 annet ledd gjelder
tilsvarende. Avgjørelse om vitneforklaring etter § 118 tas
av kommisjonens leder eller nestleder og to andre med­
lemmer, og skal følge reglene om kjennelse. Avgjørelsen
treffes med alminnelig flertall, og kan bringes inn for
lagmannsretten etter reglene om kjæremål.
Beslutning som nevnt i §§ 88 og 115 tas av kommisjo­
nens leder eller nestleder.
Avhørsmøter etter første og annet ledd og høring etter
§ 398 første ledd holdes for åpne dører. Kommisjonen
kan beslutte at møtet skal holdes for lukkede dører
a) når hensynet til privatlivets fred eller til ærbarhet
krever det,
b) når særlige forhold gir grunn til frykt for at offentlig­
het vil vanskeliggjøre sakens opplysning og lukkede
dører derfor er påkrevd, eller
c) når en siktet er under 18 år, fornærmedes ettermæle
krever det eller et vitne ber om det av grunner som
kommisjonen finner fyllestgjørende.
Kommisjonen eller en som handler på vegne av den,
kan avhøre siktede og vitner etter reglene om politiavhør.
51

6. juni -- Votering i sak nr. 4 2001
742
§ 398 b.
Kommisjonen kan begjære bevisopptak etter reglene i
domstolloven § 43 annet ledd og §§ 44 flg.
Kommisjonen kan også sette frem begjæring for for­
hørsretten om personundersøkelse og observasjon etter
kapittel 13 og om bruk av tvangsmidler etter kapitlene
14­16.
Kommisjonen kan gi utleveringspålegg etter § 210
første punktum, oppnevne sakkyndige etter reglene i ka­
pittel 11, og foreta gransking etter reglene i kapittel 12.
Kommisjonen kan i særlige tilfeller anmode påtale­
myndigheten om å utføre nærmere angitte etterforsk­
ningsskritt.
§ 399.
Reglene om kjennelse gjelder for kommisjonens avgjø­
relse av om gjenopptakelse skal tillates. Fem medlemmer
hvorav tre med juridisk embetseksamen avgjør om begjæ­
ringen skal tas til følge. Reglene i § 54 får ikke anvendelse.
§ 400.
Er gjenopptakelse besluttet, skal saken henvises til ny
fullstendig behandling ved en domstol som er sideordnet
den rett som har avsagt den angrepne dom. Er det avsagt
dom i flere instanser, regnes den domstol som i siste in­
stans har prøvd den side av dommen som angrepet rettes
mot, for å ha avsagt dommen.
Er dommen som skal gjenopptas avsagt av herreds­
eller byretten, sender kommisjonen sin avgjørelse til lag­
mannsretten, som peker ut en herreds­ eller byrett med
tilgrensende rettskrets til å behandle begjæringen. Er
dommen avsagt av lagmannsretten, sender kommisjonen
sin avgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som pe­
ker ut en lagmannsrett med tilgrensende rettskrets til å
behandle begjæringen. Er dommen avsagt av Høyeste­
rett, behandles saken på nytt av Høyesterett.
Dersom særlige grunner taler for det, kan saken hen­
vises til ny behandling ved en domstol som ikke har til­
grensende rettskrets.
Regelen i § 351 første punktum gjelder tilsvarende
ved den nye behandlingen av saken.
Er siktede død, skal retten avsi frifinnende dom uten
hovedforhandling. Også ellers kan retten med påtale­
myndighetens samtykke avsi frifinnende dom uten hoved­
forhandling.
Beslutninger etter paragrafen her kan ikke angripes
ved kjæremål eller anke.
§ 438 annet ledd skal lyde:
Dersom en sak som har blitt gjenopptatt ender med
frifinnelse, og særlige grunner gjør det rimelig, kan ret­
ten helt eller delvis tilkjenne andre enn siktede dekning
av omkostninger som knytter seg til tiltak som har hatt
vesentlig betydning for at saken ble gjenopptatt.
§ 452 annet ledd skal lyde:
Angripes en rettskraftig dom ved anke eller er en be­
gjæring om gjenopptakelse tatt til følge, kan den rett som
skal behandle saken, ved kjennelse beslutte at fullbyrd­
ing helt eller delvis skal utstå.
III
I lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges
godtgjørelse m.v. gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder for vitner og sakkyndige som mø­
ter eller på annen måte avgir forklaring for gjenoppta­
kelseskommisjonen, jf. straffeprosessloven kapittel 27.
§ 12 nr. 1 annet punktum skal lyde:
Avgjørelser truffet av Arbeidsretten og gjenopptakel­
seskommisjonen kan ikke påkjæres.
IV
Ikraftsettings­ og overgangsbestemmelser
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kon­
gen kan sette forskjellige bestemmelser i loven i kraft til
forskjellig tid.
Loven gjelder ikke for begjæringer om gjenopptakelse
som har kommet inn til retten før loven trer i kraft. Dom­
stolloven § 146 annet ledd gjelder tilsvarende.
Når Kongen i statsråd første gang oppnevner medlem­
mer til kommisjonen etter straffeprosessloven § 395, skal
ett av juristmedlemmene og ett av de øvrige medlemme­
ne oppnevnes for to år.
Presidenten: Før vi går til votering vil presidenten
vise til de rettelser som sakens ordfører har foretatt i
§ 395: Det som nå står som første punktum i straffepro­
sessloven § 395 tredje ledd, skal være første punktum i
annet ledd. Videre skal ordet «øvrige» i tredje ledd annet
punktum flyttes til det som blir annet ledd annet punktum.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse -- bi­
faltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B
Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2002
redegjøre for ordningen med lydopptak i rettssaler, og

Trykt 22/6 2001
6. juni -- Referat
2001 743
fremme eventuelle forslag om en permanent ordning
med lydopptak av hovedforhandling i straffesaker.
Presidenten: B blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
S a k n r . 5
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 17.40.