30. mai -- Endr. i energiloven 2001
598
Møte onsdag den 30. mai kl. 14.50
President: J o r u n n R i n g s t a d
D a g s o r d e n (nr. 40):
1. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om
endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon,
omforming, overføring, omsetning og fordeling av
energi m.m. (energiloven)
(Innst. O. nr. 112 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 56 (2000­
2001))
2. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om
endring i lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og
bruk av genmodifiserte organismer (genteknologi­
loven)
(Innst. O. nr. 78 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 60 (2000­
2001))
3. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen om lov om endringer i kirkeloven, grav­
ferdsloven og lov om Opplysningsvesenets fond
(Innst. O. nr. 97 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 90 (2000­
2001))
4. Referat
S a k n r . 1
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om
endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, om­
forming, overføring, omsetning og fordeling av energi
m.m. (energiloven) (Innst. O. nr. 112 (2000­2001), jf.
Ot.prp. nr. 56 (2000­2001))
Presidenten: Etter ynske frå energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 45 mi­
nutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene:
Arbeidarpartiet 10 minutt og dei øvrige gruppene 5
minutt kvar.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til
replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter
innlegg frå medlemer av Regjeringa.
Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på
talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inn­
til 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Hallgeir H. Langeland (SV) (ordførar for saka): Som
ordførar for saka vil eg seia at komiteen er einig om at
det nå er behov for ein ny gjennomgang av dette lov­
verket.
Me kan hugsa at for drygt ti år sidan deregulerte stats­
råd Reiten, frå Senterpartiet, i Syse­regjeringa energi­
lova, og det er for så vidt ein del av det arbeidet ein held
fram med i dag, men noko av dette blir stoppa.
Komiteens fleirtal sluttar seg til det aller meste av det
Regjeringa har kome med, men det er eit par avvikande
punkt der det er nødvendig å gå imot. Eit fleirtal går imot
Regjeringa si tilråding når det gjeld §§ 3­1, 3­2 og 5­l.
Grunnen til at eit fleirtal går imot det, er at ein fryktar
m.a. for at distriktsarbeidsplassar og hjørnesteinsbedrif­
ter i kommunen skal forsvinna, ein fryktar for at arbeids­
plassane skal bli sourca ut -- ein fryktar i det heile tatt
for at kompetansen i distrikta, med det forslaget som
Regjeringa har kome med, skal bli svekt. Det ønskjer
altså ikkje Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet å vera
med på.
SV og Senterpartiet tok tidleg initiativ overfor Ar­
beidarpartiet på Stortinget for å få dei med på denne endrin­
ga i forhold til Regjeringa sitt opplegg. Me var òg klar
over at dette var ei viktig sak for LO­kongressen og fag­
rørsla, og var derfor veldig glad for at me hadde eit godt
samarbeid både med LO­kongressen og med EL­IT­for­
bundet for å få Arbeidarpartiet tilbake på ein kurs som
meir er i samsvar med det eg vil kalla sosialdemokratisk
politikk.
Dersom ein hadde gjennomført det som Regjeringa
har føreslått, kunne ein om ikkje lang tid ha hamna i ein
slik situasjon som ein hadde i Sverige, der ein har gjort
desse grepa, der straumen faktisk var kopla ut i tre dagar
midt i ein kald periode. Dette unngår me nå ved at me sy­
ter for at ein får behalda den lokale kompetansen, ved at
me syter for at arbeidsplassane blir skjerma og at ein ik­
kje får den outsourcinga som det var lagt opp til.
Eg vil òg som saksordførar presisera når det gjeld § 5
A­1, systemansvaret, at ein samla komite er opptatt av at
dette skal vera nøytralt og uavhengig i forhold til aktør­
ane i kraftmarknaden, og komiteen støttar det forslaget
frå Regjeringa om at ein skal ha forskrifter når det gjeld
denne problemstillinga.
SV har utfordra, som me alltid gjer, partia på Stortin­
get på miljø. Me ønskjer at formålsparagrafen for denne
lova skal ha klare formuleringar om miljø. Derfor har me
fremma eit forslag om dette, men dessverre er det altså
berre SV som ønskjer å legga dette i botnen. Sentrums­
partia seier at dei er litt einige, men at dei ikkje ønskjer å
ta dette grepet nå når lova er til handsaming. Det synest
me i SV er synd. Nettopp nå må ein gripa fatt i dette og,
som olje­ og energiministeren var inne på i spørjetimen i
dag, syta for at ein bruker energien effektivt. Eit av SV
sine forslag gjekk ut på å legga inn i formålsparagrafen
til energilova at ein skal ha effektiv bruk av energi. Eg
må dessverre konstatera at det berre er miljøpartiet SV
som meiner at dette er så viktig at det bør inn i formåls­
paragrafen.
Eg vil òg gjera merksam på eit par andre problemstil­
lingar som SV har vore opptatt av. Det er dette med for­
skrifter og regelverk når det gjeld bygningslova. Det må
kunna gjerast fleire grep der, nettopp for å få til den energi­
effektiviteten som statsråden har sagt er viktig, og som
eit stortingsfleirtal òg har sagt er viktig, men som ein i
praksis altså ikkje følgjer opp i lov­ og regelverk.
Til slutt til ei bekymring eg har, som går på den privati­
seringstendensen ein ser rundt omkring i landet. For SV
er det svært viktig at me syter for at fossekrafta blir på
offentleg åtte hender og ikkje blir privatisert.
Eg vil ta opp SVs forslag i innstillinga.
Presidenten: Hallgeir H. Langeland har teke opp dei
forslaga han refererte til.

30. mai -- Endr. i energiloven
2001 599
Tore Nordtun (A) (komiteens leder): Som sakens ord­
fører sa, er denne innstillingen fra komiteen til Ot.prp.
nr. 56 ganske grei. Det er oppslutning om det meste som
Regjeringen kommer med. Det er nå helt nødvendig,
etter ti år med denne energiloven, å gjennomgå og revi­
dere lovverket. En kan konstatere at energiloven som ble
innført i 1991, har vært vellykket, og at den har fungert i
markedet. Det har på mange måter også vært et eksempel
for andre land, og man har sett på hva som har skjedd i
Norge.
Jeg vil knytte kommentarer til et par punkter i denne
saken som vi nå har til behandling. Det ene går på det
Arbeiderpartiet nå går sammen med SV og Senterpartiet
om. Det gjelder paragrafene som går på anleggskonse­
sjon, områdekonsesjon og konsesjon for fjernvarme­
anlegg, henholdsvis den foreslåtte endringen i §§ 3­1, 3­2
og 5­1. Etter dagens lovverk er det slik at det kreves
konsesjon for å bygge og drive anlegg for produksjon,
omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi
med høy spenning. I det forslaget som vi har til behand­
ling, er det foreslått at det, når det gjelder disse tre nevnte
paragrafene, bare skal kreves konsesjon for å bygge og
eie anlegg. Vi i Arbeiderpartiet fant at det skrittet ville vi
ikke ta nå. Noe av begrunnelsen er at vi her må foreta en
totalvurdering. I den totalvurderingen inngår at det skjer
veldig mye på dette området når det gjelder omorganise­
ring, strukturendringer, oppkjøp osv. Med andre ord -- og
det er ikke negativt ment -- er det her en del uroligheter,
og vi har problemer med å få oversikt over dette.
Jeg vil også understreke at når man nå foreslår å kreve
konsesjon kun for det å bygge og eie anlegg, legger vi
vesentlig vekt på dette med lokalkunnskap i distriktene,
arbeidsmiljø og fagkunnskap, bl.a. rask behandling av
brudd og ved reparasjon. Det gir med andre ord en sik­
kerhet for det som skal repareres, at en er kjent med om­
rådene, og leveringene blir da opprettholdt. Ut fra denne
totalvurderingen er vi kommet til at vi vil være tjent med
at man opprettholder dagens lovverk på det området, slik
at det ikke blir skapt usikkerhet. Vi skal føle trygghet for
at fagkunnskapene blir opprettholdt, og at distriktene blir
ivaretatt. Vi vil være litt sikrere før vi går videre, og derfor
står vi sammen med Senterpartiet og SV i denne saken.
Til slutt vil jeg knytte noen kommentarer til dette med
oppdekningsplikten. Den tidligere oppdekningsplikten
ble opphevet i forbindelse med innføring av energiloven.
Da innførte man markedsbasert kraftomsetning med kon­
kurranse i produksjon og omsetning av kraft. Område­
konsesjonærene har imidlertid fortsatt monopol på å byg­
ge og drive nettet innenfor konsesjonsområdene. Som en
motvekt til dette monopolet har områdekonsesjonærene
fortsatt leveringsplikt til sine kunder, og jeg vil under­
streke at dette med leveringsfristen ligger fortsatt helt
fast i lovverket.
Helt til slutt: For å opprettholde dette må man selvføl­
gelig ha noe å levere, og jeg får håpe at ikke kraftbalan­
sen kommer ytterligere i utakt.
Hilde Frafjord Johnson (KrF): Det var nødvendig
etter ti år å få en gjennomgang av energiloven. I det store
og hele er vi enig i Regjeringens forslag til endringer og
justeringer. I likhet med flertallet i Stortinget mener vi at
energiloven har fungert godt og etter hensikten. På noen
få punkter ønsker vi imidlertid ytterligere presiseringer
eller forbedringer.
Det gjelder særlig to forhold. Det ene gjelder å sikre at
hensynet til miljø og effektiv energibruk på en bedre
måte ivaretas i energiloven, og det andre er hensynet til
driftssikkerhet, vedlikehold og beredskap i forbindelse
med den lovendring Regjeringen foreslår når det gjelder
konsesjonsbestemmelsene. Jeg vil bare kort redegjøre for
disse forholdene.
Når det gjelder hensynet til miljø og energieffektivi­
tet, mener vi at den relativt omfattende omleggingen som
det nå legges opp til i norsk energiproduksjon, bør reflek­
teres bedre i lovverket. Som andre lover skal energiloven
ikke bare reflektere en virkelighet, men også være norm­
givende og bidra til endring. Den satsing som nå skal
skje på nye fornybare energikilder og på energieffektivi­
tet og effekt, bør gi grunnlag for en gjennomgang av lov­
verket for å etterprøve om det gir tilstrekkelig gode ram­
mebetingelser for og incentiver til en slik omlegging.
Dette er bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti, i lik­
het med flere høringsinstanser, mener at det er behov for
en mer helhetlig gjennomgang av energiloven enn det
Regjeringen legger opp til. Dette gjelder særlig lovens
formål og bestemmelser sett i forhold til utviklingen når
det gjelder miljøhensyn, nye fornybare energikilder, ut­
bygging av vannbåren varme mv. I tillegg bad Stortinget
i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 19 for
2000­2001 om en vurdering av et system som kunne se
flere energikilder i sammenheng. I forbindelse med siste
statsbudsjett bad Stortinget om en utredning av en ord­
ning med pliktige grønne sertifikatsystemer på energi­
området. I begge disse to tilfellene kan denne type om­
legginger medføre endringer i regelverket på energi­
området.
Kristelig Folkeparti og de andre sentrumspartiene ber
derfor om at Regjeringen foretar en slik gjennomgang og
kommer tilbake til Stortinget med eventuelle lovendrin­
ger.
Tilsvarende mener vi at disse hensynene bedre bør re­
flekteres i lovens formål. Avveiningen mellom ulike hen­
syn i en formålsparagraf kjenner vi godt fra vannressurs­
loven, og er ofte komplisert. Men fremfor å fremme end­
ringsforslag direkte nå ønsker vi at Regjeringen på bak­
grunn av en slik gjennomgang som jeg har skissert, også
fremmer forslag til endringer i formålsbestemmelsene.
Vi fremmer forlag i samsvar med dette.
Når det gjelder det andre forhold som Kristelig Folke­
parti har et divergerende syn på, nemlig konsesjonsbe­
stemmelsene, har dette med hensynet til driftssikkerhet,
vedlikehold og beredskap å gjøre. Etter vår vurdering er
Regjeringens forslag om å endre konsesjonsordningen
fra konsesjon for å bygge og drive anlegg til konsesjon
for å bygge og eie anlegg akseptabel, men bare under for­
utsetning av at det stilles strenge krav for å sikre en sik­
ker og hensiktsmessig drift i forbindelse med driftsbort­
settelse.

30. mai -- Endr. i energiloven 2001
600
Vi er ikke trygge på at Regjeringens forslag gir til­
strekkelig sikkerhet for dette. I § 3­4 nr. 5, jf. § 7­6, gis
det adgang til å stille nærmere krav, uten at det gjøres
klart at dette vil bli gjort. Det samme gjelder spørsmålet
om tilstrekkelig kompetanse hos den eieren overlater
driftsoppgaver til. Her gir loven også adgang, uten at det
stadfestes at slike krav vil bli stilt. Av hensyn til behovet
for trygghet, forutsigbarhet og sikkerhet i slike spørsmål
og for å unngå at det skapes uklarhet om driftssikkerhet
og kompetanse hos nye operatører, mener vi fra Kristelig
Folkepartis side at slike strenge krav bør nedfelles i for­
skrift til energiloven.
For oss som står utenfor regjeringspartiet, er det gans­
ke spesielt å være vitne til at Arbeiderpartiet ikke støtter
sin egen regjering i denne saken. Når også en forskrifts­
løsning, slik jeg har skissert, er en fullt ut akseptabel
måte å løse de problematiske sidene ved forslaget på, slik
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår, finner jeg det
egentlig ganske oppsiktsvekkende at en likevel lander på
å stemme ned sin egen statsråd. En kan jo spekulere mye
om maktforholdene i Arbeiderpartiet, når det LO mener,
later til å være viktigere for regjeringspartiet enn det ens
egen regjering står for, men la det ligge.
La meg på vegne av Kristelig Folkeparti understreke
at det er avgjørende at systemansvaret forvaltes på en
måte som sikrer uavhengighet, nøytralitet og objektivitet
i forhold til andre aktører i markedet. Med de klare merk­
nadene som her gjøres av komiteen, forutsetter vi at dette
blir nedfelt i forskrift.
Med disse tre presiseringene stiller vi oss bak endringene
i energiloven. Med dette vil jeg på vegne av Kristelig Folke­
parti, de andre sentrumspartiene og til en viss grad også and­
re partier ta opp forslagene nr. 1, 2, 3 og 4 i innstillingen.
M o r t e n L u n d hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Hilde Frafjord Johnson har tatt opp de
forslagene hun refererte til.
Bent Høie (H): Høyre er fornøyd med at man nå leg­
ger fram en innstilling til Odelstinget som innebærer en
nødvendig justering av energiloven. Den erfaringen vi
har hatt med eksisterende energilov de siste ti årene, vi­
ser at til tross for at mange var skeptisk da Norge valgte å
gå foran med en ny energilov, så har dette vært en vellyk­
ket politikk. Den har vært så vellykket at veldig mange
andre land ser til Norge i forhold til å lære av de erfarin­
gene som vi har gjort.
Vi er derfor også fornøyd med at når Regjeringen leg­
ger opp til en justering av energiloven, så bygger den vi­
dere på den klare markedstankegangen som lå i den opp­
rinnelige loven, og at man følger opp intensjonene om en
mer markedsorientert energipolitikk. Selvfølgelig kunne
vi ønske at en også her gikk noe lenger, men det får man
komme tilbake til.
Det som også er viktig i denne saken, er at Regjerin­
gen foreslår en del forenklinger og modernisering av lov­
verket. Denne forenkling og modernisering vil bl.a. føre
til en mye enklere konsesjonsbehandling, og at flere for­
hold slipper å konsesjonsbehandles. Derfor er vi veldig
forundret over at Arbeiderpartiets stortingsgruppe her
ikke følger opp sin egen regjerings anbefaling. Man­
dagen burde jo vært skjellsettende for stortingsgruppen i
forhold til alle de nederlag som Regjeringen da fikk i
Stortinget med et flertall mot seg, og at de da i samme
uke følger opp med selv å bidra til å gi Regjeringen neder­
lag, bør være et tankekors. Så jeg håper at man her be­
sinner seg og støtter det forslaget som Regjeringen har
kommet med, for det vil føre til en forenkling av behand­
lingen, og det vil bety at vi slipper -- både over skattesed­
delen og strømregningen --å betale for et for omfattende
konsesjonssystem.
Øyvind Vaksdal (Frp): Energiloven har nå fått virke
i ti år, og jeg er enig med Regjeringen i at nå er det nød­
vendig å foreta en del tilpasninger og justeringer på bak­
grunn av de erfaringer man har hatt med loven så langt.
Energiloven har stort sett gitt de ønskede resultater, og
Norge har ved innføringen av loven vært et foregangs­
land på dette området. Loven har gitt konkurranse i pro­
duksjon og omsetning, og dette har gitt fordeler for for­
brukerne, som fritt har kunnet kjøpe strøm der den til en­
hver tid har vært billigst.
Regjeringen og stortingsflertallet har imidlertid de sis­
te år innført stadig høyere avgifter, noe som selvfølgelig
demper interessen fra forbrukerne til å «traide» i marke­
det, all den tid det ikke lenger er strømprisen, men avgif­
tene som nå utgjør ca. halvparten av folks strømregning.
Når det gjelder formålsparagrafen, § 1­2, er det nå
foreslått en endring, slik at denne også skal gjelde bruk
av energi. Fremskrittspartiet vil gå imot denne endrin­
gen, da vi ser på energi som en hvilken som helst annen
handelsvare som fritt skal kunne omsettes i markedet, og
fritt skal kunne brukes av dem som til enhver tid kjøper
energien i dette markedet. Den foreslåtte endringen kan i
utgangspunktet se relativt ufarlig ut, men jeg vil likevel
advare mot et skritt i retning av at bruk av energi skal
omfattes av loven -- og vi kan bare spekulere i hva som
blir neste skritt i denne utviklingen.
Jeg vil derfor gå imot den foreslåtte endringen på det­
te punkt. Når det gjelder §§ 3­1, 3­2 og 5­1, så støtter vi
endringsforslaget fra Regjeringen, som vil innebære økt
konkurranse om drift av, vedlikehold av og beredskap
ved anleggene. Dette vil føre til en bedre markedstilpas­
ning, noe som til syvende og sist forhåpentligvis skal
komme forbrukerne til gode.
Jeg er imidlertid forbauset over Arbeiderpartiets stor­
tingsgruppe som ikke støtter sin egen regjering på dette
punkt, og som derfor hindrer at det kan oppnås flertall for
denne fornuftige moderniseringen av lovverket.
Jeg vil med dette signalisere støtte til forslag nr. 1,
samtidig som jeg ber om at det ved voteringen blir gitt
oss anledning til å stemme imot endringene i § 1­2, altså
formålsparagrafen.
Gunnar Kvassheim (V): I en viktig energisak som
ble diskutert i denne sal i fjor vår, sa nåværende stats­

30. mai -- Endr. i energiloven
2001 601
minister Jens Stoltenberg: Vi stemmer for det vi er for,
og mot det vi er mot.
Det synes ikke lenger å ha gyldighet når det gjelder
Arbeiderpartiets stemmegivning. I dag stemmer Ar­
beiderpartiet imot et viktig punkt som arbeiderpartiregje­
ringen har foreslått i endringen av energiloven. Og de
gjør det uten en troverdig begrunnelse.
Regjeringen foreslår at konsesjonsordningen skal end­
res fra konsesjon for å bygge og drive virksomhet til å
bygge og eie virksomhet. Det vil innebære at man videre­
fører hovedprinsippet i dagens bestemmelser, samtidig
som bransjen gis fleksibilitet i valg av driftsformer. Den­
ne fleksibiliteten er viktig -- den åpner for mer rasjonelle
løsninger og bedre ressursutnyttelse.
Det har vært en del innvendinger mot de foreslåtte
endringene, og det har vært fokusert på trygghet, forut­
sigbarhet og sikkerhet. For å rydde tvil av veien går Kriste­
lig Folkeparti og Venstre inn for at det i forskrift til
energiloven stilles klare krav til sikker og hensiktsmessig
drift, samt tilstrekkelig kompetanse i forbindelse med
driftsbortsettelse.
Dette burde ha vært et skreddersydd opplegg for Ar­
beiderpartiet. Men, nei, man går like fullt mot Regjerin­
gens opplegg, og sier nei til et viktig effektiviserings­ og
moderniseringsgrep.
Venstre støtter Regjeringens forslag til endringer i
energiloven, men Venstre mener samtidig at det er behov
for en mer helhetlig gjennomgang av loven. Det er behov
for å se flere energikilder i sammenheng og ta mer hen­
syn til utviklingen innen fornybare energikilder og ut­
bygging av vannbåren varme. Venstre ønsker en juste­
ring av formålsparagrafen, der miljøhensyn og energi­
effektivitet blir bedre og mer spesifikt dekket. Vi tror en
slik innarbeidelse av miljøhensyn i formålsparagrafen er
mest formålstjenlig etter en forutgående behandling, og
jeg viser i den forbindelse til forslaget som Venstre, Kriste­
lig Folkeparti og Senterpartiet står sammen om.
SVs talsmann, Hallgeir H. Langeland, gjorde seg mer
venneløs enn han trenger å være i dag, da han pekte på at
SV ikke får tilslutning til å ta med miljøhensyn i formåls­
paragrafen nå. Det skyldes altså at Venstre og noen andre
partier mener at dette blir bedre ivaretatt ved at man har
en forutgående behandling før man tar dette inn.
Statnett er gjennom lov om statsforetak unntatt både
fra forvaltningsloven og offentlighetsloven, til tross for
at en rekke av selskapets oppgaver er av forvaltnings­
messig karakter. Venstre mener at forvaltningslovens reg­
ler for veiledning, informasjonsplikt og klagebehandling
burde gjelde for all utøvelse av forvaltningsoppgaver.
Det er skuffende at bare Høyre og Fremskrittspartiet
gir sin tilslutning til Venstres synspunkter på dette områ­
det.
Statsråd Olav Akselsen: Regjeringa sitt forslag om
endringar i energilova representerer ei naudsynt justering
av energilova etter at ho har fått virka i ti år. Energilova
medførte ei stor omlegging. Ein skulle gå frå eit system
med monopol på levering av kraft der prisane var fastset­
te av Stortinget og kommunestyra, til eit system med
marknadsbasert kraftomsetning. Reforma blei gjennom­
ført utan overgangsordningar, og ein kunne ikkje på føre­
hand ha oversikt over alle tilhøva det kunna vera naud­
synt å regulera. Energilova var difor utforma som ei full­
maktslov, slik at departementet og NVE gjennom konse­
sjonsordningar kunne styra etter dei grunnleggjande
politiske måla som Stortinget hadde fastsett. Desse måla
er framleis ei sikker energiforsyning basert på ei rasjo­
nell utnytting av kraftressursane.
Utviklinga av energisektoren har no kome så langt at
reguleringsbehova har peika seg klårare ut. Samstundes
har reguleringa gått mot stadig fleire generelle reglar der
konsesjonærane sine rettar og plikter i dei einskilde sake­
ne følgjer direkte av lova eller av forskriftene. Eg meiner
at det no er behov for å forankra einskilde sentrale funk­
sjonar direkte i lova, og på den måten skapa eit klarare
rettsleg grunnlag og rammer for regulering gjennom kon­
sesjonar og forskrifter.
Det var lenge politisk usemje om reforma. Eg er difor
glad for at eit fleirtal i komiteen no gjev klart uttrykk for
at energilova har gitt dei ønskte resultata, og at Noreg på
dette området har vore eit føregangsland. Me ser no fak­
tisk at andre land på mange område tek etter den norske
løysinga for kraftmarknaden.
Kraftforsyninga har i denne tida vore igjennom ei
kraftig omstilling til konkurranse i produksjon og om­
setjing av kraft. Samstundes har vi bygd opp ei omfattan­
de regulering av monopolverksemda i nettet. I særleg
grad gjeld dette den reguleringa og tilrettelegginga av
marknaden som har skjedd gjennom omsetningskonse­
sjonsordninga, der styresmaktene kontrollerer nettfunk­
sjonen som eit naturleg monopol, tek vare på interessene
til kundane og sikrar ein økonomisk rasjonell omsetnad
og bruk av elektrisk energi. Deregulering er med andre
ord ikkje det same som fråvær av reglar eller rammer.
Sjølv om marknadsmekanismane får virka, inneber ikkje
det at styresmaktene ikkje skal og må setja klare rammer
for marknaden. Dette er styresmaktene si oppgåve gjen­
nom energilova.
Regjeringa sitt forslag til endringar når det gjeld kon­
sesjonsplikt for elektriske anlegg og fjernvarmeanlegg,
får ikkje fleirtal. Frå Regjeringa si side var forslaget
meint som ei klargjering og ei presisering. At fleirtalet
oppfattar dette på ein annan måte, er heilt uproblematisk.
Dei endringane av energilova som Odelstinget i dag
gjer, fører til at me får eit lovverk som kan vera med og
løysa dei utfordringane me vil stå overfor på energisekto­
ren i åra som kjem.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bent Høie (H): Representanten Nordtun begrunnet
Arbeiderpartiets stortingsgruppes motstand mot Regje­
ringens forslag med en totalvurdering, der de bl.a. har
sett på omstruktureringen innenfor dette området.
Jeg vil spørre statsråden om hva det er representanten
Nordtun og Arbeiderpartiets stortingsgruppe her har re­
gistrert, som ikke statsråden selv hadde oppdaget før han
la fram saken. Statsråden sa at dette nederlaget var upro­

30. mai -- Endr. i energiloven
Trykt 13/6 2001
2001
602
blematisk fordi hensikten kun var en presisering. Men er
ikke statsråden enig i at hans forslag til endring ville ført
til en enklere og mer smidig behandlingsprosess både for
departementet og for de selskapene som er inne?
Når det gjelder de argumentene mot en endring som
kom fram gjennom høringsprosessen og LOs kongress,
er det nøyaktig de samme innvendingene som LO kom
med i sin høringsuttalelse til departementet, som departe­
mentet tilbakeviser gjennom helt klart å slå fast at det er
konsesjonæren som vil stå med ansvar overfor myndig­
hetene, og at dette er uproblematisk.
Statsråd Olav Akselsen: Eg må innrømma at akkurat
dette punktet som me her diskuterer, oppfattar eg som ein
detalj som har svært lite å seia. Det har difor ikkje vore spe­
sielt viktig for meg at det blei gjennomslag på dette punktet.
Det er sjølvsagt slik at når det har vore gjort vurderin­
gar i Arbeidarpartiet si stortingsgruppe, har det vore i
nært samarbeid med statsråden. Eg tar berre til etterret­
ning at med dei endringane som elles skjer i denne sekto­
ren, ønskte ein ikkje på dette tidspunktet å ta denne av­
gjerda. Det føler eg er heilt greitt.
Dei forslaga som eg har gjort framlegg om, er etter mi
meining ei forenkling. Når ein i stortingsgruppa vår legg
vekt på litt andre ting, føler eg ikkje at det er eit stort pro­
blem. Det er heller ikkje slik at det er uvanleg at ei regje­
ring legg fram saker som ikkje blir følgde opp 100 pst. av
det eller dei partia som står bak regjeringa til kvar tid.
Øyvind Vaksdal (Frp): Som jeg redegjorde for i mitt
innlegg, støtter ikke vi i Fremskrittspartiet forslaget om å
ta bruk av energi inn i energiloven. Vi mener selvfølgelig
at de som kjøper den energien som fins i markedet, skal
få bruke den fritt. Vi synes dette er et skritt i gal retning,
og vi er veldig skeptiske til en slik utvikling.
Jeg vil derfor utfordre statsråden på om han har gjort
seg noen tanker om hvordan en framtidig utvikling i lo­
ven om bruk av energi blir. Og i tillegg: Dersom noen i
framtiden ønsker f.eks. å legge varmekabler i oppkjørse­
len sin for ikke å brekke beina om vinteren, vil noe sånt
kunne bli omfattet av bruk av energi, og vil en da komme
med pekefingeren og si at dette er ikke noe fornuftig
energibruk, dette får du ikke lov til lenger?
Statsråd Olav Akselsen: Det er slik at me i Noreg er
komne i ein ny situasjon. Energi som me tradisjonelt har
hatt rikeleg av, er det no blitt mangel på. Det bør difor
vera ein fordel at me utnyttar den energien best mogleg
og mest mogleg effektivt. Difor ønskjer me å ha eit sys­
tem som gjer at ein òg tar vare på dei interessene i energi­
lova.
Men det er sjølvsagt ikkje slik at me frå Arbeidarparti­
ets side vil setja ein stoppar for spesielle former for bruk
av energi. Og kva som måtte skje i framtida, trur eg eg er
like lite eigna til å svara på som spørjaren var i dette til­
fellet.
Hallgeir H. Langeland (SV): Lat meg først åtvara
statsråden litt mot å kalla den endringa som blir gjord for
ein detalj. Det var faktisk slik at SV og Senterpartiet had­
de støtte frå ei samla fagrørsle, ein rimeleg stor LO­kon­
gress, og det var faktisk slik at det var på gang ein streik i
EL­IT­forbundet med 6 000 personar. Då trur eg ein skal
vakta seg vel for frå Arbeidarpartiet si side å seia til fag­
rørsla at det var ein detalj at ein endra på dette.
Faktisk synest me i SV at det er ein siger når me kan
sørgja for at me sikrar arbeidsplassar i distrikta, me sikrar
kompetansen, og me sikrar at ein ikkje får ein unødven­
dig privatisering. -- Så det er absolutt ikkje ein detalj etter
mi meining.
Statsråden er stadig vekk inne på best mogleg og mest
mogleg effektiv bruk av energi -- seinast i den siste re­
plikken. Det er jo SV einig i. Det er nettopp dei grepa me
må ta i forhold til gasskraftdebatten, det er sånne ting ein
må gjera for å sørgja for at ein ikkje får det produksjons­
behovet som Arbeidarpartiet gjerne vil ha i forhold til
gasskraft. Det er nettopp den effektive bruken, anten i
form av vassboren varme -- SV fekk vedtatt ein plan for
det i Stortinget i dag -- eller i form av at ein sørgjer for å
bruka energien effektivt i bygningsmassen totalt sett i
Noreg. Der er det eit enormt potensial -- mange gasskraft­
verk.
Mitt spørsmål er difor: Kvifor kan ikkje statsråden til­
rå å ta effektiv bruk av energi inn i føremålsparagrafen
når det vitterleg er det han snakkar om heile vegen? Kvi­
for skal me ikkje då ha det som eit føremål i paragrafen?
Det er altså ikkje forslag frå Regjeringa, det er berre SV
som føreslår dette i dag. Og då er det det med ord og
handling som nok ein gong Arbeidarpartiet kjem til kort
i.
Statsråd Olav Akselsen: Eg ser ikkje bort frå at den­
ne replikken langt på veg avslørte kva som er forskjellen
mellom Arbeidarpartiet og SV. For SV er det viktig å ha
ting med i føremålsparagrafen, og dermed trur dei at pro­
blema er løyste. Eg trur ikkje det er så enkelt.
Det er ei målsetjing for denne Regjeringa å kunna ut­
nytta den elektrisiteten og den energien me har tilgang på
elles, på ein best mogleg og mest mogleg effektiv måte.
Og eg meiner den energibalansen og den situasjonen som
me er komne opp i, tilseier at det argumentet er sterkare
enn nokon gong. Men i motsetning til Hallgeir Lange­
land ser ikkje eg dei motsetningane som han prøver å
konstruera mellom det å utnytta energien mest mogleg
effektivt, det å vri energibruken frå elektrisitet til t.d.
vassboren varme, og det å utnytta ein del av gassressurs­
ane våre slik at me kan produsera elektrisiteten vår sjølv i
staden for å importera forureinande kolkraft frå utlandet.
Hilde Frafjord Johnson (KrF): Arbeiderpartiet og
sentrumspartiene har stått sammen om flere ting i energi­
politikken i det siste som innebærer en omlegging, og
som kan få konsekvenser for energilovverket.
Det ene er omleggingen når det gjelder energimeldin­
gen og oppfølgingen av det -- altså fornybare energikil­
der, vannbåren varme. Vi vedtar i dag å be om en hand­
lingsplan også. Det andre er det spørsmålet som gjelder
pliktige grønne sertifikatsystemer, som Regjeringen ar­

Forhandlinger i Odelstinget nr. 42
30. mai -- Endr. i energiloven
O 2000­2001
2001 603
(Frafjord Johnson)
beider med. Og det tredje er den anmodning Stortinget
kom med om vurdering av et system som kunne se flere
energikilder i sammenheng, hvor også andre partier enn
Arbeiderpartiet og sentrumspartiene var med. De tre for­
holdene burde tilsi at man hadde en gjennomgang i for­
hold til energiloven, om den gir tilstrekkelige incentiver
til og rammevilkår for disse omleggingene.
De vil bety en ganske betydelig endring i norsk energi­
forsyning. Og vi har i den sammenheng fremmet et for­
slag om en slik gjennomgang, men jeg vil likevel utford­
re statsråden i forhold til dette og spørre -- når man får ut­
redningene på bordet, både når det gjelder flere energi­
kilder i sammenheng, og når det gjelder pliktige grønne
sertifikatsystemer -- om han også vil vurdere lovverket i
en slik kontekst og komme tilbake til Stortinget med
nødvendige endringer, slik at de blir tilpasset en ny og
forhåpentligvis grønnere virkelighet.
Statsråd Olav Akselsen: Det blir vist stor iver frå parti
og representantar for å få til tiltak som kan føra til ei bet­
re og meir miljøvennleg energiforsyning. Det er eg
sjølvsagt glad for. Samtidig må me ha i bakhovudet det
me allereie har gjort, og det er altså slik at det har vore
stor semje i denne salen om at det skal opprettast ein ny
energiinstitusjon, Enova. Det er meininga at denne energi­
institusjonen skal få vide fullmakter, og noko av det
første ein må gjera, er å gå gjennom dagens lover og reg­
lar og sjå om ein har dei lover og reglar og andre verke­
middel som trengst for å kunna nå dei måla som er sette.
Difor er eg litt skeptisk til at me på ein måte skal ta den­
ne jobben frå dei før dei i det heile har fått starta. Eg føler
at dei endringane som har skjedd, har vore viktige, og no
må me la denne nye energiinstitusjonen få moglegheit til
å jobba vidare ut frå dei retningslinjene og dei målsetjin­
gane som Stortinget og Regjeringa har trekt opp. Så vil
arbeidet visa om det er behov for å gjera endringar, eller
om det er behov for å ha den typen gjennomgang som
Kristeleg Folkeparti her etterlyser. Men eg vil presisera
at her er det allereie starta eit arbeid, og det arbeidet skal
gå for fullt i ti år framover.
Presidenten: Siste replikant er Hallgeir H. Langeland.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg kunne gjerne kalla
det ei openberr misforståing, for statsråd Akselsen sa i
sitt førre svar til meg at SV berre er opptatt av å få ting inn i
føremålsparagrafen, og så legg ein seg på ryggen og ser i
taket. Då har ein ikkje følgt med i timen, eller så ønskjer
ein ikkje å følgja med timen. For SV er det sånn at ein
har ein politikk som ein vedtar, og som ein prøver å styra
etter, og sånn vil det òg vera med ein føremålsparagraf i
ei energilov. Då prøver ein å følgja det som er føremålet.
Det undrar meg at ikkje det òg er ein strategi frå Regje­
ringa og Arbeidarpartiet.
Viss ein vil, kan ein sjå at SV tidlegare i dag i Stortin­
get hadde konkrete forslag som gjekk på å betra energief­
fektiviteten. Arbeidarpartiet såg ikkje på dei ein gong --
enkle grep som kan skaffa til vegar 14TWh, tilsvarande
25 Alta­kraftverk, tilsvarande mange gasskraftverk. Sån­
ne løysingar ønskjer ikkje Arbeidarpartiet å gripa skikke­
leg fatt i. Og det er nettopp det som er forskjellen på
Arbeidarpartiet og SV i miljøpolitikken. SV set miljøet
først, og då prioriterer ein sånne løysingar og foreslår til­
tak for å bruka energien effektivt, og ein foreslår tiltak
for å få fram den alternative fornybare energien.
Arbeidarpartiet legg seg på rygg saman med høgre­
partia, Høgre og Framstegspartiet, og seier at gasskraft
løyser problema, og så slepp me å gjera så mykje med det
andre. Det er hovudutfordringa -- valet av partnar. Ein vel
altså partnar som ikkje vel miljøalternativa. Det er og har
vore Arbeidarpartiet sitt problem veldig lenge.
Til slutt eit kort spørsmål til statsråden når det gjeld
eigarskap. I min eigen region ser ein m.a. at Lyse Energi
delvis blir kjøpt opp av tysk kapital. Ser statsråden det
som naturleg å gå inn og stramma opp konsesjonsregel­
verket?
Statsråd Olav Akselsen: Hallgeir H. Langeland var i
eit tidlegare innlegg i dag -- om det var replikk eller inn­
legg, er eg litt usikker på -- inne på dette med verkeleg­
heitsoppfatning. Eg må innrømma at eg synest han har ei
merkeleg verkelegheitsoppfatning når det gjeld Ar­
bedarpartiets politikk på dette området. Eg vil minna om at
då me behandla energimeldinga i fjor vår, var Arbeidar­
partiet støtteparti til dåverande regjering, og støtta dei på
alle punkt med eitt unnatak, og det galdt det stadig au­
kande behovet for å importera kraft frå utlandet, der me
hadde eit alternativ, nemleg å produsera den krafta sjølv
med reinare og betre energikjelde her i landet. Og eg vil
presisera at det er ingen motsetnad mellom det å få fram
ny produksjon og det å ta vare på og bruka den energien
ein har tilgang på i dag, på ein meir effektiv måte. Frå
Arbeidarpartiet si side har ein aldri sagt at gasskraft skal
løysa alle problem -- tvert imot er det slik at gasskraft
berre skal vera eit supplement til alle dei andre tiltaka
som skal gjerast. Eg vil òg minna om at m.a. SVs poli­
tikk utan tvil ville føra til at importen ville måtta dekkja
det forbruket som gasskraft eventuelt kunne ha dekt.
Når det gjeld konsesjonslovene og dei reglane som
gjeld der, ser ikkje eg noko behov for å gjera endringar
der, verken i den eine eller den andre retninga, sånn som
situasjonen er i dag. Men det er klårt at det finst klåre lo­
ver og reglar, slik at om det blir eit stort innslag av utan­
landsk kapital, og også ved andre overtakingar, skal
konsesjon gjevast, og difor må slike oppkjøp alltid god­
kjennast av styresmaktene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Jan Tore Sanner -- foreløpig siste taler.
Jan Tore Sanner (H): Jeg håper ikke at jeg blir siste
taler, for jeg har tenkt å stille et par spørsmål til komite­
ens leder, Tore Nordtun.
Da arbeiderpartiregjeringen overtok, ble det sagt at
den nye regjeringen skulle fornye og modernisere Norge.
42

30. mai -- Endr. i kirkeloven, gravferdsloven og lov om Opplysningsvesenets fond 2001
604
Nå har vi sett i sak etter sak at der enkelte statsråder løper
foran og sier jeg vil, jeg vil, sørger enten LO eller ven­
stresiden i partiet for at de ikke får det til. Det som er
nytt, er at nå er det ikke etter en intern diskusjon i partiet
at de mest moderniseringsvillige statsrådene blir holdt i
tøyler, men her er det faktisk hele Arbeiderpartiets stor­
tingsgruppe som påtvinger Regjeringen et nederlag. Det
sies ofte at en regjering som går på mange nederlag, er en
svekket regjering, og det er en sliten regjering. Nå opple­
ver vi at det ikke er et flertall av opposisjonspartier som
påfører Regjeringen dette nederlaget, men det er sågar
Arbeiderpartiets egen stortingsgruppe som påtvinger Re­
gjeringen dette nederlaget. Av statsråden ble dette beteg­
net som en detalj. Jeg vil spørre komiteens leder om han
oppfatter dette som en detalj. I så fall er det litt pussig at
man gir statsråden og Regjeringen et nederlag dersom
det er en detalj man her snakker om. Her må jeg si at jeg
er enig med Hallgeir Langeland og LO i at dette defini­
tivt ikke er noen detalj. Det er en stor og viktig sak, fordi
det handler om modernisering av Norge og spørsmålet
om å få til nødvendig konkurranse til forbrukernes beste.
Men der har SV og Høyre falt ned på forskjellige sider.
Høyre støtter i denne saken statsråden, og jeg håper at det
ikke er slik at Arbeiderpartiet vil tvinge hele sin stor­
tingsgruppe til å gi statsråden dette nederlaget, men at
flere fra Arbeiderpartiet vil gå sammen med Kristelig
Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre og sør­
ge for nødvendig modernisering på dette området.
Jeg ønsker altså å få komiteens leder på banen. Vi har
fått høre at det er etter en helhetsvurdering. Men hva er
det som ligger bak? Er det LO som har tvunget Arbeider­
partiet til å skifte standpunkt? Er det slik at Arbeiderpar­
tiets stortingsgruppe har sett noe som statsråden ikke har
sett? Eller er det slik at tradisjonalistene, eller venstresi­
den, i Arbeiderpartiet nå er på offensiven, og at den så­
kalte moderniseringslinjen i Arbeiderpartiet har lidd neder­
lag?
J o r u n n R i n g s t a d hadde her igjen teke over
presidentplassen.
Tore Nordtun (A): Jan Tore Sanner bruker store
krigsoverskrifter i denne saken og snakker om å påføre
statsråden et durabelt nederlag, og at Regjeringen og Ar­
beiderpartiets modernisering av offentlig sektor har stop­
pet fullstendig opp, osv. osv. Det er ingen grunn til å bru­
ke slike ord og uttrykk. Det gjelder her to paragrafer -- tre
hvis man også tar med konsesjon for fjernvarmeanlegg. I
det første avsnittet i disse paragrafene står det i dag
«konsesjon for å bygge og drive anlegg for produksjon,
omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi
med høy spenning». Forslaget går på konsesjon «for å
bygge og eie». Det er kun driften det står om. Ut fra en
totalvurdering når det gjelder leveringssikkerhet, oppføl­
ging av linjenettet og lokalkunnskap om distriktet fant vi
at det ikke var riktig å endre disse paragrafene nå.
Jan Tore Sanner har vært saksordfører for saker som
den sittende regjering har fremmet. Jeg viser her til Stat­
oil­ og SDØE­saken, som vi også har diskutert i dag. Jeg
kan vise til sak etter sak der vi faktisk har gjort mye for å
modernisere, for å skape et bedre samfunn, for å legge
om slik at vi skal ha en ordentlig industri, en framtidsret­
tet industri og en framtidsrettet produksjon. Dette er en
meget liten sak i denne sammenheng, og det er ikke
snakk om å påføre noen noe nederlag. Vi har sagt at vi i
dag ikke syns det er riktig å forandre noe, for vi vil ha
mye større trygghet for det vi gjør. Og når det skjer så
mye på dette markedet, ønsker vi at vi skal ha oversikten
før vi tar neste skritt framover.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak
nr. 1.
(Votering, sjå side 605)
S a k n r . 2
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om
endring i lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og
bruk av genmodifiserte organismer (genteknologiloven)
(Innst. O. nr. 78 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 60 (2000­
2001))
Presidenten: Ingen har bede om ordet.
(Votering, sjå side 610)
S a k n r . 3
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om lov om endringer i kirkeloven, gravferdsloven og
lov om Opplysningsvesenets fond (Innst. O. nr. 97 (2000­
2001), jf. Ot.prp. nr. 90 (2000­2001))
Arne Lyngstad (KrF) (ordfører for saken): Innstil­
lingen fra kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen i
dag gjelder endringer i kirkeloven, lov om Opplysnings­
vesenets fond og gravferdsloven. Endringene i de to
førstnevnte lovene er en oppfølging av Stortingets vedtak
29. mars 2001, hvor Regjeringen ble bedt om å foreslå en
lovbestemmelse som åpner ulike forsøksordninger i
Kirken, og å lovfeste at også gevinster ved salg av verdi­
papirer i Opplysningsvesenets fond kan nyttes til kirke­
lige formål.
Det foreslås også et tillegg i kirkeloven § 5 om forsøk.
Forsøkene er begrenset til organisering av Menighets­
rådet og Kirkelig fellesråd, oppgavefordelingen mellom
disse og deres sammensetning.
Når det gjelder lov om Opplysningsvesenets fond,
foreslås det altså en presisering av at gevinster ved salg
av verdipapir som fondet eier, skal regnes som avkast­
ning. Et flertall står bak dette forslaget, mens et mindre­
tall vil stemme imot denne endringen, altså III i innstil­
lingen.
Når det gjelder gravferdsloven, er det flere endringer,
bl.a. at myndigheten til å avgjøre saker om flytting av av­
dødes aske og legeme overføres fra Bispedømmerådet til
Kirkelig fellesråd, med Bispedømmerådet som klagein­
stans.

30. mai -- Votering i sak nr. 1
2001 605
Videre foreslås det endringer når det gjelder rett til å
sørge for en gravferd og hvem som skal være ansvarlig
for graven.
Videre er det endringer i formkravene når det gjelder
tillatelse til å spre asken for vinden i stedet for å ha grav­
legging.
Det er en enstemmig innstilling når det gjelder grav­
ferdsloven.
Ulf Erik Knudsen (Frp): En kort kommentar til end­
ringen av gravferdsloven:
Frem til adgangen til å spre asken etter en avdød for
vinden ble innført etter gjeldende gravferdslov, hadde vi
i Norge et absolutt forbud mot dette. Bestemmelsen var
slik utformet at den i praksis innebar at man ikke kunne
søke om askespredning mens man var i live. Dette har
det vært svært sterke reaksjoner på.
Fremskrittspartiet tok opp denne saken allerede i mars
1999 med daværende kirke­, utdannings­ og forsknings­
minister Jon Lilletun fra Kristelig Folkeparti. Loven som
åpnet for askespredning, hadde på dette tidspunkt virket i
mer enn to år -- og man hadde hatt mange reaksjoner --
men den daværende statsråden så ingen grunn til å følge
opp Fremskrittspartiets initiativ. Kristelig Folkeparti har
således liten ære i denne saken.
Det er imidlertid hyggelig at partiet nå finner å kunne
å støtte den endringen Fremskrittspartiet påpekte nød­
vendigheten av allerede for over to år siden. Vi er glad
for at arbeiderpartiregjeringen fremmer dette fornuftige
forslaget. Vi er også glad for at lovens formkrav, som har
vært absolutte, mykes opp.
Vi registrerer at selv om det ut fra erklæringer fra de
etterlatte i flere tilfeller har vært klart at avdøde faktisk
hadde ønsket askespredning, har verken fylkesmannen
eller departementet hatt anledning til å imøtekomme søk­
nadene på grunn av formkravene. Dette er en trist situa­
sjon, og vi synes det er flott at det nå mykes opp her.
Når det gjelder lovregler om gravferd, er det Frem­
skrittspartiets syn at disse generelt sett må bygge på en
ydmykhet i forhold til religiøs overbevisning, på behørig
respekt for avdødes ønsker, på sunn fornuft og på folke­
vett -- særlig med hensyn til saksbehandlingsregler. Det
må også være klart at disse saksbehandlingsreglene må
være enkle og greie å forholde seg til. De endringer som
nå foretas, har forhåpentligvis dette i seg.
Til slutt: Når det gjelder III, fremgår det av merknade­
ne at Fremskrittspartiet går imot dette punktet. Vår be­
grunnelse er imidlertid ikke den samme som begrunnel­
sen til de andre partiene som går imot. Som det vil frem­
gå av S. nr. 187 for 2000­2001, er vår sentrale bekym­
ring i forhold til uttak av fondet den manglende
indeksregulering. Hvis man ikke tar høyde for dette, vil
III åpne for et så stort uttak av fondet at realverdien på
sikt vil kunne gå mot null.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak
nr. 3.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutt, sa
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene 1--3.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det sett fram seks for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, frå Hilde Frafjord Johnson på vegner av
Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet og
Venstre
-- forslag nr. 2, frå Hilde Frafjord Johnson på vegner av
Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Ventre­
parti og Venstre
-- forslag nr. 3, frå Hilde Frafjord Johnson på vegner av
Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
-- forslag nr. 4, frå Hilde Frafjord Johnson på vegner av
Kristeleg Folkeparti og Venstre
-- forslaga nr. 5 og 6, frå Hallgeir H. Langeland på veg­
ner av Sosialistisk Venstreparti
Forslag nr. 2, frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av energiloven og fremme eventuelle lovendringer
som sikrer at en kan se flere energikilder i sammen­
heng og som tar hensyn til utviklingen innen nye for­
nybare energikilder, utbygging av vannbåren varme
mv.»
Forslag nr. 3, frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med gjen­
nomgangen av energiloven å fremme forslag til juste­
ring av energilovens formålsparagraf der miljøhensyn
og energieffektivitet er bedre og mer spesifikt dekket.»
Forslag nr. 4, frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forskrift til energi­
loven § 3­4 nr. 5, jf. § 7­6 nedfelle klare krav til sikker
og hensiktsmessig drift, samt tilstrekkelig kompetanse
i forbindelse med driftsbortsettelse. Slike krav bør
være strenge, slik at det ikke kan skapes usikkerhet om
driftssikkerhet, vedlikehold og beredskap.»
Forslag nr. 5, frå Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som yt­
terligere begrenser mulighetene til å privatisere eier­
skapet i kraftsektoren.»
Desse forslaga blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om
produksjon, omforming, overføring, omsetning og
fordeling av energi m.m. (energiloven)
I
I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming,
overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (ener­
giloven) gjøres følgende endringer:

30. mai -- Votering i sak nr. 1 2001
606
Lovens tittel skal lyde:
Om produksjon, omforming, overføring, omsetning,
fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven)
§ 1­1 fjerde ledd skal lyde:
Departementet fastsetter hvor stor ytelse eller hvor
mange abonnenter et fjernvarmeanlegg skal ha for at lo­
ven kommer til anvendelse. Anlegg som unntas fra loven
kan pålegges å knytte seg til andre anlegg etter bestem­
melsene i § 5­3.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
§ 1­2 skal lyde:
§ 1­2. (Formål)
Loven skal sikre at produksjon, omforming, overfø­
ring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på
en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas
hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag,
nr. 6, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«§ 1­2 skal lyde:
Loven skal sikre at produksjon, omforming, over­
føring, omsetning, fordeling og effektiv bruk av energi
skjer på en måte som er tilpasset naturens tåleevne og
mangfold, og at disse aktivitetene foregår på en sam­
funnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hen­
syn til allmenne og private interesser som blir berørt.»
Framstegspartiet har varsla at dei går mot innstillinga.
Det blir difor votert fyrst over forslaget frå Sosialistisk
Venstreparti, og deretter over innstillinga.
V o t e r i n g :
1. Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot 5
røyster ikkje vedteke.
2. Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 65 mot 13
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 15.57.00)
Vidare var tilrådd:
§ 1­4 skal lyde:
§ 1­4. (Statens anlegg)
Lovens bestemmelser i §§ 2­2 annet og tredje ledd,
3­2, 3­3, 3­5, 7­2 og 7­3 gjelder ikke for statens anlegg.
Nåværende § 2­1 oppheves.
Nåværende § 2­2 blir § 2­1 og skal lyde:
§ 2­1. (Søknad)
Søknad etter denne lov sendes konsesjonsmyndigheten.
For søknader som omfattes av plan­ og bygningsloven
av 14. juni 1985 nr. 77 kapittel VII­a skal konsekvensut­
redninger vedlegges søknaden.
Søknaden skal gi de opplysninger som er nødvendig
for å vurdere om tillatelse bør gis og hvilke vilkår som
skal settes. Departementet kan fastsette hvilke opplys­
ninger eller undersøkelser søkeren må sørge for.
Samtidig med søknad om kraftverksutbygging etter
vassdragslovgivningen skal det som regel innsendes søk­
nad om bygging av anlegg for produksjon, omforming og
overføring av elektrisk kraft.
Søknad som tilfredsstiller kravene etter denne para­
grafen skal legges ut i Norges vassdrags­ og energidirek­
torat og i berørte kommuner eller annet høvelig sted i
distriktet til gjennomsyn. Ved utleggelse fastsettes frist
for å avgi uttalelse til konsesjonsmyndigheten. Utleggelse
kan unnlates når det finnes ubetenkelig.
Kunngjøring av søknaden, en kort beskrivelse av pla­
nene, opplysninger om hvor søknaden er utlagt og fristen
for å gi uttalelse skal rykkes inn i Norsk lysingsblad og i
en eller flere aviser alminnelig lest i distriktet. Søkeren
betaler utgiftene ved utleggelse og kunngjøring. Kunn­
gjøring kan unnlates når det finnes ubetenkelig.
Offentlige organer og andre som tiltaket direkte gjel­
der, skal få søknaden tilsendt til uttalelse. Ved utsendelse
fastsettes en frist for å avgi uttalelse til konsesjonsmyn­
digheten. Høring kan unnlates når det finnes ubetenkelig.
Behandlingen av en søknad etter denne lov kan utset­
tes i påvente av en energiplan etter § 5B­1.
Nåværende § 2­3 blir § 2­2.
§ 2­2 første ledd skal lyde:
Vedtak etter denne lov fattes av departementet.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: Presidenten vil no la votere over forslag
nr. 1, frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet og
Venstre, til § 3­1 fyrste ledd. Forslaget lyder:
«§ 3­1 første ledd skal lyde:
Anlegg for produksjon, omforming, overføring og
fordeling av elektrisk energi med høy spenning, kan
ikke bygges eller eies uten konsesjon. Det samme gjel­
der ombygging eller utvidelse av bestående anlegg.»
V o t e r i n g :
Forslaget frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspar­
tiet og Venstre vart med 41 mot 38 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 15.57.41)
Vidare var tilrådd:
§ 3­1 andre ledd skal lyde:
Departementet fastsetter hvor høy spenningen for et
elektrisk anlegg skal være for at denne bestemmelse får
anvendelse.

30. mai -- Votering i sak nr. 1
2001 607
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
§ 3­2 skal lyde:
§ 3­2. (Områdekonsesjon)
Innen et område kan konsesjon gis for bygging og
drift av anlegg for fordeling av elektrisk energi med
spenning opp til et nivå som fastsettes av departementet.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag,
nr. 1, frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet og
Venstre:
«§ 3­2 første ledd skal lyde:
Innen et område kan konsesjon gis for å bygge og
eie anlegg for fordeling av elektrisk energi med spen­
ning opp til et nivå som fastsettes av departementet.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 40
røyster for tilrådinga frå komiteen og 40 røyster for for­
slaget frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet
og Venstre.
(Voteringsutskrift kl. 15.58.22)
Kjell Opseth (A) (frå salen): President! Eg røysta feil,
eg skulle ha røysta for tilrådinga.
Presidenten: Då blir resultatet 41 røyster for tilrådin­
ga frå komiteen og 39 røyster for forslaget frå Kristeleg
Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet og Venstre. Dermed
er tilrådinga vedteken.
Vidare var tilrådd:
§ 3­3 første ledd skal lyde:
Den som gis områdekonsesjon etter § 3­2 skal levere
elektrisk energi til abonnentene innenfor det geografiske
området konsesjonen gjelder for.
§ 3­3 annet og fjerde ledd oppheves. Nåværende tred­
je ledd blir annet ledd.
§ 3­4 skal lyde:
§ 3­4. (Vilkår)
For konsesjoner etter §§ 3­1 og 3­2 kan departemen­
tet gi nærmere forskrifter og fastsette vilkår:
1. av hensyn til etterspørsel av elektrisk energi og til en
rasjonell energiforsyning.
2. om påbegynnelse, bygging, utførelse, idriftsettelse,
vedlikehold, drift og nedleggelse av det elektriske
anlegget.
3. om utnyttelse av det enkelte kraftverk.
4. for å unngå skader på natur og kulturverdier.
5. om konsesjonærens organisasjon og kompetanse,
kompetanse hos den som overlates driftsoppgaver og
bestemmelser som regulerer bortsettelse av drift.
Departementet kan i forbindelse med den enkelte
konsesjon fastsette ytterligere vilkår dersom det finnes
påkrevet av allmenne eller private interesser.
§ 3­5 første ledd skal lyde:
Departementet kan treffe vedtak om ekspropriasjon
av anlegg for omforming, overføring og fordeling av
elektrisk energi.
§ 4­1 skal lyde:
§ 4­1. (Omsetningskonsesjon)
Uten konsesjon kan ingen andre enn staten stå for om­
setning av elektrisk energi. Departementet avgjør i tvils­
tilfelle om konsesjonsplikt foreligger.
For konsesjoner etter første ledd kan departementet gi
nærmere forskrifter og fastsette vilkår om:
1. den interne organisering og regnskapsførsel hos
konsesjonæren.
2. markedsadgang for alle som etterspør nettjenester
ved å tilby ikke­diskriminerende og objektive punkt­
tariffer og vilkår.
3. nøytral opptreden av netteier.
4. fastsettelse og beregning av tariffer og inntekter ved
salg av nettjenester.
5. informasjon til kunder tilknyttet konsesjonærens nett.
6. annen virksomhet i forbindelse med utbygging og
utnyttelse av felles infrastruktur.
7. samordning av nett og nettjenester.
Departementet kan fastsette ytterligere vilkår dersom
det finnes påkrevet av hensyn til allmenne interesser.
Departementet kan i særlige tilfeller dispensere fra
bestemmelser eller vilkår som nevnt i annet og tredje
ledd.
§ 4­2 annet ledd skal lyde:
I konsesjonen kan det settes vilkår dersom det finnes
påkrevet av allmenne hensyn.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
§ 4­3 skal lyde:
§ 4­3. (Måling, avregning og fakturering)
Departementet gir forskrifter om måling, avregning
og fakturering.
Myndighet etter regelverket som nevnt i første ledd til
å koordinere måling og avregning av kraftomsetning, til­
legges den departementet utpeker under nærmere fast­
satte vilkår. Den avregningsansvarlige skal sørge for at
all innmating og alt uttak av elektrisk energi blir korrekt
avregnet slik at det oppnås økonomisk balanse i kraft­
markedet.
Enhver som helt eller delvis eier eller driver nett, pro­
duksjon eller organisert markedsplass etter § 4­5, samt
omsettere og sluttbrukere plikter å rette seg etter den av­
regningsansvarliges instrukser under avregningskoordi­

30. mai -- Votering i sak nr. 1 2001
608
neringen, samt følge de bestemmelser om måling, avreg­
ning og fakturering fastsatt i eller i medhold av denne
lov. Avgjørelser som fattes av den avregningsansvarlige
under utøvelsen av avregningsansvaret er unntatt for­
valtningsloven kap. IV­VI og VIII.
Presidenten: Høgre og Framstegspartiet har varsla at
dei går mot tredje ledd siste punktum.
V o t e r i n g :
1. Tilrådinga frå komiteen til fyrste og andre ledd og
tredje ledd fyrste punktum vart samrøystes vedteken.
2. Tilrådinga frå komiteen til tredje ledd siste punktum
vart vedteken med 57 mot 23 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 15.59.43)
Vidare var tilrådd:
Ny § 4­5 skal lyde:
§ 4­5. (Organisert markedsplass)
Uten konsesjon kan ingen andre enn staten forestå or­
ganisering eller drift av markedsplass for omsetning av
elektrisk energi. Departementet avgjør i tvilstilfelle om
konsesjonsplikt foreligger.
I konsesjonen kan det settes vilkår dersom det finnes
påkrevet av allmenne hensyn. Departementet kan gi for­
skrift om aktørenes informasjonsplikt.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir no votert over forslag nr. 1, frå
Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet og Venstre,
til § 5­1 fyrste ledd.
Forslaget lyder:
«§ 5­1 første ledd skal lyde:
Fjernvarmeanlegg kan ikke bygges eller eies uten
konsesjon. Det samme gjelder ombygging og utvidelse
av fjernvarmeanlegg.»
V o t e r i n g :
Forslaget frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspar­
tiet og Venstre vart med 42 mot 38 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 16.00.22)
Vidare var tilrådd:
§ 5­1 andre og tredje ledd skal lyde:
Departementet kan fastsette hvor stor ytelse eller hvor
mange abonnenter et fjernvarmeanlegg skal ha for at
denne bestemmelse kommer til anvendelse.
Departementet kan fastsette at denne bestemmelse
ikke får anvendelse på fjernvarmeanlegg som forsyner
offentlige institusjonsbygg, større forretningsbygg, in­
dustriell virksomhet, borettslag eller boligsameier.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
§ 5­2 skal lyde:
§ 5­2. (Vilkår)
For konsesjoner etter § 5­1 kan departementet gi nær­
mere forskrifter og fastsette vilkår:
1. om påbegynnelse, bygging, utførelse, idriftsettelse,
vedlikehold, drift og nedleggelse av fjernvarme­
anlegget.
2. om konsesjonærens organisasjon og kompetanse,
kompetanse hos den som overlates driftsoppgaver og
bestemmelser som regulerer bortsettelse av drift.
Departementet kan i forbindelse med den enkelte
konsesjon fastsette ytterligere vilkår dersom det finnes
påkrevet av allmenne eller private interesser.
§ 5­3 skal lyde:
§ 5­3. (Tilknytningsplikt)
Departementet kan pålegge ethvert fjernvarmeanlegg
å knytte seg til andre fjernvarmeanlegg såfremt anlegget
har et varmesystem som kan tilknyttes.
§ 5­4 fjerde ledd oppheves.
§ 5­5 annet og tredje ledd skal lyde:
Det skal gis melding til konsesjonsmyndigheten om
priser og andre leveringsvilkår og endringer i disse fra
konsesjonspliktige anlegg.
Enhver som er pålagt å tilknytte seg fjernvarmeanlegg
etter plan­ og bygningsloven § 66 a, har rett til å klage til
konsesjonsmyndigheten over priser og andre leverings­
vilkår. Konsesjonsmyndigheten kan gi pålegg om endrin­
ger av prisen eller leveringsvilkårene for øvrig.
Nytt kapittel 5A skal lyde:
Kap. 5A. Systemansvar, rasjonering og leveringskvalitet
§ 5A­1. (Systemansvaret)
Departementet gir forskrifter om systemansvaret.
Departementet tildeler myndigheten til å utøve system­
ansvaret på nærmere fastsatte vilkår. Den systemansvar­
lige skal sørge for at det til enhver tid er momentan
balanse mellom den samlede produksjon og den samlede
bruk av kraft hensett til kraftutvekslingen med tilknyttede
utenlandske systemer.
Enhver som helt eller delvis eier eller driver nett, pro­
duksjon eller organisert markedsplass etter § 4­5, samt
omsettere og sluttbrukere plikter å rette seg etter den
systemansvarliges instrukser under systemansvaret, samt
følge bestemmelser om systemansvaret fastsatt i eller i
medhold av denne lov. Avgjørelser som fattes av den sys­
temansvarlige under utøvelsen av systemansvaret er
unntatt forvaltningsloven kap. IV­VI og VIII.

30. mai -- Votering i sak nr. 1
2001 609
§ 5A­2. (Rasjonering)
Departementet kan sette i verk rasjonering, herunder
tvangsmessige leveringsinnskrenkninger eller rekvisi­
sjon, når ekstraordinære forhold tilsier det.
Departementet utpeker en rasjoneringsmyndighet som
er ansvarlig for planlegging og administrativ gjennomfø­
ring av tiltak i forbindelse med rasjonering etter første
ledd.
Departementet gir forskrifter om planlegging og gjen­
nomføring av kraftrasjonering, rekvisisjon av kraft og
tvangsmessige leveringsinnskrenkninger.
§ 5A­3. (Leveringskvalitet)
Departementet gir forskrifter om leveringskvaliteten i
kraftsystemet og om informasjonsplikten i den forbindelse.
Nytt kapittel 5B skal lyde:
Kap. 5B. Energiplanlegging
§ 5B­1. (Energiplanlegging)
Den som har konsesjon etter §§ 3­1, 3­2 og 5­1 plikter
å delta i energiplanlegging.
Departementet gir forskrifter og vilkår om planleg­
gingen.
§ 6­1 annet og tredje ledd skal lyde:
Departementet skal samordne beredskapsplanleggin­
gen og lede kraftforsyningen under beredskap og i krig.
Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon kan også
pålegges oppgaver i fred ved skade på kraftforsyningsan­
legg som følge av naturgitte forhold, teknisk svikt, ter­
ror­ eller sabotasjeaksjoner, samt i forbindelse med ra­
sjonering etter § 5A­2.
§ 6­1 fjerde ledd oppheves.
§ 6­2 skal lyde:
§ 6­2. (Vedtaksmyndighet)
Etter dette kapittel kan departementet treffe vedtak
om sikring av kraftforsyningsanlegg mot skade som
skyldes naturgitte forhold, teknisk svikt eller tilsiktede
ødeleggelser i fred, under beredskap og krig. Sikringstil­
takene kan også omfatte kraftforsyningens ledelse og
drift.
§ 6­3 tredje ledd skal lyde:
Når særlige forhold tilsier det, kan departementet be­
stemme at også anlegg som ikke fyller de minstekrav
som er nevnt i andre ledd, skal anses som anlegg av be­
tydning for landets kraftforsyning.
§ 6­4 første ledd skal lyde:
Selskaper som driver virksomhet som omfattes av det­
te kapittel, kan pålegges for egen regning å sette i verk de
sikringstiltak som departementet i hvert enkelt tilfelle
finner påkrevd. Medfører gjennomføringen av et pålegg
vesentlige utgifter for selskapet som ikke oppveies av
motsvarende fordeler, fastsetter departementet det veder­
lag selskapet skal ha.
§ 6­6 skal lyde:
§ 6­6. (Meldeplikt)
Den som vil bygge, bygge om, endre eller utvide an­
legg som nevnt i § 6­3, skal før arbeidet settes i gang
melde fra til departementet for å få fastsatt de sikringstil­
tak som skal gjøres ved anlegget. Meldingen skal være
vedlagt de planer, beskrivelser, tegninger og kart som er
nødvendige for at vedtak kan treffes.
Eier eller bruker av anlegg er pliktig til å gi departe­
mentet og dem departementet gir fullmakt, de opplysnin­
ger de ber om, og adgang til anlegg mot gyldig legitima­
sjon.
§ 6­7 skal lyde:
§ 6­7. (Gebyr til dekning av utgifter)
Departementet kan bestemme at det skal utlignes ge­
byr til dekning av utgiftene ved beredskapsmyndighetens
arbeid med kraftforsyningsberedskap. Utgiftene utlignes
på eiere og brukere av de anlegg dette kapittel omfatter.
§ 7­1 skal lyde:
§ 7­1. (Kontroll)
Departementet kan gi de pålegg som er nødvendige
for gjennomføringen av bestemmelser gitt i eller i med­
hold av denne lov. Departementet fører kontroll med at
bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov blir
overholdt. Utgiftene til kontroll knyttet til kapittel 3 og 5
og § 4­2 skal betales av konsesjonæren.
Den som har konsesjon skal påse at anlegget, driften
av anlegget eller virksomheten oppfyller de krav som er
fastsatt i eller i medhold av denne lov. Departementet gir
forskrifter om internkontroll og internkontrollsystemer.
Enhver plikter å gi departementet de opplysninger av
teknisk og økonomisk art som er nødvendige for utøvelse
av myndighet etter denne lov. Departementet gir forskrif­
ter om informasjonsplikten.
§ 7­3 skal lyde:
§ 7­3. (Overtredelse av vilkår og pålegg)
Ved overtredelse av denne lov eller bestemmelser
eller pålegg gitt i medhold av loven, kan det fastsettes en
tvangsmulkt som enten løper inntil forholdet er brakt i
orden eller forfaller ved hver overtredelse.
Departementet kan fastsette en bestemt frist for gjen­
nomføringen av pålegg etter kap. 6 og en daglig løpende
tvangsmulkt til statskassen dersom fristen oversittes. Blir
pålegget ikke etterkommet innen den fastsatte frist, kan
departementet la pålegget utføre på vedkommendes be­
kostning.
Tvangsmulkt og utgifter til utføring av pålegg er
tvangsgrunnlag for utlegg.
Dersom konsesjon er gitt på grunnlag av uriktige eller
ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig be­
tydning, eller konsesjonæren overtrer denne lov eller be­
stemmelser eller pålegg gitt i medhold av loven, kan kon­
sesjonen trekkes tilbake.

30. mai -- Votering i sakene nr. 2 og 3 2001
610
Blir konsesjon for et anlegg etter kap. 3 eller kap. 5
trukket tilbake, skal det fastsettes en frist til å sørge for at
anlegget blir overtatt av andre som lovlig kan drive det.
Bestemmelsene i lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konse­
sjon og om forkjøpsrett for det offentlige § 26 gjelder til­
svarende dersom fristen oversittes. For fjernvarmeanlegg
kan det kreves at anlegget nedlegges. Ved nedleggelse
får bestemmelsene i § 5­6 tilsvarende anvendelse.
Dersom elektrisk kraft utføres eller innføres i strid
med § 4­2 eller fastsatte vilkår for konsesjon, kan overfø­
ring av kraft avbrytes ved tiltak av det offentlige.
§ 7­6 skal lyde:
§ 7­6. (Forskrifter)
Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og
utfylling av loven og dens virkeområde.
Departementet kan gi de forskrifter som er nødvendig
for ivaretakelse av Norges forpliktelser etter EØS­avta­
len.
II
I lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall,
bergverk og annen fast eiendom m.v. og lov 14. desem­
ber 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer endres beteg­
nelsen «Norges vassdrags­ og energiverk» i alle bestem­
melser hvor den forekommer til «Norges vassdrags­ og
energidirektorat».
III
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes
vedteken.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt til Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endring i lov 2. april 1993 nr. 38 om
framstilling og bruk av genmodifiserte organismer
(genteknologiloven)
I
I lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av
genmodifiserte organismer (genteknologiloven) gjøres
følgende endring:
§ 5 skal lyde:
Med innesluttet bruk menes enhver arbeidsoperasjon
hvor genmodifiserte organismer blir framstilt, dyrket, lag­
ret, destruert eller brukt på annen måte, i et lukket sys­
tem hvor det anvendes fysiske inneslutningstiltak, even­
tuelt i kombinasjon med andre særskilte inneslutningstil­
tak, for å begrense organismenes kontakt med mennesker
og miljø slik at disse sikres et høyt nivå av sikkerhet.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes
vedteken.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt til Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i kirkeloven, gravferdsloven og lov om
Opplysningsvesenets fond
I
I lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirke­
loven) skal § 5 nytt fjerde ledd lyde:
For å fremme hensiktsmessige organisasjonsformer
og en hensiktsmessig oppgavefordeling i og mellom sok­
nene, kan departementet godkjenne forsøk som avviker
fra denne lovs bestemmelser om organiseringen av sok­
nets organer, oppgavefordelingen mellom disse og deres
sammensetning. Departementet kan gi nærmere ret­
ningslinjer for forsøk etter denne bestemmelse.
II
I lov 7. juni 1996 nr. 32 om kirkegårder, kremasjon og
gravferd (gravferdsloven) gjøres følgende endringer:
§ 7 annet ledd skal lyde:
Avdødes legeme eller aske kan etter gravlegging ikke
flyttes uten tillatelse fra kirkelig fellesråd. Tillatelse kan
bare gis dersom sterke grunner taler for flytting og det er
fastsatt hvor ny gravlegging skal finne sted. Kirkelig fel­
lesråd kan sette vilkår for slik flytting.
§ 9 annet, tredje og fjerde ledd skal lyde:
Dersom det ikke foreligger erklæring som nevnt i
første ledd, har avdødes nærmeste etterlatte over 18 år i

Trykt 13/6 2001
30. mai -- Referat
2001 611
følgende rekkefølge rett til å besørge gravferden: ektefel­
le, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søs­
kens barn og foreldres søsken. Ektefelles rett etter første
punktum gjelder likevel ikke dersom ektefellene på tids­
punktet for dødsfallet var separert ved dom eller bevil­
ling. Ektefelles rett etter denne bestemmelsen gjelder til­
svarende for person som levde i ekteskapslignende eller
partnerskapslignende samboerskap med avdøde da
dødsfallet fant sted.
Ved uenighet om hvem som skal sørge for gravferden,
treffes nødvendig avgjørelse av kommunen på grunnlag
av bestemmelsene i første og annet ledd. Avgjørelsen kan
ikke påklages.
Den som besørger gravferden skal gis anledning til å
være ansvarlig for graven, med mindre noen etterlatte
skriftlig krever spørsmålet avgjort av kommunen.
§ 9 nåværende tredje og fjerde ledd blir femte og sjette
ledd.
§ 20 annet ledd skal lyde:
Fylkesmannen kan etter søknad fra person som har
fylt 15 år, gi tillatelse til at den som skal sørge for ved­
kommendes gravferd sprer asken for vinden. Tillatelse
kan også gis etter vedkommendes død når det godtgjøres
at avdøde ønsket askespredning. Slik tillatelse kan også
gis for aske etter barn når nærmeste etterlatte ønsker det.
Fylkesmannen kan sette vilkår for tillatelsen. Ved slik
gravferd kan det ikke kreves kirkelig medvirkning.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
III
I lov 7. juni 1996 nr. 33 om Opplysningsvesenets fond
skal § 5 annet ledd lyde:
Ved avhending av eigedommar som fondet eig, skal
vederlaget leggjast til kapitalen. Vinstar ved sal av verdi­
papir som fondet eig, er å rekne som avkasting.
Presidenten: Høgre, Kristeleg Folkeparti, Framstegs­
partiet og Venstre har varsla at dei går mot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 43 mot 36
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 16.02.03)
Vidare var tilrådd:
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes
vedteken.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt til Lagtinget.
S a k n r . 4
Referat
Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat.
Møtet slutt kl. 16.05.