Forhandlinger i Odelstinget nr. 35 28. mai -- Endr. i skattelovgivningen (boligtaksering m.m.) O 2000­2001 2001 491 Møte måndag den 28. mai kl. 13.20 President: J o r u n n R i n g s t a d D a g s o r d e n (nr. 38): 1. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i skattelovgivningen (boligtaksering m.m.) (Innst. O. nr. 115 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 55 (2000­2001)) 2. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av under­ sjøiske petroleumsforekomster mv. (petroleumsskatte­ loven) (Innst. O. nr. 106 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 86 (2000­2001)) 3. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold og i lov om foretakspensjon (Innst. O. nr. 85 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 42 (2000­ 2001)) 4. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i innskuddspensjonsloven, lov om foretakspensjon og enkelte andre lover (parallelle ordninger mv.) (Innst. O. nr. 110 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 78 (2000­2001)) 5. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel (regule­ ring av handel med varederivater) (Innst. O. nr. 104 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 53 (2000­2001)) 6. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel (tiltak mot ulovlig innsidehandel mv.) (Innst. O. nr. 111 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 80 (2000­2001)) 7. Innstilling frå finanskomiteen om lov om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­ tekt (skatteloven) (forhøyelse av avskrivningssats for landbruket) (Innst. O. nr. 76 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 50 (2000­ 2001)) 8. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Per Sandberg og Øyvind Vaks­ dal om lov om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven). (Interkom­ munale selskaper som opptrer i konkurranse med kommersielle aktører skal anses å ha erverv som for­ mål) (Innst. O. nr. 81 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:81 (2000­2001)) 9. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Lars Sponheim og Leif Helge Kongshaug om lov om endring i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. (Endring av § 30 med for­ enkling av avgiftsbetaling for mindre virksomheter) (Innst. O. nr. 105 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:99 (2000­2001)) 10. Referat Val av setjepresident Presidenten: Presidenten vil gjere framlegg om at det blir valt ein setjepresident for Odelstingets møte i dag -- og ser det som vedteke. Presidenten ber om framlegg på setjepresident. Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg foreslår Magnhild Meltveit Kleppa. Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa er føreslegen som setjepresident. -- Andre framlegg ligg ikkje føre, og Magnhild Meltveit Kleppa er samrøystes vald som setje­ president for Odelstingets møte i dag. S a k n r . 1 Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i skattelovgivningen (boligtaksering m.m.) (Innst. O. nr. 115 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 55 (2000­2001)) Presidenten: Til representantane si orientering vil presidenten meddele at Innst. O. nr. 115 frå finanskomite­ en til sak nr. 1 førebels ikkje ligg føre i trykt utgåve. Etter ynske frå finanskomiteen vil presidenten føreslå at debatten blir avgrensa til 1 time og 15 minutt, og at tale­ tida blir fordelt slik på gruppene: Arbeidarpartiet 25 minutt, Kristeleg Folkeparti 10 minutt, Høgre 10 minutt, Framstegspartiet 10 minutt, Senterpartiet 5 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Venstre 5 minutt, Tverrpolitisk Folkevalde 5 minutt. Vidare vil presidenten føreslå at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter inn­ legg av hovudtalarar frå kvar partigruppe og etter innlegg frå medlemer av Regjeringa. Vidare blir det føreslege at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. -- Det er vedteke. Valgerd Svarstad Haugland (KrF) (ordførar for saka): Tidlegare i vinter vart Regjeringa pålagd av eit fleirtal i Stortinget, alle parti unntatt SV og Arbeidarpartiet, at den skulle koma tilbake til Stortinget denne sesjonen med eit nytt opplegg for bustadtakseringa. Forslaget Regjeringa har lagt fram, tar utgangspunkt i det takseringssystemet som finanskomiteens fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet, skisserte i Innst. S. nr. 143 for 1996­97 i handsaminga av regjerin­ ga Harlem Brundtland si melding om bustadtaksering og prinsipp for bustadskattlegging, jf. St.meld. nr. 45 for 1995­96. Dei partia som skaffa fleirtal for eit nytt takserings­ system, klarer i dag ikkje å bli einige om korleis bustad­ ene våre skal takserast. Det er svakt av Regjeringa at den ikkje klarer å legga fram eit forslag som kan skapa eit fleirtal i Stortinget mellom dei partia som var einige for nokre år tilbake. Etter mitt syn er det ikkje Senterpartiet 35 28. mai -- Endr. i skattelovgivningen (boligtaksering m.m.) 2001 492 som har skifta standpunkt sidan Innst. S. nr. 143 vart vedtatt. Fleirtalet i finanskomiteen gjekk i Innst. S. nr. 143 inn for eit nytt takseringssystem som avveik frå forslaget i St.meld. nr. 45 på fleire sentrale punkt. Komitefleirtalet la til grunn at departementet skulle henta inn data og analysera fordelings­ og inntektsverknadene av komi­ teen si skisse til bustadtaksering og skattesystem, og i neste omgang legga fram ein lovproposisjon på bak­ grunn av dette. Regjeringa har lagt fram eit opplegg som på fleire om­ råde ikkje er likt med det komitefleirtalet skisserte. De­ partementet har lagt vekt på at takseringssystemet skal vera enkelt og sjablonmessig. Utgangspunktet er busta­ den sitt buareal, som skal gangast med ein kvadratmeter­ sats basert på produksjonskostnader. Taksten er difor ba­ sert på produksjonsverdi, ikkje på marknadsverdi. I tråd med Stortinget sine føresetnader er det lagt til grunn at skattegrunnlaget ikkje skal kunna vera høgare enn bustaden sin marknadsverdi. I område av landet der marknadsverdien er låg, blir kvadratmetersatsen nedjus­ tert med ein viss prosentsats. I tillegg gir ein frådrag for alder og eventuelt låg standard. Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre ynskjer å fjerna fordelsskattlegginga av eigen bustad. Høgre og Framstegspartiet har deretter sagt at dei ikkje treng eit takseringssystem, og at dei gjekk imot etable­ ring av eit nytt takseringssystem ved Stortinget si hand­ saming av dette spørsmålet i 1997. Kristeleg Folkeparti meiner, trass i at vi går imot for­ delsskattlegging av eigen bustad, at det vil vera viktig å få på plass eit nytt takseringssystem. Vi legg til grunn at vi ynskjer eit rettferdig og enkelt bustadtakseringssys­ tem, og meiner at eit takseringssystem bygt på for­ sikringstakst støttar opp under dette ynsket. Kristeleg Folkeparti og Venstre gjekk også ved førre handsaming av bustadtaksering inn for å avskaffa for­ delsskatten på eigen bustad, og at taksering av bustad og fritidseigedom skal ta utgangspunkt i brannforsikrings­ takst eller fullverdiforsikringstakst. Det vil vera eit enkelt og ubyråkratisk system for bustadtaksering. I og med at vi ynskjer å oppheva fordelsskatten på ei­ gen bustad, vil eit takseringssystem basert på forsikrings­ takst vera grunnlaget for formuesskatten av bustad, og for den kommunale eigedomskatten, dersom det er ynskjeleg. Så lenge vi har formuesskatt her i landet og kommu­ nane har rett til å innføra ein kommunal eigedomsskatt, treng vi eit takseringssystem som er rettferdig. Systemet vi har for taksering i dag, rammar tilfeldig og urettferdig. To heilt like bustader i same området kan få heilt forskjellig bustadskatt. Kristeleg Folkeparti mei­ ner trass i dette at det ikkje er nødvendig å utvikla eit nytt komplisert system der alle bustadene i landet må takse­ rast på nytt, slik Regjeringa legg opp til. Vi ynskjer å bruka den forsikringstaksten som bustaden alt har i dag. Forsikringstaksten er enkel, rettferdig og lett forståeleg. Gjennom eit stort frådrag i botnen i formuesskatten vil bustader av normal standard unngå bustadskatt. Andre tilleggsargument for å bruka forsikringstakst som utgangspunkt er at eit slikt system kan erstatta det uheldige systemet vi har i dag, langt raskare enn Regje­ ringa sitt omfattande forslag med omtaksering av alle bustader. Regjeringa sitt forslag vil ikkje kunna vera gjeldande før 2005. Det er mange nye år med eit urettfer­ dig system. Arbeidet med å få eit rettferdig takseringssystem er noko som har vore prøvd fleire gonger dei siste åra. Det er ikkje enkelt å bli einig, og det er viktig at vi ikkje er­ stattar dagens urettferdige system med eit nytt urettferdig system, noko som Regjeringa sitt opplegg faktisk gjer etter mitt syn, og som også det nye forslaget frå Ar­ beidarpartiet og SV gjer. Skattlegginga av bustad bør vera enkel, i den forstand at det ikkje bør vera for mange ulike skattar å halda seg til. Folk skal kunna føla seg rettferdig handsama og ikkje føla at skatt på bustad skal vera ei stadig større inntekts­ kjelde for staten. Difor ynskjer Kristeleg Folkeparti å av­ vikla inntektsskatt på bustad av normal standard, med andre ord at fordelsskatten av eigen bustad skal avvik­ last. Og for vår del ynskjer vi å avvikla den over ein fire­ femårsperiode. I Noreg er det også mest vanleg at folk eig sin eigen bustad. Folk synest ikkje at det å eiga sin eigen bustad er ein skattemessig fordel. Bustadkostnadene her i landet er til dels svært høge, og difor er ein fordelsskatt av eigen bustad lite eigna til å nå fram som ein truverdig måte å skattlegga bustader på. I denne samanhengen bør ein også vurdera om ein skal få skatteavgrensingsreglar for pensjonistar med låg inntekt med omsyn til formuesskatt av bustadformuen. Det er sørgjeleg dersom ikkje nokon forslag får fleir­ tal i denne saka i dag. Då eit fleirtal i Stortinget påla Re­ gjeringa å koma tilbake til Stortinget med denne saka i vår, var det fordi vi ynskte å rydda opp i det som var svært urettferdig. Difor er det negativt at det fleirtalet som vedtok eit takseringssystem i førre periode, ikkje klarer å koma fram til semje i denne omgangen. Det er mange som ynskjer å pressa oss som er imot fordelsskatt for eigen bustad, til å stemma subsidiært for eit forslag som trass i alt er betre enn dagens forslag. Det blir ei avveging frå vår side om eitt urettferdig system skal ta over eit anna urettferdig system. I og med at Re­ gjeringa sitt opplegg heller ikkje får verknader før år 2005, meiner vi i Kristeleg Folkeparti at det blir viktigare for oss å kjempa for å fjerna fordelsskatten for eigen bu­ stad i neste stortingsperiode, enn å stemma for ei forbetra utgåve av Regjeringa sitt forslag, slik trass i alt Arbeidar­ partiet og SV fremmar i innstillinga. Vi vil ved handsaminga av statsbudsjettet for koman­ de år fremma forslag til kutt i fordelsskatten, og vonar at dette vil få fleirtal i Stortinget i neste periode. Eg ynskjer å legga fram forslag nr. 5, på vegner av Kristeleg Folkeparti og Venstre. I tillegg vil Kristeleg Folkeparti støtta subsidiært, dersom vårt forslag fell, som det ser ut til at det gjer, forslag nr. 3, frå Høgre, Fram­ stegspartiet og Venstre. Kristeleg Folkeparti vil òg støtta forslag nr. 2, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstre­ 28. mai -- Endr. i skattelovgivningen (boligtaksering m.m.) 2001 493 parti. Det er eit godt forslag om ei sosial bustadbygging som vi stiller oss fullt bak. Presidenten: Representanten Valgerd Svarstad Haug­ land har teke opp det forslaget ho refererte til. Det blir replikkordskifte. Signe Øye (A): «Knapt noe land har så lav skatt på bolig og eiendom som Norge», skriver Dagens Nærings­ liv den 27. mars i år. Likevel vil Arbeiderpartiet senke dagens boligskatt med 1,5 milliarder kr, og forslaget innebærer altså nesten en halvering av inntektsskatten. Men det vil ikke Kristelig Folkeparti være med på. Det vi i dag behandler, er forslag til et nytt takserings­ system. Dagens system er for tilfeldig og urettferdig og er overmodent for utskifting. Det er Kristelig Folkeparti enig i, for i innstillingen skriver de at de er bekymret over den ulike praktiseringen av verdsettelsen av boliger, og at det ville være hensiktsmessig med mest mulig like retningslinjer for verdifastsettelse i hele landet. Det er Arbeiderpartiet helt enig i. Derfor har vi også fremmet et helt nytt takseringssystem som ivaretar dette. Det vil Kristelig Folkeparti ikke støtte. Kristelig Folkeparti vil avvikle inntektsskatten for alle boliger over en periode. Arbeiderpartiet vil ha svært lav boligskatt på vanlige bo­ liger, men mener at svært store boliger bør betale. Kriste­ lig Folkeparti vil ha et takseringssystem som legger for­ sikringstaksten til grunn. Dette forslaget får ikke flertall i dag, i og med at det bare støttes av Kristelig Folkeparti og Venstre. Det ville da vært rimelig at Kristelig Folke­ parti subsidiært støttet forslaget fra Arbeiderpartiet og SV, som går inn for en halvering av inntektsskatten for boliger, som gjør at nesten 60 pst. av boligene i Norge i dag slipper boligskatt. Da må jeg spørre: Er dette å ta an­ svar overfor de mange boligeierne som ville ha sluppet skatt, slik at man hadde fjernet den urettferdigheten som er i dag? Eller er det slik at Kristelig Folkeparti egentlig ikke ønsker å få vedtatt en slik skattelettelse og halvering av inntektsskatten som det nå legges opp til? Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Representan­ ten Signe Øye begynte replikken sin med å sitera frå Dagens Næringsliv, som sa at vi hadde låg bustadskatt i Noreg i forhold til andre land. Eg trur det er dumt å samanlikna bustadskatten i Noreg med andre land, for vi veit at familiar i Noreg i langt større grad enn i mange andre land, eig sine eigne bustader. Vi veit òg at kostnadene med å skaffa seg eigen bustad, iallfall i store delar av Noreg, er veldig høge, og å legga ekstra skatt på det er noko vi ynskjer å kjempa mot. Spørsmålet var om vi subsidiært skulle støtta noko, noko som var litt betre enn dagens system. Det har vi faktisk drøfta. Men som eg sa i innlegget mitt, vurderte vi det ikkje som føremålstenleg å støtta noko som berre er halv­ vegs godt, for då hadde vi faktisk støtta eit nytt system, som ein i neste omgang kunne bygd på for å legga nye skattar på dei same bustadene. Difor vil vi heller subsidi­ ært støtta forslaget frå Høgre, Venstre og Framstegsparti­ et, som tar av dei verste toppane når det gjeld uretten i forhold til det systemet vi har i dag. Og så håper vi på å få eit fleirtal i Stortinget i neste periode som går saman med oss for å få bort heile fordelsskattlegginga av eigen bustad, som er målsettinga vår. Vi meiner faktisk at å støtta subsidiært noko som er halvgodt, er verre, fordi vi då vedtar eit system som i neste omgang kan føra til at vi får endå større skattlegging av dei som eig sin eigen bu­ stad. Øystein Djupedal (SV): Representanten Valgerd Svarstad Haugland sier at dagens system er tilfeldig og urettferdig, og det er det i sannhet. Derfor er det nødven­ dig å få et takseringsgrunnlag som er mer rettferdig og mindre tilfeldig enn det systemet vi har i dag. Kristelig Folkepartis svar på dette er noe man kaller forsikringstakst. Dette begrepet blir dårlig definert i Kriste­ lig Folkepartis egne merknader. Men la meg bare tillate meg å stille et par spørsmål: Skal det bety at man skal ha tvungen forsikring, at enhver boligeier skal tvinges til å ha en forsikring? Hvis boligeieren ønsker å gamble på at hans hus ikke brenner, kan boligeieren i dag fritt velge ikke å forsikre det, og i det tilfellet eksisterer det ingen forsikringstakst. Hvis boligeieren ønsker å ha lavere for­ sikringstakst enn det som er boligens faktiske verdi, be­ tyr det at boligeieren sammen med sitt forsikringsselskap heller ikke skal ha den muligheten? Eller betyr det at den samme boligen, fra landsende til landsende, vil ha for­ skjellig forsikringstakst, alt etter hvor mye det vil koste å gjenreise en tilsvarende bolig etter fullverdiforsikring? Det er klart at det er mye billigere å gjenreise en bolig av tilsvarende kvalitet hvor som helst i landet enn det f.eks. er i Oslo vest. Det betyr altså at forsikringstakst som be­ grep er en ganske tøyelig strikk. Hvis man skal legge en forsikringstakst til grunn for et nytt takseringssystem, vil ikke det bety at man i utgangspunktet opprettholder de samme forskjellene og urettferdighetene som Kristelig Folkeparti er opptatt av å fjerne? Betyr det at man i for­ lengelsen av dette -- hvis man hadde sett for seg at dette forslaget fikk flertall -- skulle pålegge alle landets bolig­ eiere en tvungen forsikring og en tvungen forsikrings­ takst, sannsynligvis fastsatt av en offentlig godkjent myndighet, fordi taksten selvfølgelig ikke skal være helt opp til boligeieren å forsvare? Ser ikke Kristelig Folke­ parti at det de egentlig foreslår, er et system som ikke er operativt? Det ville ha vært minst like byråkratisk og selvfølgelig nesten like urettferdig som dagens system. Det var mine spørsmål. Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Svaret til Øystein Djupedal er: Nei, eg ser i grunnen ikkje på det som vanskeleg. Dersom ein les merknadene til Kristeleg Folkeparti og Venstre, står det ein del om forsikringstakst. Og dersom det er nokre eigarar som ikkje har forsik­ ringstakst på bustadene sine, så er dei veldig få. Dei måtte vi eventuelt pålegga å få ein slik takst som grunn­ lag for eit takseringssystem. Men eg trur det ville vera veldig få hus som ikkje hadde forsikringstakst, fordi dei fleste som investerer i bustader, er opptatt av at dersom bustaden brenn ned, må ein ha midlar til å bygga den opp 28. mai -- Endr. i skattelovgivningen (boligtaksering m.m.) 2001 494 igjen. Eg trur ikkje det er noko særleg større problem å seia at alle bustader skal ha ein forsikringstakst, enn å seia at ein no skal begynna å taksera husa på nytt igjen, slik opplegget frå Regjeringa, som SV støttar, er. For­ skjellen der er minimal, slik eg vurderer det. Den største forskjellen er faktisk at storparten av arbeidet allereie er gjort når det gjeld vårt forslag, for dei aller fleste bustad­ ene i Noreg i dag har ein forsikringstakst. Det som òg ligg i merknadene våre, er at når det gjeld husforsikring, skal den dekka kostnaden ved å bygga opp huset i same standard som det var, dersom det eventuelt skulle brenna ned eller bli skada på annan måte, og difor er det eit godt grunnlag. Dei fleste ynskjer då å forsikra husa sine slik at dei har høve til å bygga dei opp dersom noko skulle skje. Og om ein ser at det er store avvik, kan ein be om å få ein ny takst, som viser den reelle verdien av husa. Vi har no bedt Regjeringa om å gå igjennom dette forslaget, og så får vi sjå. Om dette forslaget hadde blitt vedtatt, hadde vi fått ei betre utgreiing av forslaget enn det vi legg på bordet i dag. Dette er forslaget frå oss, og det må sjølvsagt utgreiast, slik Regjeringa no i lange tider har utgreidd det forslaget som vi i dag har til hand­ saming. Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg har to spørsmål til re­ presentanten Svarstad Haugland som kanskje kan ha be­ tydning også for framtidig behandling av denne saken. Det ene gjelder det som står på side 23 i innstillingen. Der skriver Kristelig Folkeparti og Venstre at de «ønsker å avvikle inntektsskatt på bolig av normal standard». Jeg lurer på om det er mulig å få en definisjon av hva det be­ tyr, om det innebærer at man ønsker å avvikle all inn­ tektsbeskatning, eller om man vil, som det står her, av­ vikle inntektsbeskatning på bolig av normal standard. Dernest er det også av interesse å få redegjort litt for ikke bare takseringssystemet, som vi riktignok har til be­ handling i dag, men også for nivået på framtidig beskat­ ning. De tre skatteartene fordeler seg jo etter Regjerin­ gens forslag med 2,8 milliarder kr på den kommunale eien­ domsskatten, 1,66 milliarder kr på inntektsbeskatning og 1,47 milliarder kr på formuesbeskatning. To av de tre skatteartene går Kristelig Folkeparti i likhet med Senter­ partiet inn for å opprettholde, uten at det sies noe i inn­ stillingen om nivået på bunnfradraget og slikt i forhold til forsikringstaksten. Det kunne være interessant å få rede­ gjort for hva slags nivå Kristelig Folkeparti tenker seg å ha på den framtidige boligbeskatningen. Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Når det gjeld den fyrste merknaden som representanten Enoksen refe­ rerte til på side 23, hadde for så vidt representanten funne svaret om han hadde lese heile merknaden, for det står der at vi «ønsker å avvikle inntektsskatt på bolig av normal standard, med andre ord at fordelsbeskatning av egen bolig skal avvikles over en 4­5 årsperiode». Desse bustadene vil jo framleis få formuesskatt, men vi ynskjer å ta vekk heile fordelsskattlegginga av eigen bustad. Det utgjer ca. 2,5 milliardar kr i inntekt, og det har vi sagt at vi ynskjer å fjerna i løpet av neste stortings­ periode. Det blir vel eigentleg ein fireårsperiode vi snak­ kar om. Når det elles gjeld forslaget som vi legg fram saman med Venstre, så er det ein del ting vi ynskjer skal ut­ greiast. Som vi òg seier i forslaget: Vi «ber Regjeringen fremme forslag til et nytt system», og då må ein gå inn på det som går på botnfrådrag. Vi tenkjer oss eit relativt høgt botnfrådrag. Sist foreslo vi eit botnfrådrag på vel 1 mill. kr, og kva det skal bli neste gong, har vi ikkje be­ stemt oss for. Men grunnen til at vi ikkje fremjar ein kon­ kret sum, er at vi ynskjer at Regjeringa skal jobba vidare med dette, og så får vi bestemma oss for ein konkret sum. Som sagt, ca. 1 mill. kr foreslo vi sist, og då vil eg jo tru at vi må heva den summen ein god del. Kor mykje har vi altså ikkje bestemt oss for. Men ein del av dette, og det som går på brann­ og fullverdiforsikringstakst, vil då kunna utgreiast i det forslaget som Regjeringa i neste omgang skulle ha lagt fram dersom vårt forslag hadde fått fleirtal. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet avslutta. Britt Hildeng (A): Proposisjonen som nå behandles, dreier seg ikke om prinsippene for boligbeskatning, det være seg fordelsbeskatning eller annet, men om prinsip­ pet for et takseringssystem som skal gi grunnlag for å be­ regne verdien av en bolig. Takseringssystemet har lenge vært modent, overmo­ dent kan en si, for en endring, og det er samstemmighet når en beskriver dagens system som tilfeldig og urettfer­ dig. I lørdagens avis eksemplifiserte VG hvordan dagens takseringssystem slår ut i forhold til den boligskatt som ilignes. En ettroms leilighet på Blindern på 23 m 2 til en pris på 650 000 kr og med en ligningstakst på 150 000 kr får en boligskatt på 682 kr, mens en leilighet på Frogner på 116 m 2 med en markedspris på 3 mill. kr, men med en ligningstakst på 50 000 kr, har null i boligskatt. Også representanten Brende uttrykker misnøye over urettferdigheten i dagens takseringssystem og viser i et intervju med Dagens Næringsliv til hvordan en bolig på Nordstrand med en markedsverdi på 8 mill. kr kan ha en ligningsverdi på 286 000 kr, mens en enebolig i Trøgstad med en markedsverdi på 250 000 har en ligningsverdi på 314 000 kr. På denne måten baserer dagens takseringssystem seg på tilfeldigheter og urettferdighet i den forstand at like boliger, til og med i samme kommune og i samme gate, kan ha helt forskjellige ligningsverdier og dermed ulik beskatning. Denne urettferdigheten blir ytterligere for­ sterket i situasjoner der boligskatten øker, slik det ble gjort i inneværende budsjett, slik det ble gjort under Bonde­ vik­regjeringen, og slik det ble gjort hvert år under Høyres regjeringstid på 1980­tallet. Resultatet er at en ettroms leilighet på Blindern får økt skatt, mens million­ leiligheten på Frogner fortsatt slipper å betale skatt. Denne urimeligheten har vi alle et ansvar for å gjøre noe med. Det er da også bakgrunnen for Regjeringens forslag til nytt takseringssystem. Forslaget Regjeringen 28. mai -- Endr. i skattelovgivningen (boligtaksering m.m.) 2001 495 fremmet, ville innebære at 80 pst. av boligeierne ville fått redusert eller uendret skatt. Boliger under 85 m 2 ville helt slippe skatt, likeledes en bolig på 100 m 2 med en gjennomsnittlig alder. Dersom boligen har lav standard eller er gammel, ville det ifølge Regjeringens forslag re­ dusere ligningsverdien vesentlig. Regjeringens forslag innebærer en milliard i skatte­ lettelse i forbindelse med omleggingen. Regjeringens for­ slag innebærer videre en skjerpelse av skatten for dem med store boliger, men en skattelette for de aller fleste. Således ville 80 pst. fått samme eller mindre skatt i for­ hold til dagens situasjon. For at ikke grupper med spe­ sielt lav inntekt skulle komme i vanskeligheter, ble det laget spesielle skjermingsregler, slik at alle skulle være sikret fortsatt å kunne bo i sine boliger. Forslaget fra Regjeringen er basert på det kompromiss som ble vedtatt i 1997, der Senterpartiet og Arbeiderpar­ tiet ble enige om prinsippene for et nytt takseringssys­ tem. Prinsippene i dette kompromisset er videreført med noen modifiseringer: -- Prinsippet om at de som bor i boliger med vanlig standard, skal slippe skatt, er videreført. -- Prinsippet om fratrekk for alder er ivaretatt, skjønt noe moderert. -- Prinsippet om at man ikke skal måtte gå inn i boligen for å bestemme størrelsen på boligen, er ivaretatt ved at en legger til grunn Norsk Standard for boligareal, og at oppgave om dette skal basere seg på egenmel­ ding. Som det har fremgått av media, har ikke Arbeiderpar­ tiet fått gjennomslag for Regjeringens forslag. Vi føler imidlertid et sterkt ansvar for å gjøre noe med det urett­ ferdige systemet som er i dag. Vi har derfor bestrebet oss på å imøtekomme synspunkter som har vært ført i mar­ ken fra de partiene vi har mye felles med når det gjelder rettferdig boligpolitikk. Disse prinsippene er da også videreført i forslaget som fremmes fra Arbeiderpartiet og SV. Slik vi ser det, er dette forslaget som nå fremmes, en imøtekommelse både av Senterpartiets og SVs krav, selv om de på enkelte punkter har vært motstridende. Beklageligvis har vi -- de tre partiene -- ikke greid å komme fram til et omforent forslag. Arbeiderpartiet fremmer imidlertid et forslag sammen med Sosialistisk Venstreparti som forhåpentlig­ vis kan være slik at ett eller flere sentrumspartier -- som alle har uttrykt behovet for et nytt og mer rettferdig tak­ seringssystem -- subsidiært vil stemme for dette. SV og Arbeiderpartiet står sammen om å be Regjerin­ gen legge fram en opptrappingsplan med statlig finansie­ ring for bygging av billige utleieboliger, studentboliger og lavinnskuddsboliger for førstegangsetablerere i stats­ budsjettet for 2002. Videre står vi sammen om forslag til et nytt takseringssystem som innebærer at 60 pst. av bo­ ligeierne helt vil slippe inntektsskatt av egen bolig, ytter­ ligere 22 pst. vil få redusert eller lik boligskatt. I forhold til i dag gis det en skattelette på 1,5 milliarder kr, dvs. en halv milliard kr mer enn det Regjeringens forslag inne­ bar. Nye helårsboliger under 110 m 2 boligareal i normal­ sonen får overhodet ingen boligskatt. I fradragssone 1 slipper nye boliger under 132 m 2 boligskatt, mens denne grensen går på 166 m 2 i fradragssone 2. Sammenlignet med Regjeringens forslag vil boliger i normalsonen over 223 m 2 boligareal få økt skatt. Mindre boliger enn det vil få redusert eller lik skatt. Arbeiderpartiet føler at vi har strekt oss langt i forhold til å forsøke å imøtekomme de kravene og de målsetting­ ene som har blitt reist både fra Sosialistisk Venstreparti, fra Senterpartiet og også fra Kristelig Folkeparti når det gjelder profilen på takseringssystemet. Vi har, inntil voteringen her i salen, fortsatt håp om at en skal kunne se kvaliteten i det forslaget som nå legges fram, og kommer med en sterk oppfordring, som sagt, om at man ser med velvillighet på forslaget, som er en sterk imøtekommelse av de kravene som er reist. Jeg tar opp forslagene, som er gjengitt i innstillingen, fra Ar­ beiderpartiet og SV. Presidenten: Representanten Britt Hildeng har teke opp dei forslaga ho refererte til. Det blir replikkordskifte. Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Representanten Hildeng gav ei skildring av situasjonen som eg trur dei fleste som er her i salen, kan stilla seg bak. Ho kom med fleire døme på uheldige og urettferdige situasjonar slik ordninga fungerer i dag. Det var òg grunnen til at eit fleirtal i Stortinget påla Regjeringa å koma tilbake med denne saka allereie i vår, for at ein då skulle kunna rydda opp i dei mest uheldige utslaga. Representanten sa vidare at det forslaget som Regjeringa har lagt fram, er basert på det kompromisset Senterpartiet og Arbeidarpartiet hadde i 1997, og så nemnde representanten ein del av dei punk­ ta som det sannsynlegvis er semje om i dag, og som det òg var semje om i 1997. Men eitt punkt gløymde repre­ sentanten å nemna og det var storleiken på bustaden -- når bustadskatten skulle slå inn. Slik eg har forstått det, er det eit av hovudankepunkta frå Senterpartiet si side at bustadskatten slår inn på eit for lågt tal når det gjeld kvad­ ratmeter for bustaden. Eg føler her at Arbeidarpartiet faktisk ikkje har vist godt politisk handverk. For spørs­ målet må bli: Vil eigentleg Arbeidarpartiet at det skal skje endringar her, eller vil dei berre legga fram noko som ikkje får fleirtal, for at bustadskatten skal vera slik den er? Hadde ein vilja få fram semje, burde Regjeringa ha lagt fram eit forslag som låg nærare det som var ved­ taket frå 1997. Når representanten seier at dei har følt eit sterkt ansvar og har lagt vinn på å koma fram til kompro­ miss, så er det snakk om, slik det framgår i media, 10 m 2 eller 5 m 2 eller kva det måtte vera. Eg synest faktisk ikkje det viser vilje til å koma fram til eit kompromiss i det heile. Kvifor har ikkje Arbeidarpartiet eller Regjeringa lagt fram eit forslag som dei visste kunne fått fleirtal? For dei hadde trass i alt eit vedtak å gå ut frå frå behand­ linga i 1997. Britt Hildeng (A): Jeg må først si at det er en merke­ lig ansvarsfraskrivelse jeg opplever fra Kristelig Folke­ partis side. Først er de med på å pålegge Regjeringen å 28. mai -- Endr. i skattelovgivningen (boligtaksering m.m.) 2001 496 fremme et forslag, så bidrar man ikke i forhold til å finne fram til noe som kan være en løsning. Kristelig Folkeparti bør ta det ansvaret som også lig­ ger i det å pålegge Regjeringen å fremme et forslag med en veldig knapp tidsfrist. Og det er klart at det forslaget som ble fremmet, er bygd på det kompromisset som vi kom fram til i 1997. Men i det kompromisset og i den proposisjonen er det også veldig klart understreket at man måtte komme tilbake til beregninger og vurderinger i forhold til hvordan dette ville slå ut. Derfor har man bl.a. når det gjelder hvordan man skal måle boarealet, lagt til grunn norsk standard, som er et kjent begrep, hvor man påviste at målemetoden som lå i det opprinnelige forslaget fra Stortinget, var vanskelig å gjennomføre. Vi­ dere sier representanten at hun er overrasket over at det er så stor forskjell mellom Senterpartiet og Arbeiderpar­ tiet. Men hvis en legger Arbeiderpartiets målemetode til grunn, som er et netto boareal, så er 110 m 2 ikke veldig langt fra et utvendig mål på 150 m 2 . En må se på de stør­ relsene i sammenheng, og se på metodene i sammen­ heng, da vil en få et mer riktig bilde. Børge Brende (H): Det er de som hevder at Arbeider­ partiet ikke er til å stole på når det gjelder boligskatt. Det er faktisk ikke riktig, for ved enhver anledning Ar­ beiderpartiet har ansvar eller har innflytelse over bolig­ skatten, så løper de fra de tidligere inngåtte avtaler og øker boligskatten. Hvis representanten Britt Hildeng og Arbeiderpartiet virkelig synes at boligskatten er så urettferdig, så burde man selvsagt ha stemt for Høyres forslag her i dag om å avvikle hele fordelsbeskatningen av det å bo i egen bolig, en skatt som utskrives til folk uavhengig av om de har belånt huset til langt over pipa. Men hva er Arbeiderpartiets merittliste her? I 1997 ble Arbeiderpartiet enig med Senterpartiet om at boliger under 150 m 2 skulle unntas for boligskatt. Regjeringen fremla da forslag om at det var boliger under 85 m 2 som skulle unntas. Man har da i løpet av fire år løpt fra den avtalen man hadde inngått, og har nå gått opp til 110 m 2 . I 1997 sa også Arbeiderpartiet at man ikke skulle øke takstgrunnlaget fordi like boliger ble behandlet ulikt. Hva har Arbeiderpartiet gjort de to siste årene? De har økt boligskatten med 25 pst., selv om de sa at de ikke skulle øke denne boligskatten fordi den var så urettfer­ dig. Derfor blir det krokodilletårer når Arbeiderpartiet her i salen nå sier at man synes at dagens boligbeskatning er så urettferdig. Hvorfor er dagens boligbeskatning så urettferdig? Jo, det er fordi Arbeiderpartiet har villet det, og de bevisst har gjennomført en politikk som har økt skatten for folk flest gjennom boliger. Og når vi fremmet forslag om en sikkerhetsventil i februar, om at det skal være en rettferdig behandling, da stemte man imot. Det Arbeiderpartiet kunne ha gjort, var å fremme den avtalen man hadde med Senterpartiet i 1997, om at alle boliger under 150 m 2 skulle være fritatt, det hadde man fått igjennom. Arbeiderpartiet vil ikke få denne saken igjennom i Stortinget. Så mitt spørsmål til representanten Hildeng blir: Hvorfor skal vi stole på Arbeiderpartiet denne gangen i boligskatten? Kommer Arbeiderpartiet ikke også neste gang til å løpe fra løftene sine som partiet gjorde i 1997, og som partiet har gjort hvert år ved å øke boligskatten for folk flest? Britt Hildeng (A): Representanten Brende glemmer sin egen og Høyres historie når det gjelder økning i bo­ ligbeskatningen. Da Høyre hadde regjeringsmakt på 1980­tallet, ble boligskatten økt hvert eneste år. I et skatte­ forlik gikk de sammen med Kristelig Folkeparti om å øke boligbeskatningen. Så Høyre bør gjøre opp i eget hus. Det Arbeiderpartiet sier, er at når denne økningen blir så urettferdig, er det fordi takseringssystemet er så urett­ ferdig. Det må en gjøre noe med. Og det har vi forsøkt å gjøre med det forslaget som ble behandlet i Gro Harlem Brundtlands regjeringstid, og som nå er blitt fremmet av denne regjeringen. Arbeiderpartiet er konsekvent i å for­ søke å få til et rettferdig takseringssystem, men har ikke fått flertall for det. Høyre viser til stadighet bare én side av sin boligskatte­ politikk. I Oslo holdt de fanen høyt når det gjaldt å av­ vikle eiendomsskatten. Det skulle gi den enkelte fantas­ tiske friheter og fantastiske inntektsmuligheter. Da eien­ domsskatten ble avviklet, fikk de som bodde på Grüner­ løkka, 50 kr i året i skattelette, de som bodde på Lambertseter, fikk 127 kr, og de som bodde i Oslo vest, fikk 5 000 kr. (Presidenten klubber.) Men de som virke­ lig har tapt på dette, er Oslo kommune og dens innbygge­ re, som nå ser hvordan hovedstaden forfaller, og hvordan sosialklienter blir kastet på gaten (presidenten klubber) fordi en skrur opp husleiene i de kommunale boliggårde­ ne. Det er den andre siden av Høyres boligskattepolitikk. Presidenten: Presidenten vil be om at taletida blir overhalden også i replikkordskiftet. Odd Roger Enoksen (Sp): Det er for så vidt mye det kunne være interessant å stille spørsmål om i forhold til behandlingen av takseringsgrunnlaget for boligskatt. På samme måte som representanten Britt Hildeng synes også jeg det er synd at vi pr. i dag ikke har klart å bli eni­ ge om et opplegg som er rettferdig, og som gir forutsig­ barhet for folk flest. Det overrasker meg at Arbeiderpartiet, både fra Re­ gjeringens og fra komiteens side, i dag argumenterer så sterkt mot et opplegg som man argumenterte like sterkt for så kort tid som fire år tilbake. Mitt spørsmål gjelder imidlertid et forhold som ble ganske grundig omtalt i innstillingen fra 1997, der komiteen sa: «Kvadratmeterpris settes til en andel av produk­ sjonskostnadene.» Og videre: « ... alle takster kan justeres med jevne mellomrom i forhold til byggekostnadsindeksen. Flertallet under­ streker » -- i 1997 -- «at hvis det foretas oppjusteringer av takstgrunnlaget i Stortinget, skal bunnfradragene i kroner automatisk justeres tilsvarende.» I proposisjonen bruker Regjeringen ganske mye tid på å omtale hvordan kvadratmetersatsen skal oppjusteres. 28. mai -- Endr. i skattelovgivningen (boligtaksering m.m.) 2001 497 Det skal skje automatisk hvert år, og det skal rapporteres til Stortinget, slik at Stortinget vet hva som blir lagt til grunn for boligskatten. Man har altså detaljert beskrevet behovet for å øke kvadratmetersatsen, mens man ikke har omtalt justeringen av bunnfradraget med ett ord. Hvis dette betyr det jeg har grunn til å tro at det betyr, vil Regjeringens forslag medføre at over tid vil stadig flere boligeiere måtte betale skatt. Tar man utgangspunkt i byggekostnadsindeksen for 1990 og framskriver den, vil forslaget, hvis man tolker det bokstavelig, medføre at boliger på 75 m 2 allerede i 1994 vil bli gjenstand for bo­ ligbeskatning. Kan representanten Hildeng klargjøre hva som er Arbeiderpartiets syn i forhold til disse spørsmåle­ ne? Britt Hildeng (A): Jeg er enig med representanten Odd Roger Enoksen. Jeg tror at vi på mange måter har sammenfallende syn når det gjelder profilen på bolig­ politikken. Det er også klart uttrykt i innstillingen at det er et ønske -- på samme måte som ved skattekompromisset i 1997 -- om at vanlige boliger ikke skal ha inntektsbeskat­ ning. Det var et felles ønske, og det er det som ligger til grunn for Regjeringens forslag. Hva «vanlig bolig» er, er vesentlig oppgradert i det forslaget som nå ligger der fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Det er riktig at oppjustering av produksjonskostna­ dene vil skje årlig ut fra en vurdering. Det samme står i innstillingen når det gjelder bunnfradraget; det skal være en del av budsjettbehandlingen hvert år. På den måten settes det en politisk lupe på dette, og når man har nedfelt de prinsippene og de målsettingene en har når det gjelder profilen på boligbeskatningen, vil det nettopp sikre at en for en bolig av vanlig standard fortsatt slipper å betale inntektsskatt. Det en derimot vil ha som utgangspunkt, er at særlig de boliger og fritidsboliger som ofte brukes i spekulerings­ og investeringsøyemed, nok vil komme til å oppleve en sterkere beskatning enn hva tilfellet er i dag. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avslutta. Per­Kristian Foss (H): Det var godt dette replikkord­ skiftet ikke fortsatte, for da hadde representanten havnet helt på jordet. Det hun nå sa i sitt siste innlegg, var altså at Arbeiderpartiets plan er at bunnfradraget i fremtiden skal variere avhengig av om boligen er et spekulasjons­ objekt eller ei. Det er jo en interessant måte -- det betyr at vi får en individuell fastsettelse av bunnfradraget i kroner i fremtiden. Jeg må nok si at i alliansen Arbeiderpartiet--SV--Senter­ partiet i denne saken er det iallfall ikke Senterpartiet som har forandret syn. Det som her er skjedd, er i realite­ ten at Arbeiderpartiets taktikkeri fra behandlingen av dette i 1997 nå på mange måter er avdekket. Den gang dikterte daværende stortingsrepresentant Lundteigen et takseringssystem som Arbeiderpartiet valgte å stemme for, selv om de egentlig var imot. I valget mellom å stem­ me for eller å bli nedstemt rett foran et valg, valgte man å stemme for, og de gav den uformelle begrunnelse, selv om det ikke var så tydelig fra talerstolen, at man ville jo allikevel i regjering arbeide videre med systemet, og -- underforstått -- dette skulle man klare å forandre på. Det har man nå gjort, og har møtt et Senterparti som i og for seg sier det samme som sist. Det er iallfall forutsigbart. Man kan si hva man vil om den såkalte Lundteigen­tak­ seringsmodellen -- underlig er den, og kanskje ikke så lett å konkretisere, men den er iallfall den samme som man møter nå. Arbeiderpartiet har valgt å møte det med sin tradisjonelle arroganse: Vi vet best, stem på vårt forslag. Jeg er ikke helt sikker på om det er en taktikk som jeg vil anbefale som en gjennomgående politisk retningslinje, men jeg registrerer at Arbeiderpartiet i stadig økende grad i saker velger å kjøre slik, stå alene og bli nedstemt. Det er en slags form for defaitisme som preger Arbeider­ partiet for tiden, som ofte er til stede når det går mot slut­ ten. Jeg tar for sikkerhets skyld opp forslagene nr. 3 og 4 nå. Høyre har for sin del ikke noe behov for å gå inn i de­ batten om takseringssystemer. Man kan godt veie og si hvilket som er minst dårlig av de ulike systemene som er. Det som er gjennomgående, er at alle skaper en del urett­ ferdigheter og en del vanskelige grenseganger, for ikke å si uforklarlige grenseganger. Man kan diskutere f.eks. hvor lurt det er å premiere folk med tykke murer i husene sine, fremfor folk som kanskje ikke har hatt anledning til å kjøpe den type hus. Det oppstår også urettferdigheter i forhold til eldre hus som er meget godt vedlikeholdte før takseringssystemet settes i verk, og folk med nye hus som slett ikke har den samme standard, bare for å nevne eksempler -- kanskje ikke de verste for den saks skyld, men eksempler på at det er vanskelig å finne et rettferdig system. Høyre er av den oppfatning at skatt på bolig er en type skatt som Norge kan klare seg foruten. Det rike Olje­ Norge er ikke avhengig av en skatteinntekt på litt under 2 milliarder kr. Vi er ikke avhengig av denne skatteformen for sosial fordelings skyld. Dette er en skatt alle må beta­ le, den er knyttet ikke til skatteevne, men til boligens re­ lativt tilfeldige størrelse. Og jeg sier tilfeldig, for det er jo ikke alltid at man sitter med en bolig som et resultat av et bevisst valg man har gjort. Man kan ha arvet, man kan ha overtatt, familier kan ha blitt oppløst osv., og man sitter kanskje med større bolig enn man strengt tatt trenger. Men da har jeg lyst til å legge til at det er faktisk ikke slik, tror jeg iallfall, at flertallet i det norske folk ser på boligen som et nøkternt investeringsobjekt -- et antall ak­ sjer man har eller ikke har, har den ene dagen, selger den neste dagen. Det er klart at ut fra et slikt resonnement kan man godt legge til grunn at en forventet renteinntekt fra boligen, som alternativ til nær sagt å ha en post på bør­ sen, også skal beskattes. Men det er nå engang slik at en aksjepost kan man leve foruten -- bolig er man nødt til å ha. Det er et verdivalg, og vi har gjort det verdivalget og vil ikke ha skatt på boligen fremover. Til forslagene: Vi har fremmet et forslag der vi ber Regjeringen om å instruere ligningskontoret om å legge til grunn at klager på dagens ligningstakster skal tas til følge ved at takst maksimalt settes til 30 pst. av husets tekniske verdi eller 30 pst. av observerbar markedspris 28. mai -- Endr. i skattelovgivningen (boligtaksering m.m.) 2001 498 hvis dagens ligningstakst overgår dette -- dette ut fra den betraktning at det nå gjeldende takstsystem etter innstil­ lingen å lese blir værende. Da fjerner det iallfall de verste utvekstene. Kort stemmeforklaring også til forslag nr. 2, fra Ar­ beiderpartiet og SV, hvor man ber Regjeringen legge fram en opptrappingsplan med statlig finansiering for bygging av billige utleieboliger m.v. Det er et forslag jeg egentlig synes vil være unødvendig, for det har da faktisk Regjeringen lovet å gjøre. Men når selv regjeringspartiet vil pålegge egen regjering å gjøre dette, vil vi ikke stem­ me mot det. Det har vært behandlet i tidligere debatter, og dette er jeg hjertens for, selv om vi kanskje kan være uenige om virkemidlene. Så jeg deltar gjerne i å pålegge Regjeringen å gjøre dette. Presidenten: Per­Kristian Foss har teke opp dei for­ slaga han refererte til. Det blir replikkordskifte. Odd Roger Enoksen (Sp): Representanten Brende sa i en replikkordveksling tidligere i dag at Arbeiderpartiet kunne ha fremmet det forslaget man var enig med Senter­ partiet om i 1997, da ville man fått det vedtatt. Det er et interessant utsagn, for i motsetning til i 1997 har ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiet flertall alene i denne sal. Mitt spørsmål til Per­Kristian Foss er da: Hvorfor vil ikke Høyre bidra til et flertall for et skatteletteforslag som man for en gangs skyld kunne få flertall for? Det forslaget er nemlig fremmet i innstillingen og kunne altså ha gitt en skattelette på 3,7 milliarder kr, noe som ville innebære at ni av ti boligeiere ville slippe boligbeskat­ ning. Dernest er det altså ikke slik at Høyre ønsker å fjer­ ne hele boligbeskatningen. Høyre ønsker ikke å fjerne den frivillige kommunale eiendomsskatten, og Høyre vil også da ha behov for et takseringssystem i forhold til kommunal eiendomsskatt på linje med de øvrige partiene som ønsker å beholde den. Man kunne altså ha fått et godt takseringsgrunnlag, som ville ha gitt fritak for ni av ti boliger både i forhold til eiendomsskatt, i forhold til formuesskatt og i forhold til inntektsbeskatning. Når Høyre for en gangs skyld har mulighet til å få gjennom­ slag for et skatteletteforslag, viker man altså unna og vel­ ger å stå fast på sine prinsipper, i stedet for å sørge for flertall i denne salen. Mitt spørsmål blir da: Hvorfor vel­ ger man å sette seg på sidelinjen også denne gang? Er det fordi man har skatteletteforslagene mest til internt bruk i eget program? Eller ønsker man å få gjennomført skatte­ letteforslagene når en fremmer dem? Så et spørsmål til: Hva ønsker Høyre å gjøre med rente­ fradrag og leieinntekter på bolig når man skal avvikle inntektsbeskatningen? Per­Kristian Foss (H): Uttalelsen fra representanten Børge Brende om at det hadde vært bedre muligheter hvis Arbeiderpartiet hadde fremmet det kompromisset man stod sammen med Senterpartiet om, var vel ut fra den formodning at SV ville fulgt med på lasset her som ellers, og at det ville skapt et flertall. Jeg har ikke sett noe som skulle tilsi at det ikke er tilfellet. Så må jeg nok si at det er litt underlig å henstille til Høyre å redde Lundteigen­modellen. Vi har aldri vært i nærheten av å mene at det var en fornuftig modell. Hvor­ for i all verden skulle vi etablere et svært system som det antydningsvis ville koste 300--400 mill. kr å etablere, for å taksere noe vi ikke har tenkt å beskatte? Hvorfor i all verden skulle vi gjøre det? Slaget om boligskatten vil stå ved valget. Folk har valget mellom to syn på boligskatten. Noen er for, andre er mot. Da vil folk få et rimelig klart valg, og resultatet vil avspeiles i stortingssalen. Jeg kan ikke skjønne at det er noen fornuftig grunn til at vi nå skulle skape uklarhet om hva vi faktisk vil, ved å stemme for et system vi ville avvikle straks vi kom i nærheten av å kunne få flertall for det. Nå er det vel slik at det langt inn i Senterpartiet er sterk motstand mot det verdivalg som ligger i å beskatte hjem og bolig. Og jeg må si at Senterpartiet argumenterer egentlig ganske godt i innstillingen for at dette er en sosi­ alt urettferdig skatt, som etter deres oppfatning da også bare skal ramme omtrent 9 pst. av boligeierne. Det vil vise seg om det blir resultatet på sikt. Erfaringene er jo at denne typen takseringssystem kommer inn med en slags introduksjonsrabatt, for så gradvis å bli strammet til. Nei, her er det et verdivalg, og her burde Senterpartiet være så klar som man faktisk er i en del andre saker, men i denne sammenheng med motsatt fortegn. Dag Terje Andersen (A): Jeg skal i likhet med repre­ sentanten Foss ta utgangspunkt i Arbeiderpartiet. Det ble på slutten av den siste replikken igjen antydet at det er noe kokkelimonke på gang med en introduk­ sjonsrabatt som senere skal trekkes inn. Det er et ord­ språk som heter at «tyv tror hver mann stjeler», og det er mulig at det er det som er utgangspunktet for at represen­ tanten Foss til enhver tid mistenker folk for å ha andre motiver enn det de legger på bordet. Den samme teknikken ble brukt i replikkrunden etter representanten Hildengs innlegg, der det ble sådd tvil om hvorvidt bunnfradraget skal være der. Hvis representan­ ten Foss leser innstillingen, står det klart og tydelig at det er en forutsetning at bunnfradraget skal settes slik at boli­ ger på opp til 110 m 2 ikke skal beskattes. Det står klart i dokumentene. Jeg registrerer at representanten Foss sat­ ser på at mange velgere kanskje ikke leser dokumentene i sin helhet, og at han prøver på sin sedvanlige måte å spre misforståelser om hva som faktisk er foreslått. Når jeg sier på sin sedvanlige måte, er det fordi en annen høyre­ representant i P4 fredag ettermiddag slo til med fantastis­ ke tolkninger av hva som nå blir foreslått. Der ble det sagt at det skal lages et takseringssystem som gjør at myndighetene skal inn og telle hvor mange bad en har og finne ut hvorvidt de er flislagt. Det var representanten Brende som gav uttrykk for det. Det begynner å bli en ganske kjent øvelse at Høyre i enhver sammenheng har behov for å framstille de forslag som blir framlagt, som noe helt annet enn det som faktisk 28. mai -- Endr. i skattelovgivningen (boligtaksering m.m.) 2001 499 blir foreslått. For eksempel blir det antydet at dette er en kvadratmeterdiskusjon. Men det er jo ikke det. Alle som leser innstillingen, ser at Senterpartiet har foreslått et helt annet system enn det Arbeiderpartiet og SV har foreslått. Mitt spørsmål blir: Er Høyre litt redd for at vi faktisk skal få vedtatt et system som fjerner en urettferdighet som Høyre hittil har skåret stort på? Per­Kristian Foss (H): Vi er ikke redde for noe som helst i denne debatten, det må jeg virkelig si. Jeg ser med stor frimodighet frem til at Arbeiderpartiet skal drive valgkamp på boligskatten sin og på takseringssystemet sitt. Jeg møter opp ved enhver given anledning og forsva­ rer vårt standpunkt. Jeg tror også at folk faktisk kjenner igjen Arbeiderpar­ tiet når man snakker om å sette grenser. Man opplevde noe av det samme i begynnelsen av 1990­tallet i forbin­ delse med den såkalte toppskatten, som skulle gjelde bare for vanlige og høyere inntekter. Resultatet har jo blitt at ved underregulering av innslagspunktet for topp­ skatten har denne skatten gradvis krøpet opp til å gjelde godt og vel halvparten av lønnstagere i heltidsstillinger. Det er igjen et eksempel på at underregulering på sikt av denne typen grenser selvfølgelig forandrer skattens ka­ rakter dramatisk. Det samme mistenker jeg Arbeiderpartiet for å ville gjøre også i dette tilfellet, fordi man selvfølgelig ønsker å få mest mulig igjen også på dette skatteområdet. De ar­ gumenterer som om dette er en skatt som skal betales av fordelingshensyn, og da må selvfølgelig mange være med. Derfor er jeg helt enig i at et meget fornuftig spørsmål å stille til Arbeiderpartiet, slik det ble stilt i forrige replikkordskifte, er: Hvordan vil man regulere dette bunn­ fradraget? Og svaret jeg fikk, var at det ville være avhen­ gig av hvordan man anvendte boligen, altså om det var et spekulasjonsobjekt. Derfor kunne jeg tenke meg å spørre -- men det er vel vanskelig i et replikkordskifte -- hva Ar­ beiderpartiet mener med det. Det er jo de som har brakt denne uklarheten frem, som altså nå har introdusert en begrunnelse for ikke å regulere bunnfradraget for en viss type boliger. Da måtte det være etter et svært individuelt skjønn, og jeg kan vanskelig skjønne hvordan det kan gjennomføres uten å gå til detaljreguleringer. Øystein Djupedal (SV): Høyre er i sin alminnelighet opptatt av det man kaller særnorske skatter og avgifter, og dette er en såkalt særnorsk skatt, ved at den er vesent­ lig lavere enn i nesten alle sammenliknbare land. Det be­ tyr at det har vært en ønsket og villet utvikling at skatt på bolig skal være lav i Norge. Det er det faktisk et flertall i Stortinget som over tid har ønsket, mens man i nesten alle andre sammenliknbare land har vesentlig tyngre be­ skatning av bolig og eiendom. I USA f.eks. er det opp til fire ganger så hard beskatning som i Norge. Det betyr at det særnorske her faktisk er motsatt, men jeg legger mer­ ke til at heller ikke det er godt nok for Høyre. Det man ønsker, er nemlig å fjerne en beskatningsform vi har hatt i Norge siden 1882, da man avviklet matrikkelskatten. Siden da har det faktisk vært skatt på bolig i Norge. Men det er også slik at dette systemet, som er utviklet over tid, har vært meget urettferdig. Det systemet som SV og Arbeiderpartiet står bak, vil­ le medført at det store gross av norske boligeiere ikke ville betalt boligskatt, og det er også ønsket fra SVs side. Hvis man ser på side 72 i innstillingen, vil man se at det faktisk er så mye som 71 pst. som ville fått en reduksjon i boligskatten, kanskje ingen skatt overhodet. Så ville det vært noen som ikke ville fått noen endring, og noen få ville fått en økning. Men hvis en ser på hvem som hadde fått økning, en skjerpelse i beskatningen, ville det vært husholdningsinntekter over 1 mill. kr. De øvrige ville fått lettelser eller ingen endring. Det betyr at boligbeskatnin­ gen slik vi nå definerer den, ville vært en sosialt utjev­ nende skatt, men jeg er jo innforstått med at Høyre ikke er opptatt av hva som er sosialt og hva som er utjevnen­ de. Det er faktisk slik at mer skatt på bolig i det oppleg­ get som SV og Arbeiderpartiet -- Senterpartiet ble dess­ verre ikke med helt til slutt -- har framforhandlet, hadde vært et riktig sosialt grep, ved at de største boligene måt­ te betale noe mer, mens det store gross av norske bolig­ eiere helt hadde sluppet beskatning. Jeg skjønner at dette er en fremmed tanke for Høyre, men også under Høyres regjeringstid var det slik at man ønsket beskatning av bo­ liger -- det har vi hatt i Norge siden 1882. Per­Kristian Foss (H): Man skal vel høre meget, og vi får notere oss det med interesse når SV taler varmt for EU­harmonisering og bruker USA som eksempel i skat­ tepolitikken. Jeg var i en debatt her forleden dag med en annen SV­representant, hr. Langeland, som nettopp an­ grep det han kalte USAs meget usosiale skattesystem og enda mer usosiale skattelettelser. Jeg erkjenner følgende faktum: På dette området er ikke Norge et høyskatteland, selv om en skulle legge sammen både formuesskatt, kommunal eiendomsskatt og fordelsskatt av egen bolig -- det er jeg helt enig i, men slik vil jeg også ha det. Jeg ønsker ikke at Norge skal være et høyskatteland på alle områder. Det er en god norsk tradisjon at vi legger mye vekt på boligen. 80 pst. i dette landet er selveiere. Det er et antall som har økt gradvis med årene, og som SV har vært motstander av hele veien. Jeg har vært tilhenger av det, og gleder meg over at så mange i dag er selveiere. Det skiller oss også fra de fleste andre land. Det kan tenkes at det er en sam­ menheng her, men uansett: Det er en utvikling jeg ser meget positivt på, at ikke også hus og hjem skal være et skatteobjekt. Når man leser statistikk og hvem som rammes av et takstsystem som holder de fleste boliger utenfor, er det kanskje verdt å minne om at fordelsskatten legges på en uavhengig av inntekt. Det er ikke alltid slik at boligens størrelse nødvendigvis representerer den inntekt man for tiden har. Det kan f. eks. være slik at den representerer den inntekt man en gang hadde, eller den inntekt ens for­ eldre eller den man måtte ha arvet boligen av, hadde, og man sitter med en stor bolig som kanskje er mer et om­ kostningskrevende arveprosjekt enn nødvendigvis noe 28. mai -- Endr. i skattelovgivningen (boligtaksering m.m.) 2001 500 man ser rasjonelt på. Så den skattetypen rammer faktisk ikke slik SV ofte taler for, nemlig at man skal skattes etter evne. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet slutt. Kenneth Svendsen (Frp): Jeg har registrert at både Signe Øye, Britt Hildeng og Dag Terje Andersen fra Ar­ beiderpartiet, Øystein Djupedal fra SV og Valgerd Svar­ stad Haugland fra Kristelig Folkeparti har vært på taler­ stolen her og gitt uttrykk for bekymring for urettferdige utslag av de respektive takstsystemene. De har tydeligvis forskjellig syn på hvordan systemene med inntektsskatt rammer. Jeg tillater meg å komme med en liten oppkla­ ring. Begge parter har rett. Uansett hvordan man utferdi­ ger et takstsystem, vil det ramme urettferdig, enkelt og greit, for det å ha et system der en skal betale inntekts­ skatt for en inntekt som ikke eksisterer, er urettferdig. Fremskrittspartiet gikk mot etablering av et nytt takst­ system under stortingsbehandlingen av dette spørsmålet i 1997. Fremskrittspartiet ønsker i dag -- som i 1997 -- å fjerne den såkalte fordelsbeskatningen av å bo i egen bo­ lig og formuesskatten. Dette har vi også foreslått i de år­ lige behandlingene av statsbudsjettet -- dessverre uten å få flertall for det. Siden det nettopp er for disse to skatteartene Regjerin­ gen foreslår at det nye takstsystemet skal gjelde, vil Fremskrittspartiet stemme mot dette forslaget. Begrun­ nelsen for dette er enkelt og greit at med Fremskrittspar­ tiets politikk er det unødvendig med et takstsystem, fordi det ikke vil være verken fordelsbeskatning av boliger eller formuesskatt. Fremskrittspartiet mener at fordelsbeskatning av egen bolig er en kraftig beskatning av en teoretisk inntekt som ingen av huseierne har sett noe til og høyst sannsynlig heller aldri vil få se noe til. De aller fleste som investerer i bolig, enten ved å kjøpe seg bolig eller ved å bygge bo­ lig, gjør det for å skaffe seg tak over hodet. Kun et fåtall gjør det for å investere og få avkastning av investeringen. Når en familie foretar en investering for å bygge en basis rundt familien og privatlivet, er det etter mitt syn urime­ lig å sammenligne boliginvesteringer med ordinære in­ vesteringer på andre områder. Å investere i bolig er noe som står i en særklasse, og det er i utgangspunktet ikke beregnet å gi avkastning, og for vanlige boligeiere gir denne investeringen verken avkastning eller fordeler i form av inntekt. Dessverre er boligen blitt et mer og mer attraktivt skatteobjekt. Det ene er at man må betale inn­ tektsskatt for noe man ikke har inntekt av. Det andre er at man må betale formuesskatt på boligen, en bolig som man altså har betalt betydelige summer for å ha bygd eller kjøpt, både i form av merverdiavgift, dokumentav­ gift og andre særavgifter. I tillegg til dette betales sky­ høye gebyrer og avgifter til kommunale etater. Som om ikke dette var nok, kommer den kommunale eiendoms­ skatten i tillegg, som Fremskrittspartiet, som det eneste partiet i Stortinget, har stemt imot og ønsker å fjerne. Så kommer selvfølgelig alle de tusener på tusener av kroner som betales i renter på lån og til vedlikehold av boligen. Derfor er en bolig i utgangspunktet en stor -- kanskje den største -- utgift en familie har. Og derfor blir det spesielt urimelig å legge inntekt på noe som i realiteten ikke er annet enn en årelang utgift. Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti står på denne talerstolen og gråter krokodilletårer over at dagens takse­ ringssystem rammer skjevt, og er, slik som jeg har for­ stått det, tydeligvis mest opptatt av vanlige folks skatt. Men hvordan vil Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti forklare at de siden 1997 -- i den perioden jeg har sittet på Stortinget -- både i regjering og opposisjon har foreslått og stemt for betydelige økninger av boligskatten nettopp for vanlige folk som de i dag går rundt og gir inntrykk av at de nå plutselig er begynt å bry seg om? Det står ærlig talt ikke til troende. Hadde de ment -- og ikke minst øns­ ket -- en forandring til det bedre, så hadde de stemt for Fremskrittspartiets forslag om å fjerne denne urettferdige ordningen. Men det tror jeg dessverre ikke de mener, og jeg tror derfor at de heller ikke vil komme til å stemme for Fremskrittspartiets forslag. Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg skal være den første til å beklage at det ikke har vært mulig til å komme til enighet om et nytt takseringssystem for boliger. Huseier­ ne må nå leve videre med et vilkårlig og urettferdig sys­ tem som rammer skjevt, og der boligene til folk flest -- stikk i strid med det et stort flertall i Stortinget gikk inn for i 1997 -- fortsatt skal beskattes. Arbeiderpartiet og Senterpartiet utgjorde da et flertall som la til grunn at ni av ti boligeiere skulle slippe skatt. Ingen boliger med et beregnet areal under 150 m 2 skulle beskattes. Eldre boli­ ger, som både krever mer vedlikehold og som gjennom­ gående har høyere energiforbruk, skulle beskattes ve­ sentlig lempeligere enn nye boliger. Man ble også enig om et oversiktlig system hvor det skulle være unødven­ dig å gå inn i hjemmet til folk for å beregne areal, og hvor man tok utgangspunkt i et beregnet utvendig areal som grunnlag for beskatning. Det samme takseringssys­ temet skulle også legges til grunn for alle de tre skatte­ artene, altså både inntektsskatt, formuesbeskatning og kommunal eiendomsskatt. Avtalen ville altså innebære en betydelig skattelette. I dag betaler ni av ti boligeiere boligskatt. Forliket fra 1997 ville innebære at én av ti ville betale boligskatt, og alle vanlige boliger ville slippe skatt. Det er derfor med skuffelse jeg må registrere at Regjeringen -- etter denne avtalen mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet -- legger fram et forslag som innebærer at seks av ti fortsatt må be­ tale skatt, med en samlet skattelette på 1 milliard kr, altså 2,7 milliarder kr mindre enn det som lå til grunn i forliket fra 1997. På tross av dette og på tross av at Regjeringen både ar­ gumenterer sterkt imot det man var for i 1997, og på sen­ trale punkter også går bort fra forliket fra 1997, så Senter­ partiet det som så viktig for folk flest å få et bedre og mer rettferdig system enn dagens at vi valgte å gå inn i samtaler med Arbeiderpartiet med sikte på å få til en best mulig løsning. Dessverre har vi ikke klart å komme fram til et omforent resultat. 28. mai -- Endr. i skattelovgivningen (boligtaksering m.m.) 2001 501 Høyre går til valg på skattelette. Det er derfor mildt sagt overraskende at Høyre ikke benytter muligheten til for en gangs skyld å skaffe flertall for ett av sine skatte­ letteforslag, skaffe flertall for å gi folk flest skattelette på til sammen 3,7 milliarder kr, et forslag som i tillegg vil lovfeste at ingen med boliger under 150 m 2 skal betale skatt -- det står i lovteksten og er altså ingen introduk­ sjonsrabatt, slik som representanten Per Kristian Foss hevdet. At Høyre og Fremskrittspartiet lar en slik mulig­ het gå fra seg, er mildt sagt oppsiktsvekkende. Er det for­ di disse partiene mener at skattelettelsen blir for stor? Den kommunale eiendomsskatten utgjør 2,8 milliarder kr. Høyre har altså ikke sagt ett ord om hvordan man ønsker at kommunal eiendomsskatt skal takseres i framtiden, og huseierne har ingen garanti for at Høyre vil komme til å lempe på den kommunale eien­ domsskatten, som altså utgjør 2,8 milliarder kr, og hvor én av ti huseiere med vårt system ville måtte betale kom­ munal eiendomsskatt, i motsetning til alle de som må gjøre det i dag. Begge disse to partiene vil altså ha behov for et takse­ ringssystem så lenge man ønsker å opprettholde eien­ domsskatten. Fremskrittspartiet går inn for å avvikle ei­ endomsskatten, men har altså likevel mulighet til å få flertall for en betydelig skattelette dersom man støtter vårt forslag. Både Høyre og Fremskrittspartiet står tilbake uten tro­ verdighet i sine skatteløfter når man ikke engang støtter forslag som vil innebære en så betydelig skattelette som det vi her snakker om, og hvor man faktisk har mulighet til å få flertall i denne sal. Arbeiderpartiet og SV har fremmet et alternativt for­ slag som innebærer at boliger inntil 110 m 2 ikke blir be­ skattet. Dette er et skritt i riktig retning. Men det vil altså fortsatt innebære at fire av ti huseiere må betale bolig­ skatt. Samtidig som man har hevet grensen, er profilen i skatteopplegget endret, slik at de største boligene skatt­ legges hardere. Det er en endring i profil som jeg er enig i, og som er en endring i riktig retning, ved at de største boligene beskattes hardere. Imidlertid har forslaget ennå vesentlige svakheter. Komiteflertallets krav fra 1997 om å skjerme eldre boliger ivaretas ikke. Det er et selvsten­ dig poeng å ta vare på de eldre boligene, samtidig som eldre boliger både krever mer vedlikehold og gjennom­ gående er dyrere å varme opp. Etter Senterpartiets oppfatning blir fortsatt for mange boliger ilagt boligskatt med det alternative opplegget som Arbeiderpartiet og SV har presentert. Det legges opp til en beregningsmetode med bruk av boareal som komite­ flertallet i 1997 sa følgende om: «Flertallet mener at et takstsystem, som forutsetter rapporteringsplikt til likningsmyndighetene ved end­ ring av bruksareal, blir for detaljert.» Til slutt en stemmeforklaring: Vi har vært oppriktig villige til å forhandle med tanke på å komme fram til et system som er bedre enn dagens. Jeg konstaterer at det ikke har vært mulig å komme fram til en slik enighet. Senterpartiet vil derfor stemme for egne forslag. Vi vil stemme for forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og SV, og mot alle andre forslag. Jeg vil til slutt ta opp forslag nr. 6, fra Senterpartiet. Presidenten: Representanten Odd Roger Enoksen har teke opp det forslaget han refererte til. Det blir replikkordskifte. Børge Brende (H): Først må jeg si at jeg forstår at re­ presentanten Enoksen er skuffet over at Arbeiderpartiet ikke vedstår seg den avtalen som Senterpartiet og Arbeider­ partiet inngikk våren 1997. Da var man faktisk enig om at boliger under 150 m 2 skulle fritas. Den såkalte Lundteigen­modellen hadde betydelige svakheter den gang, og den har det fortsatt. Derfor valgte vi å ikke stemme for den i 1997, og da kan man heller ikke forven­ te at vi skal stemme for en slik modell i dag, ettersom vi er for en avvikling av fordelsbeskatningen. Til det siste som representanten Enoksen redegjorde for, nemlig stemmegivningen -- den subsidiære sådanne: Jeg ble litt overrasket -- hvis Enoksen er slik å forstå -- over at Senterpartiet har bestemt seg for å ikke stemme for en sikkerhetsventil i dagens system. Hvis det nå ikke blir noe vedtak her i salen, vil det jo være rart hvis ikke Senterpartiet kan bidra sammen med de andre ikke­sosia­ listiske partiene til iallfall å lage en regel slik at ingen skal ha en boligtakst som overstiger 30 pst. av markeds­ verdi. Så bruker Enoksen mye tid i innlegget sitt på å si at han er veldig overrasket over at Fremskrittspartiet og Høyre, som aldri har vært for Lundteigen­modellen ver­ ken i 1997 eller nå, ikke støtter Lundteigen­modellen. Men det interessante er jo at representanten ikke nevner sine venner i sentrum med ett ord. Det er ikke bare Høyre og Fremskrittspartiet som synes at Lundteigen­modellen har sine svakheter. Det er faktisk slik at sentrumspartie­ ne, altså Kristelig Folkeparti og Venstre, heller ikke føl­ ger Senterpartiet her. Jeg forstår at det er vondt. Men hvorfor nevnte ikke da Enoksen disse partiene med ett ord? Han har ikke engang greid å få støtte fra dem, for også de forstår at et nytt byråkratisk system som det Enoksen har lagt opp til, vil koste 350 mill. kr å gjen­ nomføre, og det er unødvendig. Enoksen appellerer til Høyre og Fremskrittspartiet om å stemme for en byråkratisk Lundteigen­modell. Men da blir mitt spørsmål: Hvorfor kan ikke Enoksen og Senter­ partiet gå sammen med sentrumspartiene og Høyre og Fremskrittspartiet og avvikle hele skatten når det nesten ikke er noen som skal betale den, og når det for de få som skal betale, blir så mye byråkrati at vinningen nesten går opp i spinningen? Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg registrerer på nytt at Høyre har gjort dette veldig enkelt for seg selv. Man er for kommunal eiendomsskatt og sier at det skal være en frivillig skatt. Enhver skatt krever et takseringssystem; også Høyre vil derfor være avhengig av et takseringssystem i sitt framtidige skatteopplegg. Dagens system for taksering i 28. mai -- Endr. i skattelovgivningen (boligtaksering m.m.) 2001 502 forhold til eiendomsskatt er ikke noe mer rettferdig enn andre takseringssystemer. Det varierer fra kommune til kommune og gir svært urettferdige utslag. Høyre har fak­ tisk hatt mulighet til å gå offensivt inn i drøftinger med tanke på å få til et opplegg for taksering som Høyre kun­ ne ha forsvart i forhold til de skattearter man faktisk øns­ ker å beholde, og som i sum utgjør 2,8 milliarder kr. Hvis Høyre hadde valgt en slik offensiv tilnærming til et av sine skatteletteforslag, tror jeg faktisk at det kunne ha vært rimelig stor mulighet til å få støtte fra de øvrige par­ tiene i sentrum, slik at man hadde kunnet bli enig om et opplegg som ville frita folk flest fra boligbeskatning. Jeg registrerer at Høyre ikke har brukt den muligheten, og mitt utsagn om at Høyre er uten troverdighet når det gjel­ der den type løfter, står fast fordi man nå to ganger har frasagt seg muligheten til å gå inn i drøftinger med tanke på å komme fram til et opplegg. Man har ikke engang spurt om det kunne være aktuelt å velge andre takse­ ringssystemer enn det man var enig om i 1997, det Børge Brende velger å kalle Lundteigen­modellen, som er en god modell for taksering av størrelsen på bolig, en mo­ dell som er oversiktlig, hvor man kan forholde seg til ut­ vendig areal, og hvor det vil være unødvendig å rapporte­ re endringer av areal inn til myndighetene. Så til forslaget fra Høyre om en såkalt sikkerhetsven­ til: Det er et forslag som det ikke skal voteres over her i dag. Det vil bli oversendt Stortinget og votert over i Stor­ tinget. Vi vil klargjøre vår stemmegivning når forslaget kommer til votering i Stortinget. Børge Brende (H): Først to ord om den kommunale eiendomsskatten: Tidligere her i debatten er Høyre blitt kritisert, bl.a. av Arbeiderpartiet, for at vi der vi har flertall, har avviklet eiendomsskatten. Det er Høyres linje. Men vi er da for kommunalt selvstyre, og jeg trodde faktisk også Senter­ partiet var det. Akkurat når det gjelder eiendomsskatten, mener vi det må være opp til kommunene selv å avgjøre det. Der Høyre har innflytelse, stemmer vi som oftest for en nedtrapping av den kommunale eiendomsskatten, for­ di det også er en skatt på bolig, på folks hjem, som vi er mot. Men jeg synes ikke helt jeg fikk svar fra representan­ ten Enoksen på hvorfor han forventer at Høyre og Frem­ skrittspartiet skal komme som en reddende engel når det gjelder Lundteigen og Enoksens boligtakseringssystem, når han ikke engang har greid å overtale sine nære ven­ ner i sentrum, Kristelig Folkeparti og Venstre, til å stem­ me for det. Poenget er at Venstre og Kristelig Folkeparti også har sagt at dette systemet er for byråkratisk, for inn­ fløkt. Og hvis det er slik at nesten alle boliger skal unntas etter Senterpartiets modell, hvorfor er det da ikke slik at også Enoksen kan gå sammen med de andre ikke­sosia­ listiske partiene? Han har her i dag en unik mulighet til å få avviklet hele fordelsbeskatningen ved å bo i egen bo­ lig, altså husleien til staten. Det er det som er Senterparti­ ets utfordring. Hvorfor går man ikke da sammen med sentrum, Høyre og Fremskrittspartiet for å få avviklet denne skatten? Odd Roger Enoksen (Sp): Det er ikke snakk om å komme som en reddende engel når det gjelder Senterpar­ tiets takseringsmodell. Det det er snakk om, er faktisk at Høyre kunne ha gjort to ting. Man kunne både ha fått gjennomslag for et av sine egne skatteletteforslag, en sterk reduksjon av boligskatten med hele 3,7 milliarder kr dersom man hadde valgt å gå inn i den debatten, og man kunne faktisk ha gjort mange av landets huseiere en tjeneste ved å skaffe et enkelt, oversiktlig og rettferdig takseringssystem, samtidig som folk flest altså hadde fått en lavere skatt. Så: Hvorfor går ikke vi inn for helt og holdent å av­ vikle inntektsskatten på bolig? Av den enkle grunn at vi opprettholder skatt etter evne­prinsippet, av den enkle grunn at vi faktisk ønsker å skattlegge de største og dy­ reste boligene -- ikke hjemmet til folk flest, men de størs­ te og dyreste boligene skal fortsatt skattlegges. Vi har alt­ så et system -- i motsetning til mange andre land -- der man har fradrag for gjeldsrenter, og der man skattefritt kan leie ut halve boligen. Det innebærer altså at hvis man ikke har fordelsbeskatning på de store, dyre boligene som etter hvert dukker opp rundt omkring -- boliger som går langt ut over det vanlige folk har behov for, og som i veldig mange sammenhenger blir et rent spekulasjons­ objekt -- ja, så subsidierer man både en uvettig ressurs­ bruk og en uvettig energibruk, og man opprettholder fra­ dragsordninger som etter min oppfatning gir en urettfer­ dig og uheldig sosial profil. Derfor ønsker vi å opprett­ holde inntektsbeskatningen for dem med de aller største boligene. Det er satt en grense som gjør at det med vårt system reelt sett også bare er for de aller største boligene man vil måtte betale inntektsskatt. Men ikke bare inn­ tektsskatt, også formueskatt og kommunal eiendomsskatt vil bare bli gjort gjeldende for de største boligene med vårt takseringssystem. Kenneth Svendsen (Frp): Jeg har fulgt både innleg­ get og replikkrundene til representanten Enoksen. Han gikk til frontalangrep på Fremskrittspartiet og Høyre gang på gang, og representanten Børge Brende spurte ham: Hvorfor snakker han ikke med sentrum, som er hans nære venner? Det nekter han konsekvent å svare på. Så mitt spørsmål nå er: Hvorfor snakker han ikke med sentrum? Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg trodde faktisk jeg hadde svart på det. Som jeg sa i en av de forrige replikk­ rundene: Dersom det hadde vært mulig å etablere et fler­ tall for et takseringssystem i tråd med det vi ønsker, tror jeg det skulle vært mulig å få med sentrum. Det var liten hensikt å få med bare Kristelig Folkeparti og Venstre dersom det ikke var mulig å få med også Høyre og Frem­ skrittspartiet, for det er faktisk fortsatt nødvendig for å danne flertall i denne sal. Jeg hadde gjerne sett at vi hadde klart å komme fram til et opplegg i samarbeid med Arbeiderpartiet, som på mange måter hadde vært det mest naturlige. Men det er klart at også der har det vært problematisk å komme fram til enighet, i og med at SV og vi har signalisert, også ut­ 28. mai -- Endr. i skattelovgivningen (boligtaksering m.m.) 2001 503 ad, det motsatte utgangspunkt for de drøftinger vi skulle inn i. Det går jeg ut fra at representanten Djupedal kom­ mer tilbake til i sitt innlegg. SV har ikke gitt uttrykk for at de vil gå så langt i skattelette som det vi har gitt ut­ trykk for, og vi er i en annen situasjon enn i 1997. Men det er helt klart at det som burde vært gjort, er at Arbei­ derpartiet hadde stått fast på det de argumenterte sterkt for i 1997, da man sa at folk flest ikke skulle betale bo­ ligskatt, da man sa at man ikke ønsket et detaljert opp­ legg som gjorde det nødvendig å melde endringer i bo­ areal til myndighetene hvert eneste år, og da man ønsket å skjerme eldre boliger fra beskatning. Da hadde det fak­ tisk vært større mulighet for å klare å etablere et flertall for et rettferdig takseringssystem. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet avslutta. Øystein Djupedal (SV): Mange av de prinsippene som representanten Enoksen la til grunn i replikkordskif­ tet, og også i sitt innlegg, er prinsipper som SV deler. Det betyr at når vi skal beskatte bolig, ønsker vi at beskatnin­ gen skal være sosialt rettferdig, man skal følge skatt etter evne­prinsippet. Og det betyr at det systemet vi har i dag, er veldig urettferdig, og at det forslaget Arbeiderpartiet og SV nå står bak, har en sosial profil som er langt bedre enn nesten ethvert annet tenkelig alternativ. Man har lagt skatt etter evne­prinsippet til grunn, samtidig som det store gross av norske boligeiere faktisk ikke skal betale boligskatt. Det har vært viktig for SV å få på plass et takserings­ grunnlag som oppleves som rimelig og rettferdig. Hvis vi ser rundt oss, vil vi se at de fleste land har bolig­ og eien­ domsskatt, i varierende grad -- noen land har veldig sterk beskatning, andre lavere. I Norge har det vært et ønske -- og det har også vært SVs ønske -- at vi skal ha lav bolig­ beskatning. Og det har vi! Med den modellen som SV og Arbeiderpartiet nå står bak, vil enda færre betale bolig­ skatt -- langt færre enn i dag. I dag er det så mye som 93 pst. av norske boligeiere som faktisk betaler bolig­ skatt. Med det opplegget som SV og Arbeiderpartiet har forhandlet fram, ville det omtrent bare være halvparten av landets boligeiere som skulle betalt boligskatt, og mange, mange ville fått betydelig skattereduksjon. Så er spørsmålet: Hvorfor skal vi ikke fjerne boligbe­ skatningen, slik høyresiden i salen her sier? Nei, vi skal ikke fjerne boligbeskatningen, rett og slett av to årsaker. Den ene er at skatt etter evne­prinsippet er det eneste rettferdige å legge til grunn for en rimelig beskatning. De som har de største boligene, har også gjennomgående de største inntektene, og det betyr at en rimelig beskatning av disse, faktisk er rimelig. I tillegg har vi i Norge gjeldsrentefradrag, og de land som ikke har boligbeskatning, har heller ikke gjeldsrente­ fradrag. Det betyr at hvis man skal se dette fra statens ståsted, gjelder 75 pst. av alle gjeldsrenter i Norge boli­ ger. Hvis man skulle tillate seg å si at dette var et slags nullsumspill, vil altså staten gå med betydelig under­ skudd -- heldigvis. For vi ønsker gjeldsrentefradrag når det gjelder boliggjeld, men vi ønsker også at de som har de største boligene, skal betale tilbake noe i skatt. Det er helt uriktig som representanten Foss sa i en tidligere re­ plikk, at vi ikke ønsker at folk skal ha muligheten til å bo i egen bolig. Selvfølgelig ønsker vi det! Men det som også har vært viktig for SV, er at vi skal legge til rette for at de som nå ikke har råd til det, kan komme inn på bo­ ligmarkedet. Derfor ble jeg glad for at Kristelig Folke­ parti fra talerstolen sa at de ville være med og støtte det forslaget som Arbeiderpartiet og SV står bak, om en opp­ trappingsplan med statlig finansiering for bygging av bil­ lige utleieboliger, studentboliger og lavinnskuddsboliger for førstegangsetablerere. Det er dette som er det store problemet i norsk boligmarked, ikke nødvendigvis bolig­ skatten. Boligskatten oppfattes av mange som det største problem innenfor norsk boligpolitikk, men dette er helt uriktig. De færreste merker egentlig spesielt at de har bo­ ligskatt. Med det takseringssystemet SV og Arbeiderpartiet foreslår, hadde veldig mange av disse problemene vært ryddet av veien. Det betyr at min oppfordring til Senter­ partiet er at de tenker seg nøye om i den forestående pau­ sen og ser på om det ikke tross alt er bedre å få på plass et rettferdig takseringssystem. Det viktigste for de fleste er nemlig å komme seg inn på boligmarkedet. Det betyr at mange har bruk for en li­ ten bolig som en slags mellomstasjon før man eventuelt kommer inn i en selveierbolig. Det betyr at dette som går på utleieboliger, lavinnskuddsboliger og studentboliger er uendelig viktig. Presset på boligmarkedet i de største byene er enormt. Det betyr at det bør brukes flere statlige kroner for at det skal være mulig for unge mennesker å etablere seg. Jeg legger merke til til min store forbauselse at norsk høyreside er totalt uinteressert i denne viktige si­ den av norsk boligpolitikk. De er opptatt av boligskatt og eiendomsskatt og later som om det er det store proble­ met. Men det er jo ikke det. Det store problemet er fak­ tisk at de fleste vanlige norske familier ikke har råd til å etablere seg i den byen vi nå befinner oss i, annet enn et stykke fra byen der boligprisene er lavere. Jeg synes det­ te er Stortingets hovedutfordring innenfor boligpolitik­ ken. Hvordan skal vi greie å gjenreise den sosiale bolig­ politikken i Norge? Hvordan skal vi greie å få til at vanli­ ge folk kan skaffe seg egen bolig? Og hva skal vi gjøre for at ungdommer ikke skal bo seg i hjel? Det er slik at noen av de studentene som kommer til Oslo, faktisk må avslå studieplassen fordi de ikke har råd til å bo her. Det er auksjoner der ungdommer står og byr over hverandre når det legges ut boliger på utleiemarke­ det som de egentlig ikke har råd til. Dette er det største problemet innenfor norsk boligpolitikk, som SV er glad for at vi kanskje kommer noen skritt nærmere løsningen på gjennom det mindretallsforslaget som det nå blir fler­ tall for etter at Kristelig Folkeparti har signalisert at de støtter det. Jeg håpet i det lengste at det skulle være mulig å få til et takseringsgrunnlag som var sosialt rettferdig. Hvis man ser på de tabellene som er på side 70 og utover i inn­ stillingen, vil en se at det takseringssystemet som SV, Arbeiderpartiet -- og Senterpartiet et stykke på vei -- har 28. mai -- Endr. i skattelovgivningen (boligtaksering m.m.) 2001 504 forhandlet fram, var et rimelig rettferdig system som vil­ le ivaretatt disse hensyn, som representanten Enoksen også understreket i sitt innlegg. Lars Sponheim (V): Det er bare få dager siden vi hadde en debatt her i salen om Europa og EU. Den var bare en blek skygge av tilsvarende debatt i forrige stor­ tingsperiode. Det samme kan vel nesten sies om den de­ batten vi opplever i dag. Dette synes å være en gjenganger. Vi vil vel komme langt inn i en ny stortingsperiode, og kanskje enda len­ ger, før vi har på plass et takseringssystem og en boligbe­ skatning i dette landet som samler et bredt flertall. Venst­ re har det samme standpunkt til boligskatt og taksering som vi hadde i forrige periode da disse spørsmålene var til behandling i Stortinget i forbindelse med Innst. S. nr. 143 for 1996­97. Da gikk Venstre sammen med Kristelig Folkeparti inn for å avskaffe fordelsskatten på egen bo­ lig, og at taksering av bolig­ og fritidseiendommer skal ta utgangspunkt i brannforsikringstakst eller fullverdifor­ sikringstakst. Det samme går vi går inn for i dag. Dette er konsekvent, og det burde ikke være vanskelig for den sit­ tende regjering å styre etter. Venstre mener at forsikringstakst ville være det klart enkleste og mest ubyråkratiske systemet for boligtakse­ ring. I og med at Venstre også vil oppheve fordelsskatten på egen bolig, vil et takseringssystem basert på forsi­ kringstakst være grunnlag for formuesbeskatningen av bolig og den kommunale eiendomsskatten. Venstre mener det ikke er nødvendig å utvikle et nytt, komplisert system der alle landets boliger må takseres på nytt, slik Regjeringen har lagt opp til i sitt forslag. Vi vil bruke den forsikringstakst boligen allerede har i dag. Forsikringstakst er enkelt, rettferdig og lett forståelig. Gjennom et stort bunnfradrag i formuesskatten vil boli­ ger av normal standard unngå boligskatt. Venstre vil også redusere formueskatten på sikt, kan­ skje med tanke på bortfall en gang når vi er i stand til å få til et godt skattesystem for beskatning av avkastning på formue/kapital. Det er også verdt å peke på at et system med for­ sikringstakst kan erstatte dagens uheldige system langt raskere enn det omfattende forslaget Regjeringen har lagt fram, som det som kjent, og som det har kommet fram av debatten, vil ta lang tid å få operativt. Det er ingen tvil om at dagens takseringssystem ram­ mer tilfeldig og urettferdig. Helt like boliger i samme område kan få helt forskjellig boligskatt. Det er derfor skuffende at Regjeringen ikke har klart å legge fram et forslag som kan samle et flertall i Stortinget. Vi mener Regjeringens forslag er for dårlig til å kunne få Venstres subsidiære støtte. Det er en forbedring i for­ hold til dagens svært urettferdige system, men Venstre vil ikke støtte et nytt halvdårlig system med mange av de samme svakhetene som dagens system har. Vi mener som sagt at fjerning av fordelsskatten og taksering basert på forsikringstakst vil gi et rettferdig og enkelt system, og mener dette systemet bør utredes og fremmes for Stortinget. For å avhjelpe situasjonen inntil et nytt rettferdig takstsystem kan vedtas, har Venstre sammen med Høyre og Fremskrittspartiet fremmet forslag om at det skal leg­ ges til grunn at klager på dagens ligningstakster skal tas til følge ved at takst maksimalt settes til 30 pst. av husets tekniske verdi, eller 30 pst. av observerbar markedspris hvis dagens ligningstakst overgår dette. Venstre vil til slutt for øvrig også støtte forslag 2, om opptrappingsplan for bygging av utleieboliger, student­ boliger og lavinnskuddsboliger. Presidenten: Tida for formiddagsmøtet er straks om­ me. Odelstinget vil no avbryte forhandlingane, og nytt møte blir sett kl. 18. Møtet hevet kl. 15. Em. 28. mai -- Endr. i skattelovgivningen (boligtaksering m.m.) 2001 505 Møte mandag den 28. mai kl. 18. President: J o r u n n R i n g s t a d D a g s o r d e n : Sakene på dagens kart (nr. 38): Ein heldt fram med handsaminga av s a k n r . 1 Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i skattelovgivningen (boligtaksering m.m.) (Innst. O. nr. 115 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 55 (2000­2001)) Signe Øye (A): Regjeringen har lagt fram forslag om et nytt takseringssystem for bolig­ og fritidseiendommer, og det er det vi behandler i dag. Arbeiderpartiet og SV går inn for en skattelettelse på 1,5 milliarder kr, eller nes­ ten en halvering av inntektsskatten i forhold til det bolig­ eierne betaler i dag. Det betyr at har en en bolig på 147 m 2 i fradagssone 1 som er 20 år gammel, slipper en å betale boligskatt. Og gjelder dette i fradragssone 2, kan boligen være på hele 184 m 2 , og en er fortsatt fritatt for boligskatt. Arbeiderpartiet vil fjerne den grovt urettferdige for­ skjellsbehandlingen av boligeiere som vi har i dag, ved å innføre et nytt og enkelt takstsystem som skjermer vanli­ ge boliger. Dersom vårt forslag fikk tilslutning i dag, vil­ le 60 pst. av boligeierne slippe å betale inntektsskatt av å bo i sin egen bolig. I tillegg kommer ytterligere 22 pst. som ville få en redusert eller lik boligskatt, mens noen som har meget store boliger, ville få skjerpet skatt. Det er god fordelingspolitikk. Arbeiderpartiet vil ikke kaste seg på skattelettepopulismen. Inntektsbeskatningen av store boliger kan forsvares, og den kan være en viktig del av et mer rettferdig skattesystem, hvor eiere av palasser i man­ gemillionersklassen kan bidra mer til fellesskapet. Det er 32 år siden den første boligskattekomiteen ble satt ned. I 25 år har Stortinget etterlyst et nytt og mer rettferdig takseringssystem for boliger. Dagens liknings­ verdier er tilfeldige, og kan variere fra 10 pst. til vel 100 pst. av boligens verdi for «identiske» boliger. Et sprik på mellom 300 og 400 pst. er ikke uvanlig. Opp­ justeringene av likningsverdiene det siste tiåret har for­ sterket urettferdigheten. Det har alle partier, også Høyre og Fremskrittspartiet, vært med på, selv om de har dårlig hukommelse på dette området. Senterpartiet og Arbeiderpartiet sa i 1997 at det «er et påtrengende behov for avklaring av takstgrunnlaget slik at likeartede boliger over hele landet verdsettes noenlun­ de likt. Dagens takseringssystem er høyst utilfredsstillen­ de, og må erstattes av et bedre system». Det har med sys­ temet å gjøre mer enn med antall kvadratmeter og år. Det var den gang det! Det har Regjeringen nå lagt fram. Men nå viker alle unna, nå passer det ikke å gjøre noe, for i år er det valg. Kristelig Folkeparti og Venstre vil avvikle inntektsskat­ ten for boliger. Men selv om det er et mål for noen parti­ er, må det også for disse partiene påhvile et ansvar for å få rettet opp i det skakkjørte takseringssystemet som vi nå har, som rammer så urettferdig og tilfeldig. Et takse­ ringssystem må også disse partiene ha. Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet er stort sett enige om hvordan en bolig skal beskattes. Det er heller ikke store forskjellen på størrelsene på boligene i det Arbei­ derpartiet og SV går inn for i innstillingen, og det Senter­ partiet går inn for. For vi må huske på at det er en vesent­ lig forskjell på utvendige mål og mål målt etter boligare­ al, der boder, trappeoppganger osv. skal holdes utenfor. Boligarealet er i svært mange hus mye mindre enn brut­ toarealet. Men her er det tydeligvis tidligere representant Lundteigen som har regien i Senterpartiet. Vi som var med og behandlet takseringssystemet i 1997, husker godt at problemet den gang bl.a. var at al­ ders­ og uførepensjonister med lave inntekter og store hus kom dårlig ut. Dette har Regjeringen rettet opp i, og det fremmes nå nye regler som ikke rammer pensjonister med lav skatteevne, selv om de eier en stor bolig. Alders­ og uførepensjonister med lave inntekter og enslige for­ sørgere med overgangsstønad, skjermes særskilt. Mange alders­ og uførepensjonister med lave inntek­ ter sliter i dag med høy boligskatt. Nå kunne vi ha kom­ met fram til en akseptabel løsning, men akkurat nå ser det ikke ut for at partiene er så opptatt av å skjerme dem med lave inntekter. Nå er det mer om å gjøre å skjerme de rike. Så til Høyres forslag om å ha en sikkerhetsventil der maksimal ligningstakst settes til 30 pst. av husets teknis­ ke verdi eller markedspris, hvis dagens takst går utover dette. I VG på lørdag finner vi et godt eksempel på det. Her er det en som har kjøpt et krypinn på 23 m 2 for 650 000 kr og betaler 682 kr i skatt, og en som eier et lei­ lighet på 116 m 2 med markedspris på 3 mill. kr og beta­ ler null i skatt. Hvis Høyre får vedtatt sitt forslag, vil han som har 116 m 2 ikke klage på vedtaket og fortsatt betale null i skatt, og han som eier 23 m 2 vil fortsatt måtte beta­ le det samme videre. Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Dagens sys­ tem for boligtaksering er tilfeldig og urimelig. To like boliger som ligger rett ved siden av hverandre, kan ha vidt forskjellig takst. Det er behov for et nytt, et mer rett­ ferdig og et mer forutsigbart takseringssystem. Alle partier på Stortinget har behov for et nytt system. Også de som over tid vil avvikle formuesskatten, Høyre og Fremskrittspartiet, vil fram til det gjennomføres måtte ha et skattegrunnlag, en takst. Alle de øvrige partier, som vil beholde formuesskatten, har varig behov for et slikt takstgrunnlag. Høyre ønsker et system med 30 pst. av markedsverdi. Ja, er det noen som utsetter seg for kritikk for at de vil sjekke flisene på badet, så er det jo de som vil basere seg på faktisk markedsverdi. Kristelig Folkeparti og Venstre vil benytte forsi­ kringsverdi. Det reiser mange problemstillinger: Det kan bidra til at forsikringstakerne øver press på selskapene for å få fastsatt lavere takster. En del eiendommer er for­ Em. 28. mai -- Endr. i skattelovgivningen (boligtaksering m.m.) Trykt 13/6 2001 2001 506 sikret i utlandet. Her kan metoden avvike fra praksis i Norge. I boligsameier og borettslag vil det være vanske­ lig å finne et takstgrunnlag for den enkelte bolig, i og med at disse normalt har felles forsikring. Regjeringen har lagt fram forslag om et mer rettferdig system for boligtaksering. Systemet er enkelt -- alle kan regne ut sin egen skatt! Taksten skal bygge på produk­ sjonsverdi, ikke på markedsverdi. Det er imidlertid en egen sikkerhetsregel som gjør at ingen skal få et skatte­ grunnlag som er høyere enn boligens markedsverdi. I tråd med det foreslås to fradragssoner for boliger som ligger i områder hvor takstene enten antas å kunne ligge nær eller høyere enn boligens faktiske verdi. Systemet gir en god fordelingsprofil. Pensjonister med lave inntekter skjermes mot stor økning i inntekts­ skatt. Regjeringens forslag betyr at om lag 80 pst. av bolig­ eierne -- åtte av ti -- vil få lavere eller nedsatt boligskatt. Nær halvparten av boligeierne får skattelette på mer enn 1 000 kr. Nær 40 pst. av alle helårsboliger slipper for­ delsskatt, mot nå 10 pst. Alle nye helårsboliger på opptil 85 m 2 slipper helt boligskatt. En helårsbolig i normal­ sonen på 100 m 2 med gjennomsnittlig alder slipper helt boligskatt. Dette er et forslag som betyr at de aller fleste får skattelettelser. Vi får et rettferdig takstsystem. I innstillingen strekker Arbeiderpartiet seg enda len­ ger: Etter forslaget i innstillingen kommer 82 pst. ut med lavere skatt eller ingen endring. Seks av ti av alle helårs­ boliger slipper fordelsskatt mot nå en av ti. Alle helårs­ boliger opptil 110 m 2 slipper helt boligskatt. Det ser ut til at Stortinget i dag ikke klarer å samle seg om en slik lettelse. Det vil være et tap for hele det politis­ ke systemet. Men framfor alt vil det være et tap for åtte av ti boligeiere som går glipp av en skattelette på inntil 1,5 milliarder kr. Forstå det den som kan! Presidenten: Det blir replikkordskifte. Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Etter å ha høyrt på statsråden vil eg gjenta eit spørsmål som eg har stilt til arbeidarpartirepresentantar i salen før i dag. For det ver­ kar som om det som no er Arbeidarpartiet og SV sitt for­ slag, er så nær det som òg er Senterpartiet sitt forslag, at forskjellen er veldig liten. Statsråden seier at Arbeidar­ partiet har strekt seg langt. Fyrst strekte Regjeringa seg langt, og så har Arbeidarpartiet seinare i komiteen strekt seg langt, og det er eit tap for heile det politiske systemet at ein ikkje klarer å bli einig her i dag. Då er spørsmålet: Når Arbeidarpartiet har strekt seg så langt som statsråden seier, kvifor i all verda strekkjer ein seg ikkje den vesle meteren ekstra for å få til ei semje? Det er ikkje å venta at parti som er heilt imot eit slikt takstsystem, skal strekkja seg så langt at ein subsidiært støttar eit system som ein er grunnleggjande ueinig i, men partar som er nesten einige, burde kunna strekkja seg lenger for å bli heilt einige. Dersom det verkeleg er eit så stort tap både for det politiske system og for åtte av ti huseigarar som det stats­ råden sa i sitt innlegg, kvifor i all verda strekte ikkje Arbeidarpartiet seg den vesle meteren i tillegg, slik at ein hadde fått fram eit fleirtal i dag? Er det fordi interessa for å få fleirtal eigentleg ikkje var til stades? Eller kva er grunnen til at Arbeidarpartiet ikkje kunne gå med på f.eks. det kvadratmetertalet som Senterpartiet skisserte at dei ynskte å gå inn for, som òg desse to partia var einige om i førre periode på Stortinget? Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: La meg først understreke at det forslag som er lagt fram fra Arbeider­ partiet i innstillingen, som altså innebærer at alle med bo­ liger på under 110 m 2 slipper boligskatt, samtidig betyr at en bolig med gjennomsnitts alder kan ha betydelig større areal og ikke få boligskatt. Det er altså slik at Arbeiderpartiet gjennom Regjeringen la fram et forslag om en årlig lettelse på 1 milliard kr. Arbeiderpartiet har i innstillingen lagt inn ytterligere 1/2 milliard kr i lettelser. Det har man prøvd å innrette på en slik måte at det skulle være mest mulig i samsvar med de politiske signaler som man har oppfattet, og jeg synes man har strukket seg svært langt for å nå fram til en løsning. Jeg synes det er et alvorlig tankekors hvis det skulle vise seg at det i denne salen er en vilje til å redusere be­ skatningen av bolig, og at man lar det beste bli det godes fiende og på den måten ikke får et resultat. Arbeiderparti­ ets opplegg, som Arbeiderpartiet og SV fremmer i inn­ stillingen, er slik at seks av ti slipper å betale boligskatt, mens det er én av ti som slipper det i dag. Også Kristelig Folkeparti har behov for et takstsystem, men de må kon­ statere at det ikke er tilslutning til deres opplegg med å basere seg på forsikringstakst. Og da er spørsmålet, som også representanten Svarstad Haugland må ta innover seg: Er det slik at man skal beholde det dårlige systemet vi har i dag, eller vil det være bedre å ha et system som innebærer en årlig lettelse på 1,5 milliarder kr, og som innebærer at de aller fleste kommer ut bedre eller likt, at altså 80 pst. av befolkningen kommer ut bedre eller likt? Jeg synes det er et tankekors hvis man velger å si nei til et slikt forslag. Børge Brende (H): Det er rørende å høre finansmi­ nisteren snakke om 1,5 milliarder kr i skattelettelser. Det han ikke sier noe om, er at Arbeiderpartiet de to siste åre­ ne har økt boligtakstene og boligskatten med 25 pst. Og som det oftest er når finansministeren snakker om skatt og avgift, er det viktige elementer som står med liten skrift. De fleste av oss som sitter i salen, har nå forstått det slik at man skal få 1,5 milliarder kr i lettelser på boli­ gen, og at det er like rundt hjørnet. Nei, det er det selv­ sagt ikke. Schjøtt­Pedersen sier at hvis Arbeiderpartiets nye boligtakseringssystem, som øker skatteverdiene på boligene dramatisk, skal gjennomføres, er det med virk­ ning fra 2005. Det blir altså gjennomført i neste stor­ tingsperiode. Hvis det var slik at Arbeiderpartiet plutselig var så opptatt av at man skulle lempe på boligskatten, hvorfor har man ikke da foreslått å legge inn en økning i bunnfra­ draget og gi denne lettelsen med en gang? Poenget er at når det gjelder boligskatt, skal man aldri lytte til hva Forhandlinger i Odelstinget nr. 36 Em. 28. mai -- Endr. i skattelovgivningen (boligtaksering m.m.) O 2000­2001 2001 507 (Brende) Arbeiderpartiet sier, men se på hva de gjør. De to siste årene er boligskatten økt med 25 pst. Men frem til 2005 -- hvilket takstsystem skal man ha da? Jo, da mener Arbei­ derpartiet at vi skal ha det gjeldende takstsystemet med de store urettferdighetene som ligger inne. Her har Høyre foreslått en sikkerhetsventil. Vi har sagt at det iallfall skal være slik at for de boligene som har en takst som er veldig høy i forhold til andre, altså det som medfører at vi er i en situasjon hvor like boliger behandles ulikt, skal det gjennomføres en sikkerhetsventil. Det har ikke Arbeiderpartiet tenkt å stemme for. Synes finansministeren det er greit at denne urettferdigheten består frem til 2005? Vil han her og nå bekrefte at denne skattelettelsen åpenbart ligger fire år frem i tid? Og kan finansministe­ ren forklare Odelstinget hvorfor man har skjerpet bolig­ skatten med 25 pst. de siste årene og nå like før valget altså går til det skritt å fremstille det som om man er for lettelser? Det står ikke til troendes. Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Jeg har mer­ ket meg at representanten Brende blir rørt av mitt inn­ legg. Ellers kan man være fristet til å returnere til repre­ sentanten Brende prestens ord om at du skal høre hva jeg sier, men ikke gjøre det jeg gjør. Men hva er det Høyre har gjort? Hvert eneste år Høyre har vært i regjeringspo­ sisjon, under regjeringen Willoch og under regjeringen Syse, har man økt boligtaksten med 10 pst. -- igjen og igjen med 10 pst. Men ikke nok med det. Vi trenger ikke å gå lenger tilbake enn til da Høyre hadde mulighet for i denne stortingsperioden å påvirke det økonomiske opp­ legget. Da de inngikk en budsjettavtale med regjeringen Bondevik, var det en økning i boligtakstene der også. Det var økning i boligtakstene i budsjettopplegget som ble inngått høsten 1998. Og da synes jeg representanten Brende tar relativt store ord i sin munn om å se på prak­ sis. Praksis er at Høyre hver gang -- med unntak av ett år, tror jeg -- de har hatt anledning til å ha innflytelse på bud­ sjettopplegget, faktisk har økt boligtakstene. Så foreslår Høyre at man skal ha en sikkerhetsventil på 30 pst. av markedsverdien. Arbeiderpartiets opplegg er altså ikke slik at de minste boligene, eller boliger un­ der 110 m 2 , skal ha en takst som utløser en skatteplikt på 30 pst. av markedsverdien. Arbeiderparitets og SVs opp­ legg er at de boligene som er under 110 m 2 , slipper -- slipper helt -- denne boligskatten. Jeg er klar over at Høyres forslag innebærer en lettelse for de aller største boligene. Ja, det er nok helt sikkert riktig. Men Arbeiderpartiets opplegg er altså at boliger av rimelig, normal størrelse, 82 pst. av boligene, kommer ut bedre eller likt. Så sier Høyre at man skal basere seg på 30 pst. av markedsverdien. Ja, jeg gjentar enda en gang: Hvis det er noen som er opptatt av å sjekke prisen på badene, blir det dem som blir opptatt av markedsver­ di. Vi bygger på produksjonsverdi når det gjelder vårt forslag. Siv Jensen (Frp): Jeg har lyst til å forfølge spørsmå­ let om ligningstakster litt mer. Jeg synes vel ikke finans­ ministeren svarer spesielt grundig på hva som kan kom­ me til å skje med et nytt system. Vi vet at med det gjel­ dende systemet har man med venstrehånda gjennom samtlige budsjetter økt ligningstakstene og derved for­ verret skattegrunnlaget for folk flest. Hva vil man kunne finne på å gjøre med et nytt system? Det er helt åpenbart at dette er et område hvor man fort kan finne ut metoder for å øke skattegrunnlaget på et eller annet tidspunkt. Det er vel og bra at Arbeiderpartiet nå plutselig akku­ rat i denne saken forsøker å fremstille seg som et svært skattelettevennlig parti. Alle er jo klar over at så ikke er tilfellet. Og et annet spørsmål vil da være: Hva med alle dem som faktisk ender opp med å måtte betale boligskatt, selv med det nye systemet hvis det skulle bli vedtatt? Det er faktisk ganske mange boligeiere som ender opp med bo­ ligskatt på tross av at noen får lettelser. Og hva med dem? Er ikke deres bolig et hjem? Eller er det slik at det for disse boligene hersker en helt spesiell skatteteknikk, et helt spesielt skattesystem eller en spesiell inntekt som gjør at personer bosatt i større boliger av ulike årsaker fortjener boligskatt mer enn dem som Regjeringen har funnet det opportunt å unnta fra boligskatt? For ikke å vikle seg inn i alle disse diskusjonene burde man med andre ord ha avviklet hele systemet. Da hadde man ikke fått en debatt om flisene på badet, som finans­ ministeren er opptatt av. Man hadde heller ikke fått en debatt om kvadratmeter og innvendig og utvendig mål. Man hadde fått et enkelt system uten skatt. Det hadde vært å foretrekke fremfor at man bruker boligen som et skatteobjekt i større og større grad. Hvis det er slik at finansministeren mener at dette nye systemet er så skattevennlig for så mange, vil han da samtidig gå så langt som å si at det ikke vil være aktuelt for Regjeringen på noe tidspunkt å øke skattegrunnlaget gjennom å finne mekanismer for å gjøre det? Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Jeg må få lov til å minne også representanten Jensen om den nære fortid. Det var ikke bare Høyre som inngikk budsjettforlik med regjeringen Bondevik om å øke boligtakstene. Også representanten Jensen og Fremskrittspartiet inngikk bud­ sjettforlik med regjeringen Bondevik, og økte boligtak­ stene. Arbeiderpartiet har for sin del lagt fram et opplegg i denne innstillingen som innebærer at 82 pst. av bolig­ eierne kommer likt eller bedre ut. Så er det også en forde­ lingstabell over hvordan dette slår ut i forhold til ulike sosiale grupper. Og hvis jeg ikke husker veldig feil, er den slik at alle med samlet husholdningsinntekt på under 1 mill. kr kommer bedre ut, mens de med husholdnings­ inntekter over 1 mill. kr i noen tilfeller kommer noe dår­ ligere ut. Det er en fordelingstabell som framgår av Ar­ beiderpartiets og SVs merknader i denne innstillingen. Det som jeg for min del synes er et alvorlig tankekors i denne saken, er at det er enighet blant samtlige partier i Stortinget om at det takseringssystem som vi i dag har for boligtaksering, ikke er godt. Det trenger avløsning. Det er også slik at samtlige partier mener at man er nødt 36 Em. 28. mai -- Endr. i skattelovgivningen (boligtaksering m.m.) 2001 508 til å komme fram til noe annet, og samtlige partier er av­ hengig av å ha et takseringssystem. Det er ikke slik at Fremskrittspartiet ikke er avhengig av et takseringssys­ tem. De trenger det jo inntil formuesskatten eventuelt måtte bli avviklet. Til tross for det ser man bare på hva man hver for seg mener er det beste forslaget, og ser ikke på hva som i sum faktisk ville gi boligeierne et bedre resultat -- et mer rettferdig resultat, et mer forutsigbart resultat og et resul­ tat som ville innebære betydelige lettelser. Og det forsla­ get som ble lagt fram fra Arbeiderpartiet og SV, innebæ­ rer en lettelse på 1,5 milliarder kr. Men da sier Høyre og Fremskrittspartiet: Vel, vi ser jo det, men vi mener at det kanskje er noe som kunne være bedre, og derfor stemmer vi ikke for et forslag som vil være betydelig bedre for bo­ ligeierne i dette landet. -- Det synes jeg er svært betenkelig. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over. Børge Brende (H): Finansministerens innlegg inne­ holdt dessverre flere faktiske feil, så da begynner jeg med den første. Han hevdet at Fremskrittspartiet og Høyre høsten 1998 stemte for økning av boligtakstene. Det stemmer ikke. Høsten 1997 foreslo regjeringen Bondevik i sin til­ leggsproposisjon for Stortinget at boligtakstene skulle økes med 10 pst. Høyre og Fremskrittspartiet fikk da i forhandlinger med regjeringen Bondevik redusert det til en 5 pst.­økning. Jeg er den første til å innrømme at vi burde fått det ytterligere ned. Men vi fikk altså redusert et forslag til økning. I høst fikk vi se hvordan det går når sentrumspartiene forhandler med Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet hadde i utgangspunktet foreslått 10 pst. økning av takstgrunnla­ get, og resultatet etter forhandlingene var at det ble 15 pst. økning av takstgrunnlaget. Det er fakta i den sa­ ken. Jeg merket meg også at finansministeren overhodet ikke gjorde noe forsøk på å svare på mitt spørsmål om når dette nye takstsystemet skal tre i kraft. Det står i dokumentene at Regjeringen tar sikte på at dette skal få virkning fra budsjettåret 2005. Så springer han rundt her og lover skattelettelser. Men hvis det er slik at Arbeiderpartiet egentlig mener alvor, hvorfor varsler ikke da finansministeren at han tar selv­ kritikk for den 25 pst.­økningen som har vært de to siste årene -- i alle fall inntil 2005 varsler at det enten blir en dramatisk økning av bunnfradraget eller en nedsettelse av boligskatten. Men poenget er at for Schjøtt­Pedersen er det mye bedre å love 1,5 milliarder kr om fire­fem år, for det er passende uforpliktende og med liten skrift. Da kan alt ha skjedd i mellomtiden. Arbeiderpartiet er til å stole på når det gjelder bolig­ skatten! De er til å stole på fordi de ved enhver anledning forsøker å øke skatten hvis de har mulighet. Og det som da skrives i avtaler, er jo ikke verdt papiret det er skrevet på. Våren 1997 ble Arbeiderpartiet enig med Senterpar­ tiet om et nytt takstgrunnlag. Da sa også Arbeiderpartiet at det takstsystemet vi da hadde, var så gjennomhullet, det var så urettferdig, at man ikke kunne øke takstene før et nytt system var på plass. Det er fire år siden, og hva har så skjedd? Arbeiderpartiet har stemt for økning av takstene hvert år siden man lovte at man ikke skulle øke takstene, for det ville komme til å øke urettferdigheten ytterligere. I 1997 var man også enig med Senterpartiet om at ingen boliger under 150 m 2 skulle få boligskatt. Da Regjeringen la fram sitt forslag nå, var det boliger på un­ der 85 m 2 som skulle unntas fra boligskatt. Så har man latt seg presse til 110 m 2 . Der har man også løpt fra de løftene man tidligere gav. Hvis man går tilbake til innstil­ lingen våren 1997, var et annet løfte Arbeiderpartiet kom med, at «det må være mulig for skatteyter selv å kontrollere at taksten på egen bolig er korrekt. For å oppnå dette, må takseringsmetoden være kjent og boligtakstene må være offentlig tilgjengelig informasjon». Hva medfører det takstsystemet som Arbeiderpartiet og Schjøtt­Pedersen nå legger opp til? Jo, at man må inn i folks hjem og måle arealet hvis det skal kontrolleres. Folk skal selv oppgi i en boligselvangivelse hvor stort arealet er, men hvis det offentlige mener at man ikke har målt opp riktig, må de inn i folks hjem. Dette garanterte man våren 1997 at man ikke skulle gjøre da man for­ handlet med Senterpartiet, og det står i Stortingets doku­ menter. Så er det slik at resultatet av Arbeiderpartiets holdning til sikkerhetsventilforslaget fra Høyre er at alle takster skal videreføres på dagens nivå frem til 2005, selv om man da har jekket det kraftig opp, og urettferdigheten er like stor. Derfor sier jeg at det er krokodilletårer når Arbeiderpartiet nå angivelig er så bekymret over den urett­ ferdigheten som ligger i systemet. Hvorfor stemmer man da iallfall ikke for en sikkerhetsventil som vil vare frem til 2005, som garanterer at ingen skal ha over 30 pst. av oppføringskostnad eller reell markedsverdi som takst? Etter valget kan man faktisk risikere at Arbeiderpartiet i stedet for å gi en lettelse som man hevder at man skal komme med i 2005, kan foreslå økning av ligningstak­ sten. Er det slik at man nå kan garantere at man inntil vi­ dere ikke skal øke ligningstaksten, slik man gjorde i 1997, eller er det også bare et valgløfte, fordi det å være negativ til boligskatt er noe Arbeiderpartiet bare er i et valgår? Det er nok det siste. Dag Terje Andersen (A): Foregående taler har gjen­ tatte ganger pekt på at det er valg, og er åpenbart veldig opptatt av det. Men jeg må få minne om at grunnen til at vi behandler denne saken nå, faktisk er at et flertall i Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen ved­ tok at Regjeringen skulle legge fram boligtakseringssys­ temet innen den 1. mai. Det ble lagt fram i god tid før det. Og vi har ikke noe imot det, men det er grunn til å minne om at når det høres ut som om Arbeiderpartiet nå har funnet på å komme med et nytt takstsystem fordi det er valg, så er det feil. Boligtaksering har blitt diskutert i Norge i flere tiår, og det har vært flere forslag. Grunnen til det er selvfølge­ lig at alle er enige om at det takseringssystemet som vi Em. 28. mai -- Endr. i skattelovgivningen (boligtaksering m.m.) 2001 509 har i dag, er urettferdig. Det er forskjell på takseringen i den samme gaten i den samme kommunen av nesten like boliger. Et sånt system har det vært bred enighet om at vi ikke kan ha. Derfor er det for ille at alle de som sier at de vil forandre på det urettferdige systemet som vi har, ikke er i stand til å bli enige om et nytt system. Vi har ment at det er så viktig å få ryddet opp i det systemet som vi har, og få erstattet det med noe nytt, at vi har vært villig til å gå langt. For det første foreslo Regjeringen et godt forslag, som også ble kommentert som godt av sentrumspartiene da det ble lagt fram. Et godt grunnlag å diskutere videre på ble det sagt da om forslaget som innebar at ingen med boliger på opp til 85 m 2 skulle betale boligskatt, og at vi skulle ha en nedtrappingsgrense på 60 år med œ pst. re­ duksjon i takstgrunnlaget hvert år. I det forslaget lå det inne en skattelette på 1 milliard kr. Men så innså vi selv­ følgelig at vi her måtte strekke oss langt for å få til et bedre system enn det vi har i dag. Derfor gikk vi først de skrittene som gjorde at vi kom til 100 m 2 uten å tape noe mer enn den milliarden som Regjeringen hadde lagt inn, og 20 år nedtrappingstid i forhold til aldersfaktoren som et nullsumspill. Og ikke bare strekker vi oss langt, men vi strekker oss lenger enn langt når vi på toppen av det la inn ytterligere skattelette på en halv milliard kr for å komme opp i 110 m 2 som grense, altså at ingen som har bolig på 110 m 2 skal betale boligskatt. Det ville betydd at 60 pst. slapp boligskatt og ytterligere 22 pst. fikk lavere boligskatt enn i dag -- altså et godt system. Men det er ikke som det har stått i enkelte aviser, og ryktes i enkelte media, at det er en uenighet om 10 m 2 eller 20 år eller noe sånt. For leser man innstillingen, vil man se at det er en mye mer grunnleggende uenighet enn det, for Senter­ partiet, som er det eneste partiet som har lagt inn et annet lovforslag, altså grunnlag for et annet takstsystem, har lagt seg på et helt annet system enn det Regjeringen har lagt opp til, og glidd på i forhandlingene. Det er et helt annet system som blir foreslått fra Senterpartiets side. Det er altså enighet om at systemet er for dårlig, og hvis Stortinget vil, kan vi i dag vedta at ingen som har bolig opp til 110 m 2 , skal betale boligskatt. Det ville gi en god fordelingsprofil i forhold til det uforutsigbare takstsyste­ met vi har i dag. Men det ser dessverre ut som at når det er valg, er det et mål i seg selv at man ikke skal klare å bli enig om et takseringssystem som for innbyggerne vil­ le være bra. Jeg må si at når jeg hører Enoksen trekke sitt helt logiske resonnement om at det er rart at Høyre og Frem­ skrittspartiet, som er for mindre boligskatt, ikke stemmer for at boligskatten blir redusert, er jeg enig i det. Men da blir det ikke direkte logisk at Senterpartiet, som er opp­ tatt av det samme og at takseringssystemet i dag er urett­ ferdig, ikke subsidiært vil stemme for et forslag som av Enoksen selv har blitt beskrevet som betydelige «skritt i riktig retning». Dessverre ser det ut som om konklusjonen på denne behandlingen blir at dagens system skal gå videre. Det syns jeg er beklagelig, for vi fortjener et mer rettferdig takseringssystem enn det vi har i dag. Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt. Jørn L. Stang (uavh): Flertallet i Odelstinget mener boligskatten bør bli mindre byrdefull for folk flest enn tilfellet er i dag. Likevel ser det ikke ut til at det samme flertallet er i stand til å oppfylle det målet. Et uverdig svarteperspill i disse valgkamptider er en vesentlig del av forklaringen på manglende samsvar mellom uttalte øns­ ker og evnen til å oppnå nødvendige resultater. I dag fastsettes ligningstakstene etter skjønn av de lo­ kale ligningskontorene, som har høyst ulik og vilkårlig praksis. Det burde vært enkelt, iallfall for dem som ikke ønsker å skattlegge i hjel det norske folk, å kutte fordels­ skatten først og fremst. Hvorfor holde på med slikt slud­ der når man har jobbet og strevd gjennom mange år for å få betalt lån og renter, utgifter til vedlikehold og i tillegg har betalt formuesskatt og kanskje eiendomsskatt, pluss alle de kommunale avgifter for øvrig? Mens politikere og byråkrater bare forhøyer lignings­ taksten med 10 pst. det ene året, forhøyer man gjerne med 15 pst. det påfølgende år. Med all denne tyngende ballasten kan man bare spørre om hvilken fordel man egentlig har av egen bolig. Norge er det eneste landet i Europa som opprettholder egen fordelsskatt på bolig. Regjeringens forslag til boligskatt er grunnleggende urettferdig og vil gi minst like urettferdige utslag som da­ gens takster gjør, selv om Schjøtt­Pedersen og represen­ tanten Signe Øye prøver å overbevise om det motsatte. Det er svært få av Regjeringens forslag vedrørende skatter og avgifter som er til det beste for folket. Det er en grunn til at vi har nullskatteytere i dag. Etter Regjerin­ gens modell vil eksempelvis villaer i Holmenkollåsen, eller på Bygdøy for den saks skyld, som er verdt 10 mill. kr, få samme boligskatt som et hus til 1 mill. kr i Rømskog, fordi man bl.a. ikke tar hensyn til verdien av tomten. Arbeiderpartiregjeringens forslag til ny boligskatt kan bli en gavepakke til kakser med luksuriøse boligplaner. Sammenlignet med Sverige og Danmark kan Norge bli et skatteparadis for dem med store boligdrømmer -- selv om det i seg selv ikke er galt å ha. Det blir resultatet av løfte­ ne fra Regjeringens side om omfordelingspolitikken i praksis -- basert på velkjente sosialdemokratiske løsnin­ ger. Siv Jensen (Frp): Når jeg hører de maleriske beskri­ velsene fra både Regjeringen og stortingsrepresentantene fra Arbeiderpartiet om hvor mange som ville sluppet bolig­ skatt eller fått boligskattelette med det nye forslaget fra Arbeiderpartiet, har jeg lyst til å minne om at hvis det er slik at 60 pst. slipper boligskatt, så skal altså nesten halvparten av befolkningen fortsatt betale boligskatt. Jeg er ikke helt sikker på hvor rettferdigheten i et slikt sys­ tem ligger, selv med Arbeiderpartiets tankegang. Det vil altså bety at mange mennesker fortsatt må betale bolig­ skatt, og jeg forstår ikke disse tabellene man henviser til når det gjelder inntektsgrunnlaget. For det er faktisk en del mennesker i dag som er bosatt i boliger som kan Em. 28. mai -- Endr. i skattelovgivningen (boligtaksering m.m.) 2001 510 verdsettes til summer over det som ligger i det nye bolig­ skatteforslaget, som faktisk ikke har et inntektsgrunnlag som i utgangspunktet skulle tilsi at de kunne ha råd til å kjøpe en slik bolig i dag. Det er mange årsaker til at man har en slik bolig. Man kan ha arvet den, og man kan ha kjøpt den på et tidspunkt da boligprisene var ganske and­ re enn de er i dag. Det betyr altså at det ikke alltid er en sammenheng mellom den inntekten man har, og verdien på den boligen man bor i. Derfor blir hele systemet uri­ melig, og derfor synes jeg heller ikke noe om at man for­ søker å fremstille dette som et system som rammer minst dem med lave inntekter. Så forsøker man å skape et inntrykk av at det kanskje særlig er Høyre og Fremskrittspartiet som sitter med nøkkelen når det gjelder å få til en løsning i boligskatte­ spørsmålet. Jeg tror iallfall at det ikke er noen tvil om at Fremskrittspartiet gjennom år har hevdet behovet for å avvikle fordelsbeskatningen av å bo i egen bolig. Vi har sågar ønsket å avvikle formuesskatten, og vi vil forby kommunene retten til å kreve inn eiendomsskatt på boli­ gen i tillegg. Hvorfor skal vi da ta ansvar for å bidra til å lage et nytt system som i seg selv vil koste 350 mill. kr å implementere, når vi mener at det er unødvendig med et system fordi vi vil avvikle alle ordningene? Det ansvaret vil ikke jeg ha, og jeg forstår ikke hvorfor Arbeider­ partiet forsøker å tillegge oss det. Samtidig ligger det en usikkerhet i dette, som også har vært nevnt tidligere i debatten, nemlig at man tar sikte på å innføre et nytt system først i år 2005. Det er altså noen år til. Det kan skje mye innen den tid, både når det gjel­ der skattegrunnlagssiden og nye vedtak knyttet til bolig­ skatten. Med andre ord ligger det ingen som helst sikker­ het i at et slikt system faktisk ender opp med å bli vedtatt. Det eneste som er helt sikkert, kjenner man det politiske system rett, er at man ender opp med å bruke mange mil­ lioner kroner på å utvikle et nytt system som man ikke engang er sikker på vil bli satt ut i praksis. Det ansvaret vil ikke Fremskrittspartiet ha. Per­Kristian Foss (H): Store deler av denne debatten har gått ut på å oppfordre partier til å stemme subsidiært for noe de ikke er for. Det ansvaret hviler primært på re­ gjeringspartiet, som sist var enig med SV og Senterparti­ et. Denne gangen har de ikke klart å få til en slik enighet, og det er et problem for Regjeringen. Det hører til sjel­ denhetene at Regjeringens forslag faktisk ikke får fler­ tall. Som en av dem av oss som har fulgt arbeidet i komi­ teen relativt tett, må jeg si at stor intensitet har det vel heller ikke vært lagt i arbeidet for å få til en slik enighet. Slik kan det iallfall observeres fra sidelinjen. Men det er ganske drøyt å be de partiene som ikke ønsker et nytt takstsystem -- fordi vi ikke ønsker en skatt -- om å bidra til et takstsystem som vi etter vårt syn ikke trenger, fordi vi vil avvikle skatten. Det ansvaret er et an­ svar som ligger på de partiene som for evig og alltid vil beholde en fordelsskatt på bolig. Det hviler ikke på oss som vil avvikle skatten. Så sier man at det er et urettferdig takstsystem. Ja, det kan jeg på mange måter være enig i. Men det blir jo ikke noe bedre av at man prosentmessig stadig legger på sys­ temet! Hvis det hadde vært noe vett i dette, hadde man jo nå begynt å innføre litt av de lettelser man reklamerer for. Jeg hører at finansministeren nå -- det må være i an­ ledning valget, det også -- annonserer skattelettelser. Men det må jo være i anledning neste stortingsvalg, for lettel­ sene, la oss si i kommende fireårsperiode, vil ikke være gjennomført før i det siste året når det skal være valg, alt­ så i 2005. Hvis det er slik at regjeringspartiet er opptatt av skattelettelser, skulle man jo begynne med det nåvæ­ rende systemet -- la være å heve takstgrunnlaget og heve bunnfradraget. Og jeg vil gjerne spørre representantene for regjeringspartiet om det er det man ønsker, å starte lettelsene med de 1,5 milliarder kr man har annonsert, al­ lerede for 2002 -- det har vært sagt meget om hva man el­ lers vil gjøre i budsjettet for 2002. Dette er et konkret spørsmål. Øystein Djupedal (SV): Når man hører intensiteten i en del innlegg knyttet til denne sak, skulle man tro at det­ te nærmest var et være eller ikke være innenfor norsk bo­ ligpolitikk. Det er det altså ikke. Norsk boligpolitikk har mange betydelige utfordringer, særlig det at ungdom ikke kommer seg inn på boligmarkedet, som jo faktisk er noe av det aller viktigste. Hadde høyresiden i Norge klart å oppvise den samme intensitet når det gjelder å skaffe unge mennesker en bolig, ved å gjenreise sosial bolig­ bygging, ved å bygge utleieboliger, studentboliger, ja så­ gar lavinnskuddsboliger eller hva det måtte være, slik at de fikk en mulighet til å komme inn på boligmarkedet, hadde det på en måte stått i noenlunde riktig proporsjon. Dette dreier seg altså om et takseringsgrunnlag. Om man da er for eller mot boligskatt, dreier dette seg om et takseringsgrunnlag som kan oppfattes som noenlunde ri­ melig ut fra hvordan boligen er. Det er det forslaget som Arbeiderpartiet og SV har fremforhandlet nesten uavhen­ gig av hva man måtte mene om boligskatt i sin alminne­ lighet, og det er faktisk slik at det store gross av norske boligeiere får en betydelig skattelettelse om dette takse­ ringssystemet innføres. Det vil også være sånn at de med de største boligene gjennomgående har de største inntek­ tene og de største formuene, noe som gjør at det er rime­ lig at disse bidrar. Når det fra høyresiden fremheves at det er et særnorsk fenomen med boligbeskatning, er dette selvfølgelig det rene tøv, for Norge har en lempeligere boligbeskatning enn nesten alle sammenlignbare land. Og sånn ønsker vi at det skal være! Det er rimelig at en skal betale skatt for de største boligene, men det er også rimelig at de med helt vanlige boliger skal unngå beskatning. Så når høyre­ siden nå bruker dette som et slags mantra, er dette selv­ følgelig hovedsakelig ut fra en politisk begrunnelse, og ikke ut fra et kunnskapsmessig ståsted. Norge er et unn­ taksland, et særskatteland i så måte, og det ønsker vi at landet skal fortsette å være. Det systemet som dessverre ikke får flertall i dag, er et system som ville ha vært ope­ rativt og sosialt rettferdig. Hovedansvaret for at dette ikke går -- der er jeg faktisk enig med høyresiden -- er ikke høyresidens. Det er synd at mellompartiene har Em. 28. mai -- Endr. i skattelovgivningen (boligtaksering m.m.) 2001 511 valgt å stille seg utenfor når det gjelder å få til et takse­ ringsgrunnlag som hadde vært mer riktig. Det er synd at Kristelig Folkeparti har valgt en modell som ut fra en­ hver betraktning er en modell som ikke ville ha vært gjennomførbar, og som ville ha ført til fortsatt like store urettferdigheter som dagens system. Og det er synd at Senterpartiet velger en modell som heller ikke ville ha vært operativ. Arbeiderpartiet og SV har nå altså funnet sammen. Det er fremdeles håp om at noen kan ta til fornuft i løpet av kvelden, men det ser dessverre ikke sånn ut. Det betyr at det boligtakseringssystemet vi i dag har, som ut fra en­ hver betraktning er urettferdig, urimelig og tilfeldig, fort­ setter. SV og Arbeiderpartiet har prøvd å finne en løsning som gjør dette bedre. Jeg må si at det hviler egentlig et stort ansvar på mellompartiene som har valgt å stille seg utenfor dette og dermed viderefører en urimelighet utelukkende -- sannsynligvis -- fordi det nærmer seg valg. Det syns jeg er beklagelig, men det er jo fremdeles lov til å håpe. Rikke Lind (A): Det har vært interessant å følge de­ batten. Den har i hovedsak dreid seg om noen interessan­ te øvelser om hvem som sa og gjorde hva for en del år til­ bake. Både Jensen og Brende har vært mer opptatt av for­ tid og av hva som har stått i dokumenter her og der. Og det er interessant nok, kanskje, for dem av oss som følger debatten i salen. Realiteten for velgerne der ute er at man ikke får skat­ telettelse. For befolkningen i Akershus og Oslo i særde­ leshet -- men også mange andre steder i landet -- er reali­ teten at de ikke får en skattelette på fra noen hundre kro­ ner til flere tusen kroner i året. Det er det sentrum og Valgerd sørger for; det er det som er realiteten. Og jeg tror at det er det småbarnsforeldre -- i hvert fall de jeg snakker med -- er interessert i, ikke hvem som sa og gjor­ de hva for mange år siden. For Oslo er situasjonen at 83 pst. av dem som bor i blokk, nå betaler boligskatt. Med Regjeringens forslag vil 18 pst. gjøre det. Med det Arbeiderpartiet går inn for i innstillingen, vil 6 pst. gjøre det. Det ligger altså her be­ tydelige skattelettelser for mange i hovedstaden. Det er det som er realiteten. Og da er det interessant å konstate­ re at når det kommer til stykket, er det ikke mulig å få med de partiene som snakker mest om skattelette i denne sal, til å gjøre et ikke ubetydelig løft for befolkningen særlig i Oslo og Akershus. Jeg minner også om Valgerds tidligere løfter og det hun bidrar til i denne sal. Presidenten: Presidenten vil minne om at det i denne salen er vanleg å bruke både fornamnet og etternamnet til representantane. Børge Brende (H): Først til begrepet «å ikke få skat­ telette». Poenget er at det er snakk om å få beholde noe mer av egen inntekt. Når det gjelder fordelsbeskatningen av bolig, dreier det seg ikke engang om egen inntekt, det er en fiktiv inntekt som er oppkonstruert av en eller an­ nen byråkrat på et eller annet tidspunkt. Så var det faktisk nødvendig å ta ordet for igjen å for­ søke å få Arbeiderpartiet til å svare på ikke minst det spørsmålet som representanten Foss tok opp. Jeg kan for­ stå at det kan være ubehagelig når man i debatten her har prøvd å fremstille det slik at det ventes skattelette rundt neste sving, når det er dokumentert at et nytt takstsystem først vil være på plass i 2005. Når det gjelder de skattelettelsene som finansministe­ ren og Arbeiderpartiet har lovet, er det slik at de vil leg­ ges inn i neste års budsjett inntil man får avviklet takst­ systemet, eller er det noe man lover i neste stortingsvalg­ kamp, om fire år? Det spørsmålet er ikke besvart, og det bør besvares før debatten tar slutt. Det andre som heller ikke er kommentert, er løftet fra Arbeiderpartiet fra 1997 om det som også står i innstil­ lingen, at takseringsmetoden må være kjent og bolig­ takstene må være offentlig tilgjengelig informasjon. Er det ikke slik at med det boligtakseringsgrunnlaget som Arbeiderpartiet har lagt til grunn nå, med brutto boareal, må kontrollører inn i hjemmene til folk og måle opp hvis man ikke aksepterer den egenmeldingen den enkelte selv har sendt inn? Og hvorfor har man brutt det løftet man kom med i 1997? Det tredje spørsmålet som heller ikke er besvart, gjel­ der det løftet som ble gitt i 1997, om at inntil man fikk et nytt takstsystem på plass, skulle man ikke øke boligtak­ stene, fordi det var et så forferdelig urettferdig system. Dette har ikke Arbeiderpartiet holdt. Man har økt bolig­ takstene hvert år i de fire årene som har gått. Hvorfor skal velgerne tro mer på Arbeiderpartiet nå i 2001 enn i 1997 når man sier at man ikke vil øke boligskatten? Meget taler vel for at finansministeren og Arbeiderpartiet ved første anledning vil øke boligtakstene. Er det også slik at det boligtakseringssystemet som vil vare frem til 2005, vil inneholde de samme ulikhetene som det gjeldende takstsystemet? Poenget er at vi skal videre­ føre et system som Arbeiderpartiet nå åpenbart har funnet ut er veldig urettferdig, i fire--fem år før man får et annet. Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg hadde ei­ gentleg ikkje tenkt å ta ordet meir i denne debatten, men eg følte ein spesiell trong til det etter representanten Rikke Lind sitt innlegg. Eg er jo ganske vand med at det frå arbeidarpartihald blir retta personangrep mot meg, og det skal eg ta òg denne gongen. Dag Terje Andersen var i sitt innlegg inne på at det var snakk om valkamputspel, men eit meir personifisert valkamputspel enn det som kom frå Rikke Lind si side, har vi iallfall ikkje hatt i denne debatten før i dag. Når det gjeld veljarane i vår valkrins -- det er vel eigentleg ikkje så interessant for heile denne forsamlinga -- så trur eg faktisk at dei vil bli veldig glade om eg frå Arbeidarparti­ et si side kan få eit klårt signal i dag om at Arbeidarparti­ et når hausten kjem og Kristeleg Folkeparti saman med andre parti som er einige med oss, vil fremja forslag om eit fyrste steg på vegen for å få fjerna fordelsskatten på eigen bustad -- eit fyrste steg med ein halv milliard -- vil vera med på ein slik skattelette for dei som har høge bu­ stadutgifter i vår region. Em. 28. mai -- Endr. i skattelovgivningen (boligtaksering m.m.) 2001 512 Eg er fullt klår over kva for bustadutgifter folk i denne regionen slit med. Vi bur der, og vi kjenner dei. Difor er det faktisk ganske viktig, ikkje berre for folk som bur i dette distriktet, at vi har ei rettferdig skattlegging av bu­ stadene, og det mest rettferdige er faktisk å fjerna for­ delsskatten på eigen bustad. Kan eg då gå ut frå at Rikke Lind iallfall vil støtta Kristeleg Folkeparti og dei andre partia når vi til hausten fremjar forslag om å ta det fyrste steget på vegen for å fjerna fordelsskatten, eller var dette berre et innspel for å prøva å fortelja kven som eventuelt skal ha skulda i den­ ne saka? Eg har eit inntrykk av at dei fleste arbeidarparti­ representantane som har hatt ordet, prøver å plassera skulda ein eller annen stad. Eg er veldig klår over at Kristeleg Folkeparti i dag faktisk har sagt nei til ein skatte­ lette på kort sikt fordi vi ynskjer ein varig skattelette som går på å fjerna heile fordelsskatten på eigen bustad. Vi ser òg at ein ikkje klarar å innfri alt ved den fyrste budsjetthandsaminga til hausten, men vi vil lova at vi i løpet av perioden skal fjerna den. Og då håpar eg at eg iallfall har Rikke Lind på parti med meg for å hjelpa fol­ ket i det valdistriktet som vi representerer. Elles vil eg legga til at når det gjeld Kristeleg Folke­ parti si prioritering i denne saka, har det ingen ting korkje med valkamp eller valdistrikt å gjera. Det er eit gamalt partivedtak som vi har hatt i denne perioden, men som vi ikkje har klart å innfri, som vi har for neste periode, og som vi no ynskjer å innfri. Difor vil vi altså stå for det som er vårt primære standpunkt i denne saka, og støttar berre subsidiært noko som kan få vekk dei verste utslaga av det systemet som vi har i dag. Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Represen­ tanten Børge Brende gav inntrykk av at man må inn i hjemmene til folk. Nei, man må ikke det. En vesentlig år­ sak til at vi vil bruke boareal, er nettopp at det er en kjent størrelse for de aller fleste. For alle nyomsatte boliger i løpet av en relativt lang periode er boarealet kjent gjen­ nom boligdokumentene. Vi baserer oss ellers på at folk foretar en egen vurdering av størrelsen. Derfor er det slik at boarealet vil være kjent, og det vil være enkelt å for­ holde seg til. Jeg håper representanten Brende holder seg for god til å gi inntrykk av at man skal inn og se på flisene til folk. Det har ingenting å gjøre i det systemet som Arbeider­ partiet for sin del har lagt fram. Derimot kan det være et problem i det systemet som representanten Brende argu­ menterer for, på grunn av at man der skal vurdere mar­ kedsverdi. Det har altså ikke vi lagt til grunn. Vi har lagt fram et system som innebærer en betydelig lettelse. Jeg konstaterer at det ikke er tilslutning til det fra bl.a. Høyres side, og heller ikke fra Kristelig Folkepartis side. Det er jo interessant når man diskuterer taksering osv., at Høyre har foreslått økte takster i 1982, i 1983, i 1984, i 1985, i 1986. Så var Høyre ute av regjeringen i noen år, kom tilbake i 1990, og det ble foreslått på nytt for 1991. Så var de ute av innflytelse på budsjettet i noen år, og så fikk de innflytelse på budsjettet for 1998, og det er riktig som representanten Brende sa, at når det gjaldt budsjettet for 1998, ble det økning igjen, som Høyre stemte for. Så Høyre har med unntak av ett år, tror jeg, faktisk stemt for økte boligtakster i alle de år som de siden 1982 har hatt mulighet for å ha innflytelse på budsjettet. Det kan det være grunn til å merke seg. Det mest interessante ved dagens debatt er likevel: Det vanlige i Stortinget er at hvis man ikke får tilslutning til sitt prinsipale syn, gir man tilslutning til det som er den nest beste løsning, det som ligger nærmest ens syn. Det er vanskelig å se det annerledes enn at det er -- skal vi si -- et politisk taktisk spill som ligger til grunn når man velger ikke å gi tilslutning til den nest beste løsningen, men derimot baserer seg på at man skal videreføre de svakhetene som er i dag. Det jeg da dessverre bare må konstatere, er at det politisk taktiske spillet resulterer i at befolkningen har et dårligere takstsystem enn det de kunne ha fått dersom man hadde valgt en god løsning, selv om det ikke var den løsningen man prinsipalt ville velge. Presidenten: Per­Kristian Foss har hatt ordet to gon­ ger og får ordet til ein kort merknad, på inntil 1 minutt. Per­Kristian Foss (H): Finansministeren svarer -- etter tredje forsøk -- ikke på spørsmålet om hvorfor man ikke kan begynne å gi en skattelettelse som er lovet i 2005, i 2002. Så driver finansministeren fortsatt historieforvreng­ ning. Det er riktig at Høyre på 1980­tallet stemte for bolig­ taksering. Det skyldes at partiets standpunkt i bolig­ skatt ble vedtatt på landsmøtet i 1992. Men det er da slik at det er en del standpunkter fra 1980­tallet heller ikke Arbeiderpartiet gjentar. Jeg har f.eks. ikke registrert noe forslag om å innskrenke åpningstider igjen. Jeg kunne listet opp en hel serie forslag innenfor boligområdet fra 1980­tallet som Arbeiderpartiet ikke hadde på 1990­tal­ let. Det er ikke noen stor heksekunst, det! Og til historien hører med at i 1999, da vi hadde inn­ flytelse på budsjettet, ble det ikke vedtatt noen takst­ økning. Høsten 1997, på budsjettet for 1998, ble det vedtatt en takstøkning som var halvparten av den regjeringen hadde foreslått. Det var ikke godt nok, men det var et skritt i riktig retning. Og året etter viste et bedre resultat: null økning av taksten. Siv Jensen (Frp): Jeg vil også forfølge et spørsmål som ikke er blitt besvart verken fra finansministeren eller fra Arbeiderpartiet, og det er helt sentralt i forhold til dis­ kusjonen om lettelser i boligbeskatningen. Arbeiderpartiet har i hele denne debatten forsøkt å skape inntrykk av at det opplegget som de nå har lagt frem, vil gi betydelige skatteletter for folk. Men det vil i beste fall -- i beste fall -- først skje i år 2005. Det er noen år til. Betyr det at Arbeiderpartiet allerede i forbindelse med fremlegget av budsjettet for 2002 vil fremme forslag om lettelser i boligbeskatningen? Og vil de følge det opp i budsjettet for 2003 og i budsjettet for 2004 -- hvis det nå er slik at Arbeiderpartiet fortsatt sitter i regjering, da? Det har man fortsatt ingen garantier for. Em. 28. mai -- Endr. i skattelovgivningen (boligtaksering m.m.) 2001 513 Spørsmålet er: Hvis det er slik at Arbeiderpartiet nå er så overivrige etter å bruke 1,5 milliarder kr på å lette for­ delsbeskatningen på boliger, hvorfor kan de ikke nå si at det er lettelser man vil gi det norske folk allerede i for­ bindelse med budsjettet til høsten? Hvorfor skal man si at dette først kanskje kommer til å skje i år 2005? Hvis man ikke kan love skattelette før det, tror heller ikke jeg noe på at intensjonene om 1,5 milliarder kr i skattelette ligger der i det hele tatt. Derfor hadde det vært interessant å få en klargjøring. Det er noen av oss som hvert eneste år foreslår lettel­ ser i boligbeskatningen med sikte på å avvikle den -- hvert år. Derfor vil det være mye mer interessant å høre når Arbeiderpartiet har tenkt å foreslå den første kronen i skattelette på boliger. Hvilket år kommer det? Det vil jeg veldig gjerne ha et svar på. Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Det er under­ leg å høyra på finansministeren: Når det gjeld ansvaret for å stemma subsidiært, ligg det på alle andre parti enn på Arbeidarpartiet. Har ikkje Arbeidarpartiet ansvar for å stemma subsidiært? Og spesielt etter utfordringa frå Rikke Lind hadde eg venta at Arbeidarpartiet hadde svart på spørsmålet som vart stilt. Vil ein vera med på å forandra dette frå hausten av, eller vil ein ikkje? Ein svarer faktisk ikkje på det. Rikke Lind har gått ut av salen -- slengjer om seg med påstandar og så går! Og ingen andre frå Arbeidarpartiet svarer på det heller. Dersom ein ynskjer forbetring for dei som eig bustader, ligg ansvaret for å stemma subsidiært berre på andre parti enn Arbeidarpar­ tiet? Eller har Arbeidarpartiet faktisk eit eige ansvar for at ein skal få eit vedtak her i salen? Finansministeren sa eit eller anna om at her var det berre taktikkeri frå dei andre partia. Kva med Arbeidar­ partiet? Er dei heilt reine og klåre her? -- Eg ser finans­ ministeren nikkar. For meg er iallfall ikkje det som har kome fram her i denne salen i innlegg frå Arbeidarparti­ et, noko bevis på at det er noko anna ein har i tankane. Kristeleg Folkeparti kjem til å koma med forslag til haus­ ten. Vil Rikke Lind stemma for det? Vil Arbeidarpartiet stemma for det? Svar får vi ikkje, og det skal òg veljar­ ane legga merke til. Presidenten: Børge Brende har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, på inntil 1 minutt. Børge Brende (H): Dette synes jeg er skikkelig pin­ lig. Det er flere runder siden vår finanspolitiske tals­ mann, Per­Kristian Foss, utfordret finansministeren. Er det slik når han har strødd rundt seg med løfter om 1,5 milliarder kr i lettelser i boligbeskatningen -- og det nå blir dokumentert at dette er noe han har tenkt etter 2005 -- at dette bare er munnsvær? Eller er det slik at inn­ til 2005 skal iallfall Arbeiderpartiet vedstå seg det de har sagt i salen her, og allerede i høstens budsjett skal man ta det første skritt mot å redusere boligskatten med 1,5 milliarder kr? Er dette bare valgflesk som sendes ut, og er den egentlige politikken det man har stått for de to siste årene, nemlig en kraftig økning av boligskatten? Jeg synes at vi nå må få et klart svar fra Arbeiderpartiet: Gjelder det løftet man i dag har gitt om 1,5 milliarder kr i lettelser i boligbeskatningen, bare etter 2004, eller gjel­ der det fra høsten av? Er den lille skriften at dette er et valgkamputspill for neste stortingsvalgkamp? Britt Hildeng (A): Jeg må si at denne siste replikk­ vekslingen og de siste innleggene har vært ganske mer­ kelige. Vi diskuterer et takseringssystem som vi ønsker skal være rettferdig, og det er i forbindelse med omleg­ ging av et takseringssystem at en her snakker om at en vil kunne få 1,5 milliarder kr i lettelser i den totale boligbe­ skatningen. Det som flertallet her har annonsert, er at det avviser dette forslaget som kan danne grunnlaget for den type skattelette, fordi vi legger i bunnen at vi skal ha et skattesystem hvor den enkelte betaler også etter evne. Det innebærer for de største boligene en skatteskjerpelse som er en del av den profilen som vi legger til grunn for vår politikk. Jeg synes det er ganske merkelig når representanten Valgerd Svarstad Haugland inviterer til et vedtak om av­ vikling av fordelsbeskatningen og tar opp dette forslaget uten å sette det i en sammenheng, noe jeg går ut fra at Kristelig Folkeparti har tenkt å gjøre. For Kristelig Folke­ parti har ikke tenkt å avvikle formuesbeskatningen eller eiendomsbeskatningen. Og hvordan skal forholdet mel­ lom disse være? Vil beskatningen her øke? Hvordan skal den avtegningen være? Man sier ikke et ord omkring det. Dersom en ser på land som ikke har fordelsbeskatning, ser en at der har man heller ikke fratrekk for renter som er knyttet til boliglån. I andre sammenhenger snakkes det om symmetri i skattepolitikken -- der en har inntekter, og der en har utgifter, skal det balanseres. Betyr det f.eks. at Kristelig Folkeparti også kommer til å avvikle mulig­ heten for å trekke fra boligrenter? For fellesskapet bidrar med en diger skattesubsidiering overfor de fleste som har boliger. Vi betaler skattesubsidier med ca. 7,8 milliarder kr, mens fordelsbeskatningen utgjør mellom 1,5 og 2 milliarder kr. Det er sammenhengene som ikke blir be­ skrevet av Kristelig Folkeparti. Presidenten: Siv Jensen har hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, på inntil 1 minutt. Siv Jensen (Frp): Nå kom katta ut av sekken. Hvis Arbeiderpartiet stiller seg bak det Arbeiderpartiets skat­ tepolitiske talskvinne nå nettopp sa, betyr det at det over­ hodet ikke kommer på tale med lettelser i boligbeskat­ ningen fra Arbeiderpartiets side i neste periode. I tillegg sa Britt Hildeng at vi diskuterer takseringssystemet, og man kunne nesten få inntrykk av på det hun sa, at skatte­ lettelsen på 1,5 milliarder kr var en sånn nesten uheldig bieffekt av at man gjorde endringer i takseringssystemet. Det synes jeg er ganske interessant å legge merke til. Men finansministeren, og finanspolitisk talsmann og le­ der av finanskomiteen, Dag Terje Andersen, har i denne debatten gått svært høyt på banen, ikke nødvendigvis for å snakke om takseringssystemet i seg selv, men for å snakke varmt om behovet for lettelser i boligbeskatnin­ Em. 28. mai -- Endr. i petroleumsskatteloven 2001 514 gen. Her er det ulike signaler. Jeg synes nå at finansmi­ nisteren må komme på banen og klargjøre hva som er Regjeringens politikk på dette området, for nå er det sær­ deles uklart om man ønsker skattelette, ikke skattelette -- eller om det er takseringssystemet eller skatten i seg selv som er viktigst for Arbeiderpartiet. Presidenten: Som saksordførar får Valgerd Svarstad Haugland framleis ordet. Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Takk, president! Eg vil minna Britt Hildeng om at grunnen til at eg i det heile tok ordet i denne runden, var utfordringa frå arbeidarpartirepresentanten Rikke Lind til meg person­ leg, og her har eg prøvd å utfordra Arbeidarpartiet, men framleis har vi ikkje fått svar. Så har eg lyst til å peika på noko representanten Britt Hildeng veit veldig godt, at vi faktisk har lagt fram eit al­ ternativt takseringssystem, som ligg i innstillinga. Det må sjølvsagt tilbake til Regjeringa for ei utgreiing, før ein kan legga fram eit fullstendig system, det innser vi. Likevel vil gjennomføringa av det kunna ta kortare tid enn desse åra som trengst for det systemet som Regjerin­ ga sjølv har lagt opp til. Eg inviterer Arbeidarpartiet til å støtta subsidiært vårt forslag om bruk av forsikringstakst, som vi fremmar saman med Venstre. Kristeleg Folkeparti har faktisk ikkje nokon idé om at ein skal ta frå folk retten til rentefrådrag. Vi meiner fak­ tisk at det å skaffa seg bustad i landet vårt er veldig dyrt, og å ta den retten frå dei som skaffar seg bustad, har vi ingen planar om. Vi har elles ikkje høyrt at nokon frå Arbeidarpartiet heller har tatt opp desse problemstilling­ ane, verken i innstillinga eller når dei har hatt ordet i dag. Men eg kan likevel gjerne på Kristeleg Folkeparti sine vegner svara på den konkrete utfordringa eg har fått frå Britt Hildeng. Eg vil gjenta det som nokre av oss har spurt om og bede om å få litt meir klarlagt: Sidan ein utfordrar andre parti om alternative løysingar og om alternative bidrag, hadde det vore greitt at ein hadde fått eit svar frå det par­ tiet som faktisk sit med regjeringsmakta, og som i dag har tatt til orde for at dei verkeleg ynskjer endringar i tak­ seringssystemet, om kvar deira vilje er til å stemma sub­ sidiært. Det har vi ikkje fått svar på. Er dei villige til å vera med på å støtta forslag om å ta vekk fordelsskatten på eigen bustad frå hausten av? Det har dei ikkje svart på. Utfordringa har blitt gitt til alle oss andre: Det er vi som driv på med taktikk, og det er vi som ikkje er ansvarlege her. Men svar frå regjeringspartiet på kva dei vil dersom dei blir tvungne til å stemma subsidiært, det får vi altså ikkje. Det kan vi berre konstatera. Dag Terje Andersen (A): Svaret på spørsmålene fra representantene Brende og Jensen står i innstillingen. Det det er forslag om lovendring for, er takseringssystemet. Det er verken foreslått at vi skal stadfeste at vi skal ha fordelsbeskatning, eller at vi ikke skal ha fordelsbeskat­ ning, f.eks. Det er altså mulig å være for takseringssyste­ met selv for dem som mener at det ikke skal være for­ delsbeskatning. Det som vi er invitert til å gjøre et vedtak om, er systemet for å ligningsfastsette verdien på bolig. Jeg skjønner godt at Høyres og Fremskrittspartiets re­ presentanter gjerne vil snakke om noe annet, og at de hel­ ler vil snakke om skattearter og skattenivå, men det er altså taksering som nå er til behandling, noe som går klart fram av innstillingen. Det som er klart i innstillin­ gen, og som er sagt klart, er at det ikke skal skrives ut bo­ ligskatt på boliger opp til 110 m 2 . Det går fram som en forpliktende formulering i premissene for det lovgrunn­ laget som ligger her. Men det vil f.eks. være mulig å være for den måten å taksere systemet på -- altså stemme for det største mindretallsforslaget i innstillingen -- også for dem som eventuelt måtte mene at grunnlaget skulle være 120 m 2 i stedet for 110 m 2 , for det står nemlig ikke som en del av lovteksten. Men for dem som har lagt fram denne lovteksten, er det en premiss at det ikke skal være skatt for under 110 m 2 . Så til spørsmålet fra saksordføreren om hvorfor vi ikke kan stemme subsidiært for forsikringstakst. Med re­ spekt å melde: Jeg hørte saksordførerens utlegning av ideen om forsikringstakst, der det bl.a. på spørsmål i re­ plikkrunden ble sagt at hun tror ikke det er så mange hus som ikke har et kronebeløp som forsikringstakst. Denne saken har man holdt på med i år etter år, og man har hatt grundige utredninger som ligger til grunn for de forslag som her ligger, og det at Stortinget da i stedet skulle ved­ ta en ny idé, som så skal sendes ut på nye høringer, til nye vurderinger og nye analyser, der en ikke engang vet hvor mange som ikke har det grunnlaget som skal ligge til grunn for skattesystemet, minner litt om at det er et forslag som er framsatt bare for å ha noe å sette fram, for­ di en ikke vil ta ansvar for å lage et mer rettferdig takse­ ringssystem enn det vi har i dag. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 525) S a k n r . 2 Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av under­ sjøiske petroleumsforekomster mv. (petroleumsskattelo­ ven) (Innst. O. nr. 106 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 86 (2000­2001)) Presidenten: Etter ynske frå finanskomiteen vil presi­ denten foreslå at debatten blir avgrensa til 1 time og 15 minutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene: Arbeidarpartiet 25 minutt, Kristeleg Folkeparti 10 mi­ nutt, Høgre 10 minutt, Framstegspartiet 10 minutt, Sen­ terpartiet 5 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Venstre 5 minutt og Tverrpolitisk folkevalde 5 minutt. Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter inn­ legg av hovudtalarane frå kvar partigruppe og etter inn­ legg frå medlemer av Regjeringa. Em. 28. mai -- Endr. i petroleumsskatteloven 2001 515 Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inn­ til 3 minutt. -- Det er vedteke. Britt Hildeng (A) (ordfører for saken): Utviklingen på norsk sokkel har på mange måter kommet til et veiskille, med behov for restrukturering både for å kunne utnytte nye og eksisterende felt på sokkelen og også for å ivareta og videreutvikle norsk fagkompetanse i en internasjonal olje­ og gassøkonomi. Med dette som utgangspunkt har Stortinget behandlet både St.meld. nr. 39 for 1999­2000 og St.prp. nr. 36 for 2000­2001, der bl.a. grunnlaget for en delprivatisering av Statoil ble lagt, og der en åpnet for salg av SDØE­ande­ ler. Parallelt har Regjeringen i tråd med Stortingets ønske gjennomgått skattesystemet for sektoren. Petroleumsressursene gir særdeles høy grunnrente. Det er ressurser som tilhører det norske folk, og det på­ hviler derfor norske myndigheter et stort ansvar for å for­ valte disse ressursene slik at verdiskapingen bidrar til å sikre velferd og sysselsetting i landet. Gjennom skatte­ systemet og SDØE vil Regjeringen sikre at en stor andel av inntektene fra petroleumsvirksomheten tilfaller felles­ skapet. Regjeringen understreker i proposisjonen at med den foreslåtte restrukturering av SDØE betyr det at skat­ tesystemet i fremtiden vil bli et enda viktigere instrument enn tidligere for å hente inn den ekstraordinære avkast­ ningen i utvinningsvirksomheten. Det har tradisjonelt vært bred og stabil politisk enig­ het om vår oljepolitikk, både hva gjelder utvinning, og hva gjelder skattesystemet. Dette har vært viktig for å si­ kre stabilitet og forutsigbarhet for en virksomhet som har store investeringskostnader, og som nødvendigvis må virke i et meget langt tidsperspektiv. Når man nå endrer enkelte rammebetingelser, er det viktig at dette gjøres i så stor forståelse med oljebransjen som mulig, samtidig som det er et så sterkt politisk fler­ tall bak endringene at det kan borge for en forutsigbarhet på området. Dette, sammen med en forpliktelse til å sikre en så stor del av verdiskapningen som mulig for det nors­ ke folk, har vært bestemmende for Regjeringens arbeid. Med bakgrunn i Petroleumsskatteutvalgets innstilling har Regjeringen, etter dialog med bransjens organisasjo­ ner og en tverrpolitisk referansegruppe, lagt fram sitt for­ slag om endringer i petroleumsbeskatningen. Regjerin­ gens forslag innebærer en skatteskjerpelse på oljeselska­ pene på 800 mill. kr, og man gjør dette ved å ta fatt i noen åpenbare svakheter ved dagens skattesystem. Skjevhetene i dagens system kan oppsummeres ved at den høye sokkelbeskatningen kombinert med rause mu­ ligheter for fradrag ikke gir tilstrekkelige incentiver til kostnadsbevissthet, samtidig som mulighetene for fra­ drag av finanskostnadene, sammen med adgang til høy lånefinansiering, kan uthule skattegrunnlaget for petrole­ umsvirksomheten. Systemet for fordeling av netto finanskostnader fører bl.a. til at sokkelselskaper kan ha lavere kostnader enn andre selskaper utenfor sokkelen, og gir sterke skatte­ motiver til å legge annen virksomhet inn i sokkelselska­ pet. Fordelingsreglene gjør det likeledes mulig å foreta investeringer, etableringer eller oppkjøp som er bedrifts­ økonomisk lønnsomt, men ikke nødvendigvis samfunns­ økonomisk lønnsomt. Departementet viser til at slike avregninger av virk­ somhet utenfor sokkelen, ikke bare på land, men også i forhold til utlandet og utenlandsk virksomhet, med all sannsynlighet vil kunne komme til å øke i tiden frem­ over. På denne bakgrunnen foreslår Regjeringen endrin­ ger i regler for fordeling av finansielle utgifter. Selskape­ nes finansielle utgifter skal ikke lenger fordeles etter net­ to inntekt før skatt, men etter formuesverdier på hen­ holdsvis sokkel og land. I denne forbindelse har det vært en diskusjon om for­ muesverdiene skal ta utgangspunkt i regnskapsmessige verdier eller skattemessige verdier. Regjeringen foreslår at man legger skattemessige verdier til grunn, bl.a. på bakgrunn av de ekstremt gunstige avskrivningsreglene som finnes. For departementet har det videre vært et av­ gjørende kriterium for valg av verdsettingsprinsippet at det maksimale rentefradraget i særskattegrunnlaget ikke skal bli påvirket av om et sokkelselskap driver virksom­ het utenfor sokkelen eller ikke. Departementet viser til at dette hensynet i stor grad ivaretas av en fordelingsregel som er basert på skattemessig nedskrevne verdier, men ikke hvis man benytter seg av regnskapsmessige verdier. Hele komiteen, med unntak av Fremskrittspartiet, har på dette punktet gitt sin tilslutning til Regjeringens forslag. Regjeringen foreslår også at dagens muligheter til fra­ drag for halvparten av landunderskuddet mot alminnelig inntekt på sokkelen oppheves. Endringen begrunnes med et behov for å gjerde inn sokkelinntektene for å forhindre svekking av skattegrunnlaget på sokkelen gjennom fra­ drag for underskudd uten tilknytning til slik virksomhet. Flertallet i komiteen, som er alle uten SV, ønsker imidlertid å opprettholde dagens ordning. Flertallet me­ ner at en slik skjerming er viktigst i forhold til særskatte­ grunnlaget der de store forskjellene i skattesats gir sterke motiver til å føre utgifter over til sokkeldistriktet og inn­ tekter over til land. Når det gjelder det alminnelige skat­ tegrunnlaget, mener imidlertid flertallet at ønsket om å skjerme sokkelinntektene må ses i forhold til behovet for å konsolidere underskudd med ulike deler av virksomhe­ ten. En slik konsolideringsadgang bidrar til å redusere ri­ sikoen for virksomheter som har aktiviteter både på sokkel og på land. I arbeidet i komiteen har Arbeiderpartiet ak­ septert denne argumentasjonen, også på bakgrunn av øns­ ket om en så bred enighet om oljebeskatningen som mulig. For å få mest mulig ut av den videre produksjon på sokkelen er det viktig at flere selskaper, bl.a. de med spe­ sialkompetanse til å utvikle små felt og til å utvinne re­ stene i eksisterende felt, får muligheter til det. Det er der­ for viktig å redusere skattemessige inngangsbarrierer for nye aktører. I dag er det store forskjeller for de selskaper som er i skatteposisjon, og de som ikke er det. Ved å inn­ føre en regel om framføring av underskudd med renter i grunnlag for alminnelig skatt og særskatt, samt å tillate at underskudd kan overføres til andre selskaper ved over­ Em. 28. mai -- Endr. i petroleumsskatteloven 2001 516 dragelse av virksomhet på sokkelen, reduseres denne inngangsbarrieren. Disse forslagene har da også fått full tilslutning fra komiteen. Oljebeskatning er vanskelig og komplisert, men gode skatteregler på dette området er helt avgjørende for at vi i fellesskap skal kunne høste av de ressursene vi er velsig­ net med. Skal vi også i fremtiden kunne nyte godt av de mulighetene vi her har, er det av avgjørende betydning at vi har bred enighet om på hvilken måte disse verdiene skal hentes ut. Det forarbeidet som har vært gjort fra Re­ gjeringens og den tverrpolitiske ressursgruppas side, har vært avgjørende for at vi i dag har en meget bred politisk konstellasjon for det forslaget som nå komiteen fremmer. På de aller fleste punktene er det en samlet komite som står bak. I tillegg er det absolutt samstemmighet mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkepar­ ti og Venstre på alle punkter. Med dette vil jeg anbefale komiteens innstilling. Lars Gunnar Lie (KrF): For Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har arbeidet med endringane i petroleumsskatten hatt to hovudsiktemål: For det første: Endringane skal ikkje medføra at den norske sokkelen sin konkurransesituasjon vert svekt. For det andre: Endringane må vedtakast i vår med breiast mogleg politisk basis. Dette av omsyn til dei end­ ringane som vart gjorde tidlegare i vår, med vedtaket om børsnotering av Statoil og utsal av delar av SDØE. Dette siste punktet har også vore tungt medverkande til at vi frå sentrumspartia har vore relativt lette å forhandla med, fordi vi såg det som avgjerande å skapa ro om og klårleik i kva system som skal gjelda i åra som kjem. La meg også leggja til at eg ser det som positivt for sokkelen sin konkurransesituasjon at det har gått og bør gå lang tid mellom kvar gong petroleumsskatten er til debatt. Dette gjev påreknelege rammevilkår. Eg har vore med i referansegruppa som vurderte fram­ legga Finansdepartementet arbeidde med, og som vart sende ut på høyring rett før påske. Endringane som det no vert gjort framlegg om, medfører at vi får ein betre struktur. Samstundes er det teke omsyn til fleire av dei innvendingane som både næringa og medlemene av refe­ ransegruppa kom med. Og det er ein stor skilnad på det framlegget Odelstinget i dag handsamar, og det opphav­ lege framlegget Finansdepartementet sendte ut på høy­ ring. Det var eit framlegg som etter mi meining ville svekt den relative konkurranseevna norsk sokkel har, svært mykje. Særleg ville det vore uheldig å gjera vedtak om dette rett før nedsal i Statoil og SDØE. Framlegget vi no handsamar, tek omsyn til to av dei viktigaste innvendingane Petroleumsskatteutvalet hadde i høve til det gjeldande skattesystemet. Det gjeld forde­ lingsreglane for finansielle postar og trongen for å redu­ sera dei skattemessige avgrensingane i høve til nye verk­ semder som vil inn på norsk sokkel. Særleg vil høvet til å framføra underskot med rente kunne medverka til at flei­ re nye selskap vil finna norsk sokkel interessant. Eg ser det som rett at dei nye reglane vil hindra at fi­ nanskostnader knytte til verksemd utafor norsk sokkel kjem til fråtrekk i sokkelinntekta. Det har vore diskutert om fordelinga skulle gjerast etter skattemessig nedskriv­ ne verdiar eller etter rekneskapstal. Eg har vore med og akseptert at skattemessig nedskrivne verdiar skal leggjast til grunn når det samstundes, og eg understrekar det, vert justert ved at det ikkje er naudsynt for eit utvinningssel­ skap som har verksemd utafor norsk sokkel, å ha maksi­ mal gjeld etter regelen om såkalla tynn kapitalisering for å få maksimalt rentefrådrag mot sokkelen. Komiteen sitt fleirtal sluttar seg til denne omlegginga. Eg vil til slutt kort kommentera det at ein under hand­ saminga i komiteen har endra framlegget frå departe­ mentet når det gjeld høvet til å trekkja frå underskot frå landverksemd. Eg vil seia meg nøgd med at Finansdepartementet i denne samanhangen har vore lydhøyr i høve til signal frå komiteen, og at vi med dette kan oppretthalda ordninga som gjeld i dag. Det vil, som saksordføraren gjorde greie for, redusera risikoen for selskapa. Med dette tilrår eg innstillinga. Siv Jensen (Frp): Jeg er ikke veldig sikker på om den tiden som har stått til rådighet for behandling av denne saken, oppfyller alle ideelle krav til forsvarlig saksbe­ handling. Hvis innholdet i proposisjonen hadde vært mer i samsvar med det varslede innholdet, nemlig en full gjennomgang og revisjon av hele petroleumsskatteområ­ det, ville saken neppe kunne vært behandlet på denne si­ den av sommeren. Man har brukt lang tid på behandlingen i Finansdepar­ tementet. Man har brukt en -- skal vi kalle det -- parla­ mentarisk bastard i form av en referansegruppe. Uansett er proposisjonen blitt oversiktlig og ikke så veldig kon­ troversiell heller, kanskje først og fremst fordi den inne­ holder svært få endringer. Men da ender man også opp med en proposisjon som ikke staker ut kursen for et skat­ teregime som kan være så robust og varig som hensikten i utgangspunktet var. Det er imidlertid påfallende at ikke engang de få endringene som foreslås, synes å være til­ strekkelig utredet. Petroleumsnæringen selv har til dels skarpe innvendinger mot to av proposisjonens forslag. Det er også disse forslagene Fremskrittspartiet har festet seg ved. Finansielle poster er av Regjeringen foreslått fordelt mellom land­ og sokkelvirksomhet i samsvar med ned­ skrevet verdi av driftsmidlene i land­ og sokkelvirksom­ heten. I dag fordeles postene i samme forhold som netto­ inntektene er fordelt mellom land og sokkel. Denne end­ ringen har den klareste skatteskjerpende effekt av forsla­ gene i proposisjonen. Effekten er, til tross for lang behandlingstid i departementet, ikke tilstrekkelig utredet. Petroleumsnæringen selv hevder at endringen vil ha en langt mer skatteskjerpende effekt enn det Regjeringen har lagt til grunn. En slik uklarhet om effekten av forsla­ get taler i seg selv for at forslaget avvises inntil det er nærmere utredet. Fra Fremskrittspartiets side vil vi hevde at den foreslåtte endringen vil gi urimelige effekter ved kjøp og salg av lisenser på sokkelen, fordi disse normalt selges med skattemessig kontinuitet. Endringen er også Em. 28. mai -- Endr. i petroleumsskatteloven 2001 517 inkonsekvent i forhold til den eksisterende begrensnings­ regelen for renter i petroleumsskatteloven. Det er heller ikke urimelig å anta at forslaget medfører at en større del av selskapets gjeldsrenter enn det som gir uttrykk for den reelle fordelingen, skattemessig vil hen­ føres til landvirksomheten. Det blir dermed en skjevde­ ling av finansposter slik at mer av inntekten får særskatt. Fremskrittspartiet vil avvise dette forslaget. Vi er imidlertid glad for at flertallet i komiteen, alle med unntak av SV, har avvist Regjeringens forslag om å oppheve regelen som gir rett til fradrag i alminnelig inn­ tekt på sokkelen for inntil halvparten av underskudd opp­ stått i landbasert virksomhet. Dermed er fremdeles en viss konsolideringsadgang i behold, i harmoni med skat­ telovens system. Regjeringens forslag ville, spesielt sammen med forslaget om fordeling av finansielle poster -- som dessverre får flertall -- skremt nye aktører vekk fra norsk sokkel, og kunne også bidratt til å skremme vekk de som allerede er der i dag. Avslutningsvis vil jeg henlede oppmerksomheten på det Fremskrittspartiet oppfatter som de vesentligste man­ gler ved proposisjonen. Den er ikke i nærheten av å drøf­ te om rammebetingelsene på norsk sokkel vil være at­ traktive nok for internasjonalt konkurrerende oljeselska­ per nå eller i fremtiden. Vi fremmer derfor forslag om at det gis en oversikt over rammebetingelser for petrole­ umssektoren på konkurrerende sokler og territorier. Vi kan ikke ha et skattesystem som over tid tømmer norsk sokkel for aktivitet. Vi ber også om at det utredes og fremmes forslag om systemer for en varierende margi­ nalskatt i petroleumssektoren avhengig av oljeprisen, slik at marginalskatten reduseres når petroleumsprisene er la­ ve. Høye bruttoskatter som CO 2 ­avgift og produksjons­ avgift må vi vekk fra på norsk sokkel. Jeg tar med dette opp Fremskrittspartiets forslag slik de fremkommer i innstillingen. Presidenten: Representanten Siv Jensen har teke opp dei forslaga ho refererte til. Øystein Djupedal (SV): La meg starte med å si hvor­ for denne saken overhodet kom opp, for det er i seg selv en stilstudie i hvordan lobbying faktisk kan slå begge veier. Da oljeprisene var 9 dollar fatet, kom oljeselskapene hit i strie strømmer og fortalte at nå trengte de skattelet­ telser, for nå var sokkelen så lite attraktiv. Så gikk stor­ tingsflertallet inn i budsjettet og gav åpning for at man skulle gjennomgå skattesystemet ut fra oljeselskapenes intensjon eller ønske om å få skattelettelser. Og det Pe­ troleumsskatteutvalget da faktisk fant, var store struktu­ relle svakheter i petroleumsskattesystemet og ikke nød­ vendigvis det som oljeselskapene bad om. Dette er egentlig en stilstudie i hvordan petroleums­ skattesystemet er -- og det er faktisk noe av det aller vik­ tigste -- nemlig at det er robust. Det betyr altså at det skal være mulig å ha det samme skattesystem helt uavhengig av de store svingningene i råvareprisen som dette er av­ hengig av. I så måte må jeg si at SV i all hovedsak er svært tilfreds med det som foreligger her, fordi struktu­ ren i dette har den robustheten ved seg som jeg oppfatter som noe av det aller viktigste. La meg likevel komme med et par kommentarer, for vi har et par dissenser. Jeg kan med én gang ta opp de forslagene SV har i innstillingen, slik at det er gjort. Det som for SV er det viktigste, er å sørge for at man hele ti­ den har et skattenivå som er så høyt at det er i nærheten av smertegrensen. Dette høres kanskje litt brutalt ut, men det er klart at dette er en råvare som er gitt nasjonen av en geologisk tilfeldighet, og det betyr at grunnrenten skal tilfalle det norske folk og ikke oljeselskapet. Dette er for så vidt de fleste enige om. Derfor har vi også en 50 pst. ekstraskatt på sokkelen, nettopp fordi grunnrenten skal dras inn i statskassen. Men det betyr sett fra SVs ståsted at det er særlig på to punkt man her har valgt å fravike dette prinsippet ved å gi lempeligere vilkår enn struktu­ ren egentlig skulle tilsi, og det er på disse to punkt SV har avvikende forslag. Grunnen til at man skal ha dette høye skattenivået i Nordsjøen, er selvfølgelig at prisen på denne råvaren ikke står i noe som helst rimelig forhold til hva det koster å vinne den ut, noe som gjør at man kan få en grunnrentefortjeneste som er veldig stor. Til tross for det skattesystemet vi har, ser vi altså at når oljeprisen er så høy som den har vært i det siste, og dollarprisen er så høy som den har vært, skaffer oljesel­ skapene seg betydelige inntekter. Og enkelte, bl.a. Frem­ skrittspartiet har jeg lagt merke til, frykter at norsk sok­ kels konkurransekraft ikke skulle være til stede. Dette er en påstand som ofte fremsettes, særlig fra oljeselskap­ enes side, men det er jo ingenting som tyder på at norsk sokkels konkurransekraft er svekket. Tvert imot er det vel slik at når det gjelder lisenser som deles ut, har det fremdeles vært en betydelig interesse fra alle oljeselska­ per for å delta. Skattesystemet skal etter SVs mening da være nøy­ tralt. Det betyr at det ikke skal bidra til overinvestering, og det betyr at man også skal passe på forholdet mellom land og sokkel. For det er klart at når man har en så guns­ tig måte å kunne få store fortjenester på, ved å investere i Nordsjøen istedenfor å investere på land, kan det fort vri investeringer bort fra fastlandsøkonomien. Det har vi også sett gjennom de siste år. Enkelte år har faktisk investeringene i Nordsjøen vært astronomiske 70­80 milliarder kr, som selvfølgelig bidrar til at investerings­ strømmen til det øvrige norske næringsliv har blitt lavere. Det som også er viktig for SV, er at man har en profil knyttet til miljø som gjør at skattesystemet skal legge til rette for at man tar miljømessige hensyn både på avgifts­ siden og selvfølgelig også på skattesiden. De to punkt hvor SV dissenterer fra flertallsinnstillin­ gen, gjelder prinsippet om at oljeselskapene får gunstige­ re vilkår knyttet til avskrivingsregler for investering på sokkelen, og det gjelder også muligheten til å beregne rente ved fremføring av underskudd i alminnelig inntekt på sokkelen, som innebærer en favorisering av investe­ ring på sokkelen fremfor på land. Begge deler vil etter vår mening medføre at investeringsnivået på sokkelen vil bli høyere enn hva som er samfunnsøkonomisk lønn­ somt, på bekostning av investeringer og ressursbruk i Em. 28. mai -- 1) Endr. i lov om innskuddspensjon i arb.forhold og i lov om foretakspensjon 2) Endr. i innskuddspensjonsloven, lov om foretakspensjon og enkelte andre lover 2001 518 Fastlands­Norge. Dette er viktige poeng for SV, nemlig at hvis man lager en struktur som SV er enig i, betyr det at man ikke allerede i utgangspunktet skal gå inn med lempe­ lige unntak for på den måten å lempe til skattesystemet. Strukturen i dette skattesystemet som Petroleumsskat­ teutvalget foreslo, og som departementet viderefører, er vi enig i. Derfor synes vi det er underlig at man fraviker prinsippet på disse to viktige felt. Jeg vil si det slik at jeg i all hovedsak er enig i den innstillingen som foreligger, og jeg er glad for at det er et bredt flertall i Stortinget som fremdeles mener at det skal være et betydelig skattenivå for de selskap som opererer på sokkelen, og at det skal være forskjell mellom skatte­ nivået for fastlandsøkonomien og det som gjelder for sokkelindustrien. Presidenten: Øystein Djupedal har då teke opp dei forslaga han refererte til. Gunnar Kvassheim (V): Stortinget behandler i dag en av flere saker som inngår i et omfattende arbeid for å få en oppdatert og mer skreddersydd politikk tilpasset ut­ fordringene i petroleumssektoren. Gjennom behandlingen av olje­ og gassmeldingen gav Stortinget sin tilslutning til viktige justeringer for å gjøre norsk sokkel mer attraktiv for både små og store aktører. Det gav mer forutsigbare og attraktive rammevilkår for næringen. Børsnoteringen av Statoil og salg av SDØE­andeler har bidratt til det samme. For Venstre var det i den for­ bindelse viktig å bidra til et bredt og robust kompromiss i Stortinget. Det fikk vi gjennom den løsningen Arbeider­ partiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre forhandlet seg fram til. Kompromisset la grunnlaget for en videreut­ vikling av Statoil og for en mer effektiv utnyttelse av res­ sursene på norsk sokkel. Venstres mål har vært at vi gjennom den saken vi i dag behandler om petroleumsskatt, skal bidra til langsik­ tighet og gode rammevilkår for næringen. Derfor er det positivt at det også i denne saken er et bredt kompromiss bak nødvendige systemendringer. Beskatningen er ikke skjerpet på en måte som svekker konkurranseevnen, og det sikres ro rundt skattesystemet. Slik sett er det som foreligger i dag, et vesentlig bedre ut­ gangspunkt enn det som var Regjeringens opplegg, og som var ute på høring. Det norske skattesystemet for petroleumssektoren har vært robust og stabilt i lang tid, og denne stabiliteten og langsiktigheten videreføres som et av norsk sokkels kon­ kurransefortrinn. Det har i behandlingen vært et dilemma knyttet til spørsmålet om fradrag for finansutgifter utenfor norsk sokkel. Det har vært ønskelig å begrense fradraget, sam­ tidig som vi ikke diskriminerer eksempelvis industriloko­ motivet Hydro. Hydro er det selskapet som ville blitt mest skadelidende dersom vi skulle ha gjennomført et rendyrket prinsipp om at finansutgiftene fra landbasert virksomhet ikke skulle kunne utgiftsføres mot inntektene på norsk sokkel. I innstillingen har dette fått en god løsning. Behandlingen av olje­ og gassmeldingen, delprivati­ sering og børsnotering av Statoil, salg av SDØE­andeler, samt endringer i petroleumsbeskatningen har til sammen bidratt til gode og forutsigbare rammevilkår som nærin­ gen kan leve godt med. Dermed er det også lagt et grunn­ lag for god ressursutnyttelse og for at norsk sokkel beva­ rer konkurransedyktigheten. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 2. (Votering, sjå side 527) Etter ynske frå finanskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 3 og 4 blir handsama under eitt. -- Det er vedteke. S a k n r . 3 Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold og i lov om foretakspensjon (Innst. O. nr. 85 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 42 (2000­2001)) S a k n r . 4 Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i innskuddspensjonsloven, lov om foretakspensjon og enkelte andre lover (parallelle ordninger mv.) (Innst. O. nr. 110 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 78 (2000­2001)) Børge Brende (H) (ordfører for sakene): Jeg tror ikke det er like mye temperatur i denne saken som i de foregå­ ende sakene, men det er likevel en viktig sak. Odelstinget behandler i dag endringer i reglene for private pensjoner i arbeidsforhold. Forslagene gjør regle­ ne mer fleksible og kan bidra til at flere foretak oppretter slike ordninger for sine ansatte. Det vedtas en ny regel i lov om innskuddspensjon som åpner for at en pensjonsordning kan ha bestemmelser om at innskuddene i et enkelt år skal kunne være inntil 25 pst. høyere eller lavere enn det som er fastsatt i inn­ skuddsplanen. Det gir fleksibilitet for bedriftene, som da igjen bør senke terskelen for å inngå bindende tjeneste­ pensjonsavtaler. Det kan igjen redusere klasseskillet mel­ lom de som i dag har tjenestepensjon, og de som ikke har tjenestepensjon. Det vil også gi større muligheter til å til­ passe innskuddene f.eks. til økonomien i foretaket det enkelte år. Komiteen åpner også for parallelle innskudds­ og foretakspensjonsordninger. Dette innebærer at et foretak kan ha både en innskuddspensjonsordning og en fore­ takspensjonsordning. Det er en nyvinning. Gjennom det­ te regelverket vil vi altså få en meget moderne lovgiv­ ning knyttet til pensjoner. Regjeringen åpner ikke for kombinerte ordninger, men for parallelle, til tross for at en rekke høringsinstan­ ser har gått inn for at det skal åpnes for kombinerte. Flertallet åpner for at en innskuddspensjon kan legges på toppen av en ytelsesbasert pensjon. Det bør gjøres slik at samtlige ansatte som er omfattet av en ytelsesdel, også Em. 28. mai -- 1) Endr. i lov om innskuddspensjon i arb.forhold og i lov om foretakspensjon 2) Endr. i innskuddspensjonsloven, lov om foretakspensjon og enkelte andre lover 2001 519 er omfattet av en innskuddsdel. Innskuddet på toppen kan i så fall gi muligheter for årlige forhandlinger om variable innskudd, mens ytelsen i bunn vil kunne utgjøre en slags grunnsikkerhet for medlemmene knyttet til et bestemt ytelsesnivå. Det er et faktum at en rekke bedrif­ ter har foretakspensjon, altså en ytelsesbasert pensjon, som garanterer 60 pst. av tidligere lønn når man går av med pensjon. I det offentlige har man 67 pst. kompensa­ sjonsandel, og nå er også knekkpunktet opphevet i of­ fentlige pensjoner. Det man da kan gjøre gjennom å åpne for kombinerte ordninger, er å bygge på 60 pst.­ordnin­ gen, som er en ytelsesbasert ordning, med en innskudds­ basert ordning, slik at man også i privat sektor kan be­ gynne å nærme seg det man har i offentlig sektor. Det er en meget grei ordning, som kan gi arbeidstakerne bedre kompensasjonsgrader også i privat sektor. Store norske selskaper har faktisk bare 60 pst. kompensasjonsgrad. Med en sånn ordning kan man altså komme opp i en bed­ re ordning, selv om man ikke er garantert 67 pst. Men det er altså innskuddspensjonen på toppen som gjør at man får en bedre løsning. Flertallet registrerer at departementet mener at kombi­ nerte ordninger bør utredes på et senere tidspunkt. Fler­ tallet mener derimot at det bør åpnes for kombinerte ord­ ninger og ber departementet komme tilbake med forslag om dette i forbindelse med den varslede kredittmeldin­ gen i høst. Jeg vil gjerne at finansministeren, hvis han har tenkt å ta ordet, bekrefter at han er innstilt på det. Som en del av behandlingen av statsbudsjettet for 2001 ble det vedtatt skattemessige innstramminger for premiefond og innskuddsfond, samt fortsettelsesforsik­ ringer. Finansdepartementet foreslår betydelige ytterlige­ re skattemessige innstramminger frem mot 2004. Det er skuffende, og de mener at det skal vedtas her og nå. Hel­ digvis er det sånn at komiteen mener at det ikke bør fore­ tas ytterligere skattemessige innstramminger for premie­ fond og innskuddsfond utover det som er gjennomført for 2001. Og det har også Arbeiderpartiet sluttet seg til. Det er gledelig. Problemet er at dette er lovet tidligere. En måned før statsbudsjettets fremleggelse i fjor høst av­ gav komiteen innstilling om tjenestepensjon. Da lovte også flertallet at her skulle det ikke være noen innstram­ ming når det gjaldt de skattemessige sidene ved premie­ fondene. En måned senere ble det foreslått og vedtatt i Stortinget. Men man må ta med seg det som er. Dette er i alle fall et fromt ønske fra et flertall. Nå er også Arbei­ derpartiet med i flertallet, så det kan hende at det virker litt sterkere -- det var ikke Arbeiderpartiet med på i fjor høst, det bør det opplyses om. En samlet komite ber om at skattereglene for premie­ fond og innskuddsfond vurderes nærmere i forbindelse med arbeidet med modernisering av virksomhetsregler for livsforsikring i regi av Banklovkommisjonen. I innstillingen åpner man for at bedriftene også skal kunne påvirke finansinstitusjonens plassering av pen­ sjonskapitalen, såkalt kollektivt investeringsvalg -- at man skal ha et ord med i laget med hensyn til hvordan midlene investeres for tjenestepensjonen. Det tror jeg er en riktig reform, hvis man gjør det på en riktig måte. I lovforslaget vurderes også behovet for endringer i livsforsikringsselskapenes rammebetingelser. Utviklin­ gen i sparemarkedet og hensynet til norske livsforsi­ kringsselskapers fremtidige konkurransesituasjon tilsier at livsforsikringsselskapene også gis adgang til å tilby kapitaliseringsprodukter. I dag har selskapene bare an­ ledning til å tilby slike produkter i tilknytning til enkelte skattefavoriserte pensjonsordninger. Flertallet i komiteen slår fast at det bør legges til rette for at livsforsikringsselskapene kan forvalte pensjonska­ pital uten at det stilles vilkår om avkastningsgaranti til forvaltningen. Flertallet legger vekt på de faglige juridis­ ke vurderingene til Banklovkommisjonens leder, profes­ sor Erling Selvig, som er referert i proposisjonen. Kredittilsynet har i brev datert 14. desember 2000 til Finansdepartementet påpekt at bl.a. land som Storbritan­ nia, Irland og Luxemburg åpner for at livsforsikringssel­ skaper kan forvalte pensjonsordninger uten at det stilles vilkår om avkastningsgaranti til forvaltningen. Disse lan­ denes tolkninger av EU­regelverket synes å være godt tilpasset målet om likeverdige konkurransebetingelser mellom ulike typer finansinstitusjoner, både innenlands og utenlands. Jeg registrerer imidlertid at departementet ønsker å foreta ytterligere kartlegginger av regelverket på dette punktet i utvalgte EU­land. Flertallet legger derimot stor vekt på at Hope­utvalget generelt gikk inn for at norske finansinstitusjoner bør ha likeverdige konkurranseforhold med utenlandske kon­ kurrenter. Flertallet mener i lys av dette at det er en sent­ ral målsetting at norske livsforsikringsselskaper ikke har dårligere muligheter til å forvalte pensjonskapital for produkter uten rentegaranti regulert i innskuddspensjons­ loven enn konkurrenter som opererer fra ett av de oven­ fornevnte EU­land. Ut fra hensynet til mest mulig like­ verdige konkurranseforhold mellom utenlandske og in­ nenlandske aktører for produkter regulert i innskudds­ pensjonsloven ber flertallet i komiteen om at det varslede faglig juridiske utredningsarbeidet og arbeidet med den videre internasjonale kartlegging gis høyeste prioritet. Man har gitt et klarsignal om at man også åpner for dette, og at det bør skje raskest mulig. Hvis finansministeren har tenkt å ta ordet, ber jeg også om en kommentar på hvordan han har tenkt å følge opp komiteflertallets merk­ nad på dette punkt. Signe Øye (A): Det har vært oppe mange pensjonssa­ ker i Stortinget den siste tiden, og det er bra. For det er på høy tid at de 900 000 arbeidstakerne som i dag ikke har noen form for pensjonsordninger utover folketrygden, også kan få slike muligheter. En del av de forslagene vi behandler i dag, er en opp­ følging av Stortingets behandling av innskuddspensjons­ loven. Jeg viser til saksordførerens innlegg, men vil komme innom noen punkter i innstillingen. I Ot.prp. nr. 42 for 2000--2001 foreslår Regjeringen en ordning med kollektivt investeringsvalg uten at foretaket har noen plikt til å sikre arbeidstakerne mot at forvaltnin­ gen av kapitalen gir negativt resultat, såkalt nullgaranti. Det betyr at verdien av kapitalen til enhver tid avhenger Em. 28. mai -- 1) Endr. i lov om innskuddspensjon i arb.forhold og i lov om foretakspensjon 2) Endr. i innskuddspensjonsloven, lov om foretakspensjon og enkelte andre lover 2001 520 av markedsverdiene av de eiendelene som inngår i inves­ teringsporteføljen. Lovforslaget åpner for at pensjonskapitalen til med­ lemmer som nærmer seg pensjonsalderen, kan overføres til en egen investeringsportefølje som utsettes for mindre risiko enn porteføljen til de andre medlemmene. Regjeringen foreslår også at når det er arbeidstakere som tar risikoen, er det også arbeidstakerne som har rett på avkastningen. Avkastningen skal derfor i sin helhet tilfalle medlemmene. Når det er arbeidstakerne som skal bære risikoen, me­ ner Arbeiderpartiet at det er rimelig at arbeidstakerne også har innflytelse over investeringsbeslutningene. Vi foreslår derfor at styringsgruppen skal få uttale seg, og at det i ordninger med kollektivt investeringsvalg skal opp­ rettes en styringsgruppe, selv om det er mindre enn 15 medlemmer, som ellers er kravet. Det er bra at et flertall i komiteen slutter opp om dette. Arbeiderpartiet mener likevel at den ordningen Regjerin­ gen foreslo tidligere, og som det ikke ble flertall for, var en bedre ordning enn den som nå blir vedtatt. Den gav både arbeidstakerne større trygghet og foretakene mulig­ het til å redusere sine pensjonskostnader, hvis de forval­ tet kapitalen på en vellykket måte. Når ordningen med en nullgaranti ikke ble vedtatt, mener vi det er rimelig at ar­ beidstakerne får hele gevinsten når det er de som tar risi­ koen, og vi er fornøyd med at vi får flertall for det. I reguleringen av forsikringsvirksomheten er flertal­ let, bestående av sentrumspartiene, Høyre og Frem­ skrittspartiet, svært opptatt av forsikringsselskapenes konkurransesituasjon. Vi i Arbeiderpartiet er også opp­ tatt av dette, men samtidig er vi opptatt av å sikre forbru­ kerne. Det er for dem ordningene er til. Det er derfor vik­ tig at selskapenes virksomhet er oversiktlig og lett å kon­ trollere. Mulighet for kontroll er viktig for å sikre at pen­ gene forvaltes på en forstandig måte som ikke påfører kundene eller arbeidstakerne unødig risiko. En spesiell problemstilling som tas opp i proposisjo­ nen, er hvilke krav som skal stilles til forsikringsselska­ penes forvaltning av pensjonskapitalen. Hovedspørsmå­ let blir om selskapene skal kunne forvalte pensjonskapi­ talen uten noen form for avkastningsgaranti. Et flertall i komiteen, alle unntatt Arbeiderpartiet og SV, mener at livsforsikringsselskapene bør kunne forval­ te pensjonskapitalen uten at det stilles krav om en avkast­ ningsgaranti. Flertallet mener at selskapene vil komme i en konkurransemessig vanskelig situasjon hvis de ikke får en slik mulighet. Arbeiderpartiet mener at å tilby forvaltning av pen­ sjonskapitalen uten avkastningsgaranti er i gråsonen i forhold til EUs livsforsikringsdirektiv. Vi mener dess­ uten at situasjonen ikke er så presserende at det ikke er tid til å vurdere dette grundig, og at det vil være uklokt å trekke forhastede slutninger nå. Fram til nå har livsforsikringsselskapene måttet gi en garanti på 3 pst. årlig i avkastning. Nå foreslår Regjerin­ gen å lempe på kravene, og har lagt fram tre forslag. Det er flertall for disse forslagene, men flertallet, alle unntatt Arbeiderpartiet og SV, ønsker en mer liberal praksis knyttet til de ulike produktene. Arbeiderpartiet mener at Norges EØS­forpliktelser ikke åpner for en mer liberal praktisering enn at selskapene må gi en garanti mot en konkret og nærmere angitt risiko. Når det gjelder Ot.prp. nr. 78, foreslår Regjeringen at foretakene kan bestemme at innskuddene skal være inntil 25 pst. høyere eller lavere enn et definert normalnivå i et bestemt år. Arbeidstakerne må informeres om endringer av betydning i innskuddsplanen, og styringsgruppen bør behandle slike endringer. Det slutter en enstemmig komi­ te seg til. Arbeiderpartiet har tidligere gått imot dette og vil understreke betydningen av at arbeidstakerne får in­ formasjon om endringer i innskuddsplanen, slik at de til enhver tid har god oversikt over sine pensjonsrettigheter. Vi vil også påpeke at partene i arbeidslivet gjennom av­ taler kan begrense foretakenes mulighet til å endre inn­ skuddene fra år til år. Komiteen går ikke inn for innstramminger av skatte­ reglene, men ber om at skattereglene for premiefond og innskuddsfond vurderes nærmere i forbindelse med ar­ beidet med modernisering av virksomhetsreglene for livsforsikring i regi av Banklovkommisjonen. Flertallet har tidligere vedtatt at det skal tillates paral­ lelle ordninger, og at Regjeringen skulle komme tilbake med lovforslag som tillot dette. Flertallet bad også om at Regjeringen skulle komme tilbake med en vurdering av mulighetene for å legge en innskuddspensjon på toppen av en ytelsesbasert pensjon. Arbeiderpartiet gikk imot at parallelle ordninger skulle tillates. Vi mente at det ville være vanskelig å sikre likebehandling hvis de ansatte ikke er medlemmer i samme ordning, men i parallelle ordninger som er bygd på ulike prinsipper. Det er bl.a. ikke ønskelig å åpne for at de som har arbeidet i bedriften en stund, og nyansatte, tilbys forskjellige pensjonsord­ ninger. Regjeringen har i proposisjonen fremmet tre ulike kombinasjoner av retningslinjer for parallelle ordninger som støttes av komiteen, med unntak av SV, med én end­ ring. Flertallet mener nemlig at partene i arbeidslivet på den enkelte bedrift bør kunne avtale hvilken av pensjons­ ordningene en gruppe av arbeidstakerne skal være med­ lem av. Partene skal ikke kunne inngå avtaler som med­ fører urimelige forskjellsbehandlinger av den enkelte gruppe arbeidstakere. Dette er viktig for Arbeiderpartiet. Flertallet i komiteen, alle med unntak av Arbeiderpar­ tiet og SV, går fortsatt inn for kombinerte ordninger til tross for at Kredittilsynet mener at det ikke er mulig å si­ kre likebehandling av de ansatte. Arbeiderpartiet er fortsatt mot at det åpnes for kombi­ nerte ordninger, fordi det er en umulig oppgave å stille krav til kombinerte og parallelle pensjonsordninger som sørger for generell likebehandling, og at forholdsmessig­ hetsprinsippet gjennomføres. M a g n h i l d M e l t v e i t K l e p p a hadde her teke over presidentplassen. Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Ved Stortin­ gets behandling av lov om innskuddspensjon høsten 2000 Em. 28. mai -- 1) Endr. i verdipapirhandelloven (regulering av handel med varederivater) 2) Endr. i verdipapirhandelloven (tiltak mot ulovlig innsidehandel mv.) 2001 521 ble Regjeringen på enkelte punkt bedt om å utarbeide justerte lovforslag eller foreta ytterligere vurderinger. På denne bakgrunn fremmet Regjeringen 2. mars i år lov­ forslag som bl.a. innebærer at midler knyttet til alders­ pensjon i ordninger med innskuddspensjon og engangs­ betalt alderspensjon kan forvaltes med kollektivt investe­ ringsvalg, og at premiereserven for uførepensjon og etterlattepensjoner skal kunne forvaltes med investe­ ringsvalg for foretaket. I tråd med den tidsplanen som ble gitt av Stortinget fremmet Regjeringen også 27. april forslag for å ivareta Stortingets øvrige anmodninger, bl.a. knyttet til utfor­ ming av årlige innskudd i en innskuddspensjonsordning, adgang til å ha parallelle pensjonsordninger og adgang til å lukke ytelsesbasert foretakspensjon ved overgang til innskuddspensjonsordning. Det ble også gitt en vurde­ ring av muligheten til å sammenligne innskudds­ og ytel­ sesordninger samt en vurdering av kombinerte ordninger. Jeg er tilfreds med at finanskomiteen i de to innstillin­ gene i hovedsak har sluttet seg til Regjeringens forslag. Jeg har samtidig merket meg at komiteens flertall på en­ kelte punkter har lagt til grunn en noe annen oppfatning enn skissert i lovforslaget. Blant annet går et flertall av finanskomiteens medlemmer inn for at det skal åpnes for kombinerte ordninger på et tidligere tidspunkt enn fore­ slått. Denne problemstillingen vil bli fulgt opp. Jeg kan også forsikre om at komiteflertallets henstil­ ling om at den varslede kartleggingen av internasjonal praktisering av EUs regelverk svarende til den norske klasseforskriften klasse V skal gis høy prioritet, selvsagt også vil bli fulgt opp. Jeg har også merket meg at finanskomiteen mener det ikke bør foretas ytterligere skattemessig innstramming for premiefond og innskuddsfond, som skissert, fra og med inntektsåret 2004. Jeg tar sikte på å vurdere skatte­ reglene for premie­ og innskuddsfond nærmere i sam­ menheng med oppfølgingen av Banklovkommisjonens neste utredning. Avslutningsvis vil jeg minne om at det gjennom flere år er nedlagt et betydelig arbeid for å modernisere regel­ verket for kollektive pensjonsordninger i arbeidsforhold med skattemessig gunstig behandling. De forslagene vi diskuterer her i dag, er elementer i denne prosessen. Etter min oppfatning har vi klart å skape et tidsriktig, effektivt og fleksibelt rammeverk som gir mulighet for at flere kan få en pensjonsordning. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet i sakene nr. 3 og 4. (Votering, sjå sidene 529 og 531) Etter ynske frå finanskomiteen vil presidenten føreslå at sakene nr. 5 og 6 blir handsama under eitt. -- Det er vedteke. S a k n r . 5 Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel (regulering av handel med varederivater) (Innst. O. nr. 104 (2000­ 2001), jf. Ot.prp. nr. 53 (2000­2001)) S a k n r . 6 Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel (tiltak mot ulovlig innsidehandel mv.) (Innst. O. nr. 111 (2000­ 2001), jf. Ot.prp. nr. 80 (2000­2001)) Siv Jensen (Frp) (ordfører for sakene nr. 5 og 6): Siden disse to sakene omhandler to forskjellige forhold, vil jeg ta dem for meg en etter en. Den første saken inneholder forslag om lov om end­ ringer i lov om verdipapirhandel, slik at varederivater skal omfattes av begrepet «finansielle instrumenter». Det finnes en rekke varederivatmarkeder hvor det er norske investorer og mellommenn, f.eks. kornderivater, alumi­ niumsderivater, fraktratederivater og oljederivater. Mar­ kedsplassene for disse ligger i utlandet. Kraftderivatmar­ kedet er for tiden det eneste varederivatmarkedet med markedsplass i Norge. Finanskomiteen slutter seg i all hovedsak til departe­ mentets vurderinger i denne saken. Komiteen har ingen innsigelser, verken til reguleringsbehovet eller til regule­ ringsformen. Når det gjelder handelsreglene, har komiteen tillatt seg å understreke at reglene om urimelige forretningsme­ toder og god forretningsskikk i verdipapirhandelloven § 2­5 vil gjelde ved handel med eller ved virksomhet som i hovedsak er knyttet til varederivater. Komiteen har heller ingen innsigelser til regulering av mellommannsfunksjonen og andre investeringstjenester eller til regulering av markedsplassfunksjonen. Komiteens flertall avviker fra departementets forslag når det gjelder nettingreglene. Allerede under Odelstin­ gets behandling av børsloven, Innst. O. nr. 3 for 2000­ 2001, påpekte komiteens flertall behovet for innføring av motregningsregler, eller netting, for kraftderivater. Dette var med bakgrunn i liberaliseringen av kraftmarkedet i Europa, som medfører at antall konkurrenter for norske aktører øker. For norske aktører som ønsker å handle med utenlandske selskaper, betyr mangelen på lovregule­ ring av oppgjør og clearing at de får et høyere kapital­ dekningskrav enn sine utenlandske konkurrenter, eller at utenlandske selskaper på grunn av manglende lovregule­ ring ikke ønsker å handle med norske selskaper i det hele tatt. Komiteens flertall bad da om at verdipapirhandel­ loven skulle endres for å ivareta dette. Komiteflertallet me­ ner at Regjeringen ikke har fulgt opp tidligere stortings­ vedtak gjennom å utarbeide forskrift. Regjeringens for­ slag åpner for en begrenset adgang til motregning og for at verdipapirhandelloven § 10­1 bare skal gjelde for vare­ derivater som er gjort opp under medvirkning av en oppgjørssentral, og å reversere Stortingets behandling av børsloven, som nettopp åpner for muligheten til å utvide bestemmelsen til å omfatte alle finansielle varederivater. Komiteflertallet mener at dette kan være uheldig for norske finansinstitusjoner og for norske brukere av vare­ derivatmarkedet, særlig kraftselskapene. Både finansielle og ikke­finansielle aktører på det norske kraftmarkedet har behov for å bruke hele rekken av finansielle varederivater, ikke bare dem som er børs­ Em. 28. mai -- 1) Endr. i verdipapirhandelloven (regulering av handel med varederivater) 2) Endr. i verdipapirhandelloven (tiltak mot ulovlig innsidehandel mv.) Trykt 13/6 2001 2001 522 notert eller clearet via oppgjørssentralen. Hvis aktørene ikke skal kunne inngå bindende motregningsavtaler for sin handel med finansielle varederivater mellom to parter utenom børs, risikerer de å møte høyere krav til marginer og høyere priser enn det deres nordiske konkurrenter gjør. De fleste berørte høringsinstanser har uttrykt støtte til at motregningsbestemmelsen utvides til å omfatte finan­ sielle varederivater. Flertallet foreslår derfor å vedta mot­ regningsadgang direkte i loven, og at iverksettelsen av reglene om motregning av varederivater skal skje senest 1. juli dette år. Hva gjelder spørsmålet om meldeplikt, har komiteen registrert at det fra enkelte hold tas til orde for en lovfes­ ting av meldeplikten. Komiteen ber derfor departementet vurdere spørsmålet om generell meldeplikt, og jeg ber særlig finansministeren merke seg dette. For øvrig anbe­ faler jeg tilrådingen fra komiteen. Så til neste sak: I proposisjonen fremmer Regjeringen forslag til endringer i lov om verdipapirhandel, først og fremst for å gjennomføre tiltak mot ulovlig innsidehan­ del. Finanskomiteen har tidligere vurdert enkelte spørs­ mål knyttet til dette og har ønsket klare og entydige reg­ ler for å bidra til en mer effektiv og sikker handel. I all hovedsak slutter komiteen seg enstemmig til Regjerin­ gens forslag. Kun på ett punkt avviker komiteens flertall fra Regje­ ringens forslag. Komiteens flertall, som ikke inkluderer Arbeiderpartiet og SV, viser i innstillingen til at departe­ mentet foreslår at overtredelse av meldeplikten i § 3­1 ikke lenger skal være straffbart, unntatt ved gjentatte eller grove overtredelser. I stedet for straff foreslår de­ partementet at det innføres en ordning der Kredittilsynet skal ilegge «overtredelsesgebyr». Ileggelse av overtre­ delsesgebyr regnes etter forslaget ikke som straff. Dette innebærer at de strafferettslige grunnprinsipper om f.eks. utvist skyld og om at man ikke kan dømmes for overtre­ delse dersom det finnes rimelig tvil, ikke vil gjelde. Ileg­ gelse av overtredelsesgebyr kan bringes inn for domsto­ lene etter sivilprosessens regler, slik at rettsikkerhetsga­ rantien i straffeprosessloven ikke vil gjelde i en slik sak. Mindretallet i komiteen viser til Grunnloven § 96, hvor det følger at ingen kan straffes uten dom. I lys av denne bestemmelsen kan det reises spørsmål om en ord­ ning med overtredelsesgebyr er i samsvar med dette, si­ den overtredelsesgebyr i realiteten har vesentlige likheter med straff, f.eks. i form av bot. Mindretallet har merket seg at departementet i sitt brev til komiteen av 15. mai viser til at ordninger med gebyr finnes i veitrafikkloven og i skatte­ og avgiftslov­ givningen -- her eksemplifisert i form av tilleggsskatt. Men komiteens mindretall mener at slike ordninger er uvanlige i Norge, og at hensyn som kan begrunne slike ordninger på ett rettsområde, ikke uten videre gjør seg gjeldende på andre rettsområder. Man viser til at departe­ mentet ikke har vurdert forslaget i lys av Grunnloven § 96, og heller ikke har pekt på slike særlige hensyn som bør ligge til grunn for en ordning som kan være tvilsom i forhold til Grunnloven. Det ble i 1985 gjort vurderinger i en offentlig utredning av det utvalget som forberedte børsloven av 1988. Dette utvalget vurderte bl.a. om børs­ loven skulle inneholde en regel om ileggelse av bot ved overtredelse av børsreglementet, men man foreslo ikke en slik regel, da man anså den som tvilsom i forhold til Grunnloven § 96. Mindretallet viser videre til at departementets omtale av de eksisterende ordninger med overtredelsesgebyr ikke inneholder de bakenforliggende hensyn som der gjør seg gjeldende, og som vil være relevant ved vurde­ ringen av en ordning som er foreslått nå. Det opplyses i proposisjonen at de bøter som hittil er ilagt, er i størrelsesorden 20 000--40 000 kr for privatper­ soner. Med det innebærer overtredelsesgebyrordningen et reelt rettssikkerhetshinder, da det sjelden vil være verdt den økonomiske risikoen ved å engasjere advokat ved klagebehandling eller sivilt søksmål. Uønsket atferd blant borgerne bør i første rekke straf­ febelegges, og bare tungtveiende og nøye avveide hen­ syn kan begrunne sanksjonsformer som i realiteten kan omfattes av Grunnloven § 96. Komiteens flertall har da landet på at det er vesentlig at meldepliktsbestemmelsen overholdes, at man har sanksjonsbestemmelser som virker preventivt, og at overtredelse skal medføre en reaksjon som harmonerer med lovbruddets karakter. Men det samme flertallet er opptatt av at rettssikkerheten ivaretas og vil derfor anbe­ fale at spørsmålet om å innføre overtredelsesgebyr ikke behandles nå, men tilbakesendes departementet for ytter­ ligere utredning. Det har vært stor uenighet mange steder i forhold til dette spørsmålet, og det er etter komiteens vurdering på ingen måte grundig nok utredet. Derfor foreslår flertallet at gjeldende regel om straffesanksjon ved brudd på meldeplikten blir stående, slik at det ikke innføres ny § 14­2 i loven. Jeg anbefaler med dette komiteens innstilling. Ottar Kaldhol (A): Verdipapirhandellova sitt formål er å legge til rette for ein sikker, ordna og effektiv handel med finansielle instrument. Når ein handlar med verdi­ papir, er det viktig at marknadsaktørane har tillit til mark­ naden og informasjonstilgangen. Det er også vesentleg at aktørane ikkje har tilgang til relevant informasjon som andre ikkje har moglegheit til å skaffe seg. Det er difor forbod mot innsidehandel, og eit slikt forbod skal bidra til at investorar i marknaden vert sikra mest mogleg lik behandling. Frå fleire hald har det vore hevda at verdipapirhandel­ lova sine føresegner knytte til ulovleg innsidehandel ik­ kje har verka tilstrekkeleg effektivt. Dette har ein ved dette lovframlegget gjort noko for å rette på. Eg er glad for at Stortinget i dag ser ut til i det alt vesentlege å slutte seg til dette framlegget. Den einaste usemja er ved ilegg­ ing av gebyr ved brot på meldepliktføresegnene. Det har skjedd ein auke av mindre brot på melde­ pliktsreglane i den seinare tida. I dei aller fleste tilfella har transaksjonane vore små, eller meldefristen er berre i liten grad vorte overskriden. I dei fleste sakene ligg det heller ikkje føre mistanke om at den seint framsette mel­ Forhandlinger i Odelstinget nr. 37 Em. 28. mai -- Forslag fra repr. Sandberg og Vaksdal om endr. i skatteloven O 2000­2001 2001 523 (Kaldhol) dinga var meint å dekke over lovstridige eller klander­ verdige forhold. Medlemene frå Arbeidarpartiet og SV ynskjer at det vert innført eit tospora system som fører med seg at Kredit­ tilsynet kan ilegge gebyr ved brot på meldeplikta ved mindre grove brot. Dette vil etter vår oppfatning effekti­ visere systemet. Vedtak om gebyr vil vere enkeltvedtak etter forvaltningslova, og det vil kunne innklagast til Finansdepartementet. Dersom det skjer grove brot på meldepliktsregelen, skal desse, som i dag, sanksjonerast etter dagens straffeføresegner. Denne saka har vore ute til høyring, og høyrings­ instansane sluttar seg til at det bør innførast ein rett til å ilegge gebyr ved brot på reglane om meldeplikt i verdi­ papirhandellova § 3­1 og § 3­3. Arbeidarpartiet støttar difor framlegget frå Regjeringa. Eg tek opp mindretalsframlegget frå Arbeidarpartiet og SV på side 21 i innstillinga. Når det gjeld Ot.prp. nr. 53 om regulering av handel med varederivat, er komiteen i all hovudsak samd i Re­ gjeringas forslag. Det er også semje om at retten til netting av varederi­ vat og vilkåra for dette skal gå fram av lova, der også de­ finisjonen av kva kontraktar som skal omfattast av om­ grepet varederivat, skal gå fram. Det er vidare slik at Regjeringa i det framlegget som ligg til grunn for innstillinga om regulering av varederi­ vat, opnar for netting eller motrekningsreglar. Det gjeld også for derivat som ikkje er noterte på børs. Det betyr at lovframlegget frå Regjeringa gjev høve for netting av både børsnoterte og ikkje børsnoterte varederivat. I innstillinga går det fram at Arbeidarpartiet og SV meiner at føresetnaden for dette er at oppgjeret skal skje gjennom ein oppgjerssentral. Vi meiner at dette er viktig for tryggleiken til alle aktørane som tek del i varederivat­ marknaden. Vidare er det grunn til å peike på at denne oppgjers­ forma vil gje meir ordna forhold i denne marknaden. Særleg vil dette kunne vere tilfellet i samband med kon­ kurs, der kontraktspartane som har inngått avtale om net­ ting, kan hente ut sitt tilgodehavande i konkursbuet før andre aktørar. Med bakgrunn i dette vil eg ta opp mindretalsframleg­ get frå Arbeidarpartiet og SV på side 13 i innstillinga. Presidenten: Representanten Kaldhol har tatt opp dei forslaga han refererte til. Fleire har ikkje bede om ordet til sakene nr. 5 og 6. (Votering, sjå sidene 534 og 535) S a k n r . 7 Innstilling frå finanskomiteen om lov om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) (forhøyelse av avskrivningssats for landbru­ ket) (Innst. O. nr. 76 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 50 (2000­ 2001)) Lars Gunnar Lie (KrF) (ordførar for saka): Eg vil star­ ta med å visa til debatten i Stortinget tidlegare i dag, der eg gjorde greie for prinsippa som eg meiner ein skal leg­ gja til grunn for fastlegginga av saldoavskrivingssatsar. I samband med budsjetthandsaminga sist haust vart satsen for saldogruppe g endra til 2 pst., og satsen for saldo­ gruppe h vart endra til 0 pst. Regjeringa gjer i Ot.prp. nr. 50 for 2000--2001 framlegg om at saldogruppe g i landbruket vert sett til 4 pst., noko vi sluttar oss til. Dette vert gjort ved å gjera framlegg om eit tillegg til skatte­ lova § 14--43 andre lekk, ved ein ny bokstav c, for å få ei praktikabel avgrensing. Dette er Kristeleg Folkeparti samd i. Samstundes vil eg leggja til at også saldogruppe­ ne g og h må vurderast i samband med den meldinga Re­ gjeringa har varsla at ho skal leggja fram til hausten. Med dette vil eg tilrå innstillinga. Børge Brende (H): Avskrivningsreglene er en viktig del av næringsbeskatningen. Avskrivningsreglene er med på å avgjøre hvor stort en bedrifts skattbare overskudd blir i det enkelte år. Sammen med bl.a. den formelle skat­ tesatsen på selskapsoverskudd bestemmer avskrivnings­ reglene dermed den reelle skattebelastningen på nærings­ livet. Helt siden Aarbakke­utvalget la frem sin utredning i 1989, har det vært bred enighet om prinsippene for fast­ settelse av avskrivningssatsene. Satsene stod urørt fra skattereformen i 1992 til budsjettforlikene mellom Ar­ beiderpartiet og sentrumspartiene i 1999 og 2000, som et ledd i å skaffe inndekning i budsjettavtalene. Regjeringen har lagt på bordet en sak hvor landbruket er den eneste næring som skal fritas for endringene i saldo­ avskrivningene. Det finnes ikke noen argumenter fra Regjeringens side for denne saken. Man forsøker overho­ det ikke å gi noen begrunnelse for en slik særbehandling av landbruket. Det er selvsagt fordi det ikke finnes noen argumenter for at landbruksnæringen rammes annerledes enn det øvrige næringslivet av de uforsvarlige innstram­ ningene i avskrivningssatsene som Arbeiderpartiet står bak. Også næringsdrivende i landbruket har krav på forut­ sigbare rammebetingelser. Endringer i avskrivningssat­ sene får like problematiske virkninger i denne næringen som i andre. Høyre har gått imot innstrammingene som flertallet har foretatt i avskrivningsreglene. Landbruket ville med Høyres politikk hatt gunstigere avskrivnings­ regler enn det som i dag legges til grunn. Vi er imot at den enkelte næring uten noen form for begrunnelse skal pluk­ kes ut og gis særbehandling. Denne fremgangsmåten innebærer i realiteten at Regjeringen -- med støtte fra sen­ trumspartiene -- driver aktiv forskjellsbehandling. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 7. (Votering, sjå side 538) S a k n r . 8 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Per Sandberg og Øyvind Vaksdal om lov om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av 37 Em. 28. mai -- Forslag fra repr. Sponheim og Kongshaug om endr. i merverdiavgiftsloven 2001 524 formue og inntekt (skatteloven). (Interkommunale selska­ per som opptrer i konkurranse med kommersielle aktører skal anses å ha erverv som formål) (Innst. O. nr. 81 (2000­ 2001), jf. Dokument nr. 8:81 (2000­2001)) Presidenten: Ingen har bede om ordet. (Votering, sjå side 538) S a k n r . 9 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Lars Sponheim og Leif Helge Kongshaug om lov om endring i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. (Endring av § 30 med forenkling av avgiftsbetaling for mindre virksomheter) (Innst. O. nr. 105 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:99 (2000­2001)) Kjellaug Nakkim (H) (ordfører for saken): Venstre har i Dokument nr. 8:99, som vi behandler i dag, fremmet forslag om at mindre næringsdrivende må kunne sende inn omsetningsoppgaver årlig i stedet for annenhver må­ ned, slik loven i dag tilsier. Momsreformen, som skal tre i kraft 1. juli i år, medfø­ rer at mange mindre bedrifter med liten omsetning da vil bli avgiftspliktige. Fra samme tidspunkt får de rett til å fradragsføre merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten. Investeringsavgiften ble i forbindelse med innføring av halv matmoms vedtatt opphevet med virk­ ning fra 1. januar 2002, men ble senere foreslått å tre i kraft fra 1. april 2002. Det vil da si at i de ni første måne­ dene vil de nye avgiftspliktige bedriftene ikke bare måtte forholde seg til regler for utgående og inngående moms, men også til det svært kompliserte systemet for bereg­ ning av investeringsavgift. Det er også mange mindre bedrifter med liten omset­ ning som er omfattet av dagens momssystem. Skattedi­ rektoratet har anslått at ca. 160 000 enheter samlet vil bli årsoppgavepliktige etter Venstres fremsatte forslag. Allerede i månedsskiftet januar/februar stilte under­ tegnede i spørretimen et spørsmål til finansministeren om det ikke var mulig å la de mindre bedriftene bli om­ fattet av samme ordning som jord­ og skogbrukere, nem­ lig mulighet til å sende årsoppgave i stedet for oppgave annenhver måned. Allerede på det tidspunktet var finans­ ministeren positiv i sitt svar, men ville ikke love at dette kunne bli satt i verk ved innføringen av den nye moms­ reformen. I sitt svar til komiteen er finansministeren fortsatt po­ sitiv til forslaget, som har som siktemål å forenkle regel­ verket for små og mellomstore bedrifter. Han er også enig med forslagsstillerne i at innføring av årsoppgave vil kunne medføre lettelser for de mindre bedriftene, men er ikke enig i at dette bør innføres nå. Saken må vurderes nøye og så sendes ut på høring før loven blir å endre, fastslår finansministeren. Men å innføre en stor moms­ reform uten at reformen har vært til høring hos de respekti­ ve instanser, har tydeligvis ikke vært noe problem å gjen­ nomføre. Etter dagens system inntrer avgiftsplikt allerede når omsetningen passerer 30 000 kr i løpet av en 12 måne­ ders periode. Denne grensen har stått stille i mange år og har ikke lenger den funksjonen den var tiltenkt, nemlig å utelukke de minste næringsdrivende. Men i stedet for å se på en endring av beløpsgrensene, som ville ha hatt helt andre konsekvenser, har flertallet i komiteen, som består av alle unntatt Arbeiderpartiet og SV, foreslått et straks­ tiltak for å komme de små selvstendige næringsdrivende i møte. Ved å innføre muligheten for å sende årsoppgave får de bedre tid til å områ seg, både hva angår utfyllinger av skjemaer og å kunne sette seg inn i reglene på en for­ nuftig måte. Forslagsstillerne har pekt på en beløpsgrense på 1 mill. kr, slik de har i Sverige. Flertallet har ikke tatt stilling til hvilken beløpsgrense ordningen bør ha, men viser til den svenske ordningen. Men for meg synes ikke en beløpsgrense i dagens Norge på 1 mill. kr urimelig. Ordningen med årsoppgave mener flertallet i komiteen må omfatte alle små næringsdrivende, også de som er av­ giftspliktige i dag. Flertallet har lagt vekt på at det legges opp til valgfrihet med hensyn til om det skal sendes års­ oppgave eller oppgave annen hver måned. Flertallet er av den oppfatning at en utvidelse av den gruppen som allerede sender årsoppgave, må kunne gjen­ nomføres forholdsvis enkelt, da det er en vel innarbeidet rutine rundt dette. Allerede etter dagens regler er det en betydelig gruppe næringsdrivende innen skog­ og jord­ bruk som leverer årsoppgave. Finansministeren har i sitt brev videre pekt på mulig­ heten for momssvindel i forbindelse med at det bare sen­ des årsoppgave. Denne bekymringen deler han med Øko­ krim­sjef Einar Høgetveit. Men vi kan ikke hver gang det skal utformes regler, ta utgangspunkt i at folk er kjeltrin­ ger. Det vil nesten alltid være noen som vil prøve å svindle, uansett hvordan regelverket ser ut. Dette er et forenklingsgrep som vil ivareta de mindre bedriftenes behov. Vi står overfor et valg mellom å foreta en forenk­ ling eller å beholde et mer rigid system. Finansministeren har ikke splittet opp meldingen fra Sverige, hvor det blir oppgitt at momsbedrageri, inklu­ dert misbruk av ordningen med årsoppgaver, er på 1 milliard kr. Det var egentlig grunnlaget for at man pek­ te på at det her var en stor mulighet for svindel. Øko­ krim­sjefen sier i Dagens Næringsliv fredag 25. mai at «allerede i utgangspunktet ser man at store summer svindles», uten at han belegger dette nærmere. Da vil det egentlig si at hele momsreformen og hele momsloven kanskje burde hatt en viss revidering og en forenkling. Helt til slutt: Etter nærmere kontakt med Finansdeparte­ mentet etter at saken var avgitt, ble det av departemen­ tet fremmet ønske om en noe annen formulering av lov­ paragrafen. Dette ønsker flertallet å imøtekomme og trekker derfor forslaget til vedtak i innstillingen og er­ statter dette med forslag nr. 2, som er omdelt i salen. Det er ingen realitetsendringer i forslaget, men forslag til vedtak foreslås nå i § 31 i merverdiavgiftsloven i stedet for i § 30. Em. 28. mai -- Votering i sak nr. 1 2001 525 Presidenten: Representanten Nakkim har tatt opp det forslaget ho refererte til. Øystein Djupedal (SV): Det er nok en litt dristig øvelse stortingsflertallet her begir seg ut på, ikke fordi at ikke intensjonen i seg selv er den aller beste, og ikke for­ di at dette kanskje kan gå bra, men samtidig bør man ha det litt in mente når Odelstinget gjør denne type vedtak uten kanskje å ha tenkt seg tilstrekkelig om. Disse ad­ varslene fra Økokrim­sjefen som også kom i helgen, bur­ de vel mane til en viss tilbakeholdenhet når det gjelder å gjøre denne type endringsgrep. Det er klart at vi fra SVs side støtter intensjonen i det­ te. Vi ønsker gjerne at de mindre virksomhetene skal få det lettere både med hensyn til årsoppgaver og andre for­ hold. Men det er jo klart at det ikke er alle næringsdri­ vende som har like rent mel i posen, og det er klart at her finnes det muligheter for skatte­ eller momsunndragelse som selvfølgelig gjør dette problematisk. Det betyr altså at vi fra SVs side og også fra Arbeiderpartiets side ikke bifaller dette forslaget som i dag fremmes. Vi vil gå imot og fremmer vårt eget forslag. Men samtidig vil jeg vel si at intensjonen er god, og det betyr at jeg deler inten­ sjonen. Med tanke på de eksemplene vi har fra i fjor vinter, da man satt på Hotel Plaza og gikk inn og gjorde en del end­ ringer både i skatter, avgiftssatser og avskrivingssatser, som har vært debattert i dagens odelstingsmøte, synes jeg man skal være litt tilbakeholden med denne type grep. Jeg tror det som hadde vært riktig i denne saken, var at man fikk vurdert hvordan dette kunne gjøres på en måte som sikrer at man ikke legger til rette for økt kriminalitet og momsunndragelse, samtidig som man ivaretar inten­ sjonen i forslagsstillerens ønske om å gjøre det lettere for mindre virksomheter, og på den måten gjøre livet lettere for mange virksomheter som åpenbart har bruk for litt mindre byråkrati. Det betyr at jeg tar opp forslaget fra mindretallet i inn­ stillingen. Presidenten: Representanten Djupedal har tatt opp det forslaget han refererte til. Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 9. J o r u n n R i n g s t a d tok her igjen over presi­ dentplassen. Etter at det var ringt til votering i fem minutt, sa presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1­9. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det sett fram seks for­ slag. Det er -- forslaga nr. 1 og 2, frå Britt Hildeng på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 3, frå Per­Kristian Foss på vegner av Høgre, Framstegspartiet og Venstre -- forslag nr. 4, frå Per­Kristian Foss på vegner av Høgre, Framstegspartiet og representanten Meløysund -- forslag nr. 5, frå Valgerd Svarstad Haugland på veg­ ner av Kristeleg Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 6, frå Odd Roger Enoksen på vegner av Senterpartiet Forslag nr. 2, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti, lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge fram en opptrap­ pingsplan med statlig finansiering for bygging av billi­ ge utleieboliger, studentboliger og lavinnskuddsboli­ ger for førstegangsetablerere i statsbudsjettet for 2002.» Forslag nr. 3, frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre, lyder: «Stortinget ber Regjeringen instruere ligningskon­ torene om å legge til grunn at klager på dagens lig­ ningstakster skal tas til følge ved at takst maksimalt settes til 30 pst. av husets tekniske verdi eller 30 pst. av observerbar markedspris hvis dagens ligningstakst overgår dette.» Forslag nr. 4, frå Høgre, Framstegspartiet og repre­ sentanten Meløysund, lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at for­ muesskatten og fordelsbeskatningen av egen bolig skal avvikles gradvis i løpet av 4 år, og fremme forslag i statsbudsjettet for 2002 til 1. trinn i en slik fireårig av­ viklingsplan.» Forslag nr. 5, frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til nytt system for boligtaksering basert på brannforsikrings­ takst/fullverdiforsikringstakst, der inntektsbeskatnin­ gen av fordel ved å bo i egen bolig og fritidshjem opp­ hører, og boliger av normal standard unngår bolig­ skatt.» Desse forslaga blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget. Presidenten vil no fyrst la votere over forslag nr. 6, frå Senterpartiet. Deretter blir det votert alternativt mellom tilrådinga frå komiteen og forslag nr. 1, frå Arbeidarpar­ tiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 6, frå Senterpartiet, lyder: «I I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltningen (ligningsloven) gjøres følgende endring: § 4­11 ny overskrift skal lyde: Registrering av fast eiendom § 4­11 skal lyde: Eier av bolig­ eller fritidseiendom plikter å gi opplys­ ninger om eiendommen etter regler fastsatt av departe­ mentet. II I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: § 4­10 skal lyde: § 4­10 Bolig­ og fritidseiendom (1) Verdien av bolig­ og fritidseiendom fastsettes på grunnlag av boligens beregnede areal og en kvadratmeter­ sats. Det fastsettes egne kvadratmetersatser for henholds­ Em. 28. mai -- Votering i sak nr. 1 2001 526 vis eneboliger, rekkehus, blokkleiligheter og fritidsboli­ ger. (2) Boligens beregnede areal fastsettes på grunnlag av a) utvendige mål for bygningens hovedetasje, b) summen av følgende etasjefaktorer: -- 1,0 i hovedetasje -- 0,6 i ekstra hel etasje med fullverdig leilighet -- 0,5 i ekstra hel etasje uten fullverdig leilighet -- 0,3 i halv etasje og sokkeletasje (underetasje) -- 0, 2 i loftsetasje -- 0,0 i kjelleretasje c) aldersfradrag med 1 pst. pr. år, maksimalt 60 pst. d) fradrag for grunnleggende standardmangler, e) fradrag dersom boligen har livsløpstandard, f) fradrag i fraflyttingsstrøk (3) For boligblokker skal taksten likevel fastsettes på grunnlag av areal målt innvendig i hver enkelt boenhet. Som boligblokk regnes bygning med minst to etasjer, fel­ les inngang og med minst tre boenheter. (4) Verdien av tomt på inntil 1,2 mål inngår i taksten etter første ledd. Overskytende areal verdsettes for seg og anses ikke som en del av bolig­ eller fritidseiendommen. Departementet kan gi nærmere regler om avgrensningen av tomt etter forrige punktum. (5) Dersom skattyter godtgjør at beregnet takst etter første ledd er høyere enn eiendommens antatte omset­ ningsverdi, skal verdien begrenses til denne. Departe­ mentet kan gi regler om hvordan skattyter skal dokumen­ tere omsetningsverdien. (6) Departementet kan gi nærmere regler om taksering av bolig­ og fritidseiendommer etter denne paragraf, her­ under om a) innholdet i de enkelte takseringsfaktorene i annet ledd, b) utveksling av eiendomsopplysninger med kommune­ nes registre over grunneiendom etter delingsloven § 4­1. (7) I takstgrunnlaget gis følgende bunnfradrag: a) For enebolig, rekkehus og boenhet i blokk svarende til verdien av en enebolig med 150 kvadratmeter be­ regnet areal. b) For fritidsbolig svarende til verdien av fritidsbolig med 60 kvadratmeter beregnet areal. Departementet kan gi nærmere regler om vilkårene for å få bunnfradrag. (8) Verdien av andel i boligselskap som omfattes av § 7­12, settes til andelshavers andel av boligselskapets netto formue. Departementet gir nærmere regler om for­ deling av boligselskapets formue mellom andelshaverne. Innskudd fra andelshaverne kommer ikke til fradrag ved beregning av boligselskapets formue. (9) Verdien av tomt på inntil 1,2 mål inngår i taksten etter første ledd. Overskytende areal verdsettes for seg og anses ikke som en del av bolig­ eller fritidseiendommen. Departementet kan gi nærmere regler om avgrensningen av tomt etter forrige punktum. (10) Dersom skattyter godtgjør at beregnet takst etter første ledd er høyere enn eiendommens omsetningsverdi etter bunnfradrag, skal verdien begrenses til antatt omset­ ningsverdi. Departementet kan gi regler om hvordan skattyter skal dokumentere omsetningsverdien. (11) Departementet kan gi nærmere regler om takse­ ring av bolig­ og fritidseiendom etter denne paragraf, herunder om utveksling av eiendomsopplysninger med kommunenes registre over grunneiendom etter delings­ loven § 4­1. (12) Verdien av andel i boligselskap som omfattes av § 7­12, settes til andelshavers andel av boligselskapets netto formue. Departementet gir nærmere regler om for­ deling av boligselskapets formue mellom andelshaverne. Innskudd fra andelshaverne kommer ikke til fradrag ved beregning av boligselskapets formue. § 7­10 annet ledd skal lyde: Våningshus på gårdsbruk undergis direkte ligning (regnskapsligning). Eieren kan likevel kreve at vånings­ huset prosentlignes. § 7­11 bokstav c skal lyde: I beregningsgrunnlaget tas med verdien av bolighuset/ fritidshuset og øvrige hus som nyttes i tilknytning til det, jf. § 4­10. III Endringene under I og II gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Departementet kan gi regler om en egen forutgående klagebehandling over nye ligningstakster ved etablerin­ gen av takstsystemet.» V o t e r i n g : Forslaget frå Senterpartiet vart med 73 mot 5 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 20.47.06) Presidenten: Forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet og Sosia­ listisk Venstreparti, lyder: «I I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltningen (ligningsloven) gjøres følgende endring: § 4­11 ny overskrift skal lyde: Registrering av fast eiendom § 4­11 skal lyde: Eier av bolig­ eller fritidseiendom plikter å gi opplys­ ninger om eiendommen etter regler fastsatt av departe­ mentet. II I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: § 4­10 skal lyde: § 4­10 Bolig­ og fritidseiendom (1) Verdien av bolig­ og fritidseiendom fastsettes på grunnlag av a) boligareal, b) kvadratmetersats, c) aldersfradrag med 1/2 prosent pr. år, maksimalt 10 prosent, d) fradrag for grunnleggende standardmangler, e) nedjustering av taksten i forskjellige soner. Em. 28. mai -- Votering i sak nr. 2 2001 527 Departementet gir nærmere regler om de enkelte tak­ seringsfaktorene. (2) Verdien av tomt på inntil 1,2 mål inngår i taksten etter første ledd. Overskytende areal verdsettes for seg og anses ikke som en del av bolig­ eller fritidseiendommen. Departementet kan gi nærmere regler om avgrensningen av tomt etter forrige punktum. (3) Dersom skattyter godtgjør at beregnet takst etter første ledd er høyere enn eiendommens omsetningsverdi etter bunnfradrag, skal verdien begrenses til antatt omset­ ningsverdi. Departementet kan gi regler om hvordan skattyter skal dokumentere omsetningsverdien. (4) Departementet kan gi nærmere regler om taksering av bolig­ og fritidseiendom etter denne paragraf, her­ under om utveksling av eiendomsopplysninger med kommunenes registre over grunneiendom etter delings­ loven § 4­1. (5) Verdien av andel i boligselskap som omfattes av § 7­12, settes til andelshavers andel av boligselskapets netto formue. Departementet gir nærmere regler om for­ deling av boligselskapets formue mellom andelshaverne. Innskudd fra andelshaverne kommer ikke til fradrag ved beregning av boligselskapets formue. § 7­11 bokstav c skal lyde: I beregningsgrunnlaget tas med verdien av bolighuset/ fritidshuset og øvrige hus som nyttes i tilknytning til det, jf. § 4­10. III Endringene under I og II gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Departementet kan gi regler om en egen forutgående klagebehandling over nye ligningstakster ved etablerin­ gen av takstsystemet.» Presidenten har forstått at Senterpartiet -- dersom deira eige forslag har falt -- støtter tilrådinga frå komiteen sub­ sidiært. Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak: Ot.prp. nr. 55 (2000­2001) -- om lov om endringer i skattelovgivningen (boligtaksering mv.) -- bifalles ikke. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti vart tilrådinga frå komiteen vedteken med 40 mot 37 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.47.56) Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det sett fram fire for­ slag. Det er: -- forslaga nr. 1 og 2, frå Siv Jensen på vegner av Fram­ stegspartiet -- forslaga nr. 3 og 4, frå Øystein Djupedal på vegner av Sosialistisk Venstreparti Forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme en stortings­ melding som gir en oversikt over rammebetingelser for petroleumsvirksomheten til internasjonalt konkur­ rerende oljeselskaper i Norge, på Norges kontinental­ sokkel, samt andre territorier og kontinentalsokler.» Forslag nr. 2, frå Framstegspartiet, lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme en sak som ut­ reder og/eller fremmer forslag om systemer/modeller for en varierende marginalskatt avhengig av oljepri­ sen, slik at marginalskatten reduseres når råoljeprisen er lav.» Forslag nr. 3, frå Sosialistisk Venstreparti, lyder: «Stortinget ber Regjeringen å fremme forslag om endring av kapitalavskrivningsreglene for virksomhet på sokkelen, slik at disse blir mer i samsvar med instal­ lasjonenes faktiske levetid, i løpet av året.» Desse forslaga blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget. Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­ tak til l o v om endringer i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. (petroleumsskatteloven) I I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av under­ sjøiske petroleumsforekomster mv. (petroleumsskatte­ loven) gjøres følgende endringer: § 3 c skal lyde: Underskudd kan kreves fradratt inntekt i senere år uten tidsbegrensning. Underskudd oppstått i inntektsåret 2002 eller senere år kan kreves fremført med tillegg av rente som legges til saldoen ved utgangen av inntektsåret. Renten beregnes separat for underskudd i alminnelig inntekt og grunnla­ get for særskatt. Departementet fastsetter rentesatsen i forskrift. Ved samlet realisasjon av den virksomhet som under­ skuddet er oppstått i, eller ved sammenslutning av sel­ skapet med annet selskap, kan samlet ubenyttet under­ skudd som nevnt i annet ledd kreves overført fra det overdragende til det overtakende selskap. Det gis fradrag bare for en halvpart av tap eller un­ derskudd som i det enkelte år fremkommer ved annen virksomhet enn nevnt foran. Det gis ikke fradrag for tap eller underskudd som fremkommer ved virksomhet uten­ for de områder som er nevnt i § 1 eller utenfor riket. Presidenten: Presidenten har forstått at Sosialistisk Venstreparti vil gå imot. -- Det blir nikka. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken mot 4 røyster. Em. 28. mai -- Votering i sak nr. 2 2001 528 Vidare var tilrådd: § 3 d skal lyde: Med de begrensninger som følger av denne lov, blir de områder som er nevnt i § 1, å anse som ett distrikt (sokkeldistriktet). Netto finansposter blir å fordele mellom sokkeldistrik­ tet og det alminnelige skattested (landdistriktet) etter for­ holdet mellom skattemessig nedskrevet verdi per 31. de­ sember i inntektsåret av formuesobjekter henført til hvert distrikt etter reglene i tredje til syvende ledd. I netto fi­ nansposter inngår som utgifter gjeldsrenter, tap som føl­ ge av kurssvingninger på valuta og ytelser som ikke kan henføres til noen bestemt inntektskilde, og som inntekter renteinntekter, gevinster som følge av kurssvingninger på valuta og andre finansielle inntekter. Ved fordeling av netto finansposter etter annet ledd medregnes følgende formuesobjekter og skattemessig ak­ tiverte utgifter i grunnlaget for fordeling til sokkeldistrik­ tet, når de er anskaffet eller pådratt som ledd i, eller se­ nere tatt i bruk i virksomhet som nevnt i § 5 jf. § 3, og per 31. desember i inntektsåret ikke er realisert eller tatt ut av slik virksomhet: a) Driftsmiddel som nevnt i § 3 b, b) Driftsmiddel som nevnt i skatteloven § 14­40 første ledd a og utgifter som er påløpt til erverv av slikt driftsmiddel per 31. desember i inntektsåret, c) Varelager, d) Leiet flyttbar produksjonsinnretning som den skatte­ pliktige leietaker krever behandlet etter de særlige regler fastsatt i medhold av § 3 i, e) Utgifter til egen forskning og utvikling knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmidler, jf. skatteloven § 14­4 sjette ledd første punktum, f) Annet ervervet immaterielt formuesobjekt enn erver­ vet forretningsverdi, g) Kundefordringer, h) Krav mot annen rettighetshaver, når kravet og den annen parts forpliktelse har grunnlag i deltakelse i ulike utvinningstillatelser. Det gjøres fradrag for til­ svarende forpliktelser overfor annen rettighetshaver, i) Krav på tilskudd fra staten for påløpte fjerningsutgif­ ter, jf. lov 25. april 1986 nr. 11 om tilskudd til fjer­ ning av innretninger på kontinentalsokkelen, j) Forskuddsbetalt vederlag knyttet til erverv driftsmid­ ler, varer og tjenester, etter fradrag for mottatte for­ skuddsbetalinger ved realisasjon av driftsmidler og varer. Følgende formuesobjekter skal ikke inngå i forde­ lingsgrunnlaget: a) Bankinnskudd og kontantbeholdning, b) Krav mot annen rettighetshaver når kravet og den annen parts forpliktelse har grunnlag i deltakelse i samme utvinningstillatelse, c) Midler i pensjonsordning. Formuesobjekter som ikke er omfattet av tredje og fjerde ledd danner grunnlag for fordeling til landdistrik­ tet. Hertil medregnes også utgifter av den art som nevnt i tredje ledd b og e, når slike utgifter er påløpt i annen virksomhet enn nevnt i § 5 jf. § 3. Dersom det etter bestemmelsene foran ikke foreligger noe fordelingsgrunnlag verken til sokkel­ eller landdis­ triktet, henføres inntekter og utgifter etter annet ledd i sin helhet til landdistriktet. Selskap som har netto finansutgifter til fordeling, og som etter reglene i § 3 h har en egenkapitalandel som overstiger 20 pst. av summen av gjeld og egenkapital, kan fordele en større andel av nettoutgiftene til sokkel­ distriktet enn den andel som følger av bestemmelsene foran i denne bokstav (normalandelen). I slikt tilfelle skal den samlede andel netto finansutgifter fordelt til sokkel­ distriktet være lik normalandelen multiplisert med en brøk. Telleren i brøken er summen av selskapets rente­ bærende gjeld og dets egenkapital etter § 3 h utover 20 pst. av summen av gjeld og egenkapital, og nevneren er selskapets rentebærende gjeld. Som rentebærende gjeld etter denne bestemmelsen regnes gjeld som har gitt opphav til gjeldsrenter som inngår ved beregningen av netto finansposter. Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 66 mot 12 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.49.35) Vidare var tilrådd: § 3 h femte og sjette ledd oppheves. Ny § 3 j skal lyde: Ved aktivering av renteutgifter som del av kostpris på driftsmiddel som nevnt i § 3 b skal det først foretas forde­ ling av netto finansposter etter § 3 d. Beløp som aktive­ res kan ikke overstige netto finansutgifter som fordeles til sokkeldistriktet etter denne bestemmelsen. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 4, frå Sosialistisk Venstreparti, til § 5 nytt tredje ledd. Forslaget lyder: «I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av under­ sjøiske petroleumsforekomster m.v. gjøres følgende endringer: § 5 nytt tredje ledd skal lyde: Underskudd oppstått i inntektsåret 2001 eller sene­ re kan kreves fremført med tillegg av rente som legges til saldoen ved utgangen av inntektsåret. Departemen­ tet fastsetter rentesatsen i forskrift. Ved samlet realisa­ sjon av den virksomhet som underskuddet er oppstått i, eller ved sammenslutning av selskapet med et annet Em. 28. mai -- Votering i sak nr. 3 2001 529 selskap, kan samlet ubenyttet underskudd som nevnt i første punktum kreves overført fra det overdragende til det overtakende selskap. Nåværende § 5 tredje til syvende ledd blir nytt fjer­ de til åttende ledd.» V o t e r i n g : Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot 4 røys­ ter ikkje vedteke. Vidare var tilrådd: § 5 sjette ledd nytt annet punktum skal lyde: Bestemmelsene i § 3 c annet ledd første og tredje punktum får tilsvarende anvendelse på overskytende fri­ inntekt etter foregående punktum. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken mot 4 røyster. Vidare var tilrådd: II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2002. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­ tak til l o v om endringer i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold og i lov om foretakspensjon I I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgen­ de endringer: § 2­6 første ledd første punktum skal lyde: (1) Foretak som har pensjonsordning som omfatter 15 eller flere medlemmer eller har pensjonsordning med kollektivt investeringsvalg, skal opprette en styringsgrup­ pe for pensjonsordningen på minst tre personer. § 3­1 bokstav b skal lyde: b. som ordning med kollektivt investeringsvalg etter reglene i § 3­2 a. Nåværende § 3­1 bokstav b blir ny bokstav c. Ny § 3­2 a skal lyde: § 3­2 a Kollektiv investeringsportefølje (1) Er det fastsatt i regelverket at pensjonskapitalen knyttet til pensjonsordningen skal forvaltes som kollektiv investeringsportefølje, skal foretaket inngå avtale med institusjonen om hvordan porteføljen skal sammensettes og hvilken adgang foretaket skal ha til å endre sammen­ setningen. Før foretaket gjør dette, skal styringsgruppen gis anledning til å uttale seg. (2) Avkastning og tap ved forvaltningen av investe­ ringsporteføljen skal årlig tilordnes pensjonskapitalen og fordeles mellom medlemmene etter opptjent pensjons­ kapital. (3) Det kan i regelverket fastsettes at medlemmenes pensjonskapital skal forvaltes i ulike eller i samme in­ vesteringsportefølje. Utskillingen skal i tilfelle foretas på bakgrunn av medlemmets alder eller antall år igjen til pensjonsalder. Dersom annet ikke er fastsatt i regel­ verket, skal foretaket inngå avtale med institusjonen om at opptjent pensjonskapital for alle de medlemmer som har sju år eller færre igjen til pensjonsalder, skal ut­ skilles fra pensjonsordningens øvrige kapital og forval­ tes som en egen investeringsportefølje. Investeringspor­ teføljene skal settes sammen med henblikk på at pen­ sjonskapitalen for medlemmer med få år igjen til pen­ sjonsalder blir forvaltet på en særlig betryggende måte. Første og annet ledd gjelder tilsvarende for hver enkelt portefølje. § 3­5 første ledd første punktum skal lyde: (1) Et medlem i en ordning med alminnelig forvalt­ ning av pensjonskapitalen har til enhver tid en pensjons­ kapital tilsvarende summen av de innskudd foretaket har innbetalt for medlemmet, og en forholdsmessig del av avkastning tilført pensjonsordningen i medlemskapsperi­ oden. § 3­5 annet ledd første punktum skal lyde: (2) Et medlem i en pensjonsordning som forvalter pensjonskapitalen med investeringsvalg har til enhver tid opptjent en pensjonskapital lik summen av innskudd be­ talt for medlemmet med tillegg og fradrag for medlem­ mets avkastning og tap. Em. 28. mai -- Votering i sak nr. 3 2001 530 § 8­1 annet ledd skal lyde: (2) Er pensjonsordningen opprettet med investerings­ valg for pensjonskapitalen, gjelder første ledd tilsvaren­ de i forhold til de midler som er knyttet til samtlige med­ lemmer som inngår i pensjonsordningen. § 9­3 første ledd bokstav b utgår. Nåværende bokstav c blir bokstav b. § 9­3 annet ledd skal lyde: (2) Foretaket kan ikke bruke midler i innskuddsfondet til formål som nevnt i første ledd bokstav b, med mindre innskuddsfondet fortsatt vil være tilstrekkelig til å sikre at forpliktelser som nevnt i første ledd bokstav a blir dek­ ket for inneværende og neste år. § 14­1 annet ledd skal lyde: (2) Det kan fastsettes i regelverket for den nye pen­ sjonsordningen at opptjent pensjonskapital benyttes som premiereserve for medlemmenes alderspensjonsrettighe­ ter i den nye pensjonsordningen. Lov om foretakspensjon §§ 4­11 annet og tredje ledd, 4­12 og 4­13 gjelder tilsva­ rende. Bestemmelsen i leddet her gjelder ikke når pen­ sjonsordningen er opprettet med investeringsvalg for pensjonskapitalen. II I lov 24. mars 2000 nr. 26 om foretakspensjon gjøres følgende endringer: § 2­3 annet ledd skal lyde: (2) Ytelser opptjent etter pensjonsplanen skal være garantert av forsikringsselskapet for så vidt annet ikke følger av reglene om kollektivt investeringsvalg i § 11­ 1 a eller investeringsvalg for det enkelte medlem i § 11­2. § 2­4 første ledd første punktum skal lyde: (1) Foretak som har pensjonsordning som omfatter 15 eller flere medlemmer eller har pensjonsordning med kollektivt investeringsvalg etter § 11­1 a, skal opprette en styringsgruppe for pensjonsordningen på minst tre perso­ ner. § 4­2 annet ledd tredje punktum kal lyde: Forvaltes midler knyttet til alderspensjon med kollek­ tivt investeringsvalg etter § 11­1 a eller med investe­ ringsvalg for det enkelte medlem etter § 11­2, skal opp­ tjent pensjon likevel ikke overstige den rett til pensjon som etter beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen motsvarer den premiereserven medlemmet har opptjent til enhver tid. § 5­2 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde: Forvaltes midler knyttet til alderspensjon med kollek­ tivt investeringsvalg etter § 11­1 a eller med investe­ ringsvalg for det enkelte medlem etter 11­2, skal årlig avkastning i sin helhet benyttes som engangspremie for tillegg til pensjonsrettighetene. § 11­1 første og annet ledd skal lyde: (1) Foretaket kan i samsvar med bestemmelser i regel­ verket avtale med institusjonen at midler tilsvarende pen­ sjonsordningens premiereserve for alderspensjon eller for ytelser som nevnt i kapitlene 6 og 7, skal forvaltes som en investeringsportefølje tilordnet pensjonsordnin­ gen. Avtalen skal angi hvordan porteføljen skal sammen­ settes og hvilken adgang foretaket skal ha til å endre sammensetningen. (2) Før foretaket inngår avtale etter første ledd eller endrer sammensetningen av investeringsporteføljen, skal styringsgruppen gis anledning til å uttale seg. Ny § 11­1 a skal lyde: § 11­1 a Engangsbetalt foretakspensjon med kollektivt investeringsvalg (1) Er det fastsatt i regelverket at midler tilsvarende pensjonsordningens premiereserve for alderspensjon skal forvaltes med kollektivt investeringsvalg, skal fore­ taket inngå avtale med institusjonen om hvordan investe­ ringsporteføljen skal sammensettes og hvilken adgang foretaket skal ha til å endre sammensetningen. Før fore­ taket gjør dette, skal styringsgruppen gis anledning til å uttale seg. (2) Avkastning og tap ved forvaltningen av investe­ ringsporteføljen skal årlig tilordnes porteføljen og for­ deles mellom medlemmene etter opptjent premiereserve. (3) Det kan i regelverket fastsettes at medlemmenes premiereserve for alderspensjon skal forvaltes i ulike eller i samme investeringsportefølje. Utskillingen skal i tilfelle foretas på bakgrunn av medlemmets alder eller antall år igjen til pensjonsalder. Dersom annet ikke er fastsatt i re­ gelverket, skal foretaket inngå avtale med institusjonen om at opptjent premiereserve for alle de medlemmer som har sju år eller færre igjen til pensjonsalder, skal utskilles fra pensjonsordningens øvrige kapital og forvaltes som en egen investeringsportefølje. Investeringsporteføljene skal settes sammen med henblikk på at premiereserven for medlemmer med få år igjen til pensjonsalder blir forvaltet på en særlig betryggende måte. Første og annet ledd gjel­ der tilsvarende for hver enkelt portefølje. III Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser Loven trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter. For­ skjellige deler av loven kan tre i kraft til forskjellig tid. Kongen kan gi overgangsbestemmelser. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken. Em. 28. mai -- Votering i sak nr. 4 2001 531 Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­ tak til l o v om endringer i innskuddspensjonsloven, lov om fore­ takspensjon og enkelte andre lover (parallelle ordninger mv.) I I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgen­ de endringer: Kapittel 2 avsnitt I skal omfatte §§ 2­1 til 2­9. Avsnittets tittel skal lyde: I. Pensjonsordning med innskuddspensjon V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: Kapittel 2 avsnitt II skal lyde: II. Parallelle pensjonsordninger § 2­10. Adgang til å ha parallelle pensjonsordninger (1) Et foretak med pensjonsordning etter loven her kan samtidig ha en ytelsesbasert eller en engangsbetalt foretakspensjonsordning. (2) For et foretak som har både pensjonsordning etter loven her og enten en ytelsesbasert eller en engangsbe­ talt foretakspensjonsordning (parallelle pensjonsordnin­ ger), gjelder følgende: a. ingen arbeidstaker kan på samme tid være medlem av mer enn en av ordningene, b. aldersgrensene skal være de samme i begge ordninger, c. regelverket for de to ordningene skal utformes slik at alderspensjonsytelsene står i et rimelig forhold til hverandre og slik at urimelig forskjellsbehandling av grupper av arbeidstakere unngås, d. rett til ytelser ved uførhet og til etterlatte skal være utformet på samme måte i de to ordningene. (3) Bestemmelsene i annet ledd gjelder tilsvarende ved endring av regelverket for en av eller begge pen­ sjonsordninger. § 2­11. Arbeidstakernes valgrett (1) Når et foretak oppretter parallelle ordninger, skal hver enkelt arbeidstaker ha rett til å velge hvilken pen­ sjonsordning vedkommende skal være medlem av. Det kan likevel fastsettes i regelverket at arbeidstakerorgani­ sasjoner som har medlemmer ansatt i foretaket kan velge ordning for sine medlemmer. Det skal fastsettes i regel­ verket hvilken ordning arbeidstaker som ikke foretar noe valg etter første punktum skal være medlem av. (2) Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende for arbeidstaker som blir ansatt i foretaket. (3) En arbeidstaker kan ikke velge å bli medlem av en pensjonsordning dersom reglene om medlemskap som gjelder for ordningen er til hinder for at arbeidstakeren opptas som medlem. § 2­12. Flytting av medlemskap (1) Regelverket skal inneholde bestemmelser om i hvilke tilfeller en arbeidstaker kan flytte sitt medlemskap fra den ene til den andre pensjonsordningen. (2) En arbeidstaker skal i alle tilfelle ha rett til flytting av medlemskap ved vesentlig endring av innskudds­ eller ytelsesplan eller av regelverket for øvrig i en av pen­ sjonsordningene, dersom endringen er av betydning for fremtidige rettigheter i ordningen. (3) Ved flytting av medlemskap gjelder bestemmelsene om opphør av medlemskap tilsvarende. Grensen på 12 måneder i § 6­1 annet ledd gjelder samlet medlemskap i de to ordningene. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken mot 4 røyster. Vidare var tilrådd: § 5­1 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: Dersom innskuddsplanen inneholder bestemmelser om dette, kan innskuddene i et bestemt år settes 25 pro­ sent høyere eller lavere enn det som ellers er fastsatt i innskuddsplanen. § 7­3 første ledd annet punktum skal lyde: Dersom dette ikke er fastsatt etter første punktum, kan medlemmet velge om pensjonskapitalbeviset i utbetalings­ perioden enten skal: a. forvaltes i spareavtale med institusjon som nevnt i § 2­2, eller b. konverteres til pensjonsforsikring i livsforsikrings­ selskap eller pensjonskasse som nevnt i § 2­ 2. Pen­ sjonskasse som konverterer pensjonskapital etter be­ stemmelsen her, skal oppfylle kravene i lov om fore­ takspensjon § 2­2 annet ledd. § 7­3 sjette ledd oppheves. § 8­4 tredje ledd annet punktum skal lyde: Det kan fastsettes at midler i innskuddsfondet skal forvaltes som egen investeringsportefølje i samsvar med § 3­4. § 9­3 første ledd ny bokstav c skal lyde: c. kostnad i henhold til § 14­1 fjerde ledd. Em. 28. mai -- Votering i sak nr. 4 2001 532 § 9­3 annet ledd skal lyde: (2) Foretaket kan ikke bruke midler i innskuddsfondet til formål som nevnt i første ledd bokstav c og d, med mindre innskuddsfondet fortsatt vil være tilstrekkelig til å sikre at forpliktelser som nevnt i første ledd bokstav a blir dekket for inneværende og neste år. § 9­4 første ledd skal lyde: (1) Er innskuddsfondet ved årets utgang større enn seks ganger gjennomsnittet av årets innskudd etter inn­ skuddsplanen og tilsvarende innskudd for de to foregåen­ de år, skal foretaket sørge for at det overskytende beløp overføres til foretaket. § 11­1 nytt annet ledd skal lyde: (2) Bestemmelsene i kapitlet her er ikke til hinder for at det sammenslåtte foretaket kan ha parallelle pensjons­ ordninger. § 12­1 annet ledd første punktum skal lyde: Pensjonskapitalen knyttet til pensjonsordningen skal fordeles mellom medlemmene på grunnlag av opptjent pensjonskapital etter § 3­5 for hvert medlem. § 13­3 første ledd første punktum skal lyde: Når pensjonsordningen opphører, skal pensjonskapi­ talen knyttet til ordningen fordeles mellom medlemmene på grunnlag av opptjent pensjonskapital etter § 3­5 for hvert medlem. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 14­1 nytt fjerde ledd skal lyde: (4) Dersom pensjonsordningens administrasjons­ reserve ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene knyttet til utstedelse av pensjonskapitalbevis ved omdanning etter paragrafen her, skal de resterende kostnadene først dekkes av midler i innskuddsfondet og deretter ved inn­ betaling fra foretaket dersom midlene i innskuddsfondet ikke er tilstrekkelige. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken mot 4 røyster. Vidare var tilrådd: II I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres følgende endringer: Kapittel 2 avsnitt I skal omfatte §§ 2­1 til 2­8. Avsnittets tittel skal lyde: I. Pensjonsordning med foretakspensjon V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: Kapittel 2 avsnitt II skal lyde: II. Paralllelle pensjonsordninger § 2­9. Adgang til å ha parallelle pensjonsordninger (1) Et foretak med pensjonsordning etter loven her kan samtidig ha en pensjonsordning etter innskuddspen­ sjonsloven. Et foretak kan ha to pensjonsordninger etter loven her dersom den ene har ytelsesbasert og den andre engangsbetalt alderspensjon. (2) For et foretak som både har pensjonsordning etter loven her og etter innskuddspensjonsloven eller har både en ytelsesbasert og en engangsbetalt alderspensjonsord­ ning etter loven her (parallelle pensjonsordninger), gjel­ der følgende: a. ingen arbeidstaker kan på samme tid være medlem av mer enn en av ordningene, b. aldersgrensene skal være de samme i begge ordnin­ ger, c. regelverket i de to ordningene skal utformes slik at alderspensjonsytelsene står i et rimelig forhold til hverandre og slik at urimelig forskjellsbehandling av grupper av arbeidstakere unngås, d. rett til ytelser ved uførhet og til etterlatte skal være utformet på samme måte i de to ordningene. (3) Bestemmelsene i annet ledd gjelder tilsvarende ved endring av regelverket for en av eller begge pen­ sjonsordninger. § 2­10. Arbeidstakernes valgrett (1) Når et foretak oppretter parallelle ordninger, skal hver enkelt arbeidstaker ha rett til å velge hvilken pen­ sjonsordning vedkommende skal være medlem av. Det kan likevel fastsettes i regelverket at arbeidstakerorgani­ sasjoner som har medlemmer ansatt i foretaket kan velge ordning for sine medlemmer. Det skal fastsettes i regelver­ ket hvilken ordning arbeidstaker som ikke foretar noe valg etter første punktum skal være medlem av. (2) Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende for arbeidstaker som blir ansatt i foretaket. (3) En arbeidstaker kan ikke velge å bli medlem av en pensjonsordning dersom reglene om medlemskap som gjelder for ordningen er til hinder for at arbeidstakeren opptas som medlem. § 2­11. Flytting av medlemskap (1) Regelverket skal inneholde bestemmelser om i hvilke tilfeller en arbeidstaker kan flytte sitt medlemskap fra den ene til den andre pensjonsordningen. Em. 28. mai -- Votering i sak nr. 4 2001 533 (2) En arbeidstaker skal i alle tilfelle ha rett til flytting av medlemskap ved vesentlig endring av innskudds­ eller ytelsesplan eller av regelverket for øvrig i en av pen­ sjonsordningene, dersom endringen er av betydning for fremtidige rettigheter i ordningen. (3) Ved flytting av medlemskap gjelder bestemmelsene om opphør av medlemskap tilsvarende. Grensen på 12 måneder i § 4­6 annet ledd gjelder samlet medlemskap i de to ordningene. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken mot 4 røyster. Vidare var tilrådd: § 10­3 første ledd ny bokstav f skal lyde: f. kostnad i henhold til §§ 15­5 syvende ledd og 15­6 fjerde ledd. § 10­3 annet ledd skal lyde: (2) Foretaket kan ikke bruke midler i premiefondet til formål som nevnt i første ledd bokstav b til d og f, med mindre premiefondet fortsatt vil være tilstrekkelig til å sikre at årets premie og premien for neste år blir betalt. § 13­1 nytt annet ledd skal lyde: (2) Bestemmelsene i kapitlet her er ikke til hinder for at det sammenslåtte foretaket kan ha parallelle pensjons­ ordninger. Ny tittel i § 15­5 skal lyde: § 15­5 Omdanning til annen foretakspensjonsordning og lukking V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 15­5 nytt femte, sjette og syvende ledd skal lyde: (5) Ved opprettelse av ordning med engangsbetalt al­ derspensjon kan foretaket velge å videreføre ytelsesbasert foretakspensjonsordning for arbeidstakere som er medlem av denne ordningen på tidspunktet for opprettelsen. Ar­ beidstakerne skal kunne velge å gå over til ny ordning med engangsbetalt alderspensjon. Den videreførte ordningen kan ikke endres slik at utformingen av rett til alderspen­ sjon, uførepensjon og etterlattepensjon i de to ordningene gir ytelser som står i et mindre rimelig forhold til hverand­ re enn på tidspunktet for opprettelsen av ny ordning. (6) Foretaket kan velge å kun videreføre ytelsesbasert foretakspensjonsordning for arbeidstakere som er medlem av ordningen på tidspunktet for opprettelse av ny foretaks­ pensjonsordning med engangsbetalt alderspensjon, og som da har 15 år eller mindre igjen til oppnådd pensjons­ alder. Ved slik videreføring av foretakspensjonsordning, omfattes ikke disse arbeidstakere av femte ledd annet punktum. Femte ledd tredje punktum gjelder tilsvarende. (7) Dersom pensjonsordningens administrasjons­ reserve ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene knyttet til utstedelse av fripoliser ved omdanning og lukking etter paragrafen her, skal de resterende kostnadene først dekkes av midler i premiefondet og deretter ved innbeta­ ling fra foretaket dersom midlene i premiefondet ikke er tilstrekkelige. Ny § 15­6 skal lyde: § 15­6 Omdanning til innskuddspensjonsordning og luk­ king (1) Et foretak som har pensjonsordning etter loven her og som i stedet vil opprette pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven, skal avvikle pensjonsordnin­ gen etter reglene i kapitlet her. Premiefond knyttet til pensjonsordningen kan likevel overføres som innskudds­ fond for den nye pensjonsordningen. (2) Foretaket kan velge å videreføre ytelsesbasert foretakspensjonsordning for arbeidstakere som er med­ lem av denne ordningen på tidspunktet for opprettelsen av ny innskuddspensjonsordning. Arbeidstakerne skal kunne velge å gå over til ny innskuddspensjonsordning. § 15­5 femte ledd tredje punktum gjelder tilsvarende. (3) Foretaket kan velge å kun videreføre ytelsesbasert foretakspensjonsordning for arbeidstakere som er med­ lem av ordningen på tidspunktet for opprettelse av ny innskuddspensjonsordning, og som da har 15 år eller mindre igjen til oppnådd pensjonsalder. Ved slik videre­ føring av foretakspensjonsordning, omfattes ikke disse arbeidstakere av annet ledd annet punktum. § 15­5 femte ledd tredje punktum gjelder tilsvarende. (4) Dersom pensjonsordningens administrasjonsre­ serve ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene knyttet til utstedelse av fripoliser ved omdanning og lukking etter paragrafen her, skal de resterende kostnadene først dekkes av midler i premiefondet og deretter ved innbeta­ ling fra foretaket dersom midlene i premiefondet ikke er tilstrekkelig. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken mot 4 røyster. Vidare var tilrådd: III I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­ tekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: Em. 28. mai -- Votering i sak nr. 5 2001 534 § 6­46 første ledd ny bokstav f skal lyde: f. kostnad i henhold til lov om foretakspensjon § 15­5 syvende ledd og § 15­6 fjerde ledd. § 6­46 annet ledd bokstav b skal lyde: b. tilskudd til innskuddsfond med inntil 50 prosent av gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under a og den skattepliktiges andel av årets innskudd i de to foregående årene, likevel bare så langt fondet ikke overstiger seks ganger gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under a og den skattepliktiges andel av innskuddet i de to foregående år. § 6­46 annet ledd bokstav c skal lyde: c. tilskudd og kostnad i henhold til innskuddspensjons­ loven § 3­4 femte ledd. § 6­46 annet ledd ny bokstav d skal lyde: d. kostnad i henhold til innskuddspensjonsloven § 14­1 fjerde ledd. § 6­47 bokstav d skal lyde: d. premie til fortsettelsesforsikring etter lov om fore­ takspensjon § 4­9 knyttet til fripolise utstedt til den skattepliktige som følge av at medlemskap i foretaks­ pensjonsordningen er opphørt av annen grunn enn den skattepliktiges alder. Det samme gjelder inn­ skudd til alderspensjon etter innskuddspensjonsloven § 6­5 første ledd som følge av at medlemskap i inn­ skuddspensjonsordningen er opphørt av annen grunn enn den skattepliktiges alder. Fradrag etter bokstavene c og d kan samlet ikke overstige 40 000 kroner. IV I lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet gjøres følgende endringer: § 7­2 første ledd skal lyde: (1) Et forsikringsselskap kan ikke eie eller ved stem­ megivning representere mer enn 15 prosent av aksjene eller andelene i et selskap som driver virksomhet som etter § 7­1 ikke kan drives av forsikringsselskap. Forbu­ det gjelder likevel ikke for så vidt den samlede verdi av slike eiendeler er mindre enn forsikringsselskapets mid­ ler etter fradrag for avsetninger til dekning av for­ sikringsforpliktelsene, så fremt den økonomiske risiko ved investeringen er begrenset til verdien av den aktuelle investeringen. § 13­1 nytt annet punktum skal lyde: Kongen kan likevel fastsette at denne lov helt eller delvis skal gjelde for Norges Banks pensjonskasse. V I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kreditt­ institusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven) skal § 1 nr. 14 lyde: 14. Private, kommunale og fylkeskommunale pensjons­ kasser og pensjonsfond samt Norges Banks pensjons­ kasse. VI Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser Loven trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter. For­ skjellige deler av loven kan tre i kraft til forskjellig tid. Kongen kan gi overgangsbestemmelser. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 5 Presidenten: Under debatten har Ottar Kaldhol sett fram eit forslag på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialis­ tisk Venstreparti. Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­ tak til l o v om endringer i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel (regulering av handel med varederivater). I I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer: § 1­2 andre ledd nr. 6 til 8 skal lyde: 6. rente­ og valutabytteavtale samt bytteavtale knyttet til aksjer og aksjeindeks, 7. opsjoner på kjøp eller salg av ethvert instrument som nevnt i punkt 1 til 6, herunder indeksopsjoner, valuta­ og renteopsjoner samt tilsvarende instrumenter med kontant oppgjør, eller 8. varderivater. § 1­2 nytt fjerde ledd skal lyde: Med varederivater menes finansielle termin, opsjons­ eller byttekontrakter knyttet til varer eller tjenester. En derivatkontrakt som er gjenstand for omsetning på børs eller autorisert markedsplass regnes alltid som finansi­ ell. Em. 28. mai -- Votering i sak nr. 6 2001 535 § 1­5 skal lyde: Med oppgjørsvirksomhet menes yrkesmessig virk­ somhet som består i å tre inn som part eller på annen måte garantere for oppfyllelse av avtaler som gjelder handel med finansielle instrumenter som nevnt i § 1­2 annet ledd nr. 4 til 8 og forpliktelser vedrørende lån av fi­ nansielle instrumenter. Ny § 1­7 skal lyde: § 1­7Lovens anvendelse ved handel med og virksomhet knyttet til varederivater Ved handel med eller ved virksomhet som i hovedsak er knyttet til finansielle instrumenter som nevnt i § 1­2 annet ledd nr. 8, gjelder bare følgende bestemmelser i lo­ ven: kapittel 1, §§ 2­5 og 2­6, kapittel 6, § 9­2, § 9­3 an­ net ledd første punktum, § 9­4 første og tredje ledd og kapitlene 10, 12 og 14. Departementet kan ved forskrift bestemme at § 2­1 og § 2­2 skal få anvendelse ved handel i finansielle instru­ menter som nevnt i § 1­2 annet ledd nr. 8. § 9­4 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde: All handel i børsnoterte finansielle instrumenter nevnt i § 1­2 annet ledd nr. 8 skal foretas under medvirkning av en oppgjørssentral som nevnt i § 6­1. § 9­5 første ledd første punktum skal lyde: Ved formidling av handel i finansielle instrumenter som nevnt i § 1­2 annet ledd nr. 4 til 8, skal verdipapir­ foretaket påse at foretaket har betryggende sikkerhet for oppfyllelse av sine forpliktelser. § 9­5 fjerde ledd oppheves. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 10­1 skal lyde: Dette kapittel gjelder varederivater, fremtidige rente­ avtaler (FRA), rente­ og valutaopsjoner, rente­ og valuta­ terminer, rente­ og valutabytteavtaler, og avtaler om handel med valuta. Departementet kan bestemme at dette kapittel også skal gjelde avtaler om andre finansielle instrumenter. Presidenten: Til § 10­1 første ledd første punktum ligg det føre eit avvikande forslag frå Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjø­ res følgende endring: § 10­1 første ledd første punktum skal lyde: Dette kapittel gjelder varederivater som er gjort opp under medvirkning av en oppgjørssentral som nevnt i § 6­1, fremtidige renteavtaler (FRA), rente­ og valuta­ opsjoner, rente­ og valutaterminer, rente­ og valuta­ bytteavtaler, og avtaler om handel med valuta.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti vart tilrådinga vedteken med 41 mot 37 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.55.08) Presidenten: § 10­1 første ledd andre punktum blir teke opp til votering. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen til § 10­1 første ledd andre punktum vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: II I lov 17. november 2000 nr. 80 om lov om børsvirk­ somhet m.m. gjøres følgende endringer: § 1­4 oppheves. § 5­6 første ledd nytt femte punktum skal lyde: Opptak til børsnotering av finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1­2 annet ledd nr. 8, kan bare skje dersom det foreligger en betydelig handel med betryggende kursfastsettelse i den eller de underliggende varer eller tjenester. III Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Endringen i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapir­ handel § 10­1 trer i kraft senest 1. juli 2001. Kongen kan gi overgangsbestemmelser. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 6 Presidenten: Under debatten har Ottar Kaldhol sett fram eit forslag på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialis­ tisk Venstreparti. Em. 28. mai -- Votering i sak nr. 6 2001 536 Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­ tak til l o v om endringer i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel (tiltak mot ulovlig innsidehandel mv.) I I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer: § 1­7 annet ledd skal lyde: Departementet kan ved forskrift bestemme at § 2­1, § 2­2 og § 2­3 kan få anvendelse ved handel i finansielle instrumenter som nevnt i § 1­2 annet ledd nr. 8. § 2­1 skal lyde: § 2­1. Misbruk av innsideopplysninger Tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instru­ menter som er eller søkes notert på norsk børs eller norsk autorisert markedsplass eller tilskyndelse til slike dispo­ sisjoner, må ikke foretas av noen som har opplysninger om de finansielle instrumentene, utstederen av disse eller andre forhold som er egnet til å påvirke kursen og som ikke er offentlig tilgjengelig eller allment kjent i marke­ det. Tilsvarende gjelder inngåelse, kjøp, salg eller bytte av opsjon­ eller terminkontrakt eller tilsvarende rettighe­ ter knyttet til slike finansielle instrumenter eller tilskyn­ delse til slike disposisjoner. Første ledd gjelder bare ved misbruk av opplysninger som nevnt i første ledd. Første ledd er ikke til hinder for normal utøvelse av tidligere inngått opsjon­ eller termin­ kontrakt ved kontraktens utløp. Første ledd gjelder ikke disposisjoner som foretas på vegne av en stat, når disposisjonen er et ledd i vedkom­ mende stats penge­ og valutapolitikk. Overskriften til § 2­2 skal lyde: Behandling av innsideopplysninger og forbud mot rådgivning § 2­2 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Personer som nevnt i første punktum plikter i sin be­ handling av opplysninger som nevnt i § 2­1 første ledd å utvise tilbørlig aktsomhet slik at opplysningene ikke kom­ mer i uvedkommendes besittelse. § 2­3 oppheves. Någjeldende § 2­1 annet og tredje ledd blir ny § 2­3 og skal lyde: § 2­3. Undersøkelsesplikt Før styremedlem, medlem av kontrollkomité eller re­ visor tilknyttet utstederforetaket foretar eller tilskynder til tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instrumen­ ter som er utstedt av foretaket, skal vedkommende foreta en forsvarlig undersøkelse av om det foreligger opplys­ ninger som nevnt i § 2­1 første ledd om de finansielle in­ strumentene eller utstederen av disse i foretaket. Første punktum gjelder tilsvarende for varamedlem og observa­ tør til styret i utstederforetaket. Første punktum gjelder også tilsvarende for ledende ansatt i foretaket og ledende ansatt og styremedlem i foretak i samme konsern som normalt kan antas å få tilgang til opplysninger som nevnt i § 2­1 første ledd. Undersøkelsesplikten gjelder også ved inngåelse, kjøp, salg eller bytte av opsjon­ eller terminkontrakt eller tilsvarende rettigheter knyttet til finansielle instrumenter utstedt av foretaket samt ved tilskyndelse til slike dispo­ sisjoner. § 2a­2 første ledd annet punktum skal lyde: Dette gjelder likevel ikke erverv av opsjoner på aksjer eller grunnfondsbevis i arbeidsgiverforetaket når opsjo­ nene er utstedt av foretaket. § 2a­2 tredje ledd fjerde punktum skal lyde: Første punktum gjelder heller ikke ved tegning i hen­ hold til fortrinnsrett etter aksjeloven eller allmennaksje­ loven, eller ved aksept av tilbud til samtlige aksjonærer på like vilkår. § 2a­2 fjerde ledd skal lyde: Ansatte kan ikke kjøpe finansielle instrumenter av ar­ beidsgiverforetaket, eller selge finansielle instrumenter til arbeidsgiverforetaket. Tilsvarende gjelder i forhold til verdipapirfond som arbeidsgiverforetaket er forvalt­ ningsselskap for. Forbudet gjelder ikke erverv av aksjer eller grunnfondsbevis utstedt av foretaket eller rettighe­ ter til slike aksjer eller grunnfondsbevis som er utstedt av foretaket. § 3­1 første ledd første punktum skal lyde: Personer som nevnt i § 2­3 første ledd skal straks gi norsk børs og autorisert markedsplass hvor aksjene er notert, melding om kjøp, salg eller tegning av aksjer ut­ stedt av selskapet eller av selskaper i samme konsern. § 3­1 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Meldingen skal inneholde den meldepliktiges navn, personnummer eller lignende identifikasjonsnummer, adresse, type tillitsverv eller stilling i selskapet og even­ tuell øvrig arbeidsstilling. § 3­1 femte ledd nytt annet punktum skal lyde: Meldingen skal inneholde personnummer, organisa­ sjonsnummer eller lignende identifikasjonsnummer. § 3­3 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde: Vedkommende børs og autoriserte markedsplass kan utarbeide og offentliggjøre oversikter som inneholder den meldepliktiges navn, type tillitsverv eller stilling i selskapet og eventuell øvrig arbeidsstilling, den enkelte meldepliktige handel samt samlet beholdning for perso­ ner og selskaper som nevnt i § 3­1 første og tredje ledd. § 12­1 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde: Tilsvarende gjelder hvor en børs eller en autorisert markedsplass har grunn til å tro at det foreligger grove Em. 28. mai -- Votering i sak nr. 6 2001 537 eller gjentatte overtredelser av utsteders opplysnings­ plikt etter børsloven § 5­7. § 12­2 nytt syvende ledd skal lyde: Kredittinstitusjoner og finansieringsforetak plikter uten hinder av taushetsplikt å gi Kredittilsynet opplys­ ninger om og innsyn i kundeforhold når dette kreves i sa­ ker som nevnt i sjette ledd. § 12­2 syvende ledd blir nytt åttende ledd. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Presidenten vil her la votere over forsla­ get frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som gjeld ny § 14­2 og § 14­2 blir ny § 14­3. Forslaget lyder: «I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjø­ res følgende endringer: Ny § 14­2 skal lyde: § 14­2 Overtredelsesgebyr Kredittilsynet kan ved overtredelse av lovens § 3­ 1 og § 3­3 første ledd ilegge overtredelsesgebyr til sta­ ten. Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi nærmere regler om gjennom­ føringen av reglene i denne paragraf, herunder om ge­ byrets størrelse og beregning, inndrivelse, betalings­ frist og klagefrist. § 14­2 blir ny § 14­3» V o t e r i n g s t a v l e n e viste at 42 representan­ tar røysta for forslaget frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti og 36 representantar røysta imot. (Voteringsutskrift kl. 20.56.41) Odd Roger Enoksen (Sp) (fra salen): Jeg har votert feil, og det har jeg grunn til å tro at også flere har gjort. Presidenten: Da vil presidenten ta den voteringa om igjen. V o t e r i n g : Forslaget frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti vart med 41 mot 37 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 20.57.21) Vidare var tilrådd: § 14­2 tredje ledd skal lyde: Kredittilsynet kan beslutte vinningsavståelse etter denne paragraf. Beslutning om vinningsavståelse anses ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Vinnings­ avståelsen skal ha frist for vedtakelse på inntil to måne­ der. Vedtatt vinningsavståelse er tvangsgrunnlag for ut­ legg. Dersom vinningsavståelsen ikke vedtas, kan Kredit­ tilsynet innen tre måneder etter utløpet av vedtaksfristen reise sak mot vedkommende i den rettskrets der vedkom­ mende kan saksøkes. Saken følger lov om rettergangsmå­ ten for tvistemål. Megling i forliksrådet er ikke nødvendig. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 14­3 skal lyde: § 14­3. Straff Med bøter eller fengsel inntil seks år, straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 2­1 første ledd eller § 2­6 første eller annet ledd. Med bøter eller fengsel inntil 1 år, straffes den som forsettlig eller uaktsomt: 1. overtrer § 2­2, §§ 2a­1 til 2a­7, § 2­6 tredje ledd, § 3­ 1, § 5­1, § 5­7, § 5­8, § 6­1 første ledd, § 6­5, § 7­11, §§ 8­2 til 8­8, §§ 9­3 til 9­8, § 11­3 eller § 12­2, 2. overtrer § 2­3 dersom det foreligger innsideopplys­ ninger i foretaket, 3. gir villedende eller uriktige opplysninger i prospekt, annonser m.v. som nevnt i § 5­5, 4. overtrer plikten i § 9­1 første ledd nr. 3 til å oppbe­ vare finansielle instrumenter og midler som tilhører investoren atskilt fra foretakets, 5. overtrer pålegg gitt med hjemmel i § 12­4 eller 6. grovt eller gjentatte ganger overtrer §§ 2­5 eller 9­ 2. Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 3­2 eller 3­3. Medvirkning straffes på samme måte. Overtredelse av annet og tredje ledd er forseelse uten hensyn til straffens størrelse. Påtale finner sted bare når allmenne hensyn krever det. Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «§ 14­3 blir ny § 14­4 og skal lyde: § 14­4 Straff Med bøter eller fengsel inntil seks år, straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 2­1 første ledd eller § 2­6 første eller annet ledd. Med bøter eller fengsel inntil 1 år, straffes den som forsettlig eller uaktsomt: 1. overtrer § 2­2, §§ 2a­1 til 2a­7, § 2­6 tredje ledd, § 5­1, § 5­7, § 5­8, § 6­1 første ledd, § 6­5, § 7­1, § 7­ 11, §§ 8­2 til 8­8, §§ 9­3 til 9­8, § 11­3 eller § 12­2, 2. overtrer § 2­3 dersom det foreligger innsideopplys­ ninger i foretaket, 3. gir villedende eller uriktige opplysninger i pro­ spekt, annonser mv. som nevnt i § 5­5, 4. overtrer plikten i § 9­1 første ledd nr. 3 til å oppbe­ vare finansielle instrumenter og midler som tilhører investorer atskilt fra foretakets, Em. 23. mai -- Votering i sakene nr. 7--9 Trykt 13/6 2001 2001 538 5. overtrer pålegg gitt med hjemmel i § 12­4 eller 6. grovt eller gjentatte ganger overtrer §§ 2­5, 3­1 eller 9­2. Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 3­2 eller grovt eller gjentatte ganger overtrer § 3­3. Medvirkning straffes på samme måte. Overtredelse av annet og tredje ledd er forseelse uten hensyn til straffens størrelse. Påtale finner sted bare når allmenne hensyn krever det.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti til § 14­4 vart tilrådinga frå komiteen vedteken med 41 mot 37 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.58.08) Vidare var tilrådd: II Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Kongen kan gi overgangsbestemmelser. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 7 Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­ tak til l o v om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av for­ mue og inntekt (skatteloven) (forhøyelse av avskrivningssats for landbruket) I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­ tekt (skatteloven) gjøres følgende endring: I § 14­43 annet ledd ny bokstav c skal lyde: c. driftsmidler som omfattes av første ledd g og som eies av næringsdrivende i jordbruk og skogbruk som med hjemmel i lov 19. juni 1969 nr. 66 § 31 skal eller kan le­ vere årsoppgave for beregning av merverdiavgift, og for bortforpaktere som med hjemmel i forskrift 22. august 1973 nr. 3 kan registreres i merverdiavgiftsmanntallet. Saldo for disse driftsmidler kan avskrives med inntil 4 prosent. II Endringen under I trer i kraft straks og gjelder med virkning fra og med inntektsåret 2000. Presidenten: Høgre og Framstegspartiet har varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 56 mot 21 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.59.07) Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. Presidenten reknar med at Høgre og Framstegspartiet også her vil røyste imot. -- Det blir nikka. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedteken med 56 mot 21 røyster. (Voteringsutskrift kl. 20.59.42) Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 8 Kenneth Svendsen (Frp): Ved en inkurie ble mindre­ tallsforslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ikke tatt opp under behandlingen av saken, men jeg tillater meg å be om at det likevel blir stemt over. Presidenten: Kenneth Svendsen har då teke opp for­ slaget frå Høgre og Framstegspartiet. Forslaget lyder: «Vedtak til lov om endring i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) I I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: § 2­32 (1) skal lyde: Mild stiftelse, kirkesamfunn, menighet, selskap eller innretning som ikke har erverv til formål, er fritatt for formues­ og inntektsskatt. Selskap som er organi­ sert som interkommunalt selskap og som opptrer i kon­ kurranse med kommersielle aktører, for eksempel i an­ budskonkurranser, skal anses å ha erverv som formål. II Denne lov trer i kraft straks.» Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og tilrådinga frå komiteen. Forhandlinger i Odelstinget nr. 38 Em. 28. mai -- Referat O 2000­2001 2001 539 Komiteen hadde tilrådd: Dokument nr. 8:81 (2000­2001) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Per Sandberg og Øyvind Vaksdal om lov om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven). (Interkommunale sel­ skaper som opptrer i konkurranse med kommersielle ak­ tører skal anses å ha erverv som formål) -- avvises. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Høgre og Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken med 57 mot 21 røyster. (Voteringsutskrift kl. 21.01.15) Votering i sak nr. 9 Presidenten: Under debatten er det sett fram to for­ slag. Det er: -- forslag nr. 1, frå Øystein Djupedal på vegner av Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 2, frå Kjellaug Nakkim på vegner av Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet, Senter­ partiet, Venstre og representanten Karl N. Meløy­ sund. Forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti, lyder: «Dokument nr. 8:99 (2000­2001) -- forslag fra stor­ tingsrepresentantene Lars Sponheim og Leif Helge Kongshaug om lov om endring i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift. (Endring av § 30 med for­ enkling av avgiftsbetaling for mindre virksomheter) -- bifalles ikke.» Før vi går til votering, vil presidenten gjere merksam på at ordførar for saka har trekt komiteen si tilråding til lovvedtak og i staden sett fram forslag nr. 2 på vegner av Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet, Senterpar­ tiet, Venstre og representanten Karl N. Meløysund. For­ slaget lyder: «Vedtak til lov om endring i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdi­ avgift I I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endring: Ny § 31 a skal lyde: Registreringspliktig næringsdrivende som har liten omsetning kan levere årsoppgave. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og gjennomføring av be­ stemmelsen i første punktum. II Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 2001 for næringsdrivende som blir merverdi­ avgiftspliktige fra dette tidspunkt, jf. lov 21. desember 2000 nr. 113 om endring i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift med senere endringer, og med virkning fra 1. januar 2002 for næringsdrivende som er merver­ diavgiftspliktige i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 66.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom forslaget frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet, Venstre og representanten Karl N. Meløysund og forslaget frå Arabeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti vart forsla­ get frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet, Venstre og representanten Karl N. Meløy­ sund vedteke med 41 mot 37 røyster. (Voteringsutskrift kl. 21.02.48) Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile. Presidenten reknar med at Arbeidarpartiet og SV vil røyste imot. -- Ingen har protestert på det. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedteken med 40 mot 37 røyster. (Voteringsutskrift kl. 21.03.29) Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt til Lagtinget. S a k n r . 1 0 Referat 1. (139) Forslag fra stortingsrepresentantene Per­ Kristian Foss, Trond Helleland og Erna Solberg om lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 65 om kon­ kurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven) (Sikre politisk uavhengighet i alle saker etter loven) (Dokument nr. 8:125 (2000­2001)) Samr.: Blir sendt familie­, kultur­ og administra­ sjonskomiteen. 2. (140) Forslag fra stortingsrepresentantene Arne Lyngstad, Åse Gunhild Woie Duesund og Jon Lille­ tun om lov om endring i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opp­ læringslova). (Ventetid ved skoleskyss) (Dokument nr. 8:119 (2000­2001)) Samr.: Blir sendt kyrkje­, utdannings­ og forsk­ ingskomiteen. Møtet slutt kl. 21.05. 38