Em. 21. mai -- Endr. i politiloven mv. 2001
476
Møte måndag den 21. mai kl. 18
President: J o r u n n R i n g s t a d
D a g s o r d e n (nr. 37):
1. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
politiloven mv. (overvåkingstjenestens oppgaver
mv.)
(Innst. O. nr. 89 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 29 (2000­
2001))
2. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring av
straffeloven § 262 (rettslig vern av kodede tjenester)
(Innst. O. nr. 84 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 51 (2000­
2001))
3. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov om domstolene og lov om fri rettshjelp mv. (post­
forkynning og utvidet adgang til fri sakførsel i
Høyesterett mv.)
(Innst. O. nr. 83 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 54 (2000­
2001))
4. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i
midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begren­
set innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre
(innsynsloven)
(Innst. O. nr. 82 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 59 (2000­
2001))
5. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i
midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begren­
set innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre
(innsynsloven) -- unntak fra innsynsrett
(Innst. O. nr. 80 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 72 (2000­
2001))
6. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i
tvistemålsloven (sikkerhet for saksomkostninger)
(Innst. O. nr. 79 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 63 (2000­
2001))
7. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
forslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim,
Gunnar Kvassheim, Odd Einar Dørum og Leif Helge
Kongshaug om lov om tidsbegrenset gyldighet for
forskrifter -- «solnedgangslov»
(Innst. O. nr. 77 (2000­2001), jf. Dokument nr. 8:76
(2000­2001))
8. Referat
S t a t s r å d H a n n e H a r l e m la fram 2 kgl.
proposisjonar (sjå under Referat).
Presidenten: Representanten Erna Solberg vil setje
fram eit privat lovframlegg.
Erna Solberg (H): På vegne av representantene Per­
Kristian Foss, Trond Helleland og meg selv vil jeg få lov
å foreslå endringer i lov om konkurranse i ervervsvirk­
somhet (konkurranseloven) for å sikre politisk uavhen­
gighet i alle saker etter loven.
Presidenten: Lovforslaget vil bli handsama etter reg­
lementet.
S a k n r . 1
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
politiloven mv. (overvåkingstjenestens oppgaver mv.)
(Innst. O. nr. 89 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 29 (2000­
2001))
Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir avgrensa til 1 time og 20
minutt, og at taletida blir fordelt slik:
Arbeidarpartiet 25 minutt, Kristeleg Folkeparti 10 mi­
nutt, Høgre 10 minutt, Framstegspartiet 10 minutt, Senter­
partiet 5 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt,
Venstre 5 minutt, Tverrpolitisk Folkevalde 5 minutt og
ein av dei uavhengige representantane 5 minutt.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gitt
høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som
måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Jan Simonsen (Frp) (ordfører for saken): Alle selv­
stendige nasjoner har behov for å sikre seg mot terroris­
me, avsløre og stanse etterretningsvirksomhet fra frem­
mede makter og sikre seg informasjoner om det interna­
sjonale trusselbildet. Alle land i verden har behov for
hemmelige tjenester. Norge har i dag en oppegående
overvåkingstjeneste -- en overvåkingstjeneste som blir
kritisert når noe går galt, og sjelden kan få ros når noe
går veldig bra. Det ligger i tjenestens natur -- suksessene
holdes hemmelig. Vi får fra tid til annen vite når uten­
landske etterretningsagenter blir avslørt og utvist fra
Norge, men vi får aldri vite resultatene av det forebyg­
gende arbeidet. Ledelsen for overvåkingstjenesten kan
ikke alltid stå fram og motta ros for resultatene av tjenes­
tens arbeid. Men all sannsynlighet taler vel for at virk­
somheten til overvåkingstjenesten har reddet menneske­
liv.
Fortidens påståtte synder gjorde det i noen år turbu­
lent rundt overvåkingstjenesten. Det resulterte til slutt i et
utvalg som skulle foreta en fullstendig gjennomgang av
tjenestens organisering og rettslige rammebetingelser.
Jeg tror resultatet ble bra for overvåkingstjenesten. Ut­
valget konkluderte klart og entydig med at Norge har like
mye behov for en overvåkingstjeneste i dag som under
den kalde krigen. En enstemmig justiskomite slutter seg
til denne konklusjonen.
Flere nasjoner driver fremdeles en betydelig etterret­
ningsvirksomhet i Norge. Samtidig eksisterer det en rek­
ke terroristorganisasjoner med utgangspunkt i ulike deler
av verden som utgjør en trussel mot befolkningen i de
fleste land. I dag planlegges terrorhandlinger fra baser i
Afghanistan og utføres i Nairobi. Det kan like gjerne skje
i Norge, spesielt dersom vi signaliserer at vi ikke anser
det for å være en viktig oppgave å forebygge terrorisme.
Det har lenge vært et ønske om å få oppgavene til
overvåkingstjenesten klart definert i en lov. Departemen­
tet har havnet på et forslag om å definere oppgavene
gjennom nye paragrafer i politiloven. Flertallet i justis­

Em. 21. mai -- Endr. i politiloven mv.
2001 477
komiteen er enig med departementet når det gjelder hvilke
oppgaver som er så viktige at de bør defineres i en lov­
tekst. Fremskrittspartiet og representanten Jørn Stang øns­
ker i tillegg å få lovfestet overvåkingstjenestens arbeid
med bekjempelse av organisert kriminalitet, og vil tilbake­
føre oppgaven med livvakttjenesten, som overvåkings­
tjenesten mistet til Oslo politidistrikt gjennom et vedtak
av Regjeringen i fjor.
Det er med andre ord full enighet i justiskomiteen om
at overvåkingstjenesten skal ha enekompetanse på å fore­
bygge og etterforske forbrytelser mot rikets sikkerhet, sa­
ker vedrørende ulovlig etterretningsvirksomhet, sabota­
sjehandlinger, terrorisme, politisk motivert vold, spred­
ning av masseødeleggelsesvåpen og ulovlig teknologi­
overføring. På en rekke andre områder er det full enighet
om at overvåkingstjenesten skal ha en viktig bistands­
funksjon.
Det er noe uenighet i komiteen hvor klart definert
overvåkingstjenestens arbeid med å bekjempe organisert
kriminalitet skal være. Alle er enige om at overvåkings­
tjenesten har en viktig rolle å spille, spesielt med bak­
grunn i tjenestens operative og analysemessige kompe­
tanse og kontakten med samarbeidende tjenester. Flertal­
let i komiteen mener at det ordinære politiet fortsatt skal
ha hovedansvar for denne typen kriminalitet, og at over­
våkingstjenesten bør ha en bistandsfunksjon etter forut­
gående anmodning fra den ansvarlige politienheten.
Fremskrittspartiet og representanten Jørn Stang mener
at den nasjonale bistandsfunksjonen til overvåkingstje­
nesten ikke bør begrenses til kun å bistå etter anmodning,
og at overvåkingstjenesten bør få et selvstendig ansvar
på lik linje med det ordinære politiet i arbeidet med å
forebygge internasjonal organisert kriminalitet.
Det er uenighet i komiteen om Oslo politidistrikt eller
overvåkingstjenesten skal ha ansvar for livvakttjenesten.
Denne tjenesten ble overført til Oslo politidistrikt fra og
med 1. oktober 2000. Flertallet i komiteen tar denne av­
gjørelsen til etterretning, men ber om at det i løpet av
2002 foretas en evaluering av om den foretatte overførin­
gen er hensiktsmessig, og at resultatene av denne evalue­
ringen blir forelagt Stortinget på en egnet måte. Selv er
undertegnede, som representant for Fremskrittspartiet,
overbevist om at overføringen av livvakttjenesten fra
overvåkingstjenesten til Oslo politidistrikt var et feilgrep.
Medlemmene av livvaktlagene i overvåkingstjenesten
tjenestegjorde ved et avsnitt som gav dem informasjon
om internasjonale forhold, trusselbildet og analysefor­
hold. Dette er relevant kunnskap som har betydning un­
der utøvelsen av livvakttjeneste både internasjonalt og
nasjonalt. Overvåkingstjenestens livvakttjeneste var en
naturlig integrert del av arbeidet for å forebygge terror.
Det er etter min vurdering kritikkverdig at tidligere jus­
tisminister Odd Einar Dørum flyttet denne viktige ar­
beidsoppgaven ut av overvåkingstjenesten på et tids­
punkt da departementet jobbet med en sak for Stortinget
om arbeidsoppgavene til overvåkingstjenesten.
Overvåkingstjenesten er i dag grundig kontrollert at
Stortingets kontrollutvalg. Danielsen­utvalget vurderte
om dette utvalgets kontroll med overvåkingstjenesten
burde utvides til også å omfatte overordnet påtalemyn­
dighets befatning med overvåkingssaker, og utvalgets
flertall konkluderte positivt. Jeg er veldig glad for at jus­
tiskomiteen har holdt tungen rett i munnen og kommer
med en enstemmig og sterk advarsel mot å uthule det helt
sentrale demokratiske prinsipp om en fri og uavhengig
påtalemyndighet. Både riksadvokaten, overvåkingssjefen
og Justisdepartementet går imot at EOS­utvalget skal ha
anledning til å kontrollere overordnet påtalemyndighet.
Alle argumenterer med at det er et viktig prinsipp at på­
talemyndigheten er uavhengig i forhold til politiske myn­
digheter. Når en enstemmig justiskomite nå sier det sam­
me, burde enhver tanke om å utvide EOS­utvalgets kon­
trollområde i denne retningen være slått tilbake for alltid.
Og helt til slutt: Vi kan etter denne dagen si farvel til
Politiets overvåkingstjeneste og ønske velkommen til
Politiets sikkerhetstjeneste. Det blir det nye navnet på en
tjeneste som er den samme som før, med i hovedsak de
samme arbeidsoppgavene og med dyktige medarbeidere.
Vi har i Norge en overvåkingstjeneste som vi alle kan
være stolte av.
Til slutt vil jeg ta opp de forslagene fra Fremskritts­
partiet og representanten Jørn Stang som er gjengitt i inn­
stillingen.
Presidenten: Representanten Jan Simonsen har teke
opp dei forslaga han refererte til.
Vidar Bjørnstad (A): Jeg synes saksordfører Jan
Simonsen gav en god redegjørelse for komiteens innstil­
ling, men jeg synes også at det fra Arbeiderpartiets side --
på bakgrunn av debatten rundt overvåkingstjenesten i et­
terkant av og under Lund­kommisjonens arbeid -- var
viktig å kvittere ut den lovregulering av tjenesten som nå
skjer, og understreke det viktige poenget som Jan Simon­
sen avsluttet med, nemlig at det er bred politisk enighet
om at det er behov for en overvåkingstjeneste som fore­
bygger trusler mot rikets sikkerhet, terror og ulovlig et­
terretningsvirksomhet selv om ikke den aktuelle trussel­
situasjonen er kritisk. Det er også bred enighet om alle si­
der ved det organisatoriske opplegget og de rettslige
rammebetingelser.
Det er noe ulikt syn i komiteen på to punkter -- som
saksordføreren òg redegjorde for -- og jeg vil bare kort
gjenta begrunnelsen i forhold til en eventuell lovfesting
av organisert kriminalitet som en hovedoppgave for
overvåkingstjenesten, eller sikkerhetstjenesten. Vi mener
at den tjenesten har en rolle å spille, ikke som en hoved­
oppgave, men på anmodning fra alminnelig politi, nett­
opp fordi det også har vært et viktig formål rett og slett å
skape de nødvendige avgrensinger i forhold til alminne­
lig politi, dvs. hvem som i utgangspunktet skal ha disse
oppgavene som primæroppgaver.
Jeg ser også at både riksadvokaten og politidirektøren
er enig i den avgrensingen som Regjeringen har kommet
med, der som sagt overvåkingstjenesten ikke tillegges et
primæransvar i forhold til organisert kriminalitet, men
der det i lovteksten også fremgår at de kan tillegges opp­

Em. 21. mai -- Endr. i politiloven mv. 2001
478
gaver knyttet til dette ut over den vanlige rapporterings­
plikten de har i forhold til instruks.
Når det gjelder livvakttjenesten, vil jeg nok ikke gå så
langt som å si at jeg er kritisk til den beslutning som ble
gjort fra Regjeringens side i fjor. Vi har tatt den til etter­
retning. Det er klart det er spørsmål om hva som ligger
under de enkeltes formelle myndighetsområder, men vi
ser klart at hensikten med å rendyrke overvåkingstjenes­
tens primæroppgaver, og at man ikke burde ha en liv­
vakttjeneste i to politienheter, er gode begrunnelser for
den endringen som skjedde. Men vi er med på merknader
i komiteinnstillingen der det understrekes at det må fore­
tas en evaluering etter en tid, og vi antyder i løpet av
2002, siden samordningen først kom i gang mot slutten
av fjoråret. Men hovedbildet gjenstår, og det som jeg
ønsker å kvittere ut fra Stortingets talerstol, er at det er
bred politisk enighet om den lovregulering av sikkerhets­
tjenesten som vi her foretar i dag.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg har ikke tenkt
å si mye om Politiets overvåkingstjeneste, POT. Derimot
har jeg tenkt å snakke om Politiets sikkerhetstjeneste, for
med det vedtak vi gjør i dag, har vi ikke lenger noe POT.
Ot.prp. nr. 29 foreslår et navneskifte, og det har hele ko­
miteen sluttet seg til. Heretter skal det hete Politiets sik­
kerhetstjeneste.
Tjenesten har med jevne mellomrom stått i fokus de
siste årene. Den saken som vi i dag har til behandling, er
den forhåpentligvis endelige avslutningen på en lang
prosess. Lund­kommisjonens rapport tok en grundig
gjennomgang av bl.a. overvåkingstjenesten i Norge og
kom med mange kritiske merknader. Som en oppfølging
av Lund­kommisjonen ble det oppnevnt et utvalg, Daniel­
sen­utvalget, som skulle se på overvåkingstjenestens
organisering og rammebetingelser. Ot.prp. nr. 29 følger
opp utvalgets anbefalinger, og med alt det arbeid som nå
er foretatt på dette området, burde alt ligge til rette for en
oppegående og effektiv sikkerhetstjeneste med klare
rammer for arbeidet sitt.
Det er ikke tvil om at vi trenger å ha en oppegående
og effektiv sikkerhetstjeneste. Verden er dessverre ikke
slik at alle vil hverandre vel, enten det nå er enkeltmen­
nesker, organisasjoner eller land. Derfor må vi være for­
beredt på mange forskjellige områder, og Politiets sik­
kerhetstjeneste skal dekke noen av dem. Kristelig Folke­
parti er tilfreds med den lovfestingen som nå skjer i for­
hold til sikkerhetstjenestens sentrale oppgaver.
En av sikkerhetstjenestens viktigste oppgaver vil være
å forebygge og etterforske forbrytelser mot Rikets sik­
kerhet. Det er viktig ikke å være naiv, og trusler finnes i
dag også. Vi må dessuten være klar over at truslene kan
endres både i form og innhold. Sabotasjehandlinger og
ulovlig etterretningsvirksomhet er andre sentrale oppga­
ver tjenesten må forholde seg til, overvåking og skjult et­
terforskning av terrorisme og voldelige, ekstreme grup­
peringer likeså.
Andre oppgaver som lovfestes, er kontroll med saker
som angår spredning av masseødeleggelsesvåpen, ulov­
lig teknologioverføring, organisert kriminalitet, forbry­
telser mot menneskeheten, folkemord og grove krigsfor­
brytelser.
Sikkerhetstjenesten skal være et særorgan innen politi­
etaten.
Et av de få punkter der komiteen er delt, er i synet på
bekjempelsen av organisert kriminalitet. Flertallet, som
bl.a. Kristelig Folkeparti er en del av, går inn for at be­
kjempelse av organisert kriminalitet skal være en oppga­
ve for sikkerhetstjenesten, men at dette skal gjøres i form
av en bistandsfunksjon til det ordinære politiet og ikke
være et selvstendig ansvar for tjenesten.
Kristelig Folkeparti forutsetter at det her er et nært og
tett samarbeid mellom tjenesten og Politiet for øvrig, slik
at dette området blir ivaretatt på en god måte. Flertallet
har her fulgt opp anbefalinger fra Danielsen­utvalget.
Dersom tjenesten fikk dette som et selvstendig ansvar,
ville det innebære en vesentlig utvidelse av oppgavene i
forhold til det som gjelder i dag. Både riksadvokaten og
politidirektøren mener sikkerhetstjenesten på dette områ­
det bør ha en bistandsfunksjon.
Når det gjelder livvakttjenesten, er den overført til
Oslo politikammer. Kristelig Folkeparti ønsker en eva­
luering av dette i løpet av 2002 for å se om ordningen er
hensiktsmessig.
Vi mener også at et viktig område for sikkerhetstje­
nesten er å gi trusselvurderinger til politiske myndighe­
ter. Dersom politiske myndigheter skal være i stand til å
iverksette de rette tiltakene, trengs et solid beslutnings­
grunnlag. Det er trusselvurderingene med på å gi. Fordi
denne oppgaven er så viktig, er det også riktig å lovfeste
den.
Et vanskelig og viktig spørsmål har vært om EOS­ut­
valget skal ha anledning til å kontrollere overordnet på­
talemyndighet. Et flertall i Danielsen­utvalget mente det,
men mange andre har gått imot, bl.a. riksadvokaten,
overvåkingssjefen og departementet. Kristelig Folkeparti
vil understreke at grunnen til at komiteen ikke har støttet
Danielsen­utvalgets flertall, er at vi legger avgjørende
vekt på en fri og uavhengig påtalemyndighet. Dette prin­
sippet ville blitt brutt dersom EOS­utvalget, som et poli­
tisk oppnevnt kontrollorgan, skulle kunne føre kontroll
med overordnet påtalemyndighet.
Til slutt vil Kristelig Folkeparti understreke at det er
viktig med god rekruttering til sikkerhetstjenesten, og at
det er viktig å få inn personer med annen utdannelse enn
politifaglig. I en verden som blir stadig mer komplisert
og sammensatt, er det behov for forskjellige typer kunn­
skaper også i sikkerhetstjenesten. Det er nødvendig for at
den samlede kompetansen innen sikkerhetstjenesten skal
bli så god som overhodet mulig.
Det er fortsatt områder som jeg ikke har berørt, men
saksordføreren hadde en god og grundig gjennomgang.
Jeg vil understreke at det verken er mulig eller ønskelig å
regulere sikkerhetstjenestens virksomhet i detalj i lovver­
ket. Det som imidlertid er viktig, er at vi i dag lovfester
de mest sentrale oppgavene til tjenesten, slik at det settes
noen rammer for virksomheten. Et godt skjønn må være
med på å trekke opp grensene for det som ikke kan lov­
festes.

Em. 21. mai -- Endr. i politiloven mv.
2001 479
Hallgeir H. Langeland (SV): Saksordføraren var inne
på at Politiets overvakingsteneste har fått ein del kjeft
opp gjennom tidene, og det har dei fortent med tanke på
ein del av den verksemda som har pågått. Men la oss
håpa at ein i dag står overfor eit vendepunkt der ein får ei
overvakingsteneste som fungerer etter dei intensjonane
som det politiske fleirtalet ønskjer seg. Eg trur òg at
Lund­kommisjonen har spela ei viktig rolle og medverka
til at ein nå får ei opprydding.
SV sit ikkje i komiteen, så eg må berre få presisera eit
par punkt. Det eine er det som fleire har vore inne på,
dette med EOS­utvalets høve til å kontrollera ei overord­
na påtalemakt. SV er einig med komiteen i at den funk­
sjonen skal dei ikkje ha, men SV vil gjerne presisera at
det stiller krav til styresmaktene om å opptre politisk
uavhengig. Det er det viktig for meg å få sagt. Det har ik­
kje alltid vore like lett. Ikkje minst Berge Furre­saka lær­
te oss ei lekse der. Her må ein altså følgja prinsippet om
uavhengigheit, også i slike saker. Uavhengigheitsprinsip­
pet stiller krav både til oss og til den overordna påtale­
makta.
SVs andre kommentar er knytt til dei trusselvurde­
ringane som ein legg opp til å gjera. SV er einig i at ein
bør utarbeida slike trusselvurderingar til bruk for politis­
ke styresmakter. Det er likevel grunnlag for å stilla spørs­
målsteikn ved dei trusselvurderingane som blir gjorde i
dag. Sjølv har eg opplevd at dei vurderingane ein gjer,
ikkje alltid er så rasjonelle og fornuftige. Den 6. april i år
opplevde me at ein svært så fredeleg demonstrasjon mot
legemiddelindustriens kynisme i samband med aids­
medisin vart møtt med ein feilvurdering, trusselbiletet vart
feilvurdert. Politiet møtte 50 fredelege demonstrantar
med køller og skjold, og Stortinget vart avstengt med
gjerde og politi. Det er derfor grunnlag for å be om at
trusselvurderingane blir gjennomgått og fornya, dette ik­
kje minst på grunnlag av den aukande valden som me
opplever frå rasistiske og nynazistiske miljø. Det tragiske
drapet på Benjamin illustrerer kvar hovudfokus må vera.
Til slutt: SV vil åtvara mot for mykje samrøring av
vårt militære forsvar og overvakingstenesta. Historia har
lært oss at ei slik samrøring ikkje alltid er av det gode.
SV meiner det må vera eit klart skilje mellom kva som er
Forsvarets oppgåver, og kva som er politiets. Når komi­
teen legg opp til at overvakingstenesta skal kunna delta
på militære øvingar, kan dette klare skiljet bli viska ut.
Eg har nå gjort greie for dei få innvendingane som SV
har i denne saka. Me har altså ingen alternative forslag,
men har ein del ting som me peiker på som me meiner det
er viktig for overvakingstenesta å ta omsyn til i sitt arbeid.
Bjørn Hernæs (H): Jeg merket meg i det siste innleg­
get at man ikke hadde noen alternative forslag. Da synes
jeg kanskje at det var forholdsvis unødvendig med dette
forsøket på en omkamp om de hemmelige tjenestene som
SV har stått nokså isolert om i alle etterkrigsårene. Vi har
hatt en viktig gjennomgang av de hemmelige tjenestene,
og vi har kommet frem til en løsning som jeg nå i etter­
kant iallfall tror alle er enige om.
For min del vil jeg understreke at behovet for en over­
våkingstjeneste er like stort i dag som det har vært tidli­
gere. Flere nasjoner driver fremdeles en betydelig etter­
retningsvirksomhet i Norge. Samtidig eksisterer det en
rekke terroristorganisasjoner med utgangspunkt i ulike
deler av verden som kan slå til i Norge dersom det her
ikke lenger anses for å være en viktig oppgave å forebyg­
ge terrorhandlinger.
Jeg er også enig i at det er viktig å lovregulere nærme­
re hvilke hovedoppgaver overvåkingstjenesten skal ha,
og at overvåkingstjenestens internasjonale samarbeid er
så viktig for tjenesten at dette samarbeidet bør lovfestes
som en del av tjenestens oppgaver.
Jeg er glad for at vi nå i lovs form har fått fastlagt at
overvåkingstjenesten har en instruksjonsfestet plikt til å
oversende relevant informasjon til det øvrige politi, og at
informasjon som tjenesten mottar fra samarbeidende tje­
nester, kan være meget relevant og av stor interesse for
de politienheter som er tillagt hovedansvaret i bekjem­
pelsen av organisert kriminalitet. I tillegg vil overvå­
kingstjenesten etter anmodning ha ansvar for å innhente
eventuell ytterligere informasjon og formidle spørsmål
og svar i konkrete saker.
Jeg vil gjerne vise til Danielsen­utvalget, som mener
at overvåkingstjenestens operative og analysemessige
kompetanse vil kunne være et viktig bidrag i bekjempel­
sen av organisert kriminalitet, og at tjenesten vil kunne
trekke veksler på samarbeidet med utenlandske sikker­
hets­ og etterretningstjenester.
Det er derfor viktig å understreke at overvåkingstje­
nesten bør trekkes inn i arbeidet med å forebygge og et­
terforske organisert kriminalitet. Men overvåkingstjenes­
ten bør likevel ikke tillegges et selvstendig ansvar på lik
linje med det ordinære politiet med hensyn til organisert
kriminalitet. Dette ville medføre en vesentlig utvidelse
av overvåkingstjenestens oppgaver, og hensynet til ivare­
tagelsen av tjenestens primæroppgaver og forholdet til
andre politienheters ansvarsområder må tillegges vekt.
Jeg henviser til at både riksadvokaten og politidirektøren
er enig i denne vurderingen.
Når det gjelder livvakttjenesten, vil jeg kort kvittere ut
samme synspunkt som representanten Vidar Bjørnstad
gav uttrykk for. Vi ser frem til en evaluering av en sak
som det i utgangspunktet ikke var helt enkelt for oss å
slutte oss til.
Når det gjelder EOS­utvalget, er jeg også glad for at
vi har kommet frem til en enighet om det. Jeg viser sær­
lig til at riksadvokaten mener det ville medføre et mar­
kant brudd med en mer enn hundreårig norsk tradisjon
dersom et politisk oppnevnt kontrollorgan som rapporte­
rer til Stortinget, skulle bli gitt myndighet til å føre kon­
troll med overordnet påtalemyndighet. Jeg er helt enig i
konklusjonene og argumentene fra riksadvokaten og
overvåkingssjefen, og vil sterkt advare mot en uthuling
av det helt sentrale demokratiske prinsipp om en fri og
uavhengig påtalemyndighet.
Med disse merknadene vil jeg anbefale innstillingen,
og jeg er veldig tilfreds med at vi praktisk talt har opp­

Em. 21. mai -- Endr. i politiloven mv. 2001
480
nådd enstemmighet når det gjelder disse sensitive og me­
get viktige oppgavene.
Odd Einar Dørum (V): Det er svært positivt at Poli­
tiets sikkerhetstjeneste har fått den grundige og skikkeli­
ge omtale som de har fått i komiteinnstillingen. Det er
viktig. Det er også viktig at det er et bredt flertall som
står bak tjenesten, med unntak av de punktene der Frem­
skrittspartiet har avvikende standpunkter. På disse punk­
ter står Venstre sammen med komiteens flertall, dvs.
både når det gjelder synspunkter på organisert kriminali­
tet, hvor vi mener at tjenesten skal være et bistandsorgan,
og når det gjelder påtale, hvor vi er helt enig med departe­
mentet i at ingen skal gripe inn i påtalemyndigheten --
altså EOS­utvalget skal ikke gripe inn i påtalemyndighe­
ten på de områder som her er skissert -- og vi står også
sammen med komiteflertallet når det gjelder organise­
ring av livvakttjenesten.
Med det som bakgrunn har jeg lyst til å knytte noen
kommentarer til tjenesten og tjenestens funksjon. Jeg sy­
nes det er bra at man i komiteen har gjennomgått generelt
de trusler man kan tenkes å stå overfor. Jeg synes også
det er viktig at det er stadfestet at man nå lager en trussel­
vurdering som gjennom en bestemt prosedyre til slutt
klareres politisk både hos justisministeren og i Regjerin­
gens sikkerhetsutvalg. Jeg er også enig i at det er viktige
sider ved tjenesten som aldri skal ut til offentligheten,
bl.a. kilder, men jeg synes godt man kan snakke åpent og
direkte om ting som er alvorlige, og som gjelder Rikets
borgere. Jeg synes at det er sider ved en slik trusselvurde­
ring som vi har kjennskap til, som man godt kan snakke
om, for er noe alvorlig, bør et lands borgere ha innsyn i
det som er alvorlig. Det betyr ikke at man skal gå i detal­
jer som er unødvendige i henhold til å beskytte tjenestens
egenart. Men hvis det f.eks. som følge av situasjonen
med at man nå ikke lenger har gode internasjonale avta­
ler om masseødeleggelsesvåpen, skulle vise seg at man
kjenner til grupperinger som på ulikt vis tar fatt på in­
frastrukturen vår, ja, så er det grunn til å omtale det på
en slik måte at folk på en naturlig måte kan være på
vakt.
Dette kan da skje på to måter. Den ene måten er å ikke
si noenting, og den andre måten er å si det så dramatisk
at folk leter etter en agent bak hvert hushjørne. Men det
finnes et bredt mellomrom i dette landskapet, hvor man
med vett og forstand kan tale om noe. Det som skal være
hemmelig, skal være hemmelig, men det det hemmelige
skal beskytte oss mot, kan ikke være hemmelig. Det må
kunne tåle en omtale -- og noe bredere og mer presist enn
det komiteen har gjort. Så jeg vil rett og slett oppfordre
statsråden til ved en egnet anledning å sørge for at de
trusselvurderinger som Regjeringen opererer med, og
som er viktige for Rikets borgere, blir gjort kjent på en
egnet måte. Det finnes mange måter det kan skje på, men
jeg vil gjerne gi uttrykk for det. Jeg gir også uttrykk for
det fordi jeg har stor respekt for den tjenesten som vi nå i
dag behandler. Jeg synes den har en meget viktig oppga­
ve i Norge, og den er ikke blitt mindre viktig med de nye
trusler vi står overfor.
Likevel vil jeg på slutten av innlegget ta opp et histo­
risk forhold. Jeg synes at etter hvert som vi får tak i alle
de nøkler -- eller hva det nå heter -- som gjør at vi får inn­
syn i Stasi­arkivene, burde Norge også kunne tåle sin
egen sannhetskommisjon. Vi burde helt uavhengig av
strafferettslige forhold kunne tåle under historiens lys
hva vi finner her. Når man i land langt bortenfor vår kul­
turkrets, i Sør­Afrika, klarer å samtale om steinharde for­
hold, og når man klarer å snakke om tøffe forhold andre
steder, må vi se i øynene at Stasi også er en del av vår
historie, på samme måte som Lund­kommisjonen er en
del av vår historie.
Lund­kommisjonen var nødvendig for å gripe inn og
se på enkelte forhold, men å vite hva Stasi­systemet, med
stort og smått gjorde -- og de gjorde antakelig ikke mest
med vårt land, de gjorde det andre steder -- er også en del
av den sannheten som bør ligge på bordet. Og når vi etter
hvert får på bordet historie som beskriver hvordan norsk
etterretning har eksistert i etterkrigstiden, når vi får histo­
rie som skildrer atomvåpenlagre eller planer om dette
fram til 1970, må også denne delen av historien være en
del av vår felles arv. Det er ikke sikkert at den er like be­
hagelig for alle mennesker, men den må være en del av
vår felles arv. Og når jeg nevner det, er det fordi man står
overfor systemer og regimer som er så grundige og så to­
talitære som det regimet var som klarte å lage et etterret­
ningsapparat som omfattet 12­13 pst. av hele den voksne
befolkning, og som etter hvert klarer å skape et grep med
en blanding av tysk kommunistisk og nazistisk grundig­
het i felles tradisjon. Da er det godt at vi også får vite om
det.
Så min oppfordring er at statsråden vurderer om det
finnes en egnet anledning hvor man også kan sørge for at
de historiske fakta om det som Stasi­arkivene forteller
om forholdet til Norge, blir gjort kjent.
Statsråd Hanne Harlem: Hovedformålet med den
proposisjon Odelstinget i dag behandler, er å lovfeste
sentrale forhold vedrørende overvåkingstjenestens opp­
gaver. Lovforslaget er et ledd i oppfølgingen av Daniel­
sen­utvalgets utredning, NOU 1998:4, om Politiets over­
våkingstjeneste, og departementets forslag bygger i ho­
vedsak på utvalgets vurderinger og anbefalinger.
Spørsmålet om behovet for en lovregulering av EOS­
tjenestene har vært drøftet tidligere, og en lovfesting er
allerede gjennomført for de to andre tjenestene, Forsva­
rets etterretningstjeneste og Forsvarets sikkerhetstjenes­
te. En naturlig oppfølging av dette arbeidet er en lovfes­
ting av overvåkingstjenestens oppgaver, som til nå kun
har vært regulert gjennom instruks. I proposisjonen om­
tales også ulike forhold av betydning for overvåkingstje­
nesten utover den rene lovregulering av tjenestens opp­
gaver. På denne måten ønsker vi å redegjøre for den sam­
lede oppfølging av Danielsen­utvalgets utredning.
Proposisjonens fremstilling, vurderinger og konklu­
sjoner bygger på at det fortsatt er behov for en overvå­
kingstjeneste i Norge -- om enn omdøpt til sikkerhetstje­
neste -- og at tjenesten skal organiseres som et særorgan
innenfor politiet. I tillegg legges det til grunn at det to­

Em. 21. mai -- Endr. i lov om domstolene og lov om fri rettshjelp mv.
2001 481
sporede ansvarssystem, forholdet mellom justisministe­
ren og overordnet påtalemyndighets ansvar for over­
våkingstjenestens virksomhet, skal videreføres, og at over­
våkingstjenesten fortsatt skal ha etterforsknings­ og på­
talekompetanse.
Jeg går ikke nærmere inn på de enkelte forslagene om
hva som skal være sikkerhetstjenestens oppgaver i frem­
tiden. Saksordføreren har hatt en god gjennomgang av
det, og den lovfesting som er foreslått, samsvarer med
det som har vært rammen for overvåkingstjenestens opp­
gaver etter den gjeldende instruksen.
Jeg har imidlertid lyst til å understreke et par punkter.
Overvåkingstjenestens bistands­ og rådgivningsfunksjon
vedrørende sikkerhetstiltak i ulike offentlige og private
etater og bedrifter inngår, etter departementets vurdering,
som en sentral del av den forebyggende virksomhet in­
nenfor tjenestens kjerneområder. Det har vi ikke ansett
nødvendig å foreslå lovfestet. Det anses heller ikke å
være behov for å fremheve i en egen lovbestemmelse at
overvåkingstjenesten eventuelt skal foreta nødvendig
kontroll med tilreisende og fastboende utlendinger, og
det legges til grunn at tjenesten også uten en slik bestem­
melse har hjemmel til å treffe forebyggende tiltak overfor
utenlandske statsborgere i Norge, dersom dette er nødven­
dig av hensyn til ivaretakelsen av tjenestens oppgaver.
Samarbeidet med andre lands politimyndigheter, sik­
kerhets­ og etterretningstjenester er så vidt viktig for
Overvåkingssentralen at oppgaven foreslås lovfestet. Det
samme gjelder Overvåkingssentralens utarbeidelse av
trusselvurderinger til bruk for politiske myndigheter.
Jeg har lyst til å oppklare at de trusselvurderingene det
her er snakk om, først og fremst er den nasjonale trussel­
vurderingen som skal gjøres, som representanten Dørum
også beskrev, etter spesielle prosedyrer knyttet til den na­
sjonale prioriteringen av hva sikkerhetstjenesten skal ar­
beide med innenfor den lovregulerte rammen som gjel­
der. Og jeg har lyst til å understreke at der foregår pro­
sessen nå også slik at man prøver å arbeide for å trekke
inn andre enn overvåkingstjenesten selv som rådgiver,
som f.eks. NUPI og Forsvarets forskningsinstitutt, nett­
opp for å få en kontroll og for å få andre synspunkter på
hva det gjeldende trusselbildet egentlig er. Jeg tror det er
en veldig god og en veldig riktig forbedring av overvå­
kingstjenestens måte å arbeide på. Og det er f.eks. i de år­
lige trusselvurderingene at de politiske myndigheter kan
gi uttrykk for at man ser det som en sentral oppgave å
særlig holde øye med høyreekstreme miljøer, nynazistis­
ke grupperinger under fremvekst.
Når overvåkingstjenestens virksomhet lovreguleres, bør
også tjenestens organisasjon omtales generelt. Det er derfor
foreslått at det i lovs form fastslås at tjenesten er et sær­
organ i politiet, og at særorganet ledes av en sentral enhet.
Jeg er glad for at justiskomiteens flertall gir sin tilslut­
ning til Regjeringens forslag til nye bestemmelser i politi­
loven om overvåkingstjenestens oppgaver og organisa­
sjon. Jeg er av den oppfatning at lovforslaget på en ba­
lansert måte ivaretar de hensyn som gjør seg gjeldende i
forhold til øvrige politiorganer, Forsvarets etterretnings­
tjeneste og Forsvarets sikkerhetstjeneste.
Avslutningsvis skal jeg ta med meg oppfordringen fra
representanten Dørum og kan slutte meg til store deler av
de vurderingene han gjør av behovet for både åpenhet og
hemmelighet.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak
nr. 1.
(Votering, sjå side 486)
S a k n r . 2
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring av
straffeloven § 262 (rettslig vern av kodede tjenester)
(Innst. O. nr. 84 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 51 (2000­
2001))
Jørn L. Stang (uavh) (ordfører for saken): Som saks­
ordfører vil jeg vise til at tilgangskontroll gjennom ulike
former for koding og kryptering må ha et økonomisk mo­
tiv for å være omfattet av EØS­direktivet. Direktivet
inneholder i artikkel 4 et forbud mot forretningsdrift
knyttet til utstyr som gir ulovlig tilgang til informasjons­
samfunnstjenester. Det er opp til hver medlemsstat å av­
gjøre om det i tillegg skal legges ned forbud mot privat
innehav og bruk av piratutstyr, men den interne lovgiv­
ningen skal inneholde tilgang til relevante rettsmidler for
å stanse og avbøte ulovlig spredning av piratutstyr og pi­
ratprogramvare for de som yter vernede tjenester.
Det aller meste av piratvirksomheten i dag skjer ved
analog distribusjon når det gjelder betal­TV. Selskapene
velger nå mer digitale løsninger som fører til store pro­
blemer for dem som på ulovlig vis har skaffet seg mulig­
heten til bruk av tjenester man ikke har betalt for. De
ulovlige kortene ble tidligere markedsført gjennom ru­
brikkannonser i avisene. Nå er det Internett som i økende
grad er kontaktpunktet mellom selger og kjøper.
Det er problematisk at mange av dekodingsinnretnin­
gene både kan ha et legalt og et illegalt bruksområde, noe
som kan gi vanskelige bevisproblemer ved ulike typer
bruk av utstyr.
Komiteens konklusjon er at man strekker forbudet for
langt hvis man kriminaliserer det å inneha dekoderinnret­
ninger, og støtter samtidig de forslåtte strafferammer for
brudd på reglene, herunder bøtestraff eller fengsel inntil
seks måneder for ulovlig bruk av piratinnretninger.
Det vises for øvrig til St.prp. nr. 61 for 2000­2001,
som omhandler samtykke til godkjenning av direktivet
fra EØS, nr. 17/2001, angående rettslig vern av tilgangs­
kontrollerte og tilgangskontrollerende tjenester, og som
har blitt behandlet av Stortinget tidligere i dag.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak
nr. 2.
(Votering, sjå side 487)
S a k n r . 3
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
lov om domstolene og lov om fri rettshjelp mv. (postfor­

Em. 21. mai -- Endr. i tvistemålsloven 2001
482
kynning og utvidet adgang til fri sakførsel i Høyesterett
mv.) (Innst. O. nr. 83 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 54
(2000­2001))
Presidenten: Ingen har bede om ordet.
(Votering, sjå side 488)
S a k n r . 4
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i
midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset
innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsyns­
loven) (Innst. O. nr. 82 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 59
(2000­2001))
Jan Simonsen (Frp) (ordfører for saken): Jeg skal være
relativt kort.
Da Stortinget behandlet innsynsloven, vedtok et fler­
tall å be Regjeringen fremme forslag som gir den som er
gitt innsyn etter loven, mulighet til å kreve makulering
og sletting av uriktige eller ulovlig innhentede opplys­
ninger. Departementet har nå etter beste evne forsøkt å
følge opp dette stortingsvedtaket, og det er selvfølgelig
prisverdig at departementet følger opp et vedtak i Stor­
tinget. Man har forsøkt å legge lovteksten så nær opp til
intensjonene i stortingsflertallets vedtak som mulig. Det
har kanskje ikke vært så helt enkelt, fordi vedtaket i Stor­
tinget bygger på ulike merknader fra ulike fraksjoner,
men man har nå i alle fall gjort så godt som det har vært
mulig.
Jeg har blitt informert om at departementet i ettertid
har fått et innspill fra Innsynsutvalget, og jeg antar at jus­
tisministeren vil redegjøre for det.
Statsråd Hanne Harlem: Proposisjonen inneholder
forslag til ny bestemmelse i innsynsloven som gir den
som er gitt innsyn etter loven, mulighet til å kreve maku­
lering av uriktige eller ulovlig innhentede opplysninger.
Da innsynsloven ble sendt på høring, foreslo departe­
mentet at personer som gis innsyn i egen «mappe», skul­
le ha rett til å kreve aktuelle dokumenter makulert etter
innsyn. Forslaget møtte sterk motstand fra riksarkivaren/
Kulturdepartementet, som mente at materialet burde sen­
des Riksarkivet til oppbevaring etter avviklingen av inn­
synsordningen. Høringsmerknaden ble tatt til følge, og
da proposisjonen ble fremmet i statsråd, inneholdt den
ingen forslag om rett til makulering. Under komiteens
behandling av lovforslaget ble spørsmålet om makule­
ring tatt opp, og det ble fremmet forslag om at personer
som ble gitt innsyn, skulle ha adgang til å kreve makule­
ring av «uriktige» eller «ulovlig innhentede» opplysnin­
ger. Samme dag som innsynsloven ble vedtatt, 4. mars
1999, vedtok Stortingets flertall i plenum forslaget som
ble fremsatt i komiteen.
Departementet har fulgt opp flertallets ønske ved å ut­
arbeide et lovforslag så nær opp til stortingsvedtaket som
mulig, noe også merknadene til bestemmelsen reflekterer.
Innsynsutvalget, organet som behandler søknader om
innsyn og erstatning, har i et brev til departementet etter
at proposisjonen ble oversendt Stortinget, pekt på enkelte
usikkerhetsfaktorer som kan oppstå i forbindelse med
lovendringen. Dette er primært knyttet til sider ved for­
ståelsen av kriteriene for rett til makulering. På denne
bakgrunn finner jeg det riktig å påpeke at det forelig­
gende lovforslag i hovedsak ikke åpner adgang til å kre­
ve makulert opplysninger om politiske holdninger eller
aktiviteter. Innhenting av informasjon om politiske hold­
ninger og aktiviteter ble tidvis innhentet i strid med den
gjeldende instruks, men dette var ikke «ulovlig» innhen­
tede opplysninger.
Innsynsutvalget har i tillegg omtalt ulike spørsmål
vedrørende økonomiske og administrative konsekvenser.
Etter mitt syn er det, som ellers når det gjelder innsyns­
ordningen, vanskelig på forhånd å si hvor mange som vil
kreve en makulering. Dette gjør det vanskelig å beregne
et tilnærmet nøyaktig anslag over hvor store økonomiske
og administrative konsekvenser en makuleringsordning
vil medføre. Fra departementets side er vi innstilt på å
medvirke til at Innsynsutvalget finner praktiske ordnin­
ger som i størst mulig grad legger opp til en nøktern res­
sursbruk.
Jeg vil også følge med på om lovendringen -- mot for­
modning -- skulle vise seg å medføre andre problemer i
forhold til den praktiske oppfølgingen fra Innsynsutval­
gets side, og om nødvendig komme tilbake til Stortinget
med dette.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak
nr. 4.
(Votering, sjå side 488)
S a k n r . 5
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i
midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om begrenset
innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre (innsyns­
loven) -- unntak fra innsynsrett (Innst. O. nr. 80 (2000­
2001), jf. Ot.prp. nr. 72 (2000­2001))
Hallgeir H. Langeland (SV): SV sit ikkje i justis­
komiteen og har ikkje fått vore med på å diskutera denne
problematikken.
Me synest at det som blir foreslått her, vil verka sty­
rande på det generelle innsynet, i og med at samarbeidan­
de tenester på ein måte kan seia kva ein får lov til å sjå,
og på den måten styra norsk innsynspolitikk.
Dette er eigentleg ei stemmeforklaring: SV kjem til å
stemma imot dette endringsforslaget.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak
nr. 5.
(Votering, sjå side 489)
S a k n r . 6
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i
tvistemålsloven (sikkerhet for saksomkostninger) (Innst.
O. nr. 79 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 63 (2000­2001))

Em. 21. mai -- Forslag fra repr. Sponheim, Kvassheim, Dørum og Kongshaug
om lov om tidsbegrenset gyldighet for forskrifter
2001 483
Presidenten: Ingen har bede om ordet.
(Votering, sjå side 489)
S a k n r . 7
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
forslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim,
Gunnar Kvassheim, Odd Einar Dørum og Leif Helge
Kongshaug om lov om tidsbegrenset gyldighet for for­
skrifter -- «solnedgangslov» (Innst. O. nr. 77 (2000­
2001), jf. Dokument nr. 8:76 (2000­2001))
Odd Einar Dørum (V): Både forslaget og komite­
innstillingen taler for seg, men jeg vil gi en utdyping av
hvorfor forslaget er fremmet.
Venstre har fremmet forslaget fordi vi føler at vi på
mange måter står overfor en ny statsskikk, som jeg vil
beskrive som «bokholderstaten». På en rekke områder
erstattes det normale rettslige og forvaltningsmessige
spenn som ligger mellom frihet og ansvar, av stadig tilta­
kende detaljregulering og kontroller. Jeg er helt overbe­
vist om at mange av disse reglene, som har hatt en hen­
sikt, etter hvert overlever på tross av sin egen hensikt.
Ved besøk mange steder i dette land, bl.a. på forsk­
ningsinstitusjoner, på skoler og på helseinstitusjoner --
altså langt utenfor der hvor skjemadebatten ofte foregår,
nemlig i små og mellomstore bedrifter -- opplever jeg et­
ter hvert et rop om at noen er nødt til å rydde opp i dette
landskapet, som består av forskrifter og regler som går så
langt at folk faktisk med en enkel liten fortelling ville
kunne sagt noe mer vesentlig om det de driver med, enn
det man gjør gjennom det regel­ og forskriftsverket som
man har. På områder er det slik, f.eks. i deler av plan­ og
bygningsloven, at man for å bygge et bygg med et lite
volum i Oslo trenger 50­60 sider, mens man for et bygg
med ti ganger så stort volum i Göteborg trenger tre eller
fire sider, med en rask saksbehandling. Vi har altså i
Norge klart å utvikle et system som er så drepende at
hensikten, som Venstre deler, nemlig at intet samfunn
kan eksistere uten lovregulering, er i ferd med å skape så
mange regler at man nærmer seg den situasjonen at man
kan sitte og lure på om selv grundig lovlydige borgere,
som undertegnede, er i stand til å følge med -- altså om
jeg er i stand til å følge med for å være helt sikker på at
jeg til enhver tid forholder meg til det regelverket som
eksisterer.
Derfor har Venstre fremmet det forslaget som vi har
kalt «solnedgangslovgivning», som ikke går på lovverk,
men som sier at det skal falle en giljotin hvert tiende år
på forskrifter med mindre det foretas et aktivt oppryd­
ningsarbeid for at de skal leve videre. Vi kommer til å stå
på det prinsippet. Vi er overbevist om at det er riktig. Vi
konstaterer at vi nå ikke får så bred tilslutning som vi
hadde håpet på, men vi er glad for den tilslutningen vi
har fått, og vi kommer til å føre diskusjonen om dette vi­
dere. Her er det i ferd med å spre seg en mentalitet i det
norske samfunnet som er undergravende for den skaper­
kraften mennesker har, enten de holder på med åndens
eller håndens arbeid, enten de er i næringslivet eller de er
i det offentlige.
Jeg vil spisse det til til slutt på følgende måte: I store
deler av det offentlige sitter det massevis av bra mennes­
ker, men av og til er de gjerdet inn av systemer som er så
krevende og så ødeleggende at deres kreativitet ikke blir
frigjort og gir full valuta både for skatteborgernes penger
og for den tilliten som ligger i det de skal forvalte.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg hadde egentlig ikke
tenkt å gripe ordet i denne saken i og med at den tilligger
en annen komite enn min. Men det er en utrolig viktig
sak som Venstre her bringer på banen, som fortjener
langt større oppmerksomhet enn fra en nesten tom sal
som vi opplever her i kveld.
Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og tid­
ligere nærings­ og handelsminister Lars Sponheim kom
med et prosjekt for «Et enklere Norge». Så vidt jeg hus­
ker, var det sommeren 1999. Sponheim gav det høytide­
lige løftet til alle små og mellomstore næringsdrivende i
Norge at man i løpet av to år skulle redusere skjemavel­
det med 25 pst., og inkluderte en del lover og forskrifter
og andre plikter overfor de næringsdrivende. Nå ble det
ny regjering etter åtte--ni måneder. Og jeg undersøkte litt.
I de åtte--ni månedene som sentrumsregjeringen satt,
klarte man bare å redusere dette skjemaveldet med ca. 6
promille. Og jeg regnet ut at det ville ta 360 år for å klare
å redusere det med 25 pst., slik regjeringen hadde lovet.
Jeg synes det er et godt forslag Venstre kommer med,
en «solnedgangslov», og at det offentlige byråkratiet skal
begynne å jobbe. Det står i innstillingen her at man er
redd for at det i en overgangsperiode vil medføre et stør­
re arbeid og et større byråkrati. Men jeg synes ikke at det
kan være tungtveiende. Det må jo være resultatene av
dette arbeidet som teller.
Jeg vil passe på å ta opp forslaget på vegne av mindre­
tallet. Det ser ut som jeg er den eneste tilstedeværende av
dem i salen som vil gripe ordet, og da må jeg ta opp for­
slaget, selv om det burde være det største partiet bak et
mindretallsforslag som tar opp forslaget, altså Høyre.
Jeg vil også bringe oppmerksomheten inn på det ar­
beidet som NHO har gjort, ved å gå igjennom prosjektet
for «Et enklere Norge». De har tatt for seg en del av de
forenklingsarbeidene som skulle utføres -- 46 prosjekter.
Det viser seg at veldig mye av dette arbeidet har stoppet
opp, og man har heller ikke klart å samle alle særavgifts­
forskrifter i én forskrift, som har vært på høring siden
høsten 1999.
Jeg vil avslutte med å si at skjema­, lov­ og forskrifts­
veldet for enkeltmennesker og næringslivet er som et ti­
hodet troll. Hvis man kapper av ett eller to hoder, vokser
det straks ut nye, og da er det viktig med et kontinuerlig
arbeid fra flere partier på dette området hvis vi skal kom­
me videre og mer på nivå med det forskriftsnivå man har
i mange andre land. Det er stort behov for en forenkling.
Presidenten: Representanten Hedstrøm har teke opp
det forslaget han refererte til.

Em. 21. mai -- Forslag fra repr. Sponheim, Kvassheim, Dørum og Kongshaug
om lov om tidsbegrenset gyldighet for forskrifter
2001
484
Statsråd Hanne Harlem: I Dokument nr. 8:76 legger
stortingsrepresentantene Sponheim, Kvassheim, Dørum
og Kongshaug fram et forslag til såkalt «solnedgangs­
lov». Etter forslaget skal forskrifter være gyldige i mak­
simalt ti år. Forskrifter som skal gjelde lenger enn dette,
må vedtas på nytt. Forslaget skal sikre at de reglene som
til enhver tid gjelder, er aktuelle og gir uttrykk for reelle
behov.
Jeg støtter tanken bak forslaget. Regelforenkling er en
sentral del av Regjeringens fornyingsprogram. Et enklere
regelverk kan øke rettssikkerheten og senke kostnads­
nivået i både næringsliv og forvaltning. Et komplisert re­
gelverk med unødvendige krav og pålegg skaper irrita­
sjon og svekker respekten for regelverket.
Det arbeides for tiden med en rekke tiltak som skal bi­
dra til et enklere regelverk. Justisdepartementet leder et
prosjekt som skal forenkle og rydde opp i forskriftsver­
ket. Prosjektet setter hovedfokus på utformingen og ikke
innholdet av forskriftene. Målet er å skape bedre struktur
i forskriftsverket. I tillegg pågår det flere prosjekter som
skal føre til innholdsmessige endringer. Nærings­ og
handelsdepartementet arbeider med regel­ og skjemafor­
enkling i forhold til næringslivet. Et annet eksempel er
Kommunal­ og regionaldepartementets arbeid med stat­
lig regelverk rettet mot kommunesektoren. Prosjektet
skal gi kommunene større handlefrihet.
Flere trekk ved samfunnsutviklingen kan motvirke
målsettingen om et enkelt regelverk. Et mer mangfoldig
og komplisert samfunn skaper behov for nye regulerin­
ger. Internasjonalt regelverk stiller i økende grad krav til
norsk regelverk. Jeg sikter her særlig til menneskeretts­
konvensjonene og EØS­reglene.
Dette gjør at arbeidet med regelforenkling blir desto
viktigere, både når det gjelder regelverkets form og inn­
hold. En mer aktiv etterkontroll av regelverk er her et ak­
tuelt virkemiddel.
Jeg vil likevel ikke anbefale Stortinget å vedta en ge­
nerell «solnedgangslov» for forskrifter. En slik lov kan få
en rekke utilsiktede effekter.
Forslaget om en «solnedgangslov» er først og fremst
begrunnet i hensynet til å unngå unødvendige byrder for
befolkningen. Dette er et godt formål, som jeg selvsagt
støtter. Men det er viktig å understreke at mange forskrif­
ter -- selv om man ikke alltid hører om dem når forskrift
og regelverk angripes -- også gir rettigheter som er av
stor betydning for den enkelte. Eksempler på dette er for­
skrifter som gir rett til trygd eller sosialstønad. På næ­
ringsområdet kan nevnes forskrifter som gir adgang til å
drive en bestemt type virksomhet. En lov som sier at sli­
ke forskrifter bare gjelder i ti år, kan skape usikkerhet og
dårlig forutberegnelighet.
Den foreslåtte «solnedgangsregelen» skal gjelde for
alle forskrifter i både kommunal­ og statsforvaltningen.
Forslaget omfatter også eksisterende forskrifter. Forvalt­
ningen må derfor i løpet av nokså kort tid vurdere mange
tusen forskrifter på nytt.
Jeg frykter at forslaget -- hvis det skulle bli vedtatt --
vil skape mye byråkrati og en økning i offentlige utgifter.
En forskrift kan jo sjelden puttes rett i en konvolutt og
sendes på høring. Forvaltningen skal først undersøke om
-- og eventuelt hvor -- det kan være behov for justeringer.
Deretter skal det lages høringsbrev med forslag til even­
tuelle endringer. Etter høringen skal synspunktene fra
høringsuttalelsene vurderes og innarbeides. Deretter må
man sørge for vedtakelse og kunngjøring. Uten en slik
prosess er det lite poeng i en fornyelsesrunde etter ti år.
Ressursene i det offentlige er begrenset. Den norske
befolkning har krav på at disse ressursene brukes der de
gjør mest nytte for seg. Etter min mening bør forvaltnin­
gen derfor prioritere en grundigere etterkontroll av for­
skrifter som er viktige for borgere og næringsliv, fremfor
en overflatisk vurdering av samtlige forskrifter.
Jeg understreker også at kvalitetsvurdering av regel­
verk må skje løpende. Målet er at regelverket hele tiden
skal være tilpasset samfunnsutviklingen. En regel om ti
års gyldighet kan føre til at endringer blir utsatt til den
samlede gjennomgangen skal foretas. Det kan være uhel­
dig både for enkeltpersoner og næringsliv.
Det kan oppstå vanskelige situasjoner hvis et forvalt­
ningsorgan ikke rekker å fornye forskriften i tide, eller
hvis forskriften blir oversett. Forskriftsverket er såpass
stort at det er umulig å garantere mot feil. Slike feil kan
være særlig uheldige hvis regelverket gjennomfører in­
ternasjonalt regelverk. Resultatet kan bli at Norge bryter
sine folkerettslige forpliktelser, med erstatningsansvar
som konsekvens.
Ikke alle feil kan repareres i ettertid. Man kan f.eks.
tenke seg at et forvaltningsorgan glemmer å fornye en
forskrift som forbyr et farlig kjemisk stoff. Konsekven­
sen kan bli at stoffet blir brukt og skader helse eller mil­
jø, uten at myndighetene kan gripe inn.
Det jeg har sagt, betyr ikke at jeg generelt er imot be­
stemmelser om gyldighetstid for forskrifter. Jeg mener
tvert imot at en «solnedgangsregel» kan ha mye for seg i
en del tilfeller. En «solnedgangsregel» kan f.eks. være
fornuftig hvis regelverket er viktig og man er usikker på
virkningen. Poenget er at behovet for en slik regel må
vurderes konkret.
Regler om gyldighetstid bør ofte kombineres med en
plan for gjennomføring av etterkontroll. Siktemålet med
denne kontrollen vil i første rekke være å undersøke om
regelverket virker etter sin hensikt. I en del tilfeller kan
det være tilstrekkelig å foreta en gjennomgang av praksis
hos myndighetene som forvalter regelverket. I andre til­
feller er det behov for empiriske undersøkelser, f.eks. om
enkeltpersoners og bedrifters atferd i forhold til regelver­
ket. Sosial­ og helsedepartementet er i ferd med å gjen­
nomføre en slik evaluering av sosialtjenesteloven.
Jeg mener at forvaltningen bør bli mer bevisst på be­
tydningen av aktiv etterkontroll. Her har vi et forbed­
ringspotensial. Dette er ikke noe som bare gjelder for
den norske forvaltningen. Behovet for å fokusere på et­
terkontroll og regelforenkling er økende også i andre
vestlige land. EU har satt i gang tiltak for å forenkle EUs
regelverk. En del direktiver pålegger EU­kommisjonen å
legge fram rapporter om hvordan regelverket har virket.
OECD utarbeider for tiden retningslinjer for etterkontroll
av næringslovgivning.

Em. 21. mai -- Forslag fra repr. Sponheim, Kvassheim, Dørum og Kongshaug
om lov om tidsbegrenset gyldighet for forskrifter
2001 485
Som ledd i fornyelsesprogrammet tar Regjeringen sik­
te på å utarbeide bedre rutiner for etterkontroll av regel­
verk. Det er mitt håp at slike rutiner kan bidra til å reali­
sere målsettingene med forslaget om en «solnedgangs­
lov» for forskrifter.
Presidenten: Bad Odd Einar Dørum om ordet til re­
plikk -- eller var det som den neste på talarlista?
Odd Einar Dørum (V): (fra salen) Presidenten avgjør
i hvilken form jeg skal holde innlegget.
Presidenten: Det blir replikkordskifte. Odd Einar
Dørum får ordet til replikk.
Odd Einar Dørum (V): Det var mye sympatisk vel­
vilje i statsrådens innlegg. Hun trekker en annen politisk
konklusjon, og det aksepterer jeg.
Det som fikk meg til å ta ordet, var at jeg kunne opp­
fatte det som om det lå bak at hensikten til oss som har
fremmet forslaget, var at vi skulle instituere en praksis
som medførte overfladiskhet. Det er en holdning som jeg
ikke vedkjenner meg, og det er heller ikke vår holdning.
Derimot vil jeg si at i møte med mye av regelverket i uli­
ke faser av livet -- som sosialarbeider, som bymisjonær,
som stortingsrepresentant, som statsråd -- har jeg etter
hvert blitt sterkt undrende til en overfladiskhet som gjør
at en rekke regler og forskrifter nærmest lever sitt eget
liv. I en rekke situasjoner har jeg møtt mennesker som
nærmest trekker på skuldrene av det og dermed innfører
en type rettsløshetstilstand i forhold til det regelverk de
nominelt skal følge. Og nå snakker jeg ikke om små og
mellomstore bedrifter, som ofte er standardtema, jeg
snakker om opplevelser i tilknytning til skole og helse.
Det er faktisk blitt slik på en del områder at mennesker
sitter og produserer ganske mye papir -- voksne, velsko­
lerte mennesker utveksler papirer med hverandre -- men
til slutt er det ikke arbeidstid igjen til å gjøre den produk­
tive innsatsen man skal gjøre. Det er dette som får meg
til å reagere og sammen med andre fremme forslaget.
Jeg ville gjerne ha markert dette. Replikken har vel
mer karakter av en saksopplysning og en kommentar og
mindre karakter av et spørsmål, men jeg syns det er vik­
tig å vektlegge at det er disse tunge sosiale erfaringene
som gjør at det nå må trekkes en grense.
Presidenten: Ynskjer statsråd Harlem å svara på re­
plikken? -- Replikkordskiftet er då avslutta.
Sigurd Grytten (A) (ordfører for saken): Vi har bygd
opp en omfattende offentlig sektor i Norge. Den har
vokst i takt med stadig nye oppgaver og som en konse­
kvens av et mer komplisert og sammensatt samfunn. Det
er helt avgjørende at vi har en effektiv og omstillings­
dyktig offentlig sektor for at vi også i fremtiden skal kun­
ne opprettholde velferdsstaten.
Regjeringen gjennomfører nå en bred gjennomgang
av offentlig sektor, hvor en bl.a. ser kritisk på arbeidsfor­
delingen mellom nivåene i forvaltningen for å forenkle
det administrative apparatet og fjerne dobbeltfunksjoner
både mellom og innen de tre hovednivåene stat, fylker og
kommuner.
Regjeringen har også gitt uttrykk for at den ønsker å
rydde opp i tilsyns­ og kontrolljungelen. Det er et viktig
tiltak for at kontrollvirksomheten ikke skal ta helt over­
hånd. Delegering må baseres på tillit, ikke mistillit. Re­
gjeringen er også derfor villig til å gå nye veier og vurde­
re nye virkemidler.
Komiteens flertall forutsetter derfor at Regjeringen
gjennom sitt fornyingsprogram legger vekt på å endre
system og lovverk for å effektivisere og forenkle forvalt­
ningen.
Forslaget fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim,
Gunnar Kvassheim, Odd Einar Dørum og Leif Helge
Kongshaug om å innføre en lov om tidsbegrenset gyldig­
het for forskrifter, eller en såkalt «solnedgangslov», har
som mål å kvalitetssikre regelverket, slik at de regler og
forskrifter som til enhver tid gjelder, er aktuelle og gir ut­
trykk for reelle behov. Denne intensjonen støttes av hele
komiteen.
Komiteen ser det som viktig å få et enklere og mer
oversiktlig regelverk. Det samlede regelverk gir i dag
både forvaltningen og borgerne betydelige plikter. Det er
også viktig å merke seg at de mer detaljerte påbudene i
stor grad ikke pålegges gjennom formelle lover gitt av
Stortinget, men gjennom regelverk gitt i form av forskrif­
ter med hjemmel i lov. Det er derfor viktig at Regjerin­
gen foretar en kontinuerlig gjennomgang og vurdering
og evaluering av forskrifter.
Dette er også bakgrunnen for at komiteens flertall
ikke støtter forslaget om en «solnedgangslov». Komite­
ens flertall kan ikke se at å tidsbegrense forskrifters gyl­
dighet nødvendigvis gjør regelverket mer enkelt og over­
siktlig, da en slik lov lett kan medføre mer byråkrati.
Forslagsstillerne innrømmer også at forslaget isolert
sett vil legge nye byrder på forvaltningen, og at det er et
vanskelig spørsmål hvor lang gyldighetstiden bør være.
Komiteens flertall ser heller ingen grunn til at en for­
skrift skal være gyldig i ti år, dersom den etter kortere
virketid ikke oppfyller noe behov. Komiteens flertall me­
ner heller at forskrifter kontinuerlig må vurderes og eva­
lueres, slik at regelverket hele tiden er oppdatert og dek­
ker de reelle behov.
Komiteens flertall stiller strengere krav til Regjerin­
gen om å gjennomgå og forenkle det samlede regelverket
enn komiteens mindretall, bestående av Høyre, Frem­
skrittspartiet og representanten Kleppe, da komiteens
flertall stiller krav om en kontinuerlig gjennomgang av
forskrifter. Komiteens mindretall stiller kun krav om en
gjennomgang hvert tiende år.
Jeg mener derfor mindretallets forslag ikke er tilstrek­
kelig for å sikre et mest mulig enkelt regelverk.
Jeg anbefaler Stortinget å følge innstillingen fra komi­
teens flertall.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak
nr. 7.
(Votering, sjå side 489)

Em. 21. mai -- Voteringer 2001
486
Etter at det var ringt til votering i 5 minutt, sa
presidenten: Odelstinget skal då gå til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Jan Simonsen på
vegner av Framstegspartiet og representanten Jørn L.
Stang sett fram eit forslag.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i politiloven mv.
(overvåkingstjenestens oppgaver mv.)
I
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven)
gjøres disse endringer:
Ny § 17 a skal lyde:
§ 17 a. Politiets sikkerhetstjeneste
De gjøremål som er nevnt i § 17 b utføres av et eget
politiorgan (Politiets sikkerhetstjeneste). Tjenesten ledes
av en sentral enhet.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
Ny § 17 b skal lyde:
§ 17 b. Oppgavene til Politiets sikkerhetstjeneste
Politiets sikkerhetstjeneste skal forebygge og etter­
forske
1. overtredelser av straffeloven kapitlene 8 og 9, lov om
forsvarshemmeligheter og sikkerhetsloven,
2. ulovlig etterretningsvirksomhet,
3. spredning av masseødeleggelsesvåpen og av utstyr,
materiale og teknologi for produksjon eller bruk av
slike våpen,
4. overtredelser av bestemmelser i eller i medhold av
lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tje­
nester og teknologi m.m. og lov til gjennomføring av
bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikker­
hetsråd eller annen lovgivning om tilsvarende sær­
lige tiltak og
5. sabotasje og politisk motivert vold eller tvang. Åpen
etterforsking i slike saker foretas likevel av det øvrige
politi, med mindre annet bestemmes av overordnet
påtalemyndighet.
Politiets sikkerhetstjeneste kan etter anmodning bistå
det øvrige politi i saker som nevnt i første ledd nr. 5 an­
net punktum.
Departementet kan bestemme at Politiets sikkerhets­
tjeneste skal tillegges et ansvar i saker som gjelder orga­
nisert kriminalitet, forbrytelser mot menneskeheten, folke­
mord og grove krigsforbrytelser.
Presidenten: Det blir først votert over første og andre
ledd.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen til § 17 b første og andre ledd
vart samrøystes vedteken.
Presidenten: Til § 17 b tredje ledd ligg det føre eit av­
vikande forslag frå Framstegspartiet og representanten
Jørn L. Stang. Forslaget lyder:
«Ny § 17 b tredje og fjerde ledd skal lyde:
Politiets sikkerhetstjeneste skal forebygge organi­
sert kriminalitet og kan etter anmodning bistå det øvri­
ge politi og samarbeidende tjenester.
Departementet kan bestemme at Politiets sikker­
hetstjeneste skal tillegges et ansvar i saker som gjelder
forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og grove
krigsforbrytelser.»
Det blir votert alternativt mellom tilrådinga frå komi­
teen og forslaget frå Framstegspartiet og representanten
Jørn L. Stang.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen
til § 17 b tredje ledd og forslaget frå Framstegspartiet og
representanten Jørn L. Stang vart tilrådinga vedteken med
67 mot 15 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 19.19.33)
Vidare var tilrådd:
Ny § 17 c skal lyde:
§ 17 c. Særlige oppgaver for den sentrale enhet i
Politiets sikkerhetstjeneste
Den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste skal
1. utarbeide trusselvurderinger til bruk for politiske
myndigheter,
2. samarbeide med andre lands politimyndigheter og
sikkerhets­ og etterretningstjenester,
3. foreta personkontroll til bruk ved sikkerhetsunder­
søkelser.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir så votert over forslaget frå
Framstegspartiet og representanten Jørn L. Stang til ny
§ 17 c nr. 4. Forslaget lyder:
«Ny § 17 c nr. 4 skal lyde:
4. utøve livvakt­ og eskortetjeneste.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at 63 representan­
tar røysta mot forslaget frå Framstegspartiet og represen­

Em. 21. mai -- Voteringer
2001 487
tanten Jørn L. Stang, og 19 representantar røysta for
forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 19.20.08)
Odd Einar Dørum (V) (fra salen): Jeg stemte feil. Jeg
skulle stemt imot.
Presidenten: Då blir det 18 røyster for og 64 mot for­
slaget frå Framstegspartiet og representanten Jørn L.
Stang.
Vidare var tilrådd:
§ 19 tredje ledd første og annet punktum skal lyde:
Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste beskikkes av
Kongen på åremål for inntil 6 år om gangen. Den som
beskikkes som sjef for Politiets sikkerhetstjeneste kan
uten oppsigelsesfrist sies opp av Kongen og har i så fall
krav på lønn i inntil 6 måneder.
II
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffe­
saker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:
§ 55 første ledd nr. 3 skal lyde:
3) politimestrene, visepolitimestrene, sjefen for Politiets
sikkerhetstjeneste, politiinspektørene, politiadvo­
katene, politiadjutantene, og politifullmektigene for
så vidt de har juridisk embetseksamen og gjør tje­
neste i embete eller stilling som er tillagt påtalemyn­
dighet,
§ 67 femte ledd skal lyde:
Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste har den myndig­
het som er nevnt i første ledd i de saker Kongen bestem­
mer.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes
vedteken.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endring i straffeloven § 262
(rettslig vern av kodede tjenester)
I
I Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven)
22. mai 1902 nr. 10 skal § 262 lyde:
Den som
a) i vinnings hensikt framstiller, innfører, distribuerer,
selger, leier ut, besitter, installerer, vedlikeholder el­
ler skifter ut dekodingsinnretning,
b) i vinnings hensikt annonserer eller på annen måte re­
klamerer for dekodingsinnretning, eller
c) søker å utbre dekodingsinnretning
når hensikten er å skaffe noen uautorisert tilgang til en
vernet tjeneste, eller medvirker til dette, straffes med bø­
ter eller fengsel inntil 1 år.
Den som ved bruk av dekodingsinnretning påfører
den berettigede et tap eller skaffer seg selv eller andre en
vinning ved å få uautorisert tilgang til en vernet tjeneste,
straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder.
Med dekodingsinnretning menes i denne paragraf et­
hvert hjelpemiddel, enten dette er teknisk utstyr eller pro­
gramvare, som er utformet eller tilpasset, alene eller
sammen med andre hjelpemidler, for å gi tilgang i forståe­
lig form til en vernet tjeneste.
Med vernet tjeneste menes i denne paragraf
a) fjernsyns­ og radiosignaler, og
b) tjenester som teleformidles elektronisk på forespør­
sel fra den enkelte tjenestemottaker,
når tilgang i forståelig form er avhengig av tillatelse fra
tjenesteyter og ytes mot betaling, eller selve tilgangskon­
trollen til tjenestene nevnt i a og b, når den må regnes
som en egen tjeneste.
Offentlig påtale finner ikke sted uten fornærmedes be­
gjæring med mindre allmenne hensyn krever påtale. Som
fornærmet regnes også den som yter tilgangskontroll når
denne må regnes som en egen tjeneste.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen fastsetter.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes
vedteken.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Em. 21. mai -- Voteringer 2001
488
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i lov om domstolene og lov om fri
rettshjelp mv. (postforkynning og utvidet adgang til fri
sakførsel i Høyesterett mv.)
I
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstol­
loven) gjøres følgende endringer:
§ 66 skal lyde:
Utelukket fra valg er:
1. Stortingets representanter og vararepresentanter,
2. statsrådets medlemmer,
3. øvrighetspersoner,
4. embetsmenn i dømmende stilling,
5. tjenestemenn ved påtalemyndigheten, politiet og
fengslene,
6. prester i statskirken og prester eller forstandere i
registrerte trossamfunn,
7. praktiserende advokater.
§ 105 annet ledd skal lyde:
Til gyldig forfall medregnes omstendigheter som fø­
rer til at vedkommende ikke uten fare for helbred eller
velferd eller uten å forsømme viktige og uoppsettelige
forretninger eller plikter kunne ha møtt. Som gyldig for­
fall kan også godtas særlig lang reisetid eller reiselengde
mellom bopel og rettssted. For lagrettemedlemmer og
meddommere regnes ingen andre offentlige verv som
gyldig forfall enn vervet som medlem av fylkesting, mili­
tærtjeneste og tjeneste ved høyere rett.
§ 180 tredje ledd skal lyde:
Ellers foregår forkynnelse for personer, som har kjent
bopel eller oppholdssted i utlandet, på den måte, som der
er hjemlet, eller gjennom vedkommende norske utenriks­
stasjon, hvis den fremmede lovgivning ikke er til hinder.
Dokumenter som skal forkynnes av norsk utenrikssta­
sjon, kan forkynnes postalt etter reglene i § 163 a første
ledd første punktum.
II
I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp gjøres føl­
gende endringer:
Ny § 21 a skal lyde:
§ 21 a Utvidet myndighet for Høyesterett til å
innvilge fri sakførsel
Når en sivil sak er henvist til behandling i Høyeste­
rett, kan retten gi bevilling til fri sakførsel selv om en
part ikke fyller de økonomiske vilkår i § 8, hvis den fin­
ner det rimelig ut fra sakens prinsipielle interesse.
III
I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og
midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) gjøres føl­
gende endring:
§ 13­6 nytt tredje ledd skal lyde:
Ved begjæring om fravikelse av fast eiendom bør
namsmyndigheten varsle sosialkontoret når det er grunn
til det.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig
tid.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes
vedteken.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endring i midlertidig lov 17. september 1999
nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets
arkiver og registre (innsynsloven)
I
I midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om be­
grenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre
gjøres følgende endring:
Ny § 3a skal lyde:
§ 3a Rett til kassasjon
Den som er gitt innsyn etter § 1 jf. § 2, kan kreve at
uriktige opplysninger eller opplysninger som er innhen­
tet ved ulovlig metode, blir kassert.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

Em. 21. mai -- Voteringer
2001 489
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes
vedteken.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endring i midlertidig lov 17. september 1999
nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets
arkiver og registre (innsynsloven) --
unntak fra innsynsrett
I
I midlertidig lov 17. september 1999 nr. 73 om be­
grenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre
gjøres følgende endring:
§ 2 skal lyde:
§ 2 Unntak fra innsynsretten
Det skal ikke gis innsyn i et dokument eller en opplys­
ning i et dokument når slikt innsyn kan skade forholdet
til fremmed stat eller når sikkerhetsmessige eller person­
vernmessige hensyn tilsier at det gjøres unntak fra inn­
synsretten. Innsyn skal alltid nektes hvis slikt innsyn vil
gi kjennskap til kilder eller navn på tjenestemenn i over­
våkingspolitiet, navn på dommere i telefonkontrollsaker,
kan skade forholdet til samarbeidende tjenester eller for
øvrig gi kjennskap til overvåkingspolitiets lovlige meto­
der på en måte som kan hindre gjennomføringen av over­
våkingstjenestens oppgaver. Behandlingsorganet skal
innhente skriftlig samtykke fra vedkommende utenlands­
ke samarbeidende tjeneste før det gis innsyn i et doku­
ment eller en opplysning i et dokument som er gitt av
denne.
Det skal gis delvis innsyn i et dokument hvis det kan
gis på en slik måte at opplysninger av den ovennevnte art
skjermes fra innsyn. Dette gjelder likevel ikke når den
del det kan gis innsyn i, gir et åpenbart misvisende bilde
av dokumentet eller registreringens innhold.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varsla at dei
går imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken mot 4 røyster.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes
vedteken.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endring i tvistemålsloven
(sikkerhet for saksomkostninger)
I
I lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for
tvistemål (tvistemålsloven) gjøres følgende endring:
§ 182 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Sikkerhet kan heller ikke kreves hvis tvistegjenstanden
faller innenfor EØS­avtalens virkeområde.
II
Denne loven trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes
vedteken.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten har Øystein Hedstrøm
på vegner av Høgre, Framstegspartiet og representanten
Vidar Kleppe sett fram eit forslag. Forslaget lyder:
«Vedtak til lov om tidsbegrenset gyldighet
for regler gitt med hjemmel i lov.
§ 1
Regler gitt i medhold av hjemmel i lov er ikke gyl­
dige lenger enn 10 år etter vedtaksdato. Dersom for­
skriften da ikke er vedtatt på nytt, faller bestemmelse­
ne bort.

Em. 21. mai -- Referat
Trykt 13/6 2001
2001
490
§ 2
De saksbehandlingsregler som gjelder ved ved­
takelsen av en forskrift, skal også gjøres gjeldende i for­
bindelse med ny vedtakelse av forskriften.
§ 3
For regler gitt før 1. januar 1997 forlenges gyldig­
hetstiden med 2 år i forhold til tidsrammen i § 1, dog
slik at någjeldende forskrifter uansett er gyldige til
1. juli 2003.
§ 4
Denne lov trer i kraft straks.»
Det blir votert alternativt mellom tilrådinga frå komi­
teen til I og framlegget frå Høgre, Framstegspartiet og re­
presentanten Vidar Kleppe.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak:
I
Dokument nr. 8:76 (2000­2001) -- om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Lars Sponheim, Gunnar Kvass­
heim, Odd Einar Dørum og Leif Helge Kongshaug om
lov om tidsbegrenset gyldighet for forskrifter -- «solned­
gangslov» -- bifalles ikke.
II
Stortinget ber Regjeringen foreta en kontinuerlig vur­
dering og evaluering av forskrifter, slik at det samlede
regelverket hele tiden er oppdatert og dekker de reelle
behov om tidsbegrenset gyldighet for forskrifter, og at
unødvendige forskrifter fjernes.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen
til I og framlegget frå Høgre, Framstegspartiet og repre­
sentanten Vidar Kleppe vart tilrådinga vedteken med 52
mot 29 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 19.24.20)
Presidenten: Tilrådinga frå komiteen til II blir i sam­
svar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende til
Stortinget.
S a k n r . 8
Referat
1. (136) Statsministerens kontor melder at
1. lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjen­
nomføringsloven) (Besl. O. nr. 77 (2000­2001))
2. lov om garantistillelse fra Statoil ASA ved emi­
sjon og salg av statens aksjer (Besl. O. nr. 83
(2000­2001))
3. lov om endringer i lov 29. november 1996 nr. 72
om petroleumsvirksomhet (forvalterordning for
statens direkte økonomiske engasjement) (Besl.
O. nr. 84 (2000­2001))
4. lov om helseregistre og behandling av helseopp­
lysninger (helseregisterloven) (Besl. O. nr. 79
(2000­2001))
-- er sanksjonert under 16. mai 2001
Samr.: Blir lagd ved protokollen.
2. (137) Lov om gjennomføring i norsk rett av Den inter­
nasjonale straffedomstols vedtekter 17. juli 1998
(Roma­vedtektene) (Ot.prp. nr. 95 (2000­2001))
Samr.: Blir etter avtale mellom justiskomiteen og
utanrikskomiteen send utanrikskomiteen.
3. (138) Lov om endringer i utlendingsloven (Ot.prp.
nr. 96 (2000­2001))
Samr.: Blir send kommunalkomiteen.
Møtet slutt kl. 19.25.