Em. 8. mai -- Endr. i transplantasjonsloven m.m
2001 461
Møte tysdag den 8. mai kl. 18
President: J o r u n n R i n g s t a d
D a g s o r d e n (nr. 35):
1. Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i
lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, syke­
husobduksjon og avgivelse av lik m.m.
(Innst. O. nr. 72 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 77 (1999­
2000))
2. Referat
S t a t s r å d T o r e T ø n n e la fram 4 kgl. pro­
posisjonar (sjå under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i
lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehus­
obduksjon og avgivelse av lik m.m. (Innst. O. nr. 72 (2000­
2001), jf. Ot.prp. nr. 77 (1999­2000))
Presidenten: Etter ynske frå sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir avgrensa til 1 time og 15
minutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene:
Arbeidarpartiet 25 minutt, Kristeleg Folkeparti 10 mi­
nutt, Høgre 10 minutt, Framstegspartiet 10 minutt, Senter­
partiet 5 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt,
Venstre 5 minutt og Tverrpolitisk Folkevalde 5 minutt.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til
replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter
innlegg frå medlemer av Regjeringa.
Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på
talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inn­
til 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Fyrste talar er Asmund Kristoffersen, som får ordet på
vegner av saksordføraren, Gunhild Øyangen.
Asmund Kristoffersen (A): Denne lovproposisjonen
inneholder endringer i loven om transplantasjon, syke­
husobduksjon og avgivelse av lik m.m. Men proposi­
sjonen favner videre enn 1973­lovens navn. Den tar for
seg uttak av fornybart vev fra personer som ikke kan gi
eget samtykke, overføring av biologisk materiale fra dyr
til mennesker, bruk av celler og vev fra provosertaborter­
te fostre, obduksjon av personer som dør utenfor sykehus
og kommersiell utnytting av organer og deler av organer.
I tillegg har sosialkomiteen også fokusert på etikken
rundt sykehusobduksjon, og har ønsket å styre utførsel av
humant biologisk materiale og opplysninger som frem­
kommer ved analyse av slikt materiale.
Alle disse temaene har det felles at de stiller opp etis­
ke valg for oss, og hva vi bestemmer, er avgjørende for
utviklingen av medisinen, for kvalitetssikring og sikrere
dokumentasjon av medisinsk arbeid. Hele komiteen sy­
nes det er viktig, selv om det er vanskelig, å sette søkely­
set på hvordan obduksjon utføres, og hvordan den opple­
ves av pårørende. Vi foreslår derfor også i lovteksten å
fokusere på de etiske sidene og på respektfull håndtering
ved obduksjon. Forskriftene vil bli forbedret, og vi er til­
fredse med at Statens helsetilsyn setter ned et utvalg for å
vurdere praksis og endringsbehov vedrørende informa­
sjon og håndtering av obduksjonsmateriale. Det er viktig
at vi ikke belaster pårørende eller pasienter med aktivt å
måtte ta beslutninger om obduksjon i en særs kritisk situa­
sjon. Flertallet holder derfor fast ved det langvarige,
innarbeidede prinsipp om presumert samtykke.
Komiteen har videre understreket hvor viktig organ­
donasjon er, og vi ser fram til Regjeringens budsjett for
2002, hvor det er bebudet forslag om ansvarlige koordi­
natorer ved akuttavdelingene.
Organtransplantasjoner vil være aktuelt i lang tid en­
nå, selv om behandling ved bruk av celler og vev kan
komplettere og kanskje erstatte organtransplantasjoner i
fremtiden. Det at våre kropper ikke tar imot fremmedle­
gemer, er imidlertid like utfordrende ved organtransplan­
tasjon som ved bruk av celler og vev. Komiteen har, bl.a.
for å ta hensyn til muligheter for kompatibelt vev i små
familier og nyere familiekonstellasjoner, ønsket å utvide
mottakerkretsen av transplantert vev til nær familie der
det er nært forhold mellom giver og mottaker. Loven går
da noe videre enn konvensjonen om menneskerettigheter
og biomedisin.
Komiteen har samstemmig valgt at vi nå ikke vil til­
late overføring av levende biologisk materiale fra dyr til
mennesker. Vente og se­holdning i uavklarte områder må
være mulig. Vi trenger tid for å få på plass et regelverk
selv hvis vi ønsker forsøk av slik art. Det er viktig med
internasjonal samstemmighet på disse områdene, og fler­
tallet ønsker et midlertidig forbud i tråd med Europa­
rådets anbefaling fram til 1. januar 2003. Bruk av celler og
vev fra provosertaborterte fostre vil være aktuelt i gen­
terapi fremover. Bruk av stamceller fra fostre gir behand­
lingsmessige muligheter som stamceller fra voksne ikke
synes å nå. Bruk av stamceller har stor betydning i far­
masøytisk industri. Vi ønsker åpenhet om bruk av foster­
vev i behandling og forskning og vil derfor at dette skal
kreve godkjenning av departementet. I etikkens område
bør andre enn de involverte og engasjerte ta avgjørelse­
ne. At fostervev her kan nyttes, tror ikke vi vil påvirke
kvinners avgjørelse om abort, men vi ønsker likevel at
samtykke til bruk av vev skal innhentes etter at denne al­
vorlige avgjørelsen er tatt.
Ingen i Stortinget ønsker å åpne for at et barn skal ha
et abortert foster som sitt opphav, og alle setter forbud
mot transplantasjon av eggstokkvev fra aborterte fostre.
Når det gjelder kommersiell utnytting av organer eller
deler av organer, er det her særs viktig å komme til inter­
nasjonale forpliktelser for at ikke de fattigste skal brukes
til reparasjon av de rikeste menneskene i verden. Økono­
misk vinning for giver settes det derfor stopper for, og
det skal være forbudt å utnytte celler og vev fra aborterte
fostre kommersielt.
Det handles i dag med blodprodukter, og vi må tillate
utførsel av humant biologisk materiale og opplysninger
fremkommet ved analyser av dette ved behandling av pa­
sienter i utlandet. Men for øvrig ønsker vi å styre bruken

Em. 8. mai -- Endr. i transplantasjonsloven m.m 2001
462
av samlingene i biobanker og har derfor sett behov for
lovregulering her.
Utviklingen skjer fort, og siden vi i Norge verken kan
styre ved kapitaltilførsel til forskning eller har de største
medisinske miljøene, er vår mulighet for å styre at vi sta­
dig oppdaterer vår lovgivning på området og arbeider for
internasjonale løsninger.
De fleste viktige behandlingsmetoder er nok funnet de
siste 50 årene, men den utvikling vi nå står overfor, kan
gjøre at de neste 50 årene blir viktigere med hensyn til
hva vi lærer om menneskekroppen, og hva vi kan be­
handle og forebygge.
Selv om alle disse temaene er vanskelige og ømtålige
for dem som berøres av dem, vil jeg understreke at ett
prinsipp er viktig. Vi må ha full åpenhet rundt de prinsi­
pielle valg som skal gjøres. Det kan ikke være opp til
bare legene, forskerne, kapitalinteressene i legemiddel­
industrien eller enkelte pasientgrupper å ta avgjørelser
som skal avgjøre medisinsk utvikling her til lands.
Are Næss (KrF): Odelstinget behandler i dag en pro­
posisjon som omhandler flere viktige områder innenfor
medisinsk etikk. Om noen av sakene er det bred enighet,
men proposisjonen inneholder også forslag som innebæ­
rer grunnleggende brudd med medisinsk etisk tradisjon.
Jeg skal ta det ukontroversielle først.
En enstemmig komite går inn for forslaget om endrin­
ger av transplantasjonsloven med hensyn til uttak av for­
nybart vev fra personer under tolv år, eller som mangler
evnen til å gi eget samtykke. Kristelig Folkeparti mener i
likhet med resten av komiteen at det i særlige tilfeller er
riktig å åpne adgang til transplantasjon til andre familie­
medlemmer enn søsken, barn eller foreldre, da forutsatt
at dette familiemedlem har et særlig nært forhold til give­
ren.
Problemer omkring obduksjon er kommet i søkelyset
etter at media har omtalt svært kritikkverdige forhold. På
denne bakgrunn har et komiteflertall av Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet foreslått å lovfeste at obduksjon
skal utføres på en etisk forsvarlig måte med respekt for
den avdøde. Kristelig Folkeparti finner dette selvsagt og
unødvendig å lovfeste, i og med at dette dekkes av gene­
relle bestemmelser i lov om helsepersonell. Den aktuelle
lovparagrafen vil dessuten ifølge proposisjonen bli gjen­
stand for senere behandling, og vi ønsker derfor ikke å
endre denne paragrafen nå.
Når det gjelder kommersiell utnytting av organer og
deler av organer, er det en samlet komite som står bak
lovforslaget som skal forhindre dette.
Overføring av levende biologisk materiale fra dyr til
mennesker, såkalt xenotransplantasjon, byr på mange ut­
fordringer, både praktiske og etiske. Bakgrunnen for at
slike transplantasjoner er blitt aktuelle, er mangelen på
menneskeorganer til transplantasjon. Risikovurderinger
har ført til at eksempelvis parlamentarikerforsamlingen i
Europarådet har anbefalt et moratorium, et midlertidig
forbud, for kliniske forsøk med xenotransplantasjoner.
Departementets forslag om midlertidig forbud er i over­
ensstemmelse med dette, og støttes av Kristelig Folke­
parti. Dersom erfaringen viser at det er for tidlig å ta et
endelig standpunkt innen 1. januar 2003, vil det kunne
være aktuelt å foreslå en begrunnet forlengelse av det
midlertidige forbud, og jeg for min del er slett ikke sikker
på om problemstillingene omkring xenotransplantasjon
vil være tilstrekkelig avklart i løpet av under to år. Vi har
ingen garanti for at spørsmålet om smitte fra dyr til men­
neske gjennom det transplanterte organet er avklart i lø­
pet av så kort tid. I tillegg må vi nå få en grunnleggende
etisk debatt om xenotransplantasjon. For mange vil pro­
blemstillingen om kryssing av artsgrenser være viktig.
Men også de som ikke har prinsipielle motforestillinger
mot xenotransplantasjon, vil måtte stille seg viktige
spørsmål, bl.a. i prioriteringssammenheng. Hvis trans­
plantasjon av dyreorganer blir tillatt, hvilke pasienter
skal da velges ut til å få menneskeorganer, og hvem skal
få organer fra dyr? Hvilket grunnlag skal vi ha for å prio­
ritere pasienter på denne måten? Dette er en viktig debatt
som vi må få før en eventuell lovendring.
Når Regjeringen nå foreslår å tillate bruk av celler og
vev fra provoserte aborter og aborterte fostre, er dette et
skremmende brudd med gjeldende medisinsk etikk. Ja,
det er et uttalt brudd med kristen og humanistisk tradi­
sjon som har vært klart uttrykt, ikke minst av Immanuel
Kant, som pekte på menneskelivet som mål i seg selv, og
ikke som middel. Jeg vil føye til: ikke engang som lege­
middel. Regjeringens liberalistiske forslag får helhjertet
støtte fra Fremskrittspartiet og etter komitemerknadene å
dømme, noe mer lunken fra Høyre og SV. Den etiske tra­
disjon som dette bygger på, er jo også gammel og vel­
kjent og heter: Hensikten helliger middelet.
Regjeringen bygger på NOU 1994:24, «Bruk av celler
og vev fra aborterte fostre», der en arbeidsgruppe tilrår
bruk av vev fra aborterte fostre til medisinsk bruk med
visse begrensninger. Denne NOU­en er imidlertid uhyg­
gelig svak med hensyn til etiske vurderinger. Om foste­
rets menneskeverd sies det eksempelvis at «Noen vil un­
derstreke at menneskelivet begynner ved unnfangelsen.»
Ja, tenk det! Noen vil understreke dette, og i tillegg un­
derstreke at dette er et uomtvistelig biologisk faktum,
men det går ikke utvalget inn på. Deres argumentasjon
for sitt syn på fosterets menneskeverd, som er grunnlaget
for å tillate bruk av celler og vev fra aborterte fostre, ly­
der i all sin hjelpeløshet slik:
«Noen betrakter fosterutviklingen som et argument
for at fosteret gradvis kan tilkjennes status som men­
neske og tilkjennes menneskeverd. De forholder seg
følelsesmessig forskjellig til et nylig påbegynt foster
og et som er kommet langt i fosterutviklingen og
mener at dette gir rett til å gradere menneskeverdet og
for eksempel tillate forskning på befruktede egg.»
Dette er i sannhet imponerende av et utvalg som in­
kluderer tre professorer, en førsteamanuensis og en bis­
kop. De bygger altså sin konklusjon på følelsesmessige
forskjeller, noe jeg finner lite egnet som grunnlag for
lovbestemmelser. Eksempelvis forholder jeg meg følel­
sesmessig forskjellig til min kone og til f.eks. saksordfø­
rer. I motsetning til arbeidsgruppen mener jeg likevel
ikke at et slikt følelsesmessig forhold gir meg grunnlag

Em. 8. mai -- Endr. i transplantasjonsloven m.m
2001 463
for en lovgivning som gir saksordfører mindre menneske­
verd enn min kone.
Som det fremgår av eksempelet, er det etiske grunnla­
get for proposisjonen heller vaklende, slik noe gjerne blir
som bare bygger på følelser. Kristelig Folkeparti frykter
også at bruk av celler og vev fra aborterte fostre på sikt
vil kunne medføre økte aborttall, fordi slik bruk vil kun­
ne føre til at det vil være lettere å velge abort. Arbeider­
partiet, Høyre og Fremskrittspartiet mener at dette ikke
vil påvirke kvinners generelle forhold til provoserte
aborter, fordi skriftlig samtykke innhentes etter at avgjø­
relsen om svangerskapsavbrudd er tatt. Dette forekom­
mer meg å være noe naivt. Dersom celler og vev fra
aborterte fostre skal brukes til medisinske formål, vil det­
te selvsagt bli allment kjent, og det faktum at aborterte
fostre skulle kunne brukes til formål som blir ansett som
positive, må nødvendigvis påvirke holdninger og gjøre
det lettere å velge abort. Tankegangen vil bli at det like­
vel ikke er så farlig å ta abort, fordi fosteret jo kan brukes
til medisinske formål -- som er formål som de fleste av
oss vil betrakte som positive.
På rent etisk grunnlag alene vil Kristelig Folkeparti gå
imot lovforslaget om bruk av celler og vev fra aborterte
fostre. Men det er ikke bare etiske innvendinger mot det­
te forslaget.
Departementet innrømmer i proposisjonen at den in­
ternasjonale optimisme når det gjelder behandling med
celler og vev fra provoserte aborter, i dag er mindre enn
for fem -- ti år siden, og at det er publisert få vitenskapeli­
ge artikler om dette de siste år. Og professor Dag E.
Helland ved Institutt for molekylærbiologi ved Univer­
sitetet i Bergen sier til Bergens Tidende at forskningen
på befruktede egg er oppskrytt -- den er basert på en
drømmeverden fremfor vitenskapelige kriterier.
Jeg tror at denne teknikken er i ferd med å bli utdatert,
og vil bli erstattet med bruk av stamceller av embryo og
fra voksne individer. Dette inntrykket fikk sosialkomite­
en under sitt besøk til forskningsmiljøene i USA, og dette
inntrykket ble bekreftet av seniorrådgiver Ole Johan
Borge i Bioteknologinemnda på et møte i fellesrådet av
representanter fra storting og vitenskap 26. april. Jeg vet
ikke hvilke grunner bioliberalistene i flertallskonstella­
sjonen har for absolutt å ville gi lovhjemmel for en tek­
nikk som synes på vei ut. Kristelig Folkeparti for sin del
vil anbefale at norske forskningsmiljøer satser på bruk av
stamceller fra voksne individer som kan gi samtykke.
Dette rydder ikke av veien alle etiske problemstillin­
ger, men er betydelig mindre betenkelig enn bruk av cel­
ler og vev fra provosertaborterte fostre, eller bruk av em­
bryonale celler hvor man starter opp et liv i laboratoriet
for senere å manipulere dette, forske på det og kaste det.
På denne bakgrunn vil Kristelig Folkeparti stemme
imot nytt kapittel II A i lovforslaget.
Annelise Høegh (H): Obduksjon, organtransplanta­
sjon og organdonasjon er viktig. Det er viktig for å skape
et bedre helsevesen, høyere kvalitet for å gi oss sikkerhet
for at de diagnosene vi stiller, faktisk er korrekte. Og det
vil også kunne være livreddende, både for dem som får et
organ som de trenger, og også for fremtiden, fordi vår
kunnskap om det som er skjedd, vil bli bedre. Derfor er
det en samlet komite som støtter forslagene i proposisjo­
nen, og som faktisk også går noe lenger på enkelte punk­
ter for å gi ikke minst mindreårige barn anledning til å
kunne ha sine foreldre eller en av foreldrene hos seg len­
ger enn med forslaget fra Regjeringen, dersom et organ
kan bidra til dette, selv om det ikke er livreddende. Men
hva er nå egentlig livreddende i evighetens perspektiv?
Det fins et unntak fra enigheten når det gjelder synet
på obduksjon, og det er spørsmålet om vi skal fortsette
dagens praksis med såkalt presumert samtykke, eller om
vi skal vurdere muligheter for å innhente aktivt samtykke
til obduksjon på forhånd. Det har i media de siste måne­
dene vært avdekket rutiner, eller mangel på rutiner, som
gjør at mange føler seg såret, mange føler seg oversett,
og avdøde og også pårørende blir møtt på en nonchalant
måte som vi ikke kan akseptere at fortsetter.
Likevel har Høyre stor forståelse for og er helt enig i
flertallets syn at det ikke er særlig hensynsfullt hvis man
kommer susende inn på sykehus og får seg forelagt at her
er det en livstruende situasjon, og pasienten eller de pårø­
rende blir stilt overfor spørsmålet: Hvis nå dette går galt,
kjære deg, vil du da bidra til legevitenskapen med å la
deg obdusere etterpå? Det er klart at det i en slik situa­
sjon ikke er spesielt skånsomt å bringe frem slike tanker.
Derfor har vi fremmet et forslag sammen med Senterpar­
tiet og SV, hvor vi ber Regjeringen vurdere å legge frem
forslaget om aktivt samtykke ved obduksjon og også vur­
dere hvordan man på en bedre egnet måte enn i en krise
eller livstruende situasjon kan innhente slikt samtykke,
og vi peker spesielt på fastlegeordningen som en mulig­
het til det. Jeg tror det vil være lettere for de fleste å bli
stilt overfor et slikt spørsmål i yngre alder og når man
ikke har en alvorlige lidelse, enn i en krisesituasjon, slik
situasjonen ville være dersom vi skulle oppheve forutset­
ningen om presumert samtykke. Hvis man altså ikke
konkret har sagt at man ikke vil obduseres, eller at man
ikke vil at avdøde skal obduseres, så kan man gjøre det.
Selv om dette forslaget sannsynligvis ikke blir vedtatt
her i dag, vil jeg likevel be helseministeren om å be sine
folk å vurdere det. Vi lever i en verden hvor man i stadig
stigende grad får informerte pasienter, og vi må da basere
oss på frivillighet og på kunnskap og informasjon til den
enkelte. Dersom man kan finne frem til en måte å gjøre
det mer skånsomt for den enkelte på også på dette områ­
det, tror jeg det vil bidra til at flere vil si ja til å la seg ob­
dusere og også gi sine organer etter sin egen død. Derfor
tar jeg altså opp forslaget i innstillingen, forslag nr. 1, fra
Høyre, Senterpartiet og SV.
Så noen ord om celler og vev fra provosert abort. Jeg
må si at jeg kanskje ikke reagerer med så veldig stor
overraskelse, men jeg reagerer allikevel relativt sterkt på
den fremstillingen av kvinners motivasjon og kvinners
holdning til abort som representanten Are Næss fra Kriste­
lig Folkeparti nettopp gav uttrykk for. Det er i og for
seg ikke noe nytt, fordi det var den samme skremselspro­
pagandaen vi fikk oss servert på 1970­tallet, da det var
snakk om å innføre lov om selvbestemt abort. Da fikk vi

Em. 8. mai -- Endr. i transplantasjonsloven m.m 2001
464
høre at hvis kvinner fikk selvbestemt abort, ville abort­
tallene stige dramatisk, fordi det da ville være så mye mer
lettvint. Og så får vi høre at hvis kvinner får den og den
rettigheten, vil de også bare benytte den uten å tenke
gjennom det etiske aspektet. Slik tenker ikke kvinner.
Det viser utviklingen. Aborttallene har ikke steget. Selv i
de tilfeller hvor kvinner som ønsker seg barn, får vite
sent i svangerskapet at de kanskje har et alvorlig skadet
foster, velger faktisk de fleste å si nei takk til muligheten
til å avdekke om det faktisk er slik eller ikke, gjennom
fostervannsprøve. Det viser at kvinner tar ansvar. Kvin­
ner har minst like god etisk standard som representanten
Næss, og det går iallfall ikke an å skjære alle kvinner
over en kam ved å si at dette vil skje dersom det blir så
mye lettere å ta abort, at det vil bli mindre alvorlig der­
som man vet at det kan brukes til noe nyttig etterpå. Det­
te er en holdning og et syn på kvinner som jeg tar sterkt
avstand fra. Det betyr ikke at ikke dette temaet, dette om­
rådet, nemlig å bruke celler og vev fra provosertaborterte
fostre, er vanskelig. Det er det, og det erkjenner også
flertallet.
Da vi første gang behandlet dette i en stortingsmel­
ding for noen år siden, sa vi ja på meget strenge og klare
vilkår. Departementet har fulgt opp vilkårene fra flertal­
let fra den gangen til punkt og prikke, så vidt jeg kan se.
Det er bakgrunnen for at Høyre gir sin tilslutning til at
det skal være mulig å benytte celler og vev fra provosert­
aborterte fostre i disse spesielle situasjonene. Men det
skal altså samtidig være slik at dersom det fins andre like­
verdige alternativer, skal vi ikke benytte dette. Jeg tror
vi alle i og for seg kan slutte oss til representanten Næss'
håp om at andre måter å få celler og vev til å hjelpe men­
nesker, vil bli mulig snarest mulig, slik at man slipper å
bruke denne muligheten. Det er det ingen uenighet om.
Men dersom det er den eneste muligheten vi har, mener
altså ikke Høyre at man skal si nei til den og forby den,
for det vil ikke, tror vi, påvirke kvinners syn på abort.
Abort er alvorlig uansett under hvilke omstendigheter
den foretas. Vi legger da også til at man gjennom å opp­
rette en fostervevsbank ikke skaper noe marked, noe kri­
tikerne også har nevnt som en mulighet, ved at giver av
slike celler eller vev og mottaker ikke vil være kjent for
hverandre, og at denne fostervevsbanken blir å behandle
som et helseregister.
Med disse ord tar jeg opp Høyres forslag, og anbefaler
for øvrig innstillingen.
Presidenten: Representanten Annelise Høegh har
teke opp det forslaget ho refererte til.
John I. Alvheim (Frp): Den foreliggende innstilling
har på de fleste punkter et solid politisk flertall bak seg.
Ikke uventet i en sak som denne, som også omfatter forsk­
ning på befruktede egg og bruk av abortert fostervev,
fremstår Kristelig Folkeparti og Senterpartiet med argu­
mentasjon mot forskning på egg og bruk av abortert fos­
tervev til forskning og behandling. Det må vi alle respek­
tere.
Fremskrittspartiet sier seg godt fornøyd med at det
blir mulig å få en enstemmig komite til å vise noe større
romslighet med hensyn til hvem som kan motta donor­
vev fra personer under 18 år i særlige tilfeller. Frem­
skrittspartiet finner det også særlig viktig at en enstem­
mig komite i sin merknad uttaler at transplantasjon til
nær slektning, f. eks. foreldre, faller inn under lovens § 1,
tredje ledd punkt 3, selv om ikke slik transplantasjon av
vev medfører full helbredelse. Det er særlig viktig i den­
ne sammenheng å understreke at det vil ha stor betydning
for barns oppvekst at en syk far eller mor kan holdes i
live lengst mulig, selv om full helbredelse ikke kan på­
regnes.
Når det gjelder transplantasjon av organ fra dyr, som
det har vært forsket intenst på over flere år, vil Frem­
skrittspartiet i denne forbindelse støtte lovproposisjonen
om forbud mot slik transplantasjon frem til 2003. Jeg har
imidlertid på vegne av Fremskrittspartiet i merknader i
innstillingen tatt forbehold om eventuelt å komme tilba­
ke til saken om transplantasjon av dyreorgan før 2003
om det skulle åpnes for slik organtransplantasjon fra dyr
i utlandet før dette tidspunkt. I Norge -- som ellers -- vet
vi at vi har stor mangel på organ for livreddende trans­
plantasjon.
Når det gjelder bruk av fostervev fra aborterte fostre
til forskning og behandling, viser innstillingen at det er
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som har de klareste
positive standpunkter når det gjelder bruk av abortert
fostervev til forskning, behandling og etablering av fos­
tervevsbank. Kristelig Folkeparti og Senterpartiet er som
forutsatt sterke motstandere av bruk av vev fra aborterte
fostre. Det er etter mitt skjønn ikke særlig oppsiktsvek­
kende at det er politisk uenighet rundt de etiske sider ved
bruk av abortert fostervev til forskning og eventuelt be­
handling, men jeg håper vi kan respektere hverandres
standpunkter i så måte -- både nå og i fremtiden, særlig i
forbindelse med den annonserte revisjon av bioteknolo­
giloven som kommer med det første.
I motsetning til Kristelig Folkeparti og representanten
Are Næss tror ikke jeg at det vil bli noen økning av
aborttallene selv om vi tillater bruk av fostervev til forsk­
ning og eventuelt behandling. Når jeg ikke tror dette, er
det fordi jeg tydeligvis har et helt annet syn på kvinnen
enn det representanten Are Næss gir uttrykk for. Det har
vært kommentert av representanten Annelise Høegh. Jeg
synes det rett og slett er vondt å høre denne type argu­
mentasjon i en etisk meget vanskelig sak som den vi her
behandler.
Fremskrittspartiet har et eget endringsforslag til § 8 c
som går på godkjenningsrutinene for bruk av celler og
vev fra aborterte fostre. I proposisjonen er det forutsatt at
departementet skal være godkjenningsmyndighet i så
måte, mens vi i Fremskrittspartiet mener at de som har de
beste forutsetninger for å ta standpunkt i denne type sa­
ker, er de forskningsetiske regionale komiteer, og vi
foreslår endring av lovteksten i § 8 c.
Obduksjon er fortsatt den viktigste metode for å fast­
slå hvorfor mennesker dør. Alle studier, både i Norge og
internasjonalt, viser at den behandlende leges dødsattest

Em. 8. mai -- Endr. i transplantasjonsloven m.m
2001 465
er av begrenset verdi. Forskjellen mellom antatt dødsår­
sak og virkelig dødsårsak som påvist ved obduksjon, va­
rierer fra 20 til 60 pst. Dette gjelder ikke bare i Norge,
men i alle vestlige land. Obduksjon sikrer kvalitet gjen­
nom tilbakemelding om forløp av sykdom og resultatene
av behandling, og om den har vært til nytte for pasienten
eller ikke. Obduksjon er også viktig for overvåking av
befolkningens helse. Ja, obduksjon er faktisk en vesent­
lig grunnpilar i all helsepolitikk. Respekten for livet tilsi­
er også at døden skal tas på alvor, og i den sammenheng
er det også viktig å få fastlagt den reelle dødsårsaken.
I Norge har vi den situasjon at obduksjonsraten har
sunket fra 20 pst. i 1986 til 12 pst. i 1997. Den norske pa­
tologforening ser dette som alarmerende. Jeg er spesielt
glad for at flertallet i den foreliggende innstilling ikke
har gått inn for informert samtykke for å få utført obduk­
sjon, men at man fortsatt opprettholder ordningen med
presumert samtykke som i dag benyttes. Informert skrift­
lig samtykke vil etter min mening ytterligere redusere
obduksjonshyppigheten, idet det er særdeles vanskelig
både for leger og sykepleiere i en akutt sorgsituasjon å
forespørre om slikt samtykke for obduksjon og gå i detalj
om hvordan obduksjonen egentlig utføres. Når dette er
sagt, vil jeg særlig understreke viktigheten av at alle sy­
kehus i sine generelle informasjonsbrosjyrer gjør opp­
merksom på at obduksjon kan bli gjennomført, forutsatt
at det ikke foreligger motforestillinger enten fra pasien­
ten eller pasientens pårørende i forkant.
Det er i den senere tid avdekket forhold når det gjelder
utførelse av obduksjon ved enkelte sykehus som er kri­
tikkverdig og bør påtales også fra denne talerstol. Det er
viktig som komiteen anfører, at en må vise respekt også
for det avdøde mennesket og dets verdi i forbindelse med
utførelsen av obduksjon. Ikke minst gjelder dette uttak
og tilbakelegging av organ som nyttes for å stille den
korrekte diagnose. Jeg stiller meg ganske uforstående til
det som anføres i merknadene fra Høyre, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, der man faktisk mener at spørs­
målet rundt eventuell fremtidig obduksjon skal tas opp
med fastlegen i forkant av hendelsen. Hvordan har man
tenkt seg at dette kan la seg gjennomføre i praksis? Det
er vel neppe naturlig at spørsmål om fremtidig obduksjon
ved et eventuelt dødsfall er det som primært er utgangs­
punktet for den første, den andre eller den tredje konsul­
tasjonen hos en fastlege. Jeg synes dette er et meget dår­
lig forslag.
Det er positivt å registrere at Norsk Patologforening
ønsker offentlighetens lys rettet mot obduksjonstjeneste­
ne, og at den selv vil medvirke til at obduksjonsarbeidet
blir utført på en verdig og hensynsfull måte som ikke vir­
ker støtende eller forstyrrende på sorgbearbeidelsen til de
etterlatte. Jeg håper at de nye retningslinjene for utførelse
av obduksjon som er forventet fra Statens helsetilsyn, vil
muliggjøre at vi i fremtiden får bedre og mer hensynsful­
le og verdige rutiner rundt selve obduksjonsarbeidet i
våre sykehus.
Det er også ønskelig, sett fra mitt ståsted, at vi kan øke
obduksjonshyppigheten betydelig i forhold til det som
tidligere er sagt og begrunnet. Særlig finner jeg dette
nødvendig når det gjelder å følge opp dødsårsaken blant
eldre syke i våre offentlige institusjoner. Det er tydelig at
her er det store uoverensstemmelser mellom anført døds­
diagnose og virkelig dødsårsak. Dette har vi dokumentert
ved sporadiske prøver som er gjort ved enkelte offentlige
sykehjem.
Til slutt tar jeg opp det forslaget fra Fremskrittspartiet
som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Representanten John I. Alvheim har teke
opp forslag nr. 2.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Stamcelleforskinga
ber bod om nye framtidsutsikter. Den rommar høve til
behandling av sjukdomar som i dag gir store smerter, for
tidleg død og lidingar både for pasient og familie.
Stamcella er så viktig fordi den er ei celle som kan
differensiera seg til kva som helst vev eller organ i men­
neskekroppen, når ein ser bort frå morkakevev. Forskara­
ne trur at stamcella kan verta brukt til å reparera øydelag­
de organ og gjenoppretta vev ved tilstandar som t.d.
hjerneslag, hjartesjukdomar, brannskader, lammingar på
grunn av skade i ryggmargen, sukkersjuke og Alzheimer.
I dag er det stor mangel på organ til transplantasjon.
Ved å dyrka stamceller kan ein i framtida kanskje få fram
organ som ein kan bruka ved transplantasjonar. Fordi
desse cellene ikkje vil verta fråstøytte som ein framand
organisme, vil dette kunna revolusjonera transplanta­
sjonsmedisinen og redusera behovet for organ frå daude
menneske og frå dyr.
Stamcellene kan òg brukast til å testa ut nye medika­
ment og spara pasientar for å prøva ut medisinar med stor
fare for biverknader.
Senterpartiet legg vekt på at mange forskarar er edrue­
lege i si bedømming av forskingsprosessen så langt.
Stamcelleforskinga er på eit svært tidleg stadium. Vi må
ikkje føregripa resultata.
Vi veit også at både forskinga og dei framtidige be­
handlingsmetodane kan verta kostbare. Vi kan heller
ikkje vera sikre på at bruken av stamceller vil vera utan
komplikasjonar for oss menneske.
For kort tid tilbake var optimismen stor med omsyn til
transplantasjonar av organ mellom dyr og menneske, t.d.
grisehjarte eller ­nyrer. Faren for spreiing av ukjende vi­
rus frå dyr til menneske har redusert optimismen mona­
leg. Eg er glad for at heile komiteen set ned eit mellom­
bels forbod mot dette.
Vi veit heller ikkje noko om bruken av stamceller kan
innebera tilsvarande problem med overføring av virus el­
ler ha andre uynskte verknader når stamceller vert produ­
serte og brukte i menneskekroppen. Vi gjer difor klokt i å
redusera forventningane og avventa konkrete resultat før
vi er sikre på at stamcelleutviklinga faktisk kan halda det
forskinga lover.
Stamcelleforsking er i seg sjølv ikkje kontroversielt.
Det er derimot metodane og materialet for å produsera
stamceller.
Senterpartiet kan ikkje akseptera bruk av aborterte
foster og befrukta celler som kjelde til stamceller, eller i

Em. 8. mai -- Endr. i transplantasjonsloven m.m
Trykt 22/5 2001
2001
466
det heile som kjelde til noko anna enn til sitt eigentlege
føremål, nemleg det å vera anlegg for eit nytt liv. Saman
med eit mindretal i Bioteknologinemnda vil Senterpartiet
at Noreg skal konsentrera sin forskingsinnsats på stam­
celler frå vaksne, samtykkjande individ. Vi legg til grunn
ei forståing av menneskeverdet som inneber at verdiane
er knytte til det menneskelege livet sin eksistens, også i
ein tidleg fase. Vi ynskjer ikkje å bruka eit liv som eit
middel -- eit liv som med tida kunne verta eit sjølvsten­
dig, tenkjande menneske.
Etter at det lukkast skotske forskarar å klona ein sau,
ligg vegen open for å klona menneske. Sauen Dolly vart
ikkje avla ved at ei sædcelle og ei eggcelle vart smelta
saman, men ved at ein sprøyta ein hudcellekjerne frå ein
vaksen sau inn i ei saueeggcelle utan kjerne. Teknikken
vert kalla kjerneoverføring. Ein lagar ein nøyaktig kopi --
eller ei kloning -- av den vaksne sauen.
Eit knapt fleirtal i Bioteknologinemnda rår til å tillata
terapeutisk kloning. Det er ikkje ei sak vi direkte skal ta
stilling til her i dag, men eg vil åtvara mot å opna for pro­
duksjon av menneskespirar utelukkande ut frå forskings­
føremål. Det er grunn til å stilla spørsmål ved den verdi­
en som vert tillagd eit embryo, ein spire til liv, dersom
ein tillèt terapeutisk kloning og ny produksjon av befruk­
ta egg.
Senterpartiet ynskjer å opna for dei nye mogleghei­
tene som bioteknologien gir oss. Samtidig meiner vi det
er viktig å vera vakne i forhold til dei grensene som må
setjast. Det går fram av innstillinga at vi, òg med bak­
grunn i det eg har sagt no, kjem til å røysta mot eit nytt
kapittel II A. Vi veit at § 7, som gjeld obduksjon, vil ver­
ta teke opp seinare. Vi ynskjer difor heller ikkje å endra
den no.
Olav Gunnar Ballo (SV): De områder som komiteen
har vært enig om, har saksordføreren berørt, så jeg finner
verken tid eller anledning til å gå inn på dem nå, men vil
konsentrere meg om de tre områdene som kanskje kan
oppfattes som de mest kontroversielle, og hvor det også
er en viss uenighet mellom komiteens medlemmer.
Når det gjelder xenotransplantasjon, altså transplanta­
sjon av biologisk materiale fra dyr til mennesker, står ko­
miteen samlet, men Fremskrittspartiet har en særmerk­
nad som knytter seg til at man, dersom muligheten skulle
foreligge og man har ny teknologi tilgjengelig, vil være
åpen for at det eventuelt kan gjøres før 2003. Selv om
forskningen går raskt på en del områder, ser man, som
flere har vært inne på, at dette er et område det har vært
større forventninger til enn man har klart å innfri. Det er
ingen grunn til å tro at man i et så kort tidsperspektiv vil
ha en ny teknologi eller nye aspekter knyttet til xeno­
transplantasjon som gjør at man skulle skape en slik åp­
ning.
Det er to viktige aspekter i forhold til transplantasjon
fra dyr til mennesker som aktualiseres nå. Det ene er
smittevernaspektet. Vi har sett smitte med Creutzfeldt­
Jakobs sykdom både hos mennesker og hos dyr, og man
ser nye smitteveier man tidligere ikke var klar over. Det
samme har man sett ved munn­ og klovsyke. Det gjør at
det skal utvises særlig forsiktighet her, også om man får
nye forskningsresultater knyttet til transplantasjonsmu­
ligheter.
Et annet aspekt er det rent etiske aspektet ved bruk av
genteknologi der man modifiserer organer fra dyr i ret­
ning av å kunne bruke dem hos mennesker. Det er klart at
det også vil utløse følelsesmessige reaksjoner hos perso­
ner der det kan være aktuelt å foreta transplantasjon, som
krever en inngående og forutgående etisk debatt.
Så har flere vært inne på bruken av fostervev fra abor­
terte fostre. Det er et spørsmål som SV syns er vanskelig.
Det er vanskelig å vite hva som vil være et riktig stand­
punkt, og man kan gjøre avveininger som for SVs del gir
åpninger for begge standpunkt. Det skaper et skille når
det gjelder spontanaborter og bruken av fostervev fra
aborterte fostre, som man må tenke gjennom om er lo­
gisk begrunnet, og som er såpass sterkt at restriksjon bør
foreligge. Ett aspekt kunne nettopp være det som Are
Næss trakk fram, men heller ikke SV tror, når samtykke
først skal foreligge etter at aborten er gjennomført, at det
vil påvirke abortfrekvensen.
Det er ikke uproblematisk å tenke seg at man gjennom
å nyttiggjøre seg abortert fostervev til andre formål, får
en type kobling mellom de to aspektene. Derfor har av­
veiningen vært vanskelig for SV. Vi har også søkt å syn­
liggjøre gjennom de merknadene vi har vært med på, at
det er en vanskelig avveining.
Men en ting som har vært avgjørende for oss, er det
som flertallet så sterkt understreker, nemlig at
«bruk av fostervev til behandling bare skal være tillatt
i de tilfellene hvor det foreligger alvorlig sykdom eller
skade og andre behandlingsformer har begrenset ef­
fekt. Bruk av fostervev til medisinsk forskning, diag­
nostikk og fremstilling av vaksine skal bare være til­
latt dersom det ikke fins andre likeverdige alternati­
ver».
De aspektene må man ta med seg videre.
Vi er enig med dem som har sagt -- og er også med i
en merknad der det sies -- at man skal legge vekt på forsk­
ning på bruk av stamceller fra voksne fremfor bruken av
celler fra aborterte fostre.
Når det gjelder obduksjon, har vi sett flere oppslag i
VG mens komiteen hadde saken til behandling, der det
var diskusjon om det burde foreligge samtykke eller
ikke. Det er klart at det er fullt mulig å håndtere det
spørsmålet gjennom et forhåndssamtykke, og forslaget
innebærer at Regjeringen nettopp skal se på ulike tilnær­
mingsmåter. Når det gjelder fastlege, er jeg helt uenig
med Alvheim. Det ville være en veldig hensiktsmessig
tilnærming, fordi spørsmålet kan reises i ulike sammen­
henger, og man kan til og med standardisere en prosedy­
re knyttet til det, der man får klargjort om det er gitt for­
håndsgodkjenning eller ikke. Fastlegen vil kjenne ved­
kommende, så det vil man kunne gjøre i en sammenheng
som virker rimelig.
Men nettopp der man ikke har den typen forhåndsgod­
kjenning, må man unngå de situasjoner som har vært be­
skrevet i flere VG­artikler, nemlig at pårørende opplever
det sjokk det er å få vite at vedkommende har vært obdu­

Forhandlinger i Odelstinget nr. 33
Em. 8. mai -- Endr. i transplantasjonsloven m.m
O 2000­2001
2001 467
(Ballo)
sert -- man har ikke visst noe på forhånd, og man har til
og med ikke hatt noe som helst ønske om det.
Der det ikke foreligger en rettslig obduksjon, bør det
etter SVs syn foreligge samtykke i en av de to formene
som jeg her har nevnt.
Jeg tar opp det forslaget som SV har fremmet i innstil­
lingen.
Presidenten: Representanten Ballo har teke opp for­
slag nr. 3.
Statsråd Tore Tønne: Den innstilling Odelstinget nå
behandler, gjelder nye og avklarende lovbestemmelser
innen områder hvor det ikke bare er viktig med en klar
lovgivning, men hvor det også er krevende å utforme et
lovverk som på en god måte avveier til dels motstridende
hensyn, og hvor det gjør seg gjeldende mange vanskelige
etiske problemstillinger.
Det er derfor ikke underlig at arbeidet med flere av
forslagene har tatt tid, og at det på enkelte områder også
fortsatt pågår arbeid med sikte på ytterligere utvikling av
ny lovgivning. Det er også grunn til å regne med at det
bl.a. som følge av den medisinsk­teknologiske utvikling
vil være et vedvarende behov for utvikling av nye lover
og forskrifter.
På denne bakgrunn finner jeg det meget tilfredsstillen­
de at det gjennom den fremlagte innstilling i hovedsak er
gitt bred tilslutning til de forslag Regjeringen har frem­
met. I tillegg har sosialkomiteen i sin innstilling foreslått
ytterligere to lovbestemmelser som jeg mener er meget
positive.
Når det gjelder adgangen til uttak av fornybart vev til
transplantasjon, har det lenge vært et behov for å klargjø­
re regelverket. Dette har klar sammenheng med at gjel­
dende lov er utformet på et tidspunkt hvor dagens trans­
plantasjonsteknologi, f.eks. når det gjelder benmargs­
transplantasjon fra mindreårige, ikke var forutsett.
Den klargjøring som foreslås, har som utgangspunkt
at donor selv skal gi skriftlig samtykke til inngrepet. I
spesielle tilfeller bør det kunne gjøres unntak fra denne
hovedregelen. Adgangen til å ta ut fornybart vev fra per­
soner som ikke selv kan gi eget samtykke, er derfor fore­
slått på visse vilkår.
Komiteen har i hovedsak sluttet seg til vilkårene for
uttak av fornybart vev, men finner det ikke rimelig å be­
grense mottakerkretsen til søsken, barn eller foreldre.
Komiteen fremhever at også andre nære familiemedlem­
mer kan være aktuelle mottakere av fornybart vev i særli­
ge tilfeller, og ønsker å åpne for en utvidet mottakerkrets.
I og med at inngrep på personer under 18 år og på per­
soner som ikke kan gi eget samtykke, skal godkjennes av
fylkeslegen, vil jeg si at hensynet til beskyttelse av perso­
ner som ikke selv kan gi samtykke, er tilfredsstillende
ivaretatt.
Når det gjelder overføring av levende biologisk mate­
riale fra dyr til mennesker, ønsker Regjeringen å følge et
føre var­prinsipp. Det er viktig at fremtidige muligheter
for overføring av slikt biologisk materiale fra dyr til
mennesker er gjenstand for politisk og etisk debatt før
det eventuelt settes i gang kliniske forsøk i Norge. Det er
videre nødvendig å følge eventuelle internasjonale avta­
ler og retningslinjer, herunder fremtidige anbefalinger fra
Europarådet.
Forslaget innebærer derfor et midlertidig forbud mot
overføring av levende biologisk materiale fra dyr til
mennesker. Ut fra dagens kunnskap er det ikke forsvarlig
å sette i gang kliniske forsøk med overføring av denne
type biologisk materiale, verken i Norge eller i andre
land. Det er behov for ytterligere forskning på området
før en eventuelt bør tillate igangsetting av kliniske for­
søk.
I desember 1999 ble det oppnevnt et utvalg for å vur­
dere overføring av levende biologisk materiale fra dyr til
mennesker. Dette utvalget skal levere sin innstilling
20. juni i år. Det midlertidige forbudet gjelder til 1. januar
2003. Innen dette tidspunkt forventer Regjeringen å kun­
ne komme tilbake til Stortinget med nærmere forslag til
lovgivning.
Ikke uventet er det forslagene til nye bestemmelser
om bruk av celler og vev fra provosertaborterte fostre
som har skapt mest debatt, og der det også i innstillingen
avspeiles meningsforskjell. Dette er et område som i dag
ikke er direkte regulert i norsk lovgivning.
Regjeringen har foreslått å åpne for at celler og vev
fra provosertaborterte fostre skal kunne benyttes til me­
disinske formål. Dette skal imidlertid bare kunne gjøres
på nærmere bestemte vilkår og under offentlig styring.
Bruk av fostervev fra provosertaborterte fostre reiser
etiske problemstillinger. Regjeringen mener imidlertid at
en må legge vekt på de muligheter som en slik bruk
eventuelt vil kunne gi for å kunne tilby behandling til al­
vorlig syke mennesker, og at det er etisk akseptabelt å
åpne for en slik bruk.
Etter Regjeringens forslag skal fostervev kunne bru­
kes i medisinsk forskning, herunder utvikling av vaksine,
til framstilling av vaksine, til diagnostikk og til behand­
ling.
Bruk av fostervev til transplantasjon skal begrenses til
behandling av alvorlige sykdommer eller skader hvor an­
dre alternative behandlingsmetoder har vist seg å ha be­
grenset effekt. Fostervev skal bare kunne brukes til forsk­
ning dersom det ikke foreligger andre metoder som er li­
keverdige. Det samme skal gjelde dersom en ønsker å be­
nytte fostervev til å fremstille vaksine eller til å utføre
virusdiagnostikk.
Før en kan bruke fostervev i forskning eller ta foster­
vev i bruk til medisinsk behandling, må det aktuelle forsk­
ningsprosjekt eller den nye behandlingsformen som øn­
skes tatt i bruk, være godkjent av Sosial­ og helsedeparte­
mentet. Forslaget forutsetter at kvinnen som fostervevet
stammer fra, har gitt skriftlig samtykke til at vevet skal
kunne brukes. Samtykke skal først kunne gis etter at
kvinnen har tatt sin beslutning om å få utført svanger­
skapsavbruddet.
All innsamling, lagring og utlevering av fostervev
skal skje via en fostervevsbank. For å hindre kobling
mellom kvinnen og brukerne av vevet er det også fore­
33

Em. 8. mai -- Endr. i transplantasjonsloven m.m 2001
468
slått at hun ikke gis informasjon om hvem som skal mot­
ta fostervevet, og at mottaker på den andre siden ikke
skal få kjennskap til kvinnens identitet.
Bruk av fostervev er uakseptabelt for noen på etisk
grunnlag. Jeg mener man uansett personlig standpunkt
må ha respekt for hverandres etiske holdninger i et slikt
spørsmål. Det er derfor foreslått også å innføre en adgang
for helsepersonell til å reservere seg av samvittighets­
grunner mot å delta i forskningsprosjekter der fostervev
blir benyttet, og mot å delta ved transplantasjoner av fos­
tervev. For enkelte kan det være uakseptabelt å motta
fostervev fra provosertaborterte fostre. Pasientens rett til
informasjon om at vevet stammer fra provosertaborterte
fostre, er derfor foreslått lovfestet.
Som det er opplyst i Ot.prp. nr. 77, vil Regjeringen
komme tilbake til spørsmålet om det bør åpnes for å bru­
ke stamceller isolert fra befruktede egg til forskning og
behandling i forbindelse med evalueringen av biotekno­
logiloven -- lov om medisinsk bruk av bioteknologi. Re­
sultatet av evalueringen vil bli lagt fram for Stortinget i
løpet av vårsesjonen neste år.
Endelig foreslår Regjeringen å innføre et forbud mot
kommersiell utnytting av organer, deler av organer og
celler og vev som sådan, både fra mennesker og fra abor­
terte fostre. Kommersiell utnytting av organer og annet
biologisk materiale har vært drøftet i mange land og in­
ternasjonale organer. Europarådets konvensjon om men­
neskerettigheter og biomedisin inneholder i artikkel 21
en bestemmelse om at menneskekroppen og dens deler
som sådan ikke skal gi opphav til økonomisk vinning. De
fleste vesteuropeiske land som utfører organtransplanta­
sjoner, har innført forbud mot kommersiell utnytting av
organer og deler av organer i tråd med Europarådets an­
befalinger.
Et slikt forbud betyr en markering av respekt for det
enkelte individs verdighet og identitet. Med kommersiell
utnytting menes i denne sammenheng virksomhet som
gir opphav til økonomisk vinning. Det er imidlertid ikke
meningen med forbudet å ramme biologisk materiale
som har gjennomgått en tilvirkningsprosess. Forbudet
gjelder det å yte eller motta betaling eller annen økono­
misk fordel for uttak eller overførsel av det aktuelle bio­
logiske materialet som sådant. Dekning av faktiske om­
kostninger vil naturligvis ikke omfattes av forbudet.
Komiteen har foreslått en bestemmelse om å styre
bruken av biologisk materiale og opplysninger som er
trukket ut av denne type materiale. I tillegg til forslagets
§ 10 a om forbud mot kommersiell utnytting av humant
biologisk materiale som sådant, foreslår komiteen derfor
at det heller ikke skal være mulig å føre ut av landet slikt
materiale eller opplysninger som er fremkommet ved
analyse av slikt materiale, uten departementets godkjen­
ning. Jeg er helt enig med komiteen i at det er viktig å
styre utførselen av humant biologisk materiale og opp­
lysninger som stammer fra slikt materiale, og finner ko­
miteens forslag meget tilfredsstillende.
Komiteen har også foreslått å ta inn et tillegg til lo­
vens § 7 om obduksjon. Hensikten er å fokusere tydeli­
gere på de etiske sidene ved obduksjon og respekt for
den avdøde. Dette er en viktig presisering. For øvrig har
jeg som kjent varslet tidligere at et utvalg nedsatt av Sta­
tens helsetilsyn skal se nærmere på obduksjonspraksis og
eventuelt foreslå en forskriftsendring.
Jeg vil igjen uttrykke tilfredshet med at sosialkomite­
en i sin innstilling i så stor grad slutter seg til de forslag
Regjeringen har fremmet, og på enkelte punkter har fore­
slått viktige tillegg til forslagene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Are Næss (KrF): Når det gjelder bruk av celler og
vev fra aborterte fostre, er det to muligheter: Det vil vise
seg å være enten vellykket eller mislykket. Hvis slik tek­
nikk mot formodning viser seg å være vellykket, vil det
være behov for store mengder abortvev, mer enn det som
er tilgjengelig i dag, fordi hver behandling -- i alle fall så
langt -- krever celler fra mange fostre, og fordi de aktuel­
le pasientgruppene, eksempelvis parkinsonismegruppen,
er store. Hvordan forholder helseministeren seg til denne
problemstillingen?
Den andre muligheten, og etter mitt skjønn den mest
sannsynlige så langt, er at bruken av celler og vev fra
aborterte fostre vil vise seg å være mislykket, som nå.
Jeg går ut fra at helseministeren er kjent med at en stor
amerikansk undersøkelse over behandling av parkinso­
nisme med celler fra aborterte fostre har vært skremmen­
de mislykket. Det er den første undersøkelse som er gjort
med en kontrollgruppe, og den har på ingen måte svart til
forventningene. Tvert imot er de forskerne som var med i
prosjektet, skremt av det dårlige resultatet.
Så det er to muligheter: enten vellykket, og da med et
krav om økt tilgang til fostervev -- hvordan skal vi for­
holde oss til det? -- eller mislykket, som nå -- og hvorfor
da satse på denne teknikken?
Statsråd Tore Tønne: Jeg anser ikke de forslag som
her er fremmet, først og fremst som uttrykk for en be­
stemt forskningspolitisk satsing, eller at lovforslagene er
basert på formeninger om hvilke typer av forskning som
vil gi hvilke resultater, eventuelt som vil være vellykket i
fremtiden, eller som vil vise seg å være mislykket i frem­
tiden. Jeg mener representanten Are Næss også i sitt før­
ste innlegg antydet at dette var forslag som kunne karak­
teriseres ut fra tesen om at målet helliger midlet. Nå me­
ner jeg snarere at Are Næss' eget spørsmål peker i den
retning -- i retning av at man eventuelt skulle ha en annen
etisk oppfatning om disse problemstillingene dersom
man hadde tro på at forskningen ville være vellykket ut
fra et bestemt formål, enn om man hadde den spekula­
sjon at dette ikke ville være vellykket. Jeg mener det vil
være en noe forunderlig innfallsvinkel til et viktig etisk
problem.
Min oppfatning er at de forslag og de lovforslag som
her fremmes, må være tuftet på en oppfatning av om man
finner det etisk forsvarlig å utnytte celler og vev fra abor­
terte fostre slik det her er åpnet adgang for, og det er re­
gulert på den måten det er, uavhengig av hva man måtte
mene om både omfang og resultater av den medisinske

Em. 8. mai -- Endr. i transplantasjonsloven m.m
2001 469
forskning det her er snakk om. Derfor er dette lovforslag
som ikke er tuftet på noen tese om at målet helliger mid­
let.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Arbeidarpartiet
legg vekt på å framstilla Arbeidarpartiet og Framstegs­
partiet som hovudmotstandarar. Helseministeren gjer
vanlegvis ikkje det, og med god grunn. Han vart raskt
omfamna av Framstegspartiet då han la fram saka om
statleg overtaking av sjukehusa. I dag nytta representan­
ten John Alvheim høvet til å understreka at det er Ar­
beidarpartiet og Framstegspartiet som går lengst i å opna
for den typen forsking som er til behandling -- ei forsking
som er etisk omstridd.
Eg vil retta søkjelyset på temaet xenotransplantasjon.
Der står heile komiteen saman om å avvisa både kliniske
forsøk og alle former for medisinsk behandling med le­
vande biologisk materiale frå dyr. Det er eit førebels for­
bod som varar fram til 1. januar 2003. Så har Framstegs­
partiet funne det nødvendig å understreka at dei støttar
lovforslaget på det noverande tidspunktet, men dei vil ha
retten til eventuelt å koma tilbake til denne saka om det
før januar 2003 vert opna for xenotransplantasjon i utlan­
det.
Eg ynskjer å utfordra helseministeren på kva framtids­
vyar han har på dette området. Ser han det aktuelt med eit
forbod berre til 2003, eller har han sjølv tankar utover
2003?
Statsråd Tore Tønne: Jeg har for det første litt van­
skelig for å se hva dette spørsmålet har å gjøre med ana­
lyser av hvem som måtte oppfatte seg som politiske ho­
vedmotstandere, eller hvem som omfavner hvem i hvilke
saker. Jeg har generelt sett gitt uttrykk for tilfredshet ved
at de forslag som er fremmet av Regjeringen, i hovedsak
har bred tilslutning i komiteen og i Odelstinget under be­
handlingen i dag.
Når det gjelder de fremtidstanker jeg måtte ha om­
kring mulighetene for vellykket xenotransplantasjon, vil
jeg begrense meg til å vise til det jeg sa i mitt hovedinn­
legg. Det vil nå være snakk om et midlertidig forbud
frem til 2003, og jeg forventer at Regjeringen innen den
tid vil ha mulighet til å komme tilbake til Stortinget med
forslag om lovgivning på dette området fremover. Hva
som så kan følge av det, om det vil bli vurdert å være et
behov for en ytterligere forlengelse av et slikt forbud, el­
ler om det åpnes for den type transplantasjoner, synes jeg
igjen det er unødvendig å spekulere i nå. Det er av de
spørsmål som jeg mener det er rimelig å ta stilling til når
man har fått den kunnskap om hva både ny viten og ny
forskning kan ha gitt på dette området.
Inge Lønning (H): Jeg må bare få feste oppmerksom­
heten ved et element i innstillingen som for meg er et
tankekors. Det er det forslaget som åpenbart vil få tilslut­
ning, om å åpne adgang for bruk av fostervev i forskning
og behandling.
Alle parter er enige om at dette i seg selv er meget
problematisk. Det vil si at virkemidlet, det å drive med
forskning og behandling ved hjelp av fostervev, i seg
selv er ytterst problematisk. Det resonnement som brukes
for allikevel å åpne for det, er de lovende fremtidsutsik­
ter, altså at det kan tenkes en gang i fremtiden å føre til så
gode resultater at det oppveier betenkelighetene Det er i
seg selv et etisk resonnement som er enda mer problema­
tisk, etter mine begreper, i hvert fall hvis man har litt his­
torisk kunnskap og vet hva den type resonnementer er
blitt brukt til å rettferdiggjøre av medisinske eksperimen­
ter i tidens løp.
Men det som for meg er det virkelige tankekors, er at
de lovende fremtidsutsiktene som man her tillegger så
stor vekt, er blitt vesentlig mindre lovende, og alle som
er informert om forskningens utvikling, mener i dag at
den optimismen var helt ubegrunnet. Da blir det et tanke­
kors at man akkurat på dette tidspunkt ønsker å revidere
den norske lovgivningen av hensyn til resultater som an­
takelig er blitt fremstilt i et altfor gunstig lys av de for­
skermiljøene som er interessert i å drive forskning på
dette området. Jeg synes det er en ganske ulykkelig ti­
ming i dette bildet, i tillegg til det prinsipielle problemet.
Statsråd Tore Tønne: Jeg er enig i at det er all grunn
til å minne om hvilke tragiske følger det har fått når forsk­
ningen innenfor områder som er ansett som etisk proble­
matiske, ikke har vært underlagt en demokratisk kontroll,
styring og lovgivning som det er vanlig å legge opp til.
Jeg mener også at det i det foreliggende tilfelle nettopp er
lagt opp til en kontroll og styring av denne type medi­
sinsk forskning og bruk av celler og vev fra aborterte fos­
ter som vil sikre mot den type tragedier.
Det andre er at jeg er av den oppfatning at de etiske
spørsmål som knytter seg til dette -- og jeg har all respekt
for at her kan vi ha forskjellige oppfatninger, og vi må
leve med det og utvikle en lovgivning som på en best
mulig måte favner det som er det felles etiske grunnlag
som vi vurderer slike spørsmål på -- kan og vil det som
regel være noe forskjellige holdninger til. Men jeg deler
ikke den oppfatning at dette nærmest skal være et kon­
junkturfenomen, hvor man snakker om hva som er riktig
timing for å utvikle og fremme en slik lovgivning. Jeg
mener at enten får man ta stilling til om dette er etisk for­
svarlig eller ikke etisk forsvarlig, men et resonnement
om å finne en riktig timing ut fra hvordan man vurderer
de fremtidige muligheter for forskningen, mener jeg er
etisk uriktig.
Are Næss (KrF): Statsråden gav nettopp uttrykk for
at det her var viktig å ta prinsipiell stilling til om noe var
etisk eller ikke etisk forsvarlig. Arbeiderpartiet og Frem­
skrittspartiet sier i innstillingen at «når fostervev, navle­
streng og morkake behandles som biologisk materiale,
vil det være rimelig også å kunne anvende dette biologis­
ke materiale». Jeg ser ikke dette som noen særlig dypt­
pløyende, etisk begrunnelse for om noe er etisk forsvar­
lig eller ikke. Slik jeg leser dette, er det nærmest en for­
klaring av tilgjengeligheten som etisk prinsipp -- har man
det, er det også etisk rett å bruke det. Hvis man har til­
gjengelig fostervev, navlestreng og morkake, og det er

Em. 8. mai -- Endr. i transplantasjonsloven m.m 2001
470
definert som biologisk materiale, er det ifølge dette riktig
å bruke det uten noen begrensning. Jeg synes ikke at til­
gjengeligheten av biologisk materiale er et godt fundert
etisk prinsipp: Har man noe, kan man bruke det til det
man vil. Det synes jeg er et dårlig etisk grunnprinsipp.
Det forundrer meg at statsråden her ikke har noe mer
grunnleggende enn det han hadde i sitt innlegg.
Statsråd Tore Tønne: Jeg er redd jeg ikke kommer
lenger i en diskusjon med representanten Næss om de
forskjellige etiske spørsmål som er behandlet i proposi­
sjonen og den innstilling som nå foreligger. Jeg må kon­
statere at vi kan ha noe forskjellige syn på disse etiske
problemene. Jeg har all respekt for det syn representan­
ten Næss i så henseende gir uttrykk for. Jeg må ha en for­
håpning om at også de med et annet syn på etikken i dis­
se spørsmålene har respekt for at vi som har fremmet det­
te forslaget, som ser ut til å ha tilslutning i Odelstinget,
også har det.
Olav Gunnar Ballo (SV): At det kan være et dilem­
ma og en vanskelig problemstilling å ta stilling til, knyt­
tet til bruk av vev fra aborterte fostre, synliggjøres jo av
spørsmålet fra Inge Lønning. Uten at jeg skal ironisere
over det, er jo Høyre medforslagsstiller til det forslag
som Inge Lønning på mange måter går i rette med. Da
deler jeg egentlig statsrådens oppfatning at man får re­
spektere at man kan lande på ulike standpunkt, og ikke
tillegge andre standpunkter og motiver som de ikke nød­
vendigvis har.
Jeg har lyst til å ta opp en annen problemstilling over­
for statsråden, og det er knyttet til obduksjon. Som kjent
har det vært flere oppslag i VG om det, og jeg ser at også
statsråden har vært intervjuet. Jeg har et oppslag her fra
29. mars 2001, hvor statsråden blir spurt om obduksjoner
og eventuelt forhåndssamtykke. Jeg forstår ut fra inter­
vjuet at statsråden er imot -- det har han jo tilkjennegitt
ellers også -- at man skal søke en ordning med samtykke,
enten ved forhåndssamtykke eller gjennom pårørende
når vedkommende er avdød.
Men har statsråden prøvd å tenke seg en ordning som
faktisk kunne bidra til at man fikk tilsagn fra flere med
tanke på obduksjon? Eksempelvis har det vært nevnt at
man i samtaler på et tidspunkt da man kanskje er ved god
helse, der man har en type standardiserte skjemaer knyt­
tet til det og kanskje har en fastlege eller andre å samtale
omkring det med, kanskje ville få en helt annen forståel­
se for nytten av obduksjon og dermed få en større grad av
åpenhet i samfunnet, slik at man unngikk den type situa­
sjoner som bl.a. VG har beskrevet, hvor pårørende egent­
lig føler seg svært utrygge eller er imot det, og i ettertid
opplever det som svært sårende og følelsesmessig van­
skelig at det har funnet sted en obduksjon uten deres
samtykke.
Statsråd Tore Tønne: For det første er det slik at de
tilfeller som tidligere i vår ble referert i media om for­
hold omkring obduksjon, er sterkt kritikkverdige og me­
get beklagelige og gir god grunn til at man fra komiteens
side har understreket, ved sitt forslag om et tillegg til lo­
ven, betydningen av at dette er en virksomhet som i alle
henseender foregår på etisk forsvarlige og betryggende
måter, og at det er viktig at vi iverksetter de nødvendige
tiltak for å sikre at så skjer.
Jeg er også enig i at det er viktig med mer åpenhet
omkring de problemstillinger som knytter seg til obduk­
sjon og de behov som også er i samfunnet for obduksjo­
ner. I så henseende har jeg heller ikke motforestillinger
mot at det i større grad er tema i forholdet f.eks. mellom
pasienter og en fastlege. Men jeg har nok en del betenke­
ligheter til at dette eventuelt skulle være gjenstand for
avklaringer nærmest på et tidlig tidspunkt i personers liv,
som man så eventuelt skulle bli konfrontert med i senere
situasjoner i livet. I så henseende er det spørsmål som må
gjøres gjenstand for langt mer omfattende vurdering enn
det har vært anledning til nå -- i hvert fall det som har
vært gjort i forbindelse med den offentlige debatt som
var i vår. Men jeg mener at arbeidet i det utvalg som Helse­
tilsynet har nedsatt, vil kunne omfatte også den type
spørsmål som her tas opp.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet avslutta.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på
inntil 3 minutt.
Inge Lønning (H): Jeg bad om ordet nærmest for å
oppklare en misforståelse. Om den er åpenbar eller ikke,
kan man sikkert ha delte meninger om, men en misforstå­
else er det i hvert fall.
Selvfølgelig er jeg helt enig i at dette dreier seg om
vanskelige avveininger, og selvfølgelig respekterer jeg
fullt ut at man kan trekke ulike konklusjoner av disse av­
veininger. Det jeg forsøkte å peke på, var at dette er et
klassisk dilemma når det gjelder etiske diskusjoner. Alle
er enige om at virkemiddelet i seg selv er problematisk
og ikke ønskelig. Det har jeg forstått at det ikke er noen
tvil om -- alle er enige om det. Mot dette kommer så for­
argumentet, og det eneste for­argument jeg har vært i
stand til å registrere, er de tenkbare resultatene i fremti­
den. Og det jeg forsøkte å påpeke med det kanskje litt
uheldige ordet «timing», var at det for meg fremstår som
et tankekors at man kan fremme et sånt forslag om å åpne
for noe som alle er enige om er betenkelig, i en situasjon
hvor alle fagfolk er enige om at man når det gjelder re­
sultatene, sannsynligvis lover langt mer enn det man er i
stand til å holde. Optimismen blant forskerne er langt
mindre nå enn den var for et år siden, og det var derfor
jeg sa at jeg finner det merkelig at man vil komme med
en slik lovendring på dette tidspunktet. Det hadde vært
lettere å forstå tyngden i argumentet for et år siden.
Det er vel også grunn til å tillegge det vekt at det blir
flere og flere forskere som arbeider i dette felt, som kriti­
serer heftig de kollegene som virkelig ønsker å gå videre
på denne vei, fordi man allerede har sett at man på et alt­
for tidlig tidspunkt har tatt i bruk forsøk på mennesker --
på et langt tidligere tidspunkt enn man ellers regner som
forsvarlig, og før man har gjort tilfredsstillende eksperi­
menter på dyr.

Em. 8. mai -- Votering
2001 471
Det var det som var min bakgrunn for å peke på at det
er et tankekors at man akkurat i en slik situasjon, hvor
uenigheten innenfor forskningen er tiltagende, og hvor
skepsisen er voksende, legger så stor vekt på de tenkbare
resultatene i fremtiden. Det var ikke noe mer enn det jeg
mente å peke på.
Are Næss (KrF): Det er naturligvis helt riktig det re­
presentanten Lønning sier med hensyn til bl.a. manglen­
de dyreeksperimentering på dette området. Disse forsker­
ne som har en betydelig egeninteresse i disse prosjekte­
ne, har vært svært dyktige til å markedsføre forhåpnin­
ger, men de har sannelig ikke hatt mye resultater å
markedsføre.
Jeg skal ikke forlenge denne debatten unødig, men si­
den mitt kvinnesyn er blitt tatt opp av to representanter,
vil jeg bare si at jeg tror naturligvis ikke at bruk av celler
og vev fra aborterte fostre vil føre til en betydelig økning
i antall aborter. Jeg tror også at kvinner tar ansvar, og jeg
tror at abort er et vanskelig valg. Men nettopp fordi dette
kan være et vanskelig valg og en er i sterk tvil, mener jeg
at det i slike tilfeller når en veier for og imot, kan være
utslagsgivende at en vet at det finnes bruk av celler og
vev fra aborterte fostre som kan tenkes å være nyttig i
medisinsk behandling. Jeg vil tro at dersom en har en be­
kjent, en i familien som lider av en slik aktuell sykdom,
kan det faktum være medbestemmende for at en kvinne
skal velge abort.
Annelise Høegh (H): Jeg tegnet meg for å si at til
tross for og med all respekt for Inge Lønnings syn, skyl­
der jeg å gjøre oppmerksom på at han i den saken som
han har tatt opp i dag, ikke representerer Høyres syn; det
er hans eget syn.
Så gav Are Næss meg anledning til å replisere tilbake
at jeg tror det jeg sa om hans kvinnesyn, står fast, når han
mener at kvinner vil synes det er enklere å ta abort fordi
deler av det aborterte fosterets celler og vev kan benyttes
til noe som kanskje kan bli noe positivt. Det er så langt
fra slik -- som iallfall jeg kjenner kvinner, og som også
utviklingen har vist. Det at de fikk selvbestemt abort, før­
te ikke til en økning i aborttallet. Det føler jeg meg gan­
ske trygg på at det vil heller ikke dette gjøre.
Olav Gunnar Ballo (SV): Det bare slår meg at Are
Næss går svært langt i resonnementet i koblingen mel­
lom en selvbestemt abort og det som eventuelt skal skje
etterpå med det aborterte materialet. Det er klart at hvis
det var en så tett sammenkobling, var det all mulig grunn
til så sterke motforestillinger, men jeg forstår det slik at
man nettopp skal hindre den typen kobling, ved at man
ikke blir spurt om samtykke på forhånd. I tillegg vil jo
det som Næss her skisserer, kreve ganske betydelig me­
disinsk innsikt når det gjelder forståelse av hva som blir
konsekvensen av en abort med hensyn til bruken av ma­
terialet etterpå. Mitt inntrykk er at Næss går vel langt her
når han trekker den typen dramatiske konklusjoner av
det, og han møter seg selv litt i døra også, for konsekven­
sene av det skulle jo nettopp være økte aborttall, noe Næss
selv sier han ikke tror blir resultatet av lovendringen.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet i sak
nr. 1.
(Votering, sjå nedanfor)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutt, sa
presidenten: Odelstinget går då til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det sett fram tre for­
slag. Det er:
-- forslag nr. 1, frå Annelise Høegh på vegner av Høgre,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 2, frå John I. Alvheim på vegner av Fram­
stegspartiet
-- forslag nr. 3, frå Olav Gunnar Ballo på vegner av So­
sialistisk Venstreparti
Presidenten tar først for seg forslaga nr. 1 og 3.
Forslag nr. 1, frå Høgre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å legge fram et
forslag om aktivt samtykke ved obduksjon og hvordan
slikt samtykke kan innhentes, f.eks. gjennom fastlege­
ordningen.»
Forslag nr. 3, frå Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide forskrif­
ter for obduksjon med krav om forhåndsgodkjenning fra
pårørende når obduksjonen ikke er rettslig begjært.»
Desse forslaga blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplanta­
sjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m.
I
I lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, syke­
husobduksjon og avgivelse av lik m.m. gjøres følgende
endringer:
§ 1 skal lyde:
Fra person som har gitt skriftlig samtykke kan organer
eller annet biologisk materiale tas til behandling av syk­
dom eller legemsskade hos en annen. Inngrep kan bare
foretas når det ikke medfører noen nærliggende fare for
giverens liv eller helse.
Samtykke kan gis av den som er fylt 18 år. Når særli­
ge grunner taler for det, kan også personer under 18 år gi
samtykke med tilslutning fra sin verge og den som har
foreldreansvaret og omsorgen for den mindreårige.
Fra en person som er under 12 år eller som mangler
evnen til å gi eget samtykke, kan fornybart vev uttas der­
som

Em. 8. mai -- Votering 2001
472
1. det ikke finnes noen vevsforlikelig giver som er i
stand til å samtykke,
2. mottakeren er søsken, barn eller forelder til eller i
særlige tilfeller i nær familie med giveren,
3. transplantasjonen må antas å være nødvendig for å
redde mottakerens liv,
4. vergen og den eller de som har foreldreansvaret og
omsorgen for giveren samtykker og
5. den potensielle giveren ikke motsetter seg det.
Inngrep på personer under 18 år og på personer som
ikke kan gi eget samtykke, skal godkjennes av fylkeslegen.
Før samtykke gis, skal den eller de som gir samtykke
ha fått opplysning av en lege om arten av inngrepet og
om de følger dette kan få. Legen plikter å forvisse seg om
at vedkommende har forstått innholdet og betydningen
av opplysningene. Er giveren under 12 år eller mangler
evnen til å gi eget samtykke, skal en lege opplyse giveren
om inngrepets art og de konsekvenser dette kan få i den
utstrekning det må antas at giveren har forutsetninger
for å forstå hva inngrepet innebærer.
Ny § 6 a skal lyde:
Overføring av levende biologisk materiale fra dyr til
mennesker er midlertidig ikke tillatt, jf. § 15 annet ledd.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
§ 7 nytt sjette ledd skal lyde:
Obduksjon skal utføres på en etisk forsvarlig måte
med respekt for den avdøde.
Presidenten: Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpar­
tiet og Sosialistisk Venstreparti har varsla at dei går imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 42 mot 33
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 19.39.07)
Vidare var tilrådd:
Nytt kapittel II A skal lyde:
Kapittel II A. Bruk av fostervev
§ 8 a
Med fostervev forstås i denne lov celler og vev fra
provosertaborterte fostre.
§ 8 b
Fostervev kan bare brukes til medisinsk forskning,
diagnostikk, fremstilling av vaksine og behandling.
Bruk av fostervev til behandling er bare tillatt i de til­
feller hvor det foreligger alvorlig sykdom eller skade og
andre behandlingsformer har begrenset effekt. Bruk av
fostervev til medisinsk forskning, diagnostikk og fremstil­
ling av vaksine er bare tillatt dersom det ikke finnes an­
dre likeverdige metoder.
Det er forbudt å bruke eggstokkvev fra provosertabor­
terte fostre til transplantasjon.
§ 8 c
Bruk av fostervev til behandling og forskning skal
godkjennes av departementet.
§ 8 d
Skriftlig samtykke fra kvinnen skal foreligge før fos­
tervev kan avgis til en fostervevsbank.
Først etter at beslutningen om svangerskapsavbrudd
er tatt, kan kvinnen informeres om mulig bruk av foster­
vevet. Samtykket kan bare gyldig avgis etter at slik infor­
masjon er gitt.
§ 8
All innsamling, lagring og utlevering av fostervev skal
foretas av en fostervevsbank. Fostervevsbanker skal god­
kjennes av departementet.
Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om
fostervevsbankers innsamling, lagring og utlevering av
fostervev.
§ 8 f
Kvinnen skal ikke gis opplysninger om identiteten til
den som mottar fostervevet.
Den som mottar fostervev, skal ikke gis opplysninger
om identiteten til kvinnen som har avgitt fostervevet.
§ 8 g
Enhver som mottar fostervev ved transplantasjon,
skal informeres om at vevet stammer fra provosertabor­
terte fostre.
§ 8 h
Helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker
det, kan reservere seg mot å delta i forskningsprosjekter
hvor fostervev benyttes og å utføre eller assistere ved
transplantasjon av fostervev.
Presidenten: Til § 8 c ligg det føre eit avvikande for­
slag, forslag nr. 2, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:
«I lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og
avgivelse av lik m.m. skal § 8 c lyde:
Bruk av fostervev til behandling og forskning skal
godkjennes av de regionale forskningsetiske komiteer.»
Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet har varsla at dei
går imot nytt kapittel II A.

Em. 8. mai -- Referat
2001 473
Det blir votert først over forslaget frå Framstegsparti­
et.
V o t e r i n g :
Forslaget frå Framstegspartiet vart med 62 mot 13
røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 19.39.51)
Presidenten: Det blir så votert samla over kapittel
II A §§ 8 a til 8 h.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 54 mot 21
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 19.40.24)
Vidare var tilrådd:
Nytt kapittel III A skal lyde:
Kapittel III A. Kommersiell utnytting av organer mv.
§ 10 a.
Kommersiell utnytting av organer, deler av organer
og celler og vev som sådan fra mennesker er forbudt.
Det samme gjelder kommersiell utnytting av celler og
vev som sådan fra aborterte fostre.
§ 10 b
Organer, deler av organer, celler og vev som sådan
fra mennesker og aborterte fostre, bestanddeler av slikt
materiale og opplysninger som er fremkommet ved ana­
lyse av slikt materiale, kan ikke tas ut av landet uten god­
kjenning fra departementet.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke dersom utfør­
selen skjer i forbindelse med ytelse av helsehjelp til en­
keltpersoner.
§ 14 nytt annet ledd skal lyde:
På samme måte straffes den som treffer beslutning om
bruk av fostervev, overføring av levende biologisk mate­
riale fra dyr til mennesker eller kommersiell utnytting i
strid med lovens bestemmelser.
§ 15 nytt annet ledd skal lyde:
§ 6 a opphører å gjelde 1. januar 2003.
§ 16 oppheves.
II
Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes
vedteken.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 2
Referat
1. (125) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget
har antatt Odelstingets vedtak til
1. lov om endringar i lov 29. april 1977 nr. 34 om
kommunal forkjøpsrett til leiegårder m.m. (Besl.
O. nr. 80 (2000­2001))
2. lov om endringer i lov 8. februar 1980 nr. 2 om
pant og i enkelte andre lover (Besl. O. nr. 82
(2000­2001))
3. lov om garantistillelse fra Statoil ASA ved emi­
sjon og salg av statens aksjer (Besl. O. nr. 83
(2000­2001))
4. lov om endringer i lov 29. november 1996 nr. 72
om petroleumsvirksomhet (forvalterordning for
statens direkte økonomiske engasjement) (Besl.
O. nr. 84 (2000­2001))
5. lov om endring i lov 3. juni 1983 nr. 40 om salt­
vannsfiske m.v. (spesielle kvoteordninger) (Besl.
O. nr. 85 (2000­2001))
-- og at lovvedtakene er sendt Kongen.
2. (126) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i lov 4. februar 1977 nr. 4 om ar­
beidervern og arbeidsmiljø m.v. (arbeidsmiljølo­
ven) (Besl. O. nr. 74 (2000­2001))
2. lov om endringer i straffeprosessloven og domstol­
loven mv. (forkynnelse av dommer og enkelte juste­
ringer i to­instansreglene mv.) (Besl. O. nr. 70
(2000­2001))
3. lov om endringer i konsesjonsloven og odelsloven
m.v. (opphevelse av forkjøpsrett og heving av areal­
grenser) (Besl. O. nr. 76 (2000­2001))
4. lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om
luftfart (Besl. O. nr. 69 (2000­2001))
-- er sanksjonert under 4. mai 2001
Samr.: Nr. 1 og 2 blir lagde ved protokollen.
3. (127) Lov om endringer i kirkeloven, gravferdsloven
og lov om Opplysningsvesenets fond (Ot.prp. nr. 90
(2000­2001))
Samr.: Blir send kyrkje­, utdannings­ og forsk­
ingskomiteen.

Em. 8. mai -- Referat
Trykt 22/5 2001
2001
474
4. (128) Lov om endringer i lov 23. juni 1995 nr. 39 om
telekommunikasjon (teleloven) (Ot.prp. nr. 87
(2000­2001))
5. (129) Lov om endring i lov 18. desember 1981 nr. 90
om merking av forbruksvarer m.v. (Ot.prp. nr. 88
(2000­2001))
6. (130) Lov om endringer i lov 22. november 1996
nr. 65 om statens postselskap og i lov 22. november
1996 nr. 66 om statens jernbanetrafikkselskap
(Ot.prp. nr. 89 (2000­2001))
Samr.: Nr. 4­6 blir sende samferdselskomiteen.
Møtet slutt kl. 19.45.