Em. 14. des. -- Endr. i folketrygloven og i enkelte andre lover 2000
228
Møte torsdag den 14. desember kl. 18
President: J o r u n n R i n g s t a d
D a g s o r d e n (nr. 14):
1. Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i
lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.
(helsepersonelloven) og enkelte andre lover
(Innst. O. nr. 38 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 14 (2000­
2001))
2. Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i
folketrygdloven og i enkelte andre lover
(Innst. O. nr. 37 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 9 (2000­
2001) unntatt kap. 15 og 16)
3. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen om lov om endringer i folketrygdloven og i
enkelte andre lover
(Innst. O. nr. 29 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 9 (2000­
2001) kap. 15 og 16)
4. Innstilling fra næringskomiteen om lov om elektronisk
signatur
(Innst. O. nr. 41 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 82 (1999­
2000))
5. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endrin­
ger i utlendingsloven
(Innst. O. nr. 35 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 19 (2000­
2001))
6. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
lov om foretakspensjon m.v.
(Innst. O. nr. 39 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 20 (2000­
2001))
7. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte­
loven m.v.
(Innst. O. nr. 40 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 24 (2000­
2001))
8. Referat
Val av setjepresidentar
Presidenten: Presidenten vil gjere framlegg om at det
blir valt to setjepresidentar for Odelstingets møte i dag --
og ser det som vedteke.
Presidenten ber om framlegg på setjepresidentar.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg foreslår Kjell Engebret­
sen og Marit Nybakk.
Presidenten: Marit Nybakk og Kjell Engebretsen er
føreslegne som setjepresidentar. -- Andre framlegg ligg
ikkje føre, og Marit Nybakk og Kjell Engebretsen er sam­
røystes valde som setjepresidentar for Odelstingets møte
i dag.
S a k n r . 1
Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i
lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helse­
personelloven) og enkelte andre lover (Innst. O. nr. 38
(2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 14 (2000­2001))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 242)
S a k n r . 2
Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i
folketrygdloven og i enkelte andre lover (Innst. O. nr. 37
(2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 9 (2000­2001) unntatt kap. 15
og 16)
Karin Lian (A) (ordfører for saken): Sosial­ og hel­
sedepartementet har lagt fram tolv forslag til lovendrin­
ger. Komiteen har fremmet et forslag om en ny lov­
bestemmelse om stønad til dekning av behandling hos
ortoptist. I tillegg har Fremskrittspartiet og Høyre fremmet
eget lovforslag om avkorting av pensjon mot arbeidsinn­
tekt.
Noen av disse forslagene vil jeg redegjøre for.
I punkt 2 presiserer departementet at kiropraktorer
ikke har anledning til å rekvirere laboratorieprøver. En
tidligere lovendring ble misforstått, og nå har Statens
Helsetilsyn uttalt at det ikke er faglig forsvarlig å gi kiro­
praktorene anledning til å rekvirere laboratorieprøver.
Komiteen slutter seg til dette.
I punkt 4 lovfestes tilskudd til arbeidsreiser som er
omtalt i budsjettet. Komiteen støtter forslaget om at til­
skudd til arbeidsreiser, der dette er et alternativ til syk­
melding, skal gis uavhengig av diagnose. I dag gis støtte
kun til arbeidsreise når det er sykdom eller skade i støtte­
og bevegelsesorganene. Komiteen ber i tillegg Regjerin­
gen vurdere en ordning med transportstøtte istedenfor
uføretrygd.
I punkt 8 klargjøres begrepet nødvendig utdanning for
enslige forsørgere i forhold til utvidet overgangsstønad.
Flertallet i komiteen støtter forslaget og påpeker at ut­
danningsstønad er et av flere hensiktsmessige virkemid­
ler for å styrke enslige forsørgeres muligheter på det
åpne arbeidsmarkedet, og dermed også å oppnå økono­
misk uavhengighet.
I punkt 12, der forslaget går ut på at Trygderetten skal
kunne omgjøre et påanket vedtak til ugunst for den ank­
ende part, har komiteen bedt om at saken sendes på
høring. Komiteen ber derfor om at punkt 12 sendes tilbake
til Regjeringen.
I punkt 15 har komiteen fremmet forslag om at det
lovfestes rett til stønad til dekning av behandling hos
ortoptist. Etter komiteens mening vil ikke denne lovfestin­
gen medføre merutgifter for staten, da pasientene har fått
refusjon med hjemmel i § 5­22 i mer enn 30 år.
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt president­
plassen.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov til å knytte
noen kommentarer til en del av de forslag til endringer
som fremkommer i Ot.prp. nr. 9.
Det første punktet gjelder tilskudd til arbeidsreise i
folketrygdloven §§ 8­14 og 10­7. Det er verd å merke
seg at en samlet komite sier at den er blitt gjort kjent med

Em. 14. des. -- Lov om elektronisk signatur
2000 229
at funksjonshemmede som ikke selv kan kjøre bil eller
benytte kollektivtrafikk, har vurdert om de i det hele tatt
har råd til å være i arbeid, på grunn av manglende støtte
til arbeidsreise. Alternativet blir da uførepensjon. For
disse er dagens ordninger faktisk ikke tilstrekkelige slik
Regjeringen fremholder i proposisjonen. Komiteen er av
den oppfatning at det bør kunne gis varig støtte til
arbeidsreiser til disse personene, slik at de skal kunne ta
seg arbeid. Det er derfor verd å merke seg at en enstem­
mig komite fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en ordning
med transportstøtte istedenfor uføretrygd i de tilfeller
bevegelseshemming er eneste grunnen til uføretryg­
den, og der den uføre har mulighet til fast arbeid.»
Fremskrittspartiet er meget glad for at en enstemmig
komite står bak dette forslaget, og håper arbeidet kan
gjøres raskt, slik at disse personene får en mulighet til å
kunne gå ut i arbeid.
Regjeringen har ved fremleggelsen av denne proposi­
sjonen lagt fram forslag om at trygderettloven § 20 andre
ledd skal endres slik at Trygderetten gis adgang til å om­
gjøre saker til ugunst for den ankende part. Prinsipielt er
det selvfølgelig viktigst at loven blir oppfylt, enten det er
til gunst eller ugunst for den enkelte. Det er imidlertid
grunn til å tro at mange vil la være å anke til Trygderet­
ten dersom muligheten til en lavere ytelse er til stede.
Dette vil igjen kunne føre til at mange som har krav på
bedre ytelser enn den de mottar, mister retten til å oppnå
disse. Det er også et viktig moment at med de meget
kompliserte reglene som legges til grunn for de fleste
saker i folketrygden, er det for mange bortimot kom­
plett umulig å forstå sin egen trygdesak fullt ut. Frem­
skrittspartiet har derfor tatt et standpunktet i denne saken
som tilsier at Trygderetten ikke skal kunne anke til
ugunst.
Et flertall i komiteen har ikke konkludert i saken slik
Fremskrittspartiet har gjort, men sender saken tilbake til
Regjeringen, slik at den kan sendes ut på høring, noe som
foreløpig ikke har vært gjort i denne saken. Fremskritts­
partiet må derfor si seg glad for at komiteen i hvert fall
ikke på det nåværende tidspunkt støtter Regjeringens øn­
ske om å la Trygderetten avgjøre til ugunst. Fremskritts­
partiet vil derfor også stemme for det forslaget som går
på å sende saken tilbake og ut på høring.
Fremskrittspartiet anser det som nødvendig å lovbe­
skytte opptjente rettigheter i folketrygden -- dette for å
bedre fremtidige pensjonisters mulighet til å planlegge
sin egen pensjonisttilværelse med rimelig sikkerhet for at
gitte betingelser ikke endres etter at opptjening i folke­
trygden har funnet sted. Fremskrittspartiet vil derfor i
motsetning til det Regjeringen legger opp til, ha inn en
bestemmelse i folketrygden som sikrer dette. Frem­
skrittspartiet fremmer derfor forslag om dette i tråd med
Trygderettsutvalgets innstilling i NOU 1995:29.
Avslutningsvis tar jeg opp de forslagene der Frem­
skrittspartiet står alene eller sammen med andre.
Presidenten: Representanten Nesvik har tatt opp de
forslag han har referert til.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg er veldig glad for at
komiteen har tatt opp dette med arbeidsreiser. Folk skal
leve av eget arbeid. Det er den primære måten å leve på i
vårt land, og det er det vi ser på som god sosialpolitikk.
Da er det beklagelig at noen mennesker i dette landet
faktisk ikke kan leve av eget arbeid fordi de ikke klarer å
komme seg dit.
Departementet arbeider nå med et landsomfattende
forsøk for å finne ut hvor mange det er som virkelig tren­
ger dette, og på hva slags måte vi best kan imøtekomme
behovene både når det gjelder arbeidsreiser og utdan­
ningsreiser. Dette vil vi komme tilbake til like over nytt­
år.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 244)
S a k n r . 3
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endringer i folketrygdloven og i enkelte
andre lover (Innst. O. nr. 29 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 9
(2000­2001) kap. 15 og 16)
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 247)
S a k n r . 4
Innstilling fra næringskomiteen om lov om elektronisk
signatur (Innst. O. nr. 41 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 82
(1999­2000))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter,
og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige gruppene 5 mi­
nutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Erling Brandsnes (A) (ordfører for saken): To saker
på dagsordenen i dag behandler spørsmålet om elektro­
nisk signatur. Den første gjelder samtykke til EØS­komi­
teens avgjørelse om innlemmelse av en fellesskapsram­
me for elektroniske signaturer i vedlegg XI til EØS­avta­
len. Dette er behandlet i Stortinget. Den andre er den vi
nå har til behandling i Odelstinget, og som følger opp di­
rektivet med en norsk lov om elektronisk signatur.
Deler av direktivet er allerede regulert i norsk rett,
men departementet har valgt å foreslå å implementere di­
rektivet i en egen ny lov med tilhørende forskrifter.
Bruken av Internett har økt svært raskt i Norge. Dette
gjelder f.eks. banktjenester, det å levere selvangivelse og
kommunikasjon via den raske og verdensomspennende
e­posten. Handel over nettet blir også mer og mer vanlig.

Em. 14. des. -- Endr. i utlendingsloven 2000
230
Denne utviklingen har utløst behov for å ha systemer og
kontrollrutiner, slik at en kan være sikker på at avsende­
ren er den han eller hun utgir seg for. Målet er derfor at
en elektronisk underskrift eller signatur skal bli like ak­
septert og bindende som en håndskreven underskrift ved
papirbasert kommunikasjon. Et harmonisert regelverk
for elektroniske signaturer i Europa vil være med på å
hindre barrierer for handel og gjøre bruk av nettet sikkert
både for enkeltpersoner og bedrifter.
De andre nordiske land har arbeidet og arbeider også
for å få lover som regulerer bruken av elektroniske signa­
turer. I Danmark har loven trådt i kraft fra 1. oktober i år.
Etter mitt syn er den foreslåtte lovteksten svært åpen, i
den forstand at lovteksten ikke legger snevre rammer
som kan sette grenser for en utvikling av ulike systemer
for elektroniske signaturer. Etter hvert som elektronisk
signatur blir akseptert og kommer i bruk, vil en få erfa­
ringer som i neste omgang kan vise om det er behov for å
stramme inn lovens bestemmelser.
Fordi dette er en ny lov og en ny måte å sikre avtaleinn­
gåelse mellom to parter på, er det i lovteksten en rekke
definisjoner. Dette gjør selvsagt at lovforslaget på et vis
kan virke teoretisk og vanskelig tilgjengelig, og slik sett
kan det være problematisk å fatte rekkevidden av lovens
bestemmelser i dag. På samme måte kan det være van­
skelig å forestille seg hvordan bruken av elektronisk sig­
natur vil skje i praksis. Når systemene kommer på plass,
vil det sannsynligvis ikke bli mer mystisk enn å bruke in­
ternettbank i dag.
For å sikre tilliten mellom avsender og mottaker skal
det utstedes signaturer sammen med et sertifikat av en
tredjepart, i loven kalt sertifikatutsteder. Loven legger
opp til at signaturene og sertifikatene på det norske mar­
ked skal oppnå et visst sikkerhetsnivå. Når dette er til ste­
de, kalles disse produktene for kvalifiserte. En slik kvali­
fisert signatur skal gis samme rettsvirkning som en
håndskreven signatur. Det kan også bli brukt andre elek­
troniske signaturer som ikke oppfyller kravene til å få be­
tegnelsen kvalifisert. Det er likevel grunn til å anta at
brukerne vil foretrekke det høyeste sikre nivå, og at kva­
lifiserte signaturer dermed blir ledende innen elektronisk
handel og kommunikasjon hvor en ønsker å forvisse seg
om at den en kommuniserer med, virkelig er rett person.
Det er også viktig at framstillingen av signaturer blir
gjort så sikker som mulig, og at det blir en god beskyttel­
se mot forfalskninger.
Lovforslaget har også tatt høyde for at det ikke skal
bli mer administrasjon enn høyst nødvendig ved innfø­
ring av loven, men at den likevel er tilstrekkelig. Tilsyns­
ordningen for utstedere av kvalifiserte sertifikater er i ut­
gangspunktet tenkt lagt til Post­ og teletilsynet. Komite­
en er enig i at dette synes naturlig i startfasen av bruken
av elektronisk signatur.
Med vedtaket av loven om elektronisk signatur er det
lagt til rette for videreutvikling av bruken av Internett.
Hvilken betydning dette vil ha for handel og avtaleinngå­
else over nettet, er usikkert. Men det er grunn til å regne
med at dette kan bli av meget stor viktighet i de kom­
mende år.
Statsråd Grete Knudsen: Jeg vil først berømme
saksordfører Brandsnes for å gå inn i en veldig tung ma­
terie. Det er likevel et område som flere og flere kommer
til å benytte seg av i tiden fremover.
Det lovforslaget vi behandler nå, er en del av Regje­
ringens arbeid på IKT­området, som også er presentert i
Regjeringens handlingsplan eNorge. Vi vet at markedet
for elektroniske signaturer er i rivende utvikling, og der­
for er det viktig, som også saksordføreren påpekte, at det
lovforslaget som nå er utarbeidet, ikke er begrensende,
men gir den videre retningen, innenfor en høy grad av
sikkerhet. Det er viktig at reguleringen sikrer at utsteder
av elektroniske signaturer bruker gode rutiner, slik at vi
kan ha tillit til signaturene.
Et viktig formål med dette lovforslaget er å sikre at
parter som er ukjente for hverandre, vet hvem de kom­
muniserer med over nettet, og dermed legge til rette for
den elektroniske handel.
Utarbeidelsen av dette lovforslaget har også skjedd i
nært samarbeid med de øvrige nordiske land. Vi har
gjennom dette kunnet sikre oss en felles nordisk forståel­
se av det EU­direktivet som vi nå tilpasser oss til, og har
fått til en tilnærmet identisk implementering av direktivet
på nordisk plan.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 248)
S a k n r . 5
Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endrin­
ger i utlendingsloven (Innst. O. nr. 35 (2000­2001), jf.
Ot.prp. nr. 19 (2000­2001))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minut­
ter, og at taletiden blir fordelt på gruppene på følgende
måte:
Arbeiderpartiet 10 minutter og de øvrige gruppene 5
minutter hver.
Presidenten vil videre foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som tegner seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Anita Apelthun Sæle (KrF) (ordførar for saka): Det
er fleire år sidan Stortingets justiskomite la grunnlag for
den saka som er til debatt i dag. Med fleire flyktningar og
asylsøkjarar til Europa, også til Noreg, var det behov for
ei alternativ klageordning. Ikkje berre drukna gjeldande
minister i enkeltsaker, det var også lang avstand frå kla­
garen til departementet. Eg trur vegen for den som mei­
ner seg feilbehandla, er kortare til den nye utlendings­
nemnda enn den er til departementet. Det er på grunn av
to forhold:
For det fyrste har humanitære organisasjonar medle­
mer i denne nemnda. Desse organisasjonane er nettopp
opptekne av rasisme, antisemittisme, forfølging og brot

Em. 14. des. -- Endr. i lov om foretakspensjon
2000 231
på menneskerettar elles over heile jorda. Og desse orga­
nisasjonane har den beste kunnskapen -- kanskje den bes­
te kunnskapen som finst i Noreg, iallfall svært god kunn­
skap -- om land og om forholda i det landet som klagaren
kjem frå. Individuelle, lokale, eller kanskje spesielle for­
hold som gjer at nettopp vedkommande klagar meiner
seg forfølgd, kan verifiserast, eller kanskje falsifiserast,
betre, trur eg, enn det som til no har vore tilfellet. Eg trur
at flyktningnemnda, eller Utlendingsnemnda, som ho jo
skal heita, vil ha mindre tendens til sjablongbehandling --
sjølvsagt er det ikkje det som er politikken, men det vil
lett vera slik -- og iallfall større moglegheit til å sjå det
einskilde individet enn det andre offentlege instansar har.
Eg synest det er tillitvekkjande -- og det er ein av grunn­
ane til at ein samla komite står bak det som no skal ved­
takast.
Det er gjort nokre endringar i samansetjinga av nemn­
da, men fleirtalet i komiteen meiner at rettstryggleiken er
vareteken, sjølv om nemnda sine medlemer er reduserte
frå fem til tre. Føresetnaden for at det er akseptabelt, er at
dei humanitære organisasjonane alltid skal vera repre­
sentert.
Den andre føresetnaden for at Utlendingsnemnda skal
kunna vera ei styrking av asylsøkjarane og flyktningane
sine rettar, er at personleg frammøte er hovudregelen i
asylsaker. Vi trur at der avslag er gitt og klage innsendt,
er det nødvendig at asylanten får møta og leggja fram sin
versjon. Det vil ein no få, med det opplegget som er valt.
Utlendingsnemnda si verksemd skal evaluerast. Med
nye ordningar kan tilpassingar og vurderingar ut frå em­
piri vera heldig. Sjølv om eg -- og for så vidt komiteen --
trur at Utlendingsnemnda er ei nyvinning for asylantar
og flyktningar og til beste for menneskerettane, kjennest
det trygt at den skal evaluerast.
Eg vil til slutt gratulera ministeren med Utlendings­
nemnda, som kanskje vil redusera presset på ministeren
noko. Men iallfall min og Kristeleg Folkeparti sin grunn
til å vera positive til nemnda var likevel asylsøkjaren si
velferd, og ikkje ministeren si.
Komiteinnstillinga er samrøystes, sjølv om nokre par­
ti i merknads form viser til at dei har vore og er usamde i
prinsippa for den nye nemnda.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 251)
S a k n r . 6
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
lov om foretakspensjon m.v. (Innst. O. nr. 39 (2000­
2001), jf. Ot.prp. nr. 20 (2000­2001))
Børge Brende (H) (ordfører for saken): Med finans­
komiteens innstilling til lov om endringer i lov om fore­
takspensjon er ytterligere en stein på plass i det nye tje­
nestepensjonslovverket. Norge har vært sent ute med å
modernisere sitt lovverk knyttet til tjenestepensjoner
innenfor skatteloven. Men i løpet av det siste året har det­
te endret seg kraftig. Den tredje proposisjonen passerer
nå Odelstinget, og vi er ikke lenger det eneste landet i
Europa, sammen med Finland, som ikke har innskudds­
ordninger innenfor skatteloven.
Gjennom det nye lovverket har Stortinget ytt et viktig
bidrag i arbeidet med å bygge ned klasseskillet mellom
dem som har pensjonsordninger i arbeidsforhold, og de
nærmere en million arbeidstakere som i dag bare har
ytelsene fra folketrygden å falle tilbake på når de blir
pensjonistser.
En spørreundersøkelse nylig viste at 4 000 bedrifter
som ikke har pensjonsordninger, har planer om å etablere
innskuddsordninger. Det er jo en lovende start, selv om
det er langt frem til de en millionbedrifter uten pensjons­
ordning i arbeidsforhold. Regjeringen anslår 40 000 nye
bare til neste år.
Gjennom den loven som Odelstinget har til behand­
ling i kveld, åpner man for at foretak som ønsker mulig­
het til å ha en forsikringsbasert pensjonsordning med dø­
delighetsarv, kan opprette det, men uten den usikkerhet
som ligger i premiene knyttet til en ytelsesordning etter
lov om foretakspensjon.
Mange små og mellomstore bedrifter som tidligere
har funnet tradisjonelle ytelsesordninger for dyre, vil
med det nye lovverket ha mange ordninger å velge mel­
lom, ikke minst innskuddsordninger både etter lov om
foretakspensjon -- den vi behandler i dag -- og etter lov
om innskuddsbasert pensjon, som er mer økonomisk
overkommelige og forutsigbare. Dette er pensjonsord­
ninger som internasjonalt har vist seg å fungere like bra
for arbeidstakere som ytelsesordninger, samtidig som
innskuddsordningene har vist seg å være mindre økono­
misk risikofylt for den enkelte bedrift.
I forbindelse med behandlingen av lov om innskudds­
pensjon var det flertall for å myke opp reglene for kollek­
tivt investeringsvalg. Det samme blir bekreftet i den fore­
liggende innstillingen, og man ønsker også at engangsbe­
talt foretakspensjon skal kunne opprettes uten null­
avkastningsgaranti. Dette forslaget støtter nå også delvis
Arbeiderpartiet, og det er jo bra. Det som skjer gjennom
å etablere en slik ordning både i innskuddsbaserte ord­
ninger og i lov om foretakspensjon uten nullavkastnings­
garanti, er at man vil få flere produkter å velge mellom, i
tillegg til at flere reelt kan få et tilbud. Hadde forslaget
om en obligatorisk årlig nullprosentsgaranti blitt stående,
ville det vært svært uheldig. Det ville lagt en kraftig
demper på mulighetene til å ta risiko, og i neste omgang
mulighetene for høyere avkastning. På den måten kan
man faktisk få til rimeligere tjenestepensjonsavtaler, slik
at flere reelt sett kan få tilbud om det.
Komiteen har gått inn for samme oppmykning av mo­
dellen med engangsbetalt foretakspensjon som Kredittil­
synet har tatt til orde for i høringene om lovutkastet, og
som tilsynet også gikk inn for i forbindelse med lov om
innskuddspensjon -- og som ble støttet av finanskomite­
ens flertall. Det fremgår av Kredittilsynets høringsutta­
lelse datert 2. august at det er enkelt å implementere mo­
dellen lovteknisk, og tilsynet har også gitt et konkret for­
slag til hvordan dette kan gjøres.

Em. 14. des. -- Endr. i lov om foretakspensjon 2000
232
Komiteens flertall legger stor vekt på at de ulike in­
vesteringsvalgsmodellene regulert i lov om foretakspen­
sjon og i lov om innskuddspensjon trer i kraft samtidig
og så tidlig som mulig i 2001, og at Regjeringen senest
innen utgangen av februar fremmer forslag som åpner for
kollektivt investeringsvalg for engangsbetalt foretaks­
pensjon samt med kollektivt investeringsvalg i inn­
skuddspensjon, basert på Kredittilsynets forslag, samt fi­
nanskomiteens føringer i Innst. O. nr. 2 for 2000­2001
om lov om innskuddspensjon -- altså uten nullavkast­
ningsgaranti.
Det er også flertall i innstillingen for at Regjeringen
senest innen april 2001 skal komme tilbake med tilbake­
melding og forslag i tråd med de uavklarte forhold knyt­
tet til lov om innskuddspensjon og foretakspensjon som
fortsatt gjelder. Det er da knyttet til det som flertallet i
forslags form bad Regjeringen se nærmere på og kom
med forslag om. Det er da
-- åpning for parallelle ordninger, hvilket gir mulighet
for innskuddspensjon og foretakspensjon i samme
bedrift
-- en positiv holdning utvist av komiteen til kombinerte
ordninger, hvilket gir mulighet for å ha innskuddsba­
sert pensjonsordning på toppen av foretakspensjon
-- høyere maksimale innskuddssatser
-- mulighet for å lukke eksisterende ytelsesordninger,
slik at de som i dag er inne i en ytelsesordning, får rett
til å stå i ordningen frem til pensjonsalder
-- regelverksendringer for bruk av underleverandører
gir også mer fleksibel produktutforming, og komiteen
har da bedt statsråden fremme forslag i tråd med det
I dagens arbeidsmarked er det, som tidligere nevnt, et
sterkt behov for større fleksibilitet og valgfrihet i utfor­
mingen av pensjonsordninger i arbeidslivet. Mens alle
arbeidstakere i offentlig sektor har gode tjeneste­
pensjonsordninger, er det kun hver tredje arbeidstaker i
privat sektor som har tjenestepensjonsordninger i tillegg
til folketrygden.
Derfor mener jeg at Odelstingets vedtak i dag av den­
ne loven vil være et viktig bidrag til at klasseskillet i Pen­
sjons­Norge bygges ned, og at vi får flere produkter å
velge mellom.
Det er et klart flertall for at vi skal ha større produkt­
frihet. Jeg er glad for at statsråden har gitt tilbakemelding
om at Regjeringen lever godt med en frist til i løpet av
februar å fremme forslag som ikke inneholder en tvun­
gen nullavkastningsgaranti. Jeg er også glad for at de an­
dre spørsmålene som jeg tok opp, vil bli avklart innen ut­
gangen av april. Det vil altså ikke være noe problem å
gjennomføre lovverket ganske tidlig til neste år, og da vil
Norge få et moderne lovverk knyttet til tjenestepensjons­
ordninger.
Jeg håper også at flere får tilbud om tjenestepensjon,
for det er store forskjeller mellom dem som bare har folke­
trygden, og dem som har tjenestepensjoner i tillegg, ikke
minst på grunn av de innstrammingene som Stortinget
foretok i tilleggspensjonene til folketrygden i 1992.
Hvis man gjennom 20 år har tjent det som nå er gjen­
nomsnittlig arbeidsinntekt, 300 000 kr i henhold til
nasjonalbudsjettet, vil man gjennom folketrygden og de
innstrammingene som er foretatt, få en årlig pensjon på
145 000 kr. Hvis man har en tjenestepensjonsordning
gjennom kommune/stat eller en privat ordning som er på
lik linje i og med at det er en nettoordning og ikke en
bruttoordning, som i staten, vil man sitte igjen med en
pensjon på 200 000 kr.
Det er altså en forskjell på 55 000 kr i året mellom
dem som har tjenestepensjon, og dem som ikke har det.
Dette mener jeg det ikke har vært fokusert på. Det Stor­
tinget nå gjør, er å åpne for at de hundretusener i privat
sektor som ikke har et slikt tilbud, i større grad får det.
Til slutt vil jeg si at det er bare ett punkt jeg ikke er
spesielt fornøyd med i den innstillingen som foreligger.
Det gjelder den forskjellsbehandlingen som Stortingets
flertall har lagt opp til mellom dem som er omfattet av
AFP­ordningen, og dem som er utenfor. Er man innenfor
NHO/LO­området og har rett på en AFP­ordning, kan
man fortsette i tjenestepensjonsavtalen frem til fylte 67
år, selv om man går av med pensjon. Hvis man står uten­
for AFP­ordningen og er i privat sektor, kan man ikke
fortsette i tjenestepensjonsordningen og vil da kunne
tape hundretusenvis av kroner i pensjon.
Jeg synes ikke at vårt lovverk bør legge opp til den
type forskjellsbehandling. Enten kan ingen stå i tjeneste­
pensjonsordningen etter at man har førtidspensjonert seg,
som var regjeringen Bondeviks opprinnelige forslag, el­
ler så får man lage en ordning hvor alle kan fortsette i tje­
nestepensjonavtalen, selv om man har gått av med før­
tidspensjon. Det vi nå har fått, er et skikkelig klasseskille
mellom dem som er innenfor AFP­ordningen, og dem
som står utenfor.
Et kastesystem i Pensjons­Norge synes jeg ikke er an­
befalelsesverdig. Jeg håper at flertallet kan ta det innover
seg og stemme for forslaget om likebehandling som
Fremskrittspartiet og Høyre har fremmet. Det er det min­
ste man kan forlange på dette punkt.
Presidenten: Børge Brende har tatt opp det forslag
han refererte til.
Signe Øye (A): Det er mye som skjer på området
pensjon for tiden. Det er bra for dem -- nesten én million
-- som ikke har noen pensjonsordning.
Magnhild Meltveit Kleppa har på vegne av Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Venstre fremmet et forslag om at Regjeringen skal kom­
me tilbake med forslag om foretakspensjon som ivaretar
livslang ytelse. Livslang ytelse ble foreslått av sentrums­
partiene og Sosialistisk Venstreparti i behandlingen av
lov om foretakspensjon tidligere i år, men forslaget fikk
ikke flertall.
Flertallet gikk inn for at partene i arbeidslivet selv
skal ta stilling til pensjonsytelsenes varighet, men at det
ikke skal være mulig å avtale ytelse i mindre enn ti år.
Flertallets begrunnelse var at det for mange arbeidstakere
ikke vil være snakk om enten en tidsbegrenset eller en
varig ytelse, men en tidsbegrenset ytelse eller ingen ytelse.

Em. 14. des. -- Endr. i lov om foretakspensjon
2000 233
Årsaken er at kostnadene ved en livsvarig ytelse kan bli
for høy. Flertallet var derfor opptatt av å sikre flest mulig
en tjenestepensjon, og av at det beste ikke skulle bli det
godes fiende.
I behandlingen av lov om innskuddspensjon foreslo
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Venstre igjen at det skulle stilles krav om en livs­
varig ytelse. Det var heller ikke den gangen flertall for for­
slaget, og godt var det, for ellers ville vi hatt ulike regler
om utbetalingstid for foretakspensjoner og innskudds­
pensjoner, og det hadde ikke vært noen god løsning.
Å fremme forslaget igjen, bare én måned etter at vi
sist behandlet samme sak, er å be om omkamp på et om­
råde der disse partiene vet at de ikke vil få flertall. Det er
ganske utrolig.
På andre områder går verden framover. Jeg konstate­
rer med glede at Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre denne gangen aksepterer at det skal betales inn
ulik premie for kvinner og menn, og at spørsmålet om
kjønnsnøytrale premier må løses på bred basis.
I behandlingen av lov om innskuddspensjon, som vi
altså behandlet for bare én måned siden, gikk disse parti­
ene mot mulighetene for ulik premie. Jeg håper og tror at
de den gang bare så den ene siden av saken, nemlig at
ulik premie kunne føre til at det ble dyrere å ansette kvin­
ner enn menn. Men denne saken har også en annen side,
nemlig at lik premie for kvinner og menn gjør at kvinner
får en mindre pensjon enn mennene. Det gjelder selv om
kvinnene har tjent like mye og har arbeidet like lenge
som sine mannlige kolleger. Ingen av disse sidene er
uproblematiske for noen partier, sett fra et likestillings­
synspunkt. Jeg er derfor glad for at vi nå har en felles for­
ståelse for at dette er et komplisert problem som må løses
på bred basis. Arbeidet med dette er nå i gang, på fredag
satte Regjeringen ned et utvalg som skal utrede mulighe­
tene for kjønnsnøytrale premier. Så vidt jeg vet, er det
bare ett land som har vedtatt dette tidligere, men som
ikke har kunnet sette tiltaket i verk fordi de ikke har noen
god løsning på det -- det er Danmark. Så får vi håpe at det
utvalget Regjeringen har satt ned nå, kan komme fram til
en løsning som gjør at Norge kan være det landet som
kan sette det i verk.
Lars Gunnar Lie (KrF): Eg syner til saksordføraren
sin gjennomgang og tilrådinga frå komiteen og sluttar
meg i stor grad til den framstillinga han gav der.
I tillegg vil eg kort visa til at Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre i sam­
band med Innst. O. nr. 2 for 2000­2001 peika på at vikti­
ge likestillingspolitiske og likestillingsrettslege spørs­
mål vert reiste i samband med innskotsbasert pensjon og
også føretakspensjon. I den samanhengen sa desse partia
i Innst. O. nr. 2:
«Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil legge
fram forslag om endringer i lov om foretakspensjon.
Disse medlemmer vil i den forbindelse fremme forslag
om livslang utbetaling.»
Det er grunngjevinga for at dette forslaget no er reist
igjen, og ikkje noko anna.
Primærstandpunkta våre om at ein må finna fram til
ordningar som ikkje gjer skilnad på kvinne og mann som
pensjonistar og heller ikkje fører til at kvinneleg arbeids­
kraft vert dyrare enn mannleg arbeidskraft, ligg fast.
At Regjeringa har sett ned eit utval som skal utgreia
spørsmålet om kjønnsnøytrale premiar, er eit steg i rett
lei. Men eg vil sterkt understreka at slik utgreiing ikkje
bør ta lang tid. Realitetane er vel at dette i stor grad er eit
prinsippspørsmål, og derfor var det viktig for meg å pei­
ka på det i denne samanhengen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg ynskjer frå Sen­
terpartiet si side å knyta nokre kommentarar til to tema
som allereie har vore nemnde frå fleire talarar.
I samband med lov om innskotspensjon var spørsmå­
let om ulik innbetaling for kvinner og menn samt spørs­
målet om livslang yting oppe. Vi høyrde til det mindreta­
let som ikkje var fornøgd med Arbeidarpartiet sitt forslag
på dette punktet. Vi ynskjer i utgangspunktet ikkje å god­
ta ei pensjonsordning som berre kan utbetalast i ti år, ut
frå tanken om at dei aller fleste vil ha behov for dei same
inntektene over lengre tid. Vi har vore med på det, då vi
varsla at me kom til å ta denne saka opp igjen.
Når det gjeld ulik innbetaling, skal eg ikkje gå så
svært nøye inn på grunngjevinga for det, den trur eg alle
hugsar. Det er eit diskriminerande utgangspunkt, Vi
ynskjer ikkje å leggja opp til ei ordning der det svarar seg
for bedriftene å tilsetja menn framfor kvinner. Vi kom i
mindretal. Vi var veldig glade for at Arbeidarpartiet
medverka til, som representanten Signe Øye her seier, at
verda går framover, ved å varsla at eit utval skulle sjå
nærmare på dette. Og eg vil gje ros til finansministeren
for at han raskt har følgt dette opp og har sett ned eit ut­
val som skal sjå nærmare på desse problemstillingane.
Det er feil å tolka det slik at vi har endra syn, og det sy­
nest eg òg representanten Lars Gunnar Lie gjorde veldig
ryddig greie for. Vi imøteser med interesse utvalet sitt ar­
beid. Eg må seia at vi er ein smule overraska over at
Arbeidarpartiet framleis fører ein argumentasjon mot
begge desse punkta. Eitt er å erkjenna at det er vanskeleg
å finna ordningar, noko anna er å ha iallfall eit engasje­
ment for forbetring. Det er jo slik at Arbeidarpartiet i
svært mange samanhenger -- òg i internasjonal saman­
heng -- ynskjer å profilera Noreg som eit føregangsland
på likestillingsområdet. Då er dette eit nytt bidrag til det.
Så vi vil gjerne at finansministeren her ser nærmare på
grunnlaget for føretakspensjon som sikrar livslang utbe­
taling.
Eg tek med dette opp forslag nr. 2, på vegner av
Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, SV og Venstre, og ser
gjerne at fleire røystar for det.
Presidenten: Representanten Meltveit Kleppa har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Karin Andersen (SV): Da Stortinget behandlet lov
om foretakspensjon tidligere i år, var SV stort sett for­
nøyd med hovedlinjene. Det er nå viktig å få en pen­
sjonsordning for alle som ikke har tjenestepensjon.

Em. 14. des. -- Endr. i lov om foretakspensjon 2000
234
Det begynte bra, men etter to behandlinger, av to ulike
tjenestepensjonsordninger som begge har gitt føringer,
har vi nå fått et sluttresultat som på mange punkter har
gått i motsatt retning av det SV har ønsket. Det har blitt
en dårligere fordelingsprofil, og spesielt har det blitt en
altfor dårlig kvinneprofil enn det utgangspunktet var.
Ved behandlinga av lov om innskuddspensjon frem­
met SV forslag for å forbedre dette på flere punkter. Vi
fremmet da forslag om at pensjon for kvinner ikke skulle
være dyrere, at en skulle sikres hele livet og ikke bare i ti
år, at finansiell risiko skulle ligge hos arbeidsgiver og at
arbeidstakernes innflytelse over pensjonsordninger og ­
forvaltning måtte styrkes.
Det som forundrer oss -- og kanskje skuffer oss --
mest, er det som også representanten fra Senterpartiet var
inne på, at Arbeiderpartiet fremdeles argumenterer mot
en bedre kvinneprofil. De har på en måte sviktet litt i
kampen for å likestille kvinner og menn i pensjonsord­
ningene. Det at Arbeiderpartiet argumenterer for en poli­
tikk som enten skal gjøre det dyrere å ansette kvinner enn
å ansette menn, eller som skal gi dem dårligere pensjons­
ordninger, sier vel litt om at kvinnekampen og solidarite­
ten med dem som tjener lite, kanskje er på vikende front
også i Arbeiderpartiet. I gjennomsnitt lever kvinner len­
ger enn menn, de tjener også mindre i løpet av livet, og
pensjonen i folketrygden er slik at kvinner i snitt får min­
dre enn menn.
For SV er likestillingspolitikk solidaritet og fordeling
til fordel for dem som har minst. Det er altså et bærende
prinsipp i alle ordninger -- det er viktig og må ligge til
grunn. SV går derfor sammen med sentrumspartiene i
dag om å fremme et varslet forslag om endringer som vi
mener skal rette opp noe av forskjellsbehandlingen mel­
lom kvinner og menn. Og så vidt jeg har skjønt, er LO
enig med oss. Jeg syns det er litt pinlig at det skal være
sånn som det blir nå, og jeg tror at mange vil reagere
ganske skarpt når de oppdager denne litt forhistoriske
måten å forskjellsbehandle kvinner og menn på.
Å gå bort fra livslang ytelse er også et velferdspolitisk
og likestillingspolitisk tilbakeskritt. Livslang ytelse er et
opplagt krav som bør kunne stilles til pensjonsordninger
med skattefradrag.
SV var også under de tidligere behandlingene av pen­
sjonssakene uenig i å åpne for parallelle innskudds­ og
ytelsesordninger i samme virksomhet. For SV er det vik­
tig at alle ansatte skal være medlem av samme pensjons­
ordning ut fra hensynet til å behandle alle ansatte likt.
Klassedelte pensjonsordninger er en uting.
For SV er det også et helt klart prinsipp at arbeidsta­
ker skal beskyttes mot verdifall når foretaket bestemmer
risikoprofilen på midlene. Ved behandlingen av lov om
innskuddspensjon ble det flertall for å gå bort fra null­
garantien og dermed la innskuddene variere fra år til år.
For SV er det et viktig prinsipp at beslutningsmyndighet
og ansvar må høre sammen. Flertallets forslag vil føre til
at foretakene får del i avkastningen, men ikke noe ansvar
for tap. Det vil motivere foretakene til å ta en høy risiko,
men det er arbeidstakerne som må bære risikoen. En slik
fordeling syns vi er urimelig.
De snaut en million arbeidstakerne i privat sektor som
nå forhåpentligvis vil få en pensjonsavtale, får den ut fra
et avtaleverk som etter SVs syn tar for mye hensyn til fi­
nansnæringa og for lite hensyn til arbeidstakerne, og da
spesielt til kvinnene. Summen av det vekslende flertall
gjør at loven om foretakspensjon ikke blir god nok i for­
hold til solidaritet, og kvinnepolitisk hører den hjemme
på museum.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Presidenten vil foreslå at replikkordskiftet blir begren­
set til tre replikker -- og anser det vedtatt.
Børge Brende (H): Jeg hadde ikke tenkt å gå inn i
noe replikkordskifte, men innleggene til både represen­
tanten Karin Andersen og taleren før henne inneholdt en
del feil som jeg ikke synes bør stå uimotsagt.
Det skapes et inntrykk av at man går «bort fra livslang
ytelse» -- og da siterer jeg representanten Andersen. Po­
enget er at med det eksisterende pensjonsregelverk, altså
TPES­ordningen -- tjenestepensjon etter skatteloven -- er
det full mulighet til å avtale ikke livslang ytelse. En del
bedrifter har sagt at de gjerne vil gi sine ansatte en tjenes­
tepensjon, og at de kan gi dem tjenestepensjon fra 67 år
til 77 år. Det er jo veldig bra. Det beste hadde selvsagt
vært om det var en livslang ytelse, men vi må huske at
mange ikke har tjenestepensjon overhodet! SV og Sen­
terpartiet kan gjerne mene at alle bør få det, men da må
man gå lovveien og vedta at det skal være en obligatorisk
tjenestepensjonsavtale. Det ville selvsagt koste noen ti­
talls milliarder, og det er helt usannsynlig at Stortinget
kan gjøre det over natten -- det er en sak mellom partene i
arbeidslivet. Men man må ikke prøve å fremstille det
som om Senterpartiet og SV har hatt noen andre stand­
punkter her enn vi andre! Da tidligere statsråd Gudmund
Restad, fra Senterpartiet, fremmet lov om foretakspen­
sjon, var det ingen forslag -- og det synes jeg representan­
ten Meltveit Kleppa bør merke seg -- i det lovutkastet om
at det skulle nedsettes en arbeidsgruppe for å se på lik
innbetaling for kvinner og menn. Det var noe Senterpar­
tiet kom på etter at regjeringen Bondevik hadde gått av.
Plutselig anklager man nå alle de andre for ikke å ha
noen kvinneprofil, men den kvinneprofilen er faktisk et
rent valgkamputspill fra Senterpartiets side.
Livslang ytelse er ikke tvungen med dagens pensjons­
ordning, og det med kvinneperspektivet, som er viktig, er
noe vi alle er enige om. Nå har da også Regjeringen ned­
satt et utvalg for å gjennomgå det, så da forstår jeg i hvert
fall ikke hva man bråker for. Nå har man rett og slett inn­
fridd det som har vært ønsket også. Men så er man da
åpenbart mer opptatt av kartet enn av terrenget, og det
synes jeg er beklagelig når vi nå er i ferd med å gjennom­
føre et så viktig regelverk.
Presidenten: Presidenten er litt usikker på om replik­
ken var myntet på representanten Andersen eller på repre­
sentanten Meltveit Kleppa -- men Karin Andersen, vær så
god.

Em. 14. des. -- Endr. i lov om foretakspensjon
2000 235
Karin Andersen (SV): Jeg ble litt i stuss sjøl. Gud­
mund Restad og hans finansministerperiode er ikke jeg
beredt til å ta ansvar for.
Jeg skjønner at når man stresser kvinneperspektivet,
så er det litt vanskelig for alle. Og jeg skal ikke ta fra de
andre partiene at de sikkert også mener dette på sikt. Det
som gjør meg mer fortvilet, er en aktiv argumentasjon
mot. Det er mer det jeg reagerer på. Hadde man lagt seg
på en linje der man hadde sagt at dette er en målsetting
og dette vil man jobbe fram mot, hadde det vært enklere
å akseptere resultatet uten å kommentere det.
Når det dreier seg om begrepet å «gå bort fra livslang
ytelse», skal jeg akseptere at det kanskje er en ordbruk
som ikke burde ha vært akkurat slik. Poenget vårt er at vi
mener at hvis man skal ivareta de likestillingspolitiske
aspektene ved en ordning, så ønsker vi at den skal være
slik. Det er grunnen til at det forslaget har blitt fremmet i
dag. Jeg tror ikke det er nødvendig å si så veldig mye
mer om det. At flertallet her også ønsker dette, og at man
jobber mot det, skal jeg ikke mistenke noen for ikke å
mene når de sier det. Men jeg skulle nok ønsket at det
hadde vært litt mer trøkk bak musklene som skulle få
dette på plass, slik at det kunne bli en bedre kvinnepoli­
tisk profil enn det er i dag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Framleggel­
sen og behandlingen av denne lov om endringer i lov om
foretakspensjon m.v. er et ledd i en omfattende moderni­
sering av regelverket for pensjoner i arbeidsforhold i pri­
vat sektor.
Utgangspunktet er som sakens ordfører treffende be­
skrev, at en svært stor andel av de som er ansatt i privat
sektor, ikke har slike pensjonsordninger, og at sannsyn­
ligheten for at de skal oppnå det, blir betydelig økt gjen­
nom det nye lovverket.
Denne prosessen startet med behandlingen av ny lov
om foretakspensjon og fortsatte med lov om innskudds­
pensjon. Bestemmelsene om engangsbetalt foretakspen­
sjon, som er omhandlet i Ot.prp. nr. 20, bidrar til å gjøre
det nye regelverket for supplerende pensjonsordninger
fullstendig. Jeg merker meg derfor med tilfredshet at fi­
nanskomiteen slutter seg til de forslag til lovendringer
som Regjeringen har lagt fram i denne proposisjonen.
Det reform­ og moderniseringsarbeidet vi har vært
igjennom, innebærer at når lov om foretakspensjon og
lov om innskuddspensjon trer i kraft fra 1. januar 2001,
vil vi ha et tidsmessig regelverk på dette området som
ivaretar fordelingspolitiske målsettinger, hensynet til
yrkesdeltakelse og foretakenes behov for fleksibilitet. På
denne måten har vi også lagt et grunnlag for at flere av de
foretak som i dag ikke har etablert slike ordninger for
sine ansatte, skal kunne se seg i stand til å gjøre det.
Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 71 for 1999­2000,
om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, vedtok
Stortinget å be Regjeringen om å komme tilbake til Stor­
tinget med forslag og vurderinger på visse punkt. Depar­
tementet legger selvsagt stor vekt på en rask oppfølging
av disse spørsmålene. Jeg registrerer at det er understre­
ket av flertallet i finanskomiteen, og man ber Regjerin­
gen fremme forslag som åpner for kollektivt investe­
ringsvalg for engangsbetalt foretakspensjon samt med
kollektivt investeringsvalg i innskuddspensjon innen ut­
gangen av februar 2001.
Jeg registrerer også at flertallet i komiteen minner om
at tilbakemelding angående de andre uavklarte forholde­
ne bør framlegges for Stortinget senest i løpet av april
2001.
Spørsmål knyttet til virksomhetsreglene i forsikring,
behandles nå i Banklovkommisjonen, som er gitt frist
med å legge fram sin innstilling på dette punkt til 1. juli
neste år. Oppfølgingen av denne innstillingen vil bli gitt
høy prioritet.
Jeg legger til grunn at Odelstinget ikke ser behov for å
avvente iverksettelse av det nye lovverket i påvente av
avklaring av de endringene som gjenstår, og at man kan
iverksette lov om foretakspensjon og lov om innskudds­
pensjon 1. januar 2001, slik som forutsatt.
Jeg har merket meg at flertallet i komiteen mener det
er viktig å finne fram til ordninger som ikke forskjells­
behandler kvinner og menn, verken i arbeidslivet eller
som pensjonister. Det er jeg selvsagt enig i. Blant annet
ble det under Arbeiderpartiets landsmøte lagt klar vekt
på dette, hvor det ble uttalt som en målsetting at ulikhet i
levetid ikke skal slå ut. Jeg viser i denne sammenheng til
at det 8. desember ble oppnevnt et offentlig utvalg under
ledelse av Mary Kvidal for å utrede spørsmålet om
kjønnsnøytrale premier i livsforsikring på bred basis.
På bakgrunn av den debatten som nylig har gått her i
salen, registrerer jeg at representanten Magnhild Meltveit
Kleppa gir ros for at det er oppnevnt et slik utvalg. Det
tar jeg med glede imot. Men når det gjelder spørsmålet
om endret syn, kan vi vel si det slik at sentrumspartiene
har gått litt fram og tilbake -- først gjennom lov om fore­
takspensjon, fremlagt av regjeringen Bondevik, hvor det
var kjønnsulike premier, som sentrumspartiene stemte
for, så lov om innskuddspensjon, fremmet av regjeringen
Stoltenberg, som hadde akkurat det samme grunnlaget,
som sentrumspartiene stemte imot, og nå lov om endrin­
ger i foretakspensjon, som bygger på akkurat de samme
prinsippene, som sentrumspartiene stemmer for.
Jeg tror det er viktig å slå fast, som også sakens ord­
fører gjorde i replikkordskiftet, at spørsmålet om ulik
premie for kvinner og menn er gjennomgående i norsk for­
sikringslovgivning, og det er behov for et betydelig
utredningsarbeid for å gjennomføre endringer på det
punktet. Det utredningsarbeidet har Regjeringen satt i
gang med den klare målsettingen å komme fram til
kjønnsnøytrale premier. Like fullt er det åpenbart slik at
her er det mange utfordringer som en er nødt til å finne
svar på før man kommer så langt. Men arbeidet for å
komme dit er satt i gang.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Her har det blitt
gitt ei historisk oversikt både frå saksordførar og no sist

Em. 14. des. -- Endr. i skatteloven mv. 2000
236
frå finansministeren. Eg meiner bestemt at det høyrer
med til den oversikta at på det eine av dei to punkta som i
dag er diskusjonstema, nemleg når det gjeld lengda på
føretakspensjonen, var det eit sterkt engasjement frå re­
gjeringa Bondevik og frå sentrumspartia i Stortinget for
livslang yting, så eg ville gjerne at det vart stadfesta.
Så synest eg elles at denne historiske oversikta fram­
for alt strekar under at her er det eit breitt engasjement
for forbetring både når det gjeld talet på dei som skal ha
moglegheit til å koma inn under ordningar som dette, og
når det gjeld forholdet mellom kvinner og menn, anten
det gjeld lengda på desse ytingane eller det gjeld det som
er svært avgjerande, nemleg storleiken på beløpet til inn­
betaling og etterpå på det som blir betalt ut.
Eg kunne no tenkt meg at finansministeren, når han er
komen så langt at han har oppnemnt eit utval og gitt det
utvalet eit mandat, òg seier noko i forhold til framdrifta
vidare.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Jeg skal
gjerne bekrefte for representanten Meltveit Kleppa at
regjeringen Bondevik la til grunn bestemmelsen når det
gjelder lengde, som representanten ønsket en bekreftelse
på, samtidig som jeg gjerne også skal bekrefte overfor
representanten Brende at nåværende regelverk har gitt
den fleksibiliteten som saksordføreren har beskrevet i
replikkordskiftet, og som for så vidt da er videreført i det
nye lovverket.
Jeg går ut fra at representanten Kleppa kanskje kan
bekrefte at det faktisk var slik at lov om foretakspensjon
bygde på den gjeldende lovgivning når det gjelder
kjønnsulikheter, så kan vi bekrefte litt for hverandre.
Det som like fullt er et viktig moment her, er at vi nå
faktisk har grepet tak i det. Jeg må åpent erkjenne at jeg
ser klare svakheter ved et system som bygger på kjønns­
ulike premier. Det er også årsaken til at Regjeringen har
satt ned det utvalget som skal vurdere det, og hvor det er
både forsikringsfaglig kompetanse og likestillingsfaglig
kompetanse.
Samtidig tror jeg det er viktig at vi erkjenner at dette
er en problemstilling som det ikke er enkelt å finne svar
på. En kort illustrasjon på det er tenkingen hvor en fast­
setter et regelverk om at vi i Norge skal ha kjønnsnøytra­
le premier, mens utenlandske konkurrenter ikke har den
samme bindingen, eventuelt har et selskap som innretter
seg mot klart mannsdominerte yrker, og som da vil kun­
ne tilby lavere premier enn det som har større bredde.
Det er en del konkurransemessige problemstillinger som
det er et moment å finne løsninger på i forhold til den ut­
fordringen en her står overfor. Men Regjeringen har altså
tatt fatt i arbeidet. Vi har som målsetting at man skal
kunne få dette arbeidet fram i løpet av det neste året, slik
at man fortrinnsvis innen 1. september skal kunne ha inn­
stillingen fra utvalget framlagt. Det gir igjen en mulighet
for å gjennomføre de nødvendige høringer med behand­
ling, slik at vi skal kunne få en rimelig rask framdrift på
denne prosessen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 252)
S a k n r . 7
Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte­
loven m.v. (Innst. O. nr. 40 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 24
(2000­2001))
Britt Hildeng (A) (ordfører for saken): Ot.prp. nr. 24
inneholder en rekke forslag til endringer i skatteloven,
mange av dem av rent teknisk karakter, og komiteen slut­
ter seg i det alt vesentlige til Regjeringens forslag. På en­
kelte områder er det imidlertid avvik. I det videre vil jeg
derfor bare kommentere noen enkelte forslag der det er
uenighet, eller der forslagene er av mer prinsipiell karak­
ter.
I lovforslaget vedrørende fordeling av gjeld og gjelds­
renter mellom Norge og utlandet er det særlig to forhold
som berøres gjennom de foreslåtte endringene.
Departementet går inn for at skattyter skal gis fullt
fradrag for sin gjeld ved formuesligningen når han har
fast eiendom eller anlegg i land Norge enten ikke har
skatteavtale med, eller man har en kredittbasert skatte­
avtale.
En slik utvidelse av fradragsretten for gjeld i forhold
til gjeldende regler forutsetter samtidig at det innføres en
skatteplikt på formue i fast eiendom i utlandet, slik at vi
får symmetri i regelverket. Forslaget vil kunne medføre
noe skjerpet formuesbeskatning, men dette vil for de
fleste totalt sett bety en lempeligere beskatning ved at
skattyter får alle sine gjeldsrenter og gjeldsfradrag til fra­
trekk i Norge. Det er kanskje særlig en del hytteeiere i
Norden som vil kunne nyte godt av dette.
Det andre forholdet er knyttet til spørsmål om gjelds­
rentefradrag der skattyter har inntekt og formue som er
unntatt fra beskatning i Norge.
En svakhet ved gjeldende regler er at de bare konkre­
tiserer formue i fast eiendom som vilkår for fordeling av
gjeld og gjeldsrenter, hvilket medfører at avkorting i fra­
dragsretten ikke skjer om skattyter utøver annen virk­
somhet som generer inntekt. For eksempel vil en norsk
bank med filial i et land der inntekten er unntatt fra be­
skatning i Norge etter skatteavtale, ikke få avkortet
gjeldsrentefradraget ved ligningen i Norge.
Slik reglene er i dag, vil slike virksomheter kunne få
rentefradrag så vel i Norge som i det landet der inntekte­
ne genereres, og således faktisk få dobbelt rentefradrag.
Slike muligheter har neppe vært tilsiktet, og de nye regle­
ne vil således tette igjen et utilsiktet hull i skattelovgiv­
ningen.
En enstemmig komite slutter seg til Regjeringens for­
slag. Et flertall slutter seg også til Regjeringens forslag
om lovens ikrafttredelse fra og med inntektsåret 2000.
En enstemmig komite slutter seg også til Regjeringens
forslag om å sidestille overkursfond og utjevningsfond
med grunnfondsbeviskapitalen i sparebankene. I dag
unntas ikke overkursfond og utjevningsfond fra spare­

Em. 14. des. -- Endr. i skatteloven mv.
2000 237
bankenes formuesbeskatning. For å forhindre at kapita­
len i disse fondene blir formuesbeskattet både hos spare­
bankene og grunnfondsbeviseierne foreslår departemen­
tet at fondene skal unntas fra sparebankenes formues­
grunnlag.
Kraftskattreformen har en lang forhistorie, og med
iverksetting av eiendomsskatteloven § 8 begynner en å
nærme seg slutten på en lang reformprosess.
Prinsippene om nye verdsettingsregler ble vedtatt i
1996, og i Ot.prp. nr. 47 for 1999­2000 fremmet Regje­
ringen forslag til nye regler. Utgangspunktet for Regje­
ringens forslag var at kraftkommunene samlet sett skulle
sikres et inntektsgrunnlag på ca 1 milliard kr.
Imidlertid innebar Regjeringens forslag et inntekts­
grunnlag på 915 mill. kr, noe Stortinget med utgangs­
punkt i de lave kraftprisene aksepterte som en innfrielse
av Stortingets uttalte forutsetning.
Et enstemmig storting -- også sentrumspartiene -- slut­
tet seg til at de nye reglene skulle settes i verk fra 1. janu­
ar 2001, forutsatt at dette inntektsnivået ble nådd. Da se­
nere beregninger viste et proveny for kraftkommunene
som lå 180 mill. kr under forutsetningene, varslet finans­
ministeren behov for lovendring for at Stortingets inten­
sjoner skulle kunne sikres. Det er dette vi nå behandler.
Regjeringen foreslår nå å øke minimumsverdien av
grunnlaget for naturressursskatten til 1,10 kr. Dette vil
innfri forutsetningene fra et enstemmig storting og vil gi
etter beregninger samlede inntekter på 925 mill. kr til
kraftkommunene.
Således skulle Stortingets tidligere forutsetning for
iverksetting av § 8 i eiendomsskatteloven være til stede.
Det er viktig å understreke at gjennom høringene i komi­
teen gav også Landssammenslutninga av Vasskraftkom­
muner --LVK -- uttrykk for tilfredshet med Regjeringens
forslag om å heve minimumsverdien av grunnlaget for
naturressursskatten til 1,10 kr, og aksepterte således dette
som et tilfredsstillende inntektsgrunnlag for kraftkom­
munene som helhet.
Det er imidlertid ikke til å stikke under stol at så vel
LVK som flere av kommunene har uttrykt sin bekymring
for at enkelte kommuner kunne få et større inntektsbort­
fall enn forventet, og bekymring for prosessen med tak­
sering, og har i den forbindelse pekt på innsynsretten og
klageadgangen.
Når det gjelder både innsynsretten og klageadgangen,
legger flertallet i komiteen til grunn at departementet vil
sikre kommunene tilfredsstillende innsynsrett og komme
tilbake med vurderinger av klageadgangen.
Finansministeren har også varslet at han vil komme
tilbake til Stortinget med en vurdering av de foreslåtte
endringene i løpet av 2002.
Sett på bakgrunn av dette vil jeg også minne om da vi
behandlet denne saken sist, og vise til merknader i Innst.
O. nr. 85 for 1999­2000, der det står:
«Flertallet vil imidlertid peke på at det fortsatt er
grunn til å stille spørsmål ved om fordelingsvirkninge­
ne mellom kommunene er innafor akseptable rammer,
og ber på denne bakgrunn departementet vurdere om
det på bakgrunn av erfaringer med innføring av eien­
domsskatteloven § 8 er behov for justeringer med sikte
på å unngå uheldige fordelingsvirkninger mellom en­
keltkommuner.»
Dette føler jeg meg trygg på at departementet også vil
komme tilbake til.
Med dette vil jeg anbefale at komiteens innstilling blir
vedtatt.
Siv Jensen (Frp): Det er tre forhold som jeg har be­
hov for å påpeke fra vår side.
I forbindelse med budsjettavtalen for 2001, som ble
inngått mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet, ble
det forutsatt at forslaget til nye regler for fordeling av
gjelds­ og gjeldsrentefradrag mellom Norge og utlandet
skal gis virkning fra og med inntektsåret 2000 for etter­
skuddspliktige skattytere.
Fremskrittspartiet og Høyre har i innstillingen gitt
klart uttrykk for at vi ikke kan slutte oss til endringer som
gis tilbakevirkende kraft. Vi har av den grunn også frem­
met et eget forslag. Vi mener det vil være rimelig av hen­
syn til forutsigbarhet, ikke minst -- som er et veldig sen­
tralt ord man bruker i denne salen, men som man kanskje
ikke alltid er like flink til å følge opp i praksis -- å vente
med ikrafttredelse i hvert fall til 2001. Det hadde jo vært
veldig bra hvis flere hadde kunnet være med på å støtte
det forslaget, men det ser dessverre ikke slik ut.
Et annet forhold er spørsmålet om kraftbeskatning.
Fremskrittspartiets utgangspunkt for behandlingen av
endrede regler for eiendomsskatt på kraftproduksjonsan­
legg har bl.a. vært å sikre at beskatningen ikke skal bli så
tøff at kraftselskapene ikke kan bære skattebyrden i år
med lave kraftpriser. Men stortingsflertallet har lenge
lagt til grunn at de nye eiendomsskattereglene som trer i
kraft fra nyttår, bl.a. skal sikre enkeltkommuner mot uak­
septable inntektsbortfall. Det har ligget som en forutset­
ning lenge. Det samme flertallet tok forbehold, bl.a. i
Innst. O. nr. 85 for 1999­2000, om å foreta ytterligere
endringer i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2001
hvis skattebortfallet for enkelte kommuner blir uaksepta­
belt.
For å ta et eksempel har Kvinesdal kommune selv be­
regnet et inntektsbortfall på 75 pst. som følge av inn­
føringen av eiendomsskatteloven § 8 -- bare for den kom­
munen. Det vil i så fall stå i sterk kontrast til en bebudet
nedgang på 15 pst. Hvis dette er tilfellet også for andre
kommuner, vil jeg anta at det for deres del vil være gan­
ske interessant å vite hva det samme flertallet som tidli­
gere har lagt disse forutsetningene til grunn, har tenkt å
gjøre for å håndtere dette spørsmålet når man faktisk
ikke ønsker så dramatiske utslag. Det kunne derfor være
interessant å høre finansministerens vurderinger på det
punktet.
Det siste forholdet jeg vil ta opp, er de endringer i
rederibeskatningen som er foreslått her. Fremskrittsparti­
et og Høyre har tidligere gått inn for å oppheve lånefor­
budet i skatteloven § 8­12. Vi står fast ved det fortsatt og
går derfor inn for det i denne saken.
Jeg tillater meg herved å ta opp de forslag som Frem­
skrittspartiet og Høyre har fremmet i innstillingen.

Em. 14. des. -- Endr. i skatteloven mv. 2000
238
Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp
de forslag hun selv refererte til.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Ot.prp. nr. 24 for 2000­
2001 er ein samleproposisjon for ein del endringar og
opprettingar i skattelova og andre lover.
Eg vil no bruka nokre minuttar på først å kommentera
ei av dei sakene som er tekne med i proposisjonen, og så
ei av dei sakene som ikkje er tekne med i proposisjonen,
men som kanskje burde ha vore der.
Punkt 4 i innstillinga gjeld eigedomsskattelova § 8.
Denne paragrafen har ei lang, for ikkje å seia ei tung his­
torie. Det skulle ikkje vera nødvendig å dra heile historia
no, men eg vil til innleiing seia at det grepet som departe­
mentet omsider føreslo for å retta opp provenybortfallet
for kommunane, på makroplanet, er eit velfungerande til­
tak med rimeleg god treffsikkerheit. Derfor er det ein
samla komite som sluttar seg til den føreslegne endringa
i § 8. Men sentrumspartia vil stemma mot romertal II,
som gjeld innføringstidspunktet. Her vil sentrumspartia i
Stortinget stemma for eit forslag der Regjeringa vert
oppmoda om å utsetja innføringa av § 8 til 1. januar
2002. Bakgrunnen for dette er bl.a. følgjande:
For det første er kommunefordelinga av provenyet
slik at ein del kommunar ser ut til å koma svært dårleg ut.
Det er vist overslag på provenybortfall på opp til 40 pst.
og endå meir for enkelte kommunar. Det seier seg sjølv
at det ikkje er lett å tilpassa seg eit slikt inntektsbortfall
over natta. Etter Kristeleg Folkeparti sitt syn må departe­
mentet koma tilbake med tiltak og mekanismar som
hindrar at innføring av § 8 fører til ei sterk omfordeling
kommunane imellom. Dette kan f.eks. gjerast ved at ein
fastset ei øvre og ei nedre grense for den enkelte kommu­
nens inntektsavvik som følgje av innføring av nemnde
paragraf. Dette er ein av grunnane til at me går inn for å
utsetja iverksetjinga av § 8 med eitt år.
For det andre manglar kommunane ein alminneleg
klagerett, både når det gjeld eigedomsskattegrunnlaget
og kommunefordelinga. Me har merka oss at finansmi­
nisteren har uttalt at han vil vurdera ein slik klagerett for
seinare år. Men allereie ved innføringa av eit nytt takse­
ringssystem kan det oppstå feil. Derfor burde den gene­
relle klageretten ha vore tilgjengeleg allereie i samband
med iverksetjinga av § 8. Det er eit ytterlegare argument
for å utsetja iverksetjinga.
For det tredje vil eg streka under at eigedomsskatte­
grunnlaget i hovudsak enno ikkje er kjent. Dermed har
kommunane store problem med å fastsetja inntekta frå
eigedomsskatt på produksjonsanlegg i samband med
budsjettet for komande år. Her kan eg visa til at departe­
mentet i Ot.prp. nr. 78 for 1999­2000, som kom frå Re­
gjeringa den 7. juli i år, uttalar følgjande:
«På det noverande tidspunkt kan departementet ikkje
førespegla at kommunane kan få nokon avklåring om
inntektene frå eigedomsskatten på overføringsanlegga i
høveleg tid for innpassing i budsjettprosessen for 2001.
Departementet tek på denne bakgrunn sikte på å fremje
kongeleg resolusjon om å utsette iverksetjinga av § 8 for
overføringsanlegg til skatteåret 2002.»
Inntektene frå eigedomsskatt på produksjonsanlegg er
ca. ti gonger høgare enn inntektene frå eigedomsskatt på
overføringsanlegg. Eg kan derfor ikkje forstå anna enn at
departementet -- ut frå si eiga grunngjeving -- burde ha
sterke grunnar for å gje seg litt betre tid også med iverk­
setjinga av § 8 for produksjonsanlegg enn det som det no
vert lagt opp til her.
Det skulle vera unødvendig å bruka meir tid på å syn­
leggjera at det er sterke grunnar som talar for å utsetja
iverksetjinga av eigedomsskattelova § 8, også for pro­
duksjonsanlegg, til 1. januar 2002.
Så var det eit anna punkt. Punkt 6 i innstillinga gjeld
endringar i reiarlagsskatteordninga. I det budsjettforliket
som gjeld for inneverande år, altså for 2000, var det
einigheit om å innføra skatteplikt for valutagevinstar for
reiarlagskattlagde selskap frå og med inntektsåret 2000.
Dette vart følgt opp i Innst. O. nr. 12 for 1999­2000.
Finanskomiteen framheva under behandlinga av saka at
det burde gjevast overgangsreglar for kurssvingingar i
valuta innvunnen eller pådregen før 1. januar 2000. I inn­
stillinga vart det vidare presisert at føresetnadene med
overgangsreglane skal vera at rederiskattlagde selskap
«fullt ut likestilles med ordinære beskattede selskaper
ved beskatning av realiserte og urealiserte valutaposter»,
og overgangsreglane skal ha som siktemål at valutage­
vinstar berre skal skattleggjast ein gong, og at tap på
valutaposisjonar på tilsvarande måte berre kan trekkjast
ifrå ein gong.
Det er uheldig at overgangsreglane til valutaføreseg­
nene som vart vedtekne i samband med statsbudsjettet
for 2000, enno ikkje er fastsette. For næringa er det sjølv­
sagt viktig å vita kva dei skal halda seg til i samband med
komande rekneskapsavslutning.
Eg håpar difor at statsråden i løpet av denne debatten
kan gje ei konkret orientering om kor langt arbeidet med
dei nemnde overgangsreglane er kome, og kva tid dei vil
liggja føre. Det er nemleg eit uomtvisteleg faktum at tida
for årsslutt, og dermed òg for rekneskapsavslutning, nær­
mar seg med raske skritt.
Så vil eg til slutt ta opp forslag nr. 3, som Kristeleg
Folkeparti er medforslagsstillar til. Forslaget skal no lig­
gja føre i forbetra og, forhåpentlegvis, formelt korrekt
form.
Presidenten: Representanten har tatt opp det forslag
han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Presidenten vil foreslå at replikkordskiftet begrenses
til tre replikker. -- Det anses vedtatt.
Per­Kristian Foss (H): Jeg har lyst til å spørre Kris­
telig Folkepartis talsmann i denne saken om begrunnel­
sen for utsettelsen. Jeg forstår at hovedbegrunnelsen nå
legges på at det er oppstått ulikheter i takstene. Det kan
skyldes to ting, det ene er at det er utilsiktede ulikheter
fordi det er ulike takstmenn og ulike kontorer som har
foretatt taksten. Den andre grunnen er at det skal være
slik. Anleggene er ikke like mye verdt, og det er ikke det
samme takseringsgrunnlaget som tidligere. Derfor kan

Em. 14. des. -- Endr. i skatteloven mv.
2000 239
tidligere tall ikke nødvendigvis benyttes som forankring
for nye tall.
Så mitt spørsmål er egentlig: Hva er grunnen til at
Kristelig Folkeparti og sentrumspartiene for øvrig ikke er
med på den henstilling som Høyre og flertallet har i inn­
stillingen, nemlig å peke på at dersom disse sakene over­
føres -- iallfall flertallet av dem -- til Sentralskattekonto­
ret, vil man få mer ensartede takster. Det var ikke Kriste­
lig Folkeparti med på forrige gang heller, men det er jo
en mulighet for faktisk å oppnå mer ensartede takster,
hvis det er det man er ute etter.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): I mitt innlegg nemnde
eg tre grunnar for at me går inn for utsetjing. For det før­
ste var det inntektsskilnadene, altså kommunefordelinga,
for det andre å få på plass ein klagerett og for det tredje
det faktum at tida for å vedta kommunebudsjetta for
2001 er veldig nær. Desse grunnane til saman gjer at me
finn det mest forsvarleg å utsetja saka, gje seg litt betre
tid og få ting på plass.
Så fekk eg eit konkret spørsmål om kvifor me ikkje er
med på forslaget som representanten Foss nemnde her. I
mitt innlegg prøvde eg å vera rimeleg klar på at me får
venta til finansministeren kjem tilbake med grep som kan
gjera at fordelinga kommunane imellom vert rimeleg, og
at det ikkje forsvinn for store inntekter for enkeltkommu­
nar. Eg nemnde eit grep som kunne gjerast. Men me har
likevel tillit til at departementet vil vurdera dei ulike til­
taka som kan gjerast her. Representanten Foss nemnde
eit anna tiltak, og det er mogleg at det er fleire tiltak. Ho­
vudpoenget for oss er at resultatet vert av ein slik karak­
ter at det ikkje vert permanent store inntektsskilnader og
inntektsforskyvingar for dei kommunane dette gjeld.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Odd Roger Enoksen (Sp): Den saken vi har til be­
handling i dag, har en lang forhistorie. Under behandlin­
gen av Innst. O. nr. 62 for 1995­96, gikk Senterpartiet,
SV og RV imot å innføre ny § 8 for taksering av kraft­
verk, og sa i innstillingen den gang at de
«ut i fra behovet for oversiktlige regler og stabile
takstbaserte inntekter vil gå inn for å opprettholde
eiendomskatten i sin nåværende form».
Iverksettelsen av vedtaket og det arbeidet som har
vært gjort i ettertid, viser at det har vært særdeles vanske­
lig å oppfylle de forutsetningene som faktisk et samlet
storting gjorde den gang om at opprettholdelse av proveny
og fordelingsvirkninger mellom kommuner skulle være
innenfor akseptable grenser.
Stortingets forutsetninger i Innst. O. nr. 85 for 1999­
2000 var at kommunenes eiendomsskatteinntekter for
2001 skulle sikres med en provenyvirkning på 915 mill.
kr, altså en opprettholdelse av inntektene fra det gamle
systemet. Forutsetningene som Regjeringen hadde basert
inntektsanslaget på, viste seg ikke å holde stikk, og det
medførte betydelige inntektsbortfall for enkelte kommu­
ner. Det var da også bakgrunnen for at Regjeringen nå er
kommet tilbake med et forslag om å heve minimumsver­
dien for anlegg fra 0,50 kr pr. kWh til 1,10 kr pr. kWh.
Dette er et godt grep for å ivareta de samlede inntektene
til kommunesektoren, og medfører at det nå blir en pro­
venyvirkning på om lag 915 mill. kr i sum for kommunene.
Forslaget begrenser også til en viss grad de største
omfordelingsvirkningene mellom kommunene, men etter
min oppfatning er det fortsatt for store avvik mellom en­
keltkommuner. Det er dokumentert at en del kommuner
vil få inntektsbortfall som er så store som 40 pst., og jeg
har problemer med å tro at det er innenfor det som fler­
tallet også har betegnet som akseptable inntektsendringer
for enkeltkommunene.
Jeg mener fortsatt at forutsigbarhet i inntektene er vik­
tig for kommunene. Etter framleggelse av statsbudsjettet
den 4. oktober ble det avdekket at de samlede inntektene
ville bli langt lavere enn forutsatt. Etter dette har man alt­
så foretatt justeringer av minimumsverdien og økt den.
Nye inntektstall for kommunesektoren vedtas altså i dag,
14. desember. Mange kommuner får et betydelig inn­
tektsbortfall, med opp mot 40 pst. for enkelte, to uker før
det nye budsjettåret starter -- mange kommuner har sig­
nalisert inntektsbortfall på mange millioner kroner. Dette
er altså grunnlaget for de tilpasninger som kommunene
skal foreta, som man altså får avdekket knappe to uker
før nytt budsjettår inntrer.
Senterpartiet mener på denne bakgrunn at det fortsatt
er nødvendig å legge arbeid i fordelingsvirkningene
kommunene imellom, og jeg har registrert at også saks­
ordfører deler den oppfatning at det er nødvendig med
ytterligere arbeid for å se på fordelingsvirkningene. Jeg
har registrert at også representanten Siv Jensen, som til­
hører flertallet i komiteen i denne omgang, presiserer det
samme; det er nødvendig med ytterligere arbeid i forhold
til fordelingsvirkningene. En måte å gjøre det på, er å set­
te en øvre og en nedre grense for tillatt avvik i den enkel­
te kommunes inntekter fra eiendomsskatt. Og min utfor­
dring til finansministeren blir derfor: Er finansministeren
opptatt av og vil bidra til at utslagene for enkeltkommu­
ner blir redusert og minimalisert? Og vil finansministe­
ren bidra til at kommunene gis mulighet til å tilpasse seg
et nytt inntektsnivå? Besvares disse spørsmålene med ja,
er det selvsagt positivt. Men konsekvensen av det burde
være at iverksettelse ble utsatt med ett år, noe jeg for
øvrig synes også saksordføreren holdt et sterkt innlegg til
forsvar for.
Senterpartiets primærstandpunkt er at det gamle tak­
seringssystemet burde beholdes. Det fikk ikke flertall un­
der behandlingen i 1996. Vi støtter derfor Regjeringens
forslag om å heve minimumsverdien fra 0,50 kr til
1,10 kr. Vi mener det fortsatt er behov for å ivareta for­
delingsvirkninger mellom kommunene på en bedre måte
enn det som legges til grunn i proposisjonen. Jeg har
skissert én måte å gjøre det på. Vi har også påpekt beho­
vet for at klageadgang blir iverksatt ved ikrafttredelse.
Det er høyst urimelig at en slik klageadgang ikke gis
også fra iverksettelsestidspunkt.
Til slutt: Vi har også foreslått utsettelse av iverksettelse
ett år for å gi kommunene rimelig tid til å tilpasse seg
inntektsendringene.

Em. 14. des. -- Endr. i skatteloven mv.
Trykt 16/1 2001
2000
240
Presidenten: Presidenten antar at representanten også
skal ta opp forslag nr. 4, som er omdelt på representante­
nes plasser.
Odd Roger Enoksen (Sp): Det skal ikke tas opp.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Jeg skal helt
kort få kommentere det vedtak Odelstinget inviteres til å
gjøre i dag om eiendomsskatt på kraftanlegg.
Stortinget forutsatte før sommeren at iverksettelsen av
eiendomsskatteloven § 8 for kraftanlegg skulle gi kom­
munene samlede inntekter for 2001 på om lag
915 mill. kr. I forbindelse med framlegg av skattelistene
i begynnelsen av november viste det seg at eiendoms­
skattinntektene ble om lag 730 mill. kr, det vil si om lag
25 pst. lavere enn forutsatt. Regjeringen har derfor frem­
met forslag til endringer i reglene om minimumsverdi
som sikrer at kommunenes inntekter fra eiendomsskatt
på kraftanlegg blir som forutsatt.
Jeg er glad for at en samlet komite støtter Regjerin­
gens forslag til endringer, og at et flertall mener de nye
reglene kan iverksettes som planlagt fra 1. januar 2001.
Endringene vil etter mitt syn gjøre at iverksettelsen av de
nye reglene får virkninger på kommunenes samlede inn­
tekter som ventet, og som Stortinget tidligere har lagt til
grunn. Regjeringen vil imidlertid, som signalisert i pro­
posisjonen, komme tilbake til Stortinget med en vurde­
ring av de nye reglenes provenyvirkninger samt eventu­
elle forslag til endringer i løpet av 2002.
Finanskomiteens flertall uttrykte i Innst. O. nr. 85 for
1999­2000 bekymring for om fordelingsvirkningene
mellom kommunene var innenfor «akseptable rammer».
Departementet ble bedt om å vurdere dette når en får noe
erfaring med de nye reglene. Jeg registrerer at flere av
talerne i debatten, også sakens ordfører, har vært opptatt
av det spørsmålet. Jeg vil understreke at jeg er innstilt på
å følge virkningene for enkeltkommuner meget nøye.
Dersom erfaringene med de nye reglene avdekker urime­
lige utslag for enkeltkommuner, vil jeg komme tilbake til
Stortinget med en vurdering av det.
Regjeringen vil komme tilbake med en vurdering også
av de andre forholdene som komiteens flertall er opptatt
av. Jeg har merket meg spørsmålet om kommunene skal
gis adgang til å klage på grunnlaget for eiendomsskatt på
kraftanlegg. Her vil jeg for ordens skyld nevne at kom­
munene allerede har adgang til å be om endring av lig­
ning uten å klage. Departementet vil sørge for at slike an­
modninger om å vurdere endring blir tatt til følge av
skatteetaten i størst mulig grad.
Når det gjelder spørsmålet fra Høyres stortingsgruppe
om innsynsrett, viser jeg til mitt svar av 6. desember,
som er inntatt i innstillingen.
Regjeringen er enig med komiteens flertall i at de nye
reglene skal praktiseres mest mulig likt, og i behovet for
særlig kompetanse hos ligningsmyndighetene. Begge de­
ler er meget viktig. Regjeringen vil derfor foreta en for­
nyet vurdering av spørsmålet om sentral ligning av kraft­
produksjonsforetak, og tar sikte på å komme tilbake med
en slik vurdering med det første.
Jeg har for øvrig merket meg de spørsmål som ble tatt
opp av representanten Sørfonn når det gjelder rederi­
beskatning, og når det gjelder skatteplikt for valutagevin­
ster for rederibeskattede selskap. Jeg kan opplyse at et ut­
kast til forskrift har vært på høring, og at departementet
tar sikte på å fastsette denne før jul.
Presidenten: Det blir replikkordskifte, begrenset til
tre replikker.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): På vegner av dei
kommunane som ved iverksetjing av § 8 frå 1. januar
opplever det dei vil definera som urimelege avvik, vil eg
be om finansministeren sin definisjon av kvar grensa går
for han i forhold til å koma tilbake til Stortinget med for­
slag til endringar. Landssamanslutninga av Vasskraft­
kommunar har vore i finanskomiteen. Dei har presentert
nokre tal, dei var rett nok førehandsoverslag for korleis
dette vil kunna slå ut. Det er tydelege tal. Hydrologi­
service f.eks. reknar ut for Tinn kommune eit bortfall av
skatteinntekter på 23 pst., 8,3 mill. kr, for Aurland
26 pst., 7,2 mill. kr, for Luster 38 pst., 13 mill. kr, og for
Kvinesdal 61 pst., 9,5 mill. kr. Eg skal leggja til at for
Hjelmeland, som eg kjenner godt sjølv, er førehands­
overslaget 59 pst., 7,7 mill. kr. Dei har fått endeleg lik­
ningsfastsetjing og vil oppleva eit bortfall på 5,3 mill. kr.
Det er eit veldig stort beløp for ein kommune som har
bruttoutgifter på til saman 133 mill.kr.
For Senterpartiet synest denne saka å vera eit eksem­
pel på kor stor avstand det kan vera mellom dei orda som
blir uttalte her i forhold til makrobeløp, og slik den en­
kelte kommune opplever det.
Kvar er det eigentleg finansministeren vil gjera for­
betringar utover det å halda desse kommunane med fagre
ord?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Nå merket
jeg meg med betydelig interesse at det også fra Senter­
partiets side er grep som Regjeringen har foreslått, og
som et enstemmig storting i dag slutter seg til, og som
også fra Senterpartiets talere i debatten er understreket
som et fornuftig grep. Det er altså slik at det er full til­
slutning i Stortinget om måten å gjøre det på. Det eneste
Stortinget er uenig om, er tidspunktet for iverksettelse.
Så er det slik at når det gjennomføres en ny reform, vil
det være noe ulike utslag for ulike kommuner. La meg si
det slik at det nok også er noen kommuner som kommer
noe bedre ut enn det som representanten beskrev i sin re­
plikk.
Jeg vil ikke begi meg inn på en vurdering av grenser
for endringer. Det som jeg gjorde klart i mitt innlegg, er
at jeg vil følge utviklingen og foreta en vurdering av de
utslagene som måtte være for enkeltkommuner, og så
vurdere om det er behov for å komme tilbake til Stortin­
get med en slik vurdering. Men nå tror jeg først vi får
konstatere at vi -- hvis det blir et flertall i Stortinget i dag
-- får en iverksettelse fra 1. januar, og at det allerede er et
enstemmig storting som mener at Regjeringens forslag til
måte å håndtere denne problemstillingen på, er fornuftig.

Forhandlinger i Odelstinget nr. 17
Em. 14. des. -- Endr. i skatteloven mv.
O 2000­2001
2000 241
(Statsråd Schjøtt­Pedersen)
Så tror jeg det er fornuftig å skaffe seg en oversikt
over utslagene for enkeltkommuner før vi drar konklu­
sjoner om hvordan eventuell videre håndtering skal være.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det undrar meg at
finansministeren så einsidig legg vekt på at han no får eit
samla storting med på iverksetjing frå 1. januar. Det gjer
han jo vitterleg ikkje. Det er òg slik at for Senterpartiet
vart det tydeleg understreka i dag frå Odd Roger Enok­
sen at vi har eit anna primærstandpunkt, men vi erkjenner
at det ikkje har tilslutning i Stortinget. Vi hadde eit anna
standpunkt i 1996, vi har det framleis. Det har òg vore
hevda frå tidlegare finansminister Gudmund Restad at
han ikkje fann noka betre ordning enn den som gjeld i
dag.
Eigedomsskatt er ein 100 pst. kommunal skatt. Difor
synest det meg så ekstra forunderleg at ikkje finansmi­
nisteren kan engasjera seg endå meir for at fordelinga
skal vera så rettferdig som mogleg i forhold til dagens
system. Han hadde hatt moglegheit til å leggja meir
handfaste utrekningar til grunn. Han seier sjølv i sin ei­
gen proposisjon at fyrst i januar er tala klare for kommu­
nane. Han hadde hatt moglegheit til å vareta ein større
tryggleik for kommunane. Sjølvsagt er det kjekt for dei
kommunane som no opplever å få meir pengar. Det vil
både Senterpartiet og andre parti her sjølvsagt unna alle
kommunar, men det som er eit hovudproblem i denne sa­
ka, er at det er nokre kommunar som frå det eine året til
det andre med eit vedtak i dag mister store inntekter, med
dei følgjene det får.
Mitt siste spørsmål vil då vera eit som finansministe­
ren ikkje svarte Odd Roger Enoksen på: Vil han sjå nær­
are på ei øvre og ei nedre grense i forhold til inntekts­
bortfall?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Jeg har ikke
sagt at et enstemmig storting slutter seg til iverksettelse
fra 1. januar, det er det jo vitterlig ikke grunnlag for å si.
Det jeg derimot har lagt vekt på, er at det er et enstemmig
storting som er enig i den tilnærming som Regjeringen
har foreslått for å møte den utfordring som et samlet stor­
ting står overfor. Og da er det altså slik som representan­
ten sa, at et flertall i Odelstinget og Lagtinget har vedtatt
en kraftskattereform.
Regjeringen Bondevik har ikke foreslått noen endring
i forhold til den reformen. Regjeringen Stoltenberg fore­
slo i vår en betydelig økning i kommunale skatteinntek­
ter, og regjeringen Stoltenberg foreslo nå i høst en ytterli­
gere økning for å nå opp i det inntektsanslag som Stortin­
get hadde forutsatt.
Jeg konstaterer derfor at det er en bred enighet i Stor­
tinget og Stortingets organer om reformen. Jeg konstate­
rer at regjeringen Bondevik ikke foreslo noen annen inn­
retning av reformen. Jeg konstaterer at det tidspunkt som
reformen nå gjennomføres på, er det tidspunkt regjerin­
gen Bondevik la til grunn som gjennomføringstidspunkt
for reformen. Og jeg konstaterer at det er et enstemmig
storting som er enig i innholdet i reformen. Så konstate­
rer jeg at det er noen partier som mener at man likevel --
til tross for denne enigheten -- burde tatt seg noe mer tid.
Det respekterer jeg. Men jeg konstaterer at det altså ikke
er kommet fram forslag om bedre måter å møte denne ut­
fordringen på. Og det er altså slik at når man gjennomfø­
rer en ny reform som er basert på de økonomiske resulta­
tene i de foretak som skal beskattes, kan det gi enkelte
utslag. Mitt utgangspunkt har da vært at jeg vil følge dis­
se utslagene, jeg vil gå nøye inn i og vurdere utslagene
også for enkeltkommuner, og så vil jeg foreta en opp­
summering og vurdere om det er et grunnlag for å legge
fram for Stortinget en vurdering av slike utslag. La meg
få lov til å be om tid til å komme tilbake igjen.
Odd Roger Enoksen (Sp): En del av disse utslagene
er jo kjent allerede. For enkelte kommuner vet man alle­
rede før iverksettelse at man vil få betydelig inntektsbort­
fall. Det betyr også at det er andre kommuner som vil få
betydelig inntektsøkning. Så vi snakker om store omfor­
delingsvirkninger mellom enkeltkommuner, som et en­
stemmig storting også har sagt skal være innenfor aksep­
table rammer -- riktignok uten å ha foretatt en inngående
definisjon av hva de akseptable rammene skal være. Men
saksordfører har faktisk i dag påpekt at det er nødvendig
å se nøye på fordelingsvirkningene. Andre medlemmer
av flertallet har også sagt at det er nødvendig å se nøye
på fordelingsvirkningene. Jeg formoder at finansministe­
ren har til hensikt å følge det opp og ikke bare vente og
se, spesielt på bakgrunn av at mye av disse omfordelings­
virkningene er kjent allerede.
Men det er et helt annet tema jeg ønsker å ta opp i
denne sammenhengen. Det er påpekt fra et samlet stor­
ting, både fra flertallet og mindretallet, at det er nødven­
dig å se nærmere på klageadgangen, riktignok uten at det
gjøres en aktiv beslutning om at det skal innføres en klage­
adgang fra iverksettelsestidspunktet. Dette er noe Regje­
ringen har signalisert at man ønsker å komme tilbake til.
Finansministeren har i et brev til LVK den 1. desember
skrevet at det «er påregnelig med en del feil ved enhver
innføring av nye regler.» Finansministeren bekrefter gjen­
nom dette at det sannsynligvis både kan oppstå tak­
seringsfeil og andre feil som vil berøre enkeltkommuner.
På det grunnlag og på bakgrunn av at et enstemmig
storting sier at det er nødvendig å vurdere både kommu­
nenes innsynsrett og klageadgang vedrørende takst­
grunnlaget, vil jeg spørre finansministeren: Har finans­
ministeren tenkt å følge det opp på en slik måte at det kan
gjennomføres allerede fra iverksettelsestidspunktet?
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Represen­
tanten spurte om jeg ville følge fordelingsvirkningene. Det
mener jeg jeg har gitt rimelig klart uttrykk for, også med
tilslutning til det sakens ordfører var opptatt av i sitt inn­
legg. En slik oppfølging kan jeg forsikre om at jeg vil legge
til grunn.
Så viser representanten til at det kan skje takserings­
feil. Ja, det kan det gjøre. Det er også blant de ting vi er
nødt til å gå nøye igjennom før vi trekker konklusjoner
om hvordan utslagene kommer til å være, også for en­
17

Em. 14. des. -- Voteringer 2000
242
keltkommuner. De foreløpige beregninger som foreligger,
kan være basert på et feilaktig grunnlag som vi da even­
tuelt må få avklart.
Så er det altså slik at jeg allerede i mitt hovedinnlegg
avklarte at vi ikke bare skal vurdere spørsmålet om kla­
ge, men at en slik åpning for å vurdere endringer allerede
ligger der i dag. Det er altså slik at jeg i mitt innlegg gjor­
de klart at jeg har registrert at komiteen har vært opptatt
av spørsmålet om kommunene skal gis adgang til å klage
på grunnlaget for eiendomsskatt på kraftanlegg. Der fin­
ner jeg grunn til å nevne at kommunene allerede har ad­
gang til å be om endring av ligningen uten å klage. De­
partementet vil sørge for at slike anmodninger om å vur­
dere endring, blir tatt til følge at skatteetaten i størst mu­
lig grad. Dette følger også av forarbeidene til tidligere
lovendringer, og det er viktig at vi gir nødvendige signa­
ler til etaten om at det selvsagt skal følges opp.
Jeg sa også i mitt innlegg at når det gjelder spørsmålet
om innsynsrett, viser jeg til mitt svar av 6. desember på
spørsmål fra Høyres stortingsgruppe, og som er inntatt i
innstillingen. Det avklarer spørsmålet om innsynsrett.
Når det som sagt gjelder spørsmålet om vurderinger
av endringer, vil jeg gjøre synspunktet kjent for skatte­
etaten på en egnet måte.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 257)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget går da til votering i sakene
1­7.
Votering i sak nr.1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 2. juli 1999 nr. 64 om
helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) og enkelte
andre lover
I
I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helse­
personelloven) gjøres følgende endringer:
§ 3 første ledd nr. 2 og nr. 3 skal lyde:
1. personell i helsetjenesten eller i apotek som utfører
handlinger som nevnt i tredje ledd,
2. elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig
opplæring utfører handlinger som nevnt i tredje ledd.
§ 40 første ledd skal lyde:
Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og
skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om
pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er
nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysnings­
plikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal
være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell.
§ 40 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
pasientjournalens innhold og ansvar for journalen etter
denne bestemmelse, herunder om oppbevaring, overdra­
gelse, opphør og tilintetgjøring av journal.
§ 43 første ledd skal lyde:
Etter krav fra den journalopplysningene gjelder, eller
av eget tiltak, skal helsepersonell som nevnt i § 39 slette
opplysninger eller utsagn i journalen, dersom dette er
ubetenkelig ut fra allmenne hensyn, ikke strider mot be­
stemmelsene i eller i medhold av arkivloven §§ 9 eller 18
og:
1. opplysningene er feilaktige eller misvisende og føles
belastende for den de gjelder eller
2. opplysningene åpenbart ikke er nødvendige for å gi
pasienten helsehjelp.
§ 43 tredje ledd skal lyde:
Avslag på krav om sletting kan påklages til fylkesle­
gen. Det skal innhentes uttalelse fra Datatilsynet. Der­
som fylkeslegen mener at sletting kan være i strid med
arkivloven §§ 9 eller 18, skal det også innhentes uttalelse
fra Riksarkivaren.
§ 46 overskriften skal lyde:
§ 46. Elektronisk pasientjournal
§ 46 nytt første ledd skal lyde:
Pasientjournal kan føres elektronisk.
Nåværende § 46 første ledd blir andre ledd.
§ 48 andre ledd bokstav c) oppheves.
Nåværende bokstaver d) og e) blir bokstaver c) og d).
§ 48 andre ledd skal lyde:
Rett til autorisasjon etter søknad har den som:
a) har bestått eksamen i vedkommende fag ved norsk
universitet, høgskole eller videregående opplæring,
b) har gjennomført praktisk tjeneste fastsatt i forskrift gitt
av departementet,
c) er under 75 år og
d) ikke er uegnet for yrket.
§ 53 andre ledd skal lyde:
En søker kan nektes autorisasjon, lisens eller spesia­
listgodkjenning hvis det foreligger omstendigheter som
ville gitt grunnlag for tilbakekall etter § 57.
§ 54 nytt andre ledd skal lyde:
Helsepersonell over 75 år kan likevel gis lisens og
spesialistgodkjenning på visse vilkår, jf. § 49 fjerde ledd
og § 51.

Em. 14. des. -- Voteringer
2000 243
Kapittel 11 overskriften skal lyde:
Kapittel 11 Reaksjoner m.v. ved brudd på lovens be­
stemmelser
§ 55 skal lyde:
§ 55 Anmodning om vurdering av mulig pliktbrudd
Den som mener at bestemmelser om plikter fastsatt i
eller i medhold av denne lov er brutt til ulempe for seg,
kan be tilsynsmyndigheten om en vurdering av forholdet.
Pasienten kan opptre ved representant. Kravet sendes fyl­
keslegen.
Representant etter første ledd er den som har fullmakt
til å fremsette en anmodning på andres vegne, eller som
har samtykkekompetanse etter reglene i pasientrettighets­
loven kapittel 4. Fullmektig som ikke er advokat, skal
legge frem skriftlig fullmakt.
Fylkeslegen skal vurdere de synspunkter som er frem­
satt i anmodningen, og kan også ta opp forhold som ikke
er berørt i anmodningen.
Hvis fylkeslegen mener at det bør ilegges en reaksjon
etter kapittel 11, skal saken oversendes Statens helsetil­
syn. Tredje ledd gjelder tilsvarende for behandlingen av
saken hos Statens helsetilsyn.
Tilsynsmyndighetene skal gi den som har fremsatt en
anmodning, underretning om resultatet av sin behandling
av saken og en kort begrunnelse for resultatet.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere be­
stemmelser om tilsynsmyndighetenes saksbehandling, og
kan herunder fastsette regler om frist for fremsettelse av
anmodning etter denne paragraf.
§ 56 første ledd skal lyde:
Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell
som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne
lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis plikt­
bruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse­
tjenesten eller til å påføre pasienter en betydelig belast­
ning.
Kapittel 12 overskriften skal lyde:
Kapittel 12 Statens helsepersonellnemnd og Apotek­
klagenemnd
§ 68 skal lyde:
§ 68. Statens helsepersonellnemnd og Apotekklage­
nemnd
Det opprettes en Statens helsepersonellnemnd (HPN).
I saker etter apotekloven skal nemnda kalle seg Apotek­
klagenemnd (AKN).
Statens helsepersonellnemnd er klageorgan for vedtak
etter §§ 53, 56­59 og 62­65. Apotekklagenemnda er klage­
organ for vedtak som fastsatt i medhold av apotekloven
§ 9­1 første ledd.
§ 71 overskriften skal lyde:
§ 71. Domstolsprøving
§ 71 første og andre ledd skal lyde:
Vedtak i Statens helsepersonellnemnd etter §§ 53, 56­
59 og 62­65 kan bringes inn for retten, som kan prøve
alle sider av saken.
Saken behandles etter reglene i tvistemålsloven kapit­
tel 30. Retten kan ved kjennelse beslutte at vedtak etter
bestemmelsene i første ledd ikke skal ha virkning før det
er truffet endelig vedtak i saken eller før endelig dom
foreligger.
§ 72 oppheves
§ 76 overskriften skal lyde:
§ 76. Overgangsordninger
§ 76 andre ledd skal lyde:
Den som ved lovens ikrafttredelse har autorisasjon,
offentlig godkjenning som helsepersonell, lisens eller
spesialistgodkjenning, beholder sin autorisasjon, god­
kjenning, lisens eller spesialistgodkjenning etter denne
lov.
§ 77 andre ledd nr. 5 oppheves.
§ 77 andre ledd nr. 6 skal lyde:
I lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgsko­
ler gjøres følgende endringer:
§ 42 nr. 2 nytt andre punktum skal lyde:
Institusjonen skal informere Statens helsetilsyn om
utestenging etter dette alternativ når det gjelder studen­
ter som følger utdanninger som kan utløse rett til autori­
sasjon etter helsepersonelloven § 48 første ledd.
II
I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjø­
res følgende endring:
§ 6­4 siste ledd skal lyde:
Også yrkesutøvere i medhold av lov om helseperso­
nell m.v., lov om psykisk helsevern, lov om helsetjenesten
i kommunene, lov om familievernkontorer og meklings­
menn i ekteskapssaker (jf. lov om ekteskap), plikter å gi
opplysninger etter reglene i andre ledd.
III
I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter gjøres
følgende endringer:
§ 6­4 skal lyde:
§ 6­4. Barns rett til undervisning i helseinstitusjon
Barn i skolepliktig alder har rett til undervisning un­
der opphold i helseinstitusjon, i den grad dette følger av
opplæringslova.
Ungdom har rett til undervisning under opphold i helse­
institusjon, i den grad dette følger av opplæringslova.
Førskolebarn har rett til spesialpedagogisk hjelp under
opphold i helseinstitusjon, i den grad dette følger av opp­
læringslova.

Em. 14. des. -- Voteringer 2000
244
§ 7­4 overskriften skal lyde:
§ 7­4 Anmodning om vurdering av mulig pliktbrudd
§ 7­4 første og andre punktum skal lyde:
Pasienten eller andre som har rett til det kan, dersom
han mener bestemmelser om plikter fastsatt i eller i med­
hold av helsepersonelloven er brutt til ulempe for seg, be
tilsynsmyndigheten om en vurdering av forholdet. Til­
synsmyndigheten kan eventuelt ilegge en administrativ
reaksjon etter helsepersonelloven kapittel 11.
Nåværende andre punktum blir tredje punktum.
IV
I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i
kommunene gjøres følgende endring:
§ 5­2 skal lyde:
§ 5­2. (Tilskudd fra staten)
Staten yter årlig rammetilskudd til delvis dekning av
kommunenes utgifter. Tilskuddet fordeles gjennom inn­
tektssystemet for kommunene og fylkeskommunene etter
regler gitt av Kongen. Til de berørte kommuner yter
dessuten staten årlig et særskilt tilskudd til fengselshelse­
tjenesten, jfr. § 1­3.
Folketrygden yter stønad til dekning av utgifter til
helsetjenester etter de regler som er fastsatt i og i med­
hold av lov om folketrygd.
V
I lov 14. april 2000 nr. 33 om endringer i lov 19. no­
vember 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og i
visse andre lover (fastlegeordningen) gjøres følgende
endring:
IV skal lyde:
Fra den tid Kongen bestemmer oppheves lov 4. juli
1991 nr. 53 om forsøk med listepasientsystem i kommune­
helsetjenesten.
VI
I lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse­
tjenesten gjøres følgende endringer:
§ 1 nytt andre ledd skal lyde:
Statens helsetilsyn ledes av en helsedirektør. Helse­
direktøren utnevnes av Kongen på åremål.
Nåværende § 1 andre ledd blir tredje ledd og skal lyde:
I hvert fylke skal det være en fylkeslege underlagt
Statens helsetilsyn. Fylkeslegen utnevnes av Kongen.
§ 2 sjette ledd skal lyde:
Statens helsetilsyn gir administrative reaksjoner til
helsepersonell etter reglene i lov om helsepersonell ka­
pittel 11.
VII
Ikrafttredelse:
1. Endringene i helsepersonelloven trer i kraft fra det
tidspunkt Kongen bestemmer.
2. Endringen i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntje­
nester trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
3. Endringene i pasientrettighetsloven trer i kraft fra det
tidspunkt Kongen bestemmer.
4. Endringene i kommunehelsetjenesteloven § 5­2 første
og andre ledd trer i kraft straks. Opphevelsen av § 5­2
tredje ledd trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
5. Endringen i lov 14. april 2000 nr. 33 om endringer i lov
19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommu­
nene og i visse andre lover (fastlegeordningen) trer i
kraft fra den tid Kongen bestemmer.
6. Endringene i tilsynsloven § 1 trer i kraft straks. Endrin­
gen i § 2 trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er :
-- forslag nr. 1, fra Harald T. Nesvik på vegne av Frem­
skrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 2, fra Harald T. Nesvik på vegne av Frem­
skrittspartiet
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike
vedtak:
A
l o v
om endringer i folketrygdloven og
i enkelte andre lover
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygd­
loven) gjøres følgende endringer:
§ 5­5 tredje ledd skal lyde:
Det er et vilkår for rett til stønad for prøver og under­
søkelser ved private medisinske laboratorier at det fore­
ligger rekvisisjon fra lege eller tannlege. Det er et vilkår
for rett til stønad for undersøkelser og behandling ved
private røntgeninstitutter at det foreligger rekvisisjon fra
lege, tannlege eller kiropraktor.

Em. 14. des. -- Voteringer
2000 245
§5­10a skal lyde:
§5­10a Behandling hos ortoptist
Trygden yter stønad til dekning av utgifter til behand­
ling hos ortoptist. Det er et vilkår for rett til stønad at
medlemmet er henvist fra spesialist i øyesykdommer. Be­
handling må være av vesentlig betydning for medlem­
mets funksjonsevne.
Stønaden ytes etter fastsatte satser.
Departementet gir forskrifter om stønad etter para­
grafen.
§ 7­2 andre ledd skal lyde:
Det ytes et tillegg til gravferdsstønaden etter følgende
regler:
a) Når den avdøde ikke hadde fylt 18 år, ytes det fullt til­
legg.
b) Når den avdøde var over 18 år og ikke var gift, ytes det
tillegg som reduseres med midlene i boet og forsik­
ringsbeløp utbetalt som følge av dødsfallet.
c) Når den avdøde var over 18 år og var gift, ytes det til­
legg som reduseres med summen av ektefellenes fi­
nansformue og forsikringsbeløp utbetalt som følge av
dødsfallet, etter at et fribeløp tilsvarende tillegget er
trukket fra.
§ 7­2 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde, femte, sjet­
te og syvende ledd blir tredje, fjerde, femte og sjette ledd.
§ 8­14 første ledd skal lyde:
Det kan ytes reisetilskott i stedet for sykepenger dersom
et medlem midlertidig ikke kan reise på vanlig måte til og
fra arbeidsstedet på grunn av sykdom eller skade. Reise­
tilskottet skal dekke nødvendige ekstra transportutgifter.
§ 8­19 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:
Dersom arbeidstakeren er delvis sykmeldt av lege,
regnes likevel arbeidsgiverperioden fra den første fra­
værsdag arbeidstakeren var delvis sykmeldt.
§ 9­5 første ledd ny bokstav c skal lyde:
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhind­
ret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende
følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i
helseinstitusjon.
§ 10­7 femte ledd skal lyde:
Til et medlem som fyller vilkårene i § 10­8, kan det
ytes reisetilskott i stedet for rehabiliteringspenger der­
som et medlem midlertidig ikke kan reise på sin vanlige
måte til og fra arbeidsstedet på grunn av sykdom eller
skade. Reisetilskottet skal dekke nødvendige ekstra trans­
portutgifter og begrenses til det beløpet medlemmet ville
ha fått utbetalt i rehabiliteringspenger for samme tids­
rom.
§ 12­12 tredje ledd skal lyde:
En uførepensjonist beholder retten til pensjon selv om
uførepensjonen reduseres eller faller helt bort
a) under tidsbegrenset arbeidstrening som er godkjent av
arbeidsmarkedsetaten,
b) i tre år når pensjonisten har gitt trygdekontoret mel­
ding om inntektsendring fordi han eller hun har tatt ar­
beid eller oppdrag, eller har startet virksomhet. Det er
et vilkår at vedkommende i løpet av de tre årene mel­
der fra om ytterligere inntektsendringer. Det kan ses
bort fra at meldinger som nevnt ikke er gitt dersom det
foreligger særlige grunner som kan forklare hvorfor
det ikke er meldt fra.
§ 15­6 tredje ledd skal lyde:
Stønadstiden kan utvides med opptil to år fram til bar­
net fyller åtte år når den enslige moren eller faren er un­
der nødvendig utdanning eller opplæring for å bli i stand
til å forsørge seg selv ved eget arbeid. Det gis vanligvis
ikke stønad etter at yrkeskompetanse er oppnådd. Utdan­
ningen må utgjøre minst halvparten av utdanning på full
tid.
Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på en
rettelse i § 5­10 a siste ledd. Dette skal lyde: «Departe­
mentet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen.»
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse -- bi­
faltes enstemmig.
Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag
nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre til § 19­6. Forslaget
lyder:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 19­6 tredje ledd skal lyde:
Alderspensjonen skal ikke reduseres hvis den pen­
sjonsgivende årsinntekten er mindre enn to ganger
grunnbeløpet. Pensjonen uten ektefelletillegg og barne­
tillegg reduseres med 40 prosent av inntekt over to
ganger grunnbeløpet.
§ 19­6 fjerde ledd første punktum skal lyde:
For en pensjonist som fram til fylte 67 år hadde av­
talefestet pensjon med statstilskott, skal pensjonen
uten ektefelletillegg og barnetillegg reduseres med
50 prosent av inntekt over to ganger grunnbeløpet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 54
mot 23 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.59.52)
Videre var innstillet:
§ 21­6 første ledd skal lyde:
Det kan gjøres nytt vedtak dersom det skjer en end­
ring i forhold som er av betydning for retten til den ytel­
sen vedkommende mottar. Skjer det en endring i forhold
som har betydning for graderingen av en ytelse til livs­

Em. 14. des. -- Voteringer 2000
246
opphold etter kapittel 12, 15, 16, 17 eller 19, kan det gjø­
res nytt vedtak bare hvis endringen er vesentlig. Etter
nærmere retningslinjer fra Rikstrygdeverket kan også
bestemte typer saker tas opp til nærmere etterprøving for
å vurdere om forholdene har endret seg.
§ 21­6 nytt fjerde ledd skal lyde:
Trygdens organer kan pålegge helseinstitusjoner,
fengsler og boformer for heldøgns omsorg og pleie å gi
rutinemessige meldinger om innskriving og utskriving av
klienter.
§ 22­12 andre ledd første og andre punktum skal lyde:
Uførepensjon og foreløpig uførestønad til en person
som har rett til sykepenger, utbetales fra og med den må­
neden retten til sykepenger utløper. Det samme gjelder
når en person som har rett til sykepenger og mottar gra­
dert uførepensjon, får hel uførepensjon.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag
nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal
§ 25­14 lyde:
Rettigheter etter denne lov kan endres eller opphe­
ves ved senere lov. Opptjente rettigheter kan ikke inn­
skrenkes eller oppheves.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 64 mot 13
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.00.38)
Videre var innstillet:
Ny § 25­16 skal lyde:
§ 25­16 Planplikt for beredskap i trygdeetaten
Rikstrygdeverket skal påse at det utarbeides bered­
skapsplaner for å sikre virksomheten i trygdeetaten ved
krise i fred eller krig. Planene skal inneholde krav til
opprettholdelse av driftssikkerhet for behandling av krav
om ytelser og for utbetaling, til lagring av materiell og
utstyr, og til øvelser og opplæring av personell.
Rikstrygdeverket har ansvaret for å samordne tiltak
etter første ledd med berørte organer for å sikre behand­
ling og utbetaling av ytelser som utbetales gjennom
trygdeetaten.
Rikstrygdeverket skal påse at avtaler med leverandø­
rer av varer og tjenester inneholder krav til leverings­
dyktighet og informasjonssikkerhet ved kriser i freds­ og
krigstid.
Ny § 25­17 skal lyde:
§ 25­17 Unntak fra loven ved krise i freds­ og krigstid
Ved krig, eller når krig truer, og trygdeetaten er satt,
eller ventes å bli satt, ute av stand til å utbetale ytelser
etter denne lov med riktig beløp, kan ytelser utbetales
med nedsatte beløp, holdes tilbake eller stanses. Ytelser
kan også utmåles etter skjønn når beløpets størrelse ikke
kan beregnes eksakt som følge av manglende tilgang på
opplysninger som er nødvendige for korrekt beregning.
Utbetaling av ytelser til å sikre inntekt etter kapitlene 8,
10, 11, 12, 16, 17 og 19 skal prioriteres foran utbetaling
av andre trygdeytelser.
Dersom en krisesituasjon som nevnt i første ledd fører
til at trygdeetaten over et lengre tidsrom ikke ventes å
ville kunne behandle alle nye krav om ytelser, skal be­
handling av krav etter kapitlene 8, 10, 11, 12, 16, 17 og
19 prioriteres foran krav om andre ytelser. Dersom det
er nødvendig med medisinske vurderinger eller andre
opplysninger for å kunne innvilge en ytelse, og krisen har
ført til at disse opplysningene ikke kan innhentes innen
rimelig tid, kan trygdeetaten likevel gi den aktuelle ytel­
sen dersom det er sannsynlig at søkeren fyller vilkårene.
I en krisesituasjon kan Rikstrygdeverket gis rett til re­
kvisisjon av naturalytelser til erstatning for ytelser etter
denne lov. Bestemmelsene i lov 23. juni 2000 nr. 56 om
helsemessig og sosial beredskap kapittel 3 gjelder tilsva­
rende så langt de passer.
De forvaltningsmessige bestemmelser i kapitlene 20,
21 og 22 og de finansielle bestemmelsene i kapitlene 23
og 24 kan helt eller delvis settes til side ved trygdeetatens
behandling etter denne paragrafen.
Departementet bestemmer når fullmaktene etter den­
ne paragrafen skal anvendes. Kongen i statsråd kan be­
stemme at bestemmelsene skal gjelde tilsvarende ved kri­
ser og katastrofer i fredstid for et begrenset tidsrom og
maksimalt for 1 måned av gangen.
Ny § 25­18 skal lyde:
§ 25­18 Beordring ved krise i freds­ og krigstid
I situasjoner som nevnt i § 25­17 første og andre ledd,
jf. femte ledd, kan Rikstrygdeverket pålegge ansatte i
trygdeetaten å utføre arbeid ved andre organer i etaten,
jf. § 20­1.
Pålegg om å gjøre tjeneste i helse­ og sosialtjenesten i
medhold av lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosi­
al beredskap § 4­1 kan omfatte også ansatte i trygdeetaten.
Ny § 25­19 skal lyde:
§ 25­19 Forskrifter
Kongen gir forskrifter om gjennomføringen av be­
stemmelsene i §§ 25­16 til 25­18.
II
I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeids­
miljø m.v. gjøres følgende endring:
§ 33A nr. 2 skal lyde:
Arbeidstakeren har tilsvarende rett til permisjon for
nødvendig tilsyn med barn under 12 år, henholdsvis 18

Em. 14. des. -- Voteringer
2000 247
år, når den som har det daglige barnetilsynet er syk eller
er forhindret fra tilsyn med barnet fordi vedkommende
følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i
helseinstitusjon.
III
Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
1. 1.Endringene i folketrygdloven § 5­5 tredje ledd, § 15­
6 tredje ledd og § 21­6 fjerde ledd trer i kraft straks.
2. Endringene i folketrygdloven §§ 7­2, 8­14, 8­19, 9­5,
10­7 femte ledd, 12­12, 21­6 første ledd og 22­12 og
arbeidsmiljøloven § 33A nr. 2 trer i kraft 1. januar
2001.
3. Folketrygdloven §§ 5­10a og 25­16 til 25­19 trer i kraft
fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmel­
ser kan settes i kraft til ulik tid.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B
Ot.prp. nr. 9 (2000­2001) -- Kap. 12 Trygderetten skal
kunne omgjøre et påanket vedtak til ugunst for den ank­
ende part -- trygderettsloven § 20 andre ledd -- sendes til­
bake til Regjeringen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
C
Stortinget ber Regjeringen vurdere en ordning med
transportstøtte istedenfor uføretrygd i de tilfeller beve­
gelseshemming er eneste grunnen til uføretrygden, og
der den uføre har mulighet til fast arbeid.
Presidenten: C blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre
lover
I
I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for
sjømenn gjøres følgende endring:
§ 1 nr. 3 bokstav b skal lyde:
b) sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 for syk­
dom inntruffet i tid der arbeidstakeren er omfattet av
trygden etter bestemmelsene i denne paragrafen, jf. § 2.
Det samme gjelder omsorgspenger, pleiepenger, opp­
læringspenger, fødselspenger, svangerskapspenger og
adopsjonspenger etter folketrygdloven kapitlene 9 og
14 i inntil 52 uker når tilfellet oppstår i tid der arbeids­
takeren er omfattet av trygden.
II
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons­
og trygdeytelser gjøres følgende endringer:
§ 1 nr. 2 oppheves.
§ 25 nr. 2 nytt tredje punktum skal lyde:
Svikt ved utveksling av opplysninger skal ikke gi
grunnlag for erstatning etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om
skadeserstatning kapittel 2.
§ 25 nr. 2 någjeldende tredje punktum blir fjerde punk­
tum.
III
I lov 16. juni 2000 nr. 44 om endringar i lov 3. desem­
ber 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn mv. gjøres
følgende endringer:
I § 3 nr. 2 andre ledd skal ordet «rederens» endres til «re­
deriets».
I § 8 første ledd bokstav b skal ordet «redere» endres til
«rederier».
I § 10 første ledd første punktum skal ordet «Rederen»
endres til «Rederiet», og i andre punktum skal «rederen»
endres til «rederiet».
I § 11 første ledd skal «Reder» endres til «Rederiet» og
«rederen» endres til «rederiet».
I § 12 første ledd andre punktum skal ordene «rederav­
gift» og «rederen» endres til henholdsvis «rederiavgift»
og «rederiet». I andre ledd skal «rederen» endres til «re­
deriet», og i tredje ledd skal «Rederen» endres til «Rede­
riet».
§ 17 skal lyde:
Pensjonstrygden ledes av et styre på fem medlemmer
som oppnevnes av departementet for fire år om gangen.

Em. 14. des. -- Voteringer 2000
248
To medlemmer med varamedlemmer oppnevnes etter for­
slag av sjømennenes organisasjoner og to medlemmer
med varamedlemmer etter forslag av arbeidsgivernes or­
ganisasjoner. Det femte medlem skal være styrets leder.
Departementet fastsetter instruks for styret.
§ 18 skal lyde:
Departementet tilsetter trygdens daglige leder.
§ 19 skal lyde:
Pensjonstrygdens regnskap revideres av Riksrevisjo­
nen.
I § 25 første ledd bokstav c skal ordet «reder» endres til
«den».
§ 28 nr. 2 skal lyde:
Den som er innvilget eller innvilges alderspensjon et­
ter denne loven og uførepensjon, foreløpig uførestønad,
rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folke­
trygden eller avtalefestet pensjon som omfattes av sam­
ordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d med virk­
ning fra et tidspunkt før 1. januar 2001, har rett til alders­
pensjon etter bestemmelsene i denne loven som gjaldt før
denne datoen, herunder pensjon etter satser som nevnt i
nr. 1. Pensjonen ytes etter de tidligere bestemmelsene
også etter at pensjonisten er fylt 67 år.
§ 28 nr. 4 skal lyde:
Alderspensjon, enkepensjon og overgangsstønad som
ytes etter nr. 1 -- 3 i denne paragrafen, utløses med kapi­
talverdien, hvis
a) årspensjonen er mindre enn et beløp som svarer til
4 prosent av folketrygdens grunnbeløp og
b) det ikke foretas samordning med personskadepensjon.
Styret gir nærmere regler om kapitalutløsningen.
§ 29 nr. 2 andre punktum skal lyde:
Ved sammenligningen medregnes et eventuelt tillegg
etter § 6 for den som var omfattet av § 1, jf. § 2 i denne
loven i minst 36 måneder i løpet av de siste 60 månedene
før den måned pensjonen ble tatt ut (virkningstidspunktet).
IV
Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
1. Endringen i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjons­
trygd for sjømenn § 1 nr. 3 trer i kraft 1. januar 2001.
Endringen får virkning også for tidligere tidsrom der­
som det er betalt arbeidstakeravgift for tiden.
2. Endringene i lov 16. juni 2000 nr. 44 om endringar i
lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjø­
menn mv. trer i kraft 1. januar 2001.
3. Endringen i samordningsloven § 1 trer i kraft straks.
4. Endringene i samordningsloven § 25 trer i kraft
1. januar 2001.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om elektronisk signatur
Kapittel I Alminnelige regler
§ 1 Lovens formål
Formålet med denne loven er å legge til rette for en
sikker og effektiv bruk av elektronisk signatur ved å fast­
sette krav til kvalifiserte sertifikater, til utstederne av dis­
se sertifikatene og til sikre signaturfremstillingssystemer.
§ 2 Lovens virkeområde
Loven gjelder for sertifikatutstedere som er etablert i
Norge. Loven regulerer rammebetingelsene for bruk av
kvalifiserte elektroniske signaturer, med unntak av § 6
annet punktum og § 7 som gjelder alle elektroniske sig­
naturer.
Kongen kan i forskrift bestemme at loven skal gjelde
for Svalbard og Jan Mayen.
§ 3 Definisjoner
I denne loven menes med:
1. elektronisk signatur: data i elektronisk form som er
knyttet til andre elektroniske data og som brukes til å
kontrollere at disse stammer fra den som fremstår som
undertegner,
2. avansert elektronisk signatur: en elektronisk signatur
som
a) er entydig knyttet til undertegneren,
b) kan identifisere undertegneren,
c) er laget ved hjelp av midler som bare undertegneren
har kontroll over, og
d) er knyttet til andre elektroniske data på en slik måte
at det kan oppdages om disse har blitt endret etter
signering,
3. kvalifisert elektronisk signatur: en avansert elektro­
nisk signatur som er basert på et kvalifisert sertifikat
og fremstilt av et godkjent sikkert signaturfremstil­
lingssystem,
4. undertegner: den som disponerer et signaturfremstil­
lingssystem og som handler på vegne av seg selv eller
på vegne av en annen fysisk eller juridisk person,
5. signaturfremstillingssdata: unike data, som for eksem­
pel koder eller private nøkler, som undertegneren
benytter for å fremstille en elektronisk signatur,

Em. 14. des. -- Voteringer
2000 249
6. signaturfremstillingssystem: programvare eller mas­
kinvare som benyttes til å fremstille elektronisk signa­
tur ved hjelp av signaturfremstillingsdata,
7. signaturverifikasjonsdata: unike data, som for eksem­
pel koder eller offentlige nøkler, som benyttes til å
verifisere en elektronisk signatur,
8. signaturverifikasjonssystem: programvare eller mas­
kinvare som benyttes for å verifisere elektronisk signa­
tur ved hjelp av signaturverifikasjonsdata,
9. sertifikat: en kopling mellom signaturverifikasjons­
data og undertegner som bekrefter undertegners iden­
titet og er signert av sertifikatutsteder,
10.sertifikatutsteder: en fysisk eller juridisk person som
utsteder sertifikater eller tilbyr andre tjenester relatert
til elektronisk signatur.
§ 4 Kvalifisert sertifikat
Betegnelsen kvalifisert sertifikat skal kun brukes om
sertifikater som oppfyller kravene i denne paragrafen og
utstedes for en begrenset periode av en sertifikatutsteder
som oppfyller kravene i §§ 10 -- 15.
Et kvalifisert sertifikat skal inneholde følgende infor­
masjon:
a) en angivelse av at sertifikatet er utstedt som et kvalifi­
sert sertifikat,
b) sertifikatutstederens identitet og den stat den er eta­
blert i,
c) undertegnerens navn eller pseudonym med opplysning
om at det er et pseudonym,
d) eventuelt ytterligere opplysninger om undertegneren,
dersom de er relevante for bruken av sertifikatet,
e) de signaturverifikasjonsdata, som svarer til de signa­
turfremstillingsdata som er under undertegnerens kon­
troll,
f) sertifikatets ikrafttredelses­ og utløpsdato,
g) sertifikatets identifikasjonskode,
h) sertifikatutstederens avanserte elektroniske signatur,
i) eventuelle begrensninger i sertifikatets anvendelses­
område, og
j) eventuelle beløpsmessige begrensninger i sertifikatet
med hensyn til hvilke transaksjoner sertifikatet kan
brukes til.
Kongen kan i forskrift regulere hva det kvalifiserte
sertifikatet nærmere skal inneholde.
§ 5 Krav til kvalifiserte elektroniske signaturer brukt i
kommunikasjon med og i offentlig sektor
Kongen kan fastsette nærmere regler om hvilke krav
som skal stilles til kvalifiserte elektroniske signaturer
som skal brukes ved kommunikasjon med og i offentlig
sektor.
§ 6 Rettsvirkninger av elektronisk signatur
Dersom det i lov, forskrift eller på annen måte er opp­
stilt krav om underskrift for å få en bestemt rettsvirkning
og disposisjonen kan gjennomføres elektronisk, oppfyl­
ler en kvalifisert elektronisk signatur alltid et slikt krav.
En elektronisk signatur som ikke er kvalifisert, kan opp­
fylle et slikt krav.
§ 7 Innsamling og bruk av personopplysninger
En sertifikatutsteder får kun innhente personopplys­
ninger direkte fra den opplysningene gjelder, eller med
dennes uttrykkelige samtykke og bare i den utstrekning
som er nødvendig for å utstede eller opprettholde et serti­
fikat. Opplysningene må ikke samles inn eller behandles
for andre formål, så fremt ikke den opplysningene gjel­
der har gitt sitt uttrykkelige samtykke til det.
Datatilsynet skal føre tilsyn med at denne bestemmel­
sen overholdes.
Kapittel II Sikre signaturfremstillingssystemer
§ 8 Krav til sikre signaturfremstillingssystemer
Et sikkert signaturfremstillingssystem skal sikre at
signaturen er tilfredsstillende beskyttet mot forfalskning.
Videre skal et sikkert signaturfremstillingssystem sikre
at signaturfremstillingsdata:
a) i praksis kun kan fremtre én gang og med rimelig grad
av sikkerhet forblir hemmeligholdt,
b) i rimelig utstrekning ikke kan utledes, og
c) på pålitelig vis kan beskyttes av rette undertegner mot
andres bruk.
Et sikkert signaturfremstillingssystem må ikke foran­
dre data i elektronisk form som skal signeres, eller hindre
at dataene vises for undertegner før det signeres.
§ 9 Godkjennelse av sikre signaturfremstillingssystem
Godkjennelse som et sikkert signaturfremstillingssys­
tem, jf. § 8, gis av det organ som Kongen utpeker.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
organet og om krav til sikre signaturfremstillingssystem.
Likestilt med godkjennelse etter første ledd er god­
kjennelse fra et tilsvarende organ i en annen stat som er
part i EØS­avtalen.
Kravene i § 8 skal anses oppfylt når den maskin­ eller
programvaren som benyttes, er i samsvar med de stan­
darder for elektroniske signaturprodukter som Europa­
kommisjonen fastsetter og som offentliggjøres i De
Europeiske Fellesskaps Tidende.
Kapittel III Krav til utstedere av kvalifiserte serti­
fikater
§ 10 Krav til virksomheten
Utstedere av kvalifiserte sertifikater skal utøve og ad­
ministrere virksomheten på en forsvarlig måte slik at den
kan tilby sikre, pålitelige og velfungerende sertifikat­
tjenester.
Sertifikatutstederen skal til enhver tid ha tilstrekkelige
økonomiske ressurser til å kunne drive virksomheten i
henhold til kravene som er stilt i eller i medhold av denne
lov.
§ 11 Krav til produkter og systemer
Utstedere av kvalifiserte sertifikater skal bruke pålite­
lige produkter og systemer som er beskyttet mot endrin­
ger, og som gir teknisk og kryptografisk sikkerhet i un­
derstøttende prosesser.

Em. 14. des. -- Voteringer 2000
250
Kravene i første ledd skal anses oppfylte dersom serti­
fikatutsteder benytter seg av produkter og systemer som
er godkjent av et organ i henhold til § 9 første og annet
ledd, eller er i samsvar med standarder fastsatt av Europa­
kommisjonen etter § 9 tredje ledd.
Sertifikatutsteder skal iverksette tiltak mot forfalsk­
ning av sertifikatene. Dersom sertifikatutsteder fremstil­
ler signaturfremstillingsdata, skal utstederen garantere
fortroligheten av disse dataene under fremstillingspro­
sessen.
§ 12 Krav om katalog­ og tilbaketrekkingstjeneste
Utstedere av kvalifiserte sertifikater skal sørge for en
hurtig og sikker katalog­ og tilbaketrekkingstjeneste og
skal sikre at det er mulig å fastslå dato og tidspunkt for
ikrafttredelse eller tilbaketrekking av et sertifikat.
§ 13 Krav om kontroll av undertegners identitet
Utstedere av kvalifiserte sertifikater er ansvarlige for
at identiteten til undertegner og ytterligere relevante opp­
lysninger om vedkommende blir kontrollert gjennom
sikre rutiner.
Opplysninger om rutinene som nevnt i første ledd skal
være offentlig tilgjengelige.
§ 14 Krav til lagring av opplysninger
Utstedere av kvalifiserte sertifikater skal lagre alle re­
levante opplysninger om kvalifiserte sertifikater i en ri­
melig periode, dog minst 10 år etter at sertifikatet er re­
gistrert i tilbaketrekkingslisten.
Sertifikatutsteder skal benytte pålitelige systemer til
oppbevaring av sertifikater i verifiserbar form, slik at
a) opplysningens ekthet kan kontrolleres,
b) sertifikatene kun er offentlig tilgjengelige i de tilfelle­
ne der innehaveren har gitt sitt samtykke, og
c) eventuelle tekniske endringer, som bringer disse sik­
kerhetskravene i fare, er synlige for operatøren.
Utstedere av kvalifiserte sertifikater må ikke oppbeva­
re eller kopiere undertegners signaturfremstillingsdata.
§ 15 Krav om informasjon om vilkår, begrensninger og
lignende
Før en sertifikatutsteder inngår avtale om å utstede et
kvalifisert sertifikat skal utstederen skriftlig informere
motparten om
a) vilkårene og begrensningene for bruken av sertifikatet,
b) opplysninger om eventuelle frivillige akkrediterings­
eller sertifiseringsordninger, og
c) prosedyrer for klage og avgjørelse av tvister.
Opplysninger i henhold til første ledd kan sendes
elektronisk, dersom det skjer i en for motparten umiddel­
bart lesbar form. Disse opplysningene skal også kunne
kontrolleres av signaturmottakeren.
§ 16 Utfyllende krav
Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om
hvilke krav som kan stilles til utstedere av kvalifiserte
sertifikater for å oppfylle bestemmelsene i §§ 10­15.
Kapittel IV Tilsyn og sanksjoner
§ 17 Tilsyn med utstedere av kvalifiserte sertifikater
Kongen kan utpeke et organ som skal føre tilsyn med
at denne lov med forskrifter etterleves.
Tilsynet kan kreve de opplysninger og dokumenter
som er nødvendige for å utføre sine oppgaver, og fastset­
te en tidsfrist for å sende dem inn.
Tilsynet kan gi påbud om at forhold som er i strid med
bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lo­
ven, skal opphøre og stille vilkår som må oppfylles for at
virksomheten skal være i samsvar med loven.
Tilsynet kan kreve at det gjennomføres IT­revisjon
hos utstedere av kvalifiserte sertifikater og utpeke en re­
visor til å utføre IT­revisjonen. Sertifikatutsteder kan på­
legges å betale for revisjonen.
Tilsynet kan frata en sertifikatutsteder retten til å an­
vende betegnelsen kvalifisert sertifikat, dersom sertifi­
katutstederen grovt eller gjentatte ganger ikke overholder
lovens regler.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om tilsynets virk­
somhet.
§ 18 Registrering av utstedere av kvalifiserte sertifikater
En sertifikatutsteder kan ikke utstede kvalifiserte ser­
tifikater før registreringsmelding er sendt til tilsynet.
Endringer i allerede registrerte opplysninger og nye opp­
lysninger som skal registeres, skal meldes til tilsynet uten
ugrunnet opphold.
§ 19 Adgang til lokaler m.v.
Tilsynet kan som ledd i sin kontroll, kreve adgang til
steder der det drives virksomhet som står under tilsyn.
Tilsynet kan gjennomføre de kontroller det finner
nødvendig, og kreve bistand fra personalet på stedet i den
grad dette må til for å få utført kontrollen.
Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i for­
valtningssaker § 15 om fremgangsmåten ved granskning,
kommer til anvendelse.
§ 20 Tvangsmulkt
For å sikre at bestemmelser som er gitt i eller i med­
hold av denne lov overholdes, kan tilsynet bestemme at
sertifikatutsteder skal betale en daglig løpende mulkt til
staten inntil lovstridig virksomhet er opphørt eller pålegg
og vilkår gitt med hjemmel i denne lov er etterkommet.
Mulkten løper ikke før klagefristen er ute. Påklages
vedtaket om tvangsmulkt, løper ingen tvangsmulkt før
klagesaken er avgjort med mindre klageorganet bestem­
mer annerledes.
Tilsynet kan frafalle påløpt tvangsmulkt.
§ 21 Straff
Med bøter straffes den som forsettlig eller grovt uakt­
somt
a) unnlater å registrere/sende melding etter § 18,
b) unnlater å gi opplysninger etter § 17,
c) behandler personopplysninger i strid med §§ 7 og 14,
eller

Em. 14. des. -- Voteringer
2000 251
d) gir uriktige eller villedende opplysninger til tilsynet.
Medvirkning straffes på samme måte.
§ 22 Erstatning
En sertifikatutsteder som utsteder sertifikater som ut­
gis for å være kvalifiserte, eller som garanterer for slike
sertifikater utgitt av en annen, er erstatningsansvarlig for
tap hos en fysisk eller juridisk person som følge av at
denne hadde hatt rimelig grunn til å ha tillit til at:
a) informasjonen angitt i sertifikatet var korrekt på ut­
stedelsestidspunktet,
b) sertifikatet inneholder alle opplysninger som kreves i
henhold til § 4,
c) signaturfremstillingsdata og signaturverifikasjonsdata
hører sammen på en unik måte dersom sertifikatutste­
deren fremstiller begge,
d) undertegner disponerte korrekt signaturfremstillings­
data på tidspunktet da sertifikatet ble utstedt, eller
e) sertifikatet blir registrert i tilbaketrekkingslisten, jf. § 12.
Sertifikatutsteder er ansvarlig etter første ledd med­
mindre han godtgjør at han, eller den han garanterer for,
ikke handlet uaktsomt.
Sertifikatutsteder er ikke erstatningsansvarlig for ska­
de som skyldes at sertifikatet har blitt brukt i strid med
tydelige begrensninger i sertifikatets anvendelsesområde
eller utover beløpsmessige begrensninger.
§ 23 Klageadgang
Tilsynets avgjørelser etter bestemmelser som er gitt i
eller i medhold av denne loven, kan påklages til det or­
gan Kongen utpeker.
§ 24 Gebyr
Kongen kan i forskrift bestemme at sertifikatutstedere
som er registreringspliktige etter § 18, skal betale gebyr.
Gebyrene må ikke overstige kostnadene ved tilsynets
virksomhet.
Kapittel V Internasjonale forhold
§ 25 Rettslig anerkjennelse av kvalifiserte sertifikater fra
utstedere etablert utenfor Norge
Sertifikater fra sertifikatutstedere som er etablert
innen EØS­området, anses som kvalifiserte sertifikater i
henhold til denne lov dersom de oppfyller kravene til et
kvalifisert sertifikat i det landet der utstederen er etablert.
Kvalifiserte sertifikater fra sertifikatutstedere som er
etablert i land utenfor EØS­området, skal gis rettslig an­
erkjennelse på lik linje med kvalifiserte sertifikater fra
sertifikatutstedere innen EØS­området dersom:
a) utstederen oppfyller kravene i denne lov og har blitt
godkjent iht. en frivillig godkjenningsordning i et
medlemsland,
b) en sertifikatutsteder som er etablert innen EØS­ områ­
det, og som oppfyller kravene i denne loven, garante­
rer for utstederen, eller
c) sertifikatet eller utstederen er anerkjent i henhold til
multilaterale eller bilaterale avtaler med Norge, EU,
tredjeland eller internasjonale organisasjoner.
Kapittel VI Ikrafttredelse og overgangsregler
§ 26 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
§ 27 Overgangsregler
Utstedere av kvalifiserte sertifikater skal innen 6 må­
neder etter at loven har trådt i kraft registrere seg i hen­
hold til § 18 eller innenfor samme frist opphøre med å
kalle sertifikatene for kvalifiserte eller bruke betegnelse
som gir inntrykk av at de er kvalifiserte.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 24. juni 1988 nr. 64 om
utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsloven)
I
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres føl­
gende endringer:
§ 38 a tredje ledd første punktum skal lyde:
Nemnda skal ha nemndmedlemmer oppnevnt av
Kongen i statsråd etter forslag fra Kommunal­ og regional­
departementet, Utenriksdepartementet, Norges Jurist­
forbund og humanitære organisasjoner.
§ 38 a sjette ledd skal lyde:
Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av Utlen­
dingsnemndas vedtak etter loven her eller om erstatning
som følge av slike vedtak, opptrer staten ved Utlendings­
nemnda. Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av
Justisdepartementets vedtak truffet etter loven her før
1. januar 2001, opptrer staten ved Utlendingsnemnda.
Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av Utlen­
dingsdirektoratets vedtak truffet etter loven her etter
1. januar 2001 eller om erstatning som følge av slike
vedtak, opptrer staten ved Utlendingsdirektoratet.

Em. 14. des. -- Voteringer 2000
252
§ 38 b første ledd skal lyde:
I den enkelte sak deltar en nemndleder og to medlem­
mer, jfr. likevel annet ledd. Det ene medlemmet trekkes
ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra Kommu­
nal­ og regionaldepartementet, Utenriksdepartementet
og Norges Juristforbund. Det andre medlemmet trekkes
ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra humanitæ­
re organisasjoner. Den enkelte nemnd kan behandle fle­
re saker.
§ 38 b tredje ledd andre punktum skal lyde:
Saker som behandles etter første ledd, avgjøres ved
flertallsvedtak.
§ 38 b fjerde ledd skal lyde:
Klager kan gis adgang til å møte personlig og uttale
seg i sak som behandles etter første ledd. I asylsaker skal
slik adgang som hovedregel gis. Klagerens advokat eller
en annen representant for klageren kan møte sammen
med klageren. Også andre kan gis adgang til å møte og
avgi uttalelse.
II
Loven trer i kraft 1. januar 2001.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Børge Brende på vegne av Frem­
skrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 2, fra Magnhild Meltveit Kleppa på vegne
av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Venstre
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest sørge for at for­
skjellsbehandlingen som er en følge av dagens tjeneste­
pensjonssystem mellom AFP­pensjonister og øvrige
førtidspensjonerte opphører.»
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosia­
listisk Venstreparti og Venstre lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
forslag om foretakspensjon som ivaretar livslang utbe­
taling.»
Begge forslagene blir i samsvar med forretnings­
ordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike
vedtak:
A
L o v
om endringer i lov om foretakspensjon m.v.
I
I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres
følgende endringer:
§ 1­2 første ledd ny bokstav i til l skal lyde:
i. Ytelsesbasert alderspensjon: Alderspensjon som gir
rett til ytelser fastsatt etter § 5­2 første ledd a, b eller
c, beregnet i samsvar med bestemmelser i regelverket.
j. Engangsbetalt alderspensjon: Alderspensjon tilsva­
rende de rettigheter som angitt i § 5­2 annet ledd, be­
regnet i samsvar med bestemmelser i regelverket.
k. Innskuddspremie: Premie som foretaket etter inn­
skuddspremieplanen skal innbetale for de enkelte med­
lemmer og som årlig skal benyttes til å gi medlemmene
rett til alderspensjon i samsvar med bestemmelser i re­
gelverket.
l. Innskuddspremieplan: Plan som angir hvordan de år­
lige innskuddspremier for medlemmene skal beregnes.
§ 2­1 annet ledd annet punktum skal lyde:
Foretak som har pensjonsordning kan opprette sær­
skilt pensjonsordning for pensjonsytelser etter lovens ka­
pittel 6 og 7.
§ 2­1 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Alderspensjonen i pensjonsordningen kan utfor­
mes som ytelsesbasert alderspensjon eller som engangs­
betalt alderspensjon.
Nåværende tredje ledd blir fjerde ledd.
§ 2­3 første og nytt annet ledd skal lyde:
(1) Det skal fastsettes en pensjonsplan som angir vil­
kårene for og omfanget av pensjonsytelsene. Har pen­
sjonsordningen engangsbetalt alderspensjon, skal pen­
sjonsplanen også inneholde en innskuddspremieplan i
samsvar med § 5­2 fjerde ledd.
(2) Ytelser opptjent etter pensjonsplanen skal være
garantert av forsikringsselskapet eller pensjonskassen
for så vidt annet ikke følger av reglene om investerings­
valg i § 11­2.
Nåværende annet ledd blir tredje ledd.
Overskriften i § 2­4 skal lyde:
§ 2­4 Styringsgruppe
§ 2­4 første ledd oppheves.

Em. 14. des. -- Voteringer
2000 253
§ 2­4 nåværende annet ledd blir første ledd og skal lyde:
(1) Foretak som har pensjonsordning som omfatter 15
eller flere medlemmer skal opprette en styringsgruppe
for pensjonsordningen på minst tre personer. Minst en av
personene skal velges av og blant medlemmene.
Nåværende tredje ledd blir annet ledd.
§ 2­5 tredje ledd skal lyde:
(3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder så
langt de passer for pensjonskasser.
Ny § 2­8 skal lyde:
§ 2­8. Informasjon til arbeidstakerne
(1) Foretaket skal gi arbeidstakerne en skriftlig over­
sikt over regelverket for pensjonsordningen. Det skal
legges vekt på å gi arbeidstakerne et godt bilde av med­
lemmenes rettigheter, premiene og hvilken alderspensjon
disse kan ventes å gi. Tilsvarende gjelder opplysninger
om forsikring som vil gi uføreytelser eller ytelser til et­
terlatte.
(2) Foretaket skal gi arbeidstakerne skriftlig opplys­
ning om endringer i regelverket av betydning.
(3) Kongen kan fastsette regler om hvilken informa­
sjon som skal gis fra institusjon eller foretak i tilknytning
til ordningen.
§ 3­2 første ledd annet punktum oppheves.
§ 3­3 første ledd første punktum skal lyde:
Pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstakere i
foretaket som har fylt 20 år, med mindre annet er fastsatt
i loven her eller i forskrifter fastsatt av Kongen.
§ 3­9 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder ikke
ordning med engangsbetalt alderspensjon.
§ 3­11 annet ledd oppheves.
Nåværende § 4­3 blir § 4­2 og skal lyde:
§ 4­2. Opptjent pensjon
(1) Opptjent ytelsesbasert pensjon for et medlem skal
til enhver tid utgjøre en så stor del av full pensjon for
medlemmet i henhold til pensjonsplanen, som den pen­
sjonsgivende tjenestetid utgjør i forhold til den tjeneste­
tid som kreves for rett til full pensjon (lineær opptjening).
Tjenestetiden som kreves for rett til full pensjon er tiden
fra opptak i ordningen fram til pensjonsalderen, men
ikke mindre enn tiden som følger av § 4­3 første ledd.
(2) Har pensjonsordningen engangsbetalt alderspen­
sjon, skal opptjent pensjon til enhver tid utgjøre summen
av de rettigheter til pensjon som medlemmet har ervervet
i samsvar med regelverket og beregningsgrunnlaget for
pensjonsordningen. Avkastning i tillegg til midler tilført
etter beregningsgrunnlaget skal hvert år benyttes som
engangspremie for forhøyelse av opptjent pensjon. Har
medlemmet egen pensjonskonto etter § 11­2, skal opp­
tjent pensjon likevel ikke overstige den rett til pensjon
som etter beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen
motsvarer det beløp som til enhver tid framgår av pen­
sjonskontoen.
Kapittel 4 ny nr. II skal omfatte §§ 4­3 til 4­5 og skal lyde:
II. Ytelsesbasert pensjon
Nåværende § 4­2 blir § 4­3.
§ 4­4 første ledd annet punktum skal lyde:
Har en arbeidstaker ved oppnådd pensjonsalder en
samlet tjenestetid i det samme foretaket på mer enn kra­
vet til tjenestetid etter § 4­3 første ledd, kan det ses bort
fra at tjenestetid ut over det fastsatte minste antall år er i
deltidsstilling.
§ 4­5 første og annet ledd skal lyde:
(1) Arbeidstaker som ved oppnådd pensjonsalder ikke
har opptjent full pensjon etter § 4­3 første ledd og som
etter oppnådd pensjonsalder fortsatt har stilling i foreta­
ket, skal godskrives etterfølgende tjenestetid. For øvrig
gjelder bestemmelsene i § 4­4 tilsvarende.
(2) Har arbeidstakeren etter § 4­3 første ledd opptjent
full pensjon ved oppnådd pensjonsalder eller for øvrig
før fratredelsen, skal det foretas omregning av pensjonen
ved fratredelsen på grunnlag av den premiereserve som
da er knyttet til opptjent pensjon. Forsikringsteknisk kon­
tantverdi av ytelsene skal være den samme før og etter
omregningen.
Nåværende kapittel 4 nr. II, III og IV blir kapittel 4 nr. III,
IV og V.
§ 4­7 første ledd annet punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder for medlem av ordning etter § 11­2
som slutter med rett til straks begynnende alderspensjon.
Nåværende annet punktum blir tredje punktum.
§ 4­9 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Årlig premie for fortsettelsesforsikring for engangsbe­
talt alderspensjon kan likevel ikke overstige det beløp,
justert for utviklingen i folketrygdens grunnbeløp, som
ble innbetalt til alderspensjonskontoen siste år arbeids­
takeren var medlem av pensjonsordningen.
§ 4­11 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
For medlemmer som ikke samtykker til slik overfø­
ring eller på annen måte ikke oppfyller vilkåret, skal tje­
nestetiden beregnes etter § 4­3 annet ledd uten hensyn til
tidligere tjenestetid i annet foretak.
§ 4­12 første ledd tredje punktum skal lyde:
Er premiereserven fra den tidligere ordningen mindre,
avkortes tillegget i tjenestetid slik at det svarer til den
overførte premiereserve.

Em. 14. des. -- Voteringer 2000
254
Nåværende tredje ledd blir annet ledd og skal lyde:
(2) Foretaket kan likevel beslutte at ved medregning
av tjenestetid for medlemskap i annen pensjonsordning
skal tillegget i tjenestetid settes lik tjenestetiden i den tid­
ligere ordningen.
Nåværende annet ledd blir tredje ledd.
§ 5­1 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Arbeidstakeren har ikke rett til utbetaling fra pen­
sjonsordningen så lenge og i samme forhold som ar­
beidstakeren mottar lønn fra foretaket, jf. § 3­11. Er en
arbeidstaker etter å ha fratrådt sin stilling ved oppnådd
pensjonsalder ansatt i annet foretak, kan arbeidstakeren
kreve at pensjon ikke skal utbetales i den utstrekning
det blir utbetalt lønn fra foretaket. § 4­5 annet ledd gjel­
der tilsvarende ved omregning av pensjon etter leddet
her.
§ 5­2 skal lyde:
§ 5­2. Alderspensjonens størrelse
(1) Ytelsesbasert alderspensjon kan fastsettes til:
a. et beløp fastsatt ut fra lønn og beregnet folketrygd etter
§ 5­5,
b. en bestemt del av medlemmets lønn, beregnet etter
regler angitt i regelverket,
c. et bestemt beløp pr. medlem, fastsatt i forhold til og
ikke høyere enn folketrygdens grunnbeløp.
(2) Engangsbetalt alderspensjon tilsvarer summen av
de pensjonsrettigheter som et medlem etter regelverket
hvert år erverver som følge av innbetaling av årlig inn­
skuddspremie tillagt årlig avkastning.
(3) Endring i lønn som følge av særskilt avtale eller av
den alminnelige lønnsutvikling i foretaket, skal tillegges
virkning fra det tidspunkt endringen trer i kraft. Det sam­
me gjelder når pensjonen er fastsatt som en bestemt del
av folketrygdens grunnbeløp.
(4) I pensjonsordning med engangsbetalt alderspen­
sjon skal innskuddspremieplanen utformes i samsvar
med reglene gitt i eller i medhold av lov om innskudds­
pensjon kapittel 5. Innskuddspremieplanen skal angi
hvor stor del av årlig avkastning som skal tilføres premie­
reserven og benyttes som engangspremie for tillegg til
pensjonsrettighetene.
Kapittel 5 nr. II skal omfatte §§ 5­3 til 5­7 og skal lyde:
II. Ytelsesbasert alderspensjon
§ 5­7 første ledd bokstav b og c skal lyde:
b) 70 prosent av den del av medlemmets lønn som ligger
mellom 6 G og 12 G, og
c) 0 prosent av den del av medlemmets lønn som oversti­
ger 12 G.
Nåværende kapittel 5 nr. II blir kapittel 5 nr. III.
§ 5­8 nytt første ledd skal lyde:
(1) Regulering av pensjonsytelsene kan skje ved end­
ring av pensjonsplanen i samsvar med bestemmelsene i
loven her.
Nåværende første og annet ledd blir annet og tredje ledd.
Overskriften i § 5­9 skal lyde:
§ 5­9. Nedsettelse av ytelsesbasert pensjon
Kapittel 5 nytt nr. IV skal omfatte §§ 5­10 til 5­13 og skal
lyde:
IV. Regulering av løpende pensjoner
Ny § 5­10 skal lyde:
§ 5­10. Årlig regulering
(1) Midler tilført pensjonistenes overskuddsfond skal
hvert år benyttes som engangspremie for tillegg til ytel­
sene til pensjonistene. Alle pensjoner skal gis samme
prosentvise tillegg.
(2) Omfatter pensjonsordningen uførepensjon eller
etterlattepensjoner i tillegg til alderspensjon, skal slike
pensjoner gis samme prosentvise tillegg som i tilfelle gis
til alderspensjon under utbetaling.
(3) Tillegg til pensjoner kan i et enkelt år prosentvis
ikke overstige den prosentvise økning av folketrygdens
grunnbeløp i året. Det kan likevel gis høyere tillegg for
at reguleringen av pensjonene i året og de to foregående
år til sammen skal svare til den prosentvise økning av
grunnbeløpet i disse tre årene.
Ny § 5­11 skal lyde:
§ 5­11. Tilskudd til pensjonistenes overskuddsfond
(1) Er midlene i pensjonistenes overskuddsfond i et år
ikke tilstrekkelige til å dekke engangspremien for tillegg
etter § 5­10 i samsvar med den prosentvise økningen av
folketrygdens grunnbeløp i året, kan foretaket bestemme
at de nødvendige midler skal overføres fra premiefondet
eller foretaket til overskuddsfondet.
Ny § 5­12 skal lyde:
§ 5­12. Overskudd i pensjonistenes overskuddsfond
(1) Overstiger midlene i pensjonistenes overskudds­
fond i et år det beløp som trengs til engangspremie for
tillegg til pensjoner fastsatt etter § 5­10, skal resten av
midlene tilføres premiefondet, senest ved utgangen av
året.
Kapittel 5 nytt nr. V skal omfatte § 5­13 og skal lyde:
V. Utbetaling av pensjon
Ny § 5­13 skal lyde:
§ 5­13. Grense for årlig utbetaling av engangsbetalt
alderspensjon
(1) Årlig utbetaling av alderspensjon kan ikke oversti­
ge differansen mellom 10,2 G og beregnet folketrygd et­
ter § 5­5 første ledd for lønnsgrunnlag lik 12 G, der
grunnpensjonen settes til grunnbeløpet.

Em. 14. des. -- Voteringer
2000 255
(2) Gir premiereserven grunnlag for større årlige ut­
betalinger enn det som framkommer av første ledd, skal
utbetaling av alderspensjon fordeles over flere år.
(3) Dersom institusjonen ikke garanterer alderspen­
sjonen, skal pensjonen i ett enkelt år ikke være større enn
at samme alderspensjon etter beregningsgrunnlaget vil
kunne utbetales hvert år i gjenværende utbetalingsperio­
de.
§ 6­3 første ledd skal lyde:
(1) Uførepensjonen skal svare til den alderspensjon
medlemmet ville ha rett til etter regelverket dersom løn­
nen på tidspunktet for uførheten og den tjenestetid som
følger av § 4­3 tredje ledd legges til grunn.
§ 7­1 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Dør medlemmet før pensjonsalderen er oppnådd, skal
den tjenestetid som følger av § 4­3 tredje ledd legges til
grunn.
§ 7­2 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Dersom det også utbetales barnepensjon, skal ektefel­
lepensjon likevel løpe inntil retten til barnepensjon opp­
hører i henhold til § 7­1 annet ledd første punktum.
§ 7­4 første ledd annet punktum skal lyde:
Dør medlemmet før fastsatt pensjonsalder, skal den
tjenestetid som følger av § 4­3 tredje ledd legges til
grunn.
§ 8­4 første ledd skal lyde:
(1) Pensjonsordningens midler skal forvaltes i sam­
svar med de regler for kapitalforvaltning i livsforsikrings­
selskaper og pensjonskasser som gjelder til enhver tid
med mindre det i samsvar med bestemmelse i regelverket
avtales forvaltning med investeringsvalg etter reglene i
kapittel 11.
§ 8­5 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Bestemmelsene i paragrafen her gjelder ikke for
så vidt annet følger av regler gitt med hjemmel i § 9­7 el­
ler av reglene om avkastning av investeringsportefølje i
kapittel 11.
§ 8­6 annet ledd skal lyde:
(2) Vedtektene for en pensjonskasse kan fastsette at
en del av overskuddet etter § 8­1 i lov om forsikrings­
virksomhet av 10. juni 1988 nr. 39, skal tilbakeholdes i
pensjonskassen.
Kapittel 9 nytt nr. I skal omfatte §§ 9­2 til 9­5 og skal
lyde:
I. Pensjonsordning med ytelsesbasert alderspensjon
Kapittel 9 nytt nr. II skal omfatte §§ 9­6 til 9­8 og skal
lyde:
II. Pensjonsordning med engangsbetalt alderspensjon
Ny § 9­6 skal lyde:
§ 9­6. Innskuddspremie m.v.
(1) Pensjonsordningen skal tilføres innskuddspremie
for medlemmene i samsvar med det som er fastsatt i inn­
skuddspremieplanen.
(2) Omfatter pensjonsordningen også uførepensjon og
etterlattpensjon, skal pensjonsordningen hvert år også
tilføres årets premier for slike ytelser, jf. § 9­2 første
ledd. § 9­3 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
(3) Kostnader etter beregningsgrunnlaget skal dekkes
i tillegg til premie etter første og annet ledd.
Ny § 9­7 skal lyde:
§ 9­7. Avkastning
(1) Kongen kan fastsette at premiereserven for opp­
tjent alderspensjon, i tillegg til midler tilført etter bereg­
ningsgrunnlaget, årlig skal tilføres en bestemt del av
overskudd eller annen avkastning som tilføres pensjons­
ordningen.
Ny § 9­8 skal lyde:
§ 9­8. Grense for innskuddspremie
(1) Kongen kan fastsette nærmere regler om at inn­
skuddspremie for alderspensjon ikke skal overstige et
fastsatt beløp for hvert medlem eller en fastsatt prosent
av medlemmets lønn. Det kan fastsettes ulike prosentsat­
ser for lønn inntil 6 G og for de deler av lønnen som lig­
ger mellom 6 G og 12 G.
(2) Ved beregning av innskuddspremie etter inn­
skuddspremieplanen kan det ikke benyttes høyere beløp
eller prosentsatser enn det som til enhver tid er fastsatt
av Kongen i henhold til paragrafen her.
§ 10­2 første ledd bokstav c skal lyde:
c.) overskudd som etter § 8­5 eller § 5­12 tilordnes foreta­
ket,
§ 10­3 første ledd bokstav a og b skal lyde:
a. årets premie for pensjonsordning etter § 9­2 og § 9­6,
b. overføring til pensjonistenes overskuddsfond etter § 5­
11,
§ 10­3 første ledd ny bokstav e skal lyde:
e. overføring som nevnt i § 11­1 fjerde ledd.
Kapittel 11 skal lyde:
Kapittel 11. Pensjonsordning med investeringsvalg
§ 11­1. Ytelsesbasert foretakspensjon med investerings­
valg
(1) Foretaket kan i samsvar med bestemmelser i re­
gelverket avtale at midler tilsvarende pensjonsordning­
ens premiereserve for alderspensjon skal forvaltes som
en investeringsportefølje tilordnet pensjonsordningen.
(2) Før foretaket endrer sammensetningen av investe­
ringsporteføljen, skal styringsgruppen gis anledning til å
uttale seg.

Em. 14. des. -- Voteringer
Trykt 16/1 2001
2000
256
(3) Avkastning ut over det som er lagt til grunn i ord­
ningens beregningsgrunnlag overføres premiefondet. Er
avkastningen på den del av investeringsporteføljen som
motsvarer premiereserve knyttet til pensjoner under ut­
betaling høyere enn lagt til grunn i ordningens bereg­
ningsgrunnlag tilføres overskytende avkastning pensjo­
nistenes overskuddsfond.
(4) Er avkastningen på investeringsporteføljen i en
regnskapsperiode ikke så stor som forutsatt i beregnings­
grunnlaget for pensjonsordningen, skal institusjonen
straks kreve at differansen blir dekket ved overføring fra
premiefondet eller ved tilskudd fra foretaket, med mindre
differansen dekkes under avkastningsgaranti som nevnt i
§ 11­5 tredje ledd. Institusjonen svarer overfor de forsik­
rede for at differansen blir dekket.
§ 11­2. Individuell investeringsportefølje
(1) Når pensjonsordningen har engangsbetalt alders­
pensjon, kan foretaket i samsvar med bestemmelse i re­
gelverket avtale at det skal opprettes egen pensjonskonto
for hvert medlem og at hver pensjonskonto skal tilordnes
en investeringsportefølje tilsvarende premiereserven for
den alderspensjon medlemmet har opptjent.
(2) Kontohaveren skal ha adgang til å endre investe­
ringsporteføljen. Kostnadene ved endring belastes pen­
sjonskontoen eller dekkes av kontohaveren.
(3) Avkastningen på investeringsporteføljen skal hvert
år tilføres pensjonskontoen. Kontohaveren bærer risiko­
en for at verdien av investeringsporteføljen blir redusert,
når annet ikke er fastsatt i regelverket eller ved avtale
med institusjonen.
(4) Midler knyttet til egen pensjonskonto kan bare
flyttes til en annen institusjon etter reglene i § 8­7.
§ 11­3. Premiefond med investeringsportefølje
(1) Foretaket kan avtale at midler i premiefondet skal
forvaltes som en investeringsportefølje. Foretaket skal
ha adgang til å endre investeringsporteføljen.
(2) Avkastningen på investeringsporteføljen skal hvert
år tilføres premiefondet. Foretaket bærer risikoen for at
verdien av investeringsporteføljen blir redusert, når an­
net ikke er avtalt med institusjonen.
§ 11­4. Krav til investeringsportefølje
(1) En investeringsportefølje kan bestå av
a) andeler i verdipapirfond,
b) andeler i en særskilt investeringsportefølje, og
c) kontanter og tilsvarende likvider.
(2) En særskilt investeringsportefølje sammensettes
etter retningslinjer fastsatt av institusjonen. Verdipapir­
fondloven §§ 4­4 til 4­7 gjelder tilsvarende så langt de
passer.
§ 11­5.Registrering og endring av investeringsportefølje
(1) Eiendeler tilordnet den enkelte investeringsporte­
følje skal registreres slik at det til enhver tid er klart hvil­
ke eiendeler som inngår i porteføljen.
(2) Ved endring av en investeringsporteføljes sam­
mensetning skal markedsverdien av eiendelene legges til
grunn ved avregningen.
(3) Knytter institusjonen avkastningsgaranti til en in­
vesteringsportefølje, skal institusjonen kreve særskilt
godtgjørelse for dekning av garantirisikoen.
§ 13­2 fjerde ledd skal lyde:
(4) Tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende der­
som beregningsgrunnlaget for den nye pensjonsordnin­
gen innebærer endring som nevnt i § 5­8 tredje ledd.
§ 13­4 første ledd tredje punktum skal lyde:
Før overføringen skal overskudd i en tidligere ordning
være fordelt etter reglene i §§ 5­10, 5­12 og 8­5.
§ 14­1 annet ledd annet punktum skal lyde:
Før delingen av midlene skal overskudd i pensjons­
ordningen være fordelt etter reglene i §§ 5­10, 5­12 og
8­5.
§ 15­3 annet ledd annet punktum skal lyde:
Før fordelingen skal overskudd være fordelt etter
reglene i §§ 5­10, 5­12 og 8­5.
Ny § 15­5 skal lyde:
§ 15­5. Omdanning
(1) Omdanning av pensjonsordning med ytelsesbasert
alderspensjon til en ordning med engangsbetalt alders­
pensjon, eller omvendt, gjennomføres ved at det blir
foretatt nødvendige endringer i regelverket og pensjons­
planen.
(2) Premiereserve for rett til pensjon opptjent før om­
danningen skal benyttes til å sikre rett til pensjon etter
den nye pensjonsplanen. §§ 5­8 og 5­9 gjelder tilsvaren­
de. Skal pensjonsordningen etter omdanningen ha ytel­
sesbasert alderspensjon, gjelder reglene om medregning
av tjenestetid i § 4­12 tilsvarende ved beregningen av
medlemmenes rett til pensjon etter den nye pensjonspla­
nen.
(3) Er premiereserven for rett til pensjon opptjent før
omdanningen ikke tilstrekkelig til å sikre retten til pen­
sjon etter den nye pensjonsplanen, dekkes det manglende
ved overføring fra premiefondet eller ved tilskudd fra
foretaket.
(4) Omdanning av en pensjonsordning er uten inn­
virkning på de rettigheter som tilkommer personer som
får utbetalt pensjon.
§ 16­2 første ledd skal lyde:
(1) Regelverket for pensjonsordninger som er oppret­
tet før loven er trådt i kraft, skal være endret i samsvar
med kravet i § 2­1 fjerde ledd senest to år etter at loven
trådte i kraft.
§ 16­2 tredje ledd bokstav b annet punktum skal lyde:
Bestemmelsene i § 3­11 og § 5­1 tredje ledd første
punktum gjelder arbeidstakere som har nådd pensjons­
alderen etter det tidspunkt som er nevnt i første punktum.

Forhandlinger i Odelstinget nr. 18
Em. 14. des. -- Voteringer
O 2000­2001
2000 257
§ 16­2 fjerde ledd første punktum skal lyde:
(4) For pensjonsordninger opprettet før loven trådte i
kraft, gjelder § 4­2 første ledd bare opptjening av pensjon
på grunnlag av tjenestetid etter at regelverket er endret
som nevnt i første ledd.
§ 16­2 sjette ledd skal lyde:
(6) Bestemmelsene i § 4­5 gjelder arbeidstakere som
når pensjonsalderen etter at regelverket er endret som
nevnt i første ledd.
§ 16­2 niende ledd nytt annet punktum skal lyde:
Bestemmelsen i § 5­1 tredje ledd gjelder arbeidstake­
re som har nådd pensjonsalderen etter dette tidspunkt.
§ 16­2 tiende ledd nytt annet punktum skal lyde:
Regulering av pensjoner etter §§ 5­10 til 5­12 foretas
første gang etter at pensjonistenes overskuddsfond er til­
ført overskudd etter § 8­5 annet ledd.
§ 16­2 fjortende ledd første punktum skal lyde:
Dersom en pensjonsordning opprettet før loven trådte
i kraft, har premiereserve etter § 9­1 som ikke er tilstrek­
kelig dersom opptjent pensjon for alle medlemmene be­
regnes etter § 4­2 første ledd på grunnlag av samlet tje­
nestetid i foretaket, skal manglende premiereserve tilfø­
res fra premiefondet eller fra foretaket innen 10 år etter at
loven er trådt i kraft.
§ 16­2 tjuende ledd skal lyde:
(20) For pensjonsordninger som er opprettet før loven
er trådt i kraft, gjelder §§ 11­1 og 11­3 fra det tidspunkt
regelverket for pensjonsordninger er endret i samsvar
med første ledd.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inn­
tekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 6­46 første ledd ny bokstav d og e skal lyde:
d. pliktig tilskudd i henhold til lov om foretakspensjon
§ 11­1 fjerde ledd.
e kostnad i henhold til lov om foretakspensjon § 11­5
tredje ledd.
§ 6­47 bokstav b skal lyde:
b. den trygdedes tilskudd til foretakspensjonsordning i
arbeidsforhold, som omhandlet i § 6­46 første ledd a, e
og tredje ledd.
III
I lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet
m.v. (forsikringsvirksomhetsloven) gjøres følgende end­
ring:
§ 8­2 annet ledd skal lyde:
Forsikringsfondet skal minst utgjøre forskjellen mel­
lom kapitalverdien av selskapets fremtidige forpliktelser
som nevnt i første ledd og kapitalverdien av de fremtidi­
ge nettopremier (prospektiv beregningsmetode). For for­
sikringer med investeringsvalg uten avkastningsgaranti,
der beregninger etter en prospektiv metode ikke kan be­
nyttes, skal avsetninger til forsikringsfondet utgjøre ver­
dien av den investeringsporteføljen som forsikringen er
tilordnet.
IV
Endringene under I, II og III trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at endringe­
ne under I og III skal tre i kraft til ulik tid. Kongen kan gi
overgangsregler til endringene under I og III.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B
Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av februar
2001 fremme forslag som åpner for kollektivt investe­
ringsvalg for engangsbetalt foretakspensjon, samt med
kollektivt investeringsvalg i innskuddspensjon, basert på
Kredittilsynets forslag, samt finanskomiteens føringer i
Innst. O. nr. 2 (2000­2001) om lov om innskuddspen­
sjon.
Presidenten: B blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er:
-- forslag nr. 1 og 2, fra Siv Jensen på vegne av Frem­
skrittspartiet og Høyre
-- beriktiget forslag nr. 3, fra Ingebrigt S. Sørfonn på
vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre
Forslaget fra Kristelig Folkeparti. Senterpartiet og
Venstre lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utsette ikrafttredelse av
eiendomsskatteloven § 8 til 1. januar 2002.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike
vedtak til
18

Em. 14. des. -- Voteringer 2000
258
l o v e r :
A
L o v
om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om
eigedomsskatt til kommunane
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kom­
munane gjøres følgende endring:
I
§ 8 fjerde ledd skal lyde:
Verdet (taksten) av anlegg som nemnt i skatteloven
§ 18­5 første leden skal ikkje setjast lågare enn kr. 1,10 /
kWh av grunnlaget for naturressursskatten for anlegget
sett ved likninga året før skatteåret.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra
og med skatteåret 2001.
Presidenten: Her har Kristelig Folkeparti, Senter­
partiet og Venstre varslet at de vil gå imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 19 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.06.46)
Videre var innstillet:
B
L o v
om endringer i lov 29. november 1996 nr. 68
om skatt til Svalbard
I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard
gjøres følgende endringer:
I
§ 2­3 nytt tredje ledd skal lyde:
Skatt skal ikke svares av inntekt av fast eiendom eller
anlegg med tilbehør som ligger utenfor Svalbard.
II
§ 3­1 annet ledd nytt siste punktum skal lyde:
Ved anvendelsen av bestemmelsene om gjelds­ og
gjeldsrentefordeling i skatteloven §§ 4­31 og 6­91 like­
stilles unntak fra skattlegging på Svalbard etter denne lov
med unntak fra skattlegging i Norge etter overenskomst
med fremmed stat.
III
Endringen under I trer i kraft fra og med inntektsåret
2001. For skattytere som nevnt i lov om skatt til Svalbard
§ 1­3 annet ledd trer endringen under II i kraft straks og
med virkning fra og med inntektsåret 2000. For skattyte­
re som nevnt i lov om skatt til Svalbard § 1­3 første ledd
trer endringene under II i kraft straks og med virkning fra
og med inntektsåret 2001.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
C
L o v
om endringer i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om
skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 4­2 første ledd bokstav i skal lyde:
grunnfondsbeviskapital, samt overkursfond og utjev­
ningsfond i sparebanker,
§ 6­32 annet ledd første punktum skal lyde:
Minstefradrag beregnes særskilt for hver person som
lignes under ett etter §§ 2­10, 2­12 a annet punktum og
2­14 første ledd.
§ 12­2 bokstav b skal lyde:
pensjon, føderåd samt livrente som er ledd i pensjons­
ordning i arbeidsforhold. Som personinntekt regnes like­
vel ikke barnepensjon til barn som ikke er fylt 17 år ved
utløpet av inntektsåret.
§ 14­5 fjerde ledd bokstav b skal lyde:
Tap på utestående kundefordringer kan nedskrives
med virkning for inntektsfastsettelsen. Nedskrivningen
beregnes ved hjelp av en nedskrivningsfaktor som settes
lik forholdet mellom
1. endelig konstatert tap på kundefordringer fratrukket
merverdiavgift i løpet av det inntektsåret nedskrivnin­
gen gjelder og i det foregående året, og
2. de siste to års kredittsalg, fratrukket merverdiavgift,
multiplisert med et faktortall som fastsettes av departe­
mentet.
II
§ 4­31 nytt første til tredje ledd skal lyde:
(1) Når skattyter som nevnt i § 2­1 og § 2­2 har fast
eiendom, eller utøver eller deltar i virksomhet i utlandet,
og formue i slik fast eiendom eller virksomhet er unntatt
fra skattlegging i Norge etter overenskomst med frem­
med stat, skal skattyters fradrag for gjeld begrenses etter
reglene i annet til fjerde ledd.
(2) Regnskapspliktig skattyter, jf. regnskapsloven § 1­
2 første ledd, gis ikke fradrag for gjeld som svarer til for­
holdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i

Em. 14. des. -- Voteringer
2000 259
virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skatt­
yters samlede eiendeler, basert på bokført verdi i regn­
skap oppgjort i samsvar med regnskapsloven.
(3) Ikke regnskapspliktig skattyter gis ikke fradrag for
gjeld som svarer til forholdet mellom verdien av fast
eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første
ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på
ligningsmessig verdi.
Nåværende annet og tredje ledd blir nytt fjerde og femte
ledd.
§ 4­31 nytt sjette ledd skal lyde:
(6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og
gjennomføring av reglene i første til tredje ledd.
§ 6­91 skal lyde:
(1) Når skattyter som nevnt i § 2­1 og § 2­2 har fast
eiendom, eller utøver eller deltar i virksomhet i utlandet,
og inntekt fra slik fast eiendom eller virksomhet er unn­
tatt fra skattlegging i Norge etter overenskomst med
fremmed stat, skal skattyters fradrag for gjeldsrenter be­
grenses etter reglene i annet til fjerde ledd.
(2) Regnskapspliktig skattyter, jf. regnskapsloven § 1­
2 første ledd, gis ikke fradrag for gjeldsrenter som svarer
til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiende­
ler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av
skattyters samlede eiendeler, basert på bokført verdi i
regnskap oppgjort i samsvar med regnskapsloven.
(3) Ikke regnskapspliktig skattyter gis ikke fradrag for
gjeldsrenter som svarer til forholdet mellom verdien av
fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første
ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på
ligningsmessig verdi.
(4) Når det foreligger samtykke fra departementet
som omhandlet i § 2­37 fjerde ledd, medtas ved fradrags­
beregningen rente av den delen av det utenlandske sel­
skapets gjeld som etter forholdsmessig fordeling faller på
verdien av selskapets eiendeler eller anlegg m.v., i den
utstrekning skattyteren anses som eier av disse, jf. § 4­31
fjerde ledd.
(5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og
gjennomføring av reglene i denne bestemmelse.
III
§ 2­1 syvende ledd annet punktum oppheves.
§ 2­2 sjette ledd annet punktum oppheves.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det skal så voteres over forslag nr. 1, fra
Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 8­12 oppheves
Nåværende §§ 8­13 til 8­20 blir §§ 8­12 til 8­19.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 52
mot 23 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.07.58)
Videre var innstillet:
IV
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2000.
For skattytere som nevnt i skatteloven § 2­2 første
ledd trer endringene under II i kraft straks og med virk­
ning fra og med inntektsåret 2000. For skattytere som
nevnt i skatteloven § 2­1 første ledd trer endringene un­
der II i kraft straks og med virkning fra og med inntekts­
året 2001.
Endringene under III trer i kraft straks og med virk­
ning fra og med inntektsåret 2001.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, for­
slag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget ly­
der:
«IV skal lyde:
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2000.
Endringene under II og III trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2001.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre bifaltes inn­
stillingen med 55 mot 21 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.08.40)
Videre var innstillet:
D
L o v
om endring i overgangsregel til lov 14. april 2000 nr. 30
til lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14
om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I
Overgangsregel til lov 14. april 2000 nr. 30 til lov om
endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) skal lyde:
Selskap innenfor ordningen som før denne lovs ikraft­
treden har stilt garanti eller sikkerhet til fordel for skatt­
yter utenfor ordningen med direkte eller indirekte eierin­
teresser i selskapet, må avvikle garanti­ eller sikkerhets­
stillelsen innen 1. januar 2005. Tilsvarende gjelder for
sikkerhetsstillelse til fordel for selskap som slik skattyter
har direkte eller indirekte eierinteresser i, eller til skatt­
yters nærstående, jf. skatteloven § 8­12.
II
Endringen under I trer i kraft straks.

Em. 14. des. -- Referat
Trykt 16/1 2001
2000
260
Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har her
varslet at de støtter komiteens innstilling subsidiært.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovenes overskrifter og
lovene i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovenes overskrifter og lovene i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 8
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 20.10.