Forhandlinger i Odelstinget nr. 8
24. nov. -- Lov om vaktvirksomhet
O 2000­2001
2000 109
Møte fredag den 24. november kl. 11.10
President: J o r u n n R i n g s t a d
D a g s o r d e n (nr. 8):
1. Innstilling fra justiskomiteen om lov om vaktvirksomhet
(Innst. O. nr. 20 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 54 (1999­
2000))
2. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
offentlighetsloven og enkelte andre lover
(Innst. O. nr. 21 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 56 (1999­
2000))
3. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i lov
26. juni 1998 nr. 47 om fritids­ og småbåter
(Innst. O. nr. 11 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 80 (1999­
2000))
4. Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i
lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) (gjen­
nomføring av artikkel 12 i rådsdirektiv 1999/35/EF)
(Innst. O. nr. 17 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 65 (1999­
2000))
5. Referat
S a k n r . 1
Innstilling fra justiskomiteen om lov om vaktvirksom­
het (Innst. O. nr. 20 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 54 (1999­
2000))
Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presi­
denten føreslå at debatten blir avgrensa til 45 minutt, og
at taletida blir fordelt med 10 minutt til Senterpartiet og 5
minutt til kvar av dei andre gruppene.
Vidare vil presidenten føreslå at det ikkje blir gitt
høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som
måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Det er vedteke.
Tor Nymo (Sp) (ordfører for saken): I proposisjonen
fremmes forslag til ny lov om vaktvirksomhet som vil
erstatte lov om vaktvirksomhet av 13. mai 1988 nr. 29.
Hovedformålet med lovforslaget er å øke kvaliteten på
vektertjenestene, bedre den offentlige kontroll og styrke
rettssikkerheten for de som kommer i kontakt med vek­
terne. Hovedtrekkene i tidligere lov foreslås videreført.
Høringsinstansene er, med få unntak, positive til for­
slagene i innstillingen. Det er imidlertid innvendinger i
forhold til innskjerping av hundebruk, utvidet plikt for
vekterne til å legitimere seg og grenseoppgangen mellom
politiets og vaktselskapenes oppgaver. Det er en enstem­
mig komite som står bak innstillingen.
Komiteen er enig i at også statlige og kommunale
virksomheter som tilbyr vakttjenester i konkurranse med
private vaktselskaper, bør omfattes av loven, og støtter
også en videreføring av gjeldende praksis når det gjelder
livvakttjenester, slik departementet legger opp til. Komi­
teen slutter seg for øvrig til at slik virksomhet fra vaktsel­
skapene betegnes som ledsagertjeneste.
Ansvaret for godkjenning og kontroll med vaktselska­
pene skal etter komiteens mening legges til politimestre­
ne. Komiteen støtter departementets syn om at vilkårene
for å få tillatelse bør skjerpes, og at alle tillatelser skal gis
til foretak og ikke til enkeltpersoner som i dag.
Komiteen er enig i at kravet om tilfredsstillende van­
del opprettholdes, og har merket seg at dagens regelverk
ikke fanger opp tilfeller hvor vekterne begår kriminalitet
under ansettelsesperioden, og at departementet mener re­
gler som gir adgang til etterfølgende vandelskontroll, bør
gis ved forskrift. Komiteen ber departementet utarbeide
forskrifter som sikrer en vandelskontroll også etter tilset­
ting, eventuelt ved at kontrollen foretas i forbindelse med
den årlige rapporteringen. Hvis vekterne er siktet i alvor­
lige straffbare handlinger, må arbeidsgiver etter komite­
ens mening kunne varsles spesielt om dette. Komiteen
ber om en tilbakemelding til Stortinget om hvordan in­
tensjonen om regelmessig vandelskontroll og varsling
om straffbare handlinger vil bli ivaretatt.
Komiteen er opptatt av at det er et godt og tilfredsstil­
lende utdanningstilbud til vekterne, og er enig med utval­
get i at tilbud om vekterutdanningen i større grad bør
være et offentlig ansvar. Komiteen har også merket seg
at dette spørsmålet vil bli tatt opp med kirke­, utdan­
nings­ og forskningsdepartementet. I den forbindelse ber
komiteen departementet vurdere om et tilfredsstillende
utdanningstilbud kan organiseres og gjennomføres av
Politihøgskolen på en slik måte at Politihøgskolen har
det faglige ansvaret for utviklingen av kursene, og at det
eventuelt blir tilbudt som oppdragsvirksomhet fra Politi­
høgskolen til vaktselskapene.
Etter komiteens mening bør vekterne medbringe legi­
timasjon, og legitimasjon skal fremvises for politiet når
det forlanges. Det samme gjelder overfor person som det
er grepet inn overfor. Legitimasjonskortene skal innehol­
de opplysninger om selskap, stilling, ansettelsesnummer
og navn. Komiteen har merket seg innvendinger fra vakt­
selskapene mot legitimering bl.a. på grunn av økt fare for
trusler og represalier, og har forståelse for ønsket om å
bedre sikkerheten for vekterne. Komiteen mener derfor
det kan være behov for økt strafferettslig vern for vekterne,
og viser til merknadene under pkt. 2.13 i innstillingen.
Komiteen er enig med utvalget og departementet i at
adgangen for vaktselskapenes ansatte til å bære skytevå­
pen bør opphøre, og viser til den restriktive holdning til
bevæpning som også gjelder i politiet. Komiteen har
også merket seg at det ikke er kommet innvendinger fra
bransjen til endringen.
Komiteen peker på at opprettholdelse av offentlig ro,
orden og sikkerhet er en politioppgave. Vaktselskapene
fyller imidlertid en viktig funksjon i forhold til å medvirke
til å skape sikkerhet og trygghet i samfunnet. I samarbeid
med politiet vil de således være et nyttig supplement.
Komiteen er opptatt av å klargjøre ansvarsfordelingen
mellom politi­ og lensmannsetaten og vaktselskapene og
er enig i at politiloven gir gode retningslinjer for en slik
klargjøring. Vi har lagt stor vekt på folks rett til trygghet
og mener at det er naturlig at nye tjenester oppstår for å
dekke et slikt økende behov.
8

24. nov. -- Endr. i offentlighetsloven og enkelte andre lover 2000
110
Komiteen ser et økende behov for sikkerhetstjenester i
private hjem, f.eks. ved innbrudd. En ser at det kan være
en glidende overgang mellom «utrykning ved innbrudd»
og «utrykning ved innbrudd og voldsutøvelse/husbråk».
Komiteen ber departementet følge utviklingen på dette
området nøye og eventuelt komme tilbake med forslag til et
klarere definert skille mellom politi­ og vaktoppgaver
dersom den faktiske utviklingen skulle gjøre det nødvendig.
Komiteen understreker at en viktig premiss for ethvert
lovbud på dette området, må være at befolkningens
behov for trygghet for liv, helse og privat eiendom sikres.
Til slutt: Komiteen viser til at departementet i propo­
sisjonen slår fast at politiet ikke har hatt tilstrekkelige
ressurser til å utøve tillatelses­ og kontrollfunksjonen på
en tilfredsstillende måte, og at lovforslaget legger opp til
å styrke kontrollfunksjonen. Det er anslått et behov for
minst fem nye stillinger hos godkjenningsmyndighetene
for å få den ønskede opptrapping av dette arbeidet. Ko­
miteen mener det er viktig at intensjonene med de lov­
endringer som nå foretas, blir ivaretatt. Komiteen forut­
setter derfor at departementet følger opp forslaget i de år­
lige budsjettene.
Helt til slutt tillater jeg meg å be om at Stortinget slut­
ter seg til innstillingen.
Jan Petter Rasmussen (A): Med bakgrunn i saks­
ordførerens gjennomgang og enstemmigheten i saken er
det unødvendig for meg å si særlig mye.
Jeg vil imidlertid knytte noen kommentarer til det
vanskeligste og prinsipielt viktige i denne proposisjonen,
nemlig grensedragningene mellom politiets og vaktsel­
skapenes virksomheter. Det er viktig å slå fast -- som
Justisdepartementet gjør -- at opprettholdelse av offentlig
ro og orden og sikkerhet er en politioppgave, og at retts­
håndheving i organiserte former er en offentlig oppgave.
I dagens samfunn er det likevel åpenbart at vaktsel­
skapene fyller en viktig oppgave ved å medvirke til å
skape trygghet og sikkerhet i samfunnet. Med andre ord:
Vaktselskapene er et viktig og nyttig supplement til poli­
tiet. Jeg vil understreke at vaktselskapenes virksomhet
må basere seg på et samarbeid med politiet til beste for
begge parter.
Ut fra Vaktvirksomhetslovutvalgets gjennomgang er
det forståelig at utvalget ikke fant det mulig nå å formu­
lere en lovregel som kan gi helt klare grenser for hva som
er politiets oppgaver, og hva som er vaktselskapenes
oppgaver. Men det er viktig å slå fast at politiloven § 26
om forbud mot privat rettshåndhevelse fortsatt skal bru­
kes som utgangspunkt når det gjelder å trekke opp en
grense for hva vaktselskapene skal kunne gjøre, noe som
også har bred støtte i høringsuttalelsene.
De aller fleste av de områder vaktselskapene utfører
tjenester på, er uproblematiske. Gråsoner finnes imidler­
tid. Eksempler på dette er patruljeringsvirksomhet eller
tilnærmet patruljevirksomhet og utrykninger ved husbråk
eller innbrudd. De såkalte livvakttjenestene kan også
være problematiske. Utviklingen og praktiseringen når
det gjelder disse tilfellene, må følges nøye. Derfor er det
meget viktig at det er en samlet komite som ber departe­
mentet følge utviklingen nøye og om nødvendig komme
tilbake med forslag om et klarere definert skille mellom
politiets og vaktselskapenes oppgaver.
Når det gjelder uniformering, er det viktig å slå fast at
det skal være en synlig forskjell mellom uniformen til en
polititjenestemann eller ­kvinne og uniformen til en som
utfører vaktvirksomhet. Ingen må være i tvil om hvorvidt
en har med politi eller vektere å gjøre.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Det er viktig med
sikkerhet og følelsen av trygghet i samfunnet. Det er
klart at gjennom den utviklingen som har skjedd i sam­
funnet i den senere tid, er det blitt behov for ytterligere
tjenester. Det viser seg ved at vi pr. i dag har 6 500 vek­
tere rundt omkring i landet, og at det er en omsetning
innenfor denne bransjen på 3 milliarder kr. Det betyr at
vi må følge dette på en slik måte at vi har kontroll både
med utviklingen, med dens omfang og med de kvaliteter
som er knyttet til vektervirksomheten.
Det er forskjell på politi og vektere, og det skal det
være. Politiet er bemyndiget til å bruke makt, det er ikke
vekterne. Politiet har den primære justismyndighet i det
daglige og skal håndheve lovreglene. Vektere har ingen
justismyndighet, men er et supplement til politiet med
tanke på sikkerhet og kontroll. Politiet er den offentlige
allemannsgarantisten for sikkerhet og trygghet. Vektere
utgjør et privat tilbud der sikkerhet og vakttjenester kan
kjøpes.
Det er nødvendig å holde fast ved politiloven § 26,
som nedlegger forbud mot privat rettshåndhevelse. Der­
for er det viktige ting som fastslås i den innstilling som vi
i dag skal vedta i forhold til lov om vaktvirksomhet. Det
er fra saksordførers side gitt en god gjennomgang av det
som går på de enkelte ting, og jeg føler ikke spesielt be­
hov for å kommentere så mange av disse. Jeg vil bare
ganske enkelt gi uttrykk for at det er vesentlig at det er
politimestrene som foretar godkjenningen av vaktselska­
pene, at det stilles krav både til alder, vandel og skikket­
het og ikke minst at vaktselskapene pålegges å ha en an­
svarsforsikring for sin virksomhet.
Når det gjelder kontrollen med vaktselskapene, tror vi
at den vil bli ivaretatt ved at det etableres en rapporte­
ringsordning, slik som det er nevnt i det som allerede lig­
ger på bordet.
Når det gjelder krav til ansatte, har representanten
Nymo gått gjennom det. Jeg skal ikke si noe mer, men
bare avslutte med at det er vesentlig, også i forhold til de
ansatte i vaktselskapene, at vi får et forslag til et bedret
strafferettslig vern for disse.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1.
(Votering, sjå side 116)
S a k n r . 2
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i of­
fentlighetsloven og enkelte andre lover (Innst. O. nr. 21
(2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 56 (1999­2000))

24. nov. -- Endr. i offentlighetsloven og enkelte andre lover
2000 111
Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presi­
denten føreslå at debatten blir avgrensa til 45 minutt, og
at taletida blir fordelt med 10 minutt til Kristeleg Folke­
parti og 5 minutt til kvar av dei andre gruppene.
Vidare vil presidenten føreslå at det ikkje blir gjeve
høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som
måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Fyrste talar er Finn Kristian Marthinsen, som har or­
det på vegner av ordførar for saka, Åse Wisløff Nilssen,
som er medlem av Lagtinget.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Ot.prp. nr. 56, som
vi nå behandler, er en oppfølging av St.meld. nr. 32 for
1997­98 og Innst. S. nr. 21 for 1998­99 om offentlighets­
prinsippet i forvaltningen, som vi behandlet i november
1998.
Som nevnt har Åse Wisløff Nilssen vært saksordfører,
og på vegne av henne vil jeg framføre saksordførers inn­
legg.
Prinsippet om offentlighet i forvaltningen er en viktig
forutsetning for et demokratisk samfunn. Det offentlige
forvaltningsapparatet er opprettet for å tjene fellesinter­
essene i samfunnet og samtidig interessene til den enkel­
te borger. Men på samme tid er dette apparatet gitt full­
makter til over et vidt spekter å gripe inn i rettssfæren og
andre vitale interesser hos det enkelte private rettssub­
jekt. Som samfunnsborgere skal vi kunne kjenne oss
trygge på at det offentlige følger spillereglene. Det må
også legges til rette for et aktivt og opplyst ordskifte, ba­
sert på tilgang til informasjon.
Det offentlige har en særskilt plikt til å representere
og forsvare de interessene som den enkelte har i forhold
til både storsamfunnet og andre grupper som danner ram­
mer om livet til den enkelte borger.
Åpenhet i forvaltningen skal bidra til at enkeltperso­
ner og allmennheten kan få innblikk i virksomheten og ta
opp kritikkverdige forhold. Prinsippet om offentlighet
styrker rettssikkerheten og skaper mulighet for kontroll
med at lover og annet regelverk følges under utøvelse av
offentlig myndighet.
Da Stortinget behandlet stortingsmeldingen om of­
fentlighetsprinsippet i forvaltningen, var det klart at
Regjeringen måtte komme tilbake med forslag i to omgan­
ger. Mange av de spørsmål som ble tatt opp i meldingen,
krever nærmere utredning, og et lovutvalg som er opp­
nevnt, har frist til 1. juli 2002 med å avgi sin utredning.
Komiteen forutsetter at Regjeringen påskynder arbeidet
med å følge opp meldingen videre.
De viktigste endringene som kommer i denne odels­
tingsproposisjonen, er bl.a. en utvidelse av dokument­
begrepet for å kunne fange opp den teknologiske utviklin­
gen. Samtidig er det gitt en fullstendig definisjon av
begrepet «dokument» både i offentlighetsloven og arkiv­
loven, for at ingen skal være i tvil om hva som menes.
Jeg siterer: «dokument: en logisk avgrenset informa­
sjonsmengde som er lagret på et medium for senere
lesing, lytting, framføring eller overføring».
Selve journalføringsplikten blir nå lovfestet i offent­
lighetsloven for å synliggjøre hvor viktig dette er for of­
fentlighetsprinsippet. Forvaltningsorganene skal føre
journal etter bestemmelsene i arkivloven med forskrifter.
Komiteen er opptatt av at arkivloven og arkivlovens for­
skrifter om journalføring ikke må svekke de intensjoner
som ligger i offentlighetsloven. Komiteen ser det som så
viktig at vi har bedt om en redegjørelse om de problem­
stillingene som knytter seg til offentlighetsprinsippet og
reglene om journalføring.
Da den nye kommuneloven kom, og kommunen ble
betraktet som ett forvaltningsorgan, førte det til en unød­
vendig vid hjemmel for unntak fra offentlighetsprinsip­
pet. Det blir nå rettet opp ved at det vedtas at saksfram­
legg med vedlegg som blir gitt til et kommunalt eller fyl­
keskommunalt folkevalgt organ, skal være offentlig.
Komiteen mener det er viktig med offentlig debatt i
forkant av den politiske behandlingen av en sak, uavhen­
gig av om det skal fattes endelig vedtak eller ikke.
Det skal også gis mulighet til å reservere seg fra å få
navnet sitt på søkerlister. Bestemmelsen utformes slik at
forvaltningen har adgang, men ingen plikt til å unnta
opplysninger fra offentligheten. Søkeren selv må anmode
om å unntas offentlighet. Det skal imidlertid framgå av
søkerlisten hvor mange søkere det har vært til stillingen,
og hvilket kjønn disse representerer.
Som det framgår av merknadene, har komiteen veid
for og imot nettopp denne begrensningen av offentlighet
ved bl.a. å peke på kontrolleffekten i reglene om parts­
innsyn i ansettelsessaker. Dette er viktig for å kunne kon­
trollere at det ikke foretas utenforliggende eller usaklige
hensyn ved ansettelser i det offentlige. Videre peker komi­
teen på at det ikke bør opplyses i utlysningsteksten at
søker kan velge om navnet skal føres opp på den offentlige
søkerlisten. Ved å bruke unntak fra offentlighet når det
gjelder navn, kan det også bli aktuelt å bruke mer offent­
lighet -- noe den aktuelle søker bør gjøres kjent med før
søknadsfristen går ut.
SNDs virksomhet skal i utgangspunktet omfattes av
offentlighetsloven, samtidig som det gjøres unntak for
enkelte deler av SNDs virksomhet.
Komiteen vil understreke at det prinsipielle utgangs­
punktet bør være at all offentlig forvaltning skal følge of­
fentlighetslovens bestemmelser. Komiteen har imidlertid
forståelse for at det også kan være behov for å unnta de­
ler av SNDs virksomhet, bl.a. i forbindelse med forret­
ningsmessige forhold.
Til slutt kan nevnes at komiteen er tilfreds med at det
skal komme klart fram i offentlighetsloven § 1 at det
også gjelder regler om dokumentoffentlighet for Stortin­
get. Det er en oppfølging av at Stortinget i juni 2000 ved­
tok egne regler om dokumentoffentlighet for Stortinget
og Stortingets organer. Dermed er epoken for generelt å
unnta Stortinget fra offentlighetsprinsippet over.
Jan Petter Rasmussen (A): Den saken vi behandler i
dag, er annen etappe i gjennomføringen av de føringer
som ble lagt ved behandlingen av St.meld. nr. 32 om of­
fentlighetsprinsippet i forvaltningen.

24. nov. -- Endr. i offentlighetsloven og enkelte andre lover 2000
112
Første del behandlet vi da Stortinget før ferien vedtok
regler om offentlighet for Stortinget og dets organer, noe
som for øvrig foreslås presisert i offentlighetsloven § 1.
Tredje del vil komme når Stortinget får seg forelagt de
saksfelt som trenger ytterligere utredning fra Regjerin­
gens side. Denne etappevise behandlingen i Stortinget
som gjør at vi slipper å vente på hele lovrevisjonen, viser
at Regjeringen tar offentlighetsloven og offentlighets­
prinsippet på alvor.
Jeg er tilfreds med at vi nå slår fast at SND i utgangs­
punktet skal underlegges offentlighetsloven. For den de­
len av virksomheten som fremdeles kan unntas, vil jeg
presisere at meroffentlighet hele tiden må vurderes. Det
er interessant å registrere den holdningsendring som er
skjedd i SNDs ledelse siden høringsrunden, ved at de nå
selv er enig i dagens forslag.
Når det gjelder øvrige offentlig eide selskaper og sel­
skaper som staten har eierandeler i, vil denne type selska­
per bli vurdert i neste runde. Allerede nå vil vi fra Arbei­
derpartiets side presisere at organisasjonsform i seg selv
ikke skal være avgjørende for retten til innsyn.
Et viktig steg som tas, er at loven nå tilpasses den tek­
nologiske utviklingen ved at informasjon som lagres på
annen måte enn på det tradisjonelle papirdokumentet,
også blir omfattet av loven.
Journalføringsplikten slås nå fast i offentlighetsloven.
Vi tar på alvor de innvendinger som Norsk Pressefor­
bund og Norsk Redaktørforening kommer med og ber
derfor om en redegjørelse om problemstillingene rundt
offentlighetsprinsippet og selve reglene for journalførin­
gen. I den forbindelse kan det bemerkes at Stortingets fa­
milie­, kultur og administrasjonskomite i disse dager be­
handler St.meld. nr. 22 for 1999­2000 om arkiv, biblio­
tek og museum i en IKT­tid. Og det de gjør der, samsva­
rer egentlig med det vi sier. Så får vi se når vi får en ny
runde på dette.
Representanten Finn Kristian Marthinsens begrunnel­
se for å gi søkere til offentlige stillinger en rett til å reser­
vere seg mot å bli satt opp på offentlige søkerlister, deler
jeg fullt ut. Det er viktig å peke på den rett den enkelte
selv gjennom forvaltningsloven har til å få innsyn i den
aktuelle ansettelsessaken.
De øvrige forhold i denne saken er tatt opp av Finn
Kristian Marthinsen og trenger ikke undergis ytterligere
kommentarer.
Under mitt innlegg for temmelig nøyaktig to år siden,
da vi behandlet offentlighetsprinsippet, la jeg stor vekt
på regelen om meroffentlighet. Det vil jeg gjenta nå.
Det skal vurderes om et dokument helt eller delvis
skal kunne offentliggjøres selv om dokumentet i ut­
gangspunktet kan unntas fra offentlighet. Dette er i
virkeligheten en plikt for forvaltningen til å vurdere
meroffentlighet. Jeg tror fortsatt at det for mange ansatte
i den offentlige forvaltning som til daglig besitter stillinger
der de skal vurdere om et dokument er offentlig eller
ikke, trengs en styrking av holdningene til offentlighets­
prinsippet og bedre kjennskap til offentlighetsloven. På
de områdene Stortinget nødvendigvis fortsatt må vente
en tid før eventuelle lovrevisjoner kan vedtas, er det
spesielt viktig at meroffentlighet praktiseres i tiden fram­
over.
Jørn L. Stang (Frp): Offentlighetsloven berører
mange sider, men den har spesielt interesse for presse og
media, som skal opplyse og orientere leserne og allmenn­
heten på en objektiv og nøytral måte. Stat, fylker og
kommuner arbeider på oppdrag fra helt alminnelige men­
nesker. Følgelig bør helt alminnelige mennesker ha en
slags rett til å vite hva politikere og byråkrater steller
med på deres vegne, og på hvilken måte deres skattepen­
ger forvaltes.
Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond er lagt un­
der offentlighetsloven, som fører til mer åpenhet rundt
institusjoner som forvalter store pengebeløp -- ja milli­
ardbeløp. I dag er SND tuftet på Distriktenes Utbyg­
gingsfond, Industrifondet, Småbedriftsfondet og Den
Norske Industribank A/S. Når man kan være medlem av
et styre og få et lån på flerfoldige millioner kroner til
ymse prosjekt, sier det seg selv hvor viktig det er at of­
fentligheten har mulighet til å få innsyn. Derfor er det
viktig at alle opplysninger kommer på bordet når det dri­
ves butikk på vaklevorent fundament. Utviklingsmidler
har i tidligere tider forsvunnet i konkurser, gjeldssanerin­
ger, avviklinger og til selskaper med elendig styring. All
offentlig forvaltning skal følge offentlighetslovens be­
stemmelser, som betyr større innsyn i statsforetak.
Medienes interesse for innsyn i departementenes saks­
dokumenter har økt betraktelig de siste årene. Av de
50 000 saksdokumentene som mediene bad om i fjor, ble
rundt 8 000 unntatt offentlighet.
Reaksjonene på at det innføres gebyrer for ulike kopi­
er av dokumenter, skaper reaksjoner, spesielt hos medie­
ne, som er storforbrukere av slike dokumenter. Frem­
skrittspartiet mener det er riktig at avskrift og utskrift eller
kopi av dokumenter i utgangspunktet skal være veder­
lagsfritt. Der det blir ekstrakostnader ved kopiering av
lydbånd, film, videofilm og øvrige audiovisuelle medier,
skal betaling etter vår oppfatning skje til kostpris og ikke
noe annet.
Det er maktpåliggende å sørge for at tilgang på ny tek­
nologi ikke begrenser dagens innsynsmuligheter basert
på offentlighetsloven. Nå er det overhodet ikke menin­
gen at eksempelvis NSB skal unntas fra å melde fra om
uhell og nestenulykker til Jernbanetilsynet fordi offent­
lighetsloven gjør at mediene får tilgang til rapporten. Det
vil være det samme som å bryte loven og intensjonene
bak den.
Tidligere har det ikke vært mulig å få vite hvordan en­
kelte bomselskap bruker og brukte de tvungent innkrev­
de pengene fra bilistene. De har nektet allmennheten å
kikke dem nærmere i kortene. Bompengeselskaper kan
ikke nekte publikum innsyn når senere avsløringer viser
at 10 pst. av pengene gikk til bare å drive stasjonene, og
ikke til nye veiprosjekter som forutsatt.
Å bruke andre lover, som arkivloven, for å begrense
mulighetene som offentlighetsloven gir, er helt urimelig.
Forskrifter om journalføring i arkivloven skal ikke svek­
ke intensjonene om åpenhet, som er gitt i offentlighetslo­

24. nov. -- Endr. i offentlighetsloven og enkelte andre lover
2000 113
ven, og som Fremskrittspartiet mener er et særs viktig
prinsipp.
Tor Nymo (Sp): Prinsippet om offentlighet i forvalt­
ningen er en viktig forutsetning for et demokratisk sam­
funn. Nå er det engang slik at vi som lovgivere må
og skal ha en beredskap i forhold til behovet for endring­
er. Dette er også tilfellet når det gjelder offentlighets­
loven.
I St.meld. nr. 32 for 1997­98 tok sentrumsregjeringen
opp en rekke spørsmål om offentlighetsprinsippet i for­
valtningen. Prinsippene i meldingen fikk i all hovedsak
tilslutning i Stortinget. En viktig problemstilling i forbin­
delse med denne meldingen er offentlighetsloven i for­
hold til offentlig eide selskaper. Komiteen har understre­
ket at valg av organisasjonsform ikke i seg selv skal på­
virke retten til innsyn i offentlig eid virksomhet.
I Senterpartiet er vi tilfreds med at det skal komme
klart fram i offentlighetsloven § 1 at det også gjelder
egne regler om dokumentoffentlighet for Stortinget. Ved
behandlingen av St.meld. nr. 32 for 1997­98 sa komiteen
bl.a. at det var viktig at reglene om journalføring tilpas­
ses den elektroniske utviklingen. Det er derfor all grunn
til å være tilfreds med at departementet nå foreslår å gjø­
re loven teknologinøytral.
Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening har
gitt uttrykk for at det er foretatt en innskrenkning av of­
fentlighetsprinsippet gjennom arkivlovens forskrift. Ko­
miteen ønsker ikke at arkivloven og arkivlovens forskrif­
ter om journalføring skal svekke de intensjoner som lig­
ger i offentlighetsloven. Dette har komiteen synliggjort
også ved å be departementet komme tilbake til Stortinget
og redegjøre for de problemstillinger som knytter seg til
forholdet mellom offentlighetsprinsippet og reglene om
journalføring.
Til slutt: I Senterpartiet er vi tilfreds med at departe­
mentet nå følger opp flertallets syn i Innst. S. nr. 21 for
1998­99, om at SNDs virksomhet som utgangspunkt skal
omfattes av offentlighetsloven. Komiteen vil understreke
at det prinsipielle utgangspunktet bør være at all offentlig
forvaltning skal følge offentlighetslovens bestemmelser.
Komiteen har imidlertid forståelse for at det også kan
være behov for å unnta deler av SNDs virksomhet, bl.a. i
forbindelse med forretningsmessige forhold.
Ågot Valle (SV): Som saksordføreren gjorde greie
for, er det slik at når offentlighetsloven igjen diskuteres i
Stortinget, er det for å følge opp de vedtak som er gjort
tidligere. De endringsforslaga som foreligger nå, er i all
hovedsak forslag som SV er enig i, og som styrker loven.
Det er ett unntak, og det skal jeg komme tilbake til.
Offentlighetsloven er en av bærebjelkene i vårt demo­
krati. Den skal sikre innbyggerne innsyn i forvaltninga
og er en forutsetning for en åpen og levende debatt rundt
de beslutningene som skal tas. Den som krever innsyn,
skal ha krav på innsyn. Det skal ikke være slik at myn­
dighetene eller byråkratiet etter eget forgodtbefinnende
skal avgjøre om folk bør eller ikke bør få vite.
Det er etter vår mening maktapparatet som tjener på å
holde folk utenfor debatter og dermed holde avgjørelser
og beslutninger i de lukkede rom.
Ut fra denne tankegangen er det også viktig at vi nå
med endringene i forhold til lovfesting av journalplikten,
ikke lager noe vi tror er en forbedring, men som vil være
en innskrenkning. Jeg vil bare vise til Sivilombudsmann­
ens refs av Utenriksdepartementet og Forsvarsdeparte­
mentet fordi de ikke hadde journalført brev angående
Vardø­radaren. Gjennom hardt arbeid fra Bergens Tiden­
de og fra SV ser det nå ut til at praksis skal kunne bli be­
dre.
De innvendingene som er kommet fra Norsk Presse­
forbund og Norsk Redaktørforening angående journalfø­
ring etter arkivlovens bestemmelser og forskrifter, er vik­
tige. Det er derfor fornuftig når justiskomiteen nå har
bedt om at det i løpet av våren 2001 gis en redegjørelse
for Stortinget der problemstillingene knyttet til forholdet
mellom offentlighetsprinsippet og reglene om journalfø­
ring blir belyst.
Når det gjelder den foreslåtte endringa i forhold til sø­
kerlister, vil SV stemme mot den. Vi vil fortsatt ha full
åpenhet rundt søkerlistene i forbindelse med offentlige
stillinger. Det er ikke minst viktig -- og det husker Stor­
tinget sikkert at jeg la veldig stor vekt på siste gang vi
diskuterte det -- for å ivareta likestilling. I lukkede pro­
sesser er det fremdeles altfor ofte slik at kvinner holdes
nede, særlig når kvinner aspirerer til topplederjobber. Og
jeg har lyst til å si at dersom noen skal ha noe sagt, så til­
kaller man en mann, men dersom man vil ha gjort noe, så
tilkaller man en kvinne. Med såpass mye sendrektighet
som det finnes i det offentlige byråkratiet, mener vi at det
bør være flere kvinner i topplederjobbene for å få noe
gjort.
For SV er åpenhet viktig, både for muligheten for
kvinner til å nå opp og for å hindre ansettelse på politisk
grunnlag. Så lenge det foreliggende forslag til lovendring
gir forvaltningen adgang til å unnta opplysninger, ligger
det en mulighet til å gjøre dette, og det ønsker ikke SV å
være med på. Vi vil minne om at forvaltningen på vegne
av fellesskapet skal forvalte fellesskapets verdier og res­
surser. Det må da også være viktig at allmennheten har
adgang til å kontrollere at forvaltningen ansetter de best
kvalifiserte personene.
SV vil stemme mot forslaget til § 6 første ledd nr. 4
nytt fjerde og femte punktum og ber om at voteringen
blir lagt opp slik at det blir mulig.
Presidenten: Presidenten har merka seg ynsket frå SV
når det gjeld voteringa.
Gunnar Kvassheim (V): Sentrumsregjeringen priori­
terte arbeidet med offentlighetsmeldingen og la den fram
bare et halvt år etter regjeringsskiftet, etter at den hadde
ligget i lang tid uten at det ble framdrift i arbeidet under
foregående arbeiderpartiregjering.
Etter at offentlighetsmeldingen ble lagt fram, er det
tatt mange viktige skritt i retning av større åpenhet. Nye
skritt tas i dag, og det generelle inntrykk er at det er en

24. nov. -- Endr. i offentlighetsloven og enkelte andre lover 2000
114
veldig positiv grunntone i komiteen i forhold til åpenhet
-- det går fram på en rekke konkrete områder. Det legges
opp til at loven skal gjøres teknologinøytral, det skal bli
større åpenhet når det gjelder SNDs virksomhet, og en
vektlegger at arkivlovens forskrifter for journalføring
ikke skal svekke offentlighetslovens intensjoner. Det er
meget fornuftig at en legger opp til å få en orientering om
denne problemstillingen til Stortinget våren 2001. Gode
journaler og god journalføring er helt avgjørende når en
skal kreve innsyn, og det at en gjør krav om innsyn gjel­
dende, er helt avgjørende for å få åpenhet og en god of­
fentlig debatt.
På ett punkt er Venstre uenig med justiskomiteen. Det
legges opp til at søkerlister ikke lenger skal være offent­
lige i den forstand at alle navn skal stå der. Dette er en
endring som sentrumsregjeringen ikke la opp til, og jeg
registrerer at en enstemmig komite og Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti er med på dette punktet.
Da offentlighetsmeldingen ble diskutert i Stortinget,
var det bare Venstre og SV som stemte imot. Venstre vil
også, i likhet med SV, stemme mot i dag. Etter vår me­
ning bør søkerlister til offentlige stillinger inneholde
navn på alle som søker. Allmennheten skal ha mulighet
til å kontrollere at det ikke tas utenforliggende eller usak­
lige hensyn ved ansettelser i det offentlige. Ikke bare er
det en rett som andre som er part i dette, skal ha, men all­
mennheten skal være med og sikre at ikke utenforliggen­
de og usaklige hensyn tas. Å søke en offentlig stilling er
ingen privatsak. Det har Georg Apenes, som i alle sam­
menhenger går personvernets ærend, sagt. Dersom stor­
tingsrepresentant Jan Petter Rasmussen søker på stillin­
gen som havnesjef i sin hjemby, er det en offentlig sak,
og derfor bør søkerlisten inneholde navn på alle som
melder seg i aktuelle sammenhenger. Et eventuelt ube­
hag ved å stå på søkerlisten til en offentlig stilling har
ikke noe med personvern å gjøre. Det er et galt signal til
framtidige ledere i forvaltningen om verdien av åpenhet
og offentlighet dersom det ikke engang skal være åpen­
het rundt søkerlistene. Ufullstendige søkerlister vil opp­
fordre til journalistikk basert på antakelser, spekulasjoner
og rykter. Dette understøttes av at det delvis skal gis opp­
lysninger ved at en opplyser om kjønn. Den unntaksmu­
ligheten som det her åpnes for, vil gjøre at offentlighets­
prinsippet når det gjelder søkerlister til offentlige stillin­
ger, vil forvitre.
Det pågår et viktig utredningsarbeid for å få større
åpenhet på en del andre områder. Det har foregående ta­
lere vist til. Blant annet dreier det seg om innsyn i stats­
foretak, i kommunale og interkommunale selskaper som
omdannes til AS osv., og som dermed løftes ut av det
området som reguleres av offentlighetsloven. Venstre er
av den oppfatning at det er ansvarsområde og arbeids­
oppgaver som skal bestemme om det skal være innsyn,
ikke organisasjonsform. Mens vi venter på at dette utred­
ningsarbeidet skal bli avsluttet -- det skal skje i 2002 -- er
Venstre opptatt av å understreke at statsforetak og andre
selskaper har full anledning til å praktisere offentlighets­
lovens bestemmelser. Og det er viktig at vi politikere gir
klare signaler om at det er en forventning.
Vi har hatt en debatt om åpenhet i forhold til NSB.
Der mener jeg helt klart at NSB på egen kjøl ville hatt in­
teresse av å vise den publikumsservice som ligger i å gi
innsyn i journaler og dokumenter. Og det er mitt ønske at
statsråden kan ytre seg om det er aktuelt å sende den type
signaler til statsforetak hvor en understreker muligheten
for å praktisere offentlighetslovens bestemmelser eller
offentlighetsprinsippet, i påvente av at dette utrednings­
arbeidet skal bli avsluttet.
Så vil jeg til slutt understreke betydningen av det som
enkelte har vært inne på: holdningsskapende arbeid og
innsikt i loven. Vi vet fra den tiden Venstre var i regje­
ring, at det at man hang opp en «Vær åpen»­plakat i de­
partementet, som gjorde det vanskeligere å praktisere
hemmelighold og lettere å være åpen og klargjøre regler
og bestemmelser, førte til større åpenhet.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei
taletid på inntil 3 minutt.
Statsråd Hanne Harlem: Åpenhet i forvaltningen er
en viktig forutsetning for et levedyktig demokrati, og Re­
gjeringen legger stor vekt på at forvaltningen skal være
så åpen som mulig. På den annen side må også offentlig­
hetsprinsippet avveies mot andre offentlige og private
hensyn. Hvordan denne avveiningen skal foretas, kan og
bør være gjenstand for en kontinuerlig debatt. Jeg er like­
vel glad for at det nå er en enstemmig komite -- om ikke
et enstemmig storting -- som står bak både de utvidelsene
og de innskrenkningene i offentlighetsloven som nå er
foreslått.
Offentlighetsloven ble vedtatt i 1970, og det kan i dag
stilles spørsmål ved om loven i tilstrekkelig grad tar høy­
de for samfunnsutviklingen de siste tiårene. De spørsmål
som er stilt både av representanten Stang og av represen­
tanten Kvassheim knyttet til ny organisering av offentlig
sektor og offentlige myndigheter, understreker nettopp
det. Dette er i ferd med å bli utredet av det lovutvalget
som ble nedsatt i desember 1999. Dette er et arbeid som
også den nåværende regjering prioriterer høyt.
Men også dagens endringer vil bidra til en mer moder­
ne offentlighetslov. Det gjelder særlig endringen av
dokumentbegrepet, som medfører at alle lagringsmedier
for offentlig informasjon vil omfattes av offentlighets­
loven. Spørsmålet om adgangen for søkere til å reservere
seg mot å stå på den offentlige søkerlisten er drøftet i
Stortinget flere ganger, og det er tunge hensyn i begge
retninger. Ved behandlingen av meldingen om offentlig­
hetsprinsippet i forvaltningen gikk et flertall i Stortinget
inn for at søkere skulle ha en slik adgang til å reservere
seg. På bakgrunn av dette fremmet Regjeringen forslag
om en slik reservasjonsadgang. Jeg har lyst til å under­
streke at det dreier seg om en reservasjonsadgang for en­
kelte søkere, det dreier seg ikke om et generelt unntak fra
offentlighet ved offentlige tilsettinger. Det ble lagt avgjø­
rende vekt på personvernhensyn, det bør være anledning
til å søke en offentlig stilling uten at det skal ha negative
konsekvenser for ens videre karriere andre steder. Og jeg
tror vi må erkjenne at selv om vi skulle ønske at dette var

24. nov. -- Endr. i fritids­ og småbåtloven
2000 115
en fullt ut offentlig sak og helt uproblematisk, så er det
slik at det offentlige mister søkere som man ellers kunne
fått, fordi realiteten for den enkelte søker er at dersom det
blir kjent at han eller hun søker en annen stilling, får ved­
kommende problemer på sitt nåværende arbeidssted.
Men det er viktig å merke seg at bestemmelsen bare gir
en adgang til å unnta. Det både kan og vil være tilfeller
hvor det er viktigere at offentligheten får vite hvem alle
søkerne er, og dermed hvem tilsettingsmyndigheten har
valgt mellom, enn å skjerme søkerne fra offentlighetens
lys. I slike tilfeller bør dette normalt gjøres kjent for ak­
tuelle søkere før søknadsfristen går ut.
Hvordan dokumenter journalføres, er av stor betyd­
ning for praktiseringen av offentlighetsprinsippet. Jour­
nalen er et viktig hjelpemiddel for å identifisere de saker
en ønsker innsyn i. Jeg har merket meg justiskomiteens
ønske om å få en redegjørelse for dette. Dette er et arbeid
jeg i samarbeid med kulturministeren vil sørge for blir
igangsatt.
Jan Petter Rasmussen (A): Jeg bad om ordet igjen i
forhold til innlegget til Gunnar Kvassheim. Jeg tror det er
viktig at jeg herfra nå sier at det ikke er noen umiddel­
bare planer fra min side om å søke havnesjefstillingen i
min hjemby, slik at det ikke blir noen spekulasjoner i lo­
kalpressen rundt det.
Jeg la også merke til at Kvassheim sa at grunntonen i
det som komiteen nå gjør, er bra, og det er greit å regis­
trere at det er enighet om det meste.
Så til dette med søkerlistene. Jeg trenger ikke utdype
begrunnelsen for at vi gjør det vi gjør, annet enn det som
justisministeren nettopp sa. Det er jo den samme begrun­
nelsen vi bruker i komiteen. Men når det gjelder sen­
trumsregjeringen og hva de gjorde og ikke gjorde, så la --
hvis jeg ikke husker helt feil -- sentrumsregjeringen opp
til en drøfting av argumentene for og imot, som er tungt­
veiende på begge sidene, og da falt allerede i den første
omgangen både Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ned
på den siden der de fortsatt har holdt seg.
Men jeg blir litt i stuss når jeg hører representanten
Gunnar Kvassheim. Nå kjenner jeg Gunnar Kvassheim
fra en annen virksomhet tidligere, som journalist og re­
daktør, og jeg er klar over at i Stortinget er det ingenting
som heter habilitetsregler, men ut fra det kjennskapet jeg
har til ham fra tidligere, ut fra tidligere politisk virksom­
het, blir jeg litt i tvil om det er redaktøren Gunnar Kvass­
heim eller om det er stortingsrepresentanten Gunnar
Kvassheim jeg hører her i dag.
Gunnar Kvassheim (V): Den smule forvirring som
Rasmussen gir uttrykk for, må være et resultat av at når
det gjelder demokratispørsmål, ytringsfrihet og åpenhet,
tenker Venstre og andre folk som er opptatt av denne
type spørsmål, veldig likt. Slik var det da jeg kjempet
mot dem i Egersund kommune, inkludert Rasmussen,
som ikke ønsket å åpne formannskapsmøtene, og slik er
det i dag når en fortsetter kampen for større åpenhet på
viktige områder. Og for å ha sagt det: Når det gjaldt ek­
semplet med havnesjefen i Egersund, var det utelukken­
de et eksempel, og jeg er på trygg grunn, for jeg vet at re­
presentanten Rasmussen i helgen høyst sannsynlig kom­
mer til å bli nominert til å bli valgt for nok en periode i
dette huset.
Jeg registrerer at ved denne anledning er en enstem­
mig komite mer opptatt av personvern enn Datatilsynets
Georg Apenes, som altså har sagt at det å søke en offent­
lig stilling ikke er en privat sak. Og jeg synes ikke det er
særlig betryggende at statsråden legger så stor vekt på at
det må være opp til den enkelte å reservere seg. Poenget
er at en åpner her for en forvitring av offentlighetsprin­
sippet knyttet til søkerliste.
Når det gjelder dette med rekruttering, tror jeg at den
forestilling at folk blir skremt vekk fra offentlige stillin­
ger hvis navnet deres blir kjent, er overdreven. Jeg tror
det i mye større grad er et spørsmål om lønnsbetingelser
når en i mange sammenhenger har problemer med å re­
kruttere folk til offentlige stillinger.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 2.
(Votering, sjå side 118)
S a k n r . 3
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i lov
26. juni 1998 nr. 47 om fritids­ og småbåter (Innst. O.
nr. 11 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 80 (1999­2000))
Jan Simonsen (Frp) (ordfører for saken): Denne sak­
en går i all sin enkelhet ut på et forslag om å gi adgang til
å ilegge forenklet forelegg for brudd på bestemmelsene
om sikker bruk av fritids­ og småbåter.
De beste argumentene for Regjeringens forslag er
kommet fra landets politimestere, som fremhever at en
slik adgang vil være et godt verktøy i arbeidet for å øke
sikkerheten for småbåttrafikken, at den vil effektivisere
og forenkle polititjenesten på sjøen, gi større likhet i
straffesaksbehandlingen og være effektiviserende i for­
hold til etterforskning og påtale, og at den vil kunne ha
en sterk individualpreventiv effekt. Komiteen har lagt
vekt på at forenklet forelegg bare skal brukes i normaltil­
fellene, og ikke dersom det foreligger særlig skjerpende
eller formildende omstendigheter.
Fremskrittspartiet og Høyre har tidligere vært imot
innføring av et sentralt småbåtregister og vil benytte den­
ne anledningen til å foreslå å fjerne dette registeret, gjen­
nom å fjerne kapittel 2 i lov om fritids­ og småbåter. År­
sakene til dette har vært en frykt for at registeret skal bru­
kes til å innføre ytterligere avgifter og nye skatter, samt
en frykt for at det vil bygge opp et unødvendig byråkrati.
Når vi nå også har fått forskriftene til denne loven, og
sett hvor detaljstyrt dette er, hvor man altså har vedtatt en
registreringsordning av båtens produksjonsår, skrogfar­
ge, anskaffelsesmåte, lengde, navn, fast havn, drivstoff­
type, motorens produksjonsår osv., ser man jo at man er i
ferd med å bygge opp et etter vår mening ganske unød­
vendig byråkrati. Jeg vil derfor på vegne av Fremskritts­
partiet og Høyre ta opp det forslaget som står i innstillin­
gen.

24. nov. -- Voteringer 2000
116
Presidenten: Representanten Jan Simonsen har teke
opp det forslaget han refererte til.
Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 3.
(Votering, sjå side 119)
S a k n r . 4
Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i
lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) (gjennom­
føring av artikkel 12 i rådsdirektiv 1999/35/EF) (Innst.
O. nr. 17 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 65 (1999­2000))
Presidenten: Ingen har bede om ordet til sak nr. 4.
(Votering, sjå side 119)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutt, sa
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1 til 4.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om vaktvirksomhet
§ 1 Virkeområde
Loven gjelder for ervervsmessig vaktvirksomhet.
Med ervervsmessig vaktvirksomhet forstås i loven her
virksomhet som går ut på å utføre vakttjenester mot ved­
erlag. Med vakttjenester forstås tjenester der det ved bruk
av personer, TV­overvåking, elektronisk overvåking el­
ler på annen måte:
a) utføres tilsyn med privat område eller område med ad­
gang for allmennheten,
b) utføres kontrolltjenester,
c) utføres verditransporter,
d) utføres ledsagertjenester, eller
e) mottas og behandles alarmsignaler fra overfalls­ eller
innbruddsalarmanlegg eller utrykning etter slike sig­
naler.
Loven gjelder ervervsmessig vaktvirksomhet som dri­
ves av private eller forvaltningsorgan. Med forvaltnings­
organ forstås i loven her ethvert organ for stat eller kom­
mune. Loven gjelder ikke for egenvakthold, nabohjelp
eller andre vaktoppdrag som utøves sporadisk og har lite
omfang.
Kongen bestemmer i hvilken utstrekning loven skal
gjelde for Svalbard og Jan Mayen.
§ 2 Tillatelse
Den som utøver ervervsmessig vaktvirksomhet eller
inngår avtale om å utøve slik vaktvirksomhet, må ha til­
latelse til dette.
Foretaket må være registrert i Foretaksregisteret før
tillatelse gis. Foretaket må ha fast forretningssted i riket.
Ervervsmessig vaktvirksomhet som er organisert som
enpersonsforetak, må være registrert i Enhetsregisteret
før innehaveren kan gis tillatelse. Organisasjonsnumme­
ret må oppgis i søknaden. Innehaveren må dessuten:
a) være fylt 21 år,
b) ha tilfredsstillende vandel,
c) være statsborger i stat som er part i EØS­avtalen, og
d) for øvrig ikke anses uskikket til å utøve vaktvirksom­
het på forsvarlig måte i samsvar med god skikk innen­
for bransjen.
Tillatelsen kan gis til selskap, stiftelse eller annen
sammenslutning når samtlige medlemmer av styret i et
aksjeselskap eller annen sammenslutning med begrenset
ansvar oppfyller kravene i tredje ledd bokstav a­d, og
samtlige fullt ansvarlige deltakere i ansvarlig selskap el­
ler kommandittselskap oppfyller kravene i tredje ledd
bokstav a­d.
Dersom foretak som nevnt i tredje og fjerde ledd har
daglig leder, må også denne fylle vilkårene i tredje ledd
bokstav a­d.
Det kan i særlige tilfeller gjøres unntak fra kravet til
alder i tredje ledd bokstav a.
Dersom det skjer endringer i sammensetningen av
virksomhetens styre eller deltakere, skal dette meddeles
den myndighet som har gitt tillatelsen innen 1 måned et­
ter endringen. Det samme gjelder dersom det er utpekt ny
daglig leder.
Departementet kan i forskrift fastsette krav til den
som har det daglige ansvaret for ervervsmessig vaktvirk­
somhet som utøves av et forvaltningsorgan.
§ 3 Tillatelses­ og kontrollmyndighet
Departementet kan i forskrift fastsette hvem som skal
være tillatelses­ og kontrollmyndighet og nærmere be­
stemmelser om dette.
§ 4 Tillatelsens innhold
Tillatelsen gis for bestemte former for vaktvirksomhet
etter § 1 første ledd bokstav a­e.
§ 5 Bortfall av tillatelse
Tillatelsen bortfaller dersom foretaket som tillatelsen
er gitt til tas under konkursbehandling, eller dersom inne­
haveren av enpersonsforetaket dør. Et konkursbo eller
dødsbo har rett til å fortsette virksomheten i den utstrek­
ning det finnes hensiktsmessig med sikte på avvikling el­
ler overføring av virksomheten til ny eier, likevel ikke ut­
over 6 måneder uten tillatelse fra myndigheten som er
fastsatt i medhold av § 3.
§ 6 Tilbakekall av tillatelse
En tillatelse kan tilbakekalles dersom innehaveren el­
ler ledelsen i det foretaket som har tillatelse, eller noen
ansatte i foretaket, har gjort seg skyldig i grov eller gjen­
tatt overtredelse av særskilte vilkår for tillatelsen eller av
bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven. Det
samme gjelder dersom vilkårene for tillatelse ikke lenger
er oppfylt.
§ 7 Krav til ansatte
Den som skal tilsettes i foretak som omfattes av loven
må ha tilfredsstillende vandel. Kravet til vandel gjelder
enhver som utfører arbeid eller tjeneste for foretaket.

24. nov. -- Voteringer
2000 117
Den som skal utføre vakttjenester må dessuten være fylt
18 år.
Foretakets ledelse har plikt til å sørge for at ansatte i
foretaket oppfyller kravene i lov og forskrift.
Departementet kan i forskrift bestemme at det kan
gjøres unntak fra kravet til alder i første ledd.
§ 8 Krav til utdanning
Den som skal utføre vakttjeneste må gjennomføre
godkjent utdanning for vektere.
Departementet kan i forskrift fastsette krav til utdan­
ning.
§ 9 Uniform
Den som utfører vakttjeneste skal bære uniform. Uni­
formen skal være godkjent av tillatelses­ og kontroll­
myndigheten. Uniformen skal utformes slik at den ikke
kan forveksles med politiets uniform. Tillatelses­ og kon­
trollmyndigheten kan gjøre unntak fra kravet om bruk av
uniform under utførelse av spesielle vaktoppdrag når
særlige grunner tilsier det.
Departementet kan i forskrift fastsette krav til uni­
form.
§ 10 Legitimasjon
Den som utfører vakttjeneste skal medbringe legiti­
masjon. Legitimasjonen skal være utstedt av vedkom­
mende vaktforetak og godkjent av tillatelses­ og kon­
trollmyndigheten. Legitimasjonen skal fremvises for po­
litiet når dette forlanges. Vekteren plikter for øvrig å le­
gitimere seg overfor den person det er grepet inn overfor
når dette forlanges av ham eller henne.
Departementet kan i forskrift fastsette krav til legiti­
masjon.
§ 11 Bruk av hund
Hund kan bare benyttes til egenbeskyttelse under ut­
førelse av vakttjeneste. Hunden skal føres i kort line.
Bruk av hund under utførelse av vakttjeneste skal
være godkjent av vaktforetaket. Vaktforetaket skal utar­
beide instruks for utdanning, godkjenning og bruk av
hund.
Tillatelses­ og kontrollmyndigheten kan gjøre unntak
fra bestemmelsen i første ledd dersom det foreligger sær­
lige grunner.
Departementet kan i forskrift fastsette krav til bruk av
hund og krav til særlige grunner.
§ 12 Plikt til å tegne forsikring
Foretak som skal utøve vaktvirksomhet må ha en for­
sikring som dekker det ansvar foretaket kan pådra seg
under utøvelse av vaktvirksomheten. Forsikringen må
tegnes før virksomheten settes i gang og opprettholdes så
lenge den pågår.
Departementet kan gi nærmere regler om forsikrin­
gen. Departementet kan ved forskrift frita forvaltningsor­
ganer som driver ervervsmessig vaktvirksomhet fra plik­
ten til å tegne ansvarsforsikring.
§ 13 Krav til kommunikasjonsutstyr
Den som utfører vakttjeneste skal kunne kommunise­
re med betjent vakt­ eller alarmsentral mens vakttjenes­
ten utføres. Vaktforetaket er ansvarlig for at det etableres
en forsvarlig kommunikasjonsordning.
§ 14 Opplysningsplikt
Foretak som utøver vaktvirksomhet plikter å gi tilla­
telses­ og kontrollmyndigheten de opplysninger og den
dokumentasjon som er nødvendig for myndighetens kon­
troll med at virksomheten drives i samsvar med bestem­
melser fastsatt i eller i medhold av loven.
Foretak som utøver vaktvirksomhet skal hvert år
innen utløpet av mars måned sende en rapport til tillatel­
ses­ og kontrollmyndigheten. I rapporten skal det rede­
gjøres for foretakets virksomhet i foregående år.
§ 15 Forskrift
Departementet kan gi nærmere forskrifter til gjen­
nomføring av loven.
Departementet kan i forskrift bestemme at det skal be­
tales gebyr ved etablering og drift av vaktvirksomhet, og
gi nærmere bestemmelser om dette.
§ 16 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmel­
ser gitt i eller i medhold av loven, eller som medvirker
hertil, straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder.
§ 17 Ikraftsetting
1. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
2. Fra samme tid oppheves lov om vaktvirksomhet av 13.
mai 1988 nr. 29.
3. Forskrifter som er gitt med hjemmel i lov om vaktvirk­
somhet av 13. mai 1988 nr. 29 forblir gjeldende inntil
departementet bestemmer noe annet.
§ 18 Overgangsbestemmelse
Loven gjelder også for den som har fått tillatelse til
vaktvirksomhet gitt med hjemmel i lov om vaktvirksom­
het av 13. mai 1988 nr. 29. Vedkommende kan fortsette
virksomheten uten å søke om ny tillatelse såfremt tillatel­
sen ikke strider mot bestemmelser i denne lov.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes
vedteken.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

24. nov. -- Voteringer 2000
118
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endringer i offentlighetsloven og
enkelte andre lover
I
1. I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvalt­
ningssaker gjøres følgende endringer:
§ 2 første ledd ny bokstav f skal lyde:
f) dokument: en logisk avgrenset informasjonsmengde
som er lagret på et medium for senere lesing, lytting,
framføring eller overføring.
§ 18 fjerde ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke
saksframlegg med vedlegg som blir gitt til et kommunalt
eller fylkeskommunalt folkevalgt organ.
2. I lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltnin­
gen gjøres følgende endringer:
§ 1 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:
Regler om dokumentoffentlighet for disse organene
fastsettes ved særskilte lovbestemmelser eller plenarved­
tak av Stortinget.
§ 2 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Forvaltningsorganet skal føre journal etter bestem­
melsene i arkivloven med forskrifter.
§ 3 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Som dokument regnes en logisk avgrenset informa­
sjonsmengde som er lagret på et medium for senere le­
sing, lytting, framføring eller overføring.
§ 3 tredje ledd oppheves.
§ 5 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke
saksframlegg med vedlegg som blir gitt til et kommunalt
eller fylkeskommunalt folkevalgt organ.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
§ 6 første ledd nr. 4 nytt fjerde og femte punktum skal lyde:
Opplysninger om en søker kan likevel unntas fra of­
fentlighet dersom søkeren selv anmoder om dette. Det
skal framgå av søkerlisten hvor mange søkere det har
vært til stillingen og hvilket kjønn disse har.
Presidenten: Presidenten har forstått at Sosialistisk
Venstreparti og Venstre ynskjer å røyste imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken mot 5 røyster.
Vidare var tilrådd:
§ 6 første ledd nytt nr. 9 skal lyde:
9. Dokument som inneholder opplysninger innhentet ved
vedvarende eller regelmessig gjentatt personovervå­
king.
Ny § 6 a skal lyde:
Opplysninger hvor unntak er påkrevd fordi offentlig­
het ville lette gjennomføringen av straffbare handlinger,
kan unntas fra offentlighet.
Dokumentet for øvrig er offentlig, når ikke disse de­
lene alene gir et åpenbart misvisende bilde av innholdet
eller de unntatte opplysninger utgjør den vesentligste del
av dokumentets innhold.
3. I lov 28. april 1978 nr. 18 om behandling av forbruker­
tvister gjøres følgende endringer:
§ 5 nytt tredje ledd skal lyde:
Dokumentene i Forbrukerrådets klagesaker blir først
offentlige etter offentlighetslovens bestemmelser fra det
tidspunkt saken er endelig avsluttet i Forbrukerrådet el­
ler endelig avgjort av Forbrukertvistutvalget.
Nåværende tredje ledd blir fjerde ledd.
§ 7 nytt femte ledd skal lyde:
Dokumentene i Forbrukertvistutvalgets klagesaker
blir først offentlige etter offentlighetslovens bestemmel­
ser fra det tidspunkt saken er endelig avgjort av utvalget.
4. I lov 3. juli 1992 nr. 97 om Statens nærings­ og dis­
triktsutviklingsfond skal § 6 første og nytt annet ledd
lyde:
Forvaltningsloven gjelder ikke for Statens nærings­
og distriktsutviklingsfond, heller ikke når det treffer en­
keltvedtak på vegne av staten.
Offentlighetsloven gjelder for fondet. Dokumenter
som gjelder konkrete søknader om finansiering kan unn­
tas fra offentlighet. Det samme gjelder journalinnførsler
om disse. Unntaket i andre og tredje punktum gjelder
ikke positive avgjørelser. Unntaket i andre og tredje
punktum gjelder heller ikke dokumenter og journalinn­
førsler i saker om tildeling av bygdeutviklingsmidler
fastsatt i jordbruksavtalen.
Nåværende annet og tredje ledd blir tredje og fjerde ledd.
5. I lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv skal § 2 første
ledd bokstav b lyde:
a) dokument: ei logisk avgrensa informasjonsmengd som
er lagra på eit medium for seinare lesing, lyding, fram­
syning eller overføring
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De
enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.

24. nov. -- Voteringer
2000 119
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes
vedteken.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endring i lov 26. juni 1998 nr. 47 om
fritids­ og småbåter
Presidenten: Under debatten har Jan Simonsen på
vegner av Framstegspartiet og Høgre sett fram dette for­
slaget:
«I lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids­ og småbåter
gjøres følgende endring:
Kapittel 2 oppheves.»
V o t e r i n g :
Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart med 45
mot 26 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 12.14.52)
Vidare var tilrådd:
I
I lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids­ og småbåter skal ny
§ 42 lyde:
Kongen kan gi forskrift om at bøteleggelse på stedet
eller i ettertid for båttrafikkforseelser av nærmere angitt
art kan skje ved forenklet forelegg etter faste bøtesatser.
I slike forelegg kan straffebudet og det straffbare forhold
betegnes ved stikkord eller på lignende måte.
Forelegg utskrevet på stedet faller bort dersom det
ikke straks vedtas. For forelegg utskrevet i ettertid gjel­
der straffeprosessloven § 256 nr. 5 tilsvarende. Slikt
forelegg faller bort dersom det ikke vedtas innen fristen.
Departementet kan gi nærmere regler om fremgangsmå­
ten når forelegget utskrives i ettertid.
Påtalemyndigheten kan til gunst for siktede oppheve
vedtatte forelegg.
Polititjenestemann eller tolltjenestemann som ellers
ikke har foreleggsmyndighet, kan gis myndighet til å ut­
ferdige forenklet forelegg.
Departementet gir nærmere regler om bruk av foren­
klet forelegg og fastsetter bøtesatser og subsidiær feng­
selsstraff for de forskjellige forseelser som ordningen
skal omfatte.
§§ 42 og 43 slik de lyder etter lovendringen 7. juli 2000
nr. 72 blir nye §§ 43 og 44.
II
Loven trer i kraft 1. januar 2001.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes
vedteken.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til
l o v
om endring i lov 24. juni 1994 nr. 39 om
sjøfarten (sjøloven)
I
I sjøloven kapittel 18 II gjøres følgende endringer:
Ny § 486 a skal lyde:
Undersøkelse av sjøulykker med roroferger og hurtig­
gående passasjerfartøy som går i rutetrafikk til eller fra
havn i en EØS­stat.
Bestemmelsen her gjelder sjøulykker med roroferger
eller hurtiggående passasjerfartøy som er registrert i en
EØS­stat og går i rutetrafikk til eller fra havn i en EØS­
stat, når ulykken
a) inntreffer her i riket utenom Svalbard, eller
b) inntreffer utenfor norsk sjøterritorium dersom Norge
var den siste EØS­staten skipet besøkte før ulykken.
Undersøkelse av sjøulykker som nevnt i første ledd
skjer etter reglene i dette kapitlet med de særregler som
følger av bestemmelsen her. Som sjøulykke etter denne
paragraf regnes ulykke i forbindelse med skipets drift
som har medført død eller betydelig personskade eller
skade av betydning på skip, på last eller eiendom utenfor
skipet, eller miljøskade. Som sjøulykke regnes også
grunnstøting, kollisjon som involverer skip, og at et skip
forsvinner eller blir forlatt i sjøen. Det samme gjelder
hendelse som medfører en umiddelbar fare for ulykke
som nevnt i annet og tredje punktum.
Ved sjøulykke som omfattes av denne paragrafen skal
sjøforklaring holdes. Sjøfartsdirektoratet kan frita for
sjøforklaring dersom det oppnås enighet med andre sær­

24. nov. -- Referat 2000
120
lig berørte EØS­stater om å overlate ansvaret for under­
søkelsen til en annen særlig berørt EØS­ stat.
Holdes sjøforklaring etter tredje ledd skal retten vars­
le myndighetene i særlig berørte EØS­stater om beram­
melsen av sjøforklaringen, og gi representanter for dem
anledning til å foreta avhør etter reglene i § 481 annet
ledd. Representantene har rett til å se dokumentasjon
fremlagt etter §§ 477 tredje ledd og 480 og til å delta ved
gransking etter § 481 tredje ledd.
I stedet for å holde sjøforklaring kan det nedsettes en
særskilt undersøkelseskommisjon etter reglene i § 485.
Myndighetene i særlig berørte EØS­stater har rett til å
delta med minst ett medlem i kommisjonen.
Med særlig berørt EØS­stat forstås den EØS­stat
a) der skipet er registrert,
b) der ulykken skjedde innenfor sjøterritoriet,
c) der miljø eller eiendom er blitt alvorlig skadet eller ut­
satt for fare for alvorlig skade,
d) som har borgere som har omkommet eller kommet be­
tydelig til skade som følge av sjøulykken,
e) som har informasjon som kan være av sentral betyd­
ning for sjøforklaringen, eller
f) som på annet vis har vesentlig interesse i sjøforklarin­
gen.
Med roroferge menes i denne paragraf et sjøgående
passasjerskip som er utstyrt med innretninger som gjør
det mulig å kjøre vei­ eller skinnegående kjøretøyer på
og av skipet, og som kan transportere flere enn tolv pas­
sasjerer. Med hurtiggående passasjerfartøy menes i den­
ne paragraf et hurtiggående fartøy som definert i regel
X/1 i SOLAS­konvensjonen av 1974 med endringer som
gjaldt pr. 1.5.1999, og som kan transportere flere enn
tolv passasjerer.
II
Denne lov trer i kraft 1. desember 2000.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes
vedteken.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 5
Referat
Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat.
Møtet slutt kl. 12.15.