19. okt. -- Innskuddspensjonsloven 2000 22 Møte torsdag den 19. oktober kl. 11.45 President: G u n n a r S k a u g D a g s o r d e n (nr. 2): 1. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­ teen om lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler (Innst. O. nr. 1 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 58 (1999­ 2000)) 2. Innstilling fra finanskomiteen om lov om innskudds­ pensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) (Innst. O. nr. 2 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 71 (1999­ 2000)) 3. Innstilling fra finanskomiteen om lov om børsvirk­ somhet m.m. (børsloven) (Innst. O. nr. 3 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 73 (1999­ 2000)) 4. Referat S t a t s r å d K a r l E i r i k S c h j ø t t ­ P e d e r s e n overbrakte 2 kgl. proposisjoner (se under Referat). S a k n r . 1 Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­ teen om lov om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler (Innst. O. nr. 1 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 58 (1999­2000)) Rolf Reikvam (SV): Den saken vi behandler nå, er en viktig sak. Det er en aksept av at en kan tilegne seg kunn­ skap på ulike måter, ikke bare ved den tradisjonelle må­ ten gjennom skole; en kan også gjennom arbeids­ og livserfaring, realkompetanse, tilegne seg kunnskap og er­ faringer som skal gi grunnlag for opptak til universitet og høyskoler. Dette er det bred politisk enighet om. Det er en oppfølging av kompetansereformen, der et flertall i Stortinget var klar på at realkompetanse også skulle gi grunnlag for opptak til universitet og høyskoler. Vi har i tillegg tatt opp et tema i tilknytning til denne saken, nemlig det som går på generell studiekompetanse for dem som er under 25 år. For dem som er over 25 år, vil jo denne lovendringen løse problemet. Vi har et sys­ tem i dag som er slik at for å bli tatt opp til universitet og høyskoler, må en ha fem utvalgte fag og en viss fordyp­ ning i disse fagene, det vi kaller generell studiekompe­ tanse. Vi mener at å knytte studiekompetanse til disse fem fagene etter hvert har lite for seg. Vi ønsker derfor en generell åpning for at de som har fullført videregåen­ de skole, uavhengig av studieretning, skal ha studiekom­ petanse. Dagens ordning legger opp til, og fører til i man­ ge tilfeller, at de som starter på en yrkesutdanning på et grunnkurs, VK I, stopper etter to år og tar det vi kaller påbyggingsår for å få studiekompetanse. Vi mener at det er uheldig at en istedenfor å fullføre et løp en har startet på, fram til et fagbrev, hopper av etter to år og tar en på­ bygging og får studiekompetanse på den måten. Vi tror det er mer hensiktsmessig at en fullfører løpet, får fagut­ danningen, og så skal det, hvis en ønsker å starte på et studium etter at en har fullført fagutdanningen, være åp­ ning for det i og med at en dermed har fullført den vide­ regående skole. Vi tror det er en bedre måte, og det er også en naturlig konsekvens av den endringen som vi nå har lagt opp til for dem som får studiekompetanse gjen­ nom realkompetanse. Jeg tar opp vårt forslag, som står i innstillingen. Presidenten: Rolf Reikvam har da tatt opp det forslag han refererte til. Inge Lønning (H): Jeg finner det for ordens skyld riktig å presisere hvorfor vi ikke kan stemme for det for­ slaget som nettopp ble tatt opp. Det skyldes dels, som re­ presentanten Reikvam selv pekte på, at det ikke har noe med saken å gjøre, men er et helt selvstendig tema som ikke ligger i den sak Stortinget behandler, og for det an­ net at den begrunnelse som er gitt for forslaget, etter mitt skjønn er svært lite logisk. Begrunnelsen er at det er en naturlig oppfølging av realkompetansereformen å senke listen når det gjelder definisjonen av generell studiekom­ petanse. Det er ingen slik logisk sammenheng. Hvis det er en sammenheng, burde den trekke i retning av den motsatte slutning, nemlig at reformen kunne være en be­ grunnelse for å skjerpe kravene til generell studiekompe­ tanse. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 45) S a k n r . 2 Innstilling fra finanskomiteen om lov om innskudds­ pensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) (Innst. O. nr. 2 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 71 (1999­ 2000)) Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­ denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 mi­ nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi­ nutter, Venstre 5 minutter og representanten Bastesen 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne for hver partigruppe og etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Børge Brende (H) (ordfører for saken): Finanskomi­ teens innstilling til ny lov om innskuddspensjon er et vik­ tig bidrag til å bygge ned klasseskillet mellom dem som 19. okt. -- Innskuddspensjonsloven 2000 23 har pensjonsordninger i arbeidsforhold, og de nærmere en million arbeidstakere som i dag bare har ytelsene fra folketrygden å falle tilbake på når de blir pensjonister. Mange små og mellomstore bedrifter som tidligere har funnet tradisjonelle ytelsesordninger for dyre, vil nå vur­ dere innskuddsordningene som mer økonomisk over­ kommelige og forutsigbare. Det er på høy tid at inn­ skuddsordningene også blir innført i Norge. Dette er jo pensjonsordninger som internasjonalt har vist seg å fun­ gere like bra for arbeidstakere som ytelsesordninger, samtidig som innskuddsordningene har vist seg å være mindre økonomisk risikofylt for den enkelte bedrift. Inn­ skuddspensjon kjennetegnes ved at arbeidsgiver innbeta­ ler et bestemt årlig beløp til en innskuddskonto. Utbetalt alderspensjon består av innbetalte innskudd og avkast­ ning på disse. I dagens arbeidsmarked er det et sterkt behov for stør­ re fleksibilitet og valgfrihet i utformingen av pensjons­ ordningene i arbeidslivet. Mens alle arbeidstakere i of­ fentlig sektor har gode og garanterte tjenestepensjons­ ordninger, er det kun hver tredje arbeidstaker i privat sektor som har tjenestepensjonsordninger i tillegg til fol­ ketrygden. Svekkelsen av folketrygden de siste par tiåre­ ne, tilleggspensjonsbiten, har skapt et behov og ønske om nye tjenestepensjonsordninger. Det kan illustreres ved følgende regneeksempel: Hvis man har tjent 300 000 kr i gjennomsnitt gjennom yrkes­ karrieren, som er noen tusen kroner under gjennomsnitt­ lig arbeidsinntekt i Norge i henhold til nasjonalbudsjet­ tet, så får man en folketrygdpensjon på 145 000 kr. Tje­ ner man 300 000 kr, får man altså en folketrygdpensjon på 145 000 kr. Hvis man har en tjenestepensjon gjennom det offentlige som gir en kompensasjonsgrad på 66 pst. og har tjent 300 000 kr gjennom hele karrieren, så vil man sitte igjen med en årlig pensjon på ca. 197 000 kr. Så de millioner av arbeidstakere som er uten tjenestepen­ sjon, vil få en pensjon på 145 000 kr, og de som har en tjenestepensjon, vil få en årlig pensjon på nærmere 200 000 kr. Dette skaper et klasseskille mellom pensjo­ nister som ikke har stått nok i fokus, og som vi mener at det er større mulighet til å rette opp når man nå også får etablert innskuddsordningene, for det er mange bedrifter som synes at de tradisjonelle ytelsesordningene er for kostbare, og ikke minst for uforutsigbare. Man vil for­ plikte seg til en årlig innbetaling, men ikke noe utover det. Denne erkjennelsen har faktisk også trengt inn i LO, som nå har snudd i denne saken. LO har vært en av dem som har støttet etableringen av innskuddsordninger fordi det kan gi et tilbud til mange av dem som ikke har tilbud om tjenestepensjon. En spørreundersøkelse nylig viste at 4000 bedrifter som ikke har pensjonsordning, har planer om å etablere innskuddsordninger, og det er jo en lovende start, selv om det er langt frem til den millionen uten pensjonsord­ ning i arbeidsforhold. Jeg synes også at når man sam­ menligner f.eks. lønnsnivået i privat sektor med offentlig sektor, hører det med at man i offentlig sektor ikke bare har nettopensjonsordninger, man har bruttopensjonsord­ ninger, og alle har det. Som sagt er det bare en tredjedel i privat sektor som har det. Regjeringen anslår faktisk i nasjonalbudsjettet at opp­ til 40 000 arbeidstakere til neste år får tjenestepensjons­ ordninger som en følge av etableringen av innskuddsba­ serte ordninger. Gjennom behandlingen av lov om foretakspensjon i vår og nå ved etableringen av innskuddsordningen har det skjedd store fremskritt i forbedringene av regelverket for tjenestepensjonsordninger i Norge. Stortinget har ved behandlingen av begge lovene foretatt endringer i lovut­ kastet som etter min mening vil øke utbredelsen av tje­ nestepensjon i privat sektor, gi større fleksibilitet og av­ talefrihet, og øke folks bevissthet om pensjonssparing. Finanskomiteen har, som jeg har nevnt, gått inn for en rekke endringer i Regjeringens lovforslag. Blant annet åpner man for parallelle ordninger, hvilket gir mulighet for innskuddspensjon og foretakspensjon i samme be­ drift. Regjeringen forutsettes å gjennomgå virksomhets­ reglene med sikte på å forenkle og modernisere ramme­ betingelsene snarest mulig. En slik gjennomgang vil for­ håpentligvis gi forsikringsselskapene anledning til å tilby enklere og lettere forståelige pensjonsprodukter også i konkurranse med utenlandske aktører, og det blir også mer like rammebetingelser for livselskapene i konkur­ ranse med andre som kan levere den type spareprodukter. Finanskomiteen gir også uttrykk for en positiv hold­ ning til kombinerte ordninger, hvilket gir mulighet for å ha innskuddsbasert pensjonsordning på toppen av fore­ takspensjon. Det vil si at mange bedrifter i privat sektor ikke har den samme kompensasjonsgraden som man har i offentlig sektor. Flere av de store bedriftene har en kompensasjongrad på 60 pst. Man kan tenke seg å gi noe i tillegg, men da tar man ikke sjansen på den risikoen som ligger i en kompensasjonsgrad på 66 eller 70 pst.; man legger en innskuddsordning på toppen av det. Det synes jeg man bør ha mulighet til, og håper at den gjen­ nomgangen som Regjeringen er bedt om å foreta på det punktet, også vil konkludere i så måte. Komiteen har gått inn for høyere maksimale inn­ skuddssatser enn det Regjeringen la opp til, og en opp­ mykning av reglene for kollektivt investeringsvalg. For­ slaget om obligatorisk årlig nullprosentsgaranti bortfal­ ler. Hadde forslaget fra Regjeringen om en obligatorisk årlig nullprosentsgaranti blitt stående -- i strid med Kre­ dittilsynets klare anbefaling -- ville det ha vært meget uheldig. Det ville ha lagt en kraftig demper på mulighete­ ne til å ta risiko og i neste omgang mulighetene for høye­ re avkastning, som igjen ville ha ført til et rimeligere pensjonsprodukt, slik at flere bedrifter hadde sett seg i stand til å levere et produkt til den millionen som er uten tjenestepensjoner i dag. Komiteens flertall sier nei til forslaget om skatteinn­ stramning på premiefond og innskuddsfond, og jeg håper også at det blir flertall for det samme når statsbudsjettet skal behandles. Det var nemlig i sistnevnte dokument Regjeringen foreslo innstramninger. På den ene siden øn­ sker Regjeringen at flere skal få tjenestepensjon, mens de 19. okt. -- Innskuddspensjonsloven 2000 24 samtidig skjerper beskatningen som en følge av dette. Hvor er logikken? Muligheten for å lukke eksisterende ytelsesordninger har også komiteen åpnet for, slik at de som i dag er inne i en ytelsesordning, får rett til å stå i ordningen frem til pensjonsalder. Samboerdefinisjon skal samordnes med øvrig regelverk innenfor forsikring, som er et vesentlig krav fra komiteen. Regjeringens forslag i forbindelse med statsbudsjettet om skatteinnstramninger har komiteen avvist, og håper, som jeg har nevnt tidligere, at dette også blir fulgt opp nå i de forhandlingene som vil skje i Stortinget i tiden frem­ over om budsjettet. Man har også foretatt regelverksendringer for bruk av underleverandører, slik at man kan få en mer fleksibel produktutforming. Det er faktisk fra komiteen foretatt en del endringer underveis. En del foretas direkte i loven nå, og vil få virkning når loven trer i kraft. Men samtidig er det også en del konstitusjonelt bindende vedtak som nå foreligger i innstillingen, som Regjeringen bes om å gjennomgå og komme tilbake til Stortinget med, for det kreves en skikkelig gjennomgang. Jeg håper at Regjerin­ gen vil gjøre det raskest mulig, og forhåpentligvis i for­ bindelse med den proposisjonen som er varslet i høst om en gjennomgang av foretakspensjon og investeringsvalg i de pensjonsordningene. Hvis man ikke har tid til det, håper jeg at det ikke lar vente på seg for lenge, og at man kommer med tilbakemeldinger på det som komiteen nå har bedt om. Signe Øye (A): Nesten én million arbeidstakere i Norge har i dag ingen pensjon utover det folketrygden gir av ytelser når man blir pensjonist. For mange blir det en ubehagelig overraskelse. For det er slik at bare de aller lavest lønte får i dag en pensjon fra folketrygden som står noenlunde i forhold til den lønnen man hadde som yrkes­ aktiv. Men det kan Stortinget bidra til å gjøre noe med i dag, når lov om innskuddspensjon nå blir vedtatt og snart iverksatt. Dette er en ny mulighet for nesten én million arbeids­ takere. Det er Arbeiderpartiet svært glad for. Med inn­ skuddspensjon vil det bli enklere å få til pensjonsordnin­ ger i flere bedrifter, slik at flest mulig arbeidstakere kan sikre seg en bedre pensjon enn det folketrygden kan gi. Når innskuddspensjon med skattefritak er på plass, håper vi at flere arbeidsgivere vil opprette en pensjonsordning for sine ansatte. Denne loven er derfor en seier for de ar­ beidstakerne som ennå ikke har noen tjenestepensjon. Bare framtiden vil vise om arbeidsgiverne er villige til å gi arbeidstakere som i dag er uten pensjonsordninger, muligheter til å komme med i innskuddspensjonsordnin­ gen. «Arbeiderpartiet fikk pensjons­juling» kunne vi lese i Finansavisen 13. oktober. Nei, det er ikke riktig. Arbeider­ partiet er glad for at loven nå går igjennom i Stortin­ get. De som fikk juling av Fremskrittspartiet, Høyre og sentrumspartiene, er de arbeidstakere som i framtiden forhåpentligvis skal være med i ordningen med inn­ skuddspensjon, for i forhold til det forslaget som Regje­ ringen la fram, er reglene blitt endret på en rekke vesent­ lige punkter. Det vil svekke arbeidstakernes muligheter til å oppnå en best mulig pensjon når pensjonsalderen kommer. Men her er det tydelig at hensynet til arbeidsgi­ verne er mye mer vektlagt enn hensynet til arbeidstaker­ ne og dem som skal motta pensjon i framtiden. Når det gjelder mange av de bestemmelsene der fler­ tallet har et annet syn enn Arbeiderpartiet, har de bedt Regjeringen om å komme tilbake med nye forslag. I og med at dette er en lov som er svært komplisert, og at for­ slagene må være gjennomførbare ikke bare på papiret, men også i praksis, er mulighetene for at vi kanskje får en ny ekstraomgang til stede. Arbeiderpartiet tar gjerne omkamp på disse viktige områdene. Ordningen med innskuddspensjon svekkes på vesent­ lige områder. Det gjelder at det gis muligheter for å ha parallelle ordninger, det gjelder lukkeadgangen for ord­ ningen, det gjelder nullgarantien i ordninger der foretaket står for investeringsvalget, og det gjelder fleksibilitet i innskuddsplanen. I Regjeringens forslag er det ikke mulig å ha parallelle ordninger i samme bedrift. Likevel går flertallet inn for at det skal tillates. Arbeiderpartiet mener at det vil være svært vanskelig å sikre likebehandling hvis de ansatte ikke er medlemmer i samme ordning. Parallelle ordnin­ ger vil være bygd på ulike prinsipper. Vi ønsker ikke å åpne for at de som har arbeidet i bedriften en stund, og nyansatte skal tilbys forskjellige pensjonsordninger. Vi har ikke tro på at det skaper et godt arbeidsmiljø i bedrif­ ten. Vi ønsker heller ikke at noen av de ansatte, f.eks. de høytlønte, skal kunne tilbys en bedre ordning enn andre ansatte i samme bedrift. Erfaringene fra de ytelsesbaserte ordningene er at be­ driftene i stor grad utnytter de mulighetene som er for å gi høy pensjon til høytlønte. Det er derfor god grunn til å tro at muligheter for kombinerte og parallelle ordninger vil bli systematisk og bevisst utnyttet til å gi høytlønte bedre betingelser enn de lavtlønte. Arbeiderpartiet mener det blir vanskelig å utarbeide treffsikre retningslinjer for å sikre likhet mellom en inn­ skuddsbasert og en ytelsesbasert ordning, fordi det er uli­ ke faktorer som bestemmer pensjonen i en ytelsesordning og en innskuddsordning, og det er usikkerhet knyttet til begge. Det er derfor slett ikke sikkert at det er mulig å sikre likebehandling av ansatte gjennom retningslinjer, slik flertallet legger opp til gjennom sitt forslag. Arbeiderpartiet ønsker at det samtidig skal være van­ skelig å avvikle en ytelsesbasert ordning. Vi mener også at den ytelsesbaserte pensjonsordningen skal kunne vide­ reføres for arbeidstakere med mindre enn ti år igjen til pensjonsalder. Flertallet ønsker en mer fleksibel lukkeadgang og ber Regjeringen komme tilbake med forslag til regler. Fler­ tallet mener at bedriftene best selv kan vurdere hvem som taper og vinner på en overgang fra en ytelsesbasert til en innskuddsbasert ordning, og ta hensyn til det når de fatter beslutning. Arbeiderpartiet mener at dersom en pensjonsordning kan lukkes for nye ansatte, kan det bli et A­lag og et B­ 19. okt. -- Innskuddspensjonsloven 2000 25 lag blant de ansatte. Vi tror derfor at det vil være lettere å avvikle en ytelsesbasert ordning hvis de som allerede er medlemmer, kan fortsette i ordningen samtidig som framtidig ansatte ikke vil ha noen mulighet til å reservere seg mot dette. Regjeringen har foreslått at for ordninger der bedrif­ ten tar beslutning om hvordan pensjonsformuen skal for­ valtes, skal bedriften ha en del av avkastningen og ta an­ svar for tap. Avkastningen kan deles mellom arbeidsgi­ vere og arbeidstakere etter avtale. Regjeringen vil utar­ beide en forskrift som setter en grense for hvor lav eller høy avkastning som kan deles. Ansvar for tap, den såkal­ te nullgarantien, betyr at hvis markedsverdien av investe­ ringene synker i løpet av et år, må bedriftene dekke den­ ne reduksjonen. Flertallet går imot nullgarantien, men sier ingenting om fordelingen av avkastningen. Vi mener at nullgarantien er helt sentral i lovforlaget og prinsipielt svært viktig. Bestemmelsen nedfeller et prinsipp om at beslutningsmyndighet og ansvar bør høre sammen. Foretaket bør derfor ikke forvalte medlemme­ nes pensjonskapital uten også å ha et økonomisk ansvar for forvaltningen. I forslaget fra Regjeringen vil foretakene som mot­ ytelse mot å ha et ansvar for at pensjonskapitalen ikke re­ duseres, få en del av avkastningen. Foretakets andel av avkastningen øker med økende avkastning. Det betyr at foretak som velger å ta høy risiko som kan føre til tap, også har muligheter for en stor gevinst. Kombinasjonen av ansvar for tap og mulighet for gevinst skal til sammen motivere foretakene til velbegrunnede investeringsvalg. En ordning der foretakene får en del av avkastningen, men ikke har samme ansvar for tap, vil derimot bare mo­ tivere foretakene til å ta høy risiko, fordi en høy avkast­ ning i stor grad vil tilfalle foretaket, mens det er medlem­ mene i pensjonsordningen, altså arbeidstakerne, som vil bære tapet. En slik fordeling av tap og gevinst er helt uri­ melig og vil føre til at tjenestepensjonen kan bli svært usikker for arbeidstakerne. Her er det bare én part, nem­ lig arbeidsgiveren, som skal ha alle fordelene. Grensene for maksimalt innskudd skal regulere at in­ gen får skattefradrag for en urimelig høy pensjon. Fler­ tallet mener at maksimalsatsene i forslaget er for lave. Arbeiderpartiet synes ikke det er grunn til å sette mak­ simalsatsene slik at de legger til rette for kompensasjons­ grader som kommer opp mot eller over 100 pst. av tidli­ gere lønn. Det ville være urimelig å legge opp til en skat­ tefavorisering som i stor utstrekning kan gi vesentlig bedre pensjoner enn det som er vanlig i lov om foretaks­ pensjon. Vi mener beregninger som legger til grunn for­ ventede kompensasjonsgrader på om lag 66 pst., er et rimelig utgangspunkt. I proposisjonen er det foreslått at førtidspensjonerte arbeidstakere ikke kan fortsette i pensjonsordningen, med unntak av arbeidstakere som mottar avtalefestet pensjon. Disse skal kunne fortsette i pensjonsordningen. Flertallet, alle unntatt Fremskrittspartiet og Høyre, støtter dette. For Arbeiderpartiet er det viktig å sikre AFP­pensjo­ nistene en god alderspensjon. Avtalefestet pensjon er en rettighet som partene har forhandlet seg fram til gjennom tariffoppgjørene. Dersom de som har forhandlet seg fram til denne retten til å gå av med pensjon før fylte 67 år ikke skulle kunne fortsette i pensjonsordningen, vil det være å bryte en tidligere fremforhandlet avtale mellom partene i arbeidslivet. Det bør ikke Stortinget gjøre. Så litt til slutt om kjønnsnøytrale premier. Et flertall går inn for at dettet spørsmålet nå skal utredes videre. Det er behov for å komme fram til en bedre ordning på det området. Arbeiderpartiet er opptatt av at loven skal iverksettes fra 1. januar neste år. Dersom man skulle vente til vi had­ de utredet kjønnsnøytrale premier, ville vi komme i den situasjon at loven ikke ville bli iverksatt 1. januar 2001. Derfor velger vi å vedta loven nå, og så får vi prøve å gjøre noe med kjønnsnøytrale premier etterpå. Jeg vil til slutt ta opp det forslaget som Arbeiderparti­ et står sammen med SV om. Presidenten: Signe Øye har tatt opp det forslaget hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Siv Jensen (Frp): Jeg registrerte at Signe Øye fra Ar­ beiderpartiet var svært opptatt av å hevde at det bare var Arbeiderpartiet som var opptatt av å sikre arbeidstaker­ nes rettigheter gjennom pensjonsordninger. Men det er jo med respekt å melde galt. Det noen av oss har vært opptatt av i utformingen av denne loven og lov om foretakspensjon, er nettopp et fleksibelt regelverk som legger forholdene til rette for at flere arbeidstakere kan få pensjonsordninger. Men alle gode intensjoner til tross ser man altså, som også påpekt av Signe Øye, at en million arbeidstakere står uten ord­ ninger. Det skyldes selvsagt i første rekke at eksisterende ordninger har vært svært kostbare særlig for små og mel­ lomstore bedrifter å implementere i sin bedrift. Ett av forholdene, som har vært påpekt av svært mange -- jeg tenker da særlig på bedriftsorganisasjoner som represen­ terer nettopp de små og mellomstore bedriftene, tjeneste­ ytende næringer, handelsnæringen osv. -- er at det er nød­ vendig å sikre parallelle ordninger nettopp for å øke flek­ sibiliteten i systemet. I tillegg har vi et mer mobilt ar­ beidsmarked nå enn vi noensinne har hatt, folk bytter jobber oftere og oftere, og jeg lurer på hvordan Arbeider­ partiet mener dette systemet i virkeligheten skal være som altså løser problemet med at arbeidstakere bytter jobb. Man vil komme opp i situasjoner hvor en arbeidsta­ ker går fra en jobb med ytelsesbasert ordning og over i en jobb hvor bedriften har etablert innskuddsbasert ordning. Da må man lukke én pensjonsordning og etablere en ny, fordi Arbeiderpartiet ikke vil at man skal kunne ha paral­ lelle ordninger. Nå blir det riktignok slik at man får det, men jeg vil veldig gjerne høre Arbeiderpartiets forkla­ ring på hvorfor dette er så fryktelig farlig. Signe Øye (A): Nei, det er ikke slik at ikke Arbeider­ partiet ønsker at innskuddspensjonen skal tre i kraft og 19. okt. -- Innskuddspensjonsloven 2000 26 komme deler av den millionen arbeidstakere som ikke har pensjon i dag, til gode. Vi er svært opptatt av at dette skal være så bra at også arbeidsgiverne ser at dette er en mulighet til å få flere over i en pensjonsordning, og vi skal ikke se bort fra at dette vil være veldig attraktivt for noen bedrifter for å sikre flere kompetente arbeidstakere. Så her er det nok fordeler på begge sider. Men jeg tror også at en sånn ordning, selv om arbeidsgiveren kan be­ stemme og har det fulle og hele ansvar, etter hvert vil komme inn i tariffoppgjørene. Derfor kan vi regne med at det vil bli en del av det, og dermed er også arbeidstakerne med og bidrar til denne ordningen. Derfor er det så viktig at de pengene som blir satt inn til pensjon, også blir sikret for framtiden, at det ikke spilles med dem på høyt plan, slik at man mister ret­ tighetene. Når det gjelder å lukke ordninger, er det jo slik at en ytelsesbasert ordning kan man bare lukke, og man får med seg poengene sine så lenge man lever, til man tar ut pensjon. Det er ikke slik at det er umulig, men vi mener at jo flere parallelle ordninger vi har, jo vanskeligere vil pensjonssystemet bli å holde styr på, og det blir enda vanskeligere for dem det gjelder, å vite hva man har i pensjon. Børge Brende (H): I mitt innlegg sa jeg følgende: «... ny lov om innskuddspensjon er et viktig bidrag til å bygge ned klasseskillet mellom dem som har pen­ sjonsordninger i arbeidsforhold, og de nærmere en million arbeidstakere som i dag bare har ytelser fra folketrygden.» Det er nå et bærende element i lanseringen av de inn­ skuddsbaserte pensjonsordningene. Problemet med Regjeringens forslag var at de fremla en lov om innskuddspensjon som ikke ville være attrak­ tiv nok til at de som i dag ikke har et tilbud, hadde fått et. Da hadde man vært like langt. Det er klart at man kunne ha utformet lov om innskuddspensjon helt i henhold til de ønskene som Signe Øye fremkom med, men da ville nesten ingen ha kommet til å få et tilbud. Kredittilsynet skrev bl.a. i sin kommentar til lov om innskuddspensjon at den nullavkastningsgarantien som Regjeringen foreslo innført for kollektive innskuddsordninger, ville ha ført til at vi hadde fått en ordning som ikke var attraktiv overho­ det. For med en nullavkastningsgaranti hadde man også i sammensetningen av investeringsporteføljen måttet ta hensyn til en slik garanti, og ordningen ville ikke ha vært vesentlig forskjellig fra de krav som stilles til en fore­ taksbasert pensjonsordning når det gjelder sammenset­ ningen av investeringsporteføljen. At man har foretatt systematiske forverringer, er en påstand som etter min mening er uten dekning. Den mest systematiske forverringen står jo representanten Øye for selv gjennom å holde fast ved forslaget fra Regjeringen, som ville ha gjort at innskuddspensjon ble et totalt ubru­ kelig produkt, slik at den millionen som er uten inn­ skuddsbaserte pensjonsordninger, uten tjenestepensjons­ ordninger, i dag, fortsatt ville ha stått uten et tilbud. Så jeg ber representanten Øye dokumentere punkt for punkt hvilke systematiske forverringer hun mener ligger i komi­ teflertallets forslag til lov. Signe Øye (A): Det er ikke riktig at Arbeiderpartiet ikke er opptatt av å sikre arbeidstakerne en pensjonsord­ ning som er mye bedre enn den som er i dag, da man ikke har noen ting. Men likevel mener vi at det også må kunne stilles krav til de arbeidsgiverne som går inn for en slik ordning, om at arbeidstakerne er garantert at det vil gi noe avkastning og dermed noe bedre pensjon når den ti­ den kommer at man skal ta ut pensjon. Så sies det at Regjeringen hadde lagt opp til så kost­ bare ordninger at små og mellomstore bedrifter ikke had­ de noen mulighet til å kunne delta, at man dermed ikke ville få noen god ordning. Men vi har erfaringer fra noen andre land som ikke viser det. De viser at innskuddspen­ sjon er en ordning som bedriftene er opptatt av, som de starter på, og derfor er det rart at det i Norge ikke skal kunne være samme muligheter som i andre land som vi kan sammenlikne oss med. De viser at dette er attraktivt, ikke bare for arbeidstakerne, men også for arbeidsgiver­ ne. Både tilgang til parallelle pensjonsordninger, lukking av pensjonsordninger og nullgarantien som nå ikke skal være der, mener vi er med på å svekke ordningen for ar­ beidstakerne. I og med det vil det ikke være like attrak­ tivt for dem. Men jeg er enig i at dette uansett er en bedre ordning enn ingen ordning. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. -- Det har Siv Jensen, som også står på talerlisten etter denne replikkrunden. Presidenten ville sette pris på at man registrerer seg for replikker så tidlig som mulig. Siv Jensen (Frp): Jeg har for så vidt forsøkt å regis­ trere meg -- men det er greit. Jeg fikk ikke svar fra Signe Øye på mitt første spørs­ mål. Det jeg spurte om, var hvorfor Arbeiderpartiet me­ ner det ikke er riktig å tillate bruk av parallelle ordninger. Det nærmeste svaret jeg fikk på det, var at det var så fryktelig vanskelig å holde styr på. Da er det jo merkelig at alle de som har vært på høringer knyttet til denne sa­ ken, og som faktisk er de som skal administrere ordnin­ gene, selv har påpekt behovet for å ha parallelle ordnin­ ger. Det er neppe slik at dette vil bli en byrde for regje­ ring og departement. I den grad det blir en byrde, er det for dem som skal administrere ordningen. De mener tvert imot at det er hensiktsmessig. Så er det spørsmålet om arbeidstakere og deres rettig­ heter. I en tid hvor stadig flere forhandler med sine ar­ beidsgivere om tilleggsgoder og rettigheter knyttet til lønn og andre arbeidsbetingelser, er nettopp pensjonsord­ ninger et sentralt virkemiddel. Hvis man da som arbeids­ taker flytter fra en arbeidsplass og til en annen og ønsker å ta med seg en ytelsesbasert ordning inn i en ny bedrift fordi arbeidstakeren selv mener at det er en bedre ord­ ning, mener Arbeiderpartiet altså at det skal være umu­ lig, fordi denne andre bedriften ikke har denne ordnin­ 19. okt. -- Innskuddspensjonsloven 2000 27 gen, men en annen. Det mener jeg er et rigid og stivbent system, og jeg skjønner ikke hvorfor ikke Arbeiderpartiet mener det er nødvendig å tillate den type fleksibilitet, nettopp for at arbeidstakerne selv også skal ha et sterkere våpen i forhandlinger med sine arbeidsgivere. Så skuet Signe Øye i sitt svar til Børge Brende over landegrensene og viste til andre land det var naturlig å sammenligne seg med. Men poenget er at i de landene har man ikke nullavkastningsgaranti. Det er nettopp der­ for ordningene har virket bra. Jeg vil gjerne be Signe Øye om å utdype dette nærmere. Signe Øye (A): For Arbeiderpartiet er det veldig vik­ tig at alle som er ansatt i samme bedrift, behandles likt. Legger vi opp til at det kan være parallelle ordninger, tror vi det er vanskelig å sikre slik likebehandling, hvis da ikke de ansatte er medlemmer i samme ordning. Det er bl.a. ikke ønskelig å åpne for at de som har arbeidet i be­ driften en stund, og nyansatte skal tilbys forskjellige pen­ sjonsordninger. Det er heller ikke ønskelig at noen av de ansatte, f.eks. de høytlønte, skal tilbys bedre ordninger enn andre ansatte. Jeg sa også i mitt innlegg at vi har er­ faringer på det området, bl.a. ved at bedrifter som har ytelsesbaserte ordninger, i stor grad utnytter de mulighe­ tene de har for å gi høytlønte en høyere pensjon enn de lavtlønte. Det er god grunn til å tro, dersom det nå gis mulighe­ ter til kombinerte eller parallelle ordninger, at det syste­ matisk vil bli utnyttet til å gi høytlønte bedre betingelser enn andre arbeidstakere, og det er Arbeiderpartiet sterkt imot. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Siv Jensen (Frp): Jeg vil bare innledningsvis si til Signe Øye at hun egentlig diskuterer pavens skjegg. For både innskuddsbaserte og ytelsesbaserte ordninger er kollektive ordninger som bedriftene må tilby alle sine an­ satte. Da har man i så fall misforstått noe helt grunnleg­ gende, nemlig hvorvidt bedriften skal kunne tilby to kol­ lektive ordninger til sine ansatte. I den grad man skal be­ vege seg inn i det diskusjonslandet som Signe Øye var i, dreier det seg om ordninger som ligger utenfor skattelo­ ven, og det kan man altså fritt gjøre i en hvilken som helst bedrift hvis man mener at det er egnet. Det er grunn til å påpeke at en av hensiktene med å lovregulere en skattemessig gunstig behandling av pen­ sjonsordninger i arbeidsforhold, er å legge til rette for at flest mulig arbeidsgivere ser seg tjent med å kunne tilby slike ordninger, og at dermed flest mulig arbeidstakere kan nyte godt av ordningene. For å få dette til tror Frem­ skrittspartiet det er nødvendig å legge til rette for smidig­ het og frivillighet fremfor firkantethet og sjablongord­ ninger som vil støte store arbeidsgiver­ og arbeidstaker­ grupper ut av skattemessig gunstig behandling. Vi må altså forsøke å gi et lovverk som gjør at innskuddsbaserte og ytelsesbaserte ordninger kan komme til å florere om hverandre, til nytte for så mange arbeidstakere som mulig. Jeg er redd for at den innskuddsbaserte ordningen som nå skal vedtas, ikke blir smidig nok, på samme måte som loven om foretakspensjon ikke ble det, og som ikke ak­ kurat har ført til noe ras av nye pensjonsordninger rundt om i landet heller. Når det gjelder de enkelte momenter i proposisjonen som har vakt en del strid, har jeg behov for å komme inn på noen. Lovforslagets § 2­1 gir ikke åpning for parallelle eller kombinerte ordninger, til tross for at en rekke høringsin­ stanser har gått inn for det. Det vil kunne være svært ak­ tuelt for det enkelte foretak og dets ansatte med en kom­ binasjon av ytelses­og innskuddsbaserte ordninger. Arbeidsgiver­ og arbeidstakerorganisasjoner og fi­ nansnæringen har ikke gitt uttrykk for tilsvarende be­ kymring som departementet når det gjelder administrati­ ve kostnader knyttet til å praktisere to parallelle regelsett på samme område som følge av at to ulike ordninger le­ ver side om side. Tvert imot, som jeg også sa i min re­ plikk, er flere av høringsinstansene positive til parallelle og kombinerte ordninger. Rent praktiske tilsynshensyn kan ikke tillegges avgjørende vekt i en slik sak. Fremskrittspartiet går inn for at det åpnes for adgang til parallelle innskudds­ og ytelsesbaserte ordninger i samme bedrift. Det er heller ikke rimelig at loven skal skille mellom arbeidstakere og arbeidstakere som faktisk også er eiere i foretaket. Det er liten grunn til at en enmannsbedrift skal unntas fra loven. Mange små foretak kan veksle mellom å være enmanns­ og flermannsforetak avhengig av kon­ junkturene. Det er lite smidig at en og samme bedrift der­ med skal måtte hoppe ut og inn av lov om innskuddsba­ sert pensjon. Flere høringsinstanser har gitt uttrykk for at modellen med kollektivt investeringvalg ikke vil være attraktiv. Kredittilsynet mener at en bestemmelse om økonomisk ansvar for foretak ved tap er lite hensiktsmessig, og at det må være en relativt lav risikoprofil knyttet til kapitalfor­ valtningen i slike ordninger. Fremskrittspartiet har mer­ ket seg at Kredittilsynet i sin høringsuttalelse påpeker at risikoen for å måtte yte uforutsette og uforutsigbare til­ skudd vil være stor, og at dette vil virke sterkt begrensen­ de på etablering av ordninger med kollektivt investe­ ringsvalg. Kredittilsynet påpeker at forslaget om at insti­ tusjonene skal ha et subsidiært ansvar etter foretaket for at verdireduksjoner i et enkelt år dekkes, også vil kunne innebære en betydelig risiko for institusjonene. Fremskrittspartiet vil derfor fremholde at sparing til pensjonsalderen i arbeidsforhold er langsiktig sparing. Det er følgelig avkastning over hele spareperioden og ikke avkastning i det enkelte år som er mest relevant for nivået på arbeidstakerens alderspensjon. Lav risikoprofil på langsiktig pensjonssparing vil normalt gi forventet lav avkastning på sikt, slik at arbeidstakernes alderspensjon reduseres. Et krav om årlig nullprosentgaranti utgjør en uheldig fokusering på eventuell kortsiktig verdireduk­ sjon i arbeidstakerens pensjonskapital. Fremskrittspartiet går derfor inn for at dette årlige kravet bortfaller. 19. okt. -- Innskuddspensjonsloven 2000 28 Det kan være flere gode grunner til å la det være fri­ villig -- og således et avtalespørsmål mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker -- hvorvidt ansatte skal ha medlemskap i pensjonsordningen fra første dag. Det kan være hensiktsmessig å innlemme arbeidstaker i pensjons­ ordningen f.eks. på det tidspunkt fast ansettelse trer i kraft. Dette spørsmålet har også en kostnadsmessig side rent administrativt for arbeidsgiver og pensjonsordnin­ gen. Det bør også være tillatt å innlemme arbeidstaker i pensjonsordningen før arbeidstaker fyller 20 år, på sam­ me måte som det bør overlates til forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om arbeidstaker skal tas opp i pensjonsordningen på et senere tidspunkt enn fylte 20 år. I tillegg til de førnevnte kostnadsmessige sider er det sunt at det er konkurranse mellom arbeidsgivere når det gjelder å tilby de beste pensjonsordninger. Fremskritts­ partiet går derfor mot Regjeringens forslag til § 4­2 før­ ste og annet ledd, men vil subsidiært stemme for forsla­ get til § 4­2 første ledd fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre. Fremskrittspartiet er enig i prinsippet om at førtids­ pensjonert arbeidstaker ikke skal kunne være medlem av pensjonsordningen, men det er ikke relevante argumenter for å forskjellsbehandle AFP­pensjonister og øvrige før­ tidspensjonerte med hensyn til medlemskap i innskudds­ pensjonsordninger i arbeidsforhold. Denne forskjellsbe­ handlingen kan bare fjernes ved at også AFP­pensjonis­ ter omfattes av hovedregelen i regelverket. Fremskrittspartiet mener endelig at livsforsikringssel­ skapene ville kommet i en konkurransemessig vanskelig situasjon i markedet for innskuddspensjon i forhold til utenlandske aktører dersom Regjeringen hadde fått fler­ tall for sitt forslag om virksomhetsregler i livsforsikring. Vi er glad for å være en del av det flertallet som har snudd dette. Jeg viser for øvrig til saksordførerens innlegg, som jeg i veldig stor grad kan slutte meg til, og tar hermed opp det mindretallsforslag som Fremskrittspartiet har fremmet i innstillingen. Presidenten: Siv Jensen har tatt opp det forslaget hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Signe Øye (A): Fremskrittspartiet mener at det skal være frivillig for arbeidstakere å være med i en tjeneste­ pensjonsordning, og de skriver i innstillingen: «Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vi­ ser til at det gir eldre arbeidstakere et konkurransefor­ trinn å stå utenfor pensjonsordningen også når det gjel­ der en innskuddsbasert pensjonsordning. Disse med­ lemmer ser ingen god grunn for å pålegge arbeidstake­ re å være medlem av pensjonsordninger hvis de selv ikke vil.» Det gjør heldigvis flertallet, og den gode grunnen er at det ikke kommer til å være særlig frivillig å fraskrive seg retten til tjenestepensjon. Ser ikke Fremskrittspartiet at det kan bli et press på arbeidstakere som har problemer med å skaffe seg jobb, f.eks. noen av de eldre arbeidsta­ kerne som vi vet allerede i dag har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet? La oss si at de tar job­ ben da, men sier at de selvsagt ikke er interessert i å være medlem i noen tjenestepensjonsordning. Dette er ar­ beidstakere som kanskje ikke har hatt noen tjenestepen­ sjon fra før, og som nå ville ha en mulighet til å skaffe seg et lite supplement til folketrygden. Vi i Arbeiderpar­ tiet konstaterer at lenger strakk ikke Fremskrittspartiets omsorg for de eldre seg. Ser ikke Fremskrittspartiet at dette kan føre til et press på eldre arbeidstakere til å fra­ skrive seg den muligheten som de nå har til å komme inn på en innskuddsbasert pensjonsordning? Siv Jensen (Frp): Jeg skjønner overhodet ikke pro­ blemstillingen, fordi hele hovedpoenget er at vi ønsker ordninger som er fleksible, og basert på frivillighet. Jeg må samtidig minne om at disse ordningene er kollektive ordninger, som i praksis betyr at alle ansatte i en bedrift skal ha de samme mulighetene i den samme bedriften. Det betyr at det blir lite grann under pari å bringe eldre­ omsorg inn i en debatt om pensjonsytelser i bedriftene. Som Signe Øye sikkert er veldig klar over, er Frem­ skrittspartiet svært opptatt av eldreomsorg. Jeg synes kanskje det er noe søkt å bringe det begrepet inn her, for­ di det dette dreier seg om, er hvilke rettigheter og hvilke muligheter den enkelte arbeidstaker skal ha i sin fleksible utforming av pensjonsordninger. Det var også et av de forholdene jeg forsøkte å spørre Arbeiderpartiet om. Hvis man er så opptatt av fleksibilitet og så opptatt av at arbeidstakerne skal ha rettigheter og muligheter til å be­ vege seg rundt i pensjonssystemene, hvorfor vil ikke Ar­ beiderpartiet da legge forholdene til rette for den fleksi­ biliteten på alle andre områder som åpenbart er av betyd­ ning for arbeidstakeren, hvor stadig flere arbeidstakere gir uttrykk for at dette er det beste forhandlingskortet de har når de bytter jobb? De forhandler fram gode pen­ sjonsordninger ved siden av lønn fordi det etter hvert har blitt et konkurranseaspekt også som en del av lønnsutfor­ mingen. Det vil ikke Arbeiderpartiet være med på. Men det ønsker altså vi, fordi vi har erkjent at vi er på vei bort fra det samfunnet som Arbeiderpartiet fortsatt befinner seg i, hvor man så på arbeidsgiverne som skrekkens ek­ sempler, og man måtte beskytte arbeidstakerne mot alle mulige overgrep, Nå er vi inne i en tid hvor arbeidstaker­ ne har makten, og da er det også viktig å utforme regel­ verket slik at de får den. Dag Terje Andersen (A): Representanten Jensen har nå to ganger i løpet av dette ordskiftet gitt uttrykk for at hun ikke forstår Arbeiderpartiets holdning f.eks. til det som var tema her nå, nemlig hvorfor vi er opptatt av at alle ansatte i en bedrift skal ha den samme ordningen. For det er det det gjelder. Fra Arbeiderpartiets side mener vi at det er et poeng at folk som jobber i den samme bedriften, skal ha den sam­ me pensjonsordningen, enten en ytelsesbasert -- som vi syns er det beste for arbeidstakerne -- eller en innskudds­ basert, som vi behandler her nå, og som er bedre for ar­ 19. okt. -- Innskuddspensjonsloven 2000 29 beidstakerne enn ingenting, det som er alternativet i dag. Men vi syns altså at det er et poeng at ansatte i den samme bedriften har den samme pensjonsordningen. Og kan det være så vanskelig å forstå det? Er ikke det at folk blir behandlet likt, med de samme reglene og de samme ytelsene i pensjonsordningen, et bidrag til at næringslivet kan fungere godt? Det er det ene. Det andre er representanten Jensens harselering over at vi sier en skal kunne være tilmeldt en ordning mens en er ute som AFP­pensjonist. Grunnlaget for at vi mener at AFP­pensjon har en litt annen stilling enn en hvilken som helst annen pensjon, er at AFP er et resultat av lønnsforhandlinger. Det er altså et forhold mellom ar­ beidsgiver og arbeidstaker, der det innenfor forsvarlige lønnsrammer har blitt prioritert at noen kan få lov til å gå av tidligere når de trenger det. Ser ikke representanten Jensen at det i større grad er å gripe inn i avtaleforhold mellom partene enn at en skulle ha rett til å være tilmeldt hvis en er ute på en hvilken som helst annen pensjons­ ordning? Siv Jensen (Frp): Til det siste først: Jeg har ikke har­ selert over AFP­pensjonister. Jeg påpekte i mitt innlegg det grunnleggende behovet jeg mente fantes for at alle førtidspensjonister skulle likebehandles i regelverket. Det var altså ikke noe forsøk på å harselere over noen grupper førtidspensjonister. Det var et forsøk på å påpeke skjevheter i regelverket som faktisk favoriserer enkelte grupper førtidspensjonerte foran andre. Og det mener jeg og Fremskrittspartiet er galt. Vi ønsker at alle skal ha de samme mulighetene innenfor lovverket, men det ønsker åpenbart ikke Arbeiderpartiet. Så til det første spørsmålet om at Arbeiderpartiet øn­ sker at alle ansatte skal ha samme ordning. Ja, jeg har skjønt at man ønsker det i Arbeiderpartiet. Jeg har bare undret meg over hvorfor. Fordi dette er en kollektiv ord­ ning, betyr jo det i utgangspunktet at alle ansatte i den samme bedriften har den samme ordningen. Det spørs­ målet dreier seg om, er å utforme systemet så fleksibelt at man tar innover seg de endringer som faktisk skjer i ar­ beidsmarkedet. Og de er ganske store. Vi ser at flytting fra arbeidsplass til arbeidsplass, altså et mobilt arbeids­ marked, er mer fremtredende nå enn noen gang. La meg ta representanten Andersen på ordet. Han gav uttrykk for at han syns at den ytelsesbaserte ordningen var bedre enn den innskuddsbaserte. La oss si at repre­ sentanten Andersen ikke hadde vært stortingsrepresen­ tant, men ansatt i næringslivet, og hadde hatt en ytelses­ basert ordning på arbeidsplassen sin. Så ønsket han å byt­ te jobb. Men i sin nye jobb fikk han ikke tilbud om å fort­ sette med ytelsesbasert ordning, fordi lovverket der hadde pålagt bedriften å ta et valg. Og de hadde valgt innskuddsbasert ordning. Det betyr at man som arbeids­ taker automatisk er forhindret fra å kunne ta med seg den ordningen som man syns er best. Den fleksibiliteten vil altså ikke Arbeiderpartiet innlemme i regelverket. Dag Terje Andersen (A): Jeg vil for det første be­ merke at jeg, når jeg er ute i det private næringslivet og ikke her på Stortinget, er underordnet noe som heter skogpensjon. Jeg tror ikke jeg skal stille representanten spørsmål om det. Den er for øvrig avviklet. Men jeg vil bore lite grann i det som skjer hvis jeg som arbeidstaker har en ytelsesbasert pensjon, skifter jobb og begynner i et firma som har innskuddsbasert pensjon. For det første er det jo det å si at det firmaet som da ville hatt en inn­ skuddspensjon, med veldig stor sannsynlighet ville vært et av de selskapene som i dag ikke har noen pensjonsord­ ning. Så vi er enige om at det er et framskritt at det blir mulighet til å ha innskuddsbaserte ordninger. Men pro­ blemet er jo -- som representanten Jensen sier -- at mange i dag bytter arbeid. Og hvis vi skal følge opp det syste­ met som representanten Jensen nå argumenterer for, kan vi få et system der veldig mange som jobber i de samme bedriftene, har forskjellige systemer ut fra hvilken ar­ beidsgiver de kom fra. Jeg tror at det her ikke er mulig å komme fram til en enighet. Her er det rett og slett forskjell i syn. Vi mener at i kollektive avtaler skal arbeidstakerne behandles likt ut fra den arbeidsgiver de er hos i dag. Man kan vel bare konstatere at den likheten er ikke Fremskrittspartiet spe­ sielt opptatt av. Siv Jensen (Frp): Jeg tror vi nærmer oss en klar enig­ het om at vi er veldig uenige. Det er for så vidt helt greit. Jeg er for så vidt enig i at innføringen av innskuddspen­ sjon er et fremskritt. Det er vi enige om. Vi er alle enige om at dette er et viktig supplement nettopp for å bidra til at flere av de arbeidstakerne som i dag står utenfor og ikke har noen ordning, kan få muligheten til å få det. Men nettopp for å etablere stimuli for bedriftene til å iverksette ordninger, er det vesentlig at lovverket er ut­ formet på en slik måte at man faktisk får det til, for i dag er det ikke et påbud for bedriftene om å etablere kollekti­ ve ordninger for sine ansatte. Det er en mulighet. Og nettopp det at det ikke er et påbud, betyr selvsagt at jo mer komplisert regelverk vi vedtar i denne salen knyttet til ordningene, jo mindre sannsynlig er det at ordningene vil bre seg i omfang, fordi de er tungvinte og vanskelige å administrere. Jeg synes for så vidt at hovedhensikten, når man skal lage denne type ordninger, må være at reglene er smidi­ ge, praktikable og anvendelige for både arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Jeg tror man av og til låser seg litt fast i argumentet om arbeidstakerrettigheter uten at det får noen reell verdi, fordi hele samfunnsstrukturen endrer seg, og arbeidstakerne i stadig større grad enn tidligere setter makt bak kravene sine i forhandlingsposisjon over­ for arbeidsgiveren. Da synes jeg at det må være en grunnleggende forutsetning at den handlefriheten ligger til rette like mye for arbeidstakerne som for arbeidsgiver­ ne, men der er vi altså uenige. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): I Kristeleg Folkeparti er me svært glade for at lovforslaget om innskotspensjon i dag kan behandlast av Odelstinget. 19. okt. -- Innskuddspensjonsloven 2000 30 Det skulle vera kjent at bakgrunnen for å innføra inn­ skotspensjon i arbeidsforhold er å gjennomføra ei moder­ nisering av regelverket for tenestepensjon, samstundes som det er eit mål at fleire skal få tilbod om ei pensjons­ ordning som er knytt til arbeidsforholdet deira. Framleis er det nærare ein million arbeidstakarar i privat sektor i Noreg som ikkje har noka tenestepensjonsordning i til­ legg til folketrygda, medan dei aller fleste i offentleg sek­ tor har tenestepensjon. Innskotspensjon i arbeidsforhold vert sett på som eit alternativ for føretak som ikkje ser seg i stand til å oppretta ytingsbaserte ordningar etter gjeldande regelverk. Lov om innskotspensjon kjem altså i tillegg til lov om føretakspensjon. Føremålet med å gje slike ord­ ningar, med skattefordelar, er at fleire lønstakarar skal kunna ha pensjon frå arbeidsforhold i tillegg til folke­ trygda, med andre ord å gje høve til eit rimeleg inntekts­ nivå også i perioden etter at ordinære lønsinntekter har teke slutt. I Kristeleg Folkeparti var me ikkje nøgde med alt som kom frå Regjeringa i denne saka. Difor har me gjennom komitearbeidet vore med på å gjera ein del endringar som me meiner vil gjera lovforslaget betre eigna til å tena føremålet. Eg vil i det følgjande kommentera nokre av desse endringane. På eit par punkt har me ikkje vunne fram med synsmåtane våre. Eg vil til slutt i innlegget mitt også koma inn på desse. Når det gjeld forbetringane i høve til Regjeringa sitt forslag, vil eg først nemna at det no vert lagt opp til så­ kalla parallelle ordningar. Det vil seia at det er opp til be­ driftene sjølve å bestemma kva tilbod som skal gjevast. Dette opnar for ein større fleksibilitet ut frå evne, mog­ legheiter og behov hos dei ulike bedriftene. Her har fleirtalet lagt større vekt på fleksibilitet og mindre vekt på departementet sine argument om at dette er vanskeleg å innarbeida i lovverket. Vidare er me med på å sikra fleirtal for at det vert høve til såkalla lukking, noko som har vore lufta tidlega­ re i debatten. Dette vil i praksis seia at overgangsreglane vert meir fleksible enn det departementet gjekk inn for. Fleirtalet går her inn for at det skal verta høve til å lukka eksisterande ordningar for nye medlemmer, slik at dei som i dag er inne i ei ytingsordning, kan ha rett til å verta ståande i ordninga fram til pensjonsalder. Dei såkalla virksomheitsreglane i livsforsikring er re­ lativt strenge. Utgangspunktet for det er i hovudsak å sik­ ra pensjonsmottakaren sine midlar, men eksisterande virksomheitsreglar er utforma på ein slik måte at dersom dei vert ståande uendra, vil fleire norske selskap verta av­ skorne frå å laga gode og fleksible produkt ut frå den lova som me no er i ferd med å vedta. Fleirtalet ber difor om at Regjeringa så raskt som mogleg følgjer opp Kon­ kurranseflateutvalet si tilråding som er knytt til virksom­ heitsreglane i livsforsikring. Fleirtalet understrekar at det er heilt nødvendig at endringane kan implementerast inn­ an innskotspensjonslova trer i kraft, slik at norske sel­ skap fullt ut er konkurransedyktige frå dag ein og ikkje risikerer å måtta venta på startstreken, medan utanland­ ske selskap får ein flying start. Så litt om det me ikkje er nøgde med. Når me les odelstingsproposisjonen, verkar det som om departemen­ tet prøver å dyssa ned effekten av kjønnsdiskriminerande premiefastsetjing. Det vert kort og godt gjort forsøk på å forsvara at premien for kvinner skal vera høgare enn pre­ mien for menn. Dette held ikkje. Me kan kort og godt ikkje akseptera at kjønn og alder er dei einaste kriteria som skal danna grunnlag for ein differensiert premie. Me stiller oss svært undrande til at Arbeidarpartiet i komite­ en samrøystes sluttar opp om dette kvinnediskrimineran­ de punktet, særleg etter å ha registrert den til tider sterkt tempererte interne debatten i Arbeidarpartiet i sommar nettopp om dette temaet. For vår del går me, saman med dei andre sentrumspar­ tia og SV, mot det punktet i lovforslaget som opnar for differensiering av premien ut frå kjønn. Me vil altså stemma mot § 5­3 (2). Eg skjønar ikkje heilt representan­ ten Øye sin argumentasjon om at ein her treng meir tid til å få grep som er mindre kvinnediskriminerande. Det kan gjerast så enkelt som at ein i dag stemmer imot dette punktet. Kristeleg Folkeparti er også med i det same mindreta­ let som går mot at ytingane skal kunna avgrensast til ut­ betaling over ein tiårsperiode. Me meiner det same no som me meinte i vår då lova om føretakspensjon vart handsama: Føremålet med ei pensjonsordning er å kom­ pensera for inntektsbortfall, og sidan bortfall av inntekt er livsvarig, bør også pensjonen vera livsvarig. Levealde­ ren aukar. Det betyr at stadig fleire får eit langt pensjo­ nisttilvære. Ei livslang utbetaling vil sjølvsagt gje pen­ sjonisten heilt andre moglegheiter enn ei tidsavgrensa ut­ betaling. Tidsavgrensa utbetaling kan lett føra til to grup­ per av pensjonistar, ei A­gruppe og ei B­gruppe. Eg vil igjen få understreka at også her er det kvinnene som kjem dårlegast ut, sett ut frå det enkle faktum at gjen­ nomsnittsalderen er høgare for kvinner enn for menn. Eg må vedgå at eg er noko forundra over Arbeidarpar­ tiet på desse to punkta. Men eg minner om at vedtaket enno ikkje er gjort. Det er enno høve til å stemma slik at likestillingsprofilen i lovforslaget vert betre enn det som det no ligg an til. Så vil eg til slutt ta opp det forslaget som Kristeleg Folkeparti er medforslagsstillar til. Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn har tatt opp det for­ slaget han refererte til. Odd Roger Enoksen (Sp): Representanten Sørfonn har redegjort for de områder der sentrum både er med på å utgjøre et flertall og er med i endringer i forhold til det lovforslag som er framlagt fra Regjeringens side. I og med at alle sentrumspartiene står samlet, skal jeg ikke re­ degjøre for det på nytt, men ganske kort få lov til å si at også jeg er glad for at vi i dag får en pensjonsordning som medfører forbedringer i forhold til dagens situasjon. Enhver ny pensjonsordning som gjør at mange av de over 900 000 arbeidstakerne som i dag ikke har pen­ sjonsordning, kan komme til å få det, vil være en forbed­ ring i forhold til dagens situasjon. 19. okt. -- Innskuddspensjonsloven 2000 31 For Senterpartiet har det vært viktig å gi disse arbeids­ takerne et tilbud og en mulighet til å kunne skaffe seg pensjonsytelser utover folketrygdens ytelser. Slik som utviklingen i folketrygden har vært, vil alle med gjen­ nomsnittlig industriarbeiderlønn få en nedgang i leve­ standard som pensjonister dersom de ikke har vært med­ lemmer i pensjonsordning eller har spart på annen måte. Denne loven gjør det enklere å sikre seg en bedre pensjon. Det som imidlertid overrasker meg noe, er det grep som Arbeiderpartiet har valgt å gjøre, hvor man nå gjør det dyrere for næringslivet å ansette kvinner. Konsekven­ sene av loven som Odelstinget behandler i dag, er at Ar­ beiderpartiet med støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre gjør kvinnelig arbeidskraft dyrere enn mannlig. Når det åpnes for at man kan ta høyere premier fra kvinner enn menn, er dette et brudd med det Arbeiderpartiet har stått for tidligere. Enda svakere blir begrunnelsen for det man gjør når Arbeiderpartiet samtidig vil begrense utbetalin­ gen til ti år. Senterpartiet ønsker en likebehandling av kvinner og menn. Det at Arbeiderpartiet bare vil strekke seg til å ut­ rede kjønnsnøytrale premier på en bred basis, er en ma­ ger trøst når Stortinget i dag faktisk har sjansen til å fast­ slå prinsippet om likebehandling av mann og kvinne ved innbetalinger i disse pensjonsordningene. Jeg savner også en begrunnelse for at man vil begren­ se pensjonsutbetalingen til ti år. Når 900 000 arbeidsta­ kere i privat sektor endelig kan få et tilbud om tilleggs­ pensjoner utover folketrygdens ytelser, skal man altså begrense det med en utbetalingstid på ti år, som også av­ viker fra andre pensjonsordninger man har, og som gjør at pensjonister etter fylte 77 år får dårligere ytelser enn det de ellers ville ha. Det er merkelig at man velger det grepet til tross for at man har bedt om å få gjort utrednin­ ger i neste omgang. Øystein Djupedal (SV): SV er ikke fornøyd med inn­ stillingen som foreligger. På flere viktige punkt går inn­ stillingen i motsatt retning av det SV har ønsket. Forsla­ gene har dårlig fordelingsprofil og også dårlig kvinne­ profil. For SV har det vært fire spørsmål som har vært spesi­ elt viktige. Det ene har vært å motvirke dyrere pensjoner for kvinner, det andre at pensjonen skal gjelde hele livet, ikke bare i ti år. Det tredje er at den finansielle risikoen skal ligge hos arbeidsgiver, ikke slik som nå, at arbeids­ takeren har høy risiko. Det siste er at arbeidstakerens inn­ flytelse over pensjonsordningene og forvaltningen må styrkes. Vi er skuffet over at sentrum og Arbeiderpartiet vek­ selvis har skaffet flertall med Høyre og Fremskrittsparti­ et for mange av disse forslagene, særlig på bakgrunn av at Arbeiderpartiet og SV stod sammen i behandlingen av velferdsmeldingen om å legge klare fordelingsmessige, samfunnsmessige og forsikringsmessige solidaritetskrav til grunn for ordningen med skattefavorisering av pen­ sjonsordninger. Tidligere lovutkast har vært preget av forsøk på å for­ bedre kravene til kvalitet og til solidarisk fordeling. Dette aspektet har blitt kraftig svekket i den fremlagte proposi­ sjonen, også i de vedtak som senere i dag skal gjøres. Norsk kommuneforbund har studert en rapport fra EU­kommisjonen, den såkalte Colcon­rapporten, som er en gjennomgang av pensjonsordningene i alle EU­land pluss Norge. Kommuneforbundet konkluderer med at in­ gen andre land har ordninger som kan sammenliknes med den som nå vil bli vedtatt. Vi har fått den mest libe­ rale pensjonsordningen i hele Europa. Et hovedspørsmål i pensjonsordninger er hvem som skal bære den finansielle risikoen ved ordningen. SV er av den klare oppfatning at flertallets forslag til risikofor­ deling knyttet til pensjonskapitalen, er en stor prinsipiell endring fra dagens system. I den nye ordningen har ikke arbeidsgiver lenger ansvaret for å garantere en trygg pen­ sjon på en viss prosent av lønnsinntekten, slik det f.eks. er i dagens tjenestepensjon. Ansvaret legges i sin helhet på arbeidstakeren, da denne selv må betale eventuelle tap i pensjonsfondet. Det betyr at den grunnleggende ideen om solidarisk pensjonstrygghet faller bort. SV kan selv­ følgelig ikke støtte dette forslaget. Dessverre står vi alene om forslaget om å ta ut dette punktet, selv om en rekke arbeiderpartirepresentanter har vært ute både i sommer og i høst og fortalt at de var imot dette. Det andre punktet som for SV er viktig, er kvinners rettigheter. Innstillingen har to forslag som særlig vil gå ut over kvinners pensjonsrettigheter. Flertallet åpner for at det fastsettes et høyere innskudd for kvinner, fordi de har en høyere gjennomsnittlig levealder enn menn. Det vil si at det generelt sett vil bli dyrere å ansette kvinner enn menn. Likestillingspolitisk er dette svært oppsikts­ vekkende, og SV fremmer sammen med sentrumspartie­ ne krav om at denne forskjellsbehandlingen må bort. I en høringsuttalelse har LO sluttet seg til dette, da de ut­ taler at det ikke bør åpnes for ordninger som i praksis diskriminerer kvinner. Det er mulig i USA å lovfeste kjønnsnøytrale premier. Det burde også være mulig i Norge. Det andre forslaget som særlig vil ramme kvinner, er åpningen i lovforslaget for at ytelsen kan opphøre etter ti år. Formålet med en pensjonsavtale er at den skal kom­ pensere for bortfall av inntekt. Siden bortfall av inntekt er livsvarig, bør også pensjonen være det. Å gå bort fra livsvarig pensjonsytelse er et velferdspolitisk tilbake­ skritt, og det er å gå bort fra opplagte krav som bør stilles til pensjonsordninger med skattefradrag. SV finner ikke noe saklig grunnlag for at Arbeiderpartiet ikke har funnet grunn til å støtte disse forlagene. Særlig med tanke på Arbeiderpartiets holdning i behandlingen av velferds­ meldingen, da de stod sammen med SV om å presisere kravet om livslang ytelse og kravet om kjønnsnøytral pensjonspremie, er det uforståelig. SV er også svært misfornøyd med at flertallet går inn for parallelle innskudds­ og ytelsesordninger i samme bedrift. SV vil peke på at det var et sentralt punkt i lov­ forslaget at alle ansatte skal være medlem av samme pen­ sjonsordning, ut fra hensynet om at alle skal behandles likt. Kombinasjonen av foretaks­ og innskuddspensjon vil gi større ulikheter i utbetalt pensjon, og vil være i 19. okt. -- Innskuddspensjonsloven Trykt 13/11 2000 2000 32 strid med intensjonen om pensjonsmessig utjamning fra folketrygden. SV er opptatt av at arbeidstakerne skal ha innflytelse over pensjonsordningen og forvaltning av midlene. I lov om foretakspensjon fremmet SV sammen med Arbeider­ partiet et forslag om at det skal opprettes en styrings­ gruppe også i foretak med mindre enn 15 ansatte. De til­ satte har sterke økonomiske interesser i foretakenes pen­ sjonsordninger og bør derfor tas med på råd når det gjel­ der utforming og forvaltning av ordningen. Uansett størrelse på foretaket er pensjonsordningen en viktig del av vilkårene for lønn og tilsetting. Igjen er vi forundret over at Arbeiderpartiet ikke er med på det de var med på senest i vår i forbindelse med lov om foretakspensjon, og at dette nå ikke tas inn i lov om innskuddspensjon. Summen av forslagene som her foreligger, er at inn­ skuddspensjonsordningen vil bli usolidarisk og en dårli­ gere ordning enn den ellers hadde trengt å bli for de snaut én million arbeidstakere som vi ønsker skal ha nye pen­ sjonsordninger. Det vil nå kanskje komme nye pensjons­ avtaler, men det er altså ut fra et avtaleverk som tar mer hensyn til finansnæringen og bedriftene enn til arbeidsta­ kerne, som jo burde vært utgangspunktet. President, jeg tror ikke at vi har noen forslag alene i denne innstillingen. Presidenten: SV har et forslag sammen med represen­ tanten Bastesen, forslag nr. 4 i innstillingen. Øystein Djupedal (SV): Det var synd at det bare er Bastesen som støtter det! Men da må jeg ta det opp. Presidenten: Dermed har Øystein Djupedal tatt opp det forslag det ble referert til. Det blir replikkordskifte. Dag Terje Andersen (A): For det første var repre­ sentanten Djupedals innlegg i noen grad en kombinasjon av uenighet med hensyn til forslaget og det som det da har blitt flertall for i komiteen. Eksempel på det siste var flertallet for såkalt parallellitet. Det er vi enige om ikke er noen god løsning, at Regjeringens forslag var bedre. Og det er derfor, som vår hovedtalsperson sa, at forslaget på en del områder har blitt svekket i forhold til Regjerin­ gens forslag. Men så var også representanten Djupedal inne på en­ kelte deler av forslaget som han mente gikk i feil retning. Det må bero på en alvorlig misforståelse når representan­ ten Djupedal formulerer det slik at det nå blir åpnet for forskjellig innbetaling for kvinnelige og mannlige ansat­ te i pensjonsordninger. Det gjelder jo forsikringsprinsip­ pene, som er slik i dag at de faktisk tar hensyn til hvor lang gjennomsnittlig levealder som er beregnet. Det som er nytt i forslaget fra Regjeringen, og som er understreket i merknadene, er faktisk som punkt 1 at det er satt i gang et arbeid fra Regjeringens side for å finne løsninger på det som jeg er helt enig med representanten Djupedal i er et problem, og som punkt 2 at det blir åpnet for muligheter allerede nå til å avtale at en skal ha såkalt gjennomsnittlige satser, altså solidariske løsninger, slik vi for så vidt kjenner det fra KLP­systemet i dag. Så når representanten Djupedal presenterer det som at det på en måte blir åpnet for diskriminering, er det vel slik at nei, tvert imot, det blir tatt noen skritt bort fra det. Når det gjelder spørsmålet om ti års avtaleperiode, har vi gått inn for at perioden ikke skal være kortere enn ti år, ut fra ønsket om å åpne mulighet for flere til å få pensjon. Det er det som er hensikten -- og som jeg lurer på om re­ presentanten Djupedal ikke er enig i: Med de svakheter forslaget eventuelt måtte hatt, er det en lang rekke ar­ beidstakere som nå får mulighet til å få pensjonsordnin­ ger, som ikke tidligere har hatt det. Øystein Djupedal (SV): Vi har vært positive til at man utvider ordningen med pensjoner med skattefavori­ sering. Vi tror at folketrygden i seg selv over tid ikke vil være nok. Derfor har vi også gått inn for både foretaks­ pensjon og nå også innskuddspensjon. Men dette er altså ordninger med skattefavorisering, som gjør at Stortinget bør stille absolutte krav til hvordan slike ordninger skal utformes. På mange viktige felt går denne innstillingen i feil ret­ ning. En del av det ligger i proposisjonen, som hr. Ander­ sen riktig påpeker, en del er gått i enda mer feil retning gjennom behandlingen i komiteen. Og det overrasker jo meg at Arbeiderpartiet på det punktet Andersen nå tar opp knyttet til kvinners rettigheter i den innskuddsbaser­ te pensjonsordningen, ikke er med på å forbedre det. Det er altså særlig på to viktige felt åpenbart at det går i feil retning. I USA har man en egen lov som regulerer premieinnbetalingen, som gjør at man ikke kan diskrimi­ nere ut fra det hensynet som Arbeiderpartiet her har gått inn for, nemlig at man kan ha ulik premieinnbetaling for kvinner og menn. Bakgrunnen for det er at kvinner gjen­ nomsnittlig har høyere levealder -- og det er for så vidt riktig. Men det er klart at det er fullt mulig hvis man øn­ sker likestilling, å fjerne den type diskriminerende be­ stemmelser. Det andre er tiårsregelen. Siden kvinner statistisk le­ ver lenger enn menn, vil det igjen bety at det rammer kvinner hardere enn menn. Dette er to helt opplagte like­ stillingspolitiske perspektiv som Arbeiderpartiet altså har glemt eller mistet på veien. Og jeg er meget forbauset over at Andersen til og med tillater seg å ta en replikk, som om vi på en måte ikke skulle være enige. I forbin­ delse med velferdsmeldingen var vi enige om de solida­ riske grunnprinsipper for hvordan pensjonssystemet med skattefavorisering skulle utformes. Men jeg registrerer dessverre at Arbeiderpartiet her har gått i motsatt retning. På disse to felt hadde det vært mulig for Arbeiderpartiet å skape flertall sammen med sentrum og SV hvis man had­ de ønsket, men de har altså dessverre alliert seg med Høyre og Fremskrittspartiet. Og det gjør at vi får en dår­ ligere innskuddspensjon enn vi ellers kunne ha fått for mange av landets kvinner som kanskje kommer inn un­ der ordningen hvis bedriftene tegner den type ordning. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Forhandlinger i Odelstinget nr. 3 19. okt. -- Innskuddspensjonsloven O 2000­2001 2000 33 Lars Sponheim (V): Ut fra interessen for denne de­ batten skulle en tro dette ikke var en stor sak, men det er det. Når Odelstinget senere i dag fatter de vedtak som det ligger an til blir gjort, passerer vi en viktig milepæl i det norske pensjonssystemet, fordi det gir bedre muligheter for alle i privat sektor til pensjonsavtale gjennom ar­ beidsgiver. I dag står, som nevnt i debatten, 850 000 lønnstakere uten tjenestepensjonsordninger, ca. 2/3 av alle de ansatte i privat sektor. Gjennom innføring av inn­ skuddspensjon vil disse kunne få et godt pensjonstilbud. Innskuddsbasert pensjon vil kunne gi mer forutsigbare og fleksible pensjonsavtaler, som vil være bedre tilpasset den enkelte arbeidstakers pensjonsbehov. Venstre og komiteen har i arbeidet lyttet til arbeidsli­ vets ønsker, og dermed får vi en fleksibel ordning. Den er blitt mindre byråkratisk og detaljregulert enn det opp­ rinnelige forslaget. Flertallet i komiteen har gått inn for enkelte endringer i Regjeringens forslag og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer. Flertallet går bl.a. inn for å åpne for muligheten til kombinerte og parallelle ordninger. Dette har vært ønsket fra mange av høringsin­ stansene og gir bl.a. mulighet til å kombinere ytelsesba­ serte og innskuddsbaserte ordninger. Flertallet ønsker også en vurdering av om innskudds­ pensjon kan legges på toppen av ytelsesbasert pensjon. Videre ønsker flertallet å legge opp til mer fleksible ordninger når det gjelder investeringsvalg. Avkastning over tid bør være det sentrale, ikke årlig garanti. Det bør være mulig å velge investeringsporteføljer med lavere ri­ sikoprofil ved slutten av arbeidslivet, slik at ikke risikoen når man nærmer seg pensjonsalder blir for stor. Det bør også legges opp til fleksibilitet slik at inn­ skuddene kan variere ut fra foretakets økonomi. Videre at det må være skattemessig likebehandling mellom inn­ skuddspensjon og ytelsesbasert foretakspensjon. Det bør være større mulighet for overgangsordninger enn det departementet går inn for. Spesielt vil en del el­ dre arbeidstakere kunne komme dårligere ut av en ord­ ning med manglende fleksibilitet. Flertallet går derfor inn for adgang til å lukke ordninger for nye arbeidstakere slik at de som i dag er inne i en ytelsesbasert ordning, kan stå i ordningen fram til pensjonsalder. Sentrumspartiene og SV står sammen om at ordnin­ gen ikke skal forskjellsbehandle kvinner og menn. Dette er et viktig likestillingsspørsmål, slik representanten Djupedal nettopp var inne på. Det er også uheldig hvis kvinnelig arbeidskraft blir dyrere enn mannlig arbeidskraft. Sentrum og SV går derfor inn for like premier for kvin­ ner og menn. Sentrum og SV står også sammen om livslang utbeta­ ling. Bortfall av inntekt er livsvarig, og derfor bør også pensjonen være livsvarig. I tillegg kommer det også her inn et viktig likestillingsperspektiv i og med at kvinner normalt lever lenger enn menn. Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Formålet med Regjeringens forslag til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold er at flere av de nesten 1 million arbeids­ takerne i privat sektor som i dag ikke er medlem av en tjenestepensjonsordning, skal få et slikt tilbud. Særlig har det vært et siktemål at flere små og mellomstore foretak lettere skal kunne påta seg de forpliktelsene som følger av å ha en tjenestepensjonsordning. Lovforslaget er derfor utformet som et fleksibelt ram­ meverk som skal gi foretakene mulighet til å tilpasse pensjonsplanen til de ressurser de har, og til de behov som er knyttet til pensjonsordningen på den enkelte ar­ beidsplass. Jeg vil minne om at det er lagt opp til at lov om inn­ skuddspensjon skal gis tilsvarende skattemessig behand­ ling som lov om foretakspensjon, noe som innebærer at slike ordninger i betydelig grad delfinansieres gjennom skattesubsidier. Bruk av offentlige midler tilsier at det stilles visse krav til utforming av og fordeling i slike ord­ ninger. I lovforslaget er det bl.a. lagt vekt på at på områder hvor lov om innskuddspensjon og lov om foretakspen­ sjon ikke bygger på ulike prinsipper, skal regelverket så langt som mulig være det samme. Dette gjelder f.eks. medlemskapskriterier, krav til utbetalingsperiode, regler for sammenslåing eller avvikling av ordninger osv. Jeg registrerer at finanskomiteen i innstillingen i hovedsak har sluttet seg til dette prinsippet. Særlig er det viktig at enkeltpersoner eller grupper av arbeidstakere ikke skal kunne bli stående uten tilbud, mens andre deler av ar­ beidsstokken omfattes av en innskudds­ eller ytelsesba­ sert ordning. Det er betydelig kapital bundet opp i private pensjons­ ordninger. En tilfredsstillende konkurranse i dette marke­ det er viktig for å sikre en rimelig avkastning på midlene. Innskuddspensjonsordninger, som skal kunne opprettes som sparekontrakter, gir mulighet til å trekke inn også banker og forvaltningsselskaper for verdipapirfond i pen­ sjonsmarkedet. Dette i motsetning til ordninger etter lov om foretakspensjon, som er forbeholdt forsikringsselska­ per og pensjonskasser. Det er i proposisjonen også lagt opp til å kunne utforme ordningene slik at det sikres at en i praksis oppnår en mest mulig likeverdig konkurranse mellom institusjonene. På enkelte områder er det nok slik at flertallet i finanskomiteen i innstillingen vil gi adgang til å legge visse restriksjoner på utformingen av ordnin­ gene som kan virke til å redusere konkurransen noe. I ordninger med livsvarige utbetalinger er det etter da­ gens regelverk forsikringsmessig nødvendig å betale inn mer for kvinner enn for menn. Årsaken er at kvinner har høyere forventet levealder enn menn. Jeg konstaterer at et flertall i finanskomiteen støtter at det legges til grunn at det kan betales noe høyere innskudd for kvinner enn for menn for å kompensere for dette. Jeg konstaterer også at det er et flertall bak forslaget om å nedsette et utvalg for å utrede spørsmålet om kjønnsnøytrale premier på bred basis. Departementet er i ferd med å forberede opp­ nevnelsen av et slikt utvalg. Jeg har merket meg at talsmenn for Kristelig Folke­ parti, Senterpartiet og Venstre har kritisert at det ikke al­ lerede er kjønnsnøytrale premier. Hva i all verden er det­ 3 19. okt. -- Innskuddspensjonsloven 2000 34 te? Man sier at lovforslaget åpner for ulike premier, som om det ikke er tilfellet i dag. Men det har jo alltid ligget til grunn i forsikringsvirksomhetsloven. Kristelig Folke­ parti, Senterpartiet og Venstre har i regjering adminis­ trert denne lovgivningen. Jeg har da aldri hørt at regjerin­ gen Bondevik varslet endringer i den. Videre: Regjerin­ gen Bondevik fremmet lov om foretakspensjon. Den bygger på nøyaktig samme prinsipp om at premien tar hensyn til forventet levealder. De representanter som nå er overrasket over dette prinsippet, har jo selv aktivt ar­ beidet for en lov som bygger på kjønnsulike premier. Ulike premier for menn og kvinner er derfor ikke noe nytt. Det som er nytt, er at arbeiderpartiregjeringen har grepet fatt i dette og startet en prosess for en mulig end­ ring. Jeg må derfor si at jeg er noe overrasket over argu­ mentasjonen på dette punktet, som åpenbart ikke henger sammen med den praksis en selv har levd etter inntil siste uke. Prinsippet om likebehandling av de ansatte i skattefa­ voriserte tjenestepensjonsordninger har lenge vært et viktig prinsipp. Jeg har merket meg at det i finanskomite­ ens innstilling er bred oppslutning om forholdsmessig­ hetsprinsippet, som betyr at de ansatte skal likebehandles i forhold til foretakets pensjonsordning. I den forbindelse må det stilles spørsmål ved at flertallet mener at foretaket skal kunne ha en innskuddsordning hvor enkelte arbeids­ takere er medlem, og en ytelsesordning hvor de øvrige er medlemmer. Flertallet ber i denne sammenheng Regje­ ringen vurdere å utarbeide retningslinjer som muliggjør en sammenlikning av innskudds­ og ytelsesbaserte ord­ ninger. Dette vil vi selvfølgelig følge opp. Jeg vil imid­ lertid allerede nå si at vi ikke bør ha for store forhåpnin­ ger til hva slags løsninger vi kan komme fram til. Årsa­ ken er at innskudds­ og ytelsesbaserte ordninger bygger på svært ulike prinsipper, som gjør det svært vanskelig å lage systemer for sammenlikning med tilfredsstillende informasjonsverdi for medlemmene. I lovforslaget har Regjeringen åpnet for ordninger med investeringsvalg. Dette kan resultere både i høyere og lavere avkastning enn det som oppnås i ordninger hvor kapitalen forvaltes som en del av institusjonens al­ minnelige forvaltning. Jeg mener at ansvaret for investe­ ringsvalget og risikoen knyttet til avkastningen bør knyt­ tes sammen. I ordninger hvor foretaket har investerings­ valget, er det etter min oppfatning viktig at foretaket og medlemmene har sammenfallende interesser knyttet til forvaltningen av ordningen. Jeg anser det derfor som svært sentralt at kombinasjonen av ansvar for tap og mu­ lighetene for gevinst til sammen skal motivere foretake­ ne til velbegrunnede investeringsvalg. I proposisjonen foreslo departementet at medlemmene skulle sikres mot at verdien av pensjonskapitalen kunne reduseres i slike ordninger, som følge av tap i kapitalforvaltningen forår­ saket av foretakets investeringsvalg. Flertallet i komiteen har dessverre gått mot dette. Departementet vil nå starte gjennomgang av de spørs­ mål hvor flertallet ønsker noe andre løsninger enn i lov­ forslaget. Vi vil derfor senere få anledning til å drøfte konkrete løsninger på disse punktene. Avslutningsvis vil jeg minne om at vedtakelse av ny lov om innskuddspensjon vil utgjøre et betydelig element i det arbeidet med modernisering av supplerende pensjo­ ner i arbeidsforhold som startet med vedtak av ny lov om foretakspensjon. Jeg er tilfreds med at det i hovedsak har vært bred enighet om at det er behov for en slik oppryd­ ding og fornyelse for å sikre et effektivt og tidsmessig re­ gelverk på dette området, og jeg har selvfølgelig merket meg de områdene hvor flertallet i Stortinget har et annet syn enn Regjeringen, og vil selvsagt legge det til grunn. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): I Ot.prp. nr. 71 prøver departementet, og dermed Regjeringa, å dyssa ned effek­ ten av kjønnsdiskriminerande premiefastsetjing. Regje­ ringa prøver å forsvara at det er naturleg og rett at premi­ en for kvinner skal vera høgare enn premien for menn. Kjønn og alder blir løfta fram som einaste element som kan gje grunnlag for ein differensiert premie. Det skal vera kjent at det er ulike risikoprofilar i ulike yrke som igjen gjev ulik levealder, ulike livsstilar gjev statistisk ulik levealder. Personleg meiner eg ikkje at dette er ele­ ment som skal leggjast til grunn ved premiefastsetjing, men eg er noko forundra over at departementet, og der­ med Regjeringa, løftar fram berre alder og kjønn som dei einaste relevante variable storleikane som skal påverka premiefastsetjinga. Tidsavgrensa yting i staden for livs­ lang yting strekar ytterlegare under det same faktum. Me hugsar veldig godt den sterke offentlege debatten i Ar­ beidarpartiet i sommar om dette punktet. Då vart det sagt veldig sterkt at det skulle ryddast opp i dei kvinnefiendt­ lege haldningane. Me ser ikkje noko resultat, og eg lurer litt på kva det er som har skjedd. Har Regjeringa valsa ned den tendensen til opposisjon som var i regjeringspar­ tiet, og fått gjennomslag for sitt syn i eit samarbeid med Framstegspartiet og Høgre? Og så gjorde statsråden eit lite besøk i sentrum og vis­ te til det som skjedde med vår regjering då me la fram lov om føretakspensjon. Ja, det er korrekt at den var ikkje god. Men det regjeringspartia gjorde, i motsetnad til det som skjer i dag, var at me sa at dette er ikkje godt nok. Og så hadde me eit anna standpunkt. Me retta opp dette då det kom til Stortinget. Me våga å stå på det. Og det er vårt standpunkt i dag -- i motsetnad til det me registrerer her i salen. Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Jeg mener at det er klart ønskelig å vurdere å få et system hvor en kan bygge på kjønnsnøytrale premier, og det har jeg som statsråd startet et arbeid for å iverksette. Det startet ikke under den forrige regjering. Den forrige regjering la til grunn gjeldende bestemmelser i forsikringsvirksomhets­ loven som legger til grunn at premiene skal avspeile bl.a. forventet levealder. Det innebærer at man legger til grunn at det er en ulik forventet levealder for menn og kvinner. Det ligger også til grunn i lov om foretakspen­ sjon, og så vidt jeg kan registrere, var representanten Sørfonn medlem av finanskomiteen da lov om foretaks­ 19. okt. -- Innskuddspensjonsloven 2000 35 pensjon ble behandlet. Og ved behandlingen av lov om foretakspensjon er det prinsippet lagt til grunn, så langt jeg har oversikt over, både fra Regjeringen og fra Stortin­ get. Det er også det som ligger til grunn for dagens lov om foretakspensjon, og den ble som kjent fremmet av re­ gjeringen Bondevik. Det som er forskjellen mellom de to ordningene, er at lov om foretakspensjon legger til grunn en forventet utbetaling, og legger til grunn at innbetalin­ gene justeres i forhold til det. Men der er det altså slik at det enkelte foretak som omfattes av lov om foretakspen­ sjon, i dag betaler en høyere premie for kvinner enn for menn basert på lovforslaget fra regjeringen Bondevik. Derfor synes jeg det er noe forunderlig når representanter som den gangen var de sterkeste advokater for forslaget fra den daværende regjering, i dag mener at det er så sterkt avvikende hensyn i forhold til at den nåværende lov bygger på det samme prinsipp. Jeg snakker da ikke om lengden for utbetaling, men om prinsippet for innbe­ taling, som ligger til grunn i den samlede forsikringsvirk­ somhetslovgivningen. Så har det skjedd at denne regjering faktisk har grepet fatt i dette. Vi vil oppnevne et utvalg som skal gå gjen­ nom spørsmålet om kjønnsnøytralitet i forhold til pensjo­ ner. Men dette er ikke noe nytt. Dette er noe som ligger til grunn i det lovverk som den tidligere regjering har administrert, og som det altså nå er grepet fatt i fra den nye regjering. Derfor er jeg svært forundret over den argumentasjonen som føres fra sentrumspartienes side. Presidenten: Neste replikant er Børge Brende. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) (fra salen): Eg trur det er ei misforståing! Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn har meldt seg til ny replikk, så av hensyn til debattens lengde vil presidenten innskjerpe at man følger det regelverk som ble vedtatt ved innledningen til dette møtet. Børge Brende (H): Først vil jeg si at jeg synes det var svært positivt at finansministeren fikk fremmet loven om innskuddspensjon i arbeidsforhold før sommeren. Komiteen har nå også levert, ved at vi har avgitt innstil­ lingen før vi virkelig begynner å jobbe med budsjettet. Slik blir det en fremdrift i dette. Det er positivt. Og det var positivt at finansministeren fikk fra seg saken såpass raskt, selv om det har skjedd et regjeringsskifte. Det er bare et par ting i debatten som forundrer meg litt: Man kan få inntrykk av at hvis man har foreslått end­ ringer i forhold til det Regjeringen har kommet med, så går det ut over noen, det er noen som da får svekket ord­ ningen sin. Men slik er det jo ikke. For de innskuddsba­ serte ordningene har så langt ikke eksistert. Så det er mer en diskusjon om på hvilket nivå man skal legge inn­ skuddsordningene for at det skal være realistisk at de be­ driftene som i dag ikke har tatt seg råd til det, skal etable­ re disse. Det kan det selvsagt være en diskusjon om, men alle er enig i at legger man seg på Rolls Royce­nivået, så får ingen tilbud om dem, man har en fin lov, men ingen blir omfattet av den. Så det er det denne diskusjonen dreier seg om. Så en liten kommentar til det som har vært sagt om opphørende virkning. Det er noen som antyder at det nærmest skal være et nytt prinsipp, men også i det som var TPES­ordningene, var det en mulighet til å gi en ti­ årspensjon. Det beste er at man har en livsvarig ytelse. Men spørsmålet er: Vil mange da få en ytelse overhodet? Eller er det bedre med en ytelse i ti år? Til det vil vel de fleste si at det et bedre å få en tjenestepensjonsordning i ti år. Mitt spørsmål til finansministeren er knyttet til dette med nullavkastningsgaranti innenfor de kollektive ord­ ningene. Den viktigste ordningen innenfor de innskudds­ baserte, er den kollektive, og den ordningen synes jeg ikke er god slik Regjeringen foreslår den. Det synes hel­ ler ikke Kredittilsynet. Kredittilsynet skriver i sin hø­ ringsuttalelse at risikoen for å måtte yte uforutsette og uforutsigbare tilskudd vil være stor med en nullavkast­ ningsgaranti, og at dette vil virke sterkt begrensende på etablering av ordningen med kollektivt investeringsvalg. Og de som har vært i komiteen, har sagt at dette blir in­ gen ordning som vil bli benyttet hvis man årlig må se på avkastningen. Det må ses over en lengre periode. Det er klart at det beste hadde vært at dette hadde skjedd årlig. Men synes ikke finansministeren det er bedre at folk får en ordning, enn at man ikke får noen ordning? Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Jeg er glad for at representanten Brende gir uttrykk for tilfredshet over at lovforslaget ble fremlagt slik at komiteen kunne behandle det på et så tidlig tidspunkt av sesjonen. Men la meg også si at jeg legger til grunn at vi tar sikte på å iverksette loven fra 1. januar. Vi vil på det tidspunkt nep­ pe ha ferdig alle de utredninger som knytter seg til de av­ vikende syn som flertallet har gitt uttrykk for, men jeg antar at det ikke vil være til hinder for å iverksette loven som helhet. Så får vi heller komme tilbake til en del av enkelthetene, antakeligvis til våren. Noe kan vi kanskje klare å få avklart også før nyttår. Men de fleste elemente­ ne vil kunne ivaretas på ulike måter selv om man iverk­ setter loven fra 1. januar. Representanten gir uttrykk for at nullgarantien vil kunne virke begrensende. Jeg har ikke problemer med å forstå at uten en nullgaranti vil ordningen virke mer at­ traktiv for arbeidsgiverne. Det er helt åpenbart. Men her blir problemstillingen attraktiviteten for arbeidsgiver i forhold til den tryggheten som arbeidstakerne skal ha når det gjelder pensjonskapital. Da har Regjeringens vurde­ ring vært at man måtte legge sterkest vekt på at arbeids­ takerne skal ha trygghet for pensjonskapital, og også slik at det må være en sammenheng mellom det ansvar man tar for et mulig tap i forhold til mulighetene for avkast­ ning. Denne balansen mener vi ville være best ivaretatt ved å ha en nullgaranti. Ellers har man når det gjelder nullgarantien, mange av de samme problemstillinger som i spørsmålet i forhold til kombinerte løsninger. Spørsmålet blir da hva man får av 19. okt. -- Innskuddspensjonsloven 2000 36 uttrykk for synspunkter i høringen. Er det arbeidsgiversi­ den og forsikringsselskapene som gir uttrykk for syns­ punkter, eller er det arbeidstakerne, som ønsker sikkerhet for sine penger? Jeg har vanskelig for å tro at hovedtyng­ den av arbeidstakere har gitt uttrykk for at de ikke ønsker nullgaranti, og at de ønsker kombinerte løsninger. Tvert imot vil jeg tro at det snarere er fra arbeidsgiversiden det synspunktet er uttrykt, og da vil jeg vise til det som bl.a. representanten Øye sa, at vi fra Arbeiderpartiet og Regje­ ringens side mener at det er viktig å sikre likebehandling og en størst mulig trygghet for arbeidstakernes pensjons­ kapital. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Eg skjønar veldig godt at finansministeren vel å snakka om noko anna enn det som eg spurde om i min førre replikk. La meg først slå fast at sentrumspartia i vår argumenterte for det same som dei argumenterer for i dag. Det har ikkje skjedd noka endring i våre standpunkt. Men det som eg ikkje fekk svar på, var spørsmålet om kva det er som har skjedd, og eg viste då til den interne debatten som offentlegheita vart gjord delaktig i i som­ mar, som gjekk på at det i innskotspensjonslova er tyde­ lege kvinnefiendtlege element som ein vil rydda bort. Me høyrde ikkje noko meir til dette, det har forsvunne heilt, og me ser at det er i ferd med å danna seg eit fleirtal for det som var Regjeringa sitt opphavlege syn, i eit samar­ beid med Høgre og Framstegspartiet. Det er for så vidt greitt, ein står fritt til å gjera kva ein vil, men me stiller oss litt undrande, for eg skjønar ikkje heilt at det skal vera behov for nye utgreiingar for å bringa klårleik i det­ te, det kan gjerast så enkelt som at ein stemmer imot for­ slaget om § 5­3 andre ledd, som opnar for denne kjønns­ messige differensieringa i premien. Eg skjønar ikkje at det skal vera behov for ytterlegare utgreiingar om dette. Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Når det gjel­ der Arbeiderpartiets stortingsgruppes syn, er det naturlig å reise det spørsmålet til Arbeiderpartiets stortingsgrup­ pe. Jeg registrerer at stortingsgruppen har stilt seg bak Regjeringens forslag. Mitt spørsmål er like fullt: Har sentrumspartiene gjen­ nom regjeringen Bondevik fremmet lov om foretakspen­ sjon? Ja, det har de. Bygger lov om foretakspensjon på kjønnsulike premier? Ja, det gjør den. Har regjeringen Bondevik administrert forsikringsvirksomhetsloven? Ja, det har den. Bygger forsikringsvirksomhetsloven på kjønnsulike premier? Ja, det gjør den. Har regjeringen Bondevik nedsatt noe utvalg eller lagt fram noe forslag om å endre systemet med kjønnsulike premier? Nei, det har den aldri gjort. Da er mitt poeng at det som denne proposisjonen byg­ ger på, er nøyaktig det samme prinsipp som norsk forsik­ ringslovgivning bygger på. Det som er forskjellen, er at denne regjeringen har varslet at vi ønsker en gjennom­ gang av kjønnsulike premier, og mitt siktemål er å få vur­ dert om det er mulig å gjøre endringer i forhold til det. Så gir representanten Sørfonn uttrykk for at man her åpner for et prinsipp, og man kan bare stemme mot den og den paragrafen. Nei, det er ikke slik. Den samlede norske forsikringslovgivning hviler på det grunnprinsipp at premiene skal gjenspeile bl.a. forventet levealder. Så det representanten Sørfonn egentlig er ute etter, er en endring av det grunnleggende prinsippet. Og igjen blir altså problemstillingen: Ved å stemme mot denne para­ grafen i denne loven ville man ikke endre den loven som representanten Sørfonn har stemt for, nemlig lov om foretakspensjon, som bygger på kjønnsulike premier i dag, hvor man betaler mer for kvinner enn for menn. Og da blir det litt skinnmanøver det som sentrumspartiene her driver med, i forhold til at Regjeringen faktisk har startet et arbeid for å få gjort denne endringen. Men det er noe mer som skal til enn å stemme mot denne ene pa­ ragrafen. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Børge Brende (H): Det var finansministerens svar på min replikk som fikk meg til å be om ordet, det dreier seg om forståelsen av lov om foretakspensjon og innskudds­ pensjon. Finansministeren mener at det må være arbeids­ giver som eventuelt skal dekke tap knyttet til de investe­ ringsvalg som er foretatt i lov om innskuddsbaserte ord­ ninger, hvis investeringene gir lavere avkastning enn null. Men hele poenget er jo at i lov om foretakspensjon, som dessverre bare én av tre i privat sektor er omfattet av, må arbeidsgiver gi en veldig omfattende garanti. Man skal da garantere at arbeidstaker f.eks. skal ha 70 pst. av tidligere lønn når man blir pensjonist. To av tre private bedrifter i Norge synes at det er en altfor stor risiko knyt­ tet til dette, og har derfor ikke slike ordninger. Nå skal vi lage en ordning hvor arbeidsgiveren vet at risikoen kun er knyttet til innskuddet, man vet at man har et årlig inn­ skudd, og det skal gi arbeidstakeren en rettighet. Proble­ met med nullavkastningsgarantien er, som Kredittilsynet også skriver, at «en bestemmelse om økonomisk ansvar for foretaket ved tap er lite hensiktsmessig, og at det må være en relativt lav risikoprofil knyttet til kapitalforvalt­ ningen i slike ordninger» -- det for å få dem etablert. Po­ enget er at nullavkastningsgarantien bryter med hele prinsippet om innskuddspensjon; da er ikke risikoen len­ ger bare knyttet til innskuddet; da har man også hengen­ de over seg at går det f.eks. dårlig med de investeringene som man har foretatt, må arbeidsgiveren stille opp. Og da er det lov om foretakspensjon som er løsningen. Jeg for­ står at det er en bedre ordning for arbeidstaker å ha en slik løsning -- absolutt -- men det må jo være bedre for de to tredjedeler i privat sektor å ha en tjenestepensjonsord­ ning enn ikke å ha en tjenestepensjonsordning. Derfor blir jeg litt forundret når statsråden gjør det til et spørs­ mål om arbeidsgiver og arbeidstaker. Da kan man jo re­ turnere det også til Arbeiderpartiet, som f.eks. i lov om foretakspensjon og i lov om innskuddspensjon har aksep­ tert at man kan ha opphørende virkning, dvs. at man kan ha tjenestepensjon i f.eks. ti år. Det beste hadde jo vært det som sentrum går for, en livslang ytelse, for det er en 19. okt. -- Børsloven 2000 37 bedre rettighet for arbeidstakeren, men Arbeiderpartiet sier da at riktignok er det slik, men det er ikke realistisk for privat næringsliv å komme opp med en sånn ordning -- iallfall ikke for alle, da er man redd for at det blir færre som får tilbud, og da blir det beste det godes fiende. Det er faktisk den samme innfallsvinkelen her. Man har en ulik innfallsvinkel, det er greit nok, men poenget er at man foretar forskjellige vurderinger knyttet til de for­ skjellige ordningene. Jeg står fast ved at dette ikke er noe spørsmål om arbeidsgivers eller arbeidstakers synspunkt, det er spørsmål om å få til en ordning som er så attraktiv at flere får et tilbud. Kredittilsynet har også gått tungt inn her og sagt at dette er løsninger som man har valgt i de andre land som har innskuddspensjonsordninger. Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Nå var dette riktignok et innlegg og ikke en replikk, men jeg syns li­ kevel det kan være hensiktsmessig å kommentere det. Jeg har respekt for det som representanten Brende sier om at det er viktig å ha en ordning som gjør at den blir benyttet -- det er jo en årsak i seg selv til at man fremmer forslag om lov om innskuddspensjon. Men jeg må samti­ dig få lov til å minne om at det ikke er noe pålegg om at man skal velge en ordning med investeringsvalg hvor foretaket foretar investeringsbeslutning. Det er altså et av de alternativene som foreligger. Det er knyttet en risiko til det, men det er også knyttet en mulig gevinst til det. Og det kan selvfølgelig resultere både i høyere og lavere avkastning enn det som oppnås i ordninger hvor kapita­ len forvaltes som en del av institusjonsalminnelige for­ valtninger. Mitt poeng er imidlertid at ansvaret for investerings­ valget og risikoen knyttet til avkastningen bør henge sammen. Jeg vil nok uttrykke en bekymring for at man har løst opp det båndet i det standpunkt som representan­ ten Brende her argumenterer for. I ordninger hvor foreta­ kene har investeringsvalget, er det etter min oppfatning viktig at foretaket og medlemmene har sammenfallende interesser knyttet til forvaltningen av ordningen -- slik re­ presentanten Øye beskrev på en veldig god måte i sitt innlegg -- og ikke slik at man har en situasjon hvor ar­ beidsgiver har en fordel knyttet til mulig avkastning, knyttet til å ta en høyere risiko, mens det er arbeidstaker som bærer den reelle risikoen hvis det skulle vise seg at man lider tap. Derfor mener jeg at det er en bedre ordning den Re­ gjeringen har lagt til grunn, med en nullavkastningsga­ ranti. Den ville ha gitt større sikkerhet for arbeidstakerne. Jeg registrerer at komiteen har et annet syn på det. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2 (Votering, se side 45) S a k n r . 3 Innstilling fra finanskomiteen om lov om børsvirksom­ het m.m. (børsloven) (Innst. O. nr. 3 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 73 (1999­2000)) Siv Jensen (Frp) (ordfører for saken): Finanskomite­ en slutter seg til store deler av Regjeringens forslag til ny børslov -- og jeg vil derfor la de tingene ligge. Det er imidlertid viktig å understreke at komiteen, som Regjeringen, mener det er viktig at det blir innført et nytt regelverk for børsen som i større grad er tilpasset dagens behov -- et regelverk som ikke minst bidrar til å fremme et effektivt og godt fungerende aksje­ og obliga­ sjonsmarked. Etter dagens børslov er det ikke konsesjonsplikt knyt­ tet til børsvirksomhet. Denne plikten inntrer imidlertid dersom et foretak som driver børsvirksomhet, bruker be­ grepet «børs» ved omtale at sin virksomhet. Komiteen er enig i at børsvirksomhet gjøres konsesjonspliktig. For autoriserte markedsplasser derimot har Lovutvalget fore­ slått en regulering av konsesjonsplikten, slik at det er fri­ villig for et foretak som driver virksomhet, å søke om konsesjon. Departementet har på sin side foreslått at slik virksomhet skal være konsesjonspliktig. I Norge er det i dag tre markeder for aksjer. Det er børsnoterte aksjer, aksjer som er registrert på Norges Fondsmeglerforbunds liste over unoterte aksjer, og det er andre unoterte aksjer. De to sistnevnte omtales gjerne un­ der fellesbetegnelsen «gråmarkedet». I dag har børsno­ terte aksjer den mest omfattende regulering gjennom ver­ dipapirhandellov og børslov. Omsetningen skjer stort sett gjennom autoriserte meglerforetak. Handel av unoterte aksjer skjer stort sett ved bruk av autoriserte meglerfore­ tak som mellommenn. Meglerforetak er underlagt regu­ lering i verdipapirhandelloven. For meglerforetak gjelder derfor samme regelverk enten de omsetter unoterte eller børsnoterte aksjer. All omsetning av unoterte aksjer som er registrert hos Norges Fondsmeglerforbund, skal regis­ treres i deres informasjonssystem, hvor det skjer løpende oppdatering hvert femtende minutt. Det betyr at de som kjøper og selger aksjer i dette markedet, kan kontrollere at de handler til markedsvilkår. Daglig omsettes det for ca. 50 mill. kr i unoterte aksjer på denne listen. Det betyr at dette markedet er viktig for små og mellomstore be­ drifter, særlig fordi det stimulerer tilgangen på risikovil­ lig kapital til bedriftene. Et flertall i komiteen mener at departementets forslag vil kunne skape betydelige problemer for selskapene som står på denne listen. Mange av disse bedriftene er nye, de er små, og de er gjerne lokalisert i distriktene. Mange av dem er heller ikke tilknyttet noen næringsorganisasjon. For disse bedriftene er dette markedet viktig, særlig som en forberedelse til en eventuell fremtidig børsnotering. Denne listen skaper større oppmerksomhet om selskape­ ne, og gir større likviditet i omsetningen. Derfor mener flertallet at Regjeringens forslag blir for komplisert og uklart. Flertallet er bekymret for at forslaget vil kunne medføre økte administrative belastninger, med doku­ ment­ og rapporteringsplikt som kan gjøre det vanskeli­ gere å søke om opptak, som igjen kan svekke bedriftenes tilgang på risikokapital. Men der ender for så vidt også flertallet. Fremskritts­ partiet, Høyre og Steinar Bastesen tar konsekvensen av dette og går mot Regjeringens forslag. Vi foreslår at Lov­ 19. okt. -- Børsloven 2000 38 utvalgets forslag blir fulgt slik at man kan videreutvikle den positive trenden man har sett i dette markedet og ikke skyver flere bedrifter inn i et -- for å si det slik -- enda svartere gråmarked hvor informasjonsflyten er be­ traktelig mindre. Sentrumspartiene derimot foreslår en eller annen merkelig alternativ modell til Regjeringens opprinnelige forslag, mens Arbeiderpartiet står på Regje­ ringens forslag. Komiteens flertall, alle med unntak av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslaget om å omdanne Oslo Børs til et allmennaksjeselskap og mener dette er viktig for ytterligere å effektivisere børsen som markedsplass. Regjeringen har foreslått å sette en eierbegrensning på 10 pst. for den enkelte aksjonær i den nye børsen. Komi­ teen er enig i at ingen enkelteier bør få en for domineren­ de eierposisjon, og at dette bør balanseres mot hensynet til å få inn aktive og langsiktige eiere. Fremskrittspartiet og Høyre har likevel foreslått at grensen settes ved 20 pst. Dette fordi det i land det er naturlig å sammenlig­ ne seg med, ikke er vanlig med en grense lavere enn 20 pst. Formålet med eierbegrensning er selvsagt å sikre eier­ spredning og forhindre maktkonsentrasjon, men det er også viktig at børsen fremstår med høy integritet. Eierbe­ grensningsregler kan også medføre at et foretak blir ad­ ministrasjonsstyrt. Mindretallet er derfor enig med lovut­ valgets flertall, som mener det er rimelig å anta at de større aksjonærene i en børs vil være strategiske investo­ rer som kjennetegnes av at de faktisk møter på general­ forsamlingen for å utøve stemmerett, slik at muligheten for å kunne ha dominerende innflytelse med en mindre aksjepost ikke vil være like aktuell som i andre virksom­ heter. I den senere tid har vi hatt avsløringer om uheldige opptredener i gråmarkedet og kameraderikultur i deler av norsk næringsliv. Dette har finanskomiteen tatt alvorlig og har i forbindelse med børsloven kommentert innside­ handel og kursmanipulasjon. Regjeringen har foreslått en rekke endringer i verdipapirhandelloven som strammer opp regelverket for finansielle instrumenter tatt opp til notering og handel på autorisert markedsplass. Men ko­ miteen er opptatt av at regelverket for innsidehandel skal være strengt, og det skal være tydelig og objektivt utfor­ met uansett om aksjen er notert eller unotert. Slik er ikke regelverket i dag. Gjeldende regelverk er åpenbart heller ikke tilstrekkelig når det viser seg at ulovlig primærinnsi­ dehandel vanskelig kan bevises. Det synliggjøres i og for seg gjennom Økokrims stadig vanskeligere etterforsk­ ning i denne typen saker. Derfor mener komiteen det er nødvendig med et regelverk som virker preventivt, men som samtidig gjør det enklere å reagere i forhold til lov­ brudd. Komiteen mener dette vil bidra til å øke tilliten til aksjehandel og til å redusere mulighetene for kursmani­ pulasjon i næringslivet. Komiteen har derfor bedt Regje­ ringen om i sitt videre arbeid med innsidereglene å frem­ me forslag som bidrar til at alle aksjer som er gjenstand for såkalt alminnelig omsetning, skal underlegges en li­ kere og ikke minst streng lovgivning for innsidehandel. Komiteen peker også på at ikke bare ansatte som dag­ lig er involvert i forvaltningen, men også ansatte som pe­ riodisk får innsikt i forvaltningen, må være omfattet av reglene. Vi peker også på at Regjeringen nok bør vurdere hvorvidt andre som ikke er ansatt, men som likevel får periodisk innsikt, også bør omfattes av slike regler. I tillegg ber komiteens flertall departementet vurdere hensiktsmessigheten av å opprette et aksjetilsyn. Her har ikke komiteen sterke meninger om hvorvidt det vil være hensiktsmessig eller ei, men vi vil i hvert fall be om en vurdering av et slikt aksjetilsyn for å se om det kan bidra til også å bedre troverdigheten og tilliten til et så viktig marked, som tross alt kanaliserer betydelig kapital hver eneste dag til vårt næringsliv. I forlengelsen av omdanningen til allmennaksjesel­ skap har Regjeringen foreslått at provenyet fra en slik omdanning skal tilfalle statskassen. Her er også komiteen delt i sitt syn. Fremskrittspartiet og Høyre er av den opp­ fatning at provenyet skal settes av til en egen stiftelse, hvor formålet skal være å yte bidrag til økonomisk og næringsmessig forskning, til utdannelse, til markedsfø­ ring og til opplysningsvirksomhet knyttet til formålet. Verdipapirhandel er et område hvor Norge ligger langt tilbake; ikke har vi egne professorater, ikke foregår det mye på forskningssiden og i tillegg er informasjons­ flyten til befolkningen svært lav på tross av at stadig flere enkeltmennesker plasserer sparepengene i aksjer. Derfor er det viktig å legge forholdene til rette for slikt informa­ sjonsarbeid. Da vil det etter vårt skjønn være hensikts­ messig å bruke provenyet ved omdanning til aksjesel­ skap nettopp til et slikt formål, på lik linje med det som har blitt foreslått både av lovutvalget og av andre instan­ ser som har vært til høring i saken. Likevel har Regjerin­ gen og Arbeiderpartiet i Stortinget foreslått at hele pro­ venyet skal tilfalle statskassen. Det er med undring jeg har registrert det. Vi bad Regjeringen om en vurdering av hvordan dette hadde seg i forhold til Grunnloven. Og når man får et brev tilbake fra departementet der det vises til at lovav­ delingen, som har sett på dette forholdet, antar -- jeg gjentar antar -- at det ikke er grunnlovsstridig å konfiske­ re disse midlene til statskassen, så er det et relativt tynt grunnlag å inndrive penger på, særlig fordi disse midlene ikke på noe tidspunkt har vært statens. Det er aktørene på Oslo Børs som har stått bak dette, ikke staten. Likevel mener altså staten seg berettiget til denne relativt formi­ dable pengemengden uten egentlig å ha rett til midlene. Men den tredje mindretallsløsningen fra komiteen fremstår nesten som mer underlig fordi den er helt prin­ sippløs, og det er sentrumspartienes landing. For sentrum har for så vidt ikke klart å ta et klart oppgjør i forhold til Grunnloven på dette punktet, men valgt å si at vi legger litt inn i statskassen, og så legger vi litt inn i et fond, men vi er ikke helt sikre på hva dette fondet skal gjøre ennå, så det må vi be Regjeringen om å finne ut av. Dessverre er det nødvendig for Fremskrittspartiet å gi subsidiær tilslutning til dette forslaget på tross av at det er helt prinsippløst, fordi det faktisk bringer oss nærmere hovedmålet, nemlig at vi får etablert et organ som aktivt 19. okt. -- Børsloven 2000 39 skal arbeide med å formidle informasjon og kunnskap om verdipapirhandel. Men jeg vil understreke at det er viktig at Regjeringen i arbeidet med dette ser grundig på hvordan dette skal utformes, slik at man faktisk får et system som virker i tråd med intensjonene fra komiteens side, selv om jeg forstår at det kan bli vanskelig i og med at det er relativt lite tydelig hva sentrumspartienes for­ slag egentlig bærer bud om. Komiteens flertall har i motsetning til Regjeringen funnet det nødvendig allerede nå å innføre motregnings­ regler eller såkalt netting for kraftderivater, særlig fordi den behandlingstiden som departementet i utgangspunk­ tet har lagt opp til, blir for lang. Hele komiteen, hvis jeg ikke husker feil, mener det kan komme til å svekke den norske markedsplassen for finansiell elhandel. Liberaliseringen av kraftmarkedet i Europa medfører at antallet konkurrenter til de norske aktørene øker. Det vokser frem elbørser i stadig flere land, og det er viktig at vi ikke blir sittende med et særnorsk regelverk som i seg selv er til hinder for vekst og utvikling av en allerede vel­ etablert markedsplass i Norge. Jeg viser helt avslutningsvis til finanskomiteens inn­ stilling og tar opp de mindretallsforslag som Fremskritts­ partiet er forslagsstiller til. Presidenten: Siv Jensen har tatt opp de forslag hun re­ fererte til. Presidenten vil før en går videre på talerlisten foreslå at det ikke gis anledning til replikkordskifte i forbindelse med denne saken. -- Det anses bifalt. Ottar Kaldhol (A): Innleiingsvis vil eg peike på at denne innstillinga viser at Regjeringa får fleirtal på alle vesentlege punkt i den nye lova om børsverksemd. Hovudmålsetjinga med denne lova er å legge til rette for effektive, velordna og tillitvekkande marknader for aksjar og andre finansielle instrument. Vi har i det siste sett døme på korleis finansakrobatar har skodd seg på små investorar. Det nye konsesjonskra­ vet til alle marknadsplassar for finansielle instrument og Regjeringa si varsla skjerping av innsidereglane vil von­ leg skape ein del problem for finansakrobatane og gi dei trongare kår. Børsar og andre marknadsplassar for finansielle in­ strument står framfor store internasjonale utfordringar, bl.a. på grunn av økonomisk integrasjon og den teknolo­ giske utviklinga som vi ser. Den lova som vi no skal ved­ ta, er utforma slik at ein tek omsyn til at norske mark­ nadsplassar skal kunne delta på ein gagnleg måte i dei strukturendringane som no går føre seg. Kravet om konsesjonsplikt for alle marknadsplassar for finansielle instrument er eit av hovudpunkta i Regje­ ringa sitt lovforslag. Eg er glad for at Arbeidarpartiet sikrar fleirtal i lag med sentrumspartia og SV på dette viktige punktet. Konsesjonskravet må vi sjå i samanheng med dei teknologiske og internasjonale utfordringane vi står overfor på dette området, og ikkje minst omsynet til ordna marknadsforhold. Dei autoriserte marknadsplassane vil verte underlagde offentleg tilsyn av Kredittilsynet. Kredittilsynet har i dag tilsyn med meklarane, uavhengig av om dei meklar no­ terte eller unoterte papir. At også marknadsplassane vert underlagde tilsyn, kan medverke til eit betre samla tilsyn med denne marknaden. Konsesjonskravet vil også gi brukarane større trygg­ leik for at handelen og noteringa er undergitt visse mini­ mumskrav. Dette vil kunne betre kapitaltilgangen for sel­ skapa som er noterte på dei autoriserte marknadsplassa­ ne. I Danmark har dei det same systemet. Dersom det ikkje skulle kunne krevjast konsesjons­ plikt for autorisert marknadsplass, slik som Framstegs­ partiet og Høgre går inn for, vil det vere nok å ha konse­ sjon som verdipapirforetak for å drive ein marknadsplass for finansielle instrument. Intensjonen vår er å førebygge. Det er lett å tenkje seg dei interessekonfliktane som kan oppstå dersom same selskap skal mekle aksjar mellom kjøpar og seljar -- og gjerne også motta store provisjonar -- og samtidig drive sjølve marknadsplassen med dei krav til likebehandling, lik informasjon osv. som det er naturleg å stille til ein marknadsplass som ønskjer å oppnå tillit. Kravet om konsesjonsplikt for alle marknadsplassar for finansielle instrument har også gjort enkelte urolege for at dette vil kunne verke fordyrande og kompliserande både for sjølve marknadsplassen og for dei selskapa som vert tekne opp til notering. Her er det etter mi oppfatning viktig å vise til at Regjeringa sitt lovforslag stiller meir lempelege krav til dei autoriserte marknadsplassane og selskapa som vert omsette der, samanlikna med dei krava som vert stilte til børsar og dei selskapa som vert omsette der. Til dømes er det slik at for ein autorisert marknads­ plass vert det ikkje stilt krav til kontrollkomite eller eigar­ avgrensingsreglar. Dei autoriserte marknadsplassane vil stå fritt til å fastsetje opptaksvilkår så lenge desse er inna­ for hovudprinsippet om nøytralitet, likebehandling osv. I tillegg opnar lova for at selskapa si opplysnings­ og rapporteringsplikt overfor autoriserte marknadsplassar vert mindre omfattande enn overfor børs. Samla sett skulle det derfor ikkje vere nokon grunn til å vere uroleg for at kravet om konsesjonsplikt for alle marknadsplassar for finansielle instrument vil verke for­ dyrande og kompliserande, verken for marknadsplassane sjølve eller for dei selskapa som vert tekne opp til note­ ring. Eg meiner det er grunn til å peike på utgangspunktet for konsesjonskravet, at vi ønskjer effektive og tillit­ vekkande marknader for slike finansielle instrument. Det er også semje i komiteen om behovet for eigarav­ grensingar. Også på dette viktige punktet stiller fleirtalet seg bak Regjeringa sitt forslag. Det betyr at ingen skal kunne eige meir enn 10 pst. av aksjane i ein børs. Regjeringa og fleirtalet si grunngjeving for å sette ei avgrensing på 10 pst. er enkel. Vi ønskjer ikkje domine­ rande innverknad frå enkelteigarar som samtidig er ak­ tørar på børsen. Dette vil kunne svekke brukarane sin til­ 19. okt. -- Børsloven 2000 40 lit. 10 pst. er også den generelle regelen for eigaravgren­ singa i finansinstitusjonar. Framstegspartiet og Høgre foreslår ei eigaravgrensing på 20 pst., og eg meiner at dette vil kunne vere uheldig. Ei 20 pst.­grense vil kunne svekke marknaden sin tillit til børsen. Sterk og einsidig eigarkonsentrasjon aukar fa­ ren for at enkelte grupper eller aktørar kan verte spesielt tilgodesette. Eg går ut frå at det ikkje er nokon som øn­ skjer dette. Dessutan vil ei grense på 10 pst. etter mitt syn gi tilstrekkeleg høve til å etablere eit så monaleg eigar­ skap at vi må kunne forvente at desse aksjonærane vil følgje opp overfor dei styrande organa. Det skulle ikkje vere nokon grunn til å svekke eigar­ avgrensinga for å vareta desse omsyna. 10 pst.­regelen kunne derimot vere eit monaleg hinder om f.eks. Oslo Børs skulle inngå eit strategisk samarbeid med ein annan børs. Regjeringa sitt forslag opnar derfor for at ein norsk eller ein utanlandsk børs kan ha opp til 25 pst. eigardel som ledd i ein langsiktig strategisk sam­ arbeidsavtale. Dette vil gi børsane større fleksibilitet og handlingsrom i forhold til den stadig større internasjona­ liseringa som vi ser skjer på dette området. Lovforslaget inneber at stiftelsen Oslo Børs vert om­ gjord til eit allmennaksjeselskap. Eit breitt fleirtal, Arbeidarpartiet og mesteparten av sentrum, ikkje Senter­ partiet, støttar Regjeringa sitt forslag. Salet av aksjar i det nye selskapet trur ein vil gi eit monaleg beløp. Mens vi i Arbeidarpartiet kan tenke oss å bruke desse inntektene på viktige velferdssatsingar i neste års stats­ budsjett, ønskjer Framstegspartiet og Høgre å bruke pen­ gane på ei finansnæring som ikkje akkurat manglar til salt i maten, om vi skal døme etter det som vi ser i medie­ biletet i dag. Dersom Framstegspartiet og Høgre stemmer subsidi­ ært for sentrumspartia sitt forslag på dette punktet, betyr det at dette er noko som ein må kome tilbake til i revidert til våren. Sjølv om sentrumspartia sitt forslag om oppretting av eit fond til diverse formål for finansnæringa, m.a. forsk­ ing, ikkje får følgjer for inndekninga på neste års stats­ budsjett, meiner eg at slike løyvingar som det her vert lagt opp til, må gå gjennom dei vanlege kanalane, dei vanlege vurderingane, som t.d. i Forskingsrådet. I tillegg er eg sterkt i tvil om det er denne delen av norsk nærings­ liv som skal prioriterast i forskingssamanheng. Eg regis­ trerer likevel med glede at inntektene frå salet av aksjane i Oslo Børs vil verte overførte til statskassa og brukte til auka satsing på velferd i 2001­budsjettet. Så får vi heller kome tilbake til andre akt i dette spørsmålet til våren. I samband med behandlinga av denne proposisjonen har det dukka opp ein diskusjon om innskjerping av inn­ sidereglane. Dette er ein diskusjon som vi i Arbeidarpar­ tiet ønskjer velkomen. Eg vil her berre kort vise til at fi­ nansministeren har skrive til komiteen og sagt at nye for­ slag om innskjerping av innsidereglane vil verte lagde fram, slik at dei eventuelt kan behandlast av Stortinget i vårsesjonen. Men det som det er viktig å få markert i denne samanhengen, er at det her er snakk om ei målset­ ting, og, som det også avteiknar seg i den nye børslova, er det snakk om skjerpingar som vi støttar fullt ut. Og vi trur at dette vil auke tilliten til finansmarknaden og gi meir effektive og velordna marknadsplassar for finansi­ elle instrument. Og etikk og moral, kva som er rett og kva som er gale, kan dessverre ikkje regulerast, for det viser seg å vere eit personleg spørsmål. Eg vil i denne samanhengen vise til saksordføraren sitt innlegg og også den vekta som komiteen har lagt på dette spørsmålet i komiteinnstillinga. Regjeringa foreslår at den nye børslova sine reglar skal kunne gjelde på marknadsplassar for varederivat, men at sjølve reguleringa med handel av varederivat i sin heilskap skal verte behandla i ein eigen proposisjon sei­ nare. Dei andre partia -- utanom Arbeidarpartiet og SV -- ønskjer å behandle spørsmålet om netting av varederivat allereie no. Varederivatutvalet, som la fram si innstilling i september 1999, foreslår reglar som opnar for slik net­ ting. Denne ordninga vil kunne ha særleg mykje å seie for norske kraftbørsar sin konkurransesituasjon i forhold til utanlandske kraftbørsar som har ei slik ordning i dag. Vi er truleg ikkje ueinige med dei andre partia i sak, men i Arbeidarpartiet støttar vi Regjeringa sitt syn om at alle spørsmåla som er knytte til sjølve reguleringa av hande­ len med varederivat, vert behandla i ein eigen proposi­ sjon som vi no er kjende med kan leggast fram så tidleg som til våren. Det betyr at Arbeidarpartiet stemmer mot forslaget til § 10­1 i lov om verdipapirhandel, slik som det går fram av innstillinga. Lars Gunnar Lie (KrF): Det er ei sentral og viktig lov for næringslivet Odelstinget i dag skal gjera vedtak om. Lova skal vera grunnlaget for og medverka til at vi får ein effektiv, ordna og tillitvekkjande marknad for om­ setnad av finansielle instrument. Dette har svært mykje å seia i ein samfunnsøkonomisk samanheng, med tanke på kapitaloppbygging og at kapitalen vert kanalisert der den gjev mest igjen. Børsen si viktige oppgåve er m.a. å leggja til rette for sjølve marknadsplassen, for handelen og for rolla som kontrollør av at visse krav vert oppfylte for det som skal omsetjast og noterast på børsen, og for dei som skal handla på børsen. Det er òg viktig å understreka at lov­ framlegget har ei utforming som gjer at børsen og even­ tuelle andre marknadsplassar skal kunna vera med i dei strukturendringane ein reknar med vil koma, og lova er forma slik at ein kan møta den teknologiske utviklinga på dette området. Under handsaminga i komiteen er det brei tilslutnad til dei fleste av paragrafane og til dei områda som er tekne opp i lovframlegget. Tilrådinga frå komiteen er derfor så klårgjerande at eg ikkje finn grunn til å gå inn på andre område enn dei vi frå Kristeleg Folkeparti si side har vore spesielt opptekne av. Det første eg vil koma inn på, gjeld omgrepa «børs» og «autorisert marknadsplass». Kristeleg Folkeparti mei­ ner at desse omgrepa berre skal kunna nyttast for føretak som får konsesjon. Vi kan heller ikkje sjå at det vil vera så tyngjande for ein autorisert marknadsplass å søkja om konsesjon at det vil hindra utviklinga av alternative mark­ 19. okt. -- Børsloven 2000 41 nadsplassar. Samstundes er det viktig for meg å leggja til at det bør og skal vera skilnad på dei krava som vert stilte til børsverksemd der det er relativt store verksem­ der, samanlikna med dei krava som skal stillast til autori­ serte marknader der ein stort sett har små og nystarta verksemder. Derfor er det rimeleg at krava til rapporte­ ring og opptak er noko annleis og mindre omfattande enn dei som vert stilte til børsverksemd. Det er ein samla komite som har vore oppteken av at børs­ og marknadsplassar og omsetnad av verdipapir skal gå føre seg på ein måte som vekkjer tillit. I den saman­ hengen har ein i komiteen òg vore innom spørsmålet om det vil vera fornuftig å oppretta eit aksjetilsyn. Etter sva­ ret frå finansministeren om dette i brev av 3. oktober har komiteen samla seg om at ein ønskjer å få dette vurdert frå departementet si side, og at det så vert lagt fram for Stortinget på ein eigna måte. Når det gjeld organisasjonsform, meiner Kristeleg Folkeparti at allmennaksjeselskap er den beste forma for Oslo Børs. Deregulering, internasjonalisering og fram­ vekst av ny teknologi inneber at dei nasjonale børsane står framfor ein heilt ny konkurransesituasjon som også vil medføra endringar i form av ulike måtar å samarbeida på. Og då vil allmennaksjeselskapsforma vera den mest tenlege måten å organisera børsen på. I tråd med ønsket om spreiing av eigarskap, at ein ein­ skildeigar ikkje skal få for dominerande posisjon i bør­ sen, sluttar vi oss til Regjeringa sitt framlegg om å setja ei avgrensing på 10 pst. for den einskilde aksjonæren, men at vi samstundes opnar for høve til å gje dispensa­ sjon for opp til 25 pst. i samband med strategiske samar­ beidsavtalar. Det siste punktet eg vil koma inn på, gjeld verdiane i Oslo Børs slik den er i dag, og korleis dei skal dispone­ rast når børsen vert aksjeselskap. Frå Kristeleg Folkepar­ ti si side meiner vi at det vil vera rett å bruka ein del av dei inntektene ein får ved sal av børsen, til eit fond som fremjar auka kunnskap om kapitaldaning, sparing, auka medvit om og innsikt i næringslivsetikken og forsking på desse områda. Det er naturleg at ein del av dei verdiane som er skapte gjennom Oslo Børs si verksemd gjennom dei åra børsen har eksistert, bør kunna forsvarast brukte i ein slik samanheng. Derfor ønskjer vi at Regjeringa i samband med revidert budsjett for 2001, når ein ser stor­ leiken på den kapitalen som kjem fram ved salet, kjem attende til Stortinget med framlegg om at det skal opp­ rettast eit fond som har dette føremålet. Storleiken på dette fondet må vera av eit slikt omfang at avkastinga på det gjev inntekter som gjer at ein kan få midlar til både forsking på høgt nivå, informasjon og kunnskap om kapi­ taldaning, auka medvit om og innsikt i næringslivsetikk, nasjonalt eigarskap, nyskaping osb. Dette meiner eg er viktige signal om kva vi meiner skal leggjast som pre­ miss for eit slikt fond, og det er også svar på det repre­ sentanten Siv Jensen etterlyste i sitt innlegg. Eg vil elles gje uttrykk for takksemd til Framstegspartiet for signal om subsidiær støtte til vårt framlegg. Eg tek med dette opp framlegget frå Kristeleg Folke­ parti, Senterpartiet og Venstre i innstillinga. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­ sen. Presidenten: Representanten Lars Gunnar Lie har tatt opp det forslag han viste til. Børge Brende (H): Når man leser gjennom den pro­ posisjonen som Regjeringen har fremmet, er det utrolig å tenke på at tidligere parlamentarisk leder i Arbeiderparti­ et, Einar Førde, for en del års tid siden sa at det ikke var noen vits i å bære havre til en død hest -- og da var det børsen han tenkte på -- for i den proposisjonen som fi­ nansministeren og andre har satt navnet sitt under, står det at børsen i dag spiller en viktig rolle i det å bidra «til kapitaloppbyggingen i samfunnet, og til at kapita­ len kanaliseres dit den kaster mest av seg. Et effektivt verdipapirmarked bidrar til økt effektivitet i fordelin­ gen av samfunnets ressurser». Hesten var ikke så død som man trodde! Det er åpen­ bart at børsen er det viktige instrument vi har i Norge for at bedrifter som trenger mer kapital til å utvikle seg og til å gjennomføre prosjekter, blir tilført egenkapital. Det er en grei erkjennelse å ha i bunnen. I tillegg til børsen har vi også et såkalt marked for ikke­børsnoterte selskaper, gråmarkedet. Daglig omset­ tes det for 50 mill. kr i unoterte aksjer som er notert på Fondsmeglerforbundets liste. Det er faktisk slik at komi­ teen skriver i innstillingen at man er enig om følgende: «Dette markedet er viktig for små og mellomstore bedrifter, blant annet fordi dette stimulerer tilgangen på risikovillig kapital til bedriftene.» Regjeringen foreslår noen endringer på dette området, og det er at de autoriserte markedsplassene som vi har i dag, skal bli konsesjonsbelagt, slik som det også skal gjøres til børsen. Her er komiteens flertall kritisk til at det skal være de samme konsesjonskrav for børs og autori­ serte markeder, og skriver også i innstillingen at det «vil kunne skape betydelige problemer for selskapene som står på listen for unoterte aksjer. Mange av disse bedriftene er nye og mindre bedrifter gjerne lokalisert til distriktene og mange er heller ikke tilknyttet noen næringsorganisasjon.» Det er da slik at Høyre og Fremskrittspartiet foreslår at de autoriserte markedsplassene ikke skal konsesjons­ belegges, mens sentrum er med på konsesjonskravet, men gjør det helt klart at det ikke skal stilles de samme krav til informasjonsplikt for de små selskapene som det gjøres for de store børsnoterte. Jeg synes det kunne være greit om finansministeren utdyper i sitt innlegg om han tar med seg den flertallsmerknaden i det videre arbeidet. Dette er en avveining. Men vi må ikke stille oss slik at konsesjonskravet bidrar til at det skal være årsberetnin­ ger og krav for disse bedriftene på lik linje med de store børsnoterte, som Hydro o.l. Det er for oss vesentlig. Det ble nevnt fra Arbeiderpartiets side at man i Dan­ mark også har konsesjonsbelagt de autoriserte markeds­ plassene. Det er riktig, men så har man heller ikke noe gråmarked som fungerer i Danmark. I Sverige har man et gråmarked som fungerer, og der har man ikke konse­ 19. okt. -- Børsloven 2000 42 sjonsbelagt dette. Vi er vant til å høre at hvis man ikke får det som i Sverige, så flytter man over kjølen. Men da må man være oppmerksom på i den videre behandlingen at det ikke må utformes slik at så skjer. Der synes jeg man har et betydelig ansvar. Men samtidig vet vi at grå­ markedet ikke er helt slik som det bør være. I avveinin­ gen mellom å konsesjonsbelegge de autoriserte markeds­ plassene og det å stramme inn innsidereglene, ville jeg valgt det siste -- prøvd med det -- fordi innsidereglene som gjelder for børsvirksomhet for øvrig, gjelder ikke for gråmarkedet, og det bør de. Brevet fra finansministeren var derfor beroligende i så måte. Vi ønsker først å forsø­ ke det og imøteser en proposisjon fra Regjeringens side om at innsidereglene også får anvendelse for gråmarke­ det. Det er det behov for, for det må også være tillit til at det ikke bare er de som sitter med innsideinformasjon som kan tjene penger i gråmarkedet, for det vil svekke også de små og mellomstore bedriftenes muligheter. Endringer i konkurransesituasjonen internasjonalt gjør at de tradisjonelle børsene kommer under sterkt kon­ kurransepress og må effektivisere sin virksomhet, dels gjennom å inngå allianser for å overleve i den nye kon­ kurransesituasjonen. Slik sett er det fornuftig å gi børsen en mulighet til å omdanne seg til AS. Det er helt riktig, og jeg synes også at det kan være riktig å la langsiktige eiere få eie mer enn 10 pst. Jeg tror faktisk det kan skape større stabilitet i eierforholdene, jf. en del av våre finans­ institusjoner, enn med en 10 pst.­regel. Derfor velger vi å gå inn for en 20 pst.­opsjon. Så til spørsmålet om salgsprovenyet. Først har det en juridisk side. Departementet og Regjeringen foreslår at hele salgsprovenyet skal gå rett inn i statskassen. Dette har man innhentet lovavdelingens syn på, og lovavdelingen har i en betenkning til departementet skrevet at «man an­ tar» at dette ikke vil være i strid med Grunnloven § 105. Jeg synes ikke det er et veldig sterkt juridisk grunnlag for å ta disse midlene, og komiteen har da også fått over­ sendt en betenkning fra prof. dr.jur. Geir Woxholth, som har konkludert med at å ta disse midlene fra børsen -- det er jo innskutte midler fra dem som faktisk har brukt børsen -- er i strid med Grunnloven § 105 og ren konfis­ kasjon. Jeg lurer på om statsråden i sitt innlegg kunne kommentere den betenkningen som har kommet fra Woxholth, og si noe om hvor sikker han føler seg på at han har et trygt juridisk grunnlag for å ta disse mid­ lene. Men det å avvise fullt ut å ta disse midlene inn i stats­ kassen, har ikke fått flertall i komiteen, det er bare repre­ sentanten Bastesen, Fremskrittspartiet og Høyre som står bak det. Men sentrum har heldigvis gått halvveis inn for det som var Børslovutvalgets forslag, knyttet til å frem­ me et velfungerende norsk marked for finansielle instru­ menter. Det kan være et nyttig bidrag til økonomisk og næringsmessig forskning, utdannelse samt markedsfø­ ring og opplysningsvirksomhet knyttet til formålet å bru­ ke deler av disse midlene til et fond, en stiftelse. Så i lik­ het med representanten Jensen, som vel åpenbart håper at også Høyre slutter seg subsidiært til sentrums forslag, vil jeg glede representanten Lie og varsle at forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil vi slut­ te oss subsidiært til, hvis vårt forslag faller. Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg viser til innlegget fra Lars Gunnar Lie, som har redegjort for de områder hvor sentrum står samlet. Jeg viser også til innstillingen, hvor Senterpartiets standpunkt i de ulike spørsmål framgår. Jeg skal derfor nøye meg med å kommentere et par for­ hold. Med jevne mellomrom dukker diskusjonen om innside­ handel, manglende tillit og for svak kontroll med børsens virksomhet opp. Investorer -- også store investorer -- kla­ ger på manglende kontroll, bl.a. med innsidehandel. Og børsen på sin side klager på Kredittilsynet, over at for få av de saker som oversendes, ender i reaksjoner. Tillit til børsen er helt avgjørende for den virksomhet som børsen skal drive. Verken børsen, næringslivet, in­ vestorer eller samfunnet er tjent med et kapitalmarked som er preget av holdninger som at vi er så få i dette lan­ det, som har vært en gjenganger i enkelte kretser i det al­ ler siste. Hvis ikke håndhevelsen av regelverket oppfattes som effektiv av markedet, og dersom risikoen for å bli oppdaget hvis uregelmessigheter foregår, ikke er tilstrek­ kelig stor, kan det lett gå mot en utvikling hvor tilliten til børsen svekkes stadig mer. Dette er ingen av oss tjent med, og det er derfor nødvendig å ha en streng kontroll og et strengt tilsyn med virksomheten i verdipapirmarke­ det og ved Oslo Børs. Jeg er derfor glad for at innsidereglene blir gjennom­ gått, og at det også er tilslutning til vårt ønske om å få til en vurdering av opprettelse av et aksjetilsyn. Jeg tror dessverre det er en helt nødvendig vei å gå. Og når jeg sier dessverre, er det fordi vi på en rekke områder har uli­ ke tilsyn, men på dette området har vi altså sett en utvik­ ling i den senere tid som etter min oppfatning i aller høy­ este grad rettferdiggjør opprettelsen av et slikt aksjetil­ syn. Senterpartiet og SV står sammen om et forslag om å opprettholde børsen som en selveiende stiftelse. Etter min oppfatning er det viktig å ha en nasjonal børs. En omdannelse til et allmennaksjeselskap vil etter min opp­ fatning lett føre til at børsen i løpet av noen år ikke lenger er en nasjonal børs, men en del av f.eks. en nordisk børs. Det er en utvikling vi ønsker å motvirke. Det er ikke sannsynliggjort noen gevinst ved omdannelse til et aksje­ selskap som vi har funnet er tungtveiende nok argument for å gjøre et slikt grep. Senterpartiet ønsker derfor å videreføre børsen som en selveiende stiftelse, og jeg vil på det grunnlag ta opp det forslag der vi er medforslagsstiller. Presidenten: Representanten Odd Roger Enoksen har tatt opp det forslag han selv refererte til. Øystein Djupedal (SV): La meg helt kort kommente­ re et par forhold i innstillingen der SV har et avvikende syn -- også på et par viktige punkter. Bakgrunnen for dagens lovutkast er altså Børslovut­ valgets innstilling, og når det gjelder organisering av 19. okt. -- Børsloven 2000 43 Oslo Børs, kom ikke Børslovutvalget med noen entydig anbefaling. Tvert imot sa utvalget at både en selveiende stiftelse som børsen er i dag, og et allmennaksjeselskap kunne ha sine fordeler. Jeg er derfor overrasket over at Regjeringen legger fram et forslag om allmennaksjesel­ skap uten videre refleksjoner. Det vil i realiteten bety et AS med omsettelige aksjer, og for en børs fører det til mange betydelige problemer, som jeg skal komme litt til­ bake til. SVs utgangspunkt er at vi ønsker at børsen skal videre­ føres som en selveiende stiftelse, først og fremst fordi børsen er en viktig markedsplass for omsetning av verdi­ papir og ikke skal komme i konflikt med sine eiere -- en situasjon man fort kan komme i. Det er viktig å ha en nasjonal børs. Det er viktig at Oslo Børs ikke blir en filial, slik Norge dessverre er i ferd med å bli et rent filialland, der utenlandske selska­ per eier viktig norsk næringsvirksomhet. Det kan godt skje i dette tilfellet også. Det betyr at et lite land som Norge ikke vil ha mulighet til å sørge for at man har om­ setning av verdipapir av betydning på sin egen nasjonale børs. Jeg tror at en selveiende stiftelse i så måte hadde vært langt mer gunstig for omsetning av verdipapir i Norge. Jeg synes også det er vanskelig å tenke seg -- eller i hvert fall burde det ha vært problematisert langt mer -- at det da er de samme aktørene som er på Oslo Børs, som skal eie Oslo Børs. Dette systemet kjenner vi jo fra man­ ge andre land, så sånn sett er det godt mulig å tenke seg at det vil fungere, men samtidig er Norge en svært liten nasjon med svært lav omsetning på børsen og svært få betydelige selskaper. Dette blir spesielt problematisk når man ser at Høyre og Fremskrittspartiet ønsker en eierbe­ grensning på 20 pst. Tross alt er det bedre med 10 pst. som flertallet, inkludert SV, nå går inn for, men samtidig er det problematisk at Storebrand, Hydro, Statoil -- kan­ skje ikke Statoil, det er ikke blitt aksjeselskap ennå -- el­ ler hvem vet jeg, skal eie den samme verdipapiromset­ ningsbørsen som de selv er aktør på. Med tanke på alle de konflikter -- etiske habilitetskon­ flikter -- vi ser i norsk næringsliv, tror jeg vi skal unngå at norsk næringsliv har mulighet til å havne i den type trøb­ bel. Det er SVs utgangspunkt for at vi mener at børsen burde vært organisert som en selveiende stiftelse. Som konklusjon vil jeg si at det kan tenkes at utviklin­ gen kan gå sånn at Norge vil få en liten og marginalisert børs hvis den slås sammen med eller kjøpes opp av uten­ landske selskaper. Det ligger ingen garanti her for at ikke Oslo Børs rett og slett blir en ren filial. La meg også kommentere de pengene som Oslo Børs vil skaffe ved et salg. Vi er ikke imot forskning, ei heller imot at man bruker en del av disse pengene på forskning når det gjelder alt som går på omsetning av verdipapir, men vi mener at det må ses i sammenheng med all annen forskning her i landet, og at disse pengene ikke nødven­ digvis skal øremerkes til denne type forskning. Det betyr at det er viktig at man tar disse pengene inn i statskassen, og så får statskassen gå videre på hvordan man priorite­ rer norsk forskning, gjennom Norges forskningsråd. Dessverre er SV, sammen med Senterpartiet, i mindre­ tall her når det gjelder det viktigste spørsmålet. Jeg regi­ strerer at sentrum har sprukket, jeg ser at det i medlems­ avisen Sentrum er betydelig uro på grunn av Senterparti­ ets veivalg, knyttet til sentrumsalternativet, så det kan jo være et forsiktig forsøk fra Senterpartiet på å løsrive seg fra en allianse man ikke har fått så mye politisk gevinst av. Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: Formålet med børsloven er å legge til rette for effektive, velordnede og tillitvekkende markeder for verdipapirer og andre finan­ sielle instrumenter. Børser og andre markedsplasser for finansielle instru­ menter står foran viktige internasjonale utfordringer som følge av bl.a. økt økonomisk integrasjon og teknologisk utvikling. Lovforslaget er utformet under hensyn til at norske markedsplasser skal kunne delta på en hensikts­ messig måte i de strukturendringene som må forventes å gjøre seg gjeldende. Lovforslaget tar bl.a. sikte på å redu­ sere børsers tilknytning til og oppgaver innenfor offent­ lig forvaltning. Etter utredning av alternative modeller for organise­ ring av børsvirksomhet er det i proposisjonen foreslått at børs skal organiseres som allmennaksjeselskap. I praksis betyr det at Oslo Børs må omdannes, noe Oslo Børs selv har ønsket. Det legges opp til å regulere såkalte autoriserte mar­ kedsplasser. Børser og autoriserte markedsplasser under­ legges tilsyn fra Kredittilsynet. Proposisjonen inneholder også en generell oppdatering av børsloven. Det er videre foreslått enkelte endringer i verdipapirhandelloven, kre­ dittilsynsloven og finansieringsvirksomhetsloven. Jeg konstaterer at komiteen i innstillingen har fulgt opp de aller fleste delene av Regjeringens forslag. Jeg vil likevel knytte noen kommentarer til komite­ merknadene på fire områder. Når det gjelder autoriserte markedsplasser, har jeg merket meg at et flertall støtter forslaget om konsesjons­ plikt for autoriserte markedsplasser. Jeg har også merket meg at et annet flertall understreker at det bør være for­ skjell både på kravene for markedsplasser sammenliknet med børs, og på kravene til utstedere notert på markeds­ plasser sammenliknet med utstedere notert på børs. Lovforslaget åpner nettopp for dette. Det er noe enk­ lere krav til autoriserte markedsplasser enn til børs. Mar­ kedsplassene kan etter lovforslaget på viktige områder selv bestemme hvilke krav de skal sette til utstederne. Formålet med å foreslå lovregler for autoriserte markeds­ plasser er nettopp å legge til rette for markedsplasser som kan stille noe mindre krav til utstederne enn det børsen gjør. Samtidig vil jeg gjøre oppmerksom på at vi i lovfor­ slaget har gått noe lenger enn det utvalget foreslo med å fastsette at flere av innsidereglene enn det utvalget fore­ slo, skal gjelde for handel med instrumenter notert på autoriserte markedsplasser. Når det gjelder salgsinntektene ved omdanningen av Oslo Børs, er det både i proposisjonen og i senere brev til komiteen vist til at det ikke er noe rettslig til hinder for at 19. okt. -- Børsloven 2000 44 Stortinget fastsetter at salgsinntektene skal overføres til staten. Vi har også et internt språk i Stortinget, og begrepet «antar» er nok et noe sterkere juridisk uttrykk enn det er i det folkelige uttrykk. Jeg har merket meg at det er et flertall i komiteen for at det fastsettes i loven at den formue som oppstår ved salg av aksjene skal overføres til staten. Jeg har merket meg at en samlet komite «mener det er behov for å sikre et høyt nivå innenfor akademisk forskning og utdanning». Jeg legger til grunn at dette synspunktet er generelt og ikke alene har sammenheng med tilfeldige inntekter sta­ ten måtte få på forskjellige tidspunkter. Salgsinntektene ved omdanningen av Oslo Børs må forventes å bli store, og de formål som eventuelt skulle tilgodesees, er så brede at det ikke ville være fornuftig å øremerke bruken av disse salgsinntektene. Tvert imot er det viktig at midlene som skal gå til støtte av akademisk forskning, høyere utdanning og informasjon, sees i sam­ menheng med andre bevilgninger til formålet og den ge­ nerelle prioritering mellom satsing innenfor statsbudsjet­ tets samlede utgifter. Jeg har imidlertid merket meg for­ slaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, som er varslet subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre, og vil selvfølgelig forholde meg til det. Når det gjelder nettingregler for kraftderivater, har jeg merket meg at komiteen har sluttet seg til forslaget om en forskriftshjemmel som vil gjøre det mulig å gi børskon­ sesjon til markedsplasser for varederivater. Jeg har også merket meg at et flertall ønsker at det nå gis hjemmel for å utforme forskrifter som innebærer at reglene i verdipa­ pirhandelloven § 10­2 og 10­3 om at skriftlig motreg­ ningsavtale og sikkerhet overfor oppgjørssentral skal kunne opprettholdes i konkurs, skal kunne omfatte også avtaler om omsettelige termin­ og opsjonskontrakter knyttet til varer og tjenester. Et utvalg har vurdert behovet for regulering av handel med varederivater og kommet med forslag til lovregler om dette. Utvalget drøfter regulering av markedsplass, mellommenn og selve handelen samt tilsynsspørsmål. Det er en lang rekke spørsmål som må avklares i tillegg til de spørsmål komiteen nevner i denne innstillingen. Et vanskelig spørsmål er f.eks. om innsidehandelsforbudet i verdipapirhandelloven også skal gjelde for handel med varederivater. Jeg har lagt opp til å behandle disse spørs­ målene mest mulig samlet på bakgrunn av varederivatut­ valgets innstilling. Når det gjelder innsideregler, har jeg merket meg at: «Komiteen er opptatt av at regelverket for innside­ handel skal være strengt og ikke minst tydelig og ob­ jektivt utformet uansett om aksjen er notert eller uno­ tert.» Komiteen anfører også: «Gjeldende regelverk er åpenbart ikke tilstrekkelig når det viser seg at ulovlig primærinnsidehandel van­ skelig kan bevises.» Jeg vil i den forbindelse nevne at det i Ot.prp. nr. 72 for 1990­91 ble foreslått en regel om omvendt bevisbyr­ de for primærinnsidere som handlet mens det faktisk forelå fortrolig, kurssensitiv informasjon om utstederen. Komiteen sluttet seg imidlertid ikke til det på dette tids­ punktet. Som nevnt er det i det lovforslaget vi nå behandler, foreslått at forbudet mot innsidehandel også skal gjelde for finansielle instrumenter som er eller søkes notert på autoriserte markedsplasser. Som jeg også har sagt bl.a. i finanstalen og i brev til komiteen, vil jeg legge fram et forslag til klargjøring, ef­ fektivisering og skjerping av reglene om ulovlig innside­ handel til våren. Behovet for slik skjerping er ytterligere fastslått gjennom den siste tids øvelser i finansmiljøene. Siv Jensen (Frp): Jeg skal være kort, men jeg vil vel­ dig gjerne be finansministeren utdype litt Regjeringens synspunkter i forhold til provenyet fra omdanningen. Det er registrert at finansministeren gav uttrykk for at fordi det ikke rettslig sett, i henhold til Regjeringens vur­ dering, er noe i veien for å konfiskere pengene, ja, så gjør man det. Mener Regjeringen at fordi det ikke er noe retts­ lig i veien for det, så er det ok? Eller mener Regjeringen at den har krav på midler som for så vidt ikke er statskas­ sen vedkommende? Det spørsmålet registrerte jeg at fi­ nansministeren ikke svarte på. En betydelig del av inn­ vendingen som mindretallet har, er jo at det ikke er åpen­ bart at statskassen har rett til disse pengene. Man har alt­ så funnet en eller annen rettslig argumentasjon som på en måte skal forsvare konfiskasjonen. Det vil jeg veldig gjerne har en utdyping av, særlig fordi det er kommet svært gode forslag og grunner til hvordan man kan be­ nytte provenyet på en annen og hensiktsmessig måte. Jeg registrerer at finansministeren har en viss bekymring over at dette er så store midler. Mener man da at fordi dette er så store midler, så er statskassen bedre skikket el­ ler bedre egnet til å forvalte disse pengene, enn en børs­ stiftelse som skal bruke dette på forskning, utdanning og informasjonsarbeid? Jeg vil veldig gjerne at statsråden utdyper dette litt nærmere. Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: La meg først reservere meg mot bruk av ordet konfiskasjon, som jeg ikke kjenner meg igjen i i forhold til det tema vi her dis­ kuterer. Det er to forhold som her er vesentlig. Det ene er det rettslige grunnlaget. Det mener vi er avklart, og at det ikke er noe til hinder for den framgangsmåte som Regje­ ringen har foreslått. Det andre er spørsmålet om det er hensiktsmessig eller riktig å gjøre det. Regjeringens sam­ lede vurdering er altså at de midlene riktigst bør tilfalle statskassen, og der inngå i den samlede prioritering som legges til grunn. Jeg konstaterer at et flertall i Stortinget også legger til grunn det som et utgangspunkt, men at det er en vurdering at noe av midlene skal kunne disponeres til nærmere angitte formål. I den utstrekning det blir ved­ tatt i dag, tar jeg selvfølgelig det til etterretning. Når det gjelder størrelsen på beløpet, er jo dette et be­ løp som er lagt inn på Tilfeldige inntekter i budsjettfor­ 19. okt. -- Voteringer 2000 45 slaget for 2001, slik at også disponering av deler av mid­ lene har som konsekvens at bevilgningen på posten Til­ feldige inntekter blir tilsvarende mindre. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 59) G u n n a r S k a u g gjeninntok her presidentplas­ sen. Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Odelstinget skal da votere i sakene nr. 1­3. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har Rolf Reikvam på vegne av Sosialistisk Venstreparti satt fram følgende for­ slag: «Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag der kravet om generell studiekompetanse skal være full­ ført videregående skole.» Dette forslag blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler I I lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høg­ skoler gjøres følgende endringer: § 37 skal lyde: Utdanningskrav for opptak til høgre utdanning 1. Det generelle grunnlag for opptak som student (gene­ rell studiekompetanse) er fullført og bestått norsk videregående opplæring med de krav til fagsammen­ setning og timefordeling som departementet fastsetter. Departementet kan fastsette at også annen høvelig utdanning eller kombinasjon av utdanning og yrkes­ praksis skal være generelt opptaksgrunnlag. Institusjo­ nen skal vurdere om søkere har kvalifikasjoner like­ verdig med de fastsatte krav for opptak. 2. Institusjonene kan gi søkere som er 25 år eller eldre i opptaksåret, opptak til enkeltstudier dersom de på grunnlag av realkompetanse har de nødvendige kvali­ fikasjoner for vedkommende studium. Departementet kan gi nærmere regler om dokumentasjon, saksbe­ handling og eventuell samordning. 3. Departementet kan, etter innstilling fra styret, unnta enkelte studier eller fag fra kravene til generell studie­ kompetanse. 4. Departementet kan, etter innstilling fra styret, fastsette spesielle opptakskrav når hensynet til gjennomførin­ gen av studiet gjør dette nødvendig. 5. Styret selv kan fastsette særlige faglige minstekrav ved opptak til høgre grads studier. 6. Den som er tatt opp som student ved én institusjon under loven, har adgang til åpne studier ved de øvrige, så fremt opptakskravet er generell studiekompetanse og søkeren ikke er tatt opp med hjemmel i nr. 2 eller 3. § 40 nr. 1 skal lyde: Den som oppfyller kravene til opptak (jf. § 37) og andre krav for å gå opp til eksamen i vedkommende fag eller studium, har rett til å gå opp til eksamen. Dette gjelder også studenter som ikke er opptatt ved faget eller studiet. § 44 nr. 2 skal lyde: Styret selv fastsetter undervisningsterminene ved hver avdeling. § 49 skal lyde: Fritak for eksamen eller prøve Fritak for eksamen eller prøve skal gis når det godt­ gjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fri­ tak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Styret bestemmer om vedkommende avdeling eller særskilt organ ved institusjonen skal avgjøre saker om fritak. Departementet kan pålegge institusjonene å samordne praksis. II Ikraftsettings­ og overgangsbestemmelser 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. 2. Departementet kan gi overgangsregler. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes en­ stemmig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Signe Øye på vegne av Arbeiderparti­ et og Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 2, fra Ingebrigt S. Sørfonn på vegne av Kriste­ lig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre -- forslag nr. 3, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­ partiet og representanten Steinar Bastesen 19. okt. -- Voteringer 2000 46 -- forslag nr. 4, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosia­ listisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak: A L o v om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) Kapittel 1. Virkeområde. Definisjoner § 1­1. Virkeområde (1) Loven gjelder innskuddspensjonsordning hvor det gis eller har vært gitt inntektsfradrag etter skatteloven § 6­46, og foretak som har eller oppretter slik pensjons­ ordning. (2) Loven gjelder også for Svalbard, jf. lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 2 annet ledd. § 1­2. Definisjoner I loven betyr: a. Barn: medlemmets barn, herunder stebarn og foster­ barn. b. Folketrygdens grunnbeløp (G): det til enhver tid gjel­ dende grunnbeløpet i folketrygden. c. Foretak: aksjeselskap, allmennaksjeselskap, ansvarlig selskap, enkeltmannsforetak og ethvert annet rettssub­ jekt som har arbeidstaker i sin tjeneste. d. Foretakspensjon: pensjonsordning i arbeidsforhold un­ dergitt lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon eller forskrift av 28. juni 1968 nr. 3 om private tjeneste­ pensjonsordninger. e. Fripoliseregisteret: register nevnt i lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon § 4­14. f. Innskuddsplan: den del av regelverket som fastsetter de innskudd foretaket skal foreta for å sikre medlem­ mene alderspensjon. g. Institusjon: institusjon og filial av institusjon som om­ fattes av § 2­2. h. Konsern: konsern som nevnt i aksjeloven § 1­3 og all­ mennaksjeloven § 1­3, likevel slik at morselskapet ikke må være aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. i. Lønn: skattepliktig lønnsinntekt og beregnet per­ soninntekt. j. Medlemmer: arbeidsgiveren og de arbeidstakere som oppfyller opptaksvilkårene i regelverket for pensjons­ ordningen. Som medlem regnes også alderspensjonist som har sluttet i foretaket etter oppnådd pensjonsalder, og uførepensjonist som er blitt ufør mens han var i for­ sikringstakers tjeneste. Når det følger av regelverket, skal arbeidstaker som slutter hos forsikringstaker før oppnådd pensjonsalder og samtidig mottar Avtalefes­ tet pensjon (AFP), regnes som medlem. k. Pensjonskapital: innskudd foretatt i samsvar med inn­ skuddsplanen med tillegg av tilført avkastning. Pen­ sjonskapital i livsforsikringsselskap eller pensjons­ kasse omfatter i tilfelle også andel av tilleggsavsetnin­ ger og kursreguleringsfond. l. Pensjonskapitalbevis: kontrakt mellom institusjonen og medlem som har trådt ut av en innskuddspensjons­ ordning som angir medlemmets rett til opptjent pen­ sjonskapital i henhold til regelverket. m. Pensjonsordning: pensjonsordning opprettet i samsvar med reglene i loven her. n. Regelverket: alle regler og vilkår for pensjonsord­ ningen og medlemmenes rettigheter som er fastsatt i avtale mellom foretaket og en institusjon, eller i ved­ tektene for en pensjonskasse, samt tilhørende inn­ skuddsplan. o. Samboer: person som medlemmet 1. har felles bolig og felles barn med, eller 2. lever sammen i ekteskaps­ eller partnerskaps­ liknende forhold når det godtgjøres at forholdet har bestått uavbrutt de siste fem år før dødsfallet, og det ikke foreligger forhold som ville hindre at lovlig ekteskap eller partnerskap ble inngått. p. Ytelsesplan: den del av regelverket som fastsetter ytel­ ser til medlemmer som helt eller delvis mister ervervs­ evnen, eller ytelser til barn og andre etterlatte ved med­ lemmets død. § 1­3. Forskrifter Kongen kan fastsette nærmere regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i loven her. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kapittel 2. Opprettelse av pensjonsordning § 2­1. Pensjonsordning for alderspensjon (1) Et foretak kan opprette pensjonsordning i samsvar med reglene i loven her for å sikre arbeidstakerne i fore­ taket alderspensjon i tillegg til de ytelser som til enhver tid utbetales i henhold til lov om folketrygd. (2) Retten til alderspensjon skal sikres ved årlige inn­ skudd innbetalt av foretaket etter avtale med insti­ tusjonen i samsvar med fastsatt innskuddsplan. Med­ lemmenes pensjonskapital skal forvaltes kollektivt med mindre det er opprettet en ordning med særskilte pen­ sjonskonti for hver av medlemmene. Institusjonen fore­ står forvaltningen etter reglene i kapittel 3. (3) Pensjonskapital kan bare disponeres og anvendes som fastsatt i loven her. Presidenten: Til første ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti. Forslaget lyder: «§ 2­1 (1): (1) Et foretak kan opprette pensjonsordning i sam­ svar med reglene i loven her for å sikre arbeidstakerne i foretaket alderspensjon i tillegg til de ytelser som til enhver tid utbetales i henhold til lov om folketrygd. 19. okt. -- Voteringer 2000 47 Dette gjelder ikke foretak som har foretakspensjons­ ordning.» V o t e r i n g s t a v l e n e viste at 44 stemmer var avgitt for innstillingen og 24 stemmer for forslaget. (Voteringsutskrift kl. 14.47.38.) Flere representanter gav uttrykk for at de hadde stemt feil. Presidenten: Er det noe som er uklart? Nå må Odels­ tinget skjerpe seg og følge litt med! Presidenten synes han er flink til å rettlede, men vil da ta voteringen om igjen. Det voteres først alternativt mellom innstillingen til § 2­ 1 (1) og forslaget, deretter over innstillingen til (2) og (3). V o t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 2­1 (1) og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosia­ listisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 41 mot 36 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.48.27) 2. Komiteens innstilling til § 2­1 (2) og (3) bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 2­2. Krav til institusjonen (1) Pensjonsordning etter loven her kan opprettes ved avtale med institusjon som har tillatelse til å drive virk­ somhet her i riket som bank, livsforsikringsselskap, pen­ sjonskasse eller forvaltningsselskap for verdipapirfond. (2) Pensjonsordning kan også opprettes ved avtale med filial etablert her i riket av kredittinstitusjon, livs­ forsikringsselskap eller forvaltningsselskap for verdi­ papirfond som har hovedsete i annen stat innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet og som der kan drive tilsvarende virksomhet som nevnt i første ledd. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 2­3. Minstekrav til pensjonsordningen (1) Et foretak kan bare opprette pensjonsordning i henhold til loven her dersom den skal omfatte: a. minst to personer i foretaket som begge har en ar­ beidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller b. minst en arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 pro­ sent eller mer av full stilling. (2) Dersom pensjonsordningen etter en periode på seks måneder ikke oppfyller kravene i første ledd, skal pensjonsordningen opphøre og avvikles etter reglene i kapittel 13. Presidenten: Til første ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 3, fra Fremskrittspartiet og representanten Bastesen. Forslaget lyder: «I lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold skal § 2­3 (1) lyde: (1) Pensjonsordningen skal omfatte minst en person i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 pst. eller mer av full stilling.» V o t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 2­3 (1) og forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen bifaltes innstillingen med 60 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.49.07) 2. Komiteens innstilling til § 2­3 (2) bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 2­4. Uføreytelser. Ytelser til etterlatte (1) Foretak som har alderspensjonsordning etter § 2­1, kan tegne særskilt forsikring etter lov om foretakspen­ sjon som kan gi uførepensjon til medlemmer som helt eller delvis mister ervervsevnen og/eller ytelser til barn og andre etterlatte av medlemmer som dør. (2) Foretaket kan tegne forsikring som gir inn­ skuddsfritak under uførhet i samsvar med uføregraden, tilsvarende premiefritak etter lov om foretakspensjon § 6­7. Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 54 mot 23 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 14.49.34) Videre var innstillet: § 2­5. Krav til regelverket (1) Regelverket skal fastsette reglene om medlem­ skap, medlemmenes rettigheter i pensjonsordningen, inn­ skuddsplanen og forvaltningen av pensjonskapitalen. (2) Har foretaket tegnet særskilt forsikring for uføre­ ytelser og ytelser til etterlatte etter § 2­4, skal regelverket inneholde ytelsesplanen. (3) Regelverket for pensjonsordningen skal i sin hel­ het være i samsvar med bestemmelsene i loven her med tilhørende forskrifter. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: 19. okt. -- Voteringer Trykt 13/11 2000 2000 48 § 2­6. Styringsgruppe (1) Foretak som har pensjonsordning som omfatter 15 eller flere medlemmer, skal opprette en styringsgruppe for pensjonsordningen på minst tre personer. Minst en av personene skal velges av og blant medlemmene. (2) Styringsgruppen skal uttale seg i saker som gjelder forvaltningen og praktiseringen av pensjonsordningen. Regelverket skal behandles av styringsgruppen før det vedtas eller endres. Presidenten: Til første ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti og representan­ ten Bastesen. Forslaget lyder: «I lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold skal § 2­6 (1) lyde: (1) Foretak som har pensjonsforsikring skal opprette ei styringsgruppe på minst to personar for pensjons­ ordninga. Minst ein av personane skal veljast av og blant medlemene.» V o t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 2­6 (1) og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen bifaltes innstillin­ gen mot 5 stemmer. 2. Komiteens innstilling til §2­1(2)bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 2­7. Informasjon til arbeidstakerne (1) Foretaket skal gi arbeidstakerne en skriftlig over­ sikt over regelverket for pensjonsordningen. Det skal legges vekt på å gi arbeidstakerne et godt bilde av med­ lemmenes rettigheter, pensjonsinnskuddene og hvilken alderspensjon disse kan ventes å gi. Tilsvarende gjelder opplysninger om forsikring som vil gi uføreytelser eller ytelser til etterlatte. (2) Foretaket skal gi arbeidstakerne skriftlig opplys­ ning om endringer av betydning. (3) Kongen kan fastsette regler om hvilken informa­ sjon som skal gis fra institusjon eller foretak i tilknytning til ordningen. § 2­8. Ligningsforhold (1) Det skal fremgå av regelverket for pensjons­ ordningen, innskuddskvitteringer og meldinger til lig­ ningsmyndighetene at dokumentene gjelder pensjons­ ordning etter loven her. (2) Innskuddskvitteringer og meldinger til lignings­ myndighetene skal inneholde spesifiserte opplysninger om de innbetalinger foretaket har foretatt, herunder til­ skudd til innskuddsfondet. (3) Er årets innskudd betalt ved overføring fra inn­ skuddsfondet, skal dette angis særskilt. Tilsvarende gjelder for tilbakeføring til foretaket av midler i innskuddsfondet. (4) Institusjonen og foretaket er ansvarlig for at opp­ lysninger som nevnt i paragrafen her er riktige. Det sam­ me gjelder institusjon som forvalter innskuddsfond. § 2­9. Tilsyn (1) Kredittilsynet fører tilsyn med pensjonsordninger etter loven her. (2) Finner Kredittilsynet at en pensjonsordning er el­ ler forvaltes i strid med lov eller forskrift, kan Kredittil­ synet pålegge institusjonen og foretaket å rette på forhol­ det innen en fastsatt frist. Lov om foretakspensjon § 2­7 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kapittel 3. Alderspensjonskapitalen § 3­1. Forvaltning av pensjonskapitalen Pensjonskapitalen knyttet til pensjonsordningen kan forvaltes a. som kollektivordning i samsvar med de regler for fel­ les kapitalforvaltning som gjelder for den institusjonen der ordningen er opprettet, etter reglene i § 3­2, eller b. som ordning med egen alderspensjonskonto for hver arbeidstaker og med investeringsvalg for egen konto for hvert medlem etter reglene i § 3­3. Presidenten: Til b foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.Sosia­ listisk Venstreparti har dessuten varslet at de går mot inn­ stillingens b. Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti lyder: «§ 3­1 bokstav b: b. som kollektivordning med investeringsvalg for foretaket etter reglene i § 3­3, eller Innstillingens bokstav b blir bokstav c.» V o t e r i n g : 1. Komiteens innstilling til § 3­1 a bifaltes enstemmig. 2. Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti til § 3­1 b ble med 40 mot 35 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.51.15) 3. Komiteens innstilling til § 3­1 b bifaltes mot 5 stem­ mer. Bent Høie (H) (fra salen): Jeg stemte feil når det gjel­ der forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti, jeg skulle ha stemt imot. Presidenten: Det er registrert. Det har ikke noe å si for utfallet av avstemningen, men presidenten takker for at man her følger med. Videre var innstillet: Forhandlinger i Odelstinget nr. 4 19. okt. -- Voteringer O 2000­2001 2000 49 § 3­2. Alminnelig forvaltning av pensjonskapitalen (1) Er det avtalt at pensjonsordningen opprettes som en kollektivordning der institusjonen har forval­ teransvaret, skal pensjonskapitalen i sin helhet forvaltes i samsvar med de regler for kapitalforvaltning som gjelder for den institusjonen der ordningen er opprettet. (2) Kongen kan fastsette en høyeste avkastnings­ prosent for hvor stor del av oppnådd avkastning av pen­ sjonskapitalen i et år som etter regelverket tillegges pen­ sjonskapitalen. Kongen kan også fastsette at en bestemt del av årets avkastning skal tillegges pensjonskapitalen. Avkastning som ikke tillegges pensjonskapitalen, skal tilføres innskuddsfondet. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, til ny § 3­3. Forslaget lyder: «§ 3­3: § 3­3 Investeringsvalg i kollektivordninger (1) Er det avtalt at pensjonskapitalen knyttet til pen­ sjonsordningen skal utgjøre en egen investeringsporte­ følje undergitt kollektiv forvaltning, skal foretaket ha adgang til å endre sammensetningen av investerings­ porteføljen. Før foretaket gjør dette, skal styringsgrup­ pen gis anledning til å uttale seg. (2) Bestemmelsene i § 3­2 annet ledd gjelder til­ svarende. (3) Er markedsverdien av investeringsporteføljen redusert i løpet av et regnskapsår, skal reduksjonen straks dekkes ved overføring fra innskuddsfondet og for øvrig ved tilskudd fra foretaket. Institusjonen sva­ rer for at udekket verdireduksjon blir dekket på annen måte. §§ 3­3, 3­4 og 3­5 blir §§ 3­4, 3­5 og 3­6.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti ble med 40 mot 37 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.52.18) Presidenten: Presidenten er ikke helt sikker på om alle overholdt stemmeplikten her, men vil la det passere. Videre var innstillet: § 3­3. Investeringsvalg for egen pensjonskonto (1) Er det opprettet egen alderspensjonskonto for hver arbeidstaker i pensjonsordningen, kan det i samsvar med bestemmelse i regelverket også avtales at hver pensjons­ konto skal tilordnes en egen investeringsportefølje. Kon­ tohaveren skal ha adgang til å endre investeringsporteføl­ jen. (2) Avkastningen av investeringsporteføljen skal hvert år tilføres pensjonskontoen. Kontohaveren bærer risikoen for at verdien av investeringsporteføljen blir re­ dusert, når annet ikke er fastsatt i regelverket eller ved avtale med institusjonen. (3) Pensjonskapital knyttet til egen pensjonskonto kan bare flyttes til annen institusjon etter reglene i § 8­5. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes mot 5 stemmer. Videre var innstillet: § 3­4. Krav til investeringsportefølje (1) En investeringsportefølje kan bestå av a. andeler i verdipapirfond, b. andeler i en særskilt investeringsportefølje, og c. kontanter og tilsvarende likvider. (2) En særskilt investeringsportefølje sammensettes etter retningslinjer fastsatt av institusjonen. Verdipapir­ fondloven §§ 4­4 til 4­7 gjelder tilsvarende så langt de passer. (3) Ved endring av en investeringsporteføljes sam­ mensetning skal markedsverdien av eiendelene legges til grunn ved avregningen. (4) Eiendeler i den enkelte investeringsportefølje skal registreres slik at det til enhver tid er klart hvilke eiende­ ler som inngår i porteføljen. (5) Knytter institusjonen avkastningsgaranti til en in­ vesteringsportefølje, skal institusjonen kreve særskilt godtgjørelse for dekning av garantirisikoen. § 3­5. Opptjent pensjonskapital (1) Et medlem i en kollektiv ordning har til enhver tid opptjent en pensjonskapital tilsvarende summen av de innskudd foretaket har innbetalt til institusjonen for med­ lemmet, og en forholdsmessig del av avkastning tilført pensjonsordningen i medlemskapsperioden. Hvis ordnin­ gen er opprettet i livsforsikringsselskap eller pensjons­ kasse omfattes i tilfelle også andel av tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond. (2) I pensjonsordning med egen pensjonskonto for hvert medlem er opptjent pensjonskapital det beløp som til enhver tid fremgår av medlemmets konto. Hvis ord­ ningen er opprettet i livsforsikringsselskap eller pen­ sjonskasse omfattes i tilfelle også andel av tilleggsavset­ ninger og kursreguleringsfond. (3) Endringer i innskuddsplanen påvirker ikke størrel­ sen av opptjent pensjonskapital på tidspunktet for endrin­ gen. Kapittel 4. Medlemskap § 4­1. Alminnelige regler om medlemskap (1) Arbeidstakere i foretaket kan opptas i pen­ sjonsordningen. (2) Pensjonsordningen kan også omfatte arbeids­ giveren og annen person som må anses som innehaver av 4 19. okt. -- Voteringer 2000 50 foretaket. Bestemmelsene i § 4­2 gjelder tilsvarende. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om hvilke personer som skal omfattes av dette ledd. (3) Personer som ikke er pliktig medlem i folke­ trygden med medlemskap som omfatter opptjening av pensjonsrettigheter, kan være medlem av pensjons­ ordningen etter regler i forskrift fastsatt av Kongen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 4­2. Hvem skal være medlem (1) Pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år, med mindre annet er fast­ satt i loven her eller i forskrifter fastsatt av Kongen. Det kan fastsettes lavere alder i regelverket. (2) En arbeidstaker som ansettes av foretaket og som fyller vilkårene for medlemskap i pensjonsordningen, opptas som medlem fra første arbeidsdag i foretaket. (3) Arbeidstaker som har mindre enn en femdels stil­ ling i foretaket, skal ikke være medlem av pen­ sjonsordningen med mindre annet er fastsatt i regel­ verket. (4) Arbeidstaker som er sesongarbeider og som i løpet av et kalenderår har utført arbeid i foretaket som tilsvarer mindre enn en femdel av tilsvarende fulltidsstilling, skal ikke være medlem av pensjonsordningen med mindre an­ net er fastsatt i regelverket. I regelverket kan det fastset­ tes at en sesongarbeider bare skal opptas som medlem dersom det arbeid som er utført i løpet av de siste tre år, for hvert år minst utgjør en femdel av fulltidsstilling. Presidenten: Til første ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti. Forslaget lyder: «§ 4­2 første ledd: (1) Pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidsta­ kere i foretaket som har fylt 20 år, med mindre annet følger av regler i loven her med tilhørende forskrifter. Det kan fastsettes lavere alder i regelverket.» Fremskrittspartiet har for øvrig varslet at de støtter innstillingens første ledd subsidiært. -- Det bekreftes. Videre har Fremskrittspartiet varslet at de vil stemme mot annet, tredje og fjerde ledd.. Siv Jensen (Frp) (fra salen): Vi støtter annet ledd. Presidenten: Etter denne orientering vil det bli sepa­ rat votering over annet ledd og tredje og fjerde ledd. V o t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 4­2 (1) og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosia­ listisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 41 mot 36 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.53.35) 2. Komiteens innstilling til § 4­2 (2) bifaltes enstemmig. 3. Komiteens innstilling til § 4­2 (3) og (4) bifaltes med 63 mot 14 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.54.38) Videre var innstillet: § 4­3. Arbeidstakere med permisjon (1) Arbeidstaker som har permisjon for et fastsatt tids­ rom og som forutsettes å gjenoppta arbeid i foretaket et­ ter endt permisjon, skal være medlem av pen­ sjonsordningen i permisjonstiden. (2) Bestemmelsene i første ledd kan fravikes for per­ misjon i henhold til avtale ved at det i regelverket fastset­ tes: a. særlige regler om opptjening av pensjon mens per­ misjonen varer, eller b. at medlemskapet skal opphøre fra permisjonstids­ punktet. (3) Regelverket kan fastsette at arbeidstakere som er permitterte som følge av driftsinnskrenkninger m.v. skal være medlemmer av pensjonsordningen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 4­4. Førtidspensjonerte arbeidstakere (1) Førtidspensjonert arbeidstaker skal ikke være medlem av pensjonsordningen. (2) Arbeidstaker som mottar Avtalefestet pensjon (AFP) kan fortsette som medlem av pensjonsordningen når dette følger av regelverket. Presidenten: Her har Fremskrittspartiet og Høyre varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 54 mot 23 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.55.06) Videre var innstillet: § 4­5. Arbeidstakere som har nådd pensjonsalderen Arbeidstaker som etter å ha nådd pensjonsalderen fortsatt har fulltids­ eller deltidsstilling i foretaket, be­ holder sitt medlemskap i pensjonsordningen og har krav på fortsatt innbetaling av innskudd og premie. Kapittel 5. Innskuddsplanen § 5­1. Alminnelige regler (1) Innskuddsplanen fastsettes av foretaket i samsvar med regler gitt i eller i medhold av loven her. Inn­ 19. okt. -- Voteringer 2000 51 skuddsplanen skal gjelde for alle arbeidstakere som om­ fattes av pensjonsordningen. (2) Foretaket skal hvert år innbetale innskudd for medlemmene av pensjonsordningen i samsvar med det som er fastsatt i innskuddsplanen. (3) Innskuddsplanen kan endres etter reglene om end­ ring av regelverket. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 5­2. Forholdsmessighetsprinsippet (1) Innskuddsplanen skal fastsettes slik at pen­ sjonsinnskuddene ikke utgjør en større del av lønn for høytlønte enn for lavtlønte, likevel slik at innskudd, som andel av lønn, for lønn ut over 6 G kan være inntil to ganger innskuddet for lønn opp til 6 G. (2) Ved anvendelsen av bestemmelsene i første ledd kan det tas hensyn til at kvinner som regel har lengre le­ vealder enn menn. (3) Innskudd for medlem i deltidsstilling skal utgjøre en forholdsmessig del av innskuddet dersom medlemmet hadde fulltidsstilling. Presidenten: Til annet ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosi­ alistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder: «§ 5­2 (2): (2) Ved anvendelsen av bestemmelsene i første ledd skal det tas hensyn til at kvinner som regel har lengre levealder enn menn.» V o t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 5­2 (2) og forslaget fra Kristelig Folkeparti, Sen­ terpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre bifaltes innstillingen med 53 mot 24 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.55.49) 2. Komiteens innstilling til § 5­2 (1) og (3) bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 5­3. Innskuddenes størrelse (1) Innskudd for medlemmene kan fastsettes som a. et bestemt beløp per medlem uavhengig av lønn, b. en bestemt prosent av medlemmets lønn, c. en bestemt prosent av et lønnsgrunnlag beregnet etter regler fastsatt i regelverket, d. et beløp for hvert medlem beregnet på grunnlag av ulike prosentsatser for medlemmets lønnsgrunnlag for henholdsvis lønn inntil 6 G og de deler av løn­ nen som ligger mellom 6 og 12 G. (2) Ved anvendelsen av reglene i første ledd kan det i samsvar med § 5­2 annet ledd fastsettes høyere beløp el­ ler prosentsats for kvinner enn for menn. Presidenten: Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosi­ alistisk Venstreparti og Venstre har varslet at de går mot annet ledd. V o t e r i n g : 1. Komiteens innstilling til § 5­3 (1) bifaltes enstemmig. 2. Komiteens innstilling til § 5­3 (2) bifaltes med 54 mot 23 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.56.25) Videre var innstillet: § 5­4. Innskuddsgrenser (1) Kongen kan fastsette nærmere regler om at inn­ skuddene i et år ikke skal overstige et fastsatt beløp for hvert medlem eller en fastsatt prosent av medlemmets lønn. Det kan fastsettes ulike prosentsatser for medlem­ mets lønn inntil 6 G og de deler av lønn som ligger mel­ lom 6 og 12 G. (2) Ved beregning av innskudd etter innskuddsplanen kan det ikke benyttes høyere beløp eller prosentsatser enn det som til enhver tid er fastsatt av Kongen i henhold til paragrafen her. § 5­5. Beregning av lønn (1) Ved anvendelsen av reglene i §§ 5­2 til 5­4 skal som et medlems lønn regnes den lønn medlemmet mottar fra foretaket i løpet av innskuddsåret. Det skal ses bort fra lønn over 12 G. (2) I innskuddsplanen kan det fastsettes at a.det for alle medlemmers lønn skal ses bort fra godt­ gjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og ut­ giftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidi­ ge tillegg, b.siste års lønn skal legges til grunn, c.det skal brukes et normert lønnsgrunnlag for en eller flere grupper av medlemmer, med mindre dette gir et ve­ sentlig annet resultat enn om hvert enkelt medlems lønn legges til grunn, d.det skal ses bort fra en andel av lønnen på inntil 10 prosent, med mindre innskuddsplanen inneholder be­ stemmelse som nevnt i bokstav a. Kapittel 6. Opphør av medlemskap. Pensjonskapitalbevis § 6­1. Opphør av medlemskap (1) En arbeidstaker som slutter i foretaket uten rett til straks begynnende pensjon, opphører ved fratredelsen å være medlem av pensjonsordningen. (2) Ved opphør av medlemskap beholder medlemmet sin rett til den pensjonskapital som er opptjent ved fratre­ delsen, med mindre medlemskapet da har vart kortere enn 12 måneder. 19. okt. -- Voteringer 2000 52 (3) Opptjent pensjonskapital kan ikke utbetales til medlemmet annet enn som ytelser etter § 7­3. § 6­2. Rett til bevis for opptjent pensjonskapital m.v. (1) Institusjonen skal sørge for at det utstedes bevis for opptjent pensjonskapital i henhold til regelverket (pensjonskapitalbevis). Pensjonskapitalbeviset utgjør et eget rettsforhold mellom institusjonen og den dokumen­ tet er utstedt til. Bestemmelsene i loven her gjelder for pensjonskapitalbevis så langt de passer. (2) Institusjon som utsteder pensjonskapitalbevis skal overføre opptjent pensjonskapital til egen alders­ pensjonskonto som forvaltes i samsvar med det som er fastsatt i regelverket, med mindre annet avtales mellom kontohaveren og institusjonen i samsvar med § 3­3 første og annet ledd. (3) Utenlandske statsborgere som har hatt bopel her i riket i mindre enn tre år ved opphør av medlemskapet, og som deretter bosetter seg i utlandet, kan benytte opptjent pensjonskapital til å sikre rett til pensjon i institusjon som ikke er etablert i Norge. (4) Pensjonskapitalbevis utstedt i henhold til reglene i loven her skal registreres i Fripoliseregisteret. § 6­3. Flytting av pensjonskapital (1) Kontohaveren har rett til å få pensjonskapital i henhold til pensjonskapitalbevis overført til alders­ pensjonskonto i annen institusjon som nevnt i § 2­2 eller til annen innskuddspensjonsordning. Er pensjons­ kapitalen mindre enn 50 prosent av folketrygdens grunn­ beløp, kan pensjonskapitalen også overføres til Individu­ ell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA). (2) Ved overføring av pensjonskapitalen til annen inn­ skuddspensjonsordning skal opptjent pensjonskapital et­ ter § 3­5 forhøyes med det overførte beløp. § 6­4. Sammenslåing av pensjonskapitalbevis (1) Arbeidstakeren kan kreve at pensjonskapital knyt­ tet til flere konti i samme institusjon blir slått sammen og at nytt pensjonskapitalbevis utstedes av institusjonen. Dette gjelder også etter flytting etter § 6­3. (2) Ved anvendelsen av første ledd kan det ikke leg­ ges til grunn lavere pensjonsalder enn det som følger av § 7­1 første ledd, med mindre pensjonsalderen i alle pen­ sjonsordningene er lavere enn dette. § 6­5. Fortsatt pensjonssparing (1) Arbeidstaker som etter at medlemskapet er opp­ hørt ikke er medlem av annen innskudds­ eller foretaks­ pensjonsordning, har rett til å fortsette å betale årlige inn­ skudd til alderspensjonskonto opprettet i henhold til §§ 6­2 til 6­4. (2) Institusjonen skal i skriftlig melding eller på annen forsvarlig måte gi arbeidstaker som opphører å være medlem, informasjon om adgang til å fortsette å betale årlige innskudd etter første ledd. Arbeidstaker må benyt­ te seg av denne adgangen innen seks måneder etter at medlemskapet er opphørt. (3) Årlige innskudd kan ikke overstige det beløp, jus­ tert for utviklingen i folketrygdens grunnbeløp, som ble innbetalt til alderspensjonskontoen siste år arbeidstake­ ren var medlem av pensjonsordningen. Kapittel 7. Bruk av pensjonskapital til alderspensjon § 7­1. Pensjonsalder (1) Pensjonsalderen skal fastsettes i regelverket. Pen­ sjonsalderen kan ikke settes lavere enn 67 år. (2) Kongen kan fastsette lavere pensjonsalder enn 67 år for stillinger som: a. medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning for de ansatte, eller b. krever at de ansatte har særlige fysiske eller psy­ kiske egenskaper for at arbeidet skal bli tilfredsstillende utført på forsvarlig måte. § 7­2. Rett til alderspensjon (1) Når et medlem slutter i foretaket ved eller etter oppnådd pensjonsalder, skal institusjonen utstede pen­ sjonskapitalbevis etter § 6­2 med rett til straks be­ gynnende alderspensjon. (2) Arbeidstaker som etter oppnådd pensjonsalder fortsatt mottar lønn, kan kreve at pensjon ikke skal ut­ betales i den utstrekning arbeidstakeren mottar lønn. Ikke utbetalt alderspensjon blir værende i pensjonskapitalen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 7­3. Utbetaling av alderspensjon (1) I regelverket kan det fastsettes at alderspensjonen i utbetalingsperioden er garantert av institusjonen i form av en pensjonsforsikring. Pensjonskapitalbevis skal i ut­ betalingsperioden enten: a. forvaltes i spareavtale med institusjon som nevnt i § 2­2, eller b. konverteres til pensjonsforsikring i livsforsikrings­ selskap eller pensjonskasse som nevnt i § 2­ 2. Pen­ sjonskasse som konverterer pensjonskapital etter bestemmelsen her, skal oppfylle kravene i lov om foretakspensjon § 2­2 annet ledd. (2) Alderspensjon skal ytes fra den tid medlemmet et­ ter § 7­2 har rett til pensjon, og skal løpe i minst 10 år. (3) Er alderspensjonen garantert av institusjonen kan pensjonsytelsen ikke settes ned før etter 10 år. Dersom institusjonen ikke garanterer alderspensjonen, skal pen­ sjonen i et enkelt år ikke utgjøre en større andel av pen­ sjonskapitalen enn dette året utgjør av gjenværende utbe­ talingsperiode. Ved beregning av gjenværende utbeta­ lingsperiode kan det tas utgangspunkt i at pensjonen skal løpe i 10 år. Pensjonens løpetid kan likevel settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig pensjon kommer opp på et nivå på omlag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. (4) Årlig utbetaling av alderspensjon kan likevel ikke overstige differansen mellom beregnet folketrygd etter 19. okt. -- Voteringer 2000 53 lov om foretakspensjon § 5­5 første ledd for lønnsgrunn­ lag 12 G, der grunnpensjonen settes til grunnbeløpet, og summen av a. 100 prosent av 6 G, og b. 70 prosent av forskjellene mellom 12 og 6 G. (5) Hvis pensjonskapitalen gir grunnlag for større årli­ ge utbetalinger enn det som framkommer av fjerde ledd, skal utbetaling av alderspensjon fordeles over flere år. (6) Det kan fastsettes i ordningens regelverk at al­ derspensjon er garantert av institusjonen. Presidenten: Da det her er varierende flertall, vil pre­ sidenten redegjøre for voteringen ledd for ledd, og vi star­ ter med første ledd. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har vars­ let at de går mot første punktum, og det voteres derfor først over dette punktum. V o t e r i n g : Komiteens innstilling til § 7­3 (1) første punktum bi­ faltes med 41 mot 36 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.57.25) Presidenten: Til annet punktum foreligger et avvi­ kende forslag, forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti, Sen­ terpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Presidenten vil gjøre oppmerksom på en rettelse når det gjelder dette forslag, som er inntatt på side 70 i innstillin­ gen. Det forslag som står under § 7­1 første ledd annet punktum, skal gjelde § 7­3 første ledd annet punktum. Forslaget lyder: «§ 7­1 (1) annet punktum: Pensjonskapitalbevis skal i utbetalingseprioden konverteres til pensjonsforsikring i livsforsikringssel­ skap eller pensjonskasse som nevnt i § 2­2. Pensjons­ kasse som konverterer pensjonskapital etter bestem­ melsen her, skal oppfylle kravene i lov om foretaks­ pensjon § 2­2 annet ledd.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 7­3 (1) annet punktum og forslaget fra Kristelig Fol­ keparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Ven­ stre -- med den foretatte rettelse -- bifaltes innstillingen med 53 mot 23 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.58.18) Presidenten: Til annet og tredje ledd foreligger et av­ vikende forslag, nr. 2, fra Kristelig Folkeparti, Senterpar­ tiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder: «§ 7­3 (2): (2) Alderspensjonen skal ytes fra den tid medlem­ met etter § 7­2 har rett til pensjon, og skal løpe så lenge medlemmet lever. Det kan ikke fastsettes i regelverket at alderspensjonen skal opphøre eller pensjonsytelsen settes ned etter et bestemt antall år. § 7­3 (3): (3) Dersom institusjonen ikke garanterer alders­ pensjonen, skal pensjonen et enkelt år ikke utgjøre mer enn dette året utgjør av forventet gjenværende ut­ betalingsperiode etter forsikringens beregningsgrunn­ lag.» Det voteres alternativt mellom innstillingen og dette forslaget. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 7­3 (2) og (3) og forslaget fra Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Venstre bifaltes innstillingen med 53 mot 23 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.58.46) Presidenten: Det voteres så over fjerde og femte ledd. Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, SV og Venstre har varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling til § 7­3 (4) og (5) bifaltes med 52 mot 23 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.59.11) Presidenten: Det voteres så over sjette ledd. Her har Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti varslet at de går imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling til § 7­3 (6) bifaltes med 41 mot 36 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.59.31) Videre var innstillet: § 7­4. Medlem som dør (1) Dør et medlem skal pensjonskapital i spareavtale benyttes til barnepensjon til de barn medlemmet ved sin død forsørger eller plikter å forsørge og pensjon til ekte­ felle, samboer eller registrert partner. (2) Barnepensjon utbetales etter reglene i § 7­3 tredje ledd. Pensjonen skal opphøre når barnet fyller 21 år. (3) Er pensjonskapitalen større enn det som trengs for å sikre hvert barn en årlig pensjon etter annet ledd på 1 G, benyttes gjenværende kapital til å gi ektefelle, sambo­ er eller registrert partner pensjon i minst 10 år etter regle­ ne i § 7­3 tredje ledd. Bestemmelsene i lov om foretaks­ pensjon §§ 7­3 og 7­8 annet og tredje ledd gjelder tilsva­ rende for etterlattepensjon etter bestemmelsen her. (4) Overstiger pensjonskapitalen det som trengs for å gi barna pensjon etter paragrafen her, og har ingen rett til pensjon etter tredje ledd, utbetales gjenværende pen­ sjonskapital som engangsbeløp til dødsboet. (5) Har etterlatt ektefelle, registrert partner eller sam­ boer som gis pensjon etter reglene i fjerde ledd, også rett 19. okt. -- Voteringer 2000 54 til pensjon etter forsikring tegnet etter § 2­4 første ledd, gjelder reglene om ervervsprøving i lov om foretakspen­ sjon §§ 7­5 og 7­6. I så fall anses pensjon etter reglene i tredje ledd som ervervsinntekt. Kapittel 8. Pensjonsordningens midler § 8­1. Midler knyttet til pensjonsordningen (1) Pensjonsordningens midler omfatter pensjons­ kapitalen til enhver tid og innskuddsfond. Er pen­ sjonsordningen opprettet i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse, inngår også tilleggsavsetninger og kursre­ guleringsfond tilordnet pensjonsordningen. (2) Har pensjonsordningen egen alderspensjonskonto for hver arbeidstaker, gjelder første ledd tilsvarende i for­ hold til de midler som er knyttet til samtlige konti som inngår i pensjonsordningen. (3) Pensjonskapital knyttet til pensjonskapitalbevis ut­ stedt etter §§ 6­2 og 7­2 inngår ikke i pensjons­ ordningens midler. § 8­2. Rådighet over pensjonsordningens midler (1) Pensjonsordningens midler skal disponeres i sam­ svar med regler gitt i eller i medhold av loven her. (2) Midlene kan ikke benyttes til å utbetale ytelser til arbeidstakere som ikke er medlem av pensjonsordningen. § 8­3. Forholdet til foretaket m.v. (1) Pensjonsordningens midler skal holdes atskilt fra foretakets midler. (2) Midlene hefter ikke for foretakets forpliktelser. Midlene kan ikke ved pantsettelse eller på annen måte benyttes til å dekke foretakets eller medlemmenes kredi­ torer. (3) Midler i innskuddsfond kan likevel tilbakeføres til foretaket etter reglene i § 9­4. § 8­4. Kapitalforvaltningen (1) Pensjonsordningens midler skal forvaltes i sam­ svar med de regler for kapitalforvaltningen som gjelder til enhver tid for så vidt annet ikke følger av regler om forvaltning av egen investeringsportefølje fastsatt i eller i samsvar med §§ 3­2 til 3­4. (2) Renten på lån til foretaket eller medlemmer skal settes lik vanlig markedsrente for tilsvarende lån. Låne­ vilkårene skal gi adgang til å endre renten i samsvar med utviklingen i rentemarkedet. (3) Avkastningen og overskudd på midler i inn­ skuddsfondet skal årlig tilføres innskuddsfondet. Det kan fastsettes at midler i innskuddsfondet skal forvaltes som egen investeringsportefølje i samsvar med § 3­5. Foreta­ ket skal ha adgang til å endre den investeringsportefølje som er tilordnet innskuddsfondet. § 8­5 Flytting av pensjonsordningen m.v. Pensjonsordningens midler kan flyttes til annen insti­ tusjon som nevnt i § 2­2 i henhold til ellers gjeldende re­ gler. Før foretaket gjør dette, skal styringsgruppen gis anledning til å uttale seg. Kapittel 9. Innskuddsfond § 9­1. Innskuddsfond for pensjonsordningen (1) Foretaket skal ha et innskuddsfond for pensjons­ ordningen. Dette gjelder selv om pensjonsordningen har egen alderspensjonskonto for hver arbeidstaker. (2) Midler i innskuddsfondet opprettet av samme fore­ tak skal anses som et fond knyttet til alle pensjonsordnin­ ger foretaket har opprettet eller sluttet seg til. § 9­2. Midler i innskuddsfondet Innskuddsfondet skal tilføres: a. alle tilskudd til innskuddsfondet som omfattes av skatteloven § 6­46 b. avkastning på midlene i innskuddsfondet etter § 8­4 tredje ledd c. avkastning på pensjonskapitalen i samsvar med § 3­2 annet ledd d. innskudd for arbeidstakere med kortere medlemstid enn 12 måneder, jf. § 6­1 annet ledd, samt for meget for­ skuddsbetalt innskudd for medlemmer som slutter i fore­ taket i løpet av året. § 9­3. Bruk av midler i innskuddsfond (1) Innskuddsfondet kan brukes til dekning av: a. årets innskudd i henhold til innskuddsplanen for pensjonsordningen b. overføring fra innskuddsfondet som nevnt i § 3­2 tredje ledd c. alderspensjon til arbeidstakere som ikke har nådd fastsatt pensjonsalder, men som har fylt 67 år eller i tilfelle en lavere alder fastsatt etter § 7­1 annet ledd. (2) Foretaket kan ikke bruke midler i innskuddsfondet til formål som nevnt i første ledd bokstav c, med mindre innskuddsfondet fortsatt vil være tilstrekkelig til å sikre at forpliktelser som nevnt i første ledd bokstav a blir dek­ ket for inneværende og neste år. (3) Har en pensjonskasse tapt sin ansvarlige kapital, kan midler i innskuddsfondet også benyttes til å dekke manglende pensjonskapital. § 9­4. Overføring til foretaket (1) Er innskuddsfondet ved årets utgang større enn ti ganger gjennomsnittet av årets innskudd etter innskudds­ planen og tilsvarende innskudd for de to foregående år, skal foretaket sørge for at det overskytende beløp overfø­ res til foretaket. (2) Foretaket kan bestemme at midler i innskudds­ fondet som overstiger halvparten av grensen etter første ledd, skal overføres til foretaket. Før dette gjøres skal styringsgruppen gis anledning til å uttale seg. Kapittel 10. Konsernforhold § 10­1. Felles pensjonsordning for konsernforetak (1) Flere foretak i samme konsern kan opprette felles pensjonsordning dersom de til sammen fyller minstekra­ vene i § 2­3. Et foretak i konsernet kan også slutte seg til 19. okt. -- Voteringer 2000 55 pensjonsordning som er opprettet av ett eller flere andre konsernforetak. (2) Kredittilsynet kan samtykke i at andre foretak som har tilsvarende nær tilknytning til hverandre, har felles pensjonsordning. § 10­2. Gruppeinndeling (1) Arbeidstakerne i hvert av foretakene skal utgjøre en egen gruppe innenfor pensjonsordningen. Kredittilsy­ net avgjør i tvilstilfelle hvilken gruppe en arbeidstaker skal tilhøre. (2) Bestemmelsene i kapitlene 4 til 7 og 9 gjelder i forhold til medlemmene av hver gruppe. Det kan fastset­ tes særskilt innskuddsplan for hver gruppe. (3) Bestemmelsene i første og annet ledd er ikke til hinder for at det fastsettes felles innskuddsplan for alle medlemmene i pensjonsordningen eller felles regler for bruk av pensjonskapitalen. § 10­3. Tilskudd til pensjonsordningen m.v. (1) Årlige innskudd, premier og andre tilskudd til pen­ sjonsordningen skal fordeles mellom foretakene på grunnlag av de beløp som trengs for å sikre rettighetene for de medlemmer som inngår i hver gruppe. (2) Ingen av foretakene kan belastes med en større an­ del av tilskuddene enn fastsatt i første ledd. (3) Avkastning og overskudd, samt andre inntekter og kostnader knyttet til pensjonsordningen, skal fordeles mellom gruppene etter gjeldende regler. § 10­4. Fellesfond m.v. (1) Pensjonsordningen kan ha felles ordning for for­ valtning av pensjonskapitalen i samsvar med reglene i §§ 3­2 til 3­4. Pensjonsordningen kan ha felles innskudds­ fond. (2) Ved disponeringen av felles innskuddsfond gjelder reglene i § 10­3 tilsvarende. (3) Det skal føres regnskap for midler under felles for­ valtning som sikrer at bestemmelsene i § 10­3 blir over­ holdt. § 10­5. Opphør av konsernforholdet (1) Selges et konsernforetak eller opphører kon­ sernforholdet på annen måte, skal foretaket og dets grup­ pe av medlemmer skilles ut fra den felles pen­ sjonsordning. Tilsvarende gjelder dersom tilknyt­ ningsforhold som nevnt i § 10­1 annet ledd opphører. (2) Ved utskillelsen skal den del av den felles pen­ sjonsordnings midler som knytter seg til foretakets grup­ pe, tilordnes foretaket. Er foretaket solgt eller konsern­ forholdet opphørt på annen måte, kan innskuddsfondet unntas fra fordeling dersom foretakets gruppe av med­ lemmer utgjør mindre enn en tredel av medlemmene i den felles pensjonsordning. (3) Er det for det utskilte foretakets gruppe tegnet for­ sikringer som nevnt i § 2­4, skal også avsetninger knyttet til slike forsikringer fordeles med mindre foretakets gruppe av medlemmer utgjør mindre enn en tredel av medlemmene i den felles pensjonsordning. (4) Skal medlemmene av foretakets gruppe sikres pensjon i ny pensjonsordning i annen institusjon, skal til­ ordnede midler overfører til institusjonen etter § 8­5. For øvrig skal pensjonsordningen avvikles etter reglene i lo­ ven her. Kapittel 11. Sammenslåing av foretak § 11­1. Virkeområde Bestemmelsene i kapitlet her gjelder ved sam­ menslåing av foretak når minst ett av foretakene har pen­ sjonsordning etter loven her på tidspunktet for sammen­ slåingen. Dette gjelder selv om foretak som omfattes av sammenslåingen har pensjonsordning etter lov om fore­ takspensjon. § 11­2. Opprettelse av ny pensjonsordning etter loven her (1) Skal foretaket etter sammenslåingen ha pen­ sjonsordning etter loven her, må ny pensjonsordning opprettes. Pensjonskapital og innskuddsfond knyttet til tidligere ordninger overføres til den nye ordningen. (2) Fastsetter innskuddsplanen for den nye ordningen lavere innskudd enn innskuddsplanen for en tidligere ordning, kan den tidligere innskuddsplanen videreføres for medlemmene av den tidligere ordningen på tidspunk­ tet for sammenslåingen. (3) Har et foretak som deltar i sammenslåingen pen­ sjonsordning etter lov om foretakspensjon, kan den tidli­ gere ordningen videreføres for medlemmene av ordnin­ gen på tidspunktet for sammenslåingen. (4) Videreføring etter annet eller tredje ledd kan bare finne sted dersom samtlige tidligere innskuddsplaner el­ ler foretakspensjonsordninger blir videreført. § 11­3. Foretaket skal ha foretakspensjonsordning (1) Skal foretaket etter sammenslåingen ha pen­ sjonsordning etter lov om foretakspensjon, gjelder re­ glene i lov om foretakspensjon kapittel 13. (2) Har foretak som omfattes av sammenslåingen pen­ sjonsordning etter loven her, skal pensjonsordningen om­ dannes etter reglene i § 14­1. § 11­4. Videreføring av tidligere pensjonsordning (1) Skal det nye foretaket ikke ha egen pensjons­ ordning etter loven her eller etter lov om foretakspen­ sjon, kan pensjonsordning for et foretak som omfattes av sammenslåingen videreføres for medlemmene av ordnin­ gen på tidspunktet for sammenslåingen. § 11­2 fjerde ledd gjelder tilsvarende. (2) Pensjonsordning som ikke blir videreført, skal opphøre og avvikles etter reglene i loven her eller i lov om foretakspensjon. Kapittel 12. Deling av foretak m.v. § 12­1. Deling av foretak (1) Blir et foretak delt opp i to eller flere nye foretak, skal pensjonsordningen deles på samme måte, med min­ dre pensjonsordningen videreføres som felles pensjons­ ordning for de nye foretakene etter reglene i kapittel 10. 19. okt. -- Voteringer 2000 56 De medlemmer som skal overføres til hvert av foretake­ ne skal anses som egen gruppe. (2) Pensjonskapitalen knyttet til pensjonsordningen skal fordeles mellom medlemmene på grunnlag av opp­ tjent pensjonskapital etter § 3­4 for hvert medlem. Av­ kastning frem til tidspunktet for deling av foretaket skal være tilført pensjonskapitalen før fordelingen. Inn­ skuddsfondet skal fordeles og overføres til pensjonsord­ ningene for de nye foretakene på grunnlag av innskuddet for hvert medlem i delingsåret. (3) Hvert av de nye foretakene skal benytte midler til­ ordnet foretaket og dets gruppe av medlemmer for å sikre medlemmene tilsvarende pensjonsordning. Blir et fore­ tak etablert ved delingen og deretter sluttet sammen med et annet foretak, gjelder reglene i kapittel 11. (4) Medlemmer i pensjonsordningen som ikke skal overføres til de nye foretakene skal sikres rett til pen­ sjonskapital etter reglene i kapittel 6. Blir en del av fore­ takets virksomhet avviklet i forbindelse med delingen, gjelder § 12­3 tilsvarende. (5) Har det foretak som deles pensjonsordning i pen­ sjonskasse, skal pensjonskassen avvikles etter § 13­3 fjerde ledd, likevel slik at sikkerhetsfond og egenkapital deles og tilordnes hvert av de nye foretakene på grunnlag av opptjent pensjonskapital for hvert foretaks gruppe av medlemmer. § 12­2. Utskilling av en del av foretaket (1) Blir en del av foretaket utskilt til eget foretak, og skal en del av medlemmene i pensjonsordningen overfø­ res til det nye foretaket, gjelder § 12­1 første til fjerde ledd tilsvarende. Er det mindre enn en tredel av medlem­ mene i pensjonsordningen som skal overføres til det nye foretaket, kan innskuddsfondet unntas fra fordeling. (2) Blir virksomhet i foretaket utskilt og overført til annet foretak, og skal en del av medlemmene i foretakets pensjonsordning overføres til dette foretaket, gjelder før­ ste ledd tilsvarende. Har dette foretaket egen pensjons­ ordning, gjelder reglene i kapittel 11 tilsvarende. For øv­ rig gjelder reglene i § 11­4 eller kapittel 6. § 12­3. Avvikling av virksomhet i foretaket (1) Blir en virksomhet i foretaket utskilt og avviklet, skal midlene knyttet til pensjonsordningen fordeles mel­ lom den gruppe av medlemmer som må slutte og den gruppe som blir tilbake i foretaket, etter reglene i § 12­1 annet ledd. Er det mindre enn to tredeler av medlemmene som må slutte i foretaket, skal innskuddsfondet unntas fra fordeling. (2) Midler tildelt den gruppe som skal slutte i fore­ taket disponeres etter reglene i § 13­3 første til tredje ledd. (3) Paragrafen her gjelder tilsvarende dersom virk­ somheten i foretaket innskrenkes i løpet av to år på en slik måte at det må likestilles med en avvikling av en virksomhet. Kredittilsynet avgjør i tvilstilfelle om dette er tilfelle. Kapittel 13. Opphør og avvikling § 13­1. Opphør av pensjonsordningen (1) Foretaket kan bestemme at pensjonsordningen skal opphøre. Før beslutning treffes skal spørsmålet om opphør forelegges styringsgruppen og styret i pen­ sjonskassen. (2) Pensjonsordningen skal opphøre når det treffes vedtak om at virksomheten i foretaket skal avvikles. Det samme gjelder når det følger av bestemmelse i loven her at pensjonsordningen skal opphøre. (3) Slutter foretaket å betale innskudd til pen­ sjonsordningen, og foreligger det ikke midler i inn­ skuddsfondet til dekning av innskuddene, skal ordningen opphøre. § 13­2. Avvikling av foretaket (1) Skal foretaket avvikles fordi dets virksomhet over­ føres til annet foretak, gjelder reglene i kapittel 11 tilsva­ rende så langt de passer dersom minst to tredeler av med­ lemmene samtidig overføres til det andre foretaket. Med­ lemmer som ikke overføres, skal sikres rett til pensjons­ kapital etter reglene i kapittel 6. (2) Skal mindre enn to tredeler av medlemmene over­ føres til det andre foretaket, skal pensjonsordningen opp­ høre og avvikles etter reglene i § 13­3. § 13­3. Avvikling av pensjonsordningen (1) Når pensjonsordningen opphører, skal pen­ sjonskapitalen knyttet til ordningen fordeles mellom medlemmene på grunnlag av opptjent pensjonskapital et­ ter § 3­4 for hvert medlem. Avkastning frem til opp­ hørstidspunktet skal være tilført pensjonskapitalen før fordelingen. (2) Innskuddsfondet fordeles mellom medlemmene på grunnlag av innskuddet for hvert medlem i opphørsåret. Ingen skal likevel tildeles mer fra innskuddsfondet enn det som trengs for å sikre fortsatt innbetaling av inn­ skudd i inntil 5 år eller i tilfelle en kortere periode frem til oppnådd pensjonsalder. Resten av innskuddsfondet til­ bakeføres til foretaket. (3) Reglene i kapittel 6 gjelder tilsvarende. Midler til­ delt et medlem fra innskuddsfondet tillegges opptjent pensjonskapital. (4) Ved avvikling av pensjonskasse skal egenka­ pitalen etter sluttregnskapet anvendes som fastsatt i ved­ tektene. For øvrig kan egenkapitalen med Kredittilsynets samtykke utbetales til foretaket. Kapittel 14. Endring av pensjonsordning § 14­1. Omdanning til foretakspensjonsordning (1) Et foretak som vil opprette pensjonsordning etter lov om foretakspensjon i stedet for pensjonsordning etter loven her, skal avvikle pensjonsordningen etter reglene i kapittel 13. Innskuddsfond knyttet til pensjonsordningen skal likevel overføres som premiefond for den nye pen­ sjonsordningen. 19. okt. -- Voteringer 2000 57 (2) Det kan fastsettes i regelverket for den nye pen­ sjonsordningen at opptjent pensjonskapital benyttes som premiereserve for medlemmenes alderspensjonsrettig­ heter i den nye pensjonsordningen. Lov om foretakspen­ sjon §§ 4­11 annet og tredje ledd, 4­12 og 4­13 gjelder tilsvarende. Bestemmelsen i leddet her gjelder ikke når pensjonsordningen er opprettet med egen pensjonskonto for hver arbeidstaker. (3) Annet ledd gjelder ikke arbeidstakere som har mindre enn 10 år igjen til pensjonsalderen eller som for øvrig ikke har rett til å bli medlem av foretakspen­ sjonsordningen etter reglene i lov om foretakspensjon kapittel 3, med mindre annet er fastsatt i regelverket. Inn­ skuddspensjonsordningen videreføres for slike arbeids­ takere. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbei­ derpartiet og Sosialistisk Venstreparti, til ny § 14­2. For­ slaget lyder: «§ 14­2: § 14­2 Omdanning av foretakspensjonsordning (1) Et foretak som har pensjonsordning etter lov om foretakspensjon og som i stedet vil opprette pensjons­ ordning etter loven her, skal avvikle foretakspensjons­ ordningen etter reglene i lov om foretakspensjon kapit­ tel 15. Premiefond knyttet til pensjonsordningen kan likevel overføres som innskuddsfond for pensjons­ ordningen etter loven her. (2) Første ledd er ikke til hinder for at foretaket vi­ derefører foretakspensjonsordningen for arbeidstakere som var medlem av ordningen på tidspunktet for opp­ rettelse av ny innskuddspensjonsordning og som da hadde 10 år eller mindre igjen til oppnådd pensjons­ alder. (3) Dersom pensjonsordningens administrasjonsre­ serve ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene knyt­ tet til utstedelse av fripoliser ved opphør av eksiste­ rende ordning, skal de resterende kostnadene først dekkes av midler i permiefondet og deretter ved innbe­ taling fra foretaket dersom midlene i permiefondet ikke er tilstrekkelig.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti ble med 40 mot 37 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.00.33) Videre var innstillet: § 14­2. Pensjoner under utbetaling Omdanning etter reglene i § 14­1 er uten innvirkning på de rettigheter som tilkommer personer som får utbe­ talt pensjon. Kapittel 15. Ikrafttredelse. Endring i andre lover § 15­1 Ikrafttredelse. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres her over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, til ny § 15­2: «§ 15­2: § 15­2 Overgangsregler For foretak som har pensjonsordning etter forskrift av 28. juni 1968 nr. 3 om private tjenestepensjonsord­ ninger og i stedet vil opprette pensjonsordning etter loven her, gjelder § 14­2 tilsvarende.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ partiet ble med 38 mot 37 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.01.05) Videre var innstillet: § 15­2 Endringer i andre lover 1 Endringer i skatteloven Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende end­ ringer i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven): § 5­30 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde: Tilsvarende gjelder for midler overført fra inn­ skuddsfond i medhold av innskuddspensjonsloven §§ 9­4 og 13­3 annet ledd. § 5­40 femte ledd nytt annet punktum skal lyde: Det samme gjelder for innskuddspensjon i arbeidsfor­ hold etter innskuddspensjonsloven. Overskriften i § 6­46 skal lyde: § 6­46Arbeidsgivers tilskudd til foretakspensjons­ ordning og innskuddspensjonsordning § 6­46 nytt annet ledd skal lyde: Arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd til innskudds­ pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven. Fradrag­ et omfatter a. den skattepliktiges andel av årets innskudd, b. tilskudd til innskuddsfond med inntil 150 prosent av gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under a og den skattepliktiges andel av årets innskudd i de to foregående årene, likevel bare så langt fondet ikke overstiger ti ganger gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under a og den skattepliktiges andel av innskuddet i de to foregående år, c. tilskudd og kostnad i henhold til innskuddspen­ sjonsloven §§ 3­2 tredje ledd og 3­4 femte ledd. 19. okt. -- Voteringer 2000 58 Nåværende § 6­46 annet ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde: Fradrag kan kreves når premien, tilskuddet eller inn­ skuddet etter første og annet ledd er endelig betalt til pensjonsordningen innen tre måneder etter utgangen av vedkommende inntektsår. § 6­47 bokstav d skal lyde: d. premie til fortsettelsesforsikring etter lov om fore­ takspensjon § 4­9 knyttet til fripolise utstedt til den skattepliktige som følge av at medlemskap i fore­ takspensjonsordning er opphørt av annen grunn enn den skattepliktiges alder. Det samme gjelder inn­ skudd til alderspensjon etter innskuddspensjons­ loven § 6­5 første ledd som følge av at medlemskap i innskuddspensjonsordning er opphørt av annen grunn enn den skattepliktiges alder. Fradraget kan ikke overstige 40 000 kroner. § 10­30 fjerde ledd skal lyde: Bestemmelsene i §§ 10­31 til 10­37 får ikke anvendel­ se på andeler i verdipapirfond når disse er eid i forbindel­ se med individuell pensjonsavtale etter § 6­ 47 første ledd c når avtalen er inngått mellom andelseier og for­ valtningsselskap. Tilsvarende gjelder for andel i verdi­ papirfond som er eid i forbindelse med innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven. § 12­2 ny bokstav e skal lyde: e. utbetalinger etter innskuddspensjonsloven, Nåværende bokstav e og f blir henholdsvis ny bokstav f og g. 2 Endring i lov om avgift på arv og visse gaver Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endring i lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse ga­ ver: § 4 tredje ledd fjerde punktum skal lyde: Det samme gjelder for engangsutbetaling etter inn­ skuddspensjonsloven. 3 Endringer i folketrygdloven Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende end­ ringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (fol­ ketrygdloven): § 3­15 annet ledd bokstav a skal lyde: a) pensjon, føderåd og livrente som ledd i pensjons­ ordning i arbeidsforhold, utbetalinger etter inn­ skuddspensjonsloven og utbetalinger under indi­ viduell pensjonsavtale etter skatteloven § 6­47 bok­ stav c. § 23­3 nr. 1 bokstav a skal lyde: a) pensjon, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, føderåd, utbetalinger etter inn­ skuddspensjonsloven og individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6­47 bokstav c. 4 Endringer i ligningsloven Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endrin­ ger i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven): § 6­6 første ledd bokstav f skal lyde: f. livsforsikringsselskaper, banker og forvaltningssel­ skaper for verdipapirfond gi oppgave over rettig­ hetshaver og de begunstigedes navn, fødselsnum­ mer, adresse, sparebeløp, gjenkjøpsverdi, betalt innskudd mv. for individuelle pensjonsavtaler (IPA). Tilsvarende gjelder for innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven. § 6­7 annet ledd skal lyde: Forsikringsselskaper, banker og forvaltningsselska­ per for verdipapirfond skal ukrevet levere oppgaver over utbetalinger fra individuelle pensjonsavtaler (IPA) mv. til rettighetshaver, begunstiget, bo eller arving i siste år. Det samme gjelder for utbetalinger etter innskuddspen­ sjonsloven. § 6­16 bokstav c skal lyde: c. i forskrift bestemme at de i denne paragraf spesi­ fiserte oppgavene; lønnsoppgaver mv. etter § 6­2, saldo­ og renteoppgaver ved årsskifte eller ved opp­ gjør av konti i løpet av det siste inntektsår etter § 6­4 og § 6­13 nr. 2 d, kontrolloppgaver etter § 6­ 3 nr. 5, kontrolloppgaver fra Verdipapirsentralen etter § 6­5, livsforsikringspremie, pensjonsforsikringspremie, innskudd etter innskuddspensjonsloven og inn­ skudd i individuell pensjonsavtale (IPA) mv., spare­ og fondsinnskudd, tilskudd til forsknings­ institutter mv. og betaling for pass og stell av barn mv. etter § 6­6, utbetalinger mv. fra forsikrings­ selskaper, banker og forvaltningsselskaper for verdi­ papirfond etter § 6­7, aksjonæroppgaver etter § 6­11, oppgaver fra Trygdeetatens Innkrevingssentral og Statens Innkrevingssentral etter § 6­13 nr. 4, for­ delingsoppgaver over inntekter, utgifter og formue i boligselskap etter skatteloven § 51 sjette ledd og i boligsameier etter forskrift gitt i medhold av skatte­ loven § 42 b nr. 9, skal overleveres i maskinlesbar form. 5 Endring i forsikringsavtaleloven Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endring i lov av 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler: § 19­2 annet ledd skal lyde: Avtale om kollektiv pensjonsforsikring skal fastsette om forsikringens overskudd skal godskrives forsikrings­ takeren eller medlemmene. Overskudd på midler tilknyt­ tet foretakspensjonsordning med skattefordel skal likevel anvendes i samsvar med regler gitt i lov om foretakspen­ sjon. Overskudd på midler tilknyttet innskuddspensjons­ ordning med skattefordel skal anvendes i samsvar med regler gitt i innskuddspensjonsloven. 19. okt. -- Voteringer 2000 59 6 Endring i stiftelsesloven Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endring i lov av 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m.: § 3 tredje ledd nytt nr. 3 skal lyde: 3) Pensjonskasse med pensjonsordning etter innskudds­ pensjonsloven Nåværende nr. 3 -- 5 blir nye nr. 4 -- 6. 7 Endring i verdipapirfondloven Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endring i lov av 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond: § 6­8 første ledd skal lyde: Andelseier har i samsvar med bestemmelsene i denne paragraf rett til å få sine andeler innløst i kontanter, med mindre annet følger av avtale om pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven eller individuell pensjonsavtale etter skatteloven inngått mellom andelseier og forvalt­ ningsselskapet. Ved særskilt avtale med større andelsei­ ere kan forvaltningsselskapet avgrense det antall andeler som disse kan kreve innløst innen fastsatte tidsrom. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. Videre var innstillet: B Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig komme tilbake til spørsmålet om investeringsvalg i foretakspen­ sjon og tilhørende endringer i virksomhetsreglene, slik at endringer i tråd med konkurranseflateutvalgets tilrådin­ ger knyttet til virksomhetsregler i livsforsikring kan im­ plementeres. C Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag som åp­ ner for adgang til parallelle innskudds­ og ytelsesordnin­ ger i samme bedrift. D Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget med en vurdering av å legge innskuddspensjon på toppen av en ytelsesbasert pensjon. E Stortinget ber Regjeringen foreslå endringer i § 5 ­ 1 om alminnelige regler for innskuddsplanen i tilknytning til den varslede proposisjonen om endringer i lov om foretakspensjon for å ivareta denne intensjonen på en hensiktsmessig måte. F Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om adgang til at man lukker ordningen for nye medlemmer, slik at de som i dag er inne i en ytelsesordning kan ha rett til å stå i ordningen frem til pensjonsalder. Presidenten: B, C, D, E og F blir i samsvar med for­ retningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Den reglementsmessige tiden for formiddagsmøtet er omme, men i henhold til vedtak i Stortinget tidligere i dag fortsetter Odelstingets møte inntil dagens kart er fer­ digbehandlet. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­ partiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen -- forslag nr. 2, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­ partiet og Høyre -- forslag nr. 3, fra Lars Gunnar Lie på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre -- forslag nr. 4, fra Odd Roger Enoksen på vegne av Sen­ terpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 3, fra Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre, lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Re­ vidert nasjonalbudsjett 2001 legge fram forslag til oppretting og omfang av et fond for å fremme økt kunnskap om kapitaldannelse, øke bevisstheten og innsikten rundt næringslivsetikk og også forskning på disse områdene.» Dette forslag blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til l o v om børsvirksomhet m.m. (børsloven) Del I Innledende bestemmelser Kapittel 1 Alminnelige regler § 1­1 Lovens formål Lovens formål er å legge til rette for effektive, velord­ nede og tillitvekkende markeder for finansielle instru­ menter. § 1­2 Lovens stedlige virkeområde Loven gjelder virksomhet som børs eller autorisert markedsplass i Norge. Kongen gir forskrift om denne lovs anvendelse på Svalbard og kontinentalsokkelen og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold. Loven gjelder også virksomhet som norsk børs eller autorisert markedsplass driver i utlandet gjennom filial 19. okt. -- Voteringer 2000 60 eller ved grensekryssende virksomhet, med mindre annet er fastsatt av departementet. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 1­3 Definisjoner Med autorisert markedsplass menes foretak som orga­ niserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og of­ fentlig kursnotering av finansielle instrumenter. Med børs menes foretak som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnote­ ring og opptak av finansielle instrumenter til børsnote­ ring i overensstemmelse med kravene i § 5­6 med for­ skrifter. Presidenten: Til § 1­3 første ledd foreligger et avvi­ kende forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og re­ presentanten Bastesen. Forslaget lyder: «§ 1­3 første ledd: Med autorisert markedsplass menes foretak som or­ ganiserer eller driver et marked for finansielle instru­ menter der det legges til rette for handel ved regel­ messig og offentlig kursnotering av finansielle instru­ menter, og som har tillatelse etter loven her.» V o t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 1­3 første ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen bifaltes inn­ stillingen med 51 mot 23 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.03.14) 2. Komiteens innstilling til § 1­3 annet ledd bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 1­4 Lovens anvendelse for markedsplasser for varederivater Departementet kan i forskrift fastsette at denne lov og forskrifter gitt i medhold av denne lov helt eller delvis skal få anvendelse for foretak som organiserer eller dri­ ver et marked for varederivater. Departementet kan også i forskrift gi regler for slike foretak som utfyller, supple­ rer eller avviker fra regler gitt i eller i medhold av loven. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kapittel 2 Krav om tillatelse m.v. § 2­1Tillatelse til å drive virksomhet som børs eller auto­ risert markedsplass Virksomhet som børs eller autorisert markedsplass kan bare drives av foretak som har tillatelse til dette fra departementet. Departementet avgjør i tvilstilfelle om en virksomhet omfattes av bestemmelsen i første ledd. Foretak som ikke har tillatelse som børs etter denne lov kan ikke benytte betegnelsen børs i eller som tillegg til sitt navn, eller ved omtale av sin virksomhet, dersom bruken er egnet til å gi inntrykk av at foretaket har tilla­ telse som børs etter denne loven. Foretak som ikke har tillatelse som autorisert markedsplass etter denne loven kan ikke benytte betegnelsen autorisert markedsplass i eller som tillegg til sitt navn, eller ved omtale av sin virk­ somhet, dersom bruken er egnet til å gi inntrykk av at foretaket har konsesjon som autorisert markedsplass etter denne loven. Med regulert marked menes foretak med tillatelse som børs eller autorisert markedsplass. Foretak som ikke har tillatelse som børs eller autorisert markedsplass kan ikke benytte betegnelsen regulert marked i eller som til­ legg til sitt navn, eller ved omtale av sin virksomhet, der­ som bruken er egnet til å gi inntrykk av at foretaket har konsesjon som børs eller autorisert markedsplass etter denne loven. Presidenten: Til første ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og represen­ tanten Steinar Bastesen. Forslaget lyder: «§ 2­1 første ledd: Virksomhet som børs kan bare drives av foretak som har tillatelse til dette fra departementet. Departe­ mentet kan etter søknad gi tillatelse til foretak som dri­ ver virksomhet som autorisert markedsplass.» V o t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 2­1 første ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen bifaltes inn­ stillingen med 53 mot 23 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.03.52) 2. Komiteens innstilling til § 2­1 annet, tredje og fjerde ledd bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 2­2 Konsesjonsmyndighet. Søknad om tillatelse Departementet kan gi tillatelse som børs eller au­ torisert markedsplass til foretak som oppfyller kravene i loven her. Søknad om tillatelse som børs eller autorisert markedsplass skal inneholde de opplysninger som er av betydning for behandling av søknaden og som viser at de lovbestemte krav er oppfylt. Utkast til regler og forret­ ningsvilkår i henhold til kapittel 5 eller kapittel 6 skal 19. okt. -- Voteringer 2000 61 vedlegges søknaden. Departementet kan be om ytterlige­ re opplysninger. Vedtak om tillatelse skal meddeles søker snarest mulig og senest seks måneder etter at søknaden ble mot­ tatt. Dersom ikke søknaden inneholder opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mottatt. § 2­3 Bortfall, endring og tilbakekall av tillatelse Tillatelse etter § 2­2 bortfaller dersom børs eller auto­ risert markedsplass kommer under konkursbehandling eller offentlig akkordforhandling. Departementet kan helt eller delvis endre, herunder sette nye vilkår, eller tilbakekalle tillatelse som børs eller autorisert markedsplass dersom: a. foretaket ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir uttrykkelig avkall på tillatelsen eller har opphørt å drive virksomhet som børs eller autorisert markedsplass i mer enn seks måneder, b. foretaket har fått tillatelsen ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter, c. foretaket ikke lenger oppfyller de vilkår som kreves for tillatelsen, herunder kravene til ansvarlig kapital og likviditet, d. foretaket alvorlig eller systematisk overtrer bestem­ melser gitt i eller i medhold av lov, e. mislige forhold hos foretaket gir grunn til å frykte at en fortsettelse av virksomheten kan skade allmenne interesser, eller f. foretaket ikke etterkommer pålegg gitt i medhold av § 8­4 eller lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og ver­ dipapirhandel m.v. § 4 første ledd nr. 7. § 2­4 Sammenslåing og deling av børs m.v. Vedtak om sammenslåing og deling av foretak med tillatelse som børs skal meddeles departementet minst tre måneder før vedtaket gjennomføres. Tilsvarende gjelder ved avhendelse av en vesentlig del av børsens konse­ sjonspliktige virksomhet. Kongen avgjør i tvilstilfelle om en avhendelse omfatter en vesentlig del av den konse­ sjonspliktige virksomhet. Departementet kan innen tre måneder fra den dag melding er mottatt nekte sammen­ slåing, deling eller avhendelse som nevnt i første og an­ net punktum, sette vilkår for gjennomføring av transak­ sjonen eller endre den konsesjon som foreligger. § 2­5 Virksomhet i utlandet Norsk børs eller autorisert markedsplass som skal ut­ øve virksomhet i utlandet gjennom datterselskap eller filial, skal ha tillatelse fra departementet. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Del II Børs Kapittel 3 Organisasjonsform, organer m.v. § 3­1 Organisasjonsform Børs skal være organisert som allmennaksjeselskap. Vedtektene og endringer i disse skal forelegges depar­ tementet til godkjennelse. Departementet kan gi forskrift om innhold og godkjenning av børsers vedtekter. Vedtak om avhendelse av en vesentlig del av den kon­ sesjonspliktige virksomheten skal treffes av gene­ ralforsamlingen med flertall som for vedtektsendring. Presidenten: Til første ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 4, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepar­ ti. Forslaget lyder: «§ 3­1 første ledd: Børs skal være organisert som selveiende institu­ sjon. Departementet kan gi nærmere regler om børs or­ ganisert som selveiende institusjon.» V o t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 3­1 første ledd og forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 67 mot 10 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.04.37) 2. Komiteens innstilling til § 3­1 annet og tredje ledd bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 3­2 Styre og ledelse Børs skal ha et styre med minst fem medlemmer. Daglig leder kan ikke være medlem av styret. Styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk deltar i ledelsen av børs skal ha relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring, ha ført en hederlig vandel, og for øvrig ikke ha utvist utilbørlig adferd som gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil kunne ivaretas på forsvar­ lig måte. Børs skal gi Kredittilsynet melding ved endring av styrets sammensetning og ved skifte av daglig leder eller andre som faktisk deltar i ledelsen av virksomheten. Mel­ dingen skal så vidt mulig gis på forhånd, og inneholde nødvendige opplysninger om kvalifikasjoner og yrkeser­ faring, vandel, verv eller stilling i annen virksomhet. Kredittilsynet kan gi pålegg om at endringer ikke skal iverksettes dersom endringen kan antas å medføre at vil­ kårene i første og annet ledd ikke oppfylles. § 3­3 Kontrollkomité Børs skal ha en kontrollkomité på minst tre med­ lemmer valgt av generalforsamlingen. Kontrollkomiteen skal føre tilsyn med at børsen følger lover, forskrifter og konsesjonsvilkår, samt vedtekter og vedtak truffet av børsens organer, og herunder vurdere sikkerhetsmessige forhold ved virksomheten. Generalforsamlingen skal fastsette instruks for kontrollkomiteen. Instruksen skal 19. okt. -- Voteringer 2000 62 godkjennes av Kredittilsynet. Kontrollkomiteen skal hvert år gi melding til generalforsamlingen og Kredittil­ synet om sitt arbeid. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om sammensetningen av og virksomheten til børsers kontrollkomité. § 3­4 Internkontroll Styret skal fastsette retningslinjer for internkontroll, og forvisse seg om at internkontrollen etableres, gjen­ nomføres og dokumenteres på en forsvarlig måte i sam­ svar med styrets retningslinjer og pålegg. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om gjennomføringen av intern­ kontroll. Daglig leder skal sørge for at internkontroll etableres og gjennomføres i henhold til lov og forskrifter, samt sty­ rets retningslinjer og pålegg. § 3­5 Revisor Kredittilsynet kan gi nærmere regler om revisors ar­ beidsoppgaver i børs. § 3­6 Taushetsplikt Tillitsvalgte, ansatte og revisor ved børsen plikter å hindre at noen får adgang eller kjennskap til det som de i sitt arbeid får vite om andres forretningsmessige eller personlige forhold hvis ikke annet følger av denne eller annen lov. Vedkommende må heller ikke gjøre bruk av slike opplysninger ved ervervsvirksomhet eller ved kjøp og salg av finansielle instrumenter. Bestemmelsene i for­ valtningsloven §§ 13a til 13e får tilsvarende anvendelse. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har sluttet i tjenesten eller vervet. Taushetsplikt etter første og annet ledd i denne be­ stemmelse er ikke til hinder for at opplysninger gis til­ synsmyndighetene. Departementet kan i forskrift eller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra taushetsplikten overfor annen børs, ver­ dipapirsentral, oppgjørssentral, autorisert markedsplass og utenlandske tilsynsmyndigheter. § 3­7 Habilitetsregler Tillitsvalgte og ansatte ved børs må ikke delta i be­ handlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at vedkommende må anses for å ha en fremtredende per­ sonlig eller økonomisk særinteresse i saken. Vedkom­ mende må heller ikke delta i behandlingen eller avgjør­ elsen av noe spørsmål som har fremtredende økonomisk særinteresse for selskap, forening eller annen offentlig eller privat institusjon som vedkommende er knyttet til. Departementet kan i forskrift fastsette begrensninger i ansatte og tillitsvalgtes adgang til å ha styreverv eller bi­ erverv i selskap hvis finansielle instrumenter er opptatt til notering og handel på vedkommende børs. Departementet kan fastsette tilsvarende begrensning for ansatte og tillitsvalgte i foretak som inngår i samme konsern som børs. § 3­8 Adgang til å eie finansielle instrumenter m.m. Børs kan ikke eie finansielle instrumenter som er opp­ tatt til notering og handel på vedkommende børs, eller rettigheter til slike, med unntak av obligasjoner og serti­ fikater utstedt av en EØS­stat. Børsens ansatte kan bare erverve eller avhende finans­ ielle instrumenter i den utstrekning det følger av forskrift fastsatt av departementet. Departementet kan i forskrift fastsette begrensninger i tillitsvalgtes adgang til å foreta slike transaksjoner. Departementet kan fastsette forskrift om at ansatte og tillitsvalgte skal melde til børsen eller Kredittilsynet egne handler og handler foretatt av nærstå­ ende. Reglene i annet og tredje punktum gjelder tilsva­ rende for ansatte og tillitsvalgte i foretak som inngår i samme konsern som børs. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kapittel 4 Eier­ og kapitalforhold m.v. § 4­1 Eierbegrensninger Ingen kan eie aksjer som representerer mer enn 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i en børs. Li­ kestilt med aksjeeie regnes erverv av rett til å bli eier av aksjer når dette må anses som reelt erverv av aksjene. Departementet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra re­ glene i leddet her. Begrensningene i første ledd er ikke til hinder for at en børs eies 100 prosent av et foretak med hovedkontor i Norge som ikke driver annen virksomhet enn å forvalte eierinteresser i datterselskaper, og datterselskapene ikke driver annen virksomhet enn børsvirksomhet eller virk­ somhet som har naturlig sammenheng med dette. Første ledd gjelder tilsvarende for slike foretak. Departementet kan gi tillatelse til at norsk eller uten­ landsk børs eller annet foretak kan ha eierandeler svaren­ de til inntil 25 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i en børs som ledd i en strategisk samarbeidsavtale mel­ lom foretakene vedrørende børsvirksomheten, når dette er vedtatt av generalforsamlingen i den eide børsen med flertall som for vedtektsendring, så lenge avtalen gjelder. Dersom en aksjeeier besitter aksjer i strid med reglene i paragrafen her kan departementet fastsette frist for å bringe eierforholdet i overensstemmelse med loven. Der­ som denne fristen overskrides, kan departementet selge aksjene etter reglene om tvangssalg av omsettelige verdi­ papirer så langt de passer. Tvangsfullbyrdelsesloven § 10­6 jf. § 8­16 kommer ikke til anvendelse. Vedkom­ mende aksjeeier skal varsles om at tvangssalg vil bli foretatt to uker før salg foretas. Inntil nedsalg eller tvangssalg har funnet sted kan ak­ sjeeieren for den del av aksjene som overstiger tillatt ni­ vå, ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve utbytte og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalfor­ høyelse. 19. okt. -- Voteringer 2000 63 Presidenten: Til første ledd første punktum foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høy­ re. Forslaget lyder: «Ingen kan eie aksjer som representerer mer enn 20 pst. av aksjekapitalen eller stemmene i en børs.» V o t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 3­1 første ledd første punktum og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre bifaltes innstillingen med 54 mot 23 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.05.18) 2. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd og punktum bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 4­2 Stemmerettsbegrensninger På generalforsamlingen i børs kan ingen stemme for mer enn 10 prosent av stemmene i foretaket eller for mer enn 20 prosent av de stemmer som er representert på ge­ neralforsamlingen. Reglene i denne paragraf gjelder ikke på generalfor­ samling i børs som omfattes av bestemmelsene i § 4­1 første ledd tredje punktum, og annet og tredje ledd. § 4­3 Konsolidering av eierandeler Likt med aksjeeierens egne aksjer regnes i forhold til reglene i § 4­1 og § 4­2 de aksjer som eies eller overtas av a) aksjeeierens ektefelle og en person som vedkom­ mende bor sammen med i ekteskapslignende for­ hold, b) aksjeeierens mindreårige barn samt mindreårige barn til en person som nevnt i bokstav a) som aksjeeieren bor sammen med, c) selskap hvor aksjeeieren har slik innflytelse som nevnt i allmennaksjeloven § 1­3 annet ledd, d) selskap innen samme konsern som aksjeeieren, og e) noen som det må antas aksjeeieren har forpliktende samarbeid med når det gjelder å gjøre bruk av ret­ tighetene som aksjonær. Departementet avgjør i tvilstilfelle om aksjer som ak­ sjeeieren ikke eier skal likestilles med egne aksjer etter reglene i første ledd. § 4­4 Opptak til notering av finansielle instrumenter utstedt av børsen m.v. Børs kan ikke oppta til notering omsettelige ver­ dipapirer utstedt av børsen, eller finansielle instrumenter knyttet til slike. Departementet kan gi samtykke til at en børs opptar til notering omsettelige verdipapirer som er utstedt av et foretak som inngår i konsernforhold med vedkommende børs eller finansielle instrumenter knyttet til slike. Det kan stilles vilkår for slikt samtykke, herunder at slikt foretak skal underlegges særlig tilsyn fra Kredittilsynet, samt at foretaket skal ha opplysningsplikt overfor Kredit­ tilsynet. Departementet kan gi nærmere regler om prosedyrer, beslutning og kontroll vedrørende slikt opptak, om lø­ pende notering og om tilsyn med utsteder og børsen. § 4­5 Krav til ansvarlig kapital Børs skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virk­ somheten i foretaket. Ved vurderingen av foretakets risiko skal det blant an­ net tas hensyn til virksomhetsrisiko, kontraktsrisiko, ope­ rasjonell risiko og annen særlig risiko som foretakets virksomhet er eksponert for. Departementet kan gi nærmere regler om hva som skal regnes som foretakets ansvarlige kapital, samt om minstekrav til ansvarlig kapital. § 4­6 Likviditetskrav Børs skal ha en beholdning av likvide midler, eller til­ gang på slike, som anses betryggende ut fra foretakets virksomhet og situasjon. Departementet kan gi nærmere regler om beregning av likvide midler og om hva som kan anses som betryggende beholdning. Kapittel 5 Virksomhetsregler § 5­1 Generelle krav til virksomheten m.v. Børsvirksomhet skal drives med tilbørlig hensyn til prinsipper om effektivitet, nøytralitet og likebehandling av aktører samt for å sikre at markedet har god gjennom­ siktighet og at kursnoteringen gjenspeiler de noterte in­ strumentenes markedsverdi. Børs skal ha de systemer for gjennomføring av han­ del, kursnoteringer, gjennomsiktighet, informasjonsgiv­ ning og markedsovervåking som er nødvendige i forhold til den måten virksomheten er organisert på. Til utfylling av denne lov med forskrifter skal børsen fastsette regler og forretningsvilkår om opptak til børsno­ tering, kursnotering, samt om rettigheter og plikter for utsteder av børsnoterte finansielle instrumenter og børs­ medlemmer. En børs' regler og forretningsvilkår, og end­ ringer i disse, skal innsendes til Kredittilsynet. Kredittil­ synet kan kreve disse endret dersom de ikke oppfyller lov eller forskrift. Kredittilsynet kan fastsette frist for innsending av endring og tillegg i regler og forretnings­ vilkår før endringen eller tillegget settes i verk. § 5­2 Virksomhetsbegrensninger I tillegg til børsvirksomhet kan børs bare drive virk­ somhet som har naturlig sammenheng med børsvirksom­ het og som ikke svekker tilliten til børsens integritet og uavhengighet. Departementet avgjør i tvilstilfelle om vil­ kårene i første punktum er oppfylt. Dersom børs driver oppgjørsvirksomhet etter ver­ dipapirhandelloven kapittel 6 må virksomheten drives i eget foretak. Departementet kan i forskrift eller enkelt­ vedtak gjøre unntak fra bestemmelsen i første punktum. Kredittilsynet kan pålegge børs som driver annen virksomhet, å drive denne i et eget foretak. 19. okt. -- Voteringer Trykt 13/11 2000 2000 64 § 5­3 Kursnotering Kursnotering foregår gjennom de kjøps­ og salgs­ tilbud som fremsettes på børs, samt de avsluttede handler som finner sted på eller rapporteres til vedkommende børs. Børs skal offentliggjøre kursnoteringene på en måte som sikrer god gjennomsiktighet. Børs skal oppbevare innrapporterte opplysninger og holde dem offentlig tilgjengelige i minst 10 år. Departementet kan gi nærmere regler om kursno­ tering, om børsmedlemmenes rapporteringsplikt og om børsens offentliggjøring av opplysninger innrapportert etter denne paragraf. § 5­4 Deltagelse i kursnotering. Børsmedlemskap Bare børsmedlemmer opptatt av vedkommende børs kan delta i den handel og kursnotering som organiseres av børsen. Børs kan bare oppta medlemmer som har en forsvarlig kapital, formålstjenlig organisasjon, og tilstrekkelige tek­ niske systemer, og som for øvrig anses skikket til å delta i kursnoteringen i forhold til de forpliktelser medlemska­ pet innebærer. Børsmedlem må ha de nødvendige offent­ lige tillatelser til å drive den virksomhet børsmedlemska­ pet etter sin art innebærer, og må oppfylle betingelser og plikter knyttet til børsmedlemskapet. Børs skal gi foretak med hovedkontor i annen EØS­ stat som i sitt hjemland har tillatelse til å yte in­ vesteringstjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 1­2 første ledd nr. 1 til 4 adgang til å delta i handel og kursnotering på like vilkår som andre børsmedlemmer. Departementet kan fastsette nærmere regler om vilkår for medlemskap og medlemmers forpliktelser. Børsmedlemmer samt tillitsvalgte og ansatte hos børs­ medlem er uten hinder av taushetsplikt forpliktet til å gi vedkommende børs de opplysninger som er nødvendig for at den skal kunne oppfylle sine plikter etter denne lov og annen lovgivning. § 5­5 Opphør og suspensjon av børsmedlemskap Børs kan bestemme at børsmedlemskapet skal opphø­ re dersom et børsmedlem opptrer i strid med lov eller forskrifter gitt i medhold av lov, ikke lenger tilfredsstiller vilkårene for medlemskap eller vesentlig misligholder sine plikter etter børsens regler og forretningsvilkår eller på annen måte viser seg uskikket som børsmedlem. Børs kan på samme vilkår som nevnt i første ledd, suspendere et børsmedlem. Suspensjonen må ikke vare lenger enn påkrevet og ikke ut over 21 dager. Børsen kan dersom særlige grunner tilsier det vedta forlenget sus­ pensjon for et bestemt tidsrom ut over 21 dager. Vedtak om suspensjon av børsmedlem, unntatt vedtak om ny suspensjon, kan ikke påklages. § 5­6 Opptak til børsnotering Finansielle instrumenter kan opptas til børsnotering dersom vedkommende børs finner at de finansielle in­ strumentene er egnet for dette og kan forventes å bli gjenstand for regelmessig omsetning. Opptak til børsno­ tering av omsettelige verdipapirer kan bare skje etter søknad fra utstederen. Ved avgjørelsen av om et omsette­ lig verdipapir skal anses egnet for børsnotering skal det blant annet legges vekt på utstederforetakets økonomi. Opptak til børsnotering av finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1­2 annet ledd nr. 4 til 7, kan skje dersom det foreligger en betydelig handel med betryggende kursfastsettelse i det eller de underliggende finansielle instrumentene eller dersom det av et prospekt etter annet ledd i paragrafen her eller etter verdipapirhan­ delloven § 5­1 fremgår at slik handel må forventes å skje innen seks måneder fra tidspunktet fra offentliggjøring av prospektet. Utsteder som søker opptak til børsnotering av om­ settelige verdipapirer skal i samsvar med regler gitt i medhold av tredje ledd og § 5­1 tredje ledd utarbeide prospekt som skal offentliggjøres før kursnoteringen be­ gynner. Børsen kan bestemme at det skal utarbeides pro­ spekt eller annet informasjonsmateriale også ved opptak av finansielle instrumenter som ikke er omsettelige ver­ dipapirer. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om vilkår for å oppta finansielle instrumenter til børs­ notering, herunder om utsteders løpende forpliktelser, om utarbeidelse og offentliggjøring av prospekt eller an­ dre opplysninger. Departementet kan i forskrift fastsette unntak fra kravet i første ledd om søknad fra utsteder av omsettelige verdipapirer som er børsnotert ved annen børs, samt fra reglene om utsteders opplysningsplikt i § 5­7 for omsettelige verdipapirer som er børsnotert. § 5­7 Opplysningsplikt for utstedere Etter nærmere regler fastsatt av departementet skal ut­ stederen av omsettelige verdipapirer offentliggjøre opp­ lysninger av betydning for en riktig vurdering av verdi­ papirene, og sende slike opplysninger til den børs der verdipapirene er notert. Børs kan kreve at utstedere av børsnoterte omsettelige verdipapirer, utstederes tillitsvalgte og ansatte uten hin­ der av taushetsplikt gir børsen de opplysninger som er nødvendige for at børsen skal kunne oppfylle sine lovbe­ stemte plikter. § 5­8 Strykning fra børsnotering Børs kan vedta at et finansielt instrument skal strykes fra børsnotering hvis det ikke lenger tilfredsstiller vilkårene for opptak eller hvis særlige grunner for øvrig tilsier det. Utsteder av børsnoterte omsettelige verdipapirer kan søke om at disse skal strykes fra børsnotering. Søknad om at aksjer skal strykes fra børsnotering kan bare fremmes dersom generalforsamlingen i utstedersel­ skapet har besluttet dette med flertall som for vedtekts­ endringer. Søknad om at grunnfondsbevis skal strykes fra børsnotering kan bare fremmes dersom forstander­ skapet i sparebanken har besluttet dette etter reglene for vedtektsendringer. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om strykning av finansielle instrumenter fra børsnotering. Forhandlinger i Odelstinget nr. 5 19. okt. -- Voteringer O 2000­2001 2000 65 § 5­9 Suspensjon fra børsnotering Børs kan vedta at et finansielt instrument skal sus­ penderes fra børsnotering dersom særlige grunner tilsier det. Suspensjonen må ikke vare lenger enn påkrevet og ikke i noen tilfelle utover 21 dager. Børsens vedtak om suspensjon kan ikke påklages. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om suspensjon av finansielle instrumenter fra børsnotering. § 5­10 Stans av handel og notering Departementet kan i ekstraordinære situasjoner vedta at all notering og handel ved børs skal stanses. Så vidt mulig skal børsens og Kredittilsynets uttalelse innhentes før beslutning fattes. Dersom departementets vedtak ikke kan avventes, kan Kredittilsynet treffe slik avgjørelse. Dersom Kredittilsynets vedtak ikke kan avventes, kan børs treffe slik avgjørelse. § 5­11 Markedsovervåking Børs skal overvåke handelen og kursnoteringene og sørge for at dette skjer i overensstemmelse med lov og forskrifter samt børsens regler og forretningsvilkår. De­ partementet kan gi nærmere regler om markedsovervå­ kingen og om børsers medvirkning i myndighetenes til­ syn med verdipapirhandelen. Børs kan kreve at verdipapirsentral og oppgjørssentral uten hinder av taushetsplikt gir slike opplysninger som er nødvendige for at børsen skal kunne oppfylle sine plikter etter første ledd. Opplysningene kan ikke benyttes til an­ dre formål. Departementet kan gi nærmere regler om opplys­ ningsplikten etter annet ledd, herunder om innskrenkninger i denne og om det formål opplysningene kan benyttes til, samt om og i hvilken utstrekning det skal kunne kreves betaling for kostnader ved utlevering av opplysninger. § 5­12 Overtredelsesgebyr Ved brudd på denne lov, forskrifter gitt i medhold av denne lov eller vesentlige brudd på børsens regler og for­ retningsvilkår, kan børs pålegge utsteder av finansielle instrumenter notert på vedkommende børs eller børs­ medlemmer å betale et overtredelsesgebyr til børsen. De­ partementet kan gi nærmere regler om ileggelse av over­ tredelsesgebyr. § 5­13 Løpende mulkt Børs kan pålegge et foretak eller en person som ikke oppfyller sin opplysningsplikt etter denne lov § 5­4 femte ledd eller § 5­7 eller forskrift gitt i medhold av § 5­ 4 fjerde ledd eller § 5­7 første ledd, en daglig løpende mulkt inntil opplysningsplikten er oppfylt. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi nærmere regler om ileggelse av løpende mulkt. § 5­14 Forvaltningslovens anvendelse på avgjørelser truffet av børs Når børs treffer avgjørelser etter denne lov §§ 5­ 4, 5­ 5, 5­6, 5­8, 5­9, 5­12 og 5­13, samt verdipapirhandellov­ en kapittel 4 og 5, skal forvaltningslovens kap. III, IV, V, VI og VIII, med unntak av § 13, få anvendelse. Departe­ mentet kan fastsette nærmere regler om saksbehandlin­ gen. § 5­15 Begrensninger i styrets handlefrihet i en overtagel­ sessituasjon Styret i et børsnotert allmennaksjeselskap som be­ finner seg i en overtagelsessituasjon, kan ikke foreta en rettet emisjon til en eller flere bestemt angitte personer eller foretak på grunnlag av en fullmakt fra generalfor­ samlingen etter reglene i allmennaksjeloven § 10­14, med mindre fullmakten går ut på dette. Kongen kan fast­ sette nærmere regler om når et allmennaksjeselskap skal anses for å være i en overtagelsessituasjon etter denne bestemmelse. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Del IV Autoriserte markedsplasser Kapittel 6 Særregler for autorisert markedsplass § 6­1 Organisasjonsform Autorisert markedsplass skal være organisert som all­ mennaksjeselskap. Presidenten: Presidenten vil her gjøre oppmerksom på en rettelse. Autoriserte markedsplasser skal være del III, ikke del IV slik det står i innstillingen. Her foreligger et avvikende forslag, nr. 4, fra Senter­ partiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «§ 6­1: Autorisert markedsplass skal være organisert som selveiende institusjon. Departementet kan gi nærmere regler om autorisert markedsplass organisert som selveiende institusjon.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse -- og forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 65 mot 10 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.06.24) Videre var innstillet: § 6­2 Krav til aksjeeiere Erverv av betydelig eierandel i autorisert markeds­ plass kan bare gjennomføres etter at melding om dette på forhånd er sendt til Kredittilsynet. Med betydelig eierandel menes direkte eller indirekte eierandel som representerer minst 10 prosent av aksjeka­ pitalen eller stemmene, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av selskapet. Likt med vedkommende aksjeeiers egne aksjer 5 19. okt. -- Voteringer 2000 66 regnes i denne sammenheng aksjer som eies av aksjeeie­ re som nevnt i § 6­3 nedenfor. Kredittilsynet skal innen tre måneder fra den dag mel­ ding som nevnt i første ledd er mottatt, nekte slikt erverv dersom vedkommende aksjeeier ikke anses egnet til å sik­ re en god og fornuftig forvaltning av foretaket. Ved avhendelse av eierandel som medfører at eier­ andelens størrelse kommer under grensene som nevnt i annet ledd, skal det gis melding til Kredittilsynet. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om plikten til å gi melding om foretakets aksjeeiere som nevnt i denne paragraf. § 6­3 Konsolidering av eierandeler Likt med aksjeeierens egne aksjer regnes i forhold til reglene i § 6­2 de aksjer som eies eller overtas av a) aksjeeierens ektefelle og en person som vedkom­ mende bor sammen med i ekteskapsliknende for­ hold, b) aksjeeierens mindreårige barn samt mindreårige barn til en person som nevnt i bokstav a) som aksjeeieren bor sammen med, c) selskap hvor aksjeeieren har slik innflytelse som nevnt i allmennaksjeloven § 1­3 annet ledd, d) selskap innen samme konsern som aksjeeieren, og e) noen som det må antas aksjeeieren har forpliktende samarbeid med når det gjelder å gjøre bruk av ret­ tighetene som aksjonær. Departementet avgjør i tvilstilfelle om aksjer som ak­ sjeeieren ikke eier skal likestilles med egne aksjer etter reglene i første ledd. § 6­4 Generelle krav til virksomheten m.v. Virksomhet som autorisert markedsplass skal drives med tilbørlig hensyn til prinsipper om effektivitet, nøy­ tralitet og likebehandling av aktører samt for å sikre at markedet har god gjennomsiktighet og at kursnoteringe­ ne gjenspeiler de noterte instrumentenes markedsverdi. Markedsplassen skal ha de systemer for gjennom­ føring av handel, kursnoteringer, gjennomsiktighet, in­ formasjonsgivning og markedsovervåking som er nød­ vendige i forhold til den måten virksomheten er organi­ sert på. Til utfylling av denne lov med forskrifter skal mar­ kedsplassen fastsette regler og forretningsvilkår om opp­ tak til notering og handel, kursnotering, samt om rettig­ heter og plikter for utsteder av finansielle instrumenter som er opptatt til notering og handel og for markedsplas­ sens medlemmer. Markedsplassens regler og forretnings­ vilkår, og endringer i disse skal innsendes til Kredittilsy­ net. Kredittilsynet kan kreve disse endret dersom de ikke oppfyller lov eller forskrift. Kredittilsynet kan fastsette frist for innsending av endring og tillegg i regler og for­ retningsvilkår før endringen eller tillegget settes i verk. § 6­5 Virksomhetsbegrensninger I tillegg til virksomhet som markedsplass kan au­ torisert markedsplass bare drive virksomhet som har na­ turlig sammenheng med markedsplassvirksomheten og som ikke svekker tilliten til markedsplassens integritet og uavhengighet. Departementet avgjør i tvilstilfelle om vilkårene i første punktum er oppfylt. Dersom en autorisert markedsplass driver oppgjørs­ virksomhet etter verdipapirhandelloven kapittel 6 må virksomheten drives i et eget foretak. Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmel­ sen i første punktum. Kredittilsynet kan pålegge autorisert markedsplass som driver annen virksomhet, å drive denne i et eget foretak. § 6­6 Investeringsforetak med hovedkontor i annen EØS­ stat Autoriserte markedsplasser skal gi foretak med ho­ vedkontor i annen EØS­stat som i sitt hjemland har tilla­ telse til å yte investeringstjenester som nevnt i verdipa­ pirhandelloven § 1­2 første ledd nr. 1 til 4, adgang til å delta i handel og kursnotering på markedsplassen på like vilkår som andre medlemmer. Departementet kan gi nær­ mere regler til utfylling av bestemmelsene i denne para­ graf. § 6­7 Opptak til notering og handel på autorisert mar­ kedsplass Opptak til notering og handel av omsettelige ver­ dipapirer kan bare skje etter søknad fra utsteder. Utsteder som søker om opptak av omsettelige ver­ dipapirer til notering og handel på autorisert markeds­ plass, skal i samsvar med regler gitt i medhold av annet punktum og § 6­4 tredje ledd utarbeide prospekt som skal offentliggjøres før kursnotering begynner. Departe­ mentet kan gi nærmere regler om utarbeidelse og offent­ liggjøring av prospekt. Autorisert markedsplass kan be­ stemme at det skal utarbeides prospekt eller annet infor­ masjonsmateriale også ved opptak av finansielle instru­ menter som ikke er omsettelige verdipapirer. Autoriserte markedsplasser kan oppta børsnoterte fi­ nansielle instrumenter til notering og handel. Depar­ tementet kan i forskrift fastsette unntak fra kravet i første ledd om søknad fra utsteder av omsettelige verdipapirer som er børsnotert, samt fra reglene om utsteders opplys­ ningsplikt i § 6­8, jf. § 5­7 for omsettelige verdipapirer som er børsnotert. Markedsplassen skal rapportere gjen­ nomførte transaksjoner ved markedsplassen i slike finan­ sielle instrumenter til vedkommende børs etter nærmere regler fastsatt av departementet. § 6­8 Øvrige bestemmelsers anvendelse for autoriserte markedsplasser Følgende regler for børsvirksomhet i denne lov kom­ mer tilsvarende til anvendelse for autoriserte markeds­ plasser: -- § 3­2 om styre og ledelse -- § 3­4 om internkontroll -- § 3­6 om taushetsplikt -- § 3­7 om habilitet -- § 3­8 om adgang til å eie finansielle instrumenter m.m. 19. okt. -- Voteringer 2000 67 -- § 4­4 om opptak til notering av finansielle instru­ menter utstedt av børsen selv m.m. -- § 4­5 om krav til ansvarlig kapital -- § 4­6 om likviditetskrav -- § 5­3 om kursnotering -- § 5­4 femte ledd om opplysningsplikt for børsmedlem -- § 5­7 om opplysningsplikt for utsteder -- § 5­8 om strykning fra børsnotering -- § 5­9 om suspensjon fra børsnotering -- § 5­11 første ledd om markedsovervåking -- § 5­12 om overtredelsesgebyr -- § 5­13 om løpende mulkt Departementet kan fastsette nærmere regler for orga­ niseringen av autoriserte markedsplassers virksomhet. Slike regler kan utfylle, supplere eller avvike fra regler gitt i eller i medhold av denne lov. Videre kan fastsettes om og i hvilken utstrekning § 5­11 annet og tredje ledd skal gis tilsvarende anvendelse for autoriserte markeds­ plasser. § 6­9 Forvaltningslovens anvendelse for avgjørelser truf­ fet av autoriserte markedsplasser Departementet kan i forskrift fastsette i hvilken ut­ strekning forvaltningsloven skal gjelde når autorisert markedsplass treffer avgjørelser. Departementet kan fast­ sette nærmere regler om saksbehandlingen. Del IV Fellesbestemmelser Kapittel 7 Klagenemnd og søksmålsadgang § 7­1 Oppnevning og kompetanse m.v. Departementet kan oppnevne en egen klagenemnd for å avgjøre klager på slike vedtak som nevnt i § 5­14. Kla­ genemnden skal ha en leder og en nestleder som begge skal ha juridisk embetseksamen. Departementet kan i forskrift fastsette at også andre vedtak fattet av børs enn de som er nevnt i § 5­14 skal kunne påklages, og fastsette unntak fra klageadgangen. Departementet kan i forskrift fastsette i hvilken utstrekning avgjørelser truffet av auto­ risert markedsplass kan bringes inn for klagenemnden. I tvister mellom private parter som har tilknytning til de børsnoterte selskaper eller børsomsetningen eller til­ svarende tilknytning til en autorisert markedsplass, kan partene avtale at klagenemnden skal opptre som voldgifts­ nemnd etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift. Forvaltningsloven kommer til anvendelse for klage­ nemndens virksomhet. Departementet kan fastsette nær­ mere regler om frister, innholdet av klage, tilsvar og muntlig forhandling og om klagenemndens sammenset­ ning og virksomhet. Slike regler kan utfylle, supplere eller avvike fra regler gitt i eller i medhold av denne lov. § 7­2 Dekning av klagenemndens utgifter Klagenemndens utgifter dekkes av børser og auto­ riserte markedsplasser etter fordeling fastsatt av de­ partementet etter forslag fra klagenemnden. Departe­ mentet fastsetter medlemmenes godtgjørelse. Det kan kreves gebyr for behandling av klage som an­ gitt i § 7­1 første ledd. Departementet kan gi nærmere reg­ ler om når gebyr skal kreves, om gebyrenes størrelse og om innkrevingen. Departementet kan gi nærmere regler om når en part kan bli tilkjent saksomkostninger fra det offentlige og om en parts rett til dekning av saksomkostninger fra an­ dre parter. § 7­3 Søksmålsadgang Søksmål mot vedtak som omhandlet i § 5­14 kan ikke reises før klageadgangen er utnyttet. Klagenemnden kan i særlige tilfeller gjøre vedtak om at det likevel kan reises søksmål mot avgjørelsen. Frist for søksmål er 6 måneder fra det tidspunkt klagen er avgjort eller tillatelse til søks­ mål er gitt. Søksmål mot vedtak truffet av en børs eller autorisert markedsplass reises mot vedkommende foretak. Staten kan på ethvert trinn tre inn i saken som hjelpeinterveni­ ent og kan etter avtale med børsen eller den autoriserte markedsplassen overta saken. Kapittel 8 Tilsyn § 8­1 Tilsynsmyndighet Kredittilsynet forestår tilsyn med børser og autoriserte markedsplasser. § 8­2 Opplysningsplikt overfor Kredittilsynet Børs, autorisert markedsplass og selskap i samme konsern som slike, har plikt til å gi de opplysninger som Kredittilsynet krever om forhold som angår foretakets virksomhet, samt til å fremvise og utlevere til Kredittil­ synet dokumentasjon som angår virksomheten. Dersom det inntreffer forhold som medfører risiko for at børs eller autorisert markedsplass ikke vil kunne opp­ fylle de fastsatte krav til ansvarlig kapital og likviditet, eller det oppstår andre forhold som kan innebære betyde­ lig risiko knyttet til driften av foretaket, skal foretaket straks gi melding til Kredittilsynet om dette. Utsteder av finansielle instrumenter som er børsnotert eller opptatt til handel på en autorisert markedsplass, plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger som Kredittil­ synet anser nødvendige for å avgjøre om det har skjedd overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov vedrørende de finansielle instrumentene. Børs­ medlemmer samt tillitsvalgte og ansatte hos børsmedlem plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger som Kredittil­ synet anser nødvendig for å avgjøre om det har skjedd overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov vedrørende medlemskapet eller deltagelsen i handel på børs eller autorisert markedsplass. § 8­3 Innskrenking av Kredittilsynets taushetsplikt Dersom Kredittilsynet gjennom sitt tilsyn med børser og autoriserte markedsplasser får grunn til å anta at noen er eller vil bli påført tap som følge av at bestemmelser i lov eller i medhold av lov ikke er overholdt, kan Kredit­ tilsynet uten hinder av lovbestemt taushetsplikt underret­ te vedkommende om forholdet. 19. okt. -- Voteringer 2000 68 § 8­4 Pålegg fra Kredittilsynet Kredittilsynet kan gi børs eller autorisert markeds­ plass pålegg om retting dersom foretaket opptrer i strid med lov eller bestemmelser gitt med hjemmel i lov eller egne regler og forretningsvilkår. Tilsvarende gjelder der­ som foretakets ledelse eller styremedlemmer ikke opp­ fyller kravene til hederlig vandel og erfaring som fastsatt i § 3­2 annet ledd. Dersom en aksjeeier med betydelig eierandel ikke an­ ses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket, eller en aksjeeier ikke har gitt melding til Kre­ dittilsynet etter § 6­2 første ledd, eller erverver aksjer i strid med Kredittilsynets vedtak etter § 6­2 tredje ledd, kan Kredittilsynet gi pålegg om at stemmerettighetene knyttet til aksjene ikke kan utøves. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kapittel 9 Sanksjoner § 9­1 Straff Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt driver virksomhet som børs eller autorisert markedsplass uten tillatelse etter § 2­1 første ledd, eller benytter beteg­ nelsen børs eller autorisert markedsplass i strid med § 2­ 1 tredje ledd. Den som forsettlig eller uaktsomt tilsidesetter sin opp­ lysningsplikt etter § 5­4 femte ledd eller § 5­7 straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler. Til­ svarende gjelder for den som forsettlig eller uaktsomt til­ sidesetter sin opplysningsplikt etter § 6­8, jf. § 5­4 femte ledd eller § 6­8, jf. § 5­7. Foreligger det særlig skjerpen­ de omstendigheter kan fengsel inntil 3 år anvendes. Tillitsvalgte eller ansatte ved børs eller autorisert mar­ kedsplass som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestem­ melser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil 1 år eller begge deler hvis ikke handlingen går inn under noen strengere straffebestemmelse. Medvirkning straffes på samme måte. Presidenten: Til første ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og represen­ tanten Bastesen. Forslaget lyder: «§ 9­1 første ledd: Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt driver virksomhet som børs uten tillatelse etter § 2­1 første ledd, eller benytter betegnelsen børs eller autori­ sert markedsplass i strid med § 2­1 tredje ledd.» V o t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 9­1 første ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen bifaltes inn­ stillingen med 53 mot 23 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.07.12) 2. Komiteens innstilling til § 9­1 annet, tredje og fjerde ledd bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Kapittel 10 Ikrafttredelses­ og overgangsbestemmel­ ser -- endringer i andre lover § 10­1 Ikrafttredelses­ og overgangsbestemmelser Denne lov trer i kraft og lov 17. juni 1988 nr. 57 om verdipapirbørs (børsloven) oppheves fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft eller oppheves til ulik tid. Børs som har tillatelse med hjemmel i lov 17. juni 1988 nr. 57 om verdipapirbørs (børsloven) gis en frist på inntil to år fra lovens ikrafttredelse til å avvikle sin virk­ somhet. Eventuell søknad om tillatelse som børs etter denne lov må fremmes innen ett år fra lovens ikrafttre­ delse. Kongen kan gi nærmere overgangsregler, herunder bestemme at hele eller deler av lov 17. juni 1988 nr. 57 om verdipapirbørs med forskrifter inntil videre skal gjel­ de for børs med tillatelse etter nevnte lov. Kongen kan gi bestemmelser om avvikling av eksisterende børser. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 10­2 Omdannelse Selveiende institusjon som har tillatelse etter lov 17. juni 1988 nr. 57 om verdipapirbørs ved denne lovs ikrafttredelse skal innen to år fra ikrafttredelsen omdan­ nes til allmennaksjeselskap. Omdannelsen skal skje ved at børsens eiendeler og forpliktelser overføres til et nystiftet allmennaksjesel­ skap. Aksjene i det nystiftede selskapet skal selges. Den formue som oppstår ved salget av aksjene skal overføres til staten, og den selveiende institusjonen skal avvikles. Kreditorer etter de overførte forpliktelser kan ikke kreve utløsing på grunn av omdannelsen eller motsette seg omdannelsen. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om omdannelsen, salg av aksjene og disponeringen av formuen. Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen til annet ledd tredje punktum samt til fjerde ledd. Forslaget lyder: «§ 10­2 annet ledd tredje punktum: Den formue som oppstår ved salget av aksjene skal overføres til en stiftelse med formål å fremme et vel­ fungerende marked for finansielle instrumenter. 19. okt. -- Voteringer 2000 69 § 10­2 fjerde ledd: Departementet kan i forskrift fastsette nærmere reg­ ler om omdannelsen, salg av aksjene og organisering av stiftelsen som nevnt i annet ledd.» V o t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 10­2 annet ledd tredje punktum samt fjerde ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og represen­ tanten Steinar Bastesen bifaltes innstillingen med 54 mot 23 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.07.54) 2. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd og punktum bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 10­3 Endringer i andre lover Det gjøres følgende endringer i andre lover. Disse endringene tar til å gjelde fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid: 1. I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kreditt­ institusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven) gjøres følgende endringer: § 1 første ledd nr. 10 skal lyde: 10. Børser og autoriserte markedsplasser. § 3 annet ledd annet punktum skal lyde: Institusjonen plikter når som helst å gi alle opplys­ ninger som tilsynet måtte kreve og å la tilsynet få innsyn i og i tilfelle få utlevert til kontroll institusjonens protokol­ ler, registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateri­ ale, bøker, dokumenter, datamaskiner eller annet teknisk hjelpemiddel og materiale som er tilgjengelig ved bruk av slikt hjelpemiddel samt beholdninger av enhver art. § 4 første ledd nr. 2 og 3 skal lyde: 2. å innrette sin internkontroll etter de bestemmelser til­ synet fastsetter, 3. å sende inn oppgaver og opplysninger på den måten Kredittilsynet bestemmer og som tilsynet mener det trenger for å kunne utføre sitt verv, herunder til statis­ tiske formål, § 4 første ledd nr. 4 oppheves. § 4 første ledd nr. 5 til 9 blir nye nr. 4 til 8. § 4 første ledd ny nr. 7 skal lyde: 7. å rette på forholdet dersom en institusjons organer ikke har overholdt sine plikter i henhold til bestemmel­ ser gitt i eller eller i medhold av lov, eller handlet i strid med konsesjonsvilkår. Det samme gjelder dersom institusjonens organer ikke har overholdt vedtekter eller interne retningslinjer fastsatt etter bestemmelser gitt i eller i medhold av lov. § 9 første ledd fjerde punktum skal lyde: Slike utgifter skal allikevel ikke utliknes på eiendoms­ meglerforetak og inkassoforetak og revisorer eller revi­ sjonsselskap og regnskapsførere, regnskapsførerselskap eller regnskapslag. § 10 annet ledd skal lyde: Hvis et pålegg av tilsynet med hjemmel i bestemmelse gitt i eller i medhold av lov ikke blir etterkommet, kan vedkommende departement bestemme at de personer el­ ler den institusjon, institusjonenes morselskap eller mor­ selskapet i det konsern som institusjonen er en del av, som skal oppfylle pålegget, skal betale en daglig løpende mulkt til forholdet er rettet. Pålegg om mulkt er tvangs­ grunnlag for utlegg. 2. I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond skal § 4­4 lyde: § 4­4. Kapitalinnskudd i verdipapirfond kan bare plasse­ res i verdipapirer som: a) er opptatt til offisiell notering på børs i en stat som er part i EØS­avtalen, herunder verdipapirer som er opptatt til børsnotering på norsk børs b) omsettes på et annet regulert marked som fungerer regelmessig og er åpent for allmennheten i stat som er part i EØS­avtalen c) er opptatt til offisiell notering på børs i en stat som ikke er part i EØS­avtalen eller som omsettes i slik stat på et annet regulert marked som fungerer regelmessig og er åpent for allmennheten, dersom børs og marked er angitt i verdipapirfondets ved­ tekter eller godkjent av tilsynsmyndigheten d) er nyutstedte dersom utstedelsesvilkårene inne­ holder bindende tilsagn om at det vil bli søkt om opptak til offisiell notering på børs, herunder børs­ notering på norsk børs, eller marked som nevnt i bokstavene a, b og c. Opptak til offisiell notering, herunder børsnotering på norsk børs, må ha funnet sted senest innen ett år fra tegningsfristens utløp. 3. I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak gjø­ res følgende endringer: § 4­4 bokstav g) skal lyde: g) I aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal de melde­ pliktige opplyse om aksjetegning er skjedd uten pro­ spekt som nevnt i verdipapirhandelloven § 5­1. De meldepliktige skal i tilfelle vedlegge en underskrevet erklæring om hvorfor prospekt ikke var nødvendig. Er prospekt nødvendig, skal prospektet og alt annet teg­ ningsmateriale vedlegges, og de meldepliktige skal be­ krefte at alt tegningsmaterialet er innsendt til børsen i samsvar med verdipapirhandelloven § 5­7 og til foretaksregisteret i samsvar med verdipapirhandellov­ en § 5­8. Plikten etter første punktum til å vedlegge prospekt gjelder ikke dersom prospektet allerede er innsendt til Foretaksregisteret i samsvar med ver­ dipapirhandelloven § 5­8. Disse reglene kommer til­ 19. okt. -- Voteringer 2000 70 svarende til anvendelse på grunnfondsbevis og andel i kommandittselskap. § 5­1 fjerde ledd første punktum skal lyde: Når grunnlaget for det som innkommer til registrering er tegning av aksje, grunnfondsbevis eller andel i kom­ mandittselskap, skal registerføreren prøve om tegnings­ innbydelse var nødvendig og i tilfelle om tegningsmate­ rialet er innsendt til børsen for kontroll som nevnt i verdi­ papirhandelloven § 5­7 eller til foretaksregisteret for re­ gistrering som nevnt i verdipapirhandelloven § 5­8. 4. I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner skal ny § 2­11a lyde: § 2­11a Begrensning av kredittinstitusjoners bruk av opplysninger om sikringsordninger i markeds­ føring Kongen kan ved forskrift fastsette regler som be­ grenser kredittinstitusjoners adgang til å bruke opp­ lysninger om sikringsordninger i sin markedsføring. 5. I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer: § 1­3 oppheves. §§ 1­4 til 1­6 blir nye §§ 1­3 til 1­5. § 1­7 blir ny § 1­6 og skal lyde: § 1­6 Lovens anvendelse ved omsetning på autorisert markedsplass Departementet kan fastsette at bestemmelser i denne lov som gjelder børsnoterte finansielle instrumenter, helt eller delvis skal gjelde tilsvarende for finansielle instru­ menter som noteres på autorisert markedsplass etter børsloven § 2­1 første ledd. Departementet kan fastsette at kompetanse som i den­ ne lov kapittel 4 er tillagt børsen, skal tillegges Kredittil­ synet. § 2­1 første ledd første punktum skal lyde: Tegning, kjøp, salg eller bytte av finansielle instru­ menter som er eller søkes notert på norsk børs eller norsk autorisert markedsplass eller tilskyndelse til slike dispo­ sisjoner, må ikke foretas av noen som har presise og for­ trolige opplysninger om de finansielle instrumentene, utstederne av disse eller andre forhold som er egnet til å påvirke kursen på de finansielle instrumentene vesentlig. § 2­2 tredje ledd skal lyde: Et foretak med børsnoterte finansielle instrumenter el­ ler med finansielle instrumenter notert på autorisert markedsplass, skal føre lister over personer som mottar opplysninger som nevnt i § 2­1 første ledd og som ikke er ansatt eller tillitsmann i foretaket. Dersom de aktuelle opplysningene skal oversendes børs eller autorisert mar­ kedsplass etter børsloven § 5­7 eller § 6­8 jf. § 5­7, skal listen vedlegges oversendelsen, samt oversendes Kredit­ tilsynet. Foretaket plikter å oppbevare listene i minst 10 år. § 2­3 første ledd første punktum skal lyde: Personer som nevnt i § 2­1 annet ledd kan ikke foreta tegning, kjøp, salg eller bytte av børsnoterte finansielle instrumenter eller finansielle instrumenter notert på norsk autorisert markedsplass utstedt av det foretaket de er tilknyttet i tidsrommet to måneder før offentliggjøring av styrets forslag til utsteders årsregnskap eller to måne­ der før foreløpig årsregnskap dersom dette offentliggjø­ res tidligere. § 2­3 tredje ledd skal lyde: Kredittilsynet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra denne bestemmelsen. § 2­6 første ledd skal lyde: Ingen må søke uredelig å påvirke kursen på et fi­ nansielt instrument som er notert på norsk børs eller norsk autorisert markedsplass. § 2a­4 nytt tredje punktum skal lyde: Ansatte i Folketrygdfondet kan likevel delta i beslut­ ninger som nevnt i første punktum, selv om vedkommen­ de er medlem av bedriftsforsamlingen i utstederforetaket. Departementet kan i forskrift gjøre tilsvarende unntak for ansatte i Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, Husbanken, Norges Bank, Statens Bankinvesteringsfond og Statens Banksikringsfond. § 3­1 første ledd skal lyde: Personer som nevnt i § 2­1 annet ledd skal straks gi norsk børs og autorisert markedsplass hvor aksjene er notert, melding om kjøp, salg eller tegning av aksjer ut­ stedt av selskapet eller av selskaper i samme konsern. Det samme gjelder for selskapets handel med egne ak­ sjer. Foretak som eier børsnoterte aksjer i et annet foretak eller aksjer i et annet foretak som er notert på autorisert markedsplass, og som på grunn av eierskapet er repre­ sentert i vedkommende foretaks styre, må gi melding ved handel i slike aksjer. Meldingen skal sendes senest innen åpningen av børsen eller markedsplassen dagen etter at kjøp, salg eller tegning har funnet sted. § 3­1 fjerde og femte ledd skal lyde: Selskapet skal sende oversikt over personer som nevnt i første ledd til vedkommende børs og autoriserte mar­ kedsplass. Meldingen skal inneholde den meldepliktiges navn og adresse, type tillitsverv eller stilling i selskapet og eventuell øvrig arbeidsstilling. Meldepliktige etter første ledd skal sende vedkom­ mende børs og autoriserte markedsplass oversikt over personer og selskaper som nevnt i tredje ledd dersom dis­ se innehar finansielle instrumenter som nevnt i første ledd og annet ledd. § 3­3 tredje ledd skal lyde: Vedkommende børs og autoriserte markedsplass skal offentliggjøre meldinger som nevnt i denne bestemmel­ se. 19. okt. -- Voteringer 2000 71 § 5­1 første ledd tredje punktum skal lyde: Vedkommende børs, eller Foretaksregisteret ved til­ bud som nevnt i § 5­8, avgjør i tvilstilfelle om flere adskilte tilbud skal anses som ett tilbud. § 5­2 første ledd annet punktum skal lyde: Vedkommende børs, eller Foretaksregisteret ved til­ bud som nevnt i § 5­8, kan fastsette krav til omfanget av investeringsvirksomheten, herunder kapitalforhold, som vilkår for slik registrering. § 5­3 annet, tredje og nytt fjerde ledd skal lyde: Ved tilbud som tar sikte på å skaffe til veie midler til ideelle formål, kan vedkommende børs, eller Foretaks­ registeret ved tilbud som nevnt i § 5­8, gjøre unntak fra reglene i dette kapittel. Vedkommende børs, eller Foretaksregisteret ved til­ bud som nevnt i § 5­8, kan i enkeltvedtak helt eller delvis frita fra plikten til å offentliggjøre prospekt ved tilbud som gjelder obligasjoner eller tilsvarende omsettelige verdipapirer, som 1. utstedes fortløpende eller gjentatte ganger av finansin­ stitusjoner, 2. utstedes av selskaper eller andre juridiske personer som utøver sin virksomhet på grunnlag av statsmono­ pol, dersom vedkommende juridiske persons innlån er dekket av en ubetinget og ugjenkallelig statsgaranti, eller 3. utstedes av juridiske personer som er stiftet i henhold til særlov og hvis obligasjoner ved opptak til offisiell børsnotering sidestilles i den nasjonale regulering med obligasjoner som utstedes eller garanteres av staten. Unntak som nevnt i tredje ledd kan også fastsettes av departementet i forskrift. § 5­5 annet ledd annet punktum skal lyde: Tillegget skal i samsvar med §§ 5­7 og 5­8 sendes henholdsvis vedkommende børs eller Foretaksregisteret og offentliggjøres uten ugrunnet opphold i samsvar med § 5­11. § 5­5 tredje ledd skal lyde: Vedkommende børs, eller Foretaksregisteret ved til­ bud som nevnt i § 5­8, kan kreve at prospekt utarbeides på norsk. § 5­6 innledningen skal lyde: Vedkommende børs, eller Foretaksregisteret ved til­ bud som nevnt i § 5­8, kan tillate at enkelte opplysninger utelates i prospekt [...] § 5­8 skal lyde: Ved tilbud som gjelder verdipapirer som ikke er eller søkes børsnotert, skal prospektet sendes Fore­ taksregisteret for registrering før det offentliggjøres. § 5­9 skal lyde: Vedkommende børs og Foretaksregisteret kan kreve gebyr av tilbyder til dekning av utgifter ved kontroll som nevnt i § 5­7 og registrering som nevnt i § 5­8. § 5­11 annet ledd annet punktum skal lyde: Vedkommende børs, eller Foretaksregisteret ved til­ bud som nevnt i § 5­8, kan fastsette at prospektet også skal stilles til disposisjon på andre måter. Ny § 5­14 skal lyde: § 5­14 Klageinstans for vedtak truffet av Foretaksre­ gisteret Vedtak truffet av Foretaksregisteret med hjemmel i bestemmelser i dette kapittelet kan påklages til Kredittil­ synet. § 6­5 nytt annet, tredje og fjerde ledd skal lyde: Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at ansatte, tillitsmenn og andre personer med bestem­ mende innflytelse i en oppgjørssentral utleverer opplys­ ninger til børs som er nødvendige for at børsen skal kun­ ne oppfylle sine plikter etter børsloven § 5­11 første ledd. Departementet kan gi nærmere regler om utleverings­ plikten etter første ledd, herunder om innskrenkninger i denne og om det formål opplysningene kan benyttes til, samt om og i hvilken utstrekning det skal kunne kreves betaling for kostnader ved utleveringen. Departementet kan fastsette at bestemmelsene i annet og tredje ledd også skal gjelde i forhold til autorisert markedsplass. § 7­1 annet ledd skal lyde: Tillatelse kreves ikke for den virksomhet som utøves av Norges Bank, forvaltningsselskaper for verdipapir­ fond, forsikringsselskaper, foretak med tillatelse til å dri­ ve virksomhet som opsjonssentral eller oppgjørssentral eller for virksomhet som utøves i medhold av tillatelse som børs eller autorisert markedsplass. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: § 10­1 skal lyde: Dette kapittel gjelder fremtidige renteavtaler (FRA), rente­ og valutaopsjoner, rente­ og valutaterminer, rente­ og valutabytteavtaler, og avtaler om handel med valuta. Departementet kan bestemme at dette kapittel også skal gjelde avtaler om andre finansielle instrumenter eller av­ taler om omsettelige termin­ eller opsjonskontrakter knyttet til varer eller tjenester etter nærmere bestemmel­ ser av departementet. Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti har varslet at de går imot. 19. okt. -- Referat 2000 72 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 41 mot 36 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.08.34) Videre var innstillet: § 12­1 tredje ledd skal lyde: Dersom en børs eller autorisert markedsplass har grunn til å anta at det er benyttet urimelige forret­ ningsmetoder, opptrådt i strid med god forretningsskikk eller for øvrig handlet i strid med bestemmelsene i denne lov, skal dette meddeles Kredittilsynet. 6. I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. skal § 5­8 første ledd lyde: Finansielle instrumenter som nevnt i verdipapir­ handelloven § 1­2 annet ledd skal vurderes til virkelig verdi dersom de 1. er klassifisert som omløpsmiddel, 2. inngår i en handelsportefølje med henblikk på videre­ salg, 3. omsettes på børs eller i et regulert marked som nevnt i børsloven § 2­1, og 4. har god eierspredning og likviditet. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­ ven i sin helhet. V o t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­ mig. Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget. S a k n r . 4 Referat 1. (8) Lov om gjennomføring av straff mv. (straffegjen­ nomføringsloven) (Ot.prp. nr. 5 (2000­2001)) Enst.: Sendes justiskomiteen. 2. (9) Lov om endringer i lov 26. juni 1970 nr. 74 om forskningsavgift på visse landbruksprodukter (Ot.prp. nr. 6 (2000­2001)) Enst.: Sendes næringskomiteen. 3. (10) Forslag fra stortingsrepresentantene Helge Bjørnsen og Olav Gunnar Ballo om lov om endring i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd. (Funk­ sjonshemmede gis reisestøtte til arbeidsreiser når ved­ kommende ikke kan benytte kollektivtransport når slikt tilbud ikke er tilgjengelig eller funksjonshem­ mingen i seg selv gjør egentransport umulig) (Doku­ ment nr. 8:2 (2000­2001)) Enst.: Sendes sosialkomiteen. Møtet hevet kl. 15.10.