Em. 13. juni -- Lov om edb­baserte reservasjonssystemer for passasjertransport mv.
Trykt 30/6 2000
2000
582
Møte tirsdag den 13. juni kl. 21.15
President: G u n n a r S k a u g
D a g s o r d e n (nr. 37):
1. Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om edb­
baserte reservasjonssystemer for passasjertransport
m.v.
(Innst. O. nr. 87 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 51 (1999­
2000))
2. Innstilling fra sosialkomiteen om lov om fylkeskom­
munale sykehusselskaper m.m.
(Innst. O. nr. 88 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 25 (1999­
2000))
3. Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i
folketrygdloven og i enkelte andre lover
(Innst. O. nr. 94 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 38 (1999­
2000))
4. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
folketrygdloven og ferieloven
(Innst. O. nr. 95 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 53 (1999­
2000))
5. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
kontantstøtteloven og lov om barnetrygd
(Innst. O. nr. 96 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 60 (1999­
2000))
6. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100
om barneverntjenester (barnevernloven)
(Innst. O. nr. 77 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 46 (1999­
2000))
7. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr.
19 om folketrygd (selvstendig opptjeningsrett til fød­
sels­ og adopsjonspenger for fedre m.v.)
(Innst. O. nr. 97 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 52 (1999­
2000))
8. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om
Statens Pensjonskasse
(Innst. O. nr. 98 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 64 (1999­
2000))
9. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeloven m.v. (seksuallovbrudd)
(Innst. O. nr. 92 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 28 (1999­
2000))
10.Innstilling frå justiskomiteen om lov om endring i ut­
lendingslova som følgje av Schengen­samarbeidet
(Innst. O. nr. 90 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 57 (1999­
2000))
11.Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om lov om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om
grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæ­
ringslova) m.m.
(Innst. O. nr. 89 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 44 (1999­
2000))
12.Innstilling frå kommunalkomiteen om midlertidig lov
om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt un­
der permittering
(Innst. O. nr. 93 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 59 (1999­
2000))
13.Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om lønns­
nemndbehandling av arbeidstvisten mellom Norsk
Helse­ og Sosialforbund og Oslo kommune i forbin­
delse med tariffrevisjonen per 1. mai 2000
(Innst. O. nr. 99 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 69 (1999­
2000))
14.Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om lønns­
nemndbehandling av arbeidstvisten mellom Det nor­
ske maskinistforbund og Kommunenes Sentralforbund
i forbindelse med tariffrevisjonen per 1. mai 2000
(Innst. O. nr. 100 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 70 (1999­
2000))
15.Innstilling fra næringskomiteen om lov om plantehelse
(Innst. O. nr. 76 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 39 (1999­
2000))
16.Innstilling fra næringskomiteen om lov om oppheving
av lov 3. juni 1938 nr. 3 om smittsomme sykdommer
på bier
(Innst. O. nr. 86 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 48 (1999­
2000))
17.Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
forslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Skaug og
Jorunn Ringstad om lov om endringer i lov av 22. juni
1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltnin­
gen
(Innst. O. nr. 91 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:33
(1999­2000))
18.Referat
S t a t s r å d T o r e T ø n n e overbrakte 4 kgl.
proposisjoner (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om edb­ba­
serte reservasjonssystemer for passasjertransport m.v.
(Innst. O. nr. 87 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 51 (1999­
2000))
Sverre Myrli (A) (ordfører for saken): Når jeg seint
på kvelden tar ordet, er det ikke først og fremst fordi jeg
ønsker å starte noen debatt om denne saka. Grunnen er at
representanten Carl I. Hagen for kort tid tilbake ved be­
handlinga av referat i Stortinget tok opp at det gikk used­
vanlig seint både i regjeringsapparatet og her i Stortinget
ved behandling av EØS­saker. Jeg tror til og med Hagen
sa at han var flau, både på ulike regjeringers vegne og på
Stortingets vegne. Når representanten Hagen innrømmer
at han er flau, må det i grunnen være alvorlig.
Sak nr. 17, som vi for noen minutter siden behandla i
Stortinget, var foranlediget av St.prp. nr. 46, som passer­
te statsråd den 14. april. Samferdselskomiteen avgav sin
innstilling den 5. juni, og Stortinget behandla altså, som
sagt, saka nå tidligere i dag. Ot.prp. nr. 51, som vi nå har
til behandling her i Odelstinget, passerte statsråd den 26.
mai. Samferdselskomiteen avgav si innstilling den 5. juni,
altså ti dager etterpå, og vi har behandlinga her i Odels­

Forhandlinger i Odelstinget nr. 42
Em. 13. juni -- Lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m.
O 1999­2000
2000 583
(Myrli)
tinget nå den 13. juni -- 18 dager etter at saka passerte
statsråd.
Som sagt: Grunnen til at jeg tar ordet, er at jeg ønsker
å tilbakevise de påstandene som representanten Hagen
kom med, at det uansett tar lang tid å få behandla EØS­
sakene i Norge. Siden saka, som i dag dreier seg om noe
så trivielt som lov om edb­baserte reservasjonssystemer
for passasjertransport, gikk gjennom i EØS­komiteen,
skriver vi drøye sju måneder til saka er ferdigbehandla i
odelsting og lagting, og så pass tid må vi koste på oss ved
behandling av disse viktige sakene. Sjøl om saka etter all
sannsynlighet blir vedtatt enstemmig nå i Odelstinget, i
tråd med det stortingsproposisjonen ble for noen minut­
ter siden i Stortinget, er det ganske omfattende lovsaker
som krever en viss forberedelse. Men som sagt: Det går
altså an å behandle også disse -- relativt kompliserte sa­
kene -- på en rask og effektiv måte.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 622)
S a k n r . 2
Innstilling fra sosialkomiteen om lov om fylkeskommu­
nale sykehusselskaper m.m. (Innst. O. nr. 88 (1999­
2000), jf. Ot.prp. nr. 25 (1999­2000))
Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minut­
ter, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og
representanten Bastesen 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Are Næss (KrF): Odelstingsproposisjon nr. 25 om
lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m. er lagt
fram av regjeringen Bondevik. Proposisjonen ble ikke
trukket tilbake etter regjeringsskiftet, men Arbeiderparti­
et har i komiteen kommet med enkelte endringsforslag
som jeg regner med Arbeiderpartiets representanter vil
gjøre rede for.
Hensikten med lovforslaget er å åpne for et videre
spekter av tilknytningsformer for sykehus som fylkes­
kommunene kan velge mellom. Siktemålet er muligheten
for en større grad av fristilling for sykehusene, samtidig
som overordnet styring, offentlig innsyn og forvaltnings­
rettslige prinsipper blir ivaretatt.
Spørsmålet om sykehusenes tilknytningsform er utre­
det av det såkalte Sørensen­utvalget, og proposisjonen
bygger på dette utvalgets utredning og de innkomne hø­
ringsuttalelser.
Det er viktig å merke seg at den foreslåtte nye tilknyt­
ningsform ikke skal påtvinges fylkeskommunen som den
eneste mulige løsning. Tvert imot er det slik at fylkes­
kommunene må treffe uttrykkelige vedtak om at loven
skal gjelde for en konkret sykehusvirksomhet, og det er
heller ikke foreslått å avskjære noen av de tilknytnings­
formene som etter gjeldende rett er tilgjengelige for fyl­
keskommunene som sykehuseiere. Man har i denne sam­
menheng brukt uttrykket «meny», som skal gi uttrykk for
at en her har et valg mellom forhåpentlig «velsmakende»
alternativer.
Så er det da kanskje et paradoks at den tilknytnings­
form som foreslås, nemlig fylkeskommunalt sykehussel­
skap, har fått mindre oppmerksomhet i den offentlige de­
batt enn spesielt en annen mulig tilknytningsform, nem­
lig aksjeselskap.
Departement har lagt vekt på at aksjeselskapsformen
generelt er en lite egnet tilknytningsform for offentlige
sykehus. Et flertall i komiteen, alle unntatt Fremskritts­
partiet og Høyre, er enig i dette, og Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti ønsker endog spesifikt å forby
organisering av fylkeskommunale sykehus som aksjesel­
skap. Kristelig Folkeparti og Senterpartiet mener likevel
at det i spesielle tilfeller kan være aktuelt å benytte aksje­
selskap som eierform, f.eks. for deler av en virksomhet,
for eventuell styring av nye typer virksomheter, og i spe­
sielle samarbeidssituasjoner, f.eks. hvis stat og fylkes­
kommune skal eie sykehusvirksomhet sammen. Vi leg­
ger vekt på at etablering av sykehus som aksjeselskap et­
ter lovforslaget forutsetter godkjenning av departemen­
tet, og at det bare i særlige tilfeller vil være aktuelt å
godkjenne aksjeselskapsformen for et sykehus. Komite­
ens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har en
annen vurdering av aksjeselskap som organisasjonsform
og fremmer forslag i tråd med dette.
Når det gjelder stiftelser, er det utbredt enighet om at
dette ikke er en egnet tilknytningsform for fylkeskom­
munale sykehus, men at den likevel kan vise seg å være
hensiktsmessig i helt spesielle tilfeller, og at den derfor
ikke spesifikt bør forbys. Imidlertid vil det også her være
slik at etablering eller omdanning av fylkeskommunale
sykehus til stiftelser så vel som til aksjeselskap etter lov­
forslaget vil forutsette godkjenning av departementet.
Med den nye organisasjonsformen fylkeskommunalt
sykehusselskap, som komiteens flertall, alle unntatt
Fremskrittspartiet, går inn for, får fylkeskommunene alt­
så en ny valgmulighet for organiseringen av sine syke­
hus. Forvaltningsorganisering av sykehusene vil fortsatt
være en aktuell organisasjonsform, men ved å organisere
sykehusene som egne rettsobjekter, slik de vil være som
fylkeskommunale selskaper, åpner man for en modell
med fortsatt offentlig eierskap til sykehusene og folke­
valgt styring, samt at fylkeskommunene har den nødven­
dige kontroll med sykehusenes økonomiske rammer.
Samtidig får sykehusledelsen et selvstendig ansvar for
driften.
42

Em. 13. juni -- Lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m. 2000
584
Faren for negative utslag ved at sykehusene blir orga­
nisert som selvstendige rettsobjekter, kan være til stede.
Det er viktig at en større grad av frihet ikke fører til min­
dre samarbeid, eller at økonomiske hensyn blir domine­
rende over helsepolitiske hensyn. Det er etter mitt syn
derfor en oppgave for de regionale helseutvalgene og for
fylkeskommunene å følge opp at det ikke blir slik at en­
kelte fylkeskommunale sykehus utvikler en styrings­ og
driftspraksis som er i strid med de regionale og nasjonale
helsepolitiske mål. Derfor er det etter Kristelig Folkepar­
tis vurdering viktig at loven inkluderer, i lovforslagets
§ 10, en bestemmelse om at departementet under vurde­
ring av om godkjenning skal gis, bl.a. skal legge vekt på
samfunnsmessige hensyn. Det er de overordnede helse­
politiske mål som må være styrende også for sykehus­
enes tilknytningsform, og det undrer meg noe at komite­
ens flertall går imot denne lovparagrafen.
Kristelig Folkeparti støtter lovforslaget slik det er
fremlagt i proposisjonen, og fremmer derfor forslag til de
enkelte paragrafer i henhold til dette i de tilfeller der fler­
tallsinnstillingen avviker fra proposisjonen.
Jeg tar herved opp de forslag Kristelig Folkeparti
fremmer sammen med andre.
Presidenten: Are Næss har tatt opp de forslag han re­
fererte til.
Asmund Kristoffersen (A): Denne nye loven om sy­
kehusselskap åpner for større ansvar og nye muligheter
for offentlige sykehus. Fylkeskommunen kan nå gi syke­
husene sine større ansvar og bedre muligheter for å plan­
legge og gjennomføre driften ved sykehusene dersom de
velger å ta i bruk denne loven.
Jeg synes det er viktig å understreke at det er et samlet
storting som går inn for denne loven. Dette burde være et
godt grunnlag for mange av sykehuseierne til å vurdere
om driften av sykehusene kan organiseres etter de linjer og
bestemmelser som loven om sykehusselskap åpner for.
Siktemålet er å gi sykehusene en mulighet til større
grad av ansvar, samtidig som det offentlige ansvaret ikke
svekkes, men overordnet styring og forvaltningsrettslige
prinsipper blir ivaretatt.
Arbeiderpartiet avviser og foreslår lovforbud mot ak­
sjeselskap som organisasjonsform for offentlig eide sy­
kehus, fordi aksjeloven er en lov for begrenset offentlig
ansvar på tvers av prinsippet om fullt offentlig ansvar.
Videre er aksjeselskap først og fremst tilpasset styring av
forretningsmessig eller annen næringsvirksomhet med
utbytte som formål.
Arbeiderpartiet -- og jeg -- mener at norske offentlige
sykehus ikke skal gjøres til forretningsobjekter. Og jeg
tror det er grunn til å understreke følgende for dem som
gjerne vil åpne for aksjeselskap i norske sykehus: Åpner
en først for aksjeselskap, åpner en også for muligheten
for konkurs. Den meget dagsaktuelle situasjonen i norske
sykehus er nettopp konkurslignende.
Jeg er meget overrasket over at sentrumspartiene, og i
særdeleshet Senterpartiet, åpner for muligheten for aksje­
selskap. Jeg er klar over at disse partiene i merknads
form ikke tilrår aksjeselskapsformen direkte. I felles
merknader med Arbeiderpartiet og SV går de tvert imot
langt i å fraråde selskapsformen, men det de gjør, er like­
vel å holde muligheten åpen, og ved å åpne for mulighe­
ten til å si ja til aksjeselskap har de langt på vei fratatt seg
muligheten til å si nei -- for en kan ikke si både ja og nei.
Disse partiene kunne ha valgt å stå sammen med Arbei­
derpartiet. Og siden det var så viktig å ha denne mulighe­
ten, må jeg spørre: Hvilke offentlig eide sykehus er det
en tenker kunne egne seg som aksjeselskap?
Det denne saken primært dreier seg om, er lov om sy­
kehusselskap. Sykehusenes drift blir påvirket av en rekke
reformer i helsesektoren, som bl.a. fritt sykehusvalg på
samme behandlingsnivå, innsatsstyrt finansiering, som
delvis baserer seg på aktivitet, klarere pasientrettigheter,
klarere lederansvar og skjerpede krav til effektiv ressurs­
utnyttelse. Dette krever at sykehusene raskere enn tidli­
gere må omstille seg og tilpasse driften i forhold til pasi­
enttilgang og økonomi.
Loven om fylkeskommunalt sykehusselskap gjør nok
nødvendige forandringsprosesser noe enklere enn dagens
rene forvaltningsmodeller, bl.a. ved at selskapet blir en
selvstendig rettslig og økonomisk enhet. Men det er
grunn til å understreke at fylkeskommunen er fullt ut an­
svarlig for selskapets gjeld, og at konkurs selvsagt ikke
er mulig.
Jeg vil også poengtere at det er en klar forutsetning at
fylkeskommunale sykehusselskap inngår i samarbeidet i
helseregionen på lik linje med andre sykehus og er en del
av de regionale helseplanene.
Disse sykehusene skal heller ikke legge ensidig vekt
på økonomiske motiver. Flertallet -- Arbeiderpartiet og
sentrumspartiene -- står sammen om at det er fylkeskom­
munene som inngår og sier opp tariffavtaler på vegne av
sykehusselskapet, med mindre det er fastsatt i vedtektene
at sykehusselskapet skal ha slik myndighet, slik det er
formulert i loven.
En av de viktige delene av modellen er at det legges til
rette for en klarere rollefordeling, en klarere ansvarsde­
lingen mellom oppdragsgiver, dvs. fylkeskommunen, og
den som gjennomfører sykehustjenestene. Det er også
slik at det foregår en rask utvikling i privat helsesektor
som stiller økte krav til det offentlige helsevesenet både
på tilbuds­ og etterspørselssiden.
Spørsmålet om i hvor stor grad departementet skal gå
inn i en godkjenningsprosess ved omorganisering av sy­
kehus, ble nøye drøftet i komiteen.
Arbeiderpartiet mener, sammen med Høyre og Frem­
skrittspartiet, at det ikke er behov for at departementet
skal gå inn i detaljerte godkjenningsprosesser når det
først gjennom en lovfesting av tilknytningsform er åpnet
for sykehusselskapsformen. Vi tror at behandlingen av
en godkjenningssak både vil ta tid og kunne føre til for­
sinkelser i en allerede sterkt ønsket omorganisering som
har vært gjenstand for en omfattende, lokal prosess. Det­
te kan også gi uklarhet omkring ansvaret for gjennomfø­
ring og utforming av bruken av sykehusselskap, og dess­
uten kan en neppe si at dette vil være i samsvar med lo­
kaldemokratiets prinsipper.

Em. 13. juni -- Lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m.
2000 585
Fra Arbeiderpartiets side understreker vi at dersom en
sykehuseier ikke skulle holde seg til de overordnede helse­
politiske målsettinger, har departementet full adgang til å
benytte spesialisthelsetjenesteloven § 4­1 for å gripe inn,
også i forhold til mulige dannelser av aksjeselskaper eller
stiftelser.
§ 4­1, Godkjenning av helseinstitusjoner og helsetje­
nester -- etter innlegget til representanten Næss blir jeg
nesten nødt til å referere denne paragrafen i sin helhet --
lyder:
«Sykehus må godkjennes av departementet før det
kan yte helsetjenester.
Departementet» -- Sosial­ og helsedepartementet --
«kan gi forskrift om at det kreves godkjenning av de­
partementet for a) andre typer helseinstitusjoner og
helsetjenester enn nevnt i første ledd, b) vesentlige
endringer i helseinstitusjoner eller tjenestetilbud som
har godkjenning.
Ved vurderingen av om godkjenningen skal gis, kan
det blant annet legges vekt på om samfunnsmessige el­
ler faglige hensyn taler for at helseinstitusjonen eller
helsetjenesten godkjennes, om helseinstitusjonen eller
helsetjenesten er tatt inn på regional helseplan, jf. § 5­
3, og om de tjenester som skal ytes pasientene synes
forsvarlige.
Departementet kan i hvert enkelt tilfelle knytte slike
vilkår til godkjenningen som er påkrevet for å sikre
oppfyllelse av denne loven og bestemmelser gitt i
medhold av den.»
Jeg mener at forslaget i proposisjonen om ny § 4­2,
slik saksordføreren, representanten Næss, refererte til,
om ytterligere utdyping av godkjenning, er helt overflø­
dig, og jeg viser til den siterte paragrafen.
Arbeiderpartiet mener, i likhet med flere andre partier,
at det er nødvendig at skillelinjen mellom selskapsmøtet,
som kan være fylkestinget, og styrets ansvar kommer
klarere fram enn i lovproposisjonen.
På samme måte mener vi at styret må ha tydelig an­
svar og klart mandat, ikke bare være en slags «formid­
lingssentral», men må ta ansvar og ikke i for stor grad
overføre beslutningstaking til høyere myndighet, f.eks.
når det oppdages budsjettavvik.
En samlet komite ber departementet nærmere vurdere
håndteringen av kapital i forhold til både låneopptak og
investeringsbeslutninger. Det samme gjelder salg av sy­
kehusselskapets eiendeler, slik et flertall ber departemen­
tet vurdere.
Jeg viser til at en samlet komite går inn for de endrin­
ger som knytter seg til regnskapsførsel og revisjon. Jeg
nevner spesielt at det synes å være lovhjemmel for å vi­
dereføre fylkeskommunens egen revisjon hvis dette er
ønskelig.
Med innføringen av denne loven har Helse­Norge fått
en ny mulighet der det fylkeskommunale nivå avgjør om
denne mulighet skal benyttes.
Til slutt vil jeg ta opp det forslaget som Arbeiderparti­
et og Sosialistisk Venstreparti står sammen om i innstil­
lingen og de to forslagene som Arbeiderpartiet står alene
om.
Presidenten: Asmund Kristoffersen har tatt opp de
forslagene som han refererte til.
John I. Alvheim (Frp) (komiteens leder): Den fore­
liggende innstilling har sitt utgangspunkt i NOU 1999:
15, det såkalte Sørensen­utvalget.
Slik Fremskrittspartiet ser det, er det på høy tid at en
sterkere fristilling av våre offentlige sykehus blir satt på
den politiske dagsorden, og jeg sier meg svært glad for at
det foreligger en slik proposisjon til behandling i Odels­
tinget i dag. Primært deler departementet konklusjonen
om at alle de offentlige sykehus fortrinnsvis bør organi­
seres som fylkeskommunale sykehusselskap, noe som
Fremskrittspartiet ikke kan si seg enig i, idet vi går inn
for aksjeselskap.
En sterkere fristilling av våre offentlige sykehus har
Fremskrittspartiet tatt til orde for de siste ti år, uten at det
har lyktes å få flertall for denne tankegangen fram til
dags dato. En større selvstendighet overlatt til sykehus­
enes styre og direktør er særlig viktig i en tid hvor vi skal
innføre fritt sykehusvalg, hvor det regionale helsearbei­
det bygges opp, og ikke minst fordi en har fått innført
delvis stykkprisfinansiering i nettopp sykehusene.
Manglende kapasitet i våre sykehus med påfølgende
lange køer kan også delvis skyldes avleggs og tungvint
organisering og administrasjon, selv om kanskje den ve­
sentligste årsaken til kapasitetsmangel fortsatt er mangel
på ressurser, noe som Stortingets flertallet så langt ikke
har vært villig til å bevilge.
Å drive de offentlige sykehusene som hittil har vært
tilfellet, som offentlige forvaltningsetater basert på poli­
tiske utgiftsbevilgninger og byråkratisk regelstyring, må
erstattes av pasient­ og kundeinnflytelse og større frihet
for sykehusene til å organisere sin drift for å oppnå bedre
resultater. Det er etter Fremskrittspartiets mening av be­
tydning i denne sammenheng å presisere viktigheten av å
få et skille mellom rollene som sykehuseier og produsent
av sykehustjenester. Sykehusene er i dag omfattende
kunnskapsbedrifter med stor grad av nyskapende aktivi­
teter på bakgrunn av klinisk forskning og medisinsk­tek­
nisk utvikling. Dette stiller også krav til raske omstillin­
ger og endringer i driftsformene, noe som krever korte
kommandolinjer.
Det gamle forvaltningssystemet som i dag gjelder ved
våre offentlige sykehus, har lange beslutningsprosesser,
hvor ansvarslinjene utviskes og selve organisasjonsfor­
men virker demotiverende både for ledere og ansatte. Det
må legges til rette for at sykehusene kan ta raske beslut­
ninger når det gjelder både drift og investering, for å si­
kre tilfredsstillende tilgjengelighet til og kvalitet på tje­
nestene og for å oppnå en bedre og mer effektiv drift. I
denne sammenhengen mener jeg det er særdeles viktig at
ansvarsforholdet mellom administrerende direktør og
styret bør være avklart, likeledes forholdet til eier. Og
man bør også forvente at et offentlig sykehus har en or­
ganisasjonsform hvor det enkelte beslutningsledd i orga­
nisasjonen kan stilles til personlig ansvar for avgjørelser.
Brukernes/pasientenes økende krav til kvalitet ved of­
fentlige sykehus vil bli sterkere og sterkere i tiden som

Em. 13. juni -- Lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m. 2000
586
kommer, og dette vil kreve klarere og mer konsise an­
svarsforhold både administrativt og faglig.
I Sørensen­utvalgets innstilling åpnes det for flere til­
knytningsmuligheter for offentlige sykehus, for sterkere
fristilling også for aksjeselskap og stiftelser, selv om ut­
valget i sin anbefaling velger fylkeskommunalt sykehus­
selskap.
Det som det legges opp til i proposisjonen, og som et
flertall i sosialkomiteen går inn for, gir etter Fremskritts­
partiets mening ikke den nødvendige fristilling som det
nå er tvingende nødvendig å gi våre offentlige sykehus
for å få større effektivitet og bedre ressursutnyttelse. Den
vesentligste innvendingen Fremskrittspartiet har mot
kommunalt sykehusselskap, er at man fortsatt har en be­
tydelig politisk styring av selskapet, idet selskapsmøtet
har vesentlige fullmakter til å gi instrukser og til å lage
vedtekter og formålsbestemmelser som virkemidler for
politisk kontroll.
En vesentlig hemsko, slik Fremskrittspartiet ser det, er
at sykehusselskapet ikke får ansvaret for tariffavtaler og
heller ikke har muligheter til å skille ut deler av virksom­
heten til egne selskaper, som både ville være driftsmes­
sig, faglig og økonomisk nødvendig.
Fremskrittspartiet har etter en totalvurdering kommet
fram til det resultat at det foreslåtte sykehusselskap ikke
gir sykehusene den fristilling de har behov for for å møte
morgendagens fremtidige krav til effektiv og rasjonell
sykehusdrift. Fremskrittspartiet går derfor i innstillingen
primært inn for at offentlige sykehus bør omdannes til
aksjeselskap og følge aksjeloven. Fylkeskommunen vil
også via aksjeloven ved generalforsamlingen kunne gi
instruksjonsmyndighet og vedta aksjeselskapets vedtekter.
Selv om en i Norge har relativt liten erfaring med sy­
kehus drevet som AS, har vi vitterlig to sykehus, nemlig
Lovisenberg Diakonale Sykehus og Feiringklinikken,
som opererer som aksjeselskap med meget godt resultat.
I Sverige har en hatt sykehus som aksjeselskap i flere år,
og Stockholms len planlegger i disse dager å omdanne to
større offentlige sykehus i regionen til aksjeselskap. Le­
net har funnet ut at dette er den mest effektive måte å dri­
ve sykehus på.
I innstillingen går Fremskrittspartiet primært inn for at
de offentlige sykehus skal omgjøres til aksjeselskap med
den begrunnelse som er gitt foran, men vil subsidiært
stemme for fylkeskommunalt sykehusselskap, særlig et­
ter den endring som er foretatt i ulike lovparagrafer, og
som styrker sykehusselskapets frie stilling, endringer i
lovteksten som Fremskrittspartiet støtter fullt ut. Fylkes­
kommunalt sykehusselskap er et skritt i riktig retning,
men ikke noe mer.
På vegne av Fremskrittspartiet sier jeg meg svært glad
for at Arbeiderpartiets fraksjon i sosialkomiteen ikke
fikk flertall for sitt sosialistiske og bakstreverske forslag
om å nedlegge forbud mot at offentlige sykehus blir om­
gjort til aksjeselskap.
Fremskrittspartiet stiller seg uforstående til den redsel
som legges for dagen fra Arbeiderpartiet, og delvis også
fra sentrumspartiene, om at det skal være umoralsk å tje­
ne penger på å drive offentlige sykehus. Det som virkelig
er umoralsk, er at vi fortsatt i år 2000, med den gode øko­
nomien vi har, har ca. 300 000 mennesker som daglig
setter liv og helse i fare, i helsekø, en kø som kunne vært
nedkortet betydelig ved bedre effektivisering og bedre
styring av knappe ressurser i våre sykehus.
Til slutt tar jeg opp de forslag i innstillingen hvor
Fremskrittspartiet er sammen med andre partier, og parti­
ets egne forslag.
Presidenten: John I. Alvheim har tatt opp de forslag
han refererte til.
Annelise Høegh (H): Bertrand Russell sa en gang at
vitenskapsmenn anstrenger seg for å gjøre det umulige
mulig, mens politikere anstrenger seg for å gjøre det mu­
lige umulig. Det er ord jeg håper dagens debatt vil vise
ikke lenger er så aktuelt, for mye av det som var politisk
umulig på 1980­ og 1990­tallet, iallfall for andre partier
enn Høyre og Fremskrittspartiet, begynner nå å bli poli­
tisk mulig. Og den saken vi har til behandling nå, om fyl­
keskommunale sykehusselskaper og fristilling av syke­
hus, er nettopp et eksempel på at mye har skjedd. Det
som var umulig for 10­15 år siden, blir i dag virkelighet.
Det har faktisk skjedd en revolusjon i tenkningen om
organisering og finansiering av helsetjenester de siste
årene. Vi har gått fra det jeg vil kalle formynderstyring,
styring ovenfra, der man var sikker på at politikere, em­
betsverk og helseprofesjoner var de som visste og kunne,
til styring nedenfra, brukerstyring kaller vi det, der pasi­
entene i langt større grad er blitt informerte pasienter,
som vet og kan minst like mye, i hvert fall om sin egen
sykdom, som det både politikere og helsebyråkrater kan.
Fy­ord er altså blitt til ja­ord. Vi har fått mer marked
og mer konkurranse, og nå også fristilling. Og de viktig­
ste endringsforslagene er faktisk langt på vei ikke initiert
i departementet, men har kommet som pålegg fra Stortin­
get gjennom behandling av diverse helsemeldinger og
andre meldinger, som nå gjør at vi tar skritt for skritt i
retning av et mer moderne helsevesen, som styres etter
kriterier som ikke er så ulike dem man benytter på andre
samfunnsområder, som det de har vært hittil. I den for­
bindelse er jeg spent på den nye helseministeren, som har
en erfaringsbakgrunn som ikke har vært vanlig for helse­
ministere. Så vi får se om ikke neste bastion som står for
fall, blir fylkeskommunen, for når til og med represen­
tanter for sentrum begynner å si at de er villige til å vur­
dere den, kan alt skje. Men dessverre er det enda et styk­
ke igjen. Det viser også dagens innstilling og dagens de­
batt.
For Høyre er det viktig å bidra til å kunne skille rolle­
ne og plassere ansvar. Vår alternative modell for organi­
sering og finansiering av helsevesenet går ut på at man
skal ha et nasjonalt overordnet ansvar for økonomi og
funksjonsdeling, der det blir klarlagt hva Stortinget har å
stille opp med, og så skal det kombineres med en stor
grad av frihet for lokale myndigheter, så lenge de finnes,
hadde jeg nær sagt, og for profesjonelle ledere av syke­
hus, slik at de innenfor budsjettmessige, funksjonsmessi­
ge og helsepolitiske mål skal ha størst mulig frihet til å

Em. 13. juni -- Lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m.
2000 587
organisere og styre sykehusene slik de selv finner det
mest fornuftig. Dette er i tråd med det Sørensen­utvalget
gikk inn for. Slik man var inne på tidligere, ble det kalt
«meny»­prinsippet, dvs. at den tilknytningsform som
skal velges, må det være opp til sykehuseieren selv å be­
slutte. Men utgangspunktet for fristillingen -- det synes
jeg det er viktig å minne om når vi nå får høre både fy­
ord om AS og stor skepsis til det reelle innhold i ordet
fristilling -- må jo være at sentrale myndigheter faktisk
har tillit til at så vel sykehuseier som sykehusledelse,
uansett hvilken tilknytningsform sykehuset har, forhol­
der seg til vedtatte helsepolitiske mål. Men det er litt
vondt å få fatt på denne tilliten når både sentrum og i
særlig grad Arbeiderpartiet har slik AS­frykt. Jeg er i tvil
om helseministeren er helt komfortabel med denne AS­
frykt og dette forbud mot at offentlig eide sykehus skal
kunne bli AS, for det er jo opp til eieren om et AS skal gå
konkurs eller ikke.
For ikke så mange år siden -- ja i alle fall like etter kri­
gen -- var jo det å gjøre noe til et statlig AS den tryggeste
ting man kunne gjøre. Derfor ble jo Jernverket et statlig
AS, Koksverket ble et statlig AS, og Store Norske Spits­
bergen Kulkompani var det. Det var virkelig tryggheten
fremfor noe å jobbe i et statlig AS.
Det er jo opp til eieren å bestemme hvorvidt et slikt
AS skal bestå eller ikke. Det at man insinuerer at fordi
man eventuelt skulle velge en AS­form for et sykehus, så
vil verden plutselig se helt annerledes ut, og man vil bare
tenke økonomi og ikke at hovedvirksomheten faktisk er å
ta vare på pasientene og gi dem den best mulige behand­
ling -- å gi flest mulig en best mulig behandling, det tror
jeg er teoretiske overlegninger, som egentlig viser at man
har svært liten erfaring fra den praktiske virkelighet. Og
det er på denne bakgrunn jeg stiller meg noe tvilende til
om dette er tankebaner som den nye helseministeren fø­
ler seg helt komfortabel med. Jeg mener ikke at han skal
si noe om det, for det kan han jo ikke, men vi får nå se
hvordan virkeligheten blir når dette får gått seg til.
Vi har jo i dag et par sykehus også i vårt land som er
AS, nemlig Feiringklinikken og Lovisenberg Diakonale
Sykehus. Er de bare opptatt av økonomi, eller er de fak­
tisk først og fremst opptatt av å gi best mulig og flest mu­
lig helsetjenester til de pasienter som de blir satt til å
hjelpe? Selvfølgelig er de først og fremst opptatt av de
helsepolitiske mulighetene til å gi pasientene best mulig
behandling og få dem tilbake til arbeidslivet igjen, der­
som de tilhører den alderskategorien.
Har de først og fremst økonomiske incentiver og øko­
nomiske motiver for det de driver? Nei, selvsagt har de
ikke det. Og hvor viktig er det egentlig at det offentlige
eier sykehusene? Det viktige er vel at det offentlige fi­
nansierer den behandlingen vi bør ha krav på her i landet.
I så måte er det jo interessant at Arbeiderpartiet i sitt for­
bud i alle fall innskrenker det til å være et forbud mot å
bruke AS­formen for offentlig eide sykehus, for i det lig­
ger jo at man ikke har noe imot at privat eide sykehus
kan benytte AS­formen. Som kjent er det heller ikke noe
forbud mot at det offentlige kjøper tjenester ved slike sy­
kehus.
Så hva som er mest bakstreversk, enten Arbeiderparti­
ets og SVs AS­frykt eller sentrums fristillingsfrykt, ja,
det vet jeg sannelig ikke, men det er ikke bra noen av de­
lene, slik Høyre ser det. For oss er det som sagt viktig å
legge til rette for at vi nå får en virkelig ansvarsplasse­
ring, at vi ikke blander rollene som bestiller og som utfø­
rer. Det er viktig at det offentlige er seg bevisst at det er
som bestiller av helsetjenester til innbyggerne at vi har
vår hovedrolle, og så får det være opp til de som er profe­
sjonelle på å drive og lede sykehus, å utføre de tjenestene
vi bestiller. Da vil vi kanskje også bli mindre fiksert på at
man skal detaljstyre og plukke borti alt og alle, i stedet
for å styre i det store og i det overordnede. -- Så fristilling
av sykehus bidrar til å tydeliggjøre dette skillet mellom
bestillerrollen og utførerrollen.
Ut fra samme grunnprinsipp om at vi må legge den til­
liten fra myndighetene til grunn at de som driver sykehu­
sene, faktisk forholder seg lojalt til vedtatte helsepolitis­
ke mål, ser Høyre heller intet grunnlag for å ha en egen
godkjenningsbestemmelse i denne loven. Jeg er i den for­
bindelse glad for at også Arbeiderpartiet har kommet
frem til samme konklusjon, selv om vi også mener at den
godkjenningsbestemmelsen man har i spesialisthelsetje­
nesteloven, også går altfor langt ved at sentrale myndig­
heter skal kunne gripe inn. En godkjenningsparagraf be­
tyr egentlig en avslagsparagraf. Man skal forbeholde seg
retten til å avslå at lokale myndigheter har gjort noe eller
ønsker å gjøre noe. Vi ser heller ikke behov for at man
skal ha en slik paragraf utover å sikre at det er faglig og
medisinsk godtgjort at det tilbudet man ønsker å etablere,
er forsvarlig.
Vi ønsker en lov som gir klar mulighet for sykehusene
til å drive slik som sykehusledelsen anser best. Vi ønsker
også i formålsparagrafen å understreke dette, og vi øn­
sker at det skal være en reell tilslutning til det Sørensen­
utvalget har gått inn for, nemlig at den enkelte eier -- så
langt stort sett fylkeskommunene -- selv skal få lov til i
demokratiets og lokalstyrets navn å bestemme hvilken
tilknytningsform de ønsker for sine sykehus.
Og med disse ord anbefaler jeg da Høyres forslag,
som jeg tar opp, enten de vi er alene om, eller de vi står
sammen med andre om.
Presidenten: Annelise Høegh har da tatt opp de for­
slagene hun refererte til.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Senterpartiets med­
lem i Stortingets sosialkomite, Ola D. Gløtvold, har ikkje
sete i Odelstinget, difor dette innlegget frå meg.
Lov om fylkeskommunale sjukehusselskap er eit godt
stykke politisk arbeid. Då Oslo kommune for nokre år til­
bake varsla ynske om å omdanna Ullevål sjukehus til ak­
sjeselskap, såg ikkje sentrumsregjeringa det som ei ynskt
utvikling. Sørensen­utvalet vart oppnemnt, mandatet var
å komma opp med tiltak som kunne imøtekomma beho­
vet for alternative organisasjonsformer for offentlege
sjukehus. Sørensen­utvalet føreslo ein ny organisasjons­
modell, kalla sjukehusselskap. Reaksjonane på denne
modellen tyder på at den er så god at aksjeselskap ikkje

Em. 13. juni -- Lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m. 2000
588
lenger blir rekna som eit godt alternativ for drift av sju­
kehus. Det kallar eg eit godt stykke politisk arbeid.
Lova byggjer på prinsippa om desentralisering og
kommunalt sjølvstyre. Dette er viktige prinsipp for Sen­
terpartiet. Når lova blir vedteken, har fylkeskommunen
og staten seks organisasjonsmodellar kvar å velja mel­
lom. Tre av modellane byggjer på at sjukehuset ikkje blir
skilt ut som ein eigen juridisk person. Desse modellane
er bruttobudsjettert forvaltningsorgan, nettobudsjettert
forvaltningsorgan og fylkeskommunalt føretak. Den siste
modellen er ny frå årsskiftet, etter at kommunelova har
fått eit nytt kapittel 11. Tre modellar skil sjukehuset ut
som eigen juridisk person. Den fyrste av desse modellane
er sjukehusselskapsmodellen, som er den modellen det
blir gjeve lovreglar for i dagens proposisjon. Dei to andre
modellane er aksjeselskapet og stiftelsen.
Senterpartiet er ikkje tilhengjar av å organisera offent­
lege sjukehus som aksjeselskap. Det har vi gjeve klart ut­
trykk for i våre merknader. Likevel vil vi ikkje støtta eit
forbod mot aksjeselskap. Det kan finnast nokre yttarst få
tilfelle der ein lokalt finn det føremålstenleg med ei slik
form. Senterpartiet meiner det politiske fleirtalet som er
kome til makta gjennom val, skal få avgjera kva organi­
sasjonsmodell som skal veljast for sjukehusa. Vi har som
grunnsyn at makt skal desentraliserast, og meiner difor at
det er eigaren av sjukehusa som -- innanfor visse rammer
-- skal velja organisasjonsmodell. Dette gjeld òg når det
er fylkeskommunen som er sjukehuseigar. Eg kjenner
meg trygg på at fylkestingsgruppene til Senterpartiet i
alle fylkeskommunane ikkje vil stø ei storstilt omdan­
ning av offentlege sjukehus til aksjeselskap.
Det er grunn til å merka seg at Arbeidarpartiet ikkje
har framlegg om forbod mot at sjukehusa kan omdannast
til stiftelsar. Ser vi på den argumentasjonen Arbeidarpar­
tiet fører mot aksjeselskapa, er det etter vårt syn inkonse­
kvent ikkje å la denne omfatta stiftelsar.
Eg er elles overraska over at Arbeidarpartiet saman
med Høgre og Framstegspartiet medverkar til å ta ut av
lovframlegget to paragrafar som skulle gjera sitt til at ei
omdanning av sjukehus til eigne rettssubjekt ikkje skulle
svekkja det offentlege helsetilbodet.
For Senterpartiet er det svært viktig at staten får hei­
mel til å korrigera forhold ved sjukehusa som strir mot
helsepolitiske mål. Difor la sentrumsregjeringa inn i lov­
framlegget heimel for departementet til å krevja godkjen­
ning av alle omdanningar av offentlege sjukehus til eigne
rettssubjekt. Denne heimelen vil Høgre og Framstegspar­
tiet ta vekk, og får altså støtte frå Arbeidarpartiet til dette.
Eg er lei meg for at det kan sjå ut som om Arbeidarpartiet
ikkje lenger ynskjer gode kontrollordningar med det of­
fentlege helsetilbodet, sjølv om eg har registrert at dei
har si grunngjeving for dette.
Senterpartiets konklusjon er at sentrumsregjeringa har
lagt fram ei helsepolitisk svært viktig lov. Med den nye
organisasjonsmodellen, sjukehusselskapet, føreset vi at
verken aksjeselskap eller stiftelse lenger er aktuelle som
organisasjonsmodellar.
I framlegget til sjukehusselskapslov har ein fått ein or­
ganisasjonsmodell som er tilpassa drift av sjukehus. Mo­
dellen har fått med seg fordelane med aksjeselskap i
form av fristilling og ansvar for styret og dagleg leiar. På
den andre sida er det teke inn føresegner som varetek
trongen for politisk styring. Lova tek òg i praksis bort ri­
sikoen for oppsplitting av tariffområda og faren for kon­
kurranse om helsepersonell.
Til slutt vil eg minna om at ein utvida meny for val av
organisasjonsmodellar for sjukehusa berre er eit lite bi­
drag for å løysa den vanskelege situasjonen i sjukehus­
sektoren. Det er atmosfæren i møtet mellom pasient og
behandlar og ei organisering som gjer at fagpersonar får
høve til å utøva sitt arbeid etter opptrekte mål og betre
enn i dag, som er viktig. Det største bidraget vil vera å
løysa den vanskelege økonomiske situasjonen fylkes­
kommunane har. Både i innstillinga til revidert nasjonal­
budsjett og i kommuneøkonomiproposisjonen har Sen­
terpartiet vist at partiet vil medverka til auka løyvingar til
fylkeskommunane.
Presidenten: Den reglementsmessige tid er omme for
fem minutter siden. Presidenten vil imidlertid foreslå at
dette møtet fortsetter inntil dagens kart er ferdigbehand­
let. -- Det anses vedtatt.
Olav Gunnar Ballo (SV): Vi diskuterer i dag hva
slags grad av fristilling sykehusene skal kunne gis, og det
er full enighet blant alle partier som er representert på
Stortinget, og da altså i Odelstinget, om at sykehusene
skal gis større grad av fristilling enn i dag. Men det
spørsmålet man da må stille, er hvor langt den fristillin­
gen skal gå.
Jeg merker meg bl.a. komitelederens utsagn om at det
kan virke som om det er umoralsk å tjene penger på of­
fentlige sykehus, i en argumentasjonsrekke som går på
dannelsen av aksjeselskap, og at sykehusene som sådan­
ne dermed kan bli lønnsomme foretak. Det synes jeg er
en interessant betraktning. De pengene som et sykehus
da skulle tjene, hvis det fortsatt er et sykehus som drives
i regi av det offentlige, må jo hentes fra et sted. Og det er
midler som enten må hentes fra skatteseddelen og fra of­
fentlig inntjening på ulike måter, men hvor en veldig stor
grad av fristilling gir mindre kontroll med bruken av de
midlene, eller fra egenandeler som finansieres direkte av
den enkelte og som sådanne blir direkte skatt på helse.
Uansett kommer man ikke utenom at sykehus som på en
eller annen måte skal drives i offentlig regi, drives for
midler som vi alle er med på å innbetale på den ene eller
den andre måten. Selv om man ønsker å fristille sykehu­
sene, betyr det at man gjennom vanlige, demokratiske
spilleregler må beholde en viss grad av styring med de
sykehusene. Derfor syns jeg, når det gjelder både Frem­
skrittspartiet og Høyre, at de har en litt merkelig tilnær­
ming ut fra rene demokratiperspektiver, at jo lenger fri­
stillingen går, jo bedre skulle det være i forhold til drif­
ten. Men så enkelt er det jo ikke.
Annelise Høegh uttrykte i sitt innlegg -- om det bare
var en forsnakkelse, vet ikke jeg -- at det skal være en
stor grad av frihet for lokale myndigheter så lenge de fin­
nes. Hvis man skulle ta et slikt resonnement på alvor,

Em. 13. juni -- Lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m.
2000 589
skulle det altså være en frihet for lokale myndigheter så
lenge vi har lokale myndigheter, men en dag har vi ikke
engang lokale myndigheter. Da har vi en type frihet til
drift av sykehus som betyr at man er helt ute av de folke­
valgtes kontroll, og det kan ikke være noe poeng.
Det er klart at i den sammenheng blir det annerledes
hvis man har ideelle stiftelser, som f.eks. LHL, knyttet til
aksjeselskapsmodellen, hvor overskudd tilbakeføres til
stiftelsen, og så får man oppdrag fra det offentlige som
styrer virksomheten. Det vil være noe helt annet enn hvis
man får rendyrkede private foretak med aksjeselskap
som har ren inntjening som hensikt, og utbetaling av ak­
sjeutbytte til aksjonærer.
Det at et sykehus i offentlig regi ikke skal kunne gå
konkurs, gjør jo at også de som går inn for aksjeselskaps­
modellen, skal argumentere for modifisering av den mo­
dellen fordi et sykehus selvsagt ikke skal kunne gå kon­
kurs. Eller det vil, hvis man mener at det skal kunne gjø­
re det, i neste øyeblikk ha sterk sentraliserende effekt ved
at man mister en rekke av lokalsykehusene rundt om­
kring i Norge, fordi de ikke kan drives lønnsomt. Hvis
det er en tanke som ligger til grunn for Fremskrittsparti­
ets og Høyres måte å argumentere på, bør man si klart fra
om det. Til nå har det nettopp vært de folkevalgte organ
som har vært med på å bestemme en sykehusstruktur
som skal ha lokal forankring. Så hvis dette er en lettvint
måte å komme bort fra den modellen på, bør man være
klar i oppfatningen av det.
SV er altså enig i at man skal ha en større grad av fri­
stilling, men at den folkevalgte styringen skal beholdes.
Derfor går vi imot aksjeselskapsmodellen, fordi vi mener
at den er helt uegnet for driften av offentlige sykehus.
Det gjør at vi også går imot at man i lov om spesialisthel­
setjenesten i § 4­2 ønsker å fjerne formuleringen som
innbefatter aksjeselskap, men vi ønsker å støtte det sam­
me forslaget som Arbeiderpartiet har om forbud mot ak­
sjeselskap. Men fordi vi ønsker å ha § 4­2, og Arbeider­
partiet ikke ønsker det, må vi altså fremme egen § 4­3
som følger på § 4­2. Faller vårt forslag, og det er det vel
stor sannsynlighet for at det gjør, ber jeg om at § 4­3
trekkes. Vi vil da i stedet støtte Arbeiderpartiets forslag
til § 4­2. Med det jeg her har sagt, er vårt forslag også
fremmet.
Jeg tror at man skal være såpass redelige i debatten
omkring organisering av sykehus at det i alle partier syn­
liggjøres at det er et behov også for offentlig styring, selv
om man velger andre styringsmodeller enn i dag. Så her
er det en balansegang som ikke kommer til uttrykk ver­
ken fra Høyre eller fra Fremskrittspartiet i deres innlegg.
Presidenten: Olav Gunnar Ballo har tatt opp det for­
slag han refererte til.
Statsråd Tore Tønne: Hensikten med det lovforslag
som nå behandles, er å åpne for at fylkeskommunene kan
velge mellom flere tilknytningsformer for sykehus. Den
foreslåtte organisasjonsformen, fylkeskommunalt syke­
husselskap, er et alternativ som vil bidra til en tydeligere
ansvars­ og rollefordeling mellom sykehuseierne og sy­
kehusene.
Sykehus er store og komplekse organisasjoner som
fortløpende vil stå overfor krav til omstillinger, både ut
fra nye behov og nye behandlingsmuligheter. Da er det
viktig at ledelsen av sykehusene har ansvar for og nød­
vendige fullmakter til å gjennomføre tiltak som er nød­
vendige for å kunne levere tilfredsstillende sykehustje­
nester til alle. Ved at sykehusene gjøres til selvstendige
juridiske og økonomiske enheter, vil dette ansvars­ og
fullmaktsforholdet bli klarere. Jeg legger også vekt på at
dette vil legge til rette for bedre økonomistyring i sekto­
ren.
Fylkeskommunalt sykehusselskap vil være en egnet
tilknytningsform også fordi den etablerer en god balanse
mellom sykehusledelsens frihet til å ta beslutninger ved­
rørende driften av sykehusene og eierens, dvs. fylkes­
kommunens, behov for innsyn i og kontroll med driften.
Den nye modellen vil med andre ord innebære klarere
roller for de mange involverte aktører. Det legges til rette
for at sykehuseieren kan konsentrere seg om overordne­
de spørsmål knyttet til rammer, prioriteringer og resultat­
krav og kan slippe å være involvert i driftsspørsmål. Fyl­
keskommunen utøver sitt aktive eierskap gjennom sel­
skapsmøtet, som velger styret, som igjen etter den nye
modellen har ansvar for en tilfredsstillende organisering
av sykehusselskapets virksomhet. Styret er tillagt ansva­
ret for at virksomheten drives i samsvar med fastlagte
formål, vedtekter, budsjetter og andre retningslinjer ved­
tatt av selskapsmøtet. Det skal også sørge for at bokfø­
ring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende
kontroll og føre tilsyn med ledelsen av sykehuset.
Lovforslaget innfører på denne måten det jeg vil ka­
rakterisere som normale styrefunksjoner og tilhørende
ansvar. Dette vil også bidra til å gi sykehusets øverste le­
delse et klarere ansvar ved at dette blir avledet av styrets
beslutninger med rapportering til styret. Jeg ser det som
en fordel at det på denne måten etableres klare rapporte­
ringslinjer mellom ledelse, styre og eier. Vel skjer dette
under et overordnet politisk ansvar, men det er etter mitt
skjønn en modell som ikke innebærer en direkte politisk
styring av sykehusenes drift.
Jeg har konstatert at komiteens flertall har trukket et
enda klarere skille mellom sykehuseiers og styrets ansvar
enn det var lagt opp til i proposisjonen, særlig når det
gjelder bestemmelsene om selskapsmøtets myndighet og
håndteringen av budsjettavvik. Endringene som er gjort,
er godt i samsvar med intensjonene bak den nye model­
len, og jeg mener det er positivt at det på denne måten
gjøres tydelig at sykehusselskapets ledelse og styre har
selvstendig ansvar, og at problemer som måtte oppstå,
ikke automatisk skal flyttes over på eiernivå.
Nye modeller løser i seg selv ingen problemer, men
de gir nye muligheter. I samsvar med kommunelovens
system står det den enkelte fylkeskommune fritt å velge
om det fylkeskommunale sykehusselskapet skal tas i
bruk. Men det er mitt håp at fylkeskommunene finner
modellen aktuell, og at det etter hvert vinnes erfaringer
med bruken av den.

Em. 13. juni -- Lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m. 2000
590
Det er fra enkelte hold tatt til orde for at offentlige sy­
kehus burde omdannes til aksjeselskaper. Jeg skal ikke
gå inn på alle sider ved spørsmålet om bruk av aksjesel­
skapsformen for offentlige sykehus, og jeg registrerer at
det her foreligger ulike tilrådinger fra forskjellige deler
av komiteen. Jeg vil imidlertid peke på at aksjeloven,
som er spesielt utviklet for forretningsvirksomhet og er
velegnet for det, har som grunnleggende prinsipp å be­
grense eierens ansvar. Dette er utvilsomt en fordel innen­
for risikofylt forretningsvirksomhet, men jeg vil være
skeptisk til å overføre et slikt prinsipp til offentlig syke­
husdrift. Jeg understreker da også at det i dette ikke lig­
ger noen avvisning av at de private sykehus organiseres
som aksjeselskap. Men for det første er offentlig syke­
husdrift ganske forskjellig fra forretningsvirksomhet,
som har fortjeneste og avkastning på investert kapital
som de avgjørende mål. Og for det andre mener jeg det er
svært viktig nettopp å knesette prinsippet om et ubegren­
set offentlig ansvar for sykehusdriften. På denne bak­
grunn mener jeg at aksjeselskapsformen ikke er den eg­
nede modell for de offentlige sykehusene.
Jeg gjentar at jeg ser forslaget til ny lov om fylkes­
kommunale sykehusselskap som et viktig steg på veien
for å skape klarere roller og ansvarsforhold og bedre
økonomistyring i de offentlige sykehusene. I denne sam­
menheng tror jeg faktisk, i motsetning til Bertrand Rus­
sell, at politikerne gjør noe som både er riktig, nødvendig
og mulig.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
John I. Alvheim (Frp): Det er hyggelig å høre helse­
ministeren holde innlegg om privat forretningsdrift og i
denne sammenheng også om fylkeskommunal sykehus­
drift.
Så langt som jeg er i stand til å begripe, er ikke det sy­
kehusselskapet vi nå gjør vedtak om, så veldig langt unna
AS­formen. Det som egentlig står igjen, er altså at et sy­
kehus ikke skal drives ut fra profitthensyn, og det er det
jeg ikke riktig begriper. Jeg skal ikke gå nærmere inn på
det nå. Jeg skal ha et treminutters innlegg senere i debat­
ten.
Men det jeg kunne tenke meg å spørre helseministeren
om, er hvorfor sykehusselskapet ikke skal ha ansvar for
tariffavtaler. Begrunnelsen for dette ble fra Senterpartiets
side fremført av representanten Magnhild Meltveit Klep­
pa. Det skulle være fordi fylkeskommunen måtte ha hånd
om tariffavtalene, slik at man ikke fikk konkurranse om
tilknytning av helsepersonell. Hvordan kan man komme
unna konkurranse? Er ikke det bare positivt at sykehuse­
ne konkurrerer om helsepersonell? Det er jo nettopp kon­
kurranse som gir fremskritt også på dette området. Men
jeg vil gjerne ha en nærmere forklaring på hvorfor helse­
ministeren er imot at sykehusselskapet skal ha ansvaret
for tariffavtaler.
Statsråd Tore Tønne: Jeg tror ikke det er slik at det
vesentlige argument for å beholde retten til å inngå og si
opp tariffavtaler ligger på sykehuseierens hånd, at det
skulle være en frykt for konkurranse om personell, om
medarbeidere. For det første er det slik at det er åpnet for
adgang til å delegere denne muligheten fra eieren til sy­
kehusselskapet. Men når man har vært forsiktig på dette
området og primært lagt det til fylkeskommunen, har det
mer vært ut fra et ønske om å unngå en oppsplitting av
tariffområdet og tariffavtalene. Det er det som også jeg
har valgt å legge vekt på i arbeidet med en proposisjon
som, som sagt, var fremmet av regjeringen Bondevik, og
som jeg valgte ikke å trekke tilbake.
Are Næss (KrF): Samtidig med at sosialkomiteen av­
gav den innstillingen vi i dag debatterer, holdt statsminis­
ter Stoltenberg en tale i Bergen, der han etter referatene å
dømme forespeilte oss en vesentlig bedring av helsevese­
nets og sykehusenes situasjon i løpet av to år, deriblant
en betydelig organisatorisk fristilling.
Nå har ikke Arbeiderpartiet fremmet endringsforslag
av vesentlig betydning i denne innstillingen, og jeg opp­
fatter helseministerens innlegg som en tilslutning til den­
ne proposisjonen, som han da heller ikke har trukket til­
bake.
Det jeg da lurer på, er hva statsministeren har i ermet.
Eller kanskje helseministeren også har det i ermet? Betyr
statsministerens tale at den lov vi vedtar i dag, bare er en
overgangsordning inntil det virkelig store grepet tas?
Helseministeren brukte uttrykket at dette var «et viktig
steg på veien». Betyr dette at det lovforslag som i dag
blir vedtatt, bare ses som en midlertidig forføyning? Og
hva er det i så tilfelle statsminister Stoltenberg viser til
når han i sin tale antydet en betydelig fristilling av syke­
husene, som jeg ikke kan se fremgår av det som statsrå­
den sier her i dag?
Statsråd Tore Tønne: Det forslag som ligger til be­
handling nå, innebærer først og fremst en mulighet -- en
lovmessig mulighet -- til økt fristilling og ansvarsklargjør­
ing for de offentlig eide sykehusene. Det er riktig som
det er sagt, at jeg så ikke noen grunn til å trekke en slik
proposisjon. Jeg anser det som et viktig fremskritt og et --
forhåpentligvis -- viktig steg i retning av i praksis å reali­
sere en slik klargjøring av ansvarsforholdene i sektoren.
Det gjenstår nå å se i hvilken utstrekning fylkeskommu­
nene velger å ta den nye selskapsformen i bruk. Men som
jeg sa i mitt innlegg, jeg har forhåpning om at så vil skje,
og i så tilfelle vil det etter mitt syn innebære en vesentlig
forbedring av de organisatoriske forhold i sykehussekto­
ren.
Jeg skal ikke gå inn på i detaljer hvilke øvrige tiltak
som skal gjennomføres, men bl.a. skal man også se på or­
ganiseringen, tilknytningsformen, for de statlige sykehu­
sene. Så får vi komme tilbake med de konkrete forslag til
det som skal være en mer robust organisasjon av syke­
hussektoren fremover. Men jeg har allerede sagt at det vil
dreie seg om en kombinasjon av økonomiske tiltak og or­
ganisatoriske tiltak.
Annelise Høegh (H): Jeg vil gjerne presisere at Høy­
res syn på fristilling og tilknytningsformer ikke er slik

Em. 13. juni -- Lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m.
2000 591
som man kanskje, indirekte i hvert fall, kan få inntrykk
av på en del av talerne, også helseministeren, at vi er
prinsipielt for at alle sykehus skal være AS. Vi er prinsi­
pielt for at sykehuseiere skal ha frihet til å velge den til­
knytningsform de selv finner mest hensiktsmessig, slik et
stort flertall i Sørensen­utvalget, inkludert pasientrepre­
sentanten, gikk inn for, men som hverken den forrige el­
ler den nåværende regjering altså følger opp. Nå får hel­
digvis ikke Arbeiderpartiet og SV flertall for forbud mot
å gjøre offentlig eide sykehus om til AS. Så jeg håper
helseministeren, dersom han får en søknad fra Oslo kom­
mune, der et flertall eventuelt har gått inn for å gjøre
f.eks. Aker Sykehus om til et AS, ikke avslår søknaden,
slik han vel har mulighet til gjennom den godkjennings­
ordning som ligger i spesialisthelsetjenesteloven. Men
det vil jo bare tiden vise.
Mitt spørsmål til helseministeren er, når han selv også
har sagt, mener jeg, i mange avisintervjuer at det viktig­
ste er at det blir produsert helsetjenester av ypperste kva­
litet, ikke hvem som produserer dem: Er det så viktig at
det offentlige eier de fleste sykehus? Eller er det viktigste
at det faktisk blir produsert helsetjenester av ypperste
kvalitet, enten det nå er offentlige eller private som gjør det?
Statsråd Tore Tønne: Jeg vil først benytte anlednin­
gen til å si at jeg syns det verken fra min side eller andres
her har kommet til uttrykk noen AS­frykt som sådan.
Men jeg har vanskelig for å se hvorfor det skal være så
viktig å innføre en selskapsform for de offentlig eide sy­
kehusene som har som sin grunnidé å begrense eierens
ansvar. For det må man være klar over at det er aksjelo­
vens grunnidé at eierens ansvar er begrenset til den kapi­
tal som er skutt inn, og det følger av det -- og det må føl­
ge av det -- at disse selskapene også kan gå konkurs, ikke
bare i teorien, men også i praksis. Men det er som sagt
ikke noen frykt for AS­er som sådanne. Det har jo vært
en revolusjonerende selskapsform i alle lands industrielle
utvikling. Det kan man ikke på noen måte ta avstand fra.
Jeg var et øyeblikk i sted engstelig for at representan­
ten Høegh anbefalte at vi skulle reorganisere sykehusene
etter modell av Norsk Jernverk. Det tror jeg heller ikke
nødvendigvis ville være en god idé, selv om Jernverket
formelt sett var et AS. Men vi har også sett, til tross for
den trygghet hun beskrev, eksempler på at statsaksjesel­
skaper er blitt tillatt å gå konkurs, og slik må det være når
de først er organisert etter aksjeloven.
Nei, jeg mener ikke at det er avgjørende at det offent­
lige eier alle sykehus -- på ingen måte. Det viktigste er at
alle får dekket de behov for sykehustjenester som de har,
på en god måte. Men jeg mener at det offentlige må ha
det overordnede ansvar også for sykehussektoren, og så
lenge det offentlige også er eier, mener jeg eierskapet
skal være ubegrenset hva ansvar angår.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Senterpartiet legg
vekt på møtet mellom pasient og behandlar og ei organi­
sering som gjer at den enkelte fagperson skal ha mogleg­
heit til å utnytta fagutdanninga si endå betre enn i dag til
beste for pasientane.
I ei sak tidlegare i dag la helseministeren vekt på at or­
ganiseringa må bli betre. Det er vi einige med helsemi­
nisteren i. No har helseminister Tønne snart tre månaders
erfaring som statsråd. Han har hatt moglegheit både ved
førebuing av denne saka og elles til å ha kontakt med pa­
sientar, med ulike helsefaggrupper og med sjukehuseiga­
rar. Eg reknar med at han har fått inntrykk av både god
og mindre god drift. Han har truleg treft pasientar som
kjenner at dei vart møtte med respekt og fagleg innsikt
og fekk behandling langt over det dei hadde forventa.
Han har truleg òg møtt dei pasientane som sjølve, i lys av
eigne erfaringar, gjerne ville gitt råd om ei betre organi­
sering. Kvar er det skoen trykkjer mest? Er det fristilling
som no er hovudgrepet, eller vil helseministeren òg setja
søkjelyset på organiseringa internt i det enkelte sjukehus
og gje råd i høve til det?
Statsråd Tore Tønne: Selv om representanten Klep­
pa kanskje tillegger meg at jeg har fått anledning til å gå
mer i detaljer om dette enn jeg faktisk har i løpet av disse
tre månedene, mener jeg likevel at jeg har grunnlag for å
mene at det er usedvanlig viktig at ansvarsforholdene i
sykehusene blir klarere enn hva tilfellet er i dag. Og da
mener jeg først og fremst ansvarsforholdene mellom ei­
erne, de styrende organer og sykehusledelsen, men der­
nest også ansvarsforholdene internt i sykehusene. Men
jeg mener her som på mange andre områder, at det er
viktig å begynne på toppen. Derfor legger jeg så stor vekt
på at vi legger forholdene til rette for en klargjøring -- jeg
kan gjerne bruke uttrykket fristilling, men først og fremst
en klargjøring -- av ansvarsforholdene på øverste nivå i
sykehussektoren.
Jeg bruker også fra tid til annen begrepet fristilling,
men jeg er noe forsiktig med det, fordi det da i hvert fall
må klargjøres mer hva man legger i det. Fristilling fra
hva? Det er jo ikke slik at man kan fristille seg fra en ei­
er. Men det er veldig viktig at man organiserer virksom­
heten på en slik måte at det er avstand og en klar rollefor­
deling mellom eierskapet på den ene side og den ansvar­
lige for driften på den annen side. Det er etter mitt syn
ikke klart nok i dag. Det åpner det forslaget som nå lig­
ger til behandling, for i framtiden.
John I. Alvheim (Frp): Helseministeren svarte re­
presentanten Are Næss omtrent som dette, nemlig at sy­
kehusselskaper var et tilbud til fylkeskommunene. Jeg
vet ikke om det var ønsketenkning fra min side, men
spørsmålet i den sammenheng går på hva man gjør hvis
det er fylkeskommuner som ikke aksepterer å etablere
sykehusene som fylkeskommunale selskaper, slik at vi
opererer med ulike organisasjonsformer. Det var det ene
spørsmålet.
Det andre spørsmålet går på at sykehusselskaper ikke
har anledning til å skille ut virksomheter og serviceenhe­
ter i sykehuset som egne selskaper, noe som etter hvert
blir mer og mer vanlig både i vårt eget land og i andre
land, også ved offentlige sykehus i Norge. Hva er grun­
nen til at dette ikke er mulig, når dette både faglig og
økonomisk er det mest hensiktsmessige?

Em. 13. juni -- Lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m. 2000
592
Statsråd Tore Tønne: Jeg fikk nå et litt hypotetisk
spørsmål, men jeg skal forsøke å gi et litt hypotetisk svar
også, ved å si at hvis det nå skulle vise seg at dette ikke
leder til en omdanning av sykehus til fylkeskommunale
sykehus, og det fortsetter å være en situasjon som jeg be­
skrev i mitt svar til representanten Kleppa, med uklare
ansvarsforhold og uklare rolleforhold mellom eiere, sty­
rende organer og de administrative ledere i sykehussek­
toren, ja, da ser ikke jeg at det er mulig å utøve det over­
ordnede ansvar for denne sektoren, med mindre man gri­
per til andre tiltak for å gjennomføre organisatoriske for­
bedringer.
Når det gjelder det andre spørsmålet, er jeg altså av
den oppfatning at der hvor det er både faglig og økono­
misk riktig å foreta utskilling av deler av virksomheten,
skal det være adgang til det.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
tre minutter.
John I. Alvheim (Frp): Jeg hadde egentlig en kom­
mentar til representanten Olav Gunnar Ballo. Han er
imidlertid ikke lenger i salen, så vidt jeg kan se, men jeg
skal si noen ord likevel. Det gikk på dette at det skulle
være bortimot umoralsk av et offentlig sykehus å drive
sin virksomhet med fortjeneste, fordi det var skattebeta­
lernes penger som sykehuset fikk som inntekt -- en gan­
ske utrolig tankerekke i denne sammenheng.
Det er klart at enhver virksomhet som driver produk­
sjon, må drive etter forretningsmessige prinsipper, nem­
lig at man skal ha dekket sine utgifter først og fremst, og
man skal også ha en viss overdekning for reinvestering i
driften, i virksomheten. Det skulle da ikke være umulig
eller utenkelig at et sykehus også kunne drives på samme
måte. Det finnes faktisk sykehus, både i vårt eget land og
ikke minst i Sverige, som nettopp driver etter et system
med stykkprisfinansiering og gir utbytte til eier, som i
dette tilfellet ville være fylkeskommunen i Norge, og
som også kan bruke midler til å bedre lønns­ og personal­
forholdene i eget sykehus. Det måtte jo være en ønske­
situasjon å komme i for norske sykehus, og jeg tror at
denne muligheten er til stede hvis man bare vil ta skrittet
fullt ut og gjøre det.
Så sa representanten Olav Gunnar Ballo at et slikt sy­
kehus ville være fullstendig uten politisk folkevalgt sty­
ring. Ja, det er mulig det. Men frem til dags dato har vi
hatt såkalt politisk folkevalgt styring. Og hva er situasjo­
nen i norsk helsevesen i dag? Ja, det har vi diskutert tidli­
gere i denne sal i dag. Så mitt motto er: Jo mindre poli­
tisk styring, jo bedre er det mulig å drive norske sykehus
til beste for pasientene.
Asmund Kristoffersen (A): Bare en oppklaring, slik
at premissene for lovteksten skal være klar.
Representanten Magnhild Meltveit Kleppa viste til at
Arbeiderpartiet ikke hadde gått mot stiftelse som tilknyt­
ningsform. Vi har ikke kommentert dette i merknadene,
fordi vi anså dette som totalt overflødig i og med at vi
ikke gikk inn for aksjeselskap. Stiftelse er en tilknyt­
ningsform der f.eks. ingen er ansvarlig for stiftelsens
gjeld, og der det er meget sterke begrensninger for det of­
fentlige med hensyn til å styre forvaltningen av en stiftel­
se. Konsekvensen har vi tatt ved å foreslå å fjerne ordet
stiftelse fra alle paragrafene i lov om spesialisthelsetje­
nesten, slik det er foreslått i denne proposisjonen som vi
behandler i dag. Med dette skulle vår holdning til stiftel­
se som tilknytningsform for offentlig eide sykehus være
helt klart uttrykt, og jeg antar at representanten Meltveit
Kleppas utsagn bygde på at dette ikke var kommentert i
merknadene våre. Jeg hadde for øvrig håpet at Senterpar­
tiet i det minste ville gå mot stiftelse, men det gjorde de
ikke.
Are Næss (KrF): Representanten Asmund Kristof­
fersen sa i et tidligere innlegg at sentrumspartiene og ko­
miteflertallet langt på vei har fratatt oss muligheten til å
si nei til aksjeselskapsformen. Nei, vi har ikke det. Vi har
et lovforslag som presiserer at en eventuell omdanning til
aksjeselskap må godkjennes av departementet på for­
hånd, og at det ved vurdering av om slik godkjenning
skal gis, bl.a. skal legges vekt på samfunnsmessige hen­
syn. Men denne paragrafen vil Arbeiderpartiet sammen
med Fremskrittspartiet og Høyre stryke, og det synes jeg
bør bekymre Arbeiderpartiet. De hevder at § 4­1 i spesia­
listhelsetjenesteloven dekker dette. Det kan vi selvsagt
diskutere, men hvis våre forslag til § 10 i denne loven er
overflødige, som Asmund Kristoffersen hevder, dekker
også gjeldende lovverk vårt felles anliggende, nemlig en
samfunnsmessig kontroll av de ulike tilknytningsforme­
ne, inklusive aksjeselskap, som er en tilknytningsform
som jeg ser bare vil være aktuell i helt spesielle tilfeller.
Det kunne også være fristende å gå inn i en diskusjon
med Annelise Høegh om betydningen av skillet mellom
bestiller­ og utførerrollen i helsevesenet. Betydningen av
dette skillet ble fremstilt som en evig og allmenngyldig
sannhet. Nå er det slik at det er svært omstridt, og i ulike
land har man ulike erfaringer og ulike meninger om det­
te. Men dette er en grunnfestet del av Høyres mytologi på
dette området, så det er vel kanskje ikke rette tidspunktet
å ta det opp.
Presidenten: Det hadde også presidenten håpet det
ikke var. Presidenten vil minne om at sakslisten for
Odelstingets møte inneholder 17 saker og ønsker at også
sosialkomiteens medlemmer tar hensyn til dette. Men
Magnhild Meltveit Kleppa har bedt om ordet, og det skal
hun få.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal vera kort.
Det var ei grei oppklaring frå representanten Asmund
Kristoffersen si side. Lat meg då på det punktet som
gjeld synet på aksjeselskap, på ny understreka det eg sa i
mitt innlegg, at vi ikkje er tilhengarar av å organisera of­
fentlege sjukehus som aksjeselskap. Når vi ikkje er med
på forbod, har det ikkje minst med den tilrådinga som
ligg i proposisjonen, å gjera. Eg siterer:

Em. 13. juni -- Endr. i folketrygdloven og i enkelte andre lover
2000 593
«Departementet mener imidlertid at det kan stille
seg noe annerledes når det gjelder organisering av de­
ler av sykehusets virksomhet, og at det i spesielle til­
feller kan oppstå behov for å benytte aksjeselskap som
eierskapsform for styring av nye typer virksomheter.»
Eg synest nok at Arbeidarpartiet, som har kjennskap
til korleis merknaden er utforma internt i komiteen, har
utlagt Senterpartiets syn på aksjeselskap noko vidt i høve
til det som er sagt i innstillinga og stadfesta her i dag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 623)
S a k n r . 3
Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i
folketrygdloven og i enkelte andre lover (Innst. O. nr. 94
(1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 38 (1999­2000))
Karin Lian (A) (ordfører for saken): Som saksordfø­
rer skal jeg redegjøre kort for innstillingen. Forslaget
gjelder noen materielle endringer, noen lovtekniske jus­
teringer og klargjøring av praksis samt et forslag om end­
ringer i de administrative bestemmelsene for samordning
av pensjons­ og trygdeytelser. Til slutt har komiteen en
tilleggsmerknad om en ny sak som vi ber Regjeringen
vurdere i forbindelse med budsjettet for 2001.
Komiteen er enig i at når en person har fått innvilget
gradert uførepensjon og mottar både uførepensjon og sy­
kepenger, skal sykepengegrunnlaget fastsettes ut fra inn­
tektsgrunnlaget for vedkommendes yrkeskategori. I dag
fastsettes inntektsgrunnlaget etter bestemmelsene for
selvstendig næringsdrivende. Dette er unaturlig når ved­
kommende faktisk er arbeidstaker.
Komiteen er også enig i at personer som mottar avta­
lefestet pensjon og som benytter seg av muligheten for å
kombinere arbeid og trygd fra de er 62 år, vil kunne mot­
ta sykepenger som andre yrkesaktive, det vil si i ett år. I
dag får disse sykepenger i 90 dager, som var naturlig da
ordningen ble innført og de ble sammenlignet med al­
derspensjonister. Fremskrittspartiet vil redegjøre for sitt
tilleggsforslag om også å gi alderspensjonister like lang
tid til å være sykemeldt. Flertallet i komiteen mener at
personer som nå har fått mulighet til å ta ut delvis AFP­
ordning fra 62 år, i større grad enn alderspensjonister vil
gjenoppta arbeidet også etter lengre sykdomsperioder.
Når det gjelder retten til å ta ut pensjon fra 67 år og
fram til den offisielle aldersgrensen for alderspensjon i
folketrygden, som er 70 år, har beregningene vært svært
kompliserte og tidkrevende for administrasjonen, samti­
dig som de har vært vanskelige å forstå for pensjonisten.
Komiteen er enig i forslaget om forenklinger i denne pe­
rioden fram til fylte 70 år.
Riksrevisjonen har påpekt mangler ved ordningen
med særskilte registre av arbeidsgivere og arbeidstakere.
Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, er enig
i at det innføres en gebyrordning da nåværende ordning
med tvangsmulkt viser seg å være et utilstrekkelig virke­
middel for å få arbeidsgiverne til å melde inn i tide.
Komiteen støtter forslaget om at fylkestrygdkontorene
og Folketrygdkontoret for utenlandssaker blir delegert
ansvaret for påtale i straffesaker når feil utbetalt trygde­
ytelse skal kreves tilbake.
Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet og
Høyre, mener det er hensiktsmessig å gi en generell
hjemmel i loven for å gjennomføre forsøk. Dagens ord­
ning er lite hensiktsmessig da loven må endres hver gang
det oppstår behov for å gjennomføre en forsøksordning.
En praksis fra 1991 om beregning av etterlattepensjon
støttes av komiteen. Det samme gjelder en lovfesting av
gjeldende praksis om at dyrere transport dekkes når det
ikke går rutegående transport. Komiteen er også enig i en
presisering i loven om at legeerklæring skal leveres til ar­
beidsgiver innen 14 dager regnet fra det tidspunkt ar­
beidsgiver kan kreve legeerklæring. Til slutt presiseres at
folketrygden kun gir støtte til tekniske hjelpemidler for
funksjonshemmede elever og ikke til læremidler. Videre
er det et forslag om at rehabiliteringspenger og attfø­
ringspenger blir likestilt med arbeidsinntekt og registrert
som pensjonsgivende inntekt. Komiteen støtter dette.
Komiteen har fått henvendelse fra Norske Ortoptisters
Forening som behandler bl.a. skjeling, skader og nedsatt
syn. De ber om lovfestet refusjonsrett for ortoptisk be­
handling. Stortinget gav våren 1999 sin tilslutning til at
disse skulle få autorisasjon. Komiteen ber Regjeringen
vurdere å lovfeste pasientenes rett til refusjon i forbindel­
se med statsbudsjettet for 2001.
Harald T. Nesvik (Frp): Av hensyn til at det er sent
på kvelden og at mange saker gjenstår, skal jeg bare raskt
gå gjennom Fremskrittspartiets syn der det avviker fra
flertallets.
Når det gjelder det proposisjonen legger opp til med
hensyn til sykepengetiden, ønsker Fremskrittspartiet, i
tillegg til de som er innenfor AFP­området når det gjel­
der retten til sykepenger utover 90 dager, som ligger i lo­
ven i dag, at de som har gradert alderspensjon, også skal
få de samme rettighetene som det legges opp til innenfor
AFP­ordningen. AFP­ordningen er etter Fremskrittspar­
tiets mening faktisk en diskriminerende ordning, fordi
den gjelder kun innenfor LO­/NHO­området. Så her er
det faktisk ikke alle som har anledning til en AFP­ord­
ning.
Videre -- og dermed tar jeg også opp det forslag som
står i innstillingen -- ønsker vi at § 8­51 tredje ledd utgår.
Det gjelder de 90 dagene for de som har gradert alders­
pensjon.
Når det gjelder det som har å gjøre med gebyr i for­
bindelse med manglende melding til arbeidsgiver/ar­
beidstakerregisteret, vil Fremskrittspartiet gå imot dette.
Man sier at den tvangsmulkten som er pr. i dag, ikke fun­
gerer tilfredsstillende. Vel, vi mener faktisk at det er det
enorme skjemaveldet som staten pålegger den enkelte ar­
beidsgiver, som er hovedproblemet i denne saken, og sy­
nes ikke at dette skal gå ut over arbeidsgiverne. Så vi vil
gå imot at det innføres den type gebyr.
Videre til det som har med den generelle forsøkshjem­
melen i folketrygdloven å gjøre. Fremskrittspartiet og

Em. 13. juni -- Endr. i lov om folketrygd (selvstendig opptjeningsrett til
fødsels­ og adopsjonspenger for fedre mv.)
2000
594
Høyre står sammen om en merknad i innstillingen om at
vi vil stemme imot den foreslåtte endringen i § 25­13,
som omhandler en generell forsøkshjemmel. Vi ønsker at
mer omfattende forsøksvirksomhet skal forelegges Stor­
tinget før dette innføres. Derfor går vi mot § 25­13.
Presidenten: Harald T. Nesvik har tatt opp det forsla­
get han refererte til.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): I denne samle­
proposisjonen har vi til behandling bl.a. fire lovendringer
som jeg ønsker å omtale.
Den første er endringen av beregningen av sykepen­
ger for de arbeidstakere som mottar gradert uførepen­
sjon. Kristelig Folkeparti er enig i at regelverket endres
slik at inntektsgrunnlaget for disse fastsettes etter samme
bestemmelse som for andre arbeidstakere. Det vil si at
inntektsgrunnlaget vil være i overensstemmelse med den
faktiske inntekten.
Den andre endringen som jeg vil omtale, er utvidet
stønadstid med sykepenger for delvis yrkesaktive med
delpensjon fra AFP­ordningen.
Det er grunn til å tro at langt flere vil være delvis yr­
kesaktive med delpensjon fra AFP­ordningen enn fra al­
derspensjon i folketrygden. Ved å sette stønadstiden for
sykepenger til 90 dager for dem som har delpensjon fra
AFP­ordningen, vil mange av disse tvinges inn på full
AFP­pensjon i mangel av annen inntekt etter 90 dagers
sykemelding. Det er tungvint å tvinge disse inn på full
AFP­pensjon for en tid for så å gå tilbake til delvis AFP­
pensjon. I tillegg er det stor sjanse for at en del da blir på
full AFP­pensjon. Dette er ikke ønskelig da det er behov
for flest mulig i arbeid. Kristelig Folkeparti støtter derfor
denne regelendringen.
Den tredje regelendringen som jeg vil omtale, er for­
enklet beregning av alderspensjon av folketrygden mel­
lom 67 og 70 år. Det er viktig at vi hele tiden ser etter
muligheten for å forenkle det offentlige Norge. Det be­
nyttes altfor mye tid innenfor det offentlige Norge på
bl.a. rutinesaksbehandling. Dette var en av årsakene til at
regjeringen Bondevik igangsatte prosjektet «Et enklere
Norge». Denne regelendringen er et godt eksempel på
hvordan ting kan gjøres enklere.
Det er ikke nødvendig å omregne pensjonen ved fylte
67 år dersom sluttpoengtallet er fastsatt for det året pen­
sjonisten fyller 66 år. Dette betyr lite i kroner og øre.
Kristelig Folkeparti er positive til at pensjonen kun be­
regnes endelig ved fylte 70 år.
Jeg vil for øvrig peke på at det er et problem innen det
offentlige at forskjellige ytelser til én og samme person
utregnes i flere instanser. Dette er meget ineffektivt. Det
er viktig at en fortsetter og ser på hvilke ordninger som
kan forenkles.
Kristelig Folkeparti støtter forslaget om at det innfø­
res gebyr for arbeidsgivere som ikke melder fra til ar­
beidstakerregisteret. Registeret benyttes av trygdeetaten,
skatteetaten, arbeidsmarkedsetaten, sosialkontorene, bi­
dragsfogden og Statistisk Sentralbyrå. Det er derfor me­
get viktig at registeret er korrekt. Det er positivt at tidsbe­
stemte arbeidsforhold heretter vil bli slettet automatisk.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 633)
S a k n r . 4
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
folketrygdloven og ferieloven (Innst. O. nr. 95 (1999­
2000), jf. Ot.prp. nr. 53 (1999­2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
Det er imidlertid et forslag i innstillingen. Er det noen
som ønsker å sette fram forslaget -- Grethe G. Fossum?
Grethe G. Fossum (A): Jeg takker for påminningen
og vil fremme det forslaget fra Arbeiderpartiet som er
tatt inn i innstillingen.
Presidenten: Grethe G. Fossum har da tatt opp det
forslag hun har referert til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 636)
S a k n r . 5
Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i
kontantstøtteloven og lov om barnetrygd (Innst. O. nr. 96
(1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 60 (1999­2000))
Presidenten: Vi er kommet i den samme situasjon her
-- Grethe G. Fossum.
Grethe G. Fossum (A): Jeg vil få fremme det forsla­
get som Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har i
innstillingen.
Presidenten: Grethe G. Fossum har da tatt opp det for­
slaget hun refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 637)
S a k n r . 6
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om
barneverntjenester (barnevernloven)(Innst. O. nr. 77
(1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 46 (1999­2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 638)
S a k n r . 7
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19

Em. 13. juni -- Endr. i lov om folketrygd (selvstendig opptjeningsrett til
fødsels­ og adopsjonspenger for fedre mv.)
2000 595
om folketrygd (selvstendig opptjeningsrett til fødsels­ og
adopsjonspenger for fedre m.v.) (Innst. O. nr. 97 (1999­
2000), jf. Ot.prp. nr. 52 (1999­2000))
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og ad­
ministrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
begrenses til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik
på gruppene: Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige grup­
per 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) (ordførar for saka): I
kveld tek me nokre viktige steg for å betra barn sine opp­
vekstvilkår og for å auka likestillinga i dette landet. Dei
lovendringane me gjer vedtak om, gjer det i større grad
mogleg for far å vera heime med barna sine etter ein fød­
sel eller ein adopsjon. Det trur me i Arbeidarpartiet vil
medverka til å gjera oppveksten endå betre for endå flei­
re barn. Endringa gjev òg far rett til på sjølvstendig
grunnlag å tena seg opp rettar til fødsels­ og adopsjons­
pengar. Likestillinga går denne gongen i far sin favør.
Konsekvensen av denne likestillinga kan i tillegg vera at
mor si likestilling i arbeidslivet vert auka, og slik kjem
reforma heile familien til gode. Endringa for familiar der
mor er sjuk, er kanskje endå viktigare. Det vil betra situa­
sjonen for familiar som er ramma av sjukdom, monaleg.
Spesielt den delen av reforma er overmogen etter mi vur­
dering.
Saka har diverre måtta handsamast i raskaste laget her
i huset. Det har me klart -- trass i ein motstand det går an
å skjøna. Men for det fyrste er det nok ikkje siste gongen
me har spørsmål knytte til fødsels­ og adopsjonspengar
til handsaming, og me kan difor koma tilbake til saka
seinare dersom det skulle syna seg at me ikkje har klart å
skaffa oss heile oversikten over konsekvensane på få da­
gar. Og for det andre kan me no sjå ivrige nybakte fedrar
i augo det komande halvåret vel vitande om at me fekk
gjennom lovendringa slik me hadde lova det i budsjettet.
Etter handsaming av denne saka i odelsting og lagting
vil far få fødselspengar basert på eiga opptening og stil­
ling, på visse vilkår. Desse vilkåra er at mor etter fødselen
-- går ut i arbeid
-- tek offentleg godkjend utdanning på heiltid
-- tek offentleg godkjend utdanning i kombinasjon med
arbeid, som i sum gjev heiltid
-- på grunn av sjukdom eller skade er heilt avhengig av
hjelp til å ta seg av barnet
-- er innlagt i helseinstitusjon og ikkje kan ta seg av bar­
net
Dersom mor etter fødselen arbeider deltid, vert fød­
selspengane til far reduserte tilsvarande reduksjonen i
hennar arbeidstid. Dette gjeld berre dersom arbeid og/eller
utdanning tilsvarer mindre enn 75 pst. stilling.
Arbeidarpartiet er av den meining at denne lovendrin­
ga betrar situasjonen for mange barn og foreldre, som eg
sa innleiingsvis. Me meiner òg at det er rimeleg å stilla
krav om omsorgsbehov i nokon grad, slik det er gjort i
proposisjonen. Eit alternativ i framtida kan vera at mor
og far tener opp kvar sin del av fødsels­ og adopsjons­
pengane, og at dei då kan ha denne retten uavhengig av
kvarandre.
Fedrekvoten held fram etter den gamle måten, altså ut
frå mor sin oppteningsrett. Her vert det på den andre sida
ikkje stilt same strenge krav til faktisk omsorgsbehov. Eg
vil spå at dette er spørsmål me vil koma tilbake til i Stor­
tinget. Å endra dette no kostar meir pengar enn det som
ligg i proposisjonen. Det er heller ikkje ein del av bud­
sjettforliket mellom oss og sentrumspartia, etter vår vur­
dering.
Til slutt vil eg nemna at det ikkje i denne omgangen er
gjort framlegg om å avkorta eingongsstønaden, men at
det ikkje vert opna for at fedrar med låg inntekt skal kun­
na velja å motta eingongsstønad i staden for løpande fød­
selspengar. Det vert opna for at avtening av verneplikt
skal gje opptening til fødsels­ og adopsjonspengar på line
med yrkesaktivitet. Så her har ein tenkt på alle grupper.
Det er med glede eg rår Odelstinget til å støtta den
framlagde proposisjonen og innstillinga. Alle parti, unn­
tatt Framstegspartiet, støttar hovudgrepa i saka. Dei an­
dre partia vil sjølve gjera greie for framlegg dei har i til­
legg.
Per Sandberg (Frp): Fremskrittspartiet stiller litt på
sidelinjen i forhold til innstillingen og de forslag som er
fremmet fra andre partier, rett og slett fordi -- som det
fremgår av våre merknader og vårt forslag -- vi har et
eget system for dette. Vi ønsker primært å samle alle
overføringene til barnefamiliene uavhengig av hva det er
-- fødselspenger, penger til barnehage eller kontantstøtte,
hva som helst -- at de skal overføres direkte gjennom bar­
netrygden, slik at vi oppnår likhet og rettferdighet i alle
overføringene til barnefamiliene, uavhengig av om en
har store eller små inntekter.
Men om den proposisjonen vi behandler nå, vil jeg
kort si at den i hvert fall er et skritt i riktig retning når det
gjelder på en måte å oppnå mer rettferdighet i forhold til
fordeling av ressursene som skal overføres. Særlig er jeg
glad for at det også nå fra 1. juli åpnes muligheter for
dem med funksjonshemming og skader, og som er så hel­
dige å ha fått barn, og som kanskje er avhengig av en
dobbel omsorg over tid. Jeg kunne tenkt meg å spørre --
det vil kanskje statsråden svare meg på --hvorvidt det fin­
nes mulighet allerede i dag for at det kan søkes om dis­
pensasjon i så måte. Ellers kunne jeg tenkt meg at akku­
rat på det området kunne det ha fått tilbakevirkende kraft
på ett år eller liknende. Det gjelder ikke så mange tilfel­
ler.
Fortsatt, må jeg få lov til å si, har vi bevaring av et
system som øker forskjellene mellom dem med én inn­
tekt og dem med to inntekter. Fortsatt blir det en priorite­
ring av familier som har to inntekter og dermed også au­
tomatisk høyere inntekter. Fortsatt er det et system som
er veldig komplisert, og som består av veldig mye byrå­
krati for å få tilbakeført noe midler til barnefamiliene.

Em. 13. juni -- Endr. i lov om folketrygd (selvstendig opptjeningsrett til
fødsels­ og adopsjonspenger for fedre mv.)
2000
596
Vårt system i denne sammenhengen er basert på et sys­
tem som eksisterer, og som fungerer, og som det er lite
byråkrati med: overføring gjennom barnetrygden, som
igjen ville medført at barnefamiliene hadde fått større
valgfrihet i forhold til når de ønsket å ta ut permisjon, når
begge ønsket å ta ut permisjon -- de ville ha en stor fleksi­
bilitet i forhold til det.
Mange har stilt spørsmålstegn ved vårt system, hvor­
vidt det ville medføre store innskrenkninger i forhold til
dem som har høye inntekter og går ut i en slik permisjon.
Vi skal være helt ærlige og si at selvfølgelig vil det med­
føre nedgang i utbetalinger for dem som har høyest inn­
tekter i dag, og økte inntekter for dem som har lavere
inntekter i dag. Men det er en fordelingspolitikk som jeg
faktisk erindrer å ha hørt at mange av de andre partiene
har vært inne på når det gjelder andre områder. Særlig
synes jeg Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet har
vært flinke til å bruke det argumentet når det gjelder den
riktige fordeling og fordelingspolitikk. Men her gjør de
altså det motsatte.
Når vi nå signaliserer at vi går inn for innstillingen, vil
jeg presisere veldig sterkt at det er en subsidiær holdning
fra Fremskrittspartiet. Vi har fremmet et forslag som skal
oversendes Stortinget. Jeg formoder at det ikke får fler­
tall. Derfor vil jeg igjen virkelig få lov til å presisere at
dette blir en subsidiær holdning fra Fremskrittspartiet, og
da ut fra det jeg sa innledningsvis, at det er noen skritt i
riktig retning. Særlig synes jeg at det er litt viktig at det
vektlegges at far skal ta mer del i omsorgen av barna --
det synes jeg også er et viktig prinsipp i forhold til propo­
sisjonen. Slik sett har jeg signalisert en subsidiær støtte.
Jeg kunne også ha tenkt meg å ha gått til det skritt å
støtte forslaget fra de gamle sentrumspartiene, for jeg ser
at de går enda et skritt lenger i forhold til å prioritere far i
omsorgsbildet. Beklageligvis er det slik at vi for noen
proposisjoner får veldig liten betenkningstid. Det er klart
at det er litt uansvarlig i forhold til at vi ikke vet konse­
kvensene, verken økonomisk eller lovmessig, av å gjøre
slike endringer over bordet som det vi gjør nå. Og det er
beklagelig særlig for sentrumspartiene, for jeg ser at de
forslagene de har fremmet, ville ha fått flertall, med en
subsidiær støtte både fra Fremskrittspartiet og fra Høyre,
i tilfelle. Det er klart at i retning av det Arbeiderpartiet
tidligere har presisert, og det er merkelig at Arbeiderpar­
tiet ikke støtter sentrum i de forslagene som ligger der.
Til slutt vil jeg fremme forslaget fra Fremskrittspartiet.
Presidenten: Per Sandberg har tatt opp det forslag
han refererte til.
May Helen Molvær Grimstad (KrF) (leiar i komite­
en): Det er ei gledeleg sak vi handsamar i dag. Fedrar
skal få sjølvstendig oppteningsrett til fødsels­ og adop­
sjonspengar, der mor etter fødselen eller omsorgsover­
taking ved adopsjon går ut i arbeid, tek utdanning på
heiltid eller tek utdanning i kombinasjon med arbeid,
som i sum gjev heiltid.
Kristeleg Folkeparti ønskjer at fedrar skal få høve til å
få meir tid saman med barna. Då er det viktig å praktisk
legge til rette for det. Sentrumsregjeringa fremma i bud­
sjettframlegget for inneverande år forslag om å gje fedrar
rett til fødsels­ og adopsjonspengar, basert på eiga opp­
tening og stillingsbrøk når mor etter fødselen går ut i ar­
beid eller utdanning. Det inneber at det må ligge føre eit
omsorgsbehov for at faren sin rett til fødselspengar skal
bli løyst ut. Det vart foreslått at fedrar skulle få sjølvsten­
dig rett til fødsels­ og adopsjonspengar frå og med 1. juli
2000, og at ein ville fremma ein odelstingsproposisjon
med forslag til nødvendige lovendringar. I mellomtida
har vi hatt eit regjeringsskifte, og først i dag handsamar
vi denne odelstingsproposisjonen. Sjølv om saka kom
seint til Stortinget, var det viktig å få den handsama før
sommaren slik at lova kan tre i kraft frå 1. juli, som det
var lova.
Gjeldande regelverk har slått uheldig ut i situasjonar
der ei mor som ikkje har opptent rett til fødselspengar et­
ter fødselen, ønskjer å gå ut i arbeid eller byrje eller ta
opp att utdanning på heiltid. I desse situasjonane ligg det
føre eit omsorgsbehov, men ein yrkesaktiv far har ikkje
krav på fødselspengar. Regelverket har også slått uheldig
ut dersom ei mor som har opptent rett til fødselspengar i
deltidsstilling ønskjer å gå ut i full jobb etter fødselen. I
denne situasjonen ligg det også føre eit fullt omsorgsbe­
hov, men ein fulltidsarbeidande far vil berre motta redu­
serte fødselspengar dersom han vel å vere heime med
barnet.
Forslaget som blir vedtatt i dag om at far skal få fød­
selspengar baserte på eiga opptening når mor etter fødse­
len går ut i arbeid eller utdanning, vil omfatte ein del av
dei fedrane som i dag fell utanfor regelverket, samtidig
som det inneber at far sin rett vil knytast opp mot eit reelt
omsorgsbehov. Far sin rett vil likevel framleis vere av­
hengig av mor sine tilpassingar etter fødselen. Dersom
mor ikkje ønskjer eller ikkje har høve til å gå ut i arbeid
eller utdanning, vil ikkje far ha uttaksrett til fødselspen­
gar, og dersom mor etter fødselen arbeider deltid, vil far i
prinsippet få reduserte fødselspengar dersom stillinga til­
svarar mindre enn 75 pst. av full arbeidstid. Når mor ar­
beider minst 75 pst. stilling, får far fødselspengar baserte
på eigen stillingsbrøk.
Det er positivt at dette blir vedteke i dag. Spesielt for
dei som er studentar, har dette vore eit etterlengta tiltak.
Under budsjetthandsaminga i Stortinget gav Arbeidar­
partiet sterk kritikk av vilkåra som var sette til fedrerett­
ane knytte opp mot mor sin arbeidssituasjon. Men vi har
merka oss at Arbeidarpartiet i regjering ikkje har dei
same kritiske innvendingane.
Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og SV foreslår i
innstillinga at fedrar som har plikt til å avvikle ein fedre­
kvote på fire veker, i denne perioden kan få fødselspen­
gar baserte på eigen stillingsbrøk. Dei ville dermed kun­
ne få si fulle lønn, uavhengig av mor sin stillingsbrøk før
og etter fødselen. Dette ville kunne betre høvet til ein del
fedrar til å gjere bruk av fedrekvoten, og det vil forenkle
regelverket ved at ein ikkje treng å ta omsyn til mor si ar­
beidstid når det gjeld avvikling av fedrekvoten. Dette er
eit forslag sentrumsregjeringa ville ha fremma i lov­
proposisjonen, noko den ikkje fekk gjort før regjerings­

Em. 13. juni -- Endr. i lov om folketrygd (selvstendig opptjeningsrett til
fødsels­ og adopsjonspenger for fedre mv.)
2000 597
skiftet. Forslaget har ikkje fått fleirtal i innstillinga, og
det er skuffande. Vi hadde håpa at Arbeidarpartiet hadde
vore med på forslaget, spesielt når ein ser tilbake på den
opposisjonspolitikken partiet førte på dette området.
Sentrumspartia og SV sitt forslag ville ha kunna gjeve
alle fedrar ein sjølvstendig oppteningsrett til fødsels­ og
adopsjonspengar, uavhengig av mora sin yrkesaktivitet,
når dei avviklar fedrekvoten på fire veker.
Det er ei god investering å la fedrar få så god kontakt
som mogleg med barna tidleg i oppveksten. Det vil både
mor, far og barn ha glede av.
Presidenten: Ønsker Molvær Grimstad å ta opp et for­
slag?
May­Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg vil hermed
ta opp forslag nr. 1 i innstillinga.
Presidenten: Representanten Molvær Grimstad har
tatt opp det forslaget hun refererte til.
Trond Helleland (H): Høyre er glad for at forslaget
om selvstendig opptjeningsrett til fødsels­ og adopsjons­
penger for fedre nå blir en realitet. Dette er en sak Høyre
har arbeidet lenge for, og vi er svært glad for at det i bud­
sjettet for inneværende år ble et flertall for egen opptjen­
ingsrett for fedre.
Når jeg allikevel ikke kan slippe jubelen helt løs i dag,
skyldes det den ekstremt korte behandlingstiden Stortin­
get har fått i denne saken. Forutsetningen var innføring
fra 1. juli 2000. Av hensyn til dem som har planlagt ut fra
det, er det viktig at vi iverksetter ordningen nå. Vi har
imidlertid merket oss at Rikstrygdeverket har påpekt at
det blir vanskelig å få utbetalingssystemet på plass til
1. juli. Det er også alvorlig at det av tidsmessige årsaker
ikke har vært mulig å gjennomføre høringer i komiteen i
denne saken. Høyre har i en merknad påpekt at saken ble
avgitt under meget sterkt tidspress og uten mulighet for
høring i komiteen -- saken ble referert i Stortinget 30. mai
-- og vi finner denne form for saksbehandling lite tilfreds­
stillende.
Høyre vil på denne bakgrunn signalisere at vi har mer­
ket oss forslaget fra de tidligere regjeringspartiene og
SV. Vi vil ikke ta stilling til forslaget nå, men vil komme
tilbake til det ved budsjettbehandlingen for 2001 eller
ved andre anledninger.
Jeg må nok modifisere Per Sandbergs forhåndsvarsel
om subsidiær støtte til forslaget fra sentrum og SV noe.
Vi har som sagt ikke tatt stilling til forslaget. Det er vel­
dig greit for de tidligere regjeringspartiene å legge fram
et ferdigsnekret forslag for Stortinget, et forslag som de
har med seg fra regjeringskontorene. Vi har i Høyre ikke
tradisjon for å hive oss på forslag i den ene eller den an­
dre retning på så kort varsel. Det er for så vidt en kritikk
også av Regjeringen, som naturligvis har jobbet under
hardt tidspress, men som kunne forsøkt å få denne saken
fram litt før, slik at det hadde vært mulig å ta stilling på
et reelt grunnlag.
Som sagt: Vi vil komme tilbake til det. Derfor støtter
vi proposisjonen i dag. Men vi har altså ikke avskrevet at
vi vil gå inn på det forslaget som er fremmet. Det ser ut
til at det kan være et forslag som det er interessant også
for Høyre å gå inn på. Men vi må se nærmere på kostna­
dene forbundet med å utvide opptjeningsretten og på
prinsippene knyttet til hvor stor stillingsbrøk mor må ha
for at far skal få rett til egen opptjening.
La meg likevel slå fast: Dette forslaget er et gledelig
skritt i riktig retning når det gjelder likestilling mellom
kjønnene. Forslaget vil gjøre det enklere for fedre å bidra
til barns oppvekst og oppdragelse, samtidig som det vil
gjøre den økonomiske situasjonen for mange barnefami­
lier bedre.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Senterpartiet er
svært nøgd med at fedrar etter vedtaket i dag skal ha mog­
legheit til fødsels­ eller adopsjonspengar baserte på eiga
opptening. Vi ynskjer å stimulera til ordningar der fedrar
tar ut permisjon og dermed i praksis deler det viktige an­
svaret det er å gje ein ny familiemedlem ein så god start
som råd.
Visst har fedrane òg i dag etter regelverket rett til fød­
selspengar. Retten er likevel såkalla «avleda». Det inne­
ber at både mor og far må ha opptent rett til fødselspen­
gar gjennom yrkesaktivitet. Ein yrkesaktiv far vil dermed
ikkje ha rett til fødselspengar i situasjonar der mor før
fødselen har vore student eller heimearbeidande. Gjel­
dande regelverk slår dermed uheldig ut i situasjonar der
ei mor som før fødselen var heimearbeidande, ynskjer å
gå ut i yrkeslivet eller ta utdanning etter fødselen. Regel­
verket slår også uheldig ut dersom ei mor som har opp­
tent rett til fødselspengar i deltidsstilling, ynskjer å gå ut
i full jobb etter fødselen. I den situasjonen vil ein far ber­
re ha rett til reduserte fødselspengar dersom han vel å
vera heime med barnet.
Vi vil gje vår støtte til forslaget om at fedrar skal få
fødsels­ og adopsjonspengar baserte på eiga opptening i
situasjonar der mor etter fødselen eller adopsjonen går ut
i arbeid, tar utdanning eller kombinerer arbeid og utdan­
ning. Det er i samsvar med det initiativet som sentrums­
regjeringa tok, og som etter vår plan skulle gjennom­
førast frå 1. juli.
Vi er likevel overraska over den manglande forståinga
som er vist frå Arbeidarpartiet si side når dei her stiller
krav om 75 pst. av full stilling for mor og elles reduserer
far sine fødselspengar når mor går ut i deltidsstilling. Det
seier seg sjølv at det ikkje vil gjera det lettare for fedrar å
nytta fedrekvoten i dei tilfella mor har arbeid i mindre
stillingsbrøk enn 75 pst. Det er jo det mange kvinner har
for ein periode.
Vi ser det som viktig at det ikkje ligg økonomiske hind­
ringar i vegen for ynsket om å motivera fleire fedrar til å
nytta seg av moglegheita til pappapermisjon. Vi ynskjer at
fedrar skal få fødselspengar baserte på eigen stillingsbrøk
når dei tar ut fedrekvoten. Det vil for det fyrste betra ein del
fedrar si moglegheit til å nytta seg av fedrekvoten, samtidig
som det vil forenkla regelverket ved at ein ikkje treng ta om­
syn til mor si arbeidstid når det gjeld uttak av fedrekvoten.

Em. 13. juni -- Endr. i lov om folketrygd (selvstendig opptjeningsrett til
fødsels­ og adopsjonspenger for fedre mv.)
Trykt 30/6 2000
2000
598
Vi ser med spenning fram til neste runde, sidan vi for­
står at det her er nokre parti som er i tenkjeboksen.
Ågot Valle (SV): Når både SV, kvinnebevegelsen,
flere partier og flere og flere menn har vært opptatt av at
fedre skal ha sjølstendig opptjeningrett til fødsels­ og
adopsjonspenger, har det først og fremst vært fordi fedres
rett og plikt til å delta i omsorgen for et nytt, lite barn, få
tid til å få kontakt med et nytt familiemedlem, har vært
sett på som en egen verdi. Og det har ikke minst vært et
likestillingspolitisk virkemiddel.
I en debatt om mannsrollen på kvinnekonferansen i
New York nylig sa likestillingsministeren at innføring av
fedrekvoten har vært et av de viktigste likestillingspoli­
tiske virkemidlene de siste åra, og det er jeg helt enig i.
Bøygen har vært at ikke alle fedre har hatt rett til pappa­
permisjon med egne opptjente fødselspenger, men de har
vært avhengig av mors stillingsbrøk.
Vi har vært flere som de siste åra har framholdt at fe­
dre må få selvstendig opptjeningsrett, og vi så det forsla­
get som daværende statsråd Valgerd Svarstad Haugland
kom med før jul, som et skritt i riktig retning. Det forsla­
get som arbeiderpartiregjeringa kommer med nå, er vi
noe skuffet over -- eller som Trond Helleland sa, vi kan
ikke slippe jubelen helt løs, fordi fars sjølstendige rettig­
heter blir gjort avhengig av mors stillingsbrøk før fødse­
len. Med andre ord: Veien til sjølstendig opptjeningsrett
for fedre, slik at mor og far blir likestilt, er det et stykke
igjen på.
Jeg skal likevel gi statsråden honnør for at studenters
situasjon og situasjonen for alvorlig sjuke mødre og deres
barn nå blir ivaretatt med det forslaget som foreligger her.
SV står sammen med sentrumspartiene om et forslag
om at fars rett til fødselspenger i den tida far tar ut fedre­
kvoten, skal være uavhengig av mors situasjon før fødse­
len. Men vi ønsker å sidestille mor og far, og at en yrkes­
aktiv fars rett skal være uavhengig av mors disposisjoner
både før og etter fødselen. I praksis vil det for de fleste
gjelde fedrekvotetida. SV mener det er en svakhet at fedre­
rettighetene er knyttet til mors stillingsbrøk etter fød­
selen, fordi mulighetene til å være heime med et nytt fa­
miliemedlem må være begrunnet ut fra fars behov og rett
til å være en fullstendig omsorgsperson, ikke bare en re­
serve, som jeg syns at dette forslaget gir signaler om -- og
selvfølgelig ut fra barns rett til å ha pappa heime en
stund. Denne retten må gjøres økonomisk mulig for alle
yrkesaktive fedre.
Jeg viser til Likestillingsrådets høringsuttalelse til
NOU­en som kom i 1995, som het «Pappa kom hjem»,
der de bl.a. sier om husarbeid og omsorg:
«Et av de viktigste likestillingspolitiske virkemidle­
ne har derfor vært å trekke menn inn i dette arbeidet.»
Og videre:
«Det vil også gi en svært dårlig likestillingspolitisk
signaleffekt om menns rett til fødselspenger fremdeles
skal være avhengig av kvinnens yrkesdeltagelse. Man­
ge menn vil nok føle at en slik ordning opprettholder
farsrollen som en reserve eller hjelper og ikke som en
fullverdig omsorgsperson.»
Dette er SV helt enig med Likestillingsrådet i, og vi
mener at Regjeringas krav om at mor skal jobbe 75 pst.
både før og etter fødselen, dersom hun da ikke studerer,
er urimelig og ekskluderer flere fedre, fordi det er mange
kvinner som jobber deltid, også i stillingsbrøker under 75
pst. Jeg snakker altså her om fars muligheter til sjølsten­
dig opptjeningsrett basert på egen stillingsbrøk.
På vegne av SV vil jeg ta opp forslag nr. 3, som er tatt
inn i innstillinga, og vil samtidig signalisere at SV vil
stemme mot § 14­9 sjuende ledd første og annet punktum
og § 14­18 femte ledd første og annet punktum.
Presidenten: Ågot Valle har tatt opp det forslaget hun
refererte til.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg er vel­
dig glad for at Stortinget nå skal vedta endringer i folke­
trygdloven som vil gjøre det mulig for fedre å få fødsels­
og adopsjonspenger basert på egen opptjening. Et flertall
i denne sal har gjennom mange år vært enige om at fe­
dres rettigheter burde styrkes, men det har tatt tid å bevil­
ge de nødvendige pengene. Jeg må også beklage at Stor­
tinget har fått saken sent til behandling, men dette er så
raskt som Regjeringen har klart å legge fram denne saken
etter regjeringsskiftet.
Jeg vil også si at jeg deler representanten Sandbergs
syn, at det er svært positivt at far nå tar mer del i omsor­
gen for sine barn.
Det forslaget som nå er under behandling, innebærer
en begrenset selvstendig opptjeningsrett for fedre. Fars
rett vil være avhengig av mors tilpasninger etter fødse­
len. Regjeringen har foreslått at det må foreligge et reelt
omsorgsbehov dersom far skal kunne ta ut sine rettighe­
ter.
Endringsforslaget innebærer at fars rett utløses der­
som mor etter fødselen går ut i arbeid, tar offentlig god­
kjent utdanning på heltid, tar en kombinasjon av utdan­
ning og arbeid som i sum gir heltid, på grunn av sykdom
eller skade er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet
eller er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av
barnet selv.
De foreslåtte endringene innebærer at flere grupper
som i dag faller utenfor, heretter vil omfattes av fødsels­
og adopsjonspengeordningen. Jeg tenker da særlig på fa­
milier der far er yrkesaktiv og mor er under utdanning.
Departementet har gjennom flere år mottatt henvendelser
fra nettopp denne gruppen. I tillegg synes jeg det er vik­
tig at far, uavhengig av om mor har opptjent rett, får egne
rettigheter til fødselspenger når det foreligger et om­
sorgsbehov fordi mor er syk etter fødselen.
Jeg synes også det er gledelig at avtjening av verne­
plikt heretter skal gi opptjeningsrett til fødsels­ og adop­
sjonspenger. Hittil har denne gruppen falt utenfor ordnin­
gen, fordi de ikke har vært å regne som yrkesaktive. Jeg
synes det er rimelig at avtjening av en lovpålagt sam­
funnsplikt skal gi opptjeningsrett til fødsels­ og adop­
sjonspenger, særlig fordi unge menn og kvinner på grunn
av tjenesten i mange tilfeller hindres i å skaffe ordinært
inntektsgivende arbeid som ville ha gitt opptjeningsrett.

Forhandlinger i Odelstinget nr. 43
Em. 13. juni -- Endr. i Statens Pensjonskasseloven
O 1999­2000
2000 599
(Statråd Bekkemellem Orheim)
Fars rett vil selvsagt også utløses når mor går ut i ar­
beid etter fødselen. Dersom mor arbeider deltid, skal
imidlertid fars fødselspenger reduseres tilsvarende reduk­
sjonen i mors arbeidstid. Bakgrunnen for dette er at det
ikke foreligger et fullt omsorgsbehov når mor arbeider
deltid. Det er imidlertid åpnet for en viss grad av dobbelt­
omsorg: Dersom mors stillingsdel utgjør minst 75 pst. av
full arbeidstid, skal far få fødselspenger basert på egen
stillingsdel. Dette er i tråd med forslaget fra Fedreutval­
get i NOU 1995:27 Pappa kom hjem.
Kristelig Folkeparti har bemerket at fedre generelt
ikke vil ha rett til fødselspenger basert på egen stillings­
størrelse ved uttak av fedrekvoten i fødselspengeordnin­
gen, og at dette innebærer at den foreslåtte lovendring
ikke vil gjøre det enklere for far å benytte fedrekvoten i
de tilfeller mor har arbeidet mindre enn 75 pst. stillings­
størrelse. Jeg er helt enig i at det ville bety en forbedring
av ordningen dersom far, som har plikt til å ta ut fire uker
av stønadsperioden, i disse fire ukene hadde fått fødsels­
eller adposjonspenger basert på egen stillingsdel, uav­
hengig av mors stillingsdel. Regjeringen har imidlertid
ikke funnet rom for en slik endring i denne omgang, noe
heller ikke Bondevik­regjeringen gjorde. Men som kjent
har tidene endret seg, og vi har fulgt opp det som Arbei­
derpartiet ble enig med sentrumspartiene om. Etter det
jeg er kjent med, la man inn dette forslaget på tampen av
komiteens behandling av innstillingen. Det er man selv­
følgelig i sin fulle rett til, men vi kunne ikke gi vår til­
slutning til det i denne omgang.
Forslaget bygger i hovedsak på gjeldende bestemmel­
ser om fedrekvoten, og det vil fortsatt være krav om at
mor arbeider minst halv stilling før fødselen, slik at far
ikke taper for mye økonomisk på å ta ut fedrekvoten. I
tilfeller der mor har arbeidet deltid, vil far få mulighet til
å komprimere fedrekvoten slik at han kan ta ut fulle fød­
selspenger over en kortere periode. Dersom mor har ar­
beidet minst 75 pst. stilling før fødselen, vil far imidlertid
kunne få fulle fødselspenger. Dette innebærer en forbe­
dring i forhold til gjeldende bestemmelser. Det er altså
bare i situasjoner der mor før fødselen har arbeidet mel­
lom 50 og 75 pst. stilling at far vil få reduserte fødsels­
penger når han tar ut fedrekvoten. Ettersom hele åtte av ti
fedre som kommer inn under ordningen i dag, benytter
seg av fedrekvoten, tyder det på at gjeldende bestemmel­
ser fungerer bra.
Jeg vil gjerne avslutte med å si at selv om forslaget
ikke innebærer full likestilling av mor og far i forhold til
retten til fødselspenger, tar vi etter min mening et stort og
viktig skritt i riktig retning.
Og på representanten Per Sandbergs spørsmål vil jeg
svare at jeg tror nok ikke at vi gjennom dette lovvedtaket
vil gå inn på en ordning der vi får en tilbakevirkende
kraft på ett--to år. Men jeg er opptatt av at vi fortløpende
skal vurdere nødvendige forbedringer av lovverket også
på dette feltet.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Arne Lyngstad (KrF): På mange måter er dette en
gledens dag for småbarnsfamiliene, og fedrene spesielt.
Far får nå rett til fødsels­ og adopsjonspenger basert på
egen opptjening i situasjoner der mor etter fødsel eller
omsorgsovertakelse ved adopsjon går ut i arbeid, tar ut­
danning på heltid eller kombinerer utdanning og arbeid.
Det er bra, og det er på tide.
Men det er et skår i gleden. Når jeg tar ordet i debat­
ten, er det for å uttrykke stor skuffelse over at det ikke
blir noen forbedringer når det gjelder den tid fedre er
pliktige til å ta ut fødselspermisjon, nemlig fedrekvoten.
I disse inntil fire ukene skal faren fortsatt være avhengig
av morens opparbeidede rettigheter. Dette er dårlig fami­
liepolitikk, og det er dårlig likestillingspolitikk.
Noe av det viktigste i familie­ og likestillingspolitik­
ken er å øke fedrenes engasjement i omsorgen for barna
-- her synes jeg representanten Valle hadde mange gode
poeng i sitt innlegg. Det er viktig at dette skjer fra starten
av. Derfor er fedrekvote et helt riktig virkemiddel. Da
oppleves det svært urettferdig for fedre å bli pålagt fire
uker, og ikke ha egne rettigheter. Dette vil ikke gjøre det
enklere for fedre å benytte fedrekvoten, og det øker ikke
motivasjonen.
Jeg må si at jeg etter denne debatten ikke skjønner hva
som er Arbeiderpartiets linje. Særlig familievennlig er
det iallfall ikke.
Kristelig Folkeparti vil fortsette med å fremme forslag
om å gi fedre som tar ut fedrekvoten, rett til fødselspen­
ger i forhold til egen stillingsbrøk. Det er viktig av hen­
syn til barna og av hensyn til fedrenes delaktighet i om­
sorgen for barna. En gang i framtida kan kanskje fedre­
kvoten bygges ut for å øke fedrenes engasjement i barne­
omsorgen ytterligere, og da kan ikke far være avhengig
av mors rettigheter.
Det er et svært framtidsrettet forslag Kristelig Folke­
parti, Senterpartiet og SV i dag fremmer. Jeg skjønner
ikke at Arbeiderpartiet går imot. Det er årsaken til at det
er et skår i gleden i kveld. Jeg klarer ikke å glede meg
over at Arbeiderpartiet igjen er på defensiven i familie­
og likestillingspolitikken.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 638)
S a k n r . 8
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om
Statens Pensjonskasse (Innst. O. nr. 98 (1999­2000), jf.
Ot.prp. nr. 64 (1999­2000))
Per Roar Bredvold (Frp) (ordfører for saken): Ot.prp.
nr. 64 for 1999--2000 lagt fram for Stortinget etter hoved­
tariffoppgjøret pr. 1. mai 2000, der det i Riksmeklings­
mannens møtebok er tatt med at det vil bli lagt fram et
lovforslag for Stortinget som fjerner det såkalte knekk­
punktet i § 14 første ledd i lov om Statens Pensjonskasse.
Komiteen, bortsett fra Fremskrittspartiets medlem­
mer, har i innstillingen sluttet seg til Regjeringens for­
43

Em. 13. juni -- Endr. i Statens Pensjonskasseloven 2000
600
slag. Høyres medlemmer har fremmet forslag om at de
offentlige pensjonsordninger skal gjøres om fra brutto­
til nettoordninger, slik at eventuelle endringer i folke­
trygden får betydning for alle. SVs medlemmer bebuder
at de vil komme tilbake med forslag om større endringer
i pensjonssystemet når Regjeringen legger fram en bred
gjennomgang av dette våren 2001.
Forslaget i Ot.prp. nr. 64 innebærer en helt ny praksis.
Det er første gang en endring av knekkpunktet ikke skal
gjelde alle, både yrkesaktive og pensjonister. Dette vil
føre til store endringer for dem som blir pensjonister i
Statens Pensjonskasse etter 1. juni i år, endringer som de
ikke har forutsett, og som må komme som julaften på
kjerringa, som det heter i ordspråket. En arbeidstaker
med medlemskap i Statens Pensjonskasse som går av
med pensjon den 30. april, med samme ansiennitet og
opptjening som en som blir pensjonert en måned senere,
kan få en betydelig lavere pensjon. Ved full opptjening
og en lønn som tilsvarer 12 G eller mer, vil forskjellen
være opptil 85 000 kr pr. år. Med utgangspunkt i proposi­
sjonen vil denne lovendringen føre til en forskjellsbe­
handling som er en helt ny praksis.
Både Norsk Pensjonistforbund og Forsvarets Pensjo­
nistforbund har i dag henvendt seg til Stortinget med inn­
sigelser overfor denne typen saksbehandling, og det er
ikke til å undres over at Norsk Pensjonistforbund finner
det uakseptabelt at ikke pensjonistenes organisasjoner er
gitt anledning til å uttale seg i saken før den ble lagt fram
for Stortinget.
Å innføre denne typen endringer uten saksutredning,
med de knappe opplysninger proposisjonen gir, kun ba­
sert på inntektsoppgjøret, er uforsvarlig og useriøs saks­
behandling, noe Fremskrittspartiet ikke vil bidra til. Vi
har derfor bedt om at saken sendes tilbake til departe­
mentet, slik at Stortinget til høsten kan få seg forelagt sa­
ken på nytt med et bedre beslutningsgrunnlag.
Dette forslaget får ikke tilslutning fra flertallet, og jeg
vil derfor be om at Regjeringen ser nærmere på konse­
kvensene av å utelate pensjonistene fra å bli omfattet av
denne lovendringen og komme tilbake til Stortinget til
høsten, ettersom lovendringen i seg selv ikke utelater
pensjonistene i staten. Å inkludere pensjonistene i denne
lovendringen, slik det alltid har vært gjort tidligere, vil
ikke øke utgiftene i pensjonsordningen samlet sett, men
en del av utgiftene vil påløpe tidligere, ettersom gamle
pensjonister faller fra og nye kommer til. Dersom statsrå­
den i løpet av debatten gir uttrykk for at dette kan skje,
vil Fremskrittspartiet støtte innstillingen. Dersom det
ikke er vilje til en slik avklaring, vil Fremskrittspartiet
stemme mot innstillingen.
Jeg fremmer herved Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Per Roar Bredvold har tatt opp det for­
slaget han refererte til.
Trond Helleland (H): Jeg skal ikke gjøre det til en
vane å kritisere saksbehandlingen, men i denne saken er
det i hvert fall all mulig grunn til å kritisere den. Saken
ble referert i Stortinget 6. juni og skulle avgis 8. juni, noe
komiteen klarte å utsette til 9. juni. Lovendringen som
foreslås, kommer som et resultat av årets tariffoppgjør,
hvor det blir slått fast at det skal legges fram et lovend­
ringsforslag som fjerner det såkalte knekkpunktet i § 14
første ledd i lov om Statens Pensjonskasse.
Norsk Pensjonistforbund og Forsvarets Pensjonistfor­
bund har begge reagert på behandlingen av denne saken,
og det er grunn til å spørre statsråden om hvorfor de
overhodet ikke har hatt mulighet til å uttale seg. På spørs­
mål til statsråden fra komiteen om det var mulig å få ut­
satt saken på grunn av knappe tidsfrister, fikk komiteen
kontant svar tilbake om at hele tariffoppgjøret ville være
i fare om ikke saken ble behandlet umiddelbart. Det må
understrekes, noe som burde være unødvendig, at det er
Stortinget, ikke Regjeringen, og slett ikke Riksmeklings­
mannen, som er lovgivende instans her i landet. Med den
type lovbehandling vi her blir invitert til, eller snarere in­
struert om, er det rimelig at berørte organisasjoner reage­
rer kraftig. Det hadde på bakgrunn av statsrådens svar
vært naturlig om ansvarlig statsråd hadde vært til stede i
salen i kveld. Jeg synes det må være grunn til å spørre
om ikke en forsvarlig saksbehandling hadde vært mulig
all den tid lovendringen skal gis tilbakevirkende kraft fra
1. mai.
Høyre ønsker imidlertid ikke å gå mot den foreslåtte
endringen, men har registrert at ulike pensjonistorganisa­
sjoner har reagert på at lovendringen bare skal gjelde nye
pensjonister. Kan statsråden gi svar på hvorfor en utset­
telse av behandlingen til høsten ikke er mulig, all den tid
endringen skal gis tilbakevirkende kraft?
Høyre viser i sine merknader til at det i forbindelse
med behandlingen av lov om foretakspensjon i vår ble
enstemmig vedtatt at Regjeringens forslag om knekk­
punkter under 12 G avvises. Det er derfor forståelig at
man ut fra rettferdighetsbetraktninger for medlemmer av
Statens Pensjonskasse også ønsker å avvikle knekkpunk­
tene her. Men det er også grunn til å minne om at når Re­
gjeringen er opptatt av likhet mellom de private og of­
fentlige tjenestepensjoner, burde det gjelde begge veier.
Det er grunn til å minne om at regjeringen Bondevik i
Ot.prp. nr. 47 for 1998­99 understreket følgende:
«Departementet mener at eventuelle endringer i fol­
ketrygden bør få betydning for alle.»
Begrunnelsen var at det ikke er tilfellet i bruttoordnin­
gene, som er bl.a. i Statens Pensjonskasse. Disse er i mot­
setning til private kollektive tjenestepensjoner utformet
slik at de kompenserer for eventuelle endringer i folke­
trygden. Dette er en urettferdighet som Regjeringen også
bør gjøre noe med, selv om stortingsflertallet i Innst. O.
nr. 50 for 1999­2000 valgte å legge denne ballen død.
Høyre mener at Stortinget nå må gripe fatt i denne ut­
fordringen, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å gjøre
om de offentlige tjenestepensjonsordningene til netto­
ordninger slik at eventuelle endringer i folketrygden
får betydning for alle.»
Presidenten: Trond Helleland har tatt opp det forsla­
get han refererte.

Em. 13. juni -- Endr. i Statens Pensjonskasseloven
2000 601
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Det har vore sterk­
are kritikk mot farten i denne saka enn i den førre. På den
andre sida er det ein god grunn til at me gjer dette fort,
for dette er eit resultat av lønsforhandlingar som vart av­
slutta ganske nyleg, og som hadde nokre element som
Stortinget måtte behandla. Det kan godt vera at systemet
for lønsforhandlingar er feil, og at det kjem på feil tids­
punkt, men når systemet er slik, var det faktisk den eina­
ste måten å gjera det på, sjølv om eg ser at dette går fort.
Dette handlar ikkje om eit pensjonistoppgjer, det handlar
om eit lønsoppgjer for statleg tilsette.
Påstanden om at dette er ein ny praksis, som det vart
sagt frå saksordførarens side, held ikkje. Det er ikkje så
sjeldan at ulike avtalar som kjem i stand anten i det eine
eller det andre oppgjeret, krev endringar som må vedta­
kast i dette huset. Det er tilfellet i dag, og difor hand­
samar me denne odelstingsproposisjonen no.
Bakgrunnen for at lovutkastet vart fremma, er at det
ved hovudoppgjeret 1. mai var eit krav frå alle hovud­
samanslutningar og Norsk Lærarlag om at knekkpunktet
på 8 gonger folketrygdas grunnbeløp måtte fjernast,
slik at inntekt opp til 12 gonger grunnbeløpet kunne
vera pensjonsgjevande. Då tenestepensjonsordninga ikkje er
ein forhandlingsgjenstand etter lova, måtte det opp her.
Kommunenes Sentralforbund har i lengre tid ynskt å
fjerna knekkpunktet, og har i fleire år hatt dette nedfelt i
tariffavtalen mellom partane, men dette er ikkje effektu­
ert, på grunn av samordningsreglane mellom stat og
kommune. Det vil vera svært viktig både for stat og kom­
mune å kunna tilby tilnærma dei same vilkåra som dei ar­
beidsgjevarar stat og kommune konkurrerer med om ar­
beidskrafta. Med den utviklinga som skjer, vil det vera
viktig at me som arbeidsgjevar, staten som arbeidsgjevar,
ikkje kjem på etterskot med løns­ og arbeidsvilkår, som
kan ha mykje å seia for å rekruttera og behalda naudsynt
arbeidskraft. Mange i denne salen er kjende med at det
har vore eit vanskeleg lønsoppgjer, og det har vore foku­
sert mykje på folk med høgare utdanning. Det vil vera
mange av dei som er omfatta av dette. Påstanden om at
det aukar forskjellane igjen, kan eg forstå. På den andre
sida er det vel slik at det knapt er lektorar og lærarar som
øydelegg fordelingspolitikken i dette landet. Det er det
nok grupper med langt høgare inntekter som gjer. Og
endring i knekkpunktet vil ikkje påverka utbetalinga frå
folketrygda. Det hadde faktisk vore slik at dersom me
hadde avvist å handsama denne saka, kunne det vera at
nokon av dei som hadde sagt ja på det vilkåret at dette
vart vedteke, hadde sagt at då forlanger me nye forhand­
lingar. Og då trur eg faktisk me hadde vore verre ute enn
me er i dag. Det er klart det gjekk litt fort, men det har
vorte ei bra innstilling, som eg vonar kan hjelpa staten
som arbeidsgjevar.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Per Sandberg (Frp): Jeg vil først få lov til å presisere
-- for det blir i alle fall av den siste representanten her
fremstilt som at dette er et resultat av tariffoppgjøret: År­
saken til at vi har fått så kort tid til å behandle dette, og
årsaken til at saken er på bordet i dag, blir det sagt, er ta­
riffoppgjøret -- det er ikke riktig. Det eneste arbeidstaker­
organisasjonene og arbeidsgiverne er blitt enige om, er at
det skal fremmes et forslag. Det står ingenting om enig­
heten her, når dette skal fremmes, hvorvidt dette skal
være fra 1. mai, og at dette skal behandles og vedtas før
Stortinget tar sommerferie. Det er det viktig å få presi­
sert, synes jeg.
Det andre går på det svarbrevet som vi fikk fra stats­
råd Kosmo. Spørsmålet som komiteen stilte i brevs form,
gikk rett og slett ut på hvorvidt det var mulig å utsette be­
handlingen av denne saken. Da mener jeg det er grunn­
leggende alvorlig når svaret fra statsråd Kosmo har et
innhold av trussel. For det må være lov til å gå så langt
som til å kalle dette et trusselbrev fra departementet til
Stortinget. Når statsråden i brevs form til komiteen sier:
«Som sagt ovenfor, vil hele tariffoppgjøret i offent­
lig sektor kunne stå i fare dersom Stortinget beslutter
ikke å behandle proposisjonen nå. Konsekvensene av
dette vil være vanskelig å overskue.»
Jeg mener det er meget alvorlig når vi har kommet i
en situasjon der partene i arbeidslivet blir instruerende
overfor Det norske storting. Og det er det som skjer her.
Og jeg ser at det store flertall i Stortinget også legger seg
flat i forhold til statsrådens brev. Det er litt skuffende,
men kanskje betegnende, at Høyre også gjør det samme.
Men det er meget skuffende at ikke Høyre her kan stå
sammen med Fremskrittspartiet for å vise at i hvert fall
noen partier i dette huset ønsker å stå imot en instruering
av den type som kommer fra statsråden her.
Statsråd Hanne Harlem: Det faller i min lodd å
være statsråd Kosmo i dag, og det er jo ikke så lett. Men
jeg skal prøve å svare på noen av de spørsmålene som er
kommet.
Først vil jeg gjerne vise til det Oddbjørg Ausdal Starr­
felt sa, for det beskrev egentlig godt bakgrunnen for saken.
Jeg forstår at også de øvrige representantene godt kjenner
til at dette var et forslag som fremkom under forhandlinge­
ne, og hvor partene ble enige om at Arbeids­ og adminis­
trasjonsdepartementet skulle legge fram et lovforslag for
Stortinget. Og det er korrekt, som representanten Sandberg
sier, at det ligger ikke noe mer i det som Arbeids­ og admi­
nistrasjonsdepartementet gjennom avtalen har bundet seg
til, enn å fremlegge det for Stortinget. Men det er likevel
en realitet at partene -- de som nå har dette ute til avstem­
ning -- som et ledd i oppgjøret forventer at dette skal bli
vedtatt av Stortinget. Og i det øyeblikk det ikke gjøres
klart, så setter det oppgjøret i fare. Og det er heller ikke
noe mer enn det statsråd Kosmo har sagt i sitt brev. Jeg hø­
rer at representanten Sandberg beskriver det som en trus­
sel, men det ville være like alvorlig om statsråden ikke gav
uttrykk for den reelle fare som var knyttet til det å ikke føl­
ge opp det som var partenes ønske og forutsetning i avta­
len som ble inngått. Det står selvfølgelig Stortinget fritt å
ikke vedta forslaget, men konsekvensen av det kan med
andre ord være at forslaget ikke får det flertallet i urav­
stemningen som man ønsker å oppnå.

Em. 13. juni -- Endr. i straffeloven mv. 2000
602
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg registrerer dessverre at
statsråden ikke har svart positivt på Fremskrittspartiets in­
vitasjon i forbindelse med denne saken, men kjører den
fram nå i kveld likevel. Derfor vil Fremskrittspartiet opp­
rettholde sitt forslag og stemme mot komiteens innstilling.
Per­Kristian Foss (H): Først må jeg si at det er sterkt
kritikkverdig av Regjeringen ikke å ha ansvarlig statsråd
til stede under en sak av denne type! Jeg er ikke sikker på
om det er en kritikk som må rettes mot Stortingets presi­
dentskap eller Regjeringen, men jeg retter den.
Saken er jo av betydning, fordi statsråden i brevet un­
derstreker at hvis Stortinget ikke vedtar dette, vil ikke ta­
riffoppgjøret gå igjennom. Da må jeg si at det iallfall er å
ta tariffoppgjøret ganske lemfeldig. Det tror jeg ikke at
statsråden gjør, og da gjenstår det bare én mulig tolkning,
og det er at man tar stortingsbehandlingen lemfeldig. Det
er sterkt kritikkverdig, særlig når møtende statsråd heller
ikke kan svare på spørsmål om saken. Statsråden sa nem­
lig, og det var ikke preget av noen blendende klarhet, at
det var «partenes ønske og forutsetning» at dette ble ved­
tatt. Var det partenes ønske eller forutsetning? Det er to
forskjellige ting. Det er så meget man kan ønske seg,
men partenes forutsetning er noe annet.
Dernest ble det stilt et betimelig spørsmål, som jeg
forstår også ble stilt under komiteens behandling, bl.a. av
Høyre -- det fremgår av det brevet som er vedlagt -- om
hva slags tidsforutsetning man har. Dette er jo noe som
allikevel vil bli iverksatt i påvente av Stortingets behand­
ling. Da er mitt spørsmål: Hvor lang påventetid aksepte­
rer partene eller statsråden? Er det noe her vi ikke vet?
Eller er det i denne saken en forutsetning at påventetiden
er særlig kort? Meg bekjent hører en saksbehandlingstid
som går ut på at saken sendes komiteen en tirsdag og av­
gis en fredag, til unntakene. Den type saksbehandling er
stort sett forbeholdt saker som tvungen lønnsnemnd.
Tvungen lønnsnemnd brukes når liv og helse står på
spill. Da er saksbehandlingstiden begrunnet.
Jeg må si at statsråden bør begå bedre svar i Stortinget
enn det som hittil er begått på vegne av hr. Kosmo. Stats­
råden sa vel selv at det var vanskelig å være Kosmo. Det
skjønner jeg. Det var vel ment som et slags understatement.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 643)
S a k n r . 9
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeloven m.v. (seksuallovbrudd) (Innst. O. nr. 92
(1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 28 (1999­2000))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
20 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 15 minutter, Høyre 10 minut­
ter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5
minutter, Venstre 5 minutter og representanten Bastesen
5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) (ordfører for saken):
Som saksordfører for innstillingen til Ot.prp. nr. 28 for
1999­2000 vil jeg innlede med noen rosende bemerkninger.
Regjeringen Bondevik skal ha ros for å ha lagt fram
en omfattende og vel gjennomarbeidet proposisjon om
seksuallovbrudd som inneholdt viktige og nødvendige
veivalg for holdninger og straffereaksjoner i vår tid. Med
ganske få unntak får regjeringen Bondeviks proposisjon
omfattende tilslutning fra et stort flertall i dag. På enkelte
punkter går komiteen lenger enn proposisjonen, og jeg
mener det er riktig å si at ropene om liberalisering på
seksuallovens område er besvart med et godt begrunnet
og rungende nei!
Dernest vil jeg gi en stor, gul rose til regjeringen Stolten­
berg for ikke å ha trukket tilbake Bondevik­regjeringens
proposisjon. Og endelig vil jeg berømme hele komiteen
for et grundig, målrettet og konstruktivt samarbeid for å
gi samfunnet og rettsvesenet de svar og det verktøy som
skal til for å gi trygghet, gjensidig respekt mellom kjøn­
nene og nødvendige reaksjoner til korrigering.
Jeg vil også innledningsvis gi en summarisk oversikt
over hva det er dagens innstilling forteller. Hovedformå­
let har vært å styrke kvinners og barns vern mot seksuelle
overgrep. Det vil vi oppnå ved
-- at grovt uaktsom voldtekt kriminaliseres
-- at domstolene skal ta i bruk hele strafferammen
-- at ofrenes rettsvern bedres
-- at voldtektsbestemmelsen utvides
-- at vi sterkt understreker straffansvaret ved overmakts­
forhold, altså at misbruk og utnyttelse av stilling, til­
litsforhold og avhengighet er straffbart
-- at samleiedefinisjonen for barn under 14 år bes vurdert
utvidet, slik komiteen anbefaler
-- at overgrep som utføres på en særlig smertefull eller
krenkende måte eller av flere i fellesskap, kvalifiserer
til lovens strengeste straff
-- at justiskomiteen i forbindelse med de årlige statsbud­
sjetter får opplysninger om status og statistikk for
voldtektssaker ved samtlige politikamre
-- at kvinner sikres bedre mot injuriesøksmål i forbindel­
se med beskyldning om voldtekt
-- at dagens seksuelle lavalder på 16 år beholdes
-- at foreldelsesfristen for overgrep mot barn under den
seksuelle lavalder ikke i noen sammenhenger begyn­
ner å løpe før fra det tidspunkt barnet fyller 18 år
-- at muligheten for langsiktige skadevirkninger alltid
skal tas i betraktning ved straffeutmåling i saker som
gjelder overgrep mot barn
-- at overgrep mot barn som hovedregel skal føre til tap
av stilling som innebærer kontakt med barn

Em. 13. juni -- Endr. i straffeloven mv.
2000 603
-- at det kriminaliseres å kjøpe seksuelle tjenester fra per­
soner under 18 år
-- at det er annonseforbud for prostituertes tjenester
-- at all befatning med barnepornografisk materiale skal
være straffbart
-- at vi får et utstillingsforbud som gjør det ulovlig i er­
vervsøyemed offentlig å stille ut nakenbilder eller
kjønnslige skildringer som er egnet til å vekke anstøt
Det vil sannsynligvis aldri være mulig å gardere seg
100 pst. mot overgrep og krenkelser av medmennesker.
Men det er og vil fortsatt være en nødvendig del av opp­
dragelse og læring at den enkeltes frihet og rettigheter
ikke kan gå lenger enn dit hvor disse støter an mot med­
menneskets integritet; mot min nestes tilsvarende frihet
og rett til å bli respektert. Gjennom den innstillingen vi i
dag sier ja til, gir Odelstinget, og dernest Stortinget, klar
beskjed. Det er en klar melding til oss alle om at ingen
mennesker er noens eiendom som en fritt kan gjøre med
som en vil, har begjær til eller har maktmulighet til. I
særlig grad adresserer jeg mitt eget kjønn, for det er vi
gutter og menn som i de aller fleste tilfellene er de som
forbryter seg.
Men innstillingen er også en måte å slå i bordet på
overfor domstolene. Justiskomiteen har gang på gang i
ulike sammenhenger påpekt at lovgiverens intensjon
med strafferammene for forbrytelser for sjelden imøte­
kommes når dommer avsies. Det kan umulig være kor­
rekt at seksualforbrytelsene jevnt over kvalifiserer til en
lavere del av strafferammen. Innstillingen er et sterkt ut­
trykk for at domstolene må skjerpe seg i forhold til å ut­
nytte hele strafferammen.
Jeg vil kort gå inn på enkelte av punktene i innstillin­
gen, spesielt de med materielle endringer i forhold til
gjeldende lov.
I den alminnelige folkeoppfatningen virker det som
om det brer seg en tiltagende oppgitthet over norsk retts­
vesen, ikke minst i tilknytning til spørsmål om voldtekts­
saker. Det påstås å være et fåtall av faktiske voldtekter
som blir anmeldt, fordi det nesten ikke er mulig å få noen
dømt for slike overgrep, og blant de sakene som etterfor­
skes, er det i sin tur et mindretall som ender med domfel­
lelse. Belastningen for offeret er stort, både i etterforsk­
ningsperioden og under rettssaken. Dessuten er det den
senere tid også kommet inn i bildet et ytterligere kompli­
serende moment for den som påstår seg voldtatt, nemlig
muligheten for injuriesøksmål på grunn av ærekrenkende
beskyldninger mot overgriperen. Dette sammen med den
vanskelige bevisbyrden offeret har, gjør det forståelig at
mange resignerer fordi det sikkert ikke kommer noe ut av
det likevel.
Komiteen er enstemmig i at faktiske voldtekter skal
føre til straff, men vi er uenige om hva som er beste må­
ten å gå fram på. Flertallet, som på dette punktet er Ar­
beiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil
som departementet kriminalisere grovt uaktsom voldtekt.
Vi mener dette vil styrke rettsvernet for offeret uten at
det innebærer noen tilsvarende svekkelse av rettssikker­
heten for gjerningspersonen. Med bestemmelsen vil vi
gjøre det vanskeligere å bruke unnskyldningen: Jeg trod­
de hun ville det. Det er grovt uaktsomt dersom det fore­
ligger «en kvalifisert klanderverdig opptreden som for­
anlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet»,
som det heter i juridisk språkbruk. I dagligtale vil vi vel
omtale det som at en person har vist total mangel på
gangsyn og handlet stikk i strid med det som et alminne­
lig fornuftig og hensynsfullt menneske ville ha gjort i til­
svarende situasjon.
Flertallet er klar over de innvendinger som har blitt
framført mot kriminalisering av grovt uaktsom voldtekt,
bl.a. at det kan resultere i at forsettlige voldtekter kan bli
pådømt som uaktsomme og dermed gi lavere straff. Det
er ikke flertallets intensjon at rettsvesenet skal velge enk­
leste løsning, men foreta seriøs etterforskning og doms­
avsigelse i overensstemmelse med de faktiske forhold.
Vi mener dessuten at gjennom utvidelsen med «grovt
uaktsom» vil flere voldtekter bli avslørt og pådømt. Det
er viktig og nødvendig at ansvaret blir plassert der det
rettelig hører hjemme, nemlig hos overgriperen og ikke
hos offeret.
Når det gjelder adgangen til å reise ærekrenkelsessak
etter anmeldelse for voldtekt, mener alle i komiteen,
bortsett fra Fremskrittspartiet, at det er særdeles uheldig
at norsk rett gir beskyttelse for mannens ære gjennom in­
jurielovgivningen, mens den integritetskrenkelsen det er
for kvinnen å bli utsatt for voldtekt, kommer i annen rek­
ke. Sakene i rettssystemet den senere tid har vist at det
ikke er selve anmeldelsen som ligger til grunn for inju­
riesøksmålet, men det at anmelderen har fortalt om den
påståtte voldtekten til andre. Flertallet i komiteen er av
den oppfatning at det vil være urimelig om personer som
mener de har vært ofre for en seksualforbrytelse, ikke
skal kunne ha mulighet til å fortelle sin historie når dette
er nødvendig for å bearbeide eller behandle konsekven­
sene av hendelsen, uten å måtte tenke på risikoen for in­
juriesøksmål. Men selvsagt åpner vi ikke opp for mulig­
heten til å spre rykter uten at det kan få konsekvenser.
Også den som beskyldningen rettes mot, har krav på den
beskyttelse som loven fortsatt skal gi.
Voldtektsbestemmelsen blir nå utvidet til å ramme
den som «skaffer seg» seksuell omgang. Det kan være
ulike årsaker og varierende bakgrunn for at noen ikke er i
stand til å yte den motstand mot uønsket seksuell om­
gang som kjennetegnes ved rop, kamp, bitt, kloring osv.
Dersom det er sammenheng mellom en truende atferd og
manglende motstand, eller mellom voldelige trusler og
seksuell omgang, så skal det være tilstrekkelig til fellelse
etter voldtektsbestemmelsen. På dette punktet får vi også
en straffeskjerpelse ved at maksimumsstraffen økes til ti
års fengsel, og at det settes en minimumsstraff på ett år
for samleie oppnådd ved trusler.
Komiteen er svært opptatt av å understreke at barn ikke
må bedømmes ut fra voksnes reaksjonsmønstre eller voks­
nes tankegang. Barn skal forstås, behandles og beskyttes
ut fra sitt nivå. Vi påpeker det flere ganger i innstillingen,
f.eks. i denne sammenhengen som gjelder å yte motstand,
eller i opplevelsen av om en seksuell aktivitet er samleie
eller noe annet. Det er vesentlig at skyld og ansvar alltid
plasseres der det hører hjemme, nemlig hos overgriperen.

Em. 13. juni -- Endr. i straffeloven mv. 2000
604
Jeg vil i denne konteksten også trekke inn et punkt
hvor det synes som om proposisjonen er uklar, men hvor
komiteen vil være krystallklar. Det dreier seg om mulig­
heten for at langsiktige skadevirkninger skal brukes som
straffeskjerpende moment. Komiteen sier ja til at dette
alltid skal tas i betraktning ved straffeutmålingen i saker
om overgrep mot barn.
Rettspraksis har til nå ikke regnet det som utuktig om­
gang å tvinge noen til å utføre seksuelle handlinger med
seg selv. Dette vil vi nå endre ved at vi setter inn et nytt
straffealternativ i § 192 første ledd, som kan lyde:
«c) ved vold eller ved truende atferd får noen til å ha
seksuell omgang med en annen, eller til å utføre til­
svarende handlinger med seg selv.»
Komiteen mener slike forhold er like straffverdige
som om voldtektsmannen selv hadde utført overgrepene.
Ja, kanskje er en slik framgangsmåte som omtalt, særlig
ydmykende for offeret.
Når det gjelder samleiedefinisjonen, mener komiteen
at denne bør utvides i forhold til barn under 14 år. Vi me­
ner det ikke er avgjørende om penis er trengt helt inn i
vagina for at dette skal oppleves som samleie for et barn.
Vi mener også at det bør foretas en ny vurdering av om
samleiedefinisjonen også bør omfatte inntrengning med
fingre i endetarmsåpning eller skjede, og ber departe­
mentet komme tilbake med en vurdering av dette. Spesi­
elt for barns vedkommende kan slike overgrep oppfattes
like krenkende som et samleie.
Komiteen slutter seg til departementets forslag til ut­
videlse av strafferammen for overgrep som er utført på
en særlig smertefull eller krenkende måte, eller av flere i
fellesskap. At slike overgrep kvalifiserer til lovens stren­
geste straff, er komiteen helt enig i.
I vedtak i Innst. O. nr. 38 om bedre rettsvern for barn,
som undertegnede var saksordfører for våren 1998, ble
det bestemt:
«Ved overtredelse av § 195 skal fristen likevel reg­
nes fra den dag fornærmede fyller 18 år.»
Dette førte til den utilsiktede konsekvens at det likevel
var en aldersgruppe av barn, nemlig de mellom 14 og 16
år, som foreldelsesfristen skulle begynne å løpe for fra
den dag det straffbare forhold opphørte. I den innstillin­
gen vi vedtar i dag, beslutter vi at det uansett er 18­års­
grensen som skal være begynnertidspunktet for foreldel­
sestidspunktet for dem som ikke har nådd den seksuelle
lavalder når det straffbare forholdet opphører.
I den samme nevnte innstilling understreker vi betyd­
ningen av at de praktiske forholdene som teknisk utstyr
og personell, avhørsrom, kontakt med sakkyndige eller
særlig skikkede personer er lagt til rette på forhånd, altså
før man får inn en konkret anmeldelse. Vi understreket
også betydningen av at politi og domstol har en bered­
skap for slike saker, slik at sakens framdrift ikke forsin­
kes fordi de praktiske sider av saken ikke er ordnet. Også
i dag finner vi det helt nødvendig å understreke betydnin­
gen av et godt fungerende samarbeid mellom de forskjel­
lige instanser. Kompetansen hos dem som skal bistå både
offer og overgriper, må kontinuerlig bygges opp. Komi­
teen er innforstått med at det er vanskelig å bygge opp
kompetanse på alle lokale politistasjoner/lensmannskon­
tor eller primærhelsetjenesten i slike saker. Derfor er det
viktig å følge rådet fra prosjektrapporten «Seksuelle
overgrep mot kvinner og barn», utarbeidet av Kvinneuni­
versitetet Nord i 1998. Noen regionale etterforsknings­
sentra kan være et viktig tiltak for å høyne kompetansen
ved at man samler og bygger opp kunnskap blant noen
tjenestemenn, helsepersonell eller påtaleansvarlige, som
så kan bistå de forskjellige distriktene etter behov. I for­
bindelse med de årlige statsbudsjetter vil justiskomiteen
be om opplysninger om status og statistikk for voldtekts­
saker ved samtlige politikamre. Slik vil vi etterprøve og
kontrollere at komiteens målsetting blir nådd.
Fremskrittspartiet foreslår flere økninger av minste­
straffer som flertallet i komiteen ikke støtter. Men på ett
område hvor det allerede er innført minstestraff, nemlig
for voldtekt, mener Kristelig Folkeparti, Høyre og Senter­
partiet at denne bør heves til to år. Dette forslaget får
flertall ved at Fremskrittspartiet gir det subsidiær støtte.
Spørsmålet om hormonbehandling av overgripere rek­
ker jeg ikke å gå inn på, heller ikke det som dreier seg
om rettighetstap. Men jeg finner det viktig å understreke
bestemmelsen om at misbruk av overmaktsforhold ikke
skal begrenses til alvorlig misbruk. Enhver som misbruker
sin stilling som sjef/leder/overordnet/prest/sjelesørger/
idrettsleder o.a. til å skaffe seg seksuell omgang med noen
vedkommende er i overmaktsforhold til, er straffverdig.
Det blir heretter kriminelt å kjøpe seksuelle tjenester
fra personer under 18 år. Med bakgrunn i at Sverige kri­
minaliserte alt kjøp av seksuelle tjenester med virkning
fra 1. januar 1999, støtter komiteens flertall departemen­
tets syn om nøye å følge utviklingen på den andre siden
av Kjølen, og ut fra erfaringen der eventuelt vurdere utvi­
delse av forbudet hos oss.
Når det gjelder pornografi på Internett, må jeg bare
henvise til innstillingen.
Barneombudet får mange henvendelser fra foreldre og
ungdom som reagerer sterkt på at barn utsettes for porno­
grafi. Hele komiteen støtter Barneombudets ønske om
klare retningslinjer, både når det gjelder bladindustrien
som retter seg til barne­ og ungdomsgruppen, og for ho­
tellbransjen. Komiteen mener det er viktig at barn ikke
utsettes for «gratispornografi» på hotellets TV­kanaler.
Kristelig Folkeparti ber departementet ta initiativ til at
det blir utarbeidet slike retningslinjer som Barneombudet
etterlyser.
La meg til slutt peke på det faktum at barn og unge ut­
settes for et betydelig press i retning av å oppfatte også
seksualitet og kjønnsliv som en vare som kan tilbys og
etterspørres. Derfor vil Arbeiderpartiet, Kristelig Folke­
parti og Senterpartiet innføre et såkalt utstillingsforbud
mot blader og bilder som på offentlig sted er egnet til å
vekke anstøt. Det har over år vært arbeidet for å få salgs­
steder til å stille ut og selge pornoblader på en diskret
måte, uten at dette har gitt tilfredsstillende resultat.
Det er med stor glede jeg anbefaler komiteens innstilling.
Vidar Bjørnstad (A): Arbeiderpartiet er veldig godt
fornøyd med de endringer i straffelovens bestemmelser

Em. 13. juni -- Endr. i straffeloven mv.
2000 605
om seksualforbrytelser som Stortinget på bakgrunn av
foreliggende innstilling vil vedta. Jeg velger denne inn­
fallsvinkelen, for selv om det er en del ulike syn på en
del punkter, mener jeg saken preges av bred politisk
enighet. Det er et viktig signal til samfunnet og til retts­
systemet.
Stortingets vedtak i denne saken vil styrke kvinner og
barns rettssikkerhet og vern mot seksuelle overgrep.
Enigheten gjør at jeg ikke vil omtale alle endringene og
synspunktene i innstillingen, men heller konsentrer meg
om noen viktige.
Komiteens flertall, inkludert Arbeiderpartiet, foreslår
å kriminalisere grovt uaktsom voldtekt. Det strenge krav
til bevis for domfellelse vil fremdeles gjelde. I dag er det
slik at domstolen må finne det bevist ut over enhver ri­
melig og fornuftig tvil at overgriperen forstod at den sek­
suelle omgangen ikke var frivillig fra den annens side.
Den nye bestemmelsen innebærer domfellelse dersom
domstolen finner det bevist utover enhver rimelig og for­
nuftig tvil at han burde forstått at den seksuelle omgan­
gen ikke var frivillig.
Jeg håper denne endringen vil innebære at flere an­
melder overgrep. I denne sammenheng er det også viktig
at vi nå foretar endringer av injurielovgivningen, for vi
vet at mange velger ikke å anmelde en voldtekt. Og vi
har hørt at forsvarsadvokater fraråder sine klienter å an­
melde voldtekter. Ikke bare fordi statistikken over antall
henleggelser og frifinnelser gir et signal om at det ikke
nytter, men også fordi man i to saker har sett at en anmel­
delse kan føre til et stort erstatningsansvar.
Dette er ikke en rettsstat verdig. Det skal ikke være
slik at frykten for å bli dømt til å betale erstatning hindrer
en fra å anmelde en forbrytelse. Derfor endrer vi injurie­
lovgivningen. Den som hevder å være utsatt for et over­
grep, skal ikke kunne holdes rettslig ansvarlig for at den­
ne påstanden er usann når den er framsatt i en anmeldel­
se, med mindre det var grovt uaktsomt å legge til grunn
at opplysningene var sanne. Man skal også ha anledning
til å tilkjennegi påstanden i en fortrolig samtale med en
person det er naturlig å betro seg til.
Arbeiderpartiet mener at strafferammene er vide nok,
men at straffenivået for seksuelle overgrep gjennomgå­
ende er for lavt. Det er utvilsomt at ikke bare lovgiver,
men også domstolene, har en oppgave når det gjelder å
sikre at straffenivået for forskjellige typer av lovbrudd er
avpasset til hverandre, og står i et rimelig forhold til bl.a.
skadevirkningene ved de straffbare handlinger det gjel­
der. Domstolene må skjerpe straffeutmålingen i saker om
seksuelle overgrep.
Voldtekt til samleie og samleie med barn under 14 år
er så grove overgrep at det berettiger bruk av minste­
straff, og dermed også forhøyelse av maksimumsstraffen
til 15 år. Vi er altså ikke prinsipielt imot minstestraffer,
men Arbeiderpartiet mener at en heving av minstestraf­
fen fra ett til to år ikke er et tjenlig virkemiddel for å få
hevet straffenivået. Vi er tvert imot redde for at en slik
heving av minstestraffen vil gi det stikk motsatte resultat
av det flertallet i komiteen ønsker. Erfaringene viser at
bruk av minstestraffer kan føre til bruk av straffebud med
lavere strafferamme, og også frifinnelse på tvilsomt
grunnlag. Slike virkninger vil forsterke seg med høyere
nivå for minstestraffen. Straffelovkommisjonen har ut­
trykt sterk skepsis mot bruk av minstestraffer generelt,
og verken Seksuallovbruddutvalget, høringsinstansene
eller departementet har foreslått noen økning av minste­
straffen i forhold til gjeldende rett. På denne bakgrunn er
det at Arbeiderpartiet går mot forslaget om å heve dagens
minstestraffer.
Jeg finner også grunn til å nevne den saken en bl.a. fra
media kunne få inntrykk av var den aller viktigste, nem­
lig pornografi. Arbeiderpartiet er fornøyd med at et fler­
tall ikke ønsker en endring av pornografidefinisjonen.
Slik hindrer vi at pornoindustrien stadig skyver grenser
og får nye markeder, noe vi mener har en uheldig påvirk­
ning både på samfunnet generelt og på den enkelte, f.eks.
barn og unge. Problemet er snarere at det offentlige rom
allerede er betydelig preget av en kommersiell utnytting
av seksualitet. Det er ikke noe folkekrav om mer porno­
grafi!
For å avslutte med det jeg begynte med: De endringe­
ne vi i dag foretar, mener vi vil styrke rettssikkerheten
for kvinner og barn i saker om seksuelle overgrep. Men
det er viktig å understreke at det samfunnsproblemet sek­
sualforbrytelsene utgjør, ikke kan bekjempes gjennom
lovendringer alene. Vi må også få til en endring i de
holdninger som eksisterer, og en styrking av det arbeidet
som utføres hos politi og påtalemyndighetene, i rettssys­
temet og i samfunnet for øvrig.
Jeg viser ellers til saksordførers glimrende innlegg, og
tar opp Arbeiderpartiets mindretallsforslag.
Presidenten: Representanten Bjørnstad har tatt opp
det forslaget han viste til.
Jan Simonsen (Frp): Jeg har merket meg gjennom å
lese merknadene at Kristelig Folkeparti mener at porno­
grafi fremmer et menneskesyn som partiet misliker. Der­
for ønsker de å forby den formen for pornografi som er
tillatt i de fleste andre land i Europa og verden for øvrig.
Argumentasjonen er politisk, det er innholdet i pornogra­
fien man misliker.
Personlig misliker jeg Kristelig Folkepartis program,
men jeg fremmer ikke noe forslag om forbud av den
grunn. Vi er på farlige veier når vi ønsker å bruke lovfor­
bud mot holdninger, ytringer og synspunkter som vi selv
ikke liker. I et fritt og demokratisk samfunn er vi nødt til
å akseptere ytringer og holdninger som bare deles av et
mindretall av befolkningen. Norske politikere har dess­
verre en tendens til å ville forby alt de ikke liker selv.
Det er oppsiktsvekkende at forbudet mot å vise almin­
nelige kjønnslige skildringer støttes av samtlige partier
med unntak av Fremskrittspartiet -- inkludert Høyre --
som så ofte forsøker å fremstille seg selv som et parti
med liberale holdninger til demokrati, ytringsfrihet, per­
sonlig frihet, pluralisme, valgfrihet og toleranse. Grensen
for Høyres liberalisme og toleranse går altså ved mannli­
ge kjønnslemmer i bevegelse. Det er en interessant gren­
seoppgang.

Em. 13. juni -- Endr. i straffeloven mv. 2000
606
Flertallet i Seksuallovbruddutvalget, Ytringsfrihets­
kommisjonen, Riksadvokaten og politiet ønsker å endre
definisjonen av ulovlig pornografi, slik Fremskrittsparti­
ets foreslår. De fleste representantene for politi og påtale­
myndighet viser til at etterforskningen av den type por­
nografi som Fremskrittspartiet åpner for i sitt forslag, har
vært nedprioritert av ressursmessige grunner, og at en li­
beralisering vil gjøre at det blir bedre samsvar mellom
lov og håndheving. Det er oppsiktsvekkende at verken
Høyre eller andre partier utenom Fremskrittspartiet leg­
ger vekt på de argumentene som disse tunge høringsin­
stansene kommer med.
I mediedebatten om Seksuallovbruddutvalgets arbeid
har sladden på TV1000 og Kristelig Folkepartis og Ar­
beiderpartiets forslag om forbud mot å stille ut nakenbil­
der som kan vekke anstøt, stått i sentrum. Det har dess­
verre skygget for de mange langt viktigere spørsmålene
som ligger i denne saken.
Spørsmål om definisjon av pornografi, utstillingsfor­
bud og regelverket rundt prostitusjon er ubetydelige
spørsmål sammenliknet med spørsmålet om hvordan vi
kan redusere antall voldtekter og seksuelle overgrep mot
uskyldige barn. Det er disse spørsmålene media burde
viet oppmerksomhet.
VG refererte i august 1996 en undersøkelse foretatt av
forsker og psykolog Svein Mossige ved Senter for kli­
nisk psykologisk forskning, som konkluderte med at
mange som én gang har forgrepet seg på barn, vil gjøre
det igjen. Omtrent samtidig refererte TV 2 til en ameri­
kansk undersøkelse som viste at over 50 pst. av pedofile
overgripere i USA forbryter seg på nytt innen to dager et­
ter frigivelsen.
Det faktum at faren for gjentagelser er så betydelig og
resultatene av psykiatrisk behandling så tvilsomme,
kombinert med de enorme langsiktige psykiske skade­
virkningene for ofrene, burde tilsi at vi -- av hensyn til
våre barn -- ikke kan slippe pedofile overgripere løs på
samfunnet igjen uten at vi er hundre prosent sikre på at
de ikke kan -- og vil -- forgripe seg på nytt. Allerede for ti
år siden foreslo derfor Fremskrittspartiet at ingen pedofi­
le overgripere skulle ha adgang til permisjon fra fengsel,
eller til å slippe ut av fengsel etter endt soning, med min­
dre de var villige til å la seg kastrere gjennom en sikker
medisinsk behandling.
Samtlige partier utenom Fremskrittspartiet stemte ned
disse forslagene. Stortingsflertallet har også stemt ned
senere forslag om å forby bruk av betingede straffer for
seksuelle overgripere. Derfor er praksis i dag fortsatt slik
disse eksemplene fra Aftenposten i 1996 viser:
En 67 år gammel mann som jevnlig hadde samleie
med en pike gjennom store deler av hennes barndom, fra
hun var 7 år til hun var 15 år, ble dømt til tre måneders
ubetinget fengsel. Resten av dommen på i alt to år og åtte
måneder ble gjort betinget.
En 53 år gammel mann som tidligere var straffet for
sedelighetsforbrytelser mot mindreårige, ble dømt til
ubetinget fengsel i ett år og seks måneder for en rekke
ganger å ha onanert en gutt da han var fra sju til elleve år
gammel.
En 13 år gammel flyktninggutt ble flere ganger i uken
misbrukt i en garderobe i et idrettsanlegg av en voksen
mann. Overgrepene fant sted over flere år. Fire andre
gutter ble misbrukt av den samme mannen, og likevel ble
han kun dømt til fire og et halvt års fengsel.
Den strengeste pedofilidommen som er idømt i Nor­
ge, er på ni års fengsel, pluss sikring. Retten anslo i dette
tilfellet antallet overgrep fra denne personen til ca. 1 000.
For to av guttenes vedkommende skrev retten at den
«legger til grunn at tiltalte i perioden fra høsten 1993
til januar 1996 forgrep seg mot fornærmede fra 1­4
ganger pr. uke, stundom flere ganger daglig ... Barna
ble trukket inn i et forholdsvis fast mønster, med ona­
ni (ofte gjensidig) og gjerne med suging av penis. I
flere tilfeller har tiltalte hatt utløsning som har sprøy­
tet over guttene, i noen tilfeller i munnen. Ved å smøre
sæd i anus har han også prøvd å trenge inn i anus.»
Dette kvalifiserte altså ikke til 21 års fengsel, men kun
til ni års fengsel.
Akkurat nå går en farlig pedofil overgriper løs i den
lille kommunen Rennesøy utenfor Stavanger. Han ble
dømt for overgrep mot flere barn og fikk sikringsdom,
fordi retten anså at det var fare for gjentagelser. Likevel
ble han etter å ha sonet ferdig noen få år i fengsel, over­
ført til et hybelhus i Stavanger, underlagt Kriminalom­
sorg i frihet, og derfra overført til sin hjemkommune,
hvor han nå bor for seg selv.
Kombinasjonen av dagens ubrukelige lovgivning,
som stortingsflertallet har ansvaret for, domstolenes
straffeutmålingspraksis og en liberal holdning i Feng­
selsstyret, gjør at dagens virkelighet kan beskrives om­
trent slik: Straffen for å ødelegge ett eller flere barns liv
er ofte fra ett års til fem års fengsel. I enkelte tilfeller so­
nes bare en mindre del av straffen i fengsel. Når straffen
er sonet ferdig, slippes overgriperen rett ut på gaten, klar
til å lete opp nye ofre.
Selv når overgriperen regnes som så farlig at han har
fått en sikringsdom, sones sikringsdommen på en slik
måte at det gir den pedofile overgriperen god anledning
til å ødelegge nye barn mens han soner sikringsdommen.
Slik er altså dagens virkelighet, og slik kommer dagens
virkelighet også stort sett til å være etter dagens revide­
ring av straffeloven.
Den eneste måten å tvinge domstolene til å idømme
strengere straffer på, er selvfølgelig å sette minimums­
straffene så høye at dagens urimelig lave straffer ikke
lenger kan idømmes. Likevel er den eneste endringen i
minimumsstraffene som det er flertall for på Stortinget,
en økning av minstestraffen for voldtekt som innebærer
samleie fra ett år til to års fengsel, samtidig som defini­
sjonen av samleie utvides til også å gjelde innføring av
penis i munn, innføring av penis i og mellom de store og
små kjønnslepper, og innføring av gjenstand i skjede el­
ler endetarmsåpning. Det vil fortsatt gi domstolene mu­
lighet til å idømme urimelig lave straffer.
Og det er ikke flertall for å beholde pedofile overgri­
pere i fengsel eller lukket forvaring dersom de ikke har
gjennomgått en sikker behandling med medikamenter,
slik at de mister seksualdriften. Flertallet vil fortsatt til­

Em. 13. juni -- Endr. i straffeloven mv.
2000 607
late fengselsmyndighetene å la farlige overgripere slippe
ut av fengslene på helgepermisjoner.
Arbeiderpartiet er ikke en gang med på å heve minste­
straffen for samleie med barn fra ett år til to år. Samtlige
partier skriver mye bra i komitemerknadene, men det blir
med ordene. I en situasjon som skriker på handling, er
stortingsflertallet handlingslammet.
Fremskrittspartiet legger frem en hel rekke forslag til
økning av minimumsstraffer og maksimalstraffer. For
samleie med barn under 14 år foreslår Fremskrittspartiet
eksempelvis en minstestraff på fem års fengsel, mot dagens
minstestraff på ett år. Samtidig foreslår vi å sette maksi­
mumsstraffen for seksuelle overgrep mot barn til 21 års
fengsel, også i de tilfellene som ikke innebærer samleie.
Vårt viktigste forslag er imidlertid forslaget om at ingen
pedofile gjengangere skal slippe ut av fengsel etter endt
soning, med mindre de godtar kastrering.
Fremskrittspartiets forslag i sum vil gjøre dagens
domstolspraksis umulig, og vil gi våre barn en helt annen
trygghet mot overgrep enn det flertallet på Stortinget øn­
sker å gi dem. Dersom Fremskrittspartiets forslag var
blitt vedtatt allerede i 1991, ville mange barn vært for­
skånet fra å få sine liv ødelagt. Stortingsflertallet har
mange barns liv på samvittigheten som resultat av den
politikken de har ført, som har gjort det mulig for dom­
stoler og fengselsledelsen i departementet å ta mer hen­
syn til de pedofile overgriperne enn til våre barn.
Dagens stortingsflertall ønsker ikke å rydde tilstrekke­
lig opp i dette og tar dermed på seg et stort ansvar også i
fremtiden. Vi vet med sikkerhet at mange barns liv vil bli
ødelagt som et resultat av at vi i dag ikke benytter anled­
ningen til å gjøre det umulig for kjente pedofile overgri­
pere å tiltvinge seg samleie og gjensidig onanering av
barn helt ned i femårsalderen.
Jeg tar til slutt opp de forslagene fra Fremskrittspartiet
som ligger i innstillingen.
Presidenten: Jan Simonsen har tatt opp de forslagene
han selv refererte til.
Kristin Krohn Devold (H): Når man står overfor et
alvorlig og rystende samfunnsproblem og man er beslut­
ningstaker i Det norske storting, har man to muligheter.
Den ene muligheten er å prøve å sikre flertall for å få til
forandringer, slik at vi kan si til både velgere og pårøren­
de der ute at vi faktisk både har prøvd å gjøre noe og at vi
har fått det til. Den andre muligheten er å rope med høy
røst: ingenting skjer, ingenting skjer, ingenting skjer, og
så gjøre det til en forretningsidé å selge den virkeligheten
ut til folket. Det er noen som har valgt den siste mulighe­
ten, men takk og pris så velger stortingsflertallet en an­
nen vei.
I Høyres pressemelding har vi ramset opp 21 meget
viktige forbedringer som vi gjør ved denne lovbehandlin­
gen. På 21 punkter skjerper vi straffene, vi skjerper krite­
riene for hva som skal regnes for overgrep og vi sikrer
ofrene på en langt bedre måte. Det er relativt stor enighet
om dette, og det er jeg glad for. På noen punkter er det
uenighet. Ett av punktene knytter seg til minstestraff.
Det er klart at vi skal være forsiktig med å innføre
minstestraff, for det tar bort mye av domstolens handle­
frihet. Og det er forskjell på et drap begått i selvforsvar
og et drap begått med forsett og med planlagt handling.
Slik kan det sikkert være for en del andre kriminelle
handlinger også, men når det gjelder vold mot barn,
voldtekt av små barn, snakker vi om et område der det
faktisk er grunnlag for å gripe til virkemiddelet minste­
straff. Det virkemiddelet har Stortinget allerede benyttet
seg av ved at det i dag er en minstestraff på ett år for slike
handlinger. Men mange av de straffeutmålingene vi er
kjent med gjennom media og ved kontakt med pårørende
og offer, viser oss at dette ikke er nok.
Jeg vil minne om at da Stortinget for en tid tilbake be­
handlet et forslag fra Fremskrittspartiet om å pålegge
Høyesterett en kraftig økning av straffeutmålingene, sa
Høyesterett i sin tilbakemelding til justiskomiteen: Det er
tre ting dere kan gjøre. Det ene er å heve strafferammene
eller i merknader si klart fra om at dere ikke er fornøyd
med straffeutmålingene. Det andre dere kan gjøre, er å
beskrive den enkelte lovparagraf tydeligere, slik at flere
forhold betraktes som skjerpende når straffeutmålingen
skal foretas. Det tredje dere kan gjøre, er å heve minste­
straffene. Og i denne innstillingen om Seksuallovbrudd­
utvalget gjør vi alle disse tre tingene. Med denne innstil­
lingen er det ikke lenger mulig for domstolene å opprett­
holde det samme straffenivået som de har fastsatt i Norge
opp til i dag. Det er derfor ingen grunn til å selge den
versjonen utad at alt fortsatt er som før, for det er ikke
saklig riktig, og det vil være veldig lett å oppdage for en­
hver som tar seg tid til å lese innstillingen.
Det er dissens på noen områder, f.eks. er det dissens
knyttet til temaet «uaktsom voldtekt». Grunnen til det er
ikke at ikke alle ser like alvorlig på voldtekt eller på det
faktum at altfor få voldtektsanmeldelser ender opp i
domfellelse. Men når vi skal finne det rette virkemiddelet
for å komme dette problemet til livs, må vi lytte til en del
mennesker som har skoen på. Og det er vektige bidrags­
ytere, både bistandsadvokater, riksadvokat og andre som
har sitt daglige tilholdssted i rettssalen, og som sier at når
en jury skal avgjøre et skyldspørsmål, leter de ofte etter
en gylden middelvei, en måte å kompromisse mellom det
å dømme skyld og det å frifinne. Og ved å innføre «uakt­
som voldtekt» øker det juryens mulighet til å lande på et
mellomstandpunkt der det faktisk er grunnlag for å døm­
me skyldig, skyldig med forsett.
Det er bakgrunnen for at Høyre ikke går inn for uakt­
som voldtekt. Men jeg tror også på intensjonene i de an­
dre partienes vurdering av «uaktsom voldtekt»­begrepet,
som gjør at man har konkludert annerledes. Og jeg håper
på en måte at det flertallet som Høyre ikke utgjør en del
av, får rett.
Det er også noen andre punkt vi har vært uenige om,
bl.a. dette med innføring av minstestraff ved voldtekt av
barn eller ved voldtekt generelt.
Jeg vil advare litt mot den argumentasjonen som Ar­
beiderpartiet gjør gjeldende i sine merknader, nemlig at
man advarer ensidig mot minstestraff, samtidig som vi
vet at Arbeiderpartiet på noen områder har vært med på å

Em. 13. juni -- Endr. i straffeloven mv. 2000
608
innføre minstestraff. Vi har minstestraff for drap. Vi har
minstestraff for voldtekt i dag. Vi innfører sågar enstem­
mig en minstestraff for samleie som følge av trusler, i det
vi vedtar i dag. Og da kan man ikke si at det eneste parti­
et som liksom har funnet det hellige balansepunkt når det
gjelder voldtekt eller voldtekt mot barn, er Arbeiderparti­
et. Da må man også kunne innrømme at kanskje det å
heve fra ett til to år faktisk er riktig, og at faktisk også
flertallet har den forsiktigheten når det gjelder å ta i bruk
minstestraff, som vi alle er klar over at vi må ha i bakhodet.
Høyre støtter ikke utstillingsforbudet. Hovedgrunnen
til det er at vi tror at visse ting kan man faktisk oppnå
gjennom frivillige avtaler med de bransjene som selger
pornografi, og da snakker jeg om lovlig pornografi. Jeg
er selv mor til barn som synes det er ubehagelig å handle
Donald når det henger masse nakne damer på bladrekken
over og rundt Donald Duck. Men det er grunn til å nevne
at de fleste butikker faktisk sorterer dette på en hensyns­
full måte, og jeg tror vi kan få alle til å ta det samme hen­
syn uten å gå veien om lovregulering. Man kan ikke lov­
regulere alt man misliker, og noen ganger kommer man
faktisk like langt med frivillige avtaler.
Saksordfører har vært inne på mye av det som ligger i
innholdet i denne innstillingen. Jeg vil bruke litt tid på å
begrunne et forhold spesielt, og det er det som knytter
seg til kjemisk kastrering eller medisinsk hormonbehand­
ling. Det har ofte fått betegnelsen «kjemisk kastrering» på
folkemunne, men det vi snakker om, er medisinering.
Grunnen til at Høyre ikke lenger er tilfreds med bare å
sitte og vente på nye evalueringer og nye utredninger, er
at det var i forrige stortingsperiode sosialkomiteen be­
handlet dette spørsmålet, det var i forrige stortingsperio­
de justiskomiteen behandlet dette spørsmålet, og ingen­
ting har skjedd på tross av at man har gode erfaringer fra
Danmark med såkalt frivillig kastrering. Derfor ønsker
Høyre å gå et hakk lenger enn det flertallet har vært villig
til i sitt forslag, og vi har fått Fremskrittspartiet med som
medforslagsstiller, med det premiss som jeg her legger til
grunn, nemlig ordet «frivillighet» og som ledd i en medi­
sinsk behandling.
Summen av det som ligger her, gjør at vi kan se en del
offer i øynene med langt bedre samvittighet enn det Stor­
tinget hittil har kunnet, og det er fullt mulig å fortelle
utad at vi faktisk har tatt på alvor mange av de tragiske
skjebnene som møter oss både gjennom media og gjen­
nom direkte kontakt. Og jeg tar skarp avstand fra dem
som gjør det til en forretningsidé å selge utad at ingen­
ting skjer, ingenting skjer, Stortinget bryr seg ikke -- for
det er rett og slett ikke sant.
Tor Nymo (Sp): Vi behandler i dag revisjon av straf­
feloven når det gjelder forbrytelser og forseelser mot sede­
ligheten. I Senterpartiet er vi svært tilfreds med at en nå
har fått på plass denne helt nødvendige revisjonen, som
både er en forenkling og modernisering og en klar styrk­
ing av barns og kvinners vern mot seksuelle overgrep.
Stortingets justiskomite har ved flere anledninger gitt
uttrykk for at straffenivået for sedelighetsforbrytelser,
bl.a. mot barn, bør skjerpes. Disse signalene forsterker
komiteen i denne innstillingen, og sier at straffeutmålin­
gen i sedelighetssaker er for lav og at det fortsatt er øn­
skelig å skjerpe straffeutmålingen.
Vi forventer også at våre signaler blir fulgt opp av
domstolene. Den straff gjerningspersonen idømmes, gir
signaler om hvor alvorlig samfunnet ser på en kriminell
handling, og da blir det helt galt når seksuelle overgrep/
voldtekter straffes mildere enn f.eks. økonomiske forbry­
telser.
Det er et uomtvistelig faktum at få voldtekter ender
opp som en sak for domstolene. Det er et stort problem
for samfunnet vårt at så få saker om seksuelle overgrep
ender med fellende dom. I stor grad kan det se ut som om
ofrene for seksuelle overgrep har for dårlig rettsvern. Det
er derfor all grunn til å hilse velkommen anbefalingene
fra arbeidsgruppen til Riksadvokaten om å effektivisere
og bedre etterforskningen i overgrepssaker.
Senterpartiet tilhører flertallet i komiteen som går inn
for å kriminalisere grov uaktsom voldtekt.
I Senterpartiet er vi tilfreds med at komiteen går inn
for at all truende atferd skal omfattes av voldtektsbe­
stemmelsen, noe som innebærer en styrking av offerets
rettsvern. Dette er positivt, men det er viktig også å ha
helheten med seg når det gjelder voldsofrenes rettigheter,
og jeg tillater meg derfor å vise til justiskomiteens be­
handling av mitt Dokument nr. 8­forslag om å styrke
voldsofrenes rettigheter.
Komiteens flertall går inn for at den utvidede samleie­
definisjonen skal gjelde barn under 14 år.
Det har også den siste tiden vært en økende tendens til
gruppevoldtekter, og Senterpartiet støtter derfor departe­
mentets forslag til utvidelse av strafferammen for over­
grep som er utført på en særlig smertefull eller krenkende
måte, eller av flere i fellesskap. Disse grove overgrepene
må etter vår mening straffes med lovens strengeste straff.
Senterpartiet, sammen med Kristelig Folkeparti og
Høyre, er enig i at minstestraffen i hovedregelen bør inn­
føres med varsomhet. Vi viser imidlertid til at Stortinget
likevel i forhold til en så alvorlig kriminell handling som
voldtekt har vedtatt minstestraff.
Disse partiene understreker at samleie med barn under
14 år er et meget grovt overgrep, og foreslår å heve gjel­
dende minstestraff ved slike overgrep fra ett til to år. Det
er overraskende at Arbeiderpartiet går imot dette forsla­
get om å heve minstestraffen.
Et viktig element i behandlingen av denne saken har
vært forholdet til nåværende injurielov. Senterpartiet me­
ner det er særdeles uheldig at norsk rett gir en større be­
skyttelse for mannens ære gjennom injurielovgivningen
enn for den integritetskrenkelsen det er for kvinner å bli
utsatt for voldtekt. Vi har også vist til hvor vanskelig det
allerede er å få en fellende dom i voldtektssaker, og at
mange kvinner som har vært utsatt for overgrep, ikke an­
melder saken på grunn av de påkjenninger en rettssak vil
påføre dem.
Når man i tillegg kan få en injuriesak mot seg og bli
dømt til å betale erstatning/oppreisning til en mulig over­
griper, blir situasjonen svært vanskelig. Jeg ønsker å
gå lenger i å beskytte voldtektsofre mot injuriesøksmål

Em. 13. juni -- Endr. i straffeloven mv.
2000 609
enn det som departementet foreslår. Senterpartiet støtter
departementets forslag om å kriminalisere kjøp av seksu­
elle tjenester fra personer under 18 år. Jeg er enig i at
denne gruppen har krav på et særlig vern mot seksuell
utnytting, og at forslag om kriminalisering er et tydelig
signal på hvordan samfunnet ser på slike handlinger.
Til slutt: I Senterpartiet er vi svært tilfreds med flertal­
lets merknader og forslag i innstillingen, som helt klart
vil styrke kvinners og barns vern mot seksuelle overgrep.
Departementet skal også ha all ære for et solid arbeid
med proposisjonen.
Ågot Valle (SV): Når Stortinget nå vedtar å krimina­
lisere grovt uaktsom voldtekt, er det en seier. Det er en
seier for kvinnebevegelsen, det er en seier for Lisbeth
Holand og SV, som foreslo nettopp dette da Stortinget
behandlet Dokument nr. 8:61 for 1993­94 i 1995, og det
er en seier for den gruppa i Bergen som bl.a. undertegne­
de jobba i og som gav Lisbeth Holand argumentene for
kriminalisering av uaktsom voldtekt. Men aller mest er
det en seier for de kvinnene som blir voldtatt og som nå
har større sjanse for å bli trodd i rettsapparatet, og der­
med får større sjanse til å ta fatt i livene sine etter over­
grepet.
Jeg må gi begge justisministrene som har hatt befat­
ning med denne saka, ros. Jeg gir også stor ros til komite­
en og saksordfører for det arbeidet som er gjort. I dag
kommer samfunnet et langt stykke framover for å styrke
kvinners og barns rettigheter, for det er for det meste
kvinner og barn som er ofre for seksualisert vold, og
det er menn som utøver vold, som saksordfører helt riktig
sa.
I dagens Norge har vi store mørketall når det gjelder
voldtekter. Ca. 6 000 voldtekter skjer antakeligvis hvert
år. Av disse blir bare 400 anmeldt, og 90 pst. av dem blir
henlagt. Og mange av dem som har anmeldt voldtekt,
angrer i etterkant fordi hele prosessen oppleves som for
tøff -- det blir for tøft å ikke bli trodd.
Ofrenes opplevelser støttes i en rapport fra Riksadvo­
katens interne arbeidsgruppe i april. Det blir viktig å sette
inn effektive tiltak for å styrke politiet og påtalemyndig­
hetenes behandling av voldtektsanmeldelser, slik at den­
ne sakstypen blir skikkelig prioritert.
Skolering og holdningsskapende arbeid må starte tid­
lig, og må ivaretas i utdannelsen til politi og helseperso­
nell. Det er viktig å ta lærdom av prosjektrapporten til
Åse Texmo om seksuelle overgrep mot kvinner og barn.
Vi må få etablert regionale enheter med spisskompetanse
på seksuelle overgrep, og Regjeringa må snarest mulig
komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag som
kan muliggjøre dette. SV er glad for at det er enighet i
Stortinget om at en slik kompetanse skal prioriteres.
Da Lisbeth Holand i forrige stortingsperiode fremmet
forslag til endring i voldtektsbegrepet, var det for å sette
samtykkeproblematikken i fokus. Ved vold og voldtekt i
hjemmet blir gjerningsmannen ofte gående fri i mangel
av uaktsomhetskrav. En regel om uaktsomhet gir et posi­
tivt signal til kvinner om at de tas på alvor på en ny måte,
og vil antakeligvis øke antallet anmeldelser, slik erfarin­
gene fra Canada viser. Når stortingsflertallet nå bare vil
kriminalisere grov uaktsom voldtekt, er det likevel et
steg i riktig retning. Men halvparten av jobben står igjen.
Det blir derfor viktig å få en evaluering av lovendringa
når loven har virket en stund. Og SV vil komme tilbake
til saka når evaluering foreligger.
Når det gjelder pornografibestemmelsen, vil jeg spesi­
elt fokusere på legaldefinisjonen av porno. Lisbeth Bang,
medlem av Seksuallovbruddutvalget, pekte i sin dissens
på behovet for at også straffeloven måtte sette i fokus at
pornografi er kvinnediskriminerende, eller kjønnskren­
kende, som hun sa det. Mange kvinner opplever mye av
den pornografien som finnes på markedet, som krenken­
de og truende. Kvinner framstilles på en nedverdigende
måte og på en diskriminerende måte. Når samfunnet el­
lers er opptatt av likestilling og forbud mot kvinnediskri­
minering, burde det være naturlig å inkludere begrepet
kvinnediskriminering i lovverket. Jeg tar likevel til etter­
retning at dette ikke skjer denne gangen. Kvinner har
med andre ord noen fighter igjen før likestilling og for­
bud mot diskriminering er oppnådd. Likevel er jeg glad
for at det ikke blir noen liberalisering av pornolovgivinga
nå. Det vil legge noen hindringer i veien for et voksende
porno­ og prostitusjonsmarked, der kvinner og barn er
handelsvare.
Til slutt vil SV rette søkelyset mot de store forbedrin­
gene som nå gjøres i forbindelse med injurielovgivinga.
Når Stortinget nå vedtar en ny bestemmelse som begren­
ser muligheten for gjerningsmannen til å gå til injurie­
søksmål mot fornærmede og mot fornærmedes nærmes­
te, er dette en stor seier -- det er en stor seier for Aksjon
Rettssikkerhet for Kvinner, som mer enn noen andre har
satt søkelyset på disse sakene, og ikke minst er det en
støtte til de ofrene som blir utsatt for overgrep.
SV støtter Arbeiderpartiet i synet på minstestraff slik
som det kommer fram i forslag nr. 1.
Odd Einar Dørum (V): Venstre følger flertallet i
innstillingen på alle punkter så nær som ett, og jeg skal
komme tilbake til det.
Venstre er spesielt glad for at det gjennom innstilling­
ens arbeid er gjort den utvikling som er lagt i bestemmel­
sen om injurielovgivningen. Det er ingen tvil om at en
rekke rettsavgjørelser har vist hvor urimelig kvinners
stilling har vært når de har vært utsatt for overgrep, og i
praksis er det man gjør her, å foregripe det arbeidet som
ligger i Ytringsfrihetskommisjonens innstilling, og det er
etter min mening meget vel berettiget. Det er ført god ar­
gumentasjon for det, og jeg ønsker på denne måten å gi
uttrykk for full støtte til både initiativet som er tatt, og ar­
gumentasjonen som er ført.
Mitt generelle inntrykk av komiteens arbeid er at man
har lagt seg på en kurs som -- slik representanten Krohn
Devold gav uttrykk for -- på alle viktige punkter må opp­
fattes å ta kriminalitet ved å bruke seksualiteten som vå­
pen rettet mot spesielt kvinner, men også mot barn, me­
get på alvor. Man drar til på alle vesentlige punkter. Og
hvis man skulle trekke en skillelinje -- og jeg tillater meg
å trekke den -- går det an å trekke en politisk skillelinje

Em. 13. juni -- Endr. i straffeloven mv. 2000
610
mellom å være tøff og å være rå. Jeg synes at komiteen
har vært tøff. Så vil det sikkert være en smakssak om
man skulle vært tøffere. Jeg synes likevel at man alt i alt
har funnet en avbalansering på de forholdene som er tatt
opp.
På noen punkter er det dissenser i denne innstillingen,
som utmerker seg ved bredden, slik som flere represen­
tanter har vært inne på. Når det gjelder spørsmålet om å
øke minstestraffen i § 192 annet ledd, som gjelder barn
under 14 år, støtter Venstre den skjerpingen som er gjort.
Det kan anføres veldig mange argumenter for ikke gene­
relt å gå inn på minstestraff, men her eksisterer det en
minstestraff i loven allerede, og jeg tror at på dette punkt
er dette et holdningssignal som føyer seg inn i de andre
holdningssignalene som ligger i arbeidet.
Det er lagt vekt på fra komiteflertallets side at man nå
må få trykk på det å utrede behandling av mennesker
som har begått grove seksualforbrytelser, og det er en
linje som vi støtter. Men det er også tiltak som vi gjerne
vil ha rett til å komme tilbake til basert på det arbeidet
som skjer.
Når det gjelder spørsmålet om å bruke som hovedre­
gel at en som begår overgrep mot mindreårige, ikke skal
kunne ha en stilling, støtter vi det etter en samlet vurde­
ring. Jeg er glad for at man ikke har lagt seg inn på en au­
tomatikk, fordi da ville man gått ganske mange skritt bort
fra de prinsipper man generelt hevder, nemlig at man
ikke automatisk vil stå fast på straffereaksjoner. Jeg sy­
nes at komiteens flertall her har valgt en linje som er rik­
tig.
Når det gjelder dissensen og debatten om utstillings­
forbudet, deler Venstre den holdning som er uttrykt av
representanten Krohn Devold. Hun skildret det veldig
godt ved å ta sine barn som eksempler. Vi tror at det som
allerede er oppnådd i samarbeid med bransjen, er det som
bør legges til grunn, og at det er det som alt i alt antakelig
er det som fremmer grensedragningen mellom det som
skal være kunstnerisk, erotisk, vitenskapelig presentert
og som ikke skal rammes av forbudet, og det som skal
rammes. Hvis dette skulle være utilstrekkelig, vil vi også
forbeholde oss retten til å komme tilbake til det, og vi vil
selvfølgelig vurdere på fritt grunnlag det arbeidet som
departementet utfører, og som vil bli et resultat av at fler­
tallet har et annet standpunkt enn det vi har.
Generelt vil jeg kommentere det arbeidet som er gjort
fra komiteens side, på den måten at jeg tror det er svært
viktig at man har hatt økt fokusering på ofrenes situasjon.
Det er alltid en vanskelig avveining når det skal avveies
mot rettssikkerhet. Det er veldig lett å ende i populistiske
grøfter, men jeg tror man på basis av debatter som har
foregått i Stortinget over lengre tid, også i denne saken,
må kunne slå fast at ofrene på mange måter kommer vel­
dig svakt ut. Når det gjelder de ofrene det er snakk om
her, i de fleste tilfeller i voksen situasjon kvinner, og
barn, har man uttrykt seg på en slik måte at man har gitt
klare signaler om at ofrenes situasjon blir vektlagt. Der­
med har man også bevisst uttrykt seg på en annen måte
enn det mange fagorganer innenfor rettsvesenet har gjort,
men jeg tror, og vi tror, at det er en riktig måte å foreta
avveininger på. Det er en måte å sende et kraftig signal ut
i samfunnet på, og det er et signal som vi fullt ut støtter.
Astrid Marie Nistad (A): Odelstinget vedtek i dag ei
rekkje endringar i straffelovas kapittel om seksualbrots­
verk. Desse endringane vil styrkje kvinner og barns retts­
tryggleik i saker om seksuelle overgrep. Eg er veldig
glad for at vi klarer å få til denne styrkinga i så alvorlege
og vanskelege kriminalsaker som seksuelle overgrep re­
presenterer. Og eg er veldig glad for at det er menn som
har teke hovudansvaret for Stortinget si handsaming av
saka. Kampen mot seksualbrotsverk og kampen for ei
styrking av ofra sin rettstryggleik i desse sakene har til
no vore ei kvinnesak. Det har vore kvinnerørsla og kvin­
neorganisasjonane som har kjempa denne kampen. Men
kvinnekampens historie har synt oss at det er først når
mennene solidariserer seg med våre krav, når menn tek
del i kampen og det vert eit politisk tema uavhengig av
kjønn, at vi verkeleg klarer å oppnå endringar. Dette har
vi m.a. sett gjennom kampen for politisk og økonomisk
sjølvstende. No ser vi det også gjennom kampen for fri­
dom frå frykt for seksuelle overgrep. I Arbeidarpartiet og
i vår kvinnerørsle er vi glade for endringane som i dag
går i retning av eit likt rettssamfunn.
Eit overgrep rammar ikkje berre det enkelte offeret.
Eit seksuelt overgrep rammar også alle dei som får sin
handlefridom hemma som følgje av frykt for å verte ut­
sett for overgrep: alle dei kvinner som ikkje vågar å spa­
sere heim åleine ei sein natt, alle dei barn som ikkje vå­
gar å ta snarvegen gjennom skogholtet, og alle dei forel­
dra som ikkje vågar å sleppe barna sine ut i nærmiljøet.
Fridom frå denne frykta er for oss eit viktig politisk mål.
Vi har kome eit skritt nærare dette målet ved dei lovved­
taka Odelstinget no fattar, og som også mennene har teke
eit stort ansvar for å få igjennom.
Eit skarpt lovverk er viktig for å markere at samfunnet
tek avstand frå og reagerer sterkt mot all form for seksu­
elle overgrep. Eit skarpt lovverk er også viktig for å auke
tryggleiken for ofra for den seksualiserte volden.
Når eit seksualbrotsverk har funne stad, skal ein i eit
rettssamfunn som vårt sjølvsagt melde frå om brotsver­
ket. Då er det viktig å ha eit lovverk som tek på alvor dei
overgrepa som har funne stad, for vi kan ikkje ha eit lov­
verk som tillet nye overgrep. Vi må ha eit lovverk som
oppfordrar ofra til å melde frå om brotsverk, som syner at
lovgjevar tek på alvor det overgrepet, den frykta og dei
skadane som er påførte, og som fører til at overgriparen
vert halden strafferettsleg ansvarleg for det alvorlege
brotsverket han har stått for. Derfor er summen av dei
lovendringane vi i dag gjer, svært viktige sett frå offeret
sin ståstad. Lovendringane fører m.a. med seg at der det
har funne stad ei valdtekt, sjølv om offeret på grunn av
rus eller tvang var ute av stand til å motsette seg den sek­
suelle omgangen, og der det er gjennomført ei valdtekt
med samleie, sjølv om overgriparens penis ikkje er ført
inn i den indre del av barnets kjønnsorgan, slepp ikkje
lenger ein overgripar unna det strafferettslege ansvaret
ved å syne til at han trudde den seksuelle omgangen var
frivillig, dersom han burde skjønt at ho ikkje ville.

Em. 13. juni -- Endr. i straffeloven mv.
2000 611
Den som meiner seg utsett for eit seksuelt overgrep,
skal ikkje risikere eit erstatningssøksmål mot seg fordi
brotsverket er meldt frå om, dersom meldinga er framsett
i aktsam god tru. Noko anna er ikkje vårt rettssamfunn
verdig.
Men kva med alle dei falske meldingane, spør fleire.
Til dette vil eg kort svare at ei falsk melding aldri vil
vere framsett i aktsam god tru. Ei falsk melding er i seg
sjølv grunnlag for straff. Og ettergranskinga må vere så
grundig at ei falsk melding vert luka ut alt på det tids­
punktet granskinga tek til.
Seksuelle overgrep er ikkje eit privat problem for det
enkelte offeret. Det er eit alvorleg samfunnsproblem.
Seksualbrotsverk skal aldri godtakast. Ein effektiv inn­
sats mot desse alvorlege brotsverka krev eit heilskapleg
perspektiv og brei satsing på mange frontar. Mykje kan
gjerast gjennom lovendringar. Men dette handlar også
om det arbeidet politiet gjer på tidspunktet for etterfor­
skinga. Det handlar om korleis ofra vert møtte i rettssa­
len, det handlar om den hjelpa ofra får etter at overgrepet
har funne stad, og det handlar om kva straff domstolane
utmålar i det enkelte tilfellet. Stortinget har gjeve dom­
stolane eit klårt og eintydige signal om at straffenivået i
saker om seksualbrotsverk gjennomgåande er for lågt.
Dette bør domstolane ta til følgje. For det vert ikkje opp­
fatta som riktig og rettferdig at m.a. ein ransmann får ei
langt strengare straff enn det ein valdtektsforbrytar får.
Lova sine rammer er vide nok. Det er straffeutmålinga
som må skjerpast.
Ane Sofie Tømmerås (A): Særlig kvinneorganisasjo­
nene i Norge har lenge sagt høyt ifra om at vold mot
kvinner er et hinder for den enkelte kvinnes rettssikker­
het. Volden er også et hinder for den fortsatte utviklingen
mot likestilling mellom kjønnene. Kvinneorganisasjone­
ne har maktet å vise at den volden kvinner utsettes for,
ikke bare er et problem for det enkelte offeret, men for
hele samfunnet.
Et skarpt og skikkelig lovverk er viktig for å markere
at samfunnet tar avstand fra og reagerer sterkt mot all
form for vold mot kvinner. Et skarpt lovverk er også vik­
tig for å øke tryggheten for voldsofre.
Vold mot kvinner er ofte seksualisert. Blant den sek­
sualiserte voldens ofre er det dessverre også barn. Dagen
i dag er et godt framskritt i kampen mot seksualisert
vold. Gjennom endringene styrker vi kvinners og barns
rettssikkerhet og gir bedre vern mot seksuelle overgrep.
Samtidig sender vi viktige signaler om at den seksuali­
serte volden er et samfunnsproblem som vi tar på alvor.
Det har skjedd mye de siste fem­seks årene fra vi be­
handlet proposisjonen som satte voldsofferet i sentrum,
til dagens endringer i sedelighetskapittelet i straffeloven.
Kvinnebevegelsen i Arbeiderpartiet hadde dette på
dagsordenen på sin landskvinnekonferanse høsten 1998.
Dagens mange vedtak viser at Kvinnebevegelsen har fått
gjennomslag for hovedtrekkene i sine krav fra den gang.
Også på den internasjonale arenaen har vi de senere
årene fått økt oppmerksomhet omkring problemstillingen
vold mot kvinner. Vold mot kvinner var et sentralt tema
på FNs fjerde kvinnekonferanse i Beijing i 1995. Denne
konferansen ble fulgt opp bl.a. gjennom FN­konferansen
som ble avholdt i New York i forrige uke. I EU er arbei­
det med forebygging og bekjempelse av vold mot kvin­
ner og handel med kvinner for seksuell utnyttelse, såkalt
«trafficking», satt høyt opp på den politiske dagsorde­
nen. Da justiskomiteen var på studietur om organisert
kriminalitet i Europa nylig, var det påfallende hvor ofte
nettopp handel med kvinner som sexobjekter ble omtalt
som en av de største utfordringene, både av folk i FN­
systemet og av myndighetene i Italia.
Handel med barn og kvinner er verdens tredje største
industri, etter våpen og narkotika. Ifølge FN blir hvert år
fire millioner mennesker, hovedsakelig kvinner og barn,
omsatt i sexindustrien, noe som gir hallikene mer enn
7 milliarder dollar i omsetning. Lederen for den franske
avdelingen for menneskesmugling forteller at det i
Albania finnes leirer der jenter blir voldtatt og dressert
for å sendes til vestlige land for å drive prostitusjon.
Andre kommer enda lenger fra, flykter fra fattigdom,
lokket til vestlige land for å tjene penger på vanlig vis,
men finner brått seg selv som innestengte sexslaver pris­
gitt sine halliker.
Også våre innenlandske prostituerte forteller at den
reelle frivillighet er fraværende, at også de så godt som
alltid flykter fra noe. Det kan være pengenød, tidligere
seksuelle overgrep eller at de jakter på neste narkorus.
Det er i dette bildet at Fremskrittspartiet i innstillingen
får seg til å si:
«Fremskrittspartiet kan ikke se noen rimelige argu­
menter til fordel for å forby frivillige handlinger mel­
lom to voksne mennesker.»
Fremskrittspartiets representant Simonsen karakteri­
serer her i debatten regelverket rundt prostitusjon som
«ubetydelig».
Jeg er glad for at resten av komiteen nå tar et skritt i
riktig retning. I tillegg til å forby sexkjøp av barn under
18 år og annonsering for prostitusjon, slår man fast at kri­
minalisering er et tydelig signal på hvordan samfunnet
ser på slike handlinger, og ber om en ny vurdering av
spørsmålet når man har vunnet mer erfaring. Jeg mener
at vi vet mer enn nok til å kunne kriminalisere prostitu­
sjon, og at det vil være helt i tråd med FN­konvensjonen
fra 1949, som slår fast at prostitusjon er uforenelig med
menneskets verdighet og verdi. Men jeg gleder meg over
at vi nå går i riktig retning.
Vi må ikke tro at alt er gjort når vi nå vedtar å skjerpe
straffelovens regler om seksualforbrytelser. På dette om­
rådet trenger vi stadige evalueringer og endringer, og uli­
ke tiltak over et bredt felt må settes inn. Samtidig må
Norge fortsatt ha et sterkt engasjement i internasjonale
organer når det gjelder saker om vold mot kvinner. Vi må
bidra til at dette viktige arbeidet ikke overlates til kvinne­
ne alene.
Statsråd Hanne Harlem: Tiden har lenge vært mo­
den for en revisjon av reglene om seksuallovbrudd. Da
regjeringen Stoltenberg tiltrådte, stilte Regjeringen seg
bak proposisjonen som allerede var lagt frem av regjerin­

Em. 13. juni -- Endr. i straffeloven mv. 2000
612
gen Bondevik. Det var ingen vanskelig avgjørelse, fordi
de lovforslagene som lå i proposisjonen, nettopp ville
styrke barns og kvinners vern mot seksuelle overgrep. I
tillegg har behandlingen i Stortinget gjennom arbeidet i
komiteen bidratt til en ytterligere utvikling av forslagene.
Jeg er særlig glad for at komiteens flertall støtter for­
slaget om å kriminalisere grovt uaktsom voldtekt. Kvin­
ner som blir utsatt for slik hensynsløs atferd som en grovt
uaktsom voldtekt er, har krav på den støtte og beskyttelse
som straffeloven gir. Det er klart straffverdig å være så
hensynsløs at det i ettertid kan sies å være helt klander­
verdig ikke å ha forstått at dette var mot kvinnens vilje.
Jeg er selv overbevist om at en kriminalisering av grovt
uaktsom voldtekt vil føre til flere domfellelser av det
som reelt sett er voldtekt.
To rettssaker det siste året har vist oss at kvinner som
mener seg utsatt for grove seksuelle overgrep, og som
forteller om dette i sitt nærmiljø, kan bli møtt med inju­
riesøksmål fra den utpekte gjerningsmannen.
For en uskyldig person er det meget ille å bli utpekt
som seksualforbryter. Men det er også ille at en person
blir dømt til å betale erstatning for ærekrenkelser for å ha
fortalt til politiet eller sine nærmeste om et overgrep som
faktisk har funnet sted, men som ikke lar seg bevise etter
de strafferettslige krav til bevis. Uten å ta konkret stilling
til de to sakene som har vært referert i mediene, viser sa­
kene at gjeldende injurieregler kan ramme uheldig. Jeg er
derfor glad for at justiskomiteen har tatt fatt i denne pro­
blemstillingen, og at komiteen etter samråd med departe­
mentet nå foreslår en bestemmelse om dette. Denne vil
sikre at personer som mener at de har vært ofre for en
grov seksualforbrytelse, får et ytringsrom der de -- uten å
risikere injurieansvar -- kan berette sin historie når dette
er nødvendig for å bearbeide konsekvensene av handlin­
gen.
Forslaget ivaretar etter min mening også hensynet til
urettmessig utpekte gjerningsmenn. Dette skjer ved at de
ordinære injuriereglene vil gjelde dersom påstanden
spres utenfor den kretsen som offeret kan betro seg til.
Barn og unge må i særskilt grad beskyttes mot seksu­
elle overgrep. Det er gledelig at komiteen er enig i å vi­
dereføre dagens seksuelle lavalder på 16 år. Det samme
gjelder forslaget om å kriminalisere kjøp av seksuelle tje­
nester av personer under 18 år. Om kjøp av seksuelle tje­
nester generelt bør gjøres straffbart, skal vurderes på ny
om to år.
Komiteens flertall vil utvide samleiedefinisjonen for
barn under 14 år. Jeg har generelt sett vært skeptisk til å
utvide samleiedefinisjonen, særlig fordi jeg mener det er
uheldig å gi uttrykk for en annen definisjon enn det som
etter alminnelig språklig forståelse ligger i uttrykket.
Men slik forslaget nå er formet, at det nå altså bare skal
gjelde for barn under 14 år, tror jeg likevel komiteens
forslag kan være fornuftig.
Straffene for voldtekt og seksuelle overgrep mot barn
er i dag for lave, det er det ikke tvil om. Jeg støtter fullt ut
synspunktene i proposisjonen og i komiteens innstilling
om at domstolene bør skjerpe straffene for slike forbry­
telser. Men nettopp fordi dagens straffenivå er såpass
lavt, vil det være godt rom for skjerping innenfor de
strafferammene som allerede gjelder. Komiteens flertall
vil både i forhold til voldtektsbestemmelsen og bestem­
melsen om seksuelt misbruk av barn under 14 år heve
minstestraffen fra ett til to år dersom den seksuelle om­
gangen har vært samleie. Minstestraffer har flere uheldig
effekter, og det har flere representanter vært innom, og
jeg kan ikke støtte den løsning komiteflertallet her har
valgt. Jeg viser særlig til faren for flere frifinnelser, eller
såkalt nedsubsumering, som følge av en slik hevet ram­
me. Jeg mener vel også at den argumentasjonen komite­
ens leder brukte i forhold til en jurys reaksjon på grov,
uaktsom voldtekt, på samme måte kan brukes på den
samme jurys reaksjon på en minstestraff som er strengere
enn det man mener er riktig, og at dermed faren for fri­
finnelse blir større.
I motsetning til for komiteens forslag om en heving av
minstestraffen, er jeg glad for at flertallet har fulgt mitt
og Riksadvokatens bestemte råd om ikke å heve normal­
strafferammen ved seksuell omgang med barn under 14
år til fengsel i 21 år. Men jeg understreker at strafferam­
men er 21 år der det foreligger skjerpende omstendigheter.
For å øke barns beskyttelse mot personer som er dømt
for sedelighetsforbrytelser, foreslås det en regel i propo­
sisjonen som forplikter retten til å vurdere om rettighets­
tap er en formålstjenlig reaksjon i det enkelte tilfellet.
Komiteens flertall støtter en slik lovendring nå, men går
også lenger og ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med forslag til en bestemmelse som sier at rettig­
hetstap som hovedregel skal idømmes. Jeg er enig i at det
bør være hovedregelen at rettighetstap idømmes, og et
slikt forslag fra komiteen er derfor fornuftig.
Det siste jeg vil bruke noen ord på, er etterforskning
av saker om seksuelle overgrep. Det er svært viktig at sa­
ker om seksuelle overgrep blir godt og grundig etterfor­
sket. Rapporten fra gruppen ledet av førstestatsadvokat
Monica Hansen Nylund har avdekket at etterforskningen
ikke er god nok i mange saker. Det samme gjaldt også
den rapporten som Texmo laget, som underbygde at et­
terforskningen ikke er god nok.
I rapporten til Monica Hansen Nylund er det flere for­
slag for å bedre på dette. Det gjelder bl.a.
-- utarbeidelse av en felles instruks og sjekkliste for etter­
forskning av slike saker
-- endret påtalekompetanse i en periode
-- gjennomgang av de tilbudene som gis for kompetanse­
heving på Politihøgskolen
Det er også en rekke andre forslag som Regjeringen er
innstilt på å følge opp så snart som mulig.
Gruppen understreker særlig manglende prioritering
og ledelse i de saker hvor etterforskningen ikke har vært
god nok. Den nevnte arbeidsgruppe finner imidlertid
ikke grunnlag for å foreslå oppbygging av særlige regio­
nale kompetansesentra. Bakgrunnen for dette er særlig
den sammenhengen -- eller rettere sagt den manglende
sammenhengen -- gruppen finner i kvaliteten på etterforsk­
ningen og forholdet mellom små og store politi­ og lens­
mannsdistrikter. Det viser seg at det er de små distriktene
som gjennomgående har den beste etterforskningen. Det

Em. 13. juni -- Endr. i opplæringslova m.m.
2000 613
kan gjøre en mer spørrende til om forslaget om regionale
kompetansesentra er den riktige måten for å oppnå det
man er enige om, nemlig en bedre etterforskning med
høyere kompetanse, med god prioritering og ledelse i
denne type saker.
Imidlertid mener jeg det er naturlig å komme tilbake
til spørsmålet om en eventuell regional kompetanseopp­
bygging eller andre måter for å styrke etterforskningen
av saker om seksuelle overgrep i forbindelse med stor­
tingsmeldingen om politiet, som er bebudet sent på høs­
ten. Særlig gjelder det fordi den stortingsmeldingen vil
dreie seg om politidistriktsinndelingen og derunder
spørsmålet om hvordan man ivaretar regionale oppgaver.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Da jeg hørte re­
presentanten Simonsens innlegg, kom jeg til å tenke på
første gang jeg fikk låne en kikkert som liten guttunge.
Jeg tok feil av hvordan kikkerten skulle brukes, og snud­
de den motsatt vei, som gjorde at det som var langt borte,
kom nær. Det som var nær, kom i stedet fullstendig på
avstand.
Representanten Simonsen har en egen evne til å gjenta
fra denne talerstol sine akrobatiske ordøvelser for å be­
skrive ut fra sitt manglende syn og sin manglende forstå­
else for andre partiers og personers standpunkter, og så
angripe ut fra sin egen beskrivelse. Det er en usedvanlig
dårlig debattmåte, og den blir ikke bedre av at Simonsen
gjentar det fra denne talerstol hvert kvartal.
En ting er at Fremskrittspartiet mener om seg selv at
de forpakter sannheten, at de eier åpenbaringen om fram­
tidens gode samfunn, og at de vet veien til å komme dit.
Det vil jeg akseptere at de tror og mener om seg selv, en­
skjønt jeg vil ikke rangere dem blant de store profetene.
Noe ganske annet -- og jeg tillater meg å heve røsten --
noe ganske annet er det å hevde overfor denne salens øv­
rige representanter at vi er skyldige i de forbrytelsene
som begås i samfunnet. Det burde ikke være lov for nor­
malt vettuge, tenkende mennesker å slippe slikt ut av sin
munn fra denne talerstol og beskrive denne salens for­
samling på denne måten!
Profeten er en fallen profet.
Presidenten: Presidenten er litt usikker på hvem som
er profet her. Har Simonsen bedt om ordet? -- Da bør pre­
sidenten gi ham muligheten, til tross for at det er litt sent
på natten, noe presidenten tillater seg å minne om.
Jan Simonsen (Frp): Jeg skal ikke bruke så veldig
lang tid, men det er klart at det er nødvendig å replisere
kort til representanten og presten Marthinsen, at han fak­
tisk bør akseptere at det finnes politisk uenighet i Stortin­
get. I kriminalpolitikken går den veldig ofte mellom
Fremskrittspartiet og de øvrige partiene.
Han må også akseptere at det faktisk er slik at når po­
litikere legger til rette for at det er mulig å begå kriminel­
le handlinger av en spesiell type, og ikke treffer de nød­
vendige tiltakene for å forhindre at kriminalitet finner
sted, må man også stå fram og ta på seg et ansvar. Det er
mulig å forhindre pedofile overgripere -- i alle fall gjen­
gangerne -- gjennom å innføre et regelverk som sier at
man først får sone en dom, og at man når dommen er fer­
dig sonet, ikke slipper ut av forvaring før man har godtatt
og tatt en behandling med medikamenter som man er sik­
ker på virker. Og i den grad det er pedofile av den typen
hvor slik medisinering ikke virker, får man bli sittende i
forvaring. Da kan man være helt sikker på at disse perso­
nene i alle fall ikke kan forgripe seg mot nye barn. Men
da må man være villig til å bruke disse virkemidlene, og
ikke slippe de pedofile løs på samfunnet igjen, slik man
faktisk har gjort helt fram til denne dagen -- jeg viser i
mitt innlegg til flere veldig lave dommer, og til hvor lett
til og med sikringsdømte slipper ut av fengselet.
Det er mulig for oss å gjøre noe med dette gjennom
lovgivning. Stortingsflertallet har sagt nei til å gjøre det.
Da må de ta konsekvensen. Da kan de ikke bare vaske
hendene som Pontius Pilatus og si at dette ikke er vårt
ansvar, dette er andres ansvar, dette er domstolenes an­
svar. Det er Stortinget som lager lovene. Vi har som
folkevalgte også et ansvar for våre barn. Og er man ikke
villig til å påta seg det, får man også finne seg i at man
hører det fra denne prekestolen.
Presidenten: Presidenten må korrigere. Det er altså en
talerstol.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 643)
S a k n r . 1 0
Innstilling frå justiskomiteen om lov om endring i ut­
lendingslova som følgje av Schengen­samarbeidet
(Innst. O. nr. 90 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 57 (1999­
2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 650)
S a k n r . 1 1
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om lov om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om
grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæ­
ringslova) m.m. (Innst. O. nr. 89 (1999­2000), jf. Ot.prp.
nr. 44 (1999­2000))
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt
slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige grupper 5 mi­
nutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til
replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter inn­

Em. 13. juni -- Endr. i opplæringslova m.m.
Trykt 30/6 2000
2000
614
legg av hovedtalerne fra hver partigruppe, og fem replik­
ker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjerin­
gen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Arne Lyngstad (KrF) (ordfører for saken): De end­
ringer i opplæringsloven som legges fram for Odelstinget
i dag, er i hovedsak en oppfølging av tidligere debatter
knyttet til kompetansereformen og evaluering av Reform
94 i videregående opplæring.
Det er en enstemmig komite som går inn for å gi voks­
ne rett til grunnskoleopplæring og videregående opplæ­
ring. Voksne som først er tatt inn i videregående opplæ­
ring, får også rett til å fullføre et treårig løp. Regjeringen
anslår at 5 000 voksne vil ta videregående opplæring
hvert år, og den anslår kostnaden ved denne lovfestingen
til 247 mill. kr. Disse anslagene er beheftet med usikker­
het både når det gjelder antall voksne og totalkostnadene.
Det er derfor nødvendig å følge utviklingen nøye.
Som saksordfører har det vært viktig å få oppslutning
om at staten skal betale merkostnaden ved denne nye re­
formen. Jeg er fornøyd med at en samlet komite foreslår
å be Regjeringen legge til grunn at staten skal fullfinansi­
ere merkostnadene for fylkeskommunene knyttet til
voksnes rett til videregående opplæring.
Skal fylkene og kommunene klare å gi tilbud til de
voksne, kreves det en aktiv tilrettelegging. De må også
kunne bruke studieforbund, fjernundervisningsinstitusjo­
ner og andre tilbydere av grunnskole og videregående
opplæring. Her går flertallet lenger enn Regjeringen, da
det for oss er viktig å få fram nok tilbydere, men fylkene
og kommunene skal fortsatt ha ansvaret både for tilbudet
og kvaliteten.
La meg gå inn på noen områder som Kristelig Folke­
parti spesielt vil framheve. Godkjenningsordningen for
lærebøker blir nå foreslått opphevet. Kristelig Folkeparti
støtter dette. Vi mener kvalitetskontrollen ivaretas best
gjennom åpen lærebokkritikk og bruk av flere kilder.
Under komiteens arbeid har det kommet inn tre inn­
spill jeg ønsker å kommentere. Kristelig Folkeparti, Ven­
stre, Senterpartiet og Høyre har funnet det nødvendig å
foreslå en presisering av privatskoleloven når det gjelder
godkjenning av friskoler. I behandlingen av en konkret
søknad på Sørlandet har statsråden nærmest en prinsipi­
ell argumentasjon knyttet til nedgang i elevtall og fare
for nedleggelser av offentlige skoler. Etter Kristelig Fol­
kepartis vurdering er dette en innskrenking av foreldre­
retten i folkesvake kommuner. Dette er udemokratisk og
bryter med lovens formål og intensjon. Det er derfor nød­
vendig å presisere at det ikke skal legges ensidig vekt på
nedgang i elevtall i en samlet vurdering.
Alle friskoler har som konsekvens en nedgang i elev­
tall i den offentlige skolen. Dette kriteriet er derfor
ubrukbart som eneste kriterium. Jeg viser her til argu­
mentasjonen i merknaden til de nevnte partier. Kristelig
Folkeparti ønsker å gi den offentlige skolen gode vilkår.
På denne bakgrunn vil Kristelig Folkeparti at kommune­
ne har forutsigbare rammer når det etableres friskoler.
Det bør lages en korreksjonsordning i kommunenes inn­
tektssystem som kan inneholde en overgangsperiode på
to til tre år før etablering av friskoler får full effekt i
overføringssystemet. Jeg forutsetter at Regjeringen
iverksetter endringene i privatskoleloven senest fra sko­
leåret 2000--2001.
En samlet komite går inn for å be Regjeringen legge
fram en sak der en drøfter årsakene til og konsekvensene
av skolenedleggelse. I denne saken bør det fremmes til­
tak for å støtte opp under grendeskolene i livskraftige lo­
kalmiljø. En av årsakene til at denne debatten kommer i
stadig flere kommuner, er innstramningen i kommuneø­
konomien. En bedret kommuneøkonomi vil hjelpe ned­
leggingstruede skoler. Vi trenger også nye tiltak for å
ivareta grendeskolene. Kristelig Folkeparti mener det nå
er riktig å vurdere å knytte disse debattene til reglene for
kommuneplaner. Disse rulleres hvert fjerde år, og en
unngår i mellomtiden stor uro om grendeskolens framtid.
Det andre Regjeringen bør vurdere, er å flytte ansva­
ret for skoleskyss fra fylkeskommunen til kommunen.
Kommunene håper å spare penger på å legge ned skoler,
og så tar de ikke med utgiftene til økt skoleskyss, fordi
dette kommer på et annet budsjett. Dette er dårlig sam­
funnsøkonomi, og her må vi få fram totalkostnadene.
Kristelig Folkeparti og flertallet ønsker å endre regle­
ne for målavstemning i skolekretsene. Kristelig Folke­
parti har hele tiden ment det har vært et viktig kulturpoli­
tisk anliggende å sikre allmenn deltakelse i avstemninger
om skolens opplæringsmål. Dette henger nært sammen
med identiteten i lokalsamfunnet som skolen er en del av.
Jeg er glad for at Arbeiderpartiet her har snudd, og forut­
setter at lovendringen blir iverksatt senest skoleåret
2000--2001.
Jeg vil så ta opp de mindretallsforslag som Kristelig
Folkeparti er forslagsstiller til.
Presidenten: Representanten Lyngstad har tatt opp de
forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Ulf Erik Knudsen (Frp): I lys av at det begynner å
bli sent på natten skal det ikke bli mange replikker, men
et par blir det nok i løpet av debatten.
Stemmerettsreglene ved valg av opplæringsmål ble
endret med virkning fra 1999. Endringen gikk ut på at det
bare var foreldre til elever ved den skole dette vedkom,
som skulle ha stemmerett i slike saker.
Fremskrittspartiets primære syn er at det er foreldre­
nes soleklare rett å bestemme opplæring for sine barn.
Når det gjelder målform, er ikke dette veldig lett gjen­
nomførbart overfor den enkelte, spesielt i små skoler.
Men den lovendring som ble gjort, var et svært positivt
skritt i riktig retning, mener vi.
Etter 1. august 1999 har det ifølge Noregs Mållag
vært avstemninger ved 16 skoler, og et soleklart flertall
skoler er nå i gang med å bytte over til bokmål. Når for­
eldrene selv kan bestemme, velger de altså i stor utstrek­

Forhandlinger i Odelstinget nr. 44
Em. 13. juni -- Endr. i opplæringslova m.m.
O 1999­2000
2000 615
(Ulf Erik Knudsen)
ning bokmål. Dette mener sentrumspartiene, Arbeider­
partiet og SV at det må settes en stopper for. Når forel­
drene begynner å bruke sin rettighet og velger den mål­
form som de mener barna bør ha, er dette en fare for lo­
kalsamfunnet! Jeg finner det svært betenkelig at foreldre­
ne skal kunne overstyres og prisgis et flertall i
kommunestyret og i befolkningen generelt når det gjel­
der valg av målform for sine barn.
Mitt spørsmål til representanten er: Er det slik at det er
greit å gi foreldrene demokratiske rettigheter så lenge de
stemmer slik det politiske flertall vil at de skal stemme?
Jeg stiller meg også spørsmål om hva som blir det neste
forslaget for å innskrenke foreldrenes frihet og rettighe­
ter i den norske skole.
Arne Lyngstad (KrF): I Kristelig Folkeparti støttet
vi ikke endringen som flertallet gjorde for to år tilbake.
Vi har hele tiden ment at opplæringsmål er et spørsmål
som angår kulturen i et lokalsamfunn, og således er en
del av lokaldemokratiet som alle stemmeberettigede i det
lokalmiljøet bør få være delaktig i.
Vi ønsker ikke å sette en stopper for foreldrenes mu­
ligheter til å bestemme opplæringsmål. Derfor beholdes
de reglene som finnes i opplæringsloven om å kunne
starte egne klasser, egne grupper, dersom det er mange i
foreldrekretsen og foreldregrupper som ønsker det. Jeg
opplever det slik at her har vi et kulturpolitisk standpunkt
som harmonerer godt med foreldrenes mulighet til å vel­
ge et annet opplæringsmål.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Innstillinga viser at
Regjeringa har fått fleirtal for alle sine forslag i proposi­
sjonen. Forslaga bygger i det alt vesentlege på tidlegare
vedtak i Stortinget.
Dagen i dag er ein stor dag for alle vaksne som øn­
skjer seg vidaregåande opplæring. Etter at Arbeidarparti­
et i fleire omgangar har gjort framlegg om å gje vaksne
rett til vidaregåande opplæring, er det nå ein realitet at eit
stort fleirtal stør dette. Ja, det er verdt å merke seg at også
Høgre vil røyste for dette nå. Eit av dei store problema
knytt til Reform 94 var den såkalla omfangsforskrifta.
Denne forskrifta var det ingen fylke som makta å følgje
opp dei siste åra. Dette gjekk ut over dei vaksne søkara­
ne. Nå er dette historie, og Odelstinget tar nå eit langt
steg for satsing på kunnskapssamfunnet. For meg er det
underleg at Framstegspartiet framleis vil røyste imot ei
slik lovfesting av retten for vaksne. Retten til vidaregåan­
de opplæring er nemleg eit viktig grunnlag for etter­ og
vidareutdanningsreforma.
For om lag to år sidan debatterte og vedtok Odelstin­
get endringar i lova når det gjaldt skulemålsrøystingar.
Røysteretten blei da innsnevra til å gjelde foreldre til
born i skulen. Arbeidarpartiet gjorde det da klart at der­
som ei slik endring ville få negative konsekvensar, ville
me kome attende raskt og vurdere dette på nytt.
Arbeidarpartiet meiner at opplæringsmålet er ein del
av den lokale kulturarven. Slik sett er den òg ein del av
lokaldemokratiet. Alt tyder på at sidan endringa om at
røysteretten berre skulle gjelde foreldre til born i skulen,
har det vore eit stort engasjement for å halde nye røystin­
gar. Frå Noregs Mållag har me fått opplyst at sidan 1. au­
gust i fjor har det vore eller skal vere røystingar ved 16
skular i dette skuleåret. Ved 13 av desse skulane var opp­
læringsmålet nynorsk før røystinga. Til nå har utfallet
blitt at nynorsken har tapa i halvparten av desse krinsane.
Det er vanskeleg å spå utfallet dersom røysteretten hadde
vore allmenn, men det er all grunn til å tru at resultatet
ville ha blitt annleis.
Nå er det eit stort fleirtal som ønskjer å gå attende til
allmenn røysterett, og eg vil be statsråden om at denne
endringa kan bli sett i verk så snart som mogleg.
Ei anna sak det er litt usemje om, er framlegget til
endring under § 8­1. Da Arbeidarpartiet gjekk inn for
gjeldande lovformulering i 1998, var dette mest for å
sikre omsynet til dei funksjonshemma. Me veit at funk­
sjonshemma born og unge har stort utbytte av å bli inte­
grert i sitt heimemiljø. Dersom me skal ha ein fellesskule
for alle, er det viktig at dei funksjonshemma skal ha den­
ne retten. Eg er glad for at sentrumspartia nå har snudd i
denne saka.
Arbeidarpartiet er opptatt av å sikre både elevar og til­
sette mot overgrep og mobbing. Derfor må det berre heilt
unntaksvis vere høve til å flytte elevar med åtferdsvans­
kar. Eg vil særskilt gjere merksam på elevar med Touret­
tes syndrom som ikkje tidlegare har fått denne diagno­
sen. Denne kategorien unge må ein vere merksam på når
det står i loven at alle tiltak skal prøvast ut før ein set i
verk ei eventuell flytting.
Det er eit fleirtal som nå ønskjer å oppheve det føre­
belse unntaket frå parallellutgåveregelen når det gjeld
administrativ programvare. I opplæringslova står det at
slik programvare skal kome både på nynorsk og bokmål.
I føresegnene til paragrafen er det gjort eit unntak frå
denne regelen når det gjeld administrativ programvare.
Dette unntaket skulle vere mellombels. Nå har dette unn­
taket vara i eitt års tid, og nå vil altså eit fleirtal at det
snart må opphøyre. Denne saka er viktig både i høve til å
jamstille nynorsk og bokmål og for at bokmåls­ og ny­
norskelevane får dei same vilkåra i skulen. Men ei slik
oppheving av unntaket må ikkje føre med seg at skulane
innfører ein engelsk versjon for å unngå denne lovføres­
egna.
Til slutt: Odelstinget handsamar i dag ei rekkje lov­
endringar som vil innverke på skulekvardagen til den
einskilde elev og den einskilde vaksne som nå får rett til
grunnskule og vidaregåande opplæring. Men i diskusjo­
nen kring paragrafar og rettar må me ikkje gløyme å ar­
beide for ein kvalitativt god skule for alle, med motiverte
elevar, dyktige lærarar og føremålstenlege skulelokale.
Lover og òg ressursar og organisering er viktige verke­
middel for å få ein slik skule.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
44

Em. 13. juni -- Endr. i opplæringslova m.m. 2000
616
Ulf Erik Knudsen (Frp): Begrepet «delkompetan­
se» er ikke noe godt begrep i forhold til utdanning. Man­
ge har problem med å forholde seg til dette begrepet, og i
enkelte tilfeller vil det kunne oppfattes som en negativ
merkelapp -- og bidra til stigmatisering. I den lovrevisjo­
nen som vi i dag har til behandling, har man, slik jeg for­
står, fra flertallets side lagt opp til å bytte ut begrepet
med begrepet «kompetanse på et lavere nivå».
Det er et spørsmål om man i denne sammenheng be­
nytter lovrevisjonen til å bytte ut et dårlig begrep med et
som er enda verre. Som negativt ladet merkelapp skulle
«kompetanse på et lavere nivå» være åpenbar.
Slik vi ser det, er delkompetanse en fullverdig kompe­
tanse, men man har gjennomgått en ikke fullstendig fag­
krets. Man har kanskje tatt for seg enkelte fag eller deler
av disse fagene. Den tilegnede kompetansen kan ikke
uten videre anses å være av dårligere kvalitet eller på et
lavere nivå. Men den er kanskje mer spesifikt knyttet til
de enkelte fag eller deler av fag som man har tatt. Det er
altså snakk om kompetanse på et bestemt avgrenset område.
Inntil vi finner noe bedre uttrykk, synes jeg derfor be­
grepet «delkompetanse» fortsatt bør brukes. Mitt konkre­
te spørsmål til representanten Oppebøen Hansen er: Ser
han noen betenkeligheter ved det nye begrepet «kompe­
tanse på et lavere nivå»?
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Mitt svar er ja. Det
grunnar seg på at me har leita lenge for å finne betre om­
grep som omfattar det me meiner med ordet «delkompe­
tanse». Eg er samd med representanten Knudsen i at dei
som tar ei utdanning på eit lågare nivå enn ei fullverdig
fagopplæring, for så vidt ikkje har ein delkompetanse,
dei har ein kompetanse på det nivået som dei prøver å nå.
Men før me klarer å finne eit ord eller uttrykk som dek­
ker dette på ein betre måte enn det me gjer i innstillinga,
meiner eg at «kompetanse på eit lågare nivå» er dekkande
for den utdanninga denne kategorien elevar ønskjer å ta.
Inge Lønning (H): Representanten Oppebøen Han­
sen innledet med å erklære at dette er en stor dag. Det må
vel være å foregripe begivenhetenes gang; det er vel ennå
noen timer før dagslyset bryter skikkelig gjennom. Men
meningen var god, og jeg satte spesielt stor pris på at re­
presentanten Oppebøen Hansen tok Høyres tilslutning til
lovfesting av rett til videregående opplæring for voksne
som det sikreste bevis på at det er en velbegrunnet re­
form.
Grunnen til at jeg bad om ordet, var den begrunnelse
representanten Oppebøen Hansen gav for Arbeiderparti­
ets oppsiktsvekkende kuvending når det gjelder spørsmå­
let om reglene for språkavstemning i skolen. Da man be­
handlet opplæringsloven, var Arbeiderpartiet, sammen
med Fremskrittspartiet, initiativtaker til den endring av
regelen som ble vedtatt den gang, og som gav stemmeret­
ten til foreldrene. Det må være tillatt å spørre hva som er
begrunnelsen for at Arbeiderpartiet, etter at denne rege­
len har vært i kraft i mindre enn ett år, plutselig inntar det
stikk motsatte standpunkt. Hvis jeg oppfattet represen­
tanten riktig, var det opplysninger fra Noregs Mållag
som her hadde gjort utslaget. Men det er jo faktisk slik at
det å gi foreldrene bestemmelsesretten over dette, var en
del av Vogt­komiteens innstilling i sin tid som la grunn­
laget for den relative språkfred vi har hatt i Norge i et par
tiår. Da synes jeg det er ganske bemerkelsesverdig at
man betegner det som en negativ virkning av endringen
at det har vært en del språkavstemninger med det utfallet
representanten viste til.
Mitt spørsmål er: Gjelder forbehold om negative virk­
ninger også Arbeiderpartiets nye standpunkt, og vil det
gå mer enn ett år før man revurderer det?
Presidenten: Presidenten minner om tiden, og det er
viktig at vi nå holder oss innenfor den tiltenkte taletid.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg skal vere så rask
som det er mogleg i replikksvaret.
Jo, eg synest det er på sin plass å nemne Høgre i den­
ne samanhengen når det gjeld vaksne sin rett til vidaregå­
ande opplæring, og den lovfestinga som er foreslått, og
som kjem til å bli vedtatt. For det er faktisk første gongen
at Høgre røyster for å lovfeste ein rett etter at Reform 94
blei foreslått og innført.
Når eg seier at det er ein stor dag, meiner eg det er ein
stor dag for Arbeidarpartiet, som har kjempa for dette
spørsmålet i fleire år. Og det er jo slik at ein må opp om
morgonen for å få til noko, og det er tidleg på morgonen nå.
Når det gjeld val av språkform og den kuvendinga
som representanten Lønning påstår me har gjort, er det
også slik at Arbeidarpartiet ser at det er ein tendens til at
det er eit stort engasjement frå bokmålsfolket for å få en­
dra språkforma i dei enkelte skulekrinsane. Det engasje­
mentet har oppstått på bakgrunn av den innsnevringa
som eit fleirtal i denne salen gjorde da vi behandla opp­
læringslova for to år sidan. Når Arbeidarpartiet har re­
vurdert si oppfatning av saka, er det fordi vi meiner at det
er ei kulturpolitisk sak, og det er ei lokaldemokratisk sak.
Det må heller ikkje vere slik i ei folkerøysting om det t.d.
skal innførast øl i forretningane rundt omkring i kommu­
nane, at det er berre dei som drikk alkohol, som får lov å
vere med og røyste. Det er ei sak for heile samfunnet.
G u n n a r S k a u g hadde har gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Presidenten har grunn til å anta at det nå er et ønske
om at replikkadgangen kun skal konsentreres om statsrå­
dens innlegg. Hvis det ønsket imøtekommes, ville iallfall
presidenten for sin del være veldig glad av hensyn til den
resterende del av dagens program.
Ursula Evje (Frp): Revurdere eller vingle, jeg ser
ikke helt den store forskjellen på de to ordene.
Oppebøen Hansen startet med å si at han var glad for­
di man hadde fått flertall for alle Arbeiderpartiets forslag
i denne saken. Om det er noen grunn til å glede seg, er
jeg tvilende til, for endringer er nødvendig i norsk skole,
og disse endringene vil tvinge seg fram. Det eneste som

Em. 13. juni -- Endr. i opplæringslova m.m.
2000 617
er beklagelig, er at det må ta mer tid enn strengt tatt nød­
vendig. For den tiden man bruker, vil ramme en del barn
ganske hensynsløst.
Det er videre sterkt beklagelig at Arbeiderpartiet ikke
hadde tid til å fortsette å lete etter et bedre begrep enn
delkompetanse, siden de hadde lett så lenge.
Fremskrittspartiet vil ha likestilling mellom flere for­
skjellige skoler. Fremskrittspartiet jubler ikke over at det
er foreldrenes økonomi som skal avgjøre om barna skal
få et topp opplæringstilbud. Fremskrittspartiet kan ikke
stå som garantist for et system som bygger opp under et
klassedelt samfunn basert på politiske ideologier og per­
sonlig økonomi, i hvert fall ikke når det gjelder barns
opplæring.
Fremskrittspartiet baserer seg på fakta når vi sier at
folk er forskjellige. Det er derfor en stor verdi å ha en
god familie som gir trygghet og konstruktiv oppdragelse
og veiledning. Barn og unge som har en slik bakgrunn,
står mye bedre rustet i et komplisert samfunn fordi de
kan mestring i nær sagt alle situasjoner de kommer opp i.
Et mangfold av skoler som er kvalitativt og økonomisk
sidestilt, vil gi alle som bruker valgmulighetene sine, et
best mulig tilbud.
Det er med beklagelse jeg ser at både statsråden og et
flertall har endret forutsetningene i vedtaket i
Innst. O. nr. 92 for 1998­99. Endringene går på graden
av synshemming og valgfriheten når det gjelder læremid­
ler. Så det er altså ikke bare i én sak man vingler, man
vingler fra den ene til den andre.
Det blir også sagt at man er glad for at bokmåls­ og
nynorskelever får samme rett til samme tid. Ja, og jeg er
utrolig lei meg for at ikke synshemmede og blinde får de
samme rettighetene til samme tid som disse.
Når det gjelder endringen i § 8­1, som gir rett til å
flytte en elev mot elevens og foresattes vilje, støtter
Fremskrittspartiet forslaget, men etterlyser over tid en ut­
redning om hvilket tilbud disse elevene eventuelt vil få i
en ny opplæringssituasjon. I dag finnes det elever i sko­
len med diagnoser som i mange tilfelle kan bety at eleven
ikke kan nyttiggjøre seg en tradisjonell undervisning, og
som gjør eleven til et betydelig uromoment i en lærings­
situasjon. Det er derfor berettiget å stille spørsmål om in­
tegreringstanken var riktig. Fra Nordahl­utvalgets inn­
stilling kap. 3­9 har jeg sakset følgende:
«Kunnskap om høyfrekvent atferdsproblematikk i
form av uro og undervisningsforstyrrelse, synes å være
et «svart hull» i det internasjonale kunnskapsbildet.
Særlig gjelder dette forebygging og reduksjon av klas­
seromsrelatert problematferd, dvs. lærings­ og under­
visningshemmende atferd.»
Oversatt til godt norsk betyr dette at lærere og andre
innenfor dette feltet famler i blinde. Dette kan ikke Frem­
skrittspartiet støtte. Statsskolen mangler etter vår mening
en sterk faglig ledelse, klare regler og gjennomført regel­
håndhevelse. Uten disse elementene ser vi at det mye
omtalte velferdssamfunnet i fremtiden ikke har særlig
store muligheter til å overleve.
Jeg vil da ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet
har fremmet, og i tillegg vil jeg allerede nå melde at der­
som våre forslag faller, vil vi stemme subsidiært for for­
slagene fremmet av Kristelig Folkeparti, Høyre, Senter­
partiet og Venstre.
Presidenten: Ursula Evje har tatt opp de forslag hun
refererte til.
Inge Lønning (H): Jeg tillater meg først en kort be­
merkning til det svaret representanten Oppebøen Hansen
gav på mitt spørsmål om hva som har fått Arbeiderpartiet
til å snu 180° rundt når det gjelder spørsmålet om reglene
for språkavstemning i skolen. Jeg skal avstå fra å kom­
mentere parallellen til ølavstemninger, for akkurat dyb­
den i det svaret må jeg innrømme at jeg ikke helt skjønte.
Når det gjelder representanten Oppebøen Hansens for­
klaring, må jeg si det fremstår etter den som enda mer gå­
tefullt hvorfor Arbeiderpartiet inntok det stikk motsatte
standpunkt da man vedtok opplæringsloven. Den eneste
forklaringen vi fikk, var at den nye regelen hadde utløst
betydelig engasjement fra bokmålsfolk, hvilket forment­
lig da skulle være et onde. Fordelen er altså at jo mindre
engasjement det blir, og jo mer reglene inviterer til ikke å
engasjere seg, desto bedre er det. Jeg synes med respekt å
melde Arbeiderpartiets forrige standpunkt var vesentlig
bedre enn det nåværende, og vil håpe at partiet er i stand til
å forandre oppfatning en gang til.
Det er ikke mange punkter i innstillingen som er gjen­
stand for dissens. Det er enighet om de viktigste delene
av reformverket, derunder lovfestingen av rett for voksne
til videregående opplæring. Høyre tok forbehold da vi
behandlet opplæringsloven, om at vi ønsket å se nærmere
beregninger av hva dette ville innebære. De beregninge­
ne har vi fått, og selv om de er beheftet med betydelig
usikkerhet, synes vi at de gir et tilstrekkelig grunnlag til å
vedta reformen. Jeg vil anta at anslaget på 5 000 i ut­
gangspunktet er et realistisk anslag, vel å merke under
forutsetning av at arbeidsmarkedssituasjonen fortsetter å
være så positiv som den er i øyeblikket. Skulle vi få en
betydelig arbeidsledighet i årene fremover, så vil etter alt
å dømme etterspørselen komme til å øke betydelig og
omkostningene tilsvarende. Det er i så tilfelle en omkost­
ning vi må være beredt til å ta.
Høyre har på ett punkt advart mot en forhåpentligvis
utilsiktet uklarhet i flertallets innstilling. Det gjelder re­
gelen om å gi adgang til å sette standpunktkarakter for
andre enn den offentlige skolen. Vi har ment at den for­
skjellsbehandling som dette inviterer til mellom tilbydere
av videregående opplæring, er uheldig. Og vi har ment
og mener at det vil skape vesentlig klarere og ryddigere
forhold dersom man likebehandler alle og lar privatist­
ordningen være kvalitetskontrollen for de tilbudene som
blir gitt.
Så en kort merknad til forslaget om å presisere ordly­
den i privatskoleloven § 25. Som det er sagt i merknaden
fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
burde det under normale forhold ha vært unødvendig å
foreslå en slik presisering av lovteksten. Når Stortinget
har behandlet sakens realitet så sent som for et halvt år
siden og trukket opp retningslinjene for det skjønn som

Em. 13. juni -- Endr. i opplæringslova m.m. 2000
618
skal utøves, burde det ikke være nødvendig å bruke te­
skjemetoden og foreta en presisering av lovteksten.
Statsrådens håndtering av en konkret sak, hvor avgjørel­
sen helt klart er på kollisjonskurs med stortingsflertallets
oppfatning, har imidlertid gjort det nødvendig å forandre
lovens ordlyd slik at det ikke skal være noen tvil om hva
som er grensene for det skjønnsrommet statsråden har å
foreta sine vurderinger innenfor. Jeg er glad for at Frem­
skrittspartiet subsidiært vil støtte dette forslaget ved sin
stemmegivning slik at vi kan få en kontrovers mindre når
det gjelder den videre debatt om godkjenning av private
skoler.
Til sist: Det er gledelig at vi får opphevet den sentral­
styrte godkjenningsordning Norge praktisk talt har vært
alene om i den vestlige verden, når det gjelder læremate­
riell i skolen. Jeg er ganske overbevist om at aktørene,
dvs. forbrukerne, lærebokforfatterne og forlagene, vil
være i stand til å ivareta kvalitetskontrollen på en betryg­
gende måte.
Rolf Reikvam (SV): Det er en viktig utdanningspoli­
tisk reform vi i dag skal vedta. Vi setter den foreløpige
sluttstrek her i Stortinget for etter­ og videreutdannings­
reformen. Vi skal lovfeste voksnes rett til grunnskole og
til videregående opplæring.
Det har vært et stykke vei å gå. Etter initiativ fra SV
vedtok Stortinget i februar 1996 å be regjeringen legge
fram en egen stortingsmelding. I vedtaket understreket
Stortinget at målet med meldingen bl.a. skulle være å
vurdere å lovfeste rett til etter­ og videreutdanning. Un­
der behandlingen av Innst. S. nr. 78 for 1998­99 ble et
forslag fra SV og Arbeiderpartiet om å lovfeste rett til vide­
regående opplæring nedstemt. Det er derfor grunn til å
glede seg over at alle partier, med unntak av Fremskritts­
partiet, i dag vil stemme for å lovfeste retten til videregå­
ende opplæring for voksne. Det er også grunn til å merke
seg at komiteen understreker at kostnadene med refor­
men i sin helhet skal dekkes av staten.
Skal retten bli reell, må fylkeskommunene utvikle uli­
ke opplæringstilbud for voksne. Det samme gjelder for så
vidt også primærkommunen når det gjelder grunnskole­
tilbud. Det er ikke nok å tilby plasser i den ordinære opp­
læringen lagt til rette for 16­19­åringer. Det må lages
komprimerte tilbud tilrettelagt for voksne. Arbeidsplas­
sen må bli læringsarena, utdanningsinstitusjonene må i
samarbeid med arbeidsplassene lage spesielle opplærings­
tilbud. Fjernundervisning med bruk av gammel og ny
teknologi vil for mange være et godt og aktuelt tilbud.
Det må gis utvidet tilbud om enkeltkurs, eksempelvis på
kveldstid. Vi må være innstilt på at voksne vil kombinere
arbeid med opplæring. Retten er ikke oppfylt ved at det
tilbys vanlig klasseundervisning på dagtid med et løp
over tre år som for ungdom.
Jeg beklager at komiteen med Arbeiderpartiets stem­
mer i lovteksten åpner for at andre skal kunne være tilby­
dere. Jeg tror ikke statsråden var klar over hva han la til
rette for ved å foreslå at opplysningsorganisasjonene og
fjernundervisningsorganisasjonene kunne gjøre arbeidet
for fylkeskommunen. Dette var som manna for Høyre og
Fremskrittspartiet, som også fikk Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet med på å utvide dette til også å gjelde gene­
relt. Det betyr at private utdanningsinstitusjoner skal
kunne være tilbydere på vegne av fylkeskommunen. Det­
te er et skritt i retning av privatisering. Her skal private
aktører gjøre jobben for fylkeskommunen, og det er et
skritt i gal retning. SV kommer derfor til å stemme mot
tredje avsnitt i forslaget til ny § 4A­4.
Vi skal nå også lovfeste et nytt utdanningsnivå under
fagarbeider. Dette er også en oppfølging av et forslag vi
fikk flertall for ved behandlingen av Innst. S. nr. 246 for
1998­99 om videregående opplæring.
Det er viktig at komiteen gjør en presisering i forhold
til proposisjonen. Vi understreker at dette skal være et ut­
danningsløp som også skal gi grunnlag for varig arbeid.
Det er fylkeskommunen sammen med arbeidslivets orga­
nisasjoner som skal velge ut og definere læreplanmålene
som skal inngå i opplæringsløpet. Dette er en viktig re­
form for alle som sliter med å nå fram til fagarbeidersta­
tus i løpet av den tilmålte tiden. Loven legitimerer nå at
det skal være fullt akseptabelt å planlegge et løp tilpasset
den enkeltes evner og forutsetninger, og som når løpet er
fullført, skal gi kompetanse på arbeidsmarkedet. Dette er
et viktig håndslag til alle som sliter enten på grunn av
manglende motivasjon eller på grunn av faglige proble­
mer. Den videregående skolen er også for dem, og det er
tillatt å planlegge et løp som ikke skal lede fram til fagar­
beiderstatus eller til studiekompetanse.
Med tillegget til § 8­1 blir det foretatt en grunnleg­
gende endring av retten til å gå på nærskolen. Det skal nå
være mulig å flytte en elev mot elevens og foreldrenes
vilje. Vi i SV erkjenner at det kan være situasjoner der en
elev representerer et problem for en klasse eller en grup­
pe, men vi mener at dette må og skal løses innenfor sko­
len.
Arbeiderpartiet var sammen med SV en pådriver for å
knesette prinsippet om rett til å gå på nærskolen, da vi
behandlet loven for to år siden. Vi må erkjenne at uak­
septabel adferd kan være en reaksjon fra en elevs side på
et læringsmiljø som ikke tar nok hensyn til eleven. Det
blir galt om skolens reaksjon blir å utvise eleven eller
finne et alternativt opplæringssted borte fra nærskolen.
Vi går derfor imot dette tillegget til ny § 8­1.
Flertallet ønsker å svekke kompetansekravene for
dem som skal undervise for voksne. Dette beklager vi. Vi
synes det er et galt signal å gi å si at det skal være andre
kompetansekrav, selv om dette går på den rent pedago­
giske kompetansen for dem som skal undervise voksne,
og dem som skal undervise 16­19­åringer. Så vi kommer
også til å gå imot andre setning i § 4A­5.
Jeg regner med at presidenten legger opp til en vote­
ring som gjør at vi kan stemme mot dette.
Presidenten: Det har presidenten merket seg.
Odd Einar Dørum (V): Flere talere har understreket
at det er bred enighet om de viktigste linjene i innstillin­
gen. Det er også min oppfatning, så jeg skal kommentere
enkelte punkter på vegne av Venstre.

Em. 13. juni -- Endr. i opplæringslova m.m.
2000 619
Når det gjelder spørsmålet om å åpne for andre tilby­
dere for å sørge for at denne reformen blir gjennomført,
synes jeg representanten Reikvam gikk vel langt når han
kalte dette en privatisering. Vi har statlige videregående
skoler i deler av landet -- jeg går ut fra at de ikke vil falle
inn under privatiseringsbegrepet -- vi har folkehøyskoler
som kan gi deleksamener, og vi har Bjørknes, som etter
min kunnskap har drevet med å ta opp flere og flere av
dem som ble stående igjen på perrongen da Reform 94
kjørte forbi, slik at formuleringene her åpner for flere
praktiske muligheter. Det er fylkeskommunene som har
ansvaret for hva som blir valgt.
Jeg oppfatter det slik at de ulike formuleringene og
forslagene som er fremmet om målformer, i praksis også
er en viktig kulturpolitisk markering. Det gjelder for det
første stemmerettsreglene ved målformavstemninger. Jeg
er glad for at Arbeiderpartiet har fulgt opp det forbehol­
det de selv tok -- og som representanten Oppebøen Han­
sen viste til -- bygd på de erfaringer som de har.
Jeg vil også vise til de formuleringene komiteen har
slått fast når det gjelder oppgaven å sørge for administra­
tiv programvare etter en konkret tidsplan, og også sørge
for at Stortinget får tilbake praktiske planer og vurderin­
ger av hvordan man kan følge opp med parallelle lære­
midler, som er vesentlige deler av læreplanen når det
gjelder andre læremidler enn de som er trykt.
Når det gjelder privatskoleloven, skal jeg ikke si mer
enn at det som står i komiteinnstillingen, er fyllestgjøren­
de nok. Der er det beskrevet klart hvorfor Venstre står
sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterparti­
et om dette. Jeg er også glad for at Fremskrittspartiet sub­
sidiært kan stemme for forslaget.
Jeg skal i dette innlegget nøye meg med noen kom­
mentarer knyttet til et par andre forhold. For godt og vel
tolv timer siden behandlet Stortinget innstillingen om en
handlingsplan mot barne­ og ungdomskriminalitet. Vi
har i komiteinnstillingen vært borte i dette på to måter --
på forskjellige vis og i en bred forstand -- det å skape uro.
Et av spørsmålene gjelder muligheten for en elev til ikke
å skulle gå på nærskolen når spesielle forhold tilsier det.
Jeg tror det er en sosial realitet at det er slik. Jeg har selv
besøkt så mange skoler at jeg vet at lærere anstrenger seg
til det ytterste. Jeg vet også at i mange, mange tilfeller vil
man med godt tilfang av ressurser og med kompetanse i
nærheten av skolen klare det. Men det finnes situasjoner
hvor det ikke går, og i de situasjonene vil det etter min og
Venstres mening være en klar fordel at eleven flyttes til
et annet sted, men med et forpliktende opplegg.
Et annet aspekt ved dette har helt andre overtoner.
Komiteen kommenterer vold i skolen. I deler av landet er
det et stigende problem. Det er vold som ytrer seg mot
lærere. Etter et brev fra Riksadvokaten er det slik at vold
mot lærere kan anmeldes av skoleledelsen eller av skole­
etaten i kommunen. Det ville vært ønskelig at det ble la­
get ensartede retningslinjer for hele landet når det gjelder
dette forholdet, og at vold mot elever fra andre elever
også blir reagert på, slik at det gis retningslinjer for og en
endelig juridisk avklaring av at både skoleledelsen og
skoleadministrasjonen kan følge opp dette. Man må aldri
risikere at den svakeste parten blir stående igjen alene.
Det er den sikreste måten å sørge for at en voldsepisode
utvikler seg til det enda verre på og skaper et mobbemil­
jø, helt uavhengig av hva som ellers skaper mobbing og
hvordan mobbeaktiviteten ter seg.
Komiteen har også valgt å gå inn på spørsmålet om
grendeskoler. Man har valgt en svært bevisst formulering
når man ber statsråden komme tilbake med konkrete til­
tak «for å støtte opp under grendeskolen i livskraftige lo­
kalmiljø». I det ligger det at ikke alle lokalmiljø er det.
Men det er nok ganske mange lokalmiljø som opplever å
miste skolen av andre grunner enn de grunner som kan
knytte seg til kampen om kommunal økonomi. Det går jo
en slags bedriftsøkonomisk farsott over landet, hvor noen
mener at det er ren automatikk i å slå ting sammen -- så
får man en slags rasjonaliseringsgevinst av det. I bl.a. de
tilfellene er det særdeles viktig at økonomien ikke gjøres
til en ideologi langt bortenfor det å være verktøy. Ikke
minst fra kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen --
som har dyp respekt for at utdanning representerer en in­
stitusjon og ikke en sektor, slik sosialøkonomene ville
like å uttrykke det -- er dette en meget klar markering. Og
det er selvfølgelig en stor glede for meg som stortingsre­
presentant å vite at en annen representant, som er sosialø­
konom, har bidratt til denne alminnelige folkeopplys­
ning.
Statsråd Trond Giske: Jeg er glad for komiteens be­
handling av denne odelstingsproposisjonen. I det alt ve­
sentlige har komiteen sluttet seg til de forslag som er
fremmet av Regjeringen. Det er viktig og gledelig at så å
si en samlet komite er enig når det gjelder hovedtrekkene
i kompetansereformen, der grunnskoleopplæring og vi­
deregående opplæring for voksne er sentrale elementer.
Jeg har merket meg at komiteen har understreket at
retten til grunnskoleopplæring for voksne også omfatter
dem som på grunn av sykdom eller skade har behov for
fornyet grunnskoleopplæring. Det nye lovkapitlet 4A
dekker også denne gruppen, og jeg er enig i at dette må
følges godt opp fra kommunenes side.
Opplegget for grunnskoleopplæring og videregående
opplæring er basert på de voksnes behov for fleksible
løsninger, løsninger som gjør det mulig å kombinere stu­
dier med andre forpliktelser som voksne ofte har i for­
hold til arbeidsgiver, familie og et aktivt samfunnsliv. De
voksne vet oftest hva de er interessert i å studere, og det
er derfor viktig at de får tilbud som svarer til deres spesi­
fikke behov. Bruk av IKT vil bl.a. kunne være en virk­
ningsfull metode for å gjøre tilbudene fleksible og tilpas­
sede.
Et flertall i komiteen har vist til tidligere vedtak i Stor­
tinget om at elever som gis opplæring i studieforbund­
enes regi, skal få elevstatus og standpunktkarakterer. Jeg
kan bekrefte at departementet arbeider med revidering av
forskriftene, og at spørsmålet vil bli behandlet der.
Likeså er det gledelig at Stortinget slutter seg til de
forslag til endringer som gjelder ordinær videregående
opplæring. Det er forslag som tidligere har vært drøftet i
Stortinget ved behandling av St.meld. nr. 32 for 1998­99,

Em. 13. juni -- Endr. i opplæringslova m.m. 2000
620
Videregående opplæring, der det har vært stor grad av
samstemmighet om forslagene til endringer. Mitt håp er
at endringene vil gjøre den videregående opplæringen
enda bedre for dagens og morgendagens ungdom.
Proposisjonen inneholder forslag om å innføre rett til
opplæring i punktskrift for sterkt svaksynte og blinde
elever. De skal også kunne få utvidet rett til opplæring i
inntil to år. Jeg har registrert at komiteen i tillegg til dette
ønsker å gi elevene med rett til opplæring i og på tegn­
språk rett til to års utvidet opplæring på videregående ni­
vå. Jeg er enig i at det ofte kan være behov for ekstra tid
til opplæring for disse elevene, uten å gå veien om en ny
sakkyndig vurdering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet framhe­
ver at de over tid har merket seg en økning av vold, kri­
minalitet, mobbing og uro i skolen. For å få kunnskap om
læringsmiljøet i skolen, tok departementet i 1996 initiati­
vet til en undersøkelse om lærernes erfaring og syn på
elevatferd og læringsmiljø. Resultatene fra denne under­
søkelsen, utført av Terje Ogden, gir ikke grunn til å hev­
de at problemene med uro og vold i skolen er økende.
Som statsråd tar jeg imidlertid problemene med uro og
bråk i skolen svært alvorlig. God læring forutsetter et
godt skolemiljø, noe både elever og lærere har krav på.
Under den forrige statsråden, Lilletun, ble det nedsatt
en uavhengig faggruppe som på forskningsbart grunnlag
skulle vurdere ulike program som retter seg mot skolen
med det formål å bedre lærings­ og oppvekstmiljøet. Den
gruppens arbeid er akkurat framlagt for departementet,
og anbefaling av rapporten vil nå bli nærmere vurdert.
Jeg vil gå inn i de utfordringene vi står overfor på en
åpen og fordomsfri måte, og vurdere ulike virkemidler
som kan være egnet til å sikre alle som er tilknyttet sko­
len, et godt arbeidsmiljø.
Jeg viser også til den utdanningspolitiske redegjørel­
sen som jeg holdt for en tid tilbake, der jeg varslet at jeg
vil se på det helhetlige lærings­ og arbeidsmiljøet i skolen.
Jeg er tilfreds med at komiteen er enig i å oppheve den
statlige godkjenningsordningen for lærebøker. Det er i
tråd med Regjeringens politikk om å gi kommunene og
fylkeskommunene større frihet til å bestemme hvordan
opplæringen skal gjennomføres.
Jeg har videre merket meg forslaget om godkjenning
av ordlister og parallellitetskravet for administrativ pro­
gramvare, og vil selvsagt følge opp det. Jeg vil likevel
minne om at den rivende tekniske utviklingen og viktig­
heten av at elever og lærere får bruke den mest mulig ak­
tuelle programvaren, setter begrensninger. Det vil være
problematisk dersom krav om programvare på nynorsk i
praksis vil sette en stopper for elevenes muligheter for å
ta del i utviklingen innen IKT på norsk. Jeg er overbevist
om at vi skal klare å kombinere de hensynene i det videre
arbeidet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Arne Lyngstad (KrF): Som statsråden påpekte, og
som også tidligere talere har påpekt, er det bred enighet
om innstillingen, og jeg synes statsrådens innlegg var
veldig greit i forhold til komiteens innstilling. Jeg var
spesielt fornøyd med det statsråden sa om grunnskole­
opplæring etter sykdom og skade og den plikt kommune­
ne har for den gruppen dette gjelder. I gjeldende opplæ­
ringslov er denne gruppen faktisk spesielt presisert i lov­
teksten. Det er viktig å følge med på dette området fram­
over, og jeg må si at jeg er tilfreds med det som
statsråden her sa, og regner med hans årvåkenhet.
Imidlertid valgte statsråden å ikke kommentere det
forslaget som Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre fremmer, og som Fremskrittspartiet har vars­
let subsidiær støtte til, om presisering av privatskolelo­
ven når det gjelder godkjenning av friskoler. Jeg tar det
som en selvfølge at statsråden vil legge til grunn det sam­
me skjønn og de samme prinsipper som flertallet nå slår
fast i loven, og jeg vil be statsråden bekrefte at han også
vil legge den forståelsen til grunn for sin utøvelse av loven.
Statsråd Trond Giske: Jeg er glad for at representan­
ten Lyngstad er glad for at jeg har sluttet meg til det ko­
miteen har sagt om rett til opplæring også for dem som
blir hindret på grunn av sykdom og skade.
Når det gjelder spørsmålet om det som representanten
Lyngstad kaller for friskolene, og som jeg kaller for pri­
vatskolene, vil statsråden selvsagt legge til grunn det
Stortinget vedtar ved den lovendringen som nå skjer.
Dette er jo ikke en ny debatt, den springer tilbake til et
forslag som Arbeiderpartiet hadde med motsatt fortegn i
Stortinget for en tid tilbake, som ikke ble vedtatt. Nå
vedtas det motsatte av det som Arbeiderpartiet den gan­
gen foreslo, man får altså aktivt inn i loven det som Stor­
tinget den gangen la til grunn. Sånn sett er det i og for
seg ikke noe nytt, men det blir nå skrevet inn i loven at
man ikke ensidig kan legge elevtallet i en kommune til
grunn i skjønnsvurderingen, og det vil statsråden selvsagt
også legge til grunn i sin skjønnsutøvelse.
Ursula Evje (Frp): Helt kort:
Statsråden sa at de voksne vet oftest hva de vil ha, og
det er helt korrekt. Nettopp det utsagnet knytter seg opp
til Fremskrittspartiets betenkeligheter når det gjelder å si
ja til rett til videregående opplæring for voksne. Når de
voksne vet hva de vil ha, og vi har begrenset med skole­
plasser, begrenset med lærlingplasser -- begrensninger i
det meste her -- er vi nødt til å stille spørsmålet hvordan
flertallet tenker seg at dette skal løses. Vil ungdommen --
de ordinære rettighetselever -- få sitt annet­ eller tredje­
valg når vi vet at de voksne rettighetselevene ikke vil ak­
septere å bli diktert? Og er det sånn at barn og ungdom
må ta det som er igjen, vil dette fort medføre et kostbart
opplæringstilbud fordi nye kurs vil bli søkt av disse bar­
na og ungdommene som etter­ og videreutdanning i
fremtiden. På denne bakgrunn ser ikke vi på dette som
alfa og omega og noe som fører oss inn i fremtiden. Det
vil føre en utdøende rase inn i en bedre fremtid, men det
vil neppe gi rettighetselever mellom 16 og 19 år det store
pushet for å gå inn i arbeidslivet med flagget til topps.
Og så lenge flertallet ikke har kommet med noe konkret
om hvordan dette skal løses, annet enn at de gjentar det

Em. 13. juni -- Midlertidig lov om endr. i permitteringslønnsloven
2000 621
de har gjort med høyere utdanning -- de øker volumet og
senker kvaliteten for å få plass til flere for å dempe ar­
beidsledigheten -- kan vi ikke gå med på det. Men jeg vil­
le veldig gjerne at statsråden, hvis han har muligheter til
det nå, utdyper dette noe nærmere.
Statsråd Trond Giske: Den muligheten har statsrå­
den, takket være representanten Evjes spørsmål.
Elevene mellom 16 og 19 år har sine rettigheter i be­
hold. 95 pst. av elevene får sine førstevalg oppfylt. Den
retten står ved lag. Å se på dem som er over 19 år som en
utdøende rase, som representanten Evje omtaler dem
som her, kan en i og for seg sikkert med rette hevde, men
derfra til å si at ikke også de skal få mulighet til å ta den
videregående opplæringen som den lovendringen som i
dag blir vedtatt, medfører, er kanskje et drøyt skritt. Jeg
ser ingen motsetning mellom det å gi alle voksne mulig­
het til å ta videregående opplæring og det å ivareta rettig­
hetselevenes muligheter samtidig. Nå hører det med til
historien at Fremskrittspartiet også var imot Stortingets
vedtak om å gi elevene mellom 16 og 19 år rett til videre­
gående opplæring, så sånn sett er det en viss konsistens i
representanten Evjes argumentasjon. Men jeg tror at
samfunnet som helhet og hvert enkelt menneske tjener på
at man får mulighet til å ta videregående opplæring. Vi
tjener på det som enkeltmennesker, vi tjener på det øko­
nomisk som samfunn -- og vi tjener på det helhetlig.
Det er selvsagt ikke sånn at rettighetselevene mellom
16 og 19 år og de voksne skal få den samme type tilbud.
Vi har tvert imot lagt til grunn at de voksne skal få et til­
rettelagt tilbud tilpasset sin arbeidssituasjon og familiesi­
tuasjon -- de har andre ansvarsoppgaver og en annen fa­
miliesituasjon. Jeg tror det er fullt mulig å ivareta de hen­
synene samtidig som man gir ungdommen mulighet til å
ta videregående opplæring.
Inge Lønning (H): Jeg merket meg med interesse
statsrådens svar til representanten Lyngstad når det gjel­
der presiseringen av privatskolelovens ordlyd. Jeg la
også merke til at han fremhevet at han var oppmerksom
på at dette egentlig ikke representerer noe nytt, men er
det samme standpunkt som stortingsflertallet gav uttrykk
for i Innst. S. nr. 29 for 1999­2000. Da ligger det jo nær å
spørre om det var med fullt overlegg at statsråden i be­
handlingen av ankesaken fra Songdalen valgte å handle
på tvers av stortingsflertallets uttrykte fortolkning av lo­
ven. Skal man da oppfatte det slik at statsråden nærmest
har bedt om å få presisert lovteksten og er glad for at den
blir presisert på den måten flertallet gjør i dag?
Mitt annet spørsmål til statsråden gjelder avsnittet om
rett til opplæring i punktskrift. På et skriftlig spørsmål fra
representanten Løvik i mars dette år svarte statsråden at
han om kort tid ville legge frem en lovproposisjon om
endringer i opplæringsloven, som
«mellom anna foreslår rett til opplæring i punktskrift
for blinde og sterkt svaksynte elevar. I same proposi­
sjonen vil eg også omtale læremiddelsituasjonen for
punktskriftbrukarar.»
Det er vel riktig at læremiddelsituasjonen er omtalt i
proposisjonen. Derimot mangler det svært mye på at pro­
blemet er løst. Jeg har fått opplyst fra Huseby kompetan­
sesenter at de regner med at inntil 70 pst. av blinde og
sterkt svaksynte elever ved skolestart i år vil være i den
situasjon at det ikke foreligger tilfredsstillende læremidler.
Kan statsråden nå gi et konkret svar på det spørsmålet
han henviste til senere behandling? Vil det foreligge
tilfredsstillende tilbud til denne gruppen ved skolestart i år?
Statsråd Trond Giske: Representanten Lønning spør
om jeg er glad for den lovendring som nå skjer, eller den
presisering av privatskolelovens ordlyd som stortings­
flertallet nå etter alt å dømme foretar.
Nei, denne statsråden er ikke glad for det, denne stats­
råden hadde helst sett at Stortinget hadde vedtatt det
Arbeiderpartiet foreslo, nemlig at når etablering av privat­
skoler truer grendeskoler, skulle man ha det som grunnlag
for å si nei til etablering av privatskoler. Det har Stortinget
allerede sagt nei til. Det ble nedstemt da Arbeiderpartiet
foreslo det. Jeg beklager jo særlig at et parti som Senter­
partiet, som svært ofte markedsfører seg som distriktenes
parti, likevel er med på et vedtak som gjør det lettere å legge
ned grendeskoler, lettere å legge ned skoler i distriktene --
og dermed er de antakelig også med på å gjøre det vanske­
ligere å bosette seg i distriktene. Så mitt svar på spørsmålet
fra representanten Lønning er: Nei dessverre, jeg skulle
ønske at man heller hadde sluttet til Arbeiderpartiets poli­
tikk på det punktet. Men det er jo ikke noe nytt, for den
debatten har vi hatt i Stortinget tidligere. At Stortinget nå på
en måte vedtar i lovs form det samme som Stortinget tidli­
gere har sagt, og som denne statsråden også tidligere fra
Stortingets talerstol har sagt at han har forstått at Stortinget
har sagt, er ikke noe nytt. Det er likevel ikke noe positivt
for denne statsråden. Men selvsagt, en statsråd gjør jo lurt i
å følge det Stortinget vedtar, og det kommer jeg også til å
gjøre i denne saken.
Så til punktskriftspørsmålet. Den loven som vi nå
vedtar, gir rett til opplæring i punktskrift. Vi får en lov­
festet rett til det. Selvsagt må den retten gjøres reell ved
at lærebøker og ­materiell er på plass ved skoleårets start.
Jeg kan ikke gi garantier fra denne talerstolen. Den enes­
te garantien jeg kan gi representanten Lønning, er at jeg
skal gjøre det jeg kan for at det læremateriellet skal være
på plass når skoleåret starter.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 11.
(Votering, se side 650)
S a k n r . 1 2
Innstilling frå kommunalkomiteen om midlertidig lov
om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under
permittering (Innst. O. nr. 93 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr.
59 (1999­2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 657)

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 1 2000
622
S a k n r . 1 3
Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om lønns­
nemndbehandling av arbeidstvisten mellom Norsk Helse­
og Sosialforbund og Oslo kommune i forbindelse med ta­
riffrevisjonen per 1. mai 2000 (Innst. O. nr. 99 (1999­
2000), jf. Ot.prp. nr. 69 (1999­2000))
Berit Brørby (A) (komiteens leder og ordfører for sa­
ken): Jeg skal være veldig kort, i og med at det er så sent
også.
Det er alltid en veldig vanskelig avveining om en skal gå
inn for eller være imot bruk av tvungen lønnsnemnd. Det
kan føres argumenter for at tvungen lønnsnemnd fratar par­
tene i en forhandling det selvstendige ansvar de har for å
finne fram til lønnsavtaler. Men samtidig er det også viktig
å minne om at de fleste forhandlinger finner sin løsning uten
vår medvirkning. Bruk av tvungen lønnsnemnd er unntaks­
tilfellene og brukes bare når helse og liv settes i fare.
I Innst. O. nr. 99 står alle partier bak bruk av tvungen
lønnsnemnd, unntatt SV. I neste sak, Innst. O. nr. 100, er
det en enstemmig komite som står bak bruk av tvungen
lønnsnemnd. Begge sakene er basert på fortløpende vur­
deringer fra Statens helsetilsyn og de råd statens eget
fagorgan har kommet med. Disse råd har henholdsvis et
flertall og en enstemmig komite forståelse for at Regje­
ringen i en vanskelig situasjon ikke kan overprøve. Der­
for helt kort: Innstillingene anbefales.
Rolf Reikvam (SV): Det er riktig at vi har vurdert
disse to sakene forskjellig. Vi mener at i den saken som
gjelder Norsk Helse­ og Sosialforbund, var det ikke
grunnlag for å bruke tvungen voldgift, så dermed går vi
imot dette. Vi har sett på dette, vi har også vært i kontakt
med organisasjonen, og ut fra en samlet vurdering mener
vi at helse og liv ikke var i fare. Av den grunn mener vi
at det var uriktig å bruke tvungen voldgift i denne saken.
Derfor stemmer vi imot i denne saken.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.
(Votering, se side 657)
S a k n r . 1 4
Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om lønns­
nemndbehandling av arbeidstvisten mellom Det norske
maskinistforbund og Kommunenes Sentralforbund i for­
bindelse med tariffrevisjonen per 1. mai 2000 (Innst. O.
nr. 100 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 70 (1999­2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 657)
S a k n r . 1 5
Innstilling fra næringskomiteen om lov om plantehelse
(Innst. O. nr. 76 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 39 (1999­
2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 658)
S a k n r . 1 6
Innstilling fra næringskomiteen om lov om oppheving
av lov 3. juni 1938 nr. 3 om smittsomme sykdommer på
bier (Innst. O. nr. 86 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 48
(1999­2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 659)
S a k n r . 1 7
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
forslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Skaug og
Jorunn Ringstad om lov om endringer i lov av 22. juni
1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen
(Innst. O. nr. 91 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:33
(1999­2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 660)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1­17.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om edb­baserte reservasjonssystemer for
passasjertransport m.v.
§ 1 EØS­regler m.m.
EØS­avtalen vedlegg XIII, kapittel VI, punkt 63 (for­
ordning (EØF) 2299/89 som endret ved forordningene
(EØF) 3089/93 og (EF) 323/99) om regler for bruk av
edb­baserte reservasjonssystemer, herunder visse regler
om forbrukerrettigheter, gjelder som norsk lov med de
tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til
avtalen og avtalen for øvrig.
Kongen kan gi forskrifter om utfylling og gjen­
nomføring av EØS­avtalen for så vidt gjelder edb­baserte
reservasjonssystemer.
§ 2 Innhenting av opplysninger
Enhver plikter uten hinder av taushetsplikt å gi
EFTAs overvåkingsorgan og EFTA­domstolen de opp­
lysninger organene kan kreve i henhold til rettsakten om­
handlet i EØS­avtalen vedlegg XIII, kapittel VI, punkt
63 om regler for bruk av edb­baserte reservasjonssyste­
mer, eller forskrifter om gjennomføring av nevnte retts­
akt. Det kan settes tidsfrist for når opplysninger skal gis.
Konkurransetilsynet kan kreve tilsvarende opplysnin­
ger.

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 2
2000 623
Enhver skal uten hinder av taushetsplikt, innenfor de
rammer rettsakten nevnt i første ledd gir, ha rett til å be­
svare henvendelser fra EU­kommisjonen og EF­ domstolen.
§ 3 Kontroll
Ved kontroll som foretas av EFTAs overvåkingsorgan
eller Konkurransetilsynet i henhold til forskrifter gitt i
medhold av rettsakten omhandlet i EØS­avtalen vedlegg
XIII, kapittel VI, punkt 63 om regler for bruk av edb­
baserte reservasjonssystemer, gjelder lov om konkurranse
i ervervsvirksomhet av 11. juni 1993 nr. 65 §§ 6­1 og 6­2
tilsvarende.
EFTAs overvåkingsorgan og EU­kommisjonen kan
være tilstede ved og delta i kontroll foretatt av Konkurranse­
tilsynet innen de rammer rettsakten nevnt i første ledd gir.
Konkurransetilsynet og EU­kommisjonen kan være til­
stede ved og delta i kontroll foretatt av EFTAs overvåkings­
organ innen de rammer rettsakten nevnt i første ledd gir.
§ 4 Unntak fra taushetsplikt
Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt kan norske
myndigheter gi EFTAs overvåkingsorgan og EU­kom­
misjonen alle opplysninger som er nødvendige for å
håndheve rettsakten omhandlet i EØS­avtalen vedlegg
XIII, kapittel VI, punkt 63 om regler for bruk av edb­ba­
serte reservasjonssystemer.
§ 5 Bøter
EFTAs overvåkingsorgan og EFTA­domstolen kan
ilegge foretak, sammenslutninger av foretak eller fysiske
personer bøter for forsettlig eller uaktsom overtredelse
av rettsakten omhandlet i EØS­avtalen vedlegg XIII, ka­
pittel VI, punkt 63 om regler for bruk av edb­baserte re­
servasjonssystemer, samt vedtak fattet i medhold av be­
stemmelsene i nevnte rettsakt.
§ 6 Virkeområde
Loven får kun anvendelse innenfor EØS­området. Lo­
ven gjelder ikke for Svalbard.
§ 7 Ikraftsetting, endringer i andre lover m.v.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.
Fra den dag loven trer i kraft gjøres følgende endring i
lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart:
§§ 16­2 til 16­5 oppheves.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram tolv for­
slag. Det er:
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Asmund Kristoffersen på
vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 3, fra Asmund Kristoffersen på vegne av
Arbeiderpartiet
-- forslag nr. 4, fra John I. Alvheim på vegne av Frem­
skrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 5, fra Are Næss på vegne av Kristelig Fol­
keparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 6, fra Are Næss på vegne av Kristelig Fol­
keparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 7­9, fra John I. Alvheim på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 10 og 11, fra Annelise Høegh på vegne
av Høyre
-- forslag nr. 12, fra Olav Gunnar Ballo på vegne av So­
sialistisk Venstreparti
Presidenten vil først ta for seg forslag nr. 9, fra Frem­
skrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen medvirke til en om­
dannelse av alle offentlige sykehus til aksjeselskap.»
Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Før vi går til votering over innstillingen, vil presiden­
ten la votere over forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Ny lov om omdanning av sykehus til aksjeselskap
skal lyde:
§ 1 Lovens virkeområde
Denne lov gjelder alle offentlig eide sykehus.
Med offentlig eid sykehus menes sykehus som er
eid av stat, fylkeskommune eller kommune.
§ 2 Lovens formål
Denne lovs formål er å bidra til en bedre økonomisk
styring av og effektivisering av norske sykehus.
§ 3 Selskapsform
Alle sykehus som er i offentlig eie, skal organiseres
som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, etter lov
av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper eller lov av
13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper.
§ 4 Ikraftredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 68 mot 14
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.34.24)

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 2 2000
624
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak:
A .
L o v
om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m.
Presidenten: Presidenten vil først la votere over for­
slag nr. 10, fra Høyre, til § 1. Forslaget lyder:
«I lov om fylkeskommunale sykehusselskaper
m.m. skal § 1 lyde:
§ 1 Lovens formål
Lovens formål er å legge til rette for et bedre tje­
nestetilbud og mer effektiv ressursutnyttelse i den fyl­
keskommunale helsetjenesten ved at fylkeskommunalt
sykehusselskap blir en tilgjengelig tilknytningsform
for fylkeskommuner som ønsker å fristille sine syke­
hus ved at disse organiseres som selvstendige rettssub­
jekter.
Fylkeskommunen bestemmer tilknytningsform for
sine sykehus. Fylkeskommunale sykehus kan or­
ganiseres som forvaltningsorgan, kommunalt foretak,
fylkeskommunalt sykehusselskap, interkommunalt
selskap, aksjeselskap eller stiftelse.
§ 1 i Regjeringens forslag blir § 2 osv.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 68 mot 13 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.34.55)
Videre var innstillet:
§ 1 Lovens virkeområde
Denne loven gjelder for fylkeskommunalt syke­
husselskap som eies av en fylkeskommune alene og som
fylkestinget selv har bestemt at loven skal gjelde for, jf.
§ 7.
Denne loven gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen.
Kongen kan bestemme at den helt eller delvis skal gjelde
på Svalbard og Jan Mayen og kan fastsette nærmere re­
gler under hensyn til de stedlige forhold, herunder regler
som fraviker bestemmelser i denne loven.
§ 2 Oslo kommune
Det som er fastsatt for fylkeskommuner i denne loven,
gjelder også for Oslo kommune.
§ 3 Forholdet til annen lovgivning
Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i for­
valtningssaker (forvaltningsloven) gjelder for fylkes­
kommunalt sykehusselskap. Klageinstans for enkelt­
vedtak truffet av fylkeskommunalt sykehusselskap er
fylkestinget eller, etter fylkestingets bestemmelse, fyl­
kesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder
oppnevnt av fylkestinget.
Lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvalt­
ningen (offentlighetsloven) gjelder for fylkeskommunalt
sykehusselskap.
Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fyl­
keskommuner (kommuneloven) gjelder ikke for fylkes­
kommunalt sykehusselskap. Lovens kapittel 6 gjelder
heller ikke for fylkestinget når det er selskapsmøte, jf.
§ 12 annet ledd.
§ 4 Partsstilling m.v.
Fylkeskommunalt sykehusselskap har selv rettigheter
og plikter, er part i avtaler med private og offentlige
myndigheter og har partsstilling overfor domstolen og
andre myndigheter.
Fylkeskommunen inngår og sier opp tariffavtale på
vegne av sykehusselskap og gir og mottar kollektiv ar­
beidsoppsigelse som gjelder for sykehusselskapet, med
mindre det er særskilt fastsatt i vedtektene at et sykehus­
selskap skal ha slik myndighet.
Fylkeskommunen kan i samsvar med kommuneloven
§ 28, overdra tariffmyndighet m.v. som omtalt i annet
ledd.
§ 5 Utdeling av sykehusselskapets midler
Utdeling av sykehusselskapets midler til fylkeskom­
munen besluttes av selskapsmøtet etter forslag fra styret
eller med styrets samtykke etter at årsregnskapet fra siste
regnskapsår er fastsatt.
Utdeling kan bare besluttes dersom midlene ikke
trengs til betaling av sykehusselskapets forpliktelser eller
til sykehusselskapets virksomhet.
§ 6 Fylkeskommunens ansvar for sykehusselskapets for­
pliktelser
Fylkeskommunen hefter ubegrenset for sykehus­
selskapets forpliktelser.
En selskapskreditor må først gjøre krav gjeldende mot
sykehusselskapet. Kreditorer som har krevd sykehussel­
skapet for klar og forfalt gjeld, kan gjøre krav gjeldende
mot fylkeskommunen dersom fordringen ikke er betryg­
gende sikret. Vilkåret er at kreditor tidligst fire uker etter
første påkrav har sendt ytterligere et påkrav til sykehus­
selskapet med betalingsfrist på minst to uker og ikke har
mottatt betaling innen utløpet av denne sist fastsatte fris­
ten.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 7 Vedtak om opprettelse av sykehusselskap
Fylkestinget treffer selv vedtak om å opprette fyl­
keskommunalt sykehusselskap. Vedtaket skal uttrykkelig
betegne det fylkeskommunale sykehusselskapet som sy­
kehusselskap. Ved opprettelsen skal fylkestinget selv
fastsette sykehusselskapets vedtekter, jf. § 10, og treffe
eventuelt vedtak etter § 12 tredje ledd.

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 2
2000 625
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag,
forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«I lov om fylkeskommunale sykehusselskaper
m.m. skal § 7 lyde:
§ 7 Vedtak om opprettelse av sykehusselskap
Fylkestingene skal treffe vedtak om å opprette fyl­
keskommunale sykehusselskap for alle sine offentlige
sykehus. Vedtaket skal uttrykkelig betegne det fylkes­
kommunale sykehusselskap som sykehusselskap. Ved
opprettelsen skal fylkestinget selv fastsette sykehus­
selskapets vedtekter, jf. § 11 og treffe eventuelle ved­
tak etter § 13 tredje ledd.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 67 mot 13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.35.34)
Videre var innstillet:
§ 8 Stiftelsesdokument
Når fylkestinget har truffet vedtak om opprettelse av
sykehusselskap, jf. § 7, oppretter fylkeskommunen et da­
tert og underskrevet stiftelsesdokument som inneholder
en henvisning til vedtaket om opprettelse og som dessu­
ten i det minste angir beslutning om:
1. Sykehusselskapets vedtekter.
2. Fylkeskommunens innskudd i annet enn penger.
Sykehusselskapet anses stiftet fra det tidspunkt stiftel­
sesdokumentet er undertegnet. Fra det tidspunkt kan sy­
kehusselskapet ha partsstilling etter § 4.
Presidenten: Til første ledd foreligger det et avviken­
de forslag, forslag nr. 5, fra Kristelig Folkeparti, Senter­
partiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«I lov om fylkeskommunale sykehusselskaper
m.m. skal følgende bestemmelser lyde:
§ 8 første ledd skal lyde:
Når fylkestinget har truffet vedtak om opprettelse
av sykehusselskap, jf. § 7, og vedtaket er godkjent av
departementet etter § 10, oppretter fylkeskommunen et
datert og underskrevet stiftelsesdokument som inne­
holder en henvisning til vedtaket om opprettelse, og
som dessuten i det minste angir beslutning om:
1. Sykehusselskapets vedtekter
2. Fylkeskommunens innskudd i annet enn penger
3. Departementets godkjenning av opprettelsen»
V o t e r i n g :
1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til § 8 første ledd og forslaget fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti bifaltes inn­
stillingen med 57 mot 24 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.36.13)
2. Komiteens innstilling til § 8 andre ledd bifaltes
enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 9 Registrering i Foretaksregisteret
Sykehusselskapet skal meldes til Foretaksregisteret
senest tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er under­
tegnet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag
nr. 5, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, til § 10. Forslaget lyder:
Ǥ 10 skal lyde:
§ 10 Departementets godkjenning
Vedtak etter § 7 om opprettelse av sykehusselskap
og vedtak etter §§ 43 og 44 om omdanning må god­
kjennes av departementet før stiftelsen av sykehussel­
skapet. Fylkeskommunen skal forelegge slike vedtak
for departementet for godkjenning.
Ved vurderingen av om godkjenning skal gis, skal
det blant annet legges vekt på samfunnsmessige hen­
syn. Det kan settes slike vilkår for godkjenning som
departementet finner er nødvendig for å ivareta de
samfunnsmessige hensynene og for at fylkeskommu­
nen skal kunne oppfylle sine plikter etter lov av 2. juli
1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten og bestem­
melser gitt i medhold av den.
Fylkeskommunen skal orientere departementet om
vesentlige endringer i virksomheten, organisering av
denne eller andre forhold som kan endre forutset­
ningene for godkjenningen. Endringen kan ikke gjen­
nomføres uten at den er godkjent av departementet. Et
sykehusselskap kan ikke overdras til ny eier uten at
overdragelsen er godkjent av departementet. Annet
ledd gjelder tilsvarende.
Departementet kan kreve at fylkeskommunen og
sykehusselskapet gir de opplysninger som er nødven­
dige for å vurdere om godkjenning skal gis, herunder
gir innsyn i saksdokumentene.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosia­
listisk Venstreparti ble med 58 mot 24 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.36.46)
Videre var innstillet:
§ 10 Vedtekter
Sykehusselskap skal ha vedtekter som i det minste
skal angi følgende:
1. Sykehusselskapets navn.

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 2 2000
626
2. Den fylkeskommunen som eier sykehusselskapet.
3. Den kommune der selskapet har sitt hovedkontor.
4. Sykehusselskapets formål.
5. Helsepolitisk målsetting og hovedoppgaver.
6. Hvilke type planer fylkeskommunen krever utarbeidet.
7. Hvilke meldinger sykehusselskapet skal fremlegge for
fylkeskommunen.
8. Fylkeskommunens innskudd i sykehusselskapet.
9. Eventuelle rammer for investeringer og låneopptak, jf.
§ 32 første ledd.
10.Antall styremedlemmer, eller laveste og høyeste antall
styremedlemmer.
11.Hvilke saker eller typer av saker som skal behandles i
selskapsmøte.
12.Annet som etter lov krever vedtektsbestemmelse.
§ 11 Vedtektsendringer
Endringer i vedtektene vedtas av fylkestinget selv.
§ 12 Selskapsmøtet
Fylkeskommunen utøver sin myndighet i syke­
husselskapet i selskapsmøtet.
Fylkestinget er selskapsmøte.
Fylkestinget kan selv beslutte at fylkesordfører eller
administrasjonssjef skal være selskapsmøte. I fylkes­
kommune med parlamentarisk styreform kan fylkesrådet
være selskapsmøte.
Dersom fylkestinget har besluttet at fylkesrådet skal
være selskapsmøte, kan fylkesrådet delegere til ett av
sine medlemmer å være selskapsmøte. Dersom fylkestin­
get har besluttet at administrasjonssjefen skal være sel­
skapsmøte, kan administrasjonssjefen likeledes delegere
funksjonen som selskapsmøte.
Beslutninger etter annet og tredje ledd kan når som
helst omgjøres av det organ som har truffet beslutningen
eller av fylkestinget selv.
§ 13 Møterett i selskapsmøte
Rett til å være tilstede i selskapsmøte og uttale seg har
sykehusselskapets styre, daglig leder og revisor. Styrets
leder og daglig leder har plikt til å være tilstede med min­
dre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyl­
dig forfall. I tilfelle gyldig forfall, skal det utpekes en
stedfortreder. Selskapets revisor har plikt til å være tilste­
de når de sakene som skal behandles er av slik art at hans
nærvær kan anses nødvendig.
§ 14 Innkalling til selskapsmøte
Fylkeskommunen innkaller til selskapsmøte og be­
stemmer innkallingsmåten.
Til møtet innkalles de som etter § 13 har rett til å være
tilstede i selskapsmøte.
Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal be­
handles på møtet. Selskapsmøtet kan ikke treffe vedtak i
andre saker enn de som er nevnt i innkallingen, med min­
dre samtlige av de som etter § 13 har rett til å være tilste­
de samtykker i det.
§ 15 Saksbehandlingen i selskapsmøtet
Selskapsmøtet ledes av styrets leder med mindre sel­
skapsmøtet bestemmer at en annen skal lede møtet.
Når fylkestinget eller fylkesrådet er selskapsmøte, jf.
§ 12 annet og tredje ledd, er selskapsmøtet beslut­
ningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til
stede. Som selskapsmøtets beslutning gjelder det som
flertallet av de møtende har stemt for, dersom ikke ved­
tektene fastsetter andre avstemningsregler. Ved stemme­
likhet er henholdsvis fylkesordførerens og fylkesrådets
leders stemme avgjørende. Ved valg eller ansettelse gjel­
der § 18 tredje ledd tilsvarende, unntatt § 18 tredje ledd
siste punktum som kun gjelder ved valg. Ved valg gjel­
der § 18 fjerde ledd tilsvarende.
Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll for
selskapsmøtet. Protokollen skal underskrives av møtele­
deren og en annen person som velges blant de tilstedevæ­
rende. Er noen av de som etter § 13 har rett til å være til­
stede på møtet uenig i selskapsmøtets beslutning, kan de
kreve å få sin oppfatning innført i protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 16 Selskapsmøtets myndighet
Selskapsmøtet er sykehusselskapets øverste myndig­
het.
Selskapsmøtet treffer selv vedtak om sykehusselska­
pets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker
som etter lov eller vedtekter skal behandles i selskaps­
møtet.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag,
forslag nr. 5, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og So­
sialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
Ǥ 17 skal lyde:
§ 17 Selskapsmøtets myndighet
Selskapsmøtet er sykehusselskapets øverste myn­
dighet.
Selskapsmøtet treffer selv vedtak om sykehussel­
skapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre
saker som etter lov eller vedtekter skal behandles i sel­
skapsmøtet. Også andre vesentlige eierspørsmål og sa­
ker av vesentlig, prinsipiell, politisk og samfunnsmes­
sig betydning må forelegges selskapsmøtet for god­
kjenning.
Saker som er nevnt i annet ledd annet punktum og
som er av særlig betydning for fylkeskommunen, skal
forelegges fylkestinget før selskapsmøtet treffer ved­
tak i saken. Dette gjelder ikke hvis fylkestinget selv er
selskapsmøte, jf. § 13 annet ledd.
Det kan fastsettes i vedtektene at visse typer saker
som ellers hører under styret, jf. § 24, må godkjennes
av selskapsmøtet. Slik vedtektsbestemmelse kan bare
gjøres gjeldende overfor en tredjeperson når bestem­

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 2
2000 627
melsen er registrert i Foretaksregisteret, eller når tred­
jepersonen kjente eller burde kjent vedtektsbestem­
melsen.»
Ettersom § 10 i proposisjonen er utgått, er paragrafene
i lovforslaget forskjøvet. Dette er ikke skjedd i forslags­
oversikten. Forslaget til § 17 gjelder altså nå § 16 i inn­
stillingen.
Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og So­
sialistisk Venstreparti.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og So­
sialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 57 mot
24 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.37.47)
Videre var innstillet:
§ 17 Salg av sykehusselskapets faste eiendommer m.v.
Vedtak om å avhende eller pantsette fast eiendom el­
ler andre større kapitalgjenstander og vedtak om å foreta
investeringer som er av vesentlig betydning for sykehus­
selskapet eller fylkeskommunen, må treffes av selskaps­
møtet etter forslag fra styret.
§ 18 Styret og styrets sammensetning
Sykehusselskap skal ha et styre på minst tre medlem­
mer. Dersom de ansatte skal velge styremedlemmer etter
§ 19 annet eller tredje ledd, skal styret ha minst fem med­
lemmer. Dersom de ansatte skal velge styremedlemmer
etter § 19 tredje ledd, skal styret ha minst syv medlemmer.
Styremedlemmene velges av selskapsmøtet med de
unntak som følger av § 19.
Når fylkestinget er selskapsmøtet, jf. § 12 annet ledd
eller tredje ledd annet punktum, gjennomføres valg av
styremedlemmer som flertallsvalg. Den eller de som har
fått mer enn halvparten av de avgitte stemmene, med de
modifikasjoner som følger av fjerde ledd, anses da valgt.
Hvis ingen eller et utilstrekkelig antall får slikt flertall,
holdes ny avstemning. Ved den nye avstemningen er den
eller de valgt som får flest stemmer. Ved stemmelikhet,
avgjøres valget ved loddtrekning.
Skal styret ha tre medlemmer, skal begge kjønn være
representert. Skal styret ha fire eller flere medlemmer,
skal hvert kjønn være representert med minst 40 pst. Vi­
ser det seg ved opptellingen at ett kjønn vil få færre sty­
remedlemmer enn det som kreves, rykker kandidater fra
det underrepresenterte kjønn opp i det omfang som er
nødvendig for å oppnå slik representasjon i styret som
følger av disse reglene.
Med mindre fylkestinget har bestemt annerledes, vel­
ger selskapsmøtet varamedlemmer på samme måte som
bestemt for medlemmer i tredje ledd. Varamedlemmer
må velges på samme måte som bestemt i fjerde ledd.
Selskapsmøtet kan når som helst avsette et styremed­
lem som det selv har valgt.
Selskapsmøtet velger styrets leder og nestleder med
mindre det er fastsatt i vedtektene at valget foretas av
styret selv. Styrets leder og nestleder velges blant de
medlemmene av styret som er valgt av selskapsmøtet.
Daglig leder, fylkeskommunens administrasjonssjef
og stedfortreder og leder av vedkommende forvaltnings­
gren, sykehusselskapets revisor, fylkeslegen eller noen
som er selskapsmøte, kan ikke være medlem av styret.
§ 19 Ansattes styrerepresentasjon
I sykehusselskap som har 30 eller færre ansatte, har re­
presentanter for de ansatte i sykehusselskapet møte­ og tale­
rett i styret når styret behandler saker som gjelder forholdet
mellom sykehusselskapet som arbeidsgiver og de ansatte.
I sykehusselskap som har flere enn 30 ansatte, kan et
flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel, men minst
to av styrets medlemmer med varamedlemmer, velges av
og blant de ansatte.
Har sykehusselskapet flere enn 200 ansatte, skal de
ansatte velge et styremedlem og varamedlem i tillegg til
den representasjonen som følger av annet ledd. Det kan
inngås avtale mellom sykehusselskapet og fagforening
som omfatter to tredeler av de ansatte eller et flertall av
de ansatte, om at de ansatte istedenfor dette styremed­
lemmet skal velge to observatører og varamedlemmer.
Hvis sykehusselskapet har myndighet til å treffe en­
keltvedtak eller fastsette forskrifter, jf. forvaltningsloven
§ 2, skal de ansattes representanter i styret ikke delta i be­
handlingen av disse sakene.
Kongen kan gi forskrift om beregningen av antall an­
satte, herunder om bruk av gjennomsnittstall. Kongen kan
også gi forskrift om valget, herunder om vilkår for stemme­
rett og valgbarhet, valgmåten og om avgjørelser av tvister
om valget, samt om bortfall av verv som styremedlem.
Kongen kan gjøre unntak fra bestemmelsene i denne
paragrafen.
§ 20 Valgperiode for styremedlemmer
Styremedlemmene velges for to år med mindre annet
er fastsatt i vedtektene. Valgperioden kan ikke settes len­
ger enn til fire år. Styremedlemmer tjenestegjør inntil
nye medlemmer er valgt, selv om tjenestetiden er gått ut.
Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder ikke
for styremedlemmer som er valgt av de ansatte etter § 19.
Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett
til å tre tilbake før valgperioden er ute. Det skal gis rime­
lig forhåndsvarsel til styret og til fylkeskommunen om
slik tilbaketreden.
§ 21 Innkalling til styremøter
Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte
som det trengs.
Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret
sammenkalles. Med mindre styret for det enkelte tilfellet
bestemmer noe annet, har daglig leder rett til å være til
stede og til å uttale seg på styremøtene.
Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal
skje med rimelig varsel og skal, så langt mulig, innehol­
de en saksliste utarbeidet av styrelederen.

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 2 2000
628
§ 22 Saksbehandlingen i styret
Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av
medlemmene er tilstede.
Styremøtet ledes av leder eller, i dennes fravær, av
nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en
møteleder.
Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de
møtende har stemt for, dersom ikke annet er fastsatt i
vedtektene. De som stemmer for et forslag, må likevel
utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer
for at forslaget skal anses som vedtatt. Ved stemmelikhet
er møtelederens stemme avgjørende. Ved valg gjelder
§ 18 tredje og fjerde ledd tilsvarende. Ved ansettelse
gjelder § 18 tredje ledd tilsvarende.
Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal un­
derskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer.
Styremedlem eller daglig leder som er uenig i styrets be­
slutning, kan kreve å få sin oppfatning innført i protokollen.
§ 23 Styrets myndighet
Forvaltningen av fylkeskommunalt sykehusselskap
hører under styret som har ansvar for en tilfredsstillende
organisering av sykehusselskapets virksomhet. Styret
skal påse at virksomheten drives i samsvar med sykehus­
selskapets formål, vedtekter, årsbudsjett og andre vedtak
og retningslinjer fastsatt av selskapsmøtet. Styret skal
sørge for at bokføringen og formuesforvaltningen er
gjenstand for betryggende kontroll.
Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av sy­
kehuset.
§ 24 Daglig leder
Sykehusselskapet skal ha en daglig leder som tilsettes
av styret med mindre det er fastsatt i vedtektene at daglig
leder tilsettes av selskapsmøtet.
Daglig leder forestår den daglige ledelsen av selskapet
og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt.
Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter
selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor be­
tydning. Slike saker kan den daglige leder bare avgjøre
når styret i den enkelte sak har gitt daglig leder myndig­
het til det, eller når styrets beslutning ikke kan avventes
uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret
skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.
§ 25 Inhabilitet
Om inhabilitet for sykehusselskapets ansatte og med­
lemmer av sykehusselskapets styrende organer gjelder
kommuneloven § 40 nr. 3 tilsvarende.
§ 26 Sykehusselskapets representasjon
Styret representerer sykehusselskapet utad og tegner
dets firma.
Styret kan gi styremedlem eller daglig leder rett til å
tegne sykehusselskapets firma og kan bestemme at de
som har slik rett må utøve den i fellesskap.
Daglig leder representerer sykehusselskapet utad i sa­
ker som faller inn under dennes myndighet etter § 25.
§ 27 Overskridelse av representasjonsretten
Bestemmelser om signaturretten som nevnt i § 26 an­
net ledd kan bare gjøres gjeldende overfor en tred­
jeperson når opplysning om beslutningen er registrert i
Foretaksregisteret eller når tredjeperson kjente eller bur­
de kjent til slik bestemmelse om signaturretten.
Har noen som representerer sykehusselskapet utad,
etter reglene i § 26, ved handling på vegne av selska­
pet overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bin­
dende for sykehusselskapet. Dette gjelder dersom
medkontrahenten innså eller burde innsett at myndig­
heten ble overskredet, og at det derfor ville stride mot
redelighet og god tro å gjøre rett etter handlingen gjel­
dende.
§ 28 Årsbudsjett
Selskapsmøtet skal selv vedta sykehusselskapets bud­
sjett for kommende kalenderår og vesentlige endringer i
budsjettet som følge av forhold som omhandlet i § 29.
Årsbudsjettet skal settes opp slik at det gir et realistisk
bilde av virksomheten og det forventede økonomiske re­
sultatet av driften.
Dersom sykehusselskapets budsjett forutsetter til­
skudd fra fylkeskommunen, er budsjettet ikke endelig før
fylkeskommunens budsjett er behandlet etter kom­
muneloven § 45 nr. 4, for så vidt angår tilskuddet.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
årsbudsjettet for fylkeskommunale sykehusselskaper,
herunder om dekking av tidligere års underskudd.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 29 Budsjettavvik
Dersom det blir vesentlig svikt i inntektene eller en
vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet, tillig­
ger det sykehusselskapets styre å vurdere å gjennomføre
tiltak. Dersom det er styrets oppfatning at det også etter
de planlagte tiltakene blir vesentlig svikt i inntektene el­
ler en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet,
skal sykehusselskapets styre straks varsle fylkeskommu­
nen og redegjøre for saken.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, for­
slag nr. 5, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosia­
listisk Venstreparti, dvs. forslaget under § 30.
Forslaget lyder:
Ǥ 30 skal lyde:
§ 30 Budsjettavvik
Er det grunn til å anta at det blir vesentlig svikt i
inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i for­
hold til budsjettet, skal sykehusselskapets styre straks
gi melding om forholdet til fylkeskommunen. Sel­
skapsmøtet skal straks behandle saken. På møtet skal
styret redegjøre for grunnen til budsjettavviket og leg­
ge fram forslag til revidert budsjett.»

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 2
2000 629
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og So­
sialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 57 mot
24 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.38.27)
Videre var innstillet:
§ 30 Økonomiplan
Selskapsmøtet skal selv en gang i året vedta syke­
husselskapets økonomiplan. Den skal legges til grunn
ved sykehusselskapets budsjettarbeid og øvrige plan­
leggingsarbeid. Økonomiplanene skal omfatte de fire
neste budsjettårene og gi en realistisk oversikt over sann­
synlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte opp­
gaver, herunder investeringsplaner og finansieringen av
disse i planperioden. I økonomiplanen skal det inngå en
oversikt over sykehusselskapets samlede gjeldsbyrde og
over utgifter til renter og avdrag i planperioden.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
økonomiplanens innhold.
§ 31 Realiserte verdier
Midler som innkommer ved salg av eiendeler som nevnt
i § 17, kan ikke brukes til å dekke løpende utgifter. Depar­
tementet kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet.
§ 32 Låneopptak og garantitilsagn
Sykehusselskapet kan ikke ta opp lån eller stille øko­
nomiske garantier med mindre det er særskilt fastsatt i
vedtektene at det skal ha slik adgang. Dersom sy­
kehusselskapet har adgang til å foreta slike disposisjoner,
skal vedtak om å foreta disposisjonene godkjennes av
selskapsmøtet.
Selskapsmøtets vedtak etter første ledd annet punk­
tum må godkjennes av departementet.
Sykehusselskapet kan bare ta opp lån til kapitalformål
og til konvertering av eldre gjeld. Det kan også ta opp lån
til likviditetsformål. Likviditetslån må gjøres opp før
regnskapsavslutning for vedkommende budsjettår. Fore­
ligger det regnskapsunderskudd som etter økonomipla­
nen skal dekkes over flere år, kan motsvarende lån tilba­
kebetales over samme tidsrom.
Sykehusselskapet kan ikke stille garanti eller pantsette
sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske for­
pliktelser.
Avtale i strid med bestemmelsene i denne paragrafen
er ugyldig.
Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling
av denne paragrafen.
§ 33 Utlegg, arrest, konkurs m.v.
Selskapets eiendeler kan ikke være gjenstand for ut­
legg eller arrest.
Konkurs og gjeldsforhandling etter lov 8. juni 1984
nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs kan ikke åpnes i
sykehusselskap.
§ 34 Informasjon om ressursbruk og tjenesteytelser
Departementet kan i forskrift gi regler om at syke­
husselskap skal gi departementet løpende informasjon
om ressursbruk og tjenesteytelser til bruk i nasjonale in­
formasjonssystemer og regler om hvorledes slik in­
formasjon skal frembringes, stilles opp og avgis.
§ 35 Regnskap
Sykehusselskapet skal føre regnskap etter regnskaps­
lovens bestemmelser. Departementet kan gi nærmere be­
stemmelser for å tilpasse regnskapet til lovens bestem­
melser om sykehusselskapers økonomiforvaltning.
Det kan i vedtektene bestemmes at sykehusselskapet i
tillegg skal avgi regnskap etter kommunale regn­
skapsprinsipper.
Regnskapet fastsettes av selskapsmøtet.
§ 36 Revisjon
Sykehusselskapet skal ha revisor som velges av sel­
skapsmøtet.
§ 37 Handleplikt ved tap av egenkapital
Hvis det må antas at sykehusselskapets egenkapital er
lavere enn forsvarlig utfra risikoen ved og omfanget av
virksomheten i sykehusselskapet, skal styret straks be­
handle saken. Styret skal innen rimelig tid varsle fylkes­
kommunen og gi den en redegjørelse for sykehusselska­
pets økonomiske stilling og foreslå tiltak som vil gi sel­
skapet en forsvarlig egenkapital.
§ 38 Vedtak om oppløsning
Fylkestinget treffer selv vedtak om oppløsning av sy­
kehusselskapet.
§ 39 Avviklingsstyre m.v.
Når fylkestinget har truffet vedtak om oppløsning et­
ter § 38, skal det straks avholdes selskapsmøte hvor det
velges avviklingsstyre og gis nærmere regler om avvik­
lingsmåten. Avviklingsstyret velger selv leder og nestle­
der hvis ikke selskapsmøtet har gjort det.
Når avviklingsstyret er valgt, trer det ordinære styret
ut av funksjon.
Beslutning om oppløsning skal straks meldes til Fore­
taksregisteret. Foretaksregisteret skal samtidig med re­
gistrering av meldingen kunngjøre beslutningen og vars­
le sykehusselskapets fordringshavere om at de må melde
seg til sykehusselskapet innen en frist fastsatt av avvik­
lingsstyret. Fristen regnes fra siste kunngjøring. Fristen
skal være på minst en måned og ikke lenger enn tre må­
neder. Kunngjøringen skal rykkes inn to ganger med
minst en ukes mellomrom i Norsk lysingsblad og en avis
som er alminnelig lest på stedet.
Når varslingsfristen overfor kreditorene er utløpt, og
selskapsforpliktelser eventuelt er dekket, skal av­
viklingsstyret legge et skriftlig forslag til avviklings­
oppgjør fram for selskapsmøtet til godkjenning.
Når avviklingsoppgjøret er godkjent av selskaps­
møtet, skal avviklingsstyret straks melde fra til Fore­
taksregisteret om at selskapet er avviklet.

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 2
Trykt 30/6 2000
2000
630
§ 40 Ansvar etter avviklingen
Etter at sykehusselskapet er avviklet, svarer fyl­
keskommunen overfor kreditorer som ikke har fått dek­
ning.
Alle krav foreldes senest tre år regnet fra det tidspunkt
da sykehusselskapets avvikling ble registrert i Foretaks­
registeret. Dette gjelder bare krav som forfaller før utlø­
pet av denne foreldelsesfristen. Slike krav foreldes like­
vel ikke før seks måneder etter forfall.
For krav som forfaller etter utløpet av treårsfristen,
gjelder foreldelseslovens alminnelige regler.
§ 41 Erstatningsansvar
Styremedlem, daglig leder, medlem av avviklings­
styret og revisor plikter å erstatte tap som vedkommende
forsettlig eller uaktsomt har voldt sykehusselskapet, fylkes­
kommunen eller andre under utførelsen av sin oppgave.
Erstatningsansvar etter første ledd kan lempes etter
lov om skadeserstatning § 5­2.
Beslutning om at sykehusselskapet skal gjøre ansvar
gjeldende, treffes av selskapsmøtet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 42 Omdanning til fylkeskommunale sykehusselskaper
Fylkeskommunalt sykehus og sykehus som drives av
et heleid fylkeskommunalt aksjeselskap, eller del av slik
virksomhet, kan som helhet overføres til et fylkes­
kommunalt sykehusselskap etter loven her ved at eiendeler,
rettigheter, herunder offentlige tillatelser, og forpliktelser
som er knyttet til virksomheten, overføres til sykehus­
selskapet. Fordringshavere og øvrige rettighetshavere
kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende
at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.
Omregistrering i grunnbok og andre offentlige registre i
forbindelse med omorganiseringen skjer ved navneendring.
Presidenten: Til første ledd første punktum foreligger
et avvikende forslag, forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, dvs. forslaget under § 43. For­
slaget lyder:
«I lov om fylkeskommunale sykehusselskaper
m.m. skal § 43 første ledd første punktum lyde:
Fylkeskommunalt sykehus eller del av slik virk­
somhet kan som helhet overføres til et fylkeskommu­
nalt sykehusselskap etter loven her ved at eiendeler,
rettigheter, herunder offentlige tillatelser, og forplik­
telser som er knyttet til virksomheten, overføres til sy­
kehusselskapet.»
V o t e r i n g :
1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til første ledd første punktum og forslaget fra Arbei­
derpartiet og Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstil­
lingen med 44 mot 37 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.39.13)
2. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd og
punktum bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 43 Omdanning til interkommunale selskaper
Fylkestinget kan selv treffe vedtak om at sykehus som
drives av et fylkeskommunalt sykehusselskap, eller del
av slik virksomhet, som en helhet overføres til et inter­
kommunalt selskap, jf. lov 29. januar 1999 nr. 6, som har
som formål å drive sykehusvirksomhet, ved at eiendeler,
rettigheter, herunder offentlige tillatelser, og forpliktelser
som er knyttet til virksomheten, overføres til det inter­
kommunale selskapet. Fordringshavere og øvrige rettig­
hetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre
gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.
Omregistrering i grunnbok og andre offentlige registre i
forbindelse med omorganiseringen skjer ved navneendring.
§ 44 Ikrafttreden
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
§ 45 Endringer i andre lover
1. I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak
gjøres følgende endringer:
§ 2­1 første ledd nr. 10 skal lyde:
Fylkeskommunalt sykehusselskap
Nåværende nr. 10 blir nytt nr. 11.
§ 4­4 bokstav a skal lyde:
Bekreftet gjenpart av stiftelsesdokument og bekreftet
utskrift av protokollen fra generalforsamlinger, meldte
opplysninger i aksjeselskap, allmennaksjeselskap, annet
selskap med begrenset ansvar, forening og annen innret­
ning; stiftelsesavtalen i ansvarlig selskap, kommanditt­
selskap og europeisk økonomisk foretaksgruppe, sel­
skapsavtalen for interkommunale selskaper, for stiftelser
den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen
og bekreftet gjenpart av stiftelsesdokumentet for fylkes­
kommunale sykehusselskaper.
§ 4­4 bokstav e første punktum skal lyde:
Erklæring fra revisor om at de opplysninger som er
gitt om innbetaling av aksjekapital, selskapskapital i
kommandittselskap, jf. § 3­3 nr. 6 og 7, grunnkapital i
stiftelse og innskuddskapital i statsforetak, interkommu­
nalt selskap og fylkeskommunalt sykehusselskap er riktige.
2. I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til firma og andre
forretningskjennetegn gjøres følgende endringer:
§ 2­2 ellevte ledd skal lyde:
Firma for fylkeskommunalt sykehusselskap skal inne­
holde ordene fylkeskommunalt sykehusselskap eller FSS.

Forhandlinger i Odelstinget nr. 45
Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 2
O 1999­2000
2000 631
Nåværende ellevte ledd blir nytt tolvte ledd.
3. I lov 21. juni 1985 nr. 83 om ansvarlige selskaper og
kommandittselskaper gjøres følgende endring:
§ 1­1 femte ledd skal lyde:
Kommune, fylkeskommune, interkommunalt selskap
eller fylkeskommunalt sykehusselskap kan ikke være del­
taker i ansvarlig selskap eller kommandittselskap etter
loven.
4. I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og
midlertidig sikring gjøres følgende endringer:
Overskriften til § 1­2 skal lyde:
Krav mot staten, fylkeskommuner, kommuner, inter­
kommunale selskaper og fylkeskommunale selskaper.
Annet ledd skal lyde:
Pengekrav mot en kommune, fylkeskommune, et in­
terkommunalt selskap eller et fylkeskommunalt sykehus­
selskap kan ikke tvangsfullbyrdes etter kapittel 7 eller
sikres etter kapittel 14, jf. kommuneloven § 52, lov om
interkommunale selskaper § 23 og lov om fylkeskom­
munale sykehusselskaper § 33.
5. I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fyl­
keskommuner gjøres følgende endring:
§ 56 nr. 3 annet punktum skal lyde:
Dersom kommunen eller fylkeskommunen har eta­
blert kommunalt eller fylkeskommunalt foretak etter ka­
pittel 11, eller fylkeskommunen har etablert sykehussel­
skap etter lov om fylkeskommunale sykehusselskaper,
skal departementet også sende melding om betalingsinn­
stilling til Foretaksregisteret.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
6. I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten
m.m. gjøres følgende endringer:
Presidenten: Presidenten vil først la votere over for­
slag nr. 11, fra Høyre, til § 2­1 nytt fjerde ledd. Forslaget
lyder:
«I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. gjøres føl­
gende endring:
§ 2­1 nytt fjerde ledd skal lyde:
Fylkeskommunen bestemmer tilknytningsform for
sine sykehus. Fylkeskommunale sykehus kan or­
ganiseres som forvaltningsorgan, kommunalt foretak,
fylkeskommunalt sykehusselskap, interkommunalt
selskap, aksjeselskap eller stiftelse.
Nåværende fjerde ledd blir femte ledd.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 68 mot 11 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.39.58)
Videre var innstillet:
§ 2­7 nytt annet ledd skal lyde:
Eies virksomhet som nevnt i første ledd av sykehussel­
skap, interkommunalt selskap, aksjeselskap eller stiftel­
se, påligger plikten til å sørge for opplæring, etterutdan­
ning og videreutdanning selskapet eller stiftelsen.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, for­
slag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
«I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. gjøres føl­
gende endringer:
§ 2­7 nytt annet ledd skal lyde:
Eies virksomhet som nevnt i første ledd av syke­
husselskap eller interkommunalt selskap, påligger
plikten til å sørge for opplæring, etterutdanning og vi­
dereutdanning selskapet.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti bifaltes innstillingen med 44 mot 37 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.40.29)
Videre var innstillet:
§ 2­8 første ledd skal lyde:
Eieren av en helseinstitusjon som omfattes av denne
loven, har plikt til å gi videre den informasjon som er
nødvendig for at allmennheten skal kunne ivareta sine
rettigheter, jf. lov om pasientrettigheter § 2­1, § 2­2, § 2­
3, § 2­4 og § 2­5.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 2­8 nytt tredje ledd skal lyde:
Eies virksomhet som nevnt i første og andre ledd av
sykehusselskap, interkommunalt selskap, aksjeselskap el­
ler stiftelse, påligger plikten til å gi den informasjon som
er omtalt i bestemmelsene, selskapet eller stiftelsen.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, for­
slag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
45

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 2 2000
632
«§ 2­8 nytt tredje ledd skal lyde:
Eies virksomhet som nevnt i første og andre ledd av
sykehusselskap eller interkommunalt selskap, påligger
plikten til å gi den informasjon som er omtalt i bestem­
melsene, selskapet.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti bifaltes innstillingen med 44 mot 37 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.41.07)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, til overskriften
til kapittel 4. Forslaget lyder:
«Kapittel 4 får slik overskrift:
Godkjenning av helseinstitusjoner og helsetjenester
og forbud mot organisering av offentlig eide sykehus
som aksjeselskap»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 42 mot 39 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.41.31)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 4, fra
Fremskrittspartiet og Høyre, til § 4­1 tredje ledd. Forsla­
get lyder:
«I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. skal § 4­1
tredje ledd lyde:
Ved vurdering av om godkjenningen kan gis, kan
det blant annet legges vekt på om faglige hensyn taler
for at helseinstitusjonen eller helsetjenesten godkjennes,
og om de tjenester som skal ytes, finnes forsvarlige.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 57
mot 24 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.41.59)
Presidenten: Det voteres så over følgende tre forslag
til § 4­2: Først over forslag nr. 12, fra Sosialistisk Ven­
streparti, deretter over forslag nr. 6, fra Kristelig Folke­
parti og Senterpartiet, og til slutt over forslag nr. 3, fra
Arbeiderpartiet.
Forslag nr. 12 lyder:
«I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. gjøres føl­
gende endringer:
Ny § 4­2 skal lyde:
Godkjenning av omdanning av sykehus til eget
rettssubjekt
Fylkeskommunalt vedtak om at sykehus eller del av
slik virksomhet skal overføres til et interkommunalt
selskap eller annet eget rettssubjekt, må godkjennes av
departementet før overføringen kan skje. Fylkeskom­
munen skal forelegge slike vedtak for departementet
for godkjenning.
Ved vurderingen av om godkjenning skal gis, kan
det blant annet legges vekt på samfunnsmessige hen­
syn. Det kan settes slike vilkår for godkjenning som
departementet finner er nødvendig for å ivareta de
samfunnsmessige hensynene og for at fylkeskommu­
nen skal kunne oppfylle sine plikter etter denne loven
og bestemmelser gitt i medhold av den.
Fylkeskommunen skal orientere departementet om
vesentlige endringer i virksomheten som kan endre
forutsetningene for godkjenningen.
Departementet kan kreve at fylkeskommunen og
det selskap e.l. som får virksomheten overdratt til seg,
gir de opplysninger som er nødvendige for å vurdere
om godkjenning skal gis, herunder gir innsyn i saks­
dokumentene.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stem­
mer ikke bifalt.
Presidenten: Presidenten har forstått at Sosialistisk
Venstreparti nå vil trekke sitt forslag til § 4­3.
-- Det er bekreftet.
Forslag nr. 6, fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
tas opp til votering. Forslaget lyder:
«I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. skal ny
§ 4­2 lyde:
Godkjenning av omdanning av sykehus til eget
rettssubjekt
Fylkeskommunalt vedtak om at sykehus eller del av
slik virksomhet skal overføres til et interkommunalt
selskap, aksjeselskap eller annet eget rettssubjekt, må
godkjennes av departementet før overføringen kan
skje. Fylkeskommunen skal forelegge slike vedtak for
departementet for godkjenning.
Ved vurderingen av om godkjenning skal gis, kan
det blant annet legges vekt på samfunnsmessige hen­
syn. Det kan settes slike vilkår for godkjenning som
departementet finner er nødvendig for å ivareta de
samfunnsmessige hensynene og for at fylkeskommu­
nen skal kunne oppfylle sine plikter etter denne loven
og bestemmelser gitt i medhold av den.
Fylkeskommunen skal orientere departementet om
vesentlige endringer i virksomheten som kan endre
forutsetningene for godkjenningen.
Departementet kan kreve at fylkeskommunen og
det selskap e.l. som får virksomheten overdratt til seg,
gir de opplysninger som er nødvendige for å vurdere
om godkjenning skal gis, herunder gir innsyn i saks­
dokumentene.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ble
med 61 mot 20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.43.08)

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 3
2000 633
Presidenten: Forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet, tas opp
til votering.
Forslaget lyder:
«I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. skal ny
§ 4­2 lyde:
Forbud mot organisering av offentlig eide sykehus
som aksjeselskap
Offentlig eide sykehus kan ikke organiseres som
aksjeselskap etter lov av 13. juni 1997 nr. 44 om ak­
sjeselskaper eller lov av 13. juni 1997 nr. 45 om all­
mennaksjeselskaper.»
Sosialistisk Venstreparti har varslet at de støtter for­
slaget subsidiært.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 43 mot 37 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.43.32)
Videre var innstillet:
§ 6­4 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Omfattes sykehuset av lov om fylkeskommunale syke­
husselskaper, ytes tilskuddet til den fylkeskommunen som
eier sykehusselskapet.
§ 7­4 skal lyde:
Helsepersonell som er ansatt i offentlig eide hel­
seinstitusjoner som omfattes av denne loven, eller som
mottar tilskudd fra fylkeskommunen til sin virksomhet,
skal gi kommunehelsetjenesten råd, veiledning og opp­
lysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at
kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver
etter lov og forskrift.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B
Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til end­
ringer i lov om fylkeskommunale sykehusselskaper slik
at tilknytningsformen fylkeskommunalt sykehusselskap
også kan benyttes for sykehus som har to eller flere fyl­
keskommuner som eiere.
Presidenten: Komiteens innstilling til B blir i samsvar
med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortin­
get.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Harald T. Nesvik på
vegne av Fremskrittspartiet satt fram et forslag.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i folketrygdloven og
i enkelte andre lover
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­
trygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 3­7 første ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Dersom avdødes framtidige trygdetid var fastsatt etter
§ 3­6 tredje ledd, skal trygdetiden fastsettes på nytt. Opp­
tjeningstiden regnes da fram til dødsfallstidspunktet.
§ 3­23 første ledd bokstav b skal lyde:
b) den ugraderte tilleggspensjonen som den avdøde mot­
tok som uførepensjonist eller alderspensjonist på døds­
fallstidspunktet. Dersom avdødes trygdetid blir fast­
satt på nytt etter § 3­7 første ledd tredje og fjerde punk­
tum, skal også tilleggspensjonen fastsettes på nytt
dersom det er til fordel for gjenlevende. Ved omregnin­
gen regnes dødsfallstidspunktet som et nytt uføretids­
punkt.
§ 5­16 tredje ledd skal lyde:
Ved beregning av stønaden skal taksten for den billig­
ste reisemåten med rutegående transportmiddel legges til
grunn, med mindre medlemmets helsetilstand gjør det
nødvendig å nytte et dyrere transportmiddel, eller det
ikke går rutegående transport.
§ 8­18 tredje ledd skal lyde:
Sykepenger fra arbeidsgiveren ytes tidligst fra og med
den dag arbeidstakeren har gitt melding om ar­
beidsuførheten til arbeidsgiveren, såfremt det har vært
mulig for arbeidstakeren å gi slik melding. Plikten til å gi
melding gjelder også når det foreligger legeerklæring.
Retten til sykepenger faller bort dersom arbeidsgiveren
skal betale sykepenger på grunnlag av legeerklæring
(§ 8­7), og legeerklæringen ikke er sendt til arbeidsgiver­
en innen 14 dager etter at arbeidsgiveren kan kreve slik
erklæring.
§ 8­50 andre ledd skal lyde:
Til et medlem som mottar gradert uførepensjon eller
foreløpig uførestønad, ytes det sykepenger etter bestem­

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 3 2000
634
melsene i kapitlet her ut fra den arbeidsinntekt som med­
lemmet har i tillegg til pensjonen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forsla­
get fra Fremskrittspartiet til § 8­51.
Forslaget lyder:
«I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjø­
res følgende endring:
§ 8­51 tredje ledd utgår.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 69 mot 12
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.44.41)
Videre var innstillet:
§ 8­52 skal lyde:
Det ytes ikke sykepenger til et medlem som mottar hel
avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng
for, se § 3­19 sjette ledd.
Til et medlem som mottar gradert pensjon (del­
pensjon), ytes det sykepenger etter bestemmelsene i ka­
pitlet her. Når trygden yter sykepenger, fastsettes syke­
pengegrunnlaget ut fra den arbeidsinntekten som med­
lemmet har i tillegg til den graderte pensjonen.
§ 10­7 første ledd bokstav a skal lyde:
a) hjelpemidler, herunder skolehjelpemidler med unntak
av læremidler.
§ 10­14 andre ledd bokstav b skal lyde:
b) i den utstrekning medlemmet får barnepensjon etter
kapittel 18.
§ 11­15 andre ledd bokstav b skal lyde:
b) i den utstrekning medlemmet får barnepensjon etter
kapittel 18.
§ 15­9 tredje ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapit­
tel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og an­
dre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, rehabilite­
ringspenger etter kapittel 10, attføringspenger etter ka­
pittel 11, og fødselspenger, svangerskapspenger og adop­
sjonspenger etter kapittel 14.
§ 15­14 første ledd første punktum skal lyde:
Overgangsstønad etter dette kapitlet faller bort i den
utstrekning vedkommende mottar tilsvarende ytelser i
form av alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførestø­
nad eller pensjon eller overgangsstønad som gjenlevende
ektefelle.
§ 16­8 tredje ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapit­
tel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og an­
dre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, rehabilite­
ringspenger etter kapittel 10, attføringspenger etter ka­
pittel 11, og fødselspenger, svangerskapspenger og adop­
sjonspenger etter kapittel 14.
§ 17­8 tredje ledd skal lyde:
Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapit­
tel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og an­
dre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, rehabilite­
ringspenger etter kapittel 10, attføringspenger etter ka­
pittel 11, og fødselspenger, svangerskapspenger og adop­
sjonspenger etter kapittel 14.
§ 19­6 første ledd skal lyde:
Før alderspensjonisten har fylt 70 år, ytes pensjonen
på grunnlag av rettigheter som vedkommende har oppar­
beidet til og med det året han eller hun fylte 66 år. Rettig­
heter som vedkommende opparbeider deretter, regnes
med først når han eller hun fyller 70 år. Dersom lignin­
gen for det året pensjonisten fylte 66 år ikke foreligger
når alderspensjonen innvilges, settes poengtallet for det­
te året lik det poengtallet som er fastsatt for det foregå­
ende året. Pensjonen omregnes etter det poengtallet som
er fastsatt for det året pensjonisten fylte 66 år først når
han eller hun fyller 70 år.
§ 22­7 skal lyde:
§ 22­7. Utsatt utbetaling
Er det grunn til å anta at en arbeidsgiver, en pen­
sjonsordning eller en offentlig myndighet har krav på re­
fusjon i en persons ytelser etter denne loven, kan trygd­
ens organer gjøre den som har krav på refusjon, kjent
med vedkommendes rettigheter uten hinder av taushets­
plikten. Utbetaling av ytelsen kan i tilfelle utsettes i opp­
til tre uker, med mindre annet følger av lov om samord­
ning av pensjons­ og trygdeytelser § 26 og forskrift gitt i
medhold av denne bestemmelsen. Bestemmelsene i denne
paragraf gjelder ikke for dagpenger under arbeidsløshet.
§ 22­13 femte ledd skal lyde:
En arbeidsgivers refusjonskrav etter §§ 8­20, 8­ 21, 9­
8, og 22­3 innfris for opptil tre måneder før den måneden
da kravet ble satt fram.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 25­3 skal lyde:
En arbeidsgiver som ikke oppfyller forpliktelsen etter
§ 25­1 andre ledd til å gi melding om inntak av arbeids­
takere eller opphør av arbeidsforhold, kan ilegges gebyr,
tvangsmulkt eller begge deler.

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 3
2000 635
Gebyr kan ilegges en arbeidsgiver dersom det må sen­
des purring for å få vedkommende til å oppfylle plikten
etter § 25­1 andre ledd til å gi meldinger. Gebyret skal
utgjøre et halvt rettsgebyr per melding som ikke er sendt,
og er tvangsgrunnlag for utlegg.
Tvangsmulkt kan ilegges etter at det er sendt purring
og gitt en ny frist for å sende meldingen. Det må samtidig
gis varsel om at tvangsmulkt vil løpe dersom den nye
fristen ikke overholdes. Mulkten skal utgjøre tre promille
av grunnbeløpet i folketrygden for hver dag etter utløpet
av den nye fristen for hver melding som ikke er sendt.
Ilagt gebyr eller tvangsmulkt kan motregnes i en ar­
beidsgivers krav etter § 22­3 på refusjon av ytelser etter
kapitlene 8, 9 og 14.
Bestemmelsene i første til fjerde ledd gjelder til­
svarende når en arbeidsgiver ikke oppfyller sine for­
pliktelser etter § 25­2.
Departementet gir forskrifter om tvangsmulkt og ge­
byr. Det kan gis regler om forholdet mellom bruken av
gebyr og tvangsmulkt i det enkelte tilfellet og særskilte
regler om fastsetting av gebyr og tvangsmulkt i forbin­
delse med årskontrollen. Det kan videre gis regler om et­
tergivelse av ilagt tvangsmulkt eller gebyr.
Presidenten: Her har Fremskrittspartiet varslet at de
går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 69 mot 13 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 02.45.l5)
Videre var innstillet:
§ 25­12 tredje ledd skal lyde:
Rikstrygdeverket eller den det gir fullmakt begjærer
påtale. I saker der arbeidsmarkedsetaten gjør vedtak, er
det likevel Arbeidsdirektoratet eller den det gir fullmakt
som begjærer påtale, se § 20­5.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 25­13 skal lyde:
§ 25­13. Forsøksvirksomhet -- avvik fra loven
Departementet kan samtykke i avvik fra bestem­
melsene i denne loven i forbindelse med forsøksvirk­
somhet. Forsøksvirksomheten må være faglig og øko­
nomisk vel underbygd.
Avviket må ikke innebære at enkeltpersoner får inn­
skrenket sine rettigheter eller blir pålagt større plikter
enn det som følger av loven. I forbindelse med forsøk
med lavere uføregrad enn 50 prosent kan det likevel gjø­
res unntak fra § 12­12 andre ledd.
Departementet gir forskrifter om forsøksvirksomhet,
og kan herunder bestemme at utgifter til både privat og
offentlig behandling i forbindelse med oppfølging av syk­
meldte kan dekkes av trygden.
Presidenten: Her har Fremskrittspartiet og Høyre
varslet at de vil gå imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.45.42)
Videre var innstillet:
II
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons­
og trygdeytelser gjøres følgende endringer:
§ 24 skal lyde:
Den som krever en pensjons­ eller trygdeytelse som
omhandles i denne loven, plikter å gi pensjons­ eller
trygdeordningen opplysninger om han eller hun mottar
eller har rett til andre pensjons­ og trygdeytelser som
omfattes av loven.
Den som mottar en ytelse, plikter å underrette pen­
sjons­ eller trygdeordningen om forhold som etter denne
loven kan føre til at ytelsen skal endres eller falle bort.
Det samme gjelder når endring eller bortfall av ytelser
skjer etter særskilte bestemmelser for pensjons­ og tryg­
deordninger som omfattes av denne loven.
Den som unnlater å gi opplysninger etter første og an­
dre ledd, eller som forsettlig gir uriktige opplysninger,
straffes med bøter. Offentlig påtale finner bare sted etter
begjæring av vedkommende pensjons­ eller trygdeordning.
§ 25 skal lyde:
1. Pensjons­ eller trygdeordninger som foretar bereg­
ning og utbetaling av ytelser som omfattes av denne
loven, plikter å innhente nødvendige opplysninger for
å avgjøre om lovens bestemmelser kommer til anven­
delse. Det samme gjelder når endring eller bortfall av
ytelser skjer etter særskilte bestemmelser for pensjons­
eller trygdeordninger som omfattes av denne loven.
2. Ordninger som nevnt i nr. 1, plikter å bistå hverandre
ved gjennomføringen av samordning og tilpassing av
ytelsene. Nødvendige opplysninger kan utveksles mel­
lom ordningene uten hinder av taushetsplikt. Departe­
mentet gir forskrift om registrering og utveksling av
opplysninger (meldesystem).
§ 26 skal lyde:
1. Dersom en ytelse fra en pensjons­ eller trygdeordning
som omfattes av denne loven settes ned eller faller bort
med tilbakevirkning, og en ytelse fra en annen ordning
er innvilget eller forhøyet med virkning for samme
tidsrom, kan beløp som er utbetalt for mye, trekkes i
den sistnevnte ytelsen. Dette gjelder både når endrin­
gen skjer etter bestemmelser i denne loven og etter

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 4 2000
636
særskilte bestemmelser om samordning og tilpassing
av ytelser som er fastsatt for pensjons­ eller trygdeord­
ningene.
2. Departementet gir forskrift om gjennomføring av
bestemmelsen her, herunder om frist for å fremme
refusjonskrav.
Ny § 26 a skal lyde:
1. Er det utbetalt et for høyt beløp fordi det ikke er fore­
tatt samordning eller tilpassing av ytelser, eller fordi
samordningen eller tilpassingen er feil, skal den pen­
sjons­ eller trygdeordning som har lidt tapet, kreve
beløpet tilbakebetalt såfremt vilkårene i nr. 2­4 er opp­
fylt. Dette gjelder også der det skulle skjedd samord­
ning eller tilpassing med tilbakevirkning fordi en
ytelse fra en annen pensjons­ og trygdeordning er inn­
vilget eller forhøyet med tilbakevirkning.
2. Dersom en ytelse er mottatt i strid med redelighet og
god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. En ytelse kan
også kreves tilbake når mottakeren av ytelsen eller
noen som har handlet på mottakerens vegne, uaktsomt
har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det
samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra
pensjons­ og trygdeordningens side og mottakeren
burde ha forstått dette. Beløpet kan dekkes ved trekk i
framtidige ytelser fra pensjons­ og trygdeordningen.
3. I andre tilfeller enn nevnt i nr. 2, kan det som er utbe­
talt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner
gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger
særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på
hvor lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalin­
gen fant sted, og om vedkommende har innrettet seg i
tillit til utbetalingen. Kravet om tilbakebetaling etter
dette nummeret er begrenset til det beløp som er i
behold når vedkommende blir kjent med at utbetalin­
gen var feilaktig.
4. Skyldes feilutbetalingen at mottakeren ikke har gitt
pensjons­ og trygdeordningen melding som nevnt i
bokstav a­c om en ytelse fra en annen ordning, skal det
som er utbetalt for mye avregnes ved trekk i framtidig
ytelse. Det er et vilkår at pensjons­ og trygdeordningen
har informert om meldeplikten etter § 24. Avregnings­
ordningen gjelder når mottakeren ikke har gitt mel­
ding om at
a) en ytelse er innvilget eller opphørt,
b) en ytelse har fått endret uføregrad,
c) en ytelse er blitt endret pga. inntekt.
Trekket kan foretas i mottakerens ytelser fra samme
pensjons­ og trygdeordning uansett pensjonsart. Det
kan trekkes opp til et beløp på 10 pst. av samlet måned­
lig utbetaling av ytelser som omfattes av denne loven.
5. Trekk etter nr. 2 og nr. 4 avbryter foreldelse etter lov
18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer. Der­
som slikt trekk opphører, varer virkningen av avbrutt
foreldelse i ett år etter at trekket opphørte.
III
I lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarns­
foreldre (kontantstøtteloven) skal § 23 tredje ledd lyde:
Rikstrygdeverket eller den det gir fullmakt begjærer
påtale.
IV
Ikrafttredelses­ og overgangsbestemmelser
1. Endringene i folketrygdloven §§ 3­7, 3­23, 5­16, 8­18,
10­7, 22­7, 22­13, 25­12 og 25­13 og endringene i
samordningsloven §§ 24, 25, 26 og ny § 26 a og i kon­
tantstøtteloven § 23 trer i kraft straks.
2. Endringene i folketrygdloven §§ 8­50 og 25­3 trer i
kraft 1. juli 2000. Endringen i § 25­3 gis virkning for
meldepliktige arbeidsforhold som tar til eller opphører
tidligst den nevnte dato.
3. Endringen i folketrygdloven § 8­52 trer i kraft 1. august
2000 og gis virkning for arbeidsuførhet som oppstår
etter 31. juli 2000.
4. Endringen i folketrygdloven § 19­6 trer i kraft 1. januar
2001.
5. Endringene i folketrygdloven §§ 10­14, 11­15, 15­9,
15­14, 16­8 og 17­8 trer i kraft fra det tidspunkt
Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Grethe G. Fossum på
vegne av Arbeiderpartiet satt fram et forslag, og det er
inntatt i innstillingen på sidene 4 og 5.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak:
Regjeringens forslag om endringer i folketrygdloven
og ferieloven i Ot.prp. nr. 53 (1999­2000) avvises.
Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstil­
lingen og forslaget fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folke­
trygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 8­12 første og andre ledd skal lyde:
Når en arbeidstaker har mottatt sykepenger fra tryg­
den i til sammen 245 dager i de siste tre årene, opphø­
rer retten til sykepenger fra trygden. Når andre med­
lemmer har mottatt sykepenger fra trygden i til
sammen 250 dager i de siste tre årene, opphører retten
til sykepenger fra trygden. Dersom trygden yter syke­

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 5
2000 637
penger i de første tre eller to ukene, ytes det sykepen­
ger i opptil 260 dager.
Et medlem som har vært helt arbeidsfør i 26 uker et­
ter at vedkommende sist fikk sykepenger fra trygden,
får igjen rett til sykepenger fra trygden i 245, 250 eller
260 sykepengedager. Ved vurderingen av om medlem­
met har vært helt arbeidsfør, ses det bort fra perioder
da vedkommende har mottatt sykepenger i arbeidsgi­
verperioden eller fra forsikringen for selvstendig næ­
ringsdrivende og frilansere for de første 14 dagene.
§ 8­14 andre ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker ytes reisetilskottet tidligst fra og
med 22. dag etter at arbeidsuførheten oppstod. Ellers
ytes reisetilskottet tidligst fra og med 15. dag.
§ 8­17 første ledd bokstav b skal lyde:
b)når arbeidstakeren har rett til sykepenger i de tre
første ukene av sykefraværet, men arbeidsgiveren ikke
er forpliktet til å yte sykepenger etter § 8­18,
§ 8­19 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i et tidsrom
på opptil tre uker (arbeidsgiverperioden).
§ 8­19 tredje og fjerde ledd skal lyde:,
Når det er gått mindre enn tre uker siden forrige sy­
kefravær, skal et nytt sykefravær regnes med i samme
arbeidsgiverperiode.
Når arbeidsgiveren har utbetalt sykepenger i en full
arbeidsgiverperiode, skal det ikke inntre noen ny ar­
beidsgiverperiode ved sykdom som inntreffer innen
tre uker etter at vedkommende arbeidstaker har gjen­
opptatt arbeidet.
§ 8­21 første ledd skal lyde:
En arbeidsgiver kan forsikre seg mot ansvar for sy­
kepenger i arbeidsgiverperioden når de samlede lønns­
utbetalingene i det foregående året ikke overstiger 50
ganger grunnbeløpet.
§ 8­24 fjerde ledd skal lyde:
Egenmelding kan nyttes for opptil tre kalenderda­
ger om gangen. Fravær fra en arbeidsøkt som strekker
seg over et døgnskille, skal regnes som en egenmel­
dingsdag. Ved nytt sykefravær innen tre uker regnes
tidligere fraværsdager uten legeerklæring med.
§ 8­33 første ledd skal lyde:
Trygden yter feriepenger av sykepenger som tryg­
den har utbetalt til en arbeidstaker etter § 8­17. Ferie­
penger ytes bare for de første 45 sykepengedagene i
opptjeningsåret, se ferieloven § 10 nr. 4 andre ledd
bokstav a.
§ 8­55 bokstav f skal lyde:
f) Sykepenger fra trygden ytes i opptil 245, 250 eller 260
dager uten hensyn til bestemmelsene i § 8­12.
§ 10­8 tredje ledd bokstav a og b skal lyde:
a) har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 245,
250 eller 260 sykepengedager i løpet av de siste tre
årene (§ 8­12), og fortsatt er arbeidsufør,
b) har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 245,
250 eller 260 sykepengedager i løpet av de siste tre
årene (§ 8­12), og igjen blir arbeidsufør mens vedkom­
mende er i arbeid uten å ha opparbeidet seg rett til syke­
penger på nytt,
II
I lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie (ferieloven) gjø­
res følgende endring:
§ 10 nr. 4 andre ledd bokstav a skal lyde:
a)sykepenger utbetalt av folketrygden for inntil 45
dager hvert opptjeningsår, jf. folketrygdloven § 8­33.
I tillegg betaler trygden feriepenger av sykepenger
som arbeidsgiver får refundert fra trygden for arbeids­
takere som er unntatt fra reglene om arbeidsgiverperi­
oden etter folketrygdloven § 8­20 eller av omsorg­
spenger ved barns eller barnepassers sykdom ut over
10 dager etter folketrygdloven § 9­8, jf. § 9­9. Trygden
betaler også feriepenger for inntil 12 uker (60 sykepen­
gedager) av opplæringspenger og pleiepenger ved
barns sykdom etter folketrygdloven § 9­17
III
Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Loven trer i kraft 1. august 2000 og gis virkning for
tilfeller hvor arbeidsuførheten oppstår tidligst denne
datoen.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes innstillingen med
49 mot 32 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.46.38)
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har Grethe G. Fossum på
vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti satt
fram et forslag, og det er inntatt i innstillingen på side 2.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endring i lov om barnetrygd
I
I lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd gjøres føl­
gende endring:
§ 3 tredje ledd skal lyde:
Trygden løper til og med kalendermåneden før barnet
fyller 18 år, eller den kalendermåned det inngås ekteskap
eller partnerskap, jf. § 1 tredje ledd. Når retten til trygd
faller bort tidligere, fordi barnet dør eller av andre grun­
ner, løper trygden til og med den kalendermåned da ret­
ten opphører.
II
Loven trer i kraft 1. juli 2000.
Presidenten: Presidenten vil først la votere over for­
slaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti til
kontantstøtteloven. Forslaget lyder:

Em. 13. juni -- Votering i sakene nr. 6 og 7 2000
638
«I lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til små­
barnsforeldre (kontantstøtteloven) gjøres følgende
endring:
§ 8 første ledd skal lyde:
Kontantstøtte ytes fra og med kalendermåneden et­
ter at rett til kontantstøtte inntrer, til og med den ka­
lendermåned rett til kontantstøtte faller bort. Kontant­
støtte ytes likevel ikke lenger enn til og med kalender­
måneden før barnet fyller 3 år.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 46 mot 35 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.47.20)
Presidenten: Det voteres så over innstillingen. Det er
Arbeiderpartiet og Høyre som står bak den.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 45 mot 37 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.47.50)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Kristelig Folke­
parti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
samt representanten Bastesen også her vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 43
mot 39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.48.27)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endring i lov 17. juli 1992 nr. 100 om
barneverntjenester (barnevernloven)
I
I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester skal
§ 9­8 lyde:
Etter nærmere regler som fastsettes av Kongen, refun­
derer staten fylkeskommunenes utgifter for flyktning­
barn og asylsøkende barn som er kommet til landet uten
foreldre eller andre med foreldreansvar, og som omfat­
tes av denne loven.
Staten gir et tilskudd til kommunene til dekning av ut­
gifter for flyktningbarn og asylsøkende barn som er kom­
met til landet uten foreldre eller andre med foreldrean­
svar.
Refusjon og tilskudd som nevnt i første og annet ledd,
ytes også ved omsorgsovertakelse etter § 4­8 annet og
tredje ledd og § 4­12 for barn i mottak for asylsøkere og
flyktninger som er kommet til landet med foreldre eller
andre med foreldreansvar.
II
Ikraftsettings­ og overgangsbestemmelse
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
2. Lovendringen gjelder omsorgsovertakelser som skjer
etter at loven er satt i kraft.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er:
-- forslag nr. 1, fra May­Helen Molvær Grimstad på veg­
ne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti
-- forslag nr. 2, fra Per Sandberg på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 3, fra Ågot Valle på vegne av Sosialistisk
Venstreparti
Presidenten tar først for seg forslagene nr. 2 og 3.
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
melding hvor en lik utbetaling erstatter dagens lovgiv­
ning vedrørende fødsels­ og adopsjonspenger.»
Forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringa fremme forslag til end­
ringer i folketrygdlovens kapittel 14, slik at mor og far
likestilles i forhold til retten til fødselspenger. Dette
innebærer at en yrkesaktiv far skal ha rett til fødsels­
penger ut fra egen opptjent rett etter folketrygdloven,
uavhengig av mors disposisjoner før og etter fødselen.»
Forslagene blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Når det gjelder forslag nr. 1, fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, synes det noe

Em. 13. juni -- Votering i sakene nr. 6 og 7
2000 639
vanskelig å votere alternativt med innstillingen. Det blir
derfor votert først over dette forslaget og deretter over
innstillingen.
Forslaget lyder:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (selv­
stendig opptjeningsrett til fødsels­ og adopsjonspenger
for fedre m.v.) skal § 14­10 første til tredje ledd lyde:
Dersom både moren og faren fyller vilkårene for
rett til fødselspenger, er 20 stønadsdager (4 uker) av
stønadsperioden forbeholdt far (fedrekvote). Hvis fa­
ren helt eller delvis lar være å ta ut fedrekvoten, blir
stønadsperioden tilsvarende kortere.
Faren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om vil­
kårene i § 14­9 fjerde ledd bokstavene a til e er oppfylt.
Når far tar ut fedrekvoten, får han fødselspenger bereg­
net i forhold til sin egen stillingsdel, uten hensyn til be­
stemmelsen i § 14­9 sjuende ledd første punktum.
Fedrekvoten kan benyttes helt ut samtidig med at
moren mottar graderte fødselspenger på opptil 50 pst.
etter § 14­4 sjette ledd eller etter bestemmelsene om
tidskonto i §§ 14­21 til 14­28.
Femte og sjette ledd skal lyde:
For å få unntak etter fjerde ledd må det godtgjøres
at uttak av fedrekvoten vil gi urimelige utslag.
Selv om ingen av vilkårene i fjerde ledd bokstavene
a til e er oppfylt, kan det i helt spesielle tilfeller gjøres
unntak fra bestemmelsene i første ledd dersom uforut­
sette hendinger gjør det urimelig å kreve uttak av fedre­
kvoten.
Nåværende § 14­18 blir ny § 14­19.
§ 14­19 andre og tredje ledd skal lyde:
Adoptivfaren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til
om vilkårene i § 14­18 tredje ledd bokstavene a til e er
oppfylt. Når adoptivfaren tar ut fedrekvoten, får han
adopsjonspenger beregnet i forhold til sin egen stil­
lingsdel, uten hensyn til bestemmelsen i § 14­18 femte
ledd første punktum.
Fedrekvoten kan benyttes helt ut samtidig med at
den andre av adoptivforeldrene mottar graderte adop­
sjonspenger på opptil 50 pst. etter § 14­14 åttende ledd
eller etter bestemmelsene om tidskonto i §§ 14­ 21 til
14­28.
Nåværende sjuende ledd oppheves.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 48
stemmer mot og 31 stemmer for forslaget fra Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
(Voteringsutskrift kl. 02.50.20)
Per Sandberg (Frp) (fra salen): Jeg ber om at vote­
ringen blir tatt om igjen.
Presidenten: Hvis det er ønskelig, tar vi voteringen
om igjen.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosia­
listisk Venstreparti ble med 56 mot 26 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.50.55)
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
lov
om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (selvstendig opptjeningsrett til fødsels­
og adopsjonspenger for fedre m.v.)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres føl­
gende endringer:
§ 14­4 skal lyde:
§ 14­4 Generelle bestemmelser om fødselspenger
Ved fødsel ytes det fødselspenger til barnets mor der­
som hun har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inn­
tekt (§ 3­15) i minst seks av de siste ti månedene før stø­
nadsperioden tar til, se § 14­8 første ledd.
For at faren skal ha rett til fødselspenger, må han ha
vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks
av de siste ti månedene før hans stønadsperiode tar til, se
§ 14­9.
Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare
til minst halvparten av grunnbeløpet.
Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt en
ytelse til livsopphold i form av dagpenger under arbeids­
løshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8 eller
stønad ved barns sykdom m.m. etter kapittel 9, eller en­
ten fødselspenger, svangerskapspenger eller adopsjons­
penger etter kapitlet her.
Likestilt med yrkesaktivitet er også tidsrom med
a) lønn fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse
med videre­ og etterutdanning,
b) ventelønn etter lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tje­
nestemenn m.m. § 13 nr. 6,
c) vartpenger etter lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens
Pensjonskasse § 24 tredje ledd,
d) løpende etterlønn fra arbeidsgiver,
e) avtjening av militær­ eller siviltjeneste eller obli­
gatorisk sivilforsvarstjeneste.
Det er et vilkår for rett til fødselspenger at vedkom­
mende ikke er i arbeid. Ved delvis fravær fra arbeidet
ytes det graderte fødselspenger, se også §§ 14­21 til 14­
28.
Det er et vilkår for rett til fødselspenger etter fødselen
at vedkommende har omsorgen for barnet. For moren
gjelder likevel ikke dette vilkåret i de første 30 stønads­
dagene (6 ukene) etter fødselen.
§ 14­5 tredje ledd skal lyde:
Til et medlem som avtjener militær­ eller siviltjeneste
eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste i opptjeningstiden
etter § 14­4, skal inntektsgrunnlaget minst svare til en
årsinntekt på tre ganger grunnbeløpet, dersom tjenesten
har vart eller var ment å vare mer enn 28 dager.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir nye fjerde og
femte ledd.

Em. 13. juni -- Votering i sakene nr. 6 og 7 2000
640
§ 14­6 skal lyde:
§ 14­6 Dekningsgrad for fødselspenger
Fødselspenger blir utbetalt enten med full dagsats el­
ler med 80 pst. av full dagsats med tilsvarende forlengelse
av stønadsperioden. Stønadsmottaker velger deknings­
grad ved stønadsperiodens begynnelse, og valget gjelder
for hele stønadsperioden. Dersom begge foreldrene mot­
tar fødselspenger, må de velge samme dekningsgrad.
§ 14­7 fjerde og femte ledd skal lyde:
Stønadsperioden regnes sammenhengende fra det
tidspunktet perioden begynner å løpe, se §§ 14­8 og 14­
9. Den gjenværende del av stønadsperioden kan likevel
utsettes når den som mottar fødselspenger har lovbestemt
ferie. Når ferien er slutt, må den gjenværende del av stø­
nadsperioden tas umiddelbart.
Etter fødselen kan stønadsperioden utsettes også der­
som den som mottar fødselspenger eller barnet er innlagt
i helseinstitusjon. Stønadsperioden kan utsettes også i an­
dre særlige tilfeller når den som mottar fødselspenger er
for syk til å ta seg av barnet.
§ 14­8 første ledd skal lyde:
Stønadsperioden regnes tidligst fra 12 uker (60 stø­
nadsdager) før fødselen. Moren kan senest påbegynne
stønadsperioden tre uker (15 stønadsdager) før fødselen.
Dette gjelder uavhengig av om det er valgt utbetaling av
fødselspenger med full dagsats eller med 80 pst. av full
dagsats, se § 14­6. Stønadsperioden etter fødsel utgjør
maksimalt 245 stønadsdager (49 uker) med redusert
dagsats eller 195 stønadsdager (39 uker) med full dag­
sats, se § 14­6. Dersom moren tar en del av stønadsperio­
den i tidsrommet mellom 12 og tre uker før fødselen, blir
stønadsperioden etter fødselen tilsvarende kortere.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 14­9 skal lyde:
§ 14­9 Stønadsperiode for faren
Faren kan ikke motta fødselspenger før fødselen eller
i de første seks ukene etter fødselen, se § 14­8 første og
andre ledd.
Når både moren og faren har opptjent rett til fød­
selspenger, kan faren ta ut fødselspenger i en stønads­
periode på opptil 215 stønadsdager (43 uker) med re­
dusert dagsats eller opptil 165 stønadsdager (33 uker)
med full dagsats, se § 14­6.
Når moren ikke har opptjent rett til fødselspenger,
kan faren ta ut fødselspenger i en stønadsperiode på
opptil 195 stønadsdager (39 uker) med redusert dagsats
eller opptil 145 stønadsdager (29 uker) med full dagsats,
se § 14­6. Farens stønadsperiode må tas ut innenfor den
maksimale stønadsperioden etter fødselen, se § 14­8 før­
ste ledd fjerde punktum.
Faren har rett til fødselspenger bare dersom moren
etter fødselen
a) går ut i arbeid,
b) tar offentlig godkjent utdanning på heltid,
c) tar offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med ar­
beid som i sum gir heltid,
d) på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av
hjelp til å ta seg av barnet,
e) er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av bar­
net.
Farens rett etter fjerde ledd bokstavene d og e gjelder
også i de første seks ukene etter fødselen.
Dersom moren mottar graderte fødselspenger, kan
det ytes graderte fødselspenger til faren i samme tids­
rom, se § 14­4 sjette ledd. Farens fødselspenger kan da
ikke utgjøre en større del av full ytelse enn tilsvarende
morens stillingsdel.
Dersom moren arbeider deltid etter fødselen, blir fa­
rens fødselspenger redusert tilsvarende reduksjonen i
morens arbeidstid. Utgjør morens stillingsdel minst 75 pst.
av full arbeidstid, får likevel faren fødselspenger be­
regnet i forhold til sin egen stillingsdel. Får faren fød­
selspenger etter fjerde ledd bokstavene b til e, blir fød­
selspengene beregnet i forhold til hans egen stillingsdel.
Hvis moren dør, har faren rett til fødselspenger for
den gjenværende del av stønadsperioden. Det samme
gjelder når faren har overtatt omsorgen for barnet med
sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven
kapittel 5. Faren har rett til fødselspenger etter dette led­
det selv om han har overtatt omsorgen i løpet av de før­
ste seks ukene etter fødselen.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de
går imot syvende ledd første og andre punktum, og det
voteres først over disse.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til § 14­9 syvende ledd første og
andre punktum bifaltes mot 5 stemmer.
2. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd og
punktum bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 14­10 andre til fjerde ledd skal lyde:
Når faren tar ut fedrekvoten, får han fødselspenger
beregnet i forhold til morens stillingsdel i opptje­
ningstiden. Dersom morens stillingsdel har utgjort minst
75 pst. av full arbeidstid, får likevel faren fødselspenger
beregnet i forhold til sin egen stillingsdel. Hvis faren
bare har rett til reduserte fødselspenger, kan han velge
ureduserte fødselspenger mot at fedrekvoten blir tilsva­
rende forkortet. Den samlede stønadsperioden blir da like
mye forkortet.
Faren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om vil­
kårene i § 14­9 fjerde ledd bokstavene a til e er oppfylt.
Fedrekvoten kan benyttes helt ut samtidig med at mo­
ren mottar graderte fødselspenger på opptil 50 pst. etter

Em. 13. juni -- Votering i sakene nr. 6 og 7
2000 641
§ 14­4 sjette ledd eller etter bestemmelsene om tidskonto
i §§ 14­21 til 14­28.
§ 14­12 fjerde ledd skal lyde:
Dersom det ytes fødselspenger til mor, utbetales en­
gangsstønaden i den utstrekning stønaden overstiger ut­
betalte fødselspenger.
§ 14­14 skal lyde:
§ 14­14 Generelle bestemmelser om adopsjonspenger
Ved adopsjon av barn under 15 år ytes det adop­
sjonspenger. Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til
adopsjonspenger.
Adopsjonspenger ytes også til person som har for­
eldreansvar når den andre av foreldrene dør, eller får til­
delt foreldreansvaret i medhold av barneloven §§ 36 og
37, såfremt vedkommende har hatt mindre samvær enn
tilsvarende barneloven § 44 a andre ledd.
Når ektefeller adopterer sammen, ytes det adop­
sjonspenger til adoptivmoren dersom hun har vært yr­
kesaktiv med pensjonsgivende inntekt (§ 3­15) i minst
seks av de siste ti månedene før stønadsperioden tar til,
se §§ 14­16 fjerde ledd og 14­17.
For at adoptivfaren skal ha rett til adopsjonspenger,
må han ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i
minst seks av de siste ti månedene før hans stønadsperio­
de tar til, se § 14­18.
Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare
til minst halvparten av grunnbeløpet.
Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt en
ytelse til livsopphold i form av dagpenger under arbeids­
løshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8 eller
stønad ved barns sykdom m.m. etter kapittel 9, eller en­
ten fødselspenger, svangerskapspenger eller adopsjons­
penger etter kapitlet her.
Likestilt med yrkesaktivitet er også tidsrom med
a) lønn fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse
med videre­ og etterutdanning,
b) ventelønn etter lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tje­
nestemenn m.m. § 13 nr. 6,
c) vartpenger etter lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens
Pensjonskasse § 24 tredje ledd,
d) løpende etterlønn fra arbeidsgiver,
e) avtjening av militær­ eller siviltjeneste eller obli­
gatorisk sivilforsvarstjeneste.
Det er et vilkår for rett til adopsjonspenger at ved­
kommende har omsorgen for barnet og ikke er i arbeid.
Ved delvis fravær fra arbeidet ytes det graderte adop­
sjonspenger, se også §§ 14­21 til 14­28.
Til et medlem i trygden som adopterer alene, ytes det
adopsjonspenger dersom vedkommende fyller vilkårene
i denne paragrafen.
§ 14­16 andre ledd skal lyde:
Med de begrensninger som følger av §§ 14­17 til 14­
19 kan stønadsperioden deles mellom adoptivforeldrene
når begge fyller vilkårene for rett til adopsjonspenger et­
ter § 14­14.
Nåværende andre til sjette ledd blir nye tredje til sju­
ende ledd.
§ 14­16 fjerde og femte ledd skal lyde:
Stønadsperioden regnes sammenhengende fra det
tidspunktet adoptivforeldrene overtar omsorgen for bar­
net, se §§ 14­17 og 14­18. Den gjenværende del av stø­
nadsperioden kan likevel utsettes når den som mottar
adopsjonspenger, har lovbestemt ferie. Når ferien er
slutt, må den gjenværende del av stønadsperioden tas
umiddelbart.
Dersom barnet eller den av adoptivforeldrene som
mottar adopsjonspenger er innlagt i helseinstitusjon, kan
den gjenværende del av stønadsperioden utsettes. Stø­
nadsperioden kan utsettes også i andre særlige tilfeller
når den som mottar adopsjonspenger, er for syk til å ta
seg av barnet.
§ 14­17 skal lyde:
§ 14­17 Stønadsperiode for adoptivmoren
Til adoptivmoren ytes det adopsjonspenger for den
del av stønadsperioden som ikke er forbeholdt adoptivfa­
ren, se § 14­19.
Adoptivmoren har likevel rett til hele stønadsperioden
a) når adoptivfaren ikke har rett til adopsjonspenger
b) når adoptivmoren er alene om omsorgen for barnet
c) når det etter § 14­19 femte til sjuende ledd er gjort
unntak fra bestemmelsene om fedrekvoten.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 14­18 skal lyde:
§ 14­18 Stønadsperiode for adoptivfaren
Når både adoptivmoren og adoptivfaren har opptjent
rett til adopsjonspenger, kan adoptivfaren ta ut adop­
sjonspenger i en stønadsperiode på opptil 245 stønads­
dager (49 uker) med redusert dagsats eller opptil 195
stønadsdager (39 uker) med full dagsats, se § 14­6.
Når adoptivmoren ikke har opptjent rett til adop­
sjonspenger, kan adoptivfaren ta ut adopsjonspenger i en
stønadsperiode på opptil 195 stønadsdager (39 uker)
med redusert dagsats eller opptil 145 stønadsdager (29
uker) med full dagsats, se § 14­6. Adoptivfarens stønads­
periode må tas ut innenfor den totale stønadsperioden
for adopsjonspenger, se § 14­16.
Adoptivfaren har rett til adopsjonspenger bare der­
som adoptivmoren etter omsorgsovertakelsen
a) går ut i arbeid,
b) tar offentlig godkjent utdanning på heltid,
c) tar offentlig godkjent utdanning i kombinasjon med ar­
beid, som i sum gir heltid,
d) på grunn av sykdom eller skade er helt avhengig av
hjelp til å ta seg av barnet,
e) er innlagt i helseinstitusjon og ikke kan ta seg av bar­
net.

Em. 13. juni -- Votering i sakene nr. 6 og 7 2000
642
Dersom adoptivmoren mottar graderte adopsjonspen­
ger, kan det ytes graderte adopsjonspenger til adoptivfa­
ren i samme tidsrom, se § 14­14 åttende ledd. Adoptivfa­
rens adopsjonspenger kan da ikke utgjøre en større del
av full ytelse enn tilsvarende adoptivmorens stillingsdel.
Dersom adoptivmoren arbeider deltid etter om­
sorgsovertakelsen, blir adoptivfarens adopsjonspenger
redusert tilsvarende reduksjonen i adoptivmorens ar­
beidstid. Utgjør adoptivmorens stillingsdel minst 75 pst.
av full arbeidstid, får likevel adoptivfaren adopsjonspen­
ger beregnet i forhold til sin egen stillingsdel. Får adop­
tivfaren adopsjonspenger etter tredje ledd bokstavene b
til e, blir adopsjonspengene beregnet i forhold til hans
egen stillingsdel.
Hvis adoptivmoren dør, har adoptivfaren rett til
adopsjonspenger for den gjenværende del av stønadspe­
rioden. Det samme gjelder når adoptivfaren har overtatt
omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldrean­
svaret alene etter barneloven kapittel 5.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de
går imot femte ledd første og annet punktum, og det vote­
res først over dette.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til § 14­18 femte ledd første og
annet punktum bifaltes mot 5 stemmer.
2. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd og
punktum bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 14­19 skal lyde:
§ 14­19 Fedrekvote
Dersom adoptivmorens yrkesaktivitet i opptjeningsti­
den har svart til minst halv stilling og adoptivfaren fyller
vilkårene for rett til adopsjonspenger, er 20 stønadsdager
(4 uker) av stønadsperioden forbeholdt adoptivfaren (fedre­
kvote). Hvis adoptivfaren helt eller delvis lar være å ta ut
fedrekvoten, blir stønadsperioden tilsvarende kortere.
Når adoptivfaren tar ut fedrekvoten, får han adop­
sjonspenger beregnet i forhold til adoptivmorens stil­
lingsdel i opptjeningstiden. Dersom adoptivmorens stil­
lingsdel har utgjort minst 75 pst. av full arbeidstid, får li­
kevel adoptivfaren adopsjonspenger beregnet i forhold
til sin egen stillingsdel. Hvis adoptivfaren bare har rett
til reduserte adopsjonspenger, kan han velge ureduserte
adopsjonspenger mot at fedrekvoten blir tilsvarende for­
kortet. Den samlede stønadsperioden blir da like mye
forkortet.
Adoptivfaren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om
vilkårene i § 14­18 tredje ledd bokstavene a til e er opp­
fylt.
Fedrekvoten kan benyttes helt ut samtidig med at
adoptivmoren mottar graderte fødselspenger på opptil
50 pst. etter § 14­14 åttende ledd eller etter bestemmelsene
om tidskonto i §§ 14­21 til 14­28.
Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd
a) dersom sykdom gjør det urimelig å kreve at fedre­
kvoten blir benyttet,
b) dersom adoptivfaren har vært arbeidsløs og begynner i
arbeid i løpet av de siste seks månedene av adoptivmo­
rens permisjonstid,
c) dersom adoptivfaren er arbeidstaker og i forbindelse
med sitt arbeidsforhold har langvarig opphold i utlan­
det som gjør det vanskelig å komme hjem for å ta ut
fedrekvoten,
d) dersom adoptivfaren er selvstendig næringsdrivende i
en mindre virksomhet, eneaksjonær e.l., og det kan
godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil medføre betyde­
lige økonomiske problemer,
e) dersom adoptivfaren har et uregelmessig arbeids­
forhold og det kan godtgjøres at uttak av fedrekvoten
vil skape betydelige problemer i forhold til arbeidet.
Yrker med skiftordninger eller sesongsvingninger gir
alene ikke grunn til unntak.
For å få rett til unntak etter femte ledd må det godt­
gjøres at uttak av fedrekvoten vil gi urimelige utslag.
Selv om ingen av vilkårene i femte ledd bokstavene a
til e er oppfylt, kan det i helt spesielle tilfeller gjøres unn­
tak fra bestemmelsene i første ledd dersom uforutsette
hendinger gjør det urimelig å kreve uttak av fedrekvoten.
§ 14­20 første ledd skal lyde:
Til kvinne som adopterer barn under 15 år, men ikke
har rett til adopsjonspenger, ytes det engangsstønad for
hvert barn. Til mann som adopterer alene, ytes det en­
gangsstønad for hvert barn dersom han ikke har rett til
adopsjonspenger. Adopsjon av ektefellens barn gir ikke
rett til engangsstønad.
§ 14­20 femte ledd og nytt sjette og sjuende ledd skal lyde:
Dersom det ytes adopsjonspenger til adoptivmoren,
utbetales engangsstønaden i den utstrekning stønaden
overstiger utbetalte adopsjonspenger. Dette gjelder til­
svarende for adoptivfar som adopterer alene.
Dersom adoptivmoren dør, har adoptivfaren rett til
engangsstønad. Det er et vilkår at han har overtatt om­
sorgen for barnet og at stønaden ikke allerede er utbetalt
til adoptivmoren.
Adoptivfaren har rett til engangsstønad også dersom
han i stønadsperioden har overtatt omsorgen for barnet
med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barne­
loven kapittel 5. Retten gjelder selv om adoptivmoren har
fått utbetalt engangsstønad.
II
Ikraftsetting
Denne loven trer i kraft 1. juli 2000.
Loven gjelder for tilfeller der fødselen eller om­
sorgsovertakelsen ved adopsjon finner sted tidligst 1. juli
2000.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Em. 13. juni -- Votering i sakene nr. 8 og 9
2000 643
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er:
-- forslag nr. 1, fra Per Roar Bredvold på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 2, fra Trond Helleland på vegne av Høyre
Presidenten tar først for seg forslag nr. 2, fra Høyre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å gjøre
om de offentlige tjenestepensjonsordningene til netto­
ordninger slik at eventuelle endringer i folketrygden
får betydning for alle.»
Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Før vi går til votering over innstillingen, vil presiden­
ten la votere over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Ot. prp. nr. 64 (1999­2000) sendes tilbake til Re­
gjeringen for konsekvensutredning.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 68 mot 14
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.53.08)
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om
Statens Pensjonskasse
I
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
gjøres følgende endring:
§ 14 første ledd annet punktum oppheves.
II
Loven trer i kraft straks og gis virkning fra 1. mai 2000.
For virksomheter utenfor det statlige tariffom­ råde trer
loven i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
Presidenten: Presidenten har forstått at Fremskritts­
partiet her ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.53.37)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
Ønsker Fremskrittspartiet her å stemme imot?
Det bekreftes at Fremskrittspartiet ønsker det.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 67
mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.54.04)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten er det satt fram seks for­
slag. Det er:
-- forslag nr. 1, fra Vidar Bjørnstad på vegne av Arbei­
derpartiet
-- forslag nr. 2, fra Jan Simonsen på vegne av Frem­
skrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 3­6, fra Jan Simonsen på vegne av Frem­
skrittspartiet
Presidenten tar først for seg forslagene nr. 2, 4, 5 og 6.
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide og iverksette
et tilbud til domfelte seksualforbrytere under soning/
sikring om frivillig kjemisk kastrering, og gi retnings­
linjer for hvordan slik behandling kan skje.»
Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
overgrep mot barn skal medføre tap av stilling som
innebærer kontakt med barn.»
Forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som
medfører at det for personer som er dømt for alvorlige
seksuelle overgrep mot mindreårige kan stilles krav
om medisinsk behandling (kastrering) før de slipper ut
fra fengsel etter endt soning/forvaring.»
Forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
nødvendige lovendringer eller gjennomføre for­
skriftsendringer slik at personer som er dømt for al­
vorlige seksuelle overgrep mot mindreårige mister ad­
gangen til permisjoner fra fengsel dersom de ikke er
underlagt medisinsk behandling.»
Forslagene blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet Odelstinget å gjøre slike
vedtak til
A .
L o v
om endringer i straffeloven m.v. (seksuallovbrudd)

Em. 13. juni -- Votering i sakene nr. 8 og 9 2000
644
I
I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende
endringer:
§ 12 første ledd nr. 3 bokstav a skal lyde:
a) hører blant de som omhandles i denne lov kapittel 8, 9,
10, 11, 12, 14, 17, 18, 20, 23, 24, 25, 26 eller 33, eller
§§ 135, 141, 142, 144, 169, 192 til 195, 197 til 199,
202, 203, 204 første ledd bokstav d, 222 til 225, 227 til
235, 238, 239, 242 til 245, 291, 292, 294 nr 2, 317, 326
til 328, 330 siste ledd, 338, 367 til 370, eller 423, og i
hvert fall når den
§ 39 nr. 2 skal lyde:
2. Er det på grunn av sådan tilstand fare for handlinger av
den art som er omhandlet i §§ 148, 149, 152 annet
ledd, 153 første, annet og tredje ledd, 154, 155, 159,
160, 161, 192, 193, 195, 196, 199­202, 217, 224, 225,
227, 230, 231, 233, 245 første ledd, 258, 266, 267, 268
eller 292, skal retten beslutte anvendelse av sådanne
sikringsmidler som foran nevnt.
§ 39a nr. 1 første ledd skal lyde:
1. Har tiltalte gjort sig skyldig i flere forsøkte eller full­
byrdede forbrytelser straffbare etter §§ 148, 149, 152
annet ledd, 153 første, annet eller tredje ledd, 154, 159,
160, 161, 174, 178, jfr. 174, 192, 193, 195­197, 199­
202, 217, 224, 225, 227, 230, 231, 233, 245 første ledd,
258, 266, 267, 268 eller 292, og retten finner grunn til
å anta at han på ny vil begå noen forbrytelse av de her
nevnte slags, skal den beslutte at han, etter at straffen
helt eller delvis er avsonet, skal holdes i forvaring så
lenge det finnes påkrevet.
§ 68 første ledd annet punktum skal lyde:
Ved overtredelse av §§ 195 eller 196 skal fristen like­
vel regnes fra den dag fornærmede fyller 18 år.
§ 139 første ledd skal lyde:
Med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 1 år
straffes den som unnlater gjennom betimelig anmeldelse
for vedkommende myndighet eller på annen måte å søke
avverget et etter militær lov straffbart mytteri, krigsfor­
ræderi, spioneri eller forbund om rømming eller en for­
brytelse mot loven om forsvarshemmeligheter §§ 1, 2, 3
eller 4 eller en forbrytelse som nevnt i denne lovs §§ 83,
84, 86, 87 nr. 2, 90, 91, 92, 93, 94, 98, 99, 99a, 100,
104a, 148, 149, 150, 151a, 152, 153, 154, 159, 169, 192,
195, 197, 199, 217, 223 annet ledd, 225, 231, 233, 234,
243, 267, 268 eller 269 eller sammes følger, skjønt han
til en tid da forbrytelsen eller dens følger ennå kunne
forebygges, har fått pålitelig kunnskap om at den er i
gjære eller er forøvd. Ved forbrytelse mot §§ 197 og 199
gjelder plikten likevel bare når fornærmede er under 16 år.
Kapittel 19 skal lyde:
19. kapittel. Seksualforbrytelser
§ 191. (Opphevet ved lov 15. februar 1963 nr. 2.)
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 192. Den som
a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller ved truende
atferd, eller
b) har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller
av andre grunner ute av stand til å motsette seg hand­
lingen, eller
c) ved vold eller ved truende atferd får noen til å ha sek­
suell omgang med en annen, eller til å utføre tilsvaren­
de handlinger med seg selv, straffes for voldtekt med
fengsel inntil 10 år. Ved vurderingen av om det er ut­
øvd vold eller truende atferd eller om fornærmede var
ute av stand til å motsette seg handlingen, skal det leg­
ges vekt på om fornærmede var under 14 år.
Straffen er fengsel i minst 2 år dersom
a) den seksuelle omgang var samleie, eller
b) den skyldige har fremkalt en tilstand som nevnt i første
ledd bokstav b for å oppnå seksuell omgang.
Fengsel inntil 21 år kan idømmes dersom
a) voldtekten er begått av flere i fellesskap,
b) voldtekten er begått på en særlig smertefull eller kren­
kende måte,
c) den skyldige tidligere er straffet etter denne be­
stemmelsen eller etter § 195, eller
d) den fornærmede som følge av handlingen dør eller får
betydelig skade på legeme eller helse. Seksuelt overfør­
bar sykdom og allmennfarlig smittsom sykdom, jf. smit­
tevernloven § 1­3 nr. 3 jf. nr. 1, regnes alltid som betyde­
lig skade på legeme eller helse etter denne paragrafen.
Den som ved grov uaktsomhet gjør seg skyldig i vold­
tekt etter første ledd, straffes med fengsel inntil 5 år.
Foreligger omstendigheter som nevnt i tredje ledd, er
straffen fengsel inntil 8 år.
Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag.
Det er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, til annet ledd, inn­
ledningen, som lyder:
Ǥ 192 annet ledd, innledningen:
Straffen er fengsel i minst 1 år dersom»
Og det er forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, til første
ledd samt annet ledd, innledningen, som lyder:
«I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende
endringer:
§ 192 første ledd skal lyde:
Den som
a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller ved tru­
ende atferd, eller
b) har seksuell omgang med noen som er bevisstløs
eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg
handlingen, eller
c) ved vold eller ved truende atferd får noen til å ha
seksuell omgang med en annen, eller til å utføre til­
svarende handlinger med seg selv, straffes for vold­

Em. 13. juni -- Votering i sakene nr. 8 og 9
2000 645
tekt med fengsel i inntil 12 år, men i minst 1 år. Ved
vurdering av om det er utøvd vold eller truende
atferd eller om fornærmede var ute av stand til å
motsette seg handlingen, skal det legges vekt på om
fornærmede var under 14 år.
§ 192 annet ledd, innledningen, skal lyde:
Straffen er fengsel inntil 18 år, men minst 3 år, der­
som»
Fremskrittspartiet og Høyre går dessuten mot fjerde
ledd.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til § 192 første ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet bi­
faltes innstillingen med 66 mot 12 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.55.47)
Presidenten: Når det gjelder § 192 annet ledd, innled­
ningen, voteres det først over forslaget fra Fremskrittspartiet.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 67 mot 14
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.56.10)
Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komi­
teens innstilling til § 192 annet ledd, innledningen, og for­
slaget fra Arbeiderpartiet.
Fremskrittspartiet ønsker subsidiært å støtte innstillin­
gen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes innstillingen med
46 mot 36 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.56.44)
Presidenten: Det voteres så over resten av § 192 annet
ledd samt tredje ledd.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres så over § 192 fjerde ledd.
Her har Fremskrittspartiet og Høyre varslet at de øn­
sker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 24 stemmer
(Voteringsutskrift kl. 02.57.11)
Videre var innstillet:
§ 193. Den som skaffer seg eller en annen seksuell om­
gang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller
tillitsforhold, straffes med fengsel inntil 5 år.
På samme måte straffes den som skaffer seg eller en
annen seksuell omgang ved å utnytte noens psykiske li­
delse eller psykiske utviklingshemming.
§ 194. Den som har seksuell omgang med noen som er
innsatt eller plassert i anstalt eller institusjon under kri­
minalomsorgen eller politiet eller i institusjon under barne­
vernet, og som der står under vedkommendes myndighet
eller oppsikt, straffes med fengsel inntil 5 år.
På samme måte straffes den som skaffer en annen sek­
suell omgang med noen som han selv står i et slikt for­
hold til.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 195. Den som har seksuell omgang med barn under 14
år, straffes med fengsel inntil 10 år. Dersom den seksuelle
omgangen var samleie, er straffen fengsel i minst 2 år.
Fengsel inntil 21 år kan idømmes dersom
a) handlingen er begått av flere i fellesskap,
b) handlingen er begått på en særlig smertefull eller sær­
lig krenkende måte,
c) handlingen er foretatt overfor barn under 10 år og det
har skjedd gjentatte overgrep,
d) den skyldige tidligere har vært straffet etter denne be­
stemmelsen eller etter § 192, eller
e) fornærmede som følge av handlingen dør eller får be­
tydelig skade på legeme eller helse. Seksuelt overfør­
bar sykdom og allmennfarlig smittsom sykdom, jf.
smittevernloven § 1­3 nr. 3 jf. nr. 1, regnes alltid som
betydelig skade på legeme eller helse etter denne pa­
ragrafen.
Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld.
Straff etter denne bestemmelsen kan falle bort dersom
de som har hatt den seksuelle omgangen, er omtrent
jevnbyrdige i alder og utvikling.
Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag.
Det er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, til første ledd an­
net punktum. Forslaget lyder:
«§ 195 første ledd annet punktum:
Dersom den seksuelle omgangen var samleie, er
straffen fengsel i minst 1 år.»
Og det er forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, til før­
ste ledd og annet ledd, innledningen. Forslaget lyder:
«§ 195 første ledd skal lyde:
Den som har seksuell omgang med barn under 14
år, straffes med fengsel inntil 21 år. Dersom den sek­
suelle omgangen var samleie, er straffen fengsel i
minst 5 år.
§ 195 annet ledd, innledningen, skal lyde:
Ved straffeutmålingen legges det i skjerpende ret­
ning vekt på om»

Em. 13. juni -- Votering i sakene nr. 8 og 9
Trykt 30/6 2000
2000
646
Det voteres først alternativt mellom komiteens innstil­
lingen til første ledd første punktum og forslaget fra
Fremskrittspartiet til første punktum.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 67 mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.58.02)
Presidenten: Det voteres så over Fremskrittspartiets
forslag til første ledd annet punktum.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 67 mot 14
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.58.23)
Presidenten: Så voteres det alternativt mellom komi­
teens innstilling til første ledd annet punktum og forslaget
fra Arbeiderpartiet.
Fremskrittspartiet ønsker å støtte innstillingen subsi­
diært.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes innstillingen med
45 mot 36 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.58.53)
Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komi­
teens innstilling til annet ledd, innledningen, og forslaget
fra Fremskrittspartiet.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 66 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.59.16)
Presidenten: Paragrafens øvrige bokstaver og ledd tas
opp til votering.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 196. Den som har seksuell omgang med barn under 16
år, straffes med fengsel inntil 5 år.
Fengsel inntil 15 år kan idømmes dersom
a) handlingen er begått av flere i fellesskap,
b) handlingen er begått på en særlig smertefull eller
krenkende måte,
c) den skyldige tidligere har vært straffet etter denne
bestemmelsen eller etter § 192 eller § 195, eller
d) fornærmede som følge av handlingen dør eller får
betydelig skade på legeme eller helse. Seksuelt
overførbar sykdom og allmennfarlig smittsom syk­
dom, jf. smittevernloven § 1­3 nr. 3 jf. nr. 1, regnes
alltid som betydelig skade på legeme eller helse etter
denne paragrafen.
Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld, med
mindre ingen uaktsomhet foreligger i så måte.
Straff etter denne bestemmelsen kan falle bort dersom
de som har hatt den seksuelle omgangen, er omtrent
jevnbyrdige i alder og utvikling.
§ 197. Den som har seksuell omgang med slektning i ned­
stigende linje, straffes med fengsel inntil 5 år. Som slekt­
ning i nedstigende linje regnes biologiske og adopterte
etterkommere.
§ 198. Den som har samleie med bror eller søster, straffes
med fengsel inntil 1 år.
Straff kommer ikke til anvendelse på personer under
18 år.
§ 199. Den som har seksuell omgang med fosterbarn,
pleiebarn, stebarn eller noen annen person under 18 år
som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt,
straffes med fengsel inntil 5 år.
På samme måte straffes den som skaffer en annen sek­
suell omgang med noen som han selv står i et slikt for­
hold til.
§ 200. Den som foretar seksuell handling med noen som
ikke har samtykket til det, straffes med bøter eller fengsel
inntil 1 år.
Den som foretar seksuell handling med barn under 16
år, straffes med fengsel inntil 3 år. Den som forleder
barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller an­
nen uanstendig atferd som nevnt i § 201, straffes med
fengsel inntil 3 år.
I tilfelle som nevnt i annet ledd, kan fengsel inntil 6 år
idømmes dersom den skyldige tidligere har vært straffet
etter denne bestemmelsen eller etter §§ 192, 195, 196 el­
ler 199 eller handlingen er begått under særdeles skjer­
pende omstendigheter. Ved avgjørelsen av om særdeles
skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig
legges vekt på hvor lang tid forholdet har pågått, om
handlingen er misbruk av slektskapsforhold, omsorgsfor­
hold, stilling, avhengighetsforhold eller nært tillitsfor­
hold og om handlingen er begått på en særlig smertefull
eller krenkende måte.
§ 196 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 201. Den som i ord eller handling utviser seksuelt kren­
kende eller annen uanstendig atferd

Forhandlinger i Odelstinget nr. 46
Em. 13. juni -- Votering i sakene nr. 8 og 9
O 1999­2000
2000 647
a) på offentlig sted,
b) i nærvær av eller overfor noen som ikke har samtykket
til det, eller
c) i nærvær av eller overfor barn under 16 år, straffes
med bøter eller med fengsel inntil 1 år.,
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 202. Den som
a) forleder noen til å drive med prostitusjon eller til å
fortsette med det,
b) fremmer eller utnytter andres prostitusjon, eller
c) leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til
prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte,
straffes med bøter eller fengsel inntil 5 år.
Den som i offentlig kunngjøring utvetydig tilbyr, for­
midler eller etterspør prostitusjon, straffes med bøter el­
ler med fengsel inntil 6 måneder.
Med prostitusjon menes i denne bestemmelsen at en
person har seksuell omgang eller handling med en annen
mot vederlag.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går
imot annet ledd. Det voteres først over dette.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til § 202 annet ledd bifaltes med
65 mot 13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.59.49)
2. Komiteens innstilling til første og tredje ledd bifaltes
enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 203. Den som mot vederlag har seksuell omgang eller
handling med en person under 18 år, straffes med bøter
eller med fengsel inntil 2 år.
Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld, med
mindre aktsom god tro foreligger.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 204. Den som
a) utgir, selger eller på annen måte søker å utbre porno­
grafi,
b) innfører pornografi med sikte på utbredelse,
c) overlater pornografi til personer under 18 år,
d) produserer, innfører, besitter, overlater til en annen
eller mot vederlag gjør seg kjent med barneporno­
grafi,
e) holder offentlig foredrag eller istandbringer offentlig
forestilling eller utstilling med pornografisk innhold,
eller
f) forleder noen under 18 år til å la seg avbilde som ledd
i kommersiell fremstilling av rørlige og urørlige bilder
med seksuelt innhold, eller produserer slike fremstil­
linger hvor noen under 18 år er avbildet,
straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år.
Med pornografi menes i denne paragrafen kjønnslige
skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet
til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, her­
under kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av barn,
lik, dyr, vold og tvang. Med barnepornografi menes kjønns­
lige skildringer i rørlige og urørlige bilder hvor det gjøres
bruk av barn, noen som må regnes som barn eller noen som
er fremstilt som barn. Som pornografi regnes ikke kjønns­
lige skildringer som må anses forsvarlige ut fra et kunstne­
risk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål.
Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første
ledd a til f, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6
måneder. På samme måte straffes den innehaver eller
overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hin­
dre at det i en virksomhet blir foretatt handling som
nevnt i denne paragrafen.
Paragrafen gjelder ikke for film eller videogram som
Statens filmtilsyn ved forhåndskontroll har godkjent til
ervervsmessig fremvisning eller omsetning.
Presidenten: Til annet ledd første punktum foreligger
et avvikende forslag, forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«§ 204 annet ledd første punktum skal lyde:
Med pornografi menes i denne paragrafen kjønnslige
skildringer hvor det gjøres bruk av barn, lik, dyr, vold
eller tvang og lignende grove kjønnslige skildringer.»
Det voteres først alternativt mellom innstillingen og
dette forslaget.
V o t e r i n g :
1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til § 204 annet ledd første punktum og forslaget fra
Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 66 mot 13
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 03.00.24)
2. Komiteens innstilling til § 204 øvrige ledd og punktum
bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 205. Straffebud i dette kapittel rammer også den som
medvirker til handlingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
46

Em. 13. juni -- Votering i sakene nr. 8 og 9 2000
648
§ 206. Når bestemmelsene i dette kapittel bruker uttrykket
samleie, menes vaginalt og analt samleie. Med samleie li­
kestilles innføring av penis i munn og innføring av gjen­
stand i skjede eller endetarmsåpning. Ved handlinger
som nevnt i § 195 likestilles med samleie også innføring
av penis inn i og mellom de store og små kjønnslepper.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, for­
slag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
Ǥ 206 skal lyde:
Når bestemmelsene i dette kapittel bruker uttrykket
samleie, menes vaginalt og analt samleie. Med samleie
likestilles innføring av penis i munn, innføring av penis
inn i og mellom de store og små kjønnslepper og inn­
føring av gjenstand i skjede eller endetarmsåpning.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 68 mot 13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 03.01.00)
Videre var innstillet:
§ 207. Når noen kjennes skyldig i en straffbar handling et­
ter §§ 195, 196, 200 annet ledd eller 201 bokstav c, skal
retten vurdere om rettighetstap etter § 29 skal idømmes.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 208 Den som beskylder noen for å ha overtrådt §§ 192­
197, 200 tredje ledd eller 205, kan ikke gjøres rettslig an­
varlig for beskyldningen etter bestemmelsene i straffelo­
ven kapittel 23 eller skadeserstatningsloven § 3­6 dersom
beskyldningene er fremsatt
a) i en anmeldelse, eller
b) av den som hevder å være fornærmet eller en av hen­
nes eller hans nærmeste i en fortrolig samtale med en
person som det er naturlig å betro seg til, for å bear­
beide konsekvensene av handlingen.
Anmelderen eller den som hevder å være fornærmet,
kan likevel gjøres rettslig ansvarlig dersom det var grovt
uaktsomt å legge til grunn at opplysningene var sanne.
Den nærmeste kan gjøres rettslig ansvarlig dersom det
var uaktsomt å legge til grunn at opplysningene var sanne.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 69 mot 13 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 03.01.26)
Videre var innstillet:
§§ 209 -- 214 oppheves.
§ 263 skal lyde:
Har den som dømmes for underslag eller tyveri tidli­
gere vært straffet med fengsel etter dette kapittel eller ka­
pitlene 17, 18, 25, 26, 27 eller etter §§ 88 første ledd, 143
annet ledd, 147, 202, 217, 317 eller 391a, kan straffen
forhøyes med inntil det halve.
§ 279 skal lyde:
Har den som dømmes etter foranstående paragrafer,
tidligere vært straffet med fengsel etter dette kapittel el­
ler kapitlene 17, 18, 24, 25 eller 27 eller etter §§ 88 første
ledd, 143 annet ledd, 147, 202, 217 eller 317, kan straf­
fen forhøyes med inntil det halve.
§§ 376 -- 378 oppheves.
§§ 380 -- 381 oppheves.
§ 391a tredje ledd skal lyde:
Er den skyldige tidligere straffet med fengsel for nas­
keri eller for noen i kapitlene 17, 18, 24, 25, 26, 27 eller i
§§ 88 første ledd, 143 annet ledd, 147, 202, 217 eller 317
omhandlet forbrytelse, kan straffen forhøyes med inntil
det halve.
II
I lov 31. mai 1900 nr. 5 om Løsgjængeri, Betleri og
Drukkenskab gjøres denne endring:
§ 4 første ledd skal lyde:
Den, som hengir sig til ørkesløshet eller driver om­
kring under saadanne forhold, at der er grund til at anta,
at han helt eller delvis skaffer sig midlerne til sin livsfør­
sel ved strafbare handlinger eller ved andres prostitusjon,
straffes for løsgjængeri med fængsel indtil 3 maaneder.
III
I lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning gjøres
følgende endringer:
§ 3­3 skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 3­1 og 3­2 gjelder tilsvarende ved
erstatning for krenking eller mislig atferd som nevnt i
straffeloven §§ 147, 168, 169, 192­199, 200 tredje ledd,
217­221, kap. 21, § 228, kap. 25 eller § 390a. § 3­2a an­
vendes ikke.
§ 3­5 første ledd annet punktum skal lyde:
Ved krenking eller mislig atferd som nevnt i straf­
feloven §§ 195, 196 og 200 tredje ledd, skal det ved ut­
målingen av oppreisning særlig legges vekt på handling­
ens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen
er et misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, av­
hengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen
er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.

Em. 13. juni -- Votering i sakene nr. 8 og 9
2000 649
IV
I lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. gjøres denne
endring:
§ 4 annet ledd første punktum skal lyde:
Faren og farsslekta tar ikkje arv etter barnet dersom
det er avla med ei handling som er brotsverk mot noka
føresegn i straffelovas §§ 192­196 og § 199 og som faren
er dømd til fengselsstraff for utan vilkår.
V
I lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd
gjøres denne endring:
§ 2 tredje ledd bokstav d skal lyde:
d) hun ble gravid under forhold som nevnt i straffelovens
§§ 197­199, eller svangerskapet er et resultat av om­
stendigheter som omtalt i straffelovens §§ 192­196 og
§ 199; eller
VI
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straf­
fesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:
§ 17 annet ledd skal lyde:
Er det reist ærekrenkelsessak mot den som har for­
midlet videre et utsagn fremsatt av en annen, kan retten
utsette saken mot formidleren inntil det er tatt avgjørelse
i rettssak mot kilden. Er det reist ærekrenkelsessak om
beskyldninger om å ha begått en anmeldt seksualforbry­
telse, kan retten utsette saken inntil det er tatt endelig på­
talemessig eller rettslig avgjørelse i den anmeldte saken.
Retten kan også ellers utsette en straffesak inntil et om­
tvistet forhold er nærmere klarlagt i en annen straffesak.
§ 65 nr. 3 skal lyde:
3) forbrytelser ved trykt skrift eller i kringkastings­
sending, unntatt forbrytelse mot straffeloven § 204.
§ 107a første ledd første punktum skal lyde:
I saker om overtredelse av straffeloven §§ 192­ 197,
§ 199 og § 200 tredje ledd har fornærmede rett til hjelp
fra advokat dersom fornærmede ønsker det.
VII
I lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram gjøres
følgende endringer:
§ 2 annet ledd annet punktum skal lyde:
Løyvet kan nektast eller trekkjast attende dersom løy­
vehavaren bryt reglar i denne lova eller i forskrifter til
denne lova, straffelova § 204 eller § 382 eller bryt vilkår
som er sette ved tildeling av løyvet.
§ 7 annet ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:
Eit videogram som Statens filmtilsyn meiner er i strid
med reglane i straffelova § 204 eller § 382 kan ikkje re­
gistrerast. Det same gjeld videogram som er funne retts­
stridig ved dom, vedteke førelegg eller som etter avgjerd
av påtalemakta eller forhørsretten skal inndragast eller
sperrast fordi det er eller kan vere i strid med reglane i
straffelova § 204 eller § 382.
§ 14 første ledd første punktum skal lyde:
Ansvarleg leiar for eit distributørfirma kan straffast
med bot eller fengsel opptil tre månader om han i næring
omset videogram som han kunne straffast for etter § 204
eller § 382 i straffelova om han hadde kjent til innhaldet.
§ 15 første ledd skal lyde:
Den som driv omsetning av film eller videogram som
er sperra eller inndrege som stridande mot § 204 eller
§ 382 i straffelova for mindre enn 15 år sidan, kan straffast
med bot eller fengsel opptil tre månader.
§ 16 første ledd skal lyde:
Ein film eller eit videogram som heilt eller delvis er i
strid med § 204 eller § 382 i straffelova, kan ved dom
inndragast utan omsyn til om nokon kan straffast.
VIII
I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjø­
res følgende endring:
§ 6­10 femte ledd skal lyde:
Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, til­
talt, ilagt forelegg eller er dømt for brudd på straffeloven
§§ 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201
bokstav c og 204 første ledd bokstav d.
IX
Loven trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
B
Stortinget ber Regjeringen legge fram resultatet av ut­
redningen om behovet for behandling av personer som er
dømt for grovere seksuallovbrudd, og herunder foreta en
evaluering av forsøk med frivillig hormonbehandling for
seksualforbrytere som er dømt for de mest alvorlige for­
mene for seksuelle overgrep.
C
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
overgrep mot barn som hovedregel skal føre til tap av
stilling som innebærer kontakt med barn.

Em. 13. juni -- Votering i sakene nr. 10 og 11 2000
650
D
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forbud
mot i ervervsøyemed offentlig å stille ut nakenbilder el­
ler kjønnslige skildringer, som er egnet til å vekke anstøt.
Presidenten: Komiteens innstilling til B, C, og D blir
i samsvar med forretningsordenen § 30 fjerde ledd å sen­
de Stortinget.
Det voteres så over lovens overskrift og loven i sin
helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Komiteen hadde innstillet til Odelstinget
å gjøre slikt vedtak til
l o v
om endring i utlendingsloven som
følge av Schengen­samarbeidet
I.
I utlendingsloven av 24. juni 1988 nr. 64
gjøres følgende endring:
§ 25 sjette ledd skal lyde:
Søknad om visum avgjøres av Utlendingsdirektoratet.
Myndighet til å avgjøre søknad om besøksvisum og luft­
havntransittvisum kan også legges til utenrikstjenesten.
Myndighet til å innvilge søknad om slike visa kan dessu­
ten legges til en utenrikstjeneste tilhørende et annet land
som deltar i Schengen­samarbeidet. Kongen kan gi nær­
mere regler ved forskrift.
II.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Arne Lyngstad på vegne av
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre
-- forslagene nr. 3 -- 8, fra Ursula Evje på vegne av Frem­
skrittspartiet
Forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senter­
partiet og Venstre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til
korreksjonsordning med sikte på å skape større forut­
sigbarhet for kommunen ved etablering av privatsko­
ler.»
Forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding
om endringer i lærerutdanningen. Endringene skal om­
handle kunnskap om å forebygge uro ved bruk av for­
skjellige metoder ut fra det enkelte barns egenart. Det
skal også utarbeides metodekunnskap om å lese uenig­
heter som fører til bruk av voldelige metoder i skolen.
Det forutsettes at de nye fagdimensjoner er av en
slik beskaffenhet at de ved enkle midler kan evalueres
og endres dersom evalueringen åpenbarer svakheter i
forhold til legitimitet basert på etikk og troverdighet.»
Forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om snarest å imple­
mentere menneskerettighetene i norsk lovgivning om
opplæring, for på den måten å ivareta Norges interna­
sjonale forpliktelser og Grunnlovens § 110 c.»
Forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet ,lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
en samlet opplæringslov som hjemler frihet og like­
stilling ved å kunne etablere og benytte alternative
kvalitative opplæringstilbud uavhengig av livssyn og
alternativ pedagogikk. Det bærende element må være
Norges ønske om å etterleve og implementere men­
neskerettighetene i all norsk lovgivning.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorde­
nens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike
vedtak:
A
L o v
om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om
grunnskolen og den vidaregåande opplæringa
(opplæringslova) m.m.
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vida­
regåande opplæringa (opplæringslova) blir det gjort føl­
gjande endringar:
§ 1­1 tredje leddet skal lyde:
For opplæring som er spesielt organisert for vaksne,
og som kommunen eller fylkeskommunen har ansvaret
for, gjeld kapittel 4A.

Em. 13. juni -- Votering i sakene nr. 10 og 11
2000 651
§ 1­2 andre leddet første punktum skal lyde:
Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å ut­
vikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke
og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og læ­
rekandidatane i deira personlege utvikling.
§ 1­2 femte og sjette leddet skal lyde:
Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene
hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.
Det skal leggjast vekt på å skape gode samar­
beidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar,
lærekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og
mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen
eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar,
lærlingar og lærekandidatar kjem til skade eller blir ut­
sette for krenkjande ord eller handlingar.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 2­5 sjuande leddet skal lyde:
I samband med skifte av hovudmål eller når eit fleirtal
i kommunestyret eller minst ¼ av dei røysteføre krev det,
skal det haldast rådgjevande røysting. Røysterett har alle
som bur i det området i kommunen som soknar til skolen,
jf. § 8­1, og som har røysterett etter vallova av 1. mars
1985 nr. 3 § 11. Røysterett i høve til skriftleg opplæring
har dessutan foreldre/forsytar til barn på barnesteget
ved skolen, utan omsyn til bustad eller statsborgarskap.
Departementet kan gi nærmare forskrifter.
Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet
at de går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 25 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 03.03.31)
Videre var innstillet:
Ny § 2­14 skal lyde:
§ 2­14 Punktskriftopplæring m.m.
Sterkt svaksynte og blinde elevar har rett til nød­
vendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av
nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevane har også rett
til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, til og
frå skolen og i heimemiljøet. Omfanget av opplæringa i
tid og innhaldet i opplæringa blir fastsett i forskrift etter
§ 2­2 og § 2­3 i denne lova. Før det blir gjort vedtak om
slik opplæring, skal det liggje føre sakkunnig vurdering.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 3­1 Rett til vidaregåande opplæring skal lyde:
Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsva­
rande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids
vidaregåande opplæring. I fag der læreplanen føreset
lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommen rett til
opplæring i samsvar med den opplæringstida som er
fastsett i læreplanen. Ungdom som har fylt 15 år, søkjer
sjølv om inntak til den vidaregåande opplæringa.
Elevar, lærlingar og lærekandidatar har rett til opplæ­
ring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter.
Heile retten må normalt takast ut innan fem år etter at
grunnskolen er fullført, og innan seks år når opplæringa
heilt eller delvis blir gitt i lærebedrift. Fylkeskommunen
kan etter søknad gi eleven, lærlingen eller lærekandida­
ten løyve til utsetjing eller avbrot i opplæringa utan at
retten tek slutt. Departementet gir forskrifter om kva for­
hold som skal gi rett til utsetjing eller avbrot.
Retten til vidaregåande opplæring blir etter søknad
om omval utvida med inntil eitt opplæringsår.
Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spe­
sialundervisning, har rett til vidaregåande opplæring i
inntil to år ekstra når eleven treng det i forhold til opplæ­
ringsmåla for den enkelte. Før fylkeskommunen gjer ved­
tak, skal det liggje føre sakkunnig vurdering av dei sær­
lege behova eleven har. Retten gjeld også for elevar som
har rett til opplæring i og på teiknspråk etter § 3­9 eller
rett til opplæring i punktskrift etter § 3­10.
Søkjarar har rett til inntak på eitt av tre alternative eittåri­
ge grunnkurs som dei har søkt på, og til to års vidaregåande
opplæring som byggjer på grunnkurset. Søkjarar som etter
kapittel 5 i lova har rett til spesialundervisning, og som på
grunnlag av sakkunnig vurdering har særlege behov for eit
særskilt grunnkurs, har rett til inntak på dette kurset innan­
for ein kvote fastsett av departementet ved forskrift.
Fylkeskommunen skal tilby anna opplæring dersom
ein elev, ein lærling eller ein lærekandidat har særlege
vanskar med å følgje den opplæringa som er vald.
Departementet gir forskrift om inntak.
Opplæringa i offentleg vidaregåande skole eller i lære­
bedrift er gratis. Fylkeskommunen kan påleggje elevane,
lærlingane og lærekandidatane å halde seg med undervis­
ningsmateriell og utstyr til eige bruk som opplæringa til
vanleg gjer det nødvendig å ha. Fylkeskommunen kan
krevje betaling av elevane for utgifter til å kopiere slikt
materiell. Departementet gir nærmare forskrifter.
Presidenten: Til femte ledd andre punktum foreligger
et avvikende forslag, forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«I opplæringslova skal § 3­1 sjette ledd andre punk­
tum lyde:
Fylkeskommunen kan krevje sakkunnig vurdering
dersom slik vurdering ikkje er gjord tidlegare og sær­
lege forhold tilseier det.»
Presidenten vil gjøre oppmerksom på at dette forsla­
get skal gjelde femte ledd og ikke sjette ledd, slik det står
i forslagsoversikten.

Em. 13. juni -- Votering i sakene nr. 10 og 11 2000
652
Det voteres alternativt mellom innstillingens femte
ledd andre punktum og forslaget fra Fremskrittspartiet.
V o t e r i n g :
1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til § 3­1 femte ledd andre punktum og forslaget fra
Fremskrittspartiet -- med den foretatte rettelse -- bifal­
tes innstillingen med 69 mot 11 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 03.04.17)
2. Komiteens innstilling til § 3­1 øvrige ledd og punktum
bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 3­2 første leddet skal lyde:
Departementet gir forskrifter om samla tid til opp­
læring i den vidaregåande opplæringa, også om samla
læretid for lærlingar og lærekandidatar.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 3­3 første leddet skal lyde:
Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til stu­
diekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på
lågare nivå.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 67 mot 14 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 03.04.48)
Videre var innstillet:
§ 3­3 femte og sjette leddet skal lyde:
Vidaregåande skolar skal gi tilbod om teoriopplæring
for lærlingar og lærekandidatar, og om kortare kurs.
Departementet kan gi forskrifter om avvik frå denne
opplæringsordninga for særskilde, små fag, for fag med
særskilt store krav til teori, for fag med særskilde sertifi­
seringskrav, for lærlingar og lærekandidatar som ikkje
fell inn under § 3­1 og for lærlingar og lærekandidatar
med særskilde behov. Departementet gir forskrifter om
kva fag som skal ha læretid i bedrift.
§ 3­4 første leddet andre punktum skal lyde:
Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar,
lærlingar, lærekandidatar, privatistar og prak­
siskandidatar, om klage på vurdering, om eksamen, om
fag­ og sveineprøve og om dokumentasjon.
§ 3­4 andre leddet skal lyde:
Elevane, lærlingane og lærekandidatane skal vere ak­
tivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal til­
retteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med
læreplanar gitt etter lova her.
Rektor skal organisere skolen i samsvar med for­
skrifter etter første leddet og i samsvar med §§ 1­2 og 3­3
og forskrifter etter § 1­3.
Ny § 3­10 skal lyde:
§ 3­10 Punktskriftopplæring m.m.
Sterkt svaksynte og blinde elevar har rett til nød­
vendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av
nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevane har også rett
til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, til og
frå skolen og i heimemiljøet. Omfanget av opplæringa i
tid og innhaldet i opplæringa blir fastsett i forskrift etter
§ 3­2 og § 3­4 i denne lova. Før det blir gjort vedtak om
slik opplæring, skal det liggje føre sakkunnig vurdering.
§ 4­1 skal lyde:
Lærling er etter denne lova den som har skrive ein læ­
rekontrakt med sikte på fagprøve eller sveineprøve i fag
som har læretid etter forskrifter gitt med heimel i § 3­4.
Lærekandidat er etter denne lova den som har skrive ein
opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande
prøve enn fag­ eller sveineprøve.
§ 4­2 første leddet skal lyde:
Lærlingen og lærekandidaten er arbeidstakarar i lære­
bedrifta, med dei rettane og pliktene som følgjer av lover
og tariffavtaler, jf. likevel § 4­6 siste leddet.
§ 4­2 andre leddet skal lyde:
Når læretida etter kontrakten er over, fell også ar­
beidsavtalen bort. Dersom lærlingen eller lærekandidaten
skal halde fram i bedrifta, må ein ny arbeidsavtale inn­
gåast.
§ 4­2 tredje leddet skal lyde:
Lærlingar og lærekandidatar skal ha same tilgang på
pedagogisk­psykologisk teneste som elevar i vidaregåan­
de skole.
§ 4­2 nytt fjerde ledd skal lyde:
Lærekandidatar som ikkje har eller ikkje kan få til­
fredsstillande utbytte av det ordinære opplærings­
tilbodet, har rett til spesialundervisning etter kapittel 5.
For slik opplæring gjeld § 5­1, bortsett frå andre leddet
siste setning, §§ 5­3, 5­4, 5­5 og 5­6 tilsvarande.
§ 4­3 første leddet første punktum skal lyde:
Bedrifter som tek på seg opplæring av ein eller fleire
lærlingar eller lærekandidatar, må vere godkjende av yr­
kesopplæringsnemnda, jf. § 12­3.
§ 4­4 første til fjerde leddet skal lyde:
Opplæringa av lærlingen og lærekandidaten skal skje
i samsvar med den fastsette læreplanen. Dersom lære­

Em. 13. juni -- Votering i sakene nr. 10 og 11
2000 653
kandidaten har krav på spesialundervisning etter kapittel
5, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan, jf.
§ 5­5 første leddet. Lærlingen og lærekandidaten skal få
fri til å gjennomføre teoriopplæringa utanfor lærebedrifta.
For fag med teorikrav ut over grunnkurs og vidaregåande
kurs I må lærebedrifta dekkje kostnadene for tilleggsopp­
læringa.
Lærebedrifta skal leggje vekt på å skape eit godt ar­
beids­ og læremiljø. Arbeids­ og skoletida til lærlingen
og lærekandidaten skal til saman ikkje vere lengre enn
den arbeidstida som gjeld for andre arbeidstakarar i fa­
get.
Lærebedrifta melder lærlingen til den fagprøva eller
sveineprøva som blir halden nærmast den tida da læreti­
da er ute. Lærekandidaten skal ved slutten av kontraktti­
da få høve til å gå opp til ei kompetanseprøve som viser
det nivå opplæringa har ført fram til. Lærebedrifta stiller
nødvendig arbeidsplass, materiale, reiskapar og assi­
stenthjelp til rådvelde under prøva. Lærebedrifta får eige­
domsretten til produktet. Dersom fagprøva, sveineprøva
eller kompetanseprøva blir teken på ein skole og skolen
dekkjer materialutgiftene, får skolen eigedomsretten til
produktet av prøva.
Dersom lærebedrifta stansar eller utviklar seg på ein
slik måte at ho ikkje lenger finn det mogleg å gi lærlin­
gen eller lærekandidaten tilfredsstillande opplæring, skal
ho melde frå til yrkesopplæringsnemnda.
§ 4­5 første leddet skal lyde:
Det skal opprettast skriftleg lærekontrakt mellom læ­
rebedrifta og lærlingen når læreforholdet tek til. Det skal
opprettast skriftleg opplæringskontrakt mellom lærebe­
drifta og lærekandidaten når læreforholdet tek til.
§ 4­6 Endring og heving av lærekontrakt skal lyde:
Etter samtykke frå yrkesopplæringsnemnda kan opp­
læringskontrakten mellom lærekandidaten og læ­
rebedrifta endrast i løpet av kontrakttida til ordinær lære­
kontrakt med fagbrev eller sveinebrev som mål.
Lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan
hevast av partane dersom dei er samde om det og etter at
lærebedrifta har orientert yrkesopplæringsnemnda skrift­
leg om det, jf. § 12­3.
Etter samtykke frå yrkesopplæringsnemnda kan kon­
trakten hevast av både lærebedrifta og av lærlingen eller
lærekandidaten dersom
a) den andre parten gjer seg skyldig i vesentlege brot på
pliktene sine i arbeidsforholdet,
b) lærlingen, lærekandidaten eller lærebedrifta viser seg
ute av stand til å halde fram i læreforholdet, eller
c) lærlingen eller lærekandidaten skriftleg seier frå at det
er ei urimeleg ulempe for han eller ho å halde fram ut
kontrakttida.
Yrkesopplæringsnemnda avgjer i tilfelle når lære­
forholdet skal ta slutt. Lærebedrifta skal skrive ut ein at­
test for den delen av kontrakttida som er gjennomført
med ei fråsegn om denne delen av opplæringa.
Når lærlingen eller lærekandidaten frivillig hevar
kontrakten, fell retten til vidaregåande opplæring etter
§ 3­1 bort dersom yrkesopplæringsnemnda ikkje vedtek
noko anna. Når det blir gjort vedtak om å heve ein kon­
trakt etter krav frå lærebedrifta, beheld lærlingen eller
lærekandidaten retten til vidaregåande opplæring med
mindre vedtaket fastset at retten fell bort.
Før det blir gjort vedtak om heving etter krav frå lære­
bedrifta eller før det blir gjort vedtak om tap av rettar,
skal lærlingen eller lærekandidaten kunne forklare seg
munnleg for den som skal gjere vedtaket.
Etter samtykkje frå yrkesopplæringsnemnda kan lære­
tida avbrytast i samband med permisjon.
Dersom lærebedrifta stansar eller ikkje lenger fyller vil­
kåra for godkjenning etter § 4­3, eller dersom yrkesopp­
læringsnemnda finn at opplæringa ikkje er tilfredsstillande,
skal nemnda medverke til å skaffe lærlingane eller lære­
kandidatane ny læreplass for resten av kontrakttida. Den
nye lærebedrifta går inn i kontrakten i staden for den tid­
legare lærebedrifta. Etter samtykkje frå fylkeskommunen
kan kontrakttida i den nye lærebedrifta gjerest inntil eitt år
lengre dersom opplæringa har vært mangelfull.
Lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan ikkje
endrast eller hevast på annan måte enn etter denne para­
grafen. Unntak gjeld for lærlingar som har prøvetid etter
§ 4­5 tredje leddet.
§ 4­7 skal lyde:
Ein eller fleire representantar for arbeidstakarane skal
saman med den faglege leiaren føre tilsyn i lærebedrifta
med at
-- opplæringsforholda i lærebedrifta er tilfredsstillande
-- det blir skrive lærekontraktar og opplæringskontraktar
-- læreplanane for faga for lærlingane og dei individuelle
opplæringsplanane for lærekandidatane blir følgde
-- lærlingane og lærekandidatane får den teoriopplærin­
ga dei har krav på.
Nytt kapittel 4A skal lyde:
Kapittel 4A Opplæring spesielt organisert for vaksne
§ 4A­1. Rett til grunnskoleopplæring for vaksne
Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng
grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt
dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter § 3­1.
Retten til opplæring omfattar til vanleg dei faga ein treng
for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for
vaksne. Opplæringa skal tilpassast behovet til den enkelte.
Opplæringa og undervisningsmateriellet er gratis.
§ 4A­2. Rett til spesialundervisning på grunnskolens om­
råde
Vaksne som ikkje har eller som ikkje kan få tilfreds­
stillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet for
vaksne, har rett til spesialundervisning.
Vaksne som har særlege behov for opplæring for å
kunne utvikle eller halde ved like grunnleggjande dug­
leik, har rett til slik opplæring.
For opplæring etter denne paragraf gjeld §§ 5­1 tred­
je leddet bortsett frå siste punktum, og 5­3, 5­4, 5­ 5 og
5­6 tilsvarande.

Em. 13. juni -- Votering i sakene nr. 10 og 11 2000
654
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 4A­3. Rett til vidaregåande opplæring for vaksne
Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande,
men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har
etter søknad rett til vidaregåande opplæring. Første
punktum gjeld vaksne som er fødde før 1. januar 1978.
Opplæringa for vaksne skal tilpassast behovet til den en­
kelte. Retten kan oppfyllast mellom anna ved fjernunder­
visningstilbod. Departementet gir nærmare forskrifter,
mellom anna om kven retten omfattar, om inntak, ran­
gering og førerett.
Vaksne som er tekne inn til vidaregåande opplæring,
har rett til å fullføre opplæringsløpet. Dette gjeld sjølv
om dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter
første leddet.
I fag der læreplanen føreset lengre opplæringstid enn
tre år, har dei vaksne rett til opplæring i samsvar med
den opplæringstida som er fastsett i læreplanen.
Opplæringa er gratis. Fylkeskommunen kan påleggje
vaksne som får vidaregåande opplæring, å halde seg
med undervisningsmateriell og utstyr som opplæringa til
vanleg gjer det nødvendig å ha, til eige bruk. Fylkeskom­
munen kan krevje betaling for utgifter til å kopiere slikt
materiell. Departementet gir nærmare forskrifter.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 69 mot 13 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 03.05.26)
Videre var innstillet:
§ 4A­4.Kommunen og fylkeskommunen si plikt til å sørgje
for grunnskoleopplæring og vidaregåande opp­
læring for vaksne
For opplæringa etter dette kapitlet gjeld §§ 13­1 til
13­3.
Kommunen og fylkeskommunen kan nytte studiefor­
bund, fjernundervisningsinstitusjonar og andre som gir
tilbod om grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæ­
ring for å oppfylle plikta til å gi opplæring til vaksne.
Kommunen og fylkeskommunen har ansvaret for at vak­
sne får dokumentert opplæringa som dei har gjennomført.
Kommunen og fylkeskommunen skal leggje til rette for
at vaksne som får opplæring etter dette kapitlet, får høve
til å ta aktivt del i arbeidet med å fremje eit godt lærings­
miljø og utdanningstilbod.
Departementet gir nærmare forskrifter om vurdering,
om klage på vurdering, om eksamen og om dokumenta­
sjon.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de
går mot andre ledd, og det voteres først over dette leddet.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til § 4A­4 andre ledd bifaltes
mot 5 stemmer.
2. Komiteens innstilling til § 4A­4 øvrige ledd bifaltes
enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 4A­5 Kompetansekrav for undervisningspersonell
§ 10­1 med tilhøyrande forskrift gjeld tilsvarande for
opplæring etter dette kapitlet. Departementet kan gi for­
skrifter om at ein likevel kan tilsetje personell utan for­
mell pedagogisk kompetanse.
For opplæring etter § 4A­2 andre leddet gjeld ikkje
§ 10­1 med tilhøyrande forskrift. Opplæringa skal likevel
skje under fagleg og pedagogisk rettleiing og ansvar.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de
går mot første ledd andre punktum, og det voteres først
over dette punktum.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til § 4A­5 første ledd andre
punktum bifaltes mot 5 stemmer.
2. Komiteens innstilling til § 4A­5 øvrige ledd og punk­
tum bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 4A­6. Innhaldet i opplæringa
Læreplanar etter § 1­3, § 2­3, § 3­4 og § 6­4 gjeld
med dei tilpassingar som følgjer av dette kapitlet.
§ 4A­7. Skyss m.m.
Vaksne som ikkje har fullført grunnskolen, og som bur
meir enn fire kilometer frå skolen, har rett til gratis skyss
når dei får grunnskoleopplæring etter dette kapitlet.
Vaksne som på grunn av funksjonshemming, sjukdom
eller skade har behov for det, har rett til gratis skyss utan
omsyn til veglengda når dei får grunnskoleopplæring et­
ter dette kapitlet. § 7­4 gjeld tilsvarande.
Kommunen skal innlosjere dei vaksne når dagleg
skyss etter første og andre leddet ikkje er forsvarleg. Når
det er nødvendig, gjeld tilsyn etter § 7­1 fjerde leddet til­
svarande.
Elles gjeld § 13­4 tilsvarande for dei pliktene som føl­
gjer av denne paragrafen.
§ 4A­8. Rådgiving
Vaksne med rett til opplæring etter §§ 4A­1 og 4A­ 2
har rett til rådgiving for å kartleggje kva tilbod den vak­
sne har behov for.

Em. 13. juni -- Votering i sakene nr. 10 og 11
2000 655
§ 4A­9. Bortvising
Når ein elev eller deltakar vedvarande har vist ei
framferd som i alvorleg grad går ut over orden og ar­
beidsro på skolen, eller når ein elev eller deltakar al­
vorleg forsømmer pliktene sine, kan kommunen/fyl­
keskommunen vise eleven/deltakaren bort frå resten av
det kurset eleven/deltakaren er teken inn på. I samband
med eit vedtak om bortvising for resten av kurset kan fyl­
keskommunen også vedta at eleven/deltakaren skal misse
retten til vidaregåande opplæring etter § 4A­3.
Kommunen/fylkeskommunen kan ikkje overlate til eit
organ på skolen å gjere vedtak etter denne paragrafen
om bortvising eller tap av retten til opplæring.
Før det blir gjort vedtak om bortvising eller tap av
rettar, skal ein vurdere om det er mogleg å bruke andre
hjelpe­ eller refsingstiltak.
§ 4A­10. Tilsyn, kontroll og klage
§ 14­1, § 15­1 første leddet og § 15­2 gjeld også for opp­
læring etter dette kapitlet.
§ 4A­11. Forsøk
§ 1­4 gjeld tilsvarande for opplæring etter dette kapitlet.
§ 5­2 blir oppheva.
§ 7­5 blir oppheva.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 8­1 nytt tredje ledd skal lyde:
Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein
elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den
skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. Før
det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha
prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyt­
tast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at
eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir
uforsvarleg lang.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de
går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 5 stemmer.
Videre var innstillet:
§ 9­4 første leddet blir oppheva. Andre leddet blir nytt
første ledd. Fjerde leddet blir nytt tredje ledd.
§ 9­4 nytt andre ledd skal lyde:
Norske lærebøker som blir brukte i skolen, skal vere i
samsvar med læreboknormalen slik denne er fastsett i
forskrifter med heimel i lov 11. april 1980 nr. 5 om mål­
bruk i offentleg teneste. Med lærebøker er her meint alle
trykte læremiddel som dekkjer vesentlege delar av måla
og hovudmomenta for eit fag etter læreplanen for ved­
kommande klassetrinn eller kurs, og som elevane regel­
messig skal bruke.
§ 9­4 nytt fjerde ledd skal lyde:
Ordlister til skolebruk skal godkjennast av Norsk
språkråd.
§ 9­4 tredje leddet blir nytt femte ledd og skal lyde:
Departementet gir nærmare forskrifter om kva lære­
middel som er omfatta av kravet i første leddet.
§ 12­1 andre leddet andre strekpunkt skal lyde:
-- forskrifter om fagprøve, sveineprøve og kompe­
tanseprøve på lågare nivå for lærekandidatar.
§ 12­2 fjerde leddet tredje strekpunkt skal lyde:
-- vedtek forskrift om korleis teorikrava i eit fag skal dek­
kjast når forskriftene om innhaldet i opplæringa ikkje
krev at lærlingen eller lærekandidaten har gjennom­
gått grunnkurs og vidaregåande kurs før opplæringa i
bedrift.
§ 12­3 andre leddet tredje punktum skal lyde:
Dessutan skal det nemnast opp ein lærling­ eller lære­
kandidatrepresentant.
§ 12­4 fjerde leddet skal lyde:
Yrkesopplæringsnemnda skriv ut fagbrev, sveinebrev
og dokumentasjon for kompetanse for lærekandidatar på
grunnlag av greidd prøve.
§ 13­3 andre leddet skal lyde:
Fylkeskommunen skal gi tilbod til søkjarar utan rett
etter § 3­1 eller § 4A­3.
§ 13­5 blir oppheva.
§ 15­2 andre leddet skal lyde:
Departementet er klageinstans for enkeltvedtak om
inntak og spesialundervisning i den vidaregåande opplæ­
ringa, enkeltvedtak om tap av retten til vidaregåande
opplæring etter § 3­8 og § 4­6 og for enkeltvedtak om
opplæring i inntil to år ekstra etter § 3­1 femte leddet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:

Em. 13. juni -- Votering i sakene nr. 10 og 11 2000
656
II
I lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunn­
skular og private skular som gjev vidaregåande opplæ­
ring (privatskulelova) blir det gjort følgjande endringar:
Presidenten: Presidenten vil først la votere over for­
slag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, til § 3. Forslaget lyder:
«I privatskulelova skal § 3 lyde:
For å bli godkjend med rett til tilskott etter denne
lova må skulen gi ei undervisning som oppfyller plikta
til grunnskuleopplæring og vidaregåande opplæring i
opplæringslova på ein måte som er likeverdig med
opplæringa gitt i offentlege skular.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 65 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.07.12)
Videre var innstillet:
Ny § 9 fjerde leddet skal lyde:
Departementet er klageinstans ved klage over kom­
munale og fylkeskommunale enkeltvedtak om spesialun­
dervisning. Reglane i kapittel 5 i opplæringslova gjeld
tilsvarande.
Ny § 10 fjerde leddet skal lyde:
Departementet er klageinstans ved klage over kom­
munale og fylkeskommunale enkeltvedtak om skuleskyss i
grunnskulen.
Ny § 15 tredje leddet skal lyde:
Opplæringslova § 10­9 gjeld tilsvarande for grunn­
skular godkjende etter lova her.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Presidenten vil her la votere over to for­
slag til § 25, først over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet,
og deretter over forslag nr. 1, fra Kristelig Folkeparti,
Høyre, Senterpartiet og Venstre.
Forslaget fra Fremskrittspartiet lyder:
«I privatskulelova skal § 25 lyde:
Vedkommande departement skal gi godkjenning i
dei tilfelle skulen tilfredsstiller krava etter denne lova.
Departementet kan dra godkjenninga attende der­
som vilkåra i denne lova ikkje vert fylte innan ei frist
som departementet set.
Departementet gir kvart år melding til Stortinget
om godkjenning av skular.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 69 mot 13
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 03.07.49)
Presidenten: Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høy­
re, Senterpartiet og Venstre lyder:
«I privatskulelova skal § 25 nr. 3 nytt andre punk­
tum lyde:
For skular som søkjer godkjenning etter § 3a eller b
skal det ikkje leggjast einsidig vekt på nedgang i elev­
tal for kommunen i den samla vurderinga.»
Fremskrittspartiet har varslet at de støtter dette forsla­
get subsidiert.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet
og Venstre bifaltes med 45 mot 37 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 03.08.21)
Videre var innstillet:
§ 26 tilskotsregel nr. 1 bokstav b skal lyde:
b) Skulane kan etter søknad få statstilskot til investe­
ringsutgifter.
§ 26 tilskotsregel nr. 4, innleiinga, skal lyde:
Vidaregåande skular som kan godkjennast etter § 3
bokstav a, b og d i lova her:
§ 26 tilskotsregel nr. 11 blir oppheva.
III.
Denne lova trer i kraft frå den tid Kongen fastset. Dei
enkelte reglane i lova kan setjast i verk frå ulik tid.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B
Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at staten
skal fullfinansiere merkostnadene for fylkeskommunene
knyttet til voksnes rett til videregående opplæring.
C
Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak der en
drøfter årsakene til og konsekvensene av skolened­
leggelse. I denne saken bør det fremmes tiltak for å støtte
opp under grendeskolen i livskraftige lokalmiljø.

Em. 13. juni -- Votering i sakene nr. 12--14
2000 657
Presidenten: Komiteens innstilling til B og C blir i
samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sen­
de Stortinget.
Votering i sak nr. 12
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til midlertidig
l o v
om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt
under permittering
I
I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under per­
mittering gjøres følgende midlertidige endring:
§ 3 nr. 2 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:
Dersom den permitterte arbeidstakeren deltar i arbeids­
markedstiltak i regi av eller i samarbeid med arbeids­
markedsetaten, inntrer ikke arbeidsgivers lønnsplikt etter
første ledd før arbeidsmarkedstiltaket er avsluttet.
Tredje ledd gjelder for permitterte arbeidstakere som
deltar i arbeidsmarkedstiltak som nevnt i tredje ledd et­
ter at midlertidig lov om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22
om lønnsplikt under permittering er trådt i kraft.
II
1. Loven trer i kraft straks.
2. Loven opphører å gjelde ett år fra ikrafttredelsen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 13
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom
Norsk Helse­ og Sosialforbund og Oslo kommune i
forbindelse med tariffrevisjonen per 1. mai 2000
§ 1
Tvisten mellom Norsk Helse­ og Sosialforbund og
Oslo kommune i forbindelse med tariffrevisjonen per 1.
mai 2000 skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.
Reglene i lov av 19. desember 1952 nr. 7 om lønns­
nemnd i arbeidstvister får tilsvarende anvendelse.
§ 2
Det er forbudt å iverksette eller opprettholde ar­
beidsstans eller blokade til løsning av tvisten.
§ 3
Loven her trer i kraft straks.
Loven opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har av­
sagt kjennelse i tvisten.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de
går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 5 stemmer.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes mot 5
stemmer.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 14
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom
Det norske maskinistforbund og Kommunenes
Sentralforbund i forbindelse med tariffrevisjonen
per 1. mai 2000
§ 1
Tvisten mellom Det norske maskinistforbund og
Kommunenes Sentralforbund i forbindelse med ta­
riffrevisjonen per 1. mai 2000 skal avgjøres av Riks­
lønnsnemnda.
Reglene i lov av 19. desember 1952 nr. 7 om lønns­
nemnd i arbeidstvister får tilsvarende anvendelse.
§ 2
Det er forbudt å iverksette eller opprettholde ar­
beidsstans eller blokade til løsning av tvisten.
§ 3
Loven her trer i kraft straks.
Loven opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har av­
sagt kjennelse i tvisten.

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 16 2000
658
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 15
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om plantehelse
§ 1 (Definisjonar)
I denne lova meiner ein med:
a) Planter og plantedeler: Planter og levande plantedelar,
medrekna frø.
b) Smitteberande emne: Planter og levande plantedelar,
medrekna frø, dessutan tømmer, trevyrke, dyrknings­
media og andre emne eller gjenstander som kan føre
med seg smitte av planteskadegjerarar.
c) Planteskadegjerar: Organisme, virus, viroid eller anna
patogen agens som kan valde skade på planter og plan­
tedeler eller vekstvilkåra deira.
§ 2 (Tiltak)
Departementet fastset kva slags planteskadegjerarar
som til kvar tid skal gå inn under denne lova, og kan
påby naudsynlege tiltak for å motverke og hindre sprei­
ing av slike. Departementet kan m.a. med dette føremål:
a) gje føresegner om at den som produserer, innfører, ut­
fører eller omset planter og og andre smitteberande
emne skal vere registrert i eit offisielt register, føre dei
bøkene som departementet finn naudsynt, og fastsetje
nærare vilkår for slik registrering.
b) gje føresegner om plantehelsesertifikat eller anna do­
kument om plantehelse. Departementet eller den til­
synsmakt det gjev vedtak om, kan gje juridiske perso­
nar rett til å utferde slikt dokument som blir kravt ved
utførsel eller omsetning.
c) forby innførsel og utførsel av planteskadegjerarar, vis­
se planter og andre smitteberande emne.
d) forby såing, planting, avhending, sending av planter og
andre smitteberande emne.
e) gje føresegner om kontroll med produksjon og omset­
ning av planter og andre smitteberande emne.
f) gje føresegner om øydeleggjing eller særskild be­
handling av planter og andre smitteberande emne.
g) gje føresegner om isolering og særskild bruk av jord­
stykke. Offentlege pålegg med tidslengd på fem år el­
ler meir, gjeve med heimel i slike føresegner, skal ting­
lysast.
h) gje føresegner om kontroll med innførsel og utførsel
av planter og andre smitteberande emne, her medrekna
å fastsetje tider, stader og vilkår for innførsel og utførsel.
i) gje føresegner om internkontroll og internkontrollsys­
tem for å sikre at føresegner gjevne i eller i medhald av
denne lova blir følgde.
Departementet eller den tilsynsmakt det gjev vedtak
om kan i særlege tilfelle gjere unntak frå, forbod eller på­
bod med heimel i denne paragrafen. Ved unntak skal de­
partementet setje dei nærare reglar og vilkår som er
naudsynlege.
§ 3 (Opplysningsplikt)
Eigar eller brukar av fast eigedom, som har kjennskap
til eller mistanke om at det på eigedomen finst planteska­
degjerarar som lova gjeld for, har plikt til straks å melde
frå om det til Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsy­
net), fylkesmannen eller kommunen.
Om melding blir gjeve til fylkesmannen eller kommu­
nen, skal meldinga utan opphald gjevast vidare til Land­
brukstilsynet.
Er det mogleg, skal det sendast med ei prøve til gran­
sking.
Den som eig eller overdreg fast eigedom, pliktar ved
sal, bortpaktning eller bortleige å opplyse den andre par­
ten før avtale vert gjort om offentlege pålegg etter § 2
bokstav g.
§ 4 (Tilsyn)
Departementet fastset kven som skal føre tilsynet med
denne lova og dei føresegner som er gjevne med heimel i
lova. Tilsynet kan krevje framlagt alle naudsynlege opp­
lysningar, og skal ha uhindra tilgjenge til fast eigedom,
gartneri, lagerrom, utsal, maskinar, reiskapar, transport­
middel og emballasje og til andre stader eller innretnin­
gar i virksomheten.
Tilsynet har rett til utan vederlag å ta ut prøver til
gransking, og kan gje påbod om mellombels rådgjerder
som det meiner er naudsynleg å setje i verk straks for å
hindre vidare spreiing.
Departementet fastset om dei tiltak som vert påbodne
etter denne lova skal utførast av vedkomande eigar eller
brukar eller av andre som vert godkjende til det.
§ 5 (Når påbod ikkje vert etterkome)
Forsømer eigar eller brukar å etterkome påbod gjevne
etter denne lova, kan departementet etter særskilt varsel
få arbeidet utført for hans rekning. Kravet om refusjon
for utgiftene er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 6 (Melding)
Melding om dei forbod og påbod som vert gjevne et­
ter § 2 til eigar eller brukar av eigedom, skal sendast i re­
kommandert brev til dei personar vedtaket vedkjem der­
som ikkje føremålet med vedtaket tilseier at melding vert
gjeven på annan måte. Der det er vanskeleg å gje meldin­

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 16
2000 659
ga rekommandert, kan denne lysast ut i lokalblad og ved
oppslag på høvelege stader i vedkomande distrikt.
§ 7 (Kontrollavgift)
Til å dekkje utgifter til kontroll med produksjon, om­
setning, innførsel og utførsel av planter og andre smitte­
berande emne etter denne lova, kan departementet påleg­
gje vedkommande produsent, handlande, importør eller
eksportør å betale avgift eller gebyr. Departementet kan
òg påleggje gebyr ved import av brukte landbruksmaski­
nar for å dekke utgifter til kontroll med at maskinen er fri
for smitte. Avgifta eller gebyret kan fastsetjast i form av
takstar ved registrering eller for det einskilde kontrolltil­
taket, og/eller på grunnlag av areal, mengd, vekt eller
verdi av dei varene som blir produserte, omsette, innfør­
de eller utførde.
For utferding av sertifikat og anna dokument om plante­
helse, kan det fastsetjast eit gebyr som vert å betale av
den handlande eller eksportøren.
Departementet gjev nærare reglar om utrekning av av­
giftene og gebyra og om oppkrevjing og innbetaling og
om at det skal betalast rente av avgift og gebyr som ikkje
er innbetalt i rett tid.
Avgiftene og gebyra er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 8 (Straff)
Den som bryt denne lova eller dei føresegnene som er
gjevne eller som vert haldne ved lag med heimel i denne
lova, vert straffa med bøter dersom strengare straff ikkje
er føreskriven etter den vanlege borgarlege straffelova.
§ 9 (Tilbaketrekkjing av registrering)
Ved grove eller gjentekne brot på føresegner gjevne i
eller i medhald av denne lova, kan departementet trekkje
attende registrering gjeven i medhald av § 2 bokstav a.
Departementet kan fastsetje at slik attendetrekkjing med­
fører forbod mot innførsel, utførsel, produksjon eller om­
setning av planter og anna smitteberande emne.
§ 10 (Tvangsmulkt)
For å sikre at pålegg gjeve i eller i medhald av lova
blir følgt opp, kan den som har gjeve pålegget ileggje
tvangsmulkt. Tvangsmulkta byrjar å løpe dersom den an­
svarlege ikkje gjennomfører pålegget innan ein frist som
er sett for gjennomføringa av pålegget, og vil løpe så len­
ge det ulovlege forholdet varer.
Tvangsmulkta er tvangsgrunnlag for utlegg. De­
partementet kan fråfalle krav på påløpt tvangsmulkt.
§ 11 (Endring i andre lover)
I lov 4. desember 1970 nr. 82 om såvarer, skal ny § 5a
lyde:
Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i
medhold av denne lov, eller vedtak gjort i medhold av
denne lov, kan departementet eller den det bemyndiger gi
pålegg om tiltak for å rette det ulovlige forholdet innen
en nærmere fastsatt frist.
For å sikre at pålegg etter første ledd blir gjen­
nomført, kan den som har gitt pålegget ilegge tvangs­
mulkt. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den an­
svarlige ikke gjennomfører pålegget innen den frist som
er fastsatt, og løper så lenge det ulovlige forhold varer.
Tvangsmulkten er tvangsgrunnlag for utlegg. De­
partementet kan frafalle krav på påløpt tvangsmulkt.
§ 12 (Ikraftsetjing. Overgangsordningar)
Denne lov tek til å gjelde straks. Samstundes held lov
frå 14. mars 1964 nr. 1 om tiltak mot plantesjukdommar
og skadedyr på planter opp med å gjelde.
Føresegner gjevne etter den nemnde lova gjeld fram­
leis til dei held opp med å gjelde eller vert endra etter den
nye lova.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 16
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om oppheving av lov 3. juni 1938 nr. 3 om
smittsomme sykdommer på bier
I
Lov 3. juni 1938 nr. 3 om smittsomme sykdommer på
bier oppheves.
II
Loven trer i kraft fra 1. januar 2001.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 17 -- Referat 2000
660
Votering i sak nr. 17
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets om­
budsmann for forvaltningen.
I
I lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann
for forvaltningen gjøres følgende endringer:
§ 9 skal lyde:
§ 9 Dokumentoffentlighet og taushetsplikt
Ombudsmannens saksdokumenter er offentlige. Om­
budsmannen avgjør med endelig virkning om et doku­
ment helt eller delvis skal unntas fra offentlighet. Nær­
mere regler, herunder om adgangen til å unnta doku­
menter fra offentlighet, gis i ombudsmannens instruks.
Ombudsmannen har taushetsplikt med omsyn til opp­
lysninger han får i sin tjeneste om forhold av personlig
karakter. Taushetsplikten gjelder også opplysninger om
drifts­ eller forretningshemmeligheter. Taushetsplikten
varer ved også etter ombudsmannens fratreden. Den
samme taushetsplikt påhviler hans personale.
II
Loven trer i kraft fra den tid Stortinget bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 1 8
Referat
1. (112) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget
har antatt Odelstingets vedtak til
1. lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107
om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)
m.m. (Besl. O. nr. 79 (1999­2000))
2. lov om avgift til forskning og utvikling i fiskeri­ og
havbruksnæringen (Besl. O. nr. 80 (1999­2000))
3. lov om endring i lov 3. juni 1983 nr. 40 om salt­
vannsfiske m.v. (generelle områdebegrensninger)
(Besl. O. nr. 81 (1999­2000))
4. lov om endringer i lov 14. juni 1985 nr. 68 om opp­
drett av fisk, skalldyr m.v. (Besl. O. nr. 82 (1999­
2000))
5. lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd og i enkelte andre lover (Besl. O. nr. 83
(1999­2000))
6. lov om helsemessig og sosial beredskap (Besl. O.
nr. 84 (1999­2000))
7. lov om endringar i lov 3. desember 1948 nr. 7 om
pensjonstrygd for sjømenn m.v. (Besl. O. nr. 85
(1999­2000))
8. lov om endringer i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pen­
sjonsordning for sykepleiere m.m. (Besl. O. nr. 86
(1999­2000))
9. lov om endringer i straffeloven og straffeprosesslo­
ven m.v. (tiltak for å beskytte aktørene i straffesaker
mot trusler og represalier m.v.) (Besl. O. nr. 87 (1999­
2000))
10. lov om endringer i lov 20. juli 1991 nr. 67 om
overføring av domfelte m.v. (utvidet fullmakt til å
iverksette overenskomster om fullbyrding av straffe­
dommer, samtykke til ratifikasjon av avtale mellom
Norge og Thailand av 20. mai 1999 om samarbeid om
fullbyrding av strafferettslige reaksjoner, og samtykke
til undertegning og ratifikasjon av tilleggsprotokoll av
18. desember 1997 til den europeiske konvensjonen
av 21. mars 1983 om overføring av domfelte) (Besl.
O. nr. 88 (1999­2000))
11. lov om endring i lov 20. desember 1996 nr. 106
om tomtefeste (Besl. O. nr. 89 (1999­2000))
12. lov om endringer i lov 18. juni 1965 nr. 4 om veg­
trafikk og i enkelte andre lover (Besl. O. nr. 90 (1999­
2000))
13. lov om endringer i lov 22. november 1996 nr. 65
om statens postselskap og lov 22. november 1996 nr.
66 om statens jernbanetrafikkselskap m.v. (Besl. O.
nr. 91 (1999­2000))
14. lov om endringer i lov 29. mai 1981 nr. 38 om vil­
tet (viltloven) (Besl. O. nr. 92 (1999­2000))
-- og at lovvedtakene er sendt Kongen.
Enst.: Vedlegges protokollen
2. (113) Lov om endringer i lov 24. mai 1929 nr. 4 om
tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el­til­
synsloven), lov 17. juli 1953 nr 9 om sivilforsvaret
(sivilforsvarsloven), lov 21. mai 1971 nr. 47 om
brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk
(brannfarlighetsloven), lov 14. juni 1974 nr. 39 om
eksplosive varer (eksplosivloven), lov 11. juni 1976
nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenes­
ter (produktkontrolloven), lov 4. februar 1977 nr. 4
om arbeidervern og arbeidsmiljø mv. (arbeidsmiljø­
loven), lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurens­
ninger og om avfall (forurensningsloven) og lov
5. juni 1987 nr. 26 om brannvern mv. (brannvernloven)
(Ot.prp. nr. 67 (1999­2000))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen.
3. (114) Lov om endring i lov 24. juni 1994 nr. 39 om
sjøfarten (sjøloven) (gjennomføring av artikkel 12 i
rådsdirektiv 1999/35/EF) (Ot.prp. nr. 65 (1999­2000))

Em. 13. juni -- Votering i sak nr. 17 -- Referat
2000 661
4. (115) Lov om endring i lov 3. juni 1983 nr. 40 om salt­
vannsfiske mv. (helligdagsfredning) (Ot.prp. nr. 66
(1999­2000))
5. (116) Lov om endringer i lov 20. desember 1974 nr.
73 om dyrevern (Ot.prp. nr. 68 (1999­2000))
Enst.: Nr. 3--5 sendes næringskomiteen.
Møtet hevet kl. 03.15.