Forhandlinger i Odelstinget nr. 34
5. juni -- Endr. i kommuneloven m.m.
O 1999­2000
2000 459
Møte mandag den 5. juni kl. 13.20
President: G u n n a r S k a u g
D a g s o r d e n (nr. 33):
1. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endrin­
ger i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og
fylkeskommuner m.m.
(Innst. O. nr. 82 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 43 (1999­
2000))
2. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Karin Andersen og Olav Gunnar
Ballo om endringer i lov 4. februar 1977 nr. 4 om
arbeidervern og arbeidsmiljø m.v., endringer i § 55 A
slik at det blir forbud mot å diskriminere funksjons­
hemmede ved ansettelse m.v.
(Innst. O. nr. 63 (1999­2000), jf. Dokument nr. 8:25
(1999­2000))
3. Innstilling fra næringskomiteen om tilbaketrekking av
Ot.prp. nr. 35 (1998­1999) om lov om erverv av og
drift på mineralressurser (mineralloven)
(Innst. O. nr. 64 (1999­2000), jf. Ot.meld. nr. 1 (1999­
2000))
4. Innstilling fra næringskomiteen om lov om avgift
til forskning og utvikling i fiskeri­ og havbruksnærin­
gen
(Innst. O. nr. 74 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 32 (1999­
2000))
5. Innstilling fra næringskomiteen om lov om endring i
lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. (gene­
relle områdebegrensninger)
(Innst. O. nr. 81 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 33 (1999­
2000))
6. Innstilling fra næringskomiteen om lov om endring i
lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr
m.v.
(Innst. O. nr. 83 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 35 (1999­
2000))
7. Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endrin­
ger i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd og i en­
kelte andre lover (medisinsk rehabilitering og yrkes­
rettet attføring)
(Innst. O. nr. 65 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 48 (1998­
1999))
8. Innstilling fra sosialkomiteen om tilbaketrekking av
Ot.prp. nr. 24 (1999­2000) om lov om endringer i lov
9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehus­
obduksjon og avgivelse av lik m.m.
(Innst. O. nr. 72 (1999­2000), jf. Ot.meld. nr. 2 (1999­
2000))
9. Innstilling fra sosialkomiteen om lov om helsemessig
og sosial beredskap
(Innst. O. nr. 79 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 89 (1998­
1999))
10.Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen om lov om endringar i lov 3. desember 1948
nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn m.v.
(Innst. O. nr. 73 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 20 (1999­
2000))
11.Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lov om endringer i lov 22. juni 1962 nr. 12
om pensjonsordning for sykepleiere m.m.
(Innst. O. nr. 71 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 34 (1999­
2000))
12.Referat
S t a t s r å d S y l v i a B r u s t a d overbrakte 6
kgl. proposisjoner (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endrin­
ger i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fyl­
keskommuner m.m. (Innst. O. nr. 82 (1999­2000), jf.
Ot.prp. nr. 43 (1999­2000))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minut­
ter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige grupper 5 mi­
nutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ivar Østberg (KrF) (ordfører for saken): Innst. O.
nr. 82 fra kommunalkomiteen omhandler lov om endrin­
ger i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og
fylkeskommuner m.m., jf. Ot.prp. nr. 43 for 1999­2000.
Lovendringsforslagene er i hovedsak knyttet til reglene
om økonomisk planlegging og forvaltning.
Departementet har i det foreliggende lovforslaget
nøye vurdert mulighetene for å forenkle gjeldende regel­
verk. Det gjelder bl.a. statlig kontroll og regler om års­
budsjett og økonomiplan. Departementet har i tillegg
vært opptatt av å tilpasse regler om økonomiforvaltning
til utviklingstrekk i samfunnet, slik at reglene framstår
som konsistente og hensiktsmessige for kommunesektoren.
Departementet bygde sitt utredningsarbeid på en rap­
port nedsatt av Kommunenes Sentralforbund, KS, og
Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatte­
oppkreving -- tidligere NKK.
Utkastet til endringer ble sendt på høring, og det kom
inn 140 uttalelser til departementet.
Departementet foreslår videreført bestemmelsene om
krav til balanse mellom inntekter og utgifter i kommune­
loven.
Departementet foreslår også ut fra en total vurdering
at dagens finansielle system beholdes som en grunnstam­
me i det framtidige kommunale budsjett og regnskaps­
system. Konklusjonen er ikke opplagt, da det er både for­
deler og ulemper knyttet til et slikt system. Alternativet
ville være å innføre et resultatorientert budsjett­ og regn­
skapssystem. Departementet mener en i stedet bør søke å
foreta justeringer i dagens finansielle system.
34

5. juni -- Endr. i kommuneloven m.m. 2000
460
Fravær av avskrivninger har vært den mest tungtvei­
ende innvendingen mot dette system.
Komiteen har gitt sin tilslutning til departementets
vurderinger. Dette gjelder også innføring av et «institutt»
for «god kommunal regnskapsskikk» som kan gi nød­
vendige anbefalinger og standarder.
Et mindretall i komiteen ber Regjeringen arbeide vi­
dere med en omlegging av regnskapsprinsippet for kom­
munene i retning av resultatorientert regnskaps­ og bud­
sjettføring, og fremmer også forslag om dette.
Når det gjelder saksbehandlingsregler, har komiteen
merket seg at det ikke stilles krav til alminnelig flertall
for å legge fram forslag til årsbudsjett. Komiteen under­
streker imidlertid viktigheten av at budsjett og økonomi­
plan sikres nødvendig legitimitet gjennom en avsluttende
votering i fylkesting og kommunestyre.
Komiteen gir videre sin tilslutning til en egen bestem­
melse om nærmere krav til finansforvaltning i kommune­
loven.
Komiteen er enig i at det gis en egen forskrift om dis­
posisjon som innebærer risiko, herunder valutarisiko.
Komiteen understreker imidlertid at slike regler må ut­
formes slik at det åpnes for en noe mer fleksibel praksis
ved lån og plasseringer i utlandet enn i dag, forutsatt at
kommuner og fylkeskommuner har betryggende rutiner
for å håndtere den finansielle risiko.
Komiteen ber også Regjeringen endre regelverket
som innebærer at en kan kreve at øremerkede tilskudd
skal holdes utenfor konsernkontoordningen.
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti ønsker et tillegg til § 50. Aksjekjøp som har
et annet formål enn å være en del av kommunenes over­
skuddslikviditet, bør fortsatt kunne lånefinansieres. For­
slag nr. 2 fremmes imidlertid ikke. Forslagsstillerne vil
heller komme tilbake til problemstillingen i et eget Do­
kument nr. 8­forslag.
Til slutt: En samlet komite slutter seg til forslaget om
innføring av betinget statlig kontroll av årsbudsjett og
godkjenning av låneopptak og andre økonomiske dispo­
sisjoner som kan påføre kommunene utgifter.
Jeg tillater meg å anbefale komiteens tilråding.
Odd Eriksen (A): Sakens ordfører har redegjort for
komiteens innstilling om de foreslåtte endringene i kom­
muneloven. Regjeringen får tilslutning til alle forslag til
endringer. Endringene som foreslås, angår reglene om
økonomisk planlegging og forvaltning. Proposisjonen
legger opp til en forenkling av eldre regelverk og deri­
gjennom redusert statlig kontroll. Reglene som endres,
angir prinsippene og rammene for arbeid med årsbud­
sjett, økonomiplan og bestemte typer økonomiske dispo­
sisjoner. Regjeringen har lagt vekt på at bestemmelsene
bør utformes for at mål­ og resultatstyring kan anvendes i
kommunene. Dette er komiteen enig i.
Informasjonssystemet KOSTRA foreslås innført, i
den forstand at KOSTRAs krav til informasjonsinnhen­
ting forankres i kommuneloven. KOSTRA kobler data
om kommunenes økonomi sammen med data om kom­
munale tjenester og brukere, og vil kunne rette oppmerk­
somheten mot sammenheng mellom bruk av penger og
de tjenester som kommer ut. Målet er at kunnskap skal gi
grunnlag for forbedring i kommunene, med sikte på mer
velferd for hver krone.
På to områder legger komiteen føringer i innstillingen
som går noe lenger enn hva Regjeringen har lagt opp til.
Arbeiderpartiet og Regjeringen er imidlertid enig i dette.
For det første mener komiteen at departementet fortsatt
skal gi en egen forskrift om disposisjoner som innebærer
risiko, også valutarisiko. Arbeiderpartiet mener, i likhet
med de øvrige partier, at reglene må være fleksible og i
større grad skille mellom store og små kommuner, even­
tuelt fylkeskommuner, og hvem som har betryggende ru­
tiner for å vurdere og håndtere den finansielle risiko.
En annen merknad som komiteen står samlet om, er at
det i utgangspunktet ikke bør stilles krav om at statstil­
skudd skal plasseres på egne konti. Dette er et forhold
som ikke direkte reguleres av det lovverket vi i dag be­
handler, men som komiteen har funnet hensiktsmessig å
kommentere. Komiteen er klar over at det er det enkelte
fagdepartement som ved tilsagn om tilskudd -- øremerke­
de tilskudd -- til kommunene setter krav til plassering.
Kravet innebærer at tilskuddet ikke kan «lånes bort» til et
annet kommunalt formål enn det tiltenkte, for kortere el­
ler lengre tid -- f.eks. at et næringsfond kan lånes bort til
eldreomsorg for ett, to eller tre år. Vi er oppmerksom på
at det bl.a. er statens økonomireglement som setter denne
type krav. Vi mener likevel at Regjeringen, i tråd med
den jobben som pågår med forenkling, og i tillit til kom­
munalt selvstyre bør se på disse systemene og søke å en­
dre den type regelverk som gir de bindingene som jeg her
viser til.
Arbeiderpartiet vil for øvrig anbefale innstillingen.
Lodve Solholm (Frp): Denne lovendringa er, som
det er sagt av både saksordføraren og talsmannen frå
Arbeidarpartiet, Odd Eriksen, eit oppreinskingsføretak,
ei opprydding når det gjeld eit regelverk som har vore til
dels tungvint og til dels umoderne. Eg stør mange av dei
synspunkta som saksordføraren og representanten frå
Arbeidarpartiet har, og innstillinga viser også at det stort
sett er ein samla komite som står saman om dei vesentle­
ge punkta. Dette er også tilpassa ei lov vi behandla i fjor
vår om kommunale føretak og interkommunale selskap.
Eg vil elles seie nokre få ord om dette med rekne­
skapssystemet, som eg synest det er viktig at vi ser litt
på. Kommunane, og fylkeskommunane også så lenge dei
måtte eksistere, eg håpar det ikkje blir for lenge, vil meir
og meir bli ei moderne verksemd. Dei blir meir og meir
tilpassa til å bli ei verksemd som skal fungere i markna­
den, og som skal gi tenestetilbod. Då er det også viktig at
den verksemda, til liks med private verksemder og andre
verksemder som fungerer i ein marknad, har eit rekne­
skapssystem som kan samanliknast. Og dette er også vik­
tig om ein skal få innført endå meir konkurranseutsetting
i offentleg sektor, slik at ein på den måten kan samanlik­
ne private og offentlege tilbydarar i konkurransen, for eg
ser det ikkje særleg ønskeleg at vi får private monopol.
Det er faktisk verre enn offentlege monopol. Derfor øn­

5. juni -- Endr. i kommuneloven m.m.
2000 461
skjer eg, og ser for meg, konkurranse mellom offentlege
og private verksemder i ein marknad, og då er det viktig
at både offentleg og privat sektor har eit rekneskapssys­
tem som kan samanliknast for at ein på den måten kan sjå
kva dei reelle kostnadene er. Eg overlèt til Høgre sin tals­
mann å fremme det forslaget som er teke inn i innstillin­
ga, og som Framstegspartiet er med på.
Så nokre ord om det forslaget som eg synest fleire enn
SV og Framstegspartiet burde vere med på, og det gjeld
den udemokratiske retten der ein i eit kommunestyre blir
tvinga til å stemme for ei sak som ein er imot, og stemme
for ting som ein ikkje har hatt den minste innverknad på.
Vi har eit system her i huset som gjer at ein representant
aldri blir tvinga til å stemme for noko ein er imot, og ein
burde faktisk også kunne ha det systemet i kommunesty­
resalen at ein ikkje skal kunne bli påtvinga alternativ vo­
tering når enkelte vil motsette seg det fordi ein ønskjer å
stemme mot begge alternativa. Dette har med demokrati
å gjere, og Noreg er kjent for å ha eit godt demokrati på
mange område, der også mindretala får lov til å vere min­
dretal og får lov til å kunne stemme for det ein er for, og
mot det ein er mot, utan at ein skal tvingast til noko. Der­
for burde det kunne la seg gjere også i kommunesektoren
å få til eit system, vel vitande om at det i verste fall kan­
skje vil føre til at ein ikkje får eit vedtak. Men vi har jo
prøvt det systemet her i huset nokre gonger etter at vi
fekk det nye budsjettsystemet, og det har ført til at det
har tvinga seg fram forhandlingar der også såkalla subsi­
diære haldningar får kome til uttrykk, og som gjer at ein
faktisk kan stemme for, slik det er sagt, kanskje med fin­
grane for nasen i enkelte høve, men då blir det i alle fall
gjort eit vedtak. Eg overlèt i dette tilfellet til representan­
ten frå SV å fremme det forslaget.
Sverre J. Hoddevik (H): Det er, som vi ser, stort sett
en samlet komite som innstiller i tråd med forslaget fra
departementet om endringer i kommuneloven med tanke
på økonomisk styring i offentlig forvaltning. Det mest
omdiskuterte temaet er hvorvidt det er riktig å videreføre
et finansielt budsjett­ og regnskapssystem. Komiteens
flertall slår seg til ro med at beregning av årlige avskriv­
ninger blir obligatorisk, men at systemet for øvrig blir vi­
dereført. Ikke minst er dette avskrivningsprinsippet be­
grunnet i vansker med hensyn til å sammenlikne anbud
fra private i en konkurransesituasjon innenfor dagens
system, slik representanten fra Fremskrittspartiet var
inne på i sitt innlegg.
Høyre og Fremskrittspartiet vil i tillegg be Regjerin­
gen arbeide videre med en omlegging av regnskapsprin­
sippet for kommuneregnskapet i retning av en resultat­
orientert regnskaps­ og budsjettføring. Vi mener også at
det i det videre arbeidet bør gjennomføres forsøk i enkel­
te kommuner med omlegging av dette regnskapsprinsip­
pet. Vi erkjenner selvfølgelig at det i den kommunale
verden fins aktivitet som ikke har et inntektsskapende
motiv og således ikke uten videre kan sammenliknes
med forretningslivet, men vi mener likevel at en tilnær­
ming i regnskapsreglene i forhold til regnskapsloven kan
være nyttig. Det er unektelig slik at også lesbarheten av
kommunalregnskapet framstår som en barriere for man­
ge folkevalgte med en helt annen hverdag.
Så er det dette med kommunale garantier eller bortfall
av begrepet «særlig kommunal interesse», som for så
vidt kan ha definisjonsvansker knyttet til seg.
Likevel er det slik at hvis dagens lovendring i realite­
ten skulle føre til en liberalisering i forhold til innvilgede
garantier, så vil spørsmålet om avsetning for tap ha øken­
de aktualitet. Framtidig lovanvendelse og godkjennings­
rutiner vil måtte kunne avklare dette.
Når det så gjelder finansforvaltningen, er jeg glad for
at komiteen har åpnet for en fleksibilitet for kommunene
i forhold til lån og plassering i utlandet. Spesielt for stør­
re bykommuner kan dette ikke bare være gunstig, men
attpåtil nødvendig i forhold til heimemarkedet.
Til slutt en kommentar til mindretallsforslaget fra sen­
trum og SV om lånefinansiert kjøp av aksjer for varig
eie. I den tilhørende merknaden blir lokale kraftselskap
brukt som mål og motiv for denne foreslåtte lovmessige
åpningen. Til det er det å si at det lokalpolitiske engasje­
mentet på dette markedet over tid burde blitt betydelig
mindre enn tidligere, nettopp fordi den nye energiloven
tilsier at helt andre markedsaktører enn kommunene skal
være inne på produksjons­ og salgssiden i alle fall. Rik­
tignok er det slik at Kommune­Norge har et ansvar for
infrastruktur også på linjenettet fremdeles -- der er norske
kommuner allerede inne på eiersiden. Når vi nå etter
hvert får en utvikling der de vertikaltintegrerte kraftsel­
skapene blir splittet, og det offentlige i hovedsak priorite­
rer linjeselskapene, vil aksjepostene som er av kommu­
nal interesse, få en meget beskjeden størrelse i forhold til
det historiske kommunale engasjementet i kraftsektoren.
Dette er en del av vår begrunnelse for ikke å ha det sam­
me engasjementet som SV i denne saken.
Da gjenstår det å ta opp vårt fellesforslag med Frem­
skrittspartiet som det er referert til.
Presidenten: Sverre J. Hoddevik har tatt opp det for­
slag han refererte til.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Senterpartiet sitt
utgangspunkt er å styrkja lokalt sjølvstyre. Vi gjev i all
hovudsak vår støtte til dei forslaga til endringar som i
dag er til behandling. Vi ynskjer større fridom for kom­
munane til utforming av økonomiplanar og årsbudsjett.
Vi er einige i den endringa og den nedtoninga av statleg
kontroll som ligg her. Vi ser òg på dette lovarbeidet som
eit av mange element i same retning som opplegget «Et
enklere Norge». Sentrumspartia er svært fornøgde med at
Regjeringa no vidarefører dei over 100 prosjekta som det
opplegget inneber.
Vi imøteser òg statsråd Brustad sitt vidare arbeid i for­
hold til ei forenkling av regelverk og ein reduksjon av
forskrifter i kommunesektoren. Når det gjeld ytterlegare
detaljar, viser eg til saksordførar Ivar Østberg sitt innlegg
og sluttar meg til hans vurderingar.
Så vil eg seia nokre ord i forhold til gjennomførings­
tidspunktet. Det var på førehand slått alarm frå NKK. I
leiaren i Kommunal Økonomi nr. 4/2000 var det brukt

5. juni -- Endr. i kommuneloven m.m. 2000
462
veldig sterke uttrykk om det som dei forventa av denne
saka. Det var varsla at dette kom til å bli det travlaste året
for kommunane og fylkeskommunane på mange år. Det
var snakk om både ein rå og ein tøff prosess, sommarferi­
en skulle gå i vasken, og det var varsla ei styring mot ka­
os. Dette vart teke opp ved høyringa i komiteen. Vi legg
vekt på at både KS og NKK ynskjer innføringstidspunkt
frå 1. januar 2001, og vi forventar at det blir slik. Med
forslaget, slik det no ligg føre, forstår vi at det er forven­
tingar her til dei endringane som skal skje, og det er vilje
i Kommune­Noreg til å medverka til at forarbeidet blir
gjort.
Karin Andersen (SV): SV er i all hovedsak enig i
proposisjonen, men har avvikende synspunkter på to om­
råder, og jeg skal forsøke å gjøre rede for det. Det ene
området har representanten fra Fremskrittspartiet rede­
gjort noe for. Det dreier seg om avstemningsreglene og at
man fra Stortingets side har mindre tillit til at lokalvalgte
politikere under en prosess greier å komme fram til enig­
het og derved til å få et endelig vedtak, enn man har til
seg sjøl i Stortinget, der man har regler som ikke pr. defi­
nisjon sikrer vedtak i budsjett. Reglene er slik at man
ikke skal tvinges til å stemme for noe man er imot, og det
setter også et press på de ulike konstellasjonene til å gå i
forhandlinger, og der alle får en mulighet til å påvirke de
ulike forslagene som blir lagt fram til avstemning. Spesi­
elt når det gjelder budsjett, kan dette være viktig.
Fra SVs side har vi den samme tilliten til at lokale fol­
kevalgte greier og vil være interessert i å få til en prosess
lokalt, slik at de kommer fram til omforente løsninger. Vi
syns det er udemokratisk å tvinge noen i så fall til å måtte
velge mellom alternative forslag som de ikke har hatt
noen mulighet til å ha innflytelse over. I praksis vil de
ved en stemmegivning uansett være på vippen og avgjøre
hvilket vedtak som skal gå videre, og det vil være uriktig
å sette noen i en slik situasjon. I de fleste situasjoner tror
jeg dette i praksis går greit, men det har vært vist til situ­
asjoner, f.eks. i Bergen bystyre, som gjorde at jeg og re­
presentanten Ågot Valle fremmet et lignende Dokument
nr. 8­forslag for to år siden. Så det er altså ikke helt uten­
kelig at en slik situasjon vil oppstå. Derfor vil jeg ta opp
forslag nr. 3.
Det andre punktet som SV, i likhet med sentrumspar­
tiene, har et annet syn på, dreier seg om kommunenes
muligheter til å ta opp lån, f.eks. til å kjøpe aksjer for va­
rig eie. Grunnen til at vi ble oppmerksom på dette var at
vi så for oss en situasjon der f.eks. fem kommuner eier et
kraftselskap sammen, og én kommune ønsker å selge seg
ut. Det vi da kan risikere, er f.eks. at den kommunen som
ønsker å selge seg ut, ikke får solgt, fordi de andre fire
kommunene ikke ønsker private eiere inn, og at det da
stenger for en løsning som en kommune ønsker. Den an­
dre settingen kan være at de andre kommunene ønsker å
overta disse aksjene, men er i en likviditetssituasjon som
gjør at de ikke vil kunne ta opp lån fordi retningslinjene i
lovbestemmelsen hindrer det. Det skal nå være «varige
driftsmidler», som det står i bestemmelsene, som man
kan ta opp lån til.
Under behandlingen i kommunalkomiteen kom kan­
skje dette temaet litt sent på banen, i hvert fall ble det
oppmerksomhet omkring det litt sent. Og det ble en posi­
tiv stemning, slik at man ikke ønsket at det forslaget som
sentrum og SV har i innstillingen, skulle komme opp til
avstemning, slik at det faktisk ble nedstemt. Derfor øn­
sker jeg ikke å fremme forslaget i dag, og det er vel hel­
ler ikke særlig meningsfullt å få oversendt en lovtekst til
Regjeringa. Men vi varsler at vi vil komme med et Doku­
ment nr. 8­forslag som tar opp denne problemstillingen,
fordi den har vært litt lite framme også i odelstingspropo­
sisjonen, og har derfor heller ikke blitt drøftet grundig og
gjennomarbeidet. Stortinget og Regjeringa vil selvfølge­
lig også under behandlingen av et slikt forslag kunne få
mulighet til å se på denne problemstillingen og kanskje
også -- litt uærbødig sagt -- greie å komme opp med en litt
bedre lovtekst enn den vi fikk da vi bad om en mulig lov­
tekst som skulle ivareta det behovet vi er opptatt av,
nemlig at kommuner må kunne få lånefinansiert kjøp av
aksjer f.eks. i kraftselskaper. Dette er store lokale verdier
som det kan være fullt politisk legitimt å ønske et offent­
lig eierskap av.
Presidenten: Karin Andersen har tatt opp det forslaget
hun refererte til.
Statsråd Sylvia Brustad: Det å sikre kommuner og
fylkeskommuner rammevilkår som gjør det mulig for
dem å utnytte sine ressurser best mulig, er en viktig opp­
gave. At fellesskapets midler blir utnyttet effektivt, til
gode for dem som har behov for offentlige tjenester, er nett­
opp formålet med det program for fornyelse av offentlig
sektor som Regjeringa har satt i gang. Regjeringa har som
kjent allerede foreslått å fjerne en rekke øremerkede ord­
ninger, noe som vil gi våre lokalpolitikere økt frihet og
dermed også mulighet til å utnytte midlene mer effektivt.
Men om kommunene har mulighet til å utnytte egne
midler mer effektivt, avhenger også av det regelverk de er
underlagt. Mange kommuner og fylkeskommuner har i
mange sammenhenger påpekt at dagens øremerking og lov­
og forskriftsverk samlet sett innebærer at det blir lite igjen
til å bestemme for kommuner og fylkesting. Det synes jeg
de har mye rett i. Det er derfor viktig at vi hele tida er kritisk
og vurderer hvilke regler for kommuneforvaltninga som er
nødvendig av nasjonale hensyn. Dette er også utgangspunk­
tet for den gjennomgang av regelverket for kommunefor­
valtninga som departementene nå er i gang med.
Proposisjonen om endringer i kommuneloven som nå
er til behandling, har det samme utgangspunktet. Regle­
ne gjelder rammevilkårene for den økonomiske planleg­
ging og forvaltning i kommuner og fylkeskommuner. Da
er det ikke loven alene, men loven og forskriftene samlet
som avgjør hvilke frihetsgrader kommuner og fylker har
i sin planlegging og styring. I det arbeidet med forskrifter
som er i gang i departementet, gjelder det samme, nemlig
en kritisk vurdering av hvilke bindinger for lokalforvalt­
ninga som er nødvendig.
Som for staten er årsbudsjettet en kjerneoppgave for
kommunestyrer og fylkesting. Gjennom årsbudsjettet

5. juni -- Forslag fra repr. Karin Andersen og Ballo om endr. i arbeidsmiljøloven mv.
2000 463
skal de folkevalgte klargjøre overfor velgere og egen ad­
ministrasjon hvilke oppgaver som skal gjennomføres det
påfølgende år. Gjeldende krav til årsbudsjettets innhold
legger relativt store bindinger på hvordan dette budska­
pet skal presenteres. Når vi nå forenkler disse kravene,
innebærer det økt frihet for det enkelte kommunestyre og
fylkesting til selv å avgjøre hvor detaljert politikerne øn­
sker å styre egen administrasjon. Lovendringen innebæ­
rer at det er de prioriteringer som kommunestyret og fyl­
kestinget selv skal gjøre, som skal legges ut til offentlig
ettersyn. Som plan for kommunens eller fylkeskommu­
nenes virksomhet det påfølgende år er det vesentlig, som
også flere talere har understreket, at årsbudsjettet har stor
legitimitet. Derfor har vi foreslått at et flertall av repre­
sentantene fortsatt må stille seg bak ett av de framsatte
forslag til budsjett.
Kommuner og fylker følger andre regnskapsregler
enn private bedrifter. Resultatet i et kommunalt regnskap
har mindre betydning enn i et regnskap for en bedrift.
Det vesentlige poeng er å sikre at driftsresultatet er posi­
tivt, slik at kommunen eller fylkeskommunen ikke lever
på forskudd i forhold til framtidige skattebetalere. Samti­
dig er det viktig å sikre informasjon som kan bidra til å
utnytte ressursene effektivt. Dette må også inkludere de
kommunale bygninger og anlegg. Gjennom KOSTRA­
systemet oppnår en nødvendig kunnskap om hvilke kost­
nader som er forbundet med bygninger og anlegg i den
kommunale tjenesteproduksjon. Dermed får vi et godt
grunnlag for å sammenligne kommunal og privat oppga­
veutføring, samtidig som vi tar vare på det hensyn at det
økonomiske formålet er svært forskjellig for en kommu­
ne og en privat bedrift.
Jeg har merket meg at komiteen ønsker å liberalisere reg­
lene om disposisjoner som innebærer valutarisiko for
kommuner og fylkeskommuner. Departementet vil i arbeidet
med forskriftene om finansforvaltning gi åpning for kom­
muner og fylkeskommuner til å bruke utenlandsk valuta
når kommunen eller fylkeskommunen har rutine for å
vurdere og håndtere den finansielle risikoen ved dette.
Jeg er også tilfreds med at komiteen slutter seg til at
den statlige kontrollen med den kommunale økonomifor­
valtninga i hovedsak skal gjøres betinget. Så lenge en
kommune eller fylkeskommune evner å ha en sunn øko­
nomi, må det være unødvendig for staten å føre kontroll
med alle årsbudsjett og det enkelte låneopptak. Med de
endringer som nå foretas i loven, er min oppfatning at en
oppnår en fornuftig balanse mellom den kommunale fri­
het og statens behov for overordnet styring. Og det er et
ytterligere bidrag for å øke det lokale selvstyret og for­
nye og forenkle offentlig sektor. Og her kommer det til å
komme mer!
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 478)
S a k n r . 2
Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Karin Andersen og Olav Gunnar
Ballo om endringer i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbei­
dervern og arbeidsmiljø m.v., endringer i § 55 A slik at
det blir forbud mot å diskriminere funksjonshemmede ved
ansettelse m.v. (Innst. O. nr. 63 (1999­2000), jf. Doku­
ment nr. 8:25 (1999­2000))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minut­
ter, og at taletiden fordeles slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 10 minutter og de øvrige gruppene
5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Første taler er komiteens leder, Berit Brørby. Sakens
ordfører, Aud Gaundal, er medlem av Lagtinget.
Berit Brørby (A) (komiteens leder): Takk, president,
for at du gjorde oppmerksom på at saksordføreren er
medlem av Lagtinget!
Etter Arbeiderpartiets mening fatter Stortinget i dag et
viktig prinsippvedtak, nemlig at innen utgangen av dette
året skal Regjeringen fremme forslag om innlemming av
funksjonshemming i arbeidsmiljøloven § 55 A.
Diskusjonen om at de funksjonshemmede skulle med
i loven, har vi hatt her i Stortinget tidligere. I
Innst. O. nr. 27 for 1997­98 forutsatte alle partiene at det
skulle foretas en grundig vurdering av dette spørsmålet.
På skriftlig spørsmål fra Aud Gaundal til kommunal­
og regionalminister Odd Roger Enoksen blir det i svar av
30. april 1999 sagt at statsråden ikke ville ta opp spørs­
målet om å innlemme de funksjonshemmede i § 55 A før
en så resultatene av «Handlingsplan for auka yrkesaktivi­
tet blant funksjonshemma».
Komiteen konstaterer at en slik gjennomgang ikke er
gjennomført, men at et utvalg, Manneråk­utvalget, som
skal se på funksjonshemmedes rettigheter i en større
sammenheng, er nedsatt. Komiteen viser imidlertid til at
det går for sakte når det gjelder å få til en positiv utvik­
ling i økt yrkesdeltakelse for funksjonshemmede.
Vi er selvfølgelig klar over at vi med dagens vedtak
ikke har løst problemet, men det er et skritt i riktig ret­
ning. Det må også, slik komiteen viser til, foretas en nær­
mere juridisk gjennomarbeiding av rammene for en slik
innlemming i loven. Et godt lovverk, hvor det foreligger
et lovmessig forarbeid, gir selvfølgelig både arbeidsgive­
re og arbeidstakere retningslinjer for praktiseringen av
loven.
Når det gjelder spørsmålet om at arbeidsgiver må be­
tale en egenandel på ½ G for tilskudd til hjelpemidler,
understreker komiteen at i de tilfeller hvor hjelpemidler
eller ombygging av maskiner er nødvendig, dekkes dette
av folketrygden når en arbeidstaker skal begynne i ar­
beid, eller behovet oppstår før det har gått seks måneder
av et arbeidsforhold.
Komiteen viser til at ordningen med støtte til slike til­
tak er veldig lite brukt. Det er derfor etter komiteens me­

5. juni -- Forslag fra repr. Karin Andersen og Ballo om endr. i arbeidsmiljøloven mv. 2000
464
ning nødvendig at både arbeidstakere og arbeidsgivere i
langt sterkere grad blir gjort kjent med de støtteordninge­
ne som i dag allerede eksisterer.
Vi er i fremtiden, av veldig mange grunner, nødt til å
ha et arbeidsmarked hvor så mange som mulig kan delta.
Fleksible løsninger og fysisk tilrettelagte arbeidsplasser
er en vei å gå. Likevel må vi huske at det i dag finnes
mange arbeidsplasser som er godt tilrettelagt for funk­
sjonshemmede, men hvor det jobber funksjonsfriske. Det
hadde kanskje vært ønskelig at når stillinger blir lyst le­
dige, kunne det godt ha vært opplyst om arbeidsplassen
er fysisk lett tilgjengelig, bl.a. med tanke på at funksjons­
hemmede kan søke jobben. Kanskje kunne det vært like
naturlig som det er å annonsere/reklamere for gode jakt­
og fiskemuligheter, som det ofte står i annonsene.
Statistikk viser at det er i det private næringsliv det
jobber flest mennesker med funksjonshemminger. Her
må det offentlige bli flinkere. Jeg vet at det er gjort en
del, men det går for tregt.
Selv om komiteen er enstemmig i sin tilråding om
innlemming av de funksjonshemmede i arbeidsmiljø­
loven § 55 A, er det ulike synspunkter når det gjelder
spørsmålet om omvendt bevisbyrde og eventuell erstat­
ning. Dette er spørsmål som vi fra Arbeiderpartiet bl.a.
vil måtte ta stilling til når lovarbeidet er ferdig fra Regje­
ringen.
Selv om alt ikke er avklart, mener jeg Stortinget ved
sin innstilling i dag er kommet et stykke i å signalisere at
vi ikke vil ha et arbeidsmarked hvor enkelte grupper
mennesker risikerer å bli diskriminert. Vi imøteser derfor
Regjeringens lovarbeid, som skal foreligge innen utgan­
gen av dette året.
Lodve Solholm (Frp): Eg kan slutte meg til det mes­
te av det som komiteens leiar har sagt om grunngjevinga
for at komiteen er samrøystes i si innstilling, der vi bed
om at dei funksjonshemma blir innlemma i regelverket
på lik line med ein del andre grupper som er innlemma.
Eg vil likevel presisere at vi den gongen ein begynte
med å innlemme enkelte grupper i arbeidsmiljølova mot
diskriminering, var av den meininga at det var unødven­
dig å ha ein paragraf som sa dette, for vi meiner at dette i
seg sjølv bør vere utenkjeleg. Når nå dei andre har be­
stemt at det er andre grupper som er innlemma i § 55 A,
og dei funksjonshemma ikkje er det, får eg seie det slik at
dersom det er nokon Framstegspartiet vil prioritere på ei
slik liste, er det dei funksjonshemma. Derfor er vi no inn­
stilte på at når dei andre er innlemma, skal også dei funk­
sjonshemma bli det.
Når det gjeld omvend bevisbyrde, har Framstegsparti­
et teke stilling mot det. Og vi var veldig glade for Innst.
O nr. 27 for 1997­1998, der eit klart fleirtal i komiteen --
og i Stortinget også -- avviste omvend bevisbyrde og er­
statning. Det synest vi ikkje er nødvendig å ha med.
Med desse få orda sluttar eg meg til innstillinga frå
fleirtalet i komiteen.
Ivar Østberg (KrF): I likhet med komiteens leder,
som glimrende redegjorde for behandlingen både tidlige­
re og nå, opplever jeg dette som en gledens dag. Vi har
på ingen måte nådd målet, men vi er endelig på skikkelig
rett vei -- hvis vi da får det vedtaket vi regner med i løpet
av behandlingen i dag. I et land hvor menneskeverdet
settes høyt, burde vi egentlig for lengst ha sørget for at de
funksjonshemmede også var vernet av arbeidsmiljø­
lovens bestemmelser mot diskriminering.
Vi kommer i dag til å fatte et prinsippvedtak som ko­
miteens leder på vegne av saksordføreren har redegjort
for. Men vi har langt igjen før vi når målet. Som det også
ble pekt på, er det faktisk i private bedrifter at man har
kommet lengst når det gjelder å gi funksjonshemmede
muligheter til arbeid. Både stat og kommune har en jobb
å gjøre for å tilrettelegge for funksjonshemmede, ikke
først og fremst fordi arbeidsmarkedet er slik at vi må få
alle hender i arbeid, men fordi funksjonshemmede burde
ha en selvsagt rett til arbeid på lik linje med oss andre.
Når det gjelder spørsmålet som er berørt av de foregå­
ende talere, om omvendt bevisbyrde, har ikke Kristelig
Folkeparti på det nåværende tidspunkt noe behov for å
innta noen annen holdning enn det vi gjorde ved behand­
lingen av Innst. O nr. 27 for 1997­1998. Men når Regje­
ringen kommer tilbake med sitt lovutkast innen utgangen
av år 2000, synes vi det er rimelig å ta stilling på et fritt
grunnlag til det lovutkastet som da foreligger.
Til slutt ønsker jeg å peke på noe som komiteen har
vært opptatt av, nemlig at ordningen med stønad til dek­
ning av utgifter til hjelpemidler mv. for funksjonshem­
mede er lite brukt. Våre høringer med næringsorganisa­
sjonene tyder på at bedriftene har lite informasjon om
hvor omfangsrik den reelle støtten er. Og det er en samlet
komité som ber Regjeringen styrke informasjonen til ar­
beidsgivere og de funksjonshemmede, slik at ordningen
blir bedre kjent. Det er altså ikke bare en lovendring vi
trenger, vi trenger også et styrket informasjonsarbeid fra
Regjeringens side når det gjelder å sikre funksjonshem­
mede rett til arbeid.
Erna Solberg (H): Norge er et land som i mange år
har rost seg sterkt av å være langt fremme når det gjelder
menneskerettigheter, likhet og andre begreper som har
positiv klang. Mye av det kan nok tilbakeføres til at Nor­
ge er et homogent samfunn, hvor det har vært enkelt å
identifisere seg med hverandre, og hvor likheten i ut­
gangspunktet har vært stor. Baksiden av det homogene
samfunnet har vært at det har vært vanskelig for alle som
har vært annerledes i form av funksjonsdyktighet, i form
av utseende, i form av kjønn -- selv om kvinner er i fler­
tall i Norge, har det av og til vært oppfattet som annerle­
des i arbeidslivet at man er kvinne. Baksiden av det ho­
mogene likhetssamfunnet har kanskje nettopp vært at
man har fokusert lite på at det skaper problemer for dem
som er annerledes. Det skaper også i stor grad myter
knyttet til grupper, f.eks. om mangel på funksjonsdyktig­
het i arbeidslivet. Fordi vi har hatt rimelig gode velferds­
ordninger også for dem som har falt utenfor arbeidslivet,
har nok mange ment at staten har en god ordning som tar
vare på disse problemene. Det private, personlige ansva­
ret for å gjøre noe skyves kanskje vekk og overlates til

5. juni -- Forslag fra repr. Karin Andersen og Ballo om endr. i arbeidsmiljøloven mv.
2000 465
det offentlige i form av at man passiviserer personer iste­
denfor å bidra aktivt til å inkludere dem.
Jeg tror vi har veldig mye å gjøre når det gjelder hold­
ninger i vårt samfunn knyttet til alle grupper som måtte
være annerledes, selv om de gruppene til slutt kanskje ut­
gjør flertallet i vårt samfunn. Jeg tror vi har mye å gjøre i
forhold til å få alle til å ta ansvar for å gå vekk fra myter
og gruppetenkning, og over til å se individene og enkelt­
menneskene man behandler i det offentlige, f.eks. ved
ansettelser.
I Høyre har vi aldri vært spesielt begeistret for å bruke
lovverket som et rent holdningslovverk. I så måte er vi
også betenkt over å endre § 55 A i lov om arbeidervern
og arbeidsmiljø mv., men vi har konkludert med at det
kanskje er behov for å gi et holdningssignal i disse sake­
ne, et signal om at vi må ta innover oss at arbeidslivet
ikke fungerer slik som vi ønsker, overfor enkelte grup­
per. Vi har gjort det før i forhold til likestillingslovgiv­
ningen for kvinner. Vi har nå gjort det i forhold til andre
grupper i forbindelse med innføringen av den nye
§ 55 A. Men det er langt fra å si at vi skal ta med oss det­
te som går på holdninger, som en hel del andre land også
har hatt, til å si at vi ønsker et lovverk som skal ta mål av
seg til å bli maken til det man har f.eks. i USA eller en
del andre europeiske land, hvor altså diskriminering er
blitt erstatningslovgivningens eldorado, og hvor man ved
siden av at man skal skape holdninger i lovverket, har
lagt så mye vekt på bevisbyrdespørsmål og erstatnings­
spørsmål at man har kommet i en situasjon som jeg vil si
gir ganske uholdbare tilstander også i arbeidsmarkedet.
Derfor er vi nå enige i at vi skal utvide § 55 A, altså den
ene delen av loven, men vi ønsker ikke å forandre vårt
standpunkt til omvendt bevisbyrde eller erstatningsrett.
Vi ønsker ikke amerikanske tilstander i arbeidslivet når
det gjelder disse forholdene i Norge.
Når det gjelder funksjonshemmede, tror jeg vi må inn­
rømme at det må stilles litt flere spørsmål om hva som er
diskriminering og hva som er en funksjonshemming som
gjør at man ikke rett over bordet kan innlemme denne i
§ 55 A. Vi er derfor glad for at komiteen i dag fatter et
prinsippvedtak, men vi ber om at det blir gjort et skikke­
lig lovutredningsarbeid, og jeg har her lyst til å legge fø­
ring for to områder som vi mener det er behov for å legge
en avgjørende vekt på. Det ene er å definere hvem som
kommer inn under denne paragrafen, altså: Hva er en
funksjonshemming? Spør man ulike grupper, vil det
være et ulikt antall personer som blir ansett for å være
funksjonshemmede i vårt samfunn. Det går fra 15 pst. til
3 pst. -- jeg har sett statistikker på det -- avhengig av hvor
snevert og hvor mye. Det betyr at man på en måte må
lage en ganske god definisjon av hvem som kan få kom­
me innenfor lovreglene.
Den andre biten er: Hva skal være diskriminering, og
hva skal være forskjellsbehandling basert på en saklig in­
dividuell vurdering av den arbeidssøkendes faktiske ev­
ner? Det er nemlig slik at en del funksjonshemmede kan
ha problemer med å gjøre deler av jobben som ligger
innenfor det arbeidsområdet som man har. Arbeidsgiver
trenger å vite mer om hvordan lovverket vil bli tolket for
at man ikke skal komme i den situasjonen som vi har ad­
vart mot før, at flere og flere av stillingene som utlyses,
ikke blir utlyst offentlig, men blir besatt gjennom kjenn­
skap og vennskap, fordi man er redd for et for omfangs­
rikt lovverk.
Når dette er sagt, er vi glade for at vi har kommet så
langt som vi har gjort. Vi ønsket ved forrige behandling å
få en utredning på bordet. Vi konstaterer at sentrums­
regjeringen ikke fulgte dette opp grundig nok, og at det
derfor er behov for Stortinget til å ta et ekstra skritt nå.
Men det er også behov for å få et godt grunnlag å fatte
det endelige vedtaket på.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Full deltaking og
likestilling. Det er utgangspunktet for FN sine standard­
reglar, det er utgangspunktet for norsk engasjement, det
er òg utgangspunktet for den felles innstillinga som i dag
ligg føre. Det er eit viktig steg vidare det å føreta den
prinsipielle avklaringa som vert gjord i dag. Eg registre­
rer at det her er litt «oppstrekk» ute og går i forhold til
kva den førre regjeringa må ha gjort på dette området. Eg
er ikkje spesielt glad for at ikkje den nemnde utgreiinga
ligg føre, og eg veit heller ikkje korfor så ikkje har
skjedd. Men på den andre sida er eg godt nøgd med dei
mange tiltaka som fekk støtte i Stortinget under sen­
trumsregjeringa. Eg hadde ansvaret for nokre av dei
sjølv, t.d. ei eiga stortingsmelding, St. meld. nr. 8 for
1998­99, som er ein handlingsplan for tiltak for funk­
sjonshemma, som gjeld frå 1998 til 2001. Der er det
nemnt 161 tiltak, ti departement er involverte, og det er
ein eigen handlingsplan for auka yrkesaktivitet for funk­
sjonshemma.
Eg ser òg på Manneråk­utvalet som eit svært viktig bi­
drag, der funksjonshemma sine rettar skal vurderast i for­
hold til FN sine standardreglar. Lat meg òg nemna utbyg­
ging og lovfesting av personleg assistent­ordninga og
den klårgjeringa og dei forslaga til tiltak som ligg i ut­
jamningsmeldinga.
I handlingsplanen for auka yrkesaktivitet, som eg re­
knar med at statsråd Brustad kjem til å koma nærare inn
på, og som eg òg reknar med at ho følgjer opp og oriente­
rer Stortinget om, t.d. i budsjettet for neste år, er det peikt
på verdien av målretta HMS­arbeid, så vel teknisk som
organisatorisk, tilsvarande verdien av å hindra og føre­
byggja yrkeshemming. Der er både styrking av ordninga
med aktiv sjukemelding og alt det som måtte koma i
samband med Sandman­utvalet, viktig.
Der er det òg peikt på den assistansen som er nødven­
dig for yrkeshemma, og som skal gje fleire moglegheit
både til å begynna i eit arbeid og til å koma tilbake. Sen­
terpartiet meiner det er viktig at arbeidsmarknadsetaten
prioriterer funksjonshemma sine moglegheiter gjennom
haldning, gjennom vilje og gjennom tiltak. Ein må endå
sterkare enn i dag fokusera på unge funksjonshemma
sine moglegheiter både til å ta utdanning og til å følgja
opp i forhold til arbeid. Eg synest òg det er veldig glede­
leg å registrera engasjementet frå dei funksjonshemma
som er ute i arbeidslivet, til å trekkja andre inn -- ikkje
minst det som skjer på datasektoren, der særlege bedrif­

5. juni -- Forslag fra repr. Karin Andersen og Ballo om endr. i arbeidsmiljøloven mv. 2000
466
ter, t.d. Telenor Bedrift, har hatt eit sterkt og prisverdig
engasjement.
Eg har merka meg ei forventning i forhold til EU sitt
arbeid frå både den førre og den noverande kommunal­
ministeren. Eg hadde gleda av å møta ho som er kommis­
sær for sosiale spørsmål, Anna Diamantopoulou. Ho
kunne fortelja noko om dei ulikskapane som er internt i
EU­landa når det gjeld situasjonen for funksjonshemma.
Det gjer meg overtydd om at på dette området er det vik­
tig at vi i vårt land går føre med dei forslaga og dei tiltaka
som vi meiner er viktige.
Når det gjeld spørsmålet om å ta vekk eigendelen for
tekniske hjelpemiddel, er utgangspunktet vårt at grensa
på seks månader vil bidra til at den enkelte raskare får
hjelp. Vi er difor ikkje innstilte på det, men vi ser at det
er eit stort behov for å styrkja informasjonen om det re­
gelverket som er.
Karin Andersen (SV): SV er veldig glad for at for­
slaget nå har fått prinsipiell tilslutning, og at Regjeringa
har fått kort frist på seg til å komme med et lovforslag.
Det er umulig å leve med en § 55A som ikke omfatter
forbud mot diskriminering av funksjonshemmede. Det er
en realitet at funksjonshemmede diskrimineres, det er et
velferdsproblem, og det er ikke etisk akseptabelt at det
skal være slik. Ledigheten blant funksjonshemmede øker
når den går ned for alle andre grupper. Det er også et
stort behov for all ledig arbeidskraft. Da må man fokuse­
re på ressursene, og blant de funksjonshemmede er det
mange ubrukte ressurser.
Når lovforslaget kommer, vil SV være opptatt av at
Regjeringa ikke bruker alle krefter på å begrense begre­
pet «funksjonshemmede» mest mulig, f.eks. ved å be­
grense det til begrepet «yrkeshemmet». Det er viktig at
man nå får en lovbestemmelse som omfatter dem som
har bruk for den.
SV vil i forbindelse med behandlinga av utjamnings­
meldinga fremme forslag om å fjerne et annet hinder,
nemlig arbeidsgivers egenandel på inntil ½ G ved tilret­
telegging, så det skal jeg ikke ta opp her. Men vi tror at
det også hadde vært et viktig tiltak. Om det er arbeidsgi­
ver eller staten som skal betale for det, er det uansett
småpenger i forhold til de utgifter man har til trygd hvis
folk ikke kommer i arbeid.
Men skal lovverket og bestemmelsene bli effektive,
må det innføres omvendt bevisbyrde og erstatning. Et
holdningssignal, sa Erna Solberg fra Høyre i sitt innlegg.
Jeg tror altså ikke at det er nok at man fra Stortingets side
vedtar dette hvis man ikke har noen bestemmelser som
gjør at det får følger for den som bryter lovverket. Hold­
ninger endres ikke uten et visst press, og det må få noen
konsekvenser å bryte en lov. Omvendt bevisbyrde er vik­
tig, fordi det er bare arbeidsgiver som har tilgang til den
informasjonen som man må ha for å kunne se helheten i
saken. Poenget er at de må godtgjøre at de ikke har dis­
kriminert på en usaklig måte. De må ha en saklig begrun­
nelse. Vurdering av egnethet er saklig. Det er ikke alle
som kan gjøre alle deler av en jobb. Men det dreier seg
om flere enn dem som er funksjonshemmede. Det er ofte
slik at arbeidsgiver står overfor valget mellom forskjelli­
ge personer som har forskjellig egnethet eller kunnskaper
i forhold til ulike deler av den jobbeskrivelsen som er ut­
gangspunktet.
Erstatning kan være viktig, fordi det i en del tilfeller
ikke vil være særlig attraktivt f.eks. å få retten til den job­
ben en urettmessig ikke har fått, fordi man har blitt dis­
kriminert.
Jeg bruker litt tid på dette. I utgangspunktet hadde re­
gjeringa Jagland lagt fram Ot. prp. nr. 16 for 1997­98.
Den ble ikke trukket av regjeringa Bondevik, slik at det
var faktisk to regjeringer med et overveldende flertall i
Stortinget bak seg som la fram en proposisjon der både
omvendt bevisbyrde og erstatning lå inne. Da vi sist be­
handlet bestemmelsene, la vi inn forbud mot etnisk dis­
kriminering og diskriminering av homofile og lesbiske i
endringene. På det tidspunktet fremmet SV også et lig­
nende forslag som det vi får tilslutning for i dag. Det be­
tyr at Regjeringen her har kommet lenger enn Stortinget.
Jeg syns det er litt pinlig at vi greier å rote bort disse to
viktige virkemidlene som må settes inn for at bestemmel­
sen skal bli effektiv og faktisk fungere i praksis.
Jeg har den tro at når denne saka kommer fra Regje­
ringen til høsten, er disse tingene på plass. Gjennom tid­
ligere lovarbeid har man funnet å ville legge dette fram
for Stortinget, fordi man har sett at det har vært nødven­
dig. Så jeg har tillit til at dette kommer, og at Stortinget
da tar dette på en litt annen måte enn man gjorde forrige
gang, da man ikke greide å få til flertall for noen av de­
lene.
I likhet med de andre som har hatt ordet, tror jeg at
dette er en viktig milepæl, men det er foreløpig bare et
første steg. Poenget med å vedta en slik lovbestemmelse
kan ikke være at Stortinget sier: Nå har vi gjort det som
skal til, for nå har vi sagt at det ikke er lov å diskriminere
funksjonshemmede. Det må nok litt sterkere virkemidler
til for at lovbestemmelsen skal bli effektiv i praksis. Jeg
tror at stortingsflertallet faktisk mener at en slik lovbe­
stemmelse ikke skal være en pynt, men et redskap for
dem som trenger det.
Statsråd Sylvia Brustad: Som jeg også redegjorde
for i brevet til kommunalkomiteen av 28. april, er jeg
enig i formålet med forslaget fra representantene Ander­
sen og Ballo, som kommunalkomiteen har sluttet seg til,
nemlig at funksjonshemmede ikke skal diskrimineres i
arbeidslivet. Det syns jeg er et godt utgangspunkt, og jeg
er veldig glad for at det er så stor oppslutning om det som
det faktisk er.
Vi ønsker et arbeidsliv som er til for alle. Vi ønsker å
understreke at alle mennesker er like mye verdt, og at
alle har noe å bidra med dersom forholdene blir lagt til
rette for det. Og her er det mange som har et ansvar, både
kommuner, fylker, stat, offentlige og private, og det er et
ansvar vi må ta i fellesskap.
Jeg er også glad for at komiteen går inn for at forsla­
get nå oversendes Regjeringen for juridisk og annen fag­
lig bearbeidelse. Den jobben skal vi prøve å gjøre på en
skikkelig måte. Vi vil også under arbeidet med odelstings­

5. juni -- Lov om avgift til forskn. og utvikl. i fiskeri­ og havbruksnæringen
2000 467
proposisjonen bl.a. se på de konklusjoner som treffes av
Manneråk­utvalget -- slik også andre talere har vært inne
på -- når det gjelder funksjonshemmedes rettigheter mer
generelt. Vi vil selvfølgelig også se dette i sammenheng
med det foreliggende forslag til EU­direktiv om forbud
mot diskriminering i arbeidslivet på grunnlag av bl.a.
funksjonshemming, selv om jeg selvfølgelig er klar over
at det her er ulikheter mellom landene.
Jeg syns dette er bra, og Regjeringen skal gjøre det
den kan for å komme tilbake til Stortinget med en sak så
raskt som det er praktisk mulig å gjøre det.
Jeg har også merket meg ønsket fra komiteen om at vi
skal komme ut med noe mer informasjon, som også kan
være et bidrag for å sikre flere funksjonshemmede en
plass i vårt arbeidsliv.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 481)
S a k n r . 3
Innstilling fra næringskomiteen om tilbaketrekking av
Ot.prp. nr. 35 (1998­1999) om lov om erverv av og drift
på mineralressurser (mineralloven) (Innst. O. nr. 64
(1999­2000), jf. Ot.meld. nr. 1 (1999­2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 481)
S a k n r . 4
Innstilling fra næringskomiteen om lov om avgift til
forskning og utvikling i fiskeri­ og havbruksnæringen
(Innst. O. nr. 74 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 32 (1999­
2000))
Rita Tveiten (A) (ordførar for saka): Frå forskarhald
vert det hevda at norsk fiskeri­ og havbruksnæring har
potensial til å auka verdiskapinga frå om lag 30 milli­
ardar kr årleg til 200--250 milliardar kr årleg i eit 30­års­
perspektiv. Skal dette verta meir enn eit potensial, må
forskingsinnsatsen aukast monaleg.
Noreg har forskingsinstitusjonar som hevdar seg heilt
i verdstoppen, og det er desse miljøa som har sikra Noreg
tetposisjonen innan oppdrett.
Vår fiskeriforvalting er tufta på forsking innan tradi­
sjonelt fiske, som har svært lange tradisjonar, og her er
altså Noreg ein pionernasjon.
Ved handsaminga av St.meld. nr. 51 for 1997­98 ut­
talte komiteen at
«det må vera ein målsetnad at Norge skal vera verdas
fremste fiskerinasjon, der me ligg fremst i utvikling av
(...) fangstteknologi, havbruk og industriell utvik­
ling».
Vidare vart marin forsking peika ut som eit satsings­
område i St.meld. nr. 39 for 1998­99, Forskning ved et
tidsskille. Men resultata kjem ikkje av seg sjølve, og det
kostar pengar å få fram gode forskingsresultat.
Til no har fiskeri­ og havbruksnæringa sitt samla en­
gasjement innan forsking og utvikling vore heller små­
låte, sjølv om det finst heiderlege unnatak. Det er difor
gledeleg at det er ei samla næring som sluttar heilhjarta
opp om ei eiga forskings­ og utviklingsavgift av generisk
karakter. Denne avgifta skal ikkje erstatta verken den of­
fentlege eller den næringsbaserte innsatsen på området,
og komiteen rår til at staten yter eit tilsvarande beløp til
ordninga som den avgifta gjer seg til.
Det er grunn til å minna om at midlane som vert krav­
de inn gjennom FoU­avgifta, vil vera offentlege midlar i
samsvar med internasjonalt statsstøtteregelverk, m.a. EU
sitt regelverk. Det gjer at midlane ikkje kan nyttast som
næringa sine private eigendelar i brukarstyrte prosjekt,
der resultata berre kjem den enkelte deltakar til gode.
Komiteen legg vekt på at ordninga ikkje skal koma i kon­
flikt med internasjonalt regelverk og dermed gje grunn­
lag for handelsrestriksjonar mot norsk eksport av sjømat.
Det er viktig at denne ordninga vert breitt forankra i
næringa og dei sentrale næringsorganisasjonane når sty­
ret skal setjast saman. Ordninga krev semje om kva for­
skingsoppgåver som skal prioriterast, og det veit næringa
best sjølv.
Det bør ikkje vera vanskeleg å finna aktuelle forskings­
oppgåver, men det kan verta utfordrande å prioritera i kva
rekkjefølgje dei skal koma. Eg kjenner meg trygg på at
norsk fiskerinæring er budd på å ta denne utfordringa. No
trengst det retning og tempo. 200--250 milliardar kr i verdi­
skaping frå marin sektor i løpet av 30 år kjem ikkje av seg
sjølv. Det veit næringsutøvarane best av alle.
Målet må vera at me får framifrå forsking for penga­
ne, utan omsyn til kven som leverer denne. Då må styret
kanalisera avgiftsmidlane gjennom etablerte system som
Noregs forskingsråd og Statens nærings­ og distriktsutvik­
lingsfond. På den måten kan det verta nødvendig tyngde i
prosjekta, noko som kan gje oss dei resultata næringa
treng for å møta dei utfordringane som me veit er der, og
dei som vil koma i åra frametter.
Komiteen har delt seg i synet på kva nivå avgifta skal
ha og korleis ho skal krevjast inn. Fleirtalet meiner at av­
gifta skal vera på 3 promille av eksportverdien, medan
mindretalet, Framstegspartiet og Høgre, meiner at avgif­
ta skal vera på 2 promille.
Komiteen har òg delt seg i synet på innkrevjingsmo­
dell, der fleirtalet støttar departementet sitt framlegg om
å leggja alternativ A til grunn, ved å krevja avgifta frå eks­
portleddet, medan Høgre og Framstegspartiet har gått inn
for alternativ B i proposisjonen.
Komiteen sluttar seg elles til framlegga frå departe­
mentet.
Terje Knudsen (Frp): Jeg vil bare ta opp mindre­
tallsforslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre, slik det er
inntatt i innstillingen.
Presidenten: Terje Knudsen har tatt opp det forslaget
han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 481)

5. juni -- Endr. i fiskeoppdrettsloven mv. 2000
468
S a k n r . 5
Innstilling fra næringskomiteen om lov om endring i
lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. (generelle
områdebegrensninger) (Innst. O. nr. 81 (1999­2000), jf.
Ot.prp. nr. 33 (1999­2000))
Terje Knudsen (Frp) (ordfører for saken): I denne
saken har komiteen i likhet med Norges Fiskarlag vært
opptatt av at myndighetene skal ha et tjenlig verktøy slik
at man kan iverksette de områdebegrensningene som næ­
ringen ønsker. Komiteen har også vært opptatt av at
fremtidige forskrifter som utarbeides i medhold av denne
bestemmelsen, blir grundig drøftet med næringens orga­
nisasjoner. Myndighetene på legge spesiell vekt på de ut­
talelser og vurderinger som utøverne gir, slik at en unn­
går at det oppstår nye konflikter i andre områder.
Komiteen er også enig med Norges Fiskarlag i at den­
ne bestemmelsen bare benyttes i de tilfeller hvor eksiste­
rende lovverk og forvaltning av våre fiskeressurser ikke
er tilstrekkelig ivaretatt gjennom kvotefastsetting.
Endelig fastslås det at dersom det i fremtiden skal kre­
ves at større fartøyer må fiske lenger ut fra kysten enn til­
fellet er i dag, må en være oppmerksom på at dette kan få
konsekvenser for beskatningsmønsteret og beskatnings­
graden for mange av de arter som beskattes. Sett i for­
hold til inngåtte avtaler om biologisk mangfold bør en av
denne grunn være svært restriktiv i bruken av den fore­
slåtte fullmaktsbestemmelsen.
For øvrig er det en enstemmig komite som står bak
lovforslaget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 482)
S a k n r . 6
Innstilling fra næringskomiteen om lov om endring i
lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v.
(Innst. O. nr. 83 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 35 (1999­
2000))
Rita Tveiten (A) (ordførar for saka): Norsk oppdretts­
næring er ei ung næring og er over den fyrste utbyg­
gingsfasen med prøving og feiling. Næringa er no i fyrste
rekkje forskings­ og kunnskapsbasert. Dette medfører
auka ansvar for aktørane i oppdrettsnæringa. Styrkinga
av miljøprofilen i oppdrettslova er eit signal til oppdretts­
næringa om auka vektlegging av samfunnsansvaret næ­
ringa har for å ta vare på det omkringliggjande miljøet.
Stortinget har nyleg handsama St.meld. nr. 43 for
1998­99, Vern og bruk i kystsona. I denne meldinga vart
ulike interesser knytte til kystsona drøfta. Me må makta
utfordringa med å ta både nærings­ og miljømessige om­
syn. Utan suksess i dette arbeidet vert det uråd å henta ut
verdiskapingspotensialet i norsk oppdrettsnæring.
Også i denne saka vil eg nemna at det frå forskarhald
vert hevda at verdiskapinga frå marin sektor kan koma
opp i 200­250 milliardar kr i løpet av ein 30­års periode.
Det vil seia at produksjonen i oppdrett må mangedoblast,
ikkje berre av laks og aure, men av nye artar, som torsk,
kveite, steinbit, røyr, ulike skjelartar samt hummar.
Suksessfaktor nr. 1 er at me greier å ta vare på dei na­
turgjevne føremoner som me har langs norskekysten. Her
finn me eit av dei mest næringsrike havområda i verda.
Me har lite avrenning av næringssalt frå land ettersom
det er heller liten folkesetnad langs kysten. Havet er reint
og etter måten kaldt, kvalitetar som eignar seg framifrå
for oppdrett av dei mest aktuelle artane våre.
Miljøfaktoren er ikkje berre suksessfaktor nr. 1 for
produksjon av oppdrettsartane, men også ein heilt avgje­
rande faktor for å lukkast i marknadsarbeidet som må
gjerast for at me skal få avsetning for produkta våre. Me
har sjølve ein liten marknad og kan ikkje på nokon måte
nytta alle produkta sjølve. Vår suksess er avhengig av at
store kundegrupper har tiltru til våre produksjonsmåtar
og til omgjevnaden våre marine produkt er framstilte i. I
høyringsfråsegna vert nett dette perspektivet trekt fram
som særleg viktig.
Frå styresmaktene si side må det leggjast monaleg
meir vekt på å utvikla eit lovverk som dekkjer oppdretts­
næringa sitt behov i åra som kjem. Då trengst det både
fornying og forenkling. Det er difor positivt at Fiskeride­
partementet tek sikte på å gjennomføra ein heilskapleg
revisjon av oppdrettslova.
Når det no vert etablert heimel i oppdrettslova til å
innføra ei godkjenningsordning for anlegg, innretningar
og utstyr til bruk i oppdrettsverksemd samt internkontroll
og krav til miljøovervaking, må dette sjåast i lys av at
oppdrettsnæringa etter kvart vil gjera krav på større areal
i kystsona. Det vert viktig å kunna dokumentera den akti­
viteten og dei tiltaka som er gjorde for å forvalta bruken
av fellesressursen som kystsona er. Av same grunn vert
det gjort framlegg som gjev heimel til å kunna innføra
forbod mot oppdrettsverksemd i bestemte område. Slik
kan konfliktflata med andre interesser minskast.
Ved å få på plass ein miljørevisjon av oppdrettslova
vil næringa stå sterkare rusta når dei ulike interessene
skal vegast opp mot einannan. Det er gledeleg at næringa
sjølv i lag med dei ulike høyringsinstansane er samd i
denne revisjonen.
Dei siste åra har gjeve store forbetringar når det gjeld
helse­ og miljøstatus i havbruksnæringa, men det står
framleis att fleire utfordringar. Det gjeld særleg oppdretts­
anlegga sine miljømessige påverknader på miljøet om­
kring, rømmingsproblematikk, lakselus og fiskesjuk­
domar. I eit slikt perspektiv må framlegget om å innføra
ei godkjenningsordning av flytande oppdrettsanlegg sjå­
ast. Ordninga er den fyrste i sitt slag i verda, og næringa
sjølv understrekar trongen for ei slik ordning. Det vil
kunna skilja ut useriøse aktørar, som er ei bør for ei ek­
spansiv næring som må ha legitimitet akkurat når det
gjeld å kunna ekspandera.
I tråd med at det no vert lagt auka vekt på næringa sitt
samfunnsansvar for miljøet omkring anlegget, vert det
innført ei ordning med internkontroll som tek sikte på å
samordna tilsynet mellom havbruks­, veterinær­ og
ureiningsstyresmaktene.

5. juni -- Endr. i folketrygdloven og i enkelte andre lover mv.
2000 469
Eit system som sikrar at oppdrettslova med forskrifter
vert etterlevd, er i oppdrettarane si eiga interesse og
vil inngå som ein naturleg del av verksemda sitt kvalitets­
sikringssystem. Dette vil på si side danna grunnlag
for nødvendig dokumentasjon til krevjande kundar, og
det kan gje positive konkurransefortrinn i marknads­
arbeidet.
Det vert også gjort framlegg om å vidareføra ordninga
med buffersoner, som skal avgrensa kontaktflata mellom
oppdrettsfisk og villfiskstamma. Ettersom det dreiar seg
om areal som næringa disponerer på vegner av fellesska­
pet, og at det er snakk om eksklusive konsesjonar, er det
etter fleirtalet sitt syn rimeleg at det vert innført heimel
for innkrevjing av gebyr knytt til dei utgiftene offentlege
styresmakter har i samband med oppdrettsnæringa. Men
det må understrekast at det må synast måtehald med kva
utgifter næringa skal hefta for.
Mindretalet, Høgre og Framstegspartiet, ynskjer å
venta med eit slikt gebyr til det er gjort ein samla revi­
sjon av oppdrettslova, og ynskjer i samband med det at
det vert gjennomført ein gjennomgang av næringa si av­
gifts­ og gebyrbelastning på ulike område.
Når det gjeld straffansvar, må oppdrettsnæringa jam­
stillast med andre næringar som det er naturleg å saman­
likna seg med. Det kviler eit stort ansvar på aktørane i
næringa ettersom det handlar om Noreg sitt omdømme
som påliteleg leverandør av sjømat i ein internasjonal
marknad. Det forpliktar.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 482)
S a k n r . 7
Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endrin­
ger i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd og i enkel­
te andre lover (medisinsk rehabilitering og yrkesrettet
attføring) (Innst. O. nr. 65 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 48
(1998­1999))
Presidenten: Presidenten vil foreslå at innleggene be­
grenses til 10 minutter, og at det ikke gis anledning til re­
plikker.
-- Det anses vedtatt.
Karin Andersen (SV) (ordfører for saken): Jeg vil først
ta opp forslagene som er inntatt i innstillingen.
Medisinsk rehabilitering og attføring er viktige ytel­
ser. Når uføretrygdinga og sykefraværet øker, presset og
kravene i arbeidslivet stadig forlanger nye ferdigheter og
kompetanse, krever stadig raskere omstillinger og jern­
helse, blir både rehabilitering og attføring stadig viktige­
re. Medisinsk rehabilitering og attføring dreier seg om å
fokusere på ressursene mer enn på problemene.
I hovedsak skal ytelsen dekke livsopphold, men inn­
retninga i seg sjøl må bidra til at flest mulig lykkes i re­
habilitering. Flertallet i komiteen er fornøyd med Regje­
ringas forslag både til regelendringer og nivå på ytelsene.
SV og Høyre har noen avvikende forslag. Jeg skal gjøre
rede for SVs forslag litt seinere.
Det legges opp til store endringer i systemet. Bereg­
ningsgrunnlaget endres, ytelsene blir nå pensjonsgivende
og det medfører høg trygdepremie. Minsteytelsen heves
til 1,6 G, og de behovsprøvde tilleggsytelsene tas vekk
og erstattes av fast tillegg etter modell fra arbeidsledig­
hetstrygden.
Regjeringa og flertallet foreslår omfordeling mellom
trygdede -- kostnadsnøytralitet -- som økonomisk ramme
for omlegginga. Etter SVs menig gjør det at en blir mer
opptatt av å få regnestykket til å gå opp i null til slutt, enn
at ytelsene skal dekke det de skal.
Reglene skal bli enklere å forstå og praktisere. Det er
bra. Forenkling må føre til at frigjorte ressurser faktisk
brukes til oppfølging og bedre tjenester til brukerne, og
at det skjer i praksis. Fordi behovsprøvingen tar mer hen­
syn til den enkelte og de ulike behov ulike familier og
personer kan ha, vil en omlegging til standardytelser kre­
ve at en legger ytelsene på et nivå slik at de ikke blir så
lave at enkelte ikke klarer seg og tvinges over på sosial­
hjelp. Reglene for økonomisk sosialhjelp tvinger en til å
realisere verdier som kan være helt nødvendige for å kla­
re et videre yrkes­ og familieliv, f.eks. hus og hjem, eller
bil i en fase av livet der det er viktig å ikke miste motet
og fotfestet. Det kan rive grunnlaget for rehabiliteringa
og attføringa bort.
Komiteen støtter en omlegging av beregningsgrunnla­
get fra reglene i uføretrygden til samme beregnings­
grunnlag som for arbeidsledighetstrygden, men flertallet
i komiteen er bekymret for at beregningsperioden på tre
år kan være for kort og kanskje ramme kvinner mer enn
menn, fordi mange kvinner velger å takle helse­ og slita­
sjeproblemer ved å redusere stillingen. Denne nedtrap­
pingen kan gjøre at de taper økonomisk på beregnings­
måten slik den blir nå, og vi ber Regjeringa melde tilbake
til Stortinget om hvordan dette går, og eventuelt komme
med forslag hvis det skulle vise seg at det rammer slik vi
har fryktet.
Regjeringa foreslår at omleggingene skal være kost­
nadsnøytrale. Skal én ordning bli bedre, må en annen
fjernes eller svekkes. Flertallet støtter dette prinsippet.
SV er imot det. Vi viser til det utjamningsmeldinga har
slått fast, nemlig at det er behov for omfordeling mellom
dem som har høy inntekt, og dem som har lav inntekt. I
meldinga legges det også til grunn at de økende forskjel­
lene kommer av økt konsentrasjon av kapitalinntekter
hos de rikeste og redusert yrkesdeltaking hos andre grup­
per. Det gjelder altså målgruppen for den proposisjonen
vi behandler i dag.
Regjeringa har ropt varsku her på vegne av disse
gruppene, og det tyder ikke på at trygdeytelsen til noen
av dem er grunnen til at forskjellene øker. Tvert imot.
Gruppen som må supplere trygdeytelser med sosialhjelp,
er overrepresentert blant langtidsmottakerne av sosial­
hjelp. Den lave økninga i grunnbeløpet i folketrygden
sammenliknet med økninga i lønnsinntektene i samme
periode, forklarer hvorfor det blir stadig vanskeligere for
trygdede å klare daglige utgifter.

5. juni -- Endr. i folketrygdloven og i enkelte andre lover mv. 2000
470
For SV har det vært helt avgjørende at det må være
omfordeling mellom grupper, og ikke mellom trygdede,
og at man skal yte etter evne og få etter behov.
Regjeringa og flertallet går inn for å øke minsteytel­
sen fra 1 G til 1,6 G, og innføre stønad til barnetilsyn for
personer under attføring og det samme generelle barne­
tillegget som personer som får dagpenger, får, 17 kr pr.
barn pr. dag fem dager i uka.
SV mener at disse ytelsene blir for snaue. Skal det
være forsvarlig å fjerne behovsprøvinga, må minstebelø­
pet heves til 2 G. Det er ingen høg inntekt. Knapt noen
her kan vel tenke seg at det går an å leve av det. Vi tror
det er viktig å sikre noe høgere inntekt nettopp for dem
med lavest beregningsgrunnlag. Mange av brukerne har
sammensatte problemer, og utsiktene til god lønnsinntekt
i framtida er små. Utgangspunktet for dem det er snakk
om, er varig nedsatt arbeidsevne og for mange innskren­
ket yrkesvalg. Opplæring og arbeidstrening vil derfor
være ekstra krevende.
I en vanskelig livssituasjon skal man motiveres, ikke
bare til å klare å gjenvinne helse og førlighet, men til et
liv med utsikt til varig lave inntekter. Omlegginga må
derfor etter SVs syn ta sikte på å etablere et rettferdig og
motiverende system som ikke påfører noen et fattig­
domsproblem. I en vanskelig livssituasjon skal en mo­
tiveres både til opplæring og arbeid, og da er det viktig å
ikke måtte bruke alle kreftene på å prøve å overleve øko­
nomisk på kort sikt. Det er viktig for samfunnet at flest
mulig lykkes i dette. Ytelsene som settes inn for å oppnå
det, må altså ikke være så snaue at de tar motet fra folk.
Spesielt blir det viktig å sørge for at ikke barnefamilier
lever i fattigdom.
Komiteen støtter forslaget om å innføre stønad til barne­
tilsyn. For dem som har barn, er det helt avgjørende. En
kan etter SVs mening verken gjennomføre attføring eller
rehabilitering uten at en vet at en har råd til å sørge for at
barna er trygge.
Standardytelsene til barnetilsyn tilsvarer ca. 1 360 kr
pr. måned for første barn, og 700 for de resterende. Sat­
sen er lav i forhold til hva en barnehageplass koster. SV
foreslår at også personer på medisinsk rehabilitering får
rett til stønad til barnetilsyn og at satsene må økes til
2 000 kr for første barn og 1 000 kr for de neste.
Så til barnetillegget: 17 kr! Jeg vet ikke hvem som har
kommet fram til et slikt beløp, men det er vel åpenbart
for de fleste at det er ganske lite. SV har foreslått at man
må se på dette i forbindelse med meldinga om levekår for
barn og unge som ble varslet ved behandlinga av utjam­
ningsmeldinga. Dagens ordning vil gi maksimalt en utbe­
taling på 14 087 kr pr. år, mens dette nye forslaget betyr
maksimalt 4 420 kr. Det er altså en ganske stor nedgang.
Regelverket for avkorting av trygd er også ulikt for
opphold i somatiske sjukehus og andre institusjoner. Det
har blitt noe rettet opp i forbindelse med behandlinga av
utjamningsmeldinga. SV mener at dette bør likestilles,
og komiteen sier seg fornøyd med avkortingsreglene slik
de nå foreligger.
Regjeringa og flertallet ønsker også å gå inn for at
muligheten til å tjene ½ G i tillegg til attføringsytelsene
skal fjernes. SV og Høyre har vært uenig og mener at
dette er et positivt virkemiddel for å beholde motivasjo­
nen og for å gi oppmuntring til å arbeide. En må få noe
igjen også i lønningsposen. SV og Høyre ønsker at denne
muligheten også skal gis til brukere av medisinsk rehabi­
litering. Av tekniske grunner foreslås dette fritaket for
avkorting formet som et fritt antall timer en kan arbeide.
I tillegg til dette er det en rekke enkeltendringer som
komiteen enstemmig slutter opp om. Regjeringa har ved
behandlinga i komiteen fått fullt gjennomslag for sitt syn.
De avvikende forslagene er i sin helhet mindretallsfor­
slag.
Til slutt vil jeg henlede oppmerksomheten på et for­
slag som SV nå igjen fremmer, som vi tidligere har frem­
met som et Dokument nr. 8­forslag. Det dreier seg om å
få dekket utgifter til nødvendig skolemateriell for god­
kjent attføringsopplegg. For noen kan dette dreie seg om
utgifter på noen tusenlapper mer enn det de får dekket.
For staten er jo dette småpenger, for personer som lever
på trygd, kan det være umulig f.eks. å øke lånebeløpene --
kanskje de ikke får lån engang fordi de har dårlig råd.
Når statsråden får kikket litt på den saken, er jeg overbe­
vist om at han vil rydde opp i dette sjøl. Han ser jo at det­
te er en smålig urimelighet, og at en sparer småpenger og
lar hundretusener gå, for risikoen ved ikke å gjøre dette
er jo at folk av økonomiske grunner ikke tør å gjennom­
føre et attføringsopplegg, og at man blir varig trygdet.
Jeg tror det er viktig å fokusere på å fjerne noen slike
små snubletråder i arbeidet vårt slik at flere skal kunne få
bruke ressursene sine i arbeid.
Presidenten: Karin Andersen har tatt opp de forslage­
ne hun har referert til.
Før vi går videre vil presidenten foreslå at Odelstinget
ferdigbehandler sak nr. 7 i formiddagsmøtet. -- Det anses
vedtatt.
Odd Eriksen (A): Takk, president, for at vi får anled­
ning til å behandle saken ferdig på formiddagsmøtet.
Da Stortinget i mai 1996 behandlet innstilling fra sosial­
komiteen til den såkalte velferdsmeldingen, mente en
samlet komite at det var uheldig at rehabiliterings­ og att­
føringspenger ble beregnet på samme måte som uføre­
pensjon, som i utgangspunktet er en varig ytelse. Ett av
hovedformålene med denne proposisjonen er derfor å en­
dre beregningsreglene på en slik måte at de synliggjør at
rehabiliterings­ og attføringspenger er korttidsytelser og
ikke pensjon, og at målet med rehabilitering og attføring
er at vedkommende mottaker av pengene skal tilbake til
arbeidslivet. Det er viktig å ta bort det inntrykket at reha­
bilitering og attføring bare er noe som skal forsøkes før
uførepensjon ytes.
Et annet viktig hovedformål med endringene i bereg­
ningsreglene er å frigjøre administrative ressurser til mer
aktiv bistand overfor personer under attføring. Dette er
viktig! Dagens regelverk er komplisert og har en ugun­
stig arbeidsdeling mellom trygde­ og arbeidsmarkedseta­
ten. Med de nye beregningsreglene settes arbeidsmar­
kedsetaten i stand til også å beregne attføringspengene,

5. juni -- Endr. i folketrygdloven og i enkelte andre lover mv.
2000 471
en funksjon som i dag ligger hos trygdeetaten. Brukerne
kan dermed i større grad forholde seg til én etat. Det har
dessuten vært en forutsetning ved Stortingets tidligere
behandling at forslag til reformer skulle være såkalt kost­
nadsnøytrale. Dette er fulgt opp i proposisjonen ved at
forslag som medfører økte utgifter, er dekket inn gjen­
nom tilsvarende innstramminger. Dette er også en av for­
klaringene på at det ikke foreslås endringer i folketryg­
den som skal bygge ut eksisterende velferdsordninger --
én av flere forklaringer. I et så komplisert og sammensatt
system som trygdeordningene er, vil endringer i regel­
verket nødvendigvis medføre omfordelingsvirkninger.
Disse virkningene er imidlertid gjennomgående små,
med unntak av forslaget om å erstatte dagens husholds­
stønad med et barnetilsynstillegg. En samlet komite er
for øvrig enig i dette. SV mener imidlertid at stønadssat­
sen er for lav, som saksordfører redegjorde for, og fore­
slår i tillegg å utvide ordningen til også å omfatte perso­
ner som mottar rehabiliteringspenger. Arbeiderpartiet vil
ikke støtte forslaget til SV, som for øvrig er en nyskap­
ning i folketrygden. Vi vil imidlertid vise til at hele pro­
blemkomplekset -- sykepenger, rehabilitering, attføring
og uførepensjon -- er under utredning av Sandman­utval­
get. Vi vil derfor komme tilbake til mange av de stand­
punktene som SV allerede har tatt, når vi skal behandle
innstillingen fra dette utvalget på et senere tidspunkt. På
alle disse områdene står vi overfor ytterst alvorlige utfor­
dringer både når det gjelder å opprettholde arbeidsstyr­
ken og mestre trygdeutgiftene. Endringer av denne typen
som her foreslås av SV, og for så vidt også forslaget fra
Høyre og SV om å opprettholde friinntekter på ½ G for
personer under yrkesrettet attføring og samtidig utvide
ordningen til å omfatte personer under medisinsk rehabi­
litering, går klart utover en omlegging av beregnings­
grunnlaget, og kan i verste fall i neste omgang undergra­
ve muligheten for en helhetlig tilnærming til problem­
komplekset som er skissert.
Utgangspunktet for proposisjonen er altså en teknisk
og administrativ gjennomgang av reglene om rehabilite­
rings­ og attføringspenger med sikte på å frigjøre ressur­
ser rettet mot mer bistand til personer under attføring.
Fattigdomsbekjempelse er et annet viktig element i pro­
posisjonen.
I utjamningsmeldingen, som ligger til behandling i
Stortingets sosialkomite, trekkes det fram at levekårspro­
blem ofte er en følge av manglende tilknytning til ar­
beidslivet. Et enklere og bedre regelverk, som det her
legges opp til, frigjør ressurser som kan brukes til bedre
rehabilitering og attføring, og fører dermed til at flere
kan komme tilbake i ordinært arbeid, i utdanning eller
fungere bedre, og dermed bidra til å nå målene i syssel­
settingspolitikken og i fordelingspolitikken.
Forslagene i proposisjonen innebærer en viss omfor­
deling av ytelsene. De nye beregningsreglene vil gi dem
uten eller med lavere inntekt høyere rehabiliterings­ eller
attføringspenger enn etter dagens regler. Dette vil gi en
ikke ubetydelig bedring av den økonomiske situasjonen
for denne gruppen. Videre viser beregninger at personer
med avbrudd fra yrkeslivet, f.eks. som følge av omsorg
for barn, som etter dagens regler normalt har lave pen­
sjonsrettigheter, i mange tilfeller vil kunne få høyere
ytelser etter de nye beregningsreglene.
Overgangsreglene som er antydet i proposisjonen, er
rause og bygger på at de som er inne i et attføringsløp, i
stor grad ikke skal få endret sine ytelser mens attføringen
pågår. Dermed vil heller ikke personer som er inne i en
løpende ytelse, bli møtt med virkningene av omleggin­
gen. Den vil kun gjelde nye tilfeller.
Lodve Solholm (Frp): Dette lovframlegget hadde
ved sida av dei formåla som er nemnde før, også det ve­
sentlege formålet å få fleire i arbeid. Det å vere på reha­
bilitering og attføring skulle vere eit korttidstilhøve. Det
er ottefullt at det er så mange som no er på uføretrygd i
vårt samfunn. Derfor er det viktigare enn nokon gong før
å prøve å kome inn på eit tidlegare tidspunkt, før ein blir
overført til uføretrygd, og få folk til å ta del i ein del føre­
byggande tiltak av ulik karakter, slik at ein kan få fleire i
arbeid.
Lovverket må bli enklare både å forstå og å praktisere.
Det er viktig. Derfor er det også viktig at ein får lagt om
berekningsgrunnlaget, som det no blir gjort forslag om.
Det vil igjen vise, som tidlegare nemnt, at rehabilite­
ringssituasjonen er eit mellombels tilhøve, på lik linje
med arbeidsløyse og sjukefråvær. Formålet med å endre
berekningsgrunnlaget var også å frigjere ressursar til ak­
tivt arbeid, til å hjelpe personar som var under attføring,
slik at vi oppnår formålet, å få fleire i arbeid. Kortast
mogleg tid på attføring og rehabilitering, det er til beste
for dei det gjeld.
Elles vil eg vise til innlegget frå Arbeidarpartiet sin
talsmann, Odd Eriksen, som eg støttar fullt ut.
Ivar Østberg (KrF): Lovforslaget om medisinsk re­
habilitering og yrkesrettet attføring som vi nå behandler,
har som en hovedmålsetting å bidra til at flere kommer i
arbeid. Det er dessverre mange eksempler på at både
unge og eldre har opplevd at det ikke alltid har vært til­
fellet. Mange har sittet med opplevelsen av at det greieste
for de etater som skulle arbeide med dette, hadde vært at
klienten/pasienten -- eller hvilket navn vi bruker -- hadde
blitt uføretrygdet. Det er jo også den bekymring en sam­
let komite gir uttrykk for, nemlig den sterke økningen i
antall uføretrygdede som vi har opplevd i de senere år.
Det er min sterke overbevisning at medisinsk rehabilite­
ring og yrkesrettet attføring hadde vært et langt bedre til­
tak for en rekke av dem som etter hvert er blitt uføretryg­
det.
For Kristelig Folkeparti er det derfor viktig at lovfor­
slaget har som mål også å forenkle lovverket. Det er
mange eksempler på at vi har fått forskjellige fortolknin­
ger av lovverket avhengig av hvor en har levd og bodd i
landet, og avhengig av hvilket kontor som har stått for
forvaltningen av lovverket. Komiteen understreker der­
for også betydningen av det samarbeid som må til mel­
lom helsevesen, trygdeetat og arbeidsmarkedsetat. Skal
vi nå målene, å få flere i arbeid, ved at medisinsk rehabi­
litering og yrkesrettet attføring lykkes, må nettopp disse

5. juni -- Endr. i folketrygdloven og i enkelte andre lover mv. 2000
472
etater ha et godt samarbeid og ikke se på sitt ansvarsom­
råde som noe som tilhører oss, men at lovverket er der
nettopp for å tjene brukeren.
En av de gode tingene ved endringsforslaget er at ytel­
sene nå gjøres pensjonsgivende. Det kan jo diskuteres
hvilke begrep man skal bruke, men Kristelig Folkeparti
er glad for det løft som tross alt ligger i forslaget når det
gjelder lovfestede ytelser til dem som får minst, nemlig --
som saksordfører pekte på -- fra 1 G til 1,6 G.
Det er også viktig å understreke at noe av hensikten nå
er å frigjøre midler slik at det kan brukes mer menneske­
lige ressurser til aktiv bistand, aktivt arbeid, for å få gjen­
nomført medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring.
Kristelig Folkeparti er også enig i forslaget om å fjerne
ulikhetene mellom satsene for uføretrygd og medisinsk
rehabilitering og yrkesrettet attføring, slik at vi ikke len­
ger opplever situasjoner hvor man faktisk velger uføre­
trygd ut fra økonomiske hensyn.
Kristelig Folkeparti slutter opp om de lovforslag som
er fremmet.
Sverre J. Hoddevik (H): Høyre har som de andre
partiene positive forventninger til de forenklingene som
skal komme i kjølvatnet av proposisjonen og innstillinga.
Vi ser mulighetene for en mer målrettet ordning for å til­
bakeføre de omtalte gruppene til meningsfylt arbeid. Vi
ser behovet for heving av minsteytelsen, aksepterer den
begrensede omfordelinga og setter pris på signaleffekten
rettet mot arbeid og arbeidsinntekt i stedet for en bereg­
ningsmetode basert på trygd.
Kompleksiteten i dagens regelverk er ikke bare ar­
beidskrevende, det blir også dokumentert at det medfører
betydelige feilutbetalinger, som ikke engang lar seg må­
le. Frigjorte ressurser ved forenkling er tenkt tilbake­
pløyd til bedre tjenester. Likevel er det tenkt kostnads­
nøytralitet som konsekvens av omlegginga. Vi får tro at
dette resonnementet står seg også gjennom en senere
evaluering -- skjønt departementets beregninger av øko­
nomiske og administrative konsekvenser ikke alltid hol­
der i ettertid. La meg også her gjøre oppmerksom på at
Høyre i et mindretallsforslag stresser provenynøytralite­
ten en smule idet vi går inn for å bibeholde mulighetene
for en ½ G­inntjening gjennom arbeid uten direkte av­
korting av ytelsene. Vi mener likevel dette er riktig, og vi
har den motsatte analysen av hva departementet har med
hensyn til incentiv til kontakt med arbeidslivet. Det har
ikke latt seg gjøre å få fullt ut holdbare overslag over
provenyeffekten av dette, all den stund departementet
åpenbart ikke har et slikt avkortingsregnskap som verk­
tøy.
Vårt syn er i alle fall klart: Det å ha et ekstra motiv til
en minimumskontakt med arbeidslivet gjennom en perio­
de av korttidsytelse vil øke sjansene for en framtid i yr­
keslivet i stedet for en lang framtid basert på trygd. Dette
er altså det eneste punktet der Høyre forslagsvis avviker
fra flertallet i denne innstillinga.
Merknadsmessig skiller vi lag med flertallet på et like­
stillings­ eller omvendt likestillingstema som knytter seg
til motivet for brøken av deltidsarbeid i forhold til helse.
Dette var nevnt som et tema også i SVs innlegg. Her
synes vi flertallet går litt for langt i å forvente en uheldig
effekt av kvinners spesielle måte å takle belastnings­
plager på, og tilsvarende for langt i å bestille -- eller for­
vente -- endringsforslag fra Regjeringa.
Til slutt: Vi ser det altså som svært riktig at eksempel­
vis en høyst diskutabel ordning for husholdningsutgifter
under attføring blir fjernet. Et annet eksempel er at et be­
hovsprøvd barnetillegg blir gjort om til et enklere fast til­
legg. Det har også en prinsipiell verdi at et sosialt sikker­
hetsnett ikke nødvendigvis behøver å finnes i mange eta­
ter så lenge vi har en sosialordning i dette landet og en
husbank med bostøtteordning som kan ta seg av den type
spørsmål som der håndteres.
Vårt forslag er allerede tatt opp.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det viktige for å
gje fleire høve til rehabilitering og attføring er betre til­
rettelegging og oppfølging. Realisering av rehabilite­
ringsmeldinga, og særleg forslaget om ein lokal koordi­
nator, trur Senterpartiet vil vera avgjerande for at fleire
skal ha høve til å lukkast. Lat meg frå den meldinga berre
ganske raskt streka under at den einskilde skal møtast
med respekt, at kommunen, arbeidsmarknadsetaten og
trygdeetaten er seg særleg bevisst både det spesielle an­
svaret den einskilde av instansane har, og det felles an­
svaret dei har for oppfølging, likeins den haldninga og
viljen som må vera til stades både frå den einskilde og frå
arbeidsgjevaren.
Proposisjonen i dag er ei av fleire saker som er lagde
fram av sentrumsregjeringa, og som arbeidarpartiregje­
ringa no følgjer opp. Det er eit resultat av eit omstende­
leg arbeid. Eit hovudmål er forenkling, frigjering av res­
sursar til oppfølging. Ei anna viktig oppgåve er å styrkja
økonomien i ein rehabiliterings­ og attføringsperiode til
dei som har lita eller inga inntekt. Det er òg viktig å betra
unge uføre sin situasjon. Eg er nøgd med at rehabilite­
rings­ og attføringspengar no blir pensjonsgjevande inn­
tekt.
Det er sjølvsagt grunn til å stilla spørsmål ved enkelt­
element i dei forslaga som her ligg føre. Når utgangs­
punktet er eit nøytralt proveny, seier det seg sjølv at når
nokon skal hevast i botnen, er det andre som må yta. Det
vil vera slik at ei forenkling f.eks. av hushaldningsbidra­
get sjølvsagt vil innebera endring for nokon som vil gå ut
over andre.
Eg er nøgd med det arbeidet som er gjort så langt. Eg
trur det er rett å sidestilla nivået her på enkeltsatsar med
dagpengar, men eg vil gjerne streka under det behovet
som no vil vera for at Regjeringa følgjer nøye med på dei
utslaga som måtte vera, og spesielt utilsikta utslag, og
melda det tilbake til Stortinget.
Statsråd Jørgen Kosmo: Kommunalkomiteens inn­
stilling viser at det er oppnådd bred enighet om de fleste
av Regjeringens forslag. Det er jeg svært fornøyd med.
Det er viktig å få endret beregningsreglene på dette om­
rådet. En tilslutning fra Stortinget til prinsippene for be­

5. juni -- Endr. i folketrygdloven og i enkelte andre lover mv.
2000 473
regning av rehabiliterings­ og attføringspengene vil mar­
kere at formålet med innsatsen er at personer under reha­
bilitering og attføring skal tilbake til arbeidslivet. Bedre
og enklere regler frigjør også administrative ressurser
som kan brukes til mer aktiv bistand overfor personer un­
der attføring. Og disse ressursene bør ikke brukes til
budsjettiltak -- dette var rettet til representanten Lodve
Solholm.
Dette punktet er viktig for Regjeringen. I våre ambi­
sjoner om modernisering av offentlig forvaltning legger
vi vekt på mindre detaljstyring og ytterligere desentrali­
sering. Det gir større lokal handlefrihet. Attføringsregel­
verket har på de områder proposisjonen foreslår endrin­
ger, vært unødig omfattende og uoversiktlig. Endrings­
forslagene gir et enklere og bedre regelverk med økt fo­
kusering på mål og innhold i attføringen.
De nye beregningsreglene er en oppfølging av
St.meld. nr. 35 for 1994­95, velferdsmeldingen. Bereg­
ningen av rehabiliterings­ og attføringspenger skal, i tråd
med det som der ble signalisert, ikke lenger følge bereg­
ningen av uførepensjon. Endringene synliggjør at ytelse­
ne er midlertidige ytelser til livsopphold, og at målet for
rehabilitering og attføring er at personen skal tilbake til
arbeidslivet.
Selv om kommunalkomiteens innstilling viser at det
er tilslutning til departementets forslag til nye bereg­
ningsregler, har jeg merket meg at komiteens flertall er
bekymret for minst én side av de nye beregningsreglene.
Reglene legger til grunn at inntektsforholdene de tre siste
årene før inntektsevnen blir redusert, skal være grunnla­
get for beregningen av attføringspengene. Komiteflertal­
lets bekymring er knyttet til om beregningsreglene på
dette punktet vil ramme kvinner. Det kan skje ved at
kvinner selv velger å redusere sin stilling ved belast­
ningsplager, og at dette påvirker beregningsgrunnlaget
på et senere tidspunkt. Jeg vil derfor, slik flertallet ber
om, følge dette spørsmålet nøye og se om beregnings­
reglene kan slå ugunstig ut for denne gruppen.
Utgangspunktet for arbeidet med Ot.prp. nr. 48 var
derfor at det skulle foretas en teknisk og administrativ
gjennomgang av regelverket for rehabiliterings­ og attfø­
ringspenger. Det var ikke lagt opp til en bred gjennom­
gang av ytelsen som sådan. Av den grunn er det ikke pri­
mært foreslått endringer i folketrygden som skal bygge
ut eksisterende velferdsordninger. Jeg viser til at hele
problemkomplekset sykepenger, rehabilitering/attføring
og uførepensjon er under utredning av Sandman­utval­
get. Det er grunn til å avvente utvalgets vurderinger slik
at vi kan se sammenhengene på dette området og legge
grunnlaget for løsninger som sikrer et helhetlig grep på
utfordringene. På dette området står vi overfor ytterst al­
vorlige utfordringer når det gjelder å opprettholde ar­
beidsstyrken, motvirke passivitet og mestre trygdeutgif­
tene samt greie å hente ut den arbeidskraftreserven som
ligger i denne gruppen. Det er en utfordring, men jeg er
ikke i tvil om at vi med godt samarbeid skal kunne greie
å finne fornuftige løsninger, samtidig som vi skal ha øy­
nene godt rettet på de problemer som også SV reiser i komi­
teinnstillingen gjennom sine forslag.
Vi er alle bekymret over økningen i antall uførepen­
sjonister og høye utgifter til sykepenger. Forslagene i
Ot.prp. nr. 48 gir et bidrag til fortsatt aktiv innsats mot
denne utviklingen. Beregningsreglene vil klart markere
målet med rehabilitering og attføring. Enklere regler vil
frigjøre administrativ innsats og styrke det faglige arbei­
det. Dette, sammen med det store arbeidet som legges
ned på attføringsområdet, er et godt grunnlag å bygge på
for å møte de ytterligere utfordringene knyttet til veksten
i antallet uførepensjonister. Og jeg ønsker å føye til: Det
er et fåtall som ønsker å bli uførepensjonister fordi de øn­
sker seg en stille og rolig hverdag. De fleste føler at de
blir tvunget over på en uførepensjon fordi de ikke strek­
ker til i arbeidslivet. Det er den utfordringen vi er nødt til
å møte.
Arbeidsmarkedsetaten registrerte i fjor om lag 53 100
yrkeshemmede i gjennomsnitt. I gjennomsnitt deltok vel
44 000 av disse i arbeidsmarkedstiltak. Dette tallet har
økt de siste årene, og det betyr at rundt 80 pst. av de yr­
keshemmede til enhver tid deltar på aktive tiltak. 50 pst.
av de som avsluttet attføring, går over i aktive løsninger,
og flere blir formidlet til nytt arbeid. De gode resultatene
har sin bakgrunn i høy etterspørsel etter arbeidskraft,
men også et kvalitativt godt attføringsarbeid i arbeids­
markedsetaten. Utfordringen videre blir å bygge ut disse
arbeidsmarkedstiltakene i stedet for å redusere dem. Vins­
ten vil være at flere kommer i arbeid, og det vil være en
betydelig gevinst for den enkelte og for samfunnet som
sådant. Etatenes omfattende kontakt og samarbeid med
arbeidsgiverne er et viktig bidrag for å nå målsettingene
om at minst halvparten av de yrkeshemmede skal over i
aktive løsninger. Forslagene i Ot.prp. nr. 48 vil styrke og
videreutvikle dette arbeidet gjennom beregningsreglenes
understreking av målet om arbeid og et enklere regelverk
som vil gi administrative effekter.
Særlig er jeg glad for at forslagene, som vil føre til
forenklinger for så vel forvaltningen som for enkeltindi­
videne, får flertall. Dagens regler er kompliserte og ar­
beidskrevende for trygde­ og arbeidsmarkedsetaten og
vanskelige å forstå for stønadsmottakerne. De nye bereg­
ningsreglene vil redusere det administrative arbeidet og
legge til rette for enklere samhandling mellom etatene
ved at arbeidsmarkedsetaten overtar beregningen. Denne
effekten vil bli brukt til tettere oppfølging og til bedre
service.
Jeg har lyst til å understreke at mye av innsatsen må
rettes mot et kontinuerlig bedret samarbeid mellom den
enkelte, den behandlende lege, arbeidslivet, de tidligere
arbeidsgiverne, trygdekontoret og arbeidsmarkedseta­
ten. Dette er viktig og nødvendig for at vi skal kunne lyk­
kes i det videre arbeidet.
Dette vil også legge grunnlaget for en sikrere løsning
med hensyn til forvaltningen av ytelsene og redusere det
vi tidligere har sett: de altfor store feilutbetalingene -- en­
ten de går i den ene eller i den andre retningen. Dermed
er det også lagt et forbedret grunnlag for det samlede re­
habiliterings­ og attføringsarbeidet, noe som igjen er en
forutsetning for å dempe den sterke tilgangen til uføre­
pensjonsordningen. Det er i seg selv viktig ettersom det

5. juni -- Endr. i folketrygdloven og i enkelte andre lover mv.
Trykt 26/6 2000
2000
474
er forventninger til begge etaters innsats på dette kritiske
samfunnsområdet, både hver for seg og sammen. Det er
fortsatt mange uløste oppgaver som vil kreve en stor inn­
sats fra trygde­ og arbeidsmarkedsetaten.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Karin Andersen (SV): Det var innlegget fra Arbeider­
partiets representant som fikk meg til å ta ordet. Der ble
det sagt at å gå for de forslagene SV fremmer i dag, vil
undergrave muligheten for den totalgjennomgang som
Sandman­utvalget står for. Det synes jeg var å overdrive
grovt. Uansett hva slags system vi vedtar i dag, vil det gi
føringer. Det betyr at man jo binder seg sterkere til det
man vedtar i dag, enn til det lovverk man har hatt før --
det er åpenbart. Men om man velger den ene eller den an­
dre løsninga, kan det umulig gi en sterkere binding enn
en annen.
Jeg vil igjen minne om at utjamningsmeldinga, som to
regjeringer har lagt fram, ligger til behandling parallelt.
Meldinga peker på at den gruppa som vi behandler i dag,
nettopp omfatter dem som trenger til styrking av sin øko­
nomi. De som har størst sjanse til bli fattige, er de som
har kombinasjonen liten tilknytning til arbeidslivet og
dårlig helse. Det er grunnen til at SV har ønsket å heve
disse ytelsene allerede i dag, ikke på et generelt grunn­
lag, men fordi utjamningsmeldinga har dokumentert at
omfordeling mellom trygdede som prinsipp ikke er til­
strekkelig hvis man ønsker å fjerne fattigdommen.
Jeg vil også peke på at sosialhjelpa -- som sikkerhets­
nett -- styres av regler som tvinger en til å realisere verdi­
er for å få lov til å få tilgang til hjelpas midler. Dette er --
som alle som har vært oppe her, har sagt -- midlertidige
ordninger som i en overgang skal hjelpe folk som er i en
krise, tilbake til yrkeslivet igjen. Det kanskje å måtte sel­
ge huset sitt i en slik periode, tror jeg kan ta motet fra
temmelig mange -- hvis man skulle ende opp i en slik si­
tuasjon. Problemet er at når man nå fjerner behovsprø­
vinga, kan man lettere havne i en slik situasjon. Det vil
derfor være helt nødvendig å heve noen av ytelsene.
Jeg mener at det også burde være mulig å fokusere
noe mer på det å bedre barnefamilienes situasjon enn det
vi har greid i forbindelse med behandlinga, også med re­
feranse til det som er sagt i utjamningsmeldinga.
Utjamningsmeldinga dreier seg også om avkorting av
trygd ved opphold på institusjon. Og i innstillinga står
det:
«En del pasienter avslutter institusjonsopphold for­
di den personlige økonomien blir for dårlig.» ... «Det­
te er personer som er under aktiv behandling med sikte
på arbeid og dersom behandlingen avsluttes er sann­
synligheten for å lykkes liten.»
Jeg synes vi her har fått en ganske alvorlig opplys­
ning. Det viser at hvis man er somatisk sjuk, slipper man
avkortinga, men hvis man har et rusmiddelproblem eller
et psykisk problem, kan man risikere at pasienter skriver
seg ut, rett og slett fordi de ikke har penger til å betale
regningene sine. Det synes jeg må være fryktelig uhen­
siktsmessig, og det er grunnen til at SV har gått imot dis­
se siste lovparagrafene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 484)
Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte
er for lengst omme. Presidenten vil foreslå at møtet i
Odelstinget nå avbrytes, og at nytt møte settes kl. 18.
-- Det anses vedtatt.
Møtet hevet kl. 15.20.

Forhandlinger i Odelstinget nr. 35
Em. 5. juni -- Endr. i sjømannspensjonstrygdloven mv.
O 1999­2000
2000 475
Møte mandag den 5. juni kl. 18
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 33)
S a k n r . 8
Innstilling fra sosialkomiteen om tilbaketrekking av
Ot.prp. nr. 24 (1999­2000) om lov om endringer i lov
9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon
og avgivelse av lik m.m. (Innst. O. nr. 72 (1999­2000), jf.
Ot.meld. nr. 2 (1999­2000))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 489)
S a k n r . 9
Innstilling fra sosialkomiteen om lov om helsemessig
og sosial beredskap (Innst. O. nr. 79 (1999­2000), jf.
Ot.prp. nr. 89 (1998­1999))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 489)
S a k n r . 1 0
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen om lov om endringar i lov 3. desember 1948 nr. 7
om pensjonstrygd for sjømenn m.v. (Innst. O. nr. 73
(1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 20 (1999­2000))
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt
slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 10 minutter og de øvrige grupper 5
minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Sakens ordfører, Inger Stolt­Nielsen, er medlem av
Lagtinget, og presidenten gir derfor ordet til Trond Helle­
land, som er fungerende saksordfører.
Trond Helleland (H): Først vil jeg peke på to feil i
innstillingen som vil bli rettet opp. Det gjelder § 4 nytt
nr. 5, som skal lyde: «Det kan ytes ...». Det står «skal» i
den trykte innstillingen. Videre er IV om ikrafttredelsen
falt ut. IV skal lyde: «Lova tek til å gjelde 1. januar
2001.»
Jeg holder dette innlegget på vegne av saksordfører
Inger Stolt­Nielsen som, som sagt, sitter i Lagtinget. Hun
har gjort en kjempejobb i forhold til sjømannspensjonen,
og jeg føler meg trygg på at alle sider av saken er belyst
på en grundig måte.
Pensjonstrygden for sjømenn har en lang og traurig
historie, en historie komiteen er blitt kjent med under ar­
beidet med denne proposisjonen. I de første saksordfø­
rermerknadene var trygdens historie beskrevet og doku­
mentert, men saksordføreren valgte å gi avkall på histori­
en til fordel for enstemmighet om å heve sjømannspen­
sjonene over det nivå som var foreslått i proposisjonen.
Proposisjonen er et resultat av Stortingets behandling
av Innst. O. nr. 5 for 1996­97, da Stortinget avviste regje­
ringen Harlem Brundtlands forslag om store innstram­
minger i pensjonsrettighetene for å frigjøre midler til å
heve pensjonsnivået. Et flertall i komiteen skrev i sine
merknader at økonomien i
«Pensjonstrygden for sjømenn (PTS) etter hvert er
kommet i ubalanse fordi det gjennom lang tid er blitt
et lavere antall aktive sjømenn som gjennom avgifter
skal finansiere et langt høyere antall pensjonister.
Flertallet finner det imidlertid ikke rimelig at da­
gens sjøfolk og fremtidige sjømannspensjonister skal
bære den økonomiske belastningen med den struktur­
endring som har skjedd i skipsfarten, og som de selv
ikke har ansvaret for. Kostnadene ved dette bør i ho­
vedsak dekkes av staten som er garantist for pensjons­
ordningen».
Til tross for dette klare signalet fra Stortinget fikk det
nedsatte pensjonsutvalg, i likhet med tidligere pensjons­
utvalg, mandatet avgrenset av kravet om at statens garan­
tiansvar ikke skulle økes. I alle år etter 1963 har dette
hindret en vesentlig oppjustering av sjømannspensjonene.
Med denne begrensning var det heller ikke mulig for
det nedsatte pensjonsutvalget å heve pensjonene for dem
som trengte det mest, uten å anbefale innstramminger i
eksisterende ordning. Departementet fulgte opp med å
foreslå en utvidelse av statens garantiansvar. Fordi orga­
nisasjonene har akseptert det, anbefaler Stortinget deler
av innstrammingsforslagene. Disse har en kontantverdi
på 700 mill. kr. I tillegg mener en enstemmig komite at
staten skal øke sitt garantiansvar med 100 mill. kr utover
regjeringen Bondeviks forslag.
De forbedringer av sjømannspensjonen som vedtas i
dag, er rettet mot dem som seiler helt fram til pensjonsal­
der, da de som går i land tidligere, som oftest har andre
inntekter og gjerne også opptjente rettigheter i andre pen­
sjonsordninger i tillegg til sjømannspensjonen. Forslaget
i proposisjonen var at denne gruppen sjøfolk skulle få et
særtillegg til grunnpensjonen på 20 pst. for de eldste. Til­
legget avtrappes for yngre aldersgrupper, som vil få den
samme pensjonen gjennom tilskudd fra private pensjons­
ordninger som er under oppbygging. Komiteen mener
det foreslåtte tilskuddet er for lite i forhold til målet om
60 pst. av lønnsinntekt som er nedfelt i den ILO­konven­
sjonen Norge sluttet seg til i 1946. Komiteen er derfor
enstemmig i sin innstilling og hever tillegget med 3 pro­
sentpoeng for alle grupper i forhold til regjeringen Bonde­
viks forslag.
Et foreslått kriterium for å få tillegget er at sjømannen
skal ha 48 måneders fartstid innenfor de siste 60 måneder
35

Em. 5. juni -- Endr. i sjømannspensjonstrygdloven mv. 2000
476
før pensjonering. Komiteen mener at dette ekskluderer
pensjonister som har fullt opptjente rettigheter, men som
blir satt på land sent i sin karriere av årsaker som de selv
ikke er herre over. Blant annet vil komiteen vise til at yr­
kesgruppen telegrafister er innhentet av den teknologiske
utvikling og satt på land. Disse ville med proposisjonens
forslag ikke kunne få tillegget. Komiteen har derfor sam­
let seg om at kravet til fartstid blir redusert fra 48 til 36
måneder innenfor de siste 60.
Man foreslo i proposisjonen å fjerne retten til redusert
førtidspensjon. Dette er en lite brukt og derfor lite kost­
nadskrevende ordning som sjømannsorganisasjonene
svært nødig så fjernet. Med de pensjonsforbedringer som
nå gjøres for dem som seiler helt frem til pensjonsalde­
ren, er det sannsynlig at enda færre vil ta ut redusert før­
tidspensjon. Komiteen vil derfor imøtekomme organisa­
sjonenes ønske og videreføre denne retten, da det er
sannsynlig at det ligger svært spesielle årsaker bak når
noen velger en så lite fordelaktig pensjonering.
Sjømannsorganisasjonene har også bedt om at et gjen­
nomsnitt av de siste års inntekt før fylte 60 år legges til
grunn for opptjening av pensjonspoeng i folketrygden for
de årene som ligger mellom særaldersgrense og ordinær
pensjonsalder. Dette kan ikke reguleres i lov om pen­
sjonstrygd for sjømenn, og komiteen har derfor ikke tatt
stilling til det.
Offshorepersonell har anmodet om å bli løst fra pen­
sjonsbinding til sjømannstrygden, da deres arbeidssitua­
sjon krever større fleksibilitet enn det er rom for i pen­
sjonstrygden for sjømenn. Komiteen finner dette rimelig
og vil derfor støtte forslaget om at disse arbeidstakerne
gis tillatelse til å gå over i andre pensjonsordninger som
er godkjent av departementet.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Av og til er det slik
i forhold til Stortingets dagsorden at sakene går seinare
unna enn forventa. I dag er det omvendt, sakene går i tur og
orden raskare unna enn forventa -- så òg med denne saka.
Eg skal ikkje medverka til å forlengja behandlinga av
denne saka, men eg føler eit behov for å understreka nok­
re få punkt, for dette er ein stor dag for sjøfolk som kjem
inn under sjømannspensjonsordninga, både dei som
allereie har gått av med pensjon, og dei som står i arbeid
til aldersgrensa.
Det var ein stor debatt om dette for kort tid tilbake i
Stortinget, som vist til i denne innstillinga. Arbeidarpar­
tiet la fram forslag om svære innstrammingar i sjømanns­
pensjonsordninga, og det var lenge uvisst om det her var
eit fleirtal som ville avvisa desse endringane. Sentrums­
partia føreslo å setja ned eit breitt samansett utval for å
sjå på -- på ein grundigare måte enn vi meinte Arbeidar­
partiet hadde handtert saka -- korleis ein kunne koma
fram til eit betre grunnlag for dei som hadde sjømanns­
pensjonen som si hovudinntekt, og som kanskje måtte
leva av den.
Høgre og Framstegspartiet ynskte ei privat ordning;
dei røysta subsidiært for dette utvalet. Utvalet vart sett
ned, og det kom med ei tilråding. Eg hadde sjølv i opp­
drag å førebu saka vidare for regjeringa den gongen. Det
var ikkje sjølvsagt, med dei budsjettrundane som hadde
vore før budsjettet for 1999, å ta opp ein tråd som ville
innebera at forslag til omfordeling var noko heilt anna
enn alle dei innstrammingane som var vurderte i førre
runden frå Arbeidarpartiet si side. Sentrumsregjeringa
var veldig nøgd då vi kunne leggja fram eit forslag som
innebar omfordelingar på 700 mill. kr i staden for inn­
strammingar, og som vi visste ville innebera eit tillegg på
inntil 20 pst. for dei med dei lågaste pensjonane. I tillegg
var det ei rekkje andre endringar som eg ikkje skal bruka
tid på no.
Eg vil berre i dag gje honnør til måten komiteen har
handtert ei vanskeleg sak på. Eg veit at saksordføraren
begynte med ei anna innstilling ut frå den grunnhaldnin­
ga som ho hadde. Ho har lagt det til side, slik at vi har
fått ei samrøystes innstilling, og det er endåtil slik -- eg
vil nesten seia mot alle odds -- at komiteen har forbetra
sentrumsregjeringa sitt forslag og sytt for ytterlegare mog­
legheiter både til å få del i full pensjon og til å få ein
høgare pensjon enn det som låg frå oss, og som vi syntest
var veldig bra.
Eg har forstått at det har vore eit nært samspel mellom
komiteen og ulike organisasjonar. Det skal det vera i sa­
ker som dette. Det er langt frå alltid at resultatet er så bra
som dette, som òg organisasjonane har all grunn til å gle­
da seg over i dag.
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Når Odelstinget i dag
vedtar en fornyet pensjonsordning for sjømenn -- for­
bedret og forenklet -- skyldes det ikke minst Sjømanns­
pensjonsutvalgets arbeid. Det partssammensatte utvalget
gjorde et grundig forarbeid og ryddet opp i tidligere mis­
forståelser og uenighet om sjømannspensjonen, dens
bakgrunn, finansiering og utvikling.
Jeg er glad for at komiteen nå enstemmig bringer sa­
ken vel i havn. Det var regjeringen Bondevik som frem­
met proposisjonen, og forslagene følges opp av den nå­
værende regjeringen.
Den økonomiske situasjonen i pensjonstrygden for
sjømenn har vært dårlig i flere år. Ordningen ble endret
fra 1994, både med innskjerpinger og forbedringer som
følge av forslag fra Gjærevoll­utvalget.
Som kjent la Harlem Brundtland­regjeringen senere
fram forslag i Ot.prp. nr. 59 for 1995­96 med sikte på å
bedre økonomien gjennom å øke den statlige medfinansi­
eringen og dessuten visse innstramminger i reglene. Stor­
tingsflertallet sluttet seg ikke til forslagene, men bad re­
gjeringen sette ned et utvalg for å vurdere en AFP­lig­
nende ordning, en privat tjenestepensjonsordning eller en
fortsatt offentlig ordning for sjømenn.
Komiteen gir i dag sin tilslutning til Sjømannspen­
sjonsutvalgets konklusjon om at den gjeldende ordnin­
gen foreløpig bør fortsette som en offentlig statsgarantert
pensjonstrygd, og at de årlige underskudd om noen år må
dekkes av statsgarantien.
Sjømannspensjonen ble i sin tid utformet mer som en
sosial trygdeordning enn en tjenestepensjon, og man ser
at det blir vanskelig å legge om i en tid da det er og for­
ventes store pensjonistkull.

Em. 5. juni -- Endr. i sykepleierpensjonsloven
2000 477
En eventuell overgang til en forsikringsbasert pensjon
vil forsterke trygdens økonomiske problemer, fordi opp­
tjente rettigheter da må dekkes av næringen og/eller sta­
ten. Disse utgiftene vil komme samtidig med premie til
oppbygging av en fondsbasert pensjonsordning.
På denne bakgrunn har komiteen så vel som departe­
mentet sluttet seg til utvalgets oppfatning om at en even­
tuell privat fondsbasert pensjonsordning bør vurderes på
nytt først rundt 2015. Økonomien antas da å være i bedre
balanse, det vil være færre pensjonister, og det vil være
en mer oversiktlig og håndterlig situasjon når det gjelder
opptjente rettigheter. Videre vil tariffestede supplerende
forsikringer være bygd opp. Økonomien i ordningen er
likevel bekymringsfull i 10­15 år framover, og statsga­
rantien tilsier betydelige utbetalinger fra staten om noen
få år.
Odelstinget vedtar i dag en pensjonsløsning som sjø­
mannsorganisasjonene er tilfreds med -- i hvert fall på
kort sikt. Rederiene hadde nok ønsket en omlegging til
en forsikringsbasert tjenestepensjonsordning allerede nå,
men tidspunktet er som nevnt lite heldig.
Fra et sosialt synspunkt har jeg stor sans for forslaget
om et inntektsprøvd tillegg som øker pensjonen betyde­
lig for dem som trenger det mest. Når en slik forbedring
begrenses til dem som arbeider til sjøs fram mot pensjo­
nering, dvs. om lag en tredjedel av pensjonistene, blir det
mulig å få til en forbedring med en intern omfordeling
uten å øke de økonomiske rammene i særlig grad.
Sjømannsorganisasjonene har fått gjennomslag i Stor­
tinget for et noe større tillegg og for at dette skal gjelde
flere enn det som utvalget foreslår. Jeg har forståelse for
komiteens ønske om å imøtekomme sjømennenes orga­
nisasjoner på dette punktet, men jeg er bekymret for de
økte utgiftene som i sin tid vil belaste statsgarantien. Til­
legget vil medføre samlede merutgifter til en nåverdi på
nærmere 100 mill. kr i tillegg til de 250 mill. kr som for­
slaget i proposisjonen var beregnet til.
Spørsmålet om sjømannspensjonister skal ha rett til å
få godskrevet pensjonspoeng i folketrygden for pen­
sjonstiden, hører under folketrygden, lovmessig som
budsjettmessig. Det er i dag som kjent bare uførepen­
sjonister i folketrygden og pensjonister med avtalefestet
pensjon som får medregnet og godskrevet framtidige
pensjonspoeng uten samtidig arbeidsinntekt. Regjeringen
Jagland uttalte som kjent våren 1997 da pensjonsalderen
i AFP­ordningen ble redusert til 62 år, at ordningen med
godskriving av pensjonspoeng for AFP­pensjonister
skulle vurderes utfaset fra 2007.
Likhetshensyn er viktig her. Tjenestepensjonsordnin­
ger med særaldersgrenser, pensjonstrygdene for sjø­
menn, fiskere og skogsarbeidere gir i dag ikke rett til po­
engopptjening i folketrygden. Jordbrukere fikk heller
ikke rett til pensjonspoeng i folketrygden i den nye tid­
ligpensjonsordningen som ble innført i forbindelse med
jordbruksoppgjøret i 1998. På denne bakgrunn må Regje­
ringen få komme tilbake til en mer gjennomgående vur­
dering av spørsmålet.
Komiteen støtter forslaget om at yrkesgrupper innen­
for offshore kan få gå ut av pensjonsordningen for sjø­
menn etter dispensasjon fra departementet. Vilkåret er at
arbeidstakerne må omfattes av en annen pensjonsordning
som er like god.
På sikt ser jeg ikke bort fra at en ordning med sjø­
mannspensjonen som en solid grunnsikring med forde­
lingselement (presidenten klubber) supplert med en ta­
riffestet forsikringsbasert tilleggsordning, kan være en
hensiktsmessig pensjonsløsning.
Presidenten: Taletiden er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
(Votering, se side 494)
S a k n r . 1 1
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonskomi­
teen om lov om endringer i lov 22. juni 1962 nr. 12 om
pensjonsordning for sykepleiere m.m. (Innst. O. nr. 71
(1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 34 (1999­2000))
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt
slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige gruppene 5 mi­
nutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve
til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en
taletid på inntil tre minutter.
-- Det anses vedtatt.
Shahbaz Tariq (A) (ordfører for saken): Jeg er glad
for at familie­, kultur­ og administrasjonskomiteen gir
enstemmig støtte til de lovendringene som nå blir fore­
slått i Ot.prp. nr. 34 for 1999­2000 om pensjonsordning
for sykepleiere.
Pensjonsordningen for sykepleiere omfatter offentlig
godkjente sykepleiere som er tilsatt i stillinger ved kom­
munale, fylkeskommunale eller private helseinstitusjo­
ner. Pensjonsordningen gir ytelser etter bestemmelser
som i hovedsak svarer til reglene for Statens Pensjons­
kasse.
Pensjonsordningen for sykepleiere administreres av
Kommunal Landspensjonskasse og ledes av et styre på
tre medlemmer. Ett medlem representerer sykepleierne
og ett arbeidsgiverne.
Forslagene i proposisjonen i lov om pensjonsordning
for sykepleiere er basert på tilråding fra styret for ordnin­
gen.
Jeg konstaterer at proposisjonen i stor utstrekning
bygger på forslag i Ot.prp. nr. 94 for 1998­99 om å gå
over fra brutto­ til nettoetterlattepensjoner i Statens Pen­
sjonskasse, basert på tilrådinger fra Nettopensjonsutval­
get og Samordningsutvalget. Dette har støtte fra et bredt
flertall i Odelstinget.
I hovedsak dreier det seg om at ektefellepensjonsord­
ningen for sykepleiere gjøres om fra såkalte brutto­ til
nettopensjonsytelser. Dette innebærer at pensjonene ver­

Em. 5. juni -- Votering i sak nr. 1 2000
478
ken skal samordnes mot folketrygden eller inntektsprø­
ves, noe som er en vesentlig forenkling.
Barnepensjonene i pensjonsordningen for sykepleiere
foreslås også lagt om til nettopensjoner med en fast sats
på 15 pst. for hvert barn av det pensjonsgrunnlaget som
det avdøde medlemmet hadde, og pensjonene gis med lik
sats til alle barn og frem til barna fyller 20 år.
Jeg er tilfreds med at en enstemmig komite stiller seg
bak de foreslåtte endringer i pensjonsordningen for syke­
pleiere, og viser for øvrig til innstillingen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.
(Votering, se side 497)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1--11.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Sverre J. Hoddevik på vegne av Frem­
skrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 3, fra Karin Andersen på vegne av Frem­
skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
Forslag nr. 2 i innstillingen, fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er ikke tatt opp.
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med en
omlegging av regnskapsprinsippet for kommuneregn­
skapet i retning av en resultatorientert regnskaps­ og
budsjettføring. Det bør i det videre arbeid også gjen­
nomføres forsøk i enkelte kommuner med omlegging
av regnskapsprinsipp.»
Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om
kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) m.m.
I
I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og
fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende end­
ringer:
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag
nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
til § 35. Forslaget lyder:
«I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og
fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende
endring:
§ 35 nr. 2 siste punktum oppheves.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 48 mot 18 stemmer ikke bifalt.*
(Voteringsutskrift kl. 18.34.35)
Videre var innstillet:
Overskriften til kapittel 8 skal lyde:
Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og
rapportering.
§ 44 skal lyde:
§ 44. Økonomiplan.
1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året
vedta en rullerende økonomiplan.
2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste bud­
sjettår.
3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller
fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk over­
sikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og
prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være
satt opp på en oversiktlig måte.
4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomi­
planen omfatter anvises dekning for de utgifter og opp­
gaver som er ført opp, jf. § 46 nr. 6.
5. Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens
eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i
økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbei­
des i planen.
6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomi­
planen og endringer i denne. Vedtaket treffes på
grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkes­
utvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi
innstilling som nevnt.
7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak
som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn
minst 14 dager før den behandles i kommunestyret
eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstil­
ling som gjelder endringer i økonomiplanen.
8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes
departementet til orientering.
§ 45 skal lyde:
§ 45. Årsbudsjettet.
1. Kommunestyret og fylkestinget skal innen årets
utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår.
2. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsbudsjet­
tet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag
av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget.
Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstil­
ling som nevnt.
3. Innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til ved­
tak som foreligger, skal legges ut til alminnelig etter­
syn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret
* Representanten Magnhild Meltveit Kleppa gjorde senere, jf. side 500,
oppmersom på at hun hadde stemt feil. Resultatet skal dermed være 49
stemmer mot og 17 stemmer for forslaget.

Em. 5. juni -- Votering i sak nr. 1
2000 479
eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstil­
ling som gjelder endringer i årsbudsjettet.
4. Kommunestyrets og fylkestingets vedtak om årsbud­
sjett, samt formannskapets og fylkesutvalgets saks­
dokumenter, sendes departementet til orientering.
§ 46 skal lyde:
§ 46. Årsbudsjettets innhold.
1. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens eller
fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i
budsjettåret. I bevilgninger til formål kan det likevel
gjøres fradrag for tilhørende inntekter. Kravet om
budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet gjelder
ikke for utbetalinger som kommunen eller fylkeskom­
munen er rettslig forpliktet til å foreta.
2. Årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens eller fyl­
keskommunens virksomhet.
3. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes
på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen
eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret.
4. Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig
måte. Kommunestyrets eller fylkestingets prioriterin­
ger, samt de målsettinger og premisser som årsbud­
sjettet bygger på, skal komme tydelig fram.
5. Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en
investeringsdel.
6. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er
tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige
avsetninger.
7. I årsbudsjettet kan det avsettes midler til bruk i senere
budsjettår.
8. Departementet kan gi nærmere regler om årsbudsjettet
og innstilling til årsbudsjettet. I disse reglene kan det
stilles krav om oversikter over inntekter og utgifter for
kommunens eller fylkeskommunens samlede virksomhet.
§ 47 skal lyde:
§ 47. Årsbudsjettets bindende virkning.
1. Kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger i års­
budsjettet er bindende for underordnede organer.
Dette gjelder ikke for utbetalinger kommunen eller fyl­
keskommunen er rettslig forpliktet til å foreta, jf. § 46
nr. 1 tredje punktum.
2. Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som kan få
betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjet­
tet bygger på, skal administrasjonssjefen, kommunerå­
dets leder eller fylkesrådets leder gi melding til kom­
munestyret eller fylkestinget.
3. Får kommunestyret eller fylkestinget melding etter nr. 2
foran, skal det foreta nødvendige endringer i budsjet­
tet. Det samme gjelder når det på annen måte gjøres
kjent med forhold som kan bety vesentlig svikt i inn­
tektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til
budsjettet.
§ 48 skal lyde:
§ 48. Årsregnskapet og årsberetningen.
1. Kommuner og fylkeskommuner skal for hvert kalen­
derår utarbeide årsregnskap og årsberetning.
2. Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske midler
som disponeres for året, og anvendelsen av midlene.
Alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i
årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt
eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Årsregnskapet
skal føres i overensstemmelse med god kommunal
regnskapsskikk.
3. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsregn­
skapet. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra
formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamenta­
risk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt.
Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig
overskudd eller dekning av regnskapsmessig under­
skudd.
4. Underskudd på årsregnskapet som ikke kan dekkes på
budsjettet i det år regnskapet legges fram, skal føres
opp til dekning i det følgende års budsjett. Under sær­
lige forhold kan kommunestyret og fylkestinget, etter
å ha foretatt de nødvendige endringer i økonomipla­
nen, vedta at underskuddet skal dekkes over inntil
ytterligere to år.
5. I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold
som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkes­
kommunens økonomiske stilling og resultatet av virk­
somheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt
om andre forhold av vesentlig betydning for kommu­
nen eller fylkeskommunen.
6. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om
årsregnskapet, årsberetningen og regnskapsføringen.
§ 49 skal lyde:
§ 49. Rapportering fra kommuner og fylkeskommuner.
1. Kommuner og fylkeskommuner plikter å gi departe­
mentet løpende informasjon om ressursbruk og tjenes­
teyting til bruk i nasjonale informasjonssystemer.
2. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om
hvordan slik informasjon skal frembringes, stilles opp
og avgis.
Overskriften til kapittel 9 skal lyde:
Kapittel 9. Gjeldsforpliktelser m.m.
§ 50 skal lyde:
§ 50. Låneopptak.
1. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å
finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige
driftsmidler til eget bruk. Det kan kun tas opp lån til
tiltak som er ført opp i årsbudsjettet.
2. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å
konvertere eldre lånegjeld. Det kan videre tas opp lån
dersom det er påkrevd for å innfri garantiansvar.
3. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å
sikre full forsikringsteknisk dekning i pensjonsordning
for egne ansatte når kommunen eller fylkeskommunen
vil flytte pensjonsordningen fra egen pensjonskasse til
et forsikringsselskap. Adgangen til låneopptak gjelder
bare dersom underdekningen er oppstått før 1. januar
1998, og lånet må anses påkrevd.

Em. 5. juni -- Votering i sak nr. 1 2000
480
4. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å
sikre den forsikringstekniske dekning i pensjonsord­
ning forvaltet av et forsikringsselskap, når dette er
påkrevd for å bli part i avtalen om overføring av opp­
tjente pensjonsrettigheter, fastsatt i medhold av lov om
Statens pensjonskasse av 28. juli 1949 nr. 26 § 46.
Adgangen til låneopptak gjelder bare dersom lånet må
anses påkrevd.
5. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp likviditets­
lån eller inngå avtale om likviditetstrekkrettighet.
6. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for
videre utlån. Det kan også tas opp lån til forskuttering
når det er gjort avtale om full refusjon. Vilkåret er at
mottakere ikke driver næringsvirksomhet og at mid­
lene skal nyttes til investeringer.
7. Kommuners og fylkeskommuners lånegjeld skal
avdras på følgende måte:
a. Kommunens og fylkeskommunens samlede låne­
gjeld etter nr. 1 og nr. 2, skal avdras med like årlige
avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller
fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke
overstige den veide levetiden for kommunens eller
fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte.
b. Kommunens eller fylkeskommunens likviditetslån
eller benyttet trekkrettighet etter nr. 5, skal være
gjort opp senest når årsregnskapet fastsettes. Når
kommunestyret eller fylkestinget vedtar at et regn­
skapsmessig underskudd skal fordeles, kan løpeti­
den for likviditetslånet forlenges tilsvarende den
maksimale periode for inndekning av underskuddet.
c. Mottatte avdrag på utlån eller refusjoner av gitte
forskutteringer etter nr. 6, skal uavkortet nyttes til
nedbetaling eller innfrielse av innlån til kommunen
eller fylkeskommunen.
8. Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån til eget
lånefond. Ved bruk av lånefond gjelder reglene i denne
bestemmelse tilsvarende.
9. Vedtak om å ta opp lån sendes departementet til orien­
tering. Kommunale og fylkeskommunale låneopptak
skal godkjennes av departementet i de tilfeller som er
omhandlet i § 59 a.
§ 51 skal lyde:
§ 51. Garantier og pantsetting for andres økonomiske for­
pliktelser.
1. Vedtak om å stille kausjon eller annen økonomisk
garanti for virksomhet som drives av andre enn kom­
munen eller fylkeskommunen selv, skal godkjennes av
departementet.
2. Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk
garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av
andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv.
3. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om garantier. Det kan i forskriften også gis bestem­
melser om at garantier som er av mindre omfang, ikke
trenger statlig godkjenning.
4. Kommuner og fylkeskommuner kan ikke rettsgyldig
pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økono­
miske forpliktelser.
§ 52 skal lyde:
§ 52. Finansforvaltning.
1. Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi regler for
kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning.
2. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
disposisjoner som innebærer finansiell risiko.
3. Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine mid­
ler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten
at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under
hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha
midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved for­
fall.
§ 53 skal lyde:
§ 53. Motregning.
1. Den som skylder skatt, avgift eller gebyr til en kom­
mune eller fylkeskommune, kan ikke gjøre dette opp
ved motregning.
2. En bank kan aldri bringe sin fordring på en kommune
eller fylkeskommune i motregning overfor dennes inn­
skudd i banken. Dette er likevel ikke til hinder for inn­
gåelse av konsernkontoavtaler med felles kapitaldis­
ponering.
§ 55 skal lyde:
§ 55. Utlegg og arrest. Konkurs og gjeldsforhandling.
1. En kommunes eller fylkeskommunes eiendeler kan
ikke være gjenstand for utlegg eller arrest.
2. En kommune eller fylkeskommune kan ikke tas under
konkurs eller åpne gjeldsforhandling etter lov 8. juni
1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs.
Ny § 59 a skal lyde:
§ 59 a. Statlig kontroll og godkjenning av økonomiske
forpliktelser.
1. Vedtak om opptak av lån eller vedtak om langsiktig
avtale om leie av bygninger, anlegg og varige drifts­
midler som kan påføre kommunen eller fylkeskommu­
nen utgifter ut over de fire neste budsjettår, er ikke gyl­
dig før det er godkjent av departementet, dersom:
a. kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fast­
sette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn
på budsjettet,
b. kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fast­
sette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket
inn på økonomiplanen,
c. kommunestyret eller fylkestinget etter § 48 nr. 4
annet punktum har vedtatt at et regnskapsmessig
underskudd skal fordeles ut over det påfølgende
budsjettår etter at regnskapet er framlagt, eller
d. kommunen eller fylkeskommunen ikke følger vedtatt
plan for dekning av underskudd.
2. Dersom et av vilkårene i første ledd bokstav a­d er
oppfylt, skal departementet føre kontroll med lovlig­
heten av kommunestyrets eller fylkestingets budsjett­
vedtak.
3. Departementet skal opprette et register over alle kom­
muner og fylkeskommuner som er underlagt godkjen­

Em. 5. juni -- Votering i sakene nr. 2--4
2000 481
ning. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med det som
er registrert i registeret, og få utskrift av dette.
4. Inntil den enkelte kommune eller fylkeskommune er
registrert i registeret, kan departementet ikke iverk­
sette godkjenning etter nr. 1. I forhold til rettsregler
som lar det være avgjørende for tredjepersons retts­
stilling om denne kjente til eller ikke kjente til et for­
hold, anses det som er registrert etter denne bestem­
melse for å ha kommet til tredjepersons kunnskap.
5. Kommuner og fylkeskommuner som inngår kontrakter
som krever godkjenning, må orientere sine medkontra­
henter om at de er satt under betinget kontroll og god­
kjenning.
§ 60 nr. 9 skal lyde:
Departementet fastsetter nærmere forskrifter om kon­
trollutvalg og revisjon, herunder kvalifikasjonskrav til
revisor. Kommunestyret og fylkestinget kan gi nærmere
bestemmelser.
II
I lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selska­
per gjøres følgende endring:
Ny § 42 skal lyde:
§ 42. Informasjon om ressursbruk og tjenesteytelser
Departementet kan i forskrift gi regler om at inter­
kommunale selskaper skal gi departementet løpende in­
formasjon om ressursbruk og tjenesteytelser til bruk i na­
sjonale informasjonssystemer og regler om hvorledes
slik informasjon skal frembringes, stilles opp og avgis.
III
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak:
I.
Dokument nr. 8:25 (1999­2000) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Karin Andersen og Olav Gunnar
Ballo om endringer i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeider­
vern og arbeidsmiljø m.v., Endringer i § 55 a slik at det
blir forbud mot å diskriminere funksjonshemmede ved
ansettelse m.v. -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II.
Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av år 2000
utrede og fremme forslag om innlemming av funksjons­
hemming i arbeidsmiljølovens § 55 A andre ledd.
Presidenten: II blir i samsvar med forretningsorden­
ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak:
Ot.meld. nr. 1 (1999­2000) -- om tilbaketrekking av
Ot.prp. nr. 35 (1998­1999) om lov om erverv av og drift
på mineralressurser (mineralloven) -- vedlegges proto­
kollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Terje Knudsen satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget til å gjøre føl­
gende vedtak til
l o v
om avgift til forskning og utvikling
i fiskeri­ og havbruksnæringen
§ 1 Formål
Formålet med loven er å styrke finansieringen av forsk­
ning og utvikling (FoU), for å legge til rette for økt verdi­
skaping, miljøtilpasning, omstilling og nyskaping i fiskeri­
og havbruksnæringen.
§ 2 Avgift
Departementet kan gi forskrift om at den som ekspor­
terer fisk og fiskevarer eller andre marine ressurser, samt
varer hvor marine ressurser utgjør en vesentlig del, skal
betale en avgift beregnet av verdien ved eksport.
Departementet gir nærmere bestemmelser om avgif­
ten, herunder om plikten til å svare avgift, størrelsen på
avgiften, beregning av avgiften, innkreving av avgiften
og anvendelse av avgiftsmidlene.
Skyldig avgift er tvangsgrunnlag for utlegg.

Em. 5. juni -- Votering i sakene nr. 5 og 6 2000
482
§ 3 Styret
Avgiftsmidlene forvaltes av et styre oppnevnt av de­
partementet. Styret skal utføre de oppgaver som er fast­
satt i eller i medhold av loven.
Beslutninger fattet av styret må være enstemmige.
Dersom slik enstemmighet ikke oppnås, skal saken leg­
ges frem for departementet til endelig avgjørelse.
Utgifter til forvaltning og administrasjon av ordnin­
gen dekkes av avgiftsmidlene.
§ 4 Opplysningsplikt
Den som eksporterer varer som omfattes av loven
plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for at for­
valtningen skal kunne utføre sine oppgaver etter loven.
§ 5 Forskrifter
Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling
og gjennomføring av loven, herunder bestemmelser om
saksbehandling, opplysningsplikt og om styret.
§ 6 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Til §§ 2 og 4 foreligger et avvikende for­
slag fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
Ǥ 2 Avgift skal lyde:
Departementet kan fastsette forskrift om at det skal
betales en avgift av omsetningsverdien ved første­
håndsomsetning og av verdien av eksport av fisk og
fiskevarer eller andre marine ressurser, samt varer
hvor marine ressurser utgjør en vesentlig del.
Departementet gir nærmere bestemmelser om avgif­
ten, herunder plikten til å svare avgift, størrelsen på
avgiften, beregning av avgiften, innkreving av avgif­
ten og anvendelse av avgiftsmidlene. Departementet
kan fastsette ulik avgiftssats på førstehånds­ og ek­
sportleddet.
Skyldig avgift er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 4 Opplysningsplikt skal lyde:
Aktører i førstehåndsomsetningen og eksportører av
avgiftsbelagte produkter, plikter å gi de opplysninger
som er nødvendige for at forvaltningen skal kunne ut­
føre sine oppgaver etter loven.»
Det voteres først alternativt mellom innstillingens
§§ 2 og 4 og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre,
deretter over innstillingens §§ 1, 3, 5 og 6.
V o t e r i n g :
1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til §§ 2 og 4 og forslaget fra Fremskrittspartiet og
Høyre bifaltes innstillingen med 46 mot 22 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.37.03)
2. Komiteens innstilling til §§ 1, 3, 5 og 6 bifaltes
enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endring i lov 3. juni 1983 nr. 40 om
saltvannsfiske m.v.
(generelle områdebegrensninger)
I
I lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v.
gjøres følgende endring:
Ny § 8 a skal lyde:
§ 8 a Adgang til å drive fiske med større fartøy som nytter
annet redskap enn trål
Departementet kan ved forskrift forby fiske med fartøy
over en viss størrelse langs kysten innenfor grunnlinjene
eller innenfor en linje trukket i en viss avstand fra grunn­
linjene.
I forskrift etter første ledd kan det gis ulike bestem­
melser
a) etter fartøyenes størrelse,
b) for ulike redskap,
c) for forskjellige tider av året,
d) langs ulike deler av kysten.
II
Denne lov trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 14. juni 1985 nr. 68 om
oppdrett av fisk, skalldyr m.v.

Em. 5. juni -- Votering i sakene nr. 5 og 6
2000 483
I
I lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr
m.v. gjøres følgende endringer:
§ 2 nytt femte ledd skal lyde:
For å sikre at anleggene har forsvarlig teknisk stan­
dard kan departementet gi forskrift om at denne loven
skal gjelde for produksjon av varer og tjenester til opp­
drettsvirksomhet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 14 skal lyde:
§ 14 (gebyr)
Departementet kan gi forskrift om gebyr for behand­
ling av søknader og for andre oppgaver som gjøres av
offentlige myndigheter innenfor denne lovens virkeområde.
Skyldig gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Presidenten: Presidenten har forstått at Fremskritts­
partiet og Høyre vil gå imot -- det nikkes.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 47 mot 21 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.38.50)
Videre var innstillet:
Nåværende § 14 blir ny § 15.
Nåværende § 14 a blir ny § 16.
§ 16 nytt annet ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om at bare godkjente
anlegg, innretninger og utstyr kan brukes i oppdretts­
virksomhet. Herunder kan departementet gi forskrift om
produksjon, emballering, transport, lagring og salg m.v.
av varer og tjenester til oppdrettsvirksomhet, samt god­
kjenne bransjestandarder. Departementet kan gi forskrift
med krav til utredning, dokumentasjon og informasjon i
forbindelse med en slik godkjenningsordning.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 17 skal lyde:
§ 17 (internkontroll)
Departementet kan gi forskrift om at den som driver
virksomhet som omfattes av denne loven, ved internkon­
troll skal sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne
loven overholdes.
§ 18 skal lyde:
§ 18 (miljøovervåking)
Departementet kan gi forskrift om at den som driver
eller har søkt om å drive virksomhet etter denne loven,
skal gjennomføre miljøundersøkelser og dokumentere
miljøtilstanden der oppdrettsanlegg er lokalisert eller
søkes lokalisert.
På bakgrunn av miljøundersøkelsene eller annen doku­
mentasjon, kan departementet sette vilkår til drift av opp­
drettsanlegg samt sette i verk eller gi pålegg om nødven­
dige tiltak.
§ 19 skal lyde:
§ 19 (forbud mot oppdrettsvirksomhet i bestemte områ­
der)
I områder med særlig verdi for akvatiske organismer
kan departementet fastsette forbud mot, eller sette særli­
ge vilkår for oppdrettsvirksomhet, dersom dette anses
nødvendig for å bevare de akvatiske organismer i deres
livsmiljø.
Nåværende § 15 blir ny § 20.
I kapittel IV blir nåværende § 16 ny § 21.
Nåværende § 17 blir ny § 22.
Nåværende § 18 blir ny § 23.
Nåværende § 19 blir ny § 24.
Nåværende § 20 blir ny § 25.
§ 25 nytt første og annet ledd skal lyde:
§ 25 (straffansvar)
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmel­
ser eller vilkår gitt i eller med hjemmel i denne loven,
straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år. På samme
måte straffes medvirkning og forsøk.
Foreligger særlig skjerpende omstendigheter, kan
fengsel i inntil 2 år anvendes, om ikke strengere straffe­
bud får anvendelse.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
I kapittel V blir nåværende § 21 ny § 26.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes en­
stemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Em. 5. juni -- Votering i sak nr. 7 2000
484
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Karin Andersen på vegne av Høyre og
Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 2, 3 og 4, fra Karin Andersen på vegne
av Sosialistisk Venstreparti
Forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av
30. september 1993 om attføringsstønad slik at utgifter
til skolebøker og skolemateriell knyttet til godkjent
attføringsopplegg, dekkes også når de overstiger gjel­
dende årssats i Statens lånekasse for utdanning.»
Forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end­
ring av stønadssatsene for dekning av utgifter til barne­
tilsyn ( kursstønadsforskriften).»
Forslagene blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd og i enkelte andre lover
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres føl­
gende endringer:
§ 3­2 sjette ledd oppheves. Nåværende syvende ledd blir
sjette ledd.
§ 3­5 første ledd skal lyde:
Trygdetid er en faktor som brukes ved beregning av
ytelser som skal sikre inntekt etter kapitlene 12, 16, 17,
18 og 19.
§ 3­5 femte ledd bokstav a skal lyde:
a) framtidig trygdetid for en person med rett til uførepen­
sjon, se § 3­6
§ 3­6 første ledd skal lyde:
Framtidig trygdetid ved beregning av uførepensjon
fastsettes etter bestemmelsene i denne paragrafen.
§ 3­12 andre ledd bokstav b skal lyde:
b) framtidige pensjonspoeng som benyttes ved beregning av
uførepensjon, og som gis for hvert år fra og med det året
inntektsevnen/arbeidsevnen ble nedsatt, til og med det
året vedkommende fyller 66 år, se §§ 3­17, 3­18 og 3­21,
§ 3­15 annet ledd skal lyde:
Som pensjonsgivende inntekt regnes likevel ikke
a) pensjon, føderåd og livrente som er et ledd i en pen­
sjonsordning i arbeidsforhold og utbetalinger under in­
dividuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6­47 bok­
stav c.
b) overgangsstønad etter folketrygloven § 15­7, § 16­7
og § 17­6.
c) barns inntekt som inngår ved beregning av personinn­
tekt hos barnets foreldre, unntatt inntekt som er nevnt
i skatteloven § 2­13 første til tredje ledd og § 2­14 an­
net ledd.
Innledningen av § 3­17 skal lyde:
Den som fyller vilkårene for rett til uførepensjon, har
rett til å få medregnet framtidige pensjonspoeng dersom
vedkommende på uføretidspunktet
§ 3­24 første og andre ledd skal lyde:
Til en person som mottar uførepensjon eller alders­
pensjon, og som forsørger ektefelle, ytes det ektefelletil­
legg med 50 prosent av grunnpensjonen uten ventetil­
legg. Grunnpensjonen uten reduksjon for uføregrad og
inntekt legges til grunn.
Til en person som mottar uførepensjon, og som for­
sørger ektefelle som ikke har fylt 60 år, ytes det ektefelle­
tillegg bare dersom det ikke kan ventes at ektefellen
skaffer seg arbeidsinntekt på grunn av omsorg for barn
eller pleie av pensjonisten, eller av andre årsaker.
§ 3­25 første ledd skal lyde:
Til en person som mottar uførepensjon eller alders­
pensjon, ytes det et barnetillegg for hvert barn vedkom­
mende forsørger.
§ 3­25 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Barnetillegget utgjør 30 prosent av grunnbeløpet.
§ 3­27 første ledd første punktum skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for perso­
ner som mottar ytelser til livsopphold etter kapittel 12,
16, 17 eller 19, og som har rett til fri forpleining under
langtidsopphold i helseinstitusjon o.l. under statlig eller
fylkeskommunalt ansvar.
§ 3­30 første ledd første punktum skal lyde:
Ved yrkesskade beregnes uførepensjon etter følgende
særbestemmelser:
§ 8­48 andre ledd skal lyde:
Den som samtidig fyller vilkårene for sykepenger og
for attføringspenger, har rett til den høyeste av ytelsene,
jf. § 11­18.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag
nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, til § 10­7 nytt sjette
ledd. Forslaget lyder:
«I lov 28. februar 1997 om folketrygd gjøres føl­
gende endringer:
§ 10 --7 nytt sjette ledd skal lyde:
Til medlemmer som mottar rehabiliteringspenger,
jf. § 10­8, kan det ytes stønad til dekning av utgifter til

Em. 5. juni -- Votering i sak nr. 7
2000 485
tilsyn med barn under 10 år. Det er et vilkår at tilsyn
med barn er nødvendig for at medlemmet skal kunne
gjennomføre behandling, rehabilitering eller arbeids­
trening.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 4 stem­
mer ikke bifalt.
Videre var innstillet:
§ 10­9 skal lyde:
§ 10­9 Grunnlag for rehabiliteringspenger
Grunnlaget for rehabiliteringspenger er den inntekten
rehabiliteringspengene regnes ut etter.
Grunnlaget for rehabiliteringspenger fastsettes ut fra
medlemmets pensjonsgivende inntekt i året før arbeids­
evnen ble nedsatt med minst halvparten, jf. § 10­ 8 første
ledd. Grunnlaget for rehabiliteringspenger skal likevel
fastsettes ut fra gjennomsnittet av den pensjonsgivende
inntekten i de tre siste årene før samme tidspunkt dersom
dette gir et høyere grunnlag.
Den pensjonsgivende inntekten etter andre ledd skal
reguleres i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram
til søknadstidspunktet.
Rehabiliteringspengene reguleres senere i samsvar
med endringer i grunnbeløpet.
Pensjonsgivende inntekt over seks ganger grunnbeløpet
regnes ikke med i grunnlaget for rehabiliteringspenger.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 10­10 skal lyde:
§ 10­10 Rehabiliteringspengenes størrelse, minsteytelse
m.v.
Rehabiliteringspenger ytes med 66 prosent av grunn­
laget for rehabiliteringspenger, jf. § 10­9.
Minste årlige ytelse er 1,6 ganger grunnbeløpet.
For et medlem som får nedsatt arbeidsevnen før fylte
26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade el­
ler lyte som er klart dokumentert, er minsteytelsen 2,4
ganger grunnbeløpet. Dette gjelder selv om medlemmet
har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år,
dersom kravet settes fram før medlemmet fyller 36 år.
Rehabiliteringspenger etter reglene i tredje ledd kan tid­
ligst ytes fra og med den måneden medlemmet fyller 20 år.
Til den som forsørger barn, ytes et barnetillegg. Re­
habiliteringspenger inklusive barnetillegg kan ikke ut­
gjøre mer enn 90 prosent av medlemmets grunnlag for
rehabiliteringspenger. Departementet gir forskrifter om
barnetillegg, herunder om tilleggets størrelse m.v.
Her foreligger to avvikende forslag. Det er forslag
nr. 1, fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti:
«I lov 28. februar 1997 om folketrygd gjøres føl­
gende endringer:
§ 10­10 tredje ledd, nytt tredje punktum skal lyde:
Dersom medlemmet øker arbeidsinnsatsen med
mer enn fire timer eller inntekten mer enn 1/104 G per
uke, skal rehabiliteringspengene graderes på nytt.»
Og det er forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti:
«§ 10­10 andre ledd skal lyde:
Minste årlige ytelse er 2 ganger grunnbeløpet.»
V o t e r i n g :
1. Forslaget fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti til
tredje ledd nytt tredje punktum ble med 53 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.41.13)
2. Komiteens innstilling til første ledd bifaltes enstem­
mig.
3. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til andre ledd og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti
bifaltes innstillingen mot 4 stemmer.
4. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd bifal­
tes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 10­11 skal lyde:
§ 10­11 Stønadsdager
Rehabiliteringspenger ytes for fem dager pr. uke.
Dagsatsen fremkommer ved at den årlige ytelsen divi­
deres med 260.
Nåværende § 10­10 blir § 10­12.
Nåværende § 10­12 blir § 10­13 og skal lyde:
§ 10­13 Avkall på rehabiliteringspenger
En person kan gi avkall på retten til rehabiliterings­
penger dersom
a) ektefellen mottar alderspensjon, uførepensjon, forelø­
pig uførestønad, eller avtalefestet pensjon som det
godskrives pensjonspoeng for, se § 3­19 sjette ledd, og
b) vedkommende person får graderte rehabiliteringspen­
ger.
Ektefellens ytelser fastsettes da etter reglene for per­
soner som forsørger den andre ektefellen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 10­14 skal lyde:
§ 10­14 Rehabiliteringspenger under opphold i helse­
institusjon e.l.
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for med­
lemmer som har rett til fri forpleining under langtidsopp­

Em. 5. juni -- Votering i sak nr. 7 2000
486
hold i helseinstitusjon eller lignende institusjon under
statlig eller fylkeskommunalt ansvar. Dette gjelder ikke
for opphold i somatiske sykehusavdelinger. Departemen­
tet kan ved forskrift bestemme at paragrafen skal gjelde
for personer som er innlagt i andre institusjoner, og gjø­
re unntak for visse institusjoner og bestemte persongrup­
per.
Bestemmelsene gjelder ikke for medlemmer som for­
sørger ektefelle eller barn som selv er medlemmer i tryg­
den.
Rehabiliteringspengene ytes uten reduksjon for inn­
leggelsesmåneden og den påfølgende måneden. Deretter
blir rehabiliteringspengene redusert med 50 prosent.
Ytelsene reduseres bare dersom oppholdet antas å ville
vare mer enn fem måneder inkludert hele innleggelses­
måneden.
Dersom medlemmet etter innleggelsen fortsatt har
faste og nødvendige utgifter til bolig o.a., kan det be­
stemmes at rehabiliteringspengene ikke skal reduseres,
eller at de skal reduseres mindre.
Når omregningstidspunktet i tredje ledd skal fastset­
tes, skal det regnes med hele kalendermåneder i samme
institusjon eller i andre institusjoner som er omfattet av
denne paragrafen, og i institusjoner der pasienten i med­
hold av lov betaler en del av oppholdsutgiftene selv. Det­
te gjelder bare dersom pasienten blir lagt inn senest tre
måneder etter siste institusjonsopphold. Rehabiliterings­
pengene reduseres tidligst fra måneden etter den nye
innleggelsen.
Fra og med utskrivingsmåneden ytes det rehabilite­
ringspenger etter lovens vanlige bestemmelser.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de
går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 4 stemmer.
Videre var innstillet:
Nåværende §§ 10­13 til 10­15 blir §§ 10­15, 10­16 og ny
10­17.
Nåværende § 10­16 blir ny § 10­18 og skal lyde:
§ 10­18 Rehabiliteringspenger ved yrkesskade
Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller
sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det rehabili­
teringspenger etter følgende særbestemmelser:
a) Vilkåret i § 10­2 om forutgående medlemskap gjelder
ikke.
b) Vilkåret i § 10­3 om opphold i Norge gjelder ikke.
c) Rehabiliteringspenger ytes ved uføregrader ned til
30 prosent.
Det fastsettes en særskilt uføregrad for uførhet som
skyldes yrkesskade eller yrkessykdom.
Ved yrkesskade beregnes rehabiliteringspenger etter
bestemmelsene i §§ 10­9 til 10­17. Grunnlaget for reha­
biliteringspenger settes likevel ikke lavere enn antatt år­
lig arbeidsinntekt på skadetidspunktet, justert i samsvar
med endringer i grunnbeløpet fram til søknadstidspunk­
tet.
§ 11­7 skal lyde:
§ 11­7 Meldeplikt
For å ha rett til attføringspenger og attføringsstønad
må medlemmet som hovedregel melde seg til arbeidsfor­
midlingen hver fjortende dag (meldeperioden).
Arbeidskontoret bestemmer hvordan meldingen skal
gis.
Dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å
melde seg på fastsatt dag, faller retten til attføringsytel­
ser etter dette kapittelet bort fra og med den dagen med­
lemmet skulle ha meldt seg og inntil han eller hun melder
seg på nytt.
Departementet gir forskrifter med nærmere bestem­
melser om meldeplikten, herunder om fritak fra denne.
Nåværende § 11­7 blir § 11­8 og skal lyde:
§ 11­8 Attføringsstønad
Det ytes attføringsstønad til et medlem som gjennom­
fører et yrkesrettet attføringstiltak.
Stønaden ytes i form av tilskott til
a) trening og behandling i godkjent attføringsinstitusjon
b) opplæring, trening og arbeidstilvenning ved skole,
kurs, bedrift e.l.
c) reise og flytting i forbindelse med attføring og nytt ar­
beid
d) dekning av utgifter til barnetilsyn
e) nødvendige ekstrautgifter til bolig på attføringsstedet
f) andre formål av avgjørende betydning for gjennomfø­
ringen av attføringstiltaket.
Departementet gir forskrifter om stønad etter bestem­
melsene i andre ledd.
Nåværende § 11­8 blir § 11­9 og skal lyde:
§ 11­9 Attføringspenger
Til et medlem som har tapt minst halvparten av sin
inntektsevne (§ 11­5), ytes det attføringspenger i den ti­
den vedkommende gjennomfører et yrkesrettet attfø­
ringstiltak.
Det kan også ytes attføringspenger
a) i ventetiden før et attføringstiltak blir satt i verk,
b) i ventetiden under attføringen,
c) i ventetiden etter attføringsperioden, når medlemmet
står tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssø­
ker, før vedkommende har fått tilbud om eller fått ar­
beid.
Departementet gir forskrifter om ytelser etter denne
paragrafen.
§ 11­10 skal lyde:
§ 11­10 Grunnlag for attføringspenger
Grunnlaget for attføringspenger er den inntekten att­
føringspengene regnes ut etter.
Grunnlaget for attføringspenger fastsettes ut fra med­
lemmets pensjonsgivende inntekt i året før inntektsevnen

Em. 5. juni -- Votering i sak nr. 7
2000 487
ble nedsatt med minst halvparten, jf. § 11­ 9 eller mulig­
hetene til å velge yrke ble vesentlig innskrenket, jf. § 11­
5. Grunnlaget for attføringspenger skal likevel fastsettes
ut fra gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten i
de tre siste årene før samme tidspunkt dersom dette gir et
høyere grunnlag.
Den pensjonsgivende inntekten etter andre ledd skal
reguleres i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram
til søknadstidspunktet.
Grunnlaget for attføringspenger reguleres senere i
samsvar med endringer i grunnbeløpet.
Pensjonsgivende inntekt over seks ganger grunnbelø­
pet regnes ikke med i grunnlaget for attføringspenger.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 11­11 skal lyde:
§ 11­11 Attføringspengenes størrelse
Attføringspenger ytes med 66 prosent av attførings­
pengegrunnlaget, jf. § 11­10.
Minste årlige ytelse er 1,6 ganger grunnbeløpet.
For et medlem som får nedsatt arbeidsevnen før fylte
26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade el­
ler lyte som er klart dokumentert, er minste årlige ytelse
2,4 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder selv om medlem­
met har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26
år dersom kravet settes fram før medlemmet fyller 36 år.
Attføringspenger etter reglene i tredje ledd kan tid­
ligst ytes fra og med den måneden medlemmet fyller 20
år.
Til den som forsørger barn, ytes et barnetillegg. Attfø­
ringspenger inklusive barnetillegg kan ikke utgjøre mer
enn 90 prosent av medlemmets grunnlag for attførings­
penger. Departementet gir forskrifter om barnetillegg,
herunder om tilleggets størrelse m.v.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag,
nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti:
«§ 11­11 andre ledd skal lyde:
Minste årlige ytelse er 2 ganger grunnbeløpet.»
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til første ledd bifaltes enstem­
mig.
2. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til annet ledd og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti
bifaltes innstillingen mot 4 stemmer.
3. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd bifal­
tes enstemmig.
Videre var innstillet:
Nåværende § 11­11 blir § 11­12 og skal lyde:
§ 11­12 Stønadsdager
Attføringspenger ytes for fem dager pr. uke.
Dagsatsen fremkommer ved at den årlige ytelsen divi­
deres med 260.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 11­13 skal lyde:
§ 11­13 Hele eller graderte attføringspenger
Det ytes hele attføringspenger dersom et medlem har
tapt hele sin inntektsevne.
Dersom et medlem har tapt en del av sin inntektsevne,
ytes det graderte attføringspenger. Den graderte ytelsen
skal svare til den del av inntektsevnen som er tapt. Gra­
derte attføringspenger ytes når inntektsevnen er redusert
med minst 40 prosent.
Inntektsevnen fastsettes i utgangspunktet ut fra forhol­
det mellom normal arbeidstid i det yrket vedkommende
utøver og det antall timer vedkommende har vært eller
kunne ha vært i arbeid.
Når inntektsevnen skal vurderes, tas det hensyn til om
medlemmet har reduserte muligheter til å utføre inntekts­
givende arbeid på grunn av attføringen.
Når medlemmet arbeider i godkjent attføringstiltak, jf.
§ 11­6, uten lønn eller med lønn inntil grunnbeløpet, kan
attføringspengene graderes med et lavere antall timer
enn det timeantall som er arbeidet.
Tap i inntektsevnen regnes ut på grunnlag av gjen­
nomsnittlig tap i meldeperioden, jf. § 11­7.
Departementet gir forskrifter om gradering av attfø­
ringspenger, og kan herunder fravike bestemmelsene i
denne paragrafen.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr.
1, fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti:
«§ 11­13 nytt femte ledd skal lyde:
Medlemmet kan arbeide i inntil åtte timer pr. melde­
periode før ytelsen graderes fullt ut.»
V o t e r i n g :
1. Forslaget fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti til nytt
femte ledd ble med 53 mot 15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.44.04)
2. Komiteens innstilling til § 11--13 bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 11­14 skal lyde:
§ 11­14 Avbrudd i attføringsperioden
Ved avbrudd i attføringsperioden på grunn av sykdom
vil retten til attføringsytelser opprettholdes i inntil fire
uker dersom den planlagte attføringen likevel kan gjen­
nomføres som forutsatt.

Em. 5. juni -- Votering i sak nr. 7 2000
488
Ved avbrudd av lengre varighet, av andre årsaker enn
sykdom, eller der medlemmet gjentatte ganger uten rime­
lig grunn ikke oppfyller meldeplikten fastsatt i § 11­7, vil
fortsatt rett til attføring avgjøres i henhold til § 11­6.
Departementet gir forskrifter med nærmere bestem­
melser om avbrudd i attføringsperioden.
Nåværende § 11­12 blir § 11­15 og skal lyde:
§ 11­15 Avkall på attføringspenger
En person kan gi avkall på retten til attføringspenger
dersom
a) ektefellen mottar alderspensjon, uførepensjon, forelø­
pig uførestønad eller avtalefestet pensjon som det god­
krives pensjonspoeng for, se § 3­19 sjette ledd, og
b) vedkommende person får graderte attføringspenger.
Ektefellens ytelser fastsettes da etter reglene for per­
soner som forsørger den andre ektefellen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
§ 11­16 skal lyde:
§ 11­16 Attføringspenger under opphold i institusjon
Dersom et medlem gjennomgår attføring mens ved­
kommende oppholder seg i en institusjon med fri kost og
losji, blir attføringspengene redusert etter bestemmelsene
i denne paragrafen.
Attføringspengene ytes uten reduksjon for innleggel­
sesmåneden og den påfølgende måneden. Deretter blir
attføringspengene redusert med 50 prosent. Attførings­
pengene skal likevel ikke være lavere enn tilsvarende et
grunnlag for attføringspenger på 50 prosent av grunnbe­
løpet.
Dersom medlemmet etter at oppholdet tok til fortsatt
har faste og nødvendige utgifter til bolig o.a., kan ar­
beidskontoret bestemme at attføringspengene ikke skal
reduseres, eller at de skal reduseres mindre.
Når institusjonsoppholdet avsluttes, ytes det attfø­
ringspenger etter lovens vanlige bestemmelser fra og
med den måneden oppholdet opphører. Kommer med­
lemmet innen tre måneder på nytt i institusjon, ytes det
reduserte attføringspenger etter denne paragrafen fra og
med den dagen det nye oppholdet tar til.
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder ikke for
medlemmer som forsørger ektefelle eller barn som selv
er medlemmer i trygden.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de
går imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 4 stemmer.
Videre var innstillet:
Nåværende §§ 11­14 til 11­16 blir §§ 11­17 og nye 11­18
og 11­19.
Nåværende § 11­17 blir ny § 11­20 og skal lyde:
§ 11­20 Attføringspenger ved yrkesskade
Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller
sykdom som går inn under kapittel 13, gis det ytelser un­
der yrkesrettet attføring etter bestemmelsene i kapittel 11,
men med følgende særbestemmelser:
a) Vilkåret i § 11­2 om forutgående medlemskap gjelder
ikke.
b) Ved beregningen av attføringspenger fastsettes grunn­
laget for attføringspenger ut fra antatt årlig arbeids­
inntekt på skadetidspunktet dersom dette gir et høyere
grunnlag enn det som følger av § 11­ 10 andre ledd.
c) Attføringspenger ytes ved uføregrader ned til 30 pro­
sent.
Det fastsettes en særskilt uføregrad for uførhet som
skyldes yrkesskade eller yrkessykdom.
§ 21­2 første ledd første punktum skal lyde:
Krav om ytelser etter denne loven skal vanligvis settes
fram for trygdekontoret på vedkommendes bosted, se li­
kevel §§ 21­14 og 21­15.
§ 21­14 skal lyde:
Arbeidsmarkedsetaten gjør vedtak om forhold som et­
ter andre ledd i paragrafen her ikke skal avgjøres av
trygdeetaten.
Trygdeetaten gjør vedtak om
a) forutgående medlemskap etter § 11­2,
b) alder etter § 11­4 første og andre ledd,
c) de generelle vilkår for attføring etter § 11­5,
d) de medisinske vilkår etter § 11­11 tredje ledd,
e) hvorvidt særreglene i § 11­20 kommer til anvendelse.
For arbeidsmarkedsetatens vedtak gjelder lov 27. juni
1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting kapittel V
og VII. Bestemmelsene i kapitlene 21, 22 og 25 i loven
her gjelder i den utstrekning sysselsettingsloven eller for­
valtningsloven ikke har tilsvarende bestemmelser.
§ 22­10 andre ledd bokstav f oppheves. Nåværende bok­
stav g og h blir f og g.
§ 22­10 siste ledd skal lyde:
Dagpenger under arbeidsløshet (kapittel 4) og attfø­
ringsytelser (kapittel 11) gis pr. dag og utbetales vanlig­
vis etterskottsvis hver fjortende dag. Departementet gir
forskrifter om utbetaling og kontroll av dagpenger under
arbeidsløshet og attføringsytelser.
§ 23­3 andre ledd nr. 1 bokstav b skal lyde:
b) overgangsstønad etter folketrygdloven § 15­7, § 16­7
og § 17­6.
§ 23­3 andre ledd nr. 2 bokstav b skal lyde:
b) rehabiliteringspenger etter folketrygdloven kapittel 10
og attføringspenger etter folketrygdloven kapittel 11.
Nåværende bokstav b til e blir c til e og ny f.

Em. 5. juni -- Votering i sakene nr. 8 og 9
2000 489
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­
tekt skal § 6­81 nr. 3 lyde:
Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd som
har mottatt foreløpig uførestønad eller uførepensjon etter
folketrygdloven eller uførepensjon etter andre lover, skal
for hver påbegynt måned slike ytelser er mottatt ha et
særfradrag lik halvparten av månedsfradraget etter annet
ledd.
III
I lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme syssel­
setting skal § 31 første ledd lyde:
Krav om ytelser etter folketrygdloven kapittel 11 set­
tes fram for trygdekontoret på vedkommendes bosted.
Når trygdekontoret har gjort vedtak om at vilkårene for
rett til yrkesrettet attføring er oppfylt, jf. folketrygdloven
§§ 11­2, 11­4 første og andre ledd og 11­5, overføres sa­
ken til arbeidsmarkedsetaten.
IV
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons­
og trygdeytelser skal § 23 nr. 1 andre ledd lyde:
Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for
særtillegg fra folketrygden, for ventetillegg fra folketryg­
den for tilleggspensjon og for den delen av rehabilite­
ringspenger, attføringspenger og overgangsstønad etter
folketrygdloven kapitlene 10, 11 og 15 som overstiger
folketrygdens grunnbeløp. Dersom rehabiliteringspenge­
ne, attføringspengene eller overgangsstønaden er gra­
dert eller redusert for inntekt, skal det ved samordningen
legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.
V
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Departementet fastsetter overgangsregler i forskrift.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak:
Ot.meld. nr. 2 (1999­2000) -- om tilbaketrekking av
Ot.prp. nr. 24 (1999­2000) om lov om endringer i lov
9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduk­
sjon og avgivelse av lik m.m. -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 9
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om helsemessig og sosial beredskap
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1­1 Lovens formål og virkemidler
Formålet med loven er å verne befolkningens liv og
helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tje­
nester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser
og katastrofer i fredstid.
For å ivareta lovens formål, skal virksomheter loven
omfatter kunne fortsette og om nødvendig legge om og
utvide driften under krig og ved kriser og katastrofer i
fredstid, på basis av den daglige tjeneste, oppdaterte
planverk og regelmessige øvelser, slik det er bestemt i el­
ler i medhold av loven.
§ 1­2 Lovens stedlige virkeområde
Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på
Svalbard og Jan Mayen og fastsette særlige regler under
hensyn til de stedlige forhold. Kongen kan gi forskrift
om og i hvilken utstrekning loven skal gjelde på norske
skip i utenriksfart, i norske sivile luftfartøyer i internasjo­
nal trafikk, og på installasjoner og fartøy i arbeid på
norsk kontinentalsokkel.
§ 1­3 Virksomheter loven gjelder for
Denne lov gjelder for:
a) den offentlige helse­ og sosialtjeneste,
b) private som i henhold til lov eller avtale tilbyr helse­
og sosialtjenester til befolkningen,
c) private som uten formell tilknytning til kommune, fyl­
keskommune eller staten tilbyr helse­ og sosialtjenes­
ter,
d) næringsmiddelkontrollen, herunder offentlige og pri­
vate laboratorier,
e) vannverk,
f) apotek, grossister og tilvirkere av legemidler.
Departementet kan i forskrift bestemme at også andre
virksomheter som tilbyr materiell, utstyr og tjenester av
betydning for helse­ og sosialtjenesten, skal omfattes av
loven.
§ 1­4 Personell loven gjelder for
Denne lov gjelder for personell som tjenestegjør i
virksomheter loven omfatter. Departementet kan i for­
skrift bestemme at personell som har tjenestegjort i slike
virksomheter, og særskilt kvalifisert personell, skal om­
fattes av loven.

Em. 5. juni -- Votering i sakene nr. 8 og 9
Trykt 26/6 2000
2000
490
§ 1­5 Når fullmaktsbestemmelsene i loven gjelder
§§ 3­1, 4­1, 5­1 og 5­2 får anvendelse:
1. når riket er i krig eller når krig truer,
2. ved kriser eller katastrofer i fredstid etter beslutning av
Kongen. Dersom det er nødvendig for å sikre liv og
helse, kan departementet treffe en foreløpig beslutning
om anvendelse. En slik beslutning skal bekreftes av
Kongen så snart som mulig. En beslutning om anven­
delse gis for et begrenset tidsrom og maksimalt for 1
måned. Beslutningen kan gjentas for inntil 1 måned av
gangen.
Kapittel 2 Ansvar for forberedelser og gjennomføring
§ 2­1 Ansvarsprinsippet
Den som har ansvaret for en tjeneste, har også ansva­
ret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den
utøvende tjeneste, herunder finansiering, under krig og
ved kriser og katastrofer i fredstid, med mindre noe annet
er bestemt i eller i medhold av lov. Tilsvarende skal den
som fører tilsyn med en virksomhet, også føre tilsyn med
virksomhetens beredskap.
§ 2­2 Planlegging og krav til beredskapsforberedelser og
beredskapsarbeid
Kommuner, fylkeskommuner og staten plikter å utar­
beide en beredskapsplan for de helse­ og sosialtjenester
de skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlige for. Be­
redskapsplanen skal også omfatte tjenester som etter lov
eller avtale tilbys av private virksomheter som en del av
de respektive tjenester. Det skal også i nødvendig ut­
strekning utarbeides delplaner for aktuelle institusjoner
og tjenesteområder.
Sykehus som omfattes av § 1­3 første ledd bokstavene
a og b, og virksomheter nevnt i bokstavene d og e, plikter
å utarbeide beredskapsplan for virksomheten.
Departementet kan gi forskrift om at virksomheter
nevnt i § 1­3 første ledd bokstavene c og f, samt virk­
somheter omfattet av loven etter § 1­3 annet ledd, skal ha
plikt til å utarbeide beredskapsplan for virksomheten.
Departementet kan bestemme at virksomheter som nevnt
skal inngå i beredskapsplan som nevnt i første ledd.
Departementet kan gi forskrift om krav til beredskaps­
forberedelsene og beredskapsarbeidet, herunder sette
krav til driftssikkerhet, lagring av materiell og utstyr, og
til øvelser og opplæring av personell.
Departementet kan gi forskrift om plikt for virksom­
heter etter loven til å kvalitetssikre beredskapsforbere­
delsene og beredskapsarbeidet.
§ 2­3 Varsel og rapportering
Virksomheter loven omfatter, plikter å varsle om for­
hold innen helse­ og sosialtjenesten som kan gi grunnlag
for tiltak etter denne lov. Varsel gis til departementet el­
ler den myndighet departementet bestemmer.
Departementet kan pålegge virksomheter som nevnt i
første ledd formell rapportering om forhold av betydning
for helse­ og sosialtjenesten. Departementet kan gi for­
skrift om rapporteringsplikten.
Kapittel 3 Rekvisisjon av fast eiendom, rettigheter og
løsøre
§ 3­1 Rekvisisjon
Når betingelsene i § 1­5 er oppfylt, kan departementet
med de begrensninger som følger av annet ledd mot er­
statning kreve avstått til staten til eie, bruk eller annen
særlig rådighet fast eiendom, rettigheter og løsøre av et­
hvert slag som trengs til bruk for helse­ og sosialtjenes­
ter, til bolig for personell eller lagring av materiell og ut­
styr. Avståelse til bruk omfatter rett til å foreta de endrin­
ger ved gjenstanden eller den faste eiendom som anses
nødvendig.
Eiendomsrett til fast eiendom kan bare kreves avstått i
medhold av denne lov når riket er i krig eller når krig tru­
er, og avståelsens formål ikke kan oppnås gjennom tids­
begrenset bruksrett eller annen særlig rådighet over eien­
dommen.
Departementet kan gi tillatelse til at også andre kan
kreve slik avståelse som nevnt i første ledd. Annet ledd
gjelder i så fall tilsvarende. Departementet kan bestemme
at den som får tillatelse som nevnt i første punktum, skal
dekke utgiftene ved avståelsen helt eller delvis.
Departementet kan gi eier eller bruker av løsøre på­
legg om at tingen skal stilles til rådighet på angitt sted.
Avståelsen kan kreves gjennomført straks, selv om er­
statning ikke er betalt eller fastsatt. Rekvirerende myn­
dighet skal i så fall sørge for å innhente de beskrivelser
og opplysninger som er nødvendig for fastsetting av er­
statning. Skjønn etter § 3­3 skal holdes så snart som mu­
lig. Når det er nødvendig, kan avståelsen gjennomføres
ved politiets hjelp.
Krav om avståelse skal fremsettes skriftlig. Når avstå­
else har funnet sted, skal det utstedes skriftlig kvittering
med nøyaktig angivelse av det som er avstått, samt tid og
sted for avståelsen.
§ 3­2 Forberedende tiltak med sikte på rekvisisjon
Som ledd i forberedende tiltak kan de myndigheter
som Kongen bestemmer, peke ut fast eiendom og løsøre
som skal avstås etter § 3­1, og gi eier og bruker av løsøre
pålegg om at tingen i nærmere angitte tilfelle skal stilles
til rådighet på angitt sted.
Eier og bruker av fast eiendom eller løsøre plikter et­
ter krav fra myndighetene å erkjenne mottakelse av mel­
ding om tiltak eller pålegg som nevnt, samt å gi opplys­
ninger og å gi adgang til inspeksjon. Løsøre kan om nød­
vendig pålegges brakt til bestemt sted for inspeksjon. Sli­
ke pålegg skal oppfylles uten erstatning, med mindre
annet er bestemt av Kongen.
Fast eiendom og løsøre kan etter avgjørelse av de
myndigheter Kongen bestemmer, utbedres eller på annen
måte forandres for å gjøres tjenlig for det påtenkte for­
mål.
§ 3­3 Erstatningsutmåling
Erstatning for avståelse etter § 3­1 og for tap og utgif­
ter ved å etterkomme pålegg etter § 3­2 fastsettes i man­
gel av minnelig overenskomst ved skjønn etter lov om
skjønn og ekspropriasjonssaker 1. juni 1917 nr. 1, med

Forhandlinger i Odelstinget nr. 36
Em. 5. juni -- Votering i sakene nr. 8 og 9
O 1999­2000
2000 491
mindre noe annet bestemmes i eller i medhold av denne
lov.
Kongen kan bestemme at skjønn skal avgis av de
nemnder som oppnevnes etter lov 29. juni 1951 nr. 19
om militære rekvisisjoner § 13, jf. § 14.
§ 3­4 Om fastsettelse av takster
Departementet kan fastsette takster for bruk av hus­
rom, lagerrom og løsøre og for utgifter ved å etterkomme
pålegg etter § 3­1 og § 3­2 første ledd. Takstene kan fast­
settes for hele riket eller for deler av det.
§ 3­5 Samordning av rekvisisjoner
Når militære myndigheter har rekvisisjonsrett etter
lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner, får § 8
i samme lov tilsvarende anvendelse ved krav om avståel­
se etter loven her i den utstrekning Kongen bestemmer.
Kapittel 4 Tjenesteplikt, beordring og registrering
§ 4­1 Tjenesteplikt og beordring
Når betingelsene i § 1­5 er oppfylt, kan personell som
er beordringspliktig etter § 1­4 pålegges av arbeidsgiver
å forbli i tjeneste ut over ordinær arbeidstid. På samme
vilkår kan departementet pålegge personell som nevnt å
møte frem på nærmere angitt sted og utføre nærmere til­
vist arbeid innen virksomheter loven omfatter.
Den som gir pålegg etter første ledd annet punktum,
har instruksjonsmyndighet over den som får pålegget.
Pålegg etter første ledd skal ikke ha andre virkninger i
forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Lov
4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø
m.v. § 65A gjelder tilsvarende for fravær på grunn av be­
stemmelser i denne loven.
Pålegg etter første ledd kan ikke gis til gravide eller til
personer under 18 eller over 65 år.
Ved kriser eller katastrofer i fredstid kan pålegg etter
første ledd ikke gis til personer som alene har omsorgen
for barn under 16 år eller for funksjonshemmede. I krig
eller når krig truer, bør de samme personer så langt det er
mulig fritas for pålegg som nevnt. Dersom pålegg likevel
gis, er den som gir pålegget ansvarlig for å skaffe nød­
vendig omsorgsavlastning.
Tjenesteplikt etter paragrafen her gjelder bare i den
utstrekning mobiliseringsdisponering i Forsvaret ikke er
til hinder, med mindre noe annet er bestemt i lov.
Plikten etter første ledd gjelder uavhengig av bestem­
melsene om arbeidstid i lov 4. februar 1977 nr. 4 om ar­
beidervern og arbeidsmiljø m.v.
§ 4­2 Forberedende tiltak, registrerings­ og øvelsesplikt
Personell som er beordringspliktig etter § 1­4 plikter å
la seg registrere, samt å stille seg til disposisjon for gjen­
nomføring av tiltak etter loven. Vedkommende personell
plikter å medvirke til at nødvendige opplysninger for re­
gistrering og disponering kan skaffes til veie. Personell
som ikke er mobiliseringsdisponert i Forsvaret, kan i
fredstid pålegges å delta på kurs og øvelser av inntil 3
ukers varighet.
Bestemmelsene i § 4­1 annet ledd annet og tredje
punktum gjelder tilsvarende for deltakelse på kurs og
øvelser etter denne paragraf. Det samme gjelder bestem­
melsen i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og ar­
beidsmiljø m.v. § 33C.
Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen
av registreringen.
Kapittel 5 Øvrige fullmakter
§ 5­1 Ansvars­, oppgave­ og ressursfordeling
Når betingelsene i § 1­5 er oppfylt, kan departementet
pålegge en eller flere virksomheter som omfattes av lo­
ven å ta imot og å gi nødvendig helsehjelp eller sosiale
tjenester til personer, uten hensyn til hvor disse bor eller
oppholder seg. Departementet kan videre bestemme at en
slik virksomhets ressurser innen helse­ og sosialtjenes­
ten, herunder personellressurser, skal stilles til rådighet
for en kommune, en fylkeskommune eller staten.
§ 5­2 Omlegging og omsetningsrestriksjoner
Når betingelsene i § 1­5 er oppfylt, kan departementet
pålegge virksomheter som omfattes av loven helt eller
delvis å legge om driften, utvide driften eller flytte virk­
somheten. Virksomheter som omfattes av § 1­3 første
ledd bokstavene e og f, kan på samme vilkår pålegges å
innføre restriksjoner på omsetningen og rasjonere sine
varer.
§ 5­3 Forberedende tiltak med sikte på omlegging og om­
setningsrestriksjoner
For å kunne gjennomføre tiltak etter § 5­2, kan depar­
tementet pålegge virksomhetene å utføre nærmere be­
stemte forberedelser.
Kapittel 6 Forskjellige bestemmelser
§ 6­1 Finansiering
Utgifter ved påbud etter §§ 3­1, 4­1, 5­1 og 5­2 utre­
des av staten.
Departementet kan pålegge kommuner og fylkeskom­
muner å yte hel eller delvis refusjon av utgifter etter før­
ste ledd.
§ 6­2 Forskrifter
Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjen­
nomføring av denne loven, herunder om tilsyn med plan­
legging og gjennomføring av tiltak etter loven og om ad­
ministrasjon og drift av helse­ og sosialtjenesten under
krig, samt ved kriser og katastrofer i fredstid.
Når betingelsene i § 1­5 er oppfylt, kan Kongen gi
forskrifter om drift, organisering og ansvarsforhold som
fraviker gjeldende helse­ og sosiallovgivning.
§ 6­3 Forholdet til forvaltningsloven
Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvalt­
ningssaker gjelder for behandling av saker etter denne
lov, med mindre noe annet er bestemt i eller med hjem­
mel i lov. Under krig eller ved kriser eller katastrofer i
fredstid kan forhåndsvarsel til sakens parter unnlates der­
som forhåndsvarsel kan medføre at saken forsinkes på en
36

Em. 5. juni -- Votering i sakene nr. 8 og 9 2000
492
uheldig måte. Kongen kan bestemme at vedtak etter den­
ne lov ikke kan kreves grunngitt og ikke skal kunne på­
klages under krig eller ved kriser eller katastrofer i freds­
tid.
§ 6­4 Rettsvirkninger ved ikke å etterkomme pålegg etter
loven
Dersom pålegg etter denne lov som staten ikke skal
utrede utgiftene ved etter § 6­1, ikke etterkommes i løpet
av en rimelig fastsatt frist, kan det som pålegget går ut på
utføres for eiers regning.
Krav om refusjon for utgift er tvangsgrunnlag for ut­
legg.
§ 6­5 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov
eller forskrifter eller pålegg som er gitt med hjemmel i
loven, straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder,
hvis forholdet ikke rammes av et strengere straffebud.
Det samme gjelder medvirkning til slik overtredelse.
Kapittel 7 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser.
Endringer i andre lover
§ 7­1 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kon­
gen kan bestemme at de enkelte bestemmelser i loven
skal tre i kraft til forskjellig tid.
Fra samme dato oppheves lov 2. desember 1955 nr. 2
om helsemessig beredskap.
§ 7­2 Overgangsbestemmelser
Kongen kan i forskrift fastsette overgangsordninger i
forbindelse med at loven trer i kraft, herunder at krav og
pålegg i eller i medhold av loven skal oppfylles innen en
bestemt frist.
§ 7­3 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endrin­
ger i andre lover:
1. Lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler
m.v.
§ 4 nytt fjortende ledd skal lyde:
(14) Myndigheter med tilsyns­ og vedtakskompetanse
etter denne paragraf skal utarbeide planer for sin virk­
somhet etter denne lov, herunder beredskapsplaner, i
samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap.
2. Lov 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.m.
(sykehusloven)
§ 1 første ledd nytt nr. 6 skal lyde:
6. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner.
§ 1 fjerde ledd skal lyde:
Med unntak av bestemmelsene i §§ 1 første ledd nr. 6,
2b, 2c, 8, 9a, 13, 14, 16, 17, 18, 18a og 18b gjelder loven
ikke for helseinstitusjoner som går inn under lov av 28.
april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern.
§ 1 femte ledd skal lyde:
Lovens § 6 og § 6a gjelder ved de psykiatriske institu­
sjoner/avdelinger som er omhandlet i § 2 sjette ledd i lov
av 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern.
Ny § 2b skal lyde:
Fylkeskommunen skal utarbeide beredskapsplan etter
lov om helsemessig og sosial beredskap for institusjoner
og tjenester som fylkeskommunen skal sørge for, jf. § 2
første ledd. Beredskapsplanen skal samordnes med kom­
munenes beredskapsplaner og beredskapsplanene til de
andre fylkeskommunene i helseregionen.
Ny § 2c skal lyde:
Dersom forholdene tilsier det, skal helsetjenesten i
fylkeskommunen yte bistand til andre fylkeskommuner
ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning om
bistand fremmes av den fylkeskommunen som har bi­
standsbehovet.
Den fylkeskommunen som mottar bistand etter første
ledd, skal yte fylkeskommunen som bidrar med hjelp,
kompensasjon for utgifter som pådras, med mindre noe
annet er avtalt.
Overskriften til kapittel II skal lyde:
Kapittel II. Om særlige oppgaver for helsepersonell og
enkelte helseinstitusjoner
§ 6 nytt femte ledd skal lyde:
Arbeidsgiver kan pålegge helsepersonell ansatt i in­
stitusjoner nevnt i første ledd, å rykke ut til person som
trenger øyeblikkelig hjelp.
Ny § 6a skal lyde:
Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsa­
ker ekstraordinær pågang av pasienter, kan fylkeskom­
munen pålegge helsepersonell som tjenestegjør i fylkes­
kommunen, å utføre nærmere tilvist arbeid.
Departementet kan pålegge lege å delta i lokal red­
ningssentral.
3. Lov 17. mars 1978 nr. 6 om samordnet næringsmiddel­
kontroll
§ 2 nytt annet ledd skal lyde:
Når det er nødvendig ut fra beredskapsmessige hen­
syn, kan fylkesmannen innkalle en eller flere på forhånd
utpekte personer ved næringsmiddelkontrollen i fylket til
tjeneste hos fylkesmannen. Næringsmiddelkontrollen
plikter på forespørsel å inngå avtale med fylkesmannen
om slik tjeneste.
4. Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i
kommunene
§ 1­3 første ledd nytt nr. 5 skal lyde:
5. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner

Em. 5. juni -- Votering i sakene nr. 8 og 9
2000 493
§ 1­5 skal lyde:
§ 1­5 (Beredskapsplan)
Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for
sin helsetjeneste i samsvar med lov om helsemessig og
sosial beredskap. Helseberedskapsplanen skal samord­
nes med kommunens øvrige beredskapsplaner.
Ny § 1­6 skal lyde:
§ 1­6 (Samarbeid og gjensidig bistand mellom kommu­
ner)
Departementet kan påby samarbeid mellom kommu­
ner når det finnes påkrevet for en tilfredsstillende løs­
ning av oppgaver innen helsetjenesten, og om nødvendig
gi regler for dette, herunder også om fordeling av utgif­
ter.
Dersom forholdene tilsier det, skal helsetjenesten i
kommunen yte bistand til andre kommuner ved ulykker
og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand
fremmes av den kommunen som har bistandsbehovet.
Den kommunen som mottar bistand etter annet ledd,
skal yte kommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon
for utgifter som pådras, med mindre noe annet er avtalt
eller er bestemt i medhold av første ledd.
§ 3­4 skal lyde:
§ 3­4 (Medisinsk­faglig rådgivning)
Kommunen ansetter en eller flere kommuneleger som
skal utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov el­
ler instruks. Kommunelege plikter på anmodning av de­
partementet å delta i lokal redningssentral.
Kommunelegen skal være medisinsk­faglig rådgiver
for helsetjenesten.
Kommunelegens tilråding og begrunnelse skal alltid
følge saken når kommunen behandler saker om miljøret­
tet helsevern, smittsomme sykdommer og helsemessig
beredskap.
Ny § 3­5 skal lyde:
§ 3­5 (Tjenesteplikt ved ulykker og andre akutte situasjo­
ner)
Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsa­
ker ekstraordinær pågang av pasienter, kan kommunen
pålegge helsepersonell som tjenestegjør i kommunen, å
utføre nærmere tilvist arbeid.
5. Lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.
Ny § 3­6 skal lyde:
§ 3­6 Beredskapsplan, hjelpeplikt og gjensidig bistand
Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for
sin sosialtjeneste i samsvar med lov om helsemessig og
sosial beredskap. Sosialberedskapsplanen skal samord­
nes med kommunens øvrige beredskapsplaner. Fylkes­
mannen fører tilsyn med at dette påbudet blir overholdt.
Sosialtjenesten skal gi nødvendig hjelp under ulykker
eller andre akutte situasjoner.
Dersom forholdene tilsier det, skal sosialtjenesten i
kommunen yte bistand til andre kommuner ved ulykker
og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand
fremmes av den kommunen som har bistandsbehovet.
Den kommunen som mottar bistand etter tredje ledd,
skal yte kommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon
for utgifter som pådras, med mindre noe annet er avtalt.
6. Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme
sykdommer
§ 2­3 nytt siste ledd skal lyde:
Ved utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, eller
når det er fare for slikt utbrudd, og når det er nødvendig
av hensyn til smittevernet, kan Statens helsetilsyn med
øyeblikkelig virkning pålegge personer som nevnt i første
ledd midlertidige meldings­ og varslingsplikter som fra­
viker forskrifter etter fjerde ledd.
§ 4­8 første ledd skal lyde:
Ved et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom
sykdom kan departementet eller Statens helsetilsyn på­
legge ethvert innenlandsk massemedium å ta inn meldin­
ger til hele befolkningen eller avgrensede grupper av
den.
§ 7­9 skal lyde:
§ 7­9 Statens institutt for folkehelses oppgaver
Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa) er statens
smitteverninstitutt. Folkehelsa skal overvåke den nasjo­
nale og delta i overvåkingen av den internasjonale epi­
demiologiske situasjonen, drive forskning på smittevern­
området og sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksi­
neberedskap, herunder egen vaksineproduksjon.
Folkehelsa skal gi bistand, råd, veiledning og infor­
masjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige insti­
tusjoner, helsepersonell og befolkningen om smittsomme
sykdommer, smittevern og valg av smitteverntiltak, her­
under i forbindelse med:
-- oppklaring og kontroll av utbrudd av smittsom sykdom
i og utenfor helseinstitusjoner,
-- antimikrobiell resistensutvikling,
-- laboratorieundersøkelser innenfor områdene medi­
sinsk mikrobiologi, infeksjonsimmunologi og entomo­
logi og
-- skadedyrbekjempelse.
7. Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. 2. juli 1999
nr. 61
§ 2­1 nytt fjerde ledd:
Fylkeskommunen plikter å yte hjelp ved ulykker og
andre akutte situasjoner i fylket.
Nåværende fjerde ledd blir femte ledd.
Ny § 2­1a skal lyde:
§ 2­1a Beredskapsplan
Fylkeskommunen skal utarbeide beredskapsplan etter
lov om helsemessig og sosial beredskap for institusjoner
og tjenester som fylkeskommunen skal sørge for, jf. § 2­1
første ledd. Beredskapsplanen skal samordnes med kom­
munenes beredskapsplaner og beredskapsplanene til de
andre fylkeskommunene i helseregionen.

Em. 5. juni -- Votering i sak nr. 10 2000
494
Ny § 2­1b skal lyde:
§ 2­1b Bistand ved ulykker og andre akutte situasjoner
Dersom forholdene tilsier det, skal helsetjenesten i
fylkeskommunen yte bistand til andre fylkeskommuner
ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning om
bistand fremmes av den fylkeskommunen som har bi­
standsbehovet.
Den fylkeskommunen som mottar bistand etter første
ledd, skal yte fylkeskommunen som bidrar med hjelp,
kompensasjon for utgifter som pådras, med mindre noe
annet er avtalt.
Ny § 2­1c skal lyde:
§ 2­1c Fylkeskommunens adgang til å disponere helse­
personell i enkelte akutte situasjoner
Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsa­
ker ekstraordinær pågang av pasienter, kan fylkeskom­
munen pålegge helsepersonell som tjenestegjør i fylkes­
kommunen, å utføre nærmere tilvist arbeid.
Departementet kan pålegge lege å delta i lokal red­
ningssentral.
§ 3­1 nytt fjerde ledd skal lyde:
Arbeidsgiver kan pålegge helsepersonell ansatt i in­
stitusjoner nevnt i første og annet ledd, å rykke ut til per­
son som trenger øyeblikkelig hjelp.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 10
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringar i lov 3. desember 1948 nr. 7 om
pensjonstrygd for sjømenn m.v.
I
I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjø­
menn blir det gjort desse endringane:
§ 2 nytt nr. 3 skal lyde:
Departementet kan unnta grupper av arbeidstakere
på borefartøy og annen flyttbar innretning i sjøen som
nevnt i § 1 nr. 2 bokstav a, jf. nr. 4 bokstav b, dersom ar­
beidstaker­ og arbeidsgiverorganisasjonene er enige om
dette. Arbeidstakerne må omfattes av annen pensjons­
ordning som departementet finner minst like god.
§ 3 nr. 1 skal lyde:
Som pensjonsgivende fartstid (fartsmåneder) regnes
tid som går inn under § 1, jf. § 2, og som det er betalt av­
gift for. Når styret finner det rimelig, kan tid som går inn
under § 1, jf. § 2, i særlige tilfelle regnes som pensjonsgi­
vende, selv om avgift ikke er betalt.
Som pensjonsgivende fartstid regnes også den tid ved­
kommende har mottatt godtgjøring som nevnt i § 1 nr. 3
før det ble innført avgiftsplikt for slik tid, eller har fått sy­
kehusbehandling for sykdom inntruffet i pensjonsgiven­
de tjeneste. Styret kan gi regler om forenklet beregning
for tid det er utbetalt feriegodtgjøring og fritidskompen­
sasjon før 1. oktober 1975, som det ikke er betalt avgift
for.
§ 3 nr. 2 blir oppheva.
Gjeldande nr. 3 og nr. 4 blir nye nr. 2 og nr. 3.
§ 4 nr. 1 skal lyde:
Rett til alderspensjon har arbeidstaker som har minst
150 pensjonsgivende fartsmåneder.
For å nå opp i minstekravet på 150 måneder, kan
medregnes
a) opptjente premieuker etter lov 28. juni 1957 nr. 12 om
pensjonstrygd for fiskere dersom arbeidstakeren har
opptjent minst 12 pensjonsgivende fartsmåneder som
nevnt i § 3. Styret kan i særlige tilfelle bestemme at tje­
nestetid i annen pensjonsordning opptjent på skip skal
medregnes.
b) opptjeningstid i andre pensjonsordninger, dersom ar­
beidstakeren er unntatt fra trygden etter § 2 nr. 3. Sty­
ret gir nærmere regler.
c) vernepliktstjeneste avsluttet før 1981 dersom avtjenin­
gen tok til innen seks måneder etter utløpet av pen­
sjonsgivende tidsrom eller maritim skolegang.
Tid som nevnt i annet ledd, kan ikke medregnes ved
utregning av alderspensjon etter denne lov.
§ 4 nr. 3 skal lyde:
Alderspensjon ytes til og med den kalendermåned
pensjonisten fyller 67 år, eller til den kalendermåned
pensjonisten får uførepensjon, foreløpig uførestønad, re­
habiliteringspenger eller attføringspenger etter lov om
folketrygd for hel uførhet eller full avtalefestet pensjon
som omfattes av lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av
pensjons­ og trygdeytelser § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.
§ 4 nytt nr. 5 skal lyde:
Det skal ytes alderspensjon inntil 5 år før arbeidsta­
keren fyller 60 år når vilkåret i nr. 4 er oppfylt og sum­
men av arbeidstakerens alder og pensjonsgivende farts­
tid er 80 år eller mer. I slike tilfeller gis pensjonen ikke
for lenger tid tilbake enn 3 måneder før den kalendermå­
ned da kravet ble satt fram.

Em. 5. juni -- Votering i sak nr. 10
2000 495
§ 5 skal lyde:
1. Full årlig alderspensjon utgjør for fartstid som
-- overordnet 3,276 ganger grunnbeløpet i folketrygden,
og som
-- underordnet 2,736 ganger grunnbeløpet når fartstiden
er opptjent etter 30. april 1993, og 2,340 ganger grunn­
beløpet når fartstiden er opptjent før 1. mai 1993.
Inndelingen svarer til gruppene for betaling av ar­
beidstakeravgift, se § 9.
Årspensjonen beregnes på grunnlag av antall pen­
sjonsgivende fartsmåneder multiplisert med pensjonssat­
ser for fartstid opptjent som overordnet og/eller under­
ordnet. Satsene utgjør for
-- overordnet 0,91 prosent av grunnbeløpet, og for
-- underordnet 0,76 prosent av grunnbeløpet når fartsti­
den er opptjent etter 30. april 1993 og 0,65 prosent av
grunnbeløpet når fartstiden er opptjent før 1. mai 1993.
Måned som arbeidstakeren oppebærer pensjon for et­
ter denne lov, regnes ikke med. Alderspensjonen regnes
ikke for mer enn 360 fartsmåneder i alt. Har arbeidstake­
ren mer enn 360 fartsmåneder, regnes pensjonen på
grunnlag av de måneder som gir størst pensjon.
2. For pensjonist som har uførepensjon, foreløpig
uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspen­
ger etter lov om folketrygd for mindre enn hel uførhet
eller gradert avtalefestet pensjon som omfattes av lov 6.
juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons­ og trygde­
ytelser § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, bortfaller en for­
holdsmessig del av alderspensjonen som svarer til uføre­
graden eller pensjonsgraden.
3. For pensjonist som forsørger barn under 18 år, ytes
et barnetillegg med 10 prosent av alderspensjonen for
hvert barn.
4. Når det ytes alderspensjon før arbeidstakeren fyller 60
år, se § 4 nr. 5, settes pensjonen ned med 0,7 prosent for
hver måned vedkommende mangler på å fylle 60 år når
pensjonen tar til. I slike tilfeller gis det ikke tillegg etter § 6.
§ 6 blir flytta til kapitel III og skal lyde:
Det gis et tillegg til pensjonen til pensjonist som har
minst 36 pensjonsgivende fartsmåneder i løpet av de sis­
te 60 månedene før den måned pensjonen tas ut (virk­
ningstidspunktet). Det gis ikke tillegg dersom vedkom­
mende har en årlig pensjonsgivende inntekt, jf. folke­
trygdloven § 3­15, over to ganger folketrygdens grunn­
beløp. Styret kan gi nærmere regler om gjennomføringen.
Tillegget utgjør
a) 23 prosent av pensjonen for personer født i et av årene
1934­42,
b) 20 prosent av pensjonen for personer født i et av årene
1943­45,
c) 17 prosent av pensjonen for personer født i et av årene
1946­48,
d) 14 prosent av pensjonen for personer født i et av årene
1949­51,
e) 11 prosent av pensjonen for personer født i et av årene
1952­54,
f) 8 prosent av pensjonen for personer født i et av årene
1955­59, og
g) 5 prosent av pensjonen for personer født i et av årene
1960­64
Overskrifta til kapitel IV blir endra til: Kapitel IV. Ut­
betaling.
§ 7 skal lyde:
1. Ytelser etter kapitel III i denne loven løper fra og med
kalendermåneden etter den kalendermåned retten til
ytelsen inntrer.
2. Opphører retten til ytelsen, løper den ut kalendermå­
neden. Ved dødsfall løper den fastsatte nettoytelsen ut
måneden etter vedkommendes død.
3. Ytelsen gis ikke for lenger tid tilbake enn tre år før den
kalendermåned da kravet ble satt fram.
4. Bestemmelsen i nr. 3 gjelder ikke dersom vedkom­
mende tidligere har satt fram krav om ytelsen, og dette
kravet helt eller delvis er avslått ved feil fra pensjons­
trygdens organer eller som følge av ufullstendige eller
misvisende opplysninger fra noen annen enn pensjo­
nisten, og som vedkommende selv ikke har gitt foran­
ledning til. I slike tilfelle skal etterbetaling skje fra det
tidspunktet ytelsen skulle ha vært gitt hvis kravet var
blitt godtatt første gang det ble satt fram.
5. Trygden gir ikke renter ved etterbetaling av ytelser.
6. Ytelsen utbetales etterskuddsvis hver måned. Termin­
beløp avrundes til nærmeste hele krone.
7. Ytelsen utbetales til den berettigede, men kan, når sær­
lige grunner tilsier det, utbetales til andre enn den
berettigede.
Overskrifta til kapitel V blir endra til: Kapitel V. Dek­
ning av utgiftene.
§ 8 skal lyde:
Utgiftene til ytelser etter denne loven og til trygdens
administrasjon dekkes ved:
a) avgift på arbeidstakere, jf. § 9,
b) avgift på redere, jf. § 11,
c) tilskott fra trygdens fond, jf. § 14,
d) tilskott fra staten, jf. § 15.
Trygden er garantert av staten.
Gjeldande §§ 27 og 28 blir nye respektive §§ 9 og 10.
Gjeldande § 29 blir ny § 11. I første ledd andre punktum
skal «§ 27» endrast til «§ 9».
Gjeldande § 30 blir ny § 12. I andre ledd skal «§§ 27 og
29, jfr. § 28» endrast til «§§ 9 og 11, jf. § 10».
Gjeldande § 31 blir ny § 13. I andre punktum skal «jfr.
§ 26» endrast til «jf. § 8».
Gjeldande § 32 blir ny § 14.
Gjeldande § 33 blir ny § 15, og bokstav a skal lyde:
a)krigsfartstillegget, se § 28.

Em. 5. juni -- Votering i sak nr. 10 2000
496
Overskrifta i kapitel VI blir endra til: Kapitel VI. Tilbake­
betaling av avgift.
Gjeldande § 34 blir ny § 16. I nr. 2 skal «§ 5 nr. 1 bokstav
a» endrast til «§ 5 nr. 1».
Overskrifta i kapitel VII blir endra til: Kapitel VII. Admi­
nistrasjon.
Gjeldande §§ 35, 36 og 37 blir nye respektive §§ 17, 18
og 19.
Overskrifta i kapitel VIII blir endra til: Kapitel VIII. For­
skjellige regler.
Gjeldande §§ 40 og 42 blir nye respektive §§ 20 og 21.
§ 22 skal lyde:
1. Den som krever alderspensjon og/eller tillegg til al­
derspensjon, plikter å gi de opplysninger som er nødven­
dige for at Pensjonstrygden for sjømenn skal kunne vur­
dere om vedkommende har rett til ytelsen.
2. Den som mottar alderspensjon med eventuelle til­
legg, plikter å underrette Pensjonstrygden for sjømenn
om endringer i forhold som kan være avgjørende for om
vedkommende har rett til ytelse eller for størrelsen av
ytelsen.
§ 23 skal lyde:
Styret kan avslå et krav om pensjon og/eller tillegg og
holde tilbake eller stanse en innvilget ytelse helt eller
delvis dersom vedkommende
a) mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller
b) holder tilbake opplysninger som er viktige for rettighe­
ter eller plikter etter denne loven.
§ 24 skal lyde:
1. Dersom en pensjonist har mottatt ytelser etter den­
ne loven i strid med redelighet og god tro, kan beløpet
kreves tilbakebetalt. Feil utbetalt ytelse kan også kreves
tilbake når pensjonisten eller noen som har handlet på
pensjonistens vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller
mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom ut­
betalingen skyldes feil fra Pensjonstrydgen for sjømenn
og mottakeren burde ha forstått dette. Beløpet kan dek­
kes ved trekk i framtidige ytelser. Krav om tilbakebeta­
ling er tvangsgrunnlag for utlegg.
2. I andre tilfeller enn nevnt i nr. 1, kan det som er ut­
betalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner
gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger
særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor
lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen fant
sted, og om vedkommende har innrettet seg i tillit til ut­
betalingen. Kravet om tilbakebetaling etter dette numme­
ret er begrenset til det beløp som er i behold når vedkom­
mende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig.
3. Når en alderspensjon eller tillegg til alderspensjon
som er nevnt i andre ledd er feil utbetalt, skal det som er
utbetalt for mye avregnes ved trekk i framtidig pensjon
etter denne loven.
Avregningsordningen gjelder for
a) alderspensjon som er utbetalt i strid med vilkårene i
§ 4 nr. 4, til arbeidstakere som ikke er fylt 62 år
b) tillegg til alderspensjon etter § 6 som er utbetalt til
pensjonister med en pensjonsgivende inntekt over to
ganger folketrygdens grunnbeløp.
Det som er utbetalt for mye, skal avregnes med opp til
20 prosent av den månedlige ytelsen.
4. Trekk etter nr. 1 og nr. 3 avbryter foreldelse etter
lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer. Der­
som slikt trekk opphører, varer virkningen av avbrutt for­
eldelse i ett år etter at trekket opphørte.
Gjeldande §§ 43 og 44 blir nye respektive §§ 25 og 26.
§ 27 skal lyde:
Rettigheter etter denne lov kan endres, innskrenkes el­
ler oppheves ved senere lov.
Overskrifta i kapitel IX blir endra til: Kapitel IX. Over­
gangsregler.
§ 28 skal lyde:
1. Den som er fylt 67 år før 1. januar 2001, har rett til
alderspensjon etter fylte 67 år etter bestemmelsene i den­
ne loven som gjaldt før denne datoen, herunder alders­
pensjon etter fastlåste pensjonssatser og krigsfartstillegg
for fartsmåneder mellom 1. september 1939 og 31. de­
sember 1945.
De fastlåste pensjonssatsene for årlig alderspensjon
er kr 17,00 for hver fartsmåned som underordnet og kr
29,00 for hver fartsmåned som overordnet.
Krigsfartstillegget er årlig 0,87 prosent av grunnbelø­
pet i folketrygden for hver fartsmåned som underordnet
og 1,22 prosent av grunnbeløpet for hver fartsmåned
som overordnet
2. Den som er innvilget eller innvilges uførepensjon,
foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attfø­
ringspenger fra folketrygden eller avtalefestet pensjon
som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd
bokstav d med virkning fra et tidspunkt før 1. januar
2001, har rett til alderspensjon etter bestemmelsene i
denne loven som gjaldt før denne datoen, herunder pensjon
etter satser som nevnt i nr. 1. Pensjonen ytes etter de tidli­
gere bestemmelsene også etter at pensjonisten er fylt 67 år.
3. Ved dødsfall som fant sted før 1. januar 2001, ytes
det enkepensjon og overgangsstønad etter fastlåste pen­
sjonssatser etter reglene som gjaldt før denne datoen.
Det samme gjelder ved senere dødsfall dersom avdøde
ved dødsfallet hadde rett til krigsfartstillegg.
De fastlåste pensjonssatsene for årlig enkepensjon er
kr 5,00 for hver fartsmåned som underordnet og kr 12,00
for hver fartsmåned som overordnet. Krigsfartstillegget
er 60 prosent av tillegget etter nr. 1 tredje ledd.
4. Alderspensjon, enkepensjon og overgangsstønad
som ytes etter fastlåste pensjonssatser, jf. nr. 1 -- 3, utlø­
ses med kapitalverdien, hvis

Em. 5. juli -- Votering i sak nr. 11
2000 497
a) årspensjonen er mindre enn et beløp som svarer til 4
prosent av folketrygdens grunnbeløp og
b) det ikke ytes krigsfartstillegg, eller foretas samordning
med personskadepensjon.
Styret gir nærmere regler om kapitalutløsningen.
§ 29 skal lyde:
1. Dersom en alderspensjonist som har opptjent pen­
sjonsgivende fartstid før 1. januar 1967, får en ugradert
alderspensjon fra folketrygden som er mindre enn det al­
derspensjonen fra pensjonstrygden for sjømenn var før
fylte 67 år, skal det gis et overgangstillegg fra pensjons­
trygden som tilsvarer forskjellen.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke nedgang i
pensjon som skyldes manglende trygdetid i folketrygden,
eller at barnetillegg eller tillegg etter § 6 i denne loven
faller bort.
Dersom pensjonen fra folketrygden øker utover det
som skyldes at grunnbeløpet forhøyes, reduseres over­
gangstillegget med det overskytende.
2. Til en pensjonist som får uførepensjon, foreløpig
uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspen­
ger fra folketrygden, eller avtalefestet pensjon som om­
fattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav
d, som er mindre enn det alderspensjon etter denne loven
ville utgjøre hvis han ikke hadde hatt slik ytelse fra folke­
trygden eller avtalefestet pensjon, gis det et overgangs­
tillegg som tilsvarer forskjellen. Ved sammenligningen
medregnes et eventuelt tillegg etter § 6 i denne loven.
3. For å hindre at alderspensjonist får redusert sine
samlede pensjonsytelser, herunder også fra pensjonsord­
ning utenfor Norge, kan pensjonstrygden for sjømenn,
når særlige forhold tilsier det, etter søknad yte tillegg til
alderspensjonist som får nedsatt eller ingen pensjon fra
folketrygden.
Tillegget kan reguleres dersom Pensjonstrygden for
sjømenn finner at nye opplysninger eller endrede forhold
tilsier det.
Overskrifta til kapitel X blir endra til: Kapitel X. Lovens
ikrafttreden.
§ 30 skal lyde:
Denne lov trer i kraft straks.
Rett til pensjon og plikt til å betale avgift inntrer ikke
før 1. juli 1949.
Gjeldande § 38 blir oppheva.
Overskriftene i kapitel XI og kapitel XII blir oppheva.
Gjeldande §§ 41, 45 og 46 blir oppheva.
Overskrifta i kapitel XIII blir oppheva.
Gjeldande § 48 blir oppheva.
Overskrifta i kapitel XIV blir oppheva.
Gjeldande § 49 blir oppheva.
II
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons­
og trygdeytelser skal § 6 nytt tredje ledd lyde:
Denne paragrafen gjelder ikke for Pensjonstrygden
for sjømenn, se likevel lov 3. desember 1948 nr. 7 om
pensjonstrygd for sjømenn § 4 nr. 1 andre ledd bokstav a.
III
I lov 11. juni 1993 nr. 104 om endringer i lov 17. juni
1966 nr. 12 om folketrygd og i visse andre lover skal av­
snitt IV femte ledd lyde:
Endringen i lov om pensjonstrygd for sjømenn § 3 nr.
1 første ledd trer i kraft 1. juli 1993. For krav framsatt et­
ter 1. januar 2001 får bestemmelsen virkning for all tryg­
depliktig fartstid etter 30. juni 1949.
Presidenten: Før vi går til votering vil presidenten
gjøre oppmerksom på to rettelser i innstillingen: I § 4 nytt
nr. 5 skal innledningen lyde: «Det kan ytes alderspen­
sjon» mv. i stedet for «Det skal ytes ...».
I den trykte utgaven av innstillingen er romertall IV
falt ut. Det skal lyde:
«Lova tek til å gjelde 1. januar 2001.»
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med de foretatte rettelser -- bi­
faltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 11
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
lov
om endringer i lov 22 . juni 1962 nr. 12 om
pensjonsordning for sykepleiere m.m.
I
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sy­
kepleiere gjøres det følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
Offentlig godkjente sykepleiere ansatt i privat eller
fylkeskommunal virksomhet omfattet av lov 2. juli 1999
nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. skal være med­
lemmer i pensjonsordningen for sykepleiere. Herunder
omfattes blant annet ansatte ved:

Em. 5. juli -- Votering i sak nr. 11 2000
498
a) sykehus
b) sykestue
c) fødehjem
d) spesialsykehjem
e) sykehotell
f) medisinsk laboratorium
g) røntgeninstitutt
h) privat forpleiningssted
i) opptreningsinstitusjon
j) daginstitusjon
k) privatpraktiserende legespesialist
l) privatpraktiserende psykolog
m) virksomhet som yter ambulansetjeneste
n) virksomhet som yter medisinsk nødmeldetjeneste.
Offentlig godkjente sykepleiere ansatt i stilling knyttet
til helsetjeneste i henhold til lov 19. november 1982 nr.
66 om helsetjenesten i kommunene skal være medlemmer
i pensjonsordningen for sykepleiere. Herunder omfattes
blant annet ansatte ved:
a) privat sykehjem hvor eier har inngått avtale med kom­
mune om utgiftsgodtgjøring
b) privat omsorgsbolig hvor eier har inngått avtale med
kommune om utgiftsgodtgjøring
c) allmennpraktiserende lege med avtale om driftstil­
skudd fra kommune
d) privatpraktiserende fysioterapeut med avtale om
driftstilskudd fra kommune.
Pensjonsordningens styre kan bestemme at offentlig
godkjente sykepleiere som er i annen sykepleietjeneste
enn nevnt i første og andre ledd, skal være medlemmer
av pensjonsordningen.
§ 3 første ledd bokstav b andre punktum oppheves.
§ 3 andre ledd skal lyde:
Departementet kan unnta fra pensjonsordningen syke­
pleiere som på grunn av stilling som nevnt i § 1 første og
andre ledd, er omfattet av annen pensjonsordning som
det finner likeverdig med pensjonsordningen etter denne
lov, eller når det ellers foreligger særlige grunner for det.
§ 7 fjerde og femte ledd skal lyde:
Ved overgang fra stilling med aldersgrense 65 år til
stilling med aldersgrense 70 år, skal aldersgrensen på 65
år legges til grunn i inntil ti år dersom vedkommende vil­
le hatt rett til alderspensjon etter den tidligere alders­
grensen. Det er et vilkår at vedkommende har hatt stil­
ling med lavere aldersgrense i minst 15 år.
Ved overgang fra stilling med aldersgrense 70 år til
stilling med aldersgrense 65 år, skal den lavere alders­
grensen først legges til grunn etter ett års tjeneste.
Nåværende fjerde og femte ledd blir nye sjette og sjuende
ledd.
§ 11 tredje ledd skal lyde:
Løpende alderspensjon reduseres eller faller bort der­
som pensjonisten på ny tar innskuddspliktig stilling, se
§ 3 første ledd bokstav b.
§ 11 femte ledd oppheves.
§ 12 nytt fjerde ledd skal lyde:
Når et medlem er fratrådt etter 1. januar 1967 med
rett til oppsatt alderspensjon og senere blir tilstått uføre­
pensjon etter lov om folketrygd, har vedkommende fra
samme tidspunkt rett til uførepensjon fra pensjonsord­
ningen svarende til oppsatt alderspensjon beregnet etter
bestemmelsene i § 10 andre ledd.
§ 19 tredje ledd skal lyde:
Rett til ektefellepensjon inntrer ikke når medlemmet
dør innen ett år etter tilsetting med rett til medlemskap i
pensjonsordningen eller ett år etter at ekteskapet ble inn­
gått. Dette gjelder bare dødsfall som skyldes sykdom
medlemmet led av ved tilsettingen eller ekteskapsinngå­
elsen, og som en av ektefellene må antas å ha kjent til.
§ 19 femte ledd oppheves.
Nåværende sjette ledd blir nytt femte ledd.
Ny § 19 a skal lyde:
Full årlig ektefellepensjon skal utgjøre 9 prosent av
det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet had­
de (nettopensjon). Med pensjonsgrunnlag menes pen­
sjonsgrunnlag fastsatt etter reglene i § 8. Se likevel over­
gangsregler i § 19 b. Ektefelle etter sykepleier med rett til
oppsatt alderspensjon har rett til oppsatt ektefellepensjon.
Dersom avdødes tjenestetid er 30 år eller mer, ytes
det full ektefellepensjon. Er avdødes tjenestetid mindre
enn 30 år, ytes det redusert ektefellepensjon. Pensjonen
skal da utgjøre så mange trettideler av full pensjon som
den avdøde hadde tjenesteår. For beregning av oppsatt
ektefellepensjon gjelder § 10 andre ledd tilsvarende.
Dersom avdøde mottok avtalefestet pensjon eller al­
derspensjon, legges samlet faktisk tjenestetid til grunn
ved beregning av pensjonen. Det samme gjelder dersom
avdøde hadde rett til en oppsatt pensjon. Ellers skal den
tjenestetiden avdøde ville ha fått ved å fortsette i stillin­
gen fram til aldersgrensen legges til grunn.
Ny § 19 b skal lyde:
Når gjenlevende ektefelle er født før 1. juli 1950, og
avdøde ble medlem i pensjonsordningen første gang før
1. juli 2000, ytes det ektefellepensjon etter denne bestem­
melsen. Det samme gjelder for enke etter mannlig ar­
beidstaker med medlemskap i pensjonsordningen fra før
1. oktober 1976.
Full årlig ektefellepensjon skal utgjøre 39,6 prosent
av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet
hadde (bruttopensjon). Bestemmelsene i § 19 a første
ledd fjerde punktum, andre og tredje ledd gjelder tilsva­
rende.
Pensjonen reduseres etter reglene i § 20.
§ 20 første og andre ledd skal lyde:
Enkemannspensjon fastsatt etter reglene i § 19 b skal
reduseres i henhold til reglene i bokstav a og b nedenfor.

Em. 5. juli -- Votering i sak nr. 11
2000 499
Det samme gjelder enkepensjonen i de tilfelle medlem­
met er innmeldt første gang etter 1. oktober 1976.
a) Har gjenlevende ektefelle samtidig rett til uføre­ eller
alderspensjon fra denne eller annen tjenestepensjons­
ordning, kan ektefellepensjonen fra denne pensjons­
ordningen ikke utbetales med et større beløp enn at
samlet pensjon svarer til 60 prosent av summen av
vedkommendes egen pensjon og avdødes alderspen­
sjon.
b) Når den gjenlevende ektefelle ut fra alder og ervervs­
evne, foreliggende ervervsmuligheter og omstendighe­
tene for øvrig kan ventes å få en årlig ervervsinntekt
som overstiger 50 prosent av grunnbeløpet i folketryg­
den, skal ektefellepensjonen reduseres. Reduksjonen
skal utgjøre 40 prosent av den del av forventet årlig er­
vervsinntekt som overstiger 50 prosent av grunnbelø­
pet. Skjer det en vesentlig endring i de forhold som har
vært avgjørende for fastsettelsen av ektefellepensjo­
nen, kan saken prøves på nytt og pensjonen endres el­
ler falle bort.
Når spørsmål om overgangsstønad eller pensjon fra
folketrygden til gjenlevende ektefelle er avgjort, skal
pensjonen fra Pensjonsordningen fastsettes etter den for­
ventede ervervsinntekt som er lagt til grunn i folketryg­
den. Har gjenlevende ektefelle fylt 67 år, skal ektefelle­
pensjonen ikke avkortes med mindre vedkommende har
ervervsinntekt.
Forskrift om fastsetting av ervervsinntekt for enker
(enkemenn) i tjenestepensjonsordningen, gitt med hjem­
mel i lov om Statens Pensjonskasse, gjelder tilsvarende.
Dersom begge reduksjonsbestemmelsene skal anven­
des, reduseres pensjonen først etter bokstav a.
Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.
§ 22 skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter med nærmere be­
stemmelser om fastsetting av ektefellepensjon.
§ 23 skal lyde:
Når et medlem dør, har gjenlevende barn rett til bar­
nepensjon. Pensjonsordningens styre kan tilstå barne­
pensjon også til stebarn og pleiebarn som avdøde forsør­
get.
For rett til oppsatt barnepensjon er det et vilkår at det
avdøde medlemmet hadde en tjenestetid på minst 3 år.
Pensjonen utbetales til utløpet av den måneden barnet
fyller 20 år. Barnepensjon etter medlem som er død før
1. juli 2000, løper likevel bare til utløpet av den måneden
barnet fyller 18 år. For disse kan styret tilstå hel eller
delvis pensjon inntil fylte 21 år dersom hensynet til bar­
nets utdanning gjør det rimelig, og barnet ikke forsørger
seg selv og ikke har midler til det. Dør barnet tidligere,
utbetales pensjonen til og med måneden etter dødsmåne­
den.
§ 24 skal lyde:
Full årlig barnepensjon skal utgjøre 15 prosent av det
pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde
(nettopensjon). Med pensjonsgrunnlag menes pensjons­
grunnlag fastsatt etter reglene i § 8.
Er den avdødes tjenestetid 30 år eller mer, ytes det full
barnepensjon. Dersom den avdødes tjenestetid er mindre
enn 30 år, ytes det redusert barnepensjon. Pensjonen skal
da utgjøre så mange trettideler av full pensjon som den
avdøde hadde tjenesteår. For beregning av oppsatt bar­
nepensjon gjelder § 10 andre ledd tilsvarende.
Dersom den avdøde mottok avtalefestet pensjon, alders­
pensjon eller en tidligere oppsatt alders­ eller uførepen­
sjon, legges den faktiske tjenestetiden den avdøde hadde
til grunn ved beregning av pensjonen. Det samme gjelder
dersom den avdøde hadde rett til en oppsatt pensjon. El­
lers skal den tjenestetiden den avdøde ville ha fått ved å
fortsette i stillingen fram til aldersgrensen legges til
grunn.
Barnepensjon etter medlem som er død før 1. juli 2000,
beregnes likevel etter de regler som gjaldt ved dødsfallet.
Ny § 25 skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter med nærmere be­
stemmelser om fastsetting av barnepensjon.
§ 28 tredje ledd skal lyde:
Forfalt innskott er tvangsgrunnlag for utlegg.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
Ny § 34 skal stå i kapittel X. Anke, og skal lyde:
Vedtak om ytelser fra pensjonsordningen for sykeplei­
ere kan ankes inn for Trygderetten, jf. lov 16. desember
1966 nr. 9.
Ny § 35 skal stå i kapittel XI. Forskjellige bestemmelser,
og skal lyde:
Ytelsene som gis i medhold av denne loven, samord­
nes etter bestemmelsene i lov 6. juli 1957 nr. 26 om sam­
ordning av pensjons­ og trygdeytelser.
§ 36 andre ledd skal lyde:
Den som krever pensjon etter denne loven, plikter å gi
de opplysninger som er nødvendige for at pensjonsord­
ningen skal kunne ta stilling til pensjonskravet og til en­
hver tid utbetale riktig pensjon.
§ 36 tredje ledd skal lyde:
Pensjonsordningen kan sette som vilkår for tilståelse
av ytelser at vedkommende samtidig setter fram krav om
ytelser etter lov om folketrygd. Departementet kan fast­
sette nærmere forskrifter om dette.
II
I lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til
ordninger for avtalefestet pensjon gjøres det følgende
endringer:

Em. 5. juni -- Referat 2000
500
§ 2 første ledd bokstav d nytt andre ledd skal lyde:
I forbindelse med etteroppgjøret kan Rikstrygdeverket
gi nødvendige inntektsopplysninger til andre pensjons­
ordninger, uten hinder av taushetsplikt.
§ 2 tredje ledd skal lyde:
Folketrygdloven § 22­15 om feilutbetaling gjelder til­
svarende.
III
Ikrafttredelses­ og overgangsbestemmelser
1. Endringene i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsord­
ning for sykepleiere §§ 3, 7, 11, 12, 28, 34 og 36 trer i
kraft straks.
2. Endringene i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsord­
ning for sykepleiere §§ 1, 19, 19 a, 19 b, 20, 22, 23, 24,
25 og 35 trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
3. Endringene i lov 23. desember 1988 nr. 110 om stats­
tilskott til ordninger for avtalefestet pensjon trer i kraft
1. august 2000.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og lo­
ven i sin helhet.
V o t e r i n g :
Lovens overskift og loven i sin helhet bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 1 2
Referat
1. (102) Statsministerens kontor melder at
1. lov om apotek (apotekloven) (Besl. O. nr. 70 (1999­
2000))
-- er sanksjonert under 2. juni 2000
Enst.: Vedlegges protokollen.
2. (103) Lov om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47 om
kontroll med markedsføring og avtalevilkår (mar­
kedsføringsloven) (Ot.prp. nr. 62 (1999­2000))
3. (104) Lov om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om
Statens Pensjonskasse (Ot.prp. nr. 64 (1999­2000))
Enst.: Nr. 2 og 3 sendes familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen.
4. (105) Lov om endringer i kontantstøtteloven og lov
om barnetrygd (Ot.prp. nr. 60 (1999­2000))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
5. (106) Lov om endringar i lov 17. juli 1953 nr. 28 om
Heimevernet og lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt
(heving av aldersgrenser for militær teneste) (Ot.prp.
nr. 61 (1999­2000))
Enst.: Sendes forsvarskomiteen.
6. (107) Midlertidig lov om endring i lov 6. mai 1988 nr.
22 om lønnsplikt under permittering (Ot.prp. nr. 59
(1999­2000))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen.
7. (108) Lov om havbeite (Ot.prp. nr. 63 (1999­2000))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet før møtet heves?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (fra salen): Eg vil
gjerne gjera merksam på at eg røysta feil i sak nr. 1. Eg
skulle ha røysta mot forslag nr. 3.
Presidenten: Det vil bli notert.
Møtet hevet kl. 18.50.