25. mai -- Endr. i utlendingsloven 2000
444
Møte torsdag den 25. mai kl. 13.30
President: J o r u n n R i n g s t a d
D a g s o r d e n (nr. 30):
1. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i ut­
lendingsloven
(Innst. O. nr. 66 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 31 (1999­
2000))
2. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om
endringer i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids­ og små­
båter (regler for bruk av vannscootere og liknende)
(Innst. O. nr. 61 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 38 (1998­
1999))
3. Referat
S t a t s r å d H a n n e H a r l e m la fram 2 kgl.
proposisjonar (sjå under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i ut­
lendingsloven (Innst. O. nr. 66 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr.
31 (1999­2000))
Finn Kristian Marthinsen (KrF): På vegne av saks­
ordfører Åse Wisløff Nilssen vil jeg i mitt innlegg ta en
gjennomgang av hovedpunktene i Ot.prp. nr. 31 om end­
ringer i utlendingsloven.
Denne loven og forskriftene bør være under kontinu­
erlig evaluering for å nå målet om at regelverket skal
være så oppdatert og hensiktsmessig som mulig.
At Bondevik­regjeringen besluttet å overføre ansvaret
for utlendingsforvaltningen til Kommunal­ og regional­
departementet, tar komiteen til etterretning. Det er etter
komiteens mening mer hensiktsmessig å samle utlen­
dingssaker i ett departement, og vi tar til etterretning at
etableringen av Utlendingsnemnda blir forsinket, men at
den kommer i gang fra 1. januar 2001.
Noen av endringene i utlendingsloven skyldes oppda­
tering for å få riktig departementstilhørighet.
Justisdepartementet har i proposisjonen gitt tilbake­
melding om arbeidet med å redusere dobbelt statsborger­
skap. Saken ble drøftet i forbindelse med Innst. S. nr. 109
for 1998­99 og behandlet i Stortinget 13. april 1999. Det
dreier seg om at de som får innvilget norsk statsborger­
skap, ikke vil bli løst fra sitt tidligere statsborgerskap
hvis de ikke selv ønsker det. Komiteen og departementet
ønsket å endre på dette, men det har vist seg at reglene
som ble utarbeidet, ikke har fungert i praksis. Departe­
mentet har satt i gang arbeid for å vurdere alternative løs­
ninger, og det foregår et samarbeid med de øvrige nordis­
ke land som har den samme problemstillingen.
I § 17 støtter komiteens flertall forslaget om at asylsø­
kere i arbeidsfør alder spørres om de ønsker midlertidig
arbeidstillatelse. Det er viktig å gi mulighet til å komme i
arbeid. Videre vil det lette prosessen at Utlendingsdirek­
toratet i forbindelse med intervjuet både klarlegger om
vilkårene er oppfylt og gir den midlertidige tillatelsen.
Dette er det eneste punktet der komiteen er delt, og
Fremskrittspartiet og Høyre vil eventuelt selv framføre
sine synspunkter.
Komiteen er imidlertid samlet i sin enighet om å vide­
reføre bestemmelsen om at asylsøkere med et endelig av­
slag som ikke iverksettes, kan få midlertidig tillatelse et­
ter anmodning. Komiteen vil presisere at tillatelsen kun
skal gjelde inntil avslaget iverksettes. For begge gruppe­
ne skal det kunne fastsettes nærmere regler ved forskrift.
Vedtaksmyndighet skal fortsatt være Utlendingsdirek­
toratet, men det foreslås en ny bestemmelse om at direk­
toratet kan gi politiet myndighet til å gi tillatelse.
Endringene i § 21 er i henhold til passloven, da alle
barn nå må ha eget pass, og det gjelder også for reisebe­
vis og utlendingspass. Innvilgelsesmyndigheten legges
til politiet ved slik søknad for barn under 16 år.
Paragraf 39 gjelder iverksetting av vedtak i andre sa­
ker enn asylsaker og saker om vern mot forfølgelse. End­
ringene går på at nordiske borgere eksplisitt nevnes i be­
stemmelsen for at de ikke skal stille dårligere enn andre
utlendinger, og bestemmelsen anvendes i praksis også
for dem når de har hatt opphold i riket i mer enn tre må­
neder. Det handler med andre ord om litt opprydding.
I § 48 er det endringer for å omfatte alle grupper som
skal behandles på samme måte. Det gjelder utlendinger
tilknyttet diplomatiske eller lønte konsulære representa­
sjoner i riket, deres ektefeller -- og så kommer en tilføyel­
se: «eller samboere».
Kongen bestemmer hvilke av lovens regler som gjel­
der, og kan gi særlig forskrift for denne gruppen. Det
samme gjelder ansatte i mellomstatlige organisasjoner og
personlig ansatte hos utenlandske representanter. Og her
kommer tilføyelsen: «oppdragstakere for mellomstatlige
organisasjoner eller konvensjonsorganer».
Norge har ratifisert flere folkerettslig bindende avtaler
som innebærer at det må gjøres unntak fra de generelle
reglene i utlendingsverket for personer som omfattes av
avtalen. Det kan i framtiden bli aktuelt å inngå flere slike
avtaler, derfor er det mest hensiktsmessig å få inn en be­
stemmelse nå. Det blir altså et nytt tredje ledd som vil ly­
de:
«For utlendinger som skal ha opphold i riket i for­
bindelse med gjennomføring av en avtale om mellom­
statlig samarbeid som Norge er bundet av, gjelder be­
stemmelsene om innreisekontroll, pass, visum, opp­
holdstillatelse og arbeidstillatelse med de unntak som
følger av avtalen.»
Jeg ser det naturlig at denne salens medlemmer vil
stemme for komiteens innstilling.
Jan Simonsen (Frp): Bare en kort forklaring på
hvorfor Fremskrittspartiets medlemmer anbefales å
stemme mot § 17 siste ledd.
Etter at man fra denne paragrafen har tatt ut ordene
«etter anmodning», vil det innebære at det blir en større
automatikk enn tidligere i å tilby asylsøkere arbeid straks
de kommer til landet. Vi vet at det bare er en svært liten
del av asylsøkerne som er reelle flyktninger, og jeg er be­
tenkt over å ha en ordning hvor en person, eksempelvis

25. mai -- Endr. i fritids­ og småbåtloven
2000 445
fra Romania, kan komme til Norge, utgi seg uriktig for å
være flyktning og dermed bli belønnet med arbeidstilla­
telse i en viss periode, mens en hederlig person fra nøy­
aktig samme land som søker om visum og tillatelse til å
komme til Norge for å arbeide på helt ordinær måte, vil
få avslag på sin søknad. På denne måten belønner man jo
personer som lyver, på bekostning av -- og diskriminerer
-- personer som er hederlige. Dette blir på en måte å sti­
mulere til juks. Vi innfører et system hvor den enkleste
måten å få midlertidig arbeidstillatelse på i noen måneder
i Norge, er å komme hit og si at man er asylsøker. På den
annen side er det klart at asylsøkerne ikke kan gå uvirk­
somme over lang tid og bli betalt av norske skattebetale­
re. Så i de tilfellene hvor det tar uforholdsmessig lang tid
å få ferdig saken og få den ut av verden og ta stilling til
asylsøknaden, må det likevel kunne være mulig å gi ar­
beidstillatelse til en asylsøker.
Karin Andersen (SV): SV slutter seg til innstillingen
fra komiteen, men jeg har behov for en kommentar til
noe av det som også representanten fra Fremskrittspartiet
var oppe her og tok opp.
I innstillingen refereres det til at noen høringsinstan­
ser mener at det i lovteksten som går på innvilging av ar­
beidstillatelse, burde stått «skal» og ikke «kan». SV er
enig i den intensjonen, men oppfatter det slik at sånn som
lovteksten er nå, betyr det i prinsippet at man skal få ar­
beidstillatelse, altså at man skal etterspørres, og at det i
så fall må være grunner til at man ikke får det. Jeg ber
om justisministerens avklaring på hvordan denne be­
stemmelsen faktisk skal forstås.
Det har vært viktig i debatten som kommunalkomite­
en har ført, hvordan vi skal sikre at flere av asylsøkerne
kommer raskt i aktivitet og ikke blir gående uvirksomme
og får ødelagt den kompetansen de har, men tvert imot
kan bygge seg opp og få økt kompetanse enten de nå skal
bli i landet eller de skal reise ut. Derfor er det viktig at
denne bestemmelsen blir en aktiv bestemmelse som blir
brukt, og at det i prinsippet blir slik at folk faktisk skal få
arbeidstillatelse. Det tror vi er det beste både for den det
gjelder, og ikke minst for samfunnet, fordi man da også
får nyte godt av denne arbeidskraften.
Til de betenkelighetene som representanten fra Frem­
skrittspartiet var oppe her og gav uttrykk for i stad, om at
her skulle noen få en fordel framfor andre, vil jeg si: Hvis
man synes det er et problem at vi er for restriktive når det
gjelder økt arbeidsinnvandring fra andre land der man
ønsker arbeid og kanskje også mulig bosetting i Norge,
har det vært fremmet flere forslag om det både fra SV og
fra SV og Høyre sammen, som hadde tatt tak i det forhol­
det som representanten fra Fremskrittspartiet peker på,
og det hadde vært en mer aktiv og positiv innfallsvinkel
enn å problematisere at folk som sitter på asylmottak i
uker, måneder og år, faktisk nå får mulighet til og blir i
stand til både å forsørge seg selv og å bidra til verdiska­
pingen i samfunnet. Det tror jeg alle egentlig mener er
det beste. Det blir litt vanskelig å forstå den innvendin­
gen ut fra den begrunnelsen, for jeg oppfatter det slik at
også Fremskrittspartiet ser det positive i at man ikke sit­
ter uvirksom i månedsvis, men tvert imot får muligheten
til arbeid. Så hvis det hadde vært mulig for justisministe­
ren å klargjøre at denne bestemmelsen faktisk er en aktiv
bestemmelse som i prinsippet er ment å gi alle som øn­
sker det, arbeidstillatelse, hadde jeg vært veldig glad for
det.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg bad om ordet for å ori­
entere om noe annet enn de konkrete endringene som er
foreslått, og som nå har fått tilslutning, men det ble reist
et spørsmål direkte til meg om arbeidstillatelse for asyl­
søkere. Meningen med bestemmelsen er jo å legge til ret­
te for at de skal kunne få arbeidstillatelse.
Da vil jeg gjerne få gå tilbake til det jeg bad om ordet
til, for jeg ønsket å benytte anledningen til å gi enkelte
opplysninger i tilknytning til informasjon som er gitt i
odelstingsproposisjonen om tidspunktet for etablering av
klagenemnd i utlendingssaker. I proposisjonen orienteres
det om at tidspunktet for etableringen av Utlendings­
nemnda blir 1. januar 2001 i stedet for 1. november
2000, som tidligere var meddelt Stortinget. Begrunnelsen
for utsettelsen var at Justisdepartementets ansvar for ut­
lendingsforvaltningen skulle overføres til Kommunal­ og
regionaldepartementet 1. januar 2001. Den sittende re­
gjering er imidlertid kommet til at det overordnede fagli­
ge ansvaret for asyl­, innvandrings­ og integreringspoli­
tikken bør samles i Kommunal­ og regionaldepartemen­
tet så snart som mulig. Dette er planlagt å skulle skje ved
at det fremmes en kgl. resolusjon om at kommunal­ og
regionalministeren overtar bestyrelsen av saker etter ut­
lendings­ og statsborgerskapslovgivningen fra en fastsatt
dato i nær fremtid. Utlendingsavdelingen i Justisdeparte­
mentet vil bestå administrativt som egen avdeling i Jus­
tisdepartementet også etter denne datoen og frem til
1. januar 2001, da budsjettansvaret for området overføres
fra Justisdepartementet til Kommunal­ og regionaldepar­
tementet.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1.
(Votering, sjå side 448)
S a k n r . 2
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om
endringer i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids­ og små­
båter (regler for bruk av vannscootere og liknende) (Innst.
O. nr. 61 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 38 (1998­1999))
Jan Tore Sanner (H) (ordfører for saken): Proposisjo­
nen om regler for bruk av vannscootere og liknende er i
utgangspunktet en ganske smal sak. Den reiser imidlertid
mange spørsmål, og den går rett inn i det som kan være
en konflikt mellom natur­ og miljøinteresser og ønsket
om rekreasjon, nytte og bruk av vann og sjø.
Det er ingen uenighet om at støy og stor fart kan kom­
me i konflikt med andre interesser. Spørsmålet er imid­
lertid hvor langt staten skal gå i bruk av regler og forbud
for å dempe eller unngå konflikt. Det er på dette punkt
uenigheten går i innstillingen. Arbeiderpartiet, sentrum

25. mai -- Endr. i fritids­ og småbåtloven 2000
446
og SV støtter proposisjonens forslag om at det skal inn­
føres et generelt forbud mot bruk av vannscooter, men
med mulighet for dispensasjon. Høyre går imot forbud,
men inn for større adgang for lokale reguleringer, mens
Fremskrittspartiet ikke ønsker noen endring av dagens
praksis eller regler. Jeg regner med at de andre partiene
etter behov vil redegjøre for sine standpunkter.
Når Høyre går imot et generelt forbud mot vannscooter,
er det av følgende grunner:
For det første kan støy ved bruk av hurtiggående små­
båter være et like stort problem som støy ved bruk av
vannscooter. Det er derfor problematisk å ta ut ett frem­
komstmiddel og forby dette.
For det andre er det store forskjeller fra kommune til
kommune langs kysten og også mellom innsjøer. Det
som kan være et problem ett sted, kan være helt uproble­
matisk andre steder. Det tas det ikke høyde for ved innfø­
ring av et generelt forbud. Høyre er også i denne saken
tilhenger av det lokale selvstyret, og har tillit til at lokale
politikere etter behov innfører nødvendige reguleringer.
For det tredje medfører et generelt forbud også van­
skelige avgrensninger. Det som åpenbart anses som en
vannscooter i dag, trenger ikke like åpenbart være en
vannscooter i morgen. Vi vet hvor raskt teknologien går
på dette området og også hvor kjapt selskapene vil om­
stille disse til ikke lenger å se ut som vannscootere, men
som noe annet, selv om de kanskje allikevel er det.
For det fjerde er vi av den oppfatning at motorsport
også kan være en god fritidsaktivitet. Vi er opptatt av å
legge forholdene til rette både for reiseliv og turisme, og
det mener vi ikke er tilstrekkelig ivaretatt gjennom et ge­
nerelt forbud.
Dagens lovgivning gjennom friluftsloven, plan­ og
bygningsloven og havneloven åpner for restriksjoner for
bruk av vannscooter. Det er allerede i dag i flere kommu­
ner gjennomført restriksjoner eller forbud mot bruk av
slike. Høyre mener allikevel det er ønskelig med én ge­
nerell bestemmelse som gjennom forskrift gir kommune­
ne mulighet til å forby bruk av vannscooter i hele eller
deler av kommunen når det truer natur­ og miljøkvalite­
ter. Det er årsaken til at Høyre fremsetter et eget forslag,
som jeg tillater meg å ta opp.
Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har teke
opp det forslaget han refererte til.
Gunnar Kvassheim (V): Ved å gå inn for et generelt
forbud mot vannscootere og andre liknende farkoster øn­
sker Venstre og flertallet i komiteen å vise en føre var­
holdning.
Selv om bruken av vannscootere foreløpig ikke er så
omfattende i vårt land, er antallet økende, og stadig flere
mennesker plages av støy fra disse. Vannscootere brukes
av private til lystkjøring og sport, men bruken er lite mil­
jøvennlig og til stor sjenanse for omgivelsene. Siden dis­
se farkostene kan brukes i grunne farvann, vil bruken lett
kunne påvirke både dyre­ og planteliv. Stor fart kan inne­
bære at bruk av vannscooter kan bli en ulykkesrisiko for
badende og for andre sjøfarende. Dette viser erfaringene
fra USA, der disse farkostene er mer vanlige. Det er stor
risiko for alvorlige ulykker i forbindelse med denne spor­
ten.
Det viser seg òg at Miljøverndepartementet har fått
mange henvendelser om de nye farkostene de senere åre­
ne. Det er spesielt støy knyttet til fritidsaktiviteter og na­
turbruk som er et økende problem. At det vedtas nye re­
gler for å få strengere regulering av bruk av vannscooter,
er viktig før problemet får utvikle seg og blir for omfat­
tende.
Det er òg verdt å merke seg at et stort flertall av hø­
ringsinstansene har gitt generell støtte til departementets
forslag. Dette tilsier at både kommuner og andre offentli­
ge instanser er oppmerksomme på problemene som fri
ferdsel med disse farkostene medfører.
At kommunene ved forskrift kan gjøre helt eller delvis
unntak fra forbudet på avgrensede områder, mener Ven­
stre ivaretar turist­ og reiselivsnæringens interesser på en
tilfredsstillende måte, og vannsporten som fritidsaktivitet
kan bli ivaretatt.
Torny Pedersen (A): Dette forslaget om endring i
lov om fritids­ og småbåter for bruk av vannscooter og
liknende initierte faktisk Thorbjørn Berntsen sin tid som
miljøvernminister. Tiden har gått, og utviklingen med
denne farkosten har fram til i dag gjort det enda mer ak­
tuelt å få dette inn i et lovverk.
Med det presset som brukerinteressene øver mot kom­
munene, mener et flertall i komiteen det er viktig å få
stadfestet et generelt forbud, men at kommunene allike­
vel kan gi dispensasjoner for nærmere avgrensede områ­
der der bruken ikke medfører ulemper for allmennheten.
Flertallet i komiteen tar her i bruk føre var­prinsippet for
om mulig å motvirke et økende miljøproblem i enkelte
deler av landet.
Bruk av vannscooter skaper store støyproblemer og er
til stor sjenanse for badende, hytteeiere og fastboende,
men også for fugle­ og plantelivet i strandsonen. Nå skal
det samtidig sies at med det økende antall hurtiggående
småbåter burde man kanskje se på om det er nødvendig
med støyrestriksjoner også for disse. Vannscooterkjøring
har liten nytteverdi og anses som forlystelseskjøring av
de aller fleste.
Bruken er økende, og dette er en sport for de unge. De
går sammen og leier en vannscooter for 1 000--1 500 kr
pr. dag og kjører hele dagen. Dette skjer særlig på varme,
fine sommerdager når andre bare vil slappe av og nyte
godvær og norsk natur i mest mulig stillhet.
Vannscooterutleie er faktisk i dag blitt en næring en­
kelte steder. Det jeg kan forsvare, er at denne sporten
fanger opp en del ungdommer som søker etter fart og
spenning, og da er det viktig at det kan gis dispensasjoner
som ivaretar vannsport som fritidsaktivitet, og som ivare­
tar turist­ og reiselivsnæringen.
Høyre vil speilvende lovforslaget og åpne helt for
vannscooterkjøring mot at kommunene ved forskrift kan
forby bruk av vannscooter. Dette er nesten likt den ord­
ningen som fungerer i dag.

25. mai -- Endr. i fritids­ og småbåtloven
2000 447
Det vil etter min mening bety at man hele tiden er på
etterskudd, og at behovet for lokale forskrifter først
vil melde seg når problemene med bruken oppstår eller
har oppstått. Det vil da være vanskelig å stramme inn
på et tidspunkt hvor mange har anskaffet seg en vann­
scooter i god tro om å få bruke den nesten ubegrenset,
og så blir kommunen nødt til å innføre forbud av ulike
grunner.
Jeg synes det er viktig å minne om at høringsrunden i
denne saken gav en meget solid oppslutning om Miljø­
verndepartementets forslag, ikke minst fra kommunene.
Viktig er det også å se hva Sverige og Danmark har
erfart, og hvilke lover våre naboland utøver i dag. Fak­
tisk er det i begge disse landene et generelt forbud, og i
Sverige må man til länsstyrelsen for å få utpekt områder
for bruk av vannscooter, som igjen kommunene må gi
sitt samtykke til -- altså en enda strengere form enn det
danskene har og nordmenn nå får.
Flere, herunder noen fylkesmenn, påpeker at den
kommunale unntaksadgangen bør kobles nærmere til
plan­ og bygningsloven, slik at det kreves regulerings­
plan før unntaksforskriftene kan gis. Kanskje er det den
beste måten for å sette dette inn i et ordentlig system.
Mange har etterlyst et lovverk for bruk av vannscoo­
ter. Nå kommer det. Og forhåpentligvis vil allerede den­
ne sommeren gi oss et svar på om lovforbudet tjener sin
hensikt -- nemlig å begrense bruken av vannscooter.
Øyvind Vaksdal (Frp): Det lovendringsforslaget vi i
dag behandler, er etter Fremskrittspartiets syn altfor stiv­
beint, omfattende og byråkratisk. Vi er imidlertid enig i
at bruk av vannscooter kan skape støyforurensning og
være til sjenanse for badende i enkelte områder. Vi kan
imidlertid ikke være med på et generelt forbud mot den­
ne bruken.
Innenfor dagens lovverk har den enkelte kommune
anledning til å begrense eller forby bruk innenfor områ­
der der dette er ønskelig, og det er etter vår mening til­
strekkelig. Det er den enkelte kommune som vet hvor
skoen trykker, og har den lokalkunnskapen som er nød­
vendig.
Det er med forbauselse en registrerer at de partier som
i valgkamp­appeller og festtaler snakker varmt for lokal­
demokratiet, nok en gang viser i praksis at det bare er
tomt prat.
Etter flertallets syn skal en altså ha et generelt forbud.
Likevel skal kommunene ved forskrift kunne gjøre helt
eller delvis unntak fra forbudet for nærmere avgrensede
områder, der bruken ikke medfører fare for ferdselen el­
ler allmennheten eller ulempe i form av støy eller andre
forstyrrelser, og heller ikke medfører fare for nevnever­
dig skade på dyre­ og/eller plantelivet, som det heter i
lovteksten. Her ønsker en altså et generelt forbud med
anledning til å dispensere under helt spesielle forutset­
ninger.
Som et liberalistisk parti har Fremskrittspartiet det
stikk motsatte utgangspunkt. Vi er generelt imot unød­
vendige lover, regler og byråkrati. Vi vil derfor ha en ge­
nerell anledning til bruk, men mulighet for begrensning
der dette er ønskelig. Dette kan ivaretas på en utmerket
måte med dagens lovverk.
Vi vil på bakgrunn av dette stemme mot de foreslåtte
lovendringer.
Steinar Bastesen (TF): Vi behandler i dag på nytt en
lov som etter min oppfatning griper inn i hverdagen til
folk. Begrunnelsen for å foreslå et generelt forbud står å
lese i første avsnitt i innstillingen:
«Det vises til at vannscootere, jetski og liknende
mindre fartøy i Norge brukes til ren lystkjøring, for­
uten til sport og konkurranser. Det drives næringsvirk­
somhet ved utleie av vannscootere, uten at selve bru­
ken av vannscootere dermed kan sies å ha noen spesiell
nyttefunksjon.»
Og det forsterkes ved at:
«Allmennhetens bruk av vannscootere og liknende
er begrenset til lystkjøring og sport, og har ingen nyt­
tefunksjon utover dette.»
Er det ikke nyttig å få lov til å ha det lite grann artig
og drive litt sport? Det er helt utrolig at Stortinget skal
vedta at vi ikke skal kunne ha det litt artig og kjøre litt
rundt om for skøy. Jeg innrømmer gjerne at det kan være
et problem i Oslofjorden og i de tett befolkede strøkene
som vi gjør vårt beste for å samle folk i. Det er om å gjø­
re å gjøre det så vanskelig å bo ute i distriktene at folk er
nødt til å flytte hit. Jeg forstår at det kan være et problem
her. Men jeg må ærlig talt si at nordover på Helgelands­
kysten og ute på øyene, der det snart ikke bor folk, der er
det uendelig god plass, og det er neimen ikke noe støy­
problem. Jeg tror heller ikke det er noe støyproblem inn­
over i Saltfjorden og innover i Vefsnfjorden så vel som
Ranafjorden og alle de store fjordene. Det må jo i ansten­
dighetens navn være litt fornuft når man skal vedta et ge­
nerelt forbud, hvis det var et problem -- men det er jo
ikke noe problem, i hvert fall ikke der jeg bor. Jeg begri­
per ikke at vi skal ha et generelt forbud i vårt område.
Det måtte heller gå an å lage en differensiert ordning,
som i Høyres forslag, at det er kommunene som skal be­
stemme om det skal være noe forbud eller ikke.
Vi har lovgivning som straffer folk som kjører uvettig
på sjøen. Vi har lover som straffer folk hvis de kjører i
fylla. Vi har lover som straffer folk på alle mulige slags
måter ved uvettig kjøring både på land og sjø. Vi trenger
ikke en ny lov som setter begrensning ved å få et generelt
forbud i Norge. Vi må tilbake til både debatten om alko­
hol og promillegrensen på sjøen. Jeg vet ikke om poenget
kommer godt nok fram, men det sammenlignes med å
kjøre bil. Bil kjører man da på veien, men båt kjører man
jo i grøfta, man kjører konstant i grøfta med en båt -- hvis
en skal sammenligne med en bil. Det er det som er for­
skjellen. Det som blir gjort her i denne salen, å sammen­
ligne båtkjøring og bilkjøring, er jo helt hinsides. Det vir­
ker som folk ikke kommer fra Norge når de bruker slike
argument. I hvert fall har de ikke vært i nærheten av hav
og sjø. Atter en gang er vi i ferd med å vedta en lov som
skal gjøre det vanskeligere og verre for folk. Gjorde det
noe om en ungdom fikk kjøpe seg en vannscooter og fikk
bruke den f.eks. i Lofoten, på Finnmarken eller hvor det

25. mai -- Voteringer 2000
448
måtte være -- kanskje det er en fem­seks naboer? Nå skal
det altså søkes kommunen om å få lov til å kjøre den!
Jeg har et annet eksempel på en vanvittig lov som er
vedtatt -- unnskyld mitt uparlamentariske språkbruk. Jeg
har to guttunger -- de var i alle fall guttunger en gang i ti­
den. Vi har det slik på kysten at når de ikke vil ro, må de
kjøre med påhengsmotor. Regelen var at så fort de greide
å starte motoren med handmakt, fikk de lov til å kjøre
med båt. Man behøver ikke å være mer enn sju­åtte år før
man greier å starte en påhengsmotor, så de har kjørt med
påhengsmotor siden de var i sju­åtteårsalderen.
Nå har Stortinget vedtatt at det er ulovlig for disse
guttene å kjøre båt -- en er tolv og en er fjorten. De er lov­
brytere! Jeg er lovbryter fordi jeg lar guttungene mine
kjøre med en båt de har kjørt med i fire­fem år!
Det er slike lover man vedtar her i Stortinget. Det er
helt utrolig! Det er helt uvirkelig for meg som en repre­
sentant som kommer fra distriktene, å være med på den­
ne galskapen.
Presidenten: Presidenten har lyst til å slutte seg til re­
presentanten Bastesen sin tvil med hensyn til om det er
rett å kalle lover som er vedtekne i Stortinget, for vanvit­
tige. Kanskje kan ein finne andre, parlamentariske ut­
trykk.
Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 2.
(Votering, sjå side 449)
Etter at det var ringt til votering i fem minutt, sa
presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1 og 2.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 24. juni 1988 nr. 64 om
utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsloven)
I
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingsers adgang til
riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres føl­
gende endringer:
§ 17 siste ledd skal lyde:
Asylsøker kan gis midlertidig arbeidstillatelse eller
oppholdstillatelse inntil søknaden om asyl er avgjort.
Asylsøker som har fått et endelig avslag som for tiden
ikke iverksettes, kan etter anmodning gis midlertidig til­
latelse inntil avslaget iverksettes. Kongen kan fastsette
nærmere regler ved forskrift. Tillatelsen gis av Utlen­
dingsdirektoratet, som også kan gi politiet myndighet til
å gi tillatelse. Forvaltningsloven kapittel IV til VI om
saksforberedelse, vedtak og klage gjelder ikke for vedtak
om midlertidig tillatelse.
Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei går
imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 58 mot 13
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 14.08.12)
Vidare var tilrådd:
§ 21 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Kongen kan ved forskrift legge myndighet til å innvil­
ge søknad om reisebevis eller utlendingspass til barn un­
der 16 år til politiet.
§ 30 annet ledd bokstav a skal lyde:
a) når hensynet til rikets sikkerhet gjør det nødvendig, jfr.
§ 29 første ledd bokstav d,
§ 38a tredje ledd første punktum skal lyde:
Nemnda skal ha nemndmedlemmer oppnevnt av Kon­
gen i statsråd etter forslag fra Kommunal­ og regional­
departementet, Utenriksdepartementet, Den Norske
Advokatforening/Norges Juristforbund og humanitære
organisasjoner.
§ 39 første ledd tredje punktum skal lyde:
Det samme gjelder vedtak om tilbakekall etter § 13
samt vedtak om utvisning av utlending som har arbeids­
tillatelse, oppholdstillatelse eller bosettingstillatelse, el­
ler nordisk borger som har hatt opphold i riket i mer enn
tre måneder.
§ 48 annet og nytt tredje ledd skal lyde:
For utlendinger tilknyttet diplomatiske eller lønte
konsulære representasjoner i riket, deres ektefeller eller
samboere og forsørgede barn bestemmer Kongen hvilke
av lovens regler som skal gjelde. Kongen kan gi særlig
forskrift for denne gruppen. Det samme gjelder ansatte i
mellomstatlige organisasjoner, oppdragstakere for mel­
lomstatlige organisasjoner eller konvensjonsorganer og
personlig ansatte hos utenlandske representanter.
For utlendinger som skal ha opphold i riket i for­
bindelse med gjennomføring av en avtale om mellom­
statlig samarbeid som Norge er bundet av, gjelder be­
stemmelsene om innreisekontroll, pass, visum, opp­
holdstillatelse og arbeidstillatelse med de unntak som
følger av avtalen.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kon­
gen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven
skal tre i kraft til forskjellig tid.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.

25. mai -- Voteringer
2000 449
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes
vedteken.
Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Jan Tore Sanner på
vegner av Høgre sett fram eit forslag, det er teke inn i inn­
stillinga på side 3.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til at gjere slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov 26. juni 1998 nr. 47 om
fritids­ og småbåter
I.
I lov 26. juni 1998 nr. 47 om
fritids­ og småbåter gjøres følgende endringer:
§ 31 annet punktum skal lyde:
I forskriften kan det fastsettes bestemmelser om kon­
troll med at førere av småbåter oppfyller slike krav.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
Nytt kapittel 5 skal lyde:
Kapittel 5 Regler for bruk av vannscootere og lik­
nende
§ 38 Kapitlets virkeområde
Reglene i dette kapittel omfatter bruk av vannscootere
og andre liknende motordrevne mindre fartøy som er
konstruert for å føre personer, og som etter alminnelig
språkbruk ikke kan betegnes som båter.
Sjøfartsdirektoratet avgjør i tvilstilfeller om en type
fartøy går inn under første ledd.
Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei går
imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 62 mot 13
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 14.09.27)
Vidare var tilrådd:
§ 39 Forbud mot bruk av fartøy som nevnt i § 38 og unn­
tak fra forbudet
Bruk av fartøy som nevnt i § 38 er ikke tillatt.
Kommunen kan ved forskrift gjøre helt eller delvis
unntak fra forbudet for nærmere avgrensede områder,
der bruken ikke medfører fare for ferdselen eller all­
mennheten eller ulempe i form av støy eller andre for­
styrrelser, og heller ikke medfører fare for nevneverdig
skade på dyre­ og/eller plantelivet.
Uten hinder av forbudet etter første ledd er bruk av
fartøy som nevnt i § 38 tillatt i forbindelse med:
a) politi­, rednings­ og ambulansetjeneste, samt oppsyns­
og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov,
b)Forsvarets øvelser, forflytninger og transporter, og
c) marinarkeologiske og andre vitenskapelige un­
dersøkelser.
Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra forbudet et­
ter første ledd for bruk av fartøy som nevnt i § 38 til an­
dre transportformål.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag
frå Høgre.
Forslaget lyder:
«I lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids­ og småbåter
skal § 39 lyde:
§ 39 Forbud mot bruk av fartøy som nevnt i § 38
Kommunen kan ved forskrift helt eller delvis forby
fartøy som nevnt i § 38 for hele eller avgrensede deler
av kommunen.
Uten hinder fra forbudet etter første ledd er bruk av
fartøy som nevnt i § 38 tillatt i forbindelse med:
a) politi­, rednings­ og ambulansetjeneste, samt opp­
syns­ og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov,
b) Forsvarets øvelser, forflytning og transporter, og
c) marinarkeologiske og andre vitenskapelige under­
søkelser.
Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra forbudet
etter første ledd for bruk av fartøy som nevnt i § 38 til
andre transportformål.»
Det vert først votert over forslaget, og deretter over
innstillinga.
V o t e r i n g :
Forslaget frå Høgre vart med 55 mot 19 røyster ikkje
vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 14.09.57)
Presidenten: Det vert så votert over innstillinga til
§ 39.
Høgre og Framstegspartiet har varsla at dei går imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 53 mot 22
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 14.10.21)

25. mai -- Referat 2000
450
Vidare var tilrådd:
§ 40 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmel­
sen i § 39 første ledd eller bestemmelser i forskrift fast­
satt med hjemmel i § 39 annet ledd eller medvirker til
dette, straffes med bøter.
Presidenten: Framstegspartiet har også her varsla at
dei går imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 59 mot 13
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 14.10.44)
Vidare var tilrådd:
Nåværende kapittel 5 blir nytt kapittel 6.
Nåværende §§ 38, 39 og 40 blir nye §§ 41, 42 og 43
II.
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
Presidenten har forstått det slik at Framstegspartiet vil
røyste imot.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedteken
med 54 mot 14 røyster.
P(Voteringsutskrift kl. 14.11.30)
Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget.
S a k n r . 3
Referat
1. (89) Lov om endringer i lov 24. februar 1995 nr. 11
om lotterier m.v. (Ot.prp. nr. 49 (1999­2000))
Samr.: Vert send justiskomiteen.
2. (90) Lov om oppheving av lov 3. juni 1938 nr. 3 om
smittsomme sykdommer på bier og lov om endring i
lov 8. juni 1962 nr. 4 om tiltak mot dyresjukdommer
(husdyrloven) (Ot.prp. nr. 48 (1999­2000))
Samr.: Vert send næringskomiteen.
Møtet slutt kl. 14.15.