Em. 7. mars -- Personopplysningsloven 2000 333 Møte tysdag den 7. mars kl. 21.45 President: J o r u n n R i n g s t a d D a g s o r d e n (nr. 20): 1. Innstilling fra justiskomiteen om lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) (Innst. O. nr. 51 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 92 (1998­ 1999)) 2. Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i skatteloven m.v. (Innst. O. nr. 53 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 21 (1999­ 2000)) 3. Referat S t a t s r å d O d d E i n a r D ø r u m la fram 2 kgl. proposisjonar (sjå under Referat). Presidenten: Representanten Øyvind Vaksdal vil setje fram eit privat lovframlegg. Øyvind Vaksdal (Frp): Jeg vil på vegne av Carl I. Hagen og meg selv sette fram forslag om endring i foru­ rensningsloven slik at den ikke gjelder klimagassen CO 2 . Presidenten: Lovframlegget vil bli handsama etter re­ glementet. S a k n r . 1 Innstilling fra justiskomiteen om lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) (Innst. O. nr. 51 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 92 (1998­1999)) Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presi­ denten foreslå at debatten blir avgrensa til 1 time og 15 minutt, og at taletida blir fordelt slik på gruppene: Arbeidarpartiet 20 minutt, Framstegspartiet 10 minutt, Kristeleg Folkeparti 10 minutt, Høgre 10 minutt, Senter­ partiet 5 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Ven­ stre 10 minutt og representanten Bastesen 5 minutt. Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletid, får ei taletid på inntil 3 minutt. -- Det blir rekna som vedteke. Jan Petter Rasmussen (A) ( ordfører for saken): I dag har vi til behandling et meget viktig og forholdsvis om­ fattende lovforslag med stor betydning for den enkelte innbyggers personvern. IT­teknologiens utvikling krever en personvernlovgivning som er i stand til å møte fram­ tiden. Forslaget bygger på EUs personverndirektiv og Personregisterlovutvalgets arbeid, samtidig som det er en videreføring, oppdatering og videreutvikling av dagens personregisterlov. Ut fra informasjonssamfunnets internasjonale karak­ ter er det nødvendig med samsvarende internasjonale re­ gler. Direktivets utgangspunkt om fri utveksling av per­ sonopplysninger innen EU­landene og opplegg om at tredjeland skal ha et tilstrekkelig høyt beskyttelsesnivå for personvern før slike opplysninger blir sendt, er et rik­ tig utgangspunkt for lovgivningen når det gjelder over­ føring av personopplysninger til tredjeland. Ved vedtak tidligere i dag har for øvrig Stortinget godkjent EØS­komi­ teens beslutning om at direktivet tas inn som en del av EØS­avtalen. Elektronisk handel er i rivende utvikling, og følgelig kommer personvernet også i denne sammenheng i fokus. Arbeiderpartiet mener at vi ikke må lage strengere regler enn det EU­landene har på dette feltet, og at dette legges til grunn ved utarbeidelsen av forskriftene for personvern i tilknytning til elektronisk handel. Skulle Regjeringen mot formodning mene noe annet, må Stortinget få seg forelagt dette på nytt. Når det gjelder retten til å reservere seg i forhold til lagring av elektroniske spor, har jeg forståelse for Regje­ ringens behov for en ytterligere utredning, og at en kom­ mer tilbake til dette spørsmålet i det arbeidet som pågår for å legge til rette for elektronisk handel. For personver­ net er dette temaet meget sentralt, og derfor er det viktig at Stortinget når utredningen er ferdig, på nytt får spørs­ målet til behandling. I forhold til den bebudede etterkontrollen av person­ opplysningsloven blir det nødvendig å fokusere spesielt på de internasjonale kommunikasjonskanaler og de spe­ sielle utfordringer de gir oss i framtiden. Ifølge Datatilsynet fins det i dag ca. 1 million registre her i landet, og tilsynet har siden 1980 gitt 67 000 -- 68 000 konsesjoner. Dette illustrerer omfanget og ikke minst sannsynligheten for at hver enkelt av oss er regis­ trert flere steder. Selv om det fins en rekke «kurante» re­ gistre, er det åpenbart at det må settes en rekke krav for å ivareta den enkeltes personvern. I lovforslaget settes den enkeltes rettigheter i fokus, ikke minst det ansvar den behandlingsansvarlige for de enkelte registre skal ha. Lovforslaget styrker rettighetene til den registrerte. Den opplysningene gjelder, får utvidet rett til innsyn i opplysningene, særlig gjelder dette i forhold til private behandlingsansvarlige. Det kanskje viktigste pålegget i loven er at den behandlingsansvarlige får en plikt til å varsle den som blir registrert om at nå er en registrering av opplysninger om vedkommende på gang. Dette kravet til den behandlingsansvarlige er etter mitt syn en skikke­ lig styrking av personvernet. Et annet viktig moment i den nye loven er den enkel­ tes rett til å reservere seg mot telefonsalg gjennom det nye sentrale reservasjonsregisteret. Både firma, lag og foreninger som driver denne type salg, blir pliktige til å sjekke sine lister opp mot reservasjonsregisteret før før­ ste gangs utsendelse, og ellers fire ganger i året. Dagens personregisterlov bygger i stor utstrekning på at det gis forhåndskonsesjoner. Konsesjonsplikten blir nå nedbygd, samtidig som en bygger opp et meldesystem der den enkelte behandlingsansvarlige blir pålagt å mel­ de fra til Datatilsynet at nå er et register opprettet. Denne Em. 7. mars -- Personopplysningsloven 2000 334 omlegging mener vi i Arbeiderpartiet er helt riktig. Nå får Datatilsynet mye bedre anledning til å drive hold­ ningsskapende arbeid, og i og med at vi får et lovverk med større materielt innhold, blir det også mye mer me­ ningsfylt å bruke tiden på etterfølgende kontroller enn på forhåndskonsesjonsbehandlinger, som tilsynet i dag bru­ ker en veldig stor del av sin tid på. Fortsatt vil det være konsesjonsplikt for registre som omhandler sensitive personopplysninger. Noe fremmed­ artet etter norske forhold er at fagforeningstilhørighet står oppført på listen over hvilke typer personopplysnin­ ger som er å betrakte som sensitive. Her er vi imidlertid bundet av EU­direktivets artikkel 8 nr. 1. De vilkår vi setter i lovforslagets § 9 for behandlingen av sensitive opplysninger, gjør likevel at dette er til å leve med. Det samme gjør seg også gjeldende for begrepet «et­ nisk bakgrunn», som komiteen fra universitetshold har fått forslag om å fjerne fra listen over hva som er sensiti­ ve personopplysninger. Jeg er enig i at etnisitet på mange vis er mindre følsomt i Norge enn i mange andre land, men igjen gjør altså EU­direktivet seg gjeldende, og de vilkår en setter i § 9, skal også i disse tilfellene gjøre det mulig å finne praktiske løsninger som forskningen kan være tjent med. Ønsket fra samme universitetshold om at en i § 9 set­ ter en begrensing om hvor lenge opplysninger skal reg­ nes som sensitive, er det mer naturlig å vurdere under ar­ kivlovgivningen. Det er viktig at vi nå får en lov som i utgangspunktet gjelder for alle typer behandling av personopplysninger, og at både offentlige og private behandlingsansvarlige er inkludert. Visse unntak fra loven er likevel nødvendig. I de til­ feller der beredskapshensyn og hensynet til rikets sikker­ het gjør det nødvendig, og også for politiets behandling av personopplysninger, må det være unntak. Personopp­ lysningslovens regler kan heller ikke gjelde for overvå­ kingstjenestens registre. Når det gjelder strafferegistreringsloven, er det behov for en generell revisjon. I påvente av denne revisjonen synes det riktig at personopplysningsloven i utgangs­ punktet gjelder for politiregistre, med den klare forutset­ ning at det gjennom forskrift blir mulig å gjøre de nød­ vendige unntak fra loven. I loven om Schengen informasjonssystem, den såkalte SIS­loven, er det etter mitt syn tatt de nødvendige hensyn til personvernet opp imot behovet for registrering og per­ sonopplysninger i forbindelse med internasjonalt politi­ samarbeid. Jeg synes det er en selvfølge at loven også skal gjelde for politiske organers håndtering av personopplysninger. Vi må selvsagt kunne stille de samme krav til de behand­ lingsansvarlige for personregistre i politiske partier som til andre behandlingsansvarlige. Motsatt: Det ville være meningsløst om den enkelte innbygger skulle hatt mindre rettigheter overfor et eventuelt register som eksisterer i et politisk parti, enn ellers. Det er heller ingen grunn til å unnta Stortinget fra lo­ ven; Presidentskapet ser ikke noe behov for det. Riksrevisjonen peker i brev til komiteen på dens be­ hov for unntak fra deler av loven på grunn av sin revi­ sjons­ og kontrollvirksomhet. En enstemmig komite går inn for å imøtekomme Riksrevisjonens ønsker. De regis­ tre og det materialet Riksrevisjonen kontrollerer, har jo en annen primæransvarlig, som selvsagt er underlagt lo­ ven på vanlig måte. Derfor er det både riktig og hensikts­ messig å unnta Riksrevisjonen fra reglene om retting, innsyn og melde­ og konsesjonsplikt når Riksrevisjonen behandler opplysninger innhentet fra en annen instans som et ledd i sin kontrollvirksomhet. Derimot er det opp­ lagt at eventuelle egne registre som Riksrevisjonen måtte ha, må omfattes av loven. Det er bred tilslutning i komiteen om visse begrens­ ninger for lovens anvendelse overfor personopplysninger som kun finner sted for journalistiske, kunstneriske og litterære formål. Dette er av hensyn til ytrings­ og infor­ masjonsfriheten, og samsvarer godt med artikkel 9 i EU­ direktivet. Imidlertid er det meget viktig at både tilsynet og Justisdepartementet følger nøye med i om de avgren­ singer som nå gjøres i lovens anvendelsesområde, virke­ lig tar de nødvendige hensyn til personvernet, og at de­ partementet om nødvendig bringer problemstillingen til­ bake til Stortinget. Jeg vil også understreke at personopplysningsloven ikke skal legge begrensninger på den innsynsretten som gjelder etter offentlighetsloven, forvaltningsloven eller annen lovbestemt rett om innsyn. Den nye loven gir Datatilsynet sanksjonsmyndighet. Arbeiderpartiet støtter adgangen til å ilegge tvangsmulkt hvis pålegg ikke blir fulgt. Likeledes støtter vi den fore­ slåtte øvre strafferamme på tre år for grove overtredelser av loven. Det er nødvendig at Datatilsynet nå prioriterer arbei­ det med å etablere den sentrale fortegnelsen som skal inneholde opplysninger om både konsesjon og melde­ pliktige personopplysningsbehandlinger. Ut fra omleg­ gingen fra et konsesjonsbasert system til et mer melde­ pliktsystem og med de ressurser Datatilsynet nå får til­ ført, må dette være mulig å få til. Under komitebehandlingen har vi bl.a. fokusert på fjernsynsovervåking, og det er stor enighet om at det inn­ føres meldeplikt for denne virksomheten, for overvåking både med og uten billedopptak. Det er uhyre viktig at Datatilsynet nå får muligheter til å gripe inn overfor overvåking som skjer i strid med de gitte behandlingsre­ gler. Vi har vært særlig opptatt av at en skal kunne bruke fjernsynsovervåking som et effektivt tiltak i kriminali­ tetsbekjempelsen, der en selvfølgelig baserer seg på å ha den rette balansegangen i forhold til personvernet. Jeg er godt fornøyd med de justeringer og de nye for­ slag som en samlet komite fremmer i denne sammen­ heng. Etter min mening styrker vi gjennom de vedtak vi i dag gjør, Datatilsynets rolle som tilsynsmyndighet. Med andre ord tilrettelegger vi bedre for tilsynets mulighet til på en best mulig måte å ivareta hver enkelts behov for personvern i forhold til alle de personregistre som i dag fins, og ikke minst i forhold til de som vil komme. Spesi­ Em. 7. mars -- Personopplysningsloven 2000 335 elt viktig blir det å sørge for at vi har en tilsynsmyndighet som er i stand til å takle fremtidens utfordringer, særlig i lys av de utfordringer den teknologiske utviklingen gir. Denne utviklingen skaper også spesielt behov for etter­ kontroll, og derfor er det meget viktig at vi allerede nå bestiller denne kontrollen, slik at det er mulig innen ri­ melig tid å foreta de lovjusteringer/­endringer som even­ tuelt vil vise seg å være nødvendig. EU­direktivets artikkel 28 nr. 1 krever at tilsynsmyn­ digheten skal kunne utøve sine funksjoner i full uavhen­ gighet, det vil i praksis si faglig uavhengig av regjering/ departement. I første instans er det Datatilsynet som skal utøve den­ ne myndigheten. Arbeiderpartiet støtter at Datatilsynets direktør fortsatt skal være embetsmann, og at direktøren i framtiden kan utnevnes på åremål. Vi er også enig i opprettelsen av den nye klagenemn­ da, den såkalte Personvernnemnda. Foruten at nemnda skal kunne behandle klager over Datatilsynets avgjørel­ ser, er det etter Arbeiderpartiets syn viktig at Personvern­ nemnda selv på eget initiativ skal kunne omgjøre saker og også prøve alle sider av en sak. Rent administrativt må nemnda ligge under Justisdepartementet. Kun på ett punkt viker Arbeiderpartiet fra den to­ ledds ankebehandlingen det nå legges opp til, nemlig når det gjelder retting/sletting av registre eller materiale av historisk verdi. Ved slike saker skal en anke om nødven­ dig kunne bringes inn for Justisdepartementet. Med bak­ grunn i den store historiske og nasjonale interesse et ved­ tak i denne type saker kan ha, mener vi at denne mulighe­ ten er en ekstra sikkerhet som er viktig å ha. Flere hø­ ringsuttalelser støtter også dette synet. For ordens skyld vil jeg gjøre oppmerksom på en feil i innstillingens side 14, der det står at «Komiteen foreslår for øvrig særlige klageregler når det gjelder spørsmål om retting eller slet­ ting av opplysninger som har historisk verdi». Som det framgår ellers av innstillingen, skal det være Arbeider­ partiet og Fremskrittspartiet, og ikke komiteen. Om Datatilsynet skal ha et styre eller ei, er et vanske­ lig spørsmål. Arbeiderpartiet hadde en klar holdning til den tidligere konflikten mellom styret og Datatilsynets direktør, men det var med utgangspunkt i gjeldende struktur. I debatten under behandlingen av Datatilsynets årsmelding fra 1996 gav vi fra Arbeiderpartiets side klart uttrykk for at vi ville gå inn i diskusjonen om den framti­ dige styringsmodell for Datatilsynet med et åpent sinn og på et fritt grunnlag. Behov for et faglig kompetent styre, bl.a. fordi tilsy­ net ikke lenger er underlagt direkte politisk styre, er et ar­ gument for å beholde styret. Likeledes kan behovet for et organ for å utforme overordnede strategier og policy og til å ta avgjørelse i saker av prinsipiell karakter, tale for opprettholdelse av et styre for Datatilsynet. Når Arbeiderpartiet likevel konkluderer med at det ikke lenger er nødvendig å ha et styre, bygger det på føl­ gende argumentasjon: -- Den nye Personvernnemnda vil overta styrets klagebe­ handling. -- Nemnda skal på eget initiativ kunne omgjøre saker og prøve alle sider av en sak. -- Justisministeren har ansvaret for eventuelle forskrifter, selv om kompetanse til å gi forskrifter på enkelte om­ råder kan gis Datatilsynet. -- Vi får nå en lov med langt flere materielle regler. -- I en såpass liten organisasjon som Datatilsynet vil det kunne virke veldig byråkratisk fortsatt å opprettholde et styre. -- Både å ha et faglig kompetent styre og en faglig kom­ petent klagenemnd vil innebære en unødvendig tre­ instansbehandling av alle klagesaker. -- Og endelig har det også betydning at Datatilsynet rent administrativt vil ligge under Justisdepartementet. Helt til slutt: Jeg føler meg overbevist om at de grep vi nå gjør, og det nye lovverket vi i dag vedtar, legger et godt grunnlag for det vi ønsker å oppnå, nemlig en styr­ king av personvernet for den enkelte innbygger. Presidenten: Saksordføraren har gjort merksam på ein feil på side 14 i innstillinga. Presidenten vil gjere merksam på at den reglements­ messige tida straks er over. Presidenten vil føreslå at mø­ tet held fram til dagens kart er ferdigbehandla -- og re­ knar det som vedteke. Finn Kristian Marthinsen (KrF): De fleste merkna­ dene i innstillingen står alle partiene i komiteen bak. Enigheten er dermed stor om at Regjeringen har lagt fram et meget godt forslag til personopplysningslov. Kristelig Folkeparti har imidlertid sammen med Sen­ terpartiet og Høyre en mindretallsmerknad til § 42 fjerde ledd. Det dreier seg om sletting av registre og materiale med historisk verdi. Komiteens flertall, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, mener at Personvernnemnda ikke skal være siste klageinstans, men at den endelige avgjø­ relsen skal legges til Regjeringen. Verdien av historisk materiale har Kristelig Folkeparti stor forståelse for. Det er viktig at slikt materiale bevares for ettertiden. For å sikre tilsynsmyndighetens uavhen­ gighet mener Kristelig Folkeparti det er viktig at alle av­ gjørelser i klager over vedtak fra Datatilsynet blir avgjort i Personvernnemnda. Kristelig Folkeparti mener at det viktige hensynet til bevaring av historisk materiale må avspeiles i sammen­ setningen av Personvernnemnda. Til nemnda bør det oppnevnes en person fra det historisk kompetente miljø som spesielt kan ha oppmerksomheten rettet mot behovet for å bevare og arkivere materiale av historisk interesse. Det er tverrpolitisk enighet i komiteen om at Person­ vernnemnda skal settes sammen av personer med kom­ petanse fra ulike samfunnsområder, slik at de samlet sett er i stand til å foreta en bred avveining av ulike sam­ funnsinteresser. Personvernnemnda skal årlig orientere om sin virk­ somhet. Dermed vil det være rikelig adgang til å se om viktige hensyn bl.a. til historisk materiale blir tilstrekke­ lig ivaretatt. Em. 7. mars -- Personopplysningsloven 2000 336 Kristelig Folkeparti vil altså stemme imot forslaget til nytt annet punktum i § 42 fjerde ledd. I forbindelse med behandlingen av lov om behandling av personopplysninger vedtar vi også viktige endringer for Datatilsynet. Kristelig Folkeparti mener at de omorganiseringer det er lagt opp til, er nødvendige både i forhold til de virke­ midler Datatilsynet får etter dette lovforslaget, og i for­ hold til den økte fokuseringen på etterfølgende kontroll­ tiltak. Men jeg mener at saksordfører Rasmussen på en utmerket måte har redegjort for de felles synspunkter ko­ miteen har, og som også Kristelig Folkeparti slutter seg til. Jeg finner derfor ikke grunn til å bruke ytterligere tid på å gjenta det komiteen er enig om. Harald Hove (V): Personvern er en grunnleggende, liberal rettighet. Enhver samfunnsborger har rett til å be­ skytte sitt privatliv fra utilbørlig registrering og overvå­ king. Utviklingen i informasjonssamfunnet skaper nye, store utfordringer i forhold til personvernet på grunn av de økte mulighetene for å samle, bruke og lagre person­ opplysninger. Det lagres stadig mer informasjon om hver enkelt av oss, og vi overvåkes i flere sammenhenger. Hver for seg kan denne enorme informasjonsinnsamlin­ gen virke ufarlig, men koblet sammen gir dette nok kunnskap til å kunne kartlegge et menneskes bevegelser i detalj. Det trengs derfor et klart regelverk som setter kla­ re grenser og hindrer at ulike ønsker om registrering gir som resultat at enkeltmenneskets rett til privatliv kren­ kes. Som nevnt er personvern en viktig, liberal rettighet. Det er derfor av stor betydning for Venstre å være med og gi en lov som styrker personvernet. Det var et viktig ærend i forrige periode for Venstre ved Lars Sponheim å bringe personvernet sterkere inn i den politiske debatten enn det hadde vært i de åtte år da Venstre var fraværende på Stortinget. Lars Sponheim fremmet en rekke forslag om slike spørsmål, og det er med en viss glede jeg registrerer at det poeng fra loven saksordføreren trakk fram som kanskje det aller viktig­ ste, nemlig plikten til å informere den som registreres, om at man blir registrert, var noe Venstre fikk gjennom­ slag for som det første forslaget man fikk vedtatt i Stor­ tinget i forrige periode. Men Venstre har også i denne pe­ rioden fulgt opp spørsmålet om personvern og om en uavhengig tilsynsmyndighet, bl.a. for å sikre Datatilsy­ nets uavhengighet i forbindelse med debatten om Datatil­ synets årsmelding våren 1998. Det er derfor en glede at det i dag er en regjering der Venstre er med, og med en Venstre­statsråd som ansvar­ lig, som legger fram det lovforslaget som klart styrker personvernet i forhold til gjeldende lov. Det er også med glede jeg registrerer at komiteen har fulgt opp Regjerin­ gens forslag. Personvern har i grunnen vært viktig i lange tider, det er ikke noe som oppstod ved registreringsspørsmål eller i forbindelse med informasjonsteknologi. Og det er noe med at personvern alltid har vært under press når ny tek­ nologi har skapt nye muligheter i ulike sammenhenger. Men det er allikevel all grunn til å fremheve, som jeg gjorde innledningsvis, at registrering og muligheten for å koble registre er et svært viktig spørsmål nettopp i for­ hold til personvern, og at det er spørsmål som blir vikti­ gere og viktigere etter hvert som informasjonsteknologi­ en og videoovervåking for den saks skyld, gjør det stadig lettere å krenke personvernet. Det er vanskelig å trekke fram alle de forbedringer som den nye loven representerer, og jeg vil gjerne under­ streke at saksordføreren i sitt innlegg på en utmerket måte redegjorde for en rekke av de forbedringer loven re­ presenterer. Jeg vil kanskje tillate meg å fremheve ett poeng knyt­ tet til det forholdet at man nå får en klarere regelgivning omkring fjernsynsovervåking. Jeg skal på dette punkt også erkjenne at man samtidig legger inn en unntaksbe­ stemmelse som har som formål å skulle kunne avklare straffbare forhold, som jeg for min del samtidig oppfatter som ganske vid og på mange måter kanskje for romslig. Jeg vil derfor gjerne understreke komiteens merknad i tilknytning til dette, slik det står på side 20 i innstillin­ gen: «Komiteen ser faren for et overvåkingssamfunn der kameraer trer inn i stedet for mennesker, og vil under­ streke at de lovregler som nå gis, totalt sett vil inn­ skjerpe kontrollen med fjernsynsovervåking.» Jeg føler et klart behov for å understreke den klare presisering som her ligger i komiteens innstilling. Ellers vil jeg få lov å fremheve spørsmålet om Datatil­ synets uavhengighet, det har vært et viktig spørsmål for Venstre i lengre tid og har vært fremhevet i en rekke sammenhenger. Vi er derfor svært glad for at loven inne­ bærer at det nå opprettes en uavhengig klagenemnd, og at det derfor ikke er under Justisdepartementets ansvarsom­ råde å håndtere de sakene. Statsråd Odd Einar Dørum: Vi blir daglig minnet om de utfordringer som informasjonssamfunnet skaper i forhold til ønsket om å verne privatlivets fred og enkelt­ menneskers personlige integritet. Den økonomiske og teknologiske utvikling åpner for mer effektiv og sam­ funnsnyttig håndtering og utveksling av opplysninger. Samtidig gir den samme utviklingen stadig nye mulighe­ ter til å samle inn, lagre og systematisere opplysninger om enkeltpersoner på en måte som setter personvernet under press. Som Voksenåserklæringen viser, legger Regjeringen stor vekt på å styrke personvernet. Det er derfor med gle­ de jeg i dag konstaterer en bred enighet i Stortinget om hovedtrekkene i det forslaget som Regjeringen har lagt fram om en helt ny lov om behandling av personopplys­ ninger. Lovforslaget følger opp viktige punkter i Voksenås­ erklæringen: Ett av disse er prinsippet om at den enkelte i størst mulig utstrekning skal ha anledning til å bestemme over bruk av opplysninger om seg selv. Lovforslaget styrker informasjonen og åpenheten om hvilke opplysninger som behandles, og hva de brukes til, og utvider den enkeltes adgang til innsyn i de personopp­ Em. 7. mars -- Endr. i skatteloven mv. 2000 337 lysninger som behandles om han eller henne. Prinsipielt viktig er også de nye varslingsreglene som pålegger den som samler inn personopplysninger, å informere den re­ gistrerte både om innsamlingen og om hva opplysninge­ ne skal brukes til. Økt krav på informasjon vil gi den en­ kelte grunnlag for å treffe bevisste valg, f.eks. om å inngå i et kundeforhold, skaffe seg bonuskort eller la det være. Her er det opp til den enkelte å ta ansvar for sitt eget per­ sonvern ved å veie verdien av dette opp mot andre hen­ syn som gjør seg gjeldende ved de veivalg en står over­ for. Gjennom lovforslaget følger Regjeringen også opp Voksenåserklæringens program om å styrke Datatilsy­ nets uavhengighet. Etableringen av en personvernnemnd til å behandle klager over Datatilsynets avgjørelser er en viktig nyvinning i denne sammenheng, som jeg registre­ rer at det er allmenn enighet om. Det enkelte menneskets ønske om å verne om sin egen privatsfære må også i andre sammenhenger veies mot viktige samfunnsinteresser. Ønske om å bevare materiale for forskning og historisk kontroll er en slik interesse. Jeg har merket meg at et flertall i komiteen foreslår en særlig adgang til å klage til Kongen avgjørelser som Per­ sonvernnemnda treffer om å slette personopplysninger. Jeg forstår flertallet slik at Kongens myndighet skal kun­ ne delegeres til et departement. Jeg er enig i at det er vik­ tig å legge vekt på verdien av å ta vare på historisk mate­ riale. Jeg mener at man kan ivareta dette viktige hensynet gjennom en bred og balansert sammensetning av Person­ vernnemnda, men tar selvfølgelig flertallets syn til etter­ retning. Fjernsynsovervåking har vært et felt der det i flere år har vært etterlyst regler som gir Datatilsynet økt mulig­ het for kontroll. Jeg er glad for å konstatere en bred enig­ het om å innføre meldeplikt for slik overvåking, samtidig som Datatilsynet gis mulighet til å føre kontroll gjennom pålegg -- som om nødvendig kan følges opp med tvangs­ mulkt. Det er mitt håp at vi gjennom dette lovverket legger til rette for et godt rammeverk for vern av personopplysnin­ ger. Innenfor de generelle rammene som lovforslaget trekker opp, vil det i stor grad være opp til Datatilsynet og den nye Personvernnemnda å legge føringer for den mer konkrete praktiseringen av regelverket. Når det gjel­ der Datatilsynet, vil jeg understreke det aspektet at det ikke bare skal føre kontroll, men også være en rådgiver og samarbeidspartner i personvernspørsmål. I denne sammenheng er det godt å vite at vi har et handlekraftig datatilsyn som gjennom mange år har opparbeidet seg solid erfaring og kompetanse på det brede felt av pro­ blemstillinger som har konsekvenser for personvernet. La meg kanskje også minne Stortinget om at Datatil­ synet faktisk nå har fylt sine første 20 år, og at jeg har ut­ fordret Datatilsynet til å arrangere et seminar hvor de kan trekke opp de perspektiver som personvernet står overfor i tiden som kommer. Jeg vil gjerne si fra om dette, fordi jeg tror at vi vil måtte kunne godta at vi holder opp ulike speil overfor oss selv når vi skal avveie personverninter­ esser mot andre interesser. Og Regjeringen vil i løpet av våren initiere to slike speil. Det ene er det personvern­ speilet som Datatilsynet viser når de tegner dette opp mot det moderne kybernetiske landskap, og det andre speilet er det som vises for oss når Økokrim arrangerer sitt semi­ nar for oss om IT­relatert kriminalitet. Vi trenger begge de perspektivene for å gå inn i den avveining som jeg for øvrig synes at Datatilsynets direktør, Georg Apenes, på en fortrinnlig måte har beskrevet i en bok han nylig har utgitt. Jeg vil avslutte med å minne om et viktig forhold. Et godt personvern er bare et stykke på vei et spørsmål om regelverk og kontroll. Vern om enkeltes personlige inte­ gritet og respekt for privatlivet er i vel så stor grad en dis­ kusjon om moralske og etiske holdninger hos hver og en av oss. Kort sagt: Å ta vare på personvernet vil også i fremtiden være et spørsmål om å opptre i samsvar med alminnelig god folkeskikk. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1 (Votering, sjå side 340) S a k n r . 2 Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i skatteloven m.v. (Innst. O. nr. 53 (1999­2000), jf. Ot.prp. nr. 21 (1999­2000)) Tore Nordtun (A) (ordfører for saken): Vi har nå til behandling Innst. O. nr. 53, innstilling fra finanskomite­ en om endringer i skatteloven mv. Det er en rekke ting som skisseres i proposisjonen og i innstillingen, men jeg vil ta for meg de punktene i innstillingen som det har vært en del diskusjon om i komiteen. Spesielt gjelder det­ te endringer i rederibeskatningssystemet, og det punktet vi har gått en del inn på, er garanti og sikkerhetsstillelse. Som kjent medfører adgangen til å garantere eller stil­ le sikkerhet for lån til beslektede selskaper at midler opp­ tjent innenfor ordningen gir grunnlag for kreditt/kapital­ tilgang til selskaper utenfor ordningen. På samme måte som ved låneopptak vil det være vanskelig for lignings­ myndighetene å kontrollere hvorvidt garantien eller sik­ kerhetsstillelsen skjer på markedsmessige vilkår, som det heter, og eventuelt innebærer at ubeskattede midler tas ut. Skatteloven § 8­12 endres slik at forbudet mot å yte lån til skattytere utenfor ordningen med direkte eller in­ direkte eierinteresser i selskapet nå utvides til også å om­ fatte garanti og annen sikkerhetsstillelse. En foreslår nå at forbudet mot å stille garanti og sikkerhet skal tre i kraft fra og med 1. januar 2000. For så vidt gjelder allerede etablerte garantier og sik­ kerhetsstillelser, foreslår departementet at disse må være avviklet innen 1. januar 2002. Dette gir rederinæringen tilstrekkelig tid, menes det, til å tilpasse seg konsekven­ sene av de foreslåtte endringene. Dette forholdet har fi­ nanskomiteen tatt fatt i, spesielt på bakgrunn av en hø­ ring man hadde med Rederiforbundet som munnet ut i et skriv fra finansministeren til Høyres stortingsgruppe av 10. februar 2000. Jeg vil trekke fram en del betraktninger som finansministeren der kom med. Han sier bl.a.: Em. 7. mars -- Endr. i skatteloven mv. Trykt 20/3 2000 2000 338 «at forslaget til overgangsregler kan få vidtrekkende konsekvenser for enkelte rederier, og at problemene kanskje vil være større for næringen enn antatt da for­ slaget ble fremmet.» Finansministeren skriver videre: «På bakgrunn av de opplysninger som nå er frem­ kommet vil jeg tilstrebe å finne alternative overgangs­ løsninger som er smidigere for næringen.» Dette har selvfølgelig komiteen merket seg, og komi­ teen forutsetter nå at Regjeringen i løpet av inneværende år kommer tilbake til Stortinget med forslag om smidige­ re overgangsløsninger og vurderer om det kan etableres andre ordninger enn forbud mot garanti­ og sikkerhets­ stillelse som på betryggende vis sikrer skattekreditors in­ teresser. Finansministeren skriver i brevet også: «Jeg vil derfor vurdere nærmere om det kan være grunnlag for å oppheve det gjeldende låneforbudet i skatteloven § 8­12, samtidig som det innføres en regel om at lån fra selskapet til aksjonærer mv. som nevnt i skatteloven § 8­12, likestilles med utdeling av utbytte som en skatteutløsende disposisjon for selskapet. En slik omlegging bør utredes nærmere, og deretter even­ tuelt sendes på høring.» Flertallet er oppmerksom på at enkelte selskaper f.eks. kan ha etablert låneforhold i lang tid forut for det tids­ punkt som jeg har skissert, samtidig som helt spesielle forhold kan ha medført at formaliseringen av en avtalt garantiforpliktelse mv. ikke har latt seg gjennomføre før 1. januar 2000. I slike tilfeller bør det etter flertallets syn, i lys av de vidtrekkende konsekvenser det vil få for sel­ skapet om bestemmelsen ble gitt anvendelse, være et visst rom for å fortolke bestemmelsen slik at den ikke får anvendelse. Man understreker imidlertid at en slik for­ tolkning må forbeholdes unntakstilfeller. Det typiske til­ fellet vil være at det ikke har vært mulig å stille skip e.l. i pant før 1. januar 2000 grunnet forsinket leveranse fra verftet o.l. Det andre forholdet i innstillingen som komiteen har merket seg, gjelder periodiseringen av gevinst på eien­ deler som er realisert før inntreden i denne nye ordning­ en. Det er i utgangspunktet uheldig at inntreden i den særlige rederiskatteordningen gir muligheter for å oppnå utsettelse i skattleggingen av gevinster som er oppebåret før selskapet trådte inn i ordningen. Da er et sentralt spørsmål hvilke gevinster som skal omfattes av forslaget til særlige periodiseringsregler innenfor ordningen. Skal disse spesielle reglene også gis anvendelse for tap som selskapet har oppebåret før inntreden i ordningen? Det er et sentralt punkt. I høringsnotatet som ble sendt ut, antok departementet at forslaget ikke burde omfatte gevinster av skip og flyttbare innretninger for bruk i petroleumsvirksomhet som er realisert før inntreden i ordningen. Komiteen er gjennom brev av 15. februar 2000 fra Norges Rederiforbund til finanskomiteen gjort kjent med at det er oppstått usikkerhet om hvorvidt den foreslåtte lovteksten i § 8­15 fjerde ledd er i samsvar med forarbei­ dene i proposisjonen. Rederiforbundet mener det er nød­ vendig å presisere at bestemmelsen i praksis ikke skal gis et videre innhold enn det som følger av forarbeidene. Også på dette punktet har vi spurt finansministeren, som i brev av 17. februar 2000 til finanskomiteen bl.a. si­ er: «at forslaget til nytt fjerde ledd i skatteloven § 8­15 ikke skal omfatte den delen av selskapets gevinst­ og tapskonto ved inntreden, som måtte stamme fra et tid­ ligere inntektsoppgjør i forbindelse med en forutgåen­ de uttreden fra ordningen. Jeg har imidlertid ingen innvendinger mot at komiteen i sine merknader presi­ serer at lovforslaget skal forstås i samsvar med Rede­ riforbundets anmerkning i brev av 15. februar 2000.» Komiteen legger til grunn at lovforslaget skal forstås i samsvar med Rederiforbundets anmerkning i brevet. Jeg finner det nødvendig å presisere disse tingene, i og med at det har vært uklarheter omkring det. Det siste punktet som angår rederibeskatningen, gjel­ der konsernbidrag mellom selskaper innenfor ordningen. Det følger av skatteloven § 8­18 fjerde ledd bokstav a at selskaper innenfor rederibeskatningsordningen kan yte og motta konsernbidrag fra andre selskaper innenfor ord­ ningen forutsatt at vilkårene for rett til å yte og motta konsernbidrag i § 10­4 er oppfylt. Slik som vi har forstått det, har Finansdepartementet fortolket bestemmelsen slik at konsernbidrag mellom selskaper innen ordningen ikke skal ha inntektsutjevnende virkning. Komiteen tar dette til etterretning og viser for øvrig også her til finansminis­ terens brev av 10. februar 2000 til Høyres stortingsgrup­ pe, hvor det framgår at en også på dette punktet vil kom­ me tilbake til nærmere vurderinger i forbindelse med skatteopplegget for 2001. Og begrunnelsen fra finansmi­ nisteren er bl.a. at «det etter disse vedtatte endringer i rederiskatteregle­ ne kan være materielle grunner som tilsier at konsern­ bidrag bør kunne ytes mellom rederibeskattede sel­ skaper med inntektsutjevnende virkning». Så vil jeg gå inn på et annet viktig punkt i denne inn­ stillingen, nemlig utvidet adgang til utveksling av infor­ masjon mellom skattemyndighetene og Arbeidstilsynet. Samarbeidet mellom skatteetaten og Arbeidstilsynet vil kunne effektiviseres dersom det opprettes rutiner for ut­ veksling av opplysninger til nytte for den andre etat i dennes kontrollarbeid. Det er først og fremst opplysnin­ ger om konkrete kontrollobjekter som vil være taushets­ belagte etter gjeldende rett. Arbeidstilsynet har erfart at de bedriftene som ikke overholder regelverket som gjel­ der på skattemyndighetenes forvaltningsområde, ofte også unnlater å følge de regler som følger av arbeids­ miljøloven. Flertallet legger til grunn at Arbeidstilsynet vil kunne ha stor nytte av opplysninger om at det hos et kon­ trollobjekt har skjedd brudd på arbeidsmiljølovgivningen eller skatte­ og avgiftslovgivningen eller eventuelt opp­ lysninger om at det foreligger mistanke om slike regel­ brudd. Ved økt utveksling av opplysninger til kontrollformål mellom de to etatene vil en kunne oppnå en mer effektiv utnyttelse av kontrollressursene. Jeg vil her vise til Ot. prp. nr. 21 for 1991­92, side 27, der det heter: Forhandlinger i Odelstinget nr. 24 Em. 7. mars -- Endr. i skatteloven mv. O 1999­2000 2000 339 (Nordtun) «På den annen side bør ikke taushetsplikten gi be­ skyttelse mot undersøkelse av viktige ansvarsforhold. Ligningsopplysningene må -- når de først er samlet inn av ligningsmyndighetene -- kunne brukes også til en­ kelte andre samfunnsviktige formål, ikke minst avdek­ king av økonomisk kriminalitet.» Jeg vil legge til at dette mener jeg er et banebrytende arbeid, at vi her over de enkelte etatsgrenser kan få mu­ lighet for strengere kontroll slik at man kommer skatte­ unndragelse, svart arbeid o.l. til livs. Dette er et skritt i riktig retning. Komiteen deler også fullt ut Finansdepartementets syn om at en ikke kan se at en skattyter som gir uriktige opplysninger til ligningsmyndighetene om sine inntekts­ eller formuesforhold, eller de bedrifter som unnlater å betale arbeidsgiveravgift, bør ha godt begrunnede for­ ventninger om å være beskyttet av reglene om taushets­ plikt i forhold til andre offentlige myndigheter om arbei­ der med kontroll av tilgrensende områder. En må være oppmerksom på at i tilfeller hvor lig­ ningsmyndighetene og Arbeidstilsynet utveksler infor­ masjon som etatene henter fra et konsesjonspliktig regis­ ter, kan det oppstå spørsmål i forhold til om konsesjone­ ne hjemler slik utveksling av opplysninger. Flertallet for­ utsetter at ligningsmyndighetene og Arbeidstilsynet tar eventuelle problemstillinger vedrørende dette direkte opp med Datatilsynet. Informasjonsutvekslingen må også tilpasses ny personvernlovgivning når den er vedtatt og trådt i kraft. Når det så gjelder skatte­, avgifts­ og tollmyndighete­ nes adgang til opplysninger om hemmelige telefonnum­ mer m.v., er dette også etter flertallets vurdering et viktig punkt. Personvernhensyn tilsier at det må foreligge et godt begrunnet behov for at myndighetene skal få ad­ gang til opplysninger bl.a. om hemmelige telefonnum­ mer, telefaksnummer og personsøkernummer. En viser til at skatteetatens kontrollerfaringer avdekker at hemme­ lig nummer i en del tilfeller brukes til å formidle skatte­ og avgiftspliktig aktivitet. Skattedirektoratet påpeker også at dette foregår i et visst omfang. Denne typen an­ nonsering har til nå fortrinnsvis skjedd i aviser, men det er grunn til å anta at slik annonsering også foretas gjen­ nom andre medier, f.eks. via Internett. Jeg vil også nevne at Tollvesenet har tilgang til flere registre til bruk i grensekontrollen. For å søke i registrene er en avhengig av å kjenne identiteten til den en ønsker opplysninger om. En tilgang til opplysninger om hvem som er innehaver av det hemmelige telefonnummeret, medfører bl.a. at Tollvesenet kan få oversikt over aktuel­ le kjøretøy, fartøy eller andre transportmidler vedkom­ mende disponerer. Flertallet vil bemerke at økonomisk kriminalitet, og sær­ lig skatte­ og avgiftsunndragelser, kjennetegnes ved at handlingene krenker viktige samfunnsinteresser, mens enkeltpersoner sjelden opplever at de lider et tap. Dette gjør det vanskelig å avdekke slike forbrytelser. Det kjennetegner også denne formen for kriminalitet at tvilstemaet ofte er hvorvidt det har skjedd en straffbar handling eller ikke. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om skatte­, avgifts­ og tollmyndighetenes adgang til opplysninger om hemmelig telefonnummer m.v., jf. ligningsloven ny § 6­13 a, merverdiavgiftsloven ny § 48 a og tolloven ny § 16 B. Kenneth Svendsen (Frp): Ot. prp. nr. 21 for 1991­92 dreier seg om flere adskilte skattemessige forhold, og jeg vil ta for meg de viktigste av dem i den rekkefølge som følger av proposisjonen. Innefor rederiskatteregimet foreslår Regjeringen at lå­ neforbudet utvides til også å gjelde for garanti­ og sik­ kerhetsstillelse med virkning fra 1. januar 2002. Fremskrittspartiet minner om at det i aksjeloven § 8­7 er inntatt begrensninger i adgangen til å yte lån til aksje­ eiere og nærstående parter. Videre skaper ikke lånetran­ saksjoner særskilte kontrollproblemer for ligningsmyn­ dighetene, og Fremskrittspartiet kan dermed ikke se at det er behov for en regel om forbud mot denne type transaksjoner. Den foreliggende regelen om forbud mot å yte lån i skatteloven § 8­12 er således dårlig begrunnet og bør oppheves. På samme måte som for lån er garantier og sikkerhets­ stillelser kapitaltransaksjoner med enkelt observerbare priser i markedet. Disse transaksjonene er således blant de typer mellomværende som skaper færrest kontrollpro­ blemer for skattemyndighetene. I tillegg kommer den særskilte reguleringen i aksjelovgivningen, på samme måte som for lån. Fremskrittspartiet foreslår derfor at skatteloven § 8­12 oppheves. Fremskrittspartiet er også opptatt av at den manglende adgangen til å yte konsernbidrag etter de alminnelige reg­ ler som gjelder for andre selskaper, er begrunnet i at skat­ teplikten for finansinntekter i rederibeskattede selskaper er begrenset. Det er imidlertid innført full skatteplikt fra og med inntektsåret 2000 på netto finansinntekter. Be­ grunnelsen for unntaket fra de alminnelige reglene om konsernbidrag er dermed bortfalt. Den naturlige konse­ kvensen av dette er at den alminnelige adgangen til å yte konsernbidrag med inntektsutjevnende virkning også innføres for rederibeskattede selskaper. Fremskrittspartiet fremmer derfor forslag om dette. Fremskrittspartiet er også opptatt av at tonnasjeskat­ ten er en del av inntektsskattesystemet, og mener at den således også må behandles som inntektsskatt. Dette betyr at tonnasjeskatten bør inngå på konto for beskattet kapi­ tal i selskapet, jf. skatteloven § 8­15 tredje ledd. Når tonnasjeskatten ikke hensyntas på konto for be­ skattet kapital, innebærer dette en dobbeltbeskatning ved at selskapet ikke får godtgjort betalt tonnasjeskatt ved ut­ deling av utbytte og ved uttreden av rederiskatteordnin­ gen. I Nederland, Tyskland og England defineres tonna­ sjeskatten fullt ut som en ordinær inntektsskatt. Vi frem­ mer derfor forslag om at beregnet tonnasjeskatt inngår på konto for beskattet inntekt. Når det gjelder Regjeringens forslag om adgang til ut­ veksling av opplysninger mellom skattemyndighetene og 24 Em. 7. mars -- Votering i sak nr. 1 2000 340 Arbeidstilsynet, mener Fremskrittspartiet at det generelt og prinsipielt er viktig at det ikke oppstilles for mange unntak fra de generelle regler om taushetsplikt, fordi det­ te fort bryter med hensynet til personvern. Regjeringens forslag kan -- uten at det er ment å være det -- være en trussel mot rettssikkerheten til skattytere som gjennom skrivefeil, misforståelser eller feiltolkning gir uriktige opplysninger. Fremskrittspartiet ser at økt utveksling av opplysnin­ ger til kontrollformål mellom de to etatene vil kunne føre til mer effektiv utnyttelse av kontrollressursene. Dette er imidlertid i seg selv et argument som helt og holdent but­ ter mot hensynet til å verne skattytere mot at opplysnin­ ger de gir til ligningsmyndighetene, blir gitt videre til uvedkommende. Det er urovekkende at dette forhold ikke er særlig problematisert i proposisjonen, og at pro­ posisjonen ikke oppstiller beskrankninger av betydning når det gjelder den foreslåtte adgang til informasjonsut­ veksling. Fremskrittspartiet viser for øvrig til Innst. O. nr. 46 for 1991­92 og vil stemme imot forslaget til endring av ligningsloven § 3­13 nr. 2 bokstav b. Når det gjelder Regjeringens forslag om at adgangen til å ha hemmelig telefonnummer i praksis oppheves, vi­ ser jeg gjerne til at det følger av Den europeiske mennes­ kerettighetskonvensjon artikkel 8 første ledd om at en­ hver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. Retten til fri kommunika­ sjon gir en sentral garanti for den enkeltes integritet. Ret­ ten til å ha hemmelig telefonnummer mv. er en del av den beskyttelsen personer har av sin integritet. Innsnevring av menneskerettighetene må ha hjemmel i lov, og loven må i så fall være «nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller lan­ dets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter». Fremskrittspartiet finner det på ingen måte godtgjort at kontrollmyndighetenes adgang til opplysninger om hemmelig telefonnummer mv. er nødvendig av hensyn til å sikre landets økonomiske velferd og forebygging av kriminalitet. Fremskrittspartiet vil fremheve at Telenor, NHO og Datatilsynet har uttrykt prinsipiell skepsis til lovforslage­ ne. Fremskrittspartiet mener det bør utvises svært stor varsomhet i forhold til spørsmål om å uthule Den euro­ peiske menneskerettighetskonvensjons gyldighet i Norge og vil derfor stemme imot forslagene til endringer i toll­ loven ny § 6­13 a og merverdiavgiftsloven ny § 48 a. Jeg tar hermed opp de forslag Fremskrittspartiet har fremmet, og de forslag der vi er medforslagsstillere. Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har teke opp dei forslaga han refererte til. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Saksordføraren har på ein god måte gjort greie for innhald og standpunkt i den­ ne saka. Eg skal difor avgrensa meg til å kommentera eitt punkt. Finansdepartementet har tolka skattelova § 8­18 fjer­ de ledd bokstav a slik at konsernbidrag mellom selskap innanfor rederiskatteordninga ikkje skal ha inntektsut­ jamnande verknad. I samband med finanskomiteen si handsaming av Ot. prp. nr. 21 har spørsmålet dukka opp om dei endringane i rederiskattereglane som er innførte med verknad frå og med inneverande inntektsår, bør føra til ei endring av den ovannemnde praksisen. I brev av 10. februar i år til Høgre si stortingsgruppe skriv finansministeren m.a. at det på bakgrunn av dei vedtekne endringane i rederiskattereglane kan vera mate­ rielle grunnar for å vurdera eit avgrensa høve til å yta konsernbidrag med inntektsutjamnande verknad mellom selskap innanfor rederiskatteordninga. Finansministeren skriv vidare at han vil koma attende til dette i samband med skatteopplegget for 2001. I og med at dei endringane som har ført til ein slik konklusjon, gjeld frå og med inntektsåret 2000, er det ri­ meleg at det i den varsla vurderinga vert sett på om òg eit eventuelt høve til å yta konsernbidrag med inntektsut­ jamnande verknad mellom selskap innanfor rederiskatte­ ordninga bør gjelda frå same tidspunkt. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 348) Etter at det var ringt til votering i fem minutt, sa presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1 og 2. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­ tak til l o v om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) Kapittel I Lovens formål og virkeområde § 1 Lovens formål Formålet med denne loven er å beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger. Loven skal bidra til at personopplysninger blir be­ handlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger. § 2 Definisjoner I denne loven forstås med: 1) personopplysning: opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson, 2) behandling av personopplysninger: enhver bruk av personopplysninger, som f.eks. innsamling, registre­ ring, sammenstilling, lagring og utlevering eller en kombinasjon av slike bruksmåter, Em. 7. mars -- Votering i sak nr. 1 2000 341 3) personregister: registre, fortegnelser m.v. der per­ sonopplysninger er lagret systematisk slik at opplysninger om den enkelte kan finnes igjen, 4) behandlingsansvarlig: den som bestemmer formålet med behandlingen av personopplysninger og hvilke hjelpemidler som skal brukes, 5) databehandler: den som behandler personopplysninger på vegne av den behandlingsansvarlige, 6) registrert: den som en personopplysning kan knyttes til, 7) samtykke: en frivillig, uttrykkelig og informert erklæ­ ring fra den registrerte om at han eller hun godtar behandling av opplysninger om seg selv, 8) sensitive personopplysninger: opplysninger om a) rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning, b) at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling, c) helseforhold, d) seksuelle forhold, e) medlemskap i fagforeninger. § 3 Saklig virkeområde Loven gjelder for a) behandling av personopplysninger som helt eller del­ vis skjer med elektroniske hjelpemidler, og b) annen behandling av personopplysninger når disse inngår eller skal inngå i et personregister. Loven gjelder ikke behandling av personopplysninger som den enkelte foretar for rent personlige eller andre private formål. Kongen kan gi forskrift om at loven eller deler av den ikke skal gjelde for bestemte institusjoner og sak­ områder. Kongen kan gi forskrift om behandling av person­ opplysninger i særskilte virksomheter eller bransjer. For behandling av personopplysninger som ledd i kredittopp­ lysningsvirksomhet kan det i forskrift gis bestemmelser bl.a. om hvilke typer opplysninger som kan behandles, hvilke kilder personopplysninger kan hentes fra, hvem kredittopplysninger kan utleveres til og hvordan utleve­ ringen kan skje, sletting av kredittanmerkninger og taus­ hetsplikt for de ansatte i kredittopplysningsbyrået. Det kan også gis regler om at loven eller enkelte bestemmel­ ser gitt i eller i medhold av den skal gjelde for behand­ ling av kredittopplysninger om andre enn enkeltpersoner. § 4 Geografisk virkeområde Loven gjelder for behandlingsansvarlige som er eta­ blert i Norge. Kongen kan i forskrift bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen, og fastsette særlige regler om behandling av personopp­ lysninger for disse områdene. Loven gjelder også for behandlingsansvarlige som er etablert i stater utenfor EØS­området dersom den be­ handlingsansvarlige benytter hjelpemidler i Norge. Dette gjelder likevel ikke dersom hjelpemidlene bare brukes til å overføre personopplysninger via Norge. Behandlingsansvarlige som nevnt i annet ledd skal ha en representant som er etablert i Norge. Bestemmelsene som gjelder for den behandlingsansvarlige gjelder også for representanten. § 5 Forholdet til andre lover Bestemmelsene i loven gjelder for behandling av per­ sonopplysninger om ikke annet følger av en særskilt lov som regulerer behandlingsmåten. § 6 Forholdet til lovbestemt innsynsrett etter andre lover Loven her begrenser ikke innsynsrett etter offentlig­ hetsloven, forvaltningsloven eller annen lovbestemt rett til innsyn i personopplysninger. Dersom annen lovbestemt rett til innsyn gir tilgang til flere opplysninger enn loven her, skal den be­ handlingsansvarlige av eget tiltak veilede om retten til å be om slikt innsyn. § 7 Forholdet til ytringsfriheten For behandling av personopplysninger utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske, herunder opinionsdannende, formål gjelder bare bestemmelsene i §§ 13­15, 26, 36­41, jf. kapittel VIII. Kapittel II Alminnelige regler for behandling av person­ opplysninger § 8 Vilkår for å behandle personopplysninger Personopplysninger (jf. § 2 nr. 1) kan bare behandles dersom den registrerte har samtykket, eller det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling, eller behandlin­ gen er nødvendig for a) å oppfylle en avtale med den registerte, eller for å ut­ føre gjøremål etter den registrertes ønske før en slik avtale inngås, b) at den behandlingsansvarlige skal kunne oppfylle en rettslig forpliktelse, c) å vareta den registrertes vitale interesser, d) å utføre en oppgave av allmenn interesse, e) å utøve offentlig myndighet, eller f) at den behandlingsansvarlige eller tredjepersoner som opplysningene utleveres til kan vareta en berettiget in­ teresse, og hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger denne interessen. § 9 Behandling av sensitive personopplysninger Sensitive personopplysninger (jf. § 2 nr. 8) kan bare behandles dersom behandlingen oppfyller et av vilkårene i § 8 og a) den registrerte samtykker i behandlingen, b) det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling, c) behandlingen er nødvendig for å beskytte en persons vitale interesser, og den registrerte ikke er i stand til å samtykke, d) det utelukkende behandles opplysninger som den re­ gistrerte selv frivillig har gjort alminnelig kjent, e) behandlingen er nødvendig for å fastsette, gjøre gjel­ dende eller forsvare et rettskrav, f) behandlingen er nødvendig for at den behandlings­ ansvarlige kan gjennomføre sine arbeidsrettslige plik­ ter eller rettigheter, Em. 7. mars -- Votering i sak nr. 1 2000 342 g) behandlingen er nødvendig for forebyggende syk­ domsbehandling, medisinsk diagnose, sykepleie eller pasientbehandling eller for forvaltning av helsetjenes­ ter, og opplysningene behandles av helsepersonell med taushetsplikt, eller h) behandlingen er nødvendig for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål, og samfunnets interesse i at behandlingen finner sted klart overstiger ulempene den kan medføre for den enkelte. Ideelle sammenslutninger og stiftelser kan behandle sensitive personopplysninger innenfor rammen av sin virksomhet selv om behandlingen ikke oppfyller et av vilkårene i første ledd bokstav a -- h. Behandlingen kan bare omfatte opplysninger om medlemmer eller personer som på grunn av sammenslutningens eller stiftelsens for­ mål frivillig er i regelmessig kontakt med den, og bare opplysninger som innsamles gjennom denne kontakten. Personopplysningene kan ikke utleveres uten at den re­ gistrerte samtykker. Datatilsynet kan bestemme at sensitive person­ opplysninger kan behandles også i andre tilfeller dersom viktige samfunnsinteresser tilsier det og det settes i verk tiltak for å sikre den registrertes interesser. § 10 Register over straffedommer Et fullstendig register over straffedommer kan bare føres under kontroll av en offentlig myndighet. § 11 Grunnkrav til behandling av personopplysninger Den behandlingsansvarlige skal sørge for at per­ sonopplysningene som behandles a) bare behandles når dette er tillatt etter §§ 8 og 9, b) bare nyttes til uttrykkelig angitte formål som er saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet, c) ikke brukes senere til formål som er uforenlig med det opprinnelige formålet med innsamlingen, uten at den registrerte samtykker, d) er tilstrekkelige og relevante for formålet med be­ handlingen, og e) er korrekte og oppdatert, og ikke lagres lenger enn det som nødvendig ut fra formålet med behandlingen, jf. §§ 27 og 28. Senere behandling av personopplysningene for histo­ riske, statistiske eller vitenskapelige formål anses ikke uforenlig med de opprinnelige formålene med innsamlin­ gen av opplysningene, jf. første ledd bokstav c, dersom samfunnets interesse i at behandlingen finner sted, klart overstiger ulempene den kan medføre for den enkelte. § 12 Bruk av fødselsnummer m.v. Fødselsnummer og andre entydige identifikasjons­ midler kan bare nyttes i behandlingen når det er saklig behov for sikker identifisering og metoden er nødvendig for å oppnå slik identifisering. Datatilsynet kan pålegge en behandlingsansvarlig å bruke identifikasjonsmidler som nevnt i første ledd for å sikre at personopplysningene har tilstrekkelig kvalitet. Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om bruk av fødselsnummer og andre entydige identifikasjonsmidler. § 13 Informasjonssikkerhet Den behandlingsansvarlige og databehandleren skal gjennom planlagte og systematiske tiltak sørge for til­ fredsstillende informasjonssikkerhet med hensyn til kon­ fidensialitet, integritet og tilgjengelighet ved behandling av personopplysninger. For å oppnå tilfredsstillende informasjonssikkerhet skal den behandlingsansvarlige og databehandleren do­ kumentere informasjonssystemet og sikkerhetstiltakene. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for medarbei­ derne hos den behandlingsansvarlige og hos databehand­ leren. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig for Datatilsynet og Personvernnemnda. En behandlingsansvarlig som lar andre få tilgang til personopplysninger, f.eks. en databehandler eller andre som utfører oppdrag i tilknytning til informa­ sjonssystemet, skal påse at disse oppfyller kravene i før­ ste og annet ledd. Kongen kan gi forskrift om informasjonssikkerhet ved behandling av personopplysninger, herunder nærmere re­ gler om organisatoriske og tekniske sikkerhetstiltak. § 14 Internkontroll Den behandlingsansvarlige skal etablere og holde vedlike planlagte og systematiske tiltak som er nød­ vendige for å oppfylle kravene i eller i medhold av denne loven, herunder sikre personopplysningenes kvalitet. Den behandlingsansvarlige skal dokumentere til­ takene. Dokumentasjonen skal være tilgjengelig for med­ arbeiderne hos den behandlingsansvarlige og hos databe­ handleren. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig for Datatilsynet og Personvernnemnda. Kongen kan gi forskrift med nærmere regler om in­ ternkontroll. § 15 Databehandlerens rådighet over person­ opplysninger En databehandler kan ikke behandle personopp­ lysninger på annen måte enn det som er skriftlig avtalt med den behandlingsansvarlige. Opplysningene kan hel­ ler ikke uten slik avtale overlates til noen andre for lag­ ring eller bearbeidelse. I avtalen med den behandlingsansvarlige skal det også gå frem at databehandleren plikter å gjennomføre slike sikringstiltak som følger av § 13. § 16 Frist for å svare på henvendelser om informasjon m.v. Den behandlingsansvarlige skal svare på henven­ delser om innsyn eller andre rettigheter etter §§ 18, 22, 25, 26, 27 og 28 uten ugrunnet opphold og senest innen 30 dager fra den dagen henvendelsen kom inn. Dersom særlige forhold gjør det umulig å svare på henvendelsen innen 30 dager, kan gjennomføringen ut­ settes inntil det er mulig å gi svar. Den behandlings­ ansvarlige skal i så fall gi et foreløpig svar med opp­ lysninger om grunnen til forsinkelsen og sannsynlig tids­ punkt for når svar kan gis. Em. 7. mars -- Votering i sak nr. 1 2000 343 § 17 Betaling Den behandlingsansvarlige kan ikke kreve vederlag for å gi informasjon etter kapittel III eller for å etter­ komme krav fra den registrerte etter kapittel IV. Kapittel III Informasjon om behandling av person­ opplysninger § 18 Rett til innsyn Enhver som ber om det, skal få vite hva slags be­ handling av personopplysninger en behandlingsansvarlig foretar, og kan kreve å få følgende informasjon om en bestemt type behandling: a) navn og adresse på den behandlingsansvarlige og den­ nes eventuelle representant, b) hvem som har det daglige ansvaret for å oppfylle den behandlingsansvarliges plikter, c) formålet med behandlingen, d) beskrivelser av hvilke typer personopplysninger som behandles, e) hvor opplysningene er hentet fra, og f) om personopplysningene vil bli utlevert, og eventuelt hvem som er mottaker. Dersom den som ber om innsyn er registrert, skal den behandlingsansvarlige opplyse om a) hvilke opplysninger om den registrerte som behandles, og b) sikkerhetstiltakene ved behandlingen så langt innsyn ikke svekker sikkerheten. Den registrerte kan kreve at den behandlingsan­ svarlige utdyper informasjonen i første ledd bokstav a -- f i den grad dette er nødvendig for at den registrerte skal kunne vareta egne interesser. Retten til informasjon etter annet og tredje ledd gjel­ der ikke dersom personopplysningene behandles uteluk­ kende for historiske, statistiske eller vitenskapelige for­ mål og behandlingen ikke får noen direkte betydning for den registrerte. § 19 Informasjonsplikt når det samles inn opplysninger fra den registrerte Når det samles inn personopplysninger fra den regis­ trerte selv, skal den behandlingsansvarlige av eget tiltak først informere den registrerte om a) navn og adresse på den behandlingsansvarlige og den­ nes eventuelle representant, b) formålet med behandlingen, c) opplysningene vil bli utlevert, og eventuelt hvem som er mottaker, d) det er frivillig å gi fra seg opplysningene, og e) annet som gjør den registrerte i stand til å bruke sine rettigheter etter loven her på best mulig måte, som f.eks. informasjon om retten til å kreve innsyn, jf. § 18, og retten til å kreve retting, jf. §§ 27 og 28. Varsling er ikke påkrevd dersom det er på det rene at den registrerte allerede kjenner til informasjonen i første ledd. § 20 Informasjonsplikt når det samles inn opplysninger fra andre enn den registrerte En behandlingsansvarlig som samler inn person­ opplysninger fra andre enn den registrerte selv, skal av eget tiltak informere den registrerte om hvilke opp­ lysninger som samles inn og gi informasjon som nevnt i § 19 første ledd så snart opplysningene er innhentet. Der­ som formålet med innsamling av opplysningene er å gi dem videre til andre, kan den behandlingsansvarlige ven­ te med å varsle den registrerte til utleveringen skjer. Den registrerte har ikke krav på varsel etter første ledd dersom a) innsamlingen eller formidlingen av opplysningene er uttrykkelig fastsatt i lov, b) varsling er umulig eller uforholdsmessig vanskelig, eller c) det er på det rene at den registrerte allerede kjenner til informasjonen varslet skal inneholde. Når varsling unnlates med hjemmel i bokstav b, skal informasjonen likevel gis senest når det gjøres en hen­ vendelse til den registrerte på grunnlag av opplys­ ningene. § 21 Informasjonsplikt ved bruk av personprofiler Når noen henvender seg til eller treffer avgjørelser som retter seg mot den registrerte på grunnlag av personprofiler som er ment å beskrive atferd, preferanser, evner eller be­ hov, f eks som ledd i markedsføringsvirksomhet, skal den behandlingsansvarlige informere den registrerte om a) hvem som er behandlingsansvarlig, b) hvilke opplysningstyper som er anvendt, og c) hvor opplysningene er hentet fra. § 22 Rett til informasjon om automatiserte avgjørelser Hvis en avgjørelse har rettslig eller annen vesentlig betydning for den registrerte og fullt ut er basert på auto­ matisk behandling av personopplysninger, kan den regis­ trerte som avgjørelsen retter seg mot, kreve at den be­ handlingsansvarlige gjør rede for regelinnholdet i data­ maskinprogrammene som ligger til grunn for avgjørelsen. § 23 Unntak fra retten til informasjon Retten til innsyn etter §§ 18 og 22 og plikten til å gi informasjon etter §§ 19, 20 og 21 omfatter ikke opp­ lysninger som a) om de ble kjent, ville kunne skade rikets sikkerhet, lan­ dets forsvar eller forholdet til fremmede makter eller internasjonale organisasjoner, b) det er påkrevd å hemmeligholde av hensyn til forebyg­ ging, etterforskning, avsløring og rettslig forfølgning av straffbare handlinger, c) det må anses utilrådelig at den registrerte får kjennskap til, av hensyn til vedkommendes helse eller forholdet til personer som står vedkommende nær, d) det i medhold av lov gjelder taushetsplikt for, e) utelukkende finnes i tekst som er utarbeidet for den in­ terne saksforberedelse og som heller ikke er utlevert til andre, f) det vil være i strid med åpenbare og grunnleggende private eller offentlige interesser å informere om, her­ under hensynet til den registrerte selv. Opplysninger etter første ledd bokstav c kan på an­ modning likevel gjøres kjent for en representant for den registrerte når ikke særlige grunner taler mot det. Em. 7. mars -- Votering i sak nr. 1 2000 344 Den som nekter å gi innsyn i medhold av første ledd må begrunne dette skriftlig med presis henvisning til unntakshjemmelen. Kongen kan gi forskrift om andre unntak fra inn­ synsretten og informasjonsplikten og om vilkår for bruk av innsynsretten. § 24 Hvordan informasjonen skal gis Informasjonen kan kreves skriftlig hos den behan­ dlingsansvarlige eller hos dennes databehandler som nevnt i § 15. Før det gis innsyn i opplysninger om en re­ gistrert, kan den behandlingsansvarlige kreve at den re­ gistrerte leverer en skriftlig og undertegnet begjæring. Kapittel IV Andre rettigheter for den registrerte § 25 Rett til å kreve manuell behandling Den som en fullt automatisert avgjørelse som nevnt i § 22 retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder, kan kreve at avgjørelsen overprøves av en fysisk person. Retten etter første ledd gjelder ikke dersom den regis­ trertes personverninteresser varetas på tilstrekkelig måte og avgjørelsen er hjemlet i lov eller knytter seg til opp­ fyllelse av kontrakt. § 26 Rett til å reservere seg mot direkte markedsføring Kongen kan gi forskrift om et sentralt reserva­ sjonsregister med nærmere regler for registeret. Den registrerte kan kreve sitt navn sperret mot bruk til direkte markedsføring uavhengig av medium. Sperring kan kreves både i det sentrale reservasjonsregisteret og i markedsførerens adresseregister. Behandlingsansvarlige som markedsfører direkte, skal oppdatere sitt adresseregister i henhold til det sentra­ le reservasjonsregisteret før første gangs utsendelse og minst fire ganger hvert år. Den som mottar direkte reklame, skal få opplyst hvem som har gitt personopplysningene som ligger til grunn for henvendelsen. Retten til å kreve sperring i det sentrale reserva­ sjonsregisteret gjelder ikke for markedsføring av egne produkter fra behandlingsansvarlige som den registrerte har et løpende kundeforhold til. § 27 Retting av mangelfulle personopplysninger Dersom det er behandlet personopplysninger som er uriktige, ufullstendige eller som det ikke er adgang til å behandle, skal den behandlingsansvarlige av eget tiltak eller på begjæring av den registrerte rette de mangelfulle opplysningene. Den behandlingsansvarlige skal om mu­ lig sørge for at feilen ikke får betydning for den registrer­ te, f.eks. ved å varsle mottakere av utleverte opplysnin­ ger. Retting av uriktige eller ufullstendige person­ opplysninger som kan ha betydning som dokumentasjon, skal skje ved at opplysningene tydelig markeres og sup­ pleres med korrekte opplysninger. Dersom tungtveiende personvernhensyn tilsier det, kan Datatilsynet uten hinder av annet ledd bestemme at retting skal skje ved at de mangelfulle personopplysning­ ene slettes eller sperres. Hvis opplysningene ikke kan kasseres i medhold av arkivloven, skal Riksarkivaren hør­ es før det treffes vedtak om sletting. Vedtaket går foran reglene i arkivloven 4. desember 1992 nr. 126 §§ 9 og 18. Sletting bør suppleres med registrering av korrekte og fullstendige opplysninger. Dersom dette ikke er mulig, og dokumentet som inneholdt de slettede opplysningene av den grunn gir et åpenbart misvisende bilde, skal hele dokumentet slettes. Kongen kan gi forskrift med utfyllende bestemmelser om hvordan retting skal gjennomføres. § 28 Forbud mot å lagre unødvendige person­ opplysninger Den behandlingsansvarlige skal ikke lagre per­ sonopplysninger lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen. Hvis ikke per­ sonopplysningene deretter skal oppbevares i henhold til arkivloven eller annen lovgivning, skal de slettes. Den behandlingsansvarlige kan uten hinder av første ledd lagre personopplysninger for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål, dersom samfunnets interesse i at opplysningene lagres klart overstiger de ulempene den kan medføre for den enkelte. Den behandlingsan­ svarlige skal i så fall sørge for at opplysningene ikke oppbevares på måter som gjør det mulig å identifisere den registrerte lenger enn nødvendig. Den registrerte kan kreve at opplysninger som er sterkt belastende for ham eller henne skal sperres eller slettes dersom dette a) ikke strider mot annen lov, og b) er forsvarlig ut fra en samlet vurdering av bl.a. andres behov for dokumentasjon, hensynet til den registrerte, kulturhistoriske hensyn og de ressurser gjennomførin­ gen av kravet forutsetter. Datatilsynet kan -- etter at Riksarkivaren er hørt -- tref­ fe vedtak om at retten til sletting etter tredje ledd går foran reglene i arkivloven 4. desember 1992 nr. 126 §§ 9 og 18. Hvis dokumentet som inneholdt de slettede opplys­ ningene gir et åpenbart misvisende bilde etter slettingen, skal hele dokumentet slettes. Kapittel V Overføring av personopplysninger til ut­ landet § 29 Grunnleggende vilkår Personopplysninger kan bare overføres til stater som sikrer en forsvarlig behandling av opplysningene. Stater som har gjennomført direktiv 95/46/EF om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av per­ sonopplysninger og om fri utveksling av slike opplysnin­ ger, oppfyller kravet til forsvarlig behandling. I vurderingen av om behandlingen sikres på forsvarlig måte, skal det bl.a. legges vekt på opplysningenes art, den planlagte behandlingens formål og varighet samt de rettsregler, regler for god forretningsskikk og sikkerhets­ tiltak som gjelder i vedkommende stat. Det skal også leg­ ges vekt på om staten har tiltrådt Europarådets konven­ sjon 28. januar 1981 nr. 108 om personvern i forbindelse med elektronisk behandling av personopplysninger. Em. 7. mars -- Votering i sak nr. 1 2000 345 § 30 Unntak Personopplysninger kan også overføres til stater som ikke sikrer en forsvarlig behandling av opplysningene dersom a) den registrerte har samtykket i overføringen, b) det foreligger plikt til å overføre opplysningene etter folkerettslig avtale eller som følge av medlemskap i in­ ternasjonal organisasjon, c) overføringen er nødvendig for å oppfylle en avtale med den registrerte, eller for å utføre gjøremål etter den registrertes ønske før en slik avtale inngås, d) overføringen er nødvendig for å inngå eller oppfylle en avtale med en tredjeperson i den registrertes interesse, e) overføringen er nødvendig for å vareta den registrertes vitale interesser, f) overføringen er nødvendig for å fastsette, gjøre gjel­ dende eller forsvare et rettskrav, g) overføringen er nødvendig eller følger av lov for å be­ skytte en viktig samfunnsinteresse, eller h) det er fastsatt i lov at det er adgang til å kreve opp­ lysninger fra et offentlig register. Datatilsynet kan tillate overføring selv om vilkårene i første ledd ikke er oppfylt dersom den be­ handlingsansvarlige gir tilstrekkelige garantier for vern av den registrertes rettigheter. Datatilsynet kan sette vil­ kår for overføringen. Kongen kan gi forskrift om overføring av person­ opplysninger til utlandet, herunder om å stanse eller be­ grense overføring til bestemte stater som ikke til­ fredsstiller kravene i § 29. Kapittel VI Melde­ og konsesjonsplikt § 31 Meldeplikt Den behandlingsansvarlige skal gi melding til Datatil­ synet før a) behandling av personopplysninger med elektroniske hjelpemidler, b) opprettelse av manuelt personregister som inneholder sensitive personopplysninger. Meldingen skal gis senest 30 dager før behandlingen tar til. Datatilsynet skal gi den behandlingsansvarlige kvittering for at melding er mottatt. Ny melding må gis før behandling som går ut over den rammen for behandling som er angitt i medhold av § 32. Selv om det ikke har skjedd endringer, skal det gis ny melding tre år etter at forrige melding ble gitt. Kongen kan gi forskrift om at visse behandlingsmåter eller behandlingsansvarlige er unntatt fra meldeplikt, un­ derlagt forenklet meldeplikt eller underlagt konsesjons­ plikt. For behandlinger som unntas fra meldeplikt kan det gis forskrift for å begrense ulemper som behandlingen el­ lers kan medføre for den registrerte. § 32 Meldingens innhold Meldingen skal opplyse om a) navn og adresse på den behandlingsansvarlige og på dennes eventuelle representant og databehandler, b) når behandlingen starter, c) hvem som har det daglige ansvaret for å oppfylle den behandlingsansvarliges plikter, d) formålet med behandlingen, e) oversikt over hvilke typer personopplysninger som skal behandles, f) hvor personopplysningene hentes fra, g) det rettslige grunnlaget for innsamlingen av opp­ lysningene, h) hvem personopplysningene vil bli utlevert til, her­ under eventuelle mottakere i andre stater, og i) hvilke sikkerhetstiltak som er knyttet til behandlingen. Kongen kan gi forskrift om hvilke opplysninger mel­ dingene skal inneholde og om gjennomføringen av mel­ deplikten. § 33 Konsesjonsplikt Det kreves konsesjon fra Datatilsynet for å behandle sensitive personopplysninger. Dette gjelder likevel ikke for behandling av sensitive personopplysninger som er avgitt uoppfordret. Datatilsynet kan bestemme at også behandling av an­ net enn sensitive personopplysninger krever konsesjon, dersom behandlingen ellers åpenbart vil krenke tungtvei­ ende personverninteresser. I vurderingen av om konse­ sjon er nødvendig, skal Datatilsynet bl.a. ta hensyn til personopplysningenes art, mengde og formålet med be­ handlingen. Den behandlingsansvarlige kan kreve at Datatilsynet avgjør om en behandling vil kreve konsesjon. Konsesjonsplikt etter første og annet ledd gjelder ikke for behandling av personopplysninger i organ for stat el­ ler kommune når behandlingen har hjemmel i egen lov. Kongen kan gi forskrift om at visse behandlingsmåter ikke trenger konsesjon etter første ledd. For behandlings­ måter som unntas fra konsesjon kan det gis forskrift for å begrense ulemper som behandlingen ellers kan medføre for den registrerte. § 34 Avgjørelsen av om konsesjon skal gis Ved avgjørelsen av om konsesjon skal gis, skal det klarlegges om behandlingen av personopplysninger kan volde ulemper for den enkelte som ikke avhjelpes gjen­ nom bestemmelsene i kapitlene II­V og vilkår etter § 35. I så fall må det vurderes om ulempene blir oppveid av hensyn som taler for behandlingen. § 35 Vilkår i konsesjon I konsesjonen skal det vurderes å sette vilkår for be­ handlingen når slike vilkår er nødvendige for å begrense ulempene behandlingen ellers ville medføre for den re­ gistrerte. Kapittel VII Fjernsynsovervåking § 36 Definisjon Med fjernsynsovervåking menes vedvarende eller re­ gelmessig gjentatt personovervåking ved hjelp av fjern­ betjent eller automatisk virkende fjernsynskamera foto­ grafiapparat eller lignende apparat. Em. 7. mars -- Votering i sak nr. 1 2000 346 § 37 Virkeområde Reglene i §§ 38--41 gjelder for all fjernsyns­ overvåking. Det samme gjelder §§ 8, 9, 11, 31 og 32. Fjernsynsovervåking som har som formål å avdekke opplysninger som nevnt i § 2 nr. 8 bokstav b, er likevel tillatt, selv om vilkårene i § 9 første ledd ikke er oppfylt. Når billedopptak fra fjernsynsovervåking lagres på en måte som gjør det mulig å finne igjen opplysninger om en bestemt person, jf. § 3 første ledd, gjelder også lovens øvrige bestemmelser. Konsesjonsplikten etter § 33 gjel­ der likevel ikke for slik fjernsynsovervåking som har som formål å avdekke opplysninger som nevnt i § 2 nr. 8 bokstav b. § 38 Grunnkrav til overvåking Fjernsynsovervåking av sted hvor en begrenset krets av personer ferdes jevnlig, er bare tillatt dersom det ut fra virksomheten er et særskilt behov for overvåkingen. § 39 Utlevering av billedopptak gjort ved fjernsyns­ overvåking Personopplysninger som er innsamlet ved billed­ opptak gjort ved fjernsynsovervåking, kan bare utleveres til andre enn den behandlingsansvarlige dersom den som er avbildet samtykker eller utleveringsadgangen følger av lov. Billedopptak kan likevel utleveres til politiet ved etterforskning av straffbare handlinger eller ulykker hvis ikke lovbestemt taushetsplikt er til hinder. § 40 Varsel om at overvåking finner sted Ved fjernsynsovervåking på offentlig sted eller sted hvor en begrenset krets av personer ferdes jevnlig, skal det ved skilting eller på annen måte gjøres tydelig opp­ merksom på at stedet blir overvåket og hvem som er be­ handlingsansvarlig. § 41 Forskrifter Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om fjernsynsovervåking og billedopptak i forbindelse med slik overvåking, herunder om sikring, bruk og slet­ ting av billedopptak gjort ved fjernsynsovervåking og om innsynsrett for den som er overvåket i de deler av bil­ ledopptakene hvor han eller hun er avbildet. Det kan også gis forskrift om at billedopptak kan utleveres utover det som følger av § 39. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: Kapittel VIII Tilsyn og sanksjoner § 42 Datatilsynets organisering og oppgaver Datatilsynet er et uavhengig forvaltningsorgan admi­ nistrativt underordnet Kongen og departementet. Kongen og departementet kan ikke gi instruks om eller omgjøre Datatilsynets utøving av myndighet i enkelttilfeller etter loven. Datatilsynet ledes av en direktør som utnevnes av Kongen. Kongen kan bestemme at direktøren ansettes på åremål. Datatilsynet skal 1) føre en systematisk og offentlig fortegnelse over alle behandlinger som er innmeldt etter § 31 eller gitt kon­ sesjon etter § 33, med opplysninger som nevnt i § 18 første ledd jf. § 23, 2) behandle søknader om konsesjoner, motta meldinger og vurdere om det skal gis pålegg der loven gir hjem­ mel for dette, 3) kontrollere at lover og forskrifter som gjelder for behandling av personopplysninger blir fulgt, og at feil eller mangler blir rettet, 4) holde seg orientert om og informere om den generelle nasjonale og internasjonale utviklingen i behandlingen av personopplysninger og om de problemer som knyt­ ter seg til slik behandling, 5) identifisere farer for personvernet, og gi råd om hvor­ dan de kan unngås eller begrenses, 6) gi råd og veiledning i spørsmål om personvern og sik­ ring av personopplysninger til dem som planlegger å behandle personopplysninger eller utvikle systemer for slik behandling, herunder bistå i utarbeidelsen av bransjevise atferdsnormer, 7) etter henvendelse eller av eget tiltak gi uttalelse i spørsmål om behandling av personopplysninger, og 8) gi Kongen årsmelding om sin virksomhet. Avgjørelser som Datatilsynet fatter i medhold av §§ 9, 12, 27, 28, 30, 33, 34, 35, 44, 46 og 47 kan påklages til Personvernnemnda. Avgjørelser som fattes i medhold av §§ 27 eller 28 kan påklages videre til Kongen dersom av­ gjørelsen gjelder personopplysninger som behandles for historiske formål. Presidenten: Kristeleg Folkeparti, Høgre og Senter­ partiet har varsla at dei går mot fjerde ledd andre punk­ tum. V o t e r i n g : 1. Tilrådinga frå komiteen til første, andre og tredje ledd og fjerde ledd første punktum vart samrøystes ved­ teken. 2. Tilrådinga frå komiteen til fjerde ledd andre punktum vart vedteken med 45 mot 32 røyster. (Voteringsutskrift kl. 22.43.07) Vidare var tilrådd: § 43 Personvernnemndas organisering og oppgaver Personvernnemnda avgjør klager over Datatilsynets avgjørelser, jf. § 42 fjerde ledd. Nemnda er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underordnet Kongen og departementet. § 42 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende. Personvernnemnda har syv medlemmer som opp­ nevnes for fire år med adgang til gjenoppnevning for yt­ terligere fire år. Lederen og nestlederen oppnevnes av Em. 7. mars -- Votering i sak nr. 1 2000 347 Stortinget. De øvrige fem medlemmene oppnevnes av Kongen. Personvernnemnda kan bestemme at lederen eller nestlederen sammen med to andre nemndsmedlemmer kan behandle klager over avgjørelser som må avgjøres uten opphold. Personvernnemnda orienterer årlig Kongen om be­ handling av klagesakene. Søksmål om gyldigheten av Personvernnemndas av­ gjørelser rettes mot staten ved Personvernnemnda. Kongen kan gi nærmere regler om Personvern­ nemndas organisering og saksbehandling. § 44 Tilsynsmyndighetens tilgang til opplysninger Datatilsynet og Personvernnemnda kan kreve de opp­ lysningene som trengs for at de kan gjennomføre sine oppgaver. Datatilsynet kan som ledd i sin kontroll med at lovens regler etterleves, kreve adgang til steder hvor det finnes personregistre, overvåkingsutstyr og billedopptak som nevnt i § 37, personopplysninger som behandles elektro­ nisk og hjelpemidler for slik behandling. Tilsynet kan gjennomføre de prøver eller kontroller som det finner nødvendig og kreve bistand fra personalet på stedet i den grad dette må til for å få utført prøvene eller kontrollene. Retten til å kreve opplysninger eller tilgang til lokaler og hjelpemidler i henhold til første og annet ledd gjelder uten hinder av taushetsplikt. Kongen kan gi forskrift om unntak fra første til tredje ledd av hensyn til rikets sikkerhet. Kongen kan også gi forskrift om dekning av utgiftene ved kontroll. Skyldige bidrag til dekning av utgiftene er tvangsgrunnlag for ut­ legg. § 45 Taushetsplikt for tilsynsmyndighetene For ansatte i Datatilsynet, medlemmer av Person­ vernnemnda og andre som utfører tjeneste for tilsyns­ myndighetene gjelder bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven §§ 13 flg. Taushetsplikten omfatter også opplysninger om sikkerhetstiltak, jf § 13. Datatilsynet og Personvernnemnda kan uten hinder av taushetsplikten etter første ledd gi opplysninger til uten­ landske tilsynsmyndigheter når det er nødvendig for å kunne treffe vedtak som ledd i tilsynsvirksomheten. § 46 Pålegg om endring eller opphør av ulovlige behand­ linger Datatilsynet kan gi pålegg om at behandling av per­ sonopplysninger i strid med bestemmelser i eller i med­ hold av denne loven skal opphøre eller stille vilkår som må oppfylles for at behandlingen skal være i samsvar med loven. § 47 Tvangsmulkt Ved pålegg etter §§ 12, 27, 28 og 46 kan Datatilsynet fastsette en tvangsmulkt som løper for hver dag som går etter utløpet av den fristen som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkten løper ikke før klagefristen er ute. Hvis vedtaket påklages, løper ikke tvangsmulkt før Person­ vernnemnda har bestemt det. Datatilsynet kan frafalle påløpt tvangsmulkt. § 48 Straff Med bøter eller fengsel inntil ett år eller begge deler straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt a) unnlater å sende melding etter § 31, b) behandler personopplysninger uten nødvendig konse­ sjon etter § 33, c) overtrer vilkår fastsatt etter §§ 35 eller 46, d) unnlater å etterkomme pålegg fra Datatilsynet etter §§ 12, 27, 28 eller 46, e) behandler personopplysninger i strid med §§ 13, 15, 26 eller § 39, eller f) unnlater å gi opplysninger etter §§ 19, 20, 21, 40 eller 44. Ved særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil tre år idømmes. Ved avgjørelsen av om det forelig­ ger særdeles skjerpende omstendigheter skal det blant annet legges vekt på faren for stor skade eller ulempe for den registrerte, den tilsiktede vinningen ved overtredel­ sen, overtredelsens varighet og omfang, utvist skyld, og om den behandlingsansvarlige tidligere er straffet for å ha overtrådt tilsvarende bestemmelser. Medvirkning straffes på samme måte. I forskrift som gis i medhold av loven, kan det fastset­ tes at den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer for­ skriften skal straffes med bøter eller fengsel inntil ett år eller begge deler. § 49 Erstatning Den behandlingsansvarlige skal erstatte skade som er oppstått som følge av at personopplysninger er behandlet i strid med bestemmelser i eller i medhold av loven, med mindre det godtgjøres at skaden ikke skyldes feil eller forsømmelse på den behandlingsansvarliges side. Behandlingsansvarlige som formidler kredittopp­ lysninger og som har meddelt opplysninger som viser seg uriktige eller åpenbart misvisende, skal erstatte skade som er oppstått som følge av den feilaktige meddelelsen, uten hensyn til om skaden skyldes feil eller forsømmelse på den behandlingsansvarliges side. Erstatningen skal svare til det økonomiske tapet som den skadelidte er påført som følge av den ulovlige be­ handlingen. Den behandlingsansvarlige kan også påleg­ ges å betale slik erstatning for skade av ikke­økonomisk art (oppreisning) som synes rimelig. Kapittel IXI kraftsetting. Overgangsregler. Endrin­ ger i andre lover § 50 Ikraftsetting Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kon­ gen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til forskjellig tid. § 51 Overgangsregler 1. For behandling av personopplysninger som er påbe­ gynt før loven trer i kraft og som er melde­ eller konse­ Em. 7. mars -- Votering i sak nr. 2 2000 348 sjonspliktig etter bestemmelsene i kapittel VI, skal det sendes melding i henhold til § 31 eller søkes om kon­ sesjon fra Datatilsynet i henhold til § 33 innen ett år fra ikrafttredelsen. Dersom behandlingen foretas i hen­ hold til konsesjon i medhold av personregisterloven § 9, er fristen for å sende melding eller søke om konse­ sjon to år fra ikrafttredelsen. Inntil melding er sendt eller Datatilsynet har gitt konsesjon, kan personopp­ lysningene behandles i henhold til reglene i person­ registerloven. 2. Et samtykke som en registrert har gitt før loven trer i kraft skal fremdeles gjelde, hvis det tilfredsstiller vil­ kårene i § 2 nr. 7. 3. Klager som Datatilsynet mottar etter at loven trer i kraft, behandles av Personvernnemnda. 4. Kongen kan ved forskrift gi nærmere overgangsregler. § 52 Endringer i andre lover I andre lover gjøres følgende endringer: 1. Lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffe­ lov endres slik: § 390 b oppheves. 2. Lov 9. juni 1978 nr. 48 om personregistre m.m. opphe­ ves. 3. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffe­ saker skal § 202 a første ledd lyde: Når det foreligger skjellig grunn til mistanke om en eller flere straffbare handlinger som etter loven kan med­ føre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan politiet iverksette skjult fjernsynsovervåking på offentlig sted som nevnt i personopplysningsloven § 40 når slik over­ våking vil være av vesentlig betydning for etterforsknin­ gen. § 196 gjelder tilsvarende. 4. I lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet skal § 22 annet ledd lyde: Første ledd hindrer ikke at opplysninger overlates til eller lovlig brukes i kredittopplysningsvirksomhet som drives i samsvar med personopplysningsloven. 5. Lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv endres slik: § 9 bokstav c tredje punktum skal lyde: Personregister eller delar av personregister kan likevel slettast etter føresegnene i personopplysningslova. § 9 bokstav d annet punktum skal lyde: Føresegner om sletting gjevne i medhald av § 27 tred­ je og femte leden og § 28 fjerde leden i personopp­ lysningslova gjeld likevel uinnskrenka. § 18 annet punktum skal lyde: Reglane i personopplysningslova om retting og slet­ ting av opplysningar vil likevel gjelda fullt ut. 6. I lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer skal § 11 tredje ledd lyde: Behandling av klientjournal er ikke konsesjonspliktig etter personopplysningsloven § 33. 7. Lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids­ og småbåter endres slik: § 13 annet punktum skal lyde: Sammenstilling kan ellers bare skje når dette følger av annen lov eller av vedtak etter personopplysningsloven. § 14 skal lyde: § 14 Innsynsrett Innsynsrett etter personopplysningsloven § 18 jf. § 23 gjelder for småbåtregisteret. § 16 skal lyde: § 16 Registreringsmyndighetens ansvar Registreringsmyndigheten nevnt i § 3 skal sørge for at bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 10 til 15 i loven her og personopplysningsloven blir fulgt. 8. Lov om Schengen informasjonssystem (SIS) endres slik: § 3 annet ledd tredje og fjerde punktum skal lyde: Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig for Da­ tatilsynet og Personvernnemnda. De ansatte i Datatilsy­ net, medlemmer av Personvernnemnda eller andre som utfører tjeneste for tilsynsmyndigheten, skal hindre at uvedkommende får tilgang til opplysninger om sikker­ hetstiltakene. § 4 annet ledd skal lyde: Den registeransvarlige skal dokumentere tiltakene. Dokumentasjonen skal gjøres tilgjengelig for medarbei­ derne hos den registeransvarlige og dennes databehand­ ler. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig for Datatilsynet og Personvernnemnda. § 22 første ledd første punktum skal lyde: Datatilsynet og Personvernnemnda kan kreve de opp­ lysningene som trengs for å gjennomføre sine oppgaver. § 23 annet skal lyde: Datatilsynets vedtak etter første ledd kan påklages til Personvernnemnda. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile. V o t e r i n g : Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken. Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt til Lagtinget. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten har Kenneth Svendsen på vegner av Framstegspartiet og Høgre sett fram forslaga nr. 1­3. Em. 7. mars -- Votering i sak nr. 2 2000 349 Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem lovforslag om at rederibeskattede selskaper med inntekts­ utjevnende virkning skal kunne yte konsernbidrag seg imellom innenfor rammene av årets netto finansinntekt og inntektstillegget for høy egenskapital.» Dette forslaget vert i samsvar med forretningsorden­ ens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget. Komiteenhadde rådd Odelstinget til ågjere slike vedtak til l o v e r A L o v om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 26 første ledd bokstav e skal lyde: Statens Landbruksbank og de til denne knyttede driftskredittlag, Statens Fiskarbank, Kommunalbanken, Den Norske Stats Husbank, Statens lånekasse for utdan­ ning, Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, SND Invest AS, Statens investeringsfond for næringsvirksom­ het i utviklingsland, Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond. § 38 første ledd ny bokstav f skal lyde: Fordring på gevinst som nevnt i § 43 første ledd bok­ stav b som ikke er forfalt til betaling. § 43 første ledd bokstav b skal lyde: Som inntekt regnes likevel ikke, uansett om utbe­ taling skjer samlet eller oppdelt over en periode, ge­ vinster fra -- Det Norske Pengelotteri -- Norsk Tipping A/S -- totalisatorspill som faller inn under lov av 12. juli 1927 nr. 3 -- utlodninger som omfattes av lov om lotterier m.v. av 12. mai 1939 -- Den norske stats premielån -- tiltak arrangert av massemedia og som er offentlig til­ gjengelig. Departementet kan gi nærmere forskrift til utfyllelse av bestemmelsen, og kan i tvilstilfelle be­ stemme om et tiltak anses arrangert av massemedia. II Endringen under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 1999. B L o v om endring i lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter I lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjøres føl­ gende endring: I § 1 nytt annet punktum skal lyde: Departementet kan videre gi regler om bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med mangelfulle opplys­ ninger. II Endringen under I trer i kraft straks. C L o v om endringer i lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt I lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og inn­ kreving av skatt gjøres følgende endringer: I § 12 nr. 3 annet og tredje punktum skal lyde: Departementet kan gi regler om innbetalingsord­ ningen og om bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med mangelfulle opplysninger. Departementet kan videre gi regler om myndigheten til å råde over innbetalte mid­ ler, herunder om plikt for skatteoppkrever og banker til å overføre mottatte beløp til særskilte kontoer for skatt og om hvilke banker som kan føre disse kontoene. § 29 nr. 1 annet ledd oppheves. II § 2 bokstav b oppheves. Nåværende bokstav c og d blir ny bokstav b og c. Bokstav e oppheves. Nåværende bokstav f blir ny bokstav d og skal lyde: Konkurs­ og administrasjonsboer, for så vidt skyld­ neren går inn under noen av de grupper som er nevnt for­ an under a -- c. Nåværende bokstav g og h blir ny bokstav e og f. § 39 nr. 1 fjerde punktum skal lyde: Det samme gjelder når det foretas forskottstrekk etter § 7 nr. 2 til dekning av skatt av samme formue eller inn­ tekt som det er utskrevet forskottsskatt for. § 39 nr. 2 første punktum skal lyde: Bestemmelsene i første ledd fritar ikke etter­ skottspliktige som skal svare naturressursskatt for plik­ ten til å innbetale til vedkommende skatteoppkrever na­ turressursskatt som ikke er medregnet ved utlikningen av den skatt som blir innbetalt. III Endringene under I trer i kraft straks. Endringene un­ der II trer i kraft straks med virkning fra og med inntekts­ året 2001. D L o v om endring i lov av 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter Em. 7. mars -- Votering i sak nr. 2 2000 350 I lov av 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter gjøres følgende endring: I § 1 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Departementet kan gi regler om bankers plikt til å av­ vise betalingsoppdrag med mangelfulle opplysninger. II Endringen under I trer i kraft straks. E L o v om endring i lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver I lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endring: I § 33 nytt fjerde ledd skal lyde: Departementet kan gi regler om innbetalingsord­ ningen og om bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med mangelfulle opplysninger. II Endringen under I trer i kraft straks. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: F Lov om endringer i lov av 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) I lov av 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) gjøres følgende endringer: I § 8 nr. 2 bokstav b skal lyde: til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om inn­ og utførsel av va­ rer, regnskapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen, valutaregulering eller aksjeselskaper, eller som reviderer offentlig virksomhet, § 9 nytt sjette ledd skal lyde: Departementet kan gi regler om innbetalingsord­ ningen og om bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med mangelfulle opplysninger. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: Ny § 16 B skal lyde: Når særlige hensyn gjør det nødvendig, og det forelig­ ger mistanke om overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, kan Toll­ og avgiftsdirektoratet, eller den direktoratet gir fullmakt, pålegge tilbyder av tilgang til telenett eller teletjeneste å gi opplysninger om navn og adresse til en abonnent som ikke har offentlig tele­ fonnummer, telefaksnummer eller personsøkernummer. Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 53 mot 23 røyster. (Voteringsutskrift kl. 22.45.44) Vidare var tilrådd: II Endringene under I trer i kraft straks. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: G L o v om endringer i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer: I § 35 tredje ledd skal lyde: Departementet kan gi regler om innbetalingsord­ ningen og om bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med mangelfulle opplysninger. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: Ny § 48 a skal lyde: Når særlige hensyn gjør det nødvendig, og det forelig­ ger mistanke om overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, kan Skattedirektoratet, eller den direktoratet gir fullmakt, pålegge tilbyder av tilgang til telenett eller teletjeneste å gi opplysninger om navn og adresse til en abonnent som ikke har offentlig telefon­ nummer, telefaksnummer eller personsøkernummer. Em. 7. mars -- Votering i sak nr. 2 2000 351 Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 55 mot 21 røyster. (Voteringsutskrift kl. 22.46.39) Vidare var tilrådd: II Endringene under I trer i kraft straks. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: H L o v om endringer i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer: I § 3­13 nr. 2 bokstav b skal lyde: til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om arbeidsmiljø, regn­ skapsplikt og regnskapsførere, revisjonsvesen, valuta­ regulering eller aksjeselskaper, eller som reviderer offentlig virksomhet, Ny § 6­13A skal lyde: § 6­13A Opplysninger om abonnent til telefonnummer m.v. Når særlige hensyn gjør det nødvendig, og det forelig­ ger mistanke om overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, kan Skattedirektoratet, eller den direktoratet gir fullmakt, pålegge tilbyder av tilgang til telenett eller teletjeneste å gi opplysninger om navn og adresse til en abonnent som ikke har offentlig telefon­ nummer, telefaksnummer eller personsøkernummer. Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går imot. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 54 mot 21 røyster. (Voteringsutskrift kl. 22.47.30) Vidare var tilrådd: II § 4­2 nr. 7 annet punktum skal lyde: Departementet kan også fastsette skjema og gi sær­ regler for saksbehandlingen, utlegging av skattelister og klagefrister. III Endringene under I trer i kraft straks. Endringen under II trer i kraft straks og med virkning fra og med inntekts­ året 1999. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: I L o v om endringer i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: I § 2­30 første ledd bokstav e nr. 3 oppheves. Nåværende nr. 4 til nr. 9 blir nr. 3 til nr. 8. § 4­2 første ledd ny bokstav k skal lyde: Fordring på gevinst som nevnt i § 5­50 annet ledd som ikke er forfalt til betaling. § 5­50 annet ledd skal lyde: Som inntekt regnes ikke, uansett om utbetaling skjer samlet eller oppdelt over en periode, gevinst fra a) Norsk Tipping AS, b) totalisatorspill som omfattes av totalisatorspill­loven, c) utlodning som omfattes av lotteriloven, d) Den norske stats premielån, e) offentlig tilgjengelige tiltak arrangert av massemedier. Departementet kan gi forskrift for å utfylle forrige punktum, og kan i tvilstilfelle vedta at et tiltak skal an­ ses som arrangert av massemedier. § 6­32 fjerde ledd skal lyde: Har skattyter bodd i riket i bare en del av inntektsåret, avkortes minstefradraget etter det antall hele eller påbe­ gynte måneder av inntektsåret skattyteren har vært bosatt i riket. Minstefradraget skal likevel ikke være lavere enn den nedre grensen for minstefradrag i inntekt som omfat­ tes av § 6­31 første ledd b. Tilsvarende gjelder for skatt­ yter som har hatt midlertidig opphold i riket bare en del av året uten å være bosatt her, jf. § 2­3 første ledd d og annet ledd. For skattyter bosatt i utlandet, jf. § 2­3 første ledd e og f, kan fradrag ikke overstige nedre grense for minstefradrag i inntekt som omfattes av § 6­31 første ledd b. Em. 7. mars -- Votering i sak nr. 2 2000 352 § 8­10 skal lyde: Bestemmelsene i §§ 8­11 til 8­20 gjelder for ak­ sjeselskap som er stiftet i henhold til aksjeloven og all­ mennaksjeselskap som er stiftet i henhold til allmenn­ aksjeloven, og som krever ligning etter den særskilte beskatningsordningen i henhold til bestemmelsene i §§ 8­11 til 8­20. Overskrift til § 8­12 skal lyde: § 8­12 Forbud mot lån og sikkerhetsstillelse V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 8­12 skal lyde: Selskap innenfor ordningen kan ikke yte lån til eller stille sikkerhet til fordel for skattytere utenfor ordningen med direkte eller indirekte eierinteresser i selskapet. Til­ svarende gjelder for lån til eller sikkerhetsstillelse til for­ del for selskap som slik skattyter har direkte eller indi­ rekte eierinteresser i, eller til skattyterens nærstående. Som nærstående regnes skattyterens foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, barnebarn, samboer eller sam­ boers foreldre. Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 1, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder: «I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: § 8­12 oppheves. Nåværende §§ 8­13 til 8­20 blir §§ 8­12 til 8­19.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart tilrådinga vedteken med 55 mot 21 røyster. (Voteringsutskrift kl. 22.48.43) Vidare var tilrådd: § 8­13 første ledd skal lyde: Selskap innenfor ordningen kan ikke drive annen virksomhet enn utleie og drift av egne og innleide skip eller flyttbare innretninger som nevnt i § 8­11 første ledd a og b. § 8­14 første ledd skal lyde: Vilkårene i §§ 8­11 til 8­19 må være oppfylt gjennom hele inntektsåret. § 8­14 tredje ledd nytt fjerde og femte punktum skal lyde: Inntekt beregnet i foregående punktum reduseres i den utstrekning selskapet ved inntreden har fremførbart underskudd som nevnt i § 14­6. Deltakers andel av frem­ førbart underskudd som nevnt i § 10­43 fjerde ledd kom­ mer kun til fradrag i andel av beregnet inntekt fra det samme selskapet. § 8­14 nytt fjerde ledd skal lyde: Inntekt etter tredje ledd skal også fastsettes når et far­ tøy overføres til et selskap innenfor ordningen etter reg­ lene i § 11­21. Det samme gjelder når fartøy er kommet inn i ordningen ved overføring av andel eller aksje i sel­ skap som nevnt i §§ 10­40 og 10­60. Inntekten skal skatt­ legges i det mottakende selskapet i transaksjonsåret og fastsettes som om dette selskapet hadde vært eier av far­ tøyet i den periode det har vært avskrevet av andre sel­ skaper i samme konsern. § 8­15 første ledd skal lyde: Selskap innenfor ordningen er fritatt for skatteplikt på alminnelig inntekt med de unntak som følger av annet til åttende ledd. § 8­15 annet ledd skal lyde: Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av aksjer, gevinster som følge av kurssvingninger på valuta og and­ re finansielle inntekter er skattepliktige. Tilsvarende kostnader og tap er fradragsberettiget. Dette gjelder like­ vel ikke gevinst eller tap ved realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 8­11 første ledd d­g. Det gis kun fra­ drag for en andel av selskapets faktiske renteutgifter til­ svarende forholdet mellom selskapets balanseførte fi­ nanskapital og totalkapital. Ved beregning av rentefra­ draget skal eiendelens verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntektsårets avslutning. Underskudd fastsatt etter regle­ ne i denne bestemmelsen kommer ikke til fradrag i inn­ tekt fastsatt etter fjerde og femte ledd og § 8­14 tredje ledd, men kan fremføres mot senere inntekt fastsatt etter denne bestemmelse etter reglene i § 14­6. Bestemmelsen i § 10­43 om fradragsbegrensning kommer ikke til an­ vendelse ved fastsettelse av inntekt som nevnt i første punktum for kommandittister og stille deltakere innenfor ordningen, eller for deltaker innenfor ordningen som eier andel i selskap som nevnt i § 10­60. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 8­15 tredje ledd skal lyde: Aksjeselskap og allmennaksjeselskap innenfor ord­ ningen skal føre en konto for tilbakeholdt skattlagt inn­ tekt. Dersom aksjeselskapet eller allmennaksjeselskapet ikke er nystiftet, skal inngående saldo på kontoen ved inntreden i ordningen settes lik aksjeselskapets eller all­ mennaksjeselskapets totale egenkapital med fradrag for innbetalt aksjekapital og overkurs, og korrigert for egen­ kapitalandelen av netto midlertidige forskjeller mellom Em. 7. mars -- Votering i sak nr. 2 2000 353 regnskapsmessige og skattemessige verdier. Skatteplik­ tig inntekt legges til kontoen. Utdelinger som nevnt i femte ledd a nr. 1 til 3 og utlignet skatt trekkes fra konto­ en. Ved realisasjon av børsnoterte aksjer og aksjer i sel­ skaper som omfattes av § 8­11 første ledd g, skal kontoen korrigeres med reguleringer av aksjens inngangsverdi etter § 10­32 fjerde og femte ledd og § 10­34. Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 2, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder: «§ 8­15 tredje ledd skal lyde: Aksjeselskap og allmennaksjeselskap innenfor ord­ ningen skal føre en konto for tilbakeholdt skattlagt inn­ tekt. Dersom aksjeselskapet eller allmennaksje­ selskapet ikke er nystiftet, skal inngående saldo på kontoen ved inntreden i ordningen settes lik aksje­ selskapets eller allmennaksjeselskapets totale egen­ kapital med fradrag for innbetalt aksjekapital, her­ under overkurs, og egenkapitalandelen av netto positi­ ve midlertidige forskjeller eller den skattlagte andel av netto negative midlertidige forskjeller mellom regn­ skapsmessige og skattemessige verdier. Skattepliktig inntekt og inntektstillegg for tonnasjeskatt legges til kontoen. Med inntektstillegg for tonnaskjeskatt menes utlignet tonnasjeskatt dividert med skattesatsen for al­ minnelig inntekt. Utdeling som nevnt i femte ledd a nr. 1 til 3, utlignet skatt og utlignet tonnasjeskatt trek­ kes fra kontoen.» I dette forslaget har siste punktum falle ut. Det vert di­ for fyrst røysta alternativt mellom tilrådinga til tredje ledd med unntak av siste punktum og forslaget frå Fram­ stegspartiet og Høgre, så over tilrådinga til siste punk­ tum. V o t e r i n g : 1. Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komi­ teen, med unntak av siste punktum, og forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart tilrådinga vedteken med 54 mot 21 røyster. (Voteringsutskrift kl. 22.49.40) 2. Tilrådinga frå komiteen til siste punktum vart sam­ røystes vedteken. Vidare var tilrådd: § 8­15 nytt fjerde ledd skal lyde: Når summen av skattyterens gevinst­ og tapskonti ved inntreden i ordningen er positiv, skal dette beløpet inn­ tektsføres etter reglene i §§ 14­45 og 14­47. Nåværende fjerde og femte ledd blir femte og sjette ledd. § 8­15 syvende ledd skal lyde: For selskap som nevnt i § 8­10 fastsettes et minste gjeldsrentefradrag tilsvarende 50 prosent av selskapets totale balanseførte kapital multiplisert med en normrente. Eiendelenes verdi fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien ved inntekts­ årets avslutning. Aksjer i selskap som nevnt i § 8­11 før­ ste ledd g skal ikke medtas som en del av selskapets ba­ lanseførte kapital ved beregningen foran. Ved verdsettel­ sen av eierselskapets andeler og aksjer i selskaper som omfattes av § 8­11 første ledd e og f som er ført etter egenkapitalmetoden, skal det ikke tas hensyn til slike sel­ skapers balanseførte gjeld. Hvor andeler og aksjer som nevnt i foregående punktum er ført etter kostmetoden, er det den forholdsmessige andel av dette selskapets balan­ seførte kapital som skal legges til grunn for beregningen i eierselskapet. Dersom aksjeselskapet eller allmenn­ aksjeselskapets totale faktiske rentekostnader, inkludert andel av rentekostnader i selskap som nevnt i de to fore­ gående punktum, er mindre enn det beregnede gjelds­ rentefradraget, anses differansen som skattepliktig inn­ tekt etter annet ledd første punktum. Departementet fast­ setter normrente i forskrift. Nåværende syvende ledd blir nytt åttende ledd. § 8­17 annet ledd annet og nytt tredje punktum skal lyde: Utgangsverdien ved dette inntektsoppgjøret fastsettes til markedsverdien av selskapets eiendeler fratrukket gjeld. Inngangsverdien fastsettes til saldoen på kontoen for tilbakeholdt skattlagt inntekt i selskapet ved uttredel­ sesårets begynnelse, tillagt tidligere innbetalt aksjekapi­ tal og overkurs og korrigert for reguleringer etter § 10­ 32 fjerde og femte ledd og § 10­34 av inngangsverdien på selskapets børsnoterte aksjer og aksjer i selskaper som omfattes av § 8­11 første ledd g. Nåværende tredje til femte punktum blir fjerde til sjet­ te punktum. § 8­17 tredje ledd skal lyde: Selskapet anses ikke trådt ut etter første ledd b dersom brudd på vilkårene etter §§ 8­11, 8­12 og 8­13 første og annet ledd rettes innen to måneder etter at bruddet opp­ stod. Første punktum gjelder ikke ved gjentatt brudd på vilkår i §§ 8­12 og 8­13 første og annet ledd innen tre år regnet fra det tidspunktet forrige brudd ble rettet. Denne bestemmelse forlenger ikke fristene etter § 8­11 fjerde og femte ledd. § 8­18 tredje ledd skal lyde: Utdeling som nevnt i § 8­15 femte ledd a nr. 3 regnes som utbytte på mottakende aksjonærs hånd, jf. §§ 10­10 til 10­13. § 8­18 fjerde ledd bokstav b tredje punktum skal lyde: Konsernbidrag anses først tatt fra selskapets konto for skattlagt inntekt, jf. § 8­15 tredje ledd. Ny § 8­19 skal lyde: § 8­19 Særlige regler om beregning av endring i skattlagt kapital (RISK) for aksjer i selskap innenfor ordningen (1) Avsatt utbytte til aksjonær innenfor ordningen som tas fra ubeskattet inntekt, skal ikke inngå i beregning av Em. 7. mars -- Referat Trykt 20/3 2000 2000 354 endring i selskapets skattlagte kapital etter § 10­34 annet ledd annet punktum. For utbytte som nevnt i første punk­ tum gjelder tilsvarende for differanse mellom avsatt ut­ bytte ved foregående årsoppgjør og besluttet utdelt ut­ bytte i inntektsåret, jf. § 10­34 annet ledd tredje punktum. (2) Utbytte fra selskap som nevnt i § 8­11 første ledd g, som har redusert det utdelende selskapets konto for skattlagt inntekt, skal legges til ved beregning av endring i skattlagt kapital etter § 10­34 annet ledd annet punktum i det mottakende selskapet. (3) Konsernbidrag som har redusert det ytende selska­ pets konto for skattlagt inntekt, skal gå til fradrag ved be­ regning av endring i skattlagt kapital etter § 10­34 annet ledd annet punktum i det ytende selskapet i avsetningsåret. (4) Konsernbidrag som nevnt i tredje ledd, skal legges til ved beregning av endring i det mottakende selskapets skattlagte kapital etter § 10­34 annet ledd annet punktum i avsetningsåret. Nåværende § 8­19 blir ny § 8­20. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet og Høgre, når det gjeld § 10­34 annet ledd annet punktum: «§ 10­34 annet ledd annet punktum skal lyde: Endringen settes til årets skattepliktige inntekt til­ lagt inntektstillegget for tonnasjeskatt etter § 8­15 tredje ledd fratrukket avsatt utbytte, utlignet skatt på selskapets alminnelige inntekt etter fradrag av godt­ gjørelse etter § 10­12, refusjon etter § 16­40, utlignet skatt på grunnrenteinntekt etter § 18­3, utlignet ton­ nasjeskatt etter § 8­16 og utlignet skatt etter petro­ leumsskatteloven § 5.» V o t e r i n g : Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart med 53 mot 23 røyster ikkje vedteke. (Voteringsutskrift kl. 22.50.31) Vidare var tilrådd: II Overgangsregel til lov om endringer i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) skal lyde: Selskap innenfor ordningen som før denne lovs ikraft­ treden har stilt garanti eller sikkerhet til fordel for skatt­ yter utenfor ordningen med direkte eller indirekte eier­ interesser i selskapet, må avvikle garanti­ eller sikker­ hetsstillelsen innen 1. januar 2002. Tilsvarende gjelder for sikkerhetsstillelse til fordel for selskap som slik skatt­ yter har direkte eller indirekte eierinteresser i, eller til skattyters nærstående, jf. skatteloven § 8­12. III Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2000. Endringen under II trer i kraft straks. V o t e r i n g : Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Det vert votert over overskriftene til lo­ vene og lovene i det heile. V o t e r i n g : Overskriftene til lovene og lovene i det heile vart sam­ røystes vedtekne. Presidenten: Lovvedtaka vil verte sende Lagtinget. S a k n r . 3 Referat 1. (52) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget har antatt Odelstingets vedtak til 1. lov om endringer i veglov 21. juni 1963 nr. 23 (Besl. O. nr. 49 (1999­2000)) 2. lov om endringer i politiloven (den sentrale politi­ ledelsen) (Besl. O. nr. 50 (1999­2000)) 3. lov om endring i lov 26. april 1985 nr. 21 om utdanningsstøtte til elever og studenter (Besl. O. nr. 51 (1999­2000)) 4. lov om endringer i rettergangslovgivningen (vara­ dommer i sivile saker og forening av straffesaker) (Besl. O. nr. 52 (1999­2000)) 5. lov om endringar i rettergangslovgjevinga m.m. (harmonisering av rettsmiddelfristar, effektivi­ sering av bøtestraffa og endring av prosessreglane for Høgsterett m.m.) (Besl. O. nr. 53 (1999­2000)) 6. lov om endring i lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom (Besl. O. nr. 54 (1999­ 2000)) -- og at lovvedtakene er sendt Kongen. 2. (53) Statsministerens kontor melder at 1. lov om omdanning av deler av Statsbyggs eien­ domsvirksomhet til aksjeselskap (Besl. O. nr. 38 (1999­2000)) -- er sanksjonert under 18. februar 2000 3. (54) Statsministerens kontor melder at 1. lov om endringer i politiloven (den sentrale politi­ ledelsen) (Besl. O. nr. 50 (1999­2000)) -- er sanksjonert under 25. februar 2000 4. (55) Statsministerens kontor melder at 1. lov om endringer i rettergangslovgivningen (vara­ dommer i sivile saker og forening av straffesaker) (Besl. O. nr. 52 (1999­2000)) 2. lov om endringer i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kultur­ minner (Besl. O. nr. 35 (1999­2000)) -- er sanksjonert under 3. mars 2000 Samr.: Nr. 1--4 vert lagde ved protokollen. Forhandlinger i Odelstinget nr. 25 Em. 7. mars -- Referat O 1999­2000 2000 355 5. (56) Lov om endringer i lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond mv. (Ot.prp. nr. 30 (1999­2000)) Samr.: Vert send finanskomiteen. 6. (57) Lov om avgift til forskning og utvikling i i fiske­ ri­ og havbruksnæringen (Ot.prp. nr. 32 (1999­2000)) Samr.: Vert send næringskomiteen. Møtet slutt kl. 22.55. 25