Møte mandag den 15. juni 2009 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 101):
1. Innstilling fra utenrikskomiteen om Svalbard
(Innst. S. nr. 336 (2008--2009), jf. St.meld. nr. 22
(2008--2009))
2. Innstilling frå justiskomiteen om offentleg rettshjelp.
Rett hjelp
(Innst. S. nr. 341 (2008--2009), jf. St.meld. nr. 26
(2008--2009))
3. Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Sonja Irene Sjøli, Inge
Lønning, André Oktay Dahl og Elisabeth Aspaker om
innføring av obligatorisk dødsstedsundersøkelse ved
plutselig spedbarnsdød
(Innst. S. nr. 309 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:85
(2008--2009))
4. Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til god­
kjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 16/2009
av 5. februar 2009 om innlemmelse i EØS­avtalen av
direktiv 2008/48/EF om forbrukerkredittavtaler mv.
(Innst. S. nr. 311 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 63 (2008--
2009))
5. Forslag fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker på
vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 10. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 95):
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at ut­
stedelse av biometriske pass fortsatt skal være en opp­
gave for det lokale politiet og hindre sentralisering av
denne tjenesten.»
6. Forslag fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker på
vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 10. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 95):
«Stortinget ber Regjeringen foreslå en omlegging
av leveringsrutinene ved passutstedelser slik at pass
enten utleveres ved personlig oppmøte hos politiet, al­
ternativt at pass sendes rekommandert til innehave­
ren.»
7. Forslag fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen
på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 10. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 116):
«Stortinget ber Regjeringen snarest fremlegge en
vurdering av i hvilken grad EUs yrkeskvalifiseringsdi­
rektiv påvirker nasjonal lovgivning, samt en vurdering
av i hvilken grad Norges EØS­forpliktelser tilsier at
man blir forpliktet til å godta tjenester fra utenlandske
vekterselskap. Regjeringen bes om å legge frem even­
tuelle lovendringsforslag snarest for å oppfylle våre
internasjonale forpliktelser.»
8. Forslag fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen
på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 10. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 116):
«Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse
med fremleggelsen av statsbudsjettet sørge for opp­
rettelse av de stillingene som ble forutsatt av Stor­
tinget i 2001 ved vedtakelsen av den forrige lov om
vaktvirksomhet.»
9. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Han­
sen, Elisabeth Røbekk Nørve og Bent Høie om å styrke
forbrukerrettighetene til norske boligkjøpere
(Innst. S. nr. 297 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:62
(2008--2009))
10. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørg Tør­
resdal, Dagrun Eriksen, May­Helen Molvær Grimstad
og Ingebrigt S. Sørfonn om å inkludere barn som har
opplevd overgrep på norske skoler i utlandet, i Stortin­
gets utvidede og tilpassede rettferdsvederlagsordning
for tidligere barnehjems­ og spesialskoleelever
(Innst. S. nr. 349 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:78
(2008--2009))
11. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepar­
ti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 26. mai
2009 (jf. Innst. O. nr. 69):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om at
far på selvstendig grunnlag opparbeider seg rett til
fedrekvoten.»
12. Forslag fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen
på vegne av Høyre og Venstre oversendt fra Odelstin­
gets møte 26. mai 2009 (jf. Innst. O. nr. 70):
«Stortinget ber Regjeringen om å sette i gang en
helhetlig gjennomgang av de ulike ombudene og til­
synene med tanke på å omgjøre enkelte av ombudene
til tilsynsorganer.»
13. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til delta­
kelse i en beslutning i EØS­komiteen om endring av
protokoll 10 i EØS­avtalen om forenkling av kontroll
og formaliteter i forbindelse med godstransport
(Innst. S. nr. 303 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 71 (2008--
2009))
14. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette
i kraft en overenskomst om utveksling av opplysninger
i skattesaker mellom Norge og Guernsey, undertegnet
i Helsingfors 28. oktober 2008, med tilleggsoverens­
komster
(Innst. S. nr. 356 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 73 (2008--
2009))
15. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette
i kraft en overenskomst om utveksling av opplysnin­
ger i skattesaker mellom Norge og Jersey, underteg­
net i Helsingfors 28. oktober 2008, med tilleggsover­
enskomster
(Innst. S. nr. 357 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 74 (2008--
2009))
16. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til inngå­
else av en avtale mellom Norges Bank og Det interna­
sjonale valutafondet (IMF) om å stille nye lånemidler
til disposisjon for IMFs generelle låneordninger
(Innst. S. nr. 359 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 81 (2008--
2009))
17. Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein, Gjermund
Hagesæter, Christian Tybring­Gjedde og Jørund Ryt­
man om sporbarhet av skattepengene
15. juni -- Dagsorden 3645
2009

(Innst. S. nr. 330 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:102
(2008--2009))
18. Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein, Jørund Ryt­
man, Christian Tybring­Gjedde og Gjermund Hagesæ­
ter om årlig beregning av skattefrihetsdagen
(Innst. S. nr. 329 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:105
(2008--2009))
19. Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Dagfinn Høybråten og
Hans Olav Syversen om å utvikle et mål for brut­
to nasjonal livskvalitet som et supplement til brutto
nasjonalprodukt for å sikre et bedre samsvar mellom
politikken og det som gir innbyggerne høy livskvalitet
(Innst. S. nr. 360 (2008--2009), jf. Dokument nr. 8:108
(2008--2009))
20. Forslag fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner på
vegne av Høyre og Venstre oversendt fra Odelstingets
møte 11. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 93):
«Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag
med nødvendige lovendringer slik at det kan opprettes
et eget styre for Statens pensjonsfond ­ Utland.»
21. Forslag fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepar­
ti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 8. juni
2009 (jf. Innst. O. nr. 86):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at særskilt
tilrettelagte skoler for funksjonshemmede kan søke
departementet om husleiegodtgjørelse.»
22. Forslag fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepar­
ti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 8. juni
2009 (jf. Innst. O. nr. 86):
«Stortinget ber Regjeringen snarest utarbeide en
oversikt over hvilke tilskudd landslinjene får fra det
offentlige, både staten, fylkeskommunene og kommu­
nene.»
23. Forslag fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre over­
sendt fra Odelstingets møte 8. juni 2009 (jf. Innst. O.
nr. 86):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at skolenes
resultater i de nasjonale prøvene skal være en obli­
gatorisk del av den årlige rapporten om tilstanden i
grunnskolen og videregående opplæring.»
24. Forslag fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre over­
sendt fra Odelstingets møte 8. juni 2009 (jf. Innst. O.
nr. 86):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag slik
at alle private skoler som tilbyr videregående opplæ­
ring i kombinasjon med toppidrett, blir likebehandlet
økonomisk i forhold til offentlige skoler med tilsva­
rende tilbud.»
25. Forslag fra stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen
Søreide på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre oversendt fra Odelstingets møte 8. juni 2009
(jf. Innst. O. nr. 86):
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak der
utfordringene knyttet til inaktivitet og manglende fy­
sisk aktivitet kartlegges og analyseres. Denne gjen­
nomgangen skal være utgangspunktet for hvilke kom­
petansekrav som skal stilles for å lede fysisk aktivitet
og kroppsøving i skolen.»
26. Forslag fra stortingsrepresentant Dagrun Eriksen på
vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 8. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 86):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med et forslag til nasjonale normer for lærer­
tetthet i skolen.»
27. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepar­
ti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 8. juni
2009 (jf. Innst. O. nr. 103):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for å fremme
sak om full økonomisk likebehandling av private og
offentlige barnehager.»
28. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepar­
ti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 8. juni
2009 (jf. Innst. O. nr. 103):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med forslag som legger til rette for forutsigbar
og stabil videre drift av studentbarnehagene.»
29. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folke­
parti oversendt fra Odelstingets møte 8. juni 2009 (jf.
Innst. O. nr. 103):
«Stortinget ber Regjeringen utsette overføringen
av det økonomiske ansvaret for barnehagesektoren til
kommunene til målet om full behovsdekning er nådd
og til full økonomisk likebehandling av private og
offentlige barnehager er innført.»
30. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folke­
parti oversendt fra Odelstingets møte 8. juni 2009 (jf.
Innst. O. nr. 103):
«Stortinget ber Regjeringen foreslå retningslinjer
som pålegger alle kommuner å ha inntektsgradert
foreldrebetaling for barnehageplasser.»
31. Referat
Presidenten: Fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe
foreligger søknad om permisjon for representanten Per
Ove Width i dagene 15. og 16. juni for å delta i møte i
NATOs parlamentariske forsamling i Napoli.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
-- Søknaden behandles straks og innvilges.
-- Vararepresentanten, Jan Fredrik Vogt, innkalles for å
møte i permisjonstiden.
Presidenten: Jan Fredrik Vogt er til stede og vil ta sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges tre
settepresidenter for Stortingets møter i dag og for resten
15. juni -- Dagsorden
3646 2009

av inneværende uke -- og anser det for vedtatt.
Presidenten vil foreslå Sigvald Oppebøen Hansen,
Svein Roald Hansen og Per Rune Henriksen. -- Andre
foreslag foreligger ikke, og Sigvald Oppebøen Hansen,
Svein Roald Hansen og Per Rune Henriksen anses en­
stemmig valgt som settepresidenter for denne ukes møter
i Stortinget.
S a k n r . 1 [10:02:08]
Innstilling fra utenrikskomiteen om Svalbard (Innst. S.
nr. 336 (2008--2009), jf. St.meld. nr. 22 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske fra utenrikskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter
til saksordføreren, 5 minutter til de øvrige gruppene og
10 minutter til medlemmer av Regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som får ordet utover
den fordelte taletid, har en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Hill­Marta Solberg (A) [10:03:02] (ordfører for
saken): Nordområdene er Regjeringens viktigste strategis­
ke satsingsområde, og et samlet storting har de senere år
vært opptatt av å prioritere nettopp nordområdene.
Svalbard er naturligvis for Norge en helt sentral del av
nordområdene.
Forvaltningen av Svalbard er basert på Norges fulle og
uinnskrenkede suverenitet på øygruppa, som slått fast i
Svalbardtraktaten fra 1920.
Målene for norsk svalbardpolitikk har ligget fast i
lang tid og danner grunnlaget for en stabil og forutsigbar
myndighetsutøvelse.
Norge har et betydelig ansvar for å sikre fred, stabilitet,
vern av villmarksmiljøet og en ansvarlig ressursutnyttelse
og ­forvaltning på Svalbard.
Forholdene knyttet til Svalbard har endret seg betydelig
siden Stortinget behandlet St.meld. nr. 9 om Svalbard for
om lag ti år siden. De traktatmessige forhold er de samme.
Men utviklingen av samfunnet på Svalbard, og ikke minst
de klimatiske endringene, påvirker aktiviteten på og rundt
Svalbard.
Temperaturen i Arktis stiger dobbelt så raskt som det
globale gjennomsnittet. Årsmiddeltemperaturen i Arktis
har de siste 100 årene i gjennomsnitt steget ca. 2°C. Sval­
bard blir på den ene side et nøkkelområde for innhenting
av kunnskap om hva som skjer når temperaturen stiger,
og på den annen side vil klimaendringene få økende og
direkte betydning for naturforvaltningen på Svalbard.
Innstillingen viser at norsk svalbardpolitikk er bredt po­
litisk forankret. Jeg vil innledningsvis gjerne benytte an­
ledningen til å takke for konstruktive bidrag fra de øvrige
partiene i arbeidet med innstillingen.
Norge kan i kraft av sin suverenitet gjøre all lovgiv­
ning for fastlandet gjeldende også for Svalbard, så lenge
lovgivningen ikke strider mot Svalbardtraktatens bestem­
melser.
Norsk privatrett og straffe­ og prosessrett gjelder i sin
helhet på Svalbard dersom ikke annet er uttrykkelig be­
stemt. Øvrig lovgivning gjelder bare når den eksplisitt er
gjort gjeldende for øygruppen. Svalbardloven fastsetter
dette prinsippet. Regjeringen har foretatt en grundig gjen­
nomgang av hvorvidt dette hovedprinsipp bør endres, og
konkluderer med at det ikke bør gjennomføres endring.
Komiteen gir sin tilslutning til dette.
Utlendingslovgivningen er ikke gjeldende på Svalbard.
Et økende antall utenlandske statsborgere i Longyearbyen
fører til at det oppstår flere utlendingsrettslige problemstil­
linger. Dette knytter seg særlig til forhold der utenlandske
statsborgere er gift med nordmenn, og det gjelder situa­
sjonen for barn av utenlandske statsborgere. Komiteen har
merket seg at Regjeringen vil se nærmere på enkelte spørs­
mål i denne forbindelse og vurdere behovet for særregler.
Komiteen understreker at dette arbeidet må prioriteres.
Siden forrige stortingsmelding om Svalbard har Long­
yearbyen fått et godt etablert lokalstyre. Lokalstyret spiller
en stadig sterkere rolle i utviklingen i Longyearbyen, og
komiteen er opptatt av at de sentrale myndigheter og Long­
yearbyens lokalstyre finner faste og gode former for dia­
log. Komiteen anbefaler derfor at en fast konsultasjonsord­
ning mellom Regjeringens polarutvalg og Longyearbyen
lokalstyre blir etablert.
Sysselmannen har en svært viktig rolle som statens re­
presentant på Svalbard. Med økende befolkning og øken­
de interesse for Svalbard som plattform for forskning og
som reisemål øker også sysselmannens oppgaver. Komi­
teen vil understreke den nøkkelfunksjonen sysselmannen
har, og mener virksomheten må tilføres ressurser for å
kunne imøtekomme den økende aktiviteten.
Ingen som besøker Svalbard, kan unngå å bli slått av
den mektige villmarksnaturen på øygruppen. Svalbard re­
presenterer en natur­ og kulturarv som norske myndigheter
har et særskilt ansvar for å bevare.
Et av hovedmålene med svalbardpolitikken er å bevare
den unike villmarksnaturen. I hovedsak er miljøtilstanden
på Svalbard god.
Meldingen beskriver at selv om ferdselen har økt, er
dyrelivet på Svalbard livskraftig og lite påvirket av virk­
somheten på øygruppen. Regjeringens drøfting av mål­
oppnåelse med hensyn til miljø, konkluderer slik:
«Samlet sett er konklusjonen at omfanget av vill­
markspregete områder på Svalbard er opprettholdt.»
Likevel er det lett å se at økende aktivitet på øygrup­
pen lett kan komme i konflikt med målsettingen om å be­
vare den særegne villmarksnaturen. Særlig ser vi dette i
tilknytning til naturreservatene på Øst­Svalbard.
Komiteen har merket seg de mange reaksjoner på for­
slag til forskrift som skal regulere ferdsel i disse områ­
dene, og ber Regjeringen vurdere de mange innspillene i
den videre prosessen. Komiteen peker særlig på forvalt­
ningsplaner som redskap for å finne en god balanse mel­
lom ferdsel og ønsket om mest mulig uberørte områder
som referanseområder for forskning.
15. juni -- Svalbard 3647
2009

Norge har lange tradisjoner innen polarforskning, sær­
lig i Arktis, og regnes som en tung forskningsnasjon på
dette feltet. De siste tiårene er det investert store ressurser i
infrastruktur for forskning og utdanning, både i Longyear­
byen og Ny­Ålesund. Dette legger til rette for at Svalbard
skal kunne styrkes som internasjonal forskningsarena. En
videre prioritering av forskning relatert til Arktis har bred
støtte.
Etableringen av UNIS har vært en suksess. UNIS' am­
bisjoner og planer om videre utvikling til å bli et ledende
internasjonalt senter for arktiske studier er et mål som får
tydelig støtte i innstillingen. Særlig vektlegges viktigheten
av å ha rom for et tilstrekkelig antall studenter, noe som
er nødvendig for å sikre kvalitetsmessig gode studier og
resultater. Komiteen peker for øvrig på behovet for at de
budsjettmessige rammer også hensyntar de merkostnader
som følger av feltutrustning til studentene og boligtilbud
til de ansatte.
Det er også en økende interesse blant forskere for å
etablere seg i Ny­Ålesund. Det er gledelig å se at etable­
ringen av marinlaboratoriet har vært vellykket. Marinla­
boratoriet er nå et sentralt ledd i de marine forskningsnett­
verkene.
Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet nevnes
som viktige institutter som støtter opp om den forskning
som foregår på og rundt Svalbard. Det internasjonale po­
laråret har gitt forskning i Arktis et løft, og bevilgningene
er økt kraftig.
Formidling av kunnskap om Svalbards særegne natur
og historie er viktig. Komiteen framhever Svalbard mu­
seums rolle som formidler av historie og egenart på Sval­
bard, og mener museets plass som kunnskapsformidler må
styrkes.
En robust tilstedeværelse har vært og er et viktig vir­
kemiddel i norsk svalbardpolitikk. Kulldrift har gjennom
lang tid vært avgjørende for den norske bosettingen i
Longyearbyen. Fremdeles har kulldriften avgjørende be­
tydning for at Longyearbyen er et godt utbygd familiesam­
funn. Regjeringens vurdering i stortingsmeldingen er at
kulldriften bør videreføres innenfor rammen av miljøvern­
lovgivningen og kravet til bedriftsøkonomisk lønnsomhet.
Dette får enstemmig tilslutning fra utenrikskomiteen.
Driften i Svea­gruva er planlagt avviklet i 2014. Store
Norske vurderer videre drift på nye steder i Svea­området,
der drift i Lunckefjell er det mest sannsynlige. En beslut­
ning om dette vil måtte komme tilbake til Stortinget etter
at Regjeringen har vurdert saken og konkludert.
Selv om kulldriften har vært og er viktig, har også
andre næringer tatt seg opp. Den vekst som reiseliv har
hatt som basisnæring, avspeiles i at antall gjestedøgn har
steget fra knapt 20 000 i 1991 til over 86 000 i 2007. Rei­
selivsvirksomhet i sårbare områder krever både kunnskap
hos aktørene og regulering fra myndighetene. Komiteen
peker på at videre vekst bare kan skje innenfor rammen
av forsvarlige miljøhensyn.
Det meste av veksten i aktivitet og folketall på Svalbard
kan relateres til Longyearbyen. Tettstedet ved Isfjorden har
de seneste ti årene hatt en betydelig vekst i befolkningen.
Per 31. desember 2008 var det registrert 2 018 innbyggere
bosatt i Longyearbyen. Nå støter samfunnet mot en kapa­
sitetsgrense med hensyn til lokal infrastruktur. En tilsva­
rende vekst som de siste ti årene kan man ikke påregne
framover, og en ytterligere vekst i befolkningen vil utløse
behov for store investeringer.
Framtidig sikker energiforsyning er en av de store ut­
fordringene for Longyearbyen, og høringen med lokal­
styret på Svalbard bekreftet dette. Det er positivt at Re­
gjeringen varsler å nedsette en arbeidsgruppe som skal
gjennomgå framtidige investeringsbehov, herunder også
framtidig energiforsyning. Innstillingen understreker at
arbeidet med dette må gis høy prioritet.
Økende trafikk, endrede klimatiske forhold og flere
mennesker vil stille større krav til redningstjenesten på og
rundt Svalbard. Komiteen finner grunn til å understreke
behovet for at redningskapasiteten dimensjoneres og til­
passes i tråd med den forventede utviklingen. Svalbard har
en unik beliggenhet som base for redning og beredskap.
Vi fikk det senest dokumentert gjennom en redningsak­
sjon med utgangspunkt i Svalbard for å hente ut en per­
son fra nord på Grønland. Beliggenheten blir ikke mindre
sentral når forventet skipstrafikk kommer som resultat av
åpent og isfritt polhav deler av året.
La meg til slutt gi stor anerkjennelse for den jobben
som gjøres på Svalbard, både knyttet til myndighetsut­
øvelse, næringsvirksomhet og utdanning og forskning. Ak­
tivitet på nærmere 80 grader nord stiller både mennesker
og utstyr på prøve. Innstillingen som Stortinget behandler
i dag, viser at et samlet storting ønsker å legge til rette for
en god forvaltning der utvikling og aktivitet er tilpasset de
spesielle utfordringer Svalbard møter -- og ikke minst vil
møte i framtiden. Blant perler i nord er Svalbard selve ju­
velen. Vi har som nasjon et stort ansvar for at det fortsatt
vil være slik om 10 år, om 20 år og om 100 år.
Øyvind Vaksdal (FrP) [10:13:19]: Jeg vil først av alt
gi honnør til saksordfører for et meget godt samarbeid i
saken, noe som også gjenspeiler seg i innstillingen, ved at
mange viktige merknader der er enstemmige.
Målene for norsk svalbardpolitikk har ligget fast i lang
tid, og disse danner grunnlaget for en stabil og forutsig­
bar myndighetsutøvelse og samfunnsutvikling. De lange
linjer i norsk svalbardpolitikk har siden 1920 bestått i å
holde øygruppen utenfor stormaktskonflikter og sikre et
troverdig norsk styre.
Norge har en selvsagt rett til å ivareta nasjonale inter­
esser på Svalbard innenfor rammen av traktaten og gjel­
dende folkerett. I stortingsmeldingen har man utpekt tre
hovedtemaer: Det første er en robust tilstedeværelse med
særlig oppmerksomhet rundt kullvirksomhetens framtids­
utsikter. Dernest øygruppen som ett av verdens best for­
valtede villmarksområder, med utfordringer som turisme
og annen ferdsel. Og sist, men ikke minst, Svalbards rolle
som plattform for både norsk og internasjonal forskning,
kunnskap og utdanning.
Den viktigste næringen på Svalbard er fortsatt kulldrif­
ten. Vi vil fra vår side uttrykke støtte til at denne skal vi­
dereføres innenfor rammen av miljøvernlovgivningen og
kravet til lønnsomhet. Turist­ eller reiselivsnæringen har
15. juni -- Svalbard
3648 2009

hatt en oppblomstring på øygruppen, noe vi ser på som po­
sitivt så lenge dette foregår innenfor rammen av forsvarlige
miljøhensyn.
Jeg stod på denne talerstol 5. juni 2001, for litt over
åtte år siden, og advarte mot å gjøre svalbardmiljøloven,
som vi behandlet den gangen, for stivbent og rigorøs. Ved
komiteens besøk på Svalbard fikk vi høre at det stort sett
hadde gått bra, men at det på noen områder manglet hel­
hetlig og praktisk tilnærming. Det ene området som ble
nevnt, var regelverket for bruk av snøscooter, som man
hevdet manglet helhetlig tenkning, og det andre var tung­
oljeforbudet, som man med fordel kunne finne alternative
restriksjoner for. Dette er noe man bør se på ved en revi­
sjon av loven. Jeg er tilfreds med at en samlet komité deler
vårt syn når det gjelder å finne alternative virkemidler for
å styre ferdselen på Øst­Svalbard.
Jeg vil også uttrykke tilfredshet med at en enstemmig
komité påpeker at det må et statlig engasjement til for å
løse utfordringene rundt den framtidige energiforsyningen
i Longyearbyen, og at et stort flertall i komiteen har en
realistisk tilnærming til denne problemstillingen.
Jeg vil også si meg tilfreds med komiteens sterke foku­
sering på både å tilrettelegge og å samordne forsknings­
prosjekter, i tillegg til å evaluere forskningsvirksomheten.
Et viktig grep for å tilrettelegge for forskning er å få ut­
redet mulighet for en fiberkabel mellom Ny­Ålesund og
Longyearbyen.
Endrede klimatiske forhold bidrar til økende trafikk
på og rundt Svalbard. Dette fordrer at vi har en operativ
redningstjeneste, som er i stand til å foreta operasjoner i
et område som er tynt befolket, men med enorme land­
og havområder. Redningsberedskapen består i dag av ett
tjenestefartøy og to helikoptre med ulik kapasitet. Det er
svært viktig at redningskapasiteten tilpasses og dimensjo­
neres i tråd med den forventede utviklingen. Derfor må
spesielt helikopterberedskapen styrkes, i første omgang
med to likeverdige helikoptre.
Jeg vil peke på noen områder der Fremskrittspartiet
står alene i innstillingen. Både Svalbard lokalstyre og flere
andre aktører tok opp spørsmålet om lokalstyrets forhold
til Det interdepartementale polarutvalg og mente de burde
vært representert i utvalget. Fremskrittspartiet tar i innstil­
lingen til orde for at lokalstyret skal få observatørstatus i
Polarutvalget, mens flertallet ikke vil gå fullt så langt, men
åpne for en konsultasjonsordning. Et annet område vi ut­
trykker bekymring for, er den ukontrollerte passasjertra­
fikken som går mellom Svalbard og Norges fastland, som
er Schengens yttergrense. Dette kan vanskelig fortsette
som i dag.
Til slutt vil jeg nevne de noe uklare grenser som finnes
mellom Norsk Polarinstitutts forskningsarbeid og myndig­
hetsutøvelsen. Dette er noe man absolutt bør se nærmere
på.
Aller sist vil jeg nevne UNIS og den vanskelige økono­
miske situasjonen man der har vært oppe i, og understreke
at de framover må sikres økonomisk, slik at de både kan
opprettholde og videreutvikle sin forskerkompetanse.
Finn Martin Vallersnes (H) [10:18:33]: Jeg vil også
først takke saksordføreren for grundig og inkluderende be­
handling av meldingen. Komiteens behandling bekrefter
at det er stor grad av tverrpolitisk enighet om svalbard­
politikken. Det er viktig, og det lover godt også for den
fremtidige forvaltningen av Svalbard.
Som nevnt er det omtrent ti år siden den forrige sval­
bardmeldingen ble lagt frem. I løpet av den tiden har sval­
bardsamfunnet gått gjennom store endringer, og utfordrin­
ger som klimaendringene har fått større oppmerksomhet.
Både på studieturen til Svalbard -- hvor min stedfor­
treder deltok istedenfor meg -- og under komiteens høring
om meldingen kom det frem mange og engasjerte innspill.
Som et apropos til det la meg bare også nevne at jeg hadde
det store privilegium å få lov til å være med på Studietur
Nord for to år siden -- en utmerket ordning. Jeg tror det er
av stor verdi for Stortinget at stortingsrepresentanter får
en slik ukes fordypning i Svalbards problemer, ressurser
og rikdom.
Men tilbake til saken. En problemstilling mange var
opptatt av i forbindelse med høringen og turen, var forsk­
ningsinfrastrukturen på Svalbard. Det er i senere år inves­
tert mye i en god infrastruktur for forskning, i takt med at
Svalbard har blitt stadig mer interessant for forskere. Det
er imidlertid et paradoks at disse fasilitetene, som komi­
teen fikk høre om på Svalbard, i større grad brukes av uten­
landske enn av norske forskere. Fasilitetene utnyttes hel­
ler ikke i tilstrekkelig grad, eller fullt ut, fordi man har for
lite penger til driften. Dette er etter Høyres mening svært
problematisk og faktisk nokså underlig, sett i lys av Re­
gjeringens mange gode intensjoner om forskning i meldin­
gen. Det er spesielt uheldig, etter vårt syn, at UNIS i in­
neværende år ble nødt til å kutte i sine budsjetter og måtte
kutte i forskerstillinger og studieplasser. Det er i og for seg
gledelig at kuttene i studieplasser ble reversert i revidert
nasjonalbudsjett, men etter vår mening kan disse hensyne­
ne best ivaretas gjennom økte basisbevilgninger til UNIS
i fremtiden.
Komiteen står samlet om en merknad om å be Regje­
ringen gi prioritet til arbeidet med å vurdere og eventuelt
utvikle særregler når det gjelder utlendingsrettslige pro­
blemstillinger. Innstillingen berører også spørsmålet om
adgang til videregående opplæring for utenlandske barn
på Svalbard. Her er det mange hensyn å ta, og Høyre har
forståelse for at dette ikke blir noen enkel jobb. Vi ønsker
imidlertid likevel å understreke at dette arbeidet er viktig
og bør igangsettes snarest.
Reiseliv er en voksende næring på Svalbard. Komiteens
besøk på Svalbard brakte på banen en rekke spørsmål om
hvordan strenge verneregler og andre reguleringer påvir­
ker bransjen. Reiselivsbransjen er også spesielt sårbar på
Svalbard, på grunn av sesongavhengigheten. Vi vil derfor
oppfordre til at næringen tas med på råd i sammenhenger
hvor deres rammevilkår er berørt.
Meldingen omtaler en arbeidsgruppe Regjeringen vil
sette ned for å vurdere Svalbards fremtidige energiforsy­
ning. Høyre har en visjon om et CO 2 ­nøytralt Svalbard,
gjennom bygging av nytt CO 2 ­vennlig kullkraftverk og
deponeringsanlegg for CO 2 . At det er mange praktiske og
kostnadsmessige utfordringer ved en slik visjon, er åpen­
15. juni -- Svalbard 3649
2009

bart, men nettopp Svalbard selv, hvor vi tydelig ser hvor
dramatiske klimaendringene er, demonstrerer hvor viktig
det er å forsøke å tenke nytt om energien de bruker.
Til slutt vil jeg benytte anledningen til å takke saksord­
føreren for hennes langvarige engasjement og arbeid for
saker som vedrører både nordområdene og Arktis, og ikke
minst det arktiske samarbeidet.
Ågot Valle (SV) [10:22:51]: Også jeg vil slutte meg
til dem som takker saksordføreren -- både for engasjemen­
tet, for et grundig arbeid og også for et grundig innlegg i
salen her i dag.
Svalbard­samfunnet er et livskraftig samfunn. Det har
en variert befolkning, et sterkt miljø innenfor forskning og
utdanning, entusiastiske innbyggere som ivaretar økt inn­
flytelse og ansvar, og et variert tilbud innenfor kultur og fri­
tid. Jeg vil spesielt nevne utviklinga av Svalbard Museum,
som jeg har fulgt, og som nå har blitt et moderne museum
som ivaretar formidling og forskning, og som for noen år
siden ble nominert til prisen «Årets Museum». Det er et
positivt utgangspunkt.
Likevel er det utfordringer knyttet til liv og samfunn i
det tøffe klimaet kloss opp til Nordpolen. Det må finnes
en god balanse mellom det å skape stabilitet på den ene
siden og på den andre siden ikke legge til rette for et vanlig
livsløpssamfunn der mennesker slår for dype røtter. Det er
en utfordring å finne en god balanse mellom tilstrekkelig
næringsaktivitet og hensynet til det sårbare miljøet.
Utviklinga innenfor forskning de siste åra siden forri­
ge melding er positiv. Meldinga slår fast at forskning og
høyere utdanning skal være en viktig del av norsk virk­
somhet på Svalbard, videre at Svalbard skal videreutvikles
som plattform for internasjonal forskning, høyere utdan­
ning og miljøovervåking. Svalbard er attraktivt for forske­
re fra hele verden, fordi infrastrukturen er blitt bra, og fordi
det er en unik arena for polarforskning og klimaforskning.
Med Svalbard som base foregår forskning som har stor be­
tydning for å forstå de globale klimaforandringene, men
det er også viktig som en formidlingsarena for akkurat det
samme. Det er ingen tilfeldighet at flere lands ledere drar
til Svalbard for å se og forstå klimatrusselen. USAs nå­
værende utenriksminister, Hillary Clinton, har vært der.
FNs generalsekretær Ban Ki­moon kommer på besøk i
august/september. Han skal diskutere klimautfordringene
i nord og studere klimakrisas innvirkning på ismassene i
polområdene.
Konsekvensene av klimaødeleggelsene er spesielt ty­
delige i Arktis. Iskanten forsvinner fordi det brennes opp
altfor mye olje og gass rundt i verden. Når isen smelter,
blir mer olje og gass tilgjengelig. Brennes dette opp, smel­
ter isen enda raskere. Is reflekterer stråling fra sola, mens
åpent hav absorberer slik stråling og varmes dermed opp.
Jo mindre is, jo mer av strålinga omdannes til varme. Der­
for er leting etter olje og gass rundt Svalbard og i Ark­
tis ikke svaret på klimautfordringene. Havområdene rundt
Svalbard er ikke åpne for leting i dag, og Norge har mu­
lighet til å styre slik at det blir et vern mot leting også i
framtida -- i hvert fall vil det være viktig for SV, og vi vil
jobbe for det.
SV er veldig glad for at utenrikskomiteen slår fast
at miljøhensyn skal veie tyngst dersom det oppstår kon­
flikt mellom miljøhensyn og andre interesser. Føre var­
tenkinga skal være det bærende prinsippet for forvaltnin­
ga av Svalbard. Målet om å opprettholde omfanget av
sammenhengende villmarksområder står fast og er også
ivaretatt.
Siden den forrige meldinga er Svalbard blitt mindre
avhengig av kulldrift som næringsaktivitet. Forskning og
reiseliv har økt i betydning. Det gjøres ikke noen nye grep
for ny kulldrift, og kravet om å stå ved de vernevedtakene
som er gjort, gjør at det ikke er kull for drift i lang, lang
tid framover. Riktignok vurderes drift på nye steder, men
det blir i så fall en sak for regjering og storting. Det er et
tankekors at Svalbard både er et utgangspunkt for å stude­
re klimaendringene og et område for produksjon av kull,
som er en viktig kilde til utslipp av klimagasser, og som
dermed er med på å forårsake klimaforandringene. Det vil
være et viktig utgangspunkt for SV dersom det blir snakk
om kulldrift i andre forekomster. Det er, som også repre­
sentanten Vallersnes var inne på, viktig å tenke nytt når det
gjelder energiforsyning til et så viktig område som dette.
Det vil være de store urørte villmarksområdene og
verdien av forskning og utdanning som vil være vikti­
ge næringsaktiviteter, viktige verdier, for Svalbard i tida
framover.
Ola T. Lånke (KrF) [10:28:03]: Jeg vil i likhet med
foregående talere takke saksordføreren for et vel utført
arbeid med innstillingen.
Svalbard er i fokus som aldri før. Denne øygruppen har
hatt en magisk tiltrekning på mennesker langt tilbake i his­
torien. Det er ikke bare stortingskomiteene som har øns­
ket seg dit, men også eventyrere, oppdagere, fangstfolk,
mennesker som lette etter levebrød og ville starte næring,
sjøfarende og folk med forskertrang.
Norge bør absolutt se det som et privilegium at vi ble
tildelt forvalteransvaret for dette viktige øyriket. Oppga­
ven med å skulle håndheve suverenitet over Svalbard inne­
bærer både muligheter og utfordringer. På den ene siden
muligheter til kontakt, etablering av nettverk og fellesskap
internasjonalt på viktige politikkområder. På den annen
side representerer svalbardpolitikken også betydelige ut­
fordringer. Foranledningen til at våre regjeringer med om
lag ti års mellomrom legger fram en egen svalbardmelding,
er å gi anledning til en diskusjon på et overordnet plan.
Det er få steder man i den grad får tydeliggjort utsagnet
om at alt henger sammen med alt, som på Svalbard. Sval­
bard er marginalt og sårbart på flere måter, ikke minst når
det gjelder natur og miljø. Samtidig er øyriket av stor stra­
tegisk betydning i mange henseender. Det er treffende når
en norsk historiker har beskrevet Svalbard som periferiens
sentrum.
Jeg tror derfor også det er viktig å understreke at Sval­
bard ikke er stedet for å iverksette de store eksperimen­
ter. Her bør det langsiktige telle mer. Det er det som ska­
per tillit og troverdighet både hos våre traktatparter og
hos andre. Dette betyr ikke at svalbardpolitikken ikke skal
være dynamisk og tilpasses en verden i forandring. Det vi
15. juni -- Svalbard
3650 2009

nå ser i forbindelse med de globale klimaendringene, kre­
ver i høyeste grad evne og vilje til nyorientering. Svalbard
framstår i økende grad som et viktig internasjonalt knute­
punkt innen forskning på arktisk natur, miljø og framfor
alt klima.
St.meld. nr. 22 for 2008--2009 gir god oversikt over de
viktige problemstillinger og utfordringer vi står overfor
i svalbardpolitikken. Utenrikskomiteens innstilling viser
også at det er bred oppslutning om hovedutfordringene og
de overordnede målene for denne politikken. Dette gjelder
ønsket om en fast og korrekt håndhevelse av den norske
suvereniteten, men det gjelder like mye bevaringen av den
særegne villmarksnaturen og ikke minst hensynet til be­
folkningen på øygruppen -- både til det norske samfunnet
og til de mange fra andre nasjoner som driver virksomhet
der.
Spørsmålet om fremtidig kulldrift er et viktig tema i
meldingen, selv om den ikke gir noe endelig svar på hva
som skal skje med kulldriften på lengre sikt. Det synes
å være stor enighet om at kulldriften, som er selve hjør­
nesteinsvirksomheten i svalbardsamfunnet, må viderefø­
res inntil annen virksomhet kan vokse fram og fylle dens
plass. I Svea Nord er det foretatt store investeringer i in­
frastruktur, og mye taler for at det vil være formålstjenlig
å utnytte disse investeringene videre til uttak i de tilligg­
ende felter som Lunckefjell og Ispallen. Med det reduser­
te uttakstempo meldingen skisserer, snakker vi om et 10--
15­årsperspektiv. Man kunne kanskje ha forventet at Re­
gjeringen hadde tatt stilling til spørsmålet om en eventu­
ell utfasing av kulldriften over tid. Vi har imidlertid for­
ståelse for at beslutningen er vanskelig fordi den berører
så vidt mange kompliserte forhold. Vi registrerer at Store
Norske Spitsbergen Kulkompani, SNSK, er i gang med
en konsekvensutredning, og at saken vil bli lagt fram for
Stortinget til neste år. Vi legger til grunn at utredningene
også innbefatter en gjennomgang av Store Norskes frem­
tidige rolle på Svalbard. Store Norske har en lang historie
bak seg, og selskapets virksomhet bygger på solid erfa­
ring både som næringsaktør og eiendomsforvalter. Det vil
være naturlig at selskapet settes i stand til å ta på seg nye
oppgaver om og når kulldriften eventuelt måtte opphøre.
Meldingen gir også en bred omtale av det som foregår
av forskning på Svalbard, og peker bl.a. på behovet for
bedre koordinering av de mange og ulike forskningsakti­
vitetene. Det er naturlig å se for seg at forskningen vil få
enda større betydning for norsk svalbardpolitikk i framti­
den, dersom kulldriften blir faset ut. Et viktig skritt for å
oppnå dette er at det også samtidig blir utviklet flere tilbud
om sysselsetting bl.a. for familiemedlemmer av forsker­
ne. Når det gjelder Kristelig Folkepartis syn på forsknin­
gen på Svalbard, viser jeg for øvrig til min interpellasjon
til forskningsministeren 5. mai i år, hvor temaet ble reist
på en bredere basis.
Vi har et stort vårt ansvar for forvaltningen av Sval­
bard. Norge må ha som ambisjon å innta en lederposi­
sjon i internasjonal polarforskning. Derfor vil det være
en god strategi å bygge opp kapasitet og kvalitet ved de
ulike forskningsinstitusjonene som allerede er lokalisert
på Svalbard. Etter vår mening bør Norge nå kjenne sin be­
søkelsestid og ruste seg til å ta et lederskap innen interna­
sjonal polarforskning. Det vil være fremtidsrettet politikk
også med tanke på fortsatt norsk suverenitetsutøvelse på
øygruppen.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [10:33:43]: Også jeg vil rette
en takk til saksordføreren for en god og grundig redegjø­
relse i en viktig sak. Jeg synes det er viktig at vi er tyde­
lige på at det er bred politisk enighet om de overordnede
mål for svalbardpolitikken. La meg nevne disse:
-- konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten
-- korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll
med at traktaten blir etterlevd
-- bevaring av ro og stabilitet i området
-- bevaring av områdets særegne villmarksnatur
-- opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen
Næringsvirksomhet og fortsatt kulldrift er viktig for
opprettholdelsen av Longyearbyen som et familiesamfunn.
Senterpartiet er godt fornøyd med at Regjeringen vil til­
rettelegge ytterligere for forskning, utdanning og reiseliv
på en måte som vil sikre et robust grunnlag for boset­
ting i Longyearbyen også på lengre sikt, og som er for­
enlig med målene i norsk svalbardpolitikk. Reiselivet på
Svalbard lever av den uberørte naturen. Det er et potensial
for videre vekst i reiselivet på Svalbard, spesielt utenfor
høysesongen. Svalbards geografiske plassering er ideell
for romvirksomhet, og det er all grunn til å tro at beho­
vet for rombaserte tjenester vil fortsette å øke i årene som
kommer, spesielt innen områder som samfunnssikkerhet,
miljø og klima. Slike tjenester vil således fortsatt være en
vekstnæring på Svalbard.
Økt sjøtransport i farvannet rundt Svalbard gir, sam­
men med økt virksomhet i nordområdene, nye utfordrin­
ger i arbeidet med sjøsikkerheten rundt Svalbard. En vik­
tig utfordring framover vil være å overvåke utviklingen av
skipstrafikken på en god måte. Samtidig må kartleggin­
gen av farvannet rundt Svalbard gjerne økes og forsterkes.
Norges nye havområder og tilbaketrekkingen av iskanten
betyr nye utfordringer som gjør Svalbard mer strategisk
enn tidligere.
Jeg vil framheve følgende merknader fra komiteen:
«Komiteen ser at med økende trafikk, endrede kli­
matiske forhold og flere mennesker blir det mer kre­
vende å etablere og opprettholde en redningstjeneste.
Offentlig redningstjeneste er organisert som et sam­
virke mellom en rekke offentlige etater, private og
frivillige organisasjoner.»
Norge er forpliktet gjennom FN­konvensjoner å etab­
lere en søke­ og redningstjeneste i et nærmere avgrenset
geografisk område, og Sysselmannen på Svalbard utgjør
en lokal redningssentral. Utfordringen for redningstjenes­
ten er betydelig i et område som er tynt befolket, med store
land­ og havområder. Norske myndigheter har ansvar for
beredskapen og redningstjenesten i området, og rednings­
beredskapen består bl.a. av tjenestefartøy og helikoptre.
På grunn av økt aktivitet er det viktig at redningskapasi­
teten, herunder helikopterberedskapen, dimensjoneres og
tilpasses i tråd med den forventede utviklingen.
Regjeringen bør utrede konsekvensene, herunder mil­
15. juni -- Svalbard 3651
2009

jøkonsekvensene, av en betydelig maritim trafikk over
Polhavet, hva det betyr for Norge, og hvordan norsk for­
valtning og andre aktører best kan organiseres for å møte
disse.
For å ivareta beredskapen og tilsynsansvaret rundt Sval­
bard brukes Kystvakten og sysselmannens tjenestefartøy.
Da er det betenkelig at sysselmannen er uten tjeneste­
fartøy fra desember til slutten av april. Leieperioden bør
dersom behov og seilingsforhold tilsier det, utvides. Kyst­
vakten bidrar med betydelig kapasitet til søk­ og rednings­
operasjoner. Det er en viktig jobb som gjøres. Kystvaktens
nærvær i havområdene i nord må styrkes samt at utvik­
lingen av et mer omfattende samarbeid med andre stater
når det gjelder å løse nåværende og framtidig forventede
redningsoppdrag, må understøttes.
Svalbard og Longyearbyen har med sin unike beliggen­
het vært en base for redningstjeneste og beredskap. Når
forventet skipstrafikk kommer som et resultat av et polhav
som er åpent, vil dette stille større krav til oss. Det er der­
for viktig at Regjeringen, sammen med Lokalstyret, Sys­
selmannen og andre, kontinuerlig vurderer hvordan en slik
utvikling best kan ivaretas.
Anne Margrethe Larsen (V) [10:39:36]: Jeg vil inn­
ledningsvis berømme saksordføreren for veldig godt, kon­
struktivt komitésamarbeid, og Regjeringen for å ha lagt
fram en interessant og god melding.
Nordområdene er pekt ut som Regjeringens viktigste
strategiske satsingsområde, og den har i den anledning
utarbeidet sin nordområdestrategi. Ifølge meldingen byg­
ger den på føringer som ligger i denne strategien. Sett i
lys av dette savner jeg nok en noe nærmere omtale av
hvordan de ulike tiltakene som er foreslått i svalbardmel­
dingen, bidrar til å nå målene Regjeringen har satt seg i
nordområdestrategien.
Jeg mener at Norge har en uutnyttet strategisk ressurs
i Svalbard. Øygruppen ligger midt i passasjen mellom
Polhavet og Nord­Atlanteren. Maritime transportruter som
vil gå korteste vei over Polhavet i framtiden, må dermed
passere øygruppen. Det samme gjelder mye av skipstra­
fikken som kan komme til å ta ut naturressurser fra Pol­
havet. Norge kan dermed etablere Svalbard som en sentral
rednings­ og beredskapsbase for denne trafikken.
I likhet med den internasjonale forskningsplattformen
i Ny­Ålesund, kan det her ligge til rette for å invitere andre
land med. Asiatiske industriland, herunder Kina, Japan og
Sør­Korea, forventes etter hvert å bli store brukere av disse
skipsrutene over Polhavet. De vil kunne ha stor interesse
av å være med på dette.
Jeg mener derfor det er betimelig av komiteen å be Re­
gjeringen foreta en utredning av hvilke konsekvenser, her­
under også miljøkonsekvenser, en betydelig maritim tra­
fikk over Polhavet kan ha for Norge. Utredningen bør se
på hvordan norsk forvaltning og andre aktører best kan or­
ganiseres for å møte muligheter og utfordringer knyttet til
dette. Jeg mener dette er en sak hvor vi bør gripe initiativet
nå og faktisk ligge i forkant.
Jeg savner en konkret oppfølging av Regjeringens gode
intensjoner med hensyn til å satse på forskning. Verken
foreliggende melding eller St.meld. nr. 30 for 2008--2009,
om klima for forskning, gir signaler om et løft i bevilg­
ningen til forskning og kunnskapsoppbygging i nordom­
rådene.
Manglende bevilgninger har medført at utenlandske
forskere er større brukere av forskningsfasiliteter som
Norge har investert i på Svalbard, enn norske forskere. Mer
konkret ser jeg det som uheldig at Universitetssenteret på
Svalbard, UNIS, for inneværende år ble pålagt å kutte ned
på sitt budsjett og dermed redusere antall studentårsverk
og forskerstillinger.
Jeg konstaterer jo at Regjeringen senere har snudd i
dette spørsmålet, ved å foreslå å bevilge penger i revidert
nasjonalbudsjett. Dette er positivt. Jeg forventer at dette
følges opp mer langsiktig i budsjettet for 2010. Antallet
forskerstillinger bør oppjusteres for å sikre at UNIS kan
opprettholde og videreutvikle sin forskerkompetanse.
Jeg har merket meg at Regjeringen vil nedsette en ar­
beidsgruppe som skal sikre best mulig beslutningsgrunn­
lag for investeringsbehov og muligheter med hensyn til
framtidig energiforsyning. Jeg støtter dette, og mener at
dette arbeidet må gis høy prioritet.
Jeg vil understreke at arbeidsgruppen også må se på
mulighetene for at det i størst mulig grad kan benyttes for­
nybar energi. Vi bør ikke binde oss fast til en ren fossil
energiløsning på Svalbard, men holde muligheten åpen for
en diversifisert energimiks. Dette vil kunne brukes som et
utstillingsvindu for en framtidsrettet norsk energipolitikk
i disse sårbare nordområdene.
Statsråd Knut Storberget [10:43:44]: Gjennom de
siste snart fire årene som jeg har hatt gleden av å være
statsråd med ansvar for koordinering av mye av det som
skjer på Svalbard, har det slått meg at det er mange grunner
til at man bør reise til Svalbard.
Først og fremst er det her, som flere har vært inne på, en
urørt villmarksnatur som er helt unik, og som vi må gjøre
alt for å ta vare på. Det er vel det som står aller øverst når
det gjelder norsk forvaltning av disse områder. Det andre
som gjør det inspirerende, og som har vært en av grunne­
ne til at jeg som statsråd har besøkt Svalbard mange gan­
ger, er at de menneskene som bor i Longyearbyen, i Ny­
Ålesund, i Barentsburg -- ja, over hele øygruppen -- alle
sammen gir uttrykk for, og i sitt virke bidrar til, at vi skal
nå de mål som vi setter oss for norsk svalbardpolitikk.
Enten man snakker med representanter for reiselivsnærin­
gen, for Store Norske, eller man snakker med dem som
sitter i Lokalstyret, driver Svalbard museum eller har en
eller annen rolle å spille i lokalsamfunnet i Longyearby­
en, erfarer man raskt at her står man overfor mennesker
som nettopp ser mange av de hensyn man må ta i sval­
bardpolitikken, og som også i sitt daglige virke klarer alle
de vanskelige avveiningene som må tas når man skal bo
og virke på Svalbard. Det er en av de viktigste grunnene
til at mye av Regjeringas svalbardpolitikk og det norske
samfunnets holdning til hva man gjør på Svalbard, faktisk
ligger fast.
Jeg vil også berømme dem som utøver sitt virke på
Svalbard -- hva nå det måtte være.
15. juni -- Svalbard
3652 2009

Det andre hensynet som ligger bak, og som gjør sitt
til at man i svalbardmeldingen skisserer opp en kurs for
framtida på Svalbard -- en stø kurs -- er at vi i løpet av de
siste årene har fått til et lokalstyre på Svalbard, som etter
mine begreper må sies å fungere svært godt, og som taler
svalbardsamfunnets sak på en god måte når vi skal trek­
ke opp linjene for svalbardpolitikken. Det vi møter der, er
stor forståelse også for de kryssende hensyn, men samti­
dig også en skaperkraft og en drivkraft med tanke på ut­
viklingen på Svalbard, som det er all grunn til å gi hon­
nør for. Det som et tverrpolitisk storting i løpet av disse
fire årene i stor grad har sluttet seg til når det gjelder ut­
viklingstiltak på Svalbard, hadde vi ikke kommet så langt
med om vi ikke hadde hatt dialog med Lokalstyret.
Det er i svalbardmeldingen redegjort for de mål og prio­
riteringer og virkemidler som gjelder spesielt for Svalbard.
Målene for svalbardpolitikken er, som jeg har presisert, ri­
melig faste, og de har ligget fast siden den forrige helhet­
lige gjennomgangen av svalbardpolitikken i 2000. Jeg er
glad for den brede oppslutningen som disse målene fort­
satt får, og jeg vil gi honnør til komiteen og ikke minst til
saksordføreren for det arbeidet som nå er gjort.
Grunnlaget for forvaltningen av Svalbard er Norges
fulle og uinnskrenkede suverenitet. Dette er slått fast i
Svalbardtraktaten og bekreftet gjennom snart 85 års myn­
dighetsutøvelse. Vi står allikevel overfor store utfordrin­
ger, ikke bare når det gjelder dem som bor på Svalbard,
men også når det gjelder den situasjonen som Svalbard
befinner seg i. I meldingen pekes det særlig på klimaend­
ringene, som gir oss store og nye utfordringer. Tempera­
turen i Arktis forventes å stige dobbelt så raskt som det
globale gjennomsnittet. Dette vil kunne føre til store end­
ringer i de fysiske miljøforholdene og få alvorlige konse­
kvenser for arter og økosystemer på Svalbard. Forventede
reduksjoner i sjøisens utbredelse vil også påvirke miljøet,
ved at sårbare områder blir lettere tilgjengelig for ferdsel
og annen virksomhet. Et viktig område framover blir der­
for å vurdere hvordan særlig ferdselen kan styres, slik at
de høye miljømålene vi har satt oss, kan opprettholdes.
Samtidig skaper klimaendringene paradoksalt nok mu­
ligheter og forventninger om en aktivitetsøkning i nord.
Et varmere polhav vil bidra til at fiskeriaktiviteten flyttes
nordover. Mindre is vil kunne åpne nye ruter for den in­
ternasjonale skipsfarten mellom øst og vest. En generell
økning i aktiviteten i området vil kunne innebære at Long­
yearbyen kan få økt betydning, bl.a. som base for rednings­
og forurensningsberedskap i de nordlige havområder. Jeg
noterer meg at komiteen også er opptatt av rednings­ og
beredskapstjenesten i området, og at redningsberedskapen
på Svalbard -- politi så vel som helsevesen -- til enhver tid
er dimensjonert og tilpasset for å ivareta et slikt ansvar. Det
er all grunn til å ha et slikt fokus. Dette er et område hvor
Regjeringa, i tråd med komiteens ønske, vil følge utvik­
lingen nøye og fortløpende vurdere behov for tiltak, sær­
lig når vi nå er i ferd med å bygge ut redningsberedskapen
på fastlandet.
Siden forrige svalbardmelding har Longyearbyen fått
sitt eget lokaldemokrati gjennom etableringen av Long­
yearbyen lokalstyre i 2002. Dette har gitt en mer tilpasset
myndighetsutøvelse på lokalt nivå og en forvaltning som
både når det gjelder legitimitet, myndighet og ansvar, lig­
ner på den kommunale forvaltningen på fastlandet. Siden
etableringen av Lokalstyret har sentrale myndigheter vært
opptatt av å utvikle nær dialog med Lokalstyret. Jeg har
sjøl tatt initiativ til å avholde jevnlige kontaktmøter med
Lokalstyret, ikke bare for å bli underrettet om lokale ut­
fordringer, men også for å formidle statlig politikk og for­
ventninger til lokale myndigheter. På samme måte som
lokalt sjølstyre anses å være den beste og mest effektive
måten å organisere lokalsamfunnene på ellers i Norge, gir
dette også en god ramme for Longyearbyen. Jeg vil igjen
understreke betydningen av å ha etablert et slikt lokalsty­
re i Longyearbyen. Det har gitt oss mange gode innspill
i den politikken som føres på Svalbard, både i smått og i
stort.
Kullvirksomheten på Svalbard har gjennom historien
hatt stor betydning for Longyearbyen. Det har vært kull­
gruvedrift på Svalbard i mer enn 100 år, og kullvirksom­
heten er fremdeles den viktigste næringen. Det er Regje­
ringas vurdering at kulldriften bør videreføres. Dette må
imidlertid skje innenfor de rammer som miljøvernlovgiv­
ningen, kravene til bedriftsøkonomisk lønnsomhet og sik­
kerhetsforskriftene setter, og på en måte som understøtter
Store Norske Spitsbergen Kulkompanis formål om å bidra
til en robust bosetting i Longyearbyen. Eksisterende in­
frastruktur for kullgruvevirksomheten bør benyttes i den
grad det er mulig.
Samtidig er det en erkjennelse at kulldriften er basert på
en ikke­fornybar ressurs. Den er sårbar for svingninger i
kullprisen, og historien har vist oss at uforutsette hendelser
kan få store konsekvenser for virksomheten. Store Nors­
ke har en slitsom tid bak seg. I lys av dette mener Regje­
ringa det også er viktig å satse på annen variert virksom­
het i Longyearbyen. Dette gjelder ikke minst aktiviteten
ved UNIS, en videreutvikling av Svalbard som plattform
for forskning og utdanning og en videre satsing på rei­
seliv og romrelatert virksomhet. Utviklingen innenfor de
ulike områdene må ses i sammenheng og vurderes opp mot
de overordnede målene i svalbardpolitikken, herunder de
høye miljømålene for øygruppen.
I den løpende forvaltning vil det -- på Svalbard som
i Norge for øvrig -- gjøre seg gjeldende ulike kryssende
hensyn, f.eks. når det gjelder nærings­ og verneinteres­
ser. Svalbard har en unik natur­ og kulturarv, som nors­
ke myndigheter har et særlig ansvar for å bevare. Be­
skyttelse av naturmiljøet er derfor en av de lange linjer i
norsk svalbardpolitikk. All næringsvirksomhet, ressursut­
nytting og forskning skal skje innenfor de rammer hensy­
net til bevaring av Svalbards naturmiljø og kulturminner
setter. Ved en konflikt mellom ulike interesser skal mil­
jøhensyn veie tyngst. Samtidig er det et mål å opprett­
holde norske samfunn på øygruppen. Det er derfor vik­
tig at den overordnede svalbardpolitikken gir tilstrekkelig
fleksibilitet og robusthet både når det gjelder avveininger
av ulike hensyn, og i forhold til utviklingen for øvrig på
øygruppen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
15. juni -- Svalbard 3653
2009

Øyvind Vaksdal (FrP) [10:53:16]: Som Fremskritts­
partiet påpeker i innstillingen, tilstås i praksis alle borgere
opphold på Svalbard i dag uavhengig av om de kommer
fra et traktatland eller ikke. Dersom en person fra Svalbard
reiser til Norge, eksempelvis til Tromsø lufthavn, blir man
i dag ikke underlagt pass­ eller visumkontroll til tross for
at dette er Schengens yttergrense.
Jeg kan vanskelig se at denne praksis kan fortsette, og
vil derfor spørre hva justisministeren vil gjøre for å bringe
disse forhold i orden?
Statsråd Knut Storberget [10:53:46]: Som vi vel
også har varslet i meldinga, er dette forhold som man nå
er i ferd med å se på, slik at man får korrekt anvendelse
av det regelverket som gjelder for grensepassering. I det
arbeidet som nå pågår, bl.a. når det gjelder gjennomgang
av utlendingsforskriften, er det viktig at vi tar to hensyn
-- at man ikke lager, som Fremskrittspartiet er opptatt av,
så rigide regler at det føles for rigid, men at man får til et
regelverk som er funksjonelt, og som ivaretar de hensyn
som bl.a. følger av Schengen­forpliktelsene.
Ola T. Lånke (KrF) [10:54:39]: Jeg har registrert at
justisministeren har reist mye til Svalbard, og at han har
en stor kjærlighet til øyriket. Det er han ikke alene om å
ha.
Jeg vil utfordre ham på nettopp dette som jeg har tatt
opp i en tidligere interpellasjon i vår, nemlig forskning.
Selv om han ikke er forskningsminister, har han et over­
ordnet ansvar for forskningsaktiviteten. Hvordan ser jus­
tisministeren på mulighetene til at Norge virkelig kan innta
en lederposisjon innen internasjonal polarforskning i dag?
Det strømmer forskere til øygruppen fra ulike deler av ver­
den, og på mange måter er det i ferd med å ta av. Også
Riksrevisjonen etterlyste større koordinering og større le­
delse på dette feltet. Hvordan ser justisministeren på mu­
lighetene for at Norge kan ta større grep for å kunne gjøre
dette til en viktig del av suverenitetsutøvelsen på Svalbard
i framtiden?
Jeg må jo si at det var litt forstemmende at Regjeringen
kuttet i bevilgningene til UNIS. Jeg er glad for at noe ble
rettet opp. Hvordan ser han på mulighetene til å få fullført
denne gjenopprettingen i neste budsjett?
Statsråd Knut Storberget [10:55:52]: Det er jo noen
utfordringer her.
For det første er det spennende å se hva som kommer i
neste budsjett, og det ligger under en annen statsråd. Det
forhindrer meg ikke i å være helt enig med representan­
ten Lånke i at den aktiviteten som nå skjer når det gjelder
forskning og utdanning på Svalbard, er og vil for framti­
den bli en av de aller viktigste plattformene, også for norsk
tilstedeværelse.
Jeg er ikke sikker på om vi skal måle vellykkethet i for­
hold til forskning på Svalbard om det blir flere utenland­
ske forskere. Så vidt jeg vet, er det reelle forholdstallet
rimelig stabilt.
Ser vi på utviklingen av UNIS, er det faktisk slik når
det gjelder midler, at fra slutten av 1990­tallet og fram til
inngangen av 2009 er bevilgningene økt fra 30 mill. til
110 mill. Det er jo en betydelig satsing fra norsk side. Tatt
i betraktning at Svalbard er ett av de viktigste stedene i
verden med hensyn til klimaforskning, sier det seg sjøl at
Norge har stor interesse av å fortsette den satsingen.
Anne Margrethe Larsen (V) [10:57:03]: Naturres­
sursene i nordområdene og de store konsekvensene av kli­
maendringene skaper jo store utfordringer for Norge, men
også utrolige muligheter. Svalbards beliggenhet midt i pas­
sasjen mellom Polhavet og Nord­Atlanteren er unik, bl.a.
som redningsberedskapsbase, langt inn i framtiden.
En samlet komité ønsker en utredning i lys av bl.a.
miljøaspektet, de geopolitiske aspektene og fiskeriene.
Hvordan ser statsråden på en slik utredning?
Statsråd Knut Storberget [10:57:40]: Et slikt arbeid
som komiteen bl.a. er opptatt av, både i forhold til mil­
jøutvikling og særlig i forhold til redningsaspektet, er et
ønske og et behov som vi også i Regjeringa ser.
Særlig når det gjelder rednings­ og beredskapssituasjo­
nen, er det jo slik at isolert sett for Svalbard­øygruppen er
det behov for å ha et meget årvåkent blikk på den kapasi­
teten de har. Samtidig er vi i en situasjon hvor vi på fast­
landet nå åpner basene bl.a. for tilstedevakt døgnet rundt.
Vi åpner en ny base i Florø, og vi har et større prosjekt
for anskaffelse av nye redningshelikoptre. Når man gjør
denne jobben på fastlandet, mener jeg det er helt naturlig
i en slik utvikling at man også må ha med seg det per­
spektivet og de utviklingsmulighetene vi har på Svalbard
-- ikke bare behovet, men også utviklingsmulighetene --
og den fordelen vi vil ha ved å kunne styrke rednings­ og
beredskapsarbeidet med base i Longyearbyen.
Øyvind Vaksdal (FrP) [10:58:52]: Fremskrittspartiet
har i innstillingen imøtekommet et ønske fra flere hold om
at Svalbard lokalstyre skal få delta i hvert fall som obser­
vatør i Det interdepartementale Polarutvalget. På Svalbard
fikk vi høre at Lokalstyret, som er et folkevalgt organ,
følte seg noe overkjørt i mange saker, og at både de selv
og andre mente at de burde få noe bedre kontakt og større
innflytelse over hva som foregikk.
Jeg ser at vi dessverre står alene om å foreslå obser­
vatørstatus, men at det etableres en konsultasjonsordning
mellom utvalget og Lokalstyret. Det er et skritt i riktig ret­
ning. Jeg vil spørre justisministeren om han har gjort seg
noen tanker om hvordan denne ordningen skal fungere i
praksis. Hvor ofte har man tenkt å ha konsultasjoner osv.?
Statsråd Knut Storberget [10:59:43]: Aller først: Når
det gjelder spørsmålet om hvorvidt lokalstyret skulle føle
seg overkjørt, er ikke det mitt inntrykk. Vi har hatt jevn­
lige møter med politisk ledelse i Justisdepartementet og
Lokalstyrets ledelse. Som jeg også sa i mitt innlegg, har
det båret frukter. En av grunnene til at man bl.a. fikk satt
ned svalbardskatten for noen år siden, er altså Lokalsty­
rets store innsats. Slik sett er vel jeg en av de statsrådene i
Regjeringa som virkelig har lyktes i å sette ned en skatt.
Samtidig er det slik at de kontaktmøtene vi har hatt om
15. juni -- Svalbard
3654 2009

stortingsmeldingen, har jo vært særdeles gode. Der har
man hatt workshop i Longyearbyen med politikere fra Jus­
tisdepartementet til stede, og med gode innspill fra lokal­
styret. Vi hadde også det samme senest da meldingen ble
lagt fram.
Så mener jeg at en konsultasjonsordning ikke nødven­
digvis er noe mindre dårlig enn en observatørordning i
forhold til Polarutvalget. Det at man skal konsultere, kan
bidra til at man nettopp i viktige saker får fram synspunk­
ter raskt og også tar hensyn til det. Hvor ofte det blir, får
vi komme tilbake til.
Ola T. Lånke (KrF) [11:01:02]: Jeg vil bare benytte
anledningen til å ta opp et annet spørsmål som har vært
reist i forbindelse med behandlingen av denne meldingen,
nemlig forholdet til barn av utenlandske foreldre på Sval­
bard, som kan representere en litt vanskelig utfordring i
framtiden, ikke minst når det gjelder skolegang. De har jo
ikke plikt til å gå på skole, men de får et tilbud som de aller
fleste benytter seg av. Men det er litt opp til foreldrene om
de vil gjøre det.
Samtidig vet vi at de har ingen rett til videregående
opplæring i Norge, slik at de har ikke noen vei videre.
Veien tilbake til de landene de kommer fra, blir ofte stengt
på grunn av at de ikke utvikler det språket de har fra sitt
opprinnelsesland. Vi ser for oss at dette kan bli et vans­
kelig dilemma -- et problem og en utfordring for politiske
myndigheter i framtiden. Hvordan ser justisministeren på
dette?
Statsråd Knut Storberget [11:01:50]: Dette er en
spørsmålsstilling som jeg har vært svært opptatt av. Jeg har
møtt mange av skoleelevene i Longyearbyen. Jeg møtte
de helt minste -- jeg spiste pizza med dem sist jeg var der
oppe -- og jeg møtte også de to som nå er russ i Longyear­
byen. Vi diskuterte bl.a. disse spørsmålene. Det er jo en av
grunnene til at jeg mener at vi må prøve å finne noen flek­
sible løsninger som ivaretar disse barnas og disse ungdom­
menes interesser. En utvekslingsavtale med Troms fylkes­
kommune er jo et første skritt og kan være en mulighet i
forhold til dette.
Samtidig er jeg glad for at representanten Lånke i sitt
hovedinnlegg her i dag pekte på at det er noen dilemma­
er og noen vanskeligheter i forhold til det regelverket som
gjelder for utenlandske statsborgere på Svalbard. Vi har
varslet i meldingen, og vi vil nå starte, en gjennomgang
sammen med Arbeids­ og inkluderingsdepartementet for
å se om vi nettopp på dette området klarer å skape noen
fleksible løsninger som vil ivareta disse barnas hensyn. Det
er all grunn til det, og jeg tror at det skal være innenfor
rekkevidde.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Anna Ljunggren (A) [11:03:12]: Forskning er en av
de viktigste virksomhetene på Svalbard og inngår som et
viktig bidrag til bosettingen på og forvaltningen av øy­
gruppen. Forskningsmiljøet bidrar til å gi Svalbard­sam­
funnet flere bein å stå på. Forskning skal også i framti­
den være en av bærebjelkene i norsk Svalbard­politikk.
Kunnskap er blitt hovednæringen for det høyarktiske
øysamfunnet.
Den første utforskningen av Svalbard fant sted for
over 200 år siden. Da var det først og fremst fransk­
menn, briter og svensker som dominerte utforskningen av
øygruppen. Svalbard har alltid vært preget av internasjo­
nalt forskningsmiljø, og det viser senere års utvikling på
UNIS, Universitetssenteret på Svalbard og i Ny­Ålesund.
UNIS ble etablert i 1993 og er utgått av universitetene i
Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Det drives i dag en
betydelig forskningsvirksomhet på UNIS, samtidig som
ca. halvparten av studentmassen og de ansatte er uten­
landske. Dette er med på å gjøre Svalbard til den mest
internasjonale forskningsintensive delen av Norge.
Svalbards beliggenhet er et lett tilgjengelig høyark­
tisk område. Det gir unike muligheter for naturvitenska­
pelig forskning, herunder forskning på klimaendringer og
overvåking av det marine og atmosfæriske miljøet. Norge
har i dag store og viktige miljøer på disse feltene, og
dem må vi satse videre på. Hvis vi klarer å se de oven­
nevnte feltene sammen, vil det styrke vår posisjon som
kompetansenasjon på nordområdeforskningen.
Svalbard er også en attraktiv forskningsarena for uten­
landske forskere, og det internasjonale nærværet er øk­
ende. I alt har ti nasjoner etablert forskningsstasjoner i
Ny­Ålesund. Disse forskningsstasjonene er i dag blant de
fremste i verden på arktisk forskning. Norske og interna­
sjonale forskere driver en omfattende virksomhet innenfor
en rekke fagområder, og Ny­Ålesund har gjennom mange
år vært en viktig arena for internasjonal grunnforskning.
Det er flere årsaker til at Svalbard er attraktivt for det
internasjonale forskningssamfunnet. På grunn av de varme
hav­ og luftstrømmene fra sørvest, er Svalbard det nord­
ligste lett tilgjengelige stedet i Arktis. Det er ingen andre
steder så langt nord en kan fly til daglig, og hvor en lett kan
finne et moderne samfunn med bibliotek og kaffebarer.
Det vil være viktig at Norges forskningsinnsats og til­
stedeværelse i Ny­Ålesund og på UNIS ikke henger etter
i forhold til andre land. Infrastrukturen -- som det har blitt
satset sterkt på de siste ti årene -- og de naturgitte kvalite­
tene er der. De må benyttes av norske forskere, slik at vi
holder tritt med den internasjonale forskningsvirksomhe­
ten.
Det er i første rekke UNIS og Norsk Polarinstitutt som
gir norsk forskning tilhørighet på Svalbard, og disse insti­
tusjonene skal også i framtiden bidra til at forskning er en
viktig del av norsk virksomhet på Svalbard.
Odd Einar Dørum (V) [11:06:18]: Jeg har noen korte
kommentarer til denne solide innstillingen. For det første
vil jeg understreke at norsk forskningsinnsats på Svalbard
også må føre til at antall norske forskningsdøgn i Ny­Åle­
sund holdes oppe. Det er svært viktig. Det har jeg tatt opp
tidligere i denne stortingsperioden, og jeg skal ikke bruke
mer tid på det nå.
Jeg tar ordet på grunn av to små avsnitt på siste side i
15. juni -- Svalbard 3655
2009

komiteens innstilling, for det første der komiteen ber om at
man foretar en utredning av utfordringene, eller mulighe­
tene, for Svalbard ved endringer av isforholdene på Nord­
polen, og samtidig det punkt hvor man ser på det å styrke
rednings­ og beredskapssituasjonen. Jeg vil gjerne under­
streke -- og dette har jeg lært bl.a. i samtaler med Lokal­
styret -- at her står vi overfor en forbindelse mellom Sval­
bard og den store geopolitikken, på den måten at vi vet at
isen i nord smelter, og vi vet at en situasjon der man ikke
seiler langs Nordvest­ eller Nordøstpassasjen, men anta­
kelig rett over polområdene, rykker nærmere. Jeg vil for
min del gjerne etterlate den tanke at i en slik sammenheng
vil det ikke være dumt av Norge å tenke på at den havn
man da skal benytte seg av, vil være Longyearbyen. Det
å tenke på den måten betyr at Norge ikke lar det oppstå
et vakuum i en slik situasjon, men selv går inn og fyller
det der Norge ut fra Svalbardtraktaten og ut fra alle gode
interesser har en mulighet til å fylle det med aktivitet.
På samme måte, som flere har vært inne på, vil en norsk
kapasitet for redning og beredskap på Svalbard som over­
stiger det som gjelder Svalbard­øygruppen, og som også
tar høyde for en større del av områdene i nord mot pol­
områdene, være noe som vil vekke internasjonal forståel­
se og respekt hvis vi bygger det ut. Vi gjør rett og slett noe
som alle vil godta at man gjør. Ved å gjøre disse trekkene
i nord vil vi samtidig sørge for at vi er klart synlige når vi
senere får helt andre typer diskusjoner om det som strek­
ker seg enda lenger nordover, og som man i vanlig tale nå
kaller nordområdepolitikk.
Noe av det viktigste for å holde en fredelig og stabil
utvikling i denne delen av verden, også nord for Svalbard,
tror jeg nettopp er å opptre med styrke i god tid, fordi da
oppfyller man de mulighetene og den tilliten man har. Og
spesielt når det gjelder dette med havn og havneforhold
-- her tenker jeg på Longyearbyen -- men også når det gjel­
der redning og beredskap, som flere har vært inne på, vil
Norge ha stor legitimitet for nettopp å fremme tiltak.
Til slutt: Thorvald Stoltenberg har på vegne av nordis­
ke ministere sett på hvordan Norden kan opptre i nord­
områdene, og i den sammenheng har han også reist tan­
ken om et satellittprosjekt for å sørge for at man rett og
slett er nærværende når det gjelder å overvåke områdene
i forhold til nettopp maritim virksomhet, og å feste gre­
pet i tide. I den utredningen som kommer, og som komi­
teen har bedt om, tror jeg det er viktig at man virkelig ten­
ker disse store perspektivene for nordområdepolitikken i
sammenheng med Svalbard­politikken.
Hill­Marta Solberg (A) [11:09:28]: Jeg skal ikke
bidra til å forlenge debatten vesentlig. Det er bare to ting
jeg ønsker å utdype og presisere. Det første knytter seg til
spørsmålet rundt forskningsinnsats i nordområdene og på
Svalbard. Jeg synes det er verdt å ta med seg at da komi­
teen hadde høring og møtte Forskningsrådet, understreket
også Forskningsrådet at vi i inneværende år ligger på et
meget høyt nivå når det gjelder forskning. Det knytter seg
ikke minst til det at vi har vært igjennom en periode med
Det internasjonale polaråret som faktisk har gitt et betyde­
lig løft i forskningsinnsatsen med en økning på nærmere
100 mill. kr årlig de siste tre årene. Nå er det selvfølge­
lig en utfordring for alle myndigheter å klare å gå vide­
re med et så høyt nivå på forskning i nord. Selvfølgelig
burde det være en ambisjon for Norge å være blant de aller
fremste når det gjelder polar forskning. Når det gjelder
forskning, råder også Forskningsrådet til at det bør utvik­
les et eget Svalbard­program innenfor forskning. Det vil
gi kontinuitet i forskningen på Svalbard, og komiteen gir
i innstillingen en tilslutning til en sånn utvikling.
Så litt om spørsmålet om observatørstatus eller kon­
sultasjonsordning for lokalstyret i Longyearbyen. Dette er
blitt vurdert. Min vurdering er at det er viktig for Lokal­
styret å opprettholde sin integritet som folkevalgt lokal
myndighet, og at en konsultasjonsordning med Regjerin­
gens polarutvalg faktisk sikrer det på en bedre måte enn
en observatørstatus i utvalget. Så vil jeg selvfølgelig opp­
fordre den ansvarlige statsråden til å lage en god, regelmes­
sig og forutsigbar ordning som styrker dialogen mellom
lokalstyret og regjeringsapparatet.
Helt til slutt sier jeg takk for mange gode tilbakemel­
dinger fra komiteens medlemmer.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 3688)
S a k n r . 2 [11:12:03]
Innstilling frå justiskomiteen om offentleg rettshjelp.
Rett hjelp (Innst. S. nr. 341 (2008--2009), jf. St.meld. nr. 26
(2008--2009))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Hilde Magnusson Lydvo (A) [11:12:54] (ordfører for
saken): I dag skal vi behandle St.meld. nr. 26. Den er et
stort steg på veien til en bedre rettshjelpsordning i Norge.
Norge er et av de landene i Europa som bruker mest
offentlige midler på rettshjelp, og meldingen viser at of­
fentlig rettshjelp kan gis på en måte som gjør at vi får mer
rettshjelp ut av de rundt 600 mill. kr vi bruker i året på
offentlig rettshjelp.
Komiteen står samlet om store deler av meldingen, men
der det er et mindretall, legger partiene selv fram sine
synspunkter.
Det offentlige har opplysnings­ og veiledningsplikt,
men når denne svikter, er det viktig at vi har et sikker­
hetsnett som gjør at borgerne kan få hjelp til å få sine
rettigheter.
15. juni -- Offentleg rettshjelp. Rett hjelp
3656 2009

Den største endringen ligger i at det legges opp til en
førstelinjetjeneste der alle kan få inntil én time fri retts­
hjelp. Vi skal her få hjelp i alle typer saker unntatt næ­
ringsrelaterte saker og straffesaker. Straffesaker vil kunne
gi mulighet for rettshjelp etter straffeprosessloven.
24 kommuner har prøvd ordningen med offentlige ser­
vicekontorer der lokale advokater bistår. I de fem kom­
munene som har vært med i prøveprosjektet, ble to tred­
jedeler av sakene løst på den halvtimen man fikk hos
advokaten.
Jeg tenker på dem som ligger våken om natten og ten­
ker på og irriterer seg over treet til naboen som kaster skyg­
ge over verandaen. Hva kan man gjøre med den saken?
Da er det bra å ha en advokat som har greie på lovverket,
og som kan si at treet står så nær grensen at du kan be
naboen om å felle det. Mange søvnløse netter er spart!
Komiteen ser det som viktig at vi løser konflikte­
ne på et tidligst mulig tidspunkt og begrenser bruken av
rettsapparatet til å løse konflikter.
Vi ser at i 75 pst. av barnefordelingssakene som er i
retten, har én eller begge foreldrene fri sakførsel, og disse
sakene kan ha gått opptil fire ganger i rettsapparatet. Én
ting er kostnadene ved disse rundene, men et annet vik­
tig moment i disse sakene er hvordan denne bruken av fri
rettshjelp slår ut for barna. Er dette til barnas beste? Det
må derfor settes inn stor innsats for å løse denne type saker
utenfor rettsapparatet.
Det er andre enn advokatene som yter fri rettshjelp.
Vi har de særskilte rettshjelpstiltakene som gjør en veldig
god jobb: Gatejuristen, som gjør en innsats for rusmis­
brukerne, JURK, som jobber særlig mot kvinner og stu­
dentrettshjelpstiltakene, som har grupper som jobber mot
ulike saksfelt. Jeg ønsker særlig å framheve fengselsgrup­
pen. Innsatte er i en situasjon som gjør det viktig å få opp­
følging når det gjelder de juridiske utfordringene de møter
under soning.
Erfaringene fra ovennevnte tiltak over viser at det er
viktig å jobbe oppsøkende, og kanskje særlig Gatejuristens
arbeid mot rusmisbrukere har vist dette.
Det er begrenset hvilke type saker som kommer inn­
under ordningen, men komiteen påpeker at listen over
dekningsområder ikke skal være uttømmende.
Komiteen har understreket at når det utøves skjønn i
denne type saker, må vi bestrebe oss på å få en ensartet
praksis i hele landet.
Meldingen legger opp til at 1,2 millioner husholdnin­
ger kommer inn under rettshjelpsordningen. Regjeringen
har allerede økt inntektsgrensene i denne perioden, og de
foreslås ytterligere økt i meldingen. Det skal betales en
gradert egenandel avhengig av inntekten din.
Arbeiderpartiet ønsker å framheve at innenfor ordnin­
gen vil timeprisen ligge på den offentlige salærsatsen, som
vil gi mange betydelig lavere advokatutgifter. Meldingen
vil bli fulgt opp av en lovproposisjon. Innspill som er kom­
met til denne saken, vil bli tatt med i arbeidet med denne
proposisjonen.
Det hjelper ikke å ha rett om du ikke får rett!
Solveig Horne (FrP) [11:16:53]: Først har jeg lyst til
å gi honnør og takke saksordføreren for et godt arbeid og
et godt samarbeid om saken.
Selv om denne saken kom litt sent, vil jeg også gi ros
til Regjeringen for å ha lagt fram denne saken på tampen
av denne perioden.
Som en leser i innstillingen, er det stort sett en samlet
komité som står bak merknadene der. Dette er veldig vik­
tig og godt for det videre arbeidet med lovforslaget og for
sakene videre om fri rettshjelp.
Fri rettshjelp er et viktig velferdsmessig og sosialpoli­
tisk tiltak, og det skal hjelpe dem som ikke har økonomi,
eller dem som trenger det for å hevde sin rett. Som vi vet i
dag, er Norge et av de landene i Europa som bruker mest
penger på rettshjelp, men får minst igjen. Finland hånd­
terer 30 pst. flere saker enn Norge, og bruker betraktelig
mindre enn det vi gjør i dag. Derfor er det på sin plass
med en gjennomgang, slik vi har i dag.
Det har vært knyttet stor spenning til saken, og veldig
mange har kontaktet oss de siste årene om hvilken inn­
retning Regjeringen kom til å ha på denne saken. Det var
knyttet veldig stor spenning til førstelinjetjenesten, og om
det ble opprettet et offentlig kontor eller ikke.
Førstelinjetjenesten er veldig viktig. Det er noe Frem­
skrittspartiet er glad for at Regjeringen har lagt opp til.
Det er i dag veldig mye godt interkommunalt samarbeid,
og det foregår veldig mye godt arbeid i en del kommuner.
Det er viktig at en nå får en gratis veiledning til alle,
men det er også viktig at den er lett tilgjengelig, og at
vi får informasjonen om denne tjenesten ut til alle perso­
ner som trenger det. Det at det nå blir en prøveordning i
en del kommuner, håper vi på sikt kan føre til at det blir
obligatorisk i hver kommune.
Det som er viktig i førstelinjetjenesten, er at advoka­
ter, eller rettshjelpen, skal være uavhengig. Det er glede­
lig at det er en samlet komité som står bak her, at disse
skal være uavhengige.
Så litt til den finske modellen. Jeg er glad for at Re­
gjeringen i dag har hevet inntektsgrensen, men likevel er
det ikke sikkert at den treffer så godt som den skulle ha
gjort. Om du har en høy inntekt, kan det godt være at du
har mange utgifter, men likevel ikke får fri rettshjelp, fordi
inntekten din er for høy. Derfor går Fremskrittspartiet mot
den ordningen som Regjeringen legger opp til, og heller
ønsker en finsk modell, som er mer behovsprøvd og basert
på nettoinntekt.
Så litt om egenandeler. Selv om disse er gradert, er det
paradoksalt at staten i dag først gir fri rettshjelp til dem
som trenger det, men så krever inn igjen egenandeler. Vi
skulle ønske vi kunne få gjort litt mer med det i dag i
denne saken.
I Aften Aften for en tid tilbake stod det en artikkel om
at det er lang kø for å få rettshjelp. Det er 40 pst. flere ar­
beidsrettshenvendelser og 35 pst. flere om gjeld. Det viser
seg at det er en stor økning også blant den vanlige befolk­
ningen, men ikke minst blant dem som er innsatte. Jeg er
derfor glad for at vi i dag har en merknad og et forslag
med tanke på de innsatte og gjeld.
Vi i justiskomiteen og justisministeren har vært på kino
og sett en film om gjeld i fengsel. Hadde du fått bukt med
15. juni -- Offentleg rettshjelp. Rett hjelp 3657
2009

den gjelden du har, er det ofte det som skal til for å få livet
ditt på rett kjøl.
Jeg var på sommeravslutningen til WayBack i forrige
uke. Hvis en spør de som tidligere har vært innsatt om hva
vi kan hjelpe dem med, er svaret at det er gjelden deres
som er et stort problem.
Til slutt har jeg lyst til å nevne det samme som saks­
ordføreren sa om de frivillige. Det arbeidet som Juss­Buss,
JURK og Gatejuristen gjør -- jeg kunne sikkert nevnt flere --
er utrolig viktig. Det er også viktig at de får en forutsigbar­
het i det arbeidet de gjør og blir verdsatt for det arbeidet
de legger ned for fri rettshjelp.
Så vil jeg ta opp de mindretallsforslagene fra Frem­
skrittspartiet og fra Fremskrittspartiet og Høyre i saken, og
signalisere at vi kommer til å støtte Venstres forslag nr. 8,
9 og 11.
Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Elisabeth Aspaker (H) [11:22:00]: Saksordføreren
har gitt en god redegjørelse for sakens innhold. Jeg vil
dessuten trekke fram alle som har bidratt i høringsproses­
sen og kommet med innspill til komiteen.
Retthjelpsmeldingen er møtt med store forventninger
av de mange som har behov for fri rettshjelp, og de som
er i posisjon til å kunne tilby slik hjelp, enten det er etab­
lerte advokater eller frivillige rettshjelpstilbud. Dialogen
under og etter høringen mener jeg har bidratt til nødven­
dige påpekninger av sider ved meldingen som ikke er
uttømmende, og som krever ytterligere utredning.
Det er snart ti år siden rettshjelpsordningen sist ble un­
derlagt en grundig drøfting i Stortinget. Det er fornuftig at
den diskuteres med jevne mellomrom, fordi ordningen er
viktig for mange -- og fordi samfunnet og behovene endrer
seg.
Rettshjelpsordningen ble først utformet som en sosial
støtteordning, og det er etter Høyres mening på den bak­
grunn den fortsatt bør innrettes. Det innebærer at rettshjelp
finansiert av det offentlige, i hovedsak bør gis der behovet
er størst, og til dem som har dårligst mulighet til å betale
-- og som uten den offentlige ordningen ikke ville være i
stand til å hevde sin rett for egen regning. Høyre er der­
for positiv til den utvidelsen av ordningen som gjøres for
gjeldssaker. Disse har ofte stor velferdsmessig betydning
og kan for enkeltpersoner handle om betydelige beløp.
Det brukes mye penger på rettshjelp over offentlige
budsjetter i Norge, både i konkrete summer og sammenlig­
net med i våre naboland. På tross av pengebruken håndte­
rer rettshjelpstilbudene i flere andre land langt flere saker
enn i Norge. Meldingen danner et godt grunnlag for å ar­
beide videre med rettshjelpsspørsmål. Den er imidlertid
lite konkret på en del punkter.
Det er etter Høyres oppfatning for mange løse tråder
i meldingen, for mange spørsmål står ubesvart og overla­
tes til departementet for videre vurdering. Det er grunn til
å spørre om dette skyldes intern uenighet i Regjeringen,
eller om fire år har vært for kort tid til å gjøre seg opp en
mening i disse spørsmålene.
Høyres utgangspunkt er at vi aldri vil bli ferdige med
arbeidet med å utforme rettshjelpsinstituttet. Det må sta­
dig tilpasses samfunnsutviklingen. Målretting av tilbu­
det er derfor viktig i det videre arbeidet med å utforme
ordningen.
Førstelinjetjenesten er, og skal være, sekundær til den
generelle veiledningsplikten det offentlige har. Veiled­
ningsplikten er lovfestet. Det er derfor ikke valgfritt for
forvaltningen om det skal ytes veiledning til innbyggerne
eller ikke. På tross av både lovfesting og gode intensjo­
ner viser all erfaring at den likevel ikke fungerer som den
burde. Derfor er det viktig med et supplement, og derfor
stiller også Høyre seg bak flere av de skisserte utvidelsene
av førstelinjetjenesten. Når det er sagt, er det flere spørs­
mål vi mener bør diskuteres nærmere. Det er bl.a. vik­
tig at førstelinjetjenesten ikke organiseres som et offentlig
monopol. Om de som utgjør førstelinjetjenesten, er ansatt
i kommunen, vil det å gi råd som innebærer søksmål mot
kommunen, kunne sitte langt inne. Uavhengighet i første­
linjetjenesten er derfor svært viktig. Advokater eller andre
rettshjelpere må være uten bindinger til kommunen for å
unngå tvil om lojalitet. Videre må det etableres gode kon­
trollmekanismer både for å ivareta kvaliteten på tilbyder­
ne av førstelinjetjenesten og på tjenesten i seg selv. Dette
vil kunne ivareta innbyggernes rettssikkerhet og velferd i
førstelinjetjenesten.
Det er gjennomgående i meldingen at bekjempelse av
fattigdom og fokus på mindre ressurssterke grupper er et
viktig aspekt ved den rettshjelpsordningen vi har i dag, og
de utvidelsene som vi nå diskuterer. Det er derfor med en
viss undring jeg har registrert at virkemidlene som fore­
slås, ikke i større grad er rettet inn mot fattigdomsbekjem­
pelse. Dette har også vært en gjenganger i høringen i ko­
miteen og i de mange henvendelsene vi har fått også etter
høringen.
Meldingen belyser på en god måte frivillig rettshjelps­
arbeid som et nyttig og godt supplement til rettshjelp over
offentlige budsjetter. Jusstudenter i hele landet bidrar også
i stor grad og har vist seg særlig dyktige til å komme i
kontakt med utsatte grupper i samfunnet. Både ved opp­
søkende virksomhet og ved aktiv tilstedeværelse hjelper
de mennesker som ellers har vanskeligheter med å benytte
seg av de øvrige rettshjelpstilbudene. Det er på denne bak­
grunn Høyre og Fremskrittspartiet har fremmet forslag om
å vurdere en utvidelse av de frivillige rettshjelpstiltakene.
For øvrig vil jeg signalisere at Høyre vil støtte Venstres
forslag nr. 8, 9 og 11.
Akhtar Chaudhry (SV) [11:26:38]: Den offentlige
rettshjelpsordningen skal sikre at «ingen lider rettstap på
grunn av dårlige økonomiske evner eller mangelfulle opp­
lysninger om sine rettigheter», som det heter i forarbei­
dene til loven som kom i 1980. Siden den gang har det
vært foretatt en rekke endringer i ordningen, en del inn­
stramminger og enkelte utvidelser. SV har lenge arbeidet
for å utvide den offentlige rettshjelpsordningen både når
det gjelder saker som skal kvalifisere for å få rett til slik
rettshjelp, og for å legge om egenandelssystemet slik at
flere kan bli omfattet av ordningen. Hensikten med ord­
15. juni -- Offentleg rettshjelp. Rett hjelp
3658 2009

ningen er å sikre at de som ikke har penger til å beta­
le for advokathjelp, skal få det helt eller delvis dekket av
staten. Det hjelper ikke å ha retten på sin side hvis ikke
folk har økonomi til å få prøvd den ut. Det er et viktig
rettssikkerhetsprinsipp å få prøvd sine rettigheter.
Regjeringen foreslår nå å legge om store deler av ord­
ningen, slik at den kan nå flere. Dette støtter vi fullt ut. Ett
av forslagene er å øke inntektsgrensene fra 246 000 kr til
325 000 kr for enslige og fra 369 000 kr til 600 000 kr for
par. Det vil føre til at dobbelt så mange husholdninger -- fra
600 000 til 1,2 millioner -- vil bli omfattet av ordningen.
Når inntekten skal beregnes, bør det gis fradrag for en­
kelte faktiske utgifter, slik at det er den enkeltes reelle be­
talingsevne som er utgangspunkt for hvor stor egenande­
len blir. I meldingen tar Regjeringen til orde for at det skal
gjøres fradrag for forsørgelse av barn og sykdomsutgifter.
En enstemmig komité mener også at det i det videre ar­
beidet med egenandelsystemet bør ses på om det er andre
fradrag som også kan være aktuelle, f.eks. for personer
med stor gjeldsbyrde.
Et annet viktig forslag i meldingen er at ingen advo­
kat kan forlange mer enn den offentlige salærsatsen som
er på 870 kr pr. time innenfor flere nye saksområder der
advokater i dag kan ta flere tusen kr pr. time. Det gjelder
bl.a. forbrukersaker, gjeldssaker, klager i helse­ og sosial­
saker, og trygdesaker, visse arbeidsrettslige saker og bar­
nebortføring. Dette mener vi i SV er viktige utvidelser av
ordningen.
Flere rettshjelpsundersøkelser viser at det er andre
hindre enn de rent økonomiske som gjør at folk ikke
oppsøker advokat, som f.eks. manglende kunnskap om at
de har et juridisk problem, eller barrierer i forhold til å
oppsøke et advokatkontor.
Derfor er forslaget om en førstelinjetjeneste med lands­
dekkende offentlige servicekontorer der alle kan få én
times gratis hjelp av en advokat eller rettshjelper, ett av
de viktigste forslagene Regjeringen nå kommer med. For­
slaget har allerede vært i gang som et prøveprosjekt siden
2002 og ble evaluert av Statskonsult i 2004 og av Justis­
departementet i 2006. Konklusjonene er at prøveprosjek­
tet har vært en suksess med gjennomgående gode tilbake­
meldinger, både fra dem som har fått rettshjelp, og fra
advokater.
Førstelinjetjenesten må være lett tilgjengelig. Det er
også viktig å nå ut med informasjon til personer som av
ulike grunner har problemer med å oppsøke en slik tje­
neste, f.eks. ved asylmottak, fengsler, institusjoner og i
rusmiljøer.
SV mener at det er stort behov for alternative retts­
hjelpstiltak for å sikre rettssikkerheten til utsatte og sva­
kere stilte grupper, som bl.a. de studentdrevne rettshjelps­
tiltakene Juss­Buss, JURK, Jussformidlingen, Jushjelpa i
Midt­Norge og Jusshjelpa i Nord­Norge. Likeledes Gate­
juristen, som er et lavterskeltilbud som gir gratis rettshjelp
til personer som har -- eller har hatt -- rusproblemer.
Stortingsmeldingen danner et godt grunnlag for det
videre arbeidet med en offentlig rettshjelpsordning.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Presidenten vil gi Elisabeth Aspaker
ordet utenom tur til å ta opp forslag.
Elisabeth Aspaker (H) [11:31:39]: Jeg beklager at jeg
da jeg hadde ordet i sted, glemte å ta opp forslag nr. 7, fra
Høyre.
Presidenten: Nå er det gjort. Representanten Elisabeth
Aspaker har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Odd Einar Dørum (V) [11:31:58]: Først en kort re­
fleksjon over opposisjon og posisjon. Jeg hadde en slik re­
fleksjon forleden om barnebortføringer. Jeg konstaterer at
den sittende regjering er på det samme nøkterne plan som
jeg var i en tidligere fase av mitt liv. Man får ikke en uen­
delighet av penger fra Finansdepartementet. Da må man
lage en provenynøytral ordning. Det man i praksis gjør,
som jeg synes er svært fornuftig, er å lære av den finske
ordningen og modifisere den til norske forhold. Det er i
praksis det man gjør ved delvis å utvide dekningsområdet
og utvide inntektsgrensene. Jeg synes det er et praktisk
grep. Jeg synes det er et fornuftig grep. Jeg synes det er
bra at det er det grepet som fremmes. Jeg synes også det
er bra at det er en type nøkternhet over framstillingen. Så
er jeg enig med tidligere talere i at det er viktig å se på
rettshjelp som debattema med jevne mellomrom, rett og
slett fordi det stadig vil komme nye utfordringer.
Venstre støtter den tanken om førstelinjetjeneste, som
er fremmet. Vi skjønner hvorfor den skal utredes videre.
Vi har fremmet noen forslag om dette, og deler av utred­
ningen kan i hvert fall se på det vi har tatt opp. Jeg ser
av ordlyden i vårt forslag, nr. 10, at det kan oppfattes som
om vi ikke vil ha en førstelinjetjeneste. Med det forsla­
get mener vi rett og slett at man også skal se på det å få
en time hos advokat som førstelinjetjeneste. Hvis teksten
skapte forvirring, var ikke det hensikten. Derfor vil jeg
gjerne presisere det nå.
Så er det et tema som jeg i en tidligere fase av mitt
liv fikk brutalt rett i ansiktet, fordi man hadde samlet opp
gammel moro over lang tid. Det gjelder salærsatsen til
forsvarsadvokater. Her ble det tatt et krafttak for ca. ti år
siden. Da hadde det ligget og godtgjort seg uten særlige
reguleringer over lang tid. Jeg ser av kommentarene fra en
del av partiene at vi nærmer oss et punkt der noe må jus­
teres. Det fører også til at Venstre, istedenfor å hoppe til
der justeringen skal skje, vil stemme for Høyres forslag,
som går på at man er nødt til å se på dette. Det vil bli galt
hvis det over lengre tid blir et misforhold mellom den sa­
lærsatsen som blir utbetalt, og den som egentlig bør være
riktig. Men det skal alltid være en grunn til å gjennomgå
dette på en nøktern og skikkelig måte.
Venstre vil også stemme for de tre forslagene som
Høyre og Fremskrittspartiet har felles. Det kan være nyttig
å se på rettshjelpsordningen i forhold til Den europeiske
menneskerettighetskonvensjon, ikke fordi vi tror at den
sittende regjering har til hensikt ikke å følge den, men det
kan rett og slett være nyttig å se på den, slik at man i hvert
fall har testet det.
Det å styrke de frivillige rettshjelpstiltakene er rett og
15. juni -- Offentleg rettshjelp. Rett hjelp 3659
2009

slett en klok måte å ha lavterskelkontakt på, med stadig
nye sider ved samfunnsutviklingen. Vi vet at de frivilli­
ge rettshjelpstiltakene har vært pionerer over lang tid. Det
å ha denne sensitiviteten er rett og slett å ta vare på de
gode lytterpostene. Et forslag om det vil få vår støtte. Det
samme gjelder det som jeg antar at alle er enige om, men
som jeg synes det kan være greit å understreke: Når man
er innsatt og ikke fradømt noen rettigheter, har man selv­
følgelig de borgerlige rettighetene man skal ha, men det
kan hende at selve den praktiske situasjonen ikke er der.
Egentlig oppfatter jeg det å gi de innsatte disse rettighe­
tene som å være på god linje med den kriminalomsorgs­
tenkningen som lå i Regjeringens melding på det området,
og som vi har behandlet tidligere.
Så noen betraktninger til slutt: Jeg tror at når man ser
på førstelinjetjenesten, enten den blir organisert på den ene
eller andre måten, må man også i den tjenesten kunne ta
opp spørsmål som berører det offentlige. Det offentlige er
jo stort i forhold til menneskers liv i Norge. Da må tjenes­
ten være organisert slik at man ikke kommer i habilitets­
problemer overfor det offentlige, altså hvordan det offent­
lige her, som kan være -- holdt jeg på å si -- ulike deler av
«trøste og bære»­bransjen, for å forkorte det veldig enkelt
og ikke bruke så mange ord på det, slår inn i menneskers
liv, og på hvilken måte man skal sikre seg at man også på
disse områdene får et fornuftig rettsråd. Jeg oppfatter at
Regjeringen er åpen for nettopp å ta hensyn til dette.
Jeg er også glad for at det i denne meldingen snak­
kes mye mer nøkternt om fattigdom enn det represen­
tanten Kristin Halvorsen, nåværende finansminister, gjor­
de da hun satte en pekefinger rett opp i ansiktet på Kjell
Magne Bondevik foran forrige stortingsvalg og slo fast at
bare ved en viljeserklæring ble man kvitt fattigdommen i
Norge. Jeg tror de aller fleste som sitter i denne salen, har
et langt mer nøkternt og realistisk forhold til dette, og at
det forhåpentligvis er slutt på den type pekefinger. Men
at dette skjedde, tilhører ikke for meg av de mest høy­
verdige øyeblikk i norsk politikk -- at man trodde at man
rett og slett kunne avskaffe noe som var komplisert, ved
bare å løfte en pekefinger og si at det handlet om en enkel
vilje. Jeg tror veldig mange norske politikere er opptatt av
dette. Jeg synes det er et godt uttrykk for at vi har en bra
felleslinje i norsk politikk at vi skal bekjempe fattigdom.
Så vet vi at det er komplisert og sammensatt. At det i ko­
mitéinnstillingen reflekteres over hvordan man også skal
bruke rettshjelpen i en slik sammenheng, er bra.
La meg helt avslutningsvis vise f.eks. til det utmerke­
te arbeidet som Kirkens Bymisjons gatejurist utfører, som
rett og slett er en medvandrer på sosialkontorene. Man får
ingen andre rettigheter enn dem man skal ha, men man får
dem. Det er et godt uttrykk for en hverdagsjuss som jeg
oppfatter at veldig mange av oss har felles.
Venstre støtter da forslagene nr. 1--3 og forslag nr. 7,
og tar opp de forslag som er omdelt på plassene i
salen.
Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum har
gitt en stemmeforklaring og tatt opp de forslagene han
refererte til.
Statsråd Knut Storberget [11:37:21]: Jeg er veldig
glad for at komiteen og Stortinget stort sett samlet går for
de hovedlinjer som trekkes opp. Det er veldig viktig, for
det ligger et betydelig arbeid foran oss hvis vi skal komme
i mål både lovgivningsmessig og budsjettmessig.
Når det gjelder rettshjelp i Norge, har debatten rundt
det i veldig stor grad vært konsentrert rundt hvor mye vi
bevilger. Jeg er ikke enig med dem som måtte hevde at de
grep som her tas, tas fordi man står overfor et gjenstridig
finansdepartement. Jeg mener at Regjeringa faktisk har le­
vert betydelig når det gjelder rettshjelp, både ved å heve
inntektsgrensene og ved å støtte lavterskeltiltak, bl.a.
Men noen ganger må vi kunne stille oss spørsmålet i
politikken, særlig i stortingsmeldinger, om hvordan man
anvender pengene, uansett hvor mye penger man får be­
vilget. Her vet vi at vi får bevilget store beløp -- rundt 600
mill. kr. Tar vi med straffsakskostnadene, bikker vi milli­
arden. Det bør til enhver tid være en plikt, enten man sit­
ter i Stortinget eller i Regjeringa, å diskutere hvordan vi
forvalter disse pengene -- uansett hvor mye man måtte få
rundt neste sving. Denne meldinga er et forsøk på det, og
jeg oppfatter det sånn at også de politiske partiene i Stor­
tinget samlet sett er villige til å gå inn i den diskusjonen
og se på: Kan vi få en bedre anvendelse av pengene?
Det er tre elementer i dette som har vært førende for
Regjeringa da vi har laget denne meldinga, og som vi i
veldig stor grad har vært enige om hele veien.
Det første er det å bekjempe fattigdom. Det er ikke
gjort i en håndvending. Men når man nå foreslår å utvide
anvendelsesområdet, når vi etablerer en førstelinjetjenes­
te, som vi mener kan ta unna mange saker, og hvor man
virkelig kan få løst saken tidlig, ja, når vi ønsker fortsatt
å styrke tiltak som Gatejuristen, Juss­Buss, JURK og alle
de som driver ute med lavterskeltilbud, når vi sier i denne
meldinga at det er et mål at man skal heve inntektsgren­
sene betydelig, dog med å føre opp tilsvarende med egen­
andeler i mange situasjoner, har det også et veldig stort
fordelingspolitisk perspektiv over seg. Jeg bare minner om
at når det er to i en sak, i f.eks. en barnefordelingssak, og
den ene havner like utenfor inntektsgrensa og ikke får fri
sakførsel og kommer i den berømte rettshjelpsklemma, har
det vært maktpåliggende for Regjeringa når man har laget
en ny modell, at man skal forhindre det i større grad, slik
at begge parter henger med i hele løpet og ikke blir bru­
talt satt til side fordi man ikke har råd til å føre prosess,
på grunn av prosesskostnader. Så fattigdomsbekjempelsen
og det fordelingspolitiske aspektet står sentralt innenfor
denne modellen.
Det andre som vi har pekt på, er at vi må gjøre terske­
len lavere for å søke juridisk bistand. Det har veldig mye å
gjøre med kroner og øre, men det har også antakelig noe å
gjøre med folks oppfatning av det å søke juridisk bistand,
det å gå til advokat. Så det å kunne få førstelinjetjenesten
organisert innunder offentlige servicekontor mener vi er
et veldig viktig tiltak for å senke terskelen for å søke bi­
stand. Ved at man faktisk ved en slik modell bidrar til at
ikke 600 000 husstander i Norge, men 1,2 millioner hus­
stander kommer innunder den offentlige rettshjelpssatsen
på 870 kr og ikke en hvilken som helst annen pris, selv med
15. juni -- Offentleg rettshjelp. Rett hjelp
3660 2009

høy egenandel, har man i hvert fall forutsigbarhet når det
gjelder prisen på timen. Det er et viktig tiltak for å senke
terskelen for det å kunne søke hjelp at man vet hva slags
timepris man skal betale.
Det tredje momentet for oss, ved siden av fattigdoms­
bekjempelse, det å skape en lavere terskel, har vært at vi
ønsker å bidra til å redusere prosesskostnadene for folk,
ved at vi ikke lager et system som i mye større grad er
prosessdrivende, hvor man får en carte blanche til fri sak­
førsel, f.eks., og hvor det ikke spiller noen rolle for dem
som eier saken, hvor omfangsrik saken blir. Derfor mener
jeg at det å kunne tenke prosessreduserende tiltak er helt
avgjørende i forhold til dette. Egenandelene vil jo bidra til
det, ved at man faktisk får større ansvar for sakens omkost­
ninger hvis den bli voluminøs og stor. Førstelinjetjenesten
er et godt eksempel på prosessreduserende tiltak, slik at
man får løst saken raskt. Heldigvis er det mange som i
de førstelinjetjenestene vi allerede har hatt oppe å gå, har
opplevd at saken blir løst raskt innenfor den timen som er
avsatt, noe som har bidratt til at man har spart utrolig mye
prosesskostnader.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Solveig Horne (FrP) [11:42:38]: Fremskrittspartiet
synes at egenandeler på fri rettshjelp er ulogisk. Statsrå­
den snakket flere ganger i sitt innlegg nå om bekjempelse
av fattigdom. Vi har jo registrert at Regjeringen er skep­
tisk til at en belegger fattigdom med egenandeler. Like­
vel har det vist seg at Regjeringen ikke har tenkt å gjøre
noe med dette nå, når de ikke har støttet vårt forslag
om å vurdere en modell for rettshjelp uten innkreving av
egenandel. Jeg vil likevel tillate meg å stille spørsmål til
statsråden om han likevel i framtiden vil vurdere en slik
modell.
Statsråd Knut Storberget [11:43:23]: Jeg syns Frem­
skrittspartiet argumenterer merkelig i denne saken. For det
første peker man på at man ønsker en finsk modell. Det
sentrale i den finske modellen er etter min oppfatning at
man nettopp har ganske høye egenandeler, så vidt jeg er­
farer, opp mot 70 pst. Så nå må Fremskrittspartiet bestem­
me seg: Enten ønsker man en finsk modell, eller så ønsker
man det ikke.
Jeg må være helt ærlig, jeg ønsker meg en modell der
langt flere skal få fri rettshjelp i Norge og heller betale høy
egenandel, for da får de lav timesats. Det er jo hele tan­
ken. Dette handler om å gi en mulighet også for folk som
er utenfor dagens inntektsgrenser, til å komme innenfor,
sjøl med høy egenandel. Så må vi sørge for at bunnen blir
hevet, slik at de som ikke opplever å få egenandeler, fak­
tisk blir flere og flere. Regjeringa har en ambisjon om at
det skal skje, og at modellen skal være slik at de som er
fattigst, de som har minst inntekt, faktisk også skal slippe
å betale egenandel.
Elisabeth Aspaker (H) [11:44:40]: Ett av de sentrale
punktene i Soria Moria­erklæringen var at man skulle av­
skaffe fattigdom i denne fireårsperioden. Sånn har det jo
ikke gått, og nå handler det vel snarere om å redusere
fattigdommen.
Uansett, rettshjelpsmeldingen er et viktig tiltak for å
sikre folks rettssikkerhet, uavhengig av økonomisk stil­
ling.
Som jeg nevnte i innlegget mitt, har det vært en gjen­
ganger hos høringsinstansene at man mener at meldingen
ikke treffer godt nok, og man peker på ulike grupper i
samfunnet som man mener faktisk ikke vil komme til å få
den hjelpen via rettshjelpsordningen i framtiden som man
hadde forventet. Så spørsmålet mitt til statsråden er hva
slags kommentar han har til det -- at man skal legge fram
en melding som skal være for dem som trenger det mest,
og så er altså tilbakemeldingen fra den store overvekten
av høringsinstanser at meldingen ikke treffer.
Statsråd Knut Storberget [11:45:33]: Nå kan det
godt være at representanten Aspaker ser det negative bedre
enn jeg gjør, for vi har hatt masse diskusjoner med Advo­
katforeningen og andre organisasjoner både før og etter at
meldinga er blitt lagt fram, og det er ikke gjennomgående i
beskrivelsen av meldinga at den treffer dårlig. Men at det er
diskusjon om hvor grensene skal gå i forhold til inntekts­
fastsettelse, og hva slags områder rettshjelpen skal utvides
på, hilser jeg hjertelig velkommen. Det er jo derfor vi har
en debatt rundt dette, og jeg må jo si at de utvidelser som nå
ønskes foretatt, og som det pekes på i meldinga, ikke er så
rent små. Det er spørsmål om gjeldssaker, helse­ og sosi­
alsaker, arbeidsforhold, barnebortføring, spørsmål om for­
brukersaker som har gått til Forbrukertvistutvalget, og som
er særdeles viktige, og også noen diskrimineringssaker. Jeg
opplever at dette er viktige områder.
Når det gjelder bl.a. fanger, er jeg helt enig. De som
sliter med å få sin rett, må få bedre hjelp. Der er jo nett­
opp førstelinjetjenesten pekt på å være et veldig viktig
instrument, ved at man oppsøker i fengslet.
Odd Einar Dørum (V) [11:46:51]: Et førstelinjetiltak
som ikke er lik førstelinjetjenesten slik den er definert i
meldingen, er Kirkens Bymisjons gatejurist. Gatejuristen
gir rett og slett rettigheter til de som er mest utslått i sam­
funnet, bl.a. på sosialkontorer. Man skulle jo tro at de ret­
tighetene skulle man ha, men ut fra min livserfaring er det
dessverre ikke alltid slik. Forvaltningen opererer ikke all­
tid etter de idealer som normene bak den skulle tilsi. Kir­
kens Bymisjons gatejurist er da som en type medvandrer
med på å sørge for at du ikke får noen forfordeling i loven,
men du får det du skal ha.
Hvordan ser statsråden for seg at nettopp denne type
innsats, som i hvert fall er et treffsikkert fattigdomstiltak
for mange av dem som sliter med livet, kan styrkes i tiden
som kommer?
Statsråd Knut Storberget [11:47:35]: Jeg har egent­
lig bare ett svar når det gjelder Gatejuristen. Det er tiltak
som må styrkes, og som må komme som et supplement
til alle mulige andre ordninger. Det var bakgrunnen for
at Regjeringa valgte å gå inn i gatejuristkonseptet, i den
forstand at vi valgte å bevilge penger til det, først i Oslo,
15. juni -- Offentleg rettshjelp. Rett hjelp 3661
2009

med et betydelig beløp -- sjøl om vi opprettholdt virk­
somheten ved rettshjelpskontoret i Oslo, sjøl om vi utvi­
det inntektsgrensene, var det viktig å få plass Gatejuristen.
Det er helt riktig som representanten Dørum sier, at dette
når en helt spesiell gruppe mennesker som ikke ville bli
nådd av mange av de ordinære tiltakene. Det var også bak­
grunnen for at Regjeringa valgte å gi enda mer penger til
Gatejuristen for å etablere seg andre steder i landet, bl.a.
i Tromsø. Jeg mener at hvis man virkelig skal nå de som
i hvert fall er fattigst på penger, for å si det slik -- jeg er
ikke sikker på om de er fattige på mange andre ting -- vil
Gatejuristen være en nøkkelspiller i forhold til framtidig
rettshjelp i Norge.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Thomas Breen (A) [11:48:52]: Jeg er særs glad for at
Regjeringen nå kommer med denne meldingen. Den leg­
ger opp til at 1,2 millioner husstander vil falle inn under
den nye ordningen. Det er en kraftig utvidelse. Det er
bra. Førstelinjetjenesten tror jeg også er et viktig poeng i
meldingen. Den gjør ordningen mer tilgjengelig for folk.
Den kan også være konfliktdempende, og man kan spare
økonomisk ved at man får avklart ting tidligere.
Jeg er også svært glad for at man viderefører prinsippet
om at rettshjelpsordningen skal være en sosial støtteord­
ning, og at den er en subsidiær ordning. Det siste er veldig
viktig, mener jeg, for at rettshjelpsordningen ikke skal bli
en hvilepute i forhold til forvaltningens opplysnings­ og
rettledningsplikt. Som mange stortingsrepresentanter sik­
kert har erfart, er det en del mennesker som opplever at den
offentlige forvaltningen ikke ivaretar opplysnings­ og rett­
ledningsplikten godt nok. Så det er viktig at den ordningen
vi nå innfører for rettshjelp, ikke blir en sovepute i forhold
til den plikten forvaltningen har når det gjelder dette.
Men grunnen til at jeg tok ordet, er at jeg nok en gang
sliter litt med å skjønne hva Fremskrittspartiet egentlig
mener. De skriver flere steder i merknads form en slags
hyllest til den finske modellen, og samtidig har man et
forslag, nr. 4, hvor man foreslår mer av den finske ord­
ningen. Men så, i forslag nr. 6, ber man Regjeringen om
ikke å ha noen egenandeler i rettshjelpsordningen. Så vidt
jeg har skjønt, er den finske ordningen lagt opp slik at
man har et gradert egenandelssystem, slik som Regjerin­
gen her også legger opp til. Så spørsmålet er om Frem­
skrittspartiet kan forklare meg hva de egentlig mener: Er
de for den finske ordningen med egenandeler, eller er de
mot den finske ordningen med egenandeler?
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 3688)
S a k n r . 3 [11:50:56]
Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Sonja Irene Sjøli, Inge Løn­
ning, André Oktay Dahl og Elisabeth Aspaker om innfø­
ring av obligatorisk dødsstedsundersøkelse ved plutselig
spedbarnsdød (Innst. S. nr. 309 (2008--2009), jf. Dokument
nr. 8:85 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ingrid Heggø (A) [11:51:56] (ordførar for saka):
Dokument nr. 8:85 omhandlar innføring av obligatorisk
dødsstadsundersøking ved plutseleg spedbarnsdød.
Sjølv om komiteen er delt i konklusjonen om obliga­
torisk dødsstadsundersøking, er eg heilt trygg på at det
er ein samla komité og eit samla storting som er opptek­
ne av barns rettstryggleik. Det er òg ein samla komité og
eit tverrpolitisk storting som i forskjellige samanhengar
har rosa Regjeringa for å ha sett søkjelys på vald i nære
relasjonar. Dødsstadsundersøking er ein del av dette.
Så er vi usamde om kva verkemiddel vi kan nytta
i forhold til både Grunnlova § 102 og Den europeiske
menneskerettskonvensjonen artikkel 8.
Det var ein samla komité som i utgangspunktet ønskte
obligatorisk dødsstadsundersøking -- dette for å ta vare på
rettstryggleiken til borna og også fordi forsking kunne føra
til at vi reddar fleire små, uskuldige liv. Når ein har mista
eit barn, er ein i ein svært sårbar situasjon, og for Arbei­
darpartiet har det vore ønskjeleg med obligatorisk under­
søking, også fordi alle då vert likt behandla og ingen vil
føla seg spesielt mistenkt.
Vald i nære relasjonar var eitt av hovudtema som ar­
beidarpartifraksjonen saman med den politiske leiinga i
Justisdepartementet tok tak i heilt i starten av denne
stortingsperioden. Spørsmålet om innføring av obligato­
risk dødsstadsundersøking ved plutseleg spedbarnsdød har
vore eitt av punkta som har vore grundig diskutert i denne
samanheng.
Det å mista eit barn er noko av det aller verste vi som
foreldre kan koma ut for, og eg må innrømma at det er
vanskeleg å førestella seg at nære omsorgspersonar fak­
tisk tek livet av eigne born. Likevel veit vi at dette skjer,
og langt oftare enn det vi likar å tru.
Det er svært viktig kven som undersøkjer dødsstaden
for at ein skal kunna avdekkja eventuelle kriminelle hand­
lingar. Det beste er utvilsamt eit team beståande av ein
person med etterforskingskompetanse og ein som skal ob­
dusera, frå Rettsmedisinsk institutt. Med to slike lands­
dekkjande team som skal undersøkja dødsstaden innan 48
timar, vil ein få god kompetanse og likehandsaming og
personar som veit kva dei skal sjå etter. Eg vil understre­
ka at kvar obduksjonen finn stad, også er heilt avgjerande
for avdekking av eventuelle kriminelle handlingar, og all
15. juni -- Representantforslag fra repr. Sjøli, Lønning, Oktay Dahl og Aspaker om obligatorisk
dødsstedsundersøkelse ved plutselig spedbarnsdød
3662 2009

obduksjon av born i alderen 0--3 år skal gå føre seg på
Rettsmedisinsk institutt.
Eg vil understreka at ved mistanke om unaturleg døds­
fall skil ein ikkje mellom om det er born eller vaks­
ne. Det er, og skal vera, same rettstryggleik uansett
alder. Men myndigheitsutøving frå politiet si side må ha
heimelsgrunnlag.
Minst like viktig er det førebyggjande, å kunna avdekk­
ja forhold før det kjem så langt som til drap. Ein treng ikkje
lenger 50 pst. sannsynlegheit for å gå inn; liten mistanke
er nok.
Helse­ og omsorgsdepartementet har endra forskrifte­
ne slik at det no er meldeplikt. Meldeplikta går framfor
teieplikta, og brot på meldeplikta kan føra til at ein mis­
ter autorisasjon. Barne­ og likestillingsdepartementet har
endra barnevernslova slik at ein har plikt til å melda til­
bake til varslar. Skule og barnehage skal ha detaljert til­
bakemelding. Enkeltpersonar skal ha tilbakemelding med
omsyn til om dette vert følgt opp eller ikkje. Målet er å
gå frå redd for å ta feil til glad for å ta feil.
Justisdepartementet konkluderer med at eit slikt
samansett team, ei så grundig undersøking som eg har
beskrive her, og ei obligatorisk dødsstadsundersøking vil
strida imot § 102 i Grunnlova, som lyder:
«Hus­Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i
kriminelle Tilfælde.»
Så er det dei som vil endra undersøkingsteamet, og dei
som vil endra Grunnlova. Til det siste: Ei grunnlovsend­
ring er ein lang prosess, og vi vil mista mykje dyrebar
tid.
Når det gjeld Den europeiske menneskerettskonvensjo­
nens artikkel 8, vert det vist til at andre land har obliga­
torisk dødsstadsundersøking. Til det har eg to spørsmål:
Kva andre land? Korleis er innhaldet i denne undersøkin­
ga? Det er jo nettopp fordi vi vil ha ei så omfattande un­
dersøking som gjev best mogleg rettsvern og best mogleg
utgangspunkt for å avdekkja eventuelle kriminelle hand­
lingar, at konflikten med Grunnlova og EMK artikkel 8
oppstår. For eksempel: Sjølv om born døyr på sjukehuset,
vert det grundig undersøking av heimen.
I valet mellom å ha eit team samansett av ein med etter­
forskingskompetanse og ein som skal obdusera, frå Retts­
medisinsk institutt, men å ha dette frivillig, og å endra
samansetjinga og innhaldet i undersøkinga, men då få det
obligatorisk, er eg trygg på at den beste rettstryggleiken
gjev vi born ved å velja omfattande, men frivillig undersø­
king. Det er ei slik grundig undersøking og samansetjing
av teamet som har størst moglegheit til å avdekkja even­
tuelle kriminelle handlingar, og som dermed gjev størst
rettstryggleik for born.
På vegner av regjeringspartia ber eg om at ein gjer
om framlegget til vedtak frå at det skal leggjast ved
protokollen, til eit oversendingsframlegg.
Solveig Horne (FrP) [11:57:23]: Det er en veldig vik­
tig sak forslagsstillerne her har tatt opp, og Fremskritts­
partiet stiller seg helt og fullt bak både merknadene og
forslaget.
Dette er et veldig ømtålig tema. Vold i nære relasjoner
har blitt diskutert veldig mange ganger i denne sal, og ko­
miteen har stått sammen om det. Det er derfor beklagelig
at vi ikke står sammen også i denne viktige saken.
Det er mørketall som nok ikke har kommet fram, og
det er veldig viktig å få satt fokus på dette. Å styrke barns
rettssikkerhet i Norge kan vi aldri gjøre ofte nok.
Slike dødsstedsundersøkelser er allerede innført i andre
europeiske land, og det er beklagelig at Regjeringen ikke
følger opp dette, men skjuler seg bak Grunnloven. Men nå
blir det vel et oversendelsesforslag, og det er i hvert fall
et lite skritt på veien.
Jeg har lyst til å sette fokus på en liten sak til i tilknyt­
ning til dette, og det gjelder oppnevnelse av bistandsad­
vokat for barn som har omkommet. Det er et forslag som
ble tatt opp i saken om offer og pårørende, som vi hadde
for et års tid tilbake, og det blir også tatt opp nå. Det er et
viktig grep for å sikre disse barnas rettssikkerhet, og jeg
hadde håpet at Regjeringen kunne fulgt opp og støttet det
forslaget.
Elisabeth Aspaker (H) [11:59:16]: Sakens ordfører
har redegjort for regjeringspartienes holding. For Høyre
er det helt uforståelig at en regjering som skryter åpenlyst
av å ha vold i nære relasjoner som et satsingsområde, ikke
ser betydningen av tiltak som dette for å styrke rettsver­
net for de aller minste blant oss -- små barn som ikke har
noen andre til å forsvare seg når det er deres foreldre og
viktigste omsorgspersoner som begår overgrep mot dem.
Høyres utgangspunkt er at det må være samfunnets
plikt å sette inn tiltak, slik at de minstes rettssikkerhet ikke
ofres på bekostning av voksnes rettigheter.
Det er vanskelig å forstå og akseptere at den norske
grunnloven skal kunne stå i veien for tiltak som kan avdek­
ke alvorlig kriminalitet og drap på små forsvarsløse barn.
Norge har påtatt seg tunge forpliktelser både i forhold til
FNs barnekonvensjon og menneskerettigheter generelt for
å gi barn en trygg og beskyttet oppvekst. Dette taler etter
Høyres mening klart for at Norge følger etter andre land
og innfører obligatorisk dødsstedsundersøkelse ved små
barns plutselige og uventede død.
Det er i denne sammenheng et paradoks at lovendrin­
gen som gir politiet adgang til å gå inn i folks hjem for
å kontrollere at våpen oppbevares forsvarlig, ikke anses
som grunnlovsstridig. Men å undersøke stedet der et lite
barn har dødd, for å få brakt klarhet i årsaksforhold, hev­
des å kunne være grunnlovsstridig. Høyre har merket seg
Lovavdelingens uttalelse om at man er tilbøyelig til å anta
at en obligatorisk dødsstedsundersøkelse vil være grunn­
lovsstridig. Om ikke dette er en juridisk innpakning for
noe annet, må Lovavdelingen kunne tolkes slik at det er
mulig å ende opp også med en annen konklusjon enn det
Regjeringen har gjort så langt.
Fra statistikk bl.a. i Barnedødsårsaksprosjektet vet vi at
det i Norge hvert år forekommer drap på små barn begått
av nærmeste familie. Det er samfunnets plikt å sørge for
at også disse drapene blir oppklart, og at den eller de som
står bak, blir avslørt og stilt til ansvar for sine ugjernin­
15. juni -- Representantforslag fra repr. Sjøli, Lønning, Oktay Dahl og Aspaker om obligatorisk
dødsstedsundersøkelse ved plutselig spedbarnsdød
3663
2009

ger. Undersøkelse av dødssted kan med bakgrunn i dette
gis en rent politimessig begrunnelse, og vil da også kunne
ha en viktig forebyggende effekt.
Det er ganske bemerkelsesverdig at Regjeringen i re­
vidert nasjonalbudsjett legger opp til en frivillig under­
søkelse, når Barnedødsårsaksprosjektet i sin rapport fra
2004 er nokså entydig i sin tilråding om at bare obligato­
risk undersøkelse kan gi små barn god nok beskyttelse. De
fleste foreldrene mente det var et gode å kunne bli sjekket
ut av saken og få slått fast at det ikke forelå noe kriminelt
forhold. Denne avklaringen var viktig for å kunne legge
tragedien bak seg. Foreldre beskriver det som en lettelse å
få «utelukket et straffbart forhold», på samme rutinemes­
sige måte som man ville gjort om den døde var en voksen
person. Det kan hindre rykter og sladder som legger stein
til byrden.
Det er grunn til å dvele ved følgende problemstilling:
Om det er i pakt med Grunnloven med rutinemessige
undersøkelser når voksne dør, for å utelukke kriminelle
forhold, hvordan kan det da være i strid med Grunnloven
å gå like rutinemessig til verks når små barn dør?
Det har i denne perioden vært jobbet tverrpolitisk for
å styrke barns rettssikkerhet. På denne bakgrunn er det
et stort tilbakeslag og en logisk brist når Regjeringen nå
etablerer en frivillig ordning om dødsstedsundersøkelse.
Selv om Regjeringen i denne saken har kommet skjevt
ut av hoppet, burde den ha lært fra hoppbakken at det like­
vel er fullt mulig å hente seg inn og sette gode nedslag.
Det har Regjeringen og justisministeren ikke engang gjort
et forsøk på i den foreliggende saken, og det til tross for
overtydelige anbefalinger fra Barnedødsårsaksprosjektet.
Jeg vil også minne om og trekke fram den betydelige inn­
sats som Stine Sofies Stiftelse har gjort når de har jobbet
med denne type problemstillinger.
Regjeringens opplegg kan best sammenlignes med for­
eldremøte på skolen. De foreldrene læreren aller helst
skulle fått i tale, kommer ikke. Det er god grunn til å fryk­
te at et obligatorisk tilbud om frivillig dødsstedsundersø­
kelse vil lide samme skjebne. Man skal vel ikke være stor
spåmann for å skjønne at foreldre eller andre nærstående
som faktisk har noe å skjule, neppe vil ta imot det frivil­
lige tilbudet, og vil gjøre det som står i deres makt for å
unngå en dødsstedsundersøkelse.
Norsk politi har internasjonalt utmerket seg med sin
kompetanse og dyktighet i kampen for å avdekke vold og
overgrep mot barn. Kanskje skulle vi nå feie litt for egen
dør?
Senere denne uken skal justisministeren være vert for
et europeisk justisministermøte der vold i nære relasjoner
er opplyst å bli hovedtema, der det skal framlegges en rap­
port om aktuelle problemstillinger og tiltak her i landet.
Det må være lov å påpeke at Regjeringens håndtering av
denne saken da kommer i et noe merkelig lys, for på dette
området går Norge åpenbart ikke i front.
Presidenten: Skal representanten Aspaker ta opp noen
forslag?
Elisabeth Aspaker (H) [12:04:15]: Det kan jeg gjer­
ne gjøre, men det trodde jeg faktisk Solveig Horne, som
var før meg, hadde gjort. Vi har to fellesforslag.
Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har
tatt opp de forslagene hun refererte til.
Olav Gunnar Ballo (SV) [12:04:54]: Jeg vil først få
si at det er veldig bra med et så stort engasjement i alle
partiene når det gjelder denne saken.
Det at det skjer plutselig dødsfall blant sped­ og små­
barn, er jo i seg selv en stor tragedie også for dem som blir
igjen, og spørsmålet om årsaken vil stå sentralt. Vi har jo
også sett når det gjelder plutselig, uventet spedbarnsdød og
forskning i Norge, at man har ligget langt framme på ver­
densbasis, og at tallene knyttet til plutselig, uventet sped­
barnsdød, har gått betydelig tilbake, ikke minst på grunn
av rådgivning når det gjelder leie for spedbarnet, etter at
forskning har vist at ryggleie er gunstigere enn mageleie.
Så i kjølvannet av at man skal etablere et tilbud -- at Re­
gjeringen faktisk etablerer noe som ikke har eksistert tid­
ligere -- har man fått opp en debatt som også har resultert
i det forslaget som ligger her i dag.
Jeg synes at det viktigste å understreke her, er at man
faktisk innfører en ordning som ikke har vært før, og som
dermed forbedrer tilstanden både rent rettslig og medi­
sinsk i forhold til det som har vært før. Jeg synes nok
at med utgangspunktet i den kritikken som opposisjonen
kommer med, drukner det i denne debatten. Det er jo ikke
slik at tidligere regjeringer har tatt et initiativ for å få dette
på plass -- mens Knut Storberget og den sittende regjering
gjør det. Regjeringspartiene har i debatt med departemen­
tet vektlagt at det må være et mål at flest mulig av de til­
fellene der det skjer dødsfall, blir undersøkt, nettopp med
tanke på å sikre at man kartlegger hvorvidt det foreligger
noe kriminelt.
Man kan se dette ut fra to ulike spor. Det ene er det rent
rettsmedisinske sporet, nemlig at her kan det ha skjedd noe
kriminelt -- det er viktig å komme til bunns i det kriminel­
le som har skjedd, og dermed få undersøkt alle tilfellene
såfremt det er mulig. Det er det ene sporet. Det andre spo­
ret er at det også har en betydelig medisinsk side, noe man
ikke minst har sett når det gjelder forskning på plutselig,
uventet spedbarnsdød.
Når et team -- som vil bestå av rettsmedisinere, sann­
synligvis også med barnemedisinsk kompetanse, pluss
noen som har politifaglig kompetanse -- skal inn og un­
dersøke, skal man vektlegge både det rent juridiske og det
medisinske. Dermed har det vært en diskusjon med hensyn
til organisering av virksomheten. Nå ser det ut til at det vil
være ved Folkehelseinstituttet, med kompetanse også på
forskning, at man vil organisere det, og dermed som en del
av helsevesenet, men der det rent juridiske også ivaretas.
Når det gjelder den problemstillingen som går på at
dersom pårørende reserverer seg mot en undersøkelse, vil
det nettopp kunne være i de tilfellene der det har skjedd
noe kriminelt man ikke ønsker skal oppdages. Regjerin­
gen har understreket at dersom det foreligger mistanke om
noe kriminelt, vil man foreta en undersøkelse. Da kan det
også begjæres en undersøkelse. Det at noen reserverer seg
15. juni -- Representantforslag fra repr. Sjøli, Lønning, Oktay Dahl og Aspaker om obligatorisk
dødsstedsundersøkelse ved plutselig spedbarnsdød
3664 2009

mot den, må i så fall begrunnes og kan i seg selv være en
årsak til at man nettopp i de tilfellene skal undersøke. Det
som vi, når det kommer til stykket, vil vektlegge i SV, er at
her må ikke det beste bli det godes fiende. Nå må vi ikke
risikere at saken skyves enda lenger ut i tid, for mange har
ventet på at dette skal settes i system. Så får man høste
erfaring med undersøkelsene når de starter, også knyttet
til de innsigelsene som er kommet, for på den måten å se
hva dette gir som ikke har eksistert til nå.
I tillegg er det en styrke at forslaget nå blir oversendt,
slik at departementet i forbindelse med innføringen av ord­
ningen også får vurdert det opp mot de innsigelsene som
er kommet fra opposisjonen. Det betyr at det er med re­
spekt for innsigelsene at saken behandles, og det er med re­
spekt for opposisjonens innsigelser at man søker å komme
i gang med ordningen. Derfor synes jeg opposisjonen vil
være tjent med å dempe noe av kritikken, fordi man må
innse at det at det faktisk blir igangsatt en ordning er bedre
enn å ha den rettstilstanden vi har i dag. Det er ikke slik
en kan få inntrykk av, at tilstanden forverres gjennom at
ordningen i utgangspunktet er skissert til å være frivillig.
Laila Dåvøy (KrF) [12:09:44]: Det er en svært vik­
tig sak som er satt på dagsordenen. Jeg må, i likhet med
andre som har tatt ordet, spørre om hvorfor Regjeringen
mener at barn mellom null og tre år som dør uventet, skal
ha dårligere rettssikkerhet enn alle andre. Hvorfor lager
man en spesialordning innen helsetjenesten for disse små
barna, når vi vet at ett av fem barn mellom null og tre år
som dør uventet, dør av enten omsorgssvikt eller at det
foreligger noe kriminelt.
I revidert nasjonalbudsjett foreslår Regjeringen å inn­
føre en frivillig dødsstedsundersøkelse i regi av helsetje­
nesten -- et helseteam som ikke har hjemmel til å foreta en
obligatorisk undersøkelse, slik politiet kan gjøre, og som
politiet gjør i alle andre tilfeller der uventet død inntref­
fer, altså der den døde er fra fire år og oppover, slik jeg
har forstått det
Helsekomiteen ønsket i forbindelse med statsbudsjet­
tet i år at Regjeringen skulle gjøre en slik undersøkelse
obligatorisk og fatte et vedtak om det. Regjeringen utre­
det dette og kom til at et helseteam ikke kan foreta en slik
obligatorisk undersøkelse, fordi det vil være grunnlovs­
stridig. Ergo konkluderer Regjeringen med at dette av den
grunn må skje frivillig. Teamet må be om å få komme inn
og foreta en slik undersøkelse.
Dersom Regjeringen mener at samme rettssikkerhet
skal gjelde for alle, uavhengig av alder, måtte de konklu­
dert med at man skal gjøre det samme som man gjør når
et barn på fire år eller mer eller voksne dør uventet. Det er
komplett umulig for meg å forstå det grepet Regjeringen
tar her. Vi har i det siste hatt flere saker som tilsier at en
rask dødsstedsundersøkelse kan være avgjørende for enten
å avkrefte en mistanke, og det skjer heldigvis i de fles­
te tilfeller, eller få sanket bevis der det er nødvendig. Jeg
antar, i likhet med representanten Aspaker, at i de tilfeller
der det kan ha foregått noe kriminelt, vil et helseteam slett
ikke slippe inn for å undersøke åstedet. Og obduksjon er
i mange tilfeller ikke nok.
Her mener jeg personlig at regjeringspartiene må snu.
Om de ikke gjør det i dag, har de tiden fram til fredag
og behandlingen av revidert nasjonalbudsjett -- det er der
Regjeringen formelt tar stilling i saken.
I innstillingen til revidert foreligger forslag fra opposi­
sjonspartiene om å gjøre dødsstedsundersøkelser ved plut­
selig spedbarnsdød obligatorisk og å sørge for at så skjer.
Med andre ord: Barn mellom null og tre år som dør uven­
tet, skal ha samme rettssikkerhet og samme regime som
det som gjelder for alle andre aldersgrupper -- dette bør
også gjelde for dem.
Det kan være positivt at forslaget nå foreslås oversendt
Regjeringen. Men det må i så fall være fordi man har tenkt
å endre sitt standpunkt fram mot fredag, slik jeg ser det.
Trond Lode (Sp) [12:13:40]: Senterpartiet er oppteke
av å styrkja rettssikkerheita til barn i Noreg. Me veit at
det skjer mykje skjult vald som ikkje vert stoppa, eller der
straff ikkje vert idømd, fordi dei som vert ramma, er barn.
Dei aller mest forsvarslause er sjølvsagt dei aller minste
ungane. Me meiner det er godt nok dokumentert at det
til og med skjer fleire drap årleg som ikkje vert etterfors­
ka fordi den drepne er eit lite barn. Me veit at i mange
andre land er undersøking av dødsstaden obligatorisk når
mindreårige døyr. Senterpartiet er einig med dei som seier
at me bør få ei slik ordning òg i Noreg. Det har Senterpar­
tiet sin talsmann i helsespørsmål uttrykt klart og tydeleg
i offentlege debattar me har hatt dei siste åra.
Me synest det er synd når me no er i ein situasjon der
eit fleirtal i Stortinget ønskjer å innføra obligatorisk døds­
stadsundersøking, men der omsynet til Grunnloven tilseier
at me må nøya oss med den nest beste løysinga. Senter­
partiet er derfor glad for at det har vore fremja eit forslag
om oversending. Me støttar sjølvsagt det. Det er viktig at
me framleis har ein open debatt om dette, slik me har hatt
det siste året.
Kva vert så vegen vidare for å erstatta det nest beste
med det beste? Når eg les brevet frå justisministeren som
er vedlagt innstillinga, og omtalen i St.prp. nr. 67 for
2008--2009, slår det meg at me treng ei ny vurdering i valet
mellom ei ordning lagd under Justisdepartementet og ei
ordning lagd under Helse­ og omsorgsdepartementet. Det
er der eg synest me bør starta med ein ny omgang av ut­
greiingar som eg håper ein kan setja i gang og gjennomfø­
ra fort. Den nye ordninga for dødsstadsundersøkingar som
kjem i gang frå 1. juli, er omtalt i St.prp. nr. 67, som no
er til behandling i finanskomiteen.
Som det er i dag, skal alle plutselege dødsfall blant
barn under tre år verta rekna som mistenkjelege og melde
til politiet. I alle desse tilfella skal ein utføra obduksjon.
Ein skal omgåande gi eit obligatorisk tilbod om dødsstads­
undersøking ved alle slike dødsfall. Foreldre skal kunna
takka nei til undersøkinga.
Den offentlege debatten har bl.a. resultert i ei anna sa­
mansetning av desse teama. Dei skal ha personell med po­
litifagleg kompetanse, men utan direkte tilknyting til poli­
tiet. Legen som skal obdusera, skal delta i teamet. Teamet
skal ha meldeplikt til politiet ved kvar mistanke om at
noko kriminelt kan ha skjedd. Det vil òg verta ei generell
15. juni -- Representantforslag fra repr. Sjøli, Lønning, Oktay Dahl og Aspaker om obligatorisk
dødsstedsundersøkelse ved plutselig spedbarnsdød
3665
2009

innskjerping av at plikt til å varsla ved mistanke om vald
skal gå føre teieplikta. Eg meiner det er nødvendig at det
vert streka under at det i visse tilfelle er straffbart ikkje å
melda frå, og at helsepersonell kan mista autorisasjonen
ved brot på denne plikta.
I Senterpartiet støttar me at det vert ei fortløpande eva­
luering av denne nye ordninga. Me støttar at ho vert sett
i verk, men me ønskjer framleis ein open debatt. Vidare
ønskjer me å få utgreidd om det å plassera ansvaret for
undersøkingane under Justisdepartementet vil kunna gi ei
raskare og like bra løysing.
Trine Skei Grande (V) [12:17:37]: Vi som er stor­
tingsrepresentanter, er ombud for det norske folk. Det
betyr at vi skal være lytteposter for frustrasjoner og urett­
ferdigheter som oppdages. Men vi er også lytteposter for
den som liten eller ingen stemme har -- de som ikke har
mulighet til å framføre den urettferdigheten man opplever.
Det er klart at gjennom det tverrpolitiske arbeidet som
er gjort her på Stortinget, som bl.a. jeg har vært med på,
avslører vi stadig vekk at barns rettssikkerhet ikke er god
nok. Jeg synes også det er tankevekkende når vi ser de
avsløringene som har vært innenfor trygdejuks, at det går
an å «finne på» barn, og at deres eksistens ikke blir sjek­
ket. Det betyr også at det kan være barn som finnes, men
man sjekker ikke deres eksistens. Det kan altså kanskje
forsvinne barn i vårt samfunn uten at noen egentlig opp­
dager det, om man ikke har et sosialt nettverk som gjør at
det oppdages. Alt dette betyr at vi har mye igjen når det
gjelder barns rettssikkerhet i det norske samfunnet, på lik
linje med at vi også har utfordringer for de voksne.
Venstre har tenkt å støtte disse to forslagene som er
lagt fram, ut fra den argumentasjonen, og ut fra det lang­
varige engasjementet og det arbeidet som ble startet da vi
hadde justisministerstolen på dette området.
Jeg er veldig forundret over det svaret som statsråden
har gitt. Det virker som man går på autopilot. Fordi for­
slaget kommer fra Stortinget, prøver man bare å finne en
grunn for å avvise det. Og denne grunnlovsargumentasjo­
nen er veldig underlig sett i forhold til de andre stand­
punkter Regjeringa har med hensyn til inngripen i private
hjem. Det er f.eks. nevnt kontrollmekanismene for våpen­
besittelse i komitéinnstillinga. Vi har i dag regler for inn­
gripen i private hjem. Dette synes ikke å være like viktig
som det at man er usikker på om et barn har dødd en na­
turlig død, eller om døden er forårsaket av andre. Nå har
statsråden anledning til å ha en litt mer ydmyk holdning
i forhold til at det også kan komme gode ideer fra denne
salen, sjøl om statsråden ikke har funnet på det sjøl. Jeg
gir ham anledning -- hvis dette nå skal gjøres om til et
oversendelsesforslag -- til å ha en litt annen tone enn den
jeg oppfatter i svarbrevet.
Statsråd Knut Storberget [12:20:40]: Er det i ett
spørsmål jeg mener vi alle skal være ydmyke, er det jam­
men dette spørsmålet. Jeg er litt overrasket over repre­
sentanten Trine Skei Grandes karakteristikker av det som
kommer fra departementet. Jeg hadde forventet noe mer,
for å være helt ærlig.
Det er slik at Lovavdelingen har -- og det kan godt hende
at Venstre har glemt det, siden det begynner å bli lenge
siden man satt i Justisdepartementet -- en konstitusjonell
fri rolle til å kunne avgi uttalelser i lovspørsmål. Og jeg
synes det ville være veldig kritikkverdig av meg hvis jeg
ikke viderebringer overfor Stortinget hva Lovavdelingen
på fri basis -- ikke underlagt mitt konstitusjonelle ansvar
-- faktisk sier om grunnlovsmessigheten i de forslag som
kommer opp i Stortinget. At jeg her blir beskyldt for å gå
på autopilot, reagerer jeg veldig på, særlig fordi det er sårt,
dette temaet, der vi alle har et enormt engasjement for å
prøve å reise spørsmål rundt barns rettssikkerhet.
Jeg ser helt klart at det her er kryssende hensyn, og
man kan jo, som Stortingets mindretall, velge å si at den
juridiske vurdering som gjøres, er feil -- og at det er man
ikke enig i. Jeg velger i denne runden å legge vekt på det
fordi jeg tror at det man nå gjør for de minste og mest sår­
bare, er et veldig viktig framskritt for å styrke deres retts­
sikkerhet. Det er viktig å understreke at man nå setter i
gang dette prosjektet -- som også representanten Ballo var
inne på -- dog med det innbefattet at ordningen skal være
frivillig.
Jeg vil peke på at spørsmålet om frivillighet er et vans­
kelig tema i denne saken. Man må gjerne si at flest mulig
foreldre ønsker seg denne type undersøkelser, som repre­
sentanten Aspaker sa. Også jeg tror det. At dette er fri­
villig, vil for så vidt ikke være noe problem hvis det er
mange som virkelig ønsker seg dette, bl.a. for å få avklart
en mistanke.
Så er det slik at når det gjelder de beskyttelsesmeka­
nismer som ligger i Grunnloven og i Den europeiske men­
neskerettskonvensjon, og som Venstre tradisjonelt målbæ­
rer -- nemlig privatlivets fred og muligheten for beskyttelse
mot inngrep i ens private sfære -- vil for noen en slik under­
søkelse kunne være særlig belastende, særlig i de tilfeller
hvor man har mistet barn og det ikke foreligger noe straff­
bart, og hvor man føler at man blir invadert. Dette må vi i
hvert fall ha med oss -- selv om jeg tror at alle som sier at de
fleste ville se på denne ordningen som nyttig, og hilse den
velkommen, har rett. I så måte vil man med frivilligheten
også sørge for at man får foretatt en slik undersøkelse.
Så litt om dette at det skulle være forskjell på voksne
og barn med hensyn til rettssikkerhet på dette området. Jeg
mener det er feil. Her tar man et skritt i retning av å styrke
barns rettssikkerhet utover den rettssikkerhet voksne har,
fordi man får en ordning med frivillig dødsstedsundersø­
kelse som man ikke har når det gjelder voksne. Og det er
ikke slik at politiet rykker ut og foretar dødsstedsunder­
søkelser ved ethvert akutt voksendødsfall. Her har vi den
situasjonen at vi får en ordning hvor man frivillig -- men
dog -- kan få foretatt dødsstedsundersøkelse, til tross for
at det ikke er grunnlag for mistanke. Dette er, i så måte,
å styrke barnas rettssikkerhet.
Så er jeg veldig komfortabel med at man gjør om
mindretallets forslag til et oversendelsesforslag. Jeg har i
denne prosessen hele tiden sagt at jeg syns det er svært
vanskelige avveininger, og jeg mener vi løpende bør kunne
foreta dem. Særlig når vi nå vi setter i gang en frivillig
ordning, bør vi, etter at den er igangsatt, vurdere i hvilken
15. juni -- Representantforslag fra repr. Sjøli, Lønning, Oktay Dahl og Aspaker om obligatorisk
dødsstedsundersøkelse ved plutselig spedbarnsdød
3666 2009

grad den er vellykket. Det er helt åpenbart at vi fra politi­
og justissektorens side er nødt til å følge denne ordningen
nøye. Og jeg vil anta at politiet -- i de situasjoner hvor man
opplever dødsfall blant små barn, og hvor man nektes ad­
gang av Dødsstedsundersøkelsesprosjektet -- kanskje har
et argument for å vurdere mistankekriteriet, for å kunne
gripe inn. Derfor mener jeg at det er nyttig løpende å kunne
vurdere dette når prosjektet er satt i gang, for å se i hvilken
grad de respektive modeller fungerer.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Elisabeth Aspaker (H) [12:25:54]: Denne saken er
litt merkelig. Vi hører at nesten alle som har vært oppe på
talerstolen, egentlig er enig i at det er den nest beste løs­
ningen man nå går inn for. Den beste løsningen ville vært
å innføre en obligatorisk dødsstedsundersøkelse nå.
Når regjeringspartiene -- og statsråden -- nå vil ha dette
omgjort til et oversendelsesforslag, har jeg lyst til å få vite:
Hva betyr dette konkret? Og når, i så fall, vil Stortinget
kunne få denne saken tilbake, når det tydeligvis er flertall
i salen for at man burde gjøre undersøkelsen obligatorisk
nå?
Statsråd Knut Storberget [12:26:34]: Som jeg sa på
slutten av mitt innlegg, mener jeg at når man setter i gang
dette prosjektet nå, vil vi kunne høste verdifulle erfaringer
om hvordan det fungerer.
Med hensyn til den prosessen som foregår, mener jeg
at når det gjelder denne type kriminalitet, skal ingen re­
gjering kaste vrak på mulige endringer i prosjektet, heller
ikke de endringer som er foreslått -- som jeg har forståelse
for, men hvor vi er blitt presentert for grunnlovsmessige
motargumenter som gjør det utfordrende. Også disse må
man kunne vurdere og se på om man kan få til noe som
gjør sitt til at den etablerte ordningen fungerer bedre. Men
dette er det naturlig å gjøre når man har sett effekten av
det tiltaket som er foreslått og igangsatt.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:27:32]: Selv om Lov­
avdelingen har en særskilt rolle i departementsstrukturen,
er statsråden konstitusjonelt ansvarlig også når det gjelder
denne avdelingen.
Så til selve saken. Når man leser brevet fra departemen­
tet til komiteen, får man inntrykk av at man ser på denne
undersøkelsen som på en hvilken som helst annen under­
søkelse, at det er en slags inventarundersøkelse i et hjem.
Jeg tror man må se på dette som noe helt annet, nemlig at
det er rettssikkerheten til små barn man her har til vurde­
ring. Og da tror jeg grensen, også i juridisk forstand, bør
vurderes å utvides noe i forhold til det som tidligere har
vært alminnelig når det gjelder små barn. Det kan hende
at rettsutviklingen bør gå i barnets favør framover.
Jeg vil spørre statsråden om han ser at det kan være
andre måter å organisere dette på, som gjør at man kan
foreta en obligatorisk undersøkelse.
Statsråd Knut Storberget [12:28:48]: Jeg vil ikke
foregripe hva som eventuelt kommer ut av en evaluering
av det vi nå setter i gang, men jeg sa i svaret på den forri­
ge replikken at jeg syns vi skal være åpne for andre typer
modeller, i den grad vi ser at det som er iverksatt, ikke
fungerer. Til det er kampen mot denne type kriminalitet
for viktig.
Når det gjelder spørsmålet om Lovavdelingens rolle, må
jeg igjen bare presisere -- siden jeg blir beskyldt for å gå
på autopilot, med henvisning til dette brevet -- at det altså
ikke er slik at vi i politisk ledelse og i Regjeringa sitter
og godkjenner Lovavdelingens rådgivende uttalelser. Det
er det viktig for meg å understreke. Jeg tror det er veldig
verdifullt at Lovavdelingen nettopp har denne friheten. I
de tilfeller der man gjerne mener at løsningen er opplagt,
der trenger vi også gode motforestillinger. Jeg mener det
er det som skjer i denne saken.
Trine Skei Grande (V) [12:29:53]: Jeg skal ikke
følge opp akkurat det med Lovavdelingen, sjøl om det er
fristende.
Jeg har lyst til å drøfte det som kommer fram i merk­
nadene, nemlig at Lovavdelingen mener at det å foreta en
slik åstedsgransking, vil være en inngripen i det private
rom. Men statsråden har sjøl kjempet igjennom en lov­
givning i tilknytning til våpen som gjør at politiet -- sjøl
om ingen tror at det er begått en kriminell handling, og
ingen tror at det kan være et kriminelt åsted -- kan foreta
en husundersøkelse fordi man er en våpenbesitter.
Hva er justisministerens vurdering av dette? Er det far­
ligere at noen er våpenbesitter, og er brudd på Grunnloven
på dette punkt viktigere enn når det gjelder et mistenke­
lig barnedødsfall, slik at en inngripen her vil være større
enn overfor en våpenbesitter?
Statsråd Knut Storberget [12:30:56]: Representan­
ten Skei Grande legger til grunn at de inspeksjonsmulig­
hetene man har når det gjelder våpenloven, er grunnlovs­
stridige. Det er jeg uenig i. Det er etter mitt skjønn fastslått
av et bredt flertall i Stortinget også at det ikke er grunn­
lovsstridig. Det er fordi bestemmelsen i Grunnloven, og i
dette tilfellet spørsmål om husinkvisisjon, er en skjønns­
messig vurdering. Det kan også leses av Lovavdelingens ut­
talelse at man må vurdere dette. Det er ikke noen sjablong
man legger på, og så kommer man i strid med Grunnloven
eller ei.
Når det gjelder våpen, er det slik at man får et varsel,
så vidt jeg husker, en viss tid i forveien før politiet kom­
mer. Man skal også vurdere hvordan våpenet blir oppbe­
vart. Det er nok noe mindre omfattende enn det man ten­
ker på i forbindelse med en dødsstedsundersøkelse. Jeg
tror nok det har vært tungen på vektskålen med tanke på
at det ene kommer i strid med Grunnloven, mens det andre
ikke kommer i strid med Grunnloven.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Ola Borten Moe (Sp) [12:32:19]: Det er et uhyre vik­
tig tema som her tas opp. Det er mye som tyder på, etter
15. juni -- Representantforslag fra repr. Sjøli, Lønning, Oktay Dahl og Aspaker om obligatorisk
dødsstedsundersøkelse ved plutselig spedbarnsdød
3667
2009

hvert som man følger den offentlige debatten, at barnas
rettssikkerhet i praksis er for dårlig ivaretatt, og at syste­
mene er mangelfulle siden det kommer eksempler gang på
gang.
Aftenposten melder i dag om de kravene som vi stil­
ler til dem som passer på våre barn. Vi har sett, som
Skei Grande nevnte, at det utbetales trygd til barn som
vi overhodet ikke har styring på om eksisterer eller ikke.
Det er i bunn og grunn det denne diskusjonen òg om
dødsstedsundersøkelse handler om.
Jeg har lyst til å si at det etter Senterpartiets oppfatning
blir tatt svært viktige skritt til sommeren. Situasjonen blir
langt bedre enn den har vært, og det fortjener Regjeringen
stor ros for. Diskusjonen er i grunnen om dette er tilstrek­
kelig. Vi vet at det er gjort viktig arbeid på dette området,
bl.a. har Barnedødsårsaksprosjektet kartlagt store mørke­
tall. Jeg tror dette er et område i samfunnet hvor det er
mange tabuer. Kanskje har mange av oss vanskelig for å
forestille oss at foreldre, foresatte og omsorgspersoner kan
begå denne typen forbrytelser mot uskyldige barn. Men
empirien tyder på at i perioden etter 2004 er det mellom
fem og ti drap som ikke er oppdaget, rett og slett fordi vi
mangler informasjon, og vi mangler rutinene som gjør det
mulig å innhente informasjon.
Drapet på åtteåringen Gjerstad i vår viste også hvor vik­
tig og avgjørende dødsstedsundersøkelse er, rett og slett
for å få en oppklaring. Derfor har vi som stortingsrepre­
sentanter og storting et stort ansvar for at denne informa­
sjonen kommer på bordet, og at vi får et godt nok grunn­
lag for å føre sakene mot de kriminelle i de tilfellene som
kan komme til å skje.
Konklusjonen er at Senterpartiets holdning til dette
spørsmålet er tydelig. Det bør være en obligatorisk ord­
ning. Det handler om rettssikkerheten for barn, det hand­
ler om alminneliggjøring av en ordning overfor dem som
er så uheldige at de mister sine barn, og det handler ikke
minst om et forebyggende signal, nemlig at vi sender ut
det klare signalet at er det noen ugler i mosen, har vi til
hensikt å oppdage det.
Dette forslaget blir omgjort til et oversendelsesforslag.
Det er vi svært glad for. Vi kommer selvsagt til å arbeide
målrettet for at dette skal bli fortløpende vurdert og im­
plementert obligatorisk. Så er det et spørsmål og en ut­
fordring til opposisjonen: Jeg synes det er rart om man nå
setter hardt mot hardt og ikke aksepterer oversendelsesfor­
slaget, at man sørger for at et så godt forslag blir nedstemt
i Stortinget i dag.
P e r R u n e H e n r i k s e n hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Olav Gunnar Ballo (SV) [12:35:43]: Flere har på­
pekt at rettsvernet for barn er for dårlig. Det er også nevnt
eksempler på det. Det engasjementet er entydig prisverdig.
Når jeg bad om ordet, var det imidlertid fordi både Eli­
sabeth Aspaker og Laila Dåvøy var inne på at med den
tilnærmingen som Regjeringen velger her, får barn et dår­
ligere rettsvern enn voksne når det gjelder dødsstedsun­
dersøkelse. Det er en påstand som ikke kan stå uimotsagt.
Statsråden har også gått i rette med den. Jeg har gjennom
arbeidet som lege ved en rekke anledninger vært til stede
i hjem der voksne har dødd, og det er, som statsråden også
påpeker, helt unntaksvis at det medfører at man setter inn
politiressurser, eller for den saks skyld har mennesker med
rettsmedisinsk kunnskap for å foreta den undersøkelsen.
Jeg kan telle de tilfellene på én hånd, gjennom de 26 årene
jeg har vært lege.
Det man får her, er altså et eget team som vil stå klar
til å foreta disse undersøkelsene når man ber om det. Det
er en så betydelig juridisk styrking av den situasjonen som
har vært. Sammenlignet med for voksne kan det ikke her­
ske noen tvil om at barn kommer mye mer styrket ut. Jeg
er derfor overrasket over at man holder fast ved den typen
påstander, for det tyder på at man enten ikke har kunn­
skaper om hvordan man generelt foretar dødsstedsunder­
søkelser hos voksne når de dør i sine hjem, eller at man
bevisst ønsker å gi et fortegnet bilde for å skape inntrykk
av at barn nå får et dårligere rettsvern enn det de faktisk
får.
Jeg stiller meg også spørrende til at opposisjonen, som
tidligere har sittet i regjering, ikke har fått dette på plass.
Nå kommer det altså på plass. Alle er enige om at det
bør komme på plass. Hva har man da å tjene på eventu­
elt å skyve saken enda lenger ut i tid, når man både kan
få tilgjengelig en rettsmedisiner, som med all sannsynlig­
het har barnemedisinsk kompetanse, og i tillegg en per­
son med politifaglig myndighet, som kan være til stede og
foreta undersøkelsen?
Det man opp mot dette får i tillegg, og som jeg synes
altfor få har vektlagt, er forskningsmessig kompetanse
som gjør at man får kartlagt alle dødsfall -- i hvert fall,
vil jeg tro, tilnærmet alle dødsfall i Norge når det gjel­
der barn under tre år -- slik at man kan finne medisinske
årsaker og eventuelt bidra også på verdensbasis til å sikre
tiltak for å forebygge plutselig uventet dødsfall. Nettopp
fordi det er to aspekter å ta hensyn til her, både det juri­
diske og det medisinske, må disse hensynene balanseres
opp mot hverandre.
Regjeringen har begrunnet hvorfor man har landet på
det man har landet på, og har i tillegg sagt at man kommer
fortløpende til å evaluere konsekvensene av denne ordnin­
gen. Da synes jeg det er veldig lite substans igjen i den
kritikken som nå kommer fra opposisjonen.
Elisabeth Aspaker (H) [12:38:54]: Jeg må si at jeg er
ikke blitt klokere verken etter representanten Olav Gun­
nar Ballos første innlegg eller andre innlegg. Jeg synes det
hos ham, som hos de andre talerne fra posisjonen, skin­
ner veldig klart igjennom at det som Regjeringen har an­
befalt, på en måte er en nest best­løsning. Senterpartiet
har sågar gått så langt som til å si at de er for obligatorisk
dødsstedsundersøkelse.
Så framstilles det som om man må innføre denne fri­
villig­ordningen for å få erfaring. Men sannheten er jo
at vi har et større forskningsprosjekt bak oss, Barnedøds­
årsaksprosjektet, som la fram sin rapport et stykke ut i
2004, der den forrige regjeringen ikke kunne konkludere,
og som denne regjeringen har brukt fire år på før de kom­
15. juni -- Representantforslag fra repr. Sjøli, Lønning, Oktay Dahl og Aspaker om obligatorisk
dødsstedsundersøkelse ved plutselig spedbarnsdød
3668 2009

mer til Stortinget med en anbefaling. Og så kommer de
med den løsningen som Barnedødsårsaksprosjektet ikke
anbefaler, for det prosjektet jeg nevnte, konkluderer med
at man ønsker en obligatorisk dødsstedsundersøkelse.
På bakgrunn av det mener jeg og Høyre at det er uak­
tuelt å gjøre dette om til et oversendelsesforslag. Vi ønsker
å ta stilling til saken nå. Det er i grunnen bare to stand­
punkter her som er mulige: Enten er man for, eller så er
man imot. Det må Stortinget kunne ta stilling til.
Jeg er også opptatt av og har merket meg uttalelsen fra
Lovavdelingen, som hadde en formulering om at man er
«tilbøyelig til å anta» at det kanskje kan være grunnlovs­
stridig. På den annen side er det Stortinget som er den in­
stansen som skal tolke og mene hvordan Grunnloven fak­
tisk skal forstås. Jeg synes at slik som det framstår nå,
framstår det som om vi i Norge skal ha én aldersgrense
-- over og under tre år -- for virkelig å ha rettssikkerhet
som er skikkelig nok for de yngste her i landet.
På bakgrunn av det ser ikke vi som forslagsstillere noen
grunn til å sende forslaget over. Realitetene er klinkende
klare, og det må være mulig for Stortinget å ta stilling til
det slik som det foreligger nå.
Ingrid Heggø (A) [12:41:24]: Det verkar som om
enkelte representantar òg frå justiskomiteen trur at poli­
tiet rutinemessig gjennomfører etterforsking når ein vak­
sen person plutseleg og uventa døyr. Dette er, som òg
justisministeren peika på, ikkje rett. All myndigheitsutø­
ving frå politiet si side må ha eit heimelsgrunnlag, anten
straffeprosessuelt eller i medhald av politilovgjevinga.
Det er, som Ballo sa, ved dødsfall ein lege som stad­
festar dødsfallet. Berre dersom legen meiner dødsfallet er
mistenkeleg, vert politiet varsla. Med ein avdød i eigen
heim kan pårørande faktisk nekta politiet å koma inn. Det
må på plass ein heimel i straffeprosesslova eller i politilov­
gjevinga, så det å overføra frå eit helseteam til eit politite­
am vil likevel vera grunnlovsstridig. I Grunnloven § 102
står det:
«Hus­Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i
kriminelle Tilfælde.»
-- utan i kriminelle tilfelle. Ein kan ikkje hevda at alle
krybbedødsfall er kriminelle.
Som representanten Ballo så riktig sa, må vi ikkje no
la det gode verta det bestes fiende. No må vi koma raskt i
gang med dei foreslegne tiltaka. Det er faktisk ei styrking
av barns rettstryggleik.
Det skal vera ei følgjeevaluering av den frivillige døds­
stadsundersøkinga. Vi vil såleis få svar på kor mange for­
eldre som seier nei til frivillig undersøking. Eg trur ikkje
det vert så mange -- dersom det vert nokon. Vi vil få svar
på kor mange av dei som seier nei der legen faktisk mel­
der til politiet, og det likevel blir ei dødsstadsundersøking.
Likeeins vil vi få svar på i kor mange av desse tilfella det
vert avdekka kriminelle handlingar, foreldra frivillig går
med på slik undersøking.
Vi har i dag obligatorisk obduksjon av barn. Det har vi
ikkje av vaksne. Her tek vi endå eit steg vidare, og gjev
barn endå betre rettstryggleik enn det dei vaksne har. Dette
synest eg er positivt, og det støttar eg.
Laila Dåvøy (KrF) [12:44:02]: Jeg synes saken blir
mer og mer uklar for min del. Ifølge siste taler har vårt
politi, slik jeg oppfattet det, ikke hjemmel i det hele tatt
-- selv om det foreligger et mistenkelig dødsfall -- til å gå
inn og kreve en dødsstedsundersøkelse. Det kan da umulig
være riktig når man faktisk kan gå inn og undersøke om
folk er i besittelse av våpen, slik jeg oppfattet det forrige
taler sa.
Hvis man leser revidert nasjonalbudsjett og det som
står under Helse­ og omsorgsdepartementet, er poenget,
slik jeg har oppfattet det, at det man har undersøkt fra Re­
gjeringens side, er om et helseteam, slik det er besluttet
fra Regjeringens side, skal gå til et åsted. Dersom et barn
mellom null og tre år plutselig dør, kan ikke helseteamet
gå inn og foreta en obligatorisk dødsstedsundersøkelse.
Det er det som står i revidert nasjonalbudsjett. Der står det
ingenting om at hvis man hadde lagt det til f.eks. politiets
myndighet å håndtere dette, altså ikke opprettet teamet, så
kunne man ha gjort dette på en annen måte. Det er vel det
vi egentlig etterspør: Hvordan kan det gjøres? Etter min
mening er det uansett mistenkelig hvis et friskt barn mel­
lom null og tre år dør. Bør ikke det meldes umiddelbart
til politiet, og bør man ikke da foreta en undersøkelse på
dødsstedet?
Statsråden sier at det kan være vanskelig og belastende.
Ja, men jeg tror at i de fleste tilfellene vil det være godt
også for de familiene der det absolutt ikke har skjedd noe
galt, at man avkrefter dette gjennom en undersøkelse. For
meg er det mistenkelig dersom et lite barn mellom null
og tre år dør. La oss si at det dør et barn på fire år helt
plutselig, et friskt barn som aldri har vært sykt. Det vil
jo da meldes umiddelbart til politiet, og politiet vil kunne
komme og foreta en undersøkelse. Det er utrolig viktig at
man får tak i de spor som eventuelt er der.
Hvis Senterpartiet er enig i at det skal foretas en obli­
gatorisk dødsstedsundersøkelse, er det bare å stemme for
det forslaget som ligger her, enten i dag eller i revidert
på fredag. Det er det vi snakker om. Vi ønsker å få dette
på plass, og da må det gå an å gjøre dette slik vi ser det,
slik andre land har gjort. Jeg synes man snakker veldig
mye juridisk fra denne talerstolen. Det burde ikke være så
vanskelig.
Ola Borten Moe (Sp) [12:47:27]: Jeg har tenkt å dvele
litt ved Grunnlovspørsmålet. Vel har vi fått en vurdering
fra lovavdelinga i justisdepartementet -- justisministeren
har en plikt til å legge den fram for Stortinget, og den må
vi selvsagt forholde oss til -- men det er òg slik at Stor­
tinget i utgangspunktet står fritt til å ha en oppfatning av
hvordan Grunnloven skal tolkes. Stortinget har gjort det
mange ganger. I siste instans er det Høyesterett som har det
avgjørende ordet. Men sett fra vårt ståsted handler dette
ikke minst om hvilken myndighet man legger en eventu­
ell obligatorisk dødsstedsundersøkelse under, og det må
være helt åpenbart at påtalemyndigheten kan ha hjemmel
til å foreta en slik undersøkelse. Med de tallene vi sitter
på i dag -- med forbehold om at de er korrekte -- vet vi at
20 pst. av de ungene som dør under tre år, er utsatt for noe
som er straffbart. Da er det et definisjonsspørsmål om det
15. juni -- Representantforslag fra repr. Sjøli, Lønning, Oktay Dahl og Aspaker om obligatorisk
dødsstedsundersøkelse ved plutselig spedbarnsdød
3669
2009

er skjellig grunn til mistanke, eller om det er nok til at en
kan gå inn og foreta en obligatorisk undersøkelse.
Jeg mener at vi skal ha respekt for Grunnloven. Hvis
det så viser seg at Grunnloven står i veien for å få på plass
rutiner og et lovverk som vi alle sammen er enige om, og
som vi mener er bra: Vel, så er det et argument for i neste
omgang å se nærmere på Grunnloven og hvordan den skal
forstås. Det kan i alle fall ikke være slik at den sementerer
og hindrer oss fra å få på plass et system som vi mener er
fornuftig.
Så til det som skjer i salen her i dag. Når Senterpartiet
er med på å sende denne saken tilbake til Regjeringen, er
vårt utgangspunkt at vi ønsker en endring i retning av en
obligatorisk ordning for alle, selv om vi er enige i og også
ønsker velkommen de tiltakene som lanseres fra somme­
ren av. Det blir veldig mye bedre fra 1. juli enn det har
vært tidligere. Jeg er litt spørrende til retorikken fra oppo­
sisjonen, som nærmest underkjenner det faktumet. Vi får
en veldig mye bedre ordning enn den som har vært, og det
er det grunn til å gi ros for. Det jeg ikke skjønner, er hvor­
for opposisjonen åpenbart ser seg tjent med å få forslaget
nedstemt. Hvis det er slik at man ønsker dette gjennom­
ført i neste omgang, kan det umulig være noen styrke for
saken at man setter det på spissen i denne salen i dag og
sørger for å få et flertall mot forslaget.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [12:50:31] (komiteens
leder): Også jeg vil innledningsvis si at det er veldig po­
sitivt med det sterke engasjementet som har vært i denne
salen i løpet av disse fire årene for å styrke barns retts­
sikkerhet. Men jeg er også enig med alle dem som sier at
det høres ut som om opposisjonen mener at vi tar et skritt
tilbake, og ikke et skritt fram. Det er jeg helt uenig i.
Posisjonen har jobbet lenge med denne saken. Storfrak­
sjonene til Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet -- både i
helsekomiteen og i justiskomiteen -- har hatt mange run­
der på denne saken. Vi har også bl.a. hatt møter med pro­
fessor Rognum som -- som flere har vært inne på -- har
ledet Barnedødsårsaksprosjektet. Vi følger nå opp et av
hans aller, aller viktigste forslag for å sikre barns rettssik­
kerhet, nemlig å etablere egne team hvor man opparbeider
en kompetanse. Et av problemene fram til i dag har vært
at det heldigvis har vært så få dødsfall blant barn mellom
null og tre år, at man ikke har hatt tilstrekkelig kompetanse
til å avdekke de forholdene der det har vært kriminalitet.
Ved å etablere disse teamene, som har vært en viktig sak
for Rognum, sikrer vi nå den nødvendige kompetansen.
Av opposisjonen er det framstilt som om barn vil få
dårligere rettssikkerhet enn det voksne har. Det er ikke
riktig. Vi styrker barns rettssikkerhet, for det første ved
at vi styrker de rutinemessige ordningene gjennom et ob­
ligatorisk tilbud om dødsstedsundersøkelse, og det skjer
om dødsfallet er mistenkelig eller ei, og for det andre ved
at teamet også har med seg personer med etterforsknings­
kompetanse og obdusent, noe som vil innebære at man får
en undersøkelse langt utover det rent helsefaglige. Teame­
ne vil ha personer som har kompetanse på å avdekke kri­
minelle handlinger. Jeg tror at erfaringene vil vise at de
aller fleste foreldre som får tilbud om dette, kommer til å
takke ja. Som representanten Ballo var inne på, vil mistan­
ken bli vakt og skjerpet i de tilfellene man eventuelt sier
nei.
Straffeprosessloven krever svært lite mistankegrunnlag
for at man kan gå inn i straffesporet, og meldeplikten til po­
litiet er betydelig skjerpet under denne regjeringen. I dag
er det store problemet at man ikke melder fra til politiet
om forhold der man mistenker mishandling av barn.
Som representanten Heggø var inne på, skal det være en
rettslig obduksjon når det gjelder alle plutselige og uvente­
de dødsfall av alle barn under tre år. Erfaringsmessig er det
disse obduksjonene som har avdekket mest kriminalitet.
Jeg beklager at ikke forslag nr. 1 fra opposisjonen kan
omgjøres til et oversendelsesforslag. Jeg spør meg også om
hvorfor ikke opposisjonen ønsker det. Når det kom en så
alvorlig motforestilling, som det det gjorde i denne saken
fra Justisdepartementet, kan ikke flertallet være med på å
vedta denne saken. Jeg tror det ville ha stått saken dersom
et samlet storting kunne gått inn for å gjøre forslaget om
til et oversendelsesforslag.
Thomas Breen (A) [12:53:59]: Jeg må slutte meg til
forrige taler og si at jeg synes det er leit at opposisjonen
ser seg best tjent med å være nedstemt, i stedet for at man
her kan ha en dialog videre om det viktige prosjektet som
skal starte.
Jeg har lyst til å kommentere noe av det som framset­
tes av påstander. For det første er det fra denne talersto­
len påstått at voksne har bedre rettssikkerhet ved plutseli­
ge dødsfall enn barn, en påstand jeg finner meget underlig
all den tid vi har rutinemessig begjæring om obduksjon
av barn når de plutselig dør, noe det ikke er for voksne.
Det er heller ikke slik at når en voksen dør, er det obliga­
torisk med politiundersøkelse. Tvert imot er det først av­
hengig av at kommunelegen varsler om at det er et misten­
kelig dødsfall. Deretter kommer politiet. Er avdøde i sitt
hjem og pårørende nekter politiet å komme inn, må po­
litiet vurdere om det er politimessige vilkår som gjør at
man opprettholder sin mistanke, som gjør at man går inn.
Det premisset er helt likt uavhengig av alder på avdøde
-- om det er 0 eller 90 år, er det helt likt. I tillegg har vi
en rutinemessig begjæring om obduksjon for barn.
Det har også vært diskutert om våpen, om våpenfor­
skrift og kontroll etter den. Når det gjelder våpen, har po­
litiet en forvaltningsoppgave i å påse at våpenforskriften
følges. Det er noe alle som søker om våpen, skriver under
på at de godtar. Det er fordi våpen skal oppbevares på be­
stemte måter, i bestemte godkjente skap, osv. Jeg synes
det er en avsporing å sammenlikne dette med en obligato­
risk undersøkelse foretatt av dette teamet, og Grunnloven
§ 102.
Nå er det slik at alle partier fra denne talerstolen har
sagt at man her ønsker å søke en best mulig ordning. Da
hadde det vært fint om også alle partier gikk inn for det i
praksis. Det betyr at man bør ha respekt for de vurderin­
gene som Lovavdelingen har gjort, og at man da søker å
finne sammen i det videre arbeidet som skal gjøres for å
finne en best mulig løsning. Det betyr også at man kan­
skje godtar at man sender over forslaget for at Regjerin­
15. juni -- Representantforslag fra repr. Sjøli, Lønning, Oktay Dahl og Aspaker om obligatorisk
dødsstedsundersøkelse ved plutselig spedbarnsdød
3670 2009

gen kan jobbe videre med det, og ikke lar seg stemme ned
og lar det gå politikk i det.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:56:41]: Jeg tror det
kan være greit at man henger bjella på katten og sier det
som det er, nemlig at det har vært betydelig motstand in­
nenfor helsevesenet mot denne typen undersøkelse -- be­
tydelig motstand. Det tror jeg alle som har vært involvert
i denne saken fra tidenes morgen, kjenner godt til.
Så skjønner jeg at en del ønsker at Stortinget mer eller
mindre skal abdisere når det gjelder å forstå Grunnloven,
og bare rette seg etter uttalelser fra lovavdelingen. Det er
ganske interessant at denne nye holdningen kommer fra de
samme partier som da vi diskuterte Grunnloven og beret­
tigelsen av å endre rederibeskatningen, sa klart fra om at
det Stortinget mente i en slik type sak, ville være av av­
gjørende viktighet. Men det var altså en litt annen type sak.
Her snakker vi om å gi barns rettssikkerhet forkjørsrett.
Da er det kanskje ikke så viktig å utfordre Grunnloven på
hvor langt den går i forhold til de rammer vi har. Jeg vil
mene at barns rettssikkerhet har hatt en så dynamisk ut­
vikling de siste årene, ikke minst i internasjonal sammen­
heng og ikke minst ut fra det faktum at vi har tiltrådt kon­
vensjoner som gir barn rettigheter, at det overrasker meg
at man fra enkelte hold så servilt godtar dette, som det er
uttrykt i denne debatten.
Ingrid Heggø (A) [12:58:49]: I forhold til Grunnlova
har det kome store motførestillingar mot å gå for det for­
slaget som er kome frå opposisjonen. Vi ynskjer likevel å
ta opposisjonen på alvor og sende dette over til Regjeringa.
Derfor fremjar eg eit nytt forslag:
«Stortinget ber Regjeringa å fremma sak for Stor­
tinget om innføring av obligatorisk dødsstedsundersø­
king ved alle tilfeller av plutselig og uventa død i sped­
og småbarnsalder.»
Presidenten: Ingrid Heggø har tatt opp det forslaget
hun selv refererte.
Laila Dåvøy har hatt ordet to ganger og får ordet til en
kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Laila Dåvøy (KrF) [12:59:46]: Jeg skulle gjerne ha
vært med på et oversendelsesforslag hvis jeg visste at Re­
gjeringen og posisjonspartiene eventuelt ønsket å gjøre
endringer i det som foreligger i dag. Men så langt
føler ikke jeg at noen i særlig grad har gitt uttrykk for
det.
Jeg har faktisk et par spørsmål til justisministeren. Jeg
håper at han kan svare. Er det ikke riktig -- i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett -- at den undersøkelsen der
man vurderte hjemmel for å foreta en obligatorisk døds­
stedsundersøkelse, bare gjaldt helseteamet? Jeg kan ikke
lese ut av det som står der, at det også gjaldt eventuelt
politiet.
Og så det andre spørsmålet, som er veldig konkret: Er
justisministeren helt overbevist om at det må en grunnlovs­
endring til for å foreta en dødsstedsundersøkelse dersom
et barn dør uten åpenbar årsak?
Presidenten: Elisabeth Aspaker har hatt ordet to gan­
ger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til
1 minutt.
Elisabeth Aspaker (H) [13:01:05]: Aller først til for­
retningsordenen: Representanten Heggø refererte et for­
slag som jeg ikke kan se er omdelt i salen. Det må bringes
klarhet i om det er et forslag som skal opp til behandling
i Stortinget i dag.
Jeg har bare lyst til å si helt avslutningsvis at det er ty­
delig at dette er en utrolig vanskelig og vrien sak for re­
gjeringspartiene. Jeg tolker det slik at Grunnloven står i
veien for dem under 3 år, men ikke for dem over 3 år. Når
representanten Anne Marit Bjørnflaten her sier at i de aller
fleste tilfellene vil frivillig undersøkelse fungere, er det jo
nettopp det som er problemet, at ett uoppklart barnedrap
er ett uoppklart drap for mye.
Når jeg spør statsråden om han eventuelt kan si når
saken vil komme tilbake, er svaret høyst uklart -- at man
skal gjøre seg erfaringer. Dette er erfaringer vi mener Bar­
nedødsårsaksprosjektet allerede har brakt oss. Det er der­
for høyst uklart når vi kan få en slik sak tilbake til Stor­
tinget. Vi ønsker derfor at det blir votert over forslaget i
dag.
Presidenten: Olav Gunnar Ballo har hatt ordet to gan­
ger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til
1 minutt.
Olav Gunnar Ballo (SV) [13:02:21]: Jeg har nå hørt
både Laila Dåvøy og Elisabeth Aspaker, og jeg skjønner
jo hvorfor de er så insisterende. De har jo rett og slett ikke
forstått hvordan dette skal fungere i praksis.
Fordi om man nedsetter et team for dem under 3 år,
er det jo ikke slik at politiet ikke skal kunne begjære en
dødsstedsundersøkelse dersom det foreligger mistenkelig
dødsfall der barn under 3 år er involvert. Selvsagt både kan
og skal politiet gjøre det. Men Laila Dåvøy redegjorde jo
for saken som om dette teamet blir til hinder for at man
kan begjære en slik undersøkelse. Selvsagt blir det ikke
slik. Når det gjelder sammenligningen med en 4­åring, får
man en styrket situasjon for dem under 4 år, men hvis det
foreligger et mistenkelig dødsfall hos en 4­åring, blir det
selvsagt begjært en dødsstedsundersøkelse og fulgt opp,
akkurat som det vil bli gjort for barn under 3 år, bare at de i
tillegg vil ha et team tilgjengelig der det blir tilbudt under­
søkelse i ethvert tilfelle. Det er jo en styrket situasjon, det
er ikke en svekket situasjon for dem under 3 år.
Statsråd Knut Storberget [13:03:30]: Jeg må få lov
til å gjenta at jeg tror alle vil det beste i denne saken. Jeg
reagerer jo litt på opposisjonens karakteristikker, at man
nærmest ikke har forstått barns behov, eller ikke er opptatt
av det.
Dette er en vanskelig sak -- helt åpenbart. For oss har
det vært avgjørende viktig -- vi ser det i justissektoren --
å få undersøkelsesapparatet i gang. Det er det viktigste.
Flere har argumentert med at de fleste vil akseptere dette
fordi det er såpass viktig, og det er ikke inngripen -- i den
15. juni -- Representantforslag fra repr. Sjøli, Lønning, Oktay Dahl og Aspaker om obligatorisk
dødsstedsundersøkelse ved plutselig spedbarnsdød
3671
2009

forstand at de fleste vil akseptere det. Så må vi jo håpe at
det vil bidra til at man får gjort dette over en bred skala.
Men representanten Aspaker avslører jo at hun misfor­
står hele denne saken, når hun sier at Grunnloven står i
veien for dem under 3 år, men ikke for dem over 3 år. Det
er jo ikke riktig. Vi har ikke obligatorisk dødsstedsunder­
søkelse for voksne. Hvis politiet skal gå inn og drive etter­
forskning, kreves det et visst mistankegrunnlag. Det har
Høyre vernet om i alle år, og det verner regjeringspartiene
om. Politiet skal ikke kunne gripe inn uten et visst grunn­
lag. Det gjelder enten man er liten eller stor. Det man gjør
her, er å etablere dødsstedsundersøkelser som skal skje
uavhengig av mistankegrunnlag. Det gjør vi for de små
barna, slik at de små barna faktisk får et rettssikkerhets­
messig fortrinn, etter min mening. Og så er spørsmålet,
som jeg syns opposisjonen og alle bør stille på berettiget
grunnlag: Bør dette være obligatorisk?
Der møter vi altså på en skranke, slik i hvert fall Lovav­
delingen har skissert Grunnloven. Representanten Dåvøy
spør meg om jeg nærmest er overbevist i det spørsmålet.
Poenget er at man er jo ikke helt skråsikker i Lovavdelingen
heller. Men jeg syns man skal ta det Lovavdelingen sier, på
alvor. Det er det vi gjør, og det er derfor jeg mener det er
hensiktsmessig, når man nå igangsetter et prosjekt basert
på frivillighet, at man foretar den vurderingen løpende og
ser på det som representanten Dåvøy var inne på, hvordan
man har organisert dette teamet, om eventuelt en annen
organisering kan spille en rolle inn mot grunnlovsmessig­
heten. Jeg ber om respekt for at man må kunne vurdere
dette løpende. Derfor syns jeg det hadde vært klokt å gjøre
det om til et oversendelsesforslag, slik at man nettopp fikk
foretatt den vurderingen.
Inge Lønning (H) [13:06:55]: Jeg registrerte med en
viss undring at representanten Heggø fra talerstolen tok
opp et forslag som ikke er en del av innstillingen fra ko­
miteen, og som heller ikke er omdelt i salen. I henhold
til Stortingets forretningsorden skal forslag det skal vote­
res over, som kjent være innlevert før kl. 9.00 møtedagen.
Jeg antar at presidenten vil oppklare hvilken status dette
forslaget egentlig har.
Når jeg bad om ordet, var det ellers fordi jeg har litt
vanskelig for helt å forstå den relativt vidløftige diskusjo­
nen om Grunnloven i denne sammenheng. Det Stortinget
inviteres til, er jo ikke å ta standpunkt til et vedtak av en
lov. Det Stortinget inviteres til, er å ta standpunkt til en
anmodning til Regjeringen om at den skal fremme en slik
sak for Stortinget. Det at det foreligger en uttalelse fra Lov­
avdelingen hvor det påpekes at her er det problemer, kan
umulig brukes som et argument mot at Stortinget retter en
slik anmodning til Regjeringen. Det må jo anses som so­
leklart at dersom Regjeringen under arbeidet med å følge
opp Stortingets anmodning, kommer til det resultat at dette
ikke lar seg gjøre uten en grunnlovsendring, vil naturligvis
Regjeringen ikke invitere Stortinget til å fatte et slikt ved­
tak. Så jeg synes nok egentlig denne vidløftige debatt om
Grunnloven i denne sammenheng er relativt uinteressant.
Det har tidligere vist seg i mange saker i denne perioden
-- som representanten Syversen var inne på -- at regjerings­
partiene ikke har hatt noen problemer med å medvirke til
å vedta lover i Stortinget som står i et ganske anstrengt
forhold til Grunnloven. Da kan da ikke Regjeringen mot­
sette seg å bli pålagt fra Stortinget å arbeide videre med
en sak som denne.
Det er en grunnleggende og prinsipiell forskjell mel­
lom en ordning basert på frivillighet og en obligatorisk
ordning. Den kan i sin korthet -- for alle som kjenner vir­
keligheten bak disse sakene -- formuleres slik: Der hvor
det er skjellig grunn til å tro at det er problemer knyttet til
et plutselig, uforklarlig dødsfall, er det naivt å tro at noen
av egen fri vilje vil anmode om at det skal settes i gang
gransking.
Statsråd Knut Storberget [13:10:05]: Jeg vil bare gi
min støtte til representanten Inge Lønnings vurdering av
dette.
Jeg mener at det opposisjonen ber om, er noe ganske
annet enn det representanten Lønning nå ønsket seg, hvor
han sa at Regjeringen ikke kunne motsette seg «å arbeide
videre med» dette. Det er jo derfor vi ber om at dette gjø­
res om til et oversendelsesforslag, for forslagets ordlyd er
jo nettopp at «Stortinget ber Regjeringen fremme sak for
Stortinget om innføring av obligatorisk dødsstedsundersø­
kelse». -- Man pålegger Regjeringen å fremme sak. Men
det «å arbeide videre med» dette spørsmålet, er jo det vi
har sagt vi ønsker å gjøre, for bl.a. å se på resultatene av det
som nå igangsettes, og vurdere -- som bl.a. representanten
Dåvøy var inne på -- om det fins andre former man kan
organisere dette inn under for å gå klar av Grunnloven.
Jeg må jo si at jeg håper at opposisjonspartiene hører
på representanten Inge Lønning. Gjør man dette om til et
oversendelsesforslag, så vil nettopp Regjeringen akseptere
at dette skal vi «arbeide videre med», for å bruke Lønnings
språkdrakt.
Hans Olav Syversen (KrF) [13:11:34]: Jeg får vel si
at det har vært en viss utvikling i løpet av debatten. Det
skjer ikke alle saker her i salen, så i så måte er det jo noe
positivt i dette.
La meg fastslå et par ting. Hvis det er slik at Regje­
ringen må ha en anmodning fra Stortinget for å arbeide
videre med denne saken, sier det jo meg noe om at dette
har ikke så veldig stor interesse for Regjeringen. En sak
innbærer vel også at man kommer med pro­ og kontra­
argumenter og sier at slik kan vi gjøre det, eller slik kan
vi ikke gjøre det, og så presenterer man en konklusjon
for Stortinget på en dertil egnet måte. Men hvis Regje­
ringen ikke ønsker å arbeide med dette på egen kjøl, men
må ha et pålegg fra Stortinget, er det en indikasjon på
hvilken interesse Regjeringen har for temaet obligatorisk
dødsstedsundersøkelse.
Jeg vil også si at man i hvert fall -- hvis man arbeider
videre med denne type saker -- må se på forholdet mel­
lom barnerett kontra den gammeldagse husinkvisisjonspa­
ragrafen, slik den har vært forstått i Grunnloven. Dette er
ikke snakk om en hvilken som helst undersøkelse -- her er
det snakk om små barns rettigheter, som har hatt en helt
annen utvikling, både i norsk rett og i internasjonal sam­
15. juni -- Representantforslag fra repr. Sjøli, Lønning, Oktay Dahl og Aspaker om obligatorisk
dødsstedsundersøkelse ved plutselig spedbarnsdød
3672 2009

menheng, enn tidligere. Det er et meget dynamisk område,
og jeg synes ikke, for å være ærlig, at man fra Regjeringens
side har vektlagt det i tilstrekkelig grad.
Inge Lønning (H) [13:13:46]: Statsråden antydet at
jeg ikke helt hadde klarhet i hva representantforslaget går
ut på. Det ville i så tilfelle vært bemerkelsesverdig, i og
med at jeg er en av forslagsstillerne. Jeg tror jeg har re­
lativt god innsikt i hva forslaget går ut på, og hva som er
hensikten med det.
Men jeg skjønner ikke helt logikken i statsrådens argu­
mentasjon mot å vedta forslaget. Regjeringspartiene går
jo inn for at forslaget skal vedlegges protokollen. Hvorfor
er man da så febrilsk opptatt av å unngå en avstemning i
forholdet mellom forslaget og forslaget om å vedlegge det
protokollen? Alle representantforslag som vedlegges pro­
tokollen, står selvfølgelig Regjeringen fullkomment fritt
til å ta opp og arbeide med hvis den på eget initiativ
ønsker det. Slik sett er det ingen vesentlig forskjell på
et vedtak som går ut på å vedlegge et representantfor­
slag protokollen, og et oversendelsesforslag til Regjerin­
gen. De vil ha tilnærmet likeverdig status. Men det for­
slaget tar sikte på, er jo å be Regjeringen konkret om å
fremme en sak for Stortinget ut ifra den antagelse at det
er et klart flertall på Stortinget som ønsker en obligatorisk
dødsstedsundersøkelse i disse tilfellene.
Det jeg sa, var at om Regjeringen i arbeidet med å et­
terkomme et slikt ønske skulle komme til at det ikke lar
seg gjøre å innføre dette så lenge grunnlovsparagrafen har
den ordlyd som den har i dag, har jo det den ene logis­
ke og enkle konsekvens at da må man eventuelt foreslå
å endre Grunnlovens ordlyd. Mer komplisert er det ikke.
Man kan da ikke på ramme alvor mene at en formulering
av en grunnlovsparagraf som er blitt til i en helt annen tid
og med helt andre formål for øye, skulle være en absolutt
barriere mot å innføre noe som et klart flertall på Stortin­
get saklig sett mener at vi bør innføre. I så tilfelle må jo
Grunnloven på dette som på ethvert annet område være
åpen for forbedring og justering av ordlyden.
Presidenten: Hans Olav Syversen har hatt ordet to
ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Hans Olav Syversen (KrF) [13:16:44]: Dette er
egentlig veldig greit sett fra mitt ståsted. Vi voterer over
forslaget fra Høyre, slik det ligger i dag. Men så har
jo faktisk Regjeringen selv fremmet forslag i revidert
nasjonalbudsjett om hvordan de ønsker dette gjennomført.
Hvis regjeringspartiene har endret oppfatning -- det
høres det ut til at de har, og det er positivt -- har de full
mulighet til å fremme sitt forslag før kl. 09.00 på fredag.
Da kan jeg love at Kristelig Folkeparti subsidiært vil støtte
det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 3689)
Når det gjelder forslaget som Ingrid Heggø fremmet,
vil presidenten komme tilbake til dette under voteringen.
S a k n r . 4 [13:17:39]
Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til godkjen­
nelse av EØS­komiteens beslutning nr. 16/2009 av 5. feb­
ruar 2009 om innlemmelse i EØS­avtalen av direktiv 2008/
48/EF om forbrukerkredittavtaler mv. (Innst. S. nr. 311
(2008--2009), jf. St.prp. nr. 63 (2008--2009))
Elisabeth Aspaker (H) [13:18:17] (ordfører for
saken): Tillat meg et par korte bemerkninger som sakens
ordfører.
For det første: Direktivet om forbrukerkreditt ligger in­
nenfor rammen av EØS­avtalen, og harmoniserte regler på
dette området er viktig for et velfungerende indre marked.
Direktivet har vært til uttalelse hos utenrikskomiteen, som
ikke hadde merknader til forslaget.
For det andre: Det foreliggende direktivet represente­
rer en klar styrking av forbrukernes rettigheter knyttet til
kredittkjøpsavtaler. Det er ubetinget positivt at lånesøke­
ren etter dette sikres bedre informasjon om innholdet i en
kredittavtale. Dermed vil låntaker selv ha et bedre grunn­
lag for å kunne vurdere om den foreslåtte kredittavtalen er
tilpasset hans eller hennes behov og finansielle situasjon.
Direktivet er samtidig tydelig på at det skal stilles krav om
at kredittgiver skal vurdere forbrukerens kredittverdighet
før låneavtalen inngås.
En enstemmig justiskomité anbefaler herved Stortinget
å støtte direktivet om forbrukerkredittavtaler.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 4.
(Votering, se side 3690)
S a k n r . 5 [13:19:21]
Forslag fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker
på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 10. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 95):
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at utste­
delse av biometriske pass fortsatt skal være en oppgave
for det lokale politiet og hindre sentralisering av denne
tjenesten.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3690)
S a k n r . 6 [13:19:43]
Forslag fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker
på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 10. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 95):
«Stortinget ber Regjeringen foreslå en omlegging av
leveringsrutinene ved passutstedelser slik at pass enten ut­
leveres ved personlig oppmøte hos politiet, alternativt at
pass sendes rekommandert til innehaveren.»
15. juni -- Forslag fra repr. Aspaker, oversendt fra Odelstinget, om en omlegging
av leveringsrutinene ved passutstedelse
3673
2009

Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3690)
S a k n r . 7 [13:20:06]
Forslag fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen
på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 10. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 116):
«Stortinget ber Regjeringen snarest fremlegge en vur­
dering av i hvilken grad EUs yrkeskvalifiseringsdirek­
tiv påvirker nasjonal lovgivning, samt en vurdering av i
hvilken grad Norges EØS­forpliktelser tilsier at man blir
forpliktet til å godta tjenester fra utenlandske vektersel­
skap. Regjeringen bes om å legge frem eventuelle lov­
endringsforslag snarest for å oppfylle våre internasjonale
forpliktelser.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3690)
S a k n r . 8 [13:20:43]
Forslag fra stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen
på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 10. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 116):
«Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med
fremleggelsen av statsbudsjettet sørge for opprettelse av
de stillingene som ble forutsatt av Stortinget i 2001 ved
vedtakelsen av den forrige lov om vaktvirksomhet.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3690)
S a k n r . 9 [13:21:11]
Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen,
Elisabeth Røbekk Nørve og Bent Høie om å styrke forbru­
kerrettighetene til norske boligkjøpere (Innst. S. nr. 297
(2008--2009), jf. Dokument nr. 8:62 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske fra familie­ og kulturkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Trine Skei Grande (V) [13:22:19] (ordfører for
saken): Det å kjøpe bolig er en stor investering for de aller,
aller fleste av oss. Det er en av de store utgiftene i livet
vårt. I Norge har vi lagt til grunn at vi ønsker en politikk
der flest mulig skal ha mulighet til å eie den boligen man
bor i. Ved kjøp av en bolig er det derfor sånn at store feil
og mangler ved boligen får veldig store følger for folks
økonomi, og også for folks liv. Det dreier seg her om et
marked der det fins en rekke useriøse aktører, og komi­
teen er enig om at man ønsker flere grep for å få bukt med
de useriøse aktørene i dette markedet. Man ønsker bl.a. et
mye mer effektivt tilsyn, der man ser forbrukermyndighe­
tene, de ulike organisasjonene innenfor byggebransjen og
de ulike andre offentlige myndighetene mye mer i helhet.
Regjeringspartiene har egne merknader som de sikkert
kommer til å gjøre rede for. Jeg skal bare kort gjøre rede
for de forslagene som ligger i saken.
Det ene forslaget går ut på å utvide reklamasjonsfris­
ten fra seks til ti år. Vi ser i dag at veldig mange av de
skadene som en bygning kan ha, veldig mange av de fei­
lene som kan ha vært gjort ved bygging, ikke oppdages i
løpet av en så kort periode som seks år, og at det først er
i perioden mellom seks og ti år at man oppdager følge­
ne av en eventuell bygningsfeil. En utvidelse av reklama­
sjonsfristen vil sånn sett gjøre det mye farligere å gjøre
byggefeil og ikke ta hensyn til dem. I tillegg ønsker for­
slagsstillerne at obligatorisk byggeforsikring og obligato­
risk tilstandsrapport utredes, noe som også ville medføre
en større rettssikkerhet for den enkelte boligkjøper.
Det er i dag sånn at hvis du kjøper en bil -- som også er
en stor investering, men en mye mindre investering enn det
å kjøpe bolig, for de aller, aller fleste av oss i hvert fall -- får
du utlevert et servicehefte som forteller historien til bilen,
hvor mange ganger man har hatt problemer, og hvilke ut­
bedringer som er gjort. Men kjøper du en bolig, foreligger
det sjelden noe sånt servicehefte. Det kan vel ikke gjøres
obligatorisk, men et frivillig servicehefte mener vi kunne
vært et stort pre både for den som skal selge og for den
som skal kjøpe en bolig.
Vi mener også at man må se på ulike kompetansekrav
overfor små foretak i sektoren.
Venstre har også et forslag om å få en opprydding i
nasjonale standarder. Vi har i dag et konglomerat av sam­
mensatte, ulike standarder i byggebransjen. Det å få sy­
stematisert dette og laget noen nasjonale standarder ville
ha gjort det mye enklere å forholde seg til dette både for
byggenæringa, for takstnæringa og også for boligkjøpere,
sånn at man vet hva det er som faktisk er god nasjonal
standard, og når den er fulgt.
Jeg ønsker å ta opp de forslagene som ligger i saken.
Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har
tatt opp de forslagene hun viste til.
Gunn Karin Gjul (A) [13:26:01]: Kjøp av bolig er,
som representanten Trine Skei Grande sa, for de fleste
av oss den største investeringen vi foretar. Det er derfor,
som forslagstillerne framhever, nødvendig med et godt
regelverk som ivaretar forbrukernes rettigheter på en god
måte.
15. juni -- Representantforslag fra repr. Torbjørn Hansen, Røbekk Nørve og Høie om å styrke
forbrukerrettighetene til norske boligkjøpere
3674 2009

Byggeboomen, de mange påviste byggefeilene og den
kraftige veksten i boligmarkedet har vist at regelverket på
mange områder ikke er godt nok. Det er derfor beroligende
å vite at Regjeringen har tatt initiativ til en rekke proses­
ser og tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter på dette
området.
I fjor høst sendte Justisdepartementet på høring et for­
slag om å skjerpe garantireglene i bustadoppføringslova
og å lovregulere avtaler om videresalg av boliger under
oppføring. I tillegg har Kommunaldepartementet nå i vår
sendt på høring forslag til lovendringer for å forebygge
problemer med lavinnskuddsboliger.
I vår har også Takstlovutvalget overlevert sin utredning,
NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig. Dette ut­
valget har bl.a. vurdert hvordan bruk av tilstandsrapport
kan gjøre det tryggere å kjøpe og selge bolig samt begren­
se forbrukernes risiko og antallet tvister i forbindelse med
bolighandel.
På alle de punkter som forslagsstillerne fremmer, pågår
det nå prosesser for å styrke forbrukerrettighetene til nors­
ke boligkjøpere. Jeg er derfor litt forundret over opposisjo­
nens behandling av saken. Til tross for at tiltakene som er
nevnt i representantforslaget, i all hovedsak er under be­
handling i regjeringsapparatet, ser opposisjonen det som
nødvendig likevel å be om at de blir innført, eller utredet
enda mer. Det må i hvert fall være å slå inn åpne dører på
de fleste områder her.
La oss ta f.eks. opposisjonens forslag om å innføre en
ordning med servicehefte for boliger: Faktum er det at det
nå pågår flere lovendringsprosesser når det gjelder omset­
ning av bolig, hvor utfallet av disse vil være avgjørende
for om det er nødvendig med et slikt servicehefte. Kan­
skje får vi et regelverk som vil være enda mer restriktivt
enn det som vil følge av et slikt servicehefte. Opposisjo­
nen foreslår videre å utrede byggeforsikringen og obliga­
torisk tilstandsrapport. Begge disse forholdene er allerede
utredet.
Det eneste forslaget der det er et visst avvik i forhold
til flertallets standpunkt, er forslaget om å innføre ti års
reklamasjonsfrist. Her er Regjeringen og regjeringspartie­
ne av den oppfatning at dette bør vente til vi har sett virk­
ningen av den allerede foreslåtte endringen om å utvide
garantifristen fra to til fem år.
Arbeiderpartiet og de andre regjeringspartiene mener
derfor at det for øyeblikket skjer mange prosesser som vil
resultere i at forbrukernes rettigheter ved kjøp av bolig vil
bli bedre.
Olemic Thommessen (H) [13:29:55]: Kjøp av egen
nybygd bolig er antakelig den største og mest kostbare
langsiktige enkeltinvesteringen som folk gjør. Det har vi
åpnet innleggene våre med alle sammen her, så det er det
tydelig bred enighet om. Når vi ser at byggefeil utgjør
4 pst. av verdien av nybygd bolig etter overtakelse, er det
grunnlag for å se på om lovverket ivaretar forbrukeren i
tilstrekkelig grad.
Jeg vil vise til Danmark og Sverige, som begge har ti
års reklamasjonsfrist. Danmark har obligatorisk byggfor­
sikring, og erfaringen er at alvorlige byggefeil ble redu­
sert med over 20 pst. Vi registrerer at det er et arbeid på
gang i departementene med en garantiordning, og at det er
pågående prosesser i kjølvannet av Takstlovutvalgets inn­
stilling, men vi utfordrer gjerne statsråden på når vi kan
vente å se resultater av dette arbeidet.
Vi har vært igjennom en periode med eksplosiv utbyg­
ging av nye boliger i en tid med knapphet på arbeidskraft
og bruk av ufaglærte arbeidere. Mange har betalt for mye
for sine nye hus. Det er grunn til å tro at denne utbyggin­
gen vil kunne føre til at man i årene fremover vil se en
økning av tilfeller av feil og mangler som kan tilskrives
dårlig håndverksarbeid og feil og mangler ved oppføring
av huset. Det haster derfor med å sikre forbrukernes mu­
ligheter til å kunne kreve erstatning eller utbedring av feil
eller mangler utover dagens gjeldende femårsgrense.
Jeg registrerer at statsråden i sitt tilsvar til komiteen
legger til grunn at i en tid med finanskrise er byggebran­
sjen særlig utsatt og bør ikke pålegges ytterligere belast­
ninger i form av økte forpliktelser for det sviktende ar­
beidet som er utført. Dette er en litt underlig tilnærming
til en bransje, som nettopp er avhengig av å levere kva­
litet for å sikre varige arbeidsplasser. Det er i dag satt av
enorme summer i krisepakker nettopp for å opprettholde
aktiviteten i denne næringen. Da er det et uheldig signal
fra statsråden ikke å kreve høy kvalitet tilbake ved at Re­
gjeringen, gjennom sin politikk, vil understreke byggenæ­
ringens eget ansvar for kvaliteten og holdbarheten på det
arbeidet som blir utført.
Jeg håper derfor at statsråden i sitt innlegg nå etterpå
vil presisere nærmere for Stortinget når vi kan forvente at
tiltak iverksettes for å sikre at bransjen i større grad bærer
ansvar for feil og mangler, og at den glade eier av et nytt
hus kan sove godt om natten selv om man ikke oppdager
at takkonstruksjonen brister eller badegulvet mugner før
etter at seks år er gått.
Til slutt finner jeg grunn til å oppklare en mulig mis­
forståelse hos statsråden. Det trekkes frem som argument
mot en utvidet reklamasjonsfrist at forbruker ikke evner å
skille slitasje fra byggefeil. Dette mener vi er en undervur­
dering og representerer neppe noen stor utfordring. Mye
tyder på at statsråden i sitt tilsvar ikke helt har klart for
seg at forslaget er knyttet til nybygg, ikke annenhåndssalg
mellom vanlige forbrukere.
Jeg savner at regjeringspartiene i behandlingen av dette
forslaget ville ivaretatt forbrukerperspektivet sterkere, og
setter min lit til at det pågående arbeidet skal kunne gi
bedre rettigheter for nybyggere i nær fremtid.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke
over presidentplassen.
Statsråd Knut Storberget [13:33:24]: Jeg er tilfreds
med at en samlet komité framhever viktigheten av å ha
et regelverk som sikrer forbrukeres rettigheter ved om­
setning av bolig. Som flere har vært inne på, er dette, i
hvert fall for noen av oss, en stor og viktig investering, og
mange ganger viktigere enn kjøp av bil, for å si det slik!
Regjeringa har derfor tatt initiativ til flere tiltak for å styr­
ke forbrukernes rettigheter på dette området. Det er bl.a.
15. juni -- Representantforslag fra repr. Torbjørn Hansen, Røbekk Nørve og Høie om å styrke
forbrukerrettighetene til norske boligkjøpere
3675
2009

fra representanten Gjul vist til at Justis­ og politideparte­
mentet har hatt på høring et forslag om å skjerpe garan­
tireglene i bustadoppføringslova og å lovregulere avtaler
om videresalg av boliger under oppføring.
Justis­ og politidepartementet har også nylig sendt
på høring Takstlovutvalgets utredning, NOU 2009:6 Til­
standsrapport ved salg av bolig. I denne utredningen drøf­
tes bl.a. ulike virkemidler for å øke bruken av tilstands­
rapport ved omsetning av bolig til forbrukere. Det pågår
dermed flere prosesser på dette området.
Når det gjelder dette med når tiltak kan iverksettes,
som noen har spurt om, må jeg bare si at når noe er på
høring, så er det på høring! Det er meningen at vi skal
ta tak i det når høringstiden er over, for å fremme lovfor­
slag som vil være relevant. Jeg er for så vidt også glad for
forslaget som kommer, fordi vi trenger å fokusere mer på
dette. Det er mange andre tiltak som også iverksettes ut­
over dette med garanti, reklamasjonsordninger og dessli­
ke, men jeg mener at dette er et område hvor vi skal ha
press på lovutformingen, fordi det berører folks velferd i
så stor grad.
Jeg er videre tilfreds med at komiteens flertall ønsker
å legge til rette for en hensiktsmessig oppfølging av disse
prosessene. Det er viktig å prioritere det arbeidet som
allerede er igangsatt.
Mindretallets forslag ville kunne komplisere og forsin­
ke arbeidet samt kunne medføre en risiko for å iverksette
tiltak basert på sviktende premisser. Det er først når vi ser
resultatene av det pågående arbeidet, at vi vil ha grunn­
lag for å vurdere om det er reelt behov for å vurdere yt­
terligere tiltak. Flertallets innstilling tar etter min mening
høyde for dette.
Komiteens flertall går inn for å følge opp forslaget om
å skjerpe garantireglene i bustadoppføringslova, og fram­
hever på denne bakgrunn at det ikke er hensiktsmessig å
vurdere en utvidelse av reklamasjonsfristen i bustadopp­
føringslova før man har sett virkningene av disse endrin­
gene. Det er et godt eksempel på en del av de hensynene
som gjør seg gjeldende, at man faktisk ønsker å fylle opp
med garantier, som må virke raskt, og at det har betyd­
ning for hvor omfangsrike disse garantiene blir i forhold
til hvor lang reklamasjonstiden også er. Derfor er det slik
at dersom man skulle vurdere en utvidelse av reklama­
sjonfristen i bustadoppføringslova på det nåværende tids­
punkt, ville det kunne forsinke arbeidet med garantireglene
i bustadoppføringslova.
Når det gjelder spørsmålet om obligatorisk tilstands­
rapport, viser flertallet til at dette er grundig utredet i
Takstlovutvalgets utredning, som jeg viste til i stad, og at
denne vil bli sendt på høring. Jeg er enig med flertallet
i at vurderingen av om det bør innføres en ordning med
obligatorisk tilstandsrapport, bør foretas i den forbindelse.
Komiteens flertall framhever videre at hvordan eier­
skifteforsikringsordningen fungerer i praksis, henger sam­
men med den nærmere utformingen av reglene i avhen­
dingslova. En eierskifteforsikring, og den har jo bydd på
mange utfordringer for mange forbrukere, skal sikre sel­
geren mot det mangelansvaret denne måtte komme i etter
disse reglene. I Takstlovutvalgets utredning foreslås end­
ringer i sentrale deler av avhendingslovas regler. Utred­
ningen inneholder også vurderinger av hvordan disse end­
ringene vil påvirke bruken av eierskifteforsikringer og
risikonivået ved flere slike forsikringer. Komiteens flertall
anser det lite hensiktsmessig å iverksette nærmere utred­
ninger av reglene rundt eierskifteforsikringsordningen nå
når det pågår en slik prosess, og jeg er enig i det.
Når det gjelder spørsmålet om en ordning med obli­
gatorisk byggfeilforsikring, peker komiteens flertall på at
dette allerede er utredet i NOU 2005:12, og at det på denne
bakgrunn ikke er naturlig å vurdere dette spørsmålet på
nytt. Jeg slutter meg til dette. I denne NOU­en konkluder­
te utvalget med at det ikke ville anbefale en forsikrings­
ordning som alternativ til bustadoppføringslova. Utvalget
mente at denne loven ivaretok behovet for å lovregulere
garanti­ og forsikringsordninger for byggfeil med at lo­
vens garantibestemmelser burde gjennomgås med tanke på
utvidelse av garantiens størrelse og varighet. Jeg vil un­
derstreke det. Jeg mener at det er der vi i stor grad kan
hente forbrukermessig gevinst, og det er derfor vi nå har
lagt an på å jobbe med dette i tida framover. Det er denne
gjennomgangen Regjeringa allerede har tatt initiativ til
ved høringen av forslaget om å skjerpe garantireglene i
bustadoppføringslova.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 9.
(Votering, sjå side 3691)
S a k n r . 1 0 [13:38:30]
Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørg Tørresdal,
Dagrun Eriksen, May­Helen Molvær Grimstad og Inge­
brigt S. Sørfonn om å inkludere barn som har opplevd
overgrep på norske skoler i utlandet, i Stortingets utvi­
dede og tilpassede rettferdsvederlagsordning for tidlige­
re barnehjems­ og spesialskoleelever (Innst. S. nr. 349
(2008--2009), jf. Dokument nr. 8:78 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske frå familie­ og kulturkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til
5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve
til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av
Regjeringa innanfor den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
-- Det er å sjå på som vedteke.
Trond Lode (Sp) [13:39:41] (ordførar for saka): Stor­
tingsrepresentantane Tørresdal, Eriksen, Grimstad og Sør­
fonn ber Regjeringa gjera dei nødvendige endringar i Stor­
tingets rettferdsvederlagsordning for barn som har vore
plasserte i barneheimar, fosterheimar og spesialskular, slik
at barn som har vore utsette for overgrep på norske skular
i utlandet, kan inkluderast i ordninga. Departementet har
15. juni -- Representantforslag fra repr. Tørresdal, Eriksen, Molvær Grimstad og Sørfonn om å inkludere barn
som har opplevd overgrep på norske skoler i utlandet, i Stortingets utvidede og tilpassede rettferdsvederlagsordning
3676 2009

etter ei vurdering kome fram til at det kan vera naturleg å
gjennomføra ei utgreiing av forholda ved dei norske skula­
ne i utlandet, som forslaget gjeld, før Stortinget eventuelt
gjer vedtak om ei utviding av ordninga.
I årsmeldinga for rettferdsvederlagsordninga seier Pre­
sidentskapet at ordninga treng ein gjennomgang. I sam­
band med justiskomiteen si behandling av årsmeldinga
i Innst. S. nr. 107 for 2008--2009 uttaler justiskomiteen
m.a. at
«man nå trenger en prinsipiell gjennomgang av ordnin­
gen. Det er grunn til å se nærmere på om det er andre
grupper enn de som i dag har fått en utvida og tilpasset
ordning, også burde hatt det samme».
I brev av 3. februar frå Presidentskapet til Justis­ og
politidepartementet har Presidentskapet følgt opp og skriv
at dei ser det som naturleg at Regjeringa tek initiativ til å
utgreia ordninga.
Fleirtalet i komiteen meiner at forholda for desse
barna og ansvarsforholdet bør utgreiast nærare før Stor­
tinget eventuelt konkluderer med å ta denne gruppa inn i
rettferdsvederlagsordninga.
Komiteen hadde ei skriftleg høyring i saka og fekk
nokre innspel frå barn som har gått på internatsku­
le i Japan. Desse innspela gjorde inntrykk på komiteen,
og med bakgrunn i det ser komiteen det som naturleg
at denne gruppa blir vurdert i tilknyting til den nemnde
gjennomgangen av ordninga.
Det blir foreslått at forslaget blir lagt ved protokollen.
Bjørg Tørresdal (KrF) [13:41:51]: Det tok 50 år før
Grete Salomonsen Hynnekleiv orket å fortelle sin historie
om sin oppvekst på den norske skolen i Japan. På NRKs
Brennpunkt den 31. mars forteller hun om seksuelle over­
grep som foregikk på skolen. Det er en historie som det
ikke går an å unngå å bli berørt av. Læreren -- i dette tilfellet
òg rektor -- forgrep seg på flere av elevene på skolen. Han
ble aldri dømt. Grete er dessverre ikke alene om å oppleve
overgrep og omsorgssvikt på norske skoler i utlandet.
I årenes løp har mange norske skoler vært i drift i ut­
landet. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har vært og er
tilsynsmyndighet på skolene. Det er skoler som eies av mi­
sjonsorganisasjoner, norske bedrifter eller foreldre. Flere
tusen barn har fått sin grunnskoleutdanning på disse sko­
lene. Det er barn av forretningsfolk, forskere, ambassa­
depersonell og misjonærer. Norske myndigheter har god­
kjent disse skolene, gitt dem støtte over statsbudsjettet, og
de har hatt tilsynsansvar. Det kan se ut som om dette til­
synsansvaret har sviktet. Kristelig Folkeparti mener at det
er rimelig at ofre for overgrep og omsorgssvikt ved disse
skolene bør kunne komme innunder Stortingets rettferds­
vederlagsordning. Jeg mener at i behandlingen av denne
saken i komiteen har ført oss et viktig skritt i rett retning,
og jeg vil benytte anledningen til å takke både saksordfø­
reren og komiteen for å ha tatt denne saken veldig seriøst.
Alle partier på Stortinget støtter nå en gjennomgang av
den allerede eksisterende erstatningsordningen for barne­
hjemsbarn, og at den gruppen som har gått på norske sko­
ler i utlandet, skal vurderes tatt inn i ordningen. Jeg mener
også at komiteen går langt i å antyde et statlig ansvar over­
for disse barna som har gått på offentlig godkjente skoler
i utlandet.
Kristelig Folkeparti mener at det er klart at norske myn­
digheter har et ansvar, og at barn fra de norske skolene i
utlandet som har vært utsatt for omsorgssvikt eller over­
grep, må komme innunder Stortingets rettferdsvederlags­
ordning.
Norske misjonsorganisasjoner har i over 50 år hatt flere
skoler i drift på flere kontinent. Det at vi fastslår statens
ansvar, fritar ikke disse organisasjonene for ansvar. For
noen måneder siden ble det sendt ut en spørreundersø­
kelse til 2 500 tidligere elever i alderen 18 til 90 år. Re­
sultatet av denne undersøkelsen skal offentliggjøres i en
rapport i september. Dette vil gi verdifull informasjon om
oppvekstvilkårene til barn som bodde på skolene. Det vil
også kunne være en del av ytterligere saksopplysninger
som komiteen etterlyser for å kunne vurdere om denne
gruppen skal inngå i rettferdsvederlagsordningen.
Skal det faktum at disse barna gikk sin grunnskole i ut­
landet, frata dem retten til et oppgjør? Deres situasjon er
ikke lik barnehjemsbarnas situasjon, for disse barna hadde
foreldre som, sammen med organisasjonene, bidrog til et
system hvor man sendte barn bort på skole. I mange tilfel­
ler ble barn helt ned i seksårsalderen sendt på skole langt
borte -- gjerne dagsreiser borte. En eller to ganger i året
fikk barna dra hjem på besøk til mor og far. I mellomtiden
var det personell på skolen som hadde den daglige omsor­
gen for barna. I flere tilfeller sviktet dette systemet totalt
når det gav rom for at overgrep og omsorgssvikt kunne
finne sted. Organisasjonene må ta et moralsk ansvar for
det som skjedde.
En erstatning gjennom Stortingets rettferdsvederlags­
ordning, som Kristelig Folkeparti anbefaler, vil aldri kunne
dekke de menneskelige kostnadene ved et overgrep. Det
vil aldri kunne gjøre opp for sviket. Det vil like fullt gi et
etterlengtet håndtrykk til dem det gjelder: Vi tror deg. Vi
beklager på vegne av fellesskapet.
Ved å innlemme denne gruppen kan vi reparere noe
fra fortiden og bidra til en bedre framtid for de berørte.
Denne saken handler om samfunnet og staten vil ta sin del
av ansvaret for at overgrep kunne finne sted.
Statsråd Anniken Huitfeldt [13:46:18]: Den utvide­
de og tilpassede rettferdsvederlagsordningen for tidligere
barnevernsbarn som var på institusjon eller i fosterhjem
kom på bakgrunn av en lengre utredning som viste at
mange av disse barna hadde hatt det vondt. Dermed fikk
de et høyere erstatningsbeløp. De fikk erstatning ved kun
å levere en egenerklæring om at de hadde gått på skolen
eller bodd på institusjonen. Det var ingen bevis som skulle
legges til grunn.
I ettertid har debatten om barn, som nå har blitt voksne,
og som var på ulike typer institusjoner, dukket opp. Det
har ikke bare vært spørsmål om barn som har gått på mi­
sjonsskoler, men det har vært spørsmål om barn som har
gått på spesialskoler, og barn som har bodd på tuberkulo­
sehjem. Tilsvarende historier har dukket opp i denne sam­
menheng. Det er ikke satt i gang noen utredning om denne
gruppen, men jeg får opplyst fra Justisdepartementet at
15. juni -- Representantforslag fra repr. Tørresdal, Eriksen, Molvær Grimstad og Sørfonn om å inkludere barn
som har opplevd overgrep på norske skoler i utlandet, i Stortingets utvidede og tilpassede rettferdsvederlagsordning
3677
2009

man vil sette i gang et omfattende arbeid med å følge opp
det som har vært Stortingets presidentskaps anmodninger
i denne saken.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 10.
(Votering, sjå side 3691)
S a k n r . 1 1 [13:47:34]
Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre oversendt fra Odelstingets møte 26. mai 2009 (jf.
Innst. O. nr. 69):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om at far på
selvstendig grunnlag opparbeider seg rett til fedrekvoten.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 3691)
S a k n r . 1 2 [13:47:46]
Forslag fra stortingsrepresentant Olemic Thommessen
på vegne av Høyre og Venstre oversendt fra Odelstingets
møte 26. mai 2009 (jf. Innst. O. nr. 70):
«Stortinget ber Regjeringen om å sette i gang en hel­
hetlig gjennomgang av de ulike ombudene og tilsyne­
ne med tanke på å omgjøre enkelte av ombudene til
tilsynsorganer.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 3691)
S a k n r . 1 3 [13:47:56]
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til deltakel­
se i en beslutning i EØS­komiteen om endring av proto­
koll 10 i EØS­avtalen om forenkling av kontroll og forma­
liteter i forbindelse med godstransport (Innst. S. nr. 303
(2008--2009), jf. St.prp. nr. 71 (2008--2009))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 3692)
S a k n r . 1 4 [13:48:30]
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette
i kraft en overenskomst om utveksling av opplysnin­
ger i skattesaker mellom Norge og Guernsey, underteg­
net i Helsingfors 28. oktober 2008, med tilleggsoverens­
komster (Innst. S. nr. 356 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 73
(2008--2009))
Presidenten: Inge har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 3692)
S a k n r . 1 5 [13:49:05]
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette
i kraft en overenskomst om utveksling av opplysnin­
ger i skattesaker mellom Norge og Jersey, underteg­
net i Helsingfors 28. oktober 2008, med tilleggsoverens­
komster (Innst. S. nr. 357 (2008--2009), jf. St.prp. nr. 74
(2008--2009))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 3692)
S a k n r . 1 6 [13:49:37]
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til inngåel­
se av en avtale mellom Norges Bank og Det internasjona­
le valutafondet (IMF) om å stille nye lånemidler til dispo­
sisjon for IMFs generelle låneordninger (Innst. S. nr. 359
(2008--2009), jf. St.prp. nr. 81 (2008--2009))
Eirin Kristin Sund (A) [13:50:18] (ordfører for
saken): I proposisjonen bes det om Stortingets samtykke
til å inngå en avtale mellom Norges Bank og IMFom å stil­
le nye lånemidler til disposisjon for de generelle låneord­
ningene til Det internasjonale valutafondet. Rammen for
låneadgangen er 3 milliarder SDR, altså spesielle trekk­
rettigheter, som er bortimot 30 milliarder norske kroner.
Basert på valutakursen 22. mai tilsvarer dette, som jeg sa,
i underkant av 30 milliarder kr.
Bakgrunnen for dette er at utlånskapasiteten til IMF
over de siste ti årene har gått markert ned i forhold til stør­
relsen på verdensøkonomien. Dette må ses i lys av at også
behovet for lån fra IMF lenge falt. Den globale økonomis­
ke og finansielle krisen har imidlertid ført til at etterspør­
selen etter lån fra IMF har økt kraftig, og mye tyder på at
nye land vil komme til å trenge finansiell bistand i måne­
dene framover. På denne bakgrunn kan IMFs nåværende
kapasitet til å yte lån bli for knapp. Dette vil være svært
uheldig i den dype globale krisen som vi nå er inne i.
IMFs utlånskapasitet var ett av hovedpunktene i arbei­
det fram mot G20­toppmøtet 2. april i år, der G20­landene
samlet seg om å anbefale en tredobling av IMFs låneka­
pasitet, fra USD 250 milliarder til USD 750 milliarder. I
februar i år inngikk Japan en bilateral avtale med IMF om
en låneadgang på USD 100 milliarder. I midten av mars
annonserte EU vilje til å stille med 75 milliarder euro i
nye lånemidler. Flere land har senere kommet med løfter
om bidrag.
Etter drøftinger med Norges Bank sendte finansminis­
teren den 27. mars i år et brev til IMFs administrerende
direktør med tilbud om å starte en dialog om et norsk bi­
drag på om lag 30 milliarder norske kroner, gitt Stortingets
samtykke. Det norske tilbudet ble offentliggjort 28. mars i
forbindelse med statsministerens deltakelse på toppmøtet
i Chile om progressiv respons på finanskrisen.
Komiteen er positiv til at det inngås en avtale mellom
Norges Bank og IMF om å stille nye lånemidler til dis­
posisjon for de generelle låneordningene til IMF, og støt­
15. juni -- Samtykke til inngåelse av en avtale mellom Norges Bank og Det internasjonale
valutafondet (IMF) om å stille nye lånemidler til disposisjon for IMFs generelle låneordninger
3678 2009

ter at rammen for låneadgang settes til 3 milliarder SDR.
Komiteens flertall vil også understreke betydningen av at
Norge har tydelige forslag om endringer i styringen av
IMF og IMFs lånevirksomhet i tråd med St.meld. nr. 31
for 2008--2009, Kredittmeldinga 2008. Flertallet mener
dette vil styrke IMFs rolle som effektivt virkemiddel for
å begrense konsekvensene av finanskrisen i mange land.
Flertallet viser til at det i forbindelse med vurderingen
av etableringen av nye stabiliseringsinstrumenter skal stil­
les krav om begrensninger i bruk av strukturkondisjonali­
tet, som privatisering og konkurranseutsetting, i tråd med
rapporten om bruken av lånevilkårene fra Det uavhengige
evalueringskontoret ved IMF.
Flertallet vil understreke viktigheten av at IMF gir lav­
inntektslandene makroøkonomisk handlingsrom til å føre
motkonjunkturpolitikk.
Flertallet peker også på viktigheten av at nye lån ikke
bidrar til nye gjeldskriser for lavinntektslandene.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 16.
(Votering, sjå side 3692)
S a k n r . 1 7 [13:53:50]
Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein, Gjermund Ha­
gesæter, Christian Tybring­Gjedde og Jørund Rytman om
sporbarhet av skattepengene (Innst. S. nr. 330
(2008--2009), jf. Dokument nr. 8:102 (2008--2009))
Jørund Rytman (FrP) [13:54:28]: Jeg vil først av
alt takke saksordføreren, Heikki Holmås, for arbeidet han
har gjort med merknadsskriving. Nå ser jeg ham akkurat
komme inn i stortingssalen, så jeg vet ikke om han har lyst
til å redegjøre før meg, men hvis ikke, vil jeg, som jeg sier,
rose saksordføreren for en positiv innstilling, for en gangs
skyld, og for en grei og nøytral redegjørelse for forslaget.
Men jeg er skuffet over at til tross for at saksordføreren
er positiv og tilsynelatende for forslaget, så vil han ikke
støtte forslaget fra Fremskrittspartiet. Saksordføreren og
regjeringspartiene kunne faktisk med dette skrive seg inn
i historiebøkene ved helhjertet å støtte et forslag fra Frem­
skrittspartiet her i stortingssalen, hvor de faktisk er enige
med forslagsstillerne.
Slik jeg leser brevet fra finansministeren, er til og med
hun positiv til forslaget om mer detaljert regnskapsinfor­
masjon. Og hele komiteen er med på følgende merknad:
«Komiteen mener det er selvsagt at det skal være
åpenhet om bruk av fellesskapets midler, og mener at
det å gjøre detaljert informasjon lett tilgjengelig for
folk er viktig.»
Jeg skjønner ikke da hvorfor det er så vanskelig å støtte
forslaget fra Fremskrittspartiet, som lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede en nettbasert
brukervennlig løsning for å presentere bruken av skat­
tebetalernes penger ved at man kan søke seg ned fra
hovedområder i statsregnskapet til posteringsnivå.»
Det er ikke verre enn som så.
Kanskje flertallet ikke vil støtte forslaget her i dag fordi
man egentlig ikke vil ha fokus på alt det skattepengene
brukes til. For hvis folk flest og media kunne søkt seg
ned fra hovedområder i statsregnskapet til posteringsnivå,
hadde vi kanskje trengt en stor forklaring, slik f.eks. Stor­
britannia gjorde da hovedsamarbeidslandet Malawi for få
år siden brukte bistandspenger til å kjøpe 37 Mercedes­
limousiner for ca. 200 mill. kr.
Kanskje skattebetalerne, media og flere stortingsrepre­
sentanter hadde reagert på at det hvert år brukes millioner
av skattepenger på kunstprosjekter som vanskelig kan sies
skal være en offentlig oppgave, som f.eks. at to museer for
få år siden fikk 50 000 kr i offentlig støtte av Norsk kultur­
råd for å oppføre en konsert med tolv traktorer fra 1950­
og 1960­tallet, eller at det ble bevilget 75 000 kr i offentlig
prosjektstøtte for å senke en skulptur ned på havbunnen
ved Træna på Helgelandskysten. Skulpturen ble utformet
av materialer som gjorde det mulig å se dens form gjennom
ekkolodd. Den framstår da nemlig som en naken kvinne­
kropp. -- Sikkert interessant og morsomt, men absolutt
ikke noe jeg vil at mine skattepenger skal brukes på.
Utgiftsdatabasen, nettportalen, den såkalte MAP, som
det skrives om i forslaget, som Missouri i USA har ut­
viklet, anses som ganske vellykket. Missouri, med sine
6 millioner innbyggere, hadde fram til november 2008
14 millioner treff på nettsiden -- ganske vellykket, spør du
meg.
Som det framgår i informasjonen fra Stortingets ut­
redningsseksjon, kostet det ca. 200 000 dollar å etablere
denne portalen, altså nesten 1,3 mill. norske kr. Norge har
ca. én million færre innbyggere, men de offentlige utgif­
tene, altså statsbudsjettet, som vi har her i Norge, er be­
tydelig større, noe som sannsynligvis ville medført at det
ville koste noe mer enn 1,3 mill. kr å etablere en slik portal
her i Norge.
På den annen side skrives det i brevet fra finansminis­
teren at man på noen områder har kommet veldig langt i
arbeidet med å gjøre detaljert regnskapsinformasjon mer
tilgjengelig for folket, bl.a. med StatRes­prosjektet, som
Statistisk sentralbyrå drifter og videreutvikler i samar­
beid med Senter for statlig økonomistyring. Derfor kan
det være at det kanskje ikke koster så mye mer enn det
amerikanerne brukte på dette, kanskje er det billigere.
Det kunne vært fristende å gjenoppta debatten om of­
fentliggjøring av skattelister, som saksordføreren på en
måte la opp til i merknadsskrivingen, men jeg skal la den
debatten ligge. Der ser jeg rett og slett at vi ikke blir enige.
Men jeg håpet at vi i denne saken om sporbarhet av
skattepengene kunne blitt enige. Jeg tar derfor avslutnings­
vis opp forslaget fra Fremskrittspartiet. Det ser ut til at det
faller, og da vil vi selvfølgelig støtte flertallsforslaget om
at forslaget vedlegges protokollen.
Presidenten: Da har representanten Jørund Rytman
teke opp det forslaget han refererte til.
Så skal ordføraren for saka, Heikki Holmås, få ordet.
Heikki Holmås (SV) [13:59:18] (ordfører for saken):
15. juni -- Representantforslag fra repr. Leirstein, Hagesæter, Tybring­Gjedde og Rytman
om sporbarhet av skattepengene
3679
2009

Jeg beklager at jeg var for sen inn i salen i forbindelse med
denne saken.
Jeg vil bare si at jeg synes det er et veldig godt forslag
som Jørund Rytman har fremmet på vegne av Fremskritts­
partiet. Det å jobbe for mer offentliggjøring og offentlig­
het rundt statsbudsjettets utgifter er en veldig bra sak. Det
handler rett og slett om å sørge for demokrati, åpenhet og
styring.
Vi gjør dette allerede i stor grad i dag, bl.a. gjennom
StatRes, hvor man, hvis man går inn og følger linkene,
kommer ganske langt nedover i budsjetteringen og bevilg­
ningene som er delt ut. Det synes jeg er bra. Jeg synes at
det er en god idé, og at det er et godt forslag å jobbe vi­
dere for mer offentlighet rundt bevilgningene. Jeg synes
også at den databasen som trekkes fram fra USA, er en
veldig spennende side -- jeg hadde mye moro av å klikke
meg dypt ned i pengebruken til forskjellige departemen­
ter og avdelinger i administrasjonen der borte. Jeg fikk
også med meg at de faktisk hadde lønnsbevilgninger på
enkeltpersonnivå. Jeg er glad for at alle er enige om at det
å gå inn og se på lønnsutbetalingene til hver enkelt kan­
skje er noe i strid med den personlovgivningen vi har, og
at vi istedenfor har en utmerket måte å få diskusjon rundt
lønnsnivået på gjennom offentliggjøring av skattelistene,
som jo også viser inntektene på en god måte.
Det som er litt underlig, er at Fremskrittspartiet på tross
av at hele komiteen er enig i at dette er bra, og på tross
av at Regjeringen sier at dette er noe vi jobber med, og
kommer til å komme tilbake til, sier: Vel, dere er enige,
sier dere, men vi tror egentlig ikke helt på dere, så der­
for fremmer vi et forslag. Den mistenksomheten går jo ut
over alle de andre partiene på Stortinget, som er med på
de merknadene som vi står sammen om, men det får vi
heller la ligge.
Forslaget fra Fremskrittspartiet blir nedstemt slik som
det fremmes i dag, men intensjonene om å jobbe videre er
vi alle enige om. Dette jobber Regjeringen videre med, så
dermed ser jeg det slik at denne saken får en happy ending
med stortingsbehandlingen her i dag.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 17.
(Votering, sjå side 3692)
S a k n r . 1 8 [14:01:45]
Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein, Jørund Ryt­
man, Christian Tybring­Gjedde og Gjermund Hagesæter
om årlig beregning av skattefrihetsdagen (Innst. S. nr. 329
(2008--2009), jf. Dokument nr. 8:105 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar
gruppe og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve an­
ledning til replikkar etter dei enkelte innlegg, og at dei som
måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Magnar Lund Bergo (SV) [14:02:44] (ordfører for
saken): Dette forslaget, fra representantene Leirstein, Ryt­
man, Hagesæter og Tybring­Gjedde, dreier seg om å få
en årlig beregning av en såkalt skattefrihetsdag. Forslags­
stillerne viser til at det i noen land og i enkelte miljøer
blir forsøkt gjort beregninger på å finne den dagen da en
skattyter har tjent nok penger til å betale skatter og avgif­
ter, og at en etter denne dagen kan begynne å tjene pen­
ger til seg selv. Disse miljøene har beregnet at den såkalte
skattefrihetsdagen f.eks. for USA er i midten av april og
for land som Norge og Sverige i slutten av juli. Forslags­
stillerne sier selv at de ikke har hatt mulighet til å vurdere
om de ulike beregningene er sammenlignbare, men hevder
samtidig at å finne en slik dato vil være en god indikator
på hvordan skattetrykket utvikler seg i Norge. Vi er også
kjent med at Skattebetalerforeningen i Norge har foretatt
slike beregninger i flere år.
Når en ser begrunnelsen for forslaget, og hvordan talle­
ne brukes, er det vel greit å fastslå at de som ønsker denne
type beregning, er folk som gjør det av ideologiske grun­
ner. De mener at så lite skatt og så tidlig dato som mulig
er målet, mens en sein dato og høyere skatt er ille -- dvs.
USA er bra, men Sverige og Norge er fy.
Et flertall i komiteen, alle unntatt representantene for
Fremskrittspartiet og Høyre, mener at forsøk på slik be­
regning som foreslått, er lite anvendbart, og at det verken
er behov for eller tilrådelig å bruke ressurser på å opp­
rette en slik indikator. Flertallet mener at indikatoren som
er foreslått, baserer seg på et resonnement om at skattyte­
ren ikke får noen gjenytelser av innbetalte skatter og av­
gifter. Flertallet deler ikke et slikt resonnement og mener
at størstedelen av skatteinntektene kommer skattyterne til
gode. Det norske velferdssystemet er jo nettopp basert på
at myndighetene gir sine innbyggere en rekke viktige tje­
nester, tjenester som en i land en ønsker å sammenligne seg
med, må betale helt eller delvis av egen lomme. Om f.eks.
sykehusopphold og utdanning ikke var finansiert over of­
fentlige budsjetter, ville det bidratt til at skattefrihetsda­
gen kom tidligere på året. Vi er kjent med at i enkelte af­
rikanske stater er det ikke skatt i det hele tatt. Der kan de
begynne å feire 1. januar. Det er vel kanskje ikke noe mål
verken for Fremskrittspartiet eller andre.
Jeg mener at en slik indikator gir liten eller ingen me­
ning, og konstaterer også at denne indikatoren i liten grad
brukes internasjonalt. Flertallet mener selvfølgelig at det
er viktig å gjøre sammenligninger med andre land, men
viser til at det eksisterer en rekke internasjonalt anerkjen­
te indikatorer som er godt egnet til å gi sammenlignende
analyser og god informasjon om ulike sider av skatte­ og
avgiftssystemer. Dette er indikatorer som er kvalitetssikret
for å sikre mest mulig internasjonal sammenlignbarhet.
Representanten Rytman uttalte i forrige sak at han var
bekymret for bruk av sine skattepenger til kulturformål i
Nord­Norge. Jeg er bekymret for at det skulle gis beskjed
til det offentlige byråkratiet i Norge om at de skulle sitte
og utrede saker av denne type for mine skattepenger.
15. juni -- Representantforslag fra repr. Leirstein, Rytman, Tybring­Gjedde og Hagesæter
om årlig beregning av skattefrihetsdagen
3680 2009

Flertallet deler statsrådens konklusjon, at det ikke er
behov for eller tilrådelig å bruke ressurser på å opprette en
slik indikator som representantene fra Fremskrittspartiet
foreslår. Flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, SV, Sen­
terpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, bifaller derfor
ikke forslaget.
Jørund Rytman (FrP) [14:06:43]: Som saksordføre­
ren har redegjort for, er bakgrunnen for dette forslaget at
en årlig beregning av skattefrihetsdagen vil være en god
indikator på hvordan skattetrykket utvikler seg i Norge,
og hvordan det skattetrykket er sammenlignet med skatte­
trykket i våre konkurrentland. Det er hovedårsaken. I til­
legg gjøres dette for at folk flest enkelt skal forstå at fram
til denne datoen er man, for å spissformulere det, en «slave
for staten». Etter denne dagen jobber man for å øke inn­
tektene til seg selv og sin egen familie, inntekter som man
selv har råderett over.
Forskningsmiljøer i flere land beregner den såkalte Tax
Freedom Day. I Storbritannia er dagen 2. juni, i USA er
det 3. mai, mens i Canada er det 4. juni. I vårt naboland
Sverige var skattefrihetsdagen i fjor 29. juli.
Her i Norge har Skattebetalerforeningen i flere år for­
søkt å beregne skattefrihetsdagen i Norge. Dagen har de
siste årene vært satt til 20. juli, og vil sannsynligvis ende
på samme dato i år. Men går vi tilbake til 2002 var skat­
tefrihetsdagen i Norge 31. juli, mens den i 2005 og 2006
kom tidligere, nemlig 22. juli.
Selv om beregningen fra Skattebetalerforeningen gir
en klar indikasjon på endringen i skattetrykket fra 2002 til
f.eks. 2005 og 2006, er beregningen ikke kvalitetssikret,
da vi i Norge har et ganske komplisert skattesystem, og en
fullstendig beregning er ressurskrevende. Derfor ønsker vi
at det er Finansdepartementet som er ansvarlig for en slik
årlig beregning, og at dette foretas i forbindelse med be­
handlingen av statsbudsjettet. Dersom revidert nasjonal­
budsjett medfører en endring i skattetrykket, bør det få
som konsekvens at skattefrihetsdagen fastsettes på nytt.
Hvis Finansdepartementet står for den offisielle bereg­
ningen, unngår vi at det blir sådd tvil fra finansministe­
ren eller andre som mener at tallene ikke er riktige, fordi
det ikke er et nøytralt eller statlig organ som har utført
beregningen.
For en stund siden sendte jeg skriftlig spørsmål til stats­
råden der jeg refererte til en undersøkelse fra The Wall
Street Journal og The Heritage Foundation, som årlig ut­
arbeider «Index of Economic Freedom». Denne rankin­
gen plasserer Norge langt bak våre naboland når det gjel­
der økonomisk frihet. De aller fleste land i Nord­Europa,
som f.eks. Irland, Danmark, Sveits, Storbritannia, Neder­
land, Estland, Island, Luxemburg, Finland, Belgia, Øster­
rike, Tyskland og Sverige, er langt bedre enn Norge på
dette området. Norge ligger på 28. plass.
The Wall Street Journal og The Heritage Foundation
påpekte spesielt det høye skatte­ og avgiftsnivået, som
trekker Norge ned. Videre får Norge en lav score på frihet
innen arbeidskraft/fleksibelt arbeidsmarked, bl.a. på grunn
av stive og rigide arbeidsreguleringer. En tredje faktor som
trakk ned, var for stor offentlig administrasjon, offentlige
inngrep og offentlig eierskap. Andre momenter i denne
undersøkelsen som var verdt å merke seg, er at i 2000 lå
Danmark dårlige an enn Norge på rankingen, men i løpet
av åtte år har Danmark gått forbi Norge med solid mar­
gin. I dette tilfellet avviste finansministeren rangeringen
fordi avisen The Wall Street Journal er en såkalt høyre­
vridd avis og The Heritage Foundation en kjent tenketank
på høyresiden i USA.
Derfor ber vi om at Finansdepartementet, eller gjerne
Statistisk sentralbyrå eller Senter for statlig økonomisty­
ring, beregner den årlige skattefrihetsdagen, slik at vi får
offisielle tall, og ikke begynner å så tvil om hvem som har
utført dette.
I forrige sak diskuterte vi et representantforslag om
sporbarhet av skattepenger. Der var det enighet om at det
skal være åpent for hvem som helst i Norge å se hva
skattepengene går til, noe finansministeren og alle i fi­
nanskomiteen er positiv til. I denne sak mener vi i Frem­
skrittspartiet at folk flest også har rett til å vite om det
skattetrykket vi har i Norge. En årlig beregning av skatte­
frihetsdagen vil være en grei måte å illustrere dette for fol­
ket på. Men det skjønner jeg at flertallet i denne sal ikke
er opptatt av. Jeg vil allikevel ta opp forslaget fra Frem­
skrittspartiet. Subsidiært støtter vi forslaget fra Høyre om
at representantforslaget vedlegges protokollen.
Presidenten: Representanten Jørund Rytman har teke
opp det forslaget han refererte til.
Presidenten registrerer at det er fleire som kunne tenkje
seg ein replikk, men det er ikkje anledning til replikkord­
skifte i denne debatten.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [14:11:55]: Fra Høy­
res side har vi ikke behov for å holde noe langt innlegg i
denne saken. Jeg ønsker å ta opp forslaget fra Høyre og
knytte en kort kommentar til det.
Det er viktig å presisere at skattenivået i Norge er for
høyt i forhold til i mange land rundt oss, særlig formues­
skatten, som rammer privat eierskap og norske arbeids­
plasser, og gjennom det også er med på å svekke det norske
velferdssamfunnet. Skattene på lavere og midlere inntek­
ter må reduseres, derfor kan en slik markering av skatte­
frihetsdagen skape viktig oppmerksomhet rundt skatteni­
vået i Norge. Det finnes imidlertid ingen internasjonale
standarder som en skattefrihetsdag nøyaktig kan beregnes
etter, og de landene som har det, og som representanten
Rytman refererer til, tar ofte utgangspunkt i en rekke for­
skjellige frittstående forskningsmiljøer, som også legger
ulike kriterier til grunn.
Presidenten: Representanten Linda C. Hofstad Helle­
land har teke opp det forslaget ho refererte til.
Hans Olav Syversen (KrF) [14:13:31]: Jeg innrøm­
mer gjerne at det hadde vært mer fristende med en
replikk.
På en måte fikk jeg en dypere forståelse av forslaget
til Fremskrittspartiet da representanten Rytman uttrykte at
man var «slave for staten» i den grad man betalte skatt.
15. juni -- Representantforslag fra repr. Leirstein, Rytman, Tybring­Gjedde og Hagesæter
om årlig beregning av skattefrihetsdagen
3681
2009

Det gir jo uttrykk for en prinsipiell holdning som jeg ikke
helt leste ut av representantforslaget, men som på en måte
grunngir forslaget litt mer. En som betaler mellom 30 og
40 pst. skatt, som undertegnede, er vel da ca. en tredjedels
slave for staten.
Det kunne vært greit å vite om dette er Fremskrittspar­
tiets prinsipielle holdning, at i den grad man betaler inn
til fellesskapet, er det en slags slavehandel, og at når man
har betalt sine dager med skatt, er det noen lenker som fal­
ler, og man er plutselig fri. For det gir jo et annet perspek­
tiv på velferdssamfunnet enn det jeg tror de fleste andre
partier har i denne salen. Det at vi i fellesskap bidrar til
noe som hele fellesskapet har glede av, og som ikke minst
løfter dem som ikke har samme midler som andre, synes
jeg er et kvalitetstegn ved det norske samfunnet. Så er det
sagt.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 18.
(Votering, sjå side 3692)
S a k n r . 1 9 [14:15:06]
Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Dagfinn Høybråten og Hans
Olav Syversen om å utvikle et mål for brutto nasjonal
livskvalitet som et supplement til brutto nasjonalprodukt
for å sikre et bedre samsvar mellom politikken og det
som gir innbyggerne høy livskvalitet (Innst. S. nr. 360
(2008--2009), jf. Dokument nr. 8:108 (2008--2009))
Lars Sponheim (V) [14:15:55] (ordfører for saken):
Vi kunne sikkert holde en lang filosofisk debatt om dette,
om vi er slaver av staten, eller om vi er slaver av det livet vi
lever. I alle fall skal vi nå behandle et forslag fra represen­
tantene Dagfinn Høybråten og Hans Olav Syversen om å
utvikle et mål for brutto nasjonal livskvalitet som et sup­
plement til brutto nasjonalprodukt. Det er sikkert et for­
slag som mange i første omgang kanskje møter med et
skuldertrekk.
Kommentator Elin Ørjasæter skrev følgende på nett­
stedet E24 sist fredag:
«Er forslaget årets dummeste eller tvert imot årets
viktigste? Det åpner i hvert fall for større diskusjoner
enn de fleste andre representantforslag i Stortinget.»
Om forslaget er årets viktigste, skal ikke jeg konklu­
dere med, men jeg er i hvert fall glad for at komiteen har
hatt en god og bred behandling av forslaget og den pro­
blemstilling forslaget reiser. Vi hadde etter mitt skjønn en
meget god høring i komiteen, hvor Per Espen Stoknes fra
BI og Asle Rolland fra Statistisk sentralbyrå bidro til å
belyse saken fra flere ulike sider.
Som det kom fram gjennom høringen, og som også
forslagsstillerne viser til, er det på flere ulike hold i gang
et arbeid med å finne indikatorer for å måle livskvalitet
som et supplement til brutto nasjonalprodukt. Det er spe­
sielt tre ulike internasjonale prosjekt for å måle framskritt
«beyond GDP», eller bruttonasjonalproduktet, som det er
verdt å se nærmere på: det globale prosjektet «Measuring
the progress of societies», som gjennomføres i regi av Or­
ganisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, Euro­
stats arbeid med å utvikle en ny indeks for EU, og «Com­
mission on the Measurement of Economic Performance
and Social Progress», oppnevnt av Frankrikes president,
Sarkozy, med Joseph Stiglitz som leder.
Det sistenevnte, Stiglitz­kommisjonen, kom for kort tid
siden med en foreløpig rapport som peker på at det vil
være naturlig å måle framtidens nasjonalprodukt i tre li­
keverdige størrelser: klassisk BNP, miljø og bærekraft og
livskvalitet.
Det er en tilnærming som jeg deler, og som en sam­
let komité også mener er interessant å overføre til Norge.
Som høringen i komiteen viste, er det også i dag fullt
mulig å gjøre dette, og det kan gi meningsfulle data for
politikkutforming fordi det vil kunne dekke et behov for
kunnskap om verdier som ikke er tilgjengelig i tradisjo­
nelle økonomiske data. Spesielt med tanke på at human­
kapitalen utgjør 82 pst. av vår framtidige nasjonalformue,
er det viktig at vi har et bredere grunnlag som nett­
opp styrker kunnskapen og forståelsen av humankapita­
len.
Jeg mener også at måling av den nasjonale livskva­
liteten kan være et viktig supplement til å vri vekstens
innhold i mer klima­ og miljøvennlig retning og dermed
være et fornuftig bidrag for å løse en av vår tids største
utfordringer.
Tilbake til Elin Ørjasæter. Hun avslutter sin kommentar
som følger:
«Troen på lykkemålinger kan enten sees som utro­
lig naivt. Eller utrolig autoritært. Hvis finansdeparte­
mentets byråkrater skal bestemme hva som gjør oss
lykkelige er vi virkelig ute å kjøre.
Men forslaget kan også sees som et av de få som vir­
kelig tar tak i politikkens viktigste spørsmål. Nettopp
ved å være autoritær nok til å si at noe gjør oss lykke­
ligere enn andre ting, bedriver politikerne politikk. Og
det er jo det vi har valgt dem til.»
Jeg ønsker verken å være naiv eller autoritær, men nett­
opp bedrive politikk. Når en samlet komité ser positivt
på forslaget og foreslår å vedlegge det protokollen, betyr
ikke dette at forslaget legges i skuffen, men at vi er åpne
og søkende etter å finne fornuftige måter å lage et sup­
plement til bruttonasjonalproduktet for om mulig å bedre
livskvaliteten for det norske folk.
Eirin Kristin Sund (A) [14:20:18]: Jeg er enig med
sakens ordfører i at vi har hatt en god behandling av saken,
og at det er en viktig sak vi nå behandler.
Vi vet at det allerede har blitt forsket fram at rike men­
nesker er mer lykkelige enn fattige mennesker, noe som
forslagsstillerne påpeker. Men det er også noe vi vet, at de
kronene som kommer på toppen av at en har sitt eget hus
og hjem, begynner å bety mindre. Som forslagsstillerne er
også Regjeringen og de rød­grønne enige i begrunnelsen
om at «politikerne kan gjøre mer for innbyggerne hvis ho­
vedmålet er livskvalitet, enn hvis det er økonomisk vekst
alene» som skal bety noe.
15. juni -- Representantforslag fra repr. Høybråten og Syversen om å utvikle et mål
for brutto nasjonal livskvalitet
3682 2009

I perspektivmeldingen for 2009 skrev vi følgende om
våre hovedmål:
«Regjeringen vil føre en politikk som bygger på rett­
ferdighet og fellesskap. Vår oppgave er å styrke, fornye
og videreutvikle det norske velferdssamfunnet.»
Alle skal ha samme mulighet. I det ligger det ikke
at alle skal være like, men at alle mennesker i hele lan­
det skal ha mulighet til å utvikle sine evner og leve gode
og meningsfylte liv. Da må arbeid til alle, en bærekraf­
tig utvikling, en mer rettferdig fordeling og styrking av
velferdsordningene være på plass.
Men det er viktige forhold som ikke fanges opp i de
ulike målingene som finnes. Det er frivillighet, det er uløn­
net arbeid, det er natur, og det er miljø -- og mer enn det.
BNP fanger ikke dette opp godt nok, noe som igjen kan
føre til at vi overlater til framtidige generasjoner mindre
av denne formen for kapital. Det finnes mye forskning
og ulike indikatorer for å måle, så vi trenger kanskje ikke
finne opp kruttet på nytt. Det er heller ikke det komi­
teen ber om, men vi må, som komiteens flertall sier, «ha
en bred drøfting av måling av livskvalitet, herunder vi­
dereutvikling av arbeidet med indikatorer for bærekraftig
utvikling».
Å måle lykke er ikke enkelt. Det vil nok være ting
som gir representantene Høybråten og Syversen lykke,
men som ikke nødvendigvis gir meg samme lykkefølelse
-- og omvendt. Men vi vet alle at om det er representanten
Høybråten, representanten Syversen eller meg, er vi men­
nesker. Vi trenger trygghet, vi trenger nærhet, vi trenger
varme. Vi trenger å føle at vi hører til og finnes i fellesskap
med familie og venner. Der tror jeg vi er rimelig like alle
sammen. Som politikere kan vi være med og gjøre ved­
tak og bevilge penger som gir folk den formen for kapital,
eller rettere sagt: gir folk gode liv, slik at de blir lykkeli­
gere. Når vi bruker penger på f.eks. å etablere frivillig­
hetssentraler, er det ikke så lett å måle det. Da sier iallfall
brukerundersøkelser at det minsker ensomhet, det skaper
følelsen av fellesskap, det gir nærhet og det gir nettverk.
Når vi verner naturen mot utbygging, vet vi at det
gir mennesker mulighet til friluftsliv og å bruke naturen.
Mange mener at det gir dem gode liv.
Når vi bygger barnehager, vet vi at det gir foreldre
trygghet for det flotteste de har, nemlig barna sine, og at
de føler tilfredsstillelse ved at barna blir tatt godt vare på.
Men veldig ofte er dette opplevelser og følelser som
blir uttrykt verbalt, og som ikke kan måles i kroner og øre
eller produksjonsresultat. Derfor synes jeg denne debatten
er viktig, for av og til skal vi spørre oss -- kanskje mer i
dag enn noen gang før: Hva er det gode liv? Alle haster av
gårde, og verden går fort -- ikke bare våre liv her på berget,
men folks liv i verden: Hva er det gode liv, og hvem har
gode liv? Jeg tror at når vi fokuserer på dette, blir vi mer
oppmerksomme og handlingsrettede med tanke på å løfte
opp alle dem i verden som åpenbart ikke lever gode liv -- og
det ofte på grunn av den måten vi lever på. Det er ikke en
bærekraftig retning, verken for miljø eller mennesker.
Jeg så en tegning i VG i 1997, tror jeg det var, av en
veldig tjukk nisse som lå på en sofa med nisselua på hodet.
Så sier nissen til verden: Jeg er så mett at jeg er helt irri­
tert. Den tegningen synes jeg sier alt. Det er et godt bilde
på hvordan vi har blitt, både overfor det som er nært oss,
og -- det er jeg ikke i tvil om -- overfor det som er fjernt
fra oss. Vi må ikke komme dit hen at vi ikke bryr oss. Da
vil vi alle leve fattige og innholdsløse liv. Så jeg ser med
glede fram til den videre debatten i det offentlige rom og
i det arbeidet som Regjeringen skal gjøre for at vi skal
klare å løfte dette opp.
Lykken i livet er ofte de små ting. Mange nok av de
små tingene blir som regel noe stort. Til slutt har jeg lyst
til å sitere Arnulf Øverlands «En Hustavle»:
«Det er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.
Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Det at det var for sent,
da du skjønte dette.
Ingen kan resten av tiden
Stå ved en grav og klage
Døgnet har mange timer.
Året har mange dage.»
Også for Elin Ørjasæter, håper jeg.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [14:26:07]: Først
vil jeg rette en takk til forslagsstillerne, som reiser en vel­
dig viktig debatt, og også til saksordføreren, som ikke lot
seg friste til å bli litt flåsete av en sånn sak, men var veldig
seriøs med dette. Jeg synes dette er en veldig viktig sak.
Penger kan ikke måle lykke, det tror jeg egentlig vi alle
er enige om, selv i verdens rikeste land finnes det mange
ulykkelige mennesker. Det viser vel at det er sant.
Jeg holder foredrag av og til, og da bruker jeg ofte et
eksempel som går litt inn på dette. I 1970 begynte jeg i
første klasse på Jong skole i Bærum. Jong skole var en helt
ny skole da. Den gangen hadde vi ikke funnet noe olje eller
gass, og vi var et relativt fattig land i Europa. Vi var ikke
lutfattige, men vi var relativt fattige. Den gangen hadde vi
sløydsal, vi hadde skolekjøkken, vi hadde vaktmester, vi
hadde noen som måkte banen for oss, vi hadde lærere som
stilte opp i 17. mai­toget -- vi hadde alt det som en elev i
første klasse ønsker. I dag ser vi at dette ikke er tilfellet.
Vi er blitt rikere og rikere -- og vi har råd til stadig mindre.
Det er et faktum som jeg har prøvd å analysere litt. Alle
sier vi blir rikere privat, men at vi har en offentlig fattig­
dom. Men samtidig bruker vi stadig mer offentlige pen­
ger, så svaret er ikke bare at vi skal bruke mer offentlige
penger. Penger løser ikke nødvendigvis alle de utfordrin­
gene vi har som samfunn. Jeg har ikke alle løsningene,
Fremskrittspartiet har ikke alle løsningene, men det er hel­
ler ingen andre i denne sal som har alle løsningene. Der­
for bør man være litt ydmyk overfor nettopp det som dette
forslaget tar opp.
Fremskrittspartiet har en egen tilleggsmerknad i saken.
Vi mener at det er en del livskvalitetsbarometre man kan
bruke -- ikke bare snakke om klima og generelle ting, som
15. juni -- Representantforslag fra repr. Høybråten og Syversen om å utvikle et mål
for brutto nasjonal livskvalitet
3683
2009

man ofte har en tendens til å gjøre, men om mer konkrete
ting som kriminalitetsutviklingen, kvaliteten i eldreomsor­
gen, om folk føler de får den helsehjelpen de har behov for,
om kunnskapsformidlingen i skolen er på det nivået man
burde ha det, osv. Andre ting man burde se på i en sånn
sak, er de viktige, grunnleggende verdiene som FNs men­
neskerettigheter er bygd på, og som stadig vekk er en ut­
fordring når det gjelder ytringsrett, individuell frihet, plu­
ralisme, sekulære rettsregler, likestilling og likeverd. Alle
de tingene, som er helt avgjørende for vårt samfunn, er
ting som ikke kan måles i penger. Man blir ikke lykkelig
om man bygger murer rundt seg, uansett hvor mye penger
man har. Lykke går også på familieforhold. Det er ikke
lett å måle det, men det er åpenbart at det er mye misnøye
der ute. Det er ikke helt riktig som Sund sa, at det er ty­
pisk norsk å ligge på sofaen og være mett, slik den kari­
katuren viste. Du kan være rimelig mett, men du behøver
ikke nødvendigvis være så lykkelig av den grunn. Det er
jo hele poenget med dette forslaget. Nordmenn kan føle at
de har levd et relativt tungt liv selv om de har relativt god
råd. Det går på ensomhet og alt det som vi nødvendigvis
ikke kan vedta noe politisk om i denne salen, men som er
viktig å ta med seg i debatten. Derfor synes jeg dette er et
godt forslag, hvor man prøver å finne barometre som er
mest mulig nøytrale og objektive.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [14:29:43]: Jeg vil
starte med å gi Kristelig Folkeparti ros for det initiativet
som er tatt. Det er prisverdig at Kristelig Folkeparti set­
ter en slik sak på dagsordenen. Det er absolutt en sak som
burde ha fått mye mer oppmerksomhet. Jeg synes vi fra
Stortinget og finanskomiteens side har gjort det vi kan for
å gi denne saken oppmerksomhet. Jeg registrerer også at
norsk presse i dag har referert til representantene Syver­
sen og Høybråten i en liten NTB­melding i dagens nett­
aviser, og det er jo positivt, selv om vi skulle ha ønsket
at denne saken hadde fått en mye bredere omtale også i
pressen.
Jeg er i det rosende hjørnet og vil derfor også fullt ut
støtte saksordføreren som jeg synes hadde et veldig godt
innlegg, og som også har skrevet gode merknader som hele
komiteen har sluttet seg til.
Det er riktig, som representantene Høybråten og Sy­
versen skriver i forslaget, at det ikke nødvendigvis er
noen motsetning mellom det å ha et mål om størst mulig
verdiskaping for å finansiere velferd og skape arbeids­
plasser og det å ha fokus på livskvalitet og mennes­
kets behov for trygghet og lykke. Jeg regner med at det
er et mål for alle oss som sitter her i salen, som vel­
ger å engasjere oss i politikk, å bidra til et mer vel­
fungerende samfunn. Derfor er dette absolutt en debatt
som vi som folkevalgte i landets nasjonalforsamling må
bidra til. Det var også noe av det forskerne sa under hø­
ringen i komiteen. Én ting er at dette er en internasjo­
nal og viktig debatt, men dette er også en debatt som
må modnes og utvikles. Her må vi kjenne vår besø­
kelsestid, noe representantene for alle partier må bidra
til. Dette er en viktig start og markering på en viktig
debatt.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Magnar Lund Bergo (SV) [14:32:41]: Det vil bli en
interessant diskusjon framover når indikatorene for måling
av livskvalitet skal velges. Samtidig ønsker jeg å benytte
anledningen til å understreke noen punkter som vi må ta
med oss i det videre arbeidet.
Det er viktig å huske på at det på ingen måte er opp­
lagt hvilke indikatorer vi skal velge, og hvilken vekt hver
enkelt indikator skal få. Det er ikke umiddelbart lett å
finne noen allmenn forståelse av hva som øker, og hva
som senker livskvaliteten i et samfunn. Det viser da også
merknadene i innstillingen til dette forslaget.
Når det hersker såpass stor uenighet om hva livskva­
litet egentlig innebærer, er det av stor viktighet at et slikt
mål blir gjenstand for en bred og offentlig debatt. For at en
livskvalitetsindikator skal ha noen verdi overhodet, må den
ha demokratisk legitimitet og folkelig forankring. Da må
vi også ta inn over oss at oppfatningen om hva livskvalitet
er, endrer seg over tid.
Det er en interessant og god idé representantene Høy­
bråten og Syversen tar opp i sitt forslag. Det er likevel
viktig å minne om at BNL bare vil være et supplement til
BNP. Altfor mange mennesker lever enda i fattigdom, og
inntektsforskjellene er fortsatt for store. Inntektsforskjel­
lene i Norge målt ved den såkalte Gini­indeksen gikk rik­
tignok markant ned etter at denne regjeringen overtok i
2005.
Regjeringen har også iverksatt målrettede tiltak for å
redusere fattigdom, og på viktige områder har vi lyktes,
men det er langt igjen. For SV er det et hovedmål at vi
skal ha rettferdig fordeling, mindre forskjeller og et solid
fellesskap med gode sikkerhetsnett i Norge. Folks livskva­
litet og frihet avhenger fortsatt sterkt av inntektsnivået,
og i så måte er brutto nasjonalprodukt, sammen med mål
på størrelser som fattigdom, inntektsulikhet og arbeidsle­
dighet, fortsatt de viktigste indikatorene vi har for å måle
framgang.
Med de forbehold og bekymringer jeg her har tatt opp,
slutter jeg meg likevel til at det utvikles mål for livskvalitet,
i tråd med merknader fra finanskomiteens flertall.
Hans Olav Syversen (KrF) [14:35:07]: Først en takk
til saksordføreren for arbeidet med saken, som har gitt en
enstemmig innstilling -- og jeg vil si en veldig god innstil­
ling. Jeg vil også gi en takk til alle partier som har bidratt
til å få en slik samlet innstilling, som jeg vil mene faktisk
er en aldri så liten milepæl i arbeidet med å kunne utvikle
hva som skal være målet for hvilken vei vårt samfunn skal
gå. Det var slik at da BNP ble lansert, var det stor debatt
også om det. Var det den riktige måten å måle et lands ut­
vikling på? Jeg tror de fleste vil være enig i at det har sin
verdi, absolutt, ikke minst det som Lund Bergo var inne
på i forhold til basisgoder, og hvordan man skal sørge for
at så mange som mulig får det.
Men som det ble sagt under høringen-- og jeg synes det
er ganske interessant -- fra forskerne, er BNP i dag etter
deres mening mer irrelevant enn noen gang i forhold til
15. juni -- Representantforslag fra repr. Høybråten og Syversen om å utvikle et mål
for brutto nasjonal livskvalitet
3684 2009

å måle samfunnets utvikling, hva som gjør at et samfunn
går framover, og at folk opplever et bedre liv i det sam­
funnet de lever i. Det var en ganske klar konklusjon fra
begge forskerne, og det samsvarer også godt med arbei­
det til Stiglitz­kommisjonen. Vi har fått en foreløpig rap­
port -- og det er altså Frankrikes president som har bestilt
denne -- som peker på det samme, og som ser for seg at det
i framtiden vil være tre likeverdige mål på hvordan sam­
funnsutviklingen er, nemlig det tradisjonelle BNP, miljø
og bærekraft som del nr. 2, og livskvalitet som del nr. 3.
Jeg er veldig glad for at hele komiteen synes denne til­
nærmingen er riktig, og man gir Regjeringen i oppdrag å
arbeide videre med dette fram til neste års budsjett.
Etter min mening er det helt klart at hvis fokuset er på
BNP alene, gir det også drivkrefter til at man underbygger
alene det som gir BNP vekst. Da er man fokusert på det i
arbeidet, og det er, som vi er enige om, og som forskerne
er enige om, en veldig liten del av det fulle og hele bildet
når det gjelder livskvalitet, i et samfunn framover.
Jeg synes både Eirin Kristin Sund, saksordføreren og
andre har gitt gode bidrag med hensyn til hva som gir et
godt liv. Det er ikke slik at det kan vedtas, men vi kan i
vår politikkutforming bidra til å legge til rette for det. Vi
kan gi et rammeverk som gjør at samfunnet går i riktig
retning. Det er vel det også Elin Ørjasæter pekte på i sin
kommentarartikkel.
Vi er svært tilfreds med innstillingen og ser fram til
det arbeidet Regjeringen skal gjøre på dette punkt. Jeg vet
ikke om det er med glede, men i hvert fall ser vi fram til
resultatet.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:38:50]: Dette er en
svært viktig sak, som flere har vært inne på. Sjøl er jeg
mer optimist nå enn for et år siden. En må se det positive i
enhver situasjon. Finanskrisa har ført til at det er krise på
mange områder, ikke bare når det gjelder økonomiske for­
hold, men også når det gjelder ideologier, og hvordan en
organiserer samfunnet. Enhver krise gir grunnlag for for­
andring. Dog er jeg betinget optimist, for vi ser jo hvor­
dan fortsatt forbruksvekst i Norge og i andre land ser ut
til å være en forutsetning for å unngå arbeidsledighet og
en forutsetning for at folk skal ha inntekt av sitt arbeid.
Så hvor langt vi egentlig har kommet, vil jeg sette store
spørsmålstegn ved.
Jeg var sjøl så heldig som student å oppleve 1974, med
daværende oljekrise og tilhørende matvarekrise. Det er 35
år siden. Da var det på våre universiteter og høgskoler
en heftig diskusjon om ikke bare markedsøkonomi kon­
tra planøkonomi, men det var også mange av oss som var
opptatt av markedsøkonomi kontra ressursøkonomi. Det
var mange som var opptatt av forutsetninger for en grønn
hverdag, en grønn bølge, og det var endog de som tok til
orde for en bilfri dag. Det var de som var sterke tilhengere
av fornybar energi istedenfor forbruk av lagerenergi. Det
var de som var sterke tilhengere av desentralisering i sam­
funnet istedenfor sentralisering. Det var de som vektla ro
kontra støy, og det var de som sterkt vektla trygg mat kon­
tra mat med tilsettingsstoffer, med tilhørende allergi. Er­
faringa viste at fra 1974 og fram til i dag -- 35 år -- har vi
ikke kommet så veldig langt i disse spørsmålene. Jeg vil si
vi har gått i feil retning. Men, som sagt, krise gir grunnlag
for ettertanke, og ny tenkning kommer gjerne som resultat
av de største krisene.
Senterpartiet er opptatt av internasjonal regulering og
internasjonal organisering av økonomien og ønsker Stig­
litz­kommisjonens behandling i FN velkommen. Der blir
det sagt at bruttonasjonalprodukt må kompletteres med
indikatorer for miljø, bærekraft og livskvalitet. Det som
nå er det sentrale i Norge, er den norske oppfølginga av
Stiglitz­kommisjonen. Jeg vil si det sånn at dersom dette
skal føre til endringer i den norske samfunnsorganiserin­
gen og i den norske hverdagen, vil det gi politisk uenighet
dersom det er forslag som viser alvoret. Det vil antakelig
vise nye politiske skillelinjer. Derfor kan en enstemmig
komité være både en styrke og en svakhet. Det må langt
grundigere ting til, sjølsagt.
Den finanskrisekommisjonen som vi forstår Regjerin­
ga snart vil sette ned, håper noen av oss at vil føre til at
ulike politiske skoler, i økonomisk forstand, kommer fram,
at de som står for et alternativt syn, ikke blir utsatt for de
tradisjonelle hersketeknikkene, ved å bli tiet i hjel eller lat­
terliggjort, at hegemoniet til jerntriangelet Statistisk sen­
tralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementets embets­
verk kanskje dempes noe, og at det blir mulig å få ørens
lyd for andre standpunkter, som egentlig ligger i forslaget.
Det er i liten grad enighet om hva som ligger i begre­
pet «livskvalitet». Det vil det sikkert bestandig være, for
det er avhengig av den enkeltes situasjon og også av hvil­
ke drømmer en har. Fra Senterpartiets side legger vi av­
gjørende vekt på at skal begrepet «livskvalitet» få en ny
plass, må det bygge på jambyrdige økonomiske forhold
mellom folk. Sett i en global sammenheng vil det måtte
bety at det er grupper i Norge som må regne med å få en
realinntektsnedgang i årene framover, for at vi skal få dette
inn på et nytt spor. Det vi diskuterer her, har brei folkelig
støtte. Men, som sagt, alt er relativt, i den forstand at en
må ha jambyrdighet. Det må være balansen mellom ulike
grupper som gjør at det blir rom for dette.
Jeg vil til slutt bare si at dette er en stor utfordring for
akademia i Norge, at en tør å gå inn i disse spørsmålene på
den måten som en gjorde på 1970­ tallet, tør å sette dette
under debatt -- og under kritisk debatt -- og framføre det
med nødvendig styrke. Det vil bli en krevende prosess for
oss, men det er avgjørende at vi gjør det. Senterpartiet er
veldig glad for at forslaget er framsatt, og at diskusjonen
er i gang. Spørsmålet nå er om vi tør å ta det på alvor, med
de nødvendige konsekvenser det vil innebære.
Dagfinn Høybråten (KrF) [14:44:33]: Det er en vel­
kjent sannhet at vi får mer av det vi måler, og måler vi først
og fremst de økonomiske størrelsene, er det det debattene
og konfliktlinjene vil fokusere på.
Vi vet at når det gjelder mål på hva som er en god
samfunnsutvikling, finnes det alternativer og supplemen­
ter til bruttonasjonalprodukt og andre økonomisk orien­
terte mål som er i bruk internasjonalt, og som nå til dels
også blir tatt i bruk av nasjoner. Det er en internasjonal
debatt om disse spørsmålene, og det er en internasjonal
15. juni -- Representantforslag fra repr. Høybråten og Syversen om å utvikle et mål
for brutto nasjonal livskvalitet
3685
2009

utvikling på gang, som komiteen ganske riktig refererer
til.
Jeg er veldig glad for at Det norske storting griper fatt
i dette, og at det er bred enighet om at denne internasjo­
nale trenden skal også vi være en del av og forholde oss
til. Jeg tror nemlig det vil styrke vårt demokrati, fordi det
vil bringe vår politiske dagsorden og vår dagsorden som
nasjonalforsamling mer i samsvar med det som er folks
dagsorden. Det er det som er hele målet. Målet er ikke å
vedta det gode liv.
Representanten Sund holdt et glimrende innlegg, som
jeg takker for. Hun påpekte, ganske riktig, at vi vil ha in­
dividuelle oppfatninger om hva som er det gode liv. Men
det finnes noen grunnleggende fellestrekk, fordi folk er
folk, og fordi vi har noen grunnleggende behov som men­
nesker i et fellesskap, som samfunnet ikke kan vedta, men
som samfunnet kan legge til rette for. Det er der det er
interessant å måle mer enn BNP. Det er der det er inter­
essant å spørre folk hva de synes er viktigst når det gjelder
livskvalitet, når det gjelder det gode liv.
Jeg synes denne debatten er en god illustrasjon på hva
en slik indikator kan bidra til, nemlig debatter som er litt
annerledes, som setter en litt annen dagsorden, men som
samtidig fokuserer på hva som er viktig i enkeltmennes­
kers liv og i samfunnsliv. Der tror jeg vi har et stykke vei
å gå.
Den innstillingen som saksordføreren har lagt fram
på vegne av komiteen, er et veldig godt grunnlag for å
komme videre. Jeg takker for den tilslutning som er gitt
til forslaget gjennom merknadene i innstillingen. Jeg er
forventningsfull med tanke på statsråden. Hun har mu­
ligheten til å være den første finansminister som leg­
ger fram et nasjonalbudsjett med et litt annet fokus,
for nasjonalbudsjettet for 2010 er det vel nå klart at
det blir finansminister Kristin Halvorsen som legger
fram.
Jeg har store forventninger til at vi kan komme et styk­
ke videre, slik komiteen ber om, i den tilbakerapporte­
ring som Regjeringen skal gi i henhold til innstillingen, i
nasjonalbudsjettet for 2010.
Statsråd Kristin Halvorsen [14:48:04]: Jeg har ikke
så mye å legge til i selve debatten.
Jeg er enig med representanten Høybråten i at dette var
et lite pusterom i en ellers lang rekke saker i stortingssa­
len i dag, for det er en mye mer søkende tone over det
oppdraget som ligger som en oppfølging av dette Doku­
ment nr. 8­forslaget fra representantene fra Kristelig Fol­
keparti. Det er ikke så rart, for det er ikke noe fiks ferdig
måleinstrument vi nå bare kan lempe inn og si at nå vil
vi gjerne vurdere nasjonal lykke. Men det er ingen grunn
til å bruke det som en unnskyldning for ikke å søke etter
slike instrumenter.
Vi har gjort et viktig nybrottsarbeid når det gjelder
de indikatorene vi har for bærekraftig utvikling. Det har
noe av det samme perspektivet, for det er begrenset hva
man kan måle gjennom et bruttonasjonalprodukt. Man kan
f.eks. ikke måle hva man tærer på at naturverdier, og som
man ikke er i stand til å viderebringe på samme måte til
neste generasjon. Man priser ikke det som et tap på vei til
utviklingen.
Vi kommer til å følge veldig nøye med på det som nå
foregår i den internasjonale debatten rundt dette. Vi tar det
oppdraget som en samlet finanskomité ønsker at vi skal
jobbe videre med. Så vil jeg være litt forsiktig med å love
at vi kommer med en fiks ferdig modell for måling av
lykke i nasjonalbudsjettet for 2010, men vi må være med
på å trekke spørsmålet et hakk videre.
Jeg er enig med dem som sier at det man måler, er i stor
grad det man styrer etter. Det gjelder ikke bare på dette
området. Det gjelder nasjonale prøver i skolen, det gjelder
hva vi mener er god eldreomsorg osv. Det blir veldig fort
slik at det man måler, også er det man styrer etter. Derfor
er det viktig at man også har andre typer kvalitetsmål for
hvordan man innretter politikken.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 19.
(Votering, se side 3693)
S a k n r . 2 0 [14:50:32]
Forslag fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner på
vegne av Høyre og Venstre oversendt fra Odelstingets møte
11. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 93):
«Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag med
nødvendige lovendringer slik at det kan opprettes et eget
styre for Statens pensjonsfond ­ Utland.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3693)
S a k n r . 2 1 [14:50:36]
Forslag fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn
på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepar­
ti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 8. juni 2009
(jf. Innst. O. nr. 86):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at særskilt til­
rettelagte skoler for funksjonshemmede kan søke departe­
mentet om husleiegodtgjørelse.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3693)
S a k n r . 2 2 [14:50:39]
Forslag fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn
på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepar­
ti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 8. juni 2009
(jf. Innst. O. nr. 86):
«Stortinget ber Regjeringen snarest utarbeide en over­
sikt over hvilke tilskudd landslinjene får fra det offentlige,
både staten, fylkeskommunene og kommunene.»
15. juni -- Forslag fra repr. Jæger Gåsvatn, oversendt fra Odelstinget, om å utarbeide en oversikt over
hvilke tilskudd landslinjene får fra det offentlige, både staten, fylkeskommunen og kommunene
3686 2009

Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3693)
S a k n r . 2 3 [14:50:43]
Forslag fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn
på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre oversendt
fra Odelstingets møte 8. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 86):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at skolenes re­
sultater i de nasjonale prøvene skal være en obligatorisk
del av den årlige rapporten om tilstanden i grunnskolen
og videregående opplæring.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3694)
S a k n r . 2 4 [14:50:46]
Forslag fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn
på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre oversendt
fra Odelstingets møte 8. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 86):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag slik at
alle private skoler som tilbyr videregående opplæring i
kombinasjon med toppidrett, blir likebehandlet økonomisk
i forhold til offentlige skoler med tilsvarende tilbud.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3694)
S a k n r . 2 5 [14:50:49]
Forslag fra stortingsrepresentant Ine Marie Eriksen
Søreide på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
oversendt fra Odelstingets møte 8. juni 2009 (jf. Innst. O.
nr. 86):
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak der ut­
fordringene knyttet til inaktivitet og manglende fysisk ak­
tivitet kartlegges og analyseres. Denne gjennomgangen
skal være utgangspunktet for hvilke kompetansekrav som
skal stilles for å lede fysisk aktivitet og kroppsøving i
skolen.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3694)
S a k n r . 2 6 [14:50:52]
Forslag fra stortingsrepresentant Dagrun Eriksen på
vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets
møte 8. juni 2009 (jf. Innst. O. nr. 86):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin­
get med et forslag til nasjonale normer for lærertetthet i
skolen.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3694)
S a k n r . 2 7 [14:50:55]
Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre oversendt fra Odelstingets møte 8. juni 2009 (jf.
Innst. O. nr. 103):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for å fremme sak
om full økonomisk likebehandling av private og offentlige
barnehager.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3694)
S a k n r . 2 8 [14:50:58]
Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre oversendt fra Odelstingets møte 8. juni 2009 (jf.
Innst. O. nr. 103):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin­
get med forslag som legger til rette for forutsigbar og stabil
videre drift av studentbarnehagene.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3694)
S a k n r . 2 9 [14:51:02]
Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkepar­
ti oversendt fra Odelstingets møte 8. juni 2009 (jf. Innst.
O. nr. 103):
«Stortinget ber Regjeringen utsette overføringen av det
økonomiske ansvaret for barnehagesektoren til kommune­
ne til målet om full behovsdekning er nådd og til full øko­
nomisk likebehandling av private og offentlige barnehager
er innført.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3695)
S a k n r . 3 0 [14:51:05]
Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkepar­
15. juni -- Forslag fra repr. Knudsen, oversendt fra Odelstinget, om å foreslå retningslinjer som
pålegger alle kommuner å ha inntektsgradert foreldrebetaling for barnehageplasser
3687
2009

ti oversendt fra Odelstingets møte 8. juni 2009 (jf. Innst.
O. nr. 103):
«Stortinget ber Regjeringen foreslå retningslinjer som
pålegger alle kommuner å ha inntektsgradert foreldrebe­
taling for barnehageplasser.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3695)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget skal nå votere i sakene
nr. 1--30.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 22 (2008--2009) -- om Svalbard -- vedlegges
protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram elleve
forslag. Det er
-- forslagene nr. 1--3, fra Solveig Horne på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 4--6, fra Solveig Horne på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 7, fra Elisabeth Aspaker på vegne av Høyre
-- forslagene nr. 8--11, fra Odd Einar Dørum på vegne av
Venstre
Forslagene nr. 1--7 er inntatt på sidene 10 og 11 i
innstillingen, mens de øvrige forslag er omdelt i salen.
Det voteres over forslag nr. 10, fra Venstre. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for
å tilby en times gratis rådgivning hos valgfri advokat,
fremfor etablering av en førstelinjetjeneste.»
Kristelig Folkeparti har varslet at de støtter forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 88 mot 13 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.03.21)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8, 9 og
11, fra Venstre.
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en nærmere utredning av hvordan førstelin­
jetjenesten skal organiseres.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at etablerin­
gen av en førstelinjetjeneste ikke bidrar til konkurran­
sevridning ved at advokater som tilknyttes rettshjelps­
kontorene får anledning til å overføre saker til egen
privatpraksis.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at eventuelle
rettshjelpskontorer opererer uavhengig av statlig eller
kommunal forvaltning, for å unngå lojalitetskonflikter
i forbindelse med vurdering av krav eller innsigelser
mot det offentlige.»
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har
varslet at de vil støtte forslagene.
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Venstre ble med 54 mot 47 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.03.45)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Høyre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for­
slag om en heving av salærsatsen for fri rettshjelp som
sikrer tilfredsstillende kvalitet på rettshjelpstjenester.»
Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil
støtte forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 77 mot 26 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.06)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4--6, fra
Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen på nytt vurdere innfø­
ring av den finske modellen for rettshjelp.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for­
slag om en heving av salærsatsen for fri rettshjelp til
1 000 kroner per time.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en modell for
rettshjelp uten innkreving av egenandel.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.22)
15. juni -- Voteringer
3688 2009

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1--3, fra
Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre en
utredning av forholdet mellom Norges internasjonale
forpliktelser og de skisserte endringene i tilbudet om
fri rettshjelp.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en utvidelse av
de frivillige rettshjelpstiltakene.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle innsat­
te i norske fengsler fullt ut får ivaretatt sine rettigheter
så lenge den innsatte ikke er fradømt disse.»
Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil
støtte forslagene.
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 55
mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.45)
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 26 (2008--2009) -- om offentleg rettshjelp.
Rett hjelp -- vert å leggje ved protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Elisabeth Aspaker på vegne
av Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 3, fra Ingrid Heggø på vegne av Arbeider­
partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
Forslagene nr. 1 og 2 er inntatt på side 2 i innstillingen,
mens forslag nr. 3 er omdelt i salen.
Når det gjelder forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og
Høyre, kan det ikke komme til votering i Stortinget, da
det er et forslag om endring i lov og hører hjemme i
Odelstinget. Forslaget bortfaller dermed.
Inge Lønning har bedt om ordet til voteringsordenen.
Inge Lønning (H) [15:05:53]: Det er jo ganske uvan­
lig at Stortinget inviteres til å ta stilling til forslag som er
fremmet fra talerstolen mot slutten av behandlingen av en
sak. Når det formelt, antakelig, ikke kan avvises, er det
fordi det i realiteten er et oversendelsesforslag, som man
vil se av ordlyden. Men det skaper jo en enda mer uvan­
lig situasjon, for Stortinget har en meget solid innarbeidet
tradisjon for at oversendelsesforslag er enstemmige, og at
de fremkommer ved at de som har fremmet et forslag, selv
går med på å forandre det til et oversendelsesforslag. Dette
ble i denne debatten uttrykkelig avvist, og så vidt jeg kan
skjønne av den situasjonen vi da har, ønsker de tre regje­
ringspartiene på egen hånd å fremme det samme forslaget
som et oversendelsesforslag. Jeg kan ikke i farten minnes
at det finnes presedens for noe slikt, og jeg synes under
ingen omstendighet at det er anbefalelsesverdig, hvis man
er tilhenger av ryddighet i saksbehandlingen.
Jeg ville vel mene at den mest naturlige måten er å
votere alternativt mellom forslag nr. 1 og flertallsinnstil­
lingen fra komiteen, som går ut på å vedlegge det proto­
kollen. Det ville ha vært den vanlige voteringsmåte. Hva
regjeringspartiene så eventuelt ønsker å gjøre med dette
oversendelsesforslaget, er for så vidt resten av Stortinget
uvedkommende.
Presidenten: Presidenten kan bare konstatere at for­
slaget er framsatt i debatten. Som representanten Lønning
helt riktig sa, har det form av et oversendelsesforslag, men
det er et forslag som er framsatt. Det som er en alterna­
tiv votering, er at man stemmer over forslag nr. 1, altså
fra Fremskrittspartiet og Høyre, opp mot innstillingen og
at man deretter stemmer over det forslag som er framsatt,
altså forslag nr. 3.
Inge Lønning (H) [15:08:42]: Det kan vanskelig være
riktig å bruke uttrykket «votere over», for poenget med et
oversendelsesforslag er nettopp at det per definisjon ikke
voteres over. Det er det som er den uryddige situasjonen
som dette forslaget skaper. Men å votere over oversendel­
sesforslaget kan under ingen omstendighet være aktuelt.
Presidenten: Det er da behandlingsmåten vi i så fall
tar stilling til i forbindelse med forslag nr. 3. Kan Stortin­
get godta at vi gjør det slik presidenten foreslo, nemlig at
vi setter forslag nr. 1 opp mot innstillingen, og at vi så tar
stilling til behandlingsmåten av forslag nr. 3? Jeg oppfatter
at det er enighet om det.
Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag
nr. 1 fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortin­
get om innføring av obligatorisk dødsstedsundersøkel­
se ved alle tilfeller av plutselig og uventet død i sped­
og småbarnsalder.»
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:85 (2008--2009) -- representantforslag fra
stortingsrepresentantene Sonja Irene Sjøli, Inge Lønning,
André Oktay Dahl og Elisabeth Aspaker om innføring
av obligatorisk dødsstedsundersøkelse ved plutselig sped­
barnsdød -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
15. juni -- Voteringer 3689
2009

og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillin­
gen bifalt med 56 mot 47 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.10.30)
Presidenten: Forslag nr. 3, fra Ingrid Heggø på vegne
av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet, er et oversendelsesforslag og lyder:
«Det henstilles til Regjeringen å fremme sak for
Stortinget om innføring av obligatorisk dødsstedsun­
dersøkelse ved alle tilfeller av plutselig og uventet død
i sped­ og småbarnsalder.»
Presidenten vil foreslå at forslaget oversendes Regje­
ringen uten realitetsvotering -- og anser det vedtatt.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt
Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS­komiteens
beslutning nr. 16/2009 av 5. februar 2009 om innlemmel­
se i EØS­avtalen av direktiv 2008/48/EF om forbrukerkre­
dittavtaler mv.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Elisabeth Aspaker på vegne av Fremskrittspar­
tiet og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2009:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at ut­
stedelse av biometriske pass fortsatt skal være en opp­
gave for det lokale politiet og hindre sentralisering av
denne tjenesten.»
Venstre støtter forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 60
mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.11.48)
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Elisabeth Aspaker på vegne av Fremskrittspar­
tiet og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2009:
«Stortinget ber Regjeringen foreslå en omlegging av
leveringsrutinene ved passutstedelser slik at pass enten ut­
leveres ved personlig oppmøte hos politiet, alternativt at
pass sendes rekommandert til innehaveren.»
Venstre støtter forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 63
mot 40 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.12.13)
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskritts­
partiet og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2009:
«Stortinget ber Regjeringen snarest fremlegge en vur­
dering av i hvilken grad EUs yrkeskvalifiseringsdirek­
tiv påvirker nasjonal lovgivning, samt en vurdering av i
hvilken grad Norges EØS­forpliktelser tilsier at man blir
forpliktet til å godta tjenester fra utenlandske vektersel­
skap. Regjeringen bes om å legge frem eventuelle lov­
endringsforslag snarest for å oppfylle våre internasjonale
forpliktelser.»
Venstre støtter forslaget.
Vo t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 62 stem­
mer mot forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre og 39
stemmer for.
(Voteringsutskrift kl. 15.12.33)
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) (fra salen): Jeg stemte
galt.
Presidenten: De riktige tallene er da 61 stemmer mot
forslaget og 40 stemmer for.
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jan Arild Ellingsen på vegne av Fremskritts­
partiet og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni
2009:
«Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med
fremleggelsen av statsbudsjettet sørge for opprettelse av
de stillingene som ble forutsatt av Stortinget i 2001 ved
vedtakelsen av den forrige lov om vaktvirksomhet.»
Venstre støtter forslaget.
15. juni -- Voteringer
3690 2009

Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 62
mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.13.10)
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Trine Skei Grande på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslag nr. 2, fra Trine Skei Grande på vegne av Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 3, fra Trine Skei Grande på vegne av Venstre
Det voteres først over forslag nr. 3. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sette i gang et arbeid
med en nasjonal standardiseringsstrategi.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 97 mot 6 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.13.43)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede om det er mulig
å innføre kompetansekrav og et minimumskrav til små
foretak innen byggfagene.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
med 77 mot 26 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.13.59)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Frem­
skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. For­
slaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å styr­
ke forbrukerrettighetene til norske boligkjøpere, blant
annet ved at det innføres 10 års reklamasjonsfrist og
frivillig servicehefte for bolig. Obligatorisk byggefor­
sikring og obligatorisk tilstandsrapport utredes.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 55 mot 48 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.14.14)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:62 (2008--2009) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Elisabeth
Røbekk Nørve og Bent Høie om å styrke forbrukerrettig­
hetene til norske boligkjøpere -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 10
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:78 (2008--2009) -- representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Bjørg Tørresdal, Dagrun
Eriksen, May­Helen Molvær Grimstad og Ingebrigt S. Sør­
fonn om å inkludere barn som har opplevd overgrep på
norske skoler i utlandet, i Stortingets utvidede og tilpasse­
de rettferdsvederlagsordning for tidligere barnehjems­ og
spesialskoleelever -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Ulf Erik Knudsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 26. mai 2009:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om at
far på selvstendig grunnlag opparbeider seg rett til
fedrekvoten.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 55 mot 48 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.15.14)
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Olemic Thommessen på vegne av Høyre og
Venstre oversendt fra Odelstingets møte 26. mai 2009:
15. juni -- Voteringer 3691
2009

«Stortinget ber Regjeringen om å sette i gang en
helhetlig gjennomgang av de ulike ombudene og tilsy­
nene med tanke på å omgjøre enkelte av ombudene til
tilsynsorganer.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 84 mot 18
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.15.35)
Votering i sak nr. 13
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i deltakelse i en beslutning i EØS­
komiteen om endring av protokoll 10 i EØS­avtalen om
forenkling av kontroll og formaliteter i forbindelse med
godstransport.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 14
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker til å sette i kraft en overenskomst
om utveksling av opplysninger i skattesaker mellom Norge
og Guernsey, undertegnet i Helsingfors 28. oktober 2008,
med tilleggsoverenskomster.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 15
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker til å sette i kraft en overenskomst
om utveksling av opplysninger i skattesaker mellom Norge
og Jersey, undertegnet i Helsingfors 28. oktober 2008, med
tilleggsoverenskomster.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 16
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i at det inngås en avtale mellom
Norges Bank og Det internasjonale valutafondet (IMF) om
å stille nye lånemidler til disposisjon for IMFs generelle
låneordninger.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 17
Presidenten: Under debatten har Jørund Rytman satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede en nettbasert
brukervennlig løsning for å presentere bruken av skat­
tebetalernes penger ved at man kan søke seg ned
fra hovedområder i statsregnskapet til posteringsni­
vå.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi­
teens innstilling.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:102 (2008--2009) -- representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein, Gjermund
Hagesæter, Christian Tybring­Gjedde og Jørund Rytman
om sporbarhet av skattepengene -- vedlegges protokol­
len.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 71 mot 31 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.17.30)
Votering i sak nr. 18
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Jørund Rytman på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 2, fra Linda C. Hofstad Helleland på vegne
av Høyre
Det voteres over forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det blir
foretatt en årlig beregning av skattefrihetsdagen som
15. juni -- Voteringer
3692 2009

presenteres i forbindelse med fremleggelsen av stats­
budsjettet.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.18.07)
Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komi­
teens innstilling og forslag nr. 2, fra Høyre. Forslaget
lyder:
«Dokument nr. 8:105 (2008--2009) -- representant­
forslag fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein, Jø­
rund Rytman, Christian Tybring­Gjedde og Gjermund
Hagesæter om årlig beregning av skattefrihetsdagen --
vedlegges protokollen.»
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:105 (2008--2009) -- representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein, Jørund
Rytman, Christian Tybring­Gjedde og Gjermund Hage­
sæter om årlig beregning av skattefrihetsdagen -- bifalles
ikke.
Vo t e r i n g s t a v l e n e viste at det ved alternativ vo­
tering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre
var avgitt 68 stemmer for innstillingen og 34 stemmer for
forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 15.18.46)
Anna Ceselie Brustad Moe (Sp) (fra salen): Jeg
stemte feil. Jeg skulle stemt for innstillingen.
Presidenten: Da rettes tallene til 69 stemmer for inn­
stillingen og 33 stemmer for forslaget. Komiteens innstil­
ling er dermed bifalt.
Votering i sak nr. 19
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:108 (2008--2009) -- representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Dagfinn Høybråten og
Hans Olav Syversen om å utvikle et mål for brutto na­
sjonal livskvalitet som et supplement til brutto nasjonal­
produkt for å sikre et bedre samsvar mellom politikken
og det som gir innbyggerne høy livskvalitet -- vedlegges
protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 20
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jan Tore Sanner på vegne av Høyre og Venstre
oversendt fra Odelstingets møte 11. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag
med nødvendige lovendringer slik at det kan opprettes
et eget styre for Statens pensjonsfond -- Utland.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 83 mot 19
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.19.41)
Votering i sak nr. 21
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jon Jæger Gåsvatn på vegne av Fremskrittspar­
tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at særskilt
tilrettelagte skoler for funksjonshemmede kan søke
departementet om husleiegodtgjørelse.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 56 mot 47 stemmer ikke
bifalt:
(Voteringsutskrift kl. 15.20.07)
Votering i sak nr. 22
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jon Jæger Gåsvatn på vegne av Fremskrittspar­
tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen snarest utarbeide en
oversikt over hvilke tilskudd landslinjene får fra det of­
fentlige, både staten, fylkeskommunene og kommune­
ne.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 55 mot 48 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.20.26)
15. juni -- Voteringer 3693
2009

Votering i sak nr. 23
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jon Jæger Gåsvatn på vegne av Fremskritts­
partiet, Høyre og Venstre oversendt fra Odelstingets møte
8. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at skolenes re­
sultater i de nasjonale prøvene skal være en obligatorisk
del av den årlige rapporten om tilstanden i grunnskolen
og videregående opplæring.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble
med 62 mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.20.43)
Votering i sak nr. 24
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jon Jæger Gåsvatn på vegne av Fremskritts­
partiet, Høyre og Venstre oversendt fra Odelstingets møte
8. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag slik
at alle private skoler som tilbyr videregående opplæring
i kombinasjon med toppidrett, blir likebehandlet øko­
nomisk i forhold til offentlige skoler med tilsvarende
tilbud.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble
med 62 mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.21.02)
Votering i sak nr. 25
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Ine Marie Eriksen Søreide på vegne av Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets
møte 8. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak der
utfordringene knyttet til inaktivitet og manglende fy­
sisk aktivitet kartlegges og analyseres. Denne gjennom­
gangen skal være utgangspunktet for hvilke kompe­
tansekrav som skal stilles for å lede fysisk aktivitet og
kroppsøving i skolen.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
med 76 mot 27 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.21.19)
Votering i sak nr. 26
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Dagrun Eriksen på vegne av Kristelig Folke­
parti oversendt fra Odelstingets møte 8. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med et forslag til nasjonale normer for lærertett­
het i skolen.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 95 mot 7
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.21.35)
Votering i sak nr. 27
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Ulf Erik Knudsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for å fremme
sak om full økonomisk likebehandling av private og
offentlige barnehager.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 55 mot 48 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.21.51)
Votering i sak nr. 28
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Ulf Erik Knudsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 8. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med forslag som legger til rette for forutsigbar
og stabil videre drift av studentbarnehagene.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 54 mot 48 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.22.08)
15. juni -- Voteringer
3694 2009

Votering i sak nr. 29
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Ulf Erik Knudsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet, Høyre og Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 8. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen utsette overføringen
av det økonomiske ansvaret for barnehagesektoren til
kommunene til målet om full behovsdekning er nådd
og til full økonomisk likebehandling av private og
offentlige barnehager er innført.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 60 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.22.26)
Votering i sak nr. 30
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Ulf Erik Knudsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet, Høyre og Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 8. juni 2009:
«Stortinget ber Regjeringen foreslå retningslinjer
som pålegger alle kommuner å ha inntektsgradert
foreldrebetaling for barnehageplasser.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 61 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.22.49)
S a k n r . 3 1 [15:22:54]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Ønsker noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 15.23.
15. juni -- Referat 3695
2009