14. mai -- Muntlig spørretime 2003
2818
Møte onsdag den 14. mai kl. 10
President: I n g e L ø n n i n g
D a g s o r d e n (nr. 81):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime (nr. 22)
2. Referat
Presidenten: Representanten Jan Simonsen vil frem­
sette et privat forslag.
Jan Simonsen (uav): Jeg har gleden av å fremme et
forslag om å gi pionerdykkerne i Nordsjøen ærespensjon
etter de samme økonomiske retningslinjene som gjelder
for krigspensjon, som er omtrent 240 000 kr.
Dette forslaget er egentlig utarbeidet at Vidar Kleppes
nye parti, Demokratene, hvor jeg selv er medlem. Men jeg
har oppfattet Stortingets regelverk slik at jeg her har status
som uavhengig representant, og at det derfor må være for­
melt riktig å fremme forslaget ikke på vegne av Demokrate­
ne, selv om jeg er medlem der, men på vegne av meg selv.
Presidenten: Presidenten vil ubetinget anse det alter­
nativet som det mest betryggende.
Representanten Heidi Sørensen vil fremsette et privat
forslag.
Heidi Sørensen (SV): På vegne av representantene
Heikki Holmås, Kristin Halvorsen og meg selv vil jeg
fremme forslag om opprettelse av Alnaelva miljøpark.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Valgerd Svarstad Haugland
-- statsråd Laila Dåvøy
-- statsråd Børge Brende
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Vidar Bjørnstad.
Vidar Bjørnstad (A): Jeg har et spørsmål til statsråd
Svarstad Haugland.
Statsråden har forrige uke uttalt seg til media om en
viktig politisk sak for folk flest, og jeg håper at statsråden
også kan dele sine synspunkter med Stortinget.
Regjeringen har foreslått en ny lov, som åpner for fri­
slipp av privatskoler med garantert statlig finansiering.
Arbeiderpartiet vil slåss for å styrke den offentlige felles­
skolen som den viktigste møteplassen for alle unger, uan­
sett bakgrunn. Hvorfor er det så viktig for Kristelig
Folkeparti å bidra til privatisering av den offentlige
grunnskolen, noe som åpner for sortering av unger etter
foreldrebakgrunn og karakterer?
Jeg vet at statsråden har mulighet til velge om hun kan
og vil svare, all den stund Høyre sitter i førersetet i Re­
gjeringens skolepolitikk.
Presidenten: Spørsmålet om å svare eller ikke svare
avhenger vel ikke av partiers posisjoner. Det avhenger av
statsrådens ansvarsområde, men statsråden står helt fritt
til å svare på vegne av andre statsråder hvis hun ønsker.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det svaret
som eg vil gi, vil sjølvsagt vera på vegner av Regjeringa.
Det er ikkje enkeltparti som er i regjering. Det er tre par­
ti, og vi står saman om den politikken vi fører.
Skulepolitikken ligg ikkje innanfor mitt ansvarsområ­
de, men det er ei hjartesak for Kristeleg Folkeparti, også
ein sterk offentleg skule. Eg vil ta avstand frå måten
spørsmålet var formulert på, for vi ynskjer også å byggja
opp under ein sterk offentleg skule. Samtidig synest vi at
foreldrefridomen er veldig viktig, og at foreldra sjølve
skal få lov til å velja skule, om dei ynskjer å senda borna
til ein frittståande skule eller til ein offentleg skule. For
meg er det ganske lett å kombinera dei to ynska -- satsa
på ein offentleg, god skule, men samtidig leggja vekt på
foreldreretten, slik at dei kan velja ein annan skule for
borna sine dersom det er det dei ynskjer. Det må vera ein
viss eigendel for dei foreldra som ynskjer å senda borna
sine dit. Det vil kosta dei noko, men prisen må ikkje bli
så høg at det berre er rikfolk som har råd.
Lat meg få leggja til, sidan det står ei rekkje folk bak
som sannsynlegvis skal følgja opp, at eg har ikkje tenkt å
gå inn i ein vidare skulepolitisk diskusjon. Men eg
ynskjer å skjera det ned til heilt generelle haldningar i
forhold til kva Regjeringa står for, og kva Kristeleg
Folkeparti står for. Eg går ut frå at det er på bakgrunn av
landsmøtet i helga representanten stiller spørsmål.
Vidar Bjørnstad (A): Jeg skal være generell.
Statsråden har selv uttalt at etablering av private sko­
ler kan skape problemer for den offentlige skolen, både
økonomisk og ressursmessig. Det er tydelig at hun er
urolig, og jeg er glad for at statsråden erkjenner det. Pro­
blemet er at hun ikke har gjort noe for å bøte på uroen.
Jeg har ikke noe greie på det, men det må vel være dette
som kalles å tale med to tunger. Statsråden kjenner helt
sikkert til situasjonen i skolesektoren i kommunene, med
reduksjoner i lærerstillinger og nedskjæringer.
Kommunenes muligheter til å si nei til private skoler
blir i praksis svært begrenset. Men penger til privatskole­

14. mai -- Muntlig spørretime
2003 2819
ne vil tappe kommunenes skolebudsjetter. Burde ikke
Kristelig Folkeparti ut fra sitt verdigrunnlag forsvare fel­
lesskapet som kommunene og den offentlige grunnsko­
len representerer, i stedet for mer marked og private sko­
ler som vil sortere elever i ung alder?
Presidenten: Presidenten vil skyte inn at det er bemer­
kelsesverdig hvis det finnes politikere som ikke har
kjennskap til å tale med to tunger.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er i grun­
nen einig i den merknaden.
For å svara på spørsmålet: For det fyrste tek eg av­
stand frå måten å formulera seg på her. Det er ikkje sku­
len som sorterer born; det er foreldra som vel kor dei vil
senda borna sine. Skular har ikkje ei slik sortering. Det er
det eine.
Det andre er at mitt svar i forhold til uroa i kommu­
nane var svar på bakgrunn av gamal finansieringsordning
for dei private skulane. No har vi lagt opp til ny finansi­
eringsordning for dei private skulane, der ein tek ut­
gangspunkt i dei kommunale kostnadene ved skuledrift.
Og då blir konkurransen mellom dei offentlege skulane
og privatskulane annleis. Dessutan kjem pengane til dei
private skulane frå sentralt hald.
Vidar Bjørnstad (A): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Presidenten: Presidenten er noe i tvil om hvordan det­
te er å anse i forhold til Stortingets reglement. Saken om
private skoler ligger til behandling i Stortinget, og den
kommer opp til debatt i aller nærmeste fremtid. Fagstats­
råden er ikke til stede, og hvis jeg oppfatter statsråden rik­
tig, ønsker hun ikke å besvare ytterligere spørsmål som
går på saken. I den utstrekning det er denne sak det da
dreier seg om, vil presidenten anse at det er lite hensikts­
messig å gi anledning til tilleggsspørsmål.
Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Heidi Sørensen (SV): Jeg vil stille et spørsmål til
miljøvernminister Børge Brende, men først gratulere
med vervet som leder for FNs kommisjon for bærekraftig
utvikling.
En av de aller viktigste oppgavene man står overfor
om man skal skape en bærekraftig utvikling, er å redde
regnskogen. Det er her mesteparten av det biologiske
mangfoldet befinner seg. Hvert år forsvinner det regn­
skog tilsvarende halvparten av Norges areal. Mesteparten
av regnskogen er ikke hogd bærekraftig, og den er ofte
også ulovlig hogd. Forbrukerinspektørene kan i dag for­
telle at regnskogteak fra militærdiktaturet i Burma bru­
kes i produksjon av norske fritidsbåter. Halvparten av
den opprinnelige skogen av teak i Burma er allerede bor­
te, og teakeksport er militærdiktaturets største inntekts­
kilde.
Statsråd Børge Brende har tidligere lovt et forbud mot
innførsel av slikt regnskogstømmer i Norge, og mitt
spørsmål er: Når kommer forbudet, og hva vil lederen av
FNs kommisjon for bærekraftig utvikling gjøre for å
stanse regnskogsødeleggelsen?
Statsråd Børge Brende: Først takker jeg for de hyg­
gelige ordene fra representanten Sørensen. Det blir en
tøff jobb å følge opp Johannesburg­toppmøtet. Vi vet fra
Rio at dét var et vellykket møte, men det å gjøre ord om
til handling er tungt på miljøutviklingsområdet.
Når det gjelder spørsmålet om import av teak fra Bur­
ma, må jeg si at jeg synes det er veldig uheldig, og jeg ser
alvorlig på at norske bedrifter faktisk velger å importere
fra militærdiktaturet Burma. Statsministeren har vel flere
ganger oppfordret norsk næringsliv til ikke å gjøre det.
Det er også slik at den teaken som brukes i disse båtene,
er det fullt mulig å erstatte med f.eks. behandlet norsk fu­
ru. Norge har vært en båtbyggernasjon gjennom mange
hundre år -- jeg skulle til å si tusen år -- og vi har også
vært i stand til å bruke norske treslag. Hvis man skal bru­
ke regnskogstrevirke, bør det være trevirke som er serti­
fisert, dvs. som man garanterer er tatt ut på en bære­
kraftig måte. For å hindre at man driver import med ulov­
lig hogd regnskog, har Norge tatt initiativ til å få til en
avtale med myndighetene i Indonesia, hvor de har aksep­
tert at vi skal kunne nekte import av ulovlig hogd regn­
skog.
Jeg tror det er noe vanskeligere å få til en slik avtale
med militærdiktaturet i Burma, for å si det slik. Men jeg
har nå gitt beskjed om -- i brevs form og også i møtes
form -- at vi tar kontakt med disse båtbyggerne, for da å
understreke det sterke norske engasjementet imot ulovlig
hogd regnskog. Regnskogen er det viktigste vi har i for­
hold til å være jordas lunger, og også det viktigste i for­
hold til det biologiske mangfold.
Men jeg har aldri sagt at vi skal innføre et forbud mot
import av regnskogstrevirke i Norge. Det jeg har sagt, er
at vi skal innføre klare regler i forhold til sertifisering, og
at dette må harmonere med WTO­regelverket.
Heidi Sørensen (SV): Børge Brende skrev i Dagbla­
det den 3. juli 2002:
«Regjeringen vil gå inn for forbud mot innførsel av
trevirke som er ulovlig hogd, og vurdere ulike virke­
midler for å hindre innførsel av trevirke som ikke er
miljøsertifisert.»
Videre avslutter han kronikken med å skrive:
«Vi bør sikre at bare tømmer som er bærekraftig
produsert, eksporteres til Norge.»
Når statsministeren, miljøvernministeren og andre
også fra Regjeringen oppfordrer bransjen til å stoppe
denne importen i fem år, er det ikke på tide at Regjerin­
gen selv handler og får på plass det forbudet vi trodde
miljøvernministeren varslet i fjor?
Presidenten: Det kan hende at miljøvernministeren
har fått tømmermenn i mellomtiden.
Statsråd Børge Brende: Jeg må si at jeg tror man
skal lete lenge etter en regjering som har tatt så mange
konkrete skritt i forhold til å hindre import av ulovlig

14. mai -- Muntlig spørretime 2003
2820
hogd regnskog. Det som representanten underslår i sitt
spørsmål, er at jeg selvsagt hele tiden har understreket at
et forbud mot ulovlig hogd regnskog må skje i regi av
WTO. Norge kan ikke innføre regler som ikke vil bli ak­
septert av WTO. Det er punkt 1.
Punkt 2 er at vi også har tatt initiativ til å få til bilate­
rale avtaler med ulike land for å få til denne type forbud,
som er i tråd med WTO. Vi har også innledet et samar­
beid med EU som driver med det samme. Derfor var den
avtalen vi fikk med Indonesia, ganske banebrytende,
hvor vi kan si at vi importerer ikke dette tømmeret fra In­
donesia, fordi det er ulovlig hogd. Dette er også i tråd
med WTO­regelverket, fordi Indonesia har akseptert det.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Karin
Andersen.
Karin Andersen (SV): Det er når virkemidlene kom­
mer på bordet, vi ser om vi greier å oppnå resultater. Jeg
føler meg ikke helt bekvem med at vi ikke har på plass de
virkemidlene som må til for å sikre en så viktig sak, som
miljøvernministeren sier. Det er verdens lunger vi snak­
ker om.
Jeg har to helt konkrete spørsmål til miljøvernministe­
ren. Det ene er: Vil miljøvernministeren ta initiativ, sær­
lig gjennom sin nye stilling, til å få på plass et sterkere
forbud og regelverk gjennom WTO for å sikre dette vik­
tige formålet? Og er det slik at miljøvernministeren er
sikker på at regelverket i WTO hindrer Norge i å ha ster­
kere tiltak mot bruk av truet regnskog enn det vi har i
dag? Hadde det ikke vært lurt å gå en runde til og se om
det kanskje var noen grep vi kunne gjøre nasjonalt før vi
sier: Nei, WTO hindrer oss i å gjøre dette? Jeg er ganske
sikker på at det her finnes mer vi kan gjøre nasjonalt.
Statsråd Børge Brende: Det som er hovedpoenget
knyttet til regnskog, er at den må behandles på en bære­
kraftig måte. Det er ikke alt uttak av regnskog som i ut­
gangspunktet er galt. Det er klart at vi har også hogd i
skoger i Norge gjennom mange hundre år. Det vi må hind­
re, er altså et uttak fra regnskogen som ikke er bære­
kraftig. Derfor vil Norge også i WTO­sammenheng
fremme, og har fremmet, at i forhold til ulovlig hogd
regnskog, som det hele tiden har vært snakk om, skal det
være lov til å si nei til import. Vi har også sagt at vi i
Norge i utgangspunktet bare ønsker å importere FSC­ser­
tifisert trevirke fra regnskog, som altså er garantert tatt ut
på en bærekraftig måte. Vi kan ikke nekte fattige men­
nesker å hogge trær, men det må skje på en bærekraftig
måte.
I tillegg er det slik at vi på vegne av staten har sendt ut
brev til alle statlige etater om at man skal være meget til­
bakeholden med innkjøp av trevirke fra regnskog. Det
må være FSC­sertifisert. Vi har også tatt initiativ til å få
til bilaterale avtaler med en rekke land for å hindre im­
port av ulovlig hogd regnskog. Vi har fått til denne gans­
ke banebrytende avtalen med Indonesia.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Mitt spørsmål går til kul­
turministeren.
I sin tale til landsmøtet sier statsråden at Regjeringen
vil prioritere en bevilgning til Hålogaland teater, en ny­
satsing på 172 mill. kr. Samtidig vet vi at vi ikke har sett
noen signaler med hensyn til operasaken. Det skal brukes
3,5 milliarder kr til nytt bygg og et uvisst antall milliar­
der til området rundt i tillegg til 200--300 mill. kr i drifts­
støtte pr. år. Det Regjeringen ikke vil bruke penger på,
kan vi lese om i gårsdagens Dagbladet, hvor man sier nei
til pensjonister og nei til barnefamilier, bl.a.
Statsråden er også leder av et av regjeringspartiene, så
mitt spørsmål er: Et klart nei til barnefamilier, til eldre
pluss til norsk sjøfart og et klart ja til penger til teater og
opera -- er det en riktig tolkning av Regjeringens politis­
ke prioriteringer?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det er san­
neleg ikkje ofte ein får spørsmål om det ein førebur seg
til, i desse spontanspørjetimane, men sånn skal det kan­
skje òg vera.
Eg er kjempeglad for og stolt over at Regjeringa
ynskjer å byggja Hålogaland teater. Dette teatret har dei
venta på i nesten 50 år, og dei var veldig skuffa då vi ik­
kje fann midlar på budsjettet for i år, difor har dei altså
fått tilsagnsfullmakt for den summen dei skal få frå sta­
ten. Betalinga kjem til å byrja til neste år, i 2004, og dei
får setja i gang med å byggja med ein gong. Dette er eit
kulturbygg som pensjonistar og barnefamiliar kjem til å
ha glede av. Heile Nord­Noreg, ja, eg trur heile kulturna­
sjonen Noreg, kjem til å ha glede av det. Det er eg glad
for og stolt over at vi har prioritert.
Når det elles gjeld det som kjem til å stå i revidert
nasjonalbudsjett i morgon, har eg ikkje tenkt å seia
noko om det. Eg vil berre seia at det ikkje er snakk om å
nedprioritera dei områda som representanten nemnde.
Elles kjem tala i morgon, og noko meir vil ikkje eg seia
i dag.
Presidenten: Presidenten noterer med glede at det
denne gangen har lyktes å overraske en statsråd med et
spørsmål i spontanspørretimen. Det må jo bety at den fun­
gerer etter hensikten.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg takker for svaret.
Sist helg var det landsmøte i Kristelig Folkeparti, og
bak talerstolen stod det nye slagordet: familie og omsorg.
Jeg lurer på om man hadde gjort en liten feil, at man had­
de glemt et par ord, at det skulle stått nei til foran slagor­
det. Jeg vil foreslå at statsråden kanskje endrer slagordet
til: nei til familie og omsorg.
Det løftet som er foreslått for pensjonistene, og som
Regjeringen har kunngjort i avisen at man ikke ønsker å
støtte, er i beløp omtrent det samme som Regjeringen vil
bruke på opera. Jeg føler at jeg ikke får noe klart svar når
det gjelder de prioriteringer som Regjeringen legger til
grunn. Det er snakk om betydelige uttellinger, flere
hundre millioner hvert år, som da skal brukes på teater og
opera, og som prioriteres. Man prioriterer ikke de eldre,

14. mai -- Muntlig spørretime
2003 2821
man vil ikke prioritere barnefamiliene, og man vil ikke
prioritere norske sjøfolk.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: No føre­
trekkjer eg at Ulf Knudsen ikkje legg seg opp i kva slag­
ord Kristeleg Folkeparti skal bruka. Han bør ha nok med
sitt eige.
Vi kjem til å prioritera både pensjonistar og barnefa­
miliar. Familie og omsorg er eit godt slagord for partiet.
Vi kjem òg til å leggja til rette for at det kan gjennom­
førast i kommunepolitikken. Dette talmaterialet kjem i
morgon.
Elles undrar for så vidt ikkje spørsmålet meg så vel­
dig, for interesse for kultur har jo ikkje akkurat vore så
mykje framme i Framstegspartiet. Kultursatsinga frå
både denne regjeringa og andre regjeringar har stort sett
ikkje blitt vel motteke frå Framstegspartiet. Vi treng fak­
tisk kultur for å ha eit varmare samfunn. Vi treng kultur
for å ha gode omsorgstilbod. Vi treng kultur for å ha eit
levande samfunn. Det handlar altså faktisk om meir enn
dei snevre målsetjingane som Framstegspartiet set opp.
Vi kjem til å prioritera både familiar, pensjonistar og kul­
tur, og det har vi faktisk råd til.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg vil rette spørsmålet mitt
til statsråd Brende.
Eg vil slutte meg til gratulantane, og gratulerer med
miljøvernministerens nye og utfordrande oppgåver, det
synest eg er flott.
Men eg vil utfordre statsråden på eit av våre nærområ­
de, nemleg desse store oppgåvene og utfordringane som
vi har innanfor kulturminnevernområdet, som eg meiner
vert noko stemoderleg behandla. Av og til vert søkjelyset
retta mot enkeltsaker, slik som det kom fram i Dok1 på
NRK1 måndag 12. mai, der Oslo som kulturby vart sett i
skammekroken. Men eg synest det er på tide å setje i fo­
kus det nasjonale ansvaret som ligg her. Det som i ut­
gangspunktet er ein kulturrikdom, anten det er i privat
eller offentlig eige, utartar seg til å bli eit betydeleg øko­
nomisk problem. Det prinsipielle er her: Er det rett at sta­
ten på den eine sida pålegg restriksjonar og krav, mens
han på den andre sida har lite engasjement? (Presidenten
klubbar.) Paradokset er at det å la bygga forfalle ikkje er
ulovleg, og då blir effekten av freding dårleg.
Presidenten: Presidenten må minne om at man skal
begrunne og fremstille spørsmålet på en slik måte at det
gjøres innenfor taletiden.
Statsråd Børge Brende: Igjen takk for hyggelige ord
innledningsvis.
Kulturminnevernet er et viktig område, som er priori­
tert fra Regjeringens side. Det har i veldig mange år vært
snakk om at man burde få et kulturminnefond. Det har
vært mye snakk, men lite handling. I fjor opprettet Re­
gjeringen et eget kulturminnefond, med adresse Røros, i
utgangspunktet på 300 mill. kr. Vi har fått et styre på
plass, og vi er i ferd med å ansette daglig leder. Det unike
med Kulturminnefondet er at det også skal være en støtte
til alle eierne av de mange flotte bygg i Norge som både
er vernet og fredet. Her legger vi også opp til at private
skal bidra, og at det offentlige stiller med midler i forhold
til det private skyter inn. Dette er også i tråd med praksis
i andre land.
Når det gjelder støtte til kulturminneområdet, har
Riksantikvaren også betydelige støtteposter her. Vi har
tilskudd på bortimot 100 mill. kr -- noen deles ut regio­
nalt og andre deles ut direkte fra Riksantikvaren. Men jeg
er enig med spørreren i at også på dette område trengs
det mer midler. Vi mener at vi har fått en god start ved
etableringen innen kulturminneområdet. Det er klart at
det er de årlige statsbudsjettene som avgjør hvor mye
penger vi kan sette av og bidra med overfor eiere av ver­
nede og fredede bygg, som selvsagt må forholde seg til
rammevilkårene som Riksantikvaren har satt for disse
byggene.
Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg er klar over det fondet,
og det er jo ei begynning og eit verkemiddel. Men for
2003 vil vi få knappe 7 mill. kr -- så vidt eg hugsar -- og
det er snakk om 5 000 bygg. Eg synest det er trist om
Noreg vert hugsa som det landet som gav blaffen i kul­
turskattane sine. Eg håper vi kan vere endå meir offensi­
ve, slik at vi slepp karakteristikken ei nasjonal skam.
Eg vil utfordre statsråden på ein del forslag til tiltak.
Eit fond på f.eks. 1 milliard kr vil gi ei avkastning på
100 mill. kr, eller ein kan gje momsfritak ved vedlikehal­
det av verna og freda bygg. Vi kan også -- slik vi gjer in­
nanfor næringslivet -- ta ein del skattegrep, f.eks. minste­
frådrag til drift og vedlikehald.
Kan statsråden gi nokre synspunkt på ein del andre til­
tak som vil kunne gi gode resultat?
Presidenten: Presidenten vil anmerke at det å gi blaf­
fen er i ytterkant av vanlig parlamentarisk språkbruk.
Statsråd Børge Brende: Det er ikke bare i ytterkan­
ten av parlamentarisk språkbruk, det er jo faktisk feil. I
løpet av et år har vi opprettet et kulturminnefond, som
har vært et krav fra kulturminneområdet i veldig mange
år. Dette fondet vil selvsagt øke, jeg kan ikke si noe om
når det vil øke, det vil de årlige budsjettene avgjøre. Jeg
synes vi gjør en skikkelig god innsats innenfor kultur­
minneområdet i Norge. For en tid tilbake lanserte jeg og
Riksantikvaren det store stavkirkeprogrammet. Vi skal
bruke 100 mill. kr de ti neste årene for å sikre disse unike
stavkirkene. Vi bruker også 100 mill. kr årlig gjennom
Riksantikvaren til støtte. Jeg er ikke uenig i at vi selvsagt
trenger mer midler også her. Men som Stortinget er kjent
med, må det foretas prioriteringer. Jeg har fått gjennom­
slag for etableringen av Kulturminnefondet, som vil gi
avkastning som kan brukes til kulturminner i årene frem­
over.
I tillegg har vi også nominert flere områder til
UNESCOs liste, og UNESCO var fornøyd med disse no­

14. mai -- Muntlig spørretime 2003
2822
minasjonene. Jeg forstod også at de var fornøyd med den
innsatsen vi gjør på dette området.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Marit
Arnstad.
Marit Arnstad (Sp): Den dagen Brende foreslår en
betydelig styrking av satsingen på dette området, skal
han sjølsagt få Senterpartiets støtte til det.
Grunnen til at man velger å ta opp denne problemstil­
lingen, er at det er skammelig å se eksemplet Ekeberg­
restauranten på TV. Det er skammelig å se hvilken forfat­
ning en del av kirkebyggene i Norge er i. Og det er synd å
se at man innenfor landbruket ikke lenger har mulighet til
å opprettholde den bygningsmassen som utgjør en viktig
del av kulturlandskapet, og som mange, også utenfor
landbruket, er opptatt av. Det er synd å se, og det er det
som opptar Senterpartiet i denne sammenhengen. Det er
også synd å se at i stor grad har ansvaret blitt fragmentert,
og man har fått en fraskrivelse av ansvar. Brendes ut­
gangspunkt er en begynnelse, men det er så altfor knapt.
Spørsmålet er: Hva slags opptrapping kan vi forvente
oss, og når kan vi forvente en opptrapping oppimot det
som det er behov for på dette området -- en satsing som
må være langt mer enn det vi hittil har sett?
Statsråd Børge Brende: Først takker jeg for at man i
alle fall erkjenner at dette er en begynnelse. I mange år
var selve hovedkravet å få etablert et kulturminnefond
-- prinsippet. I fjor sommer var det jubel over at Kultur­
minnefondet ble etablert, og det var jubel over at det var
300 mill. kr i utgangspunket. Nå forstår jeg at man vil ha
fondet større, og at man vil ha en opptrappingsplan. Når
det gjelder opptrappingsplan, er jeg litt usikker på om det
er løsningen. Jeg har ofte inntrykk av at slike opptrap­
pingsplaner blir vedtatt, og så er det de årlige budsjettbe­
handlingene som avgjør. Men det er ikke noen tvil om at
vi også innenfor kulturminneområdet trenger mer ressur­
ser. Vi må heller ikke glemme at eierne her har et ansvar.
Det er jo noen som har eid Ekebergrestauranten gjennom
mange år og faktisk behandlet den stemoderlig. Så spørs­
målet er jo også hvor mye av dette staten da skal dekke
av eieres vedlikehold av flotte bygg. Det må jo også gå
en grense der. Gjennom Kulturminnefondet kan altså sta­
ten stille med halvparten, så kan private midler stilles til
den andre halvparten, i sammenhenger hvor det er bygg
av nasjonal karakter og betydning.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil også gjerne stille et
spørsmål til miljøvernminister Børge Brende.
I går sendte NRKs «Brennpunkt» et program om den
økende transporten av oljetankere til og fra Russland
langs norskekysten fra Finnmark og sørover. Det har i lø­
pet av bare de siste par årene skjedd en eksplosiv økning
i antallet båter med oljelast som går langs norskekysten.
Arbeiderpartiet mener at en av de tingene som det haster
å komme i gang med, er å bedre slepebåtkapasiteten i
Nord­Norge. Så sent som i mars, da Stortinget behandlet
havmiljømeldinga som ble lagt fram av miljøvernminis­
teren, ble det derfor enstemmig vedtatt at Regjeringa
skulle komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett, som
blir lagt fram i morgen, med vurderinger og konkrete til­
tak for å styrke slepebåtkapasiteten i nordområdene.
Denne uken kom det en pressemelding fra Fiskeridepar­
tementet som sa at dette ikke kommer før til høsten. Og
mitt spørsmål er: Hvorfor kan ikke Regjeringa komme
med tiltak nå, som Stortinget har bedt om, og som regje­
ringspartiene selv har gått inn for i Stortinget?
Statsråd Børge Brende: Først må jeg understreke at
jeg også er bekymret over den økte transporten langs
kysten vår. Ikke minst er jeg bekymret fordi oljevernbe­
redskapen i Russland, selv om den er forbedret de siste
årene, ikke er tilpasset den økte transporten. Vi har også
utfordringer her hjemme, og Regjeringen har tatt en del
viktige skritt.
Det blir selvsagt vanskelig for meg å kommentere en
pressemelding fra Fiskeridepartementet, spesielt da Stor­
tinget har vedtatt at fra 1. januar 2003 er oljevernbered­
skapen flyttet fra Miljøverndepartementet til Fiskeride­
partementet. Jeg ber om forståelse og respekt for det.
Mer generelt kan jeg si at det Regjeringen har gjort
-- og det er en sak som har ligget i altfor mange år -- er
å foreslå en utvidelse av territorialgrensen fra 4 til 12
nautiske mil. Så lenge man ikke gjør det, kan mange av
disse oljetransportene skje oppe i de norske fjæresteine­
ne. Nå utvides territorialgrensen, og man får da disse
transportene ut i tryggere farvann. Men vi står overfor
mange utfordringer. Det representanten Konglevoll ikke
nevnte, som jeg også har fra fiskeriministeren, og som
jeg synes må være veldig positivt, er at man nå fastslår at
man skal etablere en trafikksentral for skipstrafikken i
nord, og det vil bli tatt opp i revidert nasjonalbudsjett.
Fiskeriministeren har også fått til avtaler her når det gjel­
der varsling i forhold til Russland, og gjennomgår nå be­
hovene i forhold til den norske oljevernberedskapen
fremover.
Når det gjelder slepebåtkapasiteten, er det spørsmålet
til vurdering i Fiskeridepartementet, og jeg kan da ikke si
noe mer om det.
Synnøve Konglevoll (A): Dette er en av de største
miljøtruslene som befolkningen i Norge står overfor. Det
er veldig positivt at Regjeringa nå har gått inn for en tra­
fikkovervåkingssentral i Norge. Det er oppfølging av et
arbeid som Arbeiderpartiet satte i gang, og vi har også
tidligere, så sent som i debatten om havmiljømeldinga,
pekt på Vardøs strategiske beliggenhet. Men det er ikke
nok.
Jeg registrerer at miljøvernministeren på en måte
støtter de positive delene av pressemeldinga som kom
fra fiskeriministeren, men at han ikke ønsker å kom­
mentere det andre. Jeg er selvfølgelig kjent med at dette
egentlig er en sak som ligger under fiskeriministerens
ansvarsområde. Men dersom det skulle skje en ulykke,
vil vel i høyeste grad miljøvernministeren måtte være

14. mai -- Muntlig spørretime
2003 2823
med og ta ansvaret for det. Stortinget bad altså Regje­
ringa komme tilbake i forbindelse med revidert nasjo­
nalbudsjett med konkrete tiltak og vurderinger for å
styrke slepebåtkapasiteten i nordområdene. Dette er en
sak som haster.
Mitt oppfølgingsspørsmål blir da: Hvorfor kan ikke
dette komme nå? Hvorfor må det vente til høsten?
Statsråd Børge Brende: Først er det jo bra at vi får
støtte for vårt forslag om å få en trafikksentral i Vardø,
som er et godt og viktig forslag, slik at man da kan samle
informasjonen om den skipstrafikken som går langs
Finnmarkskysten.
Jeg oppfatter det også slik at Regjeringen kan få støtte
for sitt forslag om å utvide territorialgrensen fra 4 til 12
nautiske mil, også fra Arbeiderpartiet. Denne saken har
ligget altfor lenge. Vi måtte skjære igjennom og få frem­
met denne saken. Det tror jeg isolert sett er det aller, aller
viktigste skrittet for å få bedre kontroll med denne trafik­
ken.
Så har jeg merket meg at representanten Konglevoll
mener at fiskeriministeren i revidert nasjonalbudsjett
også bør komme med en gjennomgang av slepebåtkapa­
siteten. Jeg støtter selvsagt hans håndtering av denne sa­
ken. Vi gjør vårt beste i forhold til å ha en oljevernbered­
skap som er god.
Presidenten: Presidenten kan opplyse at vedtaket om
ny grense er gjort i Stortinget.
Presidenten er noe i tvil -- det er to som har bedt om
tilleggsspørsmål, men her står vi igjen overfor en grense­
vurdering av statsråders ansvarsområde. Presidenten ber
derfor de to som har bedt om tilleggsspørsmål, vurdere
det kritisk. Hvis deres tilleggsspørsmål egentlig er adres­
sert til fiskeriministeren og hans ansvarsområde, bør de
kanskje overveie ikke å stille tilleggsspørsmål.
Torny Pedersen (A): Om dette er til fiskeriministe­
ren eller miljøvernministeren, får miljøvernministeren
vurdere.
Jeg vil gjerne følge opp med et annet område, som det
også er svært viktig at Regjeringen får ryddet opp i, og
det er når det skjer ulykker eller oppstår en situasjon der
det er fare for ulykker. Da må det være helt klart hvem
det til enhver tid er som har ansvaret her, og som even­
tuelt skal gripe inn.
Vi husker alle havariet av «John R» for to og et halvt
år siden. Her var det egentlig bare flaks med været som
hindret en miljøkatastrofe. Og det ble avslørt at det var
svært uklart hvem som hadde ansvaret for hva. Jeg blir
svært bekymret når jeg får masse henvendelser om at
dette ennå ikke er på plass to og et halvt år etterpå. Vi
hørte også hva fylkesmannen i Finnmark sa i «Brenn­
punkt» i går om den saken. Han er ellers en sindig og
(presidenten klubber) rolig kar.
Her må man ha klare regler, slik at man ikke mister
verdifull tid -- som kan få store miljøkonsekvenser. Vil
(presidenten klubber) miljøvernministeren være med og
rydde opp i dette?
Presidenten: Presidenten vil bemerke at etter forret­
ningsordenen står statsråden fritt til å svare eller ikke sva­
re på spørsmål som ligger utenfor vedkommendes
ansvarsområde. Men i tillegg har også den enkelte stor­
tingsrepresentant et selvstendig ansvar for å vurdere
adresseringen av spørsmålet. Det er derfor Stortinget får
meddelelse to dager på forhånd om hvilke statsråder som
kommer til å stille i spontanspørretimen.
Statsråd Børge Brende: Stortinget vedtok at olje­
vernberedskapen og spørsmålet om havarerte skip skulle
flyttes over til Kystdirektoratet fra 1. januar 2003 for å få
til en bedre koordinering. Det var et samstemt storting
som gjorde det. Det er da fiskeriministerens konstitusjo­
nelle ansvarsområde, og jeg synes også at han har svart
godt på de spørsmålene som representanten Pedersen her
stilte.
Presidenten: Heidi Sørensen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Heidi Sørensen (SV): Det hersker ingen tvil om at vi
er glade for at territorialsonen er utvidet fra ca. 7 km til
ca. 22 km. 22 km er likevel ikke veldig langt ut fra
kysten. Det er fremdeles slik at en supertanker i drift
ca. 20 km utenfor Norskekysten utgjør en stor fare.
Miljøvernministeren har i så henseende tatt et prisver­
dig initiativ. Han har satt i gang en utredning, ifølge en
pressemelding fra Miljøverndepartementet, hvor sikte­
målet er å gjøre Barentshavet til et såkalt PSSA­område,
gi det status som særskilt sensitivt område. Det finnes
noen slike områder i verden i dag -- Great Barrier Reef
utenfor Australia er ett -- og det gir oss muligheter til å ta
i bruk langt sterkere restriksjoner for bl.a. skipstrafikken.
Kan statsråden redegjøre for hvordan det arbeidet ligger
an i Regjeringen?
Statsråd Børge Brende: Først vil jeg understreke at
utvidelsen av territorialgrensen, som jeg forstår Stortin­
get vedtok i forrige uke, er et veldig viktig skritt for å få
bedre kontroll med denne skipstrafikken. Det kan være
enkelte områder i Barentshavet som er særlig sårbare i
forhold til skipstrafikk, og da tenker jeg ikke minst på olje­
transport fra Russland. Hvis vi ønsker å gi et enkeltområ­
de som er særlig sårbart, beskyttelse, og det ligger uten­
for territorialgrensen, kan den såkalte PSSA­status være
interessant. Derfor har jeg bedt Sjøfartsdirektoratet om å
gjennomgå mulighetene og behovet for dette og komme
tilbake med en sak til meg om det etter en slik gjennom­
gang.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Øyvind Korsberg (FrP): I motsetning til de foregå­
ende spørsmålsstillerne skal jeg stille miljøvernministe­
ren et spørsmål som har med hans fagområde å gjøre.
Miljøvernministeren har hatt høy profil når det gjelder
statlig vern. Statlig vern er i de fleste tilfellene i realiteten
beslaglegging av privat eiendom uten økonomisk kom­

14. mai -- Muntlig spørretime 2003
2824
pensasjon. Bare for å nevne noen eksempler: Man har
Trillomarka, Skibotn og Lyngsalpene, i tillegg til et om­
fattende barskogvern. Man har forbud mot bygging og
fradeling i hundremetersbeltet langs kysten og lignende
tilfeller. Fellesnevneren for dette er at det er overkjørsel
av private grunneiere. Det er overkjørsel av folkevalgt
lokaldemokrati.
Så har jeg den glede å lese en resolusjon fra Høyres
landsmøte der det står:
«Høyre vil styrke den lokale selvråderetten i kom­
munal planlegging og forvaltning.»
Da er spørsmålet: Hva vil statsråden gjøre for å følge
opp Høyres eget landsmøtevedtak?
Statsråd Børge Brende: Som også representanten er
oppmerksom på: For hundre år siden var ca. 50 pst. av
Sør­Norge villmark. I dag er det nede i 5 pst. Det Regje­
ringen gjør på dette området, er å følge opp den nasjonal­
parkplanen som Stortinget har vedtatt. Hvis man får be­
grensninger knyttet til sin eiendom, er det selvsagt ikke
slik at man ikke får erstatning. Det fremgår av Grunnlo­
ven § 105 at det er de ordinære erstatningsgrunnsetning­
ene som gjelder i forhold til dette også. Når det gjelder
f.eks. Trillomarka, som her ble nevnt, og som er aktuell
for et barskogvern, er det slik at hvis du får et område
vernet, med begrensninger i forhold til å hogge i skogen
din, blir det definert som et naturreservat. Et naturreser­
vat betyr at du da får erstattet skogen fullt ut, som om
området var ekspropriert. Men fortsatt er du faktisk
hjemmelshaver til området. Du eier det og kan leie det ut
i jakt­ og fiskesammenheng.
Men det er viktig å få med seg at grunnen til at vi
legger visse begrensninger knyttet til nasjonalparkene
våre og til barskogvernet, er at vi har en internasjonal
forpliktelse i forhold til å ta vare på det biologiske
mangfoldet. Vi har også en nasjonal forpliktelse, for
nordmenn er faktisk opptatt av friluftsliv. Man er opp­
tatt av fjellet. Og når 1 pst. av skogen vår er vernet, er
det for at vi skal ta vare på den også for de kommende
generasjoner.
Men ettersom det er skapt tvil om disse erstatnings­
reglene, ikke minst fra Fremskrittspartiets side, synes jeg
det vil være naturlig at vi gjennomgår også det erstat­
ningsregelverket som gjelder for etablering av nasjonal­
parker og landskapsvernområder. Derfor har jeg bedt et
eget utvalg se på om det er riktig å endre dette til gunst
for de grunneierne som eventuelt blir omfattet av et vern.
Hvis man foretar endringer, vil det få tilbakevirkende
kraft for disse grunneierne fra det tidspunktet jeg varsler
dette.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Statsråden nevnte ikke at for ca. et halvt år siden
fremmet Fremskrittspartiet et forslag sammen med
Senterpartiet om å gi erstatning til dem som får beslag­
lagt sin eiendom. Det sørget de andre partiene her i huset
for å stemme ned. Nå skal man altså ha et utvalg som
skal vurdere om man skal gi erstatning. Jeg synes i det
minste det burde vært automatikk i at man får erstatning
når man får beslaglagt privat eiendom.
Lederen i energi­ og miljøkomiteen, Bror Yngve
Rahm fra Kristelig Folkeparti, sa tirsdag til Dagsavisen
når det gjelder smutthullene i strandsoneloven, der man
gir dispensasjon, at han mener praksisen må bli enda
strengere. Han sa også at vi må tette igjen de smutthull­
ene som finnes, slik at det ikke skal bli så lett å få dispen­
sasjon for å bygge på egen eiendom eller restaurere hus.
Stiller Regjeringen seg bak en slik politikk som Kristelig
Folkeparti her tar til orde for?
Statsråd Børge Brende: Først må jeg si at jeg blir litt
overrasket og litt skuffet når representanten Korsberg
sier at i mange verneområder hvor man oppretter nasjo­
nalparker og landskapsvernsområder, gis det ikke erstat­
ning, men at Fremskrittspartiet og Senterpartiet har hatt
et forslag om at det skal gis erstatning. Det representan­
ten Korsberg egentlig sier, er i så fall at Regjeringen ikke
forholder seg til Grunnloven § 105, og at tidligere regje­
ringer ikke har gjort det. Det er selvsagt ikke riktig.
Grunnloven § 105 og de alminnelige erstatningsgrunn­
setningene gjelder jo.
Det er klart at dersom du får begrensninger på din
eiendom som medfører vesentlige økonomiske beskrank­
ninger for deg, får du erstatning. Det blir erstattet. Man
må ikke fremstille det annerledes. Det jeg sa, var at det
vil bli en gjennomgang av om man i enda sterkere grad
skal ivareta grunneiers rettigheter i forhold til den typen
vern.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Øyvind
Vaksdal.
Øyvind Vaksdal (FrP): Presset i strandsonen varie­
rer selvfølgelig med hensyn til bosetting og befolknings­
tetthet. Dette gir seg utslag i store variasjoner når det
gjelder dispensasjon fra byggeforbudet. Eksempelvis ble
92 pst. av søknadene om dispensasjon i Troms innvilget i
1991, mens bare 21 pst. ble innvilget i Oslo og Akershus.
Byggeforbudet i strandsonen er beslaglegging av pri­
vat eiendom. Jeg vil derfor spørre statsråden om det ikke
ville være mer fornuftig å oppheve hele byggeforbudet
og heller stole på at lokaldemokratiet klarer å forvalte
byggesøknadene på vanlig måte, for det er jo lokalpoliti­
kerne som vet hvor skoen trykker?
Statsråd Børge Brende: Stortinget vedtok allerede i
1965 at det i utgangspunktet skal være et byggeforbud i
hundremetersbeltet. Man valgte likevel å åpne for en dis­
pensasjonsadgang for kommunene. Kommunene kan
også endre dette gjennom en reguleringsplan.
Vi har nå en løpende oversikt over utviklingen i
strandsonen. Det viser seg at mange av de nye byggene
som kommer i strandsonen, er erstatningsbygg for tidli­
gere hytter eller bolighus, eller det er mindre boder og
brygger. Det viser at situasjonen er under kontroll.
Det jeg understreket, var at arealdisponeringen i ut­
gangspunktet er kommunenes ansvar. Men vi har også

14. mai -- Muntlig spørretime
2003 2825
statlige føringer i og med denne loven fra 1965. Her må
man rett og slett bruke hodet i forhold til hvor man er i
landet, og hvordan dette forvaltes.
Presidenten: Odd Roger Enoksen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Roger Enoksen (Sp): Nå kommer også dette
spørsmålet til å omhandle flere temaer.
Jeg har lyst til å gå tilbake til spørsmålet om erstatning
ved vern. Det er selvsagt riktig som miljøvernministeren
sier, at det gis erstatning når et område blir båndlagt til
f.eks. nasjonalpark.
Det forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet
dreide seg om, var erstatning ved midlertidig vern, og det
er et helt annet spørsmål. Situasjonen er jo den at man i
påvente av at man skal vurdere om et område skal vernes
eller ikke, ofte innfører midlertidig vern, som legger ster­
ke restriksjoner på grunneieren. Det medfører at man
ikke kan utnytte området til ervervsmessige formål, og at
man blir fratatt inntektsmuligheter. Det var nettopp det
spørsmålet Senterpartiet ønsket å fokusere på, og som
miljøvernministeren nå sier man skal utrede.
Mitt spørsmål til miljøvernsministeren er da: Ser ikke
miljøvernministeren at det i påvente av økonomisk dek­
ning for å kunne foreta permanent vern -- det går ofte
lang tid, det kan gå tiår fra midlertidig vern til permanent
vern -- også burde gis erstatning for tap av inntekt?
Statsråd Børge Brende: Jeg er enig med represen­
tanten Enoksen i at spesielt når det gjelder barskogvern,
er det områder som man har sagt kan være interessante
for barskogvern, og så går det mange, mange år før man
får noen konklusjon. Denne politikken har jeg tenkt å
legge om. Jeg har også varslet i stortingsmeldingen om
rikets miljøtilstand som Stortinget har fått til behandling,
at man i større grad bør basere seg på frivillig vern av
biologisk interessante områder. Norges Skogeierforbund
har kommet med et veldig interessant initiativ hvor de
faktisk frivillig stiller områder til disposisjon, forutsatt at
det blir en rask erstatningsutbetaling.
Når det gjelder det regelverket som er i dag, ble det
håndtert også da representanten Enoksen satt i regjering.
Senterpartiet gjorde ingenting for å endre erstatningsre­
gelverket for permanent vern. Sist gang det ble endret,
var under Willoch­regjeringen i 1985, til gunst for grunn­
eier. Nå har denne regjeringen igangsatt en utredning,
som Senterpartiet ikke ønsket da de selv satt i regjering,
for å se på om vi ytterligere skal styrke erstatningsopp­
gjørene for grunneiere som blir påvirket i forhold til eta­
bleringen av landskapsvernområder og nasjonalparker.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
May Hansen (SV): Jeg ønsker å stille et spørsmål til
barne­ og familieministeren.
Det har kommet en rapport fra Riksrevisjonen med
flengende kritikk av barnevernet. Vi har nettopp vedtatt
en ny barnevernslov, som jeg mener ikke tar innover seg
den utviklingen vi nå ser i barnevernet.
I St.meld. nr. 40 for 2001­2002, Om barne­ og ung­
domsvernet, vektlegges det, som av Befring­utvalget, at
man skal satse på tidlig hjelp og støtte, slik at det i minst
mulig grad skal bli nødvendig å plassere barn og unge
utenfor hjemmet. Komiteen forholdt seg til et tall på om­
sorgsovertakelser som har vært stabilt siden 1993. Utvik­
lingen viser det motsatte. I 1993 var det 5 700 omsorgs­
overtakelser. I 2001 var tallet 7 400. Tallene for 2002 er
ikke klare, men jeg vet at vi vil få en klar økning i tallet
på omsorgsovertakelser. Samtidig har antall barn med
behov for alle typer barneverntiltak økt med godt over
5 000 barn.
Dette viser at antall omsorgsovertakelser har økt dra­
matisk over kort tid. Vi i komiteen har akkurat avgitt inn­
stillingen til St.meld. nr. 40, Om barne­ og ungdomsver­
net, uten å ha blitt gjort oppmerksom på denne graveren­
de utviklingen. Hva vil statsråden sette i verk av tiltak for
å møte denne negative utviklingen?
Statsråd Laila Dåvøy: Generelt sa vi en del om ut­
viklingen i barnevernet i St. meld. nr. 40 for 2001­2002,
ikke bare når det gjelder omsorgsovertakelse, men fak­
tisk også når det gjelder den enorme eksplosjonen -- kan
vi nesten kalle det -- i barnevernsområdet, ikke minst hva
gjelder utgifter til barna som trenger hjelp. Vi har også
sett en utvikling i form av et økt behov for institusjons­
plasser og også flere omsorgsovertakelser. Det som vi er
glade for, er imidlertid at den største økningen har gått i
relasjon til det vi kan kalle hjemmebaserte tiltak, altså til­
tak som settes inn i hjemmene, eller at man plasserer
barn i fosterhjem.
Riksrevisjonens kritikk er kommet. Vi har gitt vårt
foreløpige svar tilbake på denne. Riksrevisjonens rapport
var foreløpig, og vi håper og tror at noe av det som står
der, kanskje vil komme til å bli endret. Like fullt er det
helt riktig som representanten sier, at vi har hatt en utvik­
ling. Og hele barnevernsmeldingen, som Stortinget hel­
digvis sluttet seg til, er på en måte svaret på det represen­
tanten May Hansen spør om. Vi legger nemlig nå opp til
at vi skal komme tidligere inn når det gjelder barnever­
net, vi skal ha et helt annet fokus. Staten skal som kjent
overta deler av barnevernet fra 1. januar 2003. Vi har
også en del ny metodikk i barnevernet som baserer seg
på nærmiljøtiltak, MST/PMT, som representanten kjen­
ner godt til, som faktisk virker, og som er forebyggende
også i forhold til dette med at vi skal hindre flere om­
sorgsovertakelser. Men barnevernsmeldingen generelt er
på en måte svaret, for alt det representanten her sier, har
også vært en bekymring fra vår side da vi skrev barne­
vernsmeldingen.
May Hansen (SV): Takk for svaret.
Det er ikke slik at det er flere som får forebyggende
tiltak. Når 2 000 av de 5 000 nye barna som har vært inne
på tiltak fra 1993, er plassert under omsorgsovertakelse,
har vi ikke hatt den utviklingen som statsråden sier.

14. mai -- Muntlig spørretime 2003
2826
Oppfølgingen av tilsynet med de barna som mottar
barnevernstiltak, blir i den samme rapporten fra Riksre­
visjonen påpekt som mangelfull og altfor dårlig. Dette
har SV påpekt utallige ganger -- i behandling av meldin­
ger, i spørretimen, i behandling av budsjettet. Det er for
lite ressurser i kommunene og hos fylkesmannen til å føl­
ge opp våre mest sårbare og utsatte i dette landet.
Det skjer altså en gradvis nedbemanning i det kom­
munale barnevernet. Det var en økning av antall ansatte
fra 1995 til 2001 på 14,5 pst. Tilsvarende var det en øk­
ning av antall barn under barnevernstiltak på 22,5 pst.
Meldingene til barnevernet har også økt, de ligger ikke
inne i tallene. Det er heller ikke slik at veldig mange i
dette landet får tilbud om MST. I 2001 var det 200 barn.
Hva vil statsråden gjøre med denne alarmerende rappor­
ten fra Riksrevisjonen?
Statsråd Laila Dåvøy: Det er faktisk slik at flere
barn får hjelp tidligere. Vi har en rekke eksempler på det.
Jeg har lyst til å gjøre oppmerksom på at Riksrevi­
sjonens rapport ikke baserer seg på dagen i dag. Rappor­
ten gjelder hovedsakelig til og med 2001 -- til utgangen
av 2001. Det betyr at det ikke er noe i denne rapporten
fra Riksrevisjonen av negativ art som ikke departementet
og jeg har vært kjent med, og som vi ikke har grepet fatt
i. Hele svaret på alt det representanten spør om, ligger i
stortingsmeldingen, som har vært behandlet i Stortinget.
Når det gjelder kommunene: Man har økt innsatsen,
men det er ytterligere behov. Når det gjelder MST og
PMT, skal alle barn og unge i dag som har behov for det,
få hjelp ved MST. Vi kommer til å øke innsatsen ytterli­
gere på dette området. Oss bekjent er det ikke kø og ven­
telister til å få MST­tiltak i dag hvis man vurderer at bar­
net har behov for det. Hvis representanten kjenner til det,
vil jeg gjerne vite det, for da skal vi sette i gang.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Eirin Faldet (A): Jeg ønsker også å stille et spørsmål
til barne­ og familieministeren.
For gruppen aleneforeldre er det vedtatt mange kutt,
som reduksjon av støtte til barnepass og fjerning av det
generelle småbarnstillegget. I tillegg kommer det i 2003
kraftige kutt i barnebidrag og forskuttering, som i sum
fører til økt barnefattigdom. Dette bekymrer meg veldig.
I tillegg har vi fra parlamentarisk leder Jon Lilletun den
7. mai fått høre at det nå vurderes behovsprøvet barne­
trygd.
Mine spørsmål er da: Støtter statsråden Lilletuns ut­
spill? Og: Arbeider statsråden med denne problemstillin­
gen i departementet?
Statsråd Laila Dåvøy: Når det gjelder behovsprøvet
barnetrygd, er svaret faktisk nei. Jeg arbeider ikke med
den problemstillingen i departementet, og har ingen pla­
ner om å gjøre det i den nærmeste framtid.
Jeg kan kanskje legge til at på Kristelig Folkepartis
landsmøte var det en liten -- ikke en stor -- debatt om det­
te spørsmålet. Det som imidlertid er gjort fra Kristelig
Folkepartis side, er at man har satt ned et utvalg for å se
på alle velferdsordninger generelt for å vurdere om de er
gode nok. Dette arbeidet vil nok ta litt tid, men i Regje­
ringen har vi ingen planer pr. dags dato om behovsprø­
ving av barnetrygden.
Eirin Faldet (A): Jeg ble veldig glad for å høre det.
For det er faktisk slik at barnetrygden er et tiltak for bar­
nets beste, og den skal gå til barnet. Derfor er det veldig
vanskelig for eksempelvis gruppen aleneforeldre ikke å
ha noen forutsigbarhet i sin økonomi. Slike signaler er
bare med på å skape uro i familiene. Jeg håper at vi ikke
kommer til det punktet at vi får et todelt system i familie­
ne, av økonomiske grunner. Jeg håper derfor at dette nå
er avkreftet én gang for alle, og at aleneforeldrene kan
puste noe lettet ut og vite at det gjøres ingenting for å
endre på det.
Statsråd Laila Dåvøy: Vi kommer som sagt ikke til å
gjøre noe med barnetrygden nå. Barnetrygden er en uni­
versell ordning. Det er en god ordning, og den har stor
betydning, ikke minst for de fattigste, de som har mest
behov for en forutsigbar inntekt.
Det har også vært diskusjoner om dette tidligere, bl.a.
i Longva­utvalget. Den gangen kom man også fram til at
man ikke ønsket å foreslå dette. Jeg vet også at det vil
være svært krevende om man skulle velge f.eks. å skatt­
legge eller inntektsprøve barnetrygden.
Det er jo hyggelig at representanten er fornøyd med
svaret.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Ågot
Valle.
Ågot Valle (SV): Representanten Eirin Faldet var
opptatt av at endringer i bidragsreglene har vist at veldig
mange kommer opp i store økonomiske vanskeligheter.
Jeg er veldig glad for at også Arbeiderpartiet begynner å
se det etter hvert. Det er nye toner fra dem, for denne
ordninga vi nå har, er jo basert på meldinga fra arbeider­
partiregjeringa.
Blant annet innførte man en kostnadsmodell som om
barn var en vare man setter pris på -- og en ganske lav
pris -- bl.a. fordi man går ut fra SIFOs standardbudsjett.
Det viser seg at dette budsjettet ikke gir rom for verken
fritidsaktiviteter eller bøker i videregående skole osv., og
at man ikke tar hensyn til store variasjoner i levestan­
dard, slik at ungene ikke får muligheter til å ta del i beg­
ge foreldrenes levestandard. I tillegg har man da innført
et gebyr på konflikt.
Ser statsråden at dette er elementer i basisen for bi­
dragsreglene som man må endre på?
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg har først lyst til å si at da
Stoltenberg­regjeringen la fram forslag til nye bidragsreg­
ler i Stortinget, ble dette vedtatt i Stortinget med et bredt
flertall. Det som jeg som statsråd nå følger opp, er helt
identisk med det som Stortinget vedtok. Faktisk ble selve

14. mai -- Ordinær spørretime
2003 2827
regelverket lagt fram for Stortinget med ulike konse­
kvenser.
Jeg kan selvfølgelig ikke stå her og si at jeg skal gjøre
om det som Stortinget faktisk har vedtatt. Senere i dag
skal vi imidlertid ha et møte med hele komiteen min, der
vi skal gjennomgå bidragsregelverket og de innkomne
endringene i forhold til folk som har søkt om endringer i
bidrag. Rikstrygdeverksjefen skal også være med.
Realiteten er at det er for tidlig å vite hvordan dette
slår ut. Rikstrygdeverksjefen vil på møtet senere i dag slå
fast at vi vil trenge grundigere analyser av de endringene
som kommer, før vi faktisk kan si hvordan dette vil slå
ut.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
omme. Vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en del endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 3, fra representanten Sylvia Brustad til land­
bruksministeren, bortfaller, da spørreren ikke er til stede.
Spørsmål 4, fra representanten Carsten Dybevig til
justisministeren, vil bli besvart av landbruksministeren
på vegne av justisministeren, som er bortreist.
Spørsmål 8, fra representanten Ranveig Frøiland til
olje­ og energiministeren, vil bli tatt opp av representan­
ten Tore Nordtun. Spørsmålet vil bli besvart av nærings­
og handelsministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 9, fra representanten Rolf Terje Klungland
til olje­ og energiministeren, utsettes til neste spørretime,
da statsråden er bortreist.
Spørsmål 10, fra representanten Øyvind Vaksdal til
olje­ og energiministeren, vil bli besvart av miljøvernmi­
nisteren på vegne av olje­ og energiministeren, som er
bortreist. Etter anmodning fra miljøvernministeren blir
dette spørsmålet flyttet og besvart før spørsmål 24, som
skal besvares av samme statsråd.
Spørsmål 11, fra representanten Olav Gunnar Ballo til
utdannings­ og forskningsministeren, vil bli besvart av
fiskeriministeren på vegne av utdannings­ og forsknings­
ministeren, som er bortreist.
Spørsmål 12, fra representanten Elsa Skarbøvik til ut­
dannings­ og forskningsministeren, er trukket tilbake.
Spørsmål 13, fra representanten Rolf Reikvam til ut­
dannings­ og forskningsministeren, vil bli besvart av fis­
keriministeren på vegne av utdannings­ og forskningsmi­
nisteren, som er bortreist.
Spørsmål 21, fra representanten Signe Øye til kom­
munal­ og regionalministeren, blir etter anmodning fra
statsråden flyttet og besvart etter spørsmål 26, dvs. til
slutt i spørretimen.
Spørsmål 25, fra representanten Berit Brørby til mil­
jøvernministeren, er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 1
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla
følgjande spørsmål til finansministeren:
«I eit intervju i Stavanger Aftenblad 28. april d.å. utta­
lar tolldistriktssjefen i Rogaland at ho i samband med
omorganiseringa i etaten har fått nye oppgåver. Ho skal
«arbeide med Tollvesenets tilpasning til et eventuelt EU­
medlemskap».
På kva grunnlag kan Regjeringa prioritera eit slikt
oppdrag, og har andre statlege etatar også fått same opp­
gåva for sine verksemder?»
Statsråd Per­Kristian Foss: Oppslaget i Stavanger
Aftenblad -- og derfor også spørsmålet fra representanten
Magnhild Meltveit Kleppa -- er basert på en misforståel­
se. Toll­ og avgiftsetaten ønsker å legge økt vekt på Nor­
ges forhold til EU, dvs. på EU­relaterte arbeidsoppgaver.
Det at EU eksisterer og Norge står utenfor, innebærer
viktige og vanskelige tollfaglige utfordringer kompetan­
semessig, kontrollmessig og på andre måter.
Den kommende utvidelsen av EU vil øke disse utford­
ringene for Norge. Etatens sterkere vektlegging av lan­
dets tilknytning til EU, bl.a. gjennom EØS­avtalen, er så­
ledes rent tollfaglig begrunnet og har ingenting med et
eventuelt fremtidig norsk EU­medlemskap å gjøre.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er oppsikts­
vekkjande, synest eg, at ein sentral person i tolletaten kan
uttala seg på den måten, om dette er ei misforståing. Det
står altså at tolldistriktssjefen
«går tilbake til Toll­ og avgiftsdirektoratet i Oslo, der
hun tidligere var revisjonssjef. Nå skal hun arbeide
med Tollvesenets tilpasning til et eventuelt norsk EU­
medlemskap».
Så blir ho sjølv sitert direkte:
«Det er en spennende oppgave. Dersom Norge blir
EU­medlem, vil dette få store konsekvenser for Toll­
vesenet. Jeg skal se på hvordan vi kan være best mulig
forberedt på det.»
Ho har allereie slutta i Rogaland og har teke fatt på si
nye oppgåve. Då trur eg at finansministeren vil vera einig
med meg i at det trengst ei klargjering av oppgåva, slik at
det ikkje blir ytterlegare misforståingar i tolletaten.
Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg tror man vil ha et
vondt liv hvis man blir sjokkert hver gang en represen­
tant for offentlige virksomheter, politikere eller andre
blir feiltolket i et intervju. Jeg vil tilrå en litt avslappet
holdning til det, fordi det hender, og det har hendt med
oss alle.
Denne representanten for Tollvesenet mener seg også
misforstått. Det er ingen grunn til å dramatisere det. I den
spesialoppgaven hun nå har fått, står det:

14. mai -- Ordinær spørretime 2003
2828
«Hovedarbeidsoppgavene skal være Tollvesenets
arbeid med Norges tilknytning til EU» -- og så står det:
«mv.»
Det betyr ikke en videre tilknytning i retning av med­
lemskap, men det betyr altså tilliggende problemer. Det
er et faktum, som jeg tror representanten og jeg er helt
enige om, at EU eksisterer, og at Norge er utenfor. Det
skaper visse arbeidsoppgaver og utfordringer som krever
spesialutredning, og vi har her valgt en representant for
et av våre beste tolldistriktskontorer som er satt på denne
oppgaven.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at «tilliggende
problemer» er et unødig negativt uttrykk, det pleier å hete
tilliggende herligheter.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg deler finansmi­
nisteren si oppfatning i forhold til at vi alle kan bli mis­
forståtte, og eg er glad for det roande svaret hans.
Eg synest nok sjølv at det var nærliggjande å ha friskt
i minne det engasjementet som var frå mange tilsette i
tolletaten i 1994, og dei åtvaringane som dei kom med i
forhold til dei endringane som medlemskap kunne inne­
bera.
Det er slik at etter Schengen, og med den grensehan­
delen som er no, så er det stor uro i mange område -- òg i
mitt -- i forhold til tolletaten sine rammer og Tollvesenet
sine moglegheiter til å prioritera, om det no er hamner
eller flyplassar som er fri for tollarar på visse tider. Det
gjeld også den omorganiseringa som ein i Egersund, på
ein spesiell måte, er utsett for i desse dagar.
Eg antek at finansministeren er glad for at Stortinget
følgjer nøye med på det som skjer i tolletaten.
Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg kan bekrefte at det
er jeg glad for, og jeg tror også representanten Meltveit
Kleppa og jeg er enige om én ting, nemlig å kjempe for
hvert vårt syn på EU­medlemskap. Men det gjør verken
finansministeren eller Høyre­nestlederen gjennom Toll­
vesenet, for å si det sånn -- den kampen kan vel sies å
være avblåst, hvis den noen gang skulle ha vært der.
Men representanten er inne på et meget viktig områ­
de. Vi er i ferd med å omorganisere Tollvesenet nå -- det
er en prosess som startet høsten 2001 -- med sikte på en
organisering bl.a. av tolldistriktssteder, tollsteder og ek­
spedisjonssteder, altså en plassering av personell som er
mer tilpasset de utfordringer vi står overfor.
Det er skjedd mye når det gjelder grensehandel og
grenseoverskridende virksomhet av lovlig og ulovlig ka­
rakter i de senere årene, og Tollvesenet skal nå ajourføre
sin organisasjonsstruktur i henhold til det.
Jeg tror rogalandsrepresentanten vil bli glad for den
beslutning som vil bli offentliggjort i revidert nasjonal­
budsjett i morgen.
S p ø r s m å l 2
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål
til kultur­ og kirkeministeren:
«Østfoldingene er på 4. plass i spill pr. person. Av til
sammen 574 mill. kr fra fylket på Norsk Tippings spill
(uten Extra), kommer kun 18,6 mill. kr tilbake i form av
midler til idrettsanlegg. Det er jumboplass i prosent av
innsatsen. Mens 100 tippekroner gir 3,20 kr til lokale
idrettsanlegg, får idretten i Nord­Trøndelag det tredob­
belte tilbake.
Vil departementet vurdere om spilleinntektene kan bli
ett av kriteriene for tildeling?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Ved lov om
pengespill mv. av 28. august 1992 nr. 103 er det i § 10
bestemt at overskotet i Norsk Tipping skal fordelast på
formåla idrett, kultur og forsking. Frå og med 2005 vil
idrett og kultur få halvparten av overskotet kvar.
I år vart det 1 050 mill. kr kvar til idrett og kultur, og
600 mill. kr til forsking.
Midlane til idrettsformål for 2003 vart i tråd med lova
fordelt i statsråd 25. april. Det vart avsett 525 mill. kr til
idrettsanlegg i kommunane. Av desse vart 495 mill. kr
fordelte i rammer til fylkeskommunane.
Fordelinga fylkeskommunane imellom blir rekna ut
frå bestemte kriterium som Stortinget tidlegare har slutta
seg til, sist ved handsaminga av St.meld. nr. 14 for 1999­
2000, Idrettslivet i endring.
Ordninga med spelemidlar til anlegg for idrett og fy­
sisk aktivitet er søknadsbasert. Det vil seia at dei kriteria
som veg tyngst, har samanheng med dei søknadene som
har kome inn, og som har blitt godkjende. Kommunane
føretek prioritering av søknadene, mens fylkeskommu­
nen tek avgjerd om fordelinga.
Det var i år godkjende søknader for 1 275 mill. kr.
Søknadene fordeler seg på ordinære nyanlegg, rehabilite­
ring av eksisterande anlegg og nærmiljøanlegg.
Alle fylkeskommunane får lik prosentsats til søknader
til rehabilitering og større nærmiljøanlegg. Til mindre
nærmiljøanlegg blir tilskotet rekna ut etter talet på perso­
nar i fylket mellom 6 og 19 år.
Til ordinære nyanlegg nyttar ein tre kriterium: god­
kjend søknadssum, 50 pst., talet på innbyggjarar, 25 pst.
og anleggsdekning, 25 pst. Kriteria er meinte å bidra til
ei fordeling av spelemidlane til anleggsformål i forhold
til lokale behov.
Tilskotsordninga er søknadsbasert, og det er ingen
samanheng mellom kor mykje det blir spela for i kvart
enkelt fylke eller kvar enkelt kommune. Slik har det vore
sidan spelemiddelordninga vart innført i 1948. Slik ord­
ninga er no, er det idrettens behov uttrykt gjennom dei
søknadene som kjem, kombinert med kommunane sine
prioriteringar, som styrer fordelinga av midlane, og slik
meiner departementet det framleis skal vera.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Jeg har nå fått en beskrivelse av det regelverk som
gjelder, og et støtteinnlegg for det, og allikevel er det li­
ten eller ingen sammenheng mellom det beløpet det spil­
les for i det enkelte fylke, og det som tilbakeføres til det
enkelte fylke. Statistisk er det det sentrale Østlandet,

14. mai -- Ordinær spørretime
2003 2829
Oppland og Sør­Trøndelag som får lite tilbake. Dette er
områder med stor befolkningstetthet og stor anleggstett­
het. Det er da logisk at der man har en større befolknings­
tetthet, er det også behov for flere anlegg. Hvis f.eks.
Østfold hadde fått igjen det samme som Nord­Trøndelag,
ville man der ha fått 40 mill. kr mer.
Mener ikke statsråden at det ut fra et rettferdighets­
prinsipp burde være større samsvar mellom det det en­
kelte fylke betaler inn, og det som går tilbake til det en­
kelte fylke, og at man vurderer nye kriterier for dette?
Man har gode prosjekter i alle fylker, og selv om man har
et komplisert og detaljert regelverk, gir dette utslag in­
nenfor idretten som ikke alle synes er like hyggelig.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg har aldri
opplevd at det har vore nokon samanheng mellom kor
mykje det blir spela for i eit fylke, og kor stor idrettsakti­
vitet det er i eit fylke. Vi må sjølvsagt dela ut midlane ut
frå kvar behovet er størst, og det er det kommunane og
fylka som veit best. Dei søkjer, og dei får midlar etter
vedtekne kriterium som Stortinget har slutta seg til.
Når det gjeld spørsmålsstillinga i forhold til folketette
område, er eg samd i det spørjaren sa. Det er eit av dei
områda vi har sagt at vi skal prioritera, uavhengig av kor
mykje det blir spela for, men avhengig av kva behovet er.
Folketette område treng fleire banar, fordi det er fleire
som skal bruka dei. Kor mange innbyggjarar som er
mellom 16 og 19 år, er òg eit av kriteria på desse områda.
Det er det heilt naturleg at vi tek inn, men det er ingen
samanheng mellom kor mykje folk spelar for, og kor iv­
rige dei er på idrettsbanen -- dessverre, kanskje, men slik
er det.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Jeg registrerer at man i hvert fall i Østfold jobber in­
nenfor idretten for å få tilbakeført en større andel. Man
har mange gode prosjekter, og man vil gjerne ha en mer
rettferdig fordeling gjennom en omfordeling. Det vil
være en sterk stimulans til miljøet hvis man fikk til det.
Mener ikke statsråden at det er et synspunkt som også
kan stimulere idretten i det enkelte fylke?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg trur på
ingen måte at det er nokon samanheng mellom idretts­
aktiviteten i det enkelte fylke og kor mykje folk spelar
for. Tvert imot meiner eg at fylka ikkje skal konkurrera
om å spela mest for å få mest pengar, det ville vera ein
negativ effekt, vil eg faktisk seia. Men å arbeida for å få
ein større del, må fylka berre gjera, men då må det gå ut
frå kva slags prosjekt dei har, og ikkje kor mykje folk
spelar for. Eg synest faktisk det er eit negativt kriterium
representanten ber om blir lagt inn. Positive kriterium
som folketettleik, aktivitetar og prioriteringar i kommu­
nen må dei gjerne arbeida for. Men eg minner heilt til
slutt om at dei kriteria som vi deler ut midlane etter, er
vedtekne av Stortinget, og eg held meg til dei reglane
som vi har.
S p ø r s m å l 3
Fra representanten Sylvia Brustad til landbruksminis­
teren:
«Nylig ble det kjent at en del av de nasjonale mattil­
synene ble lagt til Sandnes og ikke til Ringsaker, slik det
var foreslått i høringsnotatet 24. mars 2003.
Hva var grunnlaget for denne snuoperasjonen, og hva
mener Regjeringen med sine uttalelser om at de vil satse
mer på innlandet?»
Presidenten: Dette spørsmålet bortfaller.
S p ø r s m å l 4
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Carsten Dybevig
til justisministeren, vil bli besvart av landbruksministeren
på vegne av justisministeren.
Carsten Dybevig (H): Jeg ønsker å stille statsråden
følgende spørsmål:
«I Karmsund tingrett ble en person frikjent fra politi­
ets påstand om hvitvasking av penger, tjent etter omfat­
tende salg av narkotika. Personen kunne for tingretten
fremvise tilstrekkelige uregistrerte vinnerkuponger fra
oddsen og Norsk Rikstoto. Ifølge opplysninger gitt Hau­
gesunds Avis og andre kilder finnes det et marked for
salg av uregistrerte vinnerkuponger i Norge.
Hva vil statsråden foreta seg for å forhindre denne
type hvitvasking av penger?»
Statsråd Lars Sponheim: Uten å gå nærmere inn på
detaljene i den dommen som det refereres til i spørsmå­
let, kan jeg opplyse at retten i sin bevisvurdering tar for
seg aktors anførsler om at de framlagte kvitteringer fra
spillegevinster som tiltalte la fram, ikke stammer fra hans
egen spillevirksomhet, men er skaffet til veie fra andre
spillere. Retten konstaterer at det ikke er ført tilstrekkelig
bevis for dette. Derfor ble påstanden om inndragning av
penger ikke tatt til følge.
Det er imidlertid et faktum at det i dag kan spilles på
f.eks. oddsen og hestespill uten at vedkommende spiller
er registrert. Det gjør at vinneren kan framstå som ano­
nym for myndighetene. Dette innebærer at man i dag har
en situasjon hvor spillekvitteringer kan omsettes illegalt
og tjene som dokumentasjon for inntekter som i virkelig­
heten er utbytte av straffbare handlinger.
Det er grunn til å se nærmere på denne situasjonen.
Først og fremst kan det være et behov for et bedre lov­ og
regelverk som reduserer bruk av uregistrerte spill, for
derigjennom å komme omsetningen av anonyme vinner­
kuponger til livs.
Lovgivningsansvaret hører inn under andre departe­
ment, herunder Finansdepartementet. Jeg nevner i den
forbindelse at Regjeringen nettopp har fremlagt Ot.prp.
nr. 72 for 2002­2003 med forslag til ny lov mot hvitvas­
king. I lovforslaget er det gitt åpning for at Kongen i for­
skrift kan gi regler som gir den nye loven anvendelse på
spillevirksomhet.

14. mai -- Ordinær spørretime 2003
2830
Dersom denne bestemmelsen vedtas av Stortinget, vil
det være naturlig at Regjeringen starter arbeidet med å
utforme forskrifter som nettopp tar for seg spillevirksom­
het slik som den som var omtalt i dommen. Det kan være
aktuelt med registrering av spillere og andre tiltak som
hindrer omsetning av gevinstkvitteringer.
Carsten Dybevig (H): Jeg takker for svaret. Det var
et svar som faktisk var veldig bra.
Det er slik at det i dag åpenbart er et hull i lovverket
som gjør at det faktisk er mulig, som også statsråden sier,
å drive med hvitvasking av penger. I Norge er vi veldig
dyktige, vil jeg si, sett i forhold til Ot.prp. nr. 72, til å
prøve å avdekke og bekjempe hvitvasking av penger.
Norge skal være en av verdens fremste nasjoner i be­
kjempelsen av hvitvasking av penger. Og når vi vet at
hvitvasking av penger utgjør ca. 5 pst. av verdensøkono­
mien, er dette et omfattende problem.
Jeg vil takke statsråden nok en gang for at han ønsker
å utarbeide forskrifter og registrere spillere i Norsk Tip­
ping. Det tror jeg vil være en klar fordel i fremtiden når
det gjelder bekjempelse av hvitvasking av uregistrerte
tippekuponger.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg deler de synspunkter
som representanten her gir uttrykk for. Jeg tror det er vik­
tig at vi framover øker innsatsen der vi tror det kan være
muligheter for hvitvasking av penger.
Det er i vårt gjennomregulerte og etter hvert også
ganske oversiktlige samfunn ikke så veldig mange områ­
der der man plutselig kan stå på gaten med en stor por­
sjon penger uten at det er rimelig god oversikt over hvor
de er kommet fra. Ett av de områdene er nettopp det å
kunne ta ut store gevinster på hestespill. Derfor er det
også grunn til å følge dette nøye opp.
La meg si, siden vi er i den situasjonen at det er land­
bruksministeren som er settestatsråd for justisministeren,
og som også har et særskilt ansvar for dette området, at
når det gjelder spill på hest, handel med hest -- vi har nylig
hatt oppslag som går på innførsel av hest, hvor man ope­
rerer med helt andre tall i forbindelse med kvitteringer og
grunnlag for merverdiavgift enn det hesten er kjøpt for i
utlandet, osv. -- er dette et område som vi har behov for å
gå mer inn i. Vi arbeider med en tiltaksplan for å se på
disse tingene. Vi må få klarere linjer for når hest er næ­
ring, operere med åpne kvitteringer med navn og alt dette
som skal til, og et grenseskille mot det som er hobby, som
vi vet mange gjemmer seg under når det gjelder dette om­
rådet. Jeg skal være forsiktig med å komme med påstan­
der om at det er verre enn det det er, men det er iallfall
grunnlag for å ha mistanke om at det her skjer en del ting
som vi har behov for å lage et strammere regelverk for.
Presidenten: Presidenten har forståelse for at land­
bruksministeren i egenskap av settestatsråd på justisom­
rådet velger å satse på den hesten.
Carsten Dybevig (H): Jeg ønsker bare å si at med da­
gens elektroniske utvikling legger systemene allerede til
rette for registrert spilling. Den eneste måten å få bukt
med fenomenet hvitvasking på, er å forby uregistrert
spilling. Det stilles jo allerede krav i dag om at en i
selvangivelsen er pliktig til å rapportere gevinster av
spill. Ulempen for den enkelte spiller vil være minimal
om man kommer med en forskrift fra Regjeringen, og
det vil løse det problemet som vi har sett angående en
sak i Karmsund tingrett. Her kan vi slå to fluer i én
smekk.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg deler disse synspunk­
tene. Dette er vel verdt å ta med seg i det arbeidet som
Regjeringen skal gjøre på dette felt, og jeg skal sørge for
at justisministeren også får disse synspunktene med i sitt
arbeid sammen med finansminister og regjering for øvrig
som har med regelverket på dette område å gjøre. Jeg tror
Regjeringen, i likhet med representanten, deler den opp­
fatning at vi må sette inn store ressurser for å komme
hvitvasking av penger til livs, og det skal vi love å følge
opp.
S p ø r s m å l 5
John I. Alvheim (FrP): Jeg skal få lov å stille den
ærede helseminister følgende spørsmål:
«I pressemelding fra Sosial­ og helsedirektoratet da­
tert 6. mai i år går det frem at så mange som 1 000 norske
pasienter kan være smittet med hepatitt C­virus ved blod­
overføring før 1993.
Hvilke tiltak utover at pasientene blir anmodet om å
melde seg for kontroll, vil statsråden sette i verk?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg ser alvorlig på
meldingen fra Sosial­ og helsedirektoratet om at inntil
1 000 norske pasienter kan være smittet med hepatitt C­
virus ved blodoverføring før 1993. Etter drøftinger med
direktoratet har jeg funnet det riktig å sette i verk en uav­
hengig gjennomgang av hele saken.
Som strakstiltak har Folkehelseinstituttet gått ut med
en anbefaling om at de som har fått blod før 1994, skal
gå til legen sin for å få tatt en test. Sosial­ og helsedirek­
toratet er anmodet om å sende brev til alle blodbankene
for å kartlegge hva som har vært gjort for å oppspore mu­
lige smittede, og hjelpe oss med å finne en framgangsmå­
te for å spore dem som ikke er identifisert tidligere.
Jeg vil gjerne belyse litt av bakgrunnen for at jeg øns­
ker en uavhengig gjennomgang. Antallet tilfeller av he­
patitt C i Norge har vært anslått til ca. 0,7 pst. av befolk­
ningen. Smittemåten kan være via blod, fra mor til barn
og ved seksuelt samvær. Sykdommen forløper vanligvis
uten symptomer, og de fleste blir kroniske smittebærere.
Den mest alvorlige følgetilstanden er levercirrhose og i
enkelte få tilfeller leverkreft.
I 1989 ble det utviklet en egen test for påvisning av
hepatitt C. Den ble tilgjengelig i Norge fra begynnelsen
av 1990. Denne testen var svært lite spesifikk og hadde
en falsk­positiv rate på opp mot 75 pst., dvs. at tre av fire
som blir testet med positivt funn, likevel ikke er smittet.
Fra november 1991 ble den såkalte 2. generasjonstesten

14. mai -- Ordinær spørretime
2003 2831
lansert. Denne kunne for første gang med høy grad av
sikkerhet påvise hepatitt C.
Behandlingen for leversykdom som følge av hepatitt C
var på 1990­tallet begrenset til et strengt diettregime og
vanlige forholdsregler om hygiene. En noe mer effektiv
behandling med medikamenter ble først innført på midt­
en og slutten av 1990­tallet i Norge. Medikamentell be­
handling er selv i dag langvarig, fra seks opp til tolv må­
neder, med ikke ubetydelig risiko for bivirkninger.
Selv om testingen tidlig på 1990­tallet var svært lite
spesifikk og gav mange falsk­positive resultater, satte
likevel Helsedirektoratet i et rundskriv fra mai 1990 krav
om testing for antistoff for hepatitt C. Kravet om testing
omfattet alle nye blodgivere, og ble senere utvidet til å
omfatte årlig testing. Fra begynnelsen av 1993 ble alle
tapninger kontrollert for hepatitt C. Ved rundskriv av
7. mai 1999 ble kravet til testing skjerpet ytterligere som
følge av forbedret laboratorieteknikk.
I det samme rundskriv fra mai 1990 fra Helsedirekto­
ratet ble det anbefalt at sykehusenes blodbanker oppsøk­
te alle som hadde fått blod fra givere som man senere tes­
tet hepatitt C­positive. Grunnen til at dette kom som en
oppfordring og ikke som et krav, kan ha vært at tilgjen­
gelige tester var lite spesifikke, og at behandlingstilbudet
var lite utviklet. Den eneste systematiske oppfølgingen
som vi så langt har funnet, var at alle blødere som hadde
fått blod, fikk tilbud om oppfølging.
Det ble gitt anbefalinger om testing og eksklusjonskri­
terier for hepatitt C og blodgivning. På et tidspunkt burde
imidlertid oppsporingen av mulige mottakere av viruset
vært forsert, slik at en kunne ha forsikret seg om at alle
aktuelle pasienter hadde fått adekvat behandlingstilbud
så snart behandling ble introdusert. At slik oppsporing
ikke ble initiert, er kritikkverdig. Dette er bakgrunnen for
at jeg vil ha en uavhengig gjennomgang av saken. Rap­
porten vil gi grunnlag for å vurdere ulike former for opp­
følging fra offentlige myndigheters side.
K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her overtatt
presidentplassen.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for sva­
ret. Som vanlig er helseministeren raskt ute med reaksjon
på ting som skal sjekkes opp, og det er jeg fornøyd med.
Mitt første tilleggsspørsmål, av flere, er som følger:
Hvorfor kommer denne saken opp i dagen nå, ti år etter
1993? Jeg synes ikke det var tilfredsstillende, det som ble
sagt fra helseministerens side når det gjaldt å følge disse
pasientene. Vet man overhodet med noen som helst sik­
kerhet at så mye som opp til 1 000 pasienter kan være
smittet, og hvem er i tilfelle ansvarlig for det?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Som det framgikk av
mitt svar, er det gått ut en oppfordring om å melde seg
for å få tatt en test til dem som har fått blod før 1994. I
tillegg iverksettes det oppsporingstiltak for å finne dem
det gjelder. Hvor mange det kan være, har man så langt
bare anslag på.
Spørsmålet om hvorfor dette kommer opp nå, kan jeg
bare så langt -- før denne gjennomgangen er foretatt -- be­
svare med at jeg ble kjent med dette i forbindelse med at
dette TV­programmet «Brennpunkt» ble laget. Det er
grunnlaget for min kunnskap, og jeg har ikke hatt kunn­
skap om dette tidligere.
Jeg mener at den gjennomgangen som skal skje, bør
besvare og belyse det spørsmålet ytterligere, slik at nød­
vendig oppfølging kan skje i forhold til de ansvarlige.
Noe mer enn det ønsker jeg ikke å si på det nåværende
tidspunkt.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg synes det er lovlig sent å sette i gang undersøkel­
ser ti år etterpå om hvorvidt noen er smittet eller ikke. Og
at utgangspunktet for helseministerens kjennskap til det­
te skal være et TV­program, vitner om liten troverdighet
til systemet på høyeste hold.
Hepatitt er ingen banal barnesykdom. Sykdommen
kan gi alvorlige leverskader, med døden til følge, etter en
relativt lang og smertefull sykdomsutvikling. Jeg vil alle­
rede her og nå forsikre meg om fra helseministerens side
at de pasienter som måtte bli funnet og fått påvist alvor­
lig sykdom av denne virussmitten, får et bedre erstat­
ningsoppgjør enn hva de pasientene som ble utsatt for
Dent­O­Sept­penselen, ble gitt. Jeg vil gjerne ha et svar
fra helseministeren på det, og at han forsikrer meg om at
så vil skje.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er helt enig med
representanten Alvheim i at det er klart kritikkverdig at
disse forholdene ble kjent nå, og at de ble kjent gjennom
media på denne måten. Jeg må forholde meg til at det er
slik jeg har fått vite det. Jeg handlet straks -- og jeg mener
på en adekvat måte -- da jeg fikk vite det.
Så spør representanten Alvheim om erstatning i for­
hold til dem som måtte være påført dette gjennom den
offentlige helsetjenesten. Det jeg kan si generelt om det,
er at i den grad det har skjedd, så vil den vanlige erstat­
ningsordningen gjelde for disse pasientene, og det vil bli
vurdert på vanlig måte av Norsk Pasientskadeerstatning.
S p ø r s m å l 6
Gunn Olsen (A): Også jeg har et spørsmål til helse­
ministeren, og det gjelder fødestuene:
«Stortinget har i Budsjett­innst. S. nr. 11 for 2002­
2003 pålagt Regjeringa å legge fram for Stortinget ei fi­
nansieringsordning for landets fødestuer. Dette gjelder
bl.a. fødestua på Rjukan i Telemark.
Når vil statsråden legge denne saken fram for Stortin­
get?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Sosialkomiteen har
bedt departementet klargjøre ansvarsforholdene for føde­
stuene i Innst. S. nr. 300 for 2000­2001. Stortinget har
også bedt Regjeringen foreta en gjennomgang av føde­

14. mai -- Ordinær spørretime
Trykt 26/5 2003
2003
2832
stuenes finansiering og komme tilbake til Stortinget med
dette, i Budsjett­innst. S. nr. 11 for 2002­2003, vedtak
XII. I samme vedtak ble det framholdt at drift av de god­
kjente offentlige fødestuene skal være foretakenes an­
svar, faglig og finansielt.
Regjeringen vil i den kommende St.prp. nr. 1 for
2003­2004 legge fram et samlet forslag vedrørende an­
svar for og drift av fødestuene. Begrunnelsen for dette er
at det har vært en helhetlig prosess i forhold til finansier­
ingen av spesialisthelsetjenesten. Hagen­utvalgets inn­
stilling har vært på høring denne vinteren, og det er na­
turlig for meg å presentere oppfølgingen av finansier­
ingsordningene samlet i forbindelse med statsbudsjettet
for 2004. Dette inkluderer også gjennomgangen av finan­
sieringen av fødestuene.
Jeg vil likevel nå fastholde at jeg legger opp til et fort­
satt desentralisert fødetilbud, i tråd med Stortingets førin­
ger. Jeg viser i den sammenheng til interpellasjonsdebat­
ten den 8. mai, der et sentralt tema var desentralisering
av tjenestetilbudet og samhandling mellom primærhelse­
tjenesten og spesialisthelsetjenesten. Debatten viste en
bred politisk enighet om å utvikle desentraliserte tiltak,
som f.eks. fødestuer.
Når det gjelder finansieringen, viser jeg til framlegg­
ingen av neste års budsjett.
Gunn Olsen (A): Jeg takker statsråden for et svar
som jeg egentlig synes var positivt. Jeg er glad for at
statsråden presiserer at han fortsatt vil jobbe for at vi skal
ha et desentralisert fødetilbud.
Når jeg tar opp dette spørsmålet, er det selvfølgelig
fordi at de som har ansvaret for drift av fødestuene, er be­
kymret for sin framtid og sin økonomiske basis. Flertallet
i Stortinget har sagt at de anser fødestuene for å være en
del av spesialisthelsetjenesten, og dermed lagt under
foretakenes ansvar. Vi ser at kommunene ikke lenger kan
ha noe å gjøre med denne driften av fødestuene. De er
nok utålmodige, men når statsråden nå så tydelig sier at
han vil komme tilbake til Stortinget i høstens budsjett,
håper jeg at det kan være beroligende for dem som driver
fødestuene.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det håper jeg også.
La meg i forlengelsen av det føye til at jeg overfor de re­
gionale helseforetakene i styringsbrevet for 2003 har un­
derstreket at driften av fødeplasser er en del av spesialist­
helsetjenesten, og slik en del av de regionale helsefore­
takenes sørge for­ansvar. For de mindre fødestuene har
jeg forutsatt at de regionale helseforetakene finner fram
til egnede samarbeidsløsninger med primærhelsetjenes­
ten, i første rekke knyttet til de kommunale oppgavene
jordmødrene har ved helsestasjoner og i svangerskaps­
kontroll.
Gunn Olsen (A): Jeg vil bare takke for svaret.
Jeg er, som sagt, fornøyd med at ministeren og jeg er
enige om at vi fortsatt skal ha fødestuer, og at det må
være et ansvar for de regionale helseforetakene.
S p ø r s m å l 7
Morten Høglund (FrP): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til helseministeren:
«I Asker kommune ble det i 1995 startet et aktivitets­
hus for personer med psykiatriske lidelser, i samarbeid
mellom 1.­ og 2.­linjetjenesten. Blakstad sykehus har
hatt to fagstillinger ved huset som har fungert meget godt
mot brukerne og som veiledere for andre ansatte. Helse
Øst har gjort vedtak om å trekke disse stillingene ut av
Aktivitetshuset pga. dårlig økonomi.
Mener statsråden det er riktig å nedprioritere et slikt
velfungerende samarbeid mellom spesialisthelsetjenes­
ten og primærkommunen?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: I styringsdokumente­
ne til de regionale helseforetakene er Helsedepartemen­
tets forutsetninger og forventninger til spesialisthelsetje­
nesten generelt, og psykisk helse spesielt, tydelige og
klart gjort rede for. Tilbudet til mennesker med psykiske
lidelser skal styrkes i sin helhet, og de midler som tilfø­
res de regionale helseforetakene gjennom Opptrappings­
plan for psykisk helse, skal benyttes til det formål de er
bevilget for.
Jeg vil presisere at dette ikke bare innebærer at de re­
gionale helseforetakene må realisere en aktivitetsøkning
for å nå målene i Opptrappingsplan for psykisk helse.
Det ligger også en sentral premiss i planen og i styrings­
dokumentene om å styrke samarbeidet mellom helsefore­
takene og kommunene.
Et godt samspill mellom første­ og andrelinjetjenesten
er en grunnleggende forutsetning for at pasientene skal
oppleve et helhetlig tilbud og god kontinuitet i behand­
lingen. Samspillet må bære karakter av et likeverdig fag­
lig samarbeid hvor begge parter bidrar med verdifull og
likeverdig kunnskap. Jeg vil også vise til at spesialisthel­
setjenesten har som et lovpålagt ansvar å gi råd og vei­
ledning til primærhelsetjenesten, og jeg forutsetter at
helseforetakene ivaretar det.
Selv om lovverket definerer grenser for henholdsvis
kommunenes og foretakenes ansvar, vil det i praksis all­
tid være gråsoner. Jeg har bedt samtlige helseforetak bi­
dra til at denne sonen blir en samarbeidssone, og ikke en
konfliktsone. Det kan selvsagt ivaretas på forskjellige
måter. I Opptrappingsplan for psykisk helse er det truk­
ket opp en betydelig satsing på å styrke den desentrali­
serte spesialisthelsetjenesten gjennom å etablere flere
distriktspsykiatriske sentre. Denne såkalte DPS­model­
len er ment å fungere som en spesialisthelsetjeneste, men
skal gjennom utstrakt samarbeid med primærhelsetjenes­
ten demme opp for gråsonene. Dette arbeidet pågår i hele
landet, også i Asker­regionen.
Det samarbeidet som har vært etablert gjennom Akti­
vitetshuset i Asker kommune, er en modell som ifølge re­
presentanten Høglund synes å ha fungert godt, og jeg bad
derfor Helse Øst redegjøre for utgangspunktet for denne
saken.
Ifølge Helse Øst ble Aktivitetshuset i Asker, som re­
presentanten Høglund kjenner til, etablert i 1995 i et

Forhandlinger i Stortinget nr. 188
14. mai -- Ordinær spørretime
S 2002--2003
2003 2833
(Statsråd Høybråten)
samarbeid mellom Blakstad Sykehus og Asker kommu­
ne. Hensikten var å stimulere kommunen til å etablere et
dagtilbud. Senere har kommunen også inkorporert et
dagsenter for fysisk funksjonshemmede i dette aktivitets­
huset. Huset er et kommunalt ansvar, mens helseforeta­
ket har ansvar for veiledning og behandling.
Jeg legger til grunn at grensedragningen mellom spe­
sialisthelsetjenestens og primærhelsetjenestens ansvar i
slike tilfeller ikke alltid er like enkel. Helseforetaket må
likevel fortsatt sikre at Aktivitetshuset får god understøt­
telse fra spesialisthelsetjenesten, og både kommunen og
helseforetaket må bidra til gode samarbeidsrelasjoner.
Jeg legger videre til grunn at helseforetaket og kommu­
nen finner fram til hensiktsmessige samarbeidsmodeller
også for framtiden. Slik jeg er orientert om saken, legges
det så absolutt ikke an til nedprioritering av samarbeidet
mellom helseforetaket og kommunen. Jeg vil for min del
følge opp dette i min styringsdialog med Helse Øst.
Morten Høglund (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret og setter pris på at man her vil forsøke å finne
frem til et samarbeid.
Vedtaket, som ble bekjentgjort for kommunen, kom
frem uten en dialog på forhånd, og var nok skuffende i
forhold til det statsråden her skisserer. Statsråden skisser­
te også en styrking av psykiatritilbudet generelt. Kom­
munene har overtatt mye av dette de senere årene, og det
er selvfølgelig en viss usikkerhet i kommunene.
Samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kom­
munene er, slik jeg ser det, svært nødvendig og gir en
trygghet i tilbudet. Psykiatriske pasienter har en livssi­
tuasjon som kan svinge, og brukerne kan således oppleve
mange ulike situasjoner i løpet av et år. Den tryggheten
som slike fagstillinger i et aktivitetshus gir, burde være
av interesse for spesialisthelsetjenesten, ikke minst i å
forebygge og sikre at man unngår f.eks. unødige innleg­
gelser.
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg si meg helt
enig med representanten Høglund i at en god dialog
mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten,
mellom helseforetaket på den ene siden og kommunen på
den andre siden, er viktig, og det understrekes sterkt fra
min side overfor helseforetakene at det også er ønskelig
og nødvendig i utviklingen av et helhetlig tjenestetilbud
for brukerne/pasientene.
Den stabilitet som det er mulig å oppnå i disse tjenes­
tene, er også viktig, ikke minst for denne pasientgruppen.
Jeg har tillit til at man finner former for samarbeid og un­
derstøttelse faglig sett til Aktivitetshuset som et kommu­
nalt tilbud også i framtiden. Og som jeg sa i mitt første
svar, vil jeg følge med på det.
Morten Høglund (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret, og vil håpe at man gjør det og finner en løsning
for disse stillingene. Det har kanskje særlig mye å si for
de tyngste brukerne av Aktivitetshuset, som den faglige
tilretteleggingen er viktig for.
Så vidt jeg skjønner, gjelder også Helse Østs vedtak
flere kommuner enn Asker, så det er en prinsipiell pro­
blemstilling i hvor stor grad spesialisthelsetjenesten skal
være direkte involvert i kommunenes aktivitet. Men her
setter jeg pris på statsrådens ønske om at det er hensynet
til brukerne som er det viktige, og at man finner frem til
egnede samarbeidsformer uten at man sterkt oppretthol­
der hva som prinsipielt er kommunens, og hva som er
spesialisthelsetjenestens ansvar. Det må være det tilbudet
som gis, som må være det avgjørende.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg deler disse inten­
sjoner. Jeg vil selvfølgelig ikke gå inn og diskutere en­
keltstillinger, men rent prinsipielt og juridisk har helse­
foretakene et klart ansvar i å samarbeide med, veilede og
støtte primærhelsetjenesten. I stor grad tror jeg det er det
man her snakker om.
S p ø r s m å l 8
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Ranveig Frøiland til olje­ og energiministeren, vil bli tatt
opp av representanten Tore Nordtun. Spørsmålet vil bli
besvart av nærings­ og handelsministeren som rette ved­
kommende.
Tore Nordtun (A): Jeg har følgende spørsmål til mi­
nisteren:
«Statkraft er pålagt å selja eigardelar som følgje av er­
verv selskapet har gjort. Pålegg om sal er gjort ut frå
storleik og konkurranse, sjølv om Statkraft er det tredje
største i den nordiske marknaden. Både Vattenfall og
Fortum er større. Dei har òg større del av svensk og finsk
produksjonskapasitet enn det Statkraft har i Noreg.
Korleis meiner statsråden vi kan få eit kraftselskap i
Noreg som kan ta opp konkurransen med dei nordiske,
når myndigheita hindrar Statkraft i å ekspandere?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Innledningsvis vil jeg
først understreke at Statkrafts konkurranseevne vil av­
henge av mange forhold. En grunnleggende forutsetning
er selskapets evne til lønnsom drift. Dette påvirkes ikke
bare av selskapets størrelse og muligheter for ytterligere
oppkjøp.
Statkrafts erverv av kraftverk de senere år er behand­
let i samsvar med den kompetansefordelingen som er
fastlagt av Stortinget i konkurranseloven, og som også
ble forutsatt ved behandlingen av St.prp. nr. 51 for 2000­
2001, i innstillingen fra energi­ og miljøkomiteen om til­
føring av innskuddskapital og økte låne­ og garantiram­
mer for Statkraft SF.
I en konkurransemessig sammenheng er det et grunn­
leggende prinsipp at private og offentlige aktører skal be­
handles likt ved at de samme normer skal legges til
grunn. Konkurransetilsynet skal behandle de enkeltsaker
som kommer til behandling i henhold til lovverket. Ar­
beids­ og administrasjonsdepartementet er ankeinstans.
Dette er helt sentrale prinsipper -- spesielt i gjennomfø­
ringen av skillet mellom regulator­ og eierrollen. Stat­
188

14. mai -- Ordinær spørretime 2003
2834
kraft er således ikke forskjellsbehandlet sammenlignet
med andre aktører som er underlagt norsk konkurranse­
lovgivning. Og Statkraft er altså underlagt norsk konkur­
ranselovgivning.
Som eier i Statkraft vil jeg til enhver tid være opptatt
av at selskapet kan drives lønnsomt, og at det kan være
konkurransedyktig. Men jeg må også i min eierutøvelse
selvsagt legge til grunn at selskapet skal drive innenfor
de rammene som bl.a. konkurranseloven setter.
Svaret på opprinnelig representanten Frøilands spørs­
mål er derfor at Statkraft har de samme muligheter, og
jeg vil si eksakt de samme muligheter, som hvilke som
helst andre selskap til å utvikle seg innenfor de rammene
som settes av norske regler og lover vedtatt av denne for­
samling.
Tore Nordtun (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Svaret var for så vidt som forventet. Men jeg hadde også
forventet at man så dette i et litt større perspektiv nå, når
det nordiske kraftmarkedet er blitt utvidet og vi har en
nordisk kraftbørs og til dels en europeisk kraftbørs.
Statkraft konkurrerer med de andre statlige og halv­
statlige selskapene også i Norden. Hvis vi skal følge
opp Statkraft med det som også er sagt i Stortinget, og
ut fra den formålsparagrafen Stortinget har gitt Stat­
kraft, at det skal bli et stort, tungt, toneangivende ener­
giselskap basert på vannkraftproduksjon ikke bare i
Norden, men også i Europa, ser ikke statsråden da at
den konkurranselovgivningen vi nå har snevert innen­
for Norges grenser når det gjelder denne bransjen, vil
hindre Statkraft i å være et stort internasjonalt energi­
selskap?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er ingen tvil om at
det er en interessekonflikt mellom størrelse i et marked
og konkurranselovgivning. Det er klart at hvis man tillot
Statkraft å kjøpe all norsk vannkraft, ville det maksimere
målsettingen muligens til Nordtun om å få et størst mulig
Statkraft. Men vi vet hva som ville skje med prisene til
norske forbrukere og norsk industri. Allerede er det slik
at det er betydelige signaler fra norsk industri knyttet til
det faktum at vi har en aktør som allerede er så stor som
den er.
Det er heller ikke riktig som Nordtun sier, at Stortin­
get har brukt formuleringer om «stort» og «tungt» eller
aktører i Europa. Det Stortinget har sagt, er at Statkraft
må få anledning til å utvikle seg i et nordisk perspektiv.
Det har de gjort, og de har foretatt store oppkjøp av kraft­
verk både hva gjelder vannkraft og i realiteten også
atomkraftverk, i Sverige f.eks., i og med at vi har store
eierandeler i Sydkraft.
Det er ingen tvil om at den industrielle frihet Statkraft
har hatt, vil fortsette, og vi har ingen intensjoner om noe
annet. Men å svekke konkurranselovgivningen for at
Statkraft skal vokse ytterligere i Norge, synes jeg ikke på
vegne av forbrukerne er noen god ide.
Tore Nordtun (A): Takk. Jeg oppfatter, statsråden
slik at statsråden og Regjeringen er fornøyd med at vi
har en skog av selskaper innenfor kraftsektoren i Nor­
ge, og at dette vil opprettholde konkurransen. Da vil
jeg bare minne statsråden om, som er veldig ute etter
effektivitet og god økonomi i de enkelte selskap, at jeg
tror de vil bli betydelig svekket hvis vi skal kjøre den
linjen.
Men er det slik å forstå at Regjeringen nå vil støtte
Statkraft ved å gi større lånemuligheter for Statkraft, alt­
så lånekapital? Og er det slik at Regjeringen også vil føre
en annen eierskapspolitikk overfor Statkraft i framtiden
når det gjelder avkastningen og inndragningen av den?
Vi var oppe i over 90 pst., så jeg, i høstens statsbudsjett.
Vil det da si at man vil føre en normal utbyttepolitikk i
Statkraft i framtiden, nemlig at Statkraft kan få større
muskler til å gå ut i Norden og i Europa, og at man ikke
bare ser det i et snevert nasjonalt perspektiv med statlig
eierskap i denne saken?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Representanten Nord­
tun blander etter mitt skjønn to saker. Det ene er at når
han avslutter med «ut i Norden og i Europa», har jeg in­
gen problemer med å være med på en slik strategi.
Det som er problematisk, er hvis man skulle aksep­
tere at Statkraft skulle vokse ytterligere i Norge på
oppkjøp av kraftverk, for da vil Stortinget måtte foran­
dre konkurranselovgivningen. Det har jeg ikke hørt
signalisert fra Stortinget -- langt mindre i vedtaks
form.
Når det gjelder avkastning, står det Stortinget fritt i
hvert budsjett å fastsette den -- og det gjør også Stortinget
helt suverent. Stortinget har, så vidt jeg husker, fastsatt
den -- også med Arbeiderpartiets tilslutning i siste års
statsbudsjett -- til ca. 90 pst. av overskuddet. Hva som vil
ligge i neste års budsjett, gjenstår å se.
Når det gjelder de utvidede lånerammene i Statkraft,
er de på, så vidt jeg husker, 52,5 milliarder kr, og man
har trukket nesten 50 milliarder kr i lånekapital. Om det
er forretningsmessig fornuftig, basert på de verdiene som
er i selskapet, ytterligere å utvide den lånerammen, vil
jeg ikke kunne svare på her.
S p ø r s m å l 9
Fra representanten Rolf Terje Klungland til olje­ og
energiministeren:
«NVE har lagt fram prognoser som viser at kraftun­
derskuddet i årene framover vil øke. Olje­ og energimi­
nisteren sa i spørretimen 7. mai d.å. at «Når det gjelder
sist vinter, er det selvfølgelig slik at et gasskraftverk, selv
om det er konvensjonelt, gir mindre utslipp enn et kull­
kraftverk, men det er på kort sikt».
Hvorfor går statsråden på tvers av fagkompetansen i
Norge, og hva legger statsråden til grunn når han konklu­
derer med at gasskraftverk bare vil redusere utslippene
på kort sikt?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt.
Spørsmål 10 vil bli besvart senere, før spørsmål 24.

14. mai -- Ordinær spørretime
2003 2835
S p ø r s m å l 1 1
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Olav Gunnar Ballo til utdannings­ og forskningsministe­
ren, vil bli besvart av fiskeriministeren på vegne av utdan­
nings­ og forskningsministeren, som er bortreist.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har følgende spørsmål
til utdannings­ og forskningsministeren:
«Ved Samisk høgskole i Kautokeino har ledelsen
varslet at de fratrer sine stillinger dersom skolens økono­
mi ikke snarlig bedres. Ut fra oppslag i Finnmark Dag­
blad den 25. april d.å. dreier det seg om 3,1 mill. kr i ek­
strabevilgninger som skolen mener er nødvendig for å
kunne videreføre driften i tråd med ledelsens intensjoner.
Hvilke tiltak vil statsråden gjennomføre som ledd i å
sikre skolens videre drift?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Styret ved Samisk høg­
skole varslet på et tidspunkt at det ville trekke seg fra
sine verv, slik også spørreren var inne på, dersom høg­
skolen ikke ble tildelt ca. 3 mill. kr ekstra i 2003.
Utdannings­ og forskningsdepartementet ønsker å fin­
ne en løsning på den videre utvikling av høgskolen, og
som grunnlag for en vurdering er det etter departemen­
tets syn behov for en gjennomgang av budsjettsituasjo­
nen ved Samisk høgskole. Departementet har derfor,
etter dialog med Samisk høgskole, satt i gang en prosess
der man i fellesskap og med ekstern bistand analyserer
årsaken til høgskolens økonomiske situasjon. Siktemålet
er å skaffe et materiale som gir grunnlag for å vurdere
eventuelle tiltak i 2003, og se dette i forhold til høgsko­
lens faglige utvikling videre, jf. St.meld. nr. 34 for 2001­
2002 om høyere samisk utdanning og forskning.
Departementet legger vekt på at det videre arbeidet
gjennomføres i dialog med Samisk høgskole, og at arbei­
det gjennomføres raskt.
Olav Gunnar Ballo (SV): Stortinget har fått seg
forelagt finnmarksloven, der man på et overordnet nivå
skisserer et lovverk knyttet opp mot det som skulle være
spesielle rettigheter for urfolk. Det er jo en stor sak i seg
selv. Jeg skal ikke komme inn på detaljer i den saken nå.
Det vi ser her, er -- jeg vet ikke om vi skal si mindre --
eksempler på den konkrete hverdagen i forhold til den
kampen man gjerne står i når det gjelder samisk kultur,
samisk språk og ivaretakelsen av den samiske utdannel­
sen, som også gjelder samisk journalistutdanning. Det
ser ut til å være behov for en annen type forståelse for at
man trenger ekstra midler i miljøer som er særlig sårbare.
Ser statsråden at man ikke kan betrakte universiteter og
høgskoler generelt og samiske høgskolemiljøer likt, ut
fra den sårbarheten som gjelder i små miljøer, der man
ofte trenger større ressurser for å bygge opp og ta vare på
fagmiljøene, større ressurser for å bygge f. eks. en samisk
journalistutdanning og andre fagmiljøer, og at man bør
unngå situasjoner der miljøene presses, fagmiljøet løses
opp og fagfolk sier opp sine stillinger?
Statsråd Svein Ludvigsen: Det er jo nettopp depar­
tementets oppfatning av at man må ha en annen forståel­
se av Samisk høgskole, som har gjort at man har gått i dia­
log. Det er en konsesjon -- hvis man kan si det slik -- fra
departementets side, fordi man ønsker å gå bak tallene og
få en god dialog, slik at man skal ha en felles forståelse
av de behovene som er, og som klart er knyttet til de spe­
sielle utfordringer som ligger i samisk kultur, språk og
utdanning. Derfor har man nå gått inn i en dialog for å få
klarhet i hvordan og hvorfor det har oppstått behov for
tilleggsbevilgninger. Etter en rekke runder mellom de­
partementet og administrasjonen ved høgskolen er parte­
ne kommet fram til enighet om et mandat for gjennom­
gang av den økonomiske situasjonen ved høgskolen. Det
har forhindret truslene som har vært framsatt, om å fratre
stillingene.
Så er det også slik at man har blitt enige om at dette
skal gjennomføres raskt av hensyn til den videre planleg­
ging av høgskolen. Jeg viste jo til at man også har utpekt
Samisk høgskole til å bli en vitenskapelig høgskole. Man
har trukket inn eksterne miljøer, og på den måten vil man
få et godt grunnlag for å bedømme behovet i framtiden.
Olav Gunnar Ballo (SV): I og med at det er fiskeri­
ministeren som svarer her i dag, har jeg lyst til å stille et
oppfølgingsspørsmål som for så vidt knytter seg til det
spesielle i Finnmark, med den avhengigheten man har til
fiskeriressursene nettopp i forhold til utdanning.
Det vi ser, er at man ofte, også i kystmiljøene i Finn­
mark, mangler kompetanse når det gjelder fiskeri. Man
går inn i basis, primærnæringene, men ikke nødvendigvis
på en slik måte at man bygger opp kompetansegivende
tiltak og har folk med høy utdannelse innenfor fiskerifa­
get. Har statsråden noen tanker om Samisk høgskole og
høgskolemiljøet generelt i Finnmark når det gjelder å be­
nytte denne type kompetanse i typiske kystsamiske om­
råder, hvor det kanskje ikke er reindriften, men nettopp
fiskeriene som har vært den tradisjonelle leveveien, og
der man ser at det er behov for tiltak for å videreføre den
type kultur og sikre bosetting og levedyktige lokalmiljø­
er i tiden som kommer?
Statsråd Svein Ludvigsen: Nå er jeg usikker på om
spørreren spør om tankene i fiskeriministerens hode eller
tankene i utdanningsministerens hode!
Det er klart at fjordfiske og fiske knyttet til de samiske
miljøene er en utfordring innenfor fiskeripolitikken. Det
er klart at høgskolen i Kautokeino, som på mange måter
forvalter vesentlige deler av utdanningskulturen, kan ha
noe å bidra med i denne sammenheng. Her ser jeg ikke
bort fra at vi i Fiskeridepartementet -- og hvis jeg kan si
vi i Utdanningsdepartementet -- faktisk har en del berø­
ringspunkter som vi bør se nærmere på i tiden framover,
ikke minst når nå høgskolen forhåpentligvis skal utvikles
til en vitenskapelig høgskole.
Presidenten: Presidenten må si at det var en elegant
overføring fra den ene til den andre!

14. mai -- Ordinær spørretime 2003
2836
S p ø r s m å l 1 2
Fra representanten Elsa Skarbøvik til utdannings­ og
forskningsministeren:
«Alle unge har en lovfestet rett til 3 års videregående
utdanning etter endt grunnskole. Samtidig viser tall at
mange av elevene opplever denne utdanningen som lite
motiverende. Hele 12 000 unge sluttet på videregående
skole i løpet av skoleåret 2001--2002.
Hva gjør departementet for å få flere unge til å fullføre
den videregående skole?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 1 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Rolf Reikvam til utdannings­ og forskningsministeren, vil
bli besvart av fiskeriministeren på vegne av utdannings­
og forskningsministeren:
Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende
spørsmål til utdannings­ og forskningsministeren, som
vil bli besvart av fiskeriministeren:
«På skriftlig spørsmål fra undertegnede den 6. desem­
ber 2002 om kopiavgift ved Universitetet i Oslo svarte
statsråden at «Prinsippet om at studentene kun skal beta­
le for reelle ytelser gjelder fremdeles. Da kopibehovet for
de ulike studentgruppene ved en institusjon kan variere,
må kopiavgiften tilpasses deretter». Den 25. mars i år
vedtok Kollegiet ved universitetet likevel en flat obliga­
torisk kopiavgift på 400 kr pr. student.
Strider ikke dette da både mot statsrådens svar og de­
partementets egne retningslinjer?»
Statsråd Svein Ludvigsen: I svaret til representanten
Reikvam er det redegjort for at Stortinget har gitt depar­
tementet fullmakt til å organisere innkreving av Kopinor­
avgiften og utgifter til papir/kopier for studenter ved un­
derliggende institusjoner, jf. Budsjett­innst. S. nr. 12 for
2002­2003.
Senest i 1998 redegjorde departementet for de ret­
ningslinjer institusjonene hadde å forholde seg til når det
gjelder innkreving av kopi­ og papirpenger. I henhold til
retningslinjene kan slik avgift kun kreves i den utstrek­
ning det dreier seg om betaling for reelle ytelser. Det må
være samsvar mellom ytelsen og motytelsen. De såkalte
kopipengene skal dekke institusjonenes omkostninger,
herunder utgifter for kopiering av vernet materiale.
Da kopibehovet for de ulike studentgrupper ved en in­
stitusjon kan variere, må kopipengene tilpasses deretter.
Dette har departementet også redegjort for i et brev til
Studentparlamentet i Oslo, 3. desember 2002.
Prinsippet om at studentene kun skal betale for reelle
ytelser, gjelder fremdeles. En studentgruppe skal ikke
betale for mer enn det som ytes, og en studentgruppe skal
ikke subsidiere andre studentgruppers studiemateriell.
Dette er for at det ikke skal bli en form for skjult avgift
for studiene fra institusjonenes side.
Departementet har fått opplyst at styret ved Universi­
tetet i Oslo har bestemt at det skal kreves inn penger fra
studentene fra og med høstsemesteret 2003, for å dekke
utgifter til Kopinor­avgift, kopiering og papir. Kopipen­
gene skal være 200 kr pr. semester for alle programstu­
denter, bortsett fra studenter på den praktisk­pedagogiske
utdanningen. For disse studentene er betalingen fastsatt
til 125 kr pr. semester. Deltidsstudenter skal betale
100 kr pr. semester, og privatister unntas fra ordningen.
Universitetet i Oslo har videre opplyst at de har regnet
ut kopikostnader m.m. for ulike studentgrupper -- oppdelt
pr. fakultet -- ved institusjonen, og deretter lagt seg på et
beløp som er lavere enn kopikostnadene m.m. for den
studentgruppen som har den laveste utgiftsposten for ko­
piering mv. Gjennom å ha lagt kopipengene på et nivå
som er lavere enn minstenivået ved institusjonens enhe­
ter, hevder universitetet at ingen studentgruppe subsidie­
res av en annen studentgruppe. Løsningen er etter depar­
tementets syn derfor ikke i strid med retningslinjene.
Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret.
For det første er jeg kjent med hva Stortinget har ved­
tatt, at institusjonene har rett til å kunne ta en avgift hvis
de finner det hensiktsmessig. Jeg er likevel overrasket
over svaret, for her opererer de med en flat avgift, en av­
gift som er lik for alle studenter. Selv om universitetet og
ledelsen sier at avgiften er lagt så lavt at det ikke er sub­
sidier mellom de ulike gruppene, er jeg likevel overras­
ket over at de opererer med en flat avgift.
Mitt tilleggsspørsmål til ministeren blir: Ville det ikke
vært prinsipielt riktig at en gikk inn og påviste hva slags
utgifter de ulike gruppene har, og så ut fra det laget et
system for betaling? Derved slapp en et system med en
flat ytelse som de fleste helt åpenbart vil oppfatte som en
generell studieavgift.
Statsråd Svein Ludvigsen: Departementet har gjen­
nomgått det materialet som universitetet har lagt fram.
De har ikke innvendinger mot praktiseringen, nettopp
fordi man har lagt seg lavere enn snittet for minstepris,
og dernest fordi man har differensiert.
Som jeg sa, er kopipengene 200 kr pr. semester for
programstudenter, mens de som er på praktisk­pedago­
gisk utdanning, skal betale 125 kr pr. semester og del­
tidsstudenter 100 kr. Privatister unntas fra ordningen.
Det er en differensiering allerede. Man har tatt hensyn til
de reelle kostnader, og på den måten laget en ordning
som er praktikabel, og som gjør at ingen subsidierer en
annen gruppe.
Rolf Reikvam (SV): Jeg har lyst til å prøve å ta en
prinsipiell tilnærming: En innfører en flat avgift, og så
dekker en seg bak at dette er en avgift som skal dekke
noen kostnader. Likevel er den flat på den måten at den
er lik for alle studenter, med den lille modifikasjon som
statsråden har redegjort for.
Vil ikke statsråden oppfatte dette som en generell stu­
dieavgift? Vil ikke dette få karakter av en generell stu­
dieavgift når en går inn og lager en flat ordning fremfor å

14. mai -- Ordinær spørretime
2003 2837
gå inn og si at kopikostnaden er slik og slik for de ulike
fakulteter, institutter eller hva det måtte være, og så på­
legge en avgift ut fra det? I og med at han legger seg på
en flat avgift, får dette karakter av en studieavgift. Har
ikke statsråden prinsipielle betenkeligheter med å påleg­
ge en slik generell avgift som av de aller fleste studenter
blir oppfattet som en studieavgift? Er dette første skritt
på en vei i retning av å innføre en generell studieavgift
ved våre utdanningsinstitusjoner?
Statsråd Svein Ludvigsen: Det er to forhold som jeg
vil peke på i denne sammenhengen:
For det første har jeg forståelse for at institusjonene
ønsker å finne en praktisk løsning på innkrevningen av
disse avgiftene. Man har gjort det på en måte som etter
departementets syn er i tråd med de synspunkter vi har.
Dernest er det slik at institusjonene ikke har mulighet
til å nekte studentene adgang til eksamen ved manglende
innbetaling av kopipengene. Studentene kan imidlertid
nektes å ta kopier med mindre de betaler. Det prinsipielle
i dette må nok avstemmes, ikke minst ut fra det prakti­
kable. Som jeg har sagt i mine to foregående svar, ligger
avgiftene lavere enn de reelle kostnader, og da har depar­
tementet ikke innvendinger mot at -- i dette tilfellet --Uni­
versitetet i Oslo, praktiserer ordningen på denne måten.
S p ø r s m å l 1 4
Arne Sortevik (FrP): Her kommer et spørsmål til
fiskeriministeren som ligger innenfor fiskeriministerens
ansvarsområde:
«Departementet har etter det jeg kjenner til, sluttet seg
til forslag om å flytte eksisterende oljeverndepot fra Fedje
i Hordaland til Florø. Årlig er det ca. 2 500 anløp til olje­
raffineriet på Mongstad, Europas nest største oljehavn.
Flyttingen er mot enstemmige råd fra berørte kommuner
og fra fylkesutvalget i Hordaland.
På bakgrunn av den store tankbåttrafikken og de enor­
me miljøkonsekvensene for Hordalands skjærgård av en
eventuell ulykke, vil statsråden foreta en ny vurdering for
å beholde oljeverndepot på Fedje?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Beslutningen om å flytte
det eksisterende oljeverndepotet fra Fedje til Florø er tatt
på bakgrunn av en helhetlig analyse av utstyrs­ og perso­
nellbehovet for den statlige oljevernberedskapen langs
hele norskekysten. Statens beredskap er dimensjonert for
å ta hånd om større utslipp i forbindelse med skipsulyk­
ker.
På bakgrunn av den analysen og en omfattende hø­
ringsrunde ble det foreslått endringer i depotstrukturen
på Vestlandet. Forslaget omfattet nedlegging av depotet
på Fedje. Samtidig -- og jeg understreker samtidig -- ble
det foreslått å styrke depotet som i dag er lokalisert i Ber­
gen, og flytte det nordover i leden hvor det finnes flere
lokaliteter med tilfredsstillende infrastruktur. Videre ble
det foreslått å opprette et nytt depot i Florø for å oppnå
kortere responstid nordover mot Stad, hvor beredskaps­
dekningen ikke er tilfredsstillende i henhold til denne
analysen.
Under høringsrunden kom det innsigelser mot flytting
av oljeverndepotet på Fedje fra lokalt og regionalt hold,
slik det blir pekt på. På den bakgrunn ba Miljøverndepar­
tementet SFT om å foreta en ny vurdering av en flytting
av oljeverndepotet fra Fedje til Florø. Kystverket, som
overtok SFTs ansvar for den statlige oljevernberedska­
pen fra 1. januar i år, har i tråd med dette gjennomført en
særskilt beredskapsanalyse for den ytre delen av Fens­
fjorden/Nord­Hordaland.
Selv uten å ta i bruk det statlige beredskapsdepotet på
Fedje, og uten at alle de øvrige beredskapsressursene er
fullt ut benyttet innenfor de gitte krav til responstider, vi­
ser analysen at det er tilstrekkelige ressurser til at målset­
tingene for oljevernberedskapen i området nås. Det har
sammenheng med at det både på Sture og Mongstad er
bygd opp en betydelig privat beredskap. Denne kan raskt
bli mobilisert ved en statlig aksjon også utenfor bedrifte­
nes primære geografiske ansvarsområde. Kystverket har
etablert avtaler konkret om dette. Videre gjennomføres
årlige øvelser basert på samhandling mellom statlige, pri­
vate og kommunale ressurser under statlig ledelse i om­
rådet, så man vet at dette fungerer.
Samlet finnes det ca. 16 000 løpemeter med lenser og
43 opptakere innenfor det området vi snakker om. Mate­
riellressurser setter dermed ikke begrensninger på bered­
skapen i området.
Beslutningen om å flytte depotet på Fedje må også ses
i sammenheng med at det statlige oljeverndepotet i Ber­
gen vil bli forsterket og plassert lenger ut i Hjeltefjorden.
Disse to tiltakene vil bli koordinert i tid. Dermed er det
forsvarlig og riktig å foreta den endringen som vi har
varslet.
Arne Sortevik (FrP): Fra ulike hold er det uttrykt be­
kymring nettopp over at den tilleggsanalysen for Fens­
fjorden og Mongstad/Sture­regionen som er foretatt, ikke
er god nok. Den gir ikke et korrekt trafikkbilde og en
korrekt beskrivelse av situasjonen som faktisk kan opp­
stå på bakgrunn av omfanget av anløp, størrelsen på ski­
pene og typen last. Den siste tilleggsanalysen var faktisk
også unntatt offentlighet i en periode.
Mener statsråden at han har forsikret seg om at risiko­
analysene gir et korrekt beslutningsgrunnlag? Og mener
statsråden at saken er opplyst i henhold til forvaltningslo­
vens bestemmelse?
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er litt overrasket over
at man til de grader trekker denne tilleggsanalysen i tvil.
Det er jo betydelig samsvar mellom det som står i den
opprinnelige analysen, og det som er forsterket gjennom
denne siste. Som jeg har redegjort for, og som i annen
sammenheng vil være velkjent, er altså den materielle
mengde som finnes i regionen, av et slikt omfang, når vi
ser på det private, det kommunale og det statlige utstyret,
at situasjonen vurderes som tilfredsstillende og forsvarlig
innenfor denne regionen.

14. mai -- Ordinær spørretime 2003
2838
Det er grunn til å understreke at Fiskeridepartementet,
som har det overordnede ansvaret for en tilfredsstillende
oljevernberedskap, har gått dypt inn i dette. Og vi mener
at det er forsvarlig. Konsekvensene av et stort akutt olje­
utslipp vil selvfølgelig kunne bli omfattende hvis og når
en eventuell hendelse skjer. Beredskapen må derfor være
på et akseptabelt nivå langs hele kysten. Og sett på bak­
grunn av de betydelige sikkerhetstiltakene som er etab­
lert knyttet til innseilingen ved Sture og Mongstad, og
den betydelige private og offentlige beredskapen som
også er bygd opp i området, så finner jeg det fullt ut for­
svarlig at oljeverndepotet på Fedje flyttes til Florø.
Arne Sortevik (FrP): Om man konkluderer med at
risikoen er betryggende dekket, er jo helt beroende på
hvordan man beskriver selve risikosituasjonen. Blant de
2 500 anløp er det 50 anløp av skip på over 300 000 død­
vekttonn. Det er kjent at noen av disse skipene som har
vært på Mongstad, i etterkant har hatt svikt i maskineri
og motorkraft andre steder. Hendelsene kunne like godt
ha inntruffet på vei inn i eller på vei ut fra området, og
det understreker den store risikoen som er i området.
Jeg har lyttet til svarene, men vil likevel ha følgende
som et siste tilleggsspørsmål: Kan statsråden tenke seg
en både­og­løsning, der oljeverndepotet på Fedje opp­
rettholdes, siden det ligger midt i en høyrisikosone og
dermed kan nå en aktuell og vanskelig hendelse på et mi­
nimum av tid?
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg tror det er viktig at vi
i de vurderingene som nå gjøres, holder fast på at det er
den samlede beredskap som må ses på i denne sammen­
hengen. Jeg får følelsen av at man nå i beskrivelsen av ri­
sikoen knytter den ensidig opp til om man har en tilstede­
værelse på Fedje eller ikke. Det blir på en måte feil. Jeg
understreker det jeg har sagt tidligere, at man ikke kan se
på flyttingen av depotet fra Fedje til Florø ensidig, for vi
gjør noe annet samtidig: Vi flytter nemlig det depotet
som ligger i Bergen sentrum, lenger ut i skipsleden. Man
kompenserer på den måten for den reduserte mengde ut­
styr på Fedje, og totalen blir bedre. Summen av det pri­
vate, det statlige og det kommunale ustyret gjør at det er
kompensert på en meget tilfredsstillende måte, særlig når
man flytter fra Fedje. Men jeg understreker at vi må se
flyttingen ut av Bergen i sammenheng med flyttingen fra
Fedje til Florø.
S p ø r s m å l 1 5
Eva M. Nielsen (A): Jeg har et spørsmål til fiskerimi­
nisteren:
«For 5 år siden fantes det 60 filetanlegg i Nord­Norge.
I dag er det 10 anlegg igjen. Inntil i fjor var det registrert
33 fiskeriindustrianlegg i Finnmark, nå er drifta stanset
ved 14 av disse. Denne dramatiske avskallingen i fiske­
industrien rammer de små samfunnene langs kysten eks­
tra hardt.
Hvilken strategi har statsråden, på kort og på lang sikt,
for å snu denne negative utviklingen?»
Statsråd Svein Ludvigsen: La meg først si at jeg
ikke går helt god for de tallene som spørreren refererer
til. De data som departementet har, viser at det i perioden
fra 1998 til 2002 ble åpnet 19 konkurser innen hvitfisk­
sektoren i de tre nordligste fylkene.
Men uansett er avskallingen betydelig, og jeg erkjen­
ner selvsagt at utviklingen er en stor utfordring, både for
fiskerinæringen og for bosetting og annen aktivitet langs
kysten. Det som er hovedutfordringen, er at næringen sli­
ter med mangel på lønnsomhet, og det er en vesentlig
forutsetning at vi bedrer lønnsomheten for at vi skal få
levedyktige kystsamfunn. Som politikere må vi legge til
rette for en lønnsom næringsvirksomhet, dvs. lage ram­
mevilkår som gjør det mulig for næringslivet, i dette til­
fellet fiskerinæringen -- over tid -- å drive lønnsom pro­
duksjon. Det har vært forsømt av tidligere regjeringer,
som mer har lagt vekt på å bruke fiskeripolitikken som et
distriktspolitisk virkemiddel i stedet for å innse at det
skal være en distriktsnæring.
Norsk fiskeindustri har en stor kostnadsutfordring i
forhold til de fleste konkurrentland. Det møter Regjerin­
gen med en politikk som har brakt renten ned, og som
har brakt kronekursen ned, slik at konkurranseevnen
styrkes. Dernest har Regjeringen for å bedre rammevil­
kårene på både kort og lang sikt gjennomført politiske
tiltak i form av lavere skatter og avgifter, og vi har vars­
let at vi vil videreføre ordningen med differensiert ar­
beidsgiveravgift, noe som vil være viktig for fiskeindus­
trien i Nord­Norge og i store deler av landet for øvrig.
Vi har også satt inn virkemidler i form av reguleringer
av fisket, slik at vi skal forsyne fiskeindustrien, ikke
minst i Nord­Norge, mer året rundt. For det er en stor ut­
fordring at sesongfiskeriene i dag er et hinder for lønn­
somme arbeidsplasser og helårige arbeidsplasser som til­
trekker seg ungdommen. Vi ser en svikt i rekrutteringen
både til industrien og til kystflåten, som vi må gjøre noe
med.
Vi har tatt tak i leveringsvilkårene som trålerne har,
og erkjenner at de historiske forpliktelser knyttet til de
enkelte bearbeidingsindustrianleggene i Nord­Norge skal
videreføres. Men samtidig erkjenner vi at i de tilfellene
hvor industrien ikke er interessert i å kjøpe, skal vi sikre
at regionen får nyte godt av råstoffet og at vi på den må­
ten sikrer industri i en region. For det verste som nå kan
skje, er at man bare får en avvikling som gjør at store re­
gioner ikke har industri. Det var årsaken til at jeg stod
imot presset fra ulike partier i dette huset om å ta all tors­
ken i lofotfisket, hvilket hadde gjort at fiskeindustrien i
Finnmark hadde fått mindre råstoff utover høsten. Så det
er en del av tiltakene.
Vi har også satt i verk tiltak når det gjelder å øke tek­
nologigraden i fiskeindustrien. Vi må erkjenne at det er
vanskelig å få lønnsomhet med høye arbeidskostnader
-- som det nå er -- det må i større grad teknologi inn i fiske­
industrien. Jeg har tatt initiativ til at vi i løpet av juni skal
ha et møte mellom forskningsinstitusjoner, industrien og
politikerne, altså departementet, for på den måten å se på
om vi skal kanalisere forskningsmidler og andre midler
inn for å bedre teknologien og øke teknologigraden.

14. mai -- Ordinær spørretime
2003 2839
Eva M. Nielsen (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg støtter fullt ut det han sier om at lønnsomhet må være
prioritet nr. 1. Det er også utgangspunktet for mitt opp­
følgingsspørsmål.
I Finnmark har vi pr. i dag -- den siste rapporten kom i
går -- sju--åtte anlegg som er i drift, ett av dem går med
overskudd. Likviditeten er det dramatiske i situasjonen
akkurat nå.
Arbeiderpartiet foreslo for et par måneder siden en ga­
rantiordning for fiskeindustrien i en størrelsesorden på
200 mill. kr. FHL var den gang skeptisk til en slik ord­
ning, i dag gir de andre signaler. De stiller seg positive til
det, og det kommer både fra de store nasjonale selskape­
ne og fra de små lokale selskapene. Regjeringa har hele
tida vært imot en slik ordning.
Mitt spørsmål til fiskeriministeren blir da: Hva slags
alternativ løsning har Regjeringa for å bidra til å løfte fiske­
industrien ut av den vanskelige likviditetssituasjonen
som den er i akkurat nå?
Statsråd Svein Ludvigsen: Det var det jeg forsøkte å
svare på, for nøkkelordet i dette er lønnsomhet. Vi berger
ikke industrien ved å sikre likviditet når mangel på lønn­
somhet er hovedproblemet. Jeg minner om at det forsla­
get som kom fra Arbeiderpartiet, tydelig sa at det skulle
ikke være konkurransevridende.
Det er en misforståelse å tro at lønnsomheten øker ved
å tilføre likviditet. Det er riktig at det i filetindustrien be­
gynner å bli relativt få anlegg igjen langs kysten, ikke
bare i Finnmark. Norway Seafoods er et eksempel på at
man lykkes. Der har man sikret helårig drift gjennom å
disponere trålerne. Man har sikret det ved å ta i bruk mer
teknologi og på den måten redusere kostnadene. Vi har
fra Regjeringens side bidratt i betydelig grad ved å brin­
ge renten og kronekursen ned. I tillegg er det slik at det å
tro at vi kan løse problemene ved å sprøyte inn statlig ka­
pital, ikke er riktig. Jeg skal gi et eksempel som illustre­
rer det:
I Tromsø sa Alfon Kræmer i sin tid, og han hadde helt
rett: Hvis vi nå lar konkurrentene mine refinansiere flere
ganger og få gratis likviditetslån, går jeg også konkurs.
Det er denne konkurransevridningen som vil være konse­
kvensen av Arbeiderpartiets forslag, og da ville det bli
enda færre anlegg i Finnmark.
Eva M. Nielsen (A): Det er ikke snakk om å sprøyte
inn kapital i filetanleggene i dag, det er snakk om å løfte
dem over en kneik.
Når statsråden nevner Norway Seafoods, er det interes­
sant, for også Norway Seafoods var med på den store fis­
kerikonferansen i Båtsfjord og sa det samme som jeg si­
er: Man trenger å ha et lite likviditetsløft akkurat nå. Og
det er skuffende at fiskeristatsråden ikke vil høre på ver­
ken de store selskapene eller de små selskapene, og at
han ikke har noe alternativ å bidra med i denne situasjo­
nen. Det er ikke snakk om å sprøyte inn penger på lang
sikt, det er ikke snakk om konkurransevridning, men det
er snakk om å betale sine løpende kostnader inntil man
kan komme over kneika, for det er lønnsomhet på lang
sikt i fiskerinæringa. Det vet statsråden, det vet jeg, og
det sier også næringa selv. Problemet er at i dag er likvi­
diteten så dårlig at man risikerer at anlegg må legge ned,
fordi man for en kort tid har store problemer.
Jeg fikk ikke svar på mitt spørsmål om hva som er al­
ternativene, og det beklager jeg på vegne av fiskerinærin­
ga langs kysten.
Statsråd Svein Ludvigsen: Det siste handler jo om at
man ikke vil høre. Man vil ikke høre på svarene, for sva­
rene har jeg gitt her, og svarene har jeg gitt i andre sam­
menhenger. Man vil kanskje bare høre de svarene man
har bestemt seg for på forhånd, som ensidig går på at
man skal subsidiere enkelte bedrifter, som igjen vil ha
som konsekvens at de andre blir svekket. Man kan altså
forklare så mye man vil, at likviditet bedrer lønnsomhe­
ten, men det gjør ikke det. Man må ta noen grunnleggen­
de grep som sikrer lønnsomheten.
Jeg skal gi ett eksempel på at dette med likviditeten
ikke var et problem i vinter. Da forslaget lå her, truet Ar­
beiderpartiet med at kjøpet ville bryte sammen. Nei, pro­
blemet i vinter var at det var et kappkjøp av fisk som
gjorde at kvaliteten gikk ned, som igjen gjorde at mer
fisk ble ført ut av landet ubearbeidet. Og det er slike grep
vi må være villig til å ta, og ikke ensidig tenke 1970­
tallsløsninger om å sprøyte mer offentlig kapital inn i
næringen, for lønnsomhet og likviditet er ikke det sam­
me. Men det blir dårlig likviditet av dårlig lønnsomhet,
og jeg inviterer Arbeiderpartiet med på å ta grunnleggen­
de grep i fiskerinæringen.
S p ø r s m å l 1 6
Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil få stille
følgende spørsmål til fiskeriministeren:
«Havforskningsinstituttet PINRO i Murmansk slår
fast i nye rapporter at store verdier tilsvarende 2 pst. av
oppfisket kvantum kastes over bord av russiske fiskere.
Det slås fast at også norske fiskere kaster store verdier.
Utfordringene i fiskerinæringa er store, med konkurser
og en økende arbeidsledighet. En større grad av utnyttel­
se av den totale kvoten ville bidratt positivt. For eksem­
pel Island har en utnyttelsesgrad på torsken på 95 pst.
Hva vil statsråden gjøre med denne problematikken?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Problematikken knyttet
til utnyttelse av fiskeressursene generelt og torsken spe­
sielt dreier seg egentlig om to problemstillinger -- ikke
bare én. Den første problemstillingen er knyttet til utkast
av fisk, mens den andre problemstillingen dreier seg om i
hvor stor grad man utnytter råstoffet etter at fisken er lan­
det.
Utkast av fisk representerer en alvorlig form for res­
surssløsing. Utkast er ikke etisk forsvarlig lenger, og er
selvfølgelig noe som i størst mulig grad må og skal unn­
gås. Allerede for 15 år siden innførte vi derfor i Norge ut­
kastforbud for torsk og hyse i norsk økonomisk sone, og
innen fem år var alle de viktigste kommersielle artene vi
fisker på, underlagt et tilsvarende forbud.

14. mai -- Ordinær spørretime 2003
2840
I tillegg har vi etter hvert utviklet ganske omfattende
tiltak som i størst mulig grad skal hindre at fiskerne tar
opp fisk som de ikke ser seg tjent med å beholde. Disse
virkemidlene består bl.a. i minstemåls­ og maskevidde­
bestemmelser for redskapen, samt stenging av fiskefelt
med for stor innblanding av fisk under minstemål. Dess­
uten har det i en årrekke vært satset betydelig på utvik­
ling av redskapsteknologi, bl.a. med det formål å sikre en
bedre seleksjon. På disse områdene er Norge faktisk
blant de aller fremste i verden, og vi bruker betydelige
ressurser på å inspirere andre land til å benytte seg av de
samme teknologiske løsningene og innta de samme hold­
ningene.
Sist, men ikke minst, forsøker vi å forhindre utkast
gjennom Kystvaktens inspeksjoner ute på fiskefeltene.
Jeg kan derfor forsikre om at vi tar det forholdet som tas
opp her, på en svært alvorlig måte, og at alle former for
ulovlig utkast av fisk som blir avdekket, blir slått hardt
ned på, for det er en form for miljøkriminalitet som ikke
er akseptabel.
Når det så gjelder Russland, har de hatt et tilsvarende
utkastforbud for torsk og andre viktige kommersielle ar­
ter i sin økonomiske sone omtrent i like lang tid som vi
har hatt det i Norge. Og akkurat som det er norske kon­
trollmyndigheter som håndhever regelverket i norsk fis­
kerijurisdiksjonsområde, er det russiske kontrollmyndig­
heter som håndhever regelverket i russisk økonomisk so­
ne. Norge har derfor egentlig ingen mulighet til å påvirke
graden av utkast i russisk økonomisk sone direkte, utover
at det er en problemstilling som drøftes i Det permanente
utvalg for forvaltnings­ og kontrollspørsmål under Den
blandete norsk­russiske fiskerikommisjon. Dette er et
tema nær sagt ved enhver anledning.
President, hvis jeg bare kan få tid til å touche den and­
re problemstillingen som jeg reiste, vil jeg si at utnyttelse
av råstoffet etter at fisken er landet, er noe som vi også er
særdeles opptatt av. Jeg har arvet fra en tidligere regje­
ring som ikke er fremmed for spørreren, departementets
visjon «Verdier fra havet -- Norges framtid». Det ligger
nettopp innenfor det området som det her spørres om, det
å utnytte ressursene på en fullverdig måte, og det er ikke
å sløse med ressursene i form av utkast.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil takke for
statsrådens grundige svar.
Forrige spørsmål viste også at utfordringene langs
hele kysten vår er veldig store. Det er konkurser og ned­
leggelser som kommer i fokus.
Jeg har lyst til å høre veldig klart fra statsråden om
han kan bekrefte de opplysningene som går fram av mitt
spørsmål, at det er en faktisk dumping som skjer. Selv
om vi i dag har klare bestemmelser og forbud -- vi har
lovreguleringer på det -- er vi nødt til, hvis dette foregår i
stor skala, å gå inn i problemstillingene på en ny måte og
se på andre typer virkemidler for å stoppe det. Jeg synes
at det blir feil hvis vi hviler oss på gjeldende lov og ikke
er villige til å gå inn og se på disse store utfordringene på
en ny måte. Vi ser at det er en del andre land som tenker
nytt i forhold til å kunne utnytte en større del av fisken.
Jeg har også lyst til å spørre statsråden når det gjelder
maskevidde, om det er slik at statsråden også vil kunne
endre på en del av de bestemmelsene som foreligger nå,
slik at vi faktisk kan ta i bruk også mindre fisk.
Statsråd Svein Ludvigsen: Spørreren sier at det er
fokusering på konkurser. Det er et faktum at næringen
har problemer. Men jeg skulle håpe at vi også i denne sal
kunne være med på å løfte fram de muligheter som er in­
nenfor norsk fiskerinæring. For hver gang alle i denne sal
er opptatt av bare elendighetsbeskrivelser, forsterker vi
det. Derfor synes jeg det er veldig positivt at et problem­
område som dette blir reist.
Når det gjelder Russlands håndtering av dette, er vår
innflytelse begrenset til den dialog vi har i Den norsk­
russiske fiskerikommisjon, hvor utkast er et tema fra tid
til annen. Vi kan ikke gå inn og kontrollere i russisk so­
ne, like lite som norske fiskere ville sette pris på at rus­
serne foretok kontroll av denne type i norsk sone.
Når det gjelder maskevidde, er det selvfølgelig opp
til oss å endre det på norsk side. Men det er ikke en ak­
tuell problemstilling, for det som beskrives her, er ikke
en norsk problemstilling. Etter mitt skjønn har vi en
kontroll på dette fra norsk side som er tilfredsstillende.
De store utfordringene er jo å utnytte 100 pst. av fis­
ken. I dag er det slik at vi kaster store deler eller ikke
utnytter såkalte biprodukter på en fullverdig måte. Her
ligger et enormt utviklingspotensial. Og med den til­
nærming spørreren har, ser jeg at vi har mye å utrette i
fellesskap.
Karita Bekkemellem Orheim (A): For en gangs
skyld tror jeg at fiskeriministeren og jeg er veldig enige
om det som handler om mulighetene for hele Kyst­Nor­
ge. Men samtidig må vi også fokusere på det som er ne­
gativt, på en konstruktiv måte, og når vi får den type
kunnskap, synes jeg at en er nødt til å gå inn i det på en
seriøs måte, når en ser det som skjer langs hele kysten.
Jeg synes at statsråden er litt defensiv i forhold til det
som går på våre muligheter med hensyn til Russland,
selv om vi har utvalg som skal håndtere det. Politisk
press, det at en er pådriver og har et sterkt engasjement,
kan også føre fram på tvers av landegrensene. Jeg vil
oppfordre statsråden så sterkt jeg kan til å ta opp disse
problemstillingene i kraft av sin posisjon og ikke delege­
re dette nedover i systemet.
Når det gjelder spørsmålet om maskevidde, handler
dette om hvordan vi kan utnytte en større del av fangsten
vår enn hva vi faktisk klarer i dag. Når det er andre land
som har klart (presidenten klubber) dette på en god måte,
må vår holdning og tilnærming være at vi skal makte det
samme. Da er spørsmålet -- jeg skal avslutte -- til statsrå­
den: Hva er hans ambisjon, eller hvordan tenker han å ta
tak i denne utfordringen i tiden som kommer?
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg håper det er forståel­
se for at hvis jeg skal redegjøre for mine ambisjoner på
dette området i løpet av det ene minuttet jeg har, får jeg
kort tid, for jeg har større ambisjoner enn som så.

14. mai -- Ordinær spørretime
2003 2841
Jeg er ikke enig i den beskrivelsen at vi nærmest skul­
le være en sinke både når det gjelder redskapsteknologi
og når det gjelder utnyttelse av biproduktene. Der er vi
langt fremme. Fra Regjeringens side har vi satt inn bety­
delige ressurser på forskningsbiten, akkurat som også
næringen gjør, for å utnytte bifangst og såkalte avfalls­
produkter. Men det må ikke blandes med utkastet. Ut­
kastproblematikken er knyttet til å fiske undermålsfisk,
ulovlig fisk, eller fisk som ikke blir utnyttbar. Det er to
problemstillinger som vi må holde atskilt. Men vi må nok
samtidig erkjenne at fra norsk side er det gjennom dialog
og utveksling av synspunkter og kunnskaper vi kan på­
virke russerne. Norske fiskere og norske myndigheter
ville nok ikke sette pris på at russiske myndigheter skulle
foreta denne kontrollen som det tillegges nasjonale myn­
digheter å gjøre. Men vi har en offensiv holdning. Jeg
skal møte den nye russiske fiskeriministeren i Canada
hvis Stortinget tillater det i forhold til noen debatter som
skal gå, og jeg håper at vi skal få en god dialog på poli­
tisk nivå også i framtiden, slik mine forgjengere har hatt
med forgjengerne i Russland.
Presidenten: Da skal fiskeriministeren få en velfor­
tjent avløsning!
S p ø r s m å l 1 7
Thore A. Nistad (FrP): Jeg skal få stille følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«Statens vegvesen har utredet konsekvensene for utvi­
delse av dagens E6 fra to til fire felt på strekningen
Gardermoen--Moelv.
Vil statsråden medvirke til at det gjennomføres en lig­
nende utredning for E6 fra to til fire felt på strekningen
Moelv--Trondheim?»
Statsråd Torild Skogsholm: De nye stamvegnor­
malene legger til grunn at det er behov for fire felt når
årsdøgntrafikken er mer enn 10 000 kjøretøy. Vegdirek­
toratet har som del av arbeidet med Nasjonal transport­
plan for perioden 2006--2015 analysert hvilke deler av
stamvegnettet som ut fra disse kriteriene får behov for ut­
bygging til fire felt eller mer i et 30­årsperspektiv.
E6 mellom Oslo og Trondheim er en viktig og tungt
trafikkert del av stamvegnettet vårt. Med utgangspunkt i
gjeldende trafikkprognoser vil strekningene Oslo--Mo­
elv--Øyer og Melhus--Trondheim på E6 få behov for fire
felt eller mer i løpet av disse 30 år. På den mellomliggen­
de strekningen Øyer--Melhus er trafikkgrunnlaget lavere.
Statens vegvesen vil med det første starte arbeidet
med en konsekvensutredning for ombygging av E6 fra to
til fire felt fra Melhus til Trondheim. I tillegg vil Vegve­
senet gjennomføre nødvendige utredninger om videre ut­
vikling av E6 mellom Moelv og Melhus.
Jeg kan også nevne at det første demonstrasjonspro­
sjektet i Norge for nullvisjonen for drepte og alvorlig
skadde i vegtrafikken nå blir igangsatt på E6 mellom Lille­
hammer og Øyer. Her vil det som en del av prosjektet bli
utprøvd ulike typer sikkerhetstiltak på eksisterende veg,
noe som vil kunne bidra til å redusere ulykkestallene på
denne strekningen.
Utviklingen av E6 som helhet vil bli nærmere vurdert
som en del av arbeidet med Nasjonal transportplan
2006--2015. Jeg er i forbindelse med Nasjonal transport­
plan innstilt på å legge større vekt på utbyggingen av
stamvegnettet både for å redusere ulykkestallene og for å
bedre næringslivets transportmuligheter.
Ø y v i n d H a l l e r a k e r hadde her overtatt
presidentplassen.
Thore A. Nistad (FrP): Jeg er glad for at statsråden i
hvert fall vil legge vekt på å bygge ut stamveinettet. Det
var allikevel ikke så veldig mye holdbarhet i det som
kom. Jeg er klar over den nye normen på 10 000, at man
skal ha den for å bygge firefelts vei, men når vi ser på de
analyser for økning i trafikken som har vært laget de siste
30 årene, har jo de slått helt feil, og de statistikkene som
blir laget videre, har vel samme holdbarhet som det som
har vært.
Men så vil jeg vise til to analyser. Den ene er av 30
møte­ og utforkjøringsulykker på E6 på strekningen Jess­
heim--Tretten. «Vei med fysiske midtdeler vil fjerne de
alvorlige møteulykkene», heter det i rapporten fra analy­
segruppen Jessheim--Tretten. En annen analyse er fra
SINTEF i Trondheim, som har gjort en dybdeanalyse av
møte­ og utforkjøringsulykker, de vi ofte kaller «de ufor­
klarlige» ulykkene. Konklusjonen er at 75 pst. av ulykke­
ne kunne vært unngått hvis veien hadde hatt midtdeler
eller rekkverk.
Vil ikke da statsråden se litt på de veiene hvor vi har
store, alvorlige møte­ og utforkjøringsulykker -- det er jo
to tredjedeler av alle ulykkene -- og vil hun ikke ta kost­
nadene ved disse ulykkene også inn i den beregningen?
Statsråd Torild Skogsholm: Det har vært mange
runder i denne salen om nettopp trafikksikkerheten, også
knyttet til det området vi snakker om her, og jeg vil si
også i dag at jeg er fortsatt veldig opptatt av trafikksik­
kerheten knyttet til trafikken her. Det er helt rett at på ve­
ger med mye trafikk vil midtdeler kunne være et viktig
bidrag til å redusere denne typen alvorlige ulykker. Det
er derfor vi fra Regjeringens side velger både å fram­
skynde bygging av firefelts veg med midtdeler andre ste­
der i landet og å sette i gang prosjekter med midtdeler,
fordi vi er klar over at de har en viktig betydning.
Thore A. Nistad (FrP): Nå sies det i den konse­
kvensutredningen som Statens vegvesen har gjort om E6
fra Gardermoen til Moelv, at utbygging av den fra to­ til
firefelts veg med midtdeler er et samfunnsøkonomisk
lønnsomt prosjekt. Tror ikke statsråden at det også vil
være et lønnsomt prosjekt samfunnsøkonomisk å gjøre
dette gjennom Gudbrandsdalen?
Statsråd Torild Skogsholm: Litt av hensikten med
at vi har en etat som er fagekspertise, er at vi skal få eta­
ten til å foreta slike beregninger. Jeg stoler på de bereg­

14. mai -- Ordinær spørretime 2003
2842
ningene som blir gjort i forhold til analysene av ulike de­
ler av vegnettet. Jeg vet også at det er av stor betydning
for samfunnsøkonomien at vi får redusert trafikkulykke­
ne, for det koster samfunnet veldig mye at disse skjer.
Det har vært en viktig faktor i de analysene som har blitt
gjort, og vil være det i de som blir gjort i forarbeidet til
Nasjonal transportplan. Det er viktig at vi får gjort noe
med de vegene som er av stor betydning både for næ­
ringslivet og for transporten generelt, og som er veldig
ulykkesbelastet.
Det er helt rett at det er områder på E6 mellom Oslo
og Trondheim som er svært ulykkesbelastet. I går var jeg
på befaring i Hedmark og Oppland og ble meget godt
orientert om de utfordringene man ser lokalt i forhold til
situasjonen der. Det er en viktig oppgave for oss alle å
bidra til at vi kommer videre med dette, også på E6
mellom Oslo og Trondheim.
S p ø r s m å l 1 8
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg har følgjande
spørsmål til samferdselsministeren:
«Trafikkmengda ved Stavanger lufthamn, Sola, aukar
igjen og overgår no langt terminalkapasiteten ved fly­
plassen.
Kan statsråden gjera greie for utviklingsplanane for
flyplassen, og her medrekna kva planar det er for fram­
drift av denne utviklinga?»
Statsråd Torild Skogsholm: Når det gjelder utvik­
lingsplanene for Sola, har styret i Avinor AS nylig be­
sluttet at ombygging skal skje for å utbedre en del for­
hold som oppfattes som flaskehalser for passasjerer og
brukere av terminalen. Dette dreier seg i hovedsak om
justeringer innenfor eksisterende bygningsmasse for å
øke kapasiteten på områdene ankomsthall utland, av­
gangshall utland, innsjekkingsområde, kontrollområdet
for trafikk til land utenfor Schengen­området samt baga­
sjesorteringen. I tillegg vil man vurdere en del tekniske
oppgraderinger.
I 1990­årene var det en jevn trafikkøkning over Sola
fram til 1998. Da var antallet passasjerer nær
3 millioner. Fra og med 1999 har det vært nedgang i to­
taltrafikken hvert år til i underkant av 2,5 millioner pas­
sasjerer i 2002. Hele trafikksvikten skjer innenlands.
Utenlandstrafikken har hele tiden økt. Avinor vil derfor
utbedre forholdene der hvor trafikkveksten skjer, dvs. i
utenlandstrafikken. Det opplyses at detaljplanleggingen
nå pågår, og at investeringsbeslutning ventes høsten
2003.
Avinor har drøftet nevnte tiltak med SAS­gruppen
som i hovedtrekk stiller seg bak prioriteringene. Videre
har Avinor hatt møter med regionens politikere og repre­
sentanter for Sola Terminalbygg AS. Jeg vil også under­
streke betydningen av Regjeringens forslag om betydelig
økte bevilgninger til kjøp av lufthavntjenester i det regio­
nale flyplassnettet i inneværende år, som Stortinget støt­
tet opp om. Dette har styrket Avinors økonomiske evne
til nødvendig utvikling også på stamflyplassene.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar for sva­
ret, som for så vidt ikkje var heilt negativt. Omfanget av
dette bekymrar meg. Her er det altså laga fem fullstendi­
ge planar for ombygging av Sola flyplass. Betyr det at
ein no skal laga ein sjette? Kan statsråden forsikra meg
om at det ikkje er lappverk som ein no skal setja i gang
med?
Det er ikkje slik at det berre er innanlandstrafikken
som er gått ned. Nedgangen har stoppa opp, og utanlands­
trafikken aukar sterkt og er no på høgd med i toppåra
1998 og 1999. Det er noko med å følgja med i timen, for
her skjer det ganske fort. Det eg no spør om, er: Kan
statsråden forklara kvifor ein skal laga ein sjette plan, og
kan statsråden forsikra meg om at dersom det skal vera
ein sjette plan, må han byggja først og fremst på det som
er gjort før, og det må skje i nær dialog med aktive kref­
ter i Rogaland som vil denne flyplassen vel -- ikkje fly­
plassen i og for seg, men regionen rundt?
Statsråd Torild Skogsholm: Som jeg nevnte i mitt
forrige innlegg, har det vært en utvikling i forhold til pas­
sasjerantallet, og man har hele tiden foretatt en analyse
av behovet. Det er riktig at det har vært flere planer knyt­
tet til løsningene på flyplassen. Jeg vil understreke at det
er inngått et nært samarbeid med lokale krefter om fly­
plassen for å være sikker på at Avinor får de innspill som
de bør ha i denne runden.
Så vil jeg også minne om at vi har et ansvar for helhe­
ten i en solidarisk luftfartspolitikk i Norge. Derfor må vi
ta høyde for at det er flere plasser vi trenger å ta i et tak,
og vi trenger å ta i et tak på Sola lufthavn. Jeg får selvføl­
gelig innspill fra Avinor når det gjelder de analysene de
gjør, og jeg stoler på det samarbeidet de har både med lo­
kale krefter og ikke minst med flyselskap som trafikkerer
flyplassen. Det er veldig viktige innspill i forhold til hvil­
ke løsninger som er nødvendige, og som bør gjennomfø­
res på Sola.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar igjen for
svaret. No er nok ikkje opplevinga av det nære samar­
beidet på Sola blant dei kreftene som jobbar for utviklin­
ga av Sola flyplass, akkurat lik det som statsråden gjev
uttrykk for. Dei kjenner seg til dels ganske avviste når
dei kjem med konstruktive innspel. Så eg håpar at ho tek
affære og ser til at det vert eit reelt samarbeid der ikkje
Avinor dikterer kva som er fornuftig å gjera, men at dei
går inn i ein klår dialog.
Det andre eg har lyst til å spørja om, er om statsråden
kan forsikra meg om at ein i vurderingane ikkje tenkjer
snever bedriftsøkonomi for Avinor. Det er faktisk slik at
tåkelys på Sola kunne forhindra mange stengde dagar på
flyplassen. Der var nettopp stengt fem dagar, og ring­
verknadene av stenginga ein dag er mykje større enn det
det kostar å investera i tåkelys. Det viser kor utilstrekke­
leg rein bedriftsøkonomisk tenking er i denne samanhen­
gen, og det er igjen bedriftsøkonomi Randi Flesland,
Avinor­direktøren, har vist til når ho har vore i Stavan­
ger. Dersom det skal vera leiestjerna, er eg ikkje så roleg
som eg hadde ynskt eg skulle vera.

14. mai -- Ordinær spørretime
2003 2843
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg vil gjerne minne
om hvorfor staten velger å bruke så mye midler som vi
dog gjør, på kjøp av lufthavntjenester. Det er fordi vi skal
sørge for at vi har et solid og godt lufthavnnett i Norge.
Det gir Avinor økonomisk rom for å gjøre ting vi ikke
fikk gjort tidligere. Omdanningen til AS sammen med at
vi nå bruker mer penger på luftfarten, gjør at vi er i stand
til å gjennomføre de tingene som vi tidligere ikke kunne
gjennomføre. Vi er nå kommet lenger i forhold til Sola
enn vi har vært før, bl.a. takket være omgjøringen til AS.
Det er også åpnet for et samarbeid med lokale krefter,
som jeg har sagt jeg ønsker velkommen.
Når det gjelder de analyser som nå gjøres, vurderer
man hvilke tekniske oppgraderinger som er nødvendige.
Tåkelys er en av de tingene som da naturlig bør inngå, og
vil inngå og skal inngå. Disse vurderingene gjøres.
Når det gjelder at dette er en bedriftsøkonomisk ana­
lyse, vil jeg si at slike analyser gjøres også, men de blir
sett i et samfunnsøkonomisk og et helhetlig perspektiv.
Det er en del av denne regjeringens politikk.
S p ø r s m å l 1 9
Siri Hall Arnøy (SV): Jeg tillater meg å stille et
spørsmål til samferdselsministeren:
«Kolsåsbanen trues av nedleggelse til tross for at det
bor flere mennesker langs banen enn noensinne, og vi ri­
sikerer at banen erstattes av en bussløsning som vil gi et
dårligere tilbud til passasjerene. Til tross for at ingen øns­
ker en slik utvikling, virker situasjonen fastlåst.
Vil statsråden gjøre noe for å bidra til å redde Kolsås­
banen?»
Statsråd Torild Skogsholm: Det er fylkeskommune­
ne som prioriterer tilskudd til drift av den lokale kollek­
tivtransporten ut fra bl.a. frie midler over Kommunal­ og
regionaldepartementets budsjett. For Kolsåsbanen er
Oslo og Akershus etter hva jeg er kjent med, i dialog om
aktuelle driftsalternativer. Derfor finner jeg det ikke rik­
tig å gripe inn overfor lokale myndigheter i forhold til
drift på denne bestemte banestrekningen. Denne typen
statlig detaljstyring av lokalt folkevalgte er ikke i tråd
med denne regjeringens holdning til lokalt folkestyre.
Imidlertid bidrar Regjeringen nå sterkere fra statens
side til å bedre kvaliteten på det lokale kollektivtilbudet i
hovedstadsområdet enn noen tidligere regjering. Det
skjer ikke ved å detaljstyre lokale myndigheter, men ved
å delta i spleiselag med bl.a. Oslo kommune om å ruste
opp T­banesystemet i Oslo for milliardbeløp. Her inngår
bl.a. utbygging av T­baneringen, oppgradering av skin­
neganger og innkjøp av nye T­banevogner. Videre er be­
vilgningene til lokaltogdrift i Oslo/Akershus i år økt be­
tydelig for å finansiere innsetting av nye, moderne lokal­
tog i Oslo/Akershus. Regjeringen har forsert utbyggin­
gen av nytt dobbeltspor mellom Asker og Sandvika, som
det bevilges milliardbeløp til fram mot 2005.
Statens direkte bidrag til kollektivtransporten i Oslo
og Akershus har til nå først og fremst vært rettet inn mot
investeringer i infrastruktur. Jeg legger fra 2004 også opp
til innføring av en incentivordning hvor midlene kan be­
nyttes fritt også til drift av kollektivtransport, dersom
storbyområdene forplikter seg til å dempe veksten i
transportbehovet og øke andelen kollektivreiser på be­
kostning av personbilreiser.
Jeg har i tillegg tatt initiativ til å etablere et regionalt
samordningsorgan som skal stå for koordinering av tiltak
for utvikling av kollektivtransport i det utvidede hoved­
stadsområdet. Etablering av et slikt organ vil medvirke til
at driften av kollektivtransporten i det utvidede hoved­
stadsområdet skal kunne bli sett bedre i sammenheng.
Jeg har som mål at det nye samordningsorganet skal
være etablert ved årsskiftet. Det vil være et viktig grep
for å sikre en mer helhetlig planlegging og disponering
av de betydelige midlene som allerede brukes på kollek­
tivtilbudet i hovedstadsregionen.
Siri Hall Arnøy (SV): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Jeg er for så vidt helt enig med statsråden i at når to
fylkeskommuner er i dialog, som nå, er ikke statsrådens
rolle å gå inn og være overdommer, men som statsråden
jo også selv skisserer, nettopp å bidra til at den regionale
samordningen kommer i orden.
Mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden blir -- i og med
at statsråden varsler at det regionale samordningsorganet
skal være på plass 1. januar 2004, mens Kolsåsbanen nok
trenger litt hjelp til samordning før den tid -- om statsrå­
den ser for seg at hun vil ha en rolle i forhold til å bidra
til regional samordning av Kolsåsbanen også før
1. januar 2004.
Statsråd Torild Skogsholm: Vi tar mål av oss til at
samordningsorganet skal tre i kraft fra 1. januar 2004.
Jeg skulle gjerne ha sett at vi kunne ha fått det i funksjon
tidligere, men primært av praktiske årsaker har vi satt oss
som mål at det skal tre i kraft fra 1. januar 2004.
Jeg finner det som sagt ikke naturlig å gripe inn i lo­
kaldemokratiet på den måten nå, for vi har ikke pr. dags
dato noen institusjon for å gjøre det. Jeg ønsker selvføl­
gelig at vi skal ha en god kollektivtransportløsning også i
dette området, men -- som sagt -- det pågår en dialog, og
den velger jeg å avvente nå.
Siri Hall Arnøy (SV): Jeg takker igjen for svaret og
registrerer at statsråden ønsker å avvente denne dialogen.
Men kan jeg også tolke det svaret som at statsråden vil
følge nøye med på hva som skjer i denne dialogen, i og
med at man ikke har fått det statlige bidraget til regional
samordning på plass før Kolsåsbanens skjebne skal av­
gjøres?
Statsråd Torild Skogsholm: Selvfølgelig er jeg opp­
tatt av utviklingen når det gjelder Kolsåsbanen, så jeg
kommer til å følge med på den, samtidig som den nå lig­
ger i de lokale myndigheters ansvarsområde. Det er vik­
tig at vi har en god kollektivtransport i og rundt hoved­
staden, og da er Kolsåsbanen unektelig en del av det.

14. mai -- Ordinær spørretime 2003
2844
Derfor er det av stor interesse for meg å følge med på
hvordan det utvikler seg.
S p ø r s m å l 2 0
Gjermund Hagesæter (FrP): Eg har følgjande
spørsmål til samferdsleministeren:
«1. januar i år blei delar av drifts­ og vedlikehaldet av
veg sett ut på anbod. Kontraktane går over ein periode på
4 år og kan ha ei kostnadsramme på 35­90 mill. kr. For at
private bedrifter skal kunne delta i denne konkurransen,
er det fastsett eit eigenkapitalkrav på 10 pst. av den totale
kontraktsummen. Dette eigenkapitalkravet kjem i tillegg
til bankgaranti, og medfører at dei fleste små og mellom­
store bedrifter blir ekskluderte frå å delta i denne konkur­
ransen.
Vil statsråden revurdere dette kravet?»
Statsråd Torild Skogsholm: Drifts­ og vedlikeholds­
oppgavene på vegsiden vil bli konkurranseutsatt over
en fireårsperiode fram til 2006. Vegdirektoratet vil i
2003 lyse ut 24 kontrakter av totalt 107 kontrakter. I
gjennomsnitt vil kontraktsummen ligge på om lag
25 mill. kr pr. år, men kontraktene har stor spredning i
størrelse, slik at flere kontraktsummer vil være lavere
enn 10 mill. kr pr. år. Vegdirektoratet vil etter at anbuds­
perioden i 2003 er avsluttet, foreta en evaluering av
prosessen, herunder evaluering av størrelsen på kon­
traktene og om det er reell konkurranse om oppdragene.
Ut fra resultatene av evalueringen vil det bli vurdert
hvorvidt størrelsen på kontraktene bør endres ved neste
utlysning av funksjonskontrakter. Også spørsmål om
egenkapital og bankgaranti vil det da være naturlig å se
på på nytt ut fra erfaringene i 2003.
Jeg har over lang tid hatt kontakt og dialog med
Maskinentreprenørenes Forbund, MEF, om denne saken,
og fått nyttige innspill fra dem i forhold til småbedrifters
ønsker og behov i forbindelse med konkurranseutsettin­
gen.
Vegdirektoratet har også åpnet for at små og mellom­
store bedrifter kan gi tilbud gjennom arbeidsfellesskap.
Ved arbeidsfellesskap er kravet til egenkapital noe redu­
sert. Summen av egenkapitalen for deltakerne i arbeids­
fellesskapet skal være minimum 10 pst. av tilbudssum­
men, og hver enkelt deltaker skal ha en egenkapital på
minimum 10 pst. av kontraktens gjennomsnittlige årsom­
setning.
Jeg legger til grunn at Vegdirektoratet utformer funk­
sjonskontraktene med det formål å oppnå effektivitetsge­
vinster gjennom reell konkurranse om oppdragene, og
mener dette må være en svært viktig del når erfaringene
fra det første året skal gjennomgås. Jeg vil aktivt følge
med på utviklingen i markedet, herunder at det oppnås
reell konkurranse om oppdragene, og at både små, mel­
lomstore og store entreprenører får mulighet til å delta.
Jeg er opptatt av at vi i Norge skal utvikle en virksom
konkurranse på dette området, og har invitert Maskin­
entreprenørenes Forbund til videre dialog om disse
spørsmålene.
Jeg kan også opplyse om at anbudsåpningen for årets
kontrakter nå er foretatt. Ifølge Vegdirektoratet ser for­
ventningene om mer veg for pengene ved konkurranseut­
setting av drift og vedlikehold ut til å bli innfridd. Veg­
vesenet har regnet med en kostnadsbesparelse på mellom
10 og 20 pst. Dette er imidlertid foreløpige vurderinger,
og det er for tidlig å trekke noen endelig konklusjon, men
det er en interessant utvikling.
Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil takke for svaret.
Eg er heilt einig i det som statsråden seier om at kon­
kurranse vil gi meir veg for pengane. Eg har òg sett at
oversiktene over dei tilboda som er komne inn ved an­
bodsrunden i år, viser det.
Poenget er at ein kanskje kunne fått endå meir veg for
pengane dersom det òg hadde vore opna opp for små og
mellomstore bedrifter. Eg høyrer statsråden seie at ho er
oppteken av konkurranse og oppteken av at desse bedrif­
tene skal få delta i anbodsrunden. Samtidig ser eg på dei
tilboda som er komne inn, at dei er dominerte av dei sto­
re -- Mesta, Veidekke, Selmer, NCC -- og at små og mel­
lomstore bedrifter er fråverande. Då er mitt tilleggspørs­
mål til statsråden: Ser ikkje statsråden at eit så høgt eigen­
kapitalkrav som 10 pst. fører med seg at små og mel­
lomstore bedrifter blir ekskluderte frå denne konkurran­
sen?
Statsråd Torild Skogsholm: For det første har jeg
lyst til å si at jeg har fått nyttige innspill fra MEF på dette
området. Jeg registrerer at jeg til og med har fått innspill
fra medlemmer av MEF som mener at egenkapitalkravet
kanskje ikke er unaturlig. Så det er ikke 100 pst. enighet
om det. Jeg ønsker likevel å følge med for å se om kon­
kurransen er reell og om den fungerer. Det var hensikten
med å gjøre dette. Derfor er jeg opptatt av at det skal
være en konkurranse som er åpen også for små og mel­
lomstore entreprenører. Man har da flere muligheter.
Man kan enten få tildelt kontrakter direkte, eller man kan
gå med i et arbeidsfellesskap. Jeg registrerer også at
mange er med som underentreprenører til andre større
entreprenører.
Jeg er opptatt av at denne muligheten fortsatt skal
være der, for jeg tror det er et veldig viktig bidrag i dette
arbeidet innenfor vegsektoren. Derfor er jeg opptatt av
dette videre. Det er en balansegang mellom det å sørge
for at vi har passe størrelse på byråkratiet, at det ikke skal
bli for stort, samtidig som vi får mange nok aktører i
markedet.
Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil berre gjenta det
eg sa i stad. Eg konstaterer at dei tilboda som er komne
inn, er frå dei store. Dei faktiske tala viser at det stort sett
berre er dei store som har levert tilbod. Det tyder på at
ein ikkje har fått til den gode konkurransen som ein kun­
ne fått, og som kanskje òg ville gitt endå meir veg for
pengane.
Eg har dessverre ikkje fått noko godt argument for
kvifor ein har dette eigenkapitalkravet. Dersom det er
tryggleiken ein ønskjer å ta vare på, måtte det vere nok at

14. mai -- Ordinær spørretime
2003 2845
ein hadde ein bankgaranti. Eg må òg minne om at ein ei­
genkapital kan brukast opp på ein jobb, at ein har fleire
jobbar, og at det er det same eigenkapitalkravet som blir
stilt overalt. Så bankgaranti må vere det beste dersom ein
skal ha tryggleik.
Eg vil då spørje statsråden om det ikkje hadde vore
noko å vurdere å halde seg til berre ein bankgaranti for
det einskilde oppdraget.
Statsråd Torild Skogsholm: Det viktigste i denne
sammenhengen er at vi får mer veg igjen for pengene. Så
må vi se på hvordan vi skal gjøre det. Er vi på rett veg,
eller er vi ikke på rett veg?
De signalene vi har fått så langt, er at vi er på rett veg.
Det er viktig at vi har rom for både små, mellomstore og
store aktører i markedet. Det vil jeg arbeide for videre.
Jeg tror vi gjør oss selv en bjørnetjeneste hvis vi ikke gir
dette rommet også for små og mellomstore entreprenø­
rer. Det er viktig. De spørsmålene som her reises knyttet
til egenkapital og bankgaranti, er spørsmål som det vil
være naturlig å evaluere etter den første fasen, og se om
det er grunn til å endre på dette eller ikke. Nå er vi på god
vei. Det vi ser av indikasjoner, tyder på at vi er på god
vei i forhold til målet. Det vil hele tiden måtte være en
avveining hvor stort byråkrati vi må ha for å hanskes
med veldig mange entreprenører i forhold til å ha et pas­
se antall. Men vi må ha rom for små og mellomstore ak­
tører også.
Presidenten: Spørsmål 21 vil bli besvart til slutt i
spørretimen.
S p ø r s m å l 2 2
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille for­
svarsministeren følgende spørsmål:
«Krigsinvalidehjemmet Bæreia på Kongsvinger sliter
økonomisk, og har dermed en noe usikker fremtid.
Ser statsråden at hun alene, eventuelt sammen med
andre departement, kan bidra til at dette viktige stedet for
våre krigsinvalider kan se lysere på fremtiden, og dermed
sikre at de som har behov for et slikt sted etter en innsats
for fedrelandet, kan få være der etter deres ønske og be­
hov?»
Statsråd Kristin Krohn Devold: Stiftelsen Krigs­
invalidehjemmet Bæreia er en selvstendig stiftelse etab­
lert av Krigsinvalideforbundet og har i en årrekke gitt re­
konvalesentopphold for krigsinvalider og deres partnere.
Opphold for denne gruppen blir dekket over Sosialde­
partementets og Helsedepartementets budsjetter. Sosial­
departementet er også representert i stiftelsens styre.
Som selvstendig stiftelse har styret ved Bæreia det
formelle ansvar for å påse at driften av hjemmet er tilpas­
set antall brukere. Etter hvert som krigsinvalider faller
fra, må driften ved hjemmet vurderes i lys av det. For­
svarsdepartementet er ikke involvert i driften av hjemmet
og har som sådant ikke ansvar for hjemmet. Som for­
svarsminister føler jeg likevel et moralsk ansvar for å
medvirke til at våre krigsinvalider gis et tilbud om re­
kreasjon så lenge de har behov for det.
FN­Veteranenes Landsforbund har uttrykt ønske om å
overta Bæreia til rekreasjonsopphold for soldater som
har vært i internasjonal tjeneste, og deres familier.
Det vil være positivt om forbundet gjennom kamerat­
treff og andre arrangementer kan bidra til driften av Bær­
eia. Med dagens driftsutgifter og med et raskt synkende
antall krigspensjonister vil FN­Veteranenes Landsfor­
bunds aktiviteter neppe gi tilstrekkelig inntektsgrunnlag
for Bæreia.
Stiftelsen Krigsinvalidehjemmet Bæreia må derfor
vise kreativitet og handlekraft for å bruke de muligheter
til inntjening som finnes for hjemmet. Jeg er gjort kjent
med at tiltak er iverksatt for å finne gode økonomiske
løsninger, deriblant å åpne Bæreia for nye brukergrup­
per.
Behovet for tildelinger over offentlige budsjetter er
beregnet å øke til ca. 20 mill. kr i år 2008. Over forsvars­
budsjettet kan det ikke gis støtte til Bæreia i denne stør­
relsesordenen.
Stortinget bevilget i inneværende budsjett, i tråd med
Regjeringens føringer, 6 mill. kr til FN­Veteranenes
Landsforbund. Så vidt jeg husker, foreslo Fremskritts­
partiet, som eneste parti, å kutte bevilgningen til de fri­
villige forsvarsforeningene med 5 mill. kr i høstens bud­
sjettinnstilling. Dersom dette skulle fordeles forholds­
messig mellom organisasjonene, ville det betydd en re­
duksjon på ca. 600 000 kr til FN­Veteranenes Lands­
forbund, og dermed også sannsynligvis reduksjon til
Bæreia.
Hvilken støtte de frivillige forsvarsforeningene -- her­
under FN­Veteranenes Landsforbund -- vil få fra For­
svarsdepartementet neste år, klargjøres i forbindelse med
neste års budsjettproposisjon. Det er deretter opp til FN­
Veteranenes Landsforbund om de eventuelt vil benytte
Bæreia i forbindelse med forbundets aktiviteter.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret, som var en oppsummering -- noe av historie og
noe av realiteter.
Det er klart at et slikt sted som Bæreia, som ligger så­
pass fint til og har muligheter for å gi rekreasjon nettopp
til de personer som har ytt en stor tjeneste for fedrelan­
det, både innenlands og i utlandet, trengs -- det er det ikke
tvil om. Når man vet at det kanskje finnes
50 000 tysklandsveteraner og nærmere 60 000 som har
vært i internasjonal tjeneste, f.eks. i Korea, Kongo, Liba­
non, Sinai, Namibia, på Balkan m.m., er det klart at be­
hovet skulle være der. Og behovet er nok større enn det
de pengene som er bevilget, skulle tilsi.
Jeg vet at det var et møte på Kongsvinger i går om
denne saken. Det ble kanskje ikke lovet noen penger der,
men det har i alle fall blitt en dialog, slik at man kan se
lysere på framtiden. Jeg håper at statsråden kan være
med på dette.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Det er helt riktig
som spørsmålsstilleren sier. Statssekretæren i Forsvars­

14. mai -- Ordinær spørretime 2003
2846
departementet var på Bæreia i går, og det er tett og god
dialog mellom Forsvarsdepartementet og interessentene
rundt Bæreia.
Likevel er det grunn til å understreke at både Sosial­
departementet og Helsedepartementet først og fremst er
riktig adresse for helsetiltak og også rekreasjon, mens
Forsvarsdepartementet -- nettopp fordi vi synes dette er
en så viktig gruppe -- hittil har bidratt til driften av Bær­
eia gjennom de støtteforeningene som er etablert. Over
forsvarsbudsjettet har FN­Veteranenes Landsforbund fått
til sammen 4,3 mill. kr til aktiviteter knyttet til Bæreia
for 2003. Av disse gikk 1,7 mill. kr direkte til driftsstøtte,
i tillegg fikk de 1,7 mill. kr til drift av organisasjonen.
Dette er en støtte på 6 mill. kr -- en støtte som nettopp går
til den viktige gruppen som spørreren er opptatt av.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker nok en gang
for svaret.
De beløp som statsråden nevner, er riktige, men dess­
verre er ikke beløpet stort nok. Bæreia sliter med en noe
usikker framtid på grunn av at de mangler noen penger.
Når det gjelder budsjettet, har alltid Fremskrittspar­
tiet vært positiv til å bevilge penger til ideelle lag og or­
ganisasjoner, spesielt innen Forsvaret, så det statsråden
henviste til, skal jeg sjekke. Fremskrittspartiet skal i
hvert fall være det partiet som ønsker og vil være med
på å bidra med penger til dette. Jeg overlater for så vidt
stafettpinnen til statsråden, slik at vi i fellesskap -- både
Fremskrittspartiet, andre partier, Forsvarsdepartementet
og andre departementer -- kan skaffe nok penger til vi­
dere drift av Bæreia, for driften er viktig for dem som
har ytt en stor tjeneste for sitt land, både hjemme og
ute.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg er helt enig
med spørsmålsstilleren i at det er viktig at man her ser
bredt på muligheter til å skaffe inntekter til Bæreia. Her
kan ulike offentlige budsjetter være en kilde, men det er
også viktig å få nye brukergrupper til Bæreia, og at stif­
telsen vurderer kreative tiltak for å skaffe seg inntekter.
Noen av de innspill jeg har mottatt, dreier seg om salg av
deler av eiendommen, salg med klausul om overtakelse
etter at krigsinvalidene ikke lenger har behov for hjem­
met, osv. Men disse spørsmålene regner jeg med at vi
kan få komme tilbake til i forbindelse med høstens stats­
budsjett. Og bevilgninger til FN­Veteranenes Landsfor­
bund skal vi i fellesskap være med på å vedta i novem­
ber--desember dette år.
S p ø r s m å l 2 3
Ågot Valle (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til
forsvarsministeren:
«En del av dem som har deltatt i utenlandsoperasjo­
ner, sliter med psykiske skader i ettertid og opplever at
de i stor grad er overlatt til seg selv. De føler at de blir ut­
satt for en svært urettferdig behandling fra samfunnet,
ved at de f.eks. ikke blir tilkjent noen erstatning som føl­
ge av de skader de er påført under tjeneste.
Har statsråden oversikt over hvor mange som i dag er
arbeidsuføre pga. psykiske problemer etter utenlandstje­
neste, og hva vil Regjeringen gjøre for å bedre deres situa­
sjon?»
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg er svært glad
for dette spørsmålet, for det er en viktig problemstilling.
Forsvaret har satt i verk en rekke tiltak for å hindre at
personell som deltar i internasjonal tjeneste får psykiske
skader. Før avreise blir personellet testet grundig fysisk
og psykisk, og bare de som blir funnet skikket, tilbys in­
ternasjonal tjeneste. I løpet av tjenesten får personellet
kontinuerlig tilbud om medisinske tjenester, herunder
støtte fra stressmestringsteam. Etter avsluttet tjeneste
gjennomgår personellet en grundig medisinsk vurdering
og får informasjon om alle de støttetilbud som finnes.
Ved behov blir personellet henvist videre til det sivile
helsevesenet.
Det finnes ikke eksakte tall på hvor mange som er ar­
beidsuføre på grunn av psykiske problemer etter interna­
sjonal tjeneste. Forsvaret har imidlertid gjennomført om­
fattende undersøkelser som gir oss en viss indikasjon på
problemets omfang.
For perioden 1990--2001 er opplysninger fra Rikstryg­
deverket benyttet i en større undersøkelse om soldathel­
se. Undersøkelsen viser gledelig nok at færre var syk­
meldt på grunn av psykiske problem blant personell som
hadde deltatt i internasjonal tjeneste, enn hva tilfellet var
for en sammenlignbar kontrollgruppe som ikke hadde
deltatt i internasjonal tjeneste. Antallet uføretrygdede var
under halvparten -- i den gruppen som hadde deltatt i in­
ternasjonal tjeneste -- i forhold til funn i kontrollgruppen.
Dette tyder på at de tiltak Forsvaret har iverksatt for å sik­
re soldatenes psykiske helse, fungerer godt.
Det er det sivile helsevesenet, og ikke Forsvaret, som
har det lovpålagte ansvaret for å yte helsetjenester til tid­
ligere militært personell. Forsvaret er imidlertid opptatt
av å gi personell som har vært i internasjonal tjeneste,
nødvendig oppfølging. Derfor arbeider vi i dag i For­
svarsdepartementet med et forslag til forskrift om erstat­
ning for psykiske senskader som følge av tjenestegjøring
i internasjonale fredsoperasjoner. Utkastet vil i løpet av
denne måneden bli sendt på høring. Formålet er nettopp
det spørreren tar opp, å yte økonomisk kompensasjon til
personell som har pådratt seg psykiske lidelser, og som
ikke er tilkjent erstatning på annet grunnlag.
Forsvarets sanitet skal også i løpet av året vurdere et
utvidet tilbud om psykisk helsevern, bl.a. ved en tettere
og mer langvarig oppfølging etter endt tjeneste. Fokus
rettes mot rask behandling etter hendelser for å unngå at
plagene blir kroniske. I tillegg er Forsvarets sanitet i ferd
med å planlegge et medisinsk senter ved Ullevål univer­
sitetssykehus. Senteret skal bl.a. skaffe erfaringsdata fra
internasjonale operasjoner for å sørge for at utvelgelse,
veiledning og eventuell behandling av personellet blir
optimal. Målet er en mest mulig integrert løsning med
det sivile helsevesenet.
Nettopp i en situasjon der Forsvaret har et høyt inter­
nasjonalt engasjement i fredsskapende arbeid, er det ar­

14. mai -- Ordinær spørretime
2003 2847
beidet som nå er igangsatt i Forsvarsdepartementet, vik­
tig, og jeg er derfor glad for at jeg fikk anledning til å si
at det skjer noe i praksis.
Ågot Valle (SV): Det siste er jo utrolig viktig, at en
samtidig, mens en sender folk til utlandet, virkelig følger
opp hjemme. Det er altså utrolig viktig at både Forsvaret
og statsråden erkjenner det ansvaret en har overfor disse,
slik at ikke den store uretten som ble gjort mot krigssei­
lerne, blir gjort på nytt igjen.
For å ta noe av det statsråden svarte på: Jeg tror at en
er nødt til å gjøre enda flere undersøkelser enn de Riks­
trygdeverket har foretatt. For det er jo nettopp det mange
av disse -- iallfall de jeg har snakket med -- opplever, at
inngangen inn for å bli anerkjent i Rikstrygdeverket er
veldig smal. Derfor tror jeg en trenger en mye større forsk­
ningsbase. Så er også problemet at stressmestringsteam­
et pr. i dag ikke gir god nok oppfølging. Men hoved­
spørsmålet er: Erkjenner statsråden at Forsvarsdeparte­
mentet, og statsråden, har et ansvar for disse også når de
kommer ut i det sivile liv, et godt stykke ut i det sivile
liv?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Både jeg selv og
Forsvarsdepartementet erkjenner selvsagt at når vi sen­
der personell til internasjonale tjenester, har vi både en
moralsk og en formell forpliktelse til å sørge for at det
blir en minimal belastning for dem resten av livet. De
gjør en utrolig viktig jobb på vegne av landet, og de er
sendt ut med et klart politisk mandat i ryggen. Samtidig
er det viktig å finne løsninger der Forsvarsdepartementet
sammen med andre departement er i stand til å gi dem et
optimalt tilbud når de kommer hjem igjen. Det er f.eks.
ikke ønskelig med et eget helsetilbud ved siden av det or­
dinære helsevesenet. Det er også grunnen til at vi har gått
i dialog med Ullevål sykehus om et samarbeid på oppføl­
gingssiden, et samarbeid for å utrede hvilke behov det er,
og et samarbeid om erfaringsdata. Jeg er den første til å
innrømme at vi trenger erfaringsdata fra dem som har
vært ute, og tiltak er i gang for å la det komme dem som
har vært ute, til gode.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret.
Jeg tar det svaret for et ja -- at ja, vi skal ta et større an­
svar enn det vi gjør i dag -- fra statsrådens side. Jeg vil
gjerne at statsråden bekrefter det.
Så vil jeg gjerne at hun skal utdype forskriftene som
det nå arbeides med for å gi økonomisk hjelp, for det er
jo også noe av problemet, at fallet er veldig stort. Verdig­
heten faller fort når en har vært soldat ute og så kommer
hjem til veldig store økonomiske problemer, som mange
av dem har. Jeg har fått innspill på en ordning som jeg
gjerne vil at statsråden skal kommentere, nemlig at For­
svaret kommer inn med en økonomisk startpakke før for­
sikringsordninger er kommet på plass -- for det vet vi tar
veldig lang tid.
Jeg vil også utfordre statsråden på at hun setter ned en
gruppe som kan se på dette fra et tverrfaglig synspunkt,
og at det offentlige kan få anledning til å diskutere dette
problemet senere.
Presidenten: Presidenten har forståelse for at statsrå­
den på 1 minutt ikke har svaret på alle disse spørsmålene.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg skal gjøre mitt
beste.
Først: Det er riktig at erstatnings­ og forsikringsord­
ninger vi har i dag, er basert på prinsippet «full erstat­
ning», altså at skadelidte skal stilles i den samme økono­
miske situasjon som han ville vært i uten skaden. Det er
prinsippet.
Men så peker spørsmålsstilleren på noe viktig, nemlig
på problemet f.eks. med den tiden som går etter at man er
kommet hjem, før erstatningen utbetales -- for utbetalin­
gen kan ta tid. I tillegg har spørreren pekt på problemet
for mennesker som kan ha psykiske senskader, og som
ikke kommer inn under vanlige erstatningskriterier. Den­
ne siste gruppen mener vi å fange opp med de nye for­
skriftene som er på høring.
Når det gjelder praktiske tiltak som kan avhjelpe den
enkelte mens han venter på erstatning -- enten han står i
kø innenfor trygdesystemet eller i andre typer køer i and­
re typer offentlige instanser -- er jeg villig til å se på på
hvilke måter Forsvaret her kan være til hjelp, enten ved å
søke å få fortgang i saksbehandlingen eller på andre må­
ter minimere konsekvensen for den enkelte.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 10.
S p ø r s m å l 1 0
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Øy­
vind Vaksdal til olje­ og energiministeren, vil bli besvart
av miljøvernministeren på vegne av olje­ og energiminis­
teren.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg vil stille følgende spørs­
mål:
«Ifølge KraftNytt 7. mai i år var den norske og svens­
ke magasinfyllingen 18,7 TWh mindre enn normalt i uke
19. Selv om man har sett en liten forbedring de siste
uker, er situasjonen alt annet enn tilfredsstillende. Uten
store mengder nedbør i de kommende måneder vil man
kunne oppleve en vinter med enda større problemer enn
de vi hadde sist vinter, med en eksplosjonsartet utvikling
i strømprisen og fare for utkobling og rasjonering.
Hvilke tiltak vil Regjeringen sette i verk for å få kon­
troll med situasjonen?»
Statsråd Børge Brende: Sårbarhet for variasjoner i
været er et grunnleggende forhold ved den norske kraft­
forsyningen. Etter mange år med rikelig nedbør og stor
vannkraftproduksjon fikk vi i vinter en påminnelse om
hvilke konsekvenser en periode med lite nedbør kan ha
for en nasjon som er meget avhengig av vannkraft.
Situasjonen i vinter var lenge bekymringsfull. Utvik­
lingen utover våren -- med relativt mildt vær, økte tilsig

14. mai -- Ordinær spørretime
Trykt 26/5 2003
2003
2848
og stor import -- har imidlertid gitt en betydelig bedring
av situasjonen. Nedtappingen av magasinene ble redu­
sert, og den norske produksjonen i mars og april ble den
laveste som er registrert siden 1980. Snøsmeltingen er nå
i gang, og magasinfyllingen øker.
Prisene på den nordiske kraftbørsen har også stabili­
sert seg i forhold til i vinter. At kraftprisene fortsatt er
høyere enn vanlig på denne tiden av året, reflekterer at
det fortsatt er knappere tilgang på vann i kraftmagasine­
ne enn normalt. Ved inngangen til uke 18 var magasin­
fyllingen 19,2 pst., 18 prosentpoeng lavere enn middelni­
vået for denne uken. Utgangspunktet ved den sesongen
vi nå går inn i, er derfor svakere enn i tidligere år. Utvik­
lingen i magasinfyllingen fremover vil imidlertid avhen­
ge av værforholdene resten av våren, sommeren og høs­
ten.
Basert på erfaringene i vinter er det likevel viktig å
komme raskt i gang med arbeidet for en sikrere kraftfor­
syning. Regjeringen har allerede igangsatt arbeidet med å
vurdere tiltak som kan redusere sårbarheten for tilsvaren­
de situasjoner. Et viktig mål er at vi skal ha en energifor­
syning som sikrer at det er nok energi i markedet til ak­
septable priser -- for både husholdninger, industri og den
offentlige forvaltning. For å oppnå dette er det nødvendig
både å vurdere kortsiktige tiltak som kan avhjelpe en
oppstått tørrårssituasjon, og mer langsiktige tiltak som
reduserer den grunnleggende sårbarheten for tørrår i
kraftforsyningen.
Det vil være nødvendig med omfattende tiltak over et
bredt felt for å bedre den norske forsyningssikkerheten. I
tillegg til å styrke overføringskapasiteten for å unngå
unødvendige flaskehalser, både innenlands og mot utlan­
det, vil jeg på vegne av olje­ og energiministeren trekke
frem viktige elementer som Regjeringen prioriterer:
1. Tilgangen på ulike nye fornybare energikilder byr på
mange muligheter til en omlegging av energiproduk­
sjon og ­forbruk. Regjeringen vil prioritere satsingen
på dette området høyt.
2. Vi må spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi oss
bedrede muligheter til å bruke energi på en mer for­
nuftig måte enn tidligere. Arbeidet med energisparing
er et hovedsatsingsområde for Enova.
3. Vi må få til en best mulig utnyttelse av vannkraften vi
allerede har bygd ut. Det er derfor viktig at det legges
til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleg­
gene våre.
4. Vi må utnytte naturgassressursene våre på en fornuf­
tig måte, og Regjeringen vil nå følge opp gassmeldin­
gen i samsvar med Stortingets vedtak.
Regjeringen vil trekke opp politikken for en sikker og
miljøvennlig energiforsyning i en stortingsmelding om
forsyningssikkerheten, som vil bli lagt frem før årsskif­
tet.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Hovedårsaken til de problemene vi hadde sist vinter,
var selvfølgelig det politisk styrte tilbud som lå i marke­
det, i og med at man i de senere år aktivt politisk har hind­
ret kraftutbygging i Norge. Resultatet av dette har vi i
Fremskrittspartiet advart mot i mange år -- dessverre uten
å bli hørt. De tiltak-- eller rettere sagt, mangel på tiltak --
som statsråden her nevner, vil på ingen måte berge oss
gjennom en lignende vinter dersom vi skulle få en like
nedbørsfattig høst.
Hva må egentlig til for at Regjeringen skjønner alvo­
ret i situasjonen, kaster av seg handlingslammelsen og
foretar seg noe aktivt?
Statsråd Børge Brende: Det som gjør oss meget sår­
bare om vinteren, er at 90 pst. av elektrisiteten i Norge
kommer fra vannkraft. Når det er tørrår, vil vi faktisk ha
en utfordring -- uavhengig av om vi har tilgang på mer
vannkraft. Regjeringen jobber nå med det spørsmålet, og
energi­ og miljøkomiteen har til behandling en sak knyt­
tet til økt tilgang på vannkraft. Vi er tilhengere av en
oppgradering av de vannkraftanleggene som allerede er
til disposisjon.
Skal man bli mindre sårbar i forhold til tørrår og
greie å få ny kraft inn i det nordiske kraftmarkedet, er
man avhengig av å satse mer på fornybar energi. Her
har man en målsetting om 4 TWh fra vannbåren varme
og 3 TWh fra vind. I tillegg har Stortinget åpnet for at
det skal kunne bygges tre konvensjonelle gasskraftverk.
Der er konsesjon gitt, og det er opp til dem som har fått
konsesjon, å vurdere løpende om det er regningssvaren­
de i dagens kraftprismarked å igangsette disse prosjek­
tene.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker igjen statsråden
for svaret.
Heller ikke på lang sikt vil situasjonen bedre seg gjen­
nom Regjeringens energipolitikk -- eller rettere sagt man­
gel på energipolitikk. Regjeringens trenering av kraftpro­
duksjon basert på gass er et eksempel på dette. Et annet
eksempel er Regjeringens holdning til vannkraftproduk­
sjon, som vi så da Regjeringen like før påske sa nei takk
til 0,5 TWh -- ren og ny vannkraft -- fra Saudafjellene.
Er det ikke snart på tide at Regjeringen ser lyset
-- bokstavelig talt -- og sørger for at det norske folk og
norsk industri får nok kraft til fornuftige priser?
Statsråd Børge Brende: Jeg har litt vanskeligheter
med å kjenne meg igjen i det bildet som representanten
Vaksdal nå tegner. Jeg trodde faktisk at vi var enige om
at man ikke blir mindre sårbar i forhold til en tørrårssitua­
sjon hvis man legger alle eggene i én kurv -- som er vann­
kraft. Likevel har Regjeringen fremmet en sak for Stor­
tinget nå om Sauda. Det er også varslet en oppgradering
av de anleggene som allerede ligger der. I tillegg nevnte
jeg 7 TWh knyttet til fornybar energi og den satsingen vi
har på Enova.
At Regjeringen angivelig skal være handlingslammet
i forhold til bruk av gass, kan jeg ikke fatte. Det er gitt
konsesjon til tre konvensjonelle gasskraftverk. Man kan
stikke spaden i jorden i morgen. Men jeg mener at det
bør skje uten bruk av statlige strukturtiltak eller struktur­
fond. Det må rett og slett kunne gjennomføres fordi det

Forhandlinger i Stortinget nr. 189
14. mai -- Ordinær spørretime
S 2002--2003
2003 2849
(Statsråd Brende)
er lønnsomt økonomisk og regningssvarende i markedet,
og ikke gjennom statlige subsidieringer.
Presidenten: Vi går så til spørsmål 24.
S p ø r s m å l 2 4
Øyvind Korsberg (FrP): «Ifølge den danske miljø­
vernminister Hans Chr. Schmidt og finansminister Thor
Pedersen får danske skattebetalere mest miljø for penge­
ne ved å investere i klimatiltak i utlandet fremfor i Dan­
mark. Den danske regjering legger derfor opp til å nå
Kyoto­kravene bl.a. ved å kjøpe seg til uutnyttede CO 2 ­
kvoter i utlandet og ved å investere i utenlandske miljø­
prosjekter. Samme forutsetninger gjelder i stor grad for
Norge.
Hvilke analyser av kost­nytte­effekter har statsråden
foretatt for klimatiltakene til den norske regjering?»
Statsråd Børge Brende: Kostnadseffektivitet er et
sentralt hensyn i klimapolitikken, som i miljøpolitikken
for øvrig. Det er viktig å velge løsninger som gir størst
miljøgevinst i forhold til kostnadene. Regjeringen legger
derfor stor vekt på nasjonal og internasjonal kvotehandel
som virkemiddel.
Kvotehandel vil bidra til å sikre kostnadseffektivitet i
klimapolitikken, fordi bedriftene selv vil kunne bestem­
me hvilke utslippsreduserende tiltak som skal gjennom­
føres, når de skal gjennomføres, og i hvilken grad de vil
kjøpe eller selge kvoter. Det vil være i bedriftenes egen
interesse å sette i verk de rimeligste tiltakene først og re­
dusere utslippene fra egen virksomhet dersom de har til­
tak som er billigere enn forventet kvotepris.
Norge har forpliktet seg til at de årlige klimagassut­
slippene i perioden 2008--2012 i gjennomsnitt ikke skal
være mer enn 1 pst. høyere enn i 1990. I fjor gikk klima­
gassutslippene i Norge ned med 2,5 pst., så nå ligger vi
5 pst. over det nivået som er fastsatt i Kyotoprotokollen.
Norge har i klimaforhandlingene arbeidet for at utslipps­
begrensningene skal kunne gjennomføres på en fleksibel
måte, men samtidig slik at den miljømessige troverdighe­
ten ikke svekkes. Norge har i stor grad fått gjennomslag
for dette i forhandlingene. Kyotoprotokollen åpner for
bruk av fleksible mekanismer: internasjonal kvotehandel,
den grønne utviklingsmekanismen og felles gjennomfø­
ring mellom industriland. Samtidig sier Kyotoprotokollen
at bruken av mekanismene skal komme i tillegg til bruk av
nasjonale virkemidler. Dette ligger også til grunn i den
danske klimastrategien -- som jeg har studert grundig -- der
det slås fast at Danmark akter å leve opp til sine internasjo­
nale forpliktelser, og at det fortsatt skal satses på nasjonale
virkemidler i tillegg til bruken av mekanismene.
Regjeringen legger opp til at Norge skal overholde
sine utslippsforpliktelser gjennom nasjonale tiltak, sup­
plert med en aktiv bruk av de fleksible mekanismene un­
der Kyotoprotokollen. Gjennom sitt samtykke til hoved­
trekkene i klimameldingen og tilleggsmeldingen, samt
ratifikasjon av Kyotoprotokollen, har Stortinget sluttet
seg til dette.
Denne fleksibiliteten er meget viktig. Det er jeg enig
med representanten i, selv om vi er noe uenige om ratifi­
kasjonen av Kyoto­avtalen og et internasjonalt klima­
regime. Både beregninger for norsk økonomi og anslag
for OECD­området under ett viser at kostnadene ved å
gjennomføre Kyotoprotokollen blir mye høyere hvis det
ikke gis anledning til bruk av fleksible mekanismer. Ved
å gi norske bedrifter mulighet til å delta i internasjonal
kvotehandel vil en i stor grad kunne overlate til markedet
å avgjøre om det er mest lønnsomt å sette i verk tiltak
hjemme eller i utlandet.
De samfunnsøkonomiske kostnadene ved tiltak mot
klimagassutslipp er grundig dokumentert i ulike klima­
meldinger fra skiftende regjeringer. Jeg vil også fremhe­
ve analyser av tiltakskostnader gjennomført av industrien
selv og presentert i hvitboken om klimagassutslipp fra
norsk landbasert prosessindustri.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Dette er et svært viktig spørsmål. Det rent klimames­
sige skal jeg la ligge nå, men det politiske, og spesielt når
det gjelder faren for økt arbeidsledighet, vil jeg komme
inn på, for på en energikonferanse som har vært holdt tid­
ligere denne uken, kom det fram at 90 pst. av de investe­
ringene som kommer til å bli foretatt i prosessindustrien,
vil bli gjort i land som ikke har ratifisert Kyoto­avtalen.
Da står man overfor en voldsom utfordring.
Vi statsråden sørge for at norske miljøkrav overfor be­
drifter -- og klimatiltak -- ikke blir strengere enn kravene i
de landene vi konkurrerer med, slik at vi unngår å miste
en del industriarbeidsplasser til land som ikke har ratifi­
sert Kyoto­avtalen, og som har langt lavere miljøkrav på
andre områder?
Statsråd Børge Brende: Jeg er enig med represen­
tanten i at dette er et svært viktig spørsmål. Vi så jo i for­
bindelse med de flommene som var i Europa i fjor som­
mer, at det ikke å ta klimautfordringene på alvor, kan
medføre veldig store økonomiske kostnader. Dette var en
illustrasjon på hvilke følger det kan få hvis man ikke
håndterer klimautfordringene.
Når det gjelder den norske prosessindustrien, er situa­
sjonen slik at den industrien i dag ikke betaler elektrisi­
tetsavgift -- den er fritatt for det. Den er også fritatt for
CO 2 ­avgift. Prosessindustrien i Norge står for 30 pst. av
klimagassutslippene, mens den i EU står for 5 pst. av kli­
magassutslippene. Jeg har nå en god dialog med prosess­
industrien i forhold til hva den kan levere av norske
klimagassutslipp i tiden fremover. Vi vil selvsagt også
gjennomføre nasjonale tiltak. Men, som jeg sa: Vi må
også ha en åpning for bruk av fleksible mekanismer.
Hvor disse klimagassreduksjonene kommer, er ikke av­
gjørende. Det at de faktisk skjer, er det viktige for det
globale klimaet.
189

14. mai -- Ordinær spørretime 2003
2850
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker igjen statsråden
for svaret. Det å knytte en flom i Europa til klimagassut­
slipp er det vel stort sett bare politikere som tør å ta sjan­
sen på. Det er iallfall ikke noen seriøse klimaforskere
som har koblet det direkte sammen.
Jeg er glad for at statsråden har en god dialog med
PIL, det har også de politiske partiene her i huset. Jeg er
helt enig i at man må få lov til å bruke de fleksible meka­
nismene fullt ut og der de har mest effekt.
Den danske regjeringen vil ha en klimaoversikt over
hvor stor CO 2 ­reduksjon den danske klimapolitikken
egentlig har gitt, og hvor mye den har kostet på 1990­tal­
let. Vil den norske regjeringen synliggjøre kost­nytte­ef­
fekten også her hjemme overfor industrien og de enkelte
bedriftene?
Statsråd Børge Brende: Som jeg sa i mitt første svar
til representanten Korsberg, er de samfunnsøkonomiske
kostnadene ved tiltak mot klimautslipp grundig dokumen­
tert i de to klimameldingene fra skiftende regjeringer. Det
er også to store vedlegg i de to meldingene som gjennom­
går tiltakskostnader og de samfunnsøkonomiske sidene.
Når det gjelder flommene i Europa i fjor sommer, sa
jeg at det var en illustrasjon på hva som vil kunne skje
hvis vi ikke gjør noe med klimautfordringene. Jeg har
aldri sagt -- og det finnes det faktisk ikke dokumentasjon
på -- at disse flommene skyldtes klimaendringer, men det
er den type vær man vil se mer av -- og mye mer av -- hvis
man ikke gjør en skikkelig jobb her.
Men vi er enige om at det ikke må bli fremstilt slik at
om man kjøper kvoter eller investerer i u­land i forhold
til klimagassreduksjoner, skal det bli sett på som dårlige­
re tiltak enn andre. Situasjonen er at det er dyrere å gjen­
nomføre slike tiltak i Norge enn i disse andre landene,
men det er også viktig for oss å vise at vi går foran her
hjemme for å få andre til å være med, slik at man kan
hindre en negativ utvikling.
S p ø r s m å l 2 5
Fra representanten Berit Brørby til miljøvernministe­
ren:
«O. Mustad & Søn AS har fått pålegg om å skifte kje­
mikalier i forbindelse med overflatebehandling av fiske­
kroker. Preparatet de i dag bruker på dispensasjon, ble
forbudt 1. januar 2002. Bedriften har testet ut andre kje­
mikalier, men har så langt ikke fått verifisert at det fun­
gerer tilfredsstillende, og har søkt SFT om en forlengelse
av dispensasjonen som utgår 1. januar 2004.
Vil initiativ tas slik at fristen kan forlenges og bedrif­
ten gis tid til å finne akseptable kjemikalier til overflate­
behandling av fiskekroker?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 2 6
Åslaug Haga (Sp): Mitt spørsmål til miljøvernminis­
teren er følgende:
«Miljøvernministeren godkjente den 11. april etable­
ring av golfbane på noe av landets beste matkornarealer,
på Atlungstad i Stange kommune. Det går fram av saks­
dokumentene at planområdet er del av et stort sammen­
hengende landbruksområde som er meget godt egnet til å
dyrke matkorn, og som representerer noe av den mest
næringsrike jorda i landet.
Hvorfor valgte statsråden å overse den klare anbefa­
linga fra landbruksmyndighetene om å si nei til omdispo­
nering av disse arealene?»
Statsråd Børge Brende: I arealpolitikken er det nød­
vendig å vurdere sektorinteressene opp mot hva som gir
den beste løsningen ut fra en bred samfunnsmessig vur­
dering. Kommunene har en viktig og vanskelig oppgave
for gjennom kommuneplanarbeidet å få til en bærekraftig
utvikling av lokalsamfunnet som ivaretar både økologis­
ke, økonomiske og sosiale hensyn.
Jeg ser positivt på at kommunen har fått i stand en in­
terkommunal utredning av alternative lokaliseringer av
golfbane i Hamar­regionen. Uttalelsene fra landbruks­
myndighetene viser at etablering av golfbane på Atlung­
stad må avveies mot jordvernhensyn. Samtidig er jeg
enig i kommunens vurdering av at det i Hamar­regionen
er vanskelig å finne banealternativer som både tilfreds­
stiller kravene til en god golfbanelokalisering, og som
ikke er i konflikt med andre arealbruksinteresser.
I denne saken har jeg lagt avgjørende vekt på de vur­
deringer Stange kommunestyre, altså det lokale selvsty­
ret, har foretatt, og at Hedmark fylkeskommune ved fyl­
kesutvalget etter en helhetlig vurdering ikke har motsatt
seg etablering av golfbane på Atlungstad.
Jeg har også lagt til grunn at etablering av et golfan­
legg av høy kvalitet vil få positive ringvirkninger og bli
en katalysator for bosetting, næringsutvikling, rekreasjon
og turisme i Hamar­regionen.
Etter en samlet vurdering kom jeg derfor til at det var
grunnlag for å godkjenne arealet for golfbane på Atlung­
stad.
Jeg forutsetter at landbruksmyndighetene vil bli truk­
ket med i reguleringsplanprosessen for å sikre detaljløs­
ninger som tar hensyn til at arealene kan tilbakeføres til
jordbruk dersom golfaktiviteten skulle opphøre.
Jeg vil også tilføye følgende: Den samme dagen som
jeg avgjorde saken på Atlungstad, avgjorde jeg to andre
golfbanesaker. Den andre golfbanesaken var i Aurskog­
Høland kommune, Finstadbru. Denne golfbanen ble god­
kjent. Den tredje golfbanesaken, i Gran kommune -- Grana­
volden -- sa jeg nei til.
Vi må være klar over at golf er i ferd med å bli en
idrett for alle i Norge. Norges Golfforbund har passert
100 000 i medlemskap, og over 10 000 nye begynner
hvert år å spille golf. Etableringen av gode golfanlegg
har positiv betydning for folkehelsen. Golfbaner er
idretts­ og rekreasjonsanlegg for moderne friluftsliv.
Selv om golfbanene lokaliseres på dyrket mark, vil de
kun beslaglegge en meget liten del av matkornarealet på
landsbasis. Det må man også være klar over. Men de sa­
kene jeg får til vurdering, vurderer jeg konkret ut fra de

14. mai -- Ordinær spørretime
2003 2851
ulike opplysninger som kommer på mitt bord, og det må
være en samlet vurdering, hvor selvsagt også sektormyn­
dighetene og landbruksmyndighetene vil bli tillagt stor
vekt.
Åslaug Haga (Sp): Etter det statsråden nå sier, føler
jeg behov for å understreke at jeg er meget positiv til
golf. Jeg synes det er en flott form for sport, og det er
mange, i alle aldre, som kan glede seg over den.
Jeg forstår også at det er mange bønder som velger å
legge ut arealer til golfbaner, fordi inntjeninga i næringa
er så dårlig.
Men mitt anliggende er ikke å ta golfen, det er ikke å
ta de bøndene som legger ut jord til golfbaner. Mitt anlig­
gende er at det må være mulig å legge golfbaner til områ­
der som ikke representerer den aller beste matjorda.
I tilfellet Atlungstad er det ingen tvil om at miljøvern­
ministeren har valgt å bryte sine egne retningslinjer for
arealplanlegging og golfbaner -- der det står helt klart at
jord som er egnet for matkornproduksjon, skal skjermes.
Spørsmålet mitt videre blir da: Betyr tilfellet Atlung­
stad at jordvernspolitikken er lagt om?
Statsråd Børge Brende: Jeg redegjorde for at vi av­
gjorde tre saker den samme dagen -- én golfbane fikk nei,
og to fikk ja -- ut fra en konkret vurdering av situasjonen.
Når det gjelder golfbanen på Atlungstad, var det bort­
imot et samlet politisk miljø i hele Hedmark som var
sterke tilhengere av denne golfbanen. Man hadde ikke
veldig mange gode alternativer i Hamar­regionen. Jeg
synes det er veldig sterkt når Stange kommune på en
overbevisende og god måte sier at de trenger dette i for­
hold til lokal verdiskaping og for å holde på turister. Det
trengs også en utvikling av denne innlandsregionen, som
har hengt litt etter, og jeg kom til, etter en samlet vurde­
ring, at jeg ikke kunne si nei til dette. Man må også være
klar over at en golfbane vanligvis beslaglegger mellom
500 og 1 000 dekar, men at det er en liten andel av dette
som ikke senere, hvis man skulle ombestemme seg, kan
tilbakeføres til matkornproduksjon.
Åslaug Haga (Sp): Nå er det nok stor tvil om hvor­
vidt det er slik at det ikke fantes gode alternativer i rime­
lig nærhet til Hamar. Det er man uenig om.
La meg videre følge opp med å si at når statsråden nå
har gitt godkjenning for golfbane på Atlungstad, skulle
jeg tro at det vil føre til at en del andre utbyggere vil ten­
ke på nytt -- man har jo trodd at jordvernsinteressene
skulle veie svært tungt i disse prosessene. Men nå tror jeg
at en del vil tenke seg om, fordi man ser at dette, i hvert
fall på Atlungstad, ikke har betydd tilstrekkelig.
Da blir spørsmålet mitt: Kan statsråden garantere at
tilfellet Atlungstad, altså at det å bygge en golfbane på
noe av den aller beste matjorda vi har, er å betrakte som
et engangstilfelle, og at denne saken ikke vil skape prese­
dens?
Statsråd Børge Brende: Først må jeg si at jeg er po­
sitiv til at representanten Haga også er positiv til golf.
Skal man først anlegge nye golfanlegg, må man fak­
tisk ha areal -- og så kan vi da ha en løpende diskusjon
om hvilke areal som er til disposisjon. Jeg bare bekrefter
at golf har kommet for å bli.
Jeg har også fått på bordet dokumentasjon som sier at
en fullverdig 18­hulls golfbane normalt beslaglegger
500--1 000 dekar. Av dette utgjør spillearealet normalt
250 dekar. Det er først og fremst greenen og sandbunker­
ne som medfører tunge inngrep i jordsmonnet. Til
sammen utgjør disse områdene 20 dekar. For et golfba­
neanlegg på 500--1 000 dekar vil man altså måtte regne
med tunge inngrep i jordsmonnet på kun 20 dekar, hvor
tilbakeføring til jordbruk er kostbart. Jeg synes det er
verdt å ta med seg i de vurderingene som foretas, altså at
det av 1 000 dekar er 20 dekar som ikke kan vendes tilba­
ke til matkornareal hvis man skulle gjøre andre vurderin­
ger senere.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 21.
S p ø r s m å l 2 1
Signe Øye (A): Jeg har et spørsmål til kommunal­ og
regionalministeren:
«Stjørdal kommune har et registrert boligbehov for
enslige, enslige forsørgere og unge barnefamilier og har
inngått et samarbeid med boligbyggelaget om å bygge 12
leiligheter med nøktern standard til en rimelig pris. Av
18 søkere sitter boligbyggelaget igjen med kun 3 kontak­
ter. De resterende søkerne må takke nei fordi de ikke får
lån verken i Husbanken, pga. endrede regler, eller lån i
det private markedet.
Hva vil statsråden gjøre for å hjelpe disse gruppene
med å skaffe seg bolig?»
Statsråd Erna Solberg: Saken som representanten
Signe Øye her tar opp, gjelder det planlagte prosjektet
Arnstadåsen Borettslag på Skatval i Stjørdal. Utbygger
og lånesøker på vegne av borettslaget er Trondheim og
Omegn boligbyggelag -- TOBB. Laget har søkt Husban­
kens regionkontor i Trondheim om lån til oppføringen,
og Husbanken har ingen innvendinger mot å innvilge det
omsøkte lånebeløpet, som tilsvarer 47 pst. av totalkost­
nadene på ca. 16 000 kr pr. m 2 . Et problem her kan være
at innskuddene vil bli forholdsvis høye, men Husbanken
kan gi betydelig høyere låneutmåling -- opp til 80 pst. --
og i særlige tilfelle enda mer, slik at kravet til egenkapital
kan senkes hvis TOBB ønsker det. Alternativt kan kom­
munen gi det nye Startlånet.
Problemet er derfor ikke, som det står i representanten
Øyes spørsmål, at de aktuelle søkerne ikke får lån i Hus­
banken. Problemet er at TOBB ikke har fått solgt tilstrek­
kelig antall andelsleiligheter til å sette i gang, og en av
grunnene til dette er at flere av de aktuelle søkerne ikke
hadde økonomisk grunnlag til å betjene renteutgifter mv.
TOBB får ikke utbetalt Husbankens lån før leilighetene
er solgt, og oppnår heller ikke forsikringsgaranti. TOBB
kan da ikke sette i gang med bygging.

14. mai -- Referat 2003
2852
Representanten Øye spør om hva statsråden vil gjøre
for å hjelpe disse gruppene med å skaffe seg bolig. Som
kjent har Regjeringen fra i år etablert en ny låneordning
-- Startlån -- som kommunene kan gi til grupper med lave
inntekter og liten egenkapital. Vanligvis brukes disse lå­
nene til kjøp av rimeligere, brukte boliger, og dette vil
kunne gi en god løsning både boligmessig og økonomisk.
I særlige tilfeller hvor husholdningen tilhører svakstil­
te grupper, som bostedsløse, flyktninger og andre, vil
kommunen kunne innvilge boligtilskudd, som altså er en
form for subsidie, for at boutgiftene kan komme ned på
et nivå som disse kan makte. Det er muligens denne prio­
ritering av tilskuddsmidler som representanten Øye sik­
ter til når hun nevner «endrede regler». Men det er altså
noe annet enn reglene for lån i Husbanken. Den priorite­
ringen innebærer altså at det for enkeltgrupper som søker
om det hvis Stjørdal kommune innenfor det boligtilskud­
det de disponerer, mener at dette er den viktigste gruppen
å gi støtte til -- vil være mulig å få den typen støtte.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret. Men
det var egentlig ingen løsning for dem som ikke har
egenkapital, ikke får lån eller ikke får tilskudd for å kun­
ne kjøpe disse boligene.
Det er klart at Stjørdal kommune har en viss størrelse
på boligtilskudd, men problemet må jo være at det bolig­
tilskuddet er så lavt -- og det har jo Regjeringen gitt sig­
naler om -- at dette skal kun bostedsløse, innvandrere
eller de aller fattigste få ta del i. Derfor er det en gruppe
som her faller mellom to stoler.
Da blir mitt spørsmål til statsråden: Mener statsråden
at det er Stjørdal kommune som prioriterer feil, er potten
for liten, eller hva er det som gjør at vi ikke har mulighet
til å hjelpe disse?
Statsråd Erna Solberg: Som mitt svar avklarer, me­
ner jeg at Signe Øye i dag stiller et spørsmål som ikke er
korrekt, som ikke er en angivelse av hva som faktisk er
forholdene. Hovedutgangspunktet er at hvis TOBB had­
de valgt å bruke full husbankfinansiering her, ville det
ikke ha vært 47 pst., men opptil 80 pst. låneutmåling. Det
hadde gjort at egenandelen til de som skulle bo der, dvs.
det de måtte finansiere ved andre låneordninger, ville ha
vært betydelig mindre. Da ville det bare ha vært ut fra
TOBBs egne vurderinger om de som kom, kunne betjene
disse lånene, og om de kunne betale husleien sin. Hus­
banken har mulighet til å gi mer lån i særskilte tilfeller.
Derfor er det ikke slik at det i utgangspunktet er behov
for å lage noen nye ordninger. Et alternativ til dette er at
de 9 mill. kr i låneramme til Startlån, som nettopp skal gå
til denne gruppen -- de som er litt over de mest svakstilte,
og som altså Stjørdal kommune vil støtte -- kunne brukes
til å betale og finansiere boliger. Kravene til egenfinansi­
ering ville på det området vært mindre. Det er derfor vi
har en offentlig ordning.
Jeg tror først og fremst at man må se på hvordan pro­
sjektet er utformet og laget, for å finne kilden til at folk
ikke etterspør dette prosjektet eller ikke vil bo i disse lei­
lighetene.
Signe Øye (A): Jeg takker igjen statsråden for svaret.
Det er slik at det er et definert behov for boliger for
disse gruppene. Det er ingen grunn til å tro at de ikke
ønsker dette, eller at det ikke er et dokumentert behov
-- slik statsråden nå prøver å tilbakevise.
Hva kan Stjørdal kommune gjøre? De kunne ha bi­
dratt til å øke antallet ikke­kommersielle utleieboliger.
Men også her har statsråden strammet inn, slik at det ikke
er mulig for denne gruppen å få lån eller tilskudd innen­
for denne ordningen. Det eneste som da står igjen, er at
sosialhjelpsbudsjettet må økes fordi man må ut på det
private markedet. Vi vet at hvis det bygges færre boliger,
vil husleiene også øke.
Mener statsråden at det er løsningen -- at man bygger
færre boliger, og at husleien dermed øker for denne grup­
pen?
Statsråd Erna Solberg: Jeg mener at representanten
Signe Øye har funnet et dårlig eksempel for å markere
Arbeiderpartiets generelle politikk på dette området
gjennom dette spørretimespørsmålet.
Utgangspunktet er at man kunne ha utformet og brukt
de låneordningene betydelig bedre enn det som har vært
gjort så langt i forhold til dette prosjektet. Dette er låneord­
ninger som ikke er avhengige av en persons inntekt, det er
låneordninger som kunne ha gjort at egenandelen og beho­
vet for ekstra finansiering ville ha vært lavere, og kostna­
dene ville ha vært lavere for den enkelte. Man kunne altså
ha brukt en kombinasjon av Startlån for den enkelte per­
son som søkte, eller man kunne ha utformet prosjektet
med en større andel av husbanklån. Husbankens kontor
har ikke sagt nei til noen lånesøknader i denne forbindelse.
Når det gjelder spørsmålet om hvordan vi skal fordele
boligtilskuddet, er det slik at vi har en prioritering for dette
tilskuddet. Når det gjelder gruppen vanskeligstilte, gis det
penger til kommunenes boligsosiale handlingsprogram.
Hvis det er reelt vanskeligstilte som ligger på sosialbud­
sjettene til kommunene, har kommunene virkemidler.
Halvparten av midlene som vi bruker på boligtilskudd i
dag, går til kommunenes boligsosiale handlingsprogram.
Det er kommunene som foretar en prioritering -- de vurde­
rer om dette er den gruppen som trenger det mest, eller om
det er andre grupper som trenger det mer.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 13.50.