Møte torsdag den 7. februar 2008 kl. 13.38
President: O l a v G u n n a r B a l l o
D a g s o r d e n (nr. 15):
1. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeprosessloven mv. (styrket stilling for fornærme­
de og etterlatte)
(Innst. O. nr. 27 (2007­2008), jf. Ot.prp. nr. 11 (2007­
2008))
2. Referat
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Odelstingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Marit Nybakk. -- Andre forslag
foreligger ikke, og Marit Nybakk anses enstemmig valgt
som settepresident for Odelstingets møte i dag.
S t a t s r å d K n u t S t o r b e r g e t overbrakte 4 kgl.
proposisjoner (se under Referat).
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas­
sen.
S a k n r . 1
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i
straffeprosessloven mv. (styrket stilling for fornærmede og
etterlatte) (Innst. O. nr. 27 (2007­2008), jf. Ot.prp. nr. 11
(2007­2008))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 65 minutter,
og at taletiden fordeles slik: Arbeiderpartiet 20 minutter,
Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialis­
tisk Venstreparti 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter,
Senterpartiet 5 minutter og Venstre 5 minutter.
Presidenten vil videre foreslå at det blir gitt anledning til
replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter inn­
legg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte
taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Thomas Breen (A) [13:40:42] (ordfører for saken):
Dette er en gledens dag for alle som har vært opptatt av
de fornærmedes og etterlattes rettigheter i straffeprosessen.
Jeg har selv hatt mange møter med mennesker som har
vært utsatt for alvorlig og krenkende kriminalitet, og det
har vært vondt å høre hvordan enkelte av disse har beskre­
vet den belastningen det har vært å gjennomgå en straffe­
sak hvor de selv har vært offer. Det er derfor gledelig at
vi i dag kan gjøre noen viktige og riktige grep for å styrke
stillingen for denne gruppe mennesker i straffeprosessen.
Prosessen som har ledet fram til de forslag som fore­
ligger her i dag, startet tilbake i 2001, et arbeid som til
slutt ledet til at Fornærmedeutvalget la fram sin innstilling
i 2006. Regjeringen har nedfelt i sin regjeringserklæring
at man skal jobbe for å styrke stillingen for dem som er
ofre for kriminalitet. Forslaget som vi behandler i dag, er et
ledd i dette arbeidet. Forslaget vil være en klar forbedring
i forhold til dagens system.
En enstemmig komite mener det utvilsomt er slik at
fornærmede og etterlatte kan oppleve en straffesak som
belastende. Både måten straffesaken gjennomføres på, og
resultatet av den kan få følelsesmessige og rettslige kon­
sekvenser som har stor innvirkning på fornærmede og et­
terlatte. Ved at vi nå styrker de prosessuelle rettigheter for
denne gruppen, vil man også få større fokus fra de andre
aktørene i straffeprosessen på de fornærmede og etterlatte,
som i seg selv vil bidra til en forbedring.
Et annet moment i denne saken er: For å opprettholde
legitimiteten til rettsstaten må strafferettssystemet være slik
at alle involverte føler seg inkludert i prosessen, og alle
involverte må bli møtt med respekt og verdighet. Forslaget
vil klart bidra til en forbedring på dette området.
I stikkordsform går forslaget ut på å gi fornærmede
og etterlatte styrket rett til informasjon, innsyn, tilstede­
værelse, mulighet for kontradiksjon og en utvidet rett til
bistandsadvokat.
Komiteen mener at forslaget gir dette, samtidig som
man ikke gjør de fornærmede og etterlatte til en for­
mell part i saken. Dette er også et viktig prinsipp for å
opprettholde rettssikkerhetsgarantien for den tiltalte.
Jeg har ikke tenkt å gå inn på alle enkelthetene i lov­
forslaget, men vil kommentere noen av dem. At vi nå får
en kraftig styrking av retten til bistandsadvokat, anser jeg
som noe av det viktigste i denne saken. At barn under 16 år
som blir utsatt for seksuelle handlinger, at ofre for vold
i nære relasjoner, kjønnslemlestelse eller menneskehandel
nå får en utvidet rett til bistandsadvokat, vil bidra vesent­
lig til å redusere de belastninger det er å gjennomgå en
straffesak. Dette vil også gi god hjelp med hensyn til å iva­
reta fornærmedes rettigheter, både under etterforskningen
og under hovedforhandlingen, samt å fremme eventuelle
sivile krav. Det at man har en åpning for en skjønnsmes­
sig vurdering av behovet for bistandsadvokat også i and­
re sakstyper, gjør at man nå dekker et stort område med
bistandsadvokatordningen.
Det er også en enstemmig komite som stiller seg bak
en ordning ved faste bistandsadvokater. Komiteen tror det­
te vil bidra til å høyne kvaliteten på dette viktige arbeidet
og føre til at systemet enklere klarer å forholde seg til de
forskjellige parters interesse.
Et annet viktig moment i saken er den retten som nå blir
innført, til at fornærmede kan få kostnadsfri konsultasjon
med advokat for å vurdere anmeldelse. Det er grunn til å
tro at dette vil føre til at flere faktisk anmelder forhold som
mange kvier seg for å anmelde i dag, f.eks. voldtektssaker.
Jeg vil også løfte fram en annen problemstilling i lov­
forslaget. Det gjelder frister og regler når fornærmede er
under 18 år. Alle komiteens medlemmer, unntatt medlem­
mene fra Fremskrittspartiet, støtter det framlagte forslaget
7. feb. -- Endringer i straffeprosessloven mv.
220 2008

på dette området. Allikevel føler jeg behov for å si noe mer
om det. Det er slik i dag at man har en frist på 14 dager for
å foreta dommeravhør av barn. Komiteen mener at denne
fristen er en maksimumsgrense, og at man må tilstrebe å
korte ned denne fristen så mye som mulig. Jeg mener dette
bør la seg gjøre når man nå får på plass de fem barnehusene
som er bestemt igangsatt. Også når det gjelder frister for
påtaleavgjørelse, støtter det samme flertallet Regjeringens
forslag. Hovedargumentet for dette er at man må ha tid til
å sikre en god kvalitet på etterforskningen. Dette er høyt
prioritert fra Riksadvokatens side. Man fokuserer altså på
dette området. Vi ber allikevel Regjeringen følge nøye med
på saksbehandlingstiden i denne type saker og komme til­
bake til Stortinget hvis det er en utvikling i negativ retning.
Det kan også være behov for å ta en større diskusjon om
tidsfrister generelt for å se om det er noe misforhold i de
frister som allerede er gitt.
En enstemmig komite mener også at det framlag­
te lovforslaget ivaretar Norges internasjonale forpliktelser
overfor både fornærmede og tiltalte.
Som presidenten nå har hørt, har jeg fokusert på de om­
råder hvor det er stor enighet i komiteen, og jeg vil avrun­
de med å si at komiteen er enig i de viktigste spørsmålene
ved dette lovforslaget. De forslag som kommer i tillegg fra
mindretallet, er i stor grad forslag fra et mindretall i For­
nærmedeutvalget, og derfor godt problematisert i proposi­
sjonen. Jeg mener derfor at fokuset i denne saken bør være
på de viktige lovendringene som alle er enige om. Jeg tror
at vi med dette får et straffesystem som i mye større grad
også tar fornærmede og etterlatte på alvor.
Jeg vil med dette anbefale Odelstinget å støtte komite­
ens tilråding.
Solveig Horne (FrP) [13:46:04]: Fremskrittspartiet er
veldig glad for at vi i dag får dette lovforslaget. Endelig får
fornærmede og etterlatte en styrket stilling, som vi mener
de skulle hatt for lenge siden.
Fremskrittspartiet har flere ganger tatt opp forslag om
å styrke rettighetene og ikke minst status for ofrene for
alvorlig kriminalitet. Fremskrittspartiet har også fremmet
forslag om å opprette et ombud for kriminalitetsofre for å
bygge opp en offer­ og pårørendeomsorg.
Det er som regel den kriminelle som får den største opp­
merksomheten, og vi hører lite til ofrene. Det er sjelden en
hører om, eller at noen bryr seg om, hvordan hverdagen til
ofrene eller de etterlatte fortoner seg.
Ofte hører vi om at de kriminelle skal ha innhold i
soningen, de skal få tilbakefallsgaranti, og de skal få den
hjelp som trengs for å starte et nytt liv etter soning. La det
ikke være noen tvil om at også Fremskrittspartiet er enig i
det.
Men, hvem er der for å se til at ofrene og de etterlatte
har en verdifull hverdag, og et liv som gjør at det er lettere
å bære belastningen og sorgen? Vi må ikke glemme at det
å bli en kriminell er noe en velger selv, å bli et offer er noe
en ikke velger. Derfor -- selv om Fremskrittspartiet i den­
ne saken ønsker å gå litt lenger enn Regjeringen -- vil jeg
gi honnør til Regjeringen for et stort skritt i riktig retning.
Det er veldig bra.
Under behandlingen av denne saken har vi fått mange
henvendelser. En av de mailene som jeg har tatt fram og
lest flere ganger, er fra et foreldrepar som mistet sin datter
som ble skutt og drept av sin kjæreste. Deres møte med
aktor, som ikke kondolerte, og en dommer som konsekvent
omtalte deres datter med feil navn, er til ettertanke, og slike
tilfeller gjør at ofre og etterlatte lett mister respekt for det
norske rettssystemet.
Fornærmedes interesser omfatter å bli behandlet med
respekt og med verdighet, det handler om å få informasjon,
om å bli hørt og ikke minst om å få delta i prosessen.
Jeg kunne brukt hele innlegget mitt til å snakke om
alle de gode tiltakene som nå blir iverksatt, og som
Fremskrittspartiet stiller seg fullt og helt bak, slik som:
-- sikring av fornærmedes informasjon
-- viktige tiltak når det gjelder forberedelser og gjennom­
føring av en rettssak
-- utvidelse av bistandsadvokatordningen til også å gjelde
familievold og overgrep
-- ordning med fast bistandsadvokat
Jeg vil også skryte av det arbeidet som Fornærmedeut­
valget har utført, som har resultert i denne lovendringen.
Som man sikkert har lest, har Fremskrittspartiet en del
nye forslag. Jeg må si jeg synes det er synd at ikke flere
støtter dem, og jeg skal prøve å argumentere så godt jeg
kan, slik at noen kanskje kan snu. Det er ingen skam å snu,
og det er ennå tid til det!
Offeret for en kriminell handling, i mange tilfeller barn,
er den svakeste part i mange saker. Det er heldigvis ikke
ofte et barn omkommer som følge av en straffbar handling,
og at barnets nærmeste er siktet i saken.
Vi kunne senest i går lese om en ettåring som ligger kri­
tisk skadet på sykehus, og foreldrene er mistenkt i saken.
La oss for all del håpe at dette går godt. Det jeg vil fram til,
er: Hvem ivaretar barnets interesser i en sak der foreldrene
er involvert i ugjerningen? Fremskrittspartiet synes det er
på tide å gi disse sakene økt status og vil derfor foreslå at
det oppnevnes bistandsadvokat for barn når siktede er en
av barnets nærmeste.
Vi vet at ventetiden fra en sak anmeldes til et dommer­
avhør gjennomføres er vanskelig for mange. Det er spe­
sielt viktig at barn blir avhørt så fort som mulig. Derfor
mener vi at en frist på to uker er altfor lang. Når vi i tillegg
vet at denne fristen sjelden overholdes, er dette uholdbart.
Fremskrittspartiet mener det er altfor passivt av flertallet
i komiteen å ikke ville gå inn for å innføre en frist på én
uke. Å bare ville følge utviklingen og så komme tilbake
til saken hvis det ikke blir bedring, er ikke godt nok. Det
er i dag vi har anledning til å vise at vi virkelig tar dette
på alvor.
En del av forbedringspotensialet for denne loven er ak­
kurat frister. Det minste må være å likestille frister for den
mistenkte og for den fornærmede. Vi vet at ventetiden er
en betydelig påkjenning for et barn og for pårørende, og
at det er viktig å få lagt saken bak seg så fort som mu­
lig. Ja, til og med Europarådets konvensjon om beskyttelse
av barn mot seksuell utnytting og misbruk pålegger par­
tene å se til at etterforsking og straffeforfølgelse av slike
saker må prioriteres, og da er det ikke for mye forlangt
7. feb. -- Endringer i straffeprosessloven mv. 221
2008

å forvente samme frister for offeret som for mistenkte.
Derfor fremmer Fremskrittspartiet forslag om at tilsva­
rende frister må gjelde for den fornærmede som for den
mistenkte.
Så har vi også et annet forslag som Fremskrittspartiet
synes er veldig viktig med hensyn til å styrke rettighetene
til fornærmede og etterlatte, og det er klageretten. Fornær­
mede og etterlatte har i dag klagerett når det gjelder vedtak
om henleggelse, påtaleunnlatelse, utferdigelse av forelegg
og utferdigelse av tiltalebeslutninger. Likevel mener Frem­
skrittspartiet at det er viktig å påpeke, og at det uttrykke­
lig framgår, at fornærmede og etterlatte har rett til å klage
over påtalemyndighetenes avgjørelse.
En annen sak gjelder informasjon om avgjørelser i straf­
fegjennomføringen. Fremskrittspartiet mener det er viktig
for de fornærmede og etterlatte å bli informert hvis den
domfelte får soningsutsettelse. Dette har å gjøre med å vise
respekt for de fornærmede og de etterlatte, slik jeg ser det.
Jeg vil igjen få lov til å gi honnør til Regjeringen for
å ha kommet med denne saken. Fremskrittspartiet er opp­
tatt av å styrke offerets stilling i rettsystemet, og det viser
Regjeringen med denne saken at den også er.
Likevel er det i en slik sak ikke til å unngå å nevne
økonomi. Det er ofte så lett i denne salen å vedta lover
og forslag, men så følger det ofte ikke nok penger og res­
surser med, slik at loven kan gjennomføres godt nok. De
viktigste forslagene er styrking av bistandsadvokatordnin­
gen, som vil medføre økte advokatutgifter, og forslagene
om styrkede informasjonsrettigheter og rett til møte med
aktor, som vil medføre økte arbeidsoppgaver for politi og
påtalemyndighet. Også rett til kostnadsfri samtale med ad­
vokat før anmeldelse og godtgjørelse for tilstedeværelse
under hovedforhandlingene vil medføre økte kostnader.
Jeg vil derfor komme med et hjertesukk: Dette må bli
fulgt opp i budsjettsammenheng, hvis ikke vedtar vi en lov
her i dag som ikke kommer til å fungere tilfredsstillende.
Jeg vil til slutt få ta opp mindretallsforslagene i innstil­
lingen. Fremskrittspartiet vil også varsle at vi kommer til
å støtte Høyres forslag.
Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Elisabeth Aspaker (H) [13:53:25]: La meg aller først
takke saksordføreren for en ryddig og god gjennomgang
av selve saken.
Gjennom de siste 15 år er det vedtatt en rekke lovend­
ringer og tiltak for å bedre kriminalitetsofrenes situasjon.
Særlig ofre for vold og seksuallovbrudd har vi forsøkt å
hjelpe med konkrete tiltak. Det oppleves som svært viktig
for dem som blir rammet. Det å bli møtt med respekt og ver­
dighet hos politiet og andre hjelpeinstanser i en vanskelig
situasjon mener jeg bør være en selvfølge i dag.
Dagen i dag er en ny milepæl for fornærmede og
etterlatte i Norge.
Det siste fem--ti årene er det også generelt sett reist
spørsmål om både fornærmedes og etterlattes straffepro­
sessuelle stilling i norsk rett. Det kan være lett å glemme
den fornærmede når staten skal ivareta sitt behov og få
den skyldige straffet. Vi har heldigvis tradisjonelt sett hatt
sterkt i fokus siktedes rettigheter og nødvendigheten av en
rettferdig rettergang. Dette har blitt ytterligere forsterket
etter at Norge for 15 år siden ble mer oppmerksom på våre
forpliktelser etter Den europeiske menneskerettskonven­
sjon og erkjennelsen av at avgjørelsene i Strasbourg mer
og mer ble bindende også for norsk rett. Men konvensjo­
nen har den siktede i fokus, ikke den fornærmede. Hadde
konvensjonen vært skrevet i dag, ville den åpenbart også
handlet mer om fornærmedes rettigheter. Det er jeg ganske
overbevist om.
Det er et tankekors at ikke fornærmedes rettigheter er
sterkere ivaretatt innenfor menneskerettighetsbegrepet. Det
er derfor på det rene at det i dag er et misforhold mellom
hvordan ofrenes og fornærmedes interesser har vært ivare­
tatt sammenliknet med den tiltaltes. Mange fornærmede
og etterlatte har gitt uttrykk for at møtet med rettsvese­
net kan oppfattes som en tung tilleggsbelastning, og man
kvier seg for den prosessen man må gjennomgå. Fornær­
mede og etterlatte har etterlyst både bedre informasjon og
muligheten til å bidra med opplysninger.
Fornærmedeutvalget har gjort et meget prisverdig ar­
beid når de har vurdert den fornærmedes rolle i et bredt
og helhetlig perspektiv. Utvalget har kommet med en rek­
ke gode forslag, som Stortinget i all hovedsak gir sin til­
slutning til her i dag. Høyre er fornøyd med de endringer
som foreslås, men ønsker å sette i verk enda flere tiltak for
å sikre at også de menneskelige sidene utenfor rettssalen
blir ivaretatt overfor fornærmede og etterlatte.
Under Bondevik II­regjeringen ble det i samarbeid
med Trondheim kommune, Sør­Trøndelag politidistrikt og
Trøndelag statsadvokatembete etablert et treårig prøve­
prosjekt med Støttesenter for fornærmede i straffesaker,
samlokalisert med politihuset i Trondheim. Senteret tilbyr
støttesamtaler, praktisk hjelp, foreldre­ og pårørendestøt­
te, rettergangsstøtte og rådgivning. De evalueringene som
senere er foretatt, viser at prosjektet har vært en ubetinget
suksess. Støttesenterets funksjon kan beskrives slik: Støt­
tesenteret er tilgjengelig for offeret tidlig i prosessen når
krenkelsen ofte oppleves størst og hjelpen trengs mest. Un­
der selve straffeprosessen bidrar støttesenteret med infor­
masjon og forberedelse til selve rettssaken. På den måten
settes offeret bedre i stand til å takle den prosessen man
skal gjennom. Det er ikke vanskelig å forstå at en slik opp­
følging fra støttesenteret skaper trygghet i en situasjon som
ellers virker svært fremmedgjørende for mange.
Erfaringene fra Trondheim er entydig positive, og Høy­
re mener derfor vi må ta lærdom av det prosjektet. Tiden
er inne til å bygge opp et bedre apparat i tilknytning til of­
feret som møter retts­, påtale­ og myndighetsapparatet. Vi
ønsker at et slikt tilbud skal være landsdekkende. Høyre
foreslo derfor å bevilge 5 mill. kr til dette tiltaket i sitt alter­
native budsjett for 2008. Vi er skuffet over at Regjeringen
ikke støttet dette på det tidspunktet, men regjeringspartie­
ne har jo i dag muligheten til å snu ved å stemme for det
forslaget som Høyre fremmer under debatten her i dag.
Fra Høyres side har vi også nå merket oss at Voldtekts­
utvalget i sin nylig fremlagte innstilling har vært opptatt av
å styrke rådgivningsapparatet for å sikre at voldtektsofre
7. feb. -- Endringer i straffeprosessloven mv.
222 2008

kan gis langt bedre oppfølging og støtte enn tilfellet er i
dag. Det er i så måte en ekstra begrunnelse for at man nå
skal etablere denne type støttesenter og gi enda mer bistand
til fornærmede og etterlatte.
Høyre mener også det er viktig å legge til rette for at
fornærmede og etterlatte i størst mulig grad kan skjermes
fra å møte den som har begått den kriminelle handlingen.
Vi må huske at det kan være snakk om svært alvorlig kri­
minalitet og krenkelser som kan forfølge fornærmede og
etterlatte hele livet.
Etter Høyres syn vil det kunne være av stor betydning
for fornærmede og etterlatte at de blir varslet om avgjørel­
ser under soning, f.eks. om tidspunkt for permisjon eller
straffeavbrudd, og tidspunkt for løslatelse etter endt soning.
Høyre støtter derfor Fornærmedeutvalgets forslag om
at varslingsplikten utvides til å gjelde alle avgjørelser som
innebærer at domfelte kan påtreffes utenfor fengselet uten
følge, samt at det må varsles ved eventuell rømming. I helt
spesielle tilfeller bør det også kunne åpnes for varsel om
fremstilling med følge.
Helheten i det fremlagte lovforslaget er god, men Høyre
er i likhet med Fremskrittspartiet opptatt at det har oppstått
et hull i loven når det gjelder rett til advokatbistand. Høy­
re mener bistandsadvokatordningen må utvides til også å
omfatte saker der barn dør som følge av straffbare handlin­
ger der en eller flere i nær familie er siktet i saken. Dette
er viktig for å ivareta disse barnas rettssikkerhet. Uten bi­
standsadvokat er det vanskelig å se hvem som kan ivareta
det døde barnets interesser.
Det er gode grunner for at saker med unge lovbrytere
gis prioritet for at reaksjon skal komme raskt, og for å fo­
rebygge at det innledes en mer omfattende kriminell karri­
ere. Derimot vil Høyre advare sterkt mot forslag som set­
ter tidsfrist for påtaleavgjørelser der fornærmede er under
18 år, og mener det er en reell fare for at kvaliteten på et­
terforskningen vil bli skadelidende om det innføres relativt
korte tidsfrister, slik Fremskrittspartiet nå foreslår. Det er
ikke mulig å forstå hvordan en slik tidsfrist kan være i offe­
rets eller fornærmedes interesse. La meg bruke to eksem­
pler: Baneheia­saken og Lommemann­saken. Jeg kan ikke
forstå annet enn at hensynet til å oppklare disse sakene på
en tilfredsstillende måte må være i både fornærmedes og
samfunnets interesse. Det er helt umulig å skjønne at det
i saker som f.eks. Lommemann­saken, der det kan være
snakk om over 100 fornærmede som var under 18 år på
handlingstidspunktet, skal være fornuftig å presse fram en
påtaleavgjørelse innen seks uker. Etter Høyres syn vil dette
tvert imot innebære en klar svekkelse av rettssikkerheten til
de mange ofrene. Det er altså ikke mulig å forstå hvordan
man kan fremlegge et slikt forslag og mene at dette skal
være en styrking av fornærmedes stilling.
Jeg vil med dette ta opp de to forslagene fra Høyre som
er omdelt i salen i dag.
Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har
tatt opp de forslagene hun refererte til.
Akhtar Chaudhry (SV) [14:00:37]: Dette er en gle­
dens dag for ofre i rettssaker. Alle som har jobbet for og
ønsket at ofre skulle få sin rettmessige plass i sin egen sak,
er kommet i mål. Ett av områdene som styrkes i herværen­
de sak, er at ofrene, dvs. fornærmede og etterlatte, fra nå
av skal få komme med sin versjon av hendelsene og uttale
seg før tiltalte forklarer seg. Det å sørge for trygghet i sam­
funnet er et velferdsspørsmål og et stort offentlig ansvar.
Ofre for alvorlig kriminalitet, og særlig voldskrimina­
litet, skal sikres bedre oppfølging enn i dag. Skal vi få til
det, må vi handle på flere områder. Ett av områdene er å
styrke stillingen til fornærmede og etterlatte i straffepro­
sessen. Dagens endringer i straffeprosessloven vil styrke
fornærmedes og etterlattes rettigheter.
Mange fornærmede og etterlatte har etterlyst bedre in­
formasjon og mulighet for å kunne bidra med opplysninger.
Det er derfor bra at retten til informasjon og innsyn styrkes
på alle stadier i saken. Fornærmede som har bistandsadvo­
kat, og enkelte etterlatte skal holdes løpende orientert om
sakens utvikling. Når det gjelder andre fornærmede, skal
det informeres ved behov.
Fornærmede og etterlatte får med denne lovendringen
rett til å være til stede i alle rettsmøter, også når møtene går
for lukkede dører. De skal også ha rett til å være til stede
under hele hovedforhandlingen, uavhengig av tidspunkt for
egen forklaring. Videre blir fornærmedes rettigheter styrket
ved at de med bistandsadvokat har rett til å stille spørsmål
til tiltalte, til vitner og til sakkyndige under hovedforhand­
lingene og til å kommentere bevisførselen underveis. For­
nærmede vil også ha rett til en sluttbemerkning før saken
tas opp til doms.
Et annet viktig område for styrking av fornærmedes og
etterlattes rettigheter er utvidet rett til bistandsadvokat. SV
er glad for at bistandsadvokatordningen skal utvides til å
omfatte flere sakstyper, som seksuell handling med barn
under 16 år, vold i nære relasjoner, menneskehandel, ut­
nytting til tigging, kjønnslemlestelse og alle saker der det
er grunn til å tro at fornærmede får betydelig skade på le­
geme eller helbred. I tillegg utvider vi ordningen med rett
til en kostnadsfri konsultasjon med advokat for å vurdere
anmeldelse. Dette er viktig, og jeg har lyst til å berømme
justisministeren og Regjeringen for et godt stykke arbeid.
Alvorlige voldshandlinger er noen av de mest traumatis­
ke krenkelser et menneske kan utsettes for, og fører ofte til
omfattende helseskader. Det er ikke uvanlig å oppleve det
slik at både liv, helse og personlig integritet er alvorlig truet.
Voldtektsutvalget la fram sin utredning for to uker siden.
Av denne framgår det at i 2006 ble det anmeldt 974 vold­
tekter og voldtektsforsøk, som gir en anmeldelseshyppig­
het på mellom 6 og 12 pst. Av 100 personer som anmelder
voldtekt, opplever over 80 at saken blir henlagt. Alle lover
og regler som bidrar til å styrke fornærmedes stilling -- i
dette tilfellet i rettsprosessen -- er noe vi alle er forpliktet
til å slutte opp om. Disse lovendringene er et bidrag her.
Avslutningsvis vil jeg presisere at det å styrke fornær­
medes og etterlattes rettigheter ikke endrer noe i forhold til
straffens formål. Det blir ingen svekkelse av tiltaltes retts­
sikkerhet. Mange fornærmede og etterlatte har gitt uttrykk
for at møtet med rettssystemet oppfattes som en tung til­
leggsbelastning. De nye, styrkede rettigheter er ment å rette
opp dette.
7. feb. -- Endringer i straffeprosessloven mv. 223
2008

Trond Lode (Sp) [14:05:23]: Senterpartiet har alltid
forsvart enkeltmenneskets rettar overfor forskjellige makt­
apparat. Difor er det svært gledeleg at vi no får endringar i
straffeprosesslova som kjem ei svært sårbar gruppe i møte,
nemleg fornærma og etterlatne i straffesaker.
Endringane i straffeprosesslova er ein viktig del av å
oppfylla det Soria Moria­erklæringa seier om å styrkja stil­
linga til offer for alvorleg kriminalitet. Det er ikkje vans­
keleg å tenkja seg kor urettferdig det kan opplevast å verta
oversett og tilsidesett i ei sak som faktisk i stor grad hand­
lar om ein sjølv. Ein har allereie opplevd stor urett, og då
er det viktig at ein ikkje skal oppleva det på nytt i møtet
med rettssystemet. Difor er det på høg tid at vi no skal sjå
grunnleggjande annleis på offer og etterlatne sine rettar i
rettsprosessen enn vi har gjort fram til no.
For Senterpartiet er det viktig at denne lovendringa ik­
kje svekkjer den tiltalte sin rett til ein rettferdig rettargang.
Dette omsynet meiner vi er godt teke vare på i framlegget.
I innstillinga vert det føreslege å utvida bistandsadvo­
katordninga til m.a. å gjelda fornærma i saker om vald
i nære relasjonar og offer for kjønnslemlesting. Dette er
menneske i ein svært sårbar og vanskeleg situasjon, og det
å ha tryggleiken i ein profesjonell som kjenner systemet, og
som ein kan venda seg til med dei problema og spørsmåla
ein har, vil vera av stor betydning.
Den gjeldande straffeprosesslova inneheld ikkje noko
eige kapittel om dei fornærma og etterlatne sin plass i straf­
feprosessen. Dette syner at det var på høg tid med forand­
ring. Etter Senterpartiet si meining er det heilt sentralt at
fornærma og etterlatne no får ein synleg og sjølvsagd plass
i lova. Det er viktig for straffeprosessen, og ikkje minst er
det symbolsk viktig.
Eit av dei viktigaste momenta i innstillinga er at ein
anerkjenner det store informasjonsbehovet offeret og etter­
latne har. Å ikkje vita kva som skjer, kan bidra til mykje
uro og bekymring, som ein kan unngå ved informasjon.
Den utvida retten til å vera til stades i rettsmøte vil ha stor
betydning for mange.
Senterpartiet er glad for at Regjeringa ser stillinga
for offer og etterlatne i eit breitt perspektiv. Forslaga til
endringar i straffeprosesslova er ein del av dette breie
perspektivet.
Regjeringa sin handlingsplan mot vald i nære relasjonar
blir ein svært viktig del av dette biletet. Det same gjeld den
nyleg endra valdsoffererstatningslova, som gjev fleire rett
til erstatning.
Senterpartiet er svært glad for at vi no innfører ein ny
tenkemåte om rettane til offer og etterlatne, og at dei på
den måten får sin rettmessige plass i straffeprosessen.
Hans Olav Syversen (KrF) [14:08:50]: Fra Kristelig
Folkepartis side er det ikke noe behov for å gi en veldig
uttømmende redegjørelse for vårt syn, for det gjorde saks­
ordføreren, som representerer en nesten enstemmig komite,
på en veldig god måte -- mindretallsforslagene er noen små
unntak fra hele innstillingen. Så jeg skal begrense meg til
å summere opp det jeg synes er viktigst i proposisjonen.
Det er først og fremst å gi uttrykk for også lovmessig
hvilke legitime interesser fornærmede og etterlatte har i
straffesaker. Det er utvetydig slått fast gjennom de endrin­
ger som vi kommer til å vedta senere i dag. Videre synes
jeg det er viktig at det er enstemmighet om å avgrense
dette mot det som det har vært tatt til orde for fra enkelte
hold, nemlig å gi fornærmede og etterlatte formell status
som part. Det er jeg også veldig glad for. Her mener jeg
innstillingen balanserer viktige prinsipper innenfor straffe­
retten og det straffeprosessuelle på en god måte. Det er av
betydning at det skjer med et enstemmig vedtak.
Jeg er i likhet med saksordfører og flere andre enig i
at den betydelige styrkingen av bistandsadvokatordningen
konkret vil være noe av det viktigste som saken vil gi seg
utslag i når vi har gjort våre vedtak -- også det at forsla­
get åpner for en skjønnsmessig vurdering av behovet for
bistandsadvokat i andre sakstyper enn det som er særskilt
nevnt, dersom det foreligger særlige behov. Jeg er litt spent
på hvordan det vil bli benyttet.
Det komiteen understreker når det gjelder faste bi­
standsadvokater, tror jeg vil gi en kompetanse og erfaring
som kommer de fornærmede og etterlatte til nytte i den
ofte vanskelige prosess det er å gjennomgå en rettssak av
denne typen.
Med disse bemerkningene slutter vi oss til innstillingen,
og vi slutter oss også til forslaget som Fremskrittspartiet
og Høyre har fremmet i fellesskap.
OddEinar Dørum (V) [14:12:12]: Det er gledelig at en
prosess som i grunnen har hatt turbulente faser, kan landes
på den måten den har gjort -- for det første gjennom den
utredningen som startet med Robberstad­utvalget, deretter
gjennom det nye fornærmedeutvalget, som kom med en
enstemmig innstilling, som i seg selv betydde at alle som
satt i utvalget, var villige til å samle seg om viktige prin­
sipper. Det var ikke gitt i utgangspunktet, når vi vet hvem
som var representert i utvalget, at det måtte bli slik, men
det ble slik. Deretter er det svært viktig at man har kommet
så bredt og solid ut som man har gjort fra komiteens side.
Venstre er villig til å gå langt i å gi praktiske rettighe­
ter til fornærmede og etterlatte, men ikke slik at vi bryter
de grunnleggende rettsforhold om hvem som er parter i en
straffesak. Det vil vi ikke eksperimentere med. Men bor­
tenfor det er det mye som kan gjøres. Det har skjedd mye,
og det skjer mye også med denne saken.
Jeg skal ikke gå inn på mange av forholdene, men et
forhold som er påpekt av flere, er at bistandsadvokatord­
ningen styrkes. Det må også bety at statusen i det å være
bistandsadvokat styrkes. Når man har fulgt samfunnsde­
batten, er det ingen tvil om at mange bistandsadvokater har
kommet med vitnemål om at de ikke føler seg sterkt verd­
satt. Det Stortinget nå gjør, er nettopp å styrke den rollen
i vårt rettsvesen.
Venstre støtter Fremskrittspartiet og Høyres tilleggsfor­
slag, fordi vi føler at det på mange måter går inn i det
som startet mye av debatten om partsstatus, for det var
egentlig de helt spesielle omstendighetene rundt Baneheia­
saken som på mange måter spisset til debatten. Så stoppet
ikke debatten der. Det ble en alminnelig debatt om hvordan
fornærmede og etterlatte kunne sikres. Jeg synes for min
del det er ganske viktig at representanten for Stine Sofie­
7. feb. -- Endringer i straffeprosessloven mv.
224 2008

stiftelsen som satt i fornærmedeutvalget, har vært med på
den innstillingen som ligger til grunn for proposisjonen
fra Regjeringen til Stortinget, og som ligger til grunn for
komiteinnstillingen.
Når det gjelder forhold rundt dette sakskomplekset, har
flere vært inne på styrking av voldsoffererstatningsordnin­
gen, som er viktig. Den brede viljen til å satse på tiltak mot
vold i nære relasjoner er også svært viktig.
Avslutningsvis vil jeg fra denne talerstolen benytte sjan­
sen til å trekke fram det arbeid som har vært gjort i for­
bindelse med det nedsatte voldtektsutvalget. Jeg har mer­
ket meg justisministerens positive tilslutning Jeg har også
merket meg at etter at den utredningen kom, var det mange
ytringer til å begynne med, men så ble det helt stille.
Fra denne talerstol vil jeg på vegne av Venstre aktivt si
-- bare så det nå er registrert -- at jeg støtter de grep som er
foreslått i den utredningen, om også å se på hvordan politi­
ets arbeid skal organiseres. Jeg synes det er viktig å si det,
fordi jeg tror at de grepene som er foreslått, vil være med
på å sørge for at fornærmede på en måte føler seg ivaretatt
så godt som det lar seg gjøre når en sak er vanskelig. Jeg
velger denne anledningen til å si det, for det er et tema som
naturlig vil komme som etterfølger av saken i dag, akkurat
som saken i dag har hatt foregående saker som bl.a. har gitt
etterlate rett til å kunne møte i retten og få godtgjørelse for
det, rett til å få fri osv. -- en rekke praktiske ordninger som
var den første oppfølgingen av Robberstad­utvalget, og så
har vi da fått den andre i dag.
Med disse merknadene synes Venstre det er svært
positivt at komiteen har landet der den har.
Jeg har en avslutningsmerknad. Til Fremskrittspartiets
forslag, og spesielt ett av forslagene, hvor man nærmest
skal endre partsforholdet i rettsprosessen, vil jeg bare si at
her går man inn på så grunnleggende endringer i forhold
til den rettsstat som Venstre ønsker å kjenne seg igjen i, at
jeg velger å markere det her og nå. Det at vi skal få en slags
prosess hvor fornærmede på en måte kommer inn isteden­
for samfunnets oppgjør med det som er rett eller galt, og
rettens avveining av rett eller galt, kan vi ikke akseptere.
Men alle de andre grepene som går ut på å gi fornærme­
de og etterlatte synlighet i landskapet rundt prosessen, og
som er foreslått i denne innstillingen, støtter vi selvfølge­
lig. Vi støtter også det praktiske arbeidet som vi kjenner fra
mange steder i Norge, om å ta imot fornærmede og andre
som sliter med virkninger etter kriminalitet, på en skikke­
lig måte. Men det vet jeg at man vil komme tilbake til ved
en annen anledning.
Venstre er glad for denne innstillingen. Vi er glad for
den bredde og den soliditet som ligger bak den, og for at
den er tuftet på og holder fast på de grunnleggende retts­
prinsippene i en rettsstat, og så gir man offer og etterlatte
en ny sjanse til å bli synlig der det er riktig at de skal være
synlig, uten å bryte rettsstatens grunnleggende prinsipper.
Statsråd Knut Storberget [14:17:18]: Jeg er glad for
at justiskomiteen har gitt full støtte til Regjeringas forslag
om å styrke fornærmedes og etterlattes rettigheter under
behandlingen av en straffesak. Jeg lyttet med interesse til de
betraktninger av mer prinsipiell art som også har kommet
fram i forhold til partsforholdet i en straffesak. Jeg tror det
er særdeles viktig, det vi nå hørte både fra representanten
Dørum og fra representanten Syversen.
Jeg mener det er helt avgjørende at et så viktig arbeid
som er gjort gjennom mange år, kan landes i Odelstinget
på denne måten, at vi står sammen og markerer med bred
enstemmighet rundt disse forslagene -- dog med noen til­
leggsforslag -- at dette ønsker vi skal bli god politikk for
de fornærmede, for nå er penger på plass, nå er lovhjemler
på plass. Nå er det om å gjøre å få tatt det i bruk.
Jeg håper derfor at forslaget bidrar til at de som er ut­
satt for straffbare handlinger, føler seg tatt mer på alvor og
møtt med verdighet og respekt i straffesystemet, for dess­
verre har ikke alle følt det slik. Mange har følt seg som en
fremmed gjest i sin egen sak. De føler skuffelse over sitt
møte med saken, partene og rettsvesenet. Flere har fortalt
at de har følt seg utestengt fra straffesaken og behandlet
som uvedkommende, som om straffesaken ikke angår dem,
eller at de ikke har noe å bidra med, samtidig som straffe­
saken gjelder en handling som de selv har vært utsatt for,
og som de selv mener de er en av de mest sentrale deler
av.
Det er ikke vanskelig å forstå at flere har opplevd dette
som uforståelig eller urettferdig.
Etter den tradisjonelle læren er straffesaken et anligg­
ende mellom staten og den tiltalte. Men straffesaken angår
ikke bare staten eller den tiltalte. Den angår også ofrene på
det sterkeste. Den handler om noe som har skjedd dem, om
deres liv. De har kanskje opplevd det verste som har hendt
dem, og de kan ha opplevd vold fra en de har stolt på, ha
blitt voldtatt eller ha mistet en de er glad i. De står midt
i det. De lever med konsekvensene av denne handlingen
som har trengt seg inn i livene deres. Det er klart at de har
interesse av å kunne følge straffesaken så tett som mulig, å
kunne få opplysninger og å kunne bidra med informasjon.
Det er klart at de ønsker å kunne delta i en prosess som
angår dem sjøl så sterkt.
Det er liten tvil om at tida er inne for et systemskifte.
På flere andre rettsområder er det at man er berørt av
en avgjørelse eller prosess, ansett som grunn til at man bør
ha rett til informasjon og mulighet for å påvirke behand­
lingen. Skal naboen bygge på huset sitt, har man rett til å
bli varslet og uttale seg. Det er på høy tid at dette gjøres
gjeldende også for straffesaker.
Styrking av fornærmedes og etterlattes rettigheter i
straffesaker er sentralt for å opprettholde tilliten til rettssys­
temet. I mange saker kan også mer aktiv deltakelse fra for­
nærmede og etterlatte bidra til at straffesaken blir oppklart
eller faktisk bedre opplyst.
Med disse forslagene vil man få en vesentlig styrking
av disse rettighetene. Jeg har lyst til å nevne noen av dem.
Det er viktig at vi nå får en utvidelse av retten til bi­
standsadvokat -- bistandsadvokaten er en nøkkelperson --
til både å omfatte saker som gjelder seksuell handling med
barn under 16 år, menneskehandel, vold i nære relasjoner,
kjønnslemlestelse og saker om besøksforbud på grunnlag
av mulig overtredelse av straffebestemmelsen om vold i
nære relasjoner. Et av problemene med disse sakene har jo
vært at folk som har vært utsatt for disse handlingene, ikke
7. feb. -- Endringer i straffeprosessloven mv. 225
2008

har turt, ikke har maktet, ikke har orket å komme i kontakt
med eller gå til politiet og rapportere om den hendelsen
som de har vært utsatt for. Bistandsadvokatretten kan gjøre
det lettere å få råd og veiledning, ikke bare om det å gå til
politiet, men kanskje også å finne andre spor for å komme
seg ut av en uholdbar situasjon.
Det er også viktig for oss at man nå får en rett til samtale
med advokat før anmeldelse inngis, nettopp for å sikre at
man i flere saker faktisk får anmeldelse.
Styrket rett til informasjon og innsyn på etterforsknings­
stadiet er også avgjørende. Mange av ofrene rapporterer
nettopp om behovet for å få informasjon om hva som skjer.
Vi har en overdreven tro på at det er straffens lengde og
reaksjonene i enden av saken som teller. Mange av ofre­
ne rapporterer nærmest om det motsatte. Hadde man bare
blitt informert, forklart hva som var bakgrunnen for de
avgjørelser som ble tatt, hadde de også vært lettere å leve
med.
Utvidet rett til å være til stede i rettsmøter er helt av­
gjørende, nettopp for å få den viktige informasjonen som
gis i rettsmøtene. Den lovfestede retten fornærmede og et­
terlatte skal ha til å være til stede under alle rettsmøter,
også de som går for lukkede dører, er i så måte viktig. Det­
te er også forslag som er fulgt opp i budsjettforslaget for
2008, hvor det ble bevilget midler bl.a. for å sikre utvalgte
fornærmede og etterlatte økonomisk mulighet til å være til
stede under hovedforhandlingen, dvs. erstatning for tapte
inntekter og reisegodtgjørelse etter statens satser.
Det er avgjort viktig at man nå også sikrer en bedre
kontakt med politi og påtalemyndighet. Dette er fulgt opp
i budsjettet for 2008, ved at det her faktisk også er bevil­
get midler for å sikre en rett for utvalgte fornærmede og
etterlatte til en kontaktperson i politiet og til et møte med
aktor før hovedforhandlingen. Jeg er glad for at Stortinget
sluttet seg til budsjettforslaget.
De styrkede rettighetene vi nå får for barn, er helt av­
gjørende og henger sammen med hele den satsingen Re­
gjeringa har bl.a. med å etablere barnehusene. Vi har åpnet
to barnehus i løpet av det siste halve året, og vi har inten­
sjoner om å åpne tre til i løpet av inneværende budsjettår.
Det er bevilget penger til dette.
Vi hever aldersgrensen for bruk av dommeravhør fra 14
til 16 år, og dessuten foreslår Regjeringa at barn under 12
år skal slippe å måtte ta stilling til om de ønsker å forklare
seg eller ikke mot en nærstående siktet. Regelen om fritak
for vitneplikt på grunn av nært slektskap med siktede skal
altså ikke gjelde for barn under 12 år.
Dessuten mener vi forslaget styrker rettighetene ved
forberedelse til hovedforhandlingen. De som har bistands­
advokat, er foreslått gitt en rett til å foreslå supplerende
bevisførsel om straffekravet. Det er også foreslått at retten
til dokumentinnsyn utvides til også å omfatte etterlatte i
lovbestemt rekkefølge. Videre foreslås det å oppheve re­
gelen om at dokumentinnsyn kan nektes dersom det kan
volde skade eller medføre fare for sakens behandling ved
retten.
Jeg vil også nevne at det under hovedforhandlingen er en
betydelig styrking av fornærmedes rettigheter ved at de gis
rett til å være til stede og i hovedsak forklare seg før tiltal­
te. De som har bistandsadvokat, får også flere prosessuelle
rettigheter.
Så er det grunn til å peke på at det også etter hovedfor­
handlingen blir en styrking av rettighetene. Når dom har
falt, skal retten underrette fornærmede og etterlatte med
bistandsadvokat om domsresultatet. Ja, det er nesten på­
fallende at vi i dag vedtar dette -- noe som de fleste av
oss oppfatter som en selvfølge for dem som er involvert i
denne typen saker. Det er på høy tid!
Når det gjelder tilståelsesdommene -- der ser jeg Frem­
skrittspartiet har noen tilleggsforslag -- blir det i hvert fall
slik at fornærmede med bistandsadvokat gis rett til under­
retning om påtalemyndighetens begjæring, klagerett over
siktelsens innhold og varsel om rettsmøtet.
Når det gjelder straffegjennomføringen, når vi kommer
på tampen av strafferettskjeden, er det nylig vedtatt utvi­
delser i reglene om varsling til fornærmede og etterlatte om
avgjørelser under straffegjennomføringen. Vi foreslår ikke
nå noen realitetsendring i disse reglene. Derimot foreslås
det innført en samlebestemmelse i staffegjennomførings­
loven som viser til lovens regler om varsling. Også når det
gjelder gjenåpning og sivile krav foreslås det endringer.
Ofrenes interesser er imidlertid ikke begrenset til å gjel­
de gjennomføringen av en eventuell straffesak. Regjeringa
ønsker å sikre bedre oppfølging av ofre for alvorlig krimi­
nalitet også på andre områder. Jeg finner grunn til å un­
derstreke det. Straffesakssporet er for mange et viktig spor,
men det er ikke avgjørende for å komme seg videre i livet
for mange. Mange sier at det kanskje er på andre områder
de ønsker seg oppfølging og bistand. Vår satsing på bar­
nehus, krisesentre og også det vi har gjort når det gjelder
voldsoffererstatningen nylig, er nettopp gjort for å kunne
gi bedre støtte og hjelp i det livet som skal leves etter at
saken er blitt rettskraftig avgjort.
Jeg vil også si at det regjeringsoppnevnte Voldtektsut­
valget, som nylig har avgitt sin utredning med forslag til
tiltak for å bedre situasjonen for kvinner og menn som er
utsatt for voldtekt og annen seksualisert vold, gir oss mange
gode innspill om ytterligere satsing på dette feltet. Regje­
ringa er opptatt av å styrke dette feltet fortsatt. Vi fokuserer
sterkt på det. Jeg mener at det skal være sentralt i Justis­
departementets arbeid i framtida. I så måte skaper dagens
debatt og dagens forslag til endringer et godt grunnlag for
ytterligere satsing for dem som trenger det aller mest.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Solveig Horne (FrP) [14:27:36]: Veldig mange av dis­
se forslagene i innstillingen kommer mindreårige til gode.
Vi vet at justisministeren er veldig opptatt av å styrke
rettighetene til barn.
Derfor blir mitt spørsmål til justisministeren: Hvorfor
er ikke statsråden villig til å gi et barn som er omkom­
met, rett til bistandsadvokat der enten foreldrene eller dets
nærmeste er siktet i saken?
Statsråd Knut Storberget [14:28:01]: Det er helt rik­
tig at det er veldig sentralt for Regjeringa å styrke barns
rettigheter. Dette som nå trekkes fram, er noen av de mest
7. feb. -- Endringer i straffeprosessloven mv.
226 2008

tragiske sakene vi står overfor, og det er noen av de vans­
keligste sakene vi står overfor etterforskningsmessig. Det
er også vanskelig for politi og påtalemyndighet å kunne gå
aktivt inn i slike saker. Her må man velge sine tiltak med
stor omtanke.
Det som er maktpåliggende for Regjeringa i disse sa­
kene, er at vi blir bedre til å etterforske disse sakene. Der
har vi helt klart falt ned på at det å gi bistandsadvokat
til et omkommet barn ikke er det beste for å skape bedre
etterforskning i disse sakene. Da har vi mer tro på de to
tiltakene vi har valgt å sette i verk når det gjelder dette: Vi
skal å ha dødsstedsundersøkelser i slike saker, hvor helse­
myndighetene og politiet kommer raskere inn for å avdek­
ke hva som faktisk har skjedd. Vi mener også det er helt
avgjørende at vi nå får rask etablering av de teamene ute i
politidistriktene som skal håndtere denne typen saker.
Elisabeth Aspaker (H) [14:29:16]: I innlegget mitt vis­
te jeg til Voldtektsutvalgets nylig framlagte innstilling og
den påpekning det har av behovet for mer støtte og hjelp
til ofre i slike situasjoner. Samtidig har vi bak oss dette
prøveprosjektet i Trondheim som er evaluert med veldig
positive resultater.
Så tenker jeg at det er veldig viktig at vi foretar disse
lovendringene her i dag, at vi gir utvidede, nye rettigheter
til fornærmede og etterlatte. Hvis loven skal bli reell og
fungere, forutsetter det at de som er ofre og etterlatte, set­
tes i stand til faktisk å kunne utnytte de nye rettighetene
de faktisk får ved lovendringen i dag.
Mitt spørsmål til statsråden blir da: Vil han ta noe ini­
tiativ og vurdere å gjøre et tilbud à la Trondheim til et
landsomfattende tilbud?
Statsråd Knut Storberget [14:30:09]: Det er en utro­
lig viktig utfordring representanten peker på. Som jeg også
sa fra talerstolen i sted, så er én ting at man får rettigheter
-- Stortinget bevilger faktisk nærmere 44 mill. kr i år bare
på ekstra tiltak i forhold til fornærmede -- men de må også
tas i bruk. Jeg håper at bl.a. den informasjonsplikten og
den informasjonsoppgaven som nå tilligger politiet, og den
kontakten vi får mellom aktor og fornærmede, vil bidra til
det.
Samtidig står Regjeringas satsing på rådgivningskon­
torene for kriminalitetsofre veldig sentralt når det gjelder
å gjøre informasjonsarbeidet bedre. Som representanten
Aspaker kjenner til, ble rådgivningskontorene for krimina­
litetsofre gjort permanente fra 1. januar 2007, så vidt jeg
erindrer. Det er Regjeringas oppfatning at vi nå bør samle
innsatsen for kriminalitetsofre nettopp i disse kontorene,
og i den forbindelse er det jo særlig viktig å trekke veksler
på erfaringene fra Trondheim.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:31:34]: Det er ikke hver
dag jeg fra denne talerstolen gir vår nåværende justisminis­
ter skryt, men det skal jeg gjøre denne gangen. Samtidig er
det et paradoks for meg at vi skal fatte disse vedtakene, for
når vi ser på det vi gjør i dag, er det egentlig litt rart at vi
ikke har gjort det for lengst. Jeg går ut fra at Stortinget og
Odelstinget i sin iver og i sin visdom ser logikken i det vi
gjør, og kanskje bør ta til etterretning at noe av dette kunne
vi kanskje med fordel ha gjort enda tidligere av hensyn til
den gruppen vi ønsker å hjelpe i dag.
Det har vært påpekt fra enkelte av dem som har hatt
innlegg så langt, at et trepartssystem er en skummel vei å
gå. Jeg går ut fra at det er myntet på merknaden fra Frem­
skrittspartiet i innstillingen. De som har tatt seg bryderiet
med å lese den, burde kanskje ha lest hele. For det vi har
sagt, er at vi ønsker ikke et trepartssystem, men vi ønsker
en utredning av modellen som bl.a. Sverige og Finland har,
nettopp for å se om det er ting de gjør som vi med fordel
kunne gjøre for å styrke den målgruppen vi ønsker å hjel­
pe i dag. Vi har altså ikke konkludert med at vi skal ha et
slikt system, men vi hadde ønsket en utredning og en pro­
blematisering av det. Og etter mitt skjønn er vi faktisk på
vei dit.
Statsråden har sagt på nyhetene i dag og her fra taler­
stolen at mange har en opplevelse av å være gjest i egen
rettssak. Og vi gir altså utvidete rettigheter i dag. Det betyr
etter mitt skjønn at vi flytter noe på grensen ved å styrke
den parten som på en måte er uavhengig av rettsoppgjøret,
ved å gi den parten særskilte rettigheter. Da synes i hvert
fall jeg at vi går i riktig retning. I forlengelsen av det ville
det, etter mitt skjønn, vært naturlig å utrede og problemati­
sere konsekvensene av å gå enda lenger, med de fordeler og
eventuelle ulemper det ville hatt. For jeg tror alle er enige
om at det å være gjest i noe som man så til de grader er
berørt av, er ille, og det er også grunnlaget for den debatten
vi har i dag.
En annen ting som jeg kunne ha tenkt meg at flere had­
de støttet opp om, er det forslaget vi har om at staten i
større grad skal forskuttere rettskrav der grunnlaget er en
forsettlig straffbar handling.
I dag er det sånn at mange sitter igjen og pr. definisjon
har en lovmessig rett til erstatning, men de får den ikke,
fordi gjerningspersonen ikke er bemidlet. Noen dekkes opp
og ivaretas av Voldsoffererstatningskontoret, men det fin­
nes også dem som faller utenfor dette systemet. Etter mitt
skjønn er det ikke tvil om at hvis det er en instans som
har myndighet og makt til å gjøre noe med dette, så er det
staten. Staten har det økonomiske fundamentet til å kun­
ne hjelpe enkeltmennesker som er satt i en situasjon som
de overhodet ikke har valgt selv, og staten har helt and­
re innkrevingsverktøy enn en vanlig borger har. I så måte
synes vi at det ville vært fornuftig at staten påtok seg det
ansvaret, og at staten så kjørte regresskravet videre. Men
jeg registrerer at det vil ikke flertallet ha noe av. Flertallet
er fornøyd med det som er.
Etter det jeg har forstått, kjøres det en sak fra Bergen
på nyhetene i dag, en stor tragedie. En ung jente ble på­
kjørt, den ene av foreldrene maktet ikke presset. De har pr.
definisjon fått erstatning, men får den ikke utbetalt fordi
gjerningspersonen ikke er bemidlet. Det viser at selv om vi
står her i dag og skryter av det vi gjør, og er veldig fornøyd
med det vi gjør, så finnes det dessverre fortsatt folk som
faller utenfor. Målet må jo hele tiden være å sørge for at
de som rammes urimelig og uforskyldt av en tragedie med
7. feb. -- Endringer i straffeprosessloven mv. 227
2008

basis i en kriminell handling, skal stå mest mulig uberørt
tilbake, ikke minst ut fra et økonomisk perspektiv.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [14:35:36]: Å møte ofre
for overgrep og vold er en krevende og sterk opplevelse. En
ting er de konkrete hendelsene, men ofte er det minst like
gripende å høre hvor mye ressurser og krefter ofrene bruker
på å få livet, så langt som det er mulig, til å normalisere
seg etterpå -- etter overgrepene, etter volden.
Da gjør det sterkt inntrykk på meg som justispolitiker
når flere av ofrene i ettertid har beskrevet rettssaken og
møtet med politi og påtalemyndighet som et nytt overgrep.
Et raskt søk inne på chattekanaler, som Faen Heller -- et
chattested for unge som har opplevd seksuelle overgrep --
eller Blink viser at svært mange oppgir nettopp frykten for
at rettssaken skal bli et nytt overgrep, som en viktig grunn
til at de ikke orker å anmelde forholdet.
Jeg er helt enig med justisministeren i at tiden er inne for
et systemskifte, og jeg er glad for at Regjeringen gjennom
dette lovforslaget styrker rettighetene til både fornærmede
og etterlatte.
Gjennom denne saken sikrer vi at fornærmedes legiti­
me interesser i saken reflekteres bedre i lovgivningen. For­
nærmede vil få grunnleggende rettigheter, som rett til å bli
informert om utviklingen i saken, innsyn i saksdokumen­
tene, rett til å være til stede i domstolen når saken mot
lovbryteren skal behandles og rett til å få gi uttrykk for
sitt syn og til å kunne imøtegå opplysninger, både under
etterforskning og under iretteføring.
Samtidig er det viktig å sikre at saksbehandlingstiden
ikke blir for lang, når vi nå styrker fornærmedes rettigheter,
fordi dette også utgjør en stor belastning for offeret. Der­
for er det viktig at Justisdepartementet tett følger utviklin­
gen av saksbehandlingstiden. Dersom det viser seg at den
blir for lang, må vi på nytt vurdere om det skal innføres
frister.
Helt til slutt: Det er umåtelig viktig å få ut informasjon
om disse endringene til fornærmede og pårørende. Utvidet
rett til bistandsadvokat og samtaler med advokat vil bidra
til det. Men også dette må vi følge nøye med på. Da slip­
per vi forhåpentligvis å lese flere innlegg fra fortvilte ofre
som ikke tør anmelde eller fortelle noen om overgrepene,
fordi de er redd for nye overgrep -- denne gang utført av
det offentlige.
Eirin Faldet (A) [14:38:12]: Jeg tar ikke ordet så ofte i
denne salen, men dette er en så stor sak at jeg faktisk øns­
ker å si at den innebærer ikke mindre enn et systemskifte
i kriminalpolitikken. Jeg vil gi stor honnør til justisminis­
teren som har løftet fram et felt i kriminalpolitikken som
ingen regjering har gjort tidligere. Omsider er det en jus­
tisminister som tar ofrene på alvor og styrker fornærmedes
og etterlattes stilling. Det blir lettere for folk å bli møtt av
politi og rettsvesen nå. Det er svært viktig at voldsofre og
etterlatte blir tatt vare på og tatt på alvor i dette vanskelige
feltet.
Barn er sårbare. I en situasjon der de sågar er mishand­
let og krenket, er de ekstra sårbare og hjelpeløse. Derfor er
det gledelig at barns rettigheter styrkes. Retten til bistands­
advokat foreslås utvidet i saker om seksuell handling med
barn under 16 år. I dag har de slik rett bare dersom hand­
lingen er begått under særdeles skjerpende omstendigheter.
Nå foreslås terskelen for oppnevning av bistandsadvokat
senket.
Regjeringen foreslår å heve aldersgrensen for bruk av
dommeravhør fra 14 til 16 år. Regjeringen foreslår også at
barn under 12 år skal slippe å måtte ta stilling til om de
ønsker å forklare seg eller ikke mot en nærstående siktet.
Alle som har barn, vet at barn er svært lojale. Regelen om
fritak for vitneplikt på grunn av nært slektskap med siktede
skal ikke gjelde for barn under 12 år.
Dette er et systemskifte, og ikke minst bør det bemerkes
at det faktisk er lagt inn penger i budsjettet til de endrin­
gene som er foreslått i straffeprosessloven. Det er jeg glad
for. Men jeg er aller mest glad for at dette feltet i krimi­
nalomsorgen blir løftet fram. Et ødelagt menneskeliv kan
ikke budsjetteres, men det kan gis verdighet og respekt i
straffesystemet. Denne saken viser at Regjeringen leverer
helt i tråd med Soria Moria­erklæringen.
Olav Gunnar Ballo (SV) [14:41:11]: Justisfeltet er et
viktig område i samfunnet, fordi det er med på å set­
te grenser for hver enkelts atferd for ikke å bli utsatt for
overgrep.
Jeg synes at noe av det mest gledelige med denne dis­
kusjonen og det som vil bli vedtatt i dag, er hvor sterkt alle
innlegg egentlig gjennomsyres av at strafferettspleien skal
være human, at den skal preges av at man skal behandle
folk med respekt. Man skal behandle offeret, fornærmede,
med respekt. Men det har også gjennomsyret politikken i
hele denne perioden at også den domfelte skal behandles
med respekt, i den forstand at man skal ha tiltak innenfor
kriminalomsorgen som muliggjør at man kan bli rehabili­
tert og komme ut som gagns mennesker. Jeg synes statsrå­
den fortjener stor ære for å skape en atmosfære i straffe­
rettspleien og på justisområdet som gjør at man ikke søker
å score lettvinte poeng på at jo hardere man tar den enkelte,
jo bedre kriminalomsorg får man, for all forskning viser
det motsatte.
Det er på mange måter litt oppsiktsvekkende når Jan
Arild Ellingsen sier: Hvorfor har man ikke gjort dette før?
Implisitt: Hvorfor har ikke vi tenkt på det før? Man har
jo hatt anledning til det i forbindelse med ulikt samarbeid
med andre regjeringer. Men det er jo positivt at man erkjen­
ner at når man får realisert ulike deler av strafferettspleien
i henhold til Soria Moria­erklæringen, blir det faktisk en
bedre politikk ut av det enn det den forrige regjering var
i stand til å komme opp med. Det at vi i dag enstemmig
kan vedta en politikk i regi av den rød­grønne regjeringen
som alle i denne salen ser seg tjent med, lover godt også
for framtiden. Det betyr at man på stadig nye felt både
vil kunne styrke offerets stilling og i forlengelsen av det
sikre at tilbakefallsprosenten blir mindre blant de krimi­
nelle ved at kriminalomsorgen som sådan blir styrket i sitt
innhold.
7. feb. -- Endringer i straffeprosessloven mv.
228 2008

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Odelstinget går da til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 12
forslag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Solveig Horne på vegne av Frem­
skrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 2--10, fra Solveig Horne på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 11 og 12, fra Elisabeth Aspaker på vegne
av Høyre
Presidenten vil først ta for seg forslagene nr. 7--12.
Forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
innføre regler slik at bistandsadvokatordningen også om­
fatter enkelte saker der norske statsborgere blir utsatt for
grove lovbrudd i utlandet.»
Forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en stortings­
melding hvor man utreder og problematiserer en tre­
partsordning i straffesaker etter modell fra Sverige og
Finland.»
Forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
ny bestemmelse i straffegjennomføringsloven om at på­
talemyndigheten skal underrette fornærmede og etterlat­
te i prioritert rekkefølge om at det er truffet vedtak om
soningsutsettelse og hvilke endringer som er fattet.»
Forslag nr. 10, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag
til en ordning hvor staten forskutterer de sivile rettskrav i
straffesaker, dersom grunnlaget for kravet er en forsettlig
straffbar handling.»
Forslag nr. 11, fra Høyre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i revidert nasjonalbud­
sjett sørge for at et tilbud om støttesenter for fornærmede
blir landsdekkende.»
Forslag nr. 12, fra Høyre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med for­
slag om utvidet varslingsplikt i tråd med fornærmedeut­
valgets forslag.»
Disse forslag blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Presidenten vil så ta opp forslag nr. 1, fra Fremskritts­
partiet og Høyre. Forslaget lyder:
«I straffeprosessloven gjøres følgende endring:
§ 107 a nytt siste ledd skal lyde:
Er noen under 18 år død som følge av en straffbar
handling, skal det oppnevnes bistandsadvokat for avdøde
når siktede er en av avdødes nærmeste.»
Presidenten gjør oppmerksom på at Kristelig Folkeparti
og Venstre har varslet at de vil støtte forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 40
mot 36 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.51.40)
Presidenten: Presidenten vil så la votere samlet over
forslagene nr. 2--6, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
Ǥ 59 a annet ledd nr. 2 skal lyde:
2. fornærmede og etterlatte i prioritert rekkefølge.»
Forslag nr. 3 lyder:
Ǥ 239 fjerde ledd skal lyde:
Avhør etter første ledd og observasjon etter tredje
ledd skal foretas innen 1 uke etter at anmeldelse av den
straffbare handlingen er inngitt til politiet, med mindre
særlige grunner tilsier at det foretas senere.»
Forslag nr. 4 lyder:
Ǥ 249 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder dersom fornærmede som nevnt
i § 93 a første ledd var under 18 år da handlingen ble
begått.»
Forslag nr. 5 lyder:
Ǥ 275 annet ledd annet punktum ny bokstav c skal
lyde:
c) fornærmede var under 18 år i saker som nevnt i § 93a
første ledd da forbrytelsen ble begått.»
Forslag nr. 6 lyder:
Ǥ 432 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke når fornærmede med særlige ret­
tigheter fremmer kravet selv etter § 428 første ledd
annet punktum.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 60 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.52.19)
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i straffeprosessloven mv.
(styrket stilling for fornærmede og etterlatte)
I
I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven)
gjøres følgende endringer:
§ 127 nytt annet og tredje punktum skal lyde:
I straffesaker har fornærmede rett til å være til stede
med mindre særlige grunner taler mot det. Det samme gjel­
der etterlatte som nevnt i straffeprosessloven § 93 a annet
ledd første punktum.
§ 130 annet ledd første punktum skal lyde:
Retten kan forby at rettsavgjørelser gjengis offentlig før
7. feb. -- Voteringer 229
2008

avgjørelsen er meddelt partene og fornærmede eller etter­
latte i lovbestemt rekkefølge, jf. straffeprosessloven § 93 a
annet ledd annet punktum.
II
I lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges
godtgjørelse m.v. gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder for vitner og sakkyndige som møter
eller på annen måte avgir forklaring for gjenopptakelses­
kommisjonen, jf. straffeprosessloven kapittel 27.
§ 1 annet og nytt tredje ledd skal lyde:
Fornærmede som nevnt i straffeprosessloven § 93 a
første ledd og etterlatte som nevnt i straffeprosessloven
§ 93 a annet ledd første punktum, har krav på godtgjøring
som for vitner så langt de er til stede under hovedforhand­
lingen. Det samme gjelder søsken og steforeldre i saker
der noen er død som følge av en straffbar handling.
Hvis bare én hadde foreldreansvaret i en sak der for­
nærmede under 18 år er død som følge av en straffbar
handling, kan vedkommende peke ut en annen person som
også kan fremme krav.
§ 6 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder i andre tilfeller hvor vitnet, fornær­
mede, eller de etterlatte som nevnt i § 1 annet ledd, av
andre særlige grunner har hatt behov for ledsager.
§ 6 nytt annet ledd skal lyde:
Rett til godtgjøring har også den som har foreldrean­
svar eller er verge for en mindreårig fornærmet som nevnt i
straffeprosessloven § 93 a første ledd, selv om fornærmede
ikke vitner. Første ledd om ledsager gjelder tilsvarende.
III
I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp (rettshjelp­
loven) gjøres følgende endring:
§ 11 første ledd nr. 6 skal lyde:
til den som har vært utsatt for handling som nevnt i
straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a eller b,
for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse.
IV
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straf­
fesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:
§ 3 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Dette gjelder likevel ikke §§ 72, 80, 229, 273, 289 a ,
295, 397 og 398 og ikke kapitlene 9 a og 28.
§ 28 første ledd bokstav b skal lyde:
b) etterlatte, og
§ 43 nytt fjerde ledd skal lyde:
Retten sørger for at dommen snarest mulig blir meddelt
bistandsadvokaten og fornærmede som har fått avgjort
krav etter § 3.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
§ 59 a første ledd første punktum nytt nr. 6 skal lyde:
6. beslutning etter § 427 annet ledd annet punktum om å
nekte tatt med i straffesaken krav mot siktede fra den
umiddelbart skadelidte.
§ 59 a annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Fornærmede med bistandsadvokat kan også klage over
siktelsens innhold når det er begjært pådømmelse etter
§ 248.
Nåværende annet og tredje punktum blir nytt tredje og
fjerde punktum.
§ 61 c første ledd nr. 1 skal lyde:
1) at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter,
for fornærmede eller for etterlatte, eller deres repre­
sentanter, og ellers for dem som opplysningene direkte
gjelder,
§ 61 c tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder når fornærmede, etterlatte og deres
representanter får opplysninger undergitt taushetsplikt, jf.
første ledd nr. 1.
Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.
Nytt kapittel 8 a skal lyde:
Kap 8 a. Fornærmede og etterlatte
Ny § 93 a skal lyde:
Fornærmede med bistandsadvokat er fornærmede i sa­
ker hvor det er oppnevnt bistandsadvokat etter § 107 a
første ledd eller tredje ledd.
Når noen er død som følge av en straffbar handling,
regnes i denne lov som etterlatte den avdødes ektefelle
eller samboer, barn og foreldre. Når rettigheter er gitt til
etterlatte i lovbestemt rekkefølge, tilkommer rettighetene
først den avdødes ektefelle eller samboer, dernest barn, og
til sist foreldre. Når avdøde var under 18 år, skal rettighe­
tene likevel alltid først tilkomme den som hadde foreld­
reansvar. Med etterlatte med bistandsadvokat, menes et­
terlatte i saker hvor det er oppnevnt bistandsadvokat etter
§ 107 a annet eller tredje ledd.
I tilfeller hvor andre har fått oppnevnt bistandsadvokat
i medhold av § 107 a tredje ledd, gjelder lovens regler om
fornærmede eller etterlatte tilsvarende.
Ny § 93 b skal lyde:
Fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat skal
varsles om rettsmøter under etterforskingen gjennom bi­
standsadvokaten, jf. § 243 annet ledd. Om varsel til ho­
vedforhandling gjelder reglene i § 275. Fornærmede som
fremmer krav etter § 428, innkalles til hovedforhandlingen
som part.
Ny § 93 c skal lyde:
Fornærmede og etterlatte har rett til å være til stede i
7. feb. -- Voteringer
230 2008

alle rettsmøter, med de forbehold som gjelder etter §§ 245
og 284. De har også rett til å være til stede i rettsmøter
som føres for lukkede dører, jf. domstolloven § 127, og
når vitneforklaringer skal skje for stengte dører med bare
partene til stede og under pålegg om taushetsplikt, jf. straf­
feprosessloven §§ 117, 118, 119, 120, 121, 124 og 125.
Ny § 93 d skal lyde:
Om møte­ og forklaringsplikt gjelder reglene om vitner
i §§ 108 flg. Om uteblivelse gjelder § 115.
Ny § 93 e skal lyde:
Første gang fornærmede eller etterlatte avhøres, skal
politiet informere om deres rettigheter i saken.
Politiet og påtalemyndigheten skal orientere fornærme­
de med bistandsadvokat og etterlatte i lovbestemt rekkeføl­
ge om sakens utvikling og fremdrift med mindre hensynet
til etterforskingen eller andre grunner gjør det utilrådelig.
Andre fornærmede skal informeres etter behov.
Ny § 93 f skal lyde:
Fornærmede med bistandsadvokat, etterlatte og avdø­
des søsken og steforeldre har rett til godtgjøring så langt de
er til stede under hovedforhandlingen, jf. lov 21. juli 1916
nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. § 1.
§ 99 nytt annet ledd skal lyde:
Siktede skal alltid ha forsvarer når en sak er sendt
til pådømmelse etter § 248 og det er oppnevnt bistands­
advokat for fornærmede i medhold av straffeprosessloven
§ 107 a.
§ 100 nytt tredje ledd skal lyde:
Oppnevning som forsvarer omfatter også fortsatt be­
handling av sivile krav etter tvistelovens regler, jf. § 434
syvende ledd, og særskilt anke over sivile krav etter tvis­
telovens regler, jf. § 435, i saker hvor den fornærmede har
bistandsadvokat.
§ 100 b første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder når grunnlaget for besøksforbudet
er mulig overtredelse av straffeloven § 219.
Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.
Ny tittel på kapittel 9 a skal lyde:
Kap 9 a. Bistandsadvokaten .
§ 107 a skal lyde:
Fornærmede har rett til å få oppnevnt bistandsadvokat
i saker:
a) om overtredelse av straffeloven §§ 192--197, § 199,
§ 200 annet og tredje ledd, § 219, § 222 annet ledd,
§ 224 og § 342 første ledd bokstav b, jf. § 33 og § 342
første ledd bokstav c, jf. straffeprosessloven § 222 a,
b) om kjønnslemlestelse etter lov 15. desember 1995 nr. 74,
c) hvor det er grunn til å tro at fornærmede som føl­
ge av handlingen får betydelig skade på legeme eller
helbred.
I saker hvor noen under 18 år er død som følge av en
straffbar handling, har den som hadde foreldreansvar, rett
til å få oppnevnt bistandsadvokat. I andre tilfeller der noen
er død som følge av en straffbar handling, kan bistands­
advokat oppnevnes for etterlatte når særlige forhold tilsier
at det er behov for det.
Retten kan også oppnevne bistandsadvokat i andre til­
feller der sakens art og alvor, hensynet til de berørte eller
andre særlige forhold tilsier at det er behov for advokat.
Når en sak om besøksforbud i eget hjem, jf. § 222 a
annet ledd annet punktum, eller kontaktforbud i eget hjem,
jf. straffeloven § 33 tredje ledd, bringes inn for retten, har
den som forbudet skal beskytte, rett til advokat. Det samme
gjelder når besøksforbud på grunnlag av mulig overtre­
delse av straffeloven § 219 bringes inn for retten. Reglene
i kapitlet her gjelder tilsvarende så langt de passer.
§ 107 b første til fjerde ledd skal lyde:
Politiet skal informere om muligheten for å få oppnevnt
bistandsadvokat ved første kontakt med fornærmede og
etterlatte.
Bistandsadvokat oppnevnes av retten. Ønsker fornær­
mede eller etterlatte en bestemt advokat, skal denne opp­
nevnes. Retten kan likevel oppnevne en annen advokat
dersom oppnevnelsen av den ønskede advokaten vil føre
til forsinkelse av betydning for saken, herunder til over­
skridelse av fristen for å avholde hovedforhandling i § 275
annet ledd annet punktum. Det samme gjelder dersom for­
holdene ellers gjør det utilrådelig å oppnevne advokaten.
Fornærmede og etterlatte skal gjøres kjent med reglene
om godtgjørelse til advokaten.
Dersom det vil kunne skade etterforskingen å vente på
rettens oppnevning, kan politiet tilkalle advokat for for­
nærmede eller etterlatte. Den tilkalte advokat får samme
stilling som en advokat oppnevnt av retten. Spørsmålet om
oppnevning forelegges retten snarest mulig.
Er advokat oppnevnt og fornærmede dør før saken er
avgjort, avgjør retten om oppnevningen skal stå ved lag.
Nåværende tredje ledd blir nytt femte ledd.
§ 107 c skal lyde:
Bistandsadvokaten skal vareta fornærmedes og etter­
lattes interesser i forbindelse med etterforsking og ho­
vedforhandling i saken. Bistandsadvokaten skal også gi
slik annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig i
forbindelse med saken.
Bistandsadvokaten skal varsles om og har rett til å
være til stede i alle rettsmøter og ved politiets avhør av
fornærmede og etterlatte under etterforskingen. Det sam­
me gjelder ved andre etterforskingsskritt som åstedsbefa­
ringer, rekonstruksjoner og lignende når fornærmede eller
etterlatte selv skal delta. Bistandsadvokaten kan anmode
om at det foretas ytterligere etterforskingsskritt.
Ved avhør av fornærmede og etterlatte har advokaten
rett til å stille ytterligere spørsmål. Advokaten har rett til
å protestere mot spørsmål som ikke kommer saken ved el­
ler som er stilt på en utilbørlig måte. Under avhør i retten
må fornærmede eller etterlatte ikke uten rettens samtykke
7. feb. -- Voteringer 231
2008

rådføre seg med sin advokat før vedkommende svarer på
spørsmål.
Bistandsadvokaten har rett til å uttale seg om proses­
suelle spørsmål som angår fornærmede eller etterlatte.
Ellers har bistandsadvokaten de rettigheter og plikter
som fremgår av loven her og kan også utøve de rettigheter
som er gitt til fornærmede eller etterlatte på deres vegne.
§ 107 d skal lyde:
Godtgjørelsen fra staten til bistandsadvokaten fastset­
tes etter reglene i § 107. Er det etter fornærmedes eller
etterlattes ønske oppnevnt en advokat med kontor uten­
for rettskretsen, kan Kongen gi nærmere regler om i hvil­
ken utstrekning merutgifter ved slik advokatbistand skal
dekkes av staten.
Ny § 107 e skal lyde:
Oppnevning som bistandsadvokat omfatter også fort­
satt behandling av sivile krav etter tvistelovens regler, jf.
§ 434 syvende ledd, og særskilt anke over sivile krav etter
tvistelovens regler, jf. § 435.
Ny § 107 f skal lyde:
I stedet for en offentlig oppnevnt bistandsadvokat etter
§ 107 b, kan den som har krav på bistandsadvokat etter
§ 107 a, velge å la seg bistå av en privat advokat ved­
kommende har antatt på egen regning. I slike tilfeller gjel­
der lovens regler om bistandsadvokaten tilsvarende for den
private advokaten, unntatt § 107 d.
Også utenom de tilfellene som er beskrevet i § 107 a,
har fornærmede eller etterlatte rett til å la seg bistå av ad­
vokat på egen regning. I slike tilfeller kan den privat an­
tatte advokaten bare utøve de rettigheter som fornærmede
eller etterlatte selv har.
Ny § 107 g skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om opprettelse av en fast
bistandsadvokatordning.
§ 122 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Fritak for vitneplikt gjelder ikke for fornærmede eller
vitner under 12 år.
§ 129 første ledd annet punktum skal lyde:
Vitnene, med unntak av fornærmede og etterlatte, bør
som regel ikke høre på forhandling i saken før de er avhørt
under hovedforhandlingen.
§ 130 a tredje ledd annet punktum skal lyde:
Dommere, lagrettemedlemmer, aktor, forsvarer og bi­
standsadvokat skal opplyses om vitnets navn og gjøres
kjent med andre forhold som er av betydning for saken.
§ 216 annet punktum skal lyde:
Reglene i § 208 gjelder tilsvarende.
§ 222 a sjette ledd nytt sjette punktum skal lyde:
Bistandsadvokat oppnevnt etter § 107 a første og fjerde
ledd kan også uttale seg selv om den forbudet skal beskytte,
ikke møter.
Nåværende sjette og syvende punktum blir nytt syvende
og åttende punktum.
§ 234 annet ledd første punktum skal lyde:
Avhør av vitne under 16 år i sak om forbrytelse el­
ler forseelse mot sedeligheten bør fortrinnsvis begjæres
foretatt etter reglene i § 239.
§ 237 nytt annet ledd skal lyde:
Retten kan etter begjæring fra fornærmede oppnevne
en sakkyndig under etterforskingen for å utrede hvilke hel­
seskader fornærmede er påført dersom det er nødvendig
for å avgjøre vedkommendes krav etter § 3.
Nåværende annet og tredje ledd blir nytt tredje og fjerde ledd.
§ 239 første ledd første punktum skal lyde:
Ved avhør av et vitne under 16 år eller et vitne med psy­
kisk utviklingshemming eller tilsvarende funksjonssvikt i
en sak om forbrytelse eller forseelse mot sedelighet, skal
dommeren ta imot forklaringen utenfor rettsmøte, når han
finner det ønskelig av hensyn til vitnet eller av andre
grunner.
§ 242 første ledd første punktum skal lyde:
Mistenkte, hans forsvarer, fornærmede, etterlatte i lov­
bestemt rekkefølge og bistandsadvokaten skal på begjæ­
ring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens do­
kumenter såfremt det kan skje uten skade eller fare for
etterforskingens øyemed eller for tredjemann.
§ 242 tredje ledd skal lyde:
Blir adgang til dokumentene nektet, kan spørsmålet
kreves avgjort ved kjennelse av retten.
§ 243 annet ledd skal lyde:
Så vidt mulig bør påtalemyndigheten, forsvareren og
bistandsadvokaten i tide varsles om møtet.
§ 244 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Bistandsadvokaten har rett til å være til stede og har
ved avhør av fornærmede og etterlatte de rettigheter som
fremgår av § 107 c tredje ledd.
§ 245 første ledd fjerde punktum skal lyde:
Ved avhør av fornærmede, etterlatte eller av et vitne
under 18 år, kan retten treffe beslutning om at siktede
eller andre skal forlate rettssalen også hvis særlige grun­
ner gjør at hensynet til henholdsvis fornærmede, etterlatte
eller vitnet tilsier det.
Femte punktum oppheves. Nåværende sjette punktum blir
nytt femte punktum.
§ 245 annet ledd første punktum skal lyde:
Når siktede, fornærmede, etterlatte eller noen annen
som har partsrettigheter, har forlatt rettssalen etter regle­
ne i første ledd og igjen kommer til stede, skal han gjøres
kjent med det som er forhandlet i hans fravær.
7. feb. -- Voteringer
232 2008

§ 245 tredje ledd første punktum skal lyde:
Under særegne forhold kan retten ved kjennelse helt
utelukke siktede og hans private forsvarer, fornærmede og
etterlatte dersom og så lenge det er grunn til å frykte for
at etterforskingens øyemed ellers ville bli utsatt for fare,
eller hensynet til rikets sikkerhet eller forhold til fremmed
stat tilsier det.
§ 248 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder bistandsadvokat for fornærmede.
§ 248 nytt femte ledd skal lyde:
Bistandsadvokat for fornærmede skal underrettes om
påtalemyndighetens begjæring om tilståelsesdom og vars­
les om rettsmøtet.
§ 252 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Fremmer påtalemyndigheten krav etter § 427, skal den
så langt mulig angi kravets størrelse.
§ 264 a skal lyde:
Påtalemyndigheten underretter fornærmede og etter­
latte i lovbestemt rekkefølge om at det er tatt ut tiltale
i saken og om at de kan kreve å gjøre seg kjent med
tiltalebeslutningen.
Påtalemyndigheten fastsetter samtidig en frist for for­
nærmede og etterlatte med bistandsadvokat for å foreslå
supplerende bevisførsel om straffekravet. Avslår påtale­
myndigheten å føre beviset, kan spørsmålet bringes inn for
retten til avgjørelse.
Fornærmede og etterlatte i lovbestemt rekkefølge skal
på begjæring gis adgang til å gjøre seg kjent med sakens
dokumenter såfremt det kan skje uten skade eller fare for
en tredjeperson. § 242 første ledd siste punktum og siste
ledd gjelder tilsvarende.
Bistandsadvokaten skal ha kopi av tiltalebeslutningen,
av bevisoppgaven og så vidt mulig av sakens dokumenter.
Påtalemyndigheten skal også angi når saken bør behand­
les. Dokumenter som ikke blir sendt til advokaten, skal
gjøres tilgjengelig for denne på hensiktsmessig måte. Ad­
vokaten skal gis adgang til overfor retten å uttale seg om
tidspunkt for hovedforhandlingen i saken.
Ny § 264 b skal lyde:
Fremmer påtalemyndigheten krav for fornærmede etter
§ 427, fastsetter den en frist for fornærmede for å be om
endringer i angivelsen av kravet.
Ellers fastsetter påtalemyndigheten en frist for fornær­
mede for å fremsette krav etter § 428. Kravet fremsettes
for retten. Fornærmede skal angi kravets størrelse, dets
faktiske og rettslige grunnlag samt hvilke bevis som vil bli
ført. Retten sender kopi av kravet til tiltalte og fastsetter
en frist for bemerkninger til kravet. Retten kan nekte at
kravet fremsettes etter reglene i § 428 fjerde ledd.
§ 265 nytt annet ledd skal lyde:
Forsvareren skal også uttale seg om eventuelle sivile
krav som nevnt i § 264 b.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 271 første ledd skal lyde:
Når bevisopptak blir begjært etter § 270, skal under­
retning samtidig gis til motparten, bistandsadvokaten og
den som fremmer krav etter § 428.
§ 271 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Bistandsadvokaten kan stille spørsmål til vitner, sak­
kyndige og tiltalte.
Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.
§ 272 første ledd ny bokstav h skal lyde:
h) om pådømmelsen av krav som nevnt i § 3 skal utsettes
etter § 431.
§ 272 nytt femte ledd skal lyde:
Forhold som nevnt i første ledd bokstav f, g og h
skal i saker som nevnt i § 107 a om mulig avklares før
hovedforhandlingen.
Nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.
§ 275 første ledd første punktum skal lyde:
Retten fastsetter så snart som mulig tid og sted for ho­
vedforhandlingen og underretter påtalemyndigheten, for­
svareren og bistandsadvokaten.
§ 275 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:
Påtalemyndigheten gir underretning om tid og sted for
hovedforhandling til etterlatte i lovbestemt rekkefølge hvis
de ikke varsles på annen måte.
§ 284 første ledd femte punktum skal lyde:
Ved avhør av fornærmede, etterlatte eller av et vitne
under 18 år, kan retten treffe beslutning om at tiltalte el­
ler andre skal forlate rettssalen også dersom særlige grun­
ner gjør at hensynet til henholdsvis fornærmede, etterlatte
eller vitnet tilsier det.
Sjette punktum oppheves. Gjeldende syvende punktum
blir nytt sjette punktum.
Ny § 289 a skal lyde:
Fornærmede med bistandsadvokat forklarer seg som
hovedregel før tiltalte.
Dersom det er flere fornærmede med bistandsadvokat
i samme sak, bør tiltalte gis anledning til å forklare seg
etter hver fornærmet. Fornærmede bør ikke høre på andre
fornærmedes forklaringer før de selv forklarer seg.
Dersom etterlatte skal forklare seg og hensynet til sa­
kens opplysning tilsier at de ikke bør overvære forhand­
lingene før de selv har forklart seg, kan retten bestemme
at de skal forklare seg før tiltalte.
Ny § 291 a skal lyde:
Bistandsadvokaten kan stille spørsmål til tiltalte, vitner
og sakkyndige etter aktor og forsvarer.
7. feb. -- Voteringer 233
2008

§ 298 første ledd første punktum skal lyde:
I sak om forbrytelse eller forseelse mot sedelighet skal
opplesing, videoopptak eller lydopptak av en forklaring
som et vitne under 16 år har gitt for en domstol eller etter
reglene i § 239, tre i stedet for personlig avhør, når ikke
retten av særlige grunner finner at vitnet bør gi forklaring
under hovedforhandlingen.
§ 303 nytt annet og tredje punktum skal lyde:
Det samme gjelder fornærmede og etterlatte med bi­
standsadvokat. De bør også få uttale seg etter tiltaltes
forklaring.
Ny § 303 a skal lyde:
Etterlatte i lovbestemt rekkefølge som ikke skal forkla­
re seg, har likevel rett til å gi en fremstilling av hvilke
konsekvenser den handlingen som straffesaken gjelder, har
medført for vedkommende.
§ 304 første ledd tredje punktum skal lyde:
Før saken tas opp til doms, gis først fornærmede og
etterlatte med bistandsadvokat, dernest tiltalte, anledning
til å komme med en sluttbemerkning.
§ 310 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Siktede må innen samme frist angi om det begjæres ny
behandling av krav som nevnt i § 3.
§ 311 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Siktede må innen samme frist angi om det begjæres ny
behandling av krav som nevnt i § 3.
Nåværende annet og tredje punktum blir nytt tredje og
fjerde punktum.
§ 314 nytt tredje ledd skal lyde:
Begjæring om ny behandling av krav som nevnt i § 3
skal angi:
1. om den gjelder hele avgjørelsen,
2. det resultat som kreves,
3. de feil som gjøres gjeldende,
4. den faktiske og rettslige begrunnelse for at det fore­
ligger feil,
5. de bevis som vil bli ført.
§§ 313, 318 og 319 gjelder tilsvarende så langt det
passer.
§ 325 nytt annet ledd skal lyde:
Henvisningsavgjørelsen skal forkynnes for den som har
fått krav som nevnt i § 3 avgjort i den avgjørelsen anken
gjelder. Fornærmede gis samtidig en frist for å begjære
behandling av krav etter § 3 jf. § 428, eventuelt imøtegå
begjæring fra siktede etter § 311 første ledd annet punktum
eller § 310 første ledd annet punktum.
§ 397 annet ledd tredje og nytt fjerde punktum skal lyde:
Kommisjonen kan oppnevne bistandsadvokat etter reg­
lene i § 107 a. Reglene i §§ 107 b­107 g gjelder så langt
de passer.
Nåværende fjerde punktum blir nytt femte punktum.
§ 397 nytt femte ledd skal lyde:
Kommisjonen underretter fornærmede og etterlatte i
lovbestemt rekkefølge om begjæringen, med mindre den
forkastes etter tredje ledd. Fornærmede og etterlatte i lov­
bestemt rekkefølge skal gjøres kjent med sin rett til doku­
mentinnsyn, til å uttale seg og til å be om å avgi forkla­
ring for kommisjonen, samt muligheten til å få oppnevnt
bistandsadvokat.
§ 398 nytt annet ledd skal lyde:
Fornærmede og etterlatte i lovbestemt rekkefølge skal
gis anledning til å uttale seg skriftlig om begjæringen.
Fornærmede og etterlatte kan be om å forklare seg for
kommisjonen etter reglene i § 398 a.
Nåværende annet, tredje og fjerde ledd blir nytt tredje,
fjerde og femte ledd.
§ 398 nytt femte ledd første punktum skal lyde:
Om dokumentinnsyn gjelder §§ 28, 242, 242 a, 264,
264 a og 267 tilsvarende.
Ny § 400 a skal lyde:
Når gjenåpning er besluttet, gjelder § 264 a tilsvarende
så langt det passer.
§ 426 oppheves.
§ 427 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Om kravets forberedelse gjelder § 252 tredje ledd annet
punktum, § 264 b første ledd og § 265 annet ledd.
§ 427 annet ledd skal lyde:
Dersom det er oppnevnt bistandsadvokat for fornær­
mede, skal kravet fremmes etter § 428. Krav ellers mot
siktede fra den som er umiddelbart skadelidende ved den
straffbare handling kan bare nektes tatt med dersom kravet
er åpenbart ugrunnet, eller dersom det ville være til ufor­
holdsmessig ulempe for påtalemyndigheten om kravet ble
fremmet i forbindelse med straffesaken. Den umiddelbart
skadelidende skal straks underrettes om en slik beslutning
og har klagerett etter straffeprosessloven § 59 a første ledd
nr. 6.
§ 428 første ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:
Er det oppnevnt bistandsadvokat, skal kravet alltid
fremmes etter bestemmelsen her. Fornærmede med bi­
standsadvokat kan fremme kravet etter denne bestemmel­
sen også i saker som pådømmes etter § 248.
§ 428 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:
Om kravets forberedelse gjelder § 264 b annet ledd og
§ 265 annet ledd.
Retten kan nekte kravet forfulgt dersom det åpenbart
er mest hensiktsmessig å behandle kravet i sivilprosessens
former.
7. feb. -- Voteringer
234 2008

§ 434 tredje til syvende ledd skal lyde:
Begjæring om ny behandling av krav som nevnt i § 3
må for siktede inngis sammen med anke eller motanke i
straffesaken, jf. § 310 første ledd annet punktum og § 311
første ledd annet punktum. Om begjæringen gjelder § 314
tredje ledd.
Påtalemyndigheten underretter bistandsadvokaten og
ellers fornærmede som har fått avgjort krav etter § 3, om
anke i straffesaken og ankens innhold.
Henvises anken til behandling, skal retten forkynne
henvisningsavgjørelsen for fornærmede, jf. § 325 annet
ledd. Fornærmede gis samtidig en frist for selv å begjære
behandling av krav som nevnt i § 3, jf. § 428. For begjæ­
ring om behandling av krav som ikke tidligere har vært
satt frem, gjelder § 264 b annet ledd tredje punktum. For
begjæring om ny behandling av krav gjelder § 314 tred­
je ledd. Retten sender kopi av fornærmedes begjæring til
siktede med frist for tilsvar.
Begjæring fra fornærmede eller påtalemyndigheten om
behandling av krav som nevnt § 3 må fremsettes så tidlig
at den annen part har tilstrekkelig tid til å forberede seg
på behandlingen.
Dersom anken i straffesaken trekkes, avvises eller ikke
henvises til ankeforhandling eller et sivilt krav ellers ikke
avgjøres i straffesaken, skal retten sørge for at melding om
dette blir forkynt for den som har fått pådømt krav etter
§ 3. Partene skal samtidig orienteres om adgangen til å
kreve fortsatt behandling etter tvistelovens regler og om
fristen i tredje punktum. Parten må innen én måned etter
at slik melding ble forkynt for ham, gi retten melding om
at han krever fortsatt behandling av det sivile kravet. Om
slikt krav ikke fremsettes, skal denne delen av saken heves.
V
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres
følgende endring:
§ 10 nytt annet ledd skal lyde:
Retten bør gi fritak for rettsgebyr for den som har bi­
standsadvokat etter straffeprosessloven § 107 e og forsva­
rer etter § 100 tredje ledd i saker som behandles etter
straffeprosessloven § 434 syvende ledd og § 435.
VI
I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff
mv. (straffegjennomføringsloven) gjøres følgende endrin­
ger:
Overskriften i kapittel 2 skal lyde:
Kapittel 2. Administrative bestemmelser mv.
Ny § 7 b skal lyde:
§ 7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte
For regler om varsling til fornærmede eller dennes et­
terlatte om kriminalomsorgens avgjørelser, se § 16 sjette
ledd, § 20 annet ledd, § 36 tredje ledd, § 40 siste ledd,
§ 42 syvende og åttende ledd og straffeloven § 39 g femte
ledd.
VII
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
S a k n r . 2
Referat
1. (40) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget har
antatt Odelstingets vedtak til
1. lov om endring i veglov 21. juni 1963 nr. 23 (Besl.
O. nr. 41 (2007­2008))
-- og at lovvedtakene er sendt Kongen.
2. (41) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i straffeprosessloven (utvidelse
av DNA­registeret) (Besl. O. nr. 32 (2007­2008))
-- er sanksjonert under 18. januar 2008
Enst.: Nr. 1 og 2 vedlegges protokollen.
3. (42) Lov om endring i arbeidsmiljøloven (rett til redu­
sert arbeidstid for arbeidstakarar som har fylt 62 år)
(Ot.prp. nr. 30 (2007­2008))
Enst.: Sendes arbeids­ og sosialkomiteen.
4. (43) Lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om
barneverntjenester mv. (Omsorgen for enslige mind­
reårige asylsøkere inntil bosetting eller retur) (Ot.prp.
nr. 28 (2007­2008))
Enst.: Sendes familie­ og kulturkomiteen.
5. (44) Endringer i skatte­ og avgiftslovgivningen mv.
(Ot.prp. nr. 31 (2007­2008))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
6. (45) Lov om endringer i utlendingsloven (tvungent
verneting i Oslo for utlendingssaker) (Ot.prp. nr. 29
(2007­2008))
Enst.: Sendes kommunal­ og forvaltningskomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 14.54.
7. feb. -- Referat 235
2008