Forhandlinger i Odelstinget nr. 6
Em. 14. nov. -- Endr. i skatte­ og avgiftslovgivinga
O 2000­2001
2000 77
Møte tysdag den 14. november kl. 19.40
President: J o r u n n R i n g s t a d
D a g s o r d e n (nr. 5):
1. Innstilling frå finanskomiteen om endringar i skatte­
og avgiftslovgivinga
(Innst. O. nr. 9 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 78 (1999­
2000))
2. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i
straffeloven
(Innst. O. nr. 7 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 7 (2000­
2001))
3. Referat
S t a t s r å d K a r l E i r i k S c h j ø t t ­
P e d e r s e n la fram 6 kgl. proposisjonar (sjå under
Referat).
S a k n r . 1
Innstilling frå finanskomiteen om endringar i skatte­
og avgiftslovgivinga (Innst. O. nr. 9 (2000­2001), jf.
Ot.prp. nr. 78 (1999­2000))
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) (ordførar for saka):
Denne saka inneheld ei rekkje oppryddingar, endrin­
gar og omtaler av skatte­ og avgiftslovgjevinga. Dei fles­
te av desse tema er av ein slik karakter at det skulle vera
unødvendig å kommentera dei. Men som saksordførar
finn eg det nødvendig å kommentera tre forhold.
For det første: Når det gjeld punkt 4 i innstillinga, som
gjeld gåve til frivillige lag og organisasjonar, minner eg
om at dette er ei oppfølging av vedtaket som vart gjort i
Innst. S. nr. 220 for 1999­2000 i vår, der kravet for å ver­
ta omfatta av ei slik ordning med skattefrie gåver til fri­
villige lag og organisasjonar vart endra frå krav om 3000
eller fleire medlemer til eit krav om at organisasjonen
skal ha eit «nasjonalt omfang». I Ot.prp. nr. 78 kan det
oppfattast som om dette var ei innskjerping av kravet.
Det var det ikkje. Tvert imot var heile føremålet å gjera
ordninga meir treffsikker, slik at ikkje f.eks. lagsbaserte
organisasjonar utan eit sentralt medlemsregister eller re­
lativt små, men viktige organisasjonar og organisasjonar
som ut frå sitt særpreg ikkje kan basera verksemda si på
medlemer, skulle falla utanfor ordninga. Ein samla komi­
te har derfor lagt inn ein merknad som presiserer dette. I
merknaden vert det òg slege fast at «nasjonalt omfang»
ikkje betyr krav om verksemd i alle fylke, men at den ak­
tuelle organisasjonen må ha aktivitet utover det reint lo­
kale.
Det andre forholdet eg har lyst til å omtala, gjeld
punkt 6, der det vert føreslege å avvikla ordninga med
sikringstrekk i fiskerinæringa. Til dette temaet kom det
ikkje inn merknader under komiteen si behandling. Der­
for tilrådde ein samla komite avvikling av ordninga med
sikringstrekk, i samsvar med forslag frå Regjeringa.
I ettertid har det så kome innvendingar til forslaget frå
fleire av fiskerinæringa sine organisasjonar, men sidan
desse innvendingane kom på eit tidspunkt då komiteen
hadde lagt fram innstillinga og hadde sendt saka over til
Stortinget, var det lite komiteen kunne gjera. Som saks­
ordførar er eg oppteken av ei ryddig saksbehandling,
men samtidig av at alle som har relevante synsmåtar, skal
få koma fram med dei. Derfor vil eg oppmoda om at fi­
nansministeren ser litt nærare på desse innvendingane
som er komne no i ettertid frå fiskerinæringa sine organi­
sasjonar. Eg håper kanskje òg i møtet i dag å få stadfesta
at finansministeren vil sjå litt nærare på desse innven­
dingane.
Til slutt: I punkt 8 orienterer departementet om at det
vil utsetja iverksetjinga av § 8 i eigedomsskattelova for
overføringsanlegg til skatteåret 2002. Dette er jo eit ri­
meleg komplisert tema, og eg minner om at i tida etter at
Ot.prp. 78 passerte Regjeringa, har Finansdepartementet
stadfesta at provenyet av eigedomsskatt for produksjons­
anlegg -- altså ikkje overføringsanlegg, som er det som
er omtalt her, men produksjonsanlegg -- vil verta langt
lågare enn det som låg til grunn då Stortinget i vår vedtok
å innføra § 8 i eigedomsskattelova for produksjons­
anlegg. Finansministeren har i brev til Presidentskapet
den 3. november i år opplyst at han svært snart tek sikte
på å fremja lovforslag for å bringa provenyet mest
mogleg i samsvar med føresetnadene.
Me er vel kanskje litt i tvil om det lèt seg gjera no på
den korte tida som er igjen til 1. januar 2001, å få ei for­
svarleg behandling av ei så komplisert lovendring. Sann­
synlegvis er det mest realistiske å gje seg litt betre tid og
derfor utsetja innføringa av § 8 òg for produksjons­
anlegg. Det som er nemnt i denne saka, er som nemnt
ikkje produksjonsanlegg, men overføringsanlegg. Men
sidan det er ein viss samanheng her, nemner eg dette, for
dersom Stortinget skulle koma til å gjera endringar som
gjeld produksjonsanlegg, kan det òg koma til å få konse­
kvensar for det som er omtalt i denne innstillinga.
Steinar Bastesen (TF): Jeg har lagt fram et forslag
som er omdelt på representantenes plasser i salen. Bak­
grunnen for det er den samme som saksordføreren peker
på, at det er kommet inn en rekke henvendelser etter at
saken er avgitt.
Jeg tror det er behov for å forklare hvordan sikrings­
trekket fungerer. Det er på en måte et forskuddstrekk, en
forskuddsskatt, som salgslagene krever inn på vegne av
skattemyndighetene, altså en gratis skatteoppkreving
som salgslagene foretar, i og med de trekker 12 pst. av
brutto fangst på alle utbetalinger for å sikre at høveds­
mannen eller rederiet som arbeidsgiver har penger på
konto når de kommer og skal gjøre opp for skattetrekket
som de har trukket av hver enkelt fisker. Ved å fjerne
denne ordningen mister skattemyndighetene et sikker­
hetsnett som er veletablert, som skattevesenet i kommu­
nene ønsker, som fiskerne ønsker, som salgsorganisasjo­
nene ønsker, og som til og med Fiskeridepartementet øn­
sker, men som altså Finansdepartementet ikke vil ha. Det
er sakens faktiske forhold.
Etter de henvendelsene som er kommet fra forskjelli­
ge organisasjoner, og også fra fiskere og salgslagene, er
6

Em. 14. nov. -- Endr. i straffeloven 2000
78
det grunn til å anmode finansministeren om også å se på
dette på nytt. Det er stor frykt i næringen for -- og ikke
minst fra salgslagenes side -- at ved opphør av denne ord­
ningen vil salgslagene bli nødt til å holde på med en
tungvinn og langdryg prosedyre med påleggstrekk som
vil bli utferdiget fordi det mangler penger når kontoen
skal gjøres opp.
Det er altså bakgrunnen for at jeg fremmer forslaget,
og jeg vil gjerne høre hva finansministeren sier til dette,
og om han vil se på saken på nytt. Jeg er klar over at det
må vedtas i dag, men det går jo flere tog, så dette behøver
ikke å være absolutt siste ord som er sagt om dette blir
vedtatt.
Presidenten: Steinar Bastesen har teke opp det forsla­
get han viste til.
Statsråd Karl Eirik Schjøtt­Pedersen: La meg først
bekrefte overfor representanten Sørfonn at Regjeringen
er innstilt på meget raskt å komme tilbake til spørsmålet
om tiltak for å sikre den forutsatte inntekt ved innføring
av eiendomsskatteloven § 8 vedrørende produksjonsan­
legg, slik det er meldt i brev til Stortinget. Jeg tar sikte på
at det skal kunne skje meget raskt, slik at Stortinget skal
kunne forholde seg til det. Jeg antar også at vi skal kunne
gjøre det på en slik måte at det er en oversiktlig problem­
stilling som vi vil presentere for Stortinget.
Jeg registrerer videre både det som representanten
Sørfonn og representanten Bastesen har nevnt når det
gjelder spørsmålet om sikringstrekk for fiskerne. Norges
Fiskarlag har gitt uttrykk for at man ser både fordeler og
ulemper ved å ta bort ordningen med sikringstrekket. Ut
fra en totalvurdering er Fiskarlaget likevel skeptisk til at
ordningen avskaffes.
Jeg har merket meg at Fiskarlaget har vist til at bran­
sjen har en særegen struktur med mange små driftsenhe­
ter. Videre er det store svingninger i inntekter mellom de
ulike periodene i året og årene imellom. Det tilsier etter
Fiskarlagets oppfatning at det er behov for den ekstra
sikkerheten som sikringstrekkordningen gir. Fiskarlaget
trekker også fram faren for økte skatterestanser og de
problemer det vil kunne medføre for fiskerikommuner og
fiskerifylker.
Departementet har i sin vurdering lagt vekt på at det
ikke finnes tilstrekkelige grunner til å opprettholde regler
som gir det offentlige ekstra sikkerhet for oppgjør for
forskuddstrekk og forskuddsskatt fra en særskilt næring
som denne. Lik behandling av ulike næringsgrener bør
etterstrebes, og det er ikke grunnlag for å si at det er flere
dårlige skattebetalere i fiske­ og fangstvirksomheten enn
i andre grupper.
Departementet er videre av den oppfatning at de al­
minnelige reglene om forskuddstrekk/forskuddsskatt
innebærer tilstrekkelig sikkerhet for oppgjør for skatt.
Fiskarlaget uttaler også at opphevelse av ordningen
vil medføre betydelig merarbeid for rederi og regnskaps­
kontorer. La meg presisere at rederi og høvedsmenn alle­
rede i dag har vanlig arbeidsgiveransvar. Det omfatter
bl.a. regnskapsplikt. Opphevelse av reglene om sikrings­
trekk vil således ikke etter min vurdering i vesentlig grad
øke arbeidspresset på rederi og regnskapskontor.
I forslaget er de eksisterende ordningene ikke særskilt
omtalt, og det har ikke vært hensikten å legge opp til
endringer i eksisterende særordninger for rapportering og
innbetaling av skattetrekk utover dette. Dagens fleksible
ordninger vil derfor fortsatt bestå.
Jeg legger til grunn at jeg ikke kan se at det er avgjø­
rende argumenter for ikke å gjennomføre den ordning
som er foreslått i proposisjonen. Samtidig registrerer jeg
de synspunktene som er kommet fra Fiskarlaget, og som
også her er kommet til uttrykk, og vil gi uttrykk for at fra
departementets side vil vi følge utviklingen nøye videre
framover og eventuelt komme tilbake i den utstrekning
det skulle vise seg å få utilsiktede utslag.
Steinar Bastesen (TF): Jeg vil gjøre om forslaget
mitt til et oversendelsesforslag. Jeg bebuder at det etter
en stund, når vi har sett hvordan dette fungerer, kan bli
aktuelt å fremme et Dokument nr. 8­forslag.
Presidenten: Presidenten vil gjere merksam på at slik
forslaget er utforma, dvs. som eit forslag om å sende til­
bake saka, må representanten Bastesen anten trekkje for­
slaget eller la forslaget bli votert over.
Steinar Bastesen (TF) (fra salen): Da trekker jeg det.
Presidenten: Då har representanten Bastesen trekt
forslaget.
Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1.
(Votering, sjå side 79)
S a k n r . 2
Innstilling fra justiskomiteen om lov om endring i
straffeloven (Innst. O. nr. 7 (2000­2001), jf. Ot.prp. nr. 7
(2000­2001))
Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir avgrensa til 40 minutt, og
at taletida blir fordelt med 5 minutt til kvar gruppe.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gitt
høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som
måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Steinar Bastesen (TF): Odelstinget blir med Ot.prp.
nr. 7 innbudt til å rette opp en feil som visstnok ble be­
gått da lov av 11. august 2000 nr. 76 ble vedtatt. Seks da­
ger etter at proposisjonen ble fremlagt, hadde justiskomi­
teen klar sin innstilling, og nå legges det opp til at forsla­
get skal vedtas uten debatt, mens vi stortingsrepresentan­
ter har hendene fulle med budsjettbehandlingen, og uten
at de fleste av oss er klar over omfanget av det vi vedtar.
Dette er en prosedyre som har fått oss i Kystpartiet til å
reagere og se litt nærmere på hva den angivelige feilen
kan skyldes. Vi sitter igjen med en stygg mistanke om at

Em. 14. nov -- Voteringer
2000 79
«noen» ikke har ønsket at lov av 15. desember 1995 nr.
74 skulle utsettes for den grundige behandling med hø­
ringsrunder og uttalelser som gikk forut for vedtakelsen
av lov av 11. august 2000. Den norske loven mot kjønns­
lemlestelse er nemlig en av de aller mest diskriminerende
lover vi har, kanskje den aller verste. Den forbyr kjønns­
lemlestelse av jentebarn og unge kvinner, mens det man­
glende forbud mot kjønnslemlestelse av guttebarn visst­
nok tolkes som en aksept av at foreldre som tror de har
rett til å velge religion og seksuell praksis for sine søn­
ner, får sine nyfødte guttebarn kjønnslemlestet av det
norske helsevesenet, med bedøvelse og på folketrygdens
bekostning.
Slik det foreliggende lovforslaget er utformet, vil for­
eldre kunne straffes for å betale billett til hjemlandet for
en 15­årig muslimsk jente som forkaster det norske sko­
levesenets ensidige propaganda for den fysiske nytelse
og velger foreldrekulturens radikale utslettelse av sin fy­
siske lyst. Odelstinget innbys med andre ord til å krimi­
nalisere en kulturell og religiøs praksis som finner sted i
andre land, også når de som utsettes for inngrepet, er så­
pass gamle at de bør ha rett til å velge sin religion og sin
seksuelle praksis selv. Vi i Kystpartiet synes at dette går
langt videre enn til å «rette opp en feil» og ønsker at sa­
ken skal sendes tilbake til departementet for å få en langt
grundigere behandling. Ideelt sett ønsker vi et straffebud
mot kjønnslemlestelse av jenter og gutter under 15 år,
først og fremst i Norge, men vi har heller ikke noe imot å
strafflegge medvirkning til å få slike ugjerninger utført i
utlandet. Når det gjelder eldre barn og ungdom, synes vi
derimot at ethvert individ har rett til å velge sin egen vei.
Det informerte samtykke av ungdom som utsettes for
kjønnslemlestelse, er for oss et forhold som kan tilsi å fri­
ta foreldre og andre medvirkende for straff.
Det er tragisk at foreldres religiøse overbevisning skal
avgjøre ungdommers framtid. Vi vil på et senere tids­
punkt fremme et lovforslag om endring av loven slik at
gutter og jenter stilles likt i forbud mot kjønnslemlestelse.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) (ordfører for sa­
ken): Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe om denne sa­
ken, ikke fordi vi skulle ha en form for skjult agenda el­
ler forsøke å føre Stortinget bak lyset ved at det ikke
skulle få anledning til å gi uttrykk for hva det mente om
det som Bastesen har referert til, men fordi dette bare er
en henvisning som falt bort da vi vedtok endringer i
straffeloven mv. -- seksuallovbrudd -- tidligere i år. Det
har ingenting med et materielt innhold å gjøre slik at
noen kunne tro at komiteens medlemmer ikke er opptatt
av det som går på kjønnslemlestelse. Tvert imot, det er
samtlige medlemmer av justiskomiteen opptatt av. Men
dette er ikke stedet for å ta det opp til drøftelse -- dette er
opprettelse av en feil som ble begått. Det skulle vært en
henvisning i det som ble vedtatt, og det er denne ute­
glemmelsen som nå foreslås rettet opp. Jeg kan også be­
klage at det falt bort noe da dette kom fra departementet
denne gangen også, slik at vi måtte få et beriktiget av­
trykk, for man hadde ikke oppdaget at bokstav h allerede
var opptatt da man foreslo at den skulle brukes. Nå blir
det rettet opp, og jeg håper at forglemmelsene ikke er ut­
trykk for at det er noen som hviler middag, eller er i «kå­
ma».
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, sjå side 82)
Etter at det var ringt til votering i fem minutt, sa
presidenten: Odelstinget går då til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: I tilknyting til debatten har representan­
ten Bastesen sett fram forslag nr. 1 som er delt om i salen.
Forslaget lyder:
«Ot.prp. nr. 78 (1999­2000) om endringar i skatte­
og avgiftslovgivinga, kapittel 6, sendes tilbake til Re­
gjeringen for nærmere vurdering av forslagenes betyd­
ning for fiskerne, fiskesalgslagene og skattemyndighe­
tene.»
Dette forslaget er under debatten trekt tilbake av Stei­
nar Bastesen.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slike ved­
tak til lover:
A
L o v
om endringar i lov 21. november 1952 nr. 2 om
betaling og innkreving av skatt
I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkre­
ving av skatt blir desse endringane gjort:
I
§ 23 nr. 2 første punktum skal lyde:
Restskatt tillegges renter etter regler som fastsettes av
departementet.
§ 37 nr. 1 første punktum skal lyde:
Når skatt er iliknet begge ektefeller under ett i med­
hold av skatteloven §§ 2­10, 2­11 fjerde ledd, 2­ 12 bok­
stav a eller § 2­14 tredje ledd bokstav a, kan det tas ut­
legg for skatten såvel i gjenstander som er felleseie, som
i ektefellenes mulige særeiemidler.
§ 37 nr. 3 første punktum skal lyde:
Ved ligning av medlemmer i selskaper som nevnt i
skatteloven § 2­2 annet ledd a -- e er selskapet ansvarlig
for skatt som ikke kan innkreves hos medlemmene.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
II
§ 12 nr. 4 og nr. 5 opphevast.
§ 46 nr. 3 opphevast.

Em. 14. nov -- Voteringer 2000
80
§ 47 nr. 4 opphevast.
§ 47 nr. 5 blir nr. 4.
§ 49 nr. 1 første ledd siste punktum opphevast.
§ 51 nr. 1 første ledd skal lyde:
Den som er pliktig til å gjennomføre forskottstrekk et­
ter § 4, jf. § 5, § 5A eller trekk etter pålegg som nevnt i
§§ 33 og 34, og som forsettlig eller ved grov uaktsomhet
unnlater å foreta eller sørge for at det blir foretatt bereg­
ning og trekk etter denne lovs kapittel II, eller trekk som
er pålagt etter §§ 33 eller 34, straffes med bøter eller
fengsel inntil 6 måneder.
Presidenten: Representanten Bastesen har varsla at
han vil røyste imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken mot 1 røyst.
Vidare var tilrådd:
III
Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad
frå og med inntektsåret 2000. Endringane under II tek til
å gjelde frå 1. januar 2001 med verknad for salsoppgjer
som betalast frå og med denne dato.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
B
L o v
om endringar i lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift
I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift blir desse
endringane gjort:
I
§ 42 blir oppheva.
§ 43 skal lyde:
Registreringspliktig næringsdrivende anses avgifts­
pliktig for sin omsetning i den utstrekning det ikke ved
registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger
foretatt i samsvar med regnskapsregelverket, ved annet
regnskapsmateriale eller på annen måte som avgiftsmyn­
dighetene godkjenner, godtgjøres at det ikke skal betales
avgift av omsetningen.
§ 44 første ledd skal lyde:
Salgsdokument som omhandler avgiftspliktige varer
og tjenester kan ikke utstedes før ved levering med min­
dre annet bestemmes av departementet.
§ 45 skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om plikt til registre­
ring og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, her­
under om innhold av salgsdokumenter for den som er
pliktig å sende oppgave over omsetning m.v. etter denne
lov eller i henhold til bestemmelser gitt med hjemmel i
denne lov for så vidt gjelder de beløp som skal medtas på
oppgaven.
§ 46 skal lyde:
Den som er pliktig å sende oppgave over omsetning
m.v. etter denne lov eller i henhold til bestemmelser gitt
med hjemmel i denne lov, skal uten opphold legge fram,
utlevere eller sende inn registrerte og dokumenterte
regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale og andre
dokumenter av betydning for avgiftskontrollen når av­
giftsmyndighetene forlanger det. Det skal også gis full­
stendige opplysninger om forhold som myndighetene
finner kan ha betydning for kontrollen. Det samme gjel­
der den som er pålagt regnskapsplikt etter regnskapslo­
ven § 1­2 tredje ledd.
Den næringsdrivende og de personer som er i hans tje­
neste eller bistår ham, skal yte nødvendig veiledning og
bistand og gi adgang til kontor­ og bedriftslokaler. Det
samme gjelder den som er pålagt regnskapsplikt etter
regnskapsloven § 1­2 tredje ledd.
Andre næringsdrivende enn de som er nevnt i første
ledd skal når avgiftsmyndighetene forlanger det, sende
gjenpart av næringsoppgave til ligningsmyndighetene og
gi de opplysninger om virksomheten som kreves. Det
samme gjelder for gjenpart av årsregnskap og årsberet­
ning dersom dette foreligger.
§ 72 nr. 2 første ledd skal lyde:
Den som forsettlig unnlater å la seg registrere etter be­
stemmelsene i kap. VII eller å sende omsetningsoppgave
etter bestemmelsen i kap. VIII eller kap. X, eller overtrer
regnskaps­ eller dokumentasjonsbestemmelsene i kap. XI
eller bestemmelsene om opplysningsplikt i kap. XII,
straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder. Det
samme gjelder overtredelse av forskrift gitt i medhold av
disse bestemmelsene eller forskrifter om registrering og
dokumentasjon av regnskapsopplysninger gitt i medhold
av denne lov.
II
§ 57 skal lyde:
Vedtak etter kap. XIII og § 73 kan påklages til Klage­
nemnda for merverdiavgift. Klage til nemnda tas ikke un­
der behandling uten samtykke av nemndas leder når klage­
gjenstandens verdi er under 15.000 kroner, renter ikke
medregnet. Denne avgjørelsen kan ikke påklages. Klage
som ikke tas under behandling i nemnda, avgjøres av
Skattedirektoratet. Departementet avgjør hvilket organ
som skal være klageinstans for andre vedtak etter denne
lov.
Klagenemnda består av en leder og fire andre med­
lemmer, hver med ett varamedlem, som alle oppnevnes
av departementet.
Departementet kan beslutte at Klagenemnda skal or­
ganiseres i to avdelinger. Begge avdelinger skal da ha en
slik sammensetning som følger av annet ledd.

Em. 14. nov -- Voteringer
2000 81
Klagenemnda er beslutningsdyktig når minst tre med­
lemmer, herunder leder eller dennes varamedlem, er til
stede. Står stemmetallet likt, gjør leders eller dennes va­
ramedlems stemme utslaget. Leder og dennes varamed­
lem skal oppfylle vilkårene for å være herreds­ og by­
rettsdommer.
Departementet gir nærmere forskrifter om Klage­
nemndas organisasjon og saksbehandling.
§ 58 tredje ledd blir oppheva.
III
Endringane under I tek til å gjelde frå og med 1. janu­
ar 2001. Endringane under II tek til å gjelde straks.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
C
L o v
om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om
skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn­
tekt (skatteloven) blir desse endringane gjort:
I
§ 6­50 første ledd bokstav f skal lyde:
f. kulturvern, miljøvern, naturvern eller dyrevern.
§ 6­50 annet ledd skal lyde:
Selskapet eller sammenslutningen må ha nasjonalt
omfang 1. januar i det år gaven gis. Stiftelser må 1. janu­
ar i det år gaven gis oppfylle vilkårene i lov om stiftelser
m.m. § 14 og motta offentlig støtte.
§ 6­50 femte ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen­
nomføring av denne paragraf, og kan herunder gi regler
om krav til vedtekter, regnskap, revisjon, registrering i
Enhetsregisteret og maskinell innberetning.
II
§ 2­2 første ledd bokstav g skal lyde:
g. interkommunalt selskap, jf. lov om interkommunale
selskaper,
§ 5­14 tredje ledd bokstav c skal lyde:
c. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjen­
nomføring av skattlegging etter dette ledd.
§ 6­32 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Har skattyter bodd i riket i bare en del av inntektsåret,
avkortes nedre og øvre grense for minstefradraget etter
det antall hele eller påbegynte måneder av inntektsåret
skattyteren har vært bosatt i riket.
§ 10­10 andre og tredje ledd skal lyde:
(2) Med aksjonær likestilles i §§ 10­10 til 10­13 eier
av grunnfondsbevis og deltaker i selskap eller sammen­
slutning som omfattes av § 10­1.
(3) Med aksje likestilles i §§ 10­10 til 10­13 grunn­
fondsbevis, medlemskap og andre andeler i selskap og
sammenslutning som omfattes av § 10­1.
§ 14­5 fjerde ledd bokstav e første punktum skal lyde:
e. Nedskrivningsbeløp etter b, c og d tas til inntekt ved
utløpet av det påfølgende inntektsåret, i den utstrek­
ning beløpet ikke motsvarer tap i inntektsåret.
§ 14­48 første ledd siste punktum skal lyde:
Første og annet punktum gjelder ikke så langt gjenle­
vende ektefelle i uskifte eller enearving overtar boet
udelt, og trer inn i avdødes rettigheter og plikter etter
§§ 14­40 til 14­48.
§ 18­2 fjerde ledd skal lyde:
Naturressursskatt kan ikke kreves som fradrag i al­
minnelig inntekt. Naturressursskatt kan kreves fratrukket
i utlignet fellesskatt til staten. Selskaper og innretninger
som nevnt i § 2­36 annet ledd kan kreve naturressurs­
skatt fratrukket i utlignet skatt til staten av alminnelig
inntekt. Dersom naturressursskatten overstiger fellesskatt
eller utlignet inntektsskatt til staten for inntektsåret, kan
det overskytende fremføres til fradrag senere år med ren­
te som departementet fastsetter i forskrift.
III
§ 5­15 første ledd bokstav l skal lyde:
1. fordel ved bruk av Forsvarets tjenesteboliger.
IV
Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad
frå og med inntektsåret 2000. Skattyter som har gitt frå­
dragsberettiget gåve før loven trer i kraft, til selskap eller
samanslutning som ikkje lenger blir omfatta av reglane i
skatteloven § 6­50, mister ikkje frådragsrett for inntekts­
året 2000.
Endringane under II tek til å gjelde straks med verk­
nad frå og med inntektsåret 2000. Endringa under III tek
til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret
2001.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: Det vert votert over overskriftene til lo­
vene og lovene i det heile.
V o t e r i n g :
Overskriftene til lovene og lovene i det heile vart sam­
røystes vedtekne.

Em. 14. nov. -- Referat 2000
82
Presidenten: Lovvedtaka vil verte sende til Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt ved­
tak til:
l o v
om endring i straffeloven
I
I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straf­
felov (straffeloven) endres § 12 første ledd nr. 3 slik:
I bokstav f går ordet «eller» ut.
Bokstav g avsluttes med komma i stedet for semi­
kolon og blir tillagt «eller».
Ny bokstav h skal lyde:
h) er straffbar etter lov 15. desember 1995 nr. 74 om for­
bud mot kjønnslemlestelse;
Bokstav h slik den lyder etter lovendring 18. juni 1999 nr.
40 blir ny bokstav i.
II
Loven trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova
og lova i det heile.
V o t e r i n g :
Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes
vedteken.
Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt til Lagtinget.
S a k n r . 3
Referat
1. (16) Lov om endring i lov 17. juli 1998 nr. 56 om års­
regnskap m.v. (regnskapsloven) samt endringer i visse
andre lover (Ot.prp. nr. 13 (2000­2001))
Samr.: Vert send finanskomiteen.
2. (17) Lov om endring i lov 17. desember 1982 nr. 86
om rettsgebyr (Ot.prp. nr. 11 (2000­2001))
3. (18) Lov om endring i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjø­
farten (sjøloven) (Ot.prp. nr. 12 (2000­2001))
4. (19) Lov om stiftelser (stiftelsesloven) (Ot.prp. nr. 15
(2000­2001))
Samr.: Nr. 2--4 vert sende justiskomiteen.
5. (20) Lov om endringer i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helse­
personell mv. (helsepersonelloven) og enkelte andre
lover (Ot.prp. nr. 14 (2000­2001))
6. (21) Lov om endringer i folketrygdloven og barne­
trygdloven (trygd på kontinentalsokkelen) (Ot.prp. nr.
16 (2000­2001))
Samr.: Nr. 5 og 6 vert sende sosialkomiteen.
Møtet slutt kl. 20.10.