⇐ Nyheter fra NUUG

Som vi nevnte for noen dager siden, har vi anket avslaget om å få prøvd Økokrims beslag av DNS-domenet popcorn-time.no til lagretten. Her er teksten i anken til Borgarting lagmannsrett som ble sendt av NUUGs advokat Ola Tellesbø for noen dager siden på vegne av de ankende parter NUUG og EFN. Vi klarte å få med registraren denne gangen, så IMCASREG8 er ført opp som partshjelper.

Formalia/Prosessuelt

Tingrettens kjennelse av 29.4.2016 kom i post til ankende parter 4.5.2016. Anken er rettidig.

Det ankes i medhold av strpl. §306 over feil i bedømmelsen av faktiske forhold i tingrettens kjennelse av 29.4.2016.

Det anføres at NUUG og EFN har "konkret tilknytning til sakens utfall". Økokrims beslag retter seg ikke mot kriminell aktivitet men mot et nettsted som tilgjengeliggjorde fri programvare. Å tilgjengeliggjøre fri programvare er ankende parters kjerneoppgave. De føler sin virksomhet truet dersom Økokrim kan «kriminalisere» fri programvare ved å gjøre beslag uten domstolskontroll av nettsider som veileder om fri programvare. Det anføres at tingretten har misforstått NUUG og EFNs kjerneoppgave hvorpå kjennelsen bygger på feil bedømmelse av faktum. Dette utdypes nedenfor.

Registratoren av domenet popcorn-time.no, IMCASREG8, trer inn som partshjelp, jf. analog anvendelse av tvl. §15-7(1), bokstav a. Som eksempel på slik analog anvendelse vises det til Rt-2010-1150 som gjaldt analog anvendelse av bestemmelsens bokstav b i en straffesak hvor Norsk Redaktørforening trådte inn som partshjelp. Se også Skoghøy Tvisteløsning 2010:452. Det anføres at analog anvendelse av bestemmelsens bokstav a er vel så aktuelt som analog anvendelse av bokstav b: Økokrims ransakelse var rettet mot IMCASREG8 som i medhold av strpl. §82 sågar har status som siktet. For registrator er det svært belastende å bli utsatt for ransakelse hver gang domener skal beslaglegges. I foreliggende sak ble IMCASREG8s regnskapsfører pågrepet mens hun satt i møte med en potensiell kunde som under oppstyret forduftet. IMCASREG8 har stor interesse i å få spørsmålet om hvorvidt domener kan beslaglegges uten domstolskontroll og få avklart om Økokrim/politiet kan foreta beslag dersom dette rammer framtidige ytringer. Spørsmålet er meget prinsipielt for IMCASREG8 hvis forretningskonsept er å registrere domener på forespørsel. IMCASREG8 ønsker å kjenne sin rettsstilling og sitt vern mot, eller i det minste kunne forutberegne faren for, framtidige ransakelser når domener skal beslaglegges.

Primært ankes det over tingrettens avvisning. Subsidiært åpnes det for at lagmannsretten fremmer hovedsaken om beslagets rettmessighet. Det legges ned subsidiære påstander for dette tilfellet.

Det redegjøres i det følgende for ankende parters rettslige interesse, dernest for det rettslige grunnlaget til å oppheve Økokrims beslag.

NUUG og EFN har rettslig interesse

Norsk Unix User Group (NUUG) er en ikke-kommersiell forening som arbeider for utbredelse av UNIX-lignende systemer, fri programvare og åpne standarder i Norge. Foreningen har 306 medlemmer (2015). Formålsparagrafen er:

«Art.2. Foreningens formål.

NUUG er en forening som har som formål:

• Utveksling av informasjon og erfaringer mellom brukere av UNIX, åpne systemer og fri programvare.
• Å utgjøre en nasjonal gruppe av Usenix Association, USENIX.

Personmedlem i NUUG er samtidig medlem av USENIX, med de begrensninger som måtte følge av Art.11.

• Stimulere til øket bruk av UNIX, åpne systemer og fri programvare.
• Fungere som kontaktorgan mot likesinnede brukergrupper verden over.
• Sørge for eksistensen av en nettverks-tjeneste for medlemmer og andre, samt brukerpåvirkning av denne.
• Stimulere til opprettelse av og aktivitet i regionale brukergrupper.

Disse mål nås bl.a. gjennom:

• Å avholde regelmessige medlemsmøter. Et av disse hvert år skal være foreningens årsmøte.
• Sørge for informasjon til medlemmene, for eksempel:
  • Brukeroversikter
  • Utveksling av brukererfaringer
  • Programvareoversikter
  • Programtekstutveksling
  • Programevalueringsresultater
• Sørge for generell informasjon om UNIX og fri programvare utad (media, offentlige instanser).
• Delta som eier i selskaper som kan bidra til oppfyllelse av foreningens øvrige formål.
• Om ønskelig avholde konferanser, enten i egen regi eller i samarbeid med andre norske eller skandinaviske UNIX-system brukergrupper eller andre dataorganisasjoner.
• Regelmessig kontakt med likesinnede organisasjoner lokalt, regionalt og i andre land.»

Elektronisk Forpost Norge (EFN) er inspirert av den amerikanske organisasjonen Electronic Frontier Foundation (EFF) og engasjerer seg i kampen mot nettsensur, overvåkning og misbruk av copyrightlovgivningen. EFN har 535 medlemmer. Formålsparagrafen er:

«§ 2. Formål

EFN er en tverrfaglig og tverrpolitisk organisasjon som er opptatt av medborgerskap, juridiske rettigheter, personvern, og tekniske, politiske, økonomiske og kulturelle aspekter ved IT-samfunnet. EFN arbeider for åpne og demokratiske infrastrukturer for bruk og tilgjengelighet av informasjon i datanett og IT-samfunnet, derunder rettigheter i forhold til ulike typer digitalt materiale. IT-samfunnet omfatter både teknologi, samfunn og kultur: maskinvare, programvare, datalagring, formater, protokoller og datastøttet kommunikasjon såsom Internett, nettsamfunn og digitale og sosiale medier. EFN skal fremme og støtte det fremvoksende økosystemet for fri kultur, kultur- og kunnskapsallmenninger, frie lisenser, og delingskultur. EFN skal fungere som en ressursbase på disse områdene, og har som mål å være pådriver for den informasjonspolitiske dagsorden. EFN kan arrangere temamøter og debatter, drive elektroniske fora, utgi publikasjoner, pamfletter m.m. EFN har kontakt med tilsvarende foreninger i andre land.»

Som det framgår er NUUG og EFNs kjerneområde bruk og utbredelse av fri programvare og åpne standarder for samhandling ved hjelp av data.

Nettstedet popcorn-time.no inneholder nyheter om den frie programvareløsningen Popcorn Time, ikke selve Popcorn Time-programmet. Programmet Popcorn Time lastes i stedet ned fra andre nettsteder, som var omtalt og lenket til fra popcorn-time.no. Nettstedet hadde ingen kode som kunne benyttes til å laste ned eller spille av rettighetsbelagt materiale, kun omtale av dataprogram. Programmet Popcorn Time, som altså ikke kunne lastes ned fra popcorn-time.no, er en sammenstilling av tre ulike teknologier: Katalogtjenester, bittorrent og videoavspilling. Bittorrent er en effektiv teknologi for nedlasting og spredning av data, mens den tredje teknologien «videoavspilling» nettopp spiller av video. Katalogtjenestene tilsvarer søkemotorer som lar en finne pekere til innhold som kan lastes ned med bittorrent-teknologien. Til sammen kan programvaren Popcorn Time, men ikke popcorn-time.no, benyttes til å finne, laste ned og spille innhold som rettighetshaver har gjort åpent tilgjengelig, men Popcorn Time kan også benyttes til å finne, laste ned og spille innhold som finnes på nettet uten rettighetshavers samtykke. Det anføres at problemet for Økokrim er at popcorn-time-no kan brukes som veileder til å finne katalogtjenester som igjen kan benyttes til å finne rettighetsbelagt innhold, og til å finne fri programvare til å laste ned rettighetsbelagt innhold og til å finne fri programvare til å spille av dette innholdet.

Fri programvare har den fordelen at den enkelte lett kan ta den i bruk og tilpasse den egne behov. Det anføres at foreliggende sak handler nettopp om dette. Slik popcorn-time.no er utformet har den ingen ulovlig programkode eller ulovlig deling av opphavsrettighetsbelagt materiale. Det verken finnes eller fantes opplasting av slikt materiale eller linking til sådant på popcorn-time.no. Det er intet ulovlig ved popcorn-time.no. Heller ikke det popcorn-time.no formidler nyheter om, programvareløsningen Popcorn Time, er ulovlig i seg selv. Tvert imot er alt popcorn-time.no opplyser om fri programvare som er lovlig og som brukes lovlig. Eksempelvis er bittorrent så effektiv, anvendelig og nyttig at også NRK og BBC benytter bittorrent. NRK har blant annet lagt ut hele saktefilmen Bergensbanen for nedlasting ved hjelp av bittorrent. Dermed kan programvare som popcorn-time.no gir nyheter om, brukes til å spille denne filmen -- helt lovlig!

Som bevis for at også NRK bruker bittorrent, tilbys kopi av linken https://nrkbeta.no/2009/12/18/bergensbanen-eng/:

Bilag 1: NRK Download Bergensbanen in HD 18.12.2009, aksessert 12.5.16

Selve linken for nedlasting gjenfinnes på side 3 i bilaget med følgende URL: http://nl.nrk.no/torrent/bergensbanen/Bergensbanen.1080i50.ProRes422.Nrk.mov.torrent Som det framgår til slutt av URL'en, anvendes bittorrent.

At BBC legger ut innhold som kan lasted ned med bittorrent, framgår eksempelvis av https://torrentfreak.com/bbc-gets-ready-for-bittorrent-distribution-090409/ som også tilbys retten:

Bilag 2: TorrentFreak BBC Gets Ready for Bittorrent Distribution 9.4.2009, aksessert 12.5.16

Det at Økokrims beslag indirekte og i praksis retter seg mot fri programvare som også kan brukes u-lovlig, er direkte truende for foreninger hvis formål er å fremme fri programvare og åpne standarder. Deres ideologiske grunnlag og virksomhet er direkte truet ved at fri programvare generelt blir oppfattet som ulovlig -- som en mulig trussel mot kommersiell virksomhet. Det anføres at Økokrims beslag snarere retter seg mot tilgjengeliggjøring av fri programvare enn mot eventuelle straffbare handlinger, i det konkrete tilfellet mot et nettsted som opplyser om den frie programvaren Popcorn Time.

Nettopp at fri programvare er svært anvendelig gjør at den også kjapt kan anvendes til ulovlige formål. Det blir som en bil. En bil kan kjapt benyttes til å kjøre for fort, til og med til å kjøre på andre trafikanter med vilje. Lovgiver fastholder likevel retten til å føre bil etter nærmere angitte regler. Borgeren blir i tråd med uskyldspresumpsjonen og rettsliberalistiske prinsipper ikke fratatt denne retten a priori. Det anføres at allegorien med bilen anskueliggjør problemet med Økokrims beslag i herværende sak. Ved å benytte popcorn-time.no kan brukeren få informasjon om hvordan han/hun rettstridig kan få tak i og anvende rettighetsbelagt materiale. Men slik som en bil er ypperlig til å kjøre med, er eksempelvis bittorrent ypperlig til å laste ned innhold. Muligheten for dette utgjør ingen krenkelse i seg selv, tvert i mot: Det er i felles interesse med de som ønsker å dele innholdet sitt gratis, slik som NRK og BBC. For mange som vil dele innholdet sitt, er en åpen løsning som er basert på fri programvare, deres beste løsning. Eksempelvis kan deres innhold mangle kommersielt potensiale for kommersielle, proprietære nettløsninger for distribusjon. Det vil ikke være regningsvarlig å benytte kommersielle nettsteder til å spre innholdet. For alle som dette gjelder, og det er majoriteten av de som har laget film, vil nettsteder som popcorn-time.no være fortreffelige for informasjon.

Det anføres at Økokrims beslag i praksis kveler bruken av en viss type fri programvare. NUUG og EFN som fremmer fri programvare og jobber mot sensur av Internett, har derfor en konkret tilknytning til sakens utfall. Beslaget er ikke målrettet mot den ulovlige bruken av programvaren, men mot tilgjengeliggjøring av programvare som er fri og som kan brukes til ulovlig aktivitet. Dermed rammer beslaget også all lovlig bruk av den samme programvaren til å dele innhold. De organisasjonene som er satt til å ivareta de berørte interessene i foreliggende sak, er nettopp NUUG og EFN. Ankende parter mener at deres virksomhet og arbeid for fri og samfunnsnyttig programvare er direkte motarbeidet ved Økokrims beslag.

Videre anføres at det ikke er adgang til et slikt beslag. Dette er det ankende parter vil at domstolen skal prøve og som er emnet i det følgende.

Beslaget som begjæres opphevet. Rettslig grunnlag

Bestemmelsen som regulerer strafferettslig beslag, er strpl. §203 som hitsettes:

«Ting som antas å ha betydning som bevis kan beslaglegges inntil rettskraftig dom foreligger i saken. Det samme gjelder ting som antas å kunne inndras eller å kunne kreves utlevert av fornærmede.»

Siden det ikke finnes rettighetsbelagt materiale på popcorn-time.no, heller ikke linking av slikt innhold, vil et beslag ikke sikre «ting som antas å ha betydning som bevis». Følgelig finnes det heller ikke «ting» som kan inndras eller kreves utlevert av eventuelle fornærmede, nærmere bestemt rettighetshavere til åndsverk. Derfor er Økokrims hjemmel for beslaget strl. §69 som omfatter inndragning av «redskapet til en straffbar handling», jf. strpl. §203, annet punktum, første alternativ. Ankende parter forstår beslaget dit at Økokrim anser redskapet til den straffbare handlingen i foreliggende sak til å være den veiledningen som fantes på popcorn-time.no.

Men samtidig retter beslaget seg mot en svært anvendelig teknologi for å dele innhold. Ved å stenge nettsiden har ikke Økokrim bare stoppet muligheten til å gjøre nyheter om Popcorn Time tilgjengelig på nettstedet popcorn-time.no. Økokrim rammer konkret de som ønsker å anvende bittorrent, dedikerte katalogtjenester og videoavspillingsverktøy, og siden Økokrim tydeligvis ikke forfølger begåtte mulige lovbrudd, er virkningen av beslaget ikke fortidig men framtidig. Økokrims beslag hindrer ene og alene framtidig formidling av innhold.

Beslaget retter seg mot den framtidige formidlingen av innhold ved hjelp av en formidlingsteknologi, nærmere bestemt den teknologien som er omtalt på popcorn-time.no. I og med at virkningen er framtidig, krenkes sensurforbudet gitt i Grl. §100. Det anføres at dette har ikke Økokrim adgang til. I stedet må Økokrim drive domstolsmessig etterkontroll gjennom siktelse og tiltale på de konkrete rettighetsbruddene som Økokrim mener å foreligge. Med andre ord, inngrepet kan ikke rettes mot alle som har lyst til å kjøre «bil», herunder de som alltid kjører lovlig.

Det anføres at fjerde ledd i §100 forutsetter domstolsprøving før straffeprosessuelt beslag dersom ytringer blir berørt. Videre anføres at det ikke er adgang til straffeprosessuelt beslag i herværende sak i og med at det verken foreligger fare for irreversibel skade eller konstitusjonell nødrett. Følgelig kan den aktuelle nettsiden først tas ned som inndragning i forbindelse med straff, jf. strl. kap. 13.

For å vise at gjeldende rett forbyr beslag uten domstolskontroll så lenge ytringer er berørt, klargjør ankende parter herved rettskildebildet. Følgende tre rettskildeforhold er sentrale.

For det første bøyde Stortingets ukvalifiserte flertall ved grunnlovsendringen i 2005 av for mindretallets krav om å styrke ytringsfriheten, og da særlig forbudet mot forhåndssensur, for å komme til enighet om den nye Grl. §100. For det andre landet Stortinget ned på Ytringsfrihetskommisjonen forslag til fjerde ledd som «erstatter og kompletterer [den gamle] § 100, 1. punktum», jf. NOU 1999:27, avsnitt 10.3.1. For det tredje, siden Ytringsfrihetskommisjonens forslag til fjerde ledd til slutt ble den endelige grunnlovsteksten, er den mest autoritative forarbeidet til å tolke lovens ordlyd kommisjonens NOU 1999:27.

Ankende parter redegjør nå for gjeldende rett vedrørende beslag der tingen i strpl. §203 gjelder ytringer eller medier for ytring. For ordens skyld påpekes at forbudet mot forhåndssensur og lignende forholdsregler omfatter statlige anordninger som hindrer ytreren i å ytre seg, eller hindrer selve ytringen i å bli formidlet, jf. NOU 1999:27, avsnitt 7.2, 7.3.2. og 7.4.1. Sensurforbudet forbyr også anordninger som er egnet til å hindre en ytring (partiell eller betinget sensurinnredning), jf. NOU 1999:27, avsnitt 7.32, fotnote 11 (fotnote 436 i trykt utgave). «4. ledd innebærer en utvidelse i forhold til gjeldende tolkning av [dagjeldende] § 100, 1. punktum i det forbudet mot forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler i utgangspunktet er medienøytralt», jf. NOU 1999:27, avsnitt 10.3.6.

Ytringsfrihetskommisjonen videreførte forbudet mot forhåndssensur slik det var tilsiktet i 1814: «Vårt eksplisitt medienøytrale forbud er (...) ikke nødvendigvis en utvidelse i forhold til de intensjonene som lå bak § 100, 1. punktum i 1814» (op.cit). Hva var intensjonene i 1814? Henrik Steenbuch skrev:

«Enhver har Rettighed til at udgive eller lade udgive Skrifter, uden nogen af den offentlige Magt i Forveien lagt Hindring;(...) Nødvendigheden av [dette] Reqvisit vil neppe Nogen nækte. Først, naar Sag er anlagt, bør Uddelingen kunne Standses.»
(Steenbuch Bemærkninger over Norges Grundlov af 4d November 1814 , 1815:157)

Første setning er tatt fra det adler-falsenske utkastet til Grunnlov. Først når sak var anlagt, kunne utdelingen stanses. Falsen fulgte opp og henviste til forordning av 27. september 1799 om beslag som foreskrev innlevering til politiet før utgivelse:

«Forsaavidt den bemeldte Fr derimod gaar ud paa at indskrænke Trykkefriheden, eller rettere sagt, ophæve den ved Indførelse av Sensur og lignende Foranstaltninger, kan det vel neppe være tvivlsomt, at den ved Grundloven allerede er ophævet.»
(Falsen Norges Grundlov gjennomgaaet i Spørsmål og Svar 1816/1817:166)

Politiet forhåndskontrollerte like fullt trykt skrift, jf. nevnte forordning, som alene var «indført for at sætte Politimesteren istand til, i Tilfælde, at hindre Skriftets Udbredelse». (Schweigaard 1846 og 1860, gjengitt i Tellesbø «Forbudet mot sensur -- Grunnlovens §100 fjerde ledd» Jussens Venner (5) 2008)

Høyesterett satte med Rt-1837-635 en stopper for kontrollen ved at forordningen om innlevering av et eksemplar av «Aviser, Journaler og af ethvert andet Skrift, der i Størrelse ei overstiger 24 Ark» til politimesteren før utdeling eller utsalg, ble antatt «bortfalden ved Grundlovens § 100». (op. cit.) Dette «ere nu stadfæstede ved Høiesteretsdom af 25de Juli 1837(...), saa at intet Andet gjælder om de mindre Skrifter end om de større [end 24 ark]»,(op.cit.) og «vor Trykkefrihed i sin Udøvelse nu ikke har andre Grændser end de i selve § 100 opgivne», jf. Rt-1837- 635. Inndraging (Konfiskation) ved dom var greit, men:

«Derimod er det for uforeenligt med en sand Trykkefriheds Fordringer og endog imod denes Begreb, at den exekutive Magt skulde kunne tillæggges Ret til at beslaglæge eller hindre et formeentlig forbrydersk Skrifts Publikation eller Udbredelse, indtil dets Skjebne maatte blive afgjort af Domstolene. Herved vilde nemlig i mange Tilfælde opnaaes nogetsaanær det Samme, som ved en forudgaaende Sensur, og en saadan foreløbig Beslaglæggelse kunde lettelig benyttes som Middel til at unddrage et Aandsprodukt Almeenhedens Øine, indtil det Tidsmoment var forbi, hvortil dets vigtigste eller eneste Interesse knyttede sig og dets Indflydelse paa Omdømmet var beregnet.»
(Gaarder Fortolkning over Grundloven og de øvrige Love, som danne Norges Riges offentlige Ret 1845:467)

Castberg, Opsahl og Andenæs inntok et annet syn uten begrunnelse. Kyrre Eggen antok dette skyldtes uforsiktig lesing av Aschehoug og Morgenstiernes redegjørelser. (Eggen Ytringsfrihet: Vernet om ytringsfriheten i norsk rett 2002:595f) Dette er riktig. Intet i Aschehoug og Morgenstiernes skrifter avviker fra Rt-1837-635. Begge antok, i tråd med Steenbuch, at beslag kun er forenlig med Grunnloven etter at det trykte skriftet var utgitt. (Se Tellesbø op.cit.)

Da Aschehoug ved et enkelttilfelle skrev at beslag var likefram, mente han ikke beslag før ytringen er framsatt eller utgitt (Aschehoug Norges nuværende Statsforfatning III 1893:21). Aschehoug og Morgenstierne pekte kun på når beslag kan skje, underforstått etter formidling.

Likedan skrev Getz og Hagerup kort og godt at til «ting» i forløperen til straffeprosesslovens § 203, dagjeldende§ 212 i straffeprosessloven av 1887, «gaar da ogsaa Tryksager» (Bernhard Getz & Francis Hagerup Straffeprocessloven 1890:127). Dette må leses med samme forsiktighet. Forutsetningen er at trykksakene er utgitt. Intet i forarbeidene til den gamle straffeprosessloven, der samtlige av dem kategorisk ikke omtalte trykksaker(!), gir grunnlag for annen tolkning. Det samme gjentok seg i forarbeidene til dagens §203 som svarte «til strpl. § 212, bortsett fra noen redaksjonelle endringer» (se Tellesbø op.cit.). Forholdet til ytringsfriheten ble aldri drøftet. I all enkelhet fastslo regjeringen og lovgiver: «Beslag er eit mindre vidtgåande inngrep enn pågriping» (Innst.O.nr.37 (1980-1981):25, se også Ot.prp.nr.35 (1978-1979):175).

Det anføres at denne betraktningen er utelukket når «tingen» er ytringsstoff og beslaget skjer før ytringen er formidlet. Straffeprosessuelt beslag forutsetter at ytringen er framsatt.

Siden gamle § 100 satte bom for sensur av trykt skrift, og at sensurforbudet nå gjelder for alle medier, herunder statlige anordninger som hindrer formidling, kan ikke beslag av ytringsstoff gjennomføres før domstolskontroll, jf. Grl. §100,fjerde ledd. Siden Økokrims beslag rammer hva som står på popcorn-time.no, altså mot ytringer, må et eventuelt beslag først godkjennes av domstolen.

Neste spørsmål er om domstolen kan godkjenne beslaget i herværende sak. Økokrim har begrunnet beslaget som inndragning av redskap for en straffbar handling, jf. strpl. §203, jf. strl. §69. Riktigheten av dette bestrides siden popcorn-time.no kun gir nyheter om programvaren Popcorn Time. Det er i så fall denne programvaren som kan brukes til ulovlig aktivitet, og den ligger ikke på popcorn- time.no. Siden beslaget retter seg mot veiledning om bruken av en formidlingsteknologi, retter ikke beslaget seg mot fortidige krenkelser av åndsverksloven. Økokrim har heller ikke formelt tatt ut siktelse mot noen i saken. Økokrim pretenderer likefullt å ha gjort beslag av en «ting som antas å kunne inndras» og slik stanset framtidige straffbare handlinger. Men all den tiden beslaget virker ved å hindre formidling basert på fri programvareteknologi, hindrer beslaget også formidling av innhold, herunder formidling av lovlig innhold.

Som påpekt forbyr sensurforbudet i fjerde ledd i Grl. §100 anordninger som er egnet til å hindre en ytring, herunder partielle hindringer. Foruten brevsensur og vern av mindreårige mot billedmedier, åpner §100 kun for tre typer unntak: (1) konstitusjonell nødrett, (2) en «aktuell, ikke-imaginær fare» overfor ytringer som oppfordrer til uro og uorden og (3) «irreversibel skade» overfor ytringer som skader i seg selv, slik som avsløring av sensitive statshemmeligheter (se Tellesbø op.cit.). Å stenge en nettside fordi den (svært avledet) kan benyttes til straffbar handling ved å skaffe informasjon om hvordan man kan benytte teknologi hvis benyttelse kan krenke åvl. §2, faller ikke under noen av disse tre unntakene.

Beslaget er således ugyldig og må oppheves. Økokrim/politiet må i stedet straffeforfølge de konkrete lovbruddene, og ikke hindre bruk av formidlingsteknologi.

Beslaget er også uforholdsmessig, jf. strpl. §170 a. Det vises til det som har framkommet ovenfor og til begjæringen av til tingretten.

Sakskostnader

Det har på vegne av ankende parter og partshjelpen medgått 12 timer a kr 1000 + mva. til å utarbeide denne anken. Disse kreves dekt.

Sakskostnadene for tingretten var for ankende parter kr 8 000 + mva.. Disse kreves dekt.

Påstand

Med sedvanlig forbehold om nye anførsler og bevis nedlegges følgende

PÅSTAND

1. Tingrettens kjennelse i sak 16-066927ENE-FOLL oppheves.
2. Subsidiært:
   1. Økokrims beslag av 7.3.2016 i domenet popcorn-time.no oppheves.
   2. IMCASREG8 tilkjennes oppreisning med kr 20 000.
3. For begge tilfeller: EFN, NUUG og IMCASREG8 tilkjennes dekt sine sakskostnader for tingretten og lagmannsretten.

Neste steg er kommentar fra Økokrim (heter visst påtegning) som legges ved anken før anken med påtegning sendes til retten. Vår advokat har da mulighet til å komme med tilleggskommentarer før domstolen fatter beslutning. Så får vi se hva slags svar vi får før vi vurderer veien videre.